Argumenter for lavkarbokosthold Høgskolen i Vestfold, Campus Bakkenteigen Brage bokhandel, tirsdag 7. november 2011 © Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski 2011 Ansvarlig redaktø redaktør Helsemagasinet VOF (www.vof.no (www.vof.no)) Fasiten finnes i naturen! Grunnlag for ernæringsråd 1. Evolusjonæ Evolusjonært perspektiv: Hvilke matvarer er Homo sapiens best tilpasset å spise? 2. Historiske observasjoner: Fra BrillatBrillat-Savarin (1825) til Stefansson (18791964) (1879 3. Kliniske erfaringer: > 100 000 pasienter 4. Dokumenterte kasuistikker: Solveig ned 168 kg* 5. Egenerfaringer: Blogger, ukeblad, andre medier 6. Fysiologi/biokjemi: Virkningene av ulike matvarer på på blodsukker, fettstoffer, hormoner 7. Kontrollerte studier: > 2200 stø støtter lavkarbo Hva er vi tilpasset å spise? Dyr som spiser mat de er tilpasset og lever i sitt naturlige miljø miljø, er friske fra vogge til grav. Vanskeligere å vurdere alderen på på dyr som lever i sitt naturlige habitat enn for moderne mennesker. Levealderen i naturen er kortere enn i fangenskap med optimale betingelser pga. traumer forbundet med ”naturens lov” lov” (næ (næringskjeden). Dyr som ikke lever i pakt med sin genetiske arv, blir syke og lever kortere. Ingen dyr ”trener” trener”, de sparer energi. Mennesker som lever i pakt med naturen, få får god helse. Hvorfor Homo sapiens er smartest Betydningen av ild/varme og lys Naturlig utvalg ga mindre mage/tarm, munn og lepper, tyggemuskler, osv. Maten tygges/fordø tygges/fordøyes lettere Mindre volum, bedre smak, mer energi, bedre opptak av næringsstoffer Varme dreper mikroorganismer Hjernens volum økte raskt Varmebehandling – avgjø avgjørende for skillet mellom aper og Homo? Homo? Kontroll over ilden - et vendepunkt i menneskets utviklingshistorie Døgnet fikk flere timer, noe som endret hormonsyklus Lys hemmer utskillelsen av melatonin, noe som fø førte til bedret hukommelse og kognitive evner hos Homo Kulturelle endringer ga et evolusjonæ evolusjonært seleksjonspress som fø førte til stø større hjerne og økt bevissthet 1 Hvorfor ble vi jordbrukere? For 12.000 år siden levde noen få tusen mennesker på på jorda Jegere/sanker jobber 17 t/uke Jordbrukerne jobbet fra morgen til kveld 7 dager i uka I vå vår tid er 37,5 t lovfestet, men mange jobber mye mer Vanlig oppfatning: Overbefolkning tvang vå våre forgjengere til å finne mer mat; derfor begynte de å dyrke korn og andre vekster Evolusjon og fordøyelse Hvorfor korn og melk? Mange planter gir rus: Fugler blir ”høye” ye” på cannabisfrø cannabisfrø, jaguarer spiser barken av yajeplanten, elefanter drikker vin fra palmesaft, fugler blir fulle av gjæ gjærete bæ bær, aper og hundre liker opium, tobakk er vanedannende for dyr… dyr… Mennesket ble ”hekta” hekta” på opioider i korn og melk, som har farmakologiske egenskaper! MageMage-/tarmvolum genetisk bestemt Kostholdet til store aper bestå består av 8787-99% planter Dyr som spiser planter, har et kraftig fordø fordøyelsesapparat: hanngorillaer spiser 30 kg blader/planter per dag Apers store mager/tykktarm begrenser hjernens stø størrelse Menneskehjernen krever 2020-23 % av tilfø tilført energi i hvile (nyfø (nyfødte 87 %, 55-åringer 44 %) Hjernen vokste fordi vå våre forgjengere brukte mat av hø høy kvalitet og tilpasset seg kulturelt for å få mest mulig næ næring fra kjø kjøtt og planter (ild) Fordø Fordøyelsesystemet begrenset hjernekapasiteten – tykktarmen må måtte krympes for at hjernen skulle vokse Mennesker tå tåler då dårlig cellulosefibre (irritabel tykktarm, Crohns, ulcerø ulcerøs kolitt) Milton K. The critical role played by animal source foods in human (Homo) evolution. J Nutrition 2003; 133: 3886S-92S > 200 års dietterfaringer Person