1. No category

Har resultatet av Functional Movement Screen en
sammenheng med skaderisikoen hos idrettsutøvere?
En prospektiv kohortsudie
Fredrik Hebnes Pedersen og Einar Svindland
EXAMENSARBETE
¨
NAPRAPATHOGSKOLANS
RAPPORTSERIE,
STOCKHOLM I MAJ 2011
Sammendrag
Functional Movement Screen (FMS) blir mer og mer brukt som analyseverktøy i
bransjer innen helse og idrett. Analysen best˚
ar av syv tester (hvor 21 er høyest totale
poengsum) som avslører utøverenes grunnleggende bevegelsesmønster. F˚
a studier har
blitt gjort for ˚
a undersøke sammenhengen mellom FMS poengsum og dets evne til ˚
a
forutse skader hos idrettsutøvere. M˚
alet med denne studien var ˚
a finne ut om FMS kan
være til hjelp for ˚
a identifisere de utøverne som har størst skaderisiko. En prospektiv
kohortstudie ble gjort p˚
a 23 studenter, med variert idrettsbakgrunn og ulikt aktivitetsniv˚
a, ved Norges Idrettshøgskole (NIH). Rapporteringsperioden gikk over 16 uker.
Totalt 9 skader ble rapportert fordelt p˚
a 6 utøvere. Gjennomsnittspoengsummen for
den skadde gruppen ble 13,17 (SD: 1,47) mens tilsvarende verdi for gruppen som holdt
seg skadefri ble 14,35 (SD: 1,57). Resultatet regnes ikke som statistisk signifikant med
en P-verdi p˚
a 0,13. Dette resultatet tyder p˚
a at FMS ikke kan brukes til ˚
a forutse
idrettsutøvere med økt skaderisiko. P˚
a grunn av den lille populasjonen i studien, kan
ingen sterke konklusjoner trekkes med utgangspunkt i dette materialet. Nøkkelord:
Functional Movement Screen, skaderisiko, iderettsutøvere
Forord
Begge forfatterne av denne studien er interessert i trening og skadeforebyggende arbeid.
Ved ˚
a velge dette emnet fikk vi muligheten til ˚
a lære mer om dette feltet av idrettsmedisinen, og st˚
a sterkere i v˚
ar vurdering av betydningen av slike forebyggende individuelle
analyser og skadeintervensjonsprogram.
FMS blir mer og mer anerkjent analyseverktøy i idretts- og mosjonsverdenen. Det er
imidlertid gjennomført lite forskning for ˚
a finne en sammenheng mellom resultatet p˚
a en
FMS og skaderisiko. Det ble gjennomført et eksamensarbeid av to siste˚
arsstudenter for
ett ˚
ar siden, og vi ønsket ˚
a fortsette p˚
a deres arbeid. Vi vil takke:
-V˚
ar veileder Espen Arntzen, Naprapat, daglig leder i Life Improvement og fagansvarlig
hos Akademiet For Personlig Trening (AFPT), for tips og hjelp til gjennomføring av
studiet og for sponsing av helgeseminar i regi av AFPT, som en ekstra motivasjon til
deltakerne.
-Kim Rørvik, Naprapat og Ian Houghton, Naprapat og personlig trener, for all hjelp
og l˚
an av materiale og tillatelse til ˚
a bruke deres bilder (Figur 2.2-2.12).
-Mari Nilsson, analytiker for Svenskt Kvalitetsindex, med gode r˚
ad om datainnsamling
og statistikk.
-Eva Skillgate, PhD, leg. Naprapat og rektor p˚
a Naprapath¨ogskolan for hjelp med
studiedesign og grunnkunnskap innen forskningsmetodikk.
-Marte Bentzen lærer ved Norges Idrettshøgskole for at vi fikk l˚
ane tid av forelesningen.
A
-Christer Idland, M.Sc, for hjelp med koding i L TEX.
-Studenter og ansatte ved Norges Idrettshøgskole for deres deltakelse og t˚
almodighet.
11. mai 2011
ii
Innhold
Sammendrag
i
Forord
ii
Innhold
ii
Figurer
iv
Tabeller
v
Akronymer
vi
1 Introduksjon
1.1 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1.2 Tidligere studier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1.3 M˚
al og Problemstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1
1
3
4
2 Material og metode
5
2.1 Objekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
2.2 Intervensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
2.3 Dataanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
3 Resultat
3.1 Skader . . . . . . . . . . . . . . . .
3.1.1 Skadeinsidens . . . . . . . .
3.1.2 Tidligere skader . . . . . . .
3.2 FMS score . . . . . . . . . . . . . .
3.2.1 FMS score og skadeinsidens
3.2.2 Gjennomsnittsverdier . . . .
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
14
14
14
14
15
15
15
4 Diskusjon
16
4.1 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Referanser
18
A Skjemaer
A.1 Skaderapporteringsskjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
A.2 Deltakerinformasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
A.3 FMS scoring sheet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
20
20
21
22
iii
Figurer
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
2.8
2.9
2.10
2.11
2.12
Flytskjema . . . . . . . . .
FMS kit . . . . . . . . . . .
Deep squat . . . . . . . . .
Hurdle step . . . . . . . . .
In-line . . . . . . . . . . . .
Shoulder mobility . . . . . .
Shoulder mobility clearing test
ASLR . . . . . . . . . . . .
TSPU . . . . . . . . . . . .
TSPU clearing test . . . . . .
Rotary stability . . . . . . .
Rotary stability clearing test .
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
6
6
7
8
9
9
10
11
11
11
12
12
iv
Tabeller
I
II
III
IV
Antall deltakere (D), antall skader (S), totalt antall konkurranse- og treningstimer (T),
skader per 1000 timer aktivitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Forholdet mellom tidligere skader og nye skader . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Antall spillere (N), gjennomsnittsverdi (standarddeviasjon) og P-verdi for gruppa med
nye skader (S) i forhold til den skadefrie gruppa (IS). . . . . . . . . . . . . . . . . .
