4/2014 - DIS-Oslo/Akershus - DIS
DISputten Utgave 4-2014, årgang 21 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN 0808-9647 Fire fortellinger om Oslo-folk Ny app for gotisk håndskrift Gode nyheter! Leder Kanskje var dette uvitenskapelig i noen tusen år, men årets nobelpristakere har levert de vitenskapelige bevisene for hvordan hjernen bearbeider og lagrer detaljer om våre omgivelser. Forenklet kan det sies at avstander og retninger bearbeides og lagres i gridceller i et hjerneområde som kalles entorhinal cortex, mens sted og rom håndteres av plassceller i hjernens hippocampus. Hverken rottene til ekteparet Moser eller vi mennesker er født med kunnskap om hvordan omgivelsene er utformet, dette må læres. Vi danner stadig nye kart i hjernen. Måten hjernen registrerer og husker romlige bevegelser, er kanskje basis for all hukommelse. Helt siden antikken har man imidlertid brukt romlig plassering av tanker som et hjelpemiddel for hukommelsen. I «minnepalasser» stedfestes hendelser, gjenstander osv.. Hukommelse-eksperter benytter dette. En god del av oss andre har også varianter av romlige oppfatninger om tid. Vi plasserer opplevelser, historiske begivenheter og våre aner i dette systemet, og vi planlegger vår fremtid i det samme systemet. Sammenhengen med slektsforskning er ganske nærliggende, men dette kan utnyttes langt bedre, mener jeg. Hvordan? Se følgende eksempel. Mine fire besteforeldre kommer fra fire lokaliteter: morfar fra Leksvik i Nord-Trøndelag, mormor fra Hægebostad i «dalstroka innafor», farfar fra Sverige (og Holland) og farmor fra Lista/Lyngdal. Min hjerne har ganske detaljerte og gode kart over Hægebostad, Lista og Lyngdal. Hvorfor? Fordi jeg har vært på nesten alle gårdene hvor mormors og farmors aner kom fra, enten i min barndom eller ved å oppsøke stedene systematisk i senere tid. Men når for eksempel Heidi Sitara Fjeldvig snakker om våre felles slektninger i Leksvik, svikter min hukommelse (eller min hippocampus), fordi jeg ikke har vært på de enkelte gårdene hun nevner. Mine detaljkunnskaper om Sverige er også svake, foreløpig. Et budskap til våre medlemmer i denne førjulstiden er: sett av tid i 2015 til å besøke lokalitetene til dine aner! Så har vi også to andre førjulsmeldinger til medlemmene. Den viktigste er nok at DIS-Oslo/Akershus allerede 2 DISputten 4/2014 Foto:: Trygve Sundt Den svenske forfatteren Johan Theorin (f. 1963) skriver i innledningen til novellesamlingen «På stort alvar» (2013) følgende: « Psykogeografi är den ovetenskapliga läran om hur omgivningarna påverkar en människa. Hur ytre landskap sätter spår i våra inre liv.» Theorin knytter dette til sine barndomsopplevelser fra Öland, hvor «alvaret» er navnet på de store sletter av skrinn og tørr jord på denne øya i Østersjøen. Carl Birger van der Hagen Leder DIS-Oslo/Akershus [email protected] i januar 2015 starter opp en brukergruppe for DNA. Det blir stadig mer klart hvilke fordeler DNA-resultater har for slektsforskning. Foreløpig gjelder dette særlig mtDNA for morslinjer og Y-DNA for farslinjer, men også autosomalt DNA kan gi viktige opplysninger. Først og fremst gjelder det å øke antallet norske data til Norgesprosjektet DNA. Nå i desember er det billigsalg på DNA-tester! Gå inn på http://www.norwaydna.no/ nb/, hjemmesiden til Norway DNA Norgesprosjektet. Øverst på denne siden er det bare å trykke på «Bestill her». Du får da ytterligere prosenters avslag på pris, og det er også hjelp å få med eventuell bestilling. Den siste meldingen gjelder tillitsvalgte til verv i DIS-Oslo/Akershus. Det er viktig at personer som kan tenke seg å bruke tid til dette, tar kontakt med valgkomitéen (se under DIS-Oslo/Akershus, Vis tillitsvalgte, på http://www.disnorge.no/cms/distriktslag. Jeg takker for året 2014 og ønsker alle nye og gamle medlemmer i DIS-Oslo/Akershus en god jul og et godt nytt år 2015. Innhold Redaktør 4 12 16 Redaksjonen for DISputten, nr. 04/2014 Redaktør: Liv Ofsdal Konsulent: Laila N. Christiansen Kontaktadresse: DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo Forsidebilde: Synnøve Finden foran sin bolig i Arilds vei 1 (ca. 1930) Eier: Oslo Museum/OB.Z15942 Epost: [email protected] Nettside: http://oa.disnorge.no 2 3 3 4 12 13 14 16 17 18 19 22 24 Foto: Aina Johnsen Rønning Leder ................................................................................ Redaktør .......................................................................... Innhold ............................................................................. Fire fortellinger om Oslo-folk............................................ Ny app for gotisk håndskrift ............................................. Hilsen fra DIS-Norges leder ............................................. Lansering av Tobias 2014 ............................................... Gode nyheter! .................................................................. Oppsummering av SFD 2014 .......................................... Grasrotandelen ................................................................ Møtereferater ................................................................... Info fra laget ..................................................................... Baksidebildet ................................................................... Liv Ofsdal Redaktør DISputten [email protected] Da har snart 2014 gått over i historien og den fjerde utgaven av DISputten dette året er en realitet. Den største artikkelen denne gang er skrevet av Cecilie Lintoft ved Oslo Byarkiv; fire portretter om Oslo-folk som har gjort seg bemerket i hovedstaden på hver sine måter. Ellers vil jeg trekke fram folketelling 1923 for Oslo som er laget i en midlertidig løsning, i påvente av at den blir ferdig korrekturlest og blir med i Digitalarkivets søkemuligheter. Denne løsningen er ikke fullgod, men er veldig nyttig ved søk på enkeltpersoner! Vet du en adresse kan du søke på denne og få fram de som bodde der. Det står mer forklart på side 16 og på nettsiden hvordan man best søker. Hadde du slekt som bodde i Oslo i 1923 som prøv et søk! Prosjektet KraFt1923 omfatter også Aker, men det er ikke påbegynt enda. En liten oppfordring fra redaksjonen: Send gjerne inn små eller store historier som du vil dele med oss andre! Intet er for lite, om det så kun blir en liten notis! Så vil vi ønske alle en riktig god jul og et aktivt slektsforskerår! DISputten 4/2014 3 Fire fortellinger om Oslo-folk Hva gjorde de for hovedstaden og hva gjorde hovedstaden med dem? Av Cecilie Lintoft Gjengitt med tillatelse Cecilie Lintoft, seksjonsleder ved seksjon for historisk arkiv ved Oslo Byarkiv SYNNØVE FINDEN Tro, håp og kjærlighet – og en ostefabrikk Varemerket Synnøve Finden er godt kjent i dag, men like kjent er det kanskje ikke at det var i Oslo at drømmen om en egen ostefabrikk ble realisert for den kvinnelige gründeren. Her fant hun også en livsledsager som det kanskje ville vært vanskeligere å leve sammen med hjemme i den veiløse grenda Finden inne i Sognefjorden. Bare 18 år gammel reiste Synnøve Finden til Stavanger for å utdanne seg i meierifaget. Derfra gikk ferden videre til hovedstaden for å friste lykken. Vi vet ikke sikkert når hun kom til Kristiania, men i folketellingen for 1910 er hun oppført som beboer hos en skomakerfamilie i Torshovgata 16, med tittelen meierske. Det var behov for Synnøves kompetanse i byens næringsliv: «Beretning for Kristiania sundhetskommission 1910» oppgir hele 1075 melkeutsalg i byen, og det ble holdt streng