Nr 4 - Nrapp.no

Nr. 4 – 2010
FOKUS:
Fornybar energi:
NORD-NORGES NÆRINGSBLAD
Vindkraft, småkraftverk, havkraft og
alternativ energi.
20. ÅRGANG
Denne utgave av NæringsRapport: Nærgående om kraftmarkedet i Nord Norge
Best i
klassen
En sammenlikning av
driftsmarginene de siste
fem årene viser at Nordkraft
er suverent best i klassen blant
de store nordnorske kraftselskapene. Selskapet sitter igjen
etter drift med mellom 45 og 50
øre pr krone som omsettes!
Administrerende direktør
Klaus Hvassing
4 og 5
Lønnsom fjernvarme
Størst på småkraft
Fornybart Narvik-miljø
Søker samarbeid
Vindfarmbåter fra
Grovfjord Mek
Mo Fjernvarme er landsdelens
største leverandør av fjernvarme, og daglig leder Terje
Sund-Olsen kan vise til store
overskudd.
Nordkrafts datterselskap,
Fjellkraft – ledet av Halvor
Vislie – legger opp til å bli landets største småkraftutbygger.
Flere prosjekter er igangsatt.
I Narvik satses det på fornybar
energi på flere fronter. Daglig
leder for selskapet Enerconsult, Svein- Erik Høiem, legger
opp til sterk vekst innen prosjektering av fornybar energi.
Administrerende direktør i
Finnmark Kraft, John Masvik,
mener at samarbeidspartnere
utenfra er en nødvendighet for
at selskapet skal kunne nå sine
mål.
Bård Meek-Hansen ved
Grovfjord Mek. Verksted tror
at levering av servicebåter til
vindmølleparker til havs kan gi
verftet sterkt vekst i årene som
kommer.
Kr. 40,-
22
27
19
14
21
Sommarøyvn.
m røyv
yvn. 5
Nordlyskode:
rdlyskod
2
Kr 22.190.000,194
1940226
Helmer Hansensgt. 1 K
Kr 3.200.000,Nordlyskode:
19
1937646
LENGST NORD
NR. 4 - 2010
Oddbjørn Samuelsen leder verdens nordligste kraftlag:
– Kun for sjøsterke montøra
VÆR SÅ GOD: Emma (t.v.) og Kate kom tilbake til markedet akkurat tidsnok til å vise fram tørrfisken de egentlig
skulle ha solgt for lenge siden.
Foto: Torgeir Bråthen
Emma og Kate
og tørrfisken
– For å kunne lede verdens
nordligste kraftlag; med de helt
spesielle vind- og værforhold
som vi har her oppe, er det en
ubetinget fordel å ha god kjennskap til lokale forhold. Når vi
får strømbrudd på Ingøy i vinterstorm fra nordvest er det
ikke først og fremst teorikunnskaper fra skolebenken som
teller. Da må vi vite hvordan
vi skal kunne trø tell – reint
praktisk.
Emma (5) og Kate (7)
skulle framsnakke
tørrfisken på markedsdagen på Husøy. Men de hadde annet å gjøre.
Tekst: Torgeir Bråthen
[email protected]
tørke før de dukket opp igjen. Faktisk ikke før markedet var i ferd
med på stenge om ettermiddagen.
Men tørrfisksalget gikk visst ikke
så aller verst likevel.
– Det går greit, men det er ikke
samme trykket som i fjor. Jeg vil
tro det er 50-60 prosent av besøket vi hadde i fjor, men det var jo
et toppår, sier hun.
De som kom fikk iallfall nyte et
godvær av de sjeldne i år, og kunne
la seg friste av mange forskjellige
godsaker i salgsbodene. Her var det
både nystekte fiskekaker, delikate
sjømattallerkener, fenalår, multebær, lefser, lakris, røykelaks, spekepøler, grønnsaker, vaffelkaker
og sikkert mer som vi ikke fikk øye
på.
HUSØY (Nordlys): Mens fiskeriministeren snakket om hvor viktig
det er med markedsorientering i
alle ledd i fiskerinæringa, var de to
unge tørrfiskselgerne over alle hauger. Tilbake i boden sto mamma Ellen Øseth som måtte steppe inn som
VÆR OG VIND: Elverksjef Oddbjørn Samuelsen i Repvåg Kraftlag har
vikar.
Underbetalt sådan.
gått gradene; siden han begynte som montør på midten av 1980-tal–
Tørrfiskselgerne
dratt forhold
på sir- ogTrivelig
let. – Kjennskap til er
lokale
vind og for
værbarna
er viktig for å kunne
kusskole,
smiler
hun.
Det
var
også
flereJohansen
tilbud til barna i
lede verdens nordligste kraftlag, sier han. Foto: Geir
Det skulle vise seg å gå ei god år. Foruten sirkusskolen som fore-
gikk oppe ved samfunnshuset, var
det
Geirhesteridning
Johansen og hoppeslott ved
markedsplassen på kaia. Og på anDette
sier Oddbjørn
dre siden
av vågen Samuelsen,
hadde Redsom
er elverksjef
for og
Repvåg
ningsselskapet
et kjent
stadig
Kraftlag
i Honningsvåg.
like populært
tilbud til deKraftsmå,
nemligsom
Eliasbåten.
Blant
laget,
fra 29 april
i årførstegikk
reisguttene
var Tobias
fra Vassover
fra å være
andelslag
til å
hauglia
på Silsand, som ventet
på
bli
et samvirkeforetak,
dekker
tur
sammen
med
bestefar
Åge.
kommunene Nordkapp, Måsøy,
– Eg skal kjøre båt aleina, sier
omtrent
halve Porsanger og en
Tobias gravalvorlig.
flik– av
Kvalsund
etdu?
område med
Hvor
gammel–er
rundt
5700
innbyggere.
Tobias
svarer
ikke, bare stirrer på
Til
tross for harde klimatiske forEliasbåten.
– Erså
duhar
sekslederne
år? spørfor
bestefar.
hold,
Repvåg
– Ja, svarer
Kraftlag
hattTobias.
en egen evne til å
– Nei,
han erØstensen
bare tre år,
beholde
ut: Arne
varler
leder
stefar. Men han har så lyst til å befra starten av i 1948 og fram til
gynne på skolen.
1986.
Valle var
leder
fra
– Eg Knut
har ti hunder
heime,
opply1986
og tilplutselig.
Oddbjørn Samuelsen
ser Tobias
overtok
2004.
– Jøss.i Ti
hunder?
– Ni valper, forklarer bestefar.
Venter du på operasjon?
Aleris Sykehus i Tromsø har avtale med Helse Nord,
vi kan hjelpe deg med:
• Øre-nese-hals operasjoner (”Fritt sykehusvalg”)
• Ortopediske operasjoner, skuldre/knær osv
(”Raskere tilbake”)
Harald Hovind,
spesialist ortopedi
Helse og omsorg
hele livet
Vi utvikler fornybare energiprosjekter i Nord-Norge,
fra idé til ferdig prosjekt
VINDKRAFT GIR:
• Økt forsyningssikkerhet
• Grunnlag for lokal sysselsetting
og næringsutvikling
• God mulighet til å ta i bruk naturgitte
forutsetninger
• Energitilførsel til et stadig økende behov for el-kraft
• Bidrag til å nå nasjonale og internasjonale mål for
produksjon fra grønne energikilder
En solid samarbeidspart for kommuner og grunneiere i landsdelen,
som ønsker å investere i vindkraft.
Boks 726, 9487 Harstad
Besøksadresse:
Storåkeren 11 (Hydrobygget)
Tlf: 770 66310
Faks: 770 66311
Mobil: 99403777
Mail; [email protected]
www.vindkraftnord.no
Fra fagarbeider til
elverksjef
Gulengvn. 58
Nordlyskode:
Kr 1.950.000,1
193
1939965
Olderfjord og Havøysund, sier
Samuelsen.
Oddbjørn Samuelsen har arbeidet seg opp fra grunnen av. Han Dialog med kundene
kommer fra den lille bygda Børs- Selv mener han at det å være
elv i Porsangerfjorden, og han er i nær dialog med kundene er
kvæn. Fra 1979 arbeidet han som viktig:
anleggsslusk i AS Linjebygg fra – Vi er et SA, og jeg er tilhenger
Molde. I 1986 fikk han anset- av den gamle samvirketanken. Vi
telse som fagarbeider ved Repvåg skal være et selskap som yter best
Kraftlag, så tok han fagbrev og mulig service overfor lokalsamfunnet.
Mottoet
ble montør.
Knausen 48
Kr 1.490.000,1
Planetvn.
405 vårtKrer1.620.000,1 ÅPEN –
Nordlyskode:
193
1939118
Nordlyskode:
1928
1928772
som
står
for
åpenhet,
pålitelighet,
I 1993 startet han ingeniørutdannelse og utdannelse innen effektivitet og nærhet. Jeg står i
økonomisk ledelse ved Høgsko- gata og selger julenek for Lions,
len i Narvik, og etter endt utdan- og jeg tar meg en tur på kafe Cornelse i 1998 arbeidet han i to og ner i ny og ne. Her kommer jeg
et halvt år som ingeniør i Repvåg i nær kontakt med folk, og får
Kraftlag, før han dro til Bodø. viktige tilbakemeldinger som jeg
Der arbeidet han i entreprenør- tar med meg i min lederstilling.
divisjonen til Bodø Energi frem Vi tar samfunnsansvar, og støtter
til 2004, da han valgte å komme opp om lokale lag og foreninger.
tilbake til Finnmark.
Mellomvn. 56
Nordlyskode :
I båt til Ingøy
Vi har stått for verdens nordlig-
Krr 1.
1.400.000,1.4
Granittvn.
Gran
anittvn.
nitttv
ttvn.
vn. 12
Kr 880.000,8
ste utbygging
av fibernett;
gjen1936
Nordlyskode:
N
Nord
rdlyskode:
dlysk
1937921
19
193
1936311
– Jeg mener at min praktiske erfaring fra arbeid som montør er til
stor hjelp i mitt arbeid som leder.
For å kunne drive verdens nordligste kraftlag på en best mulig
måte er det viktig å ha god kjennskap til lokale forhold. Været
kan skifte veldig fort – og det kan
by på store utfordringer, spesielt
vinterstid. Ingøy og Rolvsøy i
MåsøyRedervn.
kommune
ervn. 29 er nok
Kr 2.640.000,2.de aller
Nordlyskode:
dlyskod
1935318
mest utsatte
stedene.1935
Når nordvesten står hardt på her
om vinteren bør man vite hva
man skal foreta seg. Våre montører må selvsagt ut i båt for å
reparere linjefeil, og det kan by
på tøffe opplevelser. Vi har hatt
folk som har gått i lære hos oss,
og som ikke har vært sjøsterke.
De har innsett at dette ikke er
noe arbeid som passer for dem,
forteller Samuelsen.
nom vårt eget datterselskap,
InfraNord, og har nå rundt 500
abonnenter, forteller Samuelsen.
Fornøyde kunder
Han håper og tror at Repvåg
Kraftlag vil bestå som et lokalt
selskap.
– Vi er aksjonær i Finnmark
Kraft – fordi vi tror at fylket
trenger et eget, sterkt selskap
Myrengvn. 32
Kr 2
2.280.000,som skal
satse på fornybar
energi.
Nordlyskode:
189
1897566
Troms Kraft sine visjoner om et
stort nordnorsk kraftselskap har
jeg ikke sansen for. Jeg tror at
lokalkunnskaper og nærhet til
det samfunnet som vi virker i er
den beste garanti for et best mulig
tilbud til befolkningen. Vi har de
siste årene gjennomført to større
kundeundersøkelser – som viser
at befolkningen er godt fornøyd
med det arbeidet vi utfører og det
tilbudet vi gir. Dette er – etter
mitt syn - den beste attesten for at
vi gjør bra arbeid, sier Oddbjørn
Samuelsen.
Se alle boligene på nordlys.no/bolig
Du betaler det samme i egenandel hos oss som ved offentlige sykehus.
Ventetiden er fra 1-4 uker, avhengig av diagnose. Vi gjør også private
operasjoner/konsultasjoner. Henvisning kan sendes til:
Aleris Sykehus, Sjøgata 31-33, 9008 Tromsø • Tlf 77 66 21 30
• Viktige miljøtiltak i kampen mot
global oppvarming
Tomasjordnes 61 Kr 2
295.000,Nordlyskode:
1936
1936799
Stor vekt på kontroll og
vedlikehold
De harde klimatiske forholdene
gjør at Repvåg Kraftlag legger
spesielt stor vekt på vedlikehold
og hyppige kontroller av linjene.
– Vi har en fem års syklus på
toppbefaring av regionalnettet,
mot ti år som er normalt. Vi har
også forholdsmessig langt flere
montører enn hva som er normalt i et kraftlag av denne størrelse. Av våre 37 ansatte er 17
montører. Vi har fast stasjonerte
montører både i Honningsvåg,
NØKKELTALL
Repvåg Kraftlag SA
Tall i Mill. NOK
2009
2008
Driftsinnt.
Driftskostnader
Driftsresultat
Årsresultat
Sum Eiendeler
Sum EK
65,7
61,1
4,6
13,6
251,1
205,3
55,9
54,3
1,6
7,9
246,5
191,7
45,8
54,8
Sum Gjeld
LEDER
NR. 4 - 2010
3
Mulighetenes landsdel
Troms Kraft har nå kjøpt kraftaksjene i
Nordkraft ( 33,3% ) og Salten Kraftsamband (23,7%) fra det danske energikonsernet Dong Power Energy AS med hovedkontor i København, for en sum av 2,2
milliarder kroner. Dette er antakelig den
største forretningsmessige transaksjon
foretatt av et selskap med hovedkontor i
Nord-Norge. Da Dong (opprinnelig danske E2) kjøpte aksjer i Narvik Energi (nå
Nordkraft) i 2002 og i SKS i 2003, var det
første gang et utenlandsk energikonsern
gikk inn med tyngde for å sikre seg eierrettigheter i norsk vannkraftproduksjon.
veldrevet regionalt kraftselskap med en
disponibel årlig produksjon på ca. 1 TWh.
For SKS har markedsverdien også økt
betydelig og med vel 200 % siden 2003.
Det er i tillegg utbetalt betydelig utbytter
til aksjonærene (ca. 1 milliard). Det endrer
imidlertid ikke på forholdet at avkastningen i prosent på Dongs aksjer har vært
noe høyere i Nordkraft enn i SKS. Kanskje
det også er forklaringen på at Nordkraft
med sine 15 % av aksjene i SKS valgte å
selge seg ut for å investere i eget selskap.
Allerede i NæringsRapport nr.3 - 1997
hadde vi bred omtale av kraftnæringen
i landsdelen og de milliarder av kroner i
kapital som kunne legge grunnlaget for
samhandling og dannelse av det kraftlokomotiv som NR etterlyste den gang.
Spesielt ble det påpekt at SKS og Troms
Kraft burde være selve «drivakslingene»
for å få dannet et kapitalsterkt selskap
med finansiell tyngde, som kunne innta
de kraftposisjoner som måtte by seg. I
år 2000 ble det gjort et forsøk på fusjon
mellom de nevnte selskaper, men forsøket
ble blant annet omgått ved at krafteierne
i Salten i stedet ønsket en fusjon mellom STRATEGISK VIKTIG: Aktiviteten i kraftbransjen kan tyde på at kraftselskapene i nord
kraftselskapene i Salten, noe som heller omsider tar et strategisk viktig grep i håp om å sikre Nord-Norge et nasjonalt konkurransedyktig kraftselskap. Faksimile fra Næringsapport, utgave 3 - 1997.
ikke førte frem i 2002.
Det er bare å konstatere at muligheter
er forspilt og intet er lært når NæringsRapport i nr.5/6 -2009, tolv år etterpå,
igjen tar opp samme tema om «visjonen
om et nordnorsk næringslivslokomotiv» etter at landsdelen tapte budet på
kraftverksjuvelen i Sørfold høsten 2009.
Dong har i mellomtiden klart å ta ut en
bruttogevinst (inklusive utbytter) på 1,6
- 1,8 milliarder kroner på investeringene
i de to kraftselskapene i Nordland. Det
gir en tosifret avkastning i prosent som
er høyere enn om investeringen var gjort
på børsen i København.
Danskene har altså klart å dra full nytte
av prisstigningen i kraftmarkedet takket
være Kina-effekten (Kinas store økono-
miske vekst som har påvirket det inter- SKS til 4,2-4,3 milliarder og Nordkraft
nasjonale energimarked) og CO2- kvote- til 3,6 milliarder kroner. Det skal ikke
prising av nordnorsk vannkraft. Snakk her spekuleres i hvorfor Troms Kraft
om god «timing» – som en
vurderer verdien 0,5 millarder høyere på SKS enn
børsanalytiker ville ha
sagt det. At det har vært
I så fall vil vi forsikringsselskapet KLP
«deiligt at være dansk» i
gjorde gjennom tilbudet
igjen overfor våre
på Nordkrafts aksjer.
Nordland, er imidlertid en
ny erkjennelse. Noe som etterkommende ge- Oppsiktsvekkende er det
vi som ikke er danske bare nerasjoner bidra til å imidlertid at Nordkraft
har hatt en økning av
får gratulere med og ta til styrke utsagnet om
etterretning.
på over
«de tapte mulighe- markedsverdien
400% siden Dong valgte å
kjøpe seg inn i 2002. Den
Ved Dongs aksjesalg er det ters landsdel»
for første gang satt margang var Narvik Energi
kedsverdier på to regionale kraftselskap (nå Nordkraft) å regne som et kommunalt
i landsdelen. Troms Krafts verdsetter elverk, mens det i dag fremstår som et
Grepet som Troms Kraft nå gjør er like
strategisk viktig som det er spenstig med
utfordringer på kapitalsiden. Strategisk
fordi at med kraftaksene Bodø - Narvik Tromsø burde forholdene for første gang
i denne landsdelen ligge til rette for å
skape merverdier ut av samhandling og
samarbeid mellom tre selskaper med samlet markedsverdier på 12-15 milliarder
kroner. Det bør etter en tid lede til full
integrasjon og fusjon mellom de samme
selskaper .
Bare på den måten kan målet om å sikre
landsdelen mest mulig miljøvennlig, fornybar og evigvarende kraftverdier oppfylles med et nasjonalt konkurransedyktig
kraftselskap forankret i landsdelen.
Potensialet for vindkraft og småkraft er
betydelig, fremfor alt i Nord-Norge. Det
er vel heller ikke umulig med tilbakekjøp
av ett av Statkrafts store kraftverker i
landsdelen?
I pakt med tradisjonene vil det helt sikkert
bli en debatt om hvor hovedkontoret for
et eventuelt fusjonert selskap skal ligge.
La oss håpe at det problemet ikke fører til
at det går ennå tolv år før visjonen om et
nordnorsk kraft – og næringslivslokomotiv
blir realisert.
I så fall vil vi igjen overfor våre etterkommende generasjoner bidra til å styrke
utsagnet om «de tapte muligheters landsdel».
På invitert lederplass:
Sigmund Normann
INNHOLD NR. 4 – 2010
Kun for sjøsterke montøra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
Leder: Mulighetenes landsdel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Nordkraft suveren på drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
De største kraftselskapene i Nord-Norge . . . . . . . . . . . 5
Troms Kraft størst på det meste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Savner helhetlig politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Ren kraftprodusent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Småkraft-kongen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Mye å lære fra seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Finnmark Kraft søker sammarbeid . . . . . . . . . . . . . . . 14
Skal ikke gå ut over aksjeutbyttet . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Med dialog som viktig redskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Ny giv for elkraftfaget i Narvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Leverer stadig mer til kraftindustrien . . . . . . . . . . . . . 18
Prosjektering av fornybar energi . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Varmepumper dobler omsetningen . . . . . . . . . . . . . . . 20
Vindfarmbåter fra Grovfjord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Lønnsom fjernvarme i Mo i Rana . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Stadig mer fjernvarme i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Gjennombrudd for Hammerfest Strøm . . . . . . . . . . . . 24
Fra idé til internasjonal storindustri . . . . . . . . . . . . . . . 25
Viktig test for havkraft i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Vil bygge 1500 GWh småkraft i nord . . . . . . . . . . . . . . . 27
Men når står den ferdig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Nettutbygging må framskyndes . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
ISSN 0801-0625
Portrettet: Helt på nett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Fakta om DEFO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Multi-energianlegg på Børøya . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
50 års samarbeid mot øst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Tildelinger RDA-midlene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Tildelinger fra Innovasjon Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
Kjærlighetstunnelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
Et moderne Rottenvik Kraftverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
En ny generasjon fiskekasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
Den nye fiskekassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Endelig bru for Kveøya . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45
Viktig for Kvæfjord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
Leiv Berg
ansvarlig redaktør
Utgiver: NæringsRapport A/S,
Grønnegt. 32, 4. etg.
Postboks 1166, 9262 Tromsø
Telefon: 400 52 883, Fax: 776 39 051
E-mail: [email protected]
Markedskonsulenter:
André Eilertsen: [email protected]
Fred Persen:
[email protected]
Journalister:
Geir Johansen:
Knut Ørjasæter:
Arne Eriksen:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Design/Sats:
Trykk:
Internett:
www.vargen.no
Nr 1 Trykk
www.nrapp.no
Annonse- og abonnement:
Telefon: 400 52 883
4
KRAFTSAMMENLIGNING
nr. 4 - 2010
NæringsRapport sammenligner kraftselskapene i Nord-Norge:
Nordkraft suveren på drift
Vindkraftsatsing hos nordkraft: de tre møllene til nordkraft Vind på nygårdsfjellet får snart selskap
av 11 møller til. anleggsarbeidet pågår nå for fullt og skal være ferdig i november 2011. Foto: Nordkraft
Ulike strategier vil over tid
vise hvilket av de større kraftselskapene som driver best.
En sammenlikning av driftsmarginene de siste fem årene
viser at Nordkraft er suverent
best i klassen blant de store
nordnorske kraftselskapene.
Selskapet sitter igjen etter drift
med mellom 45 og 50 øre per
kroner som omsettes!
Knut Ørjasæter
En kan imidlertid ikke bare se
på driftsresultat og driftsmargin
for å gi kraftselskapene karakter
med hensyn til drift og strategi.
Som det fremgår nedenunder er
Nordkraft på topp også når gjelder lønnsomhet vurdert etter andre og mer virksomhetsnøytrale
kriterier.
Kraftselskapene er ulike med
hensyn til hva de driver med
ved siden av kraftproduksjon.
Enkelte har dessuten anlegg som
er skrevet ned, andre har store og
driftseffektive moderne anlegg, og
andre igjen gamle og ikke lenger
så effektive anlegg. Alt dette påvirker inntjeningstallene.
Troms Kraft på bunn
Troms Kraft kommer dårligst
ut i vår sammenligning med en
gjennomsnittlig driftmargin på
12,0 prosent de siste fem årene.
Selskapets driftsmarginer har
gått ned fra over 20 prosent i
årene før og etter tusenårsskiftet til i overkant av 10 prosent de
siste årene. Tradisjonelt er driftsmarginene til kraftselskapene
høye. Driftsmarginer på over 10
prosent regnes som meget godt
i de fleste bransjer, bare ikke i
kraftbransjen.
Nordkraft har de siste fem årene
tjent nesten 50 øre på driften for
hver krone som omsettes. Det er
imponerende. Salten Kraftsamband (SKS)er en god nummer to
med 29,0 prosent i gjennomsnitt-
lig driftsmargin de siste fem år.
Troms Kraft er også det selskapet
som har størst virksomhet utenfor tradisjonell kraftproduksjon.
Bare mellom 17 og 18 prosent
av omsetningen kommer i dag
fra kraftproduksjon. Nordkraft har til sammenligning
87,7 prosent av inntektene
fra kraftproduksjon. Det forklarer mye av forskjellene i
driftsmargin.
Troms Kraft har etablert seg i
Sverige med krafthandel, driver
betydelig entreprenørvirksomhet,
og er store på nett og fiberoptisk
kommunikasjon. Over 55 prosent
av inntektene kommer i dag fra
krafthandel i Sverige. For ti år
siden var ikke Troms Kraft engasjert i svensk krafthandel.
Ikke så dårlig likevel
milliarder kroner. Driftsmarginen til Troms Krafts kraftproduksjon lå i 2009 isolert
på over 50 prosent og tåler
sammenlikning med de fleste
andre kraftprodusenter.
Til sammenligning har kraftproduksjonen til Nordkraft en
driftsmargin som lå like under
55 prosent i 2009. Driftsmarginen
for krafthandelen i Sverige lå i
fjor på mellom 5 og 6 prosent.
Det er derfor helt naturlig med
svekkede driftsmarginer når
Et illustrerende eksemspel; kraftselskaper utvider til flere
Troms Kraft har investert i virksomhetsområder.
overkant av 4 millioner kroner i
anleggsmidler i kraftomsetningen i Sverge. I kraftproduksjonen Ny satsning svekker
er investeringen vel 300 ganger Kraftbransjen satser tungt på
høyere, eller mellom 1,1 og 1,2 vindkraft og småkraft etter at
det fra politisk hold er blitt satt
opp som satsningsområder. Dette
er prosjekter som også bidrar til
å trekke lønnsomhetstall for selskapenes totale virksomhet ned.
Denne satsningen er for øvrig
også basert på store subsidier/
tilskudd. Dersom satsningen
skulle vært basert på kommersielle vilkår alene vil kun
et fåtall av prosjektene vært
lønnsomme.
Krafthandel er en virksomhet
som er relativt sett lite kapitalkrevende, med store omsetningstall og forholdsvis små driftsmarginer. Det å produsere kraft
er på den annen side svært
kapital-intensivt. Men når
anleggene først er på plass,
koster det relativt sett lite å
vedlikeholde og drifte anleggene. Det gir høye driftsmarginer.
Dette gjør det vanskelig å kunne
sammenlikne ett selskap mot et
annet ved bruk av tradisjonelle
årlige inntjenings- og lønnsomhetstall. En må se det hele i litt
lengre perspektiv. I tillegg til
å se på rene tall må en spørre;
Hvor var selskapene for 5 el- nordkraft suVeren på drift: næringsrapport vil kåre nordkrafts ledelse med forhenværende adler 10 år siden? Hvor er de ministrerende direktør olaf Larsen (til venstre), samt nåværende med samme tittel, klaus hvassing, på
samme selskapene i dag?
topp med en gjennnomsnittlig egenkapitalrentabilitet etter skatt på 14,2 prosent de siste fem årene.
Vi har trukket frem tallene
ovenfor for å vise at det å se på
lønnsomhets tall og inntjening
alene ikke er nok når selskaper
i kraftbransjen skal sammenliknes. Svekkede driftmarginer
betyr ikke at det er feil å satse
som eksempelvis Troms Kraft
har gjort.
Inntjeningen på nettdrift er for
øvrig sterkt regulert av norske
5
NR. 4 - 2010
myndigheter der normtall for
forrentningen settes etter hva
som er investert. Bakgrunnen
for dette er at nettselskapene er
monopolbedrifter i de fleste områdene de opererer.
Rentabilitet viktigst
For å veie opp mot store forskjeller i investeringsnivåer og andre
ulikheter i virksomheter, er det
vanlig å se på ulike former for
rentabilitet. Det gir muligheter
for sammenlikning på tvers av
bransjer og virksomheter.
Totalrentabilitet sier noe om hvor
flink ledelsen i et selskap er til å
forvalte de totale ressurser et selskap rår over, både egenkapital
og lånte penger. Klarer selskapene å låne penger til en årlig
rente på mellom 3 og 4 prosent
som er vanlig i dag, vil en rentabilitet over disse nivåene bidra
til å gi god avkastning på den
egenkapitalen som investeres.
HelgelandsKraft har de siste
fem år hatt en totalrentabilitet
på over 13 prosent med Nordkraft
som en god nummer to. Nordkraft
har en tilsvarende totalrentabilitet på i underkant av 10 prosent.
Selskapene har ulike strategier
med hensyn til hvor stor gjeld de
er villig til å ha, og videre med
hensyn til hvordan de vil sikre
lånerenten eller hva slags lån de
tar opp. Dette påvirker finansieringskostnadene.
Vi vil kåre Nordkraft og
Nordkrafts ledelse med administrerende direktør Klaus
Hvassing på topp med en
gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet etter skatt på
14,2 prosent de siste fem år.
Egenkapital rentabilitet viser Dette er imponerende.
hvor flinke ledelsen er til å forvalte egenkapitalen selskapene På andre plass ligger Helgelandsrår over, altså etter at lån og fi- Kraft med en tilsvarende egenkananskostnader er betalt. Vi har pitalrentabilitet på 10,6 prosent.
tatt med to ulike egenkapitalvurderinger for rentabilitet, før Hålogaland Kraft er på tredje
og etter at skatt er betalt.
plass med 10,0 prosent.
Nordkrafts ledelse - beste
egenkapitalforvaltere
Egenkapital rentabilitet etter
skatt er trolig det beste sammenligningskriteriet en kan bruke
ved en sammenlikning av kraftselskaper som vi gjør her. Årsaken er at det finnes flere ulike og
særegne skatteregimer kraftselskaper må forholde seg til.
Disse skatteregimene er svært
forskjellig fra tradisjonell bedriftsbeskatning. Egenkapitalrentabiliteten etter at ledelsen
har tilpasset seg de ulike skattereglene vil vi derfor hevde er best
når vi skal gi ledelsen karakter.
Som en ser av tallene er det
SKS og HelgelandsKraft som er
dårligst til å tilpasse seg skatteregimene de opererer under.
Begge selskaper har en forskjell
på egenkapitalrentabiliteten før
og etter skatt på over 7 prosentpoeng. Det tyder på at selskapene
har mye å lære av sine kolleger
på skatte området.
SKS ledelse kan ikke være fornøyd med en gjennomsnittlig
egenkapitalrentabilitet etter
skatt på 3,4 prosent de siste fem
årene. Det kan heller ikke Troms
Kraft med svake 5,6 prosent.
Nordkraft – best når det gjelder
2005
Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %)
Resultat av driften i %
2006
2007
2008
2009
Snitt 5 år
8,2
10,2
9,2
11,7
8,6
9,6
47,9
50,8
40,9
50,4
42,6
46,5
Egenkapital rentabilitet før skatt i %
17,0
23,0
17,0
18,0
18,0
18,6
Egenkapital rentabilitet etter skatt i %
13,0
17,0
14,0
12,0
15,0
14,2
2005
2006
2007
2008
2009
Snitt 5 år
9,9
10,4
6,6
8,3
5,4
8,1
Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %)
Resultat av driften i %
20,5
17,7
11,4
14,1
9,8
14,7
Egenkapital rentabilitet før skatt i %
17,0
17,0
9,0
11,0
9,0
12,7
Egenkapital rentabilitet etter skatt i %
13,0
14,0
7,0
8,0
8,0
10,0
Troms Kraft – bør bedre inntjeningen
Lønnsomhetsanalyse
2005
Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %)
2006
2007
2008
2009
Snitt 5 år
8,1
7,8
5,6
7,4
5,1
6,8
Resultat av driften i %
15,3
10,8
8,3
12,8
13,0
12,0
Egenkapital rentabilitet før skatt i %
11,0
9,0
6,0
6,0
12,0
8,8
8,0
5,0
3,0
4,0
8,0
5,6
Egenkapital rentabilitet etter skatt i %
Salten Kraftsamband – bør bedre inntjeningen
Lønnsomhetsanalyse
Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %)
Resultat av driften i %
2005
Nordkraft har også nesten tredoblet omsetningen. Selskapet
har i perioden hatt diverse
transaksjoner som har medført
vekst gjennom omstrukturerin-
ger. Selskapet er solid og har
store ambisjoner med sin satsning på småkraft og vindkraft.
HelgelandsKraft har mer enn
doblet omsetningen i 10-års
perioden. Dette skyldes for det
meste utbygging og organisk
vekst.
Salten Kraftsambands har nær
doblet omsetningen i perioden.
Det skyldes både fusjoner og
utbygging av nye kraftverk.
Norsk Hydros andeler i Sundsfjord-kraftverken ble fusjonert
inn i 2003. I 2007 ble kraftproduksjonen ved Svartevatnet
kraftverk startet opp.
Troms Kraft
1999
741892
2010
2261271
Vekst i løpet av
10 år i prosent
305
HelgelandsKraft
504122
1125723
223
Salten Kraftsamband
551101
1001015
182
Hålogaland Kraft
256853
397192
155
Nordkraft/Narvik Energi
116835
341507
292
Systembygger av
aluminiumsprofiler
Dører, vinduer, fasader,
tak i aluminium og glass
HelgelandsKraft – dårlig på skattetilpasning
Lønnsomhetsanalyse
I løpet av de siste 10 årene er
det Troms Kraft som har hatt
den kraftigste veksten. Selskapet har tredoblet omsetningen i
løpet av perioden1999 til 2009.
Det aller meste av veksten skyldes en strategisk satsning på
det svenske markedet. Datterselskapet Kraft og Kultur AB
ble etablert i 2000. Dette selskapet driver med krafthandel,
omsetter for over 1,5 milliarder
kroner og har over 60.000 kunder i det svenske markedet.
Omsetning i 1000 NOK.
©2010 NæringsRapport
Lønnsomhetsanalyse
De største kraftselskapene i
Nord-Norge
2006
2007
2008
2009
Snitt 5 år
6,7
8,0
7,0
12,8
7,8
8,5
28,6
30,2
26,0
37,7
22,6
29,0
Egenkapital rentabilitet før skatt i %
8,0
9,0
8,0
16,0
11,0
10,4
Egenkapital rentabilitet etter skatt i %
3,0
3,0
3,0
5,0
3,0
3,4
Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik
Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60
Besøk oss på:
www.narvikglass.no
Bo godt hos oss i Finnmark
Thon Hotel Alta
Thon Hotel Kautokeino
Tel: +47 78 49 40 00
Tel: +47 78 48 70 00
Thon Hotel Vica, Alta
Thon Hotel Kirkenes
Tel: + 47 78 48 22 22
Tel: +47 78 97 10 50
Thon Hotel Hammerfest
Tel: +47 78 42 96 00
(Kilde: Proff Forvalt)
www.thonhotels.no
6
KRAFTSELSKAPENE
NR. 4 - 2010
Kraftselskapene i Nord-Norge:
Troms Kraft størst på det
2008 var et rekordår for kraftselskapene. Høye priser på
strøm ga rekordresultater og
stor omsetning. Finanskrisen
gjorde seg gjeldende og slo ut
i 2009 regnskapene både ved
at et generelt lavere forbruk
bidro til lavere kraftpriser, og
ved at et selskap som Troms
Kraft tapte store penger på sine
finansengasjementer. Troms
Kraft er Nord-Norges største
kraftselskap.
