materiell
KOFAs fagkonferanse 13. oktober 2015 Scandic Ørnen hotell i Bergen Velkommen til KOFAs fagkonferanse 2015 Program for dagen: 09.00 – 10.00 10.00 – 10.30 Registrering, kaffe og lett frokostservering Velkommen til konferansen og status for KOFA 10.30 – 11.15 De viktigste KOFA avgjørelsene siden forrige fagkonferanse 11.15 – 11.30 11.30 – 12.15 Pause Nytt regelverk og ny myndighet til KOFA Høydepunkter, omdiskuterte tema fra høringsrunden og utnyttelse av det nasjonale handlingsrommet. 12.15 – 13.15 13.15 – 14.15 Lunsjbuffet Ups and downs of buying big Hvordan påvirkes konkurransen, innkjøpsprisene og andre vilkår når du kjøper stort? Markedsmessige virkninger ved ulik dimensjonering av kontrakter, nye regler om kontraktsoppdeling og felles innkjøpsenheter. 14.15 – 14.30 14.30 – 15.30 Pause Anskaffelsesregelverket – veien til kostnadseffektive innkjøp De grunnleggende hensyn regelverket skal fremme og mulighetene regelverket gir deg som innkjøper. 15.30 – 15.45 15.45 – 16.30 Pause med kaffe og lett ettermiddagsmat Det innkjøpsfaglige skjønnet Hva bestemmer du som innkjøper og hva overprøver domstolene og KOFA? KOFAs leder Georg Fredrik Rieber-Mohn og direktør og sekretariatsleder i KOFA Erlend Pedersen KOFA-sekretariatet Nærings- og fiskeridepartementet ved avdelingsdirektør Monica Auberg Konkurransetilsynets sjeføkonom Lars Sørgard og stipendiat ved juridisk fakultet, UiB, Ignacio HerreraAnchustegui NHO ved advokat Arnhild D. Gjønnes og prosjektleder Tore Andre Sines Advokat Anders Thue, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS KOFAs årlige fagkonferanse 2015 Deltakerliste Deltaker Firma/organisasjon Alf Jarle Albertsen Amy McEwan-Strand Anders Bjønness Konkurransetilsynet Universitetet i Bergen Ringerike kommune - Kommuneadvokaten Anders Thue Anders Venemyr Andreas Hjortland Ane Grimelid Anita Skippervik Anja Johnsen Siverts Ann Christin Bjørnstad Ann Elisabeth Rødvei Anne Buan Anne Cathrine Jacobsen Anne Grete Rygg Anne Grethe Tangnæs Anne Gro Hellsten Anne Woldmo Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS Advokatfirma Compliancepartner AS Inventura AS Advokatfirmaet Hjort DA Bergen kommune, Innkjøpsseksjonen Nærings- og fiskeridepartementet Byggeråd AS Helse Nord RHF Advokatfirma Simonsen Vogt Wiig AS Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Bergen Kommune /etat for bygg og eiendom Hias IKS ACOS as Politiets fellestjenester Arnhild D. Gjønnes Asnake Erko Atle Berg Beate Borrevik Bendik Noraberg Beneditkte Rørvik Nilsen Benita Fjellstad Bente Hagelien Bernt A. Tungodden Bernt Stian Vik Bertha Karoline Irene van der Veen Betty Teigland Betzy Adams NHO Bergen kommune, Innkjøpsseksjonen Jernbaneverket Helse Stavanger HF SenseIT as Tromsø kommune, utbyggingstjenesten Jernbaneverket Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg Helse Bergen HF Helse Stavanger HF KOFA Forsvaret Birgitte Engen Eriksen Birgitte Gullestad Birgitte Korslund Johansen Bjørn Barth Hofstad Bjørn Danielsen Bjørn Erik Linde Bjørn H Wikasteen Bjørn Tony Myrmellom Bjørnar Myklebust Konkurransetilsynet Bergen kommune Toll- og avgiftsdirektoratet Narvik kommune Bergen kommune, Innkjøpsseksjonen Skyss Arctic SeaWorks Group Helse Bergen HF Universitetet i Bergen Aga Zachariassen Agla Margrét Egilsdóttir Alejandro Serrano Alex Focus Alexander Nasjonalt Folkehelseinsitutt Odin Prosjekt AS Forsvarets logistikkorganisasjon Universitetet i Bergen Bjørn-Yngve Knutsen Bodhild Laastad Bård Pedersen Camilla Moe Carl Håkon Andersen Cathrine Larsson-Fedde Cecilie Wold Christer Edlund Christian Bendiksen Christian Reed-Larsen Christian Roti Cyrille Nolin Dag Sverdrup Eirik Bjørhusdal Eirik Bøe Sletten Eirik Lekven Eirik Steine Eirik Vikan Rise Eivind Isdal Eli Kjønsberg Elin Evjen Elin Riksheim Elin Økland Elisabeth Skeie Ellen Halden Aarrestad Emma Igelkjøn Erlend Pedersen Evelyn Boge Ewa Rosting Enge Frank Dahl Geir Håheim Geir Strømland Bergen kommune, Innkjøpsseksjonen Norges Kommunerevisorforbund Narvik kommune Inventura AS Advokatfirmaet Lund & Co DA ASkøy kommune Høgskolen i Molde Politiets fellestjenester Brækhus Dege Advokatfirma DA CCRL AS BIR AS Nasjonalbiblioteket Toll- og avgiftsdirektoratet Deloitte Advokatfirma AS Pretor Advokat AS Bergen Kommune /etat for bygg og eiendom Odin Prosjekt AS KOFA Universitetet i Bergen Forsvarsbygg KLP Skadeforsikring AS Havforskningsinstituttet KOFA Bergen kommune, ETAT FOR UTBYGGING Advokatfirmaet Hammervoll Pind DA Universitetet i Bergen KOFA Bergen kommune, ETAT FOR UTBYGGING Vefsn kommune Hordaland fylkeskommune Helse Vest RHF IVAR IKS Georg Fredrik Rieber-Mohn Gorm Lyng Gro Bergeius Andersen Gunn Anny Lauvnes Gunnar Bru Gunnar Løvland Guro Bøhm Guro Lagethon Guttorm Kvamme Hajo Schmidt-Horix Hanne Bjørnstad Hanne F. Bjerke KOFAs leder Pretor Advokat AS Konserninnkjøp Oslo kommune Stortinget Statens vegvesen Stortinget Sykehuspartner HF Forsvaret Helse Bergen HF Norad Jernbaneverket Vestfold offentlige innkjøpssamarbeid/Sandefjord kommune Hanne Hommedal Hanne Langseth-Eide Hanne Stavrum Olsen Hanne Thomassen Hans Aase Hans Gunnar Hagelin Hans Jørgen Kibsgaard Statens jernbanetilsyn Tromsø kommune v/ Kommuneadvokatens kontor Direktoratet for økonomistyring Forsvarsbygg Lekolar AS Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Nordland fylkeskommue Hans Martin Karlsen Harald Alfsen Harald Brovold Heddy Ludvigsen Hege B. Kristoffersen Hege Eeg Heidi Sten-Nilsen Heidi Talsethagen Heikki Fjelldal Helen Spilde Helene Stamnes Helge Høve Helge Jellestad Andersen Henriette Dale Bråthen Henriette F.V. Torgersen Hilde Brottveit Hjalmar Olseth Hjalmar Storrvik Håkon Holm Westad Ida Blomhoff Pedersen Innkjøp Posten Norge AS Inventura AS Hamar kommune Advokatfirmaet Hjort DA Bærum kommune, Anskaffelsesenheten Jernbaneverket Høgskolen i Buskerud og Vestfold Helse Nord RHF /FIKS Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fjellvar AS Boligbygg Oslo KF KS Eiendomsskatteforum Forsvarets logistikkorganisasjon Universitetet i Bergen Statens jernbanetilsyn Norad Statens vegvesen Region vest Bergen Kommune /etat for bygg og eiendom Advokatfirmaet Lund & Co DA Vegtilsynet Ida Frøyen Kostøl Ida Seljeseth Ignacio Herrera - Anchustegui Ina Cecilie Landro Ina Sørfonden Ingeborg Randers-Pehrson Ingfrid Dietrichson Ingri Hundhammer Smilden Ingrid Blystad Seim Ingrid Buset Konkurransetilsynet Innkjøp Posten Norge AS UIB Statens vegvesen region sør Sogn og Fjordane Fylkeskommune Advokatfirmaet AnskaffelseXperten AS Boligbygg Oslo KF Hordaland Fylkeskommune Bybanen Utbygging Senter for internasjonalisering av utdanning Fagforbundet UiB/BECCLE, Det juridiske fakultet Statens jernbanetilsyn Lean Buying AS Kristiansand.kommune Romerike Avfallsforedling IKS Kommunerevisjonen, Oslo kommune Alta kommune Forsvarsbygg Utleie Markedsområde Trøndelag Ingrid Halvorsen Barlund Ingrid Knudsen Ingrid Namdal Ingrid Skaim Iren Bratlie Irene Jensen Jan Birger Johnsen Jan Børge Rian Jan Erlend Rong Jan Georg Larsen Jan Georg Tangenes Jan Henrik Skogen Jan Jørgen Børstad Jan Krister Rosenlund Janne Midthun Gran Janne Talling Jeanette Ljøen Vassbakk Jens Agersborg John Hornslien Johnny Haugland Jonn Ramsvik Jonny Kvistad Jorunn Rian Joy Frantzen Julia Olderskog Julie Hovde-Hagen Julie Rinde Juni Skjold Lexau Jørgen Berg Lauvsnes Kai Krûger Kariann Bigseth Kari-Anne Bjor Røneid Karianne Grinde Karianne Mjøs-Haugland Karina Størksen Karl Bjørnar Olsen Ken Patrick Kirsti Nilssen Kitty Amlie Tverrå Kjell Ivar