Last ned rapporten her
Høgskolen i Telemark Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA F1-12-10. SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN 2010 PRG106 - F1-prosjekt: Prosjektmetodikk F1-12-10 Konsentrasjon av radon i østlandsområdet Figur 1-1 Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon 35 02 62 00, www.hit.no/TF Bachelorutdanning - Masterutdanning – Ph.D. utdanning Høgskolen i Telemark Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA F1-12-10. SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN 2010 Emne: PRG106 - F1-prosjekt: Prosjektmetodikk Tittel: Konsentrasjon av radon i østlandsområdet Prosjektgruppe: F1-12-10 Tilgjengelighet: Åpen Gruppedeltakere: Audun Viken Jørn Winters Ruth Beate Vegheim Lars Magnus Hov Daniel Sandli Hovedveileder: Biveileder: Ola Marius Lysaker John Lønnebakke Godkjent for arkivering: Sammendrag: Rapporten inneholder informasjon om radonproblematikken i østlandsområdet, helseproblemene ved radon, og byggtekniske tiltak. Vi i gruppa, har også utført egne målinger med elektronisk måleapparat ved Høgskolen i Telemark, og utarbeidet beskrivelse av tilgjengelige målemetoder. Det er utarbeidet en skriftlig spørreundersøkelse om håndtering av radon problematikken som er sendt ut til utvalgte kommuner i østlandsområdet. Tiltak for å redusere radon inntrening i eksisterende bygg og nybygg i henhold til byggtekniske forskrifter, er beskrevet og vist med bilder. Vi har også med Statens strålevern sine nye anbefalinger om når det bør iverksettes tiltak. Som en oppsummering har vi slått fast at det fortsatt er en lang vei å gå før radonproblematikken blir tatt seriøst. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag Høgskolen i Telemark Forord Forord Vi er 5 studenter som studerer 3-årig bachelor allmenn bygg ved Høgskolen i Telemark(HiT). Prosjektet er gjennomført 1. semester høsten 2010. Oppgaven vår gikk ut på å undersøke og kartlegge radonforekomst i østlandsområdet. Vi valgte da å se nærmere på gjeldende byggeforskrifter, helseproblematikken og kommunenes arbeid mot radon. Før vi satt i gang med innhenting av informasjon, utarbeidet vi fremdriftsplan (vedlegg B), gruppeavtale (vedlegg D), arbeidspakkebeskrivelse (wbs) (vedlegg A) og målformulering (vedlegg C). Prosjektet var veldig spennende og utfordrende. Takk til Terje Sørum ved norsk radonkontroll for lån av utstyr og radonbefaring. Også stor takk til veiledere Ola Marius Lysaker og John Lønnebakke for god oppfølging og hjelp underveis. Benyttet dataverktøy Microsoft word 2007/2010 Microsoft visio 2010 Microsoft project 2010 Kompozer web utvikling Forsidebilde hentet fra: http://www.tryggogsikker.no/html/450.html?gclid=CIKWiZjdpKQCFcFD3god7HYm5A Webside for prosjektet: http://tfweb.hit.no/2010/F1-12-10 Audun Viken Sted,dato Ruth Beate Vegheim Sted,dato Daniel Sandli Sted,dato F1-12-10 Jørn Winters Sted,dato Lars Magnus Hov Sted,dato 2 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Forord ................................................................................................................................... 2 Innholdsfortegnelse .............................................................................................................. 3 1 Innledning ........................................................................................................................ 4 2 Radongass ........................................................................................................................ 5 2.1 Stråling ................................................................................................................................................... 6 2.2 Konsekvenser for vår helse .................................................................................................................. 7 2.2.1 Multippel sklerose .......................................................................................................................... 7 2.3 Radonforekomst i berggrunnen ........................................................................................................... 8 2.4 Nærliggende kommuner ....................................................................................................................... 9 2.5 Radon, ett kommunalt problem ......................................................................................................... 11 2.5.1 Arbeidsfordeling .......................................................................................................................... 11 2.5.2 Radon oversikt ............................................................................................................................. 11 2.5.3 Tekniske tiltak .............................................................................................................................. 11 2.5.4 Tilgjengelig informasjon ............................................................................................................. 11 3 Byggtekniske tiltak ........................................................................................................ 