I 2007 skilte vi vår nett og entreprenørvirksomhet i to selskap
med en målsetting om effektivisering, profesjonalisering og
videre vekst. Dette har vi langt
på vei lykkes med. Satsningen
innenfor fiber og telecom er et
annet område som må nevnes.
Sist, men ikke minst ønsker jeg å
trekke frem vår satsning innenfor ny fornybar energi. Fakken
vindpark på Vannøy og oppkjøp
av småkraftselskapet Hydro
Pool, nå Elvekraft AS, i 2009 er
resultat av denne satsningen.
Knut Ørjasæter
De første månedene i år har prisene igjen vært rekordhøye. Det
har bidratt til høy omsetning
og svært gode resultater hittil
i 2010. Det gjenstår å se om det
holder for resten av året slik at
kraftselskapene kan slå rekordresultatene i fra 2008.
Sammenlignes 2009 med 2008
falt prisen på kraft i gjennomsnitt
fra 36,9 øre/kWh i 2008 til 30,6
øre/kWh i 2009. Det er et prisfall
på 17 prosent. De store nordnorske kraftselskapenes omsetning
falt imidlertid langt mindre enn
dette. I snitt falt omsetningen
med i overkant av sju prosent.
Troms Kraft – ambisiøst
lokomotiv
Troms Kraft er et selskap som er
stor på det meste med tilknytning
til kraftbransjen. I Nord-Norge
har selskapet størst omsetning,
produserer nest mest kraft etter Salten Kraftsamband, selger
mest kraft, har bredest virksomhet og har flest ansatte. Selskapet
har lenge satset på å bli det mest
betydelige kraftselskapet i NordNorge og har etablert seg både i
det svenske og det finske markedet. I dag selger Troms Kraft
mer kraft i Sverige enn i Norge
og over halvparten av konsernets
omsetning er nå utenfor Norge.
Den siste viktigste beslutningen
vi har tatt er å kjøpe Danske VELLYKKET: For i underkant av
Energy Power/DONGs aksjepost 10 år siden satset Troms Kraft på
i Nordkraft og SKS.
krafthandel i Sverige. Det er blitt
en stor suksess. Virksomheten
Hvor ser du Troms Kraft om ledes av Boris Benullic.
5 år?
– Vi har et ønske om å ta aktiv del
i den verdiskaping og utvikling
som vil finne sted i landsdelen
og i Nordområdene. Potensialet
innenfor energisektoren er stort
og jeg håper og tror at Troms
Kraft vil være en sentral medspiller ved realiseringen av dette.
SATSER TUNGT: Troms Kraft og konsernsjef Oddbjørn Schei investerer tungt. Det kan i seg selv åpne for nye eiere som skyter penger inn
for å styrke balansen. Foto: Troms Kraft
emisjon med nye eiere vil kunne
tilføre Troms Kraft flere hundre
millioner kroner i ny egenkapital og kompetanse. Det gir også
muligheter for ytterligere vekst
og det er også nødvendig med de
ambisiøse planene selskapet har
fremover.
I tillegg til oppkjøpene selskapet har gjort som koster, skal
Troms Kraft investere nær tre
milliarder kroner i oppgradering
av eksisterende kraftverk, nye
vann- og vindkraftprosjekter og
Ledelsen og styret er ambisiøse fjernvarme innen 2013.
og ønsker et Troms Kraft som blir
en betydelig faktor i industri- og Vi spør Troms Kraft sjef Oddbjørn
næringsutvikling i Nord-Norge. Schei:
Dette er noe som skremmer manTroms Kraft har utgitt en egen
ge utenfor Tromsø.
eierskapsmelding. Når regner
Med den største befolkningsbasen dere med at Troms Kraft har
og fremsynt ledelse har selska- fått de først private inn på eipet klart å følge vekst strategien. ersiden i selskapet?
Men satsningen har kostet i form
av svekket inntjening. På det – Eierskapsmeldingen er ikke
området har det mye å lære av ferdigbehandlet hos våre eiere
Nordkraft, selskapet Troms Kraft og jeg ønsker ikke å kommentere
den før eierne har sagt sitt, sier
nylig kjøpte seg inn i.
konsernsjef Oddbjørn Schei.
Eierne og ledelsen i Troms Kraft – Jeg følger lojalt det eierne vil
har også en strategisk målsetting komme frem til.
å få inn eksterne profesjonelle
eiere i selskapet. Troms Kraft Hvor mye frisk kapital vil det
er i dag eid med 60 prosent av tilføre selskapet? Og hva skal
Troms Fylkeskommune og 40 pro- pengene brukes til?
sent av Tromsø kommune. En
– Igjen, dette kan jeg ikke kommentere.
Det har skapt frykt når Troms
Kraft har kjøpt seg opp i kraftselskaper i Nord-Norge? Er det
grunn til å frykte Troms Kraft?
Det kan i denne sammenheng
nevnes at Troms Kraft var det
første energiselskapet som ble
sertifisert som miljøfyrtårn, allerede i 2001.
Er dere fornøyd med lønnsomheten i kraftproduksjonen?
Hva er de viktigste utfordringene kraftbransjen og Troms – Det vil alltid forefinnes et potensial til forbedring av lønnKraft står ovenfor fremover?
somheten innenfor et hvert
– De viktigste utfrodringene vi virksomhetsområde – også kraftstår ovenfor er at ingen kraftsel- produksjonen. Vi har de senere år
skap i Nord-Norge har en stør- iverksatt flere tiltak for å forbedre
relse og finansiell løftevne til og lønnsomheten innenfor kraftpropåta seg rollen som industrielt duksjonen. Prisen på kraft kan
vi ikke styre, men vi har gjort
lokomotiv i landsdelen.
Til eksempel er potensialet innen- tekniske nyinvesteringer for å
for vindkraft i Nord-Norge hele øke produksjonen i eksisterende
1,5 ganger Norges samlede vann- vannkraftverk, samtidig som vi
kraftproduksjon. For å realisere gjør tiltak for å redusere driftsdette kreves det kapital og indus- kostnader og optimalisere fortriell kompetanse. Sammen har valtningen av de vannskraftresvi tilstrekkelig ressurser, både sursene vi har.
– Generelt nei, men jeg vil heller ikke her kommentere det vi
gjør her før alt det formelle er
på plass. Vi venter blant annet
på myndighetenes godkjennelse menneskelige og økonomiske, og
kompetanse til å ivareta rollen,
av transaksjonene
men hver for oss er vi for svake.
Hva er de viktigste strategiske
beslutningene i Troms Kraft de Jeg tror at det er nødvendig
med en konsolidering innenfor
siste 5-10 årene?
kraftbransjen i landsdelen. En
– Troms Kraft har tatt en rekke konsolidering, vil etter mitt syn,
viktige strategiske beslutninger styrke vår samlede verdiskaping
i denne perioden. Først og fremst og konkurransekraft, bidra til en
ønsker jeg å trekke frem de valg forbedring av forsyningssikkervi har gjort innenfor sluttbruker- heten og beholde og skape nye
salg. Vi etablerte Kraft&Kultur viktige industriarbeidsplasser i
i Sverige i 2000 og gikk inn i landsdelen.
Finland i 2008. Til sammen har
vi nå over 90.000 kunder i våre Er vekst et mål i seg selv?
naboland – og over 50 prosent
av alle kommuner i Sverige er – Troms Kraft har en bærekraftig
forretningsmodell som grunnlag
kunder hos oss.
I 2008 fusjonerte vi Troms for vår virksomhet. Dette betyr
Kraft Marked og Ishavskraft, at vekst ikke er et mål i seg selv
og sammen etablerte vi Nord- – like lite som lønnsomhet ikke
Norge største sluttbruker sel- er det. Hensynet til miljø og samskap med hovedkontor i Alta. funn er like viktige beslutningsvariabler.
Har dere programmer/tiltak
som vil bidra til å bedre lønnsomheten/effektiviteten?
– Vi har iverksatt et forbedringsprogram med en målsetting å
redusere de løpende kostnader
med 100 mill kroner per år. Som
en del av programmet arbeider
vi også med å øke kvaliteten og
effektivisere våre interne arbeidsprosesser. Vi er godt i gang og er
meget fornøyd med de resultater
vi har oppnådd.
Når det er sagt vil forbedringsprogrammet være en del av hverdagen for oss som jobber i Troms
Kraft også i fremtiden, avslutter
Oddbjørn Schei.
nr. 4 - 2010
meste
7
Troms Kraft i tall
Tall i millioner NOK
Prosentvis
endring
-8,8
2008
2478,4
2009
2261,3
Driftsresultat
317,6
294,1
-7,4
Res før skatt og før eks.ord.poster
131,8
283,4
115,0
94,6
176,5
86,8
Omsetning
Resultat etter skatt og
minoritetsinteresser
Den kraftige resultat forbedringen fra 2008 til 2009 skyldes
kraftig bedring i finanspostene.
Finanskostnadene bedret seg
med over 175 millioner kroner
fra 2008 til 2009. I 2008 ble tatt
store nedskrivninger; 45 millio-
ner kroner på Hurtigruten, og
store finansielle tap på blant annet strukturerte finansielle produkter som har ødelagt mange
kommuners økonomi. Det ble
en kostbar lærdom for selskapet.
Fakta om Troms Kraft
IngenIørutfordrIng: Slik vil fakken Vindmøllepark på Vannøya i Karlsøy kommune se ut når 18
vindturbiner tas i bruk om drøye to år. Her skal det produseres 138 gWh, tilsvarende 7.000 husstander.
turbinene er 18 meter høye, hvert robotblad er 45 meter. Kostnaden er ca. 740 millioner kroner. Parken
skal stå ferdig i 2012.danske Vestas skal levere turbinene. Illustrasjon: Rød Tråd
• Egenprodusert kraft 1,1-1,2 TWh
• 480 ansatte
• Utvikler, overvåker og vedlikeholder et nett på 9.000 km
• Aktør i det svenske kraftmarkedet gjennom datterselskapet
Kraft og Kultur, som driver med krafthandel.
• Engasjert på en rekke virksomhetsområder; kraftproduksjon,
nettvirksomhet, krafthandel, entreprenørvirksomhet og tele
• Hovedkontor i Tromsø
Enerconsult_NiN_Annonse 10.06.10 15.18 Side 1
www.nordnorskhavkraft.no
FORNYBAR FREMTID
FORNYBAR ENERGI
ENERGIEFFEKTIVE BYGG
PLANER, UTREDNINGER OG ANALYSER
INFORMASJON OG OPPLÆRING
ENERCONSULT utfører prosjekteringstjenester innenfor fornybar
energi og tilbyr rådgivning som bidrar til et mer effektivt og
miljøvennlig energibruk.
Samarbeid om utvikling av
ARKTISK HAV- OG VINDKRAFT
Gjennom Nordnorsk Havkraft satser de fire nordnorske energiselskapene
Salten Kraftsamband, Troms Kraft, Nordkraft og Lofotkraft
på utvikling av prosjekter innen offshore fornybar energi.
Nordnorsk Havkraft – landsdelens instrument for satsing på havenergi.
enerconsult.no
NOR-TRYKK
NORDNORSK HAVKRAFT EIES AV:
8
KRAFTSELSKAPENE
NR. 4 - 2010
Ove Brattbakk i Helgelandskraft:
Savner helhetlig politikk
STORT OMRÅDE: Nettet til
Helgelandskraft dekker et stort
geografisk område, stedvis svært
kupert og utilgjengelig.
HelgelandsKraft AS driver
produksjon, overføring og
omsetning av elektrisk kraft.
Selskapet er det nest største
nordnorske kraftselskapet
målt etter omsetning. Bare
Troms Kraft er større. Virksomheten er lokalisert på
Helgeland med hovedkontor i
Mosjøen. HelgelandsKraft er
et veldrevet regionalt kraftselskap og synes å være fornøyd
med det. En del av overskuddet
tilbakeføres eierne i form av
utbytte.
Knut Ørjasæter
Investeringen i ROI Invest AS er
den største investeringen selskapet har gjort utenfor kraftsektoren. ROI Invest er et regionalt
investeringsselskap der HelgelandsKraft eier 13 prosent.
Som i mange regionale investeringsselskaper er ikke resultatene til investeringsselskapet noe
eierne kan gå rundt å skryte av.
HelgelandsKraft følger Troms
Kraft og prøver seg på krafthandel i Sverige. Det gjøres gjennom
det 50 prosent eide Storuman
Energi AB.
Foreløpig er dette en virksomhet
som går i balanse. Investeringen
er på i overkant av 7 millioner
kroner.
Hva er de viktigste strategiske
beslutningene i selskapet de
siste 5-10 årene?
– Vi har tre virksomhetsområder; kraftproduksjon, kraftoverføring/nett og krafthandel, sier
administrerende direktør Ove A.
Brattbakk.
– Den viktigste beslutningen vi
har tatt var kjøp av regionalnettet til Statnett i 2008. Dette økte
vår leverte energimengde i eget
nett fra 1 TWh til 6 TWh ved at
kraftintensiv industri på Helgeland ble våre nettkunder. Kjøpet kostet oss vel 100 millioner
kroner.
De siste10 årene har vi økt kraftproduksjonen med 120 GWh gjennom oppgraderinger og utbygginger. Vi har iverksatt planer for
å utvide vår egenproduksjon av
vannkraft med 50 prosent gjennom 15 ulike prosjekter. To av
prosjektene er påbegynt, 13 er
til behandling hos myndighetene.
– Dette kan lett beskrives med få
ord – manglende helhetlig tenkende fra politisk hold.
Våre rammebetingelser er uavklarte, signalene vi får spriker og
det er mange ord og lite handling.
Jeg frykter spesielt for at det kan
oppstå kraftoverskudd i Norden.
Det vil gi prisfall som gjør mange
av de investeringene som gjøres
nå, ulønnsomme.
Norge har
Prosjektene har en investeringsen forpliktelse til å
kost på mellom 3,5 og 4,0 krobygge ut vel 25 TWh
ner/KWh. Den siste og viktigste
med fornybar energi.
beslutningen vi har tatt var da
vi stoppet i budrunden på kraftverkene Orkla (Siso/Lakshola) la
ut for salg. Selv gull kan kjøpes Norge har en forpliktelse til å
for dyrt.
bygge ut vel 25 TWh med fornybar energi. Dette er prosjekter der
Hvor ser du Helgelandskraft de fleste krever offentlig støtte
om 5 år?
for å bli lønnsomme. Kraftkrevende industri har samtidig fått
– Hvis de gode kreftene står oss svekkede rammevilkår og det er
bi, og vi får igjennom alle våre uavklart om de får nye langsikplaner, så har vi en egenproduk- tige kraftavtaler som gjør deres
sjon på 1,5 TWh. På nettsiden virksomhet lønnsom fremover.
har vi noen mindre strukturelle Det kan i verste fall bety at marutfordringer i Rana-området vi kedet reduseres med opp mot 30
TWh.
må løse.
Satsningen vi og andre gjør på
småkraftverk vil ha stor betyd- Samtidig er det ikke overføringsning for vårt nett. Det er mulig kapasitet til sentral-Europa for
å bygge ut i alt 1,5 TWh i Helge- å kunne selge overskuddskraft
land. Vi må løse oppkoblingen av disse dimensjoner. Elektrisk
av disse kraftverkene. Mange kraft regnes dessuten i de fleste
planlagte småkraftverk ligger i land som så strategisk viktig at
områder med dårlig nettdekning. de ønsker å produsere så mye
som mulig egenkraft for å føle seg
Vårt virke som nettaktør vil øke trygge på leveringssikkerheten.
ganske betydelig. På eiersiden ser
For våre lokalnett er det en utjeg ingen forandringer hos oss.
fordring at NVE til nå ikke tilbyr
Hva er de viktigste utfordrin- rammebetingelser som vil ta hengene kraftbransjen og Helge- syn til store investeringsbehov
landskraft står ovenfor frem- herunder også at vi må koble opp
over?
småkraftverk og at det vil slå ut
på mulig inntjening.
Det slår spesielt uheldig ut for
oss på grunn av det store utbygningspotensialet av småkraftverk
i Helgeland.
TETT PÅ NETT: Administrerende
Hvor vil dere investere mest
direktør Ove A. Brattbakk får et
fremover?
stort ansvar for å koble kommende småkraftverk til nettet.
– Det meste vil bli investert i
større småkraftverk, anslagsvis
2 milliarder kroner. På nettsiden er vår påvirkningsmulighet «marvil det også bli investert betyde- ginal».
lig, fra 1,5 til 2 milliarder kroner. På nettsiden kan vi gjøre noe,
Vi har en solid egenkapitalbase selv om det meste også der er tatt
og god inntjening. Vi regner med ut for å bedre effektiviteten og
å kunne ta investeringene uten å lønnsomheten.
måtte komme i den umulige posisjon å be eierne våre om tilførsel Har dere programmer/tiltak
av ny egenkapital.
som vil bidra til å bedre lønnsomheten/effektiviteten?
Er dere fornøyd med lønnsomheten i kraftproduksjonen?
– Vi har arbeidet systematisk og
tatt noen skritt av gangen for å
– En skal aldri være helt fornøyd. bedre effektiviteten og lønnsomJeg er likevel komfortabel med heten. Det er ikke mulig med
vår rasjonelle kraftproduksjon. kvantesprang for å bedre effekDet som kan bedre lønnsomhet tiviteten hos oss.
er kraftpris og skattenivå og her
Helgelandskraft i tall
Tall i millioner NOK
2008
1279,9
2009
1125,7
Prosentvis
endring
-12,0
Driftsresultat
344,7
261,1
-24,2
Res før skatt og før eks.ord.poster
301,2
280,3
-6,9
Resultat etter skatt og
minoritetsinteresser
146,0
162,5
11,3
Omsetning
Fakta om Helgelandskraft
•
•
•
•
1 TWh middelproduksjon
6 TWh overføringsnett
Holder til i Mosjøen.
250 ansatte
KRAFTSELSKAPENE
NR. 4 - 2010
9
Salten Kraftsamband (SKS):
Ren kraftprodusent
STØRST: Det renner mye vann «gjennom» Salten Kraftsamband.
SKS er den største kraftprodusenten i Nord-Norge om en holder
Statkraft utenfor.
Salten Kraftsamband er det
tredje største kraftselskapet i
Nord-Norge. Selskapet er regionens største på kraftproduksjon om en holder Statkraft
utenfor.
TeksT: knuT ØrjasæTer
SKS har en antatt årsproduksjon
på 1,9 TWh. Kraftproduksjon og
krafthandel utgjør til sammen 96
prosent av konsernets omsetning.
Det gjør selskapet til en tilnærmet ren kraftproduksjonsbedrift.
Store verdier
Prisen Nordkraft har fått på sine
aksjer i SKS verdisetter hele konsernet til mellom 3,7 og 3,8 milliarder kroner. Dette viser hvor
store verdier det er i de nordnorske kraftselskapene. Vi har ikke
gjort verdivurderinger av de ulike
selskapene, men det er grunn til å
anta at Troms Kraft har en verdi
som ligger en del høyere enn dette. Troms Kraft har samlet sett
høyere verdier enn det en finner
i SKS - en vesentlig høyere gjeld
enn i SKS bidrar imidlertid til å
trekke nettoverdien av selskapet
ned.
Leif Finsveen. – Men det er avhengig av at vi får konsesjon fra
myndighetene. Vi har flere prosjekter til vurdering, alene, og
sammen med andre.
gang på nye utbyggingsprosjekter.
Er dere fornøyd med lønnsomheten i kraftproduksjonen?
Har endringen på eiersiden – Generelt sett, ja. Men alt kan
hatt betydning for virksomhe- bli bedre, og det arbeider vi med
ten?
kontinuerlig der vi ta tar noen
steg av gangen.
– Nei, det har berørt vår virksomSKS har relativt sett lav egenhet i liten grad.
kapitalrentabilitet sammenHva er de viktigste strategiske liknet med andre over flere år
beslutningene i selskapet de etter at skatt er betalt? Hva
siste 5-10 årene?
skyldes dette?
– Videre satsing på ny, fornybar
kraft (vann, vind og småkraft)
samt deltakelse i det nordnorske oljeselskapet North Energy.
Som nevnt, vi har flere prosjekter
til vurdering hos myndighetene.
Får vi konsesjon vil dette være
prosjekter for flere 100 GWh. Prosjektene vil realiseres innenfor en
tidsramme på 5 - 10 år.
Hvor ser du SKS om 5 år?
– Der vi er i dag; Altså, den største vannkraftprodusenten plassert i Nord-Norge samt et viktig
lokomotiv for en bæredyktig inSKS har byttet til seg kraft- dustriell utvikling lokalt, regioproduksjonen til Bodø Energi nalt og landsdelmessig.
mot at Bodø Energi overtar det
meste av nettvirksomheten, SKS Hva er de viktigste utfordrinNett. Avtale ble inngått i 2009 gene kraftbransjen og SKS står
og gjennomføres i 2010. En del ovenfor fremover?
kostnader er tatt i forbindelse
med omstruktureringer og det – For kraftbransjen er det tilgang
har svekket resultatet noe. SKS på relevant kompetanse, grønne
fremstår mer og mer som en ren- sertifikater, økt nettkapasitet,
dyrket kraftprodusent.
samt tilgang på ny kraft til konFremover er det planer å inves- kurransedyktige priser. Vi ser at
tere i ny kapasitet på 250 GWh det kan bli en mangel på kompeder en venter på konsesjon.
tanse da petroleumsindustrien
som har begynt sitt inntog i NordHvor mye vil selskapet inves- Norge har vilkår vi vanskelig kan
tere i ny vannkraft fremover? konkurrere med.
– Vi skal investere milliardbeløp For SKS er utfordringen tilgang
i ny vannkraft, sier konsernsjef på relevant kompetanse og til-
– Det er flere forhold; Ulik skatteposisjon for kraftverk, ulikt forhold mellom bokført og virkelig
egenkapital mellom selskapene.
Ved konserndannelsen i 2003 ble
vår virkelige egenkapital synlig- MYE EIERSTYR:
gjort.
Konserndirektør
Leif Finsveen har
Dessuten har de ulike selska- opplevd store endpene virksomhetsområder med ringer på eiersiden.
høyst ulik skattebelastning. Det Men det påvirker
er derfor særdeles vanskelig å lite virksomheten.
sammenligne. SKS har hovedvirksomhetsområde innenfor
kraftproduksjon med høyt skattetrykk og har heller ikke nettvirksomhet (distribusjonsnett)
slik andre har.
Kraftproduksjon bør sammenliknes isolert og da bør en se på
resultatene før skatt. Annet blir
lett som å sammenligne epler og
Tall i millioner NOK
pærer.
SKS i tall
Vil det bli tatt skritt for å redusere skattebelastningen?
– Vi utnytter de mulighetene dagens skatteregime gir oss. Utover
det er det vanskelig å se at noe
kan gjøres, dersom da ikke myndighetene endrer skattelovgivningen for vår bransje. Det tror
ikke jeg vil skje med det første,
avslutter Leif Finsveen.
Omsetning
2008
993,7
2009
1001,0
Prosentvis
endring
0,7
Driftsresultat
383,2
233,5
-39,1
Res før skatt og før eks.ord.poster
368,7
225,0
-39,0
Resultat etter skatt og
minoritetsinteresser
110,6
73,6
-33,4
Fakta om Salten Kraftsamband
• Primært kraftprodusent med 1,9 TWh egenproduksjon
• Hovedkontor i Fauske
• 145 ansatte
• Rammes sterkt av skatteregime for kraftproduksjon
Hvordan oppnå bygningsmasse
med bærekraftig energibruk ?
Kunnskap om nye energiøkonomiske muligheter som bidrar til en langt mer miljøeffektiv ressursutnyttelse i bygg er tilgjengelig i dag, men hvordan implementere
denne kunnskapen i prosjektene? Hvis energispørsmålet skal tas på alvor må det
løftes på dagsordenen og synliggjøres i prosjektorganisasjonen.
Vi vet hvordan.
Tverrfaglighet er nøkkelen
Kombinasjonen av forskjellige fagfelt som sammen utgjør et fullstendig
bilde er et suksesskriterium for å lykkes. Bred og dyp teknisk
kompetanse på følgende områder er nødvendig i denne prosessen;
funksjonsplanlegging, bygningsfysikk, teknisk utstyrskompetanse,
systemteknisk kompetanse, automatikk og styringssystemer og
oppbygning av spesialmodeller for simuleringer.
Dagens kunnskap gir morgendagens løsninger
Miljøeffektiv ressursutnyttelse er sentral i vår fagkompetanse, og noe
vi jobber med hver dag. I tillegg utfordrer vi hele tiden status quo, og
ser etter nye måter å løse morgendagens utfordringer. Vi engasjerer
oss aktivt i forskningsprosjekter der vi ser nærmere på hvordan man
kan redusere energibruken og energirelaterte klimagassutslipp fra den
fremtidige bygningsmassen.
HUSK:
Alle yrke
sb
over 100 ygg
0
energim m2 skal
er
utgangen kes innen
av 2011.
Vi er kla
re!
Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver innen samfunnsplanlegging og prosjektering. Vi bidrar til et bærekraftig
samfunn gjennom forankret og målrettet rådgivning – fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte.
www.norconsult.no
Våre kontorer i nord; Mo i Rana, Bodø, Narvik, Harstad,
Tromsø, Lakselv, Hammerfest, Kjøllefjord, Vadsø, Kirkenes
KRAFTSELSKAPENE
nR. 4 - 2010
11
Hålogaland Kraft:
Småkraft-kongen
SukSeSS med Hålogaland IkT:
Her ser vi sjefen, Svein Heide med
starten på Polarsirkelkabelen som
strekker seg fra Trondheim til
narvik og gjør at store operatører
og bedrifter får doblet fiberkapasiteten mellom sør og nord norge.
Selskapet driver innen kraftproduksjon, krafttransport,
kraftsalg og bredbånd innen
sitt lokale geografiske område,
og har ikke ambisjoner om å
gjøre særlig annet enn dette.
Kraftverkene til Hålogaland
Kraft er stort sett mindre produksjonsenheter.
Knut Ørjasæter
Selv om Hålogaland Kraft er
moderate i sine ambisjoner, er
det én ambisjon de ønsker å forfølge; å bidra aktivt til regional
næringsutvikling. Dette er et område selskapet har lykkes bedre
med enn de fleste andre. Spesielt
har satsningen på bredbånd og
IKT lykkes.
Dette var et område som det ble
besluttet å satse på i 2001. Resultatene ser en nå i et veldrevet
datterselskap. Selskapet har også
inkludert dette forretningsområdet som en del av selskapets
hovedvirksomheter. IKT satsning
medfører at det tilbys nettbaserte
løsninger der offentlig og privat
næringsliv kan sette bort hele
driften av deres IT-driftsbehov.
Selskapet sitter på 16,6 prosent
av aksjene i Nordkraft.
Hva er de viktigste strategiske
beslutningene i selskapet de
siste 5-10 årene?
– De viktigste beslutningene har
vært satsing på nye områder som
bredband og IT-drift, samt videre
satsning på småkraftproduksjon,
sier administrerende direktør
Svein Heide.
– Kraftproduksjonen i vårt område preges av relativt små anlegg.
Det skyldes at i områdene der vi
holder til, er en topografi som ikke
har muliggjort store utbygginger.
Derfor har småkraftproduksjon
hele tiden vært vår greie.
Vi har de senere årene foretatt
betydelige rehabiliteringer og
utbygginger i våre eksisterende
produksjonsanlegg. Det siste av
disse vil gjennom økt fallutnyttelse kunne gi en produksjonsøkning
fra 2 til 20 GWh. Konsernet har
bare de siste to årene investert ca
280 millioner kroner. Det meste
av dette i kraftproduksjon.
3700 km investeres det nå årlig i
området 25-25 mill kroner.
Bredbåndsutbyggingen i regionen vil de kommende årene raskt
kunne utgjøre over 100 mill kr i
investeringer om vi lykkes med
denne aktiviteten. Vi har siden
2001 bygget opp et eget selskap,
Hålogaland IKT, som leverer
nettbaserte IT-driftstjenester til
næringsliv og offentlig virksomhet.
Selskapet er i god utvikling og
passerer nå 20 ansatte. Vi har
nylig innviet en topp moderne
driftshall og står godt rustet til
videre vekst.
Med den utbyttepolitikk som nå
føres i Hålogaland Kraft, vil vi
være i stand til å ha den nødvendige egenfinansieringen av våre
investeringsprosjekter fremover
uten ytterligere egenkapitaltilførsel. Våre eiere uttrykker tilfredsHva gjelder vekst, vekstambi- het med de strategier som følges.
sjoner og eventuelt på hvilke
områder, hvor ser du Håloga- Hva er de viktigste utfordrinland Kraft om 5 år?
gene kraftbransjen og Hålogaland Kraft står ovenfor i tiden
– Hålogaland Kraft er en klart de- som kommer?
finert regional aktør. Vår videre
satsing på småkraft vil kunne – For vår del handler det om myndoble vår heleide kraftproduk- dighetenes rammeregulering av
sjon til ca 150 GWh om vi lykkes nettvirksomheten og vår evne til
med de prosjektene vi har under å drive denne delen av virksomutvikling. I så fall vil dette kreve heten effektivt og med nødvendig
investeringer rundt 350 mill kro- kvalitet.
ner. Som en middels stor nettope- Utvikling av ny småkraftprodukratør med en nettutstrekning på sjon vil avhenge av om det kom-
mer et tjenlig sertifikatmarked dette nå. Resultatene vil øke på
på plass. Konkurransen i slutt- etter hvert.
brukermarkedene vil selvfølgelig
fortsatt være krevende.
Har dere programmer/tiltak
som vil bidra til å bedre lønnEr dere fornøyd med lønnsom- somheten/effektiviteten?
heten i egen kraftproduksjon?
– Vi arbeider med dette i flere de– Vi har stor tro på videre utvik- ler av virksomheten og ser dette
ling av småkraftproduksjonen som en kontinuerlig prosess der
vår. Med allerede foretatte og vi tar steg av gangen, avslutter
kommende tunge investeringer Svein Heide.
på området preges våre resultater
fra egen kraftproduksjon noe av
Hålogaland Kraft i tall
Tall i millioner NOK
2008
450,5
2009
397,2
Prosentvis
endring
-11,8
Driftsresultat
63,5
38,8
-38,9
Res før skatt og før eks.ord.poster
60,0
53,4
-11,0
Resultat etter skatt og
minoritetsinteresser
48,4
45,0
-33,4
Omsetning
Fakta om Hålogaland Kraft
• Egenproduksjon 280 GWh
• 130 ansatte
• Satser tungt på bredbånd og IKT for å bidra til regional næringsutvikling
• Middels stor regional nettleverandør i overkant av 3700 km
• Hovedkontor i Harstad
12
KRAFTSELSKAPENE
NR. 4 - 2010
Klaus Hvassing og Nordkraft:
Mye å lære fra seg
Det har vært en frykt i Narvikssamfunnet for Troms Kraft.
Nordkrafts ledelse har vist at
de tar godt vare på ressursene
konsernet forvalter. Dette skulle normalt tilsi at Nordkraft har
mye å lære fra seg og dermed
mye å tilføre Troms Kraft. Men
i Nord-Norge har det vært en
tradisjon for at følelser, frykt
og politikk har fått råde, og ikke
fornuft og forretningsmessige
avgjørelser. Skrekkeksempelet
er OVDS-TFDS historien.
som har vært, henger sammen
med at man har oppfattet Troms
Kraft sitt initiativ som del av en
fusjonsstrategi, for å skape ett
stort nordnorsk selskap med sete
i Tromsø. Gjennom lengre tid har
større nordnorske løsninger blitt
framhevet fra Troms Kraft, og
oppkjøpframstøtet kom brått på
rett før sommerferien.
I Narvik-regionen har flere og
flere sett at virksomheten til
Nordkraft skaper viktige ringvirkninger. Det har vært en kraftig vekst i antall arbeidsplasser
og med det – skatteinntekter.
Utbyttenivået til eierne har økt.
Nye investeringer i ny fornybar
energi har skapt arbeidsplasser
for det øvrige næringslivet og
Nordkraft bidrar i det generelle
arbeidet med næringsutvikling.
Samtidig bidrar vi til attraktive
lokalsamfunn gjennom sponsing
av kultur, idrett, friluftsliv m m.
Samarbeid med Høgskolen i Narvik hører også med.
I et slikt perspektiv er det forståelig om noen tenker at et oppkjøp
og en eventuell sentralisering til
Tromsø kan svekke disse positive
virkningene her i regionen.
Knut Ørjasæter
Nordkraft har store ambisjoner
innen utvikling av vindkraft og
utbygging av småkraftverk. Når
man er best i klassen har man
normalt ikke mye å frykte.
Er du bekymret for å få Troms
Kraft inn som eier? Har Nordkraft noe å frykte fra Troms
Kraft?
– Det korrekte svaret fra meg vil
vel være at jeg ikke har noen mening, sier administrerende direktør Klaus Hvassing i Nordkraft.
– Som administrasjon forholder
vi oss til de eierne vi til enhver tid
har. Når det er sagt, vil jeg gjerne
føye til at jeg ikke er nevneverdig
bekymret.
Med Troms Kraft vil vi få inn en
industriell eier med tyngde fra
vår egen landsdel. Nordkraft har
8 års erfaring med Danske Power
Energy/Dong Energy som industriell eier. Den erfaringen forteller oss at en industriell eier har
et langsiktig utviklingsperspektiv
og gir muligheter for kompetanseoverføring og samarbeidsprosjekter. Troms Kraft satser også på
produksjon av ny fornybar energi
gjennom småkraft- og vindkraftutbygging. Det bør gi muligheter.
IKKE REDD: Administrerende direktør Klaus Hvassing er ikke bekym- Har Nordkraft noe å lære av
ret for å få Troms Kraft inn som eier. Han har stor tro på at selskapene Troms Kraft? Har Nordkraft
kan lære av hverandre.
noe å tilføre Troms Kraft?
Troms Kraft har også vært tydelig
på at eierskap i Nordkraft sees i
et strategisk landsdelsperspektiv. Vi er positive til grep som
kan styrke verdiskapningen i
landsdelen gjennom økt satsing
på fornybar energi. Det gir inntekter, kompetansearbeidsplasser og ringvirkninger for øvrig
næringsliv.
Gode samarbeidsløsninger bør
også kunne styrke FoU og utdanningstilbudet i Nord-Norge
og til sammen bidra til økt attraktivitet. Et tettere samarbeid
om fornybar energi er spesielt
viktig i en fase der klimatrusselen krever løsninger raskt.
Hva skyldes frykten i Narvik
samfunnet for at Nordkraft
skal bli en del av Troms Kraft?
