DISputten Utgave 1-2012 årgang 19 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN 0808-9647 Adressebøker i Oslo og Aker Digitaliserte kilder i Vestfold Adopter en Eidsvollsmann Oslo Fattigvesens arkiv bevares Leder Foto: Kari Thingvold Carl Birger van der Hagen Leder DIS-Oslo/Akershus [email protected] Vi kan ved årsmøtet i DIS-Oslo/ Akershus i 2012 se tilbake på det første hele året i de nye lokaler i Øvre Slottsgate 2B. Har det svart til forventningene? Jeg vet ikke, siden jeg kom inn i dette arbeidet etter at avgjørelsen om flytting fra Lakkegata var tatt. Men hvis vi ser på regnskap og årsmelding, er det helt klart at O/A er inne i en oppgangsfase når det gjelder kurs og brukergruppemøter. Dette er uttrykk for en entusiasme og en innsatsvilje ikke bare hos de tillitsvalgte, men hos en stor gruppe frivillige ellers. Vår slektskafé begynner å finne sin form. Samarbeidet med NSF på disse lørdagsformiddagene har vært godt. Det viser seg på slektskafédagene at behovet for praktisk hjelp er stort og krevende. Vi har derfor oppdatert det tekniske tilbudet i form av pc’er og tilgjengelige databaser, og mer 1/2012 2 DISputten 2/2011 kommer av abonnementer i 2012. Det er også gledelig at et nytt lokallag av O/A kom i gang i 2011, nemlig DIS-Asker. En mer spredt møteaktivitet er en viktig målsetning. Det er nemlig langt færre enn ti prosent av våre medlemmer som kommer på de månedlige medlemsmøtene. Jeg tror ikke at dette er uttrykk for uinteressante foredragsemner, den store spørrelysten under og etter foredragene vitner om noe helt annet. DIS-O/A er dypt takknemlig for den villighet vi møter når vi ber kyndige personer holde foredrag på medlemsmøtene. Slektsforskerdagen 2011 ble en suksess med nesten en dobling av antall besøkende, og vi er glad for at samarbeidet med Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo skal fortsette i 2012. Året 2011 viste også en kraftig økning i antall nye medlemmer. Det er et primært mål for oss å søke en stadig forbedring av medlemstilbudene. Positiv innstilling fra DIS-administrasjonen er en stor hjelp, men vi er også avhengig av innspill fra medlemmene. Skriv gjerne til DISputten. Styret er også takknemlig for direkte henvendelser. Se adresselisten på side 22. Bildet under er fra slektskafeen i februar som hadde ca 40 besøkende. Her var det flere velvillige hjelpere både fra NSF og DIS-OA som har disse kafeene sammen. Innhold Redaktør Leder.................................................................................... 2 Innhold/Redaktør.................................................................. 3 Adressebøker fra Oslo og Aker............................................ 4 Digitaliserte kilder i Vestfold................................................. 6 Ord fra leder......................................................................... 9 Adopter en Eidsvollsmann................................................... 11 1875-tellingen...................................................................... 13 Hvordan søke i FamilySearch.............................................. 14 Grasrotandelen.................................................................... 15 Datahjørnet; Dropbox.......................................................... 16 Oslo Fattigvesens arkiv bevares......................................... 18 Møtereferater....................................................................... 20 Fakta-side............................................................................ 22 Møtekalender....................................................................... 23 4 4 Øvre Romerike Hurdal Eidsvoll Nannestad Nes Gjerdrum Sørum Bærum Vestområdet Asker Skedsmo Fet Oslo Rælingen Lørenskog Nesodden Oppegård Aurskog-Høland Nedre Romerike Ås Da er første utgave av DISputten i 2012 vel i havn. Jeg er like spent hver gang på resultatet, men syns at innholdet ble variert og håper det vil falle i smak hos leserne. Enebakk Ski Frogn Liv Ofsdal Redaktør DISputten [email protected] Vi går et nytt år i møte med mange spennende aktiviteter og på kursfronten er det virkelig økende tilbud. Ullensaker Nittedal Foto: Sissel Beate Eriksen Skar Follo Vestby 11 18 Følg med på invitasjoner til kurs som kommer kun på e-post kanskje noen av kursene passer for deg? Vi har også brukergrupper for slektsprogrammene og nytt nå er at 2 til har kommet på banen. Legacy har nå fått igang sine møter igjen i mer faste former. Inger Gran har satt seg velvillig til å lede disse TMG har også gjenopptatt sine brukermøter med leder i DIS-OA, Carl Birger van der Hagen, som ansvarlig der. DISputten nr. 1/2012 Redaktør: Liv Ofsdal Konsulent: Laila N. Christiansen Forsidebilde: Fattigstyrets møtesal i Dittenkomplekset i Akersgata. År 1933. Arkivet etter Byarkitekten Foto: Ukjent Kontaktadresse: DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo Epost: [email protected] Nettside: http://oa.disnorge.no Se nærmere om tid og sted på side 23 her i bladet. Følg også med på DIS-OA sin webside - der er det masse informasjon! http://oa.disnorge.no DISputten 1/2012 3 Adressebøker fra Oslo og Aker På Oslo Byarkiv finner vi et komplett sett med en kilde som alle Kristiania/Oslo-slektsforskere trenger før eller senere, nemlig Adressebøkene. Av Laila N. Christiansen Laila N. Christiansen har holdt på med slektsforskning siden 1997. Hun har særlig interesse for slektforskning i USA og Oslo. Hennes egen slekt er i hovedsak fra Akershus, Oslo, Bohuslän og Buskerud. Blogg: lailanc.blogspot.com På byarkivet har de imidlertid dette komplette settet kun på mikrofilm, og med kun ett leseapparat, kan det ofte bli kø eller bomtur. På Deichman bibliotek (hovedutlånet) har de alle bøkene i original, så dersom du har anledning, kan det være greit å ta en tur dit om du skal jobbe med adressebøkene. Den eldste kjente adresseboken er fra 1838, ”Christiania Veiviser”. Dette er en liten bok med liste over hovedpersonene i byens familier, sortert på forbokstav. Boken gir etternavn, initialene til fornavnet, yrke og adresse. Tilsvarende adressebøker ble utgitt også i 1857, 1861, 1863, 1866, 1871, 1873, 1874 og 1877. I 1879 kom første utgave av den årvisse Kristiania (Oslo) Adressebok ut. Denne ble gitt ut årlig fram til utpå 1990-tallet. Boken hadde flere avsnitt, offentlige institusjoner, fagregister, personregister og gateregister. Det er særlig de to siste vi som slektsforskere kan ha glede av. I navneregistret står hovedpersonene i alle husstander samt enkelte losjerende, hjemmeværende sønner og døtre - dersom disse er studenter eller i ”voksent” arbeid. 