1. No category

Årsmelding NFF
2010
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
1
.
2
Innholdsfortegnelse:
1. Innledning...................................................7
2.Norsk Fengselsog Friomsorgsforbund (NFF).............7
2.1 Egen organisasjon........................................................7
2.1.1Foreninger.......................................................7
2.1.2 Nedleggelse av foreninger.......................7
2.1.3 Opprettelse av foreninger........................7
2.1.4 100 % NFF medlemskap............................7
2.2Medlemsbevegelsen....................................................7
2.3 Verving og profilering................................................8
2.3.1Vervekonseptet..............................................9
2.3.2Ownersbuy - eget fordelskonsept
for NFFs medlemmer..................................9
2.3.3Reisegavekort................................................9
2.3 4 Forbundets dag.............................................9
2.3.5 Verving av aspiranter.................................9
2.4 Utmerkelser.....................................................................9
2.4.1 Forbundets gullmerke.................................9
2.4.2 Forbundets hedersbevis............................9
2.4.3 LOs jakkemerke med diplom....................9
2.4.4 Forbundets æresmedlemmer..................9
2.5Sentralstyret..................................................................9
2.5.1Det sentrale arbeidsutvalget (AU)
og administrasjonen.................................10
2.6Forhandlingsutvalget...............................................10
2.7Kontrollkomiteen........................................................10
2.8NFFs representasjon i diverse råd,
utvalg og styrer..........................................................10
2.8.1Kriminalomsorgens
aspirantnemnd............................................10
2.8.2Det sentrale arbeidsmiljøutvalget
for kriminalomsorgen (SAK)..................10
2.8.3Det sentrale tilsettingsrådet i
kriminalomsorgen......................................10
2.8.4Uniformsutvalget i
kriminalomsorgen......................................10
2.8.5Sentral likestillings- og ikke
diskrimineringstillitsvalgt.......................10
2.9Nordiske Fengselsfunksjonærers
Union (NFU)..................................................................10
2.10 Karakterkommisjonen på KRUS...........................10
2.11 Landsorganisasjonen i Norge (LO)......................10
2.11.1 LOs sentralbord...........................................10
2.11.2 Representantskap og kongress............11
2.11.3Sekretariatet.................................................11
2.11.4Komiteen for bank, personforsikring
og sparing i SpareBank1(BFK)..............11
2.11.5 Kontaktmøte NFF
og SpareBank1............................................11
2.11.6Fellesutvalget for
LOfavør produkter.....................................11
2.11.7 IA-avtalen, referansegruppe.................11
2.11.8 LOs homoutvalg..........................................11
2.11.9 Personvernprosjekt i LO...........................11
2.11.10 LOs utvalg for familie- og
likestillingspolitikk 2009-2013.............11
2.11.11 LOs utvalg for rekruttering
av arbeidstakere med høyere
utdanning......................................................11
2.11.12 LOs utvalg for koordinering
av verve og rekrutterings arbeid.........11
2.12 LO Stat og LO Media.................................................11
2.12.1 LO Stats arbeidsutvalg.............................11
2.12.2 Styret i LO Stat............................................11
2.12.3 Representantskapet i LO Stat...............11
2.12.4 Kontrollkomiteen i LO Stat.....................11
2.12.5 Styret i Stiftelsen Aktuell........................12
2.12.6 LO Stats studieråd....................................12
2.12.7Informasjonsstrategi for
LO Stat - fagbladene................................12
2.12.8 LO Stats utdanningsstipend..................12
3.Konferanser, seminarer,
kurs m.m.....................................................12
3.1.Kriminalpolitisk konferanse
på Sundvolden 17.-18.mars...................................12
3.1.2 KITT-konferansen 13.-14. april.............12
3.1.3Fengsel og Friomsorgens
idrettsforbunds 6. ordinære
forbundsting 29. mai................................12
3.1.4 Faget i fokus IX 9.-10.juni.......................12
3.1.5 Årsmøte i AOF..............................................12
3.1.6 Ekstraordinært representantskaps­møte i LO Stat 8. februar........................12
3.1.7HMS-konferansen IA-avtale
- nye grep 22. juni......................................12
3.1.8 NFU - representantskapsmøte og
konferanse 11.-15.september................12
3
3.1.9 Strafferettskonferanse i Østfold 5.
oktober............................................................12
3.1.10Strafferettskonferanse Oslo
20. oktober....................................................13
3.1.11 Konferanse om arbeidstid
13. – 14. oktober.........................................13
3.1.12 Fagkonferanse i Stjørdal
10. - 11. november.....................................13
3.1.13 LO stats kartellkonferanse
på Gol 23. - 25. november.....................13
3.1.14 Samarbeidskonferanse KRUS
30. oktober....................................................13
3.1.15 KSFs ledersamling på
Gardermoen. 8. desember......................13
3.1.16LOs organisasjonskonferanse
Sørmarka 14.-15.desember....................13
3.2Kursvirksomhet...........................................................13
3.2.1Forbundets egen kursvirksomhet........13
3.2.2Kursbudsjettet.............................................13
3.2.3 Det ble i 2010 gjennomført
medlemskurs ved følgende
enheter:..........................................................13
3.2.4Kurs for styret i
tjenestegruppa på KRUS.........................13
3.2.5 NFFs forbundsskole...................................13
3.2.6 Medlemskurs i Liverpool/Leeds............14
3.2.7 Kick off på Sørmarka................................14
3.2.8 Medlemskurs for
aspiranter på teoriåret............................14
3.2.9 Kurs for enhetsleder foreningen.........14
3.3 LO Stat – kurs...............................................................14
3.4AOF ............................................................................14
4.Informasjon.............................................14
4.1 Informasjon fra forbundet.....................................14
4.1.1Elektronisk tilgang til avtaleverk.........14
4.1.2Protokoller, referater og rundskriv.....14
4.1.3Pressemeldinger
og informasjons skriv...............................14
4.1.4Informasjon..................................................14
4.1.5Ukefaks...........................................................14
4.1.6Nyhetsbrev....................................................14
4.1.7Forbundets hjemmeside
www.fengselogfriomsorg.no................15
4.1.8 Magasinet Aktuell for NFF.....................15
4
5. Bemanning, nye stillinger,
turnus og arbeidstid...........................15
5.1 Generelt om bemanningssituasjonen...............15
5.2. Bemanningsanalysen................................................15
5.3. Bemanningsmangel ved Oslo fengsel...............16
5.4. Turnussaker i kriminalomsorgen..........................16
5.4.1. Arupsgate overgangsbolig.....................16
5.5Revisjon av arbeidstidsbestemmelsene
i kriminalomsorgen...................................................17
5.5.1Arbeidstidsreglementet
omregning av passiv tjeneste...............19
5.5.2 Uenighet om tolkning av felles­
bestemmelsene § 7 - Ek i Hedmark... 20
6. 6.1
6.2 6.3
Personalpolitikk....................................20
Seniorpolitikk i kriminalomsorgen..................... 20
Personalreglementet i kriminalomsorgen.......21
Personalreglementet for aspirantene...............21
6.3.1Eksamensreglement ved
­fengselsskolen.............................................21
6.4Tilsettingsrådene........................................................21
6.5Yrkesskadeskader.......................................................21
6.5.1 Medlem 316 664 yrkesskade.................21
6.5.2 Medlem 400 6305 yrkesskade............. 22
6.5.3 Medlem 90 788 yrkesskade.................. 22
6.6 Andre saker.................................................................. 22
6.6.1 Relasjoner mellom ansatt ­
og innsatt - Straffegjennom­
føringsloven § 14....................................... 22
6.6.2Medlemmene 316 664 og
400 6305 - oppreisning etter
gisseltakning............................................... 23
6.6.3Medlem 90 954 – bistand
fra LO juridisk avdeling........................... 23
6.6.4 Medlem 90 538 tilsettings- og
lønnsforhold................................................ 23
6.6.5 Medlem 90 995 - Personalsak............ 23
6.6.6 Medlem 92 887 - personalsak..............24
6.6.7 Medlem 93 227 - Personalsak..............24
6.6.8 Medlem 93 344 - Personalsak..............24
6.6.9 Medlem 320 676– trakassering...........24
6.6.10 Medlem 401 2506 - oppsigelse.......... 25
6.6.11 Medlem 401 5264 – oppsigelse.......... 25
6.6.12Medlem 401 5477 - pliktår................... 25
6.6.13 Medlem 401 6144 - personalsak........ 25
6.6.14 Medlem 401 7727 - eksamensnekt... 26
6.6.15 Medlem 401 8047 – krav om
utbetaling av sykepenger...................... 26
6.6.16 Medlem 401 9362 - Personalsak...... 26
6.6.17 Medlem 401 9442 - personalsak....... 26
6.6.18 Medlem 411 2583 - personalsak........ 26
6.6.19 Medlem 90 381
-juridisk bistand etter omstilling........ 26
6.6.20 Medlem 400 7093 - diskriminering
på bakgrunn i diabetes............................27
7.Statsbudsjettet for 2010
– kap 430 Kriminalomsorgen.......... 27
7.1 Tildelingsbrevet til regionene...............................27
7.1.2Budsjettsituasjonen................................. 30
7.2Tildelingsbrev 2010
Kriminalomsorgens utdanningssenter
KRUS ........................................................................... 32
7.3Tildelingsbrev 2010
Kriminalomsorgens IT-tjeneste KITT................. 33
7.4 Revidert nasjonalbudsjett 2010 (RNB)............ 34
7.5 Forslag til statsbudsjett for 2011....................... 38
8.Lønns- og tariffpolitikk................... 43
8.1 Lønnspolitikk i kriminalomsorgen...................... 43
8.2 Forbundets lønnspolitikk....................................... 43
8.3 Tariffoppgjøret pr. 1. mai 2010........................... 44
8.4. Sentralt justeringsoppgjør pr. 1. juli 2010...... 46
8.5 Lokale lønnsforhandlinger
pr. 1. september 2010.............................................. 46
8.6 Forhandlinger etter
Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4...............................47
8.7 Øvrige lønnssaker.......................................................47
8.7.1 Krav på hovedverneombudet
- retningslinjer.............................................47
8.7.2 Aspirantenes lønn......................................47
8.7.3 Revisjon av særavtale om
økonomiske vilkår m.v. under
tjenestegjøring i internasjonale
operasjoner...................................................47
8.7.4 Stillingen som båtfører ny stillingskode.......................................... 48
9. Kriminalomsorgens
utdanningssenter(KRUS)................... 49
9.1 Utvelgelse av praksisfengsler.............................. 49
9.2 Fordeling av pliktårsbetjenter.............................. 50
9.3 KRUS katalogen 2010.............................................. 50
9.4Etter- og videreutdanning
- Kompetanseløftet.................................................. 50
9.5Aspirantene ved Ravneberget- ny fysisk test.... 51
9.6 KRUS organisering.................................................... 52
9.7Fengselsskolen omgjøres til høgskole
- søknad om NOKUT- godkjenning................... 52
10. Arbeidsmiljøsaker................................ 52
10.1 Det sentrale Arbeidsmiljøutvalget (SAMU)... 52
10.2Arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen
-Trygg kriminalomsorg........................................... 56
10.3Hovedverneombudet i kriminalomsorgen...... 56
10.4 IA-avtalen..................................................................... 57
11.Kriminalomsorgen
- faglige spørsmål............................... 58
11.1 Samarbeid med politiske myndigheter............ 58
11.1.2. Faglig-politisk arbeidsgruppe
for kriminalomsorgen, nedsatt av
samarbeidskomiteen LO- DnA............. 58
11.2Samarbeid med Kriminalomsorgens
Sentrale forvaltning................................................. 67
11.2.1.Generelt......................................................... 67
11.2.2 Samarbeidsutvalg
for implementering
av Stortingsmeldingen........................... 67
11.3.Informasjonsmøter med mellom
organisasjonene og KSF.......................................... 68
11.4Kapasitet - og strukturplan for den
framtidige kriminalomsorgen............................... 73
11.5Smittevern i fengslene
- sprøyter i fengslene............................................... 77
11. 6Utlevering av medisiner samt bistand
til helsetjenesten med å ta urinprøver ­
av innsatt...................................................................... 77
11.7Kartlegging i kriminalomsorgen
- pilotprosjekt Halden fengsel
og Østfold friomsorg............................................... 78
11.8 Dublering ved Åna fengsel.................................... 78
11.9 Arbeidssituasjonen ved Oslo fengsel................ 79
11.10ND-sentret i Bergen – narkotikaprogram
med domstolkontroll............................................... 80
11.11Fungering som fengselsførstebetjent ved
Evje fengsel- person uten Fengselsskole........81
11.12Sonings- og varetektsalternativer for
innsatte under 18 år................................................ 82
11.13Styringsgruppa soning med elektronisk
kontroll (EK)................................................................. 82
11.13.1 Prosjektgruppa........................................... 82
11.14Vedlikehold, modernisering og bygging
i kriminalomsorgen.................................................. 84
5
11.14.1 Bodø overgangsbolig.............................. 85
11.14.2 Aktivitetsbygg Oslo fengsel.................. 85
11.15F elles elektronisk saksbehandlingsog arkivsystem ESAK............................................... 85
11.16.Innkalling og utsettelse av fullbyrdelse av
straff - overføring til KSF...................................... 85
11.17 Oppfølging av rusmestringsenhetene.............. 85
11.18Uniformsavtalen i kriminalomsorgen.............. 86
11.18.1 Uniformsutvalget i
kriminalomsorgen................................................... 86
12. Hovedavtalen i staten........................ 87
12.1Tilpasningsavtalen til
Hovedavtalen i Staten................................................ 87
12.2Permisjon etter HA § 33
- fordeling av kvoten for 2010............................... 87
12.3Brudd på Hovedavtalen
- kriminalomsorgen region nord...........................88
13.Høringer.................................................... 88
13.1Ressursavdelinger for innsatte
med psykiske lidelser............................................... 88
13.2 Oppfølging av avtale om
tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor...... 90
13.3Endringer i arbeidsmiljøloven
og folketrygdloven....................................................91
13.4Høring om forskrift/retningslinjer
- innkalling og utsettelse av fullbyrdelse
av straff.........................................................................91
13.5Forskrift til Straffegj.f.loven
- behovskartlegging av domfelte....................... 92
13.6Forslag om endringer i straffeloven mv.
(samfunnsstraff erstatter fengsel som
subsidiær straff ved bot m.v.) - høring........... 93
14.Likestilling............................................... 94
15.Fengsel - og Friomsorgens
Idrettsforbund...................................... 94
16. Internasjonalt arbeid NFU............... 94
16.1 NFU - representantskapsmøte............................ 95
16.2 NFU – konferansen................................................... 98
17.Rådet for psykisk helse................... 101
18.Forsikringer.......................................... 101
18.1 LOfavør Grunnforsikringen.................................101
6
18.2 LOfavør Fritidsulykkesforsikring.......................101
18.3 LOfavør Kollektiv hjemforsikring......................101
18.4 LOfavør Kollektiv reiseforsikring......................101
18.5 Reiseforsikring for aspirantmedlemmene....101
18.6 LO favør Toppsikring på reiseforsikringen....102
18.7 NFFs frivillige gruppelivsforsikring..................102
18.8 NFFs frivillige ulykkesforsikring........................102
18.9 LOs samleforsikring for tillitsvalgte................102
18.10Andre LO favør forsikringer................................102
19. Justisvaktmester Arne Berger og
hustrus legat.......................................... 103
VEDLEGGENE....................................................... 105
1.Innledning
Årsmeldingen omfatter forbundets arbeid i perioden
1. januar -31. desember 2010. Saker som var til
behandling i 2010, og som først ble avsluttet mens
årsmeldingen var under skriving i 2011 er tatt med i
meldingen hva gjelder resultatet av behandlingen.
Mange av sakene er løpende saker og eksempler på
dette er budsjett, bemanningssaker og modernisering,
vedlikehold og bygging i kriminalomsorgen. Saker kan
versere gjennom flere år og der det har vært hensiktsmessig er det tatt med et kort sammendrag over tidligere års behandling. Det er forsøkt å gi en samlet og
representativ oversikt over de viktigste sakene forbundet har arbeidet med i 2010. Plasshensyn har
imidlertid gjort det nødvendig å prioritere, men årsmeldingen gir en god oversikt over forbundets engasjement gjennom sakene og saksområdene som
omtales i meldingen.
Forbundet mener at årsmeldingen er en nyttig kilde til
informasjon for tillitsvalgte og medlemmer som
ønsker mer kunnskap og innsikt om forbundets virke i
og utenfor kriminalomsorgen. Årsmeldingen er forberedt av forbundets administrasjon og det sentrale
arbeidsutvalget. Den er behandlet og godkjent av
sentralstyret.
2.Norsk Fengsels- og
Friomsorgsforbund
(NFF)
2.1Egen organisasjon
Forbundet avholdt landsmøte i perioden 19.-21.
november 2010 på Sørmarka kurs- og konferansesenter.
Landsmøtet fattet et vedtak som får konsekvenser for
alle forbundets foreninger; rett til å delta på forbundets fremtidige landsmøter.
Den andre store endringen var rettet mot forbundets
gullmerke. Landsmøtet mente at medlemmer trengte
bare å ha 20 års medlemskap for å få gullmerke.
Det ble videre gjort flere endringer i vedtektene og
laget en handlings- og kriminalpolitisk program. Disse
og øvrige vedtak kan det leses om i referatet fra
landsmøtet.
2.1.1Foreninger
Forbundet har seks regionavdelinger som til sammen
har 66 lokalforeninger knyttet til seg. Disse foreningene fordeler seg slik på den enkelte avdeling:
NFF i region øst: 12 foreninger, NFF i region nordøst:
10 foreninger, NFF i region sør: 15 foreninger, NFF
i region sørvest: 10 foreninger, NFF i region vest: 8
foreninger og NFF i region nord: 11 foreninger.
Utover dette har forbundet følgende 4 foreninger:
NFFs enhetslederforening, som er en landsdekkende
forening hvor medlemmene også er tilsluttet sine
respektive regionavdelinger.
KRUS-ansattes Tjenestegruppe/KAT, Fengselsskolens
Tjenestegruppe og KITT NFF – forening.
Det totale antall foreninger i forbundet er ved årets
utgang 70.
2.1.2Nedleggelse av foreninger
12.03.10 Foreningene ved Skien og Kragerø fengsel
ble slått sammen til NFF avdeling Telemark fengsel
21.01.10 Foreningene ved Horten og Hof fengsel ble
slått sammen til NFF Nordre Vestfold fengsel.
29.04.10 Foreningene ved Bruvoll, Hamar og Ilseng
fengsel ble slått sammen til NFF Hedmark fengsel.
2.1.3Opprettelse av foreninger
Følgende foreninger ble dannet i 2010:
NFF leder øst (23.04.10)
NFF avdeling Telemark fengsel (12.03.10)
NFF Nordre Vestfold fengsel (21.01.10)
NFF Hedmark fengsel (29.04.10)
2.1.4 100 % NFF medlemskap
I løpet av 2010 fikk forbundet en ny forening inn i 100
% klubben. Sandefjord fengselsforening kan skilte
med at alle er medlem i NFF. Fra tidligere er det 100
% i Nordre fengsel, Horten avdeling, Telemark fengsel,
Kragerø avdeling og Haugesund fengselsforening.
2.2Medlemsbevegelsen
Ved utgangen av 2009 hadde forbundet 3246 medlemmer. I løpet av 2010 har antallet medlemmer økt med
109 til 3355 medlemmer. Det har vært en oppgang i
antallet pensjonister og fritatte på 44 fra året før.
Ved årets begynnelse hadde forbundet 2349
betalende medlemmer og ved årets slutt 2414, som
innebærer 65 flere betalende medlemmer.
Av antallet betalende medlemmer ved årets slutt var
7
det 1038 kvinner som utgjør 43 prosent av betalende
medlemmer. Dette tallet er 0,25 prosent høyere enn
ved årets begynnelse.
Aspirantmedlemmene er studentmedlemmer i LO og
er fritatte medlemmer i forbundet.
Ved årets begynnelse var det 168 studentmedlemmer
og ved årets slutt var det 188. 88 av disse studentmedlemmene var kvinner ved årets begynnelse og 89
ved årets slutt.
Pensjonister og medlemmer med kontingentfritak,
utgjorde ved utgangen av 2010, 941 medlemmer eller
28 prosent av den totale medlemsmassen. Dette er
den samme prosentandelen som året før.
I 2010 meldte 232 ansatte seg inn i forbundet som
betalende medlemmer og 96 aspiranter som fritatte
medlemmer. Av disse 328 innmeldingene kom 48
medlemmer fra Sosialtjenestemennenes landsforbund (STL) og Kriminalomsorgens Lederforbund(KLF).
• Profileringsartikler
• Forbundet hadde i 2010 følgende effekter i sitt
sortiment:
• NFFs termokopp
• NFFs hals
• NFFs munnmaske
• NFFs nøkkelring
• NFFs markerings tusjer
• NFF sekken
• NFFs porselenskrus
• NFF lighteren
• Alle som meldte seg inn i forbundet fått en munnmaske, hals og termokopp.
• Aspiranter som meldte seg inn fikk i tillegg en
sekk.
• Forbundet kjøpte også inn en NFF bag som ble
delt ut på en del av representantskapsmøtene i
regionene.
I 2010 meldte 219 medlemmer seg ut av forbundet.
Dette tallet omfatter bl.a. følgende:
91 medlemmer sluttet i etaten,
51
”
gikk over til STL/betalende medlemmer
17
”
gikk over til KLF
10
”
.gikk over til STL/studentmedlemmer
16
”
gikk ut og forble uorganiserte
39
”
gikk av med alderspensjon
5
”
gikk av med uførepensjon.
11
”
døde
Samarbeid med LO
Forbundet har hatt et samarbeid med LO om ulike tiltak for å synliggjøre forbundet og øke rekrutteringen
til forbundet.
Forbundet har hatt en fast plass på dagsorden til LOs
koordineringsutvalg for rekruttering og verving.
Samarbeidet med LO er fruktbart og forbundet er glad
for at dette fortsetter i 2011også.
Oversikt over medlemsbevegelsen for 2010, se
vedlegg nr. 1.
2.3Verving og profilering
Med utgangspunkt i medlemsutviklingen har forbundet gjennom hele 2010 arbeidet aktivt med verving
og profilering i kriminalomsorgen.
Forbundet har følgende brosjyrer som kan benyttes
til verving:
• NFF- forbundet for deg
• Myteknuseren
• Aspirantflyeren
• NFFs forsikringsbrosjyre (forbundsbrosjyren)
• I tillegg ble det laget en egen notatbok for NFFs
tillitsvalgte og denne fikk alle NFFs tillitsvalgte.
• Det ble laget en egendesignet utgave av Gerhardsens «Tillitsmannen» som ble sendt ut til alle
tillitsvalgte.
8
Synliggjøring
Som et ledd i å synliggjøre forbundet overfor alle
medlemmene ble det sendt ut en høst- og jule gave.
På høsten fikk medlemmene en hals og til jul fikk alle
en munnmaske.
Dette ble godt mottatt av medlemmene.
Sommer quiz
Forbundet hadde en egen sommer quiz og hvor det
ble trukket ut reisegavekort og ipoder til vinnerne.
Vinnerne som ble trukket ut var:
• Trond Pettersen
• Bjørg Elin Huseby
• Geir Ivar Sæthren
• Torbjørn R Gjertsen
SNS
SNS har vært på sentralstyrets dagsorden hele året.
Stolthet - nærhet og synlighet er en viktige
­elementer i forbundets virksomhet.
2.3.1Vervekonseptet
Forbundet la om sitt vervekonsept i 2008 og laget
en egen vervebrosjyre. Tidligere kjøpte forbundet inn
store lagre av vervepremier. Dette var både kostbart
og krevde stor lagerplass. Dette medførte også at
enkelte vervepremier «gikk ut på dato». Med dagens
ordning er det større valgfrihet for ververen og premiene som kjøpes inn er etter dagens standarder.
2.3.2Ownersbuy - eget fordelskonsept
for NFFs medlemmer
Forbundet inngikk i 2008 en avtale med Ownersbuy
om egne fordeler for NFFs medlemmer. Pr. 1. juni 2011
var det 252 registrerte medlemmer. Ordningen er
organisert ved at medlemmene må registrere seg selv.
Avtalen ble revidert i 2010 og fra 1. mai 2011 endre
det navn til Visma Fordel Privat.
2.3.3Reisegavekort
Forbundet trakk ut to vinnere av et reisegavekort på
kr.10.000.- blant de som her vervet medlemmer i
2010. Vinneren i juni ble Synnøve Strand fra Vestoppland fengsel avd. Vestre slidre og i desember Per
Olav Grønningen, Trondheim fengsel.
2.3 4 Forbundets dag
Forbundet startet i 2005 opp med at forbundet
­besøker arbeidsplassene i kriminalomsorgen –
­forbundets dag.
Besøkene gjennomføres ved at tillitsvalgte fra forbundskontoret sammen med regionale tillitsvalgte i
NFF samt representanter fra SpareBank1/Forsikring
sentralt og lokalt, møter lokalforeningens tillitsvalgte
og medlemmer på arbeidsplassen. Det blir avholdt en
spørrekonkurranse blant alle ansatte og vinnerne vinner flotte premier.
I 2010 var forbundet tilstede ved den åpne dagen i
Halden fengsel. Forbundet hadde stand og det var
totalt 8000 mennesker innenfor murene.
2.3.5Verving av aspiranter
Forbundet hadde stand på KRUS i januar. Nytt av året
var at organisasjonene fikk møte aspirantene i auditorium 1 før standen ble åpnet. NFF ga en orientering
om forbundet og fagbevegelsen. Deretter fortalte
Torstein Moe sin historie fra «utro tjener saken» på
Ringerike. Det var en vellykket dag og ca 60 % av
aspirantene valgte NFF som sitt forbund.
Det ble trukket ut en vinner blant de teoriårsaspirantene som hadde vervet medlemmer.
En PS 3 ble vunnet av Synnøve Strand.
2.4 Utmerkelser
2.4.1 Forbundets gullmerke
Forbundets gullmerke for 25 års medlemskap ble i
2010 tildelt 21 medlemmer.
2.4.2 Forbundets hedersbevis
Forbundets hedersbevis tildeles for 30 års sammenhengende yrkesaktivt medlemskap forut for fratreden
fra stilling i kriminalomsorgen. Hedersbeviset deles ut
når medlemmet blir pensjonist. I 2010 fikk 9 medlemmer hedersbeviset.
2.4.3LOs jakkemerke med diplom
LO’s jakkemerke med diplom for 40 års sammenhengende medlemskap i Landsorganisasjonen i Norge ble i
2010 delt ut til 30 medlemmer.
Oversikt over medlemmer som er tildelt utmerkelse, se
vedlegg nr. 2.
2.4.4 Forbundets æresmedlemmer
Forbundet har følgende æresmedlemmer:
Anfinn Liland
- æresmedlem i 1994
Dagfinn Nordlund -
”
i 1996
Roar Øvrebø
-
”
i 2007
Harry Jakobsen
-
”
i 2010
2.5Sentralstyret
Sentralstyret har frem til landsmøte følgende sammensetning:
Forbundsleder
Geir Bjørkli
Forbundsnestleder Rita Bråten
Forbundssekretær Asle Aase
Hovedkasserer Harry Jakobsen. Nina Bergene fra 1.2.2010 da Harry
Jakobsen gikk av med
pensjon fra samme dato.
Leder NFF i region nord Stein Olav Erlandsen
Leder NFF i region vestJorunn Foss. Ronny leire
fra 1.4.2010
Leder NFF i region nordøst Per Olav Mobekk
Leder NFF i region sør Roar Stensnes
Leder NFF i region sørvest Elin Sabine Hognestad
Leder NFF i region øst Hilde Myhrer
9
Sentralstyret ble ikke endret på landsmøte.
Sentralstyret hadde åtte møter i 2010.
Forbundsleder Geir Bjørkli var oppnevnt som forbundets representant i aspirantnemnda, med forbundsnestleder Rita Bråten som personlig vararepresentant.
Kontrollkomiteen møtte med èn representant som
observatør, fortrinnsvis lederen på møtene i sentralstyret etter vedtak i sentralstyret den 17. april 2007.
2.8.2Det sentrale arbeidsmiljøutvalget
for kriminalomsorgen (SAK)
2.5.1Det sentrale arbeidsutvalget (AU)
og administrasjonen
Forbundsleder Geir Bjørkli var fast representant i
SAMU, med forbundsnestleder Rita Bråten som personlig vararepresentant.
Forbundsleder Geir Bjørkli, forbundsnestleder Rita
Bråten, forbundssekretær Asle Aase og hovedkasserer
Harry Jakobsen utgjorde forbundets administrasjon
frem til 1.2.2010 da Nina Bergene gikk inn som
hovedkasserer etter Harry Jakobsen. Det samme
skjedde når det gjelder det sentrale arbeidsutvalget i
2010.
Arbeidsutvalget hadde sju møter i 2010.
2.6Forhandlingsutvalget
Forhandlingsutvalget består av forbundsleder Geir
Bjørkli, forbundsnestleder Rita Bråten og forbundssekretær Asle Aase.
I saker som bare gjelder friomsorgen, KITT og KRUS
tiltrer en representant fra friomsorgen, KITT og KRUS
forhandlingsutvalget.
2.7Kontrollkomiteen
Sammensetning i 2010 frem t.o.m
landsmøtet 19.-21.november.
Leder May Lise Olsen, region øst.
medlem Terje Torbjørnsen, region nord.
medlem Kjetil Vevatne, region sørvest.
varamedlem Roger Johansen, region nordøst.
varamedlem Torbjørn Gjertsen, region sør.
Etter landsmøtet ble følgende valgt inn i
kontrollkomiteen:
Leder Terje Torbjørnsen, reg. nord
Medlem Jorunn V Foss , reg. vest
Medlem Torbjørn R Gjertsen, reg. sør
Varamedlem Siri Aasheim, reg. sørvest
Varamedlem Joar Haug, reg. nordøst
Komiteen hadde 4 møter i 2010.
2.8NFFs representasjon i diverse råd,
utvalg og styrer
2.8.1Kriminalomsorgens aspirantnemnd
10
2.8.3Det sentrale tilsettingsrådet i kriminalomsorgen
Forbundsnesteleder Rita Bråten var representant i det
sentrale tilsettingsrådet, med forbundssekretær Asle
Aase som vararepresentant.
2.8.4Uniformsutvalget i kriminalomsorgen
Forbundssekretær Asle Aase er forbundets representant i uniformsutvalget med nestleder Rita Bråten
som vara.
2.8.5Sentral likestillings- og ikke diskrimineringstillitsvalgt
Dan-Henning Ness er oppnevnt som forbundets sentrale likestillings- og ikke diskrimineringstillitsvalgt,
med Jorunn Foss som vararepresentant.
2.9Nordiske Fengselsfunksjonærers
Union (NFU)
Danmark overtok leder vervet i NFU 9. juni 2007.
Forbundsleder Geir Bjørkli sitter i sekretariatet med
nestleder Rita Bråten som vara.
2.10 Karakterkommisjonen på KRUS
Forbundssekretær Asle Aase har deltatt i ett møte i
karakterkommisjonen på KRUS samt en sak som ble
håndtert på epost.
2.11Landsorganisasjonen i Norge (LO)
2.11.1 LOs sentralbord
Styret i fagbevegelsens Tele-service besluttet på årsmøte i 2008 har besluttet å gjennomføre et forprosjekt for å kartlegge dagens løsninger og for å vurdere
alternative tekniske og administrative løsninger.
­Prosjektets offisielle navn er « Forprosjekt telefoni»
Forprosjektet ble avsluttet i 2010
Forprosjektet vedtok følgende anbefalinger:
Oppgradere dagens telefonsystem i Oslo og beholde
eget sentralbordsystem
Etablere et felles sentralbordsystem for Tele- Service
og de tilknyttede organisasjoner, samt LOs distriktskontorer og HKs regionkontorer.
Etablere en felles sentralbordtjeneste for dagens TeleService brukere, samt LOs distriktskontorer og HKs
regionkontorer md 3,4 årsverk. I en overgangsperiode
anbefales det en felles sentralbordtjeneste i LO og
statstilsattes hus. ( til høsten 2011) Skille mellom
administrasjon av fasttelefoni-/brukerkatalog og
mobiltelefoni. Mobiltelefoni administreres av den
enkelte organisasjon.
Forbundet var positive til felles sentralbordtjeneste,
men var opptatt av å opprettholde resepsjons­
tjenesten i statstilsattes hus.
2.11.8LOs homoutvalg
Forbundet mottok en henvendelse fra LO i forbindelse
med oppnevning av representant fra forbundet til LOs
Homoutvalg for perioden 2010-2013.
Administrasjonen re-oppnevnte Mette Salicath som
forbundets representant med Jill Espe som vararepresentant.
2.11.9 Personvernprosjekt i LO
Prosjektet har som siktemål å øke kunnskapen om
utbredelse og konsekvenser av ulike kontroll- og overvåkingstiltak i ulike næringer og yrkesgrupper samt i
forhold til arbeidsmiljømessige konsekvenser.
Forbundet oppnevnte forbundssekretær Asle Aase
som forbundets representant.
Saken ble ikke avsluttet i 2010.
2.11.10 LOs utvalg for familie- og likestillingspolitikk 2009-2013.
2.11.2Representantskap og kongress
Forbundet har meddelt LO at Hilde Myhrer er forbundets forslag til oppnevning.
Forbundsleder Geir Bjørkli er oppnevnt som
­forbundets representant i LOs representantskap med
nestleder Rita Bråten som vararepresentant.
2.11.11 LOs utvalg for rekruttering av
arbeidstakere med høyere utdanning
2.11.3Sekretariatet
Sylvi Lund Andersen fra NFF i region øst var oppnevnt
som forbundets representant i utvalget.
Forbundsleder Geir Bjørkli har observatørstatus i LOs
sekretariat.
2.11.4Komiteen for bank, personforsikring
og sparing i SpareBank1(BFK)
Hovedkasserer Nina Bergene er forbundets representant i komiteen.
2.11.5 Kontaktmøte NFF og SpareBank1
Forbundsleder Geir Bjørkli, hovedkasserer Nina
­Bergene og forbundssekretær Asle Aase deltok i
møtene.
2.11.6 Fellesutvalget for
LOfavør produkter
Hovedkasserer Nina Bergene satt i fellesutvalget.
2.11.7 IA-avtalen, referansegruppe
LO har satt ned en referansegruppe som utveksler
informasjon i forhold til IA-avtalen. Forbundsnestleder Rita Bråten satt i referansegruppen.
2.11.12 LOs utvalg for koordinering av verve
og rekrutterings arbeid
Fra forbundet sitter forbundssekretær Asle Aase.
2.12LO Stat og LO Media
2.12.1LO Stats arbeidsutvalg
Forbundsleder Geir Bjørkli satt i arbeidsutvalget som
vararepresentant.
2.12.2Styret i LO Stat
Forbundsleder Geir Bjørkli satt i LO Stats styre med
forbundsnestleder Rita Bråten som vararepresentant.
2.12.3 Representantskapet i LO Stat
Fra NFF var nestleder Rita Bråten, forbundssekretær
Asle Aase og sentralstyremedlem Jorunn Foss forbundets representanter til representantskapet.
2.12.4Kontrollkomiteen i LO Stat
Hovedkasserer Nina Bergene var medlem i kontrollkomiteen i LO Stat.
11
2.12.5Styret i Stiftelsen Aktuell
3.1.2KITT-konferansen 13.-14. april
Forbundet har mottatt informasjon fra LO Media om
at Stiftelsen Aktuell er gått inn i LO Media.
Forbundsnestleder Rita Bråten deltok på KITT-konferansen.
2.12.6 LO Stats studieråd
3.1.3 Fengsel og Friomsorgens idrettsforbunds 6. ordinære forbundsting 29.
mai
AU re-oppnevnte forbundssekretær Asle Aase til å
representere forbundet i studieutvalget og har oppnevnt Rita Bråten som vara.
2.12.7 Informasjonsstrategi for LO Stat fagbladene
På representantskapet på LO i 2008 ble det gjort endringer i vedtektene herunder LO Stats ansvar for å utgi
fagbladene. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som
skulle se på ulike tiltak innenfor de økonomiske rammer som stilles til rådighet. Informasjonsopplegget
sees i sammenheng med forbundenes opplegg og
implementeres etter 1. januar 2010.
Arbeidsgruppen kom opp med et forslag til hvordan
ordningen med dagens fagblader kunne videreføres.
16.september 2010 var det lansering av NFF-magasinet.
2.12.8LO Stats utdanningsstipend
Forbundet har mottatt rapport fra utdanningsstipendet 1.halvår 2010-2011.
Det er 25 søkere fra NFF hvorav 22 er helårig utdanning og 3 utdanning av kortere varighet.. Alle er godkjente og totalt har medlemmene fått 146.000 i innvilget stipend. Dette gir et snitt på 5840 til hvert av
medlemmene.
Forbundets andel av stipendene er 7,46 %.
3.Konferanser,
seminarer, kurs m.m.
3.1.Kriminalpolitisk konferanse på
Sundvolden 17.-18.mars
Det var totalt 170 deltagere tilstede ved konferansen.
Evalueringsrapporten var jevnt over svært positiv.
Justisminister Knut Storberget måtte steppe inn for
statssekretæren, som hadde blitt syk.
Tema for konferansen var «soningskøen er borte- hva
nå? - Fokus på kvalitet i straffegjennomføringen»
Det ble laget et eget referat fra konferansen som ble
sendt alle deltagerne og enhetene i kriminalomsorgen.
12
Forbundsleder Geir Bjørkli deltok på Fengsel og friomsorgens idrettsforbund sitt 6. ordinære forbundsting.
3.1.4 Faget i fokus IX 9.-10.juni
Forbundets leder Geir Bjørkli deltok..
3.1.5Årsmøte i AOF
Nestleder Rita Bråten deltok på AOF sitt representantskap.
3.1.6 Ekstraordinært representantskapsmøte i LO Stat 8. februar
Forbundet møtte med forbundsnestleder Rita Bråten,
forbundssekretær Asle Aase og sentralstyremedlem
Jorunn Foss i tillegg til forbundsleder Geir Bjørkli.
Tone Rønoldtangen valgt til ny leder i LO Stat og
Eivind Gran ble valgt til ny nestleder. Morten Øye ble
valgt som sekretær med de samme lønnsbetingelsene
som han hadde som leder. Alle valgene gjelder fra 1.
april 2010.
3.1.7 HMS-konferansen IA-avtale - nye
grep 22. juni
Nestleder Rita Bråten deltok på konferansen.
3.1.8 NFU – representantskapsmøte og
konferanse 11.-15.september
Representantskapsmøte og konferansen ble avholdt
11. til 15. september 2010 i Danmark.
Kim Østerbye ble gjenvalgt som leder. Fra Norge deltok hele sentralstyret og æresmedlem i NFU Roar
Øvrebø. Se for øvrig egen sak i årsmeldingen.
3.1.9 Strafferettskonferanse i Østfold 5.
oktober
På strafferettskonferansen deltok sentralstyremedlem
Hilde Myhrer fra forbundet.
3.1.10Strafferettskonferanse Oslo 20.
oktober
På strafferettskonferansen deltok nestleder i region
øst, Trond Pettersen på vegne av forbundet.
3.1.11 Konferanse om arbeidstid 13. – 14.
oktober
Forbundet ble tilbudt to plasser av KSF på konferansen om arbeidstid 13. – 14. oktober 2010. På grunn av
at ingen fra forbundet sentralt hadde mulighet til å
delta på grunn av representantskapsmøter i regionene
ble Trond Pettersen, NFF i region øst (regionlederen
var påmeldt via regionen) og Ronny Sleire, NFF i
region vest påmeldt.
3.1.12 Fagkonferanse i Stjørdal 10. – 11.
november
Regiontillitsvalgte i region nord, Stein Olav Erlandsen
som deltok på konferansen på vegne av forbundet.
3.1.13 LO stats kartellkonferanse på Gol
23.—25. november
På LO stats kartellkonferanse på Gol 23.-25..november
deltok Geir Bjørkli, Rita Bråten, Asle Aase og Roar
Stensnes.
3.1.14 Samarbeidskonferanse KRUS 30.
oktober
Forbundsleder Geir Bjørkli deltok på samarbeidskonferansen på KRUS og hadde et innlegg i forbindelse
med Hovedavtalen – samarbeid og medbestemmelse.
3.1.15 KSFs ledersamling på Gardermoen.
8. desember
Forbundsleder Geir Bjørkli deltok på samlingen fra
forbundet.
3.1.16LOs organisasjonskonferanse
Sørmarka 14.-15.desember
På LOs organisasjonskonferanse Sørmarka 14.-15.
desember deltok forbundssekretær Asle Aase på dag
2.
3.2Kursvirksomhet
3.2.1 Forbundets egen kursvirksomhet
Forbundets seks regionavdelinger har ansvaret for
kursvirksomheten i regionene.
I 2010 forlenget forbundet og AOF avtalen der det
bl.a. fremgår at alle gjennomførte tiltak skal registreres i AOF. For arbeidet med registrering og rapportering av NFFs kursvirksomhet får AOF den til enhver tid
gjeldende statstøtte.
3.2.2Kursbudsjettet
Forbundet la opp til en omfattende kursvirksomhet i
2010. I tillegg la regionavdelingene opp til kurs for
landsmøtedelegatene.
Region øst
75.000
Region sør
75.000
Region nordøst
75.000
Region sørvest
75.000
Region vest
75.000
Region nord
75.000
Forbundskolen350.000
Andre kurs
800.000
Toppskolering125.000
Kursmateriell75.000
Totalt1.800.000
3.2.3 Det ble i 2010 gjennomført medlemskurs ved følgende enheter:
Bergen/Bjørgvin
Bredtveit fengsel
Oslo fengsel
Halden fengsel
Ringerike fengsel
Totalt var det ca 100 medlemmer og tillitsvalgte tilstede på kursene.
3.2.4Kurs for styret i tjenestegruppa på
KRUS
Styret for teoriåret ble invitert til 2 dagers kurs kort
tid etter årsmøtet, den 22. – 23. mars. Første dagen
ble avholdt i forbundets lokaler i Møllergata. Deretter
ble det båttur til København hvor resten av kurset ble
gjennomført.
Kurset for styret er en forenklet utgave av forbundsskolen.
3.2.5 NFFs forbundsskole
Det ble gjennomført to forbundsskoler med til
sammen 50 deltagere fra hele landet, 23. – 25. mars
og 16. – 18. juni. Kursledere var Anne Paulsen og
Morten Røer.
Det ble meldt fra om fornøyde kursdeltagere.
13
3.2.6 Medlemskurs i Liverpool/Leeds
24 medlemmer deltok på medlemskurs til Liverpool/
Leeds 29. – 23. august. Tema for kurset var verving
og rekruttering.
3.2.7 Kick off på Sørmarka
50 tillitsvalgte var invitert til Kick off på Sørmarka i
30. – 31. august. Temaet var verving og rekruttering.
3.2.8 Medlemskurs for aspiranter på teoriåret
Forbundet gjennomførte et eget 2 dagers kurs for
alle aspirantene på teoriåret 28. – 29. oktober.
Det var 47 aspiranter tilstede.
3.2.9Kurs for enhetsleder foreningen
Tradisjonen tro ble årets kurs for enhetslederforeningen avholdt på Gardermoen den 7. – 8. desember i
forbindelse med årsmøtet i desember.
Hovedtemaer var Stortingsmeldingen og den nye
særavtalen for kriminalomsorgen.
Oversikt over deltakere på kurs i regi av forbundet, se
vedlegg nr. 3.
3.3LO Stat – kurs
treårsperiode. Forbundet la inn avtalene som partene
har i kriminalomsorgen høsten 2007.
I 2010 ble det arbeidet med å synliggjøre tilbudet for
de tillitsvalgte, da det fortsatt er en del som ikke var
kjent med verktøyet.
4.1.2 Protokoller, referater og rundskriv
I 2010 sendte forbundet ut protokoller fra sentralstyremøtene, sentrale arbeidsutvalgsmøter, og diverse
rundskriv.
Ved en inkurie er mange av de utsendte protokollene
ikke videresendt til lokale tillitsvalgte. Dette ble rettet
opp vinteren 2010 og alle protokollene skal bli videresendt.
Protokollene ble sendt ut elektronisk.
Det ble sendt ut 12 rundskriv.
4.1.3 Pressemeldinger og informasjons
skriv
Forbundet sendte ut to pressemeldinger og 10 informasjons skriv i 2010.
Pressemeldingene følger som vedlegg nr. 6.
4.1.4Informasjon
Forbundets medlemmer er aktive søkere og deltakere
på kursene som arrangeres i LO Stat.
Oversikt over deltakere på kurs i LO Stat, se vedlegg
nr. 4.
Forbundet sendte ut informasjonsskriv til medlemmene i 2010 i forbindelse med følgende saker:
Revidert nasjonalbudsjett 2010
Særavtale om arbeidstid
Særavtale om arbeidstid – avklaringer fra NFF
3.4AOF
4.1.5Ukefaks
Av årsmeldingen for 2005 fremgår det at LO Stat og
LO-kompetanse har inngått en samarbeidsavtale. I
følge avtalen skal LO Stat finansiere AOF/Sørmarkas
toppskolering. Søknadene til disse tiltakene skal sendes som tidligere til AOF/Sørmarka, men forbundene
må, etter at de har innvilget søknadene, sende dem til
LO Stat. LO Stat har en egenandel pr. deltaker på kr
3000,- pr. uke.
Oversikt over deltagere på AOFs kurs, se vedlegg nr. 5.
4.Informasjon
4.1 Informasjon fra forbundet
4.1.1Elektronisk tilgang til avtaleverk
I 2006 inngikk forbundet avtale med Compendia om
elektronisk tilgang til lover og avtaler i staten for en
14
I likhet med tidligere år er ordningen med å sende ut
ukefaks videreført i 2010. Denne sendes ut hver fredag med oversikt over møteaktiviteten for administrasjonen i forbundet den påfølgende uken. Ukefaksen inneholdt også annen aktuell informasjon.
4.1.6Nyhetsbrev
I 2005 begynte forbundet å sendt ut elektronisk
nyhetsbrev til medlemmene. Medlemmene melder
seg på nyhetsbrevet via forbundets hjemmeside eller
via Internett eller intranett.
Det er pr.31. desember 2010 42 påmeldte til nyhetsbrevet.
Det ble sendt ut ett nyhetsbrev i 2010.
4.1.7 Forbundets hjemmeside ­
www.fengselogfriomsorg.no
Hjemmesiden er etter statistikken å dømme rimelig
godt besøkt. Det er fra 150-800 besøkende i døgnet.
Det er ikke gjennomført de store endringene i 2010
med unntak av en egen landsmøte side.
Forbundet inngikk avtale for 2010 med firmaet Meltwater News levering av nyheter til en nyhetsfeed.
Avtalen har en varighet på 5 år og utløper 31. desember 2014.
4.1.8Magasinet Aktuell for NFF/NFFMagasinet
Magasinet Aktuell for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund endret navn og format fra den 16. september
2010. Det heter nå NFF-magasinet. Fagbladet kom ut
10 ganger i 2010.
16. august mottok forbundet en forespørsel fra LO
media med forespørsel om det var greit at forbundet
selv kunne eie domene på det nye medlemsbladet.
Grunnen var at de var kommet opp i det antallet
domenenavn som en enkeltbedrift kunne eie.
Det ville ikke koste forbundet noe. Administrasjonen
bekreftet at det var helt greit.
Det nye navnet på medlemsbladet blir: NFF-magasinet
og domenenavnet ble www.nff-magasinet.no
5. Bemanning, nye
­stillinger, turnus og
arbeidstid
5.1 Generelt om bemanningssituasjonen.
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2009.
Bemanningsutfordringene i kriminalomsorgen har
også i 2010 vært store. Forbundet har fortsatt stort
fokus på situasjonen fordi den berører forbundet
medlemmer i fengslene og i friomsorgen både når det
gjelder arbeidsmiljøet, trivsel og trygghet og kvaliteten på det faglige arbeidet medlemmene er pålagt.
Forbundet har tatt opp saken med politisk ledelse i
nesten alle møter, både de formelle og de mer uformelle. Bemanningssituasjonen er også tatt opp med
justiskomiteens medlemmer og i høringen i forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget.
5.2. Bemanningsanalysen
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2009.
Historikk:
Det er besluttet at Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) skal gjennomføre en bemanningsanalyse i kriminalomsorgen. Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for kriminalomsorgen (SAK) fattet beslutningen
i september 2007, med oppstart i 2008 (jmf SAKs
vedtak 19.09.07). Beslutningen var enstemmig både
fra organisasjonene og arbeidsgivernes side. En partssammensatt arbeidsgruppe bestående av representanter fra organisasjonene, SHVO og KSF hadde møter
i 2008, samtaler pr. telefon og elektronisk kontakt,
hvor deler av bemanningsanalysens innhold og hva
som skulle vektlegges, ble diskutert. Organisasjonene
gav innspill til innholdet og valg av spørsmål i kartleggingen. For å kunne gjennomføre en landsdekkende
analyse ble det i utgangspunktet lagt opp til å gjennomføre en pilotundersøkelse av noen utvalgte enheter i forkant av selve bemanningsanalysen av hele kriminalomsorgen. I SAK-møtet 21.02.08 var det enighet
om å gjennomføre analysen i tre faser (jmf SAKs vedtak 21.02.08)
- E n pilotundersøkelse der 8 enheter i kriminalomsorgen kartlegges
- En kartlegging av hele kriminalomsorgen
- En analyse av forholdet mellom oppgaver og ressurser, på bakgrunn av kartleggingen
I SAK-møtet 22.09.08 ble KSF gitt utsatt frist til
1.06.09 med ferdigstillelse av analysen (jmf SAKs vedtak 22.09.08). I SAK-møtet 7.05.09 fikk KSF ytterligere
utsatt frist, jmf vedtak: ”Arbeidsgiver må ferdigstille
en plan for gjennomføring innen 01.09.2009 og gjennomføre analysen innen 31.12.09. KSF skal presentere
planen for gjennomføring på SAK-møtet 21.09.09”.
I SAK-møtet 21.09.09 ble følgende vedtatt:
Kartlegging skal gjennomføres som foreslått i KSFs
forslag til plan med noen endringer av steder der pilotundersøkelsen skal gjennomføres og med noen justeringer i kartleggingsskjemaene.
I første fase gjennomføres en landsdekkende kartlegging av nåsituasjonen (faktabasert).
Oppfølgingen av kartleggingen og det videre arbeidet
organiseres som foreslått i mandatet. Det skal utarbeides et nytt mandat for senere fase (analysedelen).
15
SAK gis løpende informasjon om fremdrift, foreløpige
forslag til konklusjoner, og skal behandle mandater
samt eventuelle arbeidsmiljømessige konsekvenser.
