1. No category

Gildehallen på Borre – vikingkongen og gudeætten
Søyle 3 Bråvallaslaget
Bråvallaslaget
Bråvallaslaget antas å gjenspeile kampene som stod mellom daner og sveer på 600tallet. Hos Saxo Grammaticus er slaget en del av den såkalte svenskekrigen. Det er stor
usikkerhet rundt de historiske realitetene i sagnet. De folkelige forstillingene av slaget
har tidlig antatt enorme dimensjoner, og det oppgis at over 40 000 menn og kvinner
faller i slaget. Slaget skal ha stått i nærheten av Bråviken i Östergötland. Bråvallaslaget
er gjengitt på tekstilene i Oseberggraven.
Harald Hildetann – Odins yngling
Hos Saxo finner man fortellingen om svenskekrigen og Bråvallaslaget i bok syv under
fortellingen om Harald Hildetann. Harald Hildetann var en stor konge og stridsmann. Han
blir tidlig valgt ut som Odins yngling, og Odin ser til at våpen av jern ikke kan skade
ham. Harald lover å signe alle han feller i kamp til Odin. Etter å ha samlet er stort rike i
Danmark, kommer Harald i krig med tre svenske konger. Harald ber om gudenes råd i
striden som står foran ham. Og Odin møter selv opp og lærer Harald krigskunsten, blant
annet hvordan man setter opp sine menn i en kilefylking. Kilefylkingen er Odins egen
fylking, og kun Harald får kjennskap til den.
Harald seirer i krigen. To av de tre svenske kongene blir drept, mens den siste (Ingild)
ender opp i et allianseforhold med Harald. Denne svenske kongen får en sønn (Ring) med
Harald søster, og når Ingild dør, arver unggutten Ring riket i Sverige. Harald setter opp
et formynderstyre, og etter hvert blir Ring hans lydkonge. Freden råder mellom Harald
og Ring i 50 år. Haralds barndomsvenn Brune går som sendebud mellom dem. På en av
sine reiser drukner Brune i en elv, og Odin tar hans skikkelse. Odin sprer nå splid mellom
de to kongene. Alliansen brytes, og åpen krig varsles. I syv år forbereder partene seg til
det store slaget.
Det hevdes at den aldrende Harald så dette som en siste mulighet til å falle i strid i
stedet for å visne bort i alderdom og møte døden på sotteseng. Hos Saxo tillegges derfor
Harald et ønske om å møte i slag med den minste hæren. Harald ønsker å falle i kamp,
men med størst mulig mannefall på begge sider, slik at flest mulig er med til møtet med
Odin i Valhall.
Sviket
Harald er blitt gammel, svak til beins og blind når han seiler over til Sverige med hæren.
Han blir derfor kjørt til selve slaget i en vogn ført av Odin i Brunes skikkelse. Haralds
styrke møter en større hær ved Bråvalla, men i starten presser de hardt på fienden. Etter
hvert får styrkene til Ring overtaket, og den blinde Harald spør Brune (Odin) om hvordan
Rings styrker er stilt opp. Brune trekker på smilebåndet og forteller at Ring har styrkene
sine stilt opp i kilefylking. Harald skjønner nå at Odin har sviktet ham, og at det er Odin
og ikke Brune som fører vognen. Brune velter Harald ut av vognen og slår ham ihjel med
en treklubbe.
Etter slaget sørger Ring for at Haralds lik får full æresbevisning. Et stort bål blir tent.
Harald brennes med sitt skip, mens stormennene kaster våpen og gullringer på bålet. De
brente beina samles i en urne. Urnen blir sendt til Lejre der den hauglegges med hester
og våpen.
Norske høvdinger og kvinner i kamp
En rekke svenske og norske høvdinger førte sine menn inn i denne krigen. Og de fleste
norske som ramses opp, er på Rings side i kampen: telemarkinger, trøndere, møringer,
sogninger og folk fra Jæren, Fjelar, Toten og Viken. Det oppgis at Uppsalakongen også er
på Ring sin side, samt at flere av de svenske høvdingene fremheves som frender av Frøy.
Bråvallaslaget er også det eneste slaget hvor det fremheves at kvinner (skjoldmøyer)
deltar aktivt.
Et sørøstnorsk verk?
Språkforskeren Didrik Arup Seip mener at Bråvallakvadet ble til i Sørøst-Norge i yngre
jernalder. Bråvallaslaget var et kjent motiv tidlig på 800-tallet da tekstilene som ble
funnet i Oseberghaugen, ble vevd. Seip mener at Saxo hadde tilgang på det sørøstnorske
Bråvallakvadet, og at en skriftlig utgave var tilgjengelig i Tønsberg på 1100–1200-tallet.
