1. No category

Eksotisk grønt i Østfold og Akershus 2011
Hilde Marie Saastad, NLR SørØst i samarbeid med FMLA Østfold, FMLA Oslo og Akershus, GPØ, Ole
Martin Tomter, Svend Østby, Ellen Skauen Ruud, Roy & Katrine Hasle, Karl O. Reier, Ole Martin
Tomter, Øivind Paulshus & Siri Larsen.
[Skriv inn et sitat fra dokumentet
eller sammendrag av et interessant
poeng. Du kan plassere tekstboksen
hvor som helst i dokumentet. Bruk
kategorien Tekstboksverktøy for å
endre formateringen av tekstboksen
for sitat.]
Innholdsfortegnelse
Dyrkermøter ............................................................................................................................................ 3
Markdager og Mediedekning .................................................................................................................. 3
Sortsobservasjoner .................................................................................................................................. 4
Squash og Gresskar, ............................................................................................................................ 4
Reddik og Daikon ................................................................................................................................. 8
Asiatisk grønt ..................................................................................................................................... 11
Bønner og sukkerert .......................................................................................................................... 17
Havrerot, Pepperrot og Skorsonnèrot............................................................................................... 18
Jordskokk ........................................................................................................................................... 19
Referat fra Jordskokk og pastinakktur til Danmark 30-31 august 2011 ............................................ 20
Veien videre/sesongen 2012 ............................................................................................................. 23
2
Dyrkermøter
Den 5. januar ble det avholdt et møte med Roy Hasle, Karl Reier og Pernille Rød Larsen fra
gartnerhallen. I dette møtet ble det planlagt hvordan vi skulle gjennomføre prøvedyrking av
pepperrot og Skorsonnèrot, hvordan få tak i stiklinger og frø og hvordan vi skulle gå frem for å få
dette til. Det ble også diskutert litt på økonomi og omsetning. Det ble enighet om at både Roy og Karl
skulle ha begge vekstene for å fordele risikoen ved å gå rett på en forholdsvis stor utprøving.
Det ble avholdt et planleggingsmøte med eksotisk grønt dyrkerne fredag 8. april på Huggenes. Dette
møtet ble også frøfirmaene Norgro og LOG med på. Vi gikk igjennom hvilke arter de ulike ønsket å
prøve denne sesongen, og hvordan vi skulle legge opp observasjonene og sesongen 2011. I etterkant
av dette møtet ble det bestilt inn frø fra begge de norske frøfirmaene og fra Runaberg frø i Sverige.
Den 27. juni ble det avholdt en infomøte for dyrkerne der NLR og GPØ informerte om hva som var
lagt ut av sorter. Det ble informert om planleggingen av jordskokktur til Danmark og eventuelle
markdager.
Den 13. januar 2012 ble det gjennomført et oppsummeringsmøte der vi gikk igjennom erfaringer fra
sesongen 2011, og hvordan vi skal ta dette videre i 2012.
Markdager og Mediedekning
Den 19. mai ble det arrangert markdag i jordskokk hos Louise Gjør på Stange. Deltakende var: Siri
Larsen og Øivind Paulshus, Christian Gjør, Louise Gjør, Arve Gladheim, Bjarne Sæther Strøm, AnneBerit Wold (UMB), Pernille Rød Larsen (GH), Ole Morten Nyberg (Hedmark LR) og Kjetil Mostue
(Hedmark LR). Der ble det gjennomgått produksjonen på gården, sett litt på de satte jordskokkene og
diskutert veien videre på jordskokk. Det ble diskutert videre tur til Danmark i august, søknad på OffLabel mot storknolla råtesopp, og veien videre med markdager og møter.
Den 30. august arrangerte Karsten Skovly ved Katrine
Hoff en kokkedag hos Roy Hasle som vi fikk lov til å være
med på med noen flere varer. Denne dagen kolliderte
med en annen event for flere kokker, men det var i alle
fall kokker fra 4 ulike plasser representert i tillegg til
Urban Food, som laget maten basert på Roy Hasle sine
produkter. Dette var en positiv dag der flere produkter
ble vist frem, og kokkene fikk mulighet til å ta med varene
tilbake til eget kjøkken og prøve de ut. Tidligere denne
dagen var Øivind Paulshus og Hilde Marie Saastad på Østlandssending og fortalte om jordskokk, og
Roy Hasle om havrerot og sine andre produkter.
Den 17. august ble det arrangert en markdag på jordskokk i Rygge hos Siri Larsen og Øivind Paulshus.
Markdagen ble arrangert i regi av Gartnerhallskolen der rådgiver Hilde Marie Saastad var inne på
bl.a. videreføringen av jordskokkarbeid. Da denne dagen var åpen for alle jordskokkdyrkerne og det
var en viktig markdag for produksjonen, tas den med i denne oppsummeringen. Her var alle
dyrkerne, UMB, GPØ, Bama, Gartnerhallen og Fylkesmannen representert. Tema som ble tatt opp var
3
produksjon og utfordringer, gjødsling, setting, storknolla råtesopp, sorter, opptak, lager og vasking.
Det var også informasjon ang marked og produktutvikling fra Bama /Espen Gulltvedt.
Den 2. november hadde Siri og Øivind et tosiders oppslag med jordskokk i VG, og jordskokken ble
også omtalt av Christer Berens i P4 før jul, så det er tydelig at jordskokken har blitt lagt merke til.
Sortsobservasjoner
Sortene har blitt lagt ut hos:
Vert
Ole Martin Tomter
Sådd/plantet dato
Reddiker sådd 16. juni
Bladgrønt sådd 2. juli
Insektnett.