I Soria Moria II-erklæringen sies det at «Regjeringen
vil ha en bemannings- og kompetansegjennomgang i
kriminalomsorgen for å bedre straffens innhold».
I Prop 1 S (2009-2010) er det uttalt: «I forbindelse
med oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007-2008) skal
det gjennomføres en bemanningsanalyse for kriminalomsorgen som grunnlag for utarbeidelse av en
bemanningsrapport for kriminalomsorgen. Mandat for
bemanningsrapporten vil bli drøftet med de tilsattes
organisasjoner, men den vil måtte inneholde en analyse av forventet avgang av personell og årsaker til
dette, nåværende og fremtidig kompetansebehov og
kompetansesammensetning i kriminalomsorgen, og
en gjennomgang av disse forholdene sett i forhold til
utdanningskapasiteten ved KRUS».
Samarbeidsutvalget (se egen sak i denne årsberetningen) skal gjennomgå resultatene fra undersøkelsen.
I e-post fra KSF den 2. februar 2010 fragår følgende:
KSF er som dere har skjønt for lenge siden, på overtid
når det gjelder bemanningsanalysen. Vi skulle ha
­ferdigstilt kartleggingen på alle enheter i løpet av
januar. Det klarte vi ikke. Vi må derfor utsette møtet
17. februar til mars (kommer tilbake til ny dato).
Vi har engasjert en person, Camilla Bjerved, som skal
bistå oss i det videre arbeidet med å gjennomføre
kartleggingen. Hun starter arbeidet i morgen. Vi kommer tilbake så snart vi er klare med skjemaene.
AU behandlet saken i møte den 17.2. og gjorde slikt
vedtak:
AU registrerer at arbeidet med bemanningsanalysen
har dårlig framdrift. Det er få eller ingen tidsfrister i
dette arbeidet som er overholdt. Det er nå to og et
halvt år siden SAK enstemmig besluttet at KSF skulle
gjennomføre bemanningsanalysen og enda er ikke
piloten gjennomført. AU ber administrasjonen tilskrive
KSF og be om hurtig innkalling til neste møte og om
rimelig framdrift i saken.
Det er beklagelig å måtte konstatere at det heller ikke
2010 ble særlig framdrift i denne viktige saken.
16
På samarbeidskonferansen 13. og 14. januar 2011 ble
resultatet av kartleggen lagt frem. Det kom også frem
at KSF hadde besluttet at det i 2011 skal fortas en
kartlegging av kompetansen hos ansatte i kriminalomsorgen og at man etter dette vil begynne arbeidet
med bemanningskartleggingen.
Forbundet har både i møter med KSF og politisk
ledelse bedt om større framdrift i saken. Forbundet
har også i offentligheten kritisert at denne for ansatte
meget viktige saken gis prioritet.
5.3. Bemanningsmangel ved Oslo
fengsel
Forbundet tok opp situasjonen ved Oslo fengsel i brev
til statssekretær Moland Pedersen i Justisdepartementet. Brevet har følgende ordlyd:
Situasjonen ved Oslo fengsel
Vedlagt følger et notat fra vår tillitsvalgt ved Oslo
fengsel i forbindelse med at situasjonen ved Oslo
fengsel.
Som det fremgår av notatet sliter de med høyt belegg,
lite driftsmidler, for liten sysselsetting, usikre ansettelsesforhold for ansatte ( bl.a. med fengselsskole) og
vold mot ansatte.
NFF krever at det settes inn strakstiltak for å få bedret
situasjonen for de ansatte ved Oslo fengsel. Mange av
de tiltakene må godkjennes av politisk ledelse derfor
sendes krevet til deg.
NFF krever at politisk ledelse går med på å redusere
belegget ved Oslo fengsel slik som foreslått av de tillitsvalgte og ledelse (og som KSF har satt foten ned
til). Forbundet vet at det er et stort press på fengselet
på grunn av varetektssituasjonen ved Oslo politi­
kammer, men mener at hensynet til de ansatte i Oslo
fengsel må veie tyngre. Forbundet viser til at det er
åpnet et nytt fengsel i Halden som evnt. må ta mer av
varetektspresset som Oslo politikammer har.
NFF krever at Oslo fengsel får økt driftsbudsjett slik at
de har midler til å lyse ut stillinger som i dag står
vakant, samt at de kan sikre en forsvarlig bemanning i
forhold til de utfordringene de står over for.
Til orientering vil hovedverneombudet i Kriminal­
omsorgen sende en utfyllende beskrivelse av arbeidsmiljøet ved fengsel i eget brev.
Politisk ledelse bekrefter i telefonsamtale den 16.
desember at det ikke forelå konkrete planer for å
avhjelpe situasjonen.
Forbundet mottok svar i brev av 22. oktober 2010 fra
KSF. KSF skriver at de deler NFFs bekymring over
utviklingen ved Oslo fengsel slik den er beskrevet av
sentralt hovedverneombud og tillitsvalgte ved fengslet.
AU behandlet saken og vedtok:
Videre skriver KSF:
For å avhjelpe bemanningssituasjonen i Oslo fengsel
ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2010 bevilget kr
4 mill for å ta opp en ekstra klasse (25 aspiranter) fra
høsten 2010 ved fengselsskolen som skulle starte
utdanningen som ekstrabetjenter i fengslene hvor
behovet er størst. Oslo fengsel blir prioritert i forhold
til disse. Oslo fengsel fikk tilført totalt 41 nye aspiranter i september. Dette bidrar til at Oslo fengsl får tilført ekstra bemanning med driftsmidler.
Noe av årsaken til problemene er at innsatt har for lite
aktivitetstilbud. I budsjett for 2011 er det foreslått å
bevilge 15 mill til videreføring av nytt aktivitetsbygg
slik at det kan stå ferdig i 2013. Dette vil på sikt bedre
til å bedre situasjonen.
Flere av voldsepisodene mot tilsatt har skjedd i tilknytning til avdelingen der man hadde samlet unge
mellom 15 og 18 år og de mellom 18-23. Dette fungerte ikke og de yngste er nå spredd på andre avdelinger.
Det framgår videre at KSF har satt ned en arbeidsgruppe for å revidere kriminalomsorgens planverk for
å hindre vold og trusler mot tilsatte, samt etterbehandling etter slike hendelser. Gruppen skal vurdere,
og komme med forslag til, tiltak som kan bidra til å nå
kriminalomsorgens visjon om at tilsatte ikke skal oppleve vold og trusler på arbeidsplassen. Forslaget skal
legges frem innen 31. desember 2010.
De skriver at siden presset på varetektsplasser er så
stort er det ikke aktuelt å redusere belegget. KSF vil
følge situasjonen ved Oslo fengsel og vurdere ytterligere tiltak dersom det viser seg nødvendig.
Den 5. og 12.desember sto ansatte og tillitsvalgte
frem på NRK og fortalte om at volds- og trusselsituasjonen ved Oslo fengsel var blitt enda verre.
AU er svært bekymret for sikkerheten til de tilsatte
ved Oslo fengsel og viser til at det har vært dialog
mellom tillitsvalgte og forbundets administrasjon. Det
rapporteres om at det er over 4000 vakter som har
vært vakante i 2010 noe AU synes er alarmerende. AU
ber om at forbundets krav om reduksjon av belegget
og at alle tjenestepostene dekkes, tas opp med politisk
ledelse på nytt.
Ved utgangen av året var situasjonen ved Oslo fengsel
fortsatt svært krevende.
5.4. Turnussaker i kriminalomsorgen
Generelt om turnus
Turnusdrøftingene ligger i hovedsak til lokale parter å
behandle. I tilfelle brudd skal saken behandles av regionale parter. Forbundet sentralt er derfor kun i unntakstilfeller involvert i turnusdrøftinger og da gjerne
som rådgiver for parter på underliggende nivå.
5.4.1. Arupsgate overgangsbolig
Det ble etter en lang prosess – hvor forbundslederen
bisto den lokale foreningen – oppnådd enighet om ny
turnus i Arupsgate overgangsbolig. Den nye turnusen
ble iverksatt fra 1. september. Det ble senere nødvendig å foreta endringer i turnusen grunner nye bestemmelser m.v.
5.5Revisjon av arbeidstidsbestemmelsene i kriminalomsorgen
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2009. Der fremkommer det at arbeidstidsreglementet ble sagt opp og
at partene var enig om å sette ned en arbeidsgruppe
som skulle se på endringer av reglementet. Fristen
arbeidsgruppen fikk var frem til 30. juni 2010.
I møte 13. januar 2010 ble mandatet for arbeidsgruppen behandlet og vedtatt.
I arbeidsgruppen satt fra KSF: Ellen Baardvik, leder,
Rune Trahaug region øst, Richard Bjerkelund (sekretær) region sør, og Jan Thomas Lind, region nordøst.
17
Hovedverneombudet Mette Salicath, fra organisasjonene: NFF, Rita Bråten, KY. Tore Leirfall, FO, Ingrid
Myran, KLF, Jon Kjetil Wang Hansen og Akademikerne,
Carola Becher. Det var møter i arbeidsgruppen den 27.
januar, 3. februar, 10. februar, 17. mars, 24. mars og 21.
april.
Det kom ingen tilsvar fra KSF før møtet 31. august.
Partene mottok tilsvar fra KSF 6. september 2010. Det
skulle behandles i forhandlingsmøte 10. september.
Sentralstyret diskuterte de ulike sidene av det fremlagte tilbudet i møte 6.-7.september 2010.
Mye av tiden i de fem første møtene gikk med til å
snakke om hvem den nye avtalen skulle gjelde for og
hvordan det nye dokument skulle se ut. Arbeidsgiversiden hadde i møtene ikke oversikt over hvilke behov
etaten hadde for unntak etter arbeidsmiljøloven og
det var stort sett organisasjonene som redegjorde for
problematikken.
Forhandliger i KSF var vanskelige på grunn av at partene sto langt fra hverandre på mange viktige punkter.
I møte 21. april ble partene enig om at det ikke var
hensiktsmessig å fortsette arbeidet i arbeidsgruppen.
Grunnen var at mye av diskusjonen i arbeidsgruppen
ble knyttet opp mot det som var forhandlinger.
Organisasjonene fikk ikke arbeidsgiver med på å videreføre bestemmelsen om utfyllende tid, men partene
ble enig om at 1 mill. som kriminalomsorgen brukte til
utfyllende tid skulle brukes til seniorpolitiske tiltak for
den samme gruppen. Dette skulle partene komme tilbake til senere.
Sentralstyret vedtok i møte 26. og 27. april at det var
viktig at organisasjonene hadde en tett dialog i saken.
Regiontillitsvalgt Stein Olav Erlandsen ble oppnevnt til
å sitte i forhandlingsutvalget.
I april fikk partene beskjed fra KSF at FAD hadde informert dem om at det ikke var mulig å forhandle særavtaler før etter at lønnsoppgjøret i staten var ferdig.
NFF, KY og FO hadde et møte den 5. mai der vi ble
enig om å fortsette forhandlingene etter sommeren,
samt at vi ønsket å lage et dokument med krav til en
ny særavtale som skulle oversendes KSF før neste forhandlingsmøte.
Det ble berammet møte i KSF den 30. juni. På møtet
ble partene enig om at vi var i en prosess og at forhandlingene ville fortsette i august/september. Partene ble også enig om at Arbeidstidsreglementet av
1993 gjaldt inntil august/september 2010.
Den 8. juli hadde FO, KY, FLF og NFF et møte der vi
gjennomgikk utkastet til krav om ny særavtale. Utkastet ble sendt til KSF den 16. juli og organisasjonene ba
om tilsvar på kravet en uke før forhandlingsmøtet 31.
august. Kopi av kravet ble sendt til medlemmene i
sentralstyret.
18
Det ble imidlertid enighet om en ny særavtale om
arbeidstid i kriminalomsorgen den 1. oktober. Den nye
avtalen skulle gjelde fra 1. desember 2010.
KSF sendte ut et skriv 18. oktober til ytre etat der de
orienterte om avtalen. I brevet fremgikk det bl.a.
hvorfor avtalen ikke inneholder bestemmelser som
reguleres i Arbeidsmiljøloven og Hovedtariffavtalen.
Det fremgikk også at hvilende vakt skal være avsluttet
innen 1. desember, da den nye avtalen ikke innholder
en enighet om passiv tjeneste.
Turnusdrøftinger måtte starte umiddelbart. Endelig
frist for sluttført arbeid med turnusene var 1. mars
2011 med unntak av søknader om 12 timers vakter
måtte være sendt tjenestevei innen 1. november 2010.
Sentralstyret uttalte i møte 25. – 26. oktober at de
anså seg rimelig tilfreds med den inngåtte avtalen.
Sentralstyret mente at KSF burde gi en redegjørelse
for de utfordringene som følger av den nye avtalen.
Den 9. november 2010 ble partene enig om at de var
omforente om at det ikke var mulig å avvikle
12-timers vakter ved alle enheter pr. dags dato. Det
ble videre enighet om at det skulle være ordinære
prosesser m.h.t. turnusdrøftinger og at søknadene om
unntak fra 12-timers vakter skulle sender via KSF. Hvis
det var noen enheter som ikke ville klare tidsfristen
kunne de søke om utsettelse.
Det ble også enighet om at den nye særavtalen ikke
skulle medføre økt bruk av vikarer eller nedbemanning.
Den 21. desember var det et nytt møte mellom partene for å justere avtalen.
Vedlegg nr. 7 Særavtale om arbeidstid i kriminalomsorgen.
5.5.1
Arbeidstidsreglementet omregning
av passiv tjeneste
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2009. Der fremkommer det at en dom av 9. september 2003 i EUdomsstolen (Jaeger-dommen) ble så slått fast at en
time passiv tjeneste skulle regnes som en time
arbeidstid. Dette betyr at vårt arbeidstidsreglement
var ulovlig i forhold til at vi beregnet bare 20/30 min.
som arbeidstid. Advokat Sigurd-Øyvind Kambestad,
juridisk avdeling i LO hadde en tilsvarende sak i BUFetat og ønsket å lage en tilsvarende sak for våre medlemmer.
Den 2. februar 2010 mottok forbundet listen over saksøkere i forbindelse med at det blir tatt ut stevning.
Det var 162 medlemmer som hadde sendt inn fullmaktskjema.
BUF-etat ble overført fra kommunale til staten og
ledelsen mente at de hadde styringsrett på at beredskapsvakten om natt (passiv tjeneste) skulle godtgjøres med 1/3 av full lønn. LO Stat krevde at godtgjørelsen skulle settes til 1:1.
Den 10. februar 2010 falt dommen i Arbeidsretten i
tvistesaken mellom LO Stat og Staten v/Fornyings- og
administrasjonsdepartementet i tilknytning til saken.
Staten ble frifunnet.
Den 6. september mottok forbundet tilsvar av 2. september fra Regjeringsadvokaten v/advokat Siri K. Kristiansen. I tilsvaret avviste Staten kravet eller subsidiært at Staten skulle frifinnes. Fristen for tilsvar ble
satt til 20. september.
Den 29. september mottok forbundet prosesskrivet
fra advokaten som ble sendt til Oslo tingsrett den 20.
september. I tilsvaret la advokaten ned følgende
påstand:
1.Saksøkte er forpliktet til å godtgjøre hver time passiv tjeneste på arbeidsstedet som en arbeidet time.
2.Saksøkte er forpliktet til å forta etterbetaling ihht
til pkt 1.
3.Saksøkte erstatter saksøkernes omkostninger i
anledning saken.
Den 18. oktober mottok forbundet brev fra advokaten
der han opplyste om at det skal være et planleggingsmøte 5. november 2010 mellom Oslo tingsrett og prosessfullmektigene. Møtet skulle foregå pr. telefon. Det
viktigste i møtet var å få avtalt fremdrift i saken, bl.a.
tidspunkt for rettsmekling og hovedforhandling (rettsak). Det vil bli satt opp en protokoll fra møtet som vil
bli tilsendt.
KSF sendte ut et brev den 18. oktober til regionene i
forbindelse med forhandlingene om arbeidstid i kriminalomsorgen der det het: «Det vil ikke lenger være
mulig å gå hvilende vakter i kriminalomsorgen ettersom partene ikke har blitt enige om hvordan hvilende
vakt på arbeidsstedet skal beregnes og kompenseres.
Alle turnuser som i dag har inkludert hvilende vakter
på arbeidsstedet, må derfor omorganiseres til aktive
vakter og turnusene må drøftes i henhold til hovedavtalen.»
Forbundet sa til KSF at vi var dypt uenig i formuleringen med bakgrunn i at dommen i EU hadde slått fast
et en time hvilende vakt skal regnes som en time
arbeidstid. Da blir det en selvfølge for NFF at det også
skal betales for en time. Når det gjaldt hva som skjer
på arbeidsplassen om natta er en sak mellom de lokale
partene, der de bl.a. bør de se på helsebelastninger,
hvilke arbeidsoppgaver som er nødvendig å utføre om
natta m.m. NFF sa også at det er en stor belastning
for de fleste å jobbe natt og da kan det ikke være
meningen at arbeidsgiver skal påføre ansatte en større
belastning enn det som er nødvendig.
I planleggingsmøte 5. november mellom Oslo tingsrett
og prosessfullmektigene ble de enig om å plukke ut
fem «piloter» – dvs. 5 av saksøkerne og undersøke
hvordan arbeidstiden var beregnet. Staten skulle
hjelpe til med å gå tilbake i lønnssystemet for å se om
staten har omregnet arbeidstiden. I e-post av 9.
19
november ønsket advokaten forslag på 5 navn på lista
som kunne brukes som ”pilot”. Forbundet foreslo en
saksøker fra Bergen fengsel avd. Osterøy, Hassel fengsel, Mosjøen fengsel, Arupsgt. overgangsbolig og Åna
fengsel.
Forbundet mottok prosesskrift til Oslo tingsrett av 17.
desember. Av prosesskriftet fremgikk det bl.a. at
advokat Kristiansen under planleggingsmøtet 5.
november bemerket at det rettslige grunnlaget i
denne saken og sak 10-135759TVI-OTIR/01 (sak for
BUF-etat om tilsvarende omregning på passiv tjeneste) var det rettslige grunnlaget forskjellig. Forskjellen var, etter Kristiansens mening i at det foreligger
tariffavtale som gjør unntak fra arbeidstidsbestemmelsen i aml. kap. 10 i denne sake, mens det ikke foreligger slik tariffavtale i den andre saken.
På vegne av saksøkerne viste advokat Kambestad til
arbeidstidsbestemmelsenes bestemmelse om omregning av arbeidstiden. Han viste også til § 5 om passiv
tjeneste. Det het videre: «Bestemmelsen er å forstå
som en betalingsbestemmelse. Subsidiært, for det tilfelle at retten finner at arbeidstidsreglementet skal
forstås slik at det hjemler omregning av arbeidstid,
anføres at arbeidstidsreglementet er i strid med loven.
Jäger-dommen gjaldt et tilfelle hvor det i tysk rett var
anledning til omregning av beredskapsvakt på
arbeidsstedet, og hvor omregningen var avtalt i tariffavtale. EU-domstolen fant denne ordningen i strid
med direktiv 93/104 EF av 23. november 1993, som
også er bindende for Norge.»
Videre fremgikk det av prosesskriftet at partene
hadde sagt opp arbeidstidsreglementet og at det var
inngått en ny særavtale fra 1. desember der passiv
tjeneste var borte. Det fremgikk også at saksøkerne
hadde igangsatt arbeid med å innhente dokumentasjon av kravene for to utvalgte «piloter». Videre heter
det: «Det påpekes imidlertid at det i nærværende sak
er erkjent i stevningen at det har foregått omregning
på arbeidstid. Praksisen har pågått helt til ikraft­
tredelsen av den nye særavtalen 1. desember 2010.
Saksøkerne var fremdeles av den oppfatning at forening av de to sakene var den mest hensiktsmessige
behandlingsformen. Hovedproblemstillingene er de
samme i begge sakene. At det i nærværende sak i tillegg er spørsmål om det er avtalt unntak fra arbeids-
20
tidsberegningen om unntaket er lovlig, vil etter sak­
søkernes mening ikke vanskeliggjøre behandlingen.»
Saken ble ikke løst i 2010.
5.5.2 Uenighet om tolkning av fellesbestemmelsene § 7 – Ek i Hedmark
Forbundet mottok en sak fra NFF i region nordøst 21.
oktober 2010 i forbindelse med at det var uenighet
mellom NFF i region nordøst og regionen i forbindelse
med om turnusen på Ek i Hedmark kom inn under fellesbestemmelsene § 7 om 35,5 timer effektiv tid.
Arbeidsgiver mente at de var nødt til å jobbe tredje
hver helg for å komme inn under reglene. Forbundet
var uenig i arbeidsgivers tolkning og saken ble tatt
opp med KSF den 29. oktober. Brevet ble avsluttet
med at hvis KSF støttet region nordøst sin tolkning
ba vi om at det ble satt opp en tvisteprotokoll om forståelsen av hovedtariffavtalen.
Saken ble ikke løst i 2010.
6. Personalpolitikk
Personalpolitikken har et mangesidig innhold som
rommer alt fra kommunikasjon mellom ledere, tilsatte
og kolleger imellom, lønnsforhold, opplæring, tiltak
for seniorer for å nevne noen punkter. Personalpolitikk utgjør en stor del av det definerte arbeidsmiljøet
for de tilsatte. Å bidra til at kriminalomsorgen har en
god personalpolitikk har derfor alltid stått sentralt i
forbundets engasjement overfor arbeidsgivere sentralt, regionalt og lokalt.
I brev av 13. juni 2005 reiste forbundet krav om at det
bør utarbeides en personalpolitikk for hele kriminalomsorgen fra sentralt hold. Dette har ikke vært prioritert fra KSF sin side.
6.1Seniorpolitikk i kriminalomsorgen
Saken har vært omtalt i flere tidligere årsmeldinger,
sist i den for 2009 der det fremgikk at det ble inngått
en sentral avtale om seniorpolitisk tiltak som varte
frem til 30. april 2010.
I hovedtariffoppgjøret pr. 1. mai 2010 ble partene enig
om å videreføre avtalen om seniorpolitiske tiltakene.
Den 30. juni 2010 ble partene i kriminalomsorgen
enig om å videreføres ordningen i kriminalomsorgen.
Avtalen gjelder frem til 30. april 2012.
6.2 Personalreglementet i kriminalomsorgen
I årsmeldingen for 2008 fremgikk det at det var enighet om å endre Personalreglementet, men at FAD ikke
godtok ordlyden slik partene var blitt enig om. Saken
ble ikke prioritert av KSF i 2009.
Forbundet tok opp flere saker knyttet til personalreglementet. KSF skrev i brev datert 15. mars 2010 at de
hadde som ambisjon å få forhandlet frem et nytt personalreglement før sommeren og at de skulle innkalle
til et forberedende forhandlingsmøte.
22. november mottok forbundet brev fra Justisdepartementet i forbindelse med endring av personalreglementet i kriminalomsorgen. I brevet het det at Justisdepartementet hadde besluttet at stillingen som
direktør på KRUS ikke lenger skulle være et embete,
men en tjenestemannsstilling. Direktøren ville etter
dette bli tilsatt av Justisdepartementet.
Dette medførte endringer i personalreglement for
embets- og tjenestemenn i kriminalomsorgen, bl.a. i §
10 om tilsettingsmyndighet. Ny § 10 nr. 2 ville lyde:
«Direktøren for KITT og KRUS tilsettes av Justisdepartementet». Videre sto det: «Siden det er bestemt at
gjeldende personalreglement skal revideres, vil endringen bli innarbeidet under den kommende revisjonen. Under det kommende arbeidet med revisjon av
reglementet vil departementet foreslå å gi tjenestemannsrepresentanter uttalerett når det gjelder besettelse av embeter og høyere stillinger hvor departementet har tilsettingsretten.»
Forbundet hørte ikke mer om det forberedende forhandlingsmøte som skulle være før sommeren.
6.3Personalreglementet
for aspirantene
Denne saken har versert gjennom flere år uten at det
er enighet om et nytt personalreglement for aspirantene. Siste forsøk ble gjort i 2006. I 2010 ble det orientert om at dette ville bli prioritert i forbindelse med
at KSF skal søke om NOKUT- godkjennelse av feng-
selsbetjentutdannelsen. Da måtte også personalreglementet være på plass.
6.3.1Eksamensreglement
ved fengselsskolen
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2009, der det
fremkom at heller ikke den saken var prioritert fra KSF
sin side.
I 2010 ble det informert om at eksamensreglementet
måtte tilpasse det som gjelder høyskolene i forbindelse med søknaden om NOKUT-godkjenning.
6.4Tilsettingsrådene
Personalreglementet for embets- og tjenestemenn i
kriminalomsorgen har i § 12 bestemmelser om oppnevning av tjenestemannsrepresentanter i tilsettingsrådene i kriminalomsorgen.
Oversikt over forbundets tillitsvalgte i tilsettingsrådene fremgår i vedlegg nr. 8.
6.5Yrkesskadeskader
6.5.1Medlem 316 664 yrkesskade
Saken er tidligere omtalt i flere årsmeldinger, sist i
den for 2009. Medlemmet ble i 2006 sammen med et
annet medlem (se sak 6.6.2) tatt som gissel og bakbundet og forlatt i en kjeller under en framstilling.
Dette var en stor psykisk påkjenning og medlemmet
kunne ikke fortsette i arbeid.
I brev av 30. april 2010 fra advokat Skårberg orienterer han om at advokat Marit Håvemoen skulle ta over
saken om yrkesskade.
I brev av 5. mai fra advokat Marit Håvemoen ba hun
om at medlemmet sendte henne årsoppgaven for
2009. Denne ble sendt Statens Pensjonskasse i brev
av 1. november 2010.
I brev av 17. desember 2010 fra Statens Pensjonskasse
ga de et erstatningstilbud til medlemmet. I brev av 7.
februar fremgår det fra advokaten til Statens Pensjonskasse at de ikke aksepterer tilbudet. Avslaget ble
begrunnet.
21
6.5.2Medlem 400 6305 yrkesskade
Saken er tidligere omtalt i flere årsmeldinger, sist i
den for 2009. Medlemmet var sammen med et annet
medlem da de ble tatt som gissel under dramatiske
omstendigheter under en framstilling i 2006 (se sak
6.6.1).
I brev av 30. april 2010 fra advokat Skårberg orienterer han om at advokat Marit Håvemoen skulle ta over
saken om yrkesskade.
I brev av 22. april 2010 fra Statens Pensjonskasse ba
de om en oppdatering av status på medlemmets
helse- og arbeidsmessige situasjon. I brev av 5. mai ba
advokat Marit Håvemoen om at medlemmet oversendte selvangivelsen for 2009. Advokaten jobbet den
sommeren også for å få informasjon fra Oslo fengsel
om hvilke lønn medlemmet ville ha hatt i 2008, dersom medlemmet ikke hadde blitt skadet.
I brev av 16. juni fra advokat Skaug til Forsikringsklagekontoret het det bl.a.; «Forsikringsklagekontoret har
fortsatt ikke gitt en forklaring på at spesialisterk­
læringen desavueres, uten at det foreligger dokumentasjon på tilvarende nivå fra innklagede.» Han avventet fortsatt brev fra Forsikringsklagekontoret.
I brev av 5. august fra advokaten til medlemmet het
det: «Jeg viser til vedlagte kopi av en beskrivelse av
hva Finansklagenemnda er. Det ser nå ut til at
nemnda har erkjent at din klagesak ikke kunne avsluttes uten realitetsbehandling.
I brev av 24. november sendte advokaten brev til
Finansklagenemnda og viste til at nemnda hadde
nevnt i telefon 27. september at redegjørelse i saken
trolig ville foreligge i løpet av november. Advokaten
etterlyste informasjon om hvor saken sto.
Saken ble ikke avsluttet i 2010.
I brev av 15. juli fra advokat Håvemoen til Statens
Pensjonskasse oversendte hun en kopi av ligningen
for 2009. Hun orienterer også om at hun ville ettersende informasjonen fra Oslo fengsel når hun hadde
fått den.
I brev av 2. desember til Statens Pensjonskasse oversendte advokat Håvemoen oversikten over lønnen
som medlemmet ville ha hatt i Oslo fengsel.
6.6Andre saker
6.6.1 Relasjoner mellom ansatt og
innsatt Straffegjennomføringsloven § 14
I årsmeldingen for 2009 var det en sak knyttet til
flytting av innsatte når det var nære relasjoner mellom den ansatte og den innsatte. Det ble da svart fra
KSF at straffegjennomføringsloven ikke gir hjemmel
til å flytte den innsatte.
Saken ble ikke løst i 2010.
6.5.3 Medlem 90 788 yrkesskade
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for
2009. LO juridiske, ved advokat Haakon Skaug, jobbet
med en sak i forbindelse med at medlemmet fikk
avslag på yrkesskade fra Statens pensjonskasse. Medlemmet ble i 2005 skadet i forbindelse med at medlemmet prøvde å forhindre en rømning.
I brev av 22. februar 2010 fra advokaten fremgikk det
at Forsikringsklagekontoret i brev av 17. februar 2010
hevdet at saken var avsluttet hos dem. Advokaten
ville ta saken opp med Forsikringsklagekontoret igjen
da han ikke kan se at Statens Pensjonskasse hadde
kommet med argumenter som rokker ved spesialisterklæringen som sa at det er en årsakssammenheng.
Dette ble gjort i brev av 9. mars 2010.
22
Forbundet sendte 13. januar 2010 brev til KSF der forbundet stilte spørsmål om KSF hadde vurdert regelverket og eventuelt hva som ville bli gjort i saken.
I svarbrev av 27. januar svarte KSF at endringer i
straffegjennomføringsloven § 14 hadde vært diskutert internt i regelverksgruppen i KSF. Regelverkgruppen hadde sendt saken til lovgruppen som består av
ansatte i KSF, ansatte på regionalt og lokalt nivå.
Saken hadde vært diskutert i gruppens møter. Det
ville bli redegjort for departementets synspunkter og
forslag til lovegruppens rapport.
Forbundet hørte ikke mer i 2010.
6.6.2Medlemmene 316 664 og 400 6305
- oppreisning etter gisseltakning
6.6.3Medlem 90 954 – bistand fra LO
juridisk avdeling
Saken er tidligere behandlet i flere årsmeldinger sist
den for 2009. Advokat Lars Olav Skårberg ble oppnevnt som ny advokat av LO juridiske. En av de tiltalte
hadde påklaget dommen.
Saken var omtalt i årsmeldingen for 2009. LO juridiske, ved advokat Sigurd-Øyvind Kambestad, hadde
en sak for medlemmet i forbindelse med en trakassering/mobbingssak. Advokaten ba i 2009 om et møte
med ledelsen i det aktuelle fengslet.
Forbundet mottok div. korrespondanse til orientering
24. januar 2010 knyttet til at en av de dømte har
anket Oslo tingsretts dom av 27.10.09. Lagmannsretten hadde besluttet at anken henvises til ankeforhandling.
I brev av 8. februar til Borgarting lagmannsrett
begjærer advokat Lars Olav Skårberg at han ønsket å
være bistandsadvokat for medlemmet i forbindelse
med at advokat Robberstad hadde permisjon. I brevet
fremgikk det at LO juridiske ønsket å overprøve Tingsrettens fastsetting av erstatningsbeløpet til kr
100 000.- til hver av de fornærmede, da de med
samme anførsel som for tingsretten ville kreve erstatningen økt til kr 150 000.-.
Den 3. februar 2010 var det møte mellom advokaten,
NFF sentralt, ledelsen på fengslet og medlemmet. I
møtet ble det enighet om å engasjere en sakkyndig
som ville gå inn i prosessen for å søke å løse situasjonen. Dette ble gjort, jfr. et brev fra advokaten den 23.
mars 2010.
30. september ba advokaten om en tilbakemelding om
hva som var skjedd i saken. Medlemmet svarte da at
det hadde vært ett møte med sakkyndige og skulle
være flere i oktober. Sakkyndige hadde også hatt
samtaler med flere på arbeidsplassen.
Saken ble ikke løst i 2010.
Advokat Skårberg ble oppnevnt til bistandsadvokat.
Oppnevningen omfattet også fortsatt behandling av
sivile krav etter tvistelovens regler, jfr. 434 sjuende
ledd, og særskilt anke over sivile krav etter tvistelovens regler. Hovedforhandlingene var berammet til 21.
juni.
6.6.4 Medlem 90 538 tilsettings- og
lønnsforhold
I brev av 30. april fra fremgikk det at medlemmet
hadde fått advokat Marit Håvemoen som advokat.
Hun ble oppnevnt som bistandsadvokat av Borgarting
lagmannsrett den 12. mai 2010.
Forbundsleder og regiontillitsvalgt hadde møte med
regiondirektøren i saken. Etter møte ble det enighet
om både stilling og lønn.
I brev av 1. juli fra advokaten til medlemmene fremgikk det at den dømte ikke var skyldig i saken og ble
frifunnet for samtlige forhold han ble tiltalt for.
Når det gjaldt kravet om oppreisning hadde tiltalte
ikke påanket den avgjørelsen som ble truffet av Oslo
tingsrett 27. oktober 2009. Dommen fra tingsretten
når det gjelder oppreisning ble da rettskraftig.
Saken ble ikke ferdig i 2010.
Forbundet bisto medlem 90 538 i forbindelse med
omorganisering. Medlemmet ble tilbudt en annen
lederstilling ved avdelingen, men hadde takket nei til
tilbudet.
Saken ble behandlet i det sentrale arbeidsutvalget
som beklaget at situasjonen ble slik at medlemmet
ikke kunne takke ja til lederstillingen som han ble tilbudt, men var fornøyd med at det ble inngått en
avtale. Saken ble avsluttet fra forbundets side.
6.6.5 Medlem 90 995 - Personalsak
Forbundet bisto medlem 90 995 i forbindelse med en
tjenestelig tilrettevisning.
Forbundssekretær Asle Aase hadde dialog med
arbeidsgiver, lokalforeningens leder samt medlemmet
og fikk bort de mest alvorlige punktene i tilrettevis-
23
ningen. Medlemmet var tilfreds med dette og forbundet avsluttet saken.
6.6.6 Medlem 92 887 – personalsak
Forbundet mottok 30. november et spørsmål om juridisk bistand for medlem 92 887 i forbindelse med en
personalsak.
Medlemmet og regiontillitsvalgte hadde en samtale
med advokat Edvard Bakke den 17. november i forbindelse med medlemmets arbeidssituasjon. Advokaten
sendt e-post til forbundet der han sa at saken var så
kompleks at det ikke var mulig å gi medlemmet noen
gode svar på telefon uten å få innsyn i underlagsmaterialet. Han forsto saken slik at det ikke var noen frister som løp for medlemmet og han rådet medlemmet
til ikke å underskrive noe før etter konsultasjon med
forbundet eller LO juridisk.
Regiontillitsvalgte ba forbundet vurdere saken ut fra
en redegjørelse fra medlemmet.
Saken ble ikke løst i 2010.
6.6.7 Medlem 93 227 - Personalsak
Medlem 93 227 tok kontakt med forbundet for å få
bistand i forbindelse med beskyldinger fra ledelsen i
mars 2010. Forbundsleder var på møte med ledelsen,
medlemmet og bedriftshelsetjenesten den 16. mars.
Medlemmet sendte 28. juni saken direkte til regiondirektøren og ba om at saken ble behandlet på prinsipielt grunnlag på regionsnivå. I svarbrevet fra regionen
den 15. juli sa de at de tok saken på alvor, men ønsket
å få klargjort hva medlemmet ønsker at regionene
skulle foreta seg i saken. Regiondirektøren ba om en
utdyping av en del spørsmål.
Medlemmet svarte på brevet den 22. juli og i svarbrev
27. august fra regionen fremgikk det at de ikke ønsket
å behandle saken.
I e-post 8. september stilte medlemmet spørsmål om
det var mulig å få en advokat til å se på saken. Det
sentrale arbeidsutvalget behandlet spørsmålet i møte
17. til 20. september og ba administrasjonen innkalle
medlemmet til møte om saken.
24
I møte med medlemmet ble spørsmålet om hva juristen evnt. skulle vurdere tatt opp. Det ble i møtet enighet om hva som var fornuftig fremgangsmåte. 11.
oktober valgte medlemmet å gå inn i KLF og saken ble
avsluttet av forbundet.
6.6.8 Medlem 93 344 - Personalsak
Forbundet mottok en henvendelse 27. april fra medlem 93 344. Han ønsket en vurdering av en personalsak. Etter en gjennomgang samt samtaler med regiontillitsvalgte ga forbundet 7. mai tilbakemelding til
medlemmet om at det ikke var en sak for LO juridiske.
Medlemmet aksepterte begrunnelsen og saken ble
avsluttet.
6.6.9 Medlem 320 676– trakassering
Forbundet mottok en henvendelse fra regiontillitsvalgte om at det var ønskelig med en juridisk vurdering med henblikk på om det kunne være grunnlag for
å kreve oppreisning, økonomisk kompensasjon eller
annet i forhold til trakassering av medlem 320 676.
Saken startet i mai 2009 da vårt medlem ble stilt
spørsmål om sin psykiske helse. Det var flere involverte og på flere nivåer i denne saken og de involverte
på arbeidsgiversiden var uklare i sine svar overfor
medlemmet.
Medlemmet krevde en offentlig beklagelse fra ledelsen og at de involverte fortalte sakens fakta, samt at
ledelsen innrømmet at de hadde håndtert saken klandreverdig.
AU vurderte i møte 5. og 6. oktober 2009 om saken
skulle sendes til LOs. juridiske avdeling. AU ba om at
administrasjonen jobbet videre med saken for å se om
de kunne bistå til å få en løsning lokalt.
Forbundslederen deltok på et møte 5.1.2010 mellom
medlemmet, regiontillitsvalgte og lokal ledelse.
Samme dag beklaget ledelsen skriftlig hele saken,
håndteringen av denne og belastningen saken måtte
ha hatt for vårt medlem. Ledelsen forsikret at saken
ikke på noen måte ville ha betydning for medlemmets
karrieremuligheter i kriminalomsorgen.
Saken ble avsluttet.
6.6.10 Medlem 401 2506 - oppsigelse
Forbundet mottok en sak i slutten av 2009 fra medlem 401 2506 i forbindelse med at medlemmet var
sagt opp ved at kontrakten ikke var fornyet, angivelig
grunnet omorganisering. Det var imidlertid grunn til å
stille spørsmål ved oppsigelsen idet vedkommende
medlem tidligere på året ble anholdt av politiet, mistenkt for innsmugling av narkotika i fengslet. Medlemmet var imidlertid helt utenfor mistanke. Saken ble
sendt LO juridiske kontor hvorfra det er bedt om innsyn i politidokumentene.
LO advokat Karen Sophie Steen, LO juridiske kontor,
representerte medlemmet. Saken ble henlagt av politiet og beskyldningene var grunnløse. Advokaten løste
saken i minnelighet gjennom forhandlinger med lokal
ledelse og medlemmet. Medlemmet var fornøyd med
avtalen som ble inngått og saken ble avsluttet.
6.6.11 Medlem 401 5264 – oppsigelse
Forbundet mottok en henvendelse fra lokalforeningen
i forbindelse med at medlem 401 5264 var blitt sagt
opp. Medlemmet var vikar og det var ikke anført en
saklig begrunnelse for oppsigelsen. Lokalforeningen
hadde ikke mottatt tilfredsstillende svar på sitt krav
om gjeninnsettelse som vikar.
Medlemmet ba om forbundets bistand og forbundssekretæren gikk inn som fullmektig i saken. Saken ble
tatt opp skriftlig i brev datert 10. januar 2010.
AU behandlet saken i møte 18. januar og anbefalte at
saken ble oversendt LO’s juridiske avdeling såfremt
saken ikke fant sin løsning.
Mens saken var til behandling søkte enheten etter
flere vikarer, noe medlemmet søkte på.
Den 22.mars 2010 ble saken oversendt til LO’s juridiske
avdeling og advokat Marit Håvemoen tok over saken.
Konklusjonen etter møtet var at medlemmet ble tatt
inn igjen og gitt et vikariat med virkning fra 28.
august. Perioden medlemmet var ute av tjeneste
skulle regnes som tjenestetid.
Advokaten varslet i brev til enheten et krav i tilknyttet
til tapt arbeidsfortjeneste. Medlemmet var tilfreds
med løsningen.
I møte 23. desember 2011 ble det enighet om en­
­ innelig løsning i forbindelse med kravet om tapt
m
arbeidsfortjeneste og forbundet avsluttet saken.
6.6.12Medlem 401 5477 - pliktår
Forbundet mottok en henvendelse 1. oktober fra et
medlem som begynte på teoriåret i 2010. I begynnelsen av året fikk han en alvorlig sykdom og måtte ha
en operasjon og etterbehandling. Han fikk beholde
skoleplassen. Plan var at han skulle lese litt fag under
behandlingen, men det ble for tøft.
Medlemmet fikk jobbe i en anstalt fra sommeren og
frem til han skule begynte på KRUS i 2011. Medlemmet og anstalten søkte KRUS om å få godkjent tiden
han hadde jobbet etter sommeren, som pliktår. KRUS
avslo søknaden og medlemmet tok saken opp med
forbundet. Forbundet sendte 26. oktober en henvendelse til KSF der forbundet støtte søknaden til medlemmet.
Forbundet mottok 22. mars brev av 18. januar 2011
der det fremgikk at KRUS hadde avslått medlemmets
søknad om å få godkjent arbeidsperioden høsten 2010
som plikttjeneste. Avslaget var først og fremst
begrunnet i formålet bak reglene om plikttjeneste.
KSF skrev at de hadde forståelse for avslaget og har
derfor på prinsipielt grunnlag, kommet til at det ikke
var riktig å imøtekomme søknaden.
Saken ble avsluttet i samråd med medlemmet.
Advokat Håvemoen sendte den 14. mai klage på vedtaket.
Det ble den 30. juni ble det avholdt møte med ledelsen, forbundssekretæren og advokat Marit Håvemoen.
6.6.13 Medlem 401 6144 - personalsak
Forbundet mottok en henvendelsen fra medlem 401
6144 i forbindelse med at medlemmet hadde fått et
forelegg 19. juli mens medlemmet gikk på teoriåret på
KRUS.
25
Forbundet bisto medlemmet i forhold til ledelsen på
KRUS, samt tok kontakt med det aktuelle politidistriktet. Medlemmet vedtok ikke forelegget og saken skulle
opp i retten i 2011.
gjennomgang av sakens dokumenter ble saken overført til regionkontoret i Trondheim for behandling.
Medlemmet begynte på pliktåret 1. desember 2010.
Forbundet mottok brev fra LO datert 13. januar 2011
om at advokat Karl Inge Rotmo var oppnevnt som
advokat.
6.6.14 Medlem 401 7727 - eksamensnekt
Saken ble ikke avgjort i 2010.
Medlem 401 7727 ba forbundet om bistand i en sak
på fengselsskolen. Medlemmet var nektet å gå opp til
eksamen i ett fag. Dett skyldes etter sigende et for
høyt fravær.
Det ble avholdt møte med fengselsskolen der det ble
lagt frem argumenter for hvorfor medlemmet burde
få gå opp til eksamen. Det ble foreslått at medlemmet
skulle følge undervisningen til aspirantene som strøk
på den aktuelle eksamen og at faglærer kunne komme
med en vurdering om vårt medlem hadde tilstrekkelig
kunnskap og innsikt til å gå opp til eksamen.
KRUS lovte å ta en runde med faglærer og dersom
faglærer aksepterte forbundets innspill så ville saken
løse seg. KRUS ga tilbakemelding 14 dager senere om
at medlemmet kunne gå opp til eksamen jfr vårt forslag. Medlemmet aksepterte dette og saken ble
avsluttet.
6.6.15 Medlem 401 8047 – krav om
­utbetaling av sykepenger
Forbundet mottok en sak fra regiontillitsvalgte i
region nord forbindelse med krav om sykepenger fra
dag en for medlem 401 8047. Medlemmet hadde gått
på fast månedslønn frem til hun ble sykemeldt, da
medlemmet ble overført på etterskuddslønn. Saken
ble tatt opp med arbeidsgiver, men avslått med henvisning til folketrygdloven (ftl.) § 8-18, 4. ledd. Regiontillitsvalgte hadde tatt opp saken med juristen i
Compendia som mente at medlemmet kom inn under
reglene i ftl. § 8-28 og hadde krav på lønn.
Forbundet tok saken opp med LO juridiske kontor den
17. desember. Forbundet sa i brevet at saken var veldig
aktuell for alle medlemmene som går på kontrakter.
I brev av 28. desember ble advokat Philip Blom oppnevnt som advokat i saken. Forbundet mottok ett nytt
brev 4. januar 2011 der det het at etter en nærmere
26
6.6.16 Medlem 401 9362 - Personalsak
Forbundet mottok en henvendelse 26. august fra
medlem 301 9362 om at medlemmet var blitt truet til
å si opp sin stilling uten at vedkommende hadde fått
informasjon om bakgrunnen for dette. Etter samtale
med medlemmet ble det enighet om at regiontillitsvalgte skulle være fullmektig for medlemmet.
Etter samtaler med ledelsen ble oppsigelsen kjent
ulovlig. Medlemmet var suspendert, men denne ble
opphevet 10. september. Medlemmet var fornøyd med
at saken ble løst og saken ble avsluttet.
6.6.17 Medlem 401 9442 - personalsak
Forbundet mottok en henvendelse fra medlem 401
9442 i forbindelse med en hendelse knyttet til andre
aspiranter. Det var møte mellom medlemmet og forbundssekretæren på forbundskontoret 25.mai 2010 et
møte med KRUS torsdag 27. mai. I møte ble det enighet mellom ledelsen og medlemmet. Forbundet
avsluttet saken.
6.6.18 Medlem 411 2583 - personalsak
Forbundet mottok en henvendelse fra medlem 411
2583 den 21. juli. Medlemmet hadde etter et møte
med ledelsen blitt bedt om å si opp stillingen og gå på
dagen. Dagen etter trakk medlemmet tilbake oppsigelsen og ba om hjelp fra forbundet. Medlemmet
skulle i møte med ledelsen uken etter. Forbundet ba
LO juridiske om å bistå medlemmet. LO juridiske oppnevnte advokat Philip Blom som fullmektig i saken.
Ledelsen ga via advokaten medlemmet et tilbud om
løsning, som medlemmet godtok og saken ble avsluttet.
6.6.19 Medlem 90 381 -juridisk bistand
etter omstilling
Forbundet mottok en henvendelse fra medlem 90 381
i forbindelse med at stillingen til medlemmet ble borte
i forbindelse med omorganisering. Medlemmet ønsket
juridisk bistand slik at rettighetene til medlemmet ble
ivaretatt. Forbundet hadde flere møter med medlemmet, og LO juridiske avdeling ble bedt om å se på stillingsvernet til medlemmet. Advokat Haakon Skaug ble
oppnevnt og tok saken opp med regiondirektøren.
I møte mellom regiondirektøren, medlemmet og forbundsleder den 22. april ble saken løst til medlemmets
tilfredshet og saken ble avsluttet.
6.6.20 Medlem 400 7093 – diskriminering
på bakgrunn i diabetes
Saken ble omtalt i tidligere årsmeldinger, sist i årsmeldingen for 2007. Der fremkom det at medlemmet fikk
fast ansettelse som 1078 betjent og forpliktet seg til å
ta fengselsskolen hvis de åpnet for at personer med
diabetes kunne tas opp på fengselsskolen.
Forbundet hadde siden da tatt opp saken med KRUS
og KSF med krav om at en slik generell utelukkelse
neppe var lovlig, fordi utelukkelsen ikke var basert på
en individuell vurdering. KRUS hadde uttalt at de
avventer den avgjørelsen som politietaten vil ta i
dette spørsmålet for søkere til Politihøgskolen. Forbundet var gjennom media kjent med at politiet
hadde modifisert sitt opptaksreglement ved at søkere
med diabetes 1 ville bli gjenstand for en individuell
vurdering.
Administrasjonen sendte, etter en avtale med medlemmet, den 30. april et brev til Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet og ba om en vurdering
knyttet opp mot diskriminering i forbindelse med sykdommen diabetes. Den 12. mai 2010 fikk vi brevet tilbake der de orienterte om at det var Likestillings- og
diskrimineringsombudet som håndhever diskrimineringslovene og dermed svarer på spørsmål om lovene
og kan vurdere hvorvidt den praksisen som beskrives i
brevet er i strid med noen bestemmelser i lovene.
Saken ble dermed sendt dit den 21. mai 2010.
Forbundet mottok svar fra likestillings- og diskrimineringsombudet den 14. juni der de foreslo ulike prosesser videre. Etter dialog med medlemmet avtalte forbundet at vi skulle ta muntlig kontakt med
saksbehandleren for å forklare at de prosessene som
hun foreslo ikke ville løse saken. Den 6. juli hadde for-
bundet samtale med saksbehandleren. Hun hadde
vært inne på KRUS sin hjemmeside og sett på det som
sto der om helsekrav. Ut fra det mente hun at medlemmet burde søke fengselsskolen igjen og legger ved
dokumentasjon fra lege og gjerne en spesialist. Hun
mente det var viktig at det fremgikk at det ikke hadde
vært hinder for han å jobbe selv om han hadde diabetes.
Hvis medlemmet ikke kom inn, mente hun at det var
en sak som de kunne klage på, bl.a. stille spørsmål ved
hvilke vurderinger som var gjort fra skolen sin side jfr.
vurderinger som politihøyskolen gjorde m.m..
Medlemmet søkte fengselsskolen og kom inn på opptaket som var i 2010. Saken ble avsluttet.
7.Statsbudsjettet for
2010 – kap 430
Kriminalomsorgen
Det vises til årsberetningen for 2009 når det gjelder
regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 og til
det arbeidet forbundet har lagt ned for å forbedre kriminalomsorgens budsjett.
7.1Tildelingsbrevet til regionene
Forbundet mottok mot slutten av 2009 KSF sitt forslag
til tildelingsbrev for 2010. Drøftingene om tildelingsbrevet til regionene ble gjennomført den 7. januar. Nedenfor tas referatet fra møtet inn i sin helhet:
Møte om:
Drøftingsmøte om tildelingsbrev til
regionene for 2010
Til stede:
Unni Gunnes, Bente Sandahl, Hanne
Jule, Mette Salicath, Rita Bråten,
Jorunn Foss, Roar Stensnes, og Sven
Erik Rath
Dato:
07.01.2010
Møteleder:
Unni Gunnes
Tildelingsbrev til regionene for 2010 – drøftingsmøte
med organisasjonene
27
Innledende kommentarer fra KSF
Tildelingsbrevet til regionene for 2010 planlegges
sendt ut 15. januar. Brevet er noe annerledes i år på
grunn av prosessen med mål og resultatindikatorer.