Ingebrigtsen Kjell Runar Moen Kjersti Døssland Kjersti Lund Kjetil Fotland Kjetil Kjærnes Kjetil Skog Knut Schjerven Roald Kristen Erik Thorp Kristian Gythfeldt Kristian Strømsnes Kristina Ringheim Kristine Steinsvik Kristine v. Burud Brækhus Dege Advokatfirma DA Telenor Norge Universitetet i Bergen Nærings- og fiskeridepartementet Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Forsvarets logistikkorganisasjon/Maritime kapasiteter Statens vegvesen, Region sør Bergen Energi AS Odin Prosjekt AS Politiets fellestjenester Direktoratet for økonomistyring ConsulentPartner KOFA Jernbaneverket Bærum kommune Bergen Kommune /etat for bygg og eiendom Direktoratet for økonomistyring Advokatfirmaet Føyen Torkildsen As Helse Bergen HF Bergen kommune/innkjøpsseksjonen UNINETT Helse Stavanger HF Kommuneadvokaten i Drammensregionen Forsvarets logistikkorganisasjon Inventura AS Bybanen AS Bjerkan Stav Advokatfirma AS Oslo kommune, Velferdsetaten Harstad kommune Universitetet i Bergen Forsvarsbygg Utleie Vestre Viken HF Hordaland fylkeskommune Helse Nord IKT Høgskolen i Bergen Byggeråd AS Universitetet i Bergen BIR Privat AS NRK AS Jernbaneverket UiB/BECCLE, Det juridiske fakultet Forsvarets logistikkorganisasjon/Maritime kapasiteter Helse Nord IKT Forsvarets logistikkorganisasjon Kristoffer Fosse Hanssen Laila Hope Lars Hansen Lars Stender Tveita Norges Taxiforbund Bergen kommune, Innkjøpsseksjonen Salten kontrollutvalgservice FjellVAR AS Lars Sørgard Lene Kristin Hennø Lene Moe Blom Linda Midtun Line Haug Line Rakner Linn Gulaker Olsen Linn Vetaas Lisa Mattea Elvevold Liv Rørlien Magnhild Rørtveit Majken A. Molland Margunn Wikum-Olsen Konkurransetilsynet Advokatfirmaet Hammervoll Pind DA Advokatfirmaet Grette DA KOFA Harstad kommune Arbeids- og velferdsdirektoratet Sandefjord kommune / VOIS Forsvarsbygg UiB/BECCLE, Det juridiske fakultet Helse Stavanger HF KOFA Tenders Norge KOFA Universitetet i Tromsø Vegtilsynet Havforskingsinstituttet Inventura AS Inventura AS Mari Rund Kværnhaug Maria Eikedal Mariann Førsund-Hansen Marianne Aas Marianne Dragsten Marianne Holm Oslo kommune Utvikling og kompetanseetaten Askøy kommune Statens vegvesen Region sør Sykehjemsetaten Advokatfirmaet AnskaffelseXperten AS Askøy kommune Marianne Reiming Marianne Tessem Marie Braadland Marit Steen Marita Strømsør-Bygdevoll Marte Bertelsen Marte Hustveit Hauge Marthe Røst Martin Storhaug Gran Merete Lindhjem Mette Søgnen Mie Sunde Milva Evant Posten Norge AS Forsvaret Advokatfirmaet Grette DA Hias IKS Forsvarsbygg Utleie Bergen kommune, Innkjøpsseksjonen Hordaland fylkeskommune Nordland fylkeskommue FLO Larvik kommune Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sykehjemsetaten Lekolar AS Monica Auberg Morten Kristiansen Nancy Johannessen Nicolai Maric Bjørnæs Nærings- og fiskeridepartementet Forsvaret Direktoratet for økonomistyring Sykehuspartner HF Lene Roska Aalen Lene Saue Lene Stiberg Lillian B Skåleskog Linda Merethe Waage Nina Forland Klepsvik Nina Mellem Nina Sørensen Njål Horpestad Odd Gunnar Hammersnes Ola Skeid Ole Henrik Fjeld Ole Henrik Myklebust Pål Magne Bakka Ragnar Johnstad Ragnhild F. Wartiainen Bergen kommune/Innkjøpsseksjonen Statens vegvesen Hordaland Fylkeskommune Bybanen Utbygging Sola kommune Bjerkan Stav Advokatfirma AS AFK eiendom FKF Innkjøpskontoret AS Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS Sør-Aurdal kommune Advokatfirmaet Lund & Co DA Universitetet i Bergen Asplan Viak AS KOFA Arbeids og velferdsdirektoratet IKT Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Advokat firmaet Harris Lean Buying AS KLP Skadeforsikring AS Reidun Duesund Rita Berger Roald Breistein Roar Grønnesby Roger Stampe Rolf Brurås Ronny Pettersen Rune Hansen Rune M Nilsen Rune Paulsen Sara Khakpour Konkurransetilsynet Bergen kommune, Innkjøpsseksjonen Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) Oslo Lufthavn AS Sandefjord kommune Bergen kommune Sandnes kommune Bedriftssystemer AS Advokatfirmaet CLP DA Sola kommune Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Sigbjørn Råsberg Silje Nestavoll Simen Sætersdal Siri Ringheim Heggenes Snorre Førli Sonia Seyerstadt Sophie Dedekam Kryvi Stein Hofstad Stein-Erik Rønningen Stephan Skjelvan Stian Haavorstad Nilssen Stian Wikran Johansen Stig Roger Andreassen Stig S Fjeldsæter Norges Handelshøgskole Bergen kommune/innkjøpsseksjonen Universitetet i Bergen Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Olso kommune, Velferdsetaten Ruter AS Bergen kommune, ETAT FOR UTBYGGING Bergen kommune, Innkjøpsseksjonen Hedmark fylkeskommune Bodø kommune Narvik kommune Hordaland fylkeskommune Hamar kommune Høgskolen i Buskerud og Vestfold Tromsø kommune Ole Rick Ole Torgeir Dokkebakke Per andreas Bjørgan Per Bruvold Per Helge Tomren Peter Aadland Petter R von Glasenapp Pirjo Grüner Stine Hagavei Ståle Bjørgo Susanne Nyseth Svanhild Solhaug Sveinung Trydal Sverre Johansen Tania Marie Enkerud Tarjei Ytrehus Bjørkly Therese Sanne Thomas Aaseth Thomas Oskar Strömbom Thomas Øiestad Thorleif Eriksen Tine Sæbø Tobias Brokhaug Persson Tone Moen Tone-Lise Osnes Tor Henriksen Tor Kjærstad Torbjørn Saggau Holm Tore Andre Sines Tore Bentzen Tore Brakstad Tore Dammerud Tore Frellumstad Tore Lunde Tore Paulsen Tore Øverseth Torhild Elin Nordtveit Torstein Fjeldet Lunde Torstein Åkra Trine Friberg Trond Bjørnsen Unni Bjerregaard Moe Uwe Matthäus Vera Hovelsen Vibecke Myran Vibeke Klock Fleten Vidar Pedersen Wenche K. Fagerlid Yvonne Rydningen Øystein Halland Øystein Karlsen Øystein Skovseth Øyvind Kjørlaug Statens vegvesen Region vest UiT Norges arktiske universitet Senter for internasjonalisering av utdanning Norges Taxiforbund Norges Bank Toll- og avgiftsdirektoratet Odin Prosjekt AS Kystverket Sykehuset Innlandet HF Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS Boligbygg Oslo KF Asker Kommune KOFA Høgskolen i Oslo og Akershus Bærum kommune Høgskolen i Bergen Romerike Avfallsforedling IKS Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid Alta kommune - Kommuneadvokaten NHO Tromsø parkering AS FjellVAR AS Dammerud Kompetanse AS Abelia UiB/BECCLE, Det juridiske fakultet Tromsø parkering AS Stange kommune Forsvarets logistikkorganisasjon Odin Prosjekt AS Larvik kommune Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Projure Advokatfirma DA Fagforbundet Bergen kommune, Innkjøpsseksjonen Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS Bergen kommune, etat for utbygging Sør-Trøndelag Fylkeskommune Aon Norway AS Mediq Norge AS Oslo Lufthavn AS Bergen kommune Stortingets Administrasjon Arbeids- og velferdsdirektoratet Odin Prosjekt AS De viktigste KOFA-avgjørelsene siden forrige fagkonferanse KOFA-sekretariatet Elin Økland, Line Rakner og Peter Aadland 10.30 – 11.15 Opplysninger som ikke fremgår av tilbudet I hvilken grad kan og skal oppdragsgiver ta hensyn til opplysninger som ikke fremgår av tilbudet? Typetilfeller - Opplysninger om at en tilbyder ikke har den erfaringen som fremgår av tilbudet. Konkrete opplysninger om at en av tilbydernes tilbudte produkter ikke har den funksjon som tilbudet gir uttrykk for. Den oppgitte leveringstiden er urealistisk kort. Andre opplysninger som fremkommer i en klage. Hvordan skal oppdragsgiver håndtere opplysninger om at et tilbud inneholder ukorrekt informasjon? Eksempler fra klagenemndas praksis på hvordan dette er blitt vurdert: sak 2013/109, 2015/53, 2012/62 Utgangspunkt • KOFA har i en rekke avgjørelser uttalt at oppdragsgiver som hovedregel skal kunne stole på de opplysningene som følger av leverandørens tilbud. • KOFA-praksis viser at det ikke foreligger noen plikt for oppdragsgiver å kontrollere disse opplysningene, med mindre det foreligger forhold eller opplysninger som gir spesiell foranledning for kontroll. • Frostating lagmannsrett – kjennelse LF-2014-32160 "Behovet for kontroll fra oppdragsgivers side må […] bygge på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, der opplysningens art og betydningen for evalueringen må tillegges vekt". 