13 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 Nye (2010) lover og forskrifter ........................................................................................................... 13 Tiltaksnivå ........................................................................................................................................... 13 Byggetekniske tiltak for å hindre radon inntrenging i bygg ........................................................... 14 Omfattende tiltak i eksisterende bygg. .............................................................................................. 14 Tiltak for nybygg................................................................................................................................. 15 4 Måling av radonforekomst. .......................................................................................... 18 4.1 Målinger inne i hus/bygninger ........................................................................................................... 18 4.1.1 Sporfilm........................................................................................................................................ 18 4.1.2 Elektroniske apparater ................................................................................................................ 19 4.2 Målinger i vann ................................................................................................................................... 20 4.3 Test av R1 radon monitor .................................................................................................................. 21 4.4 Måling på Høgskolen i Telemark....................................................................................................... 23 5 Konklusjon ..................................................................................................................... 24 Referanser ........................................................................................................................... 25 Vedlegg ................................................................................................................................ 27 F1-12-10 3 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunnen for dette prosjektet er att vi er en sammensatt studentgruppe ved avdeling for teknologiske fag under høgskolen i Telemark. Oppgaven tar for seg radonforekomst i østlandsområdet. Oppgaven har ett bredt spekter av informasjon og mulighet for å gå nærmere inn på mange ulike sider av radon. I vår målsetting ser vi nærmere på konsentrasjon av radongass i østlandsområdet. Hvor er det høy konsentrasjon, og hvorfor? Vi vil ta for oss områder med høy konsentrasjon, og hvilke tiltak som blir gjort i de forskjellige kommunene. Deretter vil vi se nærmere på hvilke typer måleinstrumenter som blir brukt for å kartlegge radonforekomst. Vi vil også foreta egne målinger, samt undersøke hvilke følger radongass har for vår helse. Til slutt få en oversikt over lover, regler og tiltak som angår radongass. For å innhente informasjon akter vi å kontakte firmaer, kommuner og faglige instanser, samt uthente relevant fagstoff via internett. I kapittel 2 vil vi redegjøre for hva radon er, hvordan det påvirker vår helse og hvilke tiltak kommunene gjør. I kapittel 3 tar vi for oss byggetekniske tiltak, lover og forskrifter. Deretter i kapittel 4 ser vi nærmere på måling av radonforekomst og instrumenter for å måle radonkonsentrasjon. F1-12-10 4 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse 2 Radongass Radon er et radioaktivt grunnstoff som verken kan ses eller luktes med våre egne sanser. Radongassen oppstår i grunnen hvor den frigjøres fra uranholdige berggrunner. Når uranet henfaller, dannes det flere radioaktive stoffer. Alunskifer er den typen berg som har størst forutsetninger for å inneholde radongass. Radon har svak evne til å kunne binde seg til andre grunnstoffer, og vil derfor lett frigjøres til luft. Måleenheten for radon i luft er Becquerel per kubikkmeter(Bq/m³), i vann er den Becquerel per liter vann(Bq/l). Radon har en relativt kort halveringstid på ca. 4 dager. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radongass den viktigste årsaken, etter røyking, til utvikling av lungekreft. Så mange som opp til 300 mennesker dør pr år av lungekreft forårsaket av radon i boliger bare i Norge. Det er mange som ikke er klar over farene ved radongass, og hvilke tiltak man bør gjøre hvis man oppdager høye nivåer i eget hus. Hvordan påvirker radongass vår helse? Radon kan også benyttes positiv som en strålingskilde til å utføre radiografiske kontroller av sveisesømmer og støpegods. Det skjer på den måten at gassen blir sendt f.eks. inn i et vannrør der det er lekkasje, og en geigerteller brukes langs røret. På denne måten kan lekkasjer fort kartlegges. Radon kan finnes overalt og kan varierer fra bygg til bygg, sted til sted og berggrunn til berggrunn. I dette kapittelet vil vi finne ut hvor skadelig radon er for vår helse. Hvor dukker radon opp, og hvilke