1. No category

Foreningen jobber for å:
- bidra til at flere unngår å få kreft
- bidra til at flere overlever
- sikre best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende
- være talerør til det beste for kreftsaken
Vi finansierer størstedelen av kreftforskningen i Norge, og arbeidet vårt er basert
på gaver og støtte fra privatpersoner og næringsliv.
Støtt kreftsaken
– gi en gave nå og hjelp oss å gjøre flere friske!
• Benytt kontonummer 5005 05 11011
• Gi en gave direkte på www.kreftforeningen.no
Husk at gaver til Kreftforeningen gir rett til skattefradrag.
Kreftforeningen, Tullins gate 2, 0166 Oslo.
t: 07877 f: 22 86 66 10
e-post: [email protected]
www.kreftforeningen.no
Råd mot kreft
Det finnes ingen garanti for å unngå kreft, men
du kan gjøre noe selv for å minske risikoen.
kreftforeningen.no >
Foto s. 1, 2, 8 og 10: Scanpix Creative, s. 4: Siren Lauvdal, s. 6: frukt.no
SAMMEN SKAPER VI HÅP
Kreftforeningen er en landsdekkende organisasjon for frivillig kreftarbeid i
Norge. Foreningen er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Virksomheten er
basert på innsamlede midler. Rundt 110 000 medlemmer og et stort antall givere
slutter opp om foreningens arbeid. Denne brede støtten gjør oss til den ledende
frivillige organisasjon i kreftarbeidet i Norge og bidrar til målrettet innsats innen
forskning, forebyggelse og omsorg.
30.000 stk november 2006
ØNSKER DU MER INFORMASJON?
På www.kreftforeningen.no finner du under Forebygging oversikt over aktuelt
informasjonsmateriell og brosjyrer, og under Om kreft / Brosjyrer og temabrosjyrer
- en felles, oppdatert bestillingsliste. All informasjon fra Kreftforeningen er gratis.
Hva kan du gjøre for å minske risikoen?
Mange får kreft i løpet av livet.
Omtrent hvert tredje tilfelle av
kreft skyldes livsstil, og spesielt
er tobakksbruk og usunt kosthold
viktige årsaker. At folk lever lenger
gjør også at flere får kreft. Det
forskes stadig for at flere skal unngå
å få kreft og for å finne gode behandlingsmåter.
Det finnes ingen garanti for å unngå kreft,
men her er noen tips om hva du selv kan
gjøre for å minske risikoen. Det er viktig å
ikke ha skyldfølelse dersom man får kreft.
En ekspertgruppe fra flere land i Europa har
samlet tilgjengelig kunnskap om hva man selv
kan gjøre for å minske risikoen for å få kreft.
Rådene du får her, er i hovedsak basert på
rapporten ”European Code Against Cancer”
fra 2003.
< Vær tobakksfri
< 9 råd mot kreft
9 råd mot kreft
1
Vær tobakksfri
Det aller viktigste du kan gjøre for helsen din, er å slutte å røyke eller la være
å begynne. Det gjelder også deg som
har røyket lenge. Selv etter mange års
røyking minsker risikoen for kreft, hjerte -,
kar- og luftveissykdommer når du slutter.
Snus inneholder også stoffer som WHO
har klassifisert som kreftfremkallende.
PASSIV RØYKING
Hvis du ikke har klart å slutte, bør du
unngå å røyke i nærheten av andre.
Passiv røyking kan føre til lungekreft og
øke risikoen for hjerte- og karsykdommer og luftveissykdommer. Ved passiv
røyking utsettes man for de samme
stoffene som ved aktiv røyking.
KROPPEN REPARERES!
Når du slutter å røyke, begynner
kroppen å reparere skadene den er
blitt påført gjennom røykingen:
- Etter 1 døgn er nivået av karbonmonoksid og oksygen i blodet normalisert, og risikoen for hjerteinfarkt
synker.
- Etter 2 døgn blir smaks- og luktesansen bedre.
- Etter 3 døgn øker lungekapasiteten.
- Etter 2 uker til 3 måneder bedres
blodforsyningen.
