1. No category

Fylkesmannen i Oppland
Miljøvernavdelinga
Søknad om utslippstillatelse
Søknadsskjema for industribedrifter, forurensningsloven § 11
Se veiledningen for utfylling av de enkelte rubrikkene. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å
benytte vedlegg til skjemaet. Det framgår av skjema/veiledning når dere skal gi opplysninger i
vedlegg. Dersom det er plassmangel eller utformingen på tabellene ikke er hensiktsmessig, kan
dere også gi opplysningene i vedlegg. Vedlegg skal nummereres i samsvar med punktene i
skjemaet/veiledningen. Søknad med vedlegg kan sendes elektronisk til [email protected] eller i
postgang til: Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2626 Lillehammer.
1. Opplysninger om søkerbedrift
1.1
Navn, adresse m.v.:
Bedriftens navn ....
Gateadresse ...........
Postadresse ............
Postnr., -sted .........
Kontaktperson ......
Franzefoss Miljøkalk AS, avd. Hole
Holevegen 101
Telefon (sentralbord)
2846 Bøverbru
Hans Martin Slåtsveen
Telefon (kontaktperson)
1.2
Kommunenr. ..... 0529
1.3
Bransjenr. ........... 08.112
1.5
Søknaden gjelder:
Nyetablering
Endret produksjon
05252
95829744
Kommune ..
Vestre Toten Kommune
1.4
Foretaksnr. ..
Bedriftsnr. ..
x Endrete utslippsforhold
Annet, spesifiser: .........................................
.....................................................................
Avfallsdisponering
1.6
Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv. 01.01.1996
1.7
Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r) ...... 11.01.1991
1.8
Ansatte:
I dag ......................
Søkes om ...............
Antall personer
9
12
1.9
882153002
0529.0001.01
Driftstid:
I dag ..............
Søkes om ......
Timer pr. døgn
16
24
Døgn pr. år
250
365
2
2. Lokalisering
2.1
Gårdsnr. ... 88
2.2
UTM-angivelse:
Bruksnr. ...
57
Sonebelte .....
32
Nord-sør
UTM-koordinater ..............
2.3
Kartvedlegg
Oversiktskart
Oversiktskart
Oversiktskart
Målestokk
1:2500
1:5000
1:50.000
Øst-vest
6726590
591446
Ja X
Nei
2.4
Er terrengbeskrivelse vedlagt?
2.5
Avstand til nærmeste bebyggelse ...... 100 meter
Avstand til nærmeste bolig .................. 100 meter
2.6
Er det fastsatt sikringssone?
Ja
Nei x
Fastsatt av
2.7
Er området regulert til industri?
Ja
Nei x
Annet
2.8
Transportmiddel/-midler for råstoffer/produkter .. Dumper, lastebil, tankbil, traktor med henger
Type bebyggelse.... bolig
Type bolig ............... enebolig
Er redegjørelse angående transport vedlagt?
2.9
Er lokaliseringsalternativer vurdert utfra miljøhensyn?
Avsatt i reguleringsplanforslag
Reguleringsprosess er påbegynt
Ja x
Nei
Ja, beskrivelse vedlagt x
Nei
3. Produksjonsforhold
3.1
Produkter som framstilles:
Produkt
Pukk/grus
kalkstein
Produsert mengde (volum) pr. år (døgn)
I dag
Søkes om
107.200
30.000
3.2
Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer: skal gis i vedlegg.
3.3
Oversikt over innsatsstoffer: skal gis i vedlegg.
300.000
100.000
3
Energikilder/-forbruk:
3.4
Energikilde
Energiforbruk (MJ/år)
I dag
Søkes om
Avgiftsfri diesel
Elektrisk kraft
5.629 tonn
1.450.000 kWh
10.000 tonn
2.000.000 kWh
Ja, beskrivelse vedlagt x
3.5
Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller
avfall vurdert?
3.6
Miljømessige vurderinger av produksjonen: skal gis i vedlegg.
Nei
4. Utslipp til vann
Prosessavløpsvann:
4.1
Utslippskilde .....
Utslippsted ........
Overflatevann fra dagbrudd
Store Bergsjø
I dag
Utslippsdyp ......................
Avløpsstrøm (m3/h) .........
0
0.75
Søkes om
I dag
pH ...
0
2.0
Er renseanlegg for dette avløpsvannet forutsatt i søknaden?
Mengde (kg) pr. døgn
Utslippskomponenter
Totalt Nitrogen
Suspandert stoff
Olje (THC C5-C35)
I dag
Gj.snittlig
Søkes om
8
8-10
Ja, beskrivelse vedlagt
Nei
x
Konsentrasjon (mg/l)
Søkes om
Gj.snittlig
Maksimalt
I dag
Gj.snittlig
Søkes om
Gj.snittlig
Maksimalt
0,75
0.66
2
5.0
-
8,02
7
15
50
20
75
-
-
-
40,6*
50
-
*
analyse av avløpsvann fra oljeavskiller
Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)
Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) ......
4.2
Vil støtutslipp forekomme?
4.3
Er økotoksisitetstesting gjennomført?
Er kjemisk karakterisering utført?
Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og
virkning vurdert?
4.4
Per døgn
Per døgn
Ja, beskrivelse vedlagt
Nei
x
Ja, dokumentasjon vedlagt
Ja, dokumentasjon vedlagt
Ja, beskrivelse vedlagt
Nei
Nei
Nei
x
x
x
4
Utslippssted .......
Kjølevann:
4.5
I dag
Søkes om
Utslippsdyp .................
Vannstrøm (m3/h) .......
I dag
Søkes om
Temperaturøkning (C) ......
Tilsetningskjemikalier ........
Nærmere beskrivelse av eventuelle tilsetningskjemikalier: skal gis i vedlegg.
4.6
Vil sigevann fra deponier forekomme?
Ja, beskrivelse vedlagt
Nei
x
4.7
Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme?
Ja, beskrivelse vedlagt
Nei
x
4.8
Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann):
Kommunalt nett
Direkte til vassdrag
Lokalt vassdrag .....
Hovedvassdrag
Bekk fra brudd
min. 0 m3/h
Vannføring:
Direkte til sjø
x
Store Bergsjø
normal 0,75 m3/h
Lokalt fjordområde
maks.
2 m3/h
Hovedfjord ......
Eventuelt terskeldyp ......
Største dyp ......
Nærmere beskrivelse av resipientforhold vedlagt?
Ja x
Effekt av bedriftens utslipp i resipienten?
Ja x
Nei
Nei
Beskrivelse vedlagt
x
Følgende skal dere besvare i vedlegg (effekt av bedriftens utslipp i resipienten):




Hvilken vannforekomst er resipient og hvilket vannområde tilhører vannforekomsten?
Hva er økologisk tilstand og kjemisk tilstand i vannforekomsten?
Hvilke kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V kan bli påvirket av bedriftens utslipp?
Kan bedriftens utslipp føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten? Evt.
hvordan?
 Hvordan kan bedriftens utslipp påvirke mulighetene for å oppnå mål om minst god økologisk og
minst god kjemisk tilstand innen 2015/2021?
4.9
Resipient for sanitæravløpsvann:
Kommunalt nett
Resipient ..........
Rensemetode ....
Direkte til resipient
x
Holetjernet
Septiktank, godkjent av Vestre Toten Kommune
Mulighet for tilknytning til kommunalt nett ..
nei
5
5. Utslipp til luft
5.1
Prosessavgasser:
Utslippskilde ......
Utslippssted .......
I dag
Utslippshøyde over bakken ..
Utslippshøyde over tak ........
Utblåsningsluft fra filter til mølleanlegg
Møllebygg,
Søkes om
10
-10
samme
samme
I dag
Avgasstemperatur (C) ..
Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i søknaden?
Ja, beskrivelse vedlagt
I dag
Gj.snittlig
x
Nei
Konsentrasjon (mg/Nm3)
Mengde (kg) pr. time
Utslippskomponenter
Søkes om
Avgasstrøm (Nm3/h) .....
Søkes om
Gj.snittlig
Maksimalt
I dag
Gj.snittlig
Søkes om
Gj.snittlig
Maksimalt
Kalksteinsstøv
Se vedlegg.
(jf. kap. 30 i
forurensningsforskriften)
Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)
Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) ......
Ja, beskrivelse vedlagt
5.2
Vil støtutslipp forekomme?
5.3
Er kjemisk karakterisering utført?
5.4
Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og
virkning vurdert?
5.5
Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon:
Brenselforbruk/
kapasitet
I dag
Søkes om
-
Brensel/fyringsolje
(type)
I dag
Søkes om
I dag
Ja, resultater vedlagt
Utslippskomponenter
Nei
x
Ja, beskrivelse vedlagt
Mengde (kg)
pr. døgn
I dag
Søkes om
Nei
Nei
x
Konsentrasjon
(mg/Nm3)
I dag
Søkes om
Søkes om
Utslippshøyde over bakken ..
Utslippshøyde over tak .........
Sammensetning av eventuelle andre brenseltyper enn fyringsolje: skal oppgis i vedlegg.
Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data vedlagt?
x
Ja
Nei
6
5.6
Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon?
5.7
Diffuse utslipp:
Kilde/årsak
Utslippskomponenter
Kalkstein (fra knuseverk og andre
omlasterpunkt)
Se vedlegg som for punkt 5.1
Støv
Ja, beskrivelse vedlagt
Nei
Utslippsmengde (kg) pr. time
I dag
Søkes om
-
-
5.8
Er det gjennomført/planlagt tiltak mot diffuse
utslipp?
Ja, beskrivelse vedlagt x
Nei
5.9
Er spredningsforhold m.v. beskrevet?
Ja, beskrivelse vedlagt
Nei x
5.10
Er spredningsberegninger utført?
Ja, vedlagt
Nei
x
6. Avfall
6.1
Avfallstyper og -mengder:
Avfallstype
Blandet EE
avfall
Olje
Restavfall
Mengde pr. år
I dag
Søkes om
1,2 kg
Disponeringsmåte
Evt. nærmere spesifisering av avfallet
2 kg
425 L
800 L
2520 kg 3500 kg
6.2
Tiltak for å begrense avfallsmengdene: skal beskrives i vedlegg.
6.3
Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens produksjon?
Ja, beskrivelse vedlagt
Nei
x
6.4
Omfatter virksomheten egen behandling/mellomlagring/deponering av avfall?
Ja, beskrivelse vedlagt
Nei
x
Medfører avfallshåndteringen/-disponeringen fare for
forurensning/ulemper i omgivelsene?
Ja, beskrivelse vedlagt
Nei
x
Er det gjennomført/planlagt tiltak for å begrense
forurensningene/ulempene?
Ja, beskrivelse vedlagt
Nei
x
7
7.
Støy
7.1
Støykilder:
Støykilder som
forårsaker ekstern støy
Drift pukkverk
Drift Mølle
7.2
Varighet av støy
Pr. døgn
Pr. uke
12
16
5
5
Støykildens karakter
Se vedlegg
Se vedlegg
Støynivå ved nærmeste bebyggelse:
Lokalitet nr.
(kartref.)
Type bebyggelse
Støyemisjon, dB(A)
I dag
Søkes om
Bolighus nærmeste nabo
Se vedlegg
Iht kap. 30.
Ja, beskrivelse vedlagt x
7.3
Forekommer naboklager?
7.4
Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: skal beskrives i vedlegg.
Målt/
beregnet
Se vedlegg
Nei
8. Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp
8.1
Vurdering av risiko: skal gis i vedlegg.
8.2
Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak:
Ja
Lagringstanker
Overfylling/overløp
Lekkasjer til kjølevannsnett
Lekkasjer til grunnen fra
avløpsnett
Gasslekkasjer
Utfall av renseanlegg
8.3
Nei
x
x
x
x
x
x
Tiltak
Iht krav om oppsamlingskar.
Nødstopp pumpe i brudd
Ikke gjeldende
Ikke gjeldende
Ikke gjeldende
Stopp bruk til feil utbedret.
Er det utarbeidet beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp?
Beredskapsplanen er:
Vedlagt x
Ja x
Nei
Oversendt SFT tidligere
8
9. Internkontrollsystem og utslippskontroll
Internkontroll:
9.1
Er internkontrollsystem tatt i bruk?
Ja x
Nei, nærmere redegjørelse vedlagt
Ja
Nei
Utslippskontroll, overvåking:
9.2
Foretas regelmessige målinger av utslippene?
x
Vil bli foretatt
Utkast til måleprogram: skal vedlegges.
10. Underskrift
Sted: .HekkelStrand...............................................................
Underskrift: ..Thomas
Dato: ...15.01.2013..................
B. Addison...............................................................
11. Vedleggsoversikt
Nr.
