Rapport Rom og funksjonsprogram
Aukra kommune Rom- og funksjonsprogram Julsundet Under utarbeidelse 2012-10-11 Oppdragsnummer: 5123688 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS | Pb. 1199, NO-5811 Bergen | Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Innhold 1 Prosjektinformasjon 5 1.1.1 Dimensjoneringsgrunnlag 5 2 Arealprogram Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 Overordnede prinsipper for utforming 8 3.1 Intensjon med anlegget 8 3.2 Generelt om utforming 8 4 Pedagogiske føringer 10 5 Ord og uttrykk 11 6 Inngangsparti og samlingsarena 13 7 Spesialisert læringsareal 16 7.1 Bibliotek 16 7.2 Musikk 17 7.3 Mat og helse 19 7.4 Kantinekjøkken Med salgsdisk 21 7.5 Naturfag 22 7.5.1 Forskerrom for 5. til 10. trinn 22 7.6 Kunst og håndverk 24 8 Avdelinger 28 8.1 Nøkkelopplysninger for avdelingenE 28 8.2 Generell utforming 30 8.3 Hva skjer i avdelingene? 31 8.4 Elevgarderober og toaletter 33 9 Skolefritidsordning - SFO 35 9.1 Generell utforming 35 9.2 Sambruk mellom skole og sfo 36 10 Ledelse og personal 37 11 Støttefunksjoner 38 11.1 Skolehelsetjenesten 38 11.2 Pedagogisk psykologisk tjeneste 38 12 Drifts- og støtteareal 39 12.1 Kontorarbeidsplass for drift 12.2 Lagerareal 39 12.3 Renhold 39 12.4 Avfallshåndtering 39 12.5 Tekniske rom 39 12.6 Varemottak 40 12.7 Teknisk drift 40 39 1 Prosjektinformasjon Dette funksjons- og romprogrammet skal inngå som del av samlet vurdering av areal og funksjonsbehov ved «Julsundet skole og samfunnshus» Dokumentet er framkommet gjennom et samarbeid mellom Aukra kommune ved enhet for Plan, utbygging og teknikk, Oppvekst og kultur, Julsundet skole og Norconsult. Dokumentet er ført i pennen av Skoleseksjonen i Norconsult, ved Beate Aske Løtveit og Olav Ytre-Arne. Programmet inneholder oversikt over de rammer anlegget skal utformes innenfor, de krav som stilles til anleggets funksjoner, oversikt over ønsket nærhet mellom funksjonene og arealramme med veiledende arealfordeling. Oppdragsgiver er Aukra kommune v/kommunalsjef Geir Göncz. 1.1.1 Dimensjoneringsgrunnlag Skolen skal planlegges og dimensjoneres for en skole med 300 elever fordelt på 10 trinn. Tabellen under beskriver dimensjoneringsgrunnlaget for skolen. Antall 1 – 10 trinn Kommentarer Personer Elever Pedagoger Ledelse 376/270 Årsverk 20 - 50 elever pr. trinn 20-30 4 Rektor, avdelingsledere, merkantil Assistenter 10 Både i skole og SFO Andre ansatte 2 Renhold, tilsyn, drift 2 Arealprogram Sammendrag av arealkategorier 376 GENERELT LÆRINGSAREAL Pr.elev 1 504 4,0 270 Pr.elev 1 080 0,0 SPESIALISERT LÆRINGSAREAL: 920 2,4 0,0 920 0,0 AREAL STØTTEFUNKSJONER: 647 1,7 NETTOAREAL IDRETT 4 991 13,3 3,4 0,0 607 2,2 4 213 15,6 0,0 SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal 4,0 0,0 639 1,7 350 1,3 SUM NETTOAREAL inkl idrettsareal 4 204 11,2 3 359 12,4 SUM BRUTTOAREAL inkl idrettsareal 5 822 15,5 4 668 17,3 3 3.1 Overordnede prinsipper for utforming INTENSJON MED ANLEGGET Aukra kommune ønsker å utvikle Julsundet skole og samfunnshus til et samlende nærmiljøanlegg for fastlandsdelen av kommunen. Kommunen ønsker å skape et anlegg som legger til rette for gode opplevelser, og som har godt omdømme med høy brukertilfredshet og lokal/kulturell identitet. Anlegget, inkludert idrettsareal og nærmiljøfunksjon, skal være en kilde til felles opplevelser og individuell utfoldelse for barn, ungdom og voksne i nærmiljøet, og må derfor tilrettelegges for mange formål og ulike brukere. I tillegg til å være en skole, skal bygget fungere som et nærmiljøanlegg, eller samfunnshus, som blir samlingssted og storstue for bygda. Samfunnshusfunksjonen skal ivareta både frivillig sektors planlagte aktiviteter utenom skoletid, så vel som være et mer uformelt møtested for bygdas befolkning. Eksempelvis skal anlegget kunne brukes til å feire navnedag eller dåp, eller konfirmasjon. Foreldre kan trille innom skolen på sin daglige luftetur med ettåringen, kanskje møter hun der bestefar som har vært på pensjonistkafé i regi av elevbedriften? I skoletiden er det aktivitet ute og inne. Når det nærmer seg skoledagens slutt, kommer kulturskolelærerne til sine timer. Korps, kor og den lokale teaterforeningen øver på ettermiddag- og kveldstid. Kan hende er det en felles musikal som er målet? Fredagsklubben blir trolig ungdommens høydepunkt, mens lørdag og søndag er lokalene leid ut til bryllupsfester og dans, basar eller bursdagsfeiringer. På denne måten blir skoleanlegget noe langt mer enn en skole, selv om det er skoledrift som er primæroppgaven. 3.2 GENERELT OM UTFORMING Etter skoletid skal store deler av anlegget være åpent og tilgjengelig for ulike grupper, og dette må være en sentral premiss for utformingen av bygget. Fordi skoleanlegget skal «eies» og ideelt sett brukes av alle i bygda, er verdier og målsettinger som samhandling, samarbeid, fellesskap, tilhørighet, ansvarlighet, helhet, variasjon og fleksibilitet sentralt. Følgende prinsipper for utforming skal derfor ligge til grunn for planlegging og utforming av bygg og uteområde: Variasjon og fleksibilitet Arealer og rom skal kunne brukes til flere formål – flerbruk. Ulike aktører, internt og eksternt, skal kunne sambruke rom og funksjoner. Gode trafikk- og bevegelsesmønstre, flyt, logistikk. Anlegget skal fremstå som tydelig og kommunisere godt med omgivelsene. Aktivitet og læring skal være synlig fra utsiden – innsyn og utsikt. Det er viktig at anlegget tilrettelegges for et bredt utvalg av aktivitet og fritidstilbud, kunst- og kulturformer, og at tilbudet er godt synlig og lett tilgjengelig for publikum. Ulike aktiviteter må kunne foregå samtidig, og det viktig at man ivaretar både synlighet og skjerming. Lyst, åpent og luftig er stikkord for utforming av arealer. Løsninger med glass i vegger og dører skaper oversikt og gode dagslysforhold, samtidig som det gir opplevelsen av adskilte rom