4 DISputten 1/2012 Husmødre, lærlinger og skolebarn er ikke oppført. Innførslene er gjort alfabetisk og inneholder etternavn, fornavn (som regel bare det første, ofte forkortet eller bare en initial), yrke (ofte med arbeidsgiver i parentes) og adresse. Små romertall bak nummeret angir etasjen. ”Bb” betyr bakbygning, ”Sb” sidebygning. Etter 1979 står alle personer over 20 år. Navneregisteret er vår inngangsport til de årvisse kommunale folketellingene. Ved å finne personene i adresseboken vil vi så kunne gå til folketellingen for året etter (adressebøkene hadde en trykketid som gjør at de viste situasjonen i byen senhøstes året før). Ofte kan det være vanskelig å være sikker på hvem som er ”sin” rette Ole Olsen eller Jan Johansen, da må man bare jobbe seg gjennom folketellingene til man forhåpentligvis finner den rette. I gateregistret står alle gatene alfabetisk. For hvert hus kommer det en oversikt med gards- og bruksnummer (fra og med 1960), eiendommens eier og en liste over beboere. Det er kun de som står i navneregistret som er innført her. Listene inneholder kun personenes Til høyre ser du fra adressebok for Oslo fra 1945. Øverst til høyre er Drammensvn 1; Slottet navn, ikke yrke. Gateregistrene inneholder i nyere tid også en del takst- og grunnprisopplysninger. Etter 1979 er matrikkel- og takstopplysningene skilt ut i en egen avdeling. Ofte kan det være at man vet gateadressen til en slektning, men ikke var sikker på hvordan de skrev navnet sitt, eller man ikke vet hvilket navn de brukte. Dette kan være særlig aktuelt i årene før navneloven av 9. februar 1923 ble innført. Da måtte alle personer i Norge bestemme seg for slektsnavn. De fleste valgte å beholde det navnet de alltid hadde brukt, andre valgte å skifte til et gårdsnavn, eller kutte ut et gårdsnavn (eller andre varianter av navneendringer). Oslo Byarkiv i samarbeid med Riksarkivet, Deichman og Statsarkivet i Oslo jobber nå med digitalisering av Adressebøkene. Foreløpig er 10-15 bøker skannet, og pr. 20. februar 2012 er 11 bøker lagt ut på Digitalarkivet. De håper at de i løpet av 2012 har skannet og indeksert alle de eksisterende adressebøkene for Oslo (og Aker). Lenke til adressebøkene: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivbevaring/Papirmateriale/ Digitalisering/Skanning/Adresseboeker Kilde: Oslo Byarkiv og Arkivverket. Anne og Arne Hansstuen i 1918. (Se omtale neste side) DISputten 1/2012 5 Digitaliserte kilder i Vestfold Av Morten Thorvaldsen Etter å ha fått inspirasjon fra Kari Thingvold, Erlend Mæhlum m.fl begynte jeg å undersøke mulighetene for å få til et fellesprosjekt mellom DIS-Vestfold og Vestfold-kommunene og deres interkommunale arkiv om skanning og avfotografering av eldre kommunalt arkivmateriale som kunne være egnet for nettpublisering. DIS Vestfolds prosjekt “Digitaliserte kilder i Vestfold” Status og erfaringer Oppvokst og bosatt i Sandefjord, med hovedtyngden av slekta fra Vestfold, men med avstikkere til Bamble i Telemark, Borge i Østfold, Førde og Lofthus på Vestlandet og litt Finnskog- og svenske-slekt. Aktiv i DIS Vestfold sitt prosjekt Digitaliserte kilder i Vestfold og med i DIS Norges Genressprosjekt. Opptatt av lokalhistorie, musikk og kultur generelt, ved siden av mye annet. 6 DISputten 1/2012 I første omgang inngikk DIS-Vestfold samarbeid med Tønsberg kommune, som hadde bevart et mangfoldig arkivmateriale som hadde sin opprinnelse så langt tilbake som midten av 1750-tallet og frem til våre dager. Dette arkivmaterialet hadde Tønsberg kommune avgitt til det interkommunale arkivet, IKA Kongsberg, som hadde ordnet og sortert det. Digitale bøker - Lokalhistoriske verk og trykte manntall fra Vestfold på nett. Samtidig ble det innledet et samarbeid med Tønsberg og Nøtterøy bibliotek for å skanne trykte manntallslister i form av skattemanntall, valgmanntall og adresse-/ telefonregistre som de hadde i sine samlinger. Det ble også satt i gang et arbeid for å skanne og nettpublisere lokalhistoriske verk som opphavsrettslig har «falt i det fri», det vil si at det er mer enn 70 år siden forfatter av verket døde. Disse manntallslistene og lokalhistoriske verkene har blitt publisert under underseksjonen “Digitale bøker” på DIS-Vestfold sine nettsider. http://vf.disnorge.no/digitale-boker Forberedelser til prosjektoppstart Når man skal gå i gang med et prosjekt for digitalisering av kommunale arkivkilder, så burde man tidlig forsøke å skaffe seg en oversikt over hva slags kilder som er bevart. Det vil også være av avgjørende viktighet å gå i dialog med kommunene for å innhente tillatelse fra disse for digitalisering og nettpublisering av protokoller som disse har avgitt til arkivinstitusjonene, da det er de som er eiere av arkivmaterialet. Det er essensielt at man setter av godt med tid for innhentingen av TønsbergPapirindustri Papirindustri Tønsberg 1898-1923.edwdeq 1898-1923. disse tillatelsene. Enkelte kommuner kan være svært raske, i sær om du kjenner den/de arkivansvarlige i kommunen, mens det i andre tilfelle har tatt opp mot trekvart år på å få en slik tillatelse. Etter offentlighetsloven og arkivloven har man en generell innsynsrett i kommunalt arkivmateriale, så lenge dette er eldre enn 60 år gammelt. Likevel vil kommunene og arkivinstitusjonene praktisere en 100-års klausul for materiale vedrørende helse-, skole-, fattig- og sosialvesen, hvor dette inneholder opplysninger av svært sensitiv natur. Vi i DIS-Vestfold vil anbefale at det gjennom dialog med kommunene blir enige om følgende forhold: Hva slags materiale kan digitaliseres? Skoleprotokoller, valgmanntall, skattemanntall, kommunestyreprotokoller, ruller fra overformynderi og fattigvesen mm. Hvilken tidsavgrensning skal gjelde? Tønsberg Papirindustri Helge Gjessing : 1898-1923.edwdeq Tunsbergs historie i middelalderen til 1536 For trykte valgmanntall og skattemanntall, samt adresse- og telefonregistre har man for