Nr 4 - Nrapp.no
Nr. 4 – 2010 FOKUS: Fornybar energi: NORD-NORGES NÆRINGSBLAD Vindkraft, småkraftverk, havkraft og alternativ energi. 20. ÅRGANG Denne utgave av NæringsRapport: Nærgående om kraftmarkedet i Nord Norge Best i klassen En sammenlikning av driftsmarginene de siste fem årene viser at Nordkraft er suverent best i klassen blant de store nordnorske kraftselskapene. Selskapet sitter igjen etter drift med mellom 45 og 50 øre pr krone som omsettes! Administrerende direktør Klaus Hvassing 4 og 5 Lønnsom fjernvarme Størst på småkraft Fornybart Narvik-miljø Søker samarbeid Vindfarmbåter fra Grovfjord Mek Mo Fjernvarme er landsdelens største leverandør av fjernvarme, og daglig leder Terje Sund-Olsen kan vise til store overskudd. Nordkrafts datterselskap, Fjellkraft – ledet av Halvor Vislie – legger opp til å bli landets største småkraftutbygger. Flere prosjekter er igangsatt. I Narvik satses det på fornybar energi på flere fronter. Daglig leder for selskapet Enerconsult, Svein- Erik Høiem, legger opp til sterk vekst innen prosjektering av fornybar energi. Administrerende direktør i Finnmark Kraft, John Masvik, mener at samarbeidspartnere utenfra er en nødvendighet for at selskapet skal kunne nå sine mål. Bård Meek-Hansen ved Grovfjord Mek. Verksted tror at levering av servicebåter til vindmølleparker til havs kan gi verftet sterkt vekst i årene som kommer. Kr. 40,- 22 27 19 14 21 Sommarøyvn. m røyv yvn. 5 Nordlyskode: rdlyskod 2 Kr 22.190.000,194 1940226 Helmer Hansensgt. 1 K Kr 3.200.000,Nordlyskode: 19 1937646 LENGST NORD NR. 4 - 2010 Oddbjørn Samuelsen leder verdens nordligste kraftlag: – Kun for sjøsterke montøra VÆR SÅ GOD: Emma (t.v.) og Kate kom tilbake til markedet akkurat tidsnok til å vise fram tørrfisken de egentlig skulle ha solgt for lenge siden. Foto: Torgeir Bråthen Emma og Kate og tørrfisken – For å kunne lede verdens nordligste kraftlag; med de helt spesielle vind- og værforhold som vi har her oppe, er det en ubetinget fordel å ha god kjennskap til lokale forhold. Når vi får strømbrudd på Ingøy i vinterstorm fra nordvest er det ikke først og fremst teorikunnskaper fra skolebenken som teller. Da må vi vite hvordan vi skal kunne trø tell – reint praktisk. Emma (5) og Kate (7) skulle framsnakke tørrfisken på markedsdagen på Husøy. Men de hadde annet å gjøre. Tekst: Torgeir Bråthen [email protected] tørke før de dukket opp igjen. Faktisk ikke før markedet var i ferd med på stenge om ettermiddagen. Men tørrfisksalget gikk visst ikke så aller verst likevel. – Det går greit, men det er ikke samme trykket som i fjor. Jeg vil tro det er 50-60 prosent av besøket vi hadde i fjor, men det var jo et toppår, sier hun. De som kom fikk iallfall nyte et godvær av de sjeldne i år, og kunne la seg friste av mange forskjellige godsaker i salgsbodene. Her var det både nystekte fiskekaker, delikate sjømattallerkener, fenalår, multebær, lefser, lakris, røykelaks, spekepøler, grønnsaker, vaffelkaker og sikkert mer som vi ikke fikk øye på. HUSØY (Nordlys): Mens fiskeriministeren snakket om hvor viktig det er med markedsorientering i alle ledd i fiskerinæringa, var de to unge tørrfiskselgerne over alle hauger. Tilbake i boden sto mamma Ellen Øseth som måtte steppe inn som VÆR OG VIND: Elverksjef Oddbjørn Samuelsen i Repvåg Kraftlag har vikar. Underbetalt sådan. gått gradene; siden han begynte som montør på midten av 1980-tal– Tørrfiskselgerne dratt forhold på sir- ogTrivelig let. – Kjennskap til er lokale vind og for værbarna er viktig for å kunne kusskole, smiler hun. Det var også flereJohansen tilbud til barna i lede verdens nordligste kraftlag, sier han. Foto: Geir Det skulle vise seg å gå ei god år. Foruten sirkusskolen som fore- gikk oppe ved samfunnshuset, var det Geirhesteridning Johansen og hoppeslott ved markedsplassen på kaia. Og på anDette sier Oddbjørn dre siden av vågen Samuelsen, hadde Redsom er elverksjef for og Repvåg ningsselskapet et kjent stadig Kraftlag i Honningsvåg. like populært tilbud til deKraftsmå, nemligsom Eliasbåten. Blant laget, fra 29 april i årførstegikk reisguttene var Tobias fra Vassover fra å være andelslag til å hauglia på Silsand, som ventet på bli et samvirkeforetak, dekker tur sammen med bestefar Åge. kommunene Nordkapp, Måsøy, – Eg skal kjøre båt aleina, sier omtrent halve Porsanger og en Tobias gravalvorlig. flik– av Kvalsund etdu? område med Hvor gammel–er rundt 5700 innbyggere. Tobias svarer ikke, bare stirrer på Til tross for harde klimatiske forEliasbåten. – Erså duhar sekslederne år? spørfor bestefar. hold, Repvåg – Ja, svarer Kraftlag hattTobias. en egen evne til å – Nei, han erØstensen bare tre år, beholde ut: Arne varler leder stefar. Men han har så lyst til å befra starten av i 1948 og fram til gynne på skolen. 1986. Valle var leder fra – Eg Knut har ti hunder heime, opply1986 og tilplutselig. Oddbjørn Samuelsen ser Tobias overtok 2004. – Jøss.i Ti hunder? – Ni valper, forklarer bestefar. Venter du på operasjon? Aleris Sykehus i Tromsø har avtale med Helse Nord, vi kan hjelpe deg med: • Øre-nese-hals operasjoner (”Fritt sykehusvalg”) • Ortopediske operasjoner, skuldre/knær osv (”Raskere tilbake”) Harald Hovind, spesialist ortopedi Helse og omsorg hele livet Vi utvikler fornybare energiprosjekter i Nord-Norge, fra idé til ferdig prosjekt VINDKRAFT GIR: • Økt forsyningssikkerhet • Grunnlag for lokal sysselsetting og næringsutvikling • God mulighet til å ta i bruk naturgitte forutsetninger • Energitilførsel til et stadig økende behov for el-kraft • Bidrag til å nå nasjonale og internasjonale mål for produksjon fra grønne energikilder En solid samarbeidspart for kommuner og grunneiere i landsdelen, som ønsker å investere i vindkraft. Boks 726, 9487 Harstad Besøksadresse: Storåkeren 11 (Hydrobygget) Tlf: 770 66310 Faks: 770 66311 Mobil: 99403777 Mail; [email protected] www.vindkraftnord.no Fra fagarbeider til elverksjef Gulengvn. 58 Nordlyskode: Kr 1.950.000,1 193 1939965 Olderfjord og Havøysund, sier Samuelsen. Oddbjørn Samuelsen har arbeidet seg opp fra grunnen av. Han Dialog med kundene kommer fra den lille bygda Børs- Selv mener han at det å være elv i Porsangerfjorden, og han er i nær dialog med kundene er kvæn. Fra 1979 arbeidet han som viktig: anleggsslusk i AS Linjebygg fra – Vi er et SA, og jeg er tilhenger Molde. I 1986 fikk han anset- av den gamle samvirketanken. Vi telse som fagarbeider ved Repvåg skal være et selskap som yter best Kraftlag, så tok han fagbrev og mulig service overfor lokalsamfunnet. Mottoet ble montør. Knausen 48 Kr 1.490.000,1 Planetvn. 405 vårtKrer1.620.000,1 ÅPEN – Nordlyskode: 193 1939118 Nordlyskode: 1928 1928772 som står for åpenhet, pålitelighet, I 1993 startet han ingeniørutdannelse og utdannelse innen effektivitet og nærhet. Jeg står i økonomisk ledelse ved Høgsko- gata og selger julenek for Lions, len i Narvik, og etter endt utdan- og jeg tar meg en tur på kafe Cornelse i 1998 arbeidet han i to og ner i ny og ne. Her kommer jeg et halvt år som ingeniør i Repvåg i nær kontakt med folk, og får Kraftlag, før han dro til Bodø. viktige tilbakemeldinger som jeg Der arbeidet han i entreprenør- tar med meg i min lederstilling. divisjonen til Bodø Energi frem Vi tar samfunnsansvar, og støtter til 2004, da han valgte å komme opp om lokale lag og foreninger. tilbake til Finnmark. Mellomvn. 56 Nordlyskode : I båt til Ingøy Vi har stått for verdens nordlig- Krr 1. 1.400.000,1.4 Granittvn. Gran anittvn. nitttv ttvn. vn. 12 Kr 880.000,8 ste utbygging av fibernett; gjen1936 Nordlyskode: N Nord rdlyskode: dlysk 1937921 19 193 1936311 – Jeg mener at min praktiske erfaring fra arbeid som montør er til stor hjelp i mitt arbeid som leder. For å kunne drive verdens nordligste kraftlag på en best mulig måte er det viktig å ha god kjennskap til lokale forhold. Været kan skifte veldig fort – og det kan by på store utfordringer, spesielt vinterstid. Ingøy og Rolvsøy i MåsøyRedervn. kommune ervn. 29 er nok Kr 2.640.000,2.de aller Nordlyskode: dlyskod 1935318 mest utsatte stedene.1935 Når nordvesten står hardt på her om vinteren bør man vite hva man skal foreta seg. Våre montører må selvsagt ut i båt for å reparere linjefeil, og det kan by på tøffe opplevelser. Vi har hatt folk som har gått i lære hos oss, og som ikke har vært sjøsterke. De har innsett at dette ikke er noe arbeid som passer for dem, forteller Samuelsen. nom vårt eget datterselskap, InfraNord, og har nå rundt 500 abonnenter, forteller Samuelsen. Fornøyde kunder Han håper og tror at Repvåg Kraftlag vil bestå som et lokalt selskap. – Vi er aksjonær i Finnmark Kraft – fordi vi tror at fylket trenger et eget, sterkt selskap Myrengvn. 32 Kr 2 2.280.000,som skal satse på fornybar energi. Nordlyskode: 189 1897566 Troms Kraft sine visjoner om et stort nordnorsk kraftselskap har jeg ikke sansen for. Jeg tror at lokalkunnskaper og nærhet til det samfunnet som vi virker i er den beste garanti for et best mulig tilbud til befolkningen. Vi har de siste årene gjennomført to større kundeundersøkelser – som viser at befolkningen er godt fornøyd med det arbeidet vi utfører og det tilbudet vi gir. Dette er – etter mitt syn - den beste attesten for at vi gjør bra arbeid, sier Oddbjørn Samuelsen. Se alle boligene på nordlys.no/bolig Du betaler det samme i egenandel hos oss som ved offentlige sykehus. Ventetiden er fra 1-4 uker, avhengig av diagnose. Vi gjør også private operasjoner/konsultasjoner. Henvisning kan sendes til: Aleris Sykehus, Sjøgata 31-33, 9008 Tromsø • Tlf 77 66 21 30 • Viktige miljøtiltak i kampen mot global oppvarming Tomasjordnes 61 Kr 2 295.000,Nordlyskode: 1936 1936799 Stor vekt på kontroll og vedlikehold De harde klimatiske forholdene gjør at Repvåg Kraftlag legger spesielt stor vekt på vedlikehold og hyppige kontroller av linjene. – Vi har en fem års syklus på toppbefaring av regionalnettet, mot ti år som er normalt. Vi har også forholdsmessig langt flere montører enn hva som er normalt i et kraftlag av denne størrelse. Av våre 37 ansatte er 17 montører. Vi har fast stasjonerte montører både i Honningsvåg, NØKKELTALL Repvåg Kraftlag SA Tall i Mill. NOK 2009 2008 Driftsinnt. Driftskostnader Driftsresultat Årsresultat Sum Eiendeler Sum EK 65,7 61,1 4,6 13,6 251,1 205,3 55,9 54,3 1,6 7,9 246,5 191,7 45,8 54,8 Sum Gjeld LEDER NR. 4 - 2010 3 Mulighetenes landsdel Troms Kraft har nå kjøpt kraftaksjene i Nordkraft ( 33,3% ) og Salten Kraftsamband (23,7%) fra det danske energikonsernet Dong Power Energy AS med hovedkontor i København, for en sum av 2,2 milliarder kroner. Dette er antakelig den største forretningsmessige transaksjon foretatt av et selskap med hovedkontor i Nord-Norge. Da Dong (opprinnelig danske E2) kjøpte aksjer i Narvik Energi (nå Nordkraft) i 2002 og i SKS i 2003, var det første gang et utenlandsk energikonsern gikk inn med tyngde for å sikre seg eierrettigheter i norsk vannkraftproduksjon. veldrevet regionalt kraftselskap med en disponibel årlig produksjon på ca. 1 TWh. For SKS har markedsverdien også økt betydelig og med vel 200 % siden 2003. Det er i tillegg utbetalt betydelig utbytter til aksjonærene (ca. 1 milliard). Det endrer imidlertid ikke på forholdet at avkastningen i prosent på Dongs aksjer har vært noe høyere i Nordkraft enn i SKS. Kanskje det også er forklaringen på at Nordkraft med sine 15 % av aksjene i SKS valgte å selge seg ut for å investere i eget selskap. Allerede i NæringsRapport nr.3 - 1997 hadde vi bred omtale av kraftnæringen i landsdelen og de milliarder av kroner i kapital som kunne legge grunnlaget for samhandling og dannelse av det kraftlokomotiv som NR etterlyste den gang. Spesielt ble det påpekt at SKS og Troms Kraft burde være selve «drivakslingene» for å få dannet et kapitalsterkt selskap med finansiell tyngde, som kunne innta de kraftposisjoner som måtte by seg. I år 2000 ble det gjort et forsøk på fusjon mellom de nevnte selskaper, men forsøket ble blant annet omgått ved at krafteierne i Salten i stedet ønsket en fusjon mellom STRATEGISK VIKTIG: Aktiviteten i kraftbransjen kan tyde på at kraftselskapene i nord kraftselskapene i Salten, noe som heller omsider tar et strategisk viktig grep i håp om å sikre Nord-Norge et nasjonalt konkurransedyktig kraftselskap. Faksimile fra Næringsapport, utgave 3 - 1997. ikke førte frem i 2002. Det er bare å konstatere at muligheter er forspilt og intet er lært når NæringsRapport i nr.5/6 -2009, tolv år etterpå, igjen tar opp samme tema om «visjonen om et nordnorsk næringslivslokomotiv» etter at landsdelen tapte budet på kraftverksjuvelen i Sørfold høsten 2009. Dong har i mellomtiden klart å ta ut en bruttogevinst (inklusive utbytter) på 1,6 - 1,8 milliarder kroner på investeringene i de to kraftselskapene i Nordland. Det gir en tosifret avkastning i prosent som er høyere enn om investeringen var gjort på børsen i København. Danskene har altså klart å dra full nytte av prisstigningen i kraftmarkedet takket være Kina-effekten (Kinas store økono- miske vekst som har påvirket det inter- SKS til 4,2-4,3 milliarder og Nordkraft nasjonale energimarked) og CO2- kvote- til 3,6 milliarder kroner. Det skal ikke prising av nordnorsk vannkraft. Snakk her spekuleres i hvorfor Troms Kraft om god «timing» – som en vurderer verdien 0,5 millarder høyere på SKS enn børsanalytiker ville ha sagt det. At det har vært I så fall vil vi forsikringsselskapet KLP «deiligt at være dansk» i gjorde gjennom tilbudet igjen overfor våre på Nordkrafts aksjer. Nordland, er imidlertid en ny erkjennelse. Noe som etterkommende ge- Oppsiktsvekkende er det vi som ikke er danske bare nerasjoner bidra til å imidlertid at Nordkraft har hatt en økning av får gratulere med og ta til styrke utsagnet om etterretning. på over «de tapte mulighe- markedsverdien 400% siden Dong valgte å kjøpe seg inn i 2002. Den Ved Dongs aksjesalg er det ters landsdel» for første gang satt margang var Narvik Energi kedsverdier på to regionale kraftselskap (nå Nordkraft) å regne som et kommunalt i landsdelen. Troms Krafts verdsetter elverk, mens det i dag fremstår som et Grepet som Troms Kraft nå gjør er like strategisk viktig som det er spenstig med utfordringer på kapitalsiden. Strategisk fordi at med kraftaksene Bodø - Narvik Tromsø burde forholdene for første gang i denne landsdelen ligge til rette for å skape merverdier ut av samhandling og samarbeid mellom tre selskaper med samlet markedsverdier på 12-15 milliarder kroner. Det bør etter en tid lede til full integrasjon og fusjon mellom de samme selskaper . Bare på den måten kan målet om å sikre landsdelen mest mulig miljøvennlig, fornybar og evigvarende kraftverdier oppfylles med et nasjonalt konkurransedyktig kraftselskap forankret i landsdelen. Potensialet for vindkraft og småkraft er betydelig, fremfor alt i Nord-Norge. Det er vel heller ikke umulig med tilbakekjøp av ett av Statkrafts store kraftverker i landsdelen? I pakt med tradisjonene vil det helt sikkert bli en debatt om hvor hovedkontoret for et eventuelt fusjonert selskap skal ligge. La oss håpe at det problemet ikke fører til at det går ennå tolv år før visjonen om et nordnorsk kraft – og næringslivslokomotiv blir realisert. I så fall vil vi igjen overfor våre etterkommende generasjoner bidra til å styrke utsagnet om «de tapte muligheters landsdel». På invitert lederplass: Sigmund Normann INNHOLD NR. 4 – 2010 Kun for sjøsterke montøra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Leder: Mulighetenes landsdel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Nordkraft suveren på drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 De største kraftselskapene i Nord-Norge . . . . . . . . . . . 5 Troms Kraft størst på det meste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Savner helhetlig politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Ren kraftprodusent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Småkraft-kongen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Mye å lære fra seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Finnmark Kraft søker sammarbeid . . . . . . . . . . . . . . . 14 Skal ikke gå ut over aksjeutbyttet . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Med dialog som viktig redskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Ny giv for elkraftfaget i Narvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Leverer stadig mer til kraftindustrien . . . . . . . . . . . . . 18 Prosjektering av fornybar energi . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Varmepumper dobler omsetningen . . . . . . . . . . . . . . . 20 Vindfarmbåter fra Grovfjord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Lønnsom fjernvarme i Mo i Rana . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Stadig mer fjernvarme i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Gjennombrudd for Hammerfest Strøm . . . . . . . . . . . . 24 Fra idé til internasjonal storindustri . . . . . . . . . . . . . . . 25 Viktig test for havkraft i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Vil bygge 1500 GWh småkraft i nord . . . . . . . . . . . . . . . 27 Men når står den ferdig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Nettutbygging må framskyndes . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 ISSN 0801-0625 Portrettet: Helt på nett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Fakta om DEFO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Multi-energianlegg på Børøya . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 50 års samarbeid mot øst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Tildelinger RDA-midlene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Tildelinger fra Innovasjon Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Kjærlighetstunnelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Et moderne Rottenvik Kraftverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 En ny generasjon fiskekasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Den nye fiskekassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Endelig bru for Kveøya . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Viktig for Kvæfjord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166, 9262 Tromsø Telefon: 400 52 883, Fax: 776 39 051 E-mail: [email protected] Markedskonsulenter: André Eilertsen: [email protected] Fred Persen: [email protected] Journalister: Geir Johansen: Knut Ørjasæter: Arne Eriksen: [email protected] [email protected] [email protected] Design/Sats: Trykk: Internett: www.vargen.no Nr 1 Trykk www.nrapp.no Annonse- og abonnement: Telefon: 400 52 883 4 KRAFTSAMMENLIGNING nr. 4 - 2010 NæringsRapport sammenligner kraftselskapene i Nord-Norge: Nordkraft suveren på drift Vindkraftsatsing hos nordkraft: de tre møllene til nordkraft Vind på nygårdsfjellet får snart selskap av 11 møller til. anleggsarbeidet pågår nå for fullt og skal være ferdig i november 2011. Foto: Nordkraft Ulike strategier vil over tid vise hvilket av de større kraftselskapene som driver best. En sammenlikning av driftsmarginene de siste fem årene viser at Nordkraft er suverent best i klassen blant de store nordnorske kraftselskapene. Selskapet sitter igjen etter drift med mellom 45 og 50 øre per kroner som omsettes! Knut Ørjasæter En kan imidlertid ikke bare se på driftsresultat og driftsmargin for å gi kraftselskapene karakter med hensyn til drift og strategi. Som det fremgår nedenunder er Nordkraft på topp også når gjelder lønnsomhet vurdert etter andre og mer virksomhetsnøytrale kriterier. Kraftselskapene er ulike med hensyn til hva de driver med ved siden av kraftproduksjon. Enkelte har dessuten anlegg som er skrevet ned, andre har store og driftseffektive moderne anlegg, og andre igjen gamle og ikke lenger så effektive anlegg. Alt dette påvirker inntjeningstallene. Troms Kraft på bunn Troms Kraft kommer dårligst ut i vår sammenligning med en gjennomsnittlig driftmargin på 12,0 prosent de siste fem årene. Selskapets driftsmarginer har gått ned fra over 20 prosent i årene før og etter tusenårsskiftet til i overkant av 10 prosent de siste årene. Tradisjonelt er driftsmarginene til kraftselskapene høye. Driftsmarginer på over 10 prosent regnes som meget godt i de fleste bransjer, bare ikke i kraftbransjen. Nordkraft har de siste fem årene tjent nesten 50 øre på driften for hver krone som omsettes. Det er imponerende. Salten Kraftsamband (SKS)er en god nummer to med 29,0 prosent i gjennomsnitt- lig driftsmargin de siste fem år. Troms Kraft er også det selskapet som har størst virksomhet utenfor tradisjonell kraftproduksjon. Bare mellom 17 og 18 prosent av omsetningen kommer i dag fra kraftproduksjon. Nordkraft har til sammenligning 87,7 prosent av inntektene fra kraftproduksjon. Det forklarer mye av forskjellene i driftsmargin. Troms Kraft har etablert seg i Sverige med krafthandel, driver betydelig entreprenørvirksomhet, og er store på nett og fiberoptisk kommunikasjon. Over 55 prosent av inntektene kommer i dag fra krafthandel i Sverige. For ti år siden var ikke Troms Kraft engasjert i svensk krafthandel. Ikke så dårlig likevel milliarder kroner. Driftsmarginen til Troms Krafts kraftproduksjon lå i 2009 isolert på over 50 prosent og tåler sammenlikning med de fleste andre kraftprodusenter. Til sammenligning har kraftproduksjonen til Nordkraft en driftsmargin som lå like under 55 prosent i 2009. Driftsmarginen for krafthandelen i Sverige lå i fjor på mellom 5 og 6 prosent. Det er derfor helt naturlig med svekkede driftsmarginer når Et illustrerende eksemspel; kraftselskaper utvider til flere Troms Kraft har investert i virksomhetsområder. overkant av 4 millioner kroner i anleggsmidler i kraftomsetningen i Sverge. I kraftproduksjonen Ny satsning svekker er investeringen vel 300 ganger Kraftbransjen satser tungt på høyere, eller mellom 1,1 og 1,2 vindkraft og småkraft etter at det fra politisk hold er blitt satt opp som satsningsområder. Dette er prosjekter som også bidrar til å trekke lønnsomhetstall for selskapenes totale virksomhet ned. Denne satsningen er for øvrig også basert på store subsidier/ tilskudd. Dersom satsningen skulle vært basert på kommersielle vilkår alene vil kun et fåtall av prosjektene vært lønnsomme. Krafthandel er en virksomhet som er relativt sett lite kapitalkrevende, med store omsetningstall og forholdsvis små driftsmarginer. Det å produsere kraft er på den annen side svært kapital-intensivt. Men når anleggene først er på plass, koster det relativt sett lite å vedlikeholde og drifte anleggene. Det gir høye driftsmarginer. Dette gjør det vanskelig å kunne sammenlikne ett selskap mot et annet ved bruk av tradisjonelle årlige inntjenings- og lønnsomhetstall. En må se det hele i litt lengre perspektiv. I tillegg til å se på rene tall må en spørre; Hvor var selskapene for 5 el- nordkraft suVeren på drift: næringsrapport vil kåre nordkrafts ledelse med forhenværende adler 10 år siden? Hvor er de ministrerende direktør olaf Larsen (til venstre), samt nåværende med samme tittel, klaus hvassing, på samme selskapene i dag? topp med en gjennnomsnittlig egenkapitalrentabilitet etter skatt på 14,2 prosent de siste fem årene. Vi har trukket frem tallene ovenfor for å vise at det å se på lønnsomhets tall og inntjening alene ikke er nok når selskaper i kraftbransjen skal sammenliknes. Svekkede driftmarginer betyr ikke at det er feil å satse som eksempelvis Troms Kraft har gjort. Inntjeningen på nettdrift er for øvrig sterkt regulert av norske 5 NR. 4 - 2010 myndigheter der normtall for forrentningen settes etter hva som er investert. Bakgrunnen for dette er at nettselskapene er monopolbedrifter i de fleste områdene de opererer. Rentabilitet viktigst For å veie opp mot store forskjeller i investeringsnivåer og andre ulikheter i virksomheter, er det vanlig å se på ulike former for rentabilitet. Det gir muligheter for sammenlikning på tvers av bransjer og virksomheter. Totalrentabilitet sier noe om hvor flink ledelsen i et selskap er til å forvalte de totale ressurser et selskap rår over, både egenkapital og lånte penger. Klarer selskapene å låne penger til en årlig rente på mellom 3 og 4 prosent som er vanlig i dag, vil en rentabilitet over disse nivåene bidra til å gi god avkastning på den egenkapitalen som investeres. HelgelandsKraft har de siste fem år hatt en totalrentabilitet på over 13 prosent med Nordkraft som en god nummer to. Nordkraft har en tilsvarende totalrentabilitet på i underkant av 10 prosent. Selskapene har ulike strategier med hensyn til hvor stor gjeld de er villig til å ha, og videre med hensyn til hvordan de vil sikre lånerenten eller hva slags lån de tar opp. Dette påvirker finansieringskostnadene. Vi vil kåre Nordkraft og Nordkrafts ledelse med administrerende direktør Klaus Hvassing på topp med en gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet etter skatt på 14,2 prosent de siste fem år. Egenkapital rentabilitet viser Dette er imponerende. hvor flinke ledelsen er til å forvalte egenkapitalen selskapene På andre plass ligger Helgelandsrår over, altså etter at lån og fi- Kraft med en tilsvarende egenkananskostnader er betalt. Vi har pitalrentabilitet på 10,6 prosent. tatt med to ulike egenkapitalvurderinger for rentabilitet, før Hålogaland Kraft er på tredje og etter at skatt er betalt. plass med 10,0 prosent. Nordkrafts ledelse - beste egenkapitalforvaltere Egenkapital rentabilitet etter skatt er trolig det beste sammenligningskriteriet en kan bruke ved en sammenlikning av kraftselskaper som vi gjør her. Årsaken er at det finnes flere ulike og særegne skatteregimer kraftselskaper må forholde seg til. Disse skatteregimene er svært forskjellig fra tradisjonell bedriftsbeskatning. Egenkapitalrentabiliteten etter at ledelsen har tilpasset seg de ulike skattereglene vil vi derfor hevde er best når vi skal gi ledelsen karakter. Som en ser av tallene er det SKS og HelgelandsKraft som er dårligst til å tilpasse seg skatteregimene de opererer under. Begge selskaper har en forskjell på egenkapitalrentabiliteten før og etter skatt på over 7 prosentpoeng. Det tyder på at selskapene har mye å lære av sine kolleger på skatte området. SKS ledelse kan ikke være fornøyd med en gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet etter skatt på 3,4 prosent de siste fem årene. Det kan heller ikke Troms Kraft med svake 5,6 prosent. Nordkraft – best når det gjelder 2005 Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %) Resultat av driften i % 2006 2007 2008 2009 Snitt 5 år 8,2 10,2 9,2 11,7 8,6 9,6 47,9 50,8 40,9 50,4 42,6 46,5 Egenkapital rentabilitet før skatt i % 17,0 23,0 17,0 18,0 18,0 18,6 Egenkapital rentabilitet etter skatt i % 13,0 17,0 14,0 12,0 15,0 14,2 2005 2006 2007 2008 2009 Snitt 5 år 9,9 10,4 6,6 8,3 5,4 8,1 Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %) Resultat av driften i % 20,5 17,7 11,4 14,1 9,8 14,7 Egenkapital rentabilitet før skatt i % 17,0 17,0 9,0 11,0 9,0 12,7 Egenkapital rentabilitet etter skatt i % 13,0 14,0 7,0 8,0 8,0 10,0 Troms Kraft – bør bedre inntjeningen Lønnsomhetsanalyse 2005 Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %) 2006 2007 2008 2009 Snitt 5 år 8,1 7,8 5,6 7,4 5,1 6,8 Resultat av driften i % 15,3 10,8 8,3 12,8 13,0 12,0 Egenkapital rentabilitet før skatt i % 11,0 9,0 6,0 6,0 12,0 8,8 8,0 5,0 3,0 4,0 8,0 5,6 Egenkapital rentabilitet etter skatt i % Salten Kraftsamband – bør bedre inntjeningen Lønnsomhetsanalyse Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %) Resultat av driften i % 2005 Nordkraft har også nesten tredoblet omsetningen. Selskapet har i perioden hatt diverse transaksjoner som har medført vekst gjennom omstrukturerin- ger. Selskapet er solid og har store ambisjoner med sin satsning på småkraft og vindkraft. HelgelandsKraft har mer enn doblet omsetningen i 10-års perioden. Dette skyldes for det meste utbygging og organisk vekst. Salten Kraftsambands har nær doblet omsetningen i perioden. Det skyldes både fusjoner og utbygging av nye kraftverk. Norsk Hydros andeler i Sundsfjord-kraftverken ble fusjonert inn i 2003. I 2007 ble kraftproduksjonen ved Svartevatnet kraftverk startet opp. Troms Kraft 1999 741892 2010 2261271 Vekst i løpet av 10 år i prosent 305 HelgelandsKraft 504122 1125723 223 Salten Kraftsamband 551101 1001015 182 Hålogaland Kraft 256853 397192 155 Nordkraft/Narvik Energi 116835 341507 292 Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass HelgelandsKraft – dårlig på skattetilpasning Lønnsomhetsanalyse I løpet av de siste 10 årene er det Troms Kraft som har hatt den kraftigste veksten. Selskapet har tredoblet omsetningen i løpet av perioden1999 til 2009. Det aller meste av veksten skyldes en strategisk satsning på det svenske markedet. Datterselskapet Kraft og Kultur AB ble etablert i 2000. Dette selskapet driver med krafthandel, omsetter for over 1,5 milliarder kroner og har over 60.000 kunder i det svenske markedet. Omsetning i 1000 NOK. ©2010 NæringsRapport Lønnsomhetsanalyse De største kraftselskapene i Nord-Norge 2006 2007 2008 2009 Snitt 5 år 6,7 8,0 7,0 12,8 7,8 8,5 28,6 30,2 26,0 37,7 22,6 29,0 Egenkapital rentabilitet før skatt i % 8,0 9,0 8,0 16,0 11,0 10,4 Egenkapital rentabilitet etter skatt i % 3,0 3,0 3,0 5,0 3,0 3,4 Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60 Besøk oss på: www.narvikglass.no Bo godt hos oss i Finnmark Thon Hotel Alta Thon Hotel Kautokeino Tel: +47 78 49 40 00 Tel: +47 78 48 70 00 Thon Hotel Vica, Alta Thon Hotel Kirkenes Tel: + 47 78 48 22 22 Tel: +47 78 97 10 50 Thon Hotel Hammerfest Tel: +47 78 42 96 00 (Kilde: Proff Forvalt) www.thonhotels.no 6 KRAFTSELSKAPENE NR. 4 - 2010 Kraftselskapene i Nord-Norge: Troms Kraft størst på det 2008 var et rekordår for kraftselskapene. Høye priser på strøm ga rekordresultater og stor omsetning. Finanskrisen gjorde seg gjeldende og slo ut i 2009 regnskapene både ved at et generelt lavere forbruk bidro til lavere kraftpriser, og ved at et selskap som Troms Kraft tapte store penger på sine finansengasjementer. Troms Kraft er Nord-Norges største kraftselskap. I 2007 skilte vi vår nett og entreprenørvirksomhet i to selskap med en målsetting om effektivisering, profesjonalisering og videre vekst. Dette har vi langt på vei lykkes med. Satsningen innenfor fiber og telecom er et annet område som må nevnes. Sist, men ikke minst ønsker jeg å trekke frem vår satsning innenfor ny fornybar energi. Fakken vindpark på Vannøy og oppkjøp av småkraftselskapet Hydro Pool, nå Elvekraft AS, i 2009 er resultat av denne satsningen. Knut Ørjasæter De første månedene i år har prisene igjen vært rekordhøye. Det har bidratt til høy omsetning og svært gode resultater hittil i 2010. Det gjenstår å se om det holder for resten av året slik at kraftselskapene kan slå rekordresultatene i fra 2008. Sammenlignes 2009 med 2008 falt prisen på kraft i gjennomsnitt fra 36,9 øre/kWh i 2008 til 30,6 øre/kWh i 2009. Det er et prisfall på 17 prosent. De store nordnorske kraftselskapenes omsetning falt imidlertid langt mindre enn dette. I snitt falt omsetningen med i overkant av sju prosent. Troms Kraft – ambisiøst lokomotiv Troms Kraft er et selskap som er stor på det meste med tilknytning til kraftbransjen. I Nord-Norge har selskapet størst omsetning, produserer nest mest kraft etter Salten Kraftsamband, selger mest kraft, har bredest virksomhet og har flest ansatte. Selskapet har lenge satset på å bli det mest betydelige kraftselskapet i NordNorge og har etablert seg både i det svenske og det finske markedet. I dag selger Troms Kraft mer kraft i Sverige enn i Norge og over halvparten av konsernets omsetning er nå utenfor Norge. Den siste viktigste beslutningen vi har tatt er å kjøpe Danske VELLYKKET: For i underkant av Energy Power/DONGs aksjepost 10 år siden satset Troms Kraft på i Nordkraft og SKS. krafthandel i Sverige. Det er blitt en stor suksess. Virksomheten Hvor ser du Troms Kraft om ledes av Boris Benullic. 