Totalt antall treningstimer og skader per 1000 timer aktivitet fordelt p˚
a FMS poengsum
14
14
15
15
v
Akronymer
AFPT
Akademiet For Personlig Trening
ASLR
Active straight leg raise
FMS
Functional Movement Screen
NFL
National Football League
NIH
Norges Idrettshøgskole
SIAS
Spina Iliaca Anterior Superior
TSPU
Trunk stability push-up
vi
Kapittel 1
Introduksjon
Idrettsmedisin og skader er et stort omr˚
ade innen manuellterapi. Naprapater møter ulike
typer idrettsskader i sin kliniske hverdag gjennom sitt engasjement i lag- og individuelle
idretter. Regelmessig fysisk aktivitet er sannsynligvis den viktigste generelle faktoren til
en populasjons helse.
Dessverre er det knyttet skader til fysisk aktivitet. Disse kan kategoriseres til akutteeller overbelastningsskader og avhenger av symptomene og mekanismen bak skaden. [1].
Mennesker med ulik treningsbakgrunn, alder, kjønn, fysisk kapasitet, m˚
al og motivasjon søker ofte behandling og r˚
adgivning. Uansett om man er aktiv eller ikke, har alle
en m˚
alsetting om ˚
a være skadefrie. Fravær fra ønsket aktivitet kan være med p˚
a˚
a senke
livskvaliteten dramatisk [2, 3], s˚
a kompetansen til naprapaten har stor verdi for enkeltindividet. Naprapaten skal behandle b˚
ade akutte- og ovebelastningsskader effektivt, samt
jobbe skadeforebyggende. Skader innen idrett og fysisk aktivitet er ikke mulig ˚
a unng˚
a,
men man skal legge forholdene til rette slik at unødvendige skader forhindres.
Terapeuter som ønsker ˚
a jobbe skadeforebyggende, m˚
a ogs˚
a ha kunnskap og forst˚
aelse
for hvilke kravspesifikasjoner de enkelte individene utsettes for i sine idretter, samt hvilke
riskfaktorer de utsettes for.
Det er viktig ˚
a kunne identifisere individer som er mer skadeutsatt, slik at rett intervensjon kan appliseres for ˚
a unng˚
a skader. I denne studien ønsker vi ˚
a se om FMS kan
hjelpe til med ˚
a identifisere de individer som er mest skadeutsatt.
1.1
Bakgrunn
Fysisk aktiv livsstil og aktiv deltakelse i idrett er utvilsomt viktig for alle aldersgrupper
for optimal helse. Motivene for ˚
a velge en aktiv livsstil kan likevel være forskjellige. Konkurranseaspektet, sosialt samvær eller ønsket om ˚
a holde ved like eller forbedre egen fysisk
form og helse er bare noen av motivene. Samtidig innebærer deltakelse i idrett en risiko
for belastningsskader og akutte skader, som til og med kan lede til varige men eller død.
Idrettsskader utgjør ca. 17 % av alle personskader som behandles ved legevakt i Norge [4].
Man ser at en av de største risikofaktorene for skade er at en utøver har hatt samme
type skade tidligere. Helsegevinsten forbundet med regelmessig fysisk aktivitet overstiger
allikevel helserisikoen forbundet med skader, selv hos eliteutøvere [1, 4].
Dersom man skal sammenligne skaderisikoen mellom ulike idretter, m˚
a skadeforekomsten uttrykkes som insidens eller prevalens. Insidens egner seg best til ˚
a beskrive forekomsten av akutte skader, og kan defineres som antall nye skader i løpet av et gitt tidsrom i en
gitt populasjon, og uttrykkes vanligvis som antall skader per 1000 utøver-timer. Prevalens
1
Kapittel 1. Introduksjon
gir det beste uttrykket for forekomsten av belastningskader, og kan defineres som prosentandelen utøvere i en gitt populasjon med skade p˚
a et gitt tidspunkt. Sammenligning av
insidens mellom ulike idretter eller skadetyper forutsetter at samme skadedefinisjon brukes. Som regel telles bare skader som fører til fravær fra trening eller kamp, men hvis man
for eksempel tar med andre behandlingstrengende skader ogs˚
a, gir det betydelig høyere
insidens [4].
Det er blitt gjort mange forsøk p˚
a˚
a forutse idrettsskader. En m˚
ate ˚
a gjøre det p˚
a, er
˚
a analysere risikofaktorene for skader. En modell med potensielle faktorer til skader ble
først beskrevet av Meeuwisse, og senere utvidet av Bahr og Holme [4].Denne modellen
deler risikofatorene inn i eksterne og interne faktorer. Eksterne faktorer er de faktorene som idrettsutøveren utsettes for. Eksempler p˚
a dette er gulvfriksjon i innendørsidrett,
motstander (kontaktidretter), idrettsutstyr eller snøforhold. Interne faktorer kan være tidligere skader, alder, kjønn, kroppssammensetning, helse, anatomi, høyre- og venstresidige
asymetrier i styrke og bevegelighet og ferdighetsniv˚
a i idrettsspesifikk teknikk og postural
stabilitet. Av disse ulike risikofaktorene har tidligere skader vist seg ˚
a være den viktigste
risikofaktoren [1, 4–6]
Denne Meeuwisse-modellen med interne- og eksterne faktorer har ogs˚
a blitt brukt for
˚
a forebygge skader. ˚
A senke de eksterne risikofaktorene er en m˚
ate ˚
a gjøre det p˚
a. For
eksempel ˚
a gjøre omgivelsene til idrettsutøveren tryggere ved ˚
a endre regler, ikke tillate
farlig spill (høy kølle i hockey), p˚
akrevd beskyttelsesutstyr eller ˚
a legge nytt underlag p˚
a
banen. Begrensende faktorer ved Meuwisses ˚
arsaksmodell er at en beskrivelse av selve
skademekanismen ikke alltid er tilstrekkelig for ˚
a kunne planlegge forebyggende tiltak. En
annen begrensning er at modellen ikke tar hensyn til at trenings- og konkurranseprogrammets innhold kan spille en viktig rolle for skaderisikoen.
Ideelt utvikles skadeforebyggende tiltak p˚
a grunnlag av forskningsbasert informasjon
om ulike skade˚
arsaker i idretter [4].
