1. No category

Oslo, 8. Januar 2014 Rapport fra arbeidsgruppa for sykkel i Marka Mandat: ”Å belyse alle sider av sykling i Marka så som sykling på veier og stier, organisert og uorganisert, sommer som vinter, samt sykkelritt. Målsettingen er å minimalisere brukerkonfliktene, hensynta utfordringene ved slitasje på stier og løyper, og finne fram til gode ”kjøreregler” for alle som ferdes i Marka” Illustrasjonsbilde: Flerbruk ved Skjennungen, Foto: Erik Unneberg Arbeidsgruppa: Representanter fra DNT Oslo og Omegn, Østmarkas Venner (ØV), Lillomarkas Venner, Naturvernforbundet Oslo og Akershus (NOA), Skiforeningen, Bærum Natur og Friluftsråd (BNF), Oslo Cyklekrets, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Oslo og Omegn (NOTS) og IF Frøy. Bakgrunn for rapporten De senere årene har man sett en markert økning av sykling i Marka. Sykling er miljøvennlig og helsefremmende, og vi ser at stadig flere yngre tar sykkelen i bruk. Det gjør sitt til at Marka brukes i enda større grad, og det er bra. I årene som kommer vil tilflyttingen til Oslo fortsette å øke kraftig, slik at bruken vil øke ytterligere. Økningen i bruk av sykkel har ført til brukerkonflikter, som stadig kom til syne gjennom sterke ytringer i mediene og nettfora. Frontene ble mer og mer steile. Debatten dreide seg om stor fart på grusveiene og at det sykles på stier, ved blant annet trening og ritt, som blir slitte og mindre trivelige å gå på. På bakgrunn av dette besluttet Oslo og Omland Friluftsråd (OOF), som en paraplyorganisasjon, å invitere de relevante partene til å samles med formålet om å finne gode løsninger på flerbruket. Mandatet for gruppa ble fastsatt i styremøte av 11.12.2012 og var som følger: ”OOF oppretter en arbeidsgruppe bestående av representanter for DNT Oslo og Omegn, Østmarkas venner, Lillomarkas venner, Naturvernforbundet Oslo og Akershus (NOA), Skiforeningen, Bærum Natur-­ og Friluftsråd, Oslo Cyklekrets, Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) og de viktigste arrangørene av ritt i Marka. Mandatet vil være å belyse alle sider av sykling i Marka så som sykling på veier og stier, organisert og uorganisert, sommer som vinter, samt sykkelritt. Målsettingen er å minimalisere brukerkonfliktene, hensynta utfordringene ved slitasje på stier og løyper, og finne fram til gode ”kjøreregler” for alle som ferdes i Marka. DNT Oslo og Omegn forespørres om å lede gruppa, mens OOF tar på seg sekretærrollen. Gruppa skal komme opp med forslag til retningslinjer for bruk av sykkel i Marka til sine respektive styrer innen 1.5. 2013. Etter saken er lagt fram for de respektive styrene, skal OOF vurdere om man skal ha en arbeidsgruppe på mer permanent basis. ” Begrepsavklaring I denne rapporten brukes begrepet nærmarka, som dreier seg om området fra Markagrensen og inn i de nærliggende områdene av Marka. Randsonen forstås som området fra bebyggelsen og inn til Markagrensen. Det er i disse områdene den daglige bruken er størst. Arbeidet i gruppa Alle som ble forespurt sa seg villige til å delta og det er avholdt seks møter. I tillegg ble det gjort en befaring hvor representanter fra Bymiljøetaten (BYM) i Oslo kommune deltok. DNT Oslo og Omegn ledet møtene og OOF har vært sekretær. 2 Vi har gjennom arbeidet avdekket at størstedelen av konfliktene befinner seg i Oslo og spesielt i Østmarka. De samme problemstillingene kan bli aktualisert også utenfor hovedstaden, men fordi dette i dag er mindre aktuelt velger vi her å fokusere på Oslo. Friluftsverdiene Når man spør folk om hva som er det beste ved å bo i Oslo, er ofte svaret tilgangen til Marka, sjøen og de grønne lungene. Friluftstradisjonene i Norge er lange og de står sterkt. Marka ble tidlig omtalt som «helseheim» og søken etter stillhet og ro har lenge stått sentralt. Fundamentet i friluftslivet er beskrevet på følgende måte i Friluftsloven: § 1. (Lovens formål)
Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre
allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å
utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig
fritidsaktivitet bevares og fremmes.
