nr 2-11.indd - Nordberg menighet

Nordberg
menighetsblad
Nr. 2 Mars 2011
Påskenummer
Nordberg, Gaustad,
Korsvoll og Maridalen
Mozarts Requiem
Side 3 og side 28-29
Oslo-borgeren
Side 8
Kirkevalget
Side 10
De er "Tweesters"
Se side 14
Møt tårnagentene
på side 16-17
Tid for påskefeiring
Se side 4-5
på den annen side
En visjon
Menighetsrådet har laget et motto, en visjon, for Nordberg
menighet. Det lyder slik:
Åpen kirke - med Jesus i sentrum.
Hva slags tanker ligger bak en slik formulering?
For det første at kirken må ha en forankring. Kanskje er det
en selvfølge. Når du sier ”kirke”, så sier du også noe om hvor
hjertet og utgangspunktet ligger, nemlig i personen Jesus fra
Nasaret og troen på ham, det alle kristne kirker bygger på. Vi
ønsker likevel å være tydelige, i en tid da det for mange kan
være flaut å nevne navnet Jesus. Det er i evangeliet om Jesus
menigheten skal hente sin tro, sin styrke og sine utfordringer.
I det daglige arbeid møter vi dette i gudstjenestene i kirken, i
andakter, gjennom konfirmantarbeidet, søndagsskolen, trosopplæring og artikler her i menighetsbladet. Alt sammen skal
peke på det som er vårt sentrum: Jesus Kristus.
Program
for Kirkeakademiet
Her er programmet for Nordre Aker kirkeakademi resten av våren 2011:
Lørdag 26. mars kl. 12.00-15.00: Litteratur- og kunstseminar om Marcel Proust og Paul Claudel. Ved Truls Olav
Winther. Suppe og brød serveres i pausen.
Billetter ved inngangen kr. 150 (Medl. kr. 100)
Les mer om Proust og Claudel på side 18.
Onsdag 13. april kl.18.00: Vi viser filmen “Matteusevangeliet” av Pasolini. Samtalen etterpå blir ledet av Gudmund
Hummelvoll.
Inngangspenger kr. 50, medlemmer gratis
For det andre ønsker vi en åpen kirke. Det gjelder helt konkret:
Døren til Nordberg kirke er åpen mesteparten av uka for alle
som vil stikke innom for å tenne et lys, be en bønn eller sitte
stille for seg selv. Nå i fastetiden er det mulig å vandre rundt
i kirken og se på illustrasjoner fra Jesu vandring til Golgata,
som en forberedelse til påskefeiringen.
Lørdag 23. april (påskeaften) kl. 18.00: Multikulturell
påskekonsert i Nordberg kirke ved Nikol Konstante og Nikolai Samuelsen. Enkel servering i kirkestuen.
Inngangspenger kr 150. Medlemmer kr 100.
Men ”åpen kirke” sier naturligvis også noe mer. Er kirken
åpen for alt?
Jeg er mest tilbøyelig til å svare ”ja” på det. Kirken er åpen
for alle mennesker. Slik Jesus var åpen for tollere og syndere,
rettferdige og urettferdige, skal kirken også være det. Skal vi
snakke sant om Gud, må vi også snakke sant om menneskene.
Intet menneskelig er fremmed eller uvedkommende for kirken. Det blir galt, hvis vi må legge igjen det meste av oss selv
på kirketrappa. Så får vi regne med at noe skjer med oss, når
vi trer inn i kirken og inn i Jesu nærhet.
Møtene holdes i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1.
Medlemskontingenten er kr. 100 og kan betales inn på kto.nr.
Men er kirken virkelig åpen for alt?
Ja, den er åpen for alt som er godt og sant og edelt, alt som er
verdt å elske og som folk taler vel om. Derfor åpner vi Nordberg kirke og menigheten for barnekulturdag og konserter, for
musikk og maleri, for lek og kreativitet. En menighet trenger
åpenhet og utfordringer for ikke å stivne i former, meninger og
tradisjoner. Igjen: Skal vi snakke sant om Gud, må vi også ta
menneskers liv og engasjement på alvor.
Det er en spenning mellom det å være åpen
og det å være fast forankret. I denne spenningen mellom jord og himmel lever kirken.
Slik jeg ser det, er det nettopp det visjonen
for menigheten vil uttrykke.
Gunnar Grøndahl
Forsidebildet
Duccio di Buoninsegna: Jesu inntog i Jerusalem. 1308-11
Museo dell'Opera del Duomo, Siena
2
Tirsdag 3. mai kl. 19.00: “Jesusforskning og forkynnelse"
ved professor Halvor Moxnes.
Inngangspenger kr. 50, medlemmer gratis.
nordberg
menighetsblad
Utgiver: Nordberg menighetsråd
Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo,
Tlf. 913 54 815
E-post: [email protected]
Neste nummer utkommer omkring 29. mai 2011
Stoff til nummeret må leveres innen 16. mai 2011
Annonser:
Kontakt menighetskontoret.
Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm.
Gaver til menighetsbladet:
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet.
Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene.
Konto: 1645 02 27092
hva skjer?
Stor konsert!
Multikulturell påskekonsert
Påskeaften, 23. april kl 18.00, inviterer duoen
Nikol Konstante (mezzosopran) og Nikolai
Samuelsen (bass) til påskekonsert i Nordberg
kirke. De skal synge både om påskens lidelse
og oppstandelsens glede.
Verkene spenner fra barokkmusikk av Purcell, Bach og
Vivaldi via romantiske melodier av Fauré, Scubert og Williams til moderne 2000-talls musikk av argentineren Ariel
Ramirez og grekeren Mikis Theodorakis. I tillegg skal de
synge noen tradisjonelle påskesalmer. Alle de 20 sangene
framføres på originalspråkene, norsk, engelsk, tysk, fransk,
spansk, gresk og latin. Og følelsene vil bevege seg fra pasjonens mørke til oppstandelsens glede.
Nikol Konstante er født i Aten, oppvokst i Wien og nå bosatt i Oslo. Ved siden av sangkarrieren har hun også drevet
med ikonmaling og gitt språkundervisning.
Nikolai Samuelsen er norsk, oppvokst på Ås. Han spiller
også klarinett i tillegg til musikkstudier , solistoppgaver og
konsertvirksomhet.
Ved konserten i Nordberg blir de akkompagnert av Gaute
A. Birklund på piano.
Søndag 27. mars kl 1900 er det duket for en stor
konsertopplevelse i Nordberg kirke. Da fremføres Mozarts Requiem av et prosjektkor, solister
og orkester.
Kjernen i prosjektkoret er
Nordberg kirkekor og Tonsen kammerkor. De har med
seg en gruppe prosjektsangere. Sammen har disse 60
sangerne øvet siden i høst,
delvis i Nordberg og i Tonsen kirke. Dirigentoppgaven
er delt mellom Ole Johannes
Kosberg, kantor i Nordberg,
og Yngve Sporild Breievne,
kantor i Tonsen.
Solistene, med sopranen
Janne Berglund i spissen,
er hyret inn for anledning,
sammen med Vivaldi-orkesteret, ledet av Igor Rybak
Hver billett koster kr 200
(gratis for barn under 16 år)
og kan bestilles hos Anne
Dagny Skallerud, annedagny.
[email protected].
Eller kjøpes ved inngangen.
Mozarts Requiem er ett av de
mest omtalte verk i musikkhistorien. Skrev han Requiem
med tanke på sin egen død?
Les mer om Mozart og Requiem på side 28-29.
Det er Nordre Aker kirkeakademi som arrangerer konserten. Inngang: Kr 150,- (medlemmer: kr 100,-), inkludert
en enkel servering.
3
påskestoff
Død på et kors - for vår skyld
det ikke slik. Vi føler oss som
rimelig bra mennesker – og
vi er det. For å se vår sanne
situasjon i forhold til Gud,
trenger vi hjelp. Men fra det
utsiktspunktet kan vi også
ane hvilket liv Gud i sin godhet hadde tenkt for oss mennesker. En dør til dette liv er
det Jesus som stedfortreder
vil åpne opp.
Korset er hovedsymbol for kristenheten. Det er
på mange måter en gåte. Hvem i all verden kan
ønske å ha sin identitet knyttet til et symbol for
henrettelse og død?
I kristendommen er det slik.
Selve fundamentet for kristendommen er knyttet til at
et menneske ble spikret fast
til et kors og etter hvert døde
på grunn av den kroppslige
belastning dette medførte.
En spesiell henrettelse
Men dette er da ikke enestående? I antikken var korsfestelse en vanlig henrettelsesmetode. Ingen av de
andre korsfestede skapte en
ny religion med millioner av
troende tilhengere, enda i vår
tid. Det må ha vært noe helt
spesielt med akkurat dette
menneske!
Det var det. Og derfor ble
hans død så enestående og
forandret livet til utallige
generasjoner av mennesker
over hele kloden. Han var
ikke bare et menneske. Den
som hang på korset, var også
Gud.
Hvem var Jesus?
Vi tenker forskjellig om Je-
4
sus. For noen er han et etisk
forbilde og i siste instans en
martyr som gikk i døden for
det budskap han forkynte.
For andre er han en bløffmaker. For atter andre er han en
tjener for andre, en mellommann mellom Gud og mennesket, en stedfortreder som
i kjærlighet til andre mennesker tok på seg en byrde som
de egentlig skulle ha båret
selv.
Det er en sammenheng mellom hvem Jesus var og hva
han gjorde. Som menneske
kunne han nettopp være solidarisk med menneskene. Han
kunne – og han ville – ta på
seg menneskets aller tyngste
byrde fordi han i alt var som
et menneske (Hebr 4:15).
Syndige mennesker?
Menneskets tyngste byrde er
dets synd. Den gjør det umulig for mennesket å komme
i et rett forhold til Gud, sin
skaper.
Mange mennesker opplever
En Gud som ofrer seg
Men Bibelen sier også noe
mer om Jesus. Det er et helt
avgjørende tillegg. Uten
dette ville all tale om solidaritet og stedfortredelse blitt
på det menneskelige plan.
Det finnes mange eksempler
på heroiske mennesker som
går i døden for andre. Det er
også en stedfortredelse. Men
det kan umulig være en stedfortredelse for menneskers
synder. Heller ikke kan det
skape orden i menneskets
forhold til Gud. Om det var
mulig, måtte det bety at ethvert menneske kunne frelse
seg selv. Forutsetningen for
en ny begynnelse for mennesket, var at Gud selv grep
inn. Det skjedde på korset.
Det var ikke bare et menneske som hang der. Gud selv
ofret sin egen sønn for menneskets skyld. Slik ble ble
det åpnet en vei, en vei forbi
synd og fiendskap, en vei til
fellesskap med Gud, han som
er menneskenes skaper og
opprettholder.
Mellommann
Jesus verk omtales noen ganger som et trefoldig verk.
Han var martyr og han var og
er konge. Som konge er han
både opphøyet og nærværende i verden, i den kristne
menighet. Han er Herren som
vi kan be til, som vi møter i
nattverden og som en som
engang skal komme igjen. I
tillegg var han prest. Denne
rollen fremheves særlig i
Hebreerbrevet i Det nye tes-
tamente (kap 4-10). Jesus er
ypperstepresten. I det gamle
testamente var ypperstepresten den som på folkets vegne
en gang i året gikk inn i det
aller helligste i tempelet. Der
bar han frem offer for folkets
synder. Ypperstepresten var
en mellommann mellom Gud
og menneskene. Denne rolle
har nå Jesus gått inn i. Med
sin død brakte han et fullkomment offer. Det behøver
ikke å gjentas, men er gitt en
gang for alle, stedfortredende
for alle menneskers synder.
Til frelse for folket
Når Jesus omtales som frelser, er det dette det tenkes på.
Selve navnet Jesus uttrykker
hovedpoenget i hans virksomhet: Han er den som skal
frelse folket fra deres synder (Matt1:21). På en særlig
måte er dette knyttet til hans
lidelse og død. Evangeliene er bygget opp mot dette
klimaks. Markusevangeliet
kalles av og til en ”lidelseshistorie med en lang innledning”. Disiplene hadde store
problemer med å skjønne at
dette skulle være det sentrale
i hans liv – og protesterte. De
så for seg noe langt mer storartet.
Mange ord og uttrykk
For å uttrykke dette tar Det
nye testamente i bruk et helt
register av ord og vendinger.
Det knyttes en forbindelse
mellom løftene i Det gamle
testamente og oppfyllelsen i
det nye. En særlig viktig rolle
spiller tekstene om Menneskesønnen fra Dan 7 og Herrens lidende tjener fra Jes 53.
Disse tekster refereres det
gjentatte ganger til i Det nye
testamente (Matt 20:17ff;
26:24, 28). Også bildet om
frikjøpelse knyttes til det som
skjer på korset: Jesus gir sitt
liv som løsepenge for mange
(Matt 20:28; 1 Tim 2:6; jf
Gal 3:13). Gjennom å dø kjø-
påskestoff
per han mennesker fri fra de
onde makter som vil beherske mennesket. På en særlig
måte tolkes hans død i lys
av den gammeltestamentlige
tanken om offerets sonende
virkning. Jesus skaffer soning for menneskenes synder
(1 Joh 2:2). Et innblikk i hva
som her menes, gir grunnbetydningen av det hebraiske
ordet for soning/sone kafar.