Jordtype
Siltig lettleire
Ellen Skauen Ruud
Sådd direkte ca. 25.
mai på plast. Agryl.
Siltig med mye org.
materiale
Svend Østby
Sådd inne i 160 plugg
10/7, Plantet ut 21/7
Siltig mellomsand, 2,2
% mold, pH 7,3
Hilde Marie Saastad
Alt sådd direkte 14/7
på hullplast.
Siltig sandjord
Gjødsling
Grunngjødslet med 50
kg 12-4-18 i rad –
hadde gitt mer om ikke
druknet
Husdyrgjødsel 5 tonn
bløt storfe + 20 kg 124-18
90 kg 12-4-18 grunngj.
+ 35 kg + 20 kg
Nitrabor
Grunngjødsling 90 kg
12-4-18. Ingen
overgjødsling, men det
burde fått mer Bor.
I tillegg har Roy Hasle og Karl O. Reier hatt felt med pepperrot og skorsonnèrot.
Squash og Gresskar,
Hos Hilde Marie Saastad: Sådd direkte på hullet, svart plast den 14. juli.
Pumkin Blue Kuri
Den 9. august blomstret den og hadde begynnende
fruktdanning. Fruktene var ferdige til høsting
september/oktober. Den gav mørke blågrønne frukter av
middels størrelse. Fruktkjøttet var gult og søtt. Sorten skal
egne seg til baking. Planten hadde opprett vekst, men med
utløpere. Dette var en type Vietnamesere var meget
interessert i. Den ga 1-3 frukter pr. plante, så dersom en skal
dyrke denne typen vil det være interessant å teste ut flere
sorter. Blue Kuri er en vintersquashtype.
4
Pumkin Jack of all trade
Jack of all trade er det typiske halloween-gresskaret, og en
vintersquashtype. Planten var meget voksekraftig. Den var
ca. en meter høy og hadde utløpere langt ut i nabosengene.
Den 9. august hadde den både små, grønnspettete frukter
og blomster til nye. Fruktene begynte ikke å gulne før
gresskaret hadde kommet opp i størrelse, og fruktene var
ferdige fra medio september, men de holdt seg godt i felt,
og ble bare større. I begynnelsen av september var fruktene
utviklet. Jack of all trade er en god sort til halloween og kan
også brukes til mat.
Pumkin Stripetti
Vintersquash Stripetti var voksekraftig. I
begynnelsen av august bar plantene avlange,
lysegrønne frukter. Utover i august og
september vokste den seg til og ble mer lik de
andre grønne i str, men litt kortere og tykkere
type. Utover i sesongen ble skallet hardere og
blekgult med grønne striper, og sorten hadde
mye fruktkjøtt. Stripetti er en type «spagettigresskar», og egner seg godt til baking i ovnen.
Fruktene holdt seg lenge på feltet og hadde god
avling. Stripetti er en egnet sort å dyrke.
Sommer Squash Tiger Cross
Tiger Cross er en lang, mørkegrønn type med lysere striper.
Den var moden relativt tidlig og hadde meget god avling
langt utover i sesongen. Dersom den ikke ble høstet vokste
den seg meget stor. Planten lignet mer på en squash-type
med opprett vekst, men skallet var hardt på fruktene, og de
ble relativt store. Tiger Cross hadde hvitt kjøtt, og er en fin
sort, som kan produserer hos oss.
5
Vegetable Marrow Bush Baby
Bush Baby var også relativt mørk i fargen, men litt mer
blågrønn enn Tiger Cross. Stripene var gulhvite. Den ga
god avling tidlig og denne hadde også store frukter og
blomster om hverandre, og holdt sesongen lenge utover.
Fruktene vokste seg også her store dersom de ikke ble
høstet, og fikk et hardt skall. Bush Baby var litt mindre
enn Tiger Cross, og hadde et litt gulere fruktkjøtt. Tiger
cross vil være en mer jevn, egnet sort for dyrkning, men
Bush Baby er absolutt et alternativ.
Sommer Squash TZ 9147
TZ 9147 var et gult, langt gresskar med offwhite striper.
Denne planten har også opprett vekst som en
squashplante. Den gav god avling tidlig med mange ansett,
så sorten kan absolutt anbefales til prøvedyrking. Fruktene
holdt seg godt i felt og hadde hardt skall og hvitt
fruktkjøtt. TZ 9147 blir også stor dersom den ikke høstes,
og har god holdbarhet på felt.
Sommer Squash Lebanese White Bush
Det er andre året denne prøves ut i prosjektet.
Planteveksten er som squash. Tidlig er fruktene
pæreformede med hvitgrønt mykt skall, omtrent som hos
squash, men senere har fruktene kremfarget hardt skall,
som et gresskar, med hvitt fruktkjøtt. Den gir grei avling,
men i Frogn ble avlingen dårlig i år, mye pga drukning og en
våt og vanskelig vekstperiode. Lebanese White Bush
fungerer fint i produksjon. I og med at fruktene er så lyse
kan de fort bli litt stygge, men de lagrer meget godt.
6
VinterSquash Harrier, Hunter og Hornet
Det ble testet tre butternut-typer fra Tozer seeds. Alle
sortene var litt for sene for Norge, til å bli direktesådd
ute. De gav lite avling. Hver sort gav et par frukter pr.
plante ved såing 14. juli, men ved senere såing ble det
lite plantevekst og avling. Det er mulig sortene klarer seg
bedre dersom de får oppal. I de andre feltene disse ble
prøvd ble det også dårlig avling. I feltet i Rygge var
Harrier den mest interessante med tanke på mengde
kjøtt i forhold til frøhus. Avlingsmessig var det vanskelig å
se forskjeller på sortene i dette feltet. Kan prøves igjen
med oppal dersom det er interesse for denne typen.
