Spinalelektroforese
Prosedyre Analyseregister SØ Spinalelektroforese Analysenavn og prøvemateriale Kode Målemetode Bakgrunn Indikasjoner Pasientforberedelser Prøvetaking Måleområde og måleusikkerhet Referanseområde Tolkning Undersøkes hvor Analysenavn og prøvemateriale Spinalvæskeelektroforese (spinalvæskeproteinelektroforese) Spinalvæske. Kode SPELFO Målemetode Separering av proteiner i et elektrisk felt. Bakgrunn Mer enn 80 % av proteininnholdet i spinalvæsken kommer fra plasma, resten er syntetisert intratekalt. De minste proteinmolekylene blir lettest transportert over plexus choroideus. Etter elektroforese av spinalvæskeproteiner ser vi normalt et annet mønster enn i serum: Prealbumin-båndet er langt kraftigere, alfa2-fraksjonen er svakere og ca. 1/3 av transferrinet er desialert og blir liggende som et ekstra bånd henimot gammafraksjonen (taufraksjonen). Dessuten kan det normalt sees et bånd helt katodisk i gammaregionen (-trace). Nesten all klinisk interesse av undersøkelsen knytter seg til funn av oligoklonale bånd i gammafraksjonen. Oligoklonale bånd er mer enn to smale bånd med økt farge. Slike bånd sees ved sykdommer der noen få kloner av B-lymfocytter eller plasmaceller produserer immunglobuliner i sentralnervesystemet. Multippel sklerose er en slik sykdom. For å utelukke at oligoklonale bånd i spinalvæsken kommer fra plasma, er det viktig å sammenlikne med elektroforese av serumproteiner i en prøve tatt samme dag. Se også sp-IgG-indeks. Proteinmønsteret kan også benyttes til å vurdere om det foreligger en svikt i blod-/hjernebarrieren. En slik svikt gir økt proteinkonsentrasjon og et mønster som er mer likt det man ser ved elektroforese av serum. Indikasjoner Mistanke om multippel sklerose eller andre demyliniserende sykdommer. Mistanke om svikt i blod-/hjernebarrieren. Utarbeidet av: Godkjent av: Rita Sannes, for avdelingssjef Ansvarlig for redigering: Senter for Laboratoriemedisin Dokument-ID: D31524 Versjonsnummer: 1.00 Gjelder fra: 25.02.2015 Sykehuset Østfold Dokument-ID: D31524 Dokumentnr.: A1/11.2-97 Versjonsnr.: 1.00 Side 2 av 2 Pasientforberedelser Ingen Prøvetaking Min. mengde: 10 ml spinalvæske. I tillegg min 0,5 ml serum (gelglass) Måleområde og måleusikkerhet Referanseområde Tekstet besvarelse. Tolkning Oligoklonale bånd som ikke kan forklares av tilsvarende bånd i serum, sees hos 50-95 % av pasienter med multippel sklerose, avhengig av sykdommens kliniske stadium og av hvilken elektroforesemetode som benyttes. Funnet forekommer hos nesten alle pasienter med subakutt skleroserende panencefalitt, samt sees hos 30-50 % av pasienter med kroniske infeksjoner i sentralnervesystemet pga. virus, bakterier, sopp eller parasitter. Sjeldnere (hos 2-5 % av pasientene) sees oligoklonale bånd ved degenerative sykdommer i sentralnervesystemet, perifer nevropati, hjernesvultser, hydrocefalus og hjerneslag. Undersøkelsen er derfor ikke særlig spesifikk for multippel sklerose. Sensitivitet og spesifisitet for multippel sklerose kan antydes til henholdsvis 0,8 og 0,7, men vil avhenge av hvilken klinisk populasjon som blir undersøkt. Hvis en pasient med multippel sklerose først har fått påvist oligoklonale bånd, er funnet temmelig konstant og undersøkelsen kan ikke brukes til kontroll av sykdomsforløpet.Oligoklonale forandringer ses ofte ved Borrelia infeksjon og ved nevrolúes. Ved blod-/hjernebarrieresvikt blir prealbuminbåndet og tau-båndet svakere, mens den normalt svake polyklonale g-fraksjonen øker i styrke. Samtidig sees en økning av total-proteinkonsentrasjon i spinalvæsken. Undersøkes hvor Fredrikstad. Slutt på Prosedyre
© Copyright 2024