DISputten Utgave 4-2011, årgang 18 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN 0808-9647 Ullensaker del 2 Bregnet kirke Arkivturens første stoppested Snarveier på tastaturet Leder Foto: Kari Thingvold Carl Birger van der Hagen Leder DIS-Oslo/Akershus [email protected] Avstanden mellom nåtid og fortid. Hvorfor er slektsforskning blitt så populært i den senere tid? De fleste av dagens slektsforskere er ikke opptatt av å spore sin slekt “tilbake til Harald Hårfagre”; vi har helt andre dimensjoner over vår slektsforskning. Jeg har gjort meg noen tanker om dette. Hvis vi går noen generasjoner tilbake, til våre tipp-tippoldeforeldres tid, var antakelig våre aners forestillinger om hvordan deres egne forfedre hadde det omtrent slik: “de hadde det vel stort sett slik vi selv har det”. I bondesamfunnet var det temmelig sikkert slik, i mindre grad i bysamfunnet. Det er stor sannsynlighet for at de fleste av våre egne tipp-tippoldeforeldre tilhørte bondesamfunnet. Slike forestillinger gjaldt også deres tanker om fremtiden: “fremtiden bringer nok ikke store forandringer”. For nålevende mennesker stemmer dette absolutt ikke. Vi har opplevd enorme endringer i levevilkår, i fysisk kommunikasjon og i utveksling av meninger, tanker og idéer. Jeg er ikke historiker, men noen historikere har behandlet disse spørsmål systematisk, blant annet tyskeren Reinhart Koselleck (1923-2006). Koselleck brukte begrepet forventningshorisont om fremtiden. I en utredning fra Helse- og omsorgsdepartementet i 1999 (NOU 1999: 2) skriver professor i historie ved UiO Erling Sandmo følgende: “Koselleck mener at i før-moderne tid – før ca 1500 – var skillet mellom erfaringsrommet og forventningshorisonten lite: «forventningene som vokste fram i denne bonde-håndverker-verdenen (og ingen andre forventninger kunne vokse fram) sprang utelukkende ut av forgjengernes erfaringer, erfaringer som med tiden ble etterfølgernes - framtiden forble bundet til fortiden.» Med andre ord: de aller fleste ventet seg ikke annet av framtiden enn det de – og deres forgjengere i verden – allerede hadde opplevd. «Moderniseringsprosessen» i Europa, med dens stadig raskere teknologiske utvikling og med mengden av teknisk og vitenskapelig kunnskap som etter hvert kom til å virke inn på dagliglivet, førte med seg en stadig større avstand mellom erfaringsrom og forventningshorisont”. Det vi har opplevd, våre opplevelser av forskjellene mellom da og nå og det vi har gjort oss av tanker og drømmer om fremtiden vil være verdifullt for senere generasjoners slektsforskere. Vår generasjon bør være forpliktet til å dokumentere dette i en eller annen form på et varig medium. Vi skaper derved selv en kilde! Det trenger ikke være et seksbinds verk som “Min kamp” av Karl Ove Knausgård for å være av verdi for ettertiden. En norsk pioner i databehandling har fortalt at han tidlig på 1960-tallet spådde at omkring år 2000 ville mobiltelefon være alles eie. Det var imidlertid ett aspekt av dette han ikke hadde kunnet forespeile seg: at to tenåringsjenter satt i samme sofa og sendte SMS’er til hverandre. Hva har du selv opplevd av forskjeller mellom da og nå? Illustrasjonsfoto. Fotograf: Ukjent Farsund fra før bybrannen 1901. 4/2011 2 DISputten 2/2011 Jeg tror man trygt kan si at aldri har avstand mellom nåtid og fortid vært større enn nå. Denne mangelen på kontinuitet, en kontinuitet som våre forfedre erfarte i større grad, blir en utfordring for oss. Derfor øker også nysgjerrigheten etter å få vite hvordan våre aner hadde det, og det er dette vitebegjæret som driver oss. Det gir slektsforskning en egen legitimitet. Vi er på vei bort fra at slektsforskning bare er en aktivitet for pensjonister. Men i dette ligger egentlig at avstanden mellom vår generasjon og neste generasjon også blir formidabel. Mange av oss kan nok synes at det er for selvsentrert å skrive likt og ulikt om seg selv. Min mormor, født i 1879, og hennes søster tilhørte de tidlige kull kvinnelige lærere. Mine eldre venner fra Loshavn utenfor Farsund har skrevet at mormor var en uvanlig dyktig lærer. Om seg selv skrev hun aldri. Dessverre. Innhold Redaktør Øvre Romerike Hurdal Eidsvoll Nannestad 4 4 Nes Gjerdrum Sørum Bærum Vestområdet Asker Skedsmo Fet Oslo Rælingen Lørenskog Nesodden Oppegård Aurskog-Høland Ås Da er årets siste nr av DISputten også vel i havn! Det er ikke mye julepreg over det, men flere flotte artikler. Noe av stoffet etterspør jeg, men det hender det dukker opp noe uoppfordra og - det setter jeg vedlig stor pris på! Nedre Romerike Enebakk Ski Frogn Liv Ofsdal Redaktør DISputten [email protected] I dette nr vil jeg nevne artikkelen på side 8 om Bregnet kirke i Danmark. Stoff til den kom dumpende ned i innboksen min, en fin liten historie! Ullensaker Nittedal Foto: Sissel Beate Eriksen Skar Leder...................................................................................... 2 Innhold/Redaktør.................................................................... 3 Ullensaker............................................................................... 4 Bregnet kirke.......................................................................... 8 Arkivportalens første stoppe sted..........................................10 Ord fra leder.......................................................................... 13 Rapport fra SFD 2011........................................................... 14 Datahjørnet........................................................................... 16 Minneord Tore Vøien........................................................... 18 Møtereferater........................................................................ 19 Grasrotandelen..................................................................... 21 Fakta-side............................................................................. 22 Møtekalender........................................................................ 23 Baksiden............................................................................... 24 Follo Vestby 8 10 14 Jeg vil i tillegg oppfordre til å sende meg gamle bilder som dere vil dele med oss andre og som jeg kan ha med på baksiden av bladet, gjerne med en liten tekst. Det trenger ikke være bilder fra vårt område, Oslo eller Akershus - mange av dere som mottar dette bladet har slekt helt andre steder. Jeg var så vidt innom årets siste slektskafe som ble holdt den siste lørdagen i november, den 26/11. Det som møtte meg var full aktivitet i alle rom! DISputten nr. 4/2011 Kontaktadresse: Redaksjonen: Redaktør: Liv Ofsdal Konsulent: Laila N. Christiansen DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo Epost: [email protected] Nettside: http://oa.disnorge.no Forsidebilde: Utsikt fra Gamle Aker kirkegård mot Paulus kirke Foto: Liv Ofsdal Så vil jeg ønske alle lesere en riktig god jul og et godt nytt år! DISputten 4/2011 3 Ullensaker DEL 2 - Husmannsplasser, småbruk og folka som bodde der Av Ivar Sannerud Fortsettelse fra forrige nummer... Han har drevet med slektsforskning siden 1999. Mesteparten av slekten er fra Stange og andre kommuner i Hedmark, men farfar kom fra Ullensaker. Av utdannelse er han bygningsingeniør og har siden 1998 vært bygningssjef i Ullensaker kommune. Han drev også i tidligere tider med lokalpolitikk, deriblant som kommunestyremedlem i Ullensaker og fylkestingsrepresentant for Arbeider partiet. Ved siden av slektsforskningen har han en stor interesse for fugler. 