1. No category

Miljøvennlige småbåthavner
En håndbok med sjekkliste for å planlegge og
utvikle miljøvennlige småbåthavner
Rapport fra prosjektet Hav møter Land
Foto: Copyright Bergslagsbild AB
Rapportnummer: 14
Rapportnummer hos Länsstyrelsen: 2013:33
INNHOLD
FORORDs. 6
1. INNLEDNINGs. 7
2. LOKALISERINGs. 8
2.1 Naturlandskap
2.2 Kulturarv
2.3 Tilgjengelighet og tekniske installasjoner
2.4 Utvikling av området
Gjestehavn
Oppstillingsplasser for bobiler
2.5 Mudring
s.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
8
10
10
11
11
12
12
3. UTFORMNINGs. 13
3.1 I vann
Bryggeanlegg
s. 13
s. 13
3.2 På land
Logistikk
• Rampe
• Kran
• Multiløft/sublift
• Truck
• Spyleplate
• Båtvask i sesongen
• Opplag av båter og båtutstyr
• Veinett, transport og parkering
Avfall
• Toalettavfall
• Kildesortering
• Miljøfarlig avfall
• Vedlikehold av båten
• Muddermasser
• Drivstoff
• Oljer, smøremidler
s.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
3.3 Toalett/Dusj/Vask/Kjøkken
s. 18
3.4 System for skroting av båter
s. 18
14
14
14
14
14
14
14
15
16
16
16
16
17
17
17
18
18
18
Referanser/Kilders. 19
Forord
Hav møter Land –
klima, vann, planlegging sammen
66
PROSJEKT HAV MØTER LAND samler 26 kommuner, regioner,
universitet och statliga myndigheter i Sverige, Norge och Danmark.
66
VI SAMARBEIDER om klima, vann og planlegging for Kattegat
og Skagerrak.
66
VÅRE RESULTATER kan brukes av beslutningstakere, planleggere, forskere og forvaltere av naturressurser.
66
KLIMAET FORANDRER vår mulighet til å leve og livnære oss her. Vi tar frem felles kunnskap for felles beredskap.
66 EU er med og finansiere prosjektet gjennom Interreg IVA.
66 Se våre resultater på www.havmoterland.se
6
Antall fritidsbåter øker hvert år, og behovet for nye båtplasser er en utfordring for mange
kommuner. Når nye småbåthavner skal anlegges og eksisterende utvikles, kan områder med
store biologiske naturverdier være i risikosonen. For å få til en bærekraftig utvikling må
truede arter vernes og det biologiske mangfoldet bevares.
En forutsetning for en bærekraftig utvikling er at utslipp av miljøfarlige stoffer minimeres.
Da må det etableres gode rutiner og mottaksordninger for farlig avfall. Informasjon og gode
holdninger er også en forutsetning for miljøvennlig drift. Skroting av utrangerte båter er også
et økende problem som må tas på alvor.
En småbåthavn skal bidra til verdiskapning. Det er derfor viktig at den knyttes opp mot
miljøvennlige transporttilbud, for eksempel gjennom nærhet til offentlig kommunikasjon, og
at havnen bidrar med miljøvennlig drift og gode løsninger.
Denne håndboken kan brukes som en sjekkliste når nye og eksisterende småbåthavner skal
planlegges og utvikles. Håndboken gir en oversikt over de problemene, utfordringene og
mulighetene som nærmiljøet blir berørt av, når det skal anlegges en småbåthavn. Det må tas
hensyn til naturlandskap og miljø, både over og under vann. Det er store muligheter for å
forbedre eksisterende småbåthavner når det gjelder kapasitet og miljøvennlig drift.
Politiske standpunkter og regelverk endres, utvikles og tilpasses kontinuerlig. Denne håndboken
viser derfor til lover og forskrifter med aktuelle oppdateringer for de temaene som tas opp.
I håndboken brukes ordene ”skal” eller ”må” for klart å vise hva som er nødvendig å gjøre for
å ta mest mulig hensyn til miljøet og for å tenke langsiktig når småbåthavner skal utvikles.
Disse ordene ”skal” og ”må” kan avvike fra nåværende regelverk som ikke er det samme for
Sverige og Norge. Lokale tilpasninger innenfor regelverkets rammer kan også eksistere på
kommunalt plan.
Denne rapporten fins både på svensk og norsk. Det er noen ulikheter mellom landene, og om
du vil se lover, regler og få lesetips fra ditt naboland, ta også ta en titt på den utgaven.
7
Foto: Jonas Frøland/ NTB scanpix
1. INNLEDNING
2. LOKALISERING
Småbåthavner bør først og fremst anlegges i områder der naturmiljøet påvirkes
minst mulig. Det er i områder der vannsirkulasjonen er høy og de fysiske
inngrepene kan minimeres. Vanndybden i leder bør for eksempel være så stor at
det ikke er nødvendig å mudre opp eller å sprenge.
