EU-direktiver som påvirker varmepumpebransjen i Norge
EU-direktiver som påvirker varmepumpebransjen i Norge Varmepumpekonferansen 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Agenda • • • • • • Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen Agenda • • • • • • Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen Energi og klimautfordringen Utviklingen i energietterspørsel (IEA 2009) Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte klimagassutslipp -Kvotehandelsdirektivet - F-gass forordning 20 % energieffektivisering -Handlingsplan (2006) -Økodesigndirektivet -Kogenereringsdirektivet g g -Energimerkedirektivet -Bygningsenergidirektivet -Energitjenestedirektivet Energitjenestedirektivet Agenda • • • • • • Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen Innhold i fornybardirektivet • Nasjonale N j l kkrav til andel d l ffornybar b energii i sluttforbruket • Felles krav til 10 % fornybar i landtransport • Krav til tilknyting y g og gp prioritet for fornybar y kraftproduksjon • Bærekraftskriterier for biofuels Beregningsmodell for fornybarandel Fornybar kraftproduksjon + fornybar varme/kjøling + fornybar energi til transport Netto energiforbruk g + forbruk i energisektoren g + distribusjonstap j p 0,0% Malta Luxem mburg Belgia B Tsjjekkia Kypros K Un ngarn Nede erland Slo ovakia Polen U.K. Bulgaria Irland Italia Tysskland Hellas H Spania Fran nkrike Litauen Rom mania Esstonia Slo ovenia Dan nmark Portugal Østerrike Finland Latvia L Svverige Norge N Nasjonale målsetninger 80 0% 80,0% 70,0% 60 0% 60,0% 50,0% 40 0% 40,0% 30,0% 20 0% 20,0% Vektet tilleggsmål "Flat rate" 2005 10,0% * * Worst case scenarie Norges foreløpige beskjedne satsing • Investeringsstøtte til vindkraft • Støtte til fjernvarme • Vurderer investeringsstøtteprogram g ø p g til bioenergi • Regjeringens krisepakke - 1,2 1 2 mrd • Intensjonsavtale om grønne sertifikater Hva med varmepumper? “Aerothermal, geothermal and hydrothermal heat energy captured p by y heat p pumps p shall be taken into account [[…]] provided that the final energy output significantly exceeds the primary energy input required to drive the heat pumps. “ Fornybardirektivet Artikkel 5.2 Fornybardirektivet, 52 Formel: ERES = Qusable * (1 – 1/SPF) Kriterier for at varmepumper skal medregnes i fornybardirektivet “only only heat pumps for which SPF > 1 1,15 15 * 1/ η shall be taken into account” SPF>2,875 Virkningsgrader i NS 3031 Luft-luft 2,16 L f Luft-vann ( l (gulvvarme) ) 2 05 2,05 Luft-vann (radiatorer) 2,08 Spillvarme/vann/geo - luft 2,34 Spillvarme/vann/geo – vann (gulvvarme) 2,22 Spillvarme/vann/geo – vann (radiatorer) 2,26 Agenda • • • • • • Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen Bygningsenergidirektivet er snart fullimplementert i Norge NS 3031 Innhold i direktivet: • Metode for å beregne bygingers energiytelse TEK 07/10 • Minstekrav til bygningers energiytelse • Energiattest for bygninger Energimerking • Inspeksjonsording I k j di ffor ttekniske k i k anlegg l NVEs inspeksjons inspeksjonsordning Slide 14 TEK10: Krav til energieffektivitet Totalt T t lt netto tt energibehov ib h 2 (kWh/m oppvarmet BRA pr. år) Bygningskategori 2 Småhus, samt fritidsbolig over 150 m oppvarmet BRA 2 120 + 1600/m oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehage 140 Kontorbygning 150 Skolebygning 120 Universitet/høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hotell 220 Idrettsbygning 170 Forretningsbygning 210 Kulturbygning 165 Lett industri/verksteder 175 (190) TEK10: Krav til energiforsyning • Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til • • • • grunnlast I bygning under 500 m² skal 40 % av varmebehovet dekkes av alternativer til elektrisitet og fossile brensler I bygning over 500 m² skal 60 % av varmebehovet dekkes av alternativer til elektrisitet og fossile brensler Unntak for yrkesbygg hvis ”det det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet” Unntaksmuligheter for bolig – Mindre enn 15000 kWh/år i varmebehov – Hvis det ikke er lønnsomt Fremtidige revisjoner av TEK • • • • • TEK07: Obligatorisk TEK07 Obli t i k ffra 1 1.8.2009 8 2009 TEK10: Obligatorisk fra 1.7.2011 TEK12: Neste ordinære revisjon? TEK17: Ny 5-års revisjon? TEK20 : Passivhus som standard? Energivurdering av tekniske anlegg • Kjeler som bruker fossile brensler i bygg over 400 m2 skal vurderes hvert fjerde år • I bygg b som er over 2000 m2 2 skal k l kj kjelene l vurderes d h hvertt fjfjerde d å år • Varmeanlegg med kjeler som bruker fossilt brensel og som er over 15 år skal engangsvurderes • Kjøle- og ventilasjonssystemer i bygg over 500 m2 skal vurderes hvert fjerde år Slide 18 Energimerking av bygg • Både boliger og yrkesbygg skal merkes • Merkeplikt