Årgang 65 mars 2013

Årgang 65 - mars 2013
Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel
sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria
2
Redaktørens side
AUF, Det norske Arbeiderparti og
Israel
Av Tore Lie, redaktør
Stiftelsen Beit Betania,
Org. Nr. 885825702,
Boks 70, 1416 Oppegard
Sjibbolet utkommer fire
ganger pr. ar - og er gratis til alle
Ansvarlig redaktør:
Tore Lie, tel: 6918 8100
mobil: 9132 4780
E-post: [email protected]
Websider: www.sjibbolet.no
Postadresse: Boks 14,
1761 Halden.
Trykk: Scanner Grafisk AS, Bergen
Medredaktør:
Torolf Karlsen,
Tlf. 9969 7543
E-post: [email protected]
Bestilling og adresseendring:
Tore Lie, Boks 14,
1765 Halden
Tlf. 9132 4780 / 6918 8100
E-post:
[email protected]
Leder LU for Israel: Birger Havik
E-post: [email protected]
Tlf. 5271 2422 / 9941 7645
Ada Lislegaard, tekst/korrektur
tel. 3212 0149
Innhold:
side 2-3
side 4
side 5
side 6-7
side 8 -10
side 11
side 12-13
side 14-15
side 16-17
side 18
side 19
side 20-21
side 22-23
side 24
Leder v/ Tore Lie
Israel-konferansen 13
Fra reisesekretæren
Profetisk forstaelse
Intervjuet
Nytt fra Israel/NPAI
Kart: Løfteslandet
Bibelen: Antikrist
Nytt fra Israel forts.
Hilsen fra formannen
Analyse Israel/PA
Israel i retrospekt
Eretz Israel
Program Israel-konf.
Journalisten Ivar Fjeld har på
nyåret kommet med en lettlest
bok (”Den RødGrønne
Terrorøya”) på nærmere 100
sider hvor han dokumenterer
at i Arbeidernes Ungdoms Fylking (AUF) og dermed Arbeiderpartiet (DNA) har det
skjedd en radikalisering av det
politiske miljøet.
Faksimile
Ved hjelp av offentlige tilgang til
bilder og dokumenter, har Fjeld
pa en imponerende mate belyst at
den politiske situasjonen vi har i
det største regjeringspartiet i Norge i dag ikke er en tilfeldighet.
Sentrale personer som sitter i regjeringen har hatt sin oppvekst og
indoktrinering i rammen av AUF
og dermed ogsa under sommerleirene pa Utøya.
Vi kan nevne personer som Jens
Stoltenberg, Trond Giske, Anniken
Huitfelt, Raymond Johansen og
Hadia Tajik. Sistnevnte er den nyeste i rekken av statsrader som
har gatt gradene i arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. En rekke av AUFer har vært radgiver og
statssekretær for flere av APministrer de senere arene. Her ma
vi trekke frem Gry Larsen.
Nektet innreise
Gry Larsen, som har vært bade
politisk radgiver og statssekretær
for Jonas Gahr Støre, har pleiet
kontakter med personer innenfor
Al Fatah som er dømt for terror i
Israel. Anniken Huitfelt har ogsa
pleiet slike kontakter.
Ved et tilfelle ble Gry Larsen nek-
tet innreise til Israel, og matte
returnere til Norge. Naværende
utenriksminister Espen Barth Eide har i november 2010 sammen
med AUF leder Eskil Pedersen og
Raymond Johansen vært pa høflighetsvisitt hos "president" Abbas i
Ramallah. Samme Barth Eide ønsket nylig a fa et møte med blant
annet den israelske utenriksministeren. Men israelske myndighetene fant ikke anledning til a møte
det norske regjeringsmedlemmet.
Sa kan vi tolke det som vi vil.
Radikaliseringen
Det norske arbeiderpartiet og
Landsorganisasjonen LO var de
fremste støttespillere til den nyopprettete staten Israel, helt tilbake til 1948. AP-kjempen Hakon
Lie sin støtte til Israel og ikke
minst vennskap med David ben
Gurion, var legendarisk. Det sies
at hele det israelske samfunnsapparatet er bygget opp etter norsk
modell og med spesielt god hjelp
fra LO.
Det kan ikke bare skyldes at det
israelske arbeiderpartiet HaAvoda
har mistet mye av sin innflytelse
over israelsk politikk som er arsak
til helomvendingen i det norske
sosialistmiljøet. Israel er jo det
eneste fungerende demokrati i
hele Midtøsten og HaAvoda er
fremdeles et av de største partiene.
I vare dager er det uro og opprør i
alle de omliggende land, Egypt,
Syria, Libanon og i Jordan. Sa det
er tydelig at den jobben LO/AP
bidro med i oppbyggingen av Israel, var gull verd.
Bar Mitzva, den jødiske ”konfirmasjonen” for gutter rundt 13-års alderen.
Den foregår med skriftlesning fra Torah ’en og sanger, med familiesamling
av foreldre, slektninger og venner på plassen foran Klagemuren.
Foto: Torolf Karlsen
Redaktørens side
adgang til Utøya. Ivar Fjeld har i
sin bok satt inn et bilde fra Storsalen pa Utøya som viser muslimer i
bønn og vendt mot Mekka.
Bort fra kristne verdier
Det er vel ingen tvil om at Arbeiderpartiet har mistet sitt fotfeste i
forhold til det kristne verdigrunnlaget. Innføring av selvbestemt
abort, apning for homofili og overstyring av en norske Kirken med a
sette inn liberale biskoper, har
gjort at partiet har distansert fra
kristenfolket i landet.
Tore Lie, redaktør
Hvor står det offisielle Norge?
Regjeringssjefen Jens Stoltenberg
legger ikke skjul pa at han er ateist. Han tror ikke at det finnes en
gud. I begravelsen til hans mor ble
det brukt et humanetisk begravelsesritual. Vi har fatt en ny kulturminister Hadia Tajik som besteg
Stortingets talerstol med PLOskjerf rundt halsen. Ivar Fjeld
skriver i sin bok: "Var naværende
kulturminister vil neppe aksjonere for Israels eksistens og behov
for trygge grenser."
Det er jo ikke bare AUF som har
holdt sine sommersamlinger pa
Utøya. Rød Ungdom som er ungdomsorganisasjonen til partiet
Rødt, bruker ogsa stedet. De er pa
ingen mate noen tilhenger av landet Israel og hva det star for. I tillegg har den muslimske MKA fatt
Det bør bli et bønneemne for oss
alle at venstresiden i norsk politikk tar innover seg det de har
mistet langs veien. Alle tegn tyder
pa at den aggressive antiholdning
til Israel ikke har ført med seg
mye godt. Kanskje tiden er kommet til a legge om kursen. Det skal
vi be om.
Gulsrud ved Vikersund
Nar AUF og lederen Eskil Pedersen har fatt ut og informert om at
sommerens stevne er lagt til Gulsrud leirsted, kommer de til et sted
som er godt vant med Guds ord og
bønn. NORMISJON har drevet stedet i mange ar, og det er tre aktive
kristne som har kjøp stedet og
som skal forvandle det til et bibelsk opplevelsessenter.
Rammen rundt AUF sin sommerleir ma derfor sies a være vesentlig endret i forhold til forgaende
ar. Sa tror vi og haper at det kanskje kommer andre signaler fra
det holdet.
Øvre hytte, leirstedet Gulsrud. Foto: Internett
3
NORSKE PINSEVENNERS
ARBEID I ISRAEL - NPAI
LU for Israel under PYM:
Evangeliesalen-Berøa, Oslo
Filadelfia, Hamar
Betania, Haukanes
Betania, Mjøndalen
Salen, Halden
Tabernaklet, Haugesund
Filadelfia, Hønefoss
Tabernaklet, Skien
Leder LU Israel: Birger Havik
e-post: [email protected]
tlf. 52712422 / 99417645
Komiteen for frivillige
tjenester - KomFrit:
Per Nilsen 69196847
Kare Warud 48151353
Alle gaver kan sendes til
NPAI v/ Reidun Warud
Postboks 252, 3051 Mjøndalen
Gironr.: 0534 5211529
NPAI støtter Israel i disse
grunnleggende forhold :
1. Israel har en historisk, politisk
og bibelsk rett til eget hjemland
innenfor trygge og anerkjente
grenser.
2. Israel har rett til å forsvare sitt
lands territorium, også mot terrorangrep fra indre og ytre fiender.
3. NPAI støtter ikke opprettelsen
av såkalt palestinsk stat i de selvstyrte områdene.
4. Jerusalem er den udelelige
hovedstad i staten Israel.
5. Det har aldri i historien vært et
palestinskarabisk land i dette området. Vi finner det uakseptabelt at
Israel skal tvinges til å avstå landområder til dette formålet.
6. NPAI vil støtte prosjekt hvor vi
kan vise Jesu nestekjærlighet,
enten det gjelder mot jøder eller
arabere.
7. NPAI tror med bakgrunn i Guds
ord at jødene har en særskilt plass
i Guds frelsesplan, og at vår Frelser
Jesus Kristus er jødenes Messias.
4
Israelkonferansen
Israelkonferansen 13. - 16. juni
Av Tore Lie
Når dette skrives er det
allerede fullt på alle rom på
selve skoleanlegget ved
Folkehøgskolen i Gvarv.
Det var det faktisk bare etter et par
uker over nyttar hvor vi apnet for
pameldinger til arets konferanse.
Skolen har stilt flere lærerboliger
til radighet enn tilfellet i fjor, noe
som har gjort innkvarteringsarbeidet noe lettere. Med tanke pa at vi
forventer en større tilstrømning
enn tilfellet i fjor, er vi likevel avhengig av a benytte oss av de eksterne overnattingsstedene.
Det er derfor viktig at du som leser
dette og som planlegger a delta, tar
kontakt direkte med innkvarteringsleder Torhild Karlsen, tlf.
938 90 999 (etter kl.18) Torhild
kan gi den nødvendige informasjon.
Ogsa de som selv skal ordne overnatting, enten privat eller hotell,
ma meldes pa av hensyn til bespisning etc. Ikke minst er dette svært
viktig med tanke pa bordsetning
under festmaltidet lørdag.
Fullt program
Programmet, talere og sangere, vil
følge mye i det samme sporet som i
fjor. De kjente forkynnere David
Østby og Gordon Tobiassen vil dele
pa bibeltimene. Det er ogsa klart at
Mikael Jarlestrand blir med hele
stevnet, samt kjente sangere som
Laila Holmen og Gudmund
Rambekk.
I samarbeid med forfatter og tidligere stortingsrepresentant Hallgrim Berg (bildet), vil vi lørdag
ettermiddag ha et spesielt temamøte om var kristne arv. Hallgrim
Berg vil innlede til en samtale, og
det vil bli gitt anledning til spørsmal fra salen.
Festaften
Selvfølgelig er festsamværet lørdag
ettermiddag og kveld konferansens høydepunkt. Vi forventer at
representanter for Israels ambassade ogsa vil være til stede. I fjor
var det nærmere 400 personer
som deltok i festmaltidet. Skolens
ledelse har gitt oss beskjed at de
kan handtere noe økning og sa far
vi ser hvor vi havner i ar.
Vi har for lenge siden hatt kontakt
Sneor Hafkin, direktør Eitanim
Hallgrim Berg, forfatter
med Israels ambassade i Oslo. Som
kanskje mange kjenner til er den
nye ambassadøren druser. I hvilken grad han kommer til festen pa
lørdag, er enna ikke avklart. Men vi
tror vel at det skal legge seg til rette med dette spesielle besøket.
Likeledes forventer vi at
direktør Sneor Hafkin vil være til
stede sammen med ekteparet Estel
og David Batut.
Høytidsmøte søndag
formiddag
Som vanlig avsluttes konferansen
med det spesielle høytidsmøtet
søndag formiddag. Her vil David
Østby tale og Mikael Jarlestrand
synge. Dersom vi far det til, vil forstander Finn Røine lede oss under
nattverden. Dette er første gang vi
utfører denne hellige handlingen
under en konferanse og med sa
mange hundre til stedet. Det vil bli
en utfordring a fa ordnet dette pa
en smidig og praktisk mate.
Vi ser med forventning frem til nok
en konferanse. Det er trosstyrkende a treffe sa mange Israels venner
fra bade innland og utland. Solid
bibelsk forkynnelse som vi føler
oss trygge pa og noe av det beste
som kristne utøvere kan gi oss av
sang og musikk.
Vi gleder oss i Jesu navn.
Sagavoll Folkehøgskole, Gvarv, Telemark
Reisesekretærens hjørne
Reisesekretærens hjørne
Jon Erling Henriksen
Stadig er jeg på reise og møter
trivelige israelvenner. Nå sist
uke var jeg på Sørlandet. Veldig
trivelig besøk.
Uken begynte med møtekveld pa
onsdag. Vennene i menigheten
Betel Frie pinsemenighet i Vennesla hadde lagt opp ei riktig flott
uke med Israel i fokus. Vi samlet
oss rundt temaet ”Jødene – Guds
utvelgelse og plan”. Gjennom dette
fulgte vi det profetiske spor som
følges i Skriften pa to linjer – først
Jøde, og sa for Greker.
