Ni om rammebetingelser og fremtiden side 6
Update 2014 Vestlandet Ni om rammebetingelser og fremtiden side 6 Eksportfinansiering i et tørt lånemarked side 19 Det verdiskapende styret side 22 2 update • 2014 Vestlandet innhold En riktig strategi for å verne om bedriftens hemmeligheter og know-how blir stadig viktigere for å oppnå og bevare et konkurransefortrinn i markedet. • SIDE 18 UPDATE VESTLANDET 4 Vestlandet: Næringsregion i medvind 6Ni om rammebetingelser og fremtiden grønt fokus i leiemarkedet 11Fag og forretning 12Aldersgrenser og aldersdiskriminering 14Endring etter kontraktsinngåelse SIDE 24 17 Vern om bedriftens kunnskap! 19Eksportfinansiering i et tørt lånemarked 22Det verdiskapende styret 24Grønt fokus i leiemarkedet 26 Wikborg Rein Utgiver Wikborg Rein 2014 Redaktører JON FREDØ, STEIN PETTERSEN og BJØRN FRODE SKAAR Forsidefoto ISTOCKPHOTO Layout & design lise H. Røed Trykk ROLF OTTESEN Opplag 2000 Update 2014 Dette nummeret av Update er produsert av Wikborg Rein. Update gir et sammendrag av forskjellige rettslige temaer, men artiklene er ikke ment som spesifikk juridisk rådgivning. Situasjonene som er beskrevet kan skille seg fra din situasjon og rådene trenger ikke gjøre seg gjeldende for deg. Dersom du ønsker juridisk rådgivning eller har spørsmål eller kommentarer, kan du kontakte din kontaktperson i Wikborg Rein direkte eller en av kontaktpersonene i dette nummeret. Innhold fra Update kan ikke reproduseres uten skriftlig tillatelse fra Wikborg Rein. 3 LEDER Noe å være stolt av I vår lille del av verden har vi lange tradisjoner i å konkurrere med de beste, både hjemme og ute. Vi er uredde, søkende og nyskapende. Kanskje er det en lang kyst, med tøffe værforhold og store avstander, som gjør oss godt vant med å håndtere utfordringer. Vi kjenner betydningen av samarbeid og ser nytten av å lære av hverandre, for da blir vi alle bedre. Alt dette gjør vi med suksess, og det er noe å være stolte av. Wikborg Rein er en naturlig del av dette landskapet. I vårt nittiende år vi landets største advokatfirma, og i likhet med næringslivet i Vestlandsregionen, har vi siden starten vendt vårt blikk utenfor landets grenser. Vi etablerte vårt første utenlandskontor allerede i 1956. I dag er vi til stede i London, Shanghai, Singapore og Kobe – i tillegg til kontorene våre i Bergen og Oslo. Vi trives med å konkurrere og verdsetter godt samarbeid, og vi har lang erfaring med å bistå norsk næringsliv på en arena som stadig blir mer rettsliggjort og krevende. I Bergen har vi vært i 35 år. Vi har gått fra én advokat i 1988 til over 50 advokater i dag og er med det regionens største advokatfirma. Vår utvikling speiler den utvikling vi har sett i næringslivet i regionen. Vi har sterke bånd til den maritime sektoren – shipping, offshore og leverandørindustri. Vi er ledende innen havbruk/fiskeri og vi bistår de største bankene og finansinstitusjonene på Vestlandet. I tillegg har vi et sterkt engasjement innen eiendom og offentlig forvaltning. I dag er vi et fullservice advokatfirma med et klart mål om å utvikle oss videre sammen med våre klienter. Vi har spesialister innen alle forretningsjuridiske fagdisipliner og generalister med meget god forretningsforståelse. Hos oss skal du alltid være trygg på at vi setter sammen et team av advokater med de rette forutsetningene for å løse din problemstilling på en effektiv og best mulig måte. I dette magasinet ønsker vi å vise frem noe av det vi er stolte av; suksessrike bedrifter vi har hatt gleden av å jobbe tett sammen med i en årrekke. Du finner også et knippe artikler om aktuelle juridiske problemstillinger som en smakebit på hva vi har å tilby. God fornøyelse. Stein Pettersen Managing Partner i Bergen FOTO: Ilja Hendel Næringslivet på Vestlandet gjør det bedre enn noen gang. I en periode der hele Europa har snakket om krise, ligger nyskapning og innovasjon fortsatt på topp i Vestlandsregionen samtidig som sysselsetting og verdiskaping er økende. 4 update • 2014 Vestlandet næringsregion i medvind VESTLANDET: Næringsregion i medvind Vestlandsregionen er ingen region i politisk eller organisatorisk forstand. Den strekker seg fra Rogaland i sør til Møre og Romsdal i nord, og det regionen måtte mangle av politisk og organisatorisk overbygning, tar den igjen på nyskaping og verdiskaping. I tider der Europa og verdensøkonomien har vært i ulage, har regionen kunnet vise til en vekstkraft som er enestående i norsk sammenheng. Det er hevet over enhver tvil at mye av veksten er knyttet til olje- og offshore relatert virksomhet, men regionen hevder seg godt innen en rekke andre næringsgrener. Noen har lang historie som shipping bygging og utrustning av skip og havbruk. Andre er av nyere dato som for eksempel oppdrettsnæringen. Flere av verdens ledende oppdrettsselskaper ligger nettopp i denne regionen. Vi kunne gjort listen lengre med mekanisk industri, møbelindustri, turisme etc. Vi har tatt en prat med noen gode representanter for næringslivet i regionen, på jakt etter hemmeligheten bak suksessen og utsiktene videre fremover. • cg rieber shipping / Austevoll seafood / Sterkt fotfeste innen kjernevirksomheten seismikk, subsea og isgående farttøy. Ønsker å være en betydningsfull aktør i lokalmarkedet i sitt segment. Har de siste årene kontrahert på Sunnmøre og støtter oppunder offshorerelaterte nisjekompetanse i vestlandsklyngen. Har to store, avanserte byggverk underveis, hvert på totalt 1200-1400 årsverk. havila-gruppen / Består av tre rederiselskaper med offshore supply som hovedvirksomhet. Også en betydelig transportaktør langs norskekysten: Havila-gruppen eier tilsammen 41 % i fergerederiet Fjord1, samt noen hurtigbåter. fjord line / Fergerederi med hoved kontor i Bergen. Har hatt tre avganger mellom Bergen, Stavanger og Danmark i uken i 20 år. Er inne i en sterk vekstperiode og vil fra neste år tilby daglige seilinger Bergen – Hirtshals. Første rederiet i verden som har tatt i bruk det miljøvennlige drivstoffet LNG. Ble belønnet med «Most Energy Effcient Ship in The World»-utmerkelsen under Nor-shipping i 2012. Ansatte: ca. 400 totalt Ansatte: 800 sjøfolk og 600 på verft, hvorav 540 i Norge Et fullt integrert sjømatselskap. Største mel- og oljeprodusent basert på pelagisk fiskeri, den største konsumprodusenten av pelagisk fisk, og det nest største lakseselskapet i Norge gjennom eierskapet i Lerøy Seafood Group. Internasjonal virksomhet omfatter Sør-Amerika, Storbritannia og produksjonsenheter på kontinentet. Ansatte: ca. 6000 globalt DNB / divisjon vestlandet Norges største bank. Den største finansieringsaktøren i regionen og en stor vekstmotor i næringsklyngene. Legger vekt på lokal styring og å være der kundene er. marine harvest / cosl drilling / Eier og opererer fem bore- og boligplattformer i Nordsjøen. Stor pådriver for å fornye en aldrende riggflåte i Nordsjøen, med tre nye borerigger under bygging i Norge og fire i Kina. Ansatte: 1000 i Stavanger Omsetning: NOK 3,5 mrd. Norges største oppdrettsselskap og verdens største produsent av laks. Hovedkontor i Bergen og oppdrettslokaliteter og aktiviteter langs hele kysten. 70 % av arbeidsplassene i Norge er i Vestlandsregionen. Har flere hjørnestensbedrifter og andre aktive aktiviteter i mange små lokalsamfunn langs kysten. Ansatte: 1500 i Norge ågotnes Næringspark / Eier og driver infrastrukturen på Ågotnes-basen med 65 selskaper, og driver omfattende tjenester innen service og forsyning, teknisk vedlikehold og havnedrift, samt reparasjon av rigger og fartøy. Betydelig vekst i 2012. Omsetning: NOK 2 mrd. 6 update • 2014 Vestlandet FOTO: iStockPhoto ni om rammebetingelser og fremtiden Monica mæland Stilling Tidligere byrådsleder, nå næringsminister FOTO: Hans Jørgen Brun - Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Vestlendinger er hardtarbeidende og utålmodige når noe skal gjøres. Aller helst skulle det ha vært gjort i går, og man forventer ikke at andre skal gjøre jobben for de. Det er en sterk arbeidsånd. Derfor er det også bygget historisk mye veier for egen regning her, blant annet. De velfungerende næringsklyngene er viktige, og på noen områder i de største bransjene helt avgjørende. ikke forståelse for betydningen av den og flere andre prosjekter for Vestlandet. Klyngene, som er så viktige for veksten, påvirkes også av dette. En annen konstant utfordring ligger i rekruttering av de klokeste hodene. Vi må tilby noe mer enn en spennende arbeidsplass. Vi må være en spennende kulturby med det beste skole- og utdanningstilbudet, velfungerende helsetjenester og andre ting man legger vekt på når man velger jobb- og bosted. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Generelt må vi få mer tillit av sentralmyndighetene til å skape og ta beslutninger selv. Vi opplever ofte sendrektighet, trenering og beslutningsvegring fra stat og politisk ledelse som et hinder for vekst, særlig innen infrastruktur og samferdsel. Vi trenger et nytt Sotra-samband, og E39 er et lønnsomt og samfunnsnyttig veiprosjekt som fortsatt ikke er bygget. Man viser - Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut? - Jeg har klokketro på fremtiden. Det går bra på Vestlandet. Vi skal alltid være klare over at også vi er sårbare for endringer i verden, men gjør vi kloke beslutninger innen infrastruktur, kunnskap og innovasjon, da vil det gå oss vel. Jeg tror selvsagt at en borgerlig regjering vil kunne bidra til dette! 7 katrine trovik Stilling Divisjonsdirektør Firma DNB Bedriftsmarked Norge Sted Bergen - Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Avstanden til sentralmakt og beslutningsprosesser krever et annet fokus for å lykkes. Her ser man heller utover enn innover. Lange tradisjoner for vellykket gründervirksomhet med sterke eiere og utvikling av gode kunnskapsmiljøer spiller også en sentral rolle. Virksomheter som lykkes, har et godt grep om risikostyringen sin. Like viktig er hardt arbeid og mange små, men riktige beslutninger over tid. Slik har mange dyktige enkeltpersoner på «gullkysten» grepet mulighetene her godt. Samvirket mellom næringsliv, forvaltning og akademia i næringsklyngene er en annen viktig suksessfaktor. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Typiske vekstutfordringer som knapphet på arbeidskraft og kompetanse, for eksempel. olje- og leverandørindustrien som lenge har hatt mangel på ingeniører. Utdanningsinstitusjonene må styrkes ytterligere, særlig realfagene. Offentlig sektor må styres bedre og kontinuerlig effektiviseres. Vi må bli mindre oljeavhengige, og bedre utnytte våre teknologisk fortrinn på nye områder, for eksempel. innen offshore vindkraft. - Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut? - Jeg tror ikke gullalderen er over. De tradisjonelle Vestlandsnæringene inklusive olje- og leverandørindustrien vil bety mye for verdiskapningen også fremover. Men det nye ”gullet” kan være sjømat. Utfordringen er å drive bærekraftig, og da trengs det ny kunnskap. Klarer vi å utløse potensialet som ligger i en god klynge der selskapene, forvaltnings- og forskningsmiljøene samarbeider, kan vi se positivt på fremtiden. Alf Helge Aarskog Stilling CEO Firma Marine Harvest Sted Bergen - Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Et stort, helhetlig miljø med alle de største nøkkelaktørene gjør regionen til verdensledende innen havbruk og oppdrett. Jeg tror ellers at vestlendinger generelt er hardtarbeidende folk som ønsker sterkt å få til ting. I byene her har folk blitt fostret opp med internasjonal handel, man er vant til å reise ut for å skaffe seg et levebrød. Kanskje er vi også litt mindre byråkratiske her. Dette gir resultater når det kobles i en klynge med et miljø som samarbeider om å drive utviklingen fremover. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Det er alltid byråkratiske utfordringer i Norge. Men mangelen på politikk med rammevilkår som gir forutsigbarhet på lang sikt er kanskje den største utfordringen. Men tross alt er forholdene ganske bra, og dette er jo en region med suksess. Det er lett å syte og klage, men den største utfordringen sitter mellom ørene. Vi kan påvirke dette bildet selv. - Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut? - Vår næring er fremtidsnæringen for matproduksjon globalt. Vi har såvidt begynt. Mulighetene er gigantiske. Når vi har kommet så langt som vi kan med laks, vil vi gå inn på andre fiskearter. Vi skal skape flere og trygge arbeidsplasser, og velstand i Norge også etter at det er tomt for olje. 8 update • 2014 Vestlandet ti om rammebetingelser og fremtiden Kurt Andreassen Stilling Adm. Dir. Firma Ågotnes Næringspark / Coast CenterBase Sted Ågotnes (CCB)/Bergen Per SÆVik Stilling Styreleder / Daglig leder Firma Havila Shipping ASA / Havila Holding og Havila AS Sted Fosnavåg FOTO: Pål Bentdal - Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Den haugianske ånden som sier at «du skal yte mer enn nyte» råder fortsatt. Det er også mange gründere som er opptatt av lite skille mellom ledelse og de på gulvet, et veldig viktig suksesskriterie. Det ser vi også i de sterke klyngene i dag. Du får raskt tilbakemelding fra matrosene om hva som må justeres på et fartøy, enten du møter de i butikken eller på idrettsbanen. At konkurranse ikke ses på som noe herk, er også en ikke ubetydelig drivkraft her. I de store, maritime klyngene har man utviklet hverandre. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Konkurransekraften. Vi er glade for å være verdens rikeste land. Men vi har en kostnadsutvikling og struktur i Norge som ikke er bærekraftig på sikt. Enhver bedrift må være veldig på hugget og hele tiden tenke smartere, billigere løsninger som kompenserer for de konkurransemessige ulempene her. Ingen ønsker at noen av våre ansatte skal få en usikker framtid. I vårt velferdssamfunn må vi også vokte oss så vi ikke får en generasjon der arbeid ikke lenger er en velsignelse. Her har utdanningssystemet vårt også en oppgave. - Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut? - Det er et et hav av muligheter, for å si det med maritimt språk – hvis vi klarer å se de og gripe fatt i det. Da må vi ikke bli så mette at vi blir dvaske, bakoverlente og late. Vi må være sultne og på hugget for å evne omstilling, gripe nye muligheter og bidra til et godt nærmiljø slik at folk flytter tilbake etter utdanning. - Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Samarbeid er en viktig nøkkel. Den ekstremt sterke subsea klyngen på Ågotnes og innover Hjeltefjorden til Bergen sentrum kan løse store oppgaver og utrette mye både hver for seg og sammen. Subseavirksomheten dreier seg i hovedsak om langsiktig drift og vedlikehold og er således ikke avhengig av oljeprisen fra dag til dag. Det gir en lang horisont som er viktig for kontinuerlig vekst. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Kampen om kompetansen - å holde på erfarne ingeniører, men også operativt personell i tekniske disipliner. Det høye kostnadsnivået, kommunikasjon og infrastruktur er en utfordring for konkurransekraften, og vi må hele tiden jobbe med miljøspørsmål. - Hvordan ser fremtiden på «gullkysten» ut? - Den lange horisonten gjør at den ser lys og trygg ut for vår bransje, og vi vil fortsette å spille en aktiv rolle. Nøkkelaktørene har fortsatt god samarbeidsvilje, og flere initiativer går på samarbeid mellom næringslivet, utdanningsinstitusjonene og FOU-miljøene. Når NCE-programmet går ut i 2016, har subseaklyngen i Hordaland ambisjon om å bli tatt opp i Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådets nye «Global Centres of Expertice»program for klynger med et veletablert samarbeidsfundament, en etablert global posisjon og et klart utviklingspotensial. Vi fyller, etter min mening, alle kriteriene, og har dokumentert modenhet gjennom NCE-programmet frem til i dag. 9 Jørgen arnesen Stilling CEO Firma COSL Drilling Sted Fosnavåg ingvald fardal Stilling CEO Firma Fjord Line Sted Bergen - Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Kystnære områder har alltid hatt en stor andel sysselsatte i praktisk arbeid. Det stimulerer til praktisk tenkning, og derfra er veien til å forfølge gründerdrømmen relativt kort. En annen fordel er at man er gode på å vurdere folk etter hva man gjør og har utrettet, og ikke bare etter utdannelse og formell bakgrunn. Det norske velferdssystemet og høy sysselsetting er sikkerhetsfaktorer som har gjort veien som gründer relativ risikofri. I tillegg har kapital ofte vært tilgjengelig for jordnære vestlendinger med forretningsplaner i ryggsekken. - Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Klyngesamarbeid er generelt viktig i lille Norge. Vi er små aktører i internasjonal sammenheng, men blir en betydelig størrelse i en sterk klynge. For vår næring har Fjord Norgesamarbeidet mellom de fire vestlandsfylkene vært en hovedfaktor for vekst og suksess. Klyngens kvalitet understrekes av at andre regioner i Norge vil lære av oss, og prøver å etablere lignende klynger. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Sterke, tette næringsklynger er en del av suksessformelen. Faren er at vi blir litt for like og jager de samme ressursene og kompetansen. Vi kan da få en «stollek» som trigger kostnadsnivået. Utdanningsinstitusjonene må fortsatt styrkes, vi trenger mange nye talenter de neste to-tre årene. Høye kostnader og knapphet på kompetanse kan føre til at en del vekstbedrifter må fokusere på verdiskapning utenfor Norge der rammebetingelsene er bedre. Lokalt er både et presset boligmarked og infrastruktur høyaktuelle problemstillinger. - Hvordan ser fremtiden på «gullkysten» ut? - De fleste aktører innen vårt segment planlegger for videre vekst. Det mest avgjørende vil være tilgang til kompetanse. Et lovende trekk er at tersklene for erfaring inn i bransjen er senket. Man tar inn mange flere nyutdannede og studenter. Det er en spennende utvikling. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Tollverksregler som forbudet mot å ta med trailer med sjåfør fordi sjåførene er fritatt for en del avgifter. Oppheves forbudet kan vi ta 100 flere trailere per seiling - en stor fordel både for oss og miljøet. Generelt tar det for lang tid på å tilpasse regelverket utviklingen i vår bransje. Et annet problem er forbudet mot tankring til skipet med gjester ombord. På kort sikt kjører vi gassen til Hirtshals og tankrer der. Tankring direkte fra fabrikk til skip i Norge vil gi kortreist gass som er både miljøvennlig og kostnadseffektivt, og vi velger å være optimister når et nytt opplegg for dette nå skal opp til høring. - Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut? - Vi er optimister og tror vi går en spennende tid i møte. Vi investerer nærmere to milliarder kroner i det nye totalkonseptet, som forventes å gi en økning fra 65 000 utlendinger på ruten i året, til over 150 000. Det er et stort steg som skaper en ny inngangsport til hele Vestlandet, som hele fjordklyngen, men også andre aktører som fiskeindustrien vil få glede av. 10 update • 2014 Vestlandet ti om rammebetingelser og fremtiden IRENE BASILI Stilling CEO Firma GC Rieber Shipping Sted Bergen - Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Et rikt, komplett og kompetent, maritimt miljø. Stor grad av privat eierskap der selv børsnoterte selskaper ofte har en sterk hovedaksjonær knyttet til en eierfamilie, noe som gir langsiktighet i selskapets strategi. Stor grad av integrerte rederier med mye av kompetansen samlet på huset, samt flere sterke klynger med folk som ser nytten av samarbeid. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Jeg mener vi har et overdrevet Oslo-kompleks i Bergen. Sammenligningen til Oslo preger ofte næringsdebatten. Vi bør heller fokusere mer på våre mange styrker og fordeler. Bergen Rederiforening har gjort mye bra for økt samspill, men Bergen har fortsatt en del å gå på hva samarbeid og vilje til å dele informasjon angår. Mer ”rotasjon” i næringens ledersjikt kan være hensiktsmessig. Det er også rom for mer operasjonelt samarbeid mellom aktørene, for eksempel. innen kranoperasjon. For å tiltrekke flere unge må myten om rederinæringen som konservativ endres, mangfoldet med mange nytenkende og fremtidsrettede aktører må synliggjøres mer. Mange norske rederier velger å satse på norske seilende, men sliter i konkurranse med 2/4-ordningen på norsk sokkel. Det er et problem for næringen på sikt. - Hvordan ser fremtiden på «gullkysten» ut? - Den har de beste forutsetninger for fortsatt vekst og utvikling. Selv har vi god balanse og likviditet, og ser på flere nye, spennende prosjekter. Men vi må vokte oss vel for å stivne fast i en altfor oljeavhengig næring. Norge i helhet må nå planlegge for mer robusthet som begrenser oljeavhengigheten i flere store næringer. Arne Møgster Stilling CEO Firma Austevoll Seafood Sted Austevoll - Sett bort i fra ressurstilgangen – nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Sjømat og olje er sykliske næringer med oppturer og nedturer. Mange har erfaringer med bølgedaler, og det gjør en mer robust til å møte nye utfordringer. I kombinasjon med en god gründeriver, gir dette resultater. Klyngesamarbeid er ekstremt viktig for vekst i sjømatnæringen. I «Sjømatklyngen» har vi også flere viktige utdanningsinstitusjoner og offentlige miljøer som er avgjørende for å utvikle dyktige folk i alle deler av verdikjeden. I Austevoll fostres vi bokstavelig talt opp på fisk, blant fiskere, leverandører og produsenter. Vi tenker, drømmer og diskuterer mye fisk. Dette er viktig for næringens utvikling. I tillegg er regionen attraktiv som bosted. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Samferdsel er alltid aktuelt. Det er tid- og kostnadskrevende å drive fra et øysamfunn uten godt veinett og samband. Vi trenger også bedre utnyttelse av forskningsressurser. Vi har verdens beste havforskere i Bergen, men rammene for havforskning må utvides så næringen kan få bedre utnyttelse av kunnskapen. Generelt hemmer en rekke særnorske skatter og avgifter norsk næringslivs utvikling og konkurransekraft i internasjonale markeder. - Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut? - Meget interessant. Verdens befolkning øker, og vi har to knapphetsressurser innen både protein og energi - sjømat og olje. Vi plikter å forvalte disse verdiene på en god og bærekraftig måte, og vi kan alltid bli bedre. Forutsigbarhet i politiske rammevilkår er viktig, herunder en ansvarlig økonomisk politikk. FAG og FORRETNING J FOTO: Ilja Hendel uss for jussens egen skyld gir liten mening for oss i Wikborg Rein. Selvsagt skal vi kunne lover og regler til fingerspissene, men det er først når denne kunnskapen er praktisk anlagt og materialiserer seg i tydelige råd eller effektiv problemløsning at juridisk bistand blir viktig og relevant for deg som klient. I kraft av å være landets største advokatfirma har vi eksperter innen alle sentrale juridiske fagområder. Den juridiske spisskompetansen kombineres med kommersiell erfaring og teft, og denne forretningsjuridiske kompetansen ønsker vi å dele med våre klienter og samarbeidspartnere i form av Updates, nyhetsbrev og fagartikler. På de følgende sidene har vi valgt ut noen artikler som tar for seg problemstillinger vi håper og tror er relevante for mange av vekstbedriftene i Vestlandsregionen. 12 update • 2014 Vestlandet aldersgrenser og aldersdiskriminering Aldersgrenser og aldersdiskriminering Det norske arbeidsmarkedet preges nå av lav arbeidsledighet og et forholdsvis stort behov for arbeidskraft. Samtidig har arbeidstakere bedre forutsetninger for å stå lenger i arbeid enn tidligere. Aldersgrensene i norsk arbeidsliv kan virke som en motpol til å få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid og aldersgrenser er derfor blitt et dagsaktuelt tema i norsk arbeidsliv. E ndringene i arbeidsmarkedet og innføringen av fleksibelt uttak av pensjon fra fylte 62 år medfører at det er mer attraktivt for arbeidstakere å forlenge sin yrkesaktive karriere enn tidligere. Ved innføringen av bestemmelser om vern mot aldersdiskriminering i norsk arbeidsrett ble de tradisjonelle aldersgrensene satt på prøve og spørsmålet i dag er hvilket rom det er for å avtale eller fastsette særskilte aldersgrenser i norsk arbeidsliv. kontakt / Per Magne Strandborg [email protected] Kai Ove Roseth [email protected] Aldersgrenser innebærer en direkte aldersdiskriminering Den tradisjonelle forståelsen av begrepet "aldersgrense" er at arbeidstaker har en plikt til å gå av når han eller hun oppnår den fastsatte aldersgrensen. Siden plikten til å gå av utelukkende er knyttet til alder, vil praktiseringen av aldersgrenser innebære en direkte forskjellsbehandling av arbeidstakere på grunn av alder. Slik forskjellsbehandling er i utgangspunktet i strid med vernet mot diskriminering i arbeidsmiljøloven kapittel 13 og skipsarbeidsloven kapittel 10, som bygger på EU-direktiv 2000/78/EF om generelle rammebetingelser for likebehandling med hensyn til beskjeftigelse og erverv. Etter arbeidsmiljøloven § 13-1 og skipsarbeidsloven § 10-1 er direkte og indirekte diskriminering på grunn av alder forbudt. Siden pliktmessig avgang ved oppnådd aldersgrense innebærer forskjellsbehandling av eldre arbeidstakere fremfor yngre arbeidstakere, kan en slik aldersgrense kun praktiseres såfremt forskjellsbehandlingen faller inn under unntakene fra forbudet mot diskriminering i henholdsvis arbeidsmiljøloven § 13-3 og skipsarbeidsloven § 10-3. Unntakene fra forbudet mot diskriminering Arbeidsmiljøloven § 13-3 og