1. No category

Aukra kommune
Rom- og funksjonsprogram
Julsundet Under utarbeidelse
2012-10-11 Oppdragsnummer:
5123688
Rev.
Dato:
Beskrivelse
Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.
Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i
større utstrekning enn formålet tilsier.
Norconsult AS | Pb. 1199, NO-5811 Bergen | Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen
Innhold
1
Prosjektinformasjon
5
1.1.1 Dimensjoneringsgrunnlag
5
2
Arealprogram
Feil! Bokmerke er ikke definert.
3
Overordnede prinsipper for utforming
8
3.1
Intensjon med anlegget
8
3.2
Generelt om utforming
8
4
Pedagogiske føringer
10
5
Ord og uttrykk
11
6
Inngangsparti og samlingsarena
13
7
Spesialisert læringsareal
16
7.1
Bibliotek
16
7.2
Musikk
17
7.3
Mat og helse
19
7.4
Kantinekjøkken Med salgsdisk
21
7.5
Naturfag
22
7.5.1 Forskerrom for 5. til 10. trinn
22
7.6
Kunst og håndverk
24
8
Avdelinger
28
8.1
Nøkkelopplysninger for avdelingenE
28
8.2
Generell utforming
30
8.3
Hva skjer i avdelingene?
31
8.4
Elevgarderober og toaletter
33
9
Skolefritidsordning - SFO
35
9.1
Generell utforming
35
9.2
Sambruk mellom skole og sfo
36
10
Ledelse og personal
37
11
Støttefunksjoner
38
11.1
Skolehelsetjenesten
38
11.2
Pedagogisk psykologisk tjeneste
38
12
Drifts- og støtteareal
39
12.1
Kontorarbeidsplass for drift
12.2
Lagerareal
39
12.3
Renhold
39
12.4
Avfallshåndtering
39
12.5
Tekniske rom
39
12.6
Varemottak
40
12.7
Teknisk drift
40
39
1
Prosjektinformasjon
Dette funksjons- og romprogrammet skal inngå som del av samlet vurdering av areal og
funksjonsbehov ved «Julsundet skole og samfunnshus»
Dokumentet er framkommet gjennom et samarbeid mellom Aukra kommune ved enhet
for Plan, utbygging og teknikk, Oppvekst og kultur, Julsundet skole og Norconsult.
Dokumentet er ført i pennen av Skoleseksjonen i Norconsult, ved Beate Aske Løtveit og
Olav Ytre-Arne.
Programmet inneholder oversikt over de rammer anlegget skal utformes innenfor, de krav
som stilles til anleggets funksjoner, oversikt over ønsket nærhet mellom funksjonene og
arealramme med veiledende arealfordeling.
Oppdragsgiver er Aukra kommune v/kommunalsjef Geir Göncz.
1.1.1
Dimensjoneringsgrunnlag
Skolen skal planlegges og dimensjoneres for en skole med 300 elever fordelt på 10 trinn.
Tabellen under beskriver dimensjoneringsgrunnlaget for skolen.
Antall
1 – 10 trinn
Kommentarer
Personer
Elever
Pedagoger
Ledelse
376/270
Årsverk
20 - 50 elever pr. trinn
20-30
4
Rektor, avdelingsledere,
merkantil
Assistenter
10
Både i skole og SFO
Andre ansatte
2
Renhold, tilsyn, drift
2
Arealprogram
Sammendrag av arealkategorier
376
GENERELT LÆRINGSAREAL
Pr.elev
1 504
4,0
270
Pr.elev
1 080
0,0
SPESIALISERT LÆRINGSAREAL:
920
2,4
0,0
920
0,0
AREAL STØTTEFUNKSJONER:
647
1,7
NETTOAREAL IDRETT
4 991
13,3
3,4
0,0
607
2,2
4 213
15,6
0,0
SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal
4,0
0,0
639
1,7
350
1,3
SUM NETTOAREAL inkl idrettsareal
4 204
11,2
3 359
12,4
SUM BRUTTOAREAL inkl idrettsareal
5 822
15,5
4 668
17,3
3
3.1
Overordnede prinsipper for utforming
INTENSJON MED ANLEGGET
Aukra kommune ønsker å utvikle Julsundet skole og samfunnshus til et samlende
nærmiljøanlegg for fastlandsdelen av kommunen. Kommunen ønsker å skape et anlegg
som legger til rette for gode opplevelser, og som har godt omdømme med høy
brukertilfredshet
og
lokal/kulturell
identitet.
Anlegget,
inkludert
idrettsareal
og
nærmiljøfunksjon, skal være en kilde til felles opplevelser og individuell utfoldelse for barn,
ungdom og voksne i nærmiljøet, og må derfor tilrettelegges for mange formål og ulike
brukere. I tillegg til å være en skole, skal bygget fungere som et nærmiljøanlegg, eller
samfunnshus, som blir samlingssted og storstue for bygda. Samfunnshusfunksjonen skal
ivareta både frivillig sektors planlagte aktiviteter utenom skoletid, så vel som være et mer
uformelt møtested for bygdas befolkning. Eksempelvis skal anlegget kunne brukes til å
feire navnedag eller dåp, eller konfirmasjon. Foreldre kan trille innom skolen på sin
daglige luftetur med ettåringen, kanskje møter hun der bestefar som har vært på
pensjonistkafé i regi av elevbedriften? I skoletiden er det aktivitet ute og inne. Når det
nærmer seg skoledagens slutt, kommer kulturskolelærerne til sine timer. Korps, kor og
den lokale teaterforeningen øver på ettermiddag- og kveldstid. Kan hende er det en felles
musikal som er målet? Fredagsklubben blir trolig ungdommens høydepunkt, mens lørdag
og søndag er lokalene leid ut til bryllupsfester og dans, basar eller bursdagsfeiringer. På
denne måten blir skoleanlegget noe langt mer enn en skole, selv om det er skoledrift som
er primæroppgaven.
3.2
GENERELT OM UTFORMING
Etter skoletid skal store deler av anlegget være åpent og tilgjengelig for ulike grupper, og
dette må være en sentral premiss for utformingen av bygget. Fordi skoleanlegget skal
«eies» og ideelt sett brukes av alle i bygda, er verdier og målsettinger som samhandling,
samarbeid, fellesskap, tilhørighet, ansvarlighet, helhet, variasjon og fleksibilitet sentralt.
Følgende prinsipper for utforming skal derfor ligge til grunn for planlegging og utforming
av bygg og uteområde:

Variasjon og fleksibilitet

Arealer og rom skal kunne brukes til flere formål – flerbruk.

Ulike aktører, internt og eksternt, skal kunne sambruke rom og funksjoner.

Gode trafikk- og bevegelsesmønstre, flyt, logistikk.

Anlegget skal fremstå som tydelig og kommunisere godt med omgivelsene.