5 år? – Vi har et ønske om å ta aktiv del i den verdiskaping og utvikling som vil finne sted i landsdelen og i Nordområdene. Potensialet innenfor energisektoren er stort og jeg håper og tror at Troms Kraft vil være en sentral medspiller ved realiseringen av dette. SATSER TUNGT: Troms Kraft og konsernsjef Oddbjørn Schei investerer tungt. Det kan i seg selv åpne for nye eiere som skyter penger inn for å styrke balansen. Foto: Troms Kraft emisjon med nye eiere vil kunne tilføre Troms Kraft flere hundre millioner kroner i ny egenkapital og kompetanse. Det gir også muligheter for ytterligere vekst og det er også nødvendig med de ambisiøse planene selskapet har fremover. I tillegg til oppkjøpene selskapet har gjort som koster, skal Troms Kraft investere nær tre milliarder kroner i oppgradering av eksisterende kraftverk, nye vann- og vindkraftprosjekter og Ledelsen og styret er ambisiøse fjernvarme innen 2013. og ønsker et Troms Kraft som blir en betydelig faktor i industri- og Vi spør Troms Kraft sjef Oddbjørn næringsutvikling i Nord-Norge. Schei: Dette er noe som skremmer manTroms Kraft har utgitt en egen ge utenfor Tromsø. eierskapsmelding. Når regner Med den største befolkningsbasen dere med at Troms Kraft har og fremsynt ledelse har selska- fått de først private inn på eipet klart å følge vekst strategien. ersiden i selskapet? Men satsningen har kostet i form av svekket inntjening. På det – Eierskapsmeldingen er ikke området har det mye å lære av ferdigbehandlet hos våre eiere Nordkraft, selskapet Troms Kraft og jeg ønsker ikke å kommentere den før eierne har sagt sitt, sier nylig kjøpte seg inn i. konsernsjef Oddbjørn Schei. Eierne og ledelsen i Troms Kraft – Jeg følger lojalt det eierne vil har også en strategisk målsetting komme frem til. å få inn eksterne profesjonelle eiere i selskapet. Troms Kraft Hvor mye frisk kapital vil det er i dag eid med 60 prosent av tilføre selskapet? Og hva skal Troms Fylkeskommune og 40 pro- pengene brukes til? sent av Tromsø kommune. En – Igjen, dette kan jeg ikke kommentere. Det har skapt frykt når Troms Kraft har kjøpt seg opp i kraftselskaper i Nord-Norge? Er det grunn til å frykte Troms Kraft? Det kan i denne sammenheng nevnes at Troms Kraft var det første energiselskapet som ble sertifisert som miljøfyrtårn, allerede i 2001. Er dere fornøyd med lønnsomheten i kraftproduksjonen? Hva er de viktigste utfordringene kraftbransjen og Troms – Det vil alltid forefinnes et potensial til forbedring av lønnKraft står ovenfor fremover? somheten innenfor et hvert – De viktigste utfrodringene vi virksomhetsområde – også kraftstår ovenfor er at ingen kraftsel- produksjonen. Vi har de senere år skap i Nord-Norge har en stør- iverksatt flere tiltak for å forbedre relse og finansiell løftevne til og lønnsomheten innenfor kraftpropåta seg rollen som industrielt duksjonen. Prisen på kraft kan vi ikke styre, men vi har gjort lokomotiv i landsdelen. Til eksempel er potensialet innen- tekniske nyinvesteringer for å for vindkraft i Nord-Norge hele øke produksjonen i eksisterende 1,5 ganger Norges samlede vann- vannkraftverk, samtidig som vi kraftproduksjon. For å realisere gjør tiltak for å redusere driftsdette kreves det kapital og indus- kostnader og optimalisere fortriell kompetanse. Sammen har valtningen av de vannskraftresvi tilstrekkelig ressurser, både sursene vi har. – Generelt nei, men jeg vil heller ikke her kommentere det vi gjør her før alt det formelle er på plass. Vi venter blant annet på myndighetenes godkjennelse menneskelige og økonomiske, og kompetanse til å ivareta rollen, av transaksjonene men hver for oss er vi for svake. Hva er de viktigste strategiske beslutningene i Troms Kraft de Jeg tror at det er nødvendig med en konsolidering innenfor siste 5-10 årene? kraftbransjen i landsdelen. En – Troms Kraft har tatt en rekke konsolidering, vil etter mitt syn, viktige strategiske beslutninger styrke vår samlede verdiskaping i denne perioden. Først og fremst og konkurransekraft, bidra til en ønsker jeg å trekke frem de valg forbedring av forsyningssikkervi har gjort innenfor sluttbruker- heten og beholde og skape nye salg. Vi etablerte Kraft&Kultur viktige industriarbeidsplasser i i Sverige i 2000 og gikk inn i landsdelen. Finland i 2008. Til sammen har vi nå over 90.000 kunder i våre Er vekst et mål i seg selv? naboland – og over 50 prosent av alle kommuner i Sverige er – Troms Kraft har en bærekraftig forretningsmodell som grunnlag kunder hos oss. I 2008 fusjonerte vi Troms for vår virksomhet. Dette betyr Kraft Marked og Ishavskraft, at vekst ikke er et mål i seg selv og sammen etablerte vi Nord- – like lite som lønnsomhet ikke Norge største sluttbruker sel- er det. Hensynet til miljø og samskap med hovedkontor i Alta. funn er like viktige beslutningsvariabler. Har dere programmer/tiltak som vil bidra til å bedre lønnsomheten/effektiviteten? – Vi har iverksatt et forbedringsprogram med en målsetting å redusere de løpende kostnader med 100 mill kroner per år. Som en del av programmet arbeider vi også med å øke kvaliteten og effektivisere våre interne arbeidsprosesser. Vi er godt i gang og er meget fornøyd med de resultater vi har oppnådd. Når det er sagt vil forbedringsprogrammet være en del av hverdagen for oss som jobber i Troms Kraft også i fremtiden, avslutter Oddbjørn Schei. nr. 4 - 2010 meste 7 Troms Kraft i tall Tall i millioner NOK Prosentvis endring -8,8 2008 2478,4 2009 2261,3 Driftsresultat 317,6 294,1 -7,4 Res før skatt og før eks.ord.poster 131,8 283,4 115,0 94,6 176,5 86,8 Omsetning Resultat etter skatt og minoritetsinteresser Den kraftige resultat forbedringen fra 2008 til 2009 skyldes kraftig bedring i finanspostene. Finanskostnadene bedret seg med over 175 millioner kroner fra 2008 til 2009. I 2008 ble tatt store nedskrivninger; 45 millio- ner kroner på Hurtigruten, og store finansielle tap på blant annet strukturerte finansielle produkter som har ødelagt mange kommuners økonomi. Det ble en kostbar lærdom for selskapet. Fakta om Troms Kraft IngenIørutfordrIng: Slik vil fakken Vindmøllepark på Vannøya i Karlsøy kommune se ut når 18 vindturbiner tas i bruk om drøye to år. Her skal det produseres 138 gWh, tilsvarende 7.000 husstander. turbinene er 18 meter høye, hvert robotblad er 45 meter. Kostnaden er ca. 740 millioner kroner. Parken skal stå ferdig i 2012.danske Vestas skal levere turbinene. Illustrasjon: Rød Tråd • Egenprodusert kraft 1,1-1,2 TWh • 480 ansatte • Utvikler, overvåker og vedlikeholder et nett på 9.000 km • Aktør i det svenske kraftmarkedet gjennom datterselskapet Kraft og Kultur, som driver med krafthandel. • Engasjert på en rekke virksomhetsområder; kraftproduksjon, nettvirksomhet, krafthandel, entreprenørvirksomhet og tele • Hovedkontor i Tromsø Enerconsult_NiN_Annonse 10.06.10 15.18 Side 1 www.nordnorskhavkraft.no FORNYBAR FREMTID FORNYBAR ENERGI ENERGIEFFEKTIVE BYGG PLANER, UTREDNINGER OG ANALYSER INFORMASJON OG OPPLÆRING ENERCONSULT utfører prosjekteringstjenester innenfor fornybar energi og tilbyr rådgivning som bidrar til et mer effektivt og miljøvennlig energibruk. Samarbeid om utvikling av ARKTISK HAV- OG VINDKRAFT Gjennom Nordnorsk Havkraft satser de fire nordnorske energiselskapene Salten Kraftsamband, Troms Kraft, Nordkraft og Lofotkraft på utvikling av prosjekter innen offshore fornybar energi. Nordnorsk Havkraft – landsdelens instrument for satsing på havenergi. enerconsult.no NOR-TRYKK NORDNORSK HAVKRAFT EIES AV: 8 KRAFTSELSKAPENE NR. 4 - 2010 Ove Brattbakk i Helgelandskraft: Savner helhetlig politikk STORT OMRÅDE: Nettet til Helgelandskraft dekker et stort geografisk område, stedvis svært kupert og utilgjengelig. HelgelandsKraft AS driver produksjon, overføring og omsetning av elektrisk kraft. Selskapet er det nest største nordnorske kraftselskapet målt etter omsetning. Bare Troms Kraft er større. Virksomheten er lokalisert på Helgeland med hovedkontor i Mosjøen. HelgelandsKraft er et veldrevet regionalt kraftselskap og synes å være fornøyd med det. En del av overskuddet tilbakeføres eierne i form av utbytte. Knut Ørjasæter Investeringen i ROI Invest AS er den største investeringen selskapet har gjort utenfor kraftsektoren. ROI Invest er et regionalt investeringsselskap der HelgelandsKraft eier 13 prosent. Som i mange regionale investeringsselskaper er ikke resultatene til investeringsselskapet noe eierne kan gå rundt å skryte av. HelgelandsKraft følger Troms Kraft og prøver seg på krafthandel i Sverige. Det gjøres gjennom det 50 prosent eide Storuman Energi AB. Foreløpig er dette en virksomhet som går i balanse. Investeringen er på i overkant av 7 millioner kroner. Hva er de viktigste strategiske beslutningene i selskapet de siste 5-10 årene? – Vi har tre virksomhetsområder; kraftproduksjon, kraftoverføring/nett og krafthandel, sier administrerende direktør Ove A. Brattbakk. – Den viktigste beslutningen vi har tatt var kjøp av regionalnettet til Statnett i 2008. Dette økte vår leverte energimengde i eget nett fra 1 TWh til 6 TWh ved at kraftintensiv industri på Helgeland ble våre nettkunder. Kjøpet kostet oss vel 100 millioner kroner. De siste10 årene har vi økt kraftproduksjonen med 120 GWh gjennom oppgraderinger og utbygginger. Vi har iverksatt planer for å utvide vår egenproduksjon av vannkraft med 50 prosent gjennom 15 ulike prosjekter. To av prosjektene er påbegynt, 13 er til behandling hos myndighetene. – Dette kan lett beskrives med få ord – manglende helhetlig tenkende fra politisk hold. Våre rammebetingelser er uavklarte, signalene vi får spriker og det er mange ord og lite handling. Jeg frykter spesielt for at det kan oppstå kraftoverskudd i Norden. Det vil gi prisfall som gjør mange av de investeringene som gjøres nå, ulønnsomme. Norge har Prosjektene har en investeringsen forpliktelse til å kost på mellom 3,5 og 4,0 krobygge ut vel 25 TWh ner/KWh. Den siste og viktigste med fornybar energi. beslutningen vi har tatt var da vi stoppet i budrunden på kraftverkene Orkla (Siso/Lakshola) la ut for salg. Selv gull kan kjøpes Norge har en forpliktelse til å for dyrt. bygge ut vel 25 TWh med fornybar energi. Dette er prosjekter der Hvor ser du Helgelandskraft de fleste krever offentlig støtte om 5 år? for å bli lønnsomme. Kraftkrevende industri har samtidig fått – Hvis de gode kreftene står oss svekkede rammevilkår og det er bi, og vi får igjennom alle våre uavklart om de får nye langsikplaner, så har vi en egenproduk- tige kraftavtaler som gjør deres sjon på 1,5 TWh. På nettsiden virksomhet lønnsom fremover. har vi noen mindre strukturelle Det kan i verste fall bety at marutfordringer i Rana-området vi kedet reduseres med opp mot 30 TWh. må løse. Satsningen vi og andre gjør på småkraftverk vil ha stor betyd- Samtidig er det ikke overføringsning for vårt nett. Det er mulig kapasitet til sentral-Europa for å bygge ut i alt 1,5 TWh i Helge- å kunne selge overskuddskraft land. Vi må løse oppkoblingen av disse dimensjoner. Elektrisk av disse kraftverkene. Mange kraft regnes dessuten i de fleste planlagte småkraftverk ligger i land som så strategisk viktig at områder med dårlig nettdekning. de ønsker å produsere så mye som mulig egenkraft for å føle seg Vårt virke som nettaktør vil øke trygge på leveringssikkerheten. ganske betydelig. På eiersiden ser For våre lokalnett er det en utjeg ingen forandringer hos oss. fordring at NVE til nå ikke tilbyr Hva er de viktigste utfordrin- rammebetingelser som vil ta hengene kraftbransjen og Helge- syn til store investeringsbehov landskraft står ovenfor frem- herunder også at vi må koble opp over? småkraftverk og at det vil slå ut på mulig inntjening. Det slår spesielt uheldig ut for oss på grunn av det store utbygningspotensialet av småkraftverk i Helgeland. TETT PÅ NETT: Administrerende Hvor vil dere investere mest direktør Ove A. Brattbakk får et fremover? stort ansvar for å koble kommende småkraftverk til nettet. – Det meste vil bli investert i større småkraftverk, anslagsvis 2 milliarder kroner. På nettsiden er vår påvirkningsmulighet «marvil det også bli investert betyde- ginal». lig, fra 1,5 til 2 milliarder kroner. På nettsiden kan vi gjøre noe, Vi har en solid egenkapitalbase selv om det meste også der er tatt og god inntjening. Vi regner med ut for å bedre effektiviteten og å kunne ta investeringene uten å lønnsomheten. måtte komme i den umulige posisjon å be eierne våre om tilførsel Har dere programmer/tiltak av ny egenkapital. som vil bidra til å bedre lønnsomheten/effektiviteten? Er dere fornøyd med lønnsomheten i kraftproduksjonen? – Vi har arbeidet systematisk og tatt noen skritt av gangen for å – En skal aldri være helt fornøyd. bedre effektiviteten og lønnsomJeg er likevel komfortabel med heten. Det er ikke mulig med vår rasjonelle kraftproduksjon. kvantesprang for å bedre effekDet som kan bedre lønnsomhet tiviteten hos oss. er kraftpris og skattenivå og her Helgelandskraft i tall Tall i millioner NOK 2008 1279,9 2009 1125,7 Prosentvis endring -12,0 Driftsresultat 344,7 261,1 -24,2 Res før skatt og før eks.ord.poster 301,2 280,3 -6,9 Resultat etter skatt og minoritetsinteresser 146,0 162,5 11,3 Omsetning Fakta om Helgelandskraft • • • • 1 TWh middelproduksjon 6 TWh overføringsnett Holder til i Mosjøen. 250 ansatte KRAFTSELSKAPENE NR. 4 - 2010 9 Salten Kraftsamband (SKS): Ren kraftprodusent STØRST: Det renner mye vann «gjennom» Salten Kraftsamband. SKS er den største kraftprodusenten i Nord-Norge om en holder Statkraft utenfor. Salten Kraftsamband er det tredje største kraftselskapet i Nord-Norge. Selskapet er regionens største på kraftproduksjon om en holder Statkraft utenfor. TeksT: knuT ØrjasæTer SKS har en antatt årsproduksjon på 1,9 TWh. Kraftproduksjon og krafthandel utgjør til sammen 96 prosent av konsernets omsetning. Det gjør selskapet til en tilnærmet ren kraftproduksjonsbedrift. Store verdier Prisen Nordkraft har fått på sine aksjer i SKS verdisetter hele konsernet til mellom 3,7 og 3,8 milliarder kroner. Dette viser hvor store verdier det er i de nordnorske kraftselskapene. Vi har ikke gjort verdivurderinger av de ulike selskapene, men det er grunn til å anta at Troms Kraft har en verdi som ligger en del høyere enn dette. Troms Kraft har samlet sett høyere verdier enn det en finner i SKS - en vesentlig høyere gjeld enn i SKS bidrar imidlertid til å trekke nettoverdien av selskapet ned. Leif Finsveen. – Men det er avhengig av at vi får konsesjon fra myndighetene. Vi har flere prosjekter til vurdering, alene, og sammen med andre. gang på nye utbyggingsprosjekter. Er dere fornøyd med lønnsomheten i kraftproduksjonen? Har endringen på eiersiden – Generelt sett, ja. Men alt kan hatt betydning for virksomhe- bli bedre, og det arbeider vi med ten? kontinuerlig der vi ta tar noen steg av gangen. – Nei, det har berørt vår virksomSKS har relativt sett lav egenhet i liten grad. kapitalrentabilitet sammenHva er de viktigste strategiske liknet med andre over flere år beslutningene i selskapet de etter at skatt er betalt? Hva siste 5-10 årene? skyldes dette? – Videre satsing på ny, fornybar kraft (vann, vind og småkraft) samt deltakelse i det nordnorske oljeselskapet North Energy. Som nevnt, vi har flere prosjekter til vurdering hos myndighetene. Får vi konsesjon vil dette være prosjekter for flere 100 GWh. Prosjektene vil realiseres innenfor en tidsramme på 5 - 10 år. Hvor ser du SKS om 5 år? – Der vi er i dag; Altså, den største vannkraftprodusenten plassert i Nord-Norge samt et viktig lokomotiv for en bæredyktig inSKS har byttet til seg kraft- dustriell utvikling lokalt, regioproduksjonen til Bodø Energi nalt og landsdelmessig. mot at Bodø Energi overtar det meste av nettvirksomheten, SKS Hva er de viktigste utfordrinNett. Avtale ble inngått i 2009 gene kraftbransjen og SKS står og gjennomføres i 2010. En del ovenfor fremover? kostnader er tatt i forbindelse med omstruktureringer og det – For kraftbransjen er det tilgang har svekket resultatet noe. SKS på relevant kompetanse, grønne fremstår mer og mer som en ren- sertifikater, økt nettkapasitet, dyrket kraftprodusent. samt tilgang på ny kraft til konFremover er det planer å inves- kurransedyktige priser. Vi ser at tere i ny kapasitet på 250 GWh det kan bli en mangel på kompeder en venter på konsesjon. tanse da petroleumsindustrien som har begynt sitt inntog i NordHvor mye vil selskapet inves- Norge har vilkår vi vanskelig kan tere i ny vannkraft fremover? konkurrere med. – Vi skal investere milliardbeløp For SKS er utfordringen tilgang i ny vannkraft, sier konsernsjef på relevant kompetanse og til- – Det er flere forhold; Ulik skatteposisjon for kraftverk, ulikt forhold mellom bokført og virkelig egenkapital mellom selskapene. Ved konserndannelsen i 2003 ble vår virkelige egenkapital synlig- MYE EIERSTYR: gjort. Konserndirektør Leif Finsveen har Dessuten har de ulike selska- opplevd store endpene virksomhetsområder med ringer på eiersiden. høyst ulik skattebelastning. Det Men det påvirker er derfor særdeles vanskelig å lite virksomheten. sammenligne. SKS har hovedvirksomhetsområde innenfor kraftproduksjon med høyt skattetrykk og har heller ikke nettvirksomhet (distribusjonsnett) slik andre har. Kraftproduksjon bør sammenliknes isolert og da bør en se på resultatene før skatt. Annet blir lett som å sammenligne epler og Tall i millioner NOK pærer. SKS i tall Vil det bli tatt skritt for å redusere skattebelastningen? – Vi utnytter de mulighetene dagens skatteregime gir oss. Utover det er det vanskelig å se at noe kan gjøres, dersom da ikke myndighetene endrer skattelovgivningen for vår bransje. Det tror ikke jeg vil skje med det første, avslutter Leif Finsveen. Omsetning 2008 993,7 2009 1001,0 Prosentvis endring 0,7 Driftsresultat 383,2 233,5 -39,1 Res før skatt og før eks.ord.poster 368,7 225,0 -39,0 Resultat etter skatt og minoritetsinteresser 110,6 73,6 -33,4 Fakta om Salten Kraftsamband • Primært kraftprodusent med 1,9 TWh egenproduksjon • Hovedkontor i Fauske • 145 ansatte • Rammes sterkt av skatteregime for kraftproduksjon Hvordan oppnå bygningsmasse med bærekraftig energibruk ? Kunnskap om nye energiøkonomiske muligheter som bidrar til en langt mer miljøeffektiv ressursutnyttelse i bygg er tilgjengelig i dag, men hvordan implementere denne kunnskapen i prosjektene? Hvis energispørsmålet skal tas på alvor må det løftes på dagsordenen og synliggjøres i prosjektorganisasjonen. Vi vet hvordan. Tverrfaglighet er nøkkelen Kombinasjonen av forskjellige fagfelt som sammen utgjør et fullstendig bilde er et suksesskriterium for å lykkes. Bred og dyp teknisk kompetanse på følgende områder er nødvendig i denne prosessen; funksjonsplanlegging, bygningsfysikk, teknisk utstyrskompetanse, systemteknisk kompetanse, automatikk og styringssystemer og oppbygning av spesialmodeller for simuleringer. Dagens kunnskap gir morgendagens løsninger Miljøeffektiv ressursutnyttelse er sentral i vår fagkompetanse, og noe vi jobber med hver dag. I tillegg utfordrer vi hele tiden status quo, og ser etter nye måter å løse morgendagens utfordringer. Vi engasjerer oss aktivt i forskningsprosjekter der vi ser nærmere på hvordan man kan redusere energibruken og energirelaterte klimagassutslipp fra den fremtidige bygningsmassen. HUSK: Alle yrke sb over 100 ygg 0 energim m2 skal er utgangen kes innen av 2011. Vi er kla re! Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver innen samfunnsplanlegging og prosjektering. Vi bidrar til et bærekraftig samfunn gjennom forankret og målrettet rådgivning – fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte. www.norconsult.no Våre kontorer i nord; Mo i Rana, Bodø, Narvik, Harstad, Tromsø, Lakselv, Hammerfest, Kjøllefjord, Vadsø, Kirkenes KRAFTSELSKAPENE nR. 4 - 2010 11 Hålogaland Kraft: Småkraft-kongen SukSeSS med Hålogaland IkT: Her ser vi sjefen, Svein Heide med starten på Polarsirkelkabelen som strekker seg fra Trondheim til narvik og gjør at store operatører og bedrifter får doblet fiberkapasiteten mellom sør og nord norge. Selskapet driver innen kraftproduksjon, krafttransport, kraftsalg og bredbånd innen sitt lokale geografiske område, og har ikke ambisjoner om å gjøre særlig annet enn dette. Kraftverkene til Hålogaland Kraft er stort sett mindre produksjonsenheter. Knut Ørjasæter Selv om Hålogaland Kraft er moderate i sine ambisjoner, er det én ambisjon de ønsker å forfølge; å bidra aktivt til regional næringsutvikling. Dette er et område selskapet har lykkes bedre med enn de fleste andre. Spesielt har satsningen på bredbånd og IKT lykkes. Dette var et område som det ble besluttet å satse på i 2001. Resultatene ser en nå i et veldrevet datterselskap. Selskapet har også inkludert dette forretningsområdet som en del av selskapets hovedvirksomheter. IKT satsning medfører at det tilbys nettbaserte løsninger der offentlig og privat næringsliv kan sette bort hele driften av deres IT-driftsbehov. Selskapet sitter på 16,6 prosent av aksjene i Nordkraft. Hva er de viktigste strategiske beslutningene i selskapet de siste 5-10 årene? – De viktigste beslutningene har vært satsing på nye områder som bredband og IT-drift, samt videre satsning på småkraftproduksjon, sier administrerende direktør Svein Heide. – Kraftproduksjonen i vårt område preges av relativt små anlegg. Det skyldes at i områdene der vi holder til, er en topografi som ikke har muliggjort store utbygginger. Derfor har småkraftproduksjon hele tiden vært vår greie. Vi har de senere årene foretatt betydelige rehabiliteringer og utbygginger i våre eksisterende produksjonsanlegg. Det siste av disse vil gjennom økt fallutnyttelse kunne gi en produksjonsøkning fra 2 til 20 GWh. Konsernet har bare de siste to årene investert ca 280 millioner kroner. Det meste av dette i kraftproduksjon. 3700 km investeres det nå årlig i området 25-25 mill kroner. Bredbåndsutbyggingen i regionen vil de kommende årene raskt kunne utgjøre over 100 mill kr i investeringer om vi lykkes med denne aktiviteten. Vi har siden 2001 bygget opp et eget selskap, Hålogaland IKT, som leverer nettbaserte IT-driftstjenester til næringsliv og offentlig virksomhet. Selskapet er i god utvikling og passerer nå 20 ansatte. Vi har nylig innviet en topp moderne driftshall og står godt rustet til videre vekst. Med den utbyttepolitikk som nå føres i Hålogaland Kraft, vil vi være i stand til å ha den nødvendige egenfinansieringen av våre investeringsprosjekter fremover uten ytterligere egenkapitaltilførsel. Våre eiere uttrykker tilfredsHva gjelder vekst, vekstambi- het med de strategier som følges. sjoner og eventuelt på hvilke områder, hvor ser du Håloga- Hva er de viktigste utfordrinland Kraft om 5 år? gene kraftbransjen og Hålogaland Kraft står ovenfor i tiden – Hålogaland Kraft er en klart de- som kommer? finert regional aktør. Vår videre satsing på småkraft vil kunne – For vår del handler det om myndoble vår heleide kraftproduk- dighetenes rammeregulering av sjon til ca 150 GWh om vi lykkes nettvirksomheten og vår evne til med de prosjektene vi har under å drive denne delen av virksomutvikling. I så fall vil dette kreve heten effektivt og med nødvendig investeringer rundt 350 mill kro- kvalitet. ner. Som en middels stor nettope- Utvikling av ny småkraftprodukratør med en nettutstrekning på sjon vil avhenge av om det kom- mer et tjenlig sertifikatmarked dette nå. Resultatene vil øke på på plass. Konkurransen i slutt- etter hvert. brukermarkedene vil selvfølgelig fortsatt være krevende. Har dere programmer/tiltak som vil bidra til å bedre lønnEr dere fornøyd med lønnsom- somheten/effektiviteten? heten i egen kraftproduksjon? – Vi arbeider med dette i flere de– Vi har stor tro på videre utvik- ler av virksomheten og ser dette ling av småkraftproduksjonen som en kontinuerlig prosess der vår. Med allerede foretatte og vi tar steg av gangen, avslutter kommende tunge investeringer Svein Heide. på området preges våre resultater fra egen kraftproduksjon noe av Hålogaland Kraft i tall Tall i millioner NOK 2008 450,5 2009 397,2 Prosentvis endring -11,8 Driftsresultat 63,5 38,8 -38,9 Res før skatt og før eks.ord.poster 60,0 53,4 -11,0 Resultat etter skatt og minoritetsinteresser 48,4 45,0 -33,4 Omsetning Fakta om Hålogaland Kraft • Egenproduksjon 280 GWh • 130 ansatte • Satser tungt på bredbånd og IKT for å bidra til regional næringsutvikling • Middels stor regional nettleverandør i overkant av 3700 km • Hovedkontor i Harstad 12 KRAFTSELSKAPENE NR. 4 - 2010 Klaus Hvassing og Nordkraft: Mye å lære fra seg Det har vært en frykt i Narvikssamfunnet for Troms Kraft. Nordkrafts ledelse har vist at de tar godt vare på ressursene konsernet forvalter. Dette skulle normalt tilsi at Nordkraft har mye å lære fra seg og dermed mye å tilføre Troms Kraft. Men i Nord-Norge har det vært en tradisjon for at følelser, frykt og politikk har fått råde, og ikke fornuft og forretningsmessige avgjørelser. Skrekkeksempelet er OVDS-TFDS historien. som har vært, henger sammen med at man har oppfattet Troms Kraft sitt initiativ som del av en fusjonsstrategi, for å skape ett stort nordnorsk selskap med sete i Tromsø. Gjennom lengre tid har større nordnorske løsninger blitt framhevet fra Troms Kraft, og oppkjøpframstøtet kom brått på rett før sommerferien. I Narvik-regionen har flere og flere sett at virksomheten til Nordkraft skaper viktige ringvirkninger. Det har vært en kraftig vekst i antall arbeidsplasser og med det – skatteinntekter. Utbyttenivået til eierne har økt. Nye investeringer i ny fornybar energi har skapt arbeidsplasser for det øvrige næringslivet og Nordkraft bidrar i det generelle arbeidet med næringsutvikling. Samtidig bidrar vi til attraktive lokalsamfunn gjennom sponsing av kultur, idrett, friluftsliv m m. Samarbeid med Høgskolen i Narvik hører også med. I et slikt perspektiv er det forståelig om noen tenker at et oppkjøp og en eventuell sentralisering til Tromsø kan svekke disse positive virkningene her i regionen. Knut Ørjasæter Nordkraft har store ambisjoner innen utvikling av vindkraft og utbygging av småkraftverk. Når man er best i klassen har man normalt ikke mye å frykte. Er du bekymret for å få Troms Kraft inn som eier? Har Nordkraft noe å frykte fra Troms Kraft? – Det korrekte svaret fra meg vil vel være at jeg ikke har noen mening, sier administrerende direktør Klaus Hvassing i Nordkraft. – Som administrasjon forholder vi oss til de eierne vi til enhver tid har. Når det er sagt, vil jeg gjerne føye til at jeg ikke er nevneverdig