- Etter 3 til 9 måneder avtar hoste og
kortpustethet.
- Etter 1 år er tilleggsrisikoen for
hjerteinfarkt halvert.
- Etter 10 år er risikoen for å utvikle
lungekreft halvert sammenliknet
med risikoen ved fortsatt røyking.
Passiv røyking er spesielt skadelig for
små barn. Barn som vokser opp i et
røykfylt innemiljø, får oftere luftveisinfeksjoner som bronkiolitt, bronkitt
og lungebetennelse, samt gjentatte ørebetennelser. De har for eksempel også
økt forekomst av astma.
Gravide som røyker, utsetter fosteret for
passiv røyking. Det medfører at fosteret
får i seg de samme stoffene som mor.
VIL DU SLUTTE?
Røyketelefonen: 800 400 85 gir informasjon og råd og tilbyr veiledning og
oppfølging.
Se også www.kreftforeningen.no
– under tobakk/røykeslutt og
www.slutta.no
< Ta deg tid til å være fysisk aktiv
< Unngå overvekt
2
Unngå overvekt
Fysisk aktivitet og et sunt kosthold kan
redusere overvekt og dermed minske
risikoen for kreft og en rekke andre sykdommer.
OVERVEKT ØKER RISIKOEN FOR SYKDOM
Overvekt er et økende problem, både i
industrialiserte land og i utviklingsland.
Nå er det flere overvektige i verden
enn det er undervektige. I Norge har en
40-årig mann gjennomsnittlig blitt 9 kg
tyngre på 30 år og kvinner 3,7 kg tyngre
(SEF). Overvekt er den største risikofaktoren for kroniske sykdommer i den
vestlige verden. Ved å unngå overvekt
kan man minske risikoen for kreft i en
rekke organer. Det er viktig å understreke at det er sunnere å være litt overvektig og veltrent, enn å være tynn og
utrent.
Hvis man går opp i vekt, må man enten
forbruke mer energi, det vil si være mer
fysisk aktiv, eller spise mindre for å hindre videre vektøkning. For mange med
en stillesittende hverdag vil det være
nødvendig med fysisk aktivitet flere
ganger i uken for å ha en sunn kroppsvekt.
3
Ta deg tid til å være fysisk aktiv
MER OVERVEKT ENN FØR
En grunn til at vi blir stadig mer overvektige er at hverdagsaktiviteten har
gått ned. Bil og andre tekniske hjelpemidler forenkler hverdagen og gjør at
vi beveger oss mindre. Et stort forbruk
av brus, saft og godteri antas å være en
annen grunn til den økende overvekten.
Undersøkelsen Ungkost 2000 viste at en
norsk 13-åring får i seg 40 kg sukker i
året, og at 25 kg av sukkeret kommer fra
godteri og brus.
Regelmessig fysisk aktivitet og et sunt
kosthold kan redusere vekten.
For mer informasjon om overvekt, gå inn
på Norsk forening for fedmeforskning,
www.nfff.no
www.shdir.no
www.sef.no
Å bruke kroppen i arbeid og fritid
reduserer risikoen for flere kreftformer.
Internasjonale kreftforskere anbefaler at
vi er fysisk aktive tre kvarter til en time
minst 5 ganger i uken. Best effekt får
man hvis man blir svett og får økt
puls. Kroppen er skapt for bevegelse
og mosjon er viktig for vår fysiske og
mentale helse.
ALL BEVEGELSE ER BRA
Det beste er å drive regelmessig fysisk
aktivitet gjennom hele livet, men det er
aldri for sent å begynne. Mange synes
det er vanskelig å få tid til trening i en
travel hverdag. Et tips kan være å se
på hva du gjør i løpet av en dag. Kan
du begynne å gå eller sykle til jobben
i stedet for å kjøre bil? Kan du følge
ungene til aktiviteter til fots i stedet for
å kjøre? Det har ungene godt av også.
Barn og unge som driver regelmessig
fysisk aktivitet frem til 18-20 års alder,
fortsetter å være aktive som voksne.