Det betyr å ”dekke til” eller
”stryke over”. Det billedlige
poeng er at offerblodet dekker over folkets synder, slik
at disse ikke lenger setter
mennesket i et motsetningsforhold til Gud. Ved sin død
bringer Jesus et offer (Rom
3:24). På en særlig tydelig
måte uttrykkes dette i Johannes døperens bekjennelse:
Se, Guds lam, som bærer
bort verdens synd (Joh 1:29).
Ved selv, som uskyldig og
Guds sønn, å lide stedfortredende for andre (2 Kor 5:21;
1 Pet2:21) gjør han noe med
fiendskapet som eksisterte
mellom mennesket og Gud
(Ef 2:14, 16). Det skapes et
forlik eller en forsoning mellom to som tidligere var fiender (Ef 2:16; 2 Kor 5:18f;
Koll 1:20-22).
I troens rom
Korset handler i det alt vesentlige om Jesu død og
menneskets synd. Det er hver
på sin måte krevende tema.
Mange spørsmål dukker opp:
Hvordan kunne ett menneske
bære all verdens synder? Og
videre: Er menneskets synd
så problematisk at mennesket
ikke selv kunne ordne opp?
Verken disse to spørsmål eller andre liknende spørsmål
kan besvares ved å gi vanntette, logiske svar. I troens
rom har ikke fornuften siste
ordet. Det betyr ikke at den er
avskrevet, heller ikke i denne
sammenheng. Men skal jeg
bli overbevist om at Jesu død
gjelder alle mennesker, meg
inkludert, og at jeg har behov
for tilgivelse for mine synder,
da trengs hjelp. Gud selv vil
hjelpe, ved sin hellige Ånd.
Det kan vi be om, enten vi
er nye eller gamle på troens
vei.
På langfredag hang Jesus på
korset. Da han var død, ble
han tatt ned, og korset stod
igjen – nakent. Første påskedag ble denne nakenheten bekreftet – på en ganske
uventet måte. Døden klarte
ikke å holde på ham. Også
det skjedde for vår skyld.
Det skjedde i påsken
Palmesøndag
Påsken, jødenes høytid, er
nær. Jesus rir inn i Jerusalem
på et esel og hylles som en
konge. Folk brekker palmegrener av trærne og strør de
på veien foran ham.
Giotto: Fra inntoget i Jerusalem. 1305. Padova
Skjærtorsdag
Jesus holder sitt siste måltid
med sine 12 apostler På bordet står det brød og vin. Ved
bordet sitter også Judas, han
som snart skal forråde Jesus
for tretti sølvpenger.
Bouts: Det siste måltidet
(utsnitt). 1464-67. Sint-Pieterskerk, Leuven
Giotto: Jesus for Kaifas.
1305. Scrovegni-kapellet,
Padova
Langfredag
På denne dagen foregår prosessen mot Jesus. Han arresteres, føres fram for Kaifas
og Pilatus, og får sin dom av
romerne. Han må bære korset
til Golgata, der han henrettes.
Disiplene hans flykter. Om
kvelden tas han ned fra korset og blir lagt i graven.
Påskedag
Den tredje dagen kommer
kvinnene til graven og finner
den tom. Hvor er han?
Forbløffede disipler kan fortelle at de har sett og møtt
ham levende. Jesus lever!
Han har seiret over døden og
de onde kreftene.
Svein Olaf Thorbjørnsen
Bilde:
Diego Velázquez: Kristus på korset. 1632.
Prado-museet, Madrid.
Kari-Bjørg Ihle: Oppstandelsen (utsnitt). 1992. Nordberg kirke
Bjørn Eidsvåg: Til alle tider
En tåre renner fra ikonet
en mager mann med tornekrone
grepet ser jeg ned
min tro mitt håp min fred
jeg ser hva jeg har gjort
og legger kronen bort
straffen lå på deg
skammen bærer jeg
Et ord, en mann, et speil, en gåte
forundret ser jeg speilet gråte
så lite tro jeg har
jeg overhører svar
jeg trodde det var meg
som skulle redde deg
skamfull ser jeg ned
det var du som led
En mager mann som stille lider
evig Gud til alle tider
i himmel og på jord
min frelser og min bror
jeg ser hva du har gjort
og legger kronen bort
straffen lå på deg
nåden bærer meg
5
kultur
To kvinner i Ravenna
På onsdagskafeteriaen den 11. mai holder Lajla
Pryser bildekåseri om gamle, praktfulle mosaikker i den norditalienske byen Ravenna. Noen av
mosaikkene er knyttet til to keiserinner, Galla
Placidia, som var en vestromersk keiserinne på
400-tallet, og Theodora, som var en østromersk/
bysantinsk keiserinne på 500-tallet.
Kirken San Vitale i Ravenna
ble reist på 500-tallet.
6
Det gjenstår et par møter i Seniorakademiet
dette halvåret.
Tirsdag 22. mars er det NRK-veteranen Einar Lundes
tur. Han skal snakke om Mirakelet i Sør-Afrika og gi oss
et møte med Desmund Tutu og Nelson Mandela.
Ravenna i Italia er kjent for
sine mosaikker fra senantikk
og tidlig middelalder, og byen
er blitt kalt "Mosaikkens hovedstad". Ravenna har åtte
monumenter på UNESCOs
verdensarvliste, monumenter fra tidlig kristen tid. Byen
var en gammel havneby under keiser Augustus, og i år
402 ble byen hovedstad i det
vest-romerske riket.
Hvem var Galla Placidia?
Byens eldste og mest komplette mosaikk finnes i mausoleet for Galla Placidia. Det
ble bygget på 400-tallet. Det
er en opplevelse å komme
inn i den lille bygningen
med de praktfulle mosaikkbildene med vakre motiver i
sterke farger. Galla Placidia
var keiserdatter og vestromersk keiserinne. Hun fikk
et dramatisk liv, særlig under
Romerrikets siste år. Men
hun slapp å oppleve hunerkongen Attila rasere Italia i
årene like etter hennes død.
Hun ble antagelig begravet
i Roma, og ikke i mausoleet
som var beregnet for henne i
Ravenna.
Seniorakademiet
Tirsdag 3. mai er det cand.real. og geolog Tor Løken
sin tur. Han skal fortelle om strøket vi bor i: Oslograben
og Sognområdet, et eldorado for geologiinteresserte er
hans tema.
Og det er ikke Tor Løken i Havnabakken, slik vi skrev i
forrige menighetsblad, men Tor Løken fra Hamborgveien
og Folke Bernadottes vei, som holder foredraget.
Theodora i San Vitale
Kirken San Vitale i Ravenna
er også en svært gammel bygning med imponerende og vel
bevarte mosaikker. Kirken ble
bygget på 500-tallet. Mosaikkene i San Vitale viser blant
annet den bysantinske keiser
Justinian og hans keiserinne
Theodora. Hun gjorde en
betydelig klassereise. Hun
ble født inn i det bysantinske
samfunnets laveste klasse,
som datter av en bjørnetemmer. Selv var hun skuespiller
ved Hippodromen i Konstantinopel da hun ble kjent med
Justinian. Da han ble keiser,
kronet han Theodora som sin
medregent. Under keiser Justinian fikk det bysantinske riket en av sine glansperioder.
Ravenna ble hovedstad for
den vestlige delen av det bysantinske riket i år 540.
Møtene holdes i Nordberg kirkestue ca kl 11.30.
Ikke-medlemmer betaler kr 50. Fra kl 10.45 serveres det
kaffe og wienerbrød/boller til en pris på kr 20.
kirkestoff
Bønn i fastetiden
Familieweekend
Fastetiden er ment å skulle skille seg ut fra resten av kirkeåret
ved at vi i større grad kan gå i oss selv og vår tro. Faste er
det vel ikke så mange som praktiserer i vår kirke lenger, men
gjennom våre muslimske landsmenn er vi vel blitt mere oppmerksomme på at dette stadig kan være en del av et fromhetsliv også i 2011. Og det er det også blant noen kristne, spesielt
gjelder det våre katolske brødre og søstre.
Men om vi ikke faster, så kan mer av fastetiden brukes til bønn.
De siste årene har vi hatt faste bønnestunder i kirken mandag
- torsdag 18 - 18.30 og på fredager 9 - 9.30. (Dessuten er det
også bønn i kirken hele året lørdag kl 08.30-09.30 og søndag
før gudstjenesten kl 10.30.)
Her har vi mobilisert mange i menigheten. Opplegget har form
av en tidebønn og består hovedsaklig av veksellesninger fra
Salmenes bok og av andre fast formulerte bønner. Er vi mange
nok, synger vi også salmer.
Lurer du på noe vedrørende formen på dette, kan du bare ta
kontakt.
Egil Stray Nordberg (sokneprest)
"Jeg tror på..."
Et kurs om Jesus Kristus
Siste tirsdagskveld i denne møteserien om kristen tro er
29. mars kl 19.30 i Kirkestuen.
Tema: Jesus i mitt liv. Mennesker i menigheten forteller
om hvorfor de tror.
”I begynnelsen var Ordet”
Slik lyder åpningen av Johannes-evangeliet.
Tekster fra dette evangeliet blir formidlet
gjennom fortellerkunst, dramatiske innslag,
enkle symbolhandlinger og gitarmusikk, i en
forestilling som gir disse tekstene nye dimensjoner.
Det er forteller Birgitte Bjørnstad Sæbø og gitarist Ulla
Käll som har satt sammen denne forestillingen med støtte
fra Det norske bibelselskap og Stiftelsen Aeropagos.
Ulla Käll er kjent av mange gjennom retreater, Taizégudstjenester, CDer og bokutgivelse. Hun underviser ved kulturskolen i Fredrikstad.
Birgitte Bjørnstad Sæbø arbeider med fortelling og tekstformidling. Hun har hatt forestillinger inne i Den kulturelle
skolesekken og arbeider også deltid ved praktikum på MF.
Velkommen til en forestilling som gir disse bibeltekstene
nye dimensjoner!
Tid og sted:
Bakkehaugen kirke, onsdag 6. april kl 19.30.
Inngangspenger: kr 100,-
Bli med på familieweekend i Hvalerskjærgården
20.-22. mai!
20.-22. mai 2011 inviterer
Nordberg menighet til familieweekend i Sauevika på
Hvaler. Her kan du få åndelig påfyll og godt fellesskap i
inspirerende omgivelser.
Sauevika leirsted ligger i
vakker natur, med gode muligheter for å bade, spille
strandvolleyball og fotball,
prøve en kano eller gå på
tur.
Stedet har lyse og trivelige
fellesrom, spisesal, møtesal,
peisestue og utepeis.
Av programmet for denne
helgen kan vi røpe at det blir
familiemøter med futt og fart,
masse sang og musikk, volleyballturnering, barnegrupper og voksenmøter, gode
samtaler og deilig middag
ved dekket bord. Dessuten vil
vi spørre hvordan vi skal få
plass til Jesus i hverdagen?
Fra staben blir sokneprest
Egil Stray Nordberg med på
turen.
Priser:
Alle som sogner til Nordberg menigghet kan melde seg på.
Priser for hele helgen:
Voksne: kr 880
13-17 år:
kr 780
8-12 år:
kr 630
3-7 år:
kr 510
Under 3 år: Gratis.
Av totalpris per familie trekkes fra kr 500 i støtte fra menigheten. Sengetøy kan leie for kr 100 per sett.
Påmelding:
Påmelding til menighetens turkomiteen ved Ingerd Irgens
Hynnekleiv på mail: [email protected]
Gi beskjed ved påmelding om antall deltagere, alder på evt.
barn, epostadresse og mobiltelefonnummer.
Påmeldingsfrist: 1. april 2011
Brosjyre:
Det er laget en liten brosjyre som forteller om familieweekenden og om hvordan du kommer til Sauevika. Den finner du i
våpenhuset eller i vestibylen i kirken.
7
lokalstoff
Hanne Kristin Rohde valgt til Årets Oslo-borger 2010:
En frisk vind fra Nordberg
Hanne Kristin Rohde ble tidligere i vinter valgt
til Årets Oslo-borger 2010 av Aftenpostens lesere.
Den frittalende juristen som har feid som en frisk
vind inn i Oslo-politiet, er trygt forankret i Nordberg.
Tekst og foto: Elin Toft
Her er hun vokst opp, og for
noen år siden overtok hun
barndomshjemmet i Langmyrgrenda, der hun nå bor
sammen med ektemann og to
sønner.
- Nordberg er et fantastisk
sted å bo, det finnes ikke
noe bedre: Kort vei både til
sentrum og til Marka, rolig
og hyggelig. En liten Kardemommeby, smiler lederen for
Vold- og sedelighetsseksjonen ved Oslo-politiet.
Inspirerende seier
Hun er fargerik og feminin,
blid og avslappet. På kontoret
hennes er det langt mer enn
bare dokumenter – blant annet troner tegningen som hun
fikk i forbindelse med kåringen av Årets Oslo-borger på
en av veggene.
- Ja, det var ”telefonen man
aldri glemmer”. Jeg ble veldig
overrasket da jeg ble nominert av Aftenposten, men så
8
straks at jeg konkurrerte med
mange interessante og spennende kandidater. Tanken
på at jeg kunne vinne, streifet meg ikke. Derfor ble jeg
veldig glad og overrasket da
telefonen kom om at jeg var
blitt valgt av Aftenpostens
lesere. Det var skikkelig inspirerende! sier Hanne Kristin Rohde. Hun tolker tilliten
som hun er blitt vist, som en
bekreftelse på at publikum
vil ha åpenhet, selv når hun
går ut med brutale fakta.
