nr 2-11.indd - Nordberg menighet
Nordberg menighetsblad Nr. 2 Mars 2011 Påskenummer Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Mozarts Requiem Side 3 og side 28-29 Oslo-borgeren Side 8 Kirkevalget Side 10 De er "Tweesters" Se side 14 Møt tårnagentene på side 16-17 Tid for påskefeiring Se side 4-5 på den annen side En visjon Menighetsrådet har laget et motto, en visjon, for Nordberg menighet. Det lyder slik: Åpen kirke - med Jesus i sentrum. Hva slags tanker ligger bak en slik formulering? For det første at kirken må ha en forankring. Kanskje er det en selvfølge. Når du sier ”kirke”, så sier du også noe om hvor hjertet og utgangspunktet ligger, nemlig i personen Jesus fra Nasaret og troen på ham, det alle kristne kirker bygger på. Vi ønsker likevel å være tydelige, i en tid da det for mange kan være flaut å nevne navnet Jesus. Det er i evangeliet om Jesus menigheten skal hente sin tro, sin styrke og sine utfordringer. I det daglige arbeid møter vi dette i gudstjenestene i kirken, i andakter, gjennom konfirmantarbeidet, søndagsskolen, trosopplæring og artikler her i menighetsbladet. Alt sammen skal peke på det som er vårt sentrum: Jesus Kristus. Program for Kirkeakademiet Her er programmet for Nordre Aker kirkeakademi resten av våren 2011: Lørdag 26. mars kl. 12.00-15.00: Litteratur- og kunstseminar om Marcel Proust og Paul Claudel. Ved Truls Olav Winther. Suppe og brød serveres i pausen. Billetter ved inngangen kr. 150 (Medl. kr. 100) Les mer om Proust og Claudel på side 18. Onsdag 13. april kl.18.00: Vi viser filmen “Matteusevangeliet” av Pasolini. Samtalen etterpå blir ledet av Gudmund Hummelvoll. Inngangspenger kr. 50, medlemmer gratis For det andre ønsker vi en åpen kirke. Det gjelder helt konkret: Døren til Nordberg kirke er åpen mesteparten av uka for alle som vil stikke innom for å tenne et lys, be en bønn eller sitte stille for seg selv. Nå i fastetiden er det mulig å vandre rundt i kirken og se på illustrasjoner fra Jesu vandring til Golgata, som en forberedelse til påskefeiringen. Lørdag 23. april (påskeaften) kl. 18.00: Multikulturell påskekonsert i Nordberg kirke ved Nikol Konstante og Nikolai Samuelsen. Enkel servering i kirkestuen. Inngangspenger kr 150. Medlemmer kr 100. Men ”åpen kirke” sier naturligvis også noe mer. Er kirken åpen for alt? Jeg er mest tilbøyelig til å svare ”ja” på det. Kirken er åpen for alle mennesker. Slik Jesus var åpen for tollere og syndere, rettferdige og urettferdige, skal kirken også være det. Skal vi snakke sant om Gud, må vi også snakke sant om menneskene. Intet menneskelig er fremmed eller uvedkommende for kirken. Det blir galt, hvis vi må legge igjen det meste av oss selv på kirketrappa. Så får vi regne med at noe skjer med oss, når vi trer inn i kirken og inn i Jesu nærhet. Møtene holdes i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1. Medlemskontingenten er kr. 100 og kan betales inn på kto.nr. Men er kirken virkelig åpen for alt? Ja, den er åpen for alt som er godt og sant og edelt, alt som er verdt å elske og som folk taler vel om. Derfor åpner vi Nordberg kirke og menigheten for barnekulturdag og konserter, for musikk og maleri, for lek og kreativitet. En menighet trenger åpenhet og utfordringer for ikke å stivne i former, meninger og tradisjoner. Igjen: Skal vi snakke sant om Gud, må vi også ta menneskers liv og engasjement på alvor. Det er en spenning mellom det å være åpen og det å være fast forankret. I denne spenningen mellom jord og himmel lever kirken. Slik jeg ser det, er det nettopp det visjonen for menigheten vil uttrykke. Gunnar Grøndahl Forsidebildet Duccio di Buoninsegna: Jesu inntog i Jerusalem. 1308-11 Museo dell'Opera del Duomo, Siena 2 Tirsdag 3. mai kl. 19.00: “Jesusforskning og forkynnelse" ved professor Halvor Moxnes. Inngangspenger kr. 50, medlemmer gratis. nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf. 913 54 815 E-post: [email protected] Neste nummer utkommer omkring 29. mai 2011 Stoff til nummeret må leveres innen 16. mai 2011 Annonser: Kontakt menighetskontoret. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto: 1645 02 27092 hva skjer? Stor konsert! Multikulturell påskekonsert Påskeaften, 23. april kl 18.00, inviterer duoen Nikol Konstante (mezzosopran) og Nikolai Samuelsen (bass) til påskekonsert i Nordberg kirke. De skal synge både om påskens lidelse og oppstandelsens glede. Verkene spenner fra barokkmusikk av Purcell, Bach og Vivaldi via romantiske melodier av Fauré, Scubert og Williams til moderne 2000-talls musikk av argentineren Ariel Ramirez og grekeren Mikis Theodorakis. I tillegg skal de synge noen tradisjonelle påskesalmer. Alle de 20 sangene framføres på originalspråkene, norsk, engelsk, tysk, fransk, spansk, gresk og latin. Og følelsene vil bevege seg fra pasjonens mørke til oppstandelsens glede. Nikol Konstante er født i Aten, oppvokst i Wien og nå bosatt i Oslo. Ved siden av sangkarrieren har hun også drevet med ikonmaling og gitt språkundervisning. Nikolai Samuelsen er norsk, oppvokst på Ås. Han spiller også klarinett i tillegg til musikkstudier , solistoppgaver og konsertvirksomhet. Ved konserten i Nordberg blir de akkompagnert av Gaute A. Birklund på piano. Søndag 27. mars kl 1900 er det duket for en stor konsertopplevelse i Nordberg kirke. Da fremføres Mozarts Requiem av et prosjektkor, solister og orkester. Kjernen i prosjektkoret er Nordberg kirkekor og Tonsen kammerkor. De har med seg en gruppe prosjektsangere. Sammen har disse 60 sangerne øvet siden i høst, delvis i Nordberg og i Tonsen kirke. Dirigentoppgaven er delt mellom Ole Johannes Kosberg, kantor i Nordberg, og Yngve Sporild Breievne, kantor i Tonsen. Solistene, med sopranen Janne Berglund i spissen, er hyret inn for anledning, sammen med Vivaldi-orkesteret, ledet av Igor Rybak Hver billett koster kr 200 (gratis for barn under 16 år) og kan bestilles hos Anne Dagny Skallerud, annedagny. [email protected]. Eller kjøpes ved inngangen. Mozarts Requiem er ett av de mest omtalte verk i musikkhistorien. Skrev han Requiem med tanke på sin egen død? Les mer om Mozart og Requiem på side 28-29. Det er Nordre Aker kirkeakademi som arrangerer konserten. Inngang: Kr 150,- (medlemmer: kr 100,-), inkludert en enkel servering. 3 påskestoff Død på et kors - for vår skyld det ikke slik. Vi føler oss som rimelig bra mennesker – og vi er det. For å se vår sanne situasjon i forhold til Gud, trenger vi hjelp. Men fra det utsiktspunktet kan vi også ane hvilket liv Gud i sin godhet hadde tenkt for oss mennesker. En dør til dette liv er det Jesus som stedfortreder vil åpne opp. Korset er hovedsymbol for kristenheten. Det er på mange måter en gåte. Hvem i all verden kan ønske å ha sin identitet knyttet til et symbol for henrettelse og død? I kristendommen er det slik. Selve fundamentet for kristendommen er knyttet til at et menneske ble spikret fast til et kors og etter hvert døde på grunn av den kroppslige belastning dette medførte. En spesiell henrettelse Men dette er da ikke enestående? I antikken var korsfestelse en vanlig henrettelsesmetode. Ingen av de andre korsfestede skapte en ny religion med millioner av troende tilhengere, enda i vår tid. Det må ha vært noe helt spesielt med akkurat dette menneske! Det var det. Og derfor ble hans død så enestående og forandret livet til utallige generasjoner av mennesker over hele kloden. Han var ikke bare et menneske. Den som hang på korset, var også Gud. Hvem var Jesus? Vi tenker forskjellig om Je- 4 sus. For noen er han et etisk forbilde og i siste instans en martyr som gikk i døden for det budskap han forkynte. For andre er han en bløffmaker. For atter andre er han en tjener for andre, en mellommann mellom Gud og mennesket, en stedfortreder som i kjærlighet til andre mennesker tok på seg en byrde som de egentlig skulle ha båret selv. Det er en sammenheng mellom hvem Jesus var og hva han gjorde. Som menneske kunne han nettopp være solidarisk med menneskene. Han kunne – og han ville – ta på seg menneskets aller tyngste byrde fordi han i alt var som et menneske (Hebr 4:15). Syndige mennesker? Menneskets tyngste byrde er dets synd. Den gjør det umulig for mennesket å komme i et rett forhold til Gud, sin skaper. Mange mennesker opplever En Gud som ofrer seg Men Bibelen sier også noe mer om Jesus. Det er et helt avgjørende tillegg. Uten dette ville all tale om solidaritet og stedfortredelse blitt på det menneskelige plan. Det finnes mange eksempler på heroiske mennesker som går i døden for andre. Det er også en stedfortredelse. Men det kan umulig være en stedfortredelse for menneskers synder. Heller ikke kan det skape orden i menneskets forhold til Gud. Om det var mulig, måtte det bety at ethvert menneske kunne frelse seg selv. Forutsetningen for en ny begynnelse for mennesket, var at Gud selv grep inn. Det skjedde på korset. Det var ikke bare et menneske som hang der. Gud selv ofret sin egen sønn for menneskets skyld. Slik ble ble det åpnet en vei, en vei forbi synd og fiendskap, en vei til fellesskap med Gud, han som er menneskenes skaper og opprettholder. Mellommann Jesus verk omtales noen ganger som et trefoldig verk. Han var martyr og han var og er konge. Som konge er han både opphøyet og nærværende i verden, i den kristne menighet. Han er Herren som vi kan be til, som vi møter i nattverden og som en som engang skal komme igjen. I tillegg var han prest. Denne rollen fremheves særlig i Hebreerbrevet i Det nye tes- tamente (kap 4-10). Jesus er ypperstepresten. I det gamle testamente var ypperstepresten den som på folkets vegne en gang i året gikk inn i det aller helligste i tempelet. Der bar han frem offer for folkets synder. Ypperstepresten var en mellommann mellom Gud og menneskene. Denne rolle har nå Jesus gått inn i. Med sin død brakte han et fullkomment offer. Det behøver ikke å gjentas, men er gitt en gang for alle, stedfortredende for alle menneskers synder. Til frelse for folket Når Jesus omtales som frelser, er det dette det tenkes på. Selve navnet Jesus uttrykker hovedpoenget i hans virksomhet: Han er den som skal frelse folket fra deres synder (Matt1:21). På en særlig måte er dette knyttet til hans lidelse og død. Evangeliene er bygget opp mot dette klimaks. Markusevangeliet kalles av og til en ”lidelseshistorie med en lang innledning”. Disiplene hadde store problemer med å skjønne at dette skulle være det sentrale i hans liv – og protesterte. De så for seg noe langt mer storartet. Mange ord og uttrykk For å uttrykke dette tar Det nye testamente i bruk et helt register av ord og vendinger. Det knyttes en forbindelse mellom løftene i Det gamle testamente og oppfyllelsen i det nye. En særlig viktig rolle spiller tekstene om Menneskesønnen fra Dan 7 og Herrens lidende tjener fra Jes 53. Disse tekster refereres det gjentatte ganger til i Det nye testamente (Matt 20:17ff; 26:24, 28). Også bildet om frikjøpelse knyttes til det som skjer på korset: Jesus gir sitt liv som løsepenge