Behandling av akutte idrettsskader

Ditt A
pote
k
brosjyr
e om
En informasjon
s
Behandling av
akutte idrettsskader
- vi gir deg bedre helse
Forord
INNHOLDSFORTEGNELSE
Innledning ................................................................ s 4
Trening, fysisk aktivitet og idrett er for mange en hobby
med en tilleggseffekt i form av en positiv helsegevinst, for
andre er idrett en livsstil og for noen et yrke. Idrettsskader
setter en utøver ut av trening og konkurranse i kortere eller
lengre tid. Rask førstehjelp og riktig behandling kan redusere avbruddet betydelig.
Ditt Apotek ønsker å tilby idrettslag og kunder som driver
trening, fysisk aktivitet og idrett kompetanse og et utvidet
vareutvalg innen forebygging og behandling av idrettsskader. I heftet får du enkle råd om trening og gjenoppbygging etter skader.
Dette heftet, ”Behandling av akutte idrettskader”, er et
ledd i arbeidet for å skader skjer.
Forfatterne av heftet har ulik bakgrunn, men felles er egen
idrettserfaring og mangeårig interesse og arbeid innen
idrettsmedisin.
Jon Olav Drogset er overlege i ortopedisk kirurgi ved St.
Olavs
Hospital
i
Trondheim
og
lege
ved
Rosenborgklinikken. Han har vært landslagslege i Norges
skiforbund og var dopingsjef under ski-VM i 1997. Han er
for tiden formann i Norsk Idrettsmedisinsk Forening og
står bak en rekke nasjonale og internasjonale vitenskapelige publikasjoner innen kirurgi og idrettsmedisin.
Tor Østhagen er utdannet fysioterapeut og har jobbet
med Stabæk Fotball siden 1997. Han er daglig leder på
Stabæk-klinikken, fysioterapeut og fysisk trener i Stabæk
Fotball. Han har vært aktiv utøver i styrkeløft, med tre pallplasseringer i NM og har også vært aktiv som ishockeyspiller.
Tom Weinholdt er utdannet fysioterapeut og har hatt
befatning med idrettsmedisin i mer enn tretti år. Han er tidligere norsk seriemester i fotball, har vært fotballtrener på
alle nivåer fra 8-årsklassen til eliteserien og driver nå spillerutvikling og trenerutdannelse i Oslo fotballkrets.
Hva er en akutt idrettsskade? .............................. s 5
Skadefremkallende krefter .................................... s 8
Skadetyper og mekanismer .................................. s 8
Behandling av akutte idrettsskader ...................... s 10
PRICEM.................................................................. s 10
Behandling av vanlige skader................................ s
Ankelskader ............................................................ s
Kneskader .............................................................. s
Muskelskader.......................................................... s
8
8
8
8
Prinsipper for gjenopptrening etter skade .......... s 9
Når er utøveren klar for
vanlig trening og konkurranse? ............................ s 11
Sår og sårbehandling ............................................ s 9
Sårtyper.................................................................... s 12
Hvilke sår kan du behandle selv?............................ s 12
Rensing av sår ........................................................ s 12
Tildekking av sår .................................................... s 13
Vanlige sår .............................................................. s 13
Sår med fremmedlegemer ...................................... s 13
Neseblødning.......................................................... s 13
Lege skal oppsøkes ved disse forholdene .......... s 12
Sår i hode, ansikt og hender .................................. s 12
Infeksjonsfare.......................................................... s 12
Et temahefte fra Ditt Apotek
3
Innledning
Hva er en akutt idrettsskade?
Hvert år behandles 70.000 idrettsskader i norske sykehus
og legevakter. Mange flere skader seg, men går til fastlege på et senere tidspunkt eller oppsøker ikke lege i det
hele tatt. Alle disse utøverne opplever skuffelsen ved å få
et kortere eller lengre avbrudd fra idretten sin.
Tall fra Tippeligaen 2003 forteller at av fotballskadene er
35 % leddskader, i kne (20 %) og ankel (15 %), hovedsakelig leddbåndskader. Rundt 20 % er strekkskader i låret,
og 17 % er lyske-/hofteskader. Det har vært en relativ forskyvning av skadene de senere år mot flere lår- og lyskeskader. Det kan imidlertid også være en relativ overhyppighet av slike skader i de øverste divisjonene, der treningsmengden og intensiteten er størst. En tidligere norsk
undersøkelse fra lavere divisjoner viste også lavere strekkskader i låret og lyskeskader.
Fotballskadene utgjør rundt 35 % av alle idrettsskadene.
Den høye prosentandelen skyldes først og fremst det store
antallet fotballspillere, men også at fotball er en kontaktidrett og følgelig skadeutsatt. Norges Fotballforbund har
over 375.000 spillere i rundt 21.000 lag.
Idrettsskader kan inndeles i to typer; akutte skader og
belastningsskader. En akutt skade forårsakes av en enkelt
belastning som et kort øyeblikk overstiger det vevet kan
tåle. En belastningsskade oppstår som følge av gjentatte,
små belastninger som hver for seg ikke fører til skade,
men som samlet og over tid overstiger vevets toleransegrense.