Banebrytende åpenhet
Vi ser henne i mediene med
jevne mellomrom, og da er
det som regel i mindre hyggelige sammenhenger. Skjer
det et drap, en voldtekt eller
et alvorlig overgrep i Oslo, er
det hennes avdeling som har
ansvar for å oppklare forbrytelsen. Da er hun strikt i uniform, ryddig og klar i møte
med mediene og publikum.
Og meget frittalende. Hun
har fått både antirasister og
feminister på nakken.
- Det er alltid noen som er
dundrende uenig i det jeg sier.
For eksempel når jeg har pekt
på at alle overfallsvoldtekter i
Oslo de siste tre årene er utført av ikke-vestlige menn.
Og at kvinner kan forebygge
voldtekt ved å ta noen enkle
forholdsregler. Vi må tåle å
snakke om det som er vanskelig – først da kan vi gjøre
noe med det, sier Rohde. Med
åpenheten sin har hun vært
banebrytende inn i en fortielseskultur som til nå har rådet
i justisdepartementet, noe Oslos befolkning setter stor pris
på.
- Jeg mener dette er ren folkeopplysning. Ved å skape en
sunn bevissthet rundt det som
er fakta om kriminaliteten i
Oslo, kan vi skape en tryggere by.
verdisaker åpenlyst i bilen du
nettopp har parkert.
- Blir du berørt av at noen
grupper nærmest vil halshugge deg?
Hanne Kristin Rohde nøler
for en gangs skyld et lite sekund før hun svarer. Så er hun
i gang igjen:
- Jeg blir berørt, men mister
ikke energien. Går du inn i
bokseringen, må du tåle et
slag eller to. Jeg er utelukkende ute etter å belyse saker,
og kommer til å forsette med
det selv om kritikken av og
til hagler, både den saklige
og den usaklige. Når jeg selv
blir tatt på en usaklig måte, for
eksempel karakterisert som ”
hun fremstår som sterkt sminket” eller ”en fare for Oslo”,
må jeg bare le.
Tett på ”det verste”
Hanne Kristin Rohde er elsket
av mediene for sin åpenhet og
sin vilje til samarbeid. Hun
har ennå til gode å si ”ingen
kommentar” i stillingen som
leder i Oslo-politiet. Tvert
imot har hun stor tro på at et
samarbeid er bra for både politi og medier.
- Vi lever i en annen medievirkelighet enn for en generasjon
siden. Nå kan det gå bare minutter fra en forbrytelse skjer,
til det er kjent over hele landet.
Må tåle kritikk
- Er Oslo en farlig by, da?
- Nei, Oslo er generelt en
trygg by. Men det er en annen by enn for 20-30 år siden.
Det er nok lurt å ta sine forholdsregler – for eksempel å
planlegge hjemturen midt på Aftenpostens bevis på at hun
natten hvis du må gå alene, er kåret til Årets Oslo-borger
eller å la være å legge igjen 2010.
lokalstoff
Men å leve så tett på drap,
voldtekter, kjønnslemlestelse
og grusomheter - virkelig det
verste man kan tenke seg - det
må da gjøre noe med henne?
Jo, Hanne Kristin Rohde innrømmer at noen saker gjør
større inntrykk enn andre.
Særlig dem som involverer
barn.
- Samtidig må jeg være profesjonell. Det viktigste for
meg er å oppklare sakene.
Jeg sitter tross alt bak et
skrivebord, mens mine dyktige medarbeidere har en tøff
hverdag ute i felt. Det er de
som får trøkken, og jeg har
stor respekt for dem! Heldigvis har vi mulighet for debrifing både med politi-prest og
andre fagfolk.
Alltid på jobb
- Hva kan kirken gjøre for å
skape en trygg bydel, og hva
kan vi som enkeltmennesker
gjøre?
- Vi bor jo i en god bydel med
mange gode tilbud, blant annet kirkens. Selv hadde jeg
stor glede av å være med i
Nordberg menighets ungdomsforening tidlig i tenårene; det var et artig og samtidig trygt sted å være. Som
Nordberg-mamma vil jeg si
at det er viktigere enn noen
gang tidligere å drive holdningsskapende arbeid. Som
foreldre kan vi være med på
å støtte barnas aktiviteter, og
på den måten skape trygghet
rundt oss, sier Rohde. Selv
har hun liten kapasitet til annet enn jobb og familie. Telefonen kan ringe til alle døgnets tider.
- Jeg har en fantastisk spennende jobb, jeg klager ikke,
men den gir meg ikke mye
fritid. Jeg er alltid på jobb for
en trygg hovedstad – det kan
man kanskje si er mitt bidrag
til fellesskapet. Det er bare i
dusjen at jeg ikke har mobilen med meg, ler Hanne Kristin Rohde.
Kunsten å omgås elg
De er store og flotte å se på. Men det er ikke
uproblematisk når elg trekker ned i villastrøkene. Hvordan skal vi omgås "skogens konge"?
- Det er et fint strøk å bo i,
sier vi gjerne om denne delen
av byen: Vi bor nær sentrum
og nær marka.
Ut av skogen
En av konsekvensene ved
denne nærheten til marka, er
at skogens dyr rett som det
er dukker opp i boligområdet. Det gjelder ikke ulv her
hos oss, men elg. I vinter har
vi ofte sett "skogens konge"
rusle mellom husene i dyp
snø på jakt etter føde. Flokken på bildet dukket opp på
Nordberg i januar. Det var
sannsynligvis en av de fire
som ble påkjørt i Carl Kjelsens vei i februar. Begge forbena ble knust, Viltnemda ble
tilkalt og måtte avlive dyret.
Ellers har vi hørt om en liten
hund i Langmyrgrenda som
ble trampet ihjel av elgen.
Elg møter mennesker
Å møte elg på nært hold kan
være en skummel opplevelse,
både for voksne og barn. Hva
skal vi gjøre?
Det beste er å trekke seg
unna, forholde seg rolig og
unngå å skremme opp dyret.
Folk fra Viltnemda forteller
at det er vanskelig å jage elgen bort fra boligstrøk på en
kontrollert måte. Elg i flukt er
en fare både for kjørende og
gående. Viltnemda vil nødig
skyte dyrene. I stedet ønsker
de å få beskjed og følge med
på hvordan dyrene oppfører
seg, om de er fredsommelige
eller ikke.
Når folk er blitt angrepet av
elg, er det nesten alltid en
hund med i bildet, sier Viltnemda. Hvis hunden går løs
og eieren forsøker å fange
den inn, kan elgen kjenne seg
truet og angripe. Det er altså
klokt å holde hunder i bånd
for tiden.
Ellers er det klokt å holde øye
med veikantene for de som
kjører bil. I Maridalen står
det skilt som opplyser om
elgfaren. Det kan brått dukke
opp en elg i veien, slik det
gjorde i Carl Kjelsens vei.
Elg til jul
Soknepresten på Nordberg
forteller om en julaften for
noen år siden, da han hadde
gjester fra Italia til bords.
Plutselig dukket det opp tre
elger utenfor stuevinduet.
Gjestene var storlig forundret
over det eksotiske innslaget,
mens prestefamilien lot som
om dette var dagligdags her i
vinter-Norge.
Elg eller frukt?
Det er eksotisk med elg i hagen. De kommer for å finne
mat, og de går løs på frukttrær og tujahekker. De kan
spolere årets frukthøst. Men
mange vil mene at det er mye
mer interessant å ha bilde av
elg i hagen enn et bilde av en
tujabusk.
Lions våraksjon
Etter en lang vinter og en ekstra sen påske er
tiden inne til klargjøring av hagen.
For tiende året på rad vil Nordberg LIONS igjen kunne
levere nødvendige hageprodukter som gjødsel, kalk, plantejord og annet du trenger.
Bestillingsseddel med priser på de forskjellige varene vil
du finne i postkassen din i god tid før vi leverer. Bestillingsfristen er onsdag 13. april. Om ettermiddagen torsdag
28. april vil det du har bestilt, stå innenfor hageporten.
Har du noen spørsmål kan du ringe Harald Sangnes 22 23
66 67.
9
kirkeaktuelt
Stiller du til valg?
Til høsten skal det velges nye menighetsråd på
Nordberg og i Maridalen. Arbeidet med valglistene begynner i disse dager. Kanskje har du kandidater du vil foreslå? Eller kanskje du selv bør
stille som kandidat?
Kirken er for alle mennesker
som ønsker å være en del av
den. Det er dåpen som gir
medlemskap i kirken. De
som er medlem av Den norske kirke og som bor innenfor
menighetsgrensene for Nordberg og Maridalen menigheter, er de som nå kan stille
som kandidater og stemme
ved kirkevalget. Kirkevalget
er ditt valg.
Hva sier Kirkeloven?
Menighetsrådet er et lovfestet organ. Det skal "ha sin
oppmerksomhet henvendt på
alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i
soknet", står det blant annet i
Kirkeloven.
Rådet må finne ut hvordan det
skal planlegge trosopplæring,
barne- og ungdomsarbeid, diakoni og arrangementer. Det
har ansvar for menighetens
egne lokaler og må sørge for
at økonomien er god
Menighetens profil
Menighetsrådet på Nordberg
har også vedtatt en visjon for
arbeidet. Nordberg menighet vil være "En åpen kirke
- med Jesus i sentrum".
Det sier noe om lav terskel og
om klar forankring. Kirken
vil være åpen for alle. Den
vil være noe mer enn et sted
du kan oppsøke ved livets
høytideligheter og på kirkelige høytidsdager. En menighet skal være et trygt og
åpent fellesskap, et møtested
for tro, kultur og hverdagsspørsmål. De siste årene har
Nordberg kirke derfor også
profilert seg som en "kulturkirke".
10
Kirken i lokalsamfunnet
Kirken er en del av bydelen
vi hører hjemme i. Den skal
også være med på å bygge
nettverk i det lokalsamfunnet som blant annet rommer
skoler, korps, barnehager
og idrettslag. Derfor åpner
Nordberg menighet dørene
sine for barnekulturdag, jazzkonsert, seniorakademi og
korøvelser. Den driver barnehage, og den har tråder til
Nordberghjemmet, Frivillighetssentralen og til Kirkelig
Fellesråd i Oslo.
Sammensetningen av menighetsrådet har altså betydning
for menigheten, lokalsamfunnet og for hele kirken.
Valget i høst
Hos oss skal det velges nye
menighetsråd for Nordberg
og Maridalen menigheter
i høst, parallelt med kommunevalget. Dessuten skal
vi stemme på kandidater til
Oslo bispedømmeråd. De
som blir valgt der, vil bli en
del av Kirkemøtet, som er
det øverste organ i Den norske kirke.
Nordberg menighetsråd har
for tiden 8 medlemmer og 5
varamedlemmer. Alle medlemmene er nå på valg, og de
skal velges for 4 år.
Maridalen menighetsråd har
4 faste medlemmer og 5 varamedlemmer. 2 av de faste
medlemmene er på valg.
Noe for deg?
Hvorfor bør du vurdere å bli
med i menighetsrådet?
Kanskje har du barn i menighetens barnehage, i barnegospel eller i speidern og
er opptatt av barns oppvekst-
miljø her i strøket. Du ser
kanskje at det er mennesker
her i området som trenger
støtte, og som menighetens
diakoni forsøker å hjelpe.
Kanskje skulle du ønske at
kirken profilerte seg annerledes og sterkere i aktuelle
samfunnsspørsmål?
Ta kontakt!
Ved å kontakte menighetskontoret kan du få mer informasjon om hva menighetsrådet er opptatt av og hvordan
det arbeider.
Du kan også kontakte leder
av
nominasjonskomitéen,
Arna Østnor, tlf 901 43 468,
for flere opplysninger.
Still til valg - og gi kirken et
godt råd!
Flott fasade men innvendig...
Nordberg kirke er på det nærmeste ferdig rehabilitert utvendig. Det er lenge siden vi
så den så flott! Det mangler
fortsatt noen skiferplater på
taket, men de skal etter planen komme på plass i løpet av
mars. Dermed er kirken blitt
et hus vi med stolthet kan vise
fram til 50 års jubileum neste
år!
Innvendig er den ikke like
vakker. Det finns ikke penger
på kommunens budsjett til
innvendig oppussing i denne
omgang. Der inne er ¾ av
varmeanlegget i benkene ute
av drift. Teppene er slitt og
gulvet burde slipes. Er det
mulig å gjøre noe med dette
før jubileet i februar 2012?
Det vil koste kr 30.000 å skifte løperen. Hvis vi samtidig
skal slipe gulvet i kirkeskipet, vil det koste kr 160.000
i tillegg. Det er midler som
menigheten ikke har. Men
hvis det skulle være noen
bemidlede personer eller firmaer “der ute” som er glad i
kirken og kunne sponse kirken, så skulle nok staben og
menighetsrådet få organisert
oppussingen!
Hva som så bør skje med kirkebenkene, er et åpent spørsmål. Hvis de ikke kan repareres, må de antagelig skiftes
ut. Kanskje med stolrekker?