Aktivitet og læring skal være synlig fra utsiden – innsyn og utsikt.

Det er viktig at anlegget tilrettelegges for et bredt utvalg av aktivitet og fritidstilbud,
kunst- og kulturformer, og at tilbudet er godt synlig og lett tilgjengelig for publikum.
Ulike aktiviteter må kunne foregå samtidig, og det viktig at man ivaretar både
synlighet og skjerming.

Lyst, åpent og luftig er stikkord for utforming av arealer. Løsninger med glass i
vegger og dører skaper oversikt og gode dagslysforhold, samtidig som det gir
opplevelsen av adskilte rom og arealer. Dette prinsippet skal ligge til grunn for
utformingen av alle arealer i skolen.

Tydelig sonedeling slik at utleie av rom og funksjoner i bygget er enkelt.

Fellesskapet er vesentlig, og det kan derfor godt legges til rette for at ulike grupper
som driver med ulike aktiviteter møtes. Samtidig vil noen aktiviteter kreve mer
skjerming, blant annet lydmessig, og trenger lokaler tilrettelagt for dette.

Kulturskolen i Aukra skal benytte skole- og kultursenteret til sine tilbud, og trenger
derfor også tilgang til egnede lokaler.

På grunn av det mangfoldige tilbudet vil det være behov for sambruk av en del
lokaler. Slik får man best utnyttet arealet i bygget.

Man skal i så stor grad som mulig unngå spesialiserte arealer som ikke kan brukes
av flere grupper. Det vil være nødvendig med en god dialog mellom de ulike
aktørene, og en timeplanfordeling av de ulike rommene vil være påkrevd for å
oppnå en god arealutnyttelse.
4
Pedagogiske føringer
Det bør utarbeides et kapittel som beskriver organisering og pedagogisk tenkning i den
nye skolen. Formålet er å gi arkitekter og prosjekterende kjennskap til den pedagogiske
virksomheten som er tenkt inn i bygget, slik at vi får et samsvar mellom ønsket
pedagogisk praksis og arkitektonisk funksjonalitet. Må utarbeides på et senere tidspunkt.
For eksempel:
-
Pedagogisk plattform
-
Pedagogiske modeller
-
Organisasjonsstruktur
5
Ord og uttrykk
Listen under gir en avklaring på de begreper som brukes i funksjonsbeskrivelsen.
Fleksibel
Et fleksibelt anlegg kjennetegnes ved at det har arealer og rom
av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan
brukes til forskjellige aktiviteter.
Flerbruk
Når et areal kan brukes til flere formål
Sambruk
Når et areal brukes av flere ulike brukergrupper, for eksempel
skole og nærmiljø.
Fellesareal
Areal og rom som er tilgjengelige for flere elevgrupper/brukere
av skolen, for eksempel vrimleareal, kantine, sosiale
møteplasser. I avdelingene kan det være snakk om rom og
funksjoner som er tilgjengelig for flere trinn samtidig. Dette kan
være lesekrok, miniamfi, grupperom ol.
Generelt læringsareal
Arealer som benyttes til ordinær undervisning, elevenes
hjemmeområde eller trinnareal er eksempel på generelt
læringsareal.
Spesialiserte arealer
Arealer som er spesielt tilrettelagt for bestemte fagområder.
Arealene kan benyttes av alle trinnene. Bruken vil som oftest
være timeplanlagt, slik at de ulike trinnene har rommene
disponible til faste tider. Eksempler kan være rom for mat og
helse, kunst og håndverk og musikkrom.
Avdeling
Arealet som tilhører bestemte årstrinn. Alle elever har fast
tilhørighet til en slik avdeling.