De fleste akutte skadene oppstår i kontaktidretter og i
idretter hvor eksplosivt muskelarbeid dominerer, slik som
fotball, håndball, sprint og sprang, mens de fleste belastningsskader finnes i idretter hvor en bestemt belastning
stadig blir gjentatt. Jogging og løping over lengre distanser, med stadige gjentagelser av landing og fraspark, er
typiske eksempler på dette. Tabell 1 viser noen eksempler
og årsaker til akutte skader og belastningsskader.
I de fleste tilfellene hvor du vil ha behov for førstehjelp vil
det dreie seg om akutte skader.
Tabell 1. Noen vanlige eksempler og årsaker
til akutte skader og belastningsskader.
4
Et temahefte fra Ditt Apotek
Skadetype
Eksempler
Akutte skader
Totale og delvise avrivninger i musku- Eksplosivt muskelarbeid, kontaktlatur og leddbånd, trykkskader,
idretter, vridninger og fall
bruddskader
Belastningsskader
Betennelsesreaksjoner som løperkne, Feilstillinger i ledd, feildosert treningsachillessenebetennelse, beinhinnebe- mengde/-intensitet, uhensiktsmessig
tennelse.
utstyr/underlag
Stressfrakturer (tretthetsbrudd).
Et temahefte fra Ditt Apotek
Årsaker
5
Skadefremkallende krefter
Skader oppstår som nevnt når belastning, akutt eller over
tid, overskrider det vevene tåler. De kreftene som virker på
vevet er av ulik karakter. Noen er mer tilbøyelig til å gi akutte skader, andre mer vanlig ved belastningsskader.
Friksjon mellom sener og slimpose
(bursa) er et normalt forhold mange
steder i kroppen og ved mange aktiviteter.
Slimposene er til stede nettopp for å skåne
senene for friksjon mot knokler. Men noen
ganger kan belastningen bli for stor og føre til
skade. Andre ganger kan feilstillinger eller feilfunksjon føre til at friksjonen finner sted
mellom sene og knokkel uten slimposens
beskyttende funksjon. Direkte kontakt mellom
en sene på kneets utside (tractus iliotibialis)
og ytre del av kneleddet (laterale femurkondyl)
er et eksempel på dette ved såkalt løperkne.
Støtkrefter gjør seg bl. a. gjeldende ved løping. De stadige gjentatte landingene forplanter seg gjennom foten,
benet og virvelsøylen og belaster knokler, leddbrusk,
menisker, mellomvirvelskiver og annet bløtvev.
Trykkrefter ødelegger
muskelvev som ved den velkjente ”lårhøna”.
Traksjonskrefter påvirker muskulatur, sener og beinhinne ved en hver muskelkontraksjon og er betydelige
f. eks. i achillessenene under løp.
Torsjonskrefter (vridningskrefter) kan føre til
leddbåndskader i ankelen og menisk- og leddbåndskader i kneet, spesielt ved vridninger av
kroppen, når foten står fast i underlaget.
Skyvekrefter mellom legg og støvelkant kan
føre til crusfraktur (brudd av begge knoklene
i leggen) hos skiløpere.
6
Et temahefte fra Ditt Apotek
Skademekanismer
En akutt idrettsskade forårsaker skade på vev. Vev er en
samling av celler av samme type, slik vi finner i muskler,
nerver, hud og kjertler i kroppen. Vevet som skades er
oftest muskelvev og bindevev i sener og leddbånd.
Skaden fører også med seg blødning, og blod som
befinner seg i utenfor åresystemet, er i seg selv smertefullt.
Blodet blir først liggende i vevet, løses så opp av enzymer
og suges opp igjen i åresystemet etter noen tid. I tillegg
forsterkes dette av at kroppen reagerer på skaden med en
betennelsesreaksjon (inflammasjon).
Betennelsesreaksjonen er en del av kroppens reparasjonsprosess, men er ofte overskytende og forsterker
smertene.
tarmbetennelse og lignende, og betennelsesreaksjon forårsaket av skade, slik som ved idrettsskader.
Inflammasjonen har fem såkalte kardinalsymptomer. Disse
er rødme, hevelse, varme, smerte og nedsatt funksjon.
Huden i betennelsesområdet blir rød og varm som følge
av frigjøring av blant annet et stoff som heter histamin,
som utvider blodårene og dermed øker blodsirkulasjonen.
Hevelsen skyldes at de utvidete blodårene lekker væske.
Smerten kommer av selve skaden, blødningen og de
andre betennelsesprosessene, nedsatt funksjon er en
følge av smerten og hevelsen. Inflammasjonen fører også
til frigjøring av smerteutløsende stoffer, som gjør det skadete stedet mer ømfintlig for smerte.
En inflammasjon er kroppens reaksjon på skade eller
infeksjon. Inflammasjon kommer av ordet ”inflame”, som
betyr å flamme opp. Dette beskriver godt reaksjonen som
skjer i kroppen.