Eller med nye benker som
det går an å flytte?
kirkenytt
Fra
Sachsen
til
Nordberg
I juni er Dorothée Ziller ferdig utdannet prest ved Menighetsfakultetet. Men først
skal hun fullføre fem ukers
stiftspraksis i Nordberg menighet. Hun bor i studentbyen
på Sogn med mann og barn og
er godt fornøyd med å få være
prest i sin egen menighet.
- Jeg har bodd her i ett år og trives veldig godt. I disse ukene
skal jeg holde tre gudstjenester i Nordberg, forrette ved
dåp og begravelser, og holde
andakt på Nordberghjemmet.
At det er så mange frivillige
aktører i en gudstjeneste, syns
jeg er veldig flott, sier hun.
Hvorfor prest?
- Det fine ved å være prest er
at jeg kommer så nær menneskers liv, på godt og ondt.
Og det er mennesker i alle
aldre og alle slags livssituasjoner. Jeg er ydmyk og takknemlig over å kunne gå til en
slik jobb.
- Dessuten får jeg anledning
til å holde gudstjenester, stå
på en prekestol og legge ut
en bibeltekst. Under studiet
har jeg likt å kunne fordype
meg i interessante tekster.
Det er stor variasjon i presteyrket, fra å være med i nære
samtaler til det å lede gudstjenester.
- Er det noe du gruer deg til?
Dorothee drar på det, men
kommer ikke på noe spesielt.
- Man må jo alltid finne sin
egen rolle som prest, noe man
er komfortabel med, og det
kan vel ta litt tid før man er
trygg i den rollen.
Oppvekst i Sachsen
Hun har vokst opp i Tyskland,
i delstaten Sachsen rundt by-
Studenter i praksis
ene Chemnitz, Leipzig og
Dresden. Etter videregående
var hun skoletrett og dro til
Oslo en sommer. Her tok hun
seg en liten jobb og ble etter
hvert boende. Fra desember
2001 har Oslo vært hennes
utgangspunkt.
- Kirkelivet i Tyskland varierer mye fra sted til sted, fra
by til bygd. Her i Norge har
jeg opplevd mer av folkekirken enn jeg er oppvokst med,
og det syns jeg er fint.
Et spennende studium
Hun dro tilbake til Berlin for
å studere teologi og pedagogikk, først ved Freie Universität og deretter ved Humboldt-universitetet.
Dette
studiet fullfører hun nå ved
Menighetsfakultetet, der hun
har tilbrakt i alt fem studieår.
- For meg har bibelfagene
vært det mest spennende,
sammen med menighetspedagogikken. Under studiet
fordypet jeg meg spesielt i
Det gamle testamente og har
skrevet om gudsbildet i Forkynnerens bok. Det har vært
fint å oppdage at det finns
relevante fortellinger om personer i ulike situasjoner i disse gamle tekstene. Salmenes
bok er også viktig for meg.
- Det er nesten ingen ting
som er kjedelig innenfor teologi! fastslår den kommende
presten.
- Jeg gleder meg til å møte
dere, som stiftskandidat i
Nordberg, sier Dorothée Ziller.
Sara Elisabeth Moss og Daniel Philipp Brändle er omtrent
halvveis i studiene ved Teologisk fakultet. Nå skal de ha
fem ukers praksis i Nordberg menighet fram til påske. De
skal delta ved gudstjenestene, prøve seg som liturger og
kanskje forrette ved dåp. Veilederen deres er i Frogner kirke, mens de får menighetspraksis her i Nordberg.
Fra barnemunn:
Da Isac (5 år) i barnehagen så hvor fin kirken var blitt og
hvordan det lyste i kobberbeslag og nedløpsrør, utbrøt han
begeistret: ”Jeg synes vi har verdens fineste kirke! Og så
skinner den av gull”!
11
til ettertanke
Slik jeg ser det:
Grenseløs
kirke
Helge Kjøllesdal
Grensene til Nordberg menighet er nylig justert.
Deler av det som har tilhørt Ris menighet, er innlemmet i ansvarsområdet som er lagt til kirken
på Nordberg.
Dette er et administrativt spørsmål. De kirkelige tjenester må
administreres fra ett sted. Skal du bære et barn til dåp eller ønsker at menigheten skal forrette en begravelse eller en vielse,
så er dette geografisk organisert. Du kan få tjenestene utført
også andre steder, men da må dette registreres ut fra hvor du
egentlig hører hjemme.
Likevel er kirken grenseløs. Barn - og for den saks skyld
udøpte voksne - døpes ikke bare inn i lokalmenigheten, men
i den verdensvide kirke. Jo, også inn i Den norske kirke eller
i den del av den verdenskirken som kaller seg luthersk. Dette
har til dels med geografi og tradisjon å gjøre. Mange kaller seg
lutheranere også fordi de er overbeviste om at den lutherske
tolkning av det bibelske budskap treffer best. Men grunnleggende sett tilhører den døpte en grenseløs kirke.
Du kan over alt der det finnes en kirke, gå inn og delta i gudstjenesten. Ting kan virke fremmed. I Afrika vil trommer og
marimba erstatte orgel. I Asia vil salmene være hengt opp i
form av vakkert kalligraferte skrifttegn. Røkelsen driver gjennom kirkerommet i Russland. Men forbausende ofte vil du
kunne kjenne igjen en melodi som blir sunget også hjemme på
Nordberg. Og i hvert fall vil du kjenne igjen tekstene i skriftlesningen. Nattverden er den samme, og de fleste steder vil du
kunne ta del i den, selv om det er noen kirker som ennå ikke
har opprettet nattverdfellesskap, fordi tradisjonene fortsatt står
et stykke fra hverandre teologisk.
Det grenseløse består i felles tro på at Kristus er den oppstandne
frelseren som hadde gjort alle mennesker likeverdige overfor
Gud. Den verdensvide kirke er ingen organisasjon, verken som
FN eller Røde Kors. I Nytestamentet kalles kirken et ”legeme”.
Den utgjør en organisk enhet. Den binder sammen nabomenighetene Ris, Nordberg og Grefsen, men også menighetene i den
avsides Blånildalen i Etiopia og i Kainan i det avanserte japanske samfunnet – for å nevne to vennskapsmenigheter. Derfor
ber vi for dem, yter økonomisk støtte og mottar den inspirasjonen vi kan få fra dem.
Troen binder sammen på en annen måte enn en felles ideologi.
Troen gir et felles håp knyttet til det Jesus gjorde – for alle.
Når grensene justeres mellom menigheter i Oslo, er dette små-
12
Savner du noe?
I garderoben til kirkestuen står det tre kasser med gjenglemt tøy og annet. Her er godt utvalg av votter og hansker.
Du finner også vakre røde sko nr 16.
Bønnering
Mandag og onsdag er det bønn i kirken kl.18.00 - 18.30.
Fredag fra kl 09.00 - 09.30
Lørdag er det bønn i kirken kl 08.30 - 09.30
Søndag i bønnerommet kl 10.30 – 11.00.
Det er forskjellige bønnetema hver dag.
Mandag: Voksne, eldre og handicappede
Onsdag: Barn og ungdom
Fredag: Internationalt arbeid og andre menigheter
Lørdag: Stab – menighetsråd – menighetsvekst
– bønnegrupper – forbønnslapper.
Søndag: Gudstjenesten
Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil
komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i
vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten.
Velkommen til bønnefellesskap.
Menighet og misjon
Menighetens misjonsprosjekt
går ut på å utdanne kristne til tjeneste og bygge kirker i
Blånildalen. Menighetene ligger i Vestsynoden av Den
etiopisk evangeliske kirke Mekane Yesus. De opplever
fortsatt stor kirkevekst, men mangler arbeidere til å ta
hånd om de mange nye kristne.
Pengene går blant annet til en stipendordning for prester,
evangelister og kvinnelige arbeidere. Les mer om arbeidet
på menighetens hjemmeside.
Menigheten Kainan i Japan
ber for Nordberg menighet, og de ønsker vår forbønn. Bilder og informasjon om menigheten ligger på hjemmesidens nyhetsarkiv.
Anna og Petter Malmstein
ble i sin tid utsendt fra Nordberg menighet. De arbeider
ved Victory Home på Taiwan, en internatskole for handikappede barn og ved misjonssykehuset på samme sted. De
driver også språkundervisning.
De ønsker vår forbønn. Epostadr.: pmalmstein@hotmail.
com
ting i den store sammenhengen. Noen må riktignok vende seg
mot et annet kirkekontor når et nytt barn skal følges til dåpen.
Men barnet innlemmes i kanskje det største fellesskapet som
finnes på jorden, den kristne kirke. Også derfor er det helt naturlig at kristne fra noen av de etniske grupper som bor i Oslo,
holder møter og gudstjenester i Nordberg kirke. Dessuten blir
nesten alle gudstjenester i vår menighet oversatt simultant til
engelsk.
Det er spennende å tilhøre denne store sammenhengen.
kirkestoff
Sortering av avfall
Dette er en beskjed til alle som bruker kjøkkenet i kirken: Nå er det innført avfallssortering
i kirken. Vi sorterer ut matavfall, plast, papp
og papir, glass og metall.
Matfall skal i grønne poser, plastavfall i blå poser. Posene
står i skapet under oppvaskkummen. Når de er fulle, knytes de sammen med dobbelknute og legges sammen med
restavfallet i kontaineren ute. Papp og papir skal i egen
kontainer. Restavfallet skal som tidligere i de store sorte
sekkene.
Mer om hvordan dette skal gjøres, kan du lese i sorteringsguiden på kjøkkenet!
Menighetens nettsider
Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres
kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger
om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene:
www.nordbergmenighet.no
www.maridalenmenighet.no
twitter.com/nordbergmen
Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå
foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: www.barnogtro.no
I februar 2012 blir Nordberg kirke 50 år. Det er
lagt opp til vel ei ukes feiring i tidsrommet 4.-12.
februar.
En jubileumskomité bestående av Unni Harsten, Tove
Kolset, Solveig Tvedt, Geir
Erik Berge, Egil Stray Nordberg, Knut Skaar og Lars
Østnor (leder) legger for tiden planer for jubiléet. En
rekke arrangementskomitéer
vil forberede de enkelte begivenhetene mer i detalj.
Hittil er det planlagt et bredt
spekter av arrangementer i
løpet av festuka: fakkeltog,
avduking av isskulpturer på
kirkeplassen, hele menigheten synger i kirka, myldregudstjeneste for små og
store, gebursdagsfeiring for
funksjonshemmede, kulturkveld, internasjonal gudstjeneste, debattkveld, festmiddag, framføring av musikal
ved barn, festgudstjeneste,
fotoutstilling m.m. Informasjon og aktuelt materiale
vil bli formidlet på en egen
hjemmeside.
De som har relevante fotos
fra begivenheter i kirka gjennom de femti årene, bes levere dem på menighetskontoret
eller sende dem elektronisk
til [email protected].
Jubileumskomitéen vil fortløpende formidle stoff om
feiringen gjennom menighetsbladet.
Påskepredikant
Professor Jacob Jervell skal
holde prekenen i Nordberg
kirke 1. påskedag.
Jacob Jervel hadde i mange
år det prestisjetunge professoratet i nytestamentlig teologi ved Universitetet i Oslo.
Han har gjennom årene ofte
besøkt Nordberg kirke, men
dette blir etter alt å dømme
siste gang han står på kirkens prekestol. Nå går han
i sitt 86. år. Han har skrevet
en rekke bøker om teologiske spørsmål, men den som
- kanskje for siste gang - vil
høre hva han har å si om Jesu
oppstandelse, bør finne veien
til kirken 1. påskedag.
%FUUFCMBEFUFSUSZLLFUBW)"(SB¾TL
°UPUBMMFWFSBOEŸSBWHSB¾TLFUKFOFTUFSTJEFO
ØMERKE
ILJ
T
M
241
Nordberg kirke 50 år!
577
)"(SB¾TLFSHPELKFOUTPNTWBOFNFSLFUCFESJGU%FUJOOFCžSFSBUIFMF
QSPEVLTKPOFOGŸMHFSTUSFOHFNJMKŸLSBWGSBSlWBSFSUJMGFSEJHUSZLLTBL
)"(SB¾TLPQQGZMMFSNJMKŸNFSLJOHTLSBWUJMWBMHBWQBQJSSlWBSFLKFNJLBMJFS
MŸTOJOHTNJEMFSPHGBSHFTUPGGFSPHLBOEPLVNFOUFSFSFEVTFSU
BWGBMMTQSPEVLTKPOPHVUTMJQQ
)BBLPO"SOFTFO"4
0MF%FWJLTWFJ0TMP
5FMFGPO
QPTU!IBBLPOBSOFTFOOP
13
ung side
Bli med i Barnegospelfamilien Bago vokser. De eldste har
dannet en egen gruppe og stemt over hva de vil
kalle seg. Og navnet ble "Tweesters".
De vil gjerne ha med seg mange flere barn!
Navnet spiller på Tweens,
som er gruppa mellom 10-13
år. Ordet Tween kommer fra
det engelske "in between",
fordi gruppa er mellom barn
og ungdom.