kontroll for 4 DISputten 4/2014 Å være del av en hovedstad påvirker oss. Storbyen er en rik blanding av de ulike sentrumsfunksjonene, og av alle som arbeider der og som utveksler tjenester med hverandre. Dette gir spesielle muligheter for utdanning, jobb og karriere, og anledning til å gjøre forretninger, dyrke kontakter og utvikle kulturelle, intellektuelle eller politiske ideer. Bli bedre kjent med fire personer som valgte hovedstaden som bosted. Deres liv og karrierer ble formet av Oslo. å unngå dårlig mathygiene med påfølgende helsefare. I 1910 gjennomførte sunnhetskommisjonen 2 208 melkekontroller, og til sammen 747 advarsler, pålegg og anmeldelser ble utstedt. Byens kjøpmenn trengte med andre ord fagkyndig hjelp i butikkene. Synnøve hadde mange ulike arbeidsgivere: I folketellingen for 1921 står hun oppført som ansatt hos Melchior Fjøsne i Bernt Ankers gate, i 1922 var hun hos Hans Sørensen i Brugata, mens folketellingen 1925 forteller at hun er ansatt i Phønix Specialutsalg, i Stortorvets Bazar. Men hele tiden drømte Synnøve om å starte for seg selv, og da hun møtte enken Pernille Holmen, begynte et livslangt forretningssamarbeid og samliv. I følge Tor Edvin Dahls bok «Min bestemor elsket Synnøve Finden» (2010) møttes de sommeren 1926, på en båttur til Bygdøy for enslige, troende damer. Deretter flyttet Synnøve ganske raskt inn i Pernilles vaktmesterleilighet hos bevegelsen De frie venners menighet i Møllergaten 38. I 1928 åpnet endelig Synnøve Findens Ostefabrikk i Danmarks gate 41 på Vålerenga. Forretningsideen var pultostproduksjon av høy kvalitet. Synnøve hadde nemlig lenge irritert seg over den lave standarden på datidens pultost, med minimale krav til råstoffer og renslighet. Damene satte i gang med Synnøve som meierifaglig leder og Pernille som bestyrerinne, og sakte men sikkert vokste omsetningen på fabrikken på Vålerenga. Synnøve utviklet nye produksjonsmetoder og varetyper. Oppskrifter og kunnskap voktet hun vel; én gang skal hun ha jaget en snushane fra Melkeforsyningen ut av fabrikken med en piassavakost. Etterspørselen økte, og i slutten av 1930-årene var hele seks varebiler på farten med leveranser til østlandsområdet. Både Synnøve og Pernille tilhørte De frie venner, en bevegelse som sto nær pinsevennene. Hovedtanken bak ostefabrikken var, i følge Tor Synnøve Finden: Synnøve Finden på trappen foran sin bolig i Arilds vei 1 (ca. 1930). I følge folketellingen for 1935 besto huset av fem oppholdsrom og ett bad. Første etasje var tatt i bruk til lager og kontor. Her bodde det seks kvinner: Synnøve, Pernille, Evy Alice, en kokke, en hushjelp og en lagerarbeiderske. Oslo Museum / OB.Z15942 Edvin Dahl, å tjene den gode sak og drive produksjon til Guds ære: Alle ansatte måtte være Hans folk, og overskuddet fra ostefabrikken gikk til misjonsbevegelsen, ja faktisk kunne de på det meste utruste og holde to misjonærkvinner i Kina, én i India, samt støtte misjonen i Belgisk Kongo. Damene leide i noen år husrom i «Villa Hallingstad» i Østensjøveien på Bryn, men i 1931 kjøpte de et treetasjes hus i Arilds vei 1 på Kjelsås. Her flyttet de inn med Pernilles datter Evy Alice Holmen, hun var nå 17 år og hadde for lengst gått inn som kontordame og regnskapsansvarlig på fabrikken. De kjøpte også den toetasjes nabobygningen i Lyngåsveien 6, som ble hybelhus med plass til 15 fabrikkjenter. Betjeningen fikk alle måltider servert inne hos Synnøve og Pernille. Det var en forutsetning at de var troende og hadde menighetstilhørighet i Oslo, og i helgene ble ostefabrikkens varebiler brukt til å transportere jentene til bedehusmøter. Tor Edvin Dahl forteller at selv om det var massevis av plass i huset på Kjelsås, delte Synnøve og Pernille både soverom og seng. En besøkende evangelist tillot seg å fortelle at dette ikke var helt passende, men damene løste saken ved å bytte ut dobbeltsengen med to enkle og sette en stor kommode i midten. Dahl er forsiktig med å konkretisere om Synnøve og Pernille sto i et direkte kjærlighetsforhold; det var jo ikke helt uvanlig at to ugifte kvinner levde sammen på den tiden. De hadde møttes på en søndagstur til Bygdøy og «var blitt glade i hverandre. […] Sannsynligvis hadde de ikke behov for å sette ord på den. Gleden over å være sammen var stor nok i seg selv». Under andre verdenskrig førte råstoffmangel til at produksjonen gikk kraftig ned og mange ansatte måtte sies opp. Aktiviteten tok seg imidlertid opp igjen etter krigen, men da syntes Synnøve og Pernille at tiden var inne for å trekke seg tilbake. De beholdt overoppsynet fra huset i Arilds vei, men overlot den daglige ledelsen til Evy Alice og mannen hennes Josef Dahl. Synnøve vendte bare tre ganger tilbake til Finden etter at hun flyttet hjemmefra. Hun hadde lagt bygda bak seg for godt da hun dro i 1900, og da hun døde i 1957 var Pernille hennes eneste arving. Synnøve Finden er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo. Hun har tittelen meierske på gravminnet. I Aftenpostens nekrolog kan vi lese følgende om Synnøve: «Under Synnøve Findens energiske ledelse ble firmaet arbeidet frem til en sikker og ansett posisjon. I DISputten 4/2014 5 Universitets- og skoleannaler 1893: Den trykte «Unversitets- og skoleannaler» fra 1893 viser at Kristine Bonnevie ble uteksaminert fra gymnaset med de beste karakterer, og med hovedkarakteren «Udmerket godt». vesentlig grad ble vekten lagt på å arbeide for utbredelse av norsk pultost og gammelost, og på dette felt var frøken Finden en foregangskvinne, utrettelig, uredd og full av pågangsmot. Frøken Finden var sterkt interessert i misjonsarbeidet og støttet i det stille misjonærenes virksomhet. Hun var en rakrygget og viljesterk person som aldri var redd for å si sin mening, samtidig som hennes lyse humør og hjelpsomhet også gjorde henne til en usedvanlig avholdt dame.» KRISTINE BONNEVIE Norges første kvinnelige professor Kristine Bonnevie vokste opp i en solid embetsfamilie. Faren Jacob Aall Bonnevie var stortingsmann 6 DISputten 4/2014 og statsråd, så det manglet sikkert ikke intellektuelle impulser i Kristines barndomshjem. Hun ble født i Trondheim i 1872, men da hun var 14 år reiste familien til Kristiania på grunn av farens politiske verv. Dermed kunne Kristines akademikerkarriere, som endte opp i landets første kvinnelige professorat, så smått begynne. Kristine begynte på Nickelsens pigeskole i Tordenskiolds gate 9 og tok middelskoleeksamen i 1888. Herfra bar det videre til Fru Ragna Nielsens skole, den første fellesskole for gutter og jenter, hvor hun tok Den reale examen artium i 1892. Etter artium begynte Kristine Bonnevie å studere medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Som del av studiet hørte også zoologi som et forberedende fag, og nå ble Kristine så fasinert at hun hoppet av legestudiet og et forutsig- bart yrkesløp, til fordel for zoologi, cellelære og arvelighetsforskning. Kirke- og undervisningsdepartementets trykte «Universitets- og skoleannaler» viser at Kristine mottok mange stipender i løpet av studietiden: I 1895 fikk hun 220 kroner fra Det Rathkeske legat «til undersøkelse af Christianiafjordens fauna og biologiske studier». I 1898 tildelte Det grevelige HjelmstjerneRosencroneske legat 800 kroner til «et halvt aars ophold i Tyskland for at fortsætte sine zoologiske studier», og i 1905 fikk hun 650 kroner til en «Reise til Amerika for at studere eksperimentel biologi». Studiene endte i 1906 i en doktoravhandling om kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Kristine var med dette