Det innebærer blant annet at det ikke er satt resultatkrav til indikatorene. KSF vil komme tilbake til resultatkrav på de ulike indikatorene etter rapportering pr.
første tertial.
klart fram at kravet skal reduseres til 90 prosent i
andre halvår.
Generelle bemerkninger fra tjenestemannsorganisasjonene
Kriminalomsorgens yrkesforbund (KY) påpeker at kravet til beleggsprosent er høyt, og at det bør reduseres.
Norsk fengsels- og friomsorgsforbund (NFF) mener at
de økonomiske forutsetningene som går fram av brevet er for dårlige gitt de faglige ønskene, og vil derfor
foreslå at enkelte aktiviteter reduseres eller utsettes til
2011. Blant annet gjelder dette å kutte programvirksomheten. Sentralt hovedverneombud (SHVO) ser
positivt på at tildelingsbrevet for 2010 inneholder mer
på personalfeltet.
På spørsmål angående beløpet på post 45, påpeker
KSF at post 45 er redusert som følge av at vedlikeholdsutgifter er overført til Statsbygg.
Kommentarer til punkt 1 Innledning
NFF ønsker at det i innledningen sies noe om hvem
som skal betale utgifter i forbindelse med passiv tjeneste. KSF vil vurdere å ta inn noe om dette i brevet,
men påpekte at spørsmålet ikke er avklart ennå.
NFF påpeker at dersom planlagte sammenslåinger av
enheter i Region nordøst vil gi merutgifter for regionen, må disse utsettes til 2011. KSF har ikke fått opplysninger om merutgifter fra regionen. Dette må
eventuelt formidles til KSF etter drøftinger om interne
disponeringsskriv.
Når det gjelder opprettelse av dokumentsenteret i
Region sørvest, påpeker NFF at det i forhandlinger
med KSF har blitt avklart at ansatte på arkivene i regionene fortsatt skal arbeide i egen region, men faglig
være underlagt dokumentsenteret i Region sørvest.
NFF stilte også spørsmål om de midlene som var trukket fra hver region skulle dekke lønnsutgiftene til
disse.
KSF orienterte at midlene ikke var øremerket til lønn.
NFF ønsker også at kravet til belegg reduseres fra 94
prosent til 92 prosent i første halvår, og at det går
28
Kommentarer til punkt 2 Budsjettrammer
SHVO stilte spørsmål ved om de nye 12 stillingene skal
være fengselsbetjenter. NFF orienterte om at bakgrunnen for stillingene var at de skal bidra til at det er tre
på vakt når de innsatte er ute.
NFF ønsker også at det går fram av brevet hvordan
ekstra utgifter til utstyr til elektronisk kontroll (EK) i
Oslo og Rogaland skal finansieres.
Når det gjelder Arupsgate påpeker både NFF og SVHO
at situasjonen slik den er nå gir usikkerhet for de
ansatte, og ber KSF prioritere en avklaring mht ny
overgangsbolig og fremtidig bruk av Arupsgate. KSF
vil komme med avklaringer mht. Arupsgate så snart
de foreligger.
NFF vil også påpeke at de er bekymret for den økonomiske situasjonen i Region sørvest og vest.
Kommentarer til punkt 3 Prioriteringer og
resultatmål for 2010
Varetekt vs. nedbygging av kø
NFF ønsker en omskriving under første punkt, da KSF
gitt dagens VT-situasjon må prioritere mellom å bygge
ned kø og øke varetektskapasiteten. KSF tar dette til
etterretning, og vil gjøre noen endringer i dette
avsnittet.
Krav til belegg
Når det gjelder belegg, ønsker NFF at kravet opprettholdes for hver enkelt enhet, og at det ikke endres til å
gjelde gjennomsnittlig for hver region. SHVO er derimot positiv til en gjennomsnittsberegning. KY uttaler
at de viktigste er at belegget reduseres, og at beregningen er noe underordnet. KSF sier at regionene
ønsker gjennomsnittsberegninger. KSF deler imidlertid
NFF sin skepsis basert på at det er viktig med et jevn
fordeling av belegg på åpne og lukkede plasser av
hensyn til belastning. KSF vil vurdere endringer i andre
halvår.
Åpning av Halden
NFF ønsker at det påpekes at de 56 plassene som skal
åpnes i Halden i mars er varetektsplasser.
KY mener det ikke er grunn til å tro at alle utfordringer er over når Halden åpner. Dette er KSF enig i, men
det er grunn til å tro at situasjonen blir bedre.
Aktivitetsnivå 2010
I tråd med innledende kommentarer, ønsker NFF at
aktiviteten reduseres i 2010. Det er særlig ønskelig at
prioritering av programmer trappes kraftig ned eller
legges ned midlertidig, og at også arbeidet med framtidsplaner, individuell kartlegging og kontaktbetjentordningen reduseres da individuell kontakt er svært
arbeidskrevende. Det kan også være mulig å utsette
IFI til 2012. KY presiserer også at høy kapasitetsutnyttelse må få konsekvenser for innhold og aktivitet. KSF
satte spørsmålstegn ved behovet for en så dramatisk
reduksjon i aktivitet gitt at rammene for den enkelte
region i stor grad er videreført (med unntak av Region
vest).
Forvaltningssamarbeid
NFF er skeptisk til indikator for boligsamarbeid, da det
er usikkert hvor god informasjon denne faktisk gir. KSF
er enig i at det er noe usikkerhet knyttet til indikatoren, men ønsker at indikatoren videreføres på grunn
av viktigheten av bolig for tilbakeføringsarbeidet.
Arbeidet med nye resultatindikatorer videreføres i
2010 fram mot tildelingsbrevet for 2011.
Bruk av tolk
Tolk er svært viktig, kanskje særlig i arbeidsdriften
hvor det tas i bruk farlige maskiner. Dersom utenlandske innsatte i større grad skal plasseres i fengsler med
lav sikkerhet, vil tolkeutgiftene, i følge NFF, øke fordi
det vil være behov for tolker i flere fengsler.
Elektronisk kontroll (EK)
NFF ønsker rettede midler til EK også i 2011. NFF er
bekymret for at vi estimerer utgiftene for lavt ved
utvidelse av EK, slik at det skaper problemer når det
legges inn i rammen. Utgifter for EK vil gå inn i evalueringen av ordningen.
Ungdomsenheter
Når det gjelder opprettelsen av ungdomsenhetene, er
NFF skeptisk til at prosjektet ble startet så raskt i Bergen på grunn av at de fysiske forholdene, ifølge NFF,
ikke er gode nok. NFF er også skeptisk til opprettelsen
i Oslo. Det er behov for mer tid. JD arbeider for å
avklare et nytt mandat for opprettelsen av en ungdomsenhet i Oslo.
Trygghet i straffegjennomføringen
Når det gjelder øvelser, ønsker NFF at det føres oversikt på alle enheter over hvilke ansatte som har vært
på hvilke øvelser. KSF presiserer at det foreløpig ikke
vil bli noen økning i kravet sammenlignet med krav
for 2009, men at det er viktig at antall øvelser holdes
på et høyt nivå.
Personal
SHVO ønsker at også seksuell legning omtales i avsnitt
om at medarbeidere skal gjenspeile mangfoldet i
befolkningen.
NFF ønsker oppstart av kompetanseløftet tidlig i 2010.
I følge KSF vil det ikke være mulig da det er KIKS som
har førsteprioritet første halvdel av 2010. NFF påpeker
at opplæringstiltak ble nedprioritert flere steder i
2009, og at det er viktig at opplæring prioriteres i
årene framover.
NFF er positive til avsnittet om midlertidige ansettelser, men ønsker at avsnitt om overtid skrives om. NFF
mener at det bør være et samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelsen for å analysere om det er et konstant behov for midlertidig ansettelse. Det er viktig at
midlertidige ansettelser og bruk av overtid ikke fører
til flere ufaglærte fengselsbetjenter.
KSF har i tillegg mottatt følgende fra NFF etter
møtet, som merknad til referatet:
NFF vurderer de økonomiske forutsetningene for drift
av regionene til å være for dårlige i forhold til de senere
års ambisjonsnivå for faglig utvikling og høyt faglig
aktivitetsnivå. Vår vurdering er at politikerne ikke er villig til å betale for sine bestillinger. Forbundet har gjennom lang tid og på forskjellige måter varslet om at kriminalomsorgen er underfinansiert i forhold til
oppgavene, bl.a. gjennom den landsomfattende politiske streiken våre medlemmer gjennomførte den 13.
november 2009. NFF vet at både statsråden og KSF er
kjent med forbundets arbeid for økte budsjettrammer.
29
De økonomiske rammene i det foreliggende forslag til
tildelingsbrev viser at forbundet på vesentlige områder
ikke er blitt hørt. Dette registrerer forbundet, samtidig
som vi må registrere at aktivitetsnivået og oppgavene
ikke bare skal opprettholdes, men til og med økes på
noen områder i 2010 og i kommende år. Etter vår oppfatning, og vi føler oss nokså trygg på at denne deles av
regiondirektørene, er dette ikke mulig uten at belastningen blir for stor for kriminalomsorgens ansatte.
I forslaget til tildelingsbrev for 2010 har KSF ikke justert ned aktivitetsnivået og tilpasset dette ressursene
i nødvendig grad. Under drøftingene vil derfor forbundet gjennomgående fremme forslag som reduserer aktivitetsnivået på mange områder. Ressursene
rekker knapt til å opprettholde basisdriften i fengslene
og derfor foreslår forbundet at for eksempel programvirksomheten og kontaktbetjentarbeidet legges
på is inntil politikerne bevilger tilstrekkelige midler.
Det understrekes sterkt at forbundet mener disse aktivitetene er viktige i en moderne kriminalomsorg, og vi
beklager at kriminalomsorgen er kommet i denne situasjonen. Ansvaret for dette ligger hos politikerne og
ingen andre.
7.1.2Budsjettsituasjonen
Sentralstyret behandlet budsjettsituasjonen på møtet
den 28. og 29. januar. Fra protokollen tas inn følgende:
Leder viste for øvrig til det arbeidet som er gjort
gjennom høsten og vinteren av tillitsvalgte både
sentralt, regionalt og lokalt, i denne sammenheng
vises det til behandling av saken på forrige sentralstyremøte. Man kan nå oppsummere effekten av
forbundets arbeid: Det er oppnådd å styrke bemanningen i fem fengsler. I tillegg er det tatt opp ca 25
forskuddterte aspiranter fra februar, disse er finansiert ved at 25 løslatelseskoordinatorer tilsettes fra
2011 i stedet for fra 2010. Utover dette har forbundet til en viss grad oppnådd å sette fokus på budsjettsituasjonen. Bl.a. er LO nå på banen i denne
saken, noe som på litt sikt kan vise seg å få god
effekt. De store uttellingene lar imidlertid vente på
seg, situasjonen i kriminalomsorgen er fortsatt
meget vanskelig.
30
Dette er bakgrunnen for at forbundet mener at aktiviteten nå må reduseres og tilpasses de økonomiske
rammene som er stilt til rådighet.
Leder viste til utkastet til referat fra drøftingsmøte om
tildelingsbrevet for 2010. Forbundets linje er som det
framgår å konsekvent gå i mot fortsatt høyt aktivitetsnivå, bl.a. ved å foreslå at noen av aktivitetene
innstilles eller reduseres kraftig. Det er viktig at denne
linjen også følges i de regionale og lokale drøftingene
om tildelingsbrevet: Aktivitet, gjøremål og oppgaver
ut over basisdrift må foreslås redusert eller innstilt.
Måltallene for slik aktivitet, for eks. antall gjennomførte programvirksomhet og kontaktbetjentarbeid må
reduseres kraftig. Dersom forbundet skal opptre konsekvent og være gjenkjennbare er det svært viktig at
våre tillitsvalgte i drøftingsmøtene følger en slik linje.
VEDTAK:
Sentralstyret slutter seg til den linje som skisseres
ovenfor og ber forbundets administrasjon sende et
informasjonsskriv til regionale og lokale tillitsvalgte
om bakgrunn for tiltakene og en anbefaling om hvordan tillitsvalgte bør forholde seg til situasjonen.
Forbundets administrasjon sendte ut følgende notat
med anbefalinger til regionavdelingene og lokalforeningene:
Notat
fra forbundsleder Geir Bjørkli
til regionale og lokaletillitsvalgte i NFF
Den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen –
anbefaling om tiltak.
Som kjent har forbundet gjennom hele 2009 arbeidet
aktivt for å styrke budsjettene til enhetene i kriminalomsorgen, bl.a. gjennomførte medlemmene en politisk streik den 13. november hvor vi fokuserte på tre
områder:
Økt aspirantopptak på Fengselsskolen
Økte driftsmidler til fengslene og til friomsorgen
Redusert belegg til 90 % i løpet av 2010.
Forbundets mål er å bedre ansattes arbeidsmiljø og
styrke fagligheten i kriminalomsorgen. Vi må imidlertid konstatere at ressurssituasjonen i 2010 er like dårlig, eller verre enn i 2009 for de fleste enhetene. Sam-
tidig legger KSF opp til et meget høyt aktivitetsnivå
også i 2010, til tross for at ressursene ikke på noen
måte står i forhold til oppgavene.
tatte aktivitetene i 2010 gjenspeiler de økonomiske
rammene og på tillitsvalgtes ansvar for å ivareta
medlemmenes arbeidsmiljø og helse.
Det er dette som er bakgrunnen for denne henvendelsen. Politikerne og KSF vil ikke innse at ambisjonene
må senkes og derfor foreslo NFF under drøftingene av
budsjettet for 2010 at det meste av aktiviteten utover
basisdrift, settes «på vent» inntil videre. I referatet fra
dette møtet står følgende:
Nedenfor vedlegges forslag til tekst som kan – dersom dette er ønskelig – benyttes som avdelingens/
foreningens generelle merknad i referatet fra drøftingsmøtet.
Spørsmål kan rettes til regiontillitsvalgte eller til forbundet sentralt.
Vi ønsker lykke til med drøftingene.
Aktivitetsnivå 2010
I tråd med innledende kommentarer, ønsker NFF at aktiviteten reduseres i 2010. Det er særlig ønskelig at prioritering av programmer trappes kraftig ned eller legges
ned midlertidig, og at også arbeidet med framtidsplaner, individuell kartlegging og kontaktbetjentordningen
reduseres da individuell kontakt er svært arbeidskrevende. Det kan også være mulig å utsette IFI til 2012.
KY presiserer også at høy kapasitetsutnyttelse må få
konsekvenser for innhold og aktivitet. KSF satte spørsmålstegn ved behovet for en så dramatisk reduksjon i
aktivitet gitt at rammene for den enkelte region i stor
grad er videreført (med unntak av Region vest).
Sentralstyret ber om at lokalforeningene og regionavdelingene følger den samme linje som forbundet sentralt. Vi ber om at forbundets tillitsvalgte i de forestående drøftingene om budsjettfordelingen foreslår at
aktiviteten tilpasses budsjettrammene, dvs reduseres
betydelig. Det er viktig at disse forslagene kommer
med i referatet.
Det er beklagelig, men helt nødvendig at forbundet nå
må ta til orde for at den faglige utvikling på grunn av
manglende finansiering, må bremses. Det bør være
kjent at vårt mål er det motsatte, nemlig at kriminalomsorgen utvikler og styrker faglig arbeid i forhold til
innsatte og klienter. Vi har forståelse for at alle våre
medlemmer som for eks arbeider med programvirksomhet, spør om forbundet er mot faglig arbeid. Svaret er nei, men vi mener kriminalomsorgen må ta konsekvensen av politikernes vilje til å betale for sine
bestillinger.
Vi understreker at det er opp til de enkelte region- og
lokalstyrene som avgjør hvilke prioriteringer som gjøres. Fra vår side peker vi på viktigheten av at de ved-
For å vise hvordan budsjettsituasjonen oppfattes på
regionalt nivå tas inn i årsberetningen ett eksempel
fra region vest. Regiondirektøren sendte i slutten av
januar 2010 ut følgende skriv til alle enheter og til tillitsvalgte:
Vedrørende tiltak for å tilpasse virksomheten til budsjettramme 2010.
Vi henviser til tidligere kommunikasjon rundt budsjett
2010, blant annet foreløpig tildelingsbrev til enhetene
gjennom brev av 6.11.2009, samt informasjon i epost
av 19.01.2010 om endelig tildelingsbrev fra KSF til
region vest.
Endelig tildelingsbrev gir region vest en budsjettramme for 2010 som gir oss behov for kostnadsreduksjon i størrelsesorden ca 12 mill kr. Dette utgjør
vel 3 % av vår samlede kostnader, og er slik sett et
betydelig beløp. Om vi skal oppnå dette må vi ta i bruk
virkemidler og tiltak av en helt annen karakter og
størrelse enn det som tidligere har vært påkrevd. Ca
75 % av våre kostnader er knyttet mot lønns- og personalkostnadene, og det sier seg derfor selv at det er
mot dette området vi må ha hovedfokus. Vi snakker
om kostnader som i omfang betyr 20-25 årsverk, og
det må derfor strukturelle endringer til om vi skal
klare så store innsparinger.
På et informasjonsmøte med de regiontillitsvalgte
fredag 22. januar ble utfordringen diskutert. Det ble
da fra regionledelsen signalisert stort behov for at vi
nå får med oss hele organisasjonen i den prosessen
som skal gjennomføres. Det haster med å få iverksatt
tiltak som gir umiddelbar effekt. For hver måned som
går vil tiltakene måtte øke forholdsmessig i størrelse
for å oppnå hele virkningen i 2010.
31
Formell drøftelse av budsjett 2010 på regionnivå skal
skje 26.02.2010, hvoretter endelige rammer for enhetene fastsettes og meddeles i tildelingsbrev til enhetene. Forut for dette er vi enige med fagforeningene
og vernetjenesten om følgende fremdrift:
25.01.10; skriftlig henvendelse til enhetsleder hvor
enheten oppfordres til å tenke kreativt og foreslå nye
og virkningsfulle tiltak for å nå budsjettramme for
2010. Også NFF, KY og regionalt verneombud er oppfordret til å fremme forslag.
25.01.10; informasjon om budsjettramme 2010 ut til
samtlige medarbeidere i region vest.
1.02.10 ; frist for tilbakemelding med forslag til tiltak
4.02.10 ; gjennomgang og prioritering av tiltak med
fagforeninger og vernetjeneste på regionalt nivå
11.02.01; ledersamling region vest på hotell
Augustin, hvor budsjett 2010 og strategirevisjon er
hovedtema
soning gjennom åpne plasser og/eller samfunnsstraff, herunder også alternativer som kan gi økt
antall soningsplasser uten at personalkostnader vil
øke.
I denne sammenheng må vi også gjenta og presisere,
at innkjøps- og bemanningsstoppen står ved lag.
Dette gjelder også i forhold til vikariater, hvor vi i lys
av den utfordrende situasjonen må be enhetslederne
avklare alle ansettelser med regionledelsen.
Tilsvarende vil vi også presisere behovet for at dere
tenker helse, miljø og sikkerhet når forslag vurderes.
Kanskje mer enn noen gang, er det nå viktig at også
hensynet til våre medarbeideres arbeidssituasjon står
høyt på agendaen når vi skal redusere kostnader.
Tett samhandling med fagforeninger og vernetjeneste
må derfor sikres både lokalt og regionalt.
De utfordringer vi nå tar fatt på betyr at alle områder
vil måtte bli gjenstand for vurdering av innsparing, og
dette vil selvsagt også gjelde regionadministrasjonen.
Alle sider ved vår drift vil derfor være omfattet av
denne gjennomgangen.
22.02.10; budsjettprosess avsluttes ( ”dead-line” for
nye tiltak/løsninger )
Vi viser i denne sammenheng også til epost av
25.01.10 fra regiondirektør Per Sigurd Våge til samtlige medarbeidere i region vest.
26.02.01; Drøftelse av budsjettramme 2010 med
fagforeninger og vernetjeneste
I den grad noe er uklart ber vi om at dere tar kontakt
med regionledelsen.
Ultimo feb/Primo mars; endelig tildelingsbrev til
enheter
Mar-apr 01; utarbeidelse av handlingsplaner og iverksettelse av tiltak
Vi imøteser en spennende prosess, og ser frem til å
motta forslagene fra enhetene innen
1. februar 2010.
Med bakgrunn i overstående ber vi derfor hver
enhetsleder gjennomføre en prosess i egen enhet, evt.
i samarbeid med annen enhetsleder, hvor vi ber om
forslag til tiltak som har reell effekt i å redusere kostnader. Så langt som mulig også hvor størrelsen på
kostnadsreduksjonen i kroner er angitt.
Vi ber om at vurderingene gjøres med 3 ulike innfallsvinkler:
• Kostnadsreduksjon/effektivisering i egen enhet.
• Kostnadsreduksjon/effektivisering ved samordning,
eller sammenslåing av enheter.
• Utvikling av straffegjennomføringen mot økt
32
Med vennlig hilsen
Kriminalomsorgen region vest
Idar Sylta
Ass. Regiondirektør
Administrativ seksjon
7.2Tildelingsbrev 2010
Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS
Administrasjonen ble enig med KSF om at forbundet
kunne sende inn forslagene i forbindelse med tildelingsbrevet til KRUS istedenfor å ha drøftingsmøte. 9.
februar mottok forbundet utkastet til tildelingsbrev
og sendte det ut til regiontillitsvalgte, samt lokalforeningen på KRUS.
Forbundet sendte følgende tilbakemelding til KSF:
Forbundet viser til tildelingsbrevet til KRUS og har
bare noen anmerkninger. Disse retter seg mot pkt
1.1.1 Varetektssituasjonen og 3.1 Sikre nok fengselsbetjenter – etatsutdanningen.
Under begge punktene fremgår det at det skal tas opp
25 forskutterte aspiranter som skal fordeles med 9 til
Kongsvinger, 6 til Oslo, 6 til Bergen og 4 til Trondheim.
Etter som vi har fått opplyst er det bare tatt opp 22
forskutterte aspiranter og dermed er det bare tatt opp
3 til Bergen og ikke 6. Forbundet mener at det er uheldig og viser til samtaler som forbundet har hatt med
KSF tidligere om samme sak, bl.a. tildelingsbrevene for
regionene. Forbundet mener at det er flere ekstrabetjenter som jobber i Bergen fengsel i dag som er
godkjent av KRUS tidligere.
Hvis KSF ikke ønsker at KRUS skal forskuttere tre til
fra Bergen fengsel mener er gitt i tilknytning til varetektssituasjonen.
Punkt 3.5.1 Oppstart av Kompetanseløftet
Forbundet ber om at det i den siste setningen også
fremgår at organisasjonene skal være med i det samarbeidet som skal være i forhold til Kompetanseløftet.
Dette siden det er bestemt at det skal være en egen
gruppe som skal se på den nye etter- og videreutdanningen for tilsatte i kriminalomsorgen.
pkt. 3.9. Dette er altfor generelt beskrevet. Her burde
man tatt inn helt konkrete forslag til hvordan KRUS
skal følge opp Stortingsmeldingen. Kan dere se på
det?
15. februar kom det følgende tilbakemelding fra KSF:
Vi viser til at det i punkt 1.1.2 i tildelingsbrevet er tatt
inn blant annet dette som gjelder oppfølging av stortingsmeldingen:
Noe av arbeidet må derfor utsettes til 2011, men kriminalomsorgen skal fortsette arbeidet med å følge
opp KSFs samlede plan for meldingsarbeidet. Planen
vil bli oversendt KRUS i starten av 2010.
KRUS skal ha en sentral rolle i oppfølgingen meldingen, bla ved å legge til rette for gjennomføringen av
NOKUT-godkjennelse av utdanningen, etter- og videreutdanning av tilsatte i kriminalomsorgen og gjennom forskning-, evaluering- og utredningsoppdrag.
Region vest fikk tildelt midler til tre ekstrabetjenter,
ikke seks. Det var kun tre som møtte.
Disse kommer i tillegg til klassen som startet 1.9.
2009.
Vi viser til diskusjon i Samarbeidsutvalget 9.2. 2010.
KRUS vil komme tilbake med forslag om organisering
av arbeidet med Kompetanseløftet.
Forbundet sendte tilbakemelding om at dette må
fremgå av tildelingsbrevet. Vi viste også til at vi hadde
en avtale i forhold til tiltak i forbindelse med varetektssituasjonen om at Bergen skulle få 6 forskutterte.
Det behovet er ikke blitt mindre siden møtet. Når det
er bare 3 som møter så blir spørsmålet om hvordan
får region vest midler for de tre som de trenger, men
som nå ikke kommer fra KRUS.
KSF svarte at dette ikke var et problem. Det viktigste
nå var å avklare at regionen får en kompensasjon.
Tekniske justeringer håndterer de i budsjettprosessen.
AU gjorde deretter slikt vedtak etter sin behandling av
saken:
AU tiltrer behandlingen av saken og avventer det
endelige tildelingsbrevet. Når det gjelder mangel på
forskutterte i region vest tar AU til etterretning at KSF
ikke vil ta opp tre forskutterte i tillegg til de tre som er
tatt opp, på tross av at det er flere ekstrabetjenter
som er godkjent av aspirantnemnda. Dermed må
saken følges opp regionalt.
7.3Tildelingsbrev 2010 Kriminalomsorgens
IT-tjeneste KITT
Med bakgrunn i forslaget til tildelingsbrev for KITT
sendte forbundet nedenforstående skriv til KSF. Brevet er datert 1. mars og er utarbeidet i samarbeid med
forbundets tillitsvalgte ved KITT.
33
Tildelingsbrev til KITT for 2010
Vi viser til brev av 24. februar 2010 med forslag til tildelingsbrev for KITT 2010.
Forbundet ser av tildelingsbrevet at KITT vil stå overfor en økning i arbeidsmengde i året som kommer.
Under prioriterte områder i 2010 for KITT heter det
bl.a. at hovedutfordringene for KITT i 2010 er knyttet
til tiltak innen informasjonssikkerhet, ivaretakelse av
personvernet, HMS, IKT -konsekvenser av politiske
bestilling og St. meldingen nr 37, samt økning i dataflyt mellom delsektorene på justisområdet. Dette vil
medføre behov for endringer i eksisterende fagsystemer samt at det også vil måtte innføres nye IKT-løsninger på enkelte områder. Oppdragsmengden vil stille
krav til KITTs evne til ressursplanlegging.
Det er også vedlagt en nylig utarbeidet prioriteringsliste over de samlede IKT-tiltakene i kriminalomsorgen
med prioriteringer.
På de fleste punktene som er listet opp under punkt 2
fremgår det at KITT vil få en betydelig rolle i de fleste
punktene. Etter det forbundet er kjent med er KITT pr i
dag presset på flere områder mht ressurser både økonomisk og når det gjelder bemanning. Forbundet er
sterkt kritisk til at det ikke fremgår at det er behov for
mer ressurser bl.a. til økt bemanning.
I dag er det slik at det innen daglig drift av fagsystemer settes på bremseklosser overfor feilretting i systemene. Er det kritisk vil det bli rettet. Er det ikke kritisk, må brukerne leve med feilene. Slik kan det ikke
være!
Forbundet stiller også spørsmål i forhold til midlene
som er satt av til EK i 2010. Det fremgår at det er
samme beløpet som i 2009. Under behandlingen av
tildelingsbrevet for regionene stilte forbundet spørsmål ved hvem som tok utgiftene som blir i forhold til
det tekniske når Oslo og Rogaland skal øke til 30
pålenkede i 2010. Forbundet kan ikke se at utgiftene
til det tekniske fremgår av tildelingsbrevene til region
øst og sørvest og heller ikke i KITT sitt tildelingsbudsjett. Er det meningen at det skal tas av potten som er
videreført fra 2009 dvs. 9,1 mill?
34
Forbundet mener at det må være samsvar mellom
resursene som stilles til rådighet og de arbeidsoppgaver som KITTs ansatte skal bidra med i 2010. Slik vi
leser tildelingsbrevet gjør det ikke det.
Forbundet mottok ikke formelt svar på denne henvendelsen.
7.4Revidert nasjonalbudsjett 2010 (RNB)
Etter oppslag i media og etter offentlige konfrontasjoner med justisministeren hadde forbundslederen
vinteren og våren 2010 flere møter med politisk
ledelse. Tema på møtene var forbundets beskrivelse av
situasjonen i kriminalomsorgen, både sett ut fra
ansattes arbeidssituasjon og muligheter for å nå de
målsettinger som er satt.
Forbundet var opptatt å gi en konkret, tydelig og korrekt beskrivelse av hvordan forbundets medlemmer
opplever situasjonen. Leder oppfattet samtalene som
konstruktive og løsningsfokuserte. Det ble bl.a. enighet om å innhente data fra ulike tidsperioder for å
framskaffe oversikt over bruken av vikarer uten etatsutdannelse. KSF i samarbeid med forbundet gjorde
dette.
Administrasjonen innhentet deretter strengt prioriterte forslag til innspill fra regiontillitsvalgte i forhold
til RNB. Følgende brev ble oversendt politisk ledelse
ved justisminister Knut Storberget den 13. april:
«Forbundets innspill til revidert nasjonalbudsjett 2010
Det vises til tidligere samtaler.
Forskuttert opptak på KRUS fra 1. september.
Forbundet foreslår at det bevilges penger til opptak av
to, eventuelt èn klasse på Fengselsskolen. Vi tenker
oss et s.k. forskuttert opptak av det ordinære opptaket for 2011. Det er realistisk at disse 50, eventuelt 25
aspirantene begynner den 1.september og utplasseres
i de fengslene som har størst behov for flere tjenestemenn på dette tidspunktet. Videre tenker vi oss at de
fra 1. januar følger ordinært forløp sammen med det
ordinære 2011-opptaket. Det er viktig at disse 50,
eventuelt 25 aspirantene kommer i tillegg til et «normalopptak» slik at det totalt i 2011 blir til sammen
minst 250 aspiranter. Dette er helt nødvendig for å
oppnå vår felles målsetting om å øke andelen etatsutdannede fengselsbetjenter.
Aktuelle enheter som midlertidig kan/bør styrkes ved
dette avgjøres av partene på sentralt nivå.
Styrking av EK-teamene
Vi foreslår at EK-teamene tilføres to, minimum èn stilling hver, til sammen 12, minimum 6 på landsbasis for
å heve kvaliteten på denne straffegjennomføringsformen, øke kontrollmulighetene og for å bedre arbeidsmiljøet for ansatte.
Økt kapasitet ved Indre Østfold og Ravneberget
fengsel
Indre Østfold fengsel avdeling Trøgstad arbeider med
etablering av rusmestringsenhet. I denne sammenheng er det mulig å øke kapasiteten fra 2011 med 6
plasser. Forutsetningen er at dette finansieres.
Kapasiteten ved Ravneberget har ligget på rundt 40
og har i en periode vært øket til 50. Det kan være
hensiktsmessig å permanent øke den ordinære kapasiteten til 50 under forutsetning av at dette finansieres
fullt ut.
Styrking av driftsbudsjettene
Det bør være kjent at trange driftsbudsjetter skaper
utfordringer i flere enheter både i friomsorgen og i
fengslene. Flere regioner hadde overforbruk i 2009
noe som svekker driftsbudsjettet for inneværende år.
Regionene bør tilføres frie driftsmidler som fordeles
av partene på regionalt nivå. Forbundet foreslår at
kap 430 Kriminalomsorgen tilføres ekstra driftsmidler
og at partene på sentralt nivå fordeler midlene
skjønnsmessig og etter behov til regionene, dvs. utenfor budsjettfordelingsmodellen.
Mange fengsler og friomsorgskontor behøver å øke
antallet ansatte. Vi nevner her:
Hordaland friomsorgskontor -2 saksbehandlerstillinger
Rogaland friomsorg – 1 kontor/merkantil stilling
Oslo fengsel -10 stillinger
Bergen fengsel - har 14,4 vakante stillinger
Bjørgvin fengsel – 4 stillinger
Skien fengsel - 4 fengselsbetjentstillinger
Hof fengsel – 2 stillinger
Bastøy fengsel - 2 stillinger
Trondheim fengsel – 4 stillinger
Vadsø fengsel – 2 stillinger
Gjøvik fengsel -2 fengselsbetjentstillinger
Kongsvinger fengsel – 4 fengselsbetjentstillinger
Drammen fengsel – 1 verksbetjent
Tromsø fengsel – 1 stilling (kokk)
Kristiansand fengsel – 3 stillinger
Arendal fengsel – 1 stilling (Håvet)
Arupsgate overgangsbolig -1 fengselsbetjentstilling/
eventuelt miljøarbeider.
Listen er ikke prioritert og ikke på noen måte uttømmende.
Redusert belegg ved avd C-1 -ungdomsavdelingen ved Oslo fengsel avd A
Dette forslaget berører ikke direkte RNB med mindre
en reduksjon i belegget medfører inndragning av gitte
bevilgningene til Oslo fengsel. I så fall bør dette kompenseres gjennom RNB fordi det antas at disse plassene koster mer enn ordinære fengselsplasser.
Avdeling C-1 har i dag 18 innsatte og er en svært krevende, urolig og støyede avdeling, noe både innsatte
og ansatte lider under. Innsatte er unge, de fleste er
om lag 18-22 år, mange med utenlands bakgrunn. Det
er tre tjenestemenn postert på avdelingen. Det er ikke
mulig å arbeide målrettet med den enkelte innsatte
slik forholdene er, selv om avdelingen er styrket med
ekstern kompetanse.
En reduksjon i belegget til 10 innsatte vil gjøre rammene rundt det faglige arbeidet adskilling bedre og
muliggjøre den oppfølgingen som denne gruppen
innsatte trenger.
Utbedring av fysisk sikkerhet
Sem fengsel trenger å styrke den fysiske sikkerheten
med overvåknings- kamerautstyr og gjerde. 2,5 mill
kroner dekker kostnadene til overvåkningsutstyr og
prosjektering av gjerde rundt fengselet.
Skien fengsel hevder det er nødvendig å styrke sikkerheten ved slusebygg. Dersom fengselet skal kategoriseres som et fengsel med særlig høgt sikkerhetsnivå
bør det tas stilling til saken.
Haugesund fengsel trenger nødstrømsaggregat.»
35
I regjeringens forslag til RNB som ble lagt fram den
11. mai styrkes kriminalomsorgen med 40 millioner
kroner slik:
16 millioner kroner til styrking
av driftsbudsjettet
4 millioner kroner til en ny klasse ved fengselsskolen.
20 millioner kroner over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett til vedlikehold i fengslene.
16 mill kroner skal fordeles etter drøftinger med organisasjonene og skal gå til styrking av driftsbudsjettene. Pengene kan ikke benyttes til nye stillinger.
20 mill kroner til vedlikehold er ikke gjenstand for
drøftinger og forbundet var ikke med i fordelingen av
disse pengene.
Kriminalomsorgens Yrkesforbund ved forbundslederen, som ikke etter hva NFF registrerte hadde noen
aktivitet foran fremleggelsen av RNB, fant det på sin
plass å sende ut følgende pressemelding om saken:
40 millioner – en bløff!
I alle pressemeldinger som har kommet ut etter revidert nasjonalbudsjett er det fremstilt som at Kriminalomsorgen har fått styrket budsjettet med 40 millioner.
Dette er bløff!
Kriminalomsorgens driftsbudsjett er etter revidert
nasjonalbudsjett i realiteten redusert.
Regnestykket er som følger:
Kriminalomsorgens driftsbudsjett reduseres med 40
millioner kr. Pengene taes fra posten engangsinvesteringer Halden fengsel.
Deretter tilføres Kriminalomsorgen 16 millioner kr. til
drift for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå.
Videre blir det gitt 4 millioner til et forskuttert klasseopptak på KRUS.
1) P arallelt trekkes KRUS kr. 600000 som overføres
dokumentsenteret.
2)Resultatet av revidert nasjonalbudsjett er at Kriminalomsorgens driftsbudsjett i realiteten er redusert
36
med 23,4 millioner kr.
Kriminalomsorgen beholder kr. 16,6 millioner til
drift og får 3,4 millioner til et forskuttert klasseopptak på KRUS.
3)At statsbygg får en ekstrabevilgning på 20 millioner
kr. for vedlikehold av sine egne bygg er ikke en styrking av Kriminalomsorgens budsjett.
Regnestykket blir derfor slik:
- 40 millioner fra Halden
+16 millioner til drift
+4 millioner til KRUS
= - 20 millioner
4)Hvis dette er resultatet av Justisministerens samtale
med NFF bør han nok snakke med noen flere. For
øvrig må KY gratulere NFF med at de fikk igjennom
sine argumenter om å vente med en ekstrabevilgning til sikkerhetssluse i Skien. Som resultat må de
ansatte fortsatt leve i usikkerhet om noen kommer
inn i fengslet med våpen”
Dette utspillet fra KY skapte sterke reaksjoner også
fra KYs egne medlemmer, særlig siden KY ikke hadde
gjort noe for å bedre situasjonen. Forbundslederen
sendte derfor følgende notat til regiontillitsvalgte:
Det er riktig at 40 mill dras inn fra innkjøps – investeringsposten til Halden. Dette fordi denne posten var
for høyt satt i utgangspunktet. Are Høidal sier at
dette er helt uproblematisk og at slik overføring er
normalt. Vanligvis ville pengene gått inn til statskassa.
Denne gangen går 20 mill av disse pengene til kriminalomsorgens 01-post, dvs drift, lønn og 20 mill til
vedlikehold i kriminalomsorgen.
Det står i RNB at det tas opp en ekstra klasse på
KRUS. Det står ingenting om at denne er forskuttert,
slik KY påstår.
Saken er at dersom ikke ansatte i kriminalomsorgen
IKKE hadde sagt fra såpass tydelig, så ville for det første 40 mill selvsagt blitt dratt inn fra Halden uansett fordi det ikke var bruk for pengene, og for det andre
ville pengene gått til andre formål utenfor kriminalomsorgen.
Vi bør spørre KY om denne måten å sette opp regnestykket på betyr at de ikke er enig i forslaget om å
styrke driften med 40 mill kroneri RNB. Er de uenig i
at 40 mill ubrukte kr i Halden trekkes inn og benyttes
til styrking av driftsbudsjettet og vedlikeholdet i kriminalomsorgen?
1) D
ette skjer fordi lønns- og arkivfunksjoner på KRUS
overføres til regionalt nivå. KY sier ingenting at
pengene overføres til regional nivå når KRUS trekkes kr 600 000.
2)Dette blir feil. Uten NFF sin innsats ville 40 mill fra
Halden forsvunne ut av kriminalomsorgen. 16 mill
går til drift, dvs for eks lønnsmidler til å dekke opp
vakter ved fravær, overtid og 4 mill til en ekstra
klasse på KRUS.
3) Dette er rimelig useriøst. NFF er for bedre vedlikehold i fengslene, uansett hvem som eier bygningsmassen. 20 mill vil komme ansatte til gode fordi
vedlikeholdet blir bedre. Det er ikke en styrking av
kriminalomsorgens budsjett, det er selvsagt riktig,
men det styrker vedlikeholdet av fengslene, uansett
hvem sitt budsjett disse ligger under. Det viktigste
er selvsagt at pengene brukes i kriminalomsorgen.
4)Ja, hva kan man si til dette.. Jeg nøyer meg med å
si at NFF selvsagt aldri har argumentert mot at sikkerhetsslusen i Skien skal inn i RNB. Og jeg vil legge
til at dersom de ansatte i Skien lever i usikkerhet om
det kommer noen med våpen inn i fengslene, så er
det andre enn NFF som har sørget for det.
Fra KSF mottok forbundet forslag til slik fordeling:
Enhet
Beløp
Region øst
0
Region nordøst
3 500 000
Region sør
3 500 000
Region sørvest
2 500 000
Region vest
2 500 000
Region nord
2 500 000
KITT
500 000
Ufordelt
1 000 000
Sum
16 000 000
Administrasjonen fremmet etter tilbakemeldinger fra
regiontillitsvalgte følgende krav om fordeling i møte 7.
juni:
Region sørvest:
Region vest:
Region sør:
Region nord:
Region nordøst:
KITT:
0,5 mill.
KSF udelte midler
2,8 mill.
2,8
3,5
2,8 mill.
3,5 mill.
100 000.-
Bakgrunnen for at region øst ikke får er at de får 25
forskutterte aspiranter som skal jobbe som ekstrabetjenter ut året. Forbundet ba om at det i føringene
knyttet til fordelingen fremgår at regionene også må
se på om friomsorgskontorene, som driver med EK har
et særskilt behov for å få ekstra midler. Forbundet
mottok referat fra drøftingsmøte og dette tas inn i
beretningen i sin helhet nedenfor.
Kommentarer fra tjenestemannsorganisasjonene til
KSFs forslag til fordeling av budsjettmidler:
Norsk fengsels- og friomsorgsforbund (NFF) er enig i
KSFs foreslåtte fordeling til Region nord og KITT.
Regionene sør, sørvest og vest ønskes styrket på følgende måte:
Region sørvest: tildeles 4 mill med begrunnelse i en
vanskelig budsjettsituasjon pga. innsparinger på
grunn av redusert belegg ved Åna fengsel.
Region vest: tildeles 5 mill pga. omstillingstiltak og at
regionen har utfordringer med ungdomstiltaket.
Region sør: tildeles 4 mill pga EK i Vestfold og økte
utgifter til Bastøyferja.
Region øst får indirekte midler gjennom aspiranter fra
KRUS (ekstrabetjenter ved Oslo fengsel).
Region nordøst har behov for driftsmidler, men NFF
foreslår at de ikke gis av RNB-tildelingen.
NFF ønsker ikke at KSF holder tilbake 1 mill kr. NFF
viste til at midlene som skulle fordeles var et resultat
av NFFs faglig-politiske arbeid og det var konkrete
37
utfordringer knyttet til NFFs begrunnelse for økte
driftsmidler. Det er disse utfordringene som ligger til
grunn for NFFs forslag til fordeling.
Kriminalomsorgens yrkesforbund (KY) er positive til
fordelingsnøkkelen, men ønsker at 1/3 av totalbeløpet
gis som et kronetillegg i forbindelse med lokalt lønnsoppgjør. Dette innebærer at alle beløp i KSFs forslag
reduseres med 1/3.
KSF minnet om at midlene ikke må benyttes slik at de
binder opp budsjettet for 2011, for eksempel ved å
opprette nye faste stillinger. KSF mente at tildelingen i
RNB ikke kan benyttes til økt ramme ved lokale forhandlinger. Regjeringen har i sitt forslag til RNB foreslått at midlene skal gå til å styrke bemanningen som
følge av høyt aktivitetsnivå og press på varetektsplasser. Økt lønn er ikke innenfor denne forutsetningen.
Videre fremholdt KSF at midlene må fordeles mellom
alle regionene. Varetektssituasjonen og presset drift
er felles for alle regioner. Midlene kan etter KSFs vurdering, ikke tildeles etter opplevelse av hvor presset er
størst.
KSF var enig i å redusere den tilbakeholdte andelen fra
1 mill kr til 100 000 kr. Dette gir ny fordeling av RNBmidler:
Det var enighet om å presisere i brev til regionene og
KITT at midlene i regionene skal benyttes til bemanningstiltak ved fengslene og friomsorgskontorene.
Enheter med EK skal vurderes spesielt. Videre skal det
tas hensyn til enheter med stort press på varetektsplasser og økt antall utenlandske innsatte.
NFF og KY var enige i fordeling av 25 ekstrabetjenter/
aspiranter til Oslo fengsel. Som følge av endelig opptak kan det være aktuelt å fordele noen til andre
fengsler.
7.5 Forslag til statsbudsjett for 2011
Følgende hovedpunkter vedr. budsjettet for 2011 tas
inn i denne årsberetningen:
Budsjettet ble lagt fram i oktober 2010 og inneholdt
følgende hovedsaker for kriminalomsorgen:
200 aspiranter skal tas opp på fengselsskolen. Det legges opp til at to av klassene blir gjennomført desentraliserte ved Bergen og Åna fengsler.
Statsbygg er gitt 30 millioner til ekstraordinært vedlikehold av fengslene og 15 millioner for å videreføre
byggeprosjektet med nytt aktivitetsbygg ved Oslo
fengsel. Aktivitetsbygget skal væreferdig i 2013.
Det er satt av 10 millioner for å øke kapasiteten på
straffegjennomføring med elektronisk kontroll blant
annet i Hordaland og prosjektet er forlenget med 2 år.
Enhet
Beløp
Region øst
0
Region nordøst
3 500 000
Det skal opprettes 8 nye soningsplasser ved Hustad
fengsel.
Region sør
3 800 000
Bjørgvin fengsel skal gjøres permanent i 2011.
Region sørvest
2 800 000
Åpen avdeling ved Halden fengsel gjøres om til overgangsbolig med 24 plasser.
Region vest
2 800 000
Region nord
2 500 000
KITT
500 000
Det er satt av 5 millioner til rusmestringsenheter i hhv
Telemark fengsel, avd. skien og Tromsø fengsel.
Ufordelt
100 000
Det skal ansettes 25 løslatelseskoordinatorer.
Sum
16 000 000
Kongsvinger fengsel, avdeling G har betydelige behov
Det vurderes også overgangsbolig i region nordøst.
38
for investeringer for å opprettholde driften og Tromsø
fengsel, modulbygget har betydelig behov for oppgradering for å opprettholde driften. Det vurderes fremtidige alternative løsninger.
Fengselskapasiteten i Midtre Hålogaland politidistrikt,
Drammen, Mosjøen og oppgradering av Hamar fengsel( St.Torfinn) vil det bli startet utredningene og tiltakene i 2011.
Oslo fengsel får 10 millioner for å bedre besøkslokalene med ferdigstillelse i 2011.
Det skal etableres en ungdomsenhet på Østlandsområdet etableres i 2012. Barneenhetene er et prøveprosjekt som skal følge- og sluttevalueres i 2013. Det kan
både være varetekt og dom ved enhetene.
Gir NOKUT godkjennelse av utdanningen ved KRUS
kan første kull etter ny modell tas opp i 2012.
Departementet skal sette ned en arbeidsgruppe som
skal forbedre samarbeidet mellom arbeidsdriften og
skolen.
Det er lagt inn i budsjettet 11 millioner til økte utgifter
til bemanning som følge av at reglene for hvilende
vakt er endret. En dom i EFdomstolen(Jaegerdommen) og EUs arbeidsdirektiv er
til hinder for å avtale at hvilende vakt bare delvis tas
med i betraktningen av arbeidstiden.
KRUS skal gjennomføre en videreutdanning for tilsatte i kriminalomsorgen, kalt Kompetanseløftet. Det
skal være en videreutdanning for fengselsbetjenter og
saksbehandlere i kriminalomsorgen over en periode
NFF sendte ut følgende uttalelse om budsjettforslaget:
Regionene har i 2010 pålagt fengslene og friomsorgen
innsparinger for å kunne holde seg innenfor budsjettene, dette har medført stor slitasje på ansatte og har
også redusert soningsinnholdet. NFF ser ingenting i
budsjettet for 2011 som bedrer dette: Det legges opp
til høy aktivitet og flere nye tiltak som bl.a. økning i
soning med elektronisk kontroll (EK), to nye rusmestringsenheter, etterutdanning for ansatte og ingen
klare mål om redusert belegg i fengslene. NFF støtter
tiltakene, men de må fullfinansieres dersom ikke presset på de ansatte skal øke ytterligere.
NFF er fornøyd med at regjeringen foreslår økt klasseopptak på KRUS og at undervisningen gjøres desentralisert til Bergen og Åna, at Bjørgvin fengsel gjøres
permanent, utvidelsen av Hustad fengsel, opprusting
av besøksforholdene og aktivitetsbygget i Oslo fengsel, midler til vedlikehold og modernisering av eksisterende fengselsbygg samt tilsetting av 25 løslatelseskoordinatorer.
NFF støtter forslaget om egne fengsler/avdelinger for
utenlandske innsatte som skal ut av landet etter endt
soning. NFF forutsetter at fengslene både bemanningsmessig og i forhold til soningsforhold er likestilte
med ordinære fengsler. Straffegjennomføringen skal
være tilpasset denne gruppens særlige behov.
NFF mener det er riktig å utvide antallet overgangsboliger og er fornøyd med at det planlegges slik enhet i
Halden fengsel. NFF mener det i tillegg må bygges
overgangsbolig i region nordøst og i Tromsø. NFF
mener det også er viktig at utredningen om fremtidige løsninger for Drammen og Mosjøen og oppgradering av Hamar fengsel (St. Torfinn) blir startet opp.
NFF er fornøyd med regjeringens omtale av, og tiltak
for å styrke kompetansen til ansatte i kriminalomsorgen. Forbundet ser dette som svært viktig for å nå
kriminalomsorgs målsettinger.”
124 millioner er for lite til kriminalomsorgen!
NFF mener de økonomiske driftsrammene for 2011 for
fengslene og friomsorgen (herunder EK) er for dårlige
i forhold til justisministerens ambisjoner om høy faglig aktivitet, fortsatt fulle fengsler og stort press på
friomsorgen.
Forbundets leder og nestleder deltok på Justiskomiteens høring på Stortinget den 18. oktober. Følgende
dokument ble overlevert komiteen:
Generelle kommentarer til budsjettforslaget for 2011
Forbundet registrerer at det foreslås en økning i
driftsbudsjettet til kriminalomsorgen på rundt 3,5 %.
39
Vi mener dette betyr en fortsatt meget stram budsjettsituasjon for friomsorgskontorene og for fengslene. I realiteten kan det bety en enda trangere økonomisk situasjon i etaten fordi den foreslåtte økningen
vil bli spist opp av bl.a. pris- og lønnsøkningen.
Vi minner om at utgangspunktet for påplussingen på
3,5 % er et budsjett (2010) som forbundet fant det
nødvendig å gå til politisk streik mot. Og det har vist
seg at det har vært behov for store innsparingstiltak i
etaten i 2010. Fravær blir ofte ikke dekket opp og i
snitt dekkes hver 4. vakt av vikarer uten godkjent
utdanning.
Etter forbundets oppfatning vil det for 2011 være helt
nødvendig å redusere aktiviteten for å unngå for store
belastninger for de ansatte. Vi minner om at denne
belastningen i noen fengsler og på noen friomsorgskontorer allerede er urimelig stor.
Det er helt nødvendig å redusere kapasitetsutnyttelsen fra rundt 95 % til 90 %, slik justisministeren tidligere har lovet de ansatte i kriminalomsorgen. Jeg
behøver ikke her å argumentere for hvorfor dette er
nødvendig.
Forbundet er fornøyd med økningen i opptaket av
aspiranter, med forslaget om to nye rusmestringsenheter, med at usikkerheten om fortsatt drift av Bjørgvin er fjernet, med utvidelsen på Hustad fengsel og
med penger til 25 løslatelseskoordinatorer.
Etterutdanning
Fra st.prp. nr 1. 2010-2011 henter vi dette:
Oppfølging av kriminalomsorgsmeldingen stiller krav
til kompetanseutvikling. KRUS skal gjennomføre en
videreutdanning for tilsatte i kriminalomsorgen, kalt
Kompetanseløftet. Kompetanseløftet skal være en
videreutdanning for fengselsbetjenter og saksbehandlere som har vært i kriminalomsorgen over en periode.
