o VATE DR0MMER Offisielt or~an for padle~ruppa i BSI Vol 3 nr 1 1993 Husk medlemsm0te 21 . januar kl. 191 VATE DR0MMER: Utgl'.er Telefon BSI: Telefax BSI: Bankgiro: Redaksjon: Trykk: Opplag: Padlegruppa i BSl Parkveien I 5007 Bergen 05545143 05545240 3624.50.20397 Petter Thorvaldsen Kai Gjessing Preben Falck Tom-Espen Carlsen Ranx Xerox 300 STYRE: Leder: Tom Espen Carlsen 0531 2338 Elvepadlekontakt: 05298954 Preben Falck Havpadlekontakt: Petter Thorvaldsen p: 05 3202 39, a:: 05 23 83 55 Kasserer: Asmund Mellomsreter Styremedlem: Agnete Hagbartsen 05 II 94 69 Styremedlem: 05324198 Tor loge Harboe Styremedlem: 05329005 Solveig Bakke N0kkelansvarlig: Rune Vasstveit 05230727 PRISER: Kontingent: pr semester kr 100,· Leie av bat, medlem: Gratis Turer over en uke avtales med styret Leie av bAt, ikke medlem: (NB! kun if01ge med rnedlem!) Etterrniddag: kr 25,· Hel (Jag: kr 50,· Kj0P av n~kkel: Eu n~kkelsett: kr 200,· INNHOLD: Velkommen til nytt padlear! 3 VIKTIGE MELDINGER 4 ARTlKLER Vinterpadling pa havet Anorakkens opprinnelse Perler pa byfjorden Klubbkajakkene Bokannmeldelser Brev fra leserne Rafting i padlegruppa Prosjekt skjrergardshyue Utstyr til elvepadling Utstyr til havpadling Bygge egen Kajakk For de ekspedisjonsfrelste 4 4 6 6 17 18 19 20 21 21 23 24 24 BEGlVENHETER H0ST '92 Sikkerhetskurs i elvepadling oktober 92 Havpadletur pa B0mlo oktober 1992 B~lgesurfing pa Jreren Juletrefest i padlegruppen 26 VARENS AKTIVITETER 30 Semesterplan varen 1993 36 26 27 29 30 ~~~ : " :: :t. . .: .';;\';':: : : ",:' - 3· VAte Dr"mmer . :'. ~ .' . .. ' . Velkommen til nytt padlear! Det nummeret av VAte Dr~mmer som du nA holder i hAnden, inneholder den mest omfattende aktivitetsplan for Padlegruppen noen sinne. Styret er stolt over A kunne presentere et sA ambisi~st program samtidig som vi vet at det forpUkter. For A sikre en sA god organisering som mulig har vi for hvert arrangement sau opp en eller flere PA enkelte av ansvarlige. arrangementene mangler vi fortsatt folk, sA de som mAtte f01e seg kallet til A gj0re en innsats rnA si ifra til styret! For nye medlemmer vii vi spesielt anbefale nybegynnerkursene i havog elvepadling. Disse kursene gir deg en grunnleggende innf0ring i padleteknikk og sikkerhet ved et padling. Deltagelse i nybegynnerkurs gir deg ogsA muligheten til A' komme raskt inn i det (svrert) sosiale milj0et i padlegruppen. De to turene vi arrangerer til Hummelsund pA Sotra deue semesteret, er ogsa et "must" for nye (og gamle!) medlemmer. Her samles det som kan krype og ga av kajakker og padlere til en helg med padling i praktfulle omgivelser om dagen, og til en skikkelig fest pa ekte padlegruppevis om kvelden. Selv om den organiserte aktiviteten i Padlegruppen er st~rre enn noen gang, foregar en stor del av aktiviteten pa mer uformell basis. Fa med deg noen du blir kjent med i Padlegruppen, og dra pa tur pa egen hand. Aile styremedlemmene kan lane ut n0kkel og de med noe padleerfaring kan ogsa kj0pe eget n0kkelseu. For at det skal vrere enkelt som mulig A fA tak i andre medlemmer, vii vi sA snart vi har fau oversikt 'over betalende medlemmer deue semesteret, sende ut en oppdatert medlemsliste med adresse og telefonnummer til aile medlemmene. I denne forbindelse er det viktig at du fyller ut giroen for medlemskontingent med n0yaktig navn, adresse og telefonnummer. sa Vi hAper at det varierte tilbudet vii stimulere gamle medlemmer til ~kt aktivitet samtidig som det frister mange nye til a stifte bekjennskap med padlingens edle kunst! Godt nytt padlear! Tom-Espen I Kart 10m \'iur b''Or klubblok&leL or pi nordnes Padlegruppa! ViiI, vat og annerledes! - 4- Vate Dremmer Vate Dremmer VIKTIGE MELDINGER Ny nokkel Medlemsmote 21. januar O. Bratland har skiftet laser pa portene ned til lageret pa Nordnes. De som allerede har nl1lkkelsett kan fa den nye nl1lkkelen for kr 50,- ved henvendelse til Rune. Vi avholder semesterets f~rste janua,r kl. 19.00 pa Havforskningsinstituttet i 10. etg. (h~yblpkken ytterst pA Nordnes ved siden av akvariet). D~ren nede vii v~re Apen fra 18.45 til 19.15. medlemsm~te 21. Program: • Orientering om semesterets aktiviteter. var- • Kjell Tore Solvang viser en Iysbildeserie fra en padletur i (den egentlige) Nordvestpasasjen. Det vil bli anledning til a betale (gebyrfri) medlemskontingent direkte til kasserer under ml1lttet. Vel m~m! Medlemskontingenten Betal denne na og du vii automatisk fa tilsendt neste nr av "Vate dr~mmer" samt bruke klubbens utstyr med god samvittighet... La ikke denne unike sjansen ga fra deg. Bruk kajakkene sa ofte du vii og fa full valuta for medlemskontingenten. . -./,1 .-~-~ ~ . ---~" . Merking av utstyr Vi har hatt stor aktivitet i klubben i h~st. Vi ber om at mest mulig av det private utstyret merkel' med arer, vester. navn (bater, spruttrekk og annet 111lsl1lre). ARTIKLER Vlnterpadllng p6 havet Vinterpadling setter krav til bekledning. Mange spl1lr meg om det ikke er kaldt a padle om vinteren. Det kan bli kaldt, .men som regel ikke kaldere enn at en med fornuftig bekledning vii kunne padIe ogsa om vinteren. med utbytte. Ull undertl1ly er et ypperlig plagg a ha innerst. Det heter seg at ved fare gjelder det a holde hodet kaldt. Det rna v~re et uttrykk fra s~rligere breddegrader. Nar det gjelder vinterpadling gjelder det a holde hodet varmt og unnga nedkjl1lling. Ull har en egen evne til a hoi de pA varmen selv om plaggene er vate. Det er s~rlig hodet og hender som er utsatt pa sjl1len. Handleddene er s~rlig utsatt. Hvis du blir kald pa hlindleddene stivner hele hlinden. Klipp av foten pa en gammel ullsokk og bruk ankeldelen til pulsvarmere. Noen liker ikke votter fordi en da mister kontakten med ara. Til beskyttelse av fingrene finnes det egne padlevotter som dekker handleddene og glir rundt lira. De er festet pa lira med borrelas. En stikker bare hendene inn i to skaft. Pa hodet er det en fordel om man har en vindlregn-jakke med hette som beskytter for vinden. Anorakk eller regnt~y med hette er kjekt a bruke hvis de er lette, romslige og har trange apninger rundt handleddene. Hvis apningen rundt hlindleddene er stor hender det ofte at denne subber ned i vannet og I1lser vann opp i armene .dine. Hvis du har opplevd det en gang forstar du godt hvorfor dette ikke er kjekt. En kan rette litt pa problemet med a ta pulsvarmere over jakken for a knyte den sammen. I utsatte strl1lk kan en bruke vatdrakt eller tl1lrrdrakt. Slike drakter har en tendens til A suge kreftene ut av deg, selv om du holder deg varm. Drakter til brettseiling kan vrere bedre. Hvis uhellet skulle v~re ute er det veldig kjekt a ha med et tl1lrt skift. ~~.4 - 5- Om vinteren blir det ofte tidlig ml1lrkt og en blir fort i tvil om andre bater ser en. Erfaringer viser at radaren pa snl1lggbatene ser oss kajakkpadlere godt. Vrerre er det med sma raske motorbater. De har gjerne et lite Iys i baugen og kjl1lrer selv ved a kikke etter andre Iys. En hodelykt er en enkel I~sning som de fleste bater vii kunne se. Et godt tips er a ligge pa tvers av fartsretningen til den baten en ligger midt i kursen pa. En vii da raskt kunne forflytte seg 30 - 40 meter til siden for den kursen den kryssende baten har. Kaldt vann er erfaringsmessig lammende pa kroppen. En sjl1lvettregel sier at en skal klatre opp pa den veltete baten og rope/vente pa hjelp. En grunn til denne regelen er at hvis en svl1lmmer, sa vii vannet rundt kroppen stadig skiftes ut og nedkjl1llingen gar raskere. Hvis en ligger i ro skjer ikke dette sa fort. Ullundertl1ly forsinker ogsa nedkjl1llingen. Det finnes tabeller som viser hvor kort en kan oppholde seg i sjl1len i ulike temperaturer fl1lr en blir utmattet (Se Havpadling av Frank Jacobsen). Studer disse tabellene og forsta faren ved kortvarig opphold i kaldt vann. Kameratredning er en teknikk som det er et krav at du har blitt - 6- forklart og forstAtt og allerhelst pn1Jvd selv. Dette forutsetter imidlertid at du ikke padler alene. Det er en god regel A alltid Vlere to eller flere nAr man padler. Dette kan Vlere en ekstra sikring om vinteren. Hvis du padler alene er det et krav at du kan komme deg opp i bliten pli egen hAnd. En bllise til li feste pli Ara er til stor hjelp nAr du skal klatre opp i kajakken. Padling nler land er det siste rlidet jeg har li gi her. La deg inspirere ut fra disse lipsene om havpadling til selv li pr0ve li