1. No category

Stranda kommune
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
Utgave: 1
Dato: 2013-09-05
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
1
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver:
Rapporttittel:
Utgave/dato:
Arkivreferanse:
Lagringsnavn
Oppdrag:
Oppdragsbeskrivelse:
Oppdragsleder:
Fag:
Tema
Leveranse:
Stranda kommune
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
1 / 2013-09-05
Bikube11/Oppdrag/533059
rapport
533059 – ROS-analyse flom ved Kopane, Geiranger
Risiko- og sårbarhetsanalyse med hensyn til flom ved omregulering av området Kopane i
Geiranger fra fritids- til bostedsformål.
Mari Vestland
Vann og miljø
VA-utredninger og forvaltning
Analyse
Skrevet av:
Mari Vestland, Petter Reinemo, Håvard Knotten
Kvalitetskontroll:
Asplan Viak AS
Stranda kommune
www.asplanviak.no
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
2
FORORD
Asplan Viak har vært engasjert av Stranda kommune for å utarbeide en avgrenset ROSanalyse av flom i forbindelse med omregulering av et område fra fritids- til boligformål ved
Kopane i Geiranger. Inge Bjørdal har vært Stranda kommunes kontaktperson for oppdraget.
Mari Vestland har vært oppdragsleder for Asplan Viak, og har hatt ansvaret for
rapporteringen. Petter Reinemo har gjort flomberegninger. Feltundersøkelsene er utført av
Mari Vestland og Håvard Knotten.
Trondheim, 5.9.2012
Mari Vestland
Oppdragsleder
Stranda kommune
Kvalitetssikrer
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
3
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
Innledning ............................................................................................................................ 1
1.1
Bakgrunn...................................................................................................................... 1
1.2
Formål .......................................................................................................................... 1
1.3
Gjennomføring ............................................................................................................. 2
1.4
Bakgrunnsmateriale..................................................................................................... 2
2
Analyseobjektet ................................................................................................................... 3
3
Beskrivelse av vassdraget .................................................................................................. 4
3.1
Flomberegninger ......................................................................................................... 4
3.2
Arealbruk og vegetasjon ............................................................................................ 10
3.3
Utforming av elveleiet ................................................................................................ 11
3.4
Erosjon og sedimentasjon ......................................................................................... 12
3.5
Isgang ........................................................................................................................ 13
4
Aktuelle hendelser ............................................................................................................ 14
5
Vurdering av konsekvens og risiko ................................................................................... 16
6
5.1
Konsekvensvurdering ................................................................................................ 16
5.2
Risikovurdering .......................................................................................................... 16
5.3
Resultat av analysen ................................................................................................. 17
Tiltak og oppfølging........................................................................................................... 20
6.1
Ny bebyggelse og anbefalt kotehøyde for kjellernivå ............................................... 21
6.2
Maråkelvas sideløp .................................................................................................... 21
6.3
Bru over Maråkelva ................................................................................................... 22
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
1
INNLEDNING
1.1
Bakgrunn
1
Stranda kommune har undersøkt potensielle areal for boligutbygging i Geiranger, og det er
nå satt i gang en prosess med omregulering av området Kopane fra fritids- til boligformål.
Plan- og bygningsloven stiller krav til at utbyggingsplaner tar hensyn til risiko og sårbarhet
som kan true liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Asplan Viak har derfor
fått i oppdrag å utføre en ROS-analyse, som skal ligge til grunn for arealplanleggingen. Dette
for å identifisere og forebygge uønskede hendelser.
I Plan- og bygningsloven «§ 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse» er det
gitt følgende (oppsummert):
«Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og
sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen
skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til
utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging.
Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og
12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen,
herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap...»
1.2
Formål
Rapporten presenterer en avgrenset ROS-analyse for flom som del av omreguleringen fra
fritids- til boligformål ved Kopane. Analysen belyser flere hendelser, som er avledet bl.a. fra
følgende primære skadeårsaker:
Primære
skadeårsaker
•Stor vannføring
•Isgang
•Flytende store objekt/gjentetting
•Sedimentasjon
•Erosjon
•Ras ut i elva
Hovedformålet med analysen av de ulike hendelsene og tilhørende årsakskjeder er å
vurdere i hvilken grad de har betydning for nåværende og framtidig arealbruk innenfor det
aktuelle området. Det skilles mellom passiv og aktiv atferd, for å fange opp alle
faremomenter i tilknytning til vassdraget. Med utgangspunkt i analyseresultatene er det gitt
anbefalinger til mulige tiltak for hendelser som krever det.