Lenge lurte de på om de
skulle kalle seg Nordberg
Soul Children, og knytte seg
organisatorisk til Normisjonens Soul Children-bevegelse. Men da måtte de valgt
eget styre og hatt sin egen
økonomi. Slik det fungerer
nå, er de en del av Bago-familien sammen med Rannveig og Charlotte og deres
kor. Da blir det mindre administrering, og det er positivt,
mener Marie Bakkevig Hillesund, som har ledet Tweesters siden starten i høst.
Sang og sosialkveld
De møtes hver onsdag kveld
kl 1800 i ungdomshuset,
til sosialkveld eller til korøvelse. Første onsdag i hver
måned er det sosialkveld,
og den er åpen for alle 5.-7.
klassinger selv om man ikke
går i koret. Neste gang, onsdag 6. april, er det filmkveld
med snacks!
På sosialkveldene i Tweesters er det mange som bidrar med
programinnslag. Her demonstreres en ny, egenlaget dans
(bildet over). Så får de prøve ryggene sine og balanseevnen
i limbo (under).
Dessuten deltar de ved enkelte gudstjenester (til høyre).
14
Hei Tårnagenter: Nytt oppdrag!
3. april kl. 11.00 er alle tårnagentene
velkommen til Nordberg kirke for et
nytt oppdrag!
Vi deler ut denne boken til alle tårnagenter som kommer. Vi møter kl. 11 til
gudstjenesten. Så blir vi med søndagsskolen ned i kjelleren. Vi er ferdige til
kl. 12.00.
Hilsen agentsjef Ole Andreas
De er mest jenter. Kjernen
består av 20 jenter med masse
energi, liv og glede. På sosialkvelden i februar var det
"kampkveld", med 25 jenter
og 5 gutter. To lag som konkurrerte om hvem som hadde
det beste kampropet, i lakrisspising og i "Beat for beat".
På sosialkvelden i mars bidro
jentene med egne underholdningsinnslag, sang og vitseteater. Det ble det mye knis
og latter ut av! Og så var det
hentekonkurranse: "Hvem
er den første til å gi meg en
- snøball?" "En sokk!" "En
ballong!"
Lyst til å bli med?
Marie Bakkevig Hillesund
slutter som ungdomsleder til
våren, og menigheten er på
jakt etter en som kan overta
ansvaret for denne morsomme gjengen. Se mer om
stillingen på side 27.
Har du lyst til å bli med? Kom
til ungdomshuset en onsdag!
Eller ta kontakt med Marie
hvis du har noen spørsmål.
(Kontaktinfo på side 31.)
ung side
Aksjon for Kirkens Nødhjelp
Å være konfirmant er å være
et godt medmenneske. Konfirmantene skal i år delta på
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon tirsdag 12. april. Da
gjør også foreldrene en stor
innsats med organisering, baking og kjøring. I fjor samlet
kullet inn 70 000 kroner, og
vi regner med å sette ny rekord på 80 000 kroner i år. På
landsbasis deltar 40 000 bøssebærere for Kirkens Nødhjelp den dagen.
Fastetid er aksjonstid
Det er ikke rettferdig at over 1 milliard mennesker i verden
fortsatt lever i ekstrem fattigdom. Sammen kan vi kjempe
for en fremtid uten fattigdom. Det handler om rettferdighet!
I Jes. 58, 6-10 står det blant annet at vi i fasten skal løslate
dem som med urett er lenket, dele vårt brød med dem som
sulter og la hjemløse komme i hus. Verdens fattigdom er
enkelt synlig for oss i at noen sulter, mens andre ikke gjør
det. Men de underliggende årsakene til økonomisk urettferdighet er kompliserte.
Bibelens budskap om faste utfordrer oss til å omsette tanker og ord til faktisk handling, og gjennom vårt engasjement og bidrag til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon kan vi
virkeliggjøre Guds ord. Den norske kirke har hatt kampen
for økonomisk rettferdighet på sin dagsorden i mange år,
og vi er utfordret av det internasjonale kirkefellesskapet til
å arbeide med global rettferdighet.
Årets 90 konfirmanter har fått hver sin bibel og debutert som
sangkor i kirken. Det skjedde ved en gudstjeneste i slutten av
januar, etterat de hadde øvd et par timers tid dagen før.
Nå skal de gå med bøsser for å samle penger til Kirkens Nødhjelp i fasteaksjonen 12. april.
Gjennom Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2011 oppfordres
vi til å støtte kampen for økonomisk rettferdighet og for en
fremtid uten fattigdom. Fastetiden er vår aksjonstid i den
norske kirke. Jeg oppfordrer derfor alle til å støtte Kirkens
Nødhjelps fasteaksjon ved å ta godt i mot bøssebærerne
eller være med som bøssebærer selv.
Ole Chr. M. Kvarme
biskop i Oslo
15
fotoalbum
Tårnagentene
er på sporet!
16
47 åtteåringer var "tårnagenter" i
kirken en lørdag i februar. De skulle
finne kirkesølvet som var "forsvunnet", og de skulle delta ved gudstjenesten dagen etter.
fotoalbum
Tårnagentene bringer kirkens sølvtøy tilbake på plass.
Og under gudstjenesten er de vitne til hvordan magiske
papirblomster åpner seg i vannet i døpefonten.
Først måtte alle agentene avgi fingeravtrykk. Av skumle ledere
med mørke solbriller fikk de tildelt passord, stempel på hånden
og ID-kort.
Deretter måtte de øve på Tårnagentsangen. Så begynte den
gruppevise jakten på kirkens sølvtøy. Ved hjelp av gåter og
bibelske stikkord ble skattene funnet rundt omkring i kirkebygget. Til slutt forberedte agentene innslag til søndagsgudstjenesten dagen etter.
Ett av innslagene var å sende papirfly påskrevet egne bønner
ned i kirken. Der nede skulle menigheten sende flyene videre
framover mot alteret.
17
kultur
Marcel Proust
og Paul Claudel
De er begge opptatt av kunsten, hvor den kommer fra, og hva den skal
fortelle om virkeligheten.
Lørdag 26. mars kommer professor Truls Winther til Nordberg for å holde en dobbeltforelesning om de to franske forfatterne.
Marcel Proust (1871-1922)
har fått ord på seg for å tilbringe mesteparten av livet i
senga. Der skrev han sine bøker, og der lå han ofte i sorg
eller sykdom.
Det er nok et ufortjent rykte.
Men åpningen av hans hovedverk, På sporet av den tapte
tid, foregår i alle fall i senga:
Lenge pleide jeg å gå tidlig
til sengs. Noen ganger var
stearinlyset knapt slukket før
øynene mine gled igjen, så
fort at jeg ikke en gang fikk
tid til å tenke: ”Nu sovner
jeg.” Og en halv time senere
ble jeg vekket av tanken på at
det visst var på tide å legge
seg å sove…
Han beskriver en tilstand der
man ikke er helt klar over om
man sover eller er våken. Og
litteraturen kommer fra en
slik tilstand, mener han, der
man ikke har fullstendig rasjonell kontroll.
Ellers er Proust mest berømt
for tanken om den ufrivillige erindring, som han kaller det, og som han skiller fra
den mer vanlige formen for
hukommelse. Den ufrivillige
erindring vekker til live noe
som er levende, for eksempel
i vår barndom, og det skjer
ikke gjennom fornuften. Det
skjer gjennom sanseopplevelsene.
Marcel Proust var opptatt
av kunstteorier på slutten
av 1890-tallet. Dette kommer til uttrykk på flere måter
i På sporet av den tapte tid.
Blant annet kan trivielle per-
18
soner løftes fram i lyset ved
å bli betraktet som skikkelser
som har sine paralleller i billedkunsten. Det skjer med
den gravide kjøkkenpiken
fra Prousts barndom. Personen Swann sammenligner
henne med Caritas-figuren
av Giotto i Scrovegni-kapellet. ”Hvordan står det til med
Barmhjertigheten av Giotto?”
spør Swann når han kommer
på besøk i huset.
Swann reduserer avstanden
mellom kunst og virkelighet,
ved å forskjønne virkeligheten og gjøre den mer attraktiv. I kvinnen Odette ser han
for eksempel Zéphora, en
kvinne framstilt av Botticelli.
Han forvandler Odette i en
viss forstand til et kunstverk,
og slik blir han forelsket i
Caritas - en allegorisk fremstilling av Barmhjerttigheten: Hun tråkker på verdens
rikdom mens hun rekker Gud
sitt hjerte og sin neste mat.
henne.
I mai 1921 får Marcel Proust
et varsel om at døden nærmer
seg. Han går for å se en utstilling av Vermeers bilde Utsikt
over Delft. Mens han betrakter maleriet, får han et illebefinnende og bringes mer død
enn levende tilbake til sitt
værelse i Rue Hamelin.
Dette besøket finner vi igjen
i siste bind av På sporet av
den tapte tid, der Proust skriver om forfatteren Bergottes død. Det er den lille gule
murflaten i bildet Bergotte er
opptatt av:
Likesom en gutt som ser på en
gul sommerfugl han vil fange,
festet han blikket på den kostelige lille murflaten. ”Det er
slik jeg burde ha skrevet,” sa
han til seg selv. ”Mine siste
bøker er for tørre, jeg burde
ha lagt på flere lag med farge, ha gjort mine setninger
kostelige i seg selv, likesom
denne lille murflaten.
Foran Utsikt over Delft gjør
altså Bergotte opp status for
sitt liv. Han dør foran dette
maleriet. Scenen illustrerer
malerkunstens betydning for
Proust og reiser spørsmålet:
Hvordan skal kunsten, litteraturen og malerkunsten,
forholde seg til det virkelige
livet?
Paul Claudel (1868-1955)
er kjent for sin beskrivelse
av hvordan troen fant feste
i ham. Det er en fengslende
beretning i litteraturen, og
det er mat for religionspsykologer!
Claudel var 18 år gammel da
det skjedde. Han kaller seg
selv ”en oppblåst, selvgod
idiot”. Juledag i 1886 begir
han seg til Notre Dame i Paris for å overvære julegudstjenesten: Jeg hadde på det
tidspunkt begynt å skrive, og
hadde den forestillingen at i
de katolske seremonier, som
jeg betraktet med en nedlatende dilettantisme, kunne
jeg finne stimulans og stoff
til et par dekadente pennekunster.
Siden han ikke hadde annet å ta seg til, vendte han
tilbake til katedralen samme
ettermiddag, til vesper. Og
så skjer det: Mens kirkekoret
synger Magnificat, Marias
lovsang i Lukas-evangeliet
første kapitel, slår lynet ned:
Selv sto jeg i mengden, like
ved annen søyle på korets
høyre side, ved sakristiet. Og
så inntraff den begivenheten
som kom til å bestemme hele
mitt liv. I løpet av et øyeblikk
ble mitt hjerte grepet, og jeg
trodde. Jeg trodde, og det
med en så sterk tilslutning,
en så kraftig overbevisning
og med en visshet så blottet
for noen slags tvil, at siden
den gang har verken lesing,
argumenter eller et broget
livs omskiftelser kunnet rokke ved troen – ja ikke engang
røre ved den.
Denne vissheten løser ikke
problemene for den unge
Claudel. Tvert om. Den gir
ham noen nye, midt i hans
undrende glede over at Gud
er til. Han begynner, sier han
selv, med fire års motstand
mot konsekvensene av sin
skakende opplevelse.
Caudel levde et hendelsesrikt
liv. Han var diplomat i land
som Kina og Brasil. Men han
er først og fremst en forfatter
som skriver poesi og dramatikk, ofte med utgangspunkt i
en kristen livstolkning. Diktningen får en religiøs mening
for Claudel. En kunstner ser
sammenhengen i Guds ska-
bilservice
perverk og åpenbarer den i sine
verk. Hovedpersonene i hans
skuespill er gjerne mennesker
som leter etter den religiøse mening med sitt liv.
Truls Winther kaller Claudel
”skapelsens dikter”. For Claudel
er Gud den fullkomne kunstner,
og skaperverket er Hans kunstverk. I lys av dette gudsbilde
forstår Claudel mennesket: Gud
har overlatt mennesket en viktig
del av skaperarbeidet: Når vi
erkjenner tingene, griper deres
mening, omdanner dem i sinnet
til bevissthet og ånd, da gir vi
dem tilbake til Gud som et offer.
Å sluntre unna denne oppgaven
er for Claudel – synd. Samtidig vet Claudel at altfor sterkt
engasjement i denne skapende
virksomheten i verden, kan lede
mennesker bort fra Gud.
Har du hatt innbrudd
og/eller trenger øyeblikkelig hjelp
av en glassmester?
Ring oss 24 timer i døgnet og vi rykker ut øyeblikkelig!
Garantert service innen ca 30 minutter.
Ring 815 GLASS (815 45277)
Vakt hele døgnet
Professor Truls Winther kan
du altså møte lørdag 26. mars
i kirkestuen på Nordberg. Han
skal gjøre oss bedre kjent med
disse to franske forfatterne.
Tlf. 22 64 00 68
Bjølsen - Tåsen
Trafikkinstitutt
Etablert 1968
Maridalsv. 264
Kjøreopplæring Bil og MC
Telefon:
22 23 01 08 - 23 26 05 00
TÅSEN BILVERKSTED AS
* PKK-(EU)-kontroll
* Mekanisk arbeid
* Service (alle bilmerker)
* Dekk- og batteriservice
* Maskinvask med og uten børster * Topp service - kort ventetid
Maridalsveien 300 (Falck-bygget)
Tlf.: 22 58 77 15
19
Medarbeidersamtalen
Navn: Gro Ramsten Wesenberg
Alder: 64 år
Sivilstand: Gift, 2 barn, 3 barnebarn (snart 4)
Utdannelse: c. odont., dr. odont
Stilling: Direktør for Statens
legemiddelverk
Oppgave i menigheten: Tolk og tekstleser ved
gudstjenestene. Deler ut menighetsblad. Medlem av
styret for Nordberghjemmet.