for mange (Matt 20:28; 1 Tim 2:6; jf Gal 3:13). Gjennom å dø kjø- påskestoff per han mennesker fri fra de onde makter som vil beherske mennesket. På en særlig måte tolkes hans død i lys av den gammeltestamentlige tanken om offerets sonende virkning. Jesus skaffer soning for menneskenes synder (1 Joh 2:2). Et innblikk i hva som her menes, gir grunnbetydningen av det hebraiske ordet for soning/sone kafar. Det betyr å ”dekke til” eller ”stryke over”. Det billedlige poeng er at offerblodet dekker over folkets synder, slik at disse ikke lenger setter mennesket i et motsetningsforhold til Gud. Ved sin død bringer Jesus et offer (Rom 3:24). På en særlig tydelig måte uttrykkes dette i Johannes døperens bekjennelse: Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd (Joh 1:29). Ved selv, som uskyldig og Guds sønn, å lide stedfortredende for andre (2 Kor 5:21; 1 Pet2:21) gjør han noe med fiendskapet som eksisterte mellom mennesket og Gud (Ef 2:14, 16). Det skapes et forlik eller en forsoning mellom to som tidligere var fiender (Ef 2:16; 2 Kor 5:18f; Koll 1:20-22). I troens rom Korset handler i det alt vesentlige om Jesu død og menneskets synd. Det er hver på sin måte krevende tema. Mange spørsmål dukker opp: Hvordan kunne ett menneske bære all verdens synder? Og videre: Er menneskets synd så problematisk at mennesket ikke selv kunne ordne opp? Verken disse to spørsmål eller andre liknende spørsmål kan besvares ved å gi vanntette, logiske svar. I troens rom har ikke fornuften siste ordet. Det betyr ikke at den er avskrevet, heller ikke i denne sammenheng. Men skal jeg bli overbevist om at Jesu død gjelder alle mennesker, meg inkludert, og at jeg har behov for tilgivelse for mine synder, da trengs hjelp. Gud selv vil hjelpe, ved sin hellige Ånd. Det kan vi be om, enten vi er nye eller gamle på troens vei. På langfredag hang Jesus på korset. Da han var død, ble han tatt ned, og korset stod igjen – nakent. Første påskedag ble denne nakenheten bekreftet – på en ganske uventet måte. Døden klarte ikke å holde på ham. Også det skjedde for vår skyld. Det skjedde i påsken Palmesøndag Påsken, jødenes høytid, er nær. Jesus rir inn i Jerusalem på et esel og hylles som en konge. Folk brekker palmegrener av trærne og strør de på veien foran ham. Giotto: Fra inntoget i Jerusalem. 1305. Padova Skjærtorsdag Jesus holder sitt siste måltid med sine 12 apostler På bordet står det brød og vin. Ved bordet sitter også Judas, han som snart skal forråde Jesus for tretti sølvpenger. Bouts: Det siste måltidet (utsnitt). 1464-67. Sint-Pieterskerk, Leuven Giotto: Jesus for Kaifas. 1305. Scrovegni-kapellet, Padova Langfredag På denne dagen foregår prosessen mot Jesus. Han arresteres, føres fram for Kaifas og Pilatus, og får sin dom av romerne. Han må bære korset til Golgata, der han henrettes. Disiplene hans flykter. Om kvelden tas han ned fra korset og blir lagt i graven. Påskedag Den tredje dagen kommer kvinnene til graven og finner den tom. Hvor er han? Forbløffede disipler kan fortelle at de har sett og møtt ham levende. Jesus lever! Han har seiret over døden og de onde kreftene. Svein Olaf Thorbjørnsen Bilde: Diego Velázquez: Kristus på korset. 1632. Prado-museet, Madrid. Kari-Bjørg Ihle: Oppstandelsen (utsnitt). 1992. Nordberg kirke Bjørn Eidsvåg: Til alle tider En tåre renner fra ikonet en mager mann med tornekrone grepet ser jeg ned min tro mitt håp min fred jeg ser hva jeg har gjort og legger kronen bort straffen lå på deg skammen bærer jeg Et ord, en mann, et speil, en gåte forundret ser jeg speilet gråte så lite tro jeg har jeg overhører svar jeg trodde det var meg som skulle redde deg skamfull ser jeg ned det var du som led En mager mann som stille lider evig Gud til alle tider i himmel og på jord min frelser og min bror jeg ser hva du har gjort og legger kronen bort straffen lå på deg nåden bærer meg 5 kultur To kvinner i Ravenna På onsdagskafeteriaen den 11. mai holder Lajla Pryser bildekåseri om gamle, praktfulle mosaikker i den norditalienske byen Ravenna. Noen av mosaikkene er knyttet til to keiserinner, Galla Placidia, som var en vestromersk keiserinne på 400-tallet, og Theodora, som var en østromersk/ bysantinsk keiserinne på 500-tallet. Kirken San Vitale i Ravenna ble reist på 500-tallet. 6 Det gjenstår et par møter i Seniorakademiet dette halvåret. Tirsdag 22. mars er det NRK-veteranen Einar Lundes tur. Han skal snakke om Mirakelet i Sør-Afrika og gi oss et møte med Desmund Tutu og Nelson Mandela. Ravenna i Italia er kjent for sine mosaikker fra senantikk og tidlig middelalder, og byen er blitt kalt "Mosaikkens hovedstad". Ravenna har åtte monumenter på UNESCOs verdensarvliste, monumenter fra tidlig kristen tid. Byen var en gammel havneby under keiser Augustus, og i år 402 ble byen hovedstad i det vest-romerske riket. Hvem var Galla Placidia? Byens eldste og mest komplette mosaikk finnes i mausoleet for Galla Placidia. Det ble bygget på 400-tallet. Det er en opplevelse å komme inn i den lille bygningen med de praktfulle mosaikkbildene med vakre motiver i sterke farger. Galla Placidia var keiserdatter og vestromersk keiserinne. Hun fikk et dramatisk liv, særlig under Romerrikets siste år. Men hun slapp å oppleve hunerkongen Attila rasere Italia i årene like etter hennes død. Hun ble antagelig begravet i Roma, og ikke i mausoleet som var beregnet for henne i Ravenna. Seniorakademiet Tirsdag 3. mai er det cand.real. og geolog Tor Løken sin tur. Han skal fortelle om strøket vi bor i: Oslograben og Sognområdet, et eldorado for geologiinteresserte er hans tema. Og det er ikke Tor Løken i Havnabakken, slik vi skrev i forrige menighetsblad, men Tor Løken fra Hamborgveien og Folke Bernadottes vei, som holder foredraget. Theodora i San Vitale Kirken San Vitale i Ravenna er også en svært gammel bygning med imponerende og vel bevarte mosaikker. Kirken ble bygget på 500-tallet. Mosaikkene i San Vitale viser blant annet den bysantinske keiser Justinian og hans keiserinne Theodora. Hun gjorde en betydelig klassereise. Hun ble født inn i det bysantinske samfunnets laveste klasse, som datter av en bjørnetemmer. Selv var hun skuespiller ved Hippodromen i Konstantinopel da hun ble kjent med Justinian. Da han ble keiser, kronet han Theodora som sin medregent. Under keiser Justinian fikk det bysantinske riket en av sine glansperioder. Ravenna ble hovedstad for den vestlige delen av det bysantinske riket i år 540. Møtene holdes i Nordberg kirkestue ca kl 11.30. Ikke-medlemmer betaler kr 50. Fra kl 10.45 serveres det kaffe og wienerbrød/boller til en pris på kr 20. kirkestoff Bønn i fastetiden Familieweekend Fastetiden er ment å skulle skille seg ut fra resten av kirkeåret ved at vi i større grad kan gå i oss selv og vår tro. Faste er det vel ikke så mange som praktiserer i vår kirke lenger, men gjennom våre muslimske landsmenn er vi vel blitt mere oppmerksomme på at dette stadig kan være en del av et fromhetsliv også i 2011. Og det er det også blant noen kristne, spesielt gjelder det våre katolske brødre og søstre. Men om vi ikke faster, så kan mer av fastetiden brukes til bønn. De siste årene har vi hatt faste bønnestunder i kirken mandag - torsdag 18 - 18.30 og på fredager 9 - 9.30. (Dessuten er det også bønn i kirken hele året lørdag kl 08.30-09.30 og søndag før gudstjenesten kl 10.30.) Her har vi mobilisert mange i menigheten. Opplegget har form av en tidebønn og består hovedsaklig av veksellesninger fra Salmenes bok og av andre fast formulerte bønner. Er vi mange nok, synger vi også salmer. Lurer du på noe vedrørende formen på dette, kan du bare ta kontakt. Egil Stray Nordberg (sokneprest) "Jeg tror på..." Et kurs om Jesus Kristus Siste tirsdagskveld i denne møteserien om kristen tro er 29. mars kl 19.30 i Kirkestuen. Tema: Jesus i mitt liv. Mennesker i menigheten forteller om hvorfor de tror. ”I begynnelsen var Ordet” Slik lyder åpningen av Johannes-evangeliet. Tekster fra dette evangeliet blir formidlet gjennom fortellerkunst, dramatiske innslag, enkle symbolhandlinger og gitarmusikk, i en forestilling som gir disse tekstene nye dimensjoner. Det er forteller Birgitte Bjørnstad Sæbø og gitarist Ulla Käll som har satt sammen denne forestillingen med støtte fra Det norske bibelselskap og Stiftelsen Aeropagos. Ulla Käll er kjent av mange gjennom retreater, Taizégudstjenester, CDer og bokutgivelse. Hun underviser ved kulturskolen i Fredrikstad. Birgitte Bjørnstad Sæbø arbeider med fortelling og tekstformidling. Hun har hatt forestillinger inne i Den kulturelle skolesekken og arbeider også deltid ved praktikum på MF. Velkommen til en forestilling som gir disse bibeltekstene nye dimensjoner! Tid og sted: Bakkehaugen kirke, onsdag 6. april kl 19.30. Inngangspenger: kr 100,- Bli med på familieweekend i Hvalerskjærgården 20.-22. mai! 20.-22. mai 2011 inviterer Nordberg menighet til familieweekend i Sauevika på Hvaler. Her kan du få åndelig påfyll og godt fellesskap i inspirerende omgivelser. Sauevika leirsted ligger i vakker natur, med gode muligheter for å bade, spille strandvolleyball og fotball, prøve en kano eller gå på tur. Stedet har lyse og trivelige fellesrom, spisesal, møtesal, peisestue og utepeis. Av programmet for denne helgen kan vi røpe at det blir familiemøter med futt og fart, masse sang og musikk, volleyballturnering, barnegrupper og voksenmøter, gode samtaler og deilig middag ved dekket bord. Dessuten vil vi spørre hvordan vi skal få plass til Jesus i hverdagen? Fra staben blir sokneprest Egil Stray Nordberg med på turen. Priser: Alle som sogner til Nordberg menigghet kan melde seg på. Priser for hele helgen: Voksne: kr 880 13-17 år: kr 780 8-12 år: kr 630 3-7 år: kr 510 Under 3 år: Gratis. Av totalpris per familie trekkes fra kr 500 i støtte fra menigheten. Sengetøy kan leie for kr 100 per sett. Påmelding: Påmelding til menighetens turkomiteen ved Ingerd Irgens Hynnekleiv på mail: [email protected] Gi beskjed ved påmelding om antall deltagere, alder på evt. barn, epostadresse og mobiltelefonnummer. Påmeldingsfrist: 1. april 2011 Brosjyre: Det er laget en liten brosjyre som forteller om familieweekenden og om hvordan du kommer til Sauevika. Den finner du i våpenhuset eller i vestibylen i kirken. 