1. No category

Steinparken
35
Toalettet
36
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
Guide til Steinparken - mill. år
Steinhoggarbua
Koronitt, Fylkessteinen i Hordaland
Gneis,(Måge Sørfjorden)
Uskedalsgranitt (Uskedalen)
Melderskingranitt (Rosendal) 900 - 950
Augegneis (Larsstø Halsnøy)
Augegneis (Digranes Sørfjorden)
Valenforkastinga, knusingsbreksje ( Langgåt)
A.Konglomerat (Gullfjellet) B.Konglomerat (Stord)
Konglomerat (Jondal) 1500
Kvernsteinar
Ein Blekksprut, Pegmatitt (Naterstad)
Ein kvilestein
Rasteplass i granittporfyr (Naterstad)
Thulitt (Lom) på Sollesnesskifer
Migmatitt, isskurt, sigdbrot (Nordrepollen) 1700
Migmatitt (Nordrepollen) 1700
Rasteplass i granitt (Kina)
Amfibolitt (Naterstad)
Gabbro (Varaldsøy, Guddal, Fjellhaugen, Blådalen) 500
Kulegabbro (Blådalshorjo) 900 - 950
Rasteplass i migmatitt (Mauranger)
Portal i Vångagranitt (Bård Breivik)
Grindbygg, bord i larvikitt, Noregs nasjonalstein
Ein Kjærastestein
Klebersteinar (Måge Sørfjorden og Rosendal) 1500
Restar av kvernhus
Serpentinittvariantar (Måge Sørfjorden)
Ein kvilestein
Marmor (Varaldsøya) 440 - 460
Agakvartsitt (Aga Sørfjorden) 1500
Ein varmestein
Dam
Faldingar med blåkvarts (Markjelke)
Tidsaksen
Fossefall (raud vångagranitt /svart diabas)
Steinparken, Tidsaksen, Mineralsamlinga, Fjellhagen og Geostien
Steinparken er ei forteljing om det geologiske mangfaldet på Folgefonnhalvøya. Parken er eit av
besøksmåla til Folgefonna nasjonalparksenter. Fagpersonar og lekfolk kjem stadig med gode innspel
og Steinparken er difor i utvikling. Fine blokker av bergarter ventar framleis på å bli henta og vist fram.
Mange undrar seg på korleis bergartane har blitt til og kor gamle dei er. Nokre av desse spørsmåla skal
Steinparken svara på gjennom ein fysisk Tidsakse som viser den geologiske og biologiske utviklinga
på Jorda gjennom 4.600 millionar år.
Det er ein nær samanheng mellom berggrunnen, klimaet i høgfjellet og det livet som utfaldar seg i
nasjonalparken. I Steinparken kan du no sjå om lag 130 ulike planteartar, og i Fjellhagen kan du etter
kvart sjå nokre av høgfjellsplantene.
Formidlinga i Steinparken er tett knytta til fleire andre formidlingstiltak, som det unike bildespelet
Drama i Berg, den finaste mineralsamlinga på Vestlandet som Folgefonna nasjonalparksenter overtok
frå ein generøs samlar på Stord, og Geostien som no er under utvikling frå Nordrepollen til Botnabreo
i Mauranger. Føremålet med denne brosjyren er å gi nokre smakebitar frå desse.
The geological presentation in the Stone park is closely related to other information activities such as
the stillfilm the Drama of the Mountains, the exhibition of the finest collection of minerals on the West
coast, gratefully received from a generous collector from Stord, and also the Geotrack being developed
from the Nordrepollen to the Botnabreo in Mauranger, a sidearm of the Folgefonna glacier.
1. g skiftande tider, ber også jorda med seg teikn som er
Å lesa landskapet
Slik eit gamalt menneske ber med seg minne om livet og skiftande tider, ber også jorda med seg teikn
som er minne om fortida. Desse teikna er lagra i djupet, i overflata, i berggrunnen og i landskapet, og
vi kan lesa og tyda dei. Steinparken er ei forteljing om det geologiske mangfaldet på Folgefonnhalvøya
og om kreftene som har skapt det. Kjenner du denne forteljinga kan du tyda landskapet du ferdast i, og
forstå meir av samspelet mellom berggrunnen og mennesket sine aktivitetar.
Just as old people carry memories of the past and changing times, the Earth also preserves evidence of the past.
These we can read and interpret to understand how our planet has developed.
Gråstein
er eit kjent uttrykk - men stein er ikkje alltid grå. På nært hald vil du oppdaga at stein er samansett av
små og store korn som kan ha ulike fargar. Kvite, svarte, rosa, grøne og grå, er vanlegast. Desse korna
vert kalla mineral, og dei er byggjeklossane i bergartene. Minerala er bygd av ulike grunnstoff. Det fins
om lag 100 grunnstoff på jorda, men silisium, oksygen, aluminium, jern, kalsium, natrium, magnesium
og kalium er dei vanlegaste i stein.