1. til 4. trinn utgjør en avdeling

5. til 7. trinn utgjør en avdeling

8. til 10. trinn utgjør en avdeling
Trinn
Elevgruppen på samme årstrinn.
Elevgruppe
En gruppe elever fra samme trinn eller fra flere trinn. Antall
elever i en elevgruppe kan variere med aktiviteten.
Team
De lærerne som har ansvar for undervisning av elever i samme
avdeling.
Formidling
Situasjon der lærer eller andre gjennomgår fagstoff, forklarer,
forteller eller lignende for en elevgruppe. I en framtidsrettet
skole må formidling kunne foregå ved hjelp av digitale verktøy.
Skoletime
En skoletime er på 45 minutter. Begrepet «skoletime» benyttes
for å synliggjøre brukstiden av de ulike rom og funksjoner.
Undervisningsøkt
Lengden på en undervisningsøkt bestemmes av aktiviteten og
vil derfor variere.
6
Inngangsparti og samlingsarena
Anlegget skal ha en tydelig hovedinngang til en foaje. Her i fra skal det vises vei til ulike
funksjoner i bygget i form av tydelig skilting og digitale oppslagstavler. I det daglige vil
elevene
benytte
sine
desentraliserte
innganger
når
de
kommer
til
skolen.
Administrasjonen og en rekke fellesfunksjoner, som bibliotek, musikk og kantine, skal
være en del av dette området, eller enkelt finnes herfra.
Fra foajéen skal man enkelt nå skolens samlingsarena. Dette skal fungere som en
samlingsarena for skole og nærmiljø. Området skal være et sted for fellesaktiviteter og
opplevelser. Her skal være mulig å gjennomføre større arrangementer som samlinger ved
høytider og feiringer, informasjonsmøter, teaterforestillinger, konserter, musikaler,
filmfremvisninger, galleriutstilling, kafé m.m. Dette skal kunne skje i regi av skole eller
nærmiljø, både på dag- og kveldstid.
Det er ønskelig at samlingsarenaen fungerer som en slags storsal og skal derfor ses i
sammenheng med både musikkavdelingen, biblioteket og et kjøkken-/kantineområde. Her
er ønskelig med et sentralt plassert trappeamfi/kunnskapstrapp hvor man kan samle et
stort publikum både i skoletiden og i andre sammenhenger. I skoletiden skal amfiet kunne
brukes til forestillinger og samlingsstunder. Det må derfor være tilstrekkelig gulvplass
foran amfi/kunnskapstrappen slik at gulvareal kan fungere som scene uavhengig av å
åpne opp musikkrom. Samtidig skal gulvareal sammen med scene i musikkrom gi et enda
større og mer tilrettelagt sceneareal. Alle skolens elever skal kunne samles i og rundt
amfiet. Det er viktig at alle kan se og høre godt, og at det er nok sitteplasser. Det er
ønskelig at dette området forstyrres unødig av trafikk inn og ut av bygget.
Trappeamfiet ønskes også brukt i andre sammenhenger enn til forestillinger og
fellessamlinger. Det skal være naturlig for elevene å sitte her og lese, samarbeide med
medelever, vente på noen osv. Med andre ord skal dette arealet være et treffsted i både
faglige og sosiale sammenhenger. Materialvalget bør være robust og legge til rette for
utstrakt bruk.
Ved ulike forestillinger er det behov for at publikum kan sitte ned og se godt. Til andre
arrangementer er det ønskelig med stående publikum eller en løsning med kafébord.
Enkelte ganger er det behov for å dekke langbord, eller å legge til rette for dans.
Samlingsarenaen skal ha gode lysforhold og mulighet for god blending. Særlig i
sceneområdet bør det være gode løsninger for lysskjerming og blending.
I arealet skal det derfor legges opp til en kombinasjon av sitte- og ståplasser, slik at denne
delen av bygget kan brukes til nevnte sosiale og faglige aktiviteter. I tillegg må det
avsettes plass til utstilling av elevarbeider m.m. Det er svært ønskelig å legge til rette for
at eksterne brukere kan besøke/bruke samlingsarenaen også på dagtid. Det kan være
foreldre i barselpermisjon som møtes, eller pensjonister. De vil ønske å samtale, lese
aviser, handle i elevbedriftens kafé, låne bøker (dersom det legges til rette for
folkebibliotek) ol. Det er da ønskelig med en noe skjermet areal for disse besøkende, slik
at de opplever at de kan sitte noe tilbaketrukket og observere barn og ungdommer uten å
selv være sentrum for aktiviteten.
Følgende illustrasjon viser ne mulig plassering av de ulike funksjonene.
Musikkrommet skal ligge nær et eventuelt trappeamfi, slik at dette kan fungere som
scene, og at man enkelt har tilgang til instrumenter, omkledningsrom mm. I taket må det
legges til rette for utstyr til lyd og lys, i tillegg til oppheng av sceneteppe både i forkant og
bakkant av scenen. I forbindelse med sceneområdet må det være lerret og prosjektor.
Det må tilrettelegges for rikelig med strømuttak til instrumenter, forsterkere, mikrofoner ol.
Samlingsarenaen skal kunne tas i bruk til formidling uten mye «rigging».
Bibliotek må plasseres i dette området, som blir skolens «hjerte». Nærhet til skolekjøkken
gjør servering og salg av mat og drikke enkelt. Funksjonene kan fordeles over flere plan.
Plassering av gymsal eller eventuelt idrettshallen må ses i sammenheng med
samlingsarenaen, slik at en kan utvide arealet ved å åpne opp mellom samlingsarena og
idrettsareal, for eksempel ved 17. mai-feiringer eller julemessen. Det kan være ønskelig at
kunst- og håndverksavdelingen er i nærhet av musikkrom/scene for arbeid med kulisser
og kostymer, men dette er ikke avgjørende for utforming.
Plassering av et eventuelt auditorium bør også ligge i dette området slik at utleie,
bespisning i forbindelse med kurs ol, enkelt kan gjennomføres. Det kan derfor være
ønskelig å ha auditorium i samme etasje som kantine.
Samlingsplassen må være lys og trivelig, gjerne noe høyere under taket enn andre rom.
Det må være tilgjengelige toalett ved større arrangementer.
Samlingsarenaen skal fungere både som konsertlokale og som en uformell møteplass i
det daglige. Akustiske forhold som ivaretar variert bruk er avgjørende.
Bygget skal ha en tydelig soneinndeling som gjør utleie av ulike funksjoner mulig, samtidig
som andre deler av skolen er avstengt. Anlegget må ha sonedeling, eventuelt med
elektronisk adgangskontroll, slik at ulike deler kan være tilgjengelig for ulike leietakere.
Dette kan løses med et system for adgangskontroll. For eksempel i form av kortløsning,
eventuelt supplert med bi-innganger.
7
7.1
Spesialisert læringsareal
BIBLIOTEK
Plassering i forhold til
Sentralt i bygget nær fellesfunksjoner som
andre funksjoner
inngangsparti/foaje og samlingsarena
Soner/funksjoner
Boksamling, arbeidsplass for bibliotekar,
leseplasser, PC-arbeidsplasser
Utforming
Åpent og tilgjengelig gjennom hele skoledagen
Innredning og utstyr
«Lesemøbler», hyller på hjul, arbeidsbord
Skoleanlegget skal ha et sentralt plassert bibliotek, felles for alle ved skolen. Anleggets
nærmiljøperspektiv gjør det aktuelt å vurdere om folkebiblioteket skal lokaliseres hit. Et
moderne skolebibliotek fungerer som et pedagogisk servicesenter for alle på skolen.
Elever og lærere skal ha tilgang til digitale ressurser, og biblioteket skal være et
samlingspunkt, og en arena for samhandling og læring for elever og ansatte. Her skal
man kunne oppsøke informasjon, møte ulike medier og bli inspirert til lesing.
