Trykkfallssyke - Dykkemedisin.no

ORSAK
TRYKKFALLSJUKE
 N2 evt He, Ne, H2
løyses i blod og vev
 HENRYS LOV:
mengden av
oppløyst gass i ei
væske er
proposjonalt med
trykket av gassen
over væska
”BENDS”
Divers disease, Taravana(perledykkarar),
Caisson sjuken
 MENGDA av oppløyst gass er avhengig
av DYBDA ( pGass), og TIDA under trykk
 TOTALTRYKKET av pustegassen vil
vera lik vatntrykket
Mettning i vev
5
4
pN2
sentrale poeng
Dybde
T 1/2=10 min
T1/2=30 min
T1/2=80 min
3
2
 30 meter; 4 bar trykk: pN2 =3,2 bar ( 80%)
1
 Ved rask oppstigning( dekompresjon) vil
noko av den oppløyste gassen igjen gå
over i gassform og danne bobler
0
-10 0
10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110
Tid (min)
Bobler i blodårene
 Dersom dykkaren går for fort opp vert
trykket av ”inertgass” (N2 eller He) så
stort at det dannast bobler.
 Boblene blokkerar blodårer slik at ikkje
vevet får tilstrekkelig blod, oksygen og
næringsstoffer
 Vevet skadast/døyr




Skader cellene i åreveggen
Gjer at væske fra blodet siv ut i vevet
Betennelsesreaksjon i vevet
Blodet blir ”tjukkare”
 Strøymer saktare gjennom dei små blodårene
 Gjer at ein kan få symptom mange timer etter
dykk – og at symptoma ikke ”svarer” på
rekompresjon
1
INNDELING
 TYPE 1 BENDS ( Non serious symptoms)
 Leddbends
 Skinbends
 Lymfebends
 TYPE 2 BENDS ( Serious symptoms)
Kven får bends?
 Ingen sikker samanheng mellom kva
slags dykk ein gjennomfører. Og kva type
TFS ein får.
 Risiko for TFS: ca 3-4 per 10.000 dykk
 Nevrologisk TFS
 Cerebral bends
 Spinal bends
 Vestibular bends
 Chokes
Når kjem symptoma?
 Dei allvorlegaste type bends kjem oftast tidleg!
 OBS: 10% får symptom under dekompresjon( på veg
opp).
 Nokon ( 1%?) får symptom fyrst etter 1-2 dygn
120
Andel av pas. med
symptomer (%)
 50 % har fått symptom innan 1 time etter
avslutta dekompresjon
 90% i.l.a dei fyrste 6 timane
100
80
Type I
Type II
Akkumul
60
40
20
0
0,5
1
2
6
12
24
Tid fra avsluttet dekompresjon (timer)
Patent foramen ovale
 Fosterlivet :blod direkte fra
høgre til venstre forkammer
(behøver ikkje sirkulere
gjennom lungene)
 Lukker seg når barnet fødes
(første skrik)
 Hos 30% lukkes ikkje denne
opninga heilt
 Patent foramen ovale (PFO)
 PFO øker risiko for
trykkfallssyke med ca 2.5 ggr
2
(type 1) Ledd-bends
 Djupe smerter!!!
 Store ledd ( skuldre,
knær,hofter, alboger)
 Asymmetrisk
 Betrast ved å halde
leddet halvt bøyd
 Forverrast ikkje ved bruk
 Ikkje vondt ved trykk/
berøring ( kompresjon
kan lindre!)
(type 1) Skin-bends




Gassbobler sittar fast i hud
Kløe!!!
Flyktig utslett ( flyttar på seg)
Evt marmorering ( lilla sjattering i huda)behandlast!
( type 1) Lymfe bends
 Gassboble i lymfekar
 Hindrar lymfedrenasje, og gjev ødem( hevelse)
i:




Overarm
Bryst
Mage
Lår
 Marmorering( liknar skinbends!)
 Uvel, hurtig puls, kaldsvett ( grunna kjapp
sirkulatorisk dekompensering)
3
(type 2) nevrologisk TFS
cerebral og spinal bends
 For djupt, for lenge…
 Evt. Jo-jo dykk
 For kjapp
oppstigning
Cerebral bends
(type 2) nevrologisk TFS
 Voldsam Trøyte,
Hovudverk, svimring
 Koordinasjonsforstyrring
 Konsentrasjonsvanskar
 Nedsatt motorikk ( kraft)
og sensibilitet ( følelse)
 Særleg i øvre del av
kroppen
 Synsforstyrrelsar
 prikkar,dobbelsyn,
blindhet
 Uklar-medvetslaus-død
Spinal bends
( type 2) nevrologisk TFS
Bobler i ryggmarg
 Boblene set seg i
ryggmargen ( oftast
nedre del)
 Parestesiar
 Elektrisk støt i bein
 Lammelsar i føtter,
armar, blære eller tarm
 Tap av følelse
 Obs; ofta subtile sympt.
Undersøk grundig!!
(type 2) Vestibular bends
trykkfallsjuke i balanseorgan








Svimmelhet ( rotasjon)
Øyresus
Hørselstap
Nystagmus ( ufrivillig rykkande augerørsler)
Ustø!!, kvalme, oppkast
IKKJE forverring ved utlikning/ Valsalva
Meir vanleg ved Heliox-dykk enn Luft-dykk.
Ikkje livstruande!
Skade (etter boble) i ryggmarg hos hund etter eksperimentell
Trykkfallssjuke (Francis og medarbeiderar 1989)
(type 2) CHOKES
 Dannast boblar i venøse
del av blodbanen
 Set seg fast i hjartet/
lunger
 Skummande blod
 Svært døydleg
 Sjeldan innom dykking
 Ex. Ved oppblåsning frå
større djup
4
Skade i lungenes blodårer
CHOKES- SYMPTOM
 Sting i bryst- vedvarande
 Pustevanskar, rallande pust,
ukontrollerbar hoste
 Sjokkutvikling
Normale årevegger (innside)
hos gris
Skada årevegger hos gris
etter dekompresjon med massiv
bobledannelse (~3 VGE/cm2)




blodtrykksfall
Hurtig pust, hurtig, svak puls
Blåbleik hudfarge
Svekka medvet
Nossum og medarbeidere 1999
varsling
Fyrstehjelp
 Primær varsling 113
 Sekundær varsling militær dykkerlege via
vaktsjef HOS, eller sjukestova HOD/
Helse
Off-shore:
Supervisor > Sykepleier > Vaktlege
Oksygen terapisett
 Ro
 Behageleg leie
 Rikeleg drikke ( ikkje te, kaffi,alkohol)
 Optimalisera sirkulasjon for utslufting av N2
 100% o2 på maske
 Gjes kontinuerleg( !)
 12-15 l/min
Førebuing til transport
 Pasienten må medbringa
 Dykkelogg/ journal
 Dybdemålar( evt
dykkerkomputer)
 Dersom utanfor tabell:
 pardykkar må vera med
Demand- kva med bevisstlause?
 Sikra pusteluft
 Pårørande varsla?
2-2,5liters flaske- godt nok?
5
Endeleg behandling (
rekompresjon)
transport
Tabell 6
 Snøggast mogleg, vanlegvis luftambulanse
 helst < 300 meter
 Aldri > 500 meter
 Til næraste trykkammer





Tromsø
(Ramsund)
Bergen
(Kristiansand)
Oslo
Ved alvorlig TFS
Endeleg behandling
30 m
24 m
 Første beh: tabell 6
 Innlegging sjukehus ( nevrologisk avd)
 Oppfølgande beh; ” korte” tabellar m varighet ca 2 t (
14m tabell og tabell 5)
50/50 Helium/oksygen
Oksygen
18 m
Luft
60
30
5 20
30
5 20 5 20 5 20 5 30
5 20 5 20 5 20 5 20 5 20 5 20 5 30
Tabell 6He/Comex 30
 Typisk 1-2 beh/ dag i 2-5 dagar
50 m
 Fleirtalet utskrivast i subjektivt velbefinnande
Tabell 6A
 Svært mange ( 44%) klagar over seinplagar etter behandla
TFS
Oksygen
 Dykkeforbod
Luft
 3 veker (” mild”) - 3 mdr ( nevrologisk) dersom fullstendig
betring
 Varig dykkeforbod dersom ikkje fullstendig betring
18 m
9m
30
4 20 5 20 5 20 5
30
5 20 5 20 5 20 5 20 5 20 5 20 5
30
LYKKE TIL!!!
6