7 lokalstoff Hanne Kristin Rohde valgt til Årets Oslo-borger 2010: En frisk vind fra Nordberg Hanne Kristin Rohde ble tidligere i vinter valgt til Årets Oslo-borger 2010 av Aftenpostens lesere. Den frittalende juristen som har feid som en frisk vind inn i Oslo-politiet, er trygt forankret i Nordberg. Tekst og foto: Elin Toft Her er hun vokst opp, og for noen år siden overtok hun barndomshjemmet i Langmyrgrenda, der hun nå bor sammen med ektemann og to sønner. - Nordberg er et fantastisk sted å bo, det finnes ikke noe bedre: Kort vei både til sentrum og til Marka, rolig og hyggelig. En liten Kardemommeby, smiler lederen for Vold- og sedelighetsseksjonen ved Oslo-politiet. Inspirerende seier Hun er fargerik og feminin, blid og avslappet. På kontoret hennes er det langt mer enn bare dokumenter – blant annet troner tegningen som hun fikk i forbindelse med kåringen av Årets Oslo-borger på en av veggene. - Ja, det var ”telefonen man aldri glemmer”. Jeg ble veldig overrasket da jeg ble nominert av Aftenposten, men så 8 straks at jeg konkurrerte med mange interessante og spennende kandidater. Tanken på at jeg kunne vinne, streifet meg ikke. Derfor ble jeg veldig glad og overrasket da telefonen kom om at jeg var blitt valgt av Aftenpostens lesere. Det var skikkelig inspirerende! sier Hanne Kristin Rohde. Hun tolker tilliten som hun er blitt vist, som en bekreftelse på at publikum vil ha åpenhet, selv når hun går ut med brutale fakta. Banebrytende åpenhet Vi ser henne i mediene med jevne mellomrom, og da er det som regel i mindre hyggelige sammenhenger. Skjer det et drap, en voldtekt eller et alvorlig overgrep i Oslo, er det hennes avdeling som har ansvar for å oppklare forbrytelsen. Da er hun strikt i uniform, ryddig og klar i møte med mediene og publikum. Og meget frittalende. Hun har fått både antirasister og feminister på nakken. - Det er alltid noen som er dundrende uenig i det jeg sier. For eksempel når jeg har pekt på at alle overfallsvoldtekter i Oslo de siste tre årene er utført av ikke-vestlige menn. Og at kvinner kan forebygge voldtekt ved å ta noen enkle forholdsregler. Vi må tåle å snakke om det som er vanskelig – først da kan vi gjøre noe med det, sier Rohde. Med åpenheten sin har hun vært banebrytende inn i en fortielseskultur som til nå har rådet i justisdepartementet, noe Oslos befolkning setter stor pris på. - Jeg mener dette er ren folkeopplysning. Ved å skape en sunn bevissthet rundt det som er fakta om kriminaliteten i Oslo, kan vi skape en tryggere by. verdisaker åpenlyst i bilen du nettopp har parkert. - Blir du berørt av at noen grupper nærmest vil halshugge deg? Hanne Kristin Rohde nøler for en gangs skyld et lite sekund før hun svarer. Så er hun i gang igjen: - Jeg blir berørt, men mister ikke energien. Går du inn i bokseringen, må du tåle et slag eller to. Jeg er utelukkende ute etter å belyse saker, og kommer til å forsette med det selv om kritikken av og til hagler, både den saklige og den usaklige. Når jeg selv blir tatt på en usaklig måte, for eksempel karakterisert som ” hun fremstår som sterkt sminket” eller ”en fare for Oslo”, må jeg bare le. Tett på ”det verste” Hanne Kristin Rohde er elsket av mediene for sin åpenhet og sin vilje til samarbeid. Hun har ennå til gode å si ”ingen kommentar” i stillingen som leder i Oslo-politiet. Tvert imot har hun stor tro på at et samarbeid er bra for både politi og medier. - Vi lever i en annen medievirkelighet enn for en generasjon siden. Nå kan det gå bare minutter fra en forbrytelse skjer, til det er kjent over hele landet. Må tåle kritikk - Er Oslo en farlig by, da? - Nei, Oslo er generelt en trygg by. Men det er en annen by enn for 20-30 år siden. Det er nok lurt å ta sine forholdsregler – for eksempel å planlegge hjemturen midt på Aftenpostens bevis på at hun natten hvis du må gå alene, er kåret til Årets Oslo-borger eller å la være å legge igjen 2010. lokalstoff Men å leve så tett på drap, voldtekter, kjønnslemlestelse og grusomheter - virkelig det verste man kan tenke seg - det må da gjøre noe med henne? Jo, Hanne Kristin Rohde innrømmer at noen saker gjør større inntrykk enn andre. Særlig dem som involverer barn. - Samtidig må jeg være profesjonell. Det viktigste for meg er å oppklare sakene. Jeg sitter tross alt bak et skrivebord, mens mine dyktige medarbeidere har en tøff hverdag ute i felt. Det er de som får trøkken, og jeg har stor respekt for dem! Heldigvis har vi mulighet for debrifing både med politi-prest og andre fagfolk. Alltid på jobb - Hva kan kirken gjøre for å skape en trygg bydel, og hva kan vi som enkeltmennesker gjøre? - Vi bor jo i en god bydel med mange gode tilbud, blant annet kirkens. Selv hadde jeg stor glede av å være med i Nordberg menighets ungdomsforening tidlig i tenårene; det var et artig og samtidig trygt sted å være. Som Nordberg-mamma vil jeg si at det er viktigere enn noen gang tidligere å drive holdningsskapende arbeid. Som foreldre kan vi være med på å støtte barnas aktiviteter, og på den måten skape trygghet rundt oss, sier Rohde. Selv har hun liten kapasitet til annet enn jobb og familie. Telefonen kan ringe til alle døgnets tider. - Jeg har en fantastisk spennende jobb, jeg klager ikke, men den gir meg ikke mye fritid. Jeg er alltid på jobb for en trygg hovedstad – det kan man kanskje si er mitt bidrag til fellesskapet. Det er bare i dusjen at jeg ikke har mobilen med meg, ler Hanne Kristin Rohde. Kunsten å omgås elg De er store og flotte å se på. Men det er ikke uproblematisk når elg trekker ned i villastrøkene. Hvordan skal vi omgås "skogens konge"? - Det er et fint strøk å bo i, sier vi gjerne om denne delen av byen: Vi bor nær sentrum og nær marka. Ut av skogen En av konsekvensene ved denne nærheten til marka, er at skogens dyr rett som det er dukker opp i boligområdet. Det gjelder ikke ulv her hos oss, men elg. I vinter har vi ofte sett "skogens konge" rusle mellom husene i dyp snø på jakt etter føde. Flokken på bildet dukket opp på Nordberg i januar. Det var sannsynligvis en av de fire som ble påkjørt i Carl Kjelsens vei i februar. Begge forbena ble knust, Viltnemda ble tilkalt og måtte avlive dyret. Ellers har vi hørt om en liten hund i Langmyrgrenda som ble trampet ihjel av elgen. Elg møter mennesker Å møte elg på nært hold kan være en skummel opplevelse, både for voksne og barn. Hva skal vi gjøre? Det beste er å trekke seg unna, forholde seg rolig og unngå å skremme opp dyret. Folk fra Viltnemda forteller at det er vanskelig å jage elgen bort fra boligstrøk på en kontrollert måte. Elg i flukt er en fare både for kjørende og gående. Viltnemda vil nødig skyte dyrene. I stedet ønsker de å få beskjed og følge med på hvordan dyrene oppfører seg, om de er fredsommelige eller ikke. Når folk er blitt angrepet av elg, er det nesten alltid en hund med i bildet, sier Viltnemda. Hvis hunden går løs og eieren forsøker å fange den inn, kan elgen kjenne seg truet og angripe. Det er altså klokt å holde hunder i bånd for tiden. Ellers er det klokt å holde øye med veikantene for de som kjører bil. I Maridalen står det skilt som opplyser om elgfaren. Det kan brått dukke opp en elg i veien, slik det gjorde i Carl Kjelsens vei. Elg til jul Soknepresten på Nordberg forteller om en julaften for noen år siden, da han hadde gjester fra Italia til bords. Plutselig dukket det opp tre elger utenfor stuevinduet. Gjestene var storlig forundret over det eksotiske innslaget, mens prestefamilien lot som om dette var dagligdags her i vinter-Norge. Elg eller frukt? Det er eksotisk med elg i hagen. De kommer for å finne mat, og de går løs på frukttrær og tujahekker. De kan spolere årets frukthøst. Men mange vil mene at det er mye mer interessant å ha bilde av elg i hagen enn et bilde av en tujabusk. Lions våraksjon Etter en lang vinter og en ekstra sen påske er tiden inne til klargjøring av hagen. For tiende året på rad vil Nordberg LIONS igjen kunne levere nødvendige hageprodukter som gjødsel, kalk, plantejord og annet du trenger. Bestillingsseddel med priser på de forskjellige varene vil du finne i postkassen din i god tid før vi leverer. Bestillingsfristen er onsdag 13. april. Om ettermiddagen torsdag 28. april vil det du har bestilt, stå innenfor hageporten. Har du noen spørsmål kan du ringe Harald Sangnes 22 23 66 67. 9 kirkeaktuelt Stiller du til valg? Til høsten skal det velges nye menighetsråd på Nordberg og i Maridalen. Arbeidet med valglistene begynner i disse dager. Kanskje har du kandidater du vil foreslå? Eller kanskje du selv bør stille som kandidat? Kirken er for alle mennesker som ønsker å være en del av den. Det er dåpen som gir medlemskap i kirken. De som er medlem av Den norske kirke og som bor innenfor menighetsgrensene for Nordberg og Maridalen menigheter, er de som nå kan stille som kandidater og stemme ved kirkevalget. Kirkevalget er ditt valg. Hva sier Kirkeloven? Menighetsrådet er et lovfestet organ. Det skal "ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet", står det blant annet i Kirkeloven. Rådet må finne ut hvordan det skal planlegge trosopplæring, barne- og ungdomsarbeid, diakoni og arrangementer. Det har ansvar for menighetens egne lokaler og må sørge for at økonomien er god Menighetens profil Menighetsrådet på Nordberg har også vedtatt en visjon for arbeidet. Nordberg menighet vil være "En åpen kirke - med Jesus i sentrum". Det sier noe om lav terskel og om klar forankring. Kirken vil være åpen for alle. Den vil være noe mer enn et sted du kan oppsøke ved livets høytideligheter og på kirkelige høytidsdager. En menighet skal være et trygt og åpent fellesskap, et møtested for tro, kultur og hverdagsspørsmål. De siste årene har Nordberg kirke derfor også profilert seg som en "kulturkirke". 10 Kirken i lokalsamfunnet Kirken er en del av bydelen vi hører hjemme i. Den skal også være med på å bygge nettverk i det lokalsamfunnet som blant annet rommer skoler, korps, barnehager og idrettslag. Derfor åpner Nordberg menighet dørene sine for barnekulturdag, jazzkonsert, seniorakademi og korøvelser. Den driver barnehage, og den har tråder til Nordberghjemmet, Frivillighetssentralen og til Kirkelig Fellesråd i Oslo. Sammensetningen av menighetsrådet har altså betydning for menigheten, lokalsamfunnet og for hele kirken. Valget i høst Hos oss skal det velges nye menighetsråd for Nordberg og Maridalen menigheter i høst, parallelt med kommunevalget. Dessuten skal vi stemme på kandidater til Oslo bispedømmeråd. De som blir valgt der, vil bli en del av Kirkemøtet, som er det øverste organ i Den norske kirke. Nordberg menighetsråd har for tiden 8 medlemmer og 5 varamedlemmer. Alle medlemmene er nå på valg, og de skal velges for 4 år. Maridalen menighetsråd har 4 faste medlemmer og 5 varamedlemmer. 