2012/62 Sakens bakgrunn: NAV kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler om arbeidsstoler, arbeidsbord og div møbler. - Krav om å oppgi setehøydejustering. - I valgte leverandørs tilbud var setehøyden på de aktuelle stolene oppgitt med 39 cm og 35 cm utslag. - I klage på tildeling ble det anført at de aktuelle stolene hadde en lavere setehøyde enn det som var oppgitt i valgte leverandørs tilbud. Opplysningene om setehøyden var basert på valgte leverandørs egne servicemanualer. Klagenemndas vurdering • Premiss (112) «[…] Etter klagenemndas syn burde innklagede i foreliggende anskaffelse undersøkt setehøydene til Hepros stoler ytterligere etter klagers påpekning. Dette spesielt når evalueringen bare baserte seg på mål oppgitt i Hepros tilbud, og det antas å være en enkel øvelse å kontrollsjekke disse opp mot eventuelle brukerveiledninger på stolene, servicemanualer eller lignende. Klagenemnda finner på denne bakgrunn at innklagede har brutt loven § 5, ved å ikke etterprøve de aktuelle opplysningene etter brevet fra klager av 28. februar 2012». 2015/53 Åpen anbudskonkurranse for inngåelse av parallelle rammeavtaler om juridiske tjenester. Prioritert sak. - Ett av tildelingskriteriene var: ”Erfaring og kompetanse” - Dokumentasjonskrav: CV på tilbudte ressurser og ansvarlig partner. Presentasjon av tilbudte personells CV med beskrivelse av erfaring fra relevant arbeid, for eksempel beskrivelse av type oppdrag, omfang, oppdragsgiver og tidspunkt. - Klager påklaget tildelingen, og anførte at en av leverandørens tilbudte advokater ikke hadde den erfaringen som fremgikk av tilbudet. Klagenemndas vurdering Premiss (57): - Oppdragsgiver skal som hovedregel kunne stole på opplysningene som fremgår i tilbudet. - På evalueringstidspunktet hadde innklagede ikke foranledning for å kontrollere tilbudets opplysninger på dette punktet. - Prioritert sak: Gjennom klagen har innklagede nå fått en klar foranledning til kontroll av opplysningene. 2013/119 Anskaffelse av vintervedlikeholdstjenester (brøyting og snørydding) • Kvalifikasjonskrav: ”gjennomføringsevne” og ”betydelig erfaring” fra tilsvarende oppdrag. Klager oppfylte kvalifikasjonskravene og ble tildelt kontrakt. I et avklaringsmøte etter kontraktstildeling kom det frem opplysninger om at hovedsjåføren var 100 % uføretrygdet. På bakgrunn av denne opplysningen hevdet innklagede at klager ikke lenger oppfylte kvalifikasjonskravet, og mente tildelingsmeddelelsen måtte omgjøres. Kunne innklagede omgjøre tildelingen basert på denne opplysningen? Klagenemndas vurdering Forskriften § 22-2: tildelingsbeslutningen kan i visse tilfeller annulleres § 17-4 (2) Kvalifikasjonskrav oppstilles for å sikre at leverandørene er ”egnet til å kunne oppfylle kontrakten”. Oppdragsgiver utøver et innkjøpsfaglig skjønn ved vurderingen av hvorvidt kvalifikasjonskravene er oppfylt. • • • • Legeerklæring tilsa at sjåføren fint ville klare jobben med snøbrøyting. Skaden lå 10 år tilbake i tid Forholdet var avklart med NAV Roden var på 9 km Dette var ikke vurdert av innklagede. Ikke utøvd forsvarlig skjønn. Oppsummert • Hovedregelen om at oppdragsgiver i utgangspunktet skal kunne stole på de opplysninger som fremgår av tilbudet. • Gir opplysningene spesiell foranledning for kontroll? • Er det relativt enkelt å undersøke om opplysningene er korrekt? Oppdragsgivers frihet ved valg av evalueringsmodell Evalueringsmodeller • Absolutte modeller • Tilbudet vurderes opp mot et «idealtilbud» • Relative modeller • Tilbudet vurderes i forhold til de øvrige tilbudene • Vanlig ved evaluering av tildelingskriteriet «Pris» Utgangspunkt • Kunngjøring eller konkurransegrunnlag: Må opplyses om tildelingskriteriene, og for anskaffelser etter del III, også tildelingskriterienes relative vekt. • Forskriften § 13-2 (2) og § 22-2 (2). • I utgangspunktet ingen plikt til å opplyse om evalueringsmodellen på forhånd. • Ikke oppstilt plikt til å bestemme evalueringsmodell på forhånd. 2014/95 (2080.no) • Oppdragsgivers frihet til etter tilbudsfristen å velge evalueringsmodell: • Nært beslektet med hvilken adgang oppdragsgivere har til å utdype innholdet i et tildelingskriterium etter tilbudsfristen. • Forbundet med hvilken informasjon leverandørene har krav på før tilbudsfristen. T-402/06 (Kommisjonen mot Spania) • Gjaldt metode for evaluering av tilbudspris. • EU-domstolens praksis om utdyping av tildelingskriterier også relevant for etterfølgende valg av evalueringsmodell. • Valget må overholde de tre kumulative betingelsene i sak C-331/94 (ATI). Regel • Ulovlig dersom evalueringsmodellen: • hvis den hadde vært kjent på forhånd, kunne ha påvirket tilbudsutformingen • endrer tildelingskriteriet • er bestemt basert på forhold som kan virke diskriminerende overfor en av tilbyderne. Regel • Det er større rom for etterfølgende utdypning om det gis en rasjonell kommersiell begrunnelse for valget. Se sak T-4/01 (Renco) og C-19/00 (SIAC). • Det skal i utgangspunktet mer til for å tilsidesette en evalueringsmodell som på forhånd er klart angitt i konkurransegrunnlaget. Eksempler fra praksis 2014/95 (2080.no) • Tildelingskriteriet «Pris» vektet 60 %. • Modell ikke oppgitt på forhånd. • Forholdsmessig modell: • Laveste pristilbud fikk maksimal poenguttelling på 10 poeng. • Øvrige tilbud: � ��� � � � � � • Prisforskjell på 40 % ga en poengforskjell på 28 %. • Prisforskjell på 20 % ga en poengforskjell på 14 %. • Klagenemnda: I en slik situasjon kan ikke metoden anses egnet til å sikre den fastsatte vekten av tildelingskriteriet. T-402/06 • Det var opplyst om evalueringsmodell for pris på forhånd. • Høyeste poengsum ble gitt tilbudet hvor prisen samsvarte med en pris beregnet ut fra en gjennomsnittsberegning. • Leverandørene var også gjort kjent med en grunnpris som inngikk i beregningen av gjennomsnittsprisen. • Problem: Tilbudsprisene inngikk også i gjennomsnittsberegningen. • Brudd på regelverket fordi tilbyderne manglet en opplysning som kunne hatt innvirkning på tilbudsutformingen. 2015/60 (Rambøll Norge) • Evalueringsmodell var oppgitt på forhånd. • Laveste pris fikk maksimal poenguttelling. • Øvrige tilbud ble tildelt poeng lineært ut fra lavest pris, med nullpunkt ved det doble av lavest pris. • Høyere pris enn det doble av lavest pris fikk negativ poengsum. • Klager fremholdt at evalueringsmodellen ikke gjenspeilet relative forskjeller mellom tilbudene. • Klagenemnda: Modellen er lineær, og kan verken betraktes som vilkårlig eller på annen måte i konflikt med kravet til likebehandling i loven § 5. 2014/96 Eldstad Entreprenør • Pris skulle vektlegges 100 % basert på: • Tilbudspris 90 % • Regningsarbeider 10 % • Evaluering av tilbudspris: • To ulike modeller avhengig av hvorvidt tilbudsprisen var 75 % høyere enn laveste tilbud eller ikke. • Evaluering av regningsarbeider: • Hele skalaen for poeng ville bli brukt. • Små forskjeller i pris på regningsarbeid ble tillagt større forskjell i poeng enn summen i prisskjemaet isolert skulle tilsi. • Evalueringsmodellen var bevisst valgt for å dempe eventuelle uheldige utslag og spekulasjoner ved prissettingen av regningsarbeider. • Det var gitt en saklig og forsvarlig begrunnelse for valg av evalueringsmodellen. 