Vestfoldprosjektets vedkommende blitt enige om 60 år for de to førstnevnte kilder, mens de siste kan digitaliseres frem til 1970-tallet. For eldre kommunalt arkivmateriale vedrørende skole-, helse-, fattig- og sosialvesen er avgrensningen satt til 100 år for Tønsberg og Tjøme kommune sitt vedkommende. Hva kan gjøres søkbart og hva skal kun publiseres i lukket pdf? Kilder fra Helse-, sosial- og fattigvesen vil kunne innholde informasjon av mer sensitiv natur da benevnelser i slike kilder vil kunne oppleves støtende av etterslekt. Dette forhold kan tilsi at man er mer restriktiv med å transkribere slike kilder, eller kun begrenser seg til å registrere navn, fødselsdata, samt inn- og utgangsregistreringer av aktuell protokoll. Kilder som skattemanntall, valgmanntall, samt telefon- og adresseregistre vil i mindre grad anses som sensitive av natur, og vil i større grad kunne transkriberes. Tønsberg J. A. Hoff : Papirindustri 1898-1923.edwdeq Tønsberg Bidrag til byens historie Viktig å understreke at jobben med digitalisering og publisering ikke skal medføre utgifter for den deltagende kommune! Hvorfor kilderegistrering? Sikre data om våre forfedre som i større grad vil gi slektsforskere “kjøtt på beinet”. Øke tilgjengelighet av kilder som i dag ikke er lett tilgjengelige for allmennheten. Gjøre kilder søkbare. Hvilke ressurser trengs i et slikt prosjekt? Kamerautstyr samt skanner og programvare for fotoredigering Personer som kan tenke seg å bidra med fotografering. Et lite kobbel av personer som kan hjelpe til med rettvending, grunnleggende bildebehandling og beskjæring av bilder, samt produksjon av pdf-filer. Kan lønne seg å prøve å rekruttere folk med interesse for det avgrensede geografiske området som kilden hører til. DISputten 1/2012 7 Noen som står for opplasting av filer og nettpublisering. Tips til fotografering av kilder Enkelte arkiv har hev- og senkbart bordstativ som kan benyttes for avfotografering av kilder. Vil lønne seg å ha med eget stativ for alle tilfelle. Sikre gode lysforhold, kan være lurt med sidemonterte lys i tillegg til taklys. Lav f-verdi, eksempelvis 2,6-4. 8 DISputten 1/2012 Lav Iso-verdi, eksempelvis ISO 100 Velg beste bildekvalitet. Kort lukkertid, eksempelvis 1/20 eller 1/40 Bruk Autofokus i den utstrekning det er mulig. Kamera burde settes til automatisk hvitbalanse. Unngå bruk av blitz ved avfotografering av eldre arkivmateriale. ABM-utvikling anbefalte i sin tid at digitalisering/avfotografering skulle gjøres til ukomprimert format, eksempelvis tiff eller RAW. Man kan på endel speilreflekskamera stille inn kameraet til å ta et bilde i jpeg-format og et i RAW-format. Fjernkontroll kan være en kjekk ting å ha slik at man slipper å trykke flere hundre ganger på utløserknappen. Slik unngår man også muligheten for rystelser i kamera og stativ under fotografering med etterfølgende uskarphet. Ord fra DIS-Norges leder Tekst og bilder: Torill Johnsen Foto: Aina Johnsen Rønning I slutten av januar gikk turen til Salt Lake City. Vi skulle delta på RootsTech 2012 og deretter være sammen med amerikanere med norske røtter som leter etter sine aner. det skal faktisk være for å bekrefte at man er gammel nok. To halvgamle damer blir nok litt smigret av dette, men de spør alle... Torill Johnsen, Leder i DIS-Norge og styremedlem i DIS-Oslo/ Akershus. Maya Lillemoen og jeg reiste sammen og litt foran i løypa og med annen reiserute befant Tormod Engebu seg. Først reiste vi til København og lærte oss å lete etter riktig gate, og det kan være en utfordring med lange avstander mellom ankomst og avgang. Så var det venting og atter venting før vi kom oss på flyet til Chicago. Der måtte vi først gjennom immigrasjon og hente kofferter før koffertene ble avlevert til neste fly. Så lette vi oss fram til toget og ankom rett terminal for den siste flystrekningen. Men nå var det på tide å korte ventetiden med en matbit, vi var skrubbsultne. Til maten bestilte vi hvert vårt vinglass og ble da bedt om å vise legitimasjon. Vi undersøkte dette litt senere og Så kom vi oss ombord i et mindre fly og la ut på siste strekning. Her sov vi en del siden vår innebygde klokke fortalte at det var godt og vel natt. Ved landing i Salt Lake City sto det at klokka var ti om kvelden, men for oss var den 5 om morgenen! Vi kom oss til hotellet og rett i seng. Neste morgen tikket det inn sms fra Tormod og vi møttes til felles frokost på hotellet. Så dro vi ut på en spasertur i byen, fant lokalet der konferansen skulle være, besøkte biblioteket og endte opp på toppen av Joseph Smith bygningen. Der spiste vi lunsj og hadde flott utsikt over byen. For å komme inn på konferansen måtte vi registreres og fikk utlevert konferansebag og noen dokumenter. Navneskilt var obligatorisk og ga oss adgang til det vi trengte. Vi var med på et par av de største arrangementene, såkalt keynotespeach, med noen tusen tilhørere i salen og i tilknyttede rom med digital overføring. De som snakket var flinke til å framføre og de hadde mange gode poeng som gjorde disse innleggene til minneverdige opplevelser. Første kvelden var det også et sosialt arrangement med en kjent amerikansk komiker. Etter en runde i delegasjonen ble vi enige om å droppe dette, dels fordi det er tungt å følge med på vitser, men også fordi en del av det man vitser om er ukjente forhold for oss. Neste morgen skjønte vi at det hadde vært klokt siden flere av være amerikanske venner også hadde strevd litt. Det fortsatte med små og store møter. Jeg snakket om DIS-Norges bruk av sosiale medier og fikk interessante tilbakemeldinger. Det mest spennende møtet jeg var innom var Stephen Morse som snakket om sin egen hjemmeside og de smarte søk han har bygget opp for flere databaser vi slektsforskere er brukere av. Mest kjent er vel det å kunne søke på Ellis Island på en annen og bedre måte enn det organisasjonen selv tilbyr. Dette med søking er viktig for det er vanskelig å finne fram i alle registreringer som ikke alltid er korrekt registrert eller som har fått andre bokstavkombinasjoner fordi noen sier eller hører ”feil”. Morse var en vittig fyr og det humret i salen mens han holdt på. Jeg ble invitert til VIP-frokost og dro en morgen tidlig fra hotellet og DISputten 1/2012 9 Så ble det et par foredrag til