skipsarbeidsloven § 10-3 åpner for forskjellsbehandling på to alternative grunnlag; enten fordi for- 13 skjellsbehandlingen har (1) "et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke" eller fordi forskjellsbehandlingen (2) er "nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles." Disse unntakene, om enn i en annen språkdrakt, finnes også i EU-direktiv 2000/78/EF artikkel 4 nr. 1 og artikkel 6 nr. 1. Hvilke hensyn som kan rettferdiggjøre forskjellsbehandling fremgår ikke av bestemmelsene utover at det etter første alternativ kan forskjellsbehandles i de tilfeller hvor det kreves visse egenskaper for å kunne utføre arbeid eller yrke. Offentlige autorisasjoner/sertifikater hvor det settes alderskrav er eksempler på dette. Når det gjelder annet alternativ er det slått fast i norsk rettpraksis og EU-domstolens praksis at det kun er mer overordnede sosialpolitiske formål (sysselsettings- arbeidsmarkedsog utdanningspolitiske formål m.v.) som kan gi grunnlag for forskjellsbehandling. Aldersgrenser lavere enn 70 år Ved innføringen av bestemmelsene om vern om diskriminering var opprettholdelse av den generelle lovbestemte aldersgrensen på 70 år (den lovbestemte aldersgrensen på 62 år for sjøfolk ble hevet til 70 år ved ny skipsarbeidslov som trådte i kraft 20. august 2013) til vurdering. Lovgiver falt ned på at en alminnelig aldersgrense på 70 år kunne begrunnes i unntaksbestemmelsene i henholdsvis § 13-3 (2) og skipsarbeidsloven § 10-3 (2) (overordnede sosialpolitiske formål). Når det gjaldt lavere aldersgrenser enn 70 år, ble det henvist til at disse kunne opprettholdes så fremt de tilfredsstilte vilkårene for unntak fra diskrimineringsforbudet. Etter arbeidsmiljøloven § 13-3 og skipsarbeidsloven § 10-3 må aldersgrensen, for å være lovlig, både forfølge et saklig formål og den må dessuten ikke være uforholdsmessig inngripende. Det er altså tale om to terskler. Rettspraksis har vist at den største utfordringen ligger i spørsmålet om en aldersgrense vil passere forholdsmessighetsterskelen og ikke desto mindre hvor grensene for å passere denne terskelen går. Høyesteretts praksis – hvor står man nå? Det er særlig to avgjørelser i Høyesterett som belyser problemstillingene partene i arbeidslivet står overfor ved fastsettelse av aldersgrenser lavere enn 70 år. I Gjensidige-dommen (RT 2011.964)) ble en bedriftsfastsatt aldersgrense på 67 år, som var knyttet opp til pensjonsalder etter en tjenestepensjonsordning, ansett for å tilfredsstille kravene til saklighet og forholdmessighet etter unntaksbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 13-3. Den ble derfor ansett som lovlig. Høyesteretts vurdering av forholdsmessigheten av å opprettholde en slik aldersgrense var generell og stort sett knyttet til at aldersgrensen var kombinert med god pensjonsordning, samt at 67 år var en forholdsmessig høy alder i europeisk sammenheng. I Helikopter-dommen (RT 2012.219) gikk Høyesterett langt mer konkret til verks i vurderingen av om en tariffavtalt aldersgrense på 60 år for piloter. Før saken ble behandlet i Høyesterett forelå resultatet i EU-domstolen i den såkalte "Prigge-saken" (sak C 447/09) som omhandlet 60 års aldersgrense for piloter i Lufthansa. EU-domstolen kom til at hensynet til luftfartssikkerheten var et legitimt formål etter direktivets artikkel 4 nr. 1, men at 60 års grensen for piloter i Lufthansa ikke var forholdsmessig da hensynet til luftfartssikkerheten var ivaretatt gjennom den offentlige sertifikatgrensen på 65 år. Høyesterett fulgte EU-domstolens avgjørelse og la til grunn at så lenge det var en sertifikatgrense på 65 år, var det et uforholdsmessig inngrep å gjennomføre en tariffavtale med pliktig avgangsalder på 60 år. Høyesterett kom til at heller ingen av de andre hensynene bak aldersgrensen (verdig avgang, gjennomstrømning, selvstendig handlingsrom for partene i arbeidslivet m.v.) kunne medføre at aldersgrensen var forholdmessig. Den tariffavtalte aldersgrensen ble derfor ansett som aldersdiskriminerende. Etter Høyesteretts avgjørelse i Helikopter-dommen, kan det stilles spørsmål ved hvilket rom det er for å fastsette særskilte aldersgrenser hvor disse ikke er begrunnet i egenskaper som er nødvendige for utøvelse av arbeid eller yrke. Rettsutviklingen indikerer at mange av de særskilte aldersgrensene i norsk arbeidsliv vil kunne møte utfordringer i fremtiden og rettstilstanden på dette felt er neppe avklart. • 14 update • 2014 Vestlandet Endring etter kontraktsinngåelse Endringer etter KONTRAKTSINNGÅELSE Når en kontrakt er underskrevet, kan ikke leveransen endres med mindre partene er enige om dette, eller kontrakten gir kjøper adgang til å instruere leverandøren om endringer - såkalt "hoppeplikt". En slik plikt finnes i en rekke entreprisekontrakter, og er utbredt i offshorekontrakter. Hoppeplikt eller ei, så har imidlertid alt en grense. D et kontraktsrettslige utgangspunktet er klart; leverandøren må levere det som fremkommer av kontrakten, men er ikke forpliktet til å foreta endringer kjøperen ønsker. Leverandøren kan derfor forhandle med kjøperen om de endringer han ønsker, og kan kreve den pris og leveringstid han ønsker for arbeidet - innenfor rimelighetens grenser. Er leverandøren ikke fornøyd med prisen kjøper vil betale, så kan leverandøren velge å høflig avslå, og holde seg til den opprinnelige kontrakten. Unntak fra utgangspunktet Fra dette klare utgangspunkt som er normalsituasjonen i en rekke kontrakter, kontakt / Øyvind Axe [email protected] Morten Valen Eide [email protected] så finnes det viktige unntak. Spesielt i entrepriseretten og i offshore- og leverandørkontrakter har det tvunget seg fram et regime for håndtering av endringer etter kontraktsinngåelse. Dette er ofte langsiktige og kompliserte kontrakter hvor det kan være vanskelig for bestiller å ta høyde for alle behov i kontrakten ved dens inngåelse. I standard norsk skipsbyggingskontrakt - Skip 2000, og i standard leverandørkontrakter som benyttes i offshoreindustrien, så som Orgalime, så er utgangspunktet beholdt, men modifisert noe. Leverandøren eller skipsverftet trenger ikke følge kjøpers krav om endring før han er blitt enig med kjøper om konsekvensene. Unntaket er ved obligatoriske regelendringer. Dersom det stilles nye krav til skipet eller produktet fra myndigheter eller klassifikasjonsselskap, så er skipsverftet/leverandøren forpliktet til å endre leveransen i henhold til de nye kravene, selv om han ikke er blitt enig med kjøper om konsekvensene. Leverandøren taper ikke retten på økt betaling og forskjøvet leveringstid, men han må finne seg i å endre leveransen uten å vite hvor meget han får kompensert, eller når han er forpliktet til å levere produktet eller skipet. Entreprise- og offshorekontrakter - hoppeplikt for leverandøren I entreprisekontrakter og offshorekontrakter er utgangspunktet det motsatte, og det er innført en rett for kjøper til å instruere leverandøren om å foreta endringer - en "hoppeplikt". Et eksempel på en slik plikt finnes i Norsk Fabrikasjonskontrakt 2005 hvor det fremkommer følgende: Selskapet har rett til å gi pålegg om slike Endringer av Arbeidet som etter Selskapets oppfatning er ønskelige. (…) Selskapet har likevel ikke rett til å foreskrive endringer som samlet sett går ut over hva partene med rimelighet kunne regne med da Kontrakten ble inngått". Slik den siterte ordlyd viser, har kjøper i disse tilfellene normalt en vidtgående rett til å instruere endringer, og leverandøren har en tilsvarende forpliktelse FOTO: Ilja Hendel 15 16 update • 2014 Vestlandet Endring etter kontraktsinngåelse Den ensidige adgangen til å endre arbeidets omfang kan virke urimelig for leverandøren i en rekke tilfeller. til å utføre endringer, uten at partene i forkant er enige om konsekvensene på pris og leveringstid. De aller fleste kontrakter henspeiler riktignok til prosedyrer som søker å sikre at partene faktisk blir enige om endringskonsekvensene. Utgangspunktet er at leverandøren utsteder et endringsønske hvor konsekvensene av endringene fremkommer, og så fremsetter kjøper deretter en endringsordre med aksept eller avslag av de betingelser leverandøren har satt for å utføre arbeidet. Det er avslaget som er interessant i denne sammenheng - kjøpers avslag av leverandørens betingelser endrer ikke leverandørens forpliktelse til å utføre arbeidet. Den ensidige adgangen til å endre arbeidets omfang kan virke urimelig for leverandøren i en rekke tilfeller. Et eksempel kan være at markedene har endret seg