tiltak blir gjort fra kommunens side? F1-12-10 5 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse 2.1 Stråling Når et stoff er radioaktivt, betyr det at atomkjernen er ustabil, og vil omforme seg til et annet grunnstoff med tiden. Folk flest assosierer radioaktiv stråling med noe negativt, sannheten er at slik stråling kan også bli brukt til å redde liv, samt mye nyttig innenfor industrien. Stråling brukes bl.a. til å behandle kreftpasienter og til å sterilisere utstyr som man bruker på et sykehus. Alle radioaktive stoffer har sin egen halveringstid, altså den tiden det tar før intensiteten til strålingen er halvert. Halveringstiden varierer veldig fra stoff til stoff, for eksempel Uran-238, har en halveringstid på 4,5 milliarder år, mens radon har en halveringstid på 3,82 dager. Halveringsprosessen fortsetter, og gir etter radon isotoper av vismut, polonium og bly. Det er disse som gjør at det kan være farlig å oppholde seg i radonholdig luft, ved at de fester seg i lungene og gir fra seg stråling. Denne strålingen, som radon og radondøtrene gir fra seg, kalles alfastråling. Alfastråling er den mildeste utgaven av radioaktiv stråling, men er allikevel farlig dersom strålingen angriper kroppen innenifra. Det den gjør er å angripe friske celler slik at de kan utvikle seg til kreftceller, dette skjer hovedsakelig ved innånding av radongass. Figur 2-1viser en ustabil atomkjerne som gir fra seg alfa-, beta- og gammastråling. Figur 2-1 Denne figuren viser rekkevidden til de forskjellige strålingstypene, her kan man tydelig se at gamma (den nederste) er den farligste typen stråling, da den går igjennom kroppen. Figur 2-2 F1-12-10 6 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse 2.2 Konsekvenser for vår helse Om lag 2100 dør årlig i Norge av lungekreft, og av disse er som nevnt ca 300 (5-15 %) følger av radongass. Mange mener at forskningen på dette området ikke er god nok, og at man ikke helt vet akkurat hvor skadelig radon er. WHO har klassifisert radon som «sikkert kreftfremkallende for mennesker», og mener med det at tiltak bør - og må gjøres. Tallet på antall døde er skremmende høyt, og sier litt om hvor store konsekvenser det kan få om man ikke sjekker boligen sin for radongass, i alle fall når en slik måling er både rimelig og enkel. For en ikke-røyker tilsvarer en verdi på 2000 Bq/m³, 20 sigaretter daglig. De fleste har kjennskap til hva røyking gjør med lungene våre, og er derfor en perfekt sammenlikning for å gjøre folk klar over hvor skadelig radongass er. Den anbefalte tiltaksgrensen i boliger er på 100Bq/m³, og en maks verdi på 200 Bq/m³. I følge en rapport(vedlegg E.) som ligger inne på Statens Strålevern, er 70 prosent av radondødsfallene skyldig nivåer under 200 Bq/m³, man kan undre seg over hvorfor denne maks grensen ikke er mye lavere. Veldig mange dødsfall årlig kunne vært unngått hvis allmennheten hadde blitt mer klar over problemet. Denne tabellen viser hvor mange som dør av lungekreft årlig. Tabell 2-1 2.2.1 Multippel sklerose Sykdommen Multippel sklerose (MS) er en uhelbredelig sykdom, og medisinering har liten eller ingen effekt på de fleste som er rammet. MS er spesielt utbredt i Norge, Norge har også en høy forekomst av radon. Forskerne undersøker om det kan være en sammenheng. Det sies at det er to faktorer som spiller inn på sykdommen, den genetiske biten og miljø. Det er også grunnen til at forskere interesserer seg i om det er en sammenheng mellom MS og radon. Foreløpig er ingenting konstatert, og det er heller ikke satt av rikelig med penger til denne typen forskning. F1-12-10 7 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse En professor ved navn Bjørn Bølviken, var en ildsjel på dette området. Han forsket mye på sammenhenger mellom helse og geologi, og kom opp med en interessant hypotese som innbar at det fantes en forbindelse mellom MS og radon. 2.3 Radonforekomst i berggrunnen Radongass oppstår når det radioaktive grunnstoffet uran henfaller. Gassen kommer ofte ut av sprekker i berggrunnen under huset, og siver inn i boligen. I tabellen under(fig.1) ser vi forskjellige typer berggrunner, og hva forutsetningene for radonkonsentrasjon er i hver av bergartene, og vi kan se at forskjellige berggrunner har forskjellige forutsetninger, selv om i realiteten kan det være at de med lave forutsetninger har høy radonkonsentrasjon og vice versa. Dette kommer at boliger er forskjellige, med forskjellige typer tiltak mot radon, bl.a. radonsperre og ventilasjon. Bergart/Jordtype Radonaktivitet (Bq/Kg) Granitt Uranrik Granitt 20-120 100-600 Gneis 20-100 Alunskifer fra midtre “kambrium”(1) Alunskifer fra øvre “kambrium” eller nedre “ordovicum”(2) Alunskifer fra rik jord Skifer Tabell 2-2 120-600 600-4500 F1-12-10 Bergtyper og deres forutsetning for radon. 