2 av de faste medlemmene er på valg. Noe for deg? Hvorfor bør du vurdere å bli med i menighetsrådet? Kanskje har du barn i menighetens barnehage, i barnegospel eller i speidern og er opptatt av barns oppvekst- miljø her i strøket. Du ser kanskje at det er mennesker her i området som trenger støtte, og som menighetens diakoni forsøker å hjelpe. Kanskje skulle du ønske at kirken profilerte seg annerledes og sterkere i aktuelle samfunnsspørsmål? Ta kontakt! Ved å kontakte menighetskontoret kan du få mer informasjon om hva menighetsrådet er opptatt av og hvordan det arbeider. Du kan også kontakte leder av nominasjonskomitéen, Arna Østnor, tlf 901 43 468, for flere opplysninger. Still til valg - og gi kirken et godt råd! Flott fasade men innvendig... Nordberg kirke er på det nærmeste ferdig rehabilitert utvendig. Det er lenge siden vi så den så flott! Det mangler fortsatt noen skiferplater på taket, men de skal etter planen komme på plass i løpet av mars. Dermed er kirken blitt et hus vi med stolthet kan vise fram til 50 års jubileum neste år! Innvendig er den ikke like vakker. Det finns ikke penger på kommunens budsjett til innvendig oppussing i denne omgang. Der inne er ¾ av varmeanlegget i benkene ute av drift. Teppene er slitt og gulvet burde slipes. Er det mulig å gjøre noe med dette før jubileet i februar 2012? Det vil koste kr 30.000 å skifte løperen. Hvis vi samtidig skal slipe gulvet i kirkeskipet, vil det koste kr 160.000 i tillegg. Det er midler som menigheten ikke har. Men hvis det skulle være noen bemidlede personer eller firmaer “der ute” som er glad i kirken og kunne sponse kirken, så skulle nok staben og menighetsrådet få organisert oppussingen! Hva som så bør skje med kirkebenkene, er et åpent spørsmål. Hvis de ikke kan repareres, må de antagelig skiftes ut. Kanskje med stolrekker? Eller med nye benker som det går an å flytte? kirkenytt Fra Sachsen til Nordberg I juni er Dorothée Ziller ferdig utdannet prest ved Menighetsfakultetet. Men først skal hun fullføre fem ukers stiftspraksis i Nordberg menighet. Hun bor i studentbyen på Sogn med mann og barn og er godt fornøyd med å få være prest i sin egen menighet. - Jeg har bodd her i ett år og trives veldig godt. I disse ukene skal jeg holde tre gudstjenester i Nordberg, forrette ved dåp og begravelser, og holde andakt på Nordberghjemmet. At det er så mange frivillige aktører i en gudstjeneste, syns jeg er veldig flott, sier hun. Hvorfor prest? - Det fine ved å være prest er at jeg kommer så nær menneskers liv, på godt og ondt. Og det er mennesker i alle aldre og alle slags livssituasjoner. Jeg er ydmyk og takknemlig over å kunne gå til en slik jobb. - Dessuten får jeg anledning til å holde gudstjenester, stå på en prekestol og legge ut en bibeltekst. Under studiet har jeg likt å kunne fordype meg i interessante tekster. Det er stor variasjon i presteyrket, fra å være med i nære samtaler til det å lede gudstjenester. - Er det noe du gruer deg til? Dorothee drar på det, men kommer ikke på noe spesielt. - Man må jo alltid finne sin egen rolle som prest, noe man er komfortabel med, og det kan vel ta litt tid før man er trygg i den rollen. Oppvekst i Sachsen Hun har vokst opp i Tyskland, i delstaten Sachsen rundt by- Studenter i praksis ene Chemnitz, Leipzig og Dresden. Etter videregående var hun skoletrett og dro til Oslo en sommer. Her tok hun seg en liten jobb og ble etter hvert boende. Fra desember 2001 har Oslo vært hennes utgangspunkt. - Kirkelivet i Tyskland varierer mye fra sted til sted, fra by til bygd. Her i Norge har jeg opplevd mer av folkekirken enn jeg er oppvokst med, og det syns jeg er fint. Et spennende studium Hun dro tilbake til Berlin for å studere teologi og pedagogikk, først ved Freie Universität og deretter ved Humboldt-universitetet. Dette studiet fullfører hun nå ved Menighetsfakultetet, der hun har tilbrakt i alt fem studieår. - For meg har bibelfagene vært det mest spennende, sammen med menighetspedagogikken. Under studiet fordypet jeg meg spesielt i Det gamle testamente og har skrevet om gudsbildet i Forkynnerens bok. Det har vært fint å oppdage at det finns relevante fortellinger om personer i ulike situasjoner i disse gamle tekstene. Salmenes bok er også viktig for meg. - Det er nesten ingen ting som er kjedelig innenfor teologi! fastslår den kommende presten. - Jeg gleder meg til å møte dere, som stiftskandidat i Nordberg, sier Dorothée Ziller. Sara Elisabeth Moss og Daniel Philipp Brändle er omtrent halvveis i studiene ved Teologisk fakultet. Nå skal de ha fem ukers praksis i Nordberg menighet fram til påske. De skal delta ved gudstjenestene, prøve seg som liturger og kanskje forrette ved dåp. Veilederen deres er i Frogner kirke, mens de får menighetspraksis her i Nordberg. Fra barnemunn: Da Isac (5 år) i barnehagen så hvor fin kirken var blitt og hvordan det lyste i kobberbeslag og nedløpsrør, utbrøt han begeistret: ”Jeg synes vi har verdens fineste kirke! Og så skinner den av gull”! 11 til ettertanke Slik jeg ser det: Grenseløs kirke Helge Kjøllesdal Grensene til Nordberg menighet er nylig justert. Deler av det som har tilhørt Ris menighet, er innlemmet i ansvarsområdet som er lagt til kirken på Nordberg. Dette er et administrativt spørsmål. De kirkelige tjenester må administreres fra ett sted. Skal du bære et barn til dåp eller ønsker at menigheten skal forrette en begravelse eller en vielse, så er dette geografisk organisert. Du kan få tjenestene utført også andre steder, men da må dette registreres ut fra hvor du egentlig hører hjemme. Likevel er kirken grenseløs. Barn - og for den saks skyld udøpte voksne - døpes ikke bare inn i lokalmenigheten, men i den verdensvide kirke. Jo, også inn i Den norske kirke eller i den del av den verdenskirken som kaller seg luthersk. Dette har til dels med geografi og tradisjon å gjøre. Mange kaller seg lutheranere også fordi de er overbeviste om at den lutherske tolkning av det bibelske budskap treffer best. Men grunnleggende sett tilhører den døpte en grenseløs kirke. Du kan over alt der det finnes en kirke, gå inn og delta i gudstjenesten. Ting kan virke fremmed. I Afrika vil trommer og marimba erstatte orgel. I Asia vil salmene være hengt opp i form av vakkert kalligraferte skrifttegn. Røkelsen driver gjennom kirkerommet i Russland. Men forbausende ofte vil du kunne kjenne igjen en melodi som blir sunget også hjemme på Nordberg. Og i hvert fall vil du kjenne igjen tekstene i skriftlesningen. Nattverden er den samme, og de fleste steder vil du kunne ta del i den, selv om det er noen kirker som ennå ikke har opprettet nattverdfellesskap, fordi tradisjonene fortsatt står et stykke fra hverandre teologisk. Det grenseløse består i felles tro på at Kristus er den oppstandne frelseren som hadde gjort alle mennesker likeverdige overfor Gud. Den verdensvide kirke er ingen organisasjon, verken som FN eller Røde Kors. I Nytestamentet kalles kirken et ”legeme”. Den utgjør en organisk enhet. Den binder sammen nabomenighetene Ris, Nordberg og Grefsen, men også menighetene i den avsides Blånildalen i Etiopia og i Kainan i det avanserte japanske samfunnet – for å nevne to vennskapsmenigheter. Derfor ber vi for dem, yter økonomisk støtte og mottar den inspirasjonen vi kan få fra dem. Troen binder sammen på en annen måte enn en felles ideologi. Troen gir et felles håp knyttet til det Jesus gjorde – for alle. Når grensene justeres mellom menigheter i Oslo, er dette små- 12 Savner du noe? I garderoben til kirkestuen står det tre kasser med gjenglemt tøy og annet. Her er godt utvalg av votter og hansker. Du finner også vakre røde sko nr 16. Bønnering Mandag og onsdag er det bønn i kirken kl.18.00 - 18.30. Fredag fra kl 09.00 - 09.30 Lørdag er det bønn i kirken kl 08.30 - 09.30 Søndag i bønnerommet kl 10.30 – 11.00. Det er forskjellige bønnetema hver dag. Mandag: Voksne, eldre og handicappede Onsdag: Barn og ungdom Fredag: Internationalt arbeid og andre menigheter Lørdag: Stab – menighetsråd – menighetsvekst – bønnegrupper – forbønnslapper. Søndag: Gudstjenesten Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten. Velkommen til bønnefellesskap. Menighet og misjon Menighetens misjonsprosjekt går ut på å utdanne kristne til tjeneste og bygge kirker i Blånildalen. Menighetene ligger i Vestsynoden av Den etiopisk evangeliske kirke Mekane Yesus. De opplever fortsatt stor kirkevekst, men mangler arbeidere til å ta hånd om de mange nye kristne. Pengene går blant annet til en stipendordning for prester, evangelister og kvinnelige arbeidere. Les mer om arbeidet på menighetens hjemmeside. Menigheten Kainan i Japan ber for Nordberg menighet, og de ønsker vår forbønn. Bilder og informasjon om menigheten ligger på hjemmesidens nyhetsarkiv. Anna og Petter Malmstein ble i sin tid utsendt fra Nordberg menighet. De arbeider ved Victory Home på Taiwan, en internatskole for handikappede barn og ved misjonssykehuset på samme sted. De driver også språkundervisning. De ønsker vår forbønn. Epostadr.: pmalmstein@hotmail. com ting i den store sammenhengen. Noen må riktignok vende seg mot et annet kirkekontor når et nytt barn skal følges til dåpen. Men barnet innlemmes i kanskje det største fellesskapet som finnes på jorden, den kristne kirke. Også derfor er det helt naturlig at kristne fra noen av de etniske grupper som bor i Oslo, holder møter og gudstjenester i Nordberg kirke. Dessuten blir nesten alle gudstjenester i vår menighet oversatt simultant til engelsk. Det er spennende å tilhøre denne store sammenhengen. kirkestoff Sortering av avfall Dette er en beskjed til alle som bruker kjøkkenet i kirken: Nå er det innført avfallssortering i kirken. Vi sorterer ut matavfall, plast, papp og papir, glass og metall. Matfall skal i grønne poser, plastavfall i blå poser. Posene står i skapet under oppvaskkummen. Når de er fulle, knytes de sammen med dobbelknute og legges sammen med restavfallet i kontaineren ute. Papp og papir skal i egen kontainer. Restavfallet skal som tidligere i de store sorte sekkene. Mer om hvordan dette skal gjøres, kan du lese i sorteringsguiden på kjøkkenet! Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: www.nordbergmenighet.no www.maridalenmenighet.no twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: www.barnogtro.no I februar 2012 blir Nordberg kirke 50 år. Det er lagt opp til vel ei ukes feiring i tidsrommet 4.-12. februar. En jubileumskomité bestående av Unni Harsten, Tove Kolset, Solveig Tvedt, Geir Erik Berge, Egil Stray Nordberg, Knut Skaar og Lars Østnor (leder) legger for tiden planer for jubiléet. En rekke arrangementskomitéer vil forberede de enkelte begivenhetene mer i detalj. Hittil er det planlagt et bredt spekter av arrangementer i løpet av festuka: fakkeltog, avduking av isskulpturer på kirkeplassen, hele menigheten synger i kirka, myldregudstjeneste for små og store, gebursdagsfeiring for funksjonshemmede, kulturkveld, internasjonal gudstjeneste, debattkveld, festmiddag, framføring av musikal ved barn, festgudstjeneste, fotoutstilling m.m. Informasjon og aktuelt materiale vil bli formidlet på en egen hjemmeside. De som har relevante fotos fra begivenheter i kirka gjennom de femti årene, bes levere dem på menighetskontoret eller sende dem elektronisk til [email protected]. Jubileumskomitéen vil fortløpende formidle stoff om feiringen gjennom menighetsbladet. Påskepredikant Professor Jacob Jervell skal holde prekenen i Nordberg kirke 1. påskedag. Jacob Jervel hadde i mange år det prestisjetunge professoratet i nytestamentlig teologi ved Universitetet i Oslo. Han har gjennom årene ofte besøkt Nordberg kirke, men dette blir etter alt å dømme siste gang han står på kirkens prekestol. Nå går han i sitt 86. år. Han har skrevet en rekke bøker om teologiske spørsmål, men den som - kanskje for siste gang - vil høre hva han har å si om Jesu oppstandelse, bør finne veien til kirken 1. påskedag. %FUUFCMBEFUFSUSZLLFUBW)"(SB¾TL °UPUBMMFWFSBOESBWHSB¾TLFUKFOFTUFSTJEFO ØMERKE ILJ T M 241 Nordberg kirke 50 år! 577 )"(SB¾TLFSHPELKFOUTPNTWBOFNFSLFUCFESJGU%FUJOOFCSFSBUIFMF QSPEVLTKPOFOGMHFSTUSFOHFNJMKLSBWGSBSlWBSFSUJMGFSEJHUSZLLTBL )"(SB¾TLPQQGZMMFSNJMKNFSLJOHTLSBWUJMWBMHBWQBQJSSlWBSFLKFNJLBMJFS MTOJOHTNJEMFSPHGBSHFTUPGGFSPHLBOEPLVNFOUFSFSFEVTFSU BWGBMMTQSPEVLTKPOPHVUTMJQQ )BBLPO"SOFTFO"4 0MF%FWJLTWFJ0TMP 5FMFGPO QPTU!IBBLPOBSOFTFOOP 13 ung side Bli med i Barnegospelfamilien Bago vokser. De eldste har dannet en egen gruppe og stemt over hva de vil kalle seg. Og navnet ble "Tweesters". De vil gjerne ha med seg mange flere barn! Navnet spiller på Tweens, som er gruppa mellom 10-13 år. Ordet Tween kommer fra det engelske "in between", fordi gruppa er mellom barn og ungdom. Lenge lurte de på om de skulle kalle seg Nordberg Soul Children, og knytte seg organisatorisk til Normisjonens Soul Children-bevegelse. Men da måtte de valgt eget styre og hatt sin egen økonomi. Slik det fungerer nå, er de en del av Bago-familien sammen med Rannveig og Charlotte og deres kor. Da blir det mindre administrering, og det er positivt, mener Marie Bakkevig Hillesund, som har ledet Tweesters siden starten i høst. Sang og sosialkveld De møtes hver onsdag kveld kl 1800 i ungdomshuset, til sosialkveld eller til korøvelse. Første onsdag i hver måned er det sosialkveld, og den er åpen for alle 5.