slik at leverandøren vil kunne få vesentlig mer igjen for å anvende sine ressurser på annet arbeid. Utgangspunktet er likevel at med mindre man har modifisert bestemmelsen over ved forhandlingen av kontrakten, så er man forpliktet til å utføre arbeidet, og må reise søksmål mot kjøper for å få endret vilkårene for endringene. Begrensninger i kjøpers adgang til å instruere endringer Kjøpers adgang til endringsinstruks er imidlertid ikke ubegrenset. En adgang til ubegrenset instruksrett for kjøper ville virke så urimelig at den ville kunne settes til side av domstolene. En kan tenke seg at oljeselskapet - opera- tøren - har leiet en borerigg for fem år for fast rate, og markedsraten ved utløpet av femårsperioden er doblet. I en slik situasjon kan åpenbart ikke operatøren instruere om en endring av kontrakten, som medfører at entreprenøren må stille riggen til rådighet for nye fem år for den opprinnelige rate. Dette ville ikke vært akseptabelt. Og nettopp rimelighet er sentralt for å sette grensen for hva som tillates under en rekke kontrakter innen offshoresegmentet, da også Norsk Fabrikasjonskontrakt 2005. Ved bruk av endringsordreregimet kan ikke kjøper instruere om endringer som går utover hva partene med rimelighet kunne forutsette ved kontraktsinngåelsen. Dette vil typisk gjelde ved en endringsordre om forlenget kontraktsperiode hvor denne i utgangspunktet er fast. Det skal mye til for at en slik endringsinstruks skal anses rimelig. Men rimelighet spiller også inn ved andre endringer. Det beror på en vurdering av alle omstendigheter og ulemper for leverandøren om endringen skal anses rimelig eller ikke. Det er en annen viktig begrensning i kjøpers adgang til å instruere endringer, og det gjelder selve kontraktsvilkårene. Kjøper kan som utgangspunkt endre kontraktsgjenstanden - produktet - eller måten dette leveres på. Imidlertid kan ikke kjøper endre sentrale kontraktsbetingelser. Sagt med andre ord, så kan ikke kjøper ved bruk av endringsordre regimet endre risikobildet eller balansen i avtalen. Det ville være urimelig om kjøper for eksempel kunne endre betalingsbetingelsene, og det kan han da i de aller fleste tilfeller ikke. Slike endringer kan leverandøren således avslå. Hybrider tvisteløsningsmekanismer Endringer etter kontraktsinngåelser handler ofte om ytterpunkter. Enten har leverandøren adgang til å nekte å utføre endringer før betingelsene for endringen er avtalt, eller så må han utføre disse etter kjøpers instrukser. Det finnes imidlertid mellomløsninger. I enkelte kontrakter fremforhandles tvisteløsningsmekanismer for endringstilfellene. En slik mekanisme går ofte ut på at partene sammen instruerer en ekspert dersom de ikke blir enige om konsekvensene av en endringsordre. Eksperten vil da høre partenes synspunkter, og avgi en ekspertuttalelse om hvilken konsekvens endringsordren etter hans oppfatning skal få på kontraktspris og leveringstid. Partene står fritt til å avtale hvilken betydning en slik ekspertuttalelse skal ha. Partene kan avtale at ekspertuttalelsen skal være bindende, eller at den blir bindende med mindre en av partene har reist søksmål innen en nærmere angitt - kort - tidsfrist. Ofte vil en slik ekspertuttalelse uansett redusere partenes kampvilje og virke til at kontrakten forløper videre, så fremt partene har tillit til eksperten og til prosessen han leder. Det vil alltid være uenigheter ved endringer i kontraktsgjenstanden etter kontraktsinngåelse. Ved riktige kontraktsmekanismer kan nok uenighetene og konsekvensene av dem reduseres. • 17 vern om bedriftens kunnskap Vern om BEDRIFTENS KUNNSKAP Den kunnskap og kompetanse som de ansatte har opparbeidet om bedriften og dennes produkter og tjenester, utgjør i mange tilfeller en vesentlig verdi for virksomheten. En riktig strategi for å verne om bedriftens hemmeligheter og know-how blir stadig viktigere for å oppnå og bevare et konkurransefortrinn i markedet. L ikevel ser vi i mange tilfeller at bedrifter ikke har tilstrekkelig fokus på å verne om slike verdier og beskytte seg mot at bedriftsspesifikk informasjon kommer på avveie. Tvister vedrørende misbruk av bedriftshemmeligheter og know-how medfører ofte store problemer i forhold til både å dokumentere at kunnskapen er vernet og at det har skjedd et misbruk. Et sentralt vilkår for at kunnskapen skal anses vernet, er at bedriften kan dokumentere at sikringstiltak er iverksatt. En neglisjering av dette kan derfor medføre stor risiko for bedriften. Eksempler på situasjoner som kan medføre problemer, er ansatte som slutter og starter i konkurrerende virksomhet eller tidligere samarbeidspartnere som senere utnytter informasjon de har fått tilgang til som følge av samarbeidet i egen virksomhet. Dersom informasjonen gjelder en patenterbar oppfinnelse, kontakt / Ingvild Hanssen-Bauer [email protected] vil offentliggjøring før patentsøknad er innlevert medføre at oppfinnelsen likevel ikke kan patenteres, noe som vil medføre tap av en mulig enerettsposisjon på markedet i mange år. Bedriftshemmeligheter er vernet ved lov, mens alminnelig viten er fritt for enhver å utnytte. Det er for eksempel ingen begrensninger i forhold til tidligere ansattes rett til å gjøre bruk av sin generelle tekniske innsikt eller faglige erfaring. Hvor grensen går for hva som er vernet og hva som ikke er det, kan ofte være vanskelig å trekke. I mange tilfeller kan spørsmålet om noe er vernet avhenge av hvor bevisst bedriften har vært, og er, i sin omgang med den kunnskap og informasjon som til enhver tid er i sirkulasjon mellom ansatte internt, og eksternt i forhold til samarbeids- og avtalepartnere. Tiltak for å beskytte bedriftens informasjon og kunnskap er derfor ikke bare update • 2014 Vestlandet viktig i forhold til den rent faktiske risiko for at slik informasjon kommer på avveie, men er også vesentlig i forhold til spørsmålet om informasjonen kan anses som bedriftshemmeligheter og derved være vernet ved lov. Rettsstridig utnyttelse av bedriftshemmeligheter rammes av markedsføringsloven § 28. Bedriftshemmeligheter er også vernet av straffeloven, og etter alminnelige ulovfestede lojali- Bedriftshemmeligheter er vernet ved lov, mens alminnelig viten er fritt for enhver å utnytte. tetsbetraktninger. Kunnskap som kan være vernet omfatter alt fra teknisk informasjon (knyttet til maskiner, bruk av råstoffer, prosesser osv.) til kommersiell informasjon (kundelister, prisinformasjon, statistikker, markedsføringsstrategier osv.). Det er ikke noe krav om at kunnskapen er av en slik art at den anses som en oppfinnelse som kan patenteres. Dersom noen rettsstridig har utnyttet bedriftshemmeligheter, kan man anlegge søksmål og kreve forbud og erstatning. For å stanse dette midlertidig inntil det foreligger rettskraftig dom, kan man begjære midlertidig forføyning. Slike rettslige skritt forutsetter imidlertid at man kan dokumentere at informasjonen er vernet og at den er rettsstridig utnyttet. Et sentralt vilkår for å få vern er at bedriften må kunne vise at sikringstiltak faktisk er iverksatt for å holde informasjonen hemmelig, og derigjennom markert kravet til hemmelighold. Dersom ingen slike sikringstiltak er iverksatt, vil dette kunne tas som et tegn på at informasjonen ikke er ansett som så viktig at den bør beskyttes av loven. Sikringstiltak kan være taushetserklæringer, stempling av dokumenter som konfidensielle, tilgangskontroll osv. Dersom informasjon er utlevert i forbindelse med kontakt med mulige samarbeidspartnere, bør man i tillegg til taushetserklæringer fra alle som får tilgang til informasjonen, sørge for at informasjonen leveres tilbake dersom det ikke blir noe av et videre samarbeid. Den bedriften som har mottatt informasjonen, bør samtidig avgi en erklæring om at alle eventuelle kopier av materialet er slettet. I ansettelseskontraktene bør det inntas bestemmelser om taushetsplikt og eventuelt konkurranseklausuler. Videre bør det utarbeides interne retningslinjer og instrukser for behandling av konfidensiell informasjon. 