Jmfr intensjonen i PBL §1-8
Nye småbåthavner bør anlegges i direkte tilknytning til eksisterende havner.
Før det legges beslag på nye jord- og vannområder, bør nye båtplasser etableres
ved å bygge ut eksisterende småbåthavner og bryggeanlegg. Dagens havner kan
omdisponeres og bli mer effektive med hensyn til de båttypene som brukes i
dag, og i overskuelig framtid.[1]
Marine biotoper som sjøgressenger, grunne bløtbunner, blåskjellbunner, tangbelter og kaldtvannskoraller kan bli påvirket når man bygger i vannet. Forholdene og fauna langs kysten varierer mye. Dette må man ta hensyn til ved planlegging og krav for hvert enkelt sted.
Det er flere faktorer som påvirker miljøet når man bygger i vannet:
Forringelse av kulturmiljø/kulturminner
66
66
66
66
Fysiske inngrep.
Effekter som følge av endret vannføring.
Høyere innhold av gift og næringsstoffer.
Støy og visuelle inngrep.
Effektene kan oppstå både under og etter byggetiden som et resultat av det som
er blitt bygget.[2]
2.1 NATURLANDSKAP
Når man planlegger en småbåthavn, skal det tas hensyn til både estetiske verdier
og natur- og kulturverdier. En GIS-analyse (Geografisk informasjonssystem) er
8
et godt verktøy for å planlegge småbåthavner. Ved hjelp av GIS-analysen kan
man lage kart som for eksempel viser hvilke verdifulle natur- og kulturmiljøer
eller områder for rekreasjon som finnes i terrenget. Egnet lokalisering kan da
vurderes i henhold til småbåthavnenes spesifikke krav og de hensynene som må
tas når det gjelder andre interesser og krav i området.
Man skal unngå å anlegge småbåthavner i følgende områder:
66 Der det er verdifulle og sårbare naturtyper eller der landskaps- og
naturverdier inngår i en større sammenheng.
66 Der områdene er visuelt eksponerte og derfor kommer til å påvirke et stort område/flere naturtyper.
Tenk heller slik:
66 Velg steder som påvirker naturen minst mulig, og der eksisterende naturtyper og naturmiljøer i størst mulig grad ikke berøres.
66 Hvis en småbåthavn blir anlagt i et område der naturen allerede er blitt påvirket, for eksempel av industri, steinbrudd eller sjakting, kan dette være en måte å forbedre landskapet/området.
66 Småbåthavnene skal planlegges slik at de ikke begrenser den naturlige vannsirkulasjonen som styres av tidevannet og strømmer.
66 Bølgedempere eller bølgebrytere skal brukes istedenfor å plassere anlegget i områder som er veldig skjermede.
66 Området skal ha god vannsirkulasjon og god vanndybde under bryggene.
66 Avstanden til kjente gyteområder samt til fiskeoppdrett og dyrkingsan
legg for skalldyr i havet skal være forsvarlig.
66 Småbåthavnen skal anlegges slik at den kommer i minst mulig konflikt med det allmenne behovet for fysisk aktivitet i friluft. [3]
Forskjellige miljøer er av ulike årsaker sårbare for utbygging. Det er derfor
viktig å foreta en nøye utvelgelse av område. I forbindelse med den kommunale
planleggingen bør det tas hensyn til at visse typer miljø ikke skal bygges for
mye ut.
Tenk på følgende når områder for brygger og småbåthavner skal vurderes:
66 Bygg ikke i grunne områder.
66 Områder som i framtiden kanskje vil trenge vedlikeholdsmudring, bør ikke velges.
66 Bygg først ut eksisterende anlegg.
66 Brygger skal ikke hindre laksen i å vandre.
66 Bygg ikke ut “verdifulle” kyststrekninger.
66 Erstatt gjerne flere småbrygger med et større anlegg.
66 Pålebrygger er ofte bedre for miljøet enn flytebrygger. Pålebrygger gir mindre skygge, de påvirker ikke overflatestrømmene like mye, de gir ingen “pumpeeffekter” osv.
66 Hvis det foreligger nasjonale/regionale interesser og bestemmelser om strandsonen i området, skal anlegget vurderes opp mot disse i
planleggingsfasen.
66 Ta med planlagte eller foreslåtte småbåthavner i kommunens arealplan.
Når det gjelder det tredje punktet om å bygge ut eksisterende anlegg, må det
9
For å få en helhetlig utvikling av
småbåthavner bør enhver utvidelse av
eksisterende og etablering av nye først
vurderes i kommuneplanens arealdel.