4 DISputten 4/2011 For mange år siden, ja lenge før jeg begynte med slektsforskning bladde jeg i min fars gamle bygdebøker for Ullensaker. Kilder til personopplysningene. For å identifisere de personene jeg her omtaler er selvsagt ikke bygdebøkene mye verdt da de fleste ikke er omtalt der for Ullensakers vedkommende. Men det er jo en stor innflytting fra nabokommunene. For Nes, Gjerdrum og Nannestad er husmennene omtalt i de respektive bygdebøkene. Eidsvoll er helt fri, mens Sørum har sine bygdebøker under utarbeidelse nå. De første bøkene for Sørum har kommet, selvsagt med husmannsplassene. I Ullensaker er vi så heldige at de fleste kirkebøkene er tatt vare på, skanna og lagt på Digitalarkivet. Det er kun en bok fra tidlig 1720tallet som mangler. Men for mitt arbeide er ikke det av vesentlig betydning da det er svært få av disse slektene som med sikkerhet kan føres så langt tilbake i tid. Det er også indeksert en del kirkebøker fra 1835 og fremover mht. fødte og vigde i Ullensaker. Disse bruker jeg som sekundærkilde for å få en rask oversikt over for eksempel barn og gifte. Deretter sjekker jeg det jeg har funnet i kirkebøkene og legger det inn i slektsprogrammet. Kirkebøkene er en primærkilde. Mormonernes FamilySearch. org har også en bra indeksering av norske kirkebøker, spesielt på første halvdel av 1800 tallet. Den kan brukes på samme måte som de indekserte kirkebøkene for å få en oversikt over barna i ett gifte, men vær oppmerksom på at ikke alle barn kommer opp direkte i FamilySearch. Men jeg bruker FamilySearch også kun som en sekundær kilde i forhold til norske kirkebøker. Imidlertid har jeg nylig lært at FamilySearch på en utmerket måte kan brukes på amerikanske databaser som supplement til Ancestry.com og som en sekundær kilde for å finne lettere frem på Ancestry. FamilySearch er gratis, men Ancestry.com koster noen kroner i abonnement. Da jeg bruker en del tid på å finne emigranter har jeg ett fast abonnement på Ancestry. Jeg bruker masse tid på å søke på tvers av databasen min for å finne om jeg har en person fra før når ett nytt gifte skal registreres. På den måten får jeg knyttet familiene sammen i slektsforhold slik vi kjenner det fra gardshistorien rundt om. Mange av familiene kan også føres inn på gardshistorien da det stadig er ”tilskudd” fra garda til husmannsvesenet. Et slikt eksempel er fra min egen nyfunnede farsslekt. Min tipptippoldefar, husmannen Henrik Hansen ble født på Ingjerseie i 1796. Han giftet seg i 1821 med Berthe Olsdatter født på Furuset nedre i 1791. I de skannede pantergistrene på Digitalarkivet finner jeg opplysninger om tinglyste husmannskontrakter for Ullensaker. Selv om ikke hele husmannskontrakten kan leses derfra gir det en verdifull tileggsinformasjon. menneskene som bodde der er: Gardsarbeider, handverker og jordbruker. Husmannsvesenet i Ullensaker i 1860- og 70-åra av Ruth Andresen i 1973. Thranittene i Ullensaker. En sosialhistorisk analyse av Tore Pryser i 1974. Prosopografi for 173 thranittere i Ullensaker av Tore Pryser i 1973. Utvandringen fra Ullensaker 1867-99 av Elisabeth Koren 1979. Husmannsvesenet i Ullensaker. Husmannsvesenet i Ullensaker vil måtte bli gitt en bred omtale. Utviklingen av husmannsvesenet i Ullensaker har i hovedsak fulgt utviklingen som landet for øvrig med høydepunkt omring 1860. Det er dessverre svært få av husmannsplassene som er bevart i Ullensaker, men vi kjenner i all hovedsak til hvor de var gjennom overleverte kunnskaper fra tidligere generasjoner og den forskning som er gjort. Men det har aldri vært fremlagt noen samlet fremstilling av dette. Det er den jeg ønsker å bidra til med dette prosjektet samt få frem hittil ukjent kunnskap. I 1855 var det, i følge Ullensakerundersøkelsen, 452 husmenn med jord i Ullensaker. I 1865 hadde dette sunket til 348. Det er registret 160 tinglyste husmannskontrakter i Ullensaker. Etter at lov om husmannsvesenet kom i 1851, hvor det ble krevd skriftlig kontrakt som Ullensaker-undersøkelsen ”Ullensaker-undersøkelsen” var et forskningsprosjekt ved Historisk institutt, Universitet i Oslo på 1970-tallet og noe utover. Undersøkelsen var en del av et større prosjekt som hadde tittelen ”Norsk samfunnsutvikling ca. 1860 – 1900”. Arbeidet ble ledet av professor Sivert Langholm. En rekke studenter bidro i prosjektet gjennom sine hovedoppgaver å skrive om Ullensaker samtidig med forskjellige innfallsvinkler i prosjektet. Gjennom å studere Ullensaker historie på en bestemt måte håpet man å få innsikt i noe mer allment. En vesentlig del av bevilgningene til Ullensaker-undersøkelsen gikk med til å legge folketellingslister og kirkebøker fra Ullensaker på 1800-tallet til rette for elektronisk databehandling. Store deler av dette materiale er tilgjengelig på Ullensaker bibliotek på Jessheim i form av trykte hovedoppgaver. Av størst interesse for mitt arbeid med å belyse husmannsplassene, småbrukene og Anne og Arne Hansstuen i 1918. (Se omtale neste side) DISputten 4/2011 5 bør tinglyses, kan det registreres en viss økning av tinglyste husmannskontrakter. Men svært mange unnlot å følge denne oppfordringen gjennom loven. Gardbruker Johan Holt (1822-99) fikk utarbeidet og tinglyst 13 stykker i 1852 på Holt, 4 på gården Ingjer i 1874 og senere18 stk. på Holt. Sør for Holt ligger Vettal-garda. Her var det også mange husmannsplasser. Disse er noen av de mest dokumenterte vi har takket være at ildsjeler i tidligere generasjoner som Ole H. Vethal (1902-85), Jakob O. Wethal (1902-73) og Gunhild Lund (1905-93) har nedskrevet en rekke historier om flere av plassene i Vettalgrenda. En av disse plassene er Hansstua under Vettal søndre. Her bodde Arne og Anne Hansstuen, de siste husmannsfolk på plassen. Gunhild Lund beskriver Hansstua slik: For mitt indre øye ser jeg tydelig det solbrente, brune tømmerhuset: et skråtak skjermer inngangsdøra. På begge sider av den er et forholdsvis stort vindu, smårutet med grønnaktige vindusglass. Dette er husets øyne mot sør-vest og verden utenfor. Foran har Anne en liten grønnsakseng med gulerøtter, sukkererter og maineper. Noen ringblomster lyser opp i alt det grønne og blåblomstrende stauder rager over det hele. Mot husets tverrvegg i nordvest er det et skur med skråtak over. Det tjener som bu og vedskur. Ved den motsatte tverrvegg er det fruktog bærhage: to store ripsbusker, en ”søtapal” og en ”surapal”. På hver side av inngangsdøra slynger humleplantene seg høyere og høyere oppover tømmerveggen, ettersom sommeren skrider fram. Selv om Anne er inne i støvets år, har hun fremdeles glede av å se det vokser og gror rundt seg. Jeg åpner døra og stiger inn over treskelen – og står 6 DISputten 4/2011 inne i et stort firkantet kjøkken med stor åpen peis. Komfyr mangler, en gammel kokeovn er plassert ved siden av grua. Her inne har de sine daglige bruksgjenstander: bord, stoler og skap, kopper og kar. Et stort gammelt framskap huser det meste av kjøkkentøyet. Utvandringen til Amerika Utvandringen til Amerika tok for alvor av i slutten på 1860-tallet. Fra Ullensaker reiste det mange. Utvandringen vil få en bred omtale i boka. I perioden 1866-75 utvandret 852 personer fra Ullensaker. I 1865 hadde Ullensaker 7373 innbyggere. I 1875 hadde folketallet sunket til 6267. Folketallet forstsatte å synke i årene som kom til 5574 i 1891, mens det så steg litt til 5764 i 1900. I