Vintersquash Jubily
Jubily hadde en stor og voksekraftig plante som likevel var
«luftig». Jubily er mini halloweengresskar og egnet seg godt
til dekorasjon. Det var også mye fruktkjøtt og forholdsvis lite
frøhus i gresskarene, så den vil også være velegnet som
matgresskar. Jubily er en vintertype, og fruktene var modne
rundt september/oktober ved såing 14. juli.
7
Melon; Sweet granite
Sweet Granite ble prøvd ut da den skulle egne seg for
nordlige kyst og fjellstrøk, og også på friland. Melonen ble
også sådd direkte på sort plast den 14. juli. Det var meget
puslete risvekst, men det kom faktisk frem 4-5 små meloner
pr plante. De var svært små og hadde det vått, men de ble
modne. Sorten hadde grågrønt skall og orange, middels søtt
fruktkjøtt. Dersom den skal prøves videre, bør den ales opp
og eventuelt dekkes med duk/nett. Disse melonene vil nok
ikke kunne konkurrere med import.
Reddik og Daikon
De fleste typene gikk i stokk ved tidligere såing, men ved såinga den 14/7 var det svært få som gikk i
stokk. I feltet sådd 14/7 ble det lagt på duk ca. 3 uker etter såing, og den lå på til 26. august. De
fleste reddikene har lett for å gå i stokk og har derfor kun kort dyrkingsperiode, så de vil nok egne seg
best til direktesalgsmarkedet.
Plum Purple
Plum Purple var en av de sortene som ga jevnest røtter sådd
på plast. Den gav relativt pene reddiker med rosalilla skall og
hvitt kjøtt. Som flere av reddikene var den utsatt for
bormangel (dyrket på lett jord). Plum Purple hadde en mild
reddiksmak med lite ettersmak. Den var svært dekorativ i
fargene og egner seg fint i salater.
Istapp
Istapp fikk lange, gulhvite røtter med lys grønnlig farge på
ytterskallet på øverste del av rota og hvit kjøttfarge. Istapp
var utsatt for klumprot og det var mye indre råte i de største
røttene (bormangel). Sorten hadde meget saftige røtter med
mild smak og litt sterkere ettersmak. Den hadde meget
ujevn form (plastdyrkingen?) og de litt store røttene kunne
bli litt svampete innvendig. Istapp var ikke den peneste av
de lange hvite, og det vil være bedre å bruke White Dream.
8
White Dream (Daikon)
White Dream ga en lang, hvit, forholdsvis jevn rot med hvitt
kjøtt. Denne sorten av jevnere enn Istapp og smaken var
saftig og sterk. Denne var også utsatt for bormangel. White
Dream er et bedre alternativ i forhold til Istapp.
French Breakfast
French Breakfast var meget ujamn i formen. Det at flere
røtter er ujevne i formen kan skyldes at de ble dyrket på
hullplast, og det kan også være fordi de ikke er hybrider.
French Breakfast hadde en fin og klar rød skallfarge, var hvit
innvendig, og hadde antydning til rød ring rundt kjernen. De
røttene som sto og ble store, fikk litt svampete kjerne.
French Breakfast hadde en meget mild smak.
Pink Beauty
Pink Beauty ble også meget ujevn i formen, og den begynte
å gå i stokk dersom den fikk stå og bli stor, selv der det var
sådd i midten av juli. Den hadde en sterk rosa skallfarge med
hvitt kjøtt. Det var mye reddiksmak i sorten uten at den ble
for sterk.
9
Black Spanish Round
Det er andre året vi ser Black Spanish Round, og den var fin
også i 2011. Sorten er, som navnet tilsier, svart og rund. Den
har litt knudrete sort skall og helt hvitt fruktkjøtt. Smaken er
meget mild og god, med litt «sting» i ettersmaken. Det ble
erfart i 2010, hos Roy Hasle, at denne sorten lagrer meget
godt. Av den grunn, i tillegg til at det ikke ser ut til at den går
så lett i stokk, kan det være mulig å dyrke denne til
grossistlevering, men også til direktesalg. Black Spanish
Round er en av de reddiktypene som virker best
dyrkningsmessig.
China Rose
China Rose hadde også litt ujevne røtter sådd på hullet plast.
Den ar utsatt for bormangel og fikk noen siderøtter. Røttene
var lange, med rødt skall og hvitt fruktkjøtt. China Rose
hadde en sterk reddiksmak.
10
Bladreddik; Sangria
Sangria gikk i stokk også ved såing i juli. Den fikk lange
røtter, men var sterkt preget av hule røtter og mulig
bormangel. Fargen på skallet var ujamn fra sterk rosa til
hvitaktig. Siden røttene er så hule og ujevne og det heter
bladreddik, er det mulig det er bladene som skal være selve
produktet. Bladene hadde fine rosa nerver og lysegrønne
dekorative bladplater med litt fliker. Da Sangria fort gikk i
stokk selv ved sen såing er nok ikke dette en sort for vårt
klima.
Asiatisk grønt
Mizuna (Sakata)
Mizuna ble sett flere steder, og fungerte fint alle plasser. Kokkene
viste også interesse for denne grønnsaken. Den har smale, flikete
blad med hvit bladnerve og fin grønn farge på bladplatene. Mizuna
kan utseendemessig minne litt om ruccola, men med mer sprøhet
og litt annen smak. Den har litt mer kålaktig smak med litt smak av
pepper. Den blir også kalt «peppersalat». Mizuna egner seg i salater
og wok og kan ha det samme bruksområdet som ruccola. Det vil
være mulig å produsere Mizuna til grossist og direkte salg. Det er
god holdbarhet i felt, og bladene blir ikke treene selv om de står
lenge. Mizuna finnes allerede i produksjon til grossist, og kan brukes
både som «babyleaf» og som hoder. Dersom det blir behov for mer
dyrkning av denne, er det en type som vil være fin i produksjon.
