Energi Fjernvarme 1104 01-17.indd
LEVERANDØRTORGET Side 33–35 UTGAVE 4 | NOVEMBER 2011 | 5. ÅRGANG Slukes norsk søppel til evig tid? ■ ■ Svensk avfallsforbrenning underbyr fremdeles norske forbrenningsanlegg. ■ ■ Større kapasitet og bedre energi- utnyttelse holder svenske priser nede. ■ ■ En ny avgjørelse i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) kan endre situasjonen. Sidene 4, 6–7 og 14 Svak miljøprofil Side 6 Felles rør er god forretning Side 16 Avviser TPAutredningen Side 20 – Selveide nett gir kunden trygghet Side 18 Energi Fjernvarme er et bilag til bransjebladet Energi utgave 10 – 2011 Ansvarlig redaktør Ola N. Nedrelid [email protected] Redaksjonssjef Øystein Meland [email protected] Teknikkjournalist Monica Bjermeland [email protected] Energi Fjernvarme 04 Sluker norsk søppel til evig tid 06 Svak miljøprofil 08 Siden sist 10 Vil synliggjøre varmepotensialet 12 Meieri selger 18 gigawatt overskuddsvarme 14 Miljøkrav i offentlige anskaffelser 16 Felles rør er god forretning 18 – Selveide nett gir kunden trygghet 20 22 24 26 28 30 31 32 33 Avviser TPA-utredningen Stærk medvind for dansk fjernvarmeeksport Vil blæse støvet af den danske fjernvarme Dansk eksportforening for fjernvarme splittet Biobrændsler giver problemer Kina med sterkest vekst i klassen Veileder antyder uhjemlet tilknytningsplikt Siden sist Leverandørtorget Redaksjonelle bidrag Hugo Ryvik Morten Valestrand Jan Dahlmann Sissel Graver Design Therese Breang Hansen Hege Blix Bernhardsen [email protected] Annonser Fredrik Kveen [email protected] Tlf: + 47 22 00 11 50 Faks: + 47 22 00 10 83 Jonny Wedde [email protected] Tlf: + 47 22 00 11 50 Faks: + 47 22 00 10 83 04 Sluker norsk søppel til evig tid 06 Svak miljøprofil 12 Meieri selger 18 gigawatt overskuddsvarme Abonnement Energi [email protected] Tlf: + 47 22 00 11 50 Faks: + 47 22 00 10 83 Kontakt med redaksjonen [email protected] 10 Vil synliggjøre varmepotensialet Nettadresse www.energi-nett.no Mest til ergrelse Kundeservice [email protected] Tlf: +47 22 00 11 50 11 utgaver pr år fra 2011: kr 1960,– for enkelteksemplar kr 1764,– for flereksemplar Når statsbudsjettet for neste år vedtas i desember, vil rammebetingelsene være mer til ergrelse enn til glede for fjernvarmemiljøet. Utgiver Europower AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: +47 22 00 11 50 Faks: +47 22 00 10 83 ISSN 1891-8263 Ola N. Nedrelid er ansvarlig redaktør i bransjebladet Energi. Kundeservice [email protected] Tlf: +47 22 00 11 50 11 utgaver pr år fra 2011: kr 1960,– for enkelteksemplar kr 1764,– for flereksemplar Eier Energi eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group. NHST utgir også Dagens Næringsliv, Europower, Upstream, Recharge og en rekke andre publikasjoner ER JØM KET IL M Trykk HA Grafisk AS 241 Forsidefoto Trykksak Foto: Johan Gunseus/Umeå Energi 577 Heidi Juhler har latt seg begeistre av forslaget om 1 926 millioner kroner til fornybar varme, energieffektivisering og ny teknologi, som dessuten ikke belaster statsbudsjettet. Men mest er hun kritisk, og særlig til signalene fra OED om kutt i Energifondets inntekter tilsvarende vindkraftstøtten, samtidig som det første «snikkuttet» allerede er tatt. Hun registrerer kutt i Energifondets finansiering ved at fem nye milliarder ikke er lagt til fondet, slik det ble vedtatt i Soria Moria-erklæringen. Dermed er heller ikke finansieringen med inntil 30 milliarder kroner i 2012 endelig. Hun har likevel forventninger til att klimameldingen kan gi en helhetlig styring av klimapolitikken hvor målet er å redusere utslipp. Men da må det følges opp med tiltak og midler i alle aktuelle sektorer. Derimot er hun skeptisk til om Miljøverndepartementet vil være i stand til å få til den nødvendige dialogen med alle departementene som er berørt. Hun peker også på at satsingen på fornybar kraft og lave miljøavgifter gir konkurransevridning mellom kraft og varme. Derfor er det viktig å opprettholde finansieringen i Enova for å oppnå likeverdige vilkår med fornybar kraft. Fjernvarmeforeningens leder mener at det gjenstår å få forbedret rammebetingelsene en god del før varmebransjen kan oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Hun mener det ville vært kritisk for mange norske anlegg dersom ikke forbrenningsavgiften var blitt fjernet. Likevel er det dalende optimisme i næringen: I en rapport fra i vår er det vist at dagens markedspriser på restavfall til energiutnyttelse gir et negativt resultat for et standard norsk anlegg som tilvarer 200 kroner per tonn restavfall. Uten fjerning av forbrenningsavgiften ville forskjellen vært hele 300 kroner per tonn! Her har politikerne fortsatt mye å ta fatt i! www.energi-nett.no 04|2011 3 Søppel ENERGI FJERNVARME NORSK MOTTAK: Det svenske kraftvarmeverket Dåva i Umeå har tatt i mot avfall fra Norge i over ti år. Markedet er og forblir på svenskenes side. Sluker norsk søppel til evig tid AV MORTEN VALESTRAND, GØTEBORG [email protected] Svenske forbrenningsanlegg fyrer med norsk avfall som aldri før. Og slik vil det være til evig tid? – Så langt inn i fremtiden kan vi kanskje ikke planlegge, men vi har importert norsk avfall i over ti år og ser ingen grunn til å slutte, sier Jan Ridfeldt, varmesjef i Umeå Energi. Umeå Energi Värme kjøper avfall fra blant annet Mo i Rana. Hvert år kjøres nærmere 30 000 tonn østover langs E12 for å brennes opp i kraftvarmeverket ved Dåvamyra, som i tillegg til avfall brenner torv og flis. Man hadde også «uflaks» med å fordoble kapasiteten med Dåva 2 like før den industrielle nedgangen slo til og resulterte i mindre svensk avfall. – Uflaks, for Norge kanskje, men for oss går dette veldig greit, sier Ridfeldt. Uten hensyn. Umeå Energi vil ikke ut med hvor mye man betaler for det norske avfallet, men ifølge lokalavisen Västerbotten-Kurirens beregninger får selskapet «et par hundrelapper» per tonn. 4 04|2011 www.energi-nett.no Dertil kommer transportkostnadene og miljøspørsmålet, som ikke lar seg påvirke av landegrensen. – Når vi går tom for eget avfall vil det alltid være bedre å ta i mot norsk avfall fra Nord-Norge enn å frakte avfall lange veier fra Sør-Sverige, sier Jan Ridfeldt. Det finnes ingen empati for norske forbrenningsanlegg som lider av overkapasitet? – Ha-ha, markedet tar ikke slike hensyn. Det blir kanskje et spørsmål for norske kommuner som vil betale så lite som mulig for sin avfallsforbrenning, sier Jan Ridfeldt. Gir mer energi. Norge og Sverige har lenge ligget i utakt når det gjelder avfallshåndtering. Omvekslende deponiforbud og forbrenningsavgifter har skapt et marked hvor norske anlegg er taperne. Svenske kraftvarmeanlegg har generelt større inntektsgrunnlag og lavere enhetskostnader enn de norske, fant Sigrid Hendriks Moe ved Universitetet for miljø og biovitenskap ut i sin masteroppgave i fjor. Dette bidrar til at svenskene kan sette mottakergebyret lavere enn man kan i Norge, og likevel få dekket produksjonskostnadene. På grunn av høyere forbruksavgift på elektrisitet kan svenske anlegg også ta ut høyere pris for levert varme. I tillegg kommer en større grad av energiutnyttelse, blant annet på grunn av mer el og fjernkjøling. Lang fremtid. Jan Ridfeldt kan derfor ikke se at Umeå Energi kommer til å brenne mindre norsk avfall fremover. Snarere tvert i mot. – Etter at den svenske forbrenningsavgiften ble fjernet i fjor høst, vil norske anlegg også fremover ha høyere marginalkostnader, sier han. I bransjeorganisasjonen Avfall Sverige kan man konstatere at importen av avfall for energibruk gikk opp også i 2010. Eventuelt flater trenden ut for 2011, tror daglig leder Weine Wiqvist, men uten at det påvirker interessen for Norge særlig mye. – Om ikke annet så vil svensk fjernvarme alltid sluke store mengder norsk avfall på grunn av sin størrelse, mener han. I Norge må man altså belage seg på at Sverige vil fortsette å underby det norske forbrenningsmarkedet? – Som det ser ut i dag, vil svenske forbrenningsanlegg for lang tid fremover kunne tilby forbrenning til lavere pris enn det norske anlegg kan, tror Weine Wiqvist. BRANSJEN: Wiqvist ser ingen endring. Foto: UMEÅ ENERGI Svensk avfallsforbrenning vil fortsette å underby norske forbrenningsanlegg i lang tid fremover. Større kapasitet, nasjonale tiltak i utakt og bedre energiutnyttelse holder svenskeprisene nede. Forskning viser at avgiftsnivået har mindre å si. Foto: AVFALL SVERIGE Foto: UMEÅ ENERGI MARKEDET: Ridfeldt fortsetter å brenne. re n omme .n o Kommu n i ka s j on s h u s e t Re n ommé RGI Fjernvarmerørene som skåner miljøet og reduserer utgiftene Logstor kontirør har innebygget diffusjonssperre av aluminium. Den moderne produksjonsmetoden medfører at man får en kontrollert og garantert jevn densitet i isoleringsskummet i hele røret. Resultatet er lavere kostnader, betydelig reduksjon i CO2 utslipp samt at isolasjonsverdien vil være like god i hele rørets levetid. IQHeat er den mest avanserte kundesentralen i Alfa Lavals produktprogram. IQHeat kombinerer den siste utviklingen innen fjernvarme og IT-teknikk i én og samme kundesentral. IQHeat er utstyrt med TCP/IP kommunikasjon som muliggjør full fjernstyring og overvåking via blant annet Internett eller telenettet. Kontakt oss for informasjon og tilbud. Tlf:67 52 21 21 www.sgp.no Intervju – Men størst nedtur var presse meldingen fra OED med signaler om kutt i Energifondets inntekter Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme Svak miljøprofil Det er svakt av regjeringen at den må kutte mer nasjonalt, mens den profilerer utslippskutt borte med milliarder til regnskog og kvotehandel. av ola n. nedrelid [email protected] Det siste fungerer dårlig som klima tiltak, mener Heidi Juhler, som også er kritisk til bruk av 2,9 mil liarder til CCSteknologi, som på grunn av rensingen gir lavt utbytte til en for høy kostnad: – Nasjonale kutt kommer gjennom sertifikatmarkedet, hvor brukerne bærer alle kostnader, så velger regjeringen å kutte i de eneste tiltakene de har innenlands som kan gi omlegging, energi effektivisering i bygg og fornybar varme! Det er veldig svakt. 