Oppvarmingsmetoder, styrketrening, balanse og neuromuskulær trening er de vanligste intervensjonene i dag, gjeldende interne risikofaktorer. Blant de mest vellykkede
preventive intervensjonene er oppvarmingsmetoder [7], multi-intervensjonsprogram [8] og
neuromuskulær trening [9]. En randomisert kontrollert studie viser at strukturerte oppvarmingsprogram designet for ˚
a forebygge idrettsskader kan senke skaderisikoen med 50%
eller mer. Det er ikke kjent om det er den fysiologiske effekten av oppvarmingsprogrammet som har effekt p˚
a skadeforebygging, eller om den reduserte risikoen er et resultat
av styrketrening, neuromuskulær kontroll, teknikk eller andre faktorer [10]. Mange av de
skadeforebyggende programmene i dag har samme fokus mot alle p˚
a laget, og tar ikke
hensyn til individuelle interne risikofaktorer [7–9].
P˚
a grunn av kompleksiteten av de fleste skader vil det ikke bare skje en strukturell
skade, men ogs˚
a en fundamental forandring av motorisk kontroll i det neuromuskulære
systemet [11]. Denne endringen i motorisk kontroll kan lede til et dysfunksjonelt bevegelsesmønster og kompensasjoner som over tid kan lede til overbelastningssymptomer. N˚
ar
vi opplever smerte i bevegelsesapparatet vil kroppen forsøke ˚
a unng˚
a belastning av den
smertefulle kroppsdelen ved ˚
a innta et kompensatorisk bevegelsesmønster. Et eksempel
p˚
a dette er ˚
a halte etter ˚
a ha forstuet foten.
Etter en skade kan det oppst˚
a mye mer diskrete, langvarige kompensasjoner. Disse
kompensasjonene kan være vanskelig ˚
a oppdage ved standard m˚
aling av bevegelsesutslag,
styrke, balanse, kraftutvikling og andre prestasjonsrelaterte tester.
All aktivitet involverer koordinerte bevegelser for ˚
a utføre en bestemt oppgave. Dette
inkluderer løping, hopping, kasting, sparking og oppbremsing. Det kan ogs˚
a inkludere ˚
a
2
Kapittel 1. Introduksjon
kaste en ball, sl˚
a en ball, sparke en ball eller hoppe over et objekt. Individuelle kroppssegmenter og ledd kalles linker og m˚
a beveges i spesifikke sekvenser for ˚
a tillate en effektiv
gjennomføring av oppgaven. Denne sekvensen av linker kalles den kinetiske kjeden av en
atletisk aktivitet [12].
Alle kinetiske kjeder har sin egen sekvens, men er som vanlig en proksimal til distal
bevegelse gjennom de ulike linkene. Resultatet gjør at kraft og energi genereres gjennom
hver link og effektivt transporterer kraft og energi til avslutnings terminalen. Skader eller
adaptasjon i noen omr˚
ader av den kinetiske kjeden kan skape problemer, ikke bare lokalt,
men ogs˚
a distalt, som resulterer i at distale linker m˚
a kompensere for tapt kraft og energi
sentralt. Dette fenomenet kalles “catch-up” og er b˚
ade ueffektivt og farlig p˚
a grunn av
at det p˚
afører mer stress og belastning enn hva linken er ment ˚
a t˚
ale. Disse endringene
kan resultere i anatomiske eller biomekaniske situasjoner som fører til økt skaderisiko,
skadelige bevegelser eller nedsatt prestasjon. Slike svakheter i den kinetiske kjeden m˚
a bli
identifisert og korrigert som en del av behandlings- og rehabiliterings prosessen [12].
D˚
arlig teknikk kan føre til unormal biomekanikk og bidra til p˚
afølgende skade. Korrekt
biomekanikk skaper effektive bevegelser og reduserer risikoen. Abnormal biomekanikk bør
alltid bli vurdert som potensiell ˚
arsak til en ikke traumatisk idrettsskade [1].
Forfatterne Gray Cook, Lee Burton og Keith Fields har utviklet FMS analysen [13].
Denne analysen forsøker ˚
a fange kompleksiteten av motorisk kontroll og bevegelsesstrategi
gjennom fundamentale, primale, fullkroppsbevegelser og dynamisk balanse. Den originale FMS analysen best˚
ar av syv øvelser og avslører innskrenket bevegelsesutslag, d˚
arlig
stabilitet, d˚
arlig dynamisk balanse og asymmetrisk styrke og fleksibilitet.
I denne studien er vi interesserte i ˚
a se om det er en sammenheng mellom en lav FMS
poengsum og skader hos idrettsutøvere. FMS “home edition” ble første gang introdusert
for oss p˚
a Naprapath¨ogskolan n˚
ar Gray Cooks bok “Athletic Body in Balance” var en
del av v˚
art pensum [14]. Etter at vi ble presentert for FMS p˚
a skolen har ogs˚
a en av
forfatterne blitt sertifisert FMS practitioner.
1.2
Tidligere studier
Vi har funnet tre tidligere studier om FMS og skaderisiko (se kapittel 2.2 for beskrivelse
av FMS). Den første studien ble publisert i 2007 og ble gjennomført p˚
a spillere fra klubber
i National Football League (NFL) [15]. M˚
alet med studien var ˚
a se p˚
a sammenhengen
mellom et FMS resultat og sannsynligheten for alvorlige skader gjennom sesongen. 46
mannlige fotballspillere ble analysert ved hjelp av FMS før start av sesongen og skadene
ble rapportert av en athletic trainer gjennom sesongen. Resultatet av studien viste at
spillere med en poengsum p˚
a 14 eller lavere p˚
a FMS hadde en større risiko for alvorlige
skader, enn de med en høyere poengsum.