Tidsepoke Grunnlag Omfang BrillatBrillat-Savarin William Banting 17551755-1826 17981798-1878 Observasjoner Egenerfaringer Mange hundre Nådde tusenvis Blake F. Donaldson Weston A. Price (ca 18921892-1960) 18701870-1948 Kliniske erfaringer Global studiereise 17000 pasienter 14 folkeslag V. Stefansson 18791879-1964 Antropologi/forsø Antropologi/forsøk Inuittter/2 personer Thomas L. Cleave 19061906-83 Epidemiologi Mange tusen Richard Mackarness (fra 1960) Slanking i praksis Flere tusen Wolfgang Lutz (1913(1913-2010) Klinikk/forskning 10000 pasienter Robert Atkins (1930(1930-2003) Kliniske erfaringer 68000 pasienter Jan Kwaś Kwaśniewski (f. 1927) Kliniske erfaringer Mange tusen Udo Erasmus (fra 19701970-tallet) Forskning Mange tusen La physiologie du goût, 1825 ”Siden fettavleiring ganske enkelt skyldes mel og stivelse, kan det avledes at en mer eller mindre streng avholavholdenhet fra alle matvarer som inneholder mel eller stivelse, fø fører til tap av kroppsfett” kroppsfett” BrillatBrillat-Savarin JA. Smakens JeanJean-Anthelme BrillatBrillat-Savarin (1755(1755-1826) fysiologi. Oslo: Spartacus forlag 2007 2 Letters of corpulence…(1864) > 90 kg, hø høyde 165 cm. Gikk baklengs ned trappene, klarte ikke å knytte skolissene. Mange helseplager, inkludert døvhet. Legen William Harvey ordinerte et kosthold med lite karbohydrater. Begynte med lavkarbokosthold da han var 66 år. På lavkarbokosthold mistet Banting 22 kg og ble 31 cm slankere rundt livet på på ett år! Medisinske virkninger av fett Skotsk lege, f. NY 1892, turnuskandidat 21 år gammel. 1919: Som hjertespesialist ønsket han at pasienter gikk ned i vekt. Etter et års mislykkede forsø forsøk med lavkaloridiett besø besøkte han Naturhistorisk museum for å finne skjeletter med gode tenner. Inuitter og andre tradisjonelle folkeslag spiste mye fett kjø kjøtt uten å legge på på seg. William Banting (1797-1878) Medisinsk oppslagsverk 1921 Høyfettkost = felles grunnlag? Kosthold ved sukkersyke Strengest: forbudt med karbohydrater, tillat 120 g protein og resten fett. Streng diett: 500 g kokt/stekt kjø kjøtt eller fisk/egg, 100100-200 g fett (smø (smør, flesk, matolje), grø grønnsaker (salat, agurk, spinat, asparges, sopp). Den lette dietten – som den strenge + inntil 100 g brø brød, litt gulrø gulrøtter, melk, potet, osv. Langtidsstudie med fett kjøtt Vilhjalmur Stefansson (1879(1879-1964) fant ikke kreft blant inuitter i Alaska/NordAlaska/NordCanada 19061906-60 Maksimal levealder blant inuitter 9090-100 år Gjennomsnittlig levealder kortere pga. traumer Tradisjonelle inuitter fikk verken hjertehjerte- og karsykdom, kreft, psoriasis, astma, diabetes eller MS, osv. Hva kjøtteksperimentet viste Ensidig kjø kjøttdiett gir god helse hvis den inneholder nok fett Moderat vektreduksjon, mindre flatulens, god tarmperistaltikk Mild ketose, normal magemage-/ tarmfunksjon, litt 19281928-29: Stefansson (48) & Andersen (38) spiste i 375/367 dager kjø kjøtt/innmat/beinmarg, bacon, fett fra storfe, lam, kalv, svin, kylling Energiinntak: 24002400-2500 kcal/dag Energi: Protein 1515-25%, fett 7575-85%, karbo 1-2% høyere blodkolesterol (KA), normalt blodtrykk og nyrefunksjon Mye protein ga appetittlø appetittløshet, kvalme, diaré diaré (dvs. ved ca. 44 E% protein – anbefalt < 33 E%). Lite kalsium og vitamin C; ingen tegn til skjø skjørbuk (lite blodglukose øker opptaket av vitamin C) 3 45 års ernæringsmedisin i praksis Behandlet > 10000 pasienter med mye fett og 7272-84 g karbohydrat /dag i lø løpet av 40 år Egen klinisk forskning publisert på på tysk Offentlige anbefalinger mangler evolusjonæ evolusjonær begrunnelse, kliniske erfaringer, fysiologiske forklaringer! Britisk psykiater om fett Diagnose: Cushings syndrom. Gutt 