Dynamisk gruppepsykoterapi
som kjernen
kj
i Nettverkets
N
k
virksomhet
Sigmund Karterud
Avd. for personlighetspsykiatri
Oslo universitetssykehus
Universitetet i Oslo
arald Leirvåg
Leif Roar Falku
DagavdelingsNettverk i 2002:
10 dagavdelinger

Sanderud sykehus
Lillestrømklinikken
Sinsen
Ullevål sykehus
Drammen
Tønsberg
Kristiansand
Haugesund
Årstad
Bergenhus
DoktorDoktor
k avhandling
1989
Gyldendal
1995
Oslo 1999:
Pax forlag
G ld d l (2010)
Gyldendal
Charles Darwin 1859: Om
artenes opprinnelse
”I den fjerne fremtid ser
jeg nye, langt viktigere
forskningsfelter åpne g
p
seg. Psykologien vil bli
bygget på et nytt grunnlag,
det at enhver åndelig evne og ferdighet nødvendigvis erverves
i gradvise trinn
i gradvise trinn”
(Darwin 1859)
Hva er det adaptive fortrinn
ved å ha emosjoner?

O
Organismer
i
kan
k lettere
l
identifisere
id ifi
h
hendelser
d l i verden
d
som enten biologisk nyttige eller skadelige
Nyttig å ha ”ferdigprogrammerte” responser, som har vist
seg adaptive, overfor typiske utfordringer
Emosjoner er signaler til organismen
Emosjoner er signaler til omverden
Emosjoner må først og fremst kunne tolkes av andre –
derfor betydningen av ”The
The expression of emotions in
man and animals”
H mennesket
Hos
k få
får emosjoner
j
en sentrall b
betydning
d i mht
h
utvikling av evnen til å tolke seg selv
Hvilke p
primære (6(6
( -10))
emosjoner finnes?

Panksepp: Frykt (FEAR), sinne (RAGE),
Panksepp:
separasjonsangst
p
j
g (PANIC),
(
), omsorgg (CARE),
(
),
nysjerrighets--søken (SEEKING), lek/glede
nysjerrighets
(PLAY) og lyst (LUST).
(LUST)
Damasio:: Frykt, sinne, tristhet, overraskelse
Damasio
overraskelse,,
glede
l d og avsky
k
Tomkins:: Frykt
Tomkins
Frykt--panikk
panikk,, sinne
sinne--raseri
raseri,, ubehag
ubehag-angst,, interesse, overraskelse
angst
overraskelse,, glede, skam
skam-ydmykelse,, avsky og ”dissmell
ydmykelse
”dissmell
dissmell””
Primære emosjonelle systemer,
”affektive programmer” skal:

Finnes hos alle pattedyr
Ha en adaptiv funksjon i forhold til livsviktige
utfordringer
V
Være
ledsaget
ld
av et typisk
i k adferdsmønster
df d
Være ledsaget
g av typiske
yp
fysiologiske
y
g
reaksjoner
j
Ha en hjerneorganisk lokalisasjon som også
innebærer at det kan aktiveres elektronisk eller
manipuleres biokjemisk
Være knyttet
kn ttet til spesifikke hormoner,
hormoner
nevropeptider og nevrotransmittere
Panksepp 1998: Primære
emosjonelle systemer:
1) Søking/utforsking (Seeking)
2) Frykt (FEAR)
3)) Sinne ((RAGE))
4) Lyst (LUST)
5) Omsorg/kjærlighet (CARE)
6) Separasjonsangst (PANIC)
7) Lek/glede (PLAY)
Overview of key neuroanatomies and neurochemistries of the
primary--process emotional networks (Panksepp
primary
(P k
2011)
Mer komplekse (”sosiale”) følelser
hos høyerestående
å
sosiale dyr,
primater og homo sapiens

Grådighet,
d h misunnelse,
l sjalusi,
l
hat,
h
hevngjerrighet,
g
g
skadelyst,
y makt, hovmod,
forakt, utålmodighet, kjedsomhet,
skyldfølelse, skam, forelskelse, kjærlighet,
respekt, ærbødighet, solidaritet, gjensidighet,
etc.
etc
Modell som integrerer temperament
og selvorganisering
l
i
i
Selvet
Eierskap til følelser
tanker og handlinger
Mentaliserende evne
Sammenhengende
selvrepresentasjoner
Prefrontal cortex -- Cingula – m.m (kontroll, hemning, forsvar, integrering)
Søking
Frykt
Sinne
Lyst
Omsorg Sep-angst Lek/glede
Substrate of the core self (?)
Structures in the upper brain stem: The periaquaductus grey (PAG),
the nucleus tractus solitaries,, the parabrachial
p
nucleus and the
superior colliculi
Self awareness
Tomasello 2014:
Den avgjørende forskjellen
mellom kognisjon hos barn
og aper er små barns evne til
«joint
j i t intentionality».
i t ti
lit
Evolusjon av evne til
metakognisjon og
mentalisering drives av
behov for samarbeid, først i
to--personforhold, senere i
to
grupper og samfunn,
gjennom
j
«kollektiv
k ll kti
intensjonalitet».
Full mentalizing capacity
Bogdan 2013:
Implisitt
p
mentaliseringg
vedrører i utgangspunktet
den ytre verden, de andre,
og utgjør
j kjernen
kj
i (den
(d
ekstroverte) bevissthet om
verden.
verden
Via pretend play m.m.
utvikles evnen til eksplisitt
p
mentalisering, som vendes
mot selvet i 44--5 års alder og
gir
i opphav
h til
il bevissthet
b i h
om seg selv (det
autobiografiske selvet)
Oxford University Press
h t 2015
høsten
Takk for oppmerksomheten