Rocks are often considered as being dull and grey. But if you look carefully, you will discover that rocks are composed
of crystals of different colour and size. These are called minerals, the building blocks of rocks.
Steinen sine fargar
Minerala har ulike fargar, og steinen sin farge er bestemt av minerala den inneheld. Feltspat er oftast
raudleg til kvit, medan kvarts er kvit eller grå. Bergartar med mykje feltspat og kvarts, som granitt og
gneis, vil difor vera raudlege eller kvite. Amfibol er eit grønsvart mineral, og gabbro som inneheld mykje
amfibol vil difor ha mørk farge. Glimmer som er grå eller svart gir farge til den grå glimmerskiferen.
Minerals have different colours, and the colours of rocks are determined by their mineral composition.
Krystallar
Nokre gonger viser minerala seg frå si beste side - som krystallar. Vi kan finna dei på sprekker og
holrom i fjellet - der dei har vakse fritt. Krystallane er danna ved at ulike grunnstoff er utskilde frå
varmt vatn i opne sprekker under overflata.
Sometimes minerals are found in their most beautiful habit, with crystal faces.
Steinparken
er ein del av den naturfaglege formidlinga ved Folgefonna nasjonalparksenter. Parken er utforma av
RosendalStiftinga i samarbeid med geologane Johan Naterstad og Øystein J. Jansen, Torgeir Garmo,
Haakon Fossen, skulptør Bård Breivik, steinhoggar Rolf Karlsen og Torkjell Nerhus. Han er realisert
med støtte frå Kvinnherad kommune, Hordaland fylkeskommune, Direktoratet for naturforvalting,
Landsforeninga for folkehelse, og frå private.
Fylkessteinen i Hordaland
Koronitt er ein anortositt med såkalla korona-struktur, ein særeigen bergart for delar av Hordaland
(særleg Bergensområdet) og Indre Sogn. Anortositten er kvit/bleiklilla av farge, og koronastrukturen
har ei kjerne av grøn-svart pyroksen med raude granatar rundt.
The County rock of Hordaland, Coronite. Whitish anorthosite containing ”coronas” of pyroxene surrounded by
rims of red garnets.
Valenforkastinga
Forkastingar er rørslesoner i jordskorpa. Valenforkastinga går i skiljet mellom grunnfjell med granitt og
gneis i aust og glimmerskifer i vest. Ho er resultat av mange hundre jordskjelv. Halsnøysida har ramla
ned meir enn 500 m langs forkastinga.
Konglomerat frå Stord
Konglomerat er forsteina grus, og inneheld ofte steinar med ulik form og farge, slik ein kan finna dei
på strender i dag. Den raude steinen er jaspis.
Faults are zones of displacement in the Earths crust. A majore faulth in the area is the north-south trending ”Valen
Fault”, east of Husnes, with at least 500 m of downthrow on the western side.
Conglomerates are lithified gravels, containing pebbles of different types and colours, like we can find on beaches
today.
Konglomerat frå Jondal
Rullesteinslag frå ei gamal Folgefonnstrand, danna for 1500 millionar år sidan. No ligg restane av
stranda i 1300m høgd ved Jonsstein i Jondal. Under den siste istida har breen sprengt laus og frakta
store blokker heilt ned i låglandet.
Serpentinitt: Dei grøne smykka i parken
Omdanningbergarten serpentinitt har oftast djup grøn farge, men ved forvitring vert det danna ei
brunleg skorpe. Opphavet til serpentinitt er olivinstein som har storkna djupt nede i jordskorpa. Vi finn
desse ”gjestene frå djupet” fleire stader på Folgefonnhalvøya, ofte saman med kleberstein.
Evidence of a 1500 million year old pebbly ”Folgefonna beach” today lies at 1300 m above sea level.
Serpentinite: The green jewels of the Park. The dark green colour of the serpentinite is beautifully displayed on
polished surfaces. A lot of small serpentinite bodies are found locally, and often occur together with soapstone.
Kulegabbro: Ein sjeldan gjest frå magmakammeret
Kulegabbro er kanskje Verdas skjeldnaste bergart. Steinhoggar Rolf Karlsen på besøk i den vesle
førekomsten ved Bukkanuten. Kuleformene oppstår ved at mineralkorna som vert skilde ut frå magmaet
ved storkning klumpar seg saman i kuler, nokre gonger med ein kjerne av ein framandstein. Resten av
magmaet som fylte holromma mellom kulene, har deretter storkna og sementert kulene.
Orbicular gabbro, a special guest from a magma chamber. The rock has a unique appearance due to orbicules,
concentrically banded spheroidal structures, probably formed through nucleation around a grain in a cooling
magma chamber.
