Dynamisk gruppepsykoterapi som kjernen kj i Nettverkets N k virksomhet Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo arald Leirvåg Leif Roar Falku DagavdelingsNettverk i 2002: 10 dagavdelinger Sanderud sykehus Lillestrømklinikken Sinsen Ullevål sykehus Drammen Tønsberg Kristiansand Haugesund Årstad Bergenhus DoktorDoktor k avhandling 1989 Gyldendal 1995 Oslo 1999: Pax forlag G ld d l (2010) Gyldendal Charles Darwin 1859: Om artenes opprinnelse ”I den fjerne fremtid ser jeg nye, langt viktigere forskningsfelter åpne g p seg. Psykologien vil bli bygget på et nytt grunnlag, det at enhver åndelig evne og ferdighet nødvendigvis erverves i gradvise trinn i gradvise trinn” (Darwin 1859) Hva er det adaptive fortrinn ved å ha emosjoner? O Organismer i kan k lettere l identifisere id ifi h hendelser d l i verden d som enten biologisk nyttige eller skadelige Nyttig å ha ”ferdigprogrammerte” responser, som har vist seg adaptive, overfor typiske utfordringer Emosjoner er signaler til organismen Emosjoner er signaler til omverden Emosjoner må først og fremst kunne tolkes av andre – derfor betydningen av ”The The expression of emotions in man and animals” H mennesket Hos k få får emosjoner j en sentrall b betydning d i mht h utvikling av evnen til å tolke seg selv Hvilke p primære (6(6 ( -10)) emosjoner finnes? Panksepp: Frykt (FEAR), sinne (RAGE), Panksepp: separasjonsangst p j g (PANIC), ( ), omsorgg (CARE), ( ), nysjerrighets--søken (SEEKING), lek/glede nysjerrighets (PLAY) og lyst (LUST). (LUST) Damasio:: Frykt, sinne, tristhet, overraskelse Damasio overraskelse,, glede l d og avsky k Tomkins:: Frykt Tomkins Frykt--panikk panikk,, sinne sinne--raseri raseri,, ubehag ubehag-angst,, interesse, overraskelse angst overraskelse,, glede, skam skam-ydmykelse,, avsky og ”dissmell ydmykelse ”dissmell dissmell”” Primære emosjonelle systemer, ”affektive programmer” skal: Finnes hos alle pattedyr Ha en adaptiv funksjon i forhold til livsviktige utfordringer V Være ledsaget ld av et typisk i k adferdsmønster df d Være ledsaget g av typiske yp fysiologiske y g reaksjoner j Ha en hjerneorganisk lokalisasjon som også innebærer at det kan aktiveres elektronisk eller manipuleres biokjemisk Være knyttet kn ttet til spesifikke hormoner, hormoner nevropeptider og nevrotransmittere Panksepp 1998: Primære emosjonelle systemer: 1) Søking/utforsking (Seeking) 2) Frykt (FEAR) 3)) Sinne ((RAGE)) 4) Lyst (LUST) 5) Omsorg/kjærlighet (CARE) 6) Separasjonsangst (PANIC) 7) Lek/glede (PLAY) Overview of key neuroanatomies and neurochemistries of the primary--process emotional networks (Panksepp primary (P k 2011) Mer komplekse (”sosiale”) følelser hos høyerestående å sosiale dyr, primater og homo sapiens Grådighet, d h misunnelse, l sjalusi, l hat, h hevngjerrighet, g g skadelyst, y makt, hovmod, forakt, utålmodighet, kjedsomhet, skyldfølelse, skam, forelskelse, kjærlighet, respekt, ærbødighet, solidaritet, gjensidighet, etc. etc Modell som integrerer temperament og selvorganisering l i i Selvet Eierskap til følelser tanker og handlinger Mentaliserende evne Sammenhengende selvrepresentasjoner Prefrontal cortex -- Cingula – m.m (kontroll, hemning, forsvar, integrering) Søking Frykt Sinne Lyst Omsorg Sep-angst Lek/glede Substrate of the core self (?) Structures in the upper brain stem: The periaquaductus grey (PAG), the nucleus tractus solitaries,, the parabrachial p nucleus and the superior colliculi Self awareness Tomasello 2014: Den avgjørende forskjellen mellom kognisjon hos barn og aper er små barns evne til «joint j i t intentionality». i t ti lit Evolusjon av evne til metakognisjon og mentalisering drives av behov for samarbeid, først i to--personforhold, senere i to grupper og samfunn, gjennom j «kollektiv k ll kti intensjonalitet». Full mentalizing capacity Bogdan 2013: Implisitt p mentaliseringg vedrører i utgangspunktet den ytre verden, de andre, og utgjør j kjernen kj i (den (d ekstroverte) bevissthet om verden. verden Via pretend play m.m. utvikles evnen til eksplisitt p mentalisering, som vendes mot selvet i 44--5 års alder og gir i opphav h til il bevissthet b i h om seg selv (det autobiografiske selvet) Oxford University Press h t 2015 høsten Takk for oppmerksomheten
© Copyright 2024