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
1.3
2
Gjennomføring
NGUs løsmassekart og berggrunnskart er gjennomgått og flybilder er studert. Relevante
opplysninger i NVE Atlas er også framskaffet. Det er gjort grove beregninger av
dimensjonerende flomvannføring i Maråkelva, samt 200-års flomnivå som
dimensjoneringsgrunnlag i henhold til tilhørende krav for tiltaket.
Innhentet informasjon er supplert med lokalkunnskap, som inkluderer en grundig befaring og
et etterfølgende arbeidsmøte der kommunen, representanter for kommunen, grunneier og
lokale ressurspersoner har deltatt.
Faremomenter er identifisert med basis i våre erfaringer og en konkret vurdering av
vassdraget. På møtet ble alle aktuelle faremomenter gjennomgått i fellesskap, samt at
tilhørende sannsynlighet og konsekvenser for gitte hendelser ble definert. Det er også
foretatt en gjennomgang av planstatus, utført planarbeid og målsetting med det pågående
planarbeidet i løpet av møtet.
1.4




Bakgrunnsmateriale
Plan og bygningsloven med tilhørende forskrift (TEK10)
NVEs-retningslinjer nr. 2 2011: Flom –og skred i arealplaner
DSB 2011: Sammfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og
sårbarhet.
Kartgrunnlag fra kommunen, SOSI-fil med 1-meters høydekoter
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
2
3
ANALYSEOBJEKTET
Analyseobjektet utgjør et planlagt omreguleringsområde ved Kopane, Geiranger (Figur 1).
Området er i eksisterende reguleringsplan satt av til fritidsformål, men det skal nå foretas en
redefinering til boligformål. Området avgrenses av Maråkelva i vest og Grinddalselva, samt
Rv. 63 i øst. Nordlige grense er satt ved sørlige grense for hensynssone for skred. Det er
Maråkelva som er fokus for analysen, som følge av sin beliggenhet i forhold til planområdet
og planlagte boliger.
Som følge av hensyn til utløpsområder for skred er det kun et svært begrenset område som
vil være aktuelt for oppføring av nye boliger innenfor omreguleringsområdet. Boligene er
tenkt plassert rett nord og sør for traktorveien som tar av vestover fra riksveien (se Figur 1).
Foreløpig
plassering
av tomter
Figur 1: Oversikt over Kopane, Geiranger, og aktuelt utbyggingsområde.
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
3
4
BESKRIVELSE AV VASSDRAGET
Beskrivelsen som følger er en sammenstilling av data innhentet fra forundersøkelser,
observasjoner under befaring og gjennomgang på arbeidsmøtet, samt flomberegninger.
Dette er også sett i forhold til identifiserte skadeårsaker, som ble presentert i del 1.
3.1
Flomberegninger
3.1.1
Vannmengdeberegning
Dimensjonerende tilfelle for Maråkelva er på bakgrunn av sikkerhetsklasser i TEK10 satt til
200-års vannmengde (F2).
Vannføringsdata fra utvalgte referansefelt blir benyttet for estimering av flomvannføring. Det
er funnet referansefelt som i størst mulig grad ligner på nedslagsfeltet til Maråkelva der det
foreligger tilstrekkelig med målinger med god kvalitet. Vannføringsseriene fra
referansefeltene blir skalert mot Maråkelva basert på feltareal og middelvannføring (fra NVE
sitt lavvannskart). Det blir videre gjort flomfrekvensanalyse på de skalerte seriene.
3.1.2
Felt og referansefelt
Nedslagsfeltet til Maråkelva
Nedslagsfeltet til Maråkelva er 48,0 km2 stort og har en feltlengde på 9,1 km. Elvelengden er
14,4 km der gjennomsnittlig elvegradienten er 80,3 m/km. Effektivt sjøareal er på 0,7 %.
Feltet er i stor grad preget av snaufjell (71,8 %) og skog (11,2 %). Det er også innslag av
isbreer (4,4 %). Feltet er karakterisert ved at det går et lengre hovedløp i dalbunnen, som
blant annet to mindre sidedaler kommer inn på. Feltet virker å ha et godt dreneringsnett av
bekker. På bakgrunn av dreneringsnettet og den store elvegradienten er det grunn til å tro at
feltet har en lav konsentrasjonstid som vil gi en høy respons. Middelvannføringen i feltet (6190) er i NVE sitt lavvannkart på 49,2 l/s/km2. Det foreligger ingen kjente vannføringsdata fra
elva. Kart over nedslagsfeltet er vist i Figur 2.
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
5
Figur 2: Nedslagsfeltet til Maråkelva skravert (NVE-atlas).