– Når vi som selskap betrakter
det som har skjedd i forbindelse
med oppkjøpsprosessen fra sidelinja, ser det ut som om den uroen
– Når to så store (i nordnorsk sammenheng) aktører går sammen,
er det åpenbart at vi har noe å
lære av hverandre. Troms Kraft
driver for det første en bredere
virksomhet enn Nordkraft, er stor
også på fiber, bredbånd, entreprenørvirksomhet og strømsalg
til sluttbrukere. Troms Kraft har
også lang erfaring med virksomhet i mange kommuner.
De er i 15 av Troms fylkes 25
kommuner og i tillegg i Sverige
og Finland. Troms Kraft har flere
PRODUKSJON: Nordkraft skal også fremover være blant de beste på kraftproduksjon. Bildet er fra Sildviktind kraftstasjon. Foto: Nordkraft
ansatte og har sikkert mer utbygd
administrasjon og støttefunksjoner som vi kan trekke lærdom fra
og samarbeide med.
Nordkraft har utviklet seg raskest på produksjonssiden og har
et meget stekt produksjonsfokus.
Vi har hatt en vindpark i drift
siden 2006 og holder på å bygge ut
den neste. Gjennom vårt datterselskap Fjellkraft har vi en stor
nasjonal portefølje på småkraft
og bygger fortløpende ut disse.
Forhåpentligvis kan dette være
positivt i et samarbeid.
Hvilken betydning får Troms
Krafts inntreden i Nordkraft?
Er du fornøyd med avtalen som
er inngått og som skal bidra
til en rollefordeling mellom
selskapene?
– Vi får inn en eier med et langsiktig industrielt perspektiv. Den
kompetansen og tenkninga vår
nye eier representerer, mener vi
vil være positivt for den videre
utviklinga av Nordkraft, og passe
vår strategi om utbygging av ny
fornybar energi. Når vi er blitt
bedre kjent med hverandre, vil
vi også tydeligere se samarbeidsmulighetene og etter hvert gjøre
det konkret.
Administrasjonen har p.t. ikke
sett endelig avtale mellom eierne,
men det som har vært kjent offentlig om samordning av satsing
på vind- og småkraft med hovedbase i Narvik, virker fornuftig.
Hva skal pengene en får for
salg av aksjene i Salten Kraftsamband brukes til? Hva vil
det bli investert mest i fremover?
– Vi har en ambisiøs og kapitalkrevende vekstplan med ho-
NR. 4 - 2010
vedtyngde på utbygging av ny
småkraft, samtidig som vi også
skal bidra med et tilfredsstillende
utbytte til våre eiere. Dette er
en krevende balansegang. For
høy investeringstakt kan svekke
evnen til å levere utbytte, motsatt
svekker et høyt utbyttenivå den
framtidige inntjeningen og muligheten til å levere ny fornybar
energi i en fase der det er et høyt
prioritert nasjonalt og internasjonalt mål.
Pengene som frigjøres fra salget i
SKS er svært viktig for at vi skal
klare både-og. At vi skal klare en
fornuftig balanse mellom å så for
framtida og å høste i nåtida.
somheten/effektiviteten ytterligere?
– Enhver bedrift må ha fokus på
kostnadssiden både hva angår
drift og investeringer. Det er
spesielt risikabelt å miste dette
fokuset i en fase med stor vekst
og gode inntekter. Det vil straffe
seg hardt før eller siden. Derfor
har vi en rekke program/tiltak.
Hva er de viktigste strategiske
beslutningene i selskapet de
siste 5-10 årene?
– Den viktigste beslutninga ble
tatt på slutten av 90-tallet. Da
vedtok daværende Narvik Energi AS å satse på regional vekst
framfor å risikere å bli kjøpt opp
utenfra i en bransje som den gang
var preget av sterk strukturendring. Veksten skulle primært skje
innen produksjon. Oppkjøpet av
daværende Nordkraft AS med
to store kraftverk, ble det store
grepet for å lykkes. Det krevde
kapital. Den ble tilført ved at nye
eiere kom inn gjennom emisjoner
og ved en leieavtale med Narvik
kommune om konsesjonskraften.
SMÅKRAFTVERK: Bildet er fra småkraftverket Lappvikelva i Skjomen. Foto: Nordkraft
flere kompetansearbeidsplasser
og vært med på den innovative
utviklinga av teknologi og utbyggingsløsninger.
Jeg håper vi er attraktive som
arbeidssted blant de som søker
spennende og meningsfylte jobber og ønsker å være en del av
løsningen på klimautfordringene.
Forhåpentligvis har vi bidratt til
ei holdningsendring blant mange
mht klimatrusselen, både når det
Deretter har beslutningene om gjelder behovet for ny fornybar
satsing på å bygge ut ny produk- energi og for energieffektivisesjon av fornybar energi gjennom ring.
vind- og småkraft vært de viktigste. Nygårdsfjellet vindpark star- Vårt datterselskap Enerconsult
tet å produsere i 2006 og trinn 2 AS er rustet til å jobbe med det
vil være i produksjon til neste år. siste. Jeg ser for meg at vi også
Vi har også flere andre prosjekt
underveis, også i samarbeid med
andre regionale kraftselskap.
Småkraftsatsinga førte til beslutning om å kjøpe opp Fjellkraft i
2009. Fjellkraft har Norges nest
største portefølje av småkraftprosjekter og kan komme til å doble
dagens produksjon i Nordkraft i
løpet av en 10-årsperiode.
I løpet av de 10 siste årene har
antall ansatte blitt doblet fra ca
70 til 140-150 i dag som følge av
disse strategiske beslutningene.
Hvor ser du Nordkraft om 5 år?
Hva er de viktigste utfordringene kraftbransjen og Nordkraft
står ovenfor fremover?
– Nordkraft vil om 5 år være et
konsern som har økt sin produksjon betydelig gjennom utbygging
av ny fornybar energi med småkraft- og vindkraftverk, i tillegg
til modernisering av de eksisterende magasinkraftverkene. Veksten har bl a skjedd gjennom godt
samarbeid med andre regionale
produsenter.
Vi vil ha virksomhet i et klart
større geografisk område enn i
dag. Med denne utviklinga ser
jeg et konsern som har skapt
13
oppfattes som en viktig regional
aktør for både kommuner og øvrig
næringsliv. I tillegg skal vi være
til stede der vi ser store muligheter for ny produksjon, f eks innen
vindkraft til havs. Sammen med
Troms Kraft, SKS og Lofotkraft
AS har vi i dag et felles redskap for
dette i Nordnorsk Havkraft AS.
De viktigste utfordringene framover handler om rammebetingelsene for å bygge ut og produsere
mer fornybar energi. Ei forutsetning for gode rammebetingelser
er at samfunnet gjennom politiske vedtak prioriterer ny fornybar energi. Det betyr at det er
fornybar energi som prioriteres
både mht forsyningssikkerheten
i det innenlandske forbruket,
energitilførsel til ny innenlandsk
aktivitet (særlig industri, både
på land og offshore) og som et
bidrag til å erstatte fossil energi
i andre land.
I Norge har vi svært gode forutsetninger for å kunne bidra. De
viktigste rammebetingelsene blir
da for det første gode insentivordninger for å bygge ut mer. Vedtaket om et felles svensk-norsk
sertifikatmarked fra 2012 er et
viktig eksempel på det.
Det blir for det andre nødvendig
med mer nett for å få strømmen
fra nye småkraft- og vindkraftanlegg fraktet fra produksjonsstedet og inn til distribusjonsnettet
uten for store merkostnader for
produsentene.
En tredje type utfordring er å ha
gode prosesser mht konsesjonssøknader og utbygging, slik at
Ja, lønnsomheten har vært god
så langt. Ingen tvil om det. Men
i lys av de nasjonale og internasjonale ambisjonene om mer
fornybar energi framover, er det
ikke sikkert at nødvendig videre
utbygging av kraftproduksjon er
tilstrekkelig lønnsom. Prisutviklinga er selvsagt en svært viktig
faktor.
Utbyggingsinsentiver gjennom
sertifikatordning eller andre virNår det er
kemidler er så langt vi ser helt
sagt, vil jeg gjerne
nødvendig for de ambisjonene
føye til at jeg ikke
som er satt av myndighetene.
er nevneverdig
Som tidligere nevnt er utbygbekymret.
ging av nettet ei helt avgjørende
forutsetning for økt produksjon og
også eksport av fornybar energi.
vi som samfunn får til gode, ba- Lønnsomheten i produksjonen vil
lanserte løsninger med skånsom også avhenge av hvordan nettutbygging og drift, og målrettede kostnadene fordeles.
kompenserende tiltak.
For 20-40 år siden handlet av- Til slutt vil jeg nevne at en sterk
veininga om naturvern kontra FoU-satsing er viktig for framtiutbygging og naturvern ble sett dige løsninger og framtidig lønnpå som det som representerte somhet.
”miljøhensyn”. I dag er det ikke
like enkelt. Avveininga mot na- Har dere programmer/tiltak
turvern er fortsatt uhyre viktig, som vil bidra til å bedre lønnmen nå er det miljøhensyn som
også taler for utbygging. Et klimavennlig samfunn som sikrer
framtidige generasjoner, krever
mer fornybar energi. Dette stiller
krav til både oss som utbyggere
og andre deler av samfunnet.
Når det gjelder driften av kjernevirksomheten, er det snakk
om mye realkapital som skal
vedlikeholdes. Dels skal vedlikeholdet sikre at det ikke blir
stans og behov for større investeringer hvis turbiner eller andre
store maskiner ryker. Og det skal
vedlikeholdes for å optimalisere
antall kilowattimer vi kan få ut
av kraftverkene. Derfor har vi utarbeidet og iverksatt et system for
strategisk vedlikeholdsanalyse
som skal sikre at vi er i forkant
på rett tidspunkt og nivå.
Med mange utbygginger foran
oss, er det viktig med gode systemer for prosjektgjennomføring,
kontraktstyring m m.
Vi handler stadig mer og driver
målrettet profesjonalisering av
innkjøpsfunksjonen. I tillegg til
kraftverk, transformatorer og
andre installasjoner, trenger vi
også en rasjonell og energieffektiv bygningsmasse for administrasjons- og kontorbygg.
Vi kommer også til å jobbe for
ISO-sertifisering av virksomheten, spesielt på mijøsiden.
Forbedret effektivitet avgjøres
også av motiverte og kompetente
medarbeidere som jobber godt
sammen og mot felles målsettinger. Vi trenger derfor hele tida å
videreutvikle personalpolitikken
og arbeidsmiljøet, et område hvor
vi nå styrker våre administrative
ressurser.
I tillegg til dette kjører også datterselskapene våre egne prosjekter og tiltak for løpende å forbedre
effektiviteten, avslutter Klaus
Hvassing.
Nordkraft i tall
Tall i millioner NOK
Til slutt vil jeg trekke fram utfordringen med å få rekruttert
de som faktisk skal gjøre jobben
og realisere både Nordkrafts og
samfunnets mål. Vi må sørge for
å vise at dette virkelig handler
om framtidsrettede arbeidsplasser, at de er spennende, viktige
og utviklende. Det stiller krav til
oss og det stiller krav til utdanningssystemene og i tillegg den
generelle attraktiviteten til våre
samfunn her i nord.
Er dere fornøyd med lønnsomheten i kraftproduksjonen?
Omsetning
2008
492,6
2009
471,7
Prosentvis
endring
-4,2
Driftsresultat
248,2
200,7
-19,1
Res før skatt og før eks.ord.poster
164,7
176,0
6,9
Resultat etter skatt og
minoritetsinteresser
109,7
138,1
25,9
Fakta om Nordkraft
• Samlet portefølje på kraftproduksjon ca 1,4 TWH inkl andel
av kraft fra SKS
• Eier og drifter 1030 km med overføringsnett
• 122 ansatte
• Lokalisert i Narvik
14
VINDKRAFT
nR. 4 - 2010
Vil bygge stor vindkraftpark i Kvalsund:
Finnmark Kraft søker samarbeid
nØdVendiG Med SAMARBeid:
– Samarbeid mellom Finnmark
Kraft og andre selskaper som vil
drive vindkraftutbygging i Finnmark blir nødvendig; dersom det
enorme potensialet for vindkraft
i fylket skal kunne utnyttes, sier
administrerende direktør i Finnmark Kraft, John Masvik.
Meldt inn til nVe: Kartutsnitt som viser området hvor Finnmark Kraft har sendt melding om planlegging av Falesrassa vindkraftverk.
– Denne høsten vil vi ta kontakt
med samtlige sju selskaper som
har vist interesse for å komme
i gang med vindkraftprosjekter
i Finnmark; med henblikk på å
få i stand samarbeid. Dersom
planlagt vindkraft i Finnmark
skal bygges ut vil det være
snakk om investeringer på flere
titalls milliarder kroner, og da
må det etter vårt syn samarbeid
til. Dette sier administrerende
direktør i Finnmark Kraft AS,
John Masvik.
Geir Johansen
Masvik, som er fra Alta, tiltrådte
stillingen som leder i Finnmark
Kraft AS i februar. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU
innen elektrisk kraft, og har arbeidet i 16 år i Statnett og som
teknisk sjef i E-Co Vannkraft.
Finnmark Kraft AS ble stiftet i
fjor sommer, og samtlige kraftselskaper i Finnmark, Ymber (tidligere Nord-Troms Kraftlag), samt
Finnmarkseiendommen (FeFo) er
aksjonærer i selskapet. Det nye
selskapet skal stå for utbygging
av fornybar energi i Finnmark,
med hovedvekt på vindkraft og Mye penger
småskala vannkraftverk.
Han sier at foreløpige beregninger viser at det vil koste rundt
Vindpark i Kvalsund
seks milliarder kroner å få reaI sommer meldte Finnmark Kraft lisert den planlagte vindparken
planene om sitt første vindkraft- i Kavlsund.
anlegg inn for NVE. Det dreier – Vi regner i dag med at det kosseg om en park i området Fale- ter rundt 15 millioner kroner for
rassa i Kvalsund kommune. Det hver installert MW som bygges
er snakk om et stort anlegg, med ut. I Finnmark er det nå meldt
en installert effekt på 430 MW; inn vindkraftprosjekter, gitt konforeløpig planlagt med 140 tur- sesjoner og igangsatt prosjekter
biner. I slutten av august invi- som samlet vil ha en installert
terte NVE og Finnmark Kraft til effekt på rundt 3000 MW. Da
folkemøte i Kvalsund hvor man er det snakk om investeringer
orienterer om prosjektet.
på rundt 45 milliarder kroner i
vindkraft i fylket dersom dette
Godt område
skal realiseres, sier Masvik.
– Vi har funnet fram til et meget
godt egnet område. Vi tror dette Fordeler med samarbeid
området er blant de med minst Masvik sier at man i Finnmark
konsekvenser for reindriften Kraft har et klart ønske om å
i Finnmark, området har gode inngå i samarbeid med andre
vindforhold, og parken vil ligge selskaper som viser interesse for
nær Hammerfest-området; som å utvikle vindkraft i Finnmark.
ventelig vil ha stort behov for
elektrisk kraft i tiden som kom- – Denne høsten vil vi ta kontakt
mer. I tillegg ligger parken nær med samtlige sju selskaper som
Skaidi – som vil framstå som et har meldt interesse for å etablere
knutepunkt når ny nettutbyg- vindkraft i fylket; med henblikk
ging kommer i nord, påpeker på å få i stand samarbeid. Vi
John Masvik.
mener at slikt samarbeid vil slå
”Liten tue kan velte stort lass”
Trenger du noen til å kvalitetssikre
ditt fjernvarmeprosjekt?
positivt ut, på flere måter: Vi fordeler kostnader ved utbygging.
Vi kan – som et nytt selskap i
bransjen – få tilført verdifull kompetanse fra store selskaper som
har drevet med vindkraft før. Og
vi kan tilføre aktuelle selskaper
som vi inngår samarbeid med den
kunnskap om de spesielle forhold
i Finnmark som vi innehar, og
vi har dessuten en avtale med
grunneieren FeFo, sier Masvik
Vindkraftselskapene
Interessen for å komme i gang
med vindkraft i Finnmark er
økende. Foruten Finnmark Kraft
og Varanger Kraft; som i høst
fikk konsesjon for etablering av
vindpark i Berlevåg, kommer alle
selskapene utenfra fylket.
Statoil ASA har søkt om konsesjon for vindkraftparker i Båtsfjord, Hammerfest og Måsøy.
Statkraft Development har søkt
om konsesjon i Hammerfest, og
meldt planer om vindparker i
Berlevåg og Lebesby inn til NVE.
Fred Olsen Renewables har søkt
om konsesjoner for parker i Le-
besby og Gamvik, samt meldt inn
planer om en park i Kvalsund.
Vindkraft Nord har søkt om konsesjon i Hasvik.
Troms Kraft Produksjon har
meldt inn planer om en park i
Sør-Varanger, og Norsk Miljøkraft AS har meldt inn planer
om parker i Lebesby og Berlevåg.
Småkraftverk
Finnmark Kraft har er også
konkret i gang med å planlegge
småkraftverk.
– Vi har foretatt en gjennomgang
av vannressursene i fylket, og vi
har foreløpig åtte prosjekter som
vi vil følge opp videre. Vi har
kommet lengst i planleggingen
av småkraftverk i Kobbefjorden
i Måsøy kommune, samt på Sørøya.
De åtte anleggene vi arbeider videre med vil gi rundt 150 GWh
med strøm årlig. Vi håper på å
komme i gang med bygging av
småkraftverk i 2014/2015 – mens
vi satser på byggestart av vårt
første vindkraftverk i 2016, sier
John Masvik.
Rådgivende ingeniører
innen vannkraft, byggog anleggsteknikk.
www.mofjernvarme.no
Margrethe Jørgensensv 8, 9406 Harstad
Tlf.: 40 00 58 57 • www.hetek.no
VINDKRAFT
nr. 4 - 2010
15
Varanger Kraft sin vindkraftutbygging:
– Skal ikke gå utover aksjeutbyttet
VindkraFt i Finnmark: denne fotomontasjen
viser vindkraftprosjektet rakkocearro i Berlevåg
og illustrerer hvordan en eventuell vindmøllepark kan bli seende ut i området.
Fotomontasje: Varanger Kraft
De siste to årene har sju kommuner i Øst-Finnmark fått utbetalt utbytte på 84 millioner
kroner fra Varanger Kraft. Nå
skal selskapet i gang med et
vindkraftprosjekt der første
byggetrinn vil koste rundt
400 millioner kroner. – Vi forventer at prosjektet ikke vil få
innvirkning på utbyttet som vi
utbetaler til våre aksjonærer,
sier forretningsutvikler Tore
Martinsen i Varanger Kraft.
GEIR JOHANSEN
I sommer ga NVE Varanger
Kraft konsesjon for utbygging
av en vindpark i Rákkocearro
i Berlevåg kommune. Konsesjonen gjelder utbygging av en
vindpark med en installert effekt på inntil 200 MW. Den
skal etter planene bygges ut i
to trinn.
Første trinn innebefatter oppføring av ti turbiner med en
effekt på 30 MW – noe som
tilsvarer strøm til rundt 5000
husstander. Ifølge Martinsen
regner man med at det vil koste
rundt 400 millioner kroner å
få realisert første trinn, mens
det vil koste mellom to og tre
milliarder kroner å få parken
ferdig utbygd.
Klage fra FeFo
Finnmarkseiendommen (FeFo)
har lagt inn klage til NVE på
ekspropriasjonstillatelsen som
ble gitt i forbindelse med tildelingen av konsesjonen til Varanger Kraft.
– Vi forstår FeFo sin handlemåte; ut fra et prinsipielt
grunnlag. Vi er imidlertid i
forhandlinger med FeFo om
saken, og tror vi vil finne fram
til en gavnlig løsning i løpet av
høsten, sier Tore Martinsen.
Partner med erfaring
Nå ser Varanger Kraft seg om
etter en best mulig egnet partner som vil delta i realiseringen.
– Vi har konstatert at flere selskaper er interessert i å komme
inn i prosjektet, og er inne i forhandlinger. Den aktuelle partneren regner vi med å ha funnet
i løpet av høsten. Vi anser det
som viktig å få inn en partner
som har erfaring og kompetanse
innen vindkraftutbygging – noe
som vi ikke har i vårt eget selskap. Den aktuelle partneren
vil også kunne tilføre kapital,
sier Martinsen.
Bygging i 2012
Han mener det mest realistiske
er at man kommer igang med
utbyggingen av første trinn
høsten 2012, og at de ti første
vindmøllene vil være på plass
høsten 2013.
– Strømmen fra vindparken
Penger til kommunene: Forretningsutvikler tore martinsen i Vavil bli ført inn i Varanger
ranger kraft forventer at selskapets investeringer i vindkraftanlegg
ikke vil få innvirkning på utbyttet som sju Finnmarkskommuner hvert Kraft Nett sitt regionale nett
år henter ut av kraftselskapets overskudd. i løpet av de to siste årene og solgt ut på det åpne markeer det utbetalt utbytte på 84 millioner kroner til de sju kommunene.
det. For å kunne realisere trinn
to må sannsynligvis den nye
420 kV kraftlinjen fra Skaidi
til Varangerbotn bli bygd, sier
Martinsen.
gjennom utbetaling av utbytte.
I fjor ble årsresultatet på 50,3
millioner kroner, og det ble utbetalt utbytte til aksjonærene
på 44 millioner kroner. I 2008
var årsresultat på 40,89 milStøtteordninger
lioner kroner, og utbyttet var
Et usikkerhetsmoment er hvil- på 40 millioner kroner for de
ke økonomiske støtteordninger sju kommunene.
som kommer.
– Vi har fått konsesjonen i ei tid
da framtidig støtteordning for Rett sted til rett tid
vindkraft enda ikke er avklart. – Vi forventer at finansieringen
Vi vet ikke om det blir fortsatt av den nye vindparken ikke vil
statlig investeringsstøtte slik få innvirkning på utbyttet som
det har vært gjennom Enova, vi utbetaler til våre aksjonærer.
eller om grønne sertifikater Vi er et selskap med meget god
kommer på plass. Vi regner økonomi, og når vi får inn en
imidlertid med at en avklaring partner som også vil bistå med
om støtteordninger vil komme finansieringen har vi gode løsinnen årsskiftet 2011/2012, sier ninger for en investeringsmoMartinsen.
dell som ikke vil medføre tapt
utbytte for kommunene, sier
Tore Martinsen.
Utbytte til kommunene
Varanger Kraft er eid av sju
kommuner i Øst-Finnmark,
gjennom følgende prosentfordeling av aksjene: Sør Varanger
kommune (31,25), Vadsø kommune (21,87), Tana kommune
(12,5), Vardø kommune (12,5),
Båtsfjord kommune (9,38), Nesseby kommune (6,25) og Berlevåg kommune (6,25). For kommunene har Varanger Kraft;
som i mange år har gått med
store overskudd, vært en høyst
kjærkommen inntektskilde –
Han sier at man innen Varanger Kraft både er glade og stolte
over å være Finnmarkbaserte
selskapet som har fått den aller
første vindkraftkonsesjonen.
– Vi har vist at vi har posisjonert oss; på rett sted til rett tid.
Alle forhold er avklart i forhold
til reindrifta og lokalmiljøet i
området for øvrig. Nå ser vi
fram til å realisere dette svært
så spennende prosjektet, sier
Tore Martinsen.
Kommunenes eierandel i Varanger Kraft
Vadsø: 21,87%
Vardø: 12,5%
Tana: 12,5%
Båtsfjord: 9,38%
Nesseby: 6,25%
Berlevåg: 6,25%
Sør-Varanger: 31,25%
Grafikk © www.vargen.no
16
VINDKRAFT
Nr. 4 - 2010
Flere forhold skaper usikkerhet om vindkraft i Finnmark mener Bjørn Blix:
Med dialog som viktig redskap
– Flere forhold; innbefattet
utspill som har kommet fra
grunneier FeFo, bidrar til å
skape usikkerhet omkring
framtidig vindkraftutbygging
i Finnmark. I vårt selskap har
vi imidlertid sterk tro på Finnmark som satsingsområde for
ny fornybar energi, og gjennom
best mulig dialog med berørte
parter akter vi å nå fram.
Geir Johansen
Dette sier Bjørn Blix, som i snart
to år har vært prosjektleder for
selskapet Fred. Olsen Renewables AS sin vindkraftsatsing i
Finnmark. Selskapet er inne i
flere større internasjonale vindkraftprosjekter, både i Sverige,
Canada, Irland og Skottland. Et
av selskapets datterselskaper har
også fått konsesjon for etablering
av en vindpark på Lista.
Seks konsesjoner
I Nord-Norge har selskapet søkt
om seks konsesjoner for vindkraftanlegg, og fem av disse søknadene ble levert i 2005. Det er
søkt om konsesjon for vindparker
i Lebesby og Gamvik i Finnmark,
på Andøya, samt i Mosjøen og
i Bindal. I fjor søkte man også
om konsesjon for utbygging av en
vindpark i Kvalsund i Finnmark.
Kvalsund
– Aktuelle vindparker i Gamvik
og Lebesby vil avhenge av ny
linjeutbygging fra Hammerfest
til Varangerbotn, så disse ligger
flere år fram i tid. Når det gjelder
vindpark i Kvalsund mener vi
forholdene ligger til rette for en
til akseptable løsninger, sier Blix.
tidligere realisering. Her tilbyr
vi oss å overføre kraft gjennom
den 132 kilovolts kraftlinjen som
Hammerfest Energi har etablert
mellom Hammerfest og Skaidi – i
utgangspunktet for å kunne ha ei
nødstrømslinje for Snøhvitanlegget. I dag er det ledig kapasitet
på denne linjen, påpeker Bjørn
Blix.
Dyrere overføring til nett
Også andre forhold setter Finnmark i en særstilling, ifølge Bjørn
Blix.
– Det framstår som enklere og
rimeligere å få overført vindkraft
til nettet sørpå enn i nord. Vi har
regnet ut at kraft fra en vindpark
på 100 MW kan føres til nettet
i sør uten omkostninger, mens
det vil koste rundt 18 millioner
kroner årlig å føre kraft inn i nettet i Finnmark. I dag er det også
slik at NVE sitt regleverk gjør det
ulønnsomt for nettselskapene i
Finnmark å bygge ut regionale
nett – noe som ville ha gjort det
enklere å få til vindkraftutbygging i landets nordligste fylke,
sier Blix.
Strøm til ny industri
Han mener at det planlagte
vindkraftanlegget i Kvalsund vil
kunne gi strøm til forestående
industriutbygging i området.
– Vi har vært i kontakt med
gruveselskapet Nussir, som vil
starte opp med ny gruveindustri i
Kvalsund. Anlegget vil ha behov
for rundt 30 MW elektrisk kraft.
Goliatutbyggingen, samt et eventuelt tog to på Melkøya, vil også
trenge store mengder ny elektrisk kraft. Kvalsund kommune
stiller seg svært positivt til våre
planer, og vi er inne i god dialog
med representanter for reindrifta
i området – noe som gjør at vi har
godt håp om å komme til enighet
om en avtale. I første omgang tar
vi sikte på en utbygging med en
installert effekt på rundt 50 MW;
noe som vil gi strøm tilsvarende
forbruket til rundt 8250 boliger.
Dette vil igjen gi eiendomsskatt
på rundt ni millioner kroner årlig
til den lille Finnmarkskommunen, opplyser Bjørn Blix. Helt
utbygd vil selskapets planlagte
vindpark i Kavlsund kunne gi
rundt 280 MW.
Forutseende
Dialog som reDskap: prosjektleder Bjørn Blix i Fred olsen
renewables as framholder viktigheten av best mulig dialog
mellom impliserte parter – i ei tid hvor flere forhold skaper
usikkerhet omkring vindkraftutbygging i Finnmark.
markseiendommen – FeFo – bidrar til å skape ytterligere usikkerhet.
– Den spesielle grunneieren har
til nå etter mitt syn framstått
som noe stor og umoden. Selskapet har åpenbart store planer om å kapitalisere verdien av
eiendommene sine. Selskapets
medeierskap i Finnmark Kraft
skaper fortsatt usikkerhet – da
dette kan føre til at FeFo vil forfordele dette selskapet når det
gjelder grunnavtaler. Vi er imidUsikkerhet
lertid også i løpende dialog med
Bjørn Blix mener at flere forhold FeFo
bidrar til å skape usikkerhet om- Han påpeker at utspill fra Finn- FeFo, og har håp om å finne fram
kring framtidig vindkraftutbygging i Finnmark:
– En del avklaringer har vi nå
fått. Statnett vil bygge ny 420
kilovolts kraftlinje fra Balsfjord
til Hammerfest – med forlengelse
til Varangerbotn. De spesielle
forholdene tilnyttet reindriftsnæringen skaper fortsatt en god
del usikkerhet – men vi er inne i
konstruktiv dialog med næringen
og tror på at gode løsninger finnes, sier Blix.
Ekspert på Russland med 20 års erfaring
Visa – Overnatting – Transport – Taxi – Bus
Fly – Tog - Sightseeing
HAR DU RIKTIG PRIS/DEKNING PÅ
DINE FORSIKRINGER
Send SMS med kode: Forsikring
til 415 11 200, og vi kontakter deg
for en nyttig forsikringsprat.
Han understreker imidlertid at
hans selskap har stor tro på at det
fins et stort potensiale for vindkraftutbygging i Finnmark – til
tross for flere forhold som i dag
skaper usikkerhet.
– Fred Olsen har satt opp Finnmark som satsingsområde for fornybar energi, og det har tidligere
vist seg at han har vært forutseende. Her må det langsiktig
tekning til, påpeker Bjørn Blix.
Din profesjonelle partner på turer til Russland.
Ta kontakt med vårt team som består både
av russiske og norske ansatte.
Du finner oss i gågata i Kirkenes.
Man-Fre kl 8.30 til 16.00
Dr. Wesselsgate 9. 9900 Kirkenes
Tlf: 78 99 50 80 eller vakttelefon utenom
åpningstider: 415 44 346. e-post: [email protected]
HamcoGarasjen™
Your tour operator in Kirkenes
with more than 20 years experience
– we know the North!
www.pasvikturist.no
Norsk Grønnkraft arbeider til enhver tid med en rekke prosjekter i forskjellige faser
– alt fra første grunneierkontakt, via konsesjonssøknader til bygging og drift.
Går du med konkrete planer eller bare lurer på muligheten for å bygge et kraftverk.
Ta Kontakt med oss i dag på telefon 69 11 25 10 for en uforpliktende småkraftsamtale.
Se også www.norskgronnkraft.no
ELKRAFTUTDANNINGEN
Nr. 4 - 2010
17
Høgskolen i Narvik samarbeider med Statkraft om trainee-opplæring:
Ny giv for elkraftfaget i Narvik
Ved Høgskolen i Narvik har man
fått ungdom til å fatte sterkt økt
interesse for å ta utdannelse
innen elkraftfaget; blant annet
som følge av nært næringslivssamarbeid. – Vi sørger for at
våre studenter får undervisning i helhetlig systemforståelse, noe som gjør at de stiller
sterkt på arbeidsmarkedet, sier
prosjektleder Steinar Svarte
ved Høgskolen i Narvik (HiN).
Geir Johansen
Egen elkraftlinje hadde man i
mange år ved Høgskolen i Narvik, men ved årtusenskiftet ble
undervisningstilbudet lagt ned,
fordi det var så få søkere.
– De siste årene har søkermassen tatt seg kraftig opp, og nå
er det 25-30 studenter som går
på elkraftlinjen. Dette er et treårig undervisningstilbud som gir
bachelorgrad (ingeniør). Som påbygning kan studentene ta mastergrad (sivilingeniør).
– Vi noterer at interessen bare
er økende blant ungdom, og det
skyldes mest av alt at undervisningens innhold og metode er
relevant som følge av samarbeid
med næringslivet. sier Steinar
Svarte.
Trainee-opplæring i
Statkraft
Spesielt vil Svarte fremheve
omfattende samarbeid med
Statkraft om bedriftens traineeopplæring.
– Statkraft ansetter åtte ungdommer fra hele landet i en
traineegruppe. HiN tar seg av
teoriundervisningen, som knyttes opp mot de faglige aktiviteter
traineeene opplever ute i kraftverksgruppene. Undervisningsmaterialet utvikles i samarbeid
med Statkraft med data fra egne
anlegg. Hittil har to grupper
gjennomført utdanningen, og det
er skrevet kontrakt om en tredje
gruppe. Hver gruppe til en verdi
av 1,1 million, som Statkraft betaler, forklarer Svarte.
I Statkraft er mange kraftverkansatte på vei inn i pensjonistenes
rekker, og behovet for nye ingeniører og ledere er stort. Dette
er bakgrunnen for at Statkraft i
samarbeid med Høgskolen i Narvik har funnet fram til et skreddersydd undervisningsopplegg –
som skal sikre nyrekrutteringen.
Systemforståelse
– Elkraftbransjen er i sterk forandring, og derfor tilpasser vi
undervisningen nøye til de nye
tider. Vi legger stor vekt på systemforståelse, som dreier seg om
samspillet mellom nett, produksjon og marked.
– Når det gjelder nett, så dreier det seg om alle nettnivåer
fra 230V lavspenningsnett til
420.000V høyspenning. Studentene får undervisning i både fornybare og ikkefornybare energikilder og i markedsmekanismer
tilknyttet disse, forteller Steinar
Svarte.
«Bransjens undervisningsmateriell»
Han sier at undervisning i systemforståelse er en påbygning av
de tradisjonelle fagene ved HiN,
som var og fortsatt er elektriske
maskiner, elektriske anlegg og
økonomi.
– I stedet for å bruke lærebøker,
så legger vi bransjens «eget undervisningsmateriell» til grunn.
Det dreier seg om rapporter og
Ny giv for elkraftfaget: Prosjektleder Steinar Svarte ved Høgskolen i Narvik er meget godt fornøyd
publikasjoner. Pensum er Nor- med samarbeidet skolen har med næringslivet. Det har blant annet resultert i sterkt økende interesse
disk systemdriftsavtale, For- blant ungdom for å ta utdanning innen elkraftfaget.
skrift om Systemansvar (FoS),
Funksjonskrav i KraftSystem
FIKS og Nettutviklingsplaner.
Vi benytter online data fra kraftbørsen Nordpool, hydrologiske
data fra NVE, nettinformasjon
fra Statnett og regionale netteiere
og energimodeller.
Ut fra dette får elevene en klar
forståelse for hva som er dagens
realiteter og utfordringer innen
bransjen. Dette skaper – i tillegg
til faglig omfattende forståelse –
en givende og spennende undervisningssituasjon, sier Steinar
Svarte.