Kompetanseløftet
Det er behov for kompetanseutvikling på en rekke
områder for etatens tilsatte, jf. St.meld. nr. 37 (20082008). I løpet av 2010 vil derfor kriminalomsorgen
igangsette et obligatorisk etter- og videreutdanningskurs, kalt Kompetanseløftet. Utdanningen skal gi
fengselsbetjenter og saksbehandlere i fengsel og fri-
40
omsorg ny kompetanse om kriminalomsorgens rolle,
fremtidige utfordringer og arbeid i dagens samfunn.
Planen er at alle tilsatte i målgruppen skal ha gjennomført utdanningen innen utgangen av 2015.
NFF er tilfreds med at det nå etableres systematisk
etterutdanning for kriminalomsorgens ansatte. Forbundet har argumentert for behovet for dette gjennom flere år.
I stortingsmelding nr 37-2008 Straff som virker
beskrives kriminalomsorgens oppgaver, og gjennom
det beskrives også kriminalomsorgens ansatte sine
nye oppgaver. Større involvering i forhold til innsatte,
mer samarbeid med andre instanser og forvaltningssamarbeidspartnere, NAV i hjemmekommunen, samtaleteknikker, kulturforståelse er noe av det som
beskriver den nye fengselsbetjentrollen og hvor det er
nødvendig å tilføre kompetanse.
Det framgår av budsjettforslaget at alle tilsatte i målgruppen skal ha gjennomført etterutdanningen innen
utgangen av 2015. Med tanke på det store etterslepet
(fengselsbetjenter og klientbehandlere i friomsorgen
under 55 år) vil en slik målsetting bety at relativt
mange må delta på etterutdanningen til enhver tid
gjennom hele året i femårsperioden 2011-2015. Dette
igjen betyr stort fravær som må dekkes opp. Kriminalomsorgen har i dag ingen mulighet til å ta disse utgiftene innenfor dagens budsjetter. Derfor må det tilføres friske penger dersom kriminalomsorgen skal klare
å gjennomføre etterutdanningen slik den er beskrevet
i budsjettforslaget.
Det er på et tidligere stadium i planleggingen av
etterutdanningskurset beregnet en kostnadsramme
på 30-35 millioner. Store deler av dette er utgifter
knyttet i oppdekking av fraværet i de enkelte enhetene. NFF er ikke kjent med at det foreligge nyere
beregninger av kostnadene.
Det er helt nødvendig at etterutdanningen finansieres
over statsbudsjettet ved at ved at de årlige utgiftene
beregnes og bevilges i tillegg til ordinær ramme.
EK
I budsjettet fremgår det at ek skal utvides i 2011 med
bl.a. Hordaland. Til det er det satt av 2,4 mill på post
45 og 8 mill. til drift. NFF har fått informasjon om at
det skal være like mange pålenkede i Hordaland som i
Oslo og Rogaland (30).
I Rogaland har de beregnet at de i 2011 trenger 8,2
mill (har i budsjettet for 2010 6,3 til drift en manko på
2 mill.)
Vestfold trenger 3 stillinger i forbindelse med utvidelsen, (kostnad 1,5 mill.). Dette på grunn av at de også
har ansvaret for natt-tjenesten (22.30 – 07.00).
De har pr. dags dato en tøff turnus og et høyt sykefravær.
I forbindelse med utvidelsen vil det også være behov
for utstyr til Hordaland, samt at det er behov for å
ferdigstille «Kompis KIA/KIF ek del 2». Dette er beregnet til nesten 1 mill. mer enn det som er satt av under
post 45.
Sentralstyret drøftet saken på møtet i oktober og fattet slikt vedtak:.
Sentralstyret slutter seg til administrasjonens behandling av saken. Sentralstyret vil bemerke at det kan bli
nødvendig å redusere aktiviteten i regionene og i de
fleste enhetene dersom det foreslåtte budsjettet blir
stående uendret, og at forbundet da blir nødt til ta til
orde for dette under drøftingene av tildelingsbrevet,
både sentralt og regionalt. De enkelte enhetene og
eventuelle konsekvenser må sentralstyret komme tilbake til når det endelige budsjettet er sendt ut til
enhetene.
Fra protokollen fra sentralstyremøtet i desember 2010
tas inn følgende:
Kriminalomsorgens budsjett for 2011
– tildelingsbrevet
Leder viste til at forbundet har mottatt foreløpig tildelingsbrev til regionene for 2011 fra KSF. Forslaget er
også sendt regionene og KSF gjør oppmerksom på at
tildelingsbrevet skal drøftes regionalt, før eventuelle
innspill fra regionalt nivå innarbeides i forslaget.
Administrasjonen har sendt forslaget til regiontillitsvalgte og bedt om innspill. Forbundet er innkalt til
drøftinger om tildelingsbrevet den 20. januar 2011.
Hovedprioriteringer fra departementet
er følgende:
• Hurtig iverksettelse av straffegjennomføring og
varetekt
• Bedre tilrettelegging for en kriminalitetsfri
­tilværelse etter gjennomført straff
• Trygghet under straffegjennomføring og varetekt
• Effektiv drift i tråd med gjeldende regelverk
• En kunnskapsbasert kriminalomsorg.
Det er foreslått en økning på post 01 Drift på kr 88,5
mill sammenlignet med saldert budsjett for 2010.
Dette skal dekke pris- og lønnsvekst og helårsdrift av
Halden fengsel, utvidelse av EK, to nye rusmestringsenheter, samt økte utgifter til endrede beregninger av
arbeidstid ved hvilende vakt.
Av den foreløpige rammen på drøyt 3,3 mrd kroner er
ca 38 mill holdt tilbake i KSF. Regionene foreslås tildelt
3,213 mrd kroner. 67.2 mill er foreslått tildelt KITT.
Det legges opp til en kapasitetsutnyttelse på 94 prosent både i åpne og lukkede fengsler. hvert fengselsdøgn genererer kr 297.- og regionene vil trekkes dersom antallet fengselsdøgn reduseres.
Tildelingsbrevet for 2011 er preget av meget høye
ambisjoner på faglig innhold, forbedringer i kvaliteten
i soningsforholdene, tilbakeføringsarbeid og innsatterelaterte tiltak.
Det er ikke forslag om økt bemanning eller andre tiltak
for å forbedre situasjonen for de tilsatte. Kompetanseløftet er ikke finansiert noe som betyr at dette må
tas av regionenes ramme.
Fra februar til november 2010 har ei fagligpolitisk
arbeidsgruppe, nedsatt av Samarbeidskomiteen mellom Arbeiderpartiet og LO, diskutert hvordan kriminalomsorgen kan settes bedre i stand til å gjennomføre
den kvalitetshevingen som ble varslet i St.meld. nr. 37
(2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet –
tryggere samfunn (kriminalomsorgsmeldingen).
Arbeidsgruppas fokusområder har vært bemanning,
HMS og ansattes kompetanse.
Som ei plattform for arbeidet viser arbeidsgruppa til
den omfattende fagligpolitiske rapporten med anbe-
41
falinger for bedre resultatoppnåelse som ble utarbeidet i 2004, og som fortsatt har høy relevans.
Arbeidsgruppa har en rekke vurderinger og anbefalinger, nedenfor tas inn de punktene som bør fremmes
som forslag og tas inn i tildelingsbrevet for 2011:
Det er et viktig prinsipp at ingen skal sone under
strengere regime enn det som er nødvendig for å ivareta samfunnets behov for sikkerhet. For å ivareta
dette, antar arbeidsgruppa at andelen fengsler med
lavere sikkerhet bør økes i framtida.
En ny nordisk undersøkelse av tilbakefall i kriminalomsorgen viser til resultater som gir grunnlag for å
kunne øke bruken av alternativer til straffegjennomføring i fengsel.
Det er viktig å sørge for en virksomhetsplanlegging og
en driftsøkonomi som sikrer forsvarlig bemanning og
innebærer at fastsatte turnuser blir fylt opp.
Det bør utarbeides en sentral plan for opplæring av
vikarer. Bruken av fengselsbetjentvikarer uten etatsutdanning må reduseres. Målet er at alle fengselsbetjentstillinger skal besettes av ansatte med etatsutdanning.
En konsekvens av tøffere forhold og tyngre klientell i
fengslene, er at ansatte som arbeider tett på de innsatte bør tilbys veiledning.
Når friomsorgens oppgaver blir flere, forutsetter dette
en proporsjonal økning i antallet ansatte og ressurser.
Det er viktig å arbeide videre med en nasjonal plan for
nybygg, utbygging og rehabilitering av fengselslokaliteter. Eksisterende anlegg må ikke avvikles før nye er
på plass.
For å bedre kvaliteten og styrke de ansattes sikkerhet
og arbeidsmiljø, må friomsorgens driftsbudsjetter
økes. Det er også viktig å sikre klientbehandlere i friomsorgen regelmessig veiledning fra kvalifisert personell.
Belegget i fengslene bør være på 90 prosent. Dublering – to innsatte per celle – skal ikke forekomme.
Det er en målsetting å redusere bruken av varetekt, i
forhold til både antall varetektsfengslinger og varetektens lengde.
Det er nødvendig med et sterkere fokus på ansattes
arbeidsmiljø, også fordi dette vil bidra til bedre resultatoppnåelse. Det foreslås at det iverksettes en ny
arbeidsmiljøundersøkelse blant ansatte i kriminalomsorgen.
En viktig oppgave er å arbeide for at flere fengselsbetjenter blir værende i yrket, og makter å stå lenger i
tjenesten i kriminalomsorgen. Arbeidsgruppa foreslår
at det gjennomføres en undersøkelse blant de ansatte
i kriminalomsorgen, for å kartlegge forhold som kan
medvirke til lenger tjenestetid i etaten, herunder
redusert flukt fra yrket og mindre uførepensjonering.
Sentralstyret fikk seg forelagt følgende forslag til
notat:
Som en følge av et endret og hardere klientell i fengsler med lav sikkerhet, må bemanningen styrkes av
hensyn til både sikkerhet og kvalitet i soningen.
Friomsorgen vil også i åra framover få tilført nye
arbeidsoppgaver, blant annet innkalling av bøtesoning, elektronisk kontroll (EK) og andre soningalternativer uten fengsel. Innsatsen rundt prøveløslatte med
møteplikt bør forbedres. Disse forholdene utløser
samlet sett et behov for flere ansatte i friomsorgen.
42
Notat
til regionale og lokaletillitsvalgte i NFF
Den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen
– anbefaling om tiltak.
Forbundets mål er å bedre ansattes arbeidssituasjon
bl.a. gjennom flere ansatte. Det er også vårt mål å
styrke fagligheten i kriminalomsorgen. Vi må konstatere at ressurssituasjonen i 2010 er slik at vi er langt
unna å nå våre målsettinger. Fulle fengsler og et stort
press på friomsorgen er fortsatt situasjonen. Samtidig
legger KSF opp til et meget høyt aktivitetsnivå også i
2011, til tross for at ressursene ikke på noen måte
står i forhold til oppgavene.
Det er dette som er bakgrunnen for denne henvendelsen. Politikerne og KSF vil ikke innse at ambisjonene
må senkes og derfor vil NFF under drøftingene av tildelingsbrevet for 2011 foreslå at det meste av aktiviteten utover basisdrift, settes «på vent» inntil videre.
Det er særlig ønskelig at prioritering av programmer
trappes kraftig ned eller legges ned midlertidig, og at
også arbeidet med framtidsplaner, individuell kartlegging og kontaktbetjentordningen reduseres da individuell kontakt er svært ressurskrevende.
Sentralstyret ber om at lokalforeningene og region­
avdelingene følger den samme linje som forbundet
sentralt dersom situasjonen tilsier det. Vi ber om at
forbundets tillitsvalgte i de forestående drøftingene
om budsjettfordelingen foreslår at aktiviteten tilpasses budsjettrammene, dvs reduseres betydelig. Det er
viktig at disse forslagene kommer med i referatet.
Det er beklagelig, men helt nødvendig at forbundet nå
må ta til orde for at den faglige utvikling på grunn av
manglende finansiering, må bremses. Det bør være
kjent at vårt mål er det motsatte, nemlig at kriminalomsorgen utvikler og styrker faglig arbeid i forhold til
innsatte og klienter. Vi har forståelse for at alle våre
medlemmer som for eks arbeider med programvirksomhet, spør om forbundet er mot faglig arbeid. Svaret er nei, men vi mener kriminalomsorgen må ta konsekvensen av politikernes manglende vilje til å betale
for sine bestillinger.
Vi understreker at det er opp til de enkelte region- og
lokalstyrene som avgjør hvilke prioriteringer som gjøres. Fra vår side peker vi på viktigheten av at de vedtatte aktivitetene i 2010 gjenspeiler de økonomiske
rammene og på tillitsvalgtes ansvar for å ivareta
medlemmenes arbeidsmiljø og helse.
Nedenfor vedlegges forslag til tekst som kan – dersom dette er ønskelig – benyttes som avdelingens/
foreningens generelle merknad i referatet fra drøftingsmøtet.
Spørsmål kan rettes til regiontillitsvalgte eller til forbundet sentralt.
Sentralstyret fattet slikt vedtak:
Sentralstyret gir administrasjonen i oppdrag å kreve
lavere aktivitet i 2011 enn i inneværende år fordi budsjettrammene ikke er tilstrekkelige. Videre ber sentralstyret om at administrasjonen henstiller til regiontillitsvalgte og lokaltillitsvalgte om å kreve lavere
aktivitetsnivå under drøftingene av fordeling av de
tildelte midlene. Administrasjonen er gitt i oppdrag å
utarbeide forslag til protokolltilførsler som kan benyttes for å vise forbundets syn i saken.
Sentralstyret registrerer at forslaget til tildelingsbrev
ikke tar opp i seg den endrede situasjonen i kriminalomsorgen med økt andel varetekt og endringer i klientellet. Det er etter sentralstyrets oppfatning helt
nødvendig å vri midler over fra rehabiliterende tiltak/
virksomhet til sikkerhet og økt bemanning. Ambisjonsnivået mht faglig innhold må reduseres betraktelig for å ivareta ansattes trygghet og arbeidsmiljø.
Stillinger til tilbakeføringskoordinatorer vil i dette lys
må omgjøres for å styrke eksisterende drift i fengslene og friomsorgen. Kompetanseløftet må fullfinansieres med friske midler. Sentralstyret ser det ikke som
mulig å innføre en slik etterutdanningsordning innenfor eksisterende rammer.
Hva gjelder den videre behandling av budsjettet for
2011 vises til årsberetningen for 2011.
8.Lønnsog tariffpolitikk
8.1Lønnspolitikk i kriminalomsorgen
Det er partene som har ansvaret med å fordele lønn
etter Hovedtariffavtalen § 2.3.3 og er ansvarlig for at
de har en omforent lønnspolitikk.
8.2 Forbundets lønnspolitikk
Saken er behandlet i flere årsmeldinger, sist den for
2009. Der heter det at det ble enighet om forbundets
lønnspolitikk.
I 2010 hadde forbundet landsmøte og lønnspolitikken
ble en del av handlingsprogrammet som ble vedtatt
på landsmøtet.
Vi ønsker lykke til med drøftingene.
43
8.3 Tariffoppgjøret pr. 1. mai 2010
Tariffoppgjøret i 2010 var et hovedoppgjør.
1. februar 2010 ble følgende krav sendt LO Stat:
« Innledning:
Sentralstyret viser til at det er nedsatt en partsammensatt arbeidsgruppe som har sett på konkrete forslag til tiltak for å sikre likelønn i staten. Sentralstyret
har ikke sett resultatet fra arbeidsgruppen og har dermed ikke behandlet konsekvensene dette vil få for det
kommende lønnsoppgjøret. Sentralstyret er enig i at
likelønn er viktig.
Sentralstyret viser imidlertid til at grunnlønnen til
mange i kriminalomsorgen er lav og at det dermed er
viktig å se på det også i denne tariffperioden, jfr. krav
sendt inn i 2008.
Sentralstyret ser at det stadig er en kamp for å endre
normalarbeidsdagen og er veldig klar på at den må
opprettholdes.
Uorganiserte
Sentralstyret diskuterte også at uorganiserte nyter
godt av det arbeidet som legges ned av partene i forbindelse med lønnsoppgjør. En region hadde spilt inn
om det burde vært slik at alle de som er uorganisert i
staten fikk et ekstra trekk av pensjonsgivende inntekt,
for å dekke utgifter i forbindelse med lønnsforhandlinger som forhandlingspartene har. Begrunnelsen var;
«Dette er å anse som en tariffavgift, det vil si at alle
som jobber i statlig sektor må betale enten en avgift
eller kontingent, for å få lønn i tariffområdet. Arbeidsgiver bruker dette til å arrangere hovedavtaleseminarer eller lignende med de forhandlingsberettigede
parter. De som er organiserte betaler dette allerede
gjennom medlemskontingenten og det er ingen endring for dem. De uorganiserte derimot betaler dette
gjennom arbeidsgiver som setter disse midlene i et
eget fond eller legger det inn i Ou-fondet. Grunnen til
dette er prinsippet om at alle arbeidstagere skal være
med å betale for den lønnsdannelsen som skjer i statlig sektor. Det brukes mye tid og ressurser på dette
arbeidet av forhandlingspartene og alle får nytte av
dette som arbeidstakere.» Sentralstyret syntes forslaget var godt og besluttet at det skulle oversendes
sammen med kravene.
44
Forhandlingsbestemmelser div.
2.3.3 første avsnitt siste setning:
Forhandlingene skal være avsluttet innen
30. november 2010.
Erfaringene fra tidligere lokale oppgjør viser at en
bred behandling i alle ledd tar tid. Sentralstyret mener
at med den tidsfristen som er i dag gjør at lokal tillitsvalgte må bruke sommerferieperioden til forberedelse
og informasjon til medlemmene, noe som er uheldig.
2.3.4 Særlig grunnlag - andre setning
«Kommer ikke partene til enighet, kan tvisten ikke
ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde»,
­Sentralstyret mener den setningen bør fjernes.
Det må være en mulig tvisteløsning også her.
Om ikke annet for og «presse» arbeidsgiver til mer reelle
og likeverdige forhandlinger. Slik teksten er i dag blir
praksis at det drøftes, ikke forhandles, i den forstand at
arbeidsgiver har fattet beslutningene før forhandlingene. Dette er et økende problem i kriminalomsorgen.
Sentralstyret ønsker at mesteparten av lønnsoppgjøret tas ut sentralt. Tilleggene på A-tabellen bør gis
som et likt kronetillegg.
Fellesbestemmelsene:
§ 9 Lønn pkt. 5
Sentralstyret ber om at grensa for lønnsforskuddslån
økes til 4 måneder.
Et forslag som ikke har noen umiddelbar kostnad, men
gir medlemmene muligheten for et lån av en fornuftig
størrelse. Tilbakebetalingstiden økes tilsvarende.
§ 15 Natt-, lørdag- og søndagsarbeid m.m.
Sentralstyret krever at tilleggene forbedres, spesielt
gjelder dette lørdags og søndagstillegget.
§ 18 Lønn ved sykdom eller skade
Sentralstyret viser til at det er viktig å opprettholde
dagens sykelønnsordning.
§ 20 Omsorg for barn
Sentralstyret ønsker en utvidelse av ordningen til
også å gjelde nære pårørende, som ektefelle/samboer
og foreldre.
Videre foreslår vi at antall dager økes fra 10 til 15
dager (20 dager for to eller flere barn). Dette kan
medvirke til å redusere sykefraværet.
§ 22 Velferdspermisjoner
I tillegg til teksten som er under denne paragrafen i
dag ønsker sentralstyret at en kan inngå avtale om
mer fleksibel bruk av permisjonsdagene ved å kunne
ta ut for eksempel 24 dager, men med halv lønn.
§ 23 Ytelser ved dødsfall – Gruppelivsforsikring
2. A Foreslås økt fra 10G til 12G.
B. Hvert barn under 25 år: 10 G der hvor arbeidstaker
var enslig forsørger. Resten av punktet blir stående.
4 Pensjon
Pensjon, herunder AFP, bør bestå i dagens form og
ikke gjøres dårligere.
5 Diverse
5.4. Boliglån
Boliglånet gjennom Statens Pensjonskasse kreves økt
til 2.000 000,-.
Samtidig er det en forutsetning at rentenivået i SPK
ligger under det generelle nivået i ordinære låneinstitusjoner. Vi ønsker også en ordning, hvor SPK gir mellomfinansiering, inntil annen bolig er solgt.
5.5 OU-midler
Sentralstyret ønsker en videreføring i avsetting av
OU-midler.
5.6 Kompetanseutvikling
Avsetning til kompetanseutvikling videreføres.
5.6.1 Samarbeidskompetanse og medbestemmelse.
Summen til disse tiltakene økes til 5 millioner, og at
det må bli enklere å få benyttet slike midler.
Pkt. 5.9.1 Seniorpolitiske tiltak:
Per i dag legger ikke staten til rette for seniorpolitiske
tiltak for ALLE arbeidstakere. De med særaldersgrenser faller utenom. Fridagene bør begynne 5 år før
pensjonsalderen.
Det bør tilrettelegges for at arbeidstakere kan få 100
% lønn ved å arbeide 80 %. Dette for å holde på viktig kompetanse og erfaring.
6 – avtalefestet ferie
Med bakgrunn i at det er noen arbeidstakere som har
særaldersgrenser bør den 6.ferieuken gis til alle
arbeidstakere over 55 år. Alternativt at den 6.ferieuken
gis fem år før pensjonsalder, som ved seniordagene.
Vedlegg 4 Pensjonsgivende variable tillegg
Taket for pensjonsgivende inntekt fjernes, slik at all
pålagt ubekvem arbeidstid er grunnlag for pensjonsberegning.”
Forhandlingene om ny hovedtariffavtale for statstilsatte for perioden 2010-2012 ble sluttført 27. mai
2010. Etter en tøff meklingsrunde kom partene fram
til enighet. LO Stat, YS Stat og UNIO sto sammen
under hele oppgjøret noe som var en styrke under
oppgjøret.
Som for 2 år siden møtte LO Stat en arbeidsgiver som
ville angripe Statens etablerte lønnspolitikk, bl.a. ved
at de gikk til angrep på opparbeidede rettigheter på
arbeidstiden. Det var også en uenighet om hvordan
kvinner kunne få en høyere del av lønnspotten.
Arbeidsgiver ønsket at dette skulle skje lokalt, mens LO
Stat mente at det burde skje gjennom et sentralt justeringsoppgjør. Gjennom meglingsrunden ble disse
kravene avvist og partene ble enig om at det skulle
være et sentralt justeringsoppgjør.
Tariffoppgjøret harde en ramme på 3,3 prosent, hvor
det generelle tillegget pr. 1. mai startet på 8.800 kroner i lønnstrinn 18 og stiger til 9 700 frem til lønnstrinn 59. Fra lønnstrinn 60 til 95 var det 2,1 prosent.
Det ble satt av 1 prosent til sentrale justeringsforhandlinger med virkning fra 1. juli 2010. Av den var
det satt av 300 millioner, hvorav kvinner skulle ha mer
enn 66 prosent, til særskilte likelønnstiltak som i
hovedsak tilgodeså stillingskoder med mer enn 60
prosent kvinner og hvor flertallet hadde 3 årig utdanning eller mer. Resten av potten ga også en føring slik
at kvinner fikk minst 60 prosent.
Det var også satt av 0,8 prosent til lokale lønnsforhandlinger pr. 1. september. I tillegg kom 0,1 prosent
pr. dato i resirkulerte midler.
45
Oppgjøret ble sendt ut på uravstemning.
Det sentrale arbeidsutvalget anbefalte, etter samtale
med alle regiontillitsvalgte i NFF, at medlemmene
stemte ja ved uravstemningen.
Resultatet av uravstemningen ble et klart ja. 73,75 %
svarte ja, 17,75 % nei og 8,48 % ble forkastet.
Resultatet ble oversendt LO Stat den 15. juni.
Resultatet i staten ble også et klart ja. Det var imidlertid kun 38,9 prosent av medlemmene som deltok i
uravstemningen, men 72 prosent av de som stemte sa
ja til resultatet.
8.4. Sentralt justeringsoppgjør
pr. 1. juli 2010.
Forbundet sendte følgende krav til LO stat den 8. juni;
”koden aspiranter endres til lønnsramme 2 evnt. opprettes som egen etatskode.
Lønnsramme 39 endres på topp. Det sendes også krav
på følgende etatskoder; 0278 Underverksmester, 1412
Verksmester, 0266 Fengselsinspektør, 0269 Fritidsleder.
Når det gjelder potten på 300 mill. støtter forbundet
forslagene fra den partsammensatte arbeidsgruppen.”
Partene i staten ble enige om justeringsoppgjøret den
30. juni. For potten på 300 millioner, ble det enighet om
at den skulle fordeles i de stillingskodene som hadde
mer enn 60 prosent kvinner og der flertallet hadde 3
årig utdanning eller mer. Resten av potten hadde også
en føring slik at kvinner fikk minst 60 prosent.
Følgende lønnsrammene ble endret;
LR 2 renholdsbetjenter og 1078 betjenter, ett trinn alle
LR 3, 1130 renholder, ett trinn alle
LR 10, 1063 førstesekretærer, to trinn alle
LR 13, 0808 miljøterapeut og 1064 konsulenten, ett
trinn alle
LR 15, 1201 miljøterapeut, to trinn alle
LR 17, 1065 konsulenten, ett trinn alle
NB! 1408 konsulentene er overført fra lønnsramme
22 til ny lønnsramme, 21 alle ett lønnstrinn, de mellom 10 og 28 år to lønnstrinn.
LR 39, fengsels- og verksbetjenter, ett trinn til de med
28 år eller mer.
46
Lønnspenn:
1058 Administrasjonssjef, alle ett trinn
1059 Underdirektører, alle ett trinn
1363 Seniorkonsulent, alle ett trinn
1434 Rådgivere, alle to trinn f.o.m. lønnstrinn 41- 49,
ett lønnstrinn f.o.m. 50-69
1364 Seniorrådgiver, alle ett trinn f.o.m. trinn 58-61
1503, Ass. friomsorgsleder, alle ett trinn
Flere av spennene på stillingene på spenn ble endret
uten at lønnen ble endret.
8.5 Lokale lønnsforhandlinger pr. 1.
september 2010
Det var satt av 0,8 prosent til lokale lønnsforhandlinger pr. 1. september. I tillegg kom 0,1 prosent pr. dato i
resirkulerte midler.
Pottene som skulle fordeles var:
Kriminalomsorgen region øst: 2 475 618,Kriminalomsorgen region nordøst: 2 680 492.Kriminalomsorgen region sør:
2 401 566,Kriminalomsorgen region sørvest:
1 792 428,Kriminalomsorgen region vest:
1 649 888,Kriminalomsorgen region nord:
1 703 392,Kriminalomsorgens IT-tjeneste
144 898,Kriminalomsorgens utdanningssenter
252 645,Kriminalomsorgens utd. aspiranter 1 089 151,-
Det var forhandlinger i kriminalomsorgen i region øst:
28.oktober, region sør: 26. oktober, region nordøst: 21.
og 22. oktober, region vest: 20. og 21. oktober, region
sørvest: 26. oktober, region nord: 27. og 28. oktober.
KRUS: 28. oktober – 1. november.
KITT (forberedende): 14. oktober, forhandlinger i KFS
den 19. oktober.
Det ble enighet i alle enhetene.
I de forberedende forhandlingene i KITT den14. oktober var forhandlingene til dels krevende, men NFF fikk
tilslutt gjennomslag for mange av kravene.
NFF valgte å ta en protokolltilførsel knyttet til prosessen rundt forhandlingene.
«NFF mener det må være full åpenhet rundt behandlingen av enkelt kravene som er fremmet i de lokale
lønnsforhandlingene. NFF finner det utilfredsstillende
at det ikke er mulig å få en begrunnelse for å avvise et
konkret enkelt krav. «
I forhandlinger i KSF den 15. oktober ble det enighet
om lønnsoppgjøret for regiondirektørene, direktørene
på KRUS og KITT. Alle regiondirektørene fikk ett
lønnstrinn. Når det gjaldt direktøren på KITT var han
nyansatt og direktøren på KRUS var ikke tilsatt.
enig om at det ikke var mulig å behandle krevet som
et 2.3.4.krav idet det var snakk om et verv og ikke en
stilling. Partene var imidlertid enig om at kravet skulle
behandles i tilknytning til at retningslinjene for
hovedverneombudet ble endret.
Forbundet var på møte i KSF 19.oktober og der ble
partene enige om å godkjenne forhandlingsresultatet
i KITT.
Partene ble enig om at hovedverneombudet skulle få
to lønnstrinn fra 1. januar 2009. I møtet ble det også
enighet om nye retningslinjer for vervet som hovedverneombudet og fremtidig lønnsutvikling for vervet.
Lønnen skal vurderes 1. desember og reguleres i forhold til lønnsutviklingen i Staten annen hvert år og
gjelde fra 1. januar. Første gang i 2011.
Når det gjaldt forhandlingene på KRUS, anbefalte partene sentralt om at forhandlingspartene på KRUS
også skulle forhandle potten som aspirantene skulle
ha.
Partene på KRUS ble enighet om at 2. års aspiranter
fikk endret lønnsplassering med ett lønnstrinn i perioden 1.9.10 til 30.11.10.
1. års aspiranter fikk endret lønnsplassering med ett
lønnstrinn i perioden 1.1.11 – 30.11.11. Resterende del
av potten ble fordelt som et kronetillegg for 2. års
aspiranter pr. 1.9.10.
Forbundet fremmet krav for medlemmene som jobber
i KSF. Vi inngikk en enighet med NTL om at de skulle
følge opp kravet og at vi skulle ta ansvar for deres
medlemmer som jobbet på KRUS.
Både våre medlemmer og NTL sitt medlem fikk lønnøkning i oppgjøret.
8.6 Forhandlinger etter
Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4
Kravene til 2.3.4 forhandlinger på særlig grunnlag
fremgår av Hovedtariffavtalen.
Høsten 2007 ble fullmaktene til å forhandle lagt ut til
regionene. Dermed hadde forbundet sentralt kun
2.3.4-forhandlinger for KITT.
Det var ingen 2.3.4-forhandlinger i KITT i 2010.
8.7Øvrige lønnssaker
8.7.1 Krav på hovedverneombudet
- retningslinjer
Forbundet krevde 2.3.4 forhandlinger for hovedverneombudet i 2009. I møte 3. mai 2010 ble partene i KSF
8.7.2 Aspirantenes lønn
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist i den for
2009. Utfordringene når det gjelder aspirantene var at
lønnskode 1429 i lønnsoppgjøret i 2008 ble endret
fra ramme til spenn. Forbundet fremmet i lønnsoppgjøret i 2010 krav om at våre aspiranter måtte inn i
lønnsramme 2, men nådde ikke opp med kravet.
Det ble imidlertid enighet om hvordan lønnsforhandlingene i 2010 skulle være, jfr. sak 8.5.
Det ble videre enighet mellom de sentrale parter og
KRUS at det skulle settes ned en arbeidsgruppe som
skulle se på hvordan lønnsforhandlingene til aspirantene skal foregå for fremtiden.
8.7.3 Revisjon av særavtale om økonomiske vilkår m.v. under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2009 der det heter
at partene i Justisdepartementet ikke ble ferdig med
forhandlingene om revisjon av særavtalen om økonomiske vilkår m.v. under tjenestegjøring i internasjonale
operasjoner.
Under forhandlingene tok organisasjonene opp en del
problemstillinger/spørsmål knyttet til forsikringsordningene, som gjelder for personell som var ute i internasjonale oppdrag. Organisasjonene ønsket ikke å
skrive under avtalen før problemstillingene/spørsmålene knyttet til forsikringsordningene var avklart.
Problematikken lå til politisk vurdering.
Den 21. mai ble partene enig om ny særavtale om
47
økonomiske vilkår m.v. under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. De viktigste endringene var at
satsene for misjonstillegget ble justerte til kr 21.000.med virkning fra 1.1.2009 og kr 22.500.- fra 1.1.2010.
Satsene for familietillegget ble økt til kr 6.000.- med
virkning fra 1.1.2009.
Den midlertidige avtalen skulle gjelde frem til 31.
november 2010.
Det ble også enighet om følgende protokolltilførsel:
«Under forhandlinger om ny særavtale drøftet man
også forståelsen av forsikrings- og erstatningsordninger og konstaterte forskjeller i avtaletekstene mellom
personellgrupper som deltar i internasjonale operasjoner.
Partene er enige om at det nedsettes en gruppe for å
kartlegge eventuelle forskjeller i forsikrings- og
erstatningsordningene gjeldende for personell som
deltar i internasjonale operasjoner.
Gruppen nedsettes snarest mulig, og innen 15. juni
2010. Partene utpeker selv representanter til gruppen. JD innkaller til første møte, som avholdes senest
30. juni.
Gruppen skal fremlegge sine funn og anbefalingen for
partene innen 1.10.2010.
Partene viser til avtale om «Forsikringsordninger ved
tjeneste i internasjonale fredsoperasjoner» av 16. mai
2000, endret med virkning fra 1. november 2007, og
«Midlertidig særavtale om forsikrings- og erstatningsordninger for statsansatte på tjenestereise og utstasjonering i utlandet» gjeldende til 31. oktober 2010.»
arbeidsgruppen; 6. september, 20. september og 27.
september.
I slutten av 2010 la arbeidsgruppen frem sin konklusjon: «Arbeidsgruppens tilråding til partene
Arbeidsgruppen legger til grunn at likhetsprinsippet
bør gjelde for forsikrings- og erstatningsordninger for
de som tjenestegjør i internasjonale operasjoner.
Dette betyr at ordingen i utgangspunktet bør være
mest mulig like for alle, uten særlige vilkår for særlige
grupper arbeidstakere eller spesielle situasjoner.
Gruppen ser at det er forskjeller i avtale- og regelverk
for personell under Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. Dette gjelder særlig psykiske belastningsskader og hvilke skader og sykdommer som gir
yrkesskadedekning ved tjeneste i internasjonale operasjoner. Det ikke grunn til å ha forskjellige forsikrings- og eller erstatningsordninger for personell fra
forsvaret og personell fra politiet eller styrkebrønn
hvor disse er eller har vært i samme eller sammenliknbare situasjoner. Tilsvarende bør gjelde for personell
som, på vegne av den norske stat, deltar for å bistå
ved kriser og katastrofer i utlandet. Partene anbefales
å følge dette opp i de sammenhenger det er naturlig.
Det bør også gis rett til erstatning ved psykiske
belastningsskader for personell som har fått slik skader etter opphold i særlig risikofylte og belastende
områder, dersom det er en årsakssammenheng mellom skaden og oppholdet.
Arbeidsgruppen vil peke om protokollen av 16. mai
2000 gjøres gjeldene for andre på samme måte som
for forsvaret, vil dette føre til større likebehandling
hva gjelder erstatning og forsikring.»
Bakgrunnen for protokolltilførselen var at partene
trodde at forsvaret har bedre forsikrings- og erstatningsordninger og det var viktig for partene å få
avklart dette.
Særavtalen ble forlenget flere ganger sist frem til 28.
februar 2011.
Den 31. august hadde partene et møte i Justisdepartementet. På møtet deltok også representanter fra
forsvarsdepartementet. De redegjorde for hvilke ordninger som var i forsvaret knyttet opp mot forsikrings- og erstatningsordninger for de som er utstasjonert i utlandet. Det var flere møter i
8.7.4 Stillingen som båtfører – ny stillingskode
48
Særavtalen ligger som vedlegg nr 9.
Forbundet mottok brev av 12. februar 2010 fra NFF i
region sør i forbindelse med ønske om ny stillingskode
for fengselsbetjent/båtførerne ved Bastøy fengsel. De
ba forbundet om å etterlyse svar fra KSF på en hen-
Bakgrunnen for henvendelsen var at det var enighet
mellom partene på regionalt nivå om å endre stillingskoden til båtførerne, kode 0106 Skipsfører, som ligger
under Fiskeri- og kystdepartementet. Stillingen er direkteplassert i spenn 32-56.
klar over at særaldersgrensen ryker hvis etaten får
adgang til å bruke koden. LO Stat skrev videre at de
som er verksbetjenter og båtførere i dag, må få
beholde sin kode og sin særaldersgrense dersom de
har mindre enn 10 år igjen til aldersgrense, jfr. lov om
statens pensjonskasse. De skriver at under disse forutsetningene trodde de at saken kunne løses, men at vi
måtte avvente og høre hva FAD kom tilbake med.
Dette ble gjort i brev av 18. februar.
Saken ble ikke løst i 2010.
Forbundet hadde tidligere tatt opp spørsmålet med
LO Stat i forbindelse med hovedtariffoppgjøret i 2008.
Forbundet fikk til svar at hvis partene var enige om at
den riktige koden for disse stillingene, var det en enkel
sak å få godkjenning fra FAD.
9. Kriminalomsorgens
utdanningssenter
(KRUS)
Forbundet mottok en e-post samme dag fra KSF der
de skrev at de hadde tenkt å spille dette inn i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2010. Etter å ha sett på
saken på nytt var de enig om at det ikke nødvendig
var riktig sammenheng. De hadde derfor sent saken
videre til FAD, etter å ha sjekket at kravene for kvalifikasjoner knytter seg til båtens lengde. KSF skriver
videre at dette innebærer at båtførerne ved Bergen
fengsel, avd. Osterøy ikke var omfattet.
I 2009 tok NFF i brevs form opp følgende spørsmål og
problemstillinger med KSF:
vendelse som var gått fra regions sør i forbindelse
med saken.
Forbundet mottok e-post 21. oktober fra regiontillitsvalgte med spørsmål om forbundet kunne hjelpe de
med å avklare om de kunne ta i bruk stillingskode
0106 båtfører ved Bastøy fengsel. Bakgrunn var brev
som var gått mellom FAD, AD og KSF og region sør.
AD har fått spørsmål om det er mulig at 0106 båtførere kunne få samme særaldersgrense som verksbetjentene har da den normale aldersgrensen for skipsførere er 70 år. AD orienterer om at kriminalomsorgen
måtte begrunne nærmere om hvorfor det var riktig
med en særaldersgrense for de som skulle være båtførere. De skrev også at det kreves særskilte hensyn
for å utvide gruppene som har lavere aldersgrense
enn 70 år.
Arbeidsgruppen i region sør hadde aldri bedt om at de
som fikk den nye koden skulle få særaldersgrenser,
dermed ble svaret veldig merkelig for de regionale/
lokale partene. Forbundet tok saken opp med LO Stat.
I svaret skrev LO Stat at de hadde snakket med FAD
om saken og orientert de om at kriminalomsorgen var
9.1 Utvelgelse av praksisfengsler
NFF beklager at KSF tok kontakt så sent i prosessen
når det gjelder hvilke fengsler som skulle få aspiranter,
spesielt siden antallet aspirantanstalter er redusert.
Det at en kutter ut noen aspirantanstalter medfører
bl.a. at ansatte som tidligere har hatt aspiranter som
hovedfunksjon nå står uten arbeidsoppgaver. Det
igjen kan bety at det blir oppsigelsessaker og forbundet har fått beskjed om at det har blitt signalisert i
Skien.
En annen ting er at de enhetene som nå ikke får aspiranter lurer på hvorfor de ikke får, og det kan vi ikke
svare på siden vi ikke har hatt møte med KRUS/KSF
der den informasjon som er sendt fra regionene er
lagt frem.
Drøftingene blir etter vår mening ikke reelle.
Vi har imidlertid fått tilbakemelding som vi ønsker å
videreformidle;
• NFF ønsker å ta 1/3 av aspirantene som er foreslått
til Ila og Ullersmo og gi til Kongsvinger.
• NFF ønsker å la aspirantene som skal til region sør
blir delt mellom Ringerike og Skien.
• Vi ønsker også å få en begrunnelse for hvorfor
Bodø er foretrukket fremfor Trondheim. Dette er
det stilt spørsmål ved.
I brev datert 16. desember 2009 sa KSF seg enige i
NFFs innsigelser på prosessen.
49
KSF godkjente følgende forslaget til praksisfengsler
for 2010: Oslo fengsel, Bredtveit fengsel, forvaringsog sikringsanstalt, Ravneberget fengsel, Ila fengsel,
forvarings- og sikringsanstalt, Ullersmo fengsel, Ringerike fengsel, Åna fengsel, Bergen fengsel, Bodø
fengsel og Tromsø fengsel.
Forbundet har bedt KSF om større medvirkning i
utvelgelsen av praksisfengsler i kommende år.
9.2 Fordeling av pliktårsbetjenter
Det ble avholdt møte i KSF den 3. september i forbindelse med fordeling av pliktårsbetjenter. Det var på
forhånd rapportert inn et behov på 199 pliktårsbetjenter og det var 159 uteksaminerte aspiranter 1.
desember 2010. Før møtet hadde det vært drøftinger
mellom regiondirektørene og de regiontillitsvalgte.
I møtet ble det enighet om følgende fordeling:
Region nord:Vadsø
6
(15 plasser)
Tromsø
1
Mosjøen2
Trondheim6
Region vest:Bergen
14
(37 plasser)
Bjørgvin
10
Vik6
Hustad6
Ålesund1
Region sørvest:Åna
6
(25 plasser)
Kristiansand
1
Evje5
Sandeid8
Stavanger5
Region sør:Ringerike
5
(5 plasser)
Region nordøst:Ullersmo
12
(25 plasser)
Ila
7
Bruvoll3
Vest-Oppland, Valdres
3
Region øst:Halden
52
(53 plasser)
Bredtveit
1
AU behandlet i ettertid saken og uttalte:
Arbeidsutvalget tar fordelingen til etterretning og
beklager at det også i 2011 blir for lite pliktårsbetjenter i forhold til behovet som er ute. Arbeidsutvalget
mener også at behovet underrapporteres slik at det
reelle behovet er enda høyere. Arbeidsutvalget mener
50
at det må få konsekvenser i forhold til hvor mange
aspiranter som tas opp i 2010 og ber administrasjonen
ta dette opp når vi ser hvor mange aspiranter som blir
lagt inn i budsjettet for 2011.
9.3KRUS katalogen 2010
Forbundet mottok i februar forslag til fremdriftsplan
for arbeidet med KRUS katalogen for 2011.
Forbundet mottok innkalling til møte om KRUS-katalogen den 24. august på KRUS. Av fremdriftsplan
fremgikk det at de foreslo at drøftingsmøte med
organisasjonene ble 18. oktober 2010.
Forbundet måtte melde avbud til møte og sa at vi
ønsket å komme med forbundets innspill på drøftingsmøtet som skulle være i KSF.
Den 18.oktober 2010 var det drøftingsmøte i KSF. På
forhånd var forslaget til kurskatalog sendt regiontillitsvalgte til uttalelse. Administrasjonen mottok kun
svar fra NFF i region nordøst som var fornøyd med at
det var satt opp et kurs for utdanning av KOMPISinstruktører. I møtet ble partene enig om innholdet i
katalogen. Forbundet tok opp vår bekymring på om
budsjettsituasjonen ville gjøre det mulig å avvikle
kompetanseløftet for ansatte i kriminalomsorgen slik
plan var (8 kurs i 2011).
NFF ba også om at det fremkommer i katalogen at
organisasjonene også er målgruppe for en del av de
samlingene som skulle være i 2011.
9.4Etter- og videreutdanning –
Kompetanseløftet
Forbundet viser til tidligere årsmeldinger og til det
arbeidet som KRUS og organisasjonene har gjort for å
etablere et etterutdanningstilbud for kriminalomsorgstilsatte. Behovet for slik etterutdanning var
meldt inn til KRUS fra ansatte og fagforbundene
gjennom lengre tid. I årsmeldingen for 2009 fremgår
det at det ble enighet om å sette ned en referansegruppe som skulle se på et opplegg for etter og videreutdanning.
Forbundslederen har perioden deltatt i en referansegruppe i forhold arbeidet med å forberede videre- og
etterutdanningstilbud for førstelinjepersonell i krimi-
nalomsorgen. Gruppen ble presentert noen valg og
prioritering av tema som en arbeidsgruppe hadde
laget. Referansegruppen mente at slik som innholdet i
utdanningen er blitt bør det ikke bare være fengselsbetjenter og saksbehandlere i fengsel og friomsorgen
som deltar. Det ble foreslått at også ansatte som jobber i arbeidsdriften kom med. NFF foreslo at dagene
som var satt av til hjemmeoppgave ble fjernet og at
en heller utvidet den regionale delen med en dag
ekstra.
NFF var klar på at hvis forbundet skulle kunne støtte
kompetanseløftet måtte kriminalomsorgen tilføres
friske eller omdisponerer midler.
Nedenfor tas inn referatet fra det første drøftingsmøtet vedr. rammene for etter-og videreutdanning
(kompetanseløftet):
Referat fra drøftingsmøte om mandat til Kompetanseløftet 19.februar 2010
Bakgrunn for møtet:
Etter avtale i møte med samarbeidsutvalget ble partene innkalt for å drøfte innhold og organisering av
Kompetanseløftet. Flere punkter i utkast til mandat
for kompetanseløftet må avklares med partene i forkant av at mandat gis til styringsgruppa.
En viktig avklaring er målgruppa:
Skal Kompetanseløftet gjelde for alle som jobber med
domfelte både i fengsel og friomsorg, eller bare
utvalgte deler av disse? Skal det tilbys administrativt
tilsatte? Skal det tilbys verksbetjenter?
KY ønsker kurs for straffegjennomførere; de ønsker at
kompetanseløftet skal være et tilbud til dem med
eksamen i straffegjennomføringsfaget. KRUS skal gi
kurs til nyansatte, KY presiserer at Kompetanseløftet
skal være noe helt annet enn dette, og favne dem
som har utdanning og erfaring men som trenger å
oppdatere seg.
NFF ser et problem med å inkludere både friomsorg og
fengsel i målgruppa på grunn av forskjeller i kompetanse og arbeidsoppgaver. De påpeker samtidig at det
er mye samarbeid mellom fengsel og friomsorg i dag,(
som for eksempel i EK-prosjektet) og at det er poli-
tiske signaler om at dette samarbeidet i fremtiden skal
styrkes ytterligere. Dette taler for at kompetanseløftet
skal være et felles tilbud for både fengsel og friomsorg.
Føsker påpeker at fengselshverdagen er annerledes
enn i friomsorgen.
I forhold til målgruppe var det enighet om at:
Kompetanseløftet skal være obligatorisk
Tilbys dem som har 5 år eller mer selvstendig yrkespraksis,
Ledere skal ikke inkluderes,
Administrativt ansatte skal ikke inkluderes.
Det vil være lettere å ta stilling til innholdet i mandatet når målgruppen er omforent.
Konklusjon: Organisasjonene ønsker å gå en runde til
ift til sine medlemmers syn i saken. Dette tema vil så
diskuteres på neste drøftingsmøte den 9.3.10.
Andre punkter som partene var enige om at må avklares i løpet av prosessen:
Viktig å avklare hvordan for dem som går på kurs; KY
presiserer kompensasjon for tap av fritid.
Kompetanseløftet må ses i sammenheng med omstilling etter NOKUT-prosessen. Det må knyttes sammen
i forhold til kompetansenivå slik at kurset kan passe
inn i et høgskoleløp.
KY ønsker partssammensatt arbeidsgruppe.
Kompetanseløftet skal planlegges som om det skal
kunne gi studiepoeng i fremtiden.
Heller ikke i 2010 ble det oppstart av kompetanseløftet. Planleggingen var mot slutten av perioden nærmest ferdig, og etter planen skal de første gruppene
starte opp i februar 2011.05.28
9.5Aspirantene ved Ravneberget
- ny fysisk test
Forbundet mottok kopi av klage sendt fra KSF til KY
datert 4.6.2010. Saken gjaldt et vedtak fattet av KRUS
vedrørende gjennomføringen av en fysisk test for
aspirantene under utdanning ved Ravneberget fengsel. Disse aspirantene var blitt pålagt å avholde ny
51
fysisk test idet den første i følge KRUS ikke ble utført i
henhold til reglementet og derfor ikke kunne godkjennes. KY tok opp saken med KSF, som beklaget saksbehandlingen, men støtter KRUS i at det ikke var et
uforholdsmessig inngrep å be aspirantene gjennomføre en ny fysisk test.
Samtlige aspiranter gjennomførte ny test og samtlige
besto.
9.6 KRUS organisering
Forbundet har i perioden bistått lokalforeningen ved
KRUS i saken omkring en ny organisering av KRUS
som organisasjon. Den 12. mai ble partene på KRUS
enig om et nytt organisasjonskart.
14. mai ble forbundet informert om at direktør Harald
Føsker skulle slutte på KRUS og begynne i KSF fra 1.
juni 2010.
9.7 Fengselsskolen omgjøres til høgskole - søknad om NOKUT-
godkjenning
Forbundet viser til tidligere behandling av saken, sist i
årsmeldingen for 2008 der det fremkommer at det
istedenfor en høyskole, slik som forbundet har ønsket,
skal det søkes om at fengselsskolen skal søke om
NOKUT-godkjenning, slik at de to årene på fengselsskolen gir studiepoeng. Det skal også være mulighet
for et påbyggingsår for å oppnå Bachelor-grad.
Forbundet satt i en kontaktgruppe i forbindelse med
NOKUT-godkjenningen av utdanningen på KRUS.
Arbeidet ble påbegynt i 2009 og skulle være avsluttet
i 2010.
Det var to møter i 2009 og fire møter i 2010.
Før søknaden skulle sendes NOKUT måtte bl.a. organiseringen av KRUS være på plass. Personal- og eksamensreglementet måtte også avklares mellom partene (de stoppet opp i 2004 på bakgrunn av
uenigheter om viktige prinsipper ved regleverket).
Begge disse sakene skulle drøftes med partene.
På det siste møte i kontaktgruppen den 6. desember
2010 ble søknaden og studieplan av studiene gjennomgått. Saken ble sendt fra KRUS til KSF i slutten av
52
2010/begynnelsen av 2011. Søknaden måtte sendes
NOKUT innen 15. mars 2010.
Forbundet mottok en e-post fra KSF den 15. desember
der de orienterte om at de hadde sendt spørsmålene
som det var uenighet om når det gjelder personalreglementet til aspirantene til FAD til utredning før de
kunne gå videre med saken til organisasjonene. De tok
sikte på å ha et nytt forslag til regler for opptak og
gjennomføring av studier ved Fengselsskolen i løpet
av januar/februar.