Referansefelt
Det er funnet to uavhengige referansefelt som blir benyttet for skalering og beregning av
flomvannføring for Maråkelva. For målestasjonene Grasdøla (88,15) og Øye Nedbørfelt
(98,4) finnes det måleserier med tilfredsstillende datakvalitet. Begge feltene ligger geografisk
nært Maråkelva slik at de klimatiske forutsetningene kan antas å være forholdsvis like.
Feltparameterne til referansefeltene og Maråkelva er gitt i Tabell 1 for sammenligning.
Tabell 1: Feltparameterne til Maråkelva og referansefeltene
Klimaregion
Maråkelva
Grasdøla
Øye Nedbørfelt
Vest
Bre-Sør
Vest
2
Areal (km )
48.0
34.5
138.8
Effektivt sjøareal (%)
0.7
2.1
0.3
Elvelengde (km)
14.4
11.2
20.5
Elvegradient (m/km)
80.3
68.6
57.3
Feltlengde (km)
9.1
8.4
14.9
Hmin (moh)
100
594
147
Hmaks (moh)
1752
1664
1845
dH (m)
1652
1070
1695
Snaufjell (%)
Skog (%)
71.8
11.2
79.5
3.6
65.0
17.6
Bre (%)
2
Middelvannføring (l/s/km )
Stranda kommune
4.4
7.9
3.7
60.7
70.7
61.5
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
6
Det er gjort en vurdering av nedslagsfeltet og feltparameterne til Maråkelva opp mot
referansefeltene.
Det er grunn til å tro at Grasdøla kan gi en underestimering ved skalering. Dette da
høydeforskjellen i feltet er vesentlig mindre samt at to mindre vann vil dempe og forsinke
vannmengdene fra de øvre delene av feltet. Denne effekten forekommer også i
nedslagsfeltet til Maråkelva, men i mindre grad. Effekten framkommer av parameteren
«Effektivt sjøareal».
Øya Nedbørfelt består av 3 hovedløp som samles noen kilometer oppstrøms målepunktet i et
felles løp. Ettersom de tre hovedløpene ser ut til å ha forholdsvis like feltkarakteristikker, med
stor høydeforskjell og et godt nettverk av bekker er det grunn til å tro at feltet har en svært
lav responstid. Dette da flomtoppene fra hver av de tre hovedløpene vil nå målepunktet
forholdsvis likt. Effektiv sjøprosent i feltet er tilnærmet neglisjerbart. Ut fra betraktningen er
det grunn til å tro at skaleringen fra Øye Nedbørfelt vil overestimere 200 års-flommen for
Maråkelva.
3.1.3
Skalering og flomfrekvensanalyse
En skaleringsfaktor som representerer forholdet mellom referansefeltene og Maråkelva er
beregnet. Det er skalert på bakgrunn av feltstørrelse og middelvannføring:
88.15 Grasdøla:
98.4 Øye nedbørfelt:
Skaleringsfaktoren er multiplisert med vannføringsseriene fra Grasdøla og Øye nedbørfelt
slik at to vannføringsserier som representerer Maråkelva er dannet. Ved bruk programvaren
Hydra 2 er det gjort flomfrekvensanalyse på de to seriene. Det er valgt fordelinger som best
mulig tilpasser kurven for flomverdiene. For Grasdøla blir det benyttet en gamma-fordeling,
mens en log-normal-fordeling blir benyttet for Øye nedbørfelt. Flomfrekvensanalysene er vist
i Figur 3 og 4.
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
7
88.15 Grasdøla:
Figur 3: Flomfrekvensanalyse fra skalert vannføringsserie fra Grasdøla.
98.4.1 Øye Nedbørfelt:
Figur 4: Flomfrekvensanalyse fra skalert vannføringsserie fra Øye nedbørfelt.
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
8
Serien fra Grasdøla gir en 200 års-vannføring på 19,1 m3/s, mens serien fra Øye nedbørfelt
gir en tilsvarende vannføring på 33,1 m3/s. På bakgrunn av vurderingene i kapittel 1.1.2 er
det grunn til å tro at 200 års-vannmengde for Maråkelva ligger mellom disse to verdiene. Det
er valgt å benytte gjennomsnittet, slik at dimensjonerende 200 års-vannføring (døgnmiddel)
for Maråkelva er satt til 26,1 m3/s.
Klimatillegg:
I henhold til NVE rapport 5-2011 er det lagt til et klimatillegg på 20 % til den beregnede
flomvannføringen. Påslaget gjelder for alle nedslagsfelt i Møre og Romsdal.
