Januar 2011 - Nordberg Kirke

Nordberg
menighetsblad
Nr. 1
Januar 2011
Nordberg, Gaustad,
Korsvoll og Maridalen
Nestekjærlighet
på side 4
Kaj Munk: "Ordet"
side 6
Kurs om Jesus
side 7
Kapell til salgs
side 8-9
Kropp og sex
side 28-29
Skiløping før og nå
se side 16-17
på den annen side
Din kirke
Menigheten utvides
Hvem eier Nordberg kirke?
Det er mange svar på et slikt spørsmål. Ett av svarene er Oslo
kommune. Det er i alle fall kommunen, gjennom Kirkelig Fellesråd, som nå betaler for oppussingen av kirken.
Men vi som bruker kirken har også en eierskapsfølelse til dette
bygget. Og jo flere vi er som vil si at ”dette er min kirke”, desto
bedre vil det være for kirkebygget og for husets tilstand.
Fra 15. januar får Nordberg menighet nye grenser. Gaustadområdet, med Sognsvannsveien og
hele Gaustadveien overføres fra Ris til Nordberg menighet. Dermed vil soknegrensen falle
sammen med bydelsgrensen.
Om to-tre uker skal Nordberg kirke være ferdig oppusset. Det
er vi svært takknemlige for, både fordi kirken og plassen da
kan brukes som normalt igjen, men enda mer fordi kirken nå
har fått den nødvendige utvendige rehabiliteringen vi har ventet lenge på.
Neste år er kirken 50 år gammel. Det er et jubileum vi naturligvis skal markere. Gjennom alle disse årene er det mange av
oss som har hatt gode opplevelser i dette kirkehuset. Det kan
være en dåp, en konfirmasjon, en vielse, en bisettelse, en gudstjeneste. Kirken er stedet der Gud møter mennesker med ord
og sakramenter, tilgivelse og ny kraft.
Men kirkehuset er også folkets hus. De siste månedene har kirken vært åsted for korøvelser, overnattinger, barnekulturdag,
kunstutstilling, konserter, seniorakademi, fester og selskap,
møter og foredrag, babysang og kafeteria. Hvem snakker om
tomme kirker? Det skjer mye både i kirkerommet og i kirkestuen på Nordberg. Vi ønsker at kirken skal være en åpen kirke,
med lav terskel. Den skal gi fellesskap for ensomme. Den skal
være romslig for alle som trenger ly når livet stormer. Den skal
gi næring til tanker og følelser, som går langt dypere enn til
neste lønningsdag. Den skal gi rom for hele mennesket, alt som
er godt og edelt.
Guds bolig og folkets hus: Fram mot jubileet
i 2012 er kirken åpen. Det er din kirke, ditt
andre hjem på jorden. Du er velkommen. Ta
kirken i bruk.
Gunnar Grøndahl
Kjære beboere på Gaustad!
Det var veldig hyggelig for oss i Nordberg menighet at dere
som bor i Sognsvannsveien og i resten av Gaustadveien (nr 135) nå er innenfor menighetens grenser. Jeg har vært prest her
i over ti år og har vært mye på besøk i rekkehusene som starter
med nr. 37. Jeg har alltid syntes det var kunstig at ikke resten
av Gaustadveien har vært inkludert. Nå gleder vi oss over å ha
fått ca. 1000 nye personer i sognet og håper at vi kan stå til tjeneste i sorg og glede og gjennom alle de møtestedene vi ellers
har når det gjelder gudstjenester og andre arrangementer.
Spørsmålet om overføring av
dette området har vært tema
i menighetsråd og på menighetsmøter både i Ris og
på Nordberg, og begge menighetene har sluttet seg til
forslaget. Det er Gaustadbekken som er grensen mellom
Bydel Nordre Aker og Bydel
Vestre Aker, og det er ønskelig prinsipielt at kirkelig inndeling og sivil inndeling av
byen sammenfaller der det er
naturlig.
Denne endringen betyr at
Nordberg menighet øker med
vel 400 husstander.
Orgelkonsert
6. februar kl 1900 inviterer kantor Ole Johannes Kosberg til orgelkonsert i Nordberg
kirke.
Han vil spille verk av Mendelssohn, Brahms, Buxtehude,
Bach og litt småplukk.
Det er lenge siden Kosberg holdt sin debutkonsert, men nå
har han fått konsertlysten tilbake.
Inngangspenger kr 150 - som går til menighetens orgelfond.
nordberg
menighetsblad
Utgiver: Nordberg menighetsråd
Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo,
Tlf. 913 54 815
E-post: [email protected]
Neste nummer utkommer omkring 20. mars 2011
Stoff til nummeret må leveres innen 7. mars 2011
Annonser:
Kontakt menighetskontoret.
Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm.
Nøl ikke med å ta kontakt om dere lurer på
noe, og vær velkommen til Nordberg kirke!
Vennlig hilsen
Egil Stray Nordberg
(sokneprest)
2
Gaver til menighetsbladet:
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet.
Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene.
Konto: 1645 02 27092
hva skjer?
Program
for Kirkeakademiet
Her er programmet for Nordre Aker kirkeakademi våren 2011:
Tirsdag 18. 1. kl. 19.30: “Kjærlighetens gjenskapermakt.”
Ola B. Johannessen leser fra Bjørnsons dikt og sanger. Øivind
Horn: Bjørnson og kristendommen. Joachim Knoph spiller
Grieg
Billetter ved inngangen kr. 150 (Medl. kr. 100)
Tirsdag 8. februar kl. 19.00: "Når nestekjærligheten blir
utfordret". Ved leder for Frelsesarmeens gatehospital, Marit
Myklebust.
Årsmøte i Kirkeakademiet umiddelbart etterpå.
Inngangspenger kr. 50, medlemmer gratis.
Se intervju med Marit Myklebust på side 4.
Lørdag 26. februar kl. 12.00-15.00: Kunstseminar ved Gunnar Danbolt.
Billetter ved inngangen kr. 150 (Medl. kr. 100)
Tirsdag 8. mars kl. 19.00: Teatergruppen Økern Parkteater fremfører Kaj Munks Ordet. Regi Frode Birkeland.
Panelsamtale om "Troens muligheter og miljø" med Gunnar
Prestegård, Ola B. Johannessen og Kristin Gunleiksrud.
Billetter ved inngangen kr. 150 (Medl. kr. 100).
Se omtale side 6.
Lørdag 26. mars kl. 12.00-15.00: Litteratur- og kunstseminar om Marcel Proust og Paul Claudel. Ved Truls Olav
Winther.
Billetter ved inngangen kr. 150 (Medl. kr. 100)
Onsdag 13. april kl.18.00: Vi viser filmen “Matteusevangeliet” av Pasolini. Samtalen etterpå blir ledet av Gudmund
Hummelvoll.
Inngangspenger kr. 50, medlemmer gratis
Tirsdag 3. mai kl. 19.00: “Jesusforskning og forkynnelse"
ved professor Halvor Moxnes.
Inngangspenger kr. 50, medlemmer gratis
Møtene holdes i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1.
Medlemskontingenten er kr. 100 og kan betales inn på kto.nr.
16442935770. ( Husk navn og adresse på innbetalingen).
Mozarts Requiem
- en konsertopplevelse
i Nordberg kirke.
Søndag 27. mars 2011 kl 1900
framfører et prosjektkor og solister og orkester
Mozarts Requiem i kirken.
Hver billett koster kr 200 (ingen rabatter) og kan bestilles
hos Anne Dagny Skallerud, [email protected]
Kunstseminar
Lørdag 26. februar
2011 kommer professor og kunsthistoriker Gunnar
Danbolt for å holde lørdagsseminar
i kirkestuen.
Tema for første forelesning: Blikk for bilder.
Danbolt vil gi oss en slags billedgrammatikk, kriterier vi kan
bruke når vi skal tolke et bilde. Han vil snakke om komposisjon, belysning, perspektiv, rom, flate og slikt. Kort sagt: Hva
er det som gjør et bilde til kunst?
Hans andre tema er Jesus-skikkelser i kunsten.
Gjennom
kunsthistorien
fremstilles Jesus på ulike måter. Kunstidealene har skiftet
fra renessansen til romantikken. Innholdet i bildene har
også endret seg fordi ulike
tider har sett ulike sider ved
Jesus. Danbolt vil trekke
fram fem slike ulike Jesusskikkelser og fortelle hva bildene sier om maleren og hans
samtid.
Seminaret holdes lørdag 26. februar kl 1200-1500
i regi av Nordre Aker kirkeakademi.
Proust og Claudel
26. mars kommer professor Truls Winther for å
holde en dobbelforelesning om de franske forfatterne Marcel Proust og Paul Claudel.
Truls Winther vil presentere romanforfatteren Marcel Proust
(1871-1922) og dramatikeren og lyrikeren Paul Claudel (1868
-1955),. Begge har et forhold til billedkunst, og begge er sentrale skikkelser i fransk og europeisk litteratur.
I Norge vil mange særlig forbinde Claudel med den lyriske
meditasjonen Korsets vei, som er blitt fremført i mange kirker,
ikke minst i sognet vårt.
Og i sitt hovedverk På sporet av den tapte tid har Proust viet
noen interessante avsnitt til Giottos fresker i Arena-kapellet i
Padova. Disse kunstverkene, som var med på å innlede renessansen i Italia, er nylig blitt restaurert, og i 2007 stilte vi ut
kopier av dem i Nordberg kirkestue.
Men Proust og Claudel ser både på kunst og på religion i ulikt
perspektiv. For Proust er de estetiske kvalitetene alltid viktigst,
også når motivene er religiøse. Claudel derimot ønsker å finne
en religiøs mening i all kunst, også når motivene for eksempel
er hentet fra naturen eller fra dagliglivet.
3
etikk
Nestekjærligheten settes på prøve
For seks år siden kunne Stavanger Aftenblad
melde at “Tidligere ordfører valgte et liv på
gata”. Avtroppende ordfører i Eigersund, Marit
Myklebust, som kunne velge og vrake i toppjobber, hadde i stedet valgt å bli leder for Frelsesarmeens gatehospital i Oslo. Tirsdag 8. februar
møter vi henne i Nordre Aker kirkeakademi.
Arnbjørn Jakobsen
- Hvordan vil du beskrive
overgangen?
- Som ordfører var jeg med
på betydningsfulle begivenheter, møtte prominente personer og fikk hilse på kongen. Dette er et liv som står
i sterk kontrast til der jeg er
i dag. Gatehospitalet er et
tilbud spesielt for tunge rusmisbrukerne, som passer dårlig inn på ordinære sykehus.
Det er disse vi gjerne haster
forbi når de sitter i sentrumsgatene med pappbegeret sitt
for å skaffe de nødvendige
kronene til en dose narkotika.
Kanskje er jobben før og nå
ikke så ulik om vi ser bak status og posisjoner. Da handler
det om å møte mennesker,
forsøke å påvirke samfunnsutviklingen i en kommune,
eller forsøke å gjøre livet lettere for enkeltmennesker.
- I møte med pasientene på
Gatehospitalet er det mye
glede og humor, mye mer
enn jeg tror folk tenker, men
jeg føler også innimellom
på en hjelpeløshet. Aldri har
jeg følt meg så hjelpeløs som
nå, men samtidig har det ført
til at Gud har kommet meg
nærmere. Jeg blir maktesløs
og taus, men i dette gir Gud
kraft.
- Er det ikke paradoksalt at
Gud finnes i tausheten og i
hjelpeløsheten?
Vi er ikke guder i eget liv.
Vi har bare begrenset makt,
egentlig er vi fullstendig hjelpeløse. Livet er bare et pust,
og så er vi ferdige på denne
jord. Det er en livsløgn at vi
4
ikke er avhengige av andre
og av vår skaper. Forholdet
jeg har til livet, til tid, er blitt
klarere. Jeg ble kristen igjen
som 38-åring. Altfor få lar
seg utfordre av gudstro i voksen alder. For meg ble Frelsesarmeens offisersskole et
livsvalg og en trosvandring.
- Er dette et kall?
- Sykepleietradisjonen, som
også jeg står innenfor, forsøkte å kvitte seg med kallstanken på 70- og 80-tallet, og
det var på mange måter riktig
og nødvendig, men jeg tror at
Gud har en plan med oss alle.
Slik har vi et kall.
- Hva er det du har valgt?
Hva mener du at vi lever
for?
- Materiell framgang og karriere kan brått resultere i en
følelse av tomhet. Det kan
lyde naivt, men egentlig lever vi for å møte hverandre.
Med hengivenhet. Gud vil at
vi skal være til for hverandre,
at vi skal bli nær hverandre
slik vi er.
- Men de narkomane som du
jobber blant, er jo helt underlagt sitt stoffbehov. De gir
ikke fem øre for å stjele selv
fra dem de kjenner best.
- Det er sant, men når jeg
arbeider med disse forundrer det meg mest at de er
så vakre mennesker. Vi gir
dem omsorg og trygghet, og
så etter et par uker møter vi
mennesker som framstår som
høflige, ja, nydelige, til tross
for faenskapen de har vært
igjennom. Bare vi får hjelpe, får vi se hvor fantastiske
mennesker de er. Vi ser hvem
Ordføreren som ble leder for Frelsesarmeens Gatehospital.
de virkelig er!
- Men når de blir utskrevet
fra gatehospitalet, er det tilbake til misbruket?
- Ja, slik går det for de fleste,
men ikke for alle. Noen bruker tiden hos oss til å få på
plass et opplegg, for at de ønsker at livet skal ta en annen
retning bort fra rusen. Uansett er det meningsfylt det vi
gjør. Det er kjempeverdifullt
at vi kan være med å løfte
et menneske. Og vi kan gi
dem noen gode øyeblikk som
samlet veier tungt i vektskålen. Og så kan vi si til dem
at vi skal være der og ta imot
dem også hvis de havner ute
på kjøret igjen.
- Hva skal vi gjøre overfor
tiggerne? Det de får inn, går
jo bare til stoff?
- Da jeg hadde begynt i denne
jobben, måtte jeg finne svar
på nettopp det spørsmålet.
Mitt svar er at du ikke skal
overse dem. Møt blikket. Gi
et smil. Jeg har også avsatt
et beløp jeg gir ukentlig. De
som tigger, gjør det fordi de
har et behov. Vi løser ikke
rusproblemet der og da, men
det vi kan og må, er å holde
fast ved vår menneskelighet.
- Hvordan mener du rusomsorgen bør være?