den femte norske kvinne med doktorgrad, og den andre med en doktorgrad tatt i Norge. Etter at hun ble innstilt til et professorat ved Bergens Museum i 1912, ble det fart i sakene ved universitetet i Kristiania. Samme år kunne Byggesaksarkivet: Anne Maries vei 14 42/26: Kristine Bonnevie hadde mange bosteder i løpet av sitt yrkesliv, men i 1932 flyttet hun endelig inn i «Professorløkken» i Anne Maries vei 14 på Vinderen. Villaen oppførte hun sammen med sin svoger, professor Vilhelm Bjerknes. De hadde hver sin leilighet. Arkitektene var Odd Lahn Johannessen og Kristian Bonnevie Bjerknes, sistnevnte var Vilhelm Bjerknes' sønn og Kristine Bonnevies nevø. Kristine takke ja til å bli ekstraordinær professor i zoologi. Hun ble dermed Norges første kvinnelige professor, ett år før kvinner fikk stemmerett i Norge. Grunnloven måtte endres før hun kunne tilsettes i professoratet. Utnevnelsen av Kristines professorat fant sted 4. juli 1912, og ble positivt omtalt i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag): Dr. Bonnevie er ikke alene i besiddelse af omfattende videnskabelige kundskaber, men hun har en sjelden evne til at meddele andre af sin egen rige kundskabsfylde. Hun forstaar at inspirere sine elever og indgyde dem samme varme interesse for studierne, som fylder henne selv. Og hendes forelesninger, som er holdt i en klar og anskuelig form, giver stadig studenterne impulser til videre arbeide. Frøken Bonnevies udnævnelse til professor vil derfor blive hilset med glæde inden videnskabelige kredse. Kristine Bonnevie var foregangskvinne på flere hold: Hun var det Kristine Bonnevie: Professor Kristine Bonnevie hadde et stort sosialt engasjement og var opptatt av studentenes velferd, noe universitetet ellers ikke brydde seg så mye om. Hun sto bak etableringen av Studiehjem for unge piker i Geitmyrsveien 11-13 (1916) og studenterhuset i Schultz gate 7 (1919). Hun tok også initiativ til bespisningen i Aulakjelleren (1918) og senere på Blindern. Portrett ca. 1910. Oslo Museum / OB.F20800c første kvinnelige medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (1911) og medstifter av Kvinnelige Akademikeres Landsforbund (1920). Hun var politisk aktiv og representerte Frisinnede Venstre i bystyret i Kristiania 1908–19. Hun var vararepresentant til Stortinget i perioden 1916-1918, og var medlem av den norske delegasjonen til de fem første forsamlinger i Folkeforbundet i Genève (1920–24). Institutt for arvelighetsforskning ble etablert i 1916, med Kristine som leder. I 1919 etterfulgte hun G.O. Sars i et ordinært professorat, som hun hadde til hun gikk av med pensjon i 1938. Kristine Bonnevie ble ridder av St. Olavs Orden i 1946. Hun bodde i hovedstaden fram til sin død i 1948 og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. I en nekrolog i Aftenposten skrev lege Tove Mohr blant annet: Hun hadde en egen posisjon blant studentene, hun var en studentermor som ingen annen. Hennes usedvanlige evne til å omgås unge mennesker, liketille muntre vesen, godhet og sans for humor, gjorde henne til alles “tante Kristine, uten at det deri lå noen som helst innskrenkning av autoriteten. DISputten 4/2014 7 Arno Berg: Arno Berg avbildet med en modell av Militærhospitalet. Bygningen var en del av Empirekvartalet som ble revet, mot Byantikvarens vilje, for å gi plass til dagens regjeringskvartal. Militærhospitalet ble heldigvis demontert og senere gjenreist på Grev Wedels plass 1. Raseringen av Enerhaugen er et annet eksempel på tapte saker i Arnos tid som byantikvar. Saker han lyktes med er blant annet bevaringen av Basarhallene ved Oslo domkirke, Homansbyen og Karl Johan. Han fikk også gjennomført store restaureringsarbeider på Akershus slott, Mangelsgården og Oslo ladegård. Foto: Oslo Museum / OB.AH0842b ARNO BERG Oslo er lunefull som en ung pike, derfor elsker vi den Arbeidsinnvandringen til Oslo har en lang historie. Mulighetene for arbeid og utdanning har alltid trukket folk fra inn- og utland til byen. Begrepet Oslofolk omfatter minst like mange mennesker med røtter utenfra, som innfødte. Arno Berg er en slik Oslomann. Han kom fra Sverige, men viet hele sitt yrkesliv til bevaring av Oslos kulturminner, og han ble til slutt vår første byantikvar. Arno Berg vokste opp i en velstående industrifamilie i 8 DISputten 4/2014 Gøteborg. Han studerte arkitektur og tok diplomeksamen i 1914. I studietiden ble han kjent med mange norske studenter, og ettersom det var dårlige arbeids utsikter i Sverige, men jobbetid og byggelyst i Norge, valgte Arno å slå følge med dem til Kristiania. Han beskrev det slik i et portrettintervju i Aftenposten 14. februar 1950: Det er med meg som med så mange entusiaster i denne byen. Jeg kom hit nokså tilfeldig, og så er jeg kommet til å like denne fæle byen, som er så full av charme at jeg aldri kommer til å forlate den. […) Det var i 1916. Jeg var den gang nylig ferdig med Stockholms Tekniska högskola i 1914 […] da jeg fikk høre at krigen hadde skapt så strålende tider i Norge; og så kom jeg hit og fikk plass hos Bjercke & Eliassen med det samme. Arnos første bosted var Barbra Larsens pensjonat Gabelshus, i Gabelsg t. 16 på Skillebekk. Her finner vi ham første gang i folketel lingen for 1918. Han er oppført som arkitekt fra Gøteborg, og leide værelse sammen med mange andre beboere, i alt 28 kvinner og 21 menn. Én av disse kvinnene var Signe Mowinckel Larsen, kontor dame og stenograf fra Bergen. De fant tonen raskt; det endte i alle fall med ekteskapsinngåelse i 1919. Arno beskrev det selv da han Møte i formannskapet 22. september 1955, sak 3055/1955: Formannskaps sak nr. 3055/1955. Den 22. september 1955 vedtok formannskapet å opprette en byantikvarstilling i Oslo. ble intervjuet i Aftenposten 11. februar 1960, i forbindelse med sin 70-årsdag: Det begynte da jeg som meget ung mann kom til Gabelshus […] hvor jeg fikk min aller beste venn. Jeg traff min kone der, hun er norsk nemlig. Til og med fra Bergen. I det hele tatt: Livet har vært eventyrlig. Hos arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen fikk Arno ganske raskt ansvar for oppmåling og forberedelse til flyttingen av Generalitetsgården fra Dronningens gate 15 til Norsk Folkemuseum. Dette førte videre til ansettelse ved Folkemuseet allerede i 1918. Han bygget blant annet ut gamlebyen i museet og målte opp byhus i Kristiania. Interessen for hovedstadens arkitektur og historie ble dermed formet. I 1927 ble Arno kontaktet av byarkitekt Harald Aars og bedt om å være sekretær for Selskabet for Oslo Byes Vel. Dette vervet gjorde at han etter hvert i praksis fungerte som en antikvar for byen, og da formannskapet vedtok å opprette en byantikvarstilling i Oslo, falt valget naturlig på Arno Berg. Han ble tilsatt ved formannskapsvedtak 22. september 1955, og tiltrådte stil lingen 1. november samme år. I startfasen var det beskjedne forhold på byantikvarkontoret: En rapport fra Byantikvarens arkiv viser at det i begynnelsen ikke kunne ansettes noe personale utover byantikvaren selv, på grunn av manglende kontorlokaler. Først i april 1958 var kontordame på plass, mens den første medarbeideren med antikvarisk kompetanse kom i 1959. Deretter ble staben gradvis utvidet, men det var meget travelt hos byantikvaren: «Jeg sloss med ryggen mot veggen, og har så fortvilet liten arbeidshjelp, og får mine søknader avslått» skriver Arno Berg i et brev til den svenske riksantikvaren datert 12.6.1962. Til tross for ressursknapphet vant Arno Berg mange viktige saker som byantikvar. Han fikk både