100-2000 10-120 8 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse 2.4 Nærliggende kommuner Kartet (se figur 2-3) viser radonforekomst i ett utsnitt av østlandsområdet. Målinger er kun tatt innen grå grenselinjer. Rosa områder viser høye verdier, svake rosa områder viser steder med moderate verdier. Kartet er utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU). Vi valgte å kontakte noen kommuner på grunnlag av dette kartet, fordi det kommer tydelig fram hvilke områder som har høye verdier. Figur 2-3 Oversikten nedenfor inneholder enkelte selvstendige målinger, og deres forutsetninger for radon i grunnen etter hvilken bergtype som regjerer i hver kommune. Det står også noe om forskjellige bergtyper, og om de er radonrike eller ikke. Oversikten sier også i detalj om noen av målingene som har blitt tatt i kommunene, der det opplyses noe om årsmiddelverdi, maksverdi, og hvor mange målinger som har verdier over tiltaksgrensen fra Statens Strålevern. F1-12-10 9 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse Fredrikstad Hovedsakelig består bergrunnen i Fredrikstad av Iddefjordsgranitt, som skal være en av de mest radonrike granittene vi kjenner til i Norge. I de siste 20-30 årene er det gjennomført rundt 3000 radonmålinger i Fredrikstad. 36 % av husstandene det ble foretatt målinger i hadde verdier over maksimum grense (200 Bq/m3). Hvaler Hvaler består hovedsakelig av samme berggrunnstype som Fredrikstad, og har høye målinger. Iddefjordsgranitten er som sagt en av de mest radonrike granittene vi har. Fredrikstad og Hvaler har omtrent de samme forutsetningene, og viser omtrent de samme målegjennomsnittene som hverandre. Larvik Larvik er mye bestående av en krystallrik bergtype med navnet “Larvikitt” som ofte blir brukt til fasader og andre deler av bygninger som skal prydes, anses som mindre farlig enn de fleste bergtyper. De fleste øyene i kommunen er bestående av bergarter fra “kambrosilur”, som innebærer bergtypene som er fra “kambrium”, “ordovicum”, og “silur”, som er de eldste geologiske periodene. Disse periodene innebærer bergtyper som leire, skifer og kalkstein, men også den farligste typen skifer “Alunskifer” som tabellen ovenfor viser. I 2000-2001 utførte Larvik 514 målinger i husstander, selv om dette bare er 3 % av boligmassen i kommunen. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi: 65 Bq/m3 Målinger der radonforekomst var større enn 200 Bq/m3: 5 % Målinger der radonforekomst var større enn 400 Bq/m3: 1 % Høyeste målte verdi i kommunen: 810 Bq/m3 Drammen Drammen har store forekomster av forskjellige granittyper, hovedsakelig en næringsfattig granittype som bærer navnet “drammensgranitten”, også kalt “biotittgranitt”. Drammen gjorde også en undersøkelse av radonforekomster i kommunen i 20002001. 3 % av boligmassen ble det tatt målinger ved. Resultatene sa: Målinger der radonforekomst var større enn 200 Bq/m3: 15 % Om man deler opp byen viser det seg at ved øvre del av Åssiden, Fjellsbyen, Galterud og nord i Konnerud er over 20 % av målingene av høyere verdi enn anbefalt tiltaksgrense. Sør i Konnerud er bare 5 % av målingene under denne grensen. Resten av Drammen viser til et middels til høyt sannsynlighetsnivå for høy radonkonsentrasjon. Mellom 5 og 20 % av målingene i resten av byen var over tiltaksgrensen på 200 Bq/m3. F1-12-10 10 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse 2.5 Radon, ett kommunalt problem Radonverdier i offentlige bygg som barnehager, skoler og kontorer bør holdes så lave som mulig, særlig for barn. Barn tilbringer mye tid på skole og i barnehage og derfor vil det være spesielt viktig å utføre målinger på slike steder. I den sammenheng har vi i dette prosjektet kontaktet flere kommuner i østlandsområdet. I alt har vi kontaktet 8 kommuner; Larvik-, Andebu-, Svelvik-, Halden-, Hvaler-, Sarpsborg-, Fredrikstad- og Drammen kommune. Til alle kommunene henvendte vi oss både pr. telefon og via e-post til personer som jobbet med emnet. Drammen og Fredrikstad svarte med ett utfyllende svar. De andre kommunene svarte ikke på epost. Vi fikk ikke tilbakemelding fra Halden kommune verken på e-post eller telefon. 2.5.1 Arbeidsfordeling I alle de store kommunene viste det seg att de hadde en person som hadde delvis ansvaret for arbeidet mot radon. Sarpsborg og Fredrikstad kommune viste også til samarbeid med miljørettet helsevern, og interkommunalt samarbeid. I de fleste mindre kommunene var det en enkeltperson som arbeidet litt rundt emnet på deltid. I en av kommunene var ingen informasjon om radon, målinger eller tiltak. Det var heller ingen personer som jobbet med problemet. 2.5.2 Radon oversikt Radon aktivitetskart kan være en nyttig pekepinn på om huset ditt kan ha høye verdier av radon. Men kartet kan også virke negativt siden verdiene kan variere fra eiendom til eiendom. Noen kommuner hadde dette tilbudet tilgjengelig på sine nettsider. Innen dette utmerket spesielt drammen seg. Drammen kommune har utgitt ett kart på sine nettsider. Kartet inneholder over 600 målinger. Målingene av privatboliger gjennom kommunen blir lagt inn i denne oversikten. De andre store kommunene har en ekstern link til NGU`s oversiktskart for østlandsområdet. De mindre kommunene hadde til felles att de målingene som var tatt var mellom 10 og 15 år gammelt. 