- Veldig lite positivt skjer
med folk som tigger. De bør
få medisiner, og vi bør tilby
et bosted. Men så får vi også
stille krav om at de skal avstå
fra å tigge. Dette krever at vi
har folk som er villige til å
følge dem opp og hjelpe dem
til å finne fram til hvordan
dagene kan brukes.
- Gir du også penger til rumenske tiggere? Hvis du
gjør det, kan jo resultatet bli
at enda flere finner veien til
Norge.
- Dette er kjempevanskelig.
Jeg har ikke noe klart svar,
men jeg gir også til disse. Vi
kan ikke lukke øynene for at
også her sitter det et medmenneske. Og hvert menneske
inngår i det fellesskapet Gud
har satt oss inn i.
- Hvordan mener du så at
vi skal forholde oss til disse
menneskene?
- Vi skal holde fast på at
verden kan forandres. Det
gjelder i stor målestokk,
men også i det små. Våre liv
dreier seg ikke bare om oss
selv og om materielle verdier. Verden kan bli et bedre
sted hvis vi kan vise mer av
Guds kjærlighet. Det som
skal være vårt fokus, er “den
andre”, den som trenger vår
oppmerksomhet, vår respekt
og vår omsorg.
Du kan møte Marit Myklebust i Nordre Aker kirkeakademi, tirsdag 8. februar
kl. 1900 i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1.
kirkeaktuelt
Kirken feirer 50 år –
har du noen minner?
I februar 2012 fyller Nordberg kirke 50 år. Det
skal vi feire en hel uke.
Men vi skal også lage en jubileums webside. Til denne websiden vil vi gjerne ha minner fra disse årene. Derfor: Har du noen
historier eller bilder som forteller om menighetens liv, ville vi
gjerne hatt dem for å legge det ut på jubileumsweben.
Vi kan bruke både digitale bilder og papirbilder. Papirbilder
kan vi scanne inn dersom vi får låne dem noen dager. Men
dersom du sender oss bilder til publisering, må du sjekke at alle
på bildet er enige i at de skal legges ut.
Bilder eller tekst kan sendes som e-post til
post.nordberg@ oslo.kirken.no
eller leveres på menighetskontoret eller i kirken i forbindelse
med gudstjenester. Bilder og tekst kan også sendes i posten til Nordberg kirke, Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo
Bønn i fastetiden
Fastetiden er ment å skulle skille seg ut fra resten av kirkeåret
ved at vi i større grad kan gå i oss selv og vår tro. Faste er
det vel ikke så mange som praktiserer i vår kirke lenger, men
gjennom våre muslimske landsmenn er vi vel blitt mere oppmerksomme på at dette stadig kan være en del av et fromhetsliv også i 2011. Og det er det også blant noen kristne, spesielt
gjelder det våre katolske brødre og søstre.
Men om vi ikke faster, så kan mere av fastetiden brukes til
bønn. De siste årene har vi hatt faste bønnestunder i kirken
mandag - torsdag 18 - 18.30 og på fredager 9 - 9.30. Her har
vi mobilisert mange i menigheten. Opplegget har form av en
tidebønn og består hovedsaklig av veksellesninger fra Salmenes bok og av andre fast formulerte bønner. Er vi mange nok,
synger vi også salmer.
Jeg håper mange vil stille opp denne gangen også, om ikke
annet så til en enkelt gang. Og lurer du på noe vedrørende
formen på dette, kan du bare ta kontakt.
8-åringer som
"tårnagenter"
12.-13. februar inviterer Nordberg kirke alle 8åringer i strøket til å være "tårnagenter" for en
helg. Da skal de løse oppgaver og mysterier i kirken.
Tårnagenthelgen i Nordberg er flyttet fra slutten av januar til
12. og 13. februar. Alle 3.-klassinger er invitert. De skal bo
hjemme, men være sammen i kirken lørdag og søndag.
TV-serien Tårnagentene ble denne julen sendt på NRK Super.
Serien handler om Silje, Bendik og Markus som har en hemmelig klubb og kaller seg Tårnagentene. Før jul hjelper de folk
med gavekjøp, men så får de selv en magisk nøkkel i gave som
gjør at de kan reise 2000 år tilbake i tid. Gaven er en del av et
viktig oppdrag som må løses i julen. Vi har oppdrag og mysterier som skal løses også i Nordberg. Derfor spør vi om du vil
være med som tårnagent.
Hvis dere ikke har sett serien, kan den sees på NRK nett TV.
Påmelding
Påmelding av tårnagenter skjer via e-post til post.nordberg@
oslo.kirken.no
Hvis du har spørsmål, ring på telefon 23629490 (mellom kl
10-14).
Tårnagenthelga er gratis!
Frist for påmelding: 25. januar
Tid: Lørdag 12.februar 2011 kl. 14.00-18.00 og søndag 13.
februar 2011 kl 10.00-kl 13.00
Sted: Nordberg kirke
Hilsen (i all hemmelighet) fra Ole Andreas Holen,
prest i Nordberg menighet
Egil Stray Nordberg (sokneprest)
5
kultur
Ordet av Kaj Munk blir oppført i Kirkestuen tirsdag 8. mars:
Et teaterstykke om mirakler og bønn,
vanvidd og tvil
"Ordet" av Kaj Munk
- Vi vil risikere at noen blir forskrekket og provosert av skuespillet og av vår versjon i Økern
Parkteater, forteller Frode Birkeland, regiansvarlig for teaterstykket.
- Vi opplever stoffet som aktuelt også i vår tid.
Det er nok et dristig prosjekt, men motivasjonen
er de gode rollene i stykket og vårt engasjement
for stoffet.
å finne plass for tvilen, så
lenge man befinner seg i Kaj
Munks univers…”
Kaj Munk (1898-1944) var
dansk forfatter og prest. Han
skrev sitt første drama i 1917
og skrev senere en rekke skuespill og bøker. Ordet kom ut
i 1925 og stykket ble hans avgjørende gjennombrudd som
dramatiker. Han var inspirert
av miljøet han kjente til som
prest i Vedersø i Vestjylland.
Stykket er en lovprisning av
mirakler og bønn, men gir
også plass til vanvidd og tvil.
Skuespillet ble svært populært
etter utgivelsen, og resultatet
ble mange forestillinger flere
steder i Norden. Det ble også
filmatisert (1955) og fikk en
Globen Globe pris. Ordet ble
i 2006 funnet verdig til å være
med blant de 108 kunstverk i
Danmarks kulturkanon som
man fra offisielt hold finner
essensielle i den danske kultur. I sin begrunnelse skriver
de blant annet at "Ordet er
skrevet med en villskap, som
får en til å sluke stykket scene
for scene. Det er vanskelig
6
Kaj Munk skrev skuespillet
Ordet i løpet av det han kaller
for en seksdagers skriverus.
Skuespillets handling er lagt
til 1920-tallets Vestjylland.
Her bor den grundtvigianske bonden Mikkel Borgen
sammen med sine tre sønner.
Sønnen Johannes har tilsynelatende mistet forstanden
av å studere teologi, men da
hans unge svigerinne Inger
dør i barselsseng, får Johannes forstanden tilbake og
bringer henne tilbake til livet
ved bønnens kraft.
I Norge har stykket vært oppført på flere av landets scener.
Første gang skjedde det på
Teatret Vårt i Molde i 1973,
der Ola B. Johannessen spilte
rollen som Johannes. I kulturmeldingen Kunsten å være
kirke, uttaler Johannessen i et
intervju at det var dette teaterstykket som var hans inngang til kristendommen og
det metafysiske.
- Som Johannes hadde jeg
hver kveld ansvaret for at
det skulle skje et under. Inger ligger der og er død og
Johannes sier: «Hvis dere
bare trodde, ville vi kunne få
henne til å leve igjen.» Men
så er det ingen som tror det er
mulig bortsett fra et lite barn
som sier til slutt: «Jammen
Økern Parkteater framfører dette teaterstykket
i Kirkestuen på Nordberg tirsdag 8. mars kl. 19.00.
Entré: kr 150 (Medl. av Kirkeakademiet: kr 100)
Etter forestillingen er det panelsamtale om stykket.
Deltagere: skuespiller Ola B. Johannessen, prest Gunnar
Prestegaard og rådgiver i IKO, Kristin Gunleiksrud.
jeg tror, onkel.» Og da ber
Johannes, og så våkner hun.
Ola B. Johannessen holder
for tiden på å forberede en ny
oppsetning av Ordet på Den
National Scene i Bergen.
Kaj Munk sa at blant alle
hans mange skuespill var det
Ordet som stod hans hjerte
nærmest. Antagelig henger det sammen med at det
speiler en grunnleggende
eksistensiell problematikk
som var fremherskende i Kaj
Munks sinn, nemlig spenningen mellom liv og død og en
stadig anfektelse i forholdet
til den kristne tro og gudsoppfatning.
I en preken over teksten om
enkens sønn i Nain, sier Kaj
Munk ganske selverkjennende: “Mine tilhørere, det ligger
ikke for meg å bekjenne meg
for andre enn for min Gud.
Men jeg vil gjøre et unntak.
Dere vet at jeg har skrevet et
skuespill hvor en brennende
tro kaller en død tilbake til
livet. Det er én ting. En annen ting er, at jeg som prest
er kommet til sykeleier, hvor
jeg ikke hadde krefter eller
mot eller tro nok til å be om
helbredelse. Jeg har stått ved
Økern Parkteater
så vanskelige sykeleier, at jeg
bare har kunnet be til Gud
om at det måtte få en ende.
Men det fikk ikke ende. (…)
Da har jeg kunnet si til meg
selv: Som dikter gir du de
døde livet ved troens hjelp,
men som prest kan du ikke
engang skaffe en lidende døden… ”
Under okkupasjonstiden følte
Kaj Munk det som sin oppgave å vekke folket til kamp
i dikt, prekener, artikler og
skuespill. Men det fikk sin
pris. Den 4. januar 1944 ble
han hentet av fem Gestapofolk i prestegården i Vedersø.
De førte ham til en gård ved
Silkeborg hvor han ble skutt.
Der er det i dag et kors til
minne om ugjerningen.
ble dannet i 2000. Teatret har sin base i bydel Bjerke og
kan se tilbake på forestillinger som Ungen, Spelemann på
taket, To pinner i kors og Kristin Lavransdatter. De har
også fremført flere kabaréer, Ibsen- og Bjørnson-collage og
historiske spill.
kultur
Ny kulturreise
til Liverpool
Ifjor returnerte 26 fornøyde deltagere fra en kulturreise til Liverpool. I pinsen i år arrangerer
sokneprest Egil Stray Nordberg igjen en slik tur,
og målgruppen er primært beboere i Grefsen og
Nordberg menigheter.
- Etter responsen å dømme tror jeg det er grunnlag for å arrangere en ny reise i år, sier han.
- Hvorfor legges kulturreisen
til pinsen?
- Det skjer fordi det da arrangeres en stor forsoningsgudstjeneste i byens to katedraler,
den anglikanske og den katolske. Dette er en tradisjon
som har foregått i mange år
og som er et resultat av den
tilnærmingen som har skjedd
mellom katolikker og protestanter i Liverpool.
- Men hva gjør Liverpool til
en kulturby? De fleste forbinder vel byen bare med Beatles
og fotball?
- Nå skal vi ikke forakte verken Beatles eller fotball fra
et kulturelt ståsted. Beatlesmuseet i Liverpool gir for
eksempel et interessant tidshistorisk innblikk i hva både
musikken og kulturen rundt
gruppa førte til både lokalt
og internasjonalt. Og fotballmuseet på Anfield gir en god
bakgrunn for å kunne forstå
den enorme betydningen som
fotballkulturen i Liverpool
har fått. Likevel er det andre
grunner som gjør at det også
kan være verdt å gjøre en
reise dit.
- Og hva er det i opplegget
som synliggjør akkurat det?
- Liverpool er en by full av
historie, og dette gjenspeiler
seg både i bygningsmassen
og i de mange muséene og
galleriene.
Slavehandelen
førte til mye rikdom i byen,
og skipsfarten har alltid vært
viktig. I den store utvandringen til Amerika var Liverpool
et viktig knutepunkt. De fleste nordmenn reiste via Liver-
pool og oppholdt seg gjerne
der i lang tid før de fikk reise
videre.
- I fjor besøkte vi også den
vakre, historiske byen Chester og var innom Port Sunlight Village på veien. Sistnevnte sted er kjent både i
industrihistorien og når det
gjelder kunst og arkitektur.
I år blir oppholdet forlenget
med en dag, og da overveier
jeg å arrangere en dagstur til
Lake District, som er et svært
vakkert område noen mil
nord for Liverpool.
Sokneprest Egil Stray Nordberg er både turleder og reiseoperatør. Det legges opp til
god standard på både bespisning og overnatting. Romreservasjoner er gjort på det
ærverdige Adeplhi hotell.
For de som ønsker en enklere
form for overnatting, blir det
reservert sengeplass på den
svenske Gustav Adolf-kirken.
Reisen foregår fra 10.-15.juni
(med mulighet for retur 13.
juni).
Mer om dagsprogram og priser: nordbergmenighet.no
eller kontakt reiseleder direkte: egil.stray.nordberg@oslo.
kirken.no / 40210241.
”Jeg tror på…”
Et kurs om Jesus Kristus
På nyåret blir noen av de mest brennbare og sentrale spørsmålene i kristen tro tema i kirkestuen
på Nordberg.
Det er to av bydelens teologer som har ansvaret for
disse kveldene, Lars Østnor
og Svein Olaf Thorbjørnsen.
Alle møtene holdes i kirkestuen kl. 19.30.
Tirsdag 1. februar: Jesus – Gud og menneske
ved professor em. Lars Østnor
I snart to tusen år har kristne trodd at Jesus var både fullt og
helt Gud og fullt og helt menneske. Men hva om han var en
av de jødiske profetene? Eller en engel? Er det nødvendig for
kirken å fastholde det gamle paradokset?
Tirsdag 15. februar: Jesus – død for oss
ved professor Svein Olaf Thorbjørnsen
Jesu død på korset er et kjernepunkt i kristendommen. Hva betyr det egentlig? Er det flere måter å forstå det på? Og: Er det
ikke rart at et menneskes død en gang for lenge siden kan få
betydning for millioner av menneskers liv i ettertid – også i
dag? Var Jesus mer enn en martyr? Mer enn et etisk ideal og
en morallærer?