Flomvannføringen blir derfor multiplisert med en faktor på 1,2.
Dim. døgnmiddelflom:
(1)
Beregning av dimensjonerende momentanflom:
Forholdet mellom momentanflom og døgnmiddelflom er beregnet ut fra regresjonsligningene
gitt i NVE retningslinjer 04-2011. Ligningene blir benyttet da det ikke finnes noen
representative målestasjoner i Maråkelva eller i nærliggende felt med tilstrekkelig tidsmessig
oppløsning. Regresjonsligningene gir følgende forholdstall for Maråkelva:
Vårflom:
(1)
Høstflom:
(2)
En faktor (M) på 1,58 blir, som høyeste verdi, benyttet og multiplisert med beregnet
døgnmiddelflom.
(3)
(4)
Dimensjonerende 200 års-momentanflom er for Maråkelva beregnet til 49 m3/s.
3.1.4
Vannlinjeberegning
Vannlinja i Maråkelva er beregnet for dimensjonerende 200 års-flom på en strekning forbi det
aktuelle planområdet. Programmet Hec-Ras er benyttet for beregning av vannlinje.
Geometrien til elva er lagt inn i Hec-Ras basert på en triangelmodell laget av grunnlagskart
med 1-meter ekvidistanse. Det er valgt tverrsnittprofiler av elva som best mulig beskriver
elvas geometri. Benyttede tversnittprofiler er vist i Figur 5.
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
9
Figur 5: Benyttede tverrprofiler for beregning av vannlinje i Hec-Ras.
De benyttede tverrsnittprofilene er hentet direkte fra triangelmodellen og er ikke bearbeidet
basert på oppmåling. Plassering av elvebanker er satt basert på kartdata. Modellen er kjørt
med normalstrømning som øvre og nedre grensebetingelse. Det er benyttet et mikset
strømningsregime.
Elva framstår som forholdsvis grov med en del større steiner som gir en vesentlig
energidreping i elveløpet. Basert på befaringen av elvestrekningen er ruheten i elva anslått.
Det er benyttet et Manningstall (M) på 15 i elveløpet og 10 på sidekantene.
Resultatene fra vannlinjeberegningen er presentert i Tabell 2 på neste side. For profileringen
henvises det til Figur 4.
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
10
Tabell 2: Resultater fra vannlinjeberegning av Maråkelva for 200- års vannføring.
Profil
3.2
Vannlinje
[moh]
132.16
Energilinje
[moh]
133.73
Hastighet [m/s]
16
Elvebunn
[moh]
130.51
5.69
Froude
tall
1.65
15
128.79
130.18
130.99
4.17
1.18
14
127
128.37
129.75
5.52
1.67
13
118.76
119.94
123.47
8.41
3.11
12
115.16
116.24
117.1
4.35
1.44
11
113.32
115.61
115.79
2.09
0.46
10
113
113.97
115.21
5.81
1.88
9
112
113.15
113.73
3.51
1.05
8
111
112.07
112.7
3.71
1.15
7
109.99
111.53
112.18
4.25
1.12
6
108.33
109.26
111.16
6.46
2.31
5
105
106.24
107.54
5.2
1.74
4
103.17
104.59
105.63
4.71
1.37
3
98
99.39
102.21
7.45
2.44
2
95.52
97.46
99.97
7.38
1.96
1
89.33
90.46
96.84
12.01
4.56
Arealbruk og vegetasjon
Området har tidligere vært benyttet til beite. Det er i dag ingen slik aktivitet og det
opprinnelige kulturlandskapet er nær gjengrodd. Det går noen turstier i området, men bruken
synes å være begrenset. For å ta seg over Maråkelva kan det brukes ei gangbru. Denne er
ikke i forskriftsmessig stand.
Det er til dels tett skog i området (gran, barlind, løvtrær). På øya ute i Maråkelva ved ca. kote
119 er fjellet dekket av en skogbunn bestående av tynt mosedekke. Nedenfor øya - samløpet
mellom Maråkelvas hoved- og sideløp - er elveslettene dominert av tynne lag med gress og
mose. Vekstjordlaget har en tykkelse på inntil 10 cm over bart fjell.
Enkelte steder ligger vindfall av trær over- og ned i selve elveleiet. Flere av rotveltene skriver
seg fra en enkelthendelse med vind i storm-orkan styrke i 2011 (Figur 6). Dette kan være
potensielle hinder, som kan gi en gjentetting av elveløpet.
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
11
Figur 6: Øya i Maråkelva t.h. i bildet og sideløpet som renner inntil planlagt utbyggingsområde.