Hva jobber du mest med for tiden?
- Vi har akkurat avsluttet budsjettet for 2011, en stor utfordring
i år. Mandag begynner en viktig, prinsipiell rettssak i Oslo
tingrett. Resultatet kan få store konsekvenser for et område i
saksbehandlingen vår.
Hva er den største utfordringen i jobben akkurat nå?
- Budsjettet for 2011 er veldig utfordrende. Vi har måttet ta
harde grep for å komme i balanse, noe som bl.a. går utover
muligheten for å hente inn vikarer ved sykdom og omsorgspermisjoner. Dette fører til en stor belastning på mine medarbeidere.
Hva har gledet deg mest det siste året?
- Samværet med familien er alltid en stor glede. Vår datter er
flyttet tilbake til Oslo med sin familie. Det betyr at ett av barnebarna er kommet nærmere, og det å kunne følge hennes utvikling tett på har gitt meg mye glede.
Hva ville du gjerne skulle være annerledes?
- Jeg skulle vært flinkere til å trene. Ellers er jeg svært takknemlig for det gode livet jeg ha hatt hittil.
Hvem beundrer du mest?
- Jeg beundrer uredde mennesker som står fast for det de tror
på. Hvis jeg skal nevne en spesiell, må det være Nelson Mandela.
Hva gjør du når du kan slappe av?
- Hvis det er mulig, reiser jeg på hytta. Jeg hører en del på
radio. Jeg liker krim på TV og ”gullrekka” om fredagen. Ellers
legger jeg kabal av mange slag.
Hva leser du helst?
- Jeg leser mye aviser, er glad i dikt, og har høyt forbruk av
kriminallitteratur.
Hva er din beste egenskap?
- Jeg er strukturert og effektiv, og flink til å ha oversikt til enhver tid..
20
DØPTE
Kristoffer Lunde
Konrad Flaten
Lars Andreas Aasheim (døpt
i Tangen kirke, Hedmark)
Ottar Rosenlund Johansen
(døpt i Ulnes kyrkje)
Mikkel Haande
Nicolay Reppesgård YtreEide (døpt i Søm kirke,
Kristiansand)
Philip Welgard-Morland
Brage Guttormsen
Helle Olida Tjugum Sætrang
Nils Aksel Tveiterås
Weinberger
June Holm Nylenden
Emma Hersoug Lanza (døpt i
Ris kirke)
Ola Bjørn Løberg (døpt i Nes
kyrkje, Sauherad)
Henning Undseth
Andrea Amdam Kvarstein
Adrian Amdam Kvarstein
DØDE
Inger Alette Guldahl
Kari Indrebø
Andreas Bergo
Birger Haugen
Trond Sølve Nilsen
Godtfred Ingolf Larsen
Ragnhild Johnsen
Gunnar Vidvei
Alf Olsen
Stina Ellefsen
Og din verste?
- Jeg kan overkjøre folk. Jeg
har vanskelig for å komme
meg opp om morgen.
Ditt motto?
- Jeg har egentlig to mottoer:
1. Vær mot andre som du vil
de skal være mot deg. 2. Du
har selv ansvaret for å forme
ditt eget liv.
Norges eldste
begravelsesbyrå
Nordstrand:
Tlf 23 16 83 30
Majorstuen:
Tlf 23 19 61 50
www.wangbegravelse.no
oppslagstavle
Onsdagskafeteria
Sted: Nordberg Kirkestue, Kringsjågrenda 1.
Salg av rundstykker og vafler, kaffe og te.
Kafeteriaen åpner kl 11.00
og programmet begynner kl 12.00.
30. mars: ”Vår! Dikt og vårsanger”
Ved diakon Tone Warhuus med.flere
13. april: ”Glimt fra Halldis Moren Vesaas’ liv og
diktning”
Ved forfatter Else Frogner Henden
27. april: ”Påskeglede i ord og toner!”
Ved kantor Ole Johannes Kosberg
11. mai: ”Mosaikk i Ravenna”
Bildekåseri ved høyskolelektor Lajla Pryser
25. mai: ”Spørre– og samtaletime om tro og tvil”
Ved sokneprest Egil Stray Nordberg
8. juni: ”Diktstund og sommersanger”
Vi deler med hverandre
15. juni: ”Tur til Sjømannskirken på Bygdøy.”
Påmelding til kontoret
Gudstjenester og musikkandakter
på Nordberghjemmmet
i kirkerommet i 1. etasje tirsdager kl.11.30:
22. mars: Musikkandakt
12. april: Musikkandakt
26. april: Påskegudstjeneste
3. mai: Musikkandakt
24. mai: Gudstjeneste
14. juni: Pinsegudstjeneste
28. juni: Musikkandakt
Øvrige tirsdager er det andakt på en av avdelingene til samme tid. (Unntatt 10. mai)
Korsvoll
Normisjon
Torsdag 24. mars 19.30:
Tirsdag 29. mars 19.00:
Torsdag 7. april 19.30 :
Torsdag 28. april 19.00
Lørdag 30. april
Mandag
Torsdag
Torsdag
Torsdag
2. mai
12. mai
19. mai
26. mai
11.30:
19.30:
19.30:
19.00:
Gjertrud og Thor Haug
Fellesskapsmøte på Kjelsås.
Jan Tore Anthonisen
Alf Salvesen
Takkefest for påsken.
Anfinn Skaaheim
Kretsens årsmøte
Formiddagstreff
Ivar Gjerdi
Møte
Fellesskapsmøte på Korsvoll.
Leif Gordon Kvelland
- treff
med babysang
Du og barnet/barna er velkomne
til Babysang / Trilletreff
i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1,
mandager kl. 11.00-13.00.
Mars
7. mars: Babysang ved folkesanger Kjersti Morland
14. mars: Babysang ved folkesanger Kjersti Morland
21. mars: Babysang ved folkesanger Kjersti Morland
28. mars: "Førstehjelp for barn” ved Terje Stakset,
Norges Livredningsselskap
April
4. april: Babysang ved folkesanger Kjersti Morland
11.april: Babysang ved folkesanger Kjersti Morland
18. og 25: Påskeferie
Mai
2. mai: ”Barn og søvn” helsesøster Berit Muhri,
Nydalen helsestasjon.
9. mai: Babysang ved folkesanger Kjersti Morland
16. mai: Ikke trilletreff
23. mai: Babysang ved folkesanger Kjersti Morland
30. mai: ”Tilvenning i barnehagen” ved Tonje Birgitte
Bornø, leder i Nordberg menighets barnehage.
Ta gjerne med matpakke – vi har kaffe, te og kjeks.
Ta med barna og kom! Inngang kr. 20,-
Lørdagskafé og fest
for utviklingshemmede, familie og venner
i bydel Nordre Aker
2. april kl.12-14: Lørdagskafé
på Grefsen Menighetssenter, Glads vei 47
14. mai kl.12-14: Lørdagskafé
på Grefsen menighetssenter, Glads vei 47
Lørdag 18.jan kl.11.00-13.30: Sommerfest
i kirkestua i Nordberg kirke, Kringsjågrenda 1.
Velkommen til en koselig formiddag med musikk, dans, film
og bingo.
I kaféen selger vi pølser, vafler, kaffe og brus.
21
diverse
Fra kapell til eldreboliger?
Menighetsrådet i Maridalen eier Sørbråten kapell. Nå ønsker menigheten å selge kapellet og
foreslår at tomta omreguleres, slik at det kan
bygges boliger for eldre på stedet.
Tomta er på 4 dekar og er
i dag bebygd med kapell
med en leilighet. I en reguleringsplan for tomta heter
det, at det kan innpasses 1
boenhet på stedet, og at forsamlingslokalet, kapellet,
skal utgjøre minst 50 % av
bruksarealet.
Menighetsrådet har skrevet
til Byutviklingskomitéen og
bedt om at bestemmelsen
om forsamlingslokalet blir
strøket i forbindelse med reguleringsprosessen som nå
foregår for Sørbråten. Det er
ca 600 beboere i Maridalen
og Sørbråten, og de trenger
ikke to kirkelige bygg. Forsamlingslokaler er det også
nok av. Men etablering av
eldreboliger har lenge stått
på ønskelisten. Derfor ber
menighetsrådet om at reguleringsplanen forandres, slik
at det ikke er til hinder for å
reise eldreboliger på kapelltomta etter et salg av eiendommen.
Menighetrådet mener at Markalovens mål om å bevare
bærekraftige lokalsamfunn
i marka og i Maridalen er
svært viktig. Og i et fungerende lokalsamfunn er kirke,
skole, barnehage, eldreboliger og kollektivtransport viktige faktorer. Hvis kapellet
skal selges, åpner det muligheten for å få til noe som kan
tjene Markalovens intensjon
bedre enn å få ett ekstra bolighus på tomta. Hvis det blir
etablert noen få, små leiligheter, øremerket eldre fra lokalsamfunnet, ville nye barnefamilier kunne flytte inn i
de boligene som allerede står
der, og som da blir ledige.
Slik vil Maridalen skole få et
www.taasenblomster.no
mer livskraftig befolkningsgrunnalg. Det samme gjelder
Snippen og Movatn stasjon,
siden toget er skoleskyss til
ungdomsskole og videregående skole, skriver menighetsrådet.
Kapelleiendommen ligger i
skrånende terreng med flott
utsyn mot sør og vest, tett
inntil offentlig vei og meget
nær Snippen stasjon.
Vi hjelper deg
med vakre blomster
både i glede og sorg
EU kontroll - Service - Mekanisk
Timeavtale: 22 15 06 88,
eller kom gjerne innom oss!
Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen)
www.sjekkpunkt.no
KNALLTILBUD
MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA
VI HAR OGSÅ:
DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR
KJELSÅS DEKK SERVICE A/S
Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell)
Tlf 22 15 43 51 - 22 15 43 82
22
diverse
ROLF WAGLE A/S
Skipsmeglere
Oslo
ADVOKATGÅRDEN MNA
Nordberg hovedgård, Nordbergvn. 42
Telefon 22 23 12 01, Telefax 22 18 22 10
Arv / Skifte / Dødsbo / Forretningsjus
www.advokatgaarden.no - [email protected]
ANTIKVARIAT
bokmarkedet.no
Telefon 990 37 345
Folke Bernadottes vei 41
Trenger du advokatbistand?
Advokat Finn Kohmann, MNA
Dronningensgate 8 B, 4. etg.
Telefon: 21 50 16 61 - Mobil 41 43 35 27
E-mail: [email protected]
Nettside: www.finn-senioradvokat.no
Fast eiendom, skatterett, generasjonsskifte/ arv,
erstatning, alm.praksis.
NB: Kan ta møte på kveldstid i Østhornvn. 10,
0874 Oslo (Nordberg) eller hjemme hos klient.
Første halvtime gratis,
for øvrig fra kr. 1100+mva pr. time
HVA ER DIN BOLIG VERDT?
Våre partnere og eiendomsmeglere er eksperter på salg av bolig i ditt nærområde. Ta derfor gjerne
kontakt for en uforpliktende vurdering av din bolig. Du når oss på 23 00 65 60 og www.morud.no
EIENDOMSMEGLING
for GENERASJONER
- ETABLERT 1950 -
23
helse, hud og hår
KRINGSJÅ - SOGN FYSIOTERAPI
Folke Bernadottesvei 41
Tlf: 22 23 68 90
Fysioterapeutene Barbro Nielsen Brinchmann,
Hanne Kjendlie og Øivind Myrvang Nilsen.
Kommunal avtale
Åpningstider: 8 - 16. Mandag kveldsåpent
Fysikalsk behandling, manuell terapi,
trening og akupunktur
www.kringsjasognfysioterapi.no
INNEHAVER: ØYVIND HOLTER
Minister Ditlefs vei 23, 0862 Oslo. Tlf: 22 23 22 63
Kringsjå legesenter
Legene Tore Aubert
og Tonje Høgdahl Mysen.
Folke Bernadottes vei 32.
Tlf 22 02 03 30
TANNLEGE PÅ FRYSJA
Knut S. Sunde MNTF
Kjelsåsveien 174
Tlf. 22 95 04 77.
Dag- og kveldstimer
Stadion Kiropraktorklinikk
Ullevål stadion, Sognsveien 75 B
Kasper Vincent Myhrvold, cand.manu.
Jeppe Birkelid, M.Sc.
22 95 08 90
K.A.L.
klinikk for allergi og lungesykdommer
*
Dr. med. Arild Danielsen
*
Dr. Thor Arne Grønnerød
*
*
*
spes. i øre-nese-halssykdommer
spes. i barnesykdommer
Dr. med. Torbjørn S. Haugen
spes. i indremedisin og lungesykdommer
idrettslege NIMF
Dr. Roger Pedersen
spes. i barnesykdommer
Dr. Astrid Vigen
spes. i barnesykdommer
Timeavtale etter henvisning fra egen lege.