-7. klassinger selv om man ikke går i koret. Neste gang, onsdag 6. april, er det filmkveld med snacks! På sosialkveldene i Tweesters er det mange som bidrar med programinnslag. Her demonstreres en ny, egenlaget dans (bildet over). Så får de prøve ryggene sine og balanseevnen i limbo (under). Dessuten deltar de ved enkelte gudstjenester (til høyre). 14 Hei Tårnagenter: Nytt oppdrag! 3. april kl. 11.00 er alle tårnagentene velkommen til Nordberg kirke for et nytt oppdrag! Vi deler ut denne boken til alle tårnagenter som kommer. Vi møter kl. 11 til gudstjenesten. Så blir vi med søndagsskolen ned i kjelleren. Vi er ferdige til kl. 12.00. Hilsen agentsjef Ole Andreas De er mest jenter. Kjernen består av 20 jenter med masse energi, liv og glede. På sosialkvelden i februar var det "kampkveld", med 25 jenter og 5 gutter. To lag som konkurrerte om hvem som hadde det beste kampropet, i lakrisspising og i "Beat for beat". På sosialkvelden i mars bidro jentene med egne underholdningsinnslag, sang og vitseteater. Det ble det mye knis og latter ut av! Og så var det hentekonkurranse: "Hvem er den første til å gi meg en - snøball?" "En sokk!" "En ballong!" Lyst til å bli med? Marie Bakkevig Hillesund slutter som ungdomsleder til våren, og menigheten er på jakt etter en som kan overta ansvaret for denne morsomme gjengen. Se mer om stillingen på side 27. Har du lyst til å bli med? Kom til ungdomshuset en onsdag! Eller ta kontakt med Marie hvis du har noen spørsmål. (Kontaktinfo på side 31.) ung side Aksjon for Kirkens Nødhjelp Å være konfirmant er å være et godt medmenneske. Konfirmantene skal i år delta på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon tirsdag 12. april. Da gjør også foreldrene en stor innsats med organisering, baking og kjøring. I fjor samlet kullet inn 70 000 kroner, og vi regner med å sette ny rekord på 80 000 kroner i år. På landsbasis deltar 40 000 bøssebærere for Kirkens Nødhjelp den dagen. Fastetid er aksjonstid Det er ikke rettferdig at over 1 milliard mennesker i verden fortsatt lever i ekstrem fattigdom. Sammen kan vi kjempe for en fremtid uten fattigdom. Det handler om rettferdighet! I Jes. 58, 6-10 står det blant annet at vi i fasten skal løslate dem som med urett er lenket, dele vårt brød med dem som sulter og la hjemløse komme i hus. Verdens fattigdom er enkelt synlig for oss i at noen sulter, mens andre ikke gjør det. Men de underliggende årsakene til økonomisk urettferdighet er kompliserte. Bibelens budskap om faste utfordrer oss til å omsette tanker og ord til faktisk handling, og gjennom vårt engasjement og bidrag til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon kan vi virkeliggjøre Guds ord. Den norske kirke har hatt kampen for økonomisk rettferdighet på sin dagsorden i mange år, og vi er utfordret av det internasjonale kirkefellesskapet til å arbeide med global rettferdighet. Årets 90 konfirmanter har fått hver sin bibel og debutert som sangkor i kirken. Det skjedde ved en gudstjeneste i slutten av januar, etterat de hadde øvd et par timers tid dagen før. Nå skal de gå med bøsser for å samle penger til Kirkens Nødhjelp i fasteaksjonen 12. april. Gjennom Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2011 oppfordres vi til å støtte kampen for økonomisk rettferdighet og for en fremtid uten fattigdom. Fastetiden er vår aksjonstid i den norske kirke. Jeg oppfordrer derfor alle til å støtte Kirkens Nødhjelps fasteaksjon ved å ta godt i mot bøssebærerne eller være med som bøssebærer selv. Ole Chr. M. Kvarme biskop i Oslo 15 fotoalbum Tårnagentene er på sporet! 16 47 åtteåringer var "tårnagenter" i kirken en lørdag i februar. De skulle finne kirkesølvet som var "forsvunnet", og de skulle delta ved gudstjenesten dagen etter. fotoalbum Tårnagentene bringer kirkens sølvtøy tilbake på plass. Og under gudstjenesten er de vitne til hvordan magiske papirblomster åpner seg i vannet i døpefonten. Først måtte alle agentene avgi fingeravtrykk. Av skumle ledere med mørke solbriller fikk de tildelt passord, stempel på hånden og ID-kort. Deretter måtte de øve på Tårnagentsangen. Så begynte den gruppevise jakten på kirkens sølvtøy. Ved hjelp av gåter og bibelske stikkord ble skattene funnet rundt omkring i kirkebygget. Til slutt forberedte agentene innslag til søndagsgudstjenesten dagen etter. Ett av innslagene var å sende papirfly påskrevet egne bønner ned i kirken. Der nede skulle menigheten sende flyene videre framover mot alteret. 17 kultur Marcel Proust og Paul Claudel De er begge opptatt av kunsten, hvor den kommer fra, og hva den skal fortelle om virkeligheten. Lørdag 26. mars kommer professor Truls Winther til Nordberg for å holde en dobbeltforelesning om de to franske forfatterne. Marcel Proust (1871-1922) har fått ord på seg for å tilbringe mesteparten av livet i senga. Der skrev han sine bøker, og der lå han ofte i sorg eller sykdom. Det er nok et ufortjent rykte. Men åpningen av hans hovedverk, På sporet av den tapte tid, foregår i alle fall i senga: Lenge pleide jeg å gå tidlig til sengs. Noen ganger var stearinlyset knapt slukket før øynene mine gled igjen, så fort at jeg ikke en gang fikk tid til å tenke: ”Nu sovner jeg.” Og en halv time senere ble jeg vekket av tanken på at det visst var på tide å legge seg å sove… Han beskriver en tilstand der man ikke er helt klar over om man sover eller er våken. Og litteraturen kommer fra en slik tilstand, mener han, der man ikke har fullstendig rasjonell kontroll. Ellers er Proust mest berømt for tanken om den ufrivillige erindring, som han kaller det, og som han skiller fra den mer vanlige formen for hukommelse. Den ufrivillige erindring vekker til live noe som er levende, for eksempel i vår barndom, og det skjer ikke gjennom fornuften. Det skjer gjennom sanseopplevelsene. Marcel Proust var opptatt av kunstteorier på slutten av 1890-tallet. Dette kommer til uttrykk på flere måter i På sporet av den tapte tid. Blant annet kan trivielle per- 18 soner løftes fram i lyset ved å bli betraktet som skikkelser som har sine paralleller i billedkunsten. Det skjer med den gravide kjøkkenpiken fra Prousts barndom. Personen Swann sammenligner henne med Caritas-figuren av Giotto i Scrovegni-kapellet. ”Hvordan står det til med Barmhjertigheten av Giotto?” spør Swann når han kommer på besøk i huset. Swann reduserer avstanden mellom kunst og virkelighet, ved å forskjønne virkeligheten og gjøre den mer attraktiv. I kvinnen Odette ser han for eksempel Zéphora, en kvinne framstilt av Botticelli. Han forvandler Odette i en viss forstand til et kunstverk, og slik blir han forelsket i Caritas - en allegorisk fremstilling av Barmhjerttigheten: Hun tråkker på verdens rikdom mens hun rekker Gud sitt hjerte og sin neste mat. henne. I mai 1921 får Marcel Proust et varsel om at døden nærmer seg. Han går for å se en utstilling av Vermeers bilde Utsikt over Delft. Mens han betrakter maleriet, får han et illebefinnende og bringes mer død enn levende tilbake til sitt værelse i Rue Hamelin. Dette besøket finner vi igjen i siste bind av På sporet av den tapte tid, der Proust skriver om forfatteren Bergottes død. Det er den lille gule murflaten i bildet Bergotte er opptatt av: Likesom en gutt som ser på en gul sommerfugl han vil fange, festet han blikket på den kostelige lille murflaten. ”Det er slik jeg burde ha skrevet,” sa han til seg selv. ”Mine siste bøker er for tørre, jeg burde ha lagt på flere lag med farge, ha gjort mine setninger kostelige i seg selv, likesom denne lille murflaten. Foran Utsikt over Delft gjør altså Bergotte opp status for sitt liv. Han dør foran dette maleriet. Scenen illustrerer malerkunstens betydning for Proust og reiser spørsmålet: Hvordan skal kunsten, litteraturen og malerkunsten, forholde seg til det virkelige livet? Paul Claudel (1868-1955) er kjent for sin beskrivelse av hvordan troen fant feste i ham. Det er en fengslende beretning i litteraturen, og det er mat for religionspsykologer! Claudel var 18 år gammel da det skjedde. Han kaller seg selv ”en oppblåst, selvgod idiot”. Juledag i 1886 begir han seg til Notre Dame i Paris for å overvære julegudstjenesten: Jeg hadde på det tidspunkt begynt å skrive, og hadde den forestillingen at i de katolske seremonier, som jeg betraktet med en nedlatende dilettantisme, kunne jeg finne stimulans og stoff til et par dekadente pennekunster. Siden han ikke hadde annet å ta seg til, vendte han tilbake til katedralen samme ettermiddag, til vesper. Og så skjer det: Mens kirkekoret synger Magnificat, Marias lovsang i Lukas-evangeliet første kapitel, slår lynet ned: Selv sto jeg i mengden, like ved annen søyle på korets høyre side, ved sakristiet. Og så inntraff den begivenheten som kom til å bestemme hele mitt liv. I løpet av et øyeblikk ble mitt hjerte grepet, og jeg trodde. Jeg trodde, og det med en så sterk tilslutning, en så kraftig overbevisning og med en visshet så blottet for noen slags tvil, at siden den gang har verken lesing, argumenter eller et broget livs omskiftelser kunnet rokke ved troen – ja ikke engang røre ved den. Denne vissheten løser ikke problemene for den unge Claudel. Tvert om. Den gir ham noen nye, midt i hans undrende glede over at Gud er til. Han begynner, sier han selv, med fire års motstand mot konsekvensene av sin skakende opplevelse. Caudel levde et hendelsesrikt liv. Han var diplomat i land som Kina og Brasil. Men han er først og fremst en forfatter som skriver poesi og dramatikk, ofte med utgangspunkt i en kristen livstolkning. Diktningen får en religiøs mening for Claudel. En kunstner ser sammenhengen i Guds ska- bilservice perverk og åpenbarer den i sine verk. Hovedpersonene i hans skuespill er gjerne mennesker som leter etter den religiøse mening med sitt liv. Truls Winther kaller Claudel ”skapelsens dikter”. For Claudel er Gud den fullkomne kunstner, og skaperverket er Hans kunstverk. I lys av dette gudsbilde forstår Claudel mennesket: Gud har overlatt mennesket en viktig del av skaperarbeidet: Når vi erkjenner tingene, griper deres mening, omdanner dem i sinnet til bevissthet og ånd, da gir vi dem tilbake til Gud som et offer. Å sluntre unna denne oppgaven er for Claudel – synd. Samtidig vet Claudel at altfor sterkt engasjement i denne skapende virksomheten i verden, kan lede mennesker bort fra Gud. Har du hatt innbrudd og/eller trenger øyeblikkelig hjelp av en glassmester? Ring oss 24 timer i døgnet og vi rykker ut øyeblikkelig! Garantert service innen ca 30 minutter. Ring 815 GLASS (815 45277) Vakt hele døgnet Professor Truls Winther kan du altså møte lørdag 26. mars i kirkestuen på Nordberg. Han skal gjøre oss bedre kjent med disse to franske forfatterne. Tlf. 22 64 00 68 Bjølsen - Tåsen Trafikkinstitutt Etablert 1968 Maridalsv. 