Lørdag kveld stod sang og musikk i
fokus. Her samlet vi oss rundt
sangforfatteren og evangelisten
Aage Samuelsens liv og virke. Det
ble mye allsang og anekdoter av og
om broder Aage. Under denne
sangstunden ble det samlet inn et
godt offer til NPAI’s arbeid. Vi takker hjertelig for det.
Dagen etter var det a kjøre til
Fevik. Der var det to møter hvor
Guds Ord ble forkynt gjennom
sang og tale. Været var ikke av det
beste slaget. En del av vennene var
forhindret fra a komme, men Gud
var nær pa sin underfulle mate.
Ogsa her har vi en menighet som
støtter arbeidet vart i forbønn og
materielt.
Nar dette skrives ser undertegnede fram til en ny møteserie. Denne
gang pa østlandsomradet. Da
besøker jeg Tyristrand i Hole og
Mjøndalen. Den øvrige reiseruten
er Hauge i Dalane, Sjømannskirken
pa Bygdøy, Ulsteinvik, Sandane og
Austefjord. Deretter blir det
Bergensdistriktet som star for tur.
Lengre ut pa varparten blir det
Sørlandet igjen.
Dersom bladets lesere kan ta disse
møter med i sine bønner er jeg
svært takknemlig for det.
Dette var noen linjer fra reisesekretæren. Ønsker du besøk ringer
du bare mitt mobil nr. 4129 3327.
Gud velsigne deg.
Jon Erling Henriksen,
reisesekretær NPAI
Reisesekretæren
besøker Vennesla
Vi har igjen hatt vår årlige Israel
aksjon fra 6. til 9. februar.
Jon Erling Henriksen var sammen med oss og talte Guds ord.
Tema var: Jødene - Guds utvelgelse og plan.
Menigheten er opptatt av Israel og
har støttet NPAI fra menighetens
start. Derfor var det en glede a fa
besøk av Jon Erling som er reisesekretær i NPAI. Det ble tre bibeltimer hvor vi fulgte de to linjer
igjennom Bibelen, Israel og menigheten.
Jon Erling slo an tonen allerede
første kvelden med en innlevelse
og bibelske fakta som gjorde godt
for alle som var til stede, med Guds
ord bade i tale og ved prosjektor,
ble det profetiske ord apenbart.
Det kom mennesker fra fjernt og
nær, og det var mange som var
veldig begeistret for forkynnelsen
og maten Jon Erling talte pa.
Flere gav til kjenne en takknemlighet for klare og bibelske sannheter. Det er dessverre mye grums i
forkynnelsen i dag angaende
Israel, men disse dagene gjorde
godt for mange mennesker. Under
disse Israel-dagene hadde vi ogsa i
ar fakkeltog for Israel hvor vi gikk
5
gjennom handlegaten i Vennesla.
Det Israelske flagget ble løftet høyt
under sangen ” Det er Guds fred vi
vil gi deg”
Lørdag var satt av til et spesielt
møte som Jon Erling hadde gitt
navnet ” Age Samuelsen i ord og
toner”,. En fantastisk kveld hvor
lokalet igjen var fullt og hvor alle,
sammen med Jon Erling, sang disse
dyrebare sangskatter av Age.
Vi kjente Guds And talte til hjertene. Budskap med tydning gjorde
ettermøtet til fornyelse for mange.
Vi vil takke Jon Erling for en flott
uke hvor Jesus var Herre og Mester
var midtpunktet i alle møtene.
Vi vil oppfordre Pinsemenigheter
og andre til a sette av tid til Israeluker. Det er en velsignelse a løfte
fram dette land og folk.
Som menighet kan vi anbefale Jon
Erling. Han er varmt velkommen
tilbake til Betel Vennesla.
Svein Harald Haugland
Betel, Vennesla
Reiserute:
23.februar kl.1900:
Israelmøte pa Hauge i Dalane
8.mars kl. 18.00 taler jeg pa Israelmøte pa Sjømannskirken pa
Bygdøy.
tirsdag, 12.mars kl.1900: Stryn
onsdag, 13.mars kl.1930:
Bigset Bedehus
torsdag, 14.mars kl.1900:
Ulsteinvik
fredag, 15. - 16. mars kl.1900:
Seminarkveld i Sandane
søndag, 17.mars kl.1100:
Formiddagsmøte i Sandane
søndag, 17.mars kl. 2000:
Israelsmøte, Samhald, Austefjord
torsdag, 4. april kl.1900:
Israelmøte Eben Eser, Fammestad
fredag, 5.april kl.1900:
Israelmøte Betel Sletta
søndag, 7.april kl.1100:
Betania Knarvik
søndag, 7.april kl.1700:
Betel Frekhaug
søndag, 28.april kl.1700:
Israelmøte i Filadelfia Tonstad
torsdag, 13. juni til søndag, 16.juni
deltar jeg pa NPAI-stevne pa
Gvarv.
6
Profetisk forståelse
Erstatningsteologi eller innpodning
Planen presenteres
Av Dan Johansson
Forbundet med patriarkene
I tre generasjoner etter hverandre uttaler Gud hvordan hans
plan ser ut for framtiden. Det er
Gud som bestemmer hvordan
han har tenkt seg utviklingen.
Ettersom han er Gud og har lagt
opp en plan for det jødiske folket,
sa kan de tre utvalgte personene
ikke pavirke beslutningen pa noen
mate. Det er et ensidig forbund.
Forbundet skulle omfatte tre deler:
Folket, Landet og Gud.
Abraham
Han er den som først far høre
hvordan Gud har bestemt seg for a
opprette forbundet. ”Løft na blikket og se fra det stedet du er, nordover, sørover, østover og vestover.
For hele det landet du ser, gir Jeg
deg og din slekt til evig tid.” (1 Mos
13:14-15) Det beskrives som et
evig forbund.
”Jeg skal opprette Min pakt mellom Meg og deg og din ætt etter deg
i alle de slektsledd som kommer.
Den skal være en evig pakt, og Jeg
skal være Gud for deg og din ætt
etter deg. Jeg skal gi deg og din ætt
etter deg det landet hvor du bor
som fremmed, hele Kanaans land, til
evig eiendom. Jeg skal være Gud for
dem.” (1 Mos 17:7-8)
Isak
I neste generasjon er det Abrahams sønn Isak som far vite hva
Gud har bestemt for Isak og hans
etterkommere.
”Bo i dette landet, og Jeg skal være
med deg og velsigne deg. Til deg og
dine etterkommere gir Jeg alle disse
landområdene, og Jeg skal gjøre
etter den eden Jeg sverget for din
far Abraham. (1 Mos 26:3)
Jakob
Abrahams barnebarn Jakob far
høre det samme, nemlig hva løftet
inneholder og hvor lenge det skal
gjelde. ”Da Jakob kom fra Mesopotamia, viste Gud seg for ham igjen,
og Han velsignet ham. Gud sa til
ham: «Ditt navn er Jakob. Ditt navn
skal ikke lenger kalles Jakob, men
na skal Israel være ditt navn.» Sa
kalte Han ham Israel. Gud sa til
ham:
”Jeg er Gud Den Allmektige. Vær
fruktbar og bli mange! Et folk og en
skare av folkeslag skal stamme fra
deg, og konger skal utgå fra ditt liv.
Landet Jeg ga til Abraham og Isak,
det gir Jeg deg. Og til dine etterkommere gir Jeg dette landet.” (1 Mos
35:9-12)
Moses
Flere hundre ar senere taler Gud til
Moses om hva som gjelder i paktspørsmalet: ”Jeg er Herren. Jeg
viste Meg for Abraham, for Isak og
for Jakob, som Gud Den Allmektige,
men ved Mitt navn Herren gjorde
Jeg Meg ikke kjent for dem. Jeg har
ogsa opprettet Min pakt med dem,
for a gi dem Kanaans land, landet
der de vandret og levde som utlendinger. Jeg har ogsa hørt sukket fra
Israels barn, de som egypterne
holder som slaver. Og Jeg har husket Min pakt. Derfor skal du si til
Israels barn:
Jeg er Herren. Jeg skal føre dere
ut fra tvangs-arbeidet under egypterne. Jeg skal fri dere ut fra slaveriet, og Jeg skal forløse dere med
ustrakt arm og ved store straffedommer. Jeg tar dere til Mitt eget
folk, og Jeg skal være deres Gud. Da
skal dere kjenne at Jeg er Herren
deres Gud, som fører dere ut fra
tvangsarbeidet under egypterne.
Jeg skal føre dere til det landet Jeg
sverget at Jeg skulle gi til Abraham,
Isak og Jakob. Og Jeg skal gi det til
dere som deres egen eiendom. Jeg er
Herren.” (2 Mos 6:2-8)
Stefanus
Rett før Stefaus led martyrdøden
ved steining, gjør han et historisk
tilbakeblikk til den tiden nar løftene ble gitt til Abraham, Isak og Jakob. Les gjerne hele avsnittet i Ap
Dan Johansson fra Sverige er en
kjent og skattet bibellærer med
spesiell fokus pa Israel og det
profetiske ordet.
gj 6:1-8. Den generasjonen som
levde pa Jesu tid var altsa velbevisste om hva som gjaldt i pakten
mellom Gud og det jødiske folket.
Bileam og hans esel på Moabs
marker
Jeg tror at de fleste har hørt fortellingen om Bileam og hans talende
esel. I en serie profetier beskriver
Bileam Israels rolle i fremtiden.
” Se der! Et folk som bor for seg selv,
som ikke regner seg blant folkeslagene.” (4 Mos 23:9)
I den engelske Bibelen star det
”- skal ikke regnes blant folkene.”
Allerede tidligere hadde Gud uttalt
noe lignende om Israel:
”Derfor, om dere nå virkelig vil lyde
Min røst og holde Min pakt, da skal
dere være Min eiendom framfor alle
folk. For hele jorden er Min. Dere
skal være et kongerike av prester
for Meg og et hellig folk. Dette er de
ordene du skal tale til Israels
barn.” (2 Mos 19:5-6)
Jeg ser altsa at Gud har to grupper
av folk: jøder og hedninger.
Tidligere var jeg alltid irritert over
at Israel ble utesluttet fra muligheten a være med i ulike FN-organer.
I dag kan jeg bedre forsta det gjennom ordene ”skal ikke regnes
blant folkene.”
Profetisk forståelse
Evige eller allerede
foreldede løfter?
Utvelgelsens tidslengde
For a forklare evighetsaspektet i
løftene til Abraham, Isak og Jakob,
lar Gud profeten Jeremia presisere
hvordan det skal forstas. Tre hele
kapitler, 31-33, er skrevet for a
betone hvordan Gud ser pa utvelgelsen.
”Så sier Herren, Han som ga solen
til lys om dagen og lover for månen
og stjernene så de skulle lyse om
natten. Det er Han som rører opp
havet, så bølgene buldrer. Hærskarenes Herre er Hans navn. Hvis disse
lovene blir borte for Mitt åsyn, sier
Herren, da skal også Israels slekt bli
borte og ikke lenger være et folkeslag for Mitt åsyn alle dager. Så sier
Herren: Hvis himmelen kan måles
der oppe og jordens grunnvoller bli
utforsket der nede, da skal også Jeg
forkaste hele Israels slekt for alt det
de har gjort, sier Herren.” (Jer 31:35
-37)
I kapittel 33, versene 25-26 gir han
ytterligere argumenter for sine
tanker. Gjennom profeten Esekiel
kompletterer Herren bildet gjennom a skrive:
”Det er ikke for deres skyld Jeg
gjør dette, Israels hus, men for Mitt
hellige navns skyld, det som dere
har vanhelliget blant folkeslagene
der dere kom”. (Esekiel 36:22)
I sammenhengen er det jo hele
Guds troverdighet som star pa
spill. Er han mektig til a gjennomføre sine løfter tross Israels ulydighet? Vi ser her hvor viktig det er at
Gud star opp for de løftene som
han gav til Abraham, Isak og Jakob.
Ogsa Paulus tar opp dette spørsmalet nar han sier: ”Ifølge evangeliet er de fiender for deres skyld.
Men ifølge utvelgelsen er de elsket
for fedrenes skyld. For Guds nadegaver og kall kan ikke tas tilbake”.
Pakten på Sinai
Nar jødene under sin førtiarige
ørkenvandring kommer fram til
Sinai fjell, oppretter Gud den Allmektige en ny pakt med dem. Den-
ne nye pakten pavirker ikke den
tidligere evige pakten med fedrene. Pa Sinai fjell taler Gud til folket
om hvordan man ma leve i de
hverdagssituasjoner som man kan
komme til a bli stilt overfor. Det er
pabud og forbud. Totalt er det 613
retningslinjer for hvordan jødene
forventes a leve etter Guds vilje.
Man pleier a kalle det Lovens pakt.
Pakten pa Sinai er tosidig. Utfordringen ligger i ordene: ”Om dere
gjør det og det, sa skal jeg gjøre det
og det”. Dette er en helt ny situasjon for jødene. Les det lange avsnittet i 3 Mosebok, kapittel 26 der
tosidigheten i den nye pakten presenteres. Egentlig er ordet ”Lovens
pakt” et feilaktig ord.
Det hebraiske ordet ”Torahen”
burde egentlig oversettes med
”Læren” eller ”Veien”.
