Spinalelektroforese

Prosedyre Analyseregister SØ
Spinalelektroforese
Analysenavn og prøvemateriale
Kode
Målemetode
Bakgrunn
Indikasjoner
Pasientforberedelser
Prøvetaking
Måleområde og måleusikkerhet
Referanseområde
Tolkning
Undersøkes hvor
Analysenavn og prøvemateriale
Spinalvæskeelektroforese (spinalvæskeproteinelektroforese)
Spinalvæske.
Kode
SPELFO
Målemetode
Separering av proteiner i et elektrisk felt.
Bakgrunn
Mer enn 80 % av proteininnholdet i spinalvæsken kommer fra plasma, resten er syntetisert intratekalt. De minste
proteinmolekylene blir lettest transportert over plexus choroideus. Etter elektroforese av spinalvæskeproteiner
ser vi normalt et annet mønster enn i serum: Prealbumin-båndet er langt kraftigere, alfa2-fraksjonen er svakere
og ca. 1/3 av transferrinet er desialert og blir liggende som et ekstra bånd henimot gammafraksjonen (taufraksjonen). Dessuten kan det normalt sees et bånd helt katodisk i gammaregionen (-trace). Nesten all klinisk
interesse av undersøkelsen knytter seg til funn av oligoklonale bånd i gammafraksjonen. Oligoklonale bånd er mer
enn to smale bånd med økt farge. Slike bånd sees ved sykdommer der noen få kloner av B-lymfocytter eller
plasmaceller produserer immunglobuliner i sentralnervesystemet. Multippel sklerose er en slik sykdom. For å
utelukke at oligoklonale bånd i spinalvæsken kommer fra plasma, er det viktig å sammenlikne med elektroforese
av serumproteiner i en prøve tatt samme dag. Se også sp-IgG-indeks. Proteinmønsteret kan også benyttes til å
vurdere om det foreligger en svikt i blod-/hjernebarrieren. En slik svikt gir økt proteinkonsentrasjon og et mønster
som er mer likt det man ser ved elektroforese av serum.
Indikasjoner
Mistanke om multippel sklerose eller andre demyliniserende sykdommer. Mistanke om svikt i
blod-/hjernebarrieren.
Utarbeidet av:
Godkjent av: Rita Sannes, for avdelingssjef
Ansvarlig for redigering: Senter for Laboratoriemedisin
Dokument-ID: D31524
Versjonsnummer: 1.00
Gjelder fra: 25.02.2015
Sykehuset Østfold
Dokument-ID: D31524
Dokumentnr.: A1/11.2-97
Versjonsnr.: 1.00
Side 2 av 2
Pasientforberedelser
Ingen
Prøvetaking


Min. mengde: 10 ml spinalvæske.
I tillegg min 0,5 ml serum (gelglass)
Måleområde og måleusikkerhet
Referanseområde
Tekstet besvarelse.
Tolkning
Oligoklonale bånd som ikke kan forklares av tilsvarende bånd i serum, sees hos 50-95 % av pasienter med
multippel sklerose, avhengig av sykdommens kliniske stadium og av hvilken elektroforesemetode som benyttes.
Funnet forekommer hos nesten alle pasienter med subakutt skleroserende panencefalitt, samt sees hos 30-50 %
av pasienter med kroniske infeksjoner i sentralnervesystemet pga. virus, bakterier, sopp eller parasitter. Sjeldnere
(hos 2-5 % av pasientene) sees oligoklonale bånd ved degenerative sykdommer i sentralnervesystemet, perifer
nevropati, hjernesvultser, hydrocefalus og hjerneslag. Undersøkelsen er derfor ikke særlig spesifikk for multippel
sklerose. Sensitivitet og spesifisitet for multippel sklerose kan antydes til henholdsvis 0,8 og 0,7, men vil avhenge
av hvilken klinisk populasjon som blir undersøkt. Hvis en pasient med multippel sklerose først har fått påvist
oligoklonale bånd, er funnet temmelig konstant og undersøkelsen kan ikke brukes til kontroll av
sykdomsforløpet.Oligoklonale forandringer ses ofte ved Borrelia infeksjon og ved nevrolúes.
Ved blod-/hjernebarrieresvikt blir prealbuminbåndet og tau-båndet svakere, mens den normalt svake polyklonale
g-fraksjonen øker i styrke. Samtidig sees en økning av total-proteinkonsentrasjon i spinalvæsken.
Undersøkes hvor
Fredrikstad.
Slutt på Prosedyre