Det må gjøres vurderinger av om
tiltaket krever egen konsekvensutredning (KU-forskriften)
Nye småbåthavner og utvidelse
av eksisterende bør skje gjennom
reguleringsplanlegging, ikke gjennom
dispensasjonsbehandlinger.
foretas flere vurderinger. Av og til kan et nytt anlegg på et velvalgt sted utgjøre
en mindre belastning på miljøet på lang sikt. Det kan for eksempel være et
alternativ til eksisterende havner som regelmessig har behov for vedlikeholdsmudring. Mudring kan utgjøre en risiko ved at det spres miljøgifter både lokalt
og der muddermassene blir dumpet. En for streng håndhevelse av punkt tre kan
innebære at man kjører seg fast i et område som var feil fra begynnelsen av.[2]
2.2 KULTURARV
Anleggets lokalisering og konstruksjon skal tilpasses den maritime kulturarvens
særegne karakter. Det gjelder både for størrelse og utforming av havnen. Anlegget bør oppføres på en måte som gjør at verdien av den maritime kulturarven
ikke blir redusert. .
66 Hvis havnens utforming skal tilpasses eldre bygninger eller verdifulle kulturmiljøer, skal kommunens avdeling for byggforvaltning og
kulturminneforvaltning/fylkeskonservator (eller tilsvarende) kontaktes for å gjøre vurderinger i hht Kulturminneloven.. Dette gjelder selv om eldre verneverdige bryggeanlegg og innretninger skal anvendes.
66 Eldre hus og næringsbygg i tilknytning til anlegget kan utfylle småbåthavnen på forskjellige måter. Hvis eiendommene for eksempel brukes til kommersiell virksomhet, eller som møtelokaler, er det store muligheter for å samordne forskjellige virksomheter.
66 Havbunnen skal undersøkes med tanke på marin kulturarv, for eksempel
om det finnes gamle skipsvrak. Lokaliseringen bør vurderes opp mot eventuelle funn. I saker som berører sjøen skal Sjøfartsmuesset
kontaktes for uttalelse. [3]
2.3 TILGJENGELIGHET OG TEKNISKE INSTALLASJONER
Følgende gjelder når anlegg for småbåter skal lokaliseres:
66 Det skal være god allmenn tilgjengelighet og gode kollektivtilbud.
10
66
66
Det skal allerede finnes teknisk infrastruktur på området slik at behovet for ytterligere tiltak minimeres.
Anlegget skal lokaliseres slik at miljøkonsekvensene i forbindelse med utviklingen av infrastrukturen minimeres. [3]
2.4 UTVIKLING AV OMRÅDET
Når områder skal utvikles, er sosiale møteplasser et gjennomgående tema. En
småbåthavn er en viktig møteplass. For å oppnå synergieffekter, for eksempel
for handel, trafikk og service, skal småbåthavnen lokaliseres nær tettsteder.
Trafikk og behov for parkering skal vurderes opp mot veistandard og områdets
visuelle toleransegrenser. Planlegg anlegg slik at de ses i sammenheng med hele
områdets utvikling. [3]
Når en ny småbåthavn skal anlegges, er det bedre å anlegge en stor havn enn
flere små. Da er det lettere for bedrifter som selger ettermarkedstjenester og
andre tilknyttede tjenester, å etablere seg fordi kundeunderlaget blir bedre. Det
medfører også større muligheter for å gjennomføre miljøtiltak.
66
66
66
Når det skal planlegges nye bosteder, skal behovet for båtplasser
vurderes. Når nye bosteder skal planlegges, kan det anvendes samme prinsipper som når man vurderer behovet for parkeringsplasser.[1]
Vurder om havnen kan ha andre funksjoner, for eksempel en gjestehavn og oppstillingsplasser for bobiler.
Ta hensyn til friluftslivets interesser for fysisk aktivitet, slik at mulighetene for dette ikke blir dårligere En god lokalisering bidrar til at flere mennesker både vil og kan holde på med friluftsaktiviteter.[3]
Gjestehavn
Småbåthavner bør utformes slik at de kan yte service til ulike brukere, inkludert
til gjestebåter og kommersiell båttrafikk.
Oppstillingsplass for bobiler
11
Størrelsen på småbåthavner må ses
i sammenheng med tilgjengelighet,
trafikksikkerhet og parkeringsdekning.
Oppstillingsplasser for bobiler
Oppstillingsplasser kan utfylle tilbudet til en småbåthavn. Når det blir tilbudt
oppstillingsplasser for bobiler, får dette ofte positive virkninger for lokalsamfunnet, for eksempel i form av økt handel og mer aktivitet og liv i nærområdet. Hvis det finnes areal som ikke brukes om sommeren, for eksempel opplagsplasser for båter, og disse kan tilbys som oppstillingsplasser, kan arealet
utnyttes hele året.
2.5 MUDRING
Nye småbåthavner bør lokaliseres til områder som ikke har behov for vedlikeholdsmudring. Det er i dag umulig å hindre at småbåthavnenes bunnsedimenter
i ulik grad vil bli forurenset av miljøgifter. Mudringen kan føre til uønsket
spredning av forurensede sedimenter og må derfor unngås så langt det er mulig.