Jødenes mislykkede Gudsrelasjon
At jødene ikke klarte a vandre etter den lov som Gud gav Moses pa
fjellet Sinai, gjør jo ikke at Guds
utvelgelse av folket har opphørt. Vi
ser hvordan folket ikke klarte a
følge Læren eller Veien. Man trodde at en gullkalv skulle kunne forbedre deres liv. Eller som Lukas
forteller i Apostelgjerningene
”Dere tok også med Moloks tabernakel og stjernen til deres gud
Remfan, gudebilder som dere lagde
for å tilbe”. (Ap gj 7:43)
Pa tross av dette stod den første
pakten ved lag fordi Guds plan
strekte seg lengre enn det. Den
første pakten var jo en ensidig pakt
som jødene ikke kunne pavirke.
Vi ma ogsa ha i minnet at det hele
tiden gjennom historien fantes en
skare blant folket som hadde en
levende Gudsrelasjon. Nar profeten Elia trer opp pa Karmel sa sier
han at ”det er bare jeg igjen, alle de
andre har bøyd kne for Baal”. ”Du
tar feil Elia”, sier Gud, ”det fins sju
tusen som ikke har bøyd seg for
Baal”. Det var disse 7000 som bar
Gudsrelasjonen videre blant folket.
”Slik er det ogsa i dag”, sier Paulus
i Romerbrevets ellevte kapittel.
Generelt kan man dog si at det
store flertallet jøder i dag enna
ikke har den Gudsrelasjonen som
7
Gud ønsker at de skal ha. Men det
kommer en dag i en nær fremtid ”da
de skal se opp til ham som de har
gjennomstunget”. Det kommer en
dag nar Gud skal utgyte en nadens
og bønnens And over sitt folk.
Paulus og de 430 årene
Paulus beskriver i Galaterbrevet
forskjellen pa de to paktene. Det var
dels den ensidige pakten med Abraham og patriarkene som var en evig
pakt og dels den tosidige pakten pa
Sinai som hadde helt andre betingelser.
” Jeg sier da dette: Den pakten, som
tidligere var stadfestet av Gud med
sikte på Kristus, kan ikke loven, som
kom fire hundre og tretti år senere,
gjøre ugyldig, så den setter løftet ut
av kraft. For om arven er av lov, er
den ikke lenger av løfte. Men i nåde
ga Gud den til Abraham ved et løfte”.
(Gal 3:17-18)
Paulus viser ogsa til dette faktum
gjennom a vise den rolle som Jesus
hadde i sammenheng med løftenes
gyldighet.
”For jeg sier at Jesus Kristus er blitt
en tjener for de omskårne for Guds
sannhets skyld, slik at de løftene som
ble gitt til fedrene, kunne bli stadfestet, og slik at hedningefolkene kunne
ære Gud for Hans miskunn, slik det
står skrevet: Derfor vil jeg bekjenne
Deg blant hedningefolkene og lovsynge Ditt navn” (Rom 15:8-9)
”For så mange som Guds løfter er, i
Ham er de ja, og i Ham er de amen,
Gud til ære ved oss.” (2 Kor 1:20)
Hele Paulus’ resonnement i Romerbrevet, kapitlene 9-11 er jo ogsa en
tydelig markering av det jødiske
folks oppgaver og samtidig en ugyldiggjøring av erstatningsteologien.
Slik jeg ser det, er det umulig a finne
støtte for erstatningsteologien. Det
star i strid med Bibelens syn bade i
Det gamle og Det nye testamentet.
Likevel trenger den seg frem tid om
annen og finner stadig nye representanter. Erstatningsteologien er
en villfarelse som det ma advares pa
det sterkeste mot.
Fortsettes...
8
Intervjuet
Intervju med pinseteologen Øyvind Gaarder Andersen
- Når Paulus så frem til Jesu gjenkomst,
bør vi gjøre det enn mer
Pinseteologen Øyvind Gaarder
Andersen har trådt dine barnesko i Pinsekirken Tabernaklet,
Bergen.
- Fortell kort om hvordan du som
barn og ungdom opplevde forkynnelsen om de siste tider og Jesu
gjenkomst i din menighet?
en klassisk pinsemenighet?
Jeg tror ikke at jeg fulgte forelesninger som tok opp dette temaet.
I et slikt studium arbeider man
mye pa egenhand og leser relevant litteratur. Det blir derfor
avhengig av den aktuelle forfatter
hvilket syn som presenteres.
Det ble ofte forkynt om Jesu gjenkomst og tegn som tyder pa at tiden for hans komme nærmer seg.
Ikke minst gjestepredikanter, som
hadde de siste tider som et spesialomrade, tok opp dette. Ikke bare
pinsepredikanter. Da vi hadde en
stor felleskristen møtekampanje
med overføring pa storskjerm av
Billy Graham, var Jesu gjenkomst
et av temaene for hans vekkelsesprekener.
- Når det gjelder Bibelens undervisning/tilnærming til disse emnene, så er det forskjellige tolkninger
i ulike kristne miljøer i Norge i
dag. Kan du kort skissere dem.
- Mange gir i dag uttrykk for at denne forkynnelsen var skremmende på
barn og ungdom, og at til og med
noen kan ha tatt skade av dette.
Kommentar?
I Pinsebevegelsen er det vanlig
a dele Jesu gjenkomst og endetidsbegivenhetene inn i ulike
faser: opprykkelsen av de troende, den store trengsel, Antikrists
styre og Jesu komme for a gjøre
ende pa ham, tusenarsriket og
den endelige dom. Dette synet
har ogsa vært utbredt i vekkesesmiljøer i andre kirkesamfunn.
Det var et stort alvor over denne
forkynnelsen. Det var vekkelsesforkynnelse, og spørsmalet var om
du var rede. Av og til lurte jeg nok
pa om jeg var det, og kunne til og
med undre pa om Jesus hadde
kommet igjen. I hovedsak var denne forkynnelsen, som vekkelsesforkynnelse, riktig og god. Men nar
jeg tenker tilbake, kunne det nok
ogsa være behov for noe justering.
Kanskje en sterkere sjelesørgerisk
betoning av at i Kristus er du rettferdiggjort, at det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus – og
derfor, at sa sant du er i Kristus, er
du rede.
Men jeg tok nok pa ingen mate
skade av denne forkynnelsen.
- Du er selv utdannet cand.theol fra
Menighetsfakultetet? Hvordan opplevde du undervisningen om de siste
tider og Jesu gjenkomst på MF den
gang, - da med din bakgrunn i fra
Det tradisjonelle synet blant
teologer i Den norske kirke er at
Jesu gjenkomst, de dødes oppstandelse og den endelige dom
skjer i forbindelse med den samme hendelse, ikke i flere faser.
Men det finnes flere varianter:
Noen mener at Jesus kommer
igjen midt i den store trengsel,
noen tolker dette med tusenarsriket symbolsk, for eksempel. Et
sakalt ”erstatningsteologisk” syn
er ogsa ganske utbredt i mange
kretser. Ifølge dette er løftene til
Israel, inklusiv landløftene, overført pa menigheten, og skal tolkes
andelig.
- Hvilken undervisning er den toneangivende i norsk Pinsebevegelse i dag når det gjelder de siste
tider og Jesu gjenkomst?
Fortsatt mener jeg at det som
kalles ”premillennialisme” og
«pretribulasjonisme» er det radende syn. ”Premillennialisme”
Øyvind Gaarder Andersen,
pinseteolog og Israel-kjenner
betyr at man tolker ordene om
tusenarsriket bokstavelig. Med
”pretribulasjonisme” menes at
man tror at opprykkelsen av de
troende finner sted før den store
trengsel.
Men det forkynnes neppe sa mye
om dette i dag. Derfor kan nok den
enkelte pinsevenn ha tatt til seg
synspunkter fra ulike hold pa dette
omradet.
- Og hvordan er dette i forhold til
tolkningstradisjoner i internasjonal
pinsevekkelse?
I den klassiske pinsebevegelse er
premillennialisme og pretribulasjonisme uten tvil det radende syn.
Det største internasjonale pinsesamfunnet er Assemblies of God. I
deres ”Statement of Fundamental
Truths”, artikkel 14 star det:
“Kristi annet komme innebærer
opprykkelsen av de hellige, som er
vart salige hap, fulgt av Kristi synlige gjenkomst med sine hellige for a
regjere pa jorden i tusen ar (Sak
14:5; Matt 24: 27,30; Åpb 1:7;
Intervjuet
19:11-14; 20:1-6). Dette tusenarige riket vil bringe frelse for nasjonen Israel (Ez 37:21,22;
Sef 3:19,20; Rom 11:26,27) og
opprettelsen av universell fred
(Jes 11:6-9; Salme 72: 3-8;
Mika 4: 3,4).”
13,9-12). Vi ma ikke stemple ulike
syn pa endetiden som vranglære.
Her ma det være takhøyde. Hovedsaken er at Jesus kommer igjen, at
de dødes oppstandelse skal finne
sted – og at det venter oss en evighet i Guds nærhet.
I den karismatiske vekkelsen kan
dette imidlertid være annerledes,
alt etter hvilken teologisk tradisjon
den karismatiske teolog star i.
Mange av disse star for ulike varianter av amillennialisme, dvs. symbolsk forstaelse av tusenarsriket.
En utgave av et slikt syn hevder at
tusenarsriket er na, gjennom de
hellige i Kristus. En del akademiske pinseteologer har ogsa beveget
seg bort fra klassiske pinsevennsyn pa endetiden.
- Og hvor står Israel i denne sammenhengen?
- Den enkle troen på Bibelens klare
ord om Jesu gjenkomst og de siste
tider blir gjerne sterkt kritisert i
dagens moderne samfunn. Hva vil
du si til dette?
I møtet med sekulære holdninger
som benekter Bibelens budskap
overhodet, er ikke det sa overraskende. I teologiske kretser har
man ogsa, ofte pa grunn av liberal
teologi, beveget seg langt bort fra
Bibelens ord. Det ser man i dag
ikke minst nar det gjelder synet pa
ekteskapet. Da er det ikke sa underlig at slike holdninger far konsekvenser ogsa i forhold til hva
Bibelen sier om endetiden.
- Forklar enkelt, og gjerne skjematisk, hvordan du som en bibeltro
teolog forstår Bibelens budskap om
de siste tider, Jesu gjenkomst og
tiden deretter.
Jeg star for det klassiske synet i
pinsebevegelsen: først skjer opprykkelsen, sa kommer den store
trengsel, deretter kommer Jesus
synlig igjen og tusenarsriket opprettes. (Om lengden pa akkurat
tusen ar skal tas bokstavelig, er en
annen sak.) Satan far sa anledning
til a forføre menneskeheten pa
nytt, og den endelige dom kommer. Deretter skaper Gud en ny
himmel og en ny jord (Ap 20-21).
Men jeg fastholder samtidig denne forstaelsen med erkjennelsen
av at vi skjønner stykkevis (1 Kor
Skriften inneholder mange løfter
om at Israel skal fa vende tilbake
til sitt land (Amos 9:11-15 m.fl.). I
nytestamentlig perspektiv knyttes
disse løftene til løftet om Jesu gjenkomst. Det som skjer med Israel,
blir dermed tegn pa Jesu gjenkomst. I Luk 21 hvor Jesu gjenkomst beskrives, sies det: «De skal
falle for sverds egg og føres som
fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtradt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er
til ende» (Luk 21:24).
Det at Jerusalem igjen er pa jødenes hender er et viktig tegn pa Jesu
gjenkomst. Jeg husker selv meget
godt inntakelsen av Jerusalem i
1967, og hvordan det ble relatert
til Bibelens profetier.
I Matt 24 hvor Jesu gjenkomst
ogsa omtales, star det: «Lær en
lignelse av fikentreet: Nar greinene
har fatt sevje og bladene springer
ut, da vet dere at sommeren er
nær. Slik skal dere ogsa, nar dere
ser alt dette, vite at han er nær og
star for døren» (Matt 24:32-33).
Det er naturlig a tolke fikentreet
som et bilde pa Israel (Se Luk 13:69 hvor det helt tydelig er tale om
Israel.) Luk 21:29-31 er en parallell til Matt 24:32-33. Det at fikentreet springer ut settes i sammenheng med at Israels folk far vende
tilbake til sitt land.
I forbindelse med sin gjenkomst
og opprykkelsen far Jesus spørsmalet: ”Hvor, Herre?” Og han svarer: ”Hvor atselet er, der samles
gribbene” (Luk 17:37). Atselet kan
her tolkes som et bilde pa Israel,
som gribbene, Israels fiender, samles om. Konklusjonen er: Nar Jesus
kommer igjen, vil Israels folk ha
vendt tilbake til sitt land.
Under endetiden skal det komme
store trengselstider for Israel, men
Gud skal gripe inn og redde dem.
9
En av skildringene av dette finnes i
Sak 12 – 14. Hedningefolk angriper
Jerusalem. I forbindelse med Herrens redning av dem, leser vi, i Sak
12:10:
Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte
nådens og bønnens Ånd, og da skal
de skue opp til meg som de har
gjennomstunget. Og de skal sørge
over ham som en sørger over sin
enbårne sønn, og klage sårt over
ham slik som en klager over sin
førstefødte.
Her har vi det som ma kalles en
meget interessant profetisk beskrivelse av Israels folks omvendelse
til Kristus. Paulus skriver i Rom 911 om sitt eget folks, Israels, frelse.