Den andre studien, ogs˚
a publisert i 2007, var en intervensjonsstudie gjennomført p˚
a
brannmenn [16]. En stor gruppe (408 mannlige og 25 kvinnelige, gjennomsnittsalder 39,6
˚
ar) brannmenn var involvert i studien. Alle deltakerne ble analysert ved hjelp av FMS
og et intervensjonsprogram fokusert p˚
a kjernemuskulatur og bevegelighet ble utviklet fra
resultatene. M˚
alsetningen med studien var ˚
a utvikle metoder for bedre ˚
a forutse risikoen
for skader hos brannmenn p˚
a grunnlag av funksjonelt bevegelsesmønster og ˚
a senke skadeinsidensen ved ˚
a bruke den informasjonen. Resultatet etter 12 ukers intervensjon viste en
signifikant reduksjon i antall skader (42%) og en reduksjon av tapt tid p˚
a grunn av skader
p˚
a 62% sammenlignet med en historisk kontrollgruppe.
Den siste studien er ogs˚
a en intervensjonsstudie gjort av Kiesel et al. hvor m˚
alet var ˚
a
3
Kapittel 1. Introduksjon
avgjøre om en intervensjon utenfor sesongen var effektiv i ˚
a forbedre FMS-resultatet hos
mannlige fortballspillere i NFL [11]. Mer spesifikt ønsket de ˚
a undersøke om det var en
større prosentdel av spillere over skaderisikogrensen p˚
a 14 til slutt i studien, sammenlignet
med begynnelsen. Et annet m˚
al var ˚
a undersøke om flere spillere var kvitt høyre og venstre
asymmetrier etter intervensjonen. Intervensjonen ble gjennomført p˚
a 62 spillere og varte
i 7 uker. P˚
a slutten av intervensjonen viste deltakerne statistisk signifikant forbedring p˚
a
FMS resultatet og reduksjon i høyre og venstre asymmetrier.
1.3
M˚
al og Problemstilling
V˚
art m˚
al er ˚
a finne en enkel og troverdig intervensjon som kan brukes som en indikasjon
for idrettsskader. Dersom metoden viser seg ˚
a være troverdig, kan man utarbeide intervensjoner som effektivt kan redusere antall skader i fremtiden. De studier som er gjort til
n˚
a innen dette omr˚
adet viser positive resultater, men det kreves videre studier av FMS for
˚
a vise det fulle potensialet. Unikt for denne studien sammenlignet med tidligere studier,
er at man undersøkte en gruppe idrettsutøvere som alle har vært gjennom en fysisk opptaksprøve og som utsettes for ulike aktiviteter uavhengig av egenidrett. I v˚
ar studie har
vi registrert de skadene som fører til fravær fra trening eller konkurranse. V˚
art hovedm˚
al
er ˚
a se om FMS kan hjelpe til ˚
a forutse idrettsskader blant idrettsutøvere. Kiesel et al.
[15] fant i sin studie fra 2007 at en FMS poengsum p˚
a 14 eller lavere gav en økt risiko for
skader. Stemmer dette overens med v˚
ar studie?
4
Kapittel 2
Material og metode
2.1
Objekt
Vi valgte ˚
a gjennomføre studien p˚
a studentene i 1BA ved NIH. Dette er en vitenskapelig
høyskole med et nasjonalt ansvar for forskning og høyere utdanning innen det idrettsvitenskapelige fagfeltet. For ˚
a bli tatt opp som student ved første ˚
ar bachelor (basis˚
aret) ved
NIH, m˚
a du best˚
a en fysisk opptaksprøve. Opptaksprøven er et signal til idrettsutøverne
om hvilke fysiske forutsetninger som er viktige for gjennomføringen av studier ved NIH.
Her blir generelle fysiske tester gjennomført, men ogs˚
a ferdigheter innen svømming, turn,
dans og ballidretter blir testet. Det at de har en fysisk opptaksprøve, gjør at vi vet at
alle som er med i studien har et visst fysisk niv˚
a før de begynner p˚
a skolen og blir med
i studien. Den andre fordelen med idrettshøgskolen er at de har obligatorisk fysisk aktivitet nesten daglig. Her vil studiepersonene uavhengig av idrettsbakgrunn bli utsatt for
ulike idretter og aktiviteter. Dette gjør denne gruppen unik som studiepopulasjon. Spredningen i gruppen er allikevel ganske stor hva gjelder spisskompetanse innen spesifikke
idrettsgrener. Alt fra mosjonister til verdenselite er representert.
V˚
ar innsamlingsperiode startet med et informasjonsmøte for elevene i 1BA. Der fikk de
informasjon om Naprapath¨ogskolan, FMS og hvordan studien skulle g˚
a til. Som et middel
for ˚
a f˚
a elevene interesserte, ble alle som deltok og fullførte studien lovet et skreddersydd
treningsprogram basert p˚
a deres FMS utførelse. Interesserte elever ble bedt om ˚
a henvende
seg til et grupperom hvor analysen skulle gjennomføres. Før analysen ble gjennomført
fikk alle deltakerne fylle ut et deltakerinformasjonsskriv, hvor personlig informasjon og
skadehistorikk ble samlet (appendiks A.2).
Som inklusjonskriterier gjaldt at deltakeren skulle være tatt opp som student ved
NIH ved normalt opptak og best˚
att den fysiske opptaksprøven, samt være student ved
˚
arskurs 1. V˚
are eksklusjonskriterier var kjent medisinsk patologi som kan p˚
avirke det
muskuloskeletale systemet, s˚
a som reumatoid artrit, kreft, multippel sklerose, GuillainBarr´e osv. Potensielle deltakere som seneste m˚
aneden hadde hatt skade/problem som
satt deltakeren ut av trening ble ogs˚
a ekskludert. Dette inkluderte ogs˚
a ikke-rehabiliterte,
akutte korttidsskader som hjernerystelse.
Det var totalt 54 personer som meldte sin interesse de p˚
afølgende dagene etter informasjonsmøtet. Blant de ble 14 ekskludert før screeningen ble gjennomført pga skade
siste m˚
aneden. Totalt 17 ble ekskludert underveis p˚
a grunn av manglende rapportering.
Se figur 2.1.