Antall
sider
Innhold
1
2.3 Oversiktskart M 1:2500
1
2
2.3 Oversiktskart M 1:5000
1
3
2.3 Oversiktskart M 1:50.000
1
4
2.4 2.9 Notat til utslippstillatelse pkt 2.4 og 2.9
1
5
2.4.1 Utkast driftsplan Franzefoss Miljøkalk AS del 1 rammebetingelser
4
6
2.4.2 Utkast driftsplan Franzefoss Miljøkalk AS del 2 drift
3
7
2.4.3 Utkast driftsplan Franzefoss Miljøkalk AS del 2 drift vedlegg kart og
tverrsnitt
5
8
2.8 7.1 7.2 Rapp Bøverbru rev jan13
9
9
2.8 Bøverbru trafikkstøy soner begge veger
1
10
2.8 Bøverbru trafikkstøy soner FV111
1
11
2.8 Bøverbru trafikkstøy soner Holevegen
1
9
12
3.2 Flytskjema Mølla 2012
1
13
3.2 Flytskjema-pukk-Hole
1
14
3.3 Oversikt innsatsstoffer kjemikalier FMK avd 538
31
15
3.5 Notat til utslippstillatelse 2012-kap 3
1
16
3.6, 4.8, 5.8, 8.1 Miljørisikoanalyse__FMK avd Hole
14
17
5.1, 5.7 Støvnedfall Franzefoss anlegg 538 Hole Delrapp 1 Nov 2012
2
18
5.3 Kjemisk karakterisering Miljøkalk Ho 3
1
19
6.1 6.2 Avfallsplan
3
20
7.1 7.2 Bøverbru Lden dagens jan13
1
21
7.1 7.2 Bøverbru Lden helkontinuerlig jan13
1
22
7.1 7.2 Bøverbru Lkveld helkontinuerlig jan13
1
23
7.1 7.2 Bøverbru Lnatt helkontinuerlig jan13
1
24
7.3 Gjøremåls nabomøte liste 2012
1
25
7.4 Planlagte støyreduserende tiltak med kostander
1
26
8.3 Beredskapsplaner.
7
27
9.2 Måleprogram for utslipp til ytre miljø_538 Hole
3
28
9.2 Prøvetakingsprosedyre utslipp til vann avd. Hole
2
Våre verdier:
TYDELIG - ENGASJERT - INKLUDERENDE - ANSVARLIG - FREMTIDSRETTET
NOTAT
Fra:
Thomas B. Addison
31.10.2012
Kommentrarer til utslippssøknad for Franzefoss Miljøkalk AS avd. Hole
2.4 Terrengbeskrivelse
Uttaket og anlegget ligger nordvest for Holetjernet, Etter 70 år med drift er selve uttaket skjermet da
hoveduttaket ligger lavere enn terrenget omkring.
Det er kun når vi bryter gråberg at boreriggen står høyt i terrenget.
Produksjonsanlegget ligger på nokså flatt terreng øst for uttaket.
2.9 Lokalisering
Uttak av kalkstein til å produsere brentkalk fra denne forekomsten begynte ca. 1940.
Det er denne forekomsten som FMK avd. Hole driver på i dag også.
Selskapet jobber med å kartlegge tilstøtende resurser for å sikre råvaretilgang til anlegget i et 100 års
perspektiv.
Side 1 av 1
Franzefoss Miljøkalk As. Hole Kalkverk. Bøverbru. Vestre Toten kommune. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS
FRANZEFOSS MILJØKALK AS.
HOLE KALKVERK.
Reviderte beregninger og vurdering av støy.
Bøverbru, Vestre Toten kommune.
Hønefoss, 14.01.13.
1
Franzefoss Miljøkalk As. Hole Kalkverk. Bøverbru. Vestre Toten kommune. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS
1.
BAKGRUNN
Det planlegges utvidet drift i Hole Kalkverk på Bøverbru. I dag er det drift av bl.a mølle
med tilhørende utstyr frem til kl 22 på kvelden. Bedriften ønsker at deler av den driften de
har om kvelden i dag i første omgang skal utvides til kl 23, men også å gjelde natta. Dvs
at driften gjøres døgnkontinuerlig med begrenset virksomhet på kveld og natt.
Denne utredning av er en revidert utgave fra 24.09.12.
Kontaktpersoner hos Franzefoss Miljøkalk AS har vært Hans Martin Slåtsveen.
Målinger, beregninger og vurderinger er utført av Bjørn Leifsen.
2
Franzefoss Miljøkalk As. Hole Kalkverk. Bøverbru. Vestre Toten kommune. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS
2.
FORUTSETNINGER
2.1
Driftsforhold
Anlegget tar ut steinmasser for kalking og til pukk. Det ble etablert i 1940 som et
kalkbrenneri. Siden 1980 har anlegget utviklet seg til en kalkfiller- og pukkleverandør.
Anlegget har 11 ansatte og produserer ca 30.000 tonn kalkstein og 100.000 tonn pukk per
år.
Steinmassene blir boret, sprengt, knust, siktet lastet opp på lastebiler/traktorer og
transportert ut.
Boring skjer gjennomsnittlig 3 ganger pr år, med hhv 2 dager boring og sprengsalve
påfølgende dag. Pigging i etterkant kan vare ca 1 dag. Dvs totalt ca 9 virkedager med slik
virksomhet.
Nedenfor er vist støykildene, hvor de er samt når og hvor mye de er i bruk i dag, samt hva
som planlegges:
Kilde
Sted
Møllebygg
Overblåsing
Omlastningssone
Transportbånd
Pålasting
Grovknuser
Omlastn.subbussikt
Transportbånd
Sekundærknuseri
Filter på silo 4
Filter på silo 1 og 2
Hjullaster
Hjullaster
Dumper
Lastebiler/traktorer
Mølle
Oppå mølletak
Før mølle
Til omlastningssone
Til transportbånd
Etter grovknuser
Grovknuser-sekundærkn.
Silobygg
Silobygg
Inne i uttak
Ved ferdigvarelager
Fra uttak til grovknuser
Besøk ferdigvarelager
I dag
Kl.
6-22
6-22
7-22
6-22
7-22
7-15
7-15
7-15
7-15
6-22
6-22
7-15
7-21
8-15
7-22
Planlagt
Kl.
0-24
0-24
0-24
0-24
6-24
7-15
7-15
7-15
7-15
0-24
0-24
7-15
7-21
8-15
7-22
Hendelser/
time
1
1
3-4/time
5/time
1-2/t
% tiden
100 %
100 %
17 %
17 %
17 %
80 %
80 %
80 %
80 %
100 %
100 %
70 %
60/25 %
70 %
5%
Det planlegges at mølla driftes hele døgnet. Det berører også omlastningssonen og
tilhørende driftsutstyr.
Emisjonsverdiene (utstrålt lydeffektnivå) er vist i vedlegg. De må ikke forveksles med
opplevd støynivå ved nabobygg/omgivelsene.
3
Franzefoss Miljøkalk As. Hole Kalkverk. Bøverbru. Vestre Toten kommune. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS
Verdiene er basert på omfattende målinger av støykildene, i tre omganger, med
etterfølgende beregninger av lydeffektnivå. Standardmaskiner som hjullastere og truck er
basert på støydataark og erfaringstall.
Etter første målinger ble det utført demping av utblåsingsrør fra mølle samt innbygging av
filtersyklon på toppen av den ene siloen.
Etter andre måling ble det utbedret utettheter i møllebygg samt ytterligere demping av
utblåsningsrør på møllebygg. Dette har forbedret støysituasjonen betraktelig ved
nærmeste nabo, der de nevnte kildene er.
2.2
Vegtrafikk.
Gjennomsnittlig pr dag er det ikke mer enn ca 30 besøkende kjærestøy som henter
kalk/pukk. Det er også begrenset til virkedager. Vi har beregnet med 30 besøkende biler. I
tillegg kommer trafikken fra de ansatte (ca 10 pr dag) og beboere som sokner til vegen.
Trafikken langs FV111 var i 2011 ÅDT=1840.
Dette gir følgende trafikkdata i år 2023 til støyberegningen:
Veg
Holevegen
FV111
2.3
ÅDT
140
2300
Hastighet
30
50
% tunge
55
10
Gjeldende krav
For eksisterende massetak gjelder følgende Forskrift til forurensningsloven, § 30-7 Støy:
Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus,
pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke
overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte
fasade:
Mandagfredag
55 Lden
Kveld mandagfredag
50 Levening
Lørdag
50 Lden
Søn-/helligdager Natt (kl. 23- Natt (kl. 2307)
07)
45 Lden
45 Lnight
60 LAFmax
Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5
dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer
med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time.
Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19-23.
4
Franzefoss Miljøkalk As. Hole Kalkverk. Bøverbru. Vestre Toten kommune. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS
Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07.
LAFmax, er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF (Aveid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden 23-07.
Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1
sekund og der impulslyden er av typen « highly impulsive sound » som definert i
T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time
er grenseverdien 5 dBA lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen.
Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern
transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra
bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens
ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.
Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert
etter at virksomheten har startet opp.
Støy fra sprengninger er unntatt fra bestemmelsene i § 30-7. Sprengninger skal
bare skje i tidsrommet mandag til fredag kl. 0700-1600. Naboer skal være varslet
om når sprengninger skal finne sted.
I dette tilfellet bør en etter vår mening på dagtid forholde seg til Lden=55 dBA. Det
skyldes at det i løpet av året er meget få dager med hyppige impulsstøyhendelser.
Borevirksomhet foregår kun 6 virkedager i året, og tipping av stein i knusere ikke skjer så
mange ganger som 10 pr time, kun 4-6. Driftssituasjonen for øvrig er uten regelmessige
hendelser med impulsstøy.
På kveldstid bør av samme begrunnelse forholde seg til kravet Levening=50 dBA, og om
natten Lnight=45 dBA.
For enheten Lden vil støy fra drift om natten tillegges i angivelse av Lden 10 dB til det
faktiske nivå, da det oppleves mer sjenerende enn opplevd støy på dagtid. Støy om
kvelden tillegges 5 dB av samme årsak, men altså mindre enn for natten.
For øvrig vises til støyretningslinjene T-1442 (2012) fra MD for ny virksomhet. Men de
vil ikke gjelde her hvor det er eksisterende drift. De korresponderer dessuten godt med
ovennevnte forskrift.
Ekstern vegtrafikk har vi vurdert etter grensene for vegtrafikk i T-1442, dvs Lden=55 dBA
og L5AF=75 dBA. Sistnevnte grenseverdi blir dimensjonerende dersom det var mer enn 5
tunge kjøretøy som besøkte kalkverket om nattet (kl 23-07). Det er ikke situasjonen her,
med mindre det er helt ekstraordinære leveranser.
5
Franzefoss Miljøkalk As. Hole Kalkverk. Bøverbru. Vestre Toten kommune. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS
2.3
Omgivelsene.
Uttaket ligger i et landbruksområde med noe spredt bebyggelse.
Nærmeste bebyggelse er eiendommen Tjernsrud som ligger like ved innkjøringen til
driftsområdet (ca 60m). For øvrig er det noe bebyggelse langs atkomstvegen Holevegen
mot Fv111, og langs Holevegen syd for kalkverket. Avstanden til nærmeste hus i syd er
ca 200m. En del bygg er etablert etter at kalk- og pukkverksdriften ble etablert.
3.
Beregninger.
3.1
Metode.
En har benyttet programmet SoundPlan ver.7.1 for beregningene. Programmet benytter
digitalt kart som terrengmodell og den foreskrevne Nordiske beregningsmodell. For
trafikkstøy er benyttet NovaPoint Støy ver.1820.
Vi har her dokumentert følgende situasjoner:
1.
2.
3.
4.
5.
Ordinær drift i dag. Årsutjamnet, vektet støy over døgnet, Lden.
Ny kontinuerlig drift. Lden.
Ny kontinuerlig drift kveldstid. Levening.
Ny kontinuerlig drift nattestid. Lnight.
Vegtrafikkstøy. Samlet og bidrag kun fra hhv FV111 og Holevegen.
Det er tatt hensyn til at noen kilder er bevegelige.
Situasjonen med boring og sprenging skjer såpass få dager i året at de ikke er
dokumentert her. Pga så liten driftstid pr år vil de ikke slå ut på det årsutjamnede, vektede
støynivået Lden.
Beregningene er gjort med moderat medvind teoretisk i alle retninger, slik at sonekartene
gjelder for alle vindretninger.
I spesielle værsituasjoner med sterkere medvind eller om sommeren med lydrefleksjon i
høyere luftlag, vil støynivået kunne bli høyere enn her beregnet.
Immisjonsmåling.