§ 2. (Ferdsel i utmark.)
I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med
tilbørlig varsomhet.
Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller
liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke
kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på
nærmere angitte strekninger. Kommunens vedtak må stadfestes av
fylkesmannen.
§ 11. (Ferdselskultur og eierens bortvisingsrett.) «Hensynsparagrafen»
Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen
utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller
ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å
se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke
skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.
Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst
eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for
skade eller ulempe.
Dagens friluftsliv er i rask utvikling og vekst, med både tradisjonelle og nye former for friluftsaktiviteter. Aktiviteter som for eksempel terrengsykling, skiskøyting og klatring har oppstått som følge av blant annet velstandsutvikling og utvikling av moderne utstyr. Samtidig er det slik at de nye brukergruppene ofte søker etter det samme som de tradisjonelle brukerne gjør; vekk fra stress og mas, og søken etter naturopplevelser, fred og ro. All ferdsel bør være til minst mulig sjenanse for andre brukere. Arbeidsgruppa er opptatt av at man, så langt råd er, må hegne om denne tradisjonen og den verdien som dette innebærer. Det å sikre at flest mulig kan bevege seg i Marka uten mange restriksjoner og regler er et overordnet ønske i arbeidsgruppa. Ulike regler i ulike områder kan lett føre til å heve konfliktnivået mellom brukergruppene, noe som kan redusere gleden ved å bruke Marka. Samtidig ser vi at bruken i nærmarka i Oslo er i ferd med å bli såpass intensiv at det er nødvendig med tiltak for å forebygge og redusere brukerkonflikter. 3 Kunnskap om bruken av Marka Det kanskje mest sentrale kjennetegnet ved Marka i dag er flerbruket. Det er et mangfold av
brukergrupper og bruksmåter, der Marka har en viktig funksjon som arena for fysisk aktivitet
og naturopplevelser. Markaloven er til for å ivareta nettopp denne funksjonen, med følgende
formålsparagraf:
§ 1. Formål
Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal
sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.
Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.
Flerbruket i Marka er som tidligere nevnt i endring. Statistikk fra de senere årene viser at det aldri har blitt solgt så mange sykler, ski og joggesko. Deltakelsen i sykkelritt, mosjonsløp og skirenn har aldri vært så stor som nå. Vi ser også en stor endring ved at jenter i langt større grad enn tidligere deltar, ikke bare i trening, men også i konkurranser. Disse endringene skjer raskt og det er behov for ny kunnskap for å fatte riktige vedtak. Ikke minst er det viktig å få bedre kunnskap om bruk av nærmarka, hvor den største bruken er og utfordringene med brukerkonflikter er størst. Bruken i randsonen og nærmarka er også noe politikerne er opptatt av, slik at her er det absolutt avgjørende å ha et godt kunnskapsgrunnlag å trekke konklusjoner på. Illustrasjonsbilde: En folksom søndag på Rustadsaga, Foto: Eivind Molde I arbeidet i sykkelgruppa har alle parter brakt med seg sin erfaring og kunnskap om slik de opplever flerbruket. Naturlig nok er det en viss uenighet om virkelighetsoppfatningen. Spørsmål og temaer som har blitt diskutert er: -­‐ Er turer til fots under endring ved at flere bruker grusveiene kontra stiene? 4 -­‐
-­‐
-­‐
-­‐
-­‐
-­‐
-­‐
-­‐
-­‐
-­‐