for Lag gruppen, en gjentagelse av det fra RootsTech og et om DIS-Norge, Digitalarkivet og forsking i Norge. Jeg ble invitert til VIP-frokost og dro en morgen tidlig fra hotellet og stilte meg opp i matkø i kongressenteret. Alle var bordplassert og jeg havnet mellom Federation of Genealogical Societies og National Genealogical Society. Det ble mat, en tale og så bar det i veg til en ny dag med slektsforsking og teknologi. Som blogger hadde jeg fått et kjede med store sølverler på. Samme bakgrunn ga meg adgang til et eget område inne i utstillingsarealet der vi kunne sitte å jobbe med ganske fine arbeidsforhold. Det ble lagt mye vekt på bloggere og å gi dem både arbeidsbetingelser og muligheter til å lage intervjuer med interessante deltakere. En kveld ble faktisk alle bloggerne samlet til middag og fikk forhåndsinformasjon om arbeidet med å legge ut og deretter indeksere den amerikanske 1940 folketellingen. Min sidemann ved denne middagen var en nederlandsk blogger og på andre siden var det en blogger fra Salt Lake City! Etter konferansen ble det slektsforsking. Dels for egen regning, dels som hjelpere for amerikanerne som var der fra Bygdelagenes Fellesraad. Nærmere 20 stykker som kom fra mange forskjellige steder både i USA og i Norge. 10 DISputten 1/2012 På bildet over ser vi Maya som er klar for å hjelpe Under ser vi Tormod og Maya er klare for en tur i biblioteket Om kveldene var vi ganske trøtte så det ble ikke de store sprell på kveldstid. Noen ganger spiste vi sammen med Lag-gruppen, andre ganger trasket vi ned til hotellet vårt og spiste før vi tok en rolig kveld og oftest sa ”natta” på DISchat til morgenfuglene som kvitret ”god morgen”. Over ser vi arbeidsområdet til bloggerne med bloggekjeder. Torill nede til høyre med kaffen klar. Så kom hjemreisedagen og vi dro hjem igjen etter samme mønster som vi hadde kommet. Så kom hjemreisedagen og vi dro hjem igjen etter samme mønster som vi hadde kommet. Det ble en kort natt på flyet over Atlanteren, men vi kom oss ned på bena da vi landet på Gardermoen. For de som ønsker å se direkteopptak fra konferansen så ligger det noen video-opptak her: http://rootstech.org/ (Red. anm.) Nytt fra DIS-Norge: Adopter en Eidsvollsmann Riksarkivaren og DIS-Norge samarbeider om å finne etterkommere til alle eidsvollsmennen frem til i dag og presentere informasjonen på Internett. I første fase av prosjektet gjelder det å finne de grunnleggende slektsopplysningene. I andre fase ønsker vi å fylle på med mest mulig informasjon om de enkelte personene. Det skal bli mulig å legge inn dokumenter, bilder og videoer. Av Eli Fure Hvordan går det med eidsvollsmennenes etterslekt? De første store bølgene etter at DIS-Norge og Riksarkivaren lanserte prosjektet Adopter en eidsvollsmann har nå lagt seg, og vi håper at slektsforskerne som har meldt seg, møter både gleder og overkommelige utfordringer i sitt arbeid. Hva kan måle seg med en slektshistorisk nøtt man greier å knekke? Fin innsats fra DIS-Oslo/Akershus Eli Fure er dr.philos og underdirektør ved Riksarkivet. For tiden arbeider hun mest med oppgaver knyttet til stemmerettsjubileet i 2013 og grunnlovsjubileet i 2014 DIS-Oslo/Akershus er et stort lag og har tatt godt for seg av representantene til Eidsvoll, hele 25 eidsvollsmenn er adoptert av personer som sogner til Oslo og Akershus. Det er langt flere enn de fem som kom fra området i 1814, det vil si Peder Anker, Christian Magnus Falsen, Christian Kollerud fra Akershus, samt Georg Sverdrup og Christopher Omsen fra Kristiania. Her er de fire førstnevnte adoptert, og etter Omsen er det lite å hente, han var ugift og etter alt å dømme barnløs. I alt har 21 medlemmer av laget adoptert, og det betyr at noen har satset stort! Rekorden har Anders Bjønnes med fire, mens Ivar Sannerud står for to. Nå kan det selvsagt vise seg at det blir langt mer arbeid med å finne etterkommere etter en person enn etter flere, og noen slekter er klart mer arbeidskrevende enn andre. Hvem som gjør den største innsatsen, vil vi vel aldri få vite, i prosjektledelsen er vi takknemlige overfor alle som bidrar. Mange i Oslo og Akershus har adoptert eidsvollsmenn fra andre kanter av landet, og vi håper på fortsatt velvilje i laget. Vi står igjen med noen uadopterte eidsvollsmenn. Noen er forklarlige, de har som Omsen, ikke etterslekt, eller kanskje etterslekten har dødd ut. Andre vet vi har etterkommere, de er antakelig både kunnskapsrike og interesserte, men ikke fortrolige med slektsforskning. Har du lyst på Mørch, Lund eller Krogh? Særlig blant uadopterte eidsvollsmenn, som har interesserte etterkommere, vil vi appellere til medlemmene i DIS-Oslo/ Akershus. Jeg vil her slå et slag for representantene Ole Clausen Mørch og Gabriel Lund, henholdsvis fra DISputten 1/2012 11 OLE CLAUSEN MØRCH (1774-1829) Parti: Unionspartiet Fylke: Vest Agder Yrke: Kjøpmann Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 40 år gammel Valgdistrikt: Kristiansand Kristiansand og Farsund. I Mørchslekten har flere personer hatt viktige roller i Norgeshistorien, og vi vet det finnes bilder og sikkert interessante dokumenter å knytte til anetavlene. I første omgang planlegger vi å få frem slektsopplysningene, men for å få en lærerik og morsom side, er det viktig med supplerende informasjon. Det vil vi knytte til siden i andre omgang, og programvaren vi bruker, åpner for å legge inn både bilder og lyd. 12 DISputten 1/2012 GABRIEL LUND (1773-1832) Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Vest Agder Yrke: Kjøpmann Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 41 år gammel Valgdistrikt: Lister amt Eller kan jeg friste med amtmann Hilmar Krohg fra Romsdals amt? Her har også en interessert etterkommer meldt seg, og slektsforskeren vil ha et utgangspunkt for selvstendig forskning i den anetavlen som Johan Bergwitz rakk å publisere i anledning 100-årsjubileet for Grunnloven. Lenken finner du her: http://www.arkivverket.no/URN:db_ read/db/22334/. HILMAR MEINCKE KROHG (17761851) Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Møre og Romsdal Yrke: Amtmann Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 38 år gammel Valgdistrikt: Romsdals amt Hvor pålitelig Bergwitz’ opplysninger er, må etterprøves, men det er et håndfast