2014/135 (News On Request) • Evalueringsmodell ikke oppgitt på forhånd. • Tre etterspurte priser i prisskjemaet: • Timepris for diverse poster under «Fagkompetanse» • Dagspris for leie av utstyr • Samlet pris for et spesifisert «standardoppdrag» • Ikke estimert antall timer, dager eller antall oppdrag. • Klager hevder at prisposten «standardoppdrag» var gitt for høy vekt. • Standardoppdraget måtte antas å reflektere reelle kostnader, og en balansert fordeling av kostnader til personell og utstyr. • Innklagede regnet med å ha størst behov for å anskaffe oppdrag av dette omfanget. Ikke holdepunkter for at evalueringen var vilkårlig eller på andre måter uforsvarlig. • Mål ved valg av evalueringsmodell: Finne en metode som utpeker tilbudet som best oppfyller tildelingskriteriene. • Avgjørende å være bevisst på om - evalueringsmodellen kan medføre uventede eller vilkårlige resultater - man har en rasjonell, kommersiell begrunnelse for valget Vesentlig endring – hvor går grensen? Problemstillinger • Overordnet: • Hvor stor rolle spiller regelverket etter at kontrakt er inngått? • Konkret: • Hvilke/hvor store endringer er tillatt? • Hvilke konsekvenser har et brudd? Ulike hensyn • De øvrige tilbyderne i den foregående konkurransen. • Andre potensielle leverandører. • Oppdragsgivers fleksibilitet. • Ivaretatt ved at endringene må være vesentlige? Konkurranse Proporsjonalitet Forutberegnelighet Likebehandling Gjennomsiktighet Etterprøvbarhet Typetilfeller • Oppdragsgiver tar initiativ til eller gir uttrykkelig samtykke til endringene. • Oppdragsgiver unnlater å gripe inn mot endringene. 2014/139 AS Veisikring • Trafikksikkerhetstiltak. • Rekkverk med bakskinne. • Styrkeklasse H2/L2. 2015/27 RenoNorden AS • Innsamling og transport av husholdningsavfall. • Euro-standard 4. Nytt regelverk og ny myndighet til KOFA Høydepunkter, omdiskuterte tema fra høringsrunden og utnyttelse av det nasjonale handlingsrommet Nærings- og fiskeridepartementet avdelingsdirektør Monica Auberg 11.30 – 12.15 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa Avdelingsdirektør Monica Auberg Kofas fagkonferanse, 13. oktober 2015 – – engelsk under ”oppsett”. Nærings- og fiskeridepartementet Disposisjon Klikk fane ”se gjennom”, 1. Oppfølgning av NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser 2. Gjennomføring av de tre nye anskaffelsesdirektivene 3. Ny myndighet til Kofa 4. Videre prosess ”språk” ”Sett Inn” 2 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Oppfølgning av NOU 2014: 4 • Forenklingsutvalgets NOU lagt frem 10. juni 2014 Klikk fane ”se gjennom”, ”språk” • Høringsfrist: 31. oktober 2014 • Ca. 200 høringsinnspill ”Sett Inn” 3 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Foreløpig oppfølging av NOU'en • Endringer 1. juli 2015: – Alle anskaffelser under 100 000 kr helt unntatt fra regelverket – Kravet til HMS-egenerklæring opphevet – Beløpsgrensen for kravet til skatteattest hevet fra 100 000 kr til 500 000 kr – Opphevet kravet om lukking og merking av tilbud – Enklere regler for avrop på rammeavtaler – Adgang til dekningskjøp i visse tilfeller – Endret bestemmelse om lærlingeklausuler Klikk fane ”se gjennom”, ”språk” ”Sett Inn” • Besluttet å oppheve forhandlingsforbudet 4 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Høringsbrev av 17. mars 2015 • Endringer i lov om offentlige anskaffelser • Ny forskrift om offentlige anskaffelser – erstatter dagens forskrift om offentlige anskaffelser Klikk fane ”se gjennom”, ”språk” • Ny forsyningsforskrift – erstatter dagens forsyningsforskrift • Helt ny forskrift om konsesjonskontrakter • Høringsfrist: 17. juni 2015 – Ca 150 innspill ”Sett Inn” 5 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Generelt om de nye reglene • Ny struktur Følger løpet i anskaffelsesprosessen Klikk fane ”se gjennom”, Planlegging av anskaffelsen Gjennomføring av konkurransen Gjennomføring av kontrakten ”språk” Underoverskrifter og oppdeling i flere paragrafer • Språk Mer løsrevet fra direktivteksten enn tidligere • Forsøkt å avklare noen uklare rettsspørsmål ”Sett Inn” 6 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Miljø og menneskerettigheter Oppdragsgiver skal: Klikk fane ”se gjennom”, ”språk” Innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger Ha egnede rutiner for å fremme hensynet til grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser ”Sett Inn” 7 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Krav til læreplasser • Ny forskriftshjemmel (Kunnskapsdep.) Leverandøren tilknyttet en lærlingordning Klikk fane ”se gjennom”, ”språk” En eller flere lærlinger deltar i arbeidet med utførelsen av kontrakten Krav til forholdsmessighet I bransjer og geografiske områder hvor departementet har definert særlig behov Kan begrenses til kontrakter over en bestemt verdi og varighet ”Sett Inn” 8 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Begrensning i antall ledd med underleverandører • Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet: Klikk fane ”se gjennom”, ”språk” – Ønsker å begrense antall ledd i leverandørkjeden i bransjer med arbeidslivskriminalitet – Forslag til forskriftsbestemmelser kommer snart på høring. Kort høringsfrist! ”Sett Inn” 9 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Digitalisering av anskaffelsesprosesser Klikk fane ”se gjennom”, • All informasjonsutveksling skal som hovedregel skje ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler ”språk” • Difi jobber med forslag til løsning ”Sett Inn” 10 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Prosedyrer • Økt adgang til å forhandle gjennom konkurranse med forhandlinger og konkurransepreget dialog Klikk fane ”se gjennom”, ”språk” • Ny ”prosedyre”: innovasjonspartnerskap Mulig å kombinere prekommersielt innkjøp med etterfølgende kommersielle innkjøp ”Sett Inn” 11 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Dokumentasjonsregler – det nye europeiske egenerklæringsskjemaet • Egenerklæring som foreløpig bevis for at leverandøren oppfyller kravene Klikk fane ”se gjennom”, ”språk” • Den underliggende dokumentasjonen kan innhentes når som helst skal innhentes fra valgte leverandør før tildeling av kontrakt • Elektronisk format ”Sett Inn” 12 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Endringer i håndhevelsesreglene • Høringsbrev av 13. april 2015 Klikk fane ”se gjennom”, ”språk” • Høringsfrist: 14. august 2015 • Ca 70 høringsuttalelser ”Sett Inn” 13 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Håndhevelse av ulovlige direkte anskaffelser Klikk fane ”se gjennom”, • KOFA får utvidet kompetanse til å: ”språk” Ilegge overtredelsesgebyr Bringe saker inn for domstolene • Domstolenes sanksjonsmuligheter videreføres ”Sett Inn” 14 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Klagegebyret • 1 000 kroner for saker om ulovlige direkte anskaffelser tilbakebetales ved medhold Klikk fane ”se gjennom”, ”språk” • 8 000 kroner i rådgivende saker tilbakebetales ved medhold Full tilbakebetaling uavhengig av bruddets art og omfang? Alvorlige brudd vs. mindre alvorlige brudd hel eller delvis tilbakebetaling? ”Sett Inn” 15 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Prosessen videre Klikk fane ”se gjennom”, • Lovproposisjon til Stortinget på nyåret ”språk” • Lov og forskriftsvedtak vinter/vår 2016 • Oppdatert veiledning ”Sett Inn” 16 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Takk for oppmerksomheten! 