I mange tilfeller kan inflammasjonen være uønsket, overskytende eller feiltilpasset. Noen ganger kan den opprinnelige skaden være leget, men inflammasjonen består,
noe som gjør at smerten og bevegelsesinnskrenkningen
vedvarer.
Ved en infeksjon med virus eller bakterier starter inflammasjonen som en del av forsvarsreaksjonen mot inntrengerne. Den sørger for økt blodgjennomstrømming og tilstrømming av hvite blodceller, som skal fjerne uønsket
materiale som virus, bakterier og skadet vev, samt legge
forholdene til rette for reparasjonsprosessen i kroppen.
Vi oppsummerer reaksjonene ved en akutt idrettsskade:
• Skade på vev
• Blødning
• Inflammasjon
o Varme
o Rødme
o Hevelse
o Smerte
o Nedsatt funksjon
Andre skader som skal repareres, forårsaker også inflammasjon. Derfor foreligger inflammasjon ved forbrenning og
forfrysning, ved skader i muskler og forstuvning av ledd og
ved kroniske tilstander og sykdommer som overbelastningsskader, revmatiske sykdommer.
Det mest dekkende norske ordet for inflammasjon er
betennelse eller betennelsesreaksjon. Det er imidlertid viktig å skille mellom betennelse forårsaket av virus eller bakterier, slik som ved halsbetennelse, ørebetennelse, blind-
Et temahefte fra Ditt Apotek
7
Behandling av akutte idrettsskader
Før brukte man det kjente ICE prinsippet ved akutt
skadebehandling. ICE står for:
• I = Ice (is)
• C = Compression (kompresjon)
• E = Elevation (elevasjon) av den skadede kroppsdelen
Dette gjelder muskulatur, leddbånd, leddkapsel og andre
bløtdeler. Akuttbehandlingen skal derfor startes så raskt
som mulig. Det man klarer å gjøre det første minuttet, vil
være avgjørende for hvor raskt idrettsutøveren kommer tilbake i aktivitet. Gjøres den akutte behandlingen optimalt,
vil utøveren komme tilbake i full aktivitet mye raskere.
Første prioritet er kompresjon av skadestedet. Dette er
viktig for å dempe blødningen i vevet så mye som mulig.
Nå er prinsippet utvidet til PRICEM, en P og en R og en
M er lagt til.
• P = Protection (beskyttelse)
• R = Rest (hvile)
• M = Medikasjon
Vi kan illustrere dette med et ankelovertråkk som eksempel. Dette er en leddbåndskade hvor ofte et leddbånd
mellom leggbenet og hælen (lig. talofibulare anterius) kan
være avrevet. Det oppstår en umiddelbar blødning. Uten
en akutt skadebehandling med PRICEM vil ankelen
hovne opp radikalt på grunn av blødningen. Utøveren kan
være skadet og satt ut av aktiviteten sin i 6-8 uker. Med en
optimal akuttbehandling kan man halvere denne skadetiden, kanskje til å med kutte den ned til en tredjedel. Er det
mistanke om brudd eller andre store skader, bør man kontakte nærmeste sykehus/legevakt raskest mulig. Ved mindre alvorlige skader bør fysioterapeut eller lege kontaktes
dagen etter skaden. Dette skal gjøres for å få en fullstendig oversikt over skadeomfanget. Utøveren vil også få
informasjon om hvordan han/hun skal forholde seg til skaden og hvordan rehabiliteringen skal gjennomføres.
Beskyttelse og hvile er en viktig del av den akutte skadebehandlingen, i likhet med is, kompresjon og elevasjon.
PRICEM-behandlingen er spesielt viktig det første døgnet
etter skaden. Mange mener at PRICEM behandlingen
skal vare i 48 timer. Vår erfaring er at det mest optimale for
en idrettsutøver er å komme i gang med den såkalte subakutte (= mindre enn akutt) fasen etter 24 timer. Den følger umiddelbart etter akuttfasen. I den subakutte fasen
starter man rehabiliteringen av skaden, det vil si gjenopptrening og behandling.
Ved akutte skader vil det alltid og umiddelbart starte en
blødning i det skadede vevet.
Kjøling av ankel:
1. Klipp ut en hestesko av filt,
eller bruk annen ”fyllmasse”.
2. Komprimér med bandasje.
3. Ispose legges mellom
bandasjen. Fest denne.
8
Et temahefte fra Ditt Apotek
P- Protection
E- Elevation
Beskyttelse av det skadede området. Det er viktig å
beskytte den skadede delen, slik at man ikke får en ytterlig forverring av skaden. Beskyttelsen er også viktig for å
redusere blodtilførselen til skadestedet.
Elevasjon av skadet kroppsdel bidrar også til å redusere
blodtilførsel til skadestedet. Det betyr at skadestedet skal
ligge høyere enn hjertet. Ved f. eks. en ankelskade legges
benet høyt. Dette skal gjøres de neste 24 timene. Om natten er det greit å bygge opp sengebena. Bruk noen bøker
og bygg opp begge sengebena ved fotenden.
R- Rest
Hvile er viktig slik at blødningen blir minst mulig. Ingen aktivitet umiddelbart etter at skaden har oppstått. Ved skader
i beina bør det helst brukes krykker det første døgnet.
M- Medikasjon
Hvis man kommer til behandling hos lege, vil man i mange
tilfeller også få behandling med en legemiddeltype som
heter NSAIDs. Dette er smertestillende og betennelsesdempende midler som reduserer akuttreaksjonen og gjør
at gjenopptrening kan startes raskere.
I- Ice
Nedkjøling av skadestedet umiddelbart. Nedkjøling av
skadested vil redusere smerten og føre til redusert blodtilførsel til skadestedet og dermed mindre blødning. Til nedkjøling kan man bruke isposer (engangsposer), is-spray,
isbiter, snø eller vann. Gjenta nedkjøling 2-4 ganger det
første døgnet. La nedkjølingen vare i ca 20 minutter per
gang.
C- Compression
Kompresjon er den viktigste faktoren av alle for å redusere
blodtilførselen til skadestedet og dermed blødning og
inflammasjon, dvs. total hevelse. Bruk et elastisk bind.
Klipp til en bit fra en filtplate, eller lignende og dra til med
noen runder av det elastiske bindet. Legg så isen på, og
fortsett med det elastiske bindet. Stram til bindet. Ta av
isposen etter 20 min, men behold kompresjonen i minimum et døgn.
4. Fullfør bandasjeringen. La
foten ligge over hjertehøyde.
Et temahefte fra Ditt Apotek
9
Behandling av noen vanlige skader
Skade på ankelens innside
(medial ligamentskade)
Skade av peroneusmuskulaturen
Denne skaden på leggens utside oppstår som regel ved
store ankelovertråkk. Her kan det være skade av m.peroneus brevis og/eller m.peroneus longus. Denne diagnosen stilles også klinisk. Ta kontakt med fysioterapeut.
Dette er en svært sjelden skade. Man følger samme prosedyre som beskrevet over. Forskjellen er at de mediale
skadene tar litt lenger tid å lege.
Ankelskader
En av de hyppigste akutte skadene er overtråkk av ankelen, hvor utsiden av ankelen er mest utsatt. Dette kalles en
lateral ankeldistorsjon. Ankelskader klassifiseres som grad
1-3. Det er spesielt to leddbånd (ligamenter) som kan bli
skadet. Det fremre båndet heter lig. talofibulare anterius
og er det mest utsatte leddbåndet ved et overtråkk. Er
dette båndet strukket, det vil si delvis avrevet (partiell ruptur), foreligger en grad 1 skade. Hvis dette båndet ryker
helt (total ruptur), vil også det midtre leddbåndet (lig. calcaneofibulare, som betyr at det forløper mellom hælbeinet
og leggbeinet), strekke seg. Da har vi en skade av grad 2.
Hvis begge disse ligamentene ryker, foreligger en skade
klassifisert som grad 3.
Symptomene ved ankelovertråkk er hevelse og trykkømhet i området foran og under den ytre ankelknoken (laterale malleol). Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse.
Ved mistanke om bruddskade skal det tas et røntgenbilde.
Bruddskader i foten
Behandlingen er PRICEM. Det er viktig å få lagt kompresjonsbandasje så raskt som mulig. Funksjonell behandling/opptrening skal startes tidlig. Ved en lett skade bør man
komme i gang med sykling og sirkulasjonsbehandling etter
et døgn. Ved større skader bør man vente to døgn. Ved
ankel og kneskader er sykling på ergometersykkel en fin
måte å starte en funksjonell opptrening på. Operativ
behandling er som regel ikke nødvendig ved disse skadene.
Er det vedvarende stor instabilitet, kan operasjon være
aktuelt. Kontakt lege/fysioterapeut dagen etter skaden.
Fingerskader
Dette kan forekomme ved vridningsskader. Det er viktig å
få tatt et røntgenbilde ved mistanke om brudd. Kontakt
lege.
Tekst om dette. Maks tre linjer.
Syndemoseskade
Vrikket ankel:
1. Tape opp to ankerpunkter
2. Lag to ”stigbøyler”
av elastisk tape.
3. Kryss-tape med elastisk tape.
Dette er en skade på båndet mellom skinnebeinet og
leggbeinet (tibia og fibula). Dette båndet holder de to knoklene sammen. Disse skadene kommer som regel når en
utadrotasjonsbevegelse skaper store skader på ankelens
innside, hvor vridningen blir så kraftig at syndesmosen
rives delvis eller helt av (partiell eller total ruptur).
Diagnosen stilles klinisk, men det bør tas et røntgenbilde
for å undersøke om det kan være en bruddskade i ankelen eller leggen. Det kan også gjøres en MR-undersøkelse
for å bedømme skadeomfanget. Syndesmoseskader skal
som regel alltid opereres. Hvis ikke, kontakt lege/fysioterapeut tidlig for opptrening.
Skadet finger:
1. Dersom ringefinger eller
langefinger er skadet:
2. Tape sammen de to fingrene.
La det være rom for å bøye
leddene i fingrene.
Forstuet tommel:
1. Tape opp to kryss som
holder tommelen stødig
inntil håndflaten.
2. Tape opp slik at tommelen
blir sittende stødig og fast
inntil hånden.
Ankellukasjon (ankelen ute av ledd)
4. To strimler med
uelastisk-tape.
5. Støtt opp med
uelastisk-tape.
6. Fullfør tapeingen.
Klipp hull bak ved akillessenen for å unngå gnagsår!
10
Et temahefte fra Ditt Apotek
7. Ha skadestedet over hjertehøyde for å minske blødning.
Symptomer og tegn på denne skaden er hevelse, trykkømhet og feilstilling i ankelen. Kontakt lege. Helst bør
lege på skadestedet sette ankelen tilbake i ledd av hensyn
til huden.
Et temahefte fra Ditt Apotek
11
Akutte kneskader
ACL: Fremre korsbånd
MCL: Mediale (indre) sidebånd
Akutte kneskader kan være meget omfattende for en
idrettsutøver. Vridningskader der foten står fast i underlaget, kan gi store leddbåndskader i kneet. Er man ordentlig uheldig, kan både korsbånd, sidebånd og menisk bli
skadet. Håndball, spesielt for kvinner, og fotball er de
idrettene som har den største forekomsten av disse skadene. Store kneskader skal alltid vurderes av ortoped.
Disse skadene diagnostiseres som regel ved at det blir
mye hevelse i kneet. Da blir kneet fylt med blod og væske.
Husk alltid god PRICEM-behandling i akuttfasen og kontakt spesialist så fort som mulig. I de tilfellene hvor det ikke
blir hevelse, er skaden som regel ikke alvorlig. Ved akutte
kneskader som gir hevelse, bør det tas et MR-bilde.
Ved avrivning av fremre korsbånd vil utøveren være ute av
idretten i 6-12 måneder. Ved denne type skade vil man
kunne se en økende hevelse de første timene etter skadetidspunkt. Etter 10-12 timer er kneet meget hovent.
Disse skadene må vurderes av ortoped, og i de fleste tilfellene blir de operert. Utøveren får en svært lang rehabiliteringstid. Opptreningen gjøres i samarbeid med fysioterapeut.
Mediale (indre) sidebåndskader forekommer hyppig. Ved
skade av dette leddbåndet har pasienten smerter på innsiden av kneet. Her kan man også palpere hevelse på
samme sted. MCL skader deles inn i grad 1-3. Ved grad
1 er leddbåndet kun strukket litt, og utøveren er som regel
klar etter 2-4 uker. Ved grad 2 og 3 vil vi anbefale utøveren å bruke en skinne som stabiliserer leddet. Denne
skinnen skal brukes i 6-8 uker, og det er meget viktig at
skinnen er på om natten. Dette for at leddet ikke skal
komme i det vi kaller valgusstress, dvs. at leggen bøyes
utover ift. låret. Total rehabiliteringstid for skader av grad 2
og 3 er 8-12 uker. Det er viktig å komme i gang med opptreningen så raskt smerten tillater det. Kontakt fysioterapeut for opptrening. Ved grad 3 skader er det stor sjanse
for samtidig fremre korsbåndskade.
PCL: Bakre korsbånd
Det er en mindre forekomst av bakre korsbåndskader enn
ACL. Også her må ortoped vurdere skaden. Det er ikke
vanlig å operere disse, men trene dem opp konservativt.
ødelagte biten fjernes. Utøveren vil ha smerte i leddspalten. Noen ganger vil også kneet låse seg. Ved skader i
meniskens ytterkant kan man palpere hevelse. MR kan
brukes som et hjelpemiddel til å diagnostisere skaden.
Ofte er diagnosen enkel klinisk. Ved meniskskader skal
kirurg/ortoped kontaktes. Bruk fysioterapeut til å legge
opp treningen etter inngrepet som ortopeden gjør.
Rehabiliteringstiden er 1-3 måneder.
Ved alle kneskader, ta kontakt med fysioterapeut eller lege
for nærmere undersøkelse. Alle kneskader må rehabiliteres i samarbeid med lege/fysioterapeut.
LCL: Bakre korsbånd
Skade av laterale sidebånd skjer ikke så ofte som på det
mediale båndet. Ved denne skaden vil utøveren kjenne
smerte på utsiden av leddet, og hevelse kan palperes i
området. LCL-skadene er som regel mer kompliserte enn
MCL. Kontakt ortoped for vurdering, da denne skaden
ofte må opereres i akuttfasen. Også her skal skinne benyttes i 8-12 uker.
Meniskskader, medialt eller lateralt
(indre eller ytre)
Menisken fungerer som en støtdemper og stabilisator i
kneet. Ved skade på denne, hvor litt av den må fjernes, vil
brusken få en større belastning, og man vil kunne utvikle
slitasjegikt (artrose) senere. Størrelsen en meniskskade vil
ha betydning for utviklingen av artrose. Meniskskader
oppstår ofte i situasjoner der korsbånd og sidebånd også
blir skadet, men kan også komme separat. Ved skade i
ytterkant i menisken, kan den repareres, hvis ikke må den
Kneskade (vridning - slag)
1. Ises. Forsiktig kompresjon
pga årer og vener i knehasen.
12
Et temahefte fra Ditt Apotek
Et temahefte fra Ditt Apotek
Skade på indre sidebånd, indre
menisk og fremre korsbånd.
13
Muskelskader
Hodeskader
Strekkskader (muskelruptur)
Strekkskader i muskulaturen er en av de hyppigste skadene innen idretten. Her er det flere graderinger. Det kan
være fra en mikroavrivning i vevet til en totalavrivning av
hele muskelbuken. Det vanligste skadestedet er strekk i
muskulaturen på baksiden av låret, hamstringsmuskulaturen. Gi PRICEM behandling de første 24 timer, og få
undersøkt omfanget av skaden etter det. Dette bør gjøres
av lege/fysioterapeut. Rehabiliteringstid varierer i forhold til
hvor stor skaden er. 6-8 uker er en vanlig tid for disse skadene.
lege/fysioterapeut. Etter akuttfasen bør man raskt komme
i gang med sirkulasjonstrening. Dette er trening som øker
sirkulasjonen i skadeområdet og dermed fremmer gjenoppsuging av blødningen som ofte er det største problemet.
Ved hodeskader skal
lege oppsøkes!
Alltid!
Muskelkontusjoner får man oftest på forsiden av låret. Ved
små skader vil utøveren være tilbake i trening dagen etter,
hvis det blir gjort en god akuttbehandling. Ved større skader vil det kunne gå flere uker før utøveren er tilbake i idretten sin.
Trykkskader (muskelkontusjoner)
Dette er skader etter slag og støt med ”lårhøne” som
typisk eksempel. Her må man skille mellom intra- og intermuskulære skader. (Intra = inne i, inter = mellom). En intramuskulær skade sitter dypt, midt inne i muskelbuken. En
intermuskulær skade befinner seg i muskelbukens ytterkant. En intramuskulær skade vil ta lenger tid å rehabilitere
enn den intermuskulære. Forskjellen er at ved en intermuskulær skade kan blødningen sive ut i vevet og gjenoppsuges fra et større område. Derfor blir man raskere
kvitt den.
Begge typer skader behandles likt i akuttfasen med PRICEM de første 24 timer og undersøkes deretter av
Skade i muskel-/ seneovergang i
indre hode av den store leggmuskelen (m. gastrocneimus)
Lårskade (slag/muskelavriving)
1. Legg på filt. Komprimeres
med bandasje.
2. Fullfør bandasjeringen.
Fest enden godt.
14
Et temahefte fra Ditt Apotek
Et temahefte fra Ditt Apotek
15
Prinsipper for opptrening etter skader
Det viktigste for idrettsutøveren vil være å komme tilbake
til idretten så fort som mulig. Kontakt en fysioterapeut tidlig for å lage et spesifikt treningsprogram. Det er viktig å
komme tidlig i gang med funksjonell trening. De første
dagene vil det være best å kombinere behandling og opptrening hos fysioterapeuten. Kom i gang med rehabiliteringen så fort smerte og bevegelse tillater det.
Sansemotorisk trening er viktig i rehabiliteringen av ankel
og kne skader. Denne treningen foregår bl.a. med ettbensøvelser på gulv, balansematter og vippebrett.
Styrketrening er også en meget viktig del i opptreningen.
Øvelsesprogrammet må settes opp av fysioterapeut sammen med pasienten. Den første perioden trenes styrke
med lett motstand og mange repetisjoner, 20-25 repetisjoner i hver serie. Etter hvert går styrketreningen over i
større belastning med 10-12 repetisjoner.
Når det gjelder yngre utøvere og styrketrening, skal man
være forsiktig. Lett styrketrening med mange repetisjoner
går bra. Utøvere som ikke er ferdig utvokst, skal ikke trene
styrketrening med stor belastning uten kyndig veiledning.
Smerte og hevelse er to viktige indikasjoner under opptreningen. Treningen må ikke være for smertefull. Blusser
hevelsen opp, er det en indikasjon for at man blir litt for
ivrig i opptreningen.
Når er utøveren klar for trening og
konkurranse etter gjennomgått skade?
Nedenfor er noen viktige kriterier for å vurdere når en utøver er klar for å gjenoppta trening og konkurranse etter
skade.
Åttetall
Varm godt opp. Lag et åttetall, løp dette begge veier. Dette
skal være smertefritt.
1: Smerte
Utøveren skal være smertefri.
Klarer utøveren alle disse testene, er han/hun klar for full
trening og konkurranse.
2: Bevegelse
Utøveren skal ha full bevegelse i alle ledd.
3: Hevelse
Hevelse etter skaden skal være borte.
Utenom disse tre kriteriene må utøveren gjennomgå noen
tester som viser at han/hun er 100 % klar.
Styrketest
Utøveren skal ha tilnærmet full kraft i muskulaturen, og
dette må testes. Den enkleste testen er å teste om det er
likhet mellom skadet og uskadet kroppsdel, f. eks. et ben
eller en arm.
Stigningsløp
Ta noen stigningsløp på ca 50 meter. Start rolig på ca
50 % av max fart. Øk deretter til 60-70, 80-90 og til
slutt 100 %. Klarer man ikke 100 %, er man ennå ikke klar.
Vendinger
Varm godt opp. Løp 10 meter rett frem, brå vending og tilbake. Gjør dette med vendinger både til høyre og venstre.
Dette skal være smertefritt.
16
Et temahefte fra Ditt Apotek
Et temahefte fra Ditt Apotek
17
Sår og sårbehandling
Sårtyper
Hvilke sår kan du behandle selv?
Rensing av sår
Tildekking av sår
Et sår er en skade på kroppens vev. Kutt og skrubbsår er
åpne sår, mens for eksempel støt eller slag mot kroppen
kan føre til lukkede sår i musklene.
Det er først og fremst mindre og overfladiske sår av typen
skrubbsår, små kutt, gnagsår og mindre forbrenninger
man kan behandle selv.
Det aller første skrittet ved rensing og stell av sår er at den
som skal gjøre det vasker hendene godt for å unngå å tilføre såret bakterier. Bruk såpe og vann, la det skumme
godt, og skyll godt av. Tørk med et rent håndkle.
Etter skademekanisme er de sårene som vanligvis oppstår
i idrett:
• Skrubbsår (fall på grus, gress, sand eller asfalt)
• Kutt (kniv, glass, skarpt metall)
• Stikk/punksjon (kniv, skrutrekker, tråkk på spiker)
• Gnagsår (trykk fra skotøy)
• Neseblødning
Dype sår og store sår og sår som blør mye, bør behandles av lege som vil vurdere hvorvidt det er nødvendig med
kirurgisk behandling av såret. Sår med sprutliknende blødning kan være en arterieblødning. Selv om blødningen ikke
spruter, men er stor, kan det også være en arterieblødning, fordi trykket fra arterien kan tapes på vei ut gjennom
vevene.
Sår bør tildekkes for å stenge bakterier ute og forebygge
infeksjon. Vanlig plaster er godt nok på små sår, og i noen
tilfeller kan man bruke sprayplaster. Sterile kompresser
som festes med tape er et annet aktuelt forbindingsmateriale. Vær omhyggelig når tildekkingen settes på. Ha rene
hender, men berør likevel ikke den delen av plasteret eller
kompressen som kommer i direkte kontakt med såret. En
negativ side ved plaster og kompresser er at de lett fester
seg i såret og blir vanskelig å fjerne, og såret kan derfor
åpne seg igjen. Ved å gjennombløte plasteret/kompressen
med rent, varmt vann blir de lettere å fjerne.
Man kan prøve å stoppe blødning ved å legge trykk mot
såret i 5 minutter. Hvis blødningen ikke stopper av dette,
er det riktig å oppsøke lege.
Hvis det er mye dødt vev, er det en fordel for sårtilhelingen at dette blir fjernet. Legen vil også vurdere om et sår
skal sys og om det kan foreligge skade på dypereliggende
vev.
Et sterkt sprikende sår må som regel sys, og et sår med
synlig gulaktig fettvev, hvitt eller rødt vev (sener, muskler)
bør vurderes av lege. Et sår med fremmed materiale som
er vanskelig å fjerne, blir også best stelt av lege, kanskje
med bruk av lokalbedøvelse.
Lege bør også oppsøkes hvis nummenhet opptrer rundt
såret, eller i en arm eller et ben nedenfor såret. Dette kan
tyde på skade på nerver eller blodkar. Kraftige smerter er
også indikasjon for å kontakte lege.
18
Et temahefte fra Ditt Apotek
Fremmedlegemer må fjernes, og spesielt viktig er dette
ved sot, olje eller asfaltpartikler i såret. Disse kan gi senere
”tatoveringsmerke” i huden.
Rensing av sår kan skje med vann, saltvann eller spesielle
desinfeksjonsvæsker som Klorhexidin eller Pyrisept. Aller
helst skal såret skylles med mye vann. Dette gjøres best
ved at man har en litt stor sprøyte (uten kanyle) hvor man
trekker opp vann som sprøytes i såret med god avrenning.
Alternativt kan såret også skylles under rennende, lunkent
vann. Ved mye grus/sand i såret kan det være gunstig å
plassere hele personen i badekaret.
Dersom såret væsker eller blør mye, er det gunstig å legge
en Hydrofiber- eller alginatbandasje nærmest såret.
Et godt alternativ i sårbehandlingen er sårplater. Dette er
sterile plater som finnes i mange ulike størrelser og tykkelser til bruk på ulike steder på kroppen. En sårplate er
ugjennomtrengelig for bakterier, vann og smuss og
beskytter såret. Ved pålegging omdannes den delen som
er i kontakt med såret til en gel som danner et ideelt fuktig miljø for sårtilhelingen. I tillegg har en sårplate smertelindrende virkning som er nyttig på smertefulle sår. En
ytterligere fordel med sårplate er at den skal/kan ligge på i
opptil 7 dager. Dette reduserer antall nødvendige skift på
såret.