Tirsdag 1. mars: Jesus – i brød og vin
ved professor em. Lars Østnor
Ved nattverdfeiringen i vår menighet utdeles brød og vin med
ordene: ”Dette er Jesu legeme. Dette er Jesu blod”. Men er
ikke den oppstandne Jesus i himmelen? Og hvordan kan brød
og vin være noe mer enn nettopp dette? Hvorfor skal vi gjøre
dette?
Tirsdag 15. mars: Jesus – han som kommer tilbake ved professor Svein Olaf Thorbjørnsen
Jesus selv sa at han skulle komme tilbake en gang for å dømme
levende og døde og opprette et fullkomment Guds rike. Det
høres både litt fremmed og truende ut. Hvordan skal vi forstå
den dommen? Blir alle likevel frelst? Og hva med det fullkomne liv i fellesskap med Gud? Blir det perleporter og gater
av gull? Og når skal det skje? Kan vi regne det ut?
Tirsdag 29. mars: Jesus i mitt liv
Mennesker i menigheten forteller om hvorfor de tror.
Professor emeritus Lars Østnor
Professor Svein Olaf Thorbjørnsen
7
lokalstoff
Til salgs
Menighetsrådet i Maridalen vurderer å selge Sørbråten kapell. Kapellet er lite i bruk som kapell.
Etterslepet på det bygningsmessige vedlikehold
blir stadig større. Og det må store investeringer
til for å få husets standard opp på et rimelig nivå,
og de pengene har ikke menighetsrådet. Men
hvem er det egentlig som eier kapellet?
get på dugnad som feriehjem
for snekkere. Den gang hørte
hele Maridalen til Grefsen
menighet. En kvinneforening
på stedet arbeidet for å skaffe
Sørbråten et kapell. Ildsjeler
i Grefsen menighet donerte
penger, og i 1948 kjøpte Sørbråten Kapellforening ved
soknepresten i Grefsen eiendommen av Oslo Modellsnekkerforening. Det later til at
huset fikk sin takrytter med
korset i den anledning. Fra
slutten av 1940-tallet var det
så regelmessige sportsgudstjenester for Grefsen-folk i
Kapellfor- kapellet.
Sørbråten er på flere måter
et eget samfunn i Maridalen.
Boligstrøket ligger langs Gjøvikbanen. Det oppsto etter at
250 parseller i Sørbråtenskogen ble lagt ut for salg i 1911.
De fleste tomtene ble solgt
på 1920-30-tallet og i årene
etter krigen. De som kjøpte
seg tomt og bygde hus, var
arbeidere og vanlige folk. Da
Movatn stasjon åpnet i 1927
og Snippen i 1945, ble det
enklere å bo permanent på
Sørbråten og komme seg på
arbeid i byen.
”Sørbråten
ening”
Sørbråten kapell ligger ved To gudshus
Snippen stasjon. Opprinnelig I 1966 ble det meste av Mable huset sannsynligvis byg- ridalen overført til Nordberg
8
prestegjeld, fordi Grefsen var
i ferd med å bli uforholdmessig stort. Men Sørbråten, den
østlige delen av Maridalen,
tilhørte fortsatt Grefsen.
I 1989 ble så grensen mellom
Grefsen og Nordberg prestegjeld regulert på nytt. Det
førte til at bygda igjen ble
samlet kirkelig sett. Sørbråten
ble overført til Maridalen kapelldistrikt, under Nordberg
prestegjeld, noe de respektive
menighetsrådene var enige
i. I Sørbråten kapell har det
bare vært noen få gudstjenester og møter de siste årene,
med relativt få deltagere. Marit Kaarhus har sett på kapellets historie og gravd i gamle
dokumenter for å finne ut om
eiendomsforholdet og råderetten over stedet. Hun sier:
- Det er altså to gudshus i
området, i Maridalen og på
Sørbråten. Spørsmålet i dag
er hvordan vi skal forvalte to
kirkelige bygg i en bygd med
ca 600 sjeler? I denne bygda
er det også to velhus som drives av lokale krefter, ett nede
i Maridalen og ett på Sørbråten. Samlet sett blir det mange
bygninger å vedlikeholde.
Hvem er ”Sørbråten kapell”?
Hvem eier kapellet i dag?
I 1956 ble kapelleiendommen overdratt fra Sørbråten
kapellforening til ”Sørbråten
Kapell ved Grefsen menighetsråds formann og sognepresten i Grefsen menighet”.
Overdragelsen skjedde uten
vederlag.
Hjemmelshaver,
det vil si eier, er heretter
”Sørbråten Kapell”. Vedtekter for Sørbråten kapell ble
samtidig vedtatt. I paragraf 9
står det: ”Hvis virksomheten
i Sørbråten kapell opphører,
skal de verdier og midler som
foreligger, anvendes til kirkelig virksomhet på Sørbråten.
Grefsen menighetsråd er ansvarlig for at dette skjer.”
Marit Kaarhus mener at ”Sørbråten Kapell” er den sentrale
eier, mens ”Grefsen menighet” eller ”Grefsen menighetsråd” kan forstås som
eierskapets ”hender”, satt til
å forvalte eierskapet. Denne
forståelsen samsvarer også
med den opprinnelige intensjonen bak innsamling av
midler og kjøp av kapelleiendommen.
- Jeg har ikke funnet noen
senere revidert utgave av
disse vedtektene, sier Marit
Kaarhus. I dag vil det være
Maridalen menighetsråd, og
ikke Grefsen menighetsråd,
som er ansvarlig for at ”de
verdier og midler som foreligger, anvendes til kirkelig
virksomhet på Sørbråten”,
dersom virksomheten i Sørbråten kapell opphører.
- Det er litt eiendommelig
at den som eier kapelleiendommen er ”Sørbråten kapell,” sier hun. Men slik er
det! Som juridisk person må
”Sørbråten kapell” anses som
en relativt abstrakt størrelse.
Kan kapellet selges?
Hvilken råderett har denne
”juridiske person” til å forvalte, omdisponere eller selge
eiendommen, som er kapell i
Den norske kirke?
Sørbråten kapell er ingen
soknekirke. Den er et privat
kapell som bare er vigslet til
gudstjenestelig bruk. En bygning som bare er vigslet til
gudstjenestelig bruk, faller
utenfor kirkelovens bestemmelser for kirker.
- Kirkelovens bestemmelser
om råderett eller salg av kirker, er altså ikke aktuelt for
Sørbråten kapell, fordi kapellet ikke er godkjent av Kongen eller av departementet,
men kun er et såkalt privat
kapell. Dette innebærer at et
eventuelt salg av kapelleiendommen vil være regulert av
det alminnelige lovverk for
avhending av privat eiendom,
forteller Marit Kaarhus.
Kirkeavdelingen i departementet mener også at et
lokalstoff
Tyveri
Det er merkelig hva som kan stjeles.
To ganger har tyver vært på ferde på byggeplassen ved kirken.
Begge gangene har de tatt med seg ett av aggregatene som
blåser varm luft inn under plasten rundt kirken for å tørke veggene. Første gang skjedde tyveriet en natt rett før nyttårsaften
og andre gang natten til 17. januar. Tyvene må ha hatt med seg
bil, og de har operert i mørket, siden flomlyset på kirken for
tiden er ute av drift.
Det har vært en kald vinter så langt, men vi kan jo likevel lure
på hva slags folk det er som har tatt med seg slike varmluftsaggregater - og hvordan de er tenkt brukt.
På oppdrag fra menighetsrådet i Maridalen har Marit Kaarhus gravd i gamle dokumenter for å finne ut hvem som egentlig
eier Sørbråten kapell.
menighetsmøte skal gis anledning til å uttale seg før
menighetsrådet i Maridalen
treffer en avgjørelse om nedleggelse eller salg.
Kapell og enebolig
Tomten er på ca fire mål. Det
er også en boenhet i Sørbråten kapell. Eiendommen er
registrert som ”enebolig”
med to stykker ”uthus/garasje/anneks”.
- Det er interessant at eiendommen er registrert som
enebolig med tanke på videre
muligheter for bruk eller salg,
sier Marit Kaarhus. Saksbehandler i Plan- og bygningsetaten mener det ikke er noe i
veien for at kapellet i henhold
til denne registreringen kan
selges og brukes som bolig.
Slik jeg ser det, er det en fordel for kapelleiendommen at
den er registrert som ”bolig”.
Når det som tilleggsinformasjon står at det er kapell, med
status som ”forsamlingshus”,
vil det være mulig å benytte
eller selge kapellet både som
bolig, som forsamlingshus og
bolig, og som forsamlingshus. Dette gir flere muligheter når videre forvaltning av
eiendommen skal vurderes
og tas stilling til. Sier Marit
Kaarhus.
- Vi har ingen hast
Det sier Gunnar Bjune i Maridalen menighetsråd.
- Vi jobber på lang sikt med
spørsmålet om salg av kapellet. Vi vil finne fram til en
løsning som alle kan gå inn
for. Men vi forbereder et mulig salg.
- Hva gjenstår?
- Vi må finne ut og bli enige
om hva vi eventuelt skal bruke pengene til. Vi skal helt
sikkert ha ett - muligens to
- menighetsmøter før vi bestemmer oss. Dessuten har
vi kontaktet en jurist for å
være sikre på at alle juridiske
spørsmål er klarlagt.
- Har ikke Marit Kaarhus
utredet de spørsmålene allerede?
- Joda. Men jussen vet du
ikke noe om før du snubler i
den...
Det er best å være føre var,
mener Gunnar Bjune.
Etter at tyvene har forsynt seg med aggregatene, ligger bare
de avskårne luftekanalene tilbake.
studio
gjerdrumsvei
12 ,
telefon
nydalen
22 95 12 45
Dame og herre frisør salongen i Nydalen
Velsmakende mat til alle anledninger
• Alt i catering
• Eget konditori
• Selskapslokaler
Matspecialen AS
Ole Deviks vei 26, 0666 Oslo
Tlf
Faks
23 03 95 00
23 03 95 10
Deilige retter til rett tid – www.matspecialen.no
9
kirkeaktuelt
Kirken må nedbemanne
Befolkningen i Oslo endrer seg. Medlemstallet i
Den norske kirke synker. Menighetene får mindre penger av Oslo kommune til drift og vedlikehold.
Det fører til at kirken omorganiserer og gjør sin
administrasjon mer profesjonell. Men det vil
også føre til redusert bemanning ved en del menighetskontor.
Kirkelig fellesråd i Oslo har
ansvaret for drift og vedlikehold av kirkene og for de
ansatte som jobber i kirken:
organister, diakoner, kirketjenere, menighetsforvaltere og
kateketer. Prestene derimot
sorterer under biskopen og
Oslo bispedømme.
Et omstridt forslag
I desember behandlet Fellesrådet en ny bemanningsplan og organisering av den
kirkelige virksomheten som
Fellesrådet har ansvaret for i
Oslo. Planen ble vedtatt etter
heftig debatt. 34 menigheter
stemte for forslaget, 14 imot.
Forslaget innebærer redusert
bemanningen ved menighetskontorene. Det kan forsvares
fordi en del av oppgavene
ved kontorene nå gjøres elektronisk, mens andre blir overført til prostiet.
Trenger vi kirketjenere?
Mest bekymring er likevel
knyttet til bemanningen på
menighetskontorene. Der sitter kirketjenerne og tar imot
telefoner og besøkende. De
har notert bestillinger på dåp,
vigsel og begravelser. De har
ført kirkebøker. De har assistert ved bisettelser i kirkene.
De har administret utlån og
bruk av lokalene.
Men de siste årene er elektronisk journalføring av kirkebøker og av regnskap i ferd med
å bli innført. Menighetene i
Oslo er koblet opp i et felles
sentralbord. Som en prøveordning har Oslo domprosti
10
opprettet et felles servicekontor for alle menighetene
i prostiet. På dette kontoret
håndteres dåp, gravferd og
inn- og utmeldinger for alle
menighetene i prostiet. En
lignende ordning kan bli innført for vårt prosti og for våre
menigheter, selv om samtalene med pårørende om dåp
og begravelse fortsatt skal
skje med lokale prester og i
de enkelte kirkene.
Alt i alt fører dette til at arbeidet ved menighetskontorene blir enklere og mer profesjonelt.
Grunn til bekymring?
Men hvis kirketjeneren eller
menighetssekretæren
forsvinner, hvem skal da betjene
menighetskontoret og gjøre
det arbeidet som fortsatt gjenstår: koordinere menighetens
virksomheter, leie ut lokalene
og ta imot besøkende?
Prestene er redde for at de vil
få tilbake slike praktiske oppgaver som de tidligere kjempet for å slippe.
Fellesrådet tenker slik: Vi
forvalter kommunale midler.
De skal brukes på kirkebygg,
på kirkelige tjenester, på konfirmanter og på menighetsrådenes administrasjon. Det
har aldri vært bevilget kommunale penger til annet menighetsbyggende arbeid som
korvirksomhet, ungdomsarbeid og drift av menighetens
egne lokaler. Dette er menighetsrådenes ansvar.
I Nordberg menighet er det
frivillige arbeidet stort. Kan-
skje må dette i fremtiden
administreres av en frivillig
kontorsekretær?
Styrket vedlikehold
Vedlikehold av kirkebyggene
er et ømt punkt. Bevilgningene fra kommunen til vedlikehold har ikke strukket til. Det
er ikke bare Nordberg kirke
her i byen som i mange år har
forfalt.
Men etter det nye forslaget
blir vedlikeholdet av kirkene
styrket ved at det opprettes
nye stillinger knyttet til prostiene.
På prostiplan
Noen oppgaver overføres fra
menighetene til prostiene. Det
gjelder særlig personalforvaltningen. Målet er å gjøre
den bedre. Det er også et mål
å øke samarbeidet mellom
menighetene innenfor prostiene. Nordberg har allerede et
godt samarbeid med Grefsen
menighet, som nå er overført
til Vestre Aker prosti.
Fakta:
Oslos menigheter
I Oslo er det 325 000 medlemmer av Den norske kirke.
Antall sokn/menigheter: 57
De er inndelt i 5 prostier: Oslo domprosti, Østre Aker prosti, Nordre Aker prosti, Søndre Aker prosti og Vestre Aker
prosti.
Nordberg og Maridalen menigheter tilhører Vestre Aker
prosti, sammen med Bakkehaugen, Majorstua, Ris, Røa,
Skøyen, Sørkedalen, Ullern, Vestre Aker og Voksen menigheter. Fra nyttår 2011 er også Grefsen menighet en del
av Vestre Aker prosti.