Forbundet var på møte 7. mars 2011 i forhold til søknaden til NOKUT. I møtet ble følgende dokumenter
behandlet; Søknad om akkreditering av fengselsbetjentutdanningen fra 1. januar 2012, forskrift om endring i forskrift 22. februar 2002 nr 183 til lov om
straffegjennomføring, forskrift om delvis innlemming av KRUS under lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler, forskrift om aspiranter i kriminalomsorgen (personalreglement),
eksamens­forskift for fengselsbetjentutdanningen, to
vedlegg vitnemål og studieplan fengselsbetjentutdanningen.
Forbundet hadde en organisatorisk behandling av
dokumentene før møtet i KSF.
Søknaden om akkreditering ble sendt til NOKUT den
11. mars 2011.
10. Arbeidsmiljøsaker
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2009.
10.1 Det sentrale Arbeidsmiljøutvalget
(SAMU)
I 2010 byttet Det sentrale arbeidsmiljøet i Kriminalomsorgen (SAK) navn til Det sentrale arbeidsmiljøutvalget (SAMU).
SAMU består av 6 faste medlemmer, 3 fra arbeids­
giversiden og 3 fra arbeidstakersiden. Medlemmene
velges for to år av gangen, og hvert medlem har en
vararepresentant. I tillegg deltar en representant for
bedriftshelsetjenesten og en sekretær fra arbeids­
giversiden fast på alle møter.
I møte 29. og 30. september orienterte ekspedisjonssjef Marianne Vollan innledningsvis om at SAMUs
faste representant Unni Gunnes hadde 8 måneders
permisjon. Hun bad om forståelse for at KSF, med
bakgrunn i det lange fraværet, hadde utpekt konstituert stedfortreder Ellen Baardvik som fast representant
i SAMU i stedet for å bruke vararepresentanten. Det
fremkom ingen innvendinger mot dette.
Sammensetningen av SAMU i 2010:
Arbeidsgiversiden:
Ekspedisjonssjef
Marianne Vollan
KSF
Vara direktør Harald Føsker
KRUS
Avdelingsdirektør Unni Gunnes KSF til
høsten 2010
Fung.avd.dir.
Ellen Baardvik
KSF
Vara avdelingsdirektør Andreas Skulberg KSF
Direktør
Asbjørn Roald Region
nord
Vara direktør
Gudmund IdsøRegion
sørvest
Arbeidstakersiden:
Forbundsleder
Geir Bjørkli
NFF
Vara forbundsleder
Rita Bråten
NFF
Forbundsleder
Knut Are Svenkerud KY
Vara nestleder
Ann Heidi Bræck
KY
Hovedverneombud
Mette Salicath Vara verksbetjent
Terje Haugan Bedriftshelsetjenesten:
Sykepleier Ingunn Tidemann Platou BHT
I 2010 var ekspedisjonssjef Marianne Vollan leder for
SAK.
Sekretærer for SAMU prosjektleder Knut Borgmo (KSF).
SAMUs arbeidsutvalg (AU)
I 2005 ble det besluttet å etablere et eget arbeidsutvalg for SAK. Arbeidsutvalget består av leder for SAK,
sentralt hovedverneombud og sekretær for SAK.
Møtevirksomhet:
2. mars Ordinært møte
26. mai Besøk i Bodø fengsel og
Nordland friomsorgskontor.
29. og 30.september Regionadministrasjon i vest
og Hustad fengsel
3.desember Ordinært møte
Arbeidstilsynets bedriftsrevisjon
I møte 2. mars orienterte underdirektør Torgeir Heimli
om fremdriften i opplæringen innen internkontroll,
KIKS, HMS og personvern. Opplæringen var utsatt
noe i forhold til opprinnelig plan. I uke 16 skulle
hovedopplæringen starte for implementeringen. KSF
hadde søkt om utsettelse av arbeidstilsynets frist for
etablering av systematisk internkontroll fra 1.4.2010
til 1.12.2010.
Saken ble ikke tatt opp på møte 25. mai pga av forfall
til møtet. SHVO spurte om KSF har sendt påminnelse
til regionene om at lokale HMS bøker skal være ferdigstilt innen Arbeidstilsynets påleggsfrist? KSF ville
følge opp.
I møte 29. og 30. september orienterte KSF om fremdriften med innføring av internkontrolldatasystemet
KIKS og opplæring i HMS. Fremdriftsplanen slik den
var oversendt Arbeidstilsynet følges, men enkelte
regioner hadde tilpasset undervisningsopplegget slik
at det er færre timer undervisning enn forutsatt. Det
meldes om stort engasjement for nytt internkontrollsystem.
SAMU sa seg fornøyd med fremdriften, men mente at
det var uheldig at opplæringsplanene ikke ble fulgt i
omfang. SAMU ba KSF ta dette opp med de regionene
dette angikk.
I møte 3. desember orienterte KSF om fremdriften
med innføring av internkontroll og brev til arbeidstilsynet om lukking av pålegg.
Vold og trusselrapporten
I møte 2. mars orienterte KSF om at det var registrert
en økning i antall volds- og trusselhendelser fra 233
personer i 2008 til 289 personer i 2009. Voldsregistreringene har gått noe opp fra 2008 til 2009, men var
under 2006 nivå. Det var trusselhendelsene som økte
mest markant. Oppfølging av leder etter hendelser
hadde blitt noe dårligere i 2009 mens antall politianmeldelser hadde økt.
I samme møte redegjorde forskerne Yngve Hammerlin
og Tore Rokkan for vold og trusselforskningen.
Mørketallsundersøkelsen måtte kvalitetssikres mer før
publisering.
53
Femårsstudiet skulle bli ferdig høsten 2010 og ville
komme med en rekke konkrete forslag til voldsforebyggende tiltak. Forskerne mente at ressurssituasjonen på områdene kunnskap, holdninger, økonomi,
bemanning og kapasitetsutnyttelse hadde en klar
sammenheng med voldsnivået. De kom ellers med en
oppfordring om å få til en voldsregistreringsordning
som gjorde det mulig å videreføre forskningen.
SAMU tok orienteringen til etterretning og skulle
behandle det voldsforebyggende arbeidet videre i
neste møte. KSF skulle utarbeider forslag til nye registreringsrutiner for vold og trusler medio 2010.
I møte 25. mai gjennomgikk SAMU status i handlingsplanen for «Oppfølging ved hendelser der ansatte har
blitt utsatt for trusler og/eller vold». Punk 6: «Økt
fokus på systematisk sikkerhetsarbeid i den enkelte
lokale enhet» ble understreket. Gjennomføringen av
SIK (Sikkerhet i kriminalomsorgen) måtte følges opp.
Dokumentasjonen burde gjennomgås. Et forslag om å
gjennomføre en kampanje med formål å forbygge
vold- og trusselsituasjoner, ble diskutert.
Ad tiltak 7 – overfallsalarmer. Det ble stilt spørsmål
om KSF hadde kartlagt status for oppgraderingsbehov. KSF skulle undersøke.
Saken skulle følges opp på neste møte.
I møte 29. og 30. september orienterte KSF om at vold
og trusselregistreringene hadde en bekymringsfull
økning.
KSF hadde utarbeidet mandat for en arbeidsgruppe
som skulle revidere kriminalomsorgens planverk mot
vold og trusler, etterarbeid etter hendelser samt utarbeide forslag til tiltak.
Mandatet var justert og godkjent av SAMU.
I møte 3. desember orienterte KSF om at antall voldsog trusselrapporter økt bekymringsverdig i 2009 og
2010. KSF orienterte om vold- og trusselgruppens
arbeid. Revidert handlingsplan og forslag til tiltak
kommer ifølge planen medio februar 2011.
Sykefravær
KSF presenterte tallene på sykefravær i møte 2. mars.
54
Det holder seg stabil i forhold til 2008 nivået på 7,5
%. Til tross for svineinfluensaen ble sykefraværet for
2009 registrert til 7,6 %.
I møte 29. og 30. september og 3. desember orienterte
KSF om at sykefraværet holder seg stabilt på ca 7,6 %.
Brudd på arbeidsmiljøloven
I møte 2. mars orienterte KSF om at det var registrert
17491 brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser fra 1.1.2009 til 15.12.2009.
SHVO, KY og NFF kritiserte virksomhetens manglende respekt for AML og fremla opplysninger om
at antall brudd på AML kan være enda høyere fordi
GAT-turnusdatasystem bevisst manipuleres enkelte
steder.
SAMU mente det var viktig å bryte tallene ned og
konsentrere seg om de mest uheldige bruddene.
SAMU ønsket bruddstatistikk pr. kvartal, pr. region og
pr. enhet. Det var viktig å finne de gode eksemplene
og informere enhetene om de gode tiltak som kunne
gjøres.
SAMU vedtok at KSF innskjerper på etatsledermøtet
viktigheten av at arbeidstidsbestemmelsene følges og
at GAT-turnussystem føres riktig. Organisasjonene og
SHVO tar også opp saken i sin kontakt med tillitsvalgte og verneombud.
I møte 29. og 30. september orienterte KSF om at
antall AML-brudd var positivt sterkt synkende.
I møte 3. desember la KSF frem statistikk over brudd
på arbeidsmiljøloven, som viste at det ble færre brudd,
men at antall brudd fortsatt var høyt.
Bemanningsanalysen/bemanning
I møte 2. mars redegjorde KSF for bruk av ufaglærte,
der andel vikarer uten fengselsskole i gjennomsnitt lå
på ca 17 % av utførte vakter i avdelingstjeneste i
2009. I tillegg utfører mange aspiranter selvstendig
tjeneste i avdelingene.
KSF viste et utkast til rapport for antall yrkesulykker/
sykdom i virksomheten. KSF skulle bearbeider rapporten videre til bruk i overvåkingen av arbeidsmiljøet.
SAMU vedtok at bemanningsanalysen også skulle
avdekke praksis med overtidsbruk. Overtidsrapporter
og rapport over yrkesulykker/sykdom skal inn som
eget punkt under overvåkingen av arbeidsmiljøet fra
2011.
ekstra gode tiltak og resultater innen Helse- miljø- og
sikkerhetsarbeidet. SAK avgjør hvem som får prisen,
som består av et diplom og kr 50 000,-.
I møte 29. og 30. september orienterte KSF om at
antall ufaglærte ligger i gjennomsnitt etter 3.kvartal
ca 4 % positivt under fjorårets nivå.
Arbeidsmiljøundersøkelse i etaten
I møte 2. mars orienterte KSF om at det var sett på
tidligere undersøkelser som var gjennomført og ulike
leverandører av arbeidsmiljøundersøkelser. En skisse
til plan for arbeidsmiljøundersøkelse i 2011 skulle legges frem på neste møte. Arbeidsmiljøundersøkelsen
skulle planlegges i 2010 og gjennomføres i 2011.
KSF skulle jobber videre med definisjon på og
tiltak ved alenearbeid.
KSF hadde utarbeidet mandat for en arbeidsgruppe
som skal utarbeide en sentral rutine for opplæring av
vikarer uten fengselsskole.
I møte 2. desember la KSF frem bruken av vikarer uten
fengselsskole, som gikk noe ned, fra 15 % i gjennomsnitt pr normalmåned i 2009 til 14 % i 2010.
KSF hadde ikke utarbeidet en egen definisjon av
begrepet «alenearbeid». Arbeidet skulle gis prioritet i
2011.
KSF orienterte om at det var igangsatt et arbeid for å
utarbeide en sentral rutine for opplæring av vikarer.
Den nye IA-avtalen
I møte 29. og 30. september sa SAMU at den nye IAavtalen fordrer at partene inngår nye avtaler i løpet
av høsten 2010. Det skal avholdes minst to årlige
møter mellom partene om IA-satsningen på hver
enhet. Fra 1.juli 2011 iverksettes strammere oppfølgingsrutiner for sykmeldte arbeidstakere, samt gebyrer for arbeidsgivere og leger som ikke følger rutinene.
Øvrige virkemidler videreføres.
SAMU ble orientert om at IA skal tas opp på HMSkonferansen i mars 2011. KSF har orientert regionene
om at nye IA-avtaler skal inngås i løpet av høsten
2010.
Arbeidsmiljøprisen
Å skape et godt arbeidsmiljø har høy prioritet kriminalomsorgen, derfor opprettet SAK i 2003 en arbeidsmiljøpris som deles ut årlig. Hensikten med prisen var
å skape økt oppmerksomhet rundt arbeidet med
arbeidsmiljø og stimulere til arbeidsmiljøfremmende
tiltak. Prisen skal premiere et miljø som kan vise til
Bergen fengsel fikk prisen i 2010.
I møte 25. mai orienterer KSF om fremdriften. KSF
hadde ikke foretatt flere undersøkelser enn det som
ble orientert om i møtet i mars 2010. KSF stilte spørsmål om det bør gjennomføres en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse. KIKS inneholder muligheter for å
lage egne undersøkelser. Et alternativ kunne være å
gjennomføre mindre medarbeidertilfredshetsundersøkelser. SAMU ba om ytterligere oppfølging.
I møte 29. og 30. september orienterte KSF om at
arbeidet med arbeidsmiljøundersøkelse i 2011 gjenopptas når saksbehandler var tilbake fra fødselspermisjon i desember.
I møte 2. desember orienterte KSF om arbeidet med
en landsomfattende arbeidsmiljøundersøkelse. Arbeidet ville fortsetter i 2011.
Sosiale medier
I møte 29. og 30. september tok SAMU opp spørsmålene; Innebærer tilsattes bruk av sosiale medier utfordringer for arbeidsmiljøet? Trenger vi en sentral policy
på området? SAMU diskuterte problemstillinger rundt
taushetsplikt, sikkerhetsutfordringer, bruk av arbeidstid til sosiale medier, personvernshensyn og omdømmepåvirkning. Det var enighet om å se nærmere på
problemstillingen i et arbeidsmiljøperspektiv. Det var
utarbeidet en statlig veileder som SAMU ønskte å se i
forhold til egen virksomhet.
KSF skulle forbereder en sak til første SAMU-møte i
2011.
55
10.2Arbeidsmiljøet i kriminal­
omsorgen «Trygg kriminalomsorg»
Saken er omtalt sist i årsmeldingen for 2009.
KSF besluttet våren 2008 at det skulle utarbeides et
felles rammeverk for kravområdene straffegjennomføring, helse miljø og sikkerhet og bruk av personopplysninger, for å:
• sikre like prosesser innenfor kravområdene,
• unngå dobbeltarbeid,
• unngå at flere likeartede systemer bidrar til forvirring og disse bør derfor forenes til ett som for
eksempel avvikshåndtering, verne- og sikkerhetsrunder m.m.
• bidra til kompetanseoverføring mellom de forskjellige kravområdene og slik øke kvaliteten på arbeidet
I 2009 ble det tatt en beslutning om å gå til anskaffelse av et dataverktøy som kalles KIKS. KIKS står for
Kriminalomsorgens internkontroll system.
Det ble besluttet at det skulle oppnevnes en styringsgruppe for å sikre god forankring og styring av prosjektet og avklaringer i forholdet til tilhørende linjebehandling, skal oppdragsgiver støtte seg på en
styringsgruppe. Gruppen bestod av:
Deltakere: Sissel Kofoed, KSF (leder), Suzanne Five,
KSF, Unni Gunnes, KSF, Per Nielssen, Region sør, Asle
Aase, NFF, Tore Leirfall, KY, Mette Salicath, SHVO
I 2010 jobbet styringsgruppen med å fastsette rammene for opplæringen som skulle gjennomføres. Målgruppene var:
• Regionale koordinatorer, KSF, SHVO
• Ledere
• Verneombud
• Lokale koordinatorer og avviksbehandlere
• Øvrige tilsatt
Det var et omfattende opplæringsprogram som skulle
gjennomføres og KSF hadde søkt arbeidstilsynet om
fristutsettelse for pålegget som ble gitt 8.1.2007 med
frist 1.4.2010.
Arbeidstilsynet ga sin tilslutning til søknaden og forlenget fristen til 30.11.2010.
10.3Hovedverneombudet i kriminalomsorgen
Saken ble omtalt i flere årsmeldinger sist den for
56
2009. I 2010 re-oppnevnte sentralstyret Mette Salicath som hovedvernombudet for kriminalomsorgen
for perioden 1.1.2011-31.12.2012.
Da vararepresentant Terje Haugan ikke ønsket å være
hovedverneombud ble vervet kunngjort i kriminalomsorgen. Det kom inn fire søknader Sentralstyret vedtok at Jann Martin Fjellbakk skulle velges som vara til
hovedverneombudet i kriminalomsorgen for perioden
1.1.2011-31.12.2012.
Forbundet mottok kopi av brev fra hovedverneombudet, av 4. februar 2010 til Arbeidstilsynet. Hovedverneombudet hadde varslet om forhold i kriminalomsorgen
som kunne medføre ulykkes- og helsefare. Bakgrunnen
var at hun hadde sendt en henvendelse til ekspedisjonssjef Marianne Vollan 11. desember 2009 uten at
arbeidsgiver hadde gitt tilbake på henvendelsen.
Hovedverneombudet skrev i brevet bl.a.: «Det kritikkverdige forholdet SHVO har reist er mangel på kvalitetssikret opplæring i henhold til de krav som stilles i de
lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder for kriminalomsorgen av vikarer/midlertidig engasjerte uten
fengselsskole som er i arbeid som krever fengselsskolen.
Dette medfører etter SHVO’s mening økt risiko for forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare både for
vikarene uten fengselsskole selv og for øvrige tilsatte.
(Vil gjøre oppmerksom på at registrerte volds- og trusselhendelser i kriminalomsorgen over tid har vist en forholdsmessig overrepresentasjon av nevnte gruppe).
I tillegg pekte SHVO på det HMS-ansvaret kriminalomsorgen har som hovedbedrift i forhold til samarbeidspartnere som fast eller periodevis har ansatte
som jobber inne i kriminalomsorgens enheter.»
Forbundet mottok også kopi av brev av 11. mars 2010
fra hovedverneombudet til direktøren ved KRUS. I
brevet tok hun opp brudd på arbeidsmiljølovens
bestemmelser om overtid for en aspirant ved KRUS.
Bruddet gikk på at en fengselsførstebetjent har tillatt
aspiranten å jobbe 15 timer overtid hver uke. Hovedverneombudet sa i brevet at hun ikke kjenner til at det
er inngått avtale mellom partene om utvidet overtidsramme for aspirantene og ba om at den ulovlige ordningen opphørte umiddelbart. Fristen for en skriftlig
tilbakemelding ble satt til 19. mars 2010. Hvis fristen
ikke holdes vil saken bli oversendt Arbeidstilsynet.
10.4 IA-avtalen
Saken er omtalt i flere årsmeldinger sist den fra 2009.
Arbeidsutvalget i LO besluttet 26. oktober 2004 å
nedsette kontakt grupper bestående av en representant fra hvert forbund. Fra forbundet har nestleder
Rita Bråten deltatt i møtene.
Kontaktgruppen hadde flere møter i 2010.
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv
ble undertegnet 24. februar 2010. Partene ble enig om
at avtale skal gjelde fra 1. mars 1020 og frem til 31.
desember 2013. De tre delmålene i tidligere IA-avtaler videreføres, også virkemidlene. Det skal være økt
fokus på jobbnærvær og bedre arbeidsmiljø, forebygge og redusere sykefravær, samt hindre utstøting
og frafall fra arbeidslivet. Virksomhetene skal i større
grad vektlegge det systematiske forebyggende HMSarbeidet for å nå de oppsatte målene.
Partene skal hvert halvår på bakgrunn av erfaringer
og utviklingstrekk følge med på og vurdere oppnådde
resultater i henhold til alle avtalens mål.
Dersom resultatene av IA-arbeidet utvikler seg i feil
retning, vil myndighetene ta initiativ til drøftinger
med partene i avtalen om hvilke justeringer som er
nødvendige.
Dersom det åpenbart ikke er mulig å nå alle eller
enkelte av de operative mål for avtaleperioden med de
avtalte virkemidler, opphører avtalen, med mindre
partene blir enig om noe annet.
Det var en stor konferanse på Sørmarka 9. mars der
avtalen ble presentert.
Det var satt ned en oppfølgingsgruppe (OG) som
skulle erstatter den tidligere koordineringsgruppa.
I tillegg var det satt nedsatt tre arbeidsgrupper (i tillegg til faggruppen), samt en mer uformell arbeidsgruppe under OG:
Gruppe som skal revidere IA samarbeidsavtalene
Gruppe som skal se på kompetansesenter for arbeidsnærvær og inkludering
Gruppe som skal se på rapporteringsrutiner/mal
+ En mer uformell gruppe bestående av organisasjonenes informasjonsmedarbeidere som skal se på felles
informasjonsstrategi
Det ble utarbeidet en mal for rapportering som ble
godkjent av Arbeids- og pensjonspolitisk råd. LO har
tilpasset et eget skjema som forbundene skal bruke.
Målsettingen er å ha en mal som er praktisk og enkel,
som kan gi en oversikt over aktiviteter i forbundenes
egen regi. Det skal rapporteres halvårlig, første gang
10. november.
Forbundet mottok rundskriv fra LO Stat i forbindelse
med IA-arbeidet i Staten. I brevet ba de forbundene
om å sende forslag til IA-tiltak, forsøksordninger, prosjekter, kurs, materiell eller lignende til LO Stat.
Forbundet sendte rundskrivet ut til de direkte tilsluttende foreningene og regionavdelingene og ba om tilbakemeldinger. Forbundet mottok tilbakemeldinger fra
enhetslederforeningen på tiltak de hadde satt i gang
på to enheter. Forbundet sendte følgende tilbakemelding til LO Stat den 1. desember:
« Arbeidsgiver fokuserer på forebyggende tiltak for å
redusere sykefravær. Eks. 1. Arbeidsplassen har internalisert generelle fleksible arbeidsredskaper som heve-/senkbord til alle,
anatomiske stoler som kan individuelt tilpasses alle,
2. «Strenge» føringer på at arbeidsplassen, både fellesarealer og enkeltkontor, skal ha riktig belysning, god
ventilasjon, skal være ryddige, tiltalende og avstemt
fargevalg mellom lokalene og møblement. Likeså kan
det fokuseres på kosthold ved at det er et frukttilbud
på arbeidsplassen og at det gis støtte til treningsaktiviteter («Sykle til jobben» og treningsstudio). Dette gir
meldinger om at arbeidsgiver tar ansvar om den
enkelte ansatte også er villig til å yte sitt. Gjensidige
ytelser skaper som oftest mer trivsel.
Tilsatte med redusert funksjonshemmede: Tydelig på
kommunikasjon/dialog mellom tilsatt og arbeidsgiver
for å analysere den enkeltes plager, se på hva som kan
gjøres internt og evt. kontakte NAV/Arbeidslivstjenesten og bedriftshelsetjenesten for å få råd/veiledning
evt. vurdere utprøving/anskaffelse av tekniske hjelpe-
57
midler. Aksepter og respekter funksjonshemmingen,
om den er av fysisk el. psykisk karakter.
Yrkesaktivitet etter 50 år: Stor grad av faglig oppdatering, stadig kvalitetssikre kompetansen, gjennom å få
tilbud om faglig påfyll, fokus på at ens erfaring er til
nytte for organisasjonen, interessante og varierende oppgaver, ha rom for sosiale tilstelninger hvor
fokus på verdien av å være i et kollegium vektlegges.
Viktig at arbeidsgiver gir klare, praktiske meldinger om
hvordan tilsatte ved sykdom, eller med funksjonshemming følges opp. Noen ganger er det snakk om en gitt,
positiv adferdsendring, men ofte er det også snakk
om at det må gjøres økonomiske investeringer.
Med det sistnevnte er det faktisk nødvendig med et
budsjett som gir rom for dette. Hos oss vet vi jo at
budsjettmidlene ikke holder til ordinær drift, så det
blir jo heller et spørsmål om hvor dristig den enkelte
enhetsleder er til å prioritere IA-avtalens delmål fremfor å holde budsjettet. Et spennende tiltak på Sandaker overgangsbolig er at
de siden den 16. august har hatt en person som er
blind i arbeidspraksis ved overgangsboligen. Han
ønsker seg arbeid innenfor kriminalomsorgen og har
en bachelor- grad i pedagogikk - psykologisk rådgivningstjeneste. Han er 35 år og opprinnelig kokk, men
en sykdom gjorde at han mistet synet for 10 år
siden. Han måtte derfor omskolere seg. Vi samarbeider med NAV sin avdeling for synshemmede i saken.»
11.Kriminalomsorgen –
faglige spørsmål
11.1 Samarbeid med
politiske myndigheter
Forbundet har hatt jevnlig kontakt med politisk
ledelse i perioden, både i de formaliserte kontaktmøtene hvor organisasjonene og hovedverneombudet
delta, og uformelle møter med justisministeren og
statssekretæren. Møtefrekvensen i de formelle
møtene har avtatt i 2010, til tross for at justisministeren tidligere har gitt uttrykk for ønske om flere av
disse møtene. Samarbeidsklima har vært varierende
og har til dels vært preget av de aktuelle sakene som
sto på dagsorden i media.
58
Forbundsledelsen har i perioden hatt god kontakt med
de politiske partiene på Stortinget, og da særlig justispolitikere.
11.1.2. Faglig-politisk arbeidsgruppe for
kriminalomsorgen, nedsatt av samarbeidskomiteen LO- DnA
Som en følge av forbundets arbeid med å sette søkelys på budsjett- og ressurssituasjonen i kriminalomsorgen var det flere møter mellom NFF og LO ved
nestleder Thor Arne Solbakken. To konkrete resultater
av disse møte ble at ressurssituasjonen i kriminalomsorgen ble behandlet i Samarbeidskomiteen og at det
ble avholdt et miniseminar den 17. mars hvor LO, NFF,
justisminister, medlemmer av Justiskomiteen og FO
deltok.
I januar begynte administrasjonen arbeidet med å forberede en behandling av saken i samarbeidskomiteen.
Det ble bl.a. i samarbeid med nestleder Tor Arne Solbakken i LO lagt fram følgende forslag til vedtak i
samarbeidskomiteen:
FAGLIG-POLITISK ARBEIDSGRUPPE FOR
KRIMINALOMSORGEN
I juni 2004 avga et utvalg nedsatt av samarbeidskomiteen innstillingen «Tiltak som skal bidra til bedre
resultatoppnåelse i kriminalomsorgen». Mange av tiltakene som er beskrevet i innstillingen er fulgt opp,
mens det på noen vesentlige områder har skjedd mindre.
Gjennom St. meld. nr 37 (2007 – 2008) Straff som
virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn (Kriminalomsorgsmeldingen) har regjeringen fastlagt sin
politikk for kriminalomsorgen. Det overordnede problemet var soningskøen, og her er det oppnådd gode
resultater.
NFF peker imidlertid på at dette fokuset har begrenset
muligheten til å gå tyngre inn i kvaliteten på soningen, og de tilsattes muligheter til å bidra til dette.
Bemanningssituasjonen er etter NFFs mening fortsatt
meget krevende.
På bakgrunn av denne situasjonen nedsetter Samarbeidskomiteen en arbeidsgruppe med følgende mandat:
Utvalget skal vurdere situasjonen i kriminalomsorgen,
og hvordan den kan settes bedre i stand til å gjennomføre den kvalitetshevingen som ligger i St. meld
nr. 37. I dette ligger særlig en vurdering av bemanningssituasjonen, både i forhold til antall ansatte og
behovet for kompetanse. Det skal spesielt vurderes
hvilke konsekvenser bruken av ufaglært arbeidskraft
har for mulighetene til å oppnå den ønskede kvalitetshevingen.
På bakgrunn av den gjennomgangen som gjøres kan
utvalget komme opp med forslag til endringer.
Utvalget skal avgi innstilling innen 15. oktober 2010.
Utvalgets sammensetning avklares senere.
Følgende notat er oversendt LO som en del av forberedelsene:
Budsjettsituasjonen i kriminalomsorgen – møte i
Samarbeidskomiteen
Norsk kriminalomsorg anno 2010 preges av høye faglige ambisjoner og ambisjoner om en sikker, human og
effektiv straffegjennomføring hvor endring og rehabilitering har høg prioritet.
Samtidig er kriminalomsorgens under et sterkt press
grunnet mangel på plasser. Det er en politisk målsetting å redusere kapasitetsutnyttelsen fra 95 % til 90
% nå når soningskøen av avviklet. Etter forbundets
oppfatning er det viktig å redusere den meget høye
kapasitetsutnyttelsen for å øke kvaliteten i soningen
og for å bedre arbeidsmiljøet til ansatte.
Ansatte i kriminalomsorgen er motiverte og - sett i
forhold til de fleste land - godt kompetente. Men
kombinasjonen av høye faglige ambisjoner i arbeid
med innsatte, fulle fengsler og nye, sikkerhetsmessige
utfordringer bl.a. som følge av internasjonalisering av
kriminaliteten, medfører arbeidsmiljømessige utfordringer for de ansatte.
Driftsbudsjett og aspirantopptak
I forrige stortingsperiode ble det bevilget mye penger
til bl.a. investeringer i nye soningsplasser, etablering
av rusmestringsenheter, etablering av undervisnings-
tilbud til innsatte og innføring av soning med elektronisk kontroll i Kriminalomsorgen. Dette får Kriminalomsorgen til å fremstå som en budsjettvinner i de
årlige budsjettene. Driftsmidler til de eksisterende
enhetene, både fengslene og friomsorgen er imidlertid ikke tilstrekkelige til at kriminalomsorgen kan nå
målsettingene om bedre innhold i soningen og bedre
arbeidsmiljø for de ansatte. Forbundet mener det er
tvingende nødvendig å øke de kommende driftsbudsjettene for å kunne styrke bemanningen.
Forbundet har foretatt en kartlegging i alle fengslene
over hvor stor del av fengselsbetjentenes tjeneste som
utføres av etatsutdannet personell. Denne viser at om
lag hver 4. vakt i fengslene utføres av midlertidig tilsatte uten etatsutdanning. Den viser også at det er
mange vakter som blir holdt ledige for å spare penger.
Årsaken til denne situasjonen er mangel på etatsutdannede fengselsbetjenter og i noen enheter mangel
på lønnsmidler til å tilsette tjenestemenn fast. Timelønnede vikarer uten Fengselsskole er billigere og gir
enheten større rom for omdisponeringer innenfor
trange budsjettrammer.
Forbundet foreslår at det i de årlige opptakene tas
opp flere aspiranter. Forbundet anslår behovet til å
være omlag 250 aspiranter årlig.
Friomsorgen
Det er en politisk og faglig målsetting at samfunnsstraff skal ta en større del av det samlede straffevolum i framtiden. Friomsorgen har imidlertid ingen
kapasitet til en større økning i bruk av samfunnsstraff. Allerede i dag ser vi at andre oppgaver som for
eksempel arbeidet med løslatelse må nedprioriteres
for å hindre kø av samfunnsstraffdømte. For å unngå
kø og for stort press på de friomsorgskontorene som
deltar i prosjektet med soning med elektronisk kontroll bør det også tilføres mer midler. Forbundet foreslår derfor en nasjonal opprustning av friomsorgen
Straffesaks-kjeden må ses i sammenheng
Nedenfor siteres innledningen i budsjettforslaget for
2010:
Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettforslaget
for 2010:
59
• å øke bemanningen i politiet
• å styrke politiets arbeid innenfor utlendings­
området
• å videreføre det høye aktivitetsnivået innenfor
­kriminalomsorgen og bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet
De fleste ser den kriminalitetsforebyggende effekten
av å styrke bemanningen i politiet. Det ligger imidlertid en lignende effekt i styrking av kriminalomsorgen.
Den ligger i mindre tilbakefall etter løslatelse. Kriminalomsorgen kan redusere tilbakefallet dersom kompetansen til ansatte og ressursene økes. Forbundets
påstand er at dagens ressurssituasjon ikke gjør det
mulig å påvirke tilbakefallet slik som politikerne
ønsker.
Forbundet ser behov for at bevilgende myndigheter i
større grad ser strafferettskjeden i sammenheng, ikke
minst i det årlige budsjettarbeidet. Styrking av politiet
skal gi flere oppklarte forbrytelser. Dette virker direkte
inn på domsstolenes og kriminalomsorgens arbeid. En
styrking av politiet og domstolene medfører et stort
press på kriminalomsorgen. Noe en ser tydelig allerede nå. Det er ikke mulig for kriminalomsorgen å
holde løftet til de ansatte i fengslene om 95 % belegg
på grunn av press på varetektsplasser. Det diskuteres
også å innføre dublering igjen uten at det er driftsmidler for å øke bemanningen. Forbundet foreslår at
komiteen drøfter de framtidige konsekvensene av at
det i budsjettet for 2010 legges opp til en storsatsning
på det første leddet i straffesakskjeden.
I møtet i Samarbeidskomiteen LO-Ap den 1. februar
ble saken behandlet. Arbeidsgruppas sammensetning
ble slik:
Nestleder Tor-Arne Solbakken, LO
Forbundsleder Geir Bjørkli, NFF
Statssekretær
Terje Moland Pedersen, JD
Regiontillitsvalgt
Eli Sabine Hognestad, NFF
Stort. representant Tove Lise Torve, Justiskom.
Politisk rådgiver
Kjetil Hestad, Stortinget
Politisk rådgiver
Kristine Nordenson Kallset, AP
Seniorrådgiver
Nina Tangnæs Grønvold, LO
Rådgiver
Tove B. Rosanowsky, JD
60
Det første møtet i arbeidsgruppa er berammet til 8.
mars. Gruppa skal levere sine forslag innen 15. oktober. Mandatet ble slik:
Arbeidsgruppa skal vurdere situasjonen i kriminalomsorgen, og se på hvordan den kan settes bedre i stand
til å fortsette gjennomføringen av kvalitetshevingen
som ligger i St. meld nr. 37. I dette ligger særlig en
vurdering av bemanningssituasjonen, både i forhold
til antall ansatte og behovet for kompetanse. Det skal
spesielt vurderes hvilke konsekvenser bruken av ufaglært arbeidskraft har for mulighetene til å oppnå den
ønskede kvalitetshevingen.
På bakgrunn av denne gjennomgangen kan arbeidsgruppa komme opp med forslag til tiltak.
Arbeidsgruppas innstilling vil være av stor betydning
for saker som er viktige for forbundets medlemmer
og for kriminalomsorgen.
Sentralstyret behandlet saken i møte i januar og
uttale bl.a. følgende:
Forbundet utgangspunkt bør være at kriminalomsorgen på sikt kun unntaksvis bruker ufaglærte i fengselsbetjentstillinger. Det kan reises spørsmål ved lovligheten av den utstrakte bruken av vikarer i
fengselsbetjentstillinger. I forskriftene til Straffegjennomføringsloven heter det:
§ 2-2. Krav til tilsatte i fengsler
For å bli fast tilsatt som fengselsbetjent kreves det at
den tilsatte har gjennomgått og bestått Fengselsskolen. Regionalt nivå kan dispensere fra dette kravet i
særlige tilfeller. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning kan gi nærmere regler om opptak av aspiranter
til Fengselsskolen og innholdet i opplæringen.
Også de europeiske fengselsregler omhandler kravet
til tilsattes opplæring og kompetanse og utdrag tas
derfor inn nedenfor:
8. Fengselsansatte utfører en viktig offentlig tjeneste,
og deres rekruttering, opplæring og arbeidsforhold
skal sette dem i stand til å gi innsatte omsorg av
høy kvalitet.
Fengselsarbeid som en offentlig tjeneste
71. Fengslene skal være offentlige myndigheters
ansvar, og skal være atskilt fra militær- og politivesen og kriminaletterforskningstjenester.
72.1Fengslene skal ledes etter etiske retningslinjer
som anerkjenner plikten til å behandle alle innsatte humant og i pakt med menneskets iboende
verdighet.
72.2De ansatte skal legge for dagen en klar forståelse
av fengselsvesenets formål. Ledelsen skal gi veiledning om hvordan formålet best skal oppfylles.
72.3De ansattes oppgaver strekker seg ut over det
som kreves av rene vakter, og det skal tas hensyn
til behovet for å legge til rette for at innsatte kan
bli reintegrert i samfunnet etter fullført soning
gjennom et opplegg preget av positiv omsorg og
bistand.
72.4De ansatte skal etterleve strenge profesjonelle og
personlige standarder.
73. Fengselsmyndighetene skal legge stor vekt på at
regelverket for de ansatte overholdes.
74. Spesiell oppmerksomhet skal vies til håndteringen
av forholdet mellom førstelinjes fengselsansatte
og innsatte under deres omsorg.
75. De ansatte skal til enhver tid opptre og utføre sine
oppgaver på en slik måte at de kan påvirke og bli
respektert av de innsatte som gode forbilder.
80. Når det er nødvendig å benytte deltidsansatte,
skal disse kriteriene også gjelde for dem så langt
det passer.
Utvelgelse av fengselsansatte
76. Ansatte skal velges ut med omhu, være godt opplært både i utgangspunktet og på vedvarende
basis, motta lønn som yrkesutøvere og ha en
status som det sivile samfunn kan respektere.
77. Ved nyansettelser skal fengselsmyndighetene
legge stor vekt på behovet for integritet, medmenneskelighet, yrkeskapasitet og personlig
egnethet for det komplekse arbeidet de vil bli
pålagt å utføre.
78. Profesjonelt fengselspersonell skal normalt være
fast offentlig ansatte med stillingsvern, bare med
forbehold om god vandel, effektivitet, god fysisk
og mental helse og tilstrekkelig utdanningsnivå.
79.1 Lønnsnivået skal være tilstrekkelig til å tiltrekke
og holde på egnede ansatte.
79.2 Goder og arbeidsvilkår skal gjenspeile den krevende arbeidssituasjonen det er å være ansatt i
fengselsvesenet.
Det framgår av mandatet at problemstillingen skal
vurderes opp mot mulighetene for å oppnår en kvalitetsheving i kriminalomsorgen. Men bruken av ufaglærte vikarer i fengselsbetjentstillinger reiser i tillegg
flere spørsmål, bl.a. hvilke rettslig status vikarene har,
lovligheten av kortvarige kontrakter, forsikringsordninger, oppsigelsesvern m.m. Det er naturlig at
arbeidsgruppa ser på situasjonen for vikarene bl.a. ut
fra LOs krav om rett til heltid, i tillegg til å fremme
forslag som gjør bruken av disse så liten som mulig.
Videre bør arbeidsgruppa skaffe oversikt over andelen
udekkede vakter og andelen vakter utført av ufaglærte i fengselsbetjentstillinger.
Opplæring av fengselsansatte
81.1 Før ansatte tiltrer tjenesten, skal de gis opplæring
i sine generelle og spesielle oppgaver, og må
bestå teoretiske og praktiske prøver.
81.2 L edelsen skal påse at alle ansatte gjennom hele
sin yrkeskarriere vedlikeholder og forbedrer sin
kunnskap og yrkeskapasitet ved å delta i interne
opplærings- og utviklingstiltak, som skal arrangeres med passende mellomrom.
81.3 Ansatte som skal arbeide med bestemte grupper
innsatte, for eksempel utenlandske statsborgere,
kvinner, unge eller mentalt syke, skal gis egen
opplæring i det spesialiserte arbeidet de skal
utføre.
81.4 Opplæringen av alle ansatte skal omfatte undervisning i de internasjonale og regionale dokumenter og standarder som gjelder for menneskerettighetene, særlig Den europeiske
menneskerettighetskonvensjon og Den europeiske konvensjon til forebygging av tortur og
umenneskelig eller nedverdigende behandling
eller straff, og i anvendelsen av de europeiske
fengselsreglene.
Bemanningssituasjonen generelt og kompetansebehovet skal også vurderes av arbeidsgruppa. Det vil være
nødvendig å avgrense dette arbeidet opp mot den
bemanningsanalysen som skal foretas i kriminalomsorgen. Det bør være interessant for arbeidsgruppa å
61
finne fram til statistikk som viser antall ansatte innefor ulike grupper innenfor kriminalomsorgen målt mot
antall innsatte/klienter og antall ansvarsområder
(avdelinger, boenheter m.m.) Endringer i type og
mengde av arbeidsoppgaver i forhold til eventuelle
endringer antall ansatte gir også nyttig informasjon.
Når det gjelder kompetanse og kartlegging av eventuelt kompetanseheving i forhold til oppgavene, vil
arbeidsgruppa i noen grad måtte støtte seg til det
utredningsarbeid som foreligger allerede, bl.a. utredningen av høgskole for kriminalomsorgen. Det kan
også være av interesse å kartlegge hvor grunnutdanningen til dagens fengselsbetjenter faktisk er. Behovet for etter- og videreutdanning kan også arbeidsgruppa vurdere.
Innenfor disse områdene skal arbeidsgruppa legge fra
forslag til de tiltak som antas å være nødvendige.
I første møte i utvalget ble det enighet om at NFF skal
levere en beskrivelse av arbeidshverdagen for ansatte
i fengslene og i friomsorgen. Utvalgsmedlem Elin
Sabine Hognestad har innhentet opplysninger i denne
sammenheng til bruk i utvalget. Denne tas inn i sin
helhet nedenfor:
Innledning:
Etter forrige møte sendte undertegnede ut en epost
til alle lokalledere i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund. Jeg ba om at medlemmene skulle sende inn
beskrivelse av sin arbeidshverdag. Jeg valgte å gjøre
det på denne måten for å få en bredt og grundig bakgrunnsmateriale. Det er ikke min beskrivelse av hvordan det er å jobbe i norsk kriminalomsorg, men medlemmene i NFF sin hverdag.
Jeg har mottatt innspill fra 21 fengsler/avd og friomsorgskontor. 11 av besvarelsene gjelder lukka fengsel. På grunn av påsken og relativt kort frist har ikke
alle lokalforeningene videresendt e-posten ut til sine
medlemmer. Den informasjonen som kommer frem
her er allikevel representativ. Det har kommet svar fra
alle 6 regionene. 12 medlemmer har kommet med
innspill i tillegg til styret sin beskrivelse. Det har i tillegg kommet innspill fra enhetslederforeningen.
Når det gjelder begrepet «ufaglærte» så menes personer som jobber i vikariat (3 mnd kontrakter) som feng-
62
selsbetjenter, men som ikke har etatsutdanningen. De
oppfyller kravene til å komme inn på fengselskolen,
dvs studiekompetanse, fylt 21 år, plettfri vandel og
har førerkort. Annen utdanning eller yrkes­bakgrunn
har ikke betydning i denne sammenheng. Kravet for å
bli fast ansatt som fengselsbetjent er at man har
bestått fengselsskole (etatsutdanningen).
Jeg har delt mitt sammendrag inn i:
• Lukka anstalter
• Åpne anstalter
• Overgangsboliger
• Friomsorgen
• Lukka anstalter
Når det gjelder besvarelsene som har kommet inn så
er det mye de samme punktene/temaene som går
igjen.
Mange innsatte av utenlandsk opprinnelse er krevende og utfordrende i forhold til språk og kultur. Det
er ikke penger til bruk av tolk. Kulturforskjellene får
kvinnelige ansatte merke i større grad en mannlige
ansatte. Når det ikke er mulighet til å føre samtaler og
skape en viss kontakt med den innsatte, så går det
utover den dynamiske sikkerheten. Dynamisk sikkerhet
er viktig som et «verktøy» for å forhindre vold og trusler.
Innsatte med psykiske problemer og rusproblematikk
er en stor utfordring og bemanningen fører til at man
ikke får bruks nok tid på den type innsatte.
På grunn av press på varetektsplasser og plassmangel
går mye av tiden til logistikk og flytting av innsatte.
Innsatte kommer til «en varm seng», dvs når en går
står den andre klar og ansatte får ikke noe pusterom.
Flere steder er det dublering, dvs to innsatte på
samme celle, uten at man har mye spillerom i forhold
til hvem man plasserer sammen. Man kan ikke se på
rusproblematikk, psykisk tilstand, type kriminalitet. En
ledig plass er en ledig plass. Det er et stort behov for
flere lukkede plasser.
Grunnet mangel på aktivisering sitter mange innsatte
bare på cella og betjentene har ikke tid til å ta seg
skikkelig av dem. Det er fortsatt behov for flere fritidsledere, sosialkonsulenter og bibliotektjenester,
samt skole og verksdrift skulle vært styrket. Kontakt-
betjentene skal delta på ansvarsgruppemøter, følge
opp innsatte til §12 soning, levere grundige uttalelser
ift søknader, tett dialog med innsatte, kartlegging,
fremtidsplan, ansvar for å motivere innsatte med mer.
Det er felles frustrasjon over at tiden ikke strekker til
og bemanningen ikke gjenspeiler aktivitetsnivået. Det
er lav bemanning i helgene og det er da en egentlig
skal ha tid til både aktivisering av innsatte (isolerte)
og samtaler med de man er kontaktbetjent for. Lav
bemanning går utover sikkerheten og det rehabiliterende arbeidet. Det oppleves også sårbarhet i forhold
til sykemeldinger og man må enkelte steder kutte ned
til en manns bemanning.
De økonomiske forholdene gjør at det ikke er mulig å
gjøre særlige tiltak i forhold til innsatte eller ansatte.
Ansatte deltar minimalt eller ikke i det hele tatt på
kurs og konferanser. Mange steder er det ikke faste
rutiner på jevnlig opplæring/trening i grepsteknikk/
passifisering/masseøvelse/brannøvelse.
Gammel bygningsmasse og nedslitte fengsler er en
stor utfordring. Mange celler har ikke toalett og
«dobøtten» er fortsatt i bruk i flere fengsler. Dette
fordi det ikke er nok bemanning på natt til å kunne ta
innsatte ut på do. Det er også mangel på kontorplass
og flere avdelinger har ikke egnede fasiliteter til å
kunne ta innsatte ut til samtaler og drive grundig
kontaktbetjent arbeid. For å kunne få gode samtaler
med innsatte må en kunne trekke seg bort fra fellesskapet og få ro.
Ufaglært arbeidskraft varierer fra fengsel til fengsel.
Det er mye ubesatte stillinger. Noen holdes vakante
fordi man ikke har penger til å tilsette, andre står ubesatt fordi det er for få personer i distriktet som kommer inn på fengselsskolen. Det etterlyses blant annet
nytt desentralisert kull i sørvest. Noen enheter/avdelinger har høy andel ufaglærte, eks Hustad og Evje.
Hamar derimot har alle stillinger besatt med faglærte
betjenter. Ved sykdom og ferie/annet fravær dekkes
det opp med ufaglærte fordi man ikke har penger til
overtid, eller det dekkes ikke opp i det hele tatt. Det er
ingen nemnd som vurderer, slik det er påkrevd, at
vikarene har den egnethet og modenhet man skal ha
for å jobbe i fengsel.
Det oppleves som demotiverende å tilhøre en yrkesgruppe som uten videre kan erstattes av ufaglærte.
Det er uten tvil mange dyktige vikarer, som vi gjerne
skulle hatt inn på fengselsskolen og få tilbake som
fengselsbetjenter. Dessverre er opptakene på fengselsskolen for lave. Mange ansatte føler det tungt det
ansvaret med opplæring av vikarer i tillegg til det sikkerhetsmessige og presset i forhold til kontaktbetjent
arbeidet. En annen belastning er at man får forskjellige vikarer som makker fra dag til dag. Det oppleves
veldig slitsomt og hele tiden drive opplæring og å
måtte ta ansvar. Innsatte forholder seg ofte til de
faste, noe som betyr at de faste får alt- på godt og
vondt.
«Opplevelsen av å ikke strekke til, få gjort det man
skal i forhold til kontaktbetjentarbeid, ikke bli verdsatt
og ikke bli tatt på alvor er vi mange fengselsbetjenter
som kjenner på.» (Ansatt v/Arendal)
«Den dynamiske sikkerheten er viktig for å skape
trygghet, ro og orden i arbeidshverdagen. De ansatte
skal føle seg trygge på jobb, noe mange i dag ikke
gjør» (ansatt v/Åna)
«Jeg hadde hatt langfri. I løpet av den uka hadde det
kommet inn 6 stk på fullstendig isolasjon. 2 til 3 av
dem var i tillegg i dårlig psykisk forfatning. Det var
klart det var mange som hadde trengt litt ekstra luft/
prat. Men da vi er 2 stk på VT avdeling i helgene er
dette helt umulig. Det gjør noe med meg når man må
si nei jeg kan ikke sette meg ned å prate, for jeg har
ikke tid.» (Ansatt v/Kristiansand)
«Jeg personlig har fryktet for min egen og innsattes
sikkerhet på arbeidshelg.» (Ansatt v/Kristiansand)
«Oppsummert så føler vi at vi kommer til kort i å få
gjort en fullverdig jobb, uten at vi må gjøre prioriteringer som enten går utover sikkerheten, innsatte, oss
selv eller anstalten.»(Ansatt v/ Bodø)
«Fellesskapsavdelingene på e-bygget har en betjent
på opptil 20 celler. En til 20 sier seg jo selv at man
ikke vil ha tid til annet enn papir og tlf, samt telling
og lufting. Altså noe miljøarbeid, kontaktbetjent­
arbeid og påvirkning på innsatte er det ikke lagt til
rette for» (Ansatt v/ Trondheim)
63
«Det må skje noe når det gjelder driftsbudsjettene i
kriminalomsorgen, og vi håper politikerne vil reagere
denne gangen.» (Ansatt v/ Telemark, avd Kragerø)
«Sykefraværet øker blant ansatte, terskelen for å sykemelde seg er lav.» (Ansatt v/Oslo)
«Jeg liker godt rollen som kontaktbetjent, men nå er
grensen nådd for hva jeg tåler. Jeg blir syk og søvnløs
og det skyldes ene og alene at jeg er et menneske
med egne følelser og med medfølelse for andre.»
(Ansatt v/ Trondheim)
«Å jobbe kvalitetsmessig ut ifra det årlige budsjettet
som blir tildelt kriminalomsorgen, er utopi. En tragedie som vi hele tiden blir påmint hver gang vi er på
vakt. Det er ikke mange vakter jeg går hjem fra jobb
uten en form for dårlig samvittighet for ting jeg
burde gjort, men ikke fikk tid til…» (Ansatt v/Hustad)
«Beklageligvis er vi redde for at det vil skje en ulykke
hvis disse forholdene fortsetter. Det har vært flere
nestenulykker.» (Ansatt v/ Hustad)
utsetninger de har. Faste tjenestemenn, i anstalter
med høy andel ufaglærte, bruker tiden sin på opplæring og fast rutine arbeid og har ikke tid til å følge opp
innsatte i den grad de skal og ønsker det.
Når det gjelder bemanningen i åpne anstalter er den
ofte lav i forhold til antall innsatte. I f. eks Sandeid
fengsel skal det være 3 betjenter på sein- og tidligvakt
som skal ta seg av 92 innsatte (offisielt 88 plasser).
Det viser seg at det ofte kun er 2 betjenter på jobb.