denne perioden var det også en stor utflytting til andre steder, spesielt inn til de store byene som Oslo. Det var omtrent like mange med gardsbakgrunn som med husmannsbakgrunn som utvandret. I begynnelsen hele familier. Jeg vil for de familier jeg omtaler ta med ett par ledd for de som flytter til både Amerika og Kristiania(Oslo) samt andre steder mest mulig. Den sannsynlige første registrerte emigranten fra Ullensaker har jeg funnet i utflyttingslistene i kirkebøkene. Den 22.mai i 1852 meldte husmann Lars Nilsen, hustruen Karen og barna Nils Kristian og Karen Marthea utflytting til Nord Amerika. Lars var født 1813 i Bogstad nordre, men ble husmann på en plass under Sand i Hovin. Flere husmannsplasser ble lagt øde etter denne perioden. En slik plass er Stokstadhagan under Stokstad. I 1865 bodde husmann Lars Christensen, født Familien til Lars og Inger Stokstad fotografert i USA ca. 1885 1821 i Kopperudeie, og hustru Inger Andrea, født 1829 i Åseie, og deres da 4 barn her. Lars reiste alene til Amerika med Chicago som reisemål i 1868. Inger og barna reiste etter i 1869. Familien etablerte seg i Dane County i Wisconsin som så mange andre emigranter fra Ullensaker. Spesielt i Stoughton finner vi mange etterkommere etter Ullensakerfamilier. Også i nabodistriktet Rock County etablerte det seg mange fra Ullensaker. Jeg har en målsetting om å omtale disse stedene spesielt. Flere av emigrantene fra Ullensaker giftet seg med hverandre, så også for Inger og Lars sine barn. For eksempel giftet datteren Andrea seg i Wisconsin med Lars Ellingsrud (født i Ullensaker), Sophia gifte seg1894 i Wisconsin med Anton K. Furuset (født i Furuset øvre i Ullensaker) og Berthe giftet seg i 1897 med Henrik Olsen Stokstad (født i Stokstad nedre). Fanter og thranittere. Tore Prysers hovedoppgave om Marcus Thranes bevegelse i Ullensaker er viktig lokalhistorisk informasjon. Ullensaker ble ett viktig område for thranittene. Det ble etablert flere foreninger. Spesielt ble tilknytningen stor på Borgenområdet. Dette har nok med at Abraham Jørgensen fra Sør Odal giftet seg med dattera på Borgen store, og etablerte seg på gården Borgen store en tid. Abraham Borgen ble en av Marcus Thranes viktigste agitatorer og reiste rundt i landet og startet arbeiderforeninger omkring 1850. Like mange bønder som husmenn ble thranittere i Ullensaker. Dette kom nok av at jernbanen som ble bygd på denne tida ble anset som trussel mot plankekjørerne. Plankekjøring var en tileggsnæring mange gardbrukere hadde. Tore Pryser har gjennom sine biografier av de 173 thranittene i Ullensaker dokumentert at slektskapsbånd og relasjoner for øvrig var sentralt i oppbyggingen av thranitter bevegelsen. Dette er verdifull informasjon i mitt arbeide. Omtalte personers forhold til thranitterbevegelsen vil selvsagt bli lagt inn, men jeg kommer trolig ikke til å omtale thranitter-bevegelsen særskilt. En annen viktig gruppe i lokalhistorien for Ullensaker er de som i 1845 ble kalt ”fanter”. I forbindelse med folketellingene i 1845 og 1855 ble det samlet opplysninger om fantene i landet. Disse opplysningene ble innhentet fra sogneprestene på landbygda. På grunnlag av dette utga Justisdepartementet i 1846 en ”Fortegnelse over Tatere ved Folketellingen 1845”. Her er det opplysningene om 700 fanter. Ullensaker sogn har flest registrerte fanter med 105. Alle som har funnet registreringer i kirkebøkene om ”fanter” eller ”omstreifere” som de gjerne ble betegnet der, vet at prestene ikke var nådig i sin omtale. En god del av etterkommerne til disse var i 1865 og senere bofaste med familier i Ullensaker og vil da selvsagt bli presentert på de plassene de da bodde. Jeg er fortsatt inne i innsamlingsfasen i arbeidet selv om veldig mange av slektene er behørig registrert i slekts-programmet allerede. Jeg vil nok i første omgang forsøke å gi ut en bok om plasser og folk i hovedsognet (Ullensaker), dvs. fra gnr. 1 til og med gnr.129. Dette vil i hovedsak omfatte søndre og østre del av Ullensaker, dvs. Kløfta, Borgen Algarheim og Nordkisa. All den stund jeg også registrerer både plasser og personer for resten av bygda også vil jeg prøve å gi ut en bok til om resten dersom det er interesse og mulighet for det. SEFRAK – register over eldre bygninger SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Navnet SEFRAK kommer av forkortelsen av Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminner i Norge. Dette var det organet som startet prosjektet. Ansvaret for registeret er seinere overtatt av Riksantikvaren. SEFRAK ble bygget opp gjennom et stort anlagt feltarbeid i årene 1975-1995. Mange tusen registratorer samlet inn opplysninger om alle bygninger fra før 1900 i landet. I deler av landet ble grensen for registeret satt noe lenger frem i tid, for eksempel valgte en å registrere slt fra før 1945 i Finnmark. Med til arbeidet hørte også kartfesting, oppmåling og fotografering. I alt inneholder SEFRAK ca 515.000 objekter. Av disse er ca 375.000 bygninger som fremdeles står, og resten er ruiner eller andre minner enn hus eller objekter som er blitt borte etter at de ble registrert. Mer om SEFRAK kan søkes fram hos http://www.riksantikvaren.no DISputten 4/2011 7 Bregnet kirke Tekst og foto: Jan og Nina Magnussen Jan og Nina Magnussen bor i Vestby . Jan er av dansk avstamning, som denne historien (skrevet av hans kone Nina) forteller litt om. Jan sitter som vara i styret til DIS-Oslo/Akershus Her kommer en liten historie om et lykkelig funn av en bevart gravsten lenge etter at den normalt ville vært slettet. Jeg lar Nina fortelle med egne ord denne historien som gjelder hennes mann Jans danske slekt: Jan er 1/4 dansk og hans tippoldemor og far på farsiden er fra Bregnet menighet v/Ebeltoft utenfor Århus i Danmark. Da vi på ferie for en 6-7 år siden fant vi gravstenen til Anders Hansen f. 1837 og hans kone Ane Marie Sørensen f. 1841 ble vi både glade og overrakset. Dette fordi graven normalt ville vært bort for lenge siden. De giftet seg og fikk bla. en datter Randi Marie Lie som er mor til Jan Magnussen. Emil og Agathe stiftet familie og i 1912 reiser Emil til USA. Trolig Anders Hansen ble født 4. februar 1837 og døde 10. november og gravlagt 17. november 1876. Han giftet seg med Ane Marie Sørensen født 22. mars 1841. Selv om Anders døde ung ble Ane Marie gravlagt sammen med sin Anders på Bregnet kirkegård i Danmark. De fikk 5 barn i perioden 18671875. Det siste barnet Emil Hansen født 1875 var altså kun drøyt 1 ½ år gammel da faren døde. Emil jobbet for sin bror i Århus som drev manufaktur der. I perioden rundt 1900 dro han til Norge og skulle trolig selge også der. Han traff sin kone Agathe Lie som jobbet i en hanskefabrikk pr FT 1900. 