Trening behøver ikke å bety medlemskap på et helsestudio. Arbeid i hjem
og hage kan ses på som en ”gratis”
treningsøkt. Legg inn mer fysisk aktivitet
i hverdagen – og kjenn på gleden over
å være i god fysisk form. Gjør noe du
synes er morsomt, gjerne sammen med
andre. Da er det lettere å komme i gang.
Når vi er fysisk aktive, påvirkes lungeog hjertefunksjonen, tarmenes bevegelser, kroppens energibalanse, hormonnivåer og immunforsvar. Mosjon gir
også ekstra overskudd og energi. Fysisk
aktivitet regulerer appetitten og øker
forbrenningen, og bidrar på en god måte
til å holde vekten stabil. En livsstil med
sunn mat, trening og vektkontroll kan
minske risikoen for både kreft, hjerteog karsykdommer og diabetes type 2.
Les mer om fysisk aktivitet her:
www.kreftforeningen.no
www.cancer.dk under Motion
www.1-2-30.no
www.aktivlivsstil.no
www.nasjonalforeningen.no
under hjerte og kar.
< Vær forsiktig med alkohol
< Spis mer frukt og grønnsaker
4
5
Spis mer frukt og grønnsaker
Vær forsiktig med alkohol
Det finnes mange stoffer i frukt, bær
og grønnsaker som virker positivt på
kroppen vår og som minsker risikoen for
å utvikle kreft. Spis frukt og grønnsaker
hver dag – gjerne til hvert måltid og som
mellommåltid.
Forskning viser at alkohol øker risikoen
for flere typer kreft. Hvis man ønsker å
nyte alkohol, anbefales det i den europeiske ”Code Against Cancer” å ikke
drikke mer enn gjennomsnittlig én enhet
per dag for kvinner og to enheter for
menn. En enhet tilsvarer et glass øl, et
glass vin eller en drink. Alkoholforbruk
under disse grensene kan på den annen
side ikke oppfattes som absolutt risikofritt. Risikoen for kreft øker med økende
mengde alkohol.
Et kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker er godt for kroppen og forebygger
både kreft, hjerte- og karsykdommer og
diabetes type 2. Sannsynligvis er det de
såkalte antioksidantene som har den
gunstige forebyggende effekten. Frukt,
bær, urter og grønnsaker inneholder
rikelig med antioksidanter som reparerer
skader på cellene våre og senker risikoen
for å utvikle sykdom. Det kan være en
god grunn til for eksempel å bruke tid
på å plukke bær om høsten.
SPIS VARIERT
Frukt, bær og grønnsaker inneholder en
mengde forskjellige stoffer som sammen
gir de gode effektene. Derfor er det viktig
å spise forskjellige sorter. Det gir ikke
samme effekt å spise vitaminpiller som
å spise matvarene i naturlig form.
FEM OM DAGEN
Vi bør spise to porsjoner frukt og tre
porsjoner grønnsaker hver dag. Barn
anbefales også å spise fem om dagen,
men mindre porsjoner. Totalt skal dette
tilsvare ca 750 gram for voksne og
ca 500 gram for barn. Hvis du for eksempel drikker ett glass juice til frokost
og spiser en håndfull med druer, har
du spist de to anbefalte porsjonene
med frukt. En stor gulrot til matpakken,
ca 150 gram kokte grønnsaker og en
salat til middag, blir tre porsjoner grønnsaker. Poteter regnes også med som
grønnsaker.
Se www.kreftforeningen.no og
www.shdir.no. Tips og oppskrifter
om frukt, bær og grønnsaker finnes
på Opplysningskontoret for frukt og
grønnsaker sin hjemmeside
www.frukt.no og på den danske
internettsiden www.6omdagen.dk
ØKENDE RISIKO VED ØKENDE FORBRUK
Mange har en oppfatning av at alkohol
er gunstig i forhold til hjerte- og karsykdom. Noen undersøkelser har vist at
middelaldrende kvinner og menn som
drikker litt alkohol daglig, har mindre
risiko for å bli rammet av hjerte- og karsykdom, enn de som ikke drikker alkohol. Det er imidlertid usikkert om dette
skyldes alkoholen eller personens øvrige
levemåte, som for eksempel kostholdet
og hvor fysisk aktiv man er. Ved økende
forbruk av alkohol øker risikoen for
hjerte- og karsykdom igjen. De negative
virkningene av tobakk og alkohol forsterker
hverandre og øker risikoen for kreft.