Berggrunnen på Folgefonnhalvøya
viser ein rikt geologisk mangfald. Dette mangfaldet har hatt avgjerande innverknad på utforminga
av landskap, fjell og fjordar, dalar, innsjøar, elvar og fossar, og difor også på livet, næringsvegane og
kulturhistoria i regionen. Steinparken er lett tilgjengeleg for alle. Her kan ein rusla og rasta, kanskje
finn ein forklaringar på nokre spørsmål, og kanskje dukkar det opp nokre nye.
The Stone Park is easily accessible for everybody. Here you can explore the geological diversity of the Folgefonna
National Park.
Granitt
Korleis vert bergartane til?
A) Størkningsbergartane fortel si historie
Djupbergartane vert danna når magma størknar i store kroppar langt under overflata. Det fins
ulike typar djupbergartar, men dei vanlegaste er granitt og gabbro. Dei er ikkje så vanskelege å
skilja frå kvarandre – vi kan skilja dei på fargen. Granitt har ljos farge på grunn av at han inneheld
mest feltspat (kvit/raudleg) og kvarts (gråkvit). Dersom granitten viser innslag av store mineralkorn
(feltspat) vert han kalla granittporfyr. Gabbro har mykje mørke mineralar (amfibol, pyroksen),
og vert difor ein mørk bergart. Så enkelt er det! Magmaet er samla i store ”bobler” som kallast
”magmakammer”, men det vil også trengja inn i sprekker i dei faste bergartane omkring. Når magmaet
størknar i slike sprekker, kallar vi det ”gangbergartar”. Slike gangar kan vi sjå som striper i fjellet.
I Steinparken er det mange steinar med slike gangar, dei fleste er rosa og kvite – og består av granitt.
Dagbergartar vert danna når magmaet strøymer ut på overflata – som lava eller oske. Dei blir finkorna
sidan dei størknar raskt. Slike bergartar finn vi i den nordlege delen av Folgefonnhalvøya og vest for
Kvinnheradsfjorden.
Avsetningsbergartar. Konglomerat (Jondal) og vulkanske lag (Botnane i Mauranger)
B) Avsetningsbergartane si historie
Slike bergartar vert danna ved herding av lausmassar som blir til sandstein, leirstein og konglomerat
(forsteina grus). I desse bergartane kan ein finna strukturar som er bevart frå den gongen dei var
lausmassar, og desse kan fortelja oss noko om korleis forholda var den gongen. På den nordre delen
av Folgefonnhalvøya finn vi avsetningsbergartar som er 1400-1500 millionar år gamle – som stammar
frå ei strandsone som vi kan kalla ”Folgefonnstranda.” Der kan vi finna spor etter bølgeslagsmerke,
straumrifler og strandgrus. Det er underleg å tenkja på at slike kjenneteikn er bevart over så lang tid.
Tidsaksen: Den geologiske og biologiske utviklinga på Jorda
Jorda si 4600 millionar lange historie er full av dramatikk og fantastiske hendingar, like frå starten
og fram til den korte historia til menneska. Mange spør kor gamle bergartane på Folgefonnhalvøya
er. Kva bergart er eldst? Kor tid oppsto livet på Jorda? Kvifor gjekk det så lang tid før livet verkeleg
utfalda seg for alvor? Oksygenet dukkar opp i atmosfæren, kor kjem det frå? Kor tid vart jorda grøn?
Korleis oppstod oljeressursane og kor lang tid tok det? Kor tid dukka menneske opp, kor kjem vi frå, kva
slektningar har vi og kor lang er historia vår? I Steinparken ønskjer vi å formidla nokre smakebitar av
den geologiske og biologiske utviklinga gjennom dei lange geologiske tidsbolkane i Jorda si historie.
Fakta om Jorda: Radius 6378 Km ved Ekvator. Samansett av 104 grunnstoff som dannar mineralar og
bergartar. 70% av overflata er dekka av vatn. Overflatetemperatur: 17 o C. Temperaturen i sentrum:
ca 4000 grader, der varme blir generert ved radioaktive prosessar. Einaste planet i solsystemet med
platetektonikk. (H.Fossen 2008).
Migmatittgneis
C) Omdanna bergartar- historia om høgt trykk og temperatur
Omdanningsbergartane si historie er knytta til fjellkjededanningar. Når store jordplater støyter mot
kvarandre, vert bergartar i jordskorpa pressa saman under høgt trykk og temperatur – og bergartane
vert omdanna, heilt eller delvis. Under denne forvandlinga vil enkelte bergartar bli totalt forandra,
og ugjenkjennelege frå slik dei ein gong såg ut - medan andre overlever og er lettare å kjenn att.
Samanpressinga kan føra til at nokre bergartar blir svært skifrige, og svært ulike dei bergartane dei var
opphaveleg. Mesteparten av gneisane på Folgefonnhalvøya er omdanna granittar.