p ved nybygg, y ygg, salg g og g utleie • Yrkesbygg > 1000 kvm skal merkes regelmessig • Kompetansekrav K t k for f merking ki av yrkesbygg k b og nye boliger b li • Merkingen skjer med et web-basert verktøy • Beregning skjer i henhold til NS 3031 Kilde: NVE Energiattest for bygninger • • • • • Energimerke (levert energi) Oppvarmingsmerke Målt energi Tiltaksliste Dokumentasjon Karakterskala for energimerket Kilde: NVE 6/11/2010 Slide 21 Systemgrense – netto energibehov / levert energi Kilde: NVE Varmepumpen kommer særlig godt ut Netto varmebehov (kWh/m²) Systemvirkningsgrad Levert energi til varmeformål (kWh/m²) Elspesifikt forbruk Levert energi (kWh/m²) Varmepumpe Biokjel 84 1 84,1 84 1 84,1 2,22 0,73 37,9 115,2 47 84,9 47 162,2 Vurderingskriterier for oppvarmingsmerket Kilde: NVE Forslag til nytt energimerke er på høring Kilde: NVE Agenda • • • • • • Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen Hovedmomenter energitjenestedirektivet • Nasjonal N j l målsetning ål t i om energieffektivisering i ff kti i i • Målsetning skal realiseres mellom 1.1.2008 - 31.12.2016, med minimum årlige økte besparelser på 1% • Omfatter sektorer uten kvoteplikt • Nasjonale handlingsplaner skal leveres i 2007, 2011 og 2014 • Forslag til tiltak og virkemiddelbruk Slide 27 Status for implementering i Norge • Vedtatt i EU 5.april 2006 • Vurdert V d t som EØS-relevant EØS l t ”Olje- og energiministeren har bekreftet overfor meg at han prioriterer arbeidet med energitjenestedirektivet energitjenestedirektivet, og departementet utreder behovet for lovendringer og forskriftsendringer i tilknytning til direktivet samt fastsettelse av mål målemetoder og krav til rapportering mål, rapportering. Det er ennå ikke klart når direktivet vil bli innlemmet i EØS-avtalen, men vi er godt i gang med arbeidet rundt det.” Utenriksminister Jonas Gahr Støre, Støre 30.november 30 november 2009 Norge ligger etter i satsingen på energieffektivisering • Norge har i dag ingen helhetlig plan for energi- og klimaområdet – Overordnet klimamålsetning i – Klimaforliket Enovas arbeidsmål (40 TWh i 2020) • Vi ser heldigvis et fokus på energieffektivisering i fremtiden – Nasjonal handlingsplan for – energieffektivisering av bygg Implementering av energitjenestedirektivet? Lavenergiutvalget og nasjonal handlingsplan for energieffektivisering Status for hvite sertifikater i Norge • Energirådet • Grønn G boks • Lavenergiutvalget • KRD – nasjonal handlingsplan Agenda • • • • • • Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen Status for forordningen • Formål: Redusere utslipp av HFK, PFK SF6 – Minimalisere Mi i li lekkasjer l kk j – Sikre oppsamling av brukt gass – Sørge for at aktører som håndterer gassene har nødvendig • • kompetanse Implementert i norsk lovverk – Vedtatt i EU 17.mai 2006 – Vedtak om innlemmelse i EØS-avtalen 7.november 2008 – Vedtatt i produktforskriften 66.mai mai 2010 Forvaltes i Norge av KLIF Hva innebærer forordningen? • • • • Krav om merking av produkter Ulik fforbud Ulike b d Krav om lekkasjekontroller KLIF må etablere programmer for opplæring og sertifisering av bedrifter og personell – Norsk Teknologi og Stiftelsen Returgass har søkt om å bli oppnevntt som sertifiseringsorgan tifi i – Når sertifiseringsorgan er etablert vil det etableres krav til sertifisering g – Ca. 3500 personer og ca. 500 bedrifter innen kulde- og luftkondisjonering vil bli underlagt krav om sertifisering Krav om lekkasjekontroller • Gjelder stasjonære kjøleanlegg, luftkjølingsustyr, varmepumper • • • og brannvernsystemer Anlegg > 3 kg skal kontrolleres hvert år (ca. 25 000) Anlegg gg > 30 kg g skal kontrolleres hver 6. måned ((ca. 15 000)) Anlegg > 300 kg skal kontrolleres hver 3. måned (ca. 250) – Her kreves også systemer for deteksjon av lekkasjer • Pris: 2000-8000 kr/kontroll • Pris for deteksjonssystemer: 15 000 – 20 000 kr • Markedspotensial: ca. 160 millioner kroner Agenda • • • • • • Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen Oppsummering og konklusjoner • Fornybardirektivet • – Varmepumpebransjen kan bidra til måloppnåelse – Lav politisk interesse for bidrag fra varmepumpebransjen Bygningsenergidirektivet – Byggeforskriftene setter ingen begrensninger på bruk av varmepumper varmepumper, men lavere varmebehov i fremtidens bygg kan gi markedsmessige utfordringer – Varmepumpen p p fremstår som vinneren i energimerkeordingen g g • Energitjenestedirektivet • – Økt fokus på energieffektivisering kan komme varmepumpebransjen til gode – Muligheter for bedrede støtteordinger F-gass forording – Krav til sertifisering av bedrift og personell – Økt etterspørsel etter lekkasjekontroller Takk for oppmerksomheten! [email protected] @ p
© Copyright 2024