17 Nytt regelverk og ny myndighet til Kofa 13. oktober 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Ups and downs of buying big Hvordan påvirkes konkurransen, innkjøpsprisene og andre vilkår når du kjøper stort? Markedsmessige virkninger ved ulik dimensjonering av kontrakter, nye regler om kontraktsoppdeling og felles innkjøpsenheter Konkurransetilsynets sjeføkonom Lars Sørgard og stipendiat ved juridisk fakultet, UiB, Ignacio Herrera-Anchustegui 13.15 – 14.15 Up & Downs with buying big: Procurement centralization and lot division in Directive 2014/24 Ignacio Herrera Anchustegui KOFA’s A ual Co fe e e www.beccle.no [email protected] Content • Public procurement and demand centralization • What is a central purchasing body (CPB) (innkjøpssentral)? – Development in Directive 2014/24 – How do they operate • Types of central purchasing bodies – Agent – Wholesaler = under scope of competition law? • • • • Room for Norwegianness? Best practices for CPBS Division into lots Conclusions Introduction • Public procurement and demand centralization – Aims at reduce prices, reduce amount of tenderers and p o ote alue fo o e – Not new but strengthened in Directive 2014/24 – Many substantive changes to CPBs – A modality of demand aggregation – there are more – However, centralization can be anticompetitive – How to solve this? Best practices Central purchasing bodies • Contracting authorities to purchase en masse on permanent basis • Creation of public buyer power • Not new, back to 1941 Finland and also Directive 2004/18 • Included in the proposed 2016 Norwegian rules (and almost the same as Directive) • Quite effective and popular during Directive 2004/18 – 12% of all EU/EEA PP contracts were centralized Central purchasing bodies • Directive 2014/24 evolves regulation – Types of CPBs: agents/wholesalers • Competition issues here: covered and not covered? – 4 functions: i) acquire goods; ii) administer FA; iii) use DPS and iv) ancillary – Subject to special rules: • Contract between CPB and contracting authority no tender • CPB and seller of goods requires tender – New possibility of using a CPB from other Member State – Not mandatory use What and How? • CPBs acquire: – Mostly homogenous goods and off-the-shelf – But also complex goods • Work as: – One big agency – Sectoral agencies – Other modalities Consip in Italy Healthcare in Norway Room for Norwegianness of CPBS? • Chapter 24 – – – – Also has the two modalities (agent/wholesaler) Allows them to administer framework agreements and DPS All electronic Contract between CPB and CA is outside scope (including ancillary purchasing services) – Allows for intra-Member State use of CPBs (§ 24-3) • Will this be used in practice? – Nothing about? • Mandatory use? • When not to use? • Additional transparency/equal treatment requirements? Best practices • CPBs can be good or bad, really depends on the practice • General recommendations – CPBs are good for purchasing standardized goods: easy to generate economies of scale for Contracting Authorities and Economic Operators alike – Establish surveillance mechanisms with CPBs to detect anticompetitive practices – CPBs should be largely encouraged by national legislations to divide contracts into lots unless inappropriate – Also allow and encourage Economic Operators to submit variant tenders – Avoid excessive centralization in highly concentrated industries unless public u e po e a distu ta it ollusio – Minimize principal-agent issues with oversight mechanisms Best practices • Institutional design – Not forcing purchases through CPBs in an inflexible manner. Instead, adopt a opt-out s ste : i) if not fulfil needs; ii) find better conditions than offered by CPBs – Specialized or general CPBs? Sectoral appears less competition distorting, but it depends. • Centralizing framework agreements – Do not employ single supplier, but multi-supplier and try always to have more than 2 Economic Operators. – Favor inclusion of mini-tenders to have dual competition (ex ante ex post) – Duration no more than 3 years and not easily extendable – Clea l dete i e hi h e tit pla es the all off o de s. Division into lots • New explicit provision in Directive 2014/24 • Not explicitly regulated in Directive 2004/18 but there was a possibility • Aims at fostering participation of Small Medium Enterprises • It may be mostly pro-competitive (if properly implemented) • No obligation to divide – just to give an explanation (not a lot of detail is required) – This di ide o e plai drafting lause as su je t to a lot of dis ussio i the • Contracting Authority can allow economic operators to apply for all, some or one lot and limit the amount a same operator can win • Member States can make lot division mandatory in some cases (Art. 46.4) What about Norway? • Regulated in § 14.1. • Not mandatory for Contracting Authority and deciding on size and amount of lots • O l e ui es a kort begrunnelse • Allows for limitation of tenderers and lots won • Has a special provision dealing with division and awarding of the whole contract to a single bidder (bundling) in§ 14.1. (5). • The Mi ist the efo e p oposes ot to i t odu e a obligation for the contracting authority to split up o t a ts . – Why? More staff, risk distribution, more resources invested and monitoring issues • Wh ot usi g a opt-out odel like i “ ede ? Lot division vs CPB • One counteracts the other – If I centralize I will not be eager to divide into lots – Fostering cost saving with CPBs tends to hurts SMEs – Short run priorities with CPBs – Long run perspective with lot division – Ministry was clear: lot division is costly and complicated – But yet the Directive and Norwegian implementation go half a Conclusions and Discussion Ups and downs with buying big: En økonomisk tilnærming Sjeføkonom Lars Sørgard Konkurransetilsynet KOFA-konferansen, 13. oktober 2015 Sørgard KOFA 13102015 1 Dagens tema • Hvordan sikre sterk kjøpermakt? – Eks. på innkjøper som utløste konkurranse – Når har innkjøper sterk kjøpermakt? – Er aggregering viktig for kjøpermakten? • Hvordan splitte opp? – Kan oppsplitting utløse konkurranse? – Mulige problemer som følge av oppsplitting • Hvordan unngå ulovlig samarbeid? • Noen avsluttende kommentarer Sørgard KOFA 13102015 2 Eks. på innkjøper: Reitan • Reitan – presset ned innkjøpsprisene – Startet Rema 1000 midt på 80-tallet, med en rekke butikker (frem til da uavhengige kjøpmenn) – Skulle ha få varer i hyllene (startet med 1000) – Kun plass til noen få produsenter i hyllene – Utløste ‘vinn-eller-forsvinn’ konkurranse mellom produsentene • Bygget opp milliardformue på å utnytte sin makt som innkjøper – Skapte knapphet om hylleplass, og utløste (i større eller mindre grad) konkurranse mellom leverandører Sørgard KOFA 13102015 3 Når har innkjøper sterk kjøpermakt? • Typisk der kjøper og leverandør er i direkte kontakt, og kjøper har et valg 1. Flere leverandører som kjøper reelt kan velge mellom 2. Kan utformes som en auksjon (anbud), hvor leverandører kan settes opp mot hverandre • Rema 1000 kjeden: Oppfylte de to kriteriene i varierende grad – 1 ikke alltid fullt oppfylt, jf. sterke merkevarer (eks. Tine) – 2 oppfylt gjennom å be om tilbud fra flere (høstjakta) Lev. 1 ? Rema Sørgard KOFA 13102015 Rema Lev. 2 ? Rema Lev. 3 ….. ? Rema ….. 