Samarbeid med næringslivet
Han viser til at Narvik er en by
hvor energi- og kraftbransjen er
sterkt tilstede.
– Ved HiN er vi i nær dialog med
bransjen, og vi samarbeider også
med andre kraft-/nettselskaper
enn Statkraft. Å ha en åpen og
god dialog med næringslivet innebærer et styrket undervisningstilbud hos oss – og vi kan være
en undervisningsinstitusjon som
næringslivet kan nyttiggjøre seg,
sier Svarte.
Behov for nye fagfolk
– Kraftbransjen er en svært
spennende bransje; ikke minst
ettersom dette med fornybar
energi kommer stadig sterkere
inn. Nord-Norge står foran store
utbygginger innen vindkraft og
småskala vannkraftverk.
Det vil bli behov for mengder av
nye fagfolk – i tillegg til de nye
som trengs for å vedlikeholde
og ombygge de større kraftstasjonene som fins fra før. Vi har
lyktes i å få ungdom til å se dette
potensialet, og derfor har interessen for å utdanne seg innen elkraftfag tatt seg så sterkt opp de
siste årene, sier Steinar Svarte.
18
ENERGIRETTET KOMPETANSE
NR. 4 - 2010
Pumpeteknikk Nord AS på Melbu:
Leverer stadig mer til kraftindustrien
PUMPER OG KJØLEVANNSANLEGG: Bedriften Pumpeteknikk Nord AS på Melbu; ledet av
Jann Abelsen, har de siste årene
levert stadig mer pumper og kjølevannsanlegg til kraftindustrien
i landsdelen. Abelsen tror at
levering av pumper til småkraftverk kan bli et betydelig marked
i tiden som kommer. Foto: Atle
Nielsen, Vesterålens Avis
kraftverk medfører kun rundt
halvparten av installasjonskostnadene. Men – for at småkraft av
betydning skal bli bygd ut, så er
det helt nødvendig at regjeringen
får på plass ordning med grønne
Pumpeteknikk Nord AS på
Melbu er en av få nordnorske
bedrifter som har betydelige
leveranser til kraftindustrien.
– Leveranser av pumper og kjølevannsystemer til kraftindustrien utgjør nå rundt 20 prosent
av vår omsetning, og vi legger
opp til å øke denne andelen i
tiden som kommer, sier daglig
leder for Pumpeteknikk Nord
AS, Jann Abelsen.
sertifikater, slik man har fått det Petroleumsindustrien
til i Sverige, sier Jann Abelsen. – I tiden som kommer akter vi å
øke våre leveranser til industrien.
Fin utvikling
Vi har kommet godt inn i markeHan leder en bedrift som har vært det for leveranser til kraftindusi fin utvikling de siste årene. Om- trien – og vi er på vei til å øke
setningen har økt jevnt, og man våre leveranser til petroleumsinhar kommet ut med gode over- dustrien, som nok kommer til å
skudd. I fjor var omsetningen bli stadig viktigere i nord i årene
på 32,3 millioner kroner, med et framover. Vi deltar i samarbeidsresultat før skatt på 2,7 millioner klyngen som har fått kontrakt
kroner. For i år budsjetterer man for vedlikehold og modifikasjon
med ei omsetning på 35 millio- på Nornefeltet, og arbeidet der
ner kroner. Det arbeider nå 14 vil gi oss verdifull erfaring med
personer i bedriften, og i tillegg henblikk for framtidige oppdrag
leier man inn polsk arbeidskraft for denne industrien, sier Jann
ved behov.
Abelsen.
Jann Abelsen eier 22 prosent av
aksjene i Pumpeteknikk Nord AS.
De resterende aksjene er fordelt
på 11 andre ansatte.
NØKKELTALL
Pumpeteknikk Nord AS
Tall i Mill. NOK
2009
2008
Driftsinnt.
Driftskostnader
Driftsresultat
Årsresultat
Sum Eiendeler
Sum EK
32,3
29,7
2,6
2,0
18,3
8,6
38,5
34,9
3,6
2,9
17,4
6,9
9,7
10,5
Sum Gjeld
Geir Johansen
Jann Abelsen var maskinsjef i
handelsflåten – inntil han i 1977
bestemte seg for å begynne å arbeide på land. Bedriften Pumpeteknikk Nord AS ble etablert
i 1987, som et samarbeid mellom
Melbu Verft, Sig. G. Pedersen i
Oslo (heter i dag ABS Pumper) og
Øwre Johnsen i Trondheim. På
den tiden var det stort behov for
pumper til fiskeindustrien i nord,
og man ville ha en bedrift nordpå
som skulle stå for like leveranser.
Bedriften ble etter hvert overtatt
av Melbu Fisk og Havfisk. Så
ble den solgt til ABS i Oslo, som
drev den fra 1999 til 2005 – da
de ansatte overtok alle aksjer i
selskapet.
Leveranser til kraftverk
– Fiskeindustrien i nord ble etter hvert redusert. Vi leverer
også pumper og rørsystemer til
kommunaltekniske anlegg, men
behovet her er sterkt varierende.
Derfor fant vi ut at vi ville innrette oss sterkere imot industrien
– innbefattet kraftindustrien i
nord. Leveranser av kjølevannssystemer til kraftverk, samt
pumper for å drive generatorer i
småkraftverk har økt betydelig
de siste årene, forteller Abelsen.
Defo for en
bedre framtid
Vi vet at solide lokale energiverk er viktige som næringsutviklere
i eget distrikt. Derfor ønsker vi oss en utvikling der de lokale
energiverkene fortsatt skal ha et robust grunnlag for videre drift
og vekst.
Pumper til småkraftverk
Det er ikke tilfeldig at distriktsenergiverkene har et bedre
forhold til sine kunder en hva som er gjennomsnittet for kraftbransjen. De lokale energiverkene har sluttbrukerfokus, lokal
kompetanse og er mer opptatt av lokale forhold enn bare
å høste størst mulig avkastning på selskapets kapital.
Foto: Bjarne Langseth
Melbu-selskapet har fått kontrakt
for levering av kjølevannsanlegget til den nye store turbinen som
Statnett nå skal få satt opp med
Svartisen Kraftverk. Turbinen
vil sørge for doblet kraftproduksjon ved anlegget.
– Vi satser også på å bli en betydelig leverandør av pumper til
småkraftverk som skal bygges
ut i landsdelen. Dagens pumper
er så effektive at man ikke behøver egne turbiner for å drive med
småkraft. Å installere pumper
i stedet for turbiner ved små-
Defo er distriktsenergiverkenes talerør og bindeledd til fagetater
og politiske myndigheter. Den dugnadsånden og entusiasmen
som har preget FSN, videreføres i aktiviteter som vil tjene de
enkelte medlemsbedrifter og lokalsamfunn på best mulig måte.
Det er en glød som får utløp gjennom kort vei til beslutninger,
rask reaksjonsevne og klare, presise budskap.
Defo blir hørt og tatt på alvor!
ENERGIRETTET KOMPETANSE
NR. 4 - 2010
19
Enerconsult bygger opp kompetansemiljø i Narvik:
Prosjektering av fornybar energi
– Vi satser nå sterkt på å bygge
opp et eget kompetansemiljø
for prosjektering av fornybar
energi, med hovedfokus på
småkraft og vindkraft, her i
Narvik. Nord-Norge står foran
store utbygginger innen fornybar energi, og vi ønsker å prosjektere store deler av disse
utbyggingene. Dette sier daglig
leder for bedriften Enerconsult
AS i Narvik, Svein- Erik Høiem.
Geir Johansen
Narvik-bedriften er i sterk vekst
for tiden. Enerconsult ble etablert sommeren 2007, og bedriften er et heleid datterselskap av
Nordkraft AS. Bakgrunnen går
imidlertid lengre tilbake i tid.
Det første fagmiljøet innen energi-effektivisering i Narvik ble
utviklet fra midten av 1990-tallet, innen Narviks avdeling av
Norsec. Denne avdelingen ble
senere til enøk-senter for Nordland, til denne ordningen opphørte i 2002.
PROSJEKTERING AV FORNYBAR ENERGI: Narvik-bedriften Enerconsult AS er i rask vekst. Oppbyggingen
av et sterkt kompetansemiljø for rådgivning og prosjektering av fornybar energi resulterer i ei fordobUtvidet arbeidsområde
ling av antall ansatte. Sittende foran fra venstre: Svein-Erik Høiem (Daglig leder), Viktor Johansen (Avd.
– Men i motsetning til de fleste leder). Første rekke fra venstre: Kenneth Tollefsen, Kurt Nystad, Gisle Netland og Anita Tobiassen, og i
andre slike enøk-avdelinger, som andre rekke fra venstre: Gerard Zuidhoek, Torben Søraas, Eivind Gaarden, Stein Martin Kristoffersen,
ble nedlagt, så videreførtes arbei- Trond Paasche og Jim-Roger Pedersen.
det med energi-effektivisering i
Narvik – og dette skapte grunnlaget for dannelsen av selskapet Enerconsult i 2007, forteller
og miljøvennlig energibruk, og
Høiem. Mens man tidligere i dig nye segmenter innen rådgiv- Ledende i landet
all hovedsak konsentrerte seg ning for effektiv og miljøvennlig – Vi satser på at vår bedrift praksis viser at vi opererer på
om forskjellige tiltak for energi- energibruk blitt arbeidsområder skal være ledende her i landet et nasjonalt plan. De siste sju
innen rådgivning for effektiv årene har vi hatt ansvaret for
effektivisering av bygg, så er sta- for bedriften de siste årene.
Enovas telefontjeneste «Enova
svarer», og vi gir også råd for
NVE sin nye energimerkeordning. Vi har greid å utvikle et
miljø her i Narvik som man så
absolutt merker og nyttiggjør seg
på landsbasis, fastslår Høiem.
Prosjektering av småkraftverk
I fjor vedtok styret at man også
skulle satse på å bygge opp en
ny avdeling for rådgivning og
prosjektering av fornybar energi
innen bedriften.
– Vi er i full gang med dette arbeidet, og foretar nå slik prosjektering for flere småkraftanlegg i
Nordland og Troms. Nordkrafts
datterselskap, Fjellkraft, planlegger en storstilt småkraftutbygging, og vi finner det naturlig
at vi selv her i landsdelen står
for mye av prosjekteringen av de
nye anleggene. Vi vil også foreta
prosjektering av infrastruktur til
nye vindkraftanlegg i nord. Den
nye avdelingen har resultert i
sterk økning av antall ansatte –
fra seks for rundt et og et halvt
år siden, til 14 i dag, forteller
Høiem.
Sterkt energimiljø
Han mener at det sterke energimiljøet i Narvik har mye å si for
utvikling av bedriften.
– Både Statkraft og Statnett
har avdelinger i Narvik, og
NVE har regionkontor her.
Innen næringslivet satset det
på både solenergi, vindkraft
og småkraftutbygging – og ved
Høgskolen i Narvik har man
bygd opp et sterkt kompetansemiljø innen fornybar energi. Vi
samarbeider da også nært med
Høgskolen og næringslivet – når
det gjelder oppbyggingen av et
sterkt kompetansemiljø innen
rådgivning og prosjektering av
fornybar energi her i byen, sier
Svein-Erik Høiem.
NØKKELTALL
Enerconsult AS
Tall i Mill. NOK
2009
2008
Driftsinnt.
Driftskostnader
Driftsresultat
Årsresultat
Sum Eiendeler
Sum EK
8,7
7,4
1,3
1,0
6,3
4,2
6,0
7,0
-1,0
-0,6
4,7
3,2
Sum Gjeld
2,1
1,5
Visste du at
7000*
nordnorske
ledere
leser NæringsRapport?
*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland,
Troms og Finnmark.
Søndag 22. august
10 på topp. Fellestur til Raudfjellet.
Oppmøte kl. 12.00 ved Kattfjord skole.
Kulturminnedag på Tussøy
Omvisning på Jernaldergården på Bø ved arkeolog
20 ENERGIRETTET
Ragnhild
Myrstad. Åpent i Tussøy kulturhistoriske
museum,
KOMPETANSE
Tussøy båtmotormuseum og det restaurerte nordlandshuset
Nerstua. Foredrag ved bla. professor emeritus Håvard Dahl
Bratrein. Møt også Arctandria i støa ved det gamle
shelternaustet eller bli med til fots til den forlatte boplassen
Jemsheimen. Avgang med buss fra Tromsø, Prostneset kl.
09.00. Avgang fra Sandneshamn kl. 10.00 med MS
Skaaskjær og Biskop Hvoslef. Retur kl. 16.30. Ta med
lunsjmat selv. Kaffe, kaker og varme pølser kan kjøpes.
Pris buss og båt kr. 250/125. Bare båt kr. 125/75 Maksimum
Salg
egenutviklede
milca. 60av
personer.
Påmelding:
Tromsø Museum 7764500.
jøvennlige varmepumper til
Arrangører:
industrien resulterer i mer
Bygdefolket
i
Kattfjord,
og Tromsø Museum
enn fordoblet omsetningTussøylaget
og
NR. 4 - 2010
Sterk vekst i år for Norsk Kulde AS på Finnsnes:
450m2 Dansetelt m/varme. Oppstillingsplass for
bobiler og campingvogn. Matservering.
Alle rettigheter.
Lenvikgarasjen
Varmepumper dobler omsetningen
Non Stop dansemusikk på Hansnes
Polarlys fredag 10. september.
Ole Ivars og Polarlys lørdag 11. september
Billettpris: Fredag kr 300 - Lørdag Kr 400 - Helgepass Kr 600
Forhåndssalg av billetter
på tlf 777 48 777
Arr. Direktør`n Bistro
BE OM TILBUD
[email protected]
Tlf 77 84 67 00/ 909 87 343
Lan
93
www.lenvikhyt
www.lenvikhytta.no
godt overskudd for Finnsnesbedriften Norsk Kulde AS i år.
– Konstant
forskningsut- arena som gir deltakerne ett blikk inn i framtiden, og foredragsholderne prøver å beskrive hva den vil bringe av muEnergidagan
er en og
uformell
viklingsarbeid; i nært samarligheter og utfordringer på kort og lang sikt innen bl.a. energi- og miljøsektoren. Energidagan arrangeres for femte gang av Barents Energimesse AS,
beid med gode internasjonale
somstår
er lokalisert
i Rossfj
ordstraumen. ”Energidagan” er en særegen og unik konferanse, hvor alle med tilknytning eller tilhørlighet til energibransjen
partnere,
helt sentralt
for
får
faglig
påfyll,
og
mulighet
til å knytte kontakter med kolleger i nordområdene. Første dag er i sin helhet viet forvaltningsplanen for Barentshavet
videreutviklingen av bedriften,
og havområdenedirektør
utenfor Lofoten, mens andre dag tar for seg energisektoren i ett litt bredere perspektiv.
sier administrerende
i Norsk Kulde, Leif Gunnar Arnesen.
SAGT OM ENERGIDAGAN
ENERGIDAGAN 2010
8. & 9. september
Geir Johansen
Finnsnesbedriften som er inne
i en meget god utvikling har
røtter tilbake til 1976. Da startet Kjell Jensen opp bedriften
Midt-Troms Kjøleservice på
Finnsnes. Man begynte med
Auke Lont, konserndirektør Statnett
å levere kjøle- og •fryseanlegg
til større fiskefartøyer
og til
• Bjørnar
Olsen, informasjonssjef Statkraft
fiskeindustrien. •Etter
hvert
Erik Lahnstein, regjeringens nordområdesjef
ble det også mindre leveran• Geir Henning Wintervoll, adm dir Finnfjord AS
ser av slike anlegg til lagre og
• Geirår
Iversen,
tidl. ordfører Hasvik kommune
butikker – men i mange
var
•
Hans
Kr
Amundsen,
redaktør avisa Nordlys
fiskerisektoren klart viktigste
• Johan Petter Barlindhaug, styreleder North Energy AS
marked for bedriften.
Foredragsholdere:
- Jeg er veldig imponert over det
faglige innholdet. Her treffer vi mange
interessante folk i forhold til energi
i nord. En slik konferanse er ikke det
samme som å komme til et hotell i en
by, og kjøre til og fra flyplassen. Man
må reise litt for å komme hit, men når
man først er her, er det noe helt annet.
Her er det ro og fred, omgivelsene er
helt annerledes. Man blir inspirert og
kreativ bare av det.
Arne M. Bredesen,
professor ved NTNU (2008)
- Det er spennende å få s
ordenen, og her på Ener
miks. Det er viktig å nå u
delen står på terskelen f
Det er viktig å synliggjør
spre kunnskap og engas
-Energidagan i Rossfjordstraumen er en
arena for networking og
viktig konferanse. Jeg synes det er et meget
viktig del av en slik konf
spennende opplegg som har vært her på
Olav Akselsen, leder fo
ogher
det ierlandet
imponerende
at man
LØNNSOMME
VARMEPUMPER:
til å bli størst
på levering
av miljøvennlige varmepum• Oddbjørn Schei,
konsernsjef
Troms Norsk
Kraft Kulde
AS AS på Finnsnes har mulighetEnergidagan,
Stortingets utenriksko
Nedgang innen fiskeriene
har samlet
så mye viten
og så mange
perElvevold,
til industrien.
Salg Natur
av de egenutviklede
varmepumpene resulterer i mer
enn fordoblet
omsetning
for bedriften i år. Bildet viser til venstre
• Ola Skaalvik
leder
og Ungdom
administrerende
direktør
Leif
Gunnar
Arnesen
samt
salgssjef
Odd
Harry
Hansen.
Foto:
Stian
Jacobsen,
Troms
Folkeblad
internasjonale deltagere som det er gjort her.
Inntil det ble langt strammere
• Pål Julius
Og det høye nord er jo et fantastisk sted å
tider innen fiskeriene
rundt Skogholt, statssekretær Næringsdept
- Intet spørsmål er viktigere og me
komme til, selv når det regner!
•
Sylvi
J
Husebye,
informasjonsog
samf.
kontakt
Eni
Norge
2002-2003.
avgjørende
enn det som står på d
økningen skyldes
i all hovedsak
forteller Arnesen – som har le- Miljøvennlige varmepumper Internasjonalt
Ole Stavad, president
samarbeid
• TerjeoverRiis-Johansen,
Oljeog
energiminister
konferansens agenda. Det er prisv
– I 2001 hadde de ansatte
de nye leveransene av varmedet bedriften siden 2007.
Nordisk
Råd, Danmark
(2006)
I januar i år solgte man sin før- De
nye pumpene
til Finnsnesman setter disse spørsmålene på
tatt alle aksjer i selskapet,
og
• Yngve Vassmyr,
adm dir FRONT Exploration
AS
pumper til industrien.
Vi er
vilet eksempel til
ste
varmepumpe
–
til
et
stort
bedriften
ble
fort
lagt
merke
her oppe, og det
da det ble nedgang
innen fis• Åslaug
Haga,
prosjektleder Norsk Industri
Finanskrise
også
komme
ut
med
godt
overetterfølgelse for andre. Man har v
keriene var det nødvendig å I 2008 valgte man å skifte navn fjernvarmeanlegg i Drammen. til, og man har i løpet av året
skudd i regnskapet
år, fastslår
med
fl
ere…
og hari skaff
et topp fagfolk.
Kontrakten
hadde
alene
en
fått
undertegnet
kontrakter
for
se seg om etter nye markeder. på selskapet til Norsk Kulde
Ivar
Kristiansen,
nestleder for
Arnesen.
verdi på 45 millioner kroner.
levering av flere liknende varBedriften startet da opp med AS.
energikomiteen
(2008)
– Det var verdens første mepumper.
levering av kjøle- og fryseanlegg til større grossistlagre,
og ASKO-Gruppen ble en stor
kunde. I 2005-2006 ble det nedlagt mye arbeid i forsknings- og
utviklingsarbeid – for å finne
fram til mer miljøvennlige løsninger for kjøling og frysing.
Da innledet vi også samarbeid
med det skotske selskapet Star
Refrigeration, som driver med
omtrent det samme i Storbritannia som vi gjør her i Norge,
Finn ut mer om foredragsholderne,
program, påmelding, tidligere arrangementer etc på
www.energidagan.no
– Vi hadde innarbeidet oss og største høytemperatur – At vi har lyktes så godt skyl- Gode utviklingsmuligehter
på nye markeder, og i tillegg varmepumpe som bruker des først og fremst den store Han ser gode utviklingsmulighadde vi funnet fram til nye ammoniakk som kuldeme- viljen og evnen til nytenkning heter for Finnsnes-bedriften:
miljøvennlige løsninger egnet dium. Som en motsetning til som fins innen bedriften. I – Vi leverer også kompressorfor en fiskeindustri som lot til andre pumper, som bruker forsknings- og utviklingsarbeid aggregater, og vi skreddersyr
Sidene
under
oppdatering, og vil hele tiden inneholde siste
nytt om Energidagan 2010
å være i er
vekst
igjen. kontinuerlig
Da satte freongass.
Gjennom bruk samarbeider vi nært med vår løsninger for kjøling, frysing og
finanskrisenFor
inn,ytterligere
og det ble av
for våre
kunder;
alt etinformasjon
kontakt
prosjektleder
ArveogSvestad
på mob
907
44 045.
ammoniakk og
CO2 i vargode skotske partner,
vi nyt- tørking
igjen nødvendig å tenke nytt. mepumper leverer vi en ny, tiggjør oss også kompetanse fra ter hvilke behov de måtte ha.
Det var som en følge av denne miljøvennlig løsning – som selskaper i Danmark og USA Vi har i dag også en god del leprosessen at vi utviklet de nye ikke skader ozonlaget, slik som driver innen vår bransje, veranser til svenske bedrifter,
varmepumpene for industrien, pumper med freongass gjør, sier Arnesen.
og i årene som kommer akter vi
sier Leif Gunnar Arnesen.
å bli en betydelig leverandør til
påpeker Arnesen.
Den lille Finnsnesbedriften Skandinavia innen vår bransje.
er nominert til tre priser for Når det gjelder leveranser til
bedriftssamarbeid som er industrien har vi som ambisjon
positivt
for miljøet – av den å bli størst her i landet, sier LeifNorges M
BÅTHENGERE
tilhengermer
britiske bransjeforeningen Gunnar Arnesen.
forBåthengerne
kjøl- og frysindustrien,
leveres med
Kilde
Finnsnes-bedriften har nå 43
sammen
medog
partnerne
nesehjul
kraftig, Star
justerbar
Refrigeration,
Cool Partbaugstøtte m/vinsj
som ansatte. Alle aksjer i selskapet
eies av selskapet Norsk Kulde
ners
og Vilters.
standard.
Holding AS.
Arnesen har selv 20 prosent av
Mer enn fordoblet omsetaksjene i dette selskapet, og de
ning
Omsetningen til Norsk Kulde øvrige aksjene er fordelt blant
AS ble i fjor på 61 millioner kro- ansatte i bedriften i poster av
ner, med et resultat før skatt på ulik størrelse. Norsk Kulde AS
har avdelingskontorer i Alta,
vel 2,4 millioner kroner.
Tromsø, Harstad, Svolvær, Åle– I år regner vi med å komme sund og Oslo.
Lundberg
Bilservice
................ tlf 77 83 09 10
oppBardufoss:
i ei omsetning
på over
140
Silsand:
Silsand
tlf 77 85 26 00
millioner
kroner
– ogAuto
den ............................
store
Unn deg noe du kan være stolt av –
Ambassadør hytter.
For mer info, se www.ambassador-hytten.no eller kontakt vår forhandler i Nord-Norge :
Ambassadør-hytten / Nor-Bygg AS
tlf. 99 123 800
E-post : [email protected]
Storslett: Reisa Bilsenter AS .................... tlf 47 12 02 80
Tromsø: Polarservice v/Frank Jensen ......... tlf 90 62 95 61
- til
ENERGIRETTET KOMPETANSE
NR. 4 - 2010
21
Inne på et nytt og sterk voksende europeisk marked:
Vindfarmbåter fra Grovfjord
VINDFARMBÅTEN: Slik ser den nye vindfarmbåten ut. Den
er i alle henseender nøye tilpasset de behov man har ute på
vindmølleparker til havs.
Grovfjord Mek. Verksted AS
har; som første verft i Norge,
fått kontrakt for levering av
aluminiumsbåter som skal
frakte utstyr og mannskaper
ut til vindmølleparker. – Dersom alle vindmølleparker som
er planlagt blir realisert vil det
være behov for rundt 2000 servicebåter, så her åpner det seg
et enormt marked, sier daglig
leder for Grovfjord Mek. Verksted, Bård Meek-Hansen.
Geir Johansen
Bedriften han leder har signert
kontrakt med rederiet Northern
Offshore Services AB for bygging
av to hurtiggående vindfarm servicekatamaraner. Det er også
signert en opsjonsavtale for byg-
FØRST I LANDET:
Grovfjord Mek.Verksted i
Grovfjord ved Harstad; ledet av Bård Meek-Hansen,
er første verft her i landet
som leverer aliminiumsbåter som frakter utstyr og
mannskaper ut til offshore
vindmølleparker i Europa.
Mens det i dag fins rundt
200 slike servicebåter, så
vil det være behov for ti
ganger så mange dersom
alle planer som foreligger om vindmølleparker
realiseres.
båter, har hatt meget sterk
vekst de siste årene. Mens
omsetningen i 2005 var på vel
åtte millioner kroner vil årets
omsetning komme opp i rundt
ging av ytterligere fem båter av 70 millioner kroner.
samme type.
– Kontrakten for sju båter har Vindfarmbåt
en verdi på mellom 110 og 120 De siste årene er det først og
millioner kroner, sier Bård Meek- fremst bygging av båter til en
Hansen.
voksende oppdrettsnæring
som har sørget for omsetSterk vekst
ningsøkningen i bedriften.
Grovfjord Mek. Verksted AS; Nå åpner det seg enda et nytt
som er eneste gjenværende volummarked – for bygging
verft i landsdelen som bygger av vindfarmbåter.
– Vi har lyktes i å konstruere en
båt som er meget godt egnet til
formålet. Båten har en toppfart
på opp til 30 knop, den har gode
sjøegenskaper som gjør den komfortabel å reise med – og forskipet
er konstruert slik at folk greit
kan ta seg fra båt til vindmølle i
høye bølger. Båtene vil benyttes
til service både i installasjons- ,
drifts- og vedlikeholdsfasen, sier
Bård Meek-Hansen.
Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper
Nettverk og nærhet i Nord-Norge
Skipsteknisk bakgrunn
FORHANDLERE:
Tromsø:
Norvag A/S Avd.Tromsø
TOOLS Nord ASTromsø
Finnsnes:
Helgesen Maskin A/S
TOOLS Nord AS Finnsnes
Harstad:
TOOLS Industributikken AS
Bodø:
Norvag A/S
Narvik:
TOOLS Narvik A/S
Tlf. 47 86 59 60
Mo i Rana:
Norvag Mo A/S
Tlf. 75 12 66 00
Tlf. 77 67 99 44
Tlf. 77 61 23 50
Kirkenes:
TOOLS Kirkenes AS
Hammerfest:
TOOLS Hammerfest AS
Tlf. 77 84 10 46
Tlf. 77 85 18 70
SERVICETEKNIKERE:
Tlf. 77 00 20 70
Tlf. 75 58 81 00
Tromsø:
Ole-Kristian Nysæther
Narvik:
Kjell Arne Berge
Lars Erik Berge
Mo i Rana:
Kåre Rødfjell
Tlf. 78 40 78 40
Mob: 90 13 77 58
Mob: 90 56 06 80
Mob: 97 57 97 37
Mob: 99 54 43 60
DISTRIKTSSJEF:
Rune Mjørud Hansen
Atlas Copco Kompressorteknikk AS
www.atlascopco.no
Tlf. 78 99 37 69
Mob: 48 05 51 90
Både han og faren hans, Arnold
Kristian Hansen, er utdannede
sivilingeniører fra skipsteknisk linje ved tidligere NTH, nå
NTNU. Arnold Kristian Hansen
var tidligere administrerende direktør i MARINTEK, mens Bård
Meek-Hansen arbeidet i det selskapet med ulike forskningsprosjekter , blant annet effektiv
LNG-distribusjon og problemstillinger knyttet til hurtigbåtmaskineri.
– Det ligger selvsagt en del
utviklingsarbeid bak de nye
vindfarmbåtene. Det er viktig
å sette seg inn i de spesielle
behovene som kunden har, og
skreddersy konstruksjonen i
pakt med disse behovene, sier
Bård Meek Hansen.
Stadig flere offshore
vindmøller
Offshore vindmølleparker utbygges i dag i stort tempo i Nederland, Danmark, Storbritannia og
Tyskland. Til nå er det stort sett
nederlandske og engelske verft
som har stått for bygging av båter
til ei offshore vindmøllenæring i
rask vekst.
– I dag fins det rundt 200 vindfarm servicebåter. Dersom
alle planlagte parker i Europa
bygges ut vil det være behov
for rundt 2000 slike båter. Vi
håper selvsagt å kunne hevde oss i konkurransen om å
levere flere av disse i tiden
som kommer, sier Bård MeekHansen.
Grovfjord Mek. Verksted oppfører nå ny produksjonshall som
gjør det mulig å bygge fem båter
samtidig. Alle aksjer i Grovfjord
Mek. Verksted AS eies av selskapet Grovfjord Industrier AS.
Bård Meek-Hansen og hans kone,
Elisabeth Meek, har nesten 90 %
av aksjene i Grovfjord Industrier,
resten eies av Arnold Kristian
Hansen.
Andre selskaper
Bård Meek-Hansen og hans
kone, Elisabeth Meek, er også
engasjert i to selskaper innen
energibransjen. De har begge
50 prosent hver av aksjene i selskapet Grovgaarden AS. Dette
selskapet har 39,5 prosent av
aksjene i selskapet Hålogaland
Energiteknikk AS, som er et
rådgivende ingeniørfirma overfor
vannkraftbransjen, med spesielt
fokus på småkraftverk.
Grovgaarden AS eier også 50
prosent av aksjene i selskapet
Innogas AS, med administrasjon i
Trondheim. Dette selskapet konstruerer og selger tanker og annet utstyr til LNG-anlegg. Bård
Meek-Hansen er styreleder for
begge disse selskapene.
NØKKELTALL
Grovfjord Mek. Verksted AS
Tall i Mill. NOK
2009
2008
Driftsinnt.
Driftskostnader
Driftsresultat
Årsresultat
Sum Eiendeler
Sum EK
50,5
47,3
3,1
2,4
20,5
2,6
52,1
45,8
6,3
4,6
16,4
2,4
Sum Gjeld
17,8
16,4
22
FJERNVARME
nr. 4 - 2010
Mo Fjernvarme vil også levere varme til industriproduksjon:
Lønnsom fjernvarme i Mo i Rana
Mo Fjernvarme AS er NordNorges største leverandør av
fjernvarme – og det eneste
fjernvarmeanlegget her i landet som helt baserer seg på
utnyttelse av spillenergi fra
industrien. Og det lønner seg.
I fjor kom selskapet ut med et
resultat før skatt på 13,57 millioner kroner, ut fra ei omsetning på 31,39 millioner.
Geir Johansen
Mo Fjernvarme AS ble stiftet
som selskap i 1999, men lenge
før var det lagt til rette for utnyttelse av spillenergien i det
som i dag er Mo Industripark.
– Allerede på midten av
1980-tallet begynte folk i
Helgeland Kraftlag AL (nå
HelgelandsKraft AS) og Norsk
Jernverk (nå Mo Industripark
AS) å vurdere hvordan spillenergi; det vil si avgasser og
kjølevann, fra industriproduksjonen kunne benyttes
til fjernvarme, forteller daglig
leder Terje Sund-Olsen i Mo
Fjernvarme.
Forutseende
– Det var i ei tid da fjernvarme
fortsatt var et ganske ukjent
begrep her i landet. Trondheim Energi var eneste selskap som samtidig hadde
kommet i gang med produksjon av fjernvarme, så vi må
kunne fastslå at man var forutseende innen kraft- og industrimiljøet i Mo. Helgeland
Kraftlag begynte å legge rør
hvor fjernvarme kunne distribueres, mens Norsk Jernverk
bygde de første anlegg som
kunne stå for produksjon av
fjernvarme. Etter om lag 15
års fjernvarmeaktivitet ble
aktørene i 1999 enige om å
stifte et eget selskap – Mo
Fjernvarme AS. Selskapet
eies i dag av Helgelandskraft
med 40 prosent av aksjene og
Mo Industripark med 60 prosent, sier Sund-Olsen.
Overskudd
Det gikk imidlertid mange år
før utnyttelse av spillenergi
til fjernvarme ble til lønnsom
butikk.
– Det skjedde rundt år 2002.
Da var antall bygg i Mo i Rana
som mottok fjernvarme blitt
stort nok; samtidig som prisene på olje og elektrisk kraft
var blitt høyere og mange av
produksjonsanleggene nedbetalt. De siste årene har omsetningen i vårt selskap økt
jevnt, og vi har gått med gode
overskudd, sier Sund-Olsen,
som kom inn som daglig leder
i 2005.
72 GWh
Mo Fjernvarme produserte i
2009 nesten 72 GWh fjernvarme. Av dette var andelen
gjenvunnet energi 92 %. De
fleste større bygg i sentrum
av Mo i Rana er tilknyttet
nettet til Mo Fjernvarme. Det
gjelder for eksempel Moheia
fritidspark med badeland,
kunstgressbane og idrettshall,
Nasjonalbiblioteket, Statens
innkrevingssentral og rådhuset. Gjenvunnet energi holder også gågatenettet snø- og
isfritt om vinteren. I Mo Industripark mottar blant annet
Fjernvarme i mo: Bildet viser mo industripark fra luften, med byen
mellom fjorden og industriparken. nede i bildet, litt til venstre for
midten, sees det rødlige kjølesystemet for renseanlegget til Fesil aS
rana metall. i dette kjøleanlegget er en varmeveksler som er hovedkilden til spillvarmen, som igjen er det som forsyner mo Fjernvarme
med energi til fjernvarmenettet i mo i rana med omegn. Foto: MIP Info
fra fjernvarmenettet. Det
varme vannet fraktes i rør ut
til kundene, som har anlegg
for vannbåren varme.
En suksess
Terje Sund-Olsen fastslår at
stasingen på Mo Fjernvarme
har vært en suksess.
– Vi fikk kommunens miljøpris i 2006; som den aller første industribedriften. Vi har
holdt på i lang tid, og blir lagt
merke til langt utenfor Mo i
Rana. Vi har kun tre ansatte
– og leier inn en god del tjenester; blant annet for overvåkning av systemet vårt, fra Mo
Industripark. Det er selvsagt
nYe mULiGHeTer: Daglig leder
Terje Sund-olsen (innfelt) seg nå en fordel at vi befinner oss
midt inne i industriparken,
om etter andre bruksområder
for fjernvarme enn oppvarming
og kan bruke miljøet her til
av bygg.
deler av drift og vedlikehold.