Mer informasjon om alkohol finnes på
www.shdir.no
< Forandringer i kroppen bør
sjekkes av lege
< Nyt solen med måte
6
Nyt solen med måte
Sol i små doser er bra for kroppen – men
unngå å bli solbrent. Solforbrenning og
store mengder sol over tid er de viktigste
årsakene til hudkreft. Mange forbinder
solbeskyttelse først og fremst med
solkrem, men det beste er faktisk å
ta pauser fra solen, spesielt mellom
klokken 12 og 15. Klær, hodeplagg og
solbriller gir også god beskyttelse.
Bruk solkrem der huden ikke er beskyttet
på annen måte. Vi anbefaler solkrem
med faktor 15 og UVA-beskyttelse.
Smør ofte og rikelig – bruk gjerne en
håndfull krem til hele kroppen. De fleste
bruker for lite krem og får derfor ikke
den beskyttelsen som faktoren angir.
7
Forandringer i kroppen bør sjekkes av lege
medisinske grunner til å bruke det. UVAstrålene fra solen påvirker elastisiteten i
huden, slik at huden også blir mer rynkete når den blir utsatt for mye sol.
Solstråling gir oss Vitamin D, som kan
se ut til å gi beskyttelse for en del krefttyper. Vitamin D får vi også når vi spiser
fet fisk eller via blant annet tran, omega
3-kapsler tilsatt Vitamin D, Biovit og
Sanasol. Enkelte matvarer er også tilsatt
Vitamin D.
FØLG MED HVIS FØFLEKKER
FORANDRER SEG
Personer som har føflekkreft i familien
eller som har mange store føflekker, bør
være spesielt forsiktig med soling, og
sjekke føflekkene jevnlig. Oppsøk lege
hvis en føflekk begynner å vokse, klø
eller blø.
SOL DEG SAKTE
Vinterblek hud blir lett brent. La derfor
huden venne seg gradvis til solen om
våren og når du reiser til solrike strøk.
Det er viktig å ta hensyn til egen hudtype Vi kan i stor grad minske risikoen for
– de som har lys hud er mer utsatt for
hudkreft ved å følge rådene om solå få føflekkreft enn andre. Barn og ungbeskyttelse.
dom trenger ekstra beskyttelse.
Mer informasjon og Solvettregler
Bruk av solarium øker risikoen for hudfinnes på www.kreftforeningen.no
kreft og frarådes derfor hvis det ikke er
Merker du forandringer i kroppen som
du ikke vet årsaken til, bør du gå til lege
og få det undersøkt. Kroppen sender
ut signaler hvis noe er galt – og noen
ganger kan forandringene være et tegn
på kreft.
Jo tidligere kreft blir oppdaget og
behandlet, jo større er sjansen for å
bli helt frisk.
GÅ TIL LEGEN HVIS DU:
- oppdager en kul på kroppen
- har langvarig hoste eller heshet
- plutselig går ned i vekt uten noen
spesiell årsak
- har en føflekk som forandrer seg
eller begynner å klø eller blø
- oppdager forandring i forbindelse
med urin eller avføring
- har unormale blødninger
- har et sår som ikke vil gro.
Har du behov for mer informasjon?
Ring Kreftlinjen på telefon 800 48 210
Du kan også kontakte oss på
> eDialog 24 på www.kreftforeningen.no
> e-post: [email protected]
> SMS til 1980 merket Kreftlinjen
> FAQ / ofte stilte spørsmål
Kreftlinjen er åpen for alle og tjenesten er gratis fra
fasttelefon. Den er et tilbud til kreftpasienter, pårørende,
helsepersonell og alle andre som har spørsmål om
kreft. Kreftlinjen bemannes av helsepersonell som har
taushetsplikt.
