1. No category

EU-direktiver som påvirker
varmepumpebransjen i Norge
Varmepumpekonferansen 2010
Andreas Aamodt, ADAPT Consulting
Agenda
•
•
•
•
•
•
Europas energi- og klimapolitikk
Fornybardirektivet
Bygningsenergidirektivet
Energitjenestedirektivet
F-gass forordningen
Konsekvenser for varmepumpebransjen
Agenda
•
•
•
•
•
•
Europas energi- og klimapolitikk
Fornybardirektivet
Bygningsenergidirektivet
Energitjenestedirektivet
F-gass forordningen
Konsekvenser for varmepumpebransjen
Energi og klimautfordringen
Utviklingen i energietterspørsel (IEA 2009)
Europas mål og virkemidler
Klimapakken
EU 20-20-20
20 % fornybar
energibruk
-Fornybardirektivet
20 % reduserte
klimagassutslipp
-Kvotehandelsdirektivet
- F-gass forordning
20 % energieffektivisering
-Handlingsplan (2006)
-Økodesigndirektivet
-Kogenereringsdirektivet
g
g
-Energimerkedirektivet
-Bygningsenergidirektivet
-Energitjenestedirektivet
Energitjenestedirektivet
Agenda
•
•
•
•
•
•
Europas energi- og klimapolitikk
Fornybardirektivet
Bygningsenergidirektivet
Energitjenestedirektivet
F-gass forordningen
Konsekvenser for varmepumpebransjen
Innhold i fornybardirektivet
• Nasjonale
N j
l kkrav til andel
d l ffornybar
b energii i
sluttforbruket
• Felles krav til 10 % fornybar i landtransport
• Krav til tilknyting
y g og
gp
prioritet for fornybar
y
kraftproduksjon
• Bærekraftskriterier for biofuels
Beregningsmodell for
fornybarandel
Fornybar kraftproduksjon + fornybar varme/kjøling + fornybar energi til transport
Netto energiforbruk
g
+ forbruk i energisektoren
g
+ distribusjonstap
j
p
0,0%
Malta
Luxem
mburg
Belgia
B
Tsjjekkia
Kypros
K
Un
ngarn
Nede
erland
Slo
ovakia
Polen
U.K.
Bulgaria
Irland
Italia
Tysskland
Hellas
H
Spania
Fran
nkrike
Litauen
Rom
mania
Esstonia
Slo
ovenia
Dan
nmark
Portugal
Østerrike
Finland
Latvia
L
Svverige
Norge
N
Nasjonale målsetninger
80 0%
80,0%
70,0%
60 0%
60,0%
50,0%
40 0%
40,0%
30,0%
20 0%
20,0%
Vektet tilleggsmål
"Flat rate"
2005
10,0%
*
* Worst case
scenarie
Norges foreløpige beskjedne satsing
• Investeringsstøtte til vindkraft
• Støtte til fjernvarme
• Vurderer investeringsstøtteprogram
g ø p g
til
bioenergi
• Regjeringens krisepakke - 1,2
1 2 mrd
• Intensjonsavtale om grønne sertifikater
Hva med varmepumper?
“Aerothermal, geothermal and hydrothermal heat energy
captured
p
by
y heat p
pumps
p shall be taken into account [[…]]
provided that the final energy output significantly exceeds the
primary energy input required to drive the heat pumps. “
Fornybardirektivet Artikkel 5.2
Fornybardirektivet,
52
Formel: ERES = Qusable * (1 – 1/SPF)
Kriterier for at varmepumper skal
medregnes i fornybardirektivet
“only
only heat pumps for which SPF > 1
1,15
15 * 1/ η
shall be taken into account”
SPF>2,875
Virkningsgrader i NS 3031
Luft-luft
2,16
L f
Luft-vann
( l
(gulvvarme)
)
2 05
2,05
Luft-vann (radiatorer)
2,08
Spillvarme/vann/geo - luft
2,34
Spillvarme/vann/geo – vann (gulvvarme)
2,22
Spillvarme/vann/geo – vann (radiatorer)
2,26
Agenda
•
•
•
•
•
•
Europas energi- og klimapolitikk
Fornybardirektivet
Bygningsenergidirektivet
Energitjenestedirektivet
F-gass forordningen
Konsekvenser for varmepumpebransjen
Bygningsenergidirektivet er
snart fullimplementert i Norge
NS 3031
Innhold i direktivet:
• Metode for å beregne bygingers energiytelse
TEK 07/10
• Minstekrav til bygningers energiytelse
• Energiattest for bygninger
Energimerking
• Inspeksjonsording
I
k j
di ffor ttekniske
k i k anlegg
l
NVEs
inspeksjons
inspeksjonsordning
Slide 14
TEK10: Krav til energieffektivitet
Totalt
T
t lt netto
tt energibehov