8 DISputten 4/2011 skal familien komme etter, men i 1922 dør han. Han velger å avslutte livet som trolig har blitt altfor tøft! Han var gruvearbeider i 1922 og Her viser Jan og datteren Charlotte hvor gravstenen står. Jan utenfor Bregnet kirke penger til å få familien over ble det trolig ikke noe av. I den anledning begynte et av barna til Emil og Agathe å leite etter sin slekt som de visste kom fra Danmark. De leide en etterforsker som fant ut at de stammer fra Bregnet Sogn og beskrev hvor på kirkegården Ane og Anders var begravet. Da vi kom til Bregnet første gang hadde vi beskrivelsen av at Ane og Anders var begravet mellom 2 brisker nord for kirken. Graven var fjernet og briskene var skyhøye! Så vi både fikk en fornemmelse av hvor graven hadde vært, og vi fant gravstenen. Etter et nytt besøk på ferie nå sommeren 2011 sendte vi brev til sognepresten både for å fortelle at vi flere ganger hadde hatt gleden av å besøke kirken og gravstenen, samt å spørre hvorfor vi er så heldige å finne stenen. Her er sogneprestens svar: Kære Jan Harald og Nina. Tak for jeres søde brev og de vedlagte billeder. Og undskyld, at I har måttet vente så længe på mit svar. Når jeres slægtninge, Anders Hansen og Ane Marie Sørensen, stadig står på Bregnet Kirkegård, skyldes det, at stenen er fredet. Den står i en samling af fredede gravsten, som kaldes ‹lappedariet›, denne samling af sten er blevet fredet, fordi stenene hver især repræsenterer en særlig smuk og typisk gravsten fra et årti. Det er altså ikke personerne/ navnene ‹bag› stenene, der er grunden til at stenene er fredet, men stenene i sig selv - og deres tidstypiske udformning. Lappedariet er altså også et museum over/udstilling af typiske og smukke gravsten - en fra hvert årti, man har kunnet finde gravsten fra på Bregnet Kirkegård. Da Charlotte fant stenen var hun som vanlig utstyrt med lapp på navn hun kunne se etter. Hun hadde vært med på dette før andre steder. Dessuten visste hun utmerket godt at på kirkegårder er man stille og rolig og roper i hvert fall ikke. Men da hun fant gravstenen til Ane og Anders så kunne vi lett høre henne. Skulle ønske at flere kirker kunne gjøre som Bregnet kirke! Når jeres slægtninges gravsten er fredet i lappedariet betyder det også, at stenen er fredet til tid og evighed (men en fredning kan jo selvfølgelig blive ophævet, selvom det er usandsynligt). Derfor vil der være mulighed for at besøge Bregnet Kirkegård og Anders Hansen og Ane Marie Sørensens gravsten i mange, mange år fremover. Mange hilsner Anne Marie Poulsen Tolbod, Sognepræst i Thorsager og Foto: Lars Rogstad Bregnet sogne. DISputten 4/2011 9 Arkivturens første stoppested Endel slektsforskere har nok vært inne på Arkivverkets gamle Felleskatalog-tjeneste for å lete frem til hva slags arkivsaker som er bevart fra uminnelige tider. Den er fortsatt tilgjengelig på Arkivverkets nettsider, men alle registrerte innførsler her er nå overført til arkivportalen.no, som ble etablert i 2010. Med arkivportalen.no tar man sikte på å etablere en felles portalløsning for søk i ulike arkivinstitusjoners samlinger av arkivmateriale. Av Morten Thorvaldsen Arkivportalen.no er en nasjonal søketjeneste på tvers av arkivinstitusjoners kataloger. Her vil du kunne finne informasjon om hvilke historiske arkiver og dokumenter som befinner seg i det mangfoldet av arkiver som finnes i Norge. Løsningen ble etablert i 2010 og antallet kataloger fra de ulike institusjoner er ikke komplett. Hvis du ikke finner det du leter etter, ta kontakt med den enkelte depotinstitusjon. Løsningen er utviklet i et samarbeid mellom: Oppvokst og bosatt i Sandefjord, med hovedtyngden av slekta fra Vestfold, men med avstikkere til Bamble i Telemark, Borge i Østfold, Førde og Lofthus på Vestlandet og litt Finnskog- og svenske-slekt. Aktiv i DIS Vestfold sitt prosjekt Digitaliserte kilder i Vestfold og med i DIS Norges Genressprosjekt. Opptatt av lokalhistorie, musikk og kultur generelt, ved siden av mye annet. 10 DISputten 4/2011 • • • • I første omgang skal vi ta et kort blikk på hvordan man registrer en brukerkonto på Arkivportalen. no. Fordelene med å registrere en brukerkonto er at man da kan bestille arkivsaker, slik at de blir hentet frem og ligger klare til den dagen du skal på arkivet. I tillegg vil man gis adgang til å bidra med avskrift av digitaliserte dokumenter som er tilgjengelig gjennom arkivportalen.no. Nedenfor er et skjermbilde av fanen for registrering av bruker. Riksarkivaren LLP (landslaget for lokal- og privatarkiv) ABMU (ABM-utvikling) Stiftelsen Asta Mesan AS har utviklet den tekniske løsningen og står for vedlikeholdet. Hva er arkivportalen? Arkivportalen.no er en portalløsning som er oppdelt i seks klart avgrensede elementer. Øverst på siden, under logoen, finner man nettsidens «verktøylinje» med innganger til enkelt og avansert søk, en «handlekurv»-funksjon som kalles «Mine Arkivtraller», mulighet til å registrere bruker og innloggings-mulighet. Man må her fylle inn påkrevd informasjon for å opprette en bruker på Arkivportalen. Etter at du har registrert deg vil du kunne logge deg inn og bestille arkivsaker slik at de ligger klare og venter på deg når du kommer til arkivet. Figur 2 Etter at du har trykket «Registrer bruker», så vil det bli sendt en e-post til den adressen som du oppga ved registrering. Denne e-posten vil inneholde et automatisk laget passord, som består av tall, bokstaver og spesielle tegn. Etter at du har logget inn vil du kunne endre passord ved å klikke på «Mine sider» og deretter på «Min Profil». Nå som du har laget deg en bruker, kan vi gå videre til å se på ulike måter å søke på. Til venstre i «verktøylinja» er det et åpent felt hvor man kan skrive inn det søkeord man vil søke etter. Ved siden av «Søk»-knappen er det avkryssningsbokser for om man bare skal søke i materiale/dokumenter som allerede er digitalisert (skannet/ avfotografert) eller om man kun vil søke i hovedkatalogene som kalles «arkiv» og ikke alle underliggende arkivstykker/dokumenter. (Se figur 2) Å søke på denne enkle måten kan resultere i at man får svært mange treff om man bruker generelle søkeord. Et tips for å få størst mulig utbytte av portalen er at man forsøker å være så presis som man kan være med hensyn til hva slags arkivstykker/dokumenter/protokoller som man er på jakt etter, og i forhold til hvor man tror dette er oppbevart (arkivinstitusjon). Er man på jakt etter en spesiell type arkivstykker fra et geografisk bestemt område, så vil man fort bli tvunget til å gjøre bruk av «Avansert søk»-funksjonen som tilbys. Denne finner man ved å klikke på lenken «Avansert søk» som står rett under søkeboksen for enkle søk. Se skjermbilde over. Her vil man få mulighet til å søke på hva som er avlevert til ulike arkivinstitusjoner ved å velge det enkelte arkiv på søkebegrepet «Oppbevaringssted». Et av de mest nyttige søkealternativene er å benytte seg av valget «... inneholder alle ordene...». Da vil man kun få opp treff på ordene i de søkekombinasjoner som man taster inn, og for eksempel ikke treff fra andre kommunale organer i samme kommune. Har man valgt «alle» som oppbevaringssted, vil man også kunne få frem deler av arkiv eller arkivstykker/dokumenter fra det organ man søkte etter, men som av ulike årsaker kan ha blitt deponert sammen med arkiver fra et annet organ. Et eksempel på dette er arkivene etter Borre Vergeråd. Store deler av protokollene for dette organet har blitt deponert til IKA Kongsberg av Horten kommune, men et slikt «landssøk» viser også at noen protokoller for perioden 1910 til 1939 har blitt deponert sammen med arkivene etter Borre Sogneprestkontor (se figur 3). Figur 3 DISputten 4/2011 11 Arkivturens første stoppested Etter at man har funnet ønsket eske med dokumenter eller enkeltstående dokument/protokoll, så kan man klkke på knappen «Legg i min tralle». Figur 4 Når man skal lete frem protokoller for et område, så kan det være lurt å ha skaffet seg et overblikk over kommuneinndelingen, organisering av lensmenn/politi og domstolsvesen på stedet. Det er også viktig å huske på at arkivmateriale fra skole/fattig/sykevesen