og arealer. Dette prinsippet skal ligge til grunn for utformingen av alle arealer i skolen. Tydelig sonedeling slik at utleie av rom og funksjoner i bygget er enkelt. Fellesskapet er vesentlig, og det kan derfor godt legges til rette for at ulike grupper som driver med ulike aktiviteter møtes. Samtidig vil noen aktiviteter kreve mer skjerming, blant annet lydmessig, og trenger lokaler tilrettelagt for dette. Kulturskolen i Aukra skal benytte skole- og kultursenteret til sine tilbud, og trenger derfor også tilgang til egnede lokaler. På grunn av det mangfoldige tilbudet vil det være behov for sambruk av en del lokaler. Slik får man best utnyttet arealet i bygget. Man skal i så stor grad som mulig unngå spesialiserte arealer som ikke kan brukes av flere grupper. Det vil være nødvendig med en god dialog mellom de ulike aktørene, og en timeplanfordeling av de ulike rommene vil være påkrevd for å oppnå en god arealutnyttelse. 4 Pedagogiske føringer Det bør utarbeides et kapittel som beskriver organisering og pedagogisk tenkning i den nye skolen. Formålet er å gi arkitekter og prosjekterende kjennskap til den pedagogiske virksomheten som er tenkt inn i bygget, slik at vi får et samsvar mellom ønsket pedagogisk praksis og arkitektonisk funksjonalitet. Må utarbeides på et senere tidspunkt. For eksempel: - Pedagogisk plattform - Pedagogiske modeller - Organisasjonsstruktur 5 Ord og uttrykk Listen under gir en avklaring på de begreper som brukes i funksjonsbeskrivelsen. Fleksibel Et fleksibelt anlegg kjennetegnes ved at det har arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan brukes til forskjellige aktiviteter. Flerbruk Når et areal kan brukes til flere formål Sambruk Når et areal brukes av flere ulike brukergrupper, for eksempel skole og nærmiljø. Fellesareal Areal og rom som er tilgjengelige for flere elevgrupper/brukere av skolen, for eksempel vrimleareal, kantine, sosiale møteplasser. I avdelingene kan det være snakk om rom og funksjoner som er tilgjengelig for flere trinn samtidig. Dette kan være lesekrok, miniamfi, grupperom ol. Generelt læringsareal Arealer som benyttes til ordinær undervisning, elevenes hjemmeområde eller trinnareal er eksempel på generelt læringsareal. Spesialiserte arealer Arealer som er spesielt tilrettelagt for bestemte fagområder. Arealene kan benyttes av alle trinnene. Bruken vil som oftest være timeplanlagt, slik at de ulike trinnene har rommene disponible til faste tider. Eksempler kan være rom for mat og helse, kunst og håndverk og musikkrom. Avdeling Arealet som tilhører bestemte årstrinn. Alle elever har fast tilhørighet til en slik avdeling. 1. til 4. trinn utgjør en avdeling 5. til 7. trinn utgjør en avdeling 8. til 10. trinn utgjør en avdeling Trinn Elevgruppen på samme årstrinn. Elevgruppe En gruppe elever fra samme trinn eller fra flere trinn. Antall elever i en elevgruppe kan variere med aktiviteten. Team De lærerne som har ansvar for undervisning av elever i samme avdeling. Formidling Situasjon der lærer eller andre gjennomgår fagstoff, forklarer, forteller eller lignende for en elevgruppe. I en framtidsrettet skole må formidling kunne foregå ved hjelp av digitale verktøy. Skoletime En skoletime er på 45 minutter. Begrepet «skoletime» benyttes for å synliggjøre brukstiden av de ulike rom og funksjoner. Undervisningsøkt Lengden på en undervisningsøkt bestemmes av aktiviteten og vil derfor variere. 6 Inngangsparti og samlingsarena Anlegget skal ha en tydelig hovedinngang til en foaje. Her i fra skal det vises vei til ulike funksjoner i bygget i form av tydelig skilting og digitale oppslagstavler. I det daglige vil elevene benytte sine desentraliserte innganger når de kommer til skolen. Administrasjonen og en rekke fellesfunksjoner, som bibliotek, musikk og kantine, skal være en del av dette området, eller enkelt finnes herfra. Fra foajéen skal man enkelt nå skolens samlingsarena. Dette skal fungere som en samlingsarena for skole og nærmiljø. Området skal være et sted for fellesaktiviteter og opplevelser. Her skal være mulig å gjennomføre større arrangementer som samlinger ved høytider og feiringer, informasjonsmøter, teaterforestillinger, konserter, musikaler, filmfremvisninger, galleriutstilling, kafé m.m. Dette skal kunne skje i regi av skole eller nærmiljø, både på dag- og kveldstid. Det er ønskelig at samlingsarenaen fungerer som en slags storsal og skal derfor ses i sammenheng med både musikkavdelingen, biblioteket og et kjøkken-/kantineområde. Her er ønskelig med et sentralt plassert trappeamfi/kunnskapstrapp hvor man kan samle et stort publikum både i skoletiden og i andre sammenhenger. I skoletiden skal amfiet kunne brukes til forestillinger og samlingsstunder. Det må derfor være tilstrekkelig gulvplass foran amfi/kunnskapstrappen slik at gulvareal kan fungere som scene uavhengig av å åpne opp musikkrom. Samtidig skal gulvareal sammen med scene i musikkrom gi et enda større og mer tilrettelagt sceneareal. Alle skolens elever skal kunne samles i og rundt amfiet. Det er viktig at alle kan se og høre godt, og at det er nok sitteplasser. Det er ønskelig at dette området forstyrres unødig av trafikk inn og ut av bygget. Trappeamfiet ønskes også brukt i andre sammenhenger enn til forestillinger og fellessamlinger. Det skal være naturlig for elevene å sitte her og lese, samarbeide med medelever, vente på noen osv. Med andre ord skal dette arealet være et treffsted i både faglige og sosiale sammenhenger. Materialvalget bør være robust og legge til rette for utstrakt bruk. Ved ulike forestillinger er det behov for at publikum kan sitte ned og se godt. Til andre arrangementer er det ønskelig med stående publikum eller en løsning med kafébord. Enkelte ganger er det behov for å dekke langbord, eller å legge til rette for dans. Samlingsarenaen skal ha gode lysforhold og mulighet for god