Hvor langt går man/ sykler man/ går på ski? Økt befolkning og et våtere klima gir flere brukere og større slitasje på utsatte stier. Dette gir et behov for å vurdere tiltak og tilrettelegging på stinettet. Stisykling har forsterket dette behovet. Hvem, hvordan og hvor mange bruker Marka? Er ungdommen i Marka? Hvor mange sykler, hvor sykler de, hvor mange sykler på sti, hvor mange sykler på grus, deltar de i ritt, hvor gamle er de, hva savner de, fart hvordan oppleves det, hva søker de på sine turer, bør det tilrettelegges bedre? De som går i Marka -­‐ hvor går de, grus, sti, hvordan opplever de sykling i forhold til fart, stisykling, hvem er de, hva etterspør de, hvordan oppleves sykkelritt? Joggere -­‐ hvem er de, hvor jogger de? Grus, sti, tilrettelegging, hva synes de om sykling og fart og på stier? Ski -­‐ store og små løyper, konflikter, mindre scooterkjørte løyper, hvem går på ski? Hvordan brukes randsonen? Bading, soling og grilling, bør det tilrettelegges mer, er sanitærforholdene gode nok? Hvordan kommer man seg til Marka? Er kollektivtilbudet godt nok, er det steder hvor utfartsparkeringen burde vært bedre? Minoriteter, hvordan tar de del i friluftslivet? Hvorfor søker folk til Marka; naturkontakt, fred, ro og stillhet. Dette er et utvalg av spørsmålene som har blitt diskutert. De er relevante og viktige i forhold til å vise at det er mye man bør vite om flerbruket for å kunne komme fram til gode løsninger. Det er et behov for oppdatert kunnskap knyttet til blant annet sykling i Marka. Dette er noe vi håper kommunen vil ta med seg, slik at man snart kan få et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Kanskje kan det også være en idé å samarbeide med for eksempel Norges Idrettshøyskole om masteroppgaver/ doktorgradsstudenter? Konfliktene er i nærmarka og noen områder utmerker seg Regionen er i utvikling og flere flytter hit. Det betyr at presset og behovet for å bruke Marka vil øke. Spesielt vil dette øke presset mot randsonen og nærmarka. Det er i disse områdene de daglige turene skjer, det er her man lufter bikkja, det er her det jogges, det er her skolebarn og barnehagene har sine utflukter. Det er her de eldre tar sine små turer for å oppleve Marka. Familiene ferdes her med barnevogner og det er her ungene tar sine første steg på ustøe bein. Det er i disse områdene foreldrene ønsker at de minste ungene skal kunne ferdes fritt uten at man behøver å tenke på at det skal være utrygt. Men det er også her syklistene ferdes til og fra sine turer på grusveiene. Det er i disse områdene det sykles på stier i hverdagen, og det er her det trenes med de yngre. Man skal ikke langt inn i Marka før bruken er langt mindre intensiv, men det kan oppstå brukerkonflikter også lenger inn i Marka, for eksempel mellom stisyklister og tradisjonelle markabrukere. Arbeidsgruppa har derfor kommet fram til at de største utfordringene er i nærmarka, og det er her man må fokusere på å komme fram til et godt flerbruk. Utfordringene varierer fra område til område. Lillomarkas venner og Bærum Natur-­‐ og Friluftsråd opplever ingen eller minimale konflikter i sine områder. 5 Det er i dag først og fremst Østmarka og i nærmarka ved Sognsvann som er utfordrende. Brukerkonfliktene er knyttet til høy fart og ferdsel på stier. Imidlertid er det nærliggende å tro at en ytterligere økning av sykling kan resultere i utfordringer også i flere områder, selv om geografien og utfartsstrukturen er ulik. Rapporten kan dermed regnes for å ha relevans ved en eventuell senere utvidelse av fokusområder. Ulik type sykling Vi kan dele sykling i marka opp i fem hovedtyper: • Grussykling: Trening på grusveier med høy fart. •
Rittsykling: Blanding av sti og vei, organisert/ uorganisert, trening og ritt •
Stisykling: Naturopplevelse, lek, mindre grupper, lav fart, mange stopp •