Bråvallaslaget kjennes nå fra to islandske sagaer og i Saxos danske historie Gesta
Danorum. Saxo sin fortelling er den mest tilgjengelige.
Saxo Grammaticus
Hvem Saxo egentlig var, eller hva han virkelig het, vet vi ikke. Tilnavnet Grammaticus
(den språklærde) kommer fra en seinere utgave av hans verk. Selv skriver han at han
tjente som soldat under kong Valdemar den første, og at han ønsket en annen og mer
åndelig tjeneste hos etterfølgeren Valdemar den andre. Hans antatte levetid var 1150 –
1220, og hovedverket (Danenes bedrifter) antas å være ferdigstilt i 1208. Saxo var
ansatt, sannsynligvis som skriver, hos erkebiskop Absolon i København. Hans utsøkte
bruk av det latinske språket tyder på at han var utdannet utenfor Danmark, muligens i
en fransk klosterskole.
Gesta Danorum (Danenes bedrifter, Danmarks krønike)
Saxos bok om danenes bedrifter er Danmarks svar på Snorres Heimskringla. Det
omfattende verket er den viktigste kilden til Danmarks tidligste historie. Begge verkene
var viktige for formingen av de to nasjonene.
Danenes bedrifter ble skrevet på oppfordring fra erkebiskop Absalon. Bestillingen hadde
en politisk og religionspolitisk bakgrunn. Formålet var av å understreke Danmarks
uavhengighet og derigjennom også den danske kirkes uavhengighet.
Under borgerkrigstiden på 1100-tallet hadde den tyskromerske keiseren interesse av å
holde Danmark internt ustabilt, mens det hamburgske erkebispesetet (delvis under Adam
av Bremen) ønsket den danske kirken som en lydkirke i striden rundt pavekirken. I
tillegg til å være ført i pennen på oppdrag fra kirken, er Danenes bedrifter gjennomsyret
av hirdens og adelens tankesett og idealer på 1200-tallet.
Verket består av i alt 16 bøker. De første ni dekker en mytisk fortid med i alt 60
sagnkonger som fører frem til den første historisk kjente kongen, Gorm den Gamle.
Danenes bedrifter avsluttes med Danmarks erobring av Vendland i 1186, og man antar
at verket ble sluttført i 1208.
Bråvallaslaget på søyle 3 i Gildehallen. Tegning: Bjarte Aarseth.
Saxo hadde en mengde kilder til Danenes bedrifter. Det har selvsagt vært reist mange
kritiske spørsmål til den historiske delen av verket, spesielt den eldre og mytiske
fortiden. Saxo setter de 60 sagnkongene i en helhet som dekker tiden tilbake til det
førkristne 600-tallet. Men når vi nå vet at personer han beskriver som samtidige, i
virkeligheten var 50-100 år fra hverandre i tid, ja da kan vi si at enten svikter kildene,
eller så er Saxos kreative skrivestil problematisk. Tendensen er nå å se faktiske og
lettere omskrevne overleveringer med mer reell verdi fra bind tre til ni.
Saxos Amleth og Shakespeares Hamlet
Det er i Saxos verk at Shakespeare finner grunnlaget for handlingen og flere av
karakterene i stykket Hamlet. Hos Saxo er Amleth en kongssønn som ligger i strid med
sin onkel. Hamlet er et anagram (en bokstavgåte) for Amleth. De som er interessert i
Ringenes herre, vet også at Gandalf deltar i Bråvallaslaget.
Osebergrevlene - veggtekstiler fra 800-tallet
Oseberghaugen ble anlagt for to kvinner i 834. Med seg i skipet fikk de tekstiler. Deler av
dem var sannsynligvis veggtekstiler som gjenga kjente myter. På veggtekstilene fra
Oseberg ser vi nettopp fortellingen om Bråvallaslaget gjengitt. Vi kjenner igjen Harald
Hildetann i vognen, det massive krigerfølget, berserker og mengder med spyd som viser
kilefylkingen.
Søylens dekor
På søylens øvre bildefelt ser vi den yngre Harald Hildetann som er overkonge og alliert
med kong Ring. I bakgrunnen lurer Odin i Brunes skikkelse. I hånden har han en gullring
som representerer alliansegaver som de to kongene gir hverandre. I den andre hånden
holder han treklubben som kan drepe Harald. Våpen av jern kan jo ikke skade Harald.
En Berserk kledd i dyreham og en skjoldmøy følger.
På midtre bildefelt ser vi vognen med den eldre Harald Hildetann som føres til slaget av
Brune (Odin).
På nedre bildefelt er rekkene med spyd gjengitt. Dette viser kilefylkingen som kong Ring
hadde stilt opp. Fiendens oppstilling i kilefylkingen fortalte Harald Hildetann at Odin nå
hadde sviktet ham, og at han kom til å tape slaget.
Figurene med Berserk, skjoldmøy og skjold er hentet fra Osebergtekstilene. Harald
Hildetann og vognene er også et motiv fra Osebergtekstilene. Men hesten og Brune som
leder vognen, er lagt på. Spydrekken er hentet fra Osebergtekstilene, der de også er
gjengitt med en rekke skjold. Maskene som er lagt over bildefeltene, er hentet fra
vognen i Osebergfunnet.
Fortellingen
Fortellingen om Harald Hildetann og Bråvallaslaget er en viktig kilde til kunnskap om
miljøet i en gildehall. Kongenes alliansenettverk synliggjøres, og vi ser gildehallene som
arena for politikk, ekteskapsinngåelse, gavebytte, plikttjeneste i krig og ære hentet i
krig.
Kongen som lot bygge gildehallen på Borre i 822 er nok i slekt med folk som deltok på
Ring sin side i Bråvallaslaget. Hos Saxo ser vi krigerfølger som oppgis å dyrke Frøy, eller
være av Frøys ætt, slik vår mann gjør via søyle 1.
Vi ser at Harald Hildetann som Odinsyngling, nødvendigvis må svikes av Odin for å
komme til Valhall. Krigeraristokratiet har altså en svikefull gud å forholde seg til, og
både seier og tap kan forklares. Odin tar menneskelige skikkelser eller dyreham for å
kunne reise rundt og så splid, eller for å hjelpe sine ynglinger. Dette er også kjente trekk
fra Eddadiktene hvor mang en konge får besøk av en mystisk enøyd vandrer.
Søylen åpner også for mange spørsmål knyttet til Borre, til dyrkingen av Odin og
generelt knyttet til den norrøne mytologien:
1. Var det dansk overherredømme i Vestfold og i Sørøst-Norge tidlig i vikingtiden?
2. Hvem var Borrehøvdingens allierte, og hvor gikk hans kontaktnett?
3. Bare halvparten av de som faller i kamp, kommer til Odin i Valhall. Hvem kommer
dit og hvordan?
4. Hvordan var forholdet mellom fruktbarhetskult (søyle 1) og Odin/krigerkult (søyle
3) i vikingtiden?
av Ragnar Orten Lie
mai 2012
Opptog med vogner avbildet på tekstil fra Osebergfunnet. Rekonstruksjon av fragment 1, 2
og 11 A, sammen, akvarell av M. Storm. Osebergfunnet, Bind IV Tekstilene. Figur 1-11, side
26.
Opptog med vogner avbildet på tekstil fra Osebergfunnet. Fragmentene 1 og 2 sammen,
foto E.I. Johnsen 1998. Osebergfunnet, Bind IV Tekstilene. Figur 1-11, side 21.
Bråvallaslaget avbildet på tekstil fra Osebergfunnet. Fragment 13 B2, tegnet av S. Krafft
1916. Osebergfunnet, Bind IV Tekstilene. Figur 1-28, side 39.
Harald Hildetann sittende i vogn. Detalj fra Bråvallaslaget avbildet på tekstil fra
Osebergfunnet. Fragment 13 B2, tegnet av S. Krafft 1916. Osebergfunnet, Bind IV
Tekstilene. Figur 1-28, side 39.
Kilefylking visualisert med spyd. Detalj fra Bråvallaslaget avbildet på tekstil fra
Osebergfunnet. Fragment 13 B2, tegnet av S. Krafft 1916. Osebergfunnet, Bind IV
Tekstilene. Figur 1-28, side 39.
Berserk. Detalj fra Bråvallaslaget avbildet på tekstil fra Osebergfunnet. Fragment 13 B2,
tegnet av S. Krafft 1916. Osebergfunnet, Bind IV Tekstilene. Figur 1-28, side 39.
Skjoldmøy. Detalj fra Bråvallaslaget avbildet på tekstil fra Osebergfunnet. Fragment 13 B2,
tegnet av S. Krafft 1916. Osebergfunnet, Bind IV Tekstilene. Figur 1-28, side 39.