utgangspunkt. Fristen for å levere slektstre har vi satt til utgangen av 2012, det er ennå mange måneder igjen av året! Har du lyst til å levere utkast, tar vi gjerne i mot foreløpige versjoner også. Kanskje viser deg seg at andre har informasjon som de kan hjelpe deg med? 1875-tellingen Av Torill Johnsen Foto: Aina Johnsen Rønning Torill Johnsen, Leder i DIS-Norge og styremedlem i DIS-Oslo/ Akershus. Folketellingen 1875 Etter den jobben DIS-Norges medlemmer har nedlagt i arbeidet med å fullregistrere denne folketellingen er nå hele Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland og Buskerud ferdigregistrerte. Vestfold er det fylket det jobbes med nå og der sier beregningene at vi er ferdige i første halvdel av mai. Da er det Telemark som står for tur. Noen av disse kan du søke etter på Digitalarkivet, mens andre må du foreløpig lete deg fram til hos FamilySearch. Hvordan du gjør det er nærmere beskrevet på neste side. Alle dataene skal bli søkbare et sted, men først må det gjennomføres en del datavask. De jobber nå i RHD i Tromsø med for de første områdene som ble registrert. Fram til alle dataene samles et sted er det derfor viktig at du følger med på hvilke kommuner som står listet opp på Digitalarkivet når du går inn på et fylke der under 1875 tellingen. Velger du ”Learn” fra søkesiden for 1876-tellingen hos FamilySearch får du opp de kommunene som ligger der. Det er veldig bra for området vårt at både Oslo og Aker nå er komplett registrert og at hele Akershus også er tilgjengelig. Men slekta vår kommer gjerne fra andre steder i landet også og registreringsprosjektet fortsetter nå kysten rundt og er ikke ferdig før vi avslutter med Nord-Trøndelag. DISputten 1/2012 13 Hvordan søke i FamilySearch Som Torill nevner i sin artikkel så har Digitalarkivet publisert en del av 1875-tellingen på sine sider. Oslo ligger ute pluss noen av Akershus-kommunene. Dette kan søkes i herfra: http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&katnr=1&emnenr=4 Det som DIS-Norges prosjekt handler om er å få fullregistrert 1875-tellingen i samarbeid med FamilySearch og i første omgamg publisere det der. En del av dette er allerede gjort søkbart og mer kommer om ikke lenge. En enkel måte å finne tellingen på er fra Genealogiske Ressurser: http://www.disnorge.no/genress Der klikker du på «Slektshistoriske kilder i Norge» så ser du den der. Av Liv Ofsdal Foto: Sissel Beate Eriksen Skar Redaktør for DISputten og kursadministrator i DIS-Oslo/ Akershus og jobber som konsulent i DIS-Norge Jeg skal her komme med noen generelle søketips for FamilySearch som også kan brukes på 1875-tellingen. Fordelen med å søke i 1875-tellingen er at hele husholdet kommer opp sånn at det med å søke på kombinerte søk for å få fram ektefelle og barn ikke har samme betydning her. Men jeg tar det allikevel med. 14 DISputten 1/2012 For å søke på en person er det bare å skrive inn navnen i feltet. I tillegg kan du søke på personens fødested/ fødselsår ved å klikke på "Birth" eller dødssted/dødsår ved å klikke på "Death", hvis du vet dette. Vet du hvor og når personen giftet seg kan du skrive inn det ved å velge "Marriage". Ønsker du å søke på andre måter kan disse valgene enkelt fjernes ved å klikke på det lille krysset som kommer fram øverst i det feltet du vil ha vekk (hold musepilen inne i feltet så kommer det fram) Dette var personsøkene, men man kan også søke på ektefelle og foreldre for å få fram vielse og barn. Du kan få fram ektefellen ved å klikke på "Spouse" og skrive inn dennes navn der i tillegg til at du søker på en person. Vet du bare fornavnet til ektefellen kan du skrive inn kun dette. For å forsikre deg om at du har funnet rett person kan dette være en lur måte å søke på, pluss at du kan få fram vielsesdato og -sted. For å avgrense treffene kan du også skrive inn stedsnavn på "Residence" hvis du vet dette. Enten kun fylke, eller kommune/sogn som feks dette: Nes, Akershus En annen nyttig måte å søke på er foreldresøk. Ved å klikke på "Parents" og taste inn foreldrenes navn så kan man få opp alle disses barn. Jeg vil anbefale å prøve seg litt fram på ulike søkemetoder, ikke ha for mange utfylte felter samtidig. Start med kun et personsøk og utvid heller hva du søker på hvis trefflista blir altfor lang. Medlemstilbud DIS-Norge har en rekke medlemstilbud som tilbys medlemmene til redusert pris. Disse finner du i DIS-butikken her: Noen av disse tilbudene (bøker) kan du få kjøpt på medlemsmøtene så benytt anledningen til å få tak i boken du ønsker deg portofritt! http://www.disnorge.no/cms/disbutikk.html Bestilles på e-post til: [email protected] Nettsiden til DIS-OA Har du vært inne på nettsiden vår? Hvis ikke så er den verd et besøk. Der ligger det mye informasjon! http://oa.disnorge.no/ På førstesiden blir det lagt ut nyheter, du finner aktiviteter, alle utgaver av DISputten (krever innlogging), informasjon om prosjekter og mye annet. Ta deg en tur innom! Tipper du? Har du lest om Grasrotandelen hos Norsk Tipping? Har du valgt en mottaker av Grasrotandelen for ditt tippebeløp? Les hos Norsk Tipping om hva Grasrotandelen er! Vil du gi din støtte til DIS-OSLO/AKERSHUS? Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i DIS/OSLO AKERSHUS! Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine - Lotto, Tipping og Joker for eksempel - og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. —— —— 2020 (tjenesten er gratis). Internett: Grasrotandelen hos Norsk Tipping Norsk Tipping Mobilspill. Du kan også følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne. Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen! Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på www. norsk-tipping.no. Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter: —— —— Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer. SMS: GRASROTANDELEN 989700081 til DISputten 1/2012 15 Datahjørnet - Dropbox og deling av filer Jobber du på flere PC'er med slekta di? Da kan dropbox være et godt tips! Dropbox er et nettsted hvor man kan legge filer man ønsker tilgang til fra flere PC'er. Dette kan være veldig nyttig om man har flere PC'er hjemme, men også for å dele med andre. Av Liv Ofsdal Jeg skal her beskrive hvordan jeg bruker dropbox selv, til slutt litt om hvordan man kommer i gang. Er det noe jeg er redd for å miste ved et datacrash er det slektsfilen som jeg har brukt år og dag på å lage. Det var Willy i Vestfold som satt meg på ideen først, men som ofte var jeg nok litt skeptisk til sånne nye løsninger - var dette noe jeg kom til å bruke? Det vi snakket om var å jobbe med slektsbasen på flere PC'er og utfordringen med å hele tiden være sikker på at man jobbet med den ferskeste utgaven. Dette systemet kan selvfølgelig også brukes til andre type filer som dokumenter og bilder. Holder man seg til den utgaven som er gratis ligger det en total begrensning på 2 GB, men man kan kjøpe seg større plass. Prisen på dette ser du når du installerer Dropbox. Jeg tenkte en del på det og luftet det for andre som jeg visste brukte denne løsningen. Spesielt det med å jobbe med slektsbasen direkte mot nettet sånn at det ikke spiller noen rolle hvilken PC jeg sitter med fenget interessen min. Så jeg bestemte meg for å prøve dette – og nå klarer jeg meg ikke uten! Jeg liker spesielt det at det lages en dropbox-mappe som ligger lokalt på egen maskin sånn at jeg ikke nødvendigvis må logge inn på en nettside hver gang jeg skal hente/lagre noe i dropbox. For å få en dropbox-mappe lokalt på PC'er må det innstalleres på hver enkelt maskin. Systemet jeg bruker er altså å jobbe direkte mot dropbox med basen, lagre backup lokalt på den PC'en jeg sitter med og innimellom sende opp en backup av basen til en egen gmail-adresse jeg har kun til dette. Da har jeg slektsbasefilen plassert flere steder og det føles trygt! 16 DISputten 1/2012 En ting det er viktig å passe på når man kan jobbe med samme fil på flere maskiner er å huske å avlutte programmet/filen på den ene maskinen før man åpner den samme filen på en annen. Det sier seg selv at gjør man ikke det blir det konflikter. For å få plassert slektsbasen i dropbox kan dette gjøres på flere måter. Det enkleste er nok å åpne slektsprogrammet, deretter velge «lagre som» og så velge mappen som er laget til formålet på dropbox. Neste gang du åpner slektsprogrammet vil den hente filen fra dropbox og ikke fra det opprinnelige stedet der man har installert slektsprogrammet. Det er viktig å være klar over at de filene som da ligger på det opprinnelige stedet ikke lenger vil være oppdaterte etter hvert som du jobber mot dropbox. Hvordan komme i gang med dropbox 1. Gå til nettsiden http://www.dropbox.com og registrer deg der. Datahjørnet - Dropbox og deling av filer 6. Når det er gjort legger det seg en mappe lokalt på din PC som heter Dropbox. I Windows 7 ser det sånn ut: 2. Programmet lastes så automatisk ned og må deretter installeres. Ser du den ikke så kan du finne den i «Nedlastede filer». 3. Installering starter ved å dobbeltklikke på den nedlastede filen. 4. Får du spørsmål om å godkjenne installering eller om å gjøre endringer på maskinen din så bare godkjenn, dette er et helt trygt program. 7. I Dropbox-mappen ligger det 2 mapper: Photos og Public. I public kan du legge filer du vil dele med andre uten at disse er innlogget, men det må gjøres fra nettsiden til Dropbox. Her kan du også lage dine egne mapper, som her hvor jeg har laget mappen Slektsbasen. 8. For å dele en mappe med andre går du inn på nettstedet Dropbox og velger «Share a folder». Der velger du mappen du vil dele og e-postadressen til den du vil dele med. 5. Følg instruksjonen du får opp ved installering. DISputten 1/2012 17 Oslo Fattigvesens arkiv bevares Av Anette Walmann Anette Walmann er historiker og ansatt ved Oslo byarkiv. UNESCOs Memory of the Worldprogram (http://www.unesco.no) skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre viktig dokumentarv. 8. februar ble den norske listen med noen av landets viktigste dokumenter lansert. På denne eksklusive lista over unike historiske dokumenter er arkivet etter Fattigvesenet i Kristiania og Aker. FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) har hatt et internasjonalt register over verdifull dokumentarv siden 1992. I 2012 kom Norges første dokumentregister, og blant de 60 dokumentene finnes Grunnloven av 17. mai 1814, Kongens «nei» i 1940 og Bjørge Lilleliens legendariske radiosending fra landskampen mellom Norge og England i 1981. 18 DISputten 1/2012 Fattigvesenets arkiver fra Oslo inneholder unike historier om byens fattige. Store deler av arkivet ble oppdaget ved en tilfeldighet da Ditten-komplekset i Akersgata skulle rives. Bortgjemt i det gamle bygget fra Fattigvesenet lå flere hundre gamle og støvete protokoller som viste seg å være verdifullt materiale etter Fattigvesenet. Mens grabben sto og ventet, ble protokollene brakt i trygg forvaring i Byarkivets magasiner. Nå står arkivet som var nær ved å havne på søppeldynga på lista over vår nasjonale dokumentarv. Memory of the World er et register over dokumentarven, tilsvarende det World Heritage er for Kulturog naturminner. Historiske dokumenter og arkiver som er unike i sitt slag, og av nasjonal og internasjonal betydning, har blitt tatt inn i dette nasjonale dokumentarvregisteret. Alle nominasjonene har blitt vurdert av en nasjonal komité som har valgt ut de objektene som fortjener denne statusen. 200 000 personforhør I tillegg til den store mengden hjemstavnforhør finnes omfattende materiale fra fattigadministrasjonen, sykejournaler og dagbøker over understøttede. Mange av de hjelpetrengende fikk ikke pengestøtte, men ble satt bort til privat forpleining på landet. Deres historier finner vi i materialet etter Fattigvesenets kontor for utsatte. Her er protokoller over 20 000 voksne og barn: syke, pleietrengende, sinnssyke og umyndige. Arkivet inneholder dessuten egne bøker for barnehjemsbarn og ”omstreiferbarn”. Som små kikkehull inn i deres liv finnes flere brev fra forpleiere, foreldre og de utsatte selv. Byarkivets fattigdomsprosjekt Oslo byarkiv har fått støtte fra tidligere ABM-utvikling og Norsk Kulturråd til et digitaliserings-, formidlings- og tilgjengeliggjøringsprosjekt med utgangspunkt i arkivene etter Fattigvesenet. Et viktig mål for prosjektet er å gjøre dette unike arkivmaterialet lettere tilgjengelig for et stort publikum. Store deler av arkivet etter Fattigvesenet vil i løpet av en treårsperiode bli lagt ut på internett. Slik vil vi kunne spare arkivet