5
Kapittel 2. Material og metode
Figur 2.1: Flytskjema
2.2
Intervensjon
Alle deltakerne fikk individuell instruksjon om øvelsesutførelse av samme person, mens
deltakerne ble analysert av begge forfatterne, og begge gav poeng p˚
a alle øvelsene. En
øvelse ble instruert og gjennomført før neste øvelse ble p˚
abegynt. Utstyret som ble brukt i
analysen var det originale FMS analysekittet. Kittet best˚
ar av et 2x6 tommers brett, 6 fots
stokk, hekk og lengdem˚
al. Hver analyse, inkludert informasjon om studien, skaderapporteringsskjema, samt signering av deltakerinformasjon tok ca. 15 minutter ˚
a gjennomføre.
Alle poengsummer ble notert p˚
a individuelle poengkort (appendiks A.3). Alle analysene
ble gjennomført p˚
a et grupperom og deltakerne ble bedt om ˚
a ha p˚
a seg treningsklær og sko
som ikke hindret dem i noen bevegelser. Deltakere som ventet p˚
a˚
a f˚
a utføre analysen fikk
vente utenfor slik at ingen skulle f˚
a ekstra tips eller forberedelsestid til øvelsesutførelsene.
Figur 2.2: FMS kit
FMS best˚
ar av syv bevegelser hvor hver bevegelse er bedømt med en poengsum fra
0-3. Maksimal poengsum som kan oppn˚
as er 21.
Her er en beskrivelse av de syv ulike testene og hvordan de bedømmes:
1. Deep squat
Utføres ved ˚
a innta utgangsposisjon ved ˚
a plassere føttene skulderbredt med føttene
i sagittalplanet. En stokk holdes over hodet med skuldrene flektert og abdusert samt
ekstenderte albuer. Utøveren tar en s˚
a dyp knebøy som mulig med hælene i gulvet, samt
hode og bryst pekende frem.
Hvis 3 poeng ikke oppn˚
as vil utøveren gjøre testen p˚
a ny med en 2x6 tommers brett
under hælene. Hvis dette gjør det mulig ˚
a utføre en full knebøy gis 2 poeng. Hvis utøveren
fortsatt ikke klarer bevegelsen gis 1 poeng.
6
Kapittel 2. Material og metode
Figur 2.3: Deep squat
2. Hurdle step
Føttene sammen med stortærne i kontakt med basen p˚
a hekken. Høyden p˚
a hekken tilsvarer utøverens tuberositas tibia. Stokken hviler p˚
a skuldrene rett under nakken.
Utøveren f˚
ar instruksjon om ˚
a sakte tr˚
a over hekken og berøre hælen i bakken p˚
a den
andre sida samtidig som stamfoten forblir ekstendert. Den bevegende foten returneres til
utgangsposisjonen
3 poeng oppn˚
as hvis en repetisjon fullføres bilateralt. 2 poeng gis om utøveren kompenserer med ˚
a vri seg, lene seg til en side eller bevege ryggraden. 1 poeng gis om utøveren
mister balansen eller er i kontakt med hekken.
7
Kapittel 2. Material og metode
Figur 2.4: Hurdle step
3. In-line lunge
Hælene plasseres p˚
a enden av 2x6 tommers brettet. Tibias lengde (m˚
ales fra gulv til
tuberositas tibia) markeres p˚
a brettet fra tuppen av tærne. Stokken holdes bak i kontakt
med hodet, brystryggraden og sacrum. H˚
anden som er motsatt av den fremre foten tar tak
i stokken ved halsryggraden og motsatt h˚
and tar tak ved korsryggen. Utøveren plasserer
hælen p˚
a ene foten foran markeringen p˚
a brettet og senker det bakre kneet helt til det
berører brettet bak hælen til fremfoten.
3 poeng oppn˚
as ved korrekt utførelse, 2 poeng gis hvis utøveren m˚
a kompensere for ˚
a
klare bevegelsen, mens 1 poeng gis ved tapt balanse eller om utøveren ikke klarer ˚
a utføre
bevegelsen.
8
Kapittel 2. Material og metode
Figur 2.5: In-line
4. Shoulder Mobility
Utøverens h˚
and m˚
ales fra den distale delen av h˚
andflaten til tuppen av digiti 3.
Utøveren gjør deretter en knytteneve med hendene. Ene skulderen adduseres, ekstenderes
og innoverroteres maksimalt, mens den andre skulderen abduseres, flekteres og utoverroteres maksimalt. Avstanden mellom knyttenevene m˚
ales ved minste avstand. 3 poeng
oppn˚
as hvis knyttenevene er ved en h˚
andlengdes avstand. 2 poeng hvis det er mindre enn
1,5 h˚
andlengdes avstand og 1 poeng hvis det er større avstand mellom hendene.
Figur 2.6: Shoulder mobility
Som en avslutning m˚
a utøveren plassere ene h˚
anden p˚
a motsatt skulder og peke albuen
9
Kapittel 2. Material og metode
oppover. Fremkaller denne bevegelsen smerte p˚
a en av sidene gis 0 poeng.
Figur 2.7: Shoulder mobility clearing test
5. Active straight leg raise (ASLR)
Utgangsposisjon for utøveren er ryggliggende p˚
a bakken med armene i anatomisk
grunnstilling og bakhodet i kontakt med bakken. 2X6 toms bordet plasseres under knærne. Spina Iliaca Anterior Superior (SIAS) og midtpunktet p˚
a patella identifiseres. Ved
hjelp av de to punktene bestemmes midtpunktet p˚
a l˚
aret. Fra midtpunktet plasseres en
stokk i vertikal retning. Utøveren løfter deretter testbenet med dorsalfleksjon i ankelen og
ekstendert kne samtidig som motsatt kne er i kontakt med brettet. Testen gjøres bilateralt. 3 poeng oppn˚
as hvis malleolen p˚
a testbenet kommer forbi stokken. Hvis ikke benet
kan flekteres langt nok flyttes stokken til et midtpunkt mellom patella og midtpunktet til
l˚
aret. Om stokken havner proksimalt om stokken gis 2 poeng. Havner stokken distalt om
stokken gis 1 poeng.
10
Kapittel 2. Material og metode
Figur 2.8: ASLR
6. Trunk stability push-up (TSPU)
Utøveren begynner mageliggende med føttene samlet. Hendene plasseres i skulderbredde med tommelen i høyde med pannen for menn og i høyde med haken for kvinner.