Sanering av forurensede sedimenter i småbåthavner gjennom forsiktig sugemudring eller frysemudring er derimot riktige langsiktige miljøtiltak. På sikt bør
sedimenter i samtlige småtbåthavner i kystområdene undersøkes. Der bunnen
inneholder et uønsket høyt innhold av miljøgifter, bør den saneres.
Lovverk: Forskrift om begrensning av
forurensning (forurensningsforskriften):
• § 22-3 om forbud mot mudring
• § 22-6 om tillatelse til mudring:
Forurensningsmyndigheten kan gi
tillatelse til mudring. Søknad om
tillatelse skal blant annet inneholde
opplysninger om bunnforholdene på
mudrestedet.
All mudring krever tillatelse og er meldepliktig. Tiltaket må godkjennes av
myndighetene før arbeidet starter. Det øverste laget av materialet som fjernes, er
vanligvis veldig forurenset av miljøgifter. Valg av metode for å ta opp massene
samt midlertidig og permanent lagring av det forurensede materialet skal utføres
på en slik måte at de negative konsekvensene minimeres.
BAT-prinsippene (beste tilgjengelige teknikker) skal legges til grunn når
mudringsmetode velges, og når forurensede sedimenter skal behandles og
lagres.
Lovverk: Lov om forvaltning av naturens
mangfold (naturmangfoldloven) § 12
www.lovdata.no
Les mer om undersøkelser av småbåthavner:
• Kartlegging av forurensning i
utvalgte småbåthavner i Norge, Klima- og
forurensningsdirektoratet /
Miljødirektoratet TA-2751/2010
(www.klif.no /
www.miljodirektoratet.no)
• TBT, koppar, zink och irgarol i dagvatten,
slam och mark i småbåtshamnar [11]
12
3. UTFORMING
I avsnittene “I vann” og “På land” er det en kort presentasjon av temaer som
utviklere og beslutningstakere må ta hensyn til i forbindelse med utformingen
av miljøvennlige småbåthavner. De forskjellige punktene må sjekkes nøye for
området der anlegget er planlagt. Det kan nemlig forekomme regionale forskjeller. Alle kommuner stiller ikke de samme kravene til alle punktene nedenfor,
men felles standarder og retningslinjer vil bli utarbeidet der disse mangler.
Pass på at punktene nedenfor er med så tidlig som mulig i prosessen når havneanlegg planlegges. Da unngår man unødige kostnader og ombygging i ettertid
som følge av nye krav og retningslinjer.
For store nyetableringer og ved vesentlig utvidelse av eksisterende anlegg
bør det vurderes miljløoppfølgingsprogram for å sikre en forsvarlig
utbygging og drift.
3.1 I VANN
66
66
66
Innløp og bryggeanlegg skal planlegges slik at maksimal vannsirkulasjon blir opprettholdt. Det kan være nødvendig med mer enn ett innløp.
Brygger/flytebrygger, bølgebrytere og pirer må ha åpninger som tillater at vannet sirkulerer. Bryggene bør også ha en passasje mot stranden der vannet kan strømme forbi.[3]
Stolper og andre deler av bryggeanlegget som har kontakt med vannet, skal ikke være behandlet med kjemisk beskyttelse av treverket. Det bør heller konstrueres av stål, betong eller annet sterkt materiale.
Bryggeanlegg
Utformingen av bryggeanlegg skal tilpasses vær-, strøm- og tidevannsforhold
samt områdets øvrige forutsetninger. Bryggeanlegg som skal kunne brukes av
funksjonshemmede, må utformes og dimensjoneres i tråd med dette.
Kriterier Norsk Standard 11005:2011.
Jmf PBL §1-1
13
3.2 PÅ LAND
LOGISTIKK
Det skal være parkering og helst kollektivtilbud i tilknytning til småbåthavnen.
Det skal også være muligheter for vinteropplag, og denne virksomheten skal
håndteres på en måte som tar hensyn til miljøet.
I dag er det ikke like selvfølgelig at båten skal ligge på sjøen hele sommerhalvåret og på land om vinteren. Det finnes mange ulike løsninger og tjenester
som innebærer at behovet for areal på land og i vann, ikke lenger er det samme.
En løsning er å bruke sommerens parkeringsplasser til vinteropplag for båter.
En annen løsning er å tilby vinteropplag lenger vekk fra sjøen. [4]
Det finnes forskjellige hjelpemidler for å ta opp og sette ut båter, for eksempel rampe, kran, multiløft, slipp og truck.
Når båten tas opp, og skroget på båten gjøres rent, er det mye bunnstoff som
løsner. Hvis båten høyttrykkspyles over en spyleplate som renser vaskevannet,
minimeres utslippet av miljøgifter. Det er derfor viktig å planlegge logistikken
mellom båtopptak og spyleplate slik at havnen drives til det beste for miljøet.