11
Pac Choi; White Celery Mustard
Generelt for Pak Choiene så egnet de seg fint både som direktesådd
en og en på hullet plast, breisådd (ikke for tett) og som
utplantingsplante. I følge kokkene skal de ikke være for store, men
helst rundt 10-15 cm. I felt hos Østby og Tomter ble de høstet ved
den størrelsen, mens hos Saastad ble de stående for å se hvor store
de kan bli, om de blir treene og om de går i stokk. Enkelte
innvandrergrupper var også interessert i blomstene og frøbelgene til
mat.
White Celery Mustard hadde lange, smale, lysegrønne blad med
hvite kjøttfylte bladstilker. En kan se hvor navnet kommer fra, da de
kan minne litt om en stangselleri. Smaksmessig var den mulig en
tanke sterkere i kålsmaken enn de andre sortene, men ikke mye. Det var en åpen plante og høstet
som 10-15 cm er det andre sorter som vil være mer interessante.
Pac Choi; Canton Dwarf Type
Canton Dwarf Type er en dvergtype som tåler tettere såing, men
den gikk i stokk når den ble stor også ved sen såing hos oss. Den
hadde en mørk og fin farge med hvite kjøttfulle nerver. Høstet på et
tidlig stadium har de fine kontraster og god smak. Sorten kan
eventuelt prøves med sen såing og med oppal, og høstes på et
tidligere stadium.
Pac Choi; Joi Choi
Joi Choi var en lang opprett Pak Choi, med en lys grønn farge på
bladplatene og hvite kjøttfulle stilker. Den var pen og hadde klare
fargekontraster. Joi Choi var mer åpen og lang i veksten enn BE
2834.
12
Pac Choi; BE 2834
BE 2834, er en F1- hybridsort fra Bejo
Zaaden. Det var en meget pen plante både
som liten og stor. Klar, pen grønnfarge med
gode kontraster, store bladplater og tette og
fine hoder. BE 2834 var fin både som
breisådd, sådd på hullet svart plast og
utplantet som småplanter. Denne viste ikke
antydning til å gå i stokk, og er den sorten
som kom best ut av Pac Choiene. Importen
er ofte for stor for det norske markedet, og
denne sorten gir et jevnt og fint resultat
uavhengig av størrelse.
Svend Østby i Mizuna
og pac -choi åkeren.
(Kinakål i
bakgrunnen).
13
Tat Tsoi; Supi
Tat Tsoi var også en type grønnsak som det har gått fint å
dyrke både som direktesådd og som utplantningsplante med
oppal, men det siste er absolutt å foretrekke da det gir
jevnere planter. Sådd direkte tidlig var det tilløp til
stokkrenning i begge Tat Tsoi sortene. Det er en kålvekst, og
det var tydelig at den var svak for bladflekker (mulig
skulpesopp), som vil kunne bli en utfordring uten
bekjempingsmidler.
Supi var litt lysere enn Rozetto. Begge hadde fine,
skjeformede blad og dannet fine hoder.
Tat Tsoi; Rozetto
Bladflekker på blad av Tat Tsoi
Asiatiske blad; Pink Lettucy
Pink Lettucy ble også direktesådd den 14/7. Den utviklet seg til å bli
en høy plante med 30-40 cm store lys grønne, flikete til runde blad
med svakt rosahvite nerver. Bladene hadde en typisk kålsmak. Det
var noe angrep av skulpesopplignende flekker på bladene. Pink
Lettucy hadde ikke nett, og det var også noe angrep av larver på
bladene. Sorten fungerte helt fint, og gikk ikke i stokk, men det vil
være en fordel å dekke den, og evt ha en mulighet til å bruke et
middel mot bladflekker. Denne kan også være interessant å prøve
som babyleaf.
14
Salatsennep: Osaka Purple
Det ble testet ut to salatsennepstyper i feltet sådd 14/7. Den røde
typen (Osaka Purple) gikk i stokk relativt tidlig, men den grønne
typen (Green Wave) klarte seg fint, og gikk ikke i stokk før den var
godt overmoden. Begge sortene hadde en skarp sennepssmak, som
ble sterkere utover jo eldre planten ble. Etter stokkløping var
smaken ekstra sterk. Den sterke smaken hang ikke i som hos chili,
men gikk over etter en stund. Sennepene hadde en spennende
smak i forhold til flere av de andre bladkålvariantene, og vil være
egnet i salater og som krydder. Det vil muligens være mer
interessant å dyrke den grønne typen, flere sammen i potter eller på
plast. De er fra tidligere erfaringer svake mot stokk, så ikke for
tidlig.
Salatsennep; Green wave
Green wave dyrket på svart plast.
Mangold; Bressane hvit
Av Mangold ble det sådd Bright Yellow (gul) og Red Chard
(rød), i tillegg til Bressane Hvit. De sto i feltet til Hilde Marie
Saastad, men ble spist opp av rådyr dagen før registrering.
Alle tre typene gikk det fint å så direkte.
Bildet er fra feltet til Østby. Mangold kan fint sås direkte,
men det kan også både breisås som babyleaf og ales opp i
plugg til utplanting. De kan bli veldig store, og ulike
folkegrupper liker de i ulike størrelser. Mangold er meget fin
å ha i wok, og den brukes til å pakke inn mat med på samme
måte som kålrulletter. Mangoldsuppe er visstnok også
meget godt. Mangold egner seg fint til dyrking i Norge og
dyrkes allerede i stort nok omfang til å dekke dagens
marked. Økt etterspørsel vil kunne åpne for mer dyrking.