Med ekstendert kneledd og føttene dorsalflektert skal utøveren utføre en armhevning uten
at lendryggen henger etter. 3 poeng oppn˚
as om en hel armheving gjennomføres med fullstendig fiksert kropp. 2 poeng oppn˚
as om utøveren kan utføre en korrekt armheving med
hendene i hakehøyde for menn og kragebenshøyde for kvinner. Hvis ikke gis 1 poeng.
Figur 2.9: TSPU
P˚
a slutten av testen skal utøveren gjøre en “press-up” i armhevingsposisjonen. Hvis
denne bevegelsen fremkaller smerte gis 0 poeng for hele testen.
Figur 2.10: TSPU clearing test
11
Kapittel 2. Material og metode
7. Rotary stability
Utøverens startposisjon er p˚
a gulvet med ansiktet pekende ned, 90 grader fleksjon i
kne, hofter og skuldre samt dorsalfleksjon av ankelen. Brettet plasseres deretter mellom
knærne og hendene slik at det er i kontakt med respektive kroppsdel. Deretter flekterer
utøveren ene skulderen og ekstenderer samtidig samme sides hofte og kne. Arm og ben
løftes bare nok til at det er ca 6 tommers klaring til gulvet. Samtidig skal albue, h˚
and og
kne være i linje med brettet. Overkroppen skal ogs˚
a holdes i samme plan som brettet. Den
samme skulder ekstenderes og hoften flekteres nok til at albue og kne berører hverandre.
Dette gjøres bilateralt og det gis opptil tre forsøk per side. 3 poeng oppn˚
as om ryggraden
holdes parallell med brettet og kne og albue berører i linje over brettet. 2 poeng gis hvis
samme kriterier oppn˚
as med en diagonal repetisjon. Hvis utøveren ikke kan gjennomføre
en diagonal repetisjon gis 1 poeng.
Figur 2.11: Rotary stability
P˚
a slutten av denne testen skal deltakeren innta en knele-posisjon. Oppkommer smerte
i denne posisjonen gis 0 poeng p˚
a hele øvelsen.
Figur 2.12: Rotary stability clearing test
Etter gjennomført FMS fikk deltakerne en gjennomgang av skaderapporteringsskjemaet (appendiks A.1) og skaderapporteringsprosedyrer. Poengskjemaene fra hver tester
ble i etterkant sammenlignet, og var det uenighet p˚
a noen punkter ble den laveste poengsummen st˚
aende i det endelige poengskjemaet.
Hver deltaker skulle hver 14. dag svare p˚
a en e-post inneholdende skaderapporteringsskjemaet der antall egentreningstimer og eventuelle skader ble notert. Vi definerte skade,
som alle fysiske plager som resulterte i at utøveren m˚
atte st˚
a over hele- eller deler av den
normalt tiltenkte treningen som skade. Det vil si at alternativ trening som et resultat av
en fysisk plage ble registrert som en skade.
Gjennom hver enkelt klasses timeplan holdt vi samtidig kontroll p˚
a hvor mange timer
trening hver enkelt hadde obligatoriske p˚
a skolen. Deltakere som ikke kunne delta i aktivitet p˚
a annet grunnlag enn skader ble ogs˚
a notert. Ingen av deltakerne fikk se resultatet
p˚
a bevegelsesanalysen før studieperioden var over. Skaderegistreringen startet i uke 41,
12
Kapittel 2. Material og metode
2010 og ble avsluttet uke 4, 2011. Ved manglende rapporter ble det for det meste sendt
ut en ny e-post med p˚
aminnelse, men ogs˚
a sms og telefonsamtaler ble brukt for ˚
a f˚
a inn
manglende rapporter.
Ved avsluttet rapporteringsperioden ble egentreningstimer og obligatoriske treningstimer summert p˚
a individniv˚
a.
2.3
Dataanalyse
For ˚
a avgjøre om det var en signifikant forskjell i FMS score mellom skadet og ikke
skadet gruppe brukte vi en uparet, ikkeparametrisk Mann-Whitney test. For ˚
a analysere
deltakerne med og uten tidligere skader og deres skade insidens brukte vi Fishers eksakt
test. P-verdi <0,05 regnes som statistisk signifikant.
13
Kapittel 3
Resultat
3.1
3.1.1
Skader
Skadeinsidens
Gruppen som helhet trente totalt 4933 timer, hvorav 2630 timer var obligatorisk aktivitet
p˚
a skolen og 2303 var egentreningstimer. De 23 deltakerne hadde en samlet skadeinsidens
p˚
a 1,62 per 1000 timer trening og konkurranse.
Tabell I: Antall deltakere (D), antall skader (S), totalt antall konkurranse- og treningstimer (T), skader
per 1000 timer aktivitet.
D
23
3.1.2
S
6
T
4933
Skader per 1000 timer
1,62
Tidligere skader
Blant de 6 deltakerne med nye skader hadde 4 tidligere skader, mens 14 av de med tidligere
skader holdt seg skadefri i rapporteringsperioden. Fishers eksakte test viser her en tosidig
P-verdi p˚
a 0,58. Det regnes dermed ikke som en statistisk signifikant sammenheng mellom
gruppene
Tabell II: Forholdet mellom tidligere skader og nye skader
Tidligere skader
Ingen tidligere skader
Total
Nye skader
4 (17%)
2 (9%)
6 (26%)
Ingen nye skader
14 (61%)
3 (13%)
17 (74%)
Total
18 (78%)
5 (22%)
23 (100%)
14
Kapittel 3. Resultat
3.2
3.2.1
FMS score
FMS score og skadeinsidens
N˚
ar skadet- og ikke skadet gruppe sammenlignes blir den tosidige P-verdien 0,13, som ikke
regnes som statistisk signifikant. Det er alts˚
a ingen signifikant forskjell p˚
a FMS poengsum i
skadet- og ikke skadet gruppe. Ettersom studien ikke viser en statistisk signifikant forskjell,
kan ingen grenseverdi for skaderisiko ved hjelp av FMS analysen settes.
Tabell III: Antall spillere (N), gjennomsnittsverdi (standarddeviasjon) og P-verdi for gruppa med nye
skader (S) i forhold til den skadefrie gruppa (IS).