Vi har tjent bra med penger
de siste årene, og det akter
et fiskeoppdrettsanlegg store vi å fortsette med, men vi er
mengder fjernvarme.
avhengig av en oppegående
prosessindustri for å klare det,
Røyk og avgasser
sier Terje Sund-Olsen.
Selve prosessen med gjenvinning av spillenergi er ganske Nytt marked
enkel. Man tar avgasser som Han sier at markedet for
kommer fra industriproduk- tradisjonelt mottak av fjernsjonen og fører dette gjen- varme i Mo i Rana nå på det
nom en vannfylt kjel, såkalt nærmeste er mettet.
røykrørskjel, som varmer opp – Fjernvarme innebærer store
vannet som kommer i retur sesongsmessige svingninger i
det som vi leverer. Om sommeren leverer vi minimalt og
det dumpes mye energi, mens
vi har høyt trykk gjennom vinteren. For å kunne vokse videre er det nødvendig å finne
fram til nye bruksområder for
fjernvarme. Vi ønsker kontakt med bedrifter som har behov for varme – til produksjon.
Det kan dreie seg om bedrifter
som utfører tørkeprosesser,
for eksempel matvareindustri,
farmasøytisk industri og annet. Og – vi ønsker selvsagt
at nye bedrifter; som kan nyttiggjøre seg fjernvarme, etablerer seg i Mo Industripark
– som har all infrastruktur på
plass for effektiv og god produksjon. Vi akter også i tiden
som kommer å være en miljøfaktor innen industrimiljøet
her, sier Terje Sund-Olsen.
NØKKELTALL
mo Fjernvarme aS
Tall i mill. noK
2009
2008
Driftsinnt.
Driftskostnader
Driftsresultat
Årsresultat
Sum Eiendeler
Sum EK
31,4
16,8
14,5
9,7
77,0
32,6
26,2
13,3
12,8
7,5
83,4
26,8
Sum Gjeld
44,4
56,6
FJERNVARME
nr. 4 - 2010
23
Statkraft/Trondheim Energi Fjernvarme inne i flere prosjekter:
Stadig mer fjernvarme i nord
satser i nord-norge: – nord-norge er
et prioritert satsingsområde for oss når
det gjelder fjernvarme, sier forretningsutvikler i statkraft/trondheim energi
fjernvarme, audun Brenne.
Harstad fjernvarme: Bildet
viser foreløpig planlagt varmesentral i Harstad. Bygget er tilpasset lokal arkitektur og skal være
operativ innen utgangen av 2011,
dersom alt går etter planen.
Selskapet Statkraft/Trondheim Energi
Fjernvarme ser nå Nord-Norge som et
attraktivt fjernvarmemarked, og er
i gang med å få i gang flere anlegg i
landsdelen. – Vi har mye kompetanse
innen segmentet, og opplever stor vilje
til samarbeid blant aktører i nord, sier
forretningsutvikler i Trondheim-selskapet, Audun Brenne.
kjøpe opp aksjemajoriteten i selskapet
Finnmark Miljøvarme AS – som har
fjernvarmeanlegg i Karasjok, Lakselv
og Alta.
– Vi regner med å ta en avgjørelse om
dette i løpet av høsten, sier Audun
Brenne.
Kraft et stort fjernvarmeanlegg på
nordsiden av Tromsøya. Etter planene
skal det inevesteres rundt 250 millioner kroner innen 2020 i et anlegg
som skal kunne levere fjernvarme til
flere bydeler i Tromsø.
Stort potensiale
– Vi velger nå å satse så sterkt i nord
fordi potensialet for utbygging av
fjernvarme her enda er stort. Sørpå
har de fleste byer og større steder nå
tilgang på fjernvarme. Stakraft har
som klar strategi at fjernvarme er et
prioritert satsingsområde, påpeker
Brenne. Statkraft/Trondheim Energi
Fjernvarme AS hadde ei omsetning
på 358,5 millioner kroner i fjor, og et
resultat før skatt på 44,27 millioner
kroner.
Selskapet har drevet fjernvarmeanlegg siden 1983, og har holdt på lengst
her i landet med dette. Trondheim er
da også byen i Norge hvor fjernvarme
benyttes aller mest.
– Vi har opparbeidet oss solid kompetanse innen fjernvarme; og dette
er kompetanse som selskaper nordpå
som vi inngår samarbeid med kan
nyttiggjøre seg. Fjernvarme er en
ganske så komplisert affære, og vi har
lært av feil som er blitt gjort, påpeker
Senja Avfall
Audun Brenne.
I dag eies alle aksjer i Trondheimsel- På Botnhågen utenfor Finnsnes har
selskapet Senja Avfall AS drevet fjernskapet av Statkraft.
varmeanlegg siden man fikk forebrenningsanlegg på midten av 1980-tallet.
Man leverer varme til en videregående
Troms og Nordland
I Harstad er selskapet iferd med å skole, en fotballhall og seks næringsbygge sin egen avdeling for produk- bygg i området – og produserer årlig
sjon av fjernvarme. I Narvik er man rundt 2,5 GWh med fjernvarme.
i dialog med Nordkraft AS om samar- – Vi kan imidlertid produsere langt
beid om et fjernvarmeanlegg. I Bodø mer, og vi ser på Finnsnes som et aksamarbeider Trondheim-selskapet tuelt marked. Men for å få til fjernmed Bodø Energi og avfallsselskapet varmedistribusjon dit er vi avhengige
IRIS om bygging av fjernvarmeanlegg. av å få samarbeidspartnere, og slike
Bodø Energi har fått konsesjon for ser vi oss nå om etter, sier driftsleder
Bernt Karolius i Senja Avfall.
slikt anlegg.
Finnmark
I Kirkenes har selskapet, i samarbeid
med Varanger Kraft og avfallsselskapet Øfas, søkt om konsesjon for fjernvarmeanlegg. Statkraft/Trondheim
Energi Fjernvarme vurderer også å
Helgeland
renner over av
verdier
Mediebyraaet, tlf. 75 12 55 29
Geir Johansen
Tromsø
Det fins også noen mindre fjernvarmeanlegg – som leverer i lokalmiljøet;
som Dyrøy Energi i Dyrøy kommune
og selskapet Rognan Bioenergi på
Rognan. I Tromsø planlegger Troms
– Heldigvis kommer ressursene tilbake til deg
Helgeland har bratte fjell og mye nedbør og er som skapt for å
drive med vannkraft. På vegne av 14 eierkommuner på Helgeland
gjør HelgelandsKraft nettopp det: Vi forvalter noe av vannkraften
og gir overskuddet tilbake til kommunene.
I 2008 tilførte vi 130 millioner kroner til eierkommunene.
24
HAVKRAFT
NR. 4 - 2010
Tilført penger og kompetanse fra store internasjonale selskaper:
Gjennombrudd for Hammerfest Strøm
i Skottland. Denne vil ha en
installert effekt på 10 MW. Vi
satser så videre på å etablere
flere større tidevannsparker
ut fra den teknologi vi har
utviklet i Hammerfest og i
Storbritannia, i årene som
kommer, sier Andersen.
Verdensledende
– Fra ledelsen i både SkottishPower Renewables og
Andritz Hydro har vi fått
forsikringer om at de anser
nettopp vår teknologi for utnyttelse av tidevannskraft for
å være i front i verdenssammenheng. Vår første prototype; som ble satt i havet i
Kvalsundet i 2003 – og som
var den første tidevannsturbin
som ble koplet til strømnettet
i 2004, har vært svært viktig
for videreutviklingen av vårt
selskap, fram til industrialisering og kommersialisering.
Vi har vist at vi kan dette – og
den siste emisjonen i selskapet viser at store internasjonale selskaper har stor tro på
oss, sier Stein Atle Andersen.
rundt 95 prosent av all elektrisk kraft i Norge kommer
fra vannkraft; som jo er en
fornybar energikilde. Norge
har dermed ikke hatt samme
behov som mange andre land
Norge
for å skaffe fram alternativ
Dere står foran et indus- fornybar energi.
trielt og kommersielt gjennombrudd i Storbritannia. – For det tredje fins det svært
Burde det ikke ha funnet godt utviklede teknologiske
sted i Norge?
miljøer i Skottland. Vi samarbeider nært med flere av
– Det er flere årsaker til at disse miljøene – som er vikdet ikke skjer. For det første tige for videreutviklingen av
dreier det seg om naturgitte vårt selskap, sier Stein Atle
forhold: Det er større tide- Andersen.
vannsforskjeller i Skottland
enn i Norge, slik at ressurs- Foruten morselskapet Hamgrunnlaget er betydelig større. merfest Strøm AS har man
datterselskapet Hammerfest
– For det andre har Skottland Strøm UK Ltd. i Glasgow,
fått på plass meget gode stat- Skottland, som skal håndtere
lige støtteordninger for utvik- det britiske og irske energiling av fornybar energi. Dette markedet.
må ses i sammenheng med at
VERDENSLEDENDE TEKNOLOGI: – At store internasjonale selskaper
innen ny fornybar energi velger å satse nettopp på Hammerfest Strøm
er en bekreftelse på at at vår teknologi er i front ut fra en global
sammenheng, sier administrerende direktør Stein Atle Andersen i
Hammerfest Strøm AS.
Neste år skal en ny, større
turbin som er utviklet med
teknologi fra Hammerfest
Strøm plasseres i havet ved
Orknøyene – og etter det skal
verdens første tidevannspark;
med en installert effekt på 10
MW, realiseres i Sound of Islay i Skottland. Ved hjelp av
store, internasjonale selskaper som tilfører Hammerfest
Strøm kompetanse og kapital
skal teknologi utviklet i lille
Hammerfest bli til ledende tidevannskraftteknologi globalt.
Geir Johansen
– Det innebærer en viktig milepæl i selskapets historie at
vi har fått inn nye, internasjonale selskaper på eiersiden.
Og det at disse selskapene velger å satse nettopp på teknologien til Hammerfest Strøm er
en bekreftelse på at vår teknologi anses for å være i front
ut fra en global sammenheng,
sier administrerende direktør
Stein Atle Andersen i Hammerfest Strøm AS.
Emisjon
Storselskapet Andritz Hydro
fra Østerrike har gått inn og
kjøpt opp 33,33 prosent av aksjene i Hammerfest Strøm AS
etter en emisjon som ble avsluttet i august. Nest-største
aksjonær er Statoil New Energy, med 22,1 prosent av aksjene. Hammerfest Energi har
nå 16,2 prosent av aksjene,
mens det spanske selskapet
Iberdrola har en aksjepost på
11,4 prosent. Emisjonen har
tilført Hammerfest Strøm ny
kapital; uten at Andersen vil
si hvor mye det er snakk om.
Men man har nok penger til å
bygge og utvikle en ny, større
turbin, som neste år skal plasseres i havet ved Orknøyene.
Andritz Hydro
– Vår største aksjonær er en
stor internasjonal aktør innen
fornybar energi. Andritz
Hydro er en verdensledende
leverandør av nøkkelferdige
anlegg og service på anlegg
innen vannkraft. Selskapet
driver med utvikling, design
og fabrikkering av pumper til
forskjellige anvendelsesområder – som leding av vann til
energibransjen og til treforedlingsindustri. Selskapet produserer også turbo generatorer til gass- og dampkraftverk.
Selskapet har 13400 ansatte
på verdensbasis, opplyser
Stein Atle Andersen.
Første tidevannspark
i Skottland
– Vi har nå skaffet oss partnere som gjør det mulig å utnytte vår teknologi industrielt
og kommersielt. Når vi har
fått testet ut vår nye, større
turbin - HS 1000 - ved Orknøyene, vil vi; i samarbeid med
det skotske selskapet SkottishPower Renewables etablere NY OG STØRRE TIDEVANNSTURBIN: Bildet viser den nye, større turbinen; HS 1000, som skal plasseres i
den aller første mindre tide- European Marine Energy Centre ved Orknøyene til neste år. Turbinen er utviklet ut fra de erfaringer man
vannsparken i Sound of Islay har gjort seg med turbin HS 300, som ble plassert i Kvalsundet i 2003.
HAVKRAFT
NR. 4 - 2010
25
Harald Johansen har fulgt Hammerfest Strøm fra starten:
Fra idè til internasjonal storindustri
På midten av 1990-tallet begynte Harald Johansen og hans medarbeidere
i Hammerfest Energi å se seg om etter
alternative måter å skaffe strøm på
i sitt konsesjonsområde. Etter kort
tid fant man ut at det å hente strøm
fra tidevannet måtte være tingen. 15
år senere er idèen som ble til i Hammerfest på vei til å bli internasjonal
storindustri innen ny fornybar energi.
Geir Johansen
Harald Johansen har arbeidet for å
fremme tidevannsteknologien som er
utviklet i Hammerfest fra starten av.
Han var administrerende direktør
i selskapet Hammerfest Strøm fra
starten i 1997 og fram til i august i
fjor. Da gikk han over i stilling som
teknologidirektør i selskapet. Han er
født og oppvokst i Skoganvarre, men
har bodd i Hammerfest siden 1972.
Valgte tidevannskraft
– Det var som en følge av den nye
Energiloven som kom i 1990 at vi i
Hammerfest Energi begynte å se oss
om etter alternative måter å skaffe
strøm på. Vi vurderte kraft fra vind
og bølger – men kom ganske fort fram
til at tidevannskraft burde være noe å
satse på. Styret i Hammerfest Energi
gikk da også inn for dette, og et møysommelig arbeid ble satt i gang for å
videreutvikle idèen. Dette var på ei
tid da verken Norsk forskningsråd
eller det politiske miljøet hadde noe
som helst fokus på dette med tidevannskraft, sier Harald Johansen.
Historien
Hvorfor de kom til det med tidevannskraft akkurat i Hammerfest har han
ikke noe godt svar på, men han tror
at historien har sin betydning.
– I Hammerfest var vi den aller første byen i Nord-Europa som utnyttet
vannkraft for å få gatelys; i 1891. Vi
har vært vant til å stå på og kjempe
for noe som vi tror på – ofte imot de
fleste odds. Når det gjelder tidevannsteknologien har nettopp det
vært viktig, gjennom alle disse årene:
Å virkelig ha tro på at vi hadde teknologiske løsninger som på sikt holdt
mål sett i sammenheng med kommerFRA IDÈ TIL STORINDUSTRI: Harald Johansen har fulgt utviklingen i Hammerfest Strøm – fra idèen om å lage den aller første tidevannsturbinen ble til på midten av 1990-tallet, og fram til i dag.
Her er han fotografert ved Kvalsundet, hvor den første turbinen,
HS 300, ble satt ut i 2003.
Visste du at 7000* nordnorske
leser NæringsRapport?
ledere
*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009,
filter Nordland, Troms og Finnmark.
siell utnyttelse av tidevannsenergien
til konkurransedyktig energiproduksjon, , sier han.
Prototypen i Kvalsundet
Han sier at det ikke alltid var like
enkelt å få overbevist forskningsrådet
og politikere om at tidevannskraft
var liv laga.
– Men den kampen måtte vi igjennom. Vi ble fra tidlig av støttet fra
SINTEF sin avdeling for bygg og
miljø, og det forsterket vår faglige
tyngde. Da vi fikk satt ut den aller første prototypen i Kvalsundet i
2003; og da denne faktisk begynte å
levere strøm til nettet i 2004, så fikk
vi atskillig flere klapp på skuldra,
forteller Harald Johansen.
Viktige støttespillere
Han er svært glad for at store internasjonale selskaper nå velger å satse
på teknologien som først ble utviklet
i Hammerfest.
– Men vi har langt ifra vært alene om
å få dette til. Gjennom mange år har
Statoil vært en viktig støttespiller for
oss; både som eier og som tilfører av
teknologi og kompetanse. Dyktige
folk innen gründeren Hammerfest
Energi, Hammerfest Næringsinvest
og Origo Kapital har støttet opp om
oss – og et framtidsrettet norsk teknologimiljø har vært en forutsetning
for utviklingen som har skjedd i selskapet, påpeker Johansen.
Prekommersiell fase
Som teknologidirektør understreker
han at de tekniske sider av tidevannsturbinene enda skal utvikles videre.
– Vi er nå er inne i en prekommersiell fase og har skaffet til veie de
partnere og det øvrige nettverket
som er nødvendig for å utvikle stor
industri ut fra vår teknologi. Dette
skal munne ut i å kunne levere nøkkelferdige tidekraftanlegg som produserer strøm til en kilowatt-timepris
som kan konkurrere med andre produksjonsmåter. Det har jeg selvsagt
klokketro på at vi skal greie å gjøre,
sier Harald Johansen.
I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine
maskindeler fra Harstad til Trondheim
- på 4 timer og 40 minutter dør til dør!
For rask og sikker levering av dine viktige forsendelser
- ring oss!
Tlf 09899 •www.jetpak.no
HAVKRAFT
26
NR. 4 - 2010
Hydra Tidal forventer de første resultatene fra Morild i oktober:
Viktig test for havkraft i nord
VINDMØLLER TIL HAVS: I Europa pågår det nå en storstilt
utbygging av vindparker til havs.
Ifølge Teknisk Ukeblad er 118 nye
offshorevindturbiner blitt koplet
til nett i løpet av første halvår i
år. Disse har en samlet installert effekt på 333 MW. I løpet av
hele fjoråret ble det koplet nye
vindmøller med en samlet installert effekt på 577 MW til nett i
Europa. Ifølge bladet er det i tillegg satt opp 151 nye turbiner i år
som ennå ikke er koplet til nett.
Utbygging av offshore vindmøller
skjer nå hovedsaklig i Danmark,
Tyskland og Storbritannia. Totalt
er det nå 948 turbiner, fordelt
på 43 offshore vindmølleparker
på kontinentet. Bildet viser
vindmøller i Gunfleet Sands i
Storbritannia.
Foto: Kirsti Hienn
Tidlig i oktober vil ventelig de
første testresultatene fra Hydra Tidal Energy Technology
sin fullskala prototype for produksjon av kraft fra tidevann i
Gimsøystaumen i Lofoten foreligge – og alle som er opptatt av
utnyttelse av havkraft i nord ser
med stor spenning fram til de
resultatene. – Det gjør selvsagt også vi, sier prosjektsjef
Joakim Gundersen i Nordnorsk
Havkraft AS.
Geir Johansen
Harstad-selskapet Hydra Tidal
Energy Technology er nå i full
gang med sitt fullskala prototypeprosjekt – som går ut på
å hente ut elektrisk kraft fra
tidevann i Lofoten.
– Ja, det er hektiske dager for
oss nå. Mange brikker skal på
plass. Prototypen skal prøves
ut i løpet av september, og i første halvdel av oktober regner
vi med å ha de første viktige
testresultatene klare, sier Hydra Tidal-gründer Svein Dag
Henriksen.
Morild
Hydra Tidal-kraftverket Morild
er en forankret flytende konstruksjon som er basert på samme prinsipp som horisontalakslede vindturbiner. Kraftverket
har fire toblads turbiner som er
nedsenket i vannet og utnytter
energien i tidevannsstrømmer
og havstrømmer. Forankringen
av kraftverket skjer med kjent
ankerteknologi i tidevannsområder og med sugeanker på
havdyp med havstrøm; men i
kombinasjon med et nytt og patentsøkt bøyesystem. Kraftverket har fire turbiner, som ved
hjelp av hydraulisk overføring
av energien driver to synkron- Lofoten Havkraftverk.
– Potensialet for havenergeneratorer.
gi utenfor norskekysten er
20 Alta-kraftverk
enormt, men det er også invesSvein Dag Henriksen har tid- teringsbehovet for å kunne realigere uttalt at man kan få ut lisere kraftanleggene som kan
minimum 10 TWh, tilsvaren- utnytte denne energien. Som
de 20 Alta-kraftverk, dersom eksempel kan nevnes Selværprosjektet viser seg vellykket. prosjektet, hvor det planlegges
I dag arbeider Hydra Tidal en installert effekt på 450 MW.
med tidevannskraft, men man Dette tilsvarer en årlig strømser også et stort potensiale i produksjon på rundt 1,5 TWh.
havstrømmene. Hvis driften Et grovt kostnadsoverslag, baav prototypen går bra, satser sert på erfaringstall fra andre
selskapet på å sette en hel ti- offshoreprosjekter i Europa,
devannskraftpark på plass i
Moskstrømmen. Teknologien
som er utviklet i Harstad vil
Nord-Norge
kunne gi vindkraft og andre
har
et
sterkt forsnye fornybare energiteknolokningsmiljø
innen
gier sterk konkurranse.
Nordnorsk Havkraft
– Vi ser selvsagt med stor spenning fram til de resultatene Hydra Tidal nå kommer fram til,
sier prosjektsjef Joakim Gundersen i selskapet Nordnorsk
Havkraft AS. Det er de fire
nordnorske energiselskapene
Salten Kraftsamband, Troms
Kraft, Nordkraft og Lofotkraft
som i felleskap satser innen offshore fornybar energi i NordNorge gjennom Nordnorsk Havkraft. Selskapets formål er å
kartlegge og utvikle prosjekter
innen offshore fornybar energi
og få til en sterk, samlet satsning på havenergi i landsdelen.
Store investeringer
Eierne har satset på havenergi
også før opprettelsen av Nordnorsk Havkraft. Fire konkrete
prosjekter er i dag meldt inn til
NVE – Vannøya Havkraftverk,
Selvær Offshore vindkraftverk
(begge utviklet gjennom selskapet Nordnorsk Vindkraft),
Gimsøy Offshore vindpark og
kaldt klima og arktisk teknologi med
fokus på fornybar
energi, samt sterke
fagmiljøer innen
klimaforskning og
miljøovervåkning.
«Skjær i sjøen»
Gundersen understreker at det
fortsatt er mange «skjær i sjøen»
– før utnyttelse av nordnorsk
havkraft kan bli realisert.
– Vi avventer viktige politiske
avklaringer omkring den nye
havenergiloven; som setter
rammene for konsesjonstildelinger og praktiske løsninger
for havkraftverk. Det er viktig
at myndighetene får på plass
gode støtteordninger for utvikling av fornybar energi – ikke
minst ordningen med grønne
sertifikater. Nord-Norge har
et sterkt forskningsmiljø innen
kaldt klima og arktisk teknologi
med fokus på fornybar energi,
samt sterke fagmiljøer innen
klimaforskning og miljøovervåkning.
Dette er viktig kompetanse sett
i forhold til de utfordringene
man vil møte offshore i arktiske farvann. For ytterligere
å kunne styrke og utvikle disse
kompetansemiljøene er det viktig at relevante FoU-midler og
prosjekter også kanaliseres til
Nord-Norge. Og – det er viktig å
få gjennomført praktiske forsøk,
slik Hydal Tidal nå konkret er
i gang med, sier Joakim Gundersen.
tilsier investering på 9-10 milliarder kroner, sier Gundersen.
Det er en erkjennelse av dette
som har ført til opprettelsen
av Nordnorsk Havkraft, og at
man derfor i felleskap ønsker Enormt potensiale
å utvikle og samordne fremti- Han sier at man har kommet
dige offshoreprosjekt gjennom et viktig skritt på veien – da
et selskap.
utnyttelse av havenergi som tidevann, bølgekraft og offshore
Gundersen opplyser at Nord- vindkraft i nord nå er satt stanorsk Havkraft også jobber med dig sterkere på dagsordenen;
flere nye, spennende prosjekter både næringsmessig og politisk.
hvor flere av områdene man ser
på er spesielt interessante sett i – Vi som arbeider med dette til
forhold til en fremtidig petrole- daglig er ikke i tvil om at potenumsaktivitet utenfor den nord- sialet for å hente ut energi fra
norske kysten og elektrifisering havet her oppe er enormt, men
av denne med fornybar energi. det forutsetter at nødvendig
infrastruktur og rammevilkår
ENORMT POTENSIALE I NORD:
– Potensialet for å hente ut
elektrisk kraft fra havet i nord
er enormt, men det forutsetter
at nødvendig infrastruktur og
rammevilkår kommer på plass,
mener prosjektsjef Joakim Gundersen i Nordnorsk Havkraft AS.
kommer på plass. En storstilt
utbygging av havenergianlegg
i nord vil ha store ringvirkninger for hele regionen. Nye
muligheter vil kunne åpne seg
for allerede etablert industri og
ny kraftkrevende industri vil
kunne etablere seg. Dette vil
føre til etablering av nye spennende arbeidsplasser og vekst i
regionen. Erfaringer fra Europa
er at det skapes 15,1 kortsiktige
og 0,4 langsiktige arbeidsplasser for hver nye installerte MW.
Når man da vet at potensialet
utenfor den nordnorske kysten
er på mange tusen MW er det
klart dette vil ha mye å si for
videre vekst i landsdelen.
I vårt selskap håper vi på å
ha de første fysiske installasjonene på plass i et av våre
anlegg innen tre til fem år. Om
vi lykkes med det vi har satt oss
fore – så er det duket for en helt
ny industriutvikling i nord av
svært store dimensjoner, sier
Joakim Gundersen.
SMÅKRAFT
NR. 4 - 2010
27
Nordkrafts datterselskap Fjellkraft AS:
Vil bygge 1500 GWh småkraft i nord
Nordkraft i Narvik legger nå,
gjennom sitt heleide datterselskap Fjellkraft AS, opp til
ei storstilt utbygging av småkraftverk i Nordland og Troms.
– Potensialet er meget stort, i et
område som tidligere ikke har
hatt særlig småkraftutbygging,
og vi møtes med stor velvilje
fra grunneiere i nord, sier viseadministrerende direktør i
Fjellkraft AS, Halvor Vislie.
sjon på rundt 1500 GWh årlig.
Til sammenlikning produserer
de fem kraftverkene til Nordkraft
Produksjon i dag rundt 830 GWh
pr. år.
Vil bli størst
Som følge av økt produksjon og
innfusjonering av kraftverk fra
Nordkraft Produksjon økte omsetningen i Fjellkraft AS fra vel
10 millioner kroner i 2008 til 40,9
millioner kroner i fjor. I fjor kom
selskapet ut med et resultat før
skatt på 12,8 millioner kroner.
– I den fasen vi er inne i nå betyr
ikke omsetningstallene så mye.
Det viktige nå er at vi hele tiden
har nye utbyggingsprosjekter å
gå i gang med – slik at vi får den
veksten vi ønsker. I år vil vi ha et
titalls nye utbyggingsprosjekter,
og vi håper på omtrent samme
antall de neste årene. Vi er i dag
landets neststørste småkraftutbygger; etter selskapet Småkraft
AS. Om noen år akter vi å være
den største småkraftutbyggeren,
sier Halvor Vislie.
Geir Johansen
Sammen med Thorstein Jenssen
startet han opp selskapet Fjellkraft AS i 2003.
– Vi hadde begge arbeidet med
krafthandel i noen år, både innen
trading og megling. Vi kjøpte
kraft for videresalg fra mange
småkraftverk, men etter hvert
fant vi ut at det var mer spennende å sitte på eiersiden i kraftverkene. Vi hadde tilegnet oss
kunnskaper innen bransjen, samt
et godt nettverk – så vi valgte å
starte for oss selv, forteller Halvor
Vislie.
FORNYBAR ENERGI OG NATUR I SKJØNN FORENING: Fjellkraft har fått konsesjon for utbygging av Saltdalelva Kraftverk innerst i Ramfjorden i Tromsø kommune. Kraftverket forventes å gi en årlig kraftprodukNord-Norge og Vestlandet
Selskapet har administrasjon i sjon på om lag 11 GWh, tilsvarende forbruket til 550 husstander.
Oslo, og man fikk inn flere investorer sørfra. Fra starten av bra økonomisk kompensasjon, aksjene, slik at Fjellkraft AS nå i Nord-Trøndelag. Fjellkraft fikk
valgte man småkraftutbygging sier Halvor Vislie.
er et heleid datterselskap. I fjor også overført tre konsesjoner fra
i Nord-Norge som viktigste satble også Nordkraft Produksjons Nordkraft Produksjon for bygging
singsområde.
småkraftavdeling innfusjonert av Ditti og Krogstad Kraftverk i
Oppkjøpt av Nordkraft
– Det er jo hovedsaklig på Vest- Selskapet har utviklet seg raskt i Fjellkraft. Med dette skjer nå Bardu og Storå Kraftverk i Nordlandet at småkraftutbygging har de siste årene, og for å få til vi- Nordkrafts samlede småkraft- land. Ved utgangen av fjoråret
funnet sted, og ifølge NVE er det dere ønsket vekst var det ifølge satsing gjennom Fjellkraft AS.
disponerte selskapet åtte konogså her det største potensialet Vislie nødvendig å få inn en sterk
sesjoner for ny kraftproduksjon,
for utbygging fortsatt ligger. Vi samarbeidspartner.
og ytterligere tre konsesjoner ble
Nye konsesjoner
erfarte imidlertid at det er for- – Nordkraft har de siste årene Med tilførsel av tre kraftverk i tildelt i de to første månedene i
skjell på holdningen til grunn- satset sterkt på småkraftutbyg- produksjon fra Nordkraft Produk- 2010.
eiere i nord og på Vestlandet. ging i nord. Selskapet var villig sjon hadde Fjellkraft til sammen
Mens man på Vestlandet anser til å betale godt for aksjer i vårt fem småkraftverk med en sam- 120 prosjekter
fallrettene mer direkte knyttet til selskap, og vi var glade for å få let årsproduksjon på rundt 60 Men dette er bare den spede begårdsdriften – med oppfatningen en så solid eier; med inngående GWh i drift ved årsskiftet. Mot gynnelsen. Vislie sier at man
om at vi-gjør-det-best-selv når det kjennskap til det nordnorske slutten av fjoråret ble Fjellkraft totalt har 128 småkraftprosjekgjelder utnyttelse av vannkraft, kraftmarkedet, sier Vislie. Nord- tildelt tre konsesjoner for byg- ter i porteføljen, og en betydelig
så er man i Nord-Norge mer vil- kraft kjøpte i første omgang 76,6 ging av Saltdalelva, Ellenelva og andel av disse ligger i Nordland
lige til å la andre ta seg av vann- prosent av aksjene i Fjellkraft, og Kjeldalselva Kraftverk i Troms, og Troms. Om alt dette bygges
kraftutnyttelsen; imot at man får har siden ervervet de resterende samt for Skrovelfossen Kraftverk ut vil det tilsvare en kraftproduk-
STORSATSING PÅ SMÅKRAFT:
Fjellkraft AS har 125 småkraftprosjekter i sin portefølje, og
om alle disse blir bygd ut vil det
tilsvare en kraftproduksjon på
rundt 1500 GWh årlig. – Om noen
år akter vi å være den største
småkraftutbyggeren her i landet,
sier viseadministrerende direktør
i Fjellkraft AS, Halvor Vislie.
Nord-Norsk Småkraft, Elvekraft og Finnmark Kraft med egne satsinger:
Enda mer småkraft planlegges
Også selskapet Nord-Norsk
Småkraft AS, samt selskapet
Elvekraft AS, legger opp til omfattende utbygging av småkraft
i landsdelen, og det er søkt om
en rekke nye konsesjoner fra
NVE. I Finnmark har Finnmark
Kraft søkt om sine første konsesjoner for småkraftutbygging.
Geir Johansen
Selskapet Nord-Norsk Småkraft
AS ble etablert i 2006. Aksjonærer i selskapet er SKS Produksjon
AS, Rødøy-Lurøy Kraftverk AS,
Nord-Salten Kraftlag AL, Miljøkraft Nordland AS og Ballangen
Energi AS.
– Vi legger opp til å ha vårt første småkraftverk i drift i 2013,
sier daglig leder for Nord-Norsk
Småkraft AS, Tore Rafdal.
Nøktern satsing
Til sammen har selskapet søkt
om ni konsesjoner for småkraftanlegg både nord og sør for Saltfjellet. En hel del andre lokasjoner er under utredning.
– Selskapet er inne i ei fin utvikling, og vi er i god dialog med
grunneiere som har fallrettigheter. Vi går imidlertid fram på en
nøktern måte, og har minimalt
med administrasjonskostnader.
Jeg utfører arbeidet som daglig
leder og eneste ansatte på timesbasis, sier Rafdal. Han sier at det
foreløpige målet er å komme opp i
en årlig produksjon på rundt 350
GWh gjennom småkraftverkene.
Elvekraft AS
I januar i fjor kjøpte Troms Kraft
Produksjon alle aksjer i HydroPool Gruppen AS, og selskapet
har nå skiftet navn til Elvekraft
AS. Selskapet har fire småkraft-
verk i drift på Sørlandet, og man
legger nå opp til stor satsing i
nord.
Elvekraft AS har søkt om 31 nye
konsesjoner for småkraftverk, og
de aller fleste av disse ligger i
Troms fylke. Flere søknader er
under arbeid. Selskapet setter
seg som foreløpig mål å produsere 300 GWh årlig gjennom
småkraftverk; noe som tilsvarer
strøm til rundt 15000 husstander.
Også i Finnmark satses det nå på
utbygging av småkraftverk. Finnmark Kraft AS har søkt om åtte
konsesjoner rundt om i fylket.
Landets største selskap innen
segmentet er i dag selskapet
Småkraft AS, med sete i Bergen.
Dette selskapet har 22 småkraftverk i drift i på Vestlandet, og
har søkt om en rekke nye kon- NORDNORSK SMÅKRAFT: Her ser vi Breivikelva i Beiarn kommune.
sesjoner.
Elva renner ut i Beiarfjorden. Nord-Norsk Småkraft AS på Fauske har
søkt konsesjon på Breivikelva kraftverk.
28
KRAFTLINJENETTET
NR. 4 - 2010
Gjennomslag for ny kraftlinje til Finnmark:
Men når står den ferdig?
– Fra Defo sin side har det vært
viktig å fremme faglig begrunnet og riktig informasjon om
nødvendigheten av snarlig bygging av ny 420 kilovolts kraftlinje mellom Balsfjord og Hammerfest, og vi er svært fornøyd
med at både Statnett og NVE nå
går inn for de løsninger vi har
foreslått. Dette sier lederen
for Defos nordområdeutvalg,
Per Erik Ramstad.
Geir Johansen
I tillegg til å være administrerende direktør for Alta Kraftlag
er Per Erik Ramstad også leder
for nordområdeutvalget i Defo.
Målet til nordområdeutvalget er å
bidra til å forbedre forsyningssikkerheten i nordområdene, samt
å tilrettelegge for en industriell
utvikling basert på fornybar
energiproduksjon som vindkraft,
gasskraft med CO2-håndtering og
samarbeid med Russland.