Det er også gjort en måling ved nabohuset en tid på dagen da nesten bare mølla i dette
husets nærhet var i virksomhet. Dvs ingen hjullastere eler lastebiler. Nivået ble da målt til
ca 42 dBA. Sett i forhold til de beregnede verdier bekrefter denne målingen at en om
natten under omtrent samme forutsetninger vil innfri gjeldende grenseverdier.
6
Franzefoss Miljøkalk As. Hole Kalkverk. Bøverbru. Vestre Toten kommune. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS
3.2
Beregningsresultater.
Det vises til de respektive støysonekartene. Resultatene er basert på oppgitte driftstider av
alle anlegg som vist i egen tabell foran.
1. Dagens drift. Årsutjamnet, vektet støy over døgnet, Lden.
I dagens situasjon har ingen nabobebyggelse et støynivå over 55 dBA målt i Lden.
Nærmeste nabo i øst vil ha litt over Lden=50 dBA.
Støyforskriften er innfridd.
2. Ny kontinuerlig drift. Lden.
Nattdriften vil nå påvirke det vektede, døgnutjamnede støynivå Lden. (Økt dose og 10 dB
påslag på støystøynivået om natten).
Støysonekartet viser med utvidet drift at grensa for Lden=55 dBA går nesten nær inntil
nærmeste nabohus i øst, men ikke helt inntil. Ellers ingen nabobygg i gul eller rød sone.
Støyforskriften blir fremdeles innfridd.
3. Ny kontinuerlig drift kveld. Levening.
Støysonekartet viser også nå at støynivået om kvelden holder seg godt innenfor
grenseverdien Levening=50 dBA.
Støyforskriften blir innfridd.
4. Ny kontinuerlig drift natt. Lnight.
Om natten er grenseverdien Lnight=45 dBA. Støysonekartet viser at nabobygget i øst i
holder seg godt innenfor også denne grenseverdien.
Støyforskriften blir innfridd.
5. Vegtrafikkstøy.
En har analysert støybidraget fra Fv111 og Holevegen separat, samt beregnet samlet
støynivå fra vegene.
7
Franzefoss Miljøkalk As. Hole Kalkverk. Bøverbru. Vestre Toten kommune. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS
Støysonekartet viser at sonen for 55 dBA Lden fra trafikken i Holevegen knapt er bredere
enn selve vegen. Ingen naboer har derfor et støynivå over retningslinjenes krav til
vegtrafikkstøy som følge av støy fra denne.
For støybidrag kun fra FV111, viser sonekart at et hus langs Holevegen nærmest Fv111
ligger i gul sone. Da er støy fra Holevegen altså ikke med.
Sonekart med støtbidrag fra begge vegene viser ikke store endringer fra hver av kartene
for de enkelte vegene. Ved krysset mellom de to blir støynivået litt høyere, men da
støybidraget fra fylkesvegen er markant mye høyere enn fra Holevegen, blir summen
nesten ikke større enn for Fylkesvegen alene (pga at dB summeres logaritmisk).
Pga ovenstående vil heller ikke sum støy fra industrivirksomheten og vegtrafikken
overstige retningslinjene, selv om enn setter krav til 3 dB strengere grenseverdi.
Tiltaksvurdering.
De tiltak som tidligere er beskrevet i rapport er nå utført. Dvs tetting av møllebygg og
demping av utblåsningsrør oppå møllebygget. I tillegg er dette røret forlenget nedover
mot bakgården på nordsiden av møllebygget, slik at utblåst støyende luft blir skjermet av
møllebygget.
Ut fra foreliggende forutsetninger er det ikke noen grunn til å gjøre ytterligere tiltak.
Støyanalysen er basert på situasjonen slik den er i dag. De mest følsomme faktorer støy
vil være trafikk ved innkjøringen, like ved der nærmeste nabobygg er. Om trafikken i
dette området øker, enten det vil være interntrafikk av maskiner eller besøkende
biler/maskinen, så vil støynivået her kunne bli kritisk.
Konklusjon.
Med utgangspunkt i Forskrift til Forurensningslovens bestemmelser i §30-7 er støy fra
dagens drift lavere enn grenseverdiene. Driften vil kunne utvides til døgnkontinuerlig
uten at retningslinjene overskrides mht både årsutjamnet støynivå samt krav til støynivå
på kvelden og om natten.
Støy på dager/døgn ved boring og sprenging er ikke vurdert, da det skjer i kun få døgn pr
år.
8
Franzefoss Miljøkalk As. Hole Kalkverk. Bøverbru. Vestre Toten kommune. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS
Vedlegg: Lydeffektnivå kilder.
9
22-TR-04
TV
22-TR-06
22-SK-01
FE
LE
max
TV
PE
22-TR-05
Kompressor
20-KN-01
0-10
22-TR-03
0- 600 mm
(0-16)
22-TR-01
0-100%
SE
TV
20-MA-01
max
LE
SE
0-140
SE
20-KN-02
SE
0-100%
20-SK-01
LE
20-TR-01
Niv
20-140
SE
LE 0-100%
Niv
32-40
SE
22-SI-02
22-SI-01
TV
22-TR-07
SE
max
LE
SE
FE
SE
20-TR-02
22-SK-02
TV
0-20
SE
22-MA-01
0-50
22-TR-08
22-MA-02
0-100%
0-100%
0-100%
22-KN-01
0-100%
22-TR-09
LE
0-100% LE
LE
LE
SE
22-KN-02
SE
Valgbart
SE
SE
22-TR-xx
nivsignal
0-32
kipping
8-11
SE
22-TR-02
11-16
16-22
22-SI-04
22-SI-05
22-32
Lyssignal p
aktuell silo
22-SI-03
22-TR-xx
0-100%
22-SI-06
LE max
SE
SE
Til Młlle
20-140
(32-40)
SE
Til bil
(32-140)
22-TR-xx
Til bil
Til bil
Til bil
Lokal
Start/Stopp
Kompressor
Verksted
Kjemikaliets navn
Bruksmåte
Årlig forbruk
Acetylen (løst i løsemidd...
Anti Freeze. (50%)
Avfettingsvæske A
CRC 5-56 - AEROSOL
CRC KOBBERPASTA - BULK
Farget Diesel Svovelfri
Grunda Lacknafta / White ...
HydraWay HVXA 46
LoadWay EP 150
LoadWay EP 68
LOCK OIL
Loctite 222
MARFAK 00
MEROPA 150
MolyWay Li 732
Oksygen
PROPAN
Rimula R3+ 40
RONEX MP
Shell Corena S2 P 68
Shell Donax UB
Shell Gadus S2 V220 2
Shell Malleus Grease OGH
Shell Rimula R4 L 15W-40
Shell Spirax S3 AS 80W-140
Shell Spirax S3 TLV
ULTRAFLEX
Vindusspylerrvæske Ferdig...
WEST FROST
ZINK SPRAY
Vekting: 3
Vekting: 1
Vekting: 7
Vekting: 7
Vekting: 3
Vekting: 1
Vekting: 5
Vekting: 1
Vekting: 1
Vekting: 1
Vekting: 3
Vekting: 3
Vekting: 1
Vekting: 1
Vekting: 3
Vekting: 3
Vekting: 3
Vekting: 3
Vekting: 1
Vekting: 1
Vekting: 1
Vekting: 3
Vekting: 3
Vekting: 1
Vekting: 1
Vekting: 1
Vekting: 5
Vekting: 7
Vekting: 1
Vekting: 7
Vekting: 3
Vekting: 3
Vekting: 2
Vekting: 2
Vekting: 2
Vekting: 4
Vekting: 2
Vekting: 3
Vekting: 3
Vekting: 2
Vekting: 2
Vekting: 1
Vekting: 2
Vekting: 2
Vekting: 3
Vekting: 3
Vekting: 2
Vekting: 3
Vekting: 2
Vekting: 2
Vekting: 2
Vekting: 3
Vekting: 3
Vekting: 3
Vekting: 3
Vekting: 3
Vekting: 2
Vekting: 3
Vekting: 2
Vekting: 1
Lagerbeholdning Substitusjon
vurdert
Vekting: 3
Ja
Vekting: 3
Ja
Vekting: 2
Ja
Vekting: 1
Ja
Vekting: 1
Ja
Vekting: 4
Ja
Vekting: 2
Ja
Vekting: 3
Ja
Vekting: 4
Nei
Vekting: 3
Nei
Vekting: 1
Ja
Vekting: 1
Ja
Vekting: 2
Ja
Vekting: 2
Ja
Vekting: 2
Ja
Vekting: 4
Ja
Vekting: 2
Ja
Vekting: 4
Ja
Vekting: 2
Nei
Vekting: 2
Ja
Vekting: 2
Ja
Vekting: 2
Ja
Vekting: 4
Ja
Vekting: 4
Ja
Vekting: 3
Ja
Vekting: 4
Ja
Vekting: 2
Nei
Vekting: 2
Ja
Vekting: 2
Ja
Vekting: 1
Ja
HBM
Våre verdier:
TYDELIG - ENGASJERT - INKLUDERENDE - ANSVARLIG - FREMTIDSRETTET
NOTAT
Fra:
Thomas B. Addison
31.10.2012
Kommentrarer til utslippssøknad for Franzefoss Miljøkalk AS avd. Hole
3.5 Miljøtiltak
Det jobbes kontinuerlig med prosessoptimalisering for å redusere viktige innsatsfaktorer.
Utskifting utstyr.
I 2012 har vi skiftet ut to eldre hjullastere med to helt nye maskiner, resultatet er.
Redusert dieselforbruk 5-10 liter i timen
Støyreduksjon på minst 3dB.
Reduserte utslipp pga. bedre motor og avgassteknologi.
Optimalisering møllekrets.
Utbedring og ombygging i møllekrets har gitt større tonnasje per time med samme energiforbruk.
Besparelse energi ca. 3%
Optimalisering avsugsfilter med redusert pådrag i avsugsvifte
Besparelse energi ca. 5%
Ombygging av utblåsning fra avsugsanlegget i møllebygget.
Utblåsning fra avsugsfilteret til møllekretsen er ombygd i 2012.
Montert lydfelle
Senket utblåsningspunkt for å få bedre skjerming
Dekket til rør med matter for å redusere vibrasjonsstøy.
Resultatet er at støybelastning ved nærmeste nabo er redusert fra 55 dBa til 45 dBa
Diffuse utslipp fra kjøretøy.
Kjørerutiner for maskiner som går inne på industriområde er endret for å hindre at søl trekkes ut over asfalterte
områder. Transportører kjører på ”rene” områder og unngår tilgrising.
Transportører tilbys å vaske kjøretøy før de forlater område
Det er etablert faste rutiner for feiing av adkomstvei, samt salting og vanning for å hindre støv fra vei.
Områder er reasfaltert for å forenkle rengjøring.
Side 1 av 1
Miljørisikoanalyse
Franzefoss Miljøkalk AS, avd. 538 Hole
07.09.2012
Innhold
1 Innledning ............................................................................................................................................. 2
2 Systemdefinisjon .................................................................................................................................. 2
3 Sårbare objekter/områder ................................................................................................................... 2
4 Kartlegging av uønskede hendelser ..................................................................................................... 3
4.1 Utslippspunkter ............................................................................................................................. 3
5 Vurderingskriterier ............................................................................................................................... 3
5.1 Sannsynlighetsgrad........................................................................................................................ 3
5.2 Konsekvensgrad............................................................................................................................. 3
6 Risikovurdering ..................................................................................................................................... 4
6.1 Hendelsesskjema ........................................................................................................................... 4
6.2 Analyse .......................................................................................................................................... 4
6.2.1 Utslipp av støv fra materialhåndtering og mølleproduksjon ................................................. 4
6.2.2 Utslipp fra brudd .................................................................................................................... 5
6.2.3 Utslipp fra oljeavskiller ........................................................................................................... 6
6.2.4 Lasting av ferdigvare bil, filler ................................................................................................ 6
6.2.5 Dieseltank ............................................................................................................................... 6
6.2.6 Miljøstasjon, returolje/ spillolje ............................................................................................. 6
6.2.7 Interntransport område/ omlasting ....................................................................................... 6
7 Resultater ............................................................................................................................................. 9
8 Kommentarer ....................................................................................................................................... 9
Vedlegg A. Oversikt over sårbare områder/ objekter ........................................................................... 10
Vedlegg B. Flytskjema med punktavsug og befuktning pukkverk ......................................................... 13
Vedlegg C. Flytskjema med punktavsug mølleanlegg ........................................................................... 14
1 Innledning
På anlegg til Franzefoss Miljøkalk avdeling 538, Hole er hovedvirksomheten produksjon av pukk
(lavere kalkverdi) og nedknusing av kalkstein i mølle til filler og vassdragskalk. Det utføres lasting,
transport, nedknusing og prosessering av kalkstein i mølle. Sprengning utføres av eksterne aktører.
