Veskekontroll (NFT 3/2011)
NFT 3-2011 s 32-36 09.03.11 13.04 Side 32 § Aktuelt i arbeidslivet Veskekontroll Det er blitt mer og mer vanlig at arbeidsgivere engasjerer private vekterfirmaer til å foreta kontroller av arbeidstakeres vesker og liknende, for å kontrollere og redusere svinn. I denne artikkelen ser vi på hvilke regler arbeidsgiver må innrette seg etter for å kunne gjennomføre slike tiltak. TEKST: Kjersti Lovise Terjesen, stud.jur. GRUNNLAGET Arbeidsgiver har i kraft av sin styringsrett rett til å lede og organisere arbeidet. Styringsretten innebærer blant annet at arbeidsgiver kan iverksette ulike kontrolltiltak for å sikre at arbeidstakerne utfører arbeidet sitt i tråd med arbeidsavtalen. Hensynet til de ansatte tilsier imidlertid at arbeidsgiver ikke bør kunne kontrollere arbeidet på bekostning av de ansattes personlige forhold. Både arbeids- og personvernlovgivningen setter derfor begrensninger for arbeidsgivers mulighet til å innføre kontrolltiltak. Enkelte kontrolltiltak kan også oppleves som så belastende at aksept fra arbeidstaker er påkrevd for å kunne gjennomføre kontrolltiltaket. Vi har tidligere skrevet om kontrolltiltak som kameraovervåkning og arbeidsgivers innsynsrett i ansattes e-post i denne artikkelserien. Disse kan du lese på www.farmaceutene.no. Denne gang ser vi som nevnt nærmere på en annen form for kontrolltiltak, nærmere bestemt veskekontroll og liknende undersøkelser. HOVEDREGEL Arbeidsgiver kan ha mange grunner for å ville etablere kontrolltiltak, det være seg å sikre bedriftens verdier eller undersøke om sikkerhetsinstrukser blir etterfulgt. Det følger like fullt av arbeidsmiljøloven § 9-1 at arbeidsgiver bare kan iverksette kontrolltiltak på arbeidsplassen når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold. Tiltaket kan videre ikke innebære en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Formålet med kontrolltiltaket vil ofte ha betydning for om tiltaket kan anses for å være saklig begrunnet eller ikke. Hvis formålet med et tiltak er å sikre at legemidler håndteres på en mest mulig forsvarlig måte, kan dette tale for at tiltaket har saklig grunn i bedriftens forhold. Det vil på den annen side være usaklig om arbeidsgiver gjennomfører et kontrolltiltak fordi vedkommende ønsker å få vite mer om sine ansatte. At tiltaket ikke kan være uforholdsmess- 32 ig belastende for de ansatte medfører at arbeidsgiver må vurdere bedriftens behov for tiltaket opp mot de ulemper tiltaket vil påføre de ansatte. For at kontrolltiltaket skal være lovlig må bedriftens behov være mer tungtveiende enn ulempene kan sies å være for de ansatte. Kameraovervåkning er et eksempel på et kontrolltiltak som kan være en stor påkjenning for de ansatte. Det må derfor foreligge et særskilt behov før slik overvåkning vil være forholdsmessig. Et kontrolltiltak kan heller ikke være krenkende overfor den ansatte, slik ransaking av personer fort vil være hvis det ikke foreligger konkret grunn til mistanke. Saklighets- og forholdsmessighetsvurderingen må foretas for hvert enkelt kontrolltiltak. Selv om arbeidsgiver ofte vil ha saklig grunn til å innføre et kontrolltiltak som eksempelvis timeregistrering, betyr ikke det nødvendigvis at det også vil være saklig å etablere andre kontrolltiltak. INFORMASJON TIL ANSATTE Det følger av arbeidsmiljøloven § 9-2 at arbeidsgiver skal drøfte behovet for og gjennomføringen av kontrolltiltak med de ansattes tillitsvalgte så tidlig som mulig i prosessen. Det samme gjelder dersom arbeidsgiver planlegger å endre et tiltak som allerede er igangsatt, for eksempel å endre rutinene for registrering av arbeidstid. Arbeidsgivers plikt til å drøfte dette med de tillitsvalgte er ment å sikre at de ansatte skal få komme med sine innspill og innvendinger før et eventuelt kontrolltiltak iverksettes. Formålet med slike drøftelser bør være å komme frem til en løsning som begrenser ulempene for de ansatte mest mulig. Dersom partene ikke blir enige, vil arbeidsgiver kunne fatte den endelige avgjørelsen. Videre plikter arbeidsgiver å informere alle ansatte som kontrolltiltaket vil virke inn på om bakgrunnen for at tiltaket iverksettes, hvordan det praktisk sett skal gjennomføres og hvor lenge det vil vare. Kontrolltiltak som er allerede er etablert skal jevnlig evalueres av arbeidsgiver og tillitsvalgte. Dette er for å sikre at kun kontrolltiltak som er nødvendige blir opprettholdt. Også hovedavtalene har bestemmelser om gjennomføringen av kontrolltiltak, og at slike tiltak skal drøftes med de tillitsvalgte før de iverksettes. Det er iverksetting av de ulike former for kontrolltiltak som skal drøftes, ikke gjennomføringen av hver enkelt veskekontroll eller kontroll av e-post. Arbeidsretten vil kunne oppheve et kontrolltiltak som tariffstridig dersom arbeidsgiver velger å innføre eller endre eksisterende kontrolltiltak i stor grad uten å overholde informasjons- og drøftelsesplikten. Mange arbeidsplasser har utarbeidet et internt reglement hvor