Eksotisk grønt i Østfold og Akershus 2011 Hilde Marie Saastad, NLR SørØst i samarbeid med FMLA Østfold, FMLA Oslo og Akershus, GPØ, Ole Martin Tomter, Svend Østby, Ellen Skauen Ruud, Roy & Katrine Hasle, Karl O. Reier, Ole Martin Tomter, Øivind Paulshus & Siri Larsen. [Skriv inn et sitat fra dokumentet eller sammendrag av et interessant poeng. Du kan plassere tekstboksen hvor som helst i dokumentet. Bruk kategorien Tekstboksverktøy for å endre formateringen av tekstboksen for sitat.] Innholdsfortegnelse Dyrkermøter ............................................................................................................................................ 3 Markdager og Mediedekning .................................................................................................................. 3 Sortsobservasjoner .................................................................................................................................. 4 Squash og Gresskar, ............................................................................................................................ 4 Reddik og Daikon ................................................................................................................................. 8 Asiatisk grønt ..................................................................................................................................... 11 Bønner og sukkerert .......................................................................................................................... 17 Havrerot, Pepperrot og Skorsonnèrot............................................................................................... 18 Jordskokk ........................................................................................................................................... 19 Referat fra Jordskokk og pastinakktur til Danmark 30-31 august 2011 ............................................ 20 Veien videre/sesongen 2012 ............................................................................................................. 23 2 Dyrkermøter Den 5. januar ble det avholdt et møte med Roy Hasle, Karl Reier og Pernille Rød Larsen fra gartnerhallen. I dette møtet ble det planlagt hvordan vi skulle gjennomføre prøvedyrking av pepperrot og Skorsonnèrot, hvordan få tak i stiklinger og frø og hvordan vi skulle gå frem for å få dette til. Det ble også diskutert litt på økonomi og omsetning. Det ble enighet om at både Roy og Karl skulle ha begge vekstene for å fordele risikoen ved å gå rett på en forholdsvis stor utprøving. Det ble avholdt et planleggingsmøte med eksotisk grønt dyrkerne fredag 8. april på Huggenes. Dette møtet ble også frøfirmaene Norgro og LOG med på. Vi gikk igjennom hvilke arter de ulike ønsket å prøve denne sesongen, og hvordan vi skulle legge opp observasjonene og sesongen 2011. I etterkant av dette møtet ble det bestilt inn frø fra begge de norske frøfirmaene og fra Runaberg frø i Sverige. Den 27. juni ble det avholdt en infomøte for dyrkerne der NLR og GPØ informerte om hva som var lagt ut av sorter. Det ble informert om planleggingen av jordskokktur til Danmark og eventuelle markdager. Den 13. januar 2012 ble det gjennomført et oppsummeringsmøte der vi gikk igjennom erfaringer fra sesongen 2011, og hvordan vi skal ta dette videre i 2012. Markdager og Mediedekning Den 19. mai ble det arrangert markdag i jordskokk hos Louise Gjør på Stange. Deltakende var: Siri Larsen og Øivind Paulshus, Christian Gjør, Louise Gjør, Arve Gladheim, Bjarne Sæther Strøm, AnneBerit Wold (UMB), Pernille Rød Larsen (GH), Ole Morten Nyberg (Hedmark LR) og Kjetil Mostue (Hedmark LR). Der ble det gjennomgått produksjonen på gården, sett litt på de satte jordskokkene og diskutert veien videre på jordskokk. Det ble diskutert videre tur til Danmark i august, søknad på OffLabel mot storknolla råtesopp, og veien videre med markdager og møter. Den 30. august arrangerte Karsten Skovly ved Katrine Hoff en kokkedag hos Roy Hasle som vi fikk lov til å være med på med noen flere varer. Denne dagen kolliderte med en annen event for flere kokker, men det var i alle fall kokker fra 4 ulike plasser representert i tillegg til Urban Food, som laget maten basert på Roy Hasle sine produkter. Dette var en positiv dag der flere produkter ble vist frem, og kokkene fikk mulighet til å ta med varene tilbake til eget kjøkken og prøve de ut. Tidligere denne dagen var Øivind Paulshus og Hilde Marie Saastad på Østlandssending og fortalte om jordskokk, og Roy Hasle om havrerot og sine andre produkter. Den 17. august ble det arrangert en markdag på jordskokk i Rygge hos Siri Larsen og Øivind Paulshus. Markdagen ble arrangert i regi av Gartnerhallskolen der rådgiver Hilde Marie Saastad var inne på bl.a. videreføringen av jordskokkarbeid. Da denne dagen var åpen for alle jordskokkdyrkerne og det var en viktig markdag for produksjonen, tas den med i denne oppsummeringen. Her var