Ullevaal Stadion, oppg.F, Sognsveien 75
tlf. 22 02 68 10 - fax 22 02 68 11
40%
Opptil
priser
lavere
Velkommen til nytt, moderne
tannlegekontor med høy
kvalitet, og over 15 års
erfaring på Tåsen Nærsenter.
Konsultasjon ved smerte /
ubehag / spørsmål el.
Kr. 0,Se prisliste:
taasen-tannlegekontor.no
Medlem Norsk Tannlegeforening
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Org.nr: 980505847
Tlf: 22 23 30 40
RING OSS PÅ TELEFON 22 23 02 37
VELKOMMEN
TIL OSS!
VI KAN TILBY - DAMEFRISØR
- HERREFRISØR
- BARNEFRISØR
- HUDPLEIE
- FOTPLEIE
- NEGLDESIGN
ALT I ETT LOKALE!
KOM I FORM!
- Spinning
-Aerobic
-Mensendick
- Pilates
- Yoga
studio
gjerdrumsvei
12 ,
telefon
nydalen
22 95 12 45
Dame og herre frisør salongen i Nydalen
24
www.stadionfysikalske.no
[email protected]
VELKOMMEN TIL
NYE OG UTVIDETE LOKALER !
Tlf. 22 02 81 81
Kjelsåsveien 160 - 0491 Oslo "Stillatorget"
hus og håndverk
Tinter AS
Vil du annonsere i menighetsbladet?
Bladet utkommer 6 ganger i året i et opplag på
ca 6500 og deles ut gratis til alle husstander
på Gaustad, Nordberg, Korsvoll og i Maridalen.
Kontakt: [email protected]
Telefon: 22 23 03 00
Frysjaveien 40, OSLO
www.nordsjoidedesign.no E-post: [email protected]
Åpningstider:
Man - Ons, Fred: 8 -17. Tors 8 -19. Lør 9 -14.
AB. - NØKKEL- OG LÅSASSISTANSE
LÅSSYSTEMER.
INNLÅSING.
MONTERING AV GODKJENTE SIKKERHETSLÅSER.
ELLERS ALL SLAGS LÅSARBEID.
Telefon: 22 22 54 11
HARRY MARTINSEN A/S
VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR
Tlf. 23 33 24 40
Etabl. 1923
Fax 23 33 24 41
E-post: [email protected]
Vakttelefon: 23 33 24 40
sh Solv
op ei
in gs
sh
op
små og store oppdrag
Kjelsåsveien 130
Tlf. 22 15 30 50
[email protected]
åpent: kl. 8-20 (9-18)
www.runes.no
Din rørlegger på Tåsen!
22 23 71 16
Fax 22 23 71 16
Mob 982 11 700
982 11 701
Tåsenvn.26 - 0853 Oslo
www.mithassel.no
25
mat
Nordberghjemmets
Kafeteria
Velsmakende mat til alle anledninger
• Alt i catering
• Eget konditori
• Selskapslokaler
Matspecialen AS
Ole Deviks vei 26, 0666 Oslo
Tlf
Faks
Vi ønsker alle hjertelig velkommen til vår
kafeteria på Nordberghjemmet
23 03 95 00
23 03 95 10
Deilige retter til rett tid – www.matspecialen.no
Vi kan blant annet tilby smørbrød, rundstykker,
nystekte wienerbrød, kaker,
kaffe, te og mineralvann.
Lørdag: 2- retters middag.
Nyt velsmakende mat i en hyggelig atmosfære.
Nordberghjemmet –
et møtested i nærområdet.
Åpningstider Mandag til fredag: 11.30 – 13.00
Lørdager: 12.00 – 14.30
Adresse. Carl Kjelsens vei 23 C, tlf 22701202
26
mellom oss
Akedag i Damefallet
På bloggen
siden sist:
I kjellerdypet
Unni Harsten
Det var grått og kaldt i været da Privatmegleren inviterte til akedag, varme pølser og solbærtoddy i Damefallet i februar. Men det manglet ikke på akeglede og
dristige hopp, slik dette bildene viser.
En stund hadde jeg to venninner - søstre – som var pene i tøyet,
som bodde i Fossveien vis a vis Grünerhaven, og som hadde
en eldgammel bestemor. Det var sammen med disse to jentene
jeg fikk min første realitetsorientering om menneskenaturens
mørke sider.
Ledig stilling:
Selv om venninnenes bestemor var nesten hundre, var hun
usannsynlig sprek. Det sa alle. Grunnlaget for sprekheten
ble lagt daglig gjennom Reidar Morsets morgengymnastikk
i NRK radio kl.06.55 til 07.00. Og hei og ta i nå – og pling
– tidssignal og nyheter.
Tweens-arbeider
i Nordberg menighet
Det var egentlig bestemoren med den utrolige sprekheten –
mot alle naturlover – som var fascinasjonen med de to venninnene. Selv var de upålitelige og ekle. Det er i alle fall det jeg
husker. Og det er på grunn av kjelleren.
Nordberg er en av de største menighetene i Oslo.
Menigheten har blant annet et stort barnegospelkor, søndagsskole, speidere og et ganske nytt kor for tweens (9-14 år).
Nordberg har et stort korps av frivillige medarbeidere som er
engasjert i de ulike arbeidsgrenene.
Nordberg menighet har én til to ledige stillinger i 15-20 %
som tweens-arbeider i menigheten. Arbeidet gjelder særlig
ledelse av koret "Tweesters" tre onsdager i måneden, samt en
sosialkveld for samme målgruppa den fjerde onsdagen.
Tweesters ble startet høsten 2010 og har ca. 20 medlemmer.
Koret samarbeider med og rekrutterer fra barnegospelarbeidet.
Stillingen finansieres av Nordberg menighet.
Søknadsfrist: 25.03.2011
Søknad sendes til [email protected]
Kontaktinfo:
Fredrik Brekke Møller, daglig leder Nordberg menighet: 23
62 94 92
Arbeidsoppgaver:
- Lede koret Tweesters tre onsdager i måneden
- Arrangere og være til stede ved et månedlig møtepunkt for
aldersgruppa 9-14
- Drive PR og rekruttering til virksomheten
- Delta på LysVåken og enkelte gudstjenester
- Vi tilbyr lønn etter avtaleverket på kirkelig sektor
Kvalifikasjoner:
- Noe musikkfaglig erfaring og/eller utdannelse
- Erfaring fra kirkelig barne- eller ungdomsarbeid
- Evne til å motivere og lede tweens og frivillige ledere
- Gode samarbeidsevner
- Personlige og faglige egenskaper vil bli vektlagt
- Krav om medlemskap i Den norske kirke
I gården der jentene bor, er det en kjeller full av skatter og
godteri – sier de. Jeg må bare gå ned og hente det selv. Jeg er
fire - fem år og vil gjerne tro på eventyret. Jeg tror dem, og jeg
tror dem ikke. Men jeg MÅ se etter.
Fossveien
De smeller døren bak meg, låser og hyler av fryd. Jeg skriker,
sparker og slår i døra, men jeg vet at de først lukker opp når
de vil selv.
Hver gang jeg er hos dem, skjer det samme. Jeg lar meg overtale til å se etter i kjelleren. Jeg håper i det lengste at det skal
være sant – og at verden ikke er ond og full av bedrag.
En dag kommer en full man ravende opp fra kjellerdypet mens
jeg skriker og sparker. Jeg blir så redd at jeg ikke husker hvordan jeg kom ut. Det var siste gangen jeg lot meg narre ned i
kjelleren.
Men bestemor på nesten hundre har ”Kongen av Danmark”drops i et hvitt papirkremmerhus i hjørneskapet. Det redder
troen på mennesket. Men ikke på kjellere.
Blogg: http://unniharsten.wordpress.com/
27
kultur
Mytene om Mozart
Mozart døde bare 35 år gammel. Det har gitt
grunnlag for en mengde spekulasjoner: Hvorfor
døde han så tidlig? Hva døde han av? Ble han
myrdet?
De siste månedene han levde, skrev han på et requiem, en dødsmesse: Var det med tanke på sin
egen død?
Gunnar Grøndahl
Gunnar Sæther er lektor, musikkhistoriker og antageligvis
den som kjenner Mozart best
her i landet. Han mener at myter og fakta er sauset sammen
rundt det unge geniet. Det er
et forhold han gjerne vil rydde opp i!
Vidunderbarnet
At Mozart var vidunderbarn,
er allment kjent. Fra han var
6 år gammel reiste han rundt
til fyrstehus i Europa sammen
med sin far og sin 5 år eldre
søster. Den stolte faren Leopold ville viste fram barna
sine.
- Wolfgang var virtuos på klaver. I løpet av sin dannelsesreise fra han var 7 til han blir
10 år, utvikler han seg også
til komponist. Han skriver sin
første symfoni 8 år gammel.
Og da han var 10 år gammel,
innrømmet pappa Leopold at
han ikke hadde mer å lære
sønnen sin om komposisjon,
forteller Gunnar Sæther.
Tidens musikk
Vi befinner oss i siste halvdel av 1700-tallet. Det som
verdsettes i musikken, er det
sanselige, det skjønne, harmonien, balansen mellom ytterpunktene. Slik musikk skriver Mozart. Noen mener at
musikken hans er overflatisk,
rokokkopreget. De vil heller
ha dramatikken i Beethovens
symfonier. Men Mozart skal
leve av musikken. Han er et
barn av Opplysningstiden.
Hans liv slutter ved terske-
28
len til en ny tid, den tyske
romantikken. Det som ga
prestisje på hans tid, var å bli
ansatt som kapellmester ved
et rikt fyrstehoff. Mozart ble
aldri det og er kjent for akkurat det. Hans publikum var
aristokratiet, de velstående.
Mozart ønsket å bli respektert og behandlet som dem,
selv om han tilhørte borgerskapet og ikke aristokratiet.
Byen Wien er på denne tiden
Europas musikkhovedstad,
den byen som verdsetter musikken høyest.
Han fikk sparken
- De siste ti årene av livet
hans, fra 1781 til 1791, skjer
det mye. Wolfgang gjør opprør. Han vil ikke lenger reise
rundt med sin far. Alt han
hadde tjent tidligere, hadde
Leopold tatt seg av, for å
bruke det til familiens beste.
Men nå bryter Wolfgang med
sin far Leopold og det patriarkalske mønsteret i familien. Han bryter også med sin
arbeidsgiver, fyrsteerkebiskopen i Salzburg, sier Gunnar Sæther.
Mozart mente erkebiskopen
behandlet ham som en tjener.
Nå ville Mozart ha styringen
selv.
- Det blir en dramatisk avskjed. De kranglet. Mozart
får beskjed fra erkebiskopen: ”Klar deg selv!” Dette
er det berømte "sparket bak”
som Mozart skriver om i sine
notater. Nå dro han til Wien.
Han blir den første frie komponist som jobber uavhengig
av et fyrstehoff.
Gunnar Sæther er lektor, musikkhistoriker og daglig fordypet i litteraturen om Mozart.
- Hvordan klarte han seg?
- Han sto på bar bakke. Han
eide ikke nåla i veggen. Han
hadde ikke en gang egne
klær. Samtidig ønsket han å
måle seg med adelen, som var
hans publikum. Han begynte
å holde konserter. Han får bestilling på operaen Bortførelsen fra Serail. Og han gifter
seg året etter med Constanze
Weber, et forhold faren aldri
aksepterte.
- Mozart er den første frilanser i musikkhistorien, og
han lyktes! Han var sin egen
impresario og hadde enorme
inntekter. Han skrev 15 klaverkonserter i løpet av disse
første årene. Så følger de store operaene, Figaros bryllup,
Don Giovanni, Cosi fan tutte
og Tryllefløyten. Og wienerne godtok musikken hans!
De siste månedene
I juli 1791 fødte Constanze
et barn. På samme tid, mens
han skriver på Tryllefløyten,
får han bestilling på en opera,
La clemenza di Tito, som han
fullfører, og på et requiem.
Og han skriver sin klarinettkonsert og en frimurerkantate. Alt dette på noen få
måneder. Han er uhyre aktiv.
Han tjener godt. Det er ingen
ting som tyder på at han skal
dø om fire måneder. Men så
skjer det:
- Mozart hadde mye å gjøre.
Han ble syk 15. november,
går til sengs den 20. november og dør 5. desember. Hans
død kom helt uventet. Han
ble ikke ferdig med Requiem.
Senere dukker det opp et
falskt brev i Mozarts navn,
der han skriver: ”Jeg er ved
veis ende…” Brevet er tilpasset myten om det unge geniet
som ikke får fullført sitt livsverk.
De mange mytene
Gunnar Sæther forteller:
- De viktigste mytene er
spunnet rundt dette at han dør
ung, han dør for tidlig, han
dør fattig og miskjent. Som
det heter: ”Han har ikke fått
oppfylt sin guddommelige
misjon.” En annen myte sier
også at han hadde forutsatt
at han skulle dø, og at han
trodde at han var blitt forgiftet, fordi han hadde røpet for
mange av frimurernes hemmeligheter i Tryllefløyten.
Det gikk også rykter etter
hans død om at Salieri hadde
tatt livet av ham. Alt dette
kultur
sauses sammen til myten om
det fattige geniet som dør
altfor tidlig: ”Mozart ga opp
og lot seg falle,” som en biograf skriver. Men det er ingen
ting i Mozarts siste brev som
tyder på at han tenkte på døden, eller at han var glemt og
misaktet i Wien på dette tidspunktet.