Han sier blant annet: «Forherdelse
er for en del kommet over Israel,
inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli
frelst…» (Rom 11:25-26). Det er
naturlig a knytte det Paulus her
skriver til profetien i Sak 12:10.
Vi far et klart inntrykk av at nar
Israels folk omvender seg – ”hele
Israel” som Paulus sier – da befinner de seg i sitt land. De er ikke
bare spredt omkring i ulike land.
Derfor hører Israels tilbakevending til sitt land, Jesu gjenkomst og
folkets omvendelse sammen, og
kan ikke skilles ad.
Na ma evangeliet forkynnes for
jødene, som for hedningene. Det er
bare ved troen pa Kristus man blir
frelst. Derfor er det behov for misjon ogsa i Israel. Men det bør gjøres pedagogisk riktig, i lys av jødenes historie. I nyere tid har sakalte
messianske menigheter kommet til
a spille en viktig rolle. Her møtes
Messias-troende, det vil si Jesustroende jøder. Men en dag skal,
som vi ser av Sak 12:10 og Rom
11:25-26, hele Israel omvende seg,
nar de far se den gjennomstungne
Messias komme til deres redning.
- Det er vel ikke til å stikke under en
stol, som du var inne på, at forkynnelsen om de siste tider var mye
mer framtredende for flere tiår tilbake i Pinsebevegelsen. Hvorfor har
Fortsetter neste side...
10
Intervjuet
denne type forkynnelse blitt så
sterkt nedtonet? Er den ikke aktuell
lenger?
Jeg tror det er flere grunner til at
denne forkynnelsen er blitt nedtonet. En viktig grunn kan være at
detaljerte tolkninger om endetiden
ble forkynt med stor frimodighet,
og sa viste det seg at tolkningene
kanskje ikke stemte. Det har ført til
at man er blitt mer usikker og mer
forsiktig i sin utlegning, og kanskje
viker unna a forkynne om endetiden i det hele tatt. Ofte far man
pendelbevegelser fra det ene ytterpunkt til det andre.
Ungdommer og nyfrelste preges
av den forkynnelsen de far. Sies
det lite eller intet om endetiden,
far det naturlig nok følger for bade
kunnskap og holdninger. Men dette varierer nok, for det finnes ogsa
sammenhenger som har et meget
sterkt fokus pa Israel.
Uansett, man bør forkynne hele
Guds rad (Apg 20:27), inkludert
det som har med endetiden a gjøre.
Jesu gjenkomst og endetiden er
like aktuell som den alltid har
vært, eller rettere sagt, mer aktuell
enn noen gang. Selv kjenner jeg for
a holde fast ved hovedlinjene i hva
Bibelen sier om dette, og være forsiktig med spekulasjoner.
- Har dagens forkynnere for lite
innsikt i det profetiske ord eller er
dette noe som kun er framme i sterke vekkelsestider?
Kanskje begge deler er tilfelle. Jeg
tror det a kjenne seg trygg pa at
man tolker bibelteksten riktig, har
mye a si – pluss hva man opplever
relevant a forkynne. De bibelske
sannhetene er de samme, og menneskene grunnleggende sett ogsa.
Men tiden og kulturen endrer seg.
Kanskje ma man pedagogisk sett
formidle disse bibelske sannhetene pa en noe annen mate enn man
gjorde for noen tiar siden?
- Er dette emner som er aktuelle på
teologiske høyskoler og bibelskoler?
Undervises det i det profetiske
ordet?
Endetiden, eller eskatologi som
det heter pa fagspraket, hører nok
med i undervisningsopplegget,
bade i dogmatikk (troslære) og i
fortolkningen av Johannes Apenbaring. Men hvordan det undervises,
vil variere meget. Mange steder
læres det nok at Apenbaringsboken primært handler om forfølgelse og historiske forhold pa den
tiden den ble skrevet, eller skal
forstas symbolsk.
Men pa bibelskoler som tilhører
pinsebevegelsen, eller trosbevegelsen for eksempel, er det nok vanlig
a undervise i det klassiske pentekostale syn pa Israel og Jesu gjenkomst. Pa Høyskolen for Ledelse
og Teologi pa Stabekk har jeg i
dogmatikk satt opp Hortons kapittel om endetiden i hans
”Systematic Theology”, som representerer Assemblies of God’s dogmatikk.
Men alt etter hvilken skole man
befinner seg pa, kan man, som sagt,
fa servert helt andre syn.
- Lever vi i de siste tider? Og hva
kjennetegner de siste tider.
Ja, jeg tror vi lever i de siste tider.
Israels folk er tilbake i sitt land.
Det er et meget viktig kjennetegn,
kanskje hovedtegnet. Et annet er
den verdensvide misjonsinnsatsen
for a oppfylle misjonsbefalingen.
Jesus sa:
”Og dette evangeliet om riket skal
bli forkynt over hele jorden til et
vitnesbyrd for alle folkeslag, og så
skal enden komme” (Matt 24:14).
Samtidig skjerpes andskampen
(2 Tim 3:1-4). Det ser vi tydelige
eksempler pa ogsa i vart land, hvor
vi na lever i et etter-kristent samfunn. Men den verdensvide vekkelsen, gjennom den veldige pentekostale bevegelsen, skal vi ogsa fa
se som et viktig endetidstegn, relatert til profetiske ord som blant
annet antyder et tidligregn og senregn (Joel 2:23). Nar Paulus sa
frem til Jesu gjenkomst, bør vi
gjøre det enn mere.
Intervju: Rolf Svellingen
Bibelskriftsteder
å lese:
Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom
fjellene skal nå like til Asel. Dere
skal flykte som dere flyktet for
jordskjelvet i Judas konge Ussias
dager. Da skal Herren min Gud
komme, og alle hellige med deg,
min Gud! Sak 14:5
For som lynet går ut fra øst og
skinner like til vest, slik skal
Menneskesønnens komme være.
Da skal Menneskesønnens tegn
vise seg på himmelen, og alle folk
på jorden skal bryte ut i klagerop,
og de skal se Menneskesønnen
komme på himmelens skyer med
kraft og stor herlighet. Matt 24:27,
30
Se, han kommer med skyene, og
hvert øye skal se ham, også de som
har gjennomstunget ham. Og alle
jordens slekter skal gråte sårt over
ham. Ja, amen. Åp 1:7
Og jeg så himmelen åpnet – og se:
En hvit hest. Og han som sitter på
den, heter Trofast og Sannferdig,
og han dømmer og strider med
rettferdighet. Hans øyne er som
ildslue. På hans hode er det mange
kroner. Han har en innskrift med
et navn som ingen kjenner uten
han selv. Han er iført en kledning
som er dyppet i blod, og hans navn
er Guds Ord. Hærene i himmelen
fulgte ham på hvite hester, kledd i
fint lin, hvitt og rent. Åp 19:11-14
Si så til dem: Så sier Herren
Herren: Se, jeg henter Israels barn
fra de folkene som de dro bort til,
og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land.
Jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og én konge
skal være konge for dem alle. De
skal ikke mer være to folk og ikke
mer dele seg i to riker. Esek 37:2122
Og slik skal hele Israel bli frelst,
som det står skrevet: Fra Sion skal
befrieren komme. Han skal rydde
bort ugudelighet fra Jakob. Og
dette skal være min pakt med dem,
når jeg tar bort deres synder. Rom
11:26-27
Nytt fra NPAI
11
Ninni og David forteller fra Israel
-
Arbeid under usedvanlige forhold i Israels land
Av Ninni Nilsen
Da er det tid for en ny rapport
om hva vi gjør og hva som skjer
rundt oss. Også denne jula reiste
vi hjem til Alta for å være sammen med familien.
Det var et godt avbrekk, og vi koste
oss i lag med store og sma hver
eneste dag. Yngste barnebarnet,
Emilie, pa 2 ar satte seg i en koffert
som pappaen hadde fatt i julegave.
Hun ville ut og reise med storflyet
igjen.
Pa nyaret var det tid for a sette
kursen sørover igjen. Vi hadde avtalt a møte to nye volontører pa
Gardermoen som skulle være med
til Israel for a jobbe pa Kfar Shaul.
Det var et kjekt, nyforlovet par
som møtte opp – forventningsfulle
til oppholdet og fulle av spørsmal.
Lisbeth og Bjørnar heter de, og det
var heldigvis tid til en god prat
mens vi venta pa flyavgangen, sa vi
fikk avklart mange ting. Turen
nedover gikk bra og vi ble møtt av
Reidun og Kare Warud som fikk
oss trygt til Kfar Shaul der Lisbeth
og Bjørnar skulle bo, og til Mevasseret hvor vi ogsa fikk sove godt
etter reisen.
Arbeid
Vi er jo vant til kaldt vær med snø
og vind i Norge, men det været
som kom i januar i Israel var ekstremt! Mange kjempestore trær
har falt overende i stormen, skader
pa hus og ikke minst vannskader
overalt. David har bare hatt en volontør, Bjørnar, med seg na etter
jul, og de har hatt nok a gjøre med
a reparere skader etter stormen.
De har saget trær som hadde falt
ned sa det skulle være lettere a
flytte dem vekk. De har tettet lekkasjer og malt pa nytt der det
trengtes. Na har de gjort masse
arbeid nede pa akuttavdelingen pa
Kfar Shaul, og de har ogsa pusset
opp sykehusapoteket pa Eitanim.
Pa Eitanim er det i tillegg gjort mye
utenfor bygningene. Det er et innleid firma som har tatt bort den
gamle asfalten pa veiene og planert og kuttet røtter der veiene var
blitt for ujevne. Na er det lagt ny
asfalt rundt hele sykehuset og pa
Ninni Åsheim Nilsen, Israel
litt av parkeringsplassen utenfor
porten. De nye volontørene som
kom i slutten av februar skal fa
være med pa a oppgradere hagen
og gjøre det pent for alle dem som
ferdes innenfor gjerdet. Gartneren
Rafi, har gledet seg veldig til a fa
hjelp igjen, for det er mye arbeid
som skal gjøres for a fa alt i orden.
Na har han fatt et eget rom i nærheten av kontoret sitt til reservedeler og utstyr som han trenger i
arbeidet. Gleder meg til a se forandringen som skjer utover varen
nar villige hender har fatt beskjære, plante og luket rundt omkring
der. Det er nok veldig positivt for
pasientene ogsa a ha det fint rundt
seg og kunne nyte skjønnheten fra
mange av blomstene som viser seg
med fantastiske farger og nydelige
dufter utover sesongen.
Genesaretsjøen
Med alt regnet som har kommet
denne vinteren sa har Genesaretsjøen steget utrolig mye de siste
manedene. I avisene her er det
meldt rekord vannføring i flere av
elvene nordpa, og med advarsler
om at folk ma være forsiktige med
a nærme seg vannmassene. Det er
Sjeldent å se Kalanit Street slik. Foto: Ninni D Nilsen
Fortsetter side 16 ..
12
Fakta om Israel
Løfteslandet Gud gav til Israel -
Av Dan Johansson
Løfteslandet på fremtidens kart
På kartet kan du se den vite
linjen som omtrentlig peker ut
det området som kalles
Løfteslandet.
De beskrevne grensedragningene
finner du til dels i 1. Mosebok,
kap. 15. Ogsa i 5. Mosebok kap. 1
og 11. Profeten Esekiel beskriver
ogsa de forskjellige grensedragningene i kapittel 46. I et for-
søk pa a tyde alle de urgamle navn
og oversette de til dagens i en moderne kartbok, sa blir Løfteslandet
omtrent slik som den hvite markeringen viser.
Fakta om Israel
Bibelskriftsteder:
Den dagen gjorde Herren en
pakt med Abram og sa: Din ætt
har jeg gitt dette landet, fra
Egypts elv like til den store elven,
floden Frat, kenittenes, kenisittenes og kadmonittenes, hetittenes,
ferisittenes og
refa'ittenes, amorittenes, kana'aneernes, girgasittenes og jebusittenes land. 1Mos 15:18-21
Hvert sted dere trår på med deres fot, skal høre dere til, fra ørkenen og Libanon, fra den store elven, elven Frat, og til havet i vest
skal deres grenser nå. 5Mos 11:24
Dan Johansson
Gasa omradet ser vi i en litt lysere
tone. Det var det omradet som
ifølge løftene tilfalt Dans stamme.
Men dette satt satte Dans stamme
seg imot og i stedet gikk de opp i
det nordre omradet av landet. Her
inntok de et omrade i nærheten av
Hermon og Golan-høydene.
Vestbanken er ogsa markert i en
lysere tone. Vestbanken er det
som i Bibelen blir kalt Judea og
Samaria. Her forsøker de palestinske Selvstyremyndighetene a
opprette en ny stat under navnet
Palestina.
Dette er helt i strid med det profetiske ordet og Herren kommer til
a straffe dem som forsøker a dele
opp landet hans. Dette star i Joel,
kap.3 og blir betegnet som dommen i Josafats dal.
Den fullstendige oppfyllelse av
Løfteslandet kommer antakelig til
a skje etter at Jesus har kommet
tilbake og sammen med at brudeskaren sta pa Oljeberget. Sa vil
Tusenarsriket bli opprettet med
Jerusalem som hovedstad.