blending. Særlig i sceneområdet bør det være gode løsninger for lysskjerming og blending. I arealet skal det derfor legges opp til en kombinasjon av sitte- og ståplasser, slik at denne delen av bygget kan brukes til nevnte sosiale og faglige aktiviteter. I tillegg må det avsettes plass til utstilling av elevarbeider m.m. Det er svært ønskelig å legge til rette for at eksterne brukere kan besøke/bruke samlingsarenaen også på dagtid. Det kan være foreldre i barselpermisjon som møtes, eller pensjonister. De vil ønske å samtale, lese aviser, handle i elevbedriftens kafé, låne bøker (dersom det legges til rette for folkebibliotek) ol. Det er da ønskelig med en noe skjermet areal for disse besøkende, slik at de opplever at de kan sitte noe tilbaketrukket og observere barn og ungdommer uten å selv være sentrum for aktiviteten. Følgende illustrasjon viser ne mulig plassering av de ulike funksjonene. Musikkrommet skal ligge nær et eventuelt trappeamfi, slik at dette kan fungere som scene, og at man enkelt har tilgang til instrumenter, omkledningsrom mm. I taket må det legges til rette for utstyr til lyd og lys, i tillegg til oppheng av sceneteppe både i forkant og bakkant av scenen. I forbindelse med sceneområdet må det være lerret og prosjektor. Det må tilrettelegges for rikelig med strømuttak til instrumenter, forsterkere, mikrofoner ol. Samlingsarenaen skal kunne tas i bruk til formidling uten mye «rigging». Bibliotek må plasseres i dette området, som blir skolens «hjerte». Nærhet til skolekjøkken gjør servering og salg av mat og drikke enkelt. Funksjonene kan fordeles over flere plan. Plassering av gymsal eller eventuelt idrettshallen må ses i sammenheng med samlingsarenaen, slik at en kan utvide arealet ved å åpne opp mellom samlingsarena og idrettsareal, for eksempel ved 17. mai-feiringer eller julemessen. Det kan være ønskelig at kunst- og håndverksavdelingen er i nærhet av musikkrom/scene for arbeid med kulisser og kostymer, men dette er ikke avgjørende for utforming. Plassering av et eventuelt auditorium bør også ligge i dette området slik at utleie, bespisning i forbindelse med kurs ol, enkelt kan gjennomføres. Det kan derfor være ønskelig å ha auditorium i samme etasje som kantine. Samlingsplassen må være lys og trivelig, gjerne noe høyere under taket enn andre rom. Det må være tilgjengelige toalett ved større arrangementer. Samlingsarenaen skal fungere både som konsertlokale og som en uformell møteplass i det daglige. Akustiske forhold som ivaretar variert bruk er avgjørende. Bygget skal ha en tydelig soneinndeling som gjør utleie av ulike funksjoner mulig, samtidig som andre deler av skolen er avstengt. Anlegget må ha sonedeling, eventuelt med elektronisk adgangskontroll, slik at ulike deler kan være tilgjengelig for ulike leietakere. Dette kan løses med et system for adgangskontroll. For eksempel i form av kortløsning, eventuelt supplert med bi-innganger. 7 7.1 Spesialisert læringsareal BIBLIOTEK Plassering i forhold til Sentralt i bygget nær fellesfunksjoner som andre funksjoner inngangsparti/foaje og samlingsarena Soner/funksjoner Boksamling, arbeidsplass for bibliotekar, leseplasser, PC-arbeidsplasser Utforming Åpent og tilgjengelig gjennom hele skoledagen Innredning og utstyr «Lesemøbler», hyller på hjul, arbeidsbord Skoleanlegget skal ha et sentralt plassert bibliotek, felles for alle ved skolen. Anleggets nærmiljøperspektiv gjør det aktuelt å vurdere om folkebiblioteket skal lokaliseres hit. Et moderne skolebibliotek fungerer som et pedagogisk servicesenter for alle på skolen. Elever og lærere skal ha tilgang til digitale ressurser, og biblioteket skal være et samlingspunkt, og en arena for samhandling og læring for elever og ansatte. Her skal man kunne oppsøke informasjon, møte ulike medier og bli inspirert til lesing. Biblioteket skal altså dekke flere funksjoner enn den tradisjonelle boksamlingen med lærebøker, skjønnlitteratur, faglitteratur og tidsskrifter. En sentral plassering sikrer at biblioteket kan brukes spontant av alle skolens aktører. Biblioteket bør være et rolig sted, samtidig som det skal være et sted for aktivt læringsarbeid.. Biblioteket må oppleves som åpent og tilgjengelig, glass og gitterløsning ved stenging, kan bidra til en ønsket fysisk og visuell åpenhet. Slik blir bibliotek og trappeamfi, som tidligere nevnt, en del av skolens «hjerte». Det er ønskelig at biblioteket «strekker seg ut» i kantineområdet slik at det blir naturlig å arbeide sammen ved bord, gjøre lekser, bla i bøker eller aviser ved bord eller i trappeamfiet der. Slik kan også nærmiljøet ta skolen i bruk gjennom å oppsøke folkebiblioteket på dag- eller ettermiddagstid. Alle bokhyller skal gå på hjul. Videre skal det være plass til arbeidsbord hvor elever kan samarbeide, og det må tilrettelegges for uformelle sittegrupper. Av andre funksjoner skal det være plass til presentasjon og utstilling av bøker og egne søkestasjoner (PCterminaler) med tilgang på skriver. I biblioteket skal det avsettes areal til en selvbetjent utlåns-/ innleveringsstasjon. Det må i tillegg være tilrettelagt for en arbeidsplass til en person med ansvar for biblioteket. Arbeidsplassen må være synlig og tilgjengelig og ha låsbare skap og skuffer. Arbeidsplassen bør også ha dagslys. Boksamlingen skal romme både elevbibliotek og et lærerbibliotek, der ressurser som lærerveiledninger, filmer og annet materiell skal kunne oppbevares. Et lite lagerrom skal være tilgjengelig. Det er ønskelig med grupperom i tilknytning til biblioteket, men dette må ses i sammenheng med plassering av møterom og grupperom generelt. 