S(N)
6
IS (N)
17
Gj.snitt (SD) S
13,17 (1,47)
Gj.snitt (SD) IS
14,35 (1,57)
P-verdi
0,13
Kiesel et. al [15] fant i sin studie fra 2007 en grenseverdi for skaderisiko p˚
a 14. Gjennomsnittsverdien p˚
a FMS var i v˚
ar studie 14,04, og med utgangspunkt i dette ble gruppen
delt inn i to mindre grupper. En med 14 poeng eller mindre p˚
a FMS, og en gruppe med
15 poeng eller mer p˚
a FMS. I gruppen med 14 poeng eller mindre er skadeinsidensen 2,44
per 1000 timer aktivitet fordelt p˚
a 14 deltakere. I gruppen med 15 poeng eller mer er
skadeinsidensen 0,48 per 1000 timer fordelt p˚
a 9 deltakere.
Tabell IV: Totalt antall treningstimer og skader per 1000 timer aktivitet fordelt p˚
a FMS poengsum
FMS poengsum <14
FMS poengsum >15
3.2.2
Treningstimer
2863,75
2069,60
Skader per 1000 timer
2,44
0,48
Gjennomsnittsverdier
FMS analysen ble gjennomført før vi startet innsamlingen, og viste en gjennomsnitts FMS
score p˚
a 14,04 p˚
a de 23 deltakerne som gjennomførte studien. Beste resultat var 17, og
laveste var 11. Maks poengsum p˚
a FMS analysen er 21, og minimum er 0.
15
Kapittel 4
Diskusjon
M˚
alet med denne studien var ˚
a se om det var en sammenheng mellom FMS poengsum og
skaderisiko. Innen idrettsmedisinen jobbes det med ˚
a finne intervensjoner som kan brukes
i skadeforebyggende arbeid. Dersom det hadde vært en statistisk signifikant forskjell i
poengsummen til de skadde og de som holdt seg skadefri, kunne vi satt en poenggrense
for FMS analysen og brukt den til ˚
a forutse idrettsskader.
Skader per 1000 timer aktivitet er vanligste m˚
aten ˚
a oppgi risiko for idrettsskader,
og studien viser at det var 1,62 skader per 1000 timer aktivitet n˚
ar gruppen analyseres
under ett. Ved ˚
a dele gruppen i to mindre grupper, hvor den ene gruppen best˚
ar av
deltakerne med FMS poengsum fra 14 eller mindre, viser det at gruppen med 14 poeng
eller mindre har en skaderisiko p˚
a 2,44 per 1000 timer fordelt p˚
a 2863,75 treningstimer
totalt. Til sammenligning har gruppen med 15 poeng eller mer en skaderisiko p˚
a bare 0,48
per 1000 timer fordelt p˚
a 2069,60 treningstimer totalt. Studien viser ingen signifikante
forskjeller, noe som gjør at ingen konklusjoner kan trekkes, men FMS kan gi en indikasjon
p˚
a skaderisiko. Det at studien viser s˚
a stor forskjell i skaderisiko per 1000 timer ved en
grenseverdi 14, gjør at FMS analysen kan være en indikasjon for idrettsskader, men krever
flere studier for ˚
a f˚
a mer statistisk styrke.
Det viser seg at det er store variasjoner i antall egentreningstimer blant deltakerne.
Deltakeren med høyest antall treningstimer, hadde 245 egentreningstimer, mens den med
lavest antall timer hadde 23. Dette viser at det er stor forskjell i aktivitetsgrad blant
deltakerne, som alle hadde 115 timer trening i skolesammenheng. At det skiller s˚
a mange
timer mellom utøverne blir en feilkilde i v˚
ar vurdering av skaderisiko i forhold til FMS
poengsummen, ettersom et høyt antall egentreningstimer vil eksponere deltakeren for en
høyere skaderisiko over en gitt periode.
For ˚
a muliggjøre studien p˚
a denne gruppen aktive studenter kunne vi ikke ha et krav
om at bevegelsesanalysen skulle gjennomføres før aktivitet. Vi hadde i utgangspunktet
et ønske om dette for ˚
a f˚
a rammene rundt s˚
a standardiserte som mulig. Til det var det
altfor mange timer med aktivitet p˚
a timeplanen. Derfor stilte deltakerne opp til analysen
med ulik grad av oppvarming og uttrøtting. Noen gjennomførte analysen p˚
a morgenen
før undervisningsstart, noen i pauser midt p˚
a dagen, mens andre stillte opp p˚
a analysen
mellom-, eller etter dagens aktiviteter. Dette kan ha p˚
avirket resultatet p˚
a enkelte av
øvelsene.
Dersom datamengden som skal analyseres er liten, krever det f˚
a avvik om utfallet skal
være statistisk signifikant. I studien har vi en avvikelse i den skadde gruppen med tanke
p˚
a en poenggrense p˚
a 14, som vist i tidligere studier. Den eneste personen med mer enn 14
poeng (15 poeng) som ble skadet i perioden, hadde nest flest treningstimer med en total
16
Kapittel 4. Diskusjon
p˚
a 160,60 egentreningstimer og 275,60 treningstimer totalt. Dette gjør at deltakeren har
eksponert seg selv for mye belastning og relativt høy skaderisiko. Hadde denne personen
holdt seg skadefri ville vi f˚
att en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene (P-verdi
0,04).
Det er blitt gjort f˚
a studier p˚
a FMS og skaderisiko, og med relativt f˚
a deltakere.
For ˚
a evaluere denne analysen bedre og med høyere statistisk kraft bør det være flere
forsøkspersoner og flere skader som registreres.
Skaderapportering og egentreningstimer ble overlatt til deltakerne av studien. Alle
deltakerne fikk i oppgave ˚
a svare p˚
a skaderapporteringsskjema (appendiks A.1) annenhver
uke via e-post som ble sendt fra forfatterne. Det viste seg at bare 23 av 40 personer klarte
˚
a gjennomføre dette. Menneskelig svikt er alltid en feilkilde i en studie, og i studiedesignet
kunne forfatterne av studien valgt ˚
a lage en webbasert mal i stedet for et skjema som skulle
returneres p˚
a mail. Dette kunne gitt en høyere svarandel, men det blir bare spekulasjoner.