3.3
Utforming av elveleiet
Berggrunnen i Geiranger består av grunnfjellsgneis (migmatittisk, diorittisk, granittisk).
Maråkelva renner gjennom Frydalsjuvet, som trolig er erodert ut i en
svakhetssone/sprekkesone. Befaringen viste at Maråkelva renner på bart fjell fra
Frydalsjuvet og gjennom øvrige deler av analyseområdet (Figur 7).
Et sprekkeplan som stryker omtrentlig N320Ø er svært tydelig i elveløpet nedenfor gangbrua.
Planet har et fall på om lag 50-60° i NØ-retning. Orienteringen på planet gjør at man har fått
en brattkant i øst. På vestiden av elva utgjøres elvebredden derimot av bratt sva (Figur 7).
Langs sideløpet til elva - øst for øya - er terrenget nokså flatt, noe som gjør dette til et kritisk
punkt med tanke på hva,oversvømmeler. Terrenget heller i stor grad ned mot elva langs
resten av elvestrengen.
På østsiden er det stedvis en ujevn terrengoverflate som skyldes løsmasser i
grovfraksjonene stein og blokk under et tynt jordsmonn. Denne fraksjonen kan tilskrives
skred- og flomhendelser og/eller morenemasser, eller resedimentering av slike masser.
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
12
Figur 7: Blokker og stor stein i elveleiet sett oppover Frydalsjuvet (t.v.) og sva på vestsiden av Maråkelvas
hovedløp (t.h.).
3.4
Erosjon og sedimentasjon
I følge NGUs løsmassekart er det fra utspringet av Maråkelvas sideløp, kartlagt tynt
morenedekke på østsiden og breelvavsetninger på vestsiden (Figur 8).
Figur 8: Løsmassefordeling for området rundt Kopane og Maråkelva (NGU).
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
13
Utstrekningen på breelvavsetningene i området er imidlertid begrenset i forhold til
kartgrunnlaget. Morenedekket som er kartlagt er også svært tynt enkelte steder. Det er flere
store blokker i elveleiet oppover mot Frydalsjuvet og det kartlagt bart fjell sørover.
Det er med andre ord begrenset med løsmasser i elvekanten og Maråkelva. Det er flere
fjellterskler i elva som gir elva fall på et par meter. Pågående erosjon i elva er liten da den
har erodert seg ned i fjell. Sedimentproduksjonen kan dermed også sies å være liten. I
bakevjer og partier med nedsatt vannhastighet er det kun sett beskjedne mengder med
sediment som sand og grus.
3.5
Isgang
Det er få indikasjoner i felt på at isgang er en viktig prosess i vassdraget. Vassdragets
gradient og fravær av mulige områder for produksjon av is, tilsier at dette vil være av et lite
omfang. Dersom is som blir produsert oppstrøms analyseområdet skulle settes i bevegelse
vil isen ved passering av Frydalsjuvet virke effektivt i forhold til oppknusing av ismassene.
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
4
14
AKTUELLE HENDELSER
Flom eller økt vannføring og vannstandsøkning er resultater av stor/langvaring nedbør
og/eller snøsmelting. Det finnes ingen entydig definisjon av begrepet flom. Eksempelvis
trenger ikke årlige vårflommer å være en skadeflom. Hvorvidt det blir skader av en flom
avhenger av vassdraget. I små vassdrag vil flom utvikle seg raskere, men samtidig vil den
være av kortere varighet enn i store vassdrag. I henhold til TEK10 er Dimensjonerende
tilfelle en 200-års flom i forhold til planlagt arealbruk.
Det er i dette kapittelet differensiert mellom aktiv- og passiv atferd knyttet til flom. Hensikten
med dette er å skille mellom hendelser som kan oppstå i det noen aktivt oppsøker
vassdraget. De passive hendelsene inkluderer alle hendelser som kan forekomme ved
passiv atferd. Det er også satt fokus på hendelser knyttet til brua som leder over til andre
siden av Maråkelva, da denne er vurdert som et faremoment slik den fremstår i dag.
Det mest kritiske punktet i vassdraget er identifisert som området der vassdraget har flatt
sideterreng. Dette er tilfellet på strekningen fra der Maråkelvas sideløp starter til brua.
Hendelser og tiltak som presenteres tar utgangspunkt i dette.
Tabell 1: Oversikt over hendelser og årsakskjeder – Aktiv atferd.
Aktiv atferd
Årsakskjede
Hendelse
Kort avstand fra bolig til elva
Små barn faller i vannet
Voksen person faller i vannet
Tabell 2: Oversikt over hendelser og årsakskjeder – Passiv atferd.