Tekst (svensk): Dan Johansson
Norsk oversettelse: Tore Lie
Dette skal være landets grenser:
Mot nord fra det store havet på
veien til Hetlon i retning av Sedad,
Hamat, Berota, Sibrajim, som
ligger mellom Damaskus' grense
og Hamats grense – det mellomste
Hasar, som ligger bortimot Havrans grense. Slik skal grensen gå
fra havet til Hasar-Enon ved
Damaskus' grense og videre enda
lenger mot nord opp til Hamats
grense. Dette er nordsiden.
På østsiden: Jordan, mellom Havran og Damaskus og mellom Gilead og Israels land. Fra nord-
13
grensen til det østlige havet skal
dere måle. Dette er østsiden. På
sørsiden – mot sør – skal grensen
gå fra Tamar til Meribots vann
ved Kadesj, til Egypterbekken, ut
til det store havet. Dette er sørsiden – grensen mot sør. Og på vestsiden skal det store havet være
grensen og gå fra sørgrensen til
midt imot Hamat. Dette er vestsiden. Dette landet skal dere dele
mellom dere etter Israels stammer. Esek 47:15-21
For se, i de dager og på den tid,
når jeg gjør ende på Judas og
Jerusalems fangenskap, da vil jeg
samle alle hedningefolk og føre
dem ned til Josjafats dal. Der vil
jeg holde rettergang med dem på
grunn av Israel, mitt folk og min
arv, fordi de spredte dem blant
hedningefolkene og delte mitt
land. Joel 3:6-7
Verdenssamfunnet med FN i spissen, har vist seg absolutt udugelige
og har ikke kunnet enes om en
resolusjonstekst som kanskje kunne stoppet galskapen.
Bibelen:
Damaskus skal
bli en ruinhaug
Bade Russland og Kina har flere
ganger lagt ned Veto i sikkerhetsradet mens hele verden star og
maper. Krigen bølger frem og tilbake uten seier for noen av partene.
USA og de europeiske nasjonene
(EU), samt Jordan og Israel følger
krigens utvikling med argusøyne.
Borgerkrigen i Syria har nå rast
i mer en to år. En regner med at
60 000 mennesker har mistet
livet i denne krigen.
Syria har verdens største lager av
kjemiske og bakteriologiske stridsmidler. President Assad truer med
a bruke disse forferdelige masseødeleggelsesvapen dersom Israel
eller Vesten angriper Syria.
Landet er delt mellom flere forskjellige fraksjoner og sunnimuslimer kriger mot shiamuslimer og begge disse gruppene
dreper alawit´ene, en annen muslimsk sekt.
Enna har ikke det skjedd, men dersom det skulle skje, vil krigen i
Syria ga inn i en helt annen fase og
Israels flyvapen vil ga pa vingene
med ødeleggende kraft.
Fra store deler av verden kommer
”hellige krigere” for a ta del i kampene mot Assad og hans hær.
Mange av disse krigere har tilknytning til terrororganisasjoner som
Al Qaida og Hellig Jihad med flere.
Damaskus brenner og ødelegges av
krigens herjinger. Bibelen taler
mye om Syria og om Damaskus. Er
tiden inne til oppfyllelsen av dette
ordet?
Se, Damaskus skal opphøre å være
en by og bli til en ruinhaug. Jes 17:1
14
Endetiden - Jesu komme
Antikrist - den falske messias
Av Torolf Karlsen
Verdenshistorien utfolder seg
hele tiden og nærmer seg de
profetiske tider som Bibelen så
klart taler om. Vi ser at verden
generelt forbereder seg på en
tid med enorme utfordringer på
det politiske og mentale plan.
Det rader kaos blant nasjonene og
“fjell skakes i havets hjerte.” (Salm
46:3) Profetier oppfylles for vare
øyne og det som skjer med Israel
er det største profetiske tegn i tiden. Jesus sa at det skal bli krig og
vi skal høre rykter om krig. Det
man ser mer og mer av i var tid er
krigen mellom de forskjellige verdisystemene.
Det er ikke alltid at det ender i
apen konflikt men faktum er at det
i dag foregar en krig mellom vestens kristne verdisystem og det
som representeres ved det islamske. Denne krigen utkjempes i offentligheten med ord og presentasjon av verdisystemene i media
men en ser ogsa at denne verdikonflikten slar ut i virkelig krig –
som f. eks. i Afghanistan. Verden
forberedes mentalt og andelig for
det endelige oppgjøret mellom Gud
og hans rike og Satan og hans onde
rike. I denne avslutningsfasen vil
det fremsta en person som Bibelen
har talt om lenge kjent som Antikristen.
En virkelig person
Antikrist er en virkelig person som
er verdensleder for et demonisk
samfunnssystem. Han er talt om
mange steder i Bibelen. Hans and
har vært i virksomhet i verden i
lange tider, i alle fall fra Jesu første
komme. Bak ham og sammen med
ham star djevelen selv. Vi skal na
se hva Bibelen sier om denne onde
personligheten. Vi begynner med
apostelen Johannes.
Mine barn, det er den siste time.
Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått
fram mange antikrister. Av dette
vet vi at det er den siste time. 1Joh
2:18
Etter dette fikk jeg i mine nattlige
syner se et fjerde dyr, fryktelig og
forferdelig og overmåte sterkt. Det
hadde store tenner av jern og åt og
knuste, og det som ble tilbake, tråkket det ned med føttene. Det var
annerledes enn alle de dyrene som
var før det, og det hadde ti horn. Jeg
ga nøye akt på hornene. Da fikk jeg
se et annet lite horn som skjøt opp
mellom dem, og tre av de første hornene ble rykket opp for å gi plass til
det. Og se, dette hornet hadde øyne
som menneskeøyne, og en munn
som talte store ord. Dan 7:7-8
I disse bibelversene finner vi at
antikrist bade er en person, et
menneske og et forferdelig system
som sammenlignes med dyr eller
et monster som knuser og ødelegger.
Flere andre navn
Antikrist har flere andre navn og
hvert navn eller tittel forteller oss
nøye om hans personlighet. Her er
noen av disse: Lovløshetens menneske, 2. Tess 2:2. Fortapelsens
sønn, 2. Tess 2:3. Han som star
imot, 2. Tess 2:4. Han som kommer
i sitt eget navn,
Joh 5:43. Ødeleggelsens vederstyggelighet, Matt 24:15.
Ødeleggeren, Dan 9:27
Denne listen er ikke utfyllende og
det finns mange flere navn som vi
ikke far med oss her. Men disse er
nok til a vise oss at Antikristen er
en som er fullstendig fri fra vanlig
lov og som setter seg over alle
kjente normer. Han er den store
motstanderen til alt som heter Gud
og helligdom og vil være kristendommens store antagonist. Hans
anslag er spesielt rettet mot Israel
som han hater og som han vil ødelegge. Vi ser at Daniel og Jesus beskriver ham som en ødelegger og
derfor vil søke a ødelegge den jødiske religionen og staten innenfra. Apostelen Paulus sier mye om
ham i sitt 2. brev til Tessalonikamenigheten. Han kommer med
fortapelsens budskap og er selv
derfra og vil ga tilbake dit nar hans
gjerning er over.
Jesus Kristus - seierherren
Hans interesse for Israel
Det er ingen tvil om at Antikrist vil
søke inngang hos jødefolket. Da
spesielt i det ortodokse miljøet.
Nøkkelordet er her “Messias”. For
med Antikrist følger det tegn og
under, ja, til og med en falsk oppstandelse fra de døde. (se Ap.
13:13-14)
Mange vil la seg overbevise og tror
han er Messias. Jesus advarer spesielt mot denne tiden og denne
forførelsen og de falske messiaser
(Matt. 24:24-26) Likevel forutsier
Jesus at jødene vil ta imot denne
falske messias og ønske ham velkommen inn i sitt nye tempel.
Jeg er kommet i min Fars navn, og
dere tar ikke imot meg. Kommer en
annen i sitt eget navn, ham vil dere
ta imot! Joh 5:43
Om dette sier apostelen Paulus:
Han er den som står imot og som
opphøyer seg over alt som blir kalt
gud eller helligdom, så han setter
seg i Guds tempel og gir seg ut for å
være Gud. 2Tess 2:4
Men ikke alle tar imot ham
Mange vil ogsa forsta at denne personen er alt annet enn deres Messias. Det oppstar et skille i folket.
De som har Guds visdom vil forlate
helligdommen og Jerusalem og
flykte ut til sitt sted i ørkenen, som
Gud har gjort i stand til dem. (Matt.
24:15-21, Åp. 12:6)
Den store trengselen
Dette er innledningen til det Bibelen kaller for den store trengsel.
Endetiden - Jesu komme
For selv om det har vært mange
trengsler pa jorden og spesielle
trengsler for Israel, vil alt det blekne mot den siste og store trengsel.
Vi finner dette uttrykket tre steder
i Bibelen:
På den tiden skal Mikael stå fram,
den store fyrsten som verner om ditt
folks barn. Det skal komme en
trengselstid som det ikke har vært
fra den dagen noe folkeslag ble til
og til den tiden. Men på den tiden
skal alle de av ditt folk bli frelst som
finnes oppskrevet i boken. Dan 12:1
For da skal det bli en trengsel så
stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller
ikke mer skal bli! Og dersom ikke de
dagene ble forkortet, da ville ikke
noe kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet. Matt 24:21-22
Jeg sa til ham: Herre, du vet det!
Og han sa til meg: Dette er de som
kommer ut av den store trengsel, og
de har vasket sine kapper og gjort
dem hvite i Lammets blod. Åp 7:14
Opphør av tempeltjenesten
Pa dette tidspunkt har Israel fatt
sitt tredje tempel, innsatt prester
til tjeneste og gjenopptatt offertjenesten. De ortodokse som pa alle
mater er aktive i dette, ønsker a
komme tilbake til den mosaiske
gammeltestamentlige gudstjenesten. I det øyeblikk de aksepterer
Antikrist som sin messias og gir
han tilgang til templet, opphører
tempeltjenesten. Verden befinner
seg i midten av Antikristens regjeringsperiode og han har igjen 3 ½
ar. Han bestemmer at ingen flere
offer skal bæres frem til Jehova.
Jødene og hele verden skal tilbe
ham som gud. Daniel sier noe om
dette:
rike delt mellom hans fire generaler. Kassandros fikk Hellas,
Lysimakhos fikk Lilleasia, Seleukos
I Nikator fikk Mesopotamia og Syria og Ptolemaios fikk Egypt. I dette dramatiske etterspillet av maktfordelingen kom det etter hvert en
konge pa Syrias trone ved navn
Antiokius Epifanes. Han er ogsa
nevn i Daniel 11:21-32.
Denne perioden førte til et opprør,
ledet av Judas Makkabeus og alle
hans fire brødre. Antiokius
Epifanes kom med sin hær til Jerusalem og vanhelliget templet ved a
slakte en gris pa alteret.
Makkabeerne førte krig mot
Antiokius og vant over hans hær
mens Antiokius døde av sykdom
og ble borte fra historien. Tempeltjenesten ble gjenopprettet og
templet helliget ar 164 før Kristus.
Den verste tiden under denne gudløse kongen varte i 3 ½ ar, like
lenge som den store trengsel vil
vare. Det blir en prøvelses tid for
Israel med mange lidelser, men til
slutt skal han bli frelst fra den.
Ve! Stor er den dagen, det er ingen
som den. En trengselstid er det for
Jakob. Men han skal bli frelst fra
den. Jer 30:7
Det lir mot slutten
Emnet er stort og det er ikke mulig
a uttømme det. Sa er det ogsa forunderlig at Gud den Hellige And
har latt oss vite sa mye om endetidens begivenheter. Vi vet pa forhand hva som skal skje. Jeg kan
15
ikke unnlate a nevne at menigheten ikke er pa jorden under denne
tidsepoken. Den store trengsel er
synonym med Guds vrede, slik vi
gjentatte ganger leser i Apenbaringen. Apostelen er klar pa dette
punktet nar han sier:
For de forteller selv om den inngangen vi fikk hos dere. Dere omvendte dere til Gud fra avgudene,
for å tjene den levende og sanne
Gud, og vente på hans Sønn fra himlene – han som Gud reiste opp fra de
døde, Jesus, han som frir oss fra
vreden som kommer. 1Tess 1:9-10
For Gud bestemte oss ikke til
vrede, men til å vinne frelse ved vår
Herre Jesus Kristus, han som døde
for oss, for at vi – enten vi våker
eller sover – skal leve sammen med
ham. 1Tess 5:9-10
Antikristens endelikt
Jesus kommer pa den hvite hesten
og hærene i himmelen følger ham
(Åp. 19:11-16) Han kommer for a
ta et oppgjør med alle sine motstandere. Han griper dyret og den
falske profet. De blir drept med
sverdet som gar ut av hans munn.
Alle Antikrist hærmakter som har
samlet seg mot Israel blir fjernet
fra jordens overflate.
Jesus er ikke bare Menneskesønnen. Han er ogsa Davids sønn og
dermed arving til tronen. Han setter seg pa sin trone i Jerusalem,
som er den store kongens stad.
(Matt. 5:35) En ny tid kommer
over jorden. En tid som skal vare i
1000 ar. Et sabbatsar som varer
lenge.