St. Hallvardsmedaljen og kommandør korset av St. Olavs Orden for sin innsats for hovedstaden. Intervjuet i Aftenposten i forbindelse med 70-årsjubileet, avslutter med et beskrivende bilde av samme innsats: Han blir 70 år søndag 14. februar for dem som vil tro det. […] Både troende og ikke-troende vil istemme et ønske: Kjære Arno Berg, kan De ikke hjelpe oss med å få Deres sykkel inn under fredningsbestemmelsene. Ikke fordi vi gjerne vil frede den. Vi innrømmer så gjerne at det er en pryd for gatebildet når De kommer susende nedover den lille bakken i Karl Johan, ved Stortinget, iført sykkel og stråhatt, men vi gir avkall på gleden ved synet for å kunne beholde Dem i mange, mange år ennu. BRYNJULF BULL Hele byens «Sitting Bull» Med sin rekord som lengst regjerende ordfører i hovedstaden står arbeiderpartipolitikeren Brynjulf Bull som en ledende person, både i Oslo og i norsk kommunepolitikk generelt. Ved sin avgang som folkevalgt ved årsskiftet 1975-1976 hadde han vært medlem av bystyret i 30 år. Brynjulf Bull vokste ikke opp i et akademisk miljø. Faren var forretningsmann, men foreldrenes liberale holdninger ga ham og DISputten 4/2014 9 brødrene Trygve og Reidar mulighet til å utvikle sine intellektuelle og radikale interesser. Brynjulf levde hele sitt liv i Kristiania/Oslo, bortsett fra perioden 1911-1914 da familien bodde på Alfaset i Østre Aker. Han var ekte Oslogutt, og den sterke tilhørigheten kommer blant annet fram i et portrettintervju i Arbeiderbladet 17. juni 1969: «..jeg føler meg også som et typisk Oslo-produkt. Jeg sier Oschlo, fordi det er riktig uttale i Oslo.» Brynjulf Bull ble født i 1906 og i hans første leveår bodde familien i Victoria Terrasse 13, i en leilig- het i første etasje «... med utsikten over ruseløkkbasarene og Vika». Memoarene hans befinner seg i hans privatarkiv i Oslo byarkiv. Han skriver at det sannsynligvis var reduksjonen av husleienivået etter boligkrakket ved århundreskiftet som gjorde at foreldrene kunne flytte hit; det var en svært billig leilighet de kom til. Men han tilføyer: Men dermed er intet sagt om at ikke også andre momenter har spilt inn, den sentrale beliggenhet, den pompøse arkitektur og dertil den særlige attraksjon som knyttet til komplekset ved at Henrik Ibsen leiet en leilighet her ved sin tilbakekomst fra utlendigheten i 1891. Høsten 1914 var familien tilbake fra Aker. I folketellingen for 1915 finner vi dem i Munkedamsveien 59, i en leilighet med seks rom, kjøkken og bad. De hadde en tjenestepike hos seg og far i huset, agent Trygve Bull, hadde forretning på samme adresse. I 1918 bodde de i Skovveien 4 på Frogner. Faren hadde tatt agenturet med seg; det besto av kull, koks, salt, sildeolje og tran. Brynjulf Bull gikk på Fru Nielsens Latin- og realskole og tok Examen artium på Oslo Katedralskole. Han fortsatte med jusstudier, og i 1933 åpnet han sin egen advokatpraksis. I Oslo Adressebok for 1934 omtales han som overrettssakfører med kontor i Storgata 12, og med åpningstid kl. 10-15. Han tok blant annet saker for fagbevegelsen, noe som førte til arrestasjon og fengsel under andre verdenskrig. I studietiden gikk Brynjulf Bull inn i den sosialistiske akademikergruppen Mot Dag, og den mer internasjonalt orienterte organisasjonen Clarté. Men da Mot Dag gikk inn i Arbeiderpartiet i 1936, fulgte Brynjulf etter. Tilliten fra fagbevegelsen gjorde at han ble nominert som kandidat for Arbeiderpartiet ved kommunevalget 1945. Han ble medlem av Oslo bystyre fra 1946 og fikk straks sentrale verv. Fra 1948 var han varaordfører i den nye storkommunen etter sammenslåingen Brynjulf Bull: Brynjulf Bulls rekke av kommunale verv er lang. Hovedinnsatsen falt innenfor boligpolitikk og byutvikling, samferdsel, kultur og lokaldemokrati. Her med Høyres Rolf Stranger,1982. Oslo Museum / OB.FS1078 10 DISputten 4/2014 av Oslo og Aker, og fra 1951 rykket han opp til ordfører. Med unntak av periodene 1956–59 og 1962–63 satt han som ordfører helt til 1975, og fikk dermed tilnavnet Sitting Bull. Brynjulf Bull var en dyktig møteleder med oversikt over sakene og med en avvæpnende humor som holdt liv i forsamlingen. Han beskrev det selv i Arbeiderbladet 19. august 1967: Egentlig skal jeg holde kjeft. Men av og til går naturen over opptuktelsen. [...] Vi må ikke bli bare høytidelige heller i kommunalt styre og verv. Ofte er bemerkningene nærmest helt private kommentarer som egentlig ingen skulle høre, men hvis høyttalerne står på, sitter det alltid pressefolk på plass som er flinke til å høre, og det som er hørt, er som regel også hørt. Brynjulf Bull døde 19. mai 1993. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med sin kone. Han ble omtalt slik i Aftenpostens nekrolog (utdrag): Brynjulf Bull giftet seg i 1937 med Ruth Bernhardina Øgrim, og i 1946 kom sønnen Bernt. Familien var bosatt på vestkanten, først i Wergelandsveien 5, og fra 1941 i Bygdøy allé 65. Men Brynjulf var bypatriot og var godt kjent i alle strøk. Hans betraktninger om livet i byen ble formidlet i morgenkåserier i radioen. Han ble hedret for sin innsats for byen med St. Hallvardmedaljen 1976. I 30 år satt han i bystyret, og hans hovedinteresse var å gi Oslo et moderne trafikksystem og nye, levelige drabantbyer for Oslos innbyggere. Dette følte han som sin største utfordring i etterkrigstidens gjenreisningspolitikk. Men ellers var det knapt den ting ved hovedstadens utvikling som han ikke interesserte seg for, og brukte all sin fritid til. Takk til Oslo Museum, som stilte sitt rikholdige klipparkiv til disposisjon for artikkelforfatteren! Kilder: –– Oslo byarkiv, Brynjulf Bull –– Oslo byarkiv, Byantikvaren –– Oslo byarkiv, Folkeregisteret, Folketellinger for Kristiania/Oslo årene 1910, 1913, 1915, 1917, 1918, 1921, 1922, 1925, 1926, 1928, 1934, 1935, 1939, 1946, 1954 Litteratur og trykte kilder: –– Aftenposten, 14.2.1950: «Oslo er lunefull som en ung pike, derfor elsker vi den, sier Arno Berg» –– Aftenposten, 11.2.1960: «Livet begynte i 1927, sier Arno Berg» –– Arbeiderbladet, 19.8.1967: «Oschlo-gutt med ordførerkjede» –– Arbeiderbladet, 17.6.1969: «Trenger Norge Oslo?» –– Dahl, Tor Edvin (2010): Min bestemor elsket Synnøve Finden, Kagge forlag –– Haraldsen, Kirsten Borse og Eli K. Rueness, (2013): Kristine Bonnevie: Biolog i brytningstid, http://www.muv.uio. no/uios-historie/mennesker/forskeren/realister/bonnevie-haraldsenrueness-080208.html –– Helle, Knut m.fl.: Norsk biografisk leksikon (1999), Kunnskapsforlaget –– Beretning for Kristiania sunnhetskommisjon 1910, Kristiania kommune –– Kirke- og undervisningsdepartementet, Universitets- og skoleannaler 1893, 1896, 1899, 1906 –– Kristiania/Oslo Adressebok 1905, 1913, 1914, 1915, 1918, 1927, 1933, 1934, 1939, 1941 –– Lund, Bent H. (2000): Beretning om Oslo kommune for årene 1948-1986, –– Oslo kommune –– Lokalhistoriewiki.no / Synnøve Finden / Kristine Bonnevie / Brynjulf Bull –– Oslo kommune, Aktstykker 1955-1956: Bystyrereferat 15. september 1955, sak 44/1955 og Formannskapssak 22. September 1955 –– St.meld. nr. 31 (2002-2003). Storbymeldingen –– Synnøve Findens hjemmeside: http://www.synnove.no/ –– Walmann, Anette (2006): «Byantikvaren – 50 år som ‘vaktbikkje’». –– Lest på: –– http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article70454-961.html –– Wikipedia.no / Arno Berg DISputten 4/2014 11 Ny app for gotisk håndskrift En app (applikasjon) er et lite program du kan laste ned hvis du har smart-telefom eller nettbrett (foreløpig ikke til windows-brett). Hentet fra Arkivverkets nettside, redigert av Liv Ofsdal