< Følg arbeidsforskrifter om
kreftfremkallende stoffer
< Benytt muligheten til å delta
på kreftundersøkelse
8
9
Benytt muligheten til å delta på kreftundersøkelse
Følg arbeidsforskrifter om kreftfremkallende stoffer
Tidlig diagnose øker alltid muligheten
for å bli frisk.
Det er arbeidsgiverens ansvar å ivareta
arbeidstakernes sikkerhet og helse, og
å sørge for at regelverket følges. Den
enkelte arbeidstaker har også plikt til å
følge forskriftene til arbeidsmiljøloven.
MAMMOGRAFI
I Norge får alle kvinner i alderen 50-69
år tilbud om mammografiundersøkelse. Mammografi kan avdekke små
svulster i brystet som ikke har spredd
seg, noe som ofte gir en god prognose.
Vitenskapelige studier har vist at deltakelse i slike masseundersøkelser hvert
annet år kan redusere dødeligheten av
brystkreft med 30-40 prosent. For at vi
skal oppnå dette, må flest mulig benytte
seg av tilbudet. I tillegg bør alle voksne
kvinner undersøke brystene jevnlig selv,
for å oppdage eventuelle kuler eller
andre forandringer.
tar en slik prøve har gitt en nedgang i
antall tilfeller av livmorhalskreft i Norge.
Resultatene viser også at 60 prosent av
kvinner som utvikler livmorhalskreft aldri
har tatt en celleprøve fra livmorhalsen
før de fikk diagnostisert kreften.
VAKSINE MOT HPV-VIRUS
Det er utviklet en vaksine som beskytter
mot de HPV-virusene* som kan føre til
livmorhalskreft og kjønnsvorter. Vaksinen
kan tas av både gutter og jenter.
Mer informasjon om vaksinen og
om masseundersøkelsene finnes
på www.kreftregisteret.no og
www.kreftforeningen.no
*Humant papilloma-virus
CELLEPRØVE FRA LIVMORHALSEN
Alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert
tredje år. Dersom man ikke har tatt celleprøve på tre år, vil det komme en påminnelse i posten. Celleprøve kan tas hos
fastlege eller gynekolog. At flere kvinner
KREFTFREMKALLENDE STOFFER
I enkelte yrkesgrupper er risikoen høy
for å utvikle kreft. Det gjelder spesielt i
yrker hvor man er utsatt for å puste inn
støv fra krom- og nikkelforbindelser og
asbest. Risikoen for lungekreft kan mangedobles hvis man både røyker og er
utsatt for kreftfremkallende stoffer.
Flere hundre kjemiske stoffer er klassifisert som kreftfremkallende. Blant
disse stoffene finner vi asbest, arsen-,
krom- og nikkelforbindelser, radongass,
tre- og lærstøv, benzen og kreosot. Det
er streng kontroll med slike stoffer på
norske arbeidsplasser, men den som er
i kontakt med kreftfarlige stoffer har et
ansvar for at forskriftene følges.
Har du spørsmål om kreftfremkallende
stoffer og hvilke regler som gjelder i
henhold til Arbeidsmiljøloven, kan du
ringe Arbeidstilsynets svartjeneste på
815 48 222.
Du finner også mye informasjon på
www.arbeidstilsynet.no, www.sft.no
og www.stami.no
RADON I BOLIGER
Radon er den viktigste årsaken til lungekreft, etter røyking. Høy radonkonsentrasjon i boligen kombinert med at man
røyker, øker risikoen ytterligere. Norge
er et av de landene i verden som har
høyest radonkonsentrasjon i inneluften.
En radonmåling er enkel å gjennomføre,
og ofte er det relativt små tiltak som skal
til for å senke verdiene. Det anbefales
oftest også å gjennomføre forebyggende
tiltak mot radon ved nybygg av boliger.
Kommunen er forpliktet til å ha en oversikt over lokale radonforhold.
For måling av radon kan du ta kontakt
med teknisk etat eller helseetat i kommunen, eller kontakte et privat målefirma. En oversikt over firmaer finnes
på hjemmesiden til Statens strålevern:
www.nrpa.no. Her får du også mer informasjon om radon.