rutinene for blant annet kontrolltiltak er omtalt. NÆRMERE OM VESKEKONTROLL Med veskekontroll menes i denne sammenheng undersøkelse av de ansatte vesker, sekker og liknende ved inn- og utgang fra arbeidsplassen. Veskekontroll er et vanlig kontrolltiltak i blant annet dagligvareforretninger. Veskekontroll vil kunne være et saklig og effektivt tiltak for å kontrollere og redusere svinn i alle bedrifter som baserer seg på omsetning eller håndtering av varer, deriblant apotek. Veskekontroll kan i enkelte tilfeller også omfatte kontroll av de enkelte arbeidstakernes biler. At en vekter engasjert av arbeidsgiveren også skulle ha tilgang til ens egen bil vil fort kunne være en større påkjenning enn kun å vise frem vesken man har i hånden. På den annen side ville kanskje sporadiske veskekontroller ved arbeidsdagens slutt lett bli ineffektive som kontrolltiltak dersom det ikke skulle være tillatt å kontrollere også vesker og poser som ligger i de ansattes biler utenfor arbeidsstedet. Lovligheten av en slik kontroll vil imidlertid avhenge av om dette er et tiltak som har vært drøftet med tillitsvalgte og blitt gjort kjent for de ansatte, eller om det eventuelt foreligger spesiell grunn til å mistenke at den aktuelle arbeidstaker oppbevarer stjålne varer i bilen. NORSK FARMACEUTISK TIDSSKRIFT 3/2011 NFT 3-2011 s 32-36 09.03.11 13.04 Side 33 Aktuelt i arbeidslivet § KONKRET MISTANKE Dersom arbeidsgiver har konkret grunn til å mistenke at en ansatt eksempelvis tar med seg varer hjem uten å betale for dem, vil arbeidsgiver kunne ha rett til undersøke dette nærmere. Dette gjelder selv om de aktuelle kontrolltiltak ikke har blitt drøftet med arbeidstakernes tillitsvalgte på forhånd. Arbeidsgiver har en berettiget interesse i å få klarhet i hva som har foregått hvis han får mistanke om at noen har handlet illojalt. Konkret mistanke om at en ansatt har opptrådt i strid med arbeidsavtalen kan for eksempel foreligge dersom den ansatte blir observert med flere uåpnede medisinforpakninger i vesken. KAN MAN NEKTE Å BLI KONTROLLERT? Kontrolltiltak kan som nevnt oppleves belastende for de ansatte. Særlig gjelder dette hvis man føler seg mistenkt for noe man ikke har gjort. Spørsmålet om man kan nekte å bli kontrollert vil være avhengig av omstendighetene rundt kontrollen. Dersom det fremgår klart av intern instruks at kontroll kan foretas på den aktuelle måte, kan det fort være et lojalitetsbrudd i seg selv å unndra seg kontroll. Også de tilfeller hvor bedriften ikke har utarbeidet regler som regulerer hvordan og hvilke kontrolltiltak som kan gjennomføres, kan det være illojalt av arbeidstaker å ikke medvirke til en eventuell kontroll. Bakgrunnen for dette er at arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver er en grunnleggende forutsetning for et arbeidsforhold. Arbeidstaker vil jo for øvrig ofte ha en selvstendig interesse i å medvirke i eventuelle kontrolltiltak, for slik å klarlegge at man har sitt på det rene. Dersom man unndrar seg veskekontroll eller andre kontrolltiltak, for eksempel ved å ikke låse opp bilen for vekteren som skal foreta kontrollen, kan dette medføre oppsigelse eller avskjed. Hvorvidt arbeidsgiver lovlig kan gå til oppsigelse eller avskjed på bakgrunn av et slikt forhold kommer an på de konkrete omstendighetene. I norsk rettspraksis kan man finne eksempler på at det å løpe fra den som skal foreta kontrollen kan medføre både oppsigelse og avskjed. AVSLUTNING Virksomheter som behandler legemidler har ikke bare en økonomisk interesse i å redusere svinn, men også et ansvar for å håndtere legemidler forsvarlig etter legemiddelloven. Dette kan forsvare at disse virksomhetene har et sterkere behov for kontroll av varene enn øvrige virksomheter. Dette behovet må likevel kontinuerlig vurderes opp mot de ulemper ulike kontrolltiltak vil medføre for de ansatte. Arbeidsmiljølovens og hovedavtalenes regler kan ikke settes til side for å fremme økonomiske interesser. Vi oppfordrer alle arbeidstakere til å sette seg inn i personalreglementet som gjelder på arbeidsplassen, og til å ta kontakt med tillitsvalgt eller sekretariatet i Norges Farmaceutiske Forening ved spørsmål vedrørende kontrolltiltak på arbeidsplassen. Do ku m en te rt ef fe kt PÅ * 2,5 MILLIARDER GODE NYHETER FOR PASIENTER ANTIBIOTIKA Antibiotika fjerner både de dårlige og de gode bakteriene. Dette kan gi ubehag i form av løs mage både under og etter kuren. I tillegg medfører antibiotikabruk at man blir mindre motstandsdyktig mot nye infeksjoner når antibiotikakuren er avsluttet. Hver kapsel inneholder 2,5 milliarder melkesyrebakterier fra 8 spesielt utvalgte bakteriestammer. Sammen bidrar de til en sunn tarmflora når balansen er satt ut av spill, som for eksempel ved antibiotikabruk. God helse starter med magen. Les mer på mageprat.no O101250-1/10257 Tlf. 800 800 30 www.nycomed.no [email protected] *Konig CJ et al. Am J Gastroenterol 2008;103:178-89 NORSK FARMACEUTISK TIDSSKRIFT 3/2011 33
© Copyright 2024