Han skal stadfeste en pakt med
mange for én uke. Midt i uken skal
han bringe matoffer og slaktoffer til
å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og det
inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over
den som volder ødeleggelsen. Dan
9:27
Eksemplet Antiokius Epifanes
I tiden mellom de to paktene var
Juda under fremmede makter. Etter Aleksander den Store, ble hans
Tempelplassen i Jerusalem - hvor dramatiske hendelser skjer. Foto: T. Karlsen
16
Hilsen fra Israel
Fortsatt fra side 11 ..
alltid noen som vil se pa de store
elvene, og det kan være farlig a
falle uti. Sist jeg sjekket vannstanden i Genesaretsjøen var nivaet pa
-210,3 m, og det er enda meldt
mer regn, sa det skal bli spennende a følge med om sjøen blir helt
full denne vinteren. Det øverste
merket er pa -208,9m og da ma de
apne demningen for a slippe ut
vann. Det er ikke sa mye mer som
skal til før det malet er nadd. Jeg
har ikke klart a finne ut nar sist
det skjedde, men det ma være
lenge siden. Vi har enda ikke vært
pa tur nordover i ar, men haper
det blir en anledning sa vi far se
vannstanden pa dette nivaet.
Mandeltreet
I ar sa vi de første blomstene pa
mandeltreet, det vakne tre, tredje
uka i januar. Det er like fantastisk
hvert ar a se blomstringen pa bar
kvist og kjenne den nydelige duften av blomstene. Skulle ønske jeg
kunne formidle lukten til dere pa
en eller annen mate, men kan bare
anbefale dere a komme selv og se
med egne øyne. Blomstringen varer ikke lenge, kanskje en maneds
tid, sa en tur til Israel for a se mandeltreets blomstring og samtidig
fa med seg anemoneblomstringen
i ørkenen er bare a anbefale!
Et av de store trærne utenfor Bet Oren som falt ned. Foto: Ninni D Nilsen
Volontører
Lisbeth jobber sammen med Jonathan inne pa en avdeling pa Kfar
Shaul, og Bjørnar er sammen med
David, sa har vi Unni som er pa
eldresenteret pa Kastel. Det er disse fire volontørene vi har hatt etter
jul, og det skal bli flott a fa flere i
slutten av februar. Godt at huset
fylles med folk som kommer for a
velsigne Israel, og det blir bade liv
og fellesskap nar vi blir flere her.
Jonathan er en ung mann pa snart
22 ar. Han er den første mannlige
volontøren sa vidt vi vet som job-
ber inne pa avdelinger her. Han
sier det er stort behov for menn
siden det er mest mannlige brukere her, og de kvinnelige ansatte
kan ikke f eks dusje menn, og de
mannlige ansatte kan heller ikke
dusje kvinnelige brukere. Det er 18
mannlige brukere pa denne avdelingen og bare fire menn som er
ansatt. Siden de gar turnus, klarer
de ikke a dekke opp behovet pa
alle vaktene, og Jonathan kom som
sendt fra himmelen til denne jobben. Han anbefaler gjerne at menn
kan melde seg som volontører for
a jobbe pa avdelingen.
Unni er den eneste volontøren som
har jobbet i kommunen de siste
manedene, og gjør en flott jobb pa
kjøkkenet pa eldresenteret. Bruktbutikken har hatt minimalt med
aktivitet i vinter, sa det har ikke
vært arbeid til noen, men det har
begynt a ta seg opp igjen na. Butikken er nettopp tømt for alt gammelt og det er godt a starte med
nesten bare ”nye” varer igjen.
Noe av det siste David gjorde før vi
dro hjem til jul, var a montere en
stalplate pa taket til containeren
som folk legger brukte klær i. Det
var akkurat i tide, for det ble voldsomt nedbør i arsskiftet og klærne
ble ikke sa vate som ellers nar det
er regn. Containeren er ikke tett,
men det hjalp mye a fa dekket taket og øverste del av veggene.
Trær som støtter seg til hverandre etter stormen. Foto: Ninni D Nilsen
Hilsen fra Israel
Besøk til volontører
Det er alltid hyggelig at familie
eller venner av volontørene kan
benytte anledningen til a reise til
Israel nar de har noen av sine der.
I noen tilfeller har det vært gitt
anledning for overnattingsbesøk
pa Kfar Shaul, men det er det helt
slutt pa na. Vi far lane hus av sykehuset for volontørene og ikke til
gjester. Vi skal ikke misbruke tilliten til sykehuset og dermed ma de
som ønsker a besøke volontørene
finne overnattingssted utenfor
sykehusomradet. Det er rimelige
hoteller og hospitser i nærheten,
sa det skulle ga greit.
Arbeid i Beit Betania
Vi skal fortsette med arbeidet med
a fa laget utendørs vaskerom for
volontørene. Vaskemaskinen i kjelleren star trangt, man ma sta inne i
dusjen for a betjene maskinen, sa
det er ingen ideell situasjon. Det er
kjøpt inn et kabinett som vaskemaskin skal sta i, og vi trenger hjelp
Det siste som ble gjort før jul var
a skifte golv pa kjøkkenet oppe
hos oss. Etter skaden fra fryseskapet var golvet ødelagt og vi
erstattet parketten pa hele kjøkkenet og la fliser der.
Beit Norvegia
Vi tar ofte turen til Beit Norvegia
pa mandagskveldene. Kjekt nar
flere stiller seg frem og deler
Guds ord, og det var interessant
a høre Jon Skaland tale for noen
uker siden om jødehat i Norge.
To mandager i februar var det
ogsa frie vitnesbyrd, hvor flere
delte av det de hadde pa hjertet.
Ser at det skaper et nytt samhold
nar folk forteller hva de har opplevd i sitt kristne liv og hvordan
Gud har grepet inn der det
trengtes.
Til slutt vil jeg igjen takke. Jeg vil
takke hver og en av dere for forbønn, for hva dere er med og
bidrar til arbeidet. Spesielt vil
17
vil jeg tilbe og prise Ditt navn for
Din trofaste kjærlighet og Din sannhet. For Du har opphøyet Ditt ord
overalt det Ditt navn er. På den dagen jeg ropte, svarte Du meg og
gjorde meg frimodig i sjelen og ga
meg styrke. Alle jordens konger skal
prise Deg, Herre, når de hører Ordene fra Din munn. Ja, de skal synge
om Herrens veier, for stor er Herrens herlighet. Selv om Herren er i
det høye, er det den ringe Han ser
til. Men den stolte kjenner Han på
lang avstand. Selv om jeg vandrer
midt i trengsel, vil Du gi meg liv.
Mot mine fienders vrede rekker Du
ut Din hånd, og Din høyre hånd skal
frelse meg. Herren skal fullføre sitt
verk i meg. Herre, Din godhet varer
evig. Hold ikke opp med Dine henders gjerninger!”
Hilsen Ninni og David Nilsen
Se alle bildene på nett:
www.sjibbolet.no/Wowslider/
index.html
En ny regjering
på plass i Israel
Staten Israel hadde valg på ny
regjering den 22. januar i år.
Som alle kjenner til, vant statsminister Benyamin Netanyahu
valget og Likud ble det parti som
fikk flest stemmer i Knesset.
Bjørnar hjelper til med å rydde bort greiner. Foto: Ninni D Nilsen
til a koble rør for vann inn og ut, og
strøm før den kan tas i bruk.
Vi har ogsa bestilt mer ampere inn
til huset, og da blir det 3-faset opplegg. Det elektriske selskapet her i
kommunen skal se over hele anlegget i huset for a se at det har dagens standard før de begynner
med jobben. Det er allerede noen
ting vi vet ma skiftes, men det ser
ikke ut til at det blir store kostnader i forhold til hva vi er vant til
hjemme nar det gjelder arbeid av
elektrikere.
jeg sende en hilsen og takk til dere
i menigheten Betania i Mosterhamn, til NPAI og til Reidun og
Kare Warud for julegavene som
dere sendte til oss. Det var kjærkomment. Herren skal ha den
største takken for at Han holder
sin hand over oss og gir oss styrke
og vi far kjenne hans velsignelse i
hverdagen.
Salme 144
”Jeg vil prise deg av hele mitt hjerte.
Rett foran gudene vil jeg lovsynge
deg. Vendt mot Ditt hellige tempel
I skrivende stund pågår en hektisk virksomhet med å danne en
ny koalisjonsregjering med størst
mulig mandat, slik at Israel kan
fremstå med styrke og kan gjennomføre de viktige beslutninger
som må tas i dager som kommer.
Netanyahu som vil lede den nye
regjeringen i fire nye år, vil prioritere landets forsvar. Han vil
også gjenoppta forhandlingene
med palestinerne (PA) og forsøke
å løse problemet med Iran, enten
fredelig eller militært. Det være
seg med eller uten USA.
Vi trenger å be for den nye regjeringen at den må lykkes.
18
Hilsen fra LU for Israel
Hilsen fra formannen i NPAI
Av Birger U Håvik
Når vi er i Israel så opplever vi
at dette ordet blir brukt som
hilsen i mange sammenhenger.
Det gir en følelse av at vedkommende som bruker denne hilsenen vil oss noe godt. Det samme
vil vi signalisere når vi bruker
det til våre venner.
Lørdag var jeg en tur innom Coop
Obs her i Haugesund. Kona sov
etter nattevakt sa jeg gikk meg en
tur alene. Nar jeg kom inn i butikken sa gikk jeg til fruktavdelingen.
Der falt øynene mine pa et skilt der
det sto: ”Granatepler fra Israel, 3
stk. kr. 10,-” Jeg kjente at jeg ble sa
glad. Tenk at det sto merket at de
var fra Israel! Skal gjerne ikke sa
mye til a glede en gammel stakkar
israelsvenn. Jeg matte jo selvsagt
plukke med meg noen av disse. Jeg
matte ta en liten titt pa de andre
som sto rundt der. Det var faktisk
mange som forsynte seg av disse
fantastisk flotte fruktene. Og sa
smakte de fortreffelig godt. Jeg
gleder meg fortsatt over denne
opplevelsen.
Ny menighet stiller for LU
En annen stor opplevelse jeg hadde for ikke lenge siden, var da det
kom et brev i posten fra en av landets store pinsemenigheter. De
ville gjerne være med i landutvalget for Israel! Mange landutvalg
sliter med a fa menigheter med i
sine landutvalg og her far vi et
spørsmal / tilbud fra en menighet
som gjerne vil være med og velsigne Israel. Til dette ma vi kunne
rope et høyt ”halleluja”.
Kåre Kristiansens minnepris
I NorgeIdag 14.februar, kunne vi
lese et innlegg av Bjarte Ystebø.
Her var det utdelingen av Kare
Kristiansens minnepris som var
omtalt. Dette aret var det bestemt
at prisen skulle ga til den unge israelske soldaten Gilead Shalit. Vi
kjenner alle denne historien og
bildene som ble kjent av denne
unge mannen som satt i palestinsk
fangenskap i flere ar. Det ble jo
stilt spørsmal om han var i live
eller ikke. Men sa til slutt kom den
gledelige meldingen om at Gilead
skulle settes fri. Vi husker gledesscenene som gikk pa TV da gutten
kom hjem. Dette har helt sikkert
gjort mye med den unge mannen.
Hvilke traumer sitter han igjen
med? Derfor var det sa flott na a
lese at nettopp han skal fa prisen
denne gangen. En fantastisk oppmuntring.
Se det positive
Dette var en del gledelige ting. Jeg
tror det er sa viktig at vi fokuserer
pa det som er positivt. Dette gjør
noe med oss selv og ogsa vare omgivelser. Ser vi bare pa det som er
negativt og vondt rundt oss sa vil
det være med og prege hele var
tilværelse. Selvsagt er det mange
ting som vi synes er fryktelig vondt
og som vi skal reagere pa. Men la
oss for all del ikke glemme a se pa
det som er positivt. Dette gjelder
bade vart arbeid i Israel, men det
gjelder ogsa vart arbeid innad i
menigheten. Dette har og med
hvordan vi omtaler Israel bade
blant venner og arbeidskamerater.
Bli oppmuntret
Derfor hadde jeg lyst a være med
og oppmuntre dere alle kjære venner til a se pa det positive som
skjer rundt oss. Vi blir helt sikkert
Gilad Shalit, Israel. Foto: Wikipedia
Birger U Håvik, form. LU Israel
ganske snart slatt ned igjen, men
da kan vi fa lov a trekke frem det
positive. Da kan jeg se for meg de
flotte, røde granateplene fra Israel.
Jødehets i Egypt
Egypt ligger nede for telling og
den egyptiske revolusjonen har
helt gått av sporet.
Millioner av mennesker har fatt
sitt hap om en bedre fremtid
knust. Landet er bankerott og folk
mangler de bade arbeid og brød.
I ex-president Mubaraks sted, har
Egypt fatt en ny diktator,
Mohamed Morsi, oppfostret av det
Muslimske Brorskapet i Egypt.
De forfekter og lærer at jøder er
avskum, de er a sammenligne med
aper og griser. Ikke rart av det gar
sa darlig med Egypt, for den som
rører ved Israel, rører ved Guds
øyensten.
Det blir ikke lett for Egypt a fa lane
penger av IMF (Det internasjonale
Pengefondet). Ikke uten Amerikas
godkjenning. Lovnaden om F 16
fra USA ma de nok ogsa skyte en
lang pil etter.