15
Bladkoreander; Santo
Koriander er en etterspurt vekst hos de med direktesalg og Santo
fungerte bra. Den kan sås tidlig og i flere hold utover. Sorten viste
svake tendenser til stokkløping dersom den sto lenge. Santo hadde
en meget god smak, og en forholdsvis tett plante.
Bladamarant; Calabo Red
Calabo Red ble direktesådd den 14/7 på svart plast. Planten
rakk ikke å vokse seg særlig stor, men viste heller ingen tegn
til stokkløping. Mulig den kan sås tidligere eller forkultiveres.
Bladamaranten hadde dekorative blad i grønt og rødt. Den
smakte ikke så mye, men hadde en litt sukkulentaktig
konsistens. Den blir visstnok brukt en del til matlaging i Kina,
og også vietnamesere var interessert i bladamarant. Den
skal være god i bl.a. wok.
Chinese leek; Tender leaf
Tender leaf ble også sådd direkte den 14/7, men rakk ikke å bli stor.
Den bør forkultiveres, eller evt sås tidligere.
16
Bønner og sukkerert
Bondebønner; Wietkim
Bondebønner er en meget populær grønnsak, men er mest
interessant for direktesalg. Belgene kan fort bli litt stygge
med brune flekker utover høsten når belgene modnes. Ulike
kulturer liker bondebønner på ulikt stadium. Tyrkere vil ha
bondebønnene høstet på et tidlig stadium, og spiser de med
belgen, mens de fleste andre venter til belgene er godt
modne, og spiser ertene inni belgen. Bondebønner kan
direktesås uten problemer og trenger ingen oppbinding.
Sukkerert; Sugar Ann
I følge kalatolen var dette en sukkerert av typen salatert som trengte lite eller
ingen oppbinding. Den ble testet uten oppbinding i felt. Sugar Ann ville hatt
godt av oppbinding, så selv om den produserte en god del erter uten
oppbinding, hadde det vært interessant å se den bundet opp sammen med
hovedsorten i sukkerertproduksjonen, for å sammenligne avling (selv om det
er to ulike typer sukkererter). Planta var forholdsvis liten, men la seg fort
utover. Den var forholdsvis tidlig og ved såing 14/7 bar den modne belger
allerede etter ca. 5 uker. Belgene var 5-7 cm lange, lysegrønne med tykke, sprø belgvegger og
smaken var søt og saftig. Dersom en vil ha en tidlig «sugar snap» type, kan Sugar Ann prøves.
Snittebønne; Jumbo
Jumbo var en snittebønnebusk som ikke trengte støtte. Den
gav lange, grønne, pene belger forholdsvis tidlig, og belgene
kunne stå og bli store uten å bli trevlete. Sådd 14/7 begynte
den å gi høstbar avling etter ca. 5- 6 uker.
17
Havrerot, Pepperrot og Skorsonnèrot
Havrerot
I dyrkning hos Roy Hasle.
Havrerota var et av de produktene som lyktes å få omsetning i
2010. Det var markedet ved Bama/Gartnerhallen som forespurte
dyrker. Dette er et samarbeid som ser ut til å fungere meget bra. I
2010, som i 2011, så en at meldugg på bladene kunne være et
problem. Meldugg er en av de tingene som kan bli en utfordring i
produksjonen. Markedet i 2011 var heller ikke så stort som
forespeilet, men når det kommer inn et nytt produkt så er dette
ikke unormalt, så det satses videre på denne produksjonen. Noe ligger også til overvintring for å se
hvordan havrerota egner seg for opptak tidlig vår.
Skorsonnèrot
I dyrkning hos Roy Hasle og Karl Reier.
Karl har hatt Skorsonnèrot 5 år tidligere, men sluttet pga for dårlig
pris. Dette er dessverre også tilfellet denne sesongen. Det er for
mye jobb med skorsonnèrota til at det er lønnsomt å produsere
det til importpris.
Rådyra er meget glade i skorsonnèrota sitt bladverk, så dersom
det skal dyrkes bør det gjerdes inn mot rådyr. Den har en meget
lang rot med dårlig risfestesom gjør innhøstingen til en utfordring,
og manuell høsting blir for dyrt. Det ble kastet for mye smått, så
det stilles spørsmål om ikke den norske sesongen er litt for kort il å få størrelse på rota. Den må sås
helt tidlig og være noe av de siste som høstes. Skorsonnèrota har en god, aspargeslignende smak, og
blir også kalt «fattigmannsasparges». Den er god å bruke som asparges, men den er også god i puré.
Hverken Karl eller Roy kommer til å fortsette med produksjonen av skorsonnèrot.
Pepperrot
I dyrkning hos Roy Hasle og Karl Reier.
Roy Hasle og Karl Reier ble forspurt av Bama og Gartnerhallen om å
prøve å produsere pepperrot til det norske markedet. Dette ble tatt
med i prosjektet ved å hjelpe til med å skaffe stiklinger og finne ut
mer om dyrkningen.
Det ble importert stiklinger fra Danmark som holdt til rundt 2,5 daa
hos hver av dyrkerne. I dyrkingsveiledninger fra Sverige kunne en lese
at disse først skulle settes, så skulle de tas opp rundt st. Hans og
renses for skudd, for så å settes igjen. I Danmark ga de beskjed om at
det holdt å ta vekk overskytende skudd over bakken, så det bare ble
18
ett skudd igjen. Hos oss ble stiklingene satt på skrå ca. 30 grader i bakken og hyppet så det så ut som
potetrenner. Dette førte til at stiklingen stort sett skøyt skudd fra toppen, så en slapp unna med
rensingsarbeidet.