bekymret. Med Troms Kraft vil vi få inn en industriell eier med tyngde fra vår egen landsdel. Nordkraft har 8 års erfaring med Danske Power Energy/Dong Energy som industriell eier. Den erfaringen forteller oss at en industriell eier har et langsiktig utviklingsperspektiv og gir muligheter for kompetanseoverføring og samarbeidsprosjekter. Troms Kraft satser også på produksjon av ny fornybar energi gjennom småkraft- og vindkraftutbygging. Det bør gi muligheter. IKKE REDD: Administrerende direktør Klaus Hvassing er ikke bekym- Har Nordkraft noe å lære av ret for å få Troms Kraft inn som eier. Han har stor tro på at selskapene Troms Kraft? Har Nordkraft kan lære av hverandre. noe å tilføre Troms Kraft? Troms Kraft har også vært tydelig på at eierskap i Nordkraft sees i et strategisk landsdelsperspektiv. Vi er positive til grep som kan styrke verdiskapningen i landsdelen gjennom økt satsing på fornybar energi. Det gir inntekter, kompetansearbeidsplasser og ringvirkninger for øvrig næringsliv. Gode samarbeidsløsninger bør også kunne styrke FoU og utdanningstilbudet i Nord-Norge og til sammen bidra til økt attraktivitet. Et tettere samarbeid om fornybar energi er spesielt viktig i en fase der klimatrusselen krever løsninger raskt. Hva skyldes frykten i Narvik samfunnet for at Nordkraft skal bli en del av Troms Kraft? – Når vi som selskap betrakter det som har skjedd i forbindelse med oppkjøpsprosessen fra sidelinja, ser det ut som om den uroen – Når to så store (i nordnorsk sammenheng) aktører går sammen, er det åpenbart at vi har noe å lære av hverandre. Troms Kraft driver for det første en bredere virksomhet enn Nordkraft, er stor også på fiber, bredbånd, entreprenørvirksomhet og strømsalg til sluttbrukere. Troms Kraft har også lang erfaring med virksomhet i mange kommuner. De er i 15 av Troms fylkes 25 kommuner og i tillegg i Sverige og Finland. Troms Kraft har flere PRODUKSJON: Nordkraft skal også fremover være blant de beste på kraftproduksjon. Bildet er fra Sildviktind kraftstasjon. Foto: Nordkraft ansatte og har sikkert mer utbygd administrasjon og støttefunksjoner som vi kan trekke lærdom fra og samarbeide med. Nordkraft har utviklet seg raskest på produksjonssiden og har et meget stekt produksjonsfokus. Vi har hatt en vindpark i drift siden 2006 og holder på å bygge ut den neste. Gjennom vårt datterselskap Fjellkraft har vi en stor nasjonal portefølje på småkraft og bygger fortløpende ut disse. Forhåpentligvis kan dette være positivt i et samarbeid. Hvilken betydning får Troms Krafts inntreden i Nordkraft? Er du fornøyd med avtalen som er inngått og som skal bidra til en rollefordeling mellom selskapene? – Vi får inn en eier med et langsiktig industrielt perspektiv. Den kompetansen og tenkninga vår nye eier representerer, mener vi vil være positivt for den videre utviklinga av Nordkraft, og passe vår strategi om utbygging av ny fornybar energi. Når vi er blitt bedre kjent med hverandre, vil vi også tydeligere se samarbeidsmulighetene og etter hvert gjøre det konkret. Administrasjonen har p.t. ikke sett endelig avtale mellom eierne, men det som har vært kjent offentlig om samordning av satsing på vind- og småkraft med hovedbase i Narvik, virker fornuftig. Hva skal pengene en får for salg av aksjene i Salten Kraftsamband brukes til? Hva vil det bli investert mest i fremover? – Vi har en ambisiøs og kapitalkrevende vekstplan med ho- NR. 4 - 2010 vedtyngde på utbygging av ny småkraft, samtidig som vi også skal bidra med et tilfredsstillende utbytte til våre eiere. Dette er en krevende balansegang. For høy investeringstakt kan svekke evnen til å levere utbytte, motsatt svekker et høyt utbyttenivå den framtidige inntjeningen og muligheten til å levere ny fornybar energi i en fase der det er et høyt prioritert nasjonalt og internasjonalt mål. Pengene som frigjøres fra salget i SKS er svært viktig for at vi skal klare både-og. At vi skal klare en fornuftig balanse mellom å så for framtida og å høste i nåtida. somheten/effektiviteten ytterligere? – Enhver bedrift må ha fokus på kostnadssiden både hva angår drift og investeringer. Det er spesielt risikabelt å miste dette fokuset i en fase med stor vekst og gode inntekter. Det vil straffe seg hardt før eller siden. Derfor har vi en rekke program/tiltak. Hva er de viktigste strategiske beslutningene i selskapet de siste 5-10 årene? – Den viktigste beslutninga ble tatt på slutten av 90-tallet. Da vedtok daværende Narvik Energi AS å satse på regional vekst framfor å risikere å bli kjøpt opp utenfra i en bransje som den gang var preget av sterk strukturendring. Veksten skulle primært skje innen produksjon. Oppkjøpet av daværende Nordkraft AS med to store kraftverk, ble det store grepet for å lykkes. Det krevde kapital. Den ble tilført ved at nye eiere kom inn gjennom emisjoner og ved en leieavtale med Narvik kommune om konsesjonskraften. SMÅKRAFTVERK: Bildet er fra småkraftverket Lappvikelva i Skjomen. Foto: Nordkraft flere kompetansearbeidsplasser og vært med på den innovative utviklinga av teknologi og utbyggingsløsninger. Jeg håper vi er attraktive som arbeidssted blant de som søker spennende og meningsfylte jobber og ønsker å være en del av løsningen på klimautfordringene. Forhåpentligvis har vi bidratt til ei holdningsendring blant mange mht klimatrusselen, både når det Deretter har beslutningene om gjelder behovet for ny fornybar satsing på å bygge ut ny produk- energi og for energieffektivisesjon av fornybar energi gjennom ring. vind- og småkraft vært de viktigste. Nygårdsfjellet vindpark star- Vårt datterselskap Enerconsult tet å produsere i 2006 og trinn 2 AS er rustet til å jobbe med det vil være i produksjon til neste år. siste. Jeg ser for meg at vi også Vi har også flere andre prosjekt underveis, også i samarbeid med andre regionale kraftselskap. Småkraftsatsinga førte til beslutning om å kjøpe opp Fjellkraft i 2009. Fjellkraft har Norges nest største portefølje av småkraftprosjekter og kan komme til å doble dagens produksjon i Nordkraft i løpet av en 10-årsperiode. I løpet av de 10 siste årene har antall ansatte blitt doblet fra ca 70 til 140-150 i dag som følge av disse strategiske beslutningene. Hvor ser du Nordkraft om 5 år? Hva er de viktigste utfordringene kraftbransjen og Nordkraft står ovenfor fremover? – Nordkraft vil om 5 år være et konsern som har økt sin produksjon betydelig gjennom utbygging av ny fornybar energi med småkraft- og vindkraftverk, i tillegg til modernisering av de eksisterende magasinkraftverkene. Veksten har bl a skjedd gjennom godt samarbeid med andre regionale produsenter. Vi vil ha virksomhet i et klart større geografisk område enn i dag. Med denne utviklinga ser jeg et konsern som har skapt 13 oppfattes som en viktig regional aktør for både kommuner og øvrig næringsliv. I tillegg skal vi være til stede der vi ser store muligheter for ny produksjon, f eks innen vindkraft til havs. Sammen med Troms Kraft, SKS og Lofotkraft AS har vi i dag et felles redskap for dette i Nordnorsk Havkraft AS. De viktigste utfordringene framover handler om rammebetingelsene for å bygge ut og produsere mer fornybar energi. Ei forutsetning for gode rammebetingelser er at samfunnet gjennom politiske vedtak prioriterer ny fornybar energi. Det betyr at det er fornybar energi som prioriteres både mht forsyningssikkerheten i det innenlandske forbruket, energitilførsel til ny innenlandsk aktivitet (særlig industri, både på land og offshore) og som et bidrag til å erstatte fossil energi i andre land. I Norge har vi svært gode forutsetninger for å kunne bidra. De viktigste rammebetingelsene blir da for det første gode insentivordninger for å bygge ut mer. Vedtaket om et felles svensk-norsk sertifikatmarked fra 2012 er et viktig eksempel på det. Det blir for det andre nødvendig med mer nett for å få strømmen fra nye småkraft- og vindkraftanlegg fraktet fra produksjonsstedet og inn til distribusjonsnettet uten for store merkostnader for produsentene. En tredje type utfordring er å ha gode prosesser mht konsesjonssøknader og utbygging, slik at Ja, lønnsomheten har vært god så langt. Ingen tvil om det. Men i lys av de nasjonale og internasjonale ambisjonene om mer fornybar energi framover, er det ikke sikkert at nødvendig videre utbygging av kraftproduksjon er tilstrekkelig lønnsom. Prisutviklinga er selvsagt en svært viktig faktor. Utbyggingsinsentiver gjennom sertifikatordning eller andre virNår det er kemidler er så langt vi ser helt sagt, vil jeg gjerne nødvendig for de ambisjonene føye til at jeg ikke som er satt av myndighetene. er nevneverdig Som tidligere nevnt er utbygbekymret. ging av nettet ei helt avgjørende forutsetning for økt produksjon og også eksport av fornybar energi. vi som samfunn får til gode, ba- Lønnsomheten i produksjonen vil lanserte løsninger med skånsom også avhenge av hvordan nettutbygging og drift, og målrettede kostnadene fordeles. kompenserende tiltak. For 20-40 år siden handlet av- Til slutt vil jeg nevne at en sterk veininga om naturvern kontra FoU-satsing er viktig for framtiutbygging og naturvern ble sett dige løsninger og framtidig lønnpå som det som representerte somhet. ”miljøhensyn”. I dag er det ikke like enkelt. Avveininga mot na- Har dere programmer/tiltak turvern er fortsatt uhyre viktig, som vil bidra til å bedre lønnmen nå er det miljøhensyn som også taler for utbygging. Et klimavennlig samfunn som sikrer framtidige generasjoner, krever mer fornybar energi. Dette stiller krav til både oss som utbyggere og andre deler av samfunnet. Når det gjelder driften av kjernevirksomheten, er det snakk om mye realkapital som skal vedlikeholdes. Dels skal vedlikeholdet sikre at det ikke blir stans og behov for større investeringer hvis turbiner eller andre store maskiner ryker. Og det skal vedlikeholdes for å optimalisere antall kilowattimer vi kan få ut av kraftverkene. Derfor har vi utarbeidet og iverksatt et system for strategisk vedlikeholdsanalyse som skal sikre at vi er i forkant på rett tidspunkt og nivå. Med mange utbygginger foran oss, er det viktig med gode systemer for prosjektgjennomføring, kontraktstyring m m. Vi handler stadig mer og driver målrettet profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen. I tillegg til kraftverk, transformatorer og andre installasjoner, trenger vi også en rasjonell og energieffektiv bygningsmasse for administrasjons- og kontorbygg. Vi kommer også til å jobbe for ISO-sertifisering av virksomheten, spesielt på mijøsiden. Forbedret effektivitet avgjøres også av motiverte og kompetente medarbeidere som jobber godt sammen og mot felles målsettinger. Vi trenger derfor hele tida å videreutvikle personalpolitikken og arbeidsmiljøet, et område hvor vi nå styrker våre administrative ressurser. I tillegg til dette kjører også datterselskapene våre egne prosjekter og tiltak for løpende å forbedre effektiviteten, avslutter Klaus Hvassing. Nordkraft i tall Tall i millioner NOK Til slutt vil jeg trekke fram utfordringen med å få rekruttert de som faktisk skal gjøre jobben og realisere både Nordkrafts og samfunnets mål. Vi må sørge for å vise at dette virkelig handler om framtidsrettede arbeidsplasser, at de er spennende, viktige og utviklende. Det stiller krav til oss og det stiller krav til utdanningssystemene og i tillegg den generelle attraktiviteten til våre samfunn her i nord. Er dere fornøyd med lønnsomheten i kraftproduksjonen? Omsetning 2008 492,6 2009 471,7 Prosentvis endring -4,2 Driftsresultat 248,2 200,7 -19,1 Res før skatt og før eks.ord.poster 164,7 176,0 6,9 Resultat etter skatt og minoritetsinteresser 109,7 138,1 25,9 Fakta om Nordkraft • Samlet portefølje på kraftproduksjon ca 1,4 TWH inkl andel av kraft fra SKS • Eier og drifter 1030 km med overføringsnett • 122 ansatte • Lokalisert i Narvik 14 VINDKRAFT nR. 4 - 2010 Vil bygge stor vindkraftpark i Kvalsund: Finnmark Kraft søker samarbeid nØdVendiG Med SAMARBeid: – Samarbeid mellom Finnmark Kraft og andre selskaper som vil drive vindkraftutbygging i Finnmark blir nødvendig; dersom det enorme potensialet for vindkraft i fylket skal kunne utnyttes, sier administrerende direktør i Finnmark Kraft, John Masvik. Meldt inn til nVe: Kartutsnitt som viser området hvor Finnmark Kraft har sendt melding om planlegging av Falesrassa vindkraftverk. – Denne høsten vil vi ta kontakt med samtlige sju selskaper som har vist interesse for å komme i gang med vindkraftprosjekter i Finnmark; med henblikk på å få i stand samarbeid. Dersom planlagt vindkraft i Finnmark skal bygges ut vil det være snakk om investeringer på flere titalls milliarder kroner, og da må det etter vårt syn samarbeid til. Dette sier administrerende direktør i Finnmark Kraft AS, John Masvik. Geir Johansen Masvik, som er fra Alta, tiltrådte stillingen som leder i Finnmark Kraft AS i februar. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU innen elektrisk kraft, og har arbeidet i 16 år i Statnett og som teknisk sjef i E-Co Vannkraft. Finnmark Kraft AS ble stiftet i fjor sommer, og samtlige kraftselskaper i Finnmark, Ymber (tidligere Nord-Troms Kraftlag), samt Finnmarkseiendommen (FeFo) er aksjonærer i selskapet. Det nye selskapet skal stå for utbygging av fornybar energi i Finnmark, med hovedvekt på vindkraft og Mye penger småskala vannkraftverk. Han sier at foreløpige beregninger viser at det vil koste rundt Vindpark i Kvalsund seks milliarder kroner å få reaI sommer meldte Finnmark Kraft lisert den planlagte vindparken planene om sitt første vindkraft- i Kavlsund. anlegg inn for NVE. Det dreier – Vi regner i dag med at det kosseg om en park i området Fale- ter rundt 15 millioner kroner for rassa i Kvalsund kommune. Det hver installert MW som bygges er snakk om et stort anlegg, med ut. I Finnmark er det nå meldt en installert effekt på 430 MW; inn vindkraftprosjekter, gitt konforeløpig planlagt med 140 tur- sesjoner og igangsatt prosjekter biner. I slutten av august invi- som samlet vil ha en installert terte NVE og Finnmark Kraft til effekt på rundt 3000 MW. Da folkemøte i Kvalsund hvor man er det snakk om investeringer orienterer om prosjektet. på rundt 45 milliarder kroner i vindkraft i fylket dersom dette Godt område skal realiseres, sier Masvik. – Vi har funnet fram til et meget godt egnet område. Vi tror dette Fordeler med samarbeid området er blant de med minst Masvik sier at man i Finnmark konsekvenser for reindriften Kraft har et klart ønske om å i Finnmark, området har gode inngå i samarbeid med andre vindforhold, og parken vil ligge selskaper som viser interesse for nær Hammerfest-området; som å utvikle vindkraft i Finnmark. ventelig vil ha stort behov for elektrisk kraft i tiden som kom- – Denne høsten vil vi ta kontakt mer. I tillegg ligger parken nær med samtlige sju selskaper som Skaidi – som vil framstå som et har meldt interesse for å etablere knutepunkt når ny nettutbyg- vindkraft i fylket; med henblikk ging kommer i nord, påpeker på å få i stand samarbeid. Vi John Masvik. mener at slikt samarbeid vil slå ”Liten tue kan velte stort lass” Trenger du noen til å kvalitetssikre ditt fjernvarmeprosjekt? positivt ut, på flere måter: Vi fordeler kostnader ved utbygging. Vi kan – som et nytt selskap i bransjen – få tilført verdifull kompetanse fra store selskaper som har drevet med vindkraft før. Og vi kan tilføre aktuelle selskaper som vi inngår samarbeid med den kunnskap om de spesielle forhold i Finnmark som vi innehar, og vi har dessuten en avtale med grunneieren FeFo, sier Masvik Vindkraftselskapene Interessen for å komme i gang med vindkraft i Finnmark er økende. Foruten Finnmark Kraft og Varanger Kraft; som i høst fikk konsesjon for etablering av vindpark i Berlevåg, kommer alle selskapene utenfra fylket. Statoil ASA har søkt om konsesjon for vindkraftparker i Båtsfjord, Hammerfest og Måsøy. Statkraft Development har søkt om konsesjon i Hammerfest, og meldt planer om vindparker i Berlevåg og Lebesby inn til NVE. Fred Olsen Renewables har søkt om konsesjoner for parker i Le- besby og Gamvik, samt meldt inn planer om en park i Kvalsund. Vindkraft Nord har søkt om konsesjon i Hasvik. Troms Kraft Produksjon har meldt inn planer om en park i Sør-Varanger, og Norsk Miljøkraft AS har meldt inn planer om parker i Lebesby og Berlevåg. Småkraftverk Finnmark Kraft har er også konkret i gang med å planlegge småkraftverk. – Vi har foretatt en gjennomgang av vannressursene i fylket, og vi har foreløpig åtte prosjekter som vi vil følge opp videre. Vi har kommet lengst i planleggingen av småkraftverk i Kobbefjorden i Måsøy kommune, samt på Sørøya. De åtte anleggene vi arbeider videre med vil gi rundt 150 GWh med strøm årlig. Vi håper på å komme i gang med bygging av småkraftverk i 2014/2015 – mens vi satser på byggestart av vårt første vindkraftverk i 2016, sier John Masvik. Rådgivende ingeniører innen vannkraft, byggog anleggsteknikk. www.mofjernvarme.no Margrethe Jørgensensv 8, 9406 Harstad Tlf.: 40 00 58 57 • www.hetek.no VINDKRAFT nr. 4 - 2010 15 Varanger Kraft sin vindkraftutbygging: – Skal ikke gå utover aksjeutbyttet VindkraFt i Finnmark: denne fotomontasjen viser vindkraftprosjektet rakkocearro i Berlevåg og illustrerer hvordan en eventuell vindmøllepark kan bli seende ut i området. Fotomontasje: Varanger Kraft De siste to årene har sju kommuner i Øst-Finnmark fått utbetalt utbytte på 84 millioner kroner fra Varanger Kraft. Nå skal selskapet i gang med et vindkraftprosjekt der første byggetrinn vil koste rundt 400 millioner kroner. – Vi forventer at prosjektet ikke vil få innvirkning på utbyttet som vi utbetaler til våre aksjonærer, sier forretningsutvikler Tore Martinsen i Varanger Kraft. GEIR JOHANSEN I sommer ga NVE Varanger Kraft konsesjon for utbygging av en vindpark i Rákkocearro i Berlevåg kommune. Konsesjonen gjelder utbygging av en vindpark med en installert effekt på inntil 200 MW. Den skal etter planene bygges ut i to trinn. Første trinn innebefatter oppføring av ti turbiner med en effekt på 30 MW – noe som tilsvarer strøm til rundt 5000 husstander. Ifølge Martinsen regner man med at det vil koste rundt 400 millioner kroner å få realisert første trinn, mens det vil koste mellom to og tre milliarder kroner å få parken ferdig utbygd. Klage fra FeFo Finnmarkseiendommen (FeFo) har lagt inn klage til NVE på ekspropriasjonstillatelsen som ble gitt i forbindelse med tildelingen av konsesjonen til Varanger Kraft. – Vi forstår FeFo sin handlemåte; ut fra et prinsipielt grunnlag. Vi er imidlertid i forhandlinger med FeFo om saken, og tror vi vil finne fram til en gavnlig løsning i løpet av høsten, sier Tore Martinsen. Partner med erfaring Nå ser Varanger Kraft seg om etter en best mulig egnet partner som vil delta i realiseringen. – Vi har konstatert at flere selskaper er interessert i å komme inn i prosjektet, og er inne i forhandlinger. Den aktuelle partneren regner vi med å ha funnet i løpet av høsten. Vi anser det som viktig å få inn en partner som har erfaring og kompetanse innen vindkraftutbygging – noe som vi ikke har i vårt eget selskap. Den aktuelle partneren vil også kunne tilføre kapital, sier Martinsen. Bygging i 2012 Han mener det mest realistiske er at man kommer igang med utbyggingen av første trinn høsten 2012, og at de ti første vindmøllene vil være på plass høsten 2013. – Strømmen fra vindparken Penger til kommunene: Forretningsutvikler tore martinsen i Vavil bli ført inn i Varanger ranger kraft forventer at selskapets investeringer i vindkraftanlegg ikke vil få innvirkning på utbyttet som sju Finnmarkskommuner hvert Kraft Nett sitt regionale nett år henter ut av kraftselskapets overskudd. i løpet av de to siste årene og solgt ut på det åpne markeer det utbetalt utbytte på 84 millioner kroner til de sju kommunene. det. For å kunne realisere trinn to må sannsynligvis den nye 420 kV kraftlinjen fra Skaidi til Varangerbotn bli bygd, sier Martinsen. gjennom utbetaling av utbytte. I fjor ble årsresultatet på 50,3 millioner kroner, og det ble utbetalt utbytte til aksjonærene på 44 millioner kroner. I 2008 var årsresultat på 40,89 milStøtteordninger lioner kroner, og utbyttet var Et usikkerhetsmoment er hvil- på 40 millioner kroner for de ke økonomiske støtteordninger sju kommunene. som kommer. – Vi har fått konsesjonen i ei tid da framtidig støtteordning for Rett sted til rett tid vindkraft enda ikke er avklart. – Vi forventer at finansieringen Vi vet ikke om det blir fortsatt av den nye vindparken ikke vil statlig investeringsstøtte slik få innvirkning på utbyttet som det har vært gjennom Enova, vi utbetaler til våre aksjonærer. eller om grønne sertifikater Vi er et selskap med meget god kommer på plass. Vi regner økonomi, og når vi får inn en imidlertid med at en avklaring partner som også vil bistå med om støtteordninger vil komme finansieringen har vi gode løsinnen årsskiftet 2011/2012, sier ninger for en investeringsmoMartinsen. dell som ikke vil medføre tapt utbytte for kommunene, sier Tore Martinsen. Utbytte til kommunene Varanger Kraft er eid av sju kommuner i Øst-Finnmark, gjennom følgende prosentfordeling av aksjene: Sør Varanger kommune (31,25), Vadsø kommune (21,87), Tana kommune (12,5), Vardø kommune (12,5), Båtsfjord kommune (9,38), Nesseby kommune (6,25) og Berlevåg kommune (6,25). For kommunene har Varanger Kraft; som i mange år har gått med store overskudd, vært en høyst kjærkommen inntektskilde – Han sier at man innen Varanger Kraft både er glade og stolte over å være Finnmarkbaserte selskapet som har fått den aller første vindkraftkonsesjonen. – Vi har vist at vi har posisjonert oss; på rett sted til rett tid. Alle forhold er avklart i forhold til reindrifta og lokalmiljøet i området for øvrig. Nå ser vi fram til å realisere dette svært så spennende prosjektet, sier Tore Martinsen. Kommunenes eierandel i Varanger Kraft Vadsø: 21,87% Vardø: 12,5% Tana: 12,5% Båtsfjord: 9,38% Nesseby: 6,25% Berlevåg: 6,25% Sør-Varanger: 31,25% Grafikk © www.vargen.no 16 VINDKRAFT Nr. 4 - 2010 Flere forhold skaper usikkerhet om vindkraft i Finnmark mener Bjørn Blix: Med dialog som viktig redskap – Flere forhold; innbefattet utspill som har kommet fra grunneier FeFo, bidrar til å skape usikkerhet omkring framtidig vindkraftutbygging i Finnmark. I vårt selskap har vi imidlertid sterk tro på Finnmark som satsingsområde for ny fornybar energi, og gjennom best mulig dialog med berørte parter akter vi å nå fram. Geir Johansen Dette sier Bjørn Blix, som i snart to år har vært prosjektleder for selskapet Fred. Olsen Renewables AS sin vindkraftsatsing i Finnmark. Selskapet er inne i flere større internasjonale vindkraftprosjekter, både i Sverige, Canada, Irland og Skottland. Et av selskapets datterselskaper har også fått konsesjon for etablering av en vindpark på Lista. Seks konsesjoner I Nord-Norge har selskapet søkt om seks konsesjoner for vindkraftanlegg, og fem av disse søknadene ble levert i 2005. Det er søkt om konsesjon for vindparker i Lebesby og Gamvik i Finnmark, på Andøya, samt i Mosjøen og i Bindal. I fjor søkte man også om konsesjon for utbygging av en vindpark i Kvalsund i Finnmark. Kvalsund – Aktuelle vindparker i Gamvik og Lebesby vil avhenge av ny linjeutbygging fra Hammerfest til Varangerbotn, så disse ligger flere år fram i tid. Når det gjelder vindpark i Kvalsund mener vi forholdene ligger til rette for en til akseptable løsninger, sier Blix. tidligere realisering. Her tilbyr vi oss å overføre kraft gjennom den 132 kilovolts kraftlinjen som Hammerfest Energi har etablert mellom Hammerfest og Skaidi – i utgangspunktet for å kunne ha ei nødstrømslinje for Snøhvitanlegget. I dag er det ledig kapasitet på denne linjen, påpeker Bjørn Blix. Dyrere overføring til nett Også andre forhold setter Finnmark i en særstilling, ifølge Bjørn Blix. – Det framstår som enklere og rimeligere å få overført vindkraft til nettet sørpå enn i nord. Vi har regnet ut at kraft fra en vindpark på 100 MW kan føres til nettet i sør uten omkostninger, mens det vil koste rundt 18 millioner kroner årlig å føre kraft inn i nettet i Finnmark. I dag er det også slik at NVE sitt regleverk gjør det ulønnsomt for nettselskapene i Finnmark å bygge ut regionale nett – noe som ville ha gjort det enklere å få til vindkraftutbygging i landets nordligste fylke, sier Blix. Strøm til ny industri Han mener at det planlagte vindkraftanlegget i Kvalsund vil kunne gi strøm til forestående industriutbygging i området. – Vi har vært i kontakt med gruveselskapet Nussir, som vil starte opp med ny gruveindustri i Kvalsund. Anlegget vil ha behov for rundt 30 MW elektrisk kraft. Goliatutbyggingen, samt et eventuelt tog to på Melkøya, vil også trenge store mengder ny elektrisk kraft. Kvalsund kommune stiller seg svært positivt til våre planer, og vi er inne i god dialog med representanter for reindrifta i området – noe som gjør at vi har godt håp om å komme til enighet om en avtale. I første omgang tar vi sikte på en utbygging med en installert effekt på rundt 50 MW; noe som vil gi strøm tilsvarende forbruket til rundt 8250 boliger. Dette vil igjen gi eiendomsskatt på rundt ni millioner kroner årlig til den lille Finnmarkskommunen, opplyser Bjørn Blix. Helt utbygd vil selskapets planlagte vindpark i Kavlsund kunne gi rundt 280 MW. Forutseende Dialog som reDskap: prosjektleder Bjørn Blix i Fred olsen renewables as framholder viktigheten av best mulig dialog mellom impliserte parter – i ei tid hvor flere forhold skaper usikkerhet omkring vindkraftutbygging i Finnmark. markseiendommen – FeFo – bidrar til å skape ytterligere usikkerhet. – Den spesielle grunneieren har til nå etter mitt syn framstått som noe stor og umoden. Selskapet har åpenbart store planer om å kapitalisere verdien av eiendommene sine. Selskapets medeierskap i Finnmark Kraft skaper fortsatt usikkerhet – da dette kan føre til at FeFo vil forfordele dette selskapet når det gjelder grunnavtaler. Vi er imidUsikkerhet lertid også i løpende dialog med Bjørn Blix mener at flere forhold FeFo bidrar til å skape usikkerhet om- Han påpeker at utspill fra Finn- FeFo, og har håp om å finne fram kring framtidig vindkraftutbygging i Finnmark: – En del avklaringer har vi nå fått. Statnett vil bygge ny 420 kilovolts kraftlinje fra Balsfjord til Hammerfest – med forlengelse til Varangerbotn. De spesielle forholdene tilnyttet reindriftsnæringen skaper fortsatt en god del usikkerhet – men vi er inne i konstruktiv dialog med næringen og tror på at gode løsninger finnes, sier Blix. Ekspert på Russland med 20 års erfaring Visa – Overnatting – Transport – Taxi – Bus Fly – Tog - Sightseeing HAR DU RIKTIG PRIS/DEKNING PÅ DINE FORSIKRINGER Send SMS med kode: Forsikring til 415 11 200, og vi kontakter deg for en nyttig forsikringsprat. Han understreker imidlertid at hans selskap har stor tro på at det fins et stort potensiale for vindkraftutbygging i Finnmark – til tross for flere forhold som i dag skaper usikkerhet. – Fred Olsen har satt opp Finnmark som satsingsområde for fornybar energi, og det har tidligere vist seg at han har vært forutseende. Her må det langsiktig tekning til, påpeker Bjørn Blix. Din profesjonelle partner på turer til Russland. Ta kontakt med vårt team som består både av russiske og norske ansatte. Du finner oss i gågata i Kirkenes. Man-Fre kl 8.30 til 16.00 Dr. Wesselsgate 9. 