Samtidig som uroen fortsetter i
Egypt, vender tusener av egyptere
seg til Kristus og lar seg frelse.
TK
Analyse over Midtøsten
Israel er ikke årsak til krisen i MØ
Av Torolf Karlsen
I mer enn 70 år har den Israelsk
-Arabiske konflikten blitt sett på
som en hovedsak til uroen og
konfliktene i Midtøsten.
Uttrykket “fredsprosessen” blir
nevnt kun i relasjon til Israel. De
vestlige nasjoner har viet svært
mye oppmerksomhet mot denne
konflikten og USA spesielt har
brukt store ressurser pa a fa fredssamtalene pa sporet igjen. Dett har
USA gjort ut fra det noe naive stasted at nar fredssamtalen har kommet i gang og palestinerne endelig
far sin egen stat, vil en dyp og varig
fred senke seg over hele regionen.
Israel – betraktet som hovedproblemet
Mange tror fremdeles pa dette
konseptet og som plasserte Israel i
sentrum for alt det negative som
skjer. Arabiske propagandister
forkynner i skrift og tale at problemet i den arabiske verden er Israel, mens vestlige forstasegpaere
forklarer hvorfor denne konflikten
er sa viktig a løse. I samsvar med
dette syn, fra bade den arabiske og
vestlige verden, har det blitt investert millioner av dollar pa fruktesløse forhandlinger. En mengde
organisasjoner med relasjon til
konflikten, har mottatt store
pengesummer som de angivelig
har brukt for a pavirke partene.
Alt dette fordi en har trodd at den
israelske-palestinske konflikten er
hovedarsaken til problemene i
Midtøsten.
PA akseptert i FN
Na har FN endelig akseptert Den
Palestinske Selvstyremyndigheten
med observatørstatus i verdensorganisasjonen. Det er første gang i
FNs lange historie at man har gjort
dette. Palestinerne jublet for de
trodde at denne bakveien til egen
stat ville presse Israel til innrømmelser ved forhandlingsbordet.
Samtidig ville status i Verdensorganisasjonen gi dem adgang til Den
internasjonale straffedomstolen
(ICC) hvor de kunne anklage Israel
for brudd pa menneskerettighetene eller for krigsforbrytelser. Dette skulle være riset bak speilet og
igjen “myke opp” Israels standpunkter.
Palestinerne med president Abbas
i spissen, ble advart av Israel og
USA om uanede konsekvenser av
en slik handling men valgte likevel
a fremme sitt kandidatur i FNs
hovedforsamling. Resultatet vet vi
i dag. I ettertid har det vist seg at
Den Palestinske Selvstyremyndigheten (PA) na nærmer seg konkurs. Statsminister Salam Fayyad
har appellert til Den arabiske Liga
om økonomisk støtte og hjelp for
araberstatene var snare med løfter
om millionstøtte som skulle kompensere for bortfall av skatte- og
tollpenger fra Israel. Løftet fra araberstatene har blast bort med ørkenvinden og
Problemer for PA
PA er i dag insolvent og kassene
tomme. Det er ikke lenger snakk
om en tredje intifada fra palestinsk
side. Det myndighetene i Ramallah
frykter er at deres egen befolkning
skal protestere i gatene fordi det
ikke har blitt utbetalt lønninger pa
flere maneder. Pa tross av politiske
krumspring og diverse manøver i
FN, har ingen ting endret seg pa
bakken og palestinerne har ikke
kommet nærmere statsdannelsen
de har aspirert. Tvert imot der deres fremtid mer usikker enn noen
gang tidligere og utsiktene til egen
stat synes a være et fatamorgana.
Sa hvor er den roen skal skulle
komme nar palestinaspørsmalet
ble løst?
Hvor ble det av freden?
Syria har blitt revet i stykker av en
forferdelig borgerkrig og dødstallene nærmer seg 60 000 drepte.
USA og Vesten frykter at president
Bashir Assad vil ta i bruk de kjemiske stridsmidlene han har rikelig av i sitt militære forrad. Den
etniske krigen har allerede tatt
kontroll over Libanon hvor Hizbollah er i høy beredskap av frykt for
en fremrykning fra Sunniene.
Egypt er fremdeles i enorme pro-
19
blemer etter flere revolusjonen.
Kaoset fortsetter og demonstrasjonene kan lett ta seg opp igjen. Landet er nærmest konkurs og ma
lane milliarder fra IMF. Tunisia
som enn gang var det lysende hapet i den arabiske varen, har blitt
en islamist-stat som raskt synker
ned i en avgrunn av mørke og vold.
Libya er ikke lenger et helt land
men en samling militser og stammer som kriger mot hverandre.
Irak er i ferd med a ga i oppløsning
og kurdere fra fire forskjellige land
organiserer for egen stat i regionen. Tyrkia har mistet sine tidligere venner i bade Israel, Syria og
Iran og befinner seg i fronten for
en blodig konflikt som lett kan
spille over grensene.
Israel – et sikkert sted
Det er et faktum at staten Israel er
det eneste sted i Midtøsten hvor
sikkerhet og trygghet kan garanteres. Etter at operasjonen Pillar of
Defence ble gjennomført i november i fjor, har det blitt slutt pa rakettangrepene fra Hamas og de
andre terrororganisasjonene. ut til
at Israel har kontrollen. Hamas
forsøkte a innbille palestinerne om
at de vant krigen mens alle vet at
de led sitt største nederlag og var
nær en fullstendig kollaps. I etterkant av krigen har hæren skjerpet
sikkerheten og er hele tiden pa jakt
etter terrorister.
Etterretningen fungerer svært bra
og flere terrorceller har blitt avslørt og medlemmene arrestert.
Etterretningsorganisasjonen Shin
Bet fungerer godt pa alle plan, noe
som gjør at man kan avverge terrorangrep før de settes ut i livet.
Alt i alt ser det ut til at Israel har
kontrollen.
Midtøsten-konflikten er ikke knyttet opp til Israel men har en langt
videre sammenheng. En far hape at
Vesten og USA etter hvert vil forsta
dette og rette sin oppmerksomhet
mot de rette partene.
Men det er vel for mye a forvente
at verden skal snu i sin oppfatning
av Israel. Det sies at nar en løgn bli
gjentatt ofte nok, blir den til slutt
godtatt som sannhet.
18
Israels historie i retrospekt
Betraktning med basis i Josva 14:1ff og 1. Kongebok:
Beundret av verdens nasjoner - del 6
Jon Erling Henriksen
Avslutningsvis i denne artikkelserien, går vi tilbake til Israel.
Tiden har gått. Josva er død og
mange ulike “dommere” ble
oppreist av Herren for å frelse
Israel. Tiden kom da de valgte å
bli et monarki.
Etter en vanskelig prosess ble den
første kongen innsatt – Saul!
I rekken av konger som na kom var
det ikke alt som var like suksessfullt. Man ma vel kunne si at storhetstiden for Israel ble under kong
Salomo. Det ble reist en helligdom
som David hans far, hadde fatt tegning pa, men som sønnen skulle
bygge. Om denne tiden kan du lese
i 1. Kongebok. Israel var blitt et
rike som høstet respekt og ry. Situasjonen for landet karakteriseres pa en illustrativ mate gjennom
ordene til dronningen av Saba:
”Så var det da sant det jeg hørte
hjemme i mitt land om deg og din
visdom! Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med
egne øyne. Men nå ser jeg at de ikke
har fortalt meg halvparten! I visdom og lykke er du enda større enn
det gjetordet jeg har
hørt” (1.Kong.10:6-7).
Israel vinner priser
Drar vi en linje over til det moderne og gjenopprettede Israel, møter
vi noe av det samme. Her var det
intelligentsia og rikdom som bygget seg sakte men sikkert opp. Israel ble kjent for sin kløkt. Sin genuine mate a forvandle ørken og
sump til fruktbare omrader. Den
ene prisen etter den andre ble sanket inn for kløkt og visdom som ble
virkeliggjort. Og landene rundt i
verden sperret opp øynene.
Gud har velsignet det jødiske folk
med kreative hjerner som har fatt
Nobelpriser i fleng. Undersøker
man denne listen kan man se følgende statistikk: I tidsrommet
1901 til 2007 har hele 2 prosent av
samtlige priser gatt til jøder. Statistikken er meget interessant les-
ning nar man katalogiserer den. Da
viser det seg at 53 jøder har mottatt prisen i medisin, 47 i fysikk, 30
i kjemi, 26 i økonomi og 13 i litteratur. Til sammenligning har Norge hatt kun 10! ”Salomos visdom”
lever fortsatt i den jødiske befolkning!
En av de stater i Europa som beundret Israel i sin tid, var vart eget
land. Nedenunder følger uttalelser
av Einar Gerhardsen og hans beundring av dette landet i Midtøsten som hadde klart a samlet jøder
fra ulike steder av verden og
”ristet” dem sammen til en nasjon.
Einar Gerhardsen om Israel
Med bakteppe i dagens hendelser
og anti-Israelske holdninger, er det
forunderlig a lese dette. La meg
først fa si at vanligvis er det Haakon Lie, Jens Chr. Hauge, John Sannes og Konrad Nordahl (LO), som
regnes for de største Israel-venner
i arbeiderbevegelsen etter krigen.
Men her er det Einar Gerhardsen
som i følgende sitat hyller det Israelske demokrati: “I Israel er det
gjort mirakler, av mennesker lutret
gjennom arelange lidelser. Tro om
ikke Israel har mer levende demokrati og mer sosialisme med frihet
enn noe annet land.” Dette sa Einar
Gerhardsen i 1976!
Gerhardsens bok
La meg videre fa gi leserne et lite
sitat fra boken som Einar
Gerhardsen skrev, og som ble utgitt i 1976. Sitatet er hentet fra
artikkelen ”Et levende demokrati”.
Denne star i boken som hadde følgende tittel: ”Retten til a overleve.
En bok om Israel, Norge og antisemittismen”.
(Redaktører for boken var Hallvard Rieber-Mohn og Leo
Eitinger).
Det har gått 14 år siden jeg sist
var i Israel (…). Den gang reiste jeg
mye. Hver dag nye steder, hver dag
nye mennesker. Og alle jeg møtte
hadde sin egen historie, mer eller
mindre dramatisk. De kom fra alle
verdens land, med ulike språk og
Jon Erling Henriksen,
reisesekretær NPAI
ulik bakgrunn. Denne mangfoldighet av mennesker fra alle verdens
kanter skulle smeltes sammen til ett
folk. En nesten umulig oppgave,
som bare kunne løses av folk som
trodde på mirakler, slik David BenGurion en gang sa det. Og i dette
landet er det gjort mirakler, av
mennesker lutret gjennom årelange
lidelser. Nå kunne de fritt utfolde
det de hadde av skapende fantasi
og evne ved oppbyggingen av et
land i frihet. Tro om ikke Israel har
mer levende demokrati og mer sosialisme med frihet enn noe annet
land. (…)
I Israels uavhengighetserklæring
heter det at staten Israel “vil opprettholde fullstendig sosial og politisk likhet for alle landets innbyggere uansett rase, religion og kjønn”.
(…)
Når det i det praktiske liv i Israel er
liten forskjell på kvinner og menn,
kan dette også være resultatet av
en politikk som tar sikte på å skape
størst mulig likhet mellom menneskene. En finner lite av den mannskulturen” en ser i mange andre
land. Et naturlig fellesskap grunnlegges alt i barne- og ungdomsorganisasjonene og i de ulike fritidsaktiviteter. Her skapes en atmosfære av kameratskap og gjensidig
respekt. (…)
Israel av i dag er en ung stat,
Israels historie i retrospekt
grunnlagt og bygget opp av mennesker med erfaringer fra ulike land
og ulike samfunnssystemer. En ting
må de alle ha vært enige om: Ikke
for noen pris diktatur, ikke fascistisk, ikke kommunistisk. De har
skapt sin egen form og i sitt eget
system. I sannhet er det et land med
demokrati og frihet.
(Sitatene er hentet fra MIFF)
Til slutt
Vi startet artikkelserien med a belyse jødenes situasjon i Egypt. Videre har vi forsøkt a dra paralleller
til det mer moderne Israel hvor vi i
hovedsak har tatt for oss tiden
rundt David Ben Gurion. Og na sett
litt videre pa tiden fram til vare
dager.
Det er naturlig avslutningsvis a
sitere igjen David Ben Gurion og
koble det sammen med Herrens
eget ord nedenunder:
”Jeg vet at Gud lovte hele Palestina
til Israels barn. Hvilke grenser han
satte, vet jeg ikke, men jeg tror de er
videre enn dem som er foreslått.
Hvis Gud vil holde sitt løfte i sin tid,
er det vår plikt som svake mennesker i en vanskelig tid å bevare så
mye som mulig av Israels levninger…”.
La det være sagt: Gud har ikke sagt
det siste ordet nar det gjelder sitt
land og sitt folk!
Men det vi har stanset ved forteller
oss en viktig sak: Gud vaker over
sitt folk. Og han har ikke glemt det
som han har gitt løfte om i sitt eget
ord!