7.2 MUSIKK Elever 30 Pedagoger 1-2 Brukstid Hele skoledagen, i SFO-tiden og utleie ettermiddag og kveld. Plassering i forhold til I tilknytning til samlingsrommet, amfi og kantine. andre funksjoner Soner/funksjoner Scene, hovedrom, øvingsrom, lager Utforming Rom må utformes slik at de i størst mulig grad kan brukes uavhengig av hverandre Innredning og utstyr Utsyr må kunne henges på vegg. Sikkerhetskrav Lydforhold Øvingsrommene må lydisoleres for bruk av blant annet slagverk. Lysforhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %, se for øvrig kapittel 3) Ønskelig med mulighet for full blending. Musikkavdelingen skal benyttes til teoriundervisning, dans, drama, komponering og felles musisering. Lyddemping og gulv må være tilpasset dette, for eksempel flytende gulv der dans skal foregå. Musikkavdelingen skal ses i sammenheng med fellesfunksjoner i samlingsarenaen ved inngangspartiet, slik at en kan åpne opp mot dette arealet og musikkrommet kan fungere som en scene ved større konserter eller teaterforestillinger i regi av skolen eller nærmiljø. Til bruk i dans og dramaaktiviteter skal det være plass til et speil (fra gulv til standard takhøyde) langs en av veggene i et rom. Der skal det tilrettelegges for bruk av PA-anlegg og lysrigg både i undervisningssituasjon og når rom fungerer som scene. Det er et ønske at rommet kan blendes helt av for å kunne fungere som black-box. Øvingsrommene i musikkavdelingen skal kunne inneha funksjon som scenerom/garderobe/instrumentoppbevaring. Øvingsrommene bør utformes slik at det blir enkelt å holde oversikt og det blir god visuell kontakt mellom rommene. Det er ønskelig at rommene kan brukes av elever i friminutt eller fritimer. Enkelte øvingsrom bør derfor kunne nås uten å gå via øvrige musikkrom. Løsninger hvor øvingsrom er synlig fra kantineområdet, kan være spennende. Lagerplass for instrumenter og kostymer skal ligge med tilgang fra musikkrommet. Det er ikke nødvendigvis behov for et eget rom til kostyme, men lagerplassen må kunne låses av. Det må settes av rikelig med lagerplass også til eksterne brukere til korpsutstyr, kulturskoleinstrumenter, utstyr til lokale kor og sanggrupper ol. Lagerrom bør enkelt kunne nås utenfra, slik at tungt utstyr ikke må bæres langt fra bil. I hele musikkarealet skal det være mulig å dimme for lys, og omkringliggende funksjoner må skjermes for lyd fra musikkavdelingen. Musikkavdelingen må kunne brukes av flere elevgrupper fra ulike trinn, samtidig – dans, teoriundervisning og øving på instrument må kunne foregå samtidig som øvingsrom er i bruk, uten å forstyrre hverandre i for stor grad, hverken støy- eller trafikkmessig. Avdelingen skal kunne leies ut på ettermiddag- og kveldstid. Musikkrommet skal i tillegg til å fungere som scene, kunne være dansegulv for ungdommer ved kveldsarrangementer (fritidsklubb), eller for eksempel ved bryllupsfeiringer. Det må derfor være mulig å åpne opp rommet mot samlingsarenaen. Følgende illustrasjon viser en mulig plassering av funksjoner: 7.3 MAT OG HELSE Nær samlingsarenaen plasseres rom for undervisning i mat og helse. I tillegg til dette rommet skal det være et kantinekjøkken som kan brukes både av skolen og nærmiljø (ved utleie). Illustrasjonen viser fordelingen av de ulike arealene: Tabellen viser bruk av mat og helse-rommet / skolekjøkkenet: Elever samtidig 16 Pedagoger 1 pedagog Brukstid Daglig i skoletiden. Arrangementer eller utleie på kveldstid. Plassering i forhold til andre funksjoner Nær kjølerom, vaskerom og lager. Nær tilstøtende kjøkkenrom til kantine/kafédrift. Nær samlingsarena med amfi og auditorium. Soner/funksjoner Sone for matlaging for inntil 4 arbeidslag a 4 elever, samt demonstrasjon, kjølerom, lager og oppbevaring, stell av tøy. Sone for formidling/teori og bespisning. Utforming Innredning og utstyr Arbeidsbenker med vask, vaskemaskin og tørketrommel til tøy, oppvaskmaskiner, «koke-steke-øy». Skapplass til felles utstyr og dekketøy. Lydforhold Lysforhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %, se for øvrig kapittel 3) Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat, få gode arbeidsvaner og oppleve arbeidsglede. Elevene på 1. til 4. trinn vil ofte kunne benytte seg av en eventuell kjøkkenavdeling i tilknytning til SFO, mens elevene på 5. til 10. trinn i større grad vil benytte mat og helse-rommene. Skolekjøkkenarealet skal dekke inn funksjonene for undervisning i produksjon av mat. I kjøkkenet skal det etableres soner for koking, anretning og oppvask. I kjøkkenarealet må det også avsettes plass til en tavle. Elevene skal ofte arbeide i grupper på 4 elever, som sammen tilbereder et måltid. Kjøkkenet skal utformes i tråd med gjeldende krav til hygiene for produksjon av mat. Det er for øvrig viktig å legge til rette for at kjøkkenet kan brukes i forbindelse med tilberedelse og/eller distribusjon av skolemat dersom dette innføres på et senere tidspunkt. Det er behov for vaskerom, kjølerom og fryseskap, samt lager til tørrvarer og nødvendig utstyr. Det må etableres et eget vaskerom til vask og stell av tøy. Det skal også etableres gode løsninger for varelevering, lagring og utdeling av skolefrukt og melk. Det er ikke et krav at denne funksjonen må ligge ved skolekjøkkenet, men elevene må kunne hente frukt og melk selv. Det er viktig at aggregat til kjølesystemer plasseres slik at det ikke forstyrrer undervisning eller annen virksomhet i skolen. Det er ønskelig med utgang til uteområde med hardt dekke til bord og stoler, og nærhet til skolehage fra kjøkken. 