9900 Kirkenes Tlf: 78 99 50 80 eller vakttelefon utenom åpningstider: 415 44 346. e-post: [email protected] HamcoGarasjen™ Your tour operator in Kirkenes with more than 20 years experience – we know the North! www.pasvikturist.no Norsk Grønnkraft arbeider til enhver tid med en rekke prosjekter i forskjellige faser – alt fra første grunneierkontakt, via konsesjonssøknader til bygging og drift. Går du med konkrete planer eller bare lurer på muligheten for å bygge et kraftverk. Ta Kontakt med oss i dag på telefon 69 11 25 10 for en uforpliktende småkraftsamtale. Se også www.norskgronnkraft.no ELKRAFTUTDANNINGEN Nr. 4 - 2010 17 Høgskolen i Narvik samarbeider med Statkraft om trainee-opplæring: Ny giv for elkraftfaget i Narvik Ved Høgskolen i Narvik har man fått ungdom til å fatte sterkt økt interesse for å ta utdannelse innen elkraftfaget; blant annet som følge av nært næringslivssamarbeid. – Vi sørger for at våre studenter får undervisning i helhetlig systemforståelse, noe som gjør at de stiller sterkt på arbeidsmarkedet, sier prosjektleder Steinar Svarte ved Høgskolen i Narvik (HiN). Geir Johansen Egen elkraftlinje hadde man i mange år ved Høgskolen i Narvik, men ved årtusenskiftet ble undervisningstilbudet lagt ned, fordi det var så få søkere. – De siste årene har søkermassen tatt seg kraftig opp, og nå er det 25-30 studenter som går på elkraftlinjen. Dette er et treårig undervisningstilbud som gir bachelorgrad (ingeniør). Som påbygning kan studentene ta mastergrad (sivilingeniør). – Vi noterer at interessen bare er økende blant ungdom, og det skyldes mest av alt at undervisningens innhold og metode er relevant som følge av samarbeid med næringslivet. sier Steinar Svarte. Trainee-opplæring i Statkraft Spesielt vil Svarte fremheve omfattende samarbeid med Statkraft om bedriftens traineeopplæring. – Statkraft ansetter åtte ungdommer fra hele landet i en traineegruppe. HiN tar seg av teoriundervisningen, som knyttes opp mot de faglige aktiviteter traineeene opplever ute i kraftverksgruppene. Undervisningsmaterialet utvikles i samarbeid med Statkraft med data fra egne anlegg. Hittil har to grupper gjennomført utdanningen, og det er skrevet kontrakt om en tredje gruppe. Hver gruppe til en verdi av 1,1 million, som Statkraft betaler, forklarer Svarte. I Statkraft er mange kraftverkansatte på vei inn i pensjonistenes rekker, og behovet for nye ingeniører og ledere er stort. Dette er bakgrunnen for at Statkraft i samarbeid med Høgskolen i Narvik har funnet fram til et skreddersydd undervisningsopplegg – som skal sikre nyrekrutteringen. Systemforståelse – Elkraftbransjen er i sterk forandring, og derfor tilpasser vi undervisningen nøye til de nye tider. Vi legger stor vekt på systemforståelse, som dreier seg om samspillet mellom nett, produksjon og marked. – Når det gjelder nett, så dreier det seg om alle nettnivåer fra 230V lavspenningsnett til 420.000V høyspenning. Studentene får undervisning i både fornybare og ikkefornybare energikilder og i markedsmekanismer tilknyttet disse, forteller Steinar Svarte. «Bransjens undervisningsmateriell» Han sier at undervisning i systemforståelse er en påbygning av de tradisjonelle fagene ved HiN, som var og fortsatt er elektriske maskiner, elektriske anlegg og økonomi. – I stedet for å bruke lærebøker, så legger vi bransjens «eget undervisningsmateriell» til grunn. Det dreier seg om rapporter og Ny giv for elkraftfaget: Prosjektleder Steinar Svarte ved Høgskolen i Narvik er meget godt fornøyd publikasjoner. Pensum er Nor- med samarbeidet skolen har med næringslivet. Det har blant annet resultert i sterkt økende interesse disk systemdriftsavtale, For- blant ungdom for å ta utdanning innen elkraftfaget. skrift om Systemansvar (FoS), Funksjonskrav i KraftSystem FIKS og Nettutviklingsplaner. Vi benytter online data fra kraftbørsen Nordpool, hydrologiske data fra NVE, nettinformasjon fra Statnett og regionale netteiere og energimodeller. Ut fra dette får elevene en klar forståelse for hva som er dagens realiteter og utfordringer innen bransjen. Dette skaper – i tillegg til faglig omfattende forståelse – en givende og spennende undervisningssituasjon, sier Steinar Svarte. Samarbeid med næringslivet Han viser til at Narvik er en by hvor energi- og kraftbransjen er sterkt tilstede. – Ved HiN er vi i nær dialog med bransjen, og vi samarbeider også med andre kraft-/nettselskaper enn Statkraft. Å ha en åpen og god dialog med næringslivet innebærer et styrket undervisningstilbud hos oss – og vi kan være en undervisningsinstitusjon som næringslivet kan nyttiggjøre seg, sier Svarte. Behov for nye fagfolk – Kraftbransjen er en svært spennende bransje; ikke minst ettersom dette med fornybar energi kommer stadig sterkere inn. Nord-Norge står foran store utbygginger innen vindkraft og småskala vannkraftverk. Det vil bli behov for mengder av nye fagfolk – i tillegg til de nye som trengs for å vedlikeholde og ombygge de større kraftstasjonene som fins fra før. Vi har lyktes i å få ungdom til å se dette potensialet, og derfor har interessen for å utdanne seg innen elkraftfag tatt seg så sterkt opp de siste årene, sier Steinar Svarte. 18 ENERGIRETTET KOMPETANSE NR. 4 - 2010 Pumpeteknikk Nord AS på Melbu: Leverer stadig mer til kraftindustrien PUMPER OG KJØLEVANNSANLEGG: Bedriften Pumpeteknikk Nord AS på Melbu; ledet av Jann Abelsen, har de siste årene levert stadig mer pumper og kjølevannsanlegg til kraftindustrien i landsdelen. Abelsen tror at levering av pumper til småkraftverk kan bli et betydelig marked i tiden som kommer. Foto: Atle Nielsen, Vesterålens Avis kraftverk medfører kun rundt halvparten av installasjonskostnadene. Men – for at småkraft av betydning skal bli bygd ut, så er det helt nødvendig at regjeringen får på plass ordning med grønne Pumpeteknikk Nord AS på Melbu er en av få nordnorske bedrifter som har betydelige leveranser til kraftindustrien. – Leveranser av pumper og kjølevannsystemer til kraftindustrien utgjør nå rundt 20 prosent av vår omsetning, og vi legger opp til å øke denne andelen i tiden som kommer, sier daglig leder for Pumpeteknikk Nord AS, Jann Abelsen. sertifikater, slik man har fått det Petroleumsindustrien til i Sverige, sier Jann Abelsen. – I tiden som kommer akter vi å øke våre leveranser til industrien. Fin utvikling Vi har kommet godt inn i markeHan leder en bedrift som har vært det for leveranser til kraftindusi fin utvikling de siste årene. Om- trien – og vi er på vei til å øke setningen har økt jevnt, og man våre leveranser til petroleumsinhar kommet ut med gode over- dustrien, som nok kommer til å skudd. I fjor var omsetningen bli stadig viktigere i nord i årene på 32,3 millioner kroner, med et framover. Vi deltar i samarbeidsresultat før skatt på 2,7 millioner klyngen som har fått kontrakt kroner. For i år budsjetterer man for vedlikehold og modifikasjon med ei omsetning på 35 millio- på Nornefeltet, og arbeidet der ner kroner. Det arbeider nå 14 vil gi oss verdifull erfaring med personer i bedriften, og i tillegg henblikk for framtidige oppdrag leier man inn polsk arbeidskraft for denne industrien, sier Jann ved behov. Abelsen. Jann Abelsen eier 22 prosent av aksjene i Pumpeteknikk Nord AS. De resterende aksjene er fordelt på 11 andre ansatte. NØKKELTALL Pumpeteknikk Nord AS Tall i Mill. NOK 2009 2008 Driftsinnt. Driftskostnader Driftsresultat Årsresultat Sum Eiendeler Sum EK 32,3 29,7 2,6 2,0 18,3 8,6 38,5 34,9 3,6 2,9 17,4 6,9 9,7 10,5 Sum Gjeld Geir Johansen Jann Abelsen var maskinsjef i handelsflåten – inntil han i 1977 bestemte seg for å begynne å arbeide på land. Bedriften Pumpeteknikk Nord AS ble etablert i 1987, som et samarbeid mellom Melbu Verft, Sig. G. Pedersen i Oslo (heter i dag ABS Pumper) og Øwre Johnsen i Trondheim. På den tiden var det stort behov for pumper til fiskeindustrien i nord, og man ville ha en bedrift nordpå som skulle stå for like leveranser. Bedriften ble etter hvert overtatt av Melbu Fisk og Havfisk. Så ble den solgt til ABS i Oslo, som drev den fra 1999 til 2005 – da de ansatte overtok alle aksjer i selskapet. Leveranser til kraftverk – Fiskeindustrien i nord ble etter hvert redusert. Vi leverer også pumper og rørsystemer til kommunaltekniske anlegg, men behovet her er sterkt varierende. Derfor fant vi ut at vi ville innrette oss sterkere imot industrien – innbefattet kraftindustrien i nord. Leveranser av kjølevannssystemer til kraftverk, samt pumper for å drive generatorer i småkraftverk har økt betydelig de siste årene, forteller Abelsen. Defo for en bedre framtid Vi vet at solide lokale energiverk er viktige som næringsutviklere i eget distrikt. Derfor ønsker vi oss en utvikling der de lokale energiverkene fortsatt skal ha et robust grunnlag for videre drift og vekst. Pumper til småkraftverk Det er ikke tilfeldig at distriktsenergiverkene har et bedre forhold til sine kunder en hva som er gjennomsnittet for kraftbransjen. De lokale energiverkene har sluttbrukerfokus, lokal kompetanse og er mer opptatt av lokale forhold enn bare å høste størst mulig avkastning på selskapets kapital. Foto: Bjarne Langseth Melbu-selskapet har fått kontrakt for levering av kjølevannsanlegget til den nye store turbinen som Statnett nå skal få satt opp med Svartisen Kraftverk. Turbinen vil sørge for doblet kraftproduksjon ved anlegget. – Vi satser også på å bli en betydelig leverandør av pumper til småkraftverk som skal bygges ut i landsdelen. Dagens pumper er så effektive at man ikke behøver egne turbiner for å drive med småkraft. Å installere pumper i stedet for turbiner ved små- Defo er distriktsenergiverkenes talerør og bindeledd til fagetater og politiske myndigheter. Den dugnadsånden og entusiasmen som har preget FSN, videreføres i aktiviteter som vil tjene de enkelte medlemsbedrifter og lokalsamfunn på best mulig måte. Det er en glød som får utløp gjennom kort vei til beslutninger, rask reaksjonsevne og klare, presise budskap. Defo blir hørt og tatt på alvor! ENERGIRETTET KOMPETANSE NR. 4 - 2010 19 Enerconsult bygger opp kompetansemiljø i Narvik: Prosjektering av fornybar energi – Vi satser nå sterkt på å bygge opp et eget kompetansemiljø for prosjektering av fornybar energi, med hovedfokus på småkraft og vindkraft, her i Narvik. Nord-Norge står foran store utbygginger innen fornybar energi, og vi ønsker å prosjektere store deler av disse utbyggingene. Dette sier daglig leder for bedriften Enerconsult AS i Narvik, Svein- Erik Høiem. Geir Johansen Narvik-bedriften er i sterk vekst for tiden. Enerconsult ble etablert sommeren 2007, og bedriften er et heleid datterselskap av Nordkraft AS. Bakgrunnen går imidlertid lengre tilbake i tid. Det første fagmiljøet innen energi-effektivisering i Narvik ble utviklet fra midten av 1990-tallet, innen Narviks avdeling av Norsec. Denne avdelingen ble senere til enøk-senter for Nordland, til denne ordningen opphørte i 2002. PROSJEKTERING AV FORNYBAR ENERGI: Narvik-bedriften Enerconsult AS er i rask vekst. Oppbyggingen av et sterkt kompetansemiljø for rådgivning og prosjektering av fornybar energi resulterer i ei fordobUtvidet arbeidsområde ling av antall ansatte. Sittende foran fra venstre: Svein-Erik Høiem (Daglig leder), Viktor Johansen (Avd. – Men i motsetning til de fleste leder). Første rekke fra venstre: Kenneth Tollefsen, Kurt Nystad, Gisle Netland og Anita Tobiassen, og i andre slike enøk-avdelinger, som andre rekke fra venstre: Gerard Zuidhoek, Torben Søraas, Eivind Gaarden, Stein Martin Kristoffersen, ble nedlagt, så videreførtes arbei- Trond Paasche og Jim-Roger Pedersen. det med energi-effektivisering i Narvik – og dette skapte grunnlaget for dannelsen av selskapet Enerconsult i 2007, forteller og miljøvennlig energibruk, og Høiem. Mens man tidligere i dig nye segmenter innen rådgiv- Ledende i landet all hovedsak konsentrerte seg ning for effektiv og miljøvennlig – Vi satser på at vår bedrift praksis viser at vi opererer på om forskjellige tiltak for energi- energibruk blitt arbeidsområder skal være ledende her i landet et nasjonalt plan. De siste sju innen rådgivning for effektiv årene har vi hatt ansvaret for effektivisering av bygg, så er sta- for bedriften de siste årene. Enovas telefontjeneste «Enova svarer», og vi gir også råd for NVE sin nye energimerkeordning. Vi har greid å utvikle et miljø her i Narvik som man så absolutt merker og nyttiggjør seg på landsbasis, fastslår Høiem. Prosjektering av småkraftverk I fjor vedtok styret at man også skulle satse på å bygge opp en ny avdeling for rådgivning og prosjektering av fornybar energi innen bedriften. – Vi er i full gang med dette arbeidet, og foretar nå slik prosjektering for flere småkraftanlegg i Nordland og Troms. Nordkrafts datterselskap, Fjellkraft, planlegger en storstilt småkraftutbygging, og vi finner det naturlig at vi selv her i landsdelen står for mye av prosjekteringen av de nye anleggene. Vi vil også foreta prosjektering av infrastruktur til nye vindkraftanlegg i nord. Den nye avdelingen har resultert i sterk økning av antall ansatte – fra seks for rundt et og et halvt år siden, til 14 i dag, forteller Høiem. Sterkt energimiljø Han mener at det sterke energimiljøet i Narvik har mye å si for utvikling av bedriften. – Både Statkraft og Statnett har avdelinger i Narvik, og NVE har regionkontor her. Innen næringslivet satset det på både solenergi, vindkraft og småkraftutbygging – og ved Høgskolen i Narvik har man bygd opp et sterkt kompetansemiljø innen fornybar energi. Vi samarbeider da også nært med Høgskolen og næringslivet – når det gjelder oppbyggingen av et sterkt kompetansemiljø innen rådgivning og prosjektering av fornybar energi her i byen, sier Svein-Erik Høiem. NØKKELTALL Enerconsult AS Tall i Mill. NOK 2009 2008 Driftsinnt. Driftskostnader Driftsresultat Årsresultat Sum Eiendeler Sum EK 8,7 7,4 1,3 1,0 6,3 4,2 6,0 7,0 -1,0 -0,6 4,7 3,2 Sum Gjeld 2,1 1,5 Visste du at 7000* nordnorske ledere leser NæringsRapport? *Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark. Søndag 22. august 10 på topp. Fellestur til Raudfjellet. Oppmøte kl. 12.00 ved Kattfjord skole. Kulturminnedag på Tussøy Omvisning på Jernaldergården på Bø ved arkeolog 20 ENERGIRETTET Ragnhild Myrstad. Åpent i Tussøy kulturhistoriske museum, KOMPETANSE Tussøy båtmotormuseum og det restaurerte nordlandshuset Nerstua. Foredrag ved bla. professor emeritus Håvard Dahl Bratrein. Møt også Arctandria i støa ved det gamle shelternaustet eller bli med til fots til den forlatte boplassen Jemsheimen. Avgang med buss fra Tromsø, Prostneset kl. 09.00. Avgang fra Sandneshamn kl. 10.00 med MS Skaaskjær og Biskop Hvoslef. Retur kl. 16.30. Ta med lunsjmat selv. Kaffe, kaker og varme pølser kan kjøpes. Pris buss og båt kr. 250/125. Bare båt kr. 125/75 Maksimum Salg egenutviklede milca. 60av personer. Påmelding: Tromsø Museum 7764500. jøvennlige varmepumper til Arrangører: industrien resulterer i mer Bygdefolket i Kattfjord, og Tromsø Museum enn fordoblet omsetningTussøylaget og NR. 4 - 2010 Sterk vekst i år for Norsk Kulde AS på Finnsnes: 450m2 Dansetelt m/varme. Oppstillingsplass for bobiler og campingvogn. Matservering. Alle rettigheter. Lenvikgarasjen Varmepumper dobler omsetningen Non Stop dansemusikk på Hansnes Polarlys fredag 10. september. Ole Ivars og Polarlys lørdag 11. september Billettpris: Fredag kr 300 - Lørdag Kr 400 - Helgepass Kr 600 Forhåndssalg av billetter på tlf 777 48 777 Arr. Direktør`n Bistro BE OM TILBUD [email protected] Tlf 77 84 67 00/ 909 87 343 Lan 93 www.lenvikhyt www.lenvikhytta.no godt overskudd for Finnsnesbedriften Norsk Kulde AS i år. – Konstant forskningsut- arena som gir deltakerne ett blikk inn i framtiden, og foredragsholderne prøver å beskrive hva den vil bringe av muEnergidagan er en og uformell viklingsarbeid; i nært samarligheter og utfordringer på kort og lang sikt innen bl.a. energi- og miljøsektoren. Energidagan arrangeres for femte gang av Barents Energimesse AS, beid med gode internasjonale somstår er lokalisert i Rossfj ordstraumen. ”Energidagan” er en særegen og unik konferanse, hvor alle med tilknytning eller tilhørlighet til energibransjen partnere, helt sentralt for får faglig påfyll, og mulighet til å knytte kontakter med kolleger i nordområdene. Første dag er i sin helhet viet forvaltningsplanen for Barentshavet videreutviklingen av bedriften, og havområdenedirektør utenfor Lofoten, mens andre dag tar for seg energisektoren i ett litt bredere perspektiv. sier administrerende i Norsk Kulde, Leif Gunnar Arnesen. SAGT OM ENERGIDAGAN ENERGIDAGAN 2010 8. & 9. september Geir Johansen Finnsnesbedriften som er inne i en meget god utvikling har røtter tilbake til 1976. Da startet Kjell Jensen opp bedriften Midt-Troms Kjøleservice på Finnsnes. Man begynte med Auke Lont, konserndirektør Statnett å levere kjøle- og •fryseanlegg til større fiskefartøyer og til • Bjørnar Olsen, informasjonssjef Statkraft fiskeindustrien. •Etter hvert Erik Lahnstein, regjeringens nordområdesjef ble det også mindre leveran• Geir Henning Wintervoll, adm dir Finnfjord AS ser av slike anlegg til lagre og • Geirår Iversen, tidl. ordfører Hasvik kommune butikker – men i mange var • Hans Kr Amundsen, redaktør avisa Nordlys fiskerisektoren klart viktigste • Johan Petter Barlindhaug, styreleder North Energy AS marked for bedriften. Foredragsholdere: - Jeg er veldig imponert over det faglige innholdet. Her treffer vi mange interessante folk i forhold til energi i nord. En slik konferanse er ikke det samme som å komme til et hotell i en by, og kjøre til og fra flyplassen. Man må reise litt for å komme hit, men når man først er her, er det noe helt annet. Her er det ro og fred, omgivelsene er helt annerledes. Man blir inspirert og kreativ bare av det. Arne M. Bredesen, professor ved NTNU (2008) - Det er spennende å få s ordenen, og her på Ener miks. Det er viktig å nå u delen står på terskelen f Det er viktig å synliggjør spre kunnskap og engas -Energidagan i Rossfjordstraumen er en arena for networking og viktig konferanse. Jeg synes det er et meget viktig del av en slik konf spennende opplegg som har vært her på Olav Akselsen, leder fo ogher det ierlandet imponerende at man LØNNSOMME VARMEPUMPER: til å bli størst på levering av miljøvennlige varmepum• Oddbjørn Schei, konsernsjef Troms Norsk Kraft Kulde AS AS på Finnsnes har mulighetEnergidagan, Stortingets utenriksko Nedgang innen fiskeriene har samlet så mye viten og så mange perElvevold, til industrien. Salg Natur av de egenutviklede varmepumpene resulterer i mer enn fordoblet omsetning for bedriften i år. Bildet viser til venstre • Ola Skaalvik leder og Ungdom administrerende direktør Leif Gunnar Arnesen samt salgssjef Odd Harry Hansen. Foto: Stian Jacobsen, Troms Folkeblad internasjonale deltagere som det er gjort her. Inntil det ble langt strammere • Pål Julius Og det høye nord er jo et fantastisk sted å tider innen fiskeriene rundt Skogholt, statssekretær Næringsdept - Intet spørsmål er viktigere og me komme til, selv når det regner! • Sylvi J Husebye, informasjonsog samf. kontakt Eni Norge 2002-2003. avgjørende enn det som står på d økningen skyldes i all hovedsak forteller Arnesen – som har le- Miljøvennlige varmepumper Internasjonalt Ole Stavad, president samarbeid • TerjeoverRiis-Johansen, Oljeog energiminister konferansens agenda. Det er prisv – I 2001 hadde de ansatte de nye leveransene av varmedet bedriften siden 2007. Nordisk Råd, Danmark (2006) I januar i år solgte man sin før- De nye pumpene til Finnsnesman setter disse spørsmålene på tatt alle aksjer i selskapet, og • Yngve Vassmyr, adm dir FRONT Exploration AS pumper til industrien. Vi er vilet eksempel til ste varmepumpe – til et stort bedriften ble fort lagt merke her oppe, og det da det ble nedgang innen fis• Åslaug Haga, prosjektleder Norsk Industri Finanskrise også komme ut med godt overetterfølgelse for andre. Man har v keriene var det nødvendig å I 2008 valgte man å skifte navn fjernvarmeanlegg i Drammen. til, og man har i løpet av året skudd i regnskapet år, fastslår med fl ere… og hari skaff et topp fagfolk. Kontrakten hadde alene en fått undertegnet kontrakter for se seg om etter nye markeder. på selskapet til Norsk Kulde Ivar Kristiansen, nestleder for Arnesen. verdi på 45 millioner kroner. levering av flere liknende varBedriften startet da opp med AS. energikomiteen (2008) – Det var verdens første mepumper. levering av kjøle- og fryseanlegg til større grossistlagre, og ASKO-Gruppen ble en stor kunde. I 2005-2006 ble det nedlagt mye arbeid i forsknings- og utviklingsarbeid – for å finne fram til mer miljøvennlige løsninger for kjøling og frysing. Da innledet vi også samarbeid med det skotske selskapet Star Refrigeration, som driver med omtrent det samme i Storbritannia som vi gjør her i Norge, Finn ut mer om foredragsholderne, program, påmelding, tidligere arrangementer etc på www.energidagan.no – Vi hadde innarbeidet oss og største høytemperatur – At vi har lyktes så godt skyl- Gode utviklingsmuligehter på nye markeder, og i tillegg varmepumpe som bruker des først og fremst den store Han ser gode utviklingsmulighadde vi funnet fram til nye ammoniakk som kuldeme- viljen og evnen til nytenkning heter for Finnsnes-bedriften: miljøvennlige løsninger egnet dium. Som en motsetning til som fins innen bedriften. I – Vi leverer også kompressorfor en fiskeindustri som lot til andre pumper, som bruker forsknings- og utviklingsarbeid aggregater, og vi skreddersyr Sidene under oppdatering, og vil hele tiden inneholde siste nytt om Energidagan 2010 å være i er vekst igjen. kontinuerlig Da satte freongass. Gjennom bruk samarbeider vi nært med vår løsninger for kjøling, frysing og finanskrisenFor inn,ytterligere og det ble av for våre kunder; alt etinformasjon kontakt prosjektleder ArveogSvestad på mob 907 44 045. ammoniakk og CO2 i vargode skotske partner, vi nyt- tørking igjen nødvendig å tenke nytt. mepumper leverer vi en ny, tiggjør oss også kompetanse fra ter hvilke behov de måtte ha. Det var som en følge av denne miljøvennlig løsning – som selskaper i Danmark og USA Vi har i dag også en god del leprosessen at vi utviklet de nye ikke skader ozonlaget, slik som driver innen vår bransje, veranser til svenske bedrifter, varmepumpene for industrien, pumper med freongass gjør, sier Arnesen. og i årene som kommer akter vi sier Leif Gunnar Arnesen. å bli en betydelig leverandør til påpeker Arnesen. Den lille Finnsnesbedriften Skandinavia innen vår bransje. er nominert til tre priser for Når det gjelder leveranser til bedriftssamarbeid som er industrien har vi som ambisjon positivt for miljøet – av den å bli størst her i landet, sier LeifNorges M BÅTHENGERE tilhengermer britiske bransjeforeningen Gunnar Arnesen. forBåthengerne kjøl- og frysindustrien, leveres med Kilde Finnsnes-bedriften har nå 43 sammen medog partnerne nesehjul kraftig, Star justerbar Refrigeration, Cool Partbaugstøtte m/vinsj som ansatte. Alle aksjer i selskapet eies av selskapet Norsk Kulde ners og Vilters. standard. Holding AS. Arnesen har selv 20 prosent av Mer enn fordoblet omsetaksjene i dette selskapet, og de ning Omsetningen til Norsk Kulde øvrige aksjene er fordelt blant AS ble i fjor på 61 millioner kro- ansatte i bedriften i poster av ner, med et resultat før skatt på ulik størrelse. Norsk Kulde AS har avdelingskontorer i Alta, vel 2,4 millioner kroner. Tromsø, Harstad, Svolvær, Åle– I år regner vi med å komme sund og Oslo. Lundberg Bilservice ................ tlf 77 83 09 10 oppBardufoss: i ei omsetning på over 140 Silsand: Silsand tlf 77 85 26 00 millioner kroner – ogAuto den ............................ store Unn deg noe du kan være stolt av – Ambassadør hytter. For mer info, se www.ambassador-hytten.no eller kontakt vår forhandler i Nord-Norge : Ambassadør-hytten / Nor-Bygg AS tlf. 99 123 800 E-post : [email protected] Storslett: Reisa Bilsenter AS .................... tlf 47 12 02 80 Tromsø: Polarservice v/Frank Jensen ......... tlf 90 62 95 61 - til ENERGIRETTET KOMPETANSE NR. 4 - 2010 21 Inne på et nytt og sterk voksende europeisk marked: Vindfarmbåter fra Grovfjord VINDFARMBÅTEN: Slik ser den nye vindfarmbåten ut. Den er i alle henseender nøye tilpasset de behov man har ute på vindmølleparker til havs. Grovfjord Mek. Verksted AS har; som første verft i Norge, fått kontrakt for levering av aluminiumsbåter som skal frakte utstyr og mannskaper ut til vindmølleparker. – Dersom alle vindmølleparker som er planlagt blir realisert vil det være behov for rundt 2000 servicebåter, så her åpner det seg et enormt marked, sier daglig leder for Grovfjord Mek. Verksted, Bård Meek-Hansen. Geir Johansen Bedriften han leder har signert kontrakt med rederiet Northern Offshore Services AB for bygging av to hurtiggående vindfarm servicekatamaraner. Det er også signert en opsjonsavtale for byg- FØRST I LANDET: Grovfjord Mek.Verksted i Grovfjord ved Harstad; ledet av Bård Meek-Hansen, er første verft her i landet som leverer aliminiumsbåter som frakter utstyr og mannskaper ut til offshore vindmølleparker i Europa. Mens det i dag fins rundt 200 slike servicebåter, så vil det være behov for ti ganger så mange dersom alle planer som foreligger om vindmølleparker realiseres. båter, har hatt meget sterk vekst de siste årene. Mens omsetningen i 2005 var på vel åtte millioner kroner vil årets omsetning komme opp i rundt ging av ytterligere fem båter av 70 millioner kroner. samme type. – Kontrakten for sju båter har Vindfarmbåt en verdi på mellom 110 og 120 De siste årene er det først og millioner kroner, sier Bård Meek- fremst bygging av båter til en Hansen. voksende oppdrettsnæring som har sørget for omsetSterk vekst ningsøkningen i bedriften. Grovfjord Mek. Verksted AS; Nå åpner det seg enda et nytt som er eneste gjenværende volummarked – for bygging verft i landsdelen som bygger av vindfarmbåter. – Vi har lyktes i å konstruere en båt som er meget godt egnet til formålet. Båten har en toppfart på opp til 30 knop, den har gode sjøegenskaper som gjør den komfortabel å reise med – og forskipet er konstruert slik at folk greit kan ta seg fra båt til vindmølle i høye bølger. Båtene vil benyttes til service både i installasjons- , drifts- og vedlikeholdsfasen, sier Bård Meek-Hansen. Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper Nettverk og nærhet i Nord-Norge Skipsteknisk bakgrunn FORHANDLERE: Tromsø: Norvag A/S Avd.Tromsø TOOLS Nord ASTromsø Finnsnes: Helgesen Maskin A/S TOOLS Nord AS Finnsnes Harstad: TOOLS Industributikken AS Bodø: Norvag A/S Narvik: TOOLS Narvik A/S Tlf. 47 86 59 60 Mo i Rana: Norvag Mo A/S Tlf. 75 12 66 00 Tlf. 77 67 99 44 Tlf. 77 61 23 50 Kirkenes: TOOLS Kirkenes AS Hammerfest: TOOLS Hammerfest AS Tlf. 77 84 10 46 Tlf. 77 85 18 70 SERVICETEKNIKERE: Tlf. 77 00 20 70 Tlf. 75 58 81 00 Tromsø: Ole-Kristian Nysæther Narvik: Kjell Arne Berge Lars Erik Berge Mo i Rana: Kåre Rødfjell Tlf. 78 40 78 40 Mob: 90 13 77 58 Mob: 90 56 06 80 Mob: 97 57 97 37 Mob: 99 54 43 60 DISTRIKTSSJEF: Rune Mjørud Hansen Atlas Copco Kompressorteknikk AS www.atlascopco.no Tlf. 78 99 37 69 Mob: 48 05 51 90 Både han og faren hans, Arnold Kristian Hansen, er utdannede sivilingeniører fra skipsteknisk linje ved tidligere NTH, nå NTNU. Arnold Kristian Hansen var tidligere administrerende direktør i MARINTEK, mens Bård Meek-Hansen arbeidet i det selskapet med ulike forskningsprosjekter , blant annet effektiv LNG-distribusjon og problemstillinger knyttet til hurtigbåtmaskineri. – Det ligger selvsagt en del utviklingsarbeid bak de nye vindfarmbåtene. Det er viktig å sette seg inn i de spesielle behovene som kunden har, og skreddersy konstruksjonen i pakt med disse behovene, sier Bård Meek Hansen. Stadig flere offshore vindmøller Offshore vindmølleparker utbygges i dag i stort tempo i Nederland, Danmark, Storbritannia og Tyskland. Til nå er det stort sett nederlandske og engelske verft som har stått for bygging av båter til ei offshore vindmøllenæring i rask vekst. – I dag fins det rundt 200 vindfarm servicebåter. Dersom alle planlagte parker i Europa bygges ut vil det være behov for rundt 2000 slike båter. Vi håper selvsagt å kunne hevde oss i konkurransen om å levere flere av disse i tiden som kommer, sier Bård MeekHansen. Grovfjord Mek. Verksted oppfører nå ny produksjonshall som gjør det mulig å bygge fem båter samtidig. Alle aksjer i Grovfjord Mek. Verksted AS eies av selskapet Grovfjord Industrier AS. Bård Meek-Hansen og hans kone, Elisabeth Meek, har nesten 90 % av aksjene i Grovfjord Industrier, resten eies av Arnold Kristian Hansen. Andre selskaper Bård Meek-Hansen og hans kone, Elisabeth Meek, er også engasjert i to selskaper innen energibransjen. De har begge 50 prosent hver av aksjene i selskapet Grovgaarden AS. Dette selskapet har 39,5 prosent av aksjene i selskapet Hålogaland Energiteknikk AS, som er et rådgivende ingeniørfirma overfor vannkraftbransjen, med spesielt fokus på småkraftverk. Grovgaarden AS eier også 50 prosent av aksjene i selskapet Innogas AS, med administrasjon i Trondheim. Dette selskapet konstruerer og selger tanker og annet utstyr til LNG-anlegg. Bård Meek-Hansen er styreleder for begge disse selskapene. NØKKELTALL Grovfjord Mek. Verksted AS Tall i Mill. NOK 2009 2008 Driftsinnt. Driftskostnader Driftsresultat Årsresultat Sum Eiendeler Sum EK 50,5 47,3 3,1 2,4 20,5 2,6 52,1 45,8 6,3 4,6 16,4 2,4 Sum Gjeld 17,8 16,4 22 FJERNVARME nr. 4 - 2010 Mo Fjernvarme vil også levere varme til industriproduksjon: Lønnsom fjernvarme i Mo i Rana Mo Fjernvarme AS er NordNorges største leverandør av fjernvarme – og det eneste fjernvarmeanlegget her i landet som helt baserer seg på utnyttelse av spillenergi fra industrien. Og det lønner seg. I fjor kom selskapet ut med et resultat før skatt på 13,57 millioner kroner, ut fra ei omsetning på 31,39 millioner. Geir Johansen Mo Fjernvarme AS ble stiftet som selskap i 1999, men lenge før var det lagt til rette for utnyttelse av spillenergien i det som i dag er Mo Industripark. – Allerede på midten av 1980-tallet begynte folk i Helgeland Kraftlag AL (nå HelgelandsKraft AS) og Norsk Jernverk (nå Mo Industripark AS) å vurdere hvordan spillenergi; det vil si avgasser og kjølevann, fra industriproduksjonen kunne benyttes til fjernvarme, forteller daglig leder Terje Sund-Olsen i Mo Fjernvarme. Forutseende – Det var i ei tid da fjernvarme fortsatt var et ganske ukjent begrep her i landet. Trondheim Energi var eneste selskap som samtidig hadde kommet i gang med produksjon av fjernvarme, så vi må kunne fastslå at man var forutseende innen kraft- og industrimiljøet i Mo. Helgeland Kraftlag begynte å legge rør hvor fjernvarme kunne distribueres, mens Norsk Jernverk bygde de første anlegg som kunne stå for produksjon av fjernvarme. Etter om lag 15 års fjernvarmeaktivitet ble aktørene i 1999 enige om å stifte et eget selskap – Mo Fjernvarme AS. Selskapet eies i dag av Helgelandskraft med 40 prosent av aksjene og Mo Industripark med 60 prosent, sier Sund-Olsen. Overskudd Det gikk imidlertid mange år før utnyttelse av spillenergi til fjernvarme ble til lønnsom butikk. – Det skjedde rundt år 2002. Da var antall bygg i Mo i Rana som mottok fjernvarme blitt stort nok; samtidig som prisene på olje og elektrisk kraft var blitt høyere og mange av produksjonsanleggene nedbetalt. De siste årene har omsetningen i vårt selskap økt jevnt, og vi har gått med gode overskudd, sier Sund-Olsen, som kom inn som daglig leder i 2005. 