264 Kjøreopplæring Bil og MC Telefon: 22 23 01 08 - 23 26 05 00 TÅSEN BILVERKSTED AS * PKK-(EU)-kontroll * Mekanisk arbeid * Service (alle bilmerker) * Dekk- og batteriservice * Maskinvask med og uten børster * Topp service - kort ventetid Maridalsveien 300 (Falck-bygget) Tlf.: 22 58 77 15 19 Medarbeidersamtalen Navn: Gro Ramsten Wesenberg Alder: 64 år Sivilstand: Gift, 2 barn, 3 barnebarn (snart 4) Utdannelse: c. odont., dr. odont Stilling: Direktør for Statens legemiddelverk Oppgave i menigheten: Tolk og tekstleser ved gudstjenestene. Deler ut menighetsblad. Medlem av styret for Nordberghjemmet. Hva jobber du mest med for tiden? - Vi har akkurat avsluttet budsjettet for 2011, en stor utfordring i år. Mandag begynner en viktig, prinsipiell rettssak i Oslo tingrett. Resultatet kan få store konsekvenser for et område i saksbehandlingen vår. Hva er den største utfordringen i jobben akkurat nå? - Budsjettet for 2011 er veldig utfordrende. Vi har måttet ta harde grep for å komme i balanse, noe som bl.a. går utover muligheten for å hente inn vikarer ved sykdom og omsorgspermisjoner. Dette fører til en stor belastning på mine medarbeidere. Hva har gledet deg mest det siste året? - Samværet med familien er alltid en stor glede. Vår datter er flyttet tilbake til Oslo med sin familie. Det betyr at ett av barnebarna er kommet nærmere, og det å kunne følge hennes utvikling tett på har gitt meg mye glede. Hva ville du gjerne skulle være annerledes? - Jeg skulle vært flinkere til å trene. Ellers er jeg svært takknemlig for det gode livet jeg ha hatt hittil. Hvem beundrer du mest? - Jeg beundrer uredde mennesker som står fast for det de tror på. Hvis jeg skal nevne en spesiell, må det være Nelson Mandela. Hva gjør du når du kan slappe av? - Hvis det er mulig, reiser jeg på hytta. Jeg hører en del på radio. Jeg liker krim på TV og ”gullrekka” om fredagen. Ellers legger jeg kabal av mange slag. Hva leser du helst? - Jeg leser mye aviser, er glad i dikt, og har høyt forbruk av kriminallitteratur. Hva er din beste egenskap? - Jeg er strukturert og effektiv, og flink til å ha oversikt til enhver tid.. 20 DØPTE Kristoffer Lunde Konrad Flaten Lars Andreas Aasheim (døpt i Tangen kirke, Hedmark) Ottar Rosenlund Johansen (døpt i Ulnes kyrkje) Mikkel Haande Nicolay Reppesgård YtreEide (døpt i Søm kirke, Kristiansand) Philip Welgard-Morland Brage Guttormsen Helle Olida Tjugum Sætrang Nils Aksel Tveiterås Weinberger June Holm Nylenden Emma Hersoug Lanza (døpt i Ris kirke) Ola Bjørn Løberg (døpt i Nes kyrkje, Sauherad) Henning Undseth Andrea Amdam Kvarstein Adrian Amdam Kvarstein DØDE Inger Alette Guldahl Kari Indrebø Andreas Bergo Birger Haugen Trond Sølve Nilsen Godtfred Ingolf Larsen Ragnhild Johnsen Gunnar Vidvei Alf Olsen Stina Ellefsen Og din verste? - Jeg kan overkjøre folk. Jeg har vanskelig for å komme meg opp om morgen. Ditt motto? - Jeg har egentlig to mottoer: 1. Vær mot andre som du vil de skal være mot deg. 2. Du har selv ansvaret for å forme ditt eget liv. Norges eldste begravelsesbyrå Nordstrand: Tlf 23 16 83 30 Majorstuen: Tlf 23 19 61 50 www.wangbegravelse.no oppslagstavle Onsdagskafeteria Sted: Nordberg Kirkestue, Kringsjågrenda 1. Salg av rundstykker og vafler, kaffe og te. Kafeteriaen åpner kl 11.00 og programmet begynner kl 12.00. 30. mars: ”Vår! Dikt og vårsanger” Ved diakon Tone Warhuus med.flere 13. april: ”Glimt fra Halldis Moren Vesaas’ liv og diktning” Ved forfatter Else Frogner Henden 27. april: ”Påskeglede i ord og toner!” Ved kantor Ole Johannes Kosberg 11. mai: ”Mosaikk i Ravenna” Bildekåseri ved høyskolelektor Lajla Pryser 25. mai: ”Spørre– og samtaletime om tro og tvil” Ved sokneprest Egil Stray Nordberg 8. juni: ”Diktstund og sommersanger” Vi deler med hverandre 15. juni: ”Tur til Sjømannskirken på Bygdøy.” Påmelding til kontoret Gudstjenester og musikkandakter på Nordberghjemmmet i kirkerommet i 1. etasje tirsdager kl.11.30: 22. mars: Musikkandakt 12. april: Musikkandakt 26. april: Påskegudstjeneste 3. mai: Musikkandakt 24. mai: Gudstjeneste 14. juni: Pinsegudstjeneste 28. juni: Musikkandakt Øvrige tirsdager er det andakt på en av avdelingene til samme tid. (Unntatt 10. mai) Korsvoll Normisjon Torsdag 24. mars 19.30: Tirsdag 29. mars 19.00: Torsdag 7. april 19.30 : Torsdag 28. april 19.00 Lørdag 30. april Mandag Torsdag Torsdag Torsdag 2. mai 12. mai 19. mai 26. mai 11.30: 19.30: 19.30: 19.00: Gjertrud og Thor Haug Fellesskapsmøte på Kjelsås. Jan Tore Anthonisen Alf Salvesen Takkefest for påsken. Anfinn Skaaheim Kretsens årsmøte Formiddagstreff Ivar Gjerdi Møte Fellesskapsmøte på Korsvoll. Leif Gordon Kvelland - treff med babysang Du og barnet/barna er velkomne til Babysang / Trilletreff i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1, mandager kl. 11.00-13.00. Mars 7. mars: Babysang ved folkesanger Kjersti Morland 14. mars: Babysang ved folkesanger Kjersti Morland 21. mars: Babysang ved folkesanger Kjersti Morland 28. mars: "Førstehjelp for barn” ved Terje Stakset, Norges Livredningsselskap April 4. april: Babysang ved folkesanger Kjersti Morland 11.april: Babysang ved folkesanger Kjersti Morland 18. og 25: Påskeferie Mai 2. mai: ”Barn og søvn” helsesøster Berit Muhri, Nydalen helsestasjon. 9. mai: Babysang ved folkesanger Kjersti Morland 16. mai: Ikke trilletreff 23. mai: Babysang ved folkesanger Kjersti Morland 30. mai: ”Tilvenning i barnehagen” ved Tonje Birgitte Bornø, leder i Nordberg menighets barnehage. Ta gjerne med matpakke – vi har kaffe, te og kjeks. Ta med barna og kom! Inngang kr. 20,- Lørdagskafé og fest for utviklingshemmede, familie og venner i bydel Nordre Aker 2. april kl.12-14: Lørdagskafé på Grefsen Menighetssenter, Glads vei 47 14. mai kl.12-14: Lørdagskafé på Grefsen menighetssenter, Glads vei 47 Lørdag 18.jan kl.11.00-13.30: Sommerfest i kirkestua i Nordberg kirke, Kringsjågrenda 1. Velkommen til en koselig formiddag med musikk, dans, film og bingo. I kaféen selger vi pølser, vafler, kaffe og brus. 21 diverse Fra kapell til eldreboliger? Menighetsrådet i Maridalen eier Sørbråten kapell. Nå ønsker menigheten å selge kapellet og foreslår at tomta omreguleres, slik at det kan bygges boliger for eldre på stedet. Tomta er på 4 dekar og er i dag bebygd med kapell med en leilighet. I en reguleringsplan for tomta heter det, at det kan innpasses 1 boenhet på stedet, og at forsamlingslokalet, kapellet, skal utgjøre minst 50 % av bruksarealet. Menighetsrådet har skrevet til Byutviklingskomitéen og bedt om at bestemmelsen om forsamlingslokalet blir strøket i forbindelse med reguleringsprosessen som nå foregår for Sørbråten. Det er ca 600 beboere i Maridalen og Sørbråten, og de trenger ikke to kirkelige bygg. Forsamlingslokaler er det også nok av. Men etablering av eldreboliger har lenge stått på ønskelisten. Derfor ber menighetsrådet om at reguleringsplanen forandres, slik at det ikke er til hinder for å reise eldreboliger på kapelltomta etter et salg av eiendommen. Menighetrådet mener at Markalovens mål om å bevare bærekraftige lokalsamfunn i marka og i Maridalen er svært viktig. Og i et fungerende lokalsamfunn er kirke, skole, barnehage, eldreboliger og kollektivtransport viktige faktorer. Hvis kapellet skal selges, åpner det muligheten for å få til noe som kan tjene Markalovens intensjon bedre enn å få ett ekstra bolighus på tomta. Hvis det blir etablert noen få, små leiligheter, øremerket eldre fra lokalsamfunnet, ville nye barnefamilier kunne flytte inn i de boligene som allerede står der, og som da blir ledige. Slik vil Maridalen skole få et www.taasenblomster.no mer livskraftig befolkningsgrunnalg. Det samme gjelder Snippen og Movatn stasjon, siden toget er skoleskyss til ungdomsskole og videregående skole, skriver menighetsrådet. Kapelleiendommen ligger i skrånende terreng med flott utsyn mot sør og vest, tett inntil offentlig vei og meget nær Snippen stasjon. Vi hjelper deg med vakre blomster både i glede og sorg EU kontroll - Service - Mekanisk Timeavtale: 22 15 06 88, eller kom gjerne innom oss! Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen) www.sjekkpunkt.no KNALLTILBUD MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA VI HAR OGSÅ: DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR KJELSÅS DEKK SERVICE A/S Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell) Tlf 22 15 43 51 - 22 15 43 82 22 diverse ROLF WAGLE A/S Skipsmeglere Oslo ADVOKATGÅRDEN MNA Nordberg hovedgård, Nordbergvn. 42 Telefon 22 23 12 01, Telefax 22 18 22 10 Arv / Skifte / Dødsbo / Forretningsjus www.advokatgaarden.no - [email protected] ANTIKVARIAT bokmarkedet.no Telefon 990 37 345 Folke Bernadottes vei 41 Trenger du advokatbistand? Advokat Finn Kohmann, MNA Dronningensgate 8 B, 4. etg. Telefon: 21 50 16 61 - Mobil 41 43 35 27 E-mail: [email protected] Nettside: www.finn-senioradvokat.no Fast eiendom, skatterett, generasjonsskifte/ arv, erstatning, alm.praksis. NB: Kan ta møte på kveldstid i Østhornvn. 