for slitasje på grunn av den store Motiv fra Hammersborg i 1925. Fotograf ukjent. Fra arkivet etter Oslo lysverker (A-20138/Ua/0008/003). etterspørselen og få løftet fram arkivet til nye brukere. Fattigdomsprosjektet har som mål å belyse fattigdom i dag gjennom det historiske materialet ved å trekke fram historiske paralleller, brudd og kontinuitet i synet på de fattige. Fattiglovgivning på 1800-tallet satte skarpe skiller mellom uverdige og verdige fattige. Finnes det et sånt skille i dag og hvor går det i så fall? Hvem er de fattige i dag? Gjennom samarbeid med fattige i Oslo i dag ønsker vi blant annet å samle inn deres egne historier. Hvordan var det å være fattig for 100-200 år siden sammenlignet med i dag? Protokollene fra fattigvesenet er en personhistorisk gullgruve. Nærmere 200 000 personforhør gir innblikk i levekår og livsløp til en stor gruppe mennesker som bodde i dagens Oslo (Kristiania og Aker) i perioden 1832-1930. Hensikten med forhørene var å avklare hvor personen som søkte om fattighjelp hadde hjemstavn og dermed hvem som skulle betale for fattigstøtten. En etter en har personene blitt avhørt om flyttinger, arbeidsforhold, familieforhold og om hvorfor de endte opp på fattigforstanderens kontor. De nedtegnede beretningene er unike fordi de gir stemme til fortidas fattige. De gir oss en enestående mulighet til å komme tett innpå livet til tusenvis av mennesker som vanligvis ikke kommer til orde i det historiske kildematerialet. Hjemstavnsforhør av ”Omreisende varietesangerinde pige Katrine Biermann” Omreisende varietesangerinde pige Katrine Biermann = (Birmann) barn indl. i Rh 11/7 1900. Angjeldendes moder, enke Kirstine Biermann, har forklaret, at hun er født 5/5 1878 i Larvik i Norge af forældre omreisende svensk Handelsmand Karl Biermann og h. Kirstine, forældrene boede da ca ½ aar i Larviknæsset pr. Larvik og barnet fulgte saa disse til Sverige med bolig paa Stenuga i Rolanda socken Elfsborg læn. Angjeldendes fader døde, medens hun var ca 3 aar gl, og da hun var 11 aar gl. kom hun med en skuespillertrup, og hun har siden stadig reist om fra by til by i forskjellige land og kom senest her til byen fra Stokholm i april d.a.; hun var da frugtsommelig og fødte 1 barn den 2/6 d.a. og en maaned senere den 6/7 døde DISputten 1/2012 19 angjeldende selv. Har boet her i Olaf Ryes pl. 6. Angjeldendes moder, enke Kirstine Biermann forkl. at være født 3/5 1847 i Rolanda socken af forældrene arb. Anders Olsen og h. Marthe Enoksdatter, har i mange aar og indtil d. 6/3 boet paa Rullan i Rolanda socken, siden her i byen i Motzfeldtsgd. 8c, Toftesgd. 41, Stolmagergd. 12, Olaf Ryes pl. 6 og Heimdalsgd. 38, 2. etg. Ben. tidl. hjælp. 17/12 anm. Glad. Rh. om at udlev. Bestemed. Barnets Bestemoder. Bildet til høyre viser utdrag av hjemstavnsforhøret av pige Katrine Biermann Referater fra medlemsmøter Desember 2011 Kari Telste snakket om temaer som engasjerer mange slektsforskere; leiermål, farskap og uekte barn. Foredraget var basert på hennes hovedfagsoppgave og doktorgrad innen samme område. Foto: Arthur Sand, IKOS, UiO Leiermål og løfter. Ugifte mødre og farskapskonflikter Forskningsmaterialet har hun hentet fra Ringerike og Hallingdalen. Flere av kildene hun har brukt er velkjente for oss: • • • • • • Kari Telste, sekssjonsleder for Norsk Etnologisk Forskning på Norsk Folkemuseum 20 DISputten 1/2012 Tingbøker Fogderegnskap Forlikskommisjon Kirkebøker Forhørsprotokoller Ekstrarettsprotokoller Foreleseren tok for seg hvordan lovgrunnlaget for leiermålssaker har endret seg fra 1617 til 1812, da Referatene er skrevet av Sigbjørn Elvebakken leiermålstraffen ble opphevet. Dette ble sett opp mot sedvanene i bygdene, som ikke alltid var samstemt med jussen. Spørsmålsrunden etter foredraget viser at vi slektsforskere er kunnskapsrike og godt kjente innen dette feltet: Hvor lenge ble begrepet leiermål brukt i kirkebøkene? Kirkelige og borgerlige vigsler Vigsler hjemme og i kirka Offentlige vigselsmenn Lysing i Kull og Kjønn Antall lysinger i kirka før ekteskap gjennom tida Referater fra medlemsmøter Januar 2012 Februar 2012 Bildet er tatt av Viggo Eide på et møte i DIS-Salten om Heraldikk i mars 2011. Les mer på Viggos blogg: Foto: Viggo Eide Jan Eide er nestleder i Norsk Heraldisk Forbund og jobber som heraldiker i Forsvarets Mediesenter http://tidogrom. blogspot.com Heraldikk og slektsforsking ved Jan Eide Jan Eide snakket om bakrunnen for heraldikken samt regler for utforming. Det hele startet med menn i rustninger (herolds) som ikke var gjenkjennelige på slagmarken og behovet for å kunne skille venn og fiende. Under korstogene bar ridderne symboler som representerte nasjon eller orden. Seinere var det familier/klaner som fikk egne skjold i mer fargerike og kompliserte utforminger til bruk på turneringer og som symbol for tilhørighet. Mellom 1125 og 1150 ble våpenkjole med symbol (Coat of Arms) ett militært identifikasjonssystem etter etablerte regler. Enkelte statsoverhoder (konger og keisere) solgte rettigheter til å ha våpenskjold (våpensertifikat) som ledd i finansiering av krig og rike. Utbredelsen av våpenskjold spredde seg fra Europa og ut i verden. Unntaket var USA som gjorde våpenskjold til symboler på den koloniale makten. Heraldiske figurer med delelinjer, stolper og bjelker (stående og liggende) og ulike kombinasjoner lager ulike figurer og mønstre. Det bør være enkelt og entydig. Alminnelige figurer: fauna, fabeldyr, flora m.m. Noen våpenskjold kan ha gitt navn til familier, andre er beskrivende for familiens navn. Alliansevåpen er felles våpen for to slekter og brukes i enkelte tilfeller av kone og barn for å framheve samholdet mellom slektene. I Norge har vi ingen beskyttelse av rettigheter eller godkjenning av heraldiske våpen. Alle har mulighet til å bruke et eget våpenskjold som del av egen identitet. Kristin M. Gaukstad Avdelingsleder for samlingene/dokumentasjon, Oslo Bymuseum. 