- Det er også en myte at Mozart hadde alt i hodet, og at
han nærmest skrev det ned på
diktat fra høyere makter. Mot
dette taler det faktum at han
etterlater seg mye ufullført
og mange skisser.
- Mytene oppsto på 1800tallet. Dette er romantikkens
myte om kunstnergeniet som
ligger bak, geniet som har
en guddommelig gnist i seg,
men som ikke får fullført sin
gjerning. Hver tid betrakter
mestrenes liv og verk på sin
måte, konstanterer Sæther.
- Først de siste 50 årene er
det kommet nye tolkninger
av det som skjedde. Det er
riktig at musikkmarkedet tørker inn for Mozart i et par år
omkring 1788-90. Han må ta
opp lån for å opprettholde sin
levestandard. Det er dyrtid.
Østerrike er i krig med tyrkerne, og aristokratiet i Wien
har annet å tenke på enn musikken. De har flyttet fra byen
ut til godsene sine. Samtidig
er det også revolusjonstid i
Frankrike.
”Det grå sendebudet”
Hva er så fakta om Requiem?
- Myten sier at det kommer et
”gråkledd sendebud”, som en
utsending frå en annen verden, og bestiller Requiem
av Mozart og minner ham
om hans egen død. Men det
er ikke tilfellet. Mozart ville
aldri godtatt en slik anonym
bestilling. Det var den vidløftige greven Franz Wallsegg som bestilte et requiem
til ettårsdagen for sin kones
død. Greven hadde moro av
å bestille komposisjoner hos
andre for så å utgi det for sitt
eget verk.
Men mytene lever videre. I
filmen Amadeus fra 1979 lar
regissøren den maskerte Antonio Salieri være den som
bestiller verket, for så selv å
ta æren for det.
Hvem skrev Requiem?
Grev Wallsegg fikk et ferdig
requiem, slik han hadde bestilt. Men hvem var det som
fullførte det? Og hvor mye
rakk Mozart å skrive før sin
død? Det har forskerne grublet svært på.
Mozarts enke Constanze hadde et problem. Mozart hadde
fått halvparten av honoraret
på forhånd. Resten skulle
komme når verket var ferdig.
Constanze trengte pengene.
Hva skulle hun gjøre?
Først kontaktet hun i hemmelighet komponisten Joseph
von Eybler. Han forsøkte å
videreføre deler av verket,
men måtte gi opp. Så kontaktet hun en venn av familien, Franz Xaver Süssmayr,
og ga ham i oppdrag å fullføre verket. Süssmayr lånte noe
fra Eybler, men gjorde ferdig
de skissene Mozart hadde
etterlatt seg. Messeleddene
Sanctus, Agnus Dei (“Guds
lam”) og Benedictus skrev
Süssmayr på egen hånd. Han
la til en avslutning, Lux aeterna (“Det evige lys”), der
han brukte om igjen deler fra
de to første satsene som Mozart hadde skrevet.
Av de 14 leddene er det bare
det første, Requiem aeternam, som helt og fullt er Mozarts verk, med alle orkesterstemmene på plass. Det
kan virke lite. Men han har
skrevet hele 90 sider i et forenklet arbeidspartitur. Det er
imponerende på de 3-4 ukene
han holder på, før døden innhenter ham. Av en eller annen grunn avbrøt han satsen
Lacrimosa, dies illa, ”denne
tårefulle dag”, etter bare 8
takter. Det ble lenge spekulert i at dette var det siste han
skrev, og at han endte sitt liv
midt i en uoppløst dominantakkord!
Constanze forsøker seg
Constanze ønsket at Requiem
skulle framstå som Mozarts
verk, slik at hun kunne beholde rettighetene til verket.
Hun hevdet først at det var
Mozart som hadde skrevet
det hele. Men etter en framførelse ble det allment kjent
at det var Süssmayr som hadde fullført verket. Constanze
forsøkte deretter å si at selv
om Mozart ikke hadde skrevet det hele, så hadde han
etterlatt seg små papirlapper med klare instruksjoner
for hvordan Requiem skulle
framføres.
- Det er takket være Constanze at partituret til Requiem
overlevde, og at vi i dag kan
framføre verket i den form
det har. Uten hennes inngripen og noe uredelige handlemåte, ville Mozarts fragment
kanskje gått i glemmeboken,
sier Gunnar Sæther.
- Et av musikkens genier går
alt for tidlig inn i den evige
hvile, requiem aeternum,
og får skue det evige lys,
lux perpetua, slik den katolske dødsmessen lover. Men
Mozarts livsverk er et mirakel som overskrider dødens
grenser, avslutter han.
29
kirkekalender
SØNDAG KL1115
I MARIDALEN KIRKE
(Maridalsbussen ankommer
kirken kl 11.15.)
SØNDAG KL1100
I NORDBERG KIRKE
20. mars, 2. søndag i faste
Prekentekst: Matt 15, 21-28
Høymesse med dåp. Egil Stray Nordberg
20. mars, 2. søndag i faste
3. april, 4. søndag i faste (Midtfaste)
27. mars, Maria budskapsdag
25. april, Andre påskedag, kl 18.15
Prekentekst: Matt 15,21-28
Høymesse med dåp. Ketil Rosnes og Dorothée Ziller.
Prekentekst: Luk 1,26-38
Høymesse med dåp. Egil Stray Nordberg og Dorothée Ziller.
3. april, 4. søndag i faste (Midtfastesøndag)
Prekentekst: Joh 6,1-15
Fasteaksjonsgudstjeneste. Ole Andreas Holen.
10.april, 5. søndag i faste
Prekentekst: Joh.11, 45-53
Gudstjeneste for små og store. Ketil Rosnes og Dorothée
Ziller. Bago deltar.
Prekentekst:Joh 6,1-15
Høymesse. Ketil Rosnes
Prekentekst: Luk 24,13-35
Høymesse. Egil Stray Nordberg
8. mai, 2. søndag etter påske
Prekentekst: Joh 10,11-16
Høymesse med dåp. Ketil Rosnes
22. mai, 4. søndag etter påske
Prekentekst: Joh 16, 5-15
Grønn messe. Ketil Rosnes
17. april, Palmesøndag
KRIK-gudstjenester
Prekentekst: Joh 12,1-13
Høymesse med dåp. Ketil Rosnes.
i Nordberg kirke kl 1900
21. april, Skjærtorsdag, kl 19.00
Tirsdag 12 april: Kjell Markset
Prekentekst: Luk 22, 14-20
Høymesse. Egil Stray Nordberg
22. april, Langfredag
Prekentekst: Luk 22,39 - 23,46
Pasjonsgudstjeneste. Egil Stray Nordberg
KIRKESKYSS
24. april, Påskedag
Prekentekst: Matt 28, 1-8
Høytidsgudstjeneste med dåp. Jacob Jervell og Egil Stray
Nordberg
ÅPEN KIRKE
Hvis du trenger skyss
til gudstjeneste i
Nordberg kirke, så
ring menighetskontoret, tlf 23 62 94 90,
mellom kl 10.00 og
10.15 søndag.
1. mai, 1. søndag etter påske
Nordberg kirke er åpen
alle dager kl 10.00-18.00.
8. mai, 2. søndag etter påske
22. mai, 4. søndag etter påske
15. mai, 3. søndag etter påske
29. mai, 5. søndag etter påske
Prekentekst: Am 5, 14-15
1. mai gudstjeneste. Egil Stray Nordberg
Prekentekst: Joh 10, 11-16
Høymesse med dåp. Ole Andreas Holen
Prekentekst: Joh 16, 16-22
Internasjonal gudstjeneste. Rhoda Chamshama og Egil
Stray Nordberg. Oromo-menigheten deltar.
30
Joh 16, 5-15
Høymesse med dåp. Lars Østnor
Ef 3,14-21
Samtalegudstjeneste med konfirmanter. Ole Andreas Holen
hvem er hvem?
Navn og adresser
Sokneprest i Nordberg:
Egil Stray Nordberg
Tlf. 22 23 78 62 / 63,
mobil 402 10 241.
Kontortlf.: 23 62 94 93
E-post: egil.stray.nordberg
@oslo.kirken.no
Sokneprest i Maridalen:
Ketil Rosnes
mobil: 930 93 920
Kontortlf.: 23 62 94 94
E-post: ketil.rosnes@oslo.
kirken.no
Kapellan / ungdomsprest:
Ole Andreas Holen
Kontortlf.: 23 62 94 95
E-post: ole.andreas.holen@oslo.
kirken.no
Menighetsforvalter:
Fredrik Brekke Møller
Tlf. 23 62 94 92
E-post: fredrik.brekke.moller@
oslo.kirken.no
Soknediakon:
Tone Warhuus
Tlf. 22 89 01 90.
Kontortlf.: 23 62 94 98
E-post: tone.warhuus@oslo.
kirken.no
Menighetskontor for Nordberg og Maridalen kirker,
Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo.
Tlf. 23 62 94 90
Faks 23 62 94 91
E-post: post.nordberg@ oslo.
kirken.no
Kontortid mandag-fredag 10-14.
Nordberghjemmet:
Tlf. 22 70 12 00.
Bankkonto: 1600 40 78253.
Nordberg menighet:
Konto: 1600.21.35020.
Sogn Frivillighetssentral,
Bydel Nordre Aker,
Minister Ditleffs vei 22.
Tlf. 22 95 03 05.
Spørsmål om hjemmesykepleie og helsetjenester:
Søknadskontoret,
Tlf. 02180
Maridalen kirke, gateadresse:
Maridalsveien 506
Kirketjener:
Anne Loland
Kontortlf.: 23 62 94 92
E-post: anne.loland@oslo.
kirken.no
Nordberg menighetsbarnehage:
Leder (vikar): Tonje Birgitte
Laurendz Bornø
Tlf. 22 23 14 95
E-post: [email protected]
Kantor og organist:
Ole Johannes Kosberg
Mob 957 58 785.
Kontortlf.: 23 62 94 97
E-post: ole.johannes.kosberg@
oslo.kirken.no
Organist i Maridalen:
Ahmad Mirzayev
Tlf. 994 65 162
E-post: [email protected]
Nordberg menighetsråd.
Leder: Gunnar Grøndahl
Barliveien 8
Tlf: 22 23 01 10
E-post: [email protected]
Ungdomsarbeider "Tweens":
Marie Bakkevig Hillesund
Mob: 958 85 619
E-post:
[email protected]
Kirketjener i Maridalen:
Karl Ivar Wang
mobil: 412 30 022
Maridalen menighetsråd.
Leder: Gerd Irene Myrvoll
Maridalsvn. 369, 0890 Oslo
mob: 951 42 412
E-post: [email protected]
31
Returadresse:
Nordberg menighet,
Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo
På strikkekafé
Det er fortsatt mange kjønnssdelte arenaer i
vårt samfunn. En tirsdags kveld i februar var 60
strikkeglade kvinner og 1 mann samlet til strikkekafé på Frysja for å se designer Tine Solheim
vise sine strikkemodeller.
Lajla Pryser
Iren Jørgensen og Anne Karin Sjaastad ved Strikkeriet
på Stillatorget har arrangert
strikkekaféer flere ganger
etter at butikken åpnet i september 2005. Til strikkekaféen på Frysja 33 i februar
møttes Strikkeriets kunder.
Også denne gangen fikk de
servert kaffe og hjemmebakte kaker.
Det er igjen blitt moderne å
strikke, også blant unge. Og
det strikkes “gamle” mønstre som Marius-genser og
Fana-kofte. Hva er det som
gjør at det å strikke har fått
en renessanse?
Det kan være en reaksjon på
32
at vi alltid kjøper ting, i stedet for å lage noe selv. Når
du strikker, kan du se noe
vokse fram mellom hendene
dine. Det gir skaperglede og
det gir ro for sjelen. Et strikketøy kan du også ta med
deg overalt så lenge du har
ledige hender, på T-banen,
i et venteværelse og på en
flyplass.
Tine Solheim er det store
trekkplaster for alle strikkeinteresserte, og hun trekker
fulle hus når hun holder sine
foredrag om strikking. Hun
er utdannet mote- og kostymedesigner i Paris, og det
kan merkes på hennes modeller, som er spesielt flotte
og fantasifulle, i
vakre farger. Hun
har i de senere årene arbeidet med
strikkedesign, og
hun kombinerer
strikking og hekling med stoff,
perler og lekre
bånd. Hun snakker om garntyper,
Alpakka, Aran og
Mitu, og gir gode
råd. Hennes strikkeglede er alltid
engasjerende og
inspirerende.
Det går fint an å komme alene til en strikkekafé. De fleste
har med et strikketøy, og de
kan bare spørre sidemannen
om hva hun eller han strikker
på, og så er samtalen i gang,
og man er inkludert i et fellesskap og ikke alene på kafé.
Strikking har oftest vært
knyttet til kvinner. Men slik
har det ikke alltid vært.
Tine Solheim viser en av sine
modeller.
Lenge før noen her i landet
kjente til teknikken, ble strikking etablert som et yrke for
menn. Allerede i 1268 ble det
etablert laug for profesjonelle
strikkere i Paris, og her hadde
kvinner ikke en gang lov til å
være med. Så på dette feltet
har det skjedd et rollebytte.