6 04|2011 www.energi-nett.no Svak miljøprofil. Juhler mener bud sjettet har svak miljøprofil; det er noen gode tiltak, men de er uten sammenheng. Det er ingen reell økning i miljøavgifter kombinert med varsel om økte utslipp. Deretter kutt i Energifondets finansiering ved at fem nye milli arder ikke er lagt til Energifondet, slik det ble vedtatt i Soria Moria erklæringen. Dette skulle være siste ledd i finansieringen inntil 30 mil liarder kroner i 2012. – Men størst nedtur var presse meldingen fra OED med signaler om kutt i Energifondets inntekter tilsvarende vindkraftstøtten, samtidig som de allerede hadde «sneket inn» det første kuttet, mener Juhler. Til gjengjeld lot hun seg begeistre over forslaget om 1 926 millioner kroner til fornybar varme, energieffektivisering og ny teknologi, som i tillegg ikke belaster statsbudsjettet. Helhetlig politikk. Forventningene til klimameldingen er at den kan gi en helhetlig styring av klima politikken. Målet er å redusere utslipp. Det fordrer en sammen heng mellom tiltak og midler i alle sektorer: energi, bygg, industri og transport. – Dette har Norsk Fjernvarme og mange andre sagt i årevis, men jeg er i tvil om Miljøverndepartementet, med overordnet ansvar, greier å få til den nødvendige dialogen med alle departementene som er berørt. Kanskje på politisk nivå, men samtidig er det er for mye revir tenkning i byråkratiet. – Hvordan forbereder foreningen ordningen med elsertifikater neste år? – Både satsingen på fornybar kraft og lave miljøavgifter gir en uheldig konkurranse vridning mellom kraft og varme. Sammenliknet med svenske serti fikatpriser får fornybar kraft en støtte – som er fire ganger Enova støtten – til fornybar varme, referert engrosmarkedet. Dette vil gir store mengder kraft som også krever nettutbygging for å nå fram til kundene, og alle kostnader belastes forbrukerne. Norge er for pliktet til, og trenger mer fornybar kraft, men vi trenger også fornybar varme. Investeringer i fjernvarme nå, for de er allerede for sent ute. Forskriften har dessuten et ensidig vannkraftfokus, hvor beskrivelsen ikke alltid passer for kraftvarmeanlegg. – Hvordan vil foreningen synliggjøre sammenhengen mellom utslipps reduksjoner og klimatiltak? – Fjernvarme er et klimatiltak som reduserer utslipp dersom man bruker spillvarme eller fornybar energi, og erstatter mindre olje kjeler. All norsk fjernvarme har fornybar energi som grunnlast, men mange har det også som spisslast, målet er en fornybar bransje. Foto: Øystein Meland inkluderer distribusjon og er et rimelig tiltak for energiomlegging. Juhler mener at det derfor er viktig å opprettholde finansieringen i Enova for å oppnå likeverdige vilkår med fornybar kraft. Tiltakene er mer intensivert støtte til infra struktur for fjernvarme, utbygging av fornybar varme og støtte til energiomlegging i bygg og boliger. Flaskehalser bekymrer. Når det gjelder elsertifikatordningen, som er på høring, er Fjernvarme foreningen bekymret over usik kerhetsmomenter og mulige flaske halser, som forsinkelser i NVEs behandling av søknader og god kjenning av anlegg og den praktiske håndteringen hos nettselskapene: – Myndighetene må komme med informasjon om systemet til bransjen og til sluttbrukere – I bransjen er det signalisert en dalende optimisme til videre fjern varmeutbygging så lenge søppelet flyter videre til Sverige, slik det er beskrevet i siste utgave av Energi Fjernvarme? – I en rapport fra i vår er det vist at dagens markedspriser på restavfall til energiutnyttelse gir et negativt resultat for et standard norsk anlegg, tilsvarende 200 kroner per tonn restavfall. Fordi markedsprisen på avfall i Norge bestemmes av svenske marginal priser, ville forskjellen vært 300 kroner per tonn dersom ikke for brenningsavgiften ble fjernet. Dette ville vært kritisk for flere anlegg! Bedre avfallsflyt. Juhler mener at det gjenstår å forbedre ramme betingelsene en god del før bransjen kan oppnå et tilfredsstil lende økonomisk resultat. – De nordiske avfallsforenin gene samarbeider om regler som kan gi bedre avfallsflyt i Europa, og dermed lettere tilgang på avfall i Norden. Hovedproblemet i dag er at Sverige har, og fortsatt investerer i overkapasitet på forbrenning, samtidig som finanskrisen førte til reduserte avfallsmengder. Dette reduserer igjen markedsprisene, og fører til at flere avfallsprosjekter i Norge er stoppet med redusert tilgang på fornybar energiproduk sjon til fjernvarme og industri damp, sier Heidi Juhler. Ultralyd varme-, kjøle- og flowmålere for deg som er opptatt av nøyaktighet, driftssikkerhet og en leverandør som yter support når du trenger det! Målerne leveres i alle størrelser opp til DN100. Med solid fagmiljø i Trondheim og Oslo har vi levert målere, montasje og kurs til blant andre Statkraft Varme i over 10 år. Nå utvider vi produktsortimentet med ultralyd målere produsert hos Landis+Gyr. Måleren benyttes av svært mange fjernvarmeverk over hele Europa og tilfredsstiller de krav man har til en moderne måler i dag. Ta kontakt med oss for en gjennomgang av ditt målebehov! Trondheim: Frank Molander – 72 88 22 00 – [email protected] Oslo: Espen Karlsholmen – 22 88 59 00 – [email protected] www.ista.no EU ENERGI FJERNVARME Fjernvarmen i fokus når EU vil effektivisere EU-kommisjonens forslag til energieffektiviseringsdirektiv blir godt mottatt av fjernvarmebransjen. Selv om detaljestyringen oppleves som overdrevet er det viktigere med økt energisparing og mindre bruk av primærenergi. AV MORTEN VALESTRAND, GØTEBORG [email protected] I Stockholm utroper Svensk Fjärrvärme at «ballen er vår»! For første gang tar EU tak i «roten på problemet med primærenergien», mener den svenske bransjeforeningen. Også Norsk Fjernvarme er positiv til EU-kommisjonens forslag til et nytt energieffektiviseringsdirektiv, selv om man er kritisk til deler av reguleringen. Direktivforslaget er fullt av detaljerte instrukser for effektivisering på alle nivåer, alt fra husholdninger til industrien og energibransjen. – For eksempel blir individuell måling av romoppvarming lite hensiktsmessig i nye bygg med lavt varmebehov, sier Heidi Juhler, daglig leder i Norsk Fjernvarme. Sikrer målene. I sitt høringssvar til OED peker bransjeforeningen likevel på at EU-forslaget langt på vei vil bidrar til et nødvendig helhetsgrep på energieffektivisering. Norsk Fjernvarme mener at direktivet vil gi investorene «bedre sikkerhet for at EU-målene oppnås». EU har hittil hatt store problemer med tempoet for sine oppsatte klimamål. Hvis dette fortsetter i samme takt, kommer man kun opp til halvparten av målet på 20 prosent klimakutt i 2020, som er en av bærebjelkene i EUs energistrategi. – Derfor må EU sette fart på energieffektiviseringen, meddelte EUs energikommissær Günther Oettinger da han i juni presenterte forslaget til nytt direktiv. Kraftvarmen. I forslaget fordobles renoveringskravet på offentlige bygninger til tre prosent/ 8 04|2011 www.energi-nett.no EFFEKTIV: Energikommissær Günther Oettinger krever et nytt energidirektiv. areal per år, et forslag som kan fremme fjernvarmen. EU-kommisjonen krever også at det opprettes kraftvarme ved all nybygging av elproduksjon, og at alle anlegg med mer enn 20 MW installert effekt skal legge om til kraftvarme ved større renoveringer. Nye industribedrifter med varme i produksjonsprosessen får ikke konsesjon hvis de ikke kopler inn seg på et fjernvarmenett – som da kanskje må bygges. Gulrot og pisk. EU-kommisjonen foreslår att direktivet iverksettes allerede neste høst. Ifølge Oettinger er mangelen på bindende ordninger en stor årsak til energieffektiviseringens fallitt i EU, samtidig som medlemslandenes frivillighet er torpedert av «politisk uvilje til å enes». Derfor inneholder kommisjonens forslag også et ultimatum: Hvis ikke energisparingen er effektiv senest i 2014, vil EU også ta kontrollen over de nasjonale målene fram til 2020. I juni hadde Oettinger få illusjoner om at det ikke skulle bli slik. – Alle prognoser viser at uten bindende krav og større innsats så vil vi ikke nå målet, sa han. Møter motstand. Kommisjonens forslag møter motstand fra både regjeringer og energibransjen. Også Norsk Fjernvarme mener at nasjonale mål Foto: EUROPAKOMMISJONEN for energieffektivisering kan være mer effektivt enn for eksempel et kvotesystem for å redusere energibruk. Ifølge EU-forslaget skal alle energileverandører spare 1,5 prosent av fjorårets solgte energivolum, noe som fremst skal oppnås gjennom tiltak ute hos kunden. Hvor relevant et eventuelt energieffektiviseringsdirektiv blir for EØS-avtalen, er foreløpig ikke klarlagt. Nå setter Günther Oettinger først håpet til Europaparlamentets og Europarådet velvilje, en prosess som kan ta hele vinteren. Omfattende varmedirektiv EU-Kommisjonens la i juni fram et forslag til nytt direktiv om energieffektivitet fra høsten 2012. I direktivet pålegges medlemslandene å fremme kombinert varme- og kraftproduksjon, og opprette nasjonale varme- og kjøleplaner. Via tiltak hos sluttbrukerne skal energileverandørene spare 1,5 prosent av forrige års energisalg. Direktivet vil kreve en rekke nye oversikter, planer og ordninger for industri, infrastruktur, boligsektor og offentlige bygninger. Det gjeldende kraftvarmedirektivet skal avvikles. STOR For oss er enhver kunde stor og viktig, samme hvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovet å levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder det vi lover. STØRRE Vi har klart å vokse og bli større, til tross for lavkonjunktur og mange konkurrenter. De siste fire årene har vi mer enn fordoblet omsetningen vår. Rørene våre inngår nå i fjernvarmenettene i Norge, Sverige og flere andre land. STØRST Til det store norske markedet vårt har vi valgt vår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikke bare høy (205 cm på strømpelesten), men også veldig hyggelig. Han har den største erfaringen med fjernvarmerør som du kan tenke deg. Ta gjerne kontakt med ham: +46 31 57 78 03 [email protected] Hemmeligheten bak suksessen vår er – foruten kvaliteten på produktene våre – menneskene i selskapet vårt, som driver virksomheten frem med sin vilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svar og en leveringsdato som overholdes. Vi har alltid de samme sjåførene som kjører til Norge. De er hyggelige og imøtekommende, alltid klare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den personlige varmen får du på kjøpet. Vi holder det vi lover Ellesbovägen 101, 425 02 Hisings Kärra. Tel. +46 31-57 78 00. Fax +46 31-57 78 99 E-post [email protected] www.powerpipe.se www.boxinformation.com Foto: Mats Udde Jonsson Powerpipe produserer og lagerfører produkter for distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling. Overskuddsvarme ENERGI FJERNVARME Vil synliggjøre varme p 906 Rundt 20 TWh overskuddvarme fra industrien blir hvert år brukt til ingen verdens ting. Det vil flere store industribedrifter med Hydro i spissen forsøke å gjøre noe med. av hugo ryvik [email protected] Industrien taper varme fra flere energistrømmer, slik som røykgass, hetvann og damp. Dette er varme som i flere tilfeller kan utveksles med annen industri i nærheten. Problemet er at det er vanskelig å gjøre potensialet for utnyttelse synlig. Dermed nøler industrien med å sette i gang investeringer. Hydro, Borregaard, Elkem, Eramet, NHP, Norske Skog, Sintef Energi og Sintef Samfunnsforskning ønsker nå å utvikle kunnskap, metoder og verktøy for utnyttelse av overskuddsvarmen fra industrien. En søknad om åtte millioner kroner i støtte til prosjektet IPN Industripark ble sendt til Renergi-programmet i forskningsrådet i september. Verktøy mangler. Initiativet til prosjektet kommer fra CREATIV, en forskningssatsing som går fra 2009 til 2013 under ledelse av Sintef Energiforskning. – Målet med IPN Industripark er å kunne kvantifisere energieffekter, kostnadseffekter og miljøeffekter i eksisterende og nye energieffektive industriparker med et skreddersydd, 10 04|2011 www.energi-nett.no pålitelig verktøy, sier Tom Ståle Nordtvedt fra Sintef Energiforskning. Med et slikt verktøy, som mangler helt i dag, kan industrien få en bedre oversikt og et bedre beslutningsunderlag for å realisere industriparker, og få inn nye bedrifter som er avhengig av termisk varme i parkene. Det vil også kunne synliggjøre en rekke nye anvendelsesområder for spillvarme. Gevinsten kvantifiseres. Planen er å utvikle et beregningsverktøy i prosjektet som kan kvantifisere gevinsten man kan få ut av samspill i en industripark gjennom modellering, simulering og optimalisering. Barrierer, rammer og regler for