HVORDAN UTLØSE ALLES POTENSIAL, SKAPE ENTUSIASME, MESTRING OG LÆRINGSGLEDE? TINE, JON OG INGEBJØRG 16.Januar 2014 Agenda 16. januar «Dessert med garnityr» ›  Kort om ArbeidsinsMtu"et Buskerud. Organisering og resultater ›  Hvordan jobber vi sammen i AIB for å utløse alles potensial, skape læringsglede, mestring og gode resultater ›  PrakMske eksempler og li" teori ›  Garnityr i lunsjen: Vi gir en smakebit på noen av verktøyene Levende og likeverdig læringsfellesskap Utdanningslinja St.meld nr. 44 KonSnuerlig utviklingsarbeid hvor både unge og eldre læringskolleger er ekte involvert – bygge kultur for læring
›  Reposisjonering (høye forvenSnger) ›  Skape læringsglede ›  Skape læringslyst ›  Ekte involvering/indre moSvasjon ›  Forløse potensial ›  Te\ oppfølging -‐ skreddersøm ›  Likeverdighet ›  FLEKSIBLE LÆRINGSLØP En fylkeskommunal læringsarena med ﬁre avdelinger – prakSsk og teoreSsk opplæring ›  Drammen •  Kongsberg •  MidWylket •  Ringerike •  Ca. 180 ungdommer •  KonSnuerlig inntak •  Kronprinsparets Fond 16-‐ 24 år Buskerud •  Kunnskapsdepartementet inne fra 2010 -‐2012 To måter å være ungdom i AIB
Modell for Norge?
Kursdeltaker -‐ bruker ikke av re\en Sl vgo ›  Kan søke gjennom ordinært skolesøk Ml AIB ›  Ungdom som avbryter vgo -‐ inntak i løpet av 2 dager. Elevstatus – skolen ansvarlig for IOP og enkeltvedtak ›  Søker via inntakskontoret Ml skole, med ønske og sakkyndig u"alelse
fra PPT om at hele eller deler av opplæringen blir lagt Ml AIB ›  Opplæringen overføres Ml AIB fra vgs i løpet av året Antall elever og kursdeltakere
›  2004/2005
187 ungdommer (22 elever) ›  2009/2010
164 ungdommer (62 elever) ›  2010/2011
181 ungdommer (53 elever) ›  2011/2012
199 ungdommer (65elever + 19) › 
2011/2012 søkerverkstedet er med i tallene med 25 ungdommer. 6 gikk over i AIB, 19 Ml vgs ›  2012/2013
186 ungdommer (60 elever) PrakSske verksteder All læring dokumenteres i `t nasjonale læreplaner ›  Jobber sammen med de videregående skolene ›  Forbereder, avklarer og moMverer for vgo ›  Ungdommene kan gå opp som privaMster både på ungdomsskolenivå og vgs ›  Samarbeider med næringslivet ›  Lærlinger med strykfag ›  Samarbeider med NAV og andre instanser En måte å beskrive ungdomsgruppa på ›  114 gu"er 57 jenter 15 minoritet språklige ›  26 lese-‐ og skrivevansker, 29 generelle lærevansker ›  45 toure"e, adhd, asperger ›  50 hvor barnevernet/psykiatrien var inne. ›  27 ungdommer var i behov for samme bistand. ›  61 normalt AIB-‐oppfølgingsbehov. ›  6 fysiske vansker. (Fra skoleåret 05 -‐06) 2012/2013;186 derav 121 gu"er og 65 jenter (31 minoritet språklige) «
From 0 to her0» ›  Ungdom med en hel haug ressurser og spesialkompetanse ›  Ønsker ikke å starte i vgs og vet ikke hva de vil bli….. ›  Avklaring, moMvering og forberedelse Ml vgo/arbeid ›  Lære mer norsk, ma"e, engelsk m.m. T