7.4 KANTINEKJØKKEN MED SALGSDISK Kantinekjøkkenet skal brukes til tilbereding og salg av enkel mat i skoletiden, og kafedrift i forbindelse med arrangementer på ettermiddag- og kveldstid. Kantinekjøkkenet skal ha egen inngang, og skal kunne brukes både i kombinasjon med skolekjøkken og separat fra dette. I tilknytning til kantinekjøkkenet skal det være en salgsdisk. Her må være plass til at mange mennesker skal kunne selge og handle over disk samtidig. Tabellen gjelder eget kjøkkenrom til kantine / kafédrift: Brukstid Ved arrangementer på kveldstid og i helgene, eventuelt også i skoletiden (elevbedrift og kafédrift). Plassering i forhold til andre funksjoner Nær kjølerom og lager. Nær tilstøtende mat og helse-rom. Nær samlingsarena Soner/funksjoner Salgsdisk med kapasitet til å servere mange samtidig. Sone for bespisning i tilstøtende fellesareal Utforming Innredning og utstyr 1 stor komfyr og stekeovn. Integrert kjøleskap med god kapasitet (kjølevegg med skyvedører). Tilberedingsbenk. Steamer. Lydforhold Lysforhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %, se for øvrig kapittel 3) 7.5 NATURFAG 7.5.1 Forskerrom for 5. til 10. trinn Elever samtidig Inntil 30 elever Pedagoger 1-2 Brukstid Daglig i skoletiden Plassering i forhold til I nærheten av kunst og håndverk. andre funksjoner Soner/funksjoner Direkte utgang til uteområde. Sone for elevforsøk og demonstrasjoner/formidling. Forberedelsesrom. Lagerareal. Utforming Planlegges slik at elever fra 10 til 16 år kan arbeide funksjonelt i arealene. Innredning og utstyr Arbeidsbenker for elevene med tilgang til vann, avløp og strøm. Digital tavle, digital lupe/mikroskop. Sikkerhetskrav Nøddusj med sluk i gulv, avtrekk ved arbeidsplassene, hovedbryter for stikkontakter på elevarbeidsplassene. Lydforhold Lysforhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %, se for øvrig kapittel 3) Selv om mye av undervisningen kan og vil foregå i avdelingene, vil det for 5. - 10. trinn være behov for å gjøre praktiske øvelser og demonstrasjoner i et eget forskerrom/ naturfagrom. Forskerrommet består av to ulike funksjoner: en formidlingsfunksjon og et forsøksareal. Disse funksjonene skal være innenfor samme rom. Formidlingsfunksjonen må utformes slik at det er mulig for alle elevene å se læreren og det som demonstreres. I arealet skal det være mulig å gjennomføre demonstrasjonsforsøk, og det må derfor være tilrettelagt med vann og avløp, strøm, avtrekk og nødvendig skjerming. Bruk av digitale hjelpemidler er sentralt i arbeidet med naturfag og formidlingsfunksjonen må tilrettelegges for utstrakt bruk av hjelpemidler som digital lupe/mikroskop, pc og digital tavle. Forsøksarealet må planlegges etter de lover og forskrifter som gjelder. Det skal blant annet være førstehjelpsutstyr tilgjengelig og nøddusj med sluk i gulv. Det er ønskelig med direkte adkomst utenfra. Det skal være tilrettelagte arbeidsstasjoner til elevene med vann/avløp, strøm, avtrekk og nødvendig skjerming. Utforming og inventar må planlegges slik at elever fra 5. – 10. trinn kan arbeide effektivt. Forberedelsesrommet skal benyttes som lager for utstyr og kjemikalier. Derfor skal det være plass til avtrekkskap for oppbevaring av kjemikalier (gjerne på hjul), skap- og hylleplass for lagring av utstyr. Rommet skal også tilrettelegges for de praktiske forberedelser læreren har behov for. Her skal også være plass til integrert kjøleskap, to dype vasker, samt plass og opplegg for oppvaskmaskin. Det er behov for lagringsplass i forbindelse med forskerrommet. Dette kan gjerne løses slik at utstyr og modeller er lett tilgjengelig for bruk, og synlig både utenfra og i rommet. Utformingen skal vekke nysgjerrighet, undring og inspirere elever. Samtidig må oppbevaring av farlige stoffer være i låsbare skap med eget avtrekk. Sikkerhet. Arbeid på laboratoriet skal i utgangspunktet ikke være risikofylt. Men når elevene håndterer syrer, baser, åpne flammer og skarpe redskaper kan det oppstå situasjoner som kan være farlige. Sikkerheten må derfor ivaretas gjennom at de til en hver tid gjeldende lover og regler følges. Arealet utformes slik at muligheten for uhell minimeres. Læreren må ha god oversikt over hele avdelingen. I arealet må det være mulig å bevege seg uten å flytte på bord/utstyr. Videre skal avdelingen ha to separate utganger, og ikke ligge under bakkenivå av hensynet til eventuelt arbeid med tyngre gasser. Avtrekksystemet skal være separat og ikke en del av byggets ventilasjonsanlegg. Ulike typer brannslukkeutstyr må være lett tilgjengelig. Det skal være en hovedbryter for strømforsyningen til forsøksstasjonene. 7.6 KUNST OG HÅNDVERK I skoletiden benyttes denne avdelingen hovedsakelig av 5. til 10. trinn. De yngre elevene bruker som oftest eget forskerrom/grovverksted og avdelingene formingsaktiviteter. Elever samtidig 30 Pedagoger 1-2 Brukstid Daglig i skoletiden. Avdelingen skal kunne brukes av elever i SFO, og av kulturskolen. Ettermiddag og kveld skal den kunne leies ut til kurs- og lagsvirksomhet. Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Direkte utgang til uteområde. Lett tilkomst fra varemottak. Areal for tre- og metallsløyd, tekstil/tegning/maling, leire. Maskinrom. Nærlager og fjernlager. Utforming Stor grad av transparens mellom ulike soner og rom. Støvete, støyende og skitne arealer skjermes fra rene. Innredning og utstyr Se omtalen av de ulike funksjonene. til ulike Sikkerhetskrav Sikre elektriske maskiner fra utilsiktet bruk. Lydforhold Tilfredsstille gjeldende krav Lysforhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %, se for øvrig kapittel 3) Aktivitetene i kunst og håndverk omfatter bl.a. arbeid med tre, metall, leire, tekstiler, tegning, maling og digitale hjelpemidler. Kompetansemålene elevene arbeider mot er ofte sammensatte, og krever at ulike metoder og materialer benyttes for å løse oppgaven. For eksempel kan elevene få i oppgave å designe en lampe. Det kan da være aktuelt å bruke alle verksteder, kanskje også naturfagrommet for å løse oppgaven. Rom og funksjoner må derfor sees i sammenheng og danne en helhet, slik at varierte materialer og hjelpemidler gjøres lett tilgjengelig. Kunst og håndverk er en del av den kunstneriske og kreative delen av skolebygget, noe som skal gjenspeiles i utformingen av arealene. Det er derfor viktig at miljøet virker inspirerende slik at det fremmer motivasjon og skaperglede. I avdelingen må det være areal og inventar for utstilling