Rampe
Stadig flere sjøsetter og tar opp båten sin med henger hver gang de skal bruke
den. Sjekk derfor at det er mange nok ramper som fungerer som de skal, for
disse brukerne. Det betyr at selv de som ikke har fast båtplass, kan bruke båtene
sine. Det er også viktig at det finnes steder å parkere hengeren når båten ligger
på sjøen.[5]
Kran
En fast kran skal dimensjoneres etter størrelsen og vekten på småbåtene i
havnen. Hvordan den plasseres i forhold til spyleplate/plater er viktig.
En mobilkran er en mer fleksibel løsning som også åpner for annen transport.
Kranens oppstillingsplass bør være i tilknytning til havnebassenget og spyleplaten.
Multiløft/sublift
En multiløft/sublift er en vogn som manøvreres fritt med trådløs styring. Den
kan også kjøres under vann. Ned i og under vannet går den på “jernbaneskinner”, det vil si jernspunt som er lagt ut som skinner. En multiløft/sublift har
større kapasitet og kan også løfte båter med rigg.
Truck
En truck er rask og kan brukes på mindre områder. Med den kan man utnytte
området effektivt når båter skal stables.
Lovverk: Forskrift om gjenvinning og
behandling av avfall (avfallsforskriften),
kapittel 11 om farlig avfall.
www.lovdata.no
Spyleplate
Den vanligste metoden for å begrense begroing er å påføre skroget bunnstoff.
De aller fleste typer bunnstoff skader det marine miljøet og økosystemet.
Når det gror alger, blåskjell og fjærerur på båtens undervannsskrog, påvirkes båtens egenskaper. Økt friksjon fører til høyere forbruk av drivstoff, og
dette påvirker fart og manøvreringsevne. Bunnstoff er derfor helt nødvendig,
men miljøbelastingen må reduseres.
Båter med bunnstoff skal kun høyttrykkspyles over egnet spyleplate hvor bunn14
stoffrester og skjell/groer samles opp. Dette er å regne som farlig avfall og skal ikke
tilbake i sjøen. Spylevannet inneholder også miljøgifter som bør renses før spylevannet går tilbake til sjøen. Det finnes enkle og effektive rensesystemer for dette.[6]
66 I henhold til svenske Havs- og vattenmyndighetens retningslinjer skal det konstrueres spyleplater ved alle opptaksanlegg i Sverige.
Det samme bør skje i Norge.
66 Småbåtanlegg kan gå sammen om å lage en felles spyleplate.
Les mer:
Havs- och vattenmyndighetens rapport 2012:10,
Båtbottentvättning av fritidsbåtar –
Riktlinjer augusti 2012.
www.havochvatten.se
Eksempel på spyleplate
Båtvask i sesongen
Et viktig mål er å redusere bruken av bunnstoff ved at det isteden legges til
rette for mer mekanisk rengjøring.[6]
Da kan man foreta en børstevask i sjøen, såkalt “opp-ned bilvask”. Forutsetningen er da at båtene som vaskes har fjernet alt bunnstoff. Hvis båter som
benytter dette tilbudet fortsatt har påført bunnstoff skal vasking foregå over et
oppsamlingsbasseng der vann og bunnstoff som spyles bort, bli samlet opp.
Oppsamlingsbasseng må da være standardutstyr ved installasjonen. I bunnen av
bassenget samles materiale som børstes av skroget. Bassenget skal slamsuges
med jevne mellomrom, og materialet skal anses som farlig avfall. Det gjelder
både organisk materiale som alger og fjærerur, og bunnstoffrester. [6]
15
Lovverk: Forskrift om gjenvinning og
behandling av avfall (avfallsforskriften),
kapittel 11 om farlig avfall.
www.lovdata.no
Opplag av båter og båtutstyr
Det er blitt mye mer vanlig å legge til rette for opplagsplasser langt opp på land.
Husk at det kan være en risiko for at bakken blir forurenset. Opplagsplasser på
dyrket mark skal unngås.
Nye løsninger bør testes for å øke kapasiteten både i havner og med hensyn
til båtopplag.
66 I beskyttede isfrie havner kan båter ligge ute hele året . Dette kan og bør
kombineres med muligheten for korttidsopptak og service på båter.
66 Dry Stack er et system for å stable båter på land året rundt i marinaer, som kan tilby løfting når det er sesong. Det er en god løsning for alle som bare bruker båten sin i et kort, hektisk tidsrom.
66 Muligheten for felles bruk av båthaller til båtopplag om vinteren og parkering av biler og hengere om sommeren bør overveies.[1]
66 Båter uten giftig bunnstoff kan “parkeres” når de ikke er i bruk. De kan plasseres på båthotell eller opplagsplasser på land.