padle mer om vinteren. Hvis interessen er tilstede vii vi opprettholde 10rdagspadling fram til vi starter med tirsdagspadling uti mars. Bruk medlemslista og ta selv initiativ til A invitere ut en medpadler. Vis initiativ og fli en venn for livet. Kai VAte Dmmmer Anorakkens opprinnelse Anorakken .er en etnografisk overlevning fra Gr0nnland. Ordet anorakk er eskimoisk (angulaq). Opprinnelig var anorakken lengere nedentil med et ekslra stykke foran. Dette var en kombinert jakke og spruttrekk. Tidligere var disse sydd i tygd fugleskinn. De var tette rundt ansiktet over handleddene og rundt sittehullet. Anorakken og spruttrekkel skilte lag pa 20-tallet. Anorakken kom pA moten rundt 1925 i Europa. Grunnen til dette var all blesten rundt nord-ekspedisjonene til Knud Rasmussen (Danskenes Fritjof Nansen). Knud Rassmussen var etnograf og reiste rundt hele nord inklusiv en liten tur til Sibir. Her ble han imidlertid arresert og sendt tilbake til Alaska. Han ble fascinert over eskimoenes leveseu og felleskultur og talte aktivt deres sak. Perler pA byfjorden Navnet byfjorden kom etter at Bergen fikk bystatus. Middelaldemavnet var Skinhosa. Dette ble brukt om omrade mellom Kvarvsnes og Nordnes og det skal bety: "bra og skiftende vindrosser som skjener bortetter sj0en". Etter mange turer kan jeg VAte Dr0mmer bekrefte at dette navnet er beskrivende for hva vi kan m0te ute pA Skinhosa. En summarisk beskrivelse av padleperler pA byfjorden. Ikke aile steder er like fine og det finnes mange jlevla stygge steder. De fors0ker jeg A padle utenom eller A se en annen veL Problemet er at jeg da lett fAr stiv nakkke, desverre! Steder langs Puddefjorden og langs Sandviken er tatt med for Agj0re deg kjent med Bergen fra sj0siden og primlert ikke fordi dette er spesielt fine omrlider. Tvert om, store LungegArdsvann er et sted en b0r unngA Aopps0ke, slerlig pA varme dager. PA enkelte turistveikart er noen strekninger fargelagt, og i tegnforklaringen stlir det merket: "slerdeles pene strekninger". Pli byfjorden er disse strekningene ofte redusert til sma punkter. De vil derfor bli omtalt punktvis. En rnA lengre avgArde for A oppleve mere sammenhengende fine omrAder. Totalt sett er begge sider av Ask0Y noe av det fineste vi har pA byfjorden. Bergen by er utrolig fin pA litt avstand. NAr du kommer tilbake fra en tur pA Ask0Y ligger selve bykjemen gjemt bak Nordnes. NAr du kommer nlermere trer Nordnes fram som en diger gr0nn oase. Bergen er en by du skal nlerme deg langsomt (Kari Bremnes 21.10.92). Hvis du kommer tilbake etter at det er m0rkt er det ·7· kjempeflott Ase HAkonshallen og RosenkranztAmet bade i Iys og speile seg i vannet. Hensikten med denne oversikten er li gj0re byfjorden mere kjent for medlemmer av padlegruppa. Bruk klubbens bAter og utforsk fjorden. Nordover langs land (Lang tur) PA 0stsiden av fjorden er det fli perler. Arsaken er ikke bare stygg bygging, men ogsA fordi landet mange steder glir rett i havet over lange strekninger. • EidsvAgneset PA pynten er det et lite friluftsomrAde som er lettere li komme til fra sj0en enn fra land. • Eidsvligen Innerst deler vligen seg i to. I selve Eidsvligen er det en stor marina med mange bliter jeg ikke liker. Det stikker ut et nes som har en stor badestrand, Ervik. Videre nordover kommer en til eldre Bergenske kaksehus med forgylte statuer helt nede i vannkanten og en plattgatter duvende utenfor. VAganeset Deue friomrlidet ligger syd for Tertnes. Det er utstyrt med brygge og stupebrett. Det glir ingen vei helt fram hit. Dette er en fin blitrasteplass. - 8- • VAte Dremmer Stor~a 0ya midt i EidsvAgen er et friluftsomrAde. Den er delevis skogkledt, og er en fin-fin rasteplass for en srt'ndagstur. • T~mmervAgen I Dette er et fint friomrAde inne pA EidsvAgen. Her holder Njrt'rd ro og kajakk klubb til i et fint klubbhus. Vestover langs land Denne turen starter med kryssing av Puddefjorden med sikte pA Kvarven. PA denne turen vil en krysse Askrt'yfergas rute, samt at en ligger ea midt i leia for snrt'ggbAtene. Fra Kvarven er det padling langs land forbi SUlevik og Kj~kelvika, under Ask~ybrua og Sotrabrua til ytre LaksevAg. Rett etter Sotrabrua passerer du en stor steinblokk i bergveggen. Steinen heter Rystolen, og er tegnet inn pA et hollansk kart fra 1620. Det har antakelig veert et seilingsmerke. Normal padletid til Kongshavn er ea I 1/2 time. • Kongshavn Dette er det f~rste pene stedet langs land fra Bergen. Her er det friluftsomrAde pa fastlandet og to skogkledte hoimer srt'rover mot Alvrt'en. Den strt'rste heter Kongshavnsholmen. PA denne IA det tidligere et gjestgiveri. Havnen var kjent for at en kunne "gA seil" bAde fra nord og fra syd, noe som var aktuellt i konfliktsituasjoner frt'r i tiden. • Alv0en Alv0en er en perle i vest. Her har det gjennom 400 Ar vrert en rekke ulike aktiviteter, fra kruttfabrikk via papirproduksjon til fiskeoppdrett. Krutt til Christian den IV engasjement i 30-Arskrigen ble produsert her. Kruttanleggene gikk flere ganger i luften. Til sist ble de flyttet inn til Gullaksdalen mellom Alv0vannet (20 moh) og Storavannet (40 moh). Til det frt'rste vannet er det en beering pA ea 300 m og tilsvarende videre til Storavannet. Begge disse vannene har et 0de preg med lite bebyggelse rundt. Det var kansje en grunn til at de har veert drikkevann i aile Ar? Under konflikten med England kom det til skuddveksling pA ~Agen da det i 1808 kom inn en engelsk fregatt. Anlegget pA Alv0en er preget av en helhet som er bevart. Inne pA vigen har man en rekke arbeiderhus pA den ene siden og hovedbygningen til bruket pa den andre og selve "anlegget" midt pA. Pi sommeren kan en fA kj0pt nykokt krabbe i kiosken ved fergeleiet (Til - 9- VAte Dremmer Bjor0Y). Turer minnerike. hit er • HAkonshella PA HAkonshella ble HAkon Ladejarl f0dt av Tora Mostrastang Ar 920 i et telt. Bamefaren var den 70 Ar gamle Harald Hlrfagre. F0rtig Ar seinere passerte HAkon Alvrt'pollen etter at han hadde fAtt sitt banesAr i kamp mot Eirikssrt'nnene pA Fitjar. Han var pA vei til Bergen, men drt'de her i et telt pA samme sted som han ble frt'dt. I dag stAr det en bauta pA dette neset. • Brattholmen Tvers over for Alvrt'en er et lite handelsted. Dette ligger pA Lille-Sotra. Det har en del eldre bygninger samlet pent rundt en vik. Nordover langs Ask0y Turen fra Nordnes til 0yarodden (Sydspissen pi Aorvagrt'en) tar ea 30 minutter pA fiatt vann. Dette er en god rute A padle til Ask0Y. NAr en kommer klar av Nordnespynten unngAr en de fieste trafikkArene eller krysser de pA tvers. Det A stadig kikke bak seg om Hurtigruta, EnglandsbAten eller om en sn0ggbAt er i ferd med Ainnhente deg er stressende. • 0yarodden Dette er det neermeste punktet pA Ask~y. Her er det en steinbrygge en kan gA i land pA. PA eldre kart star denne odden merket med Volunes. Tjuaviken Dette er et av steinbruddene rundt Bergen hvor det ble tatt ut stein til bryggeannleggene i sentrum. Midt i steinbruddet er det en smal dyp vik som er ea 10 m brei og 100 m dyp. Innerst er det danseplatting bygd av lokale ungdommer. I munningen pA vi ken er det en fiott gressvoll hvor det er fint a komme i land A raste. Dette er det neermeste "fine omride" fra naustet vArt. • Aorvagen 400 m nord for Tjuaviken er det spengt en kanal (omtalt som nordvestpassasjen i padleprotokollen). Denne f0rer inn til AorvAgen som er en koselig havn pA Ask0y med aktive og nedlagte fabrikker og sjrt'hus side om side. Turen til Tjuaviken, Norvestpassasjen og Florvagen er en fin rundtur fra Nordnes som tar ea I og 1/2 time. • Olsnes FriomrAde Neste fine omrade er ·10 friluftsomrAde pi Olsvik. Her er et stort omrAde opparbeidet med brygger og en indre poll som er tilgjengelig pA h~y eller lav-vann. • Straumsnesholmene Er nok en perle som ligger rett utenfor Olsnes. Dette er to ~yer som er sammenhengende pA lavvann. Det er s;crlig sundet mellom ~yene som brukes som standard rasteplass. ogsA kalt "Rompesprekken". • Straumsneset Innenfor dette neset ligger det en vik med noe smAindustri og et r~dt sj~hus. Mellom disse gAr sj~veien til Ask~ys indre. Det er ca 30 m b;cring inn til Hopsvann (4 moh). Dette vannet er ca 3 km langt og smalner til gjennom to trange sund i nordenden. Her ligger det en rekke bygninger. PA kartet stAr det sag. men idag er det nok bare fiskeoppdrett igjen. Herfra er det ca 100 m b;cring opp til det