industriparker skal identifiseres og analyseres. I tillegg skal det utformes og beskrives teknologiske løsninger for gjenvinning, transport og lagring av energi som gjør det mulig å dele overskuddsvarme med lav temperatur. Dette skal munne ut i både beregningsverktøy og konkrete anbefalinger for teknologiske løsninger og infrastruktur for spillvarmeutnyttelsen i norske industriparker Følger opp Energi21. Denne planen er helt i tråd med den siste, oppdaterte strategien til Energi21. Der blir det anbefalt å øke satsingen på effektiv utnyttelse av lavtemperatur overskuddsvarme fra industrien. I tillegg til de åtte millioner kronene det er søkt om fra Renergi, skal bedriftene selv skyte inn 8,2 millioner kroner i IPN Industripark-prosjektet. Kontantbidraget er 1,5 millioner kroner. – Vi synes vi har et godt prosjekt som er viktig for å få til en bedre utnyttelse av overskuddsvarme fra industrien. Nå håper vi at Forskningsrådet ser det på samme måte, og innfrir søknaden, sier Nordtvedt. Kreativ fjernvarme. Målet med CREATIVprogrammet er å bygge opp ny kunnskap og utvikle innovativ teknologi for utnyttelse av spillvarme og effektive varme- og kuldeprosesser. Utnyttelse av varmeenergi til industriell bruk er et av flere forskningsfelt på området. Nye konsepter for kjøling og varmepumper med naturlige kuldemedier er et annet. De mest lovende teknologiene som det dannes grunnlag for gjennom forskningen i CREATIV, skal utvikles videre fram til demonstrasjon i samarbeid med industripartnere. Kunnskap og teknologi fra prosjektet skal også danne grunnlag for å utvikle strategier og beslutte investeringer knyttet til industriell energieffektivisering. Budsjettet til CREATIV er på 51 millioner kroner over fire år. 32 millioner kroner kommer fra Renergi. Industripartnerne bidrar med resten i form av egeninnsats og kontanter ENERGI FJERNVARME SPILLVARME: Industrien mangler verktøy som kan synliggjøre potensialet som ligger i en utnyttelse av overskuddsvarme til fjernvarme og andre formål. Hydro er en av deltakerne i et nytt forskningsprogram rundt industriell spillvarme. Bildet er fra selskapets fabrikk på Høyanger. e potensialet 9061 _NE_fjernvarme:220X145 27-07-09 23:23 Side 1 Foto: GUNNAR LIER Norsk Energi - ledende innen alle ledd i utbygging av fjernvarme Norsk Energi Hoffsveien 13, 0275 Oslo Tlf.: 22 06 18 00 [email protected] www.energi.no Kontakt oss! Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi www.energi.no Industri ENERGI FJERNVARME Meieri selger 18 gigawa OVERSKUDD:Tines nye stormeieri på Jæren har budsjettert med å selge 18 GWh fjernvarme til bygda Nærbø og til Miljøgartneriet i 2012. Meieriet er delvis i drift, og nærmer seg ferdigstilling. Begge foto: TINE Overskuddsvarme fra Tines nye stormeieri på Jæren brukes til fjernvarme i Nærbø, og til å varme opp Miljøgartneriet vegg i vegg. AV HUGO RYVIK er nå i ferd med å legges til Nærbø, og skal være klar til drift før årsskiftet. I disse dager testkjører Tines nye og største meieri i Hå på Jæren et gasskraftanlegg som skal produsere varme og elektrisitet. Varmen skal gå både til eget bruk i meieriet, og til fjernvarme. Fra før er det satt i gang et kjøleanlegg som også brukes til å levere fjernvarme. – I stedet for å slippe overskuddsvarmen ut til luft eller vann, selger vi den. Vi har med andre ord gjort om det som vanligvis er en form for utslipp til et salgbart produkt. Hovedsakelig er det varmt vatn fra kjølekompressorene og kogenereringsanlegget som selges, sier Torbjørn Kvia, teknisk sjef på Tine meierier. Meieriet regner med å selge cirka 18 gigawattimer varmeenergi til Miljøgartneriet og Jæren Fjernvarme i 2012. En fjernvarmeledning Kjøler og varmer. Det nye meieriet er delvis satt i drift. 21. november kom den første melken inn. Siden 10. desember er fjernvarme fra kjøleanlegget levert til Miljøgartneriet, som ligger rett ved siden av meieriet. Kjøleanlegget kjøler glykolsystemet på meieriet ned til 2 minusgrader. På varmesiden kan det produsere varme i området 35 til 72 grader. Vannet fra kjøleanlegget har i utgangspunktet en temperatur på om lag 35 grader. Med hjelp av kjølekompressorer blir temperaturen hevet før vannet overføres til Miljøgartneriet og Jæren Fjernvarme. – Kompressorene fungerer i praksis også som varmepumper, og produserer både isvann og [email protected] 12 04|2011 www.energi-nett.no varmt vann. Det betyr at produksjonen av varmt vann blir svært billig, forteller Kvia. Produksjonsprisen per energienhet er lavere dess lavere temperaturen er. Prisen på varmtvannet som selges avhenger derfor av temperaturen på vannet. Tine har delt det inn i tre prisområder: 55 grader, 70 grader, og over 70 grader. – Vi deler godene etter innsats. Dermed blir vi en foretrukket leverandør, hevder Kvia. Trengte nødstrøm. Utgangspunktet for å installere naturgassanlegget, et kogenereringsanlegg som produserer både elektrisitet og varme, var at meieriet trengte et nødstrømanlegg. Dette måtte være av en slik størrelse at de fant ut at de like gjerne kunne bruke det til mer enn bare nødstrøm. – Kogenereringsanlegget skal ha en virkningsgrad som er minst like høy som de ordinære dampkjelene. Vi vil derfor kjøre dette anlegget mest mulig. På den måten kan vi også redusere ENERGI FJERNVARME watt overskuddsvarme kjøp av elektrisk energi, særlig i perioder med stor belastning, sier Kvia. Meieriet betaler etter maksimalbelastning, det vil si når strømforbruket er på topp, ikke etter totalforbruk. Derfor er det mye penger å spare ved redusere maksimalbelastningen på elkraften som kjøpes. Gasskraften lages av en stempelgassmotor med 20 sylindre. Anlegget er på 1450 kilowatt elektrisk effekt og 1800 kilowatt varmeeffekt. Med tiden skal en del av gassvarmen erstattes med fjernvarme med høy temperatur fra et forbrenningsanlegg for treavfall. Gassforbruket vil da gå ned en hel del. 1200 kvm energisentral. Tine har bygd en egen energisentral på 1200 kvadratmeter ved siden av meieriet. Der står det åtte transformatorer med en effekt på 1200–1600 kilowatt, to gassdrevne ED NYH 2011 varmekjeler på 10 megawatt hver, fem kjølemaskiner og kogenereringsanlegget. Meieriet har invitert Prior, Nordtura og Gjærkylling, som holder til i nærheten, til å levere overskuddsvarme til meieriet for videredistribusjon via energisentralen. Men hittil har interessen vært laber. – I dag bruker disse bedriftene luftkjølte kondensatorer, og slike bruker mye energi for å lage energi. Jeg ser det slik at de kjører med full gass og justerer farten med bremsen i stedet for gasspedalen. Investeringen de må gjøre kan være tilbakebetalt på ni måneder, så det er vanvittig god økonomi i det, mener Kvia. Gir plantene vekstgass. Til Miljøgartneriet leverer Tine, i tillegg til fjernvarme, også røykgass fra dampkjelene, kogenereringsanlegget og kjelene som varmer opp luften til mysetørkene. CO2-en i røykgassen brukes som gjødsel for plantene i meieriet. Returvannet fra gartneriet kjøler ned CO2-en hos Tine. Uten CO 2 til plantegjødsel og varmt vann til oppvarming av veksthuset fra Tines gassbaserte energisental, måtte Miljøgartneriet ha etablert sin egen energisentral eller kjøpt ekstern gass. – Det oppnås en miljøeffekt av at det er ett utslippspunkt for CO2 i stedet for to. Vi har beregnet at CO2-utslippet reduseres med 4000 tonn i året, sier Torbjørn Kvia. ANSVARLIG:Torbjørn Kvia er teknisk sjef på Tine. Nu også dobbeltrør med aluspærre • Lambda 0,024 W/mK Isoplus tilbyder komplette systemer til fjernvarme samt faglig rådgivning på alle projektstadier. Vi er leveringsdygtige i kundetilpassede løsninger samt special produkter. Vores serviceafdeling bistår bl.a. med montage og renovering af muffer samt montage eller renovering af alarmsystem. Vi er certificerede i henhold til ISO 9001, ISO 14001 og vores produkter er EHP certificerede. Isoplus Fjernvarmeteknik A/S Korsholm Alle 20 DK-5500 Middelfart Tel.: +45 6441 6109 www.isoplus.dk [email protected] Juss BESLUTNING: Klagenemnda for offentlige anskaffelser, her ved sekretariatsleder Anneline Vingsård, kom nylig med en beslutning som fastslår at miljøkrav har en særlig status i anskaffelsesreglene. Det vil kunne få betydning for anbudskonkurranser vedrørende forbrenning av avfall. Miljøkrav i offentlige anskaffelser Foto: EIVIND SENNESET/DN Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) behandlet nylig spørsmål om utslipp av klimagasser i transport og verdi av CO2reduksjon er lovlige tildelingskriterier i en offentlig anskaffelse. Dette innebærer etter vårt syn at det alltid kan legges vekt på utslipp der hvor kontrakten har et transportelement i seg. ANSKAFFELSER AV ESPEN BAKKEN OG INGRID LUND [email protected] Espen Bakken (øverst) og Ingrid Lund er henholdsvis senioradvokat og advokat i advokatfirmaet Arntzen de Besche. For brenselsleverandører kan dette innebære at lokal tilknytning vil kunne gi en miljømessig fordel i offentlige anbudskonkurranser. KOFAs vurdering bekrefter viktigheten av miljøkrav – som er fordelaktig for leverandører av miljøvennlig varme. Saken belyser dessuten oppdragsgiverens frie skjønn i valg av beregningsmodell for utslipp. Miljøforhold. Saken for KOFA gjaldt innkjøp av transport og behandling av restavfall for energiutnyttelse fra Renholdsverket AS i Trondheim, hvor ett av tildelingskriteriene var «Miljøforhold». En forbigått leverandør mente at miljøkravene var ulovlige, og klaget saken inn for KOFA. KOFA slår innledningsvis fast at miljøkrav har en særlig status i anskaffelsesreglene. Dette samsvarer både med Europa-kommisjonens satsing på Green Procurement og den nasjonale satsingen på grønnere innkjøp fra offentlige enheter, som også uttrykkes i anskaffelsesregelverket. 