Tursykling: Til eller fra aktivitet og turmål, familier/ mindre grupper, grusveier og moderat fart. •
Utforsykling: Heis/ T-­‐ banebasert transport opp, løyper, sti og fart. Arbeidsgruppa har i denne omgangen konsentrert seg om grussykling, rittsykling og stisykling da det er her vi opplever at det er de største utfordringene. Når det gjelder utforsykling er det oppstått en brukerkonflikt ved Frognerseteren og den blåmerkede Kjærlighetsstien. Her er allerede kommunen og NOTS involvert i arbeidet med å håndtere saken. Problembeskrivelser og forslag til tiltak Sykkelritt Sykkelrittene er i vekst og det kjøres på så vel sti som grus. I tillegg til selve rittet fører trening i traseer i forkant av ritt til at bruk, slitasje i terrenget og presset blir stort. Enkelte steder er stiene såpass skadet at en må sette inn tiltak for å få dem tilbake i den stand de var i. Rittarrangørene prøver nå å minimalisere denne utfordringen ved å offentliggjøre løypa så sent som mulig. Illustrasjonsbilde: United Bakeries Cup ved Skullerud. Foto Haakon Selje 6 Løvenskiold tillater i dag ikke ritt i Nordmarka, noe som fører til at den største andelen ritt finner sted i Østmarka. Dette dreier seg om ritt på sti og ritt på grus med noe innslag av sti. Det arrangeres «karusellritt» for barn og unge, samt voksne på høyt nivå. For å minimalisere slitasjen har rittarrangørene og NOTS gjort et betydelig arbeid i å lage klopper/ gangbaner. Dette har imidlertid ført til en viss spenning med blant annet DNT og ØX, som tradisjonelt har utført slike tiltak på blåmerkede stier og skiløyper. Utfordringen ligger i at det i Oslo kommune per dags dato ikke eksisterer en standard for hvordan klopplegging skal utføres. Illustrasjonsbilde: Slitasje og klopping ved sykkelritt. Foto: Bjarne Røsjø Konkrete tiltak ved sykkelritt Når man arrangerer sykkelritt er det viktig at man finner løypetraseer som tilfredsstiller de som skal sykle, samtidig som skadene på miljøet blir minst mulig. Østmarkas Venner og NOA har ytret et ønske om å redusere antall ritt i Østmarka til ett i året, for å begrense slitasje i dette området og av hensyn til andre brukergrupper og deres friluftsopplevelse. Det er avgjørende å finne gode traseer som ivaretar så vel rittet som de øvrige brukerne. Det må lages en samrådsgruppe mellom rittarrangørene, de lokale markaorganisasjonene, DNT Oslo og Omegn og NOTS. Denne gruppa gir tilrådning til kommunene og andre grunneiere før rittsøknader behandles. Forutsetningen er at samrådsgruppa uttaler seg på forhånd og gir tilrådninger om traseer og eventuelle tiltak for tilrettelegging. I et slikt forarbeid vektlegges grundig saksbehandling og kommunens sentrale ansvar, som grunneier med myndighet til å regulere og gi tillatelse til traséer. En slik arbeidsmåte er tidkrevende og betyr at løypa må være klar på høsten året før rittet skal finne sted. Om nødvendig vil man kunne vente enda lenger enn nå med å offentliggjøre traseen. Det er ønskelig at det fastlegges en permanent trasé for ritt over 7 flere år som er åpen for trening. Dette for å skape forutsigbarhet blant både arrangører og ulike brukergrupper, begrense tidsbruken ved planlegging og reduserer spredt slitasje. Traseen bør i størst mulig grad legges utenom blåstier. Tilrettelegging av en trase må være arrangørs ansvar. Dersom arrangøren ikke har kapasitet til å gjøre dette slik det er vedtatt må en finne andre løsninger. Det må videre lages en plan for tilrettelegging og vedlikehold av løypene og BYM må sammen med de ulike brukerne sørge for å utarbeide normer for utforming av klopp/ gangbane og for hvordan den skal legges i terrenget. Arbeidsgruppa oppfordrer øvrige skogeiere til