eksamen på ny" ›  Strir med små eller store uWordringer ›  Styrkebasert og helhetlig Mlnærming ›  Behov for å bli se", hørt og forstå", anerkjent og respektert Språk beskriver ikke bare virkelighet,-‐ det skaper virkelighet (Kenneth Gergen 2010) Ungdommer som velger å lære andre steder enn inne i videregående skole Kan «skole» være andre steder enn i skolen? Kan vi si at ungdommene er modige – tør å ta andre valg,-‐ at de har innsikt? «Alle kan lære, men ikke på samme måte/sted og Ml samme Md. Ungdommene har vikMge erfaringer og ressurser som samfunnet har bruk for. Hvordan kan vgo og samfunnet utny"e de"e opMmalt?» Gode resultater? AFI-‐rapport 3/2010 Tilbake Ml framMden 75% vgo og arbeid (69% vgs) 11% Mltak/insMtusjon 9 av 10 i posiMve Mltak AIB best i forhold Ml te"est oppfølging under og e"er opphold «Alle ungdommene opp på pallen» Årlige undersøkelse AIB ungdommer nov 2013 som var i AIB 2012/2013 ›  130 svarte og av disse var 78,5 % i vgo eller arbeid ›  90,7% i posiSv akSvitet totalt se\ (barsel, hjemmeværende med barn, behandling, NAV-‐Sltak, trygd) ›  Resten: 4 arbeidsledige, 4 annet Ungdommer som har vært i AIB tre år e\er ›  102 svarte 75% er i vgo eller arbeid. ›  85% er i posiSv akSvitet. ›  Resten: 11 stk arbeidsledig og ei gruppe innenfor annet STYRKEBASERT TILNÆRMING – ulike verktøy ›  Vi undersøker og lærer av de situasjonen der læringskollegene og organisasjonen fungerer på si" aller beste…. ›  Vi starter på pluss… ›  Mer eﬀekMvt enn problemløsningsMlnærming ›  Økende interesse og forskning kny"et Ml feltet…. Sosialkonstruksjonisme – Befriende ? ›  Vår evne Ml å se for oss hvordan vi vil ha det er avgjørende for at vi får det sånn ›  Språket i endringsprosesser er i seg selv en skapende prosess, og det språket vi bruker og de spørsmålene vi sMller, ikke bare bestemmer hvilke svar vi får, men også hva slags verden vi skaper (Gergen, Hauger 2008) Hvorfor styrkebasert Slnærming Sl læring, klassemiljø-‐ og organisasjonsutvikling? ›  Å gi oppmerksomhet Ml det som er bra med folk -‐ det de gjør bra og det som er deres styrker -‐ er mer eﬀekMvt enn å fokusere på svakheter og problemer... ›  Trene på å lete e"er det beste hos hverandre ›  Finne signaturstyrker Følgekort ›  Verktøy for å idenMﬁsere og samtale om styrkene vi har ›  Forskningsmessig basert (MarMn Seligman m.ﬂ) ›  Gir oss ord og språk for det vi er gode på ›  Eksempler fra AIB Mennesker som bruker sine styrker (Linley m.ﬂer 2010) ›  Er lykkeligere ›  Har det bedre med seg selv ›  Har høyere selvMllit ›  Har mer energi og er mer vitale ›  Opplever mindre stress ›  Vil med større sannsynlighet nå sine mål.. ›  Utvikler seg selv og vokser raskere enn andre… ›  Presterer bedre på jobben ›  Er mer engasjert på jobben Flere resultat – ser utrolig bra ut Norsk Veritas målte våren 2013 psykologisk og sosial kapital Nå er vi i gang med ny runde «Sånn vil jeg også ha det» KrisSn AppreciaSve Inquiry…som strategi handler om å jobbe på en slik måte at man får fram potensialer hos mennesker og i organisasjoner som man (på et Mdligere Mdspunkt) ikke tror er Mlstede. (Linley, Harrington og Garcea 2010) Styrkeagentene i aksjon – Ledelse for framSden Konferanse 2. og 3.april – involvering av alle nivå AI som strategi Målet er å utstyre organisasjonen med en ny teori, kall det gjerne linse,-‐ som gjør at en ser på seg selv, sin egen praksis og sine framMdsmuligheter (og andres) i et ny" lys Ny