kan finnes både i arkivene etter den lokale sognepresten og etter den lokale kommuneadministrasjonen. For bykommunenes del så kan arkivene strekke seg tilbake til slutten av 1700-tallet. Skattemanntall vil man kunne finne både i kom- munearkiver og i amtmannsarkivene, mens valgmanntall vil kunne finnes i lensmanns-, sogneprest- og kommune-arkiver. Man må altså sjekke flere ulike søkeord. Arkivportalen har videre elementer som viser de siste innlagte digitaliserte bildene, de sist innlagte arkivene og de mest populære søkeordene. Når man har funnet arkivdokumentene man er på jakt etter, så er tiden kommet for å bestille disse. Nedenfor er en visuell beskrivelse av denne prosessen, ved at man benytter «Legg i min tralle»-funksjonen for å bestille. (Se figur 4). Ved å klikke på «Min tralle» øverst til høyre på «verktøylinja» så vil man få opp «Arkivtralla» med de ettersøkte/bestilte arkivstykker og protokoller. Vises det en oransje trekant ved siden av mappe-symbolet så innebærer det at oppbevaringsstedet ikke tilbyr bestilling. (Se figur 5) Hvis det derimot står et slikt symbol ved siden av mappen; så betyr det at arkivdokumentet/protokollen er klausulert og at man ikke får innsyn i denne. Med denne lille guiden håper jeg at riktig mange benytter muligheten til å søke etter spennende arkivskatter som skjuler seg i de utallige arkiver som er oppbevart av ulike private og offentlige arkiver. Lykke til i jakten. Det kan lønne seg å gjøre litt forarbeid før man begir seg ut på den store arkivturen, som for en god del slektsforskere og historisk interesserte kan være en ganske lang vei, geografisk sett. Figur 5 Ved å klikke på «Min tralle» så vil man få opp en oversikt over hvilke arkivstykker man ønsker å bestille En slik oransje trekant innebærer at oppbevaringsstedet ikke tilbyr bestilling av arkivstykkerennå. 12 DISputten 4/2011 Medlemstilbud kan du få kjøpt på medlemsmøtene så benytt anledningen til å få tak i boken du ønsker deg portofritt! DIS-Norge har en rekke medlemstilbud som tilbys medlemmene til redusert pris. Disse finner du i DIS-butikken her: http://www.disnorge.no/cms/disbutikk.html Bestilles på e-post til: [email protected] Noen av disse tilbudene (bøker) Min morfar var jernbanearbeider og møtte min mormor på anlegg der hun var kokke. De slo seg ned i Nittedal på morfars hjemsted. Mormor kom fra Støren i Sør-Trøndelag og den slekta har jeg funnet mange greiner på. Morfar har røtter i Nittedal, Eidsberg og Såner i Østfold og kanskje litt oppover på Land, men her er det mye mer forsking å gjøre. Noen av morfars fettere/kusiner utvandret og dem leter jeg også etter. I tillegg flyttet mange inn til Kristiania og fins også på liste over folk som må jobbes mer med. Ta deg en tur innom! Ord fra leder Foto: Aina Johnsen Rønning Torill Johnsen, Leder i DIS-Norge og styremedlem i DIS-Oslo/ Akershus. Nettsiden til DIS-OA Har du vært inne på nettsiden vår? Hvis ikke så er den verd et besøk. Der ligger det mye informasjon! http://oa.disnorge.no/ På førstesiden blir det lagt ut nyheter, du finner aktiviteter, alle utgaver av DISputten (krever innlogging), informasjon om prosjekter og mye annet. Av Torill Johnsen Vi nærmer oss jul med raske skritt og da velger jeg å bruke min spalteplass til et barndomsminne som har med jul å gjøre. Jeg vokste opp på Hagan i Nittedal. Der bodde vi først i et toetasjes rødt hus med besteforeldrene mine nede og oss etter hvert fire, i andre etasje. I tillegg var det ut stort uthus med plass til høner, vedskjul og mye annet. Det var også et loft med mye spennende ting oppå. Opp til loftet gikk det ei smal trapp, nærmest en stige og der var det ikke lov å gå alene for små jenter. Men når bestemor var med hendte det at jeg fikk komme dit opp. Jeg husker ikke alt det rare som var der, men i hvert fall en maskin med en skarp kniv som het hakkelsmaskin. Den kappet opp mat til hønene og var ”forbudt” for meg. Oppe i taket hang det mange ting på hver sin krok. Noe jeg syntes var veldig rart var at på en av dem hang det en liten grantopp, brun og fæl uten en eneste barnål. Jeg skjønte ikke hvorfor den hadde fått en slik plass og spurte bestemor om det en dag. Hun fortalte at min bestefar drev med illegalt arbeid under krigen, blant annet var han med på å bære ut aviser. Men det gikk ikke likere enn at han ble tatt en dag høsten 1944. Etter et opphold i Møllergata 19 ble han overført til Grini. Der var han til freden kom i 1945. Mens han var på Grini lagde han flere småting, blant annet esker i metall som vi fortsatt tar vare på. Men tilbake til den barnålløse grantoppen på loftet; det var juletreet som bestemor min og moren min hadde hatt den jula bestefar var borte – på Grini. Hvor toppen er blitt av, nei det vet jeg ikke. Det har vært flere andre som har overtatt stedet og ryddet og kastet – så den er nok gått tapt. Selve uthuset er også borte, det er blitt et moderne uthus og heter nå verksted. Men erindringen om grantoppen og historien knyttet til den, den har jeg bevart. DISputten 4/2011 13 Slektsforskerdagen 2011 Skrevet av Kari Thingvold Foto: Øivind H. Thingvold Kari Thingvold Prosjektleder for slektsforskerdagen 2011 Tema: Kilder Tid: Lørdag 29. oktober Sted: Riksarkivet DIS-O/A’s prosjektgruppe: • Kari Thingvold, prosjektleder • Carl Birger van der Hagen, eksterne utstillere • Svein L. Rasch, presse, rigging/ rydding, konferansier • Kari Talsnes, DIS-stands/ aktiviteter • Truls Nylén, salg • Laila Norman Christiansen, informasjon Planleggingsarbeidet startet med et møte i DIS-O/A’s prosjektgruppe. En grovskisse for dagen med hovedtrekkene i foredragene samt en del prioriteringer av eksterne utstillere ble laget. Vi ble enige om hvem som skulle gjøre hva. Så fulgte en rekke møter med Riksarkivets folk, Carl Birger, Svein og jeg. Vi ble enige om ansvarsfordeling, og dagen ble planlagt i detalj. Riksarkivets Ellen Scheen hjalp oss med pressekontakt, og vi fikk et innslag i Østlandssendingens ”Lang lunsj” hvor Tone Moseid bidro. Petter Stene ordnet med annonsene. To uker før dagen hadde vi et siste møte i DIS-O/A’s prosjektgruppe, utvidet med Jan Keus og Jan Magnussen. Nå gikk vi gjennom alle detaljene i opplegget. Et tilsvarende møte på Riksarkivet ble holdt og så var vi klare. Vi ventet mye folk og var forberedt på at det kunne bli kø og trengsel, slik at vi hadde tau ved inngangen og billetter til foredragene. Wergelandssalen kan bare ta 150 Det ble tidlig klart at Riksarkivet i samarbeid med Statsarkivet i Oslo igjen ville åpne dørene for Slektsforskerdagen. Runhild Seim skulle være deres prosjektleder. Foto: Kari Thingvold 14 DISputten 4/2011 tilhørere. Vi hadde lagt opp et tett program med 5 spennende foredrag om kilder, minikurs i slektsforskning, hjelp til søk, kurs i bruk av Arkivportalen og åpen lesesal med mulighet for å bestille arkivalier, samt utstillere av mange slag. NSF’s ekspertpanel for kilder var spesielt invitert for denne anledningen. Her skulle det være noe av interesse for alle. I hovedtrekk kom de samme utstillerne som i 2010. Deichmanske bibliotek og Jesu Kristi Kirke (Familysearch) kunne ikke komme i år, men ønsker å komme neste år. Landsorganisasjonen for Romanifolket ønsket å komme, men uteble p.g.a. sykdom. Legacy og Reunion kunne heller ikke komme i år. Nye utstillere var My Heritage, Vita Veritas, Aftenpostens arkiv og ”Adopter en Eidsvollsmann”. Foto: Kari Thingvold Riggingen startet