14 04|2011 www.energi-nett.no Det er utvilsomt adgang til å sette miljøkrav i anskaffelser, for eksempel krav til bruk av energikilde for varmeproduksjon. Dette forutsetter likevel at miljøkravet har en tilstrekkelig tilknytning til kontraktsgjenstanden, slik at ikke irrelevante forhold premieres, men at kravene faktisk «påvirker» leveransens miljømessige egenskaper. For leverandører av miljøvennlig varme kan dette være fordelaktig i konkurransen om kontrakter. Utgangspunktet for KOFAs vurdering var om miljøkravene som var satt av Renholdsverket, hadde tilstrekkelig tilknytning til behandlingen av restavfallet. Transport. Miljøforholdene som skulle vektlegges, var for det første utslipp av klimagass ved transport. Tatt i betraktning tidligere praksis fra EU-domstolen kom KOFA ikke overraskende til at dette var relevant når kontrakten nettopp gjelder transport. KOFA kom også til at miljøkravet, hvor lave utslipp ble premiert, var egnet til å finne det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Dette innebærer etter vårt syn at det alltid kan legges vekt på utslipp der hvor kontrakten har et transportelement i seg. For brenselsleverandører kan dette innebære at lokal tilknytning vil kunne gi en miljømessig fordel i offentlige anbudskonkurranser. Energiutnyttelse. Vi de r e h a d de Renholdsverket satt som underkriterium verdien av CO2-reduksjon gjennom energiutnyttelse av avfallet i tilbyderens anlegg, og verdien av CO2-reduksjon gjennom gjenvinning av metall fra avfallet. Selv om kravet var knyttet til anlegget som sådan, kom KOFA til at også dette hadde en relevant tilknytning til gjenvinningen av avfallet fra oppdragsgiver, og at kriteriene derfor var lovlige. Et annet interessant tema er klagerens anførsel om at Renholdsverket ikke har brukt verdier for miljøskadelige partikler som er egnet for å vurdere de miljømessige konsekvensene. Vidt skjønn. Spørsmålet om relevante standarder for ulike brenselstyper, så vel som beregningsmodeller for utslipp av klimagasser og partikler ved forbrenning dukker stadig opp, ikke bare i saker om avfall, men i mange fjernvarmesaker. KOFA, som mangler kunnskap til å vurdere egnetheten av modellen, valgte klokt nok å avstå fra å behandle anførselen. Valg av modell blir således en del av oppdragsgiverens frie skjønn. Manglende standardisering av beregningsmodeller gir altså oppdragsgiver et relativt vidt skjønn for hvordan disse miljøkriteriene skal evalueres og premieres i tildelingsevalueringen. Faren er at dette – til tross for gode intensjoner – ikke gir den korrekte miljømessige vurderingen. FJERNVARME Infratek den komplette entreprenøren Infratek utfører vedlikeholdsarbeid og feilretting på eksisterende fjernvarmeanlegg. I tillegg utfører Infratek totalentrepriser for bygging av distribusjonsnett inklusiv montering av kundesentraler for fjernvarme. Kundene er energiselskap, industri med varmeproduksjon og sluttbrukere av fjernvarme Totalentrepriser Infratek er en betydlig aktør av totalentrpriser innen fjernvarme. Vi har egne ressurser innen for alle fagområder. • Prosjektledelse • Prosjektering • Anlegg- og byggteknisk • Sveising, muffing og rørteknisk Vedlikehold og beredskap Infratek har 30 års erfaring med vedlikehold og beredskap av fjernvarmeanlegg. Vi kan levere: • Beredskapsavtaler • Serviceavtaler • Driftsavtaler • Alle typer vedlikeholdsoppdrag Leverer til avtalt tid og riktig kvalitet er viktig for oss og våre kunder Infratek kan gi deg en sikker varmeleveranse Er du eier eller bruker av fjernvarme, ta kontakt med: Avdelingsleder Jan Torstensen e-post: [email protected] VI BYGGER, DRIFTER OG SIKRER KRITISK INFRASTRUKTUR INFRATEK ENTREPRENØR AS POSTADRESSE 0247 OSLO BESØKSADRESSE SENTRALBORD 23 12 88 00 INTERNETT BREIVOLLVEIEN 31, 0668 OSLO INFRATEK.NO Regionale nett ENERGI FJERNVARME Felles rø Sammenkoplete fjernvarmenett er best for både kunder og bokføring. Stadig flere svenske lokale fjernvarmenett slår seg sammen til større regionale distribusjonsnett. AV MORTEN VALESTRAND, GØTEBORG [email protected] Den nesten tre mil lange kulverten mellom Linköping og Mjölby nordøst for Jönköping er nå nedbetalt. Den ble bygget i 2001, og de neste 40 årene skal den bare ligge der, vedlikeholdes og gjøre nytte i det skjulte. Den syns nesten ikke en gang i regnskapene. – Ved å bygge våre fjernvarmenett sammen oppnår begge fjernvarmeselskapene mye mer enn hvis vi skulle løst våre varmebehov hver for oss, sier Klas Gustavsson, daglig leder i MjölbySvartådalen Energi. Kompletterer hverandre. De to nabobyenes energikonkurrenter Tekniska Verken i Linköping og Mjölby-Svartådalen Energi eier ledningen sammen. De hovedsaklig kommunalt eide selskapene har hvert sitt fjernvarmenett, hver sin kundegruppe og hver sin varmesentral. Linköping fyrer med avfall mens Mjölby bruker skogsflis. Avfallet brennes året rundt, med kjelen i Mjölby som ekstra høst- og vinterbackup. Dermed kompletterer systemene hverandre og kostnadene synker. Lange rør øker. Over hele Sverige holder fjernvarmeselskaper på å flette sammen sine nett, og det handler om mer enn å sy sammen et knippe egne nærvarmenett. En fjernvarmeledning med moderne isolasjon beregnes å kunne holde god varme over avstander på opptil fem mil. I de tettbygde SYNERGISME: Når nettene er lange, kan kulda sette inn. Svenske fjernvarmenett blir stadig større, noe som gir gode forutsetninger for smarte avtaler mellom ulike aktører. 16 04|2011 www.energi-nett.no Foto: JOHAN GUNSEUS/UMEÅ ENERGI ENERGI FJERNVARME rør er god forretning delene av Sverige gir det en relativt god operasjonsradius. Stadig f lere fjernvarmeselskaper som er uavhengig av hverandre, kobler derfor sammen sine produksjons- og distribusjonsanlegg. Gass mot avfall. – Det er mange fordeler med å koble sammen fjernvarmenettene, sier Jesper Baaring i Öresundskraft til Energi. – Produksjonen optimeres, vi deler hverandres varmekilder og sikrer dermed driften mot avbrudd og spisslast. For noen år siden trakk Öresundskraft i Helsingborg en ledning ned til Landskrona Energi, som siden den gang har byttet ut 600 GWh fossil varme fra dansk naturgass med nabobyens avfallsforbrenning. Landskrona Energi vurderer varmetapet i den 17 kilometer lange ledningen til cirka 6 prosent. svenske Sørlandet, har seks småbyer startet et prosjekt for å koble sammen sine lokale fjernvarmenett. Her ligger mye av motivasjonen i den lokale spillvarmen. Deler broderlig. Prosjektet har likevel vært så vellykket at linjen nå skal trekkes videre til universitetsbyen Lund. Kostnadene for fellesledningene deles mellom selskapene, som bekoster hver sin del fram til neste kommunegrense. Også gevinstene blir likt fordelt, så etter fem år var investeringen mellom Helsingborg og Landskrona betalt. En lignende utvikling skjer i Blekinge nærmere Öland på sydøstkysten. Der, på det Inspirerende samarbeid. Tilbake i Linköping og Mjölby har samarbeidet vært så inspirerende at de to energikonkurrentene, som hovedsaklig selger og distribuerer el, nå vil bygge et nytt felles kraftvarmeverk «midt på grensen». Fjernvarmen har også forenklet samarbeidet på andre områder, som bredbånd og elhandel. – Økt samarbeid mellom energiaktørene i en region er i dag en forutsetning for at hele regionen skal utvikles, sier Klas Gustavsson. Alt teller • Når kranen drypper • Når vannet renner • Når forbruket skal avregnes • Når en rørskade skal gjøres opp • Når regnskapet fremlegges • Når det installeres i målerbrønn • Når årsavlesningen utføres • Når omtanke og miljøhensyn tas med Når alt regnes med – ultrapresist og til minste detalj. Ny MULTICAL® 21 ultralydsvannmåler med trådløs avlesning. Kamstrup AS · Grenseveien 88 · 0663 Oslo · Tel: 23 37 18 80 · [email protected] · www.kamstrup.no Regionale nett ENERGI FJERNVARME – Selveide nett gir kunden trygghet Göteborg har et av Sveriges best fungerende regionale distribusjonsnett. Likevel forkaster Göteborg Energi TPA-utredningens forslag. Tredjepartstilgang forvansker distribusjonen, mener man. AV MORTEN VALESTRAND, GØTEBORG [email protected] – Vi trives godt på et fjernvarmemarked med mange forskjellige aktører, sier Lars Holmquist i Göteborg Energi. Likevel er han en av dem som har satt sitt navn på energiselskapets avvisende TPA-svar til det svenske Næringsdepartementet. Utredningen foreslår åpnere nett for nye aktører, men også obligatorisk oppdeling i nett- og produksjonsselskap. – Utredningen klarer ikke å overbevise oss om at tredjepartstilgang kan forbedre fjernvarmedistribusjonen, sier Lars Holmquist. Effektiv Pålitelig For fjernvarme applikasjoner og annen industriell bruk Høy nøyaktighet, lang levetid og stabilitet JUMO vi har erfaring, innovasjon og kvalitet velkommen til Jumo www.jumo.no – Den påstår jo dette, men den kan ikke vise hvordan. Fem kommuner. Göteborgregionens fjernvarmenett strekker seg milevis inn i flere nabokommuner med egne energiselskaper og produksjonssystemer, fra Kungälv i nord til Mölndal i sør og Partille og Ale i øst. Til tross for stor variasjon i eierandeler og avtaleformer mellom de fem lokale fjernvarmeselskapene har man klart å bygge opp et av Europas største og best utbygde regionale fjernvarmenett. Deler broderlig. Hovedmotivet for å bygge ut og holde sammen et stort fellesnett har vært å senke produksjonskostnadene, «eller i hvert fall unngå kostnadsøkning». – Dette har gitt oss muligheten til å operere med konkurransekraftige priser, sier Lars Holmquist. Samtlige investeringer regnes hjem på kommersielle vilkår. Når det gjelder utformingen av leveranseavtaler har partene brukt prinsippet «delt gevinst og delte kostnader», noe som har vist seg å være fremgangsrikt. Unødvendig TPA. – Sammenkobling av fjernvarmenett er meget smart, og vi arbeider kontinuerlig med å styrke nettet og samarbeidet med de andre selskapene, sier Lars Holmquist. – Og vi har aldri sagt nei til den som vil levere spillvarme. Spillvarmeleveransene på cirka 1 TWh skjer på 18 04|2011 www.energi-nett.no Foto: GÖTEBORGS OPERA markedsmessige vilkår fra to store raffinerier påpeker Holmquist. – Tilgangen på ny spillvarme er et av TPA-utredningens hovedargumenter, men det trenger man ikke en hel deregulering for å få til. Kan selv. Lars Holmquist mener at en av de store utfordringene med et deregulert fjernvarmemarked vil være å sikre kunden en konkurransekraftig pris. Kan man ikke det, blir det vanskelig å motivere investeringer. – Hvem vil investere i en ledning som ikke kan sikre leveransene? Når ledningseier og leverandør tilhører samme organisasjon, oppstår kontroll over hele forretningen, sier han. ENERGI FJERNVARME Norsk Kulde AS har historie tilbake til 1976. Selskapet har vokst til å bli en av Norges ledende entreprenører innen industriell kjøleteknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service. NH3 HØYTEMPERATUR VARMEPUMPER FOR FJERNVARMEANLEGG OG PROSESSINDUSTRI UVIRKELIG: Göteborg Energi mener at drømmen om et deregulert fjernvarmemarked gir et falsk bilde av virkeligheten. Göteborgs Opera har både fjernvarme og fjernkjøling. – Man kan på forhånd forsikre seg om prisen, og derfor blir leveransene sikrere og risikoen lavere. Velter logikken. Med TPA kan motivet for sammenkobling av lokale fjernvarmenett forsvinne, tror Holmquist. – I et oppdelt marked med netteiere og varmeselgere øker sjansen for at konkurransen mellom netteierne vil øke. Lokale netteiere blir seg selv nok og kan like gjerne stikke kjepper i hjulene for regionale nett, sier han. – Utredningens forslag underminerer derfor den forretningslogikken vi i dag har på fjernvarmemarkedet. Så vi ser vel mest ulemper med utredningens forslag. Best nå. Lars Holmquist tviler på at Göteborg Energi hadde kunnet få til en like bra utvikling av regionens distribusjonsnett hvis man allerede befant seg på et deregulert tredjepartsmarked. – Nei, det hadde ikke gått like bra. TPA kan like gjerne resultere i interessekonf likter mellom netteiere som ikke er det minste interessert i å bidra til felles nett for kundens beste. Så dagens regelverk er godt nok? – Ikke bare godt nok, men faktisk bedre enn hvis nettene skulle eies av egne selskaper. www.energi-nett.no 04|2011 19 › › › › › › › › Naturlig kuldemedium Miljøvennlig kuldemedium Høy virkningsgrad/COP Effekt fra 0,5 MW til 200 MW Max temperatur 100 ºC Min temperatur - 40 ºC Lave driftskostnader Lave vedlikeholdskostnader www.norskkulde.com Tredjepartsadgang ENERGI FJERNVARME Avviser TPA-utredningen Den svenske Energimyndigheten kapper hodet av utredningen om tredjepartstilgang. Slurvete arbeid, dårlig konsekvensanalyse og umotiverte konklusjoner. AV MORTEN VALESTRAND, GØTEBORG [email protected] På en nærmest oppsiktsvekkende måte forkaster Statens Energimyndighet forslaget til deregulering av det svenske fjernvarmenettet. I sitt høringssvar kritiserer den både regjeringens oppdrag og måten utredningen er utført på. Energimyndigheten peker på to hovedmangler: Delvis har oppdraget vært for smalt og upresist, og