2.5.3 Tekniske tiltak På spørsmål om tiltak i barnehager og skoler svarte kommunene svært forskjellig. Felles for alle kommuner er at nye bygg blir oppført etter forskriftene. Generelt sett var det utført lite målinger i skoler. Flere av de store kommunene hadde gjort tiltak ved noen få eldre skoler. Der det var målt og verdiene var over 100 Bq/m3 ble det gjort tiltak. Sarpsborg, Fredrikstad og Drammen har planer om å kartlegge skolene i de kommende årene. De mindre kommunene hadde veldig lite informasjon og komme med. I 3 kommuner hadde de ett enkelteksempel på tiltak. To av kommunene hadde ingen informasjon å stille med. 2.5.4 Tilgjengelig informasjon I enkelte områder på østlandsområdet er det generelt høyere verdier enn andre. Østfoldkysten og drammen kommune skiller seg spesielt ut. I private boliger er det opp til den private eier å måle F1-12-10 11 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse radonforekomsten. Men svært få personer gjør dette siden ikke så mange er klar over faren. Derfor ligger det mye ansvar hos kommunene å opplyse privatpersoner om dette. I de spurte kommunene svarte alle unntatt en mindre kommune att de har ett tilbud på sporfilm måling til innbyggerne. Noen kommuner har gått gjennom lokalavisen, og noen har sendt ut brosjyrer i posten. De fleste kommunene hadde også informasjon rundt emnet på kommunens nettsider. F1-12-10 12 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse 3 Byggtekniske tiltak Ny forskning på skadevikningen radon utsetter oss mennesker for har bidratt til at det er rette et større fokus på hvordan man skal redusere radon i bygg. Statens stålevern har i denne forbindelse kommet med nye anbefalinger. I dette kapittelet tar vi for oss de nye lover og forskriften om radon som ble publisert 11.09.2009 og tredde i kraft 01.07.2010. Vi tar for oss praktiske tiltak i nye og eksisterende bygg for å kunne redusere radoninntrengingen fra grunnen. 3.1 Nye (2010) lover og forskrifter På Lovdata.no ligger forskrifter om tekniske krav til byggverk, § 13-5 sier: 1. ”Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3 ”. 2. ”Følgende skal minst være oppfylt:” a)”Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. ” b)”Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3”. 3.” Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd.” 3.2 Tiltaksnivå Når det blir foretatt målinger av radon konsentrasjon i bygg, vil resultatet av målingene være avgjørende for hvilket tiltaksnivå bygge kommer inn under. Konsentrasjonen av radon blir målt i Bq/m³, mengden av radon pr kubikkmeter luft. Konsentrasjonsgrensene for de forskjellige tiltaksnivåene er vist i tabellen under. Statens strålevern har satt en maksimumsgrense på 200 Bq/m³ og anbefaler at radon nivået ikke overskrider denne grensen. Vider anbefaler de at radon nivået i oppholdsrom holdes så lav som mulig, selv om radonnivået er under 100 Bq/m³ bør det utføres tiltak. Radonkonsentrasjon(Bq/m³) Anbefalte tiltak Lavere en 100 Enkle Mellom 100 og 300 Enkle eller omfattende Høyere enn 400 Enkle eller omfattende F1-12-10 Viser Statens strålevern sin anbefaling om når det bør iverksettes tiltak for å redusere radonkonsentrasjonen i bygg. Tabell 3-1 13 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse 3.3 Byggetekniske tiltak for å hindre radon inntrenging i bygg Enkle tiltak i eksisterende bygg Tetting av overganger mellom bygningsdeler, eks gulv, vegg og rør gjennomføringer. For å få et gått resultat bør man benytte elastisk fugemasse. Små sprekker i betong gulv kan tettes med sementbaserte produkter. Dersom det er store åpninger mellom for eksempel rør gjennomføringer og gulv/vegg kan det benyttes en bunnfyllingslist før det tettes med fugemasse; se Figur 3-1 Tetting av overgangen mellom bygningsdeler. Figur 3-1 Økt ventilasjon er et godt tiltak for å redusere radon konsentrasjonen i et bygg. Dersom radon konsentrasjonen ikke er alt for høy kan det være nok å montere enkle ventiler i ytterveggene. Dersom det er ubebodd kjeller eller krypkjeller kan der være svært effektivt å ha god ventilasjon i for av en vifte i dette siktet, dermed vil ikke radon nå frem til oppholdsrommene i etasjen over. 3.4 Omfattende tiltak i eksisterende bygg. Dersom det er jord eller steingulv i kjelleren kan løsningen være å støpe et betonggulv over kombinerte med en innvendig radonbrønn/radonsug, se figur 3-3. Betonggulvets oppbygning kan utføres som på figur 3-2. Det er viktig at radonsperren som ligger i mellomsjiktet har en god og tett avslutning mot veggene. Radonsperre er en membran som har til hensikt å hindre at radon F1-12-10 14 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse lekke opp i bygget. Det fins mange forskjellige produkter på markedet bl.a. asfaltbaserte og plastbaserte med og uten armering nett. Skjøtene blir enten sveist eller limt. Oppbyggingen av en såle med radonsperre i mellomsjiktet Figur 3-2 Figuren viser hvordan en innvendig radonbrønn virker i sammenheng med ventilasjon i bygget. Lufttrykket under huset blir sugd ut av grunnen igjennom radonbrønnen ved hjelp av en vifte. Figur 3-3 3.5 Tiltak for nybygg Får å forhindre radon i nybygg er det viktig at dette blir tatt hensyn til