Anlegget produserer og leverer cirka 130.000 tonn per år. Analysen som er utført er en risiko- og
sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Miljøanalysen er utarbeidet internt av miljøingeniør i Franzefoss
Minerals as.
2 Systemdefinisjon
ROS-analysen omfatter hele prosessen fra behandling av råstoff til uttransportering.
Miljørisikoanalysen skal dokumentere alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt
forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader innen på bedriftens område eller utenfor.
Figur 1 viser en forenklet skisse av prosessen fra innkjøring av kalkstein til utlasting av ferdig produkt.
Knusing/sikting
fraksjoner pukk
Transport fra brudd
Primærknusing
Utlasting/ transport
Nedknusing
mølle
Utlasting/ transport
Fillersilo
Figur 1. Produksjonsprosess (generell)
3 Sårbare objekter/områder
Tabell 1 angir potensielt sårbare objekter/områder som vil kunne påvirkes av utslipp fra bedriften
utenfor bedriftsområdet. Spesielt utslipp til luft vil kunne medføre en generell ulempe for naboer på
Hole.
Kart med sårbare objekter er vist i Vedlegg A.
Objekt
Naboer
Holetjernet
Store bergsjø
Vesle bergsjø
Løvstad
Internt på bedriftsområdet
Tabell 1. Sårbare objekter/ områder
Avstand fra bedrift
80-400 meter øst-sør
150 meter sørøst
Ca. 400 meter nord
Ca. 800 meter nordøst
500 meter sør
-
4 Kartlegging av uønskede hendelser
4.1 Utslippspunkter
I Vedlegg B og C er vist et oversiktskart og et prosesskjema med blant annet punktutslipp for støv
tilknyttet håndtering av råmaterialer og produkt. I tillegg vil kilder til forurensning kunne være utslipp
til jord ved håndtering og lagring av olje. En dieseltank på området kan være kilde til utslipp til jord.
Tabell 2 viser kartlagte potensielle akutthendelser og hvor dette kan skje,
Sted
Materialhåndtering før knusing, 2 punkter
Filtre/ punktavsug for materialhåndtering
etter primærknusing, 2 punkter
Sekundærknusing
Mølleanlegg med filteravsug
Oljeavskiller
Lasting av filler fra silo
Dieseltanker (5000 liter)
Miljøstasjon, returolje
Intern transport område/ omlasting
Resipient
Luft, vann
Luft
Utslipp
Kalksteinsstøv, nitrogen, finstoff
Kalksteinsstøv
Luft
Luft
Jord/ myr
Luft
Jord
Jord
Luft, jord
Kalksteinsstøv
Kalksteinsstøv
Olje
Kalksteinsstøv
Diesel
Olje
Kalksteinsstøv, olje
Tabell 2. Punkter med mulige akuttutslipp/ uhell
5 Vurderingskriterier
De følgende kriterier er anvendt som et grunnlag for risikoanalysen, det vil si ved vurdering av
sannsynlighet for konsekvenser av hendelsene
5.1 Sannsynlighetsgrad
Lite sannsynlig
Mindre sannsynlig
Sannsynlig
Meget sannsynlig
Svært sannsynlig
Skjer 1 gang hvert 5-10 år
Skjer 1 gang hvert 1-5 år
Skjer årlig
Skjer månedlig, eller oftere
Skjer ukentlig eller oftere
5.2 Konsekvensgrad
Betegnelse
Ubetydelig
Mindre alvorlig
Person-/ helse
 Ingen personskade
 Tilfelle av mindre skade
Betydelig
Alvorlig
 Flere tilfeller av mindre alvorlig
skadde
 Enkeltstående klager
 Flere tilfeller av skadde
Svært alvorlig
 Mange alvorlig skadde/ dødsfall
Miljø
 Ingen miljøskade
 Liten miljøskade som ikke krever
spesielle tiltak, ingen
restitusjonstid
 Mindre miljøskade, mindre tiltak,
mindre restitusjonstid
 Svært langvarig skade, betydelige
tiltak, lang restitusjonstid
 Svært langvarig skade, omfattende
tiltak, ikke reversibel miljøskade
6 Risikovurdering
6.1 Hendelsesskjema
Matrise 1 viser ulike uønskede hendelser og respektive hendelsessteder som korresponderer med de
ulike utslippspunkter angitt i tabell 2. Hendelsene er begrenset til operasjoner/utstyr som faller
innenfor ansvarsområdet til Franzefoss Miljøkalk, avd. Hole. Hvor tredjepart er involvert, som ved
sprenging og transport av produkter utenfor industriområdet, er det avklart mellom partene hvordan
ansvaret er fordelt i forholdet til utilsiktede utslipp.
Matrise 1
Hendelse nr.
Hendelse
Sted
1. Tipplomme kalkstein, før knusing
A
Utslipp av
kalksteinsstøv
B
Utslipp av
nitrogen og
finstoff til vann
C
Utslipp av olje
til jord/ myr
D
Utslipp av olje
til grunn/ jord
E
Utslipp av
diesel til
grunn/ jord
X
2. Brudd, overskuddsvann
X
3. Punktavsug, støvfilter pukkverk
(vedlegg B)
4. Punktavsug, støvfilter
mølleanlegg (se vedlegg C)
5. Oljeavskiller, vaskeplass
X
6. Lasting av ferdigvare bil, filler
X
X
X
7. Dieseltank
X
8. Miljøstasjon, returolje/ spillolje
9. Interntransport område/
omlasting
X
X
X
6.2 Analyse
Generelt vil uforutsette utslipp raskt kunne begrenset ved at det er montert kameraovervåking og et
sett av følere/vakter som gjør at operatør kan overvåke spesielt kritske områder for utslipp.
6.2.1 Utslipp av støv fra materialhåndtering og mølleproduksjon
Det finnes totalt 6 punktutslipp tilknyttet materialhåndtering, fra lasting av kalkstein i
mottakslommer til lasting av produkt fra lagerdunger og ferdigvaresiloer. På to (se vedlegg 2) punkter
er det installert støvfiltre som medfører lave støvutslipp under normal drift. Filtrene er plassert i
forbindelse med finsikting og avsug fra mølle. I tillegg fuktes massene med vann etter knusing og i
forbindelse med utkjøring til lagerdunger.
Siden det vanskelig kan påpekes at ulikheter i risiko vil ha noen praktisk betydning er det valgt å
vurdere punktutslippene samlet slik at støvets ulike helseeffekter blir synliggjort i analysen.
Eventuelle akuttutslipp vil representere en liten belastning på omgivelsene. Dette skyldes at utslippet
vil være begrenset og med kort varighet. Stopp og reparasjoner kan skje raskt, inklusiv skifting av
filterposer i avsugene. Spredning av støv vil kunne ha merkbar påvirkning utenfor bedriftsområdet
under start knuseverk og mølle, spesielt ved lengre driftsstans. Influensområdet for spredning vil
være størst fra filtre med høyest utslippspunkt, slik som filtre på topp av mølle. Således vil det kunne
ha en betydning for spredning av støv til nærmeste nabo øst for industriområdet. Den senere tid er
det imidlertid iverksatt tiltak for å kunne avdekke sprekk i filterposer og at reserveposer alltid ligger
på lager. I tillegg er det tiltenkt å installere en støvmåler i filterkanalen som gjør det enklere å
overvåke økte mengder støv ut fra mølleanlegget.
6.2.2 Utslipp fra brudd
Utslippene fra bruddet omfatter i første rekke fjerning av overskuddsvann.
På grunn av at bruddet ligger nedsenket i terrenget i forhold til resten av anlegget må alt vann
pumpes ut fra bruddet. Overskuddsvann samles i en sedimentasjon-/infiltrasjonsgrøft over tid. På
den måten vil andel finstoff reduseres merkbart. Når vannmengdene overstiger et gitt nivå
(flottørstyrt) vil en pumpe starte automatisk og fjerne vannet fra bruddet. Pumpen har en bestemt
kapasitet og mengder som fjernes vil kunne bestemmes.
Basert på tilsvarende erfaringer fra liknende anlegg i Franzefoss Minerals-konsernet er det primært
nitrogen (fra udetonert sprengstoff) og suspendert stoff (finstoff) som er aktuelle
forurensningskilder. Bruddvannet vil transporteres i en bekk som etter hvert munner ut i Store
Bergsjø. Langs bekken vil det også komme tilsig fra andre kilder som blant annet benyttes til
landbruksproduksjon (beite og annen åker). I overvåkningsprogrammet for ytre miljø og prosedyre
for prøvetaking av utslipp til vann for anlegget, er det beskrevet gjennomføring av årlige målinger og
analyser av totalt nitrogen (tot-N), suspendert stoff (SS) og pH. I henhold til vanndirektivet skal
resipienten ikke endre tilstandsklasse i forhold til disse kjemiske støtteparametrene. Store Bergsjø er
en dystrof kalksjø med kransalger. Det er behov for å overvåke tilstanden til resipienten slik at
kvaliteten på denne ikke forverrer seg over tid.
Store Bergsjø ble kartlagt av fylkesmannen i 2011 sammen med andre kalksjøer i forbindelse med
nasjonale strategier. Nitrogenstatus (tot-N) ble kartlagt og status gir tilstandsklasse dårlig/ svært
dårlig (1,4 mgNitrogen/l). Innledende vurderinger viser foreløpig at tilstandsklassen og nitrogenstatus
ikke er forverret. Dette basert på målinger gjennomført av Franzefoss Miljøkalk og Mjøslab as.
Måleprogrammet for utslipp til ytre miljø vil være et verktøy for å overvåke situasjonen videre og
sikre tilstandsklassen til Store Bergsjø. Graden av eutrofiering inngår også i en visuell kontroll av
Store Bergsjø.
Myndighetene og vannforskriften ønsker en vurdering om hvordan bedriften kan påvirke
vannforekomsten med hensyn til å oppnå minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2015/2021. I
ytterste konsekvens vil dette si at bekk fra brudd bør ledes et annet sted enn til Store Bergsjø.
Utslippene er vurdert til å være av en slik karakter at situasjonen ikke nødvendigvis vil forverre
kvaliteten i resipienten selv om vann fra brudd ledes til denne. I forhold til rensing av nitrogen (og
suspendert stoff) fra bruddvannet er det gjort undersøkelser som viser at for eksempel at naturlige
vegetasjonstyper (som myr og ”nitrogenelskende” vegetasjon) vil kunne redusere utslippene av
nitrogen med rundt 40-50 %. Det er mulig å lede vannet via et myrområde nord for bruddet for å
oppnå en eventuell renseeffekt. Overskuddsvann tilført dette myrsystemet vil da måtte dreneres
videre slik at det etableres en naturlig utløp. Hvorvidt dette er en aktuell situasjon er ikke avklart på
det nåværende tidspunkt. Overvåking via måleprogrammet vil avdekke behovet for tiltak på sikt hvis
dagens situasjon skulle endre seg i negativ retning.
6.2.3 Utslipp fra oljeavskiller
Utslippet fra oljeavskiller fra vaskeplass skjer til egen synkekum med avløp til udrenert mark nordøst
for anlegget. Oljeavskilleren vil være et avbøtende tiltak for å redusere faren for at oljesøl forurenser
tilstøtende områder. Det foreligger en egen utslippstillatelse fra kommunen for avskilleren.
Overvåkning er innlemmet i eget program for overvåkning av utslipp til ytre miljø. Prøvetaking av
vann fra avskiller gjennomføres regelmessig.
6.2.4 Lasting av ferdigvare bil, filler
Filler (fin fraksjon av kalkstein) lastes i egne siloer med lastebelg. Transporten av filler foregår i
lukkede bulkbiler. Det forekommer generelt sett lite støving fra denne prosessen i og med at
lasteplass under silo er delvis bygget inn. Imidlertid vil noe støv fra området under utmatingsbelg fra
silo kunne transporteres med bilene og bidra til noe støvflukt. Anlegget har egen rutine og protokoll
for rengjøring og vedlikehold av vei ut fra anlegget ned langs holeveien. Utlasteranlegget overvåkes
kontinuerlig.
6.2.5 Dieseltank
Bedriften har en tank av stål på 5000 liter for lagring av diesel. Tanken er ikke nedgravd, har eget
oppsamlingsbasseng og er plassert innendørs rett ved vaskeplass med oljeavskiller. Tanken er
plassert slik at fysisk påvirkning som påkjørsel er lite sannsynlig. Et eventuelt uhell i forbindelse med
fylling av tanken anses å være av liten betydning, og vil være enkelt å rydde opp før spredning har
skjedd.