Det ble grunngjødslet med Fullgjødsel hos begge produsentene. Hos Roy ble det overgjødslet med
Kalksalpeter, mens det hos Karl også ble overgjødslet med Fullgjødsel. Det kan se ut til at det
fungerte best. De ble ikke så fort lyse der de hadde fått Fullgjødsel. I og med at dette er en kultur
som settes i april/ mai og høstes i fra slutten av september og ut november hvis mulig, kan det se ut
til at den trenger litt langtidsvirkende næring også
utover i sesongen.
Det ble oppdaget hvitrust på bladene relativt tidlig i juni,
noe som ikke er vanlig å se hos oss. Det virker som om
det er en egen rase som går på pepperrot, for vi kunne
heldigvis ikke se noe smitte over til kålvekstene. I
Danmark mente de det var tidlig tegn på Phoma, som
kan vise seg på lager, men vi har enn så lenge ikke sett
Hvitrust
tegn til lagersykdommer. Pepperrota har blitt lagret i
plastdekte kasser på tilnærmet 0 °C og det fungerer fint.
Hos Roy ble det høstet ca. ¾ daa i oktober/november og noe ble lagt på lager. Det som ble lagt på
lager blir levert frem til slutten av januar, og enn så lenge ser kvaliteten bra ut. En skal ikke se bort fra
at dette er en vare som kan lagres helt frem til det er klart for å høste på nytt fra det som overvintrer
ute. Hos Karl ble omtrent alt som ble høstet i november solgt med en gang. Av det som overvintrer
ute skal det også lages nye stiklinger.
Pepperrota har kommet direkte inn i butikk og den har en mye bedre kvalitet enn den importerte,
som til og med har blitt importert med mugg. På kokkedagen hos Roy ble det også sagt at den norske
var sprøere og friskere og hadde en mye bedre smak enn den importerte. Et mål må på sikt være å
produsere så mye norsk vare at det ikke er interessant med import av pepperrot.
Det som er utfordring nå er hvordan en kan få opp pepperrota på enklest mulig måte. I 2011 har det
blitt forsøkt å kjøre med rotløsner og så skjærløfter, men det fungerer ikke bra nok. Det er også
forsøkt ASA-Lift, men bladverket er for sprøtt/dårlig til at det fungerer. Det har blitt høstet en del for
hånd i år etter å kjøre rotløsner, men det er ikke rasjonelt nok. En må også finne ut om det er
likegyldig hvilken vei en setter stiklingene (er det «opp/ned» på dem?). Det er også videre
interessant å se på stiklinger, dyrkningsteknikk, gjødsling, setting, sykdommer, skadedyr, lager og å
finne ut om pepperrot er et ugras for etterkommende kulturer og eventuelt utfordringer det
medfører.
Jordskokk
Sortsfeltet i jordskokk ble satt sammen med sortene til Siri Larsen og Øivind Paulshus. De fikk 3 sorter
fra Bioforsk Landvik, og hadde tatt vare på 2 sorter, Kung Ale (fra Sverige) og Vrodny fra feltet i 2010.
I tillegg ble sorten Dagnøytral satt hos Hilde Marie Saastad i slutten av mai. Disse sortene kommer til
å tas opp til våren, og det kommer en sortsbeskrivelse og egen sortsrapport da. Dessverre kan det se
ut til at noen av sortene har druknet, men det vil vise seg til våren. Det ble også sett drukning av
19
jordskokken i det som ble tatt opp på høsten. Skokkene får et litt svart utseende og blir glassaktige
innvendig.
Det har vært jobbet sammen med jordskokkdyrkerne på Østlandet, og også GPØ og Gartnerhallen
har vært involvert på markedssiden. Den 30-31 august var jordskokkgruppa på tur til Danmark, der vi
besøkte to gårder med bl.a. jordskokk og pastinakk.
Referat fra Jordskokk og pastinakktur til Danmark 30-31 august 2011
Tange frilandsgartneri
Klaus Vestergård tok imot oss og fortalte om bedriften.
Tange frilandsgartneri produserer på 1100 haa, hvorav 650
haa er rotgrønnsaker som gulrot, persillerot, pastinakk,
rødbeter og jordskokk. Jordskokk er på totalt 45 haa. Selv
har han 300 haa jord, resten leies. Konkurransen er hard i
det Europeiske markedet der Tange konkurrerer, og selv om
de omsetter or 10 mill/år, er det vanskelig å få overskudd i
driften. Små bedrifter som konkurrerer i dette markedet har
det vanskelig og det går mot at de enten blir et konsern selv
eller blir kjøpt opp av andre, større konsern.
Tange frilandsgartneri leverer til supermarkeder gjennom Gasa Nord Grønt og de leverer også til
eksport. Årsaken til at de har jordskokk er at det for ca. 10 år siden ble startet opp en
rotgrønnsakslinje hos leverandøren der de skal være leveringsdyktige på alle typer av rotgrønnsaker
som inngår i linjen. Dette selges til industri og til konsum i blandinger. Blandingene skal ha lik pris i
butikkene, så de ulike produktseriene gir lik pris uavhengig av innhold. Jordskokk og persillerot er av
de dyreste produksjonene, mens rødbeter og pastinakk gir mer penger.
Av de 1100 haa er 800 haa økologisk. Det er stort sett gulrot som dyrkes økologisk, men Tange har en
klar visjon om å utvikle seg og bli Europas foretrukne og dyktigste leverandør av økologiske
rotfrukter.