st~rste vannet pA Ask~y. Askvann (12 moh). Fra dette vannet kan en komme videre over til BAlavikvann (17 moh). Hvis en f~lger bekken opp kommer en fram til vannet gjennom et trangt gjel som er ca I m bredt 5 m langt og 34 m stupbratte fjellsider. I motsol er dette en opplevelse av de skjeldne. En VAle Dremmer enklere rule gar over myrcnc i bukta syd for bekken. Del som s;crmerker disse vannene pA Ask~y er at de er omlrent kjemisk frie for bebyggelse. De er en rar f~lelse av A v;cre langt i utmarka sA n;crt Bergen. Mange steder gAr det stupbratte skrenter 20-30 m rett i vannet (Det var vel en slik klippe bilene i vannet ble sluppet utenfor). Den viktigeste grunnen er nok at folk ville "se" havel. Fra BAtavikvann kan en b;cre kajakkene videre lil Tveilevann (14 moh) og videre ned til sj~en ved Holsund. men det er en annen historie (med en lang b;cring). • Hopshavna Denne viken ligger ca I km nord for Straumsneset. Det er en koselig vik med en del fine gamle bygninger pa begge sider av havna (pluss en stygg).. Askhavna Denne ligger ca I km nordover og bestAr av flere gamle sj~hus. • Askneset Ved Askneset dreier Ask~y vestover ut Herdlefjorden. Langs land passerer man et friluftsomrAde, men det er ikke spesielt spennende for en kajakkpadler. Selve neset er et fint naturomrade. - 11 - VAte Dr"mmer § I §a i I ~ c i I I I I . : I ~ ~ I i I - 12 Vestover langs Ask0Y Denne turen starter pA samme mAte som forrige med padling fra Nordnes til 0yarodden. Herfra padler en syd for Storholmen mot Kleppest0 og under Ask0ybrua. Til Ask0ybrua tar det ca en time denne veien. • Skardholmen Omtalt allrede pA 1600 tallet som en havn na:r Bergen. Den bestAr idag av flere store sj0hus. • Strusshamn En perle som er vel verdt et bes0k. Havna Jigger utroJig lunt til og har mye fin gammel sj0husbebyggelse. Kirken er en stygg betongkirke. De to tidligere kirkene brant ned. Den f0rste kirken kom i 1741 etter klage fra beboerene som h0rte til Domkirken i byen. Der var det obligatorisk fremm0te. Mine turer til Strusshamn er av frivillig karakter. Det er fint rundt holmen og den gamle industribebyggelsen, men alt forfaller desverre. Flere bygninger roper etter vedlikehold, noe jeg hAper skjer snart. • Marikoven lone i viken finnes det en lun havn som har en sprengt passasje under steinbrua. VAte Dr0mmer Tarmen er ca 700 m lang og er grunn innerst inne. Dette er en h0yvannsrasteplass. Det er en kort tur over til Eidsviki. Det er opparbeidet en vei langs heIe tarmen, men det er fA hus som ligger nedtil vannet. • Hjelteskja:ret Dette skja:ret ligger rett utenfor Hjelteneset. Det stAr en fyrlykt pA toppen. Der er ogsA en stor fort0yningsring som ble brukt i seilskutetiden. Hvis det var lite vind, og en skulie inn til Bergen ville en bare drive ut Hjeltefjorden. Skutene bandt seg derfor fast her til de fikk b0r igjen inn til Bergen. • Eidsviki Dette er en flott lun vik, unntatt i stiv vestavind. Mellom stupbratte fjell Apner det seg en vik med en Iiten strand og en gresssiette, og ikke et hus? Hva har skjedd her? Ikke vet jeg men dette er en fin ovemattingsplass hvor vi kan ha liggende et raus med lavvo stenger. • Tra:et Follese Tra:et tilh0rer Heimbygglag. Hovedhuset er et typisk vAningshus for en som levde av jordbruk og fiske rundt 1800. Fra sj0siden ser en f0rst en rekke nydelige sj0hus. Stedet er et av de fA pA Ask0Y som har bevart en helhet i VAte Dl'0mmer bygningsmassen ned mot sj0en uten skjemmende ferdighus fra side 23 i Moelven-katalogen. • Follese Dette er den fineste fiskerlandsbyen pA Ask0Y som jeg har bes0kt. Den har en liten molo ut mot havet og pA innsiden er det mange naust tett i tett i aile slags forfatninger rundt en liten rund vik. Til tross for mye forfallent er det en helhet over stedet som jeg liker veldig godt. 16. mai 1755 ble Follese det f0rste selveiende bruket pA Ask0Y. • Fer0 Dette er en 0Y utenfor Follese som er skogkledt og har flere fine gress-sletter hvor en kan slA opp telt. 0ya er noe preget av at det har va:rt militrert fort der under krigen. Vestover inn Puddefjorden PA denne turen er det bare Af01ge land langs Nordnespynten og inn i Puddefjorden pA 0stsiden og utover pA vestsiden. Starten gAr fra yAre egne boder som er fra ca 1860. Under krigen sprang det et amunisjonsskip pA vAgen som knuste HAkonshallen med tilh0rende herligheter. Takene pA Nordnesboder ble ogsA skadet og ble reparert av tyskerene med pansrede plater. Under en brann for et par Ar siden ble dette - 13 - oppdaget nAr brannvesenet fors0kte A sage seg l&Jennom taket med metallsager. Det gikk ikke og en av bodene brant helt ned. I bodene yAre var det sa:rlig stor aktivitet rundt sildeforedling som startet i 1896 av O. Bratland. De holder fortsatt pA i dag, men i mindre mMestokk. • Nordnes Det f0rste vi kommer til er Nordnes sj0bad, et popula:rt sted pA forsommeren. Litt innenfor stAr det hugget inn 1839 i fjellet (og en strek som anga vannstanden?) og en stor fort0yningsring. Hva dette er vet jeg ikke. USF, eller verftet er kommunes allaktivitethus for ungdom og ut0vende kunstnere. PA plassen foran star en av siloene igjen fra Norsk Saltkompani. • Georgemes Verft Deue er nA nedlagt. EnnA kan vi padle inn i t0rrdokken. Videre nedover mot Sukkerhusbryggen og fergestedet for Ask0yferga er bebyggelsen preget av TV2 og ny satsning. Mye ny aktivitet preger ogsA N0stet og det er lite pent Ase i fra sj0en for en havpadler. • Dokken Er Bergens dypvannskai. Her kommer mest lastebAter og - 14 - cruisesip som er for store for Skoltegrunnskaien. • M0hlenpriskaien Her legger hurtigruta til hver dag kl 14.00 og reiser igjen til Kirkenes kl 22.00. leg liker godt a beS0ke Hurtigruta, ~en jeg synes dJn burde fa lov til a legge til inne pa vagen. Videre innover Puddefjorden padler jeg skjelden fordi vannet ikke lukter godt. Vi har heldigvis ikke hatt noen rundvelt her.. Mjellem & Carlsen er det siste aktive skipsverftet her inne. Solheimsviken er nedlagt og kranene er demontert og sendt til Bombay. Det ble sA nakent etter at de forsvant. • Store Lungegardsvann Er sterkt forurenset og det er lite a se her unntatt gamle nygard bro. Dette er en vippebro som slapp dampbAt.en fra lille Lungegardsvann ut til Laksevag. Det var en lokalblt som f0r tok hele dagen pl turen fra Lille LungegArdsvann til Laksevag. Forbindelsen mellom lille og store Lungegardsvann gikk omtrent der motorveien idag gar (mellom bussstasjonen og Sykkelsenteret). • Damsgard Dette er et fint sommersted som nl er pusset opp til sin opprinnelige pryd. Fra sj0Siden V~te Dr0mmer er det imidlertid ikke sA pent. Det gr0nne huset vi ser mellom sj0en og hovedgarden er ikke noe hus men en tysk bunkers med pamalte svarte flekker som ser ut som vinduer (Dette har forresten ogsl DamsgArd hovedgArd). Pa tangen nedenfor kirken holder Laksevag buekorps sitt arlige t0nnebal pa St.Hans. Ikke vet jeg hvor de far t0nner fra lenger, men det er vel ikke lenge f0r en kan lage balet av paller. • Laksevagneset Bergens Mekaniske Verksted holder til i S0re vagen. Dette er en vik pa sydsiden av Laksevagneset. Her har de liggende en flytedokk. Pa Laksevagneset var det tidligere kull-lager. Pa nordsiden heter det Nordre vagen, og her ble det bygget en ubatbunkers under krigen. Det var et kjempeanlegg av samme type som i Hamburg. Ubatene var en avgj0rende faktor i f0rste del av krigen, og de allierte satset mye pa a knekke det overtaket tyskerene hadde. Selv Eisenhover ba i 1942 om at ubatbunkersen pa Laksevag matte bombes, og det ble den ettertrykkelig 4. oktober 1944. Fra England startet 140 bombefly som slapp 1462 bomber pa tilsammen 600 tonn V~te Dr0mmer over Laksevag. Bunkersen fikk syv treff og fern ublter ble 0deIagt. Bunkersen fikk mindre skader i taket som var 1,5 m tykt. Dette ble siden pabygd til 6 m av bla 2500 To russiske krigsfanger. hurtigruteskip som la og lastet kull ble bare lettere skadet. Det gikk meget hardt utover lokalbefolkningen. En bombe traff Holen skole og 61 bam omkom sammen med 130 andre denne oktober morgenen. • Sj0krigsskolen En km nord for Laksevag ligger Sj0krigsskolen. I mellom ligger Simonsvik og Nygardsvik som er utskipningshavn for Norsk Blikkvalseverk. • Gravdal Gravdalsviken er en liten havn med forurenset vann. Her holder Nutec til. Videre utover ligger sikkerhetsskolen for oljearbeidere. Den har ett slipptam for livbAter