6.2.6 Miljøstasjon, returolje/ spillolje
Anlegget har egen miljøstasjon hvor farlig avfall oppbevares og lagres før avhending til godkjent
mottaker. Egne fat med brukte oljer er plassert i oppsamlingskar. Miljøstasjonen er i tillegg utstyrt
med absorbent (vermikulitt) i fall oljesøl eller liknende skulle forekomme. Forurensning fra
miljøstasjon er lite sannsynlig. Anlegget har egen avfallsplan omhandlende farlig avfall og rutine for
bruk av miljøstasjon.
6.2.7 Interntransport område/ omlasting
Bedriften transporterer og laster fra tipping i knuser til ferdigvare fra lagerdunger. I disse
operasjonene vil det kunne forekomme støvflukt i spesielt tørre perioder. For å motvirke støvflukt
fukter lagerdungene slik at støvflukten skal minimeres. Imidlertid vurderes ikke støvflukten fra disse
operasjonene og prosessene som spesielt problematiske med hensyn til støvflukt fra anlegget. I
forhold til naboer ligger omlastingspunktene mer skjermet inne på anlegget og sannsynligheten for
støvflukt til naboer er liten.
I tillegg vil lekkasje av olje og diesel fra rullende maskinelt utstyr kunne forurense grunnen i noe grad.
Anlegget er utstyrt med absorbenter som vil kunne hindre spredning av forurensning.
Matrise 2. Risikoanalyse detaljer
Hendelse
Uønsket hendelse
1A
Utslipp av kalksteinstøv,
knuseverk
2B
Årsak til hendelsen
Varighet av hendelse
Antatt konsekvens
Konsekvensgrad
Sannsynlighetsgrad
Kommentar /tiltak
 Stopp motor
 Overfylling
 Transportbånd
stopper ikke
 Filterbrekkasje
< 15 minutter
Mindre mengder
støvutslipp rundt
punktavsug, sterkt
avtagende 100 m
fra punkt
Ubetydelig
Sannsynlig




Utslipp fra brudd til vann
 Større mengder
nitrogen og finstoff
 Nedslamming av
sedimentasjonsgrøft
< 30 minutter
Økt mengder
nitrogen kan føre
til økt grad av
eutrofiering i Store
Bergsjø
Alvorlig
Mindre sannsynlig
3C
Utslipp av kalksteinstøv,
mølleanlegg
 Hull i filterpose(r)
 Filter overbelastet
 Stopp motor
< 30 minutter
Ufullstendig renset
avgass, Høyest
punk gir spredning
i verste fall 200400 m.
Betydelig
Mindre sannsynlig
 Overvåkning
 Vedlikehold
 Kommunikasjon
med firma som
utfører sprengning
 Driftsrutiner/
opplæring
 Overvåkning av
støvutslipp
 Overvåkning av
filter
 Reservefilterposer
på lager
 Driftsrutiner/
opplæring
4D
Utslipp fra oljeavskiller
 Lekkasje
 Overfylling
 Manglende tømming
< 30 minutter
Små mengder olje
til udrenert mark
nordøst for
anlegget
Mindre alvorlig
Mindre mannsynlig
Overvåkning
Vedlikehold
Reservedeler
Driftsrutiner/
opplæring
 Egen prosedyre
 Gode driftsrutiner
for drift og
vedlikehold
 Beredskapsplan
Hendelse
Uønsket hendelse
Årsak til hendelsen
Varighet av hendelse
Antatt konsekvens
Konsekvensgrad
Sannsynlighetsgrad
Mindre mengder
støvutslipp under
lasteplass silo,
sterkt avtagende
50 m fra punkt
Noe dieselsøl på
bakken
Mindre alvorlig
Mindre sannsynlig
 Overvåkning
 Vedlikehold
 Reservedeler
Ubetydelig
Mindre sannsynlig
 Tilstedeværelse
ved påfylling
 Overvåking
 Overvåkning
 Vedlikehold
 Bruk av absorbent
 Driftsrutiner/
opplæring
 Beredskapsplan
 Overvåkning
 Vedlikehold
 Driftsrutiner/
opplæring
5E
Utslipp fra lasting av
ferdigvare bil fra silo
(filler)
 Overfylling
 Defekt utlasterbelg
 Dårlig vedlikehold
< 15 minutter
6F
Spill fra dieseltank
 Uhell ved påfylling
< 3 minutter
7G
Utslipp fra miljøstasjon
 Overfylling fat
 Mangel på
rengjøring
 Defekte
oppsamlingskar
< 15 minutter
Mindre mengder
oljesøl i
miljøstasjon
Ubetydelig
Lite sannsynlig
8H
Utslipp av støv fra
interntransport og
omlasting
 Mye vind og særlig
tørre forhold
 Overfylling
 Støvflukt fra
transport
< 15 minutter
Mindre mengder
støvutslipp rundt
omlasterpunkt,
sterkt avtagende
100 m fra punkt
Ubetydelig
Sannsynlig
9I
Utslipp av olje/ diesel fra
rullende maskinelt utstyr
 Lekkasje
 Dårlig vedlikehold
< 30 minutter
Mindre
olje/dieselsøl på
bakken på
anleggsområdet
Ubetydelig
Mindre sannsynlig
Kommentar /tiltak




Overvåkning
Vedlikehold
Reservedeler
Beredskapsplan
7 Resultater
Som det fremkommer av tabell 1 er det identifisert ni hendelser i denne analysen.
Matrise 3. Risiko
Risikomatrise
Sannsynlighet
Konsekvens
Ubetydelig
Mindre alvorlig
Betydelig
Alvorlig
4D, 5E
3C
2B
Svært alvorlig
Svært sannsynlig
Meget sannsynlig
Sannsynlig
1A, 8H
Mindre sannsynlig
6F, 9I
Lite sannsynlig
7G
Lav risiko
Middels risiko
Høy risiko
8 Kommentarer
Det er identifisert ni hendelser som kan medføre ”akuttutslipp” til omgivelsene. Ingen av disse anses
å innebære en høy risiko. To hendelser er karakterisert som ”middels risiko”, og da med en hendelse
på grensen til ”lav risiko”.
Hendelse 2B, Utslipp fra brudd til vann, og da spesielt med tanke på økte mengder nitrogen, er
karakterisert med middels risiko siden økte utslipp av nitrogenholdig bruddvann medfører økt fare
for å påvirke Store Bergsjø over tid. Risiko vil kunne reduseres ved tett oppfølging av måleprogram og
overvåking av resipienten.
Hendelse 3C, Utslipp av kalksteinsstøv fra mølleanlegg med et defekt filteravsug antas å kunne
medføre noe utslipp som vil kunne påvises i nærmiljøet og da særlig i forhold til belastning hos
nærmeste naboer. Risiko vil reduseres ved å få til effektiv overvåking av filteranlegget og iverksetting
av snarlige tiltak hvis det skulle oppstå økende støvflukt.
De resterende hendelsene er ansett å utgjøre en ”lav risiko”. Dette skyldes at utslippene vil være
små, eller i så korte perioder, og det er allerede etablert et godt beredskapssystem. Det kan derfor
anses som lite sannsynlig at disse påvirker omgivelsene i særlig grad.
Vedlegg A. Oversikt over sårbare områder/ objekter
Store Bergsjø
Vesle Bergsjø
Hole kalkverk
Boliger langs Holeveien
Nærmeste nabo
Nabo
Holetjernet
Løvstad
Ref. Gislink Kartgrunnlag, Norge digitalt, målestokk 1:4000
Naturbase dokumentasjon Biologisk mangfold
BN00013033, Holetjern
Kommune
Vestre Toten
Områdebeskrivelse Innledning
Ødelagt ?? Lokaliteten bør befares og beskrives på nytt. Det er pr.idag en uklar "status" på dette tjernet.
Beskrivelse av lokaliteten oppdatert av FMOP 20.12.2010
Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper
Tjernet er en utvalgt naturtype. Naturtype kalksjø - kransalgesjø.
Artsmangfold
Piggkrans (Chara intermedia,(NT)),Gråkrans (Chara contraria,(VU)),Vanlig kransalge (Chara
globularis),Smaltaggkrans (Chara rudis,(EN)),Rødkrans (Chara tomentosa,(CR))
Verdibegrunnelse
Verdivurderingen av lokaliteten er gjort med bakgrunn i kriteriene for kalksjøer som utvalgt naturtype. Det er
primært forekomster av spesielle kransalger i rødlistekategoriene kritisk truet (CR), truet (E) og sårbar (E) som
er bestemmende for verdisettingen.
Naturtyper
Naturtype
Kalksjø
Utforming
Kransalgesjø
Verdi
Svært viktig
Stedkvalitet
Særs god
Dato registrert
24.11.1999
Andre opplysninger
Totalareal
64 daa
Naturbase dokumentasjon Biologisk mangfold
BN00013015, Vesle Bergsjøen
Kommune
Vestre Toten
Områdebeskrivelse
Intakt
Naturtyper
Naturtype
Rikmyr
Utforming
Verdi
Lokalt viktig
Stedkvalitet
Dato registrert
22.11.1999
Andre opplysninger
Totalareal
33 daa
Naturbase dokumentasjon Biologisk mangfold
BN00013168, Løvstad
Kommune
Vestre Toten
Områdebeskrivelse
Delvis ødelagt
Naturtyper
Naturtype
Slåttemark
Utforming
Verdi
Viktig
Stedkvalitet
Dato registrert
02.10.2000
Andre opplysninger
Totalareal
2 daa
STORE BERGSJØEN (Vestre Toten)
Dette er en dystrof kalksjø med humusbunn og med strandområder som varierer fra halvfast torvmyr til sandstrand. Sumpplantene
danner belter med flaskestarr og litt takrør. Utenfor er det mye hvite vannliljer på sandbunn og gule vannliljer på humusbunn. Mellom
disse er det ganske mye vanlig tjønnaks og rusttjønnaks. På steder med sandstrand er det tette bestander med Chara virgata. Algen var
godt utviklet, 15-17 cm lange og rikt fertile og i tillegg hadde de masse modne, sorte oosporer. Dette må bety at denne lokaliteten er
optimal for C. virgata. Tjernet er omgitt av ganske tett løvskog.
Ref. Handlingsplan for kalksjøer, Fylkesmannen i Oppland 2011
Vedlegg B. Flytskjema med punktavsug og befuktning pukkverk
Vedlegg C. Flytskjema med punktavsug mølleanlegg
5 kW
32-TR-03
32-TR-04
1,5 kW
12 t/h
32-TR-04
32-SI-01
LE
- 0,1 mm
6,6 kW
32-TR-01
10 t/h
0,75 kW
32-TR-05
32-TR-02
TV3
32-MA-02
30 kW
3,7 kW
60 kW
32-FL-01
32-TR-07
32-TR-09
0-100%
SE
55 kW
3,2 kW
31-MA-01
SE
1,8 kW
32-SK-01
7,5 kW
LE 0-100%
LE
33-SI-01
0-100%
33-SI-04
LE
LE
33-SI-02
32-MA-01
5,5 kW
SE
SE
2,2 kW
2 x 35 kW
32-SK-02
5,5 kW
31-TR-03
SE
Rescon
Vassdrag
Industri
1000 tonn
1000 tonn
Forkalk
TV2
31-TR-02
LE 0-100%
SE
SE
1000 tonn
Fukta
kalk
1000 tonn
SE
32-TR-09
0,75 kW
32-MA-03
31-SI-01
Lastebelg
Til bil
Lastebelg
Til bil
Lastestrømpe
0,1 - 10 mm
SE
SE
0
1-1
mm
30 kW
32-TR-08
Fukteanlegg
Til bil
TV1
200 kW
0,74 kW
31-MA-02
LE
75 kW
31-KN-01
LE
32-MØ-01
SE
32-TR-11
SE
0 - 10 mm
o:'-Hole\3100\F001.DGN
1,5 kW
LE: Nivåvakt (Kontinuerlig nivåmåling 0 - 100 %)
SE: Hastighetsvakt (Antydning av aktuelle plasseringer)
MI: Metallindikator
33-SI-03
32-TR-06
MI
DO Start
DI Tilbakemelding
DI Motorvern
DI Servicebryter
DI Driftsstopp
DI HAstighetsvakt
AI Amper
0-100%
32-MA-04
2,2 kW
31-TR-01
Generelle Motorsignaler:
32-FL-03
5,5 kW
FILTER
0 - 32 mm
FILTER
FILTER 32-FL-02
SE
32-TR-11
SE
0,25 kW
32-PK-02
0,25 kW
32-PK-01
Versjonsdato: 3.februar 2003
NTNU
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet
Fakultet for ingeniørvitenskap
og teknologi
Institutt for geologi og bergteknikk
STØVNEDFALL FRANZEFOSS MILJØKALK, anlegg 538 Hole.