fredag ettermiddag, og alt gikk greit. Vi fikk imidlertid en liten kalddusj ved at det ble varslet delvis stans av T-banen. Man måtte bruke en kombinasjon og T-bane og buss. Hvor mye ville det innvirke på besøket? Lørdagen kom og folk begynte å strømme til en halv time før åpning. Døren var åpen og folk slapp inn etter hvert som de kom. Kl. 10.00 begynte det å bli kø. Det var fullt i vestibylen, og 10 minutter senere var det lang kø foran inngangsdørene. Folk smilte og vinket til oss som sto innenfor og tok bilder av køen. Kjempegøy! Det gikk akkurat som ventet. Vi delte ut adgangsbilletter for å kunne vite hvor mange som kom. Resultat: 539 billetter ble delt ut. Overalt var det fullt, foredragene, kursene, hjelp til søk, lesesalen, utstillingene, skran- Foto: Jan/Nina Magnussen keområdet opp og kantina. Det var smilende mennesker overalt. Vi fikk mye ros og mange positive tilbakemeldinger. Det er viktig å presisere at det er mange som bidrar til at et slikt arrangement skal bli vellykket. Til nå er prosjektgruppens og enkelte andres navn nevnt, men i tillegg skal følgende personer nevnes: • • • • • • • Gjestemottak: Maj -Jill Hedmark, Carol Slattum, Jan Magnussen, Sigbjørn Elvebakken Medlemsservise/salg: Truls Nylen, Synnøve Jørgensen KraFT: Anette Walmann Gravminner: Kari Talsnes DIS-treff: Alf Christophersen, Helge Haugland Asker: Harald Søgaard Djupvik DIS-Øvre Romerike: Bodil • Fagertun, Solveig Bergh DIS-Nedre Romerike: Harald Jørstad, Kåre Hansen Søk/minikurs: Else Granum, Jan Keus, Nina Magnussen, Svein Svendsen, Marianne Derlick, Trygve Stokkan Det var mange ansatte i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo som var engasjert i forberedelser og aktiviteter på dagen. Det var en fornøyelse å samarbeide med dem. Uten innsatsen fra disse personene hadde slektsforskerdagen ikke blitt den festdagen den ble. En stor takk til alle! Foto: Jan-Erik Østlie DISputten 4/2011 15 Datahjørnet - Snarveier på tastaturet Enten man er bruker av Windows eller MAC kan man ha god nytte av snarveier på tastaturet. Det finnes mange slike snarveier, jeg skal her vise de som jeg bruker mest og kan være en god hjelp å kunne. Av Heidi Sitara Fjeldvig og Liv Ofsdal Windows Jeg kommer her til å ta for meg tastene som de er på et tastatur, noen er bare med piler feks disse: Shift: Denne finner du over CTRL og er ofte merket med en oppoverpil. Enter: Denne befinner seg på høyre side av bokstavtastene og er ofte merket med en brukket pil til venstre Tilbaketast: Denne er plassert over Enter og er ofte merket med en pil mot venstre. For å kopiere en tekst så merkes den aktuelle teksten. Dette kan gjøres på flere måter: • «Dra» musepila over teksten som skal kopieres • Klikk i begynnelsen av tekstområdet som skal merkes, hold tasten Shift nede, klikk på slutten av tekstområdet (uten å slippe Shift-tasten) • Klikk i begynnelsen av tekstområdet - hold CTRL+SHIFT nede og klikk piltasten til høyre så merkes ord for ord. For å kopiere det merkede tekstområdet så trykker du på CTRL+C For å bruke det du har kopiert kan du lime det inn feks et annet sted i dokumentet, eller til et annet dokument - ved å trykke på CTRL+V For å merke alt i et dokument for kopiering, sletting eller for å klippe ut trykker du på CTRL+A Har du kopiert noe feil kan du angre en kopiering ved å klikke på CTRL+Z For å klippe ut det merkede området kan du klikke på CTRL+X, området blir også kopiert ved denne snarveien. Merk at ved å foreta en ny kopiering blir den forrige erstattet - det blir kun liggende 1 kopiering i minnet av gangen. En annen nyttig ting er å søke i lange dokumenter eller nettsider etter ord og uttrykk som man enten vet er der eller som man leter etter. Har man norsk utgave av Word er tastevalget CTRL+B, har man den engelske utgaven av Word er tastevalget CTRL+F. Dette kan spare oss for mye leting i lange dokumenter. (Disse tastevalgene kan også brukes i andre Windows-dokumenter). For å søke på en nettside kan også tastene CTRL+F brukes. Du vil da få opp en liten boks øverst eller nederst i nettleseren din og det er også et valg for å søke videre på nettsiden. Det kan feks se sånn ut: ...eller sånn: avhengig av hvilken nettleser du bruker. MAC: De som har gått over fra Windows til Mac, har nok merket seg at tastebruken er litt annerledes på Mac. Forskjellene er ikke store, men i begynnelsen kan det være litt forvirrende før man får helt taket på det. På Mac har vi tre hjelpetaster: CMD , CTRL og ALT -knappen: CMD = eller kommand eller eple-tasten CTRL = eller kontroll-tasten ALT= eller Option-tasten 16 DISputten 4/2011 Datahjørnet - Snarveier på tastaturet På Mac er det CMD-tasten som gjør det som CTRLtasten gjør på Windows. Det betyr, at hvis du f.eks skal kopiere til utklippstavlen (clip board), så holder du CMD+C nede, og limer inn med CMD+V. Ellers er fremgangsmåten den samme som beskrevet under Windows i avsnittet over. Så alt det du var vant med å bruke CTRL til på Windows, kan du stort sett gjøre på samme måte på Mac, men da med CMD- eller ”eple”-tasten. CTRL-tasten på Mac brukes bla til å ”høyreklikke”. Dersom du bruker touchpad (berøringsflate), istedenfor mus, kan du bruke CTRL og klikke, da kommer ”høyremenyen” opp. Mac har høyremeny akkurat som på Windows. En annen tast, eller heller fravær av tast, som fører til litt forvirring på Mac er Delete-eller slettetasten. Den finnes ikke der. På Mac bruker vi Backspace ←,. For å slette gjør du slik: du bruker backspace-tasten ←, den står plassert rett over Enter-tasten på høyre side. Backspace sletter bokstaven til venstre for der du plasserer markøren. Dersom du vil at den skal slette bokstaven til høyre, slik som Delete gjør på Windows, holder du Fn-tasten nede mens du trykker på backspace. DISputten 4/2011 17 Minneord medlemmene en mulighet til å testamentere slektsforskingen sin. Slik at hver enkelt har en sikkerhet for at selve forskingen blir tatt vare på og kan glede andre. Tore tok på seg arbeidet med å lede utredningen av dette. Våren 2011 la dette prosjektet fram sine konklusjoner og fikk tilslutning fra styret på alle sine forslag. En ide var å lage en ny bok med råd og vink innenfor området testamentering av slektsforskermateriale. Dette sto Tore i spissen for. Denne høsten meldte han at han ikke var i form og ba om at andre måtte overta. Dette var helt ulikt ham. Da vi i 2010 ble enige om at DIS-Norge burde ha en kontrollkomite var Tore Vøien en selvskreven kandidat. Dette takket han ja til og startet straks med strukturering av dette arbeidet. Han var pennefører for møtene, men også den som spilte inn mange notater om oppgaver og roller for dette nye organet. Dessverre døde Tore før denne jobben ble avsluttet. Ved landsmøtet i 2008 meldte Tore seg og sa at han i andre kretser var kjent for sine kvad. Han ville gjerne komme med et slikt til middagen under landsmøtet. Det er ikke hver dag medlemmer kommer med slike tilbud, så vi snakket sammen og ble enige om at han skulle skrive og framføre et kvad. Tore Vøien 1936 – 2011 Torill Johnsen (leder DIS-Norge) Plutselig kom meldingen om at Tore var gått bort. Tore som inntil nylig fortsatt var aktiv i organisasjonslivet etter at han var blitt pensjonist. Siste møte i DIS-Norges kontrollkomite meldte han forfall til fordi han ikke var helt i form og kort tid etter døde han. Jeg møtte ham første gang da vi begge var med i styret i DIS-Oslo/Akershus fra 2004. Tore