Kirkelig fellesråd i Oslo
En representant fra hver av de 57 menighetene i byen danner Kirkelig fellesråd i Oslo (KFiO). Rådet ledes for tiden av Robert Wright. Rådets administrasjon holder til i
Akersbakken, og den er det kirkeverge Valgerd Svarstad
Haugland som leder.
Av kirkeloven fremgår det at fellesrådet og menighetsrådet
begge er organer som har beslutningsmyndighet på hver
sine områder. Fellesrådet skal ivareta ”økonomiske og administrative oppgaver på vegne av soknet”, mens menighetsrådet skal ”vekke og nære det kristelige liv” lokalt.
Menighetens
støttespillere
Vel 50 personer i menighet er for tiden med og gir et fast beløp
til menighetens virksomhet, i en frivillig givertjeneste. Noen
gir hver måned, noen én gang i halvåret. Beløpene varierer.
Størrelsen bestemmer de selv. I fjor ga de tilsammen omkring
200 000 kroner til menighetens arbeid.
Menigheten melder disse beløpene inn ved årets slutt, og bidragene gir skattefradrag. Kontakt menighetskontoret hvis
dette er en ordning du kan tenke deg å være med på.
fotoalbum
Menighetens
juletrefest
Det ble nær full kirkestue og trangt rundt
juletreet da barnerådet arrangerte juletrefest 9. januar.
Programmet rommet juletregang, besøk
av tre konger med gaver, fortelling for
barna, kaffe og kaker.
Her er det juletregang: "Vi klapper i hendene" og "knytter
kjærlighets hellige bånd".
11
til ettertanke
Slik jeg ser det:
Kristentroens
kraft
Lars Østnor
For elleve år siden besøkte et par kolleger og jeg teologiske
utdanningsinstitusjoner i Kina. Søndag formiddag tok verten
vår oss med til gudstjeneste i hans egen lokale kirke. Kirka
var stappfull. Et av de sterkeste inntrykkene fra denne gudstjenesten var menighetens bekjennelse av den kristne troen.
Trosbekjennelsen lød høyt, frimodig og taktfast så det riktig
ljomet i kirkerommet. Det var gripende! For en glede og for
et engasjement i det å kunne framsi sin gudstro offentlig og i
fellesskap!
ter å fastholde troen og kristenlivet til tross for motstand og
forfølgelse fra omgivelsene. Det skjer når rusavhengige eller
kriminelle blir frigjort fra sin fortid og starter et helt nytt liv i
troen på Jesus Kristus. Og det skjer når kristendommens etiske
normer som barmhjertighet, nestekjærlighet og rettferdighet
får gjennomslag og preger miljøer og nasjoner.
For meg personlig har det blitt slik at kraften i den kristne troen bidrar til å gi en tolkning av livet mitt som gir mening til
det. Den gir meg oppreisning og en ny begynnelse etter mine
nederlag ved å formidle: Dine synder er tilgitt for Kristi skyld!
Og den gir meg en unik motivasjon til å leve etter kristne livsidealer.
La oss frimodig bekjenne kristentroen og gi rom for dens nyskapende kraft!
I ettertid har jeg tenkt på hva vi i Nordberg menighet og i Den
norske kirke kan lære av disse medkristne i øst. Da har jeg
måttet gjenta for meg selv et kjent bibelvers: ”For jeg skammer
meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for
hver den som tror…” (Rom 1, 16).
Det kristne budskapet er kraftfulle ord som kan nyskape enkeltmennesker og samfunn. Dette forutsetter at det blir formidlet med sitt bibelske innhold og får lyde som et Guds ord til
oss i dag.
Kristendommens budskap – slik det sammenfattes i menighetens trosbekjennelse hver søndag – er kunngjøringen om den
treenige Guds gjerning i vår verden. Det er for det første ordet
om Gud som skaper og oppholder av verden og mennesker. For
det andre er det proklamasjonen: ”For så høyt har Gud elsket
verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som
tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv” (Joh 3,16).
Og for det tredje er det bekjentgjøringen om at Gud er virksom
i vår verden gjennom Den Hellige Ånd for å kalle mennesker
til tro og styrke dem i denne troen.
Kraften i det kristne budskapet og i kristentroen kan vi bekjenne. Men noen ganger blir den synlig for oss. Det skjer når
mennesker bruker tid og krefter i tjeneste gjennom forkynnelse
og diakoni innenlands og utenlands. Det skjer når kristne mak-
%FUUFCMBEFUFSUSZLLFUBW)"(SB¾TL
°UPUBMMFWFSBOEŸSBWHSB¾TLFUKFOFTUFSTJEFO
ØMERKE
ILJ
T
M
241
12
577
)"(SB¾TLFSHPELKFOUTPNTWBOFNFSLFUCFESJGU%FUJOOFCžSFSBUIFMF
QSPEVLTKPOFOGŸMHFSTUSFOHFNJMKŸLSBWGSBSlWBSFSUJMGFSEJHUSZLLTBL
)"(SB¾TLPQQGZMMFSNJMKŸNFSLJOHTLSBWUJMWBMHBWQBQJSSlWBSFLKFNJLBMJFS
MŸTOJOHTNJEMFSPHGBSHFTUPGGFSPHLBOEPLVNFOUFSFSFEVTFSU
BWGBMMTQSPEVLTKPOPHVUTMJQQ
)BBLPO"SOFTFO"4
0MF%FWJLTWFJ0TMP
5FMFGPO
QPTU!IBBLPOBSOFTFOOP
kultur
Kjente og ukjente steder
i Paris
På onsdagskafeteriaen 16. mars blir det bildekåseri om kjente og ukjente steder i Paris. Blant
dem er kirken Sainte Chapelle og bokhandelen
Shakespeare and Company.
Juvelen i gotisk arkitektur er
kirken Sainte Chapelle i Paris. Her finnes vakre glassmalerier, 15 i alt og 15 meter høye, adskilt av slanke
søyler. Glassmaleriene viser
over 1000 scener fra Bibelen.
Kong Ludvig den 9. bygget
den opprinnelige kirken, som
ble innviet i 1248. Den ble
oppført for å bevare en relikvie som kongen hadde kjøpt
av en bysantinsk keiser.
Kirken ble ødelagt under branner, og under revolusjonen i
1789, da Sainte Chapelle ble
sett på som et symbol for både
konge og kirke. Men på 18hundretallet ble kirken bygget
opp igjen og restaurert, slik
at den ble helt lik den gamle
middelalderkirken.
Et lite råd til turister som vil
besøke Sainte Chapelle. Kom
tidlig, før køen til kirken blir
for lang. Gå rett opp til øvre
kapell i 2. etasje, slik at du
kan se de flotte glassmaleriene i stillhet, før kirken fylles
av pratsomme turister.
Ikke så langt fra Sainte Chapelle, på vestre bredd av Seinen, finnes en bokhandel,
Shakespeare and Company,
som ikke er fullt så kjent som
Seniorakademiet
Leseglede, integrering, Sør-Afrika og geologien i
Oslo-området er stikkord for de månedlige møtene i Seniorakademiet dette halvåret.
Tirsdag 25. januar kommer daglig leder av Litteraturhuset,
Aslak Sira Myhre, for å snakke om Leseglede, litteratur og
litteraturhus.
Aslak Sira Myhre bor i Svensenga, er kjent som radikal samfunnsdebattant og tidligere leder av partiet Rødt. De siste
årene har han gjort Litteraturhuset i Oslo til et senter for litteratur, kultur og debatt. Han brenner for lesingen og for å skape
leseglede for ung og gammel.
Sainte Chapelle. Men bokhandelen er så absolutt verdt
et besøk! Her er rom på rom
med bøker overalt. Blant
bøkene finnes også senger,
visstnok 13 i alt. Unge skribenter kan få overnatte gratis. Men da må de forplikte
seg til å re opp sengen hver
morgen, hjelpe til i bokhandelen noen timer og lese én
bok om dagen. Angivelig 50
000 personer har overnattet
her. Over inngangen til et av
rommene står følgende tekst:
Be not inhospitable to strangers lest they be angles in
disguise.
Lajla Pryser
Tirsdag 22. februar får avdelingsdirektør Ahmad Ghanizadeh fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
følgende tema: Integrering av innvandrere – vellykket eller
mislykket?
Klarer vårt samfunn å integrere innvandrere uten at noen av
våre viktigste verdier går tapt? Eller er det kulturelle mangfold
en positiv verdi som vil berike samfunnet med nye impulser?
Debatten i mediene er til tider hissig, så dette kan bli et spennende møte!
Tirsdag 22. mars er det NRK-veteranen Einar Lundes tur.
Han skal snakke om Mirakelet i Sør-Afrika og gi oss et møte
med Desmund Tutu og Nelson Mandela.
I perioden 1982-1986 var Lunde NRKs Afrika-korrespondent.
Siden har han vært på mange besøk i landet. Han har truffet
Tutu og Mandela flere ganger og kan fortelle om den uhyre
dramatiske overgangen fra apartheid til frie valg.
Tirsdag 3. mai kommer cand.real. og geolog Tor Løken for å
fortelle om strøket vi bor i: Oslograben og Sognområdet, et
eldorado for geologiinteresserte.
Tor Løken bor i Havnabakken og har vært ansatt i Norges
Geotekniske Institutt i 40 år. Oslofeltet er internasjonalt kjent
av geologer. Løken vil vise oss hvor vi kan se bergarter, forkastninger, vulkaner og avsetninger i våre nærområder, som
spenner over mer enn 600 millioner år. Etter dette foredraget
blir søndagsturene neppe det samme.
Alle møtene holdes i Nordberg kirkestue ca kl 11.30.
Ikke-medlemmer betaler kr 50. Fra kl 10.45 serveres det
kaffe og wienerbrød/boller til en pris på kr 20.
13
oss imellom
En av englene med tredagersskjegg(?), som pyntet kirken
i juledagene. Laget av ukjent
barnehagekunstner .
Engler
med skjegg
Unni Harsten
Nordberg kirke pyntes av barnehagene til jul. I år var det stjerner i lange snorer i taket, men på den ene veggen tronet fire
kjempestore engler. Den ene hadde tydelige skjeggstubber. I
alle fall i mine øyne. Det sendte meg inn i en tankerekke om
englers kjønn generelt og vår tids glansbildeengler spesielt.
I sommer leste jeg Knausgård. Sørgelig uoriginalt kanskje,
men i motsetning til de fleste, leste jeg ikke om livskampen
hans. Etter å ha prøvd flere ganger på bok nummer en uten å
komme lengre enn til side tretti, har jeg gitt opp kampen. Derimot har jeg lest hans tidligere bok ”En tid for alt“ (2004).
Fortelleren i romanen har bestemt seg for å skrive englenes
historie på jorda fra skapelsen til i dag – fritt etter Bibelen og
andre eldre skrifter. Historien starter med englene med flammende sverd som settes til å vokte paradisets porter etter at
Adam og Eva er kastet ut - i bare palmebladet.
Boka er godt skrevet, og ellers kan mye sies om historiene der,
men det slås fast allerede i starten: ”Av en eller annen grunn
har kjerubene, disse fetladne og rødkinnede guttebarna som
senrenessansens og barokkens malerier svømmer over av, blitt
stående i bevisstheten vår som selve bildet på englene.”
Og dette har fortelleren og Knausgård naturligvis rett i. Man
trenger ikke gå lenger enn til et middels julemarked, glansbildeark, serviett eller interiørbutikk for å se at dette henger på
greip.
Da jeg var liten, hadde jeg et annet klassisk englebilde over
sengen. Det forestilte en vakkert påkledd, feminin engel med
store, hvite vinger og langt, lyst hår. Engelen lente seg beskyttende over to barn som holdt på å plukke blomster på kanten
av et stup.
Jeg syntes alltid det var et fint bilde. Men da jeg prøvde å la
barna mine arve det over sine senger, fikk jeg beskjed om å ta
det vekk. De syns det var skummelt. Jeg tror de syns engelen så
såpass tam og inkompetent ut at de fryktet den ikke ville klare
å redde barna om de skulle tippe over kanten.
For barn av i dag er vant til helt andre engleskikkelser. The
good guys i dagens science fiction- og tegnefilmer, har lysende
sverd eller andre maktsymboler (som barn naturligvis kan få
kjøpt som spin-off produkter) og de kan virkelig slå fra seg. De
har kort og godt skjegg. Tredagers.
Har det skjedd for mye temming og feminisering av engler
opp igjennom historien? De eneste navngitte englene jeg kan
komme på fra bibelhistorien, er Gabriel og Mikael, og ingen av
dem var vel egentlig helt tamme?
14
Jeg lurer også på - har denne
temmingen av engler også
slått over på hele vårt syn
på det religiøse og på det
guddommelige for den saks
skyld?
Når det gjelder Mesteren
selv, er det lett å tenke på den
milde og vennlige. Men nok
en gang er jeg kommet over
en bok. Denne er skrevet av
munken Anselm Grün og heter Jesusbilder.
I 50 ”snapshots” viser han
ulike sider av Jesus sånn
som han framstår i Bibelen.
Jøden, omstreiferen, outsideren, kvinnevennen, storeteren og vindrikkeren, legen,
eksorsisten, læreren, kongen,
lyset, veien, sannheten og
livet. For å nevne noen. Et
svært sammensatt bilde. Sant
menneske – sann Gud. Med
og uten skjegg. Ikke minst
med. Og ikke minst uten.
Røde Kors Oslo
Nordre Aker
Årsmøte
Styret inviterer til årsmøte i
Nordre Aker Røde Kors
Tirsdag 08. mars 2011 kl 18.00
på Disen gård, Kolderups vei 23
Forslag til dagsorden:
1. Godkjenning av innkalling og dagsorden
2. Valg av dirigent for behandling av sak nr 5-12
3. Valg av referent
4. Valg av to til å underskrive protokollen
5. Årsberetning for 2010
6. Regnskap for 2010 med revisorberetning
7. Innkomne forslag (leveringsfrist en uke før møtet)
8. Handlingsplan for 2011
9. Budsjett for 2011
10. Valg av styre
11. Valg av valgkomité
12. Valg av revisorer
Etter årsmøtet vil Finn Geiran kåsere om ”Peter Chr.
Asbjørnsen, eventyrforteller og nasjonsbygger.”
Vi serverer kaffe og kringle - Velkommen!
Evt. forslag sendes til:
Nordre Aker Røde Kors
Postboks 97 Kjelsås
0411 Oslo
Hvis du ønsker kopi av årsrapporten for 2010 i forkant
avårsmøtet, send en epost til [email protected] og du vil
motta den elektronisk. Sjekk vår hjemmeside: www.rodekors.no/oslo/nordreaker
annonser
Savner du noe?