Perioden 05.07.2012 – 08.11.2012 (4 perioder)
DELRAPPORT 1. 2012
INNLEDNING
Den 5. juli 2012 startet Franzefoss Miljøkalk AS, anlegg 538 Hole opp et måleprogram på støvflukt
og støvnedfall i nærområdet til bedriften. Hensikten med undersøkelsene er en kartlegging av nivået
for støvnedfall naboer og nærområdet eksponeres for. Undersøkelsene skjer i samarbeid med NTNU,
Institutt for Geologi og Bergteknikk i Trondheim.
.Kontaktperson ved bedriften er avdelingsleder Hans Martin Slåtsveen.
MÅLEPROGRAM OG VURDERINGSKRITERIER
Prøvetaking og analyse utføres etter Norsk Standard NS 4852:2010, og skal normalt foregå
sammenhengende over 12 måneder. Dette for å ta høyde for årstidsvariasjoner. Hver
prøvetakingsperiode skal vare i 30 ± 2 døgn.. Ved analysen beregnes støvmengden, der det ved
analyse skilles mellom mineralsk fraksjon og organisk fraksjon (partikler fra trær og blomster,
insektfragmenter, forbrenningsprodukter etc.).
* Målepunktet ble valgt plassert ved nabo Jan Olav Graasten.
Målepunktene er plassert jfr. NS4852 og med godkjenning av naboer.
For bedrifter som produserer pukk, grus, sand og singel gjelder Forurensingsforskriften kapittel 30.
Her er det bl.a satt grenser for støvnedfall. Forurensningsforskriften er gitt i medhold til
forurensningsforskriften
Følgende ”grenseverdi” for støvnedfall gjelder:
Utslipp av støv fra totalaktiviteter fra pukkverk skal ikke medføre at mengde nedfallstøv overstiger 5
gram/m2 og 30 døgn. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som
eventuelt er mer utsatt. Dette er et veiledende måltall (vurderingsgrunnlag) for øvre grense for ”lite
forurenset”.
Forurensningsforskriftens § 30-9 Måling og beregning av utslipp angir også følgende:
Virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i
30-dagers intervaller. Måleperioden skal vare i minst et år, og skal ikke avsluttes før målingene
dokumenterer at kravene i § 30-5 overholdes. Stasjonære virksomheter skal gjennomføre målinger
innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft, og midlertidig/mobile innen 8 uker. Fylkesmannen kan
NTNU
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet
Fakultet for ingeniørvitenskap
og teknologi
Institutt for geologi og bergteknikk
bestemme at også virksomheter med mer enn 500 m til nærmeste nabo skal foreta
støvnedfallsmålinger. Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent.
STØVNEDFALL. RESULTATER
Tabell 1. Støvnedfall Franzefoss anlegg 538 Hole. Perioden 05.07. – 12.11.2012 (4 måleperioder).
2
Målepunkt / Periode
1. Perioden 05.07. – 07.08.2012
Ved nabo Jan Olav Graasten
2. Perioden 07.08. – 07.09.2012
Ved nabo Jan Olav Graasten
3. Perioden 07.09. – 08.10.2012
Ved nabo Jan Olav Graasten
4. Perioden 08.10. – 12.11.2012
Ved nabo Jan Olav Graasten
Støvnedfall, gram/m · 30 døgn
Totalt
Mineralsk
Organisk
0,29
0,08 (28 %)
0,21 (72 %)
0,51
0,27 (53 %)
0,24 (47 %)
1,76
0,33 (19 %)
1,43 (81 %)
1,13
0,12 (11 %)
1,01 (89 %)
I de fire første måleperiodene var det lave mineralske støvnedfall, godt under «grenseverdien».
Områdene som er representative for målepunktene kan karakteriseres som lite forurenset.
KONKLUSJON
Lave mineralske støvnedfall i alle de fire første måleperiodene som til nå er kartlagt.
Trondheim 15.desember 2012
Tom Myran
Professor Bergteknikk/HMS
NTNU
Institutt for Geologi og bergteknikk
7491 Trondheim
ID: 32332 Versjonsnr: 002
Avfallsplan
Ansvarsområde:
Dok. kategori:
Siste revisjon:
Godkjent:
Tittel:
Franzefoss Miljøkalk AS / 538 Hole / Lokale støttefunksjoner
Prosedyrer Gyldighetsområde: Sist endret:
10.01.2013 ( Hans Martin Slåtsveen )
Ikke satt
Neste revisjon:
Ikke satt
GODKJENT 10.01.2013 ( Hans Martin Slåtsveen )
Avfallsplan for Franzefoss Miljøkalk A/S Avd 538 Hole
Hensikten: Sikre at avfallet fra 538 Hole blir resirkulert, for å holde restavfall på et minimum.
Pos
Blå pil
Sted
Miljøstasjon TQM ID 32333
Fraksjon
Spillolje
Beholder
200 liter fat
Kommentar
Sugebil
Blå pil
Miljøstasjon TQM ID 32333
Lysstoffrør
Åpent 200 liter fat
Kjøres med egen bil
Tømming
Årlig levering av
Spillolje
Leveres selv
Blå pil
Miljøstasjon TQM ID 32333
EE avfall
Hyller
Kjøres med egen bil
Leveres selv
Blå pil
Miljøstasjon TQM ID 32333
Batteri
Pall
Kjøres med egen bil
Leveres selv
Blå pil
Miljøstasjon TQM ID 32333
Oljefilter
200 liter fat med
klemring og lokk
Hetes og byttes
Grønn
pil
Ute mellom lager verksted
Restavfall
Container
Hentes
Hetes på anrop
årlig. Nye fat
mottas.
På anrop
Grønn
pil
Ute mellom lager verksted
Metall/jern
Inntil veggen og i
kontainer
Hetes av kranbil
På anrop
Grønn
pil
Rød pil
Ute mellom lager verksted
Trevirke
På bakken
Brukes til ved.
Hetes av alle
Ute mellom vaskeplass og
Olje/vann
Oljeutskiller
Sugebil
Fast oppdrag 1 pr
15.01.2013 12:18:16
Side 1 av 3
Dette dokumentet er å regne som Franzefoss Minerals sin eiendom, kopiering er ikke tillatt uten tillatelse.
Info
Arnkværn Tlf:
62355000.
Norsk gjenvinning
tlf 09700 kunde nr
106230
Norsk gjenvinning
tlf 09700 kunde nr
106230
Norsk gjenvinning
tlf 09700 kunde nr
106230
Norsk gjenvinning
tlf 09700 kunde nr
106230
Norsk gjenvinning
tlf 09700 kunde nr
106230
Oppland metall
tlf 61187670 kunde
nr 20328
Naboer, grunneiere
og ansatte.
Arnkværn tlf
ID: 32332 Versjonsnr: 002
Avfallsplan
Ansvarsområde:
Dok. kategori:
Siste revisjon:
Godkjent:
Franzefoss Miljøkalk AS / 538 Hole / Lokale støttefunksjoner
Prosedyrer Gyldighetsområde: Sist endret:
10.01.2013 ( Hans Martin Slåtsveen )
Ikke satt
Neste revisjon:
Ikke satt
GODKJENT 10.01.2013 ( Hans Martin Slåtsveen )
gammel garasje
år. Avtale.
62355000
Lokasjoner: posisjoner og steder for avd. 538 Hole
15.01.2013 12:18:16
Side 2 av 3
Dette dokumentet er å regne som Franzefoss Minerals sin eiendom, kopiering er ikke tillatt uten tillatelse.
ID: 32332 Versjonsnr: 002
Avfallsplan
Ansvarsområde:
Dok. kategori:
Siste revisjon:
Godkjent:
Franzefoss Miljøkalk AS / 538 Hole / Lokale støttefunksjoner
Prosedyrer Gyldighetsområde: Sist endret:
10.01.2013 ( Hans Martin Slåtsveen )
Ikke satt
Neste revisjon:
Ikke satt
GODKJENT 10.01.2013 ( Hans Martin Slåtsveen )
15.01.2013 12:18:16
Side 3 av 3
Dette dokumentet er å regne som Franzefoss Minerals sin eiendom, kopiering er ikke tillatt uten tillatelse.
Våre verdier:
TYDELIG - ENGASJERT - INKLUDERENDE - ANSVARLIG - FREMTIDSRETTET
Angående: Gjøremål
Tid/sted: Sommer 2012
Møteleder:
Referent: Hans Martin
Slåtsveen
Antall nye saker:
Nr
1
MØTEREFERAT
Innkalt:
Strakstiltak fra Hole sin side.
Tilstede:
Referat til:
Saker med ny frist:
Antall avsluttede saker:
Sak
Produksjonstider som står i utslipstillatelsen skal overholdes.
Frist
DD
2
Støv målig blir iverksatt umiddelbart.
21.05.12
3
04.06.11
4
Transport av varer skal bare forgå og tidspunk som er gitt i tillatelsen.
Hole varsler forløpende transportører.
Hole soper og klorer veien forløpende.
5
Filter skal vedlikeholdes og poser skal til en hver tid ligge på lager.
12.05.12
6
Asfalt uten for vekta og ca 50 meter nedover skal hentes inn pris. Og det
skal samtidig lages fartsdemper for å senke farten.
16.06.12
7
Støy kart over Hole så det kan gjøres tiltak mot støy fra produksjon.
01.08.12
8
Sikring av bruddkant mot naboene. Port blir påsveist så det ikke er så lett å 16.06.12
komme under den. Rutinene på lukking og låsing blir
9
Pris på husvask blir innhentet. Og jobben blir utført.
DD
Haster
Utført
Ansvarlig
Ok
Hasl
Hasl
Ok
Hasl
05.06.2012
Hasl
Ok
Hasl
Hasl
Avtale
Hasl
med TGD.
Ukentlig
soping
OK. Og
Hasl
nye
forsterket
poser på
lager.
Hasl
Fått pris.
Ok
Søke om
september.
midler
August
OK. Bjørn
Hasl
Leifsen.
Hasl
OK Frode
Trannum
ferdig.
Hasl
OK og
utført
Juni/juli
5
37
Flaten
88/71
88/34
88/34
88/132
88/51
/69
Holevegen
88/57
88/68
375
88/67
Holevegen
400
Hole kalkverk
88/34
Tjernsrud
88/51
88/8,31,32,41,42
FRANZEFOSS KALK AS
Holetjernet
Støynivå
Lden
368,9
HOLE KALKVERK
BØVERBRU VESTRE TOTEN
Holetjernet
i dB(A)
50 <
55 <
60 <
65 <
M 1:2500
0 12,5 25
50
75
100
m
<=
<=
<=
<=
50
55
60
65
STØYNIVÅ Lden.
368,9
Helkontinuerlig drift
Uten trafikk.
Siv.ing Bjørn Leifsen AS
Hønefoss, 14.1.2013
88/28
5
37
Flaten
88/71
88/34
88/34
88/132
88/51
/69
Holevegen
88/57
88/68
375
88/67
Holevegen
400
Hole kalkverk
88/34
Tjernsrud
88/51
88/8,31,32,41,42
FRANZEFOSS KALK AS
Holetjernet
Støynivå
Lden
368,9
HOLE KALKVERK
BØVERBRU VESTRE TOTEN
Holetjernet
i dB(A)
40 <
45 <
50 <
55 <
M 1:2500
0 12,5 25
50
75
100
m
<=
<=
<=
<=
40
45
50
55
STØYNIVÅ Lkveld.
368,9
Helkontinuerlig drift
Uten trafikk.
Siv.ing Bjørn Leifsen AS
Hønefoss, 14.1.2013
88/28
5
37
Flaten
88/71
88/34
88/34
88/132
88/51
/69
Holevegen
88/57
88/68
375
88/67
Holevegen
400
Hole kalkverk
88/34
Tjernsrud
88/51
88/8,31,32,41,42
FRANZEFOSS KALK AS
Holetjernet
Støynivå
Lden
368,9
HOLE KALKVERK
BØVERBRU VESTRE TOTEN
Holetjernet
i dB(A)
40 <
45 <
50 <
55 <
M 1:2500
0 12,5 25
50
75
100
m
<=
<=
<=
<=
40
45
50
55
STØYNIVÅ Lnatt.
368,9
Helkontinuerlig drift
Uten trafikk.
Siv.ing Bjørn Leifsen AS
Hønefoss, 14.1.2013
88/28
5
37
Flaten
88/71
88/34
88/34
88/132
88/51
/69
Holevegen
88/57
88/68
375
88/67
Holevegen
400
Hole kalkverk
88/34
Tjernsrud
88/51
88/8,31,32,41,42
FRANZEFOSS KALK AS
Holetjernet
Støynivå
Lden
368,9
HOLE KALKVERK
BØVERBRU VESTRE TOTEN
Holetjernet
i dB(A)
50 <
55 <
60 <
65 <
M 1:2500
0 12,5 25
50
75
100
m
<=
<=
<=
<=
50
55
60
65
STØYNIVÅ Lden.