Når man ser på arbeidsoppgavene man har skjønner
man at det ikke er mulig. Sikkerheten skal ivaretas
både for ansatte og innsatte, det skal jobbes med
fremtidsrettet rehabilitering, samt de daglige rutinene
skal utføres. Ett av rutineoppgavene er visitasjon av
rom og personer, samt urinprøver. I følge instruksen
skal man være to ansatte tilstede. Dette for å sikre
både innsatte og ansatte. For ansattes del kan man bli
beskyldt for tyveri og evt funn av eks narkotika kan
bestrides av innsatte dersom man bare er en ansatt
som utfører visitasjonen. Med to ansatte på jobb kan
disse oppgavene bli prioritert bort, da man ikke har
mulighet til å rekke over alt.
Åpne anstalter
Det varierer med andelen ufaglærte. Ut fra svarene er
ikke dette regionbetinget. Noen anstalter har stor
andel faglærte fengselsbetjenter, mens andre har mye
ufaglært (eks Hustad). Det viser seg at det er satt av
svært liten tid til opplæring av vikarer. I de fleste tilfellene blir dette lagt på tjenestemennene som er på
jobb, med unntak av sommerferien. Det er da mer
struktur på opplæringen. Selve opplæringsplanen er
ofte mangelfull og punktene den inneholder varierer
fra anstalt til anstalt. Det bør være en ”sentral” opplæringsplan, slik at opplæringen blir lik for alle vikarer.
Det kreves også spesielle tillatelser til bl.a. medisinutdeling, kjøring av minibuss osv. Dette er det mange
vikarer som ikke har.
Mange åpne anstalter opererer med to kapasitetstall –
Det antall innsatte anstalten offisielt har plass til og
det antall man faktisk har til enhver tid. Når tallet
øker, øker ikke bemanningen.
Mange opplever det stressende å være på jobb med
vikarer, særlig når andelen ufaglærte blir stor. Mye av
arbeidsdagen blir brukt til opplæring og oppfølging.
Dette er slitsomt, samtidig som det går utover kvaliteten i forhold til rehabilitering. Mange vikarer har ikke
den nødvendige utdannelsen/opplæringen til å drive
med fremtidsrettet rehabiliteringsarbeid. Jeg vil likevel
påpeke at mange vikarer gjør en god jobb med de for-
De overnevnte momentene har selvfølgelig også sammenheng med økonomi. Det er billigere å ta inn en
vikar enn å ha en fast ansatt på overtid. Det er lønn
som er den store utgiften i kriminalomsorgen. For å
spare inn dekker man ofte ikke opp ved fravær.
64
Klientellet i åpne anstalter har endret seg de siste
årene. Press på varetektsplasser gjør at terskelen for å
overføre fra lukket til åpen blir meget lav, samtidig blir
terskelen for tilbakeføring til lukket høyere. Det er i
større grad utfordringer i forhold til utagerende
adferd, rus og konflikter mellom innsatte. Slik det er i
dag har de fleste åpne anstaltene bemanningsmessige,
bygningsmessige og utstyrmessige begrensninger for
å fullt ut kunne håndtere disse situasjonene med tilfredsstillende kvalitet i forhold til ansattes sikkerhet.
«Vi sparer, sparer og sparer på dette lønnsbudsjettet
og vi sparer oss nærmest til fant. En noe rar tanke,
men tenk om vi kjørte alt etter alle de lover og regler
som er opplest og vedtatt, hvor lenge vil da et budsjett vare? Er det uansvarlig å følge lover og regler
fullt ut, tør noen det, kontra det å gjøre disse «sikkerhetsmessige» vurderingene som bestandig ender opp i
at vi firer på krav, lover og regler.» (Ansatt v/Bastøy)
«Vi driver i dag på en måte som gjør at «hjulene går
rundt.» Det som handler om dynamisk sikkerhet, kontaktbetjent- og tilbakeføringsarbeid blir satt helt til
side. Vi håndterer daglige rutiner og gjøremål, men
tiden vår er fullstendig låst til dette arbeidet».
(Ansatt v/ Ilseng)
«Turnusen er satt opp med flere på hvert skift, men
med fravær, avspasering og annet blir det ikke dekket
opp med mer enn 2 tjenestemenn. I tillegg er det ikke
definert hva som er 2 tjenestemenn, så dette er like
ofte en fast tjenestemann med skolen, og 1 vikar med
få ukers opplæring» (Ansatt v/Sandeid)
«Kontaktbetjentordningen må også nevnes. … Det sier
seg selv at kvaliteten på dette arbeidet er dårlig med
de bemanningsmessige rammene vi jobber utfra.
Dette igjen medfører slitasje da en må leve med å
gjøre en dårlig jobb, og et ønske om å gjøre det
bedre.» (Ansatt v/Sandeid)
«Som følge av situasjonen er det nærliggende å tro at
der kan forekomme økt behov for tvangsmidler i åpne
avdelinger» (Ansatt V/Arendal fengsel avdeling Kleivgrend)
Overgangsboliger
Jeg har kun fått inn svar fra en overgangsbolig. Der er
det gode økonomiske rammer, godt arbeidsmiljø og
god bemanning. Inntrykket jeg har vedrørende overgangsboliger generelt, så virker det som om mange
har det som nevnt ovenfor.
Friomsorgen
Det er klare tilbakemeldinger om at friomsorgen er
underbemannet. Det er stadig nye og krevende
arbeidsoppgaver uten at det tilføres nok personalmessige ressurser. De økonomiske rammene er for små og
dette påvirker også bemanningssituasjonen. I dag er
det noen friomsorgskontor ute i distriktene. Dette for
å korte ned avstanden mellom domfelte og kriminal-
omsorgen – «nærhetsprinsippet». Noen av disse
underkontorene er bemannet med kun 1,5 stillingshjemmel og skal serve opptil 7 kommuner. Det stilles
høye krav til friomsorgen når det gjelder sikkerhet, bla.
At man skal være to tilstede i møter med domfelte.
Denne instruksen blir ofte brutt. Klienter møter ofte
opp på kontoret når man er alene. Det gjør det også
vanskelig å kontrollere overførte §16 soninger.
Grunnet høyt arbeidspress blir opplæring av vikarer
noe tilfeldig, samt at vikarene ofte har sporadiske
oppmøter. Dårlig opplæring fører igjen til at det blir
mer arbeid på de faste. EK mangler ressurser, både
økonomiske og bemanningsmessige. Kontrolldelen er
veldig tidkrevende og selv om det brukes private kontrollører har allikevel ansatte i EK et høyt arbeidspress.
Ansattes opplevelse av arbeidsplassen, kriminal­
omsorgen, er at vi klarer ikke etterfølge de mål og
visjoner som er bestemt. Innholdet i stortingsmelding
37 oppleves som uoppnåelig og dette skaper stor frustrasjon blant de ansatte. Det er svært høyt arbeidspress og stress i hverdagen. Ansatte blir slitne, mister
litt motet og hører ofte om at «det fins ikke penger..»
Ut fra overnevnte beskrivelser trenger kriminalomsorgen økte driftsmidler, flere utdannede fengselsbetjenter og at det tas grep i forhold til det høye belegget.
Enhetslederforeningen (EHLF) har også innhentet
beskrivelser fra sine medlemmer. Nedenfor tas inn
sammendraget fra kartleggingen:
Hverdagen i kriminalomsorgen sett fra enhetslederne
Viser til ditt brev datert 16. mars, 2010. Det er nedsatt
en arbeidsgruppe som skal se på mulighetene for
gjennomføringen av St. melding 37. Meldingen er diskutert mye og de fleste er enige om at det er mange
spennende tanker i den om fremtidens kriminalomsorg. Særlig legges det vekt på bedring av soningsinnholdet. Tanken er å tilby domfelte en straffegjennomføring som i prinsipp gjør forskjellen mellom normalt
liv og soning så liten som mulig. Frihetsberøvelsen
skal være straffen, utover dette skal den domfelte
motta de rettigheter og ha de muligheter som andre
borgere har. Ikke nytt, men i praksis har dette vist seg
vanskelig.
65
Enhetslederforeningen (EHLF) har sett på den såkalte
hverdagen og hvordan vi skal settes i stand til kvalitetsforbedring i henhold til St. meld. 37. Vår hverdag
blir preget av de rammevilkår, signaler og krav som
stilles fra KSF og regionalt nivå. Det er vår oppfatning
av at det har vært en enorm inflasjon i krav fra sentralt hold. Kravene gir seg utslag i henvendelser der
det bes om dokumentasjon, beskrivelser, oppfølging,
utarbeidelse av handlingsplaner og fremleggelse av
skriftlighet i et omfang som krever en helt annen
organisasjon enn det lokale enheter er utstyrt med.
kompetanseutvikling og kvalitetsforbedring. Det er
faktisk feil å hevde det. Enhetene har de siste årene
beregnet budsjetter etter normaldrift der utgifter til
lønn og husleie er de dominerende postene. Dette er
gjort på bakgrunn av signaler fra overordnet myndighet. Budsjettforslag skal regnes ut etter basisdrift for
neste budsjettår. Det er med andre ord ikke lagt inn
krav om penger til utviklingsarbeid, nye stillinger, forbedring av lokaliteter for å ta i mot forvaltningssamarbeidspartnere eller økning av sikkerhet da det er
gjort klart at dette ikke vil være mulig.
En rask gjennomgang av det som det er bedt om planer og dokumentasjon på bare det siste halve året
viste 29 ulike krav der lokalt nivå skal ha skriftlige
dokumenter av betydelig omfang for å oppfylle de
krav som foreligger. Årsaken til dette skal vi ikke gå
inn på utover det faktum at kriminalomsorgen har
mottatt en rekke pålegg fra tilsynsmyndigheter de
siste årene uten at det er reagert tilstrekkelig og etter
vårt syn riktig fra kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Det er et etterslep i vår virksomhet på IKT, HMS
med mer som har avstedkommet krav til oppdateringer. Dette mener vi løses ved å skyve ansvaret nedover på regioner og enheter uten at det medfølger
ressurser i form av kompetanse, mennesker, moderne
IKT systemer, økonomi osv.
EHLF ser, med frustrasjon, på de muligheter som ligger
i stortingsmeldingen, de verktøy som foreligger innen
IKT og behovet for oppdatering i en rekke stabsfunksjoner ved en del enheter for å være med på en positiv
utvikling uten at det skjer en reell satsing på dette fra
sentralt hold. Lokale enheter kan ikke alene løse de
utfordringer vi står overfor uten at det tas ansvar for
dette på politisk hold. Kriminalomsorgens utvikling
fremover kan ikke løses ved utarbeidelse av omfattende dokumenter på lokalt nivå. Det er behov for å få
politiske myndigheter og KSF til å innse at dagens
drift kun tillater en opprettholdelse av kvalitet og
vanskeliggjør en kvalitetsforbedring.
Konsekvensene av dette blir en hverdag preget av
brannslukking der man på lokalt nivå blir pålagt korte
frister for utarbeidelse av dokumenter og systemer
uten at det utvikles forståelse og forankring i organisasjonen for hensikten. Det blir en slags ”ryggen fri”
praksis som vi er lite tilfreds med. Vi ser viktigheten av
mye av dette, f. Eks. et moderne HMS system, et sikkert IKT verktøy, handlingsplaner og prosedyrer, men
dette må skje i en medvirkningsprosess der alle kan
påvirke utfallet. Dette skjer ikke og vil gjøre mye av
arbeidet til skrivebordsskuff- dokumenter.
Kriminalomsorgen har bedt om bedre rammevilkår,
mer penger, dersom vi skal settes i stand til å jobbe
videre med kvalitetsforbedringene i st. meld. 37. Så
langt er dette besvart med at vi har fått en betydelig
økning i ressursene. EHLF deler ikke denne oppfatningen. Økte ressurser er medgått til åpning av nye
fengsler og utvidelse av kapasiteten i eksisterende
enheter. Vi har ikke fått mer penger i enhetene til
66
Vi trenger en total fornying på IKT siden, mer kompetanse i lokale enheters stabsfunksjoner, flere etatsutdannede fengselsbetjenter og nye moderne fengsler
flere steder i landet. Vi er, slik situasjonen er nå, ikke i
sand til å følge opp st. meld. 37.
Disse virkelighetsbeskrivelsene er oversendt utvalgsmedlemmene og vil bli tema på neste møte i utvalget.
Det ble avholdt flere møter i utvalget utover sommeren og høsten 2010, bl.a. heldagsmøte på Oslo fengsel
og på KRUS.
Sentralstyret behandlet det ferdige dokumentet på
møtet i oktober og uttalte følgende:
Sentralstyret anser dokumentet som et godt grunnlag
for å utvikle den fremtidige kriminalomsorgen. Dokumentet må ses i sammenheng med Stortingsmeld. nr
37 Straff som virker idet tanken er at disse to dokumentene skal utfylle hverandre.
11.2.1.Generelt
Det er besluttet å gjennomføre en bemanningsanalyse, vedlagt utkast til mandat. Knyttet til dette arbeidet skal kriminalomsorgens kompetansesammensetning og framtidige kompetansebehov også utredes.
Det kan videre være aktuelt å igangsette ytterligere
arbeidsprosesser for å utrede konsekvenser innenfor
HR-området, blant annet innenfor strategisk arbeid,
reglementsutvikling, administrative ordninger med
mer.
Forbundet har et tett samarbeid - og står nærmest i
daglig kontakt - med KSF. Fortsatt er situasjonen slik
at saksbehandlingstiden i KSF er for lang, samtidig
som antallet saker som forbundet samarbeider med
KSF om, stadig ser ut til å øke.
Mangfoldet av pågående utredningsarbeid og forestående utfordringer innenfor HR -området nødvendiggjør et partssammensatt samarbeidsutvalg med
representanter fra toppledelse og forbundsledelse.
På forbundets landsmøte i november ble dokumentet
lagt fram og debattert. Dokumentet har blitt godt
mottatt. Det er imidlertid opp til forbundet å stå som
pådriver i oppfølgingen av dette arbeidet.
11.2 Samarbeid med
Kriminalomsorgens
Sentrale forvaltning
I løpet av 2010 gikk avdelingsdirektør ut i Unni Gunnes utdanningspermisjon og ble erstattet av Ellen
Baardvik. Forbundet er deltaker i ulike arbeids- og
prosjektgrupper som det redegjøres nærmere for
under andre kapitler i denne årsmeldingen.
11.2.2 Samarbeidsutvalg for implementering av Stortingsmeldingen
Utvalget ble nedsatt i 2009, se årsmelding for 2009.
Det første møtet ble avholdt den 9. februar med følgende agenda:
Status for oppfølging av Stortingsmelding 37 (2007-08)
Konstituering
Samarbeidsutvalget som styringsgruppe for kompetanseløftet.
Møteplan
Bakgrunn, hensikt og mål
Stortingsmelding nr. 37 (2007-08) Straff som virker
legger føringer for endringer av straffegjennomføringen, både mht innhold, oppfølging av den domfelte,
struktur og organisering. Det er nedsatt arbeidsgrupper og prosjekter med ulik partssammensetning med
utredningsmandater innenfor områder som vil ha personellmessige konsekvenser for etaten, blant annet
innenfor personalforvaltning, kompetanse, ledelse og
kultur. De nevnte gruppenes arbeider vil i variert grad
innebære utredninger av HR-relaterte utfordringer for
etaten.
Samarbeidsutvalgets oppgave
Samarbeidsutvalgets hovedoppgave er å koordinere
arbeidet i de ulike arbeidsgruppene og prosjektenes
utredningsarbeid på en slik måte at konsekvensene for
HR-området i kriminalomsorgen blir fulgt opp på en
tilfredsstillende måte.
Samarbeidsutvalget skal også sørge for oppfølging av
• Bemanningsrapport inkl. bemanningsanalyse
(utkast til mandat av ..)
• Kompetansekartlegging og utredning av framtidig
kompetansebehov
• Samarbeidsutvalget kan diskutere samtlige arbeidsgruppers og prosjekters del- og sluttrapporter i
forhold til HR-relaterte områder, og gir sin innstilling om oppfølging av dette enten ved nedsettelse
av ytterligere arbeidsgrupper eller prosjekter, eller
ved å legge oppgaver til linjen.
• Beslutninger
• Samarbeidsutvalget rapporterer ved prosjektleder
til ekspedisjonssjefen i Kriminalomsorgsavdelingen,
Justisdepartementet.
Sammensetning
Prosjektleder Jan-Erik Sandlie, KSF
Unni Gunnes, avdelingsdirektør KSF
Harald Føsker, direktør KRUS
Ellinor Houm, direktør region øst
Alf Raaum, direktør region nordøst
Trygve Fosse, assisterende direktør region sørvest
Idar Sylta, assisterende direktør region vest
Geir Bjørkli, forbundsleder NFF
Knut Are Svenkerud, forbundsleder KY
67
Karl Karlsen, Akademikerne
Jorunn Solgård, Unio
Cilje Alexandersen, seniorrådgiver KSF
Deltakelse i samarbeidsutvalget var personlig, og det
benyttes ikke vararepresentanter.
11.3. Informasjonsmøter med mellom
organisasjonene og KSF
Det er gjennomført i alt 5 informasjonsmøter i 2010.
Nedenfor tas inn referater fra møtene:
Informasjonsmøte etter HA § 11. Dato: 21.01.2010
Varighet
Samarbeidsutvalget nedsettes snarest, og avvikles
etter beslutning av ekspedisjonssjefen.
Arbeidet med oppfølgingen av St.mld 37 skulle følges
opp i KSF gjennom arbeidsgrupper og utredninger. I
alt 14 områder er i fokus for tiden, bl.a. Under punktet
kompetanseløftet ble det besluttet at organisasjonene
og KRUS i løpet av relativt kort tid gjennomfører
drøfting om rammer og innhold av etterutdanningen.
Når dette er gjort vil Samarbeidsutvalget (SU) bli orientert om, og eventuelt uttale seg om saken.
• Tilbakeføringsgarantien
• Tolketjenesten
• Samiske innsatte
• Kartleggingsprosjektet
• Lovendringer, regelverk
• Kapasitetsplan- struktur
• Innkalling til soning
• Utprøving av Landsbyfengsel (fengselssamfunn)
• m. m
SU skal som det framgår av mandatet være rådgivende ovenfor ekspedisjonssjefen og koordinere
arbeidet med stortingsmeldingen. SU skal ikke på
noen måte erstatte forhandlinger/drøftinger jfr
Hovedavtalen, men eventuelt komme i tillegg.
Under punktet kompetanseløftet ble det besluttet at
organisasjonene og KRUS i løpet av relativt kort tid
gjennomfører drøfting om rammer og innhold av
etterutdanningen. Når dette er gjort vil Samarbeidsutvalget (SU) bli orientert om, og eventuelt uttale seg
om saken.
Arbeidet i denne gruppen har ikke fungert. Møtene er
avlyst. Forbundet mottok til slutt beskjed fra KSF om
at de ikke ville prioritere arbeidet lenger og utvalget
ble lagt ned. Forbundet beklaget nedleggelsen.
Oppfølging av stortingsmeldingen:
Ellen Bjerke skal lede tolkegruppa. I tillegg skal hun
være sekretær i samegruppa. De andre arbeidsgruppene som er nedsatt til oppfølging av stortingsmeldingen er i gang.
Konklusjon: En oversikt over hvilke mandater til Stortingsmeldingen som er godkjente skal sendes ut til
tjenestemannsorganisasjonene.
Økonomi
JD jobber med innspill til budsjettet for 2011. KSF har
sendt ut tildelingsbrevene til regionene, KRUS og
KITTs tildelingsbrev gjenstår. KSF jobber dessuten med
resultat og regnskapsrapporteringen for 2009.
Konklusjon: KSF vil komme tilbake til resultat og regnskapsrapporteringen for 2009 i et seinere informasjonsmøte.
Informasjon fra departementet
3.1 Innkalling til soning
Informasjonsmøte i forhold til ansatte som arbeider
med innkalling til soning i politiet avholdes i dag.
Ingen fra politiet har rett eller plikt til å følge arbeidsoppgavene sine over til Kriminalomsorgen. Stillingene
skal lyses ut.
NFF er bekymret for manglende samkjøring av
­prosessene rundt dokumentasjonssenteret i Sandnes
og innkalling til soning. NFF vil ikke drøfte noe rundt
innkalling til soning, før prosessene er behørig
sammen­koblet. Akademikerne reiser spørsmål knyttet
til beredskap i kriminalomsorgen og eventuell vekst i
soningskøen, dersom innkallingene blir forsinket
­grunnet oppstartsproblemer mv.
KSF har sendt forskriftene til soningsinnkallelse på
høring med frist 31. januar 2010. Alle har anledning til
å spille inn sine synspunkter der.
Konklusjon: KSF skal ta opp spørsmålet rundt samkjø-
68
ring med dokumentsenteret på assisterende direktørmøtet neste uke.
3.2 Infoflyt
JD skal nedsette et utvalg som skal gå igjennom infoflytsystemet i henhold til hjemmelsgrunnlaget mv. JD
er i ferd med å sluttstille mandatet.
Informasjon fra tjenestemannsorganisasjonene
4.1 NFF
NFF informerte om at avtalen om tjeneste på internasjonale operasjoner, deriblant ansatte fra kriminalomsorgen som er i styrkebrønnen, forhandles i Justisdepartementet. I den forbindelse har forbundet fått
signaler fra deltakere som har vært med i Styrkebrønnen signalisert at de føler at de ikke blir fulgt opp av
KSF, verken i forhold til den kompetanse de har ervervet seg eller i forhold til det de har opplevd. Forbundet stiller også spørsmål ved hvordan kriminalomsorgen skal følge opp evnt. senskader som disse får ved
at de bl.a. har vært i Afghanistan. I dag må de ta kontakt med Justisdepartementet, da det er de som har
ansvaret og ikke Kriminalomsorgsavdelingen. Polititjenestemenn som har deltatt, blir langt bedre fulgt opp
da de er underlagt politidirektoratet, hevder NFF.
Styrkebrønnsprosjektet er knyttet til Plan- og administrasjonsavdelingen i Justisdepartementet og ikke
Kriminalomsorgsavdelingen. Styrkebrønnen skal overføres til internasjonal avdeling, men KOA kan sjekke
hvorledes oppfølging gjøres i andre etater.
Konklusjon: KOA kan se på hvordan andre etater følger opp deltakere i styrkebrønnen både mht kompetanse og debrifing.
NFF orienterte om at det skal være en konferanse i
Nordisk Fengselsunion den 6. til 8. september. Det vil
komme en invitasjon til KSF.
4.2 KY
KY etterlyser sak knyttet til HTA § 2.3 5
4.3 Akademikerne
Akademikerne har ingen saker de ønsker å ta opp.
4.4 SHVO
Sentralt hovedverneombud Mette Salicath er bekymret for motivasjonen i etaten. Bekymringen er basert
på innspill fra andre verneombud i etaten, samt ledermøtet på Gardermoen. Stortingsmeldingen er ambi-
siøs og det er viktig å skape en form for balanse mellom ressurser og oppgaver, og prioritere mellom de
ulike oppgavene.
Møtekalender 2010:
5.1 Hyppigheten på informasjonsmøtene:
Annenhver måned
Konklusjon: Alle organisasjonene sjekker og gir snarlig
tilbakemelding om at datoene passer. KSF kan deretter
foreslå eventuelle alternative datoer.
5.2 Evt. drøftingsmøtedag:
Både KSF og tjenestemannsorganisasjonene vil sette
av første mandag i hver måned til eventuelle drøftingsmøter knyttet til ulike saker under behandling i
KSF. Dersom første mandag i en måned er en helligdag/ «typisk» feriedag (eks i påskeuken) utgår evt.
drøftingsmøter. I tillegg vil ikke denne regelen gjelde
for månedene juli og august.
Informasjonsmøte etter HA § 11
Dato:09.04.2009
KSF informerer:
Informasjonsflyt rundt gruppen som jobber med
arbeidstid i kriminalomsorgen:
KSF mener at det er uheldig at informasjon rundt 12
timers problematikken ble spredt såpass vidt i etaten.
KSF ønsker å sikre gode arbeidsvilkår for gruppen og
at ikke alt spres. Vi må allikevel kunne innhente noen
synspunkter fra våre arbeidsgivere, slik dere også har
gjort fra deres medlemmer. KSF vil sende en e-post i
dag til regiondirektørene om hvorledes slike henvendelser skal håndteres i fremtiden.
NFF reiste spørsmål om tidsplan, men KSF mente at
det foreløpig ikke er et behov for å endre tidsplanen.
Økonomi og ressurser i Kriminalomsorgen
KSF gikk igjennom en statusrapport på budsjett, økonomi, bemanning og driftsutvikling i kriminalomsorgen siden 2006. (Foilene ligger vedlagt)
Hovedpunktene er blant annet:
• Driftbudsjettet har ikke blitt svekket
• Fordelinger av midler mellom fengsel og friomsorg
er stabilt. Fengsel har 1% mindre og friomsorgen
har 1% mer i drift.
69
• Fordelingen mellom regionene, Krus og KITT er
stabil.
• Aktivitetsnivået i fengslene er det samme som før.
Det aktiviseres ikke flere i 2009 enn i 2006.
• (Tallene er hentet fra Agresso).
• Kapasitetsutnyttelsen har blitt redusert fra 2006 til
2009.
Bemanning:
I tillegg viser fremstillingen en klar økning av ledere
og spesialfunksjoner på bekostning av antallet fengselsbetjenter i turnus. KSF synes denne utviklingen er
bekymringsfull. KSF har bedt regionene analysere tallene og finne årsakene til denne utviklingen.
NFF reiser spørsmål om det kan være all knoppskytingen i etaten, dvs påklatting av nye delenheter som
krever flere ledere.
KY reiser spørsmål om dette er en utvikling man får
når det ikke utarbeides alternative karriereveier i etaten. KY reiser også spørsmål om dette kan ha noe å
gjøre med omorganiseringene i etaten. KY har egne
tall som bekrefter tendensen, selv om tallmaterialet
avviker.
KSF opplever også at fagforeningene bekrefter utviklingen som har vært på den bemanningsmessige siden.
KSF reiser spørsmål om hvordan kan det være enda
mer å gjøre i fengslene, nå som de importerte tjenestene tar bort fangene mesteparten av dagen?
NFF svarer at det er en belastning for fengselspersonell å jobbe sammen med alle de som er uten sikkerhetstenkning. Det er flere veilederoppgaver. Det er
dessuten mer krevende for de ansatte nå enn tidligere, fordi det er en annen type belastning i de lukkede fengslene med store menneskelige behov. Både
mye psykiatri og mange utlendinger. Det er også en
annen type klientell på de åpne fengslene i dag, noe
som er mer krevende og utfordrende for fengselsbetjentene.
Konklusjon: Fagforeningene tar med seg tallene og
prøver å finne bakgrunnen for denne personalutviklingen i etaten.
70
Eventuelt:
NFF tok opp videre behandling av uniformsreglementet i kriminalomsorgen, og reiste spørsmål om når det
vil bli innkalt til drøftinger.
KSF svarte at saken er lagt på is, inntil saksbehandleren får mulighet til å prioritere reglementet igjen. NFF
ønsker at man skal ha en ambisjon om et nytt møte
før sommeren om uniformsreglementet.
KY tok opp saksbehandlingen i KSF. Både saksbehandlingstiden og måten sakene ble behandlet på var kritikkverdig. KY savner utfyllende svar på sine brev. KY
undrer seg på om saksbehandlingen er for dårlig fordi
man ikke ønsker å besvare de reiste spørsmålene fra
KYs side, eller om det er bare udugelighet fra saksbehandlernes side.
KY ønsker en tilbakemelding på hvem som slutter og
begynner i kriminalomsorgen, slik at de ikke blir trukket for kontingent.
Konklusjon: KSF vil sende en e-post til regionene hvor
en minner om Hovedavtalens § 11
Tjenestemannsorganisasjonene ønsker et nytt samarbeidsmøte med regionene slik at man lettere får sortert hva som gjøres hvor i kriminalomsorgen.
Turnusbehandling på regionalt nivå
Turnusen settes i gang på mandag ved Ullersmo fengsel, etter mye turbulens, som følge av blant annet feil
saksbehandling i henhold til hovedavtalen. Saken ble
opprinnelig spilt inn av SHVO til møtet.
KSF viste til at dette er en sak som ikke skal behandles
i KSF etter hovedavtalen § 18 andre ledd, men at det
er et regionalt ansvar å håndtere denne saken.
Informasjonsmøte etter HA § 11
Dato:18.05.2010
Nytt fra departementet
Infoflytutvalget
Justisdepartementet har nedsatt et utvalg - INFOFLYT-utvalget.
Utvalget skal gjennomgå rutinene og samarbeidet om
INFOFLYT, dvs informasjonsutvekslingen mellom politiet og kriminalomsorgen. Bakgrunnen er at Sivilombudsmannen har reist kritikk ved enkelte sider av
INFOFLYT, i hovedsak kriminalomsorgens saksbehandlingsinstruks. INFOFLYT-utvalget skal levere sin innstilling innen 31. desember 2010.
Konklusjon: KSF sender ut deltakerliste og mandat for
infoflytutvalget.
Ny direktør på KRUS
Harald Føsker begynner i departementet 1. juni 2010.
Hovedoppgaven hans vil bli å ivareta internasjonalt
arbeid. Hilde Lundeby konstitueres som direktør ved
KRUS i en overgangsperiode. Stillingen skal lyses ut.
Økonomi
RNB behandles i Stortinget 18. juni 2010. Drøftingsmøte i KSF holdes den 7. juni 2010 kl. 09.00.
KSF avventer for øvrig økonomistatus i regionene. KSF
har ikke holdt tilbake penger, så dersom noe uforutsett skjer så må dette dekkes av regionenes budsjett.
Nytt fra organisasjonene:
3.1. Klage til Europarådet
KY orienterte om sin klage til Europarådet vedrørende
bruk av ufaglært arbeidskraft i kriminalomsorgen KY
besøkte Brussel for bl.annet å møte Europarådets
delegasjonsleder til EU, Torbjørn Frøysnes og representanter fra EPSU (European Public Service Union).
Tema for møtene var det KY oppfatter som brudd på
De Europeiske Fengselsregler, knyttet opp mot minimumsutdanning, bemanning og lønnsnivå.
men fengsel skal ta imot flere utenlandske innsatte,
som skal utvises.
KY minner om at det er viktig at informasjon om dette
sendes ut i etaten, slik at fengsler som må ta imot
flere utenlandske innsatte, kan tilpasse innholdet.
3.3 Arbeidstid og fullmakter
KY reiser spørsmål knyttet til fullmakten KSF har til å
forhandle arbeidstidsreglementet.
KSF svarer at man til enhver tid må ha fullmakt til forhandle frem en avtale, og for øyeblikket har ikke KSF
fullmakt til å starte forhandlinger om en arbeidstidsavtale i kriminalomsorgen.
Konklusjon: Målet er fortsatt å komme i havn med en
arbeidstidsavtale innen 1. juli 2010.
3.4 ESAK dokumentsenteret
NFF etterlyser informasjon om ESAK- dokumentsenteret.
KSF viser til at informasjonsansvar i saken, skal diskuteres i neste styringsgruppemøte.
Konklusjon: KSF følger opp dette.
3.5 Uniformsreglementet
NFF ønsker et møte før sommeren.
Konklusjon: KSF følger opp dette.
KY hadde fått tilbakemelding om at det var første
gang at en tjenestemannsorganisasjon hadde brukt de
europeiske fengselsregler i forhold til faglige rettigheter. Saken skal behandles i torturkommisjonen. EU
jobber med et «green paper» om en minimumsstandard for utdanning i de europeiske fengselsregler, noe
som vil binde langt sterkere enn i dag, mener KY.
Eventuelt:
4.1 Elektronisk kontroll
Det 2- årige EK-prøveprosjektet er bare finansiert ut
året. NFF reiser spørsmål om hva som skjer videre.
KSF viser til at dette først og fremst er en politisk prosess, hvor det foreløpig ikke kan sies noe mer konkret
om løpet fremover.
Konklusjon: Saken tas t. e.
4.2 Budsjettfordelingsmodellen
KY er bekymret i forhold til budsjettfordelingsmodellen.
KSF ser på økonomiske «lekkasjer» ifm opprettelsen av
nye fengselsplasser, og hva dette har å si for budsjettfordelingsmodellen. Resultatet av denne gjennomgangen kommer før sommeren.
Halden fengsel
Halden fengsel skal brukes av innsatte som skal sluses
tilbake til det norske samfunnet. Halden fengsel skal
ikke være et varetektsfengsel, med unntak av de 56
plassene i varetektsavdelingen. KSF presiserer at man i
første omgang har tenkt at Ullersmo, Sem og Dram-
71
4.3 Kapasitetsplanen
Kapasitetsplanen vil bli sendt ut i slutten av mai.
Drøftingsmøte vil bli holdt fredag 25. juni kl. 10.00 –
14.00.
Informasjonsmøte etter HA § 11
Dato: 02092010
1. KSF informerer:
1.1 E-faktura i kriminalomsorgen
KSF anser det som realistisk at e-faktura er innført i
kriminalomsorgen inntil neste sommer. Foreløpig er
jobben ute på anbud til 3 konsulenter som skal gå
igjennom organisasjonen med henblikk på dette.
1.2. IKT
Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på hvorledes man kan gå fra kombinasjonen fra mange lokale
og sentrale løsninger til flere sentrale IT-løsninger på
KITT. Dette vil innebære en ressursomfordeling på ITsiden. Det skal i tillegg nedsettes en stor referansegruppe. Det settes en stram tidsplan for arbeidsgruppen til slutten av november/ før jul.
NFF mener det er fornuftig at man sentraliserer
ansvaret for IT, slik at det blir felles løsninger og ikke
ulike IT-løsninger i kriminalomsorgen.
1.3. Soningsoverføringer
En gruppe har sett på saksgangen i soningsoverføringssaker. Målet er å få økt antallet soningsoverføringer. Den største tidstyven er liggetid i ulike etater.
1.4 Ny personalmedarbeider i KSF
Marianne Liaklev er tilsatt i KOA/ KSF. Hun har tidligere jobbet i KOA i juridisk seksjon, men skal nå
arbeide med personal mv.
2. NFF:
2.1. Lønnsoppgjøret
Det må berammes et møte for forberedende lønnsforhandlinger på KITT.
NFF reiser spørsmål om hvordan potten skal fordeles
til Aspirantene på KRUS.
NFF tar til orde for at dette forhandles mellom sentrale parter.
KSF presiserer at Regiondirektørenes lønn skal fastsettes før de lokale lønnsforhandlingene gjennomføres.
72
Konklusjon: KSF gir tilbakemeldinger på dato og følger
opp ihht til lønnspotten til aspirantene på KRUS.
2.2. Retningslinjer for gaver
Det har kommet nye retningslinjer for gaver i Justisdepartementet. De tidligere retningslinjene omfattet
også ytre etat, men de nye er avgrenset til å gjelde
departementet. Kan KSF oppdatere nye og sende ut i
etaten innen 1. oktober 2010?
Konklusjon: KSF vil se på dette.
2.3. IA-arbeid
IA kontraktene skal fornyes. Tjenestemannsorganisasjonene spør om KSF har tatt noe initiativ i forhold til
dette. Partene skal inn i dette arbeidet. KSF skal sjekke
dette og gi en tilbakemelding.
Konklusjon: KSF skal følge opp saken.
2.4. 1 Brev til statssekretæren vedr. Oslo fengsel
NFF har sendt brev til Terje Moland Pedersen om forholdene ved Oslo fengsel. NFF ønsker at belegget
reduseres.
KSF viser til at oversikten på landsbasis hvor det fremgår at man ikke er flinke nok til å overføre og ha en
god logistikk på overføringer mellom regionene. Gjennomsnittsbelegg totalt i år er på 93 % belegg. Det er
store ulikheter på belegget på de ulike enhetene i landet som helhet.
Konklusjon: Logistikken mellom regionene må bedres.
Dette vil KSF ta opp med regiondirektørene.
2.4.2. Ringmursvakten stanset ved Oslo fengsel
etter flere tilfeller med vold.
Det har vært flere tilfeller med vold ved Oslo fengsel
avdeling B. Det er økte konfrontasjoner mellom innsatte.
Som følge av dette er ringmursvakten stanset og personell er omfordelt til avdeling B. Saken er tatt opp
med direktøren og skal meldes til Arbeidstilsynet.
Konklusjon: Saken tas til etterretning.
2.5. Vold ved Ullersmo fengsel
KY rapporterer om en tjenestemann som har blitt slått
ned tre dager på rad på samme avdeling. Det må til
bedre risikovurderinger av innsatte i fengslene.
Konklusjon: Saken tas til etterretning.
Konklusjon: KSF skal sjekke saken og gi en tilbakemelding.
2.6 Kriminalomsorgens personalstrategi
KY ønsker en overordnet personalpolitikk hvor man tar
stilling til bruk av faglærte, tjenestemannsloven og
personalreglementet, samt tilsettinger utover 6 måneder. Hvordan forholder kriminalomsorgen seg når
midlertidighet blir erstattet med ny midlertidighet. KY
ønsker seg en tidsplan for når dette kan være på plass.
11.4 Kapasitet - og strukturplan for
den framtidige kriminalomsorgen
Konklusjon: Saken tas til etterretning.
2.7 Overordnet lønnspolitikk
KY mener at KSF må søke AD om å få særaldersgrense
på overbetjentstillingen i kriminalomsorgen. Stillingskoden har ikke blitt tatt i bruk per i dag. KSF har tidligere sjekket dette med FAD og fikk tilbakemelding om
at en særaldersgrense knyttet til denne stillingen ikke
er aktuelt.
KY ønsker at partene skal ha et uforpliktende møte
forut for hovedtariffavtaleforhandlinger, slik at man
kan diskutere løsninger som partene i kriminalomsorgen er enige om. KSF er enig i at en uforpliktende
møte kan være en god mulighet til å utveksle synspunkter på feltet.
Konklusjon: Status vedrørende særaldersgrense knyttet til overbetjentstillingen sjekkes av KSF. Et møte
vedrørende overordnet lønnspolitikk, følges opp når
det blir aktuelt før neste hovedtariffavtaleinngåelse i
2012.
3. KRUS
Sentralt hovedverneombud reiser spørsmål om KRUShotellet skal omgjøres til administrative kontoret.
KSF er ikke kjent med dette.
4. Eventuelt
4.1 Lønnsstatistikk
NFF etterlyser lønnsstatistikk, tatt ut fra GAT fordelt
på enkelte regioner. Dette hadde Hanne Cecilie Bjørka
utarbeidet i en gruppe hun ledet i fjor.
4.2 Arbeidstid
Arbeidstid: Ny forhandlingsdato 10. september 2010.
I begynnelsen av året ble forbundet ble kjent med at
det pågår arbeid i Justisdepartementet med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer, og at det
skal foreligge en rapport fra en arbeidsgruppe. Rapporten var ikke offentlig, men forbundet hadde mottatt sluttrapporten fra KSF. KSF signaliserte behov for
møte med forbundet for å drøfte prosessen videre.
Fra innledningen av rapporten tas inn følgende:
Justisdepartementet ga KSF i 2009 i oppdrag å utarbeide en kapasitetsplan med enhetsstruktur for
fengsler og friomsorgskontorer. Kapasitetsplanen skal
utarbeides på nasjonalt nivå og ta hensyn til behov
for kapasitet på Østlandet, Vestlandet og Nord-Norge.
Landsdekkende funksjoner som for eksempel forvaring, ressursenheter og tiltak for varetektsinnsatte må
inngå i vurdering av fremtidig fengselsstruktur. Kapasitetsplanen har sin bakgrunn i St.meld. nr. 37 (20072008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding) som ble lagt
frem høsten 2008. I meldingen foreslås det å utarbeide en plan for vedlikehold og oppgradering av
fengslene. Planen skal etterfølges av en gjennomgang
av bygningsmassen med sikte på å få til gode forhold
blant annet for forvaltningssamarbeidspartnerne som
yter tjenester i fengslene. I meldingen vektlegges at til
tross for satsing på straffereaksjoner utenfor fengsel
vil fengsel fortsatt være den vanligste reaksjonen ved
mer alvorlig kriminalitet. Det er derfor avgjørende å
ha tilstrekkelig fengselskapasitet. På lengre sikt, når en
kjenner effekten av alternative straffereaksjoner, kan
det være aktuelt med nedbygging av fengselskapasitet dersom prognosene tilsier dette. Stortinget sluttet
seg til hovedtrekkene i kriminalomsorgsmeldingen, jf.
Innst. S. nr. 169 (2008-2009) fra justiskomiteen.
Kapasitetsplanen med enhetsstruktur erstatter
enhetsstruktur 2006-2010.
73
I henhold til mandatet må andre prosjekter, tiltak og
strategiske dokumenter som er ferdigstilt eller under
arbeid gjennomgås i forbindelse med arbeidet med
kapasitetsplanen. Dette gjelder blant annet kartlegging av vedlikeholds- og oppgraderingsbehov i fengslene som ble avsluttet i 2009, prosjekt om kategorisering/klassifisering av fengslene i nye
sikkerhetskategorier, planer for landsdekkende funksjoner ved enkelte enheter (blant annet ressursenheter) og vurderinger av utvidet bruk av alternative
straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer
som gjennomføres som en del av oppfølgingen av kriminalomsorgsmeldingen.
Dokumentet var unntatt offentligheten, noe som vanskeliggjorde en god behandling av dokumentet. Da
forbundet fikk dokumentet informerte KSF om at
grunnen til at det var unntatt offentligheten, var at
det var en politisk bestilling og at dokumentet var
oversendt til politisk behandling. KSF ville likevel ha en
tilbakemelding på hvordan dokumentet kunne
behandles og at organisasjonene måtte få gi sine innspill til dokumentet.
Sentralstyret behandlet saken og sa i sitt vedtak bl.a.:
Sentralstyret vurderer rapporten som viktig bl.a. fordi
den vil legge føringer for enhetsstrukturen i den
framtidige kriminalomsorgen. Kap. 7 i rapporten inneholder kriterier for enhetsstrukturen og alternativer
løsninger for å fange opp konsekvensene av disse kriteriene. Mange av forslagene vil få stor betydning for
forbundets medlemmer og denne delen av rapporten
skal derfor undergis grundig behandling.
Sentralstyret anser det lite hensiktsmessig å gå inn i
de beregninger og vurderinger som ligger til grunn for
forslagene til ny enhetsstruktur.
Sentralstyret anser det som nødvendig at man i den
organisasjonsmessige behandlingen legger opp til
beslutninger av prinsipiell karakter, bl.a. enhetenes
størrelse, hvilke kriterier som bør veie tyngst (for eks
nærhetsprinsippet eller enhetsstørrelse). Imidlertid ser
sentralstyret det som viktig at de enheter som foreslås samlokalisert eller avviklet, blir gitt muligheten til
å fremme sitt syn til KSF gjennom forbundet.
Forbundet ble innkalt til møte med statssekretær
Moland Pedersen den 26. august om saken.
74
I møtet orienterte statssekretæren om at dokumentet
var en oppfølging av Stortingsmeldingen der det
fremgikk at det skulle utarbeides en kapasitets- og
enhetsstruktur i kriminalomsorgen. Han gjorde det
klart at dokumentet ikke var behandlet politisk og at
de var interessert i å høre organisasjonenes synspunkter på dokumentet før de la det frem for regjeringen.
Statssekretæren bl.a. var også opptatt av spørsmålet
om hvor stort/lite et fengsel bør være for å få til en
god soning samt gode arbeidsforhold for de ansatte.
Statssekretæren sa at han så noen utfordringer som
de ønsket at organisasjonene spesielt skulle gi tilbakemelding på. Det var størrelsen på fengslene. Han stilte
også spørsmål ved utformingen av fremtidig
bygnings­masse, kunne en lage den slik at en fikk for­
elene av «småfengsel» samtidig som de var inkludert i
et større fengsel? Han ønsket at organisasjonene var
prinsipielle i tilbakemeldinger på dokumentet.
For å få en åpen prosess ute foreslo forbundet at den
delen av dokumentet som omhandlet prinsipper ble
sendt ut på en åpen runde i organisasjonene. Dette
ble tilsluttet av statssekretæren og KSF fikk i oppdrag
å sende ut dokumentet til behandling i organisasjonene. Forbundet fikk det redigerte dokumentet fra
KSF i e-post 30. august. Fristen var satt til 1. oktober
og administrasjonen sendte den til regiontillitsvalgte
og de sentrale enhetslederforeningene samme dag.
Administrasjonen ba om at regionene sendte et felles
svar tilbake innen 27. september.
Forbundet mottok ikke så mange høringssvar som
forventet i en sak av såpass stor viktighet. Forslaget til
høringsvar er tilsendt sentralstyrets medlemmer tidligere og forbundet avga sitt høringssvar innen fristen
1. oktober, basert på tidligere diskusjoner bl.a. i sentralstyret, og de innkomne høringssvar.
Høringssvaret tas inn i sin helhet nedenfor.
Innledende bemerkninger
NFF har gjennom regionforeningene bedt lokalforeningene om synspunkter på de delene av rapporten
som er gjenstand for denne høringen. Svarene er
samordnet av forbundet sentralt. Dette høringssvar
representerer forbundets oppfatning av dokumentet
Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontor.
Forbundet har ikke vurdert de kriteriene som KSFs
kapasitetsprognoser baserer seg på, eller om alle faktorer som kan ha betydning for kapasitetsbehovet i
friomsorgen og fengslene er tatt med. Vi har derfor
tatt utgangspunkt i de beregninger som er gjort av
KSF og har lagt disse til grunn.
Det er imidlertid et alvorlig tankekors at kriminalomsorgens egen innsats i rehabiliteringsarbeidet og
arbeid for å hindre tilbakefall, tillegges såpass liten
betydning i forhold til framtidig kapasitetsbehov.
Effekten av egen innsats to år etter framleggelsen
stortingsmelding nr 37, anses å være nærmest uten
betydning for beregning av framtid kapasitetsbehov.
Forbundet mener at rapporten ikke er balansert nok i
sine beskrivelser av styrker og svakheter med store og
små/mindre enheter. Vi synes å kunne lese at noen av
forslagene tar mer hensyn til rasjonell og økonomisk
drift enn til faglighet. Vi tillegger imidlertid ikke dette
for stor vekt, i det store og hele virker analysene gode
og premissene godt begrunnet og gir derfor et bra
grunnlag for å vurdere de utfordringene som kriminalomsorgen står ovenfor.
4. Kapasitetsprognoser
Kapitlet virker godt gjennomarbeidet og drøfter de
viktigste enkeltfaktorer som kan påvirke framtidig
kapasitetsbehov. Det er viktig at man i større grad enn
til nå ser sammenhengen mellom en økning i etterforskningskapasiteten og økt oppklaringsprosent og
de kapasitetsutfordringer dette vil medføre for kriminalomsorgen.
Behovet for varetektsplasser ser ut til å være uendelig. Det synes som om etablering av flere varetektsplasser i seg sjøl øker bruken av varetekt både når det
gjelder antallet fengslinger og sittetid. Utviklingen bør
ikke fortsette og det må tas grep for å få ned antallet
fengslinger og lengden på disse.
Kapasitetsutnyttelsen i fengslene er i snitt for høy og
har vært det i lang tid. For å oppnå målene om bedre
kvalitet i straffegjennomføringen og bedre arbeidsmiljø for ansatte må beleggsprosenten ned til 90.
Forbundet støtter forslaget om å erstatte bøtesoning i
fengsel med samfunnsstraff. Det vil bli nødvendig
med økte ressurser til friomsorgen hvis dette gjen-
nomføres. Det er viktig å være klar over at også de
merkantile funksjonene i friomsorgen må styrkes fordi
administreringen av bøtestraffen er ressurskrevende.
Forbundet støtter forslaget om egne fengsler, eventuelt fengselsavdelinger for innsatte som skal utvises fra
landet etter løslatelsen.
6. Kapasitet 2014 i forhold til behov
– oppsummering
Det legges til grunn økt fengselsplassbehov som følge
av økning i varetekt. Forbundet antar at dette er en
sannsynlig utvikling, men ser det som nødvendig at
politiske myndigheter sammen med fagmiljøene hos
politiet, påtalemyndigheten, domstolen og i kriminalomsorgen, sammen arbeider for å redusere bruken av
varetekt til et minimum.
Forbundet støtter oppsummeringen, unntatt forslaget
om at økt fremtidig behov for kapasitet forutsettes
dekket inn primært med økt bruk av alternative straffereaksjoner/gjennomføringsformer ved overføring
fra fengsel til friomsorg. Vi tror at i tillegg til dette vil
det vise seg å bli nødvendig med en forsiktig kapasitetsøkning også av fengselsplasser.
Del II KRITERIER FOR ENHETSSTRUKTUR
7.1. Nærhetsprinsippet
Nærhetsprinsippet er viktig for at domfelte skal kunne
legge en god plan for løslatelsen i form av å knytte
god kontakt og godt samarbeid med eks NAV, politi,
arbeidsplass, skole, få ordnet bolig og ikke minst ett
nettverk. Dette er viktig både når det gjelder lukkede
og åpne fengsler.
NFF ser at nærhetsprinsippet er viktig for at innsatte
skal ha mulighet til å ha kontakt med familie, nettverk
og nærmiljø. Derfor er det viktig at noen av de mindre
fengslene bevares. Små enheter har også i større grad
nærhet til de innsatte og muligheter til individuell
oppfølging noe som vi ser rapporten også dette vektlegger. Rapporten gjengir at bemanningen er sårbar.
NFF foreslår derfor at disse fengslene får en forsvarlig
opprustning både på bemanning og infrastruktur.
Det er også viktig av samfunnsøkonomiske grunner at
enheter legges slik at fengslenes samarbeidspartnere
75
har lett tilgang til klientene. Hvis fengslene ligger i
sentrale strøk er ofte den kollektive transporten bedre
utbygd og det blir lettere for domfelte å komme seg
rundt til sine samarbeidspartnere, (mange av klientene
har ikke førerkort). Det er ikke dermed sagt at det alltid er det beste å legge fengsler til byene. De kan godt
ligge utenfor bykjernene, så lenge domfelte ikke mister kontaktnettet sitt.
Det er viktig at nærhetsprinsippet ses i sammenheng
med total reisetid og økonomisk byrde for pårørende
når de skal besøke innsatte. Påtalemyndigheten må
også ha god tilgjengelighet til varetektsinnsatte.
Samfunnsøkonomisk er det belastende med innsatte
innplassert over lange reiseavstander for politiet.
Dette er unødig sløsing med ressurser. Da må nødvendigvis kapasiteten i forhold til plasser med høy sikkerhet økes.
Vi er enige i at nærhetsprinsippet kan være mindre
relevant, særlig for utenlandske statsborgere som
kvalifiserer til soningsoverføring eller som har liten
tilknytning til Norge og effektuerbart utvisningsvedtak.
Friomsorgskontor bør legges til sentrale områder, men
det er kanskje en ide å legge underkontorer til fengsler
ute i distriktene.
NFF er positivt til at man har både dom og varetekt
innsatte i samme fengsel.
NFF ønsker at man skiller kvinner og menn under
soning. Blandingen av menn og kvinner - som man
ved flere anledninger har sett foreks i fengsel - er
spesielt ressurskrevende for de ansatte.