Passiv atferd
Årsakskjede
Hendelse
Stor vannføring med høy vannstand oversvømmelse
Stigende vannstand. Elva tar nytt løp
Erosjon i sidekant ved normal vannføring
Isgang
Drivgods (trær, blokk etc.)
Stranda kommune
Veistengning
Spillvannssystem settes ut av funksjon (eks.
forurensning)
Vannskade på bygninger, vann i kjeller
Veistengning
Spillvannssystem settes ut av funksjon
(forurensning)
Flom på tomt ved SØ hjørne
Erosjonsskader på hus
Erosjonsskader på vei-, VA og EL-systemer
Ras
Gjentetting av vannløpet pga. isdam
Gjentetting av vannløpet med oppstuving
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
Ras i elva
Sedimentasjon
Stenging av sideløpet
15
Gjentetting av vannløpet med oppstuving
Gjentetting av elveløpet
Dambrudd/brudd på flommur
Tabell 3: Oversikt over hendelser og årsakskjeder – Bru.
Bru
Årsakskjede
Hendelse
Lekende barn/ungdommer
Fall fra bru
Dårlig konstruksjon
Bru kollapser
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
5
16
VURDERING AV KONSEKVENS OG RISIKO
DSBs rapport «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, 2011» ligger til grunn for vurderingene
av konsekvens og risiko. I del 5.1 og 5.2 følger en kortfattet beskrivelse av begrepene, mens
resultatet av analysen er presentert i del 5.3 i tabell og matrise. Sannsynligheten knyttet til en
gitt hendelse er basert på en sammenstilling og vurdering av historiske data fra området,
beregninger og en gjennomgang av vassdragets egenskaper (del 3).
5.1
Konsekvensvurdering
Konsekvens er en følge av en uønsket hendelse. Den kan uttrykkes kvantitativt som antall
ulykker eller skader på anlegg, utstyr eller ressurser. Kvalitativt kan den uttrykkes som
skadegrad. Skalaen som benyttes for å beskrive konsekvens går fra ufarlig til katastrofal.
Konsekvensen blir vurdert opp mot fire konsekvensområder:




Liv/helse
Materielle/økonomiske verdier
Miljø
Samfunnsviktige funksjoner
Sårbarhet blir også vurdert som en del av konsekvensen. Sårbarhet er et mål på i hvilken
grad en hendelse vil medføre vanskeligheter.
5.2
Risikovurdering
5.2.1
Risikomatrisen
Risikomatrisen er hensiktsmessig for visning og sammenligning av de ulike hendelsene, og
vil danne et utgangspunkt for prioritering av oppfølgingstiltak. Risiko er definert som:
Risiko = sannsynlighet x konsekvens
Matrisen inndeles i tre kategorier:



5.2.2
Uakseptabel risiko der tiltak må iverksettes – rødt felt
Risikoreduserende tiltak bør vurderes – gult felt
Akseptabel risiko – grønt felt
Akseptkriterier
Det skal vurderes om en risiko er akseptabel, eller ikke, basert på antatt risiko. Enten skal
risiko være akseptabel, eller det må forutsettes en utførelsesmåte, sikringstiltak eller
avbøtende tiltak som reduserer risikoen til et akseptabelt nivå.
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
17
Risikoklassen som kan aksepteres skal som en hovedregel basere seg på forskrifter og
veiledere til disse, standarder, erfaringer og teoretisk kunnskap. Kriterier kan både uttrykkes
med ord og tallverdier. Det vil imidlertid alltid være en risiko, og mange forhold spiller inn når
det blir vurdert om en risiko er akseptabel, eller ikke. Risiko vurderes ulikt fra sted til sted i
forhold til tradisjon, kultur, bruksintensitet, plassforhold og lignende.
Sikkerhetsklasse for nye boliger i Kopane er F2. Det vil si at største nominelle årlige
sannsynlighet for oversvømmelser skal være < 1/200.
5.3
Resultat av analysen
Tabellene under viser hendelse og årsakskjede, samt risiko for at hendelsen skal inntreffe.
Det er brukt fargekoder og nummer for gitte hendelser tilsvarende risikomatrisen. Se Figur 9.
Tabell 4: Sammenstilling og vurdering av risiko – Aktiv atferd.
Årsakskjede
Hendelse
Sannsynlighet
Konsekvens
Risiko
Kort avstand fra
bolig til elva
Små barn faller i
vannet
Sannsynlig (1/100)
Katastrofal
1
Voksen person
faller i vannet
Lite sannsynlig
(1/1000)
Katastrofal
2
Tabell 5: Sammenstilling og vurdering av risiko – Passiv atferd.