For ˚
a opprettholde svarandelen brukte forfatterne tid p˚
a˚
a holde kontakt med deltakerne
via e-post og telefon for ˚
a samle svar fra de som ikke overholdt svarfristen. Problemet
var at mange av deltakerne da hadde glemt hvor mange egentreningstimer de hadde
gjennomført, og vi kunne da ikke ha dem med videre i studien.
Tidligere skade er kjent som en viktig risikofaktor for idrettsskader, men i denne studien er det ingen korrelasjon mellom tidligere skader og økt skaderisiko (P-verdi 0,58).
˚
Arsaken til dette er sannsynligvis for f˚
a deltakere, f˚
a skader (totalt 9) og relativ kort
innsamlingsperiode.
FMS analysen har vist god inter-reliabilitet i studiene til Minick et. al [17], men det
vil alltid være rom for menneskelig svikt. Begge forfatterne av studien ble introdusert
for FMS “home edition” via faget “Funksjonell trening og bevegelsesanalyse”. Den ene
forfatteren er ogs˚
a sertifisert FMS practitioner og bruker FMS analysen daglig i sin jobb.
Selv om begge har kunnskaper om emnet er det alltid ønskelig med mer erfaring. P˚
a
den andre siden har FMS -analysen en klar mal for hvordan øvelsene skal bedømmes og
poengsettes. I studiedesignet valgte forfatterne at begge skulle bedømme alle deltakerne,
samt at bare en av forfatterne gav instruksjoner. Dette var for ˚
a standardisere instruksene,
og for ˚
a gi en s˚
a objektiv poengsum som mulig. Forfatterne opplevde bra samkjøring i
bedømningen av deltakerne, uten at det ble ført statistikk p˚
a dette.
4.1
Konklusjon
P˚
a grunn av s˚
a f˚
a skader i studien, vil hver enkelt skade være utslagsgivende p˚
a det endelige
resultatet. Ved ˚
a se p˚
a sterkere litteratur om motor control og skaderisiko sammen med
klinisk erfaring, mener forfatterne at flere deltakere trolig kunne gjort det mulig ˚
a vise en
sammenheng mellom en lav poengsum og økt skaderisiko.
Lav statistisk kraft i denne studien gjør at vi ikke kan trekke noen endelig konklusjon
vedrørende FMS analysens funksjon som en indikator for økt risiko av idrettsskader blandt
idrettsutøvere. For videre forskning innen samme omr˚
ade anbefaler vi en større populasjon
og bedre oppfølging for ˚
a f˚
a bedre resultat. Vi h˚
aper at det i fremtiden vil være mulig for
andre ˚
a gjøre en liknende studie p˚
a en større populasjon for ˚
a skape enda bedre statistikk
og informasjon om bruk av FMS analysen.
17
Referanser
[1] Brukner, Kahn. Clinical Sports Medicine. 5th ed. McGraw Hill; 2007.
[2] Bohdanna T, Zazulak, Hewett, Reeves, Goldberg, Cholewicki. Deficits in neuromuscular control of the trunk predict knee injury risk. Am J Sports Med. 2007;35(7):1123–
1130.
[3] Hewett T, Myer, Ford, Heidt, Colosimo, McLean, et al. Biomechanical measures
of neuromuscular control and valgus loading of the knee predict anterior cruciate
ligament injury risk in female athletes. Am J Sports Med. 2005;33(4):492–501.
[4] Bahr, Mehlum. Idrettsskader. 2nd ed. Gazette bok; 2006.
[5] Mcguine T. Sports Injuries in High School Athletes: A Review of Injury–Risk and
Injury-Prevention Research. Clin J Sport Med. 2006;16(6):488–499.
[6] Steffen K, Pensgaard, Bahr. Self reported psychological characteristics as risk factors
for injuries in female youth football. Scand J Med Sci Sports. 2009;19:442–451.
[7] Agel J, Olson, Dirk, et al. Descriptive Epidemiology of Collegiate Womens Basketball Injuries: National Collegiate Athletic Association Injury Surveillance System. J
Athletic Training. 2007;42(2):202–210.
[8] Harner PA. Basketball Injurie. Medical Sport Science. 2005;49:31–61.
[9] Myklebust. Prevention of anterior cruciate ligament injuries in female team handballplayers - a prospective intervention study over three season. Clin J Sport Med.
2003;13(2):71–8.
[10] Olsen O, Myklebust, Engebretsen, Holme, Bahr. Exercises to prevent lower limb
injuries in youth sports: cluster randomised controlled trial. BMJ. 2005;.
[11] Kiesel K. Functional Movement Test Scores Improve following an Offseason Intervention Program in Professional Football Players. Scand J Sport Science. 2009;.
[12] Kibler W, Herring, Press. Functional Rehabilitation of Sports and Musculoskeletal
Injuries. Lippincott Williams & Wilkins; 1998.
[13] Cook, Burton, Kiesel, Rose, Bryant. Movement Functional Movement Systems: Screening, Assessment and Corrective Strategies. On Target Publications; 2010.
[14] Cook. Athletic Body in Balance. Human Kinetics; 2003.
18
Referanser
[15] Kiesel K, Plisky, Voight. Can serious injury in professional football be predicted
by a preseason Functional Movement Screen? North Am J Sports Phys Ther.
2007;2(3):147–158.
[16] Peate W, Bates G, Lunda K, Francis S, Bellamy K. Strength: A new model for injury
prediction and prevention. J Occupational Med and Toxicology. 2007;2(3).
[17] Minick K, Kiesel, Burton, Taylor, Pliskey, Butler. Interrater Reliability of the Functional Movement Screen. J of Strength and Conditioning Research. 2010;24(2):479–
486.
19
Appendiks A
Skjemaer
A.1
Skaderapporteringsskjema
20
Appendiks A. Skjemaer
A.2
Deltakerinformasjon
21
Appendiks A. Skjemaer
A.3
FMS scoring sheet
22