Biblioteket skal altså dekke flere funksjoner enn den tradisjonelle boksamlingen med
lærebøker, skjønnlitteratur, faglitteratur og tidsskrifter. En sentral plassering sikrer at
biblioteket kan brukes spontant av alle skolens aktører.
Biblioteket bør være et rolig sted, samtidig som det skal være et sted for aktivt
læringsarbeid.. Biblioteket må oppleves som åpent og tilgjengelig, glass og gitterløsning
ved stenging, kan bidra til en ønsket fysisk og visuell åpenhet. Slik blir bibliotek og
trappeamfi, som tidligere nevnt, en del av skolens «hjerte». Det er ønskelig at biblioteket
«strekker seg ut» i kantineområdet slik at det blir naturlig å arbeide sammen ved bord,
gjøre lekser, bla i bøker eller aviser ved bord eller i trappeamfiet der. Slik kan også
nærmiljøet ta skolen i bruk gjennom å oppsøke folkebiblioteket på dag- eller
ettermiddagstid.
Alle bokhyller skal gå på hjul. Videre skal det være plass til arbeidsbord hvor elever kan
samarbeide, og det må tilrettelegges for uformelle sittegrupper. Av andre funksjoner skal
det være plass til presentasjon og utstilling av bøker og egne søkestasjoner (PCterminaler) med tilgang på skriver.
I biblioteket skal det avsettes areal til en selvbetjent utlåns-/ innleveringsstasjon. Det må i
tillegg være tilrettelagt for en arbeidsplass til en person med ansvar for biblioteket.
Arbeidsplassen må være synlig og tilgjengelig og ha låsbare skap og skuffer.
Arbeidsplassen bør også ha dagslys.
Boksamlingen skal romme både elevbibliotek og et lærerbibliotek, der ressurser som
lærerveiledninger, filmer og annet materiell skal kunne oppbevares. Et lite lagerrom skal
være tilgjengelig.
Det er ønskelig med grupperom i tilknytning til biblioteket, men dette må ses i
sammenheng med plassering av møterom og grupperom generelt.
7.2
MUSIKK
Elever
30
Pedagoger
1-2
Brukstid
Hele skoledagen, i SFO-tiden og utleie ettermiddag og
kveld.
Plassering i forhold til
I tilknytning til samlingsrommet, amfi og kantine.
andre funksjoner
Soner/funksjoner
Scene, hovedrom, øvingsrom, lager
Utforming
Rom må utformes slik at de i størst mulig grad kan
brukes uavhengig av hverandre
Innredning og utstyr
Utsyr må kunne henges på vegg.
Sikkerhetskrav
Lydforhold
Øvingsrommene må lydisoleres for bruk av blant annet
slagverk.
Lysforhold
Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor
5 %, se for øvrig kapittel 3)
Ønskelig med mulighet for full blending.
Musikkavdelingen skal benyttes til teoriundervisning, dans, drama, komponering og felles
musisering. Lyddemping og gulv må være tilpasset dette, for eksempel flytende gulv der
dans skal foregå. Musikkavdelingen skal ses i sammenheng med fellesfunksjoner i
samlingsarenaen ved inngangspartiet, slik at en kan åpne opp mot dette arealet og
musikkrommet kan fungere som en scene ved større konserter eller teaterforestillinger i
regi av skolen eller nærmiljø. Til bruk i dans og dramaaktiviteter skal det være plass til et
speil (fra gulv til standard takhøyde) langs en av veggene i et rom. Der skal det
tilrettelegges for bruk av PA-anlegg og lysrigg både i undervisningssituasjon og når rom
fungerer som scene. Det er et ønske at rommet kan blendes helt av for å kunne fungere
som black-box.
Øvingsrommene
i
musikkavdelingen
skal
kunne
inneha
funksjon
som
scenerom/garderobe/instrumentoppbevaring. Øvingsrommene bør utformes slik at det blir
enkelt å holde oversikt og det blir god visuell kontakt mellom rommene. Det er ønskelig at
rommene kan brukes av elever i friminutt eller fritimer. Enkelte øvingsrom bør derfor
kunne nås uten å gå via øvrige musikkrom. Løsninger hvor øvingsrom er synlig fra
kantineområdet, kan være spennende.
Lagerplass for instrumenter og kostymer skal ligge med tilgang fra musikkrommet. Det er
ikke nødvendigvis behov for et eget rom til kostyme, men lagerplassen må kunne låses
av. Det må settes av rikelig med lagerplass også til eksterne brukere til korpsutstyr,
kulturskoleinstrumenter, utstyr til lokale kor og sanggrupper ol. Lagerrom bør enkelt kunne
nås utenfra, slik at tungt utstyr ikke må bæres langt fra bil.
I hele musikkarealet skal det være mulig å dimme for lys, og omkringliggende funksjoner
må skjermes for lyd fra musikkavdelingen.
Musikkavdelingen må kunne brukes av flere elevgrupper fra ulike trinn, samtidig – dans,
teoriundervisning og øving på instrument må kunne foregå samtidig som øvingsrom er i
bruk, uten å forstyrre hverandre i for stor grad, hverken støy- eller trafikkmessig.
Avdelingen skal kunne leies ut på ettermiddag- og kveldstid. Musikkrommet skal i tillegg til
å fungere som scene, kunne være dansegulv for ungdommer ved kveldsarrangementer
(fritidsklubb), eller for eksempel ved bryllupsfeiringer. Det må derfor være mulig å åpne
opp rommet mot samlingsarenaen.
Følgende illustrasjon viser en mulig plassering av funksjoner:
7.3
MAT OG HELSE
Nær samlingsarenaen plasseres rom for undervisning i mat og helse. I tillegg til dette
rommet skal det være et kantinekjøkken som kan brukes både av skolen og nærmiljø (ved
utleie). Illustrasjonen viser fordelingen av de ulike arealene:
Tabellen viser bruk av mat og helse-rommet / skolekjøkkenet:
Elever samtidig
16
Pedagoger
1 pedagog
Brukstid
Daglig i skoletiden.
Arrangementer eller utleie på kveldstid.
Plassering i forhold til
andre funksjoner
Nær kjølerom, vaskerom og lager.
Nær tilstøtende kjøkkenrom til kantine/kafédrift.
Nær samlingsarena med amfi og auditorium.
Soner/funksjoner
Sone for matlaging for inntil 4 arbeidslag a 4 elever, samt
demonstrasjon, kjølerom, lager og oppbevaring, stell av
tøy.
Sone for formidling/teori og bespisning.
Utforming
Innredning og utstyr
Arbeidsbenker med vask, vaskemaskin og tørketrommel
til tøy, oppvaskmaskiner, «koke-steke-øy». Skapplass til
felles utstyr og dekketøy.
Lydforhold
Lysforhold
Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor
5 %, se for øvrig kapittel 3)
Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat, få gode
arbeidsvaner og oppleve arbeidsglede. Elevene på 1. til 4. trinn vil ofte kunne benytte seg
av en eventuell kjøkkenavdeling i tilknytning til SFO, mens elevene på 5. til 10. trinn i
større grad vil benytte mat og helse-rommene.
Skolekjøkkenarealet skal dekke inn funksjonene for undervisning i produksjon av mat. I
kjøkkenet skal det etableres soner for koking, anretning og oppvask. I kjøkkenarealet må
det også avsettes plass til en tavle. Elevene skal ofte arbeide i grupper på 4 elever, som
sammen tilbereder et måltid.
Kjøkkenet skal utformes i tråd med gjeldende krav til hygiene for produksjon av mat. Det
er for øvrig viktig å legge til rette for at kjøkkenet kan brukes i forbindelse med tilberedelse
og/eller distribusjon av skolemat dersom dette innføres på et senere tidspunkt.
Det er behov for vaskerom, kjølerom og fryseskap, samt lager til tørrvarer og nødvendig
utstyr. Det må etableres et eget vaskerom til vask og stell av tøy.
Det skal også etableres gode løsninger for varelevering, lagring og utdeling av skolefrukt
og melk. Det er ikke et krav at denne funksjonen må ligge ved skolekjøkkenet, men
elevene må kunne hente frukt og melk selv. Det er viktig at aggregat til kjølesystemer
plasseres slik at det ikke forstyrrer undervisning eller annen virksomhet i skolen.
Det er ønskelig med utgang til uteområde med hardt dekke til bord og stoler, og nærhet til
skolehage fra kjøkken.
7.4
KANTINEKJØKKEN MED SALGSDISK
Kantinekjøkkenet skal brukes til tilbereding og salg av enkel mat i skoletiden, og kafedrift i
forbindelse med arrangementer på ettermiddag- og kveldstid. Kantinekjøkkenet skal ha
egen inngang, og skal kunne brukes både i kombinasjon med skolekjøkken og separat fra
dette. I tilknytning til kantinekjøkkenet skal det være en salgsdisk. Her må være plass til at
mange mennesker skal kunne selge og handle over disk samtidig.
Tabellen gjelder eget kjøkkenrom til kantine / kafédrift:
Brukstid
Ved arrangementer på kveldstid og i helgene, eventuelt
også i skoletiden (elevbedrift og kafédrift).
Plassering i forhold til
andre funksjoner
Nær kjølerom og lager.
Nær tilstøtende mat og helse-rom.
Nær samlingsarena
Soner/funksjoner
Salgsdisk med kapasitet til å servere mange samtidig.
Sone for bespisning i tilstøtende fellesareal
Utforming
Innredning og utstyr
1 stor komfyr og stekeovn. Integrert kjøleskap med god
kapasitet (kjølevegg med skyvedører). Tilberedingsbenk.
Steamer.
Lydforhold
Lysforhold
Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor
5 %, se for øvrig kapittel 3)
7.5
NATURFAG
7.5.1
Forskerrom for 5. til 10. trinn
Elever samtidig
Inntil 30 elever
Pedagoger
1-2
Brukstid
Daglig i skoletiden
Plassering i forhold til
I nærheten av kunst og håndverk.
andre funksjoner
Soner/funksjoner
Direkte utgang til uteområde.
Sone for elevforsøk og
demonstrasjoner/formidling.
Forberedelsesrom.
Lagerareal.
Utforming
Planlegges slik at elever fra 10 til 16 år kan
arbeide funksjonelt i arealene.
Innredning og utstyr
Arbeidsbenker for elevene med tilgang til vann,
avløp og strøm. Digital tavle, digital
lupe/mikroskop.
Sikkerhetskrav
Nøddusj med sluk i gulv, avtrekk ved
arbeidsplassene, hovedbryter for stikkontakter
på elevarbeidsplassene.
Lydforhold
Lysforhold
Gode dagslysforhold i undervisningssoner
(dagslysfaktor 5 %, se for øvrig kapittel 3)
Selv om mye av undervisningen kan og vil foregå i avdelingene, vil det for 5. - 10. trinn
være behov for å gjøre praktiske øvelser og demonstrasjoner i et eget forskerrom/
naturfagrom.
Forskerrommet består av to ulike funksjoner: en formidlingsfunksjon og et forsøksareal.
Disse funksjonene skal være innenfor samme rom.
Formidlingsfunksjonen må utformes slik at det er mulig for alle elevene å se læreren og
det
som
demonstreres.
I
arealet
skal
det
være
mulig
å
gjennomføre
demonstrasjonsforsøk, og det må derfor være tilrettelagt med vann og avløp, strøm,
avtrekk og nødvendig skjerming.
Bruk av digitale hjelpemidler er sentralt i arbeidet med naturfag og formidlingsfunksjonen
må tilrettelegges for utstrakt bruk av hjelpemidler som digital lupe/mikroskop, pc og digital
tavle.
Forsøksarealet må planlegges etter de lover og forskrifter som gjelder. Det skal blant
annet være førstehjelpsutstyr tilgjengelig og nøddusj med sluk i gulv. Det er ønskelig med
direkte adkomst utenfra. Det skal være tilrettelagte arbeidsstasjoner til elevene med
vann/avløp, strøm, avtrekk og nødvendig skjerming. Utforming og inventar må planlegges
slik at elever fra 5. – 10. trinn kan arbeide effektivt.
Forberedelsesrommet skal benyttes som lager for utstyr og kjemikalier. Derfor skal det
være plass til avtrekkskap for oppbevaring av kjemikalier (gjerne på hjul), skap- og
hylleplass for lagring av utstyr. Rommet skal også tilrettelegges for de praktiske
forberedelser læreren har behov for. Her skal også være plass til integrert kjøleskap, to
dype vasker, samt plass og opplegg for oppvaskmaskin.
Det er behov for lagringsplass i forbindelse med forskerrommet. Dette kan gjerne løses
slik at utstyr og modeller er lett tilgjengelig for bruk, og synlig både utenfra og i rommet.
Utformingen skal vekke nysgjerrighet, undring og inspirere elever. Samtidig må
oppbevaring av farlige stoffer være i låsbare skap med eget avtrekk.
Sikkerhet. Arbeid på laboratoriet skal i utgangspunktet ikke være risikofylt. Men når
elevene håndterer syrer, baser, åpne flammer og skarpe redskaper kan det oppstå
situasjoner som kan være farlige. Sikkerheten må derfor ivaretas gjennom at de til en hver
tid gjeldende lover og regler følges. Arealet utformes slik at muligheten for uhell
minimeres. Læreren må ha god oversikt over hele avdelingen. I arealet må det være mulig
å bevege seg uten å flytte på bord/utstyr. Videre skal avdelingen ha to separate utganger,
og ikke ligge under bakkenivå av hensynet til eventuelt arbeid med tyngre gasser.
Avtrekksystemet skal være separat og ikke en del av byggets ventilasjonsanlegg. Ulike
typer brannslukkeutstyr må være lett tilgjengelig. Det skal være en hovedbryter for
strømforsyningen til forsøksstasjonene.
7.6
KUNST OG HÅNDVERK
I skoletiden benyttes denne avdelingen hovedsakelig av 5. til 10. trinn. De yngre elevene
bruker
som
oftest
eget
forskerrom/grovverksted
og
avdelingene
formingsaktiviteter.
Elever samtidig
30
Pedagoger
1-2
Brukstid
Daglig i skoletiden.
Avdelingen skal kunne brukes av elever i SFO, og av
kulturskolen. Ettermiddag og kveld skal den kunne leies
ut til kurs- og lagsvirksomhet.
Plassering i forhold til
andre funksjoner
Soner/funksjoner
Direkte utgang til uteområde.
Lett tilkomst fra varemottak.
Areal for tre- og metallsløyd, tekstil/tegning/maling, leire.
Maskinrom. Nærlager og fjernlager.
Utforming
Stor grad av transparens mellom ulike soner og rom.
Støvete, støyende og skitne arealer skjermes fra rene.
Innredning og utstyr
Se omtalen av de ulike funksjonene.
til
ulike
Sikkerhetskrav
Sikre elektriske maskiner fra utilsiktet bruk.
Lydforhold
Tilfredsstille gjeldende krav
Lysforhold
Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor
5 %, se for øvrig kapittel 3)
Aktivitetene i kunst og håndverk omfatter bl.a. arbeid med tre, metall, leire, tekstiler,
tegning, maling og digitale hjelpemidler. Kompetansemålene elevene arbeider mot er ofte
sammensatte, og krever at ulike metoder og materialer benyttes for å løse oppgaven. For
eksempel kan elevene få i oppgave å designe en lampe. Det kan da være aktuelt å bruke
alle verksteder, kanskje også naturfagrommet for å løse oppgaven. Rom og funksjoner
må derfor sees i sammenheng og danne en helhet, slik at varierte materialer og
hjelpemidler gjøres lett tilgjengelig.
Kunst og håndverk er en del av den kunstneriske og kreative delen av skolebygget, noe
som skal gjenspeiles i utformingen av arealene. Det er derfor viktig at miljøet virker
inspirerende slik at det fremmer motivasjon og skaperglede. I avdelingen må det være
areal og inventar for utstilling av elevarbeider og andre inspirasjonskilder. Kunst- og
håndverksavdelingen skal kunne brukes av eksterne brukere på kveldstid.
I avdelingen skal det etableres areal og rom for følgende funksjoner:

Arbeid med tekstil/tegning/maling/digitale hjelpemidler

Arbeid med tre/metall og eget maskinrom

Arbeid med leire

Lager
Illustrasjonen gir en oversikt over arealene, og hvordan de kan plasseres i forhold til
hverandre:
Sentralrom for tekstil, tegning, maling, bruk av PC og symaskiner med plass til 30
arbeidsplasser. Dette er avdelingens hovedrom, og inngangen til avdelingen bør ligge her.
De andre verkstedene skal plasseres rundt dette rommet slik at det er enkel tilkomst fra
hovedrommet. Læreren skal kunne oppholde seg her og ha oversikt over hva som foregår
i de ulike verkstedene.
Det skal tilrettelegges for bruk av digitale verktøy. Det må være god tilgang til nett og
strøm for bruk av symaskiner og PC. I rommet må det også avsettes veggplass til, og
kables for, digitale tavler. I arealet skal det være plass til skap og reoler for oppbevaring
av elevarbeid og utstyr – gjerne integrerte løsninger med kombinasjon av skuffer, skap og
hyller. Synlige stoffer og garn kan inspirere og gi rommet karakter. Glassdører i skap er
derfor flott.
Verksted for tre og metall skal ha plass til 12 arbeidsplasser. Det skal være plass til 12
høvelbenker (tre grupper med fire benker med avtrekk). Benkene skal være utformet slik
at de har en felles flat bordplate uten fordypning til verktøy, men med funksjoner for å
spenne fast materiale. I tillegg skal det være noen arbeidsstasjoner med bord eller
benker.
I arealet skal det være plass til skap for oppbevaring av verktøy og lagerareal med plass
til oppbevaring av elevarbeider. Rommet skal utformes slik at det også kan brukes til
sølete aktiviteter som leire og maling. Rommet skal ha nærhet til maskinrom. En lærer
som arbeider i maskinrommet skal kunne se elevene som arbeider i verkstedene.
Maskinrommet skal ha plass til maskiner som båndsag, sirkelsag, dreiebenk osv. Det må
være nødvendig avtrekk over/til maskinene. Rommet skal ha plass til skap for nødvendig
utstyr, verktøy og reol og hylleplass til lagring av materialer. Det er normalt sett bare
læreren som skal bruke dette rommet, i tillegg til eventuelle brukere på kveldstid.
1 verksted for arbeid med leire og maling skal ha plass til 20 arbeidsplasser. I rommet
skal det være plass til en liten dreieskive, arbeidsbenker og nødvendig lagerplass for
tørking av elevarbeid. Gulv og vegger må være lett å rengjøre og avløp må tilpasses
rommets funksjon. Et eget rom med plass til keramikkovn skal ligge i tilknytning til
verkstedet.
Lagerareal må være tilgjengelig fra de ulike verkstedene. Det må tas hensyn til at
tresløyd og leire har behov for et lager hvor man enkelt kan trille inn tyngre materialer.
Lagerarealet må ha enkel tilkomst utenfra gjennom store dører/porter.
Uteverksted skal gi mulighet for å arbeide med ulike naturmaterialer. Det skal legges til
rette for at deler av undervisningen kan foregå utendørs i all slags vær. Derfor er det viktig
med enkel tilkomst utenfra, og avdelingen bør ligge på bakkenivå.
8
8.1
Avdelinger
NØKKELOPPLYSNINGER FOR AVDELINGENE
Arealer for 1. – 4. årstrinn
Elever
15 – 28 elever per trinn
Pedagoger
1 – 3 per trinn
Brukstid i avdelingen
Ca. 22 av 25 skoletimer per uke per elevgruppe
Plassering i forhold til
Nær SFO
andre funksjoner
Innredning og utstyr
Digitale tavler i alle rom hvor det skal foregå
formidling, PCer, arbeidsbord og stoler for elever,
sofa/myke møbler, skap og hyller til oppbevaring.
Fast installerte trappeamfi eller lignende for å unngå
”rigging”.
Lydforhold
God lydskjerming internt i arealet og mot tilstøtende
arealer.
Lysforhold
Gode dagslysforhold i undervisningssoner
(dagslysfaktor 5 %)
Arealer for 5. – 7. årstrinn
Elever
15 – 28 per trinn
Pedagoger
1 - 3 per trinn
Brukstid i avdelingen
Ca. 20 av 28 timer per uke per elevgruppe
Plassering i forhold til
Nær de spesialiserte læringsarealene.
andre funksjoner
Innredning og utstyr
Digitale tavler, PCer, arbeidsbord og stoler for elever,
skap og hyller til oppbevaring.
Formidlingsstasjoner i alle rom som brukes til
undervisning i store eller mindre grupper.
Lydforhold
God lydskjerming internt i arealet og mot tilstøtende
arealer.
Lysforhold
Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor
5 %)
Arealer for 8. – 10. årstrinn
Elever
30 – 60 per trinn
Pedagoger
2 – 4 per trinn
Brukstid i avdelingen
Ca. 20 av 28 timer per uke per elevgruppe
Plassering i forhold til
Nær de spesialiserte læringsarealene.
andre funksjoner
Innredning og utstyr
Digitale tavler, PCer, arbeidsbord og stoler for elever,
skap og hyller til oppbevaring.
Formidlingsstasjoner i alle rom som brukes til
undervisning i store eller mindre grupper.
Lydforhold
God lydskjerming internt i arealet og mot tilstøtende
arealer.
Lysforhold
Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor
5 %)
8.2
GENERELL UTFORMING
De rom og funksjoner som 1-4. trinn, 5-7. trinn og 8-10. trinn har til disposisjon skal være
samlet i tre avdelinger. På den nye skolen vil det være mellom 60 og 180 elever i hver
avdeling.
Det skal etableres tre avdelinger, hver med sammenhengende arealfunksjoner for elever
tilhørende aktuelle avdeling. Det vil si at elever i en avdeling har enkel tilgang til alle rom
og ulike læringsmiljøer i avdelingen. Avdelingen skal bestå av varierte læringsarealer og
utformes med rom av ulik størrelse, til ulike formål og ulike grupperinger av elevene i
avdelingen. Det skal være mulig å åpne opp mellom rom, og støyende og rolige aktiviteter
må kunne foregå til samme tid i en avdeling.
For de minste elevene vil det være naturlig å bruke avdelingen til de fleste formål, mens de
eldre elevene i økende grad vil benytte seg av spesialrom også. I avdelingen skal elevene
møte ulike læringsmiljøer, delta i ulike læringsaktiviteter og oppbevare utstyr og materiell
som bøker og annet. Det må tilrettelegges for hylleplass til alle elevene på ulike trinn.
Arealene i avdelingen skal deles i mer private hjemmeområder og fellesfunksjoner for hele
avdelingen. Hvert trinn skal ha et slikt hjemmeområde fra 1-7. trinn. 8-10. trinn skal ha to
hjemmeområder på hvert trinn. Rom og arealer i avdelingen må utformes slik at læreren har
oversikt over større områder (flere rom og funksjoner).
Alle avdelinger skal ha gode dagslysforhold og ha utsyn. Alle hjemmeområder skal ligge
mot yttervegg. Det skal tas hensyn til at lys skal kunne komme inn i arealer lengre inn i
bygget, og hvordan lyd forplanter seg i eller mellom rom. Det må velges løsninger som gir
god lydskjerming mellom avdelingene, og mellom de ulike rommene innenfor hvert
avdeling.
Det skal være desentraliserte innganger, slik at elevene kommer direkte til sine garderober
og sin avdeling når de kommer til skolen. De skal ikke måtte krysse andres avdeling i løpet
av skoledagen.
8.3
HVA SKJER I AVDELINGENE?
Avdelingen er det området hvor elevene oppholder seg mest, og får opplæring i fag hvor
det ikke er behov for vesentlig tilrettelegging med hensyn til utforming og utstyr.
Opplæringen
i
avdelingene
varierer
mellom
formidling,
kreative
og
praktiske
læringsaktiviteter, arbeid individuelt og i grupper, refleksjon og samtale, veiledning og
oppfølging. Arealene skal stimulere til læring, samhandling og samarbeid – også på tvers
av trinn. Det vil være flere lærere, og gjerne andre voksne, til stede i avdelingen samtidig.
I alle rom som skal brukes til formidling må det legges til rette for digital tavle og annet
relevant utstyr. Plasseringen av digitale tavler må nøye vurderes ut fra lyd- og lysforholdene
i arealet, og det må sikres at alle elever kan se og høre godt med den valgte plasseringen.
Formidling. Formidling må kunne skje i alle rom i avdelingen, men det er i tillegg ønskelig
å legge til rette for at dette kan skje i et litt annet miljø enn tradisjonelle
«klasseromssituasjonen», for eksempel i et amfi, «Colosseum» eller lignende. Her skal det
være mulig å samle elever for kortere informasjons- eller fellesøkter. Ved slike anledninger
er det ikke nødvendig at elevene sitter ved et bord, og det bør derfor velges en løsning med
trappeamfi eller lignende som egner seg til spontane samlinger. Det er viktig at løsningen er
fast installert slik at lærerne ikke må rigge til noe når de vil samle elevene. Slike samlinger
vil skje hyppig, gjerne flere ganger for dagen.
Ungdomstrinnet skal ha et auditorium hvor hele trinnet kan samles, men også i disse
avdelingene er det ønskelig med et læringsareal som egner seg til korte informasjons- og
fellesøkter og presentasjoner, framvisninger eller diskusjoner og samtaler, i en mer
nær/intim setting enn et tradisjonelt klasserom.
Varierte organiseringsformer. Etter en felles formidlingssituasjon vil det ofte være naturlig
at elevene skal jobbe sammen i grupper eller individuelt. Elevene skal kunne deles i
grupper av ulik størrelse. Ved større tema- og prosjektarbeid, eller ved bruk av læringsplan
er det behov for å åpne opp slik at større deler av avdelingen (elever og lærere) kan
arbeide i større arbeidsfellesskap. Det er da viktig at man har tilgang til rom av ulik størrelse
og at det er mulig å åpne opp mellom rom, skyvedører i glass er ønskelig. Det skal ikke
brukes foldevegger.
Ulike læringsaktiviteter. Det skal kunne drives stasjons- og verkstedsundervisning i alle
avdelinger. Det innebærer ofte at elevene deles inn i grupper som forflytter seg mellom
ulike aktiviteter. Noen leser, noen skriver, noen bruker PC, noen gjør praktiske oppgaver og
noen har fagsamtaler med læreren. Møbleringen i avdelingen må være variert og fleksibel,
og det må være enkelt å forflytte seg mellom rommene.
Arbeid i mindre grupper, elevsamtaler og mer uformelle sosiale møter. Det kan skje i
grupperom, eller i mer åpne arealer, rundt et bord eller i en mer uformell setting, for
eksempel i en sofa.
De fem grunnleggende ferdighetene; regne, lese, skrive, lytte og digital ferdighet kan være
utgangspunkt for/gi idéer til utforming. De fem grunnleggende ferdighetene (lese, skrive,
muntlig, regne og digital) kan være utgangspunkt for utforming av arealer, og hvordan man
tilrettelegger for ulike funksjoner. Det kan for eksempel bety at man etablerer et areal for
aktiviteter som innebærer å lese og lytte, gjerne med mulighet for et lite trinnbibliotek og
bokutstilling.
De voksne som arbeider i arealene skal ha nærhet og oversikt over elevene uten å måtte
forflytte seg vesentlig, samtidig kan behov for avgrensing og skjerming løses gjennom å
etablere hjørner og kroker i fellesarealene. Alle materialer og alt inventar må være av
robust kvalitet.
Lager. Aktive barn lærer best – enten det gjelder fysisk eller mental aktivitet. Derfor skal
materiell og konkretiseringsmidler som fremmer læringen være lett tilgjengelig uten at
hovedinntrykket av rommet blir rotete og forstyrrende. Hver avdeling skal derfor ha et
praktisk nærlager. Elevene bør enkelt kunne finne frem til materiell selv når det er ønskelig.
Det må legges til rette for utstilling av elevarbeider og utsmykning i bygget. Dette gjelder
både i avdelingene og i fellesarealene. Derfor må det sikres at det er veggplass og egnede
steder for montere eller lignende.
Alle avdelinger skal ha vaskerenne i adaptert høyde, eksempelvis med kraner i 70 cm
høyde for 1.-4. trinn, og 90 cm for 5.-10. trinn.
Det er naturlig at avdelingene utformes noe ulikt. Elevene skal oppleve at de vokser med
bygget, og at de fysiske rammene endres i form og funksjon. Yngre barn ligger like gjerne
på et gulv med læringsmateriell som på ved et bord, eldre elever har kanskje større behov
for den uformelle møteplassen. Arealene skal innby til at elevene finner «sitt sted».
Illustrasjonen viser eksempel på funksjoner i en avdeling.
Det er også viktig at det i hver avdeling legges det til rette for elever med spesielle behov,
for eksempel stellerom. Dette kan løses ved at ett av grupperommene legges til rette for
denne funksjonen.
8.4
ELEVGARDEROBER OG TOALETTER
Hver avdeling skal ha egne desentraliserte innganger med garderobe og toalett.
Garderoben skal fungere som skille mellom rene, tørre arealer inne og våt, skitten sone ute.
Garderobene i avdelingen kan med fordel seksjoneres noe slik at elever på det enkelte trinn
samles.

På 1. – 4. trinn skal garderoben deles i våt og tørr sone. I våtgarderoben skal det
være plass til elevenes skotøy og ytterklær. Elever på disse trinnene har behov for
ekstra gulvplass i forbindelse med skifte av regntøy og utedresser. For 1.- 4.
årstrinn skal det være felles garderobe for skole og SFO.

5. – 7. trinn – må også sikres plass til byttetøy og kunne henge fra seg bag/veske
til gymtøy.

8. – 10. trinn er det aktuelt med låsbare skap (kodelås).
Garderobene må ha god ventilasjon og gode tørkeforhold. I gulv skal det være varme, sluk
og avløp slik at vann enkelt kan svabres bort og tørke opp.
Alle innganger skal hindre at smuss og skitt kommer inn i skoleanlegget, og det skal velges
løsninger som gjør det enkelt å holde rent. I praksis innebærer dette at det er gode og
dimensjonerte løsninger for rist-skrap-tørk og gode bevegelseslinjer for å sikre at smuss i
minst mulig grad kommer inn i garderoben. Det skal være vannuttak for spyleslange og sluk
utenfor inngang til 1.-2 trinn/SFO.
Tørrgarderobene må ha tilstrekkelig med hyller tilpasset elevenes alder og plass til å henge
fra seg skolesekk, en jakke og bukse, hyller til sko, lue og votter og oppbevaring av
skiftetøy. Elevene på 1. og 2. trinn skal ha sitteplass ved garderobeplassen sin.
Av inventar skal det planlegges for løsninger som gir enkelt renhold og god lufting for sko
og klær. Dette kan for eksempel gjøres ved å ha metallrist i hyller, skoknagger på vegg,
vegghengte hyller og lignende. Materialvalget må sikre minst mulig støy i garderoben. Dette
gjelder både valg av gulv og inventar. Det skal legges til rette for bruk av innesko.
Garderoben skal være oversiktlig og synlig fra øvrig avdeling, og man må unngå skjulte
”mobbesoner”. Det er positivt dersom tørrgarderoben kan brukes som en utvidelse av
læringsarealene.
I garderobene skal det være minst ett toalett tilgjengelig fra uteområdet uten at en trenger å
gå via ren sone i bygget. Dette toalettet kan plasseres i grovgarderoben/den skitne sonen.
Det skal også være tilstrekkelig antall toaletter tilgjengelig fra den rene sonen, det vil si
minst ett toalett per 20 elever i avdelingen. Ett av toalettene i hver avdeling skal være
tilrettelagt for handicappede.
9
Skolefritidsordning - SFO
SFO skal ha eget areal, nær garderobe og avdelinger for 1. – 4. trinn. En naturlig
plassering av SFO vil være mellom avdelingene for 1. og 2. trinn. Det er avsatt eget areal
til SFO i arealprogrammet. SFO skal i tillegg til dette basere seg på sambruk med skolen.
Arealet som er avsatt til SFO i arealprogrammet skal dermed ikke romme alle aktiviteter.
SFO skal være en integrert del av skolen, og avdelingene skal utformes og tilpasses
behovet for læring, lek og aktivitet. Elevene skal oppholde seg i det samme arealet i skole
og fritid. Dette stiller krav om et tett og godt samarbeid mellom de som jobber i
avdelingen. Vi tror at i fremtidens skole vil barna i større grad veksle mellom skole og
fritid, organisert læring, friere aktiviteter, måltid og fysisk aktivitet.
Elevene skal benytte garderobene i avdelingene også i SFO-tiden. Det skal være et
handicaptoalett med dusj i nærheten av SFO.
Det må legges til rette for gode lager/skap som kan låses av slik at alt ikke er tilgjengelig
til enhver tid.
De voksne har felles garderobe med resten av personalet. I tillegg skal det avsettes ekstra
plass til utedresser for SFO-personalet nær SFO. Disse skal ikke henge synlig, og må
oppbevares slik at de tørker effektivt.
9.1
GENERELL UTFORMING
Følgende funksjoner kan være aktuelle, men må beskrives nærmere:

Storrom med kjøkken

Arbeidsplass for ansatte

Lagerplass ute og inne
9.2
SAMBRUK MELLOM SKOLE OG SFO
Må beskrives nærmere.
10
Ledelse og personal
Må beskrives nærmere. Skal inneha rom- og funksjoner til følgende:

Administrasjon og ledelse

Desentraliserte teamrom med lærerarbeidsplasser

Personal- og møterom

Personalgarderobe
11
11.1
Støttefunksjoner
SKOLEHELSETJENESTEN
Skolehelsetjenesten må beskrives
11.2
PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE
Må beskrives
12
12.1
Drifts- og støtteareal
KONTORARBEIDSPLASS FOR DRIFT
Må beskrives
12.2
LAGERAREAL
Lagerbehov må beskrives nærmere – brukere, antall og størrelse, nærlager-fjernlager,
ute-inne.
12.3
RENHOLD
Må beskrives nærmere, noen stikkord:
12.4
•
Renholdsentral
•
Bøttekott
•
Lagerbehov
•
Kontorarbeidsplass
AVFALLSHÅNDTERING
Rom eller skur for kildesortering. Dette må plasseres med omtanke for trygg tilkomst med
bil.
12.5
TEKNISKE ROM
Det programmeres ikke areal til tekniske rom. Arealbehovet gis ut fra de valgte tekniske
løsninger og løses innenfor byggets bruttoareal. Utformingen av rommene må ta hensyn
til tilkomstmulighet og plassbehovet ved utførelse av nødvendig vedlikehold.
12.6
VAREMOTTAK
Anlegget skal ha eget varemottak, med trygg tilkomst for varelevering. Varemottaket skal
fungere i kombinasjon med lager for drift og renhold, verkstedsplass for driftsansvarlig og
kontor for drift/renhold. I varemottaket skal det være tappekran tilgjengelig.
12.7
TEKNISK DRIFT
Driftspersonell skal ha eget areal for teknisk drift av bygget. I arealet skal det være plass
til verkstedsbenk og oppheng av verktøyskap, samt håndlager av materialer og
komponenter. Det settes av plass for kontorfunksjon for styring av SD anlegg.