LEDER DEFOS NORDODOMRÅDEUTVALG: Administrerende
direktør Per Erik Ramstad i
Alta Kraftlag er også leder for
Defos nordområdeutvalg. Han
er fornøyd med at Statnett og
NVE den siste tiden har vist at de
går inn for nettutbygging i nord, i
pakt med det man i lengre tid har
foreslått fra Defos side.
Fra FSN til Defo
12. desember 2001 møttes representanter for 23 nettselskaper, i
hovedsak fra Nord-Norge og på
Møre – og man stiftet Forum for
Strategisk Nettutvikling (FSN).
Grunnlaget var lagt for en medlemsorganisasjon som skulle tale
distriktenes sak med hensyn til
utbygging av kraftnettet i landet.
I 2003 kom informasjonstjenesten
for distriktsenergiverkene (IDÈgruppen), som organiserte rundt
25 mindre og mellomstore nettselskaper, med i det som da ble
en felles organisasjon. 1. januar
2010 endret organisasjonen navn
til Distriktenes Energiforening –
forkortet Defo.
Holdningsendring hos
Statnett
Per Erik Ramstad har gjennom
flere år talt og skrevet sterkt
for at en snarlig bygging av ny
kraftlinje i Finnmark må bli en
realitet.
ALTERNATIVE TRASÈER:
Den ca. 370 km lange
ledningen vil for en stor
del følge eksisterende
ledningstraséer mellom
Balsfjord og Hammerfest.
På en strekning gjennom
Storfjord og Kåfjord kommuner, gjennom Alta og
ved Hammerfest by søkes
det om alternative traseløsninger.
– Tidligere måtte vi kjempe imot
holdninger i både Statnett, NVE
og regjering. Derfor er det svært
gledelig at Statnett i fjor vår
kunngjorde sin Masterplan for
nordområdene – hvor man går
inn for bygging av ny kraftlinje
mellom Balsfjord og Hammerfest
innen 2016. Det siste året har vi
også fått klare støtte-erklæringer
for vårt syn fra NVE – og det later
til at også sentrale myndigheter
nå forstår nødvendigheten av en
ny kraftlinje i nord, sier Ramstad. Finnmark står foran store utbygginger innen både vindkraft og
bergindustri; i tillegg til det nye
Uten strøm
Han viser til at forsyningssikker- som vil komme innen olje og gass.
heten i landets nordligste fylke Det er rett og slett tvingende nødallerede er på et uholdbart nivå. vendig å få bygd en ny kraftlinje;
– Sist vinter var hele Hammer- først fra Balsfjord til Hammerfest by uten strøm i flere timer, fest, og siden til Varanger, sier
på grunn av knapphet på strøm Ramstad.
i nettet. Nå skal Goliatfeltet
komme i produksjon, og det er Ny linje i 2016
politisk vedtatt at driften skal Med de positive signaler som
skje via elektrifisering fra land. har kommet den siste tiden fra
Verdensledende
tidevannsteknologi
-utvikles fra Hammerfest
Ny fornybar energi
Hovedaksjonærene har spilt en
meget sentral rolle i utviklingen
og vil fortsette ha en sentral rolle
i videreutviklingen.
Hovedaksjonærer
- Andritz Hydro
- Statoil New Energy
- Hammerfest Energi
- Iberdrola
- Hammerfest NæringsInvest
- Origo Kapital
Visste du at
Hammerfest Strøm AS er et teknologiselskap etablert i 1997, med sitt hovedkontor i Hammerfest. Bedriften er ledende og har som målsetting å forbli
ledende på levering av nøkkelferdige tidekraftverk i det globale energimarkedet.
Dette ved å utvikle og eie teknologien gjennom patentering, og ha prosjektkontroll gjennom hele verdikjeden.
Hammerfest Strøm AS har etablert et heleid datterselskap i UK, Hammerfest
Strøm UK Ltd. Morselskapet designer og utvikler tidevannsteknologi og
lisensierer dette videre til datterselskapet som fabrikkerer, sammenstiller
og installerer nøkkelferdige tidevannskraftverk til globale energi kunder.
www.hammerfeststrom.com
Testperiode
En 300kW prototyp, HS300, har gjennomgått en komplett syklus med
drift, heving, vedlikehold og reinstallasjon. HS300 har gitt verdifull data til
selskapets FoU arbeid, samt levert
energi til energinettet siden 2004.
Pre-kommersiell fase
En 1MW tidevannsturbin, HS1000,
vil installeres i Skotsk farvann.Turbinen vil gjennomgå en testperiode
før den første tidevannsparken installeres ved Sound of Islay sammen
med ScottishPower Renewables.
Internasjonalt farvann
Hammerfest Strøm har etablert seg i Storbritannia som har et estimert tidevannspotensial
på 13TWh per år. Flere tidevannskraftverk
planlegges levert av datterselskapet Hammerfest
Strøm UK i Storbritannia. Tidevannspotensialet
globalt er estimert til 150TWh per år.
7000*
nordnorske
ledere
leser
NæringsRapport?
*Tall i flg. Synovate
Fagpresseundersøkelsen 2009,
filter Nordland,
Troms og Finnmark.
Statnett, NVE og sentrale myndigheter, så håper og tror han
at den nye linjen vil kunne stå
ferdig i 2016.
– Å få bygd den fysisk lar seg
meget vel gjøre. Framdriften
avhenger imidlertid av saksbehandlingen. Om NVE gir konsesjon for bygging vil saken ventelig
bli anket, fra miljøvernorganisasjoner og fra interessenter innen
reindriften. Da må man sørge for
å få til en snarlig behandling av
anke som måtte komme, sier han.
Sjøkabler og master
Per Erik Ramstad er oppgitt over
den diskusjonen som har oppstått
på Vestlandet – om legging av
sjøkabler i Hardanger.
– Gjennom media framstilles det
som om legging av sjøkabler eller jordkabler i dag er et reelt
alternativ til master. Alle med
faglig kompetanse på området
vet imidlertid at det ikke er slik
i virkeligheten. Jeg er helt enig
med fylkesråd Roger Hansen i
at det er en hån mot folk i nord
å fremme konkrete forslag om
legging av sjøkabler. Her i nord
vil master være den eneste gavnlige løsning, og vi kan ikke annet
enn å forholde oss til realitetene
– og arbeide for å få til de beste
løsninger overfor miljøvern og
reindrift ut fra dette, sier Per
Erik Ramstad.
Tvingende nødvendig
Han mener at de faglige kunnskaper som Defo har fått formidlet
– overfor det politiske miljøet,
og overfor folk flest, har hatt sin
virkning:
– Vi har bare i løpet av det siste
året fått atskillig sterkere gehør
for at ny nettutbygging i nord
er tvingende nødvendig; blant
lokale, regionale og sentrale politikere – og ikke minst blant folk
flest. Om ikke ny nettutbygging
kommer vil hele nordområdesatsingen måtte fryses – eller rett
og slett reverseres. Og det er det
vel i bunn og grunn ingen som
ønsker? sier Per Erik Ramstad.
KRAFTLINJENETTET
NR. 4 - 2010
29
Næringssjef Målfrid Baik i Finnmark fylkeskommune:
Nettutbygging må framskyndes
– Sentrale politikere må innta
en langt mer offensiv holdning
for å få til en snarlig utbygging
av linjenettet i fylket – fordi
det vil være av stor nasjonal
næringsmessig interesse, sier
næringssjef Målfrid Baik i Finnmark fylkeskommune.
Geir Johansen
vil kreve mellom 80 og 90 MW.
Tog to av Melkøya, samt økt
strømbehov ute på borefeltene,
vil innebære at det trengs rundt
150 MW mer strøm. Gruvedrift
i Varanger, som nå har kommet
i gang, vil kreve rundt 40 MW.
Dersom alt dette blir utbygd
vil det være behov for en installert effekt på rundt 400
MW – noe som innebærer
rundt en fordobling av strømbehovet i landets nordligste
fylke, sier seksjonssjef for
konsesjonsavdelingen i NVE,
Arne Olsen.
FOKUS MOT NORD:
– Sentrale politikere bør innta
en langt mer offensiv holdning
for å få til snarlig utbygging av ny
kraftlinje i Finnmark, mener næringssjef Målfrid Baik i Finnmark
fylkeskommune. Hun viser til at
de store industriutbyggingene
i nord, som vil kreve dobbelt så
mye strømforbruk, er nasjonale
prosjekter.
- Crédit photo : Jupiterimages
I slutten av august og begynnelsen av september har NVE
arrangert flere folkemøter rundt
om i Finnmark hvor man har redegjort for innmeldte vindkraftprosjekter, samt for planene om
bygging av en ny 420 kilovolts
kraftlinje som forlengelse av BalsFor defensiv holdning
fjordlinja til Skaidi og videre til
Olsen sier at den nye kraftlinjen
Varangerbotn.
i fylket ifølge Statnett sine beregninger skal stå ferdig i løpet av
Fordoblet strømbehov
2018-2019.
– Ifølge våre beregninger vil be– Det er sent; dersom vil skal kunhovet for elektrisk kraft i Finnne oppfylle de krav som melder
mark om få år bli rundt dobbelt
seg om økt strømforsyning i vårt
så stort som det er i dag, som følge
fylke. Til syvende og sist er det
av flere større industriutbygginsnakk om prioriteringer hos senger i fylket. I Kvalsund regner
trale politiske myndigheter. Det
man med å komme i gang med
bør rettes atskillig sterkere fokus
ny gruvedrift i 2013, og dette vil
nordover, slik at snarlig nettutskape behov for rundt 25 MW
bygging her oppe kan komme i
mer strøm. Goliatutbyggingen
gang, sier næringssjef Målfrid
Baik i Finnmark fylkeskommune. – Planen skal bli en viktig redskap for aktører som er interesNasjonal prosjekter
sert i å bygge ut vindkraft i FinnHun viser til at de store industri- mark. Vi vil kunne presentere
prosjektene som skal igangsettes områder som er mest aktuelle
i Finnmark; både innen olje og og best egnet for vindkraftutbyggass og innen gruvedrift, er na- ging. I planarbeidet inviterer vi
sjonale prosjekter.
alle berørte parter, som kraftselskaper, utbyggere, NVE, reindrif– Nordområdesatsingen er et na- ta, reiselivs- og friluftsinteresser
sjonalt, og delvis internasjonalt, med flere. Den nye planen skal
prosjekt. Sentrale politiske prio- være ferdig innen utgangen av
riteringer må i mye større grad 2011, sier Målfrid Baik.
ta hensyn til dette. I verste fall
kan det være grunn til å fryk- Internasjonalt mål
te for samfunnssikkerheten – Også for vindkraftutbyggingen
når det gjelder strømforsynin- gjelder det samme: Det er et mål
gen i Finnmark i årene som fra både EU og sentrale norske
kommer – fordi det vil bli et myndigheter å få bygd ut mer
alt for stort press på eksiste- «grønn energi»; Finnmark har
rende nett, sier Målfrid Baik. et av landets største vindkraftpotensialer.
Vindkraft
Men for å kunne få til vindLandets nordligste fylke står også kraftutbygging er det også helt
foran store vindkraftutbygginger. påkrevd at vi får ny nettutbygIfølge Arne Olsen i NVE vil en ny ging. Derfor må alt av ressurser
kraftlinje gjøre det mulig å bygge nå settes inn på å få til snarlig
ut ny vindkraft med en samlet utbygging av 420 kilovolts linje
installert effekt på rundt 1000 i Finnmark, sier Målfrid Baik.
MW i fylket. Finnmark fylkeskommune har nå iverksatt arbeid
med å utarbeide en samlet plan
for vindkraftutbygging i fylket.
N e xans kraft kabler - sik re o g try g g e fo rb in de lse r
Nexans Norway AS er ledende leverandør av
kraft-, tele-, installasjons- og varmekabler i Norge,
og er blant verdens ledende innen offshorekontrollkabler og høyspente sjøkabler. Selskapet
har hovedkontor i Oslo, produksjonsanlegg på
Rognan, Namsos, Langhus, Karmøy og Halden.
Kabler fra Nexans forbinder store vindturbiner og
komplette vindparker til lokale eller fjerntliggende
nett worldwide. Noen av våre nasjonale vindkraftreferanser er Hywind, Smøla, Hitra, Hundhammerfjellet, Bessakerfjellet, Mehuken og nå nylig Nygårdsfjellet vindpark, trinn II. www.nexans.no/vindkraft
30
PORTRETTET
NR. 4 - 2010
Helt på nett
Jeg har stor tro på bransjen
jeg er en del av, sier Eilif
Amundsen. – Kraftselskaper er attraktive aksjer for
eierne. Spesielt vil jeg gratulere Troms Kraft som har
blitt eier i Nordkraft. Dette
er et spesielt godt selskap
med veldig god drift av de
kraftverk selskapet eier.
Knut Ørjasæter
Eilif Amundsen burde vite
hva han snakker om. Han har
arbeidet i kraftbransjen helt
siden han gikk ut fra NTH i
første halvdel av 1970-tallet.
Han sitter i styret til Nordkraft,
arbeider i Hålogaland Kraft AS
med forretningsutvikling, og
er styreleder i interesseorganisasjonen DEFO – Distriktenes
Energiforening.
– Da jeg gikk på NTH var tele og
regulering langt mer populært
enn Elkraft. Men jeg hadde en
sommerjobb og jobbet sammen
med en ingeniør på et lite kraftprosjekt. Det gjorde at jeg fant
Elkraft mest interessant. Så for
meg ble det Elkraft. Det angrer
jeg ikke på. Det har vært en
spennende reise å være med på.
Nordkraft en perle
Troms Kraft skapte i sommer
angst og frykt hos enkelte i Salten og Narvik-området. Danske
Energy Power (tidligere Dong)
ønsket å selge sine aksjer i
Nordkraft til Troms Kraft. Fra
lokalt hold ble det arbeidet for
å bruke en forkjøpsrett Narvik kommune og Hålogaland
Kraft hadde. NæringsRapport
har tidligere skrevet om samme
type frykt og om hvordan dette
har bidratt til å svekke OVDS, LOKAL DRIVKRAFT: Eilif Amundsen har vært og er en engasjert drivkraft for at kraftselskapene skal ha en
TFDS og Hurtigruten der en til lokal forankring med betydning for selskapenes nærområder. Foto: Bjarne Langseth
slutt ble sittende med fullstendig skakkjørte rederier.
Troms Kraft var blitt enige om fortsetter Eilif Amundsen. nettutbygging for å få realisert
en aksjonæravtale som sikrer
vindkraftpotensialet fra Varan– Jeg vil gi honnør til den jobben
lokalt eierflertall til «evig tid». Manglende hjemmelekse
ger-halvøya i nord og sørover til
ledelsen i Nordkraft har gjort
Troms Kraft inngår et industri- På nettsiden mener imidler- Helgeland.
over år. Nordkraft i dag fremelt og eiermessig samarbeid der tid Eilif Amundsen at Troms
står som et særdeles effektivt
mye av den videre satsningen Kraft har gitt dårlige signaler. – De kan ikke ha gjort hjemmeog kompetansesterkt selskap.
på vindkraft og småkraft skal Tidligere i sommer var det en leksen sin, fyrer Amundsen løs.
Danske Energy Power har gjentillegges Nordkraft og Narvik. heftig debatt i media i kjølvan- – Man skal selvsagt ikke bruke
nom sin tunge fagkompetanse
I tillegg har Narvik sikret seg net av at styreleder i Troms nordnorske penger på å gjøre
også bidratt til dette. Jeg ser
kraftpenger til lokalmiljøet i Kraft, Robert Hermansen og jobben som Statnett er satt til.
ingen grunn til bekymring for
Fylkesråd i Nordland Odd Erik- Dette er en jobb for Statnett
Narvik.
samarbeid med eiere som er
Trusselbildet og frykten for sen, gjorde seg til talsmenn for og et samfunnsansvar som er
større enn en selv, sier Eilif
Tromsø synes dermed å være storsammenslutning av nett- pålagt dette selskapet.
Amundsen. – Nordkraft er en
ganske dempet fra tidligere i selskapene i Nord-Norge til ett
perle av et selskap. Det er neppe
stort slagkraftig nettselskap.
sommer.
Sammen med Statnett la DEFO
noen grunn til å frykte Troms
Begrunnelsen var de enorme våren 2009 frem en offensiv
Krafts inntreden i Nordkraft.
– Dessuten er det vel slik at oppgavene nettselskapene i og omfattende masterplan for
dersom Nordkraft fortset- Nord-Norge vil stå ovenfor de nettutviklingen i Nord-Norge.
Avisen Fremover skrev på leter å være ledende på drift/ nærmeste årene. Utfordringer Konsernsjefen i Statnett, Auke
derplass medio august, under
kraftproduksjon, så er det som ble nevnt var elektrifise- Lont, har bidratt til en ny og
vignetten «Balansert kraftTroms Kraft som bør se til ring av sokkelen, forsynings- omfattende satsing på utbygmakt», at Narvik kommune og
Nordkraft og ikke omvendt, sikkerhet i Nord-Norge og ging av Sentralnettet i Norge.
– Det er spesielt positivt å registrere at fokuset på Nord-Norge
er særlig sterkt. I tillegg er
Statnett i dialog med svenske
og finske myndigheter om å få
etablert «Arctic Cirkle» som omfatter en sterk og omfattende
satsing på nettutbygging med
ringforbindelse gjennom hele
Nordkalotten. Det vil ha stor betydning for leveringssikkerheten her i nord, sier Amundsen.
Både DEFO og Troms Kraft har
inngått samarbeidsavtale med
Statnett om fronting av media i
forbindelse med planlagt nettutbygging i nord. Dette gjelder
spesielt mht info til grunneiere, lokalmiljø, kommuner,
næringsinteresser, miljøorganisasjoner etc.
Målsettingen er å unngå unødvendige konflikter og å bidra til
å holde tempo i nettutbyggingen i nord slik at man unngår
å komme i krisesituasjoner som
i Midt-Norge og på Vestlandet
mht leveringssikkerhet og nødvendig kraftflyt. Dette er ikke
blitt mindre aktuelt nå som alle
protesterer mot høyspentmaster.
Hvem betaler?
Det er plikt for nettselskapene
å koble opp småkraftverk som
bygges. Det har lenge vært
uklart hvem som skal bære
kostnadene ved å koble opp
disse kraftverkene. Skal det
være de som bygger ut småkraftverkene eller skal det være
nettselskapene.
– DEFO har jobbet intenst
mot NVE og OED for å bidra
til gode og akseptable løsninger for nettilknytning av småkraft. DEFO er definitivt for å
få realisert småkraftpotensialet
ute i distriktene, men det ville
være meningsløst urimelig om
lokalsamfunnene som bidrar
med disse kraftressursene også
skulle bli sittende igjen med
regningen for nødvendig nettutbygging for å få fram strømmen
til markedet der kraften selges,
sier Amundsen.
I dag er det ikke lenger bonden
som grunneier som bygger ut
bekken sin og selger strømmen.
Småkraft er i dag storindustri
og det er store konsern som
Statkraft og andre som støvsuger hele landet for fallrettigheter og bygger ut – og høster
profitten av småkraften.
– Alt tyder i dag på at saken
løser seg ved at nettselskapene
kan kreve anleggsbidrag fra ut-
NR. 4 - 2010
31
byggerne av kraften. Dette vil
også bidra til at de mest samfunnsmessige lønnsomme småkraftverkene bygges ut først,
uttaler Eilif Amundsen.
støttespillerne til DEFO. Ut fra
det som er nevnt ovenfor har
jeg aldri oppfattet noen interessekonflikt mellom store og små
medlemmer i DEFO.
Også i DEFO-sammenheng
er Amundsen mest opptatt av
nettvirksomheten.
Kan vervet som styreleder i
DEFO skape interessekonflikt
med jobben din som forretningsutvikler i Hålogaland
Kraft?
– DEFO har som motto «levende
lokalsamfunn», sier styreleder
Amundsen. – Kraft-/nettselskapene er ofte eneste kapitalsterke motor i lokalsamfunnene.
Det er der sterke band mellom
selskapene, kommunene som
eiere, næringslivet og kundene/
innbyggerne. Gjennom god samhandling mellom disse aktørene
kan nettselskapene bidra sterkt
til en positiv samfunnsutvikling ute i distriktene. Lokale
nettselskapene sitter med bedre
lokalkunnskap, bedre beredskap og raskere gjenoppbygging
av nettet ved strømutfall, enn
de større regionale selskapene.
Dette har stor verdi både for
de enkelte lokalsamfunn, men
har også betydning for hele forsyningssikkerheten på landsbasis.
– Det er nettutvikling og vedlikehold av nett som skaper
lokale arbeidsplasser og trygghet for nærmiljøet. I dag er det
leveringsplikt for strøm, men
vi vet ikke om det samme er
tilfelle om noen år. Med store
nettselskaper kan små bygder og samfunn bli nedprioritert, fortsetter Amundsen.
Kraftbransjen er i endring
der selskapene stadig blir
større for blant annet å
kunne klare de utfordringene
kraftbransjen står ovenfor.
Er DEFO en bremse på utviklingen?
– Nei, langt der i fra. DEFO
mener det må være opp til eierne av distribusjonsselskapene
og også regionalnettseierne å
vurdere eierskap og eventuelle
fusjoner/sammenslutninger.
Frivillighet er nøkkelordet.
STOLT: Her på Sandtorgholmen Hotell ble DEFO (tidligere FSN) stiftet i 2001. Eilif Amundsen er tydelig
stolt over det de har fått til med DEFO. Foto: Bjarne Langseth
Jeg har av egen erfaring sett ligvis står som eier og er de
at dette både er mulig og kan som bygger ut dette nettet.
gi veldig gode løsninger. Ofoten Kraftlag fusjonerte i min
tid i selskapet med Sør-Troms
Elforsyning. Fusjonen var friMan skal
villig og forhandlingene varte
selvsagt ikke bruke
kun i seks uker før bindende
nordnorske penger
vedtak om fusjon var fattet.
på å gjøre jobben
Fusjonen ble til selskapet
som Statnett er
Hålogaland Kraft. Dette har
satt til.
vært til felles beste for eiere
og innbyggere etter min oppfatning – og i god DEFO-ånd.
Distribusjonsnettet
kan sammenlignes med «det
Tre nettnivåer i Norge
kommunale veinettet» som har
Sentralnettet
som hovedoppgave å transporkan sees på som «hovedriks- tere kraften fra regionalnettet
veien» for strømframføring og frem til næringsliv/industri
i landet – der kraft utveks- og den alminnelige forbruker.
les mellom landsdelene og Hovedmajoriteten av medlemsover landegrensene. Statnett massen i DEFO er distribuhar ansvaret for utvikling sjonsselskap.
og drift av Sentralnettet.
Kan det oppstå interessekonRegionalnettet
flikter i DEFO da du både
kan anses som «fylkesveiene» er styreformann, skal være
for krafttransport der re- talsmann for medlemmer som
gionale større selskap van- stort sett er mindre kraft- og
nettselskaper, og samtidig
representerer en av de største medlemmene i organisasjonen?
CV Eilif Amundsen:
NTH, Siv.ing. Elkraft.
EFI (Energiforsyningens Forskningsinstitutt)
Finnmark Kraftforsyning AS. Driftssjef
Nordkraft AS. Driftssjef/Plansjef. (Mest kraftutbygging!)
Ofoten Kraftlag AS. Elverksjef
1997-d.d. Hålogaland Kraft AS. Forretningsutvikler.
Styreverv pr i dag:
Energiutvikling Nord AS (Utvikling av bioenergi/ny fornybar
energi) – Styreleder
Distriktenes Energiforening (Interesseorganisasjon) – Styreleder
Hydra Tidal AS (Tidevannskraft) – Styremedlem
Nordkraft AS (Holdingselskap) – Styremedlem
Nordkraft Produksjon AS – Styremedlem
Narvik Energinett AS – Styremedlem
Barents Naturgass AS – Styremedlem
Hålogaland Energiteknikk AS (Prosjektering småkraft) – Styremedlem
Foranledningen til opprettelsen
var kampen om Sentralnettets
utstrekning midt på 90-tallet.
En uorganisert gruppe, SFO
(Statnettkundenes Fellesorganisasjon), ønsket å redusere
utstrekningen på Sentralnettet.
NVE imøtekom i første omgang
SFOs ønsker og fattet vedtak
om å begrense sentralnettet til
spenninger over 200 kV.
Dette rammet spesielt NordNorge økonomisk. Finnmark
ville bli uten sentralnettstilknytning med 132 kV som
høyeste spenning. Det samme
gjaldt den mest folketette regionen i Nord-Norge: Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms.
Ekstrakostnaden disse ville få
lå på i størrelsesorden 130 mill
kroner pr år! I tillegg ville en
slik løsning kunne være ødeleggende for leveringssikkerheten
her i nord.
– Det ble dannet en aksjonsgruppe for å hindre at kravet
for minimum 200 kV skulle bli
gjeldende for sentralnettet. Vi
i denne aksjonsgruppa vant
kampen ved at Marit Arnstad
som statsråd i 1998 omgjorde
NVEs vedtak. Konsekvensen
for Hålogaland Kraft ble en
– Nei, jeg kan ikke se at det ska- årlig besparelse på ca 20 mill
per problemer. Vi må se litt på kroner. Derfor er det helt naturforhistorien til organisasjonen. lig at vi er en av de sterkeste
FAKTA OM DEFO
På Sandtorgholmen ble FSN (Forum for Strategisk Nettutvikling)
stiftet den 12. desember i 2001.
Nylig skiftet de navn til Distriktenes Energiforening (DEFO).
Det er over 60 medlemmer som i
hovedsak består av mindre kraftselskap og nettselskap fra hele
Norge.
– Tvert om, i jobben min som
forretningsutvikler har jeg
brukt både kunnskapen min
og nettverket mitt fra DEFO.
Svært mye av foretningsutviklingen baserer seg på filosofien
fra DEFO om «levende lokalsamfunn». Dette er både spennende og ukontroversielt.
DEFO har dessuten over mange
år hatt et kompetansesterkt og
aktivt fagutvalg; «Nordområdeutvalget» – som i tillegg til
nettutbygging og produksjonsutvikling også arbeider aktivt
med å legge til rette for næringsutvikling i Nord-Norge.
Vi skal ikke bare produsere råvaren kraft og sørge for å transportere den sørover til industrisentra sørpå, eller sende den ut
av landet for eksport. Det er
vel så viktig å etablere industri
og næringsaktivitet som kan
basere seg på krafttilgangen.
Det samme gjelder i forhold til
olje- og gassutvinning i nord.
Lokal nærhet viktig
Kraftselskapene har ressurser og kan bidra til utvikling
i nærområdene. Barents Naturgass et selskap som skal
levere naturgass til brukere i
Nord-Norge. Hålogaland Kraft
og flere andre kraftselskaper er
blant eierne. Eilif Amundsen
sitter i styret. Myndighetene
påla lisensen å levere naturgass til lokal tappeterminal på
Melkøya.
– Vi slet i 5 år med Statoil før
vi endelig fikk en tappeterminal som har gjort det mulig å
bruke gass fra Melkøya til våre
gasskunder, blant annet Kystvakten og i transportbransjen.
Med regional styring og innflytelse ville det neppe tatt 5 år
å få til en tappeterminal. Jeg
ser dette som stjerne eksempel
på hvor vanskelig det kan bli
om vi ikke passer oss, avslutter
Amundsen.
Arbeidet til organisasjonen foregår i arbeidsutvalg/arbeidsgrupper som er 7 i tallet og baserer
seg på toppkompetente (sivil)
Daglig leder: Knut Lockert
økonomer/(sivil)ingeniører som
stilles gratis til disposisjon for
Formålet er å arbeide for å styrke DEFO fra medlemmene. Dette
medlemsbedriftenes rammevil- er organer som brukes både av
kår og på den måten bidra til lokal bransjen og myndighetene.
næringsutvikling. DEFO skal også
bidra til styrke medlemsbedrifte- Er høringsinstans i forhold til
nes posisjon i eget distrikt.
Statnett, NVE, Olje og energidepartementet.
32
ALTERNATIV ENERGI
NR. 4 - 2010
Trollfjord Kraft i samarbeid med lokalt næringsliv:
Multi-energianlegg på Børøya
På Børøya i Hadsel kommune
i Vesterålen planlegger man
nå et multi-energianlegg som
skal levere alternativ energi til
bedriftene på øya. – Et unikt og
svært spennende prosjekt som
vi er glade for å være med på å
kunne realisere, sier administrerende direktør i Trollfjord
Kraft, Jacob N. Jacobsen.
Geir Johansen
– Energibehovet på Børøya er
sterkt økende. I dag fins det
en fabrikk som produserer fòr
til oppdrettsnæringen her, samt
en lakseforedlingsfabrikk. I dag
er behovet for energi på rundt
30 GWh årlig. Begge disse fabrikkene planlegger imidlertid å
utvide, og i tillegg vil det komme
ALTERNATIV ENERGIFORSYNING: Trollfjord Kraft samarbeider med
lokalt næringsliv i Hadsel om etableringen av et nytt multi-energianlegg på Børøya. – Vi tror at dette vil kunne gi bedriftene gunstig
langsiktig prisnivå på energien; samtidig som vi praktiserer miljøvern, sier administrerende direktør Jacob N. Jacobsen i Trollfjord
Kraft. Foto: Sylvein Sandvik.
en ny fabrikk som produserer isoporkasser på øya(behov 14 GWh).
I 2015 regner vi med at bedriftene på øya vil ha energibehov for
rundt 80 GWh årlig, sier Jacob
N. Jacobsen.
Børøya Energipark
Trollfjord Kraft er 100 prosent
eid av Hadsel kommune.
– Fra kommunens side har man
i lengre tid arbeidet for å finne
fram til alternative energiløsninger, og vi vil gjerne bidra i dette
arbeidet. For å få realisert den
nye multi-energiparken har vi nå
etablert et eget selskap – Børøya
Energipark AS, hvor Trollfjord
Kraft foreløpig har alle aksjer.
I den videre prosessen håper vi
imidlertid på å få inn også andre
aksjonærer som ser nytten av det
nye anlegget, sier Jacobsen.
Rimeligere framtidige
energileveranser.
Etter planene skal man nyttiggjøre seg restavfall, vått organisk
materiale, LNG og elektrisitet og
la dette gå inn i en ny energisentral som omgjør de forkskjellige
komponentene til elektrisitet,
damp og varme – som industribedriftene så kan nyttiggjøre seg.
– Vi tror at dette vil kunne gi
bedriftene gunstig langsiktig
prisnivå på energien. Dessuten
dreier dette seg om miljøvern i
praksis, da vi tar vare på og nyttiggjør oss materiale som i dag
ikke utnyttes, sier Jakobsen.
Han opplyser at det nye anlegget
etter planene også skal kunne levere fjernvarme til Stokmarknes;
blant annet til det nye sykehuset
som skal bygges der.
Stadige omstillinger
Jacob N. Jacobsen har vært leder
for Trollfjord Kraft i snart 20 år.
– Jeg begynte i stillingen i 1991,
og da var den nye Energiloven,
som setter rammene for kraftforsyning her i landet, akkurat
trådt i kraft. Siden den gang
har det vært stadige omstillinger innen kraftbransjen, så dette
er noe vi er vant med. Den nye
multi-energiparken på Børøya
er et særs spennende prosjekt i
denne prosessen, sier Jacob N.
Jacobsen.
Energiutvikling Nord AS
Han sier at Trollfjord Kraft anser det som viktig å ta del i den
nye utviklingen som omhandler
miljøvennlig energiutvikling med
ny teknologi. Selskapet er derfor
også med i selskapet Energiutvikling Nord AS, sammen med
Hålogaland Kraft og bedriftene
Grovfjord Industrier AS og Pumpeteknikk Nord AS.
– For oss er det viktig å være
i nær og i god dialog med næringslivet, for å finne fram til de
løsninger som er mest gavnlige.
Dette vil også slå positivt ut for
kommunen som helhet, påpeker
Jacobsen.
Ifølge de opprinnelige kostnadsoverslagene med avfallsforbrenning for produksjon av prosessdamp ble investeringen på i
overkant av 200 mill.kr.
– Gjennom bruk av LNG og biogass vil investeringene bli en del
mindre enn dette, sier han.
Trollfjord Kraft AS hadde i fjor
ei omsetning på 113,2 millioner
kroner, og et resultat før skatt på
11,5 millioner kroner.
«GRENSEHANDEL»
Varanger Kraft i samarbeid med russiske og finske kraftselskaper:
50 års kraftsamarbeid mot øst
Årlige «tappemøte»
FEIRING: Fra 50-årsfeiringen av det unike kraftsamarbeidet mellom Norge, Russland og Finland i Inari
i fjor. Fra venstre Timo Kotkasaari fra Finland, Åge Josefsen fra Norge og Sergel Redkin fra Russland.
Josefsen er regiondirektør i NVE, og de to andre er reguleringsfullmektiger fra sine respektive land.
Foto: Susanne Hætta.
I 50 år; til og med under den
kalde krigens mest frosne fase,
har det pågått et unikt kraftsamarbeid mellom Norge, Sverige og Finland for utnyttelse
av vannkraft i Enaresjøen og
Pasvikvassdraget. – Et langvarig og høyt vellykket nordområdesamarbeid; som bør kunne
inspirere den videre nordområdesatsingen, sier administrerende direktør i Varanger
Kraft AS, Kjell Eliassen.
Geir Johansen
I årsmeldingen til Varanger
Kraft står det at den viktigste
enkelthendelsen for produksjonsselskapet i konsernet, Pasvik
Kraft, nettopp var 50-årsjubileet for avtaleinngåelsen mellom
Finland, Russland og Norge om Gjenoppbygging og ny industriregulering av Enaresjøen og Pas- utbygging var viktig – og dette
vikvassdraget.
skapte et stort behov for mer elektrisk kraft. Ut fra nyttehensyn
i alle de tre landene fant man å
Gruvedrift
Allerede i mellomkrigstiden fød- ville samarbeide om kraftutvintes planene om å utnytte fallene ning fra Enaresjøen og Pasvikfra Enaresjøen til å produsere vassdraget, og den aller første
elektrisk kraft på den 380 kilo- reguleringsavtalen mellom de tre
meter lange veien mot utløpet landene ble undertegnet i april
av Sør-Varanger. Allerede på 1959. Allerede året før hadde
begynnelsen av 1900-tallet var Norge og Sovjetunionen undermalmutvinning kommet i gang i skrevet en avtale som delte
Sør-Varanger. Da det ble funnet fallrettighetene mellom disse to
nikkelforekomster i Petsamofjel- landene, opplyser Kjell Eliassen.
let i 1930-årene oppsto et enda I dag ligger det sju kraftverk
større behov for elektrisk kraft. langs vassdraget – fem russiske, samt de to norske; Skogfoss
Avtale i 1959
kraftverk og Melkefoss kraftverk
– Alle tre landene var hardt – som drives av produksjonsselmerket etter andre verdenskrig. skapet Pasvik Kraft.