72 GWh Mo Fjernvarme produserte i 2009 nesten 72 GWh fjernvarme. Av dette var andelen gjenvunnet energi 92 %. De fleste større bygg i sentrum av Mo i Rana er tilknyttet nettet til Mo Fjernvarme. Det gjelder for eksempel Moheia fritidspark med badeland, kunstgressbane og idrettshall, Nasjonalbiblioteket, Statens innkrevingssentral og rådhuset. Gjenvunnet energi holder også gågatenettet snø- og isfritt om vinteren. I Mo Industripark mottar blant annet Fjernvarme i mo: Bildet viser mo industripark fra luften, med byen mellom fjorden og industriparken. nede i bildet, litt til venstre for midten, sees det rødlige kjølesystemet for renseanlegget til Fesil aS rana metall. i dette kjøleanlegget er en varmeveksler som er hovedkilden til spillvarmen, som igjen er det som forsyner mo Fjernvarme med energi til fjernvarmenettet i mo i rana med omegn. Foto: MIP Info fra fjernvarmenettet. Det varme vannet fraktes i rør ut til kundene, som har anlegg for vannbåren varme. En suksess Terje Sund-Olsen fastslår at stasingen på Mo Fjernvarme har vært en suksess. – Vi fikk kommunens miljøpris i 2006; som den aller første industribedriften. Vi har holdt på i lang tid, og blir lagt merke til langt utenfor Mo i Rana. Vi har kun tre ansatte – og leier inn en god del tjenester; blant annet for overvåkning av systemet vårt, fra Mo Industripark. Det er selvsagt nYe mULiGHeTer: Daglig leder Terje Sund-olsen (innfelt) seg nå en fordel at vi befinner oss midt inne i industriparken, om etter andre bruksområder for fjernvarme enn oppvarming og kan bruke miljøet her til av bygg. deler av drift og vedlikehold. Vi har tjent bra med penger de siste årene, og det akter et fiskeoppdrettsanlegg store vi å fortsette med, men vi er mengder fjernvarme. avhengig av en oppegående prosessindustri for å klare det, Røyk og avgasser sier Terje Sund-Olsen. Selve prosessen med gjenvinning av spillenergi er ganske Nytt marked enkel. Man tar avgasser som Han sier at markedet for kommer fra industriproduk- tradisjonelt mottak av fjernsjonen og fører dette gjen- varme i Mo i Rana nå på det nom en vannfylt kjel, såkalt nærmeste er mettet. røykrørskjel, som varmer opp – Fjernvarme innebærer store vannet som kommer i retur sesongsmessige svingninger i det som vi leverer. Om sommeren leverer vi minimalt og det dumpes mye energi, mens vi har høyt trykk gjennom vinteren. For å kunne vokse videre er det nødvendig å finne fram til nye bruksområder for fjernvarme. Vi ønsker kontakt med bedrifter som har behov for varme – til produksjon. Det kan dreie seg om bedrifter som utfører tørkeprosesser, for eksempel matvareindustri, farmasøytisk industri og annet. Og – vi ønsker selvsagt at nye bedrifter; som kan nyttiggjøre seg fjernvarme, etablerer seg i Mo Industripark – som har all infrastruktur på plass for effektiv og god produksjon. Vi akter også i tiden som kommer å være en miljøfaktor innen industrimiljøet her, sier Terje Sund-Olsen. NØKKELTALL mo Fjernvarme aS Tall i mill. noK 2009 2008 Driftsinnt. Driftskostnader Driftsresultat Årsresultat Sum Eiendeler Sum EK 31,4 16,8 14,5 9,7 77,0 32,6 26,2 13,3 12,8 7,5 83,4 26,8 Sum Gjeld 44,4 56,6 FJERNVARME nr. 4 - 2010 23 Statkraft/Trondheim Energi Fjernvarme inne i flere prosjekter: Stadig mer fjernvarme i nord satser i nord-norge: – nord-norge er et prioritert satsingsområde for oss når det gjelder fjernvarme, sier forretningsutvikler i statkraft/trondheim energi fjernvarme, audun Brenne. Harstad fjernvarme: Bildet viser foreløpig planlagt varmesentral i Harstad. Bygget er tilpasset lokal arkitektur og skal være operativ innen utgangen av 2011, dersom alt går etter planen. Selskapet Statkraft/Trondheim Energi Fjernvarme ser nå Nord-Norge som et attraktivt fjernvarmemarked, og er i gang med å få i gang flere anlegg i landsdelen. – Vi har mye kompetanse innen segmentet, og opplever stor vilje til samarbeid blant aktører i nord, sier forretningsutvikler i Trondheim-selskapet, Audun Brenne. kjøpe opp aksjemajoriteten i selskapet Finnmark Miljøvarme AS – som har fjernvarmeanlegg i Karasjok, Lakselv og Alta. – Vi regner med å ta en avgjørelse om dette i løpet av høsten, sier Audun Brenne. Kraft et stort fjernvarmeanlegg på nordsiden av Tromsøya. Etter planene skal det inevesteres rundt 250 millioner kroner innen 2020 i et anlegg som skal kunne levere fjernvarme til flere bydeler i Tromsø. Stort potensiale – Vi velger nå å satse så sterkt i nord fordi potensialet for utbygging av fjernvarme her enda er stort. Sørpå har de fleste byer og større steder nå tilgang på fjernvarme. Stakraft har som klar strategi at fjernvarme er et prioritert satsingsområde, påpeker Brenne. Statkraft/Trondheim Energi Fjernvarme AS hadde ei omsetning på 358,5 millioner kroner i fjor, og et resultat før skatt på 44,27 millioner kroner. Selskapet har drevet fjernvarmeanlegg siden 1983, og har holdt på lengst her i landet med dette. Trondheim er da også byen i Norge hvor fjernvarme benyttes aller mest. – Vi har opparbeidet oss solid kompetanse innen fjernvarme; og dette er kompetanse som selskaper nordpå som vi inngår samarbeid med kan nyttiggjøre seg. Fjernvarme er en ganske så komplisert affære, og vi har lært av feil som er blitt gjort, påpeker Senja Avfall Audun Brenne. I dag eies alle aksjer i Trondheimsel- På Botnhågen utenfor Finnsnes har selskapet Senja Avfall AS drevet fjernskapet av Statkraft. varmeanlegg siden man fikk forebrenningsanlegg på midten av 1980-tallet. Man leverer varme til en videregående Troms og Nordland I Harstad er selskapet iferd med å skole, en fotballhall og seks næringsbygge sin egen avdeling for produk- bygg i området – og produserer årlig sjon av fjernvarme. I Narvik er man rundt 2,5 GWh med fjernvarme. i dialog med Nordkraft AS om samar- – Vi kan imidlertid produsere langt beid om et fjernvarmeanlegg. I Bodø mer, og vi ser på Finnsnes som et aksamarbeider Trondheim-selskapet tuelt marked. Men for å få til fjernmed Bodø Energi og avfallsselskapet varmedistribusjon dit er vi avhengige IRIS om bygging av fjernvarmeanlegg. av å få samarbeidspartnere, og slike Bodø Energi har fått konsesjon for ser vi oss nå om etter, sier driftsleder Bernt Karolius i Senja Avfall. slikt anlegg. Finnmark I Kirkenes har selskapet, i samarbeid med Varanger Kraft og avfallsselskapet Øfas, søkt om konsesjon for fjernvarmeanlegg. Statkraft/Trondheim Energi Fjernvarme vurderer også å Helgeland renner over av verdier Mediebyraaet, tlf. 75 12 55 29 Geir Johansen Tromsø Det fins også noen mindre fjernvarmeanlegg – som leverer i lokalmiljøet; som Dyrøy Energi i Dyrøy kommune og selskapet Rognan Bioenergi på Rognan. I Tromsø planlegger Troms – Heldigvis kommer ressursene tilbake til deg Helgeland har bratte fjell og mye nedbør og er som skapt for å drive med vannkraft. På vegne av 14 eierkommuner på Helgeland gjør HelgelandsKraft nettopp det: Vi forvalter noe av vannkraften og gir overskuddet tilbake til kommunene. I 2008 tilførte vi 130 millioner kroner til eierkommunene. 24 HAVKRAFT NR. 4 - 2010 Tilført penger og kompetanse fra store internasjonale selskaper: Gjennombrudd for Hammerfest Strøm i Skottland. Denne vil ha en installert effekt på 10 MW. Vi satser så videre på å etablere flere større tidevannsparker ut fra den teknologi vi har utviklet i Hammerfest og i Storbritannia, i årene som kommer, sier Andersen. Verdensledende – Fra ledelsen i både SkottishPower Renewables og Andritz Hydro har vi fått forsikringer om at de anser nettopp vår teknologi for utnyttelse av tidevannskraft for å være i front i verdenssammenheng. Vår første prototype; som ble satt i havet i Kvalsundet i 2003 – og som var den første tidevannsturbin som ble koplet til strømnettet i 2004, har vært svært viktig for videreutviklingen av vårt selskap, fram til industrialisering og kommersialisering. Vi har vist at vi kan dette – og den siste emisjonen i selskapet viser at store internasjonale selskaper har stor tro på oss, sier Stein Atle Andersen. rundt 95 prosent av all elektrisk kraft i Norge kommer fra vannkraft; som jo er en fornybar energikilde. Norge har dermed ikke hatt samme behov som mange andre land Norge for å skaffe fram alternativ Dere står foran et indus- fornybar energi. trielt og kommersielt gjennombrudd i Storbritannia. – For det tredje fins det svært Burde det ikke ha funnet godt utviklede teknologiske sted i Norge? miljøer i Skottland. Vi samarbeider nært med flere av – Det er flere årsaker til at disse miljøene – som er vikdet ikke skjer. For det første tige for videreutviklingen av dreier det seg om naturgitte vårt selskap, sier Stein Atle forhold: Det er større tide- Andersen. vannsforskjeller i Skottland enn i Norge, slik at ressurs- Foruten morselskapet Hamgrunnlaget er betydelig større. merfest Strøm AS har man datterselskapet Hammerfest – For det andre har Skottland Strøm UK Ltd. i Glasgow, fått på plass meget gode stat- Skottland, som skal håndtere lige støtteordninger for utvik- det britiske og irske energiling av fornybar energi. Dette markedet. må ses i sammenheng med at VERDENSLEDENDE TEKNOLOGI: – At store internasjonale selskaper innen ny fornybar energi velger å satse nettopp på Hammerfest Strøm er en bekreftelse på at at vår teknologi er i front ut fra en global sammenheng, sier administrerende direktør Stein Atle Andersen i Hammerfest Strøm AS. Neste år skal en ny, større turbin som er utviklet med teknologi fra Hammerfest Strøm plasseres i havet ved Orknøyene – og etter det skal verdens første tidevannspark; med en installert effekt på 10 MW, realiseres i Sound of Islay i Skottland. Ved hjelp av store, internasjonale selskaper som tilfører Hammerfest Strøm kompetanse og kapital skal teknologi utviklet i lille Hammerfest bli til ledende tidevannskraftteknologi globalt. Geir Johansen – Det innebærer en viktig milepæl i selskapets historie at vi har fått inn nye, internasjonale selskaper på eiersiden. Og det at disse selskapene velger å satse nettopp på teknologien til Hammerfest Strøm er en bekreftelse på at vår teknologi anses for å være i front ut fra en global sammenheng, sier administrerende direktør Stein Atle Andersen i Hammerfest Strøm AS. Emisjon Storselskapet Andritz Hydro fra Østerrike har gått inn og kjøpt opp 33,33 prosent av aksjene i Hammerfest Strøm AS etter en emisjon som ble avsluttet i august. Nest-største aksjonær er Statoil New Energy, med 22,1 prosent av aksjene. Hammerfest Energi har nå 16,2 prosent av aksjene, mens det spanske selskapet Iberdrola har en aksjepost på 11,4 prosent. Emisjonen har tilført Hammerfest Strøm ny kapital; uten at Andersen vil si hvor mye det er snakk om. Men man har nok penger til å bygge og utvikle en ny, større turbin, som neste år skal plasseres i havet ved Orknøyene. Andritz Hydro – Vår største aksjonær er en stor internasjonal aktør innen fornybar energi. Andritz Hydro er en verdensledende leverandør av nøkkelferdige anlegg og service på anlegg innen vannkraft. Selskapet driver med utvikling, design og fabrikkering av pumper til forskjellige anvendelsesområder – som leding av vann til energibransjen og til treforedlingsindustri. Selskapet produserer også turbo generatorer til gass- og dampkraftverk. Selskapet har 13400 ansatte på verdensbasis, opplyser Stein Atle Andersen. Første tidevannspark i Skottland – Vi har nå skaffet oss partnere som gjør det mulig å utnytte vår teknologi industrielt og kommersielt. Når vi har fått testet ut vår nye, større turbin - HS 1000 - ved Orknøyene, vil vi; i samarbeid med det skotske selskapet SkottishPower Renewables etablere NY OG STØRRE TIDEVANNSTURBIN: Bildet viser den nye, større turbinen; HS 1000, som skal plasseres i den aller første mindre tide- European Marine Energy Centre ved Orknøyene til neste år. Turbinen er utviklet ut fra de erfaringer man vannsparken i Sound of Islay har gjort seg med turbin HS 300, som ble plassert i Kvalsundet i 2003. HAVKRAFT NR. 4 - 2010 25 Harald Johansen har fulgt Hammerfest Strøm fra starten: Fra idè til internasjonal storindustri På midten av 1990-tallet begynte Harald Johansen og hans medarbeidere i Hammerfest Energi å se seg om etter alternative måter å skaffe strøm på i sitt konsesjonsområde. Etter kort tid fant man ut at det å hente strøm fra tidevannet måtte være tingen. 15 år senere er idèen som ble til i Hammerfest på vei til å bli internasjonal storindustri innen ny fornybar energi. Geir Johansen Harald Johansen har arbeidet for å fremme tidevannsteknologien som er utviklet i Hammerfest fra starten av. Han var administrerende direktør i selskapet Hammerfest Strøm fra starten i 1997 og fram til i august i fjor. Da gikk han over i stilling som teknologidirektør i selskapet. Han er født og oppvokst i Skoganvarre, men har bodd i Hammerfest siden 1972. Valgte tidevannskraft – Det var som en følge av den nye Energiloven som kom i 1990 at vi i Hammerfest Energi begynte å se oss om etter alternative måter å skaffe strøm på. Vi vurderte kraft fra vind og bølger – men kom ganske fort fram til at tidevannskraft burde være noe å satse på. Styret i Hammerfest Energi gikk da også inn for dette, og et møysommelig arbeid ble satt i gang for å videreutvikle idèen. Dette var på ei tid da verken Norsk forskningsråd eller det politiske miljøet hadde noe som helst fokus på dette med tidevannskraft, sier Harald Johansen. Historien Hvorfor de kom til det med tidevannskraft akkurat i Hammerfest har han ikke noe godt svar på, men han tror at historien har sin betydning. – I Hammerfest var vi den aller første byen i Nord-Europa som utnyttet vannkraft for å få gatelys; i 1891. Vi har vært vant til å stå på og kjempe for noe som vi tror på – ofte imot de fleste odds. Når det gjelder tidevannsteknologien har nettopp det vært viktig, gjennom alle disse årene: Å virkelig ha tro på at vi hadde teknologiske løsninger som på sikt holdt mål sett i sammenheng med kommerFRA IDÈ TIL STORINDUSTRI: Harald Johansen har fulgt utviklingen i Hammerfest Strøm – fra idèen om å lage den aller første tidevannsturbinen ble til på midten av 1990-tallet, og fram til i dag. Her er han fotografert ved Kvalsundet, hvor den første turbinen, HS 300, ble satt ut i 2003. Visste du at 7000* nordnorske leser NæringsRapport? ledere *Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark. siell utnyttelse av tidevannsenergien til konkurransedyktig energiproduksjon, , sier han. Prototypen i Kvalsundet Han sier at det ikke alltid var like enkelt å få overbevist forskningsrådet og politikere om at tidevannskraft var liv laga. – Men den kampen måtte vi igjennom. Vi ble fra tidlig av støttet fra SINTEF sin avdeling for bygg og miljø, og det forsterket vår faglige tyngde. Da vi fikk satt ut den aller første prototypen i Kvalsundet i 2003; og da denne faktisk begynte å levere strøm til nettet i 2004, så fikk vi atskillig flere klapp på skuldra, forteller Harald Johansen. Viktige støttespillere Han er svært glad for at store internasjonale selskaper nå velger å satse på teknologien som først ble utviklet i Hammerfest. – Men vi har langt ifra vært alene om å få dette til. Gjennom mange år har Statoil vært en viktig støttespiller for oss; både som eier og som tilfører av teknologi og kompetanse. Dyktige folk innen gründeren Hammerfest Energi, Hammerfest Næringsinvest og Origo Kapital har støttet opp om oss – og et framtidsrettet norsk teknologimiljø har vært en forutsetning for utviklingen som har skjedd i selskapet, påpeker Johansen. Prekommersiell fase Som teknologidirektør understreker han at de tekniske sider av tidevannsturbinene enda skal utvikles videre. – Vi er nå er inne i en prekommersiell fase og har skaffet til veie de partnere og det øvrige nettverket som er nødvendig for å utvikle stor industri ut fra vår teknologi. Dette skal munne ut i å kunne levere nøkkelferdige tidekraftanlegg som produserer strøm til en kilowatt-timepris som kan konkurrere med andre produksjonsmåter. Det har jeg selvsagt klokketro på at vi skal greie å gjøre, sier Harald Johansen. I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine maskindeler fra Harstad til Trondheim - på 4 timer og 40 minutter dør til dør! For rask og sikker levering av dine viktige forsendelser - ring oss! Tlf 09899 •www.jetpak.no HAVKRAFT 26 NR. 4 - 2010 Hydra Tidal forventer de første resultatene fra Morild i oktober: Viktig test for havkraft i nord VINDMØLLER TIL HAVS: I Europa pågår det nå en storstilt utbygging av vindparker til havs. Ifølge Teknisk Ukeblad er 118 nye offshorevindturbiner blitt koplet til nett i løpet av første halvår i år. Disse har en samlet installert effekt på 333 MW. I løpet av hele fjoråret ble det koplet nye vindmøller med en samlet installert effekt på 577 MW til nett i Europa. Ifølge bladet er det i tillegg satt opp 151 nye turbiner i år som ennå ikke er koplet til nett. Utbygging av offshore vindmøller skjer nå hovedsaklig i Danmark, Tyskland og Storbritannia. Totalt er det nå 948 turbiner, fordelt på 43 offshore vindmølleparker på kontinentet. Bildet viser vindmøller i Gunfleet Sands i Storbritannia. Foto: Kirsti Hienn Tidlig i oktober vil ventelig de første testresultatene fra Hydra Tidal Energy Technology sin fullskala prototype for produksjon av kraft fra tidevann i Gimsøystaumen i Lofoten foreligge – og alle som er opptatt av utnyttelse av havkraft i nord ser med stor spenning fram til de resultatene. – Det gjør selvsagt også vi, sier prosjektsjef Joakim Gundersen i Nordnorsk Havkraft AS. Geir Johansen Harstad-selskapet Hydra Tidal Energy Technology er nå i full gang med sitt fullskala prototypeprosjekt – som går ut på å hente ut elektrisk kraft fra tidevann i Lofoten. – Ja, det er hektiske dager for oss nå. Mange brikker skal på plass. Prototypen skal prøves ut i løpet av september, og i første halvdel av oktober regner vi med å ha de første viktige testresultatene klare, sier Hydra Tidal-gründer Svein Dag Henriksen. Morild Hydra Tidal-kraftverket Morild er en forankret flytende konstruksjon som er basert på samme prinsipp som horisontalakslede vindturbiner. Kraftverket har fire toblads turbiner som er nedsenket i vannet og utnytter energien i tidevannsstrømmer og havstrømmer. Forankringen av kraftverket skjer med kjent ankerteknologi i tidevannsområder og med sugeanker på havdyp med havstrøm; men i kombinasjon med et nytt og patentsøkt bøyesystem. Kraftverket har fire turbiner, som ved hjelp av hydraulisk overføring av energien driver to synkron- Lofoten Havkraftverk. – Potensialet for havenergeneratorer. gi utenfor norskekysten er 20 Alta-kraftverk enormt, men det er også invesSvein Dag Henriksen har tid- teringsbehovet for å kunne realigere uttalt at man kan få ut lisere kraftanleggene som kan minimum 10 TWh, tilsvaren- utnytte denne energien. Som de 20 Alta-kraftverk, dersom eksempel kan nevnes Selværprosjektet viser seg vellykket. prosjektet, hvor det planlegges I dag arbeider Hydra Tidal en installert effekt på 450 MW. med tidevannskraft, men man Dette tilsvarer en årlig strømser også et stort potensiale i produksjon på rundt 1,5 TWh. havstrømmene. Hvis driften Et grovt kostnadsoverslag, baav prototypen går bra, satser sert på erfaringstall fra andre selskapet på å sette en hel ti- offshoreprosjekter i Europa, devannskraftpark på plass i Moskstrømmen. Teknologien som er utviklet i Harstad vil Nord-Norge kunne gi vindkraft og andre har et sterkt forsnye fornybare energiteknolokningsmiljø innen gier sterk konkurranse. Nordnorsk Havkraft – Vi ser selvsagt med stor spenning fram til de resultatene Hydra Tidal nå kommer fram til, sier prosjektsjef Joakim Gundersen i selskapet Nordnorsk Havkraft AS. Det er de fire nordnorske energiselskapene Salten Kraftsamband, Troms Kraft, Nordkraft og Lofotkraft som i felleskap satser innen offshore fornybar energi i NordNorge gjennom Nordnorsk Havkraft. Selskapets formål er å kartlegge og utvikle prosjekter innen offshore fornybar energi og få til en sterk, samlet satsning på havenergi i landsdelen. Store investeringer Eierne har satset på havenergi også før opprettelsen av Nordnorsk Havkraft. Fire konkrete prosjekter er i dag meldt inn til NVE – Vannøya Havkraftverk, Selvær Offshore vindkraftverk (begge utviklet gjennom selskapet Nordnorsk Vindkraft), Gimsøy Offshore vindpark og kaldt klima og arktisk teknologi med fokus på fornybar energi, samt sterke fagmiljøer innen klimaforskning og miljøovervåkning. «Skjær i sjøen» Gundersen understreker at det fortsatt er mange «skjær i sjøen» – før utnyttelse av nordnorsk havkraft kan bli realisert. – Vi avventer viktige politiske avklaringer omkring den nye havenergiloven; som setter rammene for konsesjonstildelinger og praktiske løsninger for havkraftverk. Det er viktig at myndighetene får på plass gode støtteordninger for utvikling av fornybar energi – ikke minst ordningen med grønne sertifikater. Nord-Norge har et sterkt forskningsmiljø innen kaldt klima og arktisk teknologi med fokus på fornybar energi, samt sterke fagmiljøer innen klimaforskning og miljøovervåkning. Dette er viktig kompetanse sett i forhold til de utfordringene man vil møte offshore i arktiske farvann. For ytterligere å kunne styrke og utvikle disse kompetansemiljøene er det viktig at relevante FoU-midler og prosjekter også kanaliseres til Nord-Norge. Og – det er viktig å få gjennomført praktiske forsøk, slik Hydal Tidal nå konkret er i gang med, sier Joakim Gundersen. tilsier investering på 9-10 milliarder kroner, sier Gundersen. Det er en erkjennelse av dette som har ført til opprettelsen av Nordnorsk Havkraft, og at man derfor i felleskap ønsker Enormt potensiale å utvikle og samordne fremti- Han sier at man har kommet dige offshoreprosjekt gjennom et viktig skritt på veien – da et selskap. utnyttelse av havenergi som tidevann, bølgekraft og offshore Gundersen opplyser at Nord- vindkraft i nord nå er satt stanorsk Havkraft også jobber med dig sterkere på dagsordenen; flere nye, spennende prosjekter både næringsmessig og politisk. hvor flere av områdene man ser på er spesielt interessante sett i – Vi som arbeider med dette til forhold til en fremtidig petrole- daglig er ikke i tvil om at potenumsaktivitet utenfor den nord- sialet for å hente ut energi fra norske kysten og elektrifisering havet her oppe er enormt, men av denne med fornybar energi. det forutsetter at nødvendig infrastruktur og rammevilkår ENORMT POTENSIALE I NORD: – Potensialet for å hente ut elektrisk kraft fra havet i nord er enormt, men det forutsetter at nødvendig infrastruktur og rammevilkår kommer på plass, mener prosjektsjef Joakim Gundersen i Nordnorsk Havkraft AS. kommer på plass. En storstilt utbygging av havenergianlegg i nord vil ha store ringvirkninger for hele regionen. Nye muligheter vil kunne åpne seg for allerede etablert industri og ny kraftkrevende industri vil kunne etablere seg. Dette vil føre til etablering av nye spennende arbeidsplasser og vekst i regionen. Erfaringer fra Europa er at det skapes 15,1 kortsiktige og 0,4 langsiktige arbeidsplasser for hver nye installerte MW. Når man da vet at potensialet utenfor den nordnorske kysten er på mange tusen MW er det klart dette vil ha mye å si for videre vekst i landsdelen. I vårt selskap håper vi på å ha de første fysiske installasjonene på plass i et av våre anlegg innen tre til fem år. Om vi lykkes med det vi har satt oss fore – så er det duket for en helt ny industriutvikling i nord av svært store dimensjoner, sier Joakim Gundersen. SMÅKRAFT NR. 4 - 2010 27 Nordkrafts datterselskap Fjellkraft AS: Vil bygge 1500 GWh småkraft i nord Nordkraft i Narvik legger nå, gjennom sitt heleide datterselskap Fjellkraft AS, opp til ei storstilt utbygging av småkraftverk i Nordland og Troms. – Potensialet er meget stort, i et område som tidligere ikke har hatt særlig småkraftutbygging, og vi møtes med stor velvilje fra grunneiere i nord, sier viseadministrerende direktør i Fjellkraft AS, Halvor Vislie. sjon på rundt 1500 GWh årlig. Til sammenlikning produserer de fem kraftverkene til Nordkraft Produksjon i dag rundt 830 GWh pr. år. Vil bli størst Som følge av økt produksjon og innfusjonering av kraftverk fra Nordkraft Produksjon økte omsetningen i Fjellkraft AS fra vel 10 millioner kroner i 2008 til 40,9 millioner kroner i fjor. I fjor kom selskapet ut med et resultat før skatt på 12,8 millioner kroner. – I den fasen vi er inne i nå betyr ikke omsetningstallene så mye. Det viktige nå er at vi hele tiden har nye utbyggingsprosjekter å gå i gang med – slik at vi får den veksten vi ønsker. I år vil vi ha et titalls nye utbyggingsprosjekter, og vi håper på omtrent samme antall de neste årene. Vi er i dag landets neststørste småkraftutbygger; etter selskapet Småkraft AS. Om noen år akter vi å være den største småkraftutbyggeren, sier Halvor Vislie. Geir Johansen Sammen med Thorstein Jenssen startet han opp selskapet Fjellkraft AS i 2003. – Vi hadde begge arbeidet med krafthandel i noen år, både innen trading og megling. Vi kjøpte kraft for videresalg fra mange småkraftverk, men etter hvert fant vi ut at det var mer spennende å sitte på eiersiden i kraftverkene. Vi hadde tilegnet oss kunnskaper innen bransjen, samt et godt nettverk – så vi valgte å starte for oss selv, forteller Halvor Vislie. FORNYBAR ENERGI OG NATUR I SKJØNN FORENING: Fjellkraft har fått konsesjon for utbygging av Saltdalelva Kraftverk innerst i Ramfjorden i Tromsø kommune. Kraftverket forventes å gi en årlig kraftprodukNord-Norge og Vestlandet Selskapet har administrasjon i sjon på om lag 11 GWh, tilsvarende forbruket til 550 husstander. Oslo, og man fikk inn flere investorer sørfra. Fra starten av bra økonomisk kompensasjon, aksjene, slik at Fjellkraft AS nå i Nord-Trøndelag. Fjellkraft fikk valgte man småkraftutbygging sier Halvor Vislie. er et heleid datterselskap. I fjor også overført tre konsesjoner fra i Nord-Norge som viktigste satble også Nordkraft Produksjons Nordkraft Produksjon for bygging singsområde. småkraftavdeling innfusjonert av Ditti og Krogstad Kraftverk i Oppkjøpt av Nordkraft – Det er jo hovedsaklig på Vest- Selskapet har utviklet seg raskt i Fjellkraft. Med dette skjer nå Bardu og Storå Kraftverk i Nordlandet at småkraftutbygging har de siste årene, og for å få til vi- Nordkrafts samlede småkraft- land. Ved utgangen av fjoråret funnet sted, og ifølge NVE er det dere ønsket vekst var det ifølge satsing gjennom Fjellkraft AS. disponerte selskapet åtte konogså her det største potensialet Vislie nødvendig å få inn en sterk sesjoner for ny kraftproduksjon, for utbygging fortsatt ligger. Vi samarbeidspartner. og ytterligere tre konsesjoner ble Nye konsesjoner erfarte imidlertid at det er for- – Nordkraft har de siste årene Med tilførsel av tre kraftverk i tildelt i de to første månedene i skjell på holdningen til grunn- satset sterkt på småkraftutbyg- produksjon fra Nordkraft Produk- 2010. eiere i nord og på Vestlandet. ging i nord. Selskapet var villig sjon hadde Fjellkraft til sammen Mens man på Vestlandet anser til å betale godt for aksjer i vårt fem småkraftverk med en sam- 120 prosjekter fallrettene mer direkte knyttet til selskap, og vi var glade for å få let årsproduksjon på rundt 60 Men dette er bare den spede begårdsdriften – med oppfatningen en så solid eier; med inngående GWh i drift ved årsskiftet. Mot gynnelsen. Vislie sier at man om at vi-gjør-det-best-selv når det kjennskap til det nordnorske slutten av fjoråret ble Fjellkraft totalt har 128 småkraftprosjekgjelder utnyttelse av vannkraft, kraftmarkedet, sier Vislie. Nord- tildelt tre konsesjoner for byg- ter i porteføljen, og en betydelig så er man i Nord-Norge mer vil- kraft kjøpte i første omgang 76,6 ging av Saltdalelva, Ellenelva og andel av disse ligger i Nordland lige til å la andre ta seg av vann- prosent av aksjene i Fjellkraft, og Kjeldalselva Kraftverk i Troms, og Troms. Om alt dette bygges kraftutnyttelsen; imot at man får har siden ervervet de resterende samt for Skrovelfossen Kraftverk ut vil det tilsvare en kraftproduk- STORSATSING PÅ SMÅKRAFT: Fjellkraft AS har 125 småkraftprosjekter i sin portefølje, og om alle disse blir bygd ut vil det tilsvare en kraftproduksjon på rundt 1500 GWh årlig. – Om noen år akter vi å være den største småkraftutbyggeren her i landet, sier viseadministrerende direktør i Fjellkraft AS, Halvor Vislie. Nord-Norsk Småkraft, Elvekraft og Finnmark Kraft med egne satsinger: Enda mer småkraft planlegges Også selskapet Nord-Norsk Småkraft AS, samt selskapet Elvekraft AS, legger opp til omfattende utbygging av småkraft i landsdelen, og det er søkt om en rekke nye konsesjoner fra NVE. I Finnmark har Finnmark Kraft søkt om sine første konsesjoner for småkraftutbygging. Geir Johansen Selskapet Nord-Norsk Småkraft AS ble etablert i 2006. Aksjonærer i selskapet er SKS Produksjon AS, Rødøy-Lurøy Kraftverk AS, Nord-Salten Kraftlag AL, Miljøkraft Nordland AS og Ballangen Energi AS. – Vi legger opp til å ha vårt første småkraftverk i drift i 2013, sier daglig leder for Nord-Norsk Småkraft AS, Tore Rafdal. Nøktern satsing Til sammen har selskapet søkt om ni konsesjoner for småkraftanlegg både nord og sør for Saltfjellet. En hel del andre lokasjoner er under utredning. – Selskapet er inne i ei fin utvikling, og vi er i god dialog med grunneiere som har fallrettigheter. Vi går imidlertid fram på en nøktern måte, og har minimalt med administrasjonskostnader. Jeg utfører arbeidet som daglig leder og eneste ansatte på timesbasis, sier Rafdal. Han sier at det foreløpige målet er å komme opp i en årlig produksjon på rundt 350 GWh gjennom småkraftverkene. Elvekraft AS I januar i fjor kjøpte Troms Kraft Produksjon alle aksjer i HydroPool Gruppen AS, og selskapet har nå skiftet navn til Elvekraft AS. Selskapet har fire småkraft- verk i drift på Sørlandet, og man legger nå opp til stor satsing i nord. Elvekraft AS har søkt om 31 nye konsesjoner for småkraftverk, og de aller fleste av disse ligger i Troms fylke. Flere søknader er under arbeid. Selskapet setter seg som foreløpig mål å produsere 300 GWh årlig gjennom småkraftverk; noe som tilsvarer strøm til rundt 15000 husstander. Også i Finnmark satses det nå på utbygging av småkraftverk. Finnmark Kraft AS har søkt om åtte konsesjoner rundt om i fylket. Landets største selskap innen segmentet er i dag selskapet Småkraft AS, med sete i Bergen. Dette selskapet har 22 småkraftverk i drift i på Vestlandet, og har søkt om en rekke nye kon- NORDNORSK SMÅKRAFT: Her ser vi Breivikelva i Beiarn kommune. sesjoner. Elva renner ut i Beiarfjorden. Nord-Norsk Småkraft AS på Fauske har søkt konsesjon på Breivikelva kraftverk. 