ORSAK TRYKKFALLSJUKE  N2 evt He, Ne, H2 løyses i blod og vev  HENRYS LOV: mengden av oppløyst gass i ei væske er proposjonalt med trykket av gassen over væska ”BENDS” Divers disease, Taravana(perledykkarar), Caisson sjuken  MENGDA av oppløyst gass er avhengig av DYBDA ( pGass), og TIDA under trykk  TOTALTRYKKET av pustegassen vil vera lik vatntrykket Mettning i vev 5 4 pN2 sentrale poeng Dybde T 1/2=10 min T1/2=30 min T1/2=80 min 3 2  30 meter; 4 bar trykk: pN2 =3,2 bar ( 80%) 1  Ved rask oppstigning( dekompresjon) vil noko av den oppløyste gassen igjen gå over i gassform og danne bobler 0 -10 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 Tid (min) Bobler i blodårene  Dersom dykkaren går for fort opp vert trykket av ”inertgass” (N2 eller He) så stort at det dannast bobler.  Boblene blokkerar blodårer slik at ikkje vevet får tilstrekkelig blod, oksygen og næringsstoffer  Vevet skadast/døyr     Skader cellene i åreveggen Gjer at væske fra blodet siv ut i vevet Betennelsesreaksjon i vevet Blodet blir ”tjukkare”  Strøymer saktare gjennom dei små blodårene  Gjer at ein kan få symptom mange timer etter dykk – og at symptoma ikke ”svarer” på rekompresjon 1 INNDELING  TYPE 1 BENDS ( Non serious symptoms)  Leddbends  Skinbends  Lymfebends  TYPE 2 BENDS ( Serious symptoms) Kven får bends?  Ingen sikker samanheng mellom kva slags dykk ein gjennomfører. Og kva type TFS ein får.  Risiko for TFS: ca 3-4 per 10.000 dykk  Nevrologisk TFS  Cerebral bends  Spinal bends  Vestibular bends  Chokes Når kjem symptoma?  Dei allvorlegaste type bends kjem oftast tidleg!  OBS: 10% får symptom under dekompresjon( på veg opp).  Nokon ( 1%?) får symptom fyrst etter 1-2 dygn 120 Andel av pas. med symptomer (%)  50 % har fått symptom innan 1 time etter avslutta dekompresjon  90% i.l.a dei fyrste 6 timane 100 80 Type I Type II Akkumul 60 40 20 0 0,5 1 2 6 12 24 Tid fra avsluttet dekompresjon (timer) Patent foramen ovale  Fosterlivet :blod direkte fra høgre til venstre forkammer (behøver ikkje sirkulere gjennom lungene)  Lukker seg når barnet fødes (første skrik)  Hos 30% lukkes ikkje denne opninga heilt  Patent foramen ovale (PFO)  PFO øker risiko for trykkfallssyke med ca 2.5 ggr 2 (type 1) Ledd-bends  Djupe smerter!!!  Store ledd ( skuldre, knær,hofter, alboger)  Asymmetrisk  Betrast ved å halde leddet halvt bøyd  Forverrast ikkje ved bruk  Ikkje vondt ved trykk/ berøring ( kompresjon kan lindre!) (type 1) Skin-bends     Gassbobler sittar fast i hud Kløe!!! Flyktig utslett ( flyttar på seg) Evt marmorering ( lilla sjattering i huda)behandlast! ( type 1) Lymfe bends  Gassboble i lymfekar  Hindrar lymfedrenasje, og gjev ødem( hevelse) i:     Overarm Bryst Mage Lår  Marmorering( liknar skinbends!)  