hadde alt vært med som vara i 2003. Han valgte selv å beholde varaplassen ut perioden 2006 selv om opprykk til styremedlem ble tilbudt flere ganger. Så ble Tore involvert i ”Lag slektsbok” prosjektet og jobbet flittig sammen med Arne Langeland. Han opplevde å se dette produktet ferdigstilt og da var han klar for nye oppgaver. Vi har lenge ment at det ville være riktig å tilby 18 DISputten 4/2011 Også under det siste landsmøtet var Tore med – han leste bidragene fra vinnerne i konkurransen Digitalt Fortalt. Stemmen hans var god, vi husker den. Ellers var Tore alltid til stede med kameraet sitt og delte villig bildene slik at vi i dag kan dokumentere mange av aktivitetene våre. Jeg velger å slutte med noen av Tores egne ord fra kvadet i 2008: ” Blant Torills gravforskere finnes også mange runeristere. De har fått en sykdom som utbrer seg over hele riket. Torill selv er sterkt angrepet, hun rister daglig i sjefsbloggen mens slaver og friller må holde seg til sine egne små husmannsblogger. Før i tiden, for lenge siden, 5 år eller så, skrev man dagbok, og den skulle ikke leses av noen, i alle fall ikke før lenge etter at man var død. Men nå skal dagboken legges ut på veven slik alle kan lese den, ennå mens man lever. Siden det som ristes på verdensveven aldri forsvinner kan det synes som et udødelighetsønske utbrer seg blandt DISserne. ” Takk Tore. Vi lyser fred over ditt minne. ørn Elvebakken Møtereferater fra medlemsmøter September Oktober Tekst og foto av møtereferater: Sigbjørn Elvebakken Ambassaderåd ved den amerikanske ambassaden James T. Heg «From Norway to America and back, the Heg Family Story» Styret takker ambassaderåd James T. Heg på den amerikanske ambassaden som trådte til på kort varsel og kom på medlemsmøtet i september for å fortelle sin historie «From Norway to America and back, the Heg Family Story». Han fortalte om sin tippoldefar Hans Christian Hegs røtter i Lier i Buskerud og hans oppvekst i Norge og USA. James Heg fortalte videre om etterkommerne etter obersten og hva de opplevde i USA fram til i dag. Han knyttet formål med Hans Christian Hegs død til vår tids historie, frihet fra slaveriet og retten til et verdig liv og likhet for loven for alle. Norges rolle i dette ble knyttet til Nobels Fredspris, Martin Luther King og Barack Obama. James T. Heg var ansvarlig på den amerikanske ambassaden i Oslo den dagen da Nobelkomiteen annonserte at president Barack Obama fikk fredsprisen. Mellom 80 og 90 medlemmer møtte opp på Riksarkivet denne kvelden for å høre en engasjert foredragsholder Jonny Lyngstad, leder i DIS-Møre og Romsdal, Jonny Lyngstad, bygdebokforfatter og leder i DIS- snakke om sitt arbeid Møre og Romsdal med Bygdebok for Eide. Et prosjekt som var tenkt innen en perm, men nok ender med 10 bind. Jonny fortalte om utfordringer og feller i arbeidet med å skrive en gårds- og slektshistorie, hva som bør med, hvilke kilder han har brukt, kampen mot vindmøllene (les bygdeboknemnda), bildeomfang, trykkekvalitet, korrektur og kvalitetssikring av materialet, samt mye mye mer. Det ble interessante diskusjoner og temperatur i forsamlingen når Jonny kom inn på navnestandardisering og henvisninger til kilder i bøkene. Mange fikk nok en overraskelse denne kvelden når Jonny kom inn på kildeomfanget til disse bøkene; ikke bare blir det brukt kirkebøker, manntall og folketellinger, skifter, pantebøker og rettsprotokoller, men det finns et uendelig kildeomfang i arkivene og private hjem/foreninger som kan gi kjøtt på beinet i historien om en gård, ei bygd, et sogn og en kommune: bilder, lens- og amtsregnskap, fogderegnskap, dødsfallsprotokoller, eiendomsregister, kommunestyreprotokoller, fattigstyreprotokoller, skoleprotokoller, presteattester, skjøter og bygselbrev, intervju av husstandsmedlemmer, digitale kilder i Norge og utlandet (emigrasjon) og mye mer. Vi hadde tenkt oss at foredraget skulle ta omtrent en time, men det var ingen som gjespa før Jonny klokka inn på to timer, her var det mye spennende for både nye og erfarne slektsforskere og historieinteresserte. Kvelden ble avslutta med kaffe og en kakebit med slektsdrøs i kantina en liten halvtime før vakta kastet oss ut i kveldsmørket. DISputten 4/2011 19 Foto: Sigbjørn Elvebakken Han fortalte om hans karriere som nordstatssoldat under Den Amerikanske Borgerkrigen og slaget ved Chigamauga i september 1863 hvor han som oberst kjempet med 15th Wisconsin Infantryregiment, ble såret og døde 20. september 1863 bare 33 år gammel. Han ble ikke glemt etter dette og ble regnet som en av de fremste lederne av Cumberlandarmeen og kunne hatt en strålende karriere foran seg. En statue av han ble satt opp foran Capitol i Madison, Wisconsin i 1925, og flere bøker ble skrevet om regimentet og obersten. Hvordan lage en gårds- og slektshistorie Møtereferater fra medlemsmøter November Leif Thingsrud Oslo og Aker gjennom tidene 48 medlemmer møtte opp på Riksarkivet denne kvelden for å høre på Leif Thingsrud fra Riksarkivet, som også har bakgrunn som mangeårig medarbeider i Byarkivet i Oslo. Domstoler Skilt mellom by og land, ingen grenser gjennom Aker Kirkelige grenser Spesialmenigheter (for eksempel døvemenigheter) kan overlappe geografisk skilte menigheter, men hovedprinsippet er at kirkelige forretninger (dåp, konfirmasjon, nattverd, vielser og begravelser) skulle skje i den menigheten folk tilhørte reint geografisk. Bymenighetene De opprinnelige bymenighetene var Vår Frelsers Menighet (Domkirken) og Garnisonsmenigheten. Aker (bymarka) besto opprinnelig av Aker Menighet og Oslo Hospitals kirke den første halvdelen av 1800-tallet. Midt på 1800-tallet var kirkene imidlertid overfulle, og det ble behov for endringer. Noen deler av bymarka ble innlemmet i byens prestegjeld og Trefoldighetskirken kom i 1859. Aker ble delt i Østre og Vestre Aker. Gamlebyen fikk Grønland Menighet og ble innlemmet i Kristiania. Mange nye menigheter kom. Fullstendig og presis oversikt over endringer i den kirkelige inndelingen finns i 50-årsberetninger for Oslo kommune (finnes på biblioteket) I 1887-1912s beretning finns kart. Dette ligger på Byarkivet i Oslos hjemmesider. Samlagsafstemmingen 1899 har en alfabetisk gatefortegnelse med tilhørende menigheter. Denne finns på DIS-Oslo/Akershus hjemmesider. Etter 1. verdenskrig ble bykjernen gradvis forandret fra boligstrøk til forretningsstrøk, noe som medførte sammenslåing og nedleggelser av menigheter rundt 1930. Wexels menighet, Johanneskirken, Hauges menighet og Matteus menighet ble alle lagt ned på 1930-tallet. Menighetene i Aker Grensa mellom Vestre og Østre Aker fulgte Trondheimsveien opp til der Sinsenkrysset er i dag og 20 DISputten 4/2011 deretter rett mot Grefsenkollen. Den samsvarte med lensmannsdistriktsgrensene i Aker. Seinere nye menigheter er reine delinger av de gamle menighetene. Bygrensa Bymarka tilhørte verdslig byen, kirkelig til bygda. Byen var liten innenfor Kvadraturen (kjøpstadsterritoriet), men ble utvidet etter hvert som kjøpmenn og håndverkere trengte mer plass. Byens løkker (bymarka) ble definert i 1624 ved bygrunnleggelsen og tilhørte byborgerne. I 1878 ble flere trehusbebyggelser inkludert i byen (Ekebergskråningen, Rodeløkka , Kampen, Vålerenga, Torshov med flere) Kart over denne utvidelsen finns på Byarkivet i Oslos nettsider. Når byen este utover, fikk folk flest identitetsproblemer, kommunen hvor de var født var jo ikke lenger den samme. De