Arkivverket har lansert en ny app (applikasjon) som heter ”Gotisk håndskrift”. Appen åpner for læring, lesing og lek med gotisk håndskrift. Trenger du hjelp til å lese et ord eller to, vil du lære gotisk håndskrift fra grunnen av, eller trenger du å friske opp gammel kunnskap? I alle tilfelle kan den nye appen være til hjelp. Utgangspunktet er en kirkebok med veldig fin og tydelig håndskrift fra omkring 1850. Fra denne boka er det valgt ut hundre vanlige ord, som du kan øve deg på å lese. Det finnes også et fullstendig alfabet, der du kan etterligne bokstavene ved å skrive de med fingeren på skjermen. Og ikke minst: Appen inneholder en nyutviklet gotisk ”håndskriftsfont”. Skriver du inn egne ord og setninger på tastaturet ditt, vil du kunne se hvordan det tar seg ut med gotisk håndskrift. Som du ser på bildet er det 3 hovedgrupper: –– –– Alfabet, med skrivevarianter av en enkelt bokstav –– Les ord, hvor du kan gjøre egne forsøk på tyding –– Skriv setninger, skriv din egen setning og få den omgjort til gotisk håndskrft Det er også med en funksjon hvor du kan legge ut en egenlaget setning på din egen FaceBook-side. 12 DISputten 4/2014 Med dette kan du jo utfordre andre til å tyde det du har skrevet! For å laste ned denne app›en går du til Google Play (for android) eller App Store (for iPhone/iPad). Der søker du etter Gotisk Handskrift, så er det bare å laste ned og innstallere. – Appen er et lite kurs i gotisk håndskrift som du kan ta med deg i lomma og hente fram når du vil, sier prosjektleder Bård Alsvik i Riksarkivet. Appen kan også fungere som et oppslagsverk der du står fast på ord i Digitalarkivet. Det faglige innholdet står Knut Johannessen for, kjent fra lærebok og mange kurs. Etterhvert som du blir vant til skjønnskriften, kan du gå løs på vanskeligere håndskrift, sier Alsvik. Appen er utvikla i samarbeid med byrået Vangen&Plotz på Hamar. Appen kan lastes ned gratis fra Google Play og App Store, og fungerer både på smarttelefon og lesebrett, men har enkelte avgrensinger på telefoner med eldre programvare. Hilsen fra DIS-Norges leder Foto: Aina Johnsen Rønning Tone Eli Moseid Leder i DIS-Norge, Slekt og Data Nytt år, nye sjanser Som slektsforskere er vi oftest opptatt av det som skjedde i fortida. Som medlem av DIS-Norge bør du være like opptatt av det som skjer i framtida. Nye kilder blir tilgjengelige fordi sperrefrister oppheves, nye teknologiske løsninger gir enklere tilgang til kildemateriale, eller bidrar til at vi kan gi en merverdi til knyttet til allerede eksisterende kilder. Bare i de 25 årene DIS-Norge har eksistert, har vi opplevd en rivende utvikling på teknologisiden. [email protected] Hvilke nye, spennende prosjekter vil vi se i 2015? Riksarkivet jobber med sitt store prosjekt, Historisk Befolkningsregister. Ambisjonen er å samle inn all historisk person- og stedsinformasjon knyttet til personer i Norge helt fram til opprettelsen av det sentrale folkeregister (DSF) i 1964. Data som samles inn for perioden før 1920 vil være åpent tilgjengelig for allmennheten. Resten må vi vente på. Riksarkivet ønsker seg DIS-Norge som samarbeidspartner for å lenke opp data i denne basen. Igjen en stor dugnadsinnsats – er det dette vi ønsker å bidra med tid og krefter til, for å få gjennomført, eller er det andre prosjekter vi synes er viktigere? DIS-Norge skal være en åpen, synlig og profesjonell organisasjon. Vi skal lytte til medlemmene, hva de ønsker å bruke sin dyrebare fritid til, og vi skal være tydelige på hvilke prioriteringer vi som Norges største organisasjon for slektsforskere skal formidle til de store, nasjonale aktørene, som nettopp Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket. I høst har DIS-Norge tatt initiativet overfor Finansdepartementet for å få endret regelverket, slik at folketellingsmaterialet blir tidligere tilgjengelig. Foreløpig har vi blitt avvist, men vi skal ikke la saken ligge for det. Vi har også bedt om et møte med Nasjonalbiblioteket, der vi ønsker å utfordre dem på det å få digitalisert Norskamerikansk avdeling. Det skal også bli interessant å se nærmere på hva vi kan samarbeide med Nasjonalbiblioteket om. Vår nye riksarkivar var en velkommen gjest på ledersamlingen i november, og vi følger opp med å be om et møte der vi kan få drøftet både prioriteringer og potensielle samarbeidsprosjekt. Det skal bli spennende å se hva som skjer videre i 2015! DISputten 4/2014 13 Lansering av Tobias 2014 Oslo Byarkiv hadde lansering av sin årbok Tobias 2014 på Gamle Raadhus i Oslo 6. november 2014, og der var flere fra styret i DIS-OA tilstede. Sissel Marit Bue har skrevet noen ord derfra og Sigbjørn Elvebakken tok bilder. Øystein Eike var konferansier på lanseringen. Han trakk programmet godt sammen. Åpning v/ Hilde Barstad, direktør i Kulturetaten. Oslo som hovedstad er tema for årets Tobias. Lanseringen skjer i et ærverdig hus, «Det gamle Raadhus». Et kulturbygg i Oslo, forvaltet av Oslo kommune. Oslo har vært hovedstad i over 700 år. Det er Oslohistorie som finnes i årets Tobias. Hva er en hovedstad ? Er det et sted der «makta» er, der «pengene» er, der «språket» utformes ? En hovedstad er stedet der «institusjonene» er samlet, der er «maktapparatet». I hovedstaden finnes signalbygg. Dette former bl.a. beskrivelsen av «de der inne i Oslo». Finnes det en Osloidentitet? Oslo-borgere har nok mest identitet til bydelen sin. Men, det finnes definitivt en oslopatrioisme. Oslo er byen med det rause hjertet. Operaen som signalbygg hjalp til å skape/øke oslopatrioismen. Byggingen av signalbygg fortsetter. Det er behov for historie – historien danner grunnlaget for planlegging av framtida. Presentasjon av «Tobias» 2014, Johanne Bergkvist, historiker og spesialkonsulent ved Oslo byarkiv. Finnes det en «osloborger» ? Hva er man ? Søking på ordet «hovedstad» i bystyretdokumentene fra 1837 til 1983 ga ikke treff. Oslo er ikke en stillestående by. Det er en by i bevegelse, med mange identiteter knyttet til hvor man bor og hvem man er i storbyen. Byen har mange ansikter. Årets «Tobias» beskriver «Byens ansikter» og forholdet mellom Oslo som hovedstad og Oslo som kommune. Det er flere eksterne bidragsytere i årets «Tobias», ikke bare oslohistorikere. Det er tredje gang «Tobias» blir gitt ut som årbok fra Oslo Byarkiv (2012, 2013 og 2014). Videre ble Byarkivets vandreutstilling nevnt - «Når endene ikke møtes. Fattigdom i Oslo før og nå» vil frem til sommeren 2015 kunne ses på flere Deichman filialer i Oslo. I utstillingen møter publikum både historiske fortellinger og fortellinger om hvordan det er å være fattig i Oslo i dag. 14 DISputten 4/2014 Christiania i 1814 – Provinsbyen blir hovedstad, Lars Roede, arkitekt og seniorrådgiver ved Oslo museum. Starter med ros til «Tobias». Lars Roede holdt et foredrag om hvorfor Oslo ble hovedstad. Oslo har vært oppfattet som hovedstad siden 1300-tallet. Det var først etter 1814 at «provinsbyen» ble hovedstad. Forutsetningene for at det ble slik var «Folkeslaget» i Leipzig i 1813 hvor Napoleon led endelig nederlag. Karl Johan slo Danmark og vi fikk Kieltraktaten. Bybildet utviklet seg veldig fra 11.000 innbyggere i 1814 og framover. 