4 Mer kjøpermakt hvis stor kjøper? • Hvis stor kjøper, viktig for leverandør å få levere til kjøperen (seller dependence) – Taper stor omsetning hvis en får nei, og dermed langt på vei ‘vinn-eller-forsvinn’? – Bidrar til at leverandør tilbyr lavere pris • Hvis stor kjøper, blir umulig eller dyrere å skifte leverandør (buyer dependence) – Få som har kapasitet til å levere til stor kjøper, eller kostbart for andre å levere? – Mindre konkurranse om å levere kan bety høyere pris • Ikke åpenbart at aggregering fører til lavere priser Sørgard KOFA 13102015 5 Hva vet vi fra praksis? • Empiriske studier finner at stor kjøper i en del tilfeller, men ikke alltid, fører til lavere priser – En del studier som finner at størrelse betyr noe, men andre studier (se de to eks.) peker på liten/ingen effekt • Eks. 1: Innkjøp av legemidler i USA – Helseforetak større mulighet for å skifte enn apotek, og får, alt annet likt, større prisavslag – Tolkes som at det er viktigere med mulighet for å skifte leverandør enn størrelse som sådan • Eks.: 2: Innkjøp for dagligvarekjeder i England – Store multinasjonale kjeder får store prisavslag på innkjøp, men ellers svært stor variasjon Sørgard KOFA 13102015 6 Implikasjoner så langt • Aggregering (stor kjøper) er ingen garanti for at en får større utnyttelse av kjøpermakt – Men vil kunne føre til besparelser ved selve anbudsprosessen (stordriftsfordeler) • Dessuten andre forhold som bør vurderes – Vil aggregering undergrave lokale tilpasninger? – Frivillighet viktig for at aggregering lykkes? • Hvis en aggregerer, må en sikre at en opprettholder konkurransen mellom leverandører – Oppsplitting av anbud kan hjelpe, men da må det gjøres på en riktig måte (se under) Sørgard KOFA 13102015 7 Dagens tema • Hvordan sikre sterk kjøpermakt? – Eks. på innkjøper som utløste konkurranse – Når har innkjøper sterk kjøpermakt? – Er aggregering viktig for kjøpermakten? • Hvordan splitte opp? – Kan oppsplitting utløse konkurranse? – Mulige problemer som følge av oppsplitting • Hvordan unngå ulovlig samarbeide? • Noen avsluttende kommentarer Sørgard KOFA 13102015 8 Hvorfor oppsplitting hjelper • Stor kjøper: Skal kjøpe 4 enheter samlet • En stor og mange små selgere: Kan selge hhv 4 og 1 enhet hver • Åpenbart at å lyse ut innkjøp av 4 enheter samlet gir monopol til selger 1 • Kan splitte opp i fire ulike anbud • S1 blir usikker Selger 1s kapasitet S2 – S2.. S5 kan by – Men S1 vet ikke på hvilken del – Utløser konkurranse Sørgard KOFA 13102015 Stor kjøper 1 S3 2 S4 3 S5 4 9 Oppsplitting – problem I • De små selgerne kan bare dekke noe av samlet etterspørsel, mens en stor kan dekke alt • Eks.: Kun en liten kjøper (se figur) • Selger 1 kan by høyt i alle fire anbud, og de vet at de vinner (minst) tre av fire kontrakter • Mulig løsning: Sikre mange små i prekvalifisering – Helst bør de små samlet sett minst kunne dekke all etterspørsel – Da vil den store stå i fare for å tape, og tvinges til lavere priser Sørgard KOFA 13102015 Stor kjøper S2 Selger 1s kapasitet 1 2 3 4 Oppsplitting – problem II • Oppsplitting kan bety at alle får noe – Ikke lenger ‘vinn-eller-forsvinn’ • Kan oppstår en fredelig sameksistens (collusion), i stedet for at det utløses konkurranse • Ikke nødvendigvis noen ulovlig kontakt, men selgerne skjønner spillet om kontraktene • Kan løses ved en kombinasjon av tiltak – Sikre flere potensielle selgere enn kontrakter – Ett lukket bud, i stedet for åpne bud med flere runder Sørgard KOFA 13102015 # budgivere 1 2 # kontrakter 1 2 Eks. på dårlig oppsplitting: Salg av mobillisenser (3G) Italia Østerrike • 6 aktører meldte sin interesse • 12 lisenser utlyst, og 6 aktører meldte sin interesse • Det ble utlyst 5 lisenser • Åpen auksjon (bød over flere • 12:6 synes håndterlig for aktørene ….. runder) • Telekom Austria rett før • Blu trakk seg umiddelbart, budgivningen startet: hvorfor ….. – ’we would be satisfied with just • Det ble ingen konkurranse two, .. but will bid for a third if – 5 igjen, og de skjønte tidlig at de fikk en hver – Fikk en lisens hver til en gunstig pris for aktørene one of our rivals do’ • Endte med to lisenser til hver, og lite konkurranse Lærdom: Flere budgivere enn kontrakter som lyses ut, eller i det minste at det ikke er en enkel deling Sørgard KOFA 13102015 12 Eks. på god oppsplitting: Anbud på pasienttransport • Ber om tilbud på vanlig måte, og velger så hvem som får hhv 1., 2. og 3. prioritet • Den som får 1. prioritet, får førsterett til å utføre et konkret oppdrag – Vanskelig å ‘dele’ oppdraget; alle vil ha 1. prioritet • Hvis ikke ledig kapasitet, går oppdraget videre • Da kan et lite selskap by, selv om en ikke har kapasitet til å dekke all etterspørsel Sørgard KOFA 13102015 13 Dagens tema • Hvordan sikre sterk kjøpermakt? – Eks. på innkjøper som utløste konkurranse – Når har innkjøper sterk kjøpermakt? – Er aggregering viktig for kjøpermakten? • Hvordan splitte opp? – Kan oppsplitting utløse konkurranse? – Mulige problemer som følge av oppsplitting • Hvordan unngå ulovlig samarbeid? • Noen avsluttende kommentarer Sørgard KOFA 13102015 14 Ulovlig anbudssamarbeid • Vær på vakt mot ulovlig samarbeid; kontakt mellom tilbyderne i forkant av bud • Flere saker der bedrifter er ilagt overtredelsesgebyr av Konkurransetilsynet (se siste lysark) – Eks. 1: Bro-saken (vedlikehold av broer i Steinkjer) • Steinkjer kommune/rådgiver anslo kostnad til 3 MNOK, men laveste bud var på 10 MNOK • To aktører hadde inngitt bud, men hadde avtalt høy pris – Eks. 2: Elektro-saken (arbeid for Vestre Viken Helse) • Tre aktører hadde rammeavtale; eneste som kunne by • De møttes, og avtalte hvem som skulle vinne hvert anbud Sørgard KOFA 13102015 15 Bro-saken: Hva skjedde? • Steinkjer kommune/bistående konsulentfirma reagerte, bl.a. fordi – Tilbudene var priset unormalt høyt – Identiske maskiner og maskinpriser benyttet i tilbudene – Gjennomgående differanse mellom enhetsprisene på betongprosesser i tilbudene • Kommunen avlyste konkurransen og varslet Konkurransetilsynet • Ny anbudskonkurranse: Totalpris mye lavere enn den opprinnelige Statens Vegvesen - 29.05.2013 16 Høyesterettsdom av 11. oktober 2012 (Rt. 2012 s. 1556) Hvordan hindre anbudssamarbeide? • Bruk eksterne konsulenter (ref. Bro-saken) • Prøv å unngå å ha rammeavtale med kun noen få (ref. Elektro-saken) • Varier kontraktstørrelse fra gang til gang; vanskeligere å dele • Vær selv oppdatert på priser og prisutvikling på viktige komponenter • Ta kontakt med tilbydere du hadde forventet et anbud fra • Hold kontakt med andre innkjøpere med likeartede innkjøpsbehov • Oppbevar anbudsdokumentasjon, da de kan gi viktig informasjon for å avdekke ulovlig samarbeid Statens Vegvesen - 29.05.2013 18 Dagens tema • Hvordan sikre sterk kjøpermakt? – Eks. på innkjøper som utløste konkurranse – Når har innkjøper sterk kjøpermakt? – Er aggregering viktig for kjøpermakten? • Hvordan splitte opp? – Kan oppsplitting utløse konkurranse? – Mulige problemer som følge av oppsplitting • Hvordan unngå ulovlig samarbeid? • Noen avsluttende kommentarer Sørgard KOFA 13102015 19 Helt til slutt • Å slå sammen innkjøp vil ikke automatisk gi mer kjøpermakt • Hvis en gjør det, pass på at store leverandører presses av mange små leverandører – Oppsplitting, men tenk gjennom hvordan! • Uansett oppsplitting eller ikke, prøv å sparke bein under ulovlig samarbeide – Følg med på hvem og hvordan de byr/ikke byr! – Hvis mistanke, meld fra til Konkurransetilsynet Sørgard KOFA 13102015 20 BACK UP