28 KRAFTLINJENETTET NR. 4 - 2010 Gjennomslag for ny kraftlinje til Finnmark: Men når står den ferdig? – Fra Defo sin side har det vært viktig å fremme faglig begrunnet og riktig informasjon om nødvendigheten av snarlig bygging av ny 420 kilovolts kraftlinje mellom Balsfjord og Hammerfest, og vi er svært fornøyd med at både Statnett og NVE nå går inn for de løsninger vi har foreslått. Dette sier lederen for Defos nordområdeutvalg, Per Erik Ramstad. Geir Johansen I tillegg til å være administrerende direktør for Alta Kraftlag er Per Erik Ramstad også leder for nordområdeutvalget i Defo. Målet til nordområdeutvalget er å bidra til å forbedre forsyningssikkerheten i nordområdene, samt å tilrettelegge for en industriell utvikling basert på fornybar energiproduksjon som vindkraft, gasskraft med CO2-håndtering og samarbeid med Russland. LEDER DEFOS NORDODOMRÅDEUTVALG: Administrerende direktør Per Erik Ramstad i Alta Kraftlag er også leder for Defos nordområdeutvalg. Han er fornøyd med at Statnett og NVE den siste tiden har vist at de går inn for nettutbygging i nord, i pakt med det man i lengre tid har foreslått fra Defos side. Fra FSN til Defo 12. desember 2001 møttes representanter for 23 nettselskaper, i hovedsak fra Nord-Norge og på Møre – og man stiftet Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN). Grunnlaget var lagt for en medlemsorganisasjon som skulle tale distriktenes sak med hensyn til utbygging av kraftnettet i landet. I 2003 kom informasjonstjenesten for distriktsenergiverkene (IDÈgruppen), som organiserte rundt 25 mindre og mellomstore nettselskaper, med i det som da ble en felles organisasjon. 1. januar 2010 endret organisasjonen navn til Distriktenes Energiforening – forkortet Defo. Holdningsendring hos Statnett Per Erik Ramstad har gjennom flere år talt og skrevet sterkt for at en snarlig bygging av ny kraftlinje i Finnmark må bli en realitet. ALTERNATIVE TRASÈER: Den ca. 370 km lange ledningen vil for en stor del følge eksisterende ledningstraséer mellom Balsfjord og Hammerfest. På en strekning gjennom Storfjord og Kåfjord kommuner, gjennom Alta og ved Hammerfest by søkes det om alternative traseløsninger. – Tidligere måtte vi kjempe imot holdninger i både Statnett, NVE og regjering. Derfor er det svært gledelig at Statnett i fjor vår kunngjorde sin Masterplan for nordområdene – hvor man går inn for bygging av ny kraftlinje mellom Balsfjord og Hammerfest innen 2016. Det siste året har vi også fått klare støtte-erklæringer for vårt syn fra NVE – og det later til at også sentrale myndigheter nå forstår nødvendigheten av en ny kraftlinje i nord, sier Ramstad. Finnmark står foran store utbygginger innen både vindkraft og bergindustri; i tillegg til det nye Uten strøm Han viser til at forsyningssikker- som vil komme innen olje og gass. heten i landets nordligste fylke Det er rett og slett tvingende nødallerede er på et uholdbart nivå. vendig å få bygd en ny kraftlinje; – Sist vinter var hele Hammer- først fra Balsfjord til Hammerfest by uten strøm i flere timer, fest, og siden til Varanger, sier på grunn av knapphet på strøm Ramstad. i nettet. Nå skal Goliatfeltet komme i produksjon, og det er Ny linje i 2016 politisk vedtatt at driften skal Med de positive signaler som skje via elektrifisering fra land. har kommet den siste tiden fra Verdensledende tidevannsteknologi -utvikles fra Hammerfest Ny fornybar energi Hovedaksjonærene har spilt en meget sentral rolle i utviklingen og vil fortsette ha en sentral rolle i videreutviklingen. Hovedaksjonærer - Andritz Hydro - Statoil New Energy - Hammerfest Energi - Iberdrola - Hammerfest NæringsInvest - Origo Kapital Visste du at Hammerfest Strøm AS er et teknologiselskap etablert i 1997, med sitt hovedkontor i Hammerfest. Bedriften er ledende og har som målsetting å forbli ledende på levering av nøkkelferdige tidekraftverk i det globale energimarkedet. Dette ved å utvikle og eie teknologien gjennom patentering, og ha prosjektkontroll gjennom hele verdikjeden. Hammerfest Strøm AS har etablert et heleid datterselskap i UK, Hammerfest Strøm UK Ltd. Morselskapet designer og utvikler tidevannsteknologi og lisensierer dette videre til datterselskapet som fabrikkerer, sammenstiller og installerer nøkkelferdige tidevannskraftverk til globale energi kunder. www.hammerfeststrom.com Testperiode En 300kW prototyp, HS300, har gjennomgått en komplett syklus med drift, heving, vedlikehold og reinstallasjon. HS300 har gitt verdifull data til selskapets FoU arbeid, samt levert energi til energinettet siden 2004. Pre-kommersiell fase En 1MW tidevannsturbin, HS1000, vil installeres i Skotsk farvann.Turbinen vil gjennomgå en testperiode før den første tidevannsparken installeres ved Sound of Islay sammen med ScottishPower Renewables. Internasjonalt farvann Hammerfest Strøm har etablert seg i Storbritannia som har et estimert tidevannspotensial på 13TWh per år. Flere tidevannskraftverk planlegges levert av datterselskapet Hammerfest Strøm UK i Storbritannia. Tidevannspotensialet globalt er estimert til 150TWh per år. 7000* nordnorske ledere leser NæringsRapport? *Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark. Statnett, NVE og sentrale myndigheter, så håper og tror han at den nye linjen vil kunne stå ferdig i 2016. – Å få bygd den fysisk lar seg meget vel gjøre. Framdriften avhenger imidlertid av saksbehandlingen. Om NVE gir konsesjon for bygging vil saken ventelig bli anket, fra miljøvernorganisasjoner og fra interessenter innen reindriften. Da må man sørge for å få til en snarlig behandling av anke som måtte komme, sier han. Sjøkabler og master Per Erik Ramstad er oppgitt over den diskusjonen som har oppstått på Vestlandet – om legging av sjøkabler i Hardanger. – Gjennom media framstilles det som om legging av sjøkabler eller jordkabler i dag er et reelt alternativ til master. Alle med faglig kompetanse på området vet imidlertid at det ikke er slik i virkeligheten. Jeg er helt enig med fylkesråd Roger Hansen i at det er en hån mot folk i nord å fremme konkrete forslag om legging av sjøkabler. Her i nord vil master være den eneste gavnlige løsning, og vi kan ikke annet enn å forholde oss til realitetene – og arbeide for å få til de beste løsninger overfor miljøvern og reindrift ut fra dette, sier Per Erik Ramstad. Tvingende nødvendig Han mener at de faglige kunnskaper som Defo har fått formidlet – overfor det politiske miljøet, og overfor folk flest, har hatt sin virkning: – Vi har bare i løpet av det siste året fått atskillig sterkere gehør for at ny nettutbygging i nord er tvingende nødvendig; blant lokale, regionale og sentrale politikere – og ikke minst blant folk flest. Om ikke ny nettutbygging kommer vil hele nordområdesatsingen måtte fryses – eller rett og slett reverseres. Og det er det vel i bunn og grunn ingen som ønsker? sier Per Erik Ramstad. KRAFTLINJENETTET NR. 4 - 2010 29 Næringssjef Målfrid Baik i Finnmark fylkeskommune: Nettutbygging må framskyndes – Sentrale politikere må innta en langt mer offensiv holdning for å få til en snarlig utbygging av linjenettet i fylket – fordi det vil være av stor nasjonal næringsmessig interesse, sier næringssjef Målfrid Baik i Finnmark fylkeskommune. Geir Johansen vil kreve mellom 80 og 90 MW. Tog to av Melkøya, samt økt strømbehov ute på borefeltene, vil innebære at det trengs rundt 150 MW mer strøm. Gruvedrift i Varanger, som nå har kommet i gang, vil kreve rundt 40 MW. Dersom alt dette blir utbygd vil det være behov for en installert effekt på rundt 400 MW – noe som innebærer rundt en fordobling av strømbehovet i landets nordligste fylke, sier seksjonssjef for konsesjonsavdelingen i NVE, Arne Olsen. FOKUS MOT NORD: – Sentrale politikere bør innta en langt mer offensiv holdning for å få til snarlig utbygging av ny kraftlinje i Finnmark, mener næringssjef Målfrid Baik i Finnmark fylkeskommune. Hun viser til at de store industriutbyggingene i nord, som vil kreve dobbelt så mye strømforbruk, er nasjonale prosjekter. - Crédit photo : Jupiterimages I slutten av august og begynnelsen av september har NVE arrangert flere folkemøter rundt om i Finnmark hvor man har redegjort for innmeldte vindkraftprosjekter, samt for planene om bygging av en ny 420 kilovolts kraftlinje som forlengelse av BalsFor defensiv holdning fjordlinja til Skaidi og videre til Olsen sier at den nye kraftlinjen Varangerbotn. i fylket ifølge Statnett sine beregninger skal stå ferdig i løpet av Fordoblet strømbehov 2018-2019. – Ifølge våre beregninger vil be– Det er sent; dersom vil skal kunhovet for elektrisk kraft i Finnne oppfylle de krav som melder mark om få år bli rundt dobbelt seg om økt strømforsyning i vårt så stort som det er i dag, som følge fylke. Til syvende og sist er det av flere større industriutbygginsnakk om prioriteringer hos senger i fylket. I Kvalsund regner trale politiske myndigheter. Det man med å komme i gang med bør rettes atskillig sterkere fokus ny gruvedrift i 2013, og dette vil nordover, slik at snarlig nettutskape behov for rundt 25 MW bygging her oppe kan komme i mer strøm. Goliatutbyggingen gang, sier næringssjef Målfrid Baik i Finnmark fylkeskommune. – Planen skal bli en viktig redskap for aktører som er interesNasjonal prosjekter sert i å bygge ut vindkraft i FinnHun viser til at de store industri- mark. Vi vil kunne presentere prosjektene som skal igangsettes områder som er mest aktuelle i Finnmark; både innen olje og og best egnet for vindkraftutbyggass og innen gruvedrift, er na- ging. I planarbeidet inviterer vi sjonale prosjekter. alle berørte parter, som kraftselskaper, utbyggere, NVE, reindrif– Nordområdesatsingen er et na- ta, reiselivs- og friluftsinteresser sjonalt, og delvis internasjonalt, med flere. Den nye planen skal prosjekt. Sentrale politiske prio- være ferdig innen utgangen av riteringer må i mye større grad 2011, sier Målfrid Baik. ta hensyn til dette. I verste fall kan det være grunn til å fryk- Internasjonalt mål te for samfunnssikkerheten – Også for vindkraftutbyggingen når det gjelder strømforsynin- gjelder det samme: Det er et mål gen i Finnmark i årene som fra både EU og sentrale norske kommer – fordi det vil bli et myndigheter å få bygd ut mer alt for stort press på eksiste- «grønn energi»; Finnmark har rende nett, sier Målfrid Baik. et av landets største vindkraftpotensialer. Vindkraft Men for å kunne få til vindLandets nordligste fylke står også kraftutbygging er det også helt foran store vindkraftutbygginger. påkrevd at vi får ny nettutbygIfølge Arne Olsen i NVE vil en ny ging. Derfor må alt av ressurser kraftlinje gjøre det mulig å bygge nå settes inn på å få til snarlig ut ny vindkraft med en samlet utbygging av 420 kilovolts linje installert effekt på rundt 1000 i Finnmark, sier Målfrid Baik. MW i fylket. Finnmark fylkeskommune har nå iverksatt arbeid med å utarbeide en samlet plan for vindkraftutbygging i fylket. N e xans kraft kabler - sik re o g try g g e fo rb in de lse r Nexans Norway AS er ledende leverandør av kraft-, tele-, installasjons- og varmekabler i Norge, og er blant verdens ledende innen offshorekontrollkabler og høyspente sjøkabler. Selskapet har hovedkontor i Oslo, produksjonsanlegg på Rognan, Namsos, Langhus, Karmøy og Halden. Kabler fra Nexans forbinder store vindturbiner og komplette vindparker til lokale eller fjerntliggende nett worldwide. Noen av våre nasjonale vindkraftreferanser er Hywind, Smøla, Hitra, Hundhammerfjellet, Bessakerfjellet, Mehuken og nå nylig Nygårdsfjellet vindpark, trinn II. www.nexans.no/vindkraft 30 PORTRETTET NR. 4 - 2010 Helt på nett Jeg har stor tro på bransjen jeg er en del av, sier Eilif Amundsen. – Kraftselskaper er attraktive aksjer for eierne. Spesielt vil jeg gratulere Troms Kraft som har blitt eier i Nordkraft. Dette er et spesielt godt selskap med veldig god drift av de kraftverk selskapet eier. Knut Ørjasæter Eilif Amundsen burde vite hva han snakker om. Han har arbeidet i kraftbransjen helt siden han gikk ut fra NTH i første halvdel av 1970-tallet. Han sitter i styret til Nordkraft, arbeider i Hålogaland Kraft AS med forretningsutvikling, og er styreleder i interesseorganisasjonen DEFO – Distriktenes Energiforening. – Da jeg gikk på NTH var tele og regulering langt mer populært enn Elkraft. Men jeg hadde en sommerjobb og jobbet sammen med en ingeniør på et lite kraftprosjekt. Det gjorde at jeg fant Elkraft mest interessant. Så for meg ble det Elkraft. Det angrer jeg ikke på. Det har vært en spennende reise å være med på. Nordkraft en perle Troms Kraft skapte i sommer angst og frykt hos enkelte i Salten og Narvik-området. Danske Energy Power (tidligere Dong) ønsket å selge sine aksjer i Nordkraft til Troms Kraft. Fra lokalt hold ble det arbeidet for å bruke en forkjøpsrett Narvik kommune og Hålogaland Kraft hadde. NæringsRapport har tidligere skrevet om samme type frykt og om hvordan dette har bidratt til å svekke OVDS, LOKAL DRIVKRAFT: Eilif Amundsen har vært og er en engasjert drivkraft for at kraftselskapene skal ha en TFDS og Hurtigruten der en til lokal forankring med betydning for selskapenes nærområder. Foto: Bjarne Langseth slutt ble sittende med fullstendig skakkjørte rederier. Troms Kraft var blitt enige om fortsetter Eilif Amundsen. nettutbygging for å få realisert en aksjonæravtale som sikrer vindkraftpotensialet fra Varan– Jeg vil gi honnør til den jobben lokalt eierflertall til «evig tid». Manglende hjemmelekse ger-halvøya i nord og sørover til ledelsen i Nordkraft har gjort Troms Kraft inngår et industri- På nettsiden mener imidler- Helgeland. over år. Nordkraft i dag fremelt og eiermessig samarbeid der tid Eilif Amundsen at Troms står som et særdeles effektivt mye av den videre satsningen Kraft har gitt dårlige signaler. – De kan ikke ha gjort hjemmeog kompetansesterkt selskap. på vindkraft og småkraft skal Tidligere i sommer var det en leksen sin, fyrer Amundsen løs. Danske Energy Power har gjentillegges Nordkraft og Narvik. heftig debatt i media i kjølvan- – Man skal selvsagt ikke bruke nom sin tunge fagkompetanse I tillegg har Narvik sikret seg net av at styreleder i Troms nordnorske penger på å gjøre også bidratt til dette. Jeg ser kraftpenger til lokalmiljøet i Kraft, Robert Hermansen og jobben som Statnett er satt til. ingen grunn til bekymring for Fylkesråd i Nordland Odd Erik- Dette er en jobb for Statnett Narvik. samarbeid med eiere som er Trusselbildet og frykten for sen, gjorde seg til talsmenn for og et samfunnsansvar som er større enn en selv, sier Eilif Tromsø synes dermed å være storsammenslutning av nett- pålagt dette selskapet. Amundsen. – Nordkraft er en ganske dempet fra tidligere i selskapene i Nord-Norge til ett perle av et selskap. Det er neppe stort slagkraftig nettselskap. sommer. Sammen med Statnett la DEFO noen grunn til å frykte Troms Begrunnelsen var de enorme våren 2009 frem en offensiv Krafts inntreden i Nordkraft. – Dessuten er det vel slik at oppgavene nettselskapene i og omfattende masterplan for dersom Nordkraft fortset- Nord-Norge vil stå ovenfor de nettutviklingen i Nord-Norge. Avisen Fremover skrev på leter å være ledende på drift/ nærmeste årene. Utfordringer Konsernsjefen i Statnett, Auke derplass medio august, under kraftproduksjon, så er det som ble nevnt var elektrifise- Lont, har bidratt til en ny og vignetten «Balansert kraftTroms Kraft som bør se til ring av sokkelen, forsynings- omfattende satsing på utbygmakt», at Narvik kommune og Nordkraft og ikke omvendt, sikkerhet i Nord-Norge og ging av Sentralnettet i Norge. – Det er spesielt positivt å registrere at fokuset på Nord-Norge er særlig sterkt. I tillegg er Statnett i dialog med svenske og finske myndigheter om å få etablert «Arctic Cirkle» som omfatter en sterk og omfattende satsing på nettutbygging med ringforbindelse gjennom hele Nordkalotten. Det vil ha stor betydning for leveringssikkerheten her i nord, sier Amundsen. Både DEFO og Troms Kraft har inngått samarbeidsavtale med Statnett om fronting av media i forbindelse med planlagt nettutbygging i nord. Dette gjelder spesielt mht info til grunneiere, lokalmiljø, kommuner, næringsinteresser, miljøorganisasjoner etc. Målsettingen er å unngå unødvendige konflikter og å bidra til å holde tempo i nettutbyggingen i nord slik at man unngår å komme i krisesituasjoner som i Midt-Norge og på Vestlandet mht leveringssikkerhet og nødvendig kraftflyt. Dette er ikke blitt mindre aktuelt nå som alle protesterer mot høyspentmaster. Hvem betaler? Det er plikt for nettselskapene å koble opp småkraftverk som bygges. Det har lenge vært uklart hvem som skal bære kostnadene ved å koble opp disse kraftverkene. Skal det være de som bygger ut småkraftverkene eller skal det være nettselskapene. – DEFO har jobbet intenst mot NVE og OED for å bidra til gode og akseptable løsninger for nettilknytning av småkraft. DEFO er definitivt for å få realisert småkraftpotensialet ute i distriktene, men det ville være meningsløst urimelig om lokalsamfunnene som bidrar med disse kraftressursene også skulle bli sittende igjen med regningen for nødvendig nettutbygging for å få fram strømmen til markedet der kraften selges, sier Amundsen. I dag er det ikke lenger bonden som grunneier som bygger ut bekken sin og selger strømmen. Småkraft er i dag storindustri og det er store konsern som Statkraft og andre som støvsuger hele landet for fallrettigheter og bygger ut – og høster profitten av småkraften. – Alt tyder i dag på at saken løser seg ved at nettselskapene kan kreve anleggsbidrag fra ut- NR. 4 - 2010 31 byggerne av kraften. Dette vil også bidra til at de mest samfunnsmessige lønnsomme småkraftverkene bygges ut først, uttaler Eilif Amundsen. støttespillerne til DEFO. Ut fra det som er nevnt ovenfor har jeg aldri oppfattet noen interessekonflikt mellom store og små medlemmer i DEFO. Også i DEFO-sammenheng er Amundsen mest opptatt av nettvirksomheten. Kan vervet som styreleder i DEFO skape interessekonflikt med jobben din som forretningsutvikler i Hålogaland Kraft? – DEFO har som motto «levende lokalsamfunn», sier styreleder Amundsen. – Kraft-/nettselskapene er ofte eneste kapitalsterke motor i lokalsamfunnene. Det er der sterke band mellom selskapene, kommunene som eiere, næringslivet og kundene/ innbyggerne. Gjennom god samhandling mellom disse aktørene kan nettselskapene bidra sterkt til en positiv samfunnsutvikling ute i distriktene. Lokale nettselskapene sitter med bedre lokalkunnskap, bedre beredskap og raskere gjenoppbygging av nettet ved strømutfall, enn de større regionale selskapene. Dette har stor verdi både for de enkelte lokalsamfunn, men har også betydning for hele forsyningssikkerheten på landsbasis. – Det er nettutvikling og vedlikehold av nett som skaper lokale arbeidsplasser og trygghet for nærmiljøet. I dag er det leveringsplikt for strøm, men vi vet ikke om det samme er tilfelle om noen år. Med store nettselskaper kan små bygder og samfunn bli nedprioritert, fortsetter Amundsen. Kraftbransjen er i endring der selskapene stadig blir større for blant annet å kunne klare de utfordringene kraftbransjen står ovenfor. Er DEFO en bremse på utviklingen? – Nei, langt der i fra. DEFO mener det må være opp til eierne av distribusjonsselskapene og også regionalnettseierne å vurdere eierskap og eventuelle fusjoner/sammenslutninger. Frivillighet er nøkkelordet. STOLT: Her på Sandtorgholmen Hotell ble DEFO (tidligere FSN) stiftet i 2001. Eilif Amundsen er tydelig stolt over det de har fått til med DEFO. Foto: Bjarne Langseth Jeg har av egen erfaring sett ligvis står som eier og er de at dette både er mulig og kan som bygger ut dette nettet. gi veldig gode løsninger. Ofoten Kraftlag fusjonerte i min tid i selskapet med Sør-Troms Elforsyning. Fusjonen var friMan skal villig og forhandlingene varte selvsagt ikke bruke kun i seks uker før bindende nordnorske penger vedtak om fusjon var fattet. på å gjøre jobben Fusjonen ble til selskapet som Statnett er Hålogaland Kraft. Dette har satt til. vært til felles beste for eiere og innbyggere etter min oppfatning – og i god DEFO-ånd. Distribusjonsnettet kan sammenlignes med «det Tre nettnivåer i Norge kommunale veinettet» som har Sentralnettet som hovedoppgave å transporkan sees på som «hovedriks- tere kraften fra regionalnettet veien» for strømframføring og frem til næringsliv/industri i landet – der kraft utveks- og den alminnelige forbruker. les mellom landsdelene og Hovedmajoriteten av medlemsover landegrensene. Statnett massen i DEFO er distribuhar ansvaret for utvikling sjonsselskap. og drift av Sentralnettet. Kan det oppstå interessekonRegionalnettet flikter i DEFO da du både kan anses som «fylkesveiene» er styreformann, skal være for krafttransport der re- talsmann for medlemmer som gionale større selskap van- stort sett er mindre kraft- og nettselskaper, og samtidig representerer en av de største medlemmene i organisasjonen? CV Eilif Amundsen: NTH, Siv.ing. Elkraft. EFI (Energiforsyningens Forskningsinstitutt) Finnmark Kraftforsyning AS. Driftssjef Nordkraft AS. Driftssjef/Plansjef. (Mest kraftutbygging!) Ofoten Kraftlag AS. Elverksjef 1997-d.d. Hålogaland Kraft AS. Forretningsutvikler. Styreverv pr i dag: Energiutvikling Nord AS (Utvikling av bioenergi/ny fornybar energi) – Styreleder Distriktenes Energiforening (Interesseorganisasjon) – Styreleder Hydra Tidal AS (Tidevannskraft) – Styremedlem Nordkraft AS (Holdingselskap) – Styremedlem Nordkraft Produksjon AS – Styremedlem Narvik Energinett AS – Styremedlem Barents Naturgass AS – Styremedlem Hålogaland Energiteknikk AS (Prosjektering småkraft) – Styremedlem Foranledningen til opprettelsen var kampen om Sentralnettets utstrekning midt på 90-tallet. En uorganisert gruppe, SFO (Statnettkundenes Fellesorganisasjon), ønsket å redusere utstrekningen på Sentralnettet. NVE imøtekom i første omgang SFOs ønsker og fattet vedtak om å begrense sentralnettet til spenninger over 200 kV. Dette rammet spesielt NordNorge økonomisk. Finnmark ville bli uten sentralnettstilknytning med 132 kV som høyeste spenning. Det samme gjaldt den mest folketette regionen i Nord-Norge: Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Ekstrakostnaden disse ville få lå på i størrelsesorden 130 mill kroner pr år! I tillegg ville en slik løsning kunne være ødeleggende for leveringssikkerheten her i nord. – Det ble dannet en aksjonsgruppe for å hindre at kravet for minimum 200 kV skulle bli gjeldende for sentralnettet. Vi i denne aksjonsgruppa vant kampen ved at Marit Arnstad som statsråd i 1998 omgjorde NVEs vedtak. Konsekvensen for Hålogaland Kraft ble en – Nei, jeg kan ikke se at det ska- årlig besparelse på ca 20 mill per problemer. Vi må se litt på kroner. Derfor er det helt naturforhistorien til organisasjonen. lig at vi er en av de sterkeste FAKTA OM DEFO På Sandtorgholmen ble FSN (Forum for Strategisk Nettutvikling) stiftet den 12. desember i 2001. Nylig skiftet de navn til Distriktenes Energiforening (DEFO). Det er over 60 medlemmer som i hovedsak består av mindre kraftselskap og nettselskap fra hele Norge. – Tvert om, i jobben min som forretningsutvikler har jeg brukt både kunnskapen min og nettverket mitt fra DEFO. Svært mye av foretningsutviklingen baserer seg på filosofien fra DEFO om «levende lokalsamfunn». Dette er både spennende og ukontroversielt. DEFO har dessuten over mange år hatt et kompetansesterkt og aktivt fagutvalg; «Nordområdeutvalget» – som i tillegg til nettutbygging og produksjonsutvikling også arbeider aktivt med å legge til rette for næringsutvikling i Nord-Norge. Vi skal ikke bare produsere råvaren kraft og sørge for å transportere den sørover til industrisentra sørpå, eller sende den ut av landet for eksport. Det er vel så viktig å etablere industri og næringsaktivitet som kan basere seg på krafttilgangen. Det samme gjelder i forhold til olje- og gassutvinning i nord. Lokal nærhet viktig Kraftselskapene har ressurser og kan bidra til utvikling i nærområdene. Barents Naturgass et selskap som skal levere naturgass til brukere i Nord-Norge. Hålogaland Kraft og flere andre kraftselskaper er blant eierne. Eilif Amundsen sitter i styret. Myndighetene påla lisensen å levere naturgass til lokal tappeterminal på Melkøya. – Vi slet i 5 år med Statoil før vi endelig fikk en tappeterminal som har gjort det mulig å bruke gass fra Melkøya til våre gasskunder, blant annet Kystvakten og i transportbransjen. Med regional styring og innflytelse ville det neppe tatt 5 år å få til en tappeterminal. Jeg ser dette som stjerne eksempel på hvor vanskelig det kan bli om vi ikke passer oss, avslutter Amundsen. Arbeidet til organisasjonen foregår i arbeidsutvalg/arbeidsgrupper som er 7 i tallet og baserer seg på toppkompetente (sivil) Daglig leder: Knut Lockert økonomer/(sivil)ingeniører som stilles gratis til disposisjon for Formålet er å arbeide for å styrke DEFO fra medlemmene. Dette medlemsbedriftenes rammevil- er organer som brukes både av kår og på den måten bidra til lokal bransjen og myndighetene. næringsutvikling. DEFO skal også bidra til styrke medlemsbedrifte- Er høringsinstans i forhold til nes posisjon i eget distrikt. Statnett, NVE, Olje og energidepartementet. 