1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – Slottet, Universitetsbygningene, Stortingsbygningen, Nationaltheatret og mange flere. De offentlige bygningene vest for Kvadraturen ble oppført på tomter i den nye bydelen som ble planlagt av Slottets arkitekt Linstow i 1838, med Karl Johans gate som hovedakse. Kvartalene her trakk til seg bedrestilte lag av befolkningen som bosatte seg i leiegårder og senere også i villastrøk som Homansbyen. Hovedtyngden av industriutbyggingen foregikk samtidig langs Akerselva på østsiden av byen, og arbeiderne slo seg ned så nær fabrikkene som mulig. Dette førte til det sosiale skillet mellom østkant og vestkant som siden har kjennetegnet byen. Artikkelen i Tobias er av stor interesse for å kunne forstå hovedstadens utvikling. Et kulturhistorisk dykk i Christiania rundt 1814. Kirsti Gulowsen, kunsthistoriker og spesialkonsulet ved Oslo byarkiv. Kristi Gulowsen tok oss med i et kulturhistorisk dekk gjennom kongelig storsinn, opplysningstidens helter, kvinnenes viktige roller i framskrittet, den seremonielle symbolikk og arkitekturens klassiske estetikk. Kongelig storsinn beskrives gjennom fyrstelig «liberalitas», veldedig storsinn: Kongen benytter enkeltanled- ninger for utdeling til de fattige. En av opplysningstidens helter, John Collett og Aker sogneselskap beskrives godt i Tobias. Her glemmes heller ikke kvinnenes viktige roller. Den sermonielle symbolikk beskrives gjennom bl.a. æresporter og triumfbuer og symbolikken bak det. Arkitekturens klassiske estetikk. Den europeiske storkulturen nedfelte seg tydelig i de få, men sentrale offentlige bygg som ble realisert etter 1814. Det Astronomiske Observatorium ble en hjørnestein for nasjonsbyggingen. Les mer om dette i Tobias. Stortinget og partiene. Marthe Hommerstad, historiker tilknyttet Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo. Dette foredraget er ikke med i Tobias, men er sentralt i forhold for nasjonsbyggingen fra 1814, ikke minst for utviklingen av Christiania / Oslo som hovedstad. Det nevnes at Marthe Hommerstad tok doktorgrad med avhandlingen «Politiske bønder – Bondepolitikk og Stortinget 1815–1837». I foredraget tok hun opp Christiania som bondepolitisk arena. Videre den politiske utviklingen i hovedstaden som også utviklet mye av det sosiale livet i Christiania. Det ble mye «bønder» vise versa «makteliten». Men, et er i dette politikken formes. Under ser du bilder av foredragsholdere og konferansier Hilde Barstad Johanne Bergkvist Kirsti Gulowsen Lars Roede Marthe Hommerstad Øystein Eike DISputten 4/2014 15 Gode nyheter! Midlertidig søketjeneste til Kristiania folketelling 1923 lansert! Av Bjørn Haaland Ved spørsmål: KraFt1923 support [email protected] I februar 2005 inviterte DIS-Oslo/ Akershus til en dugnad for å registrere folketellingen for Kristiania og Aker som ble holdt den 1.12.1923. Registreringen skulle gjøres fra papirkopier som var skrevet ut fra fotograferte tellelister. Etter kort tid viste det seg at skanningen av fotografiene var for dårlig og måtte gjøres om. Dette førte til en pause i arbeidet. Nå, etter over 10.000 timers frivillig innsats er 99,5 % av Kristiania registrert, og av dette er litt over halvparten korrekturlest. Ettet hvert skal alt legges ut på Digetalarkivet, men dette har tatt tid. Dette har nok flere årsaker, men jeg går ut fra at det er mye arbeid med å sørge for at skjermet informasjon ikke kommer ut (så som: Adoptert, Sinnsyk o.l. ). Dette er vi pålagt av Datatilsynet. Likeledes er også halvparten av tellingen ikke korrekturlest, og det vil kreve ytterligere ca 2000 timers arbeid. Alt som skal legges ut på 16 DISputten 4/2014 Digitalarkivet skal være korrekturlest. For å få nytte av den jobben som hittil er gjort, har vi derfor laget et enkelt og simpelt midlertidig søkesystem. Dette vil du finne under Regionale kilder på DIS-OA sin nettside: http://oa.disnorge.no/midlertidigs%C3%B8keside-ft-1923-oslo-0 Systemet har trukket ut noen av de viktigste opplysningene i tellingen, men gir ikke den samme totale informasjon som det vi finner på Digitalarkivet. Likeledes inneholder systemet både korrekturlest og ikke korrekturlest informasjon. Hvorvidt informasjonen er korrekturlest, fremgår av feltet "Fil". Står der der f.eks "Bunke123k" eller "Bunke111u" er det korrekturlest, men om det bare står "Bunke234" ( uten k eller u ), er det ikke korrekturlest. Opplysninger som ikke er korrekturlest bør kontrolleres mot andre kilder. Når man søker i systemet, er det slik at for fornavn og etternavn, får man treff dersom det som søkes finnes i feltet, f.eks bjørn gir treff både på Bjørn, Bjørnar og Thorbjørn. For fødested er det på samme måte. Fødselsdato skrives inn på formen: åååå-mm-dd, og gir treff fra venstre, så f.eks 1849-01 gir treff på alle datoer fra januar 1849. Gatenavn gir også treff fra venstre, slik at stor gir treff både på torgaten og Stortorget. Store og små bokstaver kan brukes, og betyr ikke noe for søket. Når man har funnet personen man søker, og ønsker å se hvilke andre hun eller han bor sammen med, må man gjøre et nytt søk på gatenavnet med nummer, og leilighetens nummer. Dette må gjøres helt eksakt, så det enkleste er å klippe og lime ( ctrl C og ctrl V ) gatenavnet med nummer, og så skrive inn leilighetens nummer. Etter hvert som resten av tellingen blir registrert og korrekturlest, vil systemet bli oppdatert. I øyeblikket innholder systemet ca 257.800 personer. Oppsummering av SFD 2014 Av Nina K. Magnussen Slektsforskerdagen 2014 i Oslo er igjen historie. DIS-Oslo/Akershus gjennomførte dagen i samarbeid med Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo og Oslo Byarkiv. På jakt etter svenske innvandrere til Norge på Emiwebs stand Foto: Sigbjørn Elvebakken Vi takker alle frivillige, styremedlemmer, utstillere, foredragsholdere, kursledere og alle fra Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo og Oslo Byarkiv som var på jobb både fredag kveld og hele lørdagen. Ca 300 besøkende fant veien til Sognsvann lørdag den 25 oktober 2014. De ivrigste var allerede på plass før dørene åpnet kl.10:00. (Den første kom kl. 09:00) Innenfor ble de møtt av mange blide og effektive hjelpere og veiledere. Noen gikk strake veien til søkehjelpen i 2 etg, noen direkte til flotte foredrag og noen systematisk fra stand til stand. En fornøyd komité: Else Edvinsen Granum, Svein Rasch og Nina Magnussen Det var mange observasjoner og gode tilbakemeldinger på at mange besøkende var her lenge. De fikk med seg både foredrag, kurs , søk og besøk hos utstillere. Billettene til minikursene ble revet bort, så her er det åpenbart et stort behov ! De besøkende sammen med 20 eksterne utstillere, 30 medhjelpere fra DIS-O/A og de arkivansatte ble en stor flott gjeng. Målet er alltid enda flere besøkende, men det må ikke gå på bekostning av at de som kommer skal ha et godt utbytte av dagen. De flotte Foredragsholderne må trekkes frem , de var gode og inspirerende. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger. Søk-avdelingen var godt besøkt og det var mange som satt klare til å hjelpe. Neste år blir det kanskje et eget USA-rom, ett eget Sverige-rom osv. Leder Carl Birger van der Hagen satt på «transkribering av Gotisk», og her benyttet flere anledningen til tydehjelp! De besøkende må bli sett, de må få en god slektsprat med noen, de må ha nytte av turen og bli inspirert til nye timer med detektivarbeide . Hvis DIS-O/A også får nye medlemmer på dagen, og de kan inspireres, så har vi oppnådd mye. Hvis noen brenner for å besøke alle radiokanaler og tv-kanaler siste 2 ukene før nye Slektsforskerdager, så er det bare å kontakte styret. Vi tar villig imot slik innsats. Forut for dagen ligger det mye planlegging, mange avtaler, koordinering . Det var svært mange gode tilbakemeldinger i år fra både besøkende og utstillere. Det betyr mye for alle ! DISputten 4/2014 17 Tipper du? Har du lest om Grasrotandelen hos Norsk Tipping? Har du valgt en mottaker av Grasrotandelen for ditt tippebeløp? Les her hos Norsk Tipping om hva Grasrotandelen er! Vil du gi din støtte til DIS-OSLO/AKERSHUS? Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i DIS/OSLO AKERSHUS! Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine - Lotto, Tipping og Joker for eksempel - og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din - du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan 18 DISputten 4/2014 bestille det på www.norsk-tipping.no. Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter: —— —— —— —— Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer. SMS: GRASROTANDELEN 989700081 til 2020 (tjenesten er gratis). Internett: Grasrotandelen hos Norsk Tipping Norsk Tipping Mobilspill. Du kan også følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne. Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen! Referater fra medlemsmøter Tekst og foto til referatene: Sigbjørn Elvebakken 1. oktober 2014 Foredragsholder: Erland Pettersen Landssvikarkivet inneholder over 90 000 saker og fyller 1200 hyllemeter med arkivmateriale. Det er viktig å huske at dette arkivet omfatter over 90 000 enkeltskjebner, sa underdirektør ved Riksarkivets brukertjeneste Erland Pettersen. Landssvikarkivet består av noen få store saker, men flest små saker. Endringene i tilgangen til arkivet betyr ikke at taushetsbelagte opplysninger vil bli sluppet ut. 65 medlemmer hadde møtt opp og fikk en gjennomgang av hvilke endringer som vil skje fra 1. januar 2015 og de begrensninger som følger av Riksarkivarens beslutning om å åpne arkivet. Mer om Riksarkivarens vedtak kan du lese her: http://arkivverket.no/arkivverket/ Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Landssvikarkivetaapnes Bakgrunn: Opplysningene i Landssviksakene passerte (som hovedregel) 60 år i 2005. Dette er grensen for den alminnelige taushetsplikt i henhold til forvaltningsloven. Å ha fått en dom i en landssviksak har vært betraktet som et særlig sensitivt personlig forhold. I mange saker etter 2005 har Riksarkivaren forlenget taushetsplikten ut over 60 år. Det har vært begrensninger i hvem som har fått se saker i landssvikarkivet. Begrenset tilgang til landsvikarkivet fortsetter. De som har hatt tilgang til nå er. Personer som selv ble dømt, og deres nærmeste slektninger har fått se «sine egne»saker. Forskere. Bokutgivelser som har medført at flere og flere opplysninger om landssvikdømte har blitt vurdert som «alminnelig kjent» av Riksarkivet. «Åpne kilder har stor betydning som virkemiddel for en opplyst og informert debatt om vanskelige historiske tema.» Høsten 2013 ble det ned satt en ekspertgruppe som skulle se på krigsarkivene. Deres konklusjon var en anbefaling at Landssvikarkivet som hovedregel åpnes for innsyn, se rapporten «Åpen og opplyst». Riksarkivarens beslutning innebærer at alle nå kan regne med å få se de fleste sakene. Men i enkeltsaker kan det fremdeles være opplysninger som anses som så sensitive at taushetsplikten vil bli forlenget. Som svært sensitive opplysninger regnes helseopplysninger som for eksempel inngripende rettspsykiatiske erklæringer og lignende, opplysninger om barnevern og adopsjon og opplysninger om straffbare forhold av særlig sensitiv karakter som ikke hadde sammenheng med rettsoppgjøret som sådan. Det er kun noen få enkeltsaker som inneholder sensitive opplysninger av denne karakter. Erland Pettersen understreket at offentlig tilgjengelig ikke betyr publisering. Landssvikarkivet blir mer åpent for offentlig innsyn, men det blir ikke publisert av Arkivverket selv etter 1.1.2015. Bak denne beslutningen ligger både etiske og juridiske hensyn som må ivaretas. Du vil kunne få vite om en bestemt person har en sak i landssvikarkivet ved å henvende deg til Riksarkivet (via e-post, eller telefon). Jo flere opplysninger du har om den aktuelle personen jo enklere vil det være å finne saken. Oppgi så mange opplysninger som mulig om den personen(e) du leter etter: Navn Fødselsdato (dag/måned/år) Bosted Det du vet om vedkommendes virksomhet under krigen (type sak). Riksarkivet lover at alle skal få svar og Arkivverkets Serviceerklæring gjelder og de vil gi tips og veiledning slik at saken kan finnes. Det var mange spørsmål fra salen og stor interesse for tema. Du kan lese hele referatet på DIS-Oslo/Akershus sine nettsider: http://oa.disnorge.no/medlemsm%C3%B8te-dis-osloakershus1-oktober-2014-bruk-av-landssvikarkivet-etter-01012015-vederland DISputten 4/2014 19 5. November 2014 Foredragsholder: Sigbjørn Elvebakken En familie under tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms i arkivene og minnene Wergelandsalen var nesten full da det endelig var undertegnedes tur til å fortelle familiehistorien. Mange som har gått på nybegynnerkurs i slektsforsking hos DIS-Oslo/Akershus kjenner til farmor Aagot Elvebakkens yngre år, men historien om tvangsevakueringa fra Nord-Troms og Finnmark i 1944 sett i et personhistorisk perspektiv i arkivene og familiens minner var ukjent for de fleste. Jeg har tilbragt en del timer på Riksarkivet og sett gjennom 31 arkivbokser fra Flyktnings- og Fangedirektoratet, på både sentralt og distriktsnivå, og funnet mye materiale som kan belyse historien. Foredraget viste smaksprøver på materialet og målet var å være til inspirasjon for andre som ønsker å finne ut av egen families historie. At dette fenget utenfor de som vanligvis går på våre møter, vises av at vi så mange nye ansikt i salen, mange med et umiskjennelig tonefall fra våre to nordligste fylker. NRK har vært flinke på å profilere søttiårsminnet de siste dagene, men folk blir tydeligvis ikke mett på vår nære historie. 3. Desember 2014 Foredragsholder: Jan Myhrvold Skogfinsk slektsforskning - nye og tradisjonelle hjelpemidler. Omtrent 65 tilhørere møtte opp på julemøtet i DIS-Oslo/Akershus, som bød på noe ekstra interessant stoff. Jan Myhrvold er uten tvil den fremste kjenner av skogfinnene og deres etterkommere. Denne anerkjente etniske minoritetsgruppen hadde viktige innvandringsområder i Aurskog, Hurdal, Hadeland, Krokskogen og Finnemarka i Lier og Modum. Vi hørte også hvordan tradisjonell genealogi og DNA-undersøkelser kan kombineres i slektsforskningen! Foredragsholderen er leder av Skogfinsk Genealogi og har lang fartstid som slektsforsker. Han har publisert flere artikler i Genealogen og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift om emnet. Jan Myhrvold startet som slektsforsker i 13 årsalderen og kom fort inn på skogfinneslekt. Han har stor breddekunnskap om Finnskogen og konsentrert kunnskap om enkeltgårder i egen slekt. 