BELLONAS MILJØPATRULJE – På tokt i miljøets tjeneste Hvorfor en egen miljøpatrulje? Lokale og globale miljøutfordringer står i fokus når Bellonas Miljø patrulje heiser seil og drar på tokt med S/Y Kallinika langs norske kysten. Underveis mellom Oslo og Lofoten vil vi jobbe med saker som omfatter industri, forurensede fjorder og havner, oljeboring i Lofoten, oljevern og oppdrett. Kampen for et rent og rikt hav har alltid hatt høy prioritet i Bellona, og vi ønsker å bidra med både fagkunnskap og tilstedeværelse langs kysten når fremtiden til våre kystnære områder skal diskuteres. Lokalt engasjement er viktig for å løse dagens miljøutfordringer, og Miljø patruljen gir oss muligheten til å møte folk på deres hjemmebane. Industriutslipp, offshoreaktivitet, overgjødsling, overfiske og klima endringer tærer på Norges marine ressurser. Vi finner miljøgifter stort sett overalt, selv på steder langt unna utslippskildene. Vi må ha et kontinuerlig fokus på disse miljøutfordringene hvis vi skal greie å sikre levedyktige kystsamfunn og fornybare næringer. Bellonas miljøpatrulje er aktiv langs kysten fra mai til oktober. I år har Bellonas miljøpatrulje hovedfokus på: 01. 02. 03. 04. 05. Oppdrett Norsk oppdrettsnæring lider av voksesyke. De store utfordringene framover blir å bekjempe problemene med lakselus, rømming og organisk utslipp samt å utvikle bærekraftig fôr. Vi kan ikke godta videre vekst før dagens store miljøutfordringer er løst. Oljevernberedskap Økende skipsfart og mer ekstremvær kombinert med en underdimensjonert beredskap vil føre til flere havarier langs kysten. Hva skjer den dagen en oljetanker går på grunn? Vi mener at dagens beredskap må oppgraderes når det gjelder både utstyr og responstid. Oljefritt Lofoten og Vesterålen Bellona jobber for et oljefritt Lofoten og Vesterålen. De fornybare fiskeriressursene i dette området er altfor viktige til at man kan utsette dem for gambling med kortsiktig oljeprofitt. Forurenset sjøbunn Mange havne- og fjordområder er alvorlig forurenset av miljøgifter som PCB, dioksiner og tungmetaller. Bedrifter og myndigheter må rydde opp i disse gamle syndene, og kilder til denne typen forurensning må fjernes. Industri En rekke ulike typer industri setter sitt preg på kysten vår. Tankanlegg, gruvedrift og opphugging av gamle oljeplattformer er noen eksempler som Bellona ønsker å se nærmere på. Oppdrett med store miljøutfordringer Fiskeoppdrett er for lengst blitt en stor industri i Norge, og den er stadig økende. Med den kraftige veksten følger miljøproblemer som må tas på alvor. I dag står mer enn 300 millioner oppdrettslaks i anlegg langs kysten. Rømt oppdrettslaks er fortsatt en trussel mot villaksbestanden, som har et årlig innsig på 600 000 individer. Skal villaksen overleve, kan ikke mengden med oppdrettslaks som har forvillet seg inn i villaksens gytebestand i elvene være over 5 prosent. I dag er den i snitt på 16 prosent. Oppdrett fører til en unormalt stor mengde laksefisk langs norske kysten. Dette gir lakselusa gode levevilkår, og det er i dag 10 til 20 ganger mer lus langs kysten enn det som er ansett som bærekraftig. Utvandrende smolt av villaks er spesielt utsatt for angrep av lakselus. Enkelte år har mer enn 80 prosent av villsmolten i et område dødd som følge av unaturlig høyt lusepåslag. Med økt produksjon øker også den organiske belastningen fra opp drettsnæringen. Utslipp av nitrogen, fosfor, fiskeavføring og over skuddsfôr kan føre til dårlig vannkvalitet og en ødelagt sjøbunn. Skal oppdrettsfisken være bærekraftig, må også fiskefôret være basert på råvarer som er høstet eller produsert på bærekraftig vis. Dette er ikke alltid tilfellet. Forurensende skipsvrak Vrak langs kysten utgjør en fare for både oljeforurensing og utslipp av mer potente miljøgifter. Blant oversikten på 2100 vrak har Kystverket tidligere anbefalt tiltak for å hindre oljeforurensing fra disse tre: «Neuenfels» ved Narvik (50 tonn olje) «Erich Giese» ved Narvik (300 tonn olje) «Boardale» ved Bø i Vesterålen (295 tonn olje) Oljevern basert på flaks Disse vrakene må sikres i løpet av 2010. I tillegg må myndighetene rette mer oppmerksomhet mot at skipsvrak kan inneholde flere miljøgifter i tillegg til olje. Disse kan være vel så skadelig som oljesøl på lang sikt. Flere hendelser har påpekt store svakheter ved oljevernberedskapen langs norskekysten de siste årene. I 2009 slet lasteskipet «Full City» seg og gikk på grunn utenfor Langesund. Lasteskipet «Server» brakk i to ved Fedje i 2007. Den brennende oljetankeren «Fjord Champion» fløt på grunn utenfor Søgne i 2005. Ubåtvrak fullt av kvikksølv Myndighetene fastholder at vi har en «tilfredsstillende beredskap langs hele kysten.» Likevel har responstiden på de større slepebåtene vært oppe i 15 timer, og oljelensene som benyttes i dag fungerer ikke når bølgehøyden overstiger tre meter. Vi trenger ikke flere ulykker som «Full City» for å forstå at skips sikkerhet og oljevernberedskap er viktig. Bellona mener at norsk be redskap har altfor dårlig responstid, er underdimensjonert, ineffektiv og hittil har vært preget av en stor porsjon flaks. Utenfor Fedje ligger vraket av den tyske ubåten U-864. Den har ligget der siden slutten av andre verdenskrig, og utgjør med sine 67 tonn kvikksølv en betydelig miljøfare. Etter en rekke utredninger ble det i 2009 konkludert med at en heving av ubåten er miljømessig for svarlig. Fiskeri- og kystministeren har anbefalt at U-864 heves, men hvordan dette skal skje, er fortsatt ikke avklart. Dermed er vi ennå ikke i mål, og saken fortjener fullt fokus. Bellona mener at ubåten med sin farlige last har ligget stille mer enn lenge nok. Vi jobber for at Stortinget tar en endelig avgjørelse som sikrer at hevingen gjennomføres og kvikksølvet fjernes. Oljefritt Lofoten Bellona sier nei til oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen! Det handler om et av verdens rikeste og mest unike havområder. Under havbunnen ligger det antakelig olje og gass, samtidig som verdens siste robuste torskebestand gyter her, sammen med en rekke andre fiskearter. Vi kan ikke tillate at de fornybare ressursene og naturverdiene spilles bort til fordel for oljevirksomhet. Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktoratet for naturfor valtning, Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet har alle frarådet oljevirksomhet i dette området. I år skal forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene rundt Lofoten revideres. 2010 vil således være et avgjørende år for fremtiden til disse helt unike naturverdiene. Utvinning tett inntil land, mørketid, kulde og høye bølger som hindrer effektivt oljevern, er avgjørende faktorer i Bellonas kamp mot oljeinteressene. I tillegg ser vi at det fortsatt mangler kunnskap om hvilke effekter oljeutvinning vil ha på dette svært rike, men sårbare økosystemet. Utrangerte oljeplattformer Dagens oljeindustri er gjennom den internasjonale konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhavet (OSPAR) pålagt å rydde opp etter seg. Ett krav er at utrangerte stål installasjoner skal fjernes. Bare i Nordsjøen har vi til sammen cirka 550 installasjoner som skal fjernes i løpet av de neste 30–40 årene. Opprydding etter oljevirksomheten i Nordsjøen er en viktig, men krev ende jobb der det er svært viktig å ha full kontroll på utslippene. Bellona vil følge opp allerede eksiterende anlegg, kreve strenge utslippskrav og en nasjonal strategi for hvordan denne enorme oppgaven skal løses i årene som kommer. Skipsverft i bakleksa Aktiviteten ved norske skipsverft har bidratt til betydelig forurensning gjennom sin virksomhet. Sandblåsing og bunnstoff på båter har sendt store mengder tungmetaller og organiske miljøgifter som PCB og TBT rett ut i sjøen. Disse forsvinner ikke, men tas opp i organismer, inngår i næringskjeden og fører til forurenset fisk og skalldyr. Langs hele kysten finner vi skipsverft som har forurenset omgivelsene betydelig på både land og i sjøen. For et par år siden avdekket foru rensningsmyndighetene brudd på forurensningsregelverket ved 80 av 84 kontrollerte skipsverft, offshoreverft og mekaniske verksteder med slipp. Mangel på kontroll med utslipp til sjø og dårlig håndtering av farlig avfall er gjengangere som ikke kan aksepteres. Oppsving for gruvedrift Norge har store mineralressurser, og den siste tiden har gruvedriften fått en ny oppsving. Nye prosjekter planlegges blant annet i Engebø fjellet ved Førdefjorden og flere steder i Finnmark. Andre steder ønsker for eksempel Sør-Varanger å utvide sin allerede eksisterende gruvedrift. Foto: iStock Gruvedrift representerer store naturinngrep, kjemikaliebruk og håndtering av store mengder avfall. Vi vet for lite om konsekvensene av denne aktiviteten, og Bellona er derfor svært skeptisk til disse enorme prosjektene. Vi frykter utslipp av mange millioner tonn gruve avgang årlig til norske fjorder, noe som vil få svært negative følger for både fisk og liv på sjøbunnen. Gamle synder på havets bunn Mange kyst- og fjordområder er preget av gamle miljøsynder. Ukritiske utslipp av miljøgifter over lengre tid har resultert i at Mat tilsynet i enkelte tilfeller har frarådet folk å spise visse typer sjømat på grunn av for høyt innhold av miljøgifter. Dette gjelder områder fra Oslo i sør til Honningsvåg i nord. Det trengs derfor en storopprydning langs kysten for å sikre at det er trygt å spise fisk og skalldyr fra våre nærområder. Formålet med oppryddingstiltak i forurenset sjøbunn er å gjøre miljøgiftene uttilgjengelige for organismene i økosystemet. Dette kan gjøres ved at man fysisk fjerner forurensningen, eller ved at miljøgift ene isoleres der de er. Det finnes både gode og dårlige løsninger for tiltak i forurenset sjøbunn. Bellona jobber for at de gode løsningene skal gjennomføres og at de ansvarlige tar regningen. I disse områdene kan fisk og skalldyr ha så høyt innhold av miljøgifter at Mattilsynet anbefaler å begrense, eller helt avstå fra å spise, visse typer sjømat. Honningsvåg Hammerfest Tromsø Harstad Ramsund Narvik Sandnessjøen Ranfjorden Brønnøysund Trondheim Hommelvik Ålesund Sunndals fjorden Høyanger Årdal Bergen Sørfjorden Karmsund Stavanger Sandnes Flekkefjord Fedafjorden Farsund Kristiansand Arendal Tvedestrand Kragerø Grenlands fjordene Sandefjord Tønsberg Oslofjorden Mer informasjon om sjømat som kan være helseskadelig finner du på Matportalen – informasjon om mat fra offentlige myndigheter. LOFOTEN/VESTERÅLEN TRONDHEI MSFJORDEN BERGEN/FEDJE BOKNAFJORDEN STAVANGER LI STA/FARSUND YTREOSLOFJORD Bli venn av miljøpatruljen, du også! Vi trenger din hjelp i miljøkampen! Kampen for et rent og rikt hav har høy prioritet hos Bellona, en kamp som er både aktuell og nødvendig. Skal vi lykkes, er lokalt engasjement avgjørende – og Miljøpatruljen er med og påvirker der det skjer. For bare 200 kroner i året kan du bli en av Miljøpatruljens venner, og hjelpe oss med dette viktige arbeidet. Jo flere vi er, desto sterkere står vi. Send en sms med kodeord Miljøpatruljen til 2252, og støtt Miljøpatruljens arbeid med 200 kroner. Vil du bli støttemedlem i Bellona? Bellona jobber for å gjøre verden litt bedre hver dag – men vi klarer det ikke alene. Ved å bli støttemedlem i Bellona gir du oss muligheten til å jobbe mer langsiktig og målrettet. Bli støttemedlem, du også! Via sms: send kodeord Bellona til 2252 Send oss en e-post: [email protected] n Besøk oss på: www.bellona.no n Ring oss: 23 23 46 00 n n Som støttemedlem betaler du 365 kroner i året eller mer, etter det som passer din lommebok. Du kan også gi et bidrag direkte til Bellonas kontonummer 6320.05.88888. Tusen takk for din viktige støtte! MILJØSTIFTELSEN BELLONA Postboks 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo e-post: [email protected] Telefon: 23 23 46 00