Årsakskjede
Hendelse
Sannsynlighet
Konsekvens
Veistengning
Mindre sannsynlig
(1/200)
En viss fare
Risiko
Stor vannføring med
høy vannstand oversvømmelse
Spillvannssystem
settes ut av
funksjon
(forurensning)
Vannskade på
bygninger, vann i
kjeller
Stranda kommune
Mindre sannsynlig
(1/200)
Mindre sannsynlig
(1/200)
En viss fare
En viss fare
3
4
5
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
Stigende vannstand.
Elva tar nytt løp
Veistengning
Spillvannssystem
settes ut av
funksjon
(forurensning)
18
Mindre sannsynlig
(1/200)
En viss fare
Mindre sannsynlig
(1/200)
En viss fare
6
7
Flom på tomt ved
SØ hjørne
Lite sannsynlig
(1/1000)
Farlig
Erosjonsskader på
hus
Lite sannsynlig
(1/1000)
Kritisk
Erosjonsskader på
vei-, VA og ELsystemer
Lite sannsynlig
(1/1000)
Kritisk
Ras
Lite sannsynlig
(1/1000)
Kritisk
11
Isgang
Gjentetting av
vannløpet pga.
isdam
Lite sannsynlig
(1/1000)
Kritisk
12
Drivgods (trær, blokk
etc.)
Gjentetting av
vannløpet med
oppstuving
Lite sannsynlig
(1/1000)
Kritisk
Ras i elva
Gjentetting av
vannløpet med
oppstuving og
etterfølgende
brudd
Sedimentasjon
Gjentetting av
elveløpet
Lite sannsynlig
(1/1000)
Stenging/regulering
av sideløpet
Dambrudd/brudd
på flommur
Lite sannsynlig
(1/1000)
Erosjon i sidekant
ved normal
vannføring
Stranda kommune
Lite sannsynlig
(1/200)
Kritisk
Kritisk
Katastrofal
8
9
10
13
14
15
16
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
19
Tabell 6: Sammenstilling og vurdering av risiko – Bru.
Årsakskjede
Hendelse
Sannsynlighet
Konsekvens
Lekende
barn/ungdommer
Fall fra bru
Mindre sannsynlig
(1/200)
Katastrofal
117
Dårlig konstruksjon
Bru kollapser
Katastrofal
18
Sannsynlig (1/100)
Risiko
Meget
sannsynlig
1/20
Sannsynlig
1/100
1
18
17
Mindre
sannsynlig
1/200
3-7
Lite
sannsynlig
1/1000
Ufarlig
En viss fare
9-10
8
13-15
11-12
Kritisk
Farlig
2
16
Katastrofal
Figur 9: Risikomatrise – oppsummering av resultat fra analysen.
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
6
20
TILTAK OG OPPFØLGING
Det er gjort en vurdering av hvordan funn i analysen skal håndteres og tas hensyn til i
planarbeidet. Formålet med vurderingen av tiltak og oppfølging er å redusere sannsynlighet
og/eller konsekvens av en gitt uønsket hendelse. I dette tilfellet har det vært aktuelt å vurdere
tiltak og oppfølging opp mot ny/planlagt bebyggelse. Det har også vært sett på eksisterende
bru over hovedløpet til Maråkelva, fordi den utgjør et faremoment.
Tabell 7-9 oppsummerer tiltak rettet mot aktiv- og passiv atferd, samt tiltak i forhold til bru
(eksisterende). Hendelser i kategorien for akseptabel risiko krever ikke tiltak og er følgelig
ikke videreført her.
Tabell 7: Avbøtende tiltak – Reduksjon av risiko knyttet til aktiv atferd.
Årsakskjede
Hendelse
Kort avstand fra bolig til elva
Små barn faller i
vannet
Voksen person faller i
vannet
Avbøtende tiltak
Øke avstand fra bolig til elva
Gjerde
Tilsyn
Vann-vett (opplysning)
Gjerde
Redusere overraskelsesmoment (sva vestsida)
Tabell 8: Avbøtende tiltak – Reduksjon av risiko knyttet til passiv atferd.