18 I forbindelse med en eventuell tvist vil det også være viktig at man kan identifisere og dokumentere hvilken informasjon som er å anse som bedriftshemmeligheter, og de sikringstiltak som er iverksatt. I tvister vedrørende rettsstridig utnyttelse av bedriftshemmeligheter vil også en rekke andre problemstillinger kunne oppstå. Det som skal beskyttes må for eksempel oppfylle visse kvalitative krav som gjør det beskyttelsesverdig; det kreves normalt at informasjonen er spesifikk for den aktuelle bedriften, og at det har betydning for bedriftens konkurranseevne at forholdet hemmeligholdes. Videre må det dokumenteres at informasjonen faktisk er utnyttet, og at utnyttelsen er rettsstridig. Dette er problemstillinger som må håndteres i den enkelte sak. I forhold til kravet om sikringstiltak og dokumentasjon er sakens utfall imidlertid avhengig av at bedriften selv, før tvisten oppstår, har vært bevisst og implementert tilstrekkelige rutiner og tiltak. Det er naturligvis for sent å implementere tiltak når informasjonen først er misbrukt. Det er således både faktiske og rettslige gode grunner til at dette bør settes på dagsorden. Misbruk av selskapets bedriftshemmeligheter kan medføre tap av store verdier. Følgende elementer er viktige i forbindelse med bedriftens arbeid med bedriftshemmeligheter: • Identifikasjon av hvilken informasjon som skal anses som bedriftshemmeligheter • Gjennomføre risikoanalyse • Beslutte og iverksette sikringstiltak • Utarbeidelse av standarddokumenter, som f.eks. konfidensialitetsavtale • Etablering av rutiner og prosedyrer for behandling av bedriftshemmeligheter • Etablering av ansvarsforhold FOTO: Ilja Hendel 19 Eksportfinansiering i et tørt lånemarked Et konkurransedyktig næringsliv er avhengig av sikker tilgang på kapital. Historisk sett har Vestlandet alltid vært en kapitalintensiv og eksportrettet landsdel. I dag er mer enn en tredjedel av samlede utlån til bedrifter i Norge utlånt til bedrifter på Vestlandet. update • 2014 Vestlandet 20 eksportfinansiering E t konkurransedyktig næringsliv er avhengig av sikker tilgang på kapital. Historisk sett har Vestlandet alltid vært en kapitalintensiv og eksportrettet landsdel. I dag er mer enn en tredjedel av samlede utlån til bedrifter i Norge utlånt til bedrifter på Vestlandet. Etterdønningene av finanskri- Kundene til Eksportkreditt kommer fra hele verden, men Vestlandet er godt representert ettersom over 95 % av samlede utlån per i dag er til maritimog offshorerelatert virksomhet. sen har imidlertid medført at flere vestlandsbedrifter opplever at det har blitt vanskeligere å skaffe til veie tradisjonell bankfinansiering. Bakgrunnen for dette er blant annet strengere krav fra myndighetene til kapitaldekning i bankene. I et vanskelig utlånsmarked har Eksportkreditt Norge AS ("Eksportkreditt") kontakt / Linn Hertwig Eidsheim [email protected] Erik Hoffmann Dahl [email protected] vært et gunstig alternativ for mange vestlandsbedrifter og Eksportkreditt har det siste året bidratt til å sikre vestnorsk eksport ute i verden. Eksportkreditt Eksportkreditt er et statsaksjeselskap underlagt Nærings- og handelsdepartementet, som tilbyr konkurransedyktig eksportfinansiering til norske og utenlandske selskaper når de kjøper varer og tjenester fra norske eksportører. I juli 2012 overtok Eksportkreditt ansvaret for offentlig støttet eksportfinansiering fra privateide Eksportfinans ASA, som hadde drevet ordningen siden 1978. Den norske staten finansierer nå ordningen gjennom årlige bevilgninger i statsbudsjettet og har utlånene stående på sin balanse. Kundene til Eksportkreditt kommer fra hele verden, men Vestlandet er godt representert ettersom over 95 % av samlede utlån per i dag er til maritim- og offshorerelatert virksomhet. Imidlertid ytes det også lån til andre sektorer og Eksportkreditt finansierer alt fra solpaneler og vannkraftturbiner til kinostoler. Samlet utlånsportefølje er ved utgangen av 2013 ventet å være på rundt 50 milliarder norske kroner. Hva kan Eksportkreditt tilby vestnorske eksportbedrifter? Eksportkreditt tilbyr lån med to ulike rentebetingelser: 1. CIRR-lån til fastrente (Commercial Interest Reference sRate) 2.CIRR-kvalifiserte markedslån til flytende rente Lånene kan utbetales i alle typer OECD-valuta og for opptil 85 % av eksportkontraktens verdi. Tilbakebetalingstiden på lån er fra 2 til 18 år, avhengig av type prosjekt: • • • • Maksimalt 12 år for skip Maksimalt 8,5 år for andre kapitalvarer Maksimalt 14 år for prosjektfinansiering Maksimalt 18 år for prosjekter innen fornybar energi 21 Vilkår for eksportfinansiering Eksportkreditt oppstiller visse vilkår for utbetaling av eksportlån. For det første må alle lån fra Eksportkreditt være garantert av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og/eller av en kommersiell bank. Det er også viktig at eksportøren eller kjøper søker eksportfinansiering av Eksportkreditt før kontraktsinngåelse, ettersom denne må godkjennes av Eksportkreditt. Den norske eksportøren må være kontraktsmotpart, og minst 30 % av den totale kontraktsverdien må være knyttet til leveranser fra selskaper i Norge eller fra selskaper i utlandet som er under kontrollerende norsk interesse. Leveranser fra underleverandører i prosjektlandet (såkalt "lokalt innhold") kan utgjøre maksimalt 30 % av verdien av leveransene fra Norge og tredjeland. Dersom vilkårene ovenfor er oppfylte, vil Eksportkreditt forhandle med kjøper om en låneavtale. Når denne er inngått, vil lånet deretter bli utbetalt til eksportøren idet leveransen når kjøperen. Gode muligheter for vestlandske bedrifter Selv om utlån fra Eksportkreditt i stor grad er dominert av offshoremarkedet, betyr ikke dette at døren er stengt for lån til andre bransjer. Det er et uttalt mål for Eksportkreditt at også flere sektorer av norsk næringsliv skal benytte ordningen med gunstig langtidsfinansiering. Når det gjelder Vestlandet er det verdt å nevne at Eksportkreditt undersøker muligheten for utstyrsleveranser til andre næringer, blant annet. oppdrett og landbaserte fisketilvirkingsanlegg i utlandet. I tillegg er det aktuelt å se på muligheten for at ferger og fiskebåter også kan komme inn under ordningene til Eksportkreditt og GIEK. Eksportkreditt har også et mål om at selskapet skal stå friere enn det Eksportfinans gjorde i forhold til å fokusere på små og mellomstore bedrifter, samt på ny teknologi. Eksportkreditt foretok nylig en større analyse av rundt 1000 norske eksportbedrifter utenom offshoresektoren. Av disse ble rundt 100 plukket ut til å få besøk av et team av medarbeidere fra Eksportkreditt. På vårparten i 2013 fikk mange av de utvalgte selskapene besøk av medarbeidere fra Eksportkreditt som informerte om mulighetene ved eksportfinansiering. Et annet prosjekt som vil komme næringslivet på Vestlandet til gode er at Eksportkreditt sammen med GIEK er i gang med å forenkle lånedokumentasjonen for lånebeløp under 30 millioner kroner. I stedet for fullstendig låneavtale etter internasjonalt mønster, etableres det nå i stedet en fordring på låntaker/ kjøper i form av et gjeldsbrev eller enkel låneavtale. Det sen- Selv om utlån fra Eksportkreditt i stor grad er dominert av offshoremarkedet, betyr ikke dette at døren er stengt for lån til andre bransjer. trale er at fordringen (kravet mot debitor) må være uavhengig av den kommersielle eksportkontrakten, slik at innsigelser mot den norske leverandøren fra kjøper ikke skal kunne gjøres gjeldende i låneforholdet. En slik forenklet prosedyre vil imidlertid ikke komme søknader som er basert på prosjektfinansiering eller debitorer med en svak økonomi, til gode. Ei heller låneforhold knyttet til land hvor GIEK vurderer de politiske, administrative eller legale forhold som så usikre at forenklet dokumentasjon ikke kan forsvares. Avslutning Kort fortalt er Eksportkreditt en god kilde for langtidsfinansiering for vestlandske bedrifter i et vanskelig bankmarked. Det er derfor viktig at vestnorske eksportbedrifter kjenner til og ikke minst utnytter mulighetene som ligger i gunstig eksportfinansiering. • update • 2014 Vestlandet 22 DET verdiskapende styret DET VERDISKAPENDE STYRET Styret er selskapets utøvende organ og den viktigste premissgiver for virksomheten. En riktig sammensetning av styret og en riktig forståelse av styrets handlingsrom, kan være det som skiller fiasko fra suksess. D e senere år har det vært et økt fokus på styrets arbeid og styrets ansvar. Dette innebærer også økte krav til styremedlemmene. styreTS SAMMENSETNING De aksjonærvalgte medlemmene i styret bør velges ut fra en avveining av eierinteresser og bransjekompetanse. Et effektivt styre vil typisk ha en sammensetning av personer med ulik kompetanse/erfaring. Unngå en styresammensetning med kun personer med lik erfaringsbakgrunn. Det er også vik- kontakt / Filip Truyen [email protected] Jan Erik Clausen [email protected] tig at styret ikke er en "sosial møteplass". Velg inn personer i styret som man mener kan bidra