I garderoben til kirkestuen står det to kasser med gjenglemt
tøy og annet. Her er godt utvalg av votter og hansker. Du
finner også vakre røde sko nr 16.
KNALLTILBUD
MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA
VI HAR OGSÅ:
DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR
KJELSÅS DEKK SERVICE A/S
Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell)
Tlf 22 15 43 51 - 22 15 43 82
15
skihistorie
Langrenn før og nå
- Mitt nyttårsforsett? Jeg skal prøve å ha en dag i uka da jeg ikke
går på ski!
Det sier Thor Gotaas, som har skrevet bok om norsk langrennshistorie, et aktuelt tema før VM i Holmenkollen.
Gunnar Grøndahl
Thor Gotaas bor på Korsvoll
og er folkeminnegransker.
Han har skrevet bøker om
tatere, loffere og lirekassemenn. Boka Løping – en verdenshistorie er oversatt til ni
språk.
Historien nedenfra
- Jeg baserer meg på en blanding av muntlige og skriftlige
kilder, sier Gotaas.
- Jeg skriver sakprosa, kulturhistorie med folkeminnevri.
Det betyr at jeg også tar med
muntlig fortellerstoff. Hører jeg en god historie om et
menneske, så spør jeg: Hvorfor har historien overlevd?
Hvorfor blir den fortalt? Hva
ligger bak? Og jo mer usynlig en person er, desto mer
interessant er han for meg.
Jeg vil gjerne skrive historien
nedenfra.
Boka om norsk langrennshistorie er en slik bok, 560 sider
fulle av rare og minneverdige
historier om norske skiløpere
gjennom tidene. Gotaas er
ikke opptatt av resultatlister.
Han vil heller fortelle om ski-
16
løperne, om deres bakgrunn
og treningsmetoder, om forsøkene med smøring, nye og
gamle ski, om seire og nederlag.
Mange store navn
Gotaas starter med begynnelsen, den gang skigåing var
en dyd av nødvendighet. Ski
var transportmiddel mellom
gårder og grender, til kirken
og landhandleren, på jakt og
i arbeid.
Når så de organiserte skikonkurransene dukker opp de
siste tiårene av 1800-tallet,
kan du møte pionerer som
Lauritz Bergendahl, Sverre
Østbye, Thorleif Haug og Johan Grøttumsbraaten.
Skisportens hjemland?
- Er det sant at Norge er skisportens hjemland og Morgedal den moderne skisportens
vugge?
Thor Gotaas er ikke helt enig
i det:
- Jeg er ikke så opptatt av
dette. Men det var ikke bare
Sondre Norheim og i Telemark de drev skisport. Jakob
Vaage og andre skihistori-
kere har støttet
opp under myten. Men vi skal
ikke bli sjølgode.
Jeg mener det er
riktigere å si at moderne skisport oppsto i Norden. Finske
langrennsski var lenge et forbilde for norske. Hoppsporten, derimot, er en gren med
utspring i Norge. Kombinert
skirenn er også en norsk oppfinnelse, sier Gotaas.
Snus, gebiss og tømmerhogst
De første norske skiløperne
kom ut av skogen og inn i
åpent lende. De tok ledelsen
i løypa, før de forsvant inn i
skogen igjen. Det var tømmerhogst og hardt gårdsarbeid som ga dem kreftene.
- Kjenner du deg i slekt med
disse gamle skogskarene?
- Ja, så klart! Jeg har drevet
med skogplanting i 30 år, på
våren og høstparten. Jeg har
sansen for dem, uten at jeg
ser på dem som idealer.
De kokte gummi og harpiks
halve natta før et renn for
å finne passende skismurning. I nasjonskampen mot
svensker og finner var denne
smøringsalkymien en stor
hemmelighet.
Bespisningen før og under
en 5-mils var alltid et diskusjonstema. Noen slang
innpå store mengder kaffe,
kjøttkaker og smørbrød før
start – og spydde skikkelig
underveis. Tsjekkeren Rath
satte uoffisell rekord i 1924,
da han tilbrakte tre kvarter på
matstasjonen, så god var serveringen! Ellers har skihistorien mange skrekkhistorier
om sammenbrudd og dramatikk på femmila.
Thor Gotaas har både bord og stoler i stua, men setter seg like
gjerne på gulvet.
- Boka mi kan sammenlignes med en tømmerkoie. Den rommer
mange historier. Les en historie hver kveld når du sitter foran
peisen, foreslår han.
skihistorie
Under en stafett på 1930tallet beskyldte en svensk
journalist nordmennene for
å jukse. Før start tok nemlig
samtlige norske ut gebisset og
samlet dem i lederens frakkelomme. Svensken mente at
nordmennene burde diskvalifiseres, fordi de pustet mye
lettere når de løp uten gebiss!
Når løperne så skulle få de
riktige tennene sine tilbake,
kjente de dem igjen på fargen
på snustypen de brukte.
Syndig langrenn?
Gotaas forteller at det på begynnelsen av 1900-tallet gikk
en vekkelse gjennom Sørkedalen. Folk la om livsstilen,
reduserte syndige aktiviteter
og henga seg til Gud. Lauritz Bergendahl ble grepet
av vekkelsen. Han var en lovende skiløper, men nå kuttet
han ut konkurransene. I tre år
grublet han over sitt dilemma: Han elsket å hoppe på
ski og gå langrenn, men følte
kristenplikten tynge. Skulle
han trosse forkynnernes ord
og utvikle sitt skitalent? Han
prøvde seg på sykkel og gikk
noen prøverenn. Den ukjente
og beskjedne sørkedølen vant
sensasjonelt. Så begynte han
å trene systematisk og å konkurrere igjen, og i noen år var
han nesten uslåelig. Han ble
vår første skikonge.
Andre skiløpere har hatt lignende kvaler. I nyere tid vakte det mest oppsikt da Gudmund Skjeldal la opp i 1994,
bare 24 år gammel. Han var
et av de største talentene og
hadde tatt andreplassen på
femmila i Holmenkollen året
før. Det var etiske sider ved
sponsingen og idrettens kommersialisering han reagerte
på. Han ville ikke være løpegutt for storkapitalen.
Etterkrigstidens helter
Gotaas skriver om de store
løperne på 1950- og 60-tallet: Hallgeir Brenden, Håkon
Brusveen, Sverre Stensheim,
Ole Ellefsæter, Oddmund
Før VM er boka om norsk langrennshistorie kommet i nytt og
ajourført opplag, der hendelsene under OL i Vancouver 2010
også er tatt med.
Jensen, Harald Grønningen
og Magnar Lundemo. Og
kvinnelige løpere som Babben Enger og Ingrid Wigernæs. For å nevne noen.
Hallgeir Brenden tok gull
under OL på hjemmebane i
1952. En hel generasjon av
skiløpere så opp til ham, både
på grunn av hans teknikk og
hans folkelighet.
- Plutselig dukket det opp en
langrennsløper som sa flere
setninger i sammenheng på
radioen, attpåtil på ekte dialekt i en tid da riksmål var
udiskutabelt radiospråk. Tidligere nøyde skogens slitere
seg gjerne med enstavelsesord, nikk eller hoderisting
når journalistene ville ha en
kommentar ved innkomst.
Hele nasjonen satte pris på
Brendens kvikke replikker
på klingende Trysil-mål, sier
Gotaas.
Odelsgutt og bygutt
En ny type skiløpere kom
på 1970-tallet, da odelsgutten Oddvar Brå og bygutten
Ivar Formo utfordret gamlekara: De var uten erfaring fra
skogsarbeid! Ivar Formo brøt
en barriere. At en representasjonsløper snakket fint bymål, var noe nytt. Lenge het
det at bygutter ikke kunne
hevde seg i langrenn. De var
for pysete, svake og for godt
vant. Men Brå og Formo
trente mye – og satte en ny
standard.
- Når jeg snakker med ungdom, spør jeg ofte om de
kjenner navnet Oddvar Brå.
Men det er det mange som
ikke gjør. Men når jeg spør
dem om han som brakk staven, er det flere som svarer.
Den store løperen
- Hvem er i dine øyne den
fremste
langrennsløperen
gjennom tidene?
Thor Gotaas nøler ikke med
svaret:
- Det er ikke tilfeldig at Oddvar Brå er på omslaget på
boka. Han konkurrerte med
russere som var dopet. Han
hadde astma. Og han gikk på
Landsem ski. Brå har levd
et langt skiløperliv. Du skal
ville mye, for å bli en så stor
skiløper!
- Du avslutter boka di med
følgende: ”Man kan iblant
tvile på elitesatsingen og
sekundjaget, men fornuftig
langrenn tilpasset individet
er forbannet forfriskende.”
Det stå du ved?
- Så klart! Elitens skigåing vil
alltid være ekstrem, til alle tider. Bergendahl var kanskje
enda mer ekstrem på sin tid
enn Northug er i dag. Nå for
tiden driver vi altfor mye
fingertrykkende virksomhet,
ved TVen og ved PCen. Jeg
har lest at når du går på ski,
bruker du derimot 600 muskler.
hvis Northug vinner stafetten! Men det vil også være
fint hvis en norsk outsider
vinner. VM er jo først og
fremst moro, noe positivt.
- Men jeg syns det er synd at
femmilsløypa er så kort. De
skal løpe seks runder. En runde burde i hvert fall vært på
16,3 km. Nordmarka er Norges beste mark, og jeg syns
de gjør narr av Nordmarka
når de snur på Frognerseteren! Jeg er imot at det skal
være så mye stadionrenn. Det
heter jo langrenn!
For egen del
Thor Gotaas lærte å gå på
ski på Sognsvann mens faren
studerte, og familien bodde i
området.
- Jeg har gått noen juniorrenn, men jeg har aldri vært
noen god skiløper. Men jeg
har gått Birken 23 ganger.
Jeg er ingen utstyrsfreak. Jeg
har nok fem par ski, antar jeg.
Mange er gamle. Jeg brakk to
par i fjor. Det jeg går på nå, er
et drittpar…
Alt i alt har han bodd 27 år
her i denne delen av byen.
Nå har han adresse i Korsvoll
terrasse.
- Går du noe i treningsstudio?
- Jeg har drevet litt styrketrening. Men ellers sier jeg som
Ole Ellefsæter: Naturen er
den beste gymsal!
Thor Gotaas legger til:
- Det går ikke an å bo finere
enn i strøket her! I kveld skal
jeg ut og gå på ski…
Nyttårsløftet om en skifri dag
i uka blir i alle fall ikke innfridd denne dagen.
Gjør narr av Nordmarka
- Hva ser du mest fram til under VM?
- Jeg tror det blir morsomt!
Jeg skal brøle ganske høyt
17
ung side
Trenger fortsatt riter
- Sats mer på konfirmasjonsarbeidet og mest på
konfirmantleir, anbefaler professor i religionssosiologi.
Professor Per Pettersson ved
Universitetet i Karlstad og
Universitetet i Uppsala har
analysert et omfattende materiale fra en stor europeisk konfirmasjonsundersøkelse, der
20.000 protestantiske konfirmanter deltok. Ungdommer
fra Danmark, Finland, Norge,
Sverige, Sveits, Tyskland og
Østerrike ble spurt om deres
opplevelse av konfirmasjonstiden. Konklusjonen er klar:
Mange er fornøyde, og mest
tilfredse er de som har vært
på konfirmantleir.
- I hvilken grad ungdommene
endrer sin tro og gir sin tilslutning til kristne trossannheter,
avhenger faktisk av hvor
mange dager de har vært på
konfirmantleir, oppsummerer
den svenske professoren.
Det nordiske paradokset
På trosopplæringskonferansen på Lillestrøm i høst ble
han spurt om vi fortsatt trenger riter, som for eksempel
konfirmasjonen, i vår sekulariserte tid.
- Svaret er ja. Livsløpsriter
er fortsatt viktige for dagens
mennesker, og konfirmasjonen står i en særstilling, svarte professoren.
Per Pettersson er opptatt av
det han kaller ”Det nordiske
paradokset”, som går ut på at
de nordiske landene er veldig
sekulariserte og veldig religiøse samtidig.
- Kirken oppfattes fortsatt
som veldig viktig i visse situasjoner og sammenhenger.
Det gjelder årets høytider,
særlig advent og jul og ved
livsritene som barns fødsel,
konfirmasjonen, familiebygging og død. Kirken får også
stor betydning ved skoleavslutninger og skolegudstjenester og i kriser og katastrofer, forklarer han.
I tillegg peker Petterson på
at religionen ikke forsvinner
med det moderne samfunnets utvikling, men den forandres.
- Religionen og kirken går fra
å være en makt- og tvangsinstitusjon til å være en ressurs
for mening, sammenheng
og livstolkning. Den er også
viktig for symbolhandlinger
og riter, sier han.
Konfirmasjonen i særstilling
Professoren mener konfirmasjonen er en særlig viktig
livsløpsrite.
- For majoriteten av kirkens
medlemmer er konfirmasjonstiden den største og viktigste sjansen til å lære om
kristen tro. Konfirmasjonstiden er for de fleste også livets
Tilbake som vikarkapellan
Han er klar for å starte
med årets 82 konfirmanter i Nordberg!
Ole Andreas Holen er nå tilbake i halv stilling som vikar
får å ta ansvar for det nye
konfirmantkullet. Konfirmantene starter med superlørdag
28 januar fra kl. 10-14.00 og
presentasjonsgudstjeneste
søndag 29. januar. (Oppmøte
for konfirmantene kl. 10.00).
Ole Andreas var også vikar i
Nordberg i fjor.
- Jeg gleder meg over å være
tilbake og ser frem til å møte
årets kull som er ti flere enn
i fjor! Vi skal ha fire superlørdager i løpet av våren: 29.
januar, 5. mars, 9. april og 28.
mai. Fem konfirmanter vil stå
til dåp 29. mai. Vi bruker tiden både til undervisning, lek
og musikk i forberedelse til
gudstjenestene vi skal delta
på. Målet vårt er å gjøre Nordfremste mulighet til å oppdage kirken som en ressurs i
eget liv og etablere en positiv
livslang relasjonen til kirken,
oppsummerer Pettersson.
På bakgrunn av dette anbefaler han at kirken satser mye
mer på det han kaller “kirkens
største utdanningssatsing”.
Konfirmasjonsundervisningen er en av de mest
Din rørlegger på Tåsen!
berg kirke til vår egen. Det
skal være sted å kjenne seg
hjemme. Konfirmantleiren er
på Tjeldholmen på Hvaler til
sommeren , i siste uke i sommerferien (fra 16. til 22. august). Konfirmasjonsdagene
er i år 3. og 4. september.
Tårnagenter
i Maridalen
I Maridalen kirke møtes
tårnagentene i helgen 5.6. februar.
omfattende
pedagogiske
virksomhetene i det norske
samfunnet. For flertallet av
kirkens medlemmer innebærer det den tidsmessig største
kontaktflaten med kirken, da
66 % av årskullet deltar i 60
timer. Dette skjer i en avgjørende alder for sosialisering
og verdibygging, påpeker Per
Pettersson.
(Kilde: kirken.no)
22 23 71 16
Fax 22 23 71 16
Mob 982 11 700
982 11 701
Tåsenvn.26 - 0853 Oslo
www.mithassel.no
18
ung side
Aksjon for Kirkens Nødhjelp
Å være konfirmant er å være
et godt medmenneske. Konfirmantene skal i år delta på
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon tirsdag 12. april. Da
gjør foreldrene også en stor
innsats med organisering,
baking og kjøring. I fjor samlet kullet inn 70 000 kroner,
og vi regner med å sette ny
rekord på 80 000 kroner i år.
På landsbasis deltar 40 tusen bøssebærere for Kirkens
Nødhjelp den dagen.
Det blir også stor foreldre-
og konfirmantinnsats ved
menighetens loppemarked i
uke 34.
Tweenskoret
- eller Soul Children
Har du hatt innbrudd
og/eller trenger øyeblikkelig hjelp
av en glassmester?
Ring oss 24 timer i døgnet og vi rykker ut øyeblikkelig!
Garantert service innen ca 30 minutter.
Ring 815 GLASS (815 45277)
Vakt hele døgnet
Tlf. 22 64 00 68
Etablert 1968
De vet ikke riktig hva de skal kalle
seg. Men de er blitt 20 stykker på
normale øvelser, og de deltar på
gudstjenesten den 13. februar. Det
er menighetens tenåringsarbeider,
Marie Bakkevig Hillesund, som leder koret.
Tweenskoret øver i ungdomshuset
på onsdager kl 18.00 og er for aldersgruppen 10-13 år.
Kan barn gå til
nattverd?
Ja. Nattverd i Den norske kirke er
for alle de døpte. Vi anbefaler at de
minste barna går i følge med en voksen.
Hvorfor har vi nattverd?
Fordi Jesus sa at vi skulle gjøre det,
til minne om han og det han har
gjort for oss.
Når vi i nattverdsmåltidet deler
brødet og vinen, får vi fysisk erfare dette fellesskapet med Jesus og
hverandre.
Derfor sier vi at nattverden gir forsoning og tilgivelse, den gir oss del
i Jesu seier over døden og en plass
ved Guds bord.
Brødet er ofte i form av en oblat,
som ligner på en penge. Det symboliserer at Jesus har betalt for syndene
våre, og at vi kan få motta tilgivelse.
I nattverdsliturgien sier vi at brødet
er Jesu kropp, og vinen er Jesu blod.
Når man velger å motta nattverd, er
det en konkret måte å ta imot det Jesus har gjort for oss.
(Fra BarnOgTro.no)
19
nytt om navn
"Hvor mange brød har du?"
Fredag 4. mars samles kvinner i ulike deler av
verden til sin årlige internasjonale bønnedag. Liturgien for denne bønnegudstjenesten er laget av
kvinner i Chile, og tema er: "Hvor mange brød
har du?"
Denne dagen forenes kvinner i mer enn 170 nasjoner i
bønn. De er fra de fleste kirkesamfunn. Opplegget for
selve bønnegudstjenesten i år
kommer fra kvinner i Chile.
Her i Nordberg kirke kommer
det kvinner fra de menighetene som holder til i kirken og
menigheten vår: Nordberg
menighet, Oromomenigheten
fra Etiopia, Den islandske
menigheten, Den kinesiske
studentgruppen, Den afrikanske bønnegruppen, KRIK og
Normisjonen på Korsvoll.
Dagen markeres i kirken med
lystenning og stille bønnevandring til meditativ musikk.
Rita Aasen skal holde et innlegg som inspirerer til bønn.
Hun er pottemakermester
og har blant annet laget de
to bibel- og bønnekrukkene
vi har i kirken vår. Hun er
forkynner, forfatter og et inspirerende Kristusvitne. Rita
har skrevet flere bøker hvor
hun formidler kristen livserfaring med et sjelesørgerisk
perspektiv.
Etter gudstjeneten serveres
det et måltid i kirkestuen.
Velkommen til en inspirerende kveld 4. mars kl 18.30.
20
DØPTE
Edvin Christopher Gallaher
Aksel Smedsvig
Eirik Løseth
Olav Robøle Løberg
Amund Juel Årby
Agathe Borg
Oskar Grut Rennestrøm
Sondre Hjelm
Sivert Haugerud Lilleaas
Bønnering
Mandag og onsdag er det bønn i kirken kl.18.00 - 18.30.
Fredag fra kl 09.00 - 09.30
Lørdag er det bønn i kirken kl 08.30 - 09.30
Søndag i bønnerommet kl 10.30 – 11.00.
Det er forskjellige bønnetema hver dag.
Mandag: Voksne, eldre og handicappede
Onsdag: Barn og ungdom
Fredag: Internationalt arbeid og andre menigheter
Lørdag: Stab – menighetsråd – menighetsvekst
– bønnegrupper – forbønnslapper.
Søndag: Gudstjenesten
Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil
komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i
vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten.
Velkommen til bønnefellesskap.
VIELSER
Dee Hermosura
og Robert Østby
DØDE
Elinor Sevaldson
Birgit Ingebjørg Lohne
Kari Ragnhild Rosef
Hans Christian Sommerfelt
Berit Irene Bakke
Anna Bjørger
Marthe Haaland Wang
har sagt opp jobben som ungdomsarbeider i menigheten
og leder av Ten Sing. Nå
skal hun konsentere seg om
studiene ved Norges Musikkhøgskole.
Norges eldste
begravelsesbyrå
Nordstrand:
Tlf 23 16 83 30
Majorstuen:
Tlf 23 19 61 50
www.wangbegravelse.no
oppslagstavle
Onsdagskafeteria
Sted: Nordberg Kirkestue, Kringsjågrenda 1.
Salg av rundstykker og vafler, kaffe og te.
Kafeteriaen åpner kl 11.00
og programmet begynner kl 12.00.
2. februar: ”Fra barndommens verden”
Ved forfatter Else Frogner Henden.
16. februar: ”Eldre og trening”
Ved fysioterapeut Barbro N. Brinchmann
2. mars: ”Syng deg glad!”
Med komponist og kateket Geir Hegerstrøm
16. mars: ”Kjente og ukjente steder i Paris”
Bildekåseri ved høyskolelektor Lajla Pryser
30.mars: ”Vår! Dikt og vårsanger”
Ved diakon Tone Warhuus med.flere
13.april: ”Glimt fra Halldis Moren Vesaas’ liv og
diktning”
Ved forfatter Else Frogner Henden
27. april: ”Påskeglede i ord og toner!”
Ved kantor Ole Johannes Kosberg
11. mai: ”Mosaikk i Ravenna”
Bildekåseri ved høyskolelektor Lajla Pryser
25. mai: ”Spørre– og samtaletime om tro og tvil”
Ved sokneprest Egil Stray Nordberg
8. juni: ”Diktstund og sommersanger”
Vi deler med hverandre
15. juni: ”Tur til Sjømannskirken på Bygdøy.”
Påmelding til kontoret
- treff
med babysang
Du og barnet/barna er velkomne
til Babysang / Trilletreff
i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1,
mandager kl. 11.00-13.00.
Babysang er ved folkesanger Kjersti Morland.
31. januar: Temamøte: "Språkutvikling i de første leveår"
ved spesialpedagog Erna Horn.
7. februar: Babysang
14. februar: Babysang
(21. februar: Vinterferie)
28. februar: Temamøte. (Se menighetens nettside)
7. mars:
Babysang
14. mars:
Babysang
21 mars:
Babysang
28. mars: Temamøte: "Førstehjelp til småbarn" ved
Terje Stakset, daglig leder
i Norges livredningsselskap.
Inngangspenger kr. 20
Forfriskninger og god tid til prat. Ta gjerne med matpakke.
Rundstykker på temamøtene siste mandag i måneden.
Lørdagskafé og fest
Korsvoll
Normisjon
for utviklingshemmede, familie og venner
i bydel Nordre Aker
Torsdag 3. februar 19.30: Vennesamvær. Andakt ved
Kristoffer Norbye
Mandag 7. februar 11.30: Formiddagstreff. Inga Maria
Bjørsvik
Torsdag 24. februar 19.00: Fellesskapsmøte på Korsvoll.
Eivind K. Osnes
Torsdag 3. mars 19.30:
Årsmøte
Mandag 7. mars 11.30:
Formiddagstreff. Runo
Lilleåsen
Torsdag 10. mars 19.30: Randi og Johan Haga
Torsdag 24. mars 19.30:
Gjertrud og Thor Haug
Tirsdag 29. mars 19.00:
Fellesskapsmøte på Kjelsås.
Jan Tore Anthonisen
Velkommen til en koselig formiddag med musikk, dans, film
og bingo.
I kaféen selger vi pølser, vafler, kaffe og brus.
5. februar kl.12-14: Lørdagskafé
på Grefsen Menighetssenter, Glads vei 47.
12. mars kl.12-14: Lørdagskafé
på Grefsen Menighetssenter, Glads vei 47
2. april kl.12-14: Lørdagskafé
på Grefsen Menighetssenter, Glads vei 47
14. mai kl.12-14: Lørdagskafé
på Grefsen menighetssenter, Glads vei 47
Lørdag 18.jan kl.11.00-13.30: Sommerfest
i kirkestua i Nordberg kirke, Kringsjågrenda 1.
21
Menighet og misjon
Menighetens misjonsprosjekt
går ut på å utdanne kristne til tjeneste og bygge kirker i
Blånildalen. Menighetene ligger i Vestsynoden av Den
etiopisk evangeliske kirke Mekane Yesus. De opplever
fortsatt stor kirkevekst, men mangler arbeidere til å ta
hånd om de mange nye kristne.
Pengene går blant annet til en stipendordning for prester,
evangelister og kvinnelige arbeidere. Les mer om arbeidet
på menighetens hjemmeside.
Menigheten Kainan i Japan
ber for Nordberg menighet, og de ønsker vår forbønn. Bilder og informasjon om menigheten ligger på hjemmesidens nyhetsarkiv.
TANNLEGE PÅ FRYSJA
Knut S. Sunde MNTF
Kjelsåsveien 174
Tlf. 22 95 04 77.
Dag- og kveldstimer
Bjølsen - Tåsen
Trafikkinstitutt
Maridalsv. 264
Kjøreopplæring Bil og MC
Telefon:
22 23 01 08 - 23 26 05 00
ANTIKVARIAT på INTERNETT
Nettantikvariat i nærdistriktet
www.bokmarkedet.no
E-post: [email protected]
Telefon 990 37 345
Ta kontakt!
Anna og Petter Malmstein
ble i sin tid utsendt fra Nordberg menighet. De arbeider
ved Victory Home på Taiwan, en internatskole for handikappede barn og ved misjonssykehuset på samme sted. De
driver også språkundervisning.
De ønsker vår forbønn. Epostadr.: pmalmstein@hotmail.
com
TÅSEN BILVERKSTED AS
* PKK-(EU)-kontroll
* Mekanisk arbeid
* Service (alle bilmerker)
* Dekk- og batteriservice
* Maskinvask med og uten børster * Topp service - kort ventetid
Maridalsveien 300 (Falck-bygget)
Tlf.: 22 58 77 15
22
annonser
ROLF WAGLE A/S
EU kontroll - Service - Mekanisk
Timeavtale: 22 15 06 88,
eller kom gjerne innom oss!
Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen)
www.sjekkpunkt.no
Trenger du advokatbistand?
Advokat Finn Kohmann, MNA
Dronningensgate 8 B, 4. etg.
Telefon: 21 50 16 61 - Mobil 41 43 35 27
E-mail: [email protected]
Nettside: www.finn-senioradvokat.no
Fast eiendom, skatterett, generasjonsskifte/ arv,
erstatning, alm.praksis.
NB: Kan ta møte på kveldstid i Østhornvn. 10,
0874 Oslo (Nordberg) eller hjemme hos klient.
Første halvtime gratis,
for øvrig fra kr. 1100+mva pr. time
Skipsmeglere
Oslo
små og store oppdrag
HARRY MARTINSEN A/S
VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR
Tlf. 23 33 24 40
Etabl. 1923
Fax 23 33 24 41
E-post: [email protected]
Vakttelefon: 23 33 24 40
AB. - NØKKEL- OG LÅSASSISTANSE
LÅSSYSTEMER.
INNLÅSING.
MONTERING AV GODKJENTE SIKKERHETSLÅSER.
ELLERS ALL SLAGS LÅSARBEID.
Telefon: 22 22 54 11
ADVOKATGÅRDEN MNA
Nordberg hovedgård, Nordbergvn. 42
Telefon 22 23 12 01, Telefax 22 18 22 10
Arv / Skifte / Dødsbo / Forretningsjus
www.advokatgaarden.no - [email protected]
HVA ER DIN BOLIG VERDT?
Våre partnere og eiendomsmeglere er eksperter på salg av bolig i ditt nærområde. Ta derfor gjerne
kontakt for en uforpliktende vurdering av din bolig. Du når oss på 23 00 65 60 og www.morud.no
EIENDOMSMEGLING
for GENERASJONER
- ETABLERT 1950 -
23
annonser
Vi holder til
på Kringsjå
Du finner oss
på Ullevål stadion:
KRINGSJÅ - SOGN FYSIOTERAPI
Folke Bernadottesvei 41
Tlf: 22 23 68 90
Barbro Nielsen Brinchmann og Hanne Kjendlie
Kommunal avtale
Åpningstider: 8 - 16. Mandag kveldsåpent
Fysikalsk behandling, trening og akupunktur
www.kringsjasognfysioterapi.no
Stadion Kiropraktorklinikk
Ullevål stadion, Sognsveien 75 B
Kasper Vincent Myhrvold, cand.manu.
Jeppe Birkelid, M.Sc.
22 95 08 90
K.A.L.
klinikk for allergi og lungesykdommer
INNEHAVER: ØYVIND HOLTER
Minister Ditlefs vei 23, 0862 Oslo. Tlf: 22 23 22 63
Kringsjå legesenter
Legene Tore Aubert
og Tonje Høgdahl Mysen.
Folke Bernadottes vei 32.
Tlf 22 02 03 30
Vil du annonsere i menighetsbladet?
Bladet utkommer 6 ganger i året i et opplag på
ca 6500 og deles ut gratis til alle husstander
på Gaustad, Nordberg, Korsvoll og i Maridalen.
Annonsepriser: Se side 2
Kontakt: [email protected]
*
Dr. med. Arild Danielsen
*
Dr. Thor Arne Grønnerød
*
*
*
spes. i øre-nese-halssykdommer
spes. i barnesykdommer
Dr. med. Torbjørn S. Haugen
spes. i indremedisin og lungesykdommer
idrettslege NIMF
Dr. Roger Pedersen
spes. i barnesykdommer
Dr. Astrid Vigen
spes. i barnesykdommer
Timeavtale etter henvisning fra egen lege.
Ullevaal Stadion, oppg.F, Sognsveien 75
tlf. 22 02 68 10 - fax 22 02 68 11
24
annonser
Du finner oss
på Tåsensenteret:
www.taasenblomster.no
Du finner oss
på Stillatorget:
Vi hjelper deg
med vakre blomster
både i glede og sorg
KOM I FORM!
- Spinning
-Aerobic
-Mensendick
- Pilates
- Yoga
RING OSS PÅ TELEFON 22 23 02 37
VELKOMMEN
TIL OSS!
VI KAN TILBY - DAMEFRISØR
- HERREFRISØR
- BARNEFRISØR
- HUDPLEIE
- FOTPLEIE
- NEGLDESIGN
ALT I ETT LOKALE!
En annerledes helg
Har du lyst til
å være med
på en annerledes helg - en
menighetstur
med smak av
retreat på Lia
Gård?
www.stadionfysikalske.no
[email protected]
VELKOMMEN TIL
NYE OG UTVIDETE LOKALER !
Tlf. 22 02 81 81
Kjelsåsveien 160 - 0491 Oslo "Stillatorget"
Lia Gård er et stille, vakkert
og særpreget sted oppe i åsen
i Østerdalen med storslått utsikt over Storsjøen og åsene
omkring.
Lia er et herlig, glederikt pilgrimssted med et unikt nybygg i klosterpreget stil.
Helgen 28-30. oktober skal vi
på menighetstur dit! Vi skal
ha smak av stillhet og retreat
og ellers glede oss sammen
ute i den vakre høstnaturen.
Vi har mulighet til å bli litt
bedre kjent – med hverandre
og med vår himmelske Far.
De 20 først påmeldte får
overnatte i dette spesielle nybygget Nylia. Sett av helgen
i og meld deg gjerne på til
kontoret allerede nå!
25
kultur
Kongens Bibel
For 400 år siden utkom King James’s Bible i London. Denne bibeloversettelsen har siden hatt stor
betydning for engelsk språk og litteratur.
Englands dronning Elisabeth
I døde i 1603 uten arvinger,
etter å ha regjert i hele 42 år.
I Skottland satt James VI eller på norsk: Jakob VI - på
tronen. Han var sønn av den
katolske Maria Stuart, og nå
var det han Elisabeth utpekte
som tronarving. Jakob VI av
Skottland ble dermed samtidig Jakob I av England.
Religiøs uro
Motsetningene mellom katolikker og protestanter
hadde lenge preget engelsk
politikk. Dronning Elisabeth
hadde personlige sympatier
med katolisismen, men måtte
følge folkemeningen. Hun
gjennomførte en reformasjon
i 1562 som la grunnlaget for
den anglikanske kirkeforfatningen. Katolikkene hadde
støttespillere særlig blant
høyadelen, men i Jakobs regjeringstid var det få praktiserende katolikker igjen i
landet.
På denne tiden feide det en
streng kalvinistisk preget
vekkelse båret frem av puritanere over England. Den
fikk særlig oppslutning blant
lavadelen og kjøpmennene.
Puritanerne vendte seg på
begynnelsen av 1600-tallet
stadig heftigere mot den autoriserte statsreligionen og
tok avstand fra prester og
biskoper, som de mente sto
mellom folket og Vårherre.
Jakob var imidlertid anglikaner, sterk tilhenger av den
engelske statskirken, og motstander av både puritanere og
katolikker. Dermed kom han
på kant med en bred folkelig
bevegelse i landet.
Andre oversettelser
King James’s Bible er ikke
26
den første oversettelsen av
hele Bibelen til engelsk. Men
den skulle bli den viktigste.
51 år tidligere hadde The Geneva Bible utkommet. For
den protestantiske bevegelsen på 1500-tallet var den
sentral. Det var Geneve-bibelen William Shakespeare og
John Bunyan brukte. Det var
Geneve-utgaven som fulgte
skipet Mayflower og de engelske emigrantene over til
Amerika. Den var masseprodusert. Den hadde henvisninger og fotnoter som gjorde
den til historiens første studiebibel. Det var mange som
foretrakk den framfor Biskopenes Bibel, en oversettelse
som var autorisert av den
engelske kirken under Elisabeths regjeringstid.
Kongens initiativ
Hvorfor ville Jakob ha en ny
oversettelse?
Kongen var ikke fornøyd
med en del fotnoter og henvisninger i Geneve-bibelen.
De ga ikke uttrykk for den
lydighet som folk burde vise
kongene. For kongen hadde
en guddommelig rett til å styre, mente Jakob. Han ønsket
også at den nye utgaven skulle støtte det kirkesyn og den
biskopelige strukturen som
den engelske kirken hadde.
I 1604 ga han derfor en stor
gruppe fagfolk, som alle var
medlemmer av den engelske
kirke, i oppdrag å lage en ny
bibelutgave. De oversatte det
nye testamentet fra gresk,
det gamle testamentet fra hebraisk og de apokryfe skriftene fra gresk og latin.
I 1611 kom første utgave.
King James’s Bibel ble ikke
autorisert som eneste tekst til
bruk i kirkene, men den ble
Tittelsiden til førsteutgaven av King James's Bible. Apostlene
Peter og Paulus sitter øverst, mens Moses og Aron står ved
siden av teksten. I de fire hjørnene befinner evangelistene seg,
Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Aller øverst står tetragrammet for Gud, Jahve, på hebraisk.
likevel snart foretrukket til
privat bruk framfor de tidligere utgavene. Den ble siden
regnet som standardutgave
av Bibelen i Storbritannia i
flere århundrer. Senere har
det kommet nye utgaver hvor
språket er blitt modernisert.
Bibel og teater
Det er på Elizabeths og Jakobs tid teater blir den store
folkeforlystelsen i London.
Omreisende
skuespillere
framførte sine stykker på
torg, kroer og i gårdsrom.
På denne tiden ble også de
første teaterbygningene reist
i byen. Jakob ga en av disse
gruppene lisens som Kongens menn. Større ære kunne
ikke en teatertropp få. Blant
de åtte skuespillerne var William Shakespeare. I 13 år
fram til Shakespeares død i
1616 spilte de 187 ganger for
kongen, mer enn alle de andre gruppene til sammen. Og
kongen betalte dem godt.
Shakespeare skrev flere av
sine store skuespill under Jakobs regjeringstid: Othello,
Kong Lear, MacBeth, Antonius og Kleopatra. Den litterære arven etter Shakespeare
er enestående. Og den eneste
litterære produksjonen på
denne tiden som kunne konkurrere med Shakespeare om
ettertidens berømmelse, var
kongens Bibel.
kirkeaktuelt
Et spennende kirkeår
For Den norske kirke blir 2011 det mest spennende året på mange tiår.
I løpet av året skal rammene
for det nye kirke-stat-forholdet blir fastlagt, det tolvte
bispeembetet opprettes, kirkevalg skal arrangeres og det
skal innføres nye liturgier i
kirken.
- Vi ser at 2011 blir et krevende år for kirkens styrende organer, men det er positive utfordringer vi står overfor. Det
er en selvbevisst, offensiv og
fremtidsrettet kirke folk vil
møte gjennom det som skjer i
2011, sier direktøren i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen.
Grunnlovsendringer
Stortingsforliket fra 10. april
2008 la premisser og rammer
for endringer i statskirkeordningen. Der ble en rekke
grunnlovsendringer foreslått,
og man pekte på at utnevning
av biskoper og proster bør
flyttes ut av kirkelig statsråd.
Stortinget kommer våren
2012 til å vedta endringer i
de grunnlovsparagrafene som
regulerer forholdet mellom
staten og kirken.
- Kirkemøtet i Tønsberg 5.10. april 2011 vil gi signaler
om konsekvensene av de ventede grunnlovsendringene. Vi
er opptatt av å få vite hvordan
endringene av grunnlovsparagrafene må følges opp når
det gjelder hele vår kirkeordning. Allerede i januar starter
vi med seminarer i bispedømmene om fremtidig kirkeordning og har planlagt bred
kontakt med kirkens arbeidstakerorganisasjoner, forteller
Jens-Petter Johnsen.
Et utkast til ny kirkeordning
skal førstegangsbehandles av
Kirkemøtet i april 2012. Men
innen den tid skal altså mye
utredes og høring gjennomføres.
De andre sakene
Det er flere saker som gjør
2011 til et historisk år for kirken:
- Kirkemøtet 2011 vedtar nye
ordninger for kirkens gudstjenesteliv. Nye liturgier skal
gjelde fra 1. søndag i advent
2011.
- Etter elleve års arbeid utgir
Bibelselskapet en samlet ny
bibeloversettelse i oktober
2011.
- Kirkevalget i september
skal bygge videre på den økte
interessen kirkevalget 2009
skapte. Velgeroppslutningen
økte fra 4,2% av de stemmeberettigede i 2005 til 13% i
2009.
- Ordningen med et nytt,
tolvte bispeembete med presesfunksjonen som hovedoppgave, trer i kraft i løpet
av 2011.
Menighetens nettsider
Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres
kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger
om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene:
www.nordbergmenighet.no
www.maridalenmenighet.no
twitter.com/nordbergmen
Menigheten driver også et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: www.barnogtro.no
Etablert i 1982
RING OSS FOR ETTERSYN AV TAKET
Kontakt oss når det gjelder:
Vi har en 18 m høy lift.
Vi påtar oss:
* Trefelling og beskjæring
* Arbeider i store høyder
* Blikkenslagerarbeid og
taktekkerforretning
* Taktekking
* Vedlikehold
Nordbergveien 42 B, 0875 Oslo.
* Årlig ettersyn av tak
Om det ønskes råd eller veiledning ang vårt fag,
* Levering av alle typer beslag
ring 22 23 48 74, mobil 993 56 445,
* Taksikring, snøfangere
Terje Eriksen, mobil 930 87 150.
* Utleie av stillaser
Faks: 22 95 05 85
* Børstet rustfrie stålplater laget etter mål
E-post:
[email protected]
* Leverer peisplater
www.blikkenslagermesteren.no
27
etikk
Kropp og seksualitet
- Synet på kropp og seksualitet har endret seg.
Det er et viktig tema som vi snakker lite om.
Det er de enige om, Bente Drivdal og Inger Marie
Viberg. De er begge lærere og har kontakt med
tenåringer. Hva står de selv for?
Gunnar Grøndahl
Bente Drivdal er lektor på
Persbråten videregående skole, Inger Marie Viberg i ungdomsskolen på KG.
Direkte språk
- Jeg merker at språket er blitt
mye mer direkte. I en treningstime på skolen nylig var
det en av jentene som ropte:
”Jeg må holde på puppene
hele tiden mens jeg løper, for
jeg har mensen i dag!” forteller Bente Drivdal.
- Jeg tviler ikke på at hun
hadde vondt, men jeg reagerer på at 18-åringer snakker
så direkte om ”pupper og
penis”. Av og til knekker jeg
sammen i latter. Direkte språk
kan være positivt og løse opp
stemningen. Men på den annen side: Må vi si og høre
alt? De unge skal selv bli treningsledere. Kan man bruke
alle ord, si alt, uten å miste
verdighet?
Inger Marie legger til:
28
- De glemmer lett den grensen, intimitetssirkelen, vi har
rundt oss. Det er en ordbruk
helt annerledes den vi hadde
i den alderen. Men jeg syns
også jeg møter elever som
er sjenerte og ikke vil bruke
språket så direkte.
- Kanskje det er forskjell
på elevene på KG og på
Persbråten?
- Vel. Marie Kinge i TV-serien Trekant var tidligere
KG-elev.
- Har dere diskutert Trekantserien i klassen din i forbindelse med RLE-faget (Religion, livssyn og etikk)?
- Nei, jeg har ungdomsskoleelever i 8. klasse, og de undrer
seg for tiden mest over alle
konene til kong Salomo...
Den vanskelige kroppen
- Synet på kroppen har endret
seg. Elevene kan ikke kle av
seg i gymnastikktimene lenger. Gutta har bokser’n på i
dusjen. En av årsakene er alle
mobiltelefonene med kamera.
De risikerer å havne avkledd
på nettet, sier Bente.
Inger Marie fortsetter:
- Naken kropp er vanskelig!
Både gutter og jenter har problemer med å dusje sammen
med andre av samme kjønn.
Det har skjedd overtramp.
Bilder har havnet på nettet.
Skal de kle av seg, så må de
se bra ut!
- Idrettsgruppen og cheerlederne som jeg har, er mest
kroppsfiksert, forteller Bente.
Det er en form for sjenanse:
Skal du kle av deg, så må
du ha forberedt deg. Det er
ikke den naturlige kroppen
du viser fram, men den som
er pyntet og flott. Jeg fikk
en gang spørsmålet: ”Tror
du at du noen gang kommer
til å gjøre noe med puppene
dine?” Jeg svarte at det kom
jeg helt sikkert aldri til å gjøre. Jeg er fornøyd med det jeg
har. Men spørsmålet røper at
de snakker om slike ting.
- I ungdomsskolen kan kroppen også være en mobbearena. De kommenterer hverandres kropper og de er sårbare,
sier Inger Marie.
Et nytt fenomen?
- Jeg syns jeg ser et nytt fenomen, sier Bente, når mange
aksepterer å kline åpenlyst,
selv om man ikke er sammen.
På fester er det også mer akseptert at jenter kliner med
jenter, fordi det er gøy og
fordi det sjokkerer. Etterpå
får mange i vennekretsen noe
å snakke om. ”Det er ikke
helt bra, men det gjør heller
ingen ting,” ser ut til å være
reaksjonen. Men jeg tenker
igjen på dette med å ta vare
på sin verdighet.
Etikk og seksualitet i timene
- Personlige spørsmål som
har med helse, sex og prevensjon å gjøre, går elevene til
helsesøster med., og slik skal
det være. I 10.klasse snakker
vi generelt om etikken rundt
dette. Da er elevene åpne og
søte, mener Inger Marie.
Bente legger til:
- I 18-årsalderen må vi snakke svært nyansert. Da er det
noen som har debutert seksuelt. Men elevene er veldig interessert i å reise disse spørsmålene. Spør de meg hva jeg
mener, svarer jeg mye ”både
– og”. Jeg har en opplevelse
av at jentene er mer moralistiske enn guttene. Men det er
ikke mange som mener at man
må gifte seg, før man flytter
sammen. De tenker som min
datter: ”Du må prøve om dere
passer sammen seksuelt, hvis
ikke tar du sjanser!” Men før
man blir gravid, da skal man
gifte seg!
Inger Marie:
- Ja, der går grensen nå. Og
når man er gift, er det endelig. Da lover man å holde
sammen livet ut. Jeg tror også
mange i alle fall på KG. syns
det er fint å få aksept på at det
er lurt å vente med å debutere
seksuelt.
- Halvparten av ekteskapene
her i byen blir oppløst?
- Jeg hørte en gang en prest
utbryte på vei ut av kirken etter en vielse: ”Dette er tredje
gang jeg vier deg. Nå gidder
jeg ikke mer, så nå får du beholde henne!” Bente ler.
Kristne verdier?
- Finns det spesielle kristne
verdier for seksualitet og
samliv?
Bente begynner:
- Etikken skal jo være allmenngyldig, men ingen vet
hva som er helt riktig i disse
spørsmålene. Jeg er forsiktig
med etiske meninger, fordi
de så lett blir etiske dommer.
Inger Marie er ikke enig:
- Jeg syns det blir for tannløst uten klare regler, selv om
mye er tidsbestemt.
Bente:
- Det er viktig å få de unge
til å tenke seg om på forhånd,
før de er oppe i situasjonen.
Tenke gjennom hva du mener
er rett og galt. Da er det ikke
etikk
Mot strømmen
Rikke Kathrine Nordgård Skjærsveen tror folk
snart vil gå lei av at så mye handler om sex for
tiden. Hun tror det vil komme en motreaksjon og
at folk blir opptatt av viktigere ting.
- Så du på Trekant-serien på
NRK?
- Trekant-programmet har
jeg ikke sett på mer enn et
par ganger. Jeg synes det hele
var litt pinlig. Det folk ikke
tenker på, er at det er minst
like mye sex i mange andre
mer "politisk korrekte" serier, men der fremstilles alt
dramatisk, retusjert og "perfekt", mens Trekant faktisk er
mer realistisk og ikke minst
mer kunnskapsbasert.
- Jeg mener at man ikke skal
ha sex med andre enn den
man er så glad i, at man vil
beholde et barn og dele ansvaret for barnet med den
personen - hvis man skulle
bli gravid.
så lett å ta feil. Det viktigste,
slik jeg ser det, er å beholde
sin egen verdi, lytte og ikke
gjøre noe den andre ikke vil.
Kirken snakker mer om den
kjærligheten som gir, agape,
enn om eros, den kjærligheten som springer ut av egne
behov. Det syns jeg er et godt
budskap!
Inger Marie:
- Kirken er også god på tilgivelse. Kirken har et budskap
om å bekjenne for Gud og få
tilgivelse, også for feiltrinn
på dette området av livet,
selv om dette er forferdelig
vanskelig når det er snakk
om utroskap og slikt. Samtidig har vår Herre gitt oss seksualiteten for at vi skal nyte
den. Det handler ikke bare
om å få barn!
Bente:
- Og så har vi fått prevensjon,
som gjør at seksualiteten
blir mye tryggere, særlig for
kvinner.
- Jeg er konservativ!
Rikke tenker mye og snakker
fort. Hun har vært konfirmant
og konfirmantleder på Nordberg. Nå går hun i 2. klasse
på Katta videregående skole.
Skolearbeid, jobb som modell
og noe frivillig arbeid tar det
meste av tiden hennes. Hun
regner seg som konservativ i
spørsmålet om seksualetikk.
- I møte med sex, sex, sex
overalt i samfunnet vil nok
noen vende seg mot noe fastere, tryggere og mer konservativt. Det er i hvert fall det
jeg gjør. Jeg er rett og slett
ordentlig konservativ. Jeg
tror at det snart vil komme
en motreaksjon mot all den
seksualiserte reklame vi har
i dagens samfunn og i mediene. Jeg tror folk flest vil bli
opptatt av viktigere ting. Folk
vil lete etter noe å dyrke, et
verdigrunnlag de kan basere
avgjørelsene sine på.
- Jeg tror ikke jeg er den
eneste unge personen som er
lei av dype utringninger, superkorte skjørt, seksualiserte
reklamer og kulturen nordmenn har for "one-nightstands". Likevel regner jeg
meg som like normal som
alle andre.
Lytter de til kirken?
- Tror du ungdom lytter til
kirken når det gjelder seksualetikk?
- Jeg kan ikke komme på
noen av vennene mine som
er religiøse. I dag blir det nok
sett på som enklere å kalle
seg "alternativ agnostiker",
enn å sette seg inn i en religion som presenterer leveregler og etikk som det ikke
er lett å følge. Men jeg tror
mange unge kjenner en viss
dragning mot kirken, samtidig som de har en fot i en
annen livsstil også.
- Mange tror de må være så
prektige for å bli godtatt av
kirken. Noen tenker at hvis
du allerede har ligget med
en gutt, kan du ikke være en
kristen. Men kirken godtar
alle slags mennesker.
Verdier i livet
- Jeg tror det er viktig å finne
fram til et verdisyn, et sett
briller, som man kan se livet
gjennom. For meg er kristendommen et slikt verdisyn.
- Jeg er utrolig glad for at jeg
får ha kirken som et fristed
hvor jeg ikke må forsvare
mitt konservative livssyn!
- Det er fint at samfunnet er
blitt sekulært, og at religion
nå er nesten borte fra det offentlige rom. Religion er ganske så privat.
Det mener Rikke.
"Med Paulus fra Jerusalem
til jordens ender"
Hver onsdag i mars inviterer Grefsen menighet til foredag i menighetssenteret. Bjørn Helge
Sandvei og Glenn Wehus leder forsamlingen på
en vandring i Paulus fotspor.
Det er tekstene til "Paulusbiografen", evangelisten Lukas i Apostlenes gjerninger
og Paulus' egne brev, som
styrer denne bibelvandringen. Den starter med kirkens
fødsel og første tid, følger
Paulus på hans misjonsreiser,
blant annet til Filippi, før den
ender i Roma og martyriet.
Samlingene er åpne for alle.
Det blir servert kveldsmat.
Hver onsdagskveld kl 19.30
fra 2. til 30. mars.
29
kirkekalender
SØNDAG KL1115
I MARIDALEN KIRKE
(Maridalsbussen ankommer
kirken kl 11.15.)
SØNDAG KL1100
I NORDBERG KIRKE
6. februar, 5. søndag e. Kristi åpenbaringsdag
Prekentekst: Matt 13,24-30
Høymesse. Ketil Rosnes. Tårnagentene medvirker.
30. januar, 4. søndag e. Kristi åpenbaringsdag
Prekentekst: Joh.4,46-54
Presentasjon av konfirmantene. Ole Andreas Holen og Ketil
Rosnes
6. februar, 5. søndag e. Kr. åpenb.dag
Prekentekst: Matt 13,24-30
Høymesse med dåp. Egil Stray Nordberg. Tabita dansegruppe deltar.
20. februar, Såmannssøndagen (Bibeldagen)
Prekentekst: Luk 8,4-15
Høymesse. Ketil Rosnes
6. mars, Søndag før faste (Fastelavnssøndag)
Prekentekst:Luk 18,31-43
Høymesse. Ketil Rosnes
13. februar, Vingårdssøndagen
KRIK-gudstjenester
Prekentekst: Matt 20,1-16
Gudstjeneste for små og store. Egil Stray Nordberg. Storebago og Tårnagentene deltar.
i Nordberg kirke kl 1900
Tirsdag 8. februar: Kjell Markset
Tirsdag 8. mars: Kjell Markset
20. februar, Såmannssøndagen (Bibeldagen)
Prekentekst: Luk 8,4-15
Høymesse med dåp.Gunnar Grøndahl.
27. februar, Kristi forklarelsesdag
KIRKESKYSS
Prekentekst: Matt 17,1-9
Høymesse. Ketil Rosnes
6. mars, Søndag før faste (Fastelavnssøndag)
Prekentekst: Luk 18,31-43
Gudstjeneste for små og store. Egil Stray Nordberg. Bago
deltar.
13. mars, 1. søndag i faste
Prekentekst: Matt 4,1-11
Høymesse med dåp. Egil Stray Nordberg
20. mars, 2. søndag i faste
Prekentekst: Matt 15,21-28
Høymesse. Ketil Rosnes
27. mars, Maria budskapsdag
Prekentekst: Luk 1,26-38
Høymesse med dåp. Egil Stray Nordberg
3. april, 4. søndag i faste (Midtfastesøndag)
Prekentekst: Joh 6,1-15
Fasteaksjonsgudstjeneste med dåp. Ole Andreas Holen.
30
ÅPEN KIRKE
Nordberg kirke er åpen
alle dager kl 10.00-18.00.
Hvis du trenger skyss
til gudstjeneste i
Nordberg kirke, så
ring menighetskontoret, tlf 23 62 94 90,
mellom kl 10.00 og
10.15 søndag.
Gudstjenester og musikkandakter
på Nordberghjemmmet
i kirkerommet i 1. etasje tirsdager kl.11.30:
25. januar: Musikkandakt
1. februar: Gudstjeneste
15. februar: Musikkandakt
8. mars: Gudstjeneste
22. mars: Musikkandakt
12. april: Musikkandakt
26. april: Påskegudstjeneste
3. mai: Musikkandakt
24. mai: Gudstjeneste
14. juni: Pinsegudstjeneste
28. juni: Musikkandakt
Øvrige tirsdager er det andakt på en av avdelingene til samme tid. (Unntatt 22. februar og 10. mai)
hvem er hvem?
Navn og adresser
Sokneprest i Nordberg:
Egil Stray Nordberg
Tlf. 22 23 78 62 / 63,
mobil 402 10 241.
Kontortlf.: 23 62 94 93
E-post: egil.stray.nordberg
@oslo.kirken.no
Sokneprest i Maridalen:
Ketil Rosnes
mobil: 930 93 920
Kontortlf.: 23 62 94 94
E-post: ketil.rosnes@oslo.
kirken.no
Kapellan / ungdomsprest:
Ole Andreas Holen
Kontortlf.: 23 62 94 95
E-post: ole.andreas.holen@oslo.
kirken.no
Menighetsforvalter:
Fredrik Brekke Møller
Tlf. 23 62 94 92
E-post: fredrik.brekke.moller@
oslo.kirken.no
Soknediakon:
Tone Warhuus
Tlf. 22 89 01 90.
Kontortlf.: 23 62 94 98
E-post: tone.warhuus@oslo.
kirken.no
Menighetskontor for Nordberg og Maridalen kirker,
Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo.
Tlf. 23 62 94 90
Faks 23 62 94 91
E-post: post.nordberg@ oslo.
kirken.no
Kontortid mandag-fredag 10-14.
Nordberghjemmet:
Tlf. 22 70 12 00.
Bankkonto: 1600 40 78253.
Nordberg menighet:
Konto: 1600.21.35020.
Sogn Frivillighetssentral,
Bydel Nordre Aker,
Minister Ditleffs vei 22.
Tlf. 22 95 03 05.
Spørsmål om hjemmesykepleie og helsetjenester:
Søknadskontoret,
Tlf. 02180
Maridalen kirke, gateadresse:
Maridalsveien 506
Kirketjener:
Anne Loland
Kontortlf.: 23 62 94 92
E-post: anne.loland@oslo.
kirken.no
Nordberg menighetsbarnehage:
Leder (vikar): Tonje Birgitte
Laurendz Bornø
Tlf. 22 23 14 95
E-post: [email protected]
Kantor og organist:
Ole Johannes Kosberg
Mob 957 58 785.
Kontortlf.: 23 62 94 97
E-post: ole.johannes.kosberg@
oslo.kirken.no
Organist i Maridalen:
Ahmad Mirzayev
Tlf. 994 65 162
E-post: [email protected]
Nordberg menighetsråd.
Leder: Gunnar Grøndahl
Barliveien 8
Tlf: 22 23 01 10
E-post: [email protected]
Ungdomsarbeider "Tweens":
Marie Bakkevig Hillesund
Mob: 958 85 619
E-post:
[email protected]
Kirketjener i Maridalen:
Karl Ivar Wang
mobil: 412 30 022
Maridalen menighetsråd.
Leder: Gerd Irene Myrvoll
Maridalsvn. 369, 0890 Oslo
mob: 951 42 412
E-post: [email protected]
31
Returadresse:
Nordberg menighet,
Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo
Snart
fullført
I disse dager tas stillasene ned. Så skal
resten av skiferhellene på taket legges
og den siste glassveggen i kirkens kor
monteres. I midten av februar skal op�pussingen av kirken være fullført.
Kirkespiret er i praksis blitt helt nytt. Det gamle falt så og si fra hverandre,
kunne Vincent og Tom-Erik fra Kinder Service og Montasje fortelle da de
sørget for at det restaurerte spiret kom på plass. Nå er det galvanisert og pulverlakkert og holder i minst 50 år! Det garanteres.
Menigheten ønsket å vise takknemlighet overfor arbeiderne som pusser opp
kirken. Og torsdag 9.desember hadde Unni Harsten og hennes medhjelpere
sørget for et festdekket bord. Ca 20 arbeidere var på jobb den dagen, i tillegg
kom det folk fra Alliero og fra Kirkelig Fellesråd, foruten kirkestaben og leder
i menighetsrådet, Gunnar Grøndahl.
Bak plasten har maling pågått i lang tid. Varmluft blåses
inn for å tørke malingen, også under de verste kuldeperiodene i høst. Nå har Shefki Kutllovci og de andre snart lagt
siste strøk av malingen på hele kirken.
32