32 ALTERNATIV ENERGI NR. 4 - 2010 Trollfjord Kraft i samarbeid med lokalt næringsliv: Multi-energianlegg på Børøya På Børøya i Hadsel kommune i Vesterålen planlegger man nå et multi-energianlegg som skal levere alternativ energi til bedriftene på øya. – Et unikt og svært spennende prosjekt som vi er glade for å være med på å kunne realisere, sier administrerende direktør i Trollfjord Kraft, Jacob N. Jacobsen. Geir Johansen – Energibehovet på Børøya er sterkt økende. I dag fins det en fabrikk som produserer fòr til oppdrettsnæringen her, samt en lakseforedlingsfabrikk. I dag er behovet for energi på rundt 30 GWh årlig. Begge disse fabrikkene planlegger imidlertid å utvide, og i tillegg vil det komme ALTERNATIV ENERGIFORSYNING: Trollfjord Kraft samarbeider med lokalt næringsliv i Hadsel om etableringen av et nytt multi-energianlegg på Børøya. – Vi tror at dette vil kunne gi bedriftene gunstig langsiktig prisnivå på energien; samtidig som vi praktiserer miljøvern, sier administrerende direktør Jacob N. Jacobsen i Trollfjord Kraft. Foto: Sylvein Sandvik. en ny fabrikk som produserer isoporkasser på øya(behov 14 GWh). I 2015 regner vi med at bedriftene på øya vil ha energibehov for rundt 80 GWh årlig, sier Jacob N. Jacobsen. Børøya Energipark Trollfjord Kraft er 100 prosent eid av Hadsel kommune. – Fra kommunens side har man i lengre tid arbeidet for å finne fram til alternative energiløsninger, og vi vil gjerne bidra i dette arbeidet. For å få realisert den nye multi-energiparken har vi nå etablert et eget selskap – Børøya Energipark AS, hvor Trollfjord Kraft foreløpig har alle aksjer. I den videre prosessen håper vi imidlertid på å få inn også andre aksjonærer som ser nytten av det nye anlegget, sier Jacobsen. Rimeligere framtidige energileveranser. Etter planene skal man nyttiggjøre seg restavfall, vått organisk materiale, LNG og elektrisitet og la dette gå inn i en ny energisentral som omgjør de forkskjellige komponentene til elektrisitet, damp og varme – som industribedriftene så kan nyttiggjøre seg. – Vi tror at dette vil kunne gi bedriftene gunstig langsiktig prisnivå på energien. Dessuten dreier dette seg om miljøvern i praksis, da vi tar vare på og nyttiggjør oss materiale som i dag ikke utnyttes, sier Jakobsen. Han opplyser at det nye anlegget etter planene også skal kunne levere fjernvarme til Stokmarknes; blant annet til det nye sykehuset som skal bygges der. Stadige omstillinger Jacob N. Jacobsen har vært leder for Trollfjord Kraft i snart 20 år. – Jeg begynte i stillingen i 1991, og da var den nye Energiloven, som setter rammene for kraftforsyning her i landet, akkurat trådt i kraft. Siden den gang har det vært stadige omstillinger innen kraftbransjen, så dette er noe vi er vant med. Den nye multi-energiparken på Børøya er et særs spennende prosjekt i denne prosessen, sier Jacob N. Jacobsen. Energiutvikling Nord AS Han sier at Trollfjord Kraft anser det som viktig å ta del i den nye utviklingen som omhandler miljøvennlig energiutvikling med ny teknologi. Selskapet er derfor også med i selskapet Energiutvikling Nord AS, sammen med Hålogaland Kraft og bedriftene Grovfjord Industrier AS og Pumpeteknikk Nord AS. – For oss er det viktig å være i nær og i god dialog med næringslivet, for å finne fram til de løsninger som er mest gavnlige. Dette vil også slå positivt ut for kommunen som helhet, påpeker Jacobsen. Ifølge de opprinnelige kostnadsoverslagene med avfallsforbrenning for produksjon av prosessdamp ble investeringen på i overkant av 200 mill.kr. – Gjennom bruk av LNG og biogass vil investeringene bli en del mindre enn dette, sier han. Trollfjord Kraft AS hadde i fjor ei omsetning på 113,2 millioner kroner, og et resultat før skatt på 11,5 millioner kroner. «GRENSEHANDEL» Varanger Kraft i samarbeid med russiske og finske kraftselskaper: 50 års kraftsamarbeid mot øst Årlige «tappemøte» FEIRING: Fra 50-årsfeiringen av det unike kraftsamarbeidet mellom Norge, Russland og Finland i Inari i fjor. Fra venstre Timo Kotkasaari fra Finland, Åge Josefsen fra Norge og Sergel Redkin fra Russland. Josefsen er regiondirektør i NVE, og de to andre er reguleringsfullmektiger fra sine respektive land. Foto: Susanne Hætta. I 50 år; til og med under den kalde krigens mest frosne fase, har det pågått et unikt kraftsamarbeid mellom Norge, Sverige og Finland for utnyttelse av vannkraft i Enaresjøen og Pasvikvassdraget. – Et langvarig og høyt vellykket nordområdesamarbeid; som bør kunne inspirere den videre nordområdesatsingen, sier administrerende direktør i Varanger Kraft AS, Kjell Eliassen. Geir Johansen I årsmeldingen til Varanger Kraft står det at den viktigste enkelthendelsen for produksjonsselskapet i konsernet, Pasvik Kraft, nettopp var 50-årsjubileet for avtaleinngåelsen mellom Finland, Russland og Norge om Gjenoppbygging og ny industriregulering av Enaresjøen og Pas- utbygging var viktig – og dette vikvassdraget. skapte et stort behov for mer elektrisk kraft. Ut fra nyttehensyn i alle de tre landene fant man å Gruvedrift Allerede i mellomkrigstiden fød- ville samarbeide om kraftutvintes planene om å utnytte fallene ning fra Enaresjøen og Pasvikfra Enaresjøen til å produsere vassdraget, og den aller første elektrisk kraft på den 380 kilo- reguleringsavtalen mellom de tre meter lange veien mot utløpet landene ble undertegnet i april av Sør-Varanger. Allerede på 1959. Allerede året før hadde begynnelsen av 1900-tallet var Norge og Sovjetunionen undermalmutvinning kommet i gang i skrevet en avtale som delte Sør-Varanger. Da det ble funnet fallrettighetene mellom disse to nikkelforekomster i Petsamofjel- landene, opplyser Kjell Eliassen. let i 1930-årene oppsto et enda I dag ligger det sju kraftverk større behov for elektrisk kraft. langs vassdraget – fem russiske, samt de to norske; Skogfoss Avtale i 1959 kraftverk og Melkefoss kraftverk – Alle tre landene var hardt – som drives av produksjonsselmerket etter andre verdenskrig. skapet Pasvik Kraft. Representanter fra de tre landene møtes en gang i året til det som kalles «tappemøtet». Før disse møtene har en arbeidsgruppe med representanter for de tre landene møttes for å utarbeide et forslag til en tappeplan for det nærmest halvåret. I denne arbeidsgruppen sitter blant annet BØR INSPIRERE: – Dette er vel daglig leder for Pasvik Kraft AS, det mest langvarige, konkrete Monica Jerijærvi, fra norsk side. eksemplet på vellykket nordområdesamarbeid, og det bør virke inspirerende for den videre Reguleringer nordområdesatsingen, mener ad– Det unike kraftsamarbeidet ministrerende direktør i Varanger mellom de tre statene har altså Kraft, Kjell Eliassen. Foto: Knut pågått i fem tiår; upåvirket av Aaaserud. politiske regimer og konjunkturer. Selv da den kalde krigen vil utvikles videre. Dette er vel var på sitt mest intense fant år- det mest langvarige, konkrete lige tappemøter sted, og det ble eksemplet på vellykket nordomutarbeidet reguleringer til beste rådesamarbeid, og det bør virke for landene og den økologiske inspirerende for den videre nordbalansen i vassdragene. Vann- områdesatsingen. standen svinger gjennom året, Blant annet antar jeg at det nye og reguleringen bidrar til at man nordområdeutvalget vil ha nytte unngår flom og erosjonsskader av de erfaringer som er gjort gjenrundt Enare- og Pasvikvassdra- nom dette samarbeidet – som jo get, påpeker Kjell Eliassen. både er av forretningsmessig og Vellykket nordområdesamarbeid 50-årsmarkeringen for samarbeidet skjedde i Inari i Finland. – Både kraftsituasjonen og samfunnene rundt Enare- og Pasvikvassdraget vil være i stadig endring. Samhandlingen mellom Norge, Russland og Finland offentlig karakter i en multilateral setting. Samarbeidet er også viktig for Varanger Kraft som selskap – da vi har opparbeidet oss et godt nettverk inn i Russland. Dette er viktig med henblikk på alt det nye og spennende som kommer til å skje i Barentsregionen i tiden som kommer, påpeker Kjell Eliassen. RDA NR. 4 - 2010 33 Tildelinger RDA-midlene Kort om RDA-midlene RDA-midlene er en kompensasjon som gis av Kommunal og regionaldepartementet fordi næringslivet i Bodø og Tromsø har en høyere arbeidsgiveravgift enn de øvrige kommunene i Nordland og Troms. 133 mill. kroner. De øvrige 70% – den tilretteleggende delen, forvaltes av Fylkeskommunen gjennom et fylkeskommunalt utvalg kalt RDA-Styret, og skal i følge vedtektene komme «alle» tilgode. D.v.s. at tildelinger ikke skal tilgodese enkeltbedrifter eller grupper av bedrifter. Eksempler på tilretteleggende tiltak kan være infrastruktur, studietilbud eller profilering av en region. I utgangspunktet skal RDAmidlene fordeles på prosjekter innen disse to by-kommunene. Men midlene kan også tildeles prosjekter utenfor by-regionene, forutsatt at prosjektene kan signalisere en større ringvirkning I praksis forfordeles store deler av disse midlene til programfesi landsdelen. tede satsingsområder. I Bodø RDA-midlene er fordelt på to har RDA-styret vedtatt å avrammer: Bedriftsrettede sette 38,6 mill. kroner årlig til midler og Tilretteleggende realiseringen av Universitetet midler. Den bedrifts- og bran- i Bodø, nytt kulturhus og Bodø sjerettede delen – som utgjør nasjonalhavn. I Tromsø er det 30% av de totale midlene, for- satt av betydelige midler til valtes av Innovasjon Norge. I konkrete prosjekter som f.eks. 2009 utgjorde denne delen 60 utbyggingen av Prostneset, mill. kroner for Tromsø – av to- bredbånd i distrikts-Tromsø, talt 200 mill kroner, og 33 mill. reiseliv og marin bioteknologi. kroner for Bodø – av totalt ca. RDA-tildelinger, NORDLAND: Prosjektrettede midler (forvaltes av DA-Bodø og Fylkesrådet) Prosjekteier Prosjektnavn Sum tilsagn Juni – Juli, 2010 Visit Bodø Videreutvikling av reisemålet Bodø Valnesfjord Helsesportsenter Forprosjekt "En nasjonalpark for alle" 4 000 000 300 000 Fauna KF Forprosjekt "Filmprosjektet Sulis" 500 000 Ungt Entreprenørskap Nordland Vizions 2016 225 000 Kjerringøy Markedsråd BA Forprosjekt for etablering av Kjerringøy Ramsarsenter 300 000 Nasjonalt sent, kunst og kultur i oppl. Nettverk for nordområdene og de kreative industriene 150 000 Salten Museum ved Sulitjelma Sikring/oppgradering av Sulitjelma besøksgruve 400 000 Mørkvedhallen BA Basis- og motorikkhall ved Mørkvedlia Idrettspark 150 000 Team Bodø KF Utviklingsprogram for unge bedrifter 395 000 Høgskolen i Narvik Desentralisert forkurs ingeniørutdanning 2009/2010 275 000 Bodø kunstforening Strategiplan og styreutvikling 215 000 First Scandinavia Realfag i barnehagen 500 000 Team Bodø KF Basevalg kampfly - utredning 500 000 Bedrifts- og bransjerettede RDA-midler forvaltes av Innovasjon Norge. Se egen tabell for Innovasjon Norge-tildelinger. RDA-tildelinger, TROMS: Prosjektrettede midler (forvaltes av RDA-Tromsø og Fylkesrådet) Prosjekteier Prosjektnavn Sum tilsagn Juni – Juli, 2010 Tromsø kommune Bredbånd i distrikts-Tromsø 30 000 000 Visit Tromsø-Region AS Kurs og konferanseprosjekt i Tromsø 3 000 000 Næringsforeningen i Tromsøreg. PetroPoint Greater Tromsø 2010 2 750 000 Tromsø kommune Utviklingsprogram for Tromsø sentrum - sentrumsløftet 1 480 000 Bedrifts- og bransjerettede RDA-midler forvaltes av Innovasjon Norge. Se egen tabell for Innovasjon Norge-tildelinger. HELT NATURLIG Narvik – Nordnorsk kompetansesenter for vindkraft ekspanderer Takket være investeringsstøtte fra ENOVA, bygger Nordkraft Vind nå trinn 2 av Nygårdsfjellet vindpark i Narvik. Vi driver i dag trinn 1. Dagens tre møller har en kapasitet på 7 MW. Anleggsarbeidet vil pågå for fullt i 2010 og 2011, og produksjon av mer fornybar energi starter i november 2011. Samlet vil trinn 1 og 2 bestå av 14 møller med en produksjon på ca 105 GWh. Etter en innkjøringsfase har møllene i Nygårdsfjell 1, ifølge tall fra NVE, produsert i tråd med våre anslag, noe som er klart mer enn gjennomsnittet for vindkraftproduksjon i Norge. Nordkraft Vind samarbeider med andre energiselskap om vindkraftprosjekter i Nord-Norge, blant annet i Lofoten og Vesterålen. Vi har også tett samarbeid med Høgskolen i Narvik. Høgskolen forsker på fornybar vindkraft i kaldt klima med utgangspunkt i Nygårdsfjellet vindmøllepark. Nordkraft Vind ansetter nå også flere nye medarbeidere til utbygging og drift på Nygårdsfjellet samt til planlegging av nye prosjekter. DESIGN: luto.no NORDKRAFT VIND AS Teknologiveien 2, 8517 Narvik • Postboks 55, 8501 Narvik Telefon 76 96 10 00 • Faks 76 94 10 67 www.nordkraft.no 34 INNOVASJON NORGE NR. 4 - 2010 Tildelinger Innovasjon Norge Gjennom Innovasjon Norge tilbys i hovedsak fire typer finansieringsmodeller; lån, stipend, tilskudd og garantier. Disse midlene er rettet mot realisering av gode innovative prosjekter innen norsk næringsliv. • Lånefinansieringen omfatter både risikolån og lavrisikolån. Her inngår også likviditetslån til fiskeribedrifter. • Stipend er en økonomisk støtte som ytes til enkeltpersoner som ønsker å starte ny virksomhet. • Tilskudd omfatter flere typer tilskuddsordninger for samfunnsøkonomiske lønnsomme investerings- og utviklingsprosjekter. Bruken av tilskuddsordninger er delvis begrenset av EØS-avtalen. • Garantier kan innvilges for driftskreditt og investeringslån til små og mellomstore bedrifter. I tillegg kommer finansieringstjenestene: • SkatteFUNN, en offentlig støtteordning som skal bidra til økt nyskap- ning og innovasjon i norsk næringsliv. Innovasjon Norge har innstillende og rådgivende funksjon mens det besluttende organ er Norges Forskningsråd. • Investeringsfondet for Nordvest-Russland, en saminvesteringsmodell med norsk næringsliv på komersielle betingelser i fylkene Murmansk og Arkangelsk, republikken Karelen og området Nenets. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner. • Investeringsfondet for ØstEuropa, en saminvesteringsmodell lik ovenfor nevnte, for land innen det tidligere Sovjetunionen og de land på Balkan som ikke er medlem av EU (omfatter ikke land/områder som omfattes av Investeringsfondet for Nordvest-Russland og landene i Baltikum). Innovasjon Norge forvalter også de bedrifts- og bransjerettede RDA-midlene for Troms og Nordland (byene Tromsø og Bodø). Disse tildelingene er merket i vår tabell som “Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA”. Norsk Kulde AS har historie tilbake til 1976. Selskapet har vokst til å bli en av Norges ledende entreprenører innen industriell kjøleteknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service. NH3 HØYTEMPERATUR VARMEPUMPER FOR FJERNVARMEANLEGG OG PROSESSINDUSTRI › › › › › › › › Naturlig kuldemedium Miljøvennlig kuldemedium Høy virkningsgrad/COP Effekt fra 0,5 MW – 200 MW Max temperatur 100 ºC Min temperatur -40 ºC Lave driftskostnader Lave vedlikeholdskostnader www.norskkulde.com Innovasjon Norge-tildelinger: NORDLAND Landbrukslån, Fylkesvise BU-midler og Etablererstipend er utelatt fra tabellen. (Bedriftsrettede RDA-midler: se egen tabell.) Firma Kommune Innv. beløp Virkemiddelgruppe Juni 2010 MOSJØEN & OMG. NÆRINGSSELSKAP VEFSN 140 000 Bedriftsutviklingstilskudd STEVE SALTERMARK BRØNNØY 24 000 Verdiskapingsprogram mat ULTIMA THULE AS RØST 150 000 Bedriftsutviklingstilskudd ARNULF HANSEN OG CO AS RØDØY 100 000 Bedriftsutviklingstilskudd EIENDOMMEN HOPEN AS VÅGAN 2 000 000 Investeringstilskudd EIENDOMMEN HOPEN AS VÅGAN 2 500 000 Distriktsrettede risikolån FLATSKJÆR AS RØDØY 4 500 000 Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten KABELVÅG FERIEHUS & CAMPING AS VÅGAN 1 000 000 Investeringstilskudd RAGNAR MOGSTAD BODØ 810 000 Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA SOMMARØY PRODUKSJONSLAG AS ØKSNES 1 500 000 Investeringstilskudd IN Nordland BRØNNØY 1 620 000 Bedriftsutviklingstilskudd MO INDUSTRIPARK AS RANA 540 000 Bedriftsutviklingstilskudd MOSJØEN GEOLAB AS VEFSN 65 000 Bedriftsutviklingstilskudd MOSJØEN GEOLAB AS VEFSN 135 000 Investeringstilskudd SCAN QUARTS AS MELØY 700 000 Bedriftsutviklingstilskudd NORD-SALTEN BIOENERGI AS STEIGEN 150 000 Bioenergiprogrammet MIRAS GROTNES AS RANA 75 000 Bedriftsutviklingstilskudd AS GLEA RØST 350 000 Bedriftsutviklingstilskudd BODØ FLYKLUBB BODØ 950 000 Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA POLARCIRKELEN SKOG & BIOENERGI RANA 1 054 000 Bioenergiprogrammet TEAM BODØ KF BODØ 250 000 Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA THERM-TECH AS NARVIK 152 500 Bedriftsutviklingstilskudd INNOTECH SOLAR AS NARVIK 5 000 000 Investeringstilskudd INNOTECH SOLAR AS NARVIK 2 715 000 Bedriftsutviklingstilskudd XXLOFOTEN AS VÅGAN 65 000 Bedriftsutviklingstilskudd NORSK FISKERIRETUR AS BODØ 100 000 Diverse tilskudd HEPRO AS SALTDAL 84 100 Bedriftsutviklingstilskudd Juli 2010 ARCTIC REIN OG VILT AS RANA 780 000 Verdiskapingsprogram reindrift BIOSTAR AS VÅGAN 2 000 000 Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten FYLKESMANNEN I NORDLAND BODØ 100 000 Bioenergiprogrammet POLARMAT AS LURØY 300 000 Investeringstilskudd ANDØY FRILUFTSSENTER ANDØY 65 000 Bedriftsutviklingstilskudd HVALSAFARI AS ANDØY 65 000 Bedriftsutviklingstilskudd KNUT ÅLAND VESTVÅGØY 65 000 Bedriftsutviklingstilskudd Lofotakvariet A/S VÅGAN 65 000 Bedriftsutviklingstilskudd LOFOTFERGA AS VÅGAN 65 000 Bedriftsutviklingstilskudd LOFOTR NÆRINGSDRIFT AS VESTVÅGØY 65 000 Bedriftsutviklingstilskudd NORDLAND FISKERISELSKAP AS VÅGAN 275 000 Tilskudd til marint innovasjonsprogram PLASTSVEIS A/S SØMNA 90 000 Bedriftsutviklingstilskudd RINGSTAD SJØHUS DRIFT BØ 65 000 Bedriftsutviklingstilskudd STRANDÅGÅRD ANS BODØ 30 000 Bioenergiprogrammet BALLANGEN KOMMUNE BALLANGEN 176 000 Satsing inn på tunet FLAKSTAD KOMMUNE FLAKSTAD 240 000 Satsing inn på tunet VISIT LOFOTEN AS VÅGAN 100 000 Bedriftsutviklingstilskudd ANDREAS OLSEN BODØ 200 000 Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten SJØMAT Anita Gylseth MOSKENES 130 000 Investeringstilskudd HIMMELBLÅ EIENDOM AS VEGA 500 000 Investeringstilskudd TH BENJAMINSEN AS ANDØY 72 000 Bedriftsutviklingstilskudd RESTECH NORWAY AS BODØ 500 000 Bedriftsutviklingstilskudd SELØY KYSTFERIE AS HERØY 400 000 Investeringstilskudd KENT-ARNE BENSVIK VÆRØY 2 150 000 Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten NEXANS NORWAY AS SALTDAL 1 000 000 Investeringstilskudd UNIFAB AS BODØ 1 000 000 Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA EILERTSEN JIM VÆRØY 1 900 000 Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten PLASTSVEIS A/S SØMNA 950 000 Investeringstilskudd ANDØY NATURSENTER AS ANDØY 65 000 Bedriftsutviklingstilskudd NORSK LUFTFARTSSENTER BODØ AS BODØ 65 000 Bedriftsutviklingstilskudd STELLA POLARIS AS BODØ 65 000 Bedriftsutviklingstilskudd STIFTELSEN NORDLANDSMUSEET HAMARØY 65 000 Bedriftsutviklingstilskudd TUVSJYEN AS BODØ 65 000 Bedriftsutviklingstilskudd NORDBRIS AS FLAKSTAD 2 000 000 Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten DØNNA RORBUER BØTERIET AS DØNNA 80 000 Bedriftsutviklingstilskudd DØNNA RORBUER BØTERIET AS DØNNA 200 000 Investeringstilskudd SI PRO AS MELØY 112 500 Bedriftsutviklingstilskudd TEAM BODØ KF BODØ 220 700 Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA ARCTIC REIN OG VILT AS RANA 330 000 Verdiskapingsprogram reindrift August 2010 NESNA ENERGI AS NESNA 120 000 Bioenergiprogrammet PER OLE ANDERSEN OSKAL SALTDAL 142 500 Verdiskapingsprogram reindrift IN Nordland BODØ 519 418 Bedriftsutviklingstilskudd KAPNORD FOND AS BODØ 925 000 Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond STEINAR KROKNES BRØNNØY 146 000 Bioenergiprogrammet PROMAR AQUA AS BODØ 2 000 000 Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA SALT LOFOTEN AS VÅGAN 350 000 Bedriftsutviklingstilskudd HØGSKOLEN I BODØ BODØ 1 600 000 Nasjonale tiltak for regional utvikling KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS NORDLAND 5 000 000 Nasjonale tiltak for regional utvikling NORD-SALTEN BIOENERGI AS STEIGEN 3 200 000 Bioenergiprogrammet TORGAR NÆRINGSHAGE AS BRØNNØY 700 000 Bedriftsutviklingstilskudd KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS BODØ 225 000 Bedriftsutviklingstilskudd EDAR H TORBJØRNSEN & SØNN AS FLAKSTAD 260 000 Bedriftsutviklingstilskudd STELLA POLARIS AS BODØ 100 000 Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA INNOVASJON NORGE NR. 4 - 2010 35 Tildelinger Innovasjon Norge Innovasjon Norge-tildelinger: FINNMARK Innovasjon Norge-tildelinger: TROMS Landbrukslån, Fylkesvise BU-midler og Etablererstipend er utelatt fra tabellen. (Bedriftsrettede RDA-midler: se egen tabell.) Firma Juni 2010 Kommune Innv. Beløp Virkemiddelgruppe KUNNSKAPSPARKEN NORD AS NORINNOVA AS SØRHEIM BRYGGE AS SØRHEIM BRYGGE AS CAPIA AS NORDNORSK REISELIV AS NORDNORSK REISELIV AS VISIT BARDU BA BAKERIET STEIKE GODT AS KS TROMSØ FISKEINDUSTRI AS & CO REISASTUA VILLMARKSENTER AS SVALBARD REISELIV AS SPECTARE AS SELFA ARCTIC AS VERDDELAGET MÅLSELV FJELLANDSBY AS PROUT AS SVALBARD REISELIV AS LUDWIG MACK AS RUNDSKJÆR AS SOMMARØY ARCTIC HOTEL AS SOLBØ MARITIME AS SOLBØ MARITIME AS MOHAMED RAAFAT EL-GEWELY TOMMY HILBERTSEN ANDSVATN REINSLAKTERI AS EDGAR JOHANSEN NOFI TROMSØ AS NOFI TROMSØ AS BERG FISKERISELSKAP AS IMA EIENDOM AS IMA EIENDOM AS MARIOS MUSIKK AS GEIR GABRIELSEN SENJABIO AS TROMSØ INTERNASJ. FILMFESTIVAL NORINNOVA AS FRØYDIS AS MEDVIND MEDIA AS TTO NORD AS HARSTADREGIONENS NÆRINGSFORENING HARSTAD TROMS TROMS TROMS TROMSØ TROMS TROMS BARDU TROMSØ TROMSØ NORDREISA TROMSØ MÅLSELV HARSTAD KVÆNANGEN MÅLSELV TROMS TROMSØ TROMSØ LENVIK TROMSØ TRANØY TRANØY TROMSØ LYNGEN SØRREISA KVÆFJORD TROMSØ TROMSØ BERG STORFJORD STORFJORD HARSTAD HARSTAD LENVIK TROMSØ TROMS SKJERVØY TROMSØ TROMSØ HARSTAD 20 000 225 000 110 000 20 000 1 500 000 350 000 380 000 80 000 225 000 60 000 140 700 170 036 937 000 488 000 112 500 300 000 310 000 100 000 375 000 409 000 182 500 510 000 82 500 400 000 36 800 96 000 40 000 95 000 121 000 1 500 000 1 660 000 68 000 77 500 354 500 15 000 400 000 200 000 300 000 400 000 270 000 399 600 TROMSØ TROMSØ TROMSØ STORFJORD STORFJORD TROMS HARSTAD HARSTAD TROMS TROMSØ TRANØY TROMSØ TROMSØ TROMSØ TROMSØ TROMSØ LENVIK TROMSØ LYNGEN LYNGEN TRANØY TROMSØ TROMS TROMSØ LENVIK LENVIK TROMS TROMS TROMS LENVIK TRANØY TROMSØ TRANØY TRANØY TROMSØ BARDU TROMSØ KVÆNANGEN SKJERVØY TROMSØ GRATANGEN TROMSØ HARSTAD LAVANGEN HARSTAD TROMSØ TRANØY KVÆFJORD LYNGEN LYNGEN TROMS LYNGEN TROMSØ LYNGEN BERG LYNGEN Firma Juni 2010 Kommune Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Konfliktforebyg. tiltak reindrift/jordbruk Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Konfliktforebyg. tiltak reindrift/jordbruk Verdiskapingsprogram reindrift Konfliktforebyg. tiltak reindrift/jordbruk Nasjonale tiltak for regional utvikling Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Skog, klima og energitiltak Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Off. forsknings- og utviklingskontrakter Bedriftsutviklingstilskudd NEDRE MOLLISJOK FJELLSTUE BERLEVÅG KOMMUNE IN Finnmark ROGER BRODIN RIST SISS HEIDI HANSEN TOR RAIMOND SIVERTSEN LARS JØRAN WICKSTRØM VILLA ORGANIC AS VILLA ORGANIC AS VILLA ORGANIC AS LEVAJOK VILLMARKSTUE AS VILLA ORGANIC AS ARTICO ICE BAR AS ARTICO ICE BAR AS BOREALIS GOURMET MOE NOBØ AS NÆRINGSLIVETS HOVEDORG. ALEKSANDER LYNGBERG BØGEBERG ARNKJELL IN Finnmark BONGO JOHN PERSEN KARI JÆGER KVENVIKMOEN AS KVENVIKMOEN AS NORDKAPPSPESIALISTEN AS SOLRAND AS GAISA NÆRINGSHAGE AS LANGFJORD DRIFT OG EIENDOM AS SUSANNE RIEL PER ANDERS JOHANSEN EIRA RICHARDSEN BJARNE SOLLIA GJESTEGÅRD Eivind Nordhus SOLLIA GJESTEGÅRD Eivind Nordhus FIKSENFISK Martin Fiksen FRANTZEN AS NÆRINGSLIVETS HOVEDORG. HMS-FINNMARK KVALØY KYSTFISKE AS TOBØ FISK AS Vest-Finnmark Regionråd Vest-Finnmark Regionråd WERNER JENSEN KARASJOK BERLEVÅG FINNMARK DEANU-TANA MÅSØY BERLEVÅG VADSØ SØR-VARANGER SØR-VARANGER SØR-VARANGER DEANU-TANA SØR-VARANGER NORDKAPP NORDKAPP ALTA GAMVIK VADSØ DEANU-TANA LEBESBY FINNMARK KAUTOKEINO ALTA ALTA ALTA NORDKAPP GAMVIK DEANU-TANA ALTA DEANU-TANA KAUTOKEINO KARASJOK SØR-VARANGER SØR-VARANGER ALTA BÅTSFJORD FINNMARK VADSØ HAMMERFEST MÅSØY FINNMARK FINNMARK MÅSØY 184 000 177 500 850 000 5 300 000 24 000 1 900 000 900 000 5 000 000 15 000 000 15 000 000 1 500 000 300 000 315 000 250 000 38 275 2 625 000 100 000 855 000 450 000 1 387 000 67 000 75 000 155 000 61 000 300 000 800 000 40 000 640 000 2 300 000 240 000 78 600 192 000 118 000 2 350 000 250 000 67 000 100 000 500 000 1 600 000 498 720 100 000 1 050 000 Investeringstilskudd Omstilling og nyskaping Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Verdiskapingsprogram mat Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Lavrisikolån Landsdekkende risikolån Distriktsrettede risikolån Distriktsrettede risikolån Tilskudd til marint innovasjonsprogram Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Investeringstilskudd Diverse tilskudd Verdiskapingsprogram reindrift Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Lavrisikolån Verdiskapingsprogram reindrift Konfliktforebyg. tiltak reindrift/jordbruk Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Distriktsrettede risikolån Verdiskapingsprogram mat Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten 133 000 350 000 400 000 500 000 3 000 000 300 000 322 000 584 000 94 000 3 200 000 550 000 110 000 200 000 2 500 000 1 500 000 6 000 000 300 000 528 000 1 260 000 220 000 336 000 1 450 000 1 994 000 295 000 158 000 455 000 1 960 000 1 020 000 879 000 288 000 718 500 350 000 100 000 250 000 268 000 126 000 277 000 Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Lavrisikolån Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Satsing inn på tunet Satsing inn på tunet Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Distriktsrettede risikolån Lavrisikolån Tilskudd til marint innovasjonsprogram Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Inkubatoretablering Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Verdiskapingsprogram mat Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Investeringstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Juli 2010 MÅSØY ALTA LOPPA LOPPA LOPPA LOPPA DEANU-TANA DEANU-TANA BÅTSFJORD HAMMERFEST KAUTOKEINO KAUTOKEINO SØR-VARANGER HAMMERFEST 600 000 69 000 5 318 000 1 600 000 3 000 000 1 095 000 252 000 411 000 500 000 106 000 140 000 224 000 400 000 610 000 Lavrisikolån Konfliktforebyg. tiltak reindrift/jordbruk Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Lavrisikolån Bedriftsutviklingstilskudd Satsing inn på tunet Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablererstipend Etablererstipend Etablererstipend 667 430 2 000 000 633 000 490 000 925 000 306 000 127 000 2 900 000 100 000 30 000 25 000 105 000 293 000 300 000 375 000 295 000 2 669 000 38 200 674 000 Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA Investeringstilskudd Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Diverse tilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Konfliktforebyg. tiltak reindrift/jordbruk Bedriftsutviklingstilskudd Verdiskapingsprogram mat Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Inkubatoretablering Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Juli 2010 SIRKEL ARCTIC LIGHT PRODUCTS AS DUALOG FISKNETT AS ELVEVOLL SETTEFISK AS ELVEVOLL SETTEFISK AS IN Troms NORWEGIAN WELDING CONTROL AS NORWEGIAN WELDING CONTROL AS NORGES LASTEBILEIER FORBUND PARTREDERIET TOR-HENRIK ANS RØDSAND KYSTFISKE AS TROMSØ KOMMUNE TROMSØ KOMMUNE PARTREDERIET THEVIK JUNIOR ANS SOMMARØY CRUISE AS SOMMARØY CRUISE AS STELLA POLARIS AS HALVORS TRADISJONSFISK AS HAPLAST TECHNOLOGY AS HAPLAST TECHNOLOGY AS ARTSENJA SA MAREALIS AS EBA ENTREPRENØRFOREN. HÅLOG. FRANO CETINIC HAMCO BYGG AS HAMCO BYGG AS MASKINENTREPRENØRENES FORB. NELFO NORGES BYGGMESTERFORBUND TROMSPOTET AS ORION TEKNOLOGI AS 3ESS KONSULENTSELSKAP AS SMÅBAKKAN FERIE AS SMÅBAKKAN FERIE AS SVALBARD REISELIV AS BJØRN KLAUER HUSKYFARM INNSET DRECKER OPTIKK AS Landbrukslån, Fylkesvise BU-midler og Etablererstipend er utelatt fra tabellen. (Bedriftsrettede RDA-midler: se egen tabell.) CLAUDINES GJESTEHUS MIKALSEN SAMDRIFT DA ØKSFJORD SLIPP OG MEK AS ØKSFJORD SLIPP OG MEK AS ØKSFJORD SLIPP OG MEK AS ØKSFJORD SLIPP OG MEK AS DEANU GIELDA / TANA KOMMUNE PIERA GAUP NORWEGIAN KING CRAB AS HYDRAULIKK FINNMARK AS KAUTOKEINO FILM AS ARCTIC STUDIOS AS CITOMEDIA AS NOVA SYSTEMS AS Innv. Beløp August 2010 ARENA NORD AS KRANES KJØKKEN AS KRANES KJØKKEN AS HERMETIKKEN NÆRINGSHAGE AS HØGSKOLEN I FINNMARK PER NILS OTTAR ANTI FINNMARK HASVIK HASVIK VADSØ ALTA KARASJOK 67 000 250 000 210 000 216 000 900 000 249 000 Verdiskapingsprogram mat Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Diverse tilskudd Verdiskapingsprogram reindrift 3D VISUALISERING & DESIGN DIGITAL MODELLERING OG VISUALISERING AV TEKNISKE LØSNINGER, BYGG, PROTOTYPER OG OPPFINNELSER. STILLBILDER OG/ELLER ANIMERTE LØSNINGER August 2010 VERDDE AS ARNØY LAKS SLAKTERI AS PROPHYLIX PHARMA AS KARINES HUD OG KROPPSPLEIE NORINNOVA INVEST AS DREYER KOMPETANSE AS Orneset Eiendomsselskap AS Høgskolen i Harstad H MYDLAND AS SØR-SENJA RBD 16 KVEDFJORD FABRIKKER AS LYNGSALPEPRODUKTER AS TØLLEFSEN BÅT Rolf Tøllefsen NORDNORSK REISELIV AS SVENSBY TURSENTER BA GLOBSAR AS GRANLI FISKERI AS KRÅKESLOTTET SENJA DA ECOTECH AS Virkemiddelgruppe www.vargen.no Leonard Nilsen & Sønner AS (LNS) består av i alt 13 selskaper og er etablert i Chile og i Hong Kong.Vi har en svært stor og moderne maskinpark, og er i front når det gjelder å utvikle og benytte ny teknologi. I tillegg har vi kompetente medarbeidere og ledere med høy faglig kompetanse og lang erfaring. LNS har deltatt i flere av de største samferdsprosjektene i Norge og har bygd flere av de lengste veitunnelene. I 2008 var LNS størst på underjordsarbeid i Norge, og vi har også egne gruver. Vi har prosjekter på Spitsbergen,i Russland,Antarktis, Island og Grønland. Prosjektene spenner seg fra Nordpolen til Sydpolen.Vårt spesialfelt er å løse krevende prosjekter på steder med vanskelig logistikk. I 2009 var konsernomsetningen ca 1,5 milliarder NOK. Antall mederabeidere er ca 825. Våre hovedprodukter og produksjonsenheter er: Tunneler, bergrom Artisk teknologi og logistikk Gruveentrepriser Veiprosjekter Bergsikring, injeksjon Masseflyttning Betongproduksjon Produksjon av bygningsmoduler og elemter i tre NR. 4 - 2010 Kjærlighetstunnelen I 1987 sang Bruce Springsteen om tunnelen av kjærlighet, som også ble navnet på et av hans mest kritikerroste album. Dette kan fort bli et av navnene på den nye strekningen mellom Dale og Alvestad. Siden åpningen av Toppentunnelen i 1996, har innbyggerne kjempet for å sikre denne svært rasutsatte strekningen. 