å tillate sykkelritt på sine eiendommer for å dempe presset på den kommunale delen av Marka. Sykling på grusveier Sykling på grusveier er den mest vanlige sykkelformen i Marka. Omfanget er stort og det er ulik bruk. Mange driver tursykling, mens stadig flere bruker grusveiene til trening. Nye moderne sykler tåler stor fart og det er allmenn oppfatning i arbeidsgruppa at det sykles for fort mange steder. Det er særlig bruken i nærmarka som skaper de store problemene og de største overskriftene i media. Det er også et behov for en ”voksenopplæring” ellers i Marka Illustrasjonsbilde: ved Maridalsvannet, Foto: Øyvind Wold hvor det kjøres i friskeste laget. Selv om det er flest folk i nærmarka er det mange som beveger seg videre innover, hvor det rapporteres om høy fart. Særlig oppleves dette ubehagelig dersom det er sykkellag som kjører sammen i høy fart. Arbeidsgruppa er opptatt av å forsøke å finne fram til gode anbefalinger og ikke bestemte fartsgrenser. NOA mener imidlertid at syklister i Marka bør være underlagt de samme fartsgrensene som bilister, altså 30km/t. Arbeidsgruppa for øvrig vektlegger et fokus på kjøring etter forholdene og hensynsfull ferdsel, da utfordringene kan variere i ulike områder og til ulike tider på døgnet. Dette henger også sammen med at fartsbegrensninger uten at det foretas kontroller og utskrives bøter har liten nytte. Politiet har uttalt at de har ingen planer med dagens ressurser å kjøre inn i Marka og foreta fartskontroller. Det var usikkerhet rundt hvilke fartsgrenser som er gjeldende for syklister i Marka. Vi viser til utdrag fra www.allemannsretten.no av Marianne Reusch.1 1 http://allemannsretten.no/2013/04/17/lov-­‐og-­‐rett-­‐for-­‐terrengsyklister/ [Lest 07.10.2013] 8 Trafikkreglene gjelder også på skogsveier. Syklistene har plikt til å la gående
få tilstrekkelig plass på veien (§ 9 nr 1). Og den syklende skal kunne stoppe
foran enhver påregnelig hindring (§ 13 nr. 1).
Fart For terrengsyklister på skogsveier gjelder vegtrafikklovens fartsregler.
Det vil si maksimalt 80 km/t utenfor tettbygde strøk, dersom annet ikke er
fastsatt ved offentlig trafikkskilt. Det vil si skilt med rød ramme. Men like
viktig er fartsbestemmelsen som følger av vegtrafikkloven § 6 første ledd:
“Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og
trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe
for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller
forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.”
Konkrete tiltak ved grussykling Arbeidsgruppa mener at mye kan løses via informasjon og bevisstgjøring overfor syklistene. Selv om man ikke ønsker mange informasjonstavler og skilt i Marka, mener arbeidsgruppa at man må skilte noe. Dette kan være ved inngangen til Marka samt at man skal ha skilt i utforkjøringer og på vei inn mot parkeringsplasser/ kollektivrutene. Dette skal ikke være konkrete kilometerangivelser, men oppfordring til hensynsfull ferdsel overfor de andre brukergruppene. Målet er at disse skiltene etter hvert kan fjernes dersom man opplever at farten og tilpasning til svakere brukergrupper endres. Det er gjort tilsvarende holdningskampanjer tidligere, blant annet ”Sykle med huet” i samarbeid mellom kommunen, politiet og organisasjonene. Aksjonen hadde gode resultater, men av begrenset varighet. Derfor er det behov for en ny påminnelse til syklistene om viktighetene av gode holdninger, og deres spesielle ansvar som de ”harde” trafikantene i Marka. Arbeidsgruppa er også opptatt av å informere om alternative ruter inn og ut av Marka der det er mulig, for å minske konfliktene ved de mest brukte utfartsstedene. Særlig er dette aktuelt på enkelte steder i Østmarka og ut fra Sognsvann