13 år, vekt 122 kg Hva er optimal ernæring? Lege Jan Kwaś Kwaśniewski utviklet optimalernæ optimalernæring på 19601960-tallet Forsø Forsøk med dyr, så så med soldater/pasienter Protein: fett: karbohydrat = 1 : 2,52,5-3,5 : 0,50,5-0,8 Ca. 5050-70 g karbohydrat per dag optimalt 7575-85 % energien fra fett Mettet fett er sunt! Første klinikk i UK for fedme/ matvareallergi ca. 1960. ”Skremselen med animalsk fett og kolesterol er en avsporing i letingen etter årsakene til hjerteinfarkt [… […]” Det er usannsynlig at [fett kjø kjøtt], som har tjent som hverdagskost i ni tideler av den tiden mennesket har eksistert, plutselig skulle forå forårsake en sykdom som var ukjent fø før århundreskiftet” rhundreskiftet”. ”Innta mesteparten av maten i form av fett og protein i forholdet en del fett til tre deler proteinholdig mat.” mat.” Optimal matpyramide Feit, animalske mat og eggeplommer gir best grunnlag for god helse. Rikelig med grø grønnsaker Lite frukt, sæ særlig druer og epler (= glukose + vann), brø brød/hvete osv. Unngå Unngå sukker, sø søtsaker, saft, brus, osv. Szczepanek T. Prawda o zymiewniu optimalnym (Sannheten om optimalt kosthold. Polsk forening for optimal ernæ ernæring, 2004). Hjernens energibehov Må hjernen ha 125125-150 g glukose/dø glukose/døgn? Ved faste eller fettrik diett trengs bare 2525-30 gram Ketoner kan dekke av hjernens energibehov En mann på på 70 kg kan leve 2-3 mnd uten mat fordi ketonlegemer lett erstatter glukose i hjernen ¾ Owen OE. Ketone bodies as fuel for the brain during starvation. Biochem Mol Biology Edu 2005; 33:24633:246-51 Cahill GF, Veech RL. RL. Ketoacids? Ketoacids? Good medicine? medicine? Trans Am Clin Climatol Assoc. Assoc. 2003; 114: 149149-61. 4 ”Normalhjernen” bruker glukose Hjernen virker best med ketoner På høykarbokosthold bruker hjernen kun glukose Glukose brukes fø først, deretter muskelvev Under sø søvn og/eller faste frigir leveren glukose Når leveren er tom for glykogen, brytes muskler ned for å danne glukose Fettvev sender fettsyrer til musklene for å danne ATP Energistoffskiftet ved langvarig faste og/eller høyfettkosthold Hjernen bruker mest ketoner og sparer derfor muskelprotein De av vå våre forgjengere som var best tilpasset fett, fikk flest avkom Fettrik mat er fø følgelig gunstig fysisk og psykisk Evolusjonær tilpasning Menneskets hjerne og andre vev er under millioner av års evolusjon tilpasset bruk av ketonlegemer til energiformå energiformål. Mild ketose var ”normaltilstanden” normaltilstanden” før jordbruksrevolusjonen starter for 10.000 år siden. Ketoner regnes som ”superbrensel” superbrensel” fordi kroppen danner ATP mer effektivt fra ketoner enn bå både fra glukose og fettsyrer. Uten tilpasningen til ketoner som energisubstrat kunne mennesket neppe utviklet like stor hjerne. Glukose (sukker) er IKKE hjernens beste brensel! Faste/fettdiett går ut på ett Virkninger av sukker/fett Etter 100 g glukose Etter 40 g fett 12 friske menn inntok fastende enten 100 g glukose eller 40 g fett. fett. Til venstre: Endringer i blodsukkernivå blodsukkernivået. Til hø høyre: Endringer i insulinnivå insulinnivået Kilde: Kilde: Robertson DM mfl. mfl. Extended effects of evening meal carbohydratecarbohydrate-toto-fat ratio on fasting and postprandial substrate metabolism. AJCN 2002; 2002; 75:50575:505-10 Mye insulin gir økt fettvev Mobilisering av fett fra lagrene umulig ved hø høyt insulinnivå insulinnivå Insulin > 7070-80 pmol/L: Ingen nedbrytning av fett Fettnedbrytning skjer ved insulin < 4040-50 pmol/L Effektiv fettnedbrytning først < 20 pmol/L insulin Kilde: Volek JS mfl. Strength and Conditioning Journal 2010; 32: 4242-7 5 Sukker skader arteriene Lavkarbo gir stø større vektnedgang ved overvekt enn