NFF ønsker fortsatt fokus på utleveringsavtaler slik at
utenlandske innsatte soner i sitt eget hjemland. Dette
vil også frigi kapasitet.
7.2 – størrelse på fengsel og friomsorgskontor
I forhold til størrelsen på fremtidens enheter mener vi
at selv et fengsel med 30 plasser vil slite med å få tilført nok faglige ressurser til å drive på en måte som
fremmer et faglig rehabiliteringsarbeid. Det kreves tilstrekkelig med stillinger i organisasjonen slik at
76
a­ rbeidet kan utføres kvalitetsmessig tilfredsstillende.
Fagmiljøene må ha tilstrekkelig tverrfaglig sammensetning, det er derfor noe tvilsomt om en organisa­
torisk modell rundt 30 plasser vil være tilstrekkelig for
å kunne tilfredsstille krav til faglighet også i et langsiktig tidsperspektiv.
Rapporten viser til de oftest nevnte fordelene ved
mindre fengsler: Kort vei til beslutninger, kort saks­
behandlingstid, mulighet for tett kontakt mellom innsatte og ansatte, individuell oppfølging av innsatte og
gjennomgående god trivsel hos innsatte. Arbeids­
miljøet for de ansatte er ofte svært godt. Ut fra
­kriminalomsorgsfaglige viktige parametre som dette
er det grunn til å vurdere å videreføre de beste av
småfengslene, enten i nåværende bygninger, eller i
nybygg dersom dette er nødvendig.
Vi forstår rapporten slik at de viktigste innvendingene
mot å videreføre små fengsler er at det er for dårlig
tilbud til innsatte, bemanningsproblemer og for små
fagmiljøer. Ingen av disse forholdene er imidlertid
­uløselige dersom man er villig til å satse på de små
enhetene. NFF vil ikke uten videre støtte at man nedlegger små fengsler kun ut fra kriteriet antall innsatte.
NFF er uenig i at det ikke er grunnlag for å prioritere
større bygningsmessige utbedringer og oppgraderinger i de alle minste fengslene, slik KSF foreslår.
NFF støtter imidlertid forslaget om å avvikle fengsler
hvor oppgradering ikke er mulig, eller der hvor kostnadene ved oppgradering blir urimelig høye.
NFF mener at morgendagens fengsler må bestå av
flere soningsregimer for å muliggjøre en progressivt
og sømløs soningsgjennomføring. Det er viktig at nye
enheter får en bygningsmasse med mindre enheter
som ivaretar individet på en god måte.
Det bør være friomsorgskontorer i hvert fylke, også
fordi man ønsker å utvide soning med elektronisk
kontroll. Vi støtter også en styrking av under­
kontorene i forhold til eventuell utvidelse av EK. Etter
vår oppfatning vil ikke dagkontorer erstatte underkontorene fullt ut i denne sammenheng.
NFF støtter forslaget om samlokalisering av fengsler
og friomsorgskontor der dette er naturlig.
Antallet overgangsboliger må økes kraftig i årene som
kommer.
synet til de ansattes sikkerhet, målet om narkotikafrie
fengsler og forbudet mot narkotika.
8. Fengsler med innsatte med behov for særlig
oppfølging
Utslusing fra forvaring fungerer for dårlig i dag. Forbundet støtter derfor de tiltak som framgår av rapporten, dvs åpne utslusningsenheter tilknyttet Ila,
Bredtveit og Trondheim fengsler. Likeledes støttes forslaget om egen utslusningsenhet i en åpen enhet på
Vestlandet.
11. 6Utlevering av medisiner samt
bistand til helsetjenesten med å
ta urinprøver av innsatt
Forbundet vil advare mot etablering av flere ungdomsenheter (barnefengsler) i landet. Det er all grunn
til å frykte at dette tiltaket vil få som konsekvens at
flere barn settes i fengsler. Regjeringens mål er at
ingen barn skal sitte i fengsel og da er det et paradoks
å bygge flere slike enheter.
Forbundet støtter forslaget om egne fengselsenheter
for utenlandske innsatte i varetekt eller med korte
dommer og utvisningsvedtak. Vi forutsetter at
soningsforholdene er fullverdige og at kravet om kvalitet i soningen også gjelder for denne gruppen.
Forslaget om egne kvinnefengsler eller egne enheter i
fengslene støttes av forbundet.
Ved utløpet av perioden var saken ikke kommet lenger.
Den endelige og offisielle rapporten ble ikke levert i
2010.
11.5Smittevern i fengslene – sprøyter i fengslene
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2009 der det
fremkom at Helse- og omsorgsdepartementet sendte
på høring en rapport fra Helsedirektoratet om tilgjengelighet i norske fengsler til sterile sprøyter og spisser
for injiserende rusmiddelavhengige. Forbundet gikk i
mot forslaget.
I 2010 fikk forbundet beskjed om at Helsedirektoratet
hadde sagt nei til å gi innsatte i fengslene tilgang til
sterile sprøyter.
Bakgrunnen var den sterke motstanden som var bl.a.
fra Folkehelseinstituttet og Politidirektoratet, fengselshelsetjenesten. I tillegg hadde de lagt vekt på hen-
Saken er omtalt i flere årsmeldinger sist den for 2009
der det fremgikk at forbundet sendte brev til KSF den
30. april der det bl.a. het: «Med bakgrunnen i funnene
ber forbundet om at KSF tar saken opp til behandling
med Helsedirektoratet. Forbundet krever at fengselsansattes ansvar avklares når det gjelder utdeling av
medisin. Forbundet ber også om at rutinene som er
laget følges og gjentar vårt krav om at opplæringen
må bli bedre og standardiseres.
Forbundet ønsker også å få en tilbakemelding på hva
som ble avdekket i 2001 da Fylkeslegen foretok tilsyn i
kriminalomsorgen og hvilke tiltak som ble satt i gang
der tilsynet var.»
Forbundet mottok brev fra KSF den 1. juni 2010 der
de viste til at de hadde hatt flere møter med Helsedepartementet og Helsedirektoratet knyttet til
medisinutdeling i kriminalomsorgen. De sendte bl.a.
med en kopi av et brev de hadde skrevet 18. mai
2010.
KSF hadde fått opplyst i møter med Helsedirektoratet
at det var kriminalomsorgens ansatte som skulle dele
ut medisiner i fengslet, med utgangspunkt i en praktisk avtalebasert ordning som skulle resultere i at de
innsattes behov for å ta sine lovlige ordinære ledemidler ble ivaretatt. Medisinutdeling foretatt av ikkehelsepersonell skulle ikke lenger anses som en helsetjeneste etter helsepersonelloven. En fengselsbetjent
skulle ikke lenger regnes som en ”medhjelper” til helsepersonell i henhold til helsepersonelloven § 5.
Hovedandelen av medisinutdeling i fengsel, skulle vurderes som hjelp til selvhjelp og ville derfor ligge under
kriminalomsorgens område.
KSF skrev i brevet at de var uenig i Helsedirektoratets
nye fortolkning av helsepersonelloven, da det også
hadde betydning for blant annet opplæringsansvaret
for fengselsbetjenter og kvaliteten på denne opplæringen. De var derfor av den oppfatning at organisasjonenes henvendelser om registrering av A, B og C
77
preparater, kvalitet på opplæringen som gas pr i dag
mv måtte rettes til Helsedirektoratet som rette vedkommende. De beklaget den sene saksbehandlingstiden i saken.
Saken ble ikke løst i 2010.
11.7Kartlegging i kriminalomsorgen
- pilotprosjekt Halden fengsel
og Østfold friomsorg
Det vises til årsmeldingen for 2009 hvor oppstarten
på saken står omtalt.
I møte i styringsgruppen den 7. mai 2010 ble følgende
saker diskutert:
• Utkast til forskrift
• Konsesjonssøknad
• Kartleggingsverktøyet
• Kravspesifikasjon
• Krav til vedlikeholdsavtalen, programutviklingsavtalen og til konkurransen
• Prosjektplan
Det ble avklart at det er fengselsbetjenter med opplæring i å foreta kartleggingen som skal forestå selve
kartleggingen av innsatte i fengsel. Det ble blitt en
utsettelse av innføringen slik at denne vil komme i
gang våren 2011.
11.8Dublering ved Åna fengsel
Den 22. januar 2010 mottok forbundet en henvendelse fra NFF i region sørvest i forbindelse med at
ledelsen ønsket å dublere flere celler ved Åna fengsel.
Dubleringen ble støttet av regionledelsen.
Forbundet sendte 8. februar brev til KSF der det het:
Saken gjelder midlertidig dublering av celler ved Åna
fengsel i tilknytning til ombyggingsperioden ved Åna
fengsel. Under byggeperioden av A-fløya har det vært
utstrakt dublering på C- og D-avdelingene. Dette for
at Åna skulle opprettholde belegget fra før de stengte
2 avdelinger 1.9.2009. Første trinn av ombygginga
skal være ferdig i februar/mars 2010 og cellene på
A-fløyen skal tas i bruk. To av avdelingene skal være
beleggsavdelinger, mens den tredje skal være konto
for helse- og sosialavdelingene. Åna planlegger at
også disse cellene skal dubleres frem til B-fløya er ferdig, jfr. brev av 3. november 2009, drøftingsprotokoll
78
14. desember 2009 og brev av 20. januar 2010 fra Åna
funksjonærforening.
Som det fremkommer i ovennevnte dokumenter var
vår forening, Åna funksjonærforening motstander av
forslaget om dublering og hadde derfor tatt saken
opp med regiontillitsvalgte. (Til orientering kan opplyses at også KY og vernetjenesten på Åna er motstander av forslaget).
Vår regiontillitsvalgte tok opp saken med regionledelsen og i brev av 25. januar 2010 fremgår det at regionledelsen ønsker fortsatt dublering ved Åna fengsel
ut fra at de nye cellene i A-fløyen var relativt store og
at de hadde separat toalett og dusj. De begrunnet
også saken med at dublering var en midlertidig løsning for å kunne opprettholde dagens kapasitet også
under siste fase av ombyggingen. Det fremkom videre
at regionledelsen vil be KSF om en midlertidig godkjennelse om fortsatt dublering.
Er dette et brev til KSFD, dato?
Forbundet viste til tidligere behandling av problematikken med dublering, bl.a. forbundets brev i 2003 til
Sivilombudsmannen (SOM) med påfølgende korrespondanse mellom KSF og Sivilombudsmannen. I siste
brev av 15. februar 2008 fra SOM til KSF viser de til
KSF rundskriv av 10. januar 2008 om opphør av
dublering som generelt køtiltak. Det het videre i brevet; «I min (Arne Fiffet) uttalelse 17. juli 2007 ga jeg
igjen uttrykk for at det ikke er holdbart å ha dublering
som et permanent tiltak, og at KSF allerede da burde
begynne å utarbeide mer konkrete planer for avviklingen av dubleringsordningen. I lys av dette er det positivt at ordningen nå opphører, og jeg har funnet å
kunne avslutte saken med den redegjørelsen KSF har
gitt, jfr. ombudsmannsloven 22. juni 1962 nr 8 § 10
fjerde ledd.»
Forbundet viste også til diskusjonen forbundet hadde
med KSF i forhold til tiltak knyttet til behovet for
varetektsplasser. I den forbindelse var spørsmålet om
dublering også oppe, men ble heldigvis ikke tatt i bruk.
Forbundet stilte et kritisk spørsmål ved at region sørvest blir fratatt budsjettmidler hvis de reduserer
belegget på Åna. Dette på grunn av budsjettfordelingsmodellen baserer seg på antall soningsplasser.
Bemanning på avdelingene må fortsatt være den
samme, selv om antall innsatte blir reduserer.
region sørvest som følge av varig lavere kapasitet ved
fengslet etter at ombyggingen er ferdigstilt.
Forbundet viste til at det har vært en utstrakt bruk av
dublering av celler på Åna i over ett år i forbindelse
med ombyggingen ved Åna fengsel. Dette har vært en
utfordrende periode for de ansatte. Forbundet er en
sterk motstander av at Åna fengsel både skulle videreføre dubleringen i C- og D-avdelingen samt øke den
når A-fløya åpner. Dette både ut fra de ansattes
arbeidsmiljø og av hensynet til de domfelte/innsatte.
Saken ble også tatt opp i møte med justisministeren
den 26. mars 2010.
Forbundet krevde derfor at dubleringen ved Åna fengsel opphørte og at budsjettet for region sørvest ikke
reduserer med bakgrunn i at de får færre innsatte.
AU behandlet saken i møte i mars. Fra vedtaket tas
inn:
«AU registrerer at bl.a. varetektssituasjonen gjør at
det er vanskelig å få redusert belegget pr. dags dato.
AU er imidlertid bekymret over det arbeidspresset som
ansatte ved Åna fengsel har vært og er utsatt for. AU
ber om at forbundet sammen med de lokale tillitsvalgte ser på hvordan en kan følge opp de ansatte i
den situasjonen de er i.»
Forbundet ba om KSF sin snarlige tilbakemelding på
dette brevet.
11.9Arbeidssituasjonen ved Oslo
fengsel
Forbundet sendte kopi av brevet til justisministeren,
sivilombudsmannen og hovedverneombudet.
Fagbladet var på Åna fengsel 16. februar for å lage en
reportasje om saken.
Forbundet mottok brev av 10. mars fra KSF. I brevet
viser KSF til at dublering ble avviklet som et generelt
køtiltak i 2008, men de understreker at det er anledning til å plassere to eller flere innsatte i samme rom
dersom fengslets innredning, plassforhold eller andre
særlige forhold gjør det nødvendig, jfr. straffegjennomføringsloven § 17, første ledd med retningslinjer.
De er enig med region sørvest i at det er nødvendig å
dublere celler ved Åna i ombyggingsperioden og at
betingelsene for dublering er til stede. Dubleringen
skal gjennomføres i henhold til de krav og retningslinjer som er gitt i lov og retningslinjer.
KSF hadde forståelse for at ombyggingsperioden ved
Åna fengsel hadde ført til en krevende driftssituasjon
for de ansatte.
På vårt krav om at tildelingen til region sørvest ikke
blir redusert som følge av redusert kapasitet etter
ombyggingen sa KSF at tildelingen til region sørvest i
20120 ble noe redusert som følge av at plasser ved
Åna fengsel er stengt i ombyggingsperioden. KSF ville
komme tilbake til konsekvenser for tildelingen til
I møte 24. september med statssekretær Terje Moland
Pedersen etterlyste forbundet svar på vårt brev av 3.
september vedrørende arbeidssituasjonen ved Oslo
fengsel. Det ble da opplyst at vi skulle få svar fra KSF.
Avdelingsdirektør Gunnes opplyste om at de hadde
sendt forbundets henvendelse til regionen for uttalelse.
OFFs leder Trond Pettersen var intervjuet i Aftenposten og av Radio Norge den 12. oktober i forbindelse
med at vold og trusler øker i kriminalomsorgen.
Samme dag var forbundsleder Geir Bjørkli sammen
med Terje Moland Pedersen i Tabloid på TV 2 i debatt
om vold og trusler som et økende problem i kriminalomsorgen.
Forbundet sendte 21. oktober en forespørsel til KSF
om hvem som har saken som forbundet sendte og
med spørsmål om når vi kunne forvente svar.
Forbundet mottok svar på henvendelsen til statssekretær Moland Pedersen ved brev av 22. oktober 2010
fra KSF. I brevet skriver KSF at de deler NFFs bekymring over utviklingen ved Oslo fengsel slik den er
beskrevet av sentralt hovedverneombud og tillitsvalgte ved fengslet.
Videre skriver KSF:
For å avhjelpe bemanningssituasjonen i Oslo fengsel
ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2010 bevilget kr
4 mill for å ta opp en ekstra klasse (25 aspiranter) fra
79
høsten 2010 ved fengselsskolen som skulle starte
utdanningen som ekstrabetjenter i fengslene hvor
behovet er størst. Oslo fengsel blir prioritert i forhold
til disse. Oslo fengsel fikk tilført totalt 41 nye aspiranter i september. Dette bidrar til at Oslo fengsl får tilført ekstra bemanning med driftsmidler.
Noe av årsaken til problemene er at innsatt har for lite
aktivitetstilbud. I budsjett for 2011 er det foreslått å
bevilge 15 mill til videreføring av nytt aktivitetsbygg
slik at det kan stå ferdig i 2013. Dette vil på sikt bedre
til å bedre situasjonen.
Flere av voldsepisodene mot tilsatt har skjedd i tilknytning til avdelingen der man hadde samlet unge
mellom 15 og 18 år og de mellom 18-23. Dette fungerte ikke og de yngste er nå spredd på andre avdelinger.
De skriver også at KSF har satt ned en arbeidsgruppe
for å revidere kriminalomsorgens planverk for å hindre
vold og trusler mot tilsatte, samt etterbehandling
etter slike hendelser. Gruppen skal vurdere, og komme
med forslag til, tiltak som kan bidra til å nå kriminalomsorgens visjon om at tilsatte ikke skal oppleve vold
og trusler på arbeidsplassen. Forslaget skal legges
frem innen 31. desember 2010.
De skriver videre at siden presset på varetektsplasser
er så stort er det ikke aktuelt å redusere belegget. KSF
vil følge situasjonen ved Oslo fengsel og vurdere
ytterligere tiltak dersom det viser seg nødvendig.
Den 5. og 12.desember sto ansatte og tillitsvalgte
frem på NRK og fortalte om at volds- og trusselsituasjonen ved Oslo fengsel var blitt enda verre.
Politisk ledelse bekrefter I telefonsamtale den 16.
desember at det ikke foreligger konkrete planer for å
avhjelpe situasjonen.
AU og sentralstyret har behandlet situasjonen ved
Oslo fengsel gjentatte ganger, sist i møte i desember
hvor det i vedtaket heter:
AU er svært bekymret for sikkerheten til de tilsatte
ved Oslo fengsel og viser til at det har vært dialog
mellom tillitsvalgte og forbundets administrasjon. Det
rapporteres om at det er over 4000 vakter som har
80
vært vakante i 2010 noe AU synes er alarmerende. AU
ber om at forbundets krav om reduksjon av belegget
og at alle tjenestepostene dekkes, tas opp med politisk
ledelse på nytt.
11.10ND-sentret i Bergen –
narkotika­program med
­domstolkontroll
Forbundet mottok årsrapporten for 2009 for prosjektet narkotikaprogram med domstolkontroll i Bergen. I
årsrapporten fremgår det at prøveperioden ble forlenget ut 2010. I løpet av 2010 skulle det bli tatt stilling
til fremtiden for prosjektet. I Bergen var det et samarbeid mellom Kriminalomsorgen region vest, Helse
Bergen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Det var også et prosjekt i Oslo.
Statens institutt for Rusmiddelforsking la frem en
rapport i februar 2010. Dette var en analyse av de
intervjuene som var gjort av de domfelte som hadde
vært med i programmet. Kriminalomsorgen hadde
fått lønnsmidler til 2 ½ stilling i teamet samt driften
av sentret. Det er også 3 andre stillinger i prosjektet
som betales av de andre etatene.
Så lenge prosjektet har vært (2006-2009) har det blitt
avsagt til sammen 62 dommer på ND i Bergen.
11.11 Fungering som fengselsførstebetjent
ved Evje fengsel – person uten Fengselsskole
I brev av 9. mars 2010 fra NFF i region sørvest ba de
forbundet klage inn til KSF at lokal leder ved Arendal
fengsel hadde satt inn en ekstrabetjent som fengselsførstebetjent. Saken var tatt opp med regiondirektøren som hadde støttet vurderingene til fengselslederen. Forbundsleder tok saken opp muntlig på et møte
med ekspedisjonssjefen 10. mars. Den 11. mars sendte
forbundet brev til KSF hvor det står:
Forbundet viser til at saken er tatt opp muntlig med
ekspedisjonssjefen tidligere. Forbundet oversender
vedlagte brev som dokumentasjon i saken. Som nevnt
i møtet har lederen ved Arendal fengsel brukt styringsretten til å engasjere en ekstrabetjent til å fungere som fengselsførstebetjent inntil videre, jfr. brev
av 16. februar 2010 fra fengselsleder Thor Brekke,
vedlegg 1.
Bakgrunnen for dette er at det ikke har vært søkere til
den faste stillingen som fengselsførstebetjent, jfr.
vedlagte kunngjøring, vedlegg 2. I kunngjøringsteksten heter det:
Kvalifikasjoner:
Søkere må ha bestått fengselsskole, ha god innsikt i
gjeldende lover, reglement og avtaleverket for kriminalomsorgen
Arbeidsoppgaver:
Daglig oppfølgings- og veiledningstjeneste
Stedlig ansvar for tjenesteoppsett i samarbeid med
tjenesteoppsettkontoret for Arendal fengsel
Stedlig ansvarlig for booking og plassering av de innsatte
Overordnet ansvar for aktivisering og oppfølging av
de innsatte
Daglig bruk av kriminalomsorgens elektroniske dataverktøy bl.a. KOMPIS
Andre arbeidsoppgaver kan også bli tillagt stillingen.
Fagforeningene i Arendal sendte 10. februar 2010,
vedlegg 3, en felles klage til fengselslederen og stilte
bl.a. spørsmålet ved lovligheten av lederens bruk av
styringsretten. I brevet het det videre:
Foreningene registrerer at virkemidlene etter H.A.
2.3.4.2 ikke er benyttet. Det er også fremmet forslag
fra foreningene om intern utlysning. Eventuelt bruk av
B-tabellen er det også fremmet forslag om. Ingen av
disse forslagene er imøtekommet av fengselsleder.
Alle med etatsutdannelse på Evje avdeling har heller
ikke fått tilbud om å fungere i stillingen.
I referat fra samarbeidsmøte med tillitsvalgte i Arendal fengsel 28. januar 2010, vedlegg 4, fremgår det at
NFF stilte spørsmål om det var mulig å lyse stillingen
ut internt og la ansatte beholde tilleggene hvis de
ønsket å forsøke seg i stillingen.
Saken er også tatt opp av KY og NFF på regionsnivå,
jfr. brev av 24. februar 2010, vedlegg 5. I brevet mener
fagforeningene at fengselslederen kunne ha benyttet
seg av andre virkemidler for å motivere ansatte til å
fungere som fengselsførstebetjent. De foreslår også
at stillingen kunne vært utlyst som et vikariat for å se
om det var flere som evnt. ville søke stillingen.
De stiller også spørsmål ved hvorfor ikke alle er spurt
om de vil fungere.
I svarbrev av 8. mars 2010 fra Kriminalomsorgen i
region sørvest, vedlegg 6, fremgår det at regiondirektøren ikke fant grunn til å endre fengselsleders beslutning. Brevet er også unntatt offentligheten, noe forbundet stiller spørsmål ved lovligheten av.
Forbundet stiller store spørsmål ved lederen ved Arendal fengsel sin behandling av saken og finner den kritikkverdig. Forbundet viser bl.a. til kunngjøringsteksten der det fremkommer hvilke arbeidsoppgaver og
krav som stilles til stillingen som fengselsførstebetjent. Forbundet stiller spørsmålet ved om en person
som har vært ekstrabetjent i Evje siden 27. juli 2009, i
mer eller mindre fortløpende turnustjeneste, kan fylle
kravene som stilles til stillingen jfr., vedlegg 1. Forbundet har fått informasjon om at vedkommende gjør en
meget god jobb som ekstrabetjent, men mener at det
ikke kvalifiserer vedkommende til å fungere som fengselsførstebetjent ved Arendal fengsel avdeling Evje.
Forbundet viser også til at det den sentral avtale om
at kvalifikasjonskravet til stillingen som fengselsførstebetjent er at søkere har bestått fengselsskole. Forbundet kan ikke skjønne at ledere kan bruke styringsretten til å fravike kvalifikasjonskravet slik som det er
blitt gjort her.
Forbundet beklager at det ikke har vært mulig å få
søkere til stillingen, men mener at det ikke gir lederen
fullmakt til å sette inn en ekstrabetjent uten fengselsskole i stillingen som fengselsførstebetjent. Forbundet
krever derfor at KSF medvirker til at ledelsen ved
Arendal stopper bruken av personer uten fengselsskolen i stillingen som fengselsførstebetjent ved avdeling
Evje straks! Hvis lederen ved Arendal fengsel, avdeling
Evje trenger noen som er behjelpelig med kontorarbeid frem til at de får ansatt noen med fengselsskolen
i stillingen, ber forbundet om at vedkommende blir
ansatt midlertidig i en kontorstilling og ikke som
fengselsførstebetjent.
Forbundet mottok kopi av brevet som var sendt fra KY
til KSF der de tok opp samme sak.
Forbundet mottok flere e-poster i saken som ble videresendt KSF. I e-postene sto det bl.a.;
81
Spørsmål til inspektøren ved Evje 11. mars
I og med at vi nå har førstebetent på huset, uten
etatsutdanning, er det nødvendig å spørre om han har
alle fullmakter som førstebetjent.
Hvis han har begrensede fullmakter synes jeg at vi
som ansatte har krav på å vite hvilke fullmakter han har.
Jeg synes det er kritikkverdig at vi ikke har fått noen
info. fra deg og Thor Brekke om dette, da dere vet at
frustrasjonen er stor fra oss som jobber her, angående
fungeringen. Jeg regner med at det foreligger et svar
på dette, til alle berørte ved fengselet omgående.
Ønsker at du sender kopi også til KY Arendal v/ Sverre
Klemetsen på ditt svar.
Svar fra inspektøren ved Evje 12. mars
Jeg har bedt Thor svare på henvendelsen. Det som kan
sies fra meg er at Rolf skal i førsteomgang være min
«høyre hånd» og ta arbeidsoppgaver som å følge opp
rutiner/instrukser og gi tilbakemelding om der er noe
som bør endres på. Jeg skal ha det faglige ansvaret
,både ift rusmestringsenheten og til dere som kontaktbetjenter. Han følger sin stillingsbeskrivelse som
førstebetjent som foreligger ved Evje avdeling. Det
betyr at han utfører de ulike arbeidsoppgavene i samarbeid med meg.
AU uttalte i saken følgende:
AU finner saken svært utilfredsstillende. AU er av den
oppfatning at KSF må rydde opp i denne saken snarest mulig.
Saken ble av avsluttet etter at det ble ansatte en kvalifisert søker til stillingen.
11.12Sonings- og varetektsalternativer for innsatte under 18 år
Forbundet mottok 18. mars informasjon fra NFF i
region vest om at det var sendt brev fra region vest til
KSF knyttet opp mot oppfølging av unge innsatte
over 18 år. Bakgrunnen for spørsmålet var at et flertall
av de som var i målgruppen nærmere seg 18 år på
tidspunktet for innsettelsen. Den intensive oppfølgingsperioden ville således ofte være forholdsvis kort
om denne opphører ved myndighetsalder.
82
I brevet heter det videre: Ungdomstiltaket anser at det
er meget viktig å ha en tatt oppfølging av ungdommene også i tiden etter fylte 18 år. En videre oppfølging etter oppnådd myndighetsalder vil kreve økt ressursbruk overfor denne innsattegruppen. En
finansiering av dette kan eventuelt administreres fra
regionalt eller sentralt nivå, hvor midler hentes på
grunnlag av et begrunnet behov for sørlig oppfølging
av denne innsatte.
De ba om en snarlig tilbakemelding fra KSF.
Forbundet er ikke kjent med at KSF gav regionen svar
på denne henvendelsen.
11.13Styringsgruppa soning med
elektronisk kontroll (EK)
I årsmeldingen for 2009 fremgår det at det ble startet
et toårig prosjekt med soning med elektronisk kontroll
den 1. september 2008. Det var 6 fylker som skulle
prøve dette ut; Vestfold, Oslo, Hedmark, Rogaland,
Troms og Sogn og Fjordane. Prosjektene var lagt inn
under friomsorgskontorene.
Forbundet mottok kopi av brev av 10. mai 2010 fra
Justisdepartementet i forbindelse med endring av
regelverket og informasjonsbrosjyre. I brevet het det
bl.a. forskriften ble 1. mars i 2010 endret slik at domfelte som allerede var i fengsel nå måtte ha gjennomført minst en tredel av straffen før eventuell overføring til soning med elektronisk kontroll. Dette ville gi
flere domfelte muligheten til å gjennomføre straff
med elektronisk kontroll fire måneder før prøveløslatelse.
I 2010 ble antall lenker i Rogaland og Oslo økt fra 20
til 30 med bakgrunn i at det var opparbeidet seg en kø
i de to fylkene.
11.13.1 Prosjektgruppa
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2009 der det
fremgikk at det var satt ned en prosjektgruppe der alle
friomsorgslederne (som har EK), KSF, KRUS, KITT og
organisasjonene deltok. I 2010 var det kun NFF som
prioriterte å delta på møtene i prosjektgruppa, ved at
nestleder Rita Bråten deltok.
Det var flere møter i prosjektgruppa i 2010; 7. januar,
11. februar, 25. mars, 20. mai, 16. og 17. juni, 2. september, 14. oktober og 25. november.
Informasjon fra KSF
I møte 7. januar ble det orientert om at det i 2009 var
750 gjennomføringer og 27 brudd (hvorav 4 i julen).
KSF mente at belegget var for lavt i tilknytning til jula,
spesielt i forhold til at det var kø på EK.
11. februar ble belegget og køen satt på dagsorden. Det
ble også en diskusjon om boligegnethet og når den
skulle sjekkes. KSF mente at det måtte strammes noe
inn på innvilget utetid totalt sett slik at regelverket ble
fulgt. De informerte også om lovendringen som var
kommet i forhold til når en kunne overføre fra fengsel
til EK. Den ble flyttet fra ½ til 1/3 tid fra 1. mars 2010.
25. mars var KSF fornøyd med et rekordhøyt belegg i
mars på 98 domfelte pålenket. Oslo og Rogaland
hadde jevnt høyt belegg og køen sank merkbart. KSF
orienterte om at det skulle sendes ut et rundskriv om
forholdet mellom straffegjennomføring og NAV når
det gjaldt stønader og ytelser når domfelte soner på
EK. Enhetene og NFF var bekymret for budsjettene for
EK ved utvidelse hvis midlene ikke ble øremerket.
20. mai orienterte KSF om statusrapporten for kriminalomsorgen 2006-2009 og at en EK-plass kostet i
gjennomsnitt kr 1 600.- i 2009. Til sammenligning
kostet en plass i åpen fengsel kr 1 500.-. KSF minnet
om at hvis det hadde vært 100 % belegg i 2009 ville
prisen vært kr 821,-.
Det var 90 personer i kø pr. 20. mai 2010.
De jobbet fortsatt med rundskrivet som omfattet
samarbeidet mellom NAV og kriminalomsorgen.
2. september KSF orienterte om at det var et gjennomsnitt på over 100 på EK. Køen var redusert til 73.
De informerte fra juristmøte med regionene som
hadde vært i august og at departementet jobbet med
svarene som var kommet inn på høringen om avgjørelsesmyndighet.
14. oktober informerte KSF om statsbudsjettet der det
fremgikk at prosjektet skulle videreføres til 2012 og
utvides. 10 mill. var satt av til utvidelsen. NFF anbefalte
at de la de reelle kostnadene i enhetene til grunn, og sa
at det var usikkerhet knyttet til at det var snakk om at
EK skulle legges inn i modellen. KSF hadde vært på studietur til Portugal for å se på ordningen med EK som
varetekssurrogat. Dette skal KSF utrede videre. Det skal
settes i gang et prøveprosjekt med spyttprøver som
ruskontroll i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
25. november orienterte KSF om at utvidelsen blir i
Hordaland i 2011. Planlagt oppstart 1. april 2011.
50/50 fengselsbetjenter/annen utdanning. KSF hadde
hatt møte med ungdomsenheten ved Bergen fengsel
for å få et samarbeid om flere unge domfelte på EKsoning. KSF orienterte om at når det gjaldt prøveprosjektet for spyttprøver var det tester som krevde lang
analyse og ikke en hurtigtest. Dermed var det ikke
aktuelt for EK.
Inntil november var det kommet inn 146 klager inn til
KSF, og ti av dem var tatt til følge.
I 2009 var det 152 klagesaker og 24 var tatt til følge.
Informasjon fra pilotene, KITT/KRUS
I møte 7. januar tok Vestfold opp spørsmålet om friomsorgsledernes tilgjengelighet på natt. Hvordan var
beredskapen/hjelpeapparatet for de ulike regionene
på natt og hva forventes av Vestfold?
11. februar informerte Rogaland om at de hadde 29
søkere på 4 stillinger som var kunngjort på grunn av
utvidelsen.
Oslo hadde ansatt 3 nye på EK på grunn av utvidelsen.
Vestfold mente at tildelingsbrevet ga mindre ressurser
enn antatt. Opplever språkproblemer som gjør det
vanskelig med tilfredsstillende kontroll.
Troms etterlyste klarere føringer for uttrykning og
håndtering av situasjoner rundt den domfelte utenom
arbeidstid.
KRUS orienterte om at de hadde startet med undersøkelser av kontrollgruppe med bruk av kvalitetsmålinger som ville gi god sammenligninger mot de som
soner på EK.
25. mars hadde enhetene fokus på delgjennomføring.
Hvordan få ut informasjon slik at det blir en økning?
Det var bare 16 % av de som sonet på EK som kom fra
fengslene.
Øst var også fornøyd med koordineringsstillingen de
hadde opprettet.
83
KITT hadde ansatt to nye på kontrollsentralen.
20. mai orienterte KRUS om at de hadde fått inn 480
skjema.
Enhetene orienterte om statusen for å få flere på delgjennomføring.
2. september hadde Vestfold lav bemanning på sommeren på grunn av sykdom.
Troms hadde mange ansatte som var gravid, noe som
ga utfordringer med tilsettinger. Ny turnus skulle settes i gang i oktober.
Rogaland sa at det var krevende å ha fult belegg og
de måtte bruke den ordinære arbeidskraften på friomsorgskontoret.
KITT orienterte om at de hadde lite vikarer på kontrollsentralen og dermed måtte bruke ansatte på kundesentret uten spesifikk kunnskap om EK. Orienterte
også om at det kom ny Emsys versjon i juli. De ba
også om at ved retur av teknisk utstyr måtte oppgi
årsaken til kundesentret.
14. oktober orienterte Vestfold om stor pågang, kombinert med sykefravær og ferie hadde skapt stor
belastning og slitasje og mye avvik.
Rogaland har hospitering med Oslo, 4 personer. Jobber med ny turnus med større veksling av personalet.
Ønsker å kutte eksterne kontrollører i sentrale områder da ansatte ønsker å gjøre dette selv.
Troms hadde lavt belegg etter sommeren. Få søkere
inn men var i dialog med Tromsø fengsel i forhold til
delgjennomføring. Godt arbeidsmiljø, lite fravær, ny
turnus med mer rullering mellom ansatte. Få søkere
fra fengsel, men teamet hadde halvparten fengselsfaglig/annen kompetanse.
Hedmark hadde samlet opp domfelte som var innvilget EK i Nord-Østerdalen og var nå i gang med soningen der. Det krevde noe overtid for ansatte. God erfaring med eksterne kontrollører. De hadde utvekslet
ansatte med Kongsvinger for å skape bedre forutsetninger for delgjennomføring. Godt og stabilt arbeidsmiljø.
84
Oslo hadde lite søkere og ingen kø.
Sogn og Fjordane hadde lavt belegg, men gode tilbakemeldinger på de gjennomføringene som hadde
vært.
25. november flere enheter orienterte om arbeidet de
hadde satt i gang i forhold til delgjennomføring.
KRUS orienterte om at de hadde fått inn 782 svar i
forbindelse med kvalitetsmålingene de hadde satt i
gang.
Avviksrapportering
11. februar kom det frem at ikke alle leverte avviksrapporter. Fra de som hadde levert inn var det få meldinger og ingen alvorlige forhold.
25. mars ble det informert om at første kvartalsvise
oppsummeringen var ferdig og skulle sendes ut. Prosjektgruppen burde se nærmere på hvordan informasjonen best kunne formidlet og nyttegjøres.
25. november orienterte KSF om at det i juni-august
var en del avviksmeldinger fra Vestfold grunnet ferieavvikling og mye arbeid med henvendelser fra domfelte fra de andre kontorene når de har stengt. Ellers
svært få avvik.
Rapporter
Delevalueringsrapport om ressurser ble lagt frem i
møte 11. februar.
Eventuelt
I møte 11. februar ble det oppfordret om at alle forespørslene og forslag til endringer når det gjaldt brev
og maler i Kompis skulle meldes Marte Mo (region
vest). Hun hadde ansvaret for å samle opp og sende
det videre til KITT.
25. mars ble forslag til felles prosedyrer for alarmhåndtering lagt frem. Notatet ble gjennomgått og
godkjent av prosjektgruppen og trådte i kraft umiddelbart.
arbeidsutvalget 2/1017.2.2010
11.14Vedlikehold, modernisering og
bygging i kriminalomsorgen
Saken er omtalt i flere årsmeldinger sist den for 2009.
I 2009 overtok Statsbygg ansvaret for bygningsmassen som Kriminalomsorgen eide.
11.14.1 Bodø overgangsbolig
Forbundet mottok 8. desember kopi av brev av 1.
desember 2010 fra KSF til Statsbygg der det bl.a. het
at stiftelsen som eide overgangsboligen i Bodø var
oppløst og at region nord hadde anmodet Statsbygg
om å vurdere kjøp av eiendommen.
I brevet skrev KSF at de ga Statsbygg i oppdrag å
kjøpe eiendommen og innlemme fengslet i husleieordningen. KSF aksepterer et leienivå på 403 000
basert på kjøpesum og FDV-kostnader. De skrev videre
at når det gjaldt oppgradering, var KSF innstilt på at
det skulle gjennomføres tiltak for å få eiendommen i
forskriftsmessig stand.
11.14.2 Aktivitetsbygg Oslo fengsel
Forbundet mottok kopi av brev av 25. november 2010
fra KSF til Statsbygg der de viste til Prop. 1 S (20102011). I brevet viste de til at forprosjekt med tilhørende styrings- og kostnadsramme for nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel ble ferdigstilt i juni 2010.
Totalkostnaden var anslått til 154,8 mill. kroner og det
var satt av 15 mill i budsjettet for 2011. Planlagt byggestart var i andre halvår 2011 og forventet ferdigstillelse var første halvår 2013.
Statsbygg fikk i brevet oppdrag å gjennomføre prosjektet innenfor de rammer og forutsetninger som gis
i Prop.1.
11.15Felles elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem ESAK
Saken er omtalt i flere årsmeldinger tidligere, sist den i
2009 der det fremgår at det ble satt ned en styringsgruppe som besto av regiondirektør Bjørn Krogsrud,
ass.dir. Unni Linekro, KSF Gro Øi, leder, ass. regiondir.
Trygve Fosse, prosjekteier og direktør Tor Løver, KITT,
Hilde Myhrer NFF, Sven Erik Rath, KY. Det første møte
skulle være i januar 2010.
I begynnelsen av 2010 mottok forbundet informasjon
om at DocuLive skulle rulles ut i fengslene. De skulle
begynne å teste ut pilotene i midten av februar. Plan
var at de skulle være ferdig høsten 2010, men det var
litt usikkert om planen holdt.
Forbundet tok opp med KSF hvor langt arbeidet med å
kartlegge hvor mange som ville bli berørt av omstillingen knyttet til opprettelsen av dokumentsentret i
region sørvest og hensynet til de tilsatte på regionadministrasjonene som fortsatt skulle være på regionene, jfr. protokoll fra møte mellom partene av 27.
april 2009.
Forbundet mottok referat fra styringsgruppemøte i
ESAK 1. oktober 2010, der det var vedlagt prosjektplan
av 6. oktober 2010. I referatet het det at det er ansatt
7 ansatte på Dokumentsentret og at 2 til skal tiltre i
oktober. Fra januar og frem til medio april 2011 ville
alle enheter være over på DocuLive.
Forbundet mottok referat av møte som var i styringsgruppen 8. november 2010 og den endelige utrullingsplan for DocuLive våren 2011.
11.16.Innkalling og utsettelse av fullbyrdelse av straff - overføring
til KSF
I årsmeldingen for 2009 fremgikk det at forbundet
hadde mottok forskrift og retningslinjer for innkalling
til og utsettelse av fullbyrdelse av straff på høring.
Fristen var satt til 31. januar 2010.
Den 15. januar 2010 mottok forbundet et utkast til
omstillingsavtalen knyttet til overføringa av oppgaver
fra politiet til kriminalomsorgen. I e-posten fremgikk
det at etter en kartlegging i POD viser det seg at ingen
tilsatte måtte endre tjenestested fra politiet til kriminalomsorgen – med mindre dette bygger på frivillighet fra den tilsattes side.
Det står videre at omstillingsavtalen derfor ikke fikk så
stor praktisk betydning, men at den først og fremst
har betydning når det gjelder å klargjøre hvem som
skulle utøve partsrettighetene i omstillingsprosessen
og å angi rammene for omstilling. Dette var særlig
viktig for å sikre reel medbestemmelse der omstillingen berørte to virksomheter. De ba om tilbakemelding
innen 29.januar.
Med bakgrunn i e-posten stilte forbundet 18. januar
og spørsmålet om hvordan arbeidsgiver så på omstillingene i forbindelse med overføringen av arbeidsoppgaver fra politiet og opprettelse av dokumentsentret i
85
sørvest. I forhandlingene om dokumentsentret ble
partene enig om at ingen skulle sies opp når arbeidsoppgavene i de store anstaltene ble borte, da kriminalomsorgen ville få nye arbeidsoppgaver knyttet opp
mot booking.
Saken ble også tatt opp på informasjonsmøte 20.
januar 2010.
8. februar mottok vi en kopi av e-post fra KSF til regionene. I e-posten viste de til møte med ass. regiondirektører 27. januar der saken var tatt opp. KSF mente
at dette var en sak der driftsenhetene (regionene) sto
nærmest til å ivareta de tilsattes rettigheter etter
Hovedavtalen. KSF understreket viktigheten av at
regionene fulgte reglene om drøftinger og forhandlinger i Hovedavtalen med tilhørende tilpasningsavtale, i
prosessen som gjennomføres i forbindelse med at kriminalomsorgen overtok oppgaver fra politiet. De viste
spesielt til reglene ved opprettelse av nye stillinger.
I e-post 4. mars fra KSF orienterer de om at en hovedsammenslutning har krevd at departementene fulgte
malen i forhold til omstilling og dermed måtte alle
underskrive omstillingsavtalen innen 12. mars 2010,
noe forbundet gjorde.
Den 16. mars mottok forbundet e-post fra KSF med
informasjon om hvor langt arbeidet var kommet når
det gjaldt overføring av oppgavene fra politiet til kriminalomsorgen. Arbeidet gikk som planlagt og dermed skulle kriminalomsorgen overta jobben fra 1.
april 2010. Når det gjaldt regelverk/retningslinjer/
overgangsregler var høringsinstansenes merknader
innarbeidet og det gjensto kun å få vedtatt regelverket.
I tilknytning til overtakelsen av innkallingen hadde kriminalomsorgen fått tilgang til Arbeidsgiver/arbeidstakerregistret og utvidet tilgang til adresser fra Folkeregistret.
Når det gjaldt bøter hadde kriminalomsorgen kun
overtatt innkalling til bøtesoning. Departementet
håpet at overføringen av oppgavene skulle foregå så
smidig som mulig. De understreket at kriminalomsorgen var avhengig av bistand fra politiet for å få det til.
Kriminalomsorgens regioner måtte ha samhandling
86
med politidistriktene om det praktiske. Departementet
fant det naturlig at det ble inngått avtaler om dette.
11.17 Oppfølging av rusmestringsenhetene
Den 22. juni mottok forbundet svar fra KSF på vår tidligere henvendelse hvor vi bl.a. ba om at rusmestringsenhetene burde evalueres. I brevet het det bl.a.:
Det er behov for en evaluering av rusmestringsenhetene. KSF er i dialog med KRUS og Helsedirektoratet
om evaluering og vi planlegger oppstart i 2011.
Det skal også arrangeres en erfaringssamling for alle
rusmestringsenhetene i Kristiansand den 1. – 2. september 2010. Samlingen arrangeres av det lokale helseforetak, fengsel og KSF.
I svaret fra KSF framgår det at KSF ikke ønsker gi føringer
for hvilke kompetansekrav som skulle stilles til stillingene
i rusmestringsenhetene utover det som er spesifisert i
russtrategien. KSF hadde full tillit til at regionalt og lokalt
nivå vurderte hvilke kompetanse de anså som mest egnet
til det lokale rusmestringsenheten.
11.18Uniformsavtalen i kriminalomsorgen
11.18.1Uniformsutvalget i kriminalomsorgen
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2009.
Forbundssekretæren sitter i uniformsutvalget. Utvalget sluttførte sitt arbeid med det nye uniformsreglementet før sommeren 2009.
Utvalget har innstilt på at det bør gjennomføres en
grundig diskusjon knyttet til distinksjonene som
benyttes av det uniformerte personellet.
Forbundet mottok brev fra KSF datert 23.3.2010 vedrørende bruken av uniform. Det vises til at NFF og KY
har benyttet uniform under sine politiske markeringer
høsten 2009. KSF viser til pkt 11 i uniformsreglementet hvor det heter hvor bruk av uniform som deltager i
politisk sammenheng, i interessekonflikter, demonstrasjoner eller tilsvarende, tillates ikke.
KSF informerer om at de har innskjerpet bestemmelsen i eget brev til regiondirektørene
Forbundet mottok også brev fra KSF i juni 2010 hvor
de skriver at de ikke ønsker en diskusjon rundt distinksjonene slik uniformsutvalget hadde tatt opp.
I desember 2010 ble det avholdt et forhandlingsmøte
med KSF om nytt uniformsreglement men partene
kom ikke til enighet og saken ble ikke avsluttet i 2010.
12.Hovedavtalen
i staten
12.1Tilpasningsavtalen til
Hovedavtalen i Staten
For å få en helhetlig forståelse tas inn følgende fra
2009:
Det var drøftingsmøte i KSF 15. november 2009 der
en gikk gjennom arbeidsgruppens forslag til ny tilpasningsavtale i kriminalomsorgen. I møte ble en enig
om det meste, men organisasjonene ønsket å komme
tilbake til hvem som skulle være klageinstans i forbindelse med uenighet om turnus, jfr. § 18 etter at partene ble enig om å fjerne avsnittet om at RAMU skulle
behandle saken før den behandles på regionalt nivå.
Dette ble tatt opp i sentralstyremøtet i desember.
18. desember 09 mottok forbundet e-post fra KSF der
de orienterte om at de hadde snakket med FAD som
orienterte om at partene kun kunne lage tilpasningsavtale for del 1 i hovedavtalen. Det var ett unntak og
det var til § 34 punkt 4.
Forbundet tok saken opp med LO Stat som støttet FAD
sin tolkning. Forbundet sendte e-post 18. desember
og uttalte i forhold til § 18; NFF aksepterer taksten slik
den nå er. Vi har lite eller kanskje ingen erfaringer med
behandling av lokale turnusbrudd på driftsenhetsnivå,
men dersom det i kommende avtaleperiode viser seg
at regiondirektørene nærmest konsekvent avgjør disse
sakene til fordel for enhetslederne, vil vi ved neste
korsvei igjen vurdere å kreve at KSF avgjør brudd i
turnusdrøftinger.
Forbundet mottok e-post 7. januar 2010 med beskjed
om at tilpasningsavtalen nå var klar til undertegning
og at protokollen lå til undertegning i KSF. Forbundet
bestilte 500 eksemplarer slik at vi kunne sende den ut
når den var ferdig trykket.
12.2 Permisjon etter HA § 33
– fordeling av kvoten for 2010
Når det gjelder foredelingen av 33.3-kvoten har forbundet 640 dager til fordeling for tillitsvalgte på
lokalt/regionalt nivå. Dette kommer i tillegg til frikjøpet forbundet har fått til bruk for de regionale tillitsvalgte.
Sentralstyret vedtok i 2008 at 33.3-kvoten skal fordeles i forhold til medlems­tallet i hver enkelt region,
inklusivt aspirantene. Medlemstallet pr 1. desember
skal legges til grunn.
Pr. 1. desember 2010 hadde regionene, KITT og KRUS
følgende medlemstall:
NFF i region øst 501
NFF i region nordøst
430
NFF i region sør
517
NFF i region sørvest
331
NFF i region vest
273
NFF i region nord
336
KRUS18
KITT24
Dersom kvoten fordeles på medlemmer etter samme
mal som de siste årene (1 dag pr. 4 medlem) blir det
34 dager til overs. AU foreslår at vi bruker samme fordelingsmal og at alle regionavdelingene får 5 dager
ekstra. Fordeling blir da:
NFF i region øst
130
NFF i region nordøst
112
NFF i region sør
134
NFF i region sørvest
88
NFF i region vest
73
NFF i region nord
89
Sentralt inkl. KRUS/KITT
14
Sentralstyret behandlet saken i desembermøtet og
gjorde slikt vedtak:
Sentralstyret vedtok denne fordelingen av § 33.3
dager for 2010.
NFF i region øst
130
NFF i region nordøst
112
NFF i region sør
134
NFF i region sørvest
88
87
NFF i region vest
NFF i region nord
Sentralt inkl. KRUS/KITT14
73
89
Det er viktig at regionene/foreningene dokumenterer
bruk av § 33.3 dager. Disse dagene skal brukes der
man ikke har rett til permisjon etter HA § 34 eller HA
$ 33.1 og 33.2.
12.3Brudd på Hovedavtalen
- kriminalomsorgen region nord
Den 26. november 2010 mottok forbundet brev fra
NFF i region nord med brudd på hovedavtale og inngåtte avtaler. De ba forbundet om å ta opp med KSF
følgende problem: Ledelsen ved Trondheim fengsel
bryter Hovedavtalen og andre inngåtte lokale avtaler.
Saken var tatt opp lokalt og regionalt uten at forholdene hadde bedret seg, på tross av både muntlige og
skriftlige brev og møter om saken.
De understreket at det ikke er et ønske om å fjerne
øverste leder som arbeidsgiverrepresentant etter
Hovedavtalen § 39.1, men et ønske om å få ting til å
fungere og ikke minst bli tatt på alvor.
Dette ble gjort i brev av 22.4 og 25.10.
bør komme tydeligere frem hva dette innebærer og
hvilke utfordringer dette medfører.
Hele pkt. 11.2 krever grundige diskusjoner og det må
foretas nødvendige avklaringer knyttet til de ulike
faggruppene, forholdet til andre deler av fengselsdriften og bemanningen. Forbundet ønsker ikke på nåværende tidspunkt å konkludere vedrørende lønns- og
arbeidsmiljømessige konsekvenser.