ib h
2
(kWh/m oppvarmet BRA
pr. år)
Bygningskategori
2
Småhus, samt fritidsbolig over 150 m
oppvarmet BRA
2
120 + 1600/m oppvarmet
BRA
Boligblokk
115
Barnehage
140
Kontorbygning
150
Skolebygning
120
Universitet/høyskole
160
Sykehus
300 (335)
Sykehjem
215 (250)
Hotell
220
Idrettsbygning
170
Forretningsbygning
210
Kulturbygning
165
Lett industri/verksteder
175 (190)
TEK10: Krav til energiforsyning
• Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til
•
•
•
•
grunnlast
I bygning under 500 m² skal 40 % av varmebehovet dekkes av
alternativer til elektrisitet og fossile brensler
I bygning over 500 m² skal 60 % av varmebehovet dekkes av
alternativer til elektrisitet og fossile brensler
Unntak for yrkesbygg hvis ”det
det dokumenteres at naturforhold
gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet”
Unntaksmuligheter for bolig
– Mindre enn 15000 kWh/år i varmebehov
– Hvis det ikke er lønnsomt
Fremtidige revisjoner av TEK
•
•
•
•
•
TEK07: Obligatorisk
TEK07
Obli t i k ffra 1
1.8.2009
8 2009
TEK10: Obligatorisk fra 1.7.2011
TEK12: Neste ordinære revisjon?
TEK17: Ny 5-års revisjon?
TEK20 : Passivhus som standard?
Energivurdering av tekniske anlegg
• Kjeler som bruker fossile brensler i bygg over 400 m2 skal
vurderes hvert fjerde år
• I bygg
b
som er over 2000 m2
2 skal
k l kj
kjelene
l
vurderes
d
h
hvertt fjfjerde
d å
år
• Varmeanlegg med kjeler som bruker fossilt brensel og som er
over 15 år skal engangsvurderes
• Kjøle- og ventilasjonssystemer i bygg over 500 m2 skal
vurderes hvert fjerde år
Slide 18
Energimerking av bygg
• Både boliger og yrkesbygg skal merkes
• Merkeplikt
p ved nybygg,
y ygg, salg
g og
g utleie
• Yrkesbygg > 1000 kvm skal merkes regelmessig
• Kompetansekrav
K
t
k
for
f merking
ki av yrkesbygg
k b
og nye boliger
b li
• Merkingen skjer med et web-basert verktøy
• Beregning skjer i henhold til NS 3031
Kilde: NVE
Energiattest for bygninger
•
•
•
•
•
Energimerke (levert energi)
Oppvarmingsmerke
Målt energi
Tiltaksliste
Dokumentasjon
Karakterskala for energimerket
Kilde: NVE
6/11/2010 Slide 21
Systemgrense – netto
energibehov / levert energi
Kilde: NVE
Varmepumpen kommer særlig godt ut
Netto varmebehov
(kWh/m²)
Systemvirkningsgrad
Levert energi til
varmeformål (kWh/m²)
Elspesifikt forbruk
Levert energi (kWh/m²)
Varmepumpe
Biokjel
84 1
84,1
84 1
84,1
2,22
0,73
37,9
115,2
47
84,9
47
162,2
Vurderingskriterier for
oppvarmingsmerket
Kilde: NVE
Forslag til nytt energimerke
er på høring
Kilde: NVE
Agenda
•
•
•
•
•
•
Europas energi- og klimapolitikk
Fornybardirektivet
Bygningsenergidirektivet
Energitjenestedirektivet
F-gass forordningen
Konsekvenser for varmepumpebransjen
Hovedmomenter
energitjenestedirektivet
• Nasjonal
N j
l målsetning
ål t i om energieffektivisering
i ff kti i i
• Målsetning skal realiseres mellom 1.1.2008 - 31.12.2016, med
minimum årlige økte besparelser på 1%
• Omfatter sektorer uten kvoteplikt
• Nasjonale handlingsplaner skal leveres i 2007, 2011 og 2014
• Forslag til tiltak og virkemiddelbruk
Slide 27
Status for implementering i Norge
• Vedtatt i EU 5.april 2006
• Vurdert
V d t som EØS-relevant
EØS l
t
”Olje- og energiministeren har bekreftet overfor meg at han
prioriterer arbeidet med energitjenestedirektivet
energitjenestedirektivet, og
departementet utreder behovet for lovendringer og
forskriftsendringer i tilknytning til direktivet samt fastsettelse av
mål målemetoder og krav til rapportering
mål,
rapportering. Det er ennå ikke klart
når direktivet vil bli innlemmet i EØS-avtalen, men vi er godt i
gang med arbeidet rundt det.”