linse – Nye Briller – Nye muligheter – Flere handlingsalternaSv Vi kurser – tar imot besøk – har studiet i AI HJERTELIG VELKOMMEN! Prosessmodellen Kort om hvordan vi jobbet med den mars 2012 Paradigmeskiqe Vi beveger oss mot det vi spør om Defensiv strategi Oﬀensiv strategi ›  Spørsmål: Hva er problemet? ›  Spørsmål: Hvilke suksesser og drømmer har vi? ›  Kunnskap om feil og mangler ›  Handlinger for å minimere feil ›  Kunnskap om det beste og våre potensialer og mangler ›  FremSd handler om regler, kontroll og oppfølging ›  Handlinger for å styrke det beste og våre potensialer ›  FremSd handler om å skape, kreaMvitet og innovasjon Veivalg: Et konSnuerlig styrkebasert utviklingsarbeid ›  AI i AIB starta i 2005 ›  2010 Prosjekt med stø"e fra Kunnskapsdep: «Økt kunnskap om hvordan?» ›  Spredning Ml BFK ›  Ut i alle fylkeskommuner ›  Oppmerksomhet fra fagmiljøer ute i verden GeneraSv teori (Gergen 2010 s.112) ›  Beskriver og forklarer på en slik måte at den uWordrer de forståelseskonvensjoner vi tar for gi", samMdig med at den inviterer oss inn i nye betydnings-‐ og handlingsverdener ›  Hovedvei Ml sosial forandring går gjennom drisMg teoridannelse ›  Bygge relasjonell ansvarlighet i klasserommene, i skolene, mellom læringsarenaene «FØR VAR JEG EN SINNATAGG, NÅ VIL JEG LÆRE ALT HELE TIDA» CECILIE 2011 Utviklingsarbeid konSnuerlig -‐ likeverd ›  Å ta utgangspunkt i pluss ›  Hva betyr det i rt hvordan ungdommer blir ta" i mot? ›  Hva betyr det i rt hvordan vi jobber sammen? ›  Ungdommene hjelper de ansa"e her ›  Har bare ei kanMne ›  Ikke lærerværelse ›  Te" oppfølging -‐ «En liten ﬁlmsnu\ full av kru\!» h"p://www.youtube.com/watch?v=O2x5vRSO878 Eﬀekter av kontrollorienterte Slnærminger Medarbeidere er; -‐  Mindre Mlfreds med jobben -‐  Mindre engasjert i jobben -‐  Har lavere arbeidsprestasjoner -‐  Opplever lavere livslykke (Kuvaas og Dysvik 2012) ›  -‐ Medvirknings-‐ og Sllitsbaserte Slnærminger ›  Skaper resultater gjennom å involvere, delegere og bygge gode relasjoner…(indrestyrt) ›  Er mer eﬀekMvt og har posiMve eﬀekter for helse Eﬀekter av medvirkningsorienterte og Sllitbaserte Slnærminger (teori y) ›  Mer dedikert og engasjert i jobben sin ›  Bedre arbeidsprestasjoner ›  Hjelper andre på en måte som oversMger jobbkravene ›  Deler kunnskap overe ›  Blir mer Mlfreds med livet og har større livslykke ›  (Kuvaas og Dysvik 2012) Gallup : Bygger viten slik at demokraSske beslutninger kan treﬀes på et kunnskapsbasert grunnlag.. Omfa"ende forskning ved Gallup viser; ›  Ledere som som bruker en styrkebasert Mlnærming Ml ledelse har dobbelt så stor sjanse Ml suksess (Clivon og Harter 2003); blant annet økt kundeMlfredshet og produkMvitet. ›  Der ledelse har fokus på medarbeidernes styrker viser det seg 99% av medarbeiderne utvikler et engasjement for jobben sin. ›  Opplever medarbeider økt arbeidsglede (Buckingham 2007) Eksempel fra prosess ved Numedal vgs AppreciaSve Inquiry som strategi Li\ om det teoreSske grunnlaget ›  PosiMv psykologi MarMn Seligmann m.ﬂ. ›  Organisasjonsutvikling -‐ Cooperrider , Bushe m.ﬂ ›  PosiMvitet – Barbra Fredricson ›  Sosialkonstruksjonisme – Kenneth Gergen ›  Anerkjennelse, bred involvering, ly"e e"er de gode intensjonene, få fram taus kunnskap ›  Hele Mden eksisterer både det posiMve og uWordringene/