La meg fa avslutte denne serie med
ordene fra Jes.66:
”Hvem har hørt slikt? Hvem har
sett slike ting? Kommer et land til
verden på én dag, eller blir et folk
født på én gang? For Sion har vært i
barnsnød, og med det samme har
hun født sine sønner.” (v.8) ”Alt dette har jo min hånd gjort,…” (v.2a)
Abbas og hans forhåndskrav
Det kan kanskje være av interesse
a vite hva den palestinske presidenten krever før eventuelle forhandlinger om en fredsavtale med
Israel. Se her: En av Abbas lenge
fremsatte krav er at Israel skal
trekke seg tilbake til grensene slik
de var før 1967. Han forlanger
ogsa at Israel skal sette fri alle arabiske terrorister som sitter i israelske fengsler. Videre at Israels
skal stoppe all byggeaktivitet i Samaria og i Øst-Jerusalem.
Alle disse forhandsbetingelser ma
Israel oppfylle FØR de setter seg til
forhandlingsbordet. Abbas og PA
nekter a anerkjenne landet Israel
som jødenes eget hjemland.
Jon Erling Henriksen,
reisesekretær NPAI
Rikelig med nedbør over Israel
De som har fulgt med har fått
med seg at Israel har blitt rikelig
velsignet med nedbør i begynnelsen av dette året.
Vi leser at det har falt bade regn og
snø over store deler av landet og
skapt flomlignende situasjoner
mange steder.
Det har kommet mye snø, ikke bare pa Hermon, men ogsa over store
deler av Golan og ungene i Jerusalem har hatt snøballkrig.
I tillegg til nedbør har det ogsa
blast kraftig og mange trær har falt
over ende. Temperaturen har vært
lavere enn ellers pa denne tiden av
aret og det har vært gjennomgaende vatt og kaldt.
Men hvem bryr seg om det nar
vannstanden i Kinneret stiger.
Jordan-elven og andre elver som
renner inn i Kinneret, har tilført
sjøen masse ferskvann. I løpet av
denne regnperioden har Genesaretsjøen steget med 2 meter og er
na pa sitt høyeste siden 2007.
Myndighetene med ansvar for
vannforsyningen skriver na at
vannkrisen i Israel er over.
Vi gleder oss sammen med Israel
og takker Gud for regnets
velsignelse..
19
KomFrit
Norske
Pinsevenners
Arbeid i Israel
(NPAI)
Komiteen for de
Frivillige Tjenester Vil du være med å
velsigne Israel med
praktisk arbeid?
Vi trenger frivillige til
sosialt arbeid blant barn,
syke og gamle
eller til byggearbeider og
vedlikehold. Vi har også
behov for folk som kan
russisk / hebraisk.
Kan du gi tre måneder
eller mer av din tid for å
hjelpe «mine minste»?
Du får en kjempefin
mulighet til å bli kjent
med folket og landet.
Hjelper du oss, hjelper vi
deg med det økonomiske
(reise, forsikring og opphold).
Ta kontakt med:
Per Enok Nilsen,
Furuly Aspedammen,
1766 Halden.
Tlf. 69196847
Mobil 901 25 377
E-post:
[email protected]
KomFrit
22
Eretz Israel
Hebron - den gamle byen
Av Torolf Karlsen
Hebron er i dag den største byen
som ligger i Judea eller Vestbredden, som det også heter.
Byen ligger 35 km sør for Jerusalem og 930 m over havet.
Navnet Hebron kommer fra det
hebraiske ordet for “venn” og
henspiller kanskje på det faktum at Abraham var Guds venn.
(Jes . 41:8, Jak 2:23)
Selve byen er bygd pa flere høyder
og spenner over flere daler som
gar nord-syd. Gjennomsnittstemperatur er noe lavere enn Jerusalem. Det regner bra i Hebron, ca.
460 mm i aret og stedet er bra for
jordbruk. Hebron er i dag innenfor
det palestinske omradet og blir
styrt av Den palestinske Selvstyremyndigheten (PA). For jøder er
Hebron den nest helligste byen i
Israel etter Jerusalem. Man regner
med at Hebron er den byen i verden hvor det til enhver tid alltid
har bodd mennesker.
I henhold til Wikipedia bor der
552 000 palestinere i Hebron i dag.
En annen jødisk kilde oppgir det
palestinske innbyggertallet til
160 000 arabere som er Sunni-
muslimer. Men det bor ogsa 530
jøder i Hebron, fordelt pa 45 jødiske familier og 150 religiøse studenter. I byen nærmest Hebron,
Kiryat Arba, bor det i dag 6000
jøder.
Jødene i Hebron blir beskyttet av
IDF (hæren) som til enhver tid har
soldater i byen. Det har vist seg
nødvendig da det har vært mange
alvorlige voldsepisoder der mellom jøder og palestinere. Oslo IIavtalen mellom Israel og palestinerne i 1995, forordnet at Hebrons
sivile administrasjon skulle flyttes
fra Israel til PA og bystyret i byen.
De Palestinske Selvstyremyndighetene ønsker at jødene skal flytte fra
Hebron men jødene holder hardnakket fast ved sitt beslutt om a
bli.
Den jødiske historien
Hebron er nevnt 87 ganger i GT.
Hebron er ogsa en svært gammel
by. Vi har et utsagn fra 4. Mosebok
som sier noe om Hebron og tiden
for byens begynnelse.
De dro opp til sydlandet og kom til
Hebron. Der bodde Akiman, Sjesai
og Talmai, Anaks barn. Hebron var
bygd sju år før Soan i Egypt. 4Mos
13:22
Torolf Karlsen
Dette var speidere som Moses
sendte ut for a spionere pa Kanaans land. De kom til byen Hebron og fant at det bodde store
mennesker der kalt Anaks barn,
Akiman, Sjesai og Talmai
(4.Mos:13:33) De sa pa seg selv
som gresshopper. Men det som er
interessant her er alderen pa Hebron ogsa kalt Kiryat-Arba. Det
tales om at Hebron var bygd sju ar
før Soan i Egypt. Vi vet at byen
Soan i Egypt ble bygd omkring
1720 f. Kr. Dette var under det
første Hyksos-dynastiet i Egypt og
hovedsete for farao pa den tiden.
Da kan vi regne med at Hebron ble
grunnlagt i Kanaan omkring 1710
f. Kr. (Noe usikre arstall).
Hebreerne kommer
Hebron er stedet hvor jøder først
bosatte seg. Da ma man tilbake til
bibelsk tid og til patriarken Abraham. Denne beretningen finner vi i
1. Mosebok 13:
Og Abram flyttet teltene sine. Han
kom til Mamres terebintelund i Hebron, og der bosatte han seg. Der
bygde han et alter for Herren. 1Mos
13:18
Bybilde fra Hebron. Foto: Wikipedia
Det var her i Hebron Abraham
kjøpte et gravsted for sin hustru
Sara. Han kjøpte Makpela-marken
av Hetitten Efron for 400 sekel
sølv. Pa dette stykke land la det en
hule hvor Abraham begravde Sara.
(1. Mos 23:13-20). I følge jødisk
tradisjon ble ogsa Abraham, Isak
og Jakob begravet i hulen, i tillegg
til Sara, Rebekka og Lea. Stedet og
gravplassen er ogsa hellig for pa-
Eretz Israel
23
lestinere og arabere ettersom Abraham ogsa er deres stamfar.
Andre graver og hellige steder
I tillegg til Makpela-hulen og de
hellige gravene til patriarkene og
matriarkene, finns der andre graver og hellige steder i Hebron. Otniel, sønn av Kenas og Kalebs
yngre bror som ogsa var den første
dommeren i Israel, ligger begravet
i Hebron. (Dom 3:9-11) Likesa Rut
og Isai ligger begravet i Makpelahulen. Det samme ble Abner, sønn
av Ner som var bade Sauls og Davids general over hæren (2. Sam
3:30-32).
Kong David
I tiden mens Saul enna var konge i
Israel ble David salvet til Sauls etterfølger. Fra Bibelen kan vi følge
denne spennende historien om
David og Saul. Til slutt ble Saul
drept av filistrene pa Gilboa-fjellet
sammen med Jonatan, Davids trofaste venn. David ble salvet av profeten Samuel og ble Israel nye
konge. Men i begynnelsen bare
over en del av Israel.
Siden spurte David Herren: Skal
jeg dra opp til en av byene i Juda?
Herren svarte: Gjør det! Da spurte
David: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron. Da kom Judas menn
dit og salvet David til konge over
Judas hus. Sa kom det noen og fortalte David at det var mennene i
Jabes i Gilead som hadde gravlagt
Saul. Hele den tiden David var
konge i Hebron over Judas hus, var
sju ar og seks maneder. 2 Sam 2:1,
4, 11. Etter Sauls død ble David
salvet til konge over hele Israel i
Hebron.
Typisk byggestil i Hebron. Foto: Wikipedia
mot romerne (64-70), opplevde
byen intense kamper.
Men i ar 70 falt Jerusalem og templet ble ødelagt, slik Jesus hadde
forutsagt. Flere tidsepoker fulgte
etter hverandre. Først den bysantinske perioden (kristen) sa den
arabiske og deretter kom mamelukkene (Islam) og sa kom det
ottomanske riket (Islam). Denne
siste perioden varte fra 1244 til
1922. Under alle disse periodene
var det bare en periode i 1929 at
byen midlertidig ble fri for jøder
som et resultat av en morderisk
progrom utført av arabere.
Men etter seks-dagers-krigen i
1967 ble byen igjen befolket av
jøder.
Hebron etter 1967
Israel vendte tilbake til Hebron i
tiden etter seksdagers-krigen. Det
var i Kiryat-Arba at det nye jødiske
samfunnet ble gjenoppbygget. I det
gamle Hebron bor det bare noen fa
sammenlignet med de som bor i
Kiryat-Arba.
Hebron og Kiryat-Arba har siden
1968 hatt en rivende utvikling.
Perioden fra Kristus og frem til
moderne tid er et langt kapittel og
vi har dessverre ikke plass til dette
her. Du kan finne mange interessante ting om Hebron pa nettet.
Hebron ligger der som et sterkt
bevis pa Bibelens troverdighet og
Israel vil ta vare pa sin historie.
Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Her er vi! Vi er
av samme kjøtt og blod som du!
Allerede for lenge siden, da Saul var
konge over oss, var det du som førte
Israel ut og inn. Og Herren sa til
deg: Du skal vokte mitt folk Israel,
og du skal være fyrste over Israel.
Og alle Israels eldste kom til kongen
i Hebron, og kong David gjorde en
pakt med dem i Hebron for Herrens
åsyn, og de salvet David til konge
over Israel. 2Sam 5:1-3
Tiden etter Kristus
Under den første jødiske oppstand
Meir Kahane turistpark i Kiryat-Arba. Foto: Wikipedia
B-BLAD
Ettersendes ikke ved varig adresseendring,
men endes tilbake til senderen med opplysning
om ny adresse.
Returadresse: Sjibbolet v/Tore Lie, Postboks 14, 1761 Halden
Programmet for Israel-konferansen 2013
TORSDAG 13. JUNI
Kl. 16.00-18.00 Ankomst/
innkvartering/kveldsmat
Kl. 19.00 Velkomstmøte
Taler: Gordon Tobiassen
Sang: Gudmund Rambekk og
Olav Soltun
Møteleder: Jon Erling
Henriksen
Kaffe/Kaker etter møtet
FREDAG 14. JUNI
Kl. 08.00 Flaggheising, andakt:
Harald Melas
Frokost
Kl. 10.00 Bibeltime: David
Østby
Sang: Gudmund Rambekk og
Olav Soltun
Møteleder: Biger Havik
Kl. 12.30 Lunsj
Kl. 15.00 Sykehusdirektør
Sneor Hafkin. David Batut,
Ninni og David Nilsen,
David Østby
Israels ambassadør Naim Araidi
Sang: Laila Holmen, Finn Røine,
Rein Olav Berntsen
Munnharpe: Hallgrim Berg
Møteleder: Birger Havik
Festservering: Elggryte a la
Sagavoll
KONSERT: Mikael Jarlestrand
Kaffe/Kaker etter møtet
Møteleder: Jon Brammer
Kl. 17.00 Middag
Kl. 19.00 Vekkelsesmøte
Taler: Gordon Tobiassen
Sang: Mikael Jarlestrand
Møteleder: Finn Røine
Kaffe/Kaker etter møtet
LØRDAG 15. JUNI
Kl. 08.00 Flaggheising, andakt:
Harald Melas
Frokost
Kl. 10.00 Bibeltime:
Gordon Tobiassen
Sang: Laila Holmen
Møteleder: Ninni Nilsen
Kl 12:30 Lunsj
Kl 13:30 Verdiforum:
“Sta opp for den kristne
kulturarven”.
Innledning: Hallgrim Berg
Anledning til spørsmal
Møteleder: Tore Lie
Kl. 17:00 FESTSAMVÆR
Ninni & David Nilsen,
Gordon Tobiassen
SØNDAG 16. JUNI
Kl. 08:00 Flaggheising, andakt:
Harald Melas
Frokost
Kl. 10:30 Høytidsmøte
Taler: David Østby
Sang: Mikael Jarlestrand
Nattverd v/ Finn Røine
Møteleder:
Jon Erling Henriksen
Kirkekaffe
NB! Med forbehold om
endringer i programmet
David og Ninni Dorthea Nilsen, Israel
sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria