1. No category

24.05.2011
The Affective Neuroscience
Personality Scales
ANPS
Merete Selsbakk Johansen
Avdeling for personlighetspsykiatri
Oslo universitetssykehus, Ullevål
[email protected]
SPØRRESKJEMA OM FØLELSER OG PERSONLIGHET
• For tidlig å si noe spesifikt om klinisk nytte
• Det
D t fifinnes som valgfritt
l f itt skjema
kj
i DN databasen
d t b
• Akkurat nå samler vi inn data fra Nettverket for å kunne gjøre
undersøkelse av om vi kan nyttiggjøre oss dette skjemaet i vår
pasientpopulasjon
• ANPS er lovende og baserer seg på nyere evidens fra affektiv
nevrovitenskap
1
24.05.2011
ANPS
• Selvrapportskjema (112 spørsmål)
• Fokus på 6 antatt biologisk medfødte affektive systemer:
• Interesse/iver (Seek)
• Omsorg (Care)
• Glede/lek (Joy/Play)
• Sinne (Anger)
• Tristhet (Sadness)
• Frykt (Fear)
• Tilleggsspørsmål dreier seg om spiritualitet, dominans, sosial angst og et mål for
‘overdreven’ tapperhet
HVORFOR ANPS?
• Vi trenger nye og tidsbesparende metoder for å
måle samvariasjon mellom
personlighetsforstyrrelser og affektive vansker
2
24.05.2011
‘BASIC EMOTION’ TRADISJONEN
ANPS – TILHØRER ‘BASIC EMOTION’ TRADISJONEN
• Charles Darwin (1809-82) - i et evolusjonsperspektiv har biologisk
gitte og medfødte følelser overlevelsesverdi
• (Darwin,1872; Tomkins,1995; Ekman & Davidson,1994)
3
24.05.2011
‘BASIC EMOTIONS’R UNIVERSELLE – PÅ TVERS AV KULTURER
• Ekman og Davidson (1994) videreførte Darwins forskning
som demonstrerer at emosjoner er universelle og kan
kjennes igjen på tvers av kulturer via ansiktsuttrykk.
7
Jaak Panksepp
(f. 1943)
Amerikansk psykolog og
hjerneforsker (estisk født)
Stort bidrag innen nyere affektiv
nevrovitenskap
Innen populærvitenskapen mest
kjent for sine undersøkelser av
rotter som leker og ler
Professor emeritus ved Institutt
for psykologi ved Bowling Green
State University . Ohoio, USA
4
24.05.2011
‘BASIC EMOTION’ FORSKNINGEN
• Øket interesse for affektfeltet er kommet med metodeforbedringer
(avansert datateknologi) innen nevrovitenskap. (Raichle & Posner,
1997; Gazzaniga, 2004; McGuffin et al., 2002; Foltmann, 2000).
• Nå er det en viss enighet mht hvilke medfødte affekter som er til stede
hos alle overordende arter som har kortikal og sub-kortikal nevral
organisasjon
• Medfødte affekter blir vanligvis delt i positive (nysgjerrighet, lekenhet,
omsorg) og negative affekter (frykt, sinne, tristhet) (Panksepp, 2005).
5
24.05.2011
’BASIC EMOTIONS’
NEVROLOGISK EVIDENS - PANKSEPP, 2005
Primære affekter;
• Nysgjerrighet SEEK
• Lekenhet PLAY
• Omsorg CARE
• Frykt FEAR
• Sinne ANGER
• Tristhet SADNESS
• Lyst LUST
Sosiale affekter;
ƒ forlegenhet, skam, skyld,
grådighet, forakt,
misunnelse/sjalusi og
stolthet/hovmod.
ƒ Den eksisterende nevrologiske
evidens bedømmes som
utilstrekkelig.
11
‘BASIC EMOTIONS’ I KLINIKKEN
6
24.05.2011
‘BASIC EMOTIONS’ I MODERNE PSYKOANALYSE
• «Følelsene kom først»
• Forskningen på grunnleggende affekter ('basic emotions') i
tradisjonen fra Darwin (1872) har klarlagt at affekter er
• biologisk fundert og
• en selvstendig
l t di kild
kilde til kkunnskap
k - uavhengig
h i av
persepsjon, kognisjon og hukommelse
Gullestad og Killingmo, 2005
13
‘BASIC EMOTIONS’ I MODERNE PSYKOANALYSE
€ Følelser kan ikke bety hva som helst € f.eks
f k studier
t di av avsky-følelsen
k f l l
– karakterisert
k kt i t vedd ett
ansiktuttrykk der man griner på nesen, signalisering av
bekymring og bevegelser rundt munnen som signaliserer at
man har lyst til å kaste opp eller spytte – i forhold til mat
man skulle holde seg unna
Gullestad og Killingmo, 2005
7
24.05.2011
AVSKY
AFFEKTENE REPRESENTERER EN UMIDDELBAR
EVALUERING AV OMGIVELSENE
• Det er demonstrert at vi automatisk og underbevisst (på ca 20 milllisekunder)
reagerer på andres ansiktsuttrykk ved aktivering av tilsvarende muskulatur i
eget ansikt (Dimberg et al, 2000, 2002 )
• Kobles ord til ansiktsuttrykk med følelser tar det litt lengre tid (800-1580 ms),
og dersom ordene ikke passer ansiktsutrykket tar det enda lenge tid
(Emostroop-test, Preston & Stanfield, 2008)
8
24.05.2011
UBEVISST UTVEKSLING AV FØLELSER
RELEVANS FOR PSYKOTERAPI
€ Det eksisterer en ubevisst utveksling mellom mennesker
(Dimberg et al, 2000)
€ Følelser har sine røtter i av og til observerbar
kroppsspråkskommunikasjon
€ Medfødt evne til å ’lese’ affekter er relevant i diskusjonen om
hvordan en terapeut forstår pasienten
y ’Basic
Basic emotion
emotion’ forskningen illustrerer at det finnes
menneskelige ’retningslinjer’ for hvordan fortolke andres
emosjoner, og at et følelsessmessig uttrykk ikke kan bety hva
som helst (Davidson & Ekman, 1994)
Gullestad, 2005
9
24.05.2011
MOTFORESTILLINGER TIL ‘BASIC EMOITION’
TENKNINGEN
€ At affekter er biologisk gitte og representerer noe universelt, er ikke ukontroversielt.
€ Representerer
p
de distinkte kategorier?
g
Er ikke det mest ggrunnleggende
gg
ved
affekter at de er dimensjonale som ved lyst og ulyst?
€ Affektive prototyper er lite nyttige, siden menneskets affekter ofte er blandete og
individuelt preget.
€ ’Basic emotion’ forskningen neglisjerer affektenes subjektiv dimensjon og
tenkningens påvirkning på affekter og derigjennom overser vår mulighet til å
kultivere affekter.
€ Panksepp (2005) advarer mot forsøk på å se sammenhenger mellom den
menneskelig personlighet og atskilte hjerneorganiske affektive systemer fordi denne
forskningen fortsatt befinner seg på et rudimentært nivå og empiriske forbindelser
mellom nevrobiologien og psykologien enda er svake.
ANPS
10
24.05.2011
ER ANPS NYTTIG FOR PASIENTER MED PF?
• ANPS ble laget for å tilby forskere og klinikere et
virksomt
ik
t mål
ål for
f iindividuelle
di id ll fforskjeller
kj ll i normall
personlighet relatert til ‘basic emotions’
BAKGRUNN
ƒ Skalaen har sin opprinnelse i Spielberger’s “State Trait Personality
Inventoryy ((STPI)) - støttet av nevrobiologisk
g forskningg ppå 3 ‘basic
emotions’
ƒ Nysgjerrighet
ƒ Angst
ƒ Sinne
ƒ Davis, Panksepp og Normansell (2003) la til skalaer for
ƒ Lekenhet
e e e
ƒ Omsorg
ƒ Tristhet
Davis KL, Panksepp J & Normansell L (2003).
The Affective Neuroscience Personality Scales: Normative Data and Implications. Neuropsychoanalysis:
An Interdisciplinary Journal for Psychoanalysis and the Neurosciences, 5(1), 57-69.
11
24.05.2011
POSITIVE FØLELSER
z Lekenhet (Play):» Jeg liker å tulle og tøyse med andre »
– Å ha det moro versus det å være seriøs, liker å leke leker med fysisk
y
kontakt, humor og latter og kjenner seg igjen å være stort sett fornøyd og
glad.
z Søkende / nysgjerrig (Seek):» Min nysgjerrighet driver meg ofte
til å gjøre ting»
– Føler behov for å utforske, lete etter løsninger på problemer og liker å løse
gåter. Kjenner seg igjen I det å glede seg til nye opplevelser og få nye
erfaringer: Følelsen er også knyttet til og en opplevelse av å være i stand til
å mestre og å oppnå.
z Omsorg (Care): «Jeg gjør ofte små ting for andre som får dem til
å føle seg vel»
– Opplevelsen av å kunne være nærende, å kjenne ømhet for små barn og
kjæledyr, føle empati og liker å bry seg om de som er hjelptrengende og
syke, lar seg bevege av og liker å bry seg om andre, Like å være den som
andre trenger .
NEGATIVE FØLELSER
z Frykt (Fear):»Jeg føler meg ofte nervøs og har vanskeligheter
med
d å slappe
l
av»
– Følelsen av angst, føle seg anspent, bekymre seg, streve med
avgjørelser, grubling over tidligere avgjørelser og utsagn, miste
søvn, og ikke å være mestrende eller tapper.
z Sinne (Anger):» Av og til kan små sære ting som andre gjør
virkelig irritere meg»
– Følelsen av å være hissig, lett irritabel og frustrert, oppleve at
frustrasjon fører til sinne, uttrykke sinne verbalt eller fysisk, og forbli
sint
i t over lang
l
tid
tid.
z Tristhet (Sadness): «Jeg føler meg ofte trist»
– Opplevelse av ensomhet, ofte gråte, tenke på de man er glad i og
tidligere relasjoner, føle seg stresset når man ikke er sammen med
dem man er glad i.
12
24.05.2011
FUNN I VALIDERINGSSTUDIER
z Søkende / nysgjerrig:
y gj g
– Svarer for ca 15% av variasjonen i kreativitet
– Variasjon påvirket av testosteron
– Testosteronnivå og kreativitet svarer for ca 40% av
variasjonen i nysgjerrighetsdimensjonen (Reuter et al.,
2005)
z Kjønnsforskjeller:
– Kvinner skårer høyere på omsorg og tristhet enn menn
– Kvinner skårer lavere enn menn på sinne
TILLEGG TIL ANPS’ HOVEDEMOSJONER
z Spiritualitet /åndelighet (Spirituality):» For meg er det å kjenne en
forbindelse med alt liv en viktig inspirasjonskilde»
– Følelse av ”å være knyttet til” menneskeheten og skapelsen som et hele, søken etter
indre fred og harmoni, gjenkjenner behovet for å lene seg til mer ånderlige aspekter
av tilværelsen og søken etter mening.
z Dominans (Dominance):»Jeg foretrekker være den som bestemmer»
– Behovet for sosial kontroll og spesielt opplevelsen av å prestere bedre enn andre.
z Overderven tapperhet (Unlikely virtue): «jeg har aldri løyet»
– Konstruert som en ”troverdighetsindeks” hvor høye skårer på spørsmålene er ansett
som usannsynlig, og hvor høy skåre på skalaen er å anse som en urealistisk from
fremstilling
g av egen
g p
person
z Sosial angst (Social anxiety):» Frykt for å bli satt i forlegenhet fører ofte
til at jeg unngår å gjøre ting eller snakke med andre»
– Skalaen består av kun tre spørsmål og dreier seg om ubehag knyttet til å få
oppmerksomhet av frykt for å bli satt i forlegenhet.
13
24.05.2011
‘THE BIG FIVE’ OG ANPS
• FFM (n=171)
• Lekenhet
L k h t og Ut
Utadvendthet
d dth t ((.46)
46)
• Nysgjerrighet og Åpenhet for opplevelser (.47)
• Omsorg og Menneskevennlighet (.50)
• Frykt og Nervøsitet (-.75)
g ((-.48),
) Nervøsitet (-.65)
( )
• Sinne ogg Menneskevennlighet
• Tristhet og Nervøsitet (-.68)
• Spiritualitet og Menneskevennlighet (.26)
FORELØPIGE FUNN I UPP
14
24.05.2011
UPP (ULLEVÅL PERSONLIGHETSPROSJEKT)
•
Generelt ligger skåringsnivåene noe høyere i UPP materialet (n=95 ved baseline og n= 76 ved 36
mnd us) sammenlignet med referansemateriale (171 studenter i USA)
•
Det er relativt lite korrelasjon mellom affektbevissthetsmål og ANPS ved baseline undersøkelsen i
UPP
•
Overraskende funn: Spiritualitetsskalaen i ANPS korrelerte positivt med nivå av mentalisering
(Reflective functioning) ved baselineundersøkelsen i UPP
SPIRITUALITET - ANPS
•
1.
Feeling a oneness with all of creation helps give more meaning to my life.
•
2.
Feeling like a part of creation is not an important source of meaning for my life.
•
3.
I am often spiritually touched by the beauty of creation.
•
4.
I rarely rely on spiritual inspiration to help me meet important challenges.
•
5.
For me, experiencing a connection to all of life is an important source of inspiration.
•
6.
For me, spirituality is not a primary source of inner peace and harmony.
•
7.
Contemplating spiritual issues often fills me with a sense of intense awe and possibility.
•
8.
My sense of significance and purpose in life does not come from my spiritual beliefs.
•
9.
Feeling a connection with the rest of humanity motivates me to make more ethical choices.
•
10.
The goals I set for myself are not influenced by my spirituality.
•
11.
Spiritual inspiration helps me transcend my limitations.
•
12.
My choices are not guided by a sense of connectedness with all of life.
15
24.05.2011
…STUDIET AV ANPS I NETTVERKET KAN BIDRA
TIL VITENSKAPELIG KUNNSKAPSUTVIKLING….
• Er ANPS et nyttig instrument for pasienter med PF?
• ANPS svarer spesielt på etterlysninger av mer differensiert
forskning innen feltet følelser og PF.
• Økt kunnskap om følelser og PF kan hjelpe klinikere til
utvikle nyttige behandlingsmetoder
behandlingsmetoder, spesielt er dette
nødvendig for andre PF enn BPF
GRAFISK PROFIL
16