368,9
Dagens drift
Uten trafikk.
Siv.ing Bjørn Leifsen AS
Hønefoss, 14.1.2013
88/28
Våre verdier:
TYDELIG - ENGASJERT - INKLUDERENDE - ANSVARLIG - FREMTIDSRETTET
NOTAT
Fra:
Thomas B. Addison
15.01.2013
Kommentrarer til utslippssøknad for Franzefoss Miljøkalk AS avd. Hole
7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader:
I forbindelse med forarbeidet for å kunne drifte anlegget helkontinuerlig er det gjort tiltak for å
redusere støy fra mølleanlegget.
Følgende tiltak er gjennomført på mølleanlegget:
Utblåsning fra avsugsfilteret til møllekretsen er ombygd.
Senket utblåsningspunkt for å få bedre støyskjerming
Det er montert ny lydfelle
Dekket til eksponerte rør med matter for å redusere vibrasjonsstøy.
Montert vibrasjonsdemper på utblåsningsrør.
Samt at mann har gått over og tettet alle mulige lekkasjepunkt på bygningen.
I tillegg er filterne på silotoppene blitt innebygd og støyskjermet.
De totale kostnadene for tiltakene er ca. 500.000.Resultatet er at støybelastning ved nærmeste nabo er redusert fra 55 dBa til under 45 dBa ved drift på
mølleanlegget.
Side 1 av 1
ID: 14229 Versjonsnr: 001
Beredskapsplaner.
Ansvarsområde:
Dok. kategori:
Siste revisjon:
Godkjent:
Franzefoss Miljøkalk AS / 538 Hole / Lokale støttefunksjoner
Prosedyrer Gyldighetsområde: Sist endret:
12.11.2012 ( Hans Martin Slåtsveen )
Ikke satt
Neste revisjon:
Ikke satt
GODKJENT 12.11.2012 ( Hans Martin Slåtsveen )
Telefonliste
VERNETJENESTEN FOR
Avd 538 – Hole
FRANZEFOSS MILJØKALK A/S
Adresse: Holevegen 101 2846 Bøverbru
Tlf:
611 98 380
Hovedkontor: AdresseOlav Ingstads vei 5
Tlf.:
05255
Daglig Leder: Sten Solum
Verneleder FMI og i krisegruppen
Mobil:
901 81 051
Mobil:
97121339
Mobil:
958 29 744
Mobil
911 94 872
Mobil:
97611505
Mobil:
Mobil:
92832643
91853530
Produksjonssjef: Thomas Addison
Krisegruppe.
Avdelingsleder: Hans Martin Slåtsveen
Krisegruppe
Formann Hole: Frode Trannum
Krisegruppe
HR/HMS: Hanne M. Ek
Krisegruppe.
Verneombud Hole: Iver Iversen
Krisegruppe
Hovedverneombud: Tommy Nymo
VED ULYKKE!
Alarmtelefoner: Sentralbord:
05255
Ambulanse:
113
Brann/miljøforurensing:
110
Politi:
112
Arbeidstilsynet:
815 48 222
Husk varslingsplikten - Arbeidsmiljøloven § 21.
Krisegruppe: Sten Solum / Hans Martin Slåtsveen (kriseledere)
08.01.2013 12:11:52
Side 1 av 7
Dette dokumentet er å regne som Franzefoss Minerals sin eiendom, kopiering er ikke tillatt uten tillatelse.
ID: 14229 Versjonsnr: 001
Beredskapsplaner.
Ansvarsområde:
Dok. kategori:
Siste revisjon:
Godkjent:
Franzefoss Miljøkalk AS / 538 Hole / Lokale støttefunksjoner
Prosedyrer Gyldighetsområde: Sist endret:
12.11.2012 ( Hans Martin Slåtsveen )
Ikke satt
Neste revisjon:
Ikke satt
GODKJENT 12.11.2012 ( Hans Martin Slåtsveen )
Frode Trannum
Hanne Markussen EK
Iver Iversen
Viktig informasjon ved ulykker/brann og miljøforurensing.
Hovedansvarlige ved ulykker er Sten Solum, Thomas Addison, Hans Martin
Slåtsveen og Frode Trannum.
Ansatte skal ikke utgi informasjon til media, familie og ellers andre kjente via
telefon eller annet kommunikasjons- medium. Dette er viktig at ikke feil
informasjon kan komme ut. Kun kriseledelsen skal behandle informasjonen ut.
Telefoner som gjelder ulykker skal settes over til sentralbord 05255.
Varsling til pårørende
Ring aldri pårørende til døde eller alvorlig skadde. Dette er politiets oppgave.
Det er FORBUDT å offentliggjøre navn på forulykkede før politiet har bekreftet
at pårørende er varslet.
Avhengig av den konkrete situasjon skal opplysninger om omfang av skader
/uhell og de involverte personer søkes dobbeltsjekket/verifisert AV POLITIET
før pårørende kontaktes.
HUSK: DET ER ALLTID POLITIETS OPPGAVE Å VARSLE PÅRØRENDE
Ved ulykker skal kriseleder/ beredskapsgruppen møterom i kontorbygg.
Lokaler som brukes til førstehjelp er spiserom 1. etasje kontorbygg.
TILTAK VED: BRANN/ULYKKER/MILJØFORURENSING.
08.01.2013 12:11:52
Side 2 av 7
Dette dokumentet er å regne som Franzefoss Minerals sin eiendom, kopiering er ikke tillatt uten tillatelse.
ID: 14229 Versjonsnr: 001
Beredskapsplaner.
Ansvarsområde:
Dok. kategori:
Siste revisjon:
Godkjent:
Franzefoss Miljøkalk AS / 538 Hole / Lokale støttefunksjoner
Prosedyrer Gyldighetsområde: Sist endret:
12.11.2012 ( Hans Martin Slåtsveen )
Ikke satt
Neste revisjon:
Ikke satt
GODKJENT 12.11.2012 ( Hans Martin Slåtsveen )
1. Tenk på din egen sikkerhet først. Vent gjerne på hjelpemannskap
(brannmannskap o.l) dersom du aner fare for egen/andres liv og helse.
2. Sikre stedet slik at uvedkommende ikke kommer til skadestedet.
3. Er skadestedet sikret, evakuer folk fra skadestedet.
4. Begres om mulig skadeomfanget ved å slokke brann, sikre avrenning
ved miljøforurensing o.s.v
5. Få oversikt over skadeomfanget: Hvem er skadet?
Hvor mange?
Hvem skal prioriteres?
6. Meld i fra til tlf: 113
Hvem: Hvem som ringer og hvor man ringer fra.
Hva:
Hva som er skjedd, hvor mange som er skadet og hvilken
skader.
Hvor:
Hvor er skadestedet, vær så presis som mulig.
7. Gi livreddende førstehjelp: Se, tenke og handle.
A. Fri luftveier: Åpne luftveier vil alltid ha første prioritet i en
skadesituasjon. Bøy hode bakover og fjern eventuelt fremmedlegemer
fra munn og svelg. Legg pasienten i stabilt sideleie.
B. Munn–mot-munn og hjertekompresjon: Bøy hode bakover. Fjern synlige
fremmedlegemer og blås 2 innblåsninger slik at brøstet hever seg, ta så
30 stk hjertekompresjoner. Repeter dette til hjelp kommer.
C. Stanse Blødinger: Ved større utvendige blødinger øves trykk direkte mot
såret, hever det blødende stedet, og legger på trykkbandasje.
D. Forebygge sviktende blodsirulasjon: Stanse ytre blødinger, legg beina
hevet og hold den skadde varm.
Mølle
Brannslukkingsapparater skal være av godkjent type og godkjent 1 gang pr. år.
08.01.2013 12:11:52
Side 3 av 7
Dette dokumentet er å regne som Franzefoss Minerals sin eiendom, kopiering er ikke tillatt uten tillatelse.
ID: 14229 Versjonsnr: 001
Beredskapsplaner.
Ansvarsområde:
Dok. kategori:
Siste revisjon:
Godkjent:
Franzefoss Miljøkalk AS / 538 Hole / Lokale støttefunksjoner
Prosedyrer Gyldighetsområde: Sist endret:
12.11.2012 ( Hans Martin Slåtsveen )
Ikke satt
Neste revisjon:
Ikke satt
GODKJENT 12.11.2012 ( Hans Martin Slåtsveen )
Brannslukkingsapparater er plassert på merkede områder i møllene.
Ved brann: Utføres som beskrevet over side 1 og 2. Operatører i mølle skal opptre
som kjentmenn til hjelpemannskaper. Operatører skal varsle i henhold til
varslingsplan. Om mulig fjern alle brennbare væsker.
Førstehjelpskoffert og brannskadeutstyr finnes på lab/kontoret.
Ansvar: Hans Martin Slåtsveen, Frode Trannum og Iver Iversen.
Ved ulykke: Utføres som beskrevet over side 1 og 2. Operatører i mølle skal opptre
som kjentmenn til hjelpemannskaper. Operatører skal varsle i henhold til
varslingsplan. Førstehjelpskoffert og brannskadeutstyr finnes på styrerom mølle.
Ansvar: Hans Martin Slåtsveen, Frode Trannum og Iver Iversen.
Ved miljøforurensing: Utføres som beskrevet over side 1 og 2. Ved miljøutslipp skal
utslippet begrenses ved å bruke lenser og oppsugningsstoffer som lagres på
verksteds miljøstasjon. Ved større utslipp kan hjullaster brukes til å demme opp med
tørrstoffer fra pukkproduksjon.
Ansvar: Hans Martin Slåtsveen og Frode Trannum ellers alle ansatte.
Pukkverk og ekspedisjon.
Brannslukkingsapparater skal være av godkjent type og godkjent 1 gang pr. år.
Brannslukkingsapparater er plassert på merkede områder.
Ansvar: Verneleder Hans Martin Slåtsveen og verneombud Iver Iversen.
Ved brann: Utføres som beskrevet over side 1 og 2. Dører i bygg lukkes. Operatører i
pukkverk/ekspedisjon skal opptre som kjentmenn til hjelpemannskaper.
Operatører/ekspedisjon skal varsle i henhold til varslingsplan.
Førstehjelpskoffert og brannskadeutstyr finnes på ekspedisjon.
Ansvar: Hans Martin Slåtsveen, Frode Trannum og Iver Iversen.
Ved ulykke: Utføres som beskrevet over side 1 og 2. Operatører i
pukkverk/ekspedisjon skal opptre som kjentmenn til hjelpemannskaper. Operatører /
ekspedisjon skal varsle i henhold til varslingsplan.
Førstehjelpskoffert og brannskadeutstyr finnes på ekspedisjon.
Ansvar: Hans Martin Slåtsveen, Frode Trannum og Iver Iversen.
Ved miljøforurensing: Utføres som beskrevet over side 1 og 2. Ved miljøutslipp skal
utslippet begrenses ved å bruke lenser og oppsugningsstoffer som lagres på
verksteds miljøstasjon. Ved større utslipp kan hjullaster brukes til å demme opp med
tørrstoffer fra pukkproduksjon.
Ansvar: Hans Martin Slåtsveen , Frode Trannum og ellers alle ansatte.
Møteplass for ansatte ved ulykker eventuell evakuering er
framfor silo 1
08.01.2013 12:11:52
Side 4 av 7
Dette dokumentet er å regne som Franzefoss Minerals sin eiendom, kopiering er ikke tillatt uten tillatelse.
ID: 14229 Versjonsnr: 001
Beredskapsplaner.
Ansvarsområde:
Dok. kategori:
Siste revisjon:
Godkjent:
Franzefoss Miljøkalk AS / 538 Hole / Lokale støttefunksjoner
Prosedyrer Gyldighetsområde: Sist endret:
12.11.2012 ( Hans Martin Slåtsveen )
Ikke satt
Neste revisjon:
Ikke satt
GODKJENT 12.11.2012 ( Hans Martin Slåtsveen )
Utpekt kjentmann eller ansvarlig leder møter
hjelpemannskap her og opptrer som kjentmann.
Kontroll ved krisehåndtering.
Brukes som huskeliste ved kriser for krisegruppe.
Krisegruppe: Sten Solum / Hans Martin Slåtsveen (kriseleder)
Frode Trannum
Hanne Markussen EK
1
Organiser kriseledelsen og fordel rollene slik at de er mest
formålstjenelig i arbeids og rollefordeling. Hvem, hva og hvor.
Husk og dra inn viktige funksjoner internt og eksternt.