av elevarbeider og andre inspirasjonskilder. Kunst- og håndverksavdelingen skal kunne brukes av eksterne brukere på kveldstid. I avdelingen skal det etableres areal og rom for følgende funksjoner: Arbeid med tekstil/tegning/maling/digitale hjelpemidler Arbeid med tre/metall og eget maskinrom Arbeid med leire Lager Illustrasjonen gir en oversikt over arealene, og hvordan de kan plasseres i forhold til hverandre: Sentralrom for tekstil, tegning, maling, bruk av PC og symaskiner med plass til 30 arbeidsplasser. Dette er avdelingens hovedrom, og inngangen til avdelingen bør ligge her. De andre verkstedene skal plasseres rundt dette rommet slik at det er enkel tilkomst fra hovedrommet. Læreren skal kunne oppholde seg her og ha oversikt over hva som foregår i de ulike verkstedene. Det skal tilrettelegges for bruk av digitale verktøy. Det må være god tilgang til nett og strøm for bruk av symaskiner og PC. I rommet må det også avsettes veggplass til, og kables for, digitale tavler. I arealet skal det være plass til skap og reoler for oppbevaring av elevarbeid og utstyr – gjerne integrerte løsninger med kombinasjon av skuffer, skap og hyller. Synlige stoffer og garn kan inspirere og gi rommet karakter. Glassdører i skap er derfor flott. Verksted for tre og metall skal ha plass til 12 arbeidsplasser. Det skal være plass til 12 høvelbenker (tre grupper med fire benker med avtrekk). Benkene skal være utformet slik at de har en felles flat bordplate uten fordypning til verktøy, men med funksjoner for å spenne fast materiale. I tillegg skal det være noen arbeidsstasjoner med bord eller benker. I arealet skal det være plass til skap for oppbevaring av verktøy og lagerareal med plass til oppbevaring av elevarbeider. Rommet skal utformes slik at det også kan brukes til sølete aktiviteter som leire og maling. Rommet skal ha nærhet til maskinrom. En lærer som arbeider i maskinrommet skal kunne se elevene som arbeider i verkstedene. Maskinrommet skal ha plass til maskiner som båndsag, sirkelsag, dreiebenk osv. Det må være nødvendig avtrekk over/til maskinene. Rommet skal ha plass til skap for nødvendig utstyr, verktøy og reol og hylleplass til lagring av materialer. Det er normalt sett bare læreren som skal bruke dette rommet, i tillegg til eventuelle brukere på kveldstid. 1 verksted for arbeid med leire og maling skal ha plass til 20 arbeidsplasser. I rommet skal det være plass til en liten dreieskive, arbeidsbenker og nødvendig lagerplass for tørking av elevarbeid. Gulv og vegger må være lett å rengjøre og avløp må tilpasses rommets funksjon. Et eget rom med plass til keramikkovn skal ligge i tilknytning til verkstedet. Lagerareal må være tilgjengelig fra de ulike verkstedene. Det må tas hensyn til at tresløyd og leire har behov for et lager hvor man enkelt kan trille inn tyngre materialer. Lagerarealet må ha enkel tilkomst utenfra gjennom store dører/porter. Uteverksted skal gi mulighet for å arbeide med ulike naturmaterialer. Det skal legges til rette for at deler av undervisningen kan foregå utendørs i all slags vær. Derfor er det viktig med enkel tilkomst utenfra, og avdelingen bør ligge på bakkenivå. 8 8.1 Avdelinger NØKKELOPPLYSNINGER FOR AVDELINGENE Arealer for 1. – 4. årstrinn Elever 15 – 28 elever per trinn Pedagoger 1 – 3 per trinn Brukstid i avdelingen Ca. 22 av 25 skoletimer per uke per elevgruppe Plassering i forhold til Nær SFO andre funksjoner Innredning og utstyr Digitale tavler i alle rom hvor det skal foregå formidling, PCer, arbeidsbord og stoler for elever, sofa/myke møbler, skap og hyller til oppbevaring. Fast installerte trappeamfi eller lignende for å unngå ”rigging”. Lydforhold God lydskjerming internt i arealet og mot tilstøtende arealer. Lysforhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %) Arealer for 5. – 7. årstrinn Elever 15 – 28 per trinn Pedagoger 1 - 3 per trinn Brukstid i avdelingen Ca. 20 av 28 timer per uke per elevgruppe Plassering i forhold til Nær de spesialiserte læringsarealene. andre funksjoner Innredning og utstyr Digitale tavler, PCer, arbeidsbord og stoler for elever, skap og hyller til oppbevaring. Formidlingsstasjoner i alle rom som brukes til undervisning i store eller mindre grupper. Lydforhold God lydskjerming internt i arealet og mot tilstøtende arealer. Lysforhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %) Arealer for 8. – 10. årstrinn Elever 30 – 60 per trinn Pedagoger 2 – 4 per trinn Brukstid i avdelingen Ca. 20 av 28 timer per uke per elevgruppe Plassering i forhold til Nær de spesialiserte læringsarealene. andre funksjoner Innredning og utstyr Digitale tavler, PCer, arbeidsbord og stoler for elever, skap og hyller til oppbevaring. Formidlingsstasjoner i alle rom som brukes til undervisning i store eller mindre grupper. Lydforhold God lydskjerming internt i arealet og mot tilstøtende arealer. Lysforhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 5 %) 8.2 GENERELL UTFORMING De rom og funksjoner som 1-4. trinn, 5-7. trinn og 8-10. trinn har til disposisjon skal være samlet i tre avdelinger. På den nye skolen vil det være mellom 60 og 180 elever i hver avdeling. Det skal etableres tre avdelinger, hver med sammenhengende arealfunksjoner for elever tilhørende aktuelle avdeling. Det vil si at elever i en avdeling har enkel tilgang til alle rom og ulike læringsmiljøer i avdelingen. Avdelingen skal bestå av varierte læringsarealer og utformes med rom av ulik størrelse, til ulike formål og ulike grupperinger av elevene i avdelingen. Det skal være mulig å åpne opp mellom rom, og støyende og rolige aktiviteter må kunne foregå til samme tid i en avdeling. For de minste elevene vil det være naturlig å bruke avdelingen til de fleste formål, mens de eldre elevene i økende grad vil benytte seg av spesialrom også. I avdelingen skal elevene møte ulike læringsmiljøer, delta i ulike læringsaktiviteter og oppbevare utstyr og materiell som bøker og annet. Det må tilrettelegges for hylleplass til alle elevene på ulike trinn. Arealene i avdelingen skal deles i mer private hjemmeområder og fellesfunksjoner for hele avdelingen. Hvert trinn skal ha et slikt hjemmeområde fra 1-7. trinn. 