på tidspunkt i helgene hvor det er voldsom trafikk. Syklistene er den sterke parten, som i størst grad må vise hensyn. På mye brukte turveier uten biltrafikk ved innfallsportene bør det vurderes om disse kan skiltes som ”Gang og sykkelveg”. Her gjelder at syklister må sykle ”i tilnærmet gangfart” ved passering av turgåere. Tilstedeværelse ved utfartene og ved stuene i Marka, i form av kampanjedager og lignende, for å bevisstgjøre brukerne er noe flere organisasjoner har erfaring med. Dette vil man fortsette med og øke i omfang. Organisasjonene skal fortsette sitt arbeid og man ønsker også å få et samarbeid med media for å få fram budskapet på en bedre måte. Sykkelklubber må også fortsette sitt arbeide med å få fram gode holdninger hos medlemmene og at dette er et arbeid man må starte med i ung alder. 9 Stisykling Nye og lettere, fulldempede sykler har bidratt til at mange har oppdaget stisykling som friluftsaktivitet. Slik sykling skjer både på blåmerket og umerket sti. Farten er normalt lav eller moderat, men noen steder praktiseres rask sykling i nedoverbakker. Stienes betydning for naturopplevelse, stillhet og ro blir vektlagt blant alle brukergrupper, men forventninger og innhold i dette er subjektivt. For turgåere kan stisykling være et uvant innslag, komme brått på eller oppleves forstyrrende. Stisykling bidrar, i likhet med annen ferdsel, til slitasje på stiene og økning i bruken gir påfølgende utfordringer med slitasje. Økt bruk av Marka generelt er imidlertid svært ønskelig fra et folkehelse-­‐ og velferdsperspektiv. Illustrasjonsbilde: Stisykling i Østmarka. Foto: Kristoffer Kippernes/terrengsykkel I våte partier kan syklister bidra til synlig slitasje. Stort innslag av sykling kan også føre til at svinger kuttes og at sidevegetasjonen (lyng o.l.) slites. Økt befolkning og et våtere klima gir flere brukere og større slitasje på utsatte stier. Dette gir et behov for å vurdere tiltak og tilrettelegging på stinettet. Stisykling har forsterket dette behovet. Konkrete tiltak ved stisykling Arbeidsgruppa vil oppfordre Oslo Kommune til å lage noen få og enkle tilrettelagte traseer for stisykling i nærmarka. Hvor disse traseene skal lokaliseres må skje i samarbeid mellom Bymiljøetaten, rittarrangørene, sykkelmiljøet, de lokale markaorganisasjonene og DNT Oslo og Omegn. Man må følge retningslinjene for anleggelse av stier og løyper som nå er oversendt fra Fylkesmannen til Miljøverndepartementet, og som tidligere har vært til høring hos alle relevante parter. En slik løsning mener gruppa vil tiltrekke seg stisyklistene og være med å skape et miljø blant brukerne, og redusere bruken i andre områder. Dette vil også være til glede for andre brukergrupper, som kan finne Illustrasjonsbilde: Klopp på blåsti-­ konflikt eller sameksistens? Foto: Dag Olav Brækkan 10 alternative områder å gå i. Det skal fortsatt være lov til å sykle hvor man vil etter den lovgivningen som finnes i dag, men arbeidsgruppa tror at en tilrettelegging vil være en god løsning. BYM var tilstede på et av møtene i arbeidsgruppa, og gruppa er inneforstått med at de er noe skeptisk til å dele opp Marka til ulike brukergrupper. Arbeidsgruppa synes det er et godt prinsipp å begrense slik inndeling, men vil likevel på det sterkeste oppfordre BYM til å hensynta dette ønsket. Slike tiltak kan gagne flere brukergrupper i Marka, slik at et godt flerbruk styrkes. Partene i arbeidsgruppa vil bidra på en god måte for å finne gode løsninger. Vi viser til NOTS´ stivettregler2 som et godt eksempel på holdningsskapende tiltak overfor sine medlemmer. Forslaget innebærer en tilrettelegging av stier for sykling for å få en avlastning av mye brukte blåmerkede stier. Slik