2
Alarmering: Se varslingsplaner for anlegget.
Husk at Politi, brannvesen og myndigheter tar over organisering på
et skadested slik at vi kan legge arbeid i varsle rette personer,
internt, eksternt, medarbeider, ledelse, naboer, kunder, leverandører,
myndigheter o.s.v
Kommunikasjon: Ansvar, Omsorg og handlekraft
Husk og varsle helsetjenesten.
3
Finn frem planer, prosedyrer på alle nivå som angår ulykken eller
krisen. Bruk beredskapsplaner der dette finnes.
4
Informasjon.
Tilrettelegg med telefoner og kommunikasjonsutstyr som er best
tjenlig. (IT, internkommunikasjon o.s.v
Organiser slik at opplysninger som ikke er tjenlig i kriseledelsen blir
behandlet av andre. Gi beskjed til sentralbord, resepsjon eller andre
personer som er satt til dette. Alle parter må føre logg for å ivareta
alle innkomne telefoner slik at de kan sammensluttes i
samlingsmøter.
5
Kriserom
Kriserommet bør hver oversiktlig, lyst og godt organisert med små
grupper som behandler telefoner/informasjon og grupper som
sammensetter i logger og veggtavler. Det er lurt og ha fordelt hvem
som tar telefoner inn og hvem tar telefoner ut.
08.01.2013 12:11:52
Side 5 av 7
Dette dokumentet er å regne som Franzefoss Minerals sin eiendom, kopiering er ikke tillatt uten tillatelse.
ID: 14229 Versjonsnr: 001
Beredskapsplaner.
Ansvarsområde:
Dok. kategori:
Siste revisjon:
Godkjent:
Franzefoss Miljøkalk AS / 538 Hole / Lokale støttefunksjoner
Prosedyrer Gyldighetsområde: Sist endret:
12.11.2012 ( Hans Martin Slåtsveen )
Ikke satt
Neste revisjon:
Ikke satt
GODKJENT 12.11.2012 ( Hans Martin Slåtsveen )
Rommet skal skjermes mot andre.
6
Problemløsning:
 Lag en strategi på hvordan dette skal løses.
 Få til en rolig atmosfære.
 Fokuser først på effektiv skadebekjempelse.
 Fatte besluttinger raskt men godt gjennomtenkt.
 Tenk alltid ut andre alternative løsinger.
 Kontakt spesialister både internt og eksternt.
 Utnytt kompetansen i egen organisasjon.
 Besluttinger skal følges opp med kontroll og justeringer.
 Målsettingen med krisen skal være godt kjent for dem som er
med i krisearbeidet.
7
Massemedia:
Husk prosedyre på nivå 2, alle kan ikke uttale seg til massemedia.
Husk ved media:
 Rask presseinformasjon er viktig.
 Offensiv kontakt.
 Bruk lokalradio som informasjonskanal.
 Bruk pressekonferanser slik at kriseledelsen slipper å
behandle alle innkomne telefoner mot media.
 Husk å samordne med Politi og reddingstjenesten mot media.
 Vær imøtekommende/åpen men korrekt mot media.
 Hver godt forbredt før pressekonferanser, planlegg godt.
8
Personal
 Utnytt internt personal.
 Bedriftshelsetjenesten.
 Lag en pårørende gruppe.
 Husk også debrifing for berørte krisepersonal.
 Informer medarbeider/personalet.
9
Backup
08.01.2013 12:11:52
Side 6 av 7
Dette dokumentet er å regne som Franzefoss Minerals sin eiendom, kopiering er ikke tillatt uten tillatelse.
ID: 14229 Versjonsnr: 001
Beredskapsplaner.
Ansvarsområde:
Dok. kategori:
Siste revisjon:
Godkjent:
Franzefoss Miljøkalk AS / 538 Hole / Lokale støttefunksjoner
Prosedyrer Gyldighetsområde: Sist endret:
12.11.2012 ( Hans Martin Slåtsveen )
Ikke satt
Neste revisjon:
Ikke satt
GODKJENT 12.11.2012 ( Hans Martin Slåtsveen )
 Husk å sikre datainformasjon.
10
Husk det kommer en dag etter krisen:
 Hver målrettet for å komme tilbake til markedet.
 Husk forsikringskontakter.
 Redning av restverdi
 Tiltak for å sikre og komme tilbake i markedet. (kunder,
leverandører o.s.v
08.01.2013 12:11:52
Side 7 av 7
Dette dokumentet er å regne som Franzefoss Minerals sin eiendom, kopiering er ikke tillatt uten tillatelse.
Måleprogram for utslipp til ytre miljø
Formål:
Hensikten med prosedyren er å gi en oversikt over utslippkrav gitt i enten bedriftens utslippstillatelse, eller krav i
henhold til forurensningsforskriftens bestemmelser (særlig med henblikk på kapittel 30 § 1-14). Prosedyren skal
også gi en handlingsplan som imøtekommer krav til målinger og dokumentasjon av at utslippsgrenser blir
overholdt.
Ansvarlig:
Oppfølging: Driftsleder/ anleggsleder og den/de som driftsleder/ anleggsleder utpeker til å bistå i oppfølgingen
av måleprogrammet, se tabell 1.
Generelle vilkår:
Alle grenseverdier gitt i tillatelsen, eller i henhold til generelle kra i forurensningsforskriften, skal overholdes
innenfor de fastsatte rammer. Variasjoner i utslipp skal ikke avvike fra det som følger av normal drift. All
forurensning er uønsket. Selv om utslippene er lavere enn fastlagte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere
miljøutslipp så langt som mulig uten urimelige kostnader. For prosesser hvor utslippene er proporsjonale med
produksjonsmengde skal en reduksjon i produksjonsmengde medføre en tilsvarende utslippsreduksjon. Bedriften
plikter umiddelbart å gjennomføre tiltak dersom det oppstår økt fare for forurensning som følge av f.eks.
unormale driftsforhold.
Beskrivelse av måleprogram:
Måleprogrammet omfatter alle krav til miljøutslipp gitt i utslippstillatelsen og eller forurensningsforskriften/
bestemmelsene.
Måleprogrammet er delt inn i
- Utslipp til vann
- Utslipp til luft
- Andre målinger
Detaljer vedrørende måleprogram er gitt i tabell 1.
Avvik:
Registreres i bedriftens intrernkontrollsystem for avviksbehandling, TQM. Overskridelser på grenseverdier
rapporteres til forurensningsmyndighetene.
Rapportering og oppfølging:
Franzefoss Miljøkalk AS, avd. 538 Hole skal foreløpig ikke rapportere utslipp i forhold til gjeldende krav til
myndighetene. Dette vil endre seg når ny tilpasset utslippstillatelse (og eventuelle avklaringer i forhold til kap.
30 krav) er på plass.
Franzefoss Miljøkalk AS, avd. 538 Hole skal videre holde forurensningsmyndighetene løpende orientert om
resultater av internt og eksternt gjennomførte målinger angitt i måleprogrammet gir opphav til akutt
forurensninger, eller fare for det..
Måledata skal lagres i hht gjeldende krav i tillatelsen, minimum 3 år.
Vedlikehold av eget måleutstyr:
Oppfølging og vedlikehold av måleutstyr skal følges opp i hht anvisning fra leverandør eller egenpålagte krav.
Tabell 1: Miljøovervåkingsprogram
UtslippsKomponent
Utslipp til vann:
Olje (THC)
Kilde
Verksted, vaskeplass, drivstoffanlegg
Grenseverdi
Midlingstid
50 mg/liter
Målehyppighet
Korttidsverdi
Mengde
-
-
Måles to ganger pr. år:
Vår og høst (normale
driftsforhold)
-
-
-
-
-
> 6,5
-
-
Måles to ganger pr. år:
Vår og høst (normale
driftsforhold)
Måles to ganger pr. år:
Vår og høst (normale
driftsforhold) Ingen faste
grenseverdier. Skal ikke
endre resipientens
tilstandsklasse.
Undersøkelser i store
Bergsjø fra FMOP i 2011
viser verdier på 1400 µg/l.
Indikerer tilstandslasse D/
SD (dårligste klasse)
Måles to ganger pr. år:
Vår og høst (normale
driftsforhold) Verdi høyere
enn 6,5. Skal ikke endre
resipientens
tilstandsklasse.
Måned
5
g/m²/30døgn
(øyeblikksverdi)
Suspendert stoff
(SS)
Brudd, knuseverk, massedepoter med videre
Totalt nitrogen
Brudd (ikke forbrukt nitrogenholdig sprengstoff)
pH
Brudd, knuseverk, massedepoter med videre
Utslipp til luft:
Støv
Generelle støvkonsentrasjoner
50 mg/liter
(årlig
middelverdi)
Minimum ett år pr.
målepunkt (uten
overskridelser).
Målepunkt:
1. Nærmeste nabo
øst for brudd/
anlegg
Tabell 1: Miljøovervåkingsprogram
UtslippsKomponent
Andre målinger:
Støy
jf. Kap.30)
Eutrofieringsgrad
(Store Bergsjø)
Kilde
Grenseverdi
Midlingstid
Mandagfredag
Kveld mandagfredag
Lørdag
55 Lden
50 Levening
50 Lden
Søn-/helligdager Natt (kl. 2307)
45 Lden
45 Lnight
Målehyppighet
Korttidsverdi
Mengde
Natt (kl. 2307)
60 LAFmax
Visuell vurdering av Store Bergsjø for grønnalger i overflatevann (uttrykk for
eutrofieringsgrad/ igjengroingsgrad)
-
-
-
-
-
-
En gang per år per
målepunkt:
1. Nærmeste nabo
øst for brudd/
anlegg.
Ny støykart for området er
utarbeidet 2012. Målingene
skal bare verifisere
støykartet.
To ganger per år (vår og
høst, sammenfallende med
uttak av vannprøver fra
brudd)
Formål og omfang
Hensikten med prøvetakingen er å vurdere om aktivitetene i pukkverket medfører forurensning som
blir spredd til det ytre miljøet med vann. Vanlige forurensinger fra pukkverk er nitrogen fra udetonert
sprengstoff og finstoff som blakker vannet. Sprengningen kan også påvirke pH-verdien i vannet.
Ansvar og myndighet
Anleggssjefen er ansvarlig for å ta ut prøvene.
Miljøingeniøren er ansvarlig for å vurdere resultatene og for å rapportere eventuelle avvik til
myndighetene.
Prøvepunkter
Utløp til bekk nord for anlegget (fra pumpestasjon)
Prøvepunktet vises på kart (Figur 1) nedenfor.
Punkt
Figur 1. Kart med prøvepunkt.
Hyppighet
Prøvetakingen skal utføres to ganger per år. En av prøvetakingene utføres ved lav vannføring
(vinter og sommer) og en ved høy vannføring (vår ved snøsmeltingen og høst). Denne
prøvetakingen vil i utgangspunktet utføres i løpet av et år, med start i 2012. Deretter må
hyppigheten av prøvetakingen vurderes. NB! Ta i tillegg en kontrollmåling/ referansemåling
per år (høstprøven) i store Bergsjø.
Prøveemballasje
På hvert prøvepunkt skal det tas ut 1 stk. 1 liters plastflaske og 1 stk. 500 ml plastflaske.
Egnet emballasje benyttes etter avtale med Mjøslab senest 1 uke før prøvetakingen.
Før prøvene tas ut klistres merkelapper på flaskene og disse merkes med prøvenummer,
sted, dato og signatur for prøvetaker. Flaskene fylles helt opp med vann fra respektive
prøvepunkt.
Flaskene sendes tilbake til Mjøslab for analyse etter avtale.
Analyseparametre
Følgende parametre skal i utgangspunktet analyseres i alle prøvene:
Suspendert stoff (SS)
pH
Total-nitrogen (tot-N)
Parametrene er valgt ut fra potensielle forurensinger fra eksisterende virksomhet på
området. Parameterutvalget må løpende tilpasses resultatene ved fremtidige prøvetakinger.
Dersom det blir etablert nye type virksomheter på området må også parametervalget
justeres.
Prøvene analyseres ufiltrert av Mjøslab.
Analyseresultatene legges inn og lagres på følgende sted:
M:\FMK\Produksjon\538\3 Bruddet\Prøver
Vannføring og værforhold
Konsentrasjonene av forurensninger i vannet er blant annet avhengig av hvor stor vannføringen er i
bekken (grad av fortynning). Vannføringen skal estimeres ved prøvetakingen. Anleggsleder beregner
mengde vann som pumpes ut til bekken ved prøvetakingen. I tillegg skal det føres logg over den tiden
pumpen fra bruddet er i drift. På den måten kan totalt mengde vann som pumpes ut av bruddet
bestemmes.