lavfettdiett (isokalorisk) Volek, Volek, Sharman mfl. Lipids 2009; 44: 297297-309 Node K, Inoue T. Postprandial hyperglycemia as an etiological factor in vascular failure. Card Diabet 2009; 8: 23. LavkarboLavkarbo-/lavfettkost og diabetes type 2 Randomiserte studier: lavkarbo 55-0 for blodsukker* Andreas Eenfeldt. Matrevolusjonen. Oslo: Lille Må Måne Forlag 2011. N Mnd SternStern-04 54 12 6 55 DalyDaly-06 102 3 14 55 LK* LK WoleverWolever-08 110 12 39 52 LF LK ShaiShai-08 31 24 4+ >50 WestmanWestman-08 84 6 4 55 LK* LK* LK* LK LK Jönssonnsson-09 13 3 32 42 LK* LK* LK* LK* LK* DavisDavis-09 105 12 4 55 LK LK* LK LF EsposotoEsposoto-09 215 48 <50 >50 LK LK* LK* LK* LK ElhayanyElhayany-10 170 12 35 52 LK LK* LK* LK* Studie LK LF Vekt %KH %KH HbA1c HDL TG BT LK* LK LK LK* LK* LK LK* LK Virkninger på på fettstoffer i blodet av lavkarbokosthold på på overvektige Hovedforfatter Totalkol. LDL HDL Noakes mfl. Mettet fett (kcal%) 18 0 0 0 Meckling mfl. 20 0 0 Sondike mfl. 22 0 0 0 Sharman mfl. 25 0 0 0 Hays mfl. 50 0 0 0 Westman mfl. Ubegrenset ↓ ↓ Foster mfl. Ubegrenset 0 0 ↑ Yancy mfl. Ubegrenset ↓ 0 ↑ Seshadri mfl. Ubegrenset 0 0 0 Brehm mfl. Ubegrenset 0 0 ↑ Livsnødvendig kolesterol Fett øker HDLHDL-kolesterolet Fett endrer LDL i favø favør av store, lette (ufarlige) partikler Kolesterol nø nødvendig for å lage steroidhormoner, gallesalter, vitamin D3; stabiliserer alle cellemembraner, antioksidant LDLLDL-partikler motvirker bakterier (f.eks. tuberkulose) Fett reduserer blodets fettnivå fettnivå, sukker øker det Fett holder insulinnivå insulinnivået nede, sukker øker det Blodkolesterol og dødelighet HUNT 2 19951995-97: 50.087 personer undersø undersøkt og sammenliknet med data for dø dødelighet 10 år seinere For hver 1 mmol/l økt totalkolesterol sank total dø dødelighet med 6 % for kvinner, og < 5 mmol/l ga signifikant høyere dødelighet enn > 7 mmol/l Menn: Ingen signifikant forskjell mellom hø høyere eller lavere kolesterol, men en signifikant UU-kurve – lavest dødelighet med 55-5,9 mmol/l Avdelingsoverlege Tor Ole Klemsdal, Klemsdal, Oslo universitetssykehus: ”Studien vil ikke endre vå våre anbefalinger” anbefalinger” (svarte svaner ingen hindring, alle er hvite) Journal of Evaluation in Clinical Practice 2011; 25.9. (Epub (Epub)) 6 Brød, sukker og søtt er skadelig Steinaldermennesker inntok bare 1010-125 g/d karbohydrat med lav glykemisk indeks/belastning Høyglykemiske matvarer er hovedå hovedårsak til de fleste av dagens sykdommer Vanlig inntak 250250-400 g kh/d Vitenskapelige dokumentasjon lett tilgjengelig på på nett www.carbohydratescankill.com 1163 artikler (2200+ i database) til stø støtte for lavkarbokosthold Vitenskapelig metode: falsifisere Østerriksk vitenskapsteoretiker og filosof Karl Raimund Popper (1902(1902-94) Et grunnleggende premiss i all vitenskap er å utsette på påstander for ”hard prø prøving” ving” Observerte fenomener fremmes som hypoteser, som må må testes grundig og ikke forkastes om de skal gi grunnlag for teori Bare testbare hypoteser kan fø føre oss næ nærmere sannheten Sukker/stivelse gjør oss syke Sukker/stivelse Hyperglykemi Direkte skader : Tannråte Mineraltap Osteoporose Endret tarmflora Fysisk Kognitivt Mentalt Evolusjonære forsvarsmekanismer 1) Nyreterskel for sukker 2) ↑ insulin fra β-cellene 3) ↑ fettlagring (insulin) 4) Insulinresistens motvirker for store fettlagre Hypoglykemi Hormonforstyrrelser (↓ testosteron / DHEA, ↑østrogen/kortisol/TxA2) mer fettstoffer i blodet (↑ TG), ↑ hjerte- og karsykdom (↑ BT, ↓ Mg, arteriosklerose), ↓ immunitet / sårtilheling, ↑ diabetes / fedme / kreft / infeksjoner/PCOS/impotens/nærsynthet, ↑ blindhet og grå stær, tidlig aldring, rynker (AGE) / koldbrann (800 amputasjoner / år) 7