alle dyrkerne, UMB, GPØ, Bama, Gartnerhallen og Fylkesmannen representert. Tema som ble tatt opp var 3 produksjon og utfordringer, gjødsling, setting, storknolla råtesopp, sorter, opptak, lager og vasking. Det var også informasjon ang marked og produktutvikling fra Bama /Espen Gulltvedt. Den 2. november hadde Siri og Øivind et tosiders oppslag med jordskokk i VG, og jordskokken ble også omtalt av Christer Berens i P4 før jul, så det er tydelig at jordskokken har blitt lagt merke til. Sortsobservasjoner Sortene har blitt lagt ut hos: Vert Ole Martin Tomter Sådd/plantet dato Reddiker sådd 16. juni Bladgrønt sådd 2. juli Insektnett. Jordtype Siltig lettleire Ellen Skauen Ruud Sådd direkte ca. 25. mai på plast. Agryl. Siltig med mye org. materiale Svend Østby Sådd inne i 160 plugg 10/7, Plantet ut 21/7 Siltig mellomsand, 2,2 % mold, pH 7,3 Hilde Marie Saastad Alt sådd direkte 14/7 på hullplast. Siltig sandjord Gjødsling Grunngjødslet med 50 kg 12-4-18 i rad – hadde gitt mer om ikke druknet Husdyrgjødsel 5 tonn bløt storfe + 20 kg 124-18 90 kg 12-4-18 grunngj. + 35 kg + 20 kg Nitrabor Grunngjødsling 90 kg 12-4-18. Ingen overgjødsling, men det burde fått mer Bor. I tillegg har Roy Hasle og Karl O. Reier hatt felt med pepperrot og skorsonnèrot. Squash og Gresskar, Hos Hilde Marie Saastad: Sådd direkte på hullet, svart plast den 14. juli. Pumkin Blue Kuri Den 9. august blomstret den og hadde begynnende fruktdanning. Fruktene var ferdige til høsting september/oktober. Den gav mørke blågrønne frukter av middels størrelse. Fruktkjøttet var gult og søtt. Sorten skal egne seg til baking. Planten hadde opprett vekst, men med utløpere. Dette var en type Vietnamesere var meget interessert i. Den ga 1-3 frukter pr. plante, så dersom en skal dyrke denne typen vil det være interessant å teste ut flere sorter. Blue Kuri er en vintersquashtype. 4 Pumkin Jack of all trade Jack of all trade er det typiske halloween-gresskaret, og en vintersquashtype. Planten var meget voksekraftig. Den var ca. en meter høy og hadde utløpere langt ut i nabosengene. Den 9. august hadde den både små, grønnspettete frukter og blomster til nye. Fruktene begynte ikke å gulne før gresskaret hadde kommet opp i størrelse, og fruktene var ferdige fra medio september, men de holdt seg godt i felt, og ble bare større. I begynnelsen av september var fruktene utviklet. Jack of all trade er en god sort til halloween og kan også brukes til mat. Pumkin Stripetti Vintersquash Stripetti var voksekraftig. I begynnelsen av august bar plantene avlange, lysegrønne frukter. Utover i august og september vokste den seg til og ble mer lik de andre grønne i str, men litt kortere og tykkere type. Utover i sesongen ble skallet hardere og blekgult med grønne striper, og sorten hadde mye fruktkjøtt. Stripetti er en type «spagettigresskar», og egner seg godt til baking i ovnen. Fruktene holdt seg lenge på feltet og hadde god avling. Stripetti er en egnet sort å dyrke. Sommer Squash Tiger Cross Tiger Cross er en lang, mørkegrønn type med lysere striper. Den var moden relativt tidlig og hadde meget god avling langt utover i sesongen. Dersom den ikke ble høstet vokste den seg meget stor. Planten lignet mer på en squash-type med opprett vekst, men skallet var hardt på fruktene, og de ble relativt store. Tiger Cross hadde hvitt kjøtt, og er en fin sort, som kan produserer hos oss. 5 Vegetable Marrow Bush Baby Bush Baby var også relativt mørk i fargen, men litt mer blågrønn enn Tiger Cross. Stripene var gulhvite. Den ga god avling tidlig og denne hadde også store frukter og blomster om hverandre, og holdt sesongen lenge utover. Fruktene vokste seg også her store dersom de ikke ble høstet, og fikk et hardt skall. Bush Baby var litt mindre enn Tiger Cross, og hadde et litt gulere fruktkjøtt. Tiger cross vil være en mer jevn, egnet sort for dyrkning, men Bush Baby er absolutt et alternativ. Sommer Squash TZ 9147 TZ 9147 var et gult, langt gresskar med offwhite striper. Denne planten har også opprett vekst som en squashplante. Den gav god avling tidlig med mange ansett, så sorten kan absolutt anbefales til prøvedyrking. Fruktene holdt seg godt i felt og hadde hardt skall og hvitt fruktkjøtt. TZ 9147 blir også stor dersom den ikke høstes, og har god holdbarhet på felt. Sommer Squash Lebanese White Bush Det er andre året denne prøves ut i prosjektet. Planteveksten er som squash. Tidlig er fruktene pæreformede med hvitgrønt mykt skall, omtrent som hos squash, men senere har fruktene kremfarget hardt skall, som et gresskar, med hvitt fruktkjøtt. Den gir grei avling, men i Frogn ble avlingen dårlig i år, mye pga drukning og en våt og vanskelig vekstperiode. Lebanese White Bush fungerer fint i produksjon. I og med at fruktene er så lyse kan de fort bli litt stygge, men de lagrer meget godt. 6 VinterSquash Harrier, Hunter og Hornet Det ble testet tre butternut-typer fra Tozer seeds. Alle sortene var litt for sene for Norge, til å bli direktesådd ute. De gav lite avling. Hver sort gav et par frukter pr. plante ved såing 14. juli, men ved senere såing ble det lite plantevekst og avling. Det er mulig sortene klarer seg bedre dersom de får oppal. I de andre feltene disse ble prøvd ble det også dårlig avling. I feltet i Rygge var Harrier den mest interessante med tanke på mengde kjøtt i forhold til frøhus. Avlingsmessig var det vanskelig å se forskjeller på sortene i dette feltet. Kan prøves igjen med oppal dersom det er interesse for denne typen. Vintersquash Jubily Jubily hadde en stor og voksekraftig plante som likevel var «luftig». Jubily er mini halloweengresskar og egnet seg godt til dekorasjon. Det var også mye fruktkjøtt og forholdsvis lite frøhus i gresskarene, så den vil også være velegnet som matgresskar. Jubily er en vintertype, og fruktene var modne rundt september/oktober ved såing 14. juli. 7 Melon; Sweet granite Sweet Granite ble prøvd ut da den skulle egne seg for nordlige kyst og fjellstrøk, og også på friland. Melonen ble også sådd direkte på sort plast den 14. juli. Det var meget puslete risvekst, men det kom faktisk frem 4-5 små meloner pr plante. De var svært små og hadde det vått, men de ble modne. Sorten hadde grågrønt skall og orange, middels søtt fruktkjøtt. Dersom den skal prøves videre, bør den ales opp og eventuelt dekkes med duk/nett. Disse melonene vil nok ikke kunne konkurrere med import. Reddik og Daikon De fleste typene gikk i stokk ved tidligere såing, men ved såinga den 14/7 var det svært få som gikk i stokk. I feltet sådd 14/7 ble det lagt på duk ca. 3 uker etter såing, og den lå på til 26. august. De fleste reddikene har lett for å gå i stokk og har derfor kun kort dyrkingsperiode, så de vil nok egne seg best til direktesalgsmarkedet. Plum Purple Plum Purple var en av de sortene som ga jevnest røtter sådd på plast. Den gav relativt pene reddiker med rosalilla skall og hvitt kjøtt. Som flere av reddikene var den utsatt for bormangel (dyrket på lett jord). Plum Purple hadde en mild reddiksmak med lite ettersmak. Den var svært dekorativ i fargene og egner seg fint i salater. Istapp Istapp fikk lange, gulhvite røtter med lys grønnlig farge på ytterskallet på øverste del av rota og hvit kjøttfarge. Istapp var utsatt for klumprot og det var mye indre råte i de største røttene (bormangel). Sorten hadde meget saftige røtter med mild smak og litt sterkere ettersmak. Den hadde meget ujevn form (plastdyrkingen?) og de litt store røttene kunne bli litt svampete innvendig. Istapp var ikke den peneste av de lange hvite, og det vil være bedre å bruke White Dream. 8 White Dream (Daikon) White Dream ga en lang, hvit, forholdsvis jevn rot med hvitt kjøtt. Denne sorten av jevnere enn Istapp og smaken var saftig og sterk. Denne var også utsatt for bormangel. White Dream er et bedre alternativ i forhold til Istapp. French Breakfast French Breakfast var meget ujamn i formen. Det at flere røtter er ujevne i formen kan skyldes at de ble dyrket på hullplast, og det kan også være fordi de ikke er hybrider. French Breakfast hadde en fin og klar rød skallfarge, var hvit innvendig, og hadde antydning til rød ring rundt kjernen. De røttene som sto og ble store, fikk litt svampete kjerne. French Breakfast hadde en meget mild smak. Pink Beauty Pink Beauty ble også meget ujevn i formen, og den begynte å gå i stokk dersom den fikk stå og bli stor, selv der det var sådd i midten av juli. Den hadde en sterk rosa skallfarge med hvitt kjøtt. Det var mye reddiksmak i sorten uten at den ble for sterk. 9 Black Spanish Round Det er andre året vi ser Black Spanish Round, og den var fin også i 2011. Sorten er, som navnet tilsier, svart og rund. Den har litt knudrete sort skall og helt hvitt fruktkjøtt. Smaken er meget mild og god, med litt «sting» i ettersmaken. Det ble erfart i 2010, hos Roy Hasle, at denne sorten lagrer meget godt. Av den grunn, i tillegg til at det ikke ser ut til at den går så lett i stokk, kan det være mulig å dyrke denne til grossistlevering, men også til direktesalg. Black Spanish Round er en av de reddiktypene som virker best dyrkningsmessig. China Rose China Rose hadde også litt ujevne røtter sådd på hullet plast. Den ar utsatt for bormangel og fikk noen siderøtter. Røttene var lange, med rødt skall og hvitt fruktkjøtt. China Rose hadde en sterk reddiksmak. 10 Bladreddik; Sangria Sangria gikk i stokk også ved såing i juli. Den fikk lange røtter, men var sterkt preget av hule røtter og mulig bormangel. Fargen på skallet var ujamn fra sterk rosa til hvitaktig. Siden røttene er så hule og ujevne og det heter bladreddik, er det mulig det er bladene som skal være selve produktet. Bladene hadde fine rosa nerver og lysegrønne dekorative bladplater med litt fliker. Da Sangria fort gikk i stokk selv ved sen såing er nok ikke dette en sort for vårt klima. Asiatisk grønt Mizuna (Sakata) Mizuna ble sett flere steder, og fungerte fint alle plasser. Kokkene viste også interesse for denne grønnsaken. Den har smale, flikete blad med hvit bladnerve og fin grønn farge på bladplatene. Mizuna kan utseendemessig minne litt om ruccola, men med mer sprøhet og litt annen smak. Den har litt mer kålaktig smak med litt smak av pepper. Den blir også kalt «peppersalat». Mizuna egner seg i salater og wok og kan ha det samme bruksområdet som ruccola. Det vil være mulig å produsere Mizuna til grossist og direkte salg. Det er god holdbarhet i felt, og bladene blir ikke treene selv om de står lenge. Mizuna finnes allerede i produksjon til grossist, og kan brukes både som «babyleaf» og som hoder. Dersom det blir behov for mer dyrkning av denne, er det en type som vil være fin i produksjon. 11 Pac Choi; White Celery Mustard Generelt for Pak Choiene så egnet de seg fint både som direktesådd en og en på hullet plast, breisådd (ikke for tett) og som utplantingsplante. I følge kokkene skal de ikke være for store, men helst rundt 10-15 cm. I felt hos Østby og Tomter ble de høstet ved den størrelsen, mens hos Saastad ble de stående for å se hvor store de kan bli, om de blir treene og om de går i stokk. Enkelte innvandrergrupper var også interessert i blomstene og frøbelgene til mat. White Celery Mustard hadde lange, smale, lysegrønne blad med hvite kjøttfylte bladstilker. En kan se hvor navnet kommer fra, da de kan minne litt om en stangselleri. Smaksmessig var den mulig en tanke sterkere i kålsmaken enn de andre sortene, men ikke mye. Det var en åpen plante og høstet som 10-15 cm er det andre sorter som vil være mer interessante. Pac Choi; Canton Dwarf Type Canton Dwarf Type er en dvergtype som tåler tettere såing, men den gikk i stokk når den ble stor også ved sen såing hos oss. Den hadde en mørk og fin farge med hvite kjøttfulle nerver. Høstet på et tidlig stadium har de fine kontraster og god smak. Sorten kan eventuelt prøves med sen såing og med oppal, og høstes på et tidligere stadium. Pac Choi; Joi Choi Joi Choi var en lang opprett Pak Choi, med en lys grønn farge på bladplatene og hvite kjøttfulle stilker. Den var pen og hadde klare fargekontraster. Joi Choi var mer åpen og lang i veksten enn BE 2834. 12 Pac Choi; BE 2834 BE 2834, er en F1- hybridsort fra Bejo Zaaden. Det var en meget pen plante både som liten og stor. Klar, pen grønnfarge med gode kontraster, store bladplater og tette og fine hoder. BE 2834 var fin både som breisådd, sådd på hullet svart plast og utplantet som småplanter. Denne viste ikke antydning til å gå i stokk, og er den sorten som kom best ut av Pac Choiene. Importen er ofte for stor for det norske markedet, og denne sorten gir et jevnt og fint resultat uavhengig av størrelse. Svend Østby i Mizuna og pac -choi åkeren. (Kinakål i bakgrunnen). 13 Tat Tsoi; Supi Tat Tsoi var også en type grønnsak som det har gått fint å dyrke både som direktesådd og som utplantningsplante med oppal, men det siste er absolutt å foretrekke da det gir jevnere planter. Sådd direkte tidlig var det tilløp til stokkrenning i begge Tat Tsoi sortene. Det er en kålvekst, og det var tydelig at den var svak for bladflekker (mulig skulpesopp), som vil kunne bli en utfordring uten bekjempingsmidler. Supi var litt lysere enn Rozetto. Begge hadde fine, skjeformede blad og dannet fine hoder. Tat Tsoi; Rozetto Bladflekker på blad av Tat Tsoi Asiatiske blad; Pink Lettucy Pink Lettucy ble også direktesådd den 14/7. Den utviklet seg til å bli en høy plante med 30-40 cm store lys grønne, flikete til runde blad med svakt rosahvite nerver. Bladene hadde en typisk kålsmak. Det var noe angrep av skulpesopplignende flekker på bladene. Pink Lettucy hadde ikke nett, og det var også noe angrep av larver på bladene. Sorten fungerte helt fint, og gikk ikke i stokk, men det vil være en fordel å dekke den, og evt ha en mulighet til å bruke et middel mot bladflekker. Denne kan også være interessant å prøve som babyleaf. 14 Salatsennep: Osaka Purple Det ble testet ut to salatsennepstyper i feltet sådd 14/7. Den røde typen (Osaka Purple) gikk i stokk relativt tidlig, men den grønne typen (Green Wave) klarte seg fint, og gikk ikke i stokk før den var godt overmoden. Begge sortene hadde en skarp sennepssmak, som ble sterkere utover jo eldre planten ble. Etter stokkløping var smaken ekstra sterk. Den sterke smaken hang ikke i som hos chili, men gikk over etter en stund. Sennepene hadde en spennende smak i forhold til flere av de andre bladkålvariantene, og vil være egnet i salater og som krydder. Det vil muligens være mer interessant å dyrke den grønne typen, flere sammen i potter eller på plast. De er fra tidligere erfaringer svake mot stokk, så ikke for tidlig. Salatsennep; Green wave Green wave dyrket på svart plast. Mangold; Bressane hvit Av Mangold ble det sådd Bright Yellow (gul) og Red Chard (rød), i tillegg til Bressane Hvit. De sto i feltet til Hilde Marie Saastad, men ble spist opp av rådyr dagen før registrering. Alle tre typene gikk det fint å så direkte. Bildet er fra feltet til Østby. Mangold kan fint sås direkte, men det kan også både breisås som babyleaf og ales opp i plugg til utplanting. De kan bli veldig store, og ulike folkegrupper liker de i ulike størrelser. Mangold er meget fin å ha i wok, og den brukes til å pakke inn mat med på samme måte som kålrulletter. Mangoldsuppe er visstnok også meget godt. Mangold egner seg fint til dyrking i Norge og dyrkes allerede i stort nok omfang til å dekke dagens marked. Økt etterspørsel vil kunne åpne for mer dyrking. 15 Bladkoreander; Santo Koriander er en etterspurt vekst hos de med direktesalg og Santo fungerte bra. Den kan sås tidlig og i flere hold utover. Sorten viste svake tendenser til stokkløping dersom den sto lenge. Santo hadde en meget god smak, og en forholdsvis tett plante. Bladamarant; Calabo Red Calabo Red ble direktesådd den 14/7 på svart plast. Planten rakk ikke å vokse seg særlig stor, men viste heller ingen tegn til stokkløping. Mulig den kan sås tidligere eller forkultiveres. Bladamaranten hadde dekorative blad i grønt og rødt. Den smakte ikke så mye, men hadde en litt sukkulentaktig konsistens. Den blir visstnok brukt en del til matlaging i Kina, og også vietnamesere var interessert i bladamarant. Den skal være god i bl.a. wok. Chinese leek; Tender leaf Tender leaf ble også sådd direkte den 14/7, men rakk ikke å bli stor. Den bør forkultiveres, eller evt sås tidligere. 16 Bønner og sukkerert Bondebønner; Wietkim Bondebønner er en meget populær grønnsak, men er mest interessant for direktesalg. Belgene kan fort bli litt stygge med brune flekker utover høsten når belgene modnes. Ulike kulturer liker bondebønner på ulikt stadium. Tyrkere vil ha bondebønnene høstet på et tidlig stadium, og spiser de med belgen, mens de fleste andre venter til belgene er godt modne, og spiser ertene inni belgen. Bondebønner kan direktesås uten problemer og trenger ingen oppbinding. Sukkerert; Sugar Ann I følge kalatolen var dette en sukkerert av typen salatert som trengte lite eller ingen oppbinding. Den ble testet uten oppbinding i felt. Sugar Ann ville hatt godt av oppbinding, så selv om den produserte en god del erter uten oppbinding, hadde det vært interessant å se den bundet opp sammen med hovedsorten i sukkerertproduksjonen, for å sammenligne avling (selv om det er to ulike typer sukkererter). Planta var forholdsvis liten, men la seg fort utover. Den var forholdsvis tidlig og ved såing 14/7 bar den modne belger allerede etter ca. 5 uker. Belgene var 5-7 cm lange, lysegrønne med tykke, sprø belgvegger og smaken var søt og saftig. Dersom en vil ha en tidlig «sugar snap» type, kan Sugar Ann prøves. Snittebønne; Jumbo Jumbo var en snittebønnebusk som ikke trengte støtte. Den gav lange, grønne, pene belger forholdsvis tidlig, og belgene kunne stå og bli store uten å bli trevlete. Sådd 14/7 begynte den å gi høstbar avling etter ca. 5- 6 uker. 17 Havrerot, Pepperrot og Skorsonnèrot Havrerot I dyrkning hos Roy Hasle. Havrerota var et av de produktene som lyktes å få omsetning i 2010. Det var markedet ved Bama/Gartnerhallen som forespurte dyrker. Dette er et samarbeid som ser ut til å fungere meget bra. I 2010, som i 2011, så en at meldugg på bladene kunne være et problem. Meldugg er en av de tingene som kan bli en utfordring i produksjonen. Markedet i 2011 var heller ikke så stort som forespeilet, men når det kommer inn et nytt produkt så er dette ikke unormalt, så det satses videre på denne produksjonen. Noe ligger også til overvintring for å se hvordan havrerota egner seg for opptak tidlig vår. Skorsonnèrot I dyrkning hos Roy Hasle og Karl Reier. Karl har hatt Skorsonnèrot 5 år tidligere, men sluttet pga for dårlig pris. Dette er dessverre også tilfellet denne sesongen. Det er for mye jobb med skorsonnèrota til at det er lønnsomt å produsere det til importpris. Rådyra er meget glade i skorsonnèrota sitt bladverk, så dersom det skal dyrkes bør det gjerdes inn mot rådyr. Den har en meget lang rot med dårlig risfestesom gjør innhøstingen til en utfordring, og manuell høsting blir for dyrt. Det ble kastet for mye smått, så det stilles spørsmål om ikke den norske sesongen er litt for kort il å få størrelse på rota. Den må sås helt tidlig og være noe av de siste som høstes. Skorsonnèrota har en god, aspargeslignende smak, og blir også kalt «fattigmannsasparges». Den er god å bruke som asparges, men den er også god i puré. Hverken Karl eller Roy kommer til å fortsette med produksjonen av skorsonnèrot. Pepperrot I dyrkning hos Roy Hasle og Karl Reier. Roy Hasle og Karl Reier ble forspurt av Bama og Gartnerhallen om å prøve å produsere pepperrot til det norske markedet. Dette ble tatt med i prosjektet ved å hjelpe til med å skaffe stiklinger og finne ut mer om dyrkningen. Det ble importert stiklinger fra Danmark som holdt til rundt 2,5 daa hos hver av dyrkerne. I dyrkingsveiledninger fra Sverige kunne en lese at disse først skulle settes, så skulle de tas opp rundt st. Hans og renses for skudd, for så å settes igjen. I Danmark ga de beskjed om at det holdt å ta vekk overskytende skudd over bakken, så det bare ble 18 ett skudd igjen. Hos oss ble stiklingene satt på skrå ca. 30 grader i bakken og hyppet så det så ut som potetrenner. Dette førte til at stiklingen stort sett skøyt skudd fra toppen, så en slapp unna med rensingsarbeidet. Det ble grunngjødslet med Fullgjødsel hos begge produsentene. Hos Roy ble det overgjødslet med Kalksalpeter, mens det hos Karl også ble overgjødslet med Fullgjødsel. Det kan se ut til at det fungerte best. De ble ikke så fort lyse der de hadde fått Fullgjødsel. I og med at dette er en kultur som settes i april/ mai og høstes i fra slutten av september og ut november hvis mulig, kan det se ut til at den trenger litt langtidsvirkende næring også utover i sesongen. Det ble oppdaget hvitrust på bladene relativt tidlig i juni, noe som ikke er vanlig å se hos oss. Det virker som om det er en egen rase som går på pepperrot, for vi kunne heldigvis ikke se noe smitte over til kålvekstene. I Danmark mente de det var tidlig tegn på Phoma, som kan vise seg på lager, men vi har enn så lenge ikke sett Hvitrust tegn til lagersykdommer. Pepperrota har blitt lagret i plastdekte kasser på tilnærmet 0 °C og det fungerer fint. Hos Roy ble det høstet ca. ¾ daa i oktober/november og noe ble lagt på lager. Det som ble lagt på lager blir levert frem til slutten av januar, og enn så lenge ser kvaliteten bra ut. En skal ikke se bort fra at dette er en vare som kan lagres helt frem til det er klart for å høste på nytt fra det som overvintrer ute. Hos Karl ble omtrent alt som ble høstet i november solgt med en gang. Av det som overvintrer ute skal det også lages nye stiklinger. Pepperrota har kommet direkte inn i butikk og den har en mye bedre kvalitet enn den importerte, som til og med har blitt importert med mugg. På kokkedagen hos Roy ble det også sagt at den norske var sprøere og friskere og hadde en mye bedre smak enn den importerte. Et mål må på sikt være å produsere så mye norsk vare at det ikke er interessant med import av pepperrot. Det som er utfordring nå er hvordan en kan få opp pepperrota på enklest mulig måte. I 2011 har det blitt forsøkt å kjøre med rotløsner og så skjærløfter, men det fungerer ikke bra nok. Det er også forsøkt ASA-Lift, men bladverket er for sprøtt/dårlig til at det fungerer. Det har blitt høstet en del for hånd i år etter å kjøre rotløsner, men det er ikke rasjonelt nok. En må også finne ut om det er likegyldig hvilken vei en setter stiklingene (er det «opp/ned» på dem?). Det er også videre interessant å se på stiklinger, dyrkningsteknikk, gjødsling, setting, sykdommer, skadedyr, lager og å finne ut om pepperrot er et ugras for etterkommende kulturer og eventuelt utfordringer det medfører. Jordskokk Sortsfeltet i jordskokk ble satt sammen med sortene til Siri Larsen og Øivind Paulshus. De fikk 3 sorter fra Bioforsk Landvik, og hadde tatt vare på 2 sorter, Kung Ale (fra Sverige) og Vrodny fra feltet i 2010. I tillegg ble sorten Dagnøytral satt hos Hilde Marie Saastad i slutten av mai. Disse sortene kommer til å tas opp til våren, og det kommer en sortsbeskrivelse og egen sortsrapport da. Dessverre kan det se ut til at noen av sortene har druknet, men det vil vise seg til våren. Det ble også sett drukning av 19 jordskokken i det som ble tatt opp på høsten. Skokkene får et litt svart utseende og blir glassaktige innvendig. Det har vært jobbet sammen med jordskokkdyrkerne på Østlandet, og også GPØ og Gartnerhallen har vært involvert på markedssiden. Den 30-31 august var jordskokkgruppa på tur til Danmark, der vi besøkte to gårder med bl.a. jordskokk og pastinakk. Referat fra Jordskokk og pastinakktur til Danmark 30-31 august 2011 Tange frilandsgartneri Klaus Vestergård tok imot oss og fortalte om bedriften. Tange frilandsgartneri produserer på 1100 haa, hvorav 650 haa er rotgrønnsaker som gulrot, persillerot, pastinakk, rødbeter og jordskokk. Jordskokk er på totalt 45 haa. Selv har han 300 haa jord, resten leies. Konkurransen er hard i det Europeiske markedet der Tange konkurrerer, og selv om de omsetter or 10 mill/år, er det vanskelig å få overskudd i driften. Små bedrifter som konkurrerer i dette markedet har det vanskelig og det går mot at de enten blir et konsern selv eller blir kjøpt opp av andre, større konsern. Tange frilandsgartneri leverer til supermarkeder gjennom Gasa Nord Grønt og de leverer også til eksport. Årsaken til at de har jordskokk er at det for ca. 10 år siden ble startet opp en rotgrønnsakslinje hos leverandøren der de skal være leveringsdyktige på alle typer av rotgrønnsaker som inngår i linjen. Dette selges til industri og til konsum i blandinger. Blandingene skal ha lik pris i butikkene, så de ulike produktseriene gir lik pris uavhengig av innhold. Jordskokk og persillerot er av de dyreste produksjonene, mens rødbeter og pastinakk gir mer penger. Av de 1100 haa er 800 haa økologisk. Det er stort sett gulrot som dyrkes økologisk, men Tange har en klar visjon om å utvikle seg og bli Europas foretrukne og dyktigste leverandør av økologiske rotfrukter. Ugras er på generell basis også hovedutfordringen i Danmark. I økologisk produksjon er rug og havre beste vekstskifte med tanke på ugraset. Mangel på gode kjemiske sprøytemidler i den konvensjonelle produksjonen gjør at de vil gå mer over til økologisk. Gulrotflue er også et større problem i den konvensjonelle gulrota. De har 4 års vekstskifte og flytter feltene 2-3 km hvert år for å redusere gulrotflueproblemene. Tange frilandsgartneri vil utvikle seg mot større andel økologisk i fremtiden, da det gir økt verdi av produktene. Gulrot er den enkleste økologiske produksjonen å omsette. Utbyttet er omtrent likt i den konvensjonelle og den økologisk dyrkede rota, men økologisk gulrot står bedre enn den konvensjonelle, så utbyttet blir bra. De bruker bløtgjødsel fra storfe som økologisk gjødsel, og de får 12 Dkr./kubikk for å motta husdyrgjødsel, så det kommer ut på jordet nesten uten kostnader. De eier ikke de tradisjonelle maskinene selv, kun spesialmaskiner, og også maskinelt kjører de samme konsept for alle kulturene. Alle rotvekstene blir steinstrenglagt for enkelthets skyld. I det konvensjonelle blir det brukt Roundup mot ugraset før oppspiring både i gulrot, rotpersille, pastinakk og jordskokk. Rødbete spirer såpass hurtig, at de ikke alltid rekker å sprøyte med Roundup i denne kulturen. De begynner å så gulrot i overgangen februar/mars, og jordskokken blir satt så tidlig som mulig. De har prøvd ut 8 sorter jordskokk fra genbanken på Årslev, der 2 sorter var bra. Dette var en 20 blomstrende sort og en ikke blomstrende, og de mener selv at sortene blir finere med årene. Klaus Vestergård gjettet på at det blir omsatt 4-500 tonn jordskokk i Danmark/år. Han leverer selv ca. 200 tonn. På Tange frilandsgartneri setter de jordskokken Høy jordskokk. Her ses også stripene med en avstand på ca. 33 cm. De praktiserer en med gras. form for stripedyrking av jordskokk der de dyrker et 4 meter bredt belte med jordskokkrader, så et 4 meter bredt belte gras (som klippes), 4 meter jordskokk, 4 meter gras osv. Neste år bytter de om så det gir jordskokk på samme jord annethvert år. Grunnen til dette er at jordskokk er et så stort ugrasproblem året etter at jorda egentlig bør ligge brakk, men ved å klippe gresset klarer ikke jordskokken å gro frem. En annen positiv effekt av dette mente de skulle være å få inn mer luft og dermed redusere angrepet av storknolla råtesopp, som er den største utfordringen i jordskokk i tillegg til problemet jordskokken utgjør som ugras året etter produksjonen. Det har ikke hatt den ønskede effekten mot storknolla råtesopp å stripedyrke på denne måten. Det var interessant å se feltene de har dyrket på i flere år ved siden av ett helt nytt felt der det ikke har vært dyrket rotvekster tidligere. På det eldre feltet var det stort angrep, mens i det nye feltet nesten ikke var angrep i det hele tatt. Det finnes ingen soppmidler i jordskokk. De har forsøkt med Contanse, men mener det Storknolla råtesoppangrep på trenger en lengre vekstsesong for å fungere optimalt. stengel. Før høsting tas jordskokkriset med en Claas maishøster. Jordskokkene høstes med en Grimme potetopptaker, og blir vasket i en gulrotvasker, i samme vaskelinje som de resterende rotvekstene. Rotvekstene blir lessa av i et basseng med «oppluft» for å gi minimal skade på knollene/røttene, så går de videre i en børsterenser før de sorteres og pakkes. Det blir nå satt inn et nytt vaskeanlegg til pastinakk, rødbeter og jordskokk på Tange. Jordskokken som ikke leveres direkte blir lagret i bakken under halmdekke. Det går med ca. 100 halmballer/haa for å dekke, og det blir ca. 1 haa halmdekke ut av 14 haa hvete eller rug. Det har en kostnad på rundt 40.000 kr/haa inkludert maskiner og arbeidskraft. Denne lagermetoden gjør at de kan høste jordskokk (og andre rotvekster) hver dag gjennom vinteren. De har en egen maskin Basseng med oppluft som fjerner halmen. Det brukes 5-6 traktorer til høstingen, så kostnadene er ca. 5000 kr /time. De starter sist i september med å legge halm, da det tar ca. 1,5 mnd. å legge ut i alle kulturene. Etterkulturen er erter eller mais etter halmdekke, og det gir en fin jord å levere tilbake til jordeier. Tange leverer jordskokk fra tidlig i desember til litt ut i mars måned. Tidlig i jordskokksesongen blir det frasortert ca. 10 %, mens det senere i sesongen blir frasortert ca. 30 % av jordskokkene. Økologisk trenger de 22-23 haa for å produsere 200 tonn ferdig vare jordskokk. ( ): underkant av 900 kg/daa) 21 Andre kulturer: I pastinakk bruker de sorten Polar, og i Danmark dekkes 90 % av pastinakken med halm. Pastinakken høstes med jord og det går kun få timer fra høsting til de er nedkjølt til 1-2 °C inne i kjernen i kassa. I gulrotdyrkingen bruker de sorten Nairobi der de dekker med halm og Bolero på det som høstes til lager. Den sorteres i tre størrelser, og det tar 30-40 minutter fra gulrota er lastet til den er ferdig sortert. Økologisk gulrot er et satsingsområde for Tange, og for å få nok jord leier de jord som de legger om til økologisk gjennom 2 år. Det blir da dyrket økologisk gulrot det 3. året, og jorda gis tilbake til jordeier etter det. Peter og Jannie Sørensen Peter og Jannie Sørensen er økologiske og biodynamiske produsenter av jordskokk, pastinakk og persillerot. I tillegg har de noe korn, økologiske kyr og sau. De produserer ca. 20 haa jordskokk, og har også et samarbeid med Aarslev og Gitte Kjeldsen Bjørn, der de har sortsutprøvinger av jordskokk. I år har de 30 ulike sorter til utprøving; 24 fra Kina, 1 fra Japan og de resterende 5 fra Danmark. Her gjør de registreringer gjennom sesongen der de ser på avling, form, smak og angrep av storknolla råtesopp. Ut i fra disse forsøkene anbefales det hvilke sorter som er aktuelt å avle videre på. Gitte Kjeldsen Bjørn har også noe samarbeid med Bioforsk Landvik. Jordskokkene får 16 kg N pr daa med langsomt frigjørende N, da de trenger mest gjødsel i juli/august. De bruker stenstrenglegger, og jordskokkene legges med håndlegger på en torekker-maskin. De setter med god avstand, 1,65 i radavstand, og har 7 års vekstskifte. Det skal nevnes at vi så svært lite storknolla råtesopp! Jordskokken høstes med en bred Grimme potetopptaker (torekkers) og går raskt i en trommelvasker. De skal ikke vaskes for mye, og er lettest å vaske når den er nyhøstet. Den trommelvaskeren de har nå vasker ca. 4 tonn jordskokk/time, men de skal nå oppgradere vaskeren. De har bygg med kløvergras i gjenlegg som ligger i 3 år, deretter gulrot da jordskokken ikke tåler å komme etter kløver. I snitt regner de 1,2 til 2 tonn/daa avling. Etter jordskokk har de en dekkvekst med kløver som blir pusset 4-5 ganger. Dette blir gitt til sauene, som elsker det. Deretter har de gulrot, så bygg med kløvergras i gjenlegg som ligger i 3 år. Peter og Jannie halmlegger noe, og har ikke lager. De har sesong fra medio september til medio mai. Jannie og Peter Sørensen har selv fire hovedsorter av jordskokk. C9, som er en av deres hovedsorter til industri, blomstrer, har en søt smak og er veldig god rå. De har 8 haa av denne sorten til industri, og årsaken til at den blir brukt mest til industri er at den sprekker lett. Den gir 3 tonn pr daa, har fin fasong og har en utnyttelsesprosent på 60 %. Kung Ale er en annen sort, som er halvrød og er hovedsorten til konsum (denne har vi også forsøkt hos Siri og Øivind). Den blomstrer heller ikke i Danmark, og har ganske rund form. Rema er en rød sort, som er sen og har form som en champignon. Denne gir ca. 1,5 tonn/daa. Den siste sorten de har er en dvergsort, Dwarf, som er en type aspargesjordskokk (lange jordskokker) med kort bladverk. Denne ga forholdsvis liten avling, men omsettes som en egen sort. Pastinakken til Peter og Jannie var preget av stress og hadde også angrep av nematoder. Den sto på grov sand og var utsatt for mye vind. Kløver holder nematodene i live, så det er ikke egnet å dyrke 22 pastinakk på denne jorda og i dette vekstskiftet. Nematodene angriper også lettere stressede planter, og de regnet med at ca. 50 % av åkeren var skadet. De dyrker økologisk pastinakk til industri, til økologisk rotfruktblanding, men dersom de skal fortsette pastinakkdyrkingen ser de seg nødt til å leie en annen type jord. Det var en interessant tur til Danmark. Vi fikk ikke nødvendigvis svar på alle våre utfordringer, men så at de stort sett har de samme utfordringene som oss. Det vi kan ta med oss videre når det gjelder storknolla råtesopp i jordskokk er at luftig åker og vekstskifte er to avgjørende faktorer! Peter Sørensen med frisk og nematodeskadet pastinakk. Veien videre/sesongen 2012 Det er helt klart at det er interessant å jobbe videre med jordskokk og pepperrot i tillegg til andre rotvekster som er tenkt utprøvd. I de nye produksjonene kan NLR i samarbeid med fylkene være behjelpelige med dyrkingsteknikk og veiledning. En riktig måte å jobbe på er å se hva det er markedet etterspør, før en setter i gang en stor produksjon. Det er pepperrot et eksempel på, der den fikk hylleplass i butikk første året den ble prøvd ut i produksjon. I jordskokk bør en se på dyrkningsteknikk, sorter, storknolla råtesopp, opptak, lagring og vasking. Dette er en meget arbeidskrevende produksjon, og det bør se på maskiner som kan hjelpe på dette arbeidet. I tillegg bør det ses på forpakninger og marked. Dette prosjektet også i samarbeid med GPØ. SørØst har nå fått kontakt med en stor dyrker i sør Sverige, så i 2012 vil det være interessant å besøke denne gården. De skal ikke ha noe problem med storknolla råtesopp, som jo er en av våre store utfordringer. Når det gjelder gresskar, bønner og asiatisk bladgrønt kommer de som er interessert i å fortsette til å få tildelt prøver av nyheter, så de kan følge med for å finne sorter som egner seg like bra som eller bedre enn de vi har kommet frem til. 23
© Copyright 2024