66 Hvis det er mulig å oppbevare utstyret i båten når den ikke blir brukt, reduseres behovet for å frakte utstyr til og fra småbåthavnen. Det kan bidra til økt brukt av kollektivtrafikk og redusert behov for
parkeringsplasser.[1]
Veinett, transport og parkering
Parkeringsbehov og trafikk skal vurderes opp mot veistandard for persontransport, slepeinnretninger og båthenger når det er sesong for fritidsbåter, samt i
forbindelse med sjøsetting og opptak.
Det skal tas hensyn til at funksjonshemmede skal kunne bruke småbåthavnen
og fritidsbåten sin.
Lovverk: Forskrift om begrensning av
forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 20 om levering og mottak
av avfall og lasterester fra skip.
I følge forurensningsforskriften § 20-5
skal havneansvarliges sørge for at
havnen har tilstrekkelig
mottaksordning for avfall.
Lovverk i Norge: Forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare
innretninger § 10 og Forskrift om
begrensning av forurensning
(forurensningsforskriften) kapittel 23.
www.lovdata.no
Etter Forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger
§ 10 er det for de fleste båter forbudt
å slippe ut kloakk i norsk sjøområde
nærmere enn 300 meter fra fastland
og øyer. Kommuner kan, etter forurensningsforskriften § 23-2, fastsette
andre krav.
AVFALL
Småbåthavner skal kunne ta imot alle typer avfall fra de båtene som bruker
anlegget. Dette er et krav fra myndighetene. Omfang og utforming av systemer
for hvordan avfallet skal tas imot, skal vurderes i forhold til behovet. Båteierne
har behov for mottak av restavfall, avfall som skal resirkuleres og miljøfarlig
avfall. Havnen skal tilby slike muligheter.[7] Mottak av toalettavfall bør også
være tilgjengelig.
Toalettavfall
Fra 1. april 2015 er det forbudt å tømme septiktanken fra fritidsbåter langs hele
svenskekysten, i alle hav og i indre vassdrag. Forbudet gjelder for alle fritidsbåter, bortsett fra dem som er K-merket. For å imøtekomme det økte behovet
for å tømme septiktanker, installeres eller bygges mottaksordninger i mange
småbåthavner. Anleggene skal kunne ta imot toalettavfall fra sine brukere, og
behovet skal styre omfang og utforming av mottaksordningen. [8]
Husk å kartlegge behovet på et tidlig stadium og ta kontakt med viktige
instanser.
66 Undersøk kapasitetsbehovet.
66 Sett opp en liste over hvilke mottaksteknikker og mottaksløsninger som finnes. Hvilket anlegg fungerer best i den aktuelle havnen?[8]
To ulike prinsipper brukes for å tømme septiktanken. Det ene er sugetømming
16
ved hjelp av en slange, og det andre er en utslagsvask der tanker fra mobile
toaletter og tømmestasjoner med suging kan tømmes.
Tenk på dette når toalettavfall mottas:
66 Noen båter bruker saneringsmiddel i toalettet. Dette gjelder særlig båter med mobile toaletter eller tanker. Saneringsmiddelet er ikke spesielt giftig, men det kan forstyrre eller ødelegge for biologiske prosesser i mindre avløpsrenseanlegg. Det kan derfor være nødvendig å nevne i informasjonen at det er restriksjoner mot å tømme denne type toalettavfall.
66 Iblant er slangen for sugetømming og drikkevannslangen plassert på samme sted. Anvisninger for hvordan de ulike slangene skal oppbevares og brukes, bør være så tydelige at det aldri vil være noen fare for at slangemunningene kommer i kontakt med hverandre.[8]
Les mer:
Eksempler på tekniske
løsninger og pumpeteknikk for
sugetømming finnes i Transportstyrelsens Mottagning av avfall från
fritidsbåtar.
www.transportstyrelsen.se
Kildesortering
I småbåthavnen skal det være en eller annen form for miljøstasjon med kildesortering. Den skal ha et tett gulv med opphøyd terskel for å hindre at noe renner
ut. Den skal ha beholdere til forskjellige typer avfall. Beholderne skal være
tydelig merket. [9].
Miljøfarlig avfall
Det skal også finnes en miljøstasjon for farlig avfall. Hvis det ikke finnes en
slik mulighet til å kvitte seg med farlig avfall. Miljøstasjonen for farlig avfall skal
ha et tett gulv med opphøyd terskel, stå under tak og være låsbar. Den skal ha
beholdere til forskjellige typer avfall og beholderne skal være tydelig merket. [10]
De typer farlig avfall som det er aktuelt for en småbåthavn å motta, er avfall
som kan forårsake eksplosjon, er brannfarlig, etsende eller giftig. Det kan være
spillolje, materialer som inneholder olje, malingrester, spraybokser, glykol/
glykolholdige væsker, motorbatterier, små batterier, elektronikk (lyspærer, ledninger, strømbrytere osv.), løsemidler.[7]
Miljøstasjonen for farlig avfall bør være godt ventilert for å slippe ut gasser
fra malingrester, løsemidler, olje og bensin.