Maksimal utgreiing av isbrear i kvartærtida. Massiv is, fleire kilometer tjukk i nord og sør, og mindre
brear i fjellområde som Alpane, Himalaya og Andesfjell. Ill: Ron Blakey
Nokre milepålar i Jorda si historie:
4600:
3800:
3690:
3400:
2500:
2400:
1700:
1500:
1000:
950:
635:
542:
460:
444:
420:
400:
380:
251:
160:
146:
125:
65:
7,0:
4,4:
2,5:
1,7:
0,800:
0,350:
0,200:
0,100:
10.000:
Jorda vert til av støv, gass og ispartiklar som låg i ei tåke rundt sola
Eldste synlege spor av liv: cyanobakteriar og stromatolittar, levde i havet (DNA)
Eldste bergart i Noreg, påvist ved datering av zirkonkrystallar i gneis, Pasvik Finnmark
Cyanobakteriar dannar oksygen ved fotosyntese
Oksygen har oksydert jern og andre grunnstoff i havet (BIF)
Fritt oksygen i atmosfæren
Eldste bergart på Folgefonnhalvøya - Migmatittgneis
Agakvartsitt, kleberstein, konglomerat Jondal
Dei fyrste fleircella organismane dukkar opp i avsetningar
Magma trengjer inn i grunnfjellet. Melderskingranitt, Ulvanosigranitt, Kulegabro
Mange spor etter nedisingar. Jorda frys til
Den kambriske livseksplosjonen. Livet utviklar seg. Trilobittane kjem: over 17.000 artar
Marmor Varaldsøya
Halvparten av alle livsformene døyr ut
Plantane går på land - Cooksonia
Nordamerikansk og Baltisk plate kolliderer. Den Kaledonske fjellkjeda
Eldste plantefossil i Noreg. Jorda blir måla grøn
96 % av alle artar døyr ut. Trias: dinosaurane erobrar landjorda. Dei første pattedyra
Jura: starten på oljeeventyret. Tropisk klima over heile Jorda. Organisk materiale i mudder på havbotnen i store mengder, materiale som med tida vert omdanna til olje og gass
Ein viktig stein i mennesket si historie blir danna: FLINT
Blomsterplantane vert utvikla
Yucatankrateret 180 km. Dinosaurane døyr ut. Pattedyra tek over
Apane og mennesket: Raske klimaendringar. Menneskeapane prøver med oppreist gange
Australopithecus (søraper) i Kenya, eit tidleg steg på vegen mot moderne menneske
Kvartær. Omlag 40 nedisingar. Restar etter Homo habilis (urmenneske) i Tanzania Homo erectus blir den første som vandrar ut av Afrika
Homo heidelbergensis, stamart til både neandertalmennesket og H. sapiens (oss)
Neandertalarane dukkar opp i Europa, overlever til 24 000 år før no
Homo sapiens dukkar opp i Afrika.
Homo sapiens vandrar frå Afrika til andre verdsdelar
Menneska koloniserer kysten av Noreg
Some mile stones in the history of the Earth
4600:
3800:
3690:
3400:
2500:
2400:
1700:
1500:
1000:
950:
635:
542:
460:
444:
420:
400:
380:
251:
160:
146:
125:
65:
7,0:
4,4:
2,5:
1,7:
0,800:
0,350:
0,200:
0,100:
10.000:
The Earth forms from a cloud of dust, gas and ice particles in space around the Sun
Oldest visible signs of life - cyanobacteria and stromatoliths in the ocean (DNA)
Oldest rock in Norway - Gneiss at Passvik in Finnmark
Cyanobakteria produce oxygen by photosynthesis
Oxygen rusts iron and other elements in the ocean (BIF)
Free oxygen in the atmosphere
Oldest rock in Folgefonn Peninsula - Migmatitic gneiss
Aga quartzite, soapestone and conglomerate in Jondal
Emergence of multicellular organisms
Magma penetrates basement rock. Melderskin granite, Ulvanosi granite, Orbicular gabro
Many signs of ice ages. The Earth freezes
Cambrian explosion of life-forms. Arrival of trilobites (17000 species)
Marble on Varaldsøya
Half of all life-forms on Earth die out
Plants move ashore - emergence of Cooksonia, primitive land plants
North Amerikan and Baltic tectonic plates colide. Caledonian range emerges
Oldest Norwegian fossile plant. Earth turns green
96 % of all marine species and 83 % of all terrestrial species die out. Dinosaurs conquer the landmasses. First mammals appear
The origins of our oil and gas. Tropical climate over the whole Earth. First birds
Flint, an important stone in human history appears
Emergence of flowering plants
Yuactan crater, diameter 180 km. Dinosaurs die out and mammals take over
Apes and Man. Rapid changes in the climate. Humanoid apes attempt upright gait
Australopithecus (southern ape) in Kenya, and early step on the way to modern Man
Quaternary period: signs of about 40 ice ages. Homo habilis (Our direct ancestor) Tanzania
Homo erectus, the first men to leave Africa
Homo heidelbergensis, the ancester of the Neanderthals and H. sapiens (us)
Neanderthals appear in Europe, and survive until about 24000 yers ago
Homo sapiens appears in Africa
Homo sapiens emigrates from Africa to other parts of the world
Human beeings colonise the coast of Norway
Botaniske smakebitar frå høgfjellet
Nokre planter har spesialisert seg på å overleva under dei
ekstreme tilhøva i høgfjellet. Dei har gjennom millionar av år
utvikla tilpassingar til korte vekstsesongar, mykje snødekke,
knappe næringsresursar, låge temperaturar og opne plassar med
mykje ljos. Slike tilpassingar har også ein pris, og mange av desse
plantene er så spesialiserte at dei ikkje overlever i konkurransen
med andre planter som har tilpassa seg miljøtilhøva i låglandet.
Dette er ei spennande utfordring når ein skal prøva å få desse
spesialistane til å trivast i Steinparken.
Føremålet med Fjellhagen er å visa fram nokre av dei fine
høgfjellsplantene som veks i og rundt Folgefonna nasjonalpark.
Her kan du etterkvart sjå eit utval av ville planter frå
nasjonalparken og nærområda og læra litt om særtrekka og kva
krav desse plantene stiller til biotopen sin. Fjellhagen er utforma
i samarbeid med Geir Flatabø, Harry Dijkstra og Hjeltnes
gartnarskule i Ulvik og botanikar Bjørn Moe Universitetet
i Bergen. Fjellhagen vil bli utvikla steg for steg og vil vera i
stadig endring.
Norsk malurt
I vernemotivet for Folgefonna Nasjonalpark er det særleg lagt vekt på å:
• Ta vare på eit verdfullt natur- og kulturlandskap
• Sikra verdfulle vassdrag, mellom anna fleire som også er verna mot kraftutbygging
• Ta vare på dei områda på Folgefonna som framleis er urørde av større tekniske inngrep, mellom
anna eit av dei tre attverande villmarksprega områda i fylket.
• Verna om kulturminne og kulturmiljø
Fjellsmelle
Issoleie
Bergfrue
Kor mange av plantene i Steinparken har du sett?
Brearve
Fjelljamne
Fjelltjæreblom
Reinrose
Fjellsyre
Fjellveronika
Rosenrot
Søterot
Stjernesildre
Gulsildre
Musøyra
Amerikamjølke (Epilobium ciliatum)
Apal – aroma (Malus «Aroma»)
Ask (Fraxinus excelsior)
Beitesvæve (Hieracium cf vulgatum coll)
Bergflette (Hedera helix cultivar)
Blåklokke (Campanula rotundifolia)
Blåknapp (Succisa pratensis)
Blåkoll (Prunella vulgaris)
Bringebær (Rubus idaeus)
Brunrot (Scrophularia nodosa)
Bråtestorr (Carex pilulifera)
Byhøymol (Rumex obtusifolius)
Bøk (Fagus sylvatica)
Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus)
Edelgran (Abies alba)
Einer (Juniperus communis)
Engfrytle (Luzula multiflora)
Engkvein (Agrostis tenuis)
Englodnegras (Holcus lanatus)
Engrapp (Poa pratensis)
Engsmelle (Silene vulgaris)
Engsyre (Rumex acetosa)
Firkantperikum (Hypericummaculatum)
Fjellmarikåpe (Alchemilla alpina)
Fjørnellik (Diantus plumarius)
Furu (Pinus sylvestris)
Følblom (Leontodon autumnalis)
Gaukesyre (Oxalis acetosa)
Gjætartaske (Capsella bursa-pastoris)
Glansmarikåpe (Alchemilla micans)
Glattmarikåpe (Alchemilla glabra)
Gråor (Alnus incana)
Gulaks (Antoxanthum odoratum)
Gullris (Solidago virgaurea)
Gyvel (Cytisus scoparius)
Hagerips (Ribes rubrum)
Haremat (Lapsana communis)
Harestorr (Carex leporine)
Hassel (Corylus avellana)
Haustberberis (Berberis thunbergii)
Hegg (Prunus padus)
Hengebjørk (Betula verrucosa)
Hengeving (Phegopteris connectilis)
Hundegras (Dactylis glomerata)
Hønsegras (Polygonum maculosum)
Jordbær (Fragaria vesca)
Jordnot (Conopodium majus)
Kattefot (Antennaria dioica)
Klunger (Rosa sp)
Knappsiv (Juncus conglomeratus)
Kratthumleblom (Geum urbanum)
Krattlodnegras (Holcus mollis)
Krattmjølke (Epilobium montanum)
Krossknapp (Glechoma hederacea)
Krushøymol (Rumex crispus)
Krypsoleie (Ranunculus repens)
Kvassdå (Galeopsis tetrahit)
Kvitkløver (Trifolium repens)
Kystgriseøyre (Hypochoeris radicata)
Kystmaure (Galium saxatilis)
Legeveronika (Veronica officinalis)
Lerk (Larix decidua)
Linbendel (Spergula arvensis)
Lind (Tilia cordata)
Lundrapp (Poa nemoralis)
Lyssiv (Juncus effusus)
Markrapp (Poa trivialis)
Myrtistel (Cirsium palus
Ormetelg (Dryopteris filix-mas)
Platanlønn (Acer pseudoplatanus)