Representanter fra de tre landene
møtes en gang i året til det som
kalles «tappemøtet». Før disse
møtene har en arbeidsgruppe
med representanter for de tre
landene møttes for å utarbeide
et forslag til en tappeplan for det
nærmest halvåret. I denne arbeidsgruppen sitter blant annet BØR INSPIRERE: – Dette er vel
daglig leder for Pasvik Kraft AS, det mest langvarige, konkrete
Monica Jerijærvi, fra norsk side. eksemplet på vellykket nordområdesamarbeid, og det bør
virke inspirerende for den videre
Reguleringer
nordområdesatsingen, mener ad– Det unike kraftsamarbeidet
ministrerende direktør i Varanger
mellom de tre statene har altså Kraft, Kjell Eliassen. Foto: Knut
pågått i fem tiår; upåvirket av Aaaserud.
politiske regimer og konjunkturer. Selv da den kalde krigen vil utvikles videre. Dette er vel
var på sitt mest intense fant år- det mest langvarige, konkrete
lige tappemøter sted, og det ble eksemplet på vellykket nordomutarbeidet reguleringer til beste rådesamarbeid, og det bør virke
for landene og den økologiske inspirerende for den videre nordbalansen i vassdragene. Vann- områdesatsingen.
standen svinger gjennom året, Blant annet antar jeg at det nye
og reguleringen bidrar til at man nordområdeutvalget vil ha nytte
unngår flom og erosjonsskader av de erfaringer som er gjort gjenrundt Enare- og Pasvikvassdra- nom dette samarbeidet – som jo
get, påpeker Kjell Eliassen.
både er av forretningsmessig og
Vellykket nordområdesamarbeid
50-årsmarkeringen for samarbeidet skjedde i Inari i Finland.
– Både kraftsituasjonen og samfunnene rundt Enare- og Pasvikvassdraget vil være i stadig
endring. Samhandlingen mellom Norge, Russland og Finland
offentlig karakter i en multilateral setting. Samarbeidet er også
viktig for Varanger Kraft som selskap – da vi har opparbeidet oss
et godt nettverk inn i Russland.
Dette er viktig med henblikk på
alt det nye og spennende som
kommer til å skje i Barentsregionen i tiden som kommer, påpeker
Kjell Eliassen.
RDA
NR. 4 - 2010
33
Tildelinger RDA-midlene
Kort om RDA-midlene
RDA-midlene er en kompensasjon som gis av Kommunal
og regionaldepartementet
fordi næringslivet i Bodø
og Tromsø har en høyere
arbeidsgiveravgift enn de
øvrige kommunene i Nordland og Troms.
133 mill. kroner.
De øvrige 70% – den tilretteleggende delen, forvaltes av
Fylkeskommunen gjennom et
fylkeskommunalt utvalg kalt
RDA-Styret, og skal i følge vedtektene komme «alle» tilgode.
D.v.s. at tildelinger ikke skal
tilgodese enkeltbedrifter eller
grupper av bedrifter. Eksempler på tilretteleggende tiltak
kan være infrastruktur, studietilbud eller profilering av en
region.
I utgangspunktet skal RDAmidlene fordeles på prosjekter
innen disse to by-kommunene.
Men midlene kan også tildeles
prosjekter utenfor by-regionene,
forutsatt at prosjektene kan signalisere en større ringvirkning I praksis forfordeles store deler
av disse midlene til programfesi landsdelen.
tede satsingsområder. I Bodø
RDA-midlene er fordelt på to har RDA-styret vedtatt å avrammer: Bedriftsrettede sette 38,6 mill. kroner årlig til
midler og Tilretteleggende realiseringen av Universitetet
midler. Den bedrifts- og bran- i Bodø, nytt kulturhus og Bodø
sjerettede delen – som utgjør nasjonalhavn. I Tromsø er det
30% av de totale midlene, for- satt av betydelige midler til
valtes av Innovasjon Norge. I konkrete prosjekter som f.eks.
2009 utgjorde denne delen 60 utbyggingen av Prostneset,
mill. kroner for Tromsø – av to- bredbånd i distrikts-Tromsø,
talt 200 mill kroner, og 33 mill. reiseliv og marin bioteknologi.
kroner for Bodø – av totalt ca.
RDA-tildelinger, NORDLAND: Prosjektrettede midler (forvaltes av DA-Bodø og Fylkesrådet)
Prosjekteier
Prosjektnavn
Sum tilsagn
Juni – Juli, 2010
Visit Bodø
Videreutvikling av reisemålet Bodø
Valnesfjord Helsesportsenter
Forprosjekt "En nasjonalpark for alle"
4 000 000
300 000
Fauna KF
Forprosjekt "Filmprosjektet Sulis"
500 000
Ungt Entreprenørskap Nordland
Vizions 2016
225 000
Kjerringøy Markedsråd BA
Forprosjekt for etablering av Kjerringøy Ramsarsenter
300 000
Nasjonalt sent, kunst og kultur i oppl. Nettverk for nordområdene og de kreative industriene
150 000
Salten Museum ved Sulitjelma
Sikring/oppgradering av Sulitjelma besøksgruve
400 000
Mørkvedhallen BA
Basis- og motorikkhall ved Mørkvedlia Idrettspark
150 000
Team Bodø KF
Utviklingsprogram for unge bedrifter
395 000
Høgskolen i Narvik
Desentralisert forkurs ingeniørutdanning 2009/2010
275 000
Bodø kunstforening
Strategiplan og styreutvikling
215 000
First Scandinavia
Realfag i barnehagen
500 000
Team Bodø KF
Basevalg kampfly - utredning
500 000
Bedrifts- og bransjerettede RDA-midler forvaltes av Innovasjon Norge. Se egen tabell for Innovasjon Norge-tildelinger.
RDA-tildelinger, TROMS: Prosjektrettede midler (forvaltes av RDA-Tromsø og Fylkesrådet)
Prosjekteier
Prosjektnavn
Sum tilsagn
Juni – Juli, 2010
Tromsø kommune
Bredbånd i distrikts-Tromsø
30 000 000
Visit Tromsø-Region AS
Kurs og konferanseprosjekt i Tromsø
3 000 000
Næringsforeningen i Tromsøreg.
PetroPoint Greater Tromsø 2010
2 750 000
Tromsø kommune
Utviklingsprogram for Tromsø sentrum - sentrumsløftet
1 480 000
Bedrifts- og bransjerettede RDA-midler forvaltes av Innovasjon Norge. Se egen tabell for Innovasjon Norge-tildelinger.
HELT NATURLIG
Narvik – Nordnorsk kompetansesenter
for vindkraft ekspanderer
Takket være investeringsstøtte fra ENOVA, bygger Nordkraft Vind nå trinn 2 av Nygårdsfjellet vindpark
i Narvik. Vi driver i dag trinn 1. Dagens tre møller har en kapasitet på 7 MW. Anleggsarbeidet vil pågå
for fullt i 2010 og 2011, og produksjon av mer fornybar energi starter i november 2011. Samlet vil
trinn 1 og 2 bestå av 14 møller med en produksjon på ca 105 GWh.
Etter en innkjøringsfase har møllene i Nygårdsfjell 1, ifølge tall fra NVE, produsert i tråd med
våre anslag, noe som er klart mer enn gjennomsnittet for vindkraftproduksjon i Norge.
Nordkraft Vind samarbeider med andre energiselskap om vindkraftprosjekter
i Nord-Norge, blant annet i Lofoten og Vesterålen. Vi har også tett
samarbeid med Høgskolen i Narvik. Høgskolen forsker på
fornybar vindkraft i kaldt klima med utgangspunkt
i Nygårdsfjellet vindmøllepark. Nordkraft Vind
ansetter nå også flere nye medarbeidere til
utbygging og drift på Nygårdsfjellet samt
til planlegging av nye prosjekter.
DESIGN: luto.no
NORDKRAFT VIND AS
Teknologiveien 2, 8517 Narvik • Postboks 55, 8501 Narvik
Telefon 76 96 10 00 • Faks 76 94 10 67
www.nordkraft.no
34
INNOVASJON NORGE
NR. 4 - 2010
Tildelinger Innovasjon Norge
Gjennom Innovasjon Norge tilbys i hovedsak fire typer finansieringsmodeller; lån, stipend,
tilskudd og garantier. Disse midlene er rettet mot realisering av
gode innovative prosjekter innen
norsk næringsliv.
• Lånefinansieringen omfatter
både risikolån og lavrisikolån. Her
inngår også likviditetslån til fiskeribedrifter.
• Stipend er en økonomisk støtte som
ytes til enkeltpersoner som ønsker å
starte ny virksomhet.
• Tilskudd omfatter flere typer tilskuddsordninger for samfunnsøkonomiske lønnsomme investerings- og
utviklingsprosjekter. Bruken av tilskuddsordninger er delvis begrenset
av EØS-avtalen.
• Garantier kan innvilges for driftskreditt og investeringslån til små og
mellomstore bedrifter.
I tillegg kommer finansieringstjenestene:
• SkatteFUNN, en offentlig støtteordning som skal bidra til økt nyskap-
ning og innovasjon i norsk næringsliv.
Innovasjon Norge har innstillende og
rådgivende funksjon mens det besluttende organ er Norges Forskningsråd.
• Investeringsfondet for Nordvest-Russland, en saminvesteringsmodell med norsk næringsliv på
komersielle betingelser i fylkene Murmansk og Arkangelsk, republikken
Karelen og området Nenets. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter
med internasjonale vekstambisjoner.
• Investeringsfondet for ØstEuropa, en saminvesteringsmodell
lik ovenfor nevnte, for land innen det
tidligere Sovjetunionen og de land
på Balkan som ikke er medlem av
EU (omfatter ikke land/områder
som omfattes av Investeringsfondet
for Nordvest-Russland og landene i
Baltikum).
Innovasjon Norge forvalter også de
bedrifts- og bransjerettede RDA-midlene for Troms og Nordland (byene
Tromsø og Bodø). Disse tildelingene
er merket i vår tabell som “Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA”.
Norsk Kulde AS har historie tilbake til 1976.
Selskapet har vokst til å bli en av Norges
ledende entreprenører innen industriell
kjøleteknologi, spesialisert innen design,
produksjon, installasjon og service.
NH3 HØYTEMPERATUR
VARMEPUMPER FOR
FJERNVARMEANLEGG
OG PROSESSINDUSTRI
›
›
›
›
›
›
›
›
Naturlig kuldemedium
Miljøvennlig kuldemedium
Høy virkningsgrad/COP
Effekt fra 0,5 MW – 200 MW
Max temperatur 100 ºC
Min temperatur -40 ºC
Lave driftskostnader
Lave vedlikeholdskostnader
www.norskkulde.com
Innovasjon Norge-tildelinger: NORDLAND
Landbrukslån, Fylkesvise BU-midler og Etablererstipend er utelatt fra tabellen. (Bedriftsrettede RDA-midler: se egen tabell.)
Firma
Kommune
Innv. beløp Virkemiddelgruppe
Juni 2010
MOSJØEN & OMG. NÆRINGSSELSKAP VEFSN
140 000 Bedriftsutviklingstilskudd
STEVE SALTERMARK
BRØNNØY
24 000 Verdiskapingsprogram mat
ULTIMA THULE AS
RØST
150 000 Bedriftsutviklingstilskudd
ARNULF HANSEN OG CO AS
RØDØY
100 000 Bedriftsutviklingstilskudd
EIENDOMMEN HOPEN AS
VÅGAN
2 000 000 Investeringstilskudd
EIENDOMMEN HOPEN AS
VÅGAN
2 500 000 Distriktsrettede risikolån
FLATSKJÆR AS
RØDØY
4 500 000 Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
KABELVÅG FERIEHUS & CAMPING AS
VÅGAN
1 000 000 Investeringstilskudd
RAGNAR MOGSTAD
BODØ
810 000 Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
SOMMARØY PRODUKSJONSLAG AS
ØKSNES
1 500 000 Investeringstilskudd
IN Nordland
BRØNNØY
1 620 000 Bedriftsutviklingstilskudd
MO INDUSTRIPARK AS
RANA
540 000 Bedriftsutviklingstilskudd
MOSJØEN GEOLAB AS
VEFSN
65 000 Bedriftsutviklingstilskudd
MOSJØEN GEOLAB AS
VEFSN
135 000 Investeringstilskudd
SCAN QUARTS AS
MELØY
700 000 Bedriftsutviklingstilskudd
NORD-SALTEN BIOENERGI AS
STEIGEN
150 000 Bioenergiprogrammet
MIRAS GROTNES AS
RANA
75 000 Bedriftsutviklingstilskudd
AS GLEA
RØST
350 000 Bedriftsutviklingstilskudd
BODØ FLYKLUBB
BODØ
950 000 Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
POLARCIRKELEN SKOG & BIOENERGI
RANA
1 054 000 Bioenergiprogrammet
TEAM BODØ KF
BODØ
250 000 Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
THERM-TECH AS
NARVIK
152 500 Bedriftsutviklingstilskudd
INNOTECH SOLAR AS
NARVIK
5 000 000 Investeringstilskudd
INNOTECH SOLAR AS
NARVIK
2 715 000 Bedriftsutviklingstilskudd
XXLOFOTEN AS
VÅGAN
65 000 Bedriftsutviklingstilskudd
NORSK FISKERIRETUR AS
BODØ
100 000 Diverse tilskudd
HEPRO AS
SALTDAL
84 100 Bedriftsutviklingstilskudd
Juli 2010
ARCTIC REIN OG VILT AS
RANA
780 000 Verdiskapingsprogram reindrift
BIOSTAR AS
VÅGAN
2 000 000 Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
FYLKESMANNEN I NORDLAND
BODØ
100 000 Bioenergiprogrammet
POLARMAT AS
LURØY
300 000 Investeringstilskudd
ANDØY FRILUFTSSENTER
ANDØY
65 000 Bedriftsutviklingstilskudd
HVALSAFARI AS
ANDØY
65 000 Bedriftsutviklingstilskudd
KNUT ÅLAND
VESTVÅGØY
65 000 Bedriftsutviklingstilskudd
Lofotakvariet A/S
VÅGAN
65 000 Bedriftsutviklingstilskudd
LOFOTFERGA AS
VÅGAN
65 000 Bedriftsutviklingstilskudd
LOFOTR NÆRINGSDRIFT AS
VESTVÅGØY
65 000 Bedriftsutviklingstilskudd
NORDLAND FISKERISELSKAP AS
VÅGAN
275 000 Tilskudd til marint innovasjonsprogram
PLASTSVEIS A/S
SØMNA
90 000 Bedriftsutviklingstilskudd
RINGSTAD SJØHUS DRIFT
BØ
65 000 Bedriftsutviklingstilskudd
STRANDÅGÅRD ANS
BODØ
30 000 Bioenergiprogrammet
BALLANGEN KOMMUNE
BALLANGEN
176 000 Satsing inn på tunet
FLAKSTAD KOMMUNE
FLAKSTAD
240 000 Satsing inn på tunet
VISIT LOFOTEN AS
VÅGAN
100 000 Bedriftsutviklingstilskudd
ANDREAS OLSEN
BODØ
200 000 Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
SJØMAT Anita Gylseth
MOSKENES
130 000 Investeringstilskudd
HIMMELBLÅ EIENDOM AS
VEGA
500 000 Investeringstilskudd
TH BENJAMINSEN AS
ANDØY
72 000 Bedriftsutviklingstilskudd
RESTECH NORWAY AS
BODØ
500 000 Bedriftsutviklingstilskudd
SELØY KYSTFERIE AS
HERØY
400 000 Investeringstilskudd
KENT-ARNE BENSVIK
VÆRØY
2 150 000 Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
NEXANS NORWAY AS
SALTDAL
1 000 000 Investeringstilskudd
UNIFAB AS
BODØ
1 000 000 Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
EILERTSEN JIM
VÆRØY
1 900 000 Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
PLASTSVEIS A/S
SØMNA
950 000 Investeringstilskudd
ANDØY NATURSENTER AS
ANDØY
65 000 Bedriftsutviklingstilskudd
NORSK LUFTFARTSSENTER BODØ AS
BODØ
65 000 Bedriftsutviklingstilskudd
STELLA POLARIS AS
BODØ
65 000 Bedriftsutviklingstilskudd
STIFTELSEN NORDLANDSMUSEET
HAMARØY
65 000 Bedriftsutviklingstilskudd
TUVSJYEN AS
BODØ
65 000 Bedriftsutviklingstilskudd
NORDBRIS AS
FLAKSTAD
2 000 000 Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
DØNNA RORBUER BØTERIET AS
DØNNA
80 000 Bedriftsutviklingstilskudd
DØNNA RORBUER BØTERIET AS
DØNNA
200 000 Investeringstilskudd
SI PRO AS
MELØY
112 500 Bedriftsutviklingstilskudd
TEAM BODØ KF
BODØ
220 700 Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
ARCTIC REIN OG VILT AS
RANA
330 000 Verdiskapingsprogram reindrift
August 2010
NESNA ENERGI AS
NESNA
120 000 Bioenergiprogrammet
PER OLE ANDERSEN OSKAL
SALTDAL
142 500 Verdiskapingsprogram reindrift
IN Nordland
BODØ
519 418 Bedriftsutviklingstilskudd
KAPNORD FOND AS
BODØ
925 000 Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond
STEINAR KROKNES
BRØNNØY
146 000 Bioenergiprogrammet
PROMAR AQUA AS
BODØ
2 000 000 Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
SALT LOFOTEN AS
VÅGAN
350 000 Bedriftsutviklingstilskudd
HØGSKOLEN I BODØ
BODØ
1 600 000 Nasjonale tiltak for regional utvikling
KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS
NORDLAND
5 000 000 Nasjonale tiltak for regional utvikling
NORD-SALTEN BIOENERGI AS
STEIGEN
3 200 000 Bioenergiprogrammet
TORGAR NÆRINGSHAGE AS
BRØNNØY
700 000 Bedriftsutviklingstilskudd
KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS
BODØ
225 000 Bedriftsutviklingstilskudd
EDAR H TORBJØRNSEN & SØNN AS
FLAKSTAD
260 000 Bedriftsutviklingstilskudd
STELLA POLARIS AS
BODØ
100 000 Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
INNOVASJON NORGE
NR. 4 - 2010
35
Tildelinger Innovasjon Norge
Innovasjon Norge-tildelinger: FINNMARK
Innovasjon Norge-tildelinger: TROMS
Landbrukslån, Fylkesvise BU-midler og Etablererstipend er utelatt fra tabellen. (Bedriftsrettede RDA-midler: se egen tabell.)
Firma
Juni 2010
Kommune
Innv. Beløp Virkemiddelgruppe
KUNNSKAPSPARKEN NORD AS
NORINNOVA AS
SØRHEIM BRYGGE AS
SØRHEIM BRYGGE AS
CAPIA AS
NORDNORSK REISELIV AS
NORDNORSK REISELIV AS
VISIT BARDU BA
BAKERIET STEIKE GODT AS
KS TROMSØ FISKEINDUSTRI AS & CO
REISASTUA VILLMARKSENTER AS
SVALBARD REISELIV AS
SPECTARE AS
SELFA ARCTIC AS
VERDDELAGET
MÅLSELV FJELLANDSBY AS
PROUT AS
SVALBARD REISELIV AS
LUDWIG MACK AS
RUNDSKJÆR AS
SOMMARØY ARCTIC HOTEL AS
SOLBØ MARITIME AS
SOLBØ MARITIME AS
MOHAMED RAAFAT EL-GEWELY
TOMMY HILBERTSEN
ANDSVATN REINSLAKTERI AS
EDGAR JOHANSEN
NOFI TROMSØ AS
NOFI TROMSØ AS
BERG FISKERISELSKAP AS
IMA EIENDOM AS
IMA EIENDOM AS
MARIOS MUSIKK AS
GEIR GABRIELSEN
SENJABIO AS
TROMSØ INTERNASJ. FILMFESTIVAL
NORINNOVA AS
FRØYDIS AS
MEDVIND MEDIA AS
TTO NORD AS
HARSTADREGIONENS NÆRINGSFORENING
HARSTAD
TROMS
TROMS
TROMS
TROMSØ
TROMS
TROMS
BARDU
TROMSØ
TROMSØ
NORDREISA
TROMSØ
MÅLSELV
HARSTAD
KVÆNANGEN
MÅLSELV
TROMS
TROMSØ
TROMSØ
LENVIK
TROMSØ
TRANØY
TRANØY
TROMSØ
LYNGEN
SØRREISA
KVÆFJORD
TROMSØ
TROMSØ
BERG
STORFJORD
STORFJORD
HARSTAD
HARSTAD
LENVIK
TROMSØ
TROMS
SKJERVØY
TROMSØ
TROMSØ
HARSTAD
20 000
225 000
110 000
20 000
1 500 000
350 000
380 000
80 000
225 000
60 000
140 700
170 036
937 000
488 000
112 500
300 000
310 000
100 000
375 000
409 000
182 500
510 000
82 500
400 000
36 800
96 000
40 000
95 000
121 000
1 500 000
1 660 000
68 000
77 500
354 500
15 000
400 000
200 000
300 000
400 000
270 000
399 600
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
STORFJORD
STORFJORD
TROMS
HARSTAD
HARSTAD
TROMS
TROMSØ
TRANØY
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
LENVIK
TROMSØ
LYNGEN
LYNGEN
TRANØY
TROMSØ
TROMS
TROMSØ
LENVIK
LENVIK
TROMS
TROMS
TROMS
LENVIK
TRANØY
TROMSØ
TRANØY
TRANØY
TROMSØ
BARDU
TROMSØ
KVÆNANGEN
SKJERVØY
TROMSØ
GRATANGEN
TROMSØ
HARSTAD
LAVANGEN
HARSTAD
TROMSØ
TRANØY
KVÆFJORD
LYNGEN
LYNGEN
TROMS
LYNGEN
TROMSØ
LYNGEN
BERG
LYNGEN
Firma
Juni 2010
Kommune
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Konfliktforebyg. tiltak reindrift/jordbruk
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Bedriftsutviklingstilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Konfliktforebyg. tiltak reindrift/jordbruk
Verdiskapingsprogram reindrift
Konfliktforebyg. tiltak reindrift/jordbruk
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Skog, klima og energitiltak
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Off. forsknings- og utviklingskontrakter
Bedriftsutviklingstilskudd
NEDRE MOLLISJOK FJELLSTUE
BERLEVÅG KOMMUNE
IN Finnmark
ROGER BRODIN RIST
SISS HEIDI HANSEN
TOR RAIMOND SIVERTSEN
LARS JØRAN WICKSTRØM
VILLA ORGANIC AS
VILLA ORGANIC AS
VILLA ORGANIC AS
LEVAJOK VILLMARKSTUE AS
VILLA ORGANIC AS
ARTICO ICE BAR AS
ARTICO ICE BAR AS
BOREALIS GOURMET MOE
NOBØ AS
NÆRINGSLIVETS HOVEDORG.
ALEKSANDER LYNGBERG
BØGEBERG ARNKJELL
IN Finnmark
BONGO JOHN PERSEN
KARI JÆGER
KVENVIKMOEN AS
KVENVIKMOEN AS
NORDKAPPSPESIALISTEN AS
SOLRAND AS
GAISA NÆRINGSHAGE AS
LANGFJORD DRIFT OG EIENDOM AS
SUSANNE RIEL
PER ANDERS JOHANSEN EIRA
RICHARDSEN BJARNE
SOLLIA GJESTEGÅRD Eivind Nordhus
SOLLIA GJESTEGÅRD Eivind Nordhus
FIKSENFISK Martin Fiksen
FRANTZEN AS
NÆRINGSLIVETS HOVEDORG.
HMS-FINNMARK
KVALØY KYSTFISKE AS
TOBØ FISK AS
Vest-Finnmark Regionråd
Vest-Finnmark Regionråd
WERNER JENSEN
KARASJOK
BERLEVÅG
FINNMARK
DEANU-TANA
MÅSØY
BERLEVÅG
VADSØ
SØR-VARANGER
SØR-VARANGER
SØR-VARANGER
DEANU-TANA
SØR-VARANGER
NORDKAPP
NORDKAPP
ALTA
GAMVIK
VADSØ
DEANU-TANA
LEBESBY
FINNMARK
KAUTOKEINO
ALTA
ALTA
ALTA
NORDKAPP
GAMVIK
DEANU-TANA
ALTA
DEANU-TANA
KAUTOKEINO
KARASJOK
SØR-VARANGER
SØR-VARANGER
ALTA
BÅTSFJORD
FINNMARK
VADSØ
HAMMERFEST
MÅSØY
FINNMARK
FINNMARK
MÅSØY
184 000
177 500
850 000
5 300 000
24 000
1 900 000
900 000
5 000 000
15 000 000
15 000 000
1 500 000
300 000
315 000
250 000
38 275
2 625 000
100 000
855 000
450 000
1 387 000
67 000
75 000
155 000
61 000
300 000
800 000
40 000
640 000
2 300 000
240 000
78 600
192 000
118 000
2 350 000
250 000
67 000
100 000
500 000
1 600 000
498 720
100 000
1 050 000
Investeringstilskudd
Omstilling og nyskaping
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Verdiskapingsprogram mat
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Lavrisikolån
Landsdekkende risikolån
Distriktsrettede risikolån
Distriktsrettede risikolån
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
Investeringstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Investeringstilskudd
Diverse tilskudd
Verdiskapingsprogram reindrift
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Lavrisikolån
Verdiskapingsprogram reindrift
Konfliktforebyg. tiltak reindrift/jordbruk
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Distriktsrettede risikolån
Verdiskapingsprogram mat
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
133 000
350 000
400 000
500 000
3 000 000
300 000
322 000
584 000
94 000
3 200 000
550 000
110 000
200 000
2 500 000
1 500 000
6 000 000
300 000
528 000
1 260 000
220 000
336 000
1 450 000
1 994 000
295 000
158 000
455 000
1 960 000
1 020 000
879 000
288 000
718 500
350 000
100 000
250 000
268 000
126 000
277 000
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Lavrisikolån
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Satsing inn på tunet
Satsing inn på tunet
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Distriktsrettede risikolån
Lavrisikolån
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Inkubatoretablering
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Verdiskapingsprogram mat
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Investeringstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Juli 2010
MÅSØY
ALTA
LOPPA
LOPPA
LOPPA
LOPPA
DEANU-TANA
DEANU-TANA
BÅTSFJORD
HAMMERFEST
KAUTOKEINO
KAUTOKEINO
SØR-VARANGER
HAMMERFEST
600 000
69 000
5 318 000
1 600 000
3 000 000
1 095 000
252 000
411 000
500 000
106 000
140 000
224 000
400 000
610 000
Lavrisikolån
Konfliktforebyg. tiltak reindrift/jordbruk
Investeringstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Lavrisikolån
Bedriftsutviklingstilskudd
Satsing inn på tunet
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablererstipend
Etablererstipend
Etablererstipend
667 430
2 000 000
633 000
490 000
925 000
306 000
127 000
2 900 000
100 000
30 000
25 000
105 000
293 000
300 000
375 000
295 000
2 669 000
38 200
674 000
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Investeringstilskudd
Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Diverse tilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Konfliktforebyg. tiltak reindrift/jordbruk
Bedriftsutviklingstilskudd
Verdiskapingsprogram mat
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Inkubatoretablering
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Juli 2010
SIRKEL
ARCTIC LIGHT PRODUCTS AS
DUALOG FISKNETT AS
ELVEVOLL SETTEFISK AS
ELVEVOLL SETTEFISK AS
IN Troms
NORWEGIAN WELDING CONTROL AS
NORWEGIAN WELDING CONTROL AS
NORGES LASTEBILEIER FORBUND
PARTREDERIET TOR-HENRIK ANS
RØDSAND KYSTFISKE AS
TROMSØ KOMMUNE
TROMSØ KOMMUNE
PARTREDERIET THEVIK JUNIOR ANS
SOMMARØY CRUISE AS
SOMMARØY CRUISE AS
STELLA POLARIS AS
HALVORS TRADISJONSFISK AS
HAPLAST TECHNOLOGY AS
HAPLAST TECHNOLOGY AS
ARTSENJA SA
MAREALIS AS
EBA ENTREPRENØRFOREN. HÅLOG.
FRANO CETINIC
HAMCO BYGG AS
HAMCO BYGG AS
MASKINENTREPRENØRENES FORB.
NELFO
NORGES BYGGMESTERFORBUND
TROMSPOTET AS
ORION TEKNOLOGI AS
3ESS KONSULENTSELSKAP AS
SMÅBAKKAN FERIE AS
SMÅBAKKAN FERIE AS
SVALBARD REISELIV AS
BJØRN KLAUER HUSKYFARM INNSET
DRECKER OPTIKK AS
Landbrukslån, Fylkesvise BU-midler og Etablererstipend er utelatt fra tabellen. (Bedriftsrettede RDA-midler: se egen tabell.)
CLAUDINES GJESTEHUS
MIKALSEN SAMDRIFT DA
ØKSFJORD SLIPP OG MEK AS
ØKSFJORD SLIPP OG MEK AS
ØKSFJORD SLIPP OG MEK AS
ØKSFJORD SLIPP OG MEK AS
DEANU GIELDA / TANA KOMMUNE
PIERA GAUP
NORWEGIAN KING CRAB AS
HYDRAULIKK FINNMARK AS
KAUTOKEINO FILM AS
ARCTIC STUDIOS AS
CITOMEDIA AS
NOVA SYSTEMS AS
Innv. Beløp
August 2010
ARENA NORD AS
KRANES KJØKKEN AS
KRANES KJØKKEN AS
HERMETIKKEN NÆRINGSHAGE AS
HØGSKOLEN I FINNMARK
PER NILS OTTAR ANTI
FINNMARK
HASVIK
HASVIK
VADSØ
ALTA
KARASJOK
67 000
250 000
210 000
216 000
900 000
249 000
Verdiskapingsprogram mat
Distriktsrettede risikolån
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Diverse tilskudd
Verdiskapingsprogram reindrift
3D VISUALISERING & DESIGN
DIGITAL MODELLERING OG VISUALISERING AV
TEKNISKE LØSNINGER, BYGG, PROTOTYPER OG OPPFINNELSER.
STILLBILDER OG/ELLER ANIMERTE LØSNINGER
August 2010
VERDDE AS
ARNØY LAKS SLAKTERI AS
PROPHYLIX PHARMA AS
KARINES HUD OG KROPPSPLEIE
NORINNOVA INVEST AS
DREYER KOMPETANSE AS
Orneset Eiendomsselskap AS
Høgskolen i Harstad
H MYDLAND AS
SØR-SENJA RBD 16
KVEDFJORD FABRIKKER AS
LYNGSALPEPRODUKTER AS
TØLLEFSEN BÅT Rolf Tøllefsen
NORDNORSK REISELIV AS
SVENSBY TURSENTER BA
GLOBSAR AS
GRANLI FISKERI AS
KRÅKESLOTTET SENJA DA
ECOTECH AS
Virkemiddelgruppe
www.vargen.no
Leonard Nilsen & Sønner AS (LNS) består av i alt 13 selskaper og
er etablert i Chile og i Hong Kong.Vi har en svært stor og moderne
maskinpark, og er i front når det gjelder å utvikle og benytte ny
teknologi. I tillegg har vi kompetente medarbeidere og ledere med
høy faglig kompetanse og lang erfaring.
LNS har deltatt i flere av de største samferdsprosjektene i Norge og
har bygd flere av de lengste veitunnelene. I 2008 var LNS størst
på underjordsarbeid i Norge, og vi har også egne gruver. Vi har
prosjekter på Spitsbergen,i Russland,Antarktis, Island og Grønland.
Prosjektene spenner seg fra Nordpolen til Sydpolen.Vårt spesialfelt
er å løse krevende prosjekter på steder med vanskelig logistikk.
I 2009 var konsernomsetningen ca 1,5 milliarder NOK.
Antall mederabeidere er ca 825.
Våre hovedprodukter og produksjonsenheter er:
Tunneler, bergrom
Artisk teknologi og logistikk
Gruveentrepriser
Veiprosjekter
Bergsikring, injeksjon
Masseflyttning
Betongproduksjon
Produksjon av bygningsmoduler og elemter i tre
NR. 4 - 2010
Kjærlighetstunnelen
I 1987 sang Bruce Springsteen om tunnelen av kjærlighet, som også ble navnet
på et av hans mest kritikerroste album. Dette kan fort
bli et av navnene på den nye
strekningen mellom Dale og
Alvestad. Siden åpningen
av Toppentunnelen i 1996,
har innbyggerne kjempet
for å sikre denne svært
rasutsatte strekningen. 14
år etter, høsten 2010, vil
Nord-Norges og kanskje
Norges mest rasutsatte veistrekning åpnes for ferdsel
gjennom trygge omgivelser.
lang ledevoll på Alvestad. Den
ferdige tunnelen vil måle over
1800 meter.
Rassikringsprosjektet på
Grytøya vil komme på ca.
130 millioner kroner, bevilget
av staten, Troms fylkeskommune og Harstad kommune.
Ottar Antonsen, leder i veikomiteen for FV 15 mellom Dale
og Alvestad, er i ekstase over
at tunnelen snart åpnes for
ferdsel. Han påpeker viktigheten av denne veien.
– Det er dette prosjektet som
skal til for at Ytre Grytøya
skal overleve. Jeg vil tro at
dette fører til økt tilflytting på
Ytre Grytøya. Ihvertfall har
jeg hørt om flere som vurderer å flytte utover til øya, sier
Antonsen.
André Eilertsen
Hvert år går det mellom 25 og
47 ras på strekningen mellom
Dale og Alvestad. Alvestad
og Grøtavær fikk veiforbindelse til Bjørnrå lengre øst
på Grytøya gjennom Toppentunnelen i 1996. Trafikken ble da ledet gjennom et
område med stor rasfare, og
det ble derfor satt et krav om
at denne utsatte veistrekningen skulle sikres med tunnel.
Samtidig får man en trygg
helårsvei å ferdes på. For det
har nemlig Grytøya ikke hatt,
en helårsvei.
Milepælen var samarbeidet
med Roy Waage, Noralf Leiting og Ottar Antonsen, som
på det tidspunktet satt i Fylkestinget.
De hadde tre rassikringsprosjekter som var aktuelt på det
tidspunktet. Arnøya, Andersdalen og Dale/Alvestad. De
ble enige om å ta Arnøya før
Tromsø, mens Dale /Alvestad
fulgte etter. Det var fylkestinget i sin helhet som hadde laget denne prioriteringslisten.