20 DISputten 4/2014 Den tidligst kjente finske innvandringen var på 1600-tallet. Årsakene var at skogfinnene drev en type jordbruk, svedjebruk, som var arbeidsintensiv og krevde stadig nye skogfelt å drive fra. Storskogen minket i Finland på 1500-tallet samtidig som det var befolkningsvekst i Norra Tavastland og Savolaks, hvor skogfinnene var på. De trakk over til nye områder i vestre Sverige og skogene langs grensa til Norge. Pushfaktorene var krig, skatt, militærtjeneste, opprør og flukt fra anklager om forbrytelser, mens nye muligheter, skattefrihet og politisk ønske om flere bosettinger trakk til nytt land. Kolonisasjonen av nye områder skjedde fra øst mot vest, første dokumenterte tilstedeværelse i Norge var i Hurdal rundt 1635. Siden finner vi skogfinner på Toten i 1640, Vinger, Brandval og Grue Finnskoger i 1646 og Aurskog ca 1650. Etniske markører for den nye folkegruppen i Norge var svedjebruk, røykstuer og badstuer, egenarta mat, finsk språk, arvelige slektsnavn som ender på -nen og spesielle stedsnavn. Flere unike kilder for kartlegging av skogfinnene kan også nevnes: –– 1636 Ransaking i Orsa Finnmark –– 1674 Ransaking Fryksdalen –– Finnemanntall i 1686 og 1700 –– 1706 Finnemanntall Hof sogn –– 1716-1717 Forhör över Finnarna i Dlby Socken –– Dagbøker og arbeider utført av Carl Axel Gottlund. Her finnes spesielt gode oversikter over slektsnavn, de hadde blitt borte om forfatteren ikke hadde lagt de inn i husforhörene. Mye av dette er tilgjengelig på nettet i tillegg til rapporten Skogfinska Släktnamn i Skandinavien http://kau.diva-portal.org/smash/get/diva2:278627/FULLTEXT01.pdf og databaser i Befolkningsregistercentralen over finske slektsnavn http://www.vrk.fi/default.aspx?site=5 –– Det finns også en egen skaninavisk nettside om skogfinneforsking www.fennia.nu. I skogfinneforskingen er de også opptatt av DNA-forsking, med fokus på haplogruppe N som er mest dominant i Finland. De ser både på farslinjer (Y-kromosom), morslinjer (mitokondrieanalyse) og autosomaltester (alle retninger). Dette er særlig viktig for å knytte sammen personer med lignende slektsnavn. Det skogfinske y-kromosomet er spesielt avgrensa til Finnskog/Finnemark/Finnmark i Norge, Sverige og Finland. Medlemstilbud Nettsiden til DIS-OA DIS-Norge har en rekke medlemstilbud som tilbys medlemmene til redusert pris. Disse finner du i DIS-butikken her: Har du vært inne på nettsiden vår? Hvis ikke så er den verd et besøk. Der ligger det mye informasjon! http://oa.disnorge.no/ Noen av disse tilbudene (bøker) kan du få kjøpt på medlemsmøtene så benytt anledningen til å få tak i boken du ønsker deg portofritt! På førstesiden blir det lagt ut nyheter, du finner aktiviteter, alle utgaver av DISputten (krever innlogging), informasjon om prosjekter og mye annet. Ta deg en tur innom! http://www.disnorge.no/cms/disbutikk.html DISputten 4/2014 21 DIS Oslo/Akershus Styret 2014—2015 Carl Birger van der Hagen Leder Lars Lund [email protected] Styremedlem Svein L. Rasch Nestleder Else Edvinsen Granum Styremedlem Sigbjørn Elvebakken Sekretær Sissel Marit Bue Styremedlem Dag Anders Kjærnes Kasserer Christiane Hunsbedt Varamedlem Helén Tangen Varamedlem [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Info fra laget Medlemstilbud Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene som du finner i DISbutikken er til salgs på våre medlemsmøter? Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget, og kjøp ”rett over disk”. DISreg Lurer du på hva som er på gang av kilderegistrering i DIS-Norge, Slekt og Datas regi? Nå kan du søke i en egen database over kilderegistreringsprosjekter på DIS-weben http://www.disnorge.no/DISreg/ Oppslag For hjelp til oppslag er Slektsforskerbasen http://www.disnorge.no/sfbasen/ et nyttig hjelpemiddel. Ny slektsforskerbase er på plass med samme innlogging som til andre DIS-Norgesider. Slektsforum (etterlysnings-forumet) http://www.disnorge.no/slektsforum/ er også veldig nyttig. Der er det mange som kan hjelpe med oppslag i bygdebøker og annen slektslitteratur. DISchat er også verd et besøk - kanskje det er noen inne fra ditt distrikt der? http://www.disnorge.no/irc/ 22 DISputten 4/2014 Interessert i kurs? Følg med på DIS-Oslo/Akershus sin kurskalender, http://oa.disnorge.no/kurskalender og les epostmeldinger fra lokallaget! Kursene kommer ofte raskt i gang, og blir fort fulltegna. Det lønner seg derfor å melde seg raskt på. Ta kontakt med styret hvis det er kurs du ønsker deg - og ikke minst, hvis du kan bidra til at det blir arrangert kurs i nærheten av der du bor! Kursadministrator: [email protected] Adresse-endring? Får du ikke Slekt og Data selv om medlemsskapet er i orden? Kanskje du har flyttet? For å endre postadresse logger du deg på med brukernavn og passord på forsiden til DIS-Norge, Slekt og Data og klikk så på ”Min Medlemsside” og gjør de endringer som trengs. Hvor finner jeg brukernavn og passord? Brukernavn finner du sammen med navnet og adressen på ditt eget eksemplar av Slekt og Data. Har du glemt passordet ditt kan du spørre etter det her: http://www.disnorge.no/cms/glemt-passord.html E-postmelding Vi sender epostmelding med varsel om møter og andre aktivitetstilbud til medlemmene. Til dette trenger vi epostadressen din . Har du ny epost-adresse eller om denne er endret så gå til ”Min Medlemsside” som beskrevet over. All fakturering blir også sendt via epost så det er viktig å ha din riktige epostadresse! Brukergrupper Møtekalender Faste aktiviteter i DIS-Oslo/Akershus DIS-O/A har brukergrupper for flere slektsprogram. Har du spørsmål om noen av disse så ta en tur på et brukermøte. Lær mer om de tekniske tingene med selve programmet, få tips om hvordan du registrerer eller om hvordan programmet best kan utnyttes. Ta gjerne med bærbar PC hvis du har. DIS-O/A holder medlemsmøter den første onsdagen i hver måned. Møtene består av foredrag med interessante temaer og avsluttes med kaffe og noe å bite i. Så her er det både faglig og sosialt innhold. Møtene holdes i Riksarkivet på Sognsvann med foredrag i Wergelandsalen og den sosiale biten i Kantina. Brukergrupper og kurs holdes i Møtedatoer våre lokaler i Øvre Slottsgt 2B Brother’s Keeper Møtes den 2. tirsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Otto Jørgensen [email protected] Legacy Møtes den 1. tirsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Jens Kaasbøll [email protected] Reunion Møtes den 2. torsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Kjell Nustad [email protected] The Master Genealogist Møtes etter avtale Kontaktperson: Carl Birger van der Hagen [email protected] Nyhet: Brukergruppe for DNA Møtes den siste torsdagen hver måned kl 18.00-21.00. Mer informasjon vil bli sendt alle medlemmer på e-post. Foreløpig kontaktperson: Carl Birger van der Hagen [email protected] Medlemsmøte 14. januar 2015, klokka 18:00 Tema: «Jakten» på Annæus Eriksen Myklevand – en ganske spesiell mann fra Grong v/Ivar Leveraas Medlemsmøte 4. februar 2015, klokka 18:00 Tema: Steds- og personnavn. Medlemsmøte 4. mars 2015, klokka 18:00 Tema: Svensk innvandring til Norge v/Kristin Mikalsen, historiker på Svenska Migrationscenteret i Karlstad Husk at det kan bli endringer i de oppsatte møtedatoene og -stedene så sjekk alltid møtekalenderen på nettsiden! http://oa.disnorge.no Velkommen til slektskafé i Øvre Slottsgt 2b, 4. etg i Oslo, den siste lørdagen hver måned kl 10-14. (Unntak: juni, juli, oktober, desember og påskelørdag). Følg med på møtekalender på nettsiden: http:// www.disnorge.no/cms/aktiviteter.html?strOrg=oa Møt opp med eller uten PC og slå av en slektsprat! DISputten 4/2014 23 Returadresse: DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgt 2b 0157 Oslo B Jeg har et bilde jeg fant i min farfars fotoalbum (1893-1953). Bildet ser ut til å ha vært et postkort siden det er noen streker på baksiden, men det er ingen tekst der. Strekene kan ha vært tegnet på i etterkant. Jeg vil tro at min farfar kjente denne mannen eller var en stor beundrer siden han limte kortet/bildet inn i albumet, men dessverre skrev han ikke hva personen het. Min farfar var telegrafist på hvalfangstskute(r) og reiste både mot nordpolen og sydpolen, så mannen på bildet kan ha vært en kollega eller en kjent person. Jeg håper at noen av DISputtens lesere kan gjenkjenne personen på bildet og fortelle mer om denne mannen. Fra Synøve Heen
© Copyright 2024