delvis er ikke utredningen profesjonelt nok utført. – Ja, dette blir for lettvint, sier Tobias Persson, enhetssjef på Energimyndigheten. Forhåndsgitt resultat. Tobias Persson stiller spørsmål ved at regjeringen fremlegger tredjepartstilgang (TPA) som eneste løsning for økt konkurranse i fjernvarmenettene. Oppdraget har vært for begrensende. – Utrederne har ikke kunnet utrede alt som reelt kan beskytte kundene og fremme effektive 20 04|2011 www.energi-nett.no varmemarkeder med konkurransenøytralitet, sier han til Energi. – Vi vil se en utredning som ikke på forhånd angir TPA som eneste løsning. Her finnes ingen alternativer fordi man på forhånd har bestemt at TPA kun er positivt. Lekser opp. I sitt svar til rapporten lister Energimyndigheten opp en rekke punkter som høvler den over 500 sider store utredningen ned til et tynt dokument. Kritikken går på selve rapportens kvalitet som regjeringsdokument. Ifølge Tobias Persson bruker utredningen mye plass på historiske og generelle beskrivelser. Istedenfor har man hoppet over alt som ikke bidrar til den forutinntatte konklusjonen. – Man unnlater å gå inn i det lovtekniske og kommenterer ikke forholdet til viktige paragrafer. Helt umotivert har man også fjernet deler av dagens fjernvarmelov i sine konklusjoner, sier han. Manglende sikkerhet. Utredningens forslag risikerer å forverre leveransesikkerheten, skriver Energimyndigheten i sitt høringssvar, men også det unnlater man å gå nærmere inn på. – Selv om varmeleveranser selvsagt er like viktige som el. Det er utenkelig at en utredning om el ikke skulle medføre en grundig gjennomgang av leveransesikkerheten, sier Tobias Persson. Til dette kommer en ufullstendig gransking av markedsprognoser, priser, miljøspørsmål og insitamenter for investeringer. Krever omstart. Energimyndigheten krever istedenfor en utredning som gir forslag til bedre direktiver og reguleringsmuligheter, og hvordan innføringen av TPA skal kompletteres av styremidler. Det ender med at utredningen til slutt sparker beina bort under seg selv: «TPAutredningen mangler det underlaget som skulle kunne motivere til at TPA innføres», skriver Energimyndigheten. – Vi kan ikke bifalle en utredning som ikke gjør det den skal. Vi krever en ny utredning med en skikkelig konsekvensanalyse, sier Tobias Persson. ENERGI FJERNVARME GRAVERENDE: Energimyndigheten mener at TPAutredningen ikke graver dypt nok. – Vi krever derfor en ny utredning, sier enhetssjef Tobias Persson (innfelt). Foto: ENERGIMYNDIGHETEN Foto: WIKIMEDIA Bransjen bifaller ikke Skepsisen mot TPA øker jo nærmere fjernvarmebransjen diskusjonen kommer. Foto: ÖRESUNDSKRAFT Følgelig bifalles utredningen av huseiere og spillvarmelobbyister, mens store deler av fjernvarmebransjen er avvisende i sine høringssvar. Både Svensk Fjärrvärme og flere toneangivende fjernvarmeselskaper er skeptiske til dereguleringsforslaget fra Fjärrvärme i konkurrens (SOU 2011:44). Fortum Värme, som varmer store deler av stockholmsregionen, mener det er tvilsomt om TPA overhodet kan gi bedre produksjonssamarbeid og kundenytte enn det dagens system allerede tillater. I Malmö bifalles derimot utredningens forslag av EON. Man går imidlertid ikke inn i detaljene og konsentrerer sitt høringssvar til visjonære begreper som «valgfrihet» og «tillit i markedet». TERMIS Temperaturoptimering Oppnå store besparelser i produksjonen La realtidsinformasjon og forbruk styre din produksjon til nytte for både din økonomi og miljøet. Direkte fordeler: Dokumentert kort tilbakebetalingstid for fjernvarmeanlegg av alle størrelser Store energibesparelser CO2 reduksjon For mer informasjon ta kontakt med: Sivilingeniør Kjell Olav Wittersø, COWI ': 930 51 438 • *: [email protected] Area Sales Manager Claus Nilsson, 7-Technologies ': +45 45 900 700 • *: [email protected] PÅLITELIG VARME TIL MER ENN 100 MILLIONER HJEM Leverandører ENERGI FJERNVARME Stærk medvind for dansk fj KINA: I Wuxi i Kina har Logstor oprettet sin første kinesiske rørfabrik. Nu følger en ny fabrik i Harbin. Det er de brede skuldre, der trækker den danske eksport af knowhow og udstyr til fjernvarmesektoren verden over i vejret – firmaer som Danfoss, målerproducenten Kamstrup og Grundfos, der alle har leveret rekordresultater i 2010. AV JAN DAHLMANN, KØBENHAVN [email protected] 22 04|2011 www.energi-nett.no Og for rørproducenten Logstor, der er ejet af den britisk-franske kapitalfond Montagu, er 2011 en milepæl. I januar offentliggjorde man en ny ordre i den kinesiske storby Harbin på tre milliarder kroner og levering af hundredvis af kilometer rør over fem år. Det kræver en ny fabrik på stedet. Logstors anden i Kina. Med 10 millioner indbyggere er Harbin Kinas 10. største by og hovedstad i Heilongjiangprovinsen. Byen arbejder aktivt på at kunne kalde sig Kinas førende, hvad angår miljøvenlig opvarmning, da opvarmning og køling ENERGI FJERNVARME k fjernvarmeeksport af bygninger udgør en stor del af byens energi forbrug. Bystyret har derfor besluttet at renovere og udbygge store dele af fjernvarmenettet, så det kommer op på højest mulige standard. Planen er et resultat af Kinas seneste fem årsplan, ifølge hvilken landet skal forbedre den generelle energieffektivitet betragteligt. Potentialet er kæmpestort. – Med denne åbning af det kinesiske fjernvarme og fjernkølemarked udvider vi vores markedsområde meget betyde ligt. Potentialet for vores produkter og tekno logier i Kina er kæmpestort, sagde Logstors CEO Preben Tolstrup i forbindelse med aftalen. Han forventer, at aftalen på få år vil fordoble Logstors omsætning til omkring fire milliarder kroner om året. Logstor satser kæmpestort på Kina. Og resten af den danske fjernvarme branche kigger med i samme retning. En anden af de danske «kæmper», Danfoss, vokser også på fjernvarmen. Koncernens få år gamle district energy division har haft stor vækst, og også for Danfoss er Kina et centralt vækstmarked. Det taler sit eget sprog, at det var umuligt at vride en ledig stund til en kommentar ud ad af kalenderen for divisionsdirektøren i flere uger op til denne deadline, så meget arbejder manden, oplyser hans sekretær. Beskæftigelsen i den samlede branche var i 2010 på 9 176 mand, og det tal ventes steget til 11 013 i 2020. De samlede omsætningstal i samme perioder er 22,6 milliarder kroner og 27,7 milliarder kroner. Nye job i udlandet. Den danske eksport på området nåede i 2010 næsten 6 milliarder kroner eller en milliard mere end året før. Og branchen f o r ve n t e r en eksport i 2020 på omkring ti milli arder kroner Det viser en under søgelse fra eksportorganisationen Danish Board of District Heating fra i år. I foreningen Dansk Fjernvarme er vurderingen, at ganske vist stiger omsætningen, men de fleste nye job bliver oprettet i udlandet. Flere og flere virksomheder tvinges til at etablere arbejdspladserne tæt på de store projekter i udlandet. Verdens centrum. – Branchen vokser både i Danmark og uden for landets grænser. Den en stigende efterspørgsel. kan forklares med, at Danmark inter national set anerkendes for som verdens centrum inden for fjernvarme. Det Internationale Energi agentur, IEA anbefaler kraftvarme og fjern varme til G8 topmøderne og generelt, og EU sætter øget fokus på fjernvarme og fjernkøling som teknologier, der skal udbygges i blandt andet VEdirektivet, siger informationschef i Dansk Fjernvarme, Torben Sørensen. «Branchen forventer en eksport i 2020 på omkring ti milliarder kroner» Akkumuleringstanker Stasjonære tankanlegg og prefabrikkerte lagertanker mmarketing Akkumuleringstanker til fjernvarme Trykkakkumuleringstanker Trykkakkumuleringstanker til fjernvarme bygget på eget verksted 4.000 m3 varmeakkumuleringstank for lagring av varmt vann. 200 m3 varmeakkumuleringstank for lagring av varmt vann. Trykk 10 bar. Temp: 140 °C. To stykk 20 meter høye og 4,5 meter i diameter trykkakkumuleringstanker bygget på verksted og transportert til fjernvarmeverket. Trykk 4,5 bar. Nettovolum: 300 m3 per stykk. F.W. RØRTEKNIK A/S • Roustvej 175 • Roust • DK-6818 Årre • Denmark • Tel: +45 75 19 22 77 • www.fw.dk Danmark ENERGI FJERNVARME Vil blæse støvet af den d fjernvarme som noget, man kan være rigtig stolt af og glad for. Det fortjener det nemlig, siger den 47-årige Kim Mortensen, I fjernvarmeforeningen afløser han direktøren igennem otte år, Jørgen G. Jørgensen, der ganske udramatisk ikke ønskede at fortsætte. Kim Mortensen selv kommer fra Folketinget, hvor han i seks år har repræsenteret Socialdemokraterne, valgt i den eneste «røde valgkreds» på den jyske vestkyst, den stensikre Esbjergkreds, der med garanti havde givet genvalg. Alligevel valgte Kim Mortensen fjernvarmen til fordel for Folketinget. – Det er simpelt hen et ønskejob, jeg har fået Foto: Dansk Fjernvarme Ny, tung direktør i Dansk Fjernvarmeforening som vil blæse støvet af den danske fjernvarmes image. av jan dahlmann, københavn [email protected] – Fjernvarmen er Danmarks største miljøbevægelse, og den har været med til at give Danmark et godt 24 04|2011 www.energi-nett.no image. Men bevægelsen nyder ikke rigtig den opmærksomhed, som den fortjener. Sådan lyder det fra Dansk F j e r n va r me s ny e d i r ek t ø r Kim Mortensen, der siden den 1. september har siddet for bordenden i foreningen. Han ser det som en af sine væsentlige opgaver at få poleret foreningens profil lidt op. – Det er ikke rimeligt, at der er knyttet sådan et lidt støvet image til fjernvarme, og jeg tænker, at vi må finde ud af at indlede en slags offensiv og få markedsført Ønskejob. Han siger, at energipolitik er super og noget af det mest spændende på det politiske område, og at fjernvarmen er rygraden i det danske energisystem. – Det er simpelt hen et ønskejob, jeg har fået. Selv om jobbet på Christiansborg var spændende, så har jeg alligevel savnet at lave politik på en anden måde end «oppefra og ned», som det foregår i Folketinget. Jeg kan også godt lide, at Dansk Fjernvarme har en mission, en vision, nemlig at udbrede fjernvarmen endnu mere i Danmark og i Europa, siger han. Erfaring & ideologi. På Christiansborg sad han i alle seks år i Energipolitisk Udvalg, hvorfra han har sikret sig en solid energipolitisk indsigt. Og et netværk blandt politikerne, som Dansk Fjernvarme naturligvis er interesseret i. Og med Kim Mortensen i spidsen er Dansk Fjernvarme sikker på, at foreningens synspunkter bliver præsenteret for politikerne, så de forstår den og hører efter. Endelig hører det med til mandens kvalifikationer, at han er en type politiker, der ikke ENERGI FJERNVARME n danske fjernvarme har skaffet sig mange fjender. Tværtimod beskrives han som «en glad mand», der endda har sit ydre med sig. Han har tidligere været forstander på Esbjerg Højskole og været forretningsfører for Arbejdernes Oplysnings Forbund, AOF, i Odense, der er hovedstaden på Fyn. Øge andelen. Selv om 62 procent af Danmarks husstande i dag modtager fjernvarme, ønsker Kim Mortensen at øge den andel til 75 procent. Det skal ske i områder omkring de større byer, men hvor store villa- og erhvervsområder i dag er forsynet med naturgas. – Disse områder skal have fjernvarme, og i den forbindelse skal vi være forberedt på at møde en del modstand imod den kollektive forsyningsform, som fjernvarme jo er. Jeg tror, vi skal være forberedt på at møde ideologisk modstand fra dem, der ønsker individuelle