SLIDES Sørgard KOFA 13102015 21 Ulovlig samarbeide: Faresignaler 1 • Bedrifter som ikke leverer anbud • «Umulig» å innhente anbud fra bedrifter utenfor lokalområdet • Anbudssummene stiger hos alle bedriftene, uten god grunn • Anbud fra nytt foretak skaper «uro» • Anbud fra konkurrerende foretak har samme spesifikasjoner og beregnings-modeller Statens Vegvesen - 29.05.2013 22 Ulovlig samarbeide: Faresignaler 2 • Et foretak avslører kjennskap til konkurrentens tilbud • Kun ett foretak deltar på befaringen, men flere leverer anbud • To eller flere foretak bytter på å gi laveste anbud etter fast mønster • Utstrakt bruk av underentreprenører • Samtidige og like prisendringer, uten naturlige forklaringer Statens Vegvesen - 29.05.2013 23 Vedtak av Konkurransetilsynet: Ulovlig anbudssamarbeide fra 2008 • V2008-1: Leger (Bergen) • V2008-18: Rørleggere (Oslo) • V2009-7: Taxi (Midt-Norge) • V009-17: Vedlikehold broer (Steinkjer) • V2011-11: Taktekkere (Bergen) • V2011-12: Taxi (Follo) • V2013-3: Asfalt (Midt-Norge) • V2015-28: Elektrotjenester (Drammen) – Vedtak om opphør – Overtredelsesgebyr – Overtredelsesgebyr – Overtredelsesgebyr – Vedtak opprettholdt i tingrett, lagmannsrett og høyesterett – Overtredelsesgebyr – Overtredelsesgebyr – Vedtak opphevet i tingrett, vedtak opprettholdt i lagmannsrett, anket til høyesterett – Overtredelsesgebyr – Vedtak opprettholdt i tingrett og lagmannsrett, anket til høyesterett – Overtredelsesgebyr Sørgard KOFA 13102015 24 Anskaffelsesregelverket – veien til kostnadseffektive innkjøp De grunnleggende hensyn regelverket skal fremme og mulighetene regelverket gir deg som innkjøper NHO ved advokat Arnhild D. Gjønnes og prosjektleder Tore Andre Sines 14.30 – 15.45 Anskaffelsesregelverket – veien til kostnadseffektive innkjøp KOFAs fagkonferanse 2015, kst avdelingsdirektør, advokat Arnhild Dordi Gjønnes De grunnleggende hensyn regelverket skal fremme og mulighetene regelverket gir deg som innkjøper. Kompetanse og planlegging gir vellykkede innkjøp! Reglene skal skape trygghet for gode prosesser Handlingsrommet – innkjøper må våge å bruke regelverkets fulle ramme Grunnleggende hensyn ivareta rettssikkerheten til deltakerne i anskaffelsesprosessen effektiv ressursbruk i offentlig sektor retningsgivende for tolkningen av reglene 2 Hvor ligger handlingsrommet? Forberedelsesfasen Hvordan sikre den gode dialogen? Markedskonsultasjoner Gjennomføre markedskonsultasjoner Informere potensielle leverandører om anbudsplanerog krav Direkte involvering av potensielle leverandører Mottak av råd og innspill er mulig, så lenge konkurranse ikke utelukkes Oppdragsgiver skal informere markedet Prinsippet om ikke-diskriminering skal opprettholdes 3 Hvor ligger handlingsrommet? Gjennomføringsfasen Tilbudene speiler konkurransegrunnlaget! Gode kravspesifikasjoner bidrar til gode tilbud. Hva skal anskaffes? Velg den prosedyre som er best for din anskaffelse. Kvalifikasjonskrav - minimumskrav til leverandøren basert på risiko. Kravspesifikasjoner – ytelse- eller detaljspesifikasjon. Tildelingskriterier – hvilke elementer skal vurderes. 4 Hvor ligger handlingsrommet? Kontraktsoppfølgingsfasen Det avgjørende er at kontrakten følges opp og at oppdragsgiver får det kontrakten inneholder. Partene er forpliktet når kontrakt er skrevet. Endringer i kontrakten? Visse endringer, men ikke vesentlige endringer Følger av kontrakten Partene er enige 5 Handlingsrommet Du bestemmer! Regelverket er en verktøykasse – velg det riktige instrumentet for din anskaffelse. 6 Lykke til. Arnhild Dordi Gjønnes 91637077 7 Mulighetsrommet for innovative offentlige anskaffelser Kofa fagdag - 13.10.2015 – Tore Andre Sines Nasjonale utfordringer krever nye løsninger Norge må omstille seg… Det finnes en lavthengende frukt hvor Norge kan omstilles samtidig som næringslivet innoverer Offentlige anskaffelser må utnyttes på en mer aktiv måte i moderniserings og innovasjonsarbeidet Vi må samhandle smartere! 2 Stavanger kommune har etablert et sentralt driftsanlegg – en «digital vaktmester» – som passer på alle byggene i kommunen. INVESTERINGER 2009/2010 Investeringsbehovet for et slikt anlegg ble anslått til 40 MNOK. Derfor ble det skrinlagt. INVESTERINGER 2015 GEVINSTER UTOVER DE ØKONOMISKE En felles inngangsportal til tekniske systemer i kommunens bygg Brukerne melder fra om feil via web – og kan følge historikken Feil som tidligere ikke ble fanget opp, blir nå registrert og rettet Kommunen kan lettere sertifisere seg innen energiledelse 3 Hvor kan vi samhandle smartere? Avklare behov og forberede anskaffelse Konkurransegjennomføring Kontraktsoppfølging Grov skisse over en tradisjonell anskaffelsesprosess 4 Stat, kommune og næringsliv i samarbeid "Frontrunner" i innovative offentlige anskaffelser 2010 – d.d. NHO Programansvarlige DIFI KS Nærings- og fiskeridepartementet Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Ledende pådrivere Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet Innovasjon Norge Forskningsrådet Ledende statlige virksomheter Ledende kommunale virksomheter Statsbygg Statens Vegvesen Helse Sør-Øst Forsvarsbygg NAV Skatteetaten Jernbaneverket Avinor Oslo kommune Kristiansand kommune Stavanger kommune Bergen kommune 5 2015 - 2019 Arbeidet skal bidra til et høyere tempo i omstillingen av Norge Innovative offentlige anskaffelser skal befeste seg som et strategisk virkemiddel for å modernisere stat og kommune samtidig som næringslivet innoverer 6 Dialog med markedet Finnes det løsninger på markedet? NEI 1 Vurdere behov 2 Planlegge og organisere Før-kommersiell anskaffelse (PCP) 3 Dialog med markedet JA Innovativ anskaffelse (PPI) 7 Oslo kommune og Bergen vann har utfordret bedrifter med erfaring fra oljeindustrien kan løse landbaserte utfordringer på helt nye måter Oslo kommune – vann- og avløpsetaten «NoDig» - gravefrie vannledninger Bergen Vann – Ubemannet rengjøring og rensing av tunnelbasseng 8 OSLO KOMMUNE - NODIG FASE 0 Idé/konsept FASE 1 Utforskning av løsninger FASE 2 Prototyping FASE 3 Felttest FASE 4 Kommersialisering Kommersiell anskaffelse, LOA/10A Førkommersiell anskaffelse LOA § 5. Grunnleggende krav ivaretas Leverandør A Leverandør B Alle interesserte leverandører Leverandør A Leverandør A Leverandør A Leverandør C Leverandør C Leverandør C Leverandør C Leverandør D Leverandør X Leverandør E Leverandør E Kunngjøring av førkommersiell konkurranse Evaluering/valg av leverandører for kontrakt og avrop 1 Evaluering/valg av leverandører for avrop 2 Evaluering/valg av leverandører for avrop 3 Kommersiell anskaffelse, LOA/FOA Hva er barrierene? Hvorfor utnytter vi ikke mulighetene? 1. Svakt fokus og forankring fra ledelsens side 2. Begrenset kunnskap 3. Frykt for å ta risiko og for å gjøre feil. "Det tryggeste er å gjøre som man alltid har gjort"… 4. Manglende samordning og koordinering. Internt og andre 10 I den ideelle verden! 