Etter veiåpningen ble ferga
Alvestad-Stornes nedlagt, og
trafikken går via den kortere
fergestrekningen BjørnråStornes. Når veien er stengt
går ferga mellom Stornes og
Bjørnrå ekstraturer til Alvestad.
Liantunnelen går mellom
Dale og Alvestad på Harstads del av øya, og skal bli
en del av fylkesvei 15. Byggingen av tunnelen startet i
oktober 2008, gjennomslaget
kom 17. september 2009, og
tunnelen er planlagt åpning
7. november i år. Opprinnelig
var det forutsetning av tunnelen skulle åpnes 1. september.
Etter at fristen ble satt, viste
det seg å være dårlig stabilitet
i en ur over det den planlagte
forskjæringen. Denne ble der-
37
Frykten for å ikke få med
Dale/Alvestad i denne prioriteringen, gjorde at Antonsen
gikk med på å ta Liantunnelen til slutt. Dermed startet
en lengre prosess som skulle
sikre disse strekningene. De
STARTEN: De første ladningene setter spor i det massive fjelllet. Herfra er det hele 1800 meter til befolk- tok turen til Oslo og Stortinget
ningen kan se «lyset i enden av tunnelen». I tillegg til selve tunnelen skal det bygges 600 meter vei, en
flere ganger. Dette ga ingen
200 meter ledevoll og 1700 m2 tørrmurer.
umiddelbar effekt, men Antonsen er overbevist om at
kontakten med stortingsrefor flyttet slik at tunnelen ble Tunnelen vil få ett kjørefelt blir det bygd 600 meter vei presentantene gjorde sjansen
30 meter lengre.
(to i tunnelåpningene) og mø- i dagen, tørrmurer på totalt større for ett positivt utfall.
teplasser. I tillegg til tunnelen 1700 m2, samt en 200 meter
Vi har levert sprengstoff,
sprengstoffsystem og tennmidler.
- Vi har levert produkter til vann- og frostsystem,
samt bergsikring.
Vik:
6893 Vik i Sogn
Tlf: +47 57 69 86 50
Faks: +47 57 69 86 60
Ørsta:
6150 Ørsta
Tlf: +47 70 04 70 00
Faks: +47 70 04 70 04
38
NR. 4 - 2010
SIKRING: I en 1800 meter lang tunnel er det ikke til å unngå at det må utføres et betydelig arbeid med å
sikre ustabile partier i fjellet.
Ofret skolen
Ottar Antonsen ønsker å rose
bygda:
– De har holdt koken ved å
avholde basarer for å tjene
penger som har gått til aksjonen som har realisert dette
prosjektet. Det har vært et solid samspill av innbyggerne,
noe som har vært en nøkkel
i dette prosjektet. De bidro
med 250.000 kroner og ofret
Alvestad skole.
Ofringen av Alvestad skole har
vært en viktig sak, som virkelig ga et løft for prosjektet. De
innkalte til folkemøte i Grøtavær der skolens fremtid sto på
agendaen. Det store flertallet mente at en helårsvei var
«å være eller ikke-være» for
bygda. Dermed ga de avkall på
skolen, noe som resulterte i en
besparelse på 2,5 millioner per
år. Dette tok de med til Harstad Kommune, hvor de møt-
te fortståelse og velvillighet.
Harstad Kommune gikk inn
med 25 millioner.
MENN, DIESEL OG DYNAMITT: Tunnelbygging er alt annet enn
en lett og ufarlig jobb. Selv om det er høy fokus på sikkerhet
er tunge løft, støv og mørke daglig kost for disse karene.
Skolevegen for de vel 20 elevene blir fra nå av å gå gjennom
den nye og trygge Liantun- 130 millioner kroner. Leonhard Nilsen & Sønner AS er
nelen.
landsdelens største entreprenør og har vei- og tunnelbygUtbyggerne
Leonhard Nilsen & Sønner ging som kjernevirksomhet.
AS vant anbudskonkurransen De har bygd flere av Norges
med det laveste anbudet på lengste tunneler, og er blant
Vi har hatt uttransporten.
Til sammen har vi kjørt ut
ca. 90.000 faste kubikk.
Vi takker for oppdraget og
ønsker lykke til!
de fremste i landet innenfor
dette fagfeltet.
Med seg hadde de Elvenes
Transport & Maskin, Schjelderup Maskin, Pedersen &
Sønn og Hålogaland Grus &
Betong som alle er nordnorske
Spesialprodukter til bygg og anlegg
Vi satser på å levere produkter med fokus på
brukervennlighet og helse-, miljø og sikkerhet.
Vi samarbeider og får produsert våre produkter
hos norskeide firmaer med lang erfaring og høy
kompetanse innen de ulike fagområder.
Vårt produktspekter omfatter:
Mørtler til reparasjon, på- og understøp, injeksjon
og bolting.
Injeksjonsprodukter basert på epoxy og polyuretan,
samt pumper, slanger og pakkere for kjemisk injeksjon.
Macro plastfiber til sprøytebetong og gulvstøp.
Micro plastfiber tl brannsikring med sprøytebetong.
Vi disponerer eget serviceverksted med komplett delelager til vårt program av injeksjonsutstyr.
injeksjonsutsty
Petterbakken 10
9050 Storsteinnes
777 200 13
Kongsvinger, Hedmark
Grubeveien 10
2208 Kongsvinger
Telefon 454 00 658
Telefaks 62 81 55 06
Arnatveit, Bergen
Stølsveien 81
5262 Arnatveit
Telefon 454 00 669
Telefaks 55 24 81 18
[email protected]
[email protected]
www.normtec.no
NR. 4 - 2010
Norm Tec AS ble startet i 2006
av Osvald Reigstad og Rune
Andreassen. Begge med lang
erfaring fra bygg- og anleggsbransjen, og med god kunnskap til bransjens behov.
De satser på å levere produkter med fokus på brukervennlighet, helse-, miljø og sikkerhet. I samarbeid med norske
firmaer som har lang erfaring
og høy kompetanse, utviklet
sine egne produkter for de
ulike fagområdene.
Produktspekteret omfatter
mørtler til de fleste arbeider
innen bygg og anlegg, samt
kjemiske produkter basert
på polyuretan og epoxy til
injeksjon og liming av beTEKNOLOGI: Maskinparken som benyttes er pakket med avansert tek- tong. Hovedproduktet er ut
nologi. «Vanlige folk» vil likevel alltid undre seg over hvordan de trefi fra samarbeidet med Elasto
fer på centimeteren i den andre enden, 1800 meter lenger fremme.
39
Plastic Concrete Europe Ltd:
”Barship” Macro plastfiber
til sprøytebetong og betong.
Det er nettopp dette de har
levert til Liantunnelen.
i støttekonstruksjoner. Kurvene er enkle å sette på plass
før de fylles med stein med en
gravemaskin, og blir til massive blokker på opptil 8 m³.
Andreassen fremhever at
Elasto Platic Ltd. stadig utvikler nye typer Macrofiber
med bedre egenskaper, og har
allerede i dag fiber som vil klare de nye krav som kommer i
løpet av 2010 / 2011.
Terje Ottesen og Robert
Osvaldsen, henholdsvis Daglig Leder og Distriktansvarlig for Nord-Norge, forteller
at de ser et stort potensial og
har derfor valgt å satse i vår
nordligste landsdel.
– Vi har lagt ned vesentlig mer
tid i Nord-Norge og dette har
vist seg å være lønnsomt, sier
Terje Ottesen.
– Derfor kommer vi til å opprettholde intensiteten i nord
fremover. Geosyntia deltar i
større grad på arrangementer i nord og målet vårt er å
bli enda mer synlig i alle tre
fylkene, avslutter han.
Geosyntia er en av Norges
ledende leverandører av geosynteter og rørprodukter. Til
Liantunnelen har de levert
766 stk galvaniserte gabioner
i størrelsen 2x2x1m. Gabioner
er kurver av stålnett, flettet
eller sveiset, som fylles med
stein og danner et alternativ
til bruk av store steinblokker
TWM Reklamebyrå sept-2010
selskaper med sunn økonomi stad har levert ca. 200 tonn
og bred erfaringen innen vei- armerings- og kampstål, hvor
og tunnelbygging.
mesteparten har gått i portalene i hver ende.
For Schjelderup Maskin blir Norsk Stål har hatt et tett
dette tunnel nummer ti un- samarbeid med LNS over
der regi av Leonhard Nilsen mange år på forskjellige pro& Sønner. På dette prosjektet sjekter i landsdelen.
har de stått for alt av rørarbeid og har hatt flere mann Hålogaland Grus & Betong AS
på prosjektet.
er en av Nord Norges ledende
produsenter av ferdigbetong.
Pedersen og Sønn er en annen Bedriften er et heleid datteraktør som har hatt mye med selskap av LNS i Risøyhamn
LNS å gjøre de siste årene. som de overtok høsten 1986.
På strekningen Dale-Alvestad Hålogaland Grus & Betong
har de kjørt ut 90.000 faste AS kjøpte opp Narvik Betong
kubikk. For øyeblikket har de i 1998. Til Liantunnelen har
startet på tunnelprosjektet i de levert over 7000 kubikk
Mauken/Blåtind, samt Rya- betong.
forbindelsen i Tromsø.
Blant store og kjente leLeverandørene
verandører finner vi firNorsk Stål ved avdeling Har- maet Norm Tech AS.
Geosyntia er totalleverandør
av geosynteter og rørprodukter
Vi leverte gabioner til Liantunnelen.
SER NORDOVER: Terje Ottesen og Robert Osvaldsen, henholdsvis
Daglig Leder og Distriktansvarlig for Geosyntia i Nord-Norge, forteller at de ser et stort potensiale i landsdelen, og øker nå sin aktivitet i
de nordligste fylkene.
Elvenes Transport & Maskin AS er en av Nord-Norges største
maskinentreprenører. Vårt geografiske nedslagsfelt er fra
Nord-Troms i nord til Saltfjellet i sør. Vi har anleggskontorer i
Tromsø, Narvik og Bodø. Virksomhetsområdene er vei, vann,
avløp, boligfelt, masseflytting og andre grunnarbeider.
www.geosyntia.no
Vi har levert betong til Lianforbindelsen.
Hålogaland Grus og Betong AS
Mercurvegen 61, 9408 Harstad
Telefon: 770 57 100
40
NR. 4 - 2010
Tre ganger så stor kraftproduksjon:
Et moderne Rottenvik Kraftverk
at fjellet i området i stor grad
besto av fyllitt; eller «fòsstein»,
som vi sier. Vi måtte dermed
finne fram til mer fast fjell for
å få fundamentert dammene.
Vi bygde to nye dammer litt
lenger ned i området – som
erstatter to eldre dammer.
Damanlegget består nå av fem
opprustede dammer, forteller
Knut Magne Olsen.
Ny rørgate under jorda
Så var det klart for å skifte ut
rørgaten som leder vannet ned
til kraftstasjonen. Vannet til
Rottenvik Kraftverk samles
opp i et nedbørsfelt som er på
9,3 kvadratkilometer, og en
tredjedel av området er isbre.
– Mens den gamle rørgaten
var på 400 og 500 millimeters
tykkelse, så er hele den nye
rørgaten – til sammen 1750
meter – på 700 millimeter.
Ny kraftstasjon: Renoveringen innbefatter også en helt ny kraftstasjon på 100 kvadratmeter som ligDen gamle rørgaten lå oppe
ger 550 meter lenger ned enn den gamle, noe som gir økt vannfallhøyde på rundt 70 meter.
på bakken, men nå har vi lagt
den under jorda. I dag kan
man se en trassè i fjellet om
Totalrenoveringen av Rottenvik Rottenvik Kraftverk ble for mål etter dagens forskrifter. man tar ferga over fjorden,
men når vegetasjonen gror til
Kraftverk i Lyngen fører til tre første gang satt i drift i 1952
vil rørgaten overhodet ikke
ganger så stor kraftproduksjon. av daværende Lyngen Kraft- Damanlegg
– Vi har rett og slett sørget for lag; som ble fusjonert inn i I 2006 gikk dermed Troms være synlig, påpeker Olsen.
bedre vanntilstømning, og mer Troms Kraftforsyning i 1970. Kraft Produksjon i gang med
effekt i form av elektrisk kraft
I de mange årene som har gått ei totalrenovering av anlegget. Økt kraftproduksjon
ut fra det vannet som kommer
– Først måtte vi sørge for opp- Alt av ventiler og en del annet
inn i anlegget, sier prosjektle- har det blitt betydelig slitasje
utstyr tilknyttet anlegget er
der for Troms Kraft Produksjon på anlegget – og NVE har på- rustning av damanlegget, og blitt skiftet ut – og en helt ny
pekt at de gamle jordfyllings- her støtte vi på en del utforAS, Knut Magne Olsen.
dammene ikke lenger holder dringer. Det viste seg nemlig kraftstasjon på rundt 100 kva-
BYGG
dratmeter er bygd 550 meter
lenger ned i vassdraget. Det
gir en økt fallhøyde på rundt
70 meter.
– Med større rørgate; som tar
inn mer vann – fra rundt 0,6
kubikkmeter vann pr. sekund
i det gamle anlegget, til rundt
1,5 kubikkmeter pr. sekund i
det nye – samt en ny kraftstasjon som sørger for bedre utnyttelse av vannet, så oppnår
vi en langt større kraftproduksjon. Mens Rottenvik Kraftverk før hadde en installert
effekt på rundt 1,2 MW har
det nye anlegget en effekt på
rundt 5,5 MW. Strømproduksjonen pr. år økes fra sju GWh
til 19 GWh – noe som innebærer nok strøm for rundt 1000
husstander. I dag er selvsagt
strømbehovet i området et annet enn da anlegget ble bygget. Den gang skulle det stort
sett sørge for elektrisk lys for
folk i området, påpeker Knut
Magne Olsen.
70 millioner
Nye Rottenvik Kraftverk ble
tatt i bruk 21. april i år. Det
har kostet rundt 70 millioner
kroner å totalrenovere anlegget. På det meste har 10-12
personer vært i arbeid oppe
i fjellet.
– Vi sier oss godt fornøyd med
det arbeidet som er blitt utført. Vi har i mange hense-
NR. 4 - 2010
41
Voith Hydro er en av verdens største leverandører av utstyr og
tjenester til vannkraftverk, både for nyanlegg og moderniseringer
Vi er stolte over at våre konsepter
ble valgt til Rottenvik Kraftverk
Vi har levert komplett mekanisk- og elektrisk utrustning til kraftverket.
Voith Hydro AS
[email protected]
www.voithhydro.no
ende fått et helt nytt kraftverk, som
på alle måter tilfredstiller dagens krav
– ikke minst miljømessig, sier Knut
Magne Olsen.
Prosjektleder: Knut Magne Olsen har
vært prosjektleder for totalrenoveringen
av Rottenvik Kraftverk i Lyngen på vegne
av Troms Kraft Produksjon AS.
Hovedleverandør på alt
innen rør og ventiler
Rottenvik Kraftverk er et av 12 kraft- medeier i flere kraftverk i Kvænangen
verk som Troms Kraftproduksjon AS kommune.
eier og driver. I tillegg er selskapet
Rottenvik Kraftverk er utstyrt med
port fra Hörmann
Du kan stole på merkekvalitet fra Hörmann!
E-post: [email protected]
Tlf: 77 75 88 80 - Fax: 77 75 88 81
Rådhusgata 3, 9008 Tromsø - www.asplanviak.no
Hörmann Nord Norge AS
Solstrandveien 51 Postboks 5158, 9284 Tromsø
Tlf: 77 67 99 32 - Fax 77 67 99 31
Din TRYGGHET - velg LYNGEN RØR
Vårt team har bredt erfaringsgrunnlag og omfattende
kompetanse. Hos oss møter du fagutdannet personell
som følger deg tett gjennom hele prosessen, for best
mulig å løse dine behov og gi deg trygghet.
Vi har utført grunn- og utomhusarbeider samt bygging
av adkomstvei til kraftstasjonen.
Lyngen Rør - Eidebakken - 9060 Lyngseidet
Tel: 77 71 02 53 Mob: 41 43 82 01
www.lundvoll.no - [email protected] - tlf.90659786
Eidebakken industriområde, 9060 Lyngseidet
Vi har levert armeringsstålet til prosjektet.
Multiconsult har vært rådgiver for vannveien og
hatt geoteknisk ansvar for gjenoppbygging
av dammen.
Vi takker for oppdraget og
ønsker lykke til!
www.norskstaal.no
Vårt motto er:
Ingen jobb for stor og ingen for liten!
TROMSØ BLIKKENSLAGERVERKSTED AS
LEVERER, PRODUSERER OG MONTERER:
•Alle typer beslag/profiler •Pipebeslag, takhatter/luftehatter
•Fasadearbeider, div. montering •Ventilatorer, kjøkkenhetter
•Taktekking, taksikring, stiger, snøfangere etc.
•Takrenner, ovnsplater •Mindre sveisearbeider
•Boligventilasjon/ mindre anlegg/ service
•Varmepumper •Dekorplater
Kvaløyvegen 304, 9016 Tromsø, Tlf. 77 68 51 40
Alt i graving - sprenging - masseforflytning
Tlf. 77 69 90 50 Faks. 77 69 90 51
[email protected]
www.tromso-blikkenslager.no
42
Nr. 4 - 2010
Bewi sin nordnorske produksjon i ny fabrikk i Nordkjosbotn:
En ny generasjon fiskekasser
foto: Tonje kiil bartholdsen
Dette sier administrerende
direktør i Bewi AS, Svenn
Bekken. Den første produksjonen ved fabrikken
i Nordkjosbotn har kommet i gang, og i slutten av
oktober skjer den formelle
åpningen av nyfabrikken
– med navnet Bewi Polar
AS. Bewi AS, som har
hovedkontor i Hammarvik i Trøndelag, har tidligere drevet med fiskekas-
Ny fabrikk: Den første produksjonen i den nye fabrikken i
seproduksjon i Torsken Nordkjosbotn har kommet i gang, og i slutten av oktober skjer
og Øksfjord, men heretter den formelle åpningen av nyfabrikken.
skal hele bedriftens kasseproduksjon i Nord-Norge
foregå i Nordkjosbotn.
Nordkjosbotn som lokalise- våre planer. Dessuten får
ringssted.
fabrikken en sentral beTil Nordkjosbotn
–
Vi
har
blitt
møtt
med
meliggenhet med hensyn til
Nyfabrikken har kostet
get
stor
velvilje
fra
Balstransport av fiskekasser til
rundt 49 millioner kroner,
og den er på rundt 6000 fjord kommune, som har industrien, sier Bekken.
kvadratmeter. Svenn Bek- stått for effektiv og rask
En ny standard
ken oppgir to hovedårsaker saksbehandling og for øvBekken mener at det er en
rig
støttet
aktivt
opp
om
til at man har valgt nettopp
SPOR DESIGN
– I nært samarbeid med
store oppdrettsaktører,
som Marine Harvest, Lerøy
Midnor og Salmar, har vi –
i samarbeid med Vartdal
Plastindustri – greid å utvikle en helt ny internasjonal standard for produksjon
av fiskekasser. Vi er svært
glade for at vi nå kan ta nyfabrikken i Nordkjosbotn i
bruk for produksjon av disse
kassene.
Barents NaturGass leverer naturgass til Bewi Polar
Energi direkte fra Barentshavet - økonomisk og miljøvennlig!
Ingen svovelutslipp
Ingen utslipp av støv og partikler
75-90% mindre NOx
25% mindre CO2
- solid miljøbidrag ved
overgang til naturgass
www.bng.no
tlf 78 40 26 00
NR. 4 - 2010
helt ny generasjon fiskekasser som nå vil bli produsert i Nordkjosbotn.
– I rundt et og et halvt år
har vi, sammen med Vartdal Plastindustri, drevet med utviklingsarbeid
sammen med de største
oppdrettsaktørene i Norge.
Som følge av dette har vi
funnet fram til en ny internasjonal standard for
produksjon av fiskekasser.
Produksjonen blir nå langt
mer miljøvennlig enn tidligere – fordi innsatsen av råstoff og energi blir mindre.
Vi har regnet ut at norske
fiskekasseprodusenter
hvert år slipper ut rundt
400.000 tonn med CO2; eller en mengde som tilsvarer
utslippet fra hele Trondheim by.
Med den nye formen for
produksjon vil vi kunne
redusere slike utslipp med
rundt 50 prosent, hevder
Bekken.
Bruk av naturgass
Han opplyser at selskapet
har høstet positive erfaringer med bruk av naturgass
i sin produksjon i Frøya.
– Derfor vil vi benytte LNGgass fra Hammerfest til
produksjonen i Nordkjosbotn. Det skal plasseres
en 160 kubikkmeter stor
vakuumisolert LNG-tank
med luftfordampere i tilknytning til nyfabrikken.
– Vi slipper sot- og svovelutslipp som vi ville ha fått
med bruk av fyringsolje,
og det understreker at vi
legger stor vekt på miljøhensyn i produksjonen, sier
Bekken.
Etter planene skal nyfabrikken også på sikt kunne
levere fjernvarme til bygg
i området.
EPS
Bewis fiskekasser framstilles av ekspandert polystyren (EPS), bedre kjent som
isopor. I tillegg til fabrikken i Nordkjosbotn har selskapet produksjonsbedrifter i Frøya og i Genevad i
Sverige.
Selskapet er et av Nordens
største innen produksjon av
fiskekasser – og man produserer også i økende grad
EPS-elementer som inngår
i bygningsindustrien. I første omgang vil bedriften gi
rundt 15 arbeidsplasser,
43
men Bekken sier at man
har planer om å utvide produksjonen på sikt.
Bewi AS hadde ei omsetning på vel 163 millioner
kroner i 2009.
Utviklingsarbeid
– Vi driver med kontinuerlig utviklingsarbeid; i nært
samarbeid med de aktørene
som benytter våre produkter. Når det gjelder fiskekasser, så foretar vi ytterligere forbedringer – ut fra
ny forskning og teknologi.
De nyutviklede fiskekassene tilfredstiller alle krav
som EU stiller for import
av mat til EU-området, og
vi mener at de nye kassene
også har betydelig internasjonalt potensiale.
Vi har da også lansert dem
i Canada, Skottland, Irland
og Island, som også er store fiskeoppdrettsnasjoner,
opplyser Svenn Bekken.
Utviklingsarbeid: – Kontinuerlig utviklingsarbeid; i samarbeid
med de som skal bruke våre produkter, er viktig for oss, sier administrerende direktør Svenn Bekken i Bewi AS. Han viser til at dette
arbeidet nå har resultert i en helt ny internasjonal standard for produksjon av kasser til oppdrettsnæringen.
Vi har utført maskinmontasje,
automatisering av internlogistikk
samt igangkjøring
Ventilasjonsanlegget utført av
Tlf. 77 63 83 00
Vi har utført
Layout og prosjektering
Industriveien 8, 9040 Nordkjosbotn, Tlf: 971 51 959
www.spesmek.no
Lokal styrke
– optimale løsninger
installasjon
7260 Sistranda • Tlf: 916 08 648
Vi har utført sprinkler og sanitær.
Vi gratulerer byggherren med ny fabrikk
Veiskifte 36, 9050 Storsteinnes
Tlf: 777 21 777 • Email: [email protected]
www.jym.no
•
automasjon
•
butikk
•
maritim
•
verksted
Tlf: 47 66 65 00
www.jmhansen.no
Isolering og taktekking
er utført av
Ringvn. 200. Pb 2411 Tromsø postterminal. 9271 Tromsø
Tlf. 776 10356 - Fax 77 68 28 60 - e-post: [email protected]
44
NR. 4 - 2010
PRODUKTUTVIKLING:
Bewi AS introduserer en ny type
fiskekasse som i følge bedriften vil
redusere CO2-utslippet fra flyfrakt
av fisk med hele 10,6 prosent, og 6,2
prosent fra landbasert transport.
Den nye
fiskekassen
Høsten 2008 startet Bewi fiskekasser – for å eksporAS og Vartdal Plast AS utvi- tere rundt 834.000 tonn
klingsarbeid for å finne fram med laks fra Norge.
til en ny type fiskekasse.
De har regnet ut at eksporDen nye kassen har film på tørene kan spare rundt
toppen, i stedet for lokk. De 100 millioner kroner årlig
har beregnet at mens lokk i fraktutgifter gjennom å
koster mellom fire og seks benytte den nye fiskekaskroner pr. stk., så koster sen.
film rundt to kroner.
Ifølge bedriftenes beregninger vil dette redusere
Gjennom annen utforming CO2-utslipp fra flyfrakt
enn før blir også den øvrige med 10,6 prosent og CO2delen av kassen lettere i utslipp fra landtransport
vekt og volum. Ifølge en med 6,2 prosent.
pressemelding fra de to
bedriftene ble det i fjor benyttet rundt 40 millioner
Montasjen av betongelementer
er utført av oss
Betongelementene
til BEWI-fabrikken
er levert av oss.
Betongprodukter til
landbruk, industri,
forretningsbygg,
boliger m.m.
På Bewis nye fabrikk
er alle betonggulv støpt av oss
Telefon: 90 61 14 33
NR. 4 - 2010
Endelig bru for Kveøya
45
Den 370 meter lange Kveøybrua har en seilingshøyde på 10 meter.
Etter nesten tre års anleggsvirksomhet har nå Kveøy i Kvæfjord fått sin fastforbindelse
med Hinnøya. Innbyggerne på
den lille jordbruksøya i SørTroms har i over 25 år arbeidet
for å få fergefri forbindelse, og
i september i år forgår den høytidelige åpningen av forbindelsen. Dermed er ferga en saga
blott for de rundt 130 beboerne
på Kveøya.
Alf fAgerheim
Kveøyforbindelsen, som er en del
av fylkesvei 105, går fra Salen
på Hinnøya og svinger seg over
sundet til Hunstad på Kveøya.
Hele forbindelsen følger en undervannsrygg over sundet, og har
et omfang på totalt 2380 meter,
som omfatter en 2010 meter lang
molo og ei stålkassebru på 370
meter. Brua har en seilingshøyde
på 10 meter.
første stålkassebruene som er
bygd i regionen, sier byggeleder
for prosjektet i Statens vegvesen,
Toralf Bergseth.
– Stålkassebruer er en relativt
ny konstruksjonsmåte innen
brukonstruksjon, som gjør det
lettere og raskere å montere brua
sammen.
de løftet opp på brusøylene og
sveiset sammen.
– Søylene består av pilarer som
stikker 30-40 meter ned i fjellryggen på bunnen. Pilarene er ikke
faststøpt i fjellgrunnen, slik at de
hele tiden er i bevegelse ved hjelp
av friksjon, forteller Bergseth.
– Montering av stålkassene gikk
De fire seksjonene til stålkas- uten problemer, og var ferdig på
sebrua ble sveiset sammen hos fire-fem dager.
Fosdalen Industrier AS i Malm,
Nord-Trøndelag. Bedriften har Det siste som gjenstår er finspesialisert seg på blant annet pussing før asfaltering av broen
og veien. Alt skal være klart til
stålkasse-elementer til bruer.
åpningen av forbindelsen i sepSeksjonene, som utgjør hele brua, tember.
er sveiset sammen av plater på – Deretter er det kun kosmetisk
12,5 meter. For deretter å bli arbeid på brua, avslutter Bergfraktet opp fra Nord-Trøndelag seth.
Hovedentreprenør for bruprosjek- vårparten 2009.
på en lekter. Hver seksjon er opptet er Mesta Entreprenør AS, som – Kveøybrua er unik i mange til 88 meter lang og veier bortimot
startet bygging av selve brua på sammenheng. Det er ei av de 200 tonn hver. Da de ankom ble
Fyllmassene til moloen og veien
ble hentet ut fra Salen. Totalt
ble det sprengt ut 600 000 m3
fjellmasse som er brukt til den
2 km lange moloen. Anbudet på
arbeidet med fyllingsmassene ble
gitt til tre mindre lokale og regionale entreprenører, og startet
opp i 2007.
Harstad Maskin & anlegg AS,
Nydals Maskinstasjon AS og FORNØYD: Byggeleder, Toralf
Brødrene Killi AS hadde gått Bergseth, er fornøyd med resulsammen og samarbeidet om an- tatet av Kveøyforbindelsen.
budet. Entreprenørene samarbeider også om et større vegprosjekt
på Rv 867 i Harstad-regionen.
Som hovedentreprenør på bruprosjektet
gratulerer Mesta Entreprenør innbyggerne på Kveøy
med fastlandsforbindelsen og takker samtidig
Statens vegvesen for oppdraget
Vi gratulerer befolkningen med veiforbindelsen
Harstad kommune
Attraktiv hele livet
Asbjørn Selbanesgate 9, 9479 Harstad • Tlf: 77 02 60 00
www.harstad.kommune.no
Vi gratulerer befolkningen med den nye veiforbindelsen!
Jardar Jensen
Ordfører
Evenes kommune
Svein Berg
Ordfører
Skånland kommune
Helge Eriksen
ordfører
Våre erfarne medarbeidere har levert asfalt til Kveøyforbindelsen
Bjørnar Pettersen
Ordfører
Tjeldsund kommune
Lemminkäinen Norge AS
Postboks 93
1477 Fjellhamar
Tlf: 67 91 48 00
www.lemminkainen.no
46
NR. 4 - 2010
Viktig for Kvæfjord
LANDFAST: Med millimeterpresisjon monteres stålkassene
sammen og gjør Kveøy landfast.
Hun peker på viktigheten forbindelsen
har for blant annet landbruket på Kveøya.
– Øya er godt tilrettelagt for landbruk,
både innen husdyrhold og grønnsaker,
og vi ser store mulighetene for å utvikle
landbruket videre på øya, forteller hun.
– I tillegg gir øya store muligheter for
reiseliv og naturopplevelser.
Med bygging av forbindelsen måtte skolen på øya ofres. Også barnehagen skal
legges ned når brua åpnes. Barna må da
reise over til skolen og barnehagen i Vik
på Hinnøysida. Allikevel er ordføreren
optimistisk med tanke på tilflytting av
unge folk til øya.
– Det er etablert et mindre byggefelt på
øya, slik at det er lagt til rette for nybygging. Derfor er det større muligheter for
å bosette seg på Kveøya og pendle til jobb
Ordfører i Kvæfjord, Lillian Hessen, er på Hinnøya.
svært optimistisk med tanke på fremOrdføreren viser til det ungdommelige
tiden for Kveøya nå når forbindelsen miljøet på Kveøya, hvor alderssammener et faktum.
settingen på øya er positiv, og gjennom-
Vi har utført
dykkertjenestene
snittsalderen er under 40 år.
Alf fAgerheim
– Dette har bakgrunn i at alle gårdene på
– Kveøyforbindelsen er svært viktig for øya er i drift, og den store satsingen på
øya og kommunen. Den binder sammen omsorgstjenester kommunen har gjort,
øya med Hinnøya, noe som gjør utviklings- avslutter hun.
mulighetene større for øya, forteller hun.
Vi har utført
pelingen ved
Kveøyforbindelsen
Dykkertjenester
Knausbakken 4, 9414 Harstad
Tlf: 900 55 829 • [email protected]
Vi har levert og montert stålkassen til Kveøybrua
Fosdalen Industrier AS
7790 Malm • Tel: 74 12 30 60 • Fax: 74 12 30 69 • Epost: [email protected]
Leirfossveien 23, 7491 Trondheim • Tlf: 73 96 98 20 • www.nsp.no
Vi har levert armeringen
til Kveøyforbindelsen.
Vi gratulerer innbyggerne
med veiforbindelsen!
Kvæfjord
kommune
www.fosdalen.no
Lillian Hessen
Ordfører
Vi har levert våre Sicuro Brurekkverk
til Kveøyforbindelsen
Margrethe Jørgensens vei 1 B, 9480 Harstad
Tlf: 77 00 23 50 • Epost: [email protected]
www.norskstaal.no
Vi har utført båttransporten
ved byggingen av
Kveøyfobindelsen
Skoleveien 12, Postboks 319, N-9498 Harstad
Tlf: 77 00 05 50 – [email protected]
www.seaworks.no
Ørsta:
Skoregura
6150 Ørsta
Tlf: 70 04 70 00
Vik:
6893 Vik i Sogn
Tlf: 57 69 86 50
[email protected]
www.vikorsta.no
gratulerer
befolkningen med
Kveøyforbindelsen!
Sør-Troms med sine åtte kommuner og nesten
36.000 innbyggere er mulighetenes region midt i
Nord-Norge. Regionrådet knytter kommunene
sammen.
Naturen er variert og mangfoldig, og åpner i seg selv
for store opplevelser. Menneskene som bor her er
uformelle og initiativrike. Valgmulighetene er
mange og oppvekstvilkårene gode. Tradisjonelt har
også vi vært knyttet til fiske og landbruk, men nye
næringer vokser frem – havbruk, reiseliv, kunnskapsbedrifter og olje/gass er noen av dem.
Og fremtiden for petroleumsindustrien i nord er
bokstavelig talt under vann slik vi ser det på Snøvit.
Harstad er det naturlige senter i Sør-Tromsø, og
regionrådet støtter aktivt videreutviklingen av byen
som et betydelig oljesenter i nord.
Sør-Troms og nordre Nordland (Ofoten, Lofoten og
Vesterålen) hører på mange måter naturlig sammen,
delt av en kunstig fylkesgrense. Kommunikasjonene
er gode med Harstad/Narvik lufthavn på Evenes som
«motor».
Kontaktinformasjon:
Telefon: 77 02 60 08 / 95 09 10 60
E-mail: [email protected]
www.sortroms-regionraad.no
Foto: Pål Alvereng
Lofastforbindelsen åpner nye muligheter for samhandling i regionen.
Nordnorsk Kraft
Tlf.: 78 45 09 00 • Fax: 78 45 09 10
e-post:[email protected] • www. Altakraftlag.no
Tlf.: 76 11 80 00
www.trollfjord.no
Tlf.: 76 92 60 00 • Fax: 76 92 60 26
www.ballangen-energi.no
Lokale
energiverk
med lokal
verdiskapning,
samt vannkraft –
en miljøvennlig
energikilde.
Tlf.: 75 75 98 20 • Fax: 75 75 72 61 • www.sjofossen.no
Tlf.: 75 09 88 00 • Fax: 75 09 88 01
[email protected] • www.rlk.no
Internett • Digital TV • IP-Telefoni
Infranord visjon: Vi gir deg verden.
Bestilling/mer info: www.rkal.no
Tlf. 78 47 68 00 • Fax 78 47 68 30
Tlf.: 75 77 10 00
Fax: 75 77 10 01
www.nskal.no
Din lokale kraftleverandør!