Ugras er på generell basis også hovedutfordringen i Danmark. I økologisk produksjon er rug og havre
beste vekstskifte med tanke på ugraset. Mangel på gode kjemiske sprøytemidler i den konvensjonelle
produksjonen gjør at de vil gå mer over til økologisk. Gulrotflue er også et større problem i den
konvensjonelle gulrota. De har 4 års vekstskifte og flytter feltene 2-3 km hvert år for å redusere
gulrotflueproblemene. Tange frilandsgartneri vil utvikle seg mot større andel økologisk i fremtiden,
da det gir økt verdi av produktene. Gulrot er den enkleste økologiske produksjonen å omsette.
Utbyttet er omtrent likt i den konvensjonelle og den økologisk dyrkede rota, men økologisk gulrot
står bedre enn den konvensjonelle, så utbyttet blir bra. De bruker bløtgjødsel fra storfe som
økologisk gjødsel, og de får 12 Dkr./kubikk for å motta husdyrgjødsel, så det kommer ut på jordet
nesten uten kostnader.
De eier ikke de tradisjonelle maskinene selv, kun spesialmaskiner, og også maskinelt kjører de samme
konsept for alle kulturene. Alle rotvekstene blir steinstrenglagt for enkelthets skyld. I det
konvensjonelle blir det brukt Roundup mot ugraset før oppspiring både i gulrot, rotpersille, pastinakk
og jordskokk. Rødbete spirer såpass hurtig, at de ikke alltid rekker å sprøyte med Roundup i denne
kulturen.
De begynner å så gulrot i overgangen februar/mars, og jordskokken blir satt så tidlig som mulig. De
har prøvd ut 8 sorter jordskokk fra genbanken på Årslev, der 2 sorter var bra. Dette var en
20
blomstrende sort og en ikke blomstrende, og de mener selv at sortene blir finere med årene. Klaus
Vestergård gjettet på at det blir omsatt 4-500 tonn jordskokk i Danmark/år. Han leverer selv ca. 200
tonn.
På Tange frilandsgartneri setter de jordskokken
Høy jordskokk. Her ses også stripene
med en avstand på ca. 33 cm. De praktiserer en
med gras.
form for stripedyrking av jordskokk der de dyrker
et 4 meter bredt belte med jordskokkrader, så et 4
meter bredt belte gras (som klippes), 4 meter
jordskokk, 4 meter gras osv. Neste år bytter de om
så det gir jordskokk på samme jord annethvert år.
Grunnen til dette er at jordskokk er et så stort
ugrasproblem året etter at jorda egentlig bør ligge
brakk, men ved å klippe gresset klarer ikke
jordskokken å gro frem. En annen positiv effekt av dette mente de skulle være å få inn mer luft og
dermed redusere angrepet av storknolla råtesopp, som er den største utfordringen i jordskokk i
tillegg til problemet jordskokken utgjør som ugras året etter produksjonen. Det har ikke hatt den
ønskede effekten mot storknolla råtesopp å stripedyrke på
denne måten. Det var interessant å se feltene de har
dyrket på i flere år ved siden av ett helt nytt felt der det
ikke har vært dyrket rotvekster tidligere. På det eldre
feltet var det stort angrep, mens i det nye feltet nesten
ikke var angrep i det hele tatt. Det finnes ingen soppmidler
i jordskokk. De har forsøkt med Contanse, men mener det
Storknolla råtesoppangrep på
trenger en lengre vekstsesong for å fungere optimalt.
stengel.
Før høsting tas jordskokkriset med en Claas maishøster.
Jordskokkene høstes med en Grimme potetopptaker, og
blir vasket i en gulrotvasker, i samme vaskelinje som de resterende
rotvekstene. Rotvekstene blir lessa av i et basseng med «oppluft»
for å gi minimal skade på knollene/røttene, så går de videre i en
børsterenser før de sorteres og pakkes. Det blir nå satt inn et nytt
vaskeanlegg til pastinakk, rødbeter og jordskokk på Tange.
Jordskokken som ikke leveres direkte blir lagret i bakken under
halmdekke. Det går med ca. 100 halmballer/haa for å dekke, og det
blir ca. 1 haa halmdekke ut av 14 haa hvete eller rug. Det har en
kostnad på rundt 40.000 kr/haa inkludert maskiner og arbeidskraft.
Denne lagermetoden gjør at de kan høste jordskokk (og andre
rotvekster) hver dag gjennom vinteren. De har en egen maskin
Basseng med oppluft
som fjerner halmen. Det brukes 5-6 traktorer til høstingen, så
kostnadene er ca. 5000 kr /time. De starter sist i september med å legge halm, da det tar ca. 1,5
mnd. å legge ut i alle kulturene. Etterkulturen er erter eller mais etter halmdekke, og det gir en fin
jord å levere tilbake til jordeier.
Tange leverer jordskokk fra tidlig i desember til litt ut i mars måned. Tidlig i jordskokksesongen blir
det frasortert ca. 10 %, mens det senere i sesongen blir frasortert ca. 30 % av jordskokkene.
Økologisk trenger de 22-23 haa for å produsere 200 tonn ferdig vare jordskokk. ( ): underkant av 900
kg/daa)
21
Andre kulturer:
I pastinakk bruker de sorten Polar, og i Danmark dekkes 90 % av pastinakken med halm. Pastinakken
høstes med jord og det går kun få timer fra høsting til de er nedkjølt til 1-2 °C inne i kjernen i kassa.