1. Ledelsen beslutter at anskaffelser skal brukes som et strategisk verktøy for å nå virksomhetens mål 2. Utarbeides mål og målstruktur for arbeidet som gjennomsyrer hele organisasjonen 3. Iverksettes kompetansetiltak for alle involverte 4. Utvikles samhandlingsarenaer på ledernivå mellom fag og innkjøp som sikrer arbeid mot felles mål 5. Bygge en innovasjonskultur 11 Spredningsprosess med utgangspunkt i et felles behovs- og kunnskapsgrunnlag NASJONALT Anslag REGIONAL Kunnskapsbygging og spredning LOKAL Utrulling og implementering 12 Etablere prosjektene og utvikle møteplasser for følgere (læring) FØLGERE FØLGERE FØLGERE LEDENDE FØLGERE FØLGERE FØLGERE FØLGERE 13 Ta kontakt MER INFORMASJON www.leverandorutvikling.no www.anskaffelser.no Tore André Sines; Tlf: 91575450 @torsine 14 Det innkjøpsfaglige skjønnet Hva bestemmer du som innkjøper og hva overprøver domstolene og KOFA? Advokat Anders Thue Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS 15.45 – 16.30 Velg ”Format background” Velg ”Picture or texture fill” Trykk ”Insert from file” Innkjøpsfaglig skjønn KOFAs fagkonferanse 2015 Anders Thue 13. oktober 2015 www.svw.no Innledning • Hva er innkjøpsfaglig skjønn? • Er det noen av oppdragsgivers beslutninger som domstolene og KOFA ikke kan eller ikke vil overprøve? • Hvilke avgjørelser er dette? • Rettskildesituasjonen side 2 Når utøves skjønn? Eksempelvis: • Skal vi anskaffe eller skal vi gjøre det selv? • Hva skal anskaffes? Hvor mye? Hvor lenge? Oppdeling av anskaffelsen? • Hvilke kvalifikasjonskrav? • Hvilke tildelingskriterier? • Avvisningsrett • Hvilken evalueringsmodell? • Hvilke poeng skal tilbudene gis? • Oppdragsgiver må være oppmerksom på rammene for skjønnet, f.eks: – Forslag til ny FOA § 13-1 (5) "Tildelingskriteriene kan ikke være så skjønnspregete at de gir oppdragsgiver ubegrenset valgfrihet". side 3 Når foreligger ikke skjønnsfrihet? Eksempelvis: • Avvisningsplikt • Tidsfrister • Oppdragsgiver kan ha begrenset sin egen skjønnsfrihet i konkurransegrunnlaget • Oppdragsgiver kan ha mistet skjønnsfriheten side 4 Informasjon på KOFAs hjemmeside Hva kan du klage på? "I enkelte tilfeller gir regelverket oppdragsgivere et innkjøpsfaglig skjønn. Eksempler på dette er valget av hvilke krav som stilles, og tildelingsevalueringen. Dersom klagen gjelder handlinger hvor regelverket gir innkjøpere et innkjøpsfaglig skjønn, kan klagenemnda i begrenset grad prøve dette skjønnet. Skjønnet kan bare overprøves hvis det er uforsvarlig eller vilkårlig, eller hvis skjønnsutøvelsen ikke er i samsvar med de grunnleggende prinsipper i anskaffelsesretten. Hvis du mener dette er tilfellet er det viktig at du gir en utførlig redegjørelse for hva du mener er feil ved skjønnsutøvelsen." side 5 Forvaltningsskjønnet • Graver s. 232: "Skjønn betyr omdømme eller forstand. At en avgjørelse skal treffes på grunnlag av skjønn, betyr derfor at beslutningstakeren skal treffe den på grunnlag av vurderinger han foretar. Dette innebærer at utfallet ikke er bestemt på forhånd av andre. Hvis en avgjørelse er overlatt til en beslutningstakers skjønn, vil det si at det også er han som foretar den endelige vurdering og bedømmelse som blir bestemmende for utfallet" • Hvor stor vurderingsfrihet legger lovgivningen til den som skal utøve skjønnet? • Hvor langt kan klageorganer og domstolene gripe inn i denne vurderingsfriheten? side 6 Begrunnelser for begrensning i overprøvingsadgangen • Graver s. 109: "Når forvaltningen gis fullmakter til å treffe avgjørelser, skjer det gjerne fordi forvaltningen skal løse problemer som krever særlig ekspertise, eller fordi det skal foretas avveininger av politisk eller moralsk karakter. Domstolene mangler den faglige ekspertise forvaltningen har" • Overførbart til anskaffelser? • Hva er begrunnelsen for en eventuell begrensing i overprøvingsadgangen i anskaffelsessaker? side 7 Det innkjøpsfaglige skjønn • Lov og forskrift • Ot. Prp. Nr. 71 (1997-1998) til § 7 Søksmål: "Det er på det rene at det ved enhver anskaffelsesprosess vil være en kjerne av skjønn som en domstol ikke kan overprøve. Vurderingen av de ulike tilbud basert på tildelingskriteriene vil til en viss grad være skjønnsmessig. Et slikt skjønn kan ikke overprøves av domstolene." Forenklingsutvalget kapittel 8: "Gjennomgående foreslår et flertall i utvalget at det i større grad åpnes opp for at beslutninger i anskaffelsesprosessen skal bero på oppdragsgivers skjønn" side 8 Høyesterett Rt. 2007 s. 1783 NIDA "Når det gjelder den konkrete utmålingen av 0 poeng for de to kriteriene, anser jeg dette å tilligge kommunens skjønn, som ikke bør overprøves av domstolene. Skjønnet fremstår verken som vilkårlig eller sterkt urimelig, og støter heller ikke an mot kravene i anskaffelsesloven § 5 om forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet." side 9 Lagmannsrettene LB-2010-176631 - Isachsen • Var ikke omtvistet at det forelå et element av innkjøpsfaglig skjønn som ikke kan overprøves. "På den annen side må det faktum evalueringsgruppa legger til grunn være korrekt, og vurderingen må heller ikke være usaklig eller uforsvarlig på sentrale punkter. Det vises i den forbindelse til tilsvarende kriterier i LB-2010-68992 (»usaklig eller uforsvarlig»), og KOFA20089-67 [sic] (»feil faktum eller uforsvarlig skjønn»)" side 10 Lagmannsrettene forts. LB-2010-68992 - Bentzen "Domstolene kan ikke overprøve kommunens skjønnsmessige vurderinger - «det innkjøpsfaglige skjønn». Det kan prøves om skjønnet bygger på usaklige hensyn, er vilkårlig, er sterkt urimelig, og om det støter an mot de grunnleggende kravene i anskaffelsesloven § 5 om forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet, se Rt-2007-1783 avsnitt 44 (NIDA). Retten kan også prøve om kommunen har lagt riktig faktum til grunn under behandlingen av saken." Se også LB-2014-111360 side 11 Eksempler på full prøving av skjønnet? • Harbo i Lov og Rett nr. 2 2014 s. 77-88 • LB-2010-176631 Isachsen • Andre tilfeller side 12 KOFA-praksis • KOFA 2015/35: "Ved tildelingsevalueringen utøver oppdragsgiver et innkjøpsfaglig skjønn, som kun i begrenset grad overprøves rettslig. Nemnda kan imidlertid prøve om oppdragsgivers evaluering er saklig, forsvarlig, basert på riktig faktisk grunnlag og om evalueringen er i samsvar med de grunnleggende kravene i loven § 5, jf. eksempelvis klagenemndas saker 2012/48 (KOFA-201248) premiss (28) og 2012/52 (KOFA-2012-52) premiss (63)" • Annen KOFA-praksis, f.eks. 2014/95 side 13 Innkjøpsfaglig skjønn i EU-retten Sak T-554/08 Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen "37 It should be noted, at the outset, that it is clear from settled case-law that the Commission enjoys a broad margin of assessment with regard to the factors to be taken into account for the purpose of deciding to award a contract following an invitation to tender, and that review by the General Court must be limited to checking compliance with the applicable procedural rules and with the duty to give reasons, the correctness of the facts found and that there is no manifest error of assessment or misuse of powers […] 38 The contracting authorities are granted such a broad margin of assessment throughout the tendering procedure, including in relation to the choice and evaluation of the selection criteria […]" Se også C-252/10 - "For that purpose, it must be considered that an evaluation committee must be able to have some leeway in carrying out its task" side 14 Når overprøves skjønnet? • (Brudd på prosedyreregler) • Usaklig • Vilkårlig • Feil faktum • Sterkt urimelig • Støter an mot de grunnleggende prinsippene side 15 Oppsummering • Det synes det å være en kjerne av innkjøpsfaglig skjønn som ikke kan overprøves av domstolene. • Men de generelle formuleringene i rettspraksis gir lite presis veiledning om hva det er som ikke kan overprøves og hvorfor. • Det er varierende hvilke grunner som listes opp som grunner som gjør at skjønnet likevel kan overprøves. • Liten problematisering av om andre regelsett setter grenser for skjønnsfriheten side 16 Anders Thue 909 33 069 [email protected] Side 17
© Copyright 2024