Uvel, hurtig puls, kaldsvett ( grunna kjapp sirkulatorisk dekompensering) 3 (type 2) nevrologisk TFS cerebral og spinal bends  For djupt, for lenge…  Evt. Jo-jo dykk  For kjapp oppstigning Cerebral bends (type 2) nevrologisk TFS  Voldsam Trøyte, Hovudverk, svimring  Koordinasjonsforstyrring  Konsentrasjonsvanskar  Nedsatt motorikk ( kraft) og sensibilitet ( følelse)  Særleg i øvre del av kroppen  Synsforstyrrelsar  prikkar,dobbelsyn, blindhet  Uklar-medvetslaus-død Spinal bends ( type 2) nevrologisk TFS Bobler i ryggmarg  Boblene set seg i ryggmargen ( oftast nedre del)  Parestesiar  Elektrisk støt i bein  Lammelsar i føtter, armar, blære eller tarm  Tap av følelse  Obs; ofta subtile sympt. Undersøk grundig!! (type 2) Vestibular bends trykkfallsjuke i balanseorgan         Svimmelhet ( rotasjon) Øyresus Hørselstap Nystagmus ( ufrivillig rykkande augerørsler) Ustø!!, kvalme, oppkast IKKJE forverring ved utlikning/ Valsalva Meir vanleg ved Heliox-dykk enn Luft-dykk. Ikkje livstruande! Skade (etter boble) i ryggmarg hos hund etter eksperimentell Trykkfallssjuke (Francis og medarbeiderar 1989) (type 2) CHOKES  Dannast boblar i venøse del av blodbanen  Set seg fast i hjartet/ lunger  Skummande blod  Svært døydleg  Sjeldan innom dykking  Ex. Ved oppblåsning frå større djup 4 Skade i lungenes blodårer CHOKES- SYMPTOM  Sting i bryst- vedvarande  Pustevanskar, rallande pust, ukontrollerbar hoste  Sjokkutvikling Normale årevegger (innside) hos gris Skada årevegger hos gris etter dekompresjon med massiv bobledannelse (~3 VGE/cm2)     blodtrykksfall Hurtig pust, hurtig, svak puls Blåbleik hudfarge Svekka medvet Nossum og medarbeidere 1999 varsling Fyrstehjelp  Primær varsling 113  Sekundær varsling militær dykkerlege via vaktsjef HOS, eller sjukestova HOD/ Helse Off-shore: Supervisor > Sykepleier > Vaktlege Oksygen terapisett  Ro  Behageleg leie  Rikeleg drikke ( ikkje te, kaffi,alkohol)  Optimalisera sirkulasjon for utslufting av N2  100% o2 på maske  Gjes kontinuerleg( !)  12-15 l/min Førebuing til transport  Pasienten må medbringa  Dykkelogg/ journal  Dybdemålar( evt dykkerkomputer)  Dersom utanfor tabell:  pardykkar må vera med Demand- kva med bevisstlause?  Sikra pusteluft  Pårørande varsla? 2-2,5liters flaske- godt nok? 5 Endeleg behandling ( rekompresjon) transport Tabell 6  Snøggast mogleg, vanlegvis luftambulanse  helst < 300 meter  Aldri > 500 meter  Til næraste trykkammer      Tromsø (Ramsund) Bergen (Kristiansand) Oslo Ved alvorlig TFS Endeleg behandling 30 m 24 m  Første beh: tabell 6  Innlegging sjukehus ( nevrologisk avd)  Oppfølgande beh; ” korte” tabellar m varighet ca 2 t ( 14m tabell og tabell 5) 50/50 Helium/oksygen Oksygen 18 m Luft 60 30 5 20 30 5 20 5 20 5 20 5 30 5 20 5 20 5 20 5 20 5 20 5 20 5 30 Tabell 6He/Comex 30  Typisk 1-2 beh/ dag i 2-5 dagar 50 m  Fleirtalet utskrivast i subjektivt velbefinnande Tabell 6A  Svært mange ( 44%) klagar over seinplagar etter behandla TFS Oksygen  Dykkeforbod Luft  3 veker (” mild”) - 3 mdr ( nevrologisk) dersom fullstendig betring  Varig dykkeforbod dersom ikkje fullstendig betring 18 m 9m 30 4 20 5 20 5 20 5 30 5 20 5 20 5 20 5 20 5 20 5 20 5 30 LYKKE TIL!!! 6