som aile rna teste for a fa lov Ii arbeide i Nordsj0en. • Kvarven Er ytterste neset f0r byfjorden dreier vestover. Her ligger det et gammelt torpedobatteri he~t nede ved sj0en. Den 9. apnl var det ikke i bruk, men ble beskutt av nerv0se tyskere. • 15 - Grunnet en d~1 misforstaelser og rot ble det kun skutt "forsiktig" mot noen av batene som kom. Det var usikkerhet om de var militrere eller sivile. Nordover langs land (Liten tur) Vi starter ved Skoltegrunnskaien som er vAr mermeste nabo og fortsetter inn mot Sandviken og nordover mot Helleneset. • Skoltegrunnskaien Dette er na kaien for anl0p av turistskip og bAten til Island og England. • Skuteviken Langs sj0en star pakkhus fra 1700 tallet og delevis fra 1600 tallet. Husene er pittoreske, men det som kommer ut to steder av noen tykke r0r lukter ille. Det er en skarn at kloakk slippes rett i fjorden. Det ene utslippet ligger under parkeringsplassen for utenlanske bobiler. Vel har det vrert problemer for bobiler a t0mme dob0uene sine, men dette kan da ikke vrere noen god 10sning. Hva tenker utlendinge~e om Bergen etter aha ovemattet her, og hvem i Bergen Kommune er det som har planlagt denne illeluktende 10sningen for bes0kende turister? • Kristiansholm Dette var en 0Y, men den er na ·16 - VAte Dr0mmer - 17 - VAle Dr0mmer forbundet med fastlandet. lone i vika her holder Bergen Kystlag til. Her ligger det alltid en rekke flotte gamle trebater. Det er en fin tur a stikke innom a kikke pi batene. Rett nordover fra Kristiansho\m gar det en molo, innenfor ligger sjl1Jflyhavna til Fonnafly. Inne i bukta ligger det et gammelt fiskebruk pa en l1Jy som heter Maseskjreret. Denne delen av Sandviken er preget av nedlagt industri og forfalne pakkhus. • Nyhavn Her ligger byens andre sjl1Jbad. Delle ligger vegg i vegg med Elsro/Gamle Bergen. Pa fine sommerdager kan en ga opp pa den gamle kafeen og kjl1Jpe en kopp kaffe i hagen til nye priser. • Helleneset Delle er en populrer badeplass om sommeren. Her begynner vannet a bli akseptabelt rent. Klatreklubben bruker knausene her ute til sin risikosport. Friluftsomrader Bergen og Omland Disse friluftsomradene er ofte utilgjengelig med mindre man har en bat og det har vi. Aere steder er faktisk utrolig "naturskjl1Jnne", mens andre steder er mer tradisjonelle med en sl1Jppelkasse og en forsarva utedo som eneste attraksjon. Kommunen har gitt ut kart over friluftsomrader. Siste utgave er fra 1992 og utgis av Bergen og Omland friluftsrad, og kan fAs gratis ved henvendelse til Bergen kommune. Brosjyren har en kort beskrivelse av 142 friluftsomrader i II kommuner. Den viser i tillegg hvor det er sjl1Jfuglreservater og vemeomrader. For de fl1Jrstnevnte er det ferdselsforbud i en sone 50 meter fra land i tiden 15. april til I. august. I naturreservat eller landskapsvemomrader er det ingen ferdselsbegrensninger pa sjl1Jen. 1972," Bind IV, Universitetsforlaget, 1985. Kjell Fossen "Laksevigs historie, Strandstedet, jordbruksog fiskerlandet ved Sl1Jndre led," Bind II og III, Bergen Kommune, 1991. Anders Bjame Fossen, "Askl1JY, fra de eldste tider til ca 1800," Askl1Jy skolestyre, 1974. KlubbkaJakkene Vi vii her beskrive kajakkene vare litt nrermere. Havka)akker Kartet kan vrere et godt utgangspunkt for planlegging av turer til nye padleperler. Referanser bl1Jkene var utrolig Disse srerlig Laksevags spennende, historie var godt skrevet. For den som er mer interessert i historie for de omradene vi padler kan disse bl1Jkene anbefales. Jeg savner en tilsvarende god bok om Askl1JY. Padlegruppa er mottakelig for kommentarer til innholdet i denne artikkelen, srerlig om pa Askl1Jy, hvor forhold kildetilgangen var liten. Anders Bjame Fossen og Tore Grl1Jnlie, "Bergen bys historie, byen sprenger grensene, 1920- Vi har nl syv havkajakker fra tre ulike leverandl1Jrer. Shoreline fra North Shore har vi fire avo ) j • "Sjl1JIl1Jvetann" og "Vildanden" har vanntette skott med gummiIuker og pamontert en hyttepumpe. .' "Sjrelens hvile" og "Titanic" er to "skall" som er mindre. I disse har vi satt inn to ll1Jse skott av myk isopor. Disse to kajakkene er smalere pa setet enn de to foregaende. Mariner: "Roar" er en stor og lettpadlet kajakk. Svalbardkajakker fra Eian Fritid har vi na to avo • "RAnestrale" er en ekspedi sjonskajakk med ror. Den har vanntett skott foran med skrulokk, og bak med glassfiberlokk som reipes fast. - 18- Kajakken er brei i setet og er flat og firkantet i bunnen. Den er st~dig og god som nybegynnerbAt. VAte Dr0mmer Elvekajakker MX(gra) Conquest (gul) (gr~nn) Corsica, perseption • "Skomvecr" er en klubbutgave. De.n har fecrre reimer og stnkker, og har en senkekj~l. Den ytre formen er meget lik ekspedisjonsutgaven. Foran har den imidlertid ikke noe skott. men en oppblAsbar flytepose. Her burde vi i tillegg sette inn et I~st isoporskott. Bak er kajakken utstyrt med en stor oval gummiluke, men akk p~asseringen av senkekj~l/Iuke gj~r at tilgangen til dette rommet er dArligere enn i kajakkene med sma gummiluker. Dette rnA kunne ordnes pA en mer smidig og plassutnyttende mAte. Cadence, ACE (r0d) Mirage, perseption (r~d) Fa/cion, ACE (r~d) For A kunne gi var raskt ~kende medlemsmasse et bedre tilbud hAper vi i I~pet av 1993 A ~k~ antall klubbkajakker til 10 havkajakker og 10 elvekajakker. En slik ekspansjon vil koste i st~rrelsesorden 40 - 60 tusen kr sA still opp pa dugnader og betai kontingenten! Bokannmeldelser Fo.r A ~i medlemmene tips om kaJakk-htteratur vii vi her komme med bokanmeldelser fra bl/Sker som kommer oss ihende. Vi er interessert i tips fra yare medlemmer om ny og spennende kajakk-litteratur for hay og elvepadlere. "Havpadling" av Frank Jacobsen. Dette er bok nummer en som vi a~befaler aile nybegynnere a kJ~pe. Den er utgitt av Norges Padleforbund og koster kun kr 50,-. Boken er pa 80 sider og tar opp de fleste sentrale ting hva • 19- VAte Dr0mmer angAr havpadling. A v temaene som behandles er: padleteknikk (for st~ kurs, svinger og st~tteslag), kameratredning, selv redning, vind og vrerforhold (som pAvirker kajakkpadling). Til sist har den med et kapittel om havpadleutstyr og en vurdering av 16 vanlige havkajakker. Boken avsluttes med en billedserie av god padleteknikk hvor det gAr fram hvordan en b~r bruke heIe kroppen. En del av illustrasjonene er tydeligvis IAnt fra Hutchinsons bok, Sea Canoeing. Boken kan anbefales pA det vAteste. Klubben har et lite opplag av denne som vi seiger til interesserte padlere. Kontakt ansvarsperson for havpadling f~r vi blir utsolgt. "Havspadling" av Mikael Ros Boka er gitt ut av Svenska ~anotforbundet og er pA 104 sIder. Den koin ut i 1991 og koster SEK 167,-. Boken er gjennomillustrert med bilder, men den tekstlige delen er mer prosaisk enn opplysende for nybegy.nnere. Den tar opp utrustmng, padleteknikk, vrer- og vindforhold og generelle padletips. Boken har mange gode fotografier som illustrerer de ulike teknikkene. Den har blant annet med undervannsfotografier av ulike stadier av rulleprosessen. Som "billed"-bok er den bra, men litt for dyr i forhold til tekstinnholdet. "Fskimoliv" av Fritjof Nansen. Denne klassikeren b~r sta i bokhylla til aile lidenskapelige padlere. Etter at Nansen hadde gAtt pA ski over Gr~nnland, rekker han ikke siste baten hjem den vinteren. Han benytter ventetiden pA neste bat (som gar neste sommer) som en sosialantropolog. gjennom deltagende obsevasjon av gr~nnlenderene. Han har en rekke pa beskrivelser av livet Vestgr~nnland. Flere av kapitlene omhandler beskrivelser av eskimoenes vApen - kajakk med spyd. Boken er obligatorisk lesning for aile padleinteresserte. Kj~p den eller IAn den pa biblioteket. Brev fra leserne NA har det blitt h~st og tiden gikk sA fort. Det er allerede fire manader at jeg forlot Bergen. Men jeg tenker ganske mye p de fine dagene da nybegynnerkurset (elvepadelkurs) foregikk. Det var kjempeflott A fa kursbeviset og "Vate Dr~mmer". leg gleder meg hver gang jeg far ~oe fra Bergen. Sa kan jeg lese htt norsk. Men jeg trenger allrede ordboka av A til. Og dere rna unskyllde hvis jeg skrier feil. - 21 • VAte Drl2lmmer - 20· VAle DrI2Immer Jeg vii ikke glemme A takke A.smund som reddet mitt liv. Han tok meg med en stor innsats ut av str9Jmmen og pA landet. Tusen takk Asmund og mange fine timer pa elven. i Jeg hAper at jeg kan komme ilbake sA snart som mulig aga pa padletur. F0rst sA begynner semester neste uke og jeg skal studere lit mer matematikk og teologi i Mainz. Men om sommren har aile studenter fri for Areise til Norge... Jeg hAper at vi kan sees snart men dere kan ogsa skrive meg: Andres Jordan Max-Hufschmid-Str. 13 App. 3314, 6500 Mainz ~ ~I . ...T '""--< ~ .' , \. ' ~~:. ........... _ . ~ - '\.J4.. - -- ~. ....::... "'JRS Som bildet viser er jeg fremdeles aktiv. Men sant er at Tyskalnd har bare kjedelige elver. Det er bra a ga med kanuer der og i august fikk jeg en job som guide. Gruppen er sammen i to dager og vi padler ned en elv i Bayeren. Som sagt er det kjedelig fordi elven har bare fern eller seks interesante steder (ingen trop, ingen valse ... egentlig ingen ting). Bilde ble tatt i MeckenburgVorpommem. Jeg var der sammen med en venn som likte ikke A gA pA vannet fr han sa naturen i den gamle 0st-Tyskland og f0r han lrerte Apadle. Rafting I padlegruppa Det har i en tid vrert snakk om rafting i Padlegruppa. Na ser det endelig ut til at llitssnakket skal bli virkelighet. Konkrete planer er enda ikke utarbeidet, men i 10pet av januar skal et interimstyre prlitve A tegne opp skisser av hva som i fremtiden kan fungere som en egen raftegruppe. Utstyrsleveandlitrer har vrert kontaktet, men budsjett eller andre overslag er enda ikke foretatt. Sannsynligvis vii dette aret fungere som et opplreringsar for noen fa som senere vii kunne drive gruppa og tilby rafteturer p5 et bredere plan. Dette vii forega i samarbeid med elvepadlere fra Padlegruppa. Men som sagt. forel9Jpig er det ikke utarbeidet noen planer. men informasjon om dette vii kunne foreligge utovcr vAren. A.smund ProsJekt skjaergArdshytte Padlegruppen har tatt initiativ til anskaffelse av en studenterhytte nummer to i skjrergArden utenfor Bergen. I llitpet av hlitstsemesteret '92 lanserte vi ideen for resten av BSI og Idrettssjefen. Vi fikk stort sett positiv respons, og i llitpet av h9Jsten ble vi enige om anedsette et utvalg som skulle arbeide videre med prosjektet. Pr. i dag er skjrergArdshytten forsatt bare pA planleggingsstadiet. I utgangspunktet tenker vi oss et sted med lett adkomst fra Bergen bAde med bit og kollektivtransport. Aktuelle omrAder kan f.eks. vrere Asklity, Sotra og 0ygarden. Stedet blitr ha minimum 10 - 15 sengeplasser og det er en stor fordel hvis det er et naust med brygge i tilknytning til hytten. For Padlegruppen vii dette vrere et mer gunstig utgangspunkt for turer, enn A padle ut byfjorden hver gang en skal pA tur. Planen er at vi plasserer noen havkajakker pa hytten. For de som liker nrerkontakt med Atlanterhavet og skjrergArden langt ute vii dette tilbudet vrere midt i blinken og helt i Skjrergardshytten vannkanten. kan forhApentligvis bli et sarnlingssted for flere grupper i BSI og andre studentgrupperinger som har aktivitet i tilknytning til havet og skjrergarden. I og med at vi ikke har begynt A arbeide med noe konkret prosjekt ennA er vi Apne for innspill og forslag i sakens anledning. Hvis du vet om noen egnede steder eller har Iyst til A vrere med i utvalget som skal jobbe med prosjektet, kan du kontakte TomEspen (05 31 23 38) eller Geir (05 32 27 06). Du kan ogsc\ legge en lapp i posthyllen til Padlegruppen eller Hovedstyret. Tom-Espen Utstyr til elvepadling Sikkerhetskurset som ble avviklet hlitsten 92 avdekket en pli oppsiktsvekkende mangel personlig sikkerhetsutstyr blandt klubbens elvepadlere. Endel av dette blir avhjulpet ved at klubben kjlitper inn endel, men det rnA kunne fdrutsettes at aile som driver med elvepadling ut over nybegynnemivA selv skaffer seg noe personlig sikkerhetsutstyr. Dette er ting som aile i en gruppe skal ha lett tilgjengelig, og som det vii vrere upraktisk for klubben Aholde. Flitlgende personlige utstyr er obligatorisk ved elvepadling. VAte DrllJmmer - 22- Kasteliner A ha en kasteline i bAten er et minimumskrav til enhver elvepadler. For mer kompliserte redningsaksjoner som vi trente pA under sikkerhetskurset, trengs det lett bAde 5 og 6 liner for a fA rigget til en redning, f.eks. for A fA 10snet en bAt som har kilt seg fast. Klubben har, og vil kj0pe flere liner pA 25-30 meter, som det kan vrere kjekt Aha med i en gruppe nar en padler. I tillegg b0r hver enkelt ha en personlig line pa ca 15 meter (eller mer, dette er et sp0rsmal om vekt og st0rrelse). Denne kan f.eks. festes pA vesten, slik at en alltid har den tilgjengelig. Vanlig framgangsmate nar en padler et vanskelig stryk er ofte at en gAr litt nedover elva for A kikke, deretter springer en pr0vekanin opp for A padle f0rst, mens de andre ser pA. Dette medf0rer ofte at evt. liner ligger igjen ved kajakkene, slik at hvis f0rstemann havarerer, er det ingen med line som kan assistere ham. Karabiner Et par karabinkroker er ogsa "kjekt Aha" - og koster ikke allverden. Med to stykker kan en lettere bruke linen effektivt dersom en trenger A rigge opp Pa f.eks. et taljesystem. redningsvesten b0r det finnes festeanordin~er som muliggj0r redning av en bevistl0s padler. Det kan da vrere greit at redningsmannskapet lett kan feste en line 0.1. til den bevisstl0se, for raskt Afa denne pA land. SIynger En slynge, som bestlir av 10-20 mm bredt nylon-bAnd, som knyttes som en slynge (fAs kj0pt i klatreforretninger til 10-15 kr.) er ogsA svrert hendig. OgsA denne er svrert sentral om en skal rigge opp en avansert redning, men er ogsa kjekk til A feste i kajakken ved kronglete breringer, som sittesele til rappellering 0.1. Fprstehjelpsutstyr b0r vrere med pa aile turer. Det f01ger av "Ioven om tingenes iboende djevelskap" at den som har f0rstehjelpssettet i kajakken, er den som f0rst blir skadet, og som mister bAten. Moral: Ta med to sett! Klubben jobber med a fa satt sammen en vanntett boks med det n0dvendigste. Det vil likevel utvilsomt vrere en fordel om de aktive padleme hadde hvert sitt sett, slikt utstyr som klubben anskaffer har en stygg a vrere tendens til aldri tilgjengelig nar du trenger det. (Jfr. samme lov) Sikkerhetsutstyr b0r vrere lett og kunne festes lett tilgjengelig pa redningsvesten (slik at det alltid ·23 - VAte DrllJmmer er med), og b0r vrere fleksibelt, med mange anvendelsesmuligheter. Med et slikt minimum av utstyr, litt fantasi og noe erfaring, er en i stand til A komme ut av mange kinkige situasjoner. Det finnes ogsA en masse kjekke "dupeditter" som kan vrere hendige A ha for hAnden. Kroker til A feste pA lira, tape, taljer, sag og kniv kan mange ganger vrere nyttig a ha i en gruppe nAr en padler vanskelige elver (men husk at de fleste ulykker skjer i grad III). ReserveAre rna ogsA nevnes, klubben har delbare lirer som kan ligge bak i kajakken. Det er viktig at den enkelte padler f01er et visst ansvar for at tilstrekkelig sikkerhetsutstyr f01ger med pa tur. Vi har aile et ansvar for hele gruppas sikkerhet Det er for mye forlangt at klubben skal holde aile med alt utstyr. Det har ogsa vrert en tendens til at aile regner med at de mest erfame holder utstyr for de andre, dette er lite holdbart i lengden. Preben Falck Utstyr til havpadllng Vi har kj0pt inn en del nytt utstyr h0sten 1992. Vi ber om at medlemmene farer varsomt med dette, da holder det mye lenger. Vrer vennlig A ikke slA knuter pA strikkene pA spruttrekkene. De er sA vanskelig a justere pA denne mAten. For a redusere pa all innstilling vil vi merke enkelte trekk med navnet pa den bAten de tilh0rer. Trekkene til disse bAtene skal alltid henges over baugen for A unngA ombytting og omjustering. Se oppslag i naustet. Padlevotter Er standardutrustning om vinteren. De bestar av et enkelt vindtett stoff som sys sammen til et r0r med en klaff. Denne klaffen b0yes bakover etter at r0ret er sydd sammen. Klaffen festes med en borrelas pA r0rkanten. PA den maten kan padleren holde direkte pA lira og samtidig bli beskyttet mot nedkj01ende vind. Lensepumper Til havkajakkene er et bedre altemativ enn de hyttepumpene som star pAmontert enkelte av kajakkene. Aile erfaringer viser at hyttepumpene er av feil type. Hyttepumpene kan 10fte Iitt vann h0yt opp, mens vi trenger pumper som kan pumpe mye vann Iitt opp. Nlir skal dette gA opp for produsentene? Klubben planlegger A kj0pe en 10S lensepumpe til A ha med pA tur. Wlte Dmmmer ·24 En svamp er en god og enkel 10sning til A suge opp resterende bunnvann. Nattlys har v:ert savnet. I h0st har vi funnet fram til to typer. Den f0rste hadde de pA Wallendahl. Den kostet kr 83 og var rimelig godt egnet. Den var vanntett og var enkel Abruke. Den andre var kj0pt i en fotobutikk og kostet deretter - kr 300,-. Denne hadde to funksjoner. Den f0rste var en vanlig lommelykt i den ene enden og det andre var en blinker inne i et glass som Iyser til aile sider. Problemet med begge er hvordan en b0r feste de pA kajakken. Fors0k pA Afeste den foran viste at padleren ble noe blendet av Iyset. Fester vi den bak skygger vi for Iyset. En festeanordning som holder spredeglasset pA hodet rna vrere 10sningen. Fothvilere som er regulerbare pa en enkel mate savnes. Geniale forslag til 10sninger mottas med takk og premieres nA dobbelt. Godt fotfeste er en viktig forutsetning for a fa til god padleteknikk. Det er mange som bruker batene. Det er viktig at fothvilerene er kjappe a innstille. Kom med gode forslag, vrer med a 0ke padlegleden. ·25 - VAle Dr0mmer Bygge egen Kajakk Har du lyst a bygge egen Kajakk? F1ere medlemmer i klubben har satt igang med bygging av egne kajakker av spamer og seilduk. Pa Olavskolen pa B0mlo er det et aktivt milj0 som bygger eskimokajakker. De holder kurs flere ganger i aret, mest om sommeren. Hvis det er mange nok interesserte er de villig til a l:ere oss a bygge kajakker med studentrabatt. Et kurs varer en hel uke og pA den tiden rekker du A bygge en komplett kajakk med are. Da gjenstAr det kun noen str0k med Iinolje/maling. For de ekspedisjonsfrelste Tilbudene pa padlefronten utenfor Bergen er stadig stigende. Nedenfor vii vi kort beskrive noen altemativer. Kursa Spring er et intemasjonalt "canoe rally" i Latvia i manesskiftet april/maL Det inngar hastighetsetapper, slalam og orienterings0velser i f01gende klasser: FI, F2 (Sammenleggbare bater), KI K2 (Lukkede bater), CI, C2 (Kanoer) P2 (Gummibater) og T (andre typer). Arrang0r er latvias senter for unge turister og Turistklubben (friluftsgruppa?) ved Universitetet i Latvia . Padlinga foregar pa elvene Vadukste (fra Olav SKOLEN Olavskolen kan tilby opplevelsesferie sommeren 1993: Padling, Klatring, Kajakkbygging, batturer, kystkulturll2lype. SkrivIring til skolen og be om program. Pakke C er bygging av orginale eskimokajakker. Kajakkene er bygd av gran ask og furu og trekkes med linduk som impregneres med linolje. Kajakkene er smidige i sjl2len. pa. dette kurset bygger du en komplett kajakk som er skreddersydd deg. Program: Innlosjering/ankomst er pa. sl2lndager. Kurset strekker seg over 7 dl2lgn (sl2ln-sl2lnd.). Opplegget er hva noen viI kall pulserende, andre stressa, tredje effektivt, fjerde ...... Her skat a1t fra henting av naturmaterialer til ferdig kajakk ga unna pa minimum av tid. Men var erfaring kommer deg til gode og vi kan love deg et resultat du viI bli stolt av!!! Du bar pa vart vandrerhjem pa. 2-3 manns rom med dusj og toalett. Vi vektlegger skikkelig kosthold. Vart hap er ogsa at du skat fa oppleve vare naturskjl2lnne omgivelser (4 av 5 kajakkurs rekker en padletur eller to). Kursene gar i juli og i 1. uke i august. Pris ink!. kost, losji og materialer - - kr 5.820,-. 5437 FINNAs TLF. 054 25 300 FAX. 054 25 388 - 26- V~te Ruba) og Venta (til Skrunda) vest-Latvia. Kontakt: A. Brudes, 4. Kursa, RJTS, Kr Barona str. 2-9, 226050 Riga, Latvia (Fax: 0132~225039). Samme organisasjonen arrangerer ogsil en intemasjonal padletur om sommeren i to etapper. Del A (1. uke i Juli) er 174 km og starter fra Taurene (Kildene til Gauja). Del 8: (2. uke i Juli) er 278 km og gAr fra Gaujiena til Gamikava (Riga bukta). H0ydeforskjellen er 226 meter (1/2 m pr km). Dagsetappene er 25-35 km. ~ -~~ . Dmmmer BEGIVENHETER H0STEN 192 Sikkerhetskurs I elvepadllng oktober 92 Tidligere har det ofte vrert sa som sA med sikkereheten blant elvepadlerene i klubben. Den dArlige sikkerheten har ikke sitt grunnlag i noen "macho mentalitet", men snarere manglende kunskap og 0PPmerksomhet omkring slike sp0rsmAI. Da vi tidlig i h0st fikk tilbud fra Norges Padleforbund om a avholde et sikkerhetskurs i elvepadling, var delle en kjrerkommen anledning for klubbens elvepadlere til A lrere mer om sikkerhet. VAle Oronl(Tlttr ·27 - loi.ul~1 'l~~ ,,," ", J.a~'1 lI.oJ I it I i (I, I~ \Ie g 1~"r1 J., .. prol~"" I ' ........I .. hen ri \un anJre: Jolg 1\ uhlcJcr ~.. M,lfte:n Jprgc:n~cn ~um htlJJc: kummet over fra Oslo for anledningen. F0rste dag ble innledet med en innf0ring i f0rstehjelp. Vi hadde fAtt en ambulansesjM0r fra Bergen Brannvesen til A forelese. Han ga en grei leksjon i f0rstehjelp med spesiell vekt pA skader ved vannsport - aktiviteter. Vi savnet imidlertid praktiske 0velser i f0rstehjelp, sA dette fAr vi komme tilbake til senere. Siste halvdel av dagen gikk med til en gjennomgang av det teoretiske grunnlaget for sikker elvepadling. Vi gikk igjennom temaer som elvelrere, sikkerhetsog redningsutstyr, egenredning, redning fra bAt og redning fra land. Andre dag reiste vi til Strandaelven pA Voss for A trene pA det vi hadde lrert den f0rste dagen. PA grunn av den nedb0rfattige(!) h0sten var det Iiten vannf0ring i elven, men tilstrekkelig for A trene pA redningsteknikker. Som man kan se pA bildet trente vi bla. pA redning fra bAt. I denne forbindelsen er det svrert viktig A ha tilgang pA nok kasteliner til A feste kajakken i. Kastelinene ble ,,~~.\ hrukl IiI del de vanligvis bli til; de ble kaslet fra land ut III en "sv0mmer". I denne forholdsvis elementrere redningsteknikken viste det seg at tlere nok kunne trenge mer trening her. bru~l All i all var dette et svrert nyttig kurs som vi rnA fors0ke A fA gjentatt nAr behovet melder seg senere. Tom-Espen Havpadletur pA B"mlo oktober 1992 Holger, Ursula, Ida og undertegnede reiste nedover i strAlende vrer. PA Olavskolen ble vi godt motatt av Ketil Slr0mme og Hans Buch. Vi ble vist rundt i skolens kajakkverksted. Her bygger de eskimokajakker av trespanter, PA bommulsduk og tau! verkstedet lA det et par bAter til vedlikehold og to nye, som nettopp var trukket med duk. Bommulsduken impregneres med linolje og en kritt blanding og males nAr delle t0rker. Mannhullet ble laget av ask som var b10tlagt en uke for A kunne formes. Kajakkene var smekre og lave, spesiell midt pA. Dette pAvirket hvordan en skulle gA ut av kajakken hvis en gikk rundl. For - 28- a komme ut av disse kajakkene er det helt n0dvendig a b0ye seg framover. Hvis en b0yer seg bakover kan beina llise seg fast. Kantbord var av gran, mens spantene var av ask. Frontb0ylen var laget av en naturlig vridd trerat. lone i kajakken var det skreddersydd en fothviler til den som eide baten (ifr vlir fothviler diskusjon). Spruttrekket var sydd i samme bommulsduk som kajakken. Jeg Synes trekkene var sma i forhold til de vi broker, men de brukte anorakker utenpa spruttrekkene og ikke inni som vi pleier. Padleara var av tradisjonell type med uvridde, smale blad. Pa B0mlo har de videreutviklet padleara. Er dette f0rste endring pa tusen ar? Ikke vet jeg, men testing av den nye lira viste at den absolutt hadde noe for seg. Tradisjonelle eskimolirer har smale blad og bladene er ikke vridd. Pa B0mlo har en person fors0kt a endre Iitt pa dette ved a b0ye selve arestanga. Dette ga flere fordeler: For det f0rste far en satt ara i vannet langt fremme, "automatisk". Aretaket avsluttes pa hofteniva. Ara far Iitt formen av en konkurranseare, men forskjellen er at her er det bladene som er b0yd framover og ikke VAte Dr'llmmer stanga. B0mloara har b0yd hlindtak, med rette blad. Nar en tar i hardt, s! vii lira automatisk ga riktig i vannet, mens en vanlig rett eskimoare kan skjrere skeivt, all etter hvilken vinkel en holder lira. Nlir en hviler ara pa kajakken sa vrir den seg automatisk slik at flatsiden av arebladet ligger parallelt med vannet og flatt mot vinden. En b0yd are har i tillegg den fordelen at en slipper a fa senebetennelse i venstre hand, og ditto gnagsar i h0yre hand (selv om det gar over). En ulempe jeg kan tenke meg er at st0tteslag kan vrere vanskeligere a utf0re. Jeg har heller ikke pr0vd 1 rulle med den. B0mloara kan i tillegg vrere Iitt slitsom a holde vannrett i lengre tid. Dette er fordi tyngdekraften hele tiden vii trekke ara nedover. Steinar Paulsen startet opp med bygging av eskimokajakker for elevene pa Olavskolen. Han hadde selv lrert denne kunsten hos Sven Uistrop i Danmark. Etterhvert har skolen fatt mye kompetanse og har na begynt a tilby kurs for andre interesserte havpadlere. Kursene avholdes i ledige perioder ved skolen. Om natten testet vi lavvoen. Vi var heldige og fikk Iitt regn og kaldt vrer. Da er det deilig a sitte inne i teltet og steke mat pa blUet. Utpa natten nar balet var brent - 29- VAte Dr'llmmer ned kunne vi se stjemene pa himmelen. Pa s0ndag padlet vi sydover fra Kullseidkanalen ned til Langestraumen. Denne str0mmen var utrolig fiskerik.Det vaket rondt oss hele tiden. Det er mulig hoy hadde vrert bedre redskap enn stang. Vi filck ingen ting pa stang (etter atte kast!). Str0mmen kan ga opp i syv knop pa det sterkeste. Vi padlet (i sikk sakk) inn pa middels str0m. Pollen har flere utl0p. Vi padlet ut via Tjongspollen. Forskjellen var na ca 1/2 meter. Jeg f0lte meg som en Iiten elvepadler ut en mindre str0m pa sydsiden av Straums0ya. Vi sa mye hegre, noe alkekonge og en 0m. I alt var dette en kjempefin tur. Ursula var ikke sa begistret. Hun satt igjen pa Kullseid og mistet sluken etter andre kast. Vi kom (som vanlig) en time forsinket tilbake. En minnerik tur for de som var med. Kai a"lgesurfing pA Jmren Midt i en travel eksamenstid var det en del av oss som tok seg tid til a vrere med pa denne turen. To fullpakka biler og i tillegg tre som tok kystvegen reiste ned til Jreren for a temme storhavets siste krampaktige tak inn mot fastlandet. Med mange trivelige foreldre og venner gikk den private innkvarteringen greit, men litt skeptiske var vi 10rdags morgen da det var nesten vindstille og for oss landkrabber lite sannsynlig med store b0lger. Likevel var det noen d0nninger som for nybegynnerne var morsomme og utfordrende, men som for de mer drevene ble litt for kjedelige. Padlegruppas irske innslag viste oss hvordan surfeakten egentlig skulle utf0res (han har jo tross alt vrert pa det irske landslaget i bulgesurfing!), men fa av oss kunne gjenta den med samme stH og eleganse som han. Stort sett var de fleste fom0yd med denne dagen SOlO for0vring ble avsluttet med en pub-til-pub runde i Stavanger. S0ndagen m0tte oss med en kraftig palandsvind som viste seg Ii bli for voldsom. Store irregulrere b01ger frAdet imot oss og gjorde det vanskelig Ii komme langt nok ut, og ikke minst ble surfingen umulig for de uten erfaring. Etter mange iherdige og ·31 . VAte Dr0mmer Vllte Dremmer ·30 - Sikkerhetskurs I havpadling tapre forsl/5k ble det bare et par vellykede surf. Trl/5tl og klar (Iokalt uttrykk, betyr sliten) var vi pA tilbakeveien; foml/5yd med turen selv om vrergudene hadde spilt oss et puss. Juletrefest I padlegruppen Den tradisjonelle juletrefesten i Padlegruppen gikk av stabelen 3. desember, og ble som seg hl/5r og bor, en knallsuksess. Utgangspunktet denne gangen var imidlertid noe usikkert. Studvest gikk ut i forkant og oppfordret folk til A mote opp, "stjele" damene vAre og omskape lageret til en slagmark. Men sA lenge Studvest, som til vanlig er til A stole pli, bornmer pli datoen og oppfordrer folk til Aml/5te et d~gn fl/5r vi har tenkt A arrangere fest, fikk vi ha damene i fred og lage sA mye ut' av det hva slagmark anglir som vi selv ville. Julebrus og gll/5gg, pepperkaker og suppe, all som skulle til for A selle padlere i julestemning var pA plass. Padlere med og uten nisseantrekk hey fra seg Arene og gav seg dansen i void til 5 manns orkester med Espen i spissen. Klubbens nye havkajakk ble pli behl/5rig, om enn noe udemokratisk vis, dl/5pt, og er nA brerer av det stolte navnet "Skomvrer". Kveldens fjl/5snisse ble naturligvis Hans Nissen, vinner av den gilde premien som var salt opp av styret. Sp0rsmalet er hvorvidt han er lei av marsipan etter A ha fortrert en kjempegris. Selv om festen gikk av stabelen pA naustet, klarte vi A holde folk borte fra fjordturer i pAvirket tilstand, til beste for padlere og NLA som kunne holde seg i ro pa NygArdstangen med helikopteret sill. Det har vi sell for... Hvor var nachspielet? GUlla gikk i badstu pA Havforskningen, hva jentene gjorde vet undertegnede mannlige representant ingeming om. Sayner du bildene fra festen? Filmen ble stjAlet, Tom-Espen er denne gangen uskyldig! Agnete og Geir. VARENS AKTIVITETER Lordagspadling Vi starter opp ll/5rdagspadling 23. januar! Delle vii vi fortsette med fram til 27. februar. Still opp kl 12.00 pa Nordnes (vrerforbehold). Dereller fortsetter vi med tirsdagspadling. Denne vAren vii vi tilby sikkerhetskurs for havpadlere. Vi vii ga grundig igjennom utstyr, vrer og vindforhold og redningsteknikker. En av dagene trener vi i basseng. Dato: 30. - 31. januar Ansvarlig: Petter, Ivar nrsdagspadling Bassengtrenlng Det blir jevnlige bassengtreninger pa Slatthaug skole utover vAren. Pamelding en uke f~r hver trening. Elvepadleturer til Oselva Det vil bli arrangert dagsturer for nybegynnere utover vAren. Interesserte kan kontakte TomEspen eller Preben for nrermere informasjon. Jentehavpadling Agnete inviterer med andre imeresserte jenter til en s0ndagstur. Pameldingsliste kommer opp pa studentsenteret. Kjl/5nnstest bli foretatt. Dato: 7. februar Ansvarlig: Agnete Informasjonsmote Fritid" av februar. De vii informere om nyheter pa utstyrsfronten, vise video 0.1. De vii ogsA ta med seg endel utstyr som det blir mulig a kjl/5pe til gunstige priser. Nl/5yaktig tidspunkt og sted er ikke bestemt enna, men vi vil informere om dette pa oppslagstavlen pa studentsenteret. Ansvarlig: Tor-Inge "Elan Representanter fra "Eian Fritid" kommer til Bergen i begynnelsen Vi starter opp tirsdagspadling i mars nAr lyset (og varmen) kommer tilbake. Fl/5rste dag blir 2. mars. Tirsdagspadlingen vii pAgA helt fram til sommeren. Vi vil utvide tilbudet til andre dager i uken hvis interessen for det er til stede. Fremml/5te kl 16.00 pa Nordnes. For ll/5rdagstirsdagspadlingene vil utpekt ansvarspersoner. disse vii bli slatt oppslagstavlen pa senteret. og det bli Navn pA opp pA Student- Skltur Kaldevasshytta Dette er mAiet for vart arlige trekk til fjells. Det er ikke aile ar vi har kommet fram, men det er alltid noen hytter i nrerheten. Bytt ut ara med skistaver og bli med pli en hyggelig tur til fjells. Dato: 20-21. februar Ansvarlig: Agnete, Tor-Inge - 33- VAte Dremmer VAte Dremmer - 32- Hummelsund Tur til EnglandlSkoUland Hununelsund er et fast innslag hvert semester. GI ikke glipp av disse legendariske, kulinariske, ~ktivistiske vokalistiske, arrangementene. Her kj~ler vi oss ned i havet og varmer oss opp igjen med badstu og bryggedans. Deue er el av varens hl1lydepunkl~r. Vi reiser Torsdag 18. mars kl 17.00 med Venus til Newcastle. Her plyndrer vi den velassorterle padlebutikken Walershed pi ekle vikingvis. Vi vii bes",ke klubber i distriklel opp til Edinburg/Glasgow og vrere med dem i elver og pa havet. Relur skjer fra Newcaslle tirsdag 23. mars kl 18.30 og vi er hjemme igjen pi Skoltegrunnskaien onsdag 24. kl 21.50. Vi kommer til a invitere medlemmer av klubbene vi besl1lker pa gjenvisiu. Benyu denne anledningen til Ii bli kjent med medpadlere pa ",ya i vest. Pris inkludert bilbileu blir ca 350 kr turretur pr person. I tiIIegg kommer utgifter til bensin og evt. ovemalling. Billigere kommer du ikke til England! Mouo for turen: "Fri flyU" (Jatil EF!) Dalo: 27-28. februar og 17.-18. april Ansvarlig: Agnete, Ketil / Solveig, Agnete Skitur Kvamskogen Deue planlegger vi som en kombinasjon av telemarkskurs og fjelltur. For de som ",nsker mer nrerkontakt med er delle lelemarkstradisjonene helgen. Vi stiller som vanlig med erfame instruktl1lrer. Vi tar med kajakker til ake konkurransen. Avreise kl 12 fra Studentsenleret (pga dugnad dagen f",r). DalO: 6. - 7. mars Ansvarlig: Solveig. Asmund Dato: 18-24 mars Ansvarlig: Tor loge Medlemsm"te 30. mars Nybegynnerkurs havpadllng DeUe er el introduksjonskurs for nybegynnere. Vi vii gi instruksjon i padleleknikk slik al en bruker hele kroppen og ikke bare drar seg fram euer armene. Sikkerhet og redningsleknikker vii ogsA bli gjennomglu. Her trengs ingen forkunnskaper. kun en inlens IYSI til I vrere med ul pi havet i en kajakk. Dalo: 13--14. mars Ansvarlig: Agnete, Solveig Programmet for deue medlemsm0lel er ikke helt klart enna. Sannsynligvis blir del visning av bilder fra viirens aktivileler bla. fra Englandsluren. Evt. oppdalert informasjon om de kommende aktiviteler viI ogsa bli giu. Ansvarlig: Asmund Havpadletur til Fit jar I Hordaland Jigger nOlle havpadleomriider som perter pi en snor fra syd til nord. Fra Fitjar er del en 15. min padletur til Smeaholmen kyst- og leirskole. Her er det et aktivt bAtmilj", hvor de restaurerer og bruker eldre trebAter. I ledige stunder ogsA instruksjon i gis det kajakkbygging av tradisjonelle eskimokajakker av trespanter og duk. Senterel har tidligere ogsA gilt leurs i padle og rulleteknikker. BenyU denne anledningen til I bli kjent med nok et padlemilj", i Hordaland. Dato: 30. april - 2. mai Ansvarlig: Ingrid, Ketil Elvepadletur til VOSS Denne helgen pll1lyer vi elvene pA Voss. Turen egner seg for de med erfaring tilsvarende nybegynnerkurs. DalO: 30. a~ril - 2. mai Ansvarlig: Asmund, Tor loge Skitur pi HardangerJ"kulen Padlegruppa var. sterkt representert i fjOr8rets 17. mai tog. Vi gjentar turen i Ar, vi tar fl1lrste tog opp, sA gar vi i Norges hl1lyeste tog, sA tar vi siste tog hjem. Tog opp pA stasjonen, sA bestiller vi en vogn hvor vi kan avsynge yAre sanger. Dato: 15-17. mai Ansvarlig: Solveig, Agnele Havpadletur til Austrhelm PA himmelfartsdagen farer vi til sj",s. Bli rned ut til Nordhordlands fine l1Iyrike. Langhelgene i mai er erfaringsrnessig de varmeste og rnest solrike. Vi kjl1lrer ut til Austrheim. Det er ogsA mulig A padle Ul, eHer tilbake til Bergen som en del av turen. Kom med dine Iysler og interesser. Dalo: 19.-23. mai Ansvarlig: Petter, Ragnhild "sterdalsrunden Deue er turen for de som har padlei endel i elv fl1lr. Vi bes",ker de ulike elvene i 0slerdalen samrnen med padlere fra hele landet. Dalo: 19.-23. mai Ansvarlig: Peeben, Tom-Espen Plnsetur til FJell1 "ygarden Denne siste helgen i mai arrangerer vi en tur for havpadlere reU vest i havet. PA utsiden av Sotra er det en stor samling pyer. PA denne luren gjpr vi oss liu kjent i deue ornrAdet. Dato: 29--31 mai Ansvarlig: Solveig Nybegynnerkurs elvepadling Viren-sommeren 93 I motsetning til havpadling dreier elvepadling seg en hel del om A rnestre teknikk og ferdigheter (pAstand fra en elvepadler! Red. anm.). Vi samler derfor dem som er inleresserte pA egne nybegynnerkurs, der instruktl1lrene legger en stor innsalS i A lrere deltakerne de nl1ldvendige grunnleknikker og ferdigheter. Slik kan en senere bygge videre pA delte for A kunne rnestre stadig nye utfordringer. OgsA med - 35- V6te Oremmer - 34tanke pA sikkerhet mener vi det er en fordel A ff/Jlge organiserte kursopplegg. Sikkerhet dreier seg mye om holdninger. Dette skapes etter vAr mening best gjennom et organisert miljf/J, der det planmessig jobbes med. og tenkes pA sikkerhet. Elvepadling er ikke den risikosporten som en lett kan fA inntrykk av gjennom "Vi Menn" og andre media. Macho-holdninger finnes nok srerlig blandt padlere sam ikke er sa dyktige - men miljl!let er jevnt over preget av en nl!lktem holdning, som legger stor vekt pa a unnga risiko. Den form for organisert padling vi driver, er ikke farligere enn det du selv l!lnsker a gjl!lre den til. Vanligvis vii bilturen pa vei til elva vrere den farligste delen av en tur. Elvepadling setter heller ikke overmenneskelige krav til fysisk styrke eller mot. Vi tar alt forsiktig og trinnvis, du bestemmer langt pA vei tempoet selv. Det viktigste er at du er leken og synes det er morsomt Aprf/Jve ut nye ferdigheter. Vi legger stor vekt pA hele tiden Aha det moro, sA vi satser ikke pA Askremme vettet av folk. Det er likevel opplagt at du fir prf/Jvd deg ut, og spenning lover vi... Padlegruppa tar ogsA i Ar sikte pA A arrangere nYbegynnerkurs pA Voss. ff/Jlger Padleforbundets Kurset opplegg, som gAr over 5 dager. I tillegg vil vi arrangere noe trening pA forhAnd, slik at vi ikke trenger A V6te Of/llmmer broke sA mye tid pA f1attvann nAr vi kommer til Voss. Kurset forutsetter ingen forkunnskaper. bortsett fra at du er SVf/Jmmedyktig. Tidligere erfaring har likevel vist at de som har erfaring fra havpadling, og som har deltatt pi bassengtreninger 0.1. har en betydelig fordel. Det tar nemlig en stund a bli helt fortrolig med kajakken, og dette kan like godt gjl!lres pa sjl!len sam i elv. Prl!lV derfor I fa med deg noen av vinterens bassengtreninger fl!lr du melder deg pi kurset. Hoveddelen av kurset dreier seg om A innf/Jve ferdigheter som du trenger for Akunne manf/Jvrere deg ned elva. og leke deg i b0lger 0.1. Vi bruker noe tid pi A terpe pA teknikk, men drar ogsl pI tur nedover elva. der en broker ferdighetene i praksis. Eskimorulle er ikke en obligatorisk del av kurset, gAr du rundt er det bare Akrabbe ut og sv0mme til land. Har du derimot lrert deg rulla pi forhAnd, stiller du selvsagt med et fortrinn - det kan yAre bAde slitsomt og kaldt 1 svf/Jmme i en flomstor elv. Vi legger inn en halv hviledag, der vi bruker lilt tid pI teori, sikkerhet 0.1. Overnatting foregAr i campinghytter. Vi hjelpes ad med matlaging 0.1. Prisen omfalter instruksjon, utstyr og overnatting. Mat og transport (vi spleiser pA bensin) kommer i tillegg. Prisen blir ca kr I 100,Vi vil arrangere et informasjonsm0te 15. april, der aile detaljene skal vrere klarlagt. Vi regner med A arrangere f1ere kurs, dersom pAgangen er stor nok. I utgangspunktet tar vi sikte pi I arrangere kurs or. 1 i slutten av mai og evt. f1ere kurs utover i juni. Finn ut nar du har eksamen, og still opp pa info-ml!ltet. Ansvarlig: Solveig Sommerlelr I elvepadllng Dato: mai I juni Ansvarlig: Preben og Carsten Sommerleiren er et av de store hf,Jydepunktene for elvepadlere. Her mj/jtes padlere fra inn- og utland for 1 padle noen av norges fineste elver. Med behagelig sommertemperalor bade i luft og vann, er dette i hf/Jyeste grad lystbetont padling. Sommerleiren vii i Ar finne sted pi det nordlige 0stlandet og i sf/JrTrf/Jndelag. Vestlandsrunden Dato: Siste del av juli Padlegruppa arrangerer samling pi Voss for padlere fra hele landet. Padling i vanskelighetsgrad etter lyst og ferdighet. Artie Sea Kayak Raee Har du spl!lfSmAl kan du ringe instruktf/Jrene; Preben, Tlf 05 29 89 54 eller Carsten 05 34 22 97 Dato: 29. - 31- mai Ansvarlig: Preben og Tor-Inge Askey rundt (non-stop),trenlngstur for Lofotpadlere For de som har lyst 1 vrere med til Lofoten i slutten av August, er dette ment som en treningstur. Turen er ogsA Apen for andre som f/Jnsker seg en drf/Jy langlor. Dato: 12--13 Juni Ansvarlig: Petter St.Hanstur pi byfjorden Denne Jonsokaften samles VI I naustet og padler ut pi fjorden. Tf/JnnebAlet pA Laksevlg gjf/Jr seg ogsa pa lilt avstand. Dato: 23. juni Er Norges maraton-padling nr en. Her er det ogsa lagt opp til turpadling i samme fantastiske omrade. VAr utsendte deltaker i fjor, Havard Halland, kan gi ff/Jlgende rid: Tren jevnt, hvis du starter i konkurranse klassen. I tUFklassen er det overkommelig I delta for de f1este av oss. Pamelding padleklubb Maurnes. ~kjer til Vesterilen vlEilif Solberg, 8423 Hvis det er interesse for det er det mulig at vi utvider turen til en lengre nord-Norge tur med padling og fjellvandring andre steder i landsdelen. Plmelding: I. juli Dato: 2. -8. august Ansvarlig: 7 Semesterplan varen 1993 Januar 17. - 18. Havpadletur til 21. Orienteringsmfllte Tom-Espen, Petter 23. Start lfllrdagspadl;ng Petter 30. - 31. Sikkerhetskurs havpadling Petter, Ivar Hummelsund Agnete 30.5.-2.5. Havpadletur til Fitjar Ketil, Ingrid 30.5.-2.5. Elvepadletur til Voss Asmund, Tor-Inge Februar 7. Jentehavpadling Mal 15. -17. Skitur pi Hardanger Agnete, Solveig medlo Eian Fritid presenterer utstyr Tor-Inge 14. Bassengtrening Tor-Inge 20. - 21. Skitur Kaldevasshyua Tor-Inge, Agnete 27. - 28. Havpadling Hummelsund Agnete, Keti I 28. Bassengtrening Tom-Espen Mars 2. Start tirsdagspadling Petter S. Dugnad Studentersamfunnet 6. -7. Skitur Kvamskogen Solveig, Asmund 13. -14. Nybegynnerkurs i hav padling Agnete, Solveig 18. - 24. England- / Skotlandtur Tor-Inge 30. Medlemsmfllte Asmund April 15. InformasjonsrDfllte om elvepadlekurs Preben, Carsten 19. - 23. 19. - 23. 29. - 31. 29. - 31. jfllkulen Agnete, Solveig Havpadletur til Austrheim Petter, Ragnhi Id 0sterdalsrunden Preben, Tom-Espen Pinsetur til Fjell/0y garden Solveig Vestlandsrunden Preben, Tor-Inge Junl Nybegynnerkurs i elvepadling Preben, Carsten 12. -13. Asklity rundt, Treningstur for Lofotpadlere Petter 23. St.Hanstur pA byfjorden Solveig Jull 1. ultimo August 2. - 8. PAmeldingsfrist til ASKR Petter, HAvard Sommerleir elvepadling (0stlandet / Trlitndelag) Havpadletreff i nordNorge, Andfllya - Lofoten (ASKR) Petter, HAvard