vanskene – side om side ›  Vi må trene og legge bevisste strategier for å ha økt fokus på det som er posiMvt og systemaMsk undersøke det Ungdommer som var i AIB 2010/2011 163 ungdommer ble kontaktet pr telefon, snakket med 152. ›  75 % var i vgo eller arbeid, ﬂest i skole. Tallet samsvarer med undersøkelsen uWørt av ArbeidsforskningsinsMtu"et (AFI) våren 2010. ›  Legger vil Sl de som ble kursdeltakere i AIB øker prosenten Sl 80. ›  Samlet se" ca 96 % i en form for posiSv akSvitet (NAV, barselpermisjon, insMtusjon) ›  6 ungdommer var arbeidsledige, dvs 4 %. E\erundersøkelse – fem år e\er ›  Svar fra 84 personer ›  83% kan sies å være i posiSve Sltak ›  45 er i arbeid (av disse er 5 i Mlre"elagt arbeid) ›  1 i høyskole ›  3 vgs ›  3 lærling ›  2 full fagopplæring i bedriv ›  1 barsel ›  2 trygd ›  13 i NAV Mltak ›  13 arbeidsledig (og ﬁre av disse har ikke registrert seg) ›  1 annet Ungdom fra AIB tre år e\er (2008/2009) Snakket med 108 ungdommer november 2011. ›  Fortsa\ er andelen ungdom i posiSv akSvitet høy: 74 ungdommer av 108 er i høgskole, vgs, lærling, lærekandidatordning eller arbeid. 17 er i nav-‐systemet, 4 hjemmeværende, trygd og 1 insStusjon. ›  Arbeidsledig har økt Sl mellom 8-‐ 9%. 2 Læringsglede – mestring – gode liv Tenk om alle elever, lærere, lærlinger, rektorer, poliMkere, NAV-‐medarbeidere kunne løpe opp på 10-‐er’n hver dag Er det smilekurs ? ›  PosiMvitet er et forskningsbasert begrep… (Fredrickson 2010). Glede, interesse, håp….. ›  Følelser som ikke bare forteller at vi har det godt, men utvider vår kapasitet Ml å lære, bygge relasjoner o.a. Paradigmeskiqe Defensiv strategi MaskinbyråkraM Oﬀensiv strategi Kunnskapsorganisasjoner ›  Spørsmål: Hva er problemet? ›  Spørsmål: Hvilke suksesser og drømmer har vi? ›  Kunnskap om feil og mangler ›  Handlinger for å minimere feil og mangler ›  FremSd handler om regler, kontroll og oppfølging ›  Kunnskap om det beste og våre potensialer ›  Handlinger for å styrke det beste og våre potensialer ›  FremSd handler om å skape, kreaMvitet og innovasjon I 2003 kom statsminister Bondevik Sl AIB ›  Siden 2008 har vi forstå" at statsministeren gjerne kan komme fra ArbeidsinsMtu"et ›  Reposisjonering ›  Hva skjer når våre forventninger starter på pluss? ›  Når vi leter e"er og utløser potensial hos alle – hva skjer da? ›  Det er i våre hoder antagelsene må endres GeneraSv Inquiry (Bushe 2007) AI -‐ transformaSv når: ›  Leder Ml nye ideer ›  Leder Ml at folk velger nye handlingsalternaMv ›  GeneraMve spørsmål ›  GeneraMve samtaler ›  GeneraMve handlinger Bli se", spurt, bli levende….. OU i AIB – visjon – verdier og veikart ›  I OECD-‐ rapporten (2008) framse"es det en form for distribuert ledelse, har vesentlig innvirkning på læring og læringsmiljø. Et framSdsperspekSv – vil kreve at vi handler annerledes Sør Afrika. E"er Apartheid (forMdenes hendelser) krav om oppreisning, hevn og straﬀ… Hvordan kan vi tenke annerledes om det vi tar for gi\?