14 år etter, høsten 2010, vil Nord-Norges og kanskje Norges mest rasutsatte veistrekning åpnes for ferdsel gjennom trygge omgivelser. lang ledevoll på Alvestad. Den ferdige tunnelen vil måle over 1800 meter. Rassikringsprosjektet på Grytøya vil komme på ca. 130 millioner kroner, bevilget av staten, Troms fylkeskommune og Harstad kommune. Ottar Antonsen, leder i veikomiteen for FV 15 mellom Dale og Alvestad, er i ekstase over at tunnelen snart åpnes for ferdsel. Han påpeker viktigheten av denne veien. – Det er dette prosjektet som skal til for at Ytre Grytøya skal overleve. Jeg vil tro at dette fører til økt tilflytting på Ytre Grytøya. Ihvertfall har jeg hørt om flere som vurderer å flytte utover til øya, sier Antonsen. André Eilertsen Hvert år går det mellom 25 og 47 ras på strekningen mellom Dale og Alvestad. Alvestad og Grøtavær fikk veiforbindelse til Bjørnrå lengre øst på Grytøya gjennom Toppentunnelen i 1996. Trafikken ble da ledet gjennom et område med stor rasfare, og det ble derfor satt et krav om at denne utsatte veistrekningen skulle sikres med tunnel. Samtidig får man en trygg helårsvei å ferdes på. For det har nemlig Grytøya ikke hatt, en helårsvei. Milepælen var samarbeidet med Roy Waage, Noralf Leiting og Ottar Antonsen, som på det tidspunktet satt i Fylkestinget. De hadde tre rassikringsprosjekter som var aktuelt på det tidspunktet. Arnøya, Andersdalen og Dale/Alvestad. De ble enige om å ta Arnøya før Tromsø, mens Dale /Alvestad fulgte etter. Det var fylkestinget i sin helhet som hadde laget denne prioriteringslisten. Etter veiåpningen ble ferga Alvestad-Stornes nedlagt, og trafikken går via den kortere fergestrekningen BjørnråStornes. Når veien er stengt går ferga mellom Stornes og Bjørnrå ekstraturer til Alvestad. Liantunnelen går mellom Dale og Alvestad på Harstads del av øya, og skal bli en del av fylkesvei 15. Byggingen av tunnelen startet i oktober 2008, gjennomslaget kom 17. september 2009, og tunnelen er planlagt åpning 7. november i år. Opprinnelig var det forutsetning av tunnelen skulle åpnes 1. september. Etter at fristen ble satt, viste det seg å være dårlig stabilitet i en ur over det den planlagte forskjæringen. Denne ble der- 37 Frykten for å ikke få med Dale/Alvestad i denne prioriteringen, gjorde at Antonsen gikk med på å ta Liantunnelen til slutt. Dermed startet en lengre prosess som skulle sikre disse strekningene. De STARTEN: De første ladningene setter spor i det massive fjelllet. Herfra er det hele 1800 meter til befolk- tok turen til Oslo og Stortinget ningen kan se «lyset i enden av tunnelen». I tillegg til selve tunnelen skal det bygges 600 meter vei, en flere ganger. Dette ga ingen 200 meter ledevoll og 1700 m2 tørrmurer. umiddelbar effekt, men Antonsen er overbevist om at kontakten med stortingsrefor flyttet slik at tunnelen ble Tunnelen vil få ett kjørefelt blir det bygd 600 meter vei presentantene gjorde sjansen 30 meter lengre. (to i tunnelåpningene) og mø- i dagen, tørrmurer på totalt større for ett positivt utfall. teplasser. I tillegg til tunnelen 1700 m2, samt en 200 meter Vi har levert sprengstoff, sprengstoffsystem og tennmidler. - Vi har levert produkter til vann- og frostsystem, samt bergsikring. Vik: 6893 Vik i Sogn Tlf: +47 57 69 86 50 Faks: +47 57 69 86 60 Ørsta: 6150 Ørsta Tlf: +47 70 04 70 00 Faks: +47 70 04 70 04 38 NR. 4 - 2010 SIKRING: I en 1800 meter lang tunnel er det ikke til å unngå at det må utføres et betydelig arbeid med å sikre ustabile partier i fjellet. Ofret skolen Ottar Antonsen ønsker å rose bygda: – De har holdt koken ved å avholde basarer for å tjene penger som har gått til aksjonen som har realisert dette prosjektet. Det har vært et solid samspill av innbyggerne, noe som har vært en nøkkel i dette prosjektet. De bidro med 250.000 kroner og ofret Alvestad skole. Ofringen av Alvestad skole har vært en viktig sak, som virkelig ga et løft for prosjektet. De innkalte til folkemøte i Grøtavær der skolens fremtid sto på agendaen. Det store flertallet mente at en helårsvei var «å være eller ikke-være» for bygda. Dermed ga de avkall på skolen, noe som resulterte i en besparelse på 2,5 millioner per år. Dette tok de med til Harstad Kommune, hvor de møt- te fortståelse og velvillighet. Harstad Kommune gikk inn med 25 millioner. MENN, DIESEL OG DYNAMITT: Tunnelbygging er alt annet enn en lett og ufarlig jobb. Selv om det er høy fokus på sikkerhet er tunge løft, støv og mørke daglig kost for disse karene. Skolevegen for de vel 20 elevene blir fra nå av å gå gjennom den nye og trygge Liantun- 130 millioner kroner. Leonhard Nilsen & Sønner AS er nelen. landsdelens største entreprenør og har vei- og tunnelbygUtbyggerne Leonhard Nilsen & Sønner ging som kjernevirksomhet. AS vant anbudskonkurransen De har bygd flere av Norges med det laveste anbudet på lengste tunneler, og er blant Vi har hatt uttransporten. Til sammen har vi kjørt ut ca. 90.000 faste kubikk. Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til! de fremste i landet innenfor dette fagfeltet. Med seg hadde de Elvenes Transport & Maskin, Schjelderup Maskin, Pedersen & Sønn og Hålogaland Grus & Betong som alle er nordnorske Spesialprodukter til bygg og anlegg Vi satser på å levere produkter med fokus på brukervennlighet og helse-, miljø og sikkerhet. Vi samarbeider og får produsert våre produkter hos norskeide firmaer med lang erfaring og høy kompetanse innen de ulike fagområder. Vårt produktspekter omfatter: Mørtler til reparasjon, på- og understøp, injeksjon og bolting. Injeksjonsprodukter basert på epoxy og polyuretan, samt pumper, slanger og pakkere for kjemisk injeksjon. Macro plastfiber til sprøytebetong og gulvstøp. Micro plastfiber tl brannsikring med sprøytebetong. Vi disponerer eget serviceverksted med komplett delelager til vårt program av injeksjonsutstyr. injeksjonsutsty Petterbakken 10 9050 Storsteinnes 777 200 13 Kongsvinger, Hedmark Grubeveien 10 2208 Kongsvinger Telefon 454 00 658 Telefaks 62 81 55 06 Arnatveit, Bergen Stølsveien 81 5262 Arnatveit Telefon 454 00 669 Telefaks 55 24 81 18 [email protected] [email protected] www.normtec.no NR. 4 - 2010 Norm Tec AS ble startet i 2006 av Osvald Reigstad og Rune Andreassen. Begge med lang erfaring fra bygg- og anleggsbransjen, og med god kunnskap til bransjens behov. De satser på å levere produkter med fokus på brukervennlighet, helse-, miljø og sikkerhet. I samarbeid med norske firmaer som har lang erfaring og høy kompetanse, utviklet sine egne produkter for de ulike fagområdene. Produktspekteret omfatter mørtler til de fleste arbeider innen bygg og anlegg, samt kjemiske produkter basert på polyuretan og epoxy til injeksjon og liming av beTEKNOLOGI: Maskinparken som benyttes er pakket med avansert tek- tong. Hovedproduktet er ut nologi. «Vanlige folk» vil likevel alltid undre seg over hvordan de trefi fra samarbeidet med Elasto fer på centimeteren i den andre enden, 1800 meter lenger fremme. 39 Plastic Concrete Europe Ltd: ”Barship” Macro plastfiber til sprøytebetong og betong. Det er nettopp dette de har levert til Liantunnelen. i støttekonstruksjoner. Kurvene er enkle å sette på plass før de fylles med stein med en gravemaskin, og blir til massive blokker på opptil 8 m³. Andreassen fremhever at Elasto Platic Ltd. stadig utvikler nye typer Macrofiber med bedre egenskaper, og har allerede i dag fiber som vil klare de nye krav som kommer i løpet av 2010 / 2011. Terje Ottesen og Robert Osvaldsen, henholdsvis Daglig Leder og Distriktansvarlig for Nord-Norge, forteller at de ser et stort potensial og har derfor valgt å satse i vår nordligste landsdel. – Vi har lagt ned vesentlig mer tid i Nord-Norge og dette har vist seg å være lønnsomt, sier Terje Ottesen. – Derfor kommer vi til å opprettholde intensiteten i nord fremover. Geosyntia deltar i større grad på arrangementer i nord og målet vårt er å bli enda mer synlig i alle tre fylkene, avslutter han. Geosyntia er en av Norges ledende leverandører av geosynteter og rørprodukter. Til Liantunnelen har de levert 766 stk galvaniserte gabioner i størrelsen 2x2x1m. Gabioner er kurver av stålnett, flettet eller sveiset, som fylles med stein og danner et alternativ til bruk av store steinblokker TWM Reklamebyrå sept-2010 selskaper med sunn økonomi stad har levert ca. 200 tonn og bred erfaringen innen vei- armerings- og kampstål, hvor og tunnelbygging. mesteparten har gått i portalene i hver ende. For Schjelderup Maskin blir Norsk Stål har hatt et tett dette tunnel nummer ti un- samarbeid med LNS over der regi av Leonhard Nilsen mange år på forskjellige pro& Sønner. På dette prosjektet sjekter i landsdelen. har de stått for alt av rørarbeid og har hatt flere mann Hålogaland Grus & Betong AS på prosjektet. er en av Nord Norges ledende produsenter av ferdigbetong. Pedersen og Sønn er en annen Bedriften er et heleid datteraktør som har hatt mye med selskap av LNS i Risøyhamn LNS å gjøre de siste årene. som de overtok høsten 1986. På strekningen Dale-Alvestad Hålogaland Grus & Betong har de kjørt ut 90.000 faste AS kjøpte opp Narvik Betong kubikk. For øyeblikket har de i 1998. Til Liantunnelen har startet på tunnelprosjektet i de levert over 7000 kubikk Mauken/Blåtind, samt Rya- betong. forbindelsen i Tromsø. Blant store og kjente leLeverandørene verandører finner vi firNorsk Stål ved avdeling Har- maet Norm Tech AS. Geosyntia er totalleverandør av geosynteter og rørprodukter Vi leverte gabioner til Liantunnelen. SER NORDOVER: Terje Ottesen og Robert Osvaldsen, henholdsvis Daglig Leder og Distriktansvarlig for Geosyntia i Nord-Norge, forteller at de ser et stort potensiale i landsdelen, og øker nå sin aktivitet i de nordligste fylkene. Elvenes Transport & Maskin AS er en av Nord-Norges største maskinentreprenører. Vårt geografiske nedslagsfelt er fra Nord-Troms i nord til Saltfjellet i sør. Vi har anleggskontorer i Tromsø, Narvik og Bodø. Virksomhetsområdene er vei, vann, avløp, boligfelt, masseflytting og andre grunnarbeider. www.geosyntia.no Vi har levert betong til Lianforbindelsen. Hålogaland Grus og Betong AS Mercurvegen 61, 9408 Harstad Telefon: 770 57 100 40 NR. 4 - 2010 Tre ganger så stor kraftproduksjon: Et moderne Rottenvik Kraftverk at fjellet i området i stor grad besto av fyllitt; eller «fòsstein», som vi sier. Vi måtte dermed finne fram til mer fast fjell for å få fundamentert dammene. Vi bygde to nye dammer litt lenger ned i området – som erstatter to eldre dammer. Damanlegget består nå av fem opprustede dammer, forteller Knut Magne Olsen. Ny rørgate under jorda Så var det klart for å skifte ut rørgaten som leder vannet ned til kraftstasjonen. Vannet til Rottenvik Kraftverk samles opp i et nedbørsfelt som er på 9,3 kvadratkilometer, og en tredjedel av området er isbre. – Mens den gamle rørgaten var på 400 og 500 millimeters tykkelse, så er hele den nye rørgaten – til sammen 1750 meter – på 700 millimeter. Ny kraftstasjon: Renoveringen innbefatter også en helt ny kraftstasjon på 100 kvadratmeter som ligDen gamle rørgaten lå oppe ger 550 meter lenger ned enn den gamle, noe som gir økt vannfallhøyde på rundt 70 meter. på bakken, men nå har vi lagt den under jorda. I dag kan man se en trassè i fjellet om Totalrenoveringen av Rottenvik Rottenvik Kraftverk ble for mål etter dagens forskrifter. man tar ferga over fjorden, men når vegetasjonen gror til Kraftverk i Lyngen fører til tre første gang satt i drift i 1952 vil rørgaten overhodet ikke ganger så stor kraftproduksjon. av daværende Lyngen Kraft- Damanlegg – Vi har rett og slett sørget for lag; som ble fusjonert inn i I 2006 gikk dermed Troms være synlig, påpeker Olsen. bedre vanntilstømning, og mer Troms Kraftforsyning i 1970. Kraft Produksjon i gang med effekt i form av elektrisk kraft I de mange årene som har gått ei totalrenovering av anlegget. Økt kraftproduksjon ut fra det vannet som kommer – Først måtte vi sørge for opp- Alt av ventiler og en del annet inn i anlegget, sier prosjektle- har det blitt betydelig slitasje utstyr tilknyttet anlegget er der for Troms Kraft Produksjon på anlegget – og NVE har på- rustning av damanlegget, og blitt skiftet ut – og en helt ny pekt at de gamle jordfyllings- her støtte vi på en del utforAS, Knut Magne Olsen. dammene ikke lenger holder dringer. Det viste seg nemlig kraftstasjon på rundt 100 kva- BYGG dratmeter er bygd 550 meter lenger ned i vassdraget. Det gir en økt fallhøyde på rundt 70 meter. – Med større rørgate; som tar inn mer vann – fra rundt 0,6 kubikkmeter vann pr. sekund i det gamle anlegget, til rundt 1,5 kubikkmeter pr. sekund i det nye – samt en ny kraftstasjon som sørger for bedre utnyttelse av vannet, så oppnår vi en langt større kraftproduksjon. Mens Rottenvik Kraftverk før hadde en installert effekt på rundt 1,2 MW har det nye anlegget en effekt på rundt 5,5 MW. Strømproduksjonen pr. år økes fra sju GWh til 19 GWh – noe som innebærer nok strøm for rundt 1000 husstander. I dag er selvsagt strømbehovet i området et annet enn da anlegget ble bygget. Den gang skulle det stort sett sørge for elektrisk lys for folk i området, påpeker Knut Magne Olsen. 70 millioner Nye Rottenvik Kraftverk ble tatt i bruk 21. april i år. Det har kostet rundt 70 millioner kroner å totalrenovere anlegget. På det meste har 10-12 personer vært i arbeid oppe i fjellet. – Vi sier oss godt fornøyd med det arbeidet som er blitt utført. Vi har i mange hense- NR. 4 - 2010 41 Voith Hydro er en av verdens største leverandører av utstyr og tjenester til vannkraftverk, både for nyanlegg og moderniseringer Vi er stolte over at våre konsepter ble valgt til Rottenvik Kraftverk Vi har levert komplett mekanisk- og elektrisk utrustning til kraftverket. Voith Hydro AS [email protected] www.voithhydro.no ende fått et helt nytt kraftverk, som på alle måter tilfredstiller dagens krav – ikke minst miljømessig, sier Knut Magne Olsen. Prosjektleder: Knut Magne Olsen har vært prosjektleder for totalrenoveringen av Rottenvik Kraftverk i Lyngen på vegne av Troms Kraft Produksjon AS. Hovedleverandør på alt innen rør og ventiler Rottenvik Kraftverk er et av 12 kraft- medeier i flere kraftverk i Kvænangen verk som Troms Kraftproduksjon AS kommune. eier og driver. I tillegg er selskapet Rottenvik Kraftverk er utstyrt med port fra Hörmann Du kan stole på merkekvalitet fra Hörmann! E-post: [email protected] Tlf: 77 75 88 80 - Fax: 77 75 88 81 Rådhusgata 3, 9008 Tromsø - www.asplanviak.no Hörmann Nord Norge AS Solstrandveien 51 Postboks 5158, 9284 Tromsø Tlf: 77 67 99 32 - Fax 77 67 99 31 Din TRYGGHET - velg LYNGEN RØR Vårt team har bredt erfaringsgrunnlag og omfattende kompetanse. Hos oss møter du fagutdannet personell som følger deg tett gjennom hele prosessen, for best mulig å løse dine behov og gi deg trygghet. Vi har utført grunn- og utomhusarbeider samt bygging av adkomstvei til kraftstasjonen. Lyngen Rør - Eidebakken - 9060 Lyngseidet Tel: 77 71 02 53 Mob: 41 43 82 01 www.lundvoll.no - [email protected] - tlf.90659786 Eidebakken industriområde, 9060 Lyngseidet Vi har levert armeringsstålet til prosjektet. Multiconsult har vært rådgiver for vannveien og hatt geoteknisk ansvar for gjenoppbygging av dammen. Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til! www.norskstaal.no Vårt motto er: Ingen jobb for stor og ingen for liten! TROMSØ BLIKKENSLAGERVERKSTED AS LEVERER, PRODUSERER OG MONTERER: •Alle typer beslag/profiler •Pipebeslag, takhatter/luftehatter •Fasadearbeider, div. montering •Ventilatorer, kjøkkenhetter •Taktekking, taksikring, stiger, snøfangere etc. •Takrenner, ovnsplater •Mindre sveisearbeider •Boligventilasjon/ mindre anlegg/ service •Varmepumper •Dekorplater Kvaløyvegen 304, 9016 Tromsø, Tlf. 77 68 51 40 Alt i graving - sprenging - masseforflytning Tlf. 77 69 90 50 Faks. 77 69 90 51 [email protected] www.tromso-blikkenslager.no 42 Nr. 4 - 2010 Bewi sin nordnorske produksjon i ny fabrikk i Nordkjosbotn: En ny generasjon fiskekasser foto: Tonje kiil bartholdsen Dette sier administrerende direktør i Bewi AS, Svenn Bekken. Den første produksjonen ved fabrikken i Nordkjosbotn har kommet i gang, og i slutten av oktober skjer den formelle åpningen av nyfabrikken – med navnet Bewi Polar AS. Bewi AS, som har hovedkontor i Hammarvik i Trøndelag, har tidligere drevet med fiskekas- Ny fabrikk: Den første produksjonen i den nye fabrikken i seproduksjon i Torsken Nordkjosbotn har kommet i gang, og i slutten av oktober skjer og Øksfjord, men heretter den formelle åpningen av nyfabrikken. skal hele bedriftens kasseproduksjon i Nord-Norge foregå i Nordkjosbotn. Nordkjosbotn som lokalise- våre planer. Dessuten får ringssted. fabrikken en sentral beTil Nordkjosbotn – Vi har blitt møtt med meliggenhet med hensyn til Nyfabrikken har kostet get stor velvilje fra Balstransport av fiskekasser til rundt 49 millioner kroner, og den er på rundt 6000 fjord kommune, som har industrien, sier Bekken. kvadratmeter. Svenn Bek- stått for effektiv og rask En ny standard ken oppgir to hovedårsaker saksbehandling og for øvBekken mener at det er en rig støttet aktivt opp om til at man har valgt nettopp SPOR DESIGN – I nært samarbeid med store oppdrettsaktører, som Marine Harvest, Lerøy Midnor og Salmar, har vi – i samarbeid med Vartdal Plastindustri – greid å utvikle en helt ny internasjonal standard for produksjon av fiskekasser. Vi er svært glade for at vi nå kan ta nyfabrikken i Nordkjosbotn i bruk for produksjon av disse kassene. Barents NaturGass leverer naturgass til Bewi Polar Energi direkte fra Barentshavet - økonomisk og miljøvennlig! Ingen svovelutslipp Ingen utslipp av støv og partikler 75-90% mindre NOx 25% mindre CO2 - solid miljøbidrag ved overgang til naturgass www.bng.no tlf 78 40 26 00 NR. 4 - 2010 helt ny generasjon fiskekasser som nå vil bli produsert i Nordkjosbotn. – I rundt et og et halvt år har vi, sammen med Vartdal Plastindustri, drevet med utviklingsarbeid sammen med de største oppdrettsaktørene i Norge. Som følge av dette har vi funnet fram til en ny internasjonal standard for produksjon av fiskekasser. Produksjonen blir nå langt mer miljøvennlig enn tidligere – fordi innsatsen av råstoff og energi blir mindre. Vi har regnet ut at norske fiskekasseprodusenter hvert år slipper ut rundt 400.000 tonn med CO2; eller en mengde som tilsvarer utslippet fra hele Trondheim by. Med den nye formen for produksjon vil vi kunne redusere slike utslipp med rundt 50 prosent, hevder Bekken. Bruk av naturgass Han opplyser at selskapet har høstet positive erfaringer med bruk av naturgass i sin produksjon i Frøya. – Derfor vil vi benytte LNGgass fra Hammerfest til produksjonen i Nordkjosbotn. Det skal plasseres en 160 kubikkmeter stor vakuumisolert LNG-tank med luftfordampere i tilknytning til nyfabrikken. – Vi slipper sot- og svovelutslipp som vi ville ha fått med bruk av fyringsolje, og det understreker at vi legger stor vekt på miljøhensyn i produksjonen, sier Bekken. Etter planene skal nyfabrikken også på sikt kunne levere fjernvarme til bygg i området. EPS Bewis fiskekasser framstilles av ekspandert polystyren (EPS), bedre kjent som isopor. I tillegg til fabrikken i Nordkjosbotn har selskapet produksjonsbedrifter i Frøya og i Genevad i Sverige. Selskapet er et av Nordens største innen produksjon av fiskekasser – og man produserer også i økende grad EPS-elementer som inngår i bygningsindustrien. I første omgang vil bedriften gi rundt 15 arbeidsplasser, 43 men Bekken sier at man har planer om å utvide produksjonen på sikt. Bewi AS hadde ei omsetning på vel 163 millioner kroner i 2009. Utviklingsarbeid – Vi driver med kontinuerlig utviklingsarbeid; i nært samarbeid med de aktørene som benytter våre produkter. Når det gjelder fiskekasser, så foretar vi ytterligere forbedringer – ut fra ny forskning og teknologi. De nyutviklede fiskekassene tilfredstiller alle krav som EU stiller for import av mat til EU-området, og vi mener at de nye kassene også har betydelig internasjonalt potensiale. Vi har da også lansert dem i Canada, Skottland, Irland og Island, som også er store fiskeoppdrettsnasjoner, opplyser Svenn Bekken. Utviklingsarbeid: – Kontinuerlig utviklingsarbeid; i samarbeid med de som skal bruke våre produkter, er viktig for oss, sier administrerende direktør Svenn Bekken i Bewi AS. Han viser til at dette arbeidet nå har resultert i en helt ny internasjonal standard for produksjon av kasser til oppdrettsnæringen. Vi har utført maskinmontasje, automatisering av internlogistikk samt igangkjøring Ventilasjonsanlegget utført av Tlf. 77 63 83 00 Vi har utført Layout og prosjektering Industriveien 8, 9040 Nordkjosbotn, Tlf: 971 51 959 www.spesmek.no Lokal styrke – optimale løsninger installasjon 7260 Sistranda • Tlf: 916 08 648 Vi har utført sprinkler og sanitær. Vi gratulerer byggherren med ny fabrikk Veiskifte 36, 9050 Storsteinnes Tlf: 777 21 777 • Email: [email protected] www.jym.no • automasjon • butikk • maritim • verksted Tlf: 47 66 65 00 www.jmhansen.no Isolering og taktekking er utført av Ringvn. 200. Pb 2411 Tromsø postterminal. 9271 Tromsø Tlf. 776 10356 - Fax 77 68 28 60 - e-post: [email protected] 44 NR. 4 - 2010 PRODUKTUTVIKLING: Bewi AS introduserer en ny type fiskekasse som i følge bedriften vil redusere CO2-utslippet fra flyfrakt av fisk med hele 10,6 prosent, og 6,2 prosent fra landbasert transport. Den nye fiskekassen Høsten 2008 startet Bewi fiskekasser – for å eksporAS og Vartdal Plast AS utvi- tere rundt 834.000 tonn klingsarbeid for å finne fram med laks fra Norge. til en ny type fiskekasse. De har regnet ut at eksporDen nye kassen har film på tørene kan spare rundt toppen, i stedet for lokk. De 100 millioner kroner årlig har beregnet at mens lokk i fraktutgifter gjennom å koster mellom fire og seks benytte den nye fiskekaskroner pr. stk., så koster sen. film rundt to kroner. Ifølge bedriftenes beregninger vil dette redusere Gjennom annen utforming CO2-utslipp fra flyfrakt enn før blir også den øvrige med 10,6 prosent og CO2delen av kassen lettere i utslipp fra landtransport vekt og volum. Ifølge en med 6,2 prosent. pressemelding fra de to bedriftene ble det i fjor benyttet rundt 40 millioner Montasjen av betongelementer er utført av oss Betongelementene til BEWI-fabrikken er levert av oss. Betongprodukter til landbruk, industri, forretningsbygg, boliger m.m. På Bewis nye fabrikk er alle betonggulv støpt av oss Telefon: 90 61 14 33 NR. 4 - 2010 Endelig bru for Kveøya 45 Den 370 meter lange Kveøybrua har en seilingshøyde på 10 meter. Etter nesten tre års anleggsvirksomhet har nå Kveøy i Kvæfjord fått sin fastforbindelse med Hinnøya. Innbyggerne på den lille jordbruksøya i SørTroms har i over 25 år arbeidet for å få fergefri forbindelse, og i september i år forgår den høytidelige åpningen av forbindelsen. Dermed er ferga en saga blott for de rundt 130 beboerne på Kveøya. Alf fAgerheim Kveøyforbindelsen, som er en del av fylkesvei 105, går fra Salen på Hinnøya og svinger seg over sundet til Hunstad på Kveøya. Hele forbindelsen følger en undervannsrygg over sundet, og har et omfang på totalt 2380 meter, som omfatter en 2010 meter lang molo og ei stålkassebru på 370 meter. Brua har en seilingshøyde på 10 meter. første stålkassebruene som er bygd i regionen, sier byggeleder for prosjektet i Statens vegvesen, Toralf Bergseth. – Stålkassebruer er en relativt ny konstruksjonsmåte innen brukonstruksjon, som gjør det lettere og raskere å montere brua sammen. de løftet opp på brusøylene og sveiset sammen. – Søylene består av pilarer som stikker 30-40 meter ned i fjellryggen på bunnen. Pilarene er ikke faststøpt i fjellgrunnen, slik at de hele tiden er i bevegelse ved hjelp av friksjon, forteller Bergseth. – Montering av stålkassene gikk De fire seksjonene til stålkas- uten problemer, og var ferdig på sebrua ble sveiset sammen hos fire-fem dager. Fosdalen Industrier AS i Malm, Nord-Trøndelag. Bedriften har Det siste som gjenstår er finspesialisert seg på blant annet pussing før asfaltering av broen og veien. Alt skal være klart til stålkasse-elementer til bruer. åpningen av forbindelsen i sepSeksjonene, som utgjør hele brua, tember. er sveiset sammen av plater på – Deretter er det kun kosmetisk 12,5 meter. For deretter å bli arbeid på brua, avslutter Bergfraktet opp fra Nord-Trøndelag seth. Hovedentreprenør for bruprosjek- vårparten 2009. på en lekter. Hver seksjon er opptet er Mesta Entreprenør AS, som – Kveøybrua er unik i mange til 88 meter lang og veier bortimot startet bygging av selve brua på sammenheng. Det er ei av de 200 tonn hver. Da de ankom ble Fyllmassene til moloen og veien ble hentet ut fra Salen. Totalt ble det sprengt ut 600 000 m3 fjellmasse som er brukt til den 2 km lange moloen. Anbudet på arbeidet med fyllingsmassene ble gitt til tre mindre lokale og regionale entreprenører, og startet opp i 2007. Harstad Maskin & anlegg AS, Nydals Maskinstasjon AS og FORNØYD: Byggeleder, Toralf Brødrene Killi AS hadde gått Bergseth, er fornøyd med resulsammen og samarbeidet om an- tatet av Kveøyforbindelsen. budet. Entreprenørene samarbeider også om et større vegprosjekt på Rv 867 i Harstad-regionen. Som hovedentreprenør på bruprosjektet gratulerer Mesta Entreprenør innbyggerne på Kveøy med fastlandsforbindelsen og takker samtidig Statens vegvesen for oppdraget Vi gratulerer befolkningen med veiforbindelsen Harstad kommune Attraktiv hele livet Asbjørn Selbanesgate 9, 9479 Harstad • Tlf: 77 02 60 00 www.harstad.kommune.no Vi gratulerer befolkningen med den nye veiforbindelsen! Jardar Jensen Ordfører Evenes kommune Svein Berg Ordfører Skånland kommune Helge Eriksen ordfører Våre erfarne medarbeidere har levert asfalt til Kveøyforbindelsen Bjørnar Pettersen Ordfører Tjeldsund kommune Lemminkäinen Norge AS Postboks 93 1477 Fjellhamar Tlf: 67 91 48 00 www.lemminkainen.no 46 NR. 4 - 2010 Viktig for Kvæfjord LANDFAST: Med millimeterpresisjon monteres stålkassene sammen og gjør Kveøy landfast. Hun peker på viktigheten forbindelsen har for blant annet landbruket på Kveøya. – Øya er godt tilrettelagt for landbruk, både innen husdyrhold og grønnsaker, og vi ser store mulighetene for å utvikle landbruket videre på øya, forteller hun. – I tillegg gir øya store muligheter for reiseliv og naturopplevelser. Med bygging av forbindelsen måtte skolen på øya ofres. Også barnehagen skal legges ned når brua åpnes. Barna må da reise over til skolen og barnehagen i Vik på Hinnøysida. Allikevel er ordføreren optimistisk med tanke på tilflytting av unge folk til øya. – Det er etablert et mindre byggefelt på øya, slik at det er lagt til rette for nybygging. Derfor er det større muligheter for å bosette seg på Kveøya og pendle til jobb Ordfører i Kvæfjord, Lillian Hessen, er på Hinnøya. svært optimistisk med tanke på fremOrdføreren viser til det ungdommelige tiden for Kveøya nå når forbindelsen miljøet på Kveøya, hvor alderssammener et faktum. settingen på øya er positiv, og gjennom- Vi har utført dykkertjenestene snittsalderen er under 40 år. Alf fAgerheim – Dette har bakgrunn i at alle gårdene på – Kveøyforbindelsen er svært viktig for øya er i drift, og den store satsingen på øya og kommunen. Den binder sammen omsorgstjenester kommunen har gjort, øya med Hinnøya, noe som gjør utviklings- avslutter hun. mulighetene større for øya, forteller hun. Vi har utført pelingen ved Kveøyforbindelsen Dykkertjenester Knausbakken 4, 9414 Harstad Tlf: 900 55 829 • [email protected] Vi har levert og montert stålkassen til Kveøybrua Fosdalen Industrier AS 7790 Malm • Tel: 74 12 30 60 • Fax: 74 12 30 69 • Epost: [email protected] Leirfossveien 23, 7491 Trondheim • Tlf: 73 96 98 20 • www.nsp.no Vi har levert armeringen til Kveøyforbindelsen. Vi gratulerer innbyggerne med veiforbindelsen! Kvæfjord kommune www.fosdalen.no Lillian Hessen Ordfører Vi har levert våre Sicuro Brurekkverk til Kveøyforbindelsen Margrethe Jørgensens vei 1 B, 9480 Harstad Tlf: 77 00 23 50 • Epost: [email protected] www.norskstaal.no Vi har utført båttransporten ved byggingen av Kveøyfobindelsen Skoleveien 12, Postboks 319, N-9498 Harstad Tlf: 77 00 05 50 – [email protected] www.seaworks.no Ørsta: Skoregura 6150 Ørsta Tlf: 70 04 70 00 Vik: 6893 Vik i Sogn Tlf: 57 69 86 50 [email protected] www.vikorsta.no gratulerer befolkningen med Kveøyforbindelsen! Sør-Troms med sine åtte kommuner og nesten 36.000 innbyggere er mulighetenes region midt i Nord-Norge. Regionrådet knytter kommunene sammen. Naturen er variert og mangfoldig, og åpner i seg selv for store opplevelser. Menneskene som bor her er uformelle og initiativrike. Valgmulighetene er mange og oppvekstvilkårene gode. Tradisjonelt har også vi vært knyttet til fiske og landbruk, men nye næringer vokser frem – havbruk, reiseliv, kunnskapsbedrifter og olje/gass er noen av dem. Og fremtiden for petroleumsindustrien i nord er bokstavelig talt under vann slik vi ser det på Snøvit. Harstad er det naturlige senter i Sør-Tromsø, og regionrådet støtter aktivt videreutviklingen av byen som et betydelig oljesenter i nord. Sør-Troms og nordre Nordland (Ofoten, Lofoten og Vesterålen) hører på mange måter naturlig sammen, delt av en kunstig fylkesgrense. Kommunikasjonene er gode med Harstad/Narvik lufthavn på Evenes som «motor». Kontaktinformasjon: Telefon: 77 02 60 08 / 95 09 10 60 E-mail: [email protected] www.sortroms-regionraad.no Foto: Pål Alvereng Lofastforbindelsen åpner nye muligheter for samhandling i regionen. Nordnorsk Kraft Tlf.: 78 45 09 00 • Fax: 78 45 09 10 e-post:[email protected] • www. Altakraftlag.no Tlf.: 76 11 80 00 www.trollfjord.no Tlf.: 76 92 60 00 • Fax: 76 92 60 26 www.ballangen-energi.no Lokale energiverk med lokal verdiskapning, samt vannkraft – en miljøvennlig energikilde. Tlf.: 75 75 98 20 • Fax: 75 75 72 61 • www.sjofossen.no Tlf.: 75 09 88 00 • Fax: 75 09 88 01 [email protected] • www.rlk.no Internett • Digital TV • IP-Telefoni Infranord visjon: Vi gir deg verden. Bestilling/mer info: www.rkal.no Tlf. 78 47 68 00 • Fax 78 47 68 30 Tlf.: 75 77 10 00 Fax: 75 77 10 01 www.nskal.no Din lokale kraftleverandør!
© Copyright 2024