allerede fra grunnarbeidsfasen. Massene i grunnen der bygget står har mye å si. Dersom huset blir bygd på bergart grunn med høy konsentrasjon av radon må man ta hensyn til dette i byggeplanleggingen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å ha utskifting av fyllmasse. Den mest brukte metoden er å legge ned en radonsperre i betongsålen, og deretter legge F1-12-10 15 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse flytende gulv eller på støp opp på. Det er veldig viktig av det ikke går hull på radonsperren. Figur 3-4 viser hvordan radonsperren rulles ut på betongdekket, alle skjøtene blir sveist sammen for å få en tett overflate. Deretter blir det laget påstøp eller flytende gulv over for å gi ekstra beskyttelse mot skader på radonsperren. Figur 3-5 viser oppbyggingen av en såle der det er lagt isolasjon under radonsperren. Denne løsningen egner seg dersom det er oppholdsrom over sålen. Her har faktisk radonsperren to funksjoner, den stopper radon innstrømming og den fungerer som dampsperre dvs. at den hindre F1-12-10 16 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse kald luft i å kondensere med den varme luften i oppholdsrommet. Isolasjonen hindrer kulde gjennomslag fra bakken. I tillegg til radonsperren kan det være aktuelt å grave ned en utvendig radonbrønn. For at den utvendige radonbrønnen skal ha noen effekt er det viktig at den står i luftige masser som leder luft godt. Figuren viser en variant av en utvendig radonbrønn. Her er det gravd ned perforerte rør rundt grunnmuren til huset som trekker ut radon fra grunnen ved hjelp av en vifte. Figur 3-6 Det er også viktig at overganger mellom bygningsdeler blir utført på en slik måte at de er lufttette. Vider er det også nødvendig å velge rette materialer til innvendig bruk. Materialer som betong, teglstein og naturstein kan være en kilde til radon i inneluften. F1-12-10 17 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse 4 Måling av radonforekomst. Mange har hørt om radon, men det er egentlig få som har tatt steget videre for å undersøke om de selv er utsatt for høye konsentrasjoner av radon. Radon kan påvises ved å gjøre målinger inne i hus og ta prøver av drikkevann. Radon konsentrasjonen i et hus vil kunne variere med årstidene, og det er anbefalt å gjøre målingene på vinterhalvåret fordi da er verdiene mest stabile. Statens strålevern anbefaler at det tas målinger i de tre laveste etasjene mot bakkegrunnen. I tillegg er det viktig å gjøre målinger i andre bygninger som mennesker da spesielt barn oppholder seg i, som for eksempel på skoler, barnehager Rundt og under huset vil det stadig skje noen forandringer som kan føre til oppsprekking av grunnen. Det være seg sprengning og gravearbeider i området, setningsskader og lignende. Dette kan gjøre at radongassen vil kunne finne nye veier opp til huset, som igjen betyr at nye målinger er påkrevd. Man bør altså ta radon undersøkelser jevnlig med noen års mellomrom. 4.1 Målinger inne i hus/bygninger Det er ansvaret til eier av huset/ bygningen å foreta målinger. Skal man gjøre målinger bør det måles i de laveste etasjene man har, det vil si kjeller og andre rom som bakkenivå grenser imot. Rom som man oppholder seg mye i, som i stue og soverom bør man også utføre målinger. Måleresultatene kan variere ganske mye. Derfor kan det være lurt å gjøre målinger over en lang periode for å finne de ”riktige” resultatene. Når man måler over en lengre periode er det vanlig å bruke sporfilm. 4.1.1 Sporfilm Sporfilmen fanger opp alfastrålene radon avgir. Når sporfilmen blir sendt til analyse vil mengden av radonkonsentrasjonen vises som mikroskopiske skader på filmen. For å oppnå et mest mulig nøyaktig resultat er det viktig at målingene skjer i hverdagslige forhold. Sporfilmen bør ikke plasseres på gulv eller i nærheten av trekk eller ventiler. ”Sporfilmmetoden er den sikreste målemetoden for å vurdere om det nødvendig med tiltak mot radon”. Sporfilm er å få tak i hos diverse firmaer som driver med måling og utbedring av radonproblem. Den plasseres i rommet det skal måles i og blir stående her i minimum to måneder. Deretter sendes den tilbake til firmaet som gjør avlesninger på filmen med hensyn på hvor lenge den har stått aktiv. Det vil da foreligge en gjennomsnittlig konsentrasjon av radon i de gitte rommene. Sporfilmboks Figur 4-1 F1-12-10 18 Høgskolen i Telemark Åpen radonsporfilm Figur 4-2 Innholdsfortegnelse Bilde til høyre viser to sporfilmer med forskjellig utslag av radon Figur 4-3 4.1.2 Elektroniske apparater En annen måte å måle konsentrasjon av radon på er med elektroniske apparater. Disse gir raskere resultater, og ved høy konsentrasjon kan man ofte konstatere at man har et problem med radon. Et elektronisk apparat samler opp og registrerer alfapartiklene på en detektor. Resultatene kan man lese av underveis i målingen som et foreløpig gjennomsnitt på en skjerm, eller se gjennomsnitt måling når man har målt lenge nok. Måle intervallet ved bruk av elektronisk instrument kan være fra 2dager til 5år. Hvis man måler elektronisk og får lave verdier bør man gå videre og