ble døpt i en kirke, men menighetene og prestegjeldene forandret seg også. Det kunne gi seg utslag i folketellingene når spørsmål om fødested kom opp. Hovedveier og bydeler i Aker Det gamle veifaret i Gamlebyen går over Vaterland og Grønland og deler seg ved Enerhaugen. Ett far gikk mot Galgeberg (Åkebergveien), opp Strømsveien og Enebakkveien og videre utover. Det andre faret gikk langs Bergensveien (nåværende Trondheimsveien) opp Groruddalen og til Nittedal. Sørkedalen og Maridalen har vært egne roder innen bygda, seinere ble Ullevål skilt fra disse. Nåværende Skøyen, Ullern og Røa gikk under betegnelsen Vestbygden. Gamle veifar kunne også være grenser mellom gårder. Mange løkker som er borte i dag, var egne gårder. Noen løkkenavn overlevde, kanskje ikke alltid der hvor de opprinnelig var (Ruseløkka og Tullinløkka) Det finnes et matrikkelkart fra 1938 på Byarkivet i Oslo der de gamle grensene er tegna inn. Noen gårdsnavn ble til navn på bydeler, enkelte gårder ble delt av bydelsgrenser, logikken i navnevalg fulgte ikke alltid gårdene. Noen navn forsvant ettersom andre tok over. En evig prosess Mentale grenser forandrer seg raskt, prestegjeld noe saktere, kommunalt veldig sakte. Moderne politiske bydeler er heller ikke permanente og identitetsskapende. Noen sleipe eiendomsmeglere trekker til og med Grünerløkka over Akerselva i egen vinning. Opprinnelige små bruks navn kan ende opp med å bli fellesnavn for hele bydeler. Nordstrand var opprinnelig en strandplass under Vestre Seter, men navnet spredde seg fordi plassen var sentral i det omkringliggende området. Hvordan stedsnavn har utviklet seg gjennom tidene, er ikke en del av foredraget. Tipper du? Har du valgt grasrot-mottaker? Har du lest om Grasrotandelen hos Norsk Tipping? Har du valgt en mottaker av Grasrotandelen for ditt tippebeløp? Les her hos Norsk Tipping om hva Grasrotandelen er! Vil du gi din støtte til DIS-OSLO/AKERSHUS? Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i DIS/OSLO AKERSHUS! Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine - Lotto, Tipping og Joker for eksempel - og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din - du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på www.norsk-tipping.no. Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter: —— —— —— —— Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer. SMS: GRASROTANDELEN 989700081 til 2020 (tjenesten er gratis). Internett: Grasrotandelen hos Norsk Tipping Norsk Tipping Mobilspill. Du kan også følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne. Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen! DISputten 4/2011 21 DIS Oslo/Akershus Styret 2011—2012 DISreg Lurer du på hva som er på gang av kilderegistrering i DIS-Norges regi? Nå kan du søke i en egen database over kilderegistreringsprosjekter på DIS-weben Carl Birger van der Hagen Leder Svein L. Rasch Nestleder Sigbjørn Elvebakken Sekretær Truls Nylén Kasserer Oppslag For hjelp til oppslag er Slektsforskerbasen http://www.disnorge.no/sfbasen/ et nyttig hjelpemiddel. Ny slektsforskerbase er på plass med samme innlogging som til andre DIS-Norgesider. Lars Lund [email protected] Styremedlem http://www.disnorge.no/slektsforum/ Torill Johnsen Styremedlem er også veldig nyttig. Der er det mange som kan hjelpe med oppslag i bygdebøker og annen slektslitteratur. Kari Talsnes Styremedlem DISchat er også verd et besøk - kanskje det er noen inne fra ditt distrikt der? http://www.disnorge.no/irc/ Heidi Sitara Fjeldvig Varamedlem Jan Magnussen Varamedlem Per Steinar Håklev Revisor Else Granum Valgkomité Henning Andersen Valgkomité Helge Haugland Webansvarlig [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Kari Talsnes [email protected] http://www.disnorge.no/DISreg/ Slektsforum (etterlysnings-forumet) Gravminnekoordinator Hjemmeside http://oa.disnorge.no Medlemstilbud Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene som du finner i DISbutikken er til salgs på våre medlemsmøter? Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget, og kjøp ”rett over disk”. 22 DISputten 4/2011 Interessert i kurs? Følg med på DIS-Oslo/Akershus’ kurskalender, http://oa.disnorge.no/kurskalender og les epostmeldinger fra lokallaget! Kursene kommer ofte raskt i gang, og blir fort fulltegna. Det lønner seg derfor å melde seg raskt på. Ta kontakt med styret hvis det er kurs du ønsker deg - og ikke minst, hvis du kan bidra til at det blir arrangert kurs i nærheten av der du bor! Kursadministrator: [email protected] Adresse-endring? Får du ikke Slekt og Data selv om medlemsskapet er i orden? Kanskje du har flyttet? For å endre postadresse logger du deg på med brukernavn og passord på forsiden til DIS-Norge klikk så på ”Min Medlemsside” og gjør de endringer som trengs. Glemt passord? Brukernavn finner du sammen med navnet og adressen på ditt eget eksemplar av Slekt og Data. Har du glemt passordet ditt kan du spørre etter det her: http://www.disnorge.no/cms/glemt-passord.html Epostmelding Vi sender epostmelding med varsel om møter og andre aktivitetstilbud til medlemmene. Til dette trenger vi epostadressen din . Har du ny epost-adresse eller om denne er endret så gå til ”Min Medlemsside” som beskrevet over. All fakturering blir også sendt via epost så det er viktig å ha din riktige epostadresse! Møtekalender Faste aktiviteter i DIS-Oslo/Akershus DIS-O/A har brukergrupper for flere slektsprogram. Har du spørsmål om noen av disse så ta en tur på brukermøte. Det være seg de tekniske tingene med selve programmet, tips om hvordan registrere eller hvordan programmet best kan utnyttes. Ta gjerne med bærbar PC hvis du har. DIS-O/A holder medlemsmøter den første onsdagen i hver måned. Møtene består av foredrag med interressante temaer og avsluttes med kaffe og noe å bite i. Så her er det både faglig og sosialt innhold. Møtene holdes i Riksarkivet på Sognsvann med foredrag i Wergelandssalen og den sosiale biten i Kantina. Brukergrupper og kurs holdes i våre lokaler i Øvre Slottsgt 2B Møtedatoer våren 2012 Brother’s Keeper 2. tirsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Otto Jørgensen Reunion 2. torsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Heidi S. Fjeldvig Legacy Brukermøte 14. desember 18:00-21:00 Kontaktperson: Inger Gran Medlemsmøte onsdag 4. januar Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet Tid: kl. 18:00 Medlemsmøte onsdag 1. februar Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet Tid: kl. 18:00 Medlemsmøte onsdag 7. mars Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet Tid: kl. 18:00 Tema: Årsmøte The Master Genealogist Kontaktperson: Helge Haugland Husk at det kan bli endringer i de oppsatte møtedatoene og -stedene så sjekk alltid møtekalenderen på websiden! Velkommen til slektskafe i 2012, den første blir lørdag 28. januar kl 10-14. Møt opp med eller uten PC og slå av en slektsprat! DISputten 4/2011 23 Baksiden På baksiden vil vi presentere noen kuriositeter man av og til kommer over som slektsforsker. Send gjerne inn bidrag til oss med bilde og en kort tekst. Send ditt bidrag til epost: [email protected] Dette bildet av meg er tatt på Gardermoen 1936. Da var min farfar, Oberst Gunnar Baumann plasskommandant der. Jeg tilbragte noen uker i sommerferien hos ham. I bakgrunnen kan du så vidt skimte et av forsvarets fly. Bildet er hentet ut av min barndoms fotoalbum. Bildet er innsendt av Helge A. Baumann