Vedlikehold av båten
Rester etter maling og sliping følger med regnvannet ut i havnebassenget. Det
skal ikke utelukkes at mange opplagsplasser, marinaer og småbåthavner må
17
Lovverk: Forskrift om begrensning av
forurensning (forurensningsforskriften)
kapittel 20, vedlegg III.
Her finnes krav til mottaksanlegg for
farlig avfall fra skip. Blant annet skal
anlegget være avlåst, det skal være
mulig å samle opp søl, og beholderne
skal merkes slik at sammenblanding
unngås.
Lovverk: Forskrift om gjenvinning og
behandling av avfall (avfallsforskriften)
kapittel 11 om farlig avfall.
I avfallsforskriften finnes generelle
krav til håndtering av farlig avfall, blant
annet forbud mot sammenblanding (§
11-5), leveringsplikt (§ 11-8) og deklarasjonsplikt (§ 11-12).
saneres for å sikre det marine miljøet. I mange år har tributyltinn (TBT) vært
brukt som giftig substans i bunnstoff til båter. Det er nå forbudt å bruke TBT
siden det er påvist at stoffet har en kraftig negativ innvirkning på miljøet.
Sannsynligvis spres TBT fra gammel maling på plasser der båter tas opp, spyles
rene og settes opp i småbåthavner.
Hvis området med opptaksplasser saneres og oppgraderes ved å bruke asfalt
eller betongplater, minskes risikoen betraktelig for at tidligere års forurensning
spres. Det er postitivt for det marine miljøet.
Les mer:
• Klima- og forurensningsdiretoratet /
Miljødirektoratets veileder
Håndtering av sedimenter
(TA-2960/2012) gir oversikt over
saksgang og regelverk i saker som
innebærer tiltak i sedimenter.
www.klif.no /
www.miljodirektoratet.no
• Prosjekt Hav møter lands rapporter
“Den grønne manual” og “Kriterier för
tributyltenn, irgarol och diuron i muddermassor som omhändertas på land”
tar for seg miljøgifter og mudring, nye
metoder for sanering av sjøbunn i
småbåthavner og hvordan man kan
ta hånd om forurensede sedimenter.
www.havmoterland.se
• Sustainable Management
of Contaminated Sediments
(SMOCS), http://smocs.eu/
Det er nødvendig å iverksette enda flere tiltak, både i eksisterende anlegg og i
forbindelse med planleggingen av nye småbåthavner:
66 Sørg for å feie opplagsområdet regelmessig.
66 Koble slipe- og pussemaskiner til støvsuger når de er i bruk.
66 Sørg for at overflatevannet behandles, for eksempel ved at det blir
samlet opp og filtrert.
66 Rens overflatevannet ved behov og sørg for å suge opp slammet i
brønner med overflatevann hvert år.[11]
Muddermasser
All mudring og deponering av muddermasser må godkjennes av Fylkesmannen.
Det er stor fare for spredning av miljøgifter ved mudring/deponering.
Forurensede muddermasser bør lagres på land til det beste for miljøet. En metode er å støpe massene inn i betongfundamenter og bryggekonstruksjoner
(se SMOCS-prosjektet). En annen metode er å vanne ut muddermassene og
videresende massene til et deponeringsanlegg. Man kan også kapsle dem inn/
legge dem innenfor en spuntvegg.
Drivstoff
Ved tanking er det alltid en risiko for spill, utslipp og ulykker. En småbåthavn
bør ha utstyr og materiell for å kunne håndtere en slik situasjonen, hvis det
skulle bli nødvendig. [9] Det bør for eksempel finnes en innretning på bryggen,
hvor bensintanker fra småbåter plasseres på under fylling slik at søl og uhell
ikke havner på bakken og renner videre ut i sjøen.
Oljer, smøremidler
Oljer og smøremidler skal oppbevares slik at de ikke innebærer noen fare for
brann eller for miljøet.
//Drivstoff//
Lovverk: Forskrift om begrensning av
forurensning (forurensningsforskriften),
kapittel 20, vedlegg III.
I følge kapittel 20 i forurensningsforskriften skal havneansvarlig sørge for
at nødvendig beredskap (for eksempel
absorpsjonsmidler) mot akutt forurensning er tilgjengelig i havnen.
3.3 TOALETT/DUSJ/VASK/KJØKKEN
Det bør finnes et miljøvennlig servicehus som er tilrettelagt for funksjonshemmede. Huset bør ha en høy miljøstandard (for eksempel inneholde lettstelte
materialer med lang holdbarhet). Det bør også finnes dusjer, garderober og plass
for matlaging og oppvask, særlig i gjestehavner.