Plomme (Prunus domestica)
Pære (Pyrus «Anna»)
Pære (Pyrus «Ingeborg»)
Raigras (Lolium perenne)
Raud jonsokblom (Silene dioica)
Raudkløver (Trifolium arvensis)
Raudsvingel (Festuca rubra)
Revebjølle (Digitalis purpurea)
Rogn (Sorbus aucuparia)
Rosenrot (Rhodiloa rosea)
Rukkebønnbær (Rubus cf scissus)
Røsslyng (Calluna vulgaris)
Sauetelg (Dryopteris expansa)
Selje (Salix caprea)
Sisselrot (Polypodium vulgare)
Skjermsvæve (Hieracium cf umbellatum coll)
Skogburkne (Athyrium filix-femina)
Skogrøyrkvein (Calamagrostis phragmitoides)
Skogskjegg (Aruncus dioicus)
Skogstjerne (Trientalis europaea)
Skogstjerneblom (Stellaria nemorum)
Sløke (Angelica archangelica)
Smalkjempe (Plantago lanceolata)
Smyle (Avenella flexuosa)
Småengkall (Rhinanthus minor)
Småmarimjelle (Melampyrum sylvaticum)
Småsyre (Rumex acetocella)
Spisslønn (Acer platanoides)
Stankstorkenebb (Geranium robertianum)
Storfrytle (Luzula sylvatica)
Strandrøyr (Phalaris arundinacea)
Svarthyll (Sambucus nigra)
Svartor (Alnus glutinosa)
Sverdlilje (Iris pseudacorus)
Sølvbunke (Deschampsia caespitosa)
Tepperot (Potentilla erecta)
Timotei (Phleum pretense)
Tiriltunge (Lotuscorniculatus)
Tunarve (Sagina procumbens)
Tunbalderbrå (Lepidotheca suaveolens)
Tunrapp (Poa annua)
Tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys)
Ugrasløvetann (Taraxacum officinale coll)
Vanleg arve (Cerastium vulgare)
Vendelrot (Valeriana sambucifolia
Åkerminneblom (Myosotis arvensis)
Ved Botnatjødno
Raudsildre
Geostien til Botnabreo i Mauranger
Vegen frå Nordrepollen oppover forbi Godalen og Markjelke og stien vidare til Botnabreo er i ferd med å
bli eit mykje brukt turområde. Med dei nye samferdsleprosjekta blir Mauranger eit knutepunkt. Dalføret
oppover frå Nordrepollen er dramatisk og spektakulert. Dette er eit lett tilgjengeleg område der du kan
sjå korleis landskapet er forma av naturkreftene, av brear og rennande vatn. Her kan du bli kjent med
mange ulike bergarter og mineralar, og du kan sjå korleis dei vakre fjellplantene gjennom ein lang kamp
for å overleva, har tilpassa seg eit barskt miljø med lite næring, mykje snø og ein kort vekstsesong.
Her i dette ugjestmilde klimaet har også menneska funne seg ein plass, mat til husdyr og elektrisk
energi til eit samfunn som kan synast umetteleg på naturressursar. Og hit søkjer folk langvegsfrå for å
trekkja pusten, høyra lyden av ein bekk, for å samla tankane, leggja frå seg ei bør og for å henta krefter.
Føremålet med geostien frå Nordrepollen til Botnabreo i Mauranger, er å gje eit lite innblikk i nokre ev
dei fantastiske historiane i det naturlege klasserommet.
Vo
ss
Kvanndal
Botnen
Gråfjellet
Manfjellet
Holmavatnet
1263
Fitja
d
alen
Fagraseteggi
Iendafjellet
yt. Ålvik
Fykse
7
ØYSTESE
Tysse
7
NORHEIMSUND
Vikøy
686
Ottanosi
A
549
RD
Dravladalsvt.
1513
Veranuten
len
da
na
it
Kv
øyre
en
n
vi
k fj
o Skånevik
len
Seljestad
vik
eda
Sa
nd
l
da
Fjæra
847
Ramanuten
n
de
a fj
kr
1207
Dyrskardvt.
Vaula
øv Sandvt.
Kyrkjenuten
1136
1436
Helgedalsnuten
Reinsnuten
Øyno
Histeinsnuten
Sauanuten
Møssegrebuten
Teigland
Steinavatnet
Bordalsnuten
E134
Markhus
1612
Tinden
ned Sandvt.
Grønaheinuten
Berdalsvt.
520
1294
Kyrping
Svartavt.
48
48
ord
St
a
et
atn
lsv
Slettedalsvt.
Kvar dag heile sommaren,
elles i året etter avtale.
Shown daily during summer,
the rest of the year
on request.