Utenriksminister Jonas Gahr Støre,
Støre 30.november
30 november 2009
Norge ligger etter i satsingen
på energieffektivisering
• Norge har i dag ingen helhetlig
plan for energi- og klimaområdet
– Overordnet klimamålsetning i
–
Klimaforliket
Enovas arbeidsmål (40 TWh i
2020)
• Vi ser heldigvis et fokus på
energieffektivisering i fremtiden
– Nasjonal handlingsplan for
–
energieffektivisering av bygg
Implementering av
energitjenestedirektivet?
Lavenergiutvalget og nasjonal
handlingsplan for energieffektivisering
Status for hvite sertifikater i Norge
• Energirådet
• Grønn
G
boks
• Lavenergiutvalget
• KRD – nasjonal
handlingsplan
Agenda
•
•
•
•
•
•
Europas energi- og klimapolitikk
Fornybardirektivet
Bygningsenergidirektivet
Energitjenestedirektivet
F-gass forordningen
Konsekvenser for varmepumpebransjen
Status for forordningen
• Formål: Redusere utslipp av HFK, PFK SF6
– Minimalisere
Mi i li
lekkasjer
l kk j
– Sikre oppsamling av brukt gass
– Sørge for at aktører som håndterer gassene har nødvendig
•
•
kompetanse
Implementert i norsk lovverk
– Vedtatt i EU 17.mai 2006
– Vedtak om innlemmelse i EØS-avtalen 7.november 2008
– Vedtatt i produktforskriften 66.mai
mai 2010
Forvaltes i Norge av KLIF
Hva innebærer forordningen?
•
•
•
•
Krav om merking av produkter
Ulik fforbud
Ulike
b d
Krav om lekkasjekontroller
KLIF må etablere programmer for opplæring og sertifisering av
bedrifter og personell
– Norsk Teknologi og Stiftelsen Returgass har søkt om å bli
oppnevntt som sertifiseringsorgan
tifi i
– Når sertifiseringsorgan er etablert vil det etableres krav til
sertifisering
g
– Ca. 3500 personer og ca. 500 bedrifter innen kulde- og
luftkondisjonering vil bli underlagt krav om sertifisering
Krav om lekkasjekontroller
• Gjelder stasjonære kjøleanlegg, luftkjølingsustyr, varmepumper
•
•
•
og brannvernsystemer
Anlegg > 3 kg skal kontrolleres hvert år (ca. 25 000)
Anlegg
gg > 30 kg
g skal kontrolleres hver 6. måned ((ca. 15 000))
Anlegg > 300 kg skal kontrolleres hver 3. måned (ca. 250)
– Her kreves også systemer for deteksjon av lekkasjer
• Pris: 2000-8000 kr/kontroll
• Pris for deteksjonssystemer: 15 000 – 20 000 kr
• Markedspotensial: ca. 160 millioner kroner
Agenda
•
•
•
•
•
•
Europas energi- og klimapolitikk
Fornybardirektivet
Bygningsenergidirektivet
Energitjenestedirektivet
F-gass forordningen
Konsekvenser for varmepumpebransjen
Oppsummering og konklusjoner
• Fornybardirektivet
•
– Varmepumpebransjen kan bidra til måloppnåelse
– Lav politisk interesse for bidrag fra varmepumpebransjen
Bygningsenergidirektivet
– Byggeforskriftene setter ingen begrensninger på bruk av varmepumper
varmepumper,
men lavere varmebehov i fremtidens bygg kan gi markedsmessige
utfordringer
– Varmepumpen
p p fremstår som vinneren i energimerkeordingen
g
g
• Energitjenestedirektivet
•
– Økt fokus på energieffektivisering kan komme varmepumpebransjen til gode
– Muligheter for bedrede støtteordinger
F-gass forording
– Krav til sertifisering av bedrift og personell
– Økt etterspørsel etter lekkasjekontroller
Takk for oppmerksomheten!
[email protected]
@
p