I gulrotdyrkingen bruker de sorten Nairobi der de dekker med halm og Bolero på det som høstes til
lager. Den sorteres i tre størrelser, og det tar 30-40 minutter fra gulrota er lastet til den er ferdig
sortert. Økologisk gulrot er et satsingsområde for Tange, og for å få nok jord leier de jord som de
legger om til økologisk gjennom 2 år. Det blir da dyrket økologisk gulrot det 3. året, og jorda gis
tilbake til jordeier etter det.
Peter og Jannie Sørensen
Peter og Jannie Sørensen er økologiske og biodynamiske produsenter av jordskokk, pastinakk og
persillerot. I tillegg har de noe korn, økologiske kyr og sau. De produserer ca. 20 haa jordskokk, og
har også et samarbeid med Aarslev og Gitte Kjeldsen Bjørn, der de har sortsutprøvinger av jordskokk.
I år har de 30 ulike sorter til utprøving; 24 fra Kina, 1 fra Japan og de resterende 5 fra Danmark. Her
gjør de registreringer gjennom sesongen der de ser på avling, form, smak og angrep av storknolla
råtesopp. Ut i fra disse forsøkene anbefales det hvilke sorter som er aktuelt å avle videre på. Gitte
Kjeldsen Bjørn har også noe samarbeid med Bioforsk Landvik.
Jordskokkene får 16 kg N pr daa med langsomt
frigjørende N, da de trenger mest gjødsel i juli/august. De
bruker stenstrenglegger, og jordskokkene legges med
håndlegger på en torekker-maskin. De setter med god
avstand, 1,65 i radavstand, og har 7 års vekstskifte. Det
skal nevnes at vi så svært lite storknolla råtesopp!
Jordskokken høstes med en bred Grimme potetopptaker
(torekkers) og går raskt i en trommelvasker. De skal ikke
vaskes for mye, og er lettest å vaske når den er nyhøstet.
Den trommelvaskeren de har nå vasker ca. 4 tonn
jordskokk/time, men de skal nå oppgradere vaskeren.
De har bygg med kløvergras i gjenlegg som ligger i 3 år, deretter gulrot da jordskokken ikke tåler å
komme etter kløver. I snitt regner de 1,2 til 2 tonn/daa avling. Etter jordskokk har de en dekkvekst
med kløver som blir pusset 4-5 ganger. Dette blir gitt til sauene, som elsker det. Deretter har de
gulrot, så bygg med kløvergras i gjenlegg som ligger i 3 år. Peter og Jannie halmlegger noe, og har
ikke lager. De har sesong fra medio september til medio mai.
Jannie og Peter Sørensen har selv fire hovedsorter av jordskokk. C9, som er en av deres hovedsorter
til industri, blomstrer, har en søt smak og er veldig god rå. De har 8 haa av denne sorten til industri,
og årsaken til at den blir brukt mest til industri er at den sprekker lett. Den gir 3 tonn pr daa, har fin
fasong og har en utnyttelsesprosent på 60 %.
Kung Ale er en annen sort, som er halvrød og er hovedsorten til konsum (denne har vi også forsøkt
hos Siri og Øivind). Den blomstrer heller ikke i Danmark, og har ganske rund form. Rema er en rød
sort, som er sen og har form som en champignon. Denne gir ca. 1,5 tonn/daa.
Den siste sorten de har er en dvergsort, Dwarf, som er en type aspargesjordskokk (lange jordskokker)
med kort bladverk. Denne ga forholdsvis liten avling, men omsettes som en egen sort.
Pastinakken til Peter og Jannie var preget av stress og hadde også angrep av nematoder. Den sto på
grov sand og var utsatt for mye vind. Kløver holder nematodene i live, så det er ikke egnet å dyrke
22
pastinakk på denne jorda og i dette vekstskiftet.
Nematodene angriper også lettere stressede planter, og
de regnet med at ca. 50 % av åkeren var skadet. De dyrker
økologisk pastinakk til industri, til økologisk
rotfruktblanding, men dersom de skal fortsette
pastinakkdyrkingen ser de seg nødt til å leie en annen
type jord.
Det var en interessant tur til Danmark. Vi fikk ikke
nødvendigvis svar på alle våre utfordringer, men så at de
stort sett har de samme utfordringene som oss. Det vi kan
ta med oss videre når det gjelder storknolla råtesopp i
jordskokk er at luftig åker og vekstskifte er to avgjørende
faktorer!
Peter Sørensen med frisk og
nematodeskadet pastinakk.
Veien videre/sesongen 2012
Det er helt klart at det er interessant å jobbe videre med jordskokk og pepperrot i tillegg til andre
rotvekster som er tenkt utprøvd. I de nye produksjonene kan NLR i samarbeid med fylkene være
behjelpelige med dyrkingsteknikk og veiledning. En riktig måte å jobbe på er å se hva det er markedet
etterspør, før en setter i gang en stor produksjon. Det er pepperrot et eksempel på, der den fikk
hylleplass i butikk første året den ble prøvd ut i produksjon.
I jordskokk bør en se på dyrkningsteknikk, sorter, storknolla råtesopp, opptak, lagring og vasking.
Dette er en meget arbeidskrevende produksjon, og det bør se på maskiner som kan hjelpe på dette
arbeidet. I tillegg bør det ses på forpakninger og marked. Dette prosjektet også i samarbeid med
GPØ. SørØst har nå fått kontakt med en stor dyrker i sør Sverige, så i 2012 vil det være interessant å
besøke denne gården. De skal ikke ha noe problem med storknolla råtesopp, som jo er en av våre
store utfordringer.
Når det gjelder gresskar, bønner og asiatisk bladgrønt kommer de som er interessert i å fortsette til å
få tildelt prøver av nyheter, så de kan følge med for å finne sorter som egner seg like bra som eller
bedre enn de vi har kommet frem til.
23