foreta langtidsmåling, for å finne gjennomsnittsverdien over tid. Dette fordi verdiene varierer så pass mye over tid og man kan ha et problem i huset selv om man har ved et enkelt tilfelle målt lave verdier. Da kan man enten måle med sporfilm eller elektronisk måling over tid (2 måneder eller mer). En type elektronisk måler er Alfa radon pro4. Denne måleren gir muligheten til å gjøre målinger i flere rom, hus eller leiligheter etter hverandre og kan leses av mens det måles. Man kan ta kontrollmålinger eller langtidsmålinger. En annen måte å bruke denne på er å måle mens man utfører tiltak for å se virkningen av det man gjør. Alfa radon pro4 Figur 4-4 F1-12-10 19 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse 4.2 Målinger i vann For de som har vanntilførsel fra kommunale anlegg vil det være kommunen som har ansvaret for å holde radonnivået nede. De husholdningene som derimot har tilførsel fra egne grunnvannsbrønner, må selv passe på å få gjort målinger slik at de kan gjøre nødvendige tiltak hvis radonnivået er høyt. Dette er spesielt viktig fordi radon i vannet vil frigjøre seg når det kommer i kontakt med luft. Det betyr at vann som brukes i huset vil skille ut radon når den kommer ut av kraner, dusjer og andre vannkilder som finnes i boligen. Dette blir i tillegg til eventuelt annen radonkonsentrasjon ellers i huset. Frigjøring av radon fra vann Figur 4-5 Hvis man har en radonkonsentrasjon på 1000 Bq/m³ i brønnvannet sitt vil det resultere i at en vil få et økt konsentrasjonsnivå på mellom 50 og 100 Bq/m³ i inneluften, problemet kan da løses med ventilering i huset. Men den beste måten for å bli kvitt radon i vann på, er å blande inn luft i systemet før vi tapper vannet fra springen. For å måle radonkonsentrasjon i vann må man få vann inn i en beholder uten å eksponere det for luft. Så kan prøven sendes inn for undersøkelse. Denne testen gjøres blant annet av Statens strålevern. F1-12-10 20 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse 4.3 Test av R1 radon monitor R1radon monitor Figur 4-6 Vi har testet en annen type elektronisk måler(R1) som gir resultatene ut på en graf. Huset vi tok målinger i hadde ikke tidligere vært målt, så utfallet av undersøkelsen var uviss. Huset ligger på Langestrand i Larvik kommune. Målingene ble gjort fra 11.10.2010 til 20.10.2010. Resultatene som testen ga var dette: Resultater ved måling i kjeller, grafen viser fra 120-780 Bq/m³ Figur 4-7 Her har måleren stått i kjelleren i 9 dager og målt et gjennomsnittlig radonnivå til 481 Bq/m3 +- 24. Dette er 381 Bq/m³ mer enn det som Statens strålevern anbefaler. Her kan vi si at radonkonsentrasjonen er så høy at det er et problem i kjelleren som bør utbedres. F1-12-10 21 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse Vi foretok nye målinger i stua over kjeller der nivået var på 481 Bq/m³. Her lot vi måleren stå å jobbe fra 20.10.2010 til 23.10.2010. Resultatene som testen ga var dette: Resultater ved måling i stue, grafen viser fra 0-250 Bq/m³ Figur 4-8 Her har måleren stått 3 dager i stua over kjeller og målt et gjennomsnittlig radonnivå til 105Bq/m³ +- 5. Her viser resultatene en konsentrasjon som ligger rundt det som er øvre anbefalt grense fra Statens Strålevern. Men skal vi være sikre bør vi ta målinger over lengre tid. F1-12-10 22 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse 4.4 Måling på Høgskolen i Telemark Tirsdag den 05.10.2010 hadde vi besøk på Høgskolen i Telemark av Norsk Radon Kontroll ved daglig leder Terje Sørum. Formålet med besøket var å vise fram en måte å ta målinger på som veldig raskt gir resultater. Måleinstrumentet han brukte er egnet for å finne fram til der radongassen siver inn i huset. Han kalte det for ”sniffe-metoden”. Denne metoden brukes etter at det er konstatert for høye verdier i et bygg, for å finne problemområdet. Han sjekket sprekker og overganger mellom gulv og vegger, gjennomføringer av avløpsrør og elektriker rør og andre steder hvor tetting mot grunn er svekket/ dårlig. Terje Sørum på HIT Figur 4-9 Høyeste måling var 7990 +-1590 Bq/m³ Figur 4-10 F1-12-10 23 Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse 5 Konklusjon Dette prosjektet har vært en utfordrende og spennende oppgave å arbeide med. For å få kunnskap og innhente informasjon om radon har vi valgt å henvende oss til forskjellige kommuner og fagpersoner på feltet, samt bruke internett. Verdens helseorganisasjon anser radongass som den største årsaken, nest etter røyking, til utvikling av lungekreft. I Norge er det hvert år ca 300 mennesker som dør pga. radon relatert lungekreft. Det blir også forsket på om det er en sammenheng mellom MS og radonforekomst. Det med andre ord viktig at det blir satt fokus på radonproblemet fordi det har så stor innvirkning på vår helse. Det har 01.07.10, tredd i kraft nye lover og forskrifter om radon. Det betyr at det blir strengere regler å forholde seg til for byggenæringen. Det skal under prosjektering og bygging av hus legges radonsperre og evt. en mulighet for å utføre ytterlig tiltak hvis det er behov for det. Grensen for når en bør sette