10, 0874 Oslo (Nordberg) eller hjemme hos klient. Første halvtime gratis, for øvrig fra kr. 1100+mva pr. time HVA ER DIN BOLIG VERDT? Våre partnere og eiendomsmeglere er eksperter på salg av bolig i ditt nærområde. Ta derfor gjerne kontakt for en uforpliktende vurdering av din bolig. Du når oss på 23 00 65 60 og www.morud.no EIENDOMSMEGLING for GENERASJONER - ETABLERT 1950 - 23 helse, hud og hår KRINGSJÅ - SOGN FYSIOTERAPI Folke Bernadottesvei 41 Tlf: 22 23 68 90 Fysioterapeutene Barbro Nielsen Brinchmann, Hanne Kjendlie og Øivind Myrvang Nilsen. Kommunal avtale Åpningstider: 8 - 16. Mandag kveldsåpent Fysikalsk behandling, manuell terapi, trening og akupunktur www.kringsjasognfysioterapi.no INNEHAVER: ØYVIND HOLTER Minister Ditlefs vei 23, 0862 Oslo. Tlf: 22 23 22 63 Kringsjå legesenter Legene Tore Aubert og Tonje Høgdahl Mysen. Folke Bernadottes vei 32. Tlf 22 02 03 30 TANNLEGE PÅ FRYSJA Knut S. Sunde MNTF Kjelsåsveien 174 Tlf. 22 95 04 77. Dag- og kveldstimer Stadion Kiropraktorklinikk Ullevål stadion, Sognsveien 75 B Kasper Vincent Myhrvold, cand.manu. Jeppe Birkelid, M.Sc. 22 95 08 90 K.A.L. klinikk for allergi og lungesykdommer * Dr. med. Arild Danielsen * Dr. Thor Arne Grønnerød * * * spes. i øre-nese-halssykdommer spes. i barnesykdommer Dr. med. Torbjørn S. Haugen spes. i indremedisin og lungesykdommer idrettslege NIMF Dr. Roger Pedersen spes. i barnesykdommer Dr. Astrid Vigen spes. i barnesykdommer Timeavtale etter henvisning fra egen lege. Ullevaal Stadion, oppg.F, Sognsveien 75 tlf. 22 02 68 10 - fax 22 02 68 11 40% Opptil priser lavere Velkommen til nytt, moderne tannlegekontor med høy kvalitet, og over 15 års erfaring på Tåsen Nærsenter. Konsultasjon ved smerte / ubehag / spørsmål el. Kr. 0,Se prisliste: taasen-tannlegekontor.no Medlem Norsk Tannlegeforening Utdannet ved Universitetet i Oslo Org.nr: 980505847 Tlf: 22 23 30 40 RING OSS PÅ TELEFON 22 23 02 37 VELKOMMEN TIL OSS! VI KAN TILBY - DAMEFRISØR - HERREFRISØR - BARNEFRISØR - HUDPLEIE - FOTPLEIE - NEGLDESIGN ALT I ETT LOKALE! KOM I FORM! - Spinning -Aerobic -Mensendick - Pilates - Yoga studio gjerdrumsvei 12 , telefon nydalen 22 95 12 45 Dame og herre frisør salongen i Nydalen 24 www.stadionfysikalske.no [email protected] VELKOMMEN TIL NYE OG UTVIDETE LOKALER ! Tlf. 22 02 81 81 Kjelsåsveien 160 - 0491 Oslo "Stillatorget" hus og håndverk Tinter AS Vil du annonsere i menighetsbladet? Bladet utkommer 6 ganger i året i et opplag på ca 6500 og deles ut gratis til alle husstander på Gaustad, Nordberg, Korsvoll og i Maridalen. Kontakt: [email protected] Telefon: 22 23 03 00 Frysjaveien 40, OSLO www.nordsjoidedesign.no E-post: [email protected] Åpningstider: Man - Ons, Fred: 8 -17. Tors 8 -19. Lør 9 -14. AB. - NØKKEL- OG LÅSASSISTANSE LÅSSYSTEMER. INNLÅSING. MONTERING AV GODKJENTE SIKKERHETSLÅSER. ELLERS ALL SLAGS LÅSARBEID. Telefon: 22 22 54 11 HARRY MARTINSEN A/S VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR Tlf. 23 33 24 40 Etabl. 1923 Fax 23 33 24 41 E-post: [email protected] Vakttelefon: 23 33 24 40 sh Solv op ei in gs sh op små og store oppdrag Kjelsåsveien 130 Tlf. 22 15 30 50 [email protected] åpent: kl. 8-20 (9-18) www.runes.no Din rørlegger på Tåsen! 22 23 71 16 Fax 22 23 71 16 Mob 982 11 700 982 11 701 Tåsenvn.26 - 0853 Oslo www.mithassel.no 25 mat Nordberghjemmets Kafeteria Velsmakende mat til alle anledninger • Alt i catering • Eget konditori • Selskapslokaler Matspecialen AS Ole Deviks vei 26, 0666 Oslo Tlf Faks Vi ønsker alle hjertelig velkommen til vår kafeteria på Nordberghjemmet 23 03 95 00 23 03 95 10 Deilige retter til rett tid – www.matspecialen.no Vi kan blant annet tilby smørbrød, rundstykker, nystekte wienerbrød, kaker, kaffe, te og mineralvann. Lørdag: 2- retters middag. Nyt velsmakende mat i en hyggelig atmosfære. Nordberghjemmet – et møtested i nærområdet. Åpningstider Mandag til fredag: 11.30 – 13.00 Lørdager: 12.00 – 14.30 Adresse. Carl Kjelsens vei 23 C, tlf 22701202 26 mellom oss Akedag i Damefallet På bloggen siden sist: I kjellerdypet Unni Harsten Det var grått og kaldt i været da Privatmegleren inviterte til akedag, varme pølser og solbærtoddy i Damefallet i februar. Men det manglet ikke på akeglede og dristige hopp, slik dette bildene viser. En stund hadde jeg to venninner - søstre – som var pene i tøyet, som bodde i Fossveien vis a vis Grünerhaven, og som hadde en eldgammel bestemor. Det var sammen med disse to jentene jeg fikk min første realitetsorientering om menneskenaturens mørke sider. Ledig stilling: Selv om venninnenes bestemor var nesten hundre, var hun usannsynlig sprek. Det sa alle. Grunnlaget for sprekheten ble lagt daglig gjennom Reidar Morsets morgengymnastikk i NRK radio kl.06.55 til 07.00. Og hei og ta i nå – og pling – tidssignal og nyheter. Tweens-arbeider i Nordberg menighet Det var egentlig bestemoren med den utrolige sprekheten – mot alle naturlover – som var fascinasjonen med de to venninnene. Selv var de upålitelige og ekle. Det er i alle fall det jeg husker. Og det er på grunn av kjelleren. Nordberg er en av de største menighetene i Oslo. Menigheten har blant annet et stort barnegospelkor, søndagsskole, speidere og et ganske nytt kor for tweens (9-14 år). Nordberg har et stort korps av frivillige medarbeidere som er engasjert i de ulike arbeidsgrenene. Nordberg menighet har én til to ledige stillinger i 15-20 % som tweens-arbeider i menigheten. Arbeidet gjelder særlig ledelse av koret "Tweesters" tre onsdager i måneden, samt en sosialkveld for samme målgruppa den fjerde onsdagen. Tweesters ble startet høsten 2010 og har ca. 20 medlemmer. Koret samarbeider med og rekrutterer fra barnegospelarbeidet. Stillingen finansieres av Nordberg menighet. Søknadsfrist: 25.03.2011 Søknad sendes til [email protected] Kontaktinfo: Fredrik Brekke Møller, daglig leder Nordberg menighet: 23 62 94 92 Arbeidsoppgaver: - Lede koret Tweesters tre onsdager i måneden - Arrangere og være til stede ved et månedlig møtepunkt for aldersgruppa 9-14 - Drive PR og rekruttering til virksomheten - Delta på LysVåken og enkelte gudstjenester - Vi tilbyr lønn etter avtaleverket på kirkelig sektor Kvalifikasjoner: - Noe musikkfaglig erfaring og/eller utdannelse - Erfaring fra kirkelig barne- eller ungdomsarbeid - Evne til å motivere og lede tweens og frivillige ledere - Gode samarbeidsevner - Personlige og faglige egenskaper vil bli vektlagt - Krav om medlemskap i Den norske kirke I gården der jentene bor, er det en kjeller full av skatter og godteri – sier de. Jeg må bare gå ned og hente det selv. Jeg er fire - fem år og vil gjerne tro på eventyret. Jeg tror dem, og jeg tror dem ikke. Men jeg MÅ se etter. Fossveien De smeller døren bak meg, låser og hyler av fryd. Jeg skriker, sparker og slår i døra, men jeg vet at de først lukker opp når de vil selv. Hver gang jeg er hos dem, skjer det samme. Jeg lar meg overtale til å se etter i kjelleren. Jeg håper i det lengste at det skal være sant – og at verden ikke er ond og full av bedrag. En dag kommer en full man ravende opp fra kjellerdypet mens jeg skriker og sparker. Jeg blir så redd at jeg ikke husker hvordan jeg kom ut. Det var siste gangen jeg lot meg narre ned i kjelleren. Men bestemor på nesten hundre har ”Kongen av Danmark”drops i et hvitt papirkremmerhus i hjørneskapet. Det redder troen på mennesket. Men ikke på kjellere. Blogg: http://unniharsten.wordpress.com/ 27 kultur Mytene om Mozart Mozart døde bare 35 år gammel. Det har gitt grunnlag for en mengde spekulasjoner: Hvorfor døde han så tidlig? Hva døde han av? Ble han myrdet? De siste månedene han levde, skrev han på et requiem, en dødsmesse: Var det med tanke på sin egen død? Gunnar Grøndahl Gunnar Sæther er lektor, musikkhistoriker og antageligvis den som kjenner Mozart best her i landet. Han mener at myter og fakta er sauset sammen rundt det unge geniet. Det er et forhold han gjerne vil rydde opp i! Vidunderbarnet At Mozart var vidunderbarn, er allment kjent. Fra han var 6 år gammel reiste han rundt til fyrstehus i Europa sammen med sin far og sin 5 år eldre søster. Den stolte faren Leopold ville viste fram barna sine. - Wolfgang var virtuos på klaver. I løpet av sin dannelsesreise fra han var 7 til han blir 10 år, utvikler han seg også til komponist. Han skriver sin første symfoni 8 år gammel. Og da han var 10 år gammel, innrømmet pappa Leopold at han ikke hadde mer å lære sønnen sin om komposisjon, forteller Gunnar Sæther. Tidens musikk Vi befinner oss i siste halvdel av 1700-tallet. Det som verdsettes i musikken, er det sanselige, det skjønne, harmonien, balansen mellom ytterpunktene. Slik musikk skriver Mozart. Noen mener at musikken hans er overflatisk, rokokkopreget. De vil heller ha dramatikken i Beethovens symfonier. Men Mozart skal leve av musikken. Han er et barn av Opplysningstiden. Hans liv slutter ved terske- 28 len til en ny tid, den tyske romantikken. Det som ga prestisje på hans tid, var å bli ansatt som kapellmester ved et rikt fyrstehoff. Mozart ble aldri det og er kjent for akkurat det. Hans publikum var aristokratiet, de velstående. Mozart ønsket å bli respektert og behandlet som dem, selv om han tilhørte borgerskapet og ikke aristokratiet. Byen Wien er på denne tiden Europas musikkhovedstad, den byen som verdsetter musikken høyest. Han fikk sparken - De siste ti årene av livet hans, fra 1781 til 1791, skjer det mye. Wolfgang gjør opprør. Han vil ikke lenger reise rundt med sin far. Alt han hadde tjent tidligere, hadde Leopold tatt seg av, for å bruke det til familiens beste. Men nå bryter Wolfgang med sin far Leopold og det patriarkalske mønsteret i familien. Han bryter også med sin arbeidsgiver, fyrsteerkebiskopen i Salzburg, sier Gunnar Sæther. Mozart mente erkebiskopen behandlet ham som en tjener. Nå ville Mozart ha styringen selv. - Det blir en dramatisk avskjed. De kranglet. Mozart får beskjed fra erkebiskopen: ”Klar deg selv!” Dette er det berømte "sparket bak” som Mozart skriver om i sine notater. Nå dro han til Wien. Han blir den første frie komponist som jobber uavhengig av et fyrstehoff. Gunnar Sæther er lektor, musikkhistoriker og daglig fordypet i litteraturen om Mozart. - Hvordan klarte han seg? - Han sto på bar bakke. Han eide ikke nåla i veggen. Han hadde ikke en gang egne klær. Samtidig ønsket han å måle seg med adelen, som var hans publikum. Han begynte å holde konserter. Han får bestilling på operaen Bortførelsen fra Serail. Og han gifter seg året etter med Constanze Weber, et forhold faren aldri aksepterte. - Mozart er den første frilanser i musikkhistorien, og han lyktes! Han var sin egen impresario og hadde enorme inntekter. Han skrev 15 klaverkonserter i løpet av disse første årene. Så følger de store operaene, Figaros bryllup, Don Giovanni, Cosi fan tutte og Tryllefløyten. Og wienerne godtok musikken hans! De siste månedene I juli 1791 fødte Constanze et barn. På samme tid, mens han skriver på Tryllefløyten, får han bestilling på en opera, La clemenza di Tito, som han fullfører, og på et requiem. Og han skriver sin klarinettkonsert og en frimurerkantate. Alt dette på noen få måneder. Han er uhyre aktiv. Han tjener godt. Det er ingen ting som tyder på at han skal dø om fire måneder. Men så skjer det: - Mozart hadde mye å gjøre. Han ble syk 15. november, går til sengs den 20. november og dør 5. desember. Hans død kom helt uventet. Han ble ikke ferdig med Requiem. Senere dukker det opp et falskt brev i Mozarts navn, der han skriver: ”Jeg er ved veis ende…” Brevet er tilpasset myten om det unge geniet som ikke får fullført sitt livsverk. De mange mytene Gunnar Sæther forteller: - De viktigste mytene er spunnet rundt dette at han dør ung, han dør for tidlig, han dør fattig og miskjent. Som det heter: ”Han har ikke fått oppfylt sin