8-10. trinn skal ha to hjemmeområder på hvert trinn. Rom og arealer i avdelingen må utformes slik at læreren har oversikt over større områder (flere rom og funksjoner). Alle avdelinger skal ha gode dagslysforhold og ha utsyn. Alle hjemmeområder skal ligge mot yttervegg. Det skal tas hensyn til at lys skal kunne komme inn i arealer lengre inn i bygget, og hvordan lyd forplanter seg i eller mellom rom. Det må velges løsninger som gir god lydskjerming mellom avdelingene, og mellom de ulike rommene innenfor hvert avdeling. Det skal være desentraliserte innganger, slik at elevene kommer direkte til sine garderober og sin avdeling når de kommer til skolen. De skal ikke måtte krysse andres avdeling i løpet av skoledagen. 8.3 HVA SKJER I AVDELINGENE? Avdelingen er det området hvor elevene oppholder seg mest, og får opplæring i fag hvor det ikke er behov for vesentlig tilrettelegging med hensyn til utforming og utstyr. Opplæringen i avdelingene varierer mellom formidling, kreative og praktiske læringsaktiviteter, arbeid individuelt og i grupper, refleksjon og samtale, veiledning og oppfølging. Arealene skal stimulere til læring, samhandling og samarbeid – også på tvers av trinn. Det vil være flere lærere, og gjerne andre voksne, til stede i avdelingen samtidig. I alle rom som skal brukes til formidling må det legges til rette for digital tavle og annet relevant utstyr. Plasseringen av digitale tavler må nøye vurderes ut fra lyd- og lysforholdene i arealet, og det må sikres at alle elever kan se og høre godt med den valgte plasseringen. Formidling. Formidling må kunne skje i alle rom i avdelingen, men det er i tillegg ønskelig å legge til rette for at dette kan skje i et litt annet miljø enn tradisjonelle «klasseromssituasjonen», for eksempel i et amfi, «Colosseum» eller lignende. Her skal det være mulig å samle elever for kortere informasjons- eller fellesøkter. Ved slike anledninger er det ikke nødvendig at elevene sitter ved et bord, og det bør derfor velges en løsning med trappeamfi eller lignende som egner seg til spontane samlinger. Det er viktig at løsningen er fast installert slik at lærerne ikke må rigge til noe når de vil samle elevene. Slike samlinger vil skje hyppig, gjerne flere ganger for dagen. Ungdomstrinnet skal ha et auditorium hvor hele trinnet kan samles, men også i disse avdelingene er det ønskelig med et læringsareal som egner seg til korte informasjons- og fellesøkter og presentasjoner, framvisninger eller diskusjoner og samtaler, i en mer nær/intim setting enn et tradisjonelt klasserom. Varierte organiseringsformer. Etter en felles formidlingssituasjon vil det ofte være naturlig at elevene skal jobbe sammen i grupper eller individuelt. Elevene skal kunne deles i grupper av ulik størrelse. Ved større tema- og prosjektarbeid, eller ved bruk av læringsplan er det behov for å åpne opp slik at større deler av avdelingen (elever og lærere) kan arbeide i større arbeidsfellesskap. Det er da viktig at man har tilgang til rom av ulik størrelse og at det er mulig å åpne opp mellom rom, skyvedører i glass er ønskelig. Det skal ikke brukes foldevegger. Ulike læringsaktiviteter. Det skal kunne drives stasjons- og verkstedsundervisning i alle avdelinger. Det innebærer ofte at elevene deles inn i grupper som forflytter seg mellom ulike aktiviteter. Noen leser, noen skriver, noen bruker PC, noen gjør praktiske oppgaver og noen har fagsamtaler med læreren. Møbleringen i avdelingen må være variert og fleksibel, og det må være enkelt å forflytte seg mellom rommene. Arbeid i mindre grupper, elevsamtaler og mer uformelle sosiale møter. Det kan skje i grupperom, eller i mer åpne arealer, rundt et bord eller i en mer uformell setting, for eksempel i en sofa. De fem grunnleggende ferdighetene; regne, lese, skrive, lytte og digital ferdighet kan være utgangspunkt for/gi idéer til utforming. De fem grunnleggende ferdighetene (lese, skrive, muntlig, regne og digital) kan være utgangspunkt for utforming av arealer, og hvordan man tilrettelegger for ulike funksjoner. Det kan for eksempel bety at man etablerer et areal for aktiviteter som innebærer å lese og lytte, gjerne med mulighet for et lite trinnbibliotek og bokutstilling. De voksne som arbeider i arealene skal ha nærhet og oversikt over elevene uten å måtte forflytte seg vesentlig, samtidig kan behov for avgrensing og skjerming løses gjennom å etablere hjørner og kroker i fellesarealene. Alle materialer og alt inventar må være av robust kvalitet. Lager. Aktive barn lærer best – enten det gjelder fysisk eller mental aktivitet. Derfor skal materiell og konkretiseringsmidler som fremmer læringen være lett tilgjengelig uten at hovedinntrykket av rommet blir rotete og forstyrrende. Hver avdeling skal derfor ha et praktisk nærlager. Elevene bør enkelt kunne finne frem til materiell selv når det er ønskelig. Det må legges til rette for utstilling av elevarbeider og utsmykning i bygget. Dette gjelder både i avdelingene og i fellesarealene. Derfor må det sikres at det er veggplass og egnede steder for montere eller lignende. Alle avdelinger skal ha vaskerenne i adaptert høyde, eksempelvis med kraner i 70 cm høyde for 1.-4. trinn, og 90 cm for 5.-10. trinn. Det er naturlig at avdelingene utformes noe ulikt. Elevene skal oppleve at de vokser med bygget, og at de fysiske rammene endres i form og funksjon. Yngre barn ligger like gjerne på et gulv med læringsmateriell som på ved et bord, eldre elever har kanskje større behov for den uformelle møteplassen. Arealene skal innby til at elevene finner «sitt sted». Illustrasjonen viser eksempel på funksjoner i en avdeling. Det er også viktig at det i hver avdeling legges det til rette for elever med spesielle behov, for eksempel stellerom. Dette kan løses ved at ett av grupperommene legges til rette for denne funksjonen. 