Ved behov må såret ”skrubbes” lett for å fjerne fremmed
materiale. Dette må selvsagt gjøres så forsiktig som mulig
for å minimere smerte og ikke å forverre skaden, men
effektivt nok til å rense det. Vask også huden rundt såret
for å lage en mest mulig bakteriefri sone grensende til
selve såret. Hvis man vasker blod av andre, bruk hansker
eller unngå på annen måte direkte kontakt med blodet.
Det bør også vurderes under rensingen om lege skal kontaktes. Man ser mer når blod vaskes bort, og vurderingen
av sårets omfang og type kan endre seg, eller man kan
oppdage fremmed materiale som er så vanskelig å fjerne
at det best gjøres av lege/helsepersonell, eventuelt med
bruk av lokalbedøvelse.
Et temahefte fra Ditt Apotek
Sår tilheler bedre om de får ro. Avhengig av sårlokalisasjonen kan man derfor vurdere om såret kan bringes bedre til
ro med en støttebandasje eller annet støttemateriell.
19
Vanlige sår
Sår med fremmedlegemer
Infeksjonsfare
Skrubbsår, gnagsår og mindre kutt vaskes rene med vann
eller Klorhexidin/Pyrisept. Ved gnagsår med blemmer, stikkes det hull, slik at væske renner ut. Bruk en nål som først
varmes av en flamme. Ikke fjern huden.
Det kan ofte være vanskelig å se om noe sitter igjen i et
sår, selv om man har fjernet noe. Noen ganger kan røntgen være nødvendig. Er man usikker, er det tryggest å
søke lege.
Gnagsår kan forebygges ved å bruke
nye sko, støvler og
idrettsfottøy i noen
korte perioder før de
brukes over lenger
tid, for eksempel fotballkamp. I idrettsfottøy kan man også
bruke vaselin innvendig de første gangene.
Neseblødning
En infeksjon i et sår gjør seg ikke bemerket i den tidlige
sårbehandlingen, men først etter timer eller dager. Selv i
sår som er blitt tatt godt hånd om kan infeksjon oppstå.
Rødhet rundt såret, økende hevelse, økende ømhet,
smerte og varme er de klassiske tegnene på inflammasjonen som er en del av et infeksjonsbilde. Vond lukt og puss
er typisk for infeksjon. Det samme er hovne lymfekjertler i
lysken, armhulen eller halsen og røde streker i huden rundt
såret (som ikke er blodforgiftning, men en lymfeårebetennelse).
Neseblødning kan oppstå
når som helst, men er
hyppigere ved allergi og
forkjølelse. Bruk av nesedråper mot tett nese gjør
at man lettere blør.
Neseblødning stanses ved
at man først pusser nesen
og deretter klemmer den
bløte delen av nesen hardt
igjen og holder i inntil 15
minutter. Man bør unngå å
pusse
nesen
eller
anstrenge seg unødig den
første tiden etter at blødningen har stanset.
Flis i fingeren trekkes ut med pinsett. Hvis man ikke får tak
i den, kan man vente noen dager for å se om den kommer
lenger ut. Hvis ikke det skjer, eller hvis området viser tegn
på betennelse, kontaktes lege.
Mindre kutt kan også dras sammen med sårstrips. Disse
festes først på den ene siden, såret trekkes sammen, og
stripsen festes på den andre siden.
Lege skal oppsøkes
ved disse forholdene
Etter rengjøring dekkes disse sårtypene
f. eks. med en sårplate.
Sår i hode, ansikt og hender
Sår i hodet og ansiktet, øyne, ører og nese bør vurderes
av lege pga. de store konsekvensene de kan få. Det
samme gjelder hendene, fordi sener og nerver forløper
relativt overfladisk under huden.
Forslag til innhold
i førstehjelpskoffert
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Plaster
Vanntett kompress
Brannbandasje
Elastisk bind
Enkeltmannspakke
Elastisk tape
Isposer
Isspray
Bandasjesaks
Redningsfolie
Pinsett
Filt
Gnagsårsplaster
Filt
Engangshansker
Tape
Nacl 0,9%, Klorhexidin evt. sårrenseservietter
I tillegg bør kofferten inneholde febertermometer, febernedsettende og allergi- og smertestillende medikamenter,
sårsalve og øyeskyllevæske.
20
Et temahefte fra Ditt Apotek
Et temahefte fra Ditt Apotek
21
Heftet er skrevet av Jon Olav Drogset, Tor Østhagen og Tom Weinholdt
Utgiver: Ditt Apotek
Fagsjef: Helge Fauskrud, tlf. 22 16 96 00
Sykepleier: Liv Hanne Nilsson, tlf. 22 16 96 00
Koordinator: Toril Strand Kjøsnes, tlf. 73 82 24 34
- vi gir deg bedre helse
Dinamo Effekt februar 2005