løsninger, siger han. Men Kim Mortensen er klar til kamp for den kollektive forsyning, hvis fordele han kan af levere i søvne. Der er ingen slinger i valsen der. – Vi har et produkt, der er driftsikkert, miljøvenligt og prisbilligt, og det skal vi markedsføre mere offensivt, end vi har gjort hidtil. Han ser også en opgave i at eksponere det potentialet for større eksport, der efter hans mening er i fjernvarmen. Nyt energipolitisk forlig. Af kommende store opgaver bliver også det nye energipolitiske forlig, som hele den danske energisektor har ventet på i årevis, og som det nye folketing vil tage fat på. – Når Dansk Fjernvarme holder sit landsmøde sidst i oktober, vil forhandlingerne om et nyt energipolitisk forlig sikkert være indledt, og så skal vi sørge for at få sat vores fingeraftryk. Af særlig interesse bliver det ifølge Kim Mortensen at sikre, at priserne ikke stiger i de store byer i de kommende år. Efter alt at dømme vil der ske en omstilling fra kul til biomasse. – Det er der bred politisk opbakning til, men det må ikke betyde, at varmepriserne stiger. Hvis biobrændslet er dyrere end kul, hvorfor må priserne så ikke stige? – Fordi varmen på de centrale kraftvarmeværker egentlig er et spildprodukt fra elproduktionen, som vi i Danmark bare er blevet verdensmestre i at udnytte. Fjernvarme er i bund og grund varmt vand i rør, hvordan vandet bliver varmt er ikke afgørende. Det kan gøres ved at udnytte spildvarmen fra elproduktion. Det gør faktisk elproduktionen grønnere, siger den nye direktør i Dansk Fjernvarme. COWI er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørselskap. Vi er ca 830 medarbeidere innen teknikk, miljø og samfunnsplanlegging. Forretningsområdene har vi delt inn i bygninger, industri og energi, miljø- og samfunn, samferdsel og vann. Vi satser sterkt på å bli en foretrukken klimarådgiver, samt å videreutvikle vår posisjon som Norges ledende rådgiver innen helsebygg. COWI-gruppen totalt teller ca 6 000 medarbeidere. COWI tilbyr flerfaglig rådgiving gjennom hele verdikjeden • varmeplaner • varmeproduksjon • fjernvarmenett • kundesentraler www.cowi.no Danmark ENERGI FJERNVARME Dansk eksportforening for fjernvarme splittet De store leverandørbedrifterne siger farvel til eksport foreningen DBDH. Nu skal en annerledes branche struktur for de danske fjernvarmeorganitioner utredes. af jan dahlmann, københavn [email protected] Danish Board of District Heating, DBDH, har eksisteret som eksportforening for den danske fjernvarmeindustri siden 1978, og i den tid har foreningen været det ledende center for eksport af dansk teknologi og løsninger inden for oplyser bestyrelsesformanden i DBDH Hans Bjørn, der til daglig er direktør i distributionsselskabet TVIS. Ekstraordinært. Udmeldelsen kommer efter en ekstraordinær – Vi skal nu i gang med en proces, hvor vi skal søge at skabe en ny retning for DBDH – Bestyrelsesformand Hans Bjørn, DBDH fjernvarme – og fjernkøling – selv om «cooling» ikke er en del af navnet. Professor Birkelandsvei 24b B4, 1081 Oslo - Tlf 23 14 18 80, Fax 23 14 18 89 26 04|2011 www.energi-nett.no Koryfeer. Blandt de cirka 40 medlemmer findes både rådgivende ingeniører og entreprenører og blandt andre også Danmarks tre største koryfæer inden for fjernvarmeområdet, nemlig pumpefabrikken Grundfos, Danfoss og rørfabrikanten Logstor. Men nu har koryfæerne meldt sig ud af DBDH. – De har meddelt, at de ikke vil være medlemmer mere, og det vil ske fra udgangen af 2012, DBDH-generalforsamling i august i år, hvor de tre virksomheder havde stillet et forslag om, at DBDH skulle knytte sig tættere til den store industriorganisation Dansk Industri, der har en brancheforening for «energiindustrien». Her har Logstor, Grundfos, Danfoss været medlemmer i mange år, og det samme har hovedparten af DBDH’s andre medlemmer også. Også sådan vil det fortsætte. Mindretal. På generalforsamlingen stemte kun 23 procent af DBDH’s medlemmer for en tættere tilknytning för en bättre miljö och långsiktig ekonomi INVITATION NYE TIDER I FJERNVARMEBRANCHEN Biobränsleeldade kraft- och värmeverk kan på många sätt bidra till en hållbar utveckling, och det med bibehållen kostnadseffektiv drift. KOLDING, 10. NOVEMBER 2011 Der er nye tider i fjernvarmebranchen og i energibranchen. Dansk Fjernvarme har fået ny direktør og DBDH er ved at finde en ny. Samtidig har DBDH ændret kurs ved sin udmelding af Dansk Industri, og der arbejdes på et tættere samarbejde mellem de danske fjernvarmeorganisationer. På den politiske scene har regeringen skiftet farve, og en ny energipolitik er på vej. Endeligt er der nye teknologier og løsninger på vej i fjernvarmebranchen. Foto: DANSK INDUSTRI På efterårsmødet i DBDH kredsen vil vi forsøge at finde summen af disse nye tendenser. Vi inviterer medlemmer, kommende nye medlemmer og samarbejdspartnere til efterårsmøde den 10. november kl. 12.30. Mødet finder denne gang sted i Fjernvarmens hus i Kolding, og vi har efterfølgende reserveret middag og indkvartering på det nærliggende Hotel Koldingfjord. www.dbdh.dk DBDH - part of the solution DBDH · Stæhr Johansens Vej 38 · 2000 Frederiksberg · Tlf.: 3818 5440 DANSK INDUSTRI: Flere av DBDHs medlemmer vil hellere være medlem i Dansk Industri, end i DBDH. På den baggrund har DBDH inviteret til et møde for at diskutere organisationens fremtid. På bildet til venstre ser vi Dansk Industris nye hovedkvarter, lige ved Tivoli midt i København sentrum. til Dansk Industri. Forslaget ville indebære, at DI overtog sekretariatsfunktion i DBDH, og at DBDH i det hele taget ville blive en del af et meget stort apparat. – DBDH’s medlemmer har i dag via bestyrelsen indf lydelse på, hvem der skal være direktør i DBDH, og den indflydelse ville de også miste i DI. Man kan godt sige, at afstemningen viste stor loyalitet og tilfredshed med DBDH, når så mange medlemmer afviste tilknytningen til Dansk Industri, siger Hans Bjørn. Dansk Industri stærkere. Men han er også ked af at konstatere, at Grundfos, Danfoss og Logstor ikke længere vil være med på de store eksportfremstød i Rusland, Kina, USA, Canada og andre store markeder, hvor den danske fjernvarmesektor i disse år finder vækst. – Jeg ved, at Danfoss, Logstor og Grundfos tillægger det betydning, at Dansk Industri er en meget stærkere lobbyistorganisation for eksempel i Bruxelles, end vi er. Men jeg håber, at de når at skifte mening inden udgangen af 2012, KMW energi aB erbjuder kundanpassade turn-key anläggningar, egenutvecklade produkter samt separata tjänster – från ritningar och underhåll till om- och utbyggnad. Vi har erfarna montörer och egen verkstad. fråga oss när det gäller: • Hetvatten • Kraftvärme • Ånga • Uppgraderingar av befintliga anläggningar • eftermarknad och service og at de fortsat vil være med hos os, siger Hans Bjørn. Ny struktur. I mellemtiden skal resterne af DBDH finde en ny foreningsstruktur i samarbejde med brancheforeningen Dansk Fjernvarme og FIF Marketing der har medlemmer fra 300 virksomheder, der blandt andet arbejder inden for fjernvarmeområdet, men uden at være producenter af udstyr. – Vi skal nu i gang med en proces, hvor vi skal søge at skabe en ny retning for DBDH, og vi skal i den forbindelse også have ansat en ny direktør, siger Hans Bjørn. Han ser for sig tre områder, som det nye DBDH skal bæres af. ► Være den førende danske eksportforening for fjernvarmeog fjernkølingsteknologi (vandbaseret teknologi). ► Udbrede viden om det danske energikoncept og især fjernvarmen. ► Bidrage til at fjernkølingsteknologi inden for de næste ti år bliver Danmarks hurtigst voksende eksportsucces. www.energi-nett.no 04|2011 27 Passion for heat & power Box 34, 761 21 Norrtälje Telefon 0176-20 56 00 ❘ fax 0176-193 50 info @ kmwenergi.se ❘ www.kmwenergi.se Danmark ENERGI FJERNVARME Biobrændsler giver problemer Foto: Camilla Wyrna Hansen Minister: Danmarks nye og grønne klima- og energiminister Martin Lidegaard skal stikke ud linjerne i den danske energipolitikk. Dansk Fjernvarme vænter spændt. 28 04|2011 www.energi-nett.no ENERGI FJERNVARME Inden jul er de store linjer i et nyt dansk energipolitisk forlig lagt fast af det nye folketing efter det netop overståede valg. Hvordan linjerne skal udstikkes, bliver ledet af Danmarks nye og meget grønne klima- og energiminister Martin Lidegaard. af jan dahlmann, københavn betale hele gildet for omstillingen af elproduktion til biomasse, sagde Uffe Bro. [email protected] Samtidig med forhandlingerne i Folketinget holdt brancheforeningen Dansk Fjernvarme landsmøde i slutningen af oktober. Her nævnte formanden, advokat Uffe Bro, fire områder, af særlig betydning for fjernvarmen. Biomasse. I de kommende år skal de centrale kraftvarmeværker skifte fra kul til biomasse, og det er en stor økonomisk udfordring. Biomasse er dyrere end kul, som til gengæld er afgiftsbelagt. Afgiften kan væltes over på varmeforbrugerne, men det kan merprisen for biomassen ikke. Derfor har værkerne ifølge Dansk Fjernvarme udsigt til at stå dårligere i konkurrencen på elmarkedet. Udfordringen er, at værkerne ikke umiddelbart kan sætte prisen på el i vejret af hensyn til konkurrencen. Hele denne problematik er fjernvarmeforeningen heftigt optaget af. – Vi skal have en politisk løsning, der forhindrer, at varmeforbrugerne kommer til at «Barmarks-værker». Et andet punkt er den særlige problemstilling for nogle små naturgasfyrede fjernvarmeværker, såkaldte «barmarksværker» fra omkring 1990. Her hænger 8 000–9 000 kunder på fejlslagne anlæg, der alle har en superdårlig økonomi. – Sådan har situationen været i årevis, men nu er der udsigt til en løsning, som Dansk Fjernvarme kan støtte, sagde Uffe Bro med henvisning til en ny rapport. Kalkulationsrente. Det tredje punkt handler om den såkaldte kalkulationsrente. Den bruges til at udarbejde samfundsøkonomiske beregninger af om eksempelvis vedvarende energiprojekter som solvarmeanlæg er en god ide samfundsøkonomisk. En høj rente svækker vedvarende energi i den sammenhæng. Renten blev i sommer sænket fra seks til fem procent, men dermed er Dansk Fjernvarme ikke tilfreds. – Vi ser gerne, at renten sænkes til tre procent. Det vil sikre bedre vilkår for den store omstilling i de kommende år i energisektoren, Regeringens ambition er, at vi bliver fossilfri i el- og varmesektoren senest i 2035, derfor er vi nødt til at fjernet forhindringerne for omstillingen, sagde Uffe Bro. «Tidsånden».Og for det fjerde er der «tidsånden» i Danmark. – Det der med kollektive løsninger strider lidt imod tidsånden nogle steder, hvor man tror, at jo mere individuel en energiløsning, man kan lave for sig selv i sit lavenergihus, jo bedre. Der er massevis af eksempler på, hvordan folk fravælger de kollektive muligheder. Sådan sagde direktør i Dansk Fjernvarme indtil i sommer, Jørgen G. Jørgensen, til Energi i januar. Situationen er ikke ændret siden da. – Store områder nær ved byerne, der i dag får naturgas, skal overgå til fjernvarme, og for at det skal lykkes, skal det sikres, at de individuelle løsninger i sådanne områder ikke bliver gjort mere attraktive end fjernvarmen, sagde Uffe Bro. I forliget ventes fjernvarmen at spille en afgørende rolle, da regeringens mål om et el- og varmesystem i 2035, baseret 100 procent på vedvarende energi, ellers ikke kan realiseres, mener Dansk Fjernvarme. www.ildfast.no • Vedlikehold av ildfast murverk • Salg av feieutstyr for røykrør • Feiing av røykrør • Kjelesjauing Besøksadresse: Verpetveien 33, 1540 Vestby Postadresse: Postboks 190, 1541 Vestby tlf.: 64 95 57 00, fax: 64 95 57 10 Kina ENERGI FJERNVARME Sterkest vekst i klassen vekstmarked: Kina opplever sterk vekst av fjernvarme. Men på flere punkt driver kineserne ikke optimalt. Foto: pressebilde Utbyggingen av fjernvarme og kraftvarme i Kina øker med mer enn ti prosent i året. Det viser forskningsrapporten «Politikk og barrierer for fjernvarme og kjøling i land utenfor EU», som er utført av IEA. av sissel graver [email protected] Undersøkelsen omfatter 13 land og identifiserer barrierer som kan hindre utbygging av fjern varme og fjernkjøling. Kina tar grep. Kina er landet i undersøkelsen som har hatt sterkest vekst av fjernvarme og kraft varme de siste årene. Landet har i dag det nest største kraftvarmemarkedet (etter Russland), og fjernvarmeproduksjonen øker med mer enn ti prosent i året. Bakgrunnen er at den kinesiske regjeringen ønsker å fjerne de små, sterkt forurensende kullfyrte kjelene i eksisterende bygg, som lenge har vært eneste energikilde. Med piper på ti–tjue meter har de i realiteten ikke røykgassanlegg, og de betjenes manuelt med spade. Videre skyldes veksten behovet for å etablere nye boligom råder for befolkningen som i stor grad flytter fra landsbygda til byer. Bybefolkningen forventes å øke fra 572 millioner mennesker (2005) til 926 millioner i 2025. Fra 1997 til 2007 økte varmea realet med 14 prosent i året, og nådde 3 milli arder kvadratmeter i 2007. 30 04|2011 www.energi-nett.no Regionalt. Den sterke utbyggingen har spesielt funnet sted i de nordlige og nordøstre regionene, hvor om lag 40 prosent av forretningsbygg og boliger varmes med fjernvarme i dag. På lands basis står boligblokker for om lag 70 prosent av det totale fjernvarmearealet, og forretningsbygg for om lag 30 prosent. Det totale fjernvarme nettet var i 2007 på 89 000 kilometer. De fleste store kraftvarmeanleggene over 200 MW er eid av de fem mest sentrale kraftselskapene, mens de fleste av de mellomstore og små selskapene eies av kommuner eller industrielle sluttbrukere. Utfordringer. Men til tross for sterk vekst, har Kina en vei å gå for å utnytte potensialet av fjern varme og kraftvarme, og ikke minst for å øke bruken av fornybare energikilder. Dr. ing Arto Nuorkivi, som har deltatt i utarbeidelsen av rapporten, nevner fem viktige barrierer for større utbygging: ► De finansielle støttemidlene er ikke tilstrekkelige i fattige regioner, 100–200 kilo meter fra vestkysten. ► Kinesiske eksperter forstår ikke godt nok behovet for moderne fjernvarme, og mener at de gamle installasjonene er bra nok. ► ► ► Prisen på fjernvarme er lav. Den private sektoren er derfor ikke interessert i å investere. Varmt tappevann blir ikke levert fra fjern varmen som i Norden. Om de ble det, ville økonomien vært bedre Fjernvarmeselskapene leverer varme gjennom hovednett til varmeveksler stasjoner som dekker et kvartal med bygninger samt til bolig byggelag og næringsbygg. I samme by er det ofte flere fjernvarme leverandører og enda f lere driftssentraler. Kraftvarmen som er i byen, tilhører nasjonale kraftselskaper. Derfor er det altfor mange kokker i fjernvarmekjøkkenet, lister Arto Nuorkivi opp. Kull fortsatt dominerende. – En viktig årsak til bruken av fjernvarme og kraftvarme, er at kull praktisk talt er det eneste brenselet. Ifølge loven bør ikke skog utnyttes til energiproduksjon. Halm benyttes til en viss grad, men er ikke tilstrekkelig for å utnyttes til høy kapasitet. Geotermisk energi finnes bare i noen få byer. I framtiden må kineserne maksimere bruken av solenergi og varmepumper for å begrense bruken av fossile brensler. Samtidig må energi effektiviteten av bygg forbedres kraftig, sier Arto Nuorkivi. Juss ENERGI FJERNVARME Veileder antyder uhjemlet tilknytningsplikt NVE forsøker i sin nye fjernvarmeveileder å innføre forsyningsplikt for fjernvarmekonsesjonær til alle bygg som pålegges tilknytningsplikt gjennom planvedtak. En slik plikt kan potensielt medføre store kostnader for konsesjonærene. Det finnes ikke lovhjemmel for plikten, og NVEs veileder kan derfor ikke tas på ordet. TILKNYTNINGSPLIKT AV FRODE STØLE OG MARCO LILLI det frem at også NVE synes det er «litt vanskelig å finne lovhjemmelen for dette». I NVEs fjernvarmeveileder fra 2009 kunne man lese dette: «Tilknytningsplikten gjelder kun for byggeier og ikke for konsesjonær. Det vil si at energiloven ikke gir konsesjonær plikt til å forsyne alle enkeltbygg i konsesjonsområdet med fjernvarme.» Konsekvenser. NVE skriver at den nye «forsyningsplikten» kan medføre økonomiske ulemper for både byggeiere og konsesjonær, særlig i utbyggingsfasen av fjernvarmeanlegg og der det er stor avstand mellom bygget og varmesentralen i anlegget. En annen måte å si det på er at regelen kan tvinge konsesjonærene til å inngå tapsbringende avtaler. Høye investeringskostnader pluss maksprisregulert tjeneste pluss kontraheringsplikt for konsesjonær er lik oppskrift på ulønnsom virksomhet. Frode Støle (øverst) og Marco Lilli er henholdsvis assosiert partner og partner i advokatfirmaet Kluge Dette er helt presist. Etter plan- og bygningsloven kan kunder pålegges tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg med konsesjon. Derimot inneholder loven ingen bestemmelse som medfører plikt for konsesjonæren til å inngå leveranseavtale med alle bygg som er pålagt tilknytningsplikt. Energiloven har en bestemmelse om leveringsplikt, men den gjelder først etter at det er inngått avtale om tilknytning og levering av varme. Slik avtale er frivillig – for konsesjonæren. 2011: Tilknytningsplikt er «toveis». I NVEs nye fjernvarmeveileder (nr 2/2011, side 9) gjentas det samme utgangspunktet om at konsesjonæren ikke har plikt til å forsyne alle enkeltbygg innenfor konsesjonsområdet. Så tilføyes: «men hvis et bygg gjennom planvedtak er pålagt tilknytningsplikt, må konsesjonær sørge for at dette bygget får fjernvarme innen et rimelig tidsrom». Loven har ikke blitt endret i mellomtiden. Det er ikke spor av noen slik regel i forskriftene til energiloven. Regelen har ikke støtte i lovens forarbeider. Med andre ord: Regelen mangler lovhjemmel. Under NVEs presentasjon av veilederen på Fjernvarmedagene i år kom Reiser spørsmål. NVEs nye regel gjelder bare der tilknytningsplikt er pålagt i plan (etter ny plan- og bygningslov), ikke der tilknytningsplikt følger av vedtekt. Det er bra fordi det reduserer nedslagsfeltet til den uhjemlede regelen, men hva er begrunnelsen for skillet? Hvis en konsesjonær ser at forsyningsplikt medfører fare for ulønnsomme leveranser, kan en løsning være å søke NVE om redusert konsesjonsområde. Innskrenket konsesjon fører til innskrenket område med tilknytningsplikt. Byggeiere som har tilrettelagt bygg for fjernvarme som følge av plikten – som så bortfaller – har kanskje tapt penger. Hvem skal dekke tapet? Kommunen? Konsesjonæren? NVE? Byggeieren selv? Spørsmålene illustrerer hvorfor denne type regler i norsk rett blir til etter en grundig lovbehandling, og ikke kan «vedtas» gjennom en innskutt bisetning i en veileder. VILLEDER: NVEs nye veileder inneholder et forsøk på å innføre en tilknytningsplikt som det ikke finnes lovhjemmel for, mener Frode Støle og Marco Lilli i Advokatfirmaet Kluge. Foto: NVE [email protected] www.energi-nett.no 04|2011 31 Siden sist ENERGI FJERNVARME Fredrikstad snur avfallsstrømmen Vil flisvarme Lister l l l Innen utgangen av 2013 kan det stå ferdig minst et nytt biobrenselanlegg i hver av de seks kommunene i Lister. Det arbeides også for å få etablert et regionalt varmeselskap. – Regionen har et betydelig overskudd av råstoff både fra flere treforedlingsbedrifter og mye uutnyttet uproduktiv krattskog. Kommunene har gjennom vedtatte klimaog energiplaner forpliktet seg til å få ned sine CO2-utslipp, og det er politisk vilje til å gå videre med biovarmeprosjektet, sier Grethe Hindersland. Norsk Fjernvarme Fjernvarme billigst l l l Den årlige Nils Holgersson-rapporten viser at fjernvarmen beholder sin førsteplass som rimelig oppvarming i Sverige. Rapporten sammenligner fjernvarmepriser i ulike kommuner. I årets rapport er fjernvarme den billigste oppvarmingen i de fleste av Sveriges kommuner. 77,05 øre/kWh er den gjennomsnittlige prisen i kommunene. Fjernvarmeprisene økte i år 3 prosent i gjenomsnitt for Sveriges kommuner, en økning som er mindre enn året før. Det er i kommuner med lave priser de fleste større økningene kommer. Gjennomsnittlig prisøkning for alternativ oppvarming, pellets og varmepumper, var 4 prosent. Svensk Fjärrvarme l l l FREVAR KF i Fredrikstad ble foretrukket som tjenesteyter i konkurranse med syv svenske anbudsgivere. Dals-Eds kommun, sammen med FREVAR KF, snur nå avfallstrømmen. Svenske energigjenvinningsanlegg mottar årlig ca 850 000 Kofa (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) har for tredje gang stoppet anbudsrunden for håndteringen av husholdningsavfallet i Trondheim. av ola n. nedrelid [email protected] I denne siste runden har ikke Kofa stoppet prosessen, men kun foreslått å underkjenne den tilbyderen som ble innstilt på første plass. Ny runde? Om Trondheim kommune/ Renholdsverket nå velger å gjennomføre en ny anbudsrunde eller velge foretaket som ble innstilt på andre plass, er ikke bestemt. Inntil videre fortsetter Renholdsverket å levere avfallet til Statkraft Varmes forbrenningsanlegg på Heimdal. Prosessen viser mer enn noe annet behovet for en standard nasjonal mal for slike anbud. Norsk Avfall Kofa stoppet anbudsrunde tonn med søppel fra Norge. Avtalen omfatter ca 2000 tonn/år i en toårsperiode. – Jeg er stolt av å lede en organisasjon som har kunnskap og kompetanse, samt viser seg konkurransedyktig, sier FREVAR-direktør Fredrik Hellstrøm. Investeringer. Statkraft Varme har investert 750 millioner kroner i varmesentralen på Heimdal. Selskapet fant det merkelig at det skulle være bra for miljøet å kjøre avfallet til Sverige, og klaget derfor anbudskonkurransen inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelse (Kofa). – Vi undrer oss over at de miljøberegningene som er gjort betyr at vi ikke får betalt for de miljømessige tiltak vi har gjort i våre anlegg i Trondheim, sa selskapets direktør Bjørn Hølås, da Vattenfall Värme vant anbudet om avfallet for en periode på to år med mulighet for to års forlengelse. Kjeler Anlegg, Sentraler, Rambøll Energi l Norge AS Forus 85 00 ikk A/S us Fjrenvarmetekn 20 64 41 61 09 64 41 61 59 .dk opipe KWH Pipe Ab, Therm VAASA -778 7111 358 20--778 -778 7913 358 20--778 w.thermopipe.se HISSINGS KARRA 46 31 57 78 00 ww.powerpipe.se AS GP Varmeteknikk 506 SANDVIKA 67 52 21 21 www.sgp.no Grenseveien 88 N-0605 Oslo Telefon: +47 02694 [email protected] www.cowi.no Advokatfirma A/S Arntzen de Besche Oslo Bygdøy allé 2, 0204 00 Telefon: 23 89 40 23 89 40 01 Faks: ndheim, Stavanger Kontorer: Oslo, Tro [email protected] www.adeb.no k advokatfirma Forretningsjuridis ater. vok ad 100 r med ove i Senter for bioenerg Energigården AS – Røykenviklinna 617 2760 Brandbu Telefon: 61336090 no www.energigarden. brenselplanlegging av bio Ressursanalyser og re biobaserte varme sto llom me og åleveranser. Sm s- og opplæring. Kur tt. ene rm rva sentraler og næ ere Instrumenter, mål ISTA Norge AS Nedre Skøyen vei 2 0213 Oslo Telefon: 21 58 50 00 Faks: 21 58 50 01 www.multiconsult.no jekaljprosjek g, forprosjekter, det Tidligfaserådgivnin øknader, , konsesjons-/støttes lse ede gel byg , ing ter rmenett, rgisentraler, fjernva risikoanalyser. Ene r. rale ent des kun Trondheim Vestre Rosten 85 7075 Tiller Telefon: 72 88 22 00 www.ista.no Kamstrup AS Grenseveien 88 N-0663 OSLO Telefon: 23 37 18 80 www.kamstrup.no i AS Norsk Enøk og Energ Brødrene Dahl AS Brynsengveien 5, o Etterstad, 0602 Osl 72 55 00 65 87 65 www.dahl.no Rådgivning FVB Sverige AB Isolatorvägen 8 VÄSTERÅS gen Postboks 4101 Gulsko 3005 Drammen Telefon: 48 30 16 00 www.nee.no ring. sjekter og prosjekte Utredninger, forpro entraler og nvarmenett, kundes fjer ler, tra sen me Var VVS-anlegg. Norsk fjernvarme 27, Skøyen Postboks 27 0212 Oslo Telefon: 22 06 18 00 22 06 18 90 Faks: www.energi.no 4 Oslo Pb 665 Skøyen, 021 Oslo Hoffsveien 10, 0212 Telefon: 22 51 10 20 o [email protected] www.energima.no fornybar energi Ingeniørfirma innen rmesystemer. nva fjer for varme- og ntation KROHNE Instrume 6 Moss Ekholtveien 114, 152 n Postboks 2178 Høyde 1521 Moss 60 Telefon: 69 26 48 69 26 73 33 Faks: www.krohne.no en instrud 30 års erfaring inn Totalleverandør me rgimålinger til ene tte ple kom mentering. Alt fra atur- og ngde-, nivå-, temper enkeltstående me trykkmålinger. FVL Sweden AB Postboks 7184 Majorstuen N-0307 Oslo 09 Telefon: 23 08 89 www.fjernvarme.no Skolgatan 27 503 33 BORÅS Sverige 3999 Telefon: + 46 705-83 www.fvlab.se nvarmelekkasjer. Hjelper dere med fjer Energima Varme AS Sverige 80 50 Telefon: + 46 21 81 e vb.s w.f ww rme, Prosess Varme, Kjøle, Kraftva Norsk Energi Postboks 427 0213 Oslo Telefon: 22 51 80 00 l.no Firmapost@rambol ergi www.ramboll.no/en serådgivnologivalg, tidligfa Fornybar Energi: tek rgianlegg, ene bio ring kte sje pro ning, design/detalj rmenett, nva fjer , egg anl avfallsforbrennings prosjektledelse. Multiconsult werpipe Systems Ab Cowi Hasvold a.s ENERGIMA VARME AS N-0515 OSLO Postboks 71 Årvoll, Lofthus veien 65 N-0590 OSLO Telefon: 22 72 59 50 22 65 96 54 Faks: [email protected] www.hasvold.no atur-nivå-fukt. r for trykk-temper Måleinstrumente Leverandørtorget Leverer du varer og tjenester til fjernvarmesektoren, og ønsker å være en del av leverandørtorget? Send en epost til [email protected] eller ring 22 00 11 50 Ildfast AS PB 190 N-1541 VESTBY Telefon: 64 95 57 00 64 95 57 10 Faks: www.ildfast.no KMW Energi AB Box 34 E S-761 21 NORRTÄLJ SSverige 56 00 Telefon: + 46 176-20 www.kmwenergi.se Hollensen Finsensvej 3 DK--7430 Ikast Telefon: 97 14 20 22 97 14 26 86 Faks: Mobil: 61 61 50 31 www.hollensen.dk , halm, raler baseret på flis Vi leverer energisent e pellets eller bio-olj ÅF Norge AS Avdeling Industry 9 Moss Årvollskogen 90, 152 10 10 10 24 : Telefon + 46 176-22 4207 Faks: om/no .com www.afconsult.c automasjon , i Total leverandør av nvarme. elektro innenfor fjer Varmeteknikk AS u Postboks 6, Alnabr Telefon: 23 37 55 00 23 37 55 10 Faks: o www.varmeteknikk.n knikk Heat-Con Varmete vei Professor Birkelands o Osl 081 N-1 Telefon: 23 14 18 80 23 14 18 89 Faks: o .no n.n ccon www.heat-co nik AB KLm Energi & Meka Box 29 761 21 NORRTÄLJE Sverige 3 30 Telefon: + 46 176-19 + 46 176-22 4207 Faks: www.klmenergi.se S KVM-CONHEAT A/ Industrivej 6 rg DK-5492 Vissenbje Danmark 3100 Telefon: + 45 6447 k www.kvm-conheat.d estasjoner ersydde fjernvarm edd skr av n sjo duk Pro r og biogassløsninge ech AB Osby Parca / Enert y Box 93, SE-283 22 Osb 17 177 479 (0) +46 sbyparca.se gert.johannesson@o e ca.s www.osbypar l. for alle typer brense Kjeler og sentraler lig møte! son per for t tak Ta kon Entreprenører r AS Infratek Entreprenø N-0247 Oslo Telefon: 23 12 88 00 21 03 60 01 Faks: www.infratek.no Sveising, monteri Pro-Pipe Support Strandpromenaden V DK-6710 EISBJERG Danmark 53 Telefon: + 45 27 26 www.pro-pipe.no Enwa PMI AS Postboks 1241 3205 Sandefjord 50 Telefon: 33 48 80 11 Telefon: 95 24 05 www.enwa.no tlede Leverandør av prosjek prosje og id rbe isea sve g, gin fjernv distribusjonsnett for rv Moss Isolasjonsse Pb 2104, 1521 Moss Årvollskogen 46 1529 Moss Telefon: 995 22 69 26 75 Faks: www.isolasjon.no isole Vi utfører alle typer søki Muffearbeid og feil Øland Montage A Skippergaten 9 0152 Oslo Telefon: 22 10 22 10 Faks: o www.www.oelandm r nva fjer av ring nte Mo ledningstrekk, monte muffearbeid. Leverandørtorg Rør Ahlsell Norge AS Postboks 184 Forus Telefon: 51 81 85 00 Faks: 51 81 86 00 www.ahlsell.no Isoplus Fjrenvarmeteknikk A/S Korsholm Allè 20 Telefon: +45 64 41 61 09 Faks: +45 64 41 61 59 www.isoplus.dk Oy KWH Pipe Ab, Thermopipe PB 383 FIN-65101 VAASA Finland Telefon: + 358 20-778 7111 Faks: + 358 20-778 7913 www.thermopipe.se Powerpipe Systems Ab Box 44 S-425 02 HISSINGS KARRA Sverige Telefon: +46 31 57 78 00 www.powerpipe.se SGP Varmeteknikk AS Postboks 506 N-1302 SANDVIKA Telefon: 67 52 21 21 www.sgp.no Brødrene Dahl AS Brynsengveien 5, PB 6146 Etterstad, 0602 Oslo Tel:22 72 55 00 Fax 22 65 87 65 www.dahl.no Rådgivning FVB Sverige AB Isolatorvägen 8 72137 VÄSTERÅS Sverige Telefon: + 46 21 81 80 50 www.fvb.se Varme, Kjøle, Kraftvarme, Prosess Norsk Energi Postboks 27, Skøyen N-0212 Oslo Telefon: 22 06 18 00 Faks: 22 06 18 90 www.energi.no ENERGI FJERNVARME Rambøll Energi Postboks 427 0213 Oslo Telefon: 22 51 80 00 [email protected] www.ramboll.no/energi Fornybar Energi: teknologivalg, tidligfaserådgivning, design/detaljprosjektering bioenergianlegg, avfallsforbrenningsanlegg, fjernvarmenett, prosjektledelse. Arntzen de Besche Advokatfirma A/S Bygdøy allé 2, 0204 Oslo Telefon: 23 89 40 00 Faks: 23 89 40 01 Kontorer: Oslo, Trondheim, Stavanger [email protected] www.adeb.no Forretningsjuridisk advokatfirma med over 100 advokater. Grenseveien 88 N-0605 Oslo Telefon: +47 02694 [email protected] www.cowi.no Energigården AS – Senter for bioenergi Røykenviklinna 617 2760 Brandbu Telefon: 61336090 www.energigarden.no Ressursanalyser og planlegging av biobrenselleveranser. Små- og mellomstore biobaserte varmesentraler og nærvarmenett. Kurs- og opplæring. Instrumenter, målere ISTA Norge AS Multiconsult Nedre Skøyen vei 2 0213 Oslo Telefon: 21 58 50 00 Faks: 21 58 50 01 www.multiconsult.no Tidligfaserådgivning, forprosjekter, detaljprosjektering, byggeledelse, konsesjons-/støttesøknader, risikoanalyser. Energisentraler, fjernvarmenett, kundesentraler. Trondheim Vestre Rosten 85 7075 Tiller Telefon: 72 88 22 00 www.ista.no Kamstrup AS Grenseveien 88 N-0663 OSLO Telefon: 23 37 18 80 www.kamstrup.no KROHNE Instrumentation Norsk Enøk og Energi AS Postboks 4101 Gulskogen 3005 Drammen Telefon: 48 30 16 00 www.nee.no Utredninger, forprosjekter og prosjektering. Varmesentraler, fjernvarmenett, kundesentraler og VVS-anlegg. Norsk fjernvarme Postboks 7184 Majorstuen N-0307 Oslo Telefon: 23 08 89 09 www.fjernvarme.no Ekholtveien 114, 1526 Moss Postboks 2178 Høyden 1521 Moss Telefon: 69 26 48 60 Faks: 69 26 73 33 www.krohne.no Totalleverandør med 30 års erfaring innen instrumentering. Alt fra komplette energimålinger til enkeltstående mengde-, nivå-, temperatur- og trykkmålinger. FVL Sweden AB Skolgatan 27 503 33 BORÅS Sverige Telefon: + 46 705-833999 www.fvlab.se Hjelper dere med fjernvarmelekkasjer. Energima Varme AS Pb 665 Skøyen, 0214 Oslo Hoffsveien 10, 0212 Oslo Telefon: 22 51 10 20 [email protected] www.energima.no Ingeniørfirma innen fornybar energi for varme- og fjernvarmesystemer. Cowi Hasvold a.s ENERGIMA VARME AS Postboks 71 Årvoll, N-0515 OSLO Lofthus veien 65 N-0590 OSLO Telefon: 22 72 59 50 Faks: 22 65 96 54 [email protected] www.hasvold.no Måleinstrumenter for trykk-temperatur-nivå-fukt. Leverandørtorg ENERGI FJERNVARME Anlegg, Sentraler, Kjeler ÅF Norge AS PB 190 N-1541 VESTBY Telefon: 64 95 57 00 Faks: 64 95 57 10 www.ildfast.no Avdeling Industry Årvollskogen 90, 1529 Moss Telefon: 24 10 10 10 Faks: + 46 176-22 4207 www.afconsult.com/no Total leverandør av automasjon , industriell IT og elektro innenfor fjernvarme. KMW Energi AB Varmeteknikk AS Ildfast AS Box 34 S-761 21 NORRTÄLJE Sverige Telefon: + 46 176-20 56 00 www.kmwenergi.se Hollensen Finsensvej 3 DK-7430 Ikast Telefon: 97 14 20 22 Faks: 97 14 26 86 Mobil: 61 61 50 31 www.hollensen.dk Vi leverer energisentraler baseret på flis, halm, pellets eller bio-olje KLm Energi & Mekanik AB Box 29 761 21 NORRTÄLJE Sverige Telefon: + 46 176-193 30 Faks: + 46 176-22 4207 www.klmenergi.se KVM-CONHEAT A/S Industrivej 6 DK-5492 Vissenbjerg Danmark Telefon: + 45 6447 3100 www.kvm-conheat.dk Produksjon av skreddersydde fjernvarmestasjoner og biogassløsninger Osby Parca / Enertech AB Box 93, SE-283 22 Osby +46 (0) 479 177 17 [email protected] www.osbyparca.se Kjeler og sentraler for alle typer brensel. Ta kontakt for personlig møte! Entreprenører Infratek Entreprenør AS N-0247 Oslo Telefon: 23 12 88 00 Faks: 21 03 60 01 www.infratek.no Heat-Con Varmeteknikk Professor Birkelands vei 24b B4 N-1081 Oslo Telefon: 23 14 18 80 Faks: 23 14 18 89 www.heat-con.no Sveising, montering, muffing Pro-Pipe Support N-9305 FINNSNES Telefon: 90 17 77 00 www.norskkulde.no Grundfos Pumper AS Hantech System AB Florettgatan 39 254 67 Helsingborg Sverige Telefon: + 46 42 15 20 50 Telefon: +46 42 15 21 11 www.hantech.se Vi levererer krympmateriale for alle formål innen fjernvarme, fjernkulde, gass, samt brenselsystem. Industrikjemikalier AS MITCO Pro-Pipe Norway A/S Enwa PMI AS Postboks 1241 3205 Sandefjord Telefon: 33 48 80 50 Telefon: 95 24 05 11 www.enwa.no Leverandør av prosjektledelse, utstyr, graving, rørlegging, sveisearbeid og prosjektering ved bygging av distribusjonsnett for fjernvarme og energisentraler. Moss Isolasjonsservice AS Pb 2104, 1521 Moss Årvollskogen 46 1529 Moss Telefon: 995 22 732 Faks: 69 26 75 74 www.isolasjon.no Vi utfører alle typer isolering på FV. Muffearbeid og feilsøking. Øland Montage AS Norsk Kulde AS Strømsveien 344, 1081 Oslo Postboks 235, 1011 Oslo Telefon: 22 90 47 00 www.grundfos.no Salg&Service. Ring meg! Postboks 6, Alnabru Telefon: 23 37 55 00 Faks: 23 37 55 10 www.varmeteknikk.no Strandpromenaden 27 DK-6710 EISBJERG V Danmark Telefon: + 45 27 26 53 93 www.pro-pipe.no Andre leverandører Skippergaten 9 0152 Oslo Telefon: 22 10 56 00 Faks: 22 10 56 01 www.oelandmontage.com Montering av fjernvarmerør i grøfter, innendørs ledningstrekk, montering av vekslere, kjøleanlegg og muffearbeid. Ulvenveien 92 Postboks 98 Økern 0509 Oslo Telefon: 23 24 62 00 Faks: 23 24 62 18 www.mitco.no Vi er miljøsertifisert og en Miljøfyrtårnbedrift på 5 året. Siemens Østre Aker vei 90 0596 Oslo Postboks 1 0613 Oslo Telefon: 22 63 30 00 Faks 22 63 38 05 www.siemens.no 7-Technologies A/S Bistruphave 3 DK-3460 Birkerød Denmark Telephone(+45) 45 900 700 Fax(+45) 45 900 [email protected] www.7t.dk Programvare for lønnsom drift av fjernvarmeverk. F.W RØRTEKNIKK A/S Roustvej 175 Roust DK-6818 Årre Telefon: +45 75 19 22 77 Faks: +45 75 19 25 38 www.fw.dk KUNDESENTRAL KULEVENTIL FEILFINNER ALARMOVERVÅKING Varmeteknikk ser helheten ved valg av varmeprodukter. Et komplett leveringsprogram av produkter fra Europas ledende produsenter. Dette, sammen med vår kompetanse og erfaring, sikrer våre kunder gode tekniske og økonomiske løsninger. ANBORING VILLASENTRAL VILLASENTRAL VILLASENTRAL DUO CASAFLEX RETTE RØR KUNDESENTRAL MUFFE www.varmeteknikk.no
© Copyright 2024