3.4 SYSTEM FOR SKROTING AV BÅTER
Det bør finnes et system for skroting av båter. Dette skal foregå på en slik måte
at virksomheten ikke har en negativ innvirkning på miljøet, gjerne i samarbeid
med kommunen.[3]
18
Referanser/kilder
[1] Tillväxt Bohuslän 2009: Båtlivet i den fysiska planeringen – Kustzonsplanering Norra Bohuslän – rapport
båtplatsgruppen
Kilde:http://www.tillvaxtbohuslan.se/download/18977/batgruppensslutrapport.pdf (2012-08-31)
[2] Marbipp: Byggande i vatten
Kilde: http://www.marbipp.se/3arenden/1byggand/1.html (2013-02-25)
[3] CIENS 2011: Rapport 2-2011
Kilde: http://www.ciens.no/data/no_NO/file/5437.pdf (2013-02-25)
[4] Kungälvs kommun 2010: Översiktsplan för Kungälvs kommun
Källa: http://www.kungalv.se/upload/%c3%96P%202010/%c3%96versiktsplan%202010,%20antagen%20av%20
Kommunfullm%c3%a4ktige%202012-01-19/01_Kungalvs_OP_hela_webb.pdf (2013-02-25)
samt Kungälvs kommun: Havsområdet Underlagsrapport 9
Kilde: http://www.kungalv.se/upload/%c3%96P%202010/Underlagsrapporter,%20godk%c3%a4nda%20
av%20Kommunfullm%c3%a4ktige%202012-01-19/Kung%c3%a4lvs_%c3%96P_Bilaga_
Havsomr%c3%a5den_150dpi.pdf (2013-02-25)
[5] Göteborgs universitet m.fl. 2012: Sannäsprojektet i Kosterhavet – rapport vetenskaplig del
Kilde:http://www.science.gu.se/aktuellt/nyheter/Nyheter+Detalj/fritidsbatar-hotar-skargarden.cid1095258 (201302-25)
samt
Källa: http://www.science.gu.se/digitalAssets/1379/1379843_sann--sprojektet-rapporten.pdf (2013-02-25)
[6] Havs- och vattenmyndighetens rapport 2012:10 - Båtbottentvättning av fritidsbåtar – riktlinjer
Kilde: https://www.havochvatten.se/download/18.b62dc9d13823fbe78c800015210/B%c3%a5tbottentv%c3%a4t
t+HaV+rapport+2012_10.pdf (2013-02-25)
[7] Transportstyrelsen Sverige 2012: Mottagning av avfall från fritidsbåtar
Kilde:http://www.transportstyrelsen.se/Global/Publikationer/Sjofart/Broschyr-mottagning-av-avfall-fran-fritidsbatar-72dpi.pdf (2013-02-25)
[8] Transportstyrelsen Sverige 2012: Förbud mot toalettavfall från fritidsbåtar införs 2015. Mottagning i fritidsbåtshamnar
Kilde: http://www.transportstyrelsen.se/sv/Sjofart/Fritidsbatar/Batlivets-miljofragor/Toalettavfall-fran-fritidsbat/
(2013-02-25)
[9] Miljösamverkan Västra Götaland 2005: Fritidsbåtshamnar – tillsynshandledning för miljökontoren
Kilde:http://www.transportstyrelsen.se/Global/Sjofart/Dokument/2005_05_fritidsbatshamnar_tillsynshandledning_for_miljokontoren.pdf (2013-02-25)
[10] Båtunionen: Svenska båtunionens miljösidor
Kilde: http://www.batunionen.com/modules/miljoparm/pages/default.asp?pID=2&ParentID=1 (2013-02-25)
[11] Länsstyrelsen Västra Götalands län rapport 2012:16: TBT, koppar, zink och irgarol i dagvatten, slam och
mark i småbåtshamnar
Kilde: http://www.lansstyrelsen.se/vastragotaland/SiteCollectionDocuments/Sv/publikationer/2012/2012-16.pdf
(2013-02-25)
Foto: Lennart Benson, Tora Klevås, Thomas Hartung, Oslofjordens friluftsråd, Knut Roger Gjertsen, Maria Hübinette, Vibeke Weibell Eliassen.
Trykk: Østfold fylkeskommune. Layout: Østfold fylkeskommune/Vibeke Weibell Eliassen.
19
Miljøvennlige småbåthavner – håndbok med
sjekkliste for å planlegge og utvikle miljøvennlige
småbåthavner
Denne håndboka kan brukes som en sjekkliste når
nye og eksisterende småbåthavner skal planlegges
og utvikles. Håndboka gir en oversikt over
problemstillinger, utfordringer og muligheter som er
til stede når en småbåthavn skal anlegges.
Håndboka tar blant annet opp valg av plass,
utforming, infrastruktur, muddring, vann, utvikling
av område, logistikk, avfall og båtpleie.
Denne håndboka fins både på svensk og norsk.
Det er noen ulikheter mellom landene, og om du vil
se lover, regler og få lesetips fra ditt naboland, ta
også ta en titt på den utgaven.
www.havmoterland.se