Årsakskjede
Hendelse
Avbøtende tiltak
Veistengning
Dimensjoneres for 200-års
flomnivå
Dimensjoneres for 200-års
flomnivå
Dimensjoneres for 200-års
flomnivå
Dimensjoneres for 200-års
flomnivå
Dimensjoneres for 200-års
flomnivå
Sikker kant mot elva Dimensjoneres for 200-års
flomnivå
Stor vannføring med høy
vannstand - oversvømmelse
Stigende vannstand. Elva tar nytt
løp
Spillvannssystem settes ut av
funksjon (forurensning)
Vannskade på bygninger, vann i
kjeller
Veistengning
Spillvannssystem settes ut av
funksjon (forurensning)
Flom på tomt SØ-hjørne
Stenging av østre elveløp
(sideløp)
Stranda kommune
Dambrudd/brudd på flommur
Dimensjoneres for 1000-års
flomnivå
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
21
Tabell 9: Avbøtende tiltak – Reduksjon av risiko knyttet til eksisterende bru.
Årsakskjede
Hendelse
Avbøtende tiltak
Lekende barn/ungdommer
Fall fra bru
Dårlig konstruksjon
Bru kollapser
Klatresikkert rekkverk
Vann-vett (opplysning)
Utbedring etter dagens krav (nybygg)
Fjerne bru
Regelmessig tilsyn
Del 6.1-6.3 utdyper og oppsummerer enkelte av tiltakene i tabellene 7-9 over:
6.1
Ny bebyggelse og anbefalt kotehøyde for kjellernivå
For boliger som oppføres ved Kopane vil et risikoreduserende tiltak være å sette krav til
kjellernivå på boliger i reguleringsbestemmelsene i reguleringsplanen. Dette nivået skal
tilfredsstille krav til sikkerhetsklasse F2 i TEK10, som gir største nominelle sannsynlighet på
1/200. Dimensjonerende 200-års momentanflom i Maråkelva er beregnet til 49 m3/s. I del 3.1
er det gjort vannlinjeberegninger i forhold til 200-års flomnivå, som tilsier at kjellernivå/sluk nå
ikke skal plasseres under kote 116,5-124 moh. Dette er kun estimater som er gjort ut i fra
energilinjeberegninger inkludert et tillegg på 0,5 meter ut i fra tilgjengelig informasjon.
Det er flere alternative tiltak som kan vurderes; Tomter i sørøstre del av området flyttes, det
oppføres flomvern/voller mot sideløpet og/eller regulering/stenging av sideløpet med
dam/flommur (se del 6.2 under).
For det videre arbeidet bør man utarbeide kart med nøyaktige hensynssoner (200-års
flomnivå), som tar utgangspunkt i mer detaljerte vannlinjeberegninger basert på nødvendig
oppmåling av elva, slik at tomter kan planlegges med større nøyaktighet. Flomsikring og dam
(ved stenging/regulering av sideløpet) er også tiltak som krever detaljerte beregninger og
vurderinger.
6.2
Maråkelvas sideløp
Et alternativ for å redusere risikoen for skader på boliger og tilknyttet infrastruktur, kan være
å stenge sideløpet til Maråkelva, eventuelt å regulere denne delen av elvestrengen til et
mindre slipp og føre resten i hovedløpet, som nevnt i del 6.1. Med en regulering, eller
stengning, vil man få en avdemping av flomtoppen i hovedløpet og dermed redusere
sannsynligheten for uheldige effekter ved flom i elva. Landskapsmessig kan det være gunstig
at man har et lite slipp av vann i sideløpet. En dam/flommur vil måtte dimensjoneres for
1000-års flom.
Tiltaket med regulering/stengning vil kreve detaljerte beregninger og vil også kreve tillatelse
fra vassdragsmyndigheten/NVE, da man vil få en vassdragsomlegging. Dersom dette tiltaket
er aktuelt vil vi kunne bistå med utarbeiding av dokument for vurdering konsesjonsplikten og
konsesjonssøknad. Vi anbefaler at kommunen tar kontakt med NVE nå tidlig i planprosessen
for å avklare spørsmålene rundt konsesjon. Dette kan også være et tiltak rettet mot å ta i
bruk øya som skiller hoved- og sideløpet til boligformål, samt at det vil kunne være et tiltak
Stranda kommune
Asplan Viak AS
ROS-analyse ifm flom - Kopane, Geiranger
22
for å opprettholde tomt i sørøstre del av området (se del 6.1 over), men dette vil altså trenge
detaljberegninger.
6.3
Bru over Maråkelva
Eksisterende bru over Maråkelva er ikke forskriftsmessig utført. Den utgjør en risiko i forhold
til aktiv atferd (barn/voksne oppsøker elva).
Mulige tiltak vil være oppgradering slik at brua tilfredsstiller kraven til denne typen gangbru
(eks. klatresikker), eller at denne fjernes. Alternativt kan det etableres ei ny bru i tråd med
gjeldende krav.
Stranda kommune
Asplan Viak AS