til selskapets utvikling og som selv genuint ønsker å bidra til dette. Vær villig til å betale riktig styre honorar for å få de riktige personer i styret. Særlig selskapet med få aksjonærer bør ha klarlagte rettslige rammer som skaper forutsigbarhet i styrevalget. Det er uheldig for selskapet om uenighet mellom aksjonærer medfører stadige utskiftninger i styret. I praksis er derfor fordeling av styreplasser ofte regulert i en aksjonæravtale. Det sikreste vil likevel være å regulere styrevalget i vedtektene, og da primært gjennom aksjeklasser. Aksjeloven åpner dessuten for at vedtektene kan overlate til andre å peke ut inntil halvparten av styrets medlemmer. Etter en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2013, er det ikke lenger krav i aksjeloven til antall styremedlemmer. I et aksjeselskap er det tilstrekkelig med ett medlem. Det er intet krav om at det skal velges et varamedlem, men det anbefales likevel. I motsatt fall må det holdes en generalforsamling dersom det oppstår en situasjon hvor enestyret er inhabilt. I konsern kan det være hensiktsmessig å ha et bredt sammensatt styre Særlig selskapet med få aksjonærer bør ha klarlagte rettslige rammer som skaper forutsigbarhet i styrevalget. i morselskapet, mens det i datterselskapene kan være tilstrekkelig med ett 23 eller få styremedlemmer. Dette gjør det enklere å implementere morselskapets konsernstrategi raskt. I datterselskaper hvor det ligger en betydelig operativ virksomhet, kan det imidlertid være verdt å vurdere om styrets sammensetning bør gjenspeile styret i morselskapet. Det vil styrke styrets kontroll med administrasjonens arbeid, hvilket kan være et poeng i forhold til styreansvaret, se nedenfor. Styrets verdiskapning Det følger av aksjeloven at styret er ansvarlig for "forvaltningen" av selskapet. Dette innebærer at man ikke bare skal være et kontrollorgan. Med mindre annet følger av vedtektene, innebærer dette en plikt til å initiere virksomhet som maksimerer selskapets langsiktige verdiskapning, og dertil medvirke til at denne verdiskapningen kan komme aksjonærene til gode. Styrets medlemmer skal slik sett være "offensive". Et passivt styre fyller ikke sin lovpålagte rolle. Styrets medlemmer skal bidra til at selskapet kommer i posisjon til attraktive forretningsmuligheter. I den forbindelse kan det oppstå spørsmål om et styremedlem plikter å kanalisere forretningsmuligheter man kommer over, inn til selskapet eller om disse kan følges opp for egen regning og risiko. Svaret beror på hvordan man fikk kjennskap til den aktuelle mulighet. Kommer det en henvendelse som sannsynligvis skyldes vedkommendes rolle som styremedlem, bør det utvises stor forsiktighet med å ikke forelegge dette for styret som kollegium. Tar man dette videre på egenhånd, kan det danne grunnlag for et erstatningskrav basert på brudd på styremedlemmers alminnelige lojalitetsplikt. Har styret derimot behandlet muligheten men forkastet denne, står styremedlemmet fritt til å følge saken for egen regning og risiko. Skikkelig styrebehandling krever også skikkelig forberedelse. Saker til behandling i styret må vedlegges grundig dokumentasjon og sendes ut i god tid før møtet, slik at styremedlemmene gis anledning til å sette seg grundig inn i sakene. Her slurves det mye i praksis og dette bidrar til å ta ned styrets mulighet til å bidra som verdiskapende organ. Styrets ansvar Dersom styret forsettlig eller uaktsomt forsømmer sine plikter, kan det danne grunnlag for et erstatningskrav fra selskapet, aksjonærer eller andre som lider tap. Styreansvaret er personlig. Selv medlemmer neppe bli holdt ansvarlige dersom den forretningsmulighet man valgte, viser seg å medføre tap, forutsatt at man har innhentet et tilstrekkelig og forsvarlig vurderingsgrunnlag i forkant. Det er ikke erstatningsbetingende å ta feil. Styrets medlemmer kan altså ha en offensiv holdning til verdiskapning, uten av den grunn å bli ansvarlige dersom utviklingen ikke går som forventet. Når det gjelder styrets kontrollansvar, er terskelen for styreansvar lavere. Styrets viktigste funksjon er her å påse at selskapet har en forsvarlig finansie Løpende dokumentasjon av styrets vurderingsgrunnlag og kontrollprosedyrer vil bidra til å gi styret et større handlingsrom for verdiskapning. om samtlige styremedlemmer står bak beslutningen, kan kreditor rette hele ansvaret mot ett av styrets medlemmer. Vedkommende må i så fall søke en proratarisk regress hos de øvrige av styrets medlemmer. Styrets leder har i utgangspunktet ikke større ansvar enn de andre. Styreansvaret kan omfatte brudd på styrets oppgaver knyttet til både forvaltning og kontroll. I praksis skal det imidlertid mye til for at krav knyttet til forvaltningen skal føre frem. For det første er styret gitt en betydelig skjønnsmargin når det gjelder å vurdere hvilke virkemidler som vil gi den høyeste verdiskapningen. En domstol vil neppe utmåle erstatning på grunnlag av at styret skulle valgt forretningsmulighet A som var mer lønnsom, fremfor forretningsmulighet B, så lenge begge var egnet til å skape verdier for selskapet. Dette er forhold en domstol er lite egnet til å overprøve. For det annet vil styrets ring, både med hensyn til egenkapital, fremmedkapital og likviditet. Har selskapet lav egenkapital eller likviditetsmessige utfordringer, innskrenkes styrets handlefrihet til verdiskapning. Dette må dessuten ses i lys av virksomhetens karakter. I et selskap som opererer i et volatilt marked, stilles det relativt strenge krav til egenkapitalens størrelse før det vil være forsvarlig å utvide virksomheten. I en slik situasjon kan styret forebygge mot kritikk i etterkant ved å dokumentere at det er foretatt en stresstest som gir spillerom for markedsrisiko. Som styremedlem kan man således i slike situasjoner ikke innta en passiv rolle, man må ta en aktiv rolle, gjøre konkrete vurderinger og kunne dokumentere dette i ettertid. Løpende dokumentasjon av styrets vurderingsgrunnlag og kontrollprosedyrer vil bidra til å gi styret et større handlingsrom for verdiskapning. • update • 2014 Vestlandet 24 NÆRINGSEIENDOM Grønt fokus i LEIEMARKEDET Hos norske utbyggere har man i lengre tid sett et økende fokus på miljø ved oppføring av nybygg. Trenden er ikke minst økende etter innføringen av offentligrettslige krav om energimerking og fremleggelse av energiattest ved salg og utleie av de fleste eiendomstyper. De nærmere kravene til slik merking fremgår av energimerkingsforskriften som trådte i kraft 1. januar 2010. M an har lenge visst at det - både for utleier og leietaker - ligger et økonomisk potensial i å gjennomføre miljøeffektiviserende tiltak også i allerede eksisterende bygninger, herunder for å redusere energibruken. Eksempler på slike tiltak kan være installasjon av ulike styringssystemer for sonebelysning, regulering av nattemperatur og behovsstyrt ventilasjon, etterisolering, skifting av lyskilder og installasjon av varmepumper. Fagkunnskapen om slike tiltak har også økt betraktelig. På den annen side har det tradisjonelle husleieregimet medført at huseier alene har måttet ta kostnadene ved opprustingen, mens leietaker har kunnet nyte fordelen av et mer miljøvennlig bygg med lavere driftskostnader. Dette kan nok ha lagt en demper på utleieres miljøentusiasme. kontakt / Bjørn Frode Skaar [email protected] Anders Skage Thinn [email protected] For å stimulere til økt samarbeid om miljøfremmende tiltak mellom utleier og leietaker, har foreningen Norsk Eiendom utviklet et grønt bilag til sine standard leieavtaler for næringsbygg. Dersom partene inntar et slikt bilag til leieavtalen, skal også leietaker bidra til å finansiere miljøfremmende tiltak - men likevel slik at leietakers bidrag normalt ikke skal overstige den besparelse leietaker oppnår, eksempelvis ved redusert energiforbruk gjennom etterisolering. Det grønne bilaget til standardene fra Norsk Eiendom deler miljøtiltakene inn i to etapper. Den første består av omforente tiltak som partene har definert allerede ved inngåelsen av leie avtalen. Det forutsettes at tiltakene beskrives i et eget vedlegg hvor det også angis en tidsplan for utførelsen, samt ansvars- og kostnadsfordelingen mellom partene. En mest mulig detaljert angivelse av tiltaket og ansvarsfordelingen mellom partene vil sikre forutberegnelighet og redusere risikoen for senere tvister. Med mindre annet avtales særskilt, er det utleier som skal være ansvarlig for prosjektering og utførelse. Foruten de opprinnelig avtalte arbeidene, skal partene