Foto: J. D. Griggs, U. S. Geological Survey
1527
Slettedalshytta
1025
h
sta aug
va esu
ng n
er d,
ne
rd
or
fj o r d e n
t re
Ma
Åkra
Baugstrandsfjellet
en
Solfonn
FRAMSYNING
tia
S
kå
Vågsfjell
Matre
Skarsfjellet
Løyning
Grostølsnuten
1327
Matresdalen
Mjelkevik
Fjelberg
Sydnes
Utåker
en
Jøsendal
E134
kris
eg
Skare
1152
Eikemo
Mosnes
Slåttestølen
Reinsnos
Reinsnosvt.
n
nele ,
tun oslo d
d a ls
n
R ør
nsa
Tveitedalen
Gravdal 48
Halsnøy
Alvaldsnuten
Fjellhaugen
Ytre Matre
Holmedal
1355
Vassvik
Vintertun
Svartenut
Vik
Sunde
Krossfonnuten
E134 13
Hillarsfj.
I. Matre Opstveit
Skorafjell
Hildal
Sør
n
Kvannbakkenuten
1302
1247
Ulvanosa
Blådalsvt.
Midtbotnvt.
Blådalshorga
a l en
td
bus
ale
1522
Skorfestenuten
Møsevatnet
Hildalsvt.
Å
ke
d
Sandvin
Sauanuten
1102
1011
kle
My
1200
Eidsvik
ODDA
Rossnos
1407
Sandvinlen
vatnet
eda
set
Sjau
Strand
Jordal
F O LG E F O N N A
Svartavt.
Vardafjell
Duration: 20 minutt
Manuscript and direction: Randi Storaas
Camera: Jan Rabben
Music and sound: Knut Halmrast
ale
Fonnatoppen
1408
Landa
Us
Mjelkhaug
Sæbøvik
Ruklenuten
13
Dimmelsvik
Solfjellet
Handaland
1381
1662
Buerdalen
Blåhatten
Bjørndalstindane
Seimsfoss
48
Englafjell
Ranavik
1467
Møyfallsnuten
13
Buer
Murabotn
Lengd: 20 minutt
Manus og regi: Randi Storaas
Prosjektfotograf: Jan Rabben
Musikk og lyd: Knut Halmrast
The programme tells the fascinating story of
how the Folgefonn Peninsula was formed. It
tell of how continents collided, building up
towering mountain ranges – and then wearing
them down – through tens of millions of
years. It tells of the power of running water
and of around 40 ice ages, which shaped the
extraordinary fjord and mountain landscape
of the peninsula. We humans have only been
present for the past 10 000 years, a brief
moment of the peninsula’s geological saga. The
programme explains how geology determines
where people live and what they live from by
the fjords.
sd
Rosendal
Snilstveitøy
Bjelland
Tyssedal
Eitrheim
Programmet ”Drama i berg” fortel den
fascinerande soga om korleis Folgefonnhalvøya
vart til. Det fortel om kollisjonar mellom
kontinent der kjempehøge fjellkjeder blei
bygde opp – og sidan slitne ned - gjennom
titals millionar av år. Det fortel om krafta i
rennande vatn og om rundt 40 istider, som
tok tak i dalføra kring halvøya og grov ut
det spesielle fjord- og fjellandskapet. Me
menneske har vore med berre ein ørliten
augneblink i den geologiske soga, her på
halvøya dei siste 10 000 åra. Programmet fortel
om korleis geologien ligg bak og styrer kvar me
bur og kva me lever av her ved fjordane.
Mo
1426
en
Herøysund
husnes
nel
1296
Melderskin
Uskedalen
Seløy
n
rd
Skorpo
Ånuglo
tun
en
Onarheim
fj o
dale
sdal
e
dal
ndet
K
n
vin
r
he
s
ad
Ringedalsvatnet
1638
Løfallstrand
Ølve
Skjeggedal
Ædna
fonn
THE DRAMA OF THE MOUNTAINS
551
Kvitebergsvt.
hovland
Vik
Gygrastolen
Folg
e
Tokheim
Svartavasshorga
1339
n
Nordlifjellet
Myrdalsvt.
49
berg
Årsnes
551
Mysevt.
g
a n SuNdal
M a u r 551
Heimadalsberget
550
1573
Gjerde
o
Fure
Lukksu
TYSNES
en
Varaldsøy
Gjermundshamn
Håvikavt.
rd
fj o
l d a Ænes
fj
er
husdalen
Si
Ænes
Lygrepollen
Hesvik
d
Bon
fjo rd en Hatlrstrand
Nordtveit
Humlevik
Varaldsøy
rd
Årsand
Øy na
48 49
Blå
Gravdal
Øvre Bersåvt.
SkjeLdås
Åse
Strandvik
Bjørnafjorden
Skjenafjell
13
Eikhamrane
1635
len
Flatebø
Dalafjell
Store Vendevt.