8.4 ELEVGARDEROBER OG TOALETTER Hver avdeling skal ha egne desentraliserte innganger med garderobe og toalett. Garderoben skal fungere som skille mellom rene, tørre arealer inne og våt, skitten sone ute. Garderobene i avdelingen kan med fordel seksjoneres noe slik at elever på det enkelte trinn samles. På 1. – 4. trinn skal garderoben deles i våt og tørr sone. I våtgarderoben skal det være plass til elevenes skotøy og ytterklær. Elever på disse trinnene har behov for ekstra gulvplass i forbindelse med skifte av regntøy og utedresser. For 1.- 4. årstrinn skal det være felles garderobe for skole og SFO. 5. – 7. trinn – må også sikres plass til byttetøy og kunne henge fra seg bag/veske til gymtøy. 8. – 10. trinn er det aktuelt med låsbare skap (kodelås). Garderobene må ha god ventilasjon og gode tørkeforhold. I gulv skal det være varme, sluk og avløp slik at vann enkelt kan svabres bort og tørke opp. Alle innganger skal hindre at smuss og skitt kommer inn i skoleanlegget, og det skal velges løsninger som gjør det enkelt å holde rent. I praksis innebærer dette at det er gode og dimensjonerte løsninger for rist-skrap-tørk og gode bevegelseslinjer for å sikre at smuss i minst mulig grad kommer inn i garderoben. Det skal være vannuttak for spyleslange og sluk utenfor inngang til 1.-2 trinn/SFO. Tørrgarderobene må ha tilstrekkelig med hyller tilpasset elevenes alder og plass til å henge fra seg skolesekk, en jakke og bukse, hyller til sko, lue og votter og oppbevaring av skiftetøy. Elevene på 1. og 2. trinn skal ha sitteplass ved garderobeplassen sin. Av inventar skal det planlegges for løsninger som gir enkelt renhold og god lufting for sko og klær. Dette kan for eksempel gjøres ved å ha metallrist i hyller, skoknagger på vegg, vegghengte hyller og lignende. Materialvalget må sikre minst mulig støy i garderoben. Dette gjelder både valg av gulv og inventar. Det skal legges til rette for bruk av innesko. Garderoben skal være oversiktlig og synlig fra øvrig avdeling, og man må unngå skjulte ”mobbesoner”. Det er positivt dersom tørrgarderoben kan brukes som en utvidelse av læringsarealene. I garderobene skal det være minst ett toalett tilgjengelig fra uteområdet uten at en trenger å gå via ren sone i bygget. Dette toalettet kan plasseres i grovgarderoben/den skitne sonen. Det skal også være tilstrekkelig antall toaletter tilgjengelig fra den rene sonen, det vil si minst ett toalett per 20 elever i avdelingen. Ett av toalettene i hver avdeling skal være tilrettelagt for handicappede. 9 Skolefritidsordning - SFO SFO skal ha eget areal, nær garderobe og avdelinger for 1. – 4. trinn. En naturlig plassering av SFO vil være mellom avdelingene for 1. og 2. trinn. Det er avsatt eget areal til SFO i arealprogrammet. SFO skal i tillegg til dette basere seg på sambruk med skolen. Arealet som er avsatt til SFO i arealprogrammet skal dermed ikke romme alle aktiviteter. SFO skal være en integrert del av skolen, og avdelingene skal utformes og tilpasses behovet for læring, lek og aktivitet. Elevene skal oppholde seg i det samme arealet i skole og fritid. Dette stiller krav om et tett og godt samarbeid mellom de som jobber i avdelingen. Vi tror at i fremtidens skole vil barna i større grad veksle mellom skole og fritid, organisert læring, friere aktiviteter, måltid og fysisk aktivitet. Elevene skal benytte garderobene i avdelingene også i SFO-tiden. Det skal være et handicaptoalett med dusj i nærheten av SFO. Det må legges til rette for gode lager/skap som kan låses av slik at alt ikke er tilgjengelig til enhver tid. De voksne har felles garderobe med resten av personalet. I tillegg skal det avsettes ekstra plass til utedresser for SFO-personalet nær SFO. Disse skal ikke henge synlig, og må oppbevares slik at de tørker effektivt. 9.1 GENERELL UTFORMING Følgende funksjoner kan være aktuelle, men må beskrives nærmere: Storrom med kjøkken Arbeidsplass for ansatte Lagerplass ute og inne 9.2 SAMBRUK MELLOM SKOLE OG SFO Må beskrives nærmere. 10 Ledelse og personal Må beskrives nærmere. Skal inneha rom- og funksjoner til følgende: Administrasjon og ledelse Desentraliserte teamrom med lærerarbeidsplasser Personal- og møterom Personalgarderobe 11 11.1 Støttefunksjoner SKOLEHELSETJENESTEN Skolehelsetjenesten må beskrives 11.2 PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Må beskrives 12 12.1 Drifts- og støtteareal KONTORARBEIDSPLASS FOR DRIFT Må beskrives 12.2 LAGERAREAL Lagerbehov må beskrives nærmere – brukere, antall og størrelse, nærlager-fjernlager, ute-inne. 12.3 RENHOLD Må beskrives nærmere, noen stikkord: 12.4 • Renholdsentral • Bøttekott • Lagerbehov • Kontorarbeidsplass AVFALLSHÅNDTERING Rom eller skur for kildesortering. Dette må plasseres med omtanke for trygg tilkomst med bil. 12.5 TEKNISKE ROM Det programmeres ikke areal til tekniske rom. Arealbehovet gis ut fra de valgte tekniske løsninger og løses innenfor byggets bruttoareal. Utformingen av rommene må ta hensyn til tilkomstmulighet og plassbehovet ved utførelse av nødvendig vedlikehold. 12.6 VAREMOTTAK Anlegget skal ha eget varemottak, med trygg tilkomst for varelevering. Varemottaket skal fungere i kombinasjon med lager for drift og renhold, verkstedsplass for driftsansvarlig og kontor for drift/renhold. I varemottaket skal det være tappekran tilgjengelig. 12.7 TEKNISK DRIFT Driftspersonell skal ha eget areal for teknisk drift av bygget. I arealet skal det være plass til verkstedsbenk og oppheng av verktøyskap, samt håndlager av materialer og komponenter. Det settes av plass for kontorfunksjon for styring av SD anlegg.
© Copyright 2024