i gang med tiltak, er satt lavere enn før. Noen av kommunene vi har sett nærmere på ble valgt ut pga at det er allerede målt høye verdier der, mens andre er tilfeldig valgt ut. Vi har tatt kontakt med disse og hørt med dem hvordan deres fokus på problemet er. Vi sendte en e-post(vedlegg H) hvor vi spurte om hva de gjør i forbindelse med radon problematikken og om de har oversikt over målinger i offentlige bygg, samt om de informerer befolkningen. Vi fikk tilbakemelding fra Drammen(vedlegg I) og Fredrikstad(vedlegg J) på denne e-posten, de andre kommunene fikk vi ingen svar av. Vi ringte også disse kommunene for å få tak i personene som hadde ansvaret. Det man kan si ut ifra svarene vi har fått, er at det er store forskjeller på hvordan kommunene jobber med radon problematikken. Noen har et godt fokus på å få kartlagt radon forekomst og jobber aktivt for å informere og opplyse folk, samtidig som de har planer for videre arbeid. Mens andre steder er det lite som blir gjort på området. Norsk Radon Kontroll er et firma som driver med måling, befaring og tiltak. Vi ringte til daglig leder Terje Sørum for å få informasjon om hvordan måling av radongass foregår. Den vanligste måten i dag er å bruke en sporfilm, en film som blir plassert i rommet og står der i minimum to måneder for så å bli lest av. Denne måten er anbefalt av Statens strålevern for å få en god gjennomsnittlig stråleverdi. Det er også mange typer elektroniske apparater som er tilgjengelige på markedet og som kan gjøre målinger på kortere eller lengre tidsintervaller. Måling i hus og bygninger er viktig fordi man aldri vet om man har et stort problem eller ikke. Vi fikk låne et elektronisk måleapparat av Terje Sørum slik at vi fikk muligheten til å foreta noen egne målinger Vi føler at resultatet som vi har kommet fram til har en god sammenheng med målformuleringen vår. Resultatet av dette prosjektet viser at det er fortsatt mye som må gjøres for at vi kan føle at radon problematikken blir tatt på alvor. Det er et åpent spørsmål om de nye lovene og forskriftene vil bli fulgt opp ute på byggeplassene rundt om i landet og kommunene har en lang vei å gå når det kommer til kartlegging av radonforekomst på sine områder, også når det gjelder å innformere folk til å ta dette problemet på alvor. F1-12-10 24 Høgskolen i Telemark Referanser Referanser Statens Byggtekniske Etat http://www.be.no/beweb/regler/meldinger/013radon/radon.html#risiko 15.09.10 Kart utarbeidet av NGU http://www.ngu.no/kart/arealis/?&Box=123610:6535370:345977:6727247&map=Norges.geolog iske.unders.kelse:.Radon...aktsomhet 09.11.2010 Statens Strålevern http://www.nrpa.no/radon/helserisiko 19.09.10 http://www.nrpa.no/radon/radon-i-vann 22.09.10 http://www.nrpa.no/radon/fakta-om-radon 22.09.10 http://www.nrpa.no/dav/8734541721.pdf (30.11.2006) 04.10.2010 http://www.nrpa.no/dav/57826a8b8b.pdf (2001) 04.10.2010 http://www.nrpa.no/radon/fakta-om-radon 04.10.2010 http://www.nrpa.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=CenterAndRight_6254&LeftMiddle_6254 =6264:0:&CenterAndRight_6254=6304:0:15,4904:1:0:0:::0:0 04.10.10 Kreftforeningen http://www.kreftforeningen.no/portal/page?_pageid=35,3018&_dad=portal&_schema=PORTAL &navigation1_parentItemId=2448&navigation2_parentItemId=2448&navigation2_selectedItemI d=2017&_piref35_3023_35_3018_3018.sectionId=246&gclid=CJj88_ez46QCFcs63godMBAaB w 05.10.10 Byggforsk http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&documentId=648 02.09.10 Trygg og sikker http://www.tryggogsikker.no/html/451.htm http://www.tryggogsikker.no/html/450.html?gclid=CIKWiZjdpKQCFcFD3god7HYm5A 10.09.10 Lovdata http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/ltavd1/filer/sf20100326-0489.html&emne=radon*&#map027 15.09.10 F1-12-10 25 Høgskolen i Telemark Referanser Radonlab http://www.radonlab.no/ramon.htm http://www.radonlab.no/produkter.htm Lastet ned 05.10.10 Radonvest http://www.radonvest.no/tiltak/ Lastet ned 05.10.10 Byggmesteren AS http://byggmesteren.as/2010/04/28/sveiste-skj%C3%B8ter-pa-ny-radonsperre/ Lastet ned 01.10.10 Radonregisteret http://www.radonregisteret.no/?side=tiltak Lastet ned 11.10.10 Hus&bolig 5–2008, Kari Gjertrud Dølgaard 19.09.10 Statens strålevern, ”Kurs for ansatte ved Smestad hotell” 20.10.1994 Store Norske Leksikon http://snl.no/kambrium 27.09.10 http://lexprod.bokklubbene.no/ordovicium 27.09.10 http://www.snl.no/Larvik 14.10.2010 http://www.snl.no/radon 25.10.2009 Norsk naturarv http://www.naturarv.no/kambrosilur.386133-31978.html 19.09.10 Larvik kommune http://www.larvik.kommune.no/upload/resultatenheter/plb/radon.pdf 2001(24.09.10) Byggemiljø http://www.byggemiljo.no/article.php?articleID=584&categoryID=367 21.09.2010 Norsk radon kontroll http://www.radonkontroll.no/Norsk_Radonkontroll/Forsiden/Forsiden.html 10.10.10 F1-12-10 26 Høgskolen i Telemark Vedlegg Vedlegg Vedlegg A: WBS for F1-12-10 Vedlegg B: Fremdriftsplan for F1-12-10 Vedlegg C: Målformulering for F1-12-10 Vedlegg D: Gruppeavtale for F1-12-10 Vedlegg E: Radon i inneluft (Rapport) Vedlegg F: Gir radon MS? (Rapport) F1-12-10 27
© Copyright 2024