Espe
1644
FOLGEFONNA
rda
HA
Dumben
Mundheim
Røvelseggi
Børve
bleie
Rjuven
Folgefonn
Sommarskisenter
Juklavatnet
1271
Nå
Revavt.
e
Fag
48
G
Hammaren
el
unn
Sævareid
N
Gråheivarden
gt t
49
Torsnesvt.
nla
Pla
Henangervt.
Håvik
E
Kråkevik
alen
ged
Lan
Oma
Skogseidvt.
DRAGeid
Vikan
N
R D ETorsnes
O
R FJ
al
nnd
Kva
Berge
807
egga
13
rogdo
Flatabø
Lofthus
Ullensvang
Aga
Jonstein
Storafjell
Velure
Aganuten
1344
JondalDigreBrekke
Ljones
Daurmåls48
Tostølvt.
Samladalen
DRAMA I BERG
Ernes
Krossdalen
Strandebarm
Gjønavt.
KINSARVIK
550
1268
solenes
espeland
Tørvikbygd
Fosse
Ystanes
Gråfjellet
Svåsand
1046
976
Eikelandsåsen
Kumlevt.
550
Spongatjornet
Trones
grimo
550
Herand
Vesoldo
Botnavatnet
e l a n d s fj .
a fj
Samlen
Kvamsøy
Aksnes
1299
Tveitakvitingen
holmefjord
Eik
49
ml
Lote
en
alen
nan
ger
Modal
Sa
re
d
or
alsd
fj o r
den
Tokagjel
K VA M SKOGEN
Sam
Kart Folgefonnhalvøya.
Geostien
Steinparken
Ind
Røyrli
BERGEN
Utne
Ålvik
1037
Myklavatnet
7
1241
7
S Ø R
F J O
R D E
N
Trengereid
Oksen
Beggevik
Bjørsegrøvatnet
und
Fykses
853
Hild
S ø r fj o r d e n
Folgefonna informasjonssenter Rosendal
Foto: J. D. Griggs, U. S.
(+47) 53 48 42 80
www.folgefonna.info
Kvitveis, Steinparken
Duskull, Jukla
ENGLISH
The bedrock ground of the Folgefonna peninsula displays a fascinating geological diversity. This variety
has played an important role in the shaping of the landscape, mountains, fjords, valleys, lakes, rivers
and waterfalls, and thus influenced life itself, the ways of making a living, and the cultural history of
the area. The Stone Park tells the story of the geology in and around the Folgefonna National Park.
Financial support has been received from Hordaland County Community, Kvinnherad Community, The
Directorate of Nature Management, the National Health Association and private sources.
GERMAN
Die Gesteinsformationen auf der Folgefonn Halbinsel zeigen eine grosse geologische Vielfalt. Diese
Vielfalt hat bedeutende Einwirkungen auf die Entstehung der Landschaft Berge und Fjorde, Täler, Seen,
Flüsse und Wasserfälle und damit auch auf das Leben, die Handelswege und die Kulturgeschichte der
Umgebung gehabt. Der Steinpark erzählt somit die Geschichte der Geologie in und um den Folgefonn
Nationalpark. Der Park wurde realisiert mit Hilfe von Mitteln der Hordaland Fylkeskommune, der
Kvinnherad Kommune,, des Direktorates für Naturverwaltung, des Landesverbandes für Volksgesundheit
und durch private Spenden.
Bård Breivik
er ein av Noregs internasjonale og mest markante biletkunstnarar.
Han er oppteken av handverkstradisjonar og har gjennom åra, og etter
flere reiser verda rundt, studert og brukt ulike handverksteknikkar i
arbeida sine. Han har om lag 70 utstillingar over heile verda bak seg.
Han bur og arbeider i Oslo, Sibbhult i Sverige, New York og i Xiamen
i Kina. Portalen i Steinparken er laga av Bård Breivik.
Steinhoggaren Rolf Karlsen
har mange store prosjekt bak seg, fleire av dei handlar om stein og
vatn. Han har mellom anna utsmykkingar på Lillehammer, i Oslo og
Gøteborg. Han har samarbeida med Bård Breivik gjennom ei årrekkje,
mellom anna omTusenårsstaden Gulating og Steinparken i Rosendal.
Samarbeider og med kunstnarane Dag Birkeland og Kristian Blystad.
KVINNHERAD KOMMUNE
Folgefonna
Informasjonssenter
Tlf 53 48 31 00/53 48 42 80
Øystein Skaala, Bjørn Moe, Øystein J. Jansen, Jan Rabben, Haakon
Fossen, Geir Flatabø, Torgeir T. Garmo.
Foto: Helen Petersen, Jan Rabben, Bjørn Moe,
Svein I. Opdal, Øystein Skaala
Kart: Adachi
RosendalStiftinga 2012
Postboks 190, N-5486 Rosendal
Tlf 53 48 42 85, 53 48 15 90
www.rosendalstiftinga.no
[email protected]