fortløpende vurdere ytterligere miljøtiltak i leieperioden. Begge parter har rett til å foreslå slike tiltak. Hovedansvaret for fortløpende planlegging av ytterligere tiltak ligger imidlertid hos utleier, som innen angitte frister, eksempelvis hvert annet år, skal utarbeide konkrete forslag som fremlegges for Foto: Ilja Hendel 25 leietaker(ne). Forslaget skal blant annet angi hvilken effekt tiltaket antas å få for leieobjektets miljømessige standard, hvilken konsekvens tiltaket antas å få for leietakers bruk av leieobjektet i gjennomføringsperioden, samt estimerte kostnader og foreslått kostnadsfordeling. Kostnadsfordelingen skal være basert på utleiers vurdering av nytten av de aktuelle tiltak, særlig med hensyn til den kostnadsbesparelse som oppnås, fortrinnsvis slik at den av leietakerne som har størst nytte av tiltaket, også skal dekke hoveddelen av kostnaden. Kostnaden forutsettes dekket enten ved økt leie eller gjennom avregning over felleskostnadene. Leietaker(ne) må samtykke for at tiltaket skal kunne gjennomføres på grunnlag av den kostnadsfordelingen utleier foreslår. Dersom ingen eller bare noen av leietakerne samtykker, kan utleier imidlertid likevel velge å gjennomføre tiltaket. Utleier må da selv bekoste arbeidene, men kan kreve et tillegg til felleskostnadene (eller til leietakers betaling av energi til egne eksklusive arealer) tilsvarende "den forsiktig anslåtte differansen" mellom de samlede kostnadene - gitt at miljøtiltaket ikke hadde vært utført - og de faktiske påløpte kostnader. Dette innebærer at leietaker ikke ensidig kan pålegges å gi bidrag til miljøtiltak som overstiger den reelle besparelsen som leietaker oppnår. Beregningen basert på "den forsiktig anslåtte differansen" gir dessuten en sikkerhetsmargin i leietakers favør. I de tilfeller hvor leietaker aksepterer å bekoste en andel av miljøtiltaket basert på en forventet reduksjon av fremtidige driftskostnader, er det selvsagt avgjørende for leietaker at tiltaket gir den forutsatte kostnadseffekt. For leietaker kan det derfor være hensiktsmessig å innta en regulering av kostnadsrisikoen mellom partene for det tilfelle at full effekt ikke skulle oppnås. Eksempelvis kan partene avtale at leietakers bidrag uansett ikke skal overstige den reelle besparelsen. I tillegg til de grønne bilagene, har Norsk Eiendom utarbeidet en mal for grønne bruksavtaler. Forslaget til bruksavtale stiller krav til både utleier og leietaker for at bruken av lokalene skal bli mest mulig miljøvennlig, eksempelvis med hensyn til energieffektive lyskilder, bruk av miljømerkede produkter, kildesortering, vannforsyning og transport. De grønne bruksavtalene benyttes uavhengig av hvorvidt man inntar et grønt bilag. Standardavtalene som utgis og årlig oppdateres av Norsk Eiendom, benyttes hyppig i leiemarkedet. Utbredelsen, i kombinasjon med at leietakere i stadig økende grad har fokus på bygging av en miljøvennlig profil, gir også grunn til å tro at bruken av grønne leieavtaler vil bre om seg i årene som kommer. Bygninger står i dag for omlag 40 % av det totale energiforbruket i Norge, og den eksisterende bygningsmassen representerer utvilsomt et betydelig innsparingspotensial. • 26 FOTO: Ilja Hendel update • 2014 Vestlandet STØRST I NORGE, STØRST I BERGEN Wikborg Rein er Norges største advokatfirma med over 230 advokater fordelt på våre kontorer i Bergen, Oslo, London, Singapore, Shanghai og Kobe. Vår historie strekker seg tilbake til 1923, vi har med andre ord vært ute en vinternatt før. Wikborg Rein er Norges største advokatfirma med over 230 advokater fordelt på våre kontorer i Bergen, Oslo, London, Singapore, Shanghai og Kobe. Vår historie strekker seg tilbake til 1923, og gjennom 90 år har vi med andre ord sett og lært hvordan vi kan bistå våre klienter fremover. Som et ledende advokatfirma med et bredt tjenestespekter arbeider vi med en rekke av landets og regionens ledende næringslivsaktører, nasjonalt og internasjonalt. I Bergen har vi vært siden slutten av 70-tallet. Fra et spesialisert sjørettsfirma har vi utviklet oss til et fullservice advokatkontor med spesialister innen shipping, offshore næringen, leverandørindustrien, havbruksnæringen, bank finans, næringseiendom, tradisjonell industri og offentlig sektor for å nevne noen eksempler. Som firma er vi opptatt av å levere sømløse tjenester til våre klienter og vi legger vekt på å sette sammen riktige team, uavhengig av kontortilhørighet og spesialisering. Kontoret i Bergen har flere enn 50 høyt kvalifiserte advokater, under ledelse av managing partner Stein Pettersen. Som en næringslivsaktør i regionen, ønsker vi også å bidra til og delta i utviklingen av næringslivet. Dette kommer til syne gjennom vårt engasjement i næringsråd, fagfora og ikke minst som medlemmer i en rekke styrer og utvalg i mange ulike bransjer. Vi er også representert i utdannelsessystemet gjennom professorat på NHH og UiB. I tillegg legger vi stor vekt på å støtte unge vordende jurister gjennom vår egen trainee- og stipendordning. Vi er også hovedsponsor for studentforeningen ved juridisk fakultet ved UiB. 27 Kontaktinformasjon Bergen PARTNERE Gøran Mjelde Aarvik +47 908 45 263/[email protected] Øyvind Axe +47 970 555 58/[email protected] Haakon Blaauw +47 905 54 064/[email protected] Grunde Bruland +47 909 13 797/[email protected] Dag Steinfeld +47 915 38 211/[email protected] Kai Ove Roseth +47 970 55 550/[email protected] Gunnvor Dyrdi Remøy +47 991 60 608/[email protected] Per Magne Strandborg +47 950 65 760/[email protected] Eivind Stage +47 414 99 880/[email protected] Sigurd Olsen Granli +47 906 51 518/[email protected] Filip Truyen +47 958 69 508/[email protected] Sølvi Nyvoll Tangen +47 970 55 553/[email protected] Christine Møen Halvorsen +47 924 34 769/[email protected] Lars Inge Ørstavik +47 918 53 534/[email protected] FASTE ADVOKATER Christopher Andreas Brun +47 481 90 048/[email protected] Stian Holm Johannessen +47 926 54 341/[email protected] Jan Erik Clausen +47 957 51 245/[email protected] SENIORADVOKATER Richard Bjerk +47 918 71 961/[email protected] Gunn Karin Brunsvik +47 975 10 564/[email protected] Linn Hertwig Eidsheim +47 970 55 557/[email protected] Terje Fiskerstrand +47 917 97 279/[email protected] Morten Valen Eide +47 932 20 980/[email protected] Christian Friis +47 911 48 237/[email protected] Fredrik Gisholt +47 990 09 933/[email protected] Cecilie Koch Hatlebrekke +47 416 49 158/[email protected] Peter Frølich +47 913 15 908/[email protected] Hågen Hansen +47 920 67 807/[email protected] Torunn Onarheim Hauge +47 970 78 920/[email protected] Jon Heimset +47 908 55 702/[email protected] Christian Hausvik +47 920 69 719/[email protected] Torgeir Hovden +47 414 57 707/[email protected] Knud Lorentzen +47 908 80 370/[email protected] Erik Hoffmann-Dahl +47 920 92 385/[email protected] Johannes Kaasen +47 990 10 195/[email protected] Øystein Meland +47 901 42 033/[email protected] Christian James-Olsen +47 928 33 919/[email protected] Anja Kallestad +47 995 32 619/[email protected] Stein Pettersen +47 901 42 034/[email protected] Tor Henning Rustan Knudsen +47 402 04 085/[email protected] Øystein Sellevold +47 975 45 317/[email protected] Geir-Ove Røberg +47 900 35 045/[email protected] Erik Leganger +47 918 65 496/[email protected] Anders Skage Thinn +47 938 66 401/[email protected] Bjørn Frode Skaar +47 970 55 552/[email protected] Kristoffer Larsen Rognvik +47 970 55 566/[email protected] ADVOKATFULLMEKTIGER Thomas Andreassen +47 958 35 167/[email protected] Mari Huser-Hestetun +47 91 75 92 72/[email protected] Vegard Thunes Jørgensen +47 416 39 653/[email protected] Lars Erik Lien +47 922 54 888/[email protected] Håvard Hestenes Lothe +47 481 02 589/[email protected] Astrid Pleym Løseth +47 416 25 904/[email protected] Karoline Moen +47 936 76 171/[email protected] Karina Fossmark Pedersen +47 410 07 403/[email protected] Alette Borge Schreiner +4745 23 76 53/[email protected] Annichen Kongsvik Sæteren +47 466 61 987/[email protected] Lars-Erik Østerbø +47 476 53 015/[email protected] www.wr.no Oslo Tel +47 22 82 75 00 Fax +47 22 82 75 01 [email protected] Bergen Tel +47 55 21 52 00 Fax +47 55 21 52 01 [email protected] London Tel +44 20 7367 0300 Fax +44 20 7367 0301 [email protected] Singapore Tel +65 6438 4498 Fax +65 6438 4496 [email protected] Shanghai Tel +86 21 6339 0101 Fax +86 21 6339 0606 [email protected] Kobe Tel +81 78 272 1777 Fax +81 78 272 1788 [email protected]
© Copyright 2024