tilretteleggelse og anbefalinger bør kartfestes og utarbeides i samarbeid mellom de ulike aktørene og brukergruppene. I første omgang foreslås det å vektlegge anbefalinger og tilrådninger til de ulike brukergruppene. Østmarkas Venner og NOA har imidlertid et sterkt ønske om å utarbeide et kart med traseer der sykling kan anbefales, og enkelte blåstier der sykling frarådes. Dette begrunner de med at spesiell tilrettelegging for syklister bør samsvare med tilrettelegging av stier, der gående kan føle seg trygge på å kunne oppleve stille natur uten forstyrrelser. DNT Oslo og Omegn mener også at en kan anbefale syklister å ikke benytte enkelte stier som er spesielt utsatt for skader. Vintersykling Bredere dekk, pigger og gode lykter har gjort vintersykling populært, også i mørket. “Fatbikes” dvs. spesialsykler med svært brede dekk og lavt dekktrykk kommer nå for fullt. Fatbikes muliggjør sykling på tråkkede stier og lager ikke spor i faste skiløyper. Sykling i skiløyper oppfattes av mange som et fremmedelement, mens syklistene mener dette er positiv aktivitet bare det vises hensyn. Tiltak knyttet til vintersykling Hensynsfull ferdsel er like aktuelt på vinteren som om sommeren. Arbeidsgruppen mener på samme måte som for stisykling at forbud og regulering ikke er veien å gå. Syklistene oppfordres til å ta spesielle hensyn. Det må ikke sykles i kjørte skispor slik at disse ødelegges. Syklister på fatbikes oppfordres til å bruke oppgåtte stier og brøytede veier for å komme seg innover i marka. Ved møte mellom skiløper og syklist, har syklist vikeplikt. Videre framdrift Flerbruket i Marka er utfordrende og vi mener at vi her har kommet fram til gode anbefalinger knyttet til sykkel, som vi ønsker å iverksette. Fremover er det aktuelt med en sterkere involvering av kommunale myndigheter i det konkrete arbeidet. ØV foreslår å utarbeide en egen forskrift, ref. Markaloven § 12 om hensynsfull og bærekraftig bruk av Marka. 2 http://www.nots.no/stivettreglene/ [Lest 07.10.2013]. 11 Vi er så vidt innom i rapporten at det også er utfordringer knyttet til utforsykling. El-­‐
sykler er på full fart fram i Norge og det bør følges med på utviklingen i vintersykling. Selv om vi nå har hatt en arbeidsgruppe for å vurdere tiltak for et godt flerbruk i Marka, er ikke utfordringene løst en gang for alle. Nye konflikter vil oppstå og det er avgjørende at de tiltak som er foreslått blir iverksatt. På grunnlag av dette vil det være naturlig at arbeidsgruppa fortsetter sitt arbeid i en periode framover. Det videre fokuset vil være på konkretisering og gjennomføring av tiltak. Vi må legge opp en plan overfor media med ulike tiltak på det holdningsskapende arbeidet. I tillegg ønsker vi å fremheve behovet for økt kunnskap om hvordan Marka brukes av ulike grupper, hvor vi blant annet foreslår samarbeid med utdannings-­‐ og forskningsinstitusjoner. En bør også innhente andres erfaringer rundt denne type problematikk, og se på hvordan ulike tilretteleggings-­‐ og reguleringstiltak har fungert andre steder. På vegne av OOF vil vi få takke organisasjonene for at de har bidratt på en god og konstruktiv måte i arbeidsgruppa for sykling i Marka. Oslo 08. januar 2014 Arbeidsgruppa: DNT Oslo og Omegn, Kristin Fredheim og Dag Olav Brækkan Østmarkas Venner, Arne Kvalheim Lillomarkas Venner, Arvid Malmen Oslo Cyklekrets, Ingar Wilhelmsen Bærum Natur-­‐ og Friluftsråd, Rigmor Arnkværn Skiforeningen, Lisa Näsholm Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Oslo og Omegn, Øyvind Rørslett Naturvernforbundet Oslo og Akershus, Gjermund Andersen IF Frøy, Jørn Michalsen Sekretær Oslo og Omland Friluftsråd, Tom Fremstad Kristoffer Øverland, delvis Ingvild Kavli, delvis 12