49 medlemmer møtte opp den første dagen i februar for å høre på Kristi M Gaukstad, avdelingsleder for arkiv og dokumentasjon, fra Oslo Museum snakke om www.oslobilder.no. Dette er Oslo Museum og Byarkivet i Oslos billedsamling. I samlingen inngår ca 2 millioner bilder registrert og katalogisert, hvorav ca. 5% digitalisert (100 000) og lagt ut på nett. Kristin viste hvordan registreringsprosessen foregår og hvordan de prioriterer i forhold til hvilke bilder som publiseres på nett. Basen består av bybilder, portretter og oppdragsfoto (kan være fokus på tekniske løsninger, ikke alltid mulig å identifisere sted/ bygning) De eldste bildene er fra 1850-årene. Foreleseren tok også for seg hvordan en kan gjøre søk på nettsiden, enkelt og avansert. Katalogisering kan være gjort med hjelp av forkortelser (gate blir til gt, veien blir til vn). Søk gjerne på deler av ord eller kombinasjon av flere ord, men ikke bruk komma. Hvis vi ønsker å bruke bilder fra databasen, er vi pliktige til å oppgi eier og fotograf. God kvalitet og oppløsning på bildene krever at vi kjøper kopier. Digitale kopier lastet ned fra nettsiden blir små og med dårligere oppløsning. Ett nasjonalt nettsted som eksisterer paralellt er www.digitaltmuseum.no med overkant av 1 million objekter. Her kan vi finne bilder fra hele landet, både med personer, bygg, landskap og registrerte museumsobjekter. DISputten 1/2012 21 DIS Oslo/Akershus Styret 2011—2012 DISreg Lurer du på hva som er på gang av kilderegistrering i DIS-Norges regi? Nå kan du søke i en egen database over kilderegistreringsprosjekter på DIS-weben Carl Birger van der Hagen Leder Svein L. Rasch Nestleder Sigbjørn Elvebakken Sekretær Truls Nylén Kasserer Oppslag For hjelp til oppslag er Slektsforskerbasen http://www.disnorge.no/sfbasen/ et nyttig hjelpemiddel. Ny slektsforskerbase er på plass med samme innlogging som til andre DIS-Norgesider. Lars Lund [email protected] Styremedlem http://www.disnorge.no/slektsforum/ Torill Johnsen Styremedlem er også veldig nyttig. Der er det mange som kan hjelpe med oppslag i bygdebøker og annen slektslitteratur. Kari Talsnes Styremedlem DISchat er også verd et besøk - kanskje det er noen inne fra ditt distrikt der? http://www.disnorge.no/irc/ Heidi Sitara Fjeldvig Varamedlem Jan Magnussen Varamedlem Per Steinar Håklev Revisor Else Granum Valgkomité Mette Gunnari Valgkomité Helge Haugland Webansvarlig [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Kari Talsnes [email protected] http://www.disnorge.no/DISreg/ Slektsforum (etterlysnings-forumet) Gravminnekoordinator Hjemmeside http://oa.disnorge.no Medlemstilbud Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene som du finner i DISbutikken er til salgs på våre medlemsmøter? Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget, og kjøp ”rett over disk”. 22 DISputten 1/2012 Interessert i kurs? Følg med på DIS-Oslo/Akershus’ kurskalender, http://oa.disnorge.no/kurskalender og les epostmeldinger fra lokallaget! Kursene kommer ofte raskt i gang, og blir fort fulltegna. Det lønner seg derfor å melde seg raskt på. Ta kontakt med styret hvis det er kurs du ønsker deg - og ikke minst, hvis du kan bidra til at det blir arrangert kurs i nærheten av der du bor! Kursadministrator: [email protected] Adresse-endring? Får du ikke Slekt og Data selv om medlemsskapet er i orden? Kanskje du har flyttet? For å endre postadresse logger du deg på med brukernavn og passord på forsiden til DIS-Norge klikk så på ”Min Medlemsside” og gjør de endringer som trengs. Glemt passord? Brukernavn finner du sammen med navnet og adressen på ditt eget eksemplar av Slekt og Data. Har du glemt passordet ditt kan du spørre etter det her: http://www.disnorge.no/cms/glemt-passord.html Epostmelding Vi sender epostmelding med varsel om møter og andre aktivitetstilbud til medlemmene. Til dette trenger vi epostadressen din . Har du ny epost-adresse eller om denne er endret så gå til ”Min Medlemsside” som beskrevet over. All fakturering blir også sendt via epost så det er viktig å ha din riktige epostadresse! Møtekalender Faste aktiviteter i DIS-Oslo/Akershus DIS-O/A har brukergrupper for flere slektsprogram. Har du spørsmål om noen av disse så ta en tur på brukermøte. Det være seg de tekniske tingene med selve programmet, tips om hvordan registrere eller hvordan programmet best kan utnyttes. Ta gjerne med bærbar PC hvis du har. DIS-O/A holder medlemsmøter den første onsdagen i hver måned. Møtene består av foredrag med interressante temaer og avsluttes med kaffe og noe å bite i. Så her er det både faglig og sosialt innhold. Møtene holdes i Riksarkivet på Sognsvann med foredrag i Wergelandssalen og den sosiale biten i Kantina. Brukergrupper og kurs holdes i våre lokaler i Øvre Slottsgt 2B Møtedatoer våren 2012 Brother’s Keeper Møtes den 2. tirsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Otto Jørgensen Reunion Møtes den 2. torsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Heidi S. Fjeldvig Legacy Møtes den 3. onsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Inger Gran The Master Genealogist Møtes den siste torsdagen hver måned kl 18:00-21:00 unntatt juni, juli og desember Kontaktperson: Carl Birger van der Hagen Årsmøte onsdag 7. mars Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet Tid: kl. 18:00 Tema: Adopter en Eidsvollsmann v/ Mette Gunnari Aprilmøtet går ut siden det er midt i påsken. Medlemsmøte onsdag 2. mai Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet Tid: kl. 18:00 Tema: «Du som er iblant kronede hoder, det deiligste». Om rang, titler og høflighetsfraser på 1600- og 1700-tallet v/Knut Sprauten Medlemsmøte onsdag 6. juni Årets sommerutflukt Følg med på møtekalender! Husk at det kan bli endringer i de oppsatte møtedatoene og -stedene så sjekk alltid møtekalenderen på websiden! Velkommen til slektskafe i 2012, den siste lørdagen hver måned kl 10-14. Møt opp med eller uten PC og slå av en slektsprat! DISputten 1/2012 23 Baksiden B Returadresse: DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgt 2b 0157 Oslo Fra ca 1925 Innsendt av Trond Øivindsson Lunde Økernveien 144, gardsnummer 123 bruksnummer 22 i Østre Aker. Huset ble kalt Økernfryd. I 1900-tellinga og 1910-tellinga var dette Hasle politistasjon, I 1900 bodde det 21 personer her og i 1910 var det 35 bosatte her. Huset var seinere eid av Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker (seinere Standard Telefon og Kabelfabrik) og ble brukt som bolig for fabrikkens ansatte. Huset ble revet for noen år siden i forbindelse med reguleringen av Økern-krysset. Fra ca 1950