guddommelige misjon.” En annen myte sier også at han hadde forutsatt at han skulle dø, og at han trodde at han var blitt forgiftet, fordi han hadde røpet for mange av frimurernes hemmeligheter i Tryllefløyten. Det gikk også rykter etter hans død om at Salieri hadde tatt livet av ham. Alt dette kultur sauses sammen til myten om det fattige geniet som dør altfor tidlig: ”Mozart ga opp og lot seg falle,” som en biograf skriver. Men det er ingen ting i Mozarts siste brev som tyder på at han tenkte på døden, eller at han var glemt og misaktet i Wien på dette tidspunktet. - Det er også en myte at Mozart hadde alt i hodet, og at han nærmest skrev det ned på diktat fra høyere makter. Mot dette taler det faktum at han etterlater seg mye ufullført og mange skisser. - Mytene oppsto på 1800tallet. Dette er romantikkens myte om kunstnergeniet som ligger bak, geniet som har en guddommelig gnist i seg, men som ikke får fullført sin gjerning. Hver tid betrakter mestrenes liv og verk på sin måte, konstanterer Sæther. - Først de siste 50 årene er det kommet nye tolkninger av det som skjedde. Det er riktig at musikkmarkedet tørker inn for Mozart i et par år omkring 1788-90. Han må ta opp lån for å opprettholde sin levestandard. Det er dyrtid. Østerrike er i krig med tyrkerne, og aristokratiet i Wien har annet å tenke på enn musikken. De har flyttet fra byen ut til godsene sine. Samtidig er det også revolusjonstid i Frankrike. ”Det grå sendebudet” Hva er så fakta om Requiem? - Myten sier at det kommer et ”gråkledd sendebud”, som en utsending frå en annen verden, og bestiller Requiem av Mozart og minner ham om hans egen død. Men det er ikke tilfellet. Mozart ville aldri godtatt en slik anonym bestilling. Det var den vidløftige greven Franz Wallsegg som bestilte et requiem til ettårsdagen for sin kones død. Greven hadde moro av å bestille komposisjoner hos andre for så å utgi det for sitt eget verk. Men mytene lever videre. I filmen Amadeus fra 1979 lar regissøren den maskerte Antonio Salieri være den som bestiller verket, for så selv å ta æren for det. Hvem skrev Requiem? Grev Wallsegg fikk et ferdig requiem, slik han hadde bestilt. Men hvem var det som fullførte det? Og hvor mye rakk Mozart å skrive før sin død? Det har forskerne grublet svært på. Mozarts enke Constanze hadde et problem. Mozart hadde fått halvparten av honoraret på forhånd. Resten skulle komme når verket var ferdig. Constanze trengte pengene. Hva skulle hun gjøre? Først kontaktet hun i hemmelighet komponisten Joseph von Eybler. Han forsøkte å videreføre deler av verket, men måtte gi opp. Så kontaktet hun en venn av familien, Franz Xaver Süssmayr, og ga ham i oppdrag å fullføre verket. Süssmayr lånte noe fra Eybler, men gjorde ferdig de skissene Mozart hadde etterlatt seg. Messeleddene Sanctus, Agnus Dei (“Guds lam”) og Benedictus skrev Süssmayr på egen hånd. Han la til en avslutning, Lux aeterna (“Det evige lys”), der han brukte om igjen deler fra de to første satsene som Mozart hadde skrevet. Av de 14 leddene er det bare det første, Requiem aeternam, som helt og fullt er Mozarts verk, med alle orkesterstemmene på plass. Det kan virke lite. Men han har skrevet hele 90 sider i et forenklet arbeidspartitur. Det er imponerende på de 3-4 ukene han holder på, før døden innhenter ham. Av en eller annen grunn avbrøt han satsen Lacrimosa, dies illa, ”denne tårefulle dag”, etter bare 8 takter. Det ble lenge spekulert i at dette var det siste han skrev, og at han endte sitt liv midt i en uoppløst dominantakkord! Constanze forsøker seg Constanze ønsket at Requiem skulle framstå som Mozarts verk, slik at hun kunne beholde rettighetene til verket. Hun hevdet først at det var Mozart som hadde skrevet det hele. Men etter en framførelse ble det allment kjent at det var Süssmayr som hadde fullført verket. Constanze forsøkte deretter å si at selv om Mozart ikke hadde skrevet det hele, så hadde han etterlatt seg små papirlapper med klare instruksjoner for hvordan Requiem skulle framføres. - Det er takket være Constanze at partituret til Requiem overlevde, og at vi i dag kan framføre verket i den form det har. Uten hennes inngripen og noe uredelige handlemåte, ville Mozarts fragment kanskje gått i glemmeboken, sier Gunnar Sæther. - Et av musikkens genier går alt for tidlig inn i den evige hvile, requiem aeternum, og får skue det evige lys, lux perpetua, slik den katolske dødsmessen lover. Men Mozarts livsverk er et mirakel som overskrider dødens grenser, avslutter han. 29 kirkekalender SØNDAG KL1115 I MARIDALEN KIRKE (Maridalsbussen ankommer kirken kl 11.15.) SØNDAG KL1100 I NORDBERG KIRKE 20. mars, 2. søndag i faste Prekentekst: Matt 15, 21-28 Høymesse med dåp. Egil Stray Nordberg 20. mars, 2. søndag i faste 3. april, 4. søndag i faste (Midtfaste) 27. mars, Maria budskapsdag 25. april, Andre påskedag, kl 18.15 Prekentekst: Matt 15,21-28 Høymesse med dåp. Ketil Rosnes og Dorothée Ziller. Prekentekst: Luk 1,26-38 Høymesse med dåp. Egil Stray Nordberg og Dorothée Ziller. 3. april, 4. søndag i faste (Midtfastesøndag) Prekentekst: Joh 6,1-15 Fasteaksjonsgudstjeneste. Ole Andreas Holen. 10.april, 5. søndag i faste Prekentekst: Joh.11, 45-53 Gudstjeneste for små og store. Ketil Rosnes og Dorothée Ziller. Bago deltar. Prekentekst:Joh 6,1-15 Høymesse. Ketil Rosnes Prekentekst: Luk 24,13-35 Høymesse. Egil Stray Nordberg 8. mai, 2. søndag etter påske Prekentekst: Joh 10,11-16 Høymesse med dåp. Ketil Rosnes 22. mai, 4. søndag etter påske Prekentekst: Joh 16, 5-15 Grønn messe. Ketil Rosnes 17. april, Palmesøndag KRIK-gudstjenester Prekentekst: Joh 12,1-13 Høymesse med dåp. Ketil Rosnes. i Nordberg kirke kl 1900 21. april, Skjærtorsdag, kl 19.00 Tirsdag 12 april: Kjell Markset Prekentekst: Luk 22, 14-20 Høymesse. Egil Stray Nordberg 22. april, Langfredag Prekentekst: Luk 22,39 - 23,46 Pasjonsgudstjeneste. Egil Stray Nordberg KIRKESKYSS 24. april, Påskedag Prekentekst: Matt 28, 1-8 Høytidsgudstjeneste med dåp. Jacob Jervell og Egil Stray Nordberg ÅPEN KIRKE Hvis du trenger skyss til gudstjeneste i Nordberg kirke, så ring menighetskontoret, tlf 23 62 94 90, mellom kl 10.00 og 10.15 søndag. 1. mai, 1. søndag etter påske Nordberg kirke er åpen alle dager kl 10.00-18.00. 8. mai, 2. søndag etter påske 22. mai, 4. søndag etter påske 15. mai, 3. søndag etter påske 29. mai, 5. søndag etter påske Prekentekst: Am 5, 14-15 1. mai gudstjeneste. Egil Stray Nordberg Prekentekst: Joh 10, 11-16 Høymesse med dåp. Ole Andreas Holen Prekentekst: Joh 16, 16-22 Internasjonal gudstjeneste. Rhoda Chamshama og Egil Stray Nordberg. Oromo-menigheten deltar. 30 Joh 16, 5-15 Høymesse med dåp. Lars Østnor Ef 3,14-21 Samtalegudstjeneste med konfirmanter. Ole Andreas Holen hvem er hvem? Navn og adresser Sokneprest i Nordberg: Egil Stray Nordberg Tlf. 22 23 78 62 / 63, mobil 402 10 241. Kontortlf.: 23 62 94 93 E-post: egil.stray.nordberg @oslo.kirken.no Sokneprest i Maridalen: Ketil Rosnes mobil: 930 93 920 Kontortlf.: 23 62 94 94 E-post: ketil.rosnes@oslo. kirken.no Kapellan / ungdomsprest: Ole Andreas Holen Kontortlf.: 23 62 94 95 E-post: ole.andreas.holen@oslo. kirken.no Menighetsforvalter: Fredrik Brekke Møller Tlf. 23 62 94 92 E-post: fredrik.brekke.moller@ oslo.kirken.no Soknediakon: Tone Warhuus Tlf. 22 89 01 90. Kontortlf.: 23 62 94 98 E-post: tone.warhuus@oslo. kirken.no Menighetskontor for Nordberg og Maridalen kirker, Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo. Tlf. 23 62 94 90 Faks 23 62 94 91 E-post: post.nordberg@ oslo. kirken.no Kontortid mandag-fredag 10-14. Nordberghjemmet: Tlf. 22 70 12 00. Bankkonto: 1600 40 78253. Nordberg menighet: Konto: 1600.21.35020. Sogn Frivillighetssentral, Bydel Nordre Aker, Minister Ditleffs vei 22. Tlf. 22 95 03 05. Spørsmål om hjemmesykepleie og helsetjenester: Søknadskontoret, Tlf. 02180 Maridalen kirke, gateadresse: Maridalsveien 506 Kirketjener: Anne Loland Kontortlf.: 23 62 94 92 E-post: anne.loland@oslo. kirken.no Nordberg menighetsbarnehage: Leder (vikar): Tonje Birgitte Laurendz Bornø Tlf. 22 23 14 95 E-post: [email protected] Kantor og organist: Ole Johannes Kosberg Mob 957 58 785. Kontortlf.: 23 62 94 97 E-post: ole.johannes.kosberg@ oslo.kirken.no Organist i Maridalen: Ahmad Mirzayev Tlf. 994 65 162 E-post: [email protected] Nordberg menighetsråd. Leder: Gunnar Grøndahl Barliveien 8 Tlf: 22 23 01 10 E-post: [email protected] Ungdomsarbeider "Tweens": Marie Bakkevig Hillesund Mob: 958 85 619 E-post: [email protected] Kirketjener i Maridalen: Karl Ivar Wang mobil: 412 30 022 Maridalen menighetsråd. Leder: Gerd Irene Myrvoll Maridalsvn. 369, 0890 Oslo mob: 951 42 412 E-post: [email protected] 31 Returadresse: Nordberg menighet, Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo På strikkekafé Det er fortsatt mange kjønnssdelte arenaer i vårt samfunn. En tirsdags kveld i februar var 60 strikkeglade kvinner og 1 mann samlet til strikkekafé på Frysja for å se designer Tine Solheim vise sine strikkemodeller. Lajla Pryser Iren Jørgensen og Anne Karin Sjaastad ved Strikkeriet på Stillatorget har arrangert strikkekaféer flere ganger etter at butikken åpnet i september 2005. Til strikkekaféen på Frysja 33 i februar møttes Strikkeriets kunder. Også denne gangen fikk de servert kaffe og hjemmebakte kaker. Det er igjen blitt moderne å strikke, også blant unge. Og det strikkes “gamle” mønstre som Marius-genser og Fana-kofte. Hva er det som gjør at det å strikke har fått en renessanse? Det kan være en reaksjon på 32 at vi alltid kjøper ting, i stedet for å lage noe selv. Når du strikker, kan du se noe vokse fram mellom hendene dine. Det gir skaperglede og det gir ro for sjelen. Et strikketøy kan du også ta med deg overalt så lenge du har ledige hender, på T-banen, i et venteværelse og på en flyplass. Tine Solheim er det store trekkplaster for alle strikkeinteresserte, og hun trekker fulle hus når hun holder sine foredrag om strikking. Hun er utdannet mote- og kostymedesigner i Paris, og det kan merkes på hennes modeller, som er spesielt flotte og fantasifulle, i vakre farger. Hun har i de senere årene arbeidet med strikkedesign, og hun kombinerer strikking og hekling med stoff, perler og lekre bånd. Hun snakker om garntyper, Alpakka, Aran og Mitu, og gir gode råd. Hennes strikkeglede er alltid engasjerende og inspirerende. Det går fint an å komme alene til en strikkekafé. De fleste har med et strikketøy, og de kan bare spørre sidemannen om hva hun eller han strikker på, og så er samtalen i gang, og man er inkludert i et fellesskap og ikke alene på kafé. Strikking har oftest vært knyttet til kvinner. Men slik har det ikke alltid vært. Tine Solheim viser en av sine modeller. Lenge før noen her i landet kjente til teknikken, ble strikking etablert som et yrke for menn. Allerede i 1268 ble det etablert laug for profesjonelle strikkere i Paris, og her hadde kvinner ikke en gang lov til å være med. Så på dette feltet har det skjedd et rollebytte.
© Copyright 2024