NFF er svært opptatt av at etableringen av ressursavdelinger blir et tillegg som finansieres i sin helhet og
som ikke tapper øvrige deler av fengselsdriften for
nødvendig kompetanse og lønnsmidler. Det må foretas en sårbarhetsanalyse og hvordan kriminalomsorgen kan ivareta en forsvarlig drift bl.a. når det oppstår
sykdom og annet upåregnelig fravær. Det må også tas
hensyn til at kriminalomsorgen er i en presset situasjon mht til økonomi
Målgruppe
Arbeidsgruppen har valgt å forholde seg til to separate målgrupper, og vi er enig i at valget av målgrupper og inndelingen er formålstjenlig, målgruppe 1. De
særlig hjelpetrengende faller lett igjennom i en ordinær fengselsavdeling. Målgruppe 2. De farlige og
alvorlig personlighetsforstyrrede er særdeles krevende
å arbeide med, de «tærer» på omgivelsene.
Saken fant ikke sin løsning innen utløpet av perioden.
13.Høringer
I 2010 har forbundet sendt høringssvar på følgende
høringer:
13.1Ressursavdelinger for innsatte
med psykiske lidelser
Forbundet ser dokumentet som et godt utgangspunkt
i det videre arbeidet knyttet til ressursavdelinger.
Under punktet areal og personalmessig behov er det
flere momenter som må diskuteres nærmere. De
momentene arbeidsgruppen har ift sammensetning
av avdelingene og mulighetene til å variere antall innsatte er selvsagt relevante. Forbundet registrerer at
arbeidsgruppen viser til at det er varierende tilbakemeldinger fra avdelinger hvor det er en blanding av
fengselsfaglig og miljøterapeutisk kompetanse. Det
88
NFF viser til at kriminalomsorgen har opparbeidet en
betydelig kompetanse og erfaring med innsatte
innenfor begge disse målgruppene. Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Oslo og Trondheim
fengsler har i dag mange innsatte med sinnslidelser
fordi psykiatrien ikke klarer å fremskaffe et tilfredsstillende behandlingstilbud, dette skyldes også lovverket innefor helse. Det kreves en aktiv psykose for
å få plass i psykiatrien. Det savnes derfor en tydeligere avklaring om hva som er «alvorlig sinnslidelse»,
hva som er en psykisk lidelse, og hva som framstår
som adekvate behandlingstilbud for de enkelte gruppene.
Resursavdelinger
Det er et åpenbart behov for resursavdelinger for de to
omtalte målgruppene. Resursavdeling for gruppe 1. for
å tilby et adekvat sonings eller varetekts tilbud til personer som vil lide overlast i ordinære fengselsavdelinger.
Dette er klippet fra OFF sitt bidrag:
OFF ønsker at Oslo fengsel får en ressursavdeling.
vel en realitet i dag selv uten resursavdelinger, vi tror
at en resursavdeling vil kunne ta i mot innsatte som
sliter særlig tungt i basis avdelinger, det bør ikke være
et absolutt krav at innsatte er psykisk utviklingshemmet.
Dette vil være en betydelig ressursanvendelse og ikke
minst fremtidsrettet riktig for Kriminalomsorgen. Vi
har på Oslo Fengsel et meget godt utgangspunkt, og
allerede et «fundamentert» tverrfaglig samarbeide
med psykiatrisk poliklinikk og helseavdelingen.
Det er likevel slik at en diagnostisering vil kunne
komme den innsatte til gode på flere måter, som
arbeidsgruppen skriver kan dette utløse krav og rettigheter den innsatte har som følge av at den er psykisk utviklingshemmet.
Vi har bred kompetanse og faglige erfaringer, som bør
bevares og videreutvikles ifht til målgruppen som er
innsatte med psykiske lidelser All erfaring viser at
varetektsituasjonen fører med seg diverse komplekse
psykiske utfordringer for mange innsatte. Og som
kjent har innsatte komplekse livserfaringer og psykiske lidelser fra før.
Dimensjonering
Arbeidsgruppen har beregnet behovet til å være 80 til
95 plasser, beregningene viser at omtrent halvparten
av plassbehovet befinner seg på Østlandet. NFF har i
flere sammenhenger belyst problemstillingen, der innsatte «faller mellom to stoler» der de er for dårlig fungerende til å sitte i fengsel og ikke syke nok til å være
i psykiatrien, det vil si ikke aktivt psykotisk.
Spørsmål om dimensjonering bør følges opp med
grundigere kartlegginger.
Resursavdeling for gruppe 2 er for å legge forholdene
til rette for omgivelsens, de ansatte og innsatte.
Denne problematikken tror vi vil bli større og mer
utfordrende. Det er da viktig at Oslo Fengsel som en
stor institusjon, får tilført midler og kompetanse som
er nødvendig.
NFF ønsker ikke nå å konkludere hvilke enheter som
bør ha ressursavdelinger, men registrerer at OFF ser at
Oslo fengsel bør være med i diskusjonen.
Ambulerende veiledningstjenester
På dette punktet tror vi at denne løsningen fungerer
bedre i teorien, enn hva vi vil oppleve i praksis. Det er
knapphet på resurser i kriminalomsorgen og da er det
lite trolig at man kan benytte sine knapt tilmålte
resurser til andre enheter.
Prinsipielle problemstillinger
Diagnostisering er ikke bare en prinsipiell men også en
etisk problemstilling. Vi er enig i arbeidsgruppens tilnærming i forhold til identifisering av psykisk utviklingshemmede. Det er stigmatiserende å bli diagnostisert som psykisk utviklingshemmet, og mange med
lettgradig utviklingshemming er kanskje ikke selv klar
over det. Kriminalomsorgens egen oppfølging skal i
utgangspunktet baseres på fungeringsnivå og atferd
uavhengig av diagnoser..
Identifiseringen av de psykisk utviklingshemmete er
Kvinnelige innsatte
Andelen kvinner i fengsel som bør følges opp i en ressursavdeling er svært lavt, anslagsvis 3 -5 innsatte.
Vi er enig med arbeidsgruppen i at kvinners behov for
oppfølging ikke kan nedprioriteres fordi antallet er lite.
Vi er likevel klare på at vi ikke ønsker en sammensetning av kvinnelige og mannlige innsatte.
Det bør opprettes en egen resursavdeling for kvinner,
den kan lokaliseres til Bredveit fengsel, der de har
kompetanse på tidligere sikring og nå forvaring.
Areal og personalmessige behov
Arbeidsgruppens forslag til to avdelinger med til
sammen 12 plasser virker fornuftig. Å lokalisere avdelingene slik at en kan variere antall innsatte internt
virker fornuftig. Det er viktig at det er en høyere
bemanningsfaktor enn for øvrige avdelinger i norske
fengsler og bør minimum ha tilsvarende som forvaringsanstaltene.
Skal grunnbemanningen være med både fengselsfaglig og miljøterapeutisk kompetanse må det være slik at
begge profesjonene bidrar fullt ut i alle deler av avdelingsdriften. Det er ikke akseptabelt at de fengselsfaglige kun blir knyttet opp i mot sikkerhetstenkningen.
89
13.2 Oppfølging av avtale om
tjeneste­pensjon og AFP i
offentlig sektor
4. januar 2010 sendte forbundet følgende svar på
høringen til LO Stat:
!Forbundet har hatt saken til høring og har fått tilbakemelding bl.a. om at det er vanskelig for tillitsvalgte
ute å sette seg inn i det omfattende dokumentet som
var sendt ut på høring. Bakgrunnen er at de har problemer med å se fremtidige konsekvensene for våre
medlemmer med bakgrunn i høringen.
Dette har forbundet forståelse for da vi har medlemmer som kan gå av etter særaldersgrensene, AFP og
offentlig tjenestepensjon. Vi vil imidlertid kommentere og si noe om noen av punktene i høringen.
Til punkt 3.4 – Individuell garanti:
Personer født i 1958 eller før har garanti på 66 %
pensjon ved full opptjening, såkalt grunnlovsvern,
mens de som er født i 1959 eller senere ikke har denne
garantien.
Det må arbeides for at forskjellene mellom de som er
født i 1958 og 1959 eller senere ikke blir for store.
Til punkt 4.2 – Levealderjustering av alders­
pensjon etter særaldersgrense:
Det er vedtatt at alderspensjon fra offentlige pensjonsordninger skal omfattes av levealderjustering.
Når det gjelder de med særaldersgrense bl.a. kriminalomsorgen, er det ikke ennå bestemt når levealderjusteringen skal starte og hvordan forholdstallene for
perioden før fylte 67 år skal beregnes. I folketrygdens
forholdstall ved pensjon fra 67 år er 1943-kullet basis
i beregningene(67 år i 2010).
Vi støtter departementet ved at alderspensjon etter
særaldersgrense først levealderjusteres ved 67 år på
samme måte som ordinær alderspensjon fra tjenestepensjonsordning.
Til punkt 4.3 – samordning med folketrygdens
alderspensjon:
Vi foreslår at det ikke foretas noen samordninger av
pensjoner før 67 år.
Til punkt 5.2 – levealderjustering av AFP i off.
sektor:
Vi er enige med departementet om at AFP ikke levealderjusteres, da dette er en midlertidig pensjon fra 62
til 67 år.
Til punkt 6.1 – Regulering av AFP:
Stortinget har bestemt at fra 1.1.2011 skal off. tjenestepensjonsordning reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 %. Det er ikke
bestemt regulering av AFP.
Vi er enige med departementet om at AFP i off. sektor
reguleres tilsvarende.
Til punkt 6.2 – Regulering av uførepensjon og
etterlattepensjon:
I folketrygden er det bestemt at uføre- og etterlattepensjon fortsatt skal reguleres med lønnsveksten
fram til 67 år da en går over på alderspensjon.
I tjenestepensjonsordningene går en over til alderspensjon først ved 70 år for de uten særaldersgrense.
Etterlattepensjon i folketrygden gjelder til 67 år, mens
i tjenestepensjonsordningen er livsvarig.
Vi går imot departementets forslag om at uføre­
pensjon skal reguleres med lønnsveksten fra til 67 år
for så å gå over på alderspensjon under utbetaling.
Dette vil svekke vår uførepensjonsordning bl.a. ved at
personer uten full opptjening taper 3 års opptjening.
Uførepensjonen bør imidlertid levealderjusteres fra 67
år lik alderpensjonen.
Det samme forslaget har departementet til etterlattepensjon. Dette vil vi gå sterkt imot da dette også vil
svekke dagens ordning.
Til punkt 7.2 – overgang fra uføre- til alderspensjon.
Vi viser til vårt svar til punkt 6.2. og mener at overgangstidpunktet fra uførepensjon til alderspensjon
fortsatt skal være uendret 70 år for de uten særaldersgrense.»
Overføring av innkalling soning fra politiet til
90
kriminal­omsorgen forslag om endring av straffeloven
m.v.
13.3Endringer i arbeidsmiljøloven og
folketrygdloven
«Forbundet viser til ovennevnte høring. Forbundet har
hatt høringen ute til organisatorisk behandling og
nedenfor følger forbundets tilbakemelding på høringen.
NFF støtter at fristen for dialogmøter og oppfølginger
av sykemeldte starter tidligere.
NFF støtter også forslaget om at aktiv sykemelding
avvikles og at man heller får sykepenger for arbeidsrettet tiltak. Da ligger det ingen begrensninger i den
jobben man kan og vil utføre, og at gradert sykemelding kommer i fokus. Vi støtter departementets forslag som formuleres slik: «En avvikling av ordningen
med aktiv sykmelding er ikke til hinder for at mottakere av sykepenger fortsatt vil kunne prøve ut
arbeidsevnen gjennom arbeidsrettede tiltak hos
arbeidsgiver. Etter folketrygdloven § 8-4 tredje ledd
bokstav c kan det ytes sykepenger når vedkommende
deltar i arbeidsrettet tiltak. Folketrygdloven § 8-48 gir
den som på samme tid fyller vilkårene for rett til både
sykepenger og arbeidsavklaringspenger rett til den
høyeste av ytelsene. Reglene åpner dermed i prinsippet for utbetaling av sykepenger til den som er under
arbeidsrettet tiltak hos egen arbeidsgiver før sykepengeperioden er utløpt. Departementet forutsetter at
vedtak om arbeidsrettet tiltak i slike tilfeller bare er
aktuelt når det er klart at arbeidstaker ikke vil kunne
komme tilbake i et eventuelt tilrettelagt arbeid.
NFF mener det er bra at det er jobbet med sanksjoner
for alle som er involvert i at arbeidstaker skal komme
tilbake i jobb. For å oppnå målene i IA-avtalen er man
avhengig av samhandling mellom arbeidsgiver,
arbeidstaker, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten.
Myndighetenes oppfølging av de ulike aktørene ved
arbeidstakers sykdom skal som utgangspunkt bygge
på dialog og positive forslag for arbeidstaker. Erfaringene med oppfølgingen tydeliggjør imidlertid behovet
for en ytterligere markering av aktørenes plikter. Manglende oppfølging fra arbeidsgiver, arbeidstaker og
sykmelder fører til omfattende og langvarige sykefraværsløp, noe som er uheldig for den enkelte, for
arbeidslivet, som går glipp av verdifull arbeidskraft, og
for staten, som påføres store utgifter.»
13.4 Høring om forskrift/retnings­
linjer - innkalling og utsettelse
av fullbyrdelse av straff
Forbundet viser til brev av 16. november 2009 i forbindelse med høring – forskrift og retningslinjer for
innkalling til og utsettelse av fullbyrdelse av straff.
Forbundet hadde høringen ute til organisatorisk
behandling og sentralstyret behandlet høringen i
møte 28. – 29. januar. Forbundet har følgende kommentarer til høringen;
1 Innledning
NFF viser til at forbundet har støttet forslaget om at
innkallingen til og utsettelse av fullbyrdelsen av straff
bør legges til Kriminalomsorgen. Bakgrunnen er bl.a.
at det er kriminalomsorgen som kjenner den enkelte
anstalten best og vil derfor kunne finne den best
egnede soningsplass for den domfelte ut ifra dokumentasjon samt informasjon fra politiet.
2 Nærmere om enkelte spørsmål
2.1 Overføring av varetektsfengslede til fullbyr­
delse av gammel dom
NFF mener at praksisen som brukes i dag i forbindelse
med at varetektsinnsatte blir overført til soning hvis
de har en rettskraftig dom bør videreføres.
2.2 Bør innkallingen sendes rekommandert?
NFF støtter departementet vurderinger knyttet til
spørsmålet om innkalling til soning. Dette ut fra den
økonomiske situasjonen som kriminalomsorgen er i.
2.4 Utsettelse for gravide
NFF støtter også departementet i at reglene bør
mykes opp, spesielt ved korte fengselsstraffer der
domfelte selv ønsker å bli ferdig med soningen før
fødselen. NFF understreker at det må være noe den
domfelte selv ønsker.
2.5 Utsettelse under behandling av søknader om
straffegjennomføring med elektronisk kontroll
eller soning i behandlingsinstitusjon
NFF støtter at det bør være mulig å innvilge soningsutsettelse i perioden kriminalomsorgen behandler
søknaden om alternativ soningsformer. Forbundet
understreker imidlertid at det ikke må medføre at
behandlingstiden på slike søknader blir lenger enn den
er i dag.
91
2.6 Behandling av søknader om soning i
behandlings­institusjon i medhold av straffe­
gjennomføringsloven § 12
NFF støtter arbeidsgruppens intensjon når det gjelder at
kriminalomsorgen overtar hele saksforberedelsen knyttet til forberedelse og saksbehandling av søknader om
soning etter straffegjennomføringsloven § 12. Forbundet er imidlertid litt usikker på hvor stort omfanget av
arbeidsoppgavene er og om det ligger inne i midlene
som er overført fra politiet til kriminalomsorgen.
§ 1 Overføring av varetektsinnsatte til fullbyrding
av straff
Som nevnt ovenfor støtter forbundet ordlyden slik
den er i 2. ledd.
Dersom friomsorgen likevel skal foreta forkynning, må
denne kompetansen tilføres.
§ 2 Innkalling til fullbyrding av straff for domfelte
som er i frihet.
NFF støtter skissert modell der både lokalt friomsorgskontor og fengsel blir delegeres ansvar for innkalling
til iverksettelse av straffegjennomføring.
Det må derfor lages rutiner som kvalitetssikrer overgangen fra fengsel til friomsorg slik at man unngår
slik svikt.
Forkynning:
NFF viser til utfordringer vedrørende økonomi og
bemanning på de enkelte enhetene og mener at forkynning av innkallingen til soning ved personlig oppmøte hos domfelte bør tillegges politiet og ikke de
enkelte kriminalomsorgsenhetene. Dette ut fra at
politiet har best kunnskap til hvor den domfelte er og
dermed er best egnet til å gjøre dette.
Når det gjelder friomsorgen viser forbundet til at det i
dag er den enkelte saksbehandler som vurdert om
politiet skal anmodes om å etterlyse domfelte i forkant av tredje og siste innkalling til iverksettelse av
samfunnsstraff. Dette medfører en mulighet for ulik
praksis. NFF støtter forslaget om at etterlysningen nå
blir obligatorisk i disse tilfellene.
NFF ser at det noen ganger vil være mest hensiktsmessig at forkynning skjer samtidig som evnt. anmodning om pågripelse effektueres. Begge operasjonene
bør forestås av politiet, etter anmodning fra friomsorgen. Bakgrunnen for det er at det kan være langt mellom friomsorgskontorene, mens lensmannskontorer er
det flere av. På mindre steder har lensmenn gjerne en
viss oversikt/kjennskap til hvor den domfelte bor/oppholder seg og kan lettere nå fram med en forkynning.
Deldom
NFF viser til at domstolen nå har mulighet for å
dømme til ubetinget fengsel m/samfunnsstraff. Det er
ønskelig at domfelte soner ubetinget fengsel først og
deretter samfunnsstraff.
Det skjer dessverre at rettsbok/dokumenter ikke oversendes friomsorgen; kun til fengsel. Man risikerer da
at domfelte kun innkalles til fengsel og ikke til samfunnsstraffdelen og i verste fall slipper domfelte å
sone den samfunnsstraffen.
§ 5 Myndighet til å innvilge utsettelse med full­
byrdingen
Skisserte ordning med mulighet til å innvilge inntil
seks måneder ved fengsel eller friomsorgskontor,
fremstår som hensiktsmessig og støttes av NFF.
Forbundet påpeker at søknader om soningsutsettelse
på dommer som friomsorgen og fengslene skal ha
gjennomføringsansvar for, bør behandles av jurist/
saksbehandler med grundig kjennskap til rammebetingelsene og derigjennom kan fatte hensiktsmessige
og gode vedtak.
13.5 Forskrift til Straffegj.f.loven behovskartlegging av domfelte
NFF mener det er bra at det forskriftsfestes utprøvingen av kartleggingsprosjektet både når det gjelder å
fastsette regler for hvordan kartleggingen skal gjennomføres og ikke minst av hensyn til personvern.
Forbundets innspill fremkommer under de konkrete
paragrafene.
§ 1, Formål og målgruppe
Endringsforslag 1. setning:
Alle domfelte skal gis tilbud om behovskartlegging og
informasjon om formålet med kartleggingen mens de
soner straff.
§ 2. Vilkår
92
Bra at domfelte må samtykke skriftlig, og at det forskriftsfestes at domfelte ikke har plikt til å delta i
kartleggingen.
Vedrørende samtykke til utlevering av nødvendige
opplysninger til forvaltningssamarbeidsparter:
Det må spesifiseres hvilke opplysninger domfelte
samtykker i at blir gitt videre og til hvem.
Det må ikke gis andre opplysninger til forvaltningssamarbeidsparter enn det de trenger for sin egen
saksbehandling. Det vil si at det er mye informasjon
om domfelte de ikke trenger å få. Her har kriminalomsorgen et stort ansvar.
Forslag til endring siste avsnitt:
Dersom domfelte opplyser om følgende i forbindelse
med kartleggingen
a)
b)
c)
skal dette meddeles enhetsleder.
Domfelte må på forhånd gjøres kjent med denne
bestemmelsen.
Domfelte må videre på forhånd gjøres oppmerksom
på at opplysninger kan gis videre til politiet.
Det må konkretiseres hvilke opplysninger som omfattes av denne bestemmelsen.
§ 5 Personvern
Her må en være tydelig på hva som skal være bakgrunnen for kriminalomsorgens vurdering. Hva er
målsettingen med kriminalomsorgens vurdering, hva
skal en gjøre vurderingen på bakgrunn av – og ikke
minst blir konklusjonene viktig (hva skal en konkludere
i forhold til).
Domfelte har rett til å bli gjort kjent med kriminalomsorgens vurdering og gis anledning til å imøtegå
denne.
§ 6. Innhold i kartleggingsverktøyet
Endringsforslag 1. avsnitt.
…………Målsettingen med spørsmålene er å få en
oversikt over domfeltes livssituasjon når det gjelder
bolig, utdanning, arbeidsforhold, økonomiske situasjon, nettverk, forhold til bruk av rusmidler, fysisk og
psykisk helsetilstand.
I tillegg bør domfelte gis anledning til å komme med
egen vurdering av aktuell situasjon og hvilke tilbud
domfelte selv vurderer som ønskelig/nødvendig for å
endre sin livssituasjon på en positiv måte.
§ 7 Innhenting av opplysninger fra andre
Domfeltes samtykke i at opplysninger innhentes fra
andre må skje skriftlig på eget samtykkeskjema. Her
må det gå klart fram hvilke opplysninger domfelte
samtykker i blir innhentet og fra hvem.
13.6 Forslag om endringer i straffeloven mv. (samfunnsstraff
erstatter fengsel som subsidiær
straff ved bot m.v.) – høring
NFF støtter høringsforslaget om å la subsidiær samfunnsstraff være et frivillig alternativ til fengsel ved
bøtesoning.
Det foreligger en bekymring i forhold til gjennomføringsevnen til den antatte målgruppa i tillegg til at det
kan bli mange straffer med lavt timetall. Det siste vil
være ressurskrevende samt at kvaliteten på innholdet
kan bli kriminalomsorgsfaglig utilfredsstillende.
Det understrekes samtidig at dersom disse oppgavene
overføres til friomsorgen, vil det være behov for tilførsel av ressurser, både personellmessig og økonomisk.
Økonomisk med tanke på geografiske avstander med
påfølgende reisekostnader for ansatte og domfelte.
Når det gjelder begrepsbruken foreslår NFF at begrepet «Subsidiær samfunnsstraff» benyttes ved denne
reaksjonsformen. Man unngår således unødvendig og
kompliserende innføring av nye begreper, samt sørger
for en gjennomgående språkbruk (jf subsidiær fengselstraff).
2.6.2.1 Endring av straffeloven § 28 – utformin­
gen av dom på bot
Forbundet har fått ulike tilbakemeldinger knyttet til
timetall og gjennomføringstid. Noen støtter forslaget
om at 500 kr i bot bør tilsvare 2 timer samfunnsstraff.
Det foreligger også forslag om å benytte dagens forholdstall slik at 500 kr i bot tilsvarer 1 dag i fengsel
eventuelt 1 time samfunnsstraff. På den annen side
foreslås også at 100 kr i bot skal tilsvare 1 time samfunnsstraff.
93
NFF støtter forslaget om en ramme på 2 – 120 timer
samfunnsstraff med gjennomføringstid på inntil 120
dager som hovedregel. NFF påpeker at hovedregelen
bør kunne fravikes slik at domfeltes livssituasjon blir
tatt hensyn til og gjennomføringstiden forlenges i
særlige tilfeller.
Det foreligger et forslag på minstetid på 5 timer dette
for å ha nok tid til kartlegging og relasjonsbygging.
Samtykke
NFF støtter forslaget om at samtykke innhentes ved
dom/forelegg. I høringssvarene uttrykkes det bekymring for om domfelte på dette tidspunktet blir tilstrekkelig informert om hva samtykket innebærer. NFF
støtter likevel forslaget, da et samtykke kan trekkes
tilbake på ethvert tidspunkt.
Vedr. innholdet i subsidiær samfunnstraff
NFF er skeptisk til at hovedinnholdet i subsidiær samfunnsstraff skal være samfunnsnyttig tjeneste. Det
påpekes at det vil være behov for individuell tilpasning av innholdet, både av faglige og sikkerhetsmessige grunner.
Brudd
NFF er uenig i forslaget om at det utarbeides et eget
reaksjonssystem for subsidiær samfunnsstraff. Det
vurderes som hensiktsmessig at eksisterende reaksjonsformer; muntlig advarsel, innskjerpingssamtale
og bruddmelding, også bør gjelder for subsidiær samfunnsstraff.
Vedr. reaksjon på brudd
NFF støtter forslaget om at dersom subsidiær samfunnsstraff ikke gjennomføres, skal spørsmålet om
fullbyrding av den subsidiære fengselsstraffen
behandles og avgjøres av påtalemyndigheten.
Arbeidsdrift
NFF stiller seg positiv til å ansette egne arbeidsledere
som et supplement til det allerede eksisterende kontaktnettet bestående av offentlige og frivillige instanser. I så tilfelle bør det være mulig å benytte denne
ressursen også i den ordinære samfunnsstraffen.
Dersom det opprettes arbeidslag av domfelte under
ledelse av arbeidsleder, bør gruppesammensetningen
vurderes nøye for å unngå uheldige konstellasjoner.
94
NFF har ikke tatt stilling til bruk av private aktører
innen samfunnsnyttig tjeneste, men dersom dette blir
mulig bør det også gjelde ordinær samfunnsstraff.
Myndighet til å treffe avgjørelse om straffegjennomføring med elektronisk kontroll
NFF støtter forslaget om å overføre avgjørelsesmyndigheten fra regionalt til lokalt nivå. Lokalt nivå innehar kunnskap om hver enkelt domfelt og er dermed
kompetent til å beslutte hvem som bør innvilges
straffegjennomføring med elektronisk kontroll. De
punktene vi ikke har omtalt støttes av forbundet.
14.Likestilling
Oversikt over hvor mange kvinner som er aktive i forbundets styrer og arbeid for øvrig følger som vedlegg
nr. 10.
15.Fengsel - og
Friomsorgens
Idrettsforbund
Asle Aase ble gjenvalgt som forbundsleder i Fengsel og Friomsorgens Idrettsforbund.
16.Internasjonalt arbeid
NFU
Representantskapsmøtet og NFU konferansen ble
avholdt i Danmark, København, i dagene 11. til 15.
september 2010.
Dansk Fængselsforbund var vertskap for de nordiske
delegatene og øvrige nordiske gjester.
Det var et velforberedt representantskapsmøte og
Kim Østerby ble gjenvalgt som leder. Finlands Jari Tuomela ble valgt som nestleder.
SEKOs representant og nestleder i NFU i en årrekke,
Roal Nilsen, ble tildelt NFUs æresmedlemskap.
16.1NFU – representantskapsmøte
På representantskapet ble det lagt fram og vedtatt
følgende kriminalpolitiske program for medlemslandene:
NFU mener, at der bør være tre bærende principper
for retspolitikken i de nordiske lande: Den skal være
retfærdig, sikker og konsekvent.
Retfærdig retspolitik
At retspolitikken skal være retfærdig, betyder, at den
skal genspejle de værdier om ligeværd, solidaritet og
humanitet, der er en del af den politiske tradition i de
nordiske lande.
NFU går ind for en retspolitik, som forebygger og
begrænser alle former for kriminalitet. Forældre,
omsorgsansvarlige og det øvrige samfund har et
ansvar for, at en person undgår at komme ud i en kriminel løbebane. Mange sociale problemer kan forebygges, hvis der tages fat i tide, og hvis mennesker
har tilstrækkelige netværk, der kan hjælpe.
Indsatsen i forhold til børn og unge skal prioriteres.
Det er vigtigt, at skoler og sociale myndigheder samarbejder og tilbyder hjælp og støtte så tidligt som
muligt. Man bør være opmærksom på de risikofaktorer, der i dag fører til kriminalitet.
I det juridiske system er Kriminalforsorgens resocialiserende funktion central. Der skal være ordentlige
afsoningsforhold og gode tilbud til de indsatte. De,
der har behov for det, skal kunne komme i behandling
og afgiftning. Og hvis det er relevant, bør alternativer
til afsoning i fængslerne benyttes.
Personalets grundholdning til de indsatte skal bygge
på respekten for det enkelte menneske. Personalet
skal være bevidste om deres professionelle rolle med
respekt for de indsattes sociale, kulturelle og religiøse
baggrund.
De fysiske rammer skal desuden være tidssvarende.
Bygninger skal løbende vedligeholdes og moderniseres.
Sikker retspolitik
At retspolitikken skal være sikker, betyder, at man skal
kunne stole på, at de indsatte bliver bag murene, indtil
de har udstået deres straf. Den statiske sikkerhed skal
være i orden. Antallet af undvigelser fra fængslerne
bør holdes på et lavt niveau.
Det skal også være sikkert for de indsatte at færdes i
fængslerne uden at risikere overgreb fra medfanger.
Den dynamiske sikkerhed – som opnås ved tæt personlig kontakt mellem personalet og de indsatte – bør
styrkes.
Der skal være ordentlige forhold til personalet. Man
skal kunne udføre sit job og tjene sin løn uden urimelig risiko for at tære på psyke og krop. Et godt arbejdsmiljø er en grundlæggende forudsætning for, at medarbejderne i kriminalforsorgen kan løse deres opgaver.
Og NFU understreger, at det også skal være sikkert at
være ansat i Kriminalforsorgen. Alle midler bør tages i
brug for at hindre overfald, vold og trusler mod personalet.
Konsekvent retspolitik
At retspolitikken skal være konsekvent, betyder, at
sanktionssystemet bør sikre og forbedre ofrets stilling.
Der bør være en høj opklaringsprocent for alle betydelige forbrydelser. NFU ser det som undergravende
for den generelle retsfølelse, når kriminalitet ikke bliver mødt med en reaktion fra myndighedernes side.
Indsatsen mod kriminalitet bør styrkes. Det er vigtigt,
at de nordiske lande arbejder tæt sammen om den
politimæssige indsats. Den teknologiske udvikling har
betydet, at kriminaliteten i dag i højere grad går på
tværs af de nordiske grænser og den øvrige verden.
Det gælder for eksempel narkokriminalitet og den
organiserede kriminalitet.
Retspolitikken skal være konsekvent i retssalene. Strafudmålingen skal stå i forhold til den kriminalitet, der
er begået og bør understrege den enkeltes ansvar for
egne handlinger.
Der bør være pladser nok i de nordiske fængsler. Dømte
skal udstå deres straf i umiddelbar forlængelse af dom-
95
men. Ventetid er et problem både af hensyn til retsbevidstheden og for lovbryderen, som har krav på at få sit
liv mindst muligt spoleret før og efter afsoningen.
Og de indsatte skal behandles med konsekvens i
fængslerne. Omgængelighed og samarbejde bør
belønnes med flere frihedsgrader. Mens der bør sættes hårdt ind imod trusler og vold. Tilsvarende skal der
sættes hårdt ind imod narkotika i fængslerne.
Fokusområder i Kriminalforsorgen
NFU peger på tre områder, som der især bør fokuseres
på i Kriminalforsorgen i de kommende år: arbejdsmiljø, uddannelse og klientel.
Arbejdsmiljø
Alle medarbejdere i de nordiske fængsler har krav på
en tryg arbejdsplads. Desværre er det ikke alle, der
oplever arbejdsdagen på den måde.
Fængslerne er i sagens natur fyldt med mennesker,
som er blevet spærret inde imod deres vilje. Det sætter sit præg. Hverdagen kan være hård og belastende
for medarbejderne. Højt sygefravær og stor nedslidning er desværre et stort problem for fængselsbetjentene i alle nordiske lande. Undersøgelser viser gang på
gang, at arbejdet som fængselsbetjent er et af de hårdeste på arbejdsmarkedet.
Hvis kriminalforsorgen skal løfte sine opgaver, kræver
det, at personalet har rimelige arbejdsbetingelser.
NFU mener derfor, at forbedring af det psykiske og
fysiske arbejdsmiljø skal have højeste prioritet i alle
nordiske lande.
Der bør sættes ind over for:
• Vold og trusler fra de indsatte
• Højt arbejdspres
• Dårlig ledelse
• Ringe fysiske rammer
• Sammenhæng mellem bemanding og arbejds­
opgaver
I forhold til vold og trusler er den dynamiske sikkerhed
vigtig. Begyndende konflikter opdages bedst, når der
er tæt kontakt mellem de indsatte og personalet.
96
Intet tyder dog på, at man kan komme vold og trusler
til livs. I takt med at kriminaliteten i samfundet
ændrer sig, sidder der flere og flere hårde lovbrydere i
fængslerne. Samtidig har en større del af de indsatte
sammensatte problemer. For eksempel misbrugsproblemer og psykiske problemer. Og mindre lovovertrædelser bliver oftere afsonet via alternative strafformer.
Udviklingen har medvirket til, at risikoen for vold og
trusler fra de indsatte er steget. Der er desværre medarbejdere, der er blevet dræbt af indsatte i de nordiske
lande.
NFU mener, at personalet skal være bedre rustet til
kritiske situationer. Personalet skal uddannes bedre i
konflikthåndtering. De skal så vidt muligt ikke være
alene med indsatte. Og når der sker episoder, skal der
efterfølgende stå hjælp og behandlingstilbud klar til
personalet.
Desuden skal vold og trusler politianmeldes hver
gang. Der skal straks iværksættes sanktioner over for
den voldelige indsatte. Og institutionerne bør indrettes med moderne udstyr, der fremmer personalets
sikkerhed.
I forhold til arbejdspres er det afgørende, at kapacitetsproblemer i fængslerne løses. Højt belæg i fængslerne øger arbejdsmængde og tidspres for den enkelte
medarbejder. Samtidig har generelle strafskærpelser i
de nordiske lande øget presset på kapaciteten.
NFU mener derfor, at der skal garanteres en høj personaletæthed i de nordiske fængsler. Alenevagter skal
afskaffes. Og der skal være pladser nok til de indsatte.
Der bør ikke være dobbeltbelæg.
Desuden bør der løbende foretages bemandingsanalyser for at kortlægge behovet for mandskab.
I forhold til god ledelse er det vigtigt, at alle kriminalforsorgens ledere har et fælles grundlag for at udøve
god ledelse.
I lederuddannelserne og i dagligdagen bør der lægges
vægt på, at lederne er i stand til at motivere medarbejderne. At lederne sikrer, at samarbejdet med medarbejderne bygger på tillid og troværdighed. Og at
lederne er åbne over for kritik og dialog.
Der bør lægges vægt på, at lederne informerer klart.
At lederne udstikker klare retningslinier i hverdagen.
Og at den enkelte medarbejder ved, hvad der forventes af ham eller hende.
Der bør desuden lægges vægt på, at lederne yder
støtte og vejledning til medarbejderne. At lederne
giver medarbejderne mulighed for at påvirke deres
arbejdssituation. Og at lederne giver medarbejderne
gode udviklingsmuligheder.
I forhold til fysiske rammer er der stadig alt for mange
utidssvarende fængsler i de nordiske lande. Mange bygninger er over 100 år gamle og dårligt vedligeholdt.
Bygningerne lever mange steder ikke op til de krav,
der i dag stilles til kriminalforsorgen. Der er ikke plads
til at tilbyde de indsatte ordentlige tilbud for eksempel
i form af værksteder. Det er vanskeligt at skabe mindre enheder og adskille forskellige grupper af indsatte.
Desuden kan der opstå sikkerhedsproblemer, når bygninger og tekniske installationer ikke er vedligeholdt.
NFU mener derfor, at der bør afsættes flere penge til
vedligeholdelse og modernisering af de nuværende
fængsler. Renoveringer skal tage højde for, at der i
dag stilles højere krav til arbejdsmiljø, sundhed og sikkerhed. Der bør bygges nye fængsler og alt nybyggeri
skal kunne deles op i større og mindre sektioner.
Uddannelse
Fængselsbetjenten er kernemedarbejderen i Kriminalforsorgen. Betjenten har en afgørende rolle i forhold
til sikkerhed og resocialisering i fængslerne. Det er
fængselsbetjenten, der i det daglige sikrer, at indsatte
afsoner under kontrollerede forhold, og som motiverer de indsatte til at leve en kriminalitetsfri tilværelse.
Det indebærer, at den enkelte betjent udfylder en
meget bredere rolle, end tidligere. I dag handler det
ikke alene om, at den statiske sikkerhed er i orden.
Fængselsbetjentene samarbejder med Kriminalforsorgens øvrige medarbejdergrupper om de indsattes sagsbehandling, beskæftigelse og fritidsaktiviteter.
Uddannelse – både grund- og efteruddannelse – er
helt afgørende for at skabe og bevare et velfungerende og professionelt korps af fængselsbetjente.
NFU mener, at Kriminalforsorgen bør tilrettelægge en
målrettet uddannelsespolitik, som sikrer fagligt dygtige og engagerede medarbejdere. Uddannelsen bør
bygge på en vekselvirkning mellem teori og praktik.
Den teoretiske del af undervisningen bør løbende forstærkes og udvikles i forhold til de ændringer, der sker
med klientellets sammensætning og adfærd.
Fag om konfliktløsning, psykologi og samspil mellem
mennesker skal prioriteres i uddannelsen.
Efteruddannelse, som er på forkant med behovene, er
afgørende for en fortsat professionel løsning af opgaverne. Uddannelsestilbudene skal medvirke til at sikre
inspiration og udvikling for fængselsbetjentene.
Klientel
Kriminalforsorgen tager imod alle borgere, der har
fået en dom til afsoning samt arresterede.
NFU understreger dog, at der er undtagelser og grænser for, hvem der bør placeres i bygninger, der er fyldt
med kriminelle.
Psykisk syge bør ikke fængsles. Det gælder de, der har
fået lægens ord for, at de er syge og indlæggelse er
nødvendig. De bør sikres plads i egnede behandlingsinstitutioner.
Asylsøgere bør ikke sættes i fængsel, når grundlaget
for fængslingen alene er asylsagen.
Unge under 18 år bør holdes adskilt fra øvrige kriminelle. De nordiske lande bør overholde FN’s børnekonvention. Konventionen anbefaler, at der iværksættes
andre tiltag end fængsling over for kriminelle børn og
unge. NFU mener ikke, at den kriminelle lavalder bør
ligge under 15 år.
Over for øvrige dømte bør man være opmærksom på
alternativer til afsoning i fængslerne. For eksempel
behandling, samfundstjeneste, weekendfængsel og
elektroniske fodlænker.
Strafudmåling skal som hovedregel ske i faktisk tidsbestemt form. Tidsubestemt straf bør være en undtagelse, der kun anvendes i få tilfælde.
97
I forhold til indsatte med misbrugsproblemer bør der
være flere behandlingstilbud. Samtidig med at der er
nul-tolerance over for hash, narko og illegale lægemidler.
Kriminalforsorgen i friheden skal have en fremskudt
plads i kriminalforsorgens arbejde. Samarbejdet mellem fængsler og kriminalforsorgen i frihed skal styrkes.
16.2NFU – konferansen
Etter representantskapet ble det tradisjonen tro
98
avholdt konferanse. Tema for konferansen var «den
nordiske fengselsbetjenten»
Det var både paneldebatt, plenums foredrag og
workshops. De tilstedeværende uttrykte stor tilfredshet med både gjennomføring og innhold.
Program for mandag den 13. september 2010.
Tid
Aktivitet i plenum eller grupper
9.00 – 10.00
Ankomst / kaffe
10.00 - 11.30
Velkomst v/ William Rentzmann, direktør for Kriminalforsorgen, Danmark
Indledning v/ Kim Østerbye, formand for Nordiske Fængselsfunktionærers Union og Fængselsforbundet i Danmark
Plenum:
Mikael Bertelsen: «Er arbejdet som betjent fængsel på livstid?»
Mikael Bertelsen er journalist og har senest stået for radioserien «P1 i Fængsel» fra det åbne
statsfængsel i Søbysøgård. Udsendelserne kan høres på http://www.dr.dk/P1/Serier/P1ifaengsel/.
11.30 – 12.30
Frokost
12.30 – 14.30
Hvordan er den nordiske fængselsbetjent?
Direktørerne for Kriminalforsorgen, Kriminalomsorgen, Kriminalvården, Rikosseuraamuslaitos /
Brottspåföljdsmyndigheten og Fangelsismálastofnun Ríkisins giver deres bud.
14.30 – 15.00
Pause
15.00 – 16.30
Tre spor: Oplæg samt debat
Stress, traumer og PTSD
Hvad gør Politiet for at
forebygge og håndtere
traumer?
Det danske politis arbejde
og erfaringer sammenholdt
med fængselsbetjentes
arbejdsvilkår.
Psykolog Pelle Nigård arbejder på Politiets Uddannelsescenter (DK).
16.30
Roller og arbejdsmiljø
Er det umulig å være både vokter og hjelper?
Olav Levin Johansen ser muligheter for at disse rollene kan
være nøkkelen i rehabiliteringsarbeidet.
Olav Levin Johansen har 34 års
fartstid i kriminalomsorgen og
forsker nå rundt fengelsbetjentrollen (NO).
Fængsler og subkultur
Kan man blive ved at være normal, når man arbejder i et fængsel?
Enhver betjent bliver påvirket af
miljøet i fængslet – men opdager
typisk først hvor meget, når venner og familie udefra siger det.
Det er farligt, hvis man ikke passer på, mener psykolog Anja
Leavens.
Anja Leavens (DK) arbejder som
selvstændig psykolog og har
erfaring fra flere danske fængsler.
Plenum: Afrunding
99
Program for tirsdag den 14. september 2010.
Tid
Aktivitet i plenum eller grupper
9.00 – 10.30
Tre spor: Oplæg samt debat
Stress, traumer, PTSD
Roller og arbejdsmiljø
Fængsler og subkultur
Hvorfor får fængselsbetjente traumer og Gør det en forskel for stress hvil- Kan man skabe tillid i et
PTSD – og hvad kan vi gøre for at undgå ken afdeling man arbeter på – och fængsel?
det?
hur man ser sin rolle?
Tillid er nødvendigt for at
Høre mere om erfaringerne i det lægelige Betjente skal konstant finde
kunne udføre sit arbejde
arbejde med ptsd-ramte betjente samt den balancen mellem kontrol/sikordentligt. Lars Thuesen fornogle år gamle PUMA-undersøgelse på
kerhed og resocialisering. Odd
tæller om, hvordan den sociAnstalten ved Herstedvester.
Lindberg har studeret, hvordan ale kapital kan forbedres i de
Marianne Borritz er afdelingslæge på Arbe- man kan håndtere det og hvad
danske fængsler og arrestjds- og miljømedicinsk klinik (DK).
det betyder for stress.
huse.
Dr. Elaine Crawley fra Selford Uni- Lars Thuesen er udviklingschef i Kriminalforsorgen (DK).
versity, Manchester
10.30 – 11.00
Pause
11.00 – 12.30
Tre spor: Oplæg samt debat
Stress, traumer og PTSD
Kan vi hjælpe soldaterne?
Efter mange års dansk engagement på Balkan og i Irak og Afghanistan har mange
danske veteraner udviklet ptsd. Hør om
deres fagforenings / Livlinens arbejde med
at hjælpe dem og deres familier – ud fra en
holistisk tilgang til den enkelte, samt arbejdet for at undgå at deres kolleger kommer i
samme situation.
Yvonne Tønnesen er konsulent på psykiske
efterreaktioner i Hærens Konstabel og Korporalforening (DK).
Roller og arbejdsmiljø
Er fængslet rent anarki?
Betjentes arbejdsopgaver og forholdene i fængslerne gør, at de
må lave uformelle regler. Hvad
betyder det for deres arbejdsliv?
Nadja Kirchhoff Hestehave er kriminolog fra University of Leicester og arbejder i Rigspolitiets
Videnscenter (DK).
Fængsler og subkultur
Hvordan får vi en sund
arbejdsplads­kultur, kan man
slippe af med «usunde» subkulturer?
En stærk kultur er ikke nødvendigvis en sund arbejdspladskultur men den kan blive
det!
Cand. mag. Annette Højmann
Kristensen (DK) har gennem
en årrække arbejdet som
ekstern konsulent i de danske
fængsler.
12.30 – 13.30
Frokost
13.30 – 15.00
Opsamling på fagligt indhold
15.00 – 15.30
Pause
15.30 – 16.30
Paneldebat: Hvordan håndterer vi den nordiske models akilleshæl?
16.30 – 17.00
Afrunding v / Kim Østerbye, formand for Nordiske Fængselsfunktionærers Union og Fængselsforbundet i
Danmark
100
17. Rådet for psykisk
helse
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at forbundet
meldte seg inn i Rådet for psykisk helse.
Forbundet mottok invitasjon til ordinært årsmøte og
medlemsmøte i Rådet for psykisk helse med hadde
ikke anledning til å delta.
18.Forsikringer
Forbundet har forsikringer for våre medlemmer i Spare­
Bank 1 Gruppen både gjennom LOfavør og forbundets
egne avtaler. Betalende medlemmer trekkes premiene i
lønn, mens pensjonistene kreves premiene to ganger i
året gjennom avtale med Telecomputing AS.
Alle medlemmene fikk forbundets forsikringsbrosjyre i
2010 hvor alle forsikringene står omtalt.
18.1LOfavør Grunnforsikringen
Grunnforsikringen er den første forsikringen forbundet tegnet med daværende Samvirke forsikring. Forsikringen har vært gjeldende fra 1. januar 1972, og
avløste forbundets tidligere forsikrings-/begravelseskasse. Grunnforsikringen er økonomisk «førstehjelp»
ved dødsfall og dekker dødsfall også på ektefelle/
samboer og barn under 21 år.
Erstatningssummene er fra kroner 6581 opp til 62584
kroner avhengig av alder på avdøde. Forsikringen er
obligatorisk for medlemmene, og premien som er kr 21
pr. måned (økt med kr 1,- pr mnd siden 2009), trekkes
i lønnen sammen med LOfavør Fritidsulykkesforsikring.
Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer.
I 2010 betalte medlemmene en samlet forsikrings­
premie på kroner 707 715 kr.
18.2LOfavør Fritidsulykkesforsikring
LOfavør Fritidsulykkesforsikring er en ulykkesforsikring som gjelder i medlemmenes fritid.
Forsikringen har vært gjeldende fra 1. mars 1990, og
dekker ulykke i fritiden til medlemmet fyller 70 år.
Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer. Forsikringen er obligatorisk for medlemmene, og premien er
gratis (nedgang på kr. 5,- pr måned) etter 2009.
Fra 2010 er medlemmene frikjøpt for premie til denne
forsikringen.
18.3LOfavør Kollektiv hjemforsikring
Kollektiv hjemforsikring er en fullverdiforsikring for
innbo og løsøre. Forsikringen gjelder fra 1. januar 1974
og er obligatorisk for medlemmene, med unntak av 55
pensjonister som reserverte seg da forsikringen ble
innført i 1974.
Premien trekkes i tillegg til prosentkontingenten til
forbundet. Månedlig premie i 2010 var kroner 62 ,
som er lik pris i 2009.
Aspirantene har gratis kollektiv hjemforsikring som
studentmedlemmer i LO. Forbundet betaler premien
kr. 200 pr. år pr. medlem for aspirantenes kollektiv
hjemforsikring.
I 2010 betalte medlemmene og forbundet en samlet
forsikringspremie på kroner 2 199 512 kr.
18.4LOfavør Kollektiv reiseforsikring
Forbundet har siden 1. juni 1994 hatt kollektiv reiseforsikring for alle medlemmer.
Forsikringen er vanlig reiseforsikring for medlemmet
med familie, inkludert avbestillingsforsikring.
Fra 2010 betalte medlemmene en månedlig premie på
kr 43, som er en økning i premien på kr.1,50 pr.
måned..
Medlemmer over 75 år har gratis forsikring gjennom
forbundet.
I 2010 betalte medlemmene og forbundet en samlet
forsikringspremie på kroner 1 556 590.
18.5Reiseforsikring for aspirantmedlemmene
Aspirantmedlemmene har ikke kollektiv reiseforsikring, men fra 1.4. 2008 kunne disse medlemmene
tegne en frivillig reiseforsikring med samme årspremie
på kr. 516 som de andre medlemmene i forbundet.
101
18.6LO favør Toppsikring
på reiseforsikringen
Toppsikring på reiseforsikringen ble innført i 2004
som et frivillig produkt. Gjennom å betale en tilleggspremie på kr. 455 i året kan du få toppsikring på reiseforsikringen. I toppsikringen er bl.a. kravet til overnatting på reise opphevet, dvs. at du ikke trenger
overnatting for å være på reise.
Antall reisedøgn kan utvides fra 45 dager i den ordinære reiseforsikringen, til 90 dager med en tilleggspremie på kr 2610 i året, eller til 180 dager med en
tilleggspremie på kr 7205 i året. Medlemmene kan
også tegne toppsikring på reise 90 dager med en tilleggspremie på kr 2920 i året, eller reise 180 dager
med en tilleggspremie på kr 8761 i året.
18.7NFFs frivillige
gruppelivsforsikring
Forbundet har hatt frivillig gruppelivsforsikring for
yrkesaktive medlemmer siden
1. januar 1987. Det utbetales 5 G (grunnbeløpet i folketrygden) som er kroner 364 405,- ved medlems
død. Forsikringen opphører ved alderspensjon. Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer.
Forsikringen gjelder ulykkesskade hele døgnet, også
når en er på arbeid. Forsikringen har aktiv tilmelding.
Det vil si at medlemmene må gi beskjed til forbundet
dersom de ønsker forsikringen. Forsikringen opphører
ved alders- eller uførepensjon. Forsikringen gjelder
ikke aspirantmedlemmer.
Ytelsene er følgende: Død som følge av ulykke 3,5 G,
som utgjør kr 255.083,- og varig medisinsk invaliditet
som følge av ulykke 6 G, som utgjør kr 437.286,-.
Premien for 2010 var kroner 41 i måneden, og den
trekkes i tillegg til prosentkontingent. Premien gikk
ned med 2 kroner måneden fra året før. Samlet premie for 2010 var kroner 209 864.
Ved utgangen av 2010 var 362 medlemmer tilsluttet
forsikringen, det vil si 15 prosent av medlemmene,
som er en nedgang på 2 prosent fra året før.
18.9LOs samleforsikring
for tillitsvalgte
Forsikringen dekker løsøre og inventar som forbundet
og lokale avdelinger og grupper har, slik som foreningskontor. Forsikringen dekker ikke inventar på hytter
som foreningene eier.
Premien for 2010 var kroner 98 i måneden, som trekkes i tillegg til prosentkontingenten for dem som er
tilsluttet forsikringen. Dette er en økning i premien fra
året før på 3 kroner i måneden. Forsikringen har passiv tilmelding. Det vil si at en må reservere seg mot
forsikringen, dersom en ikke ønsker den. For å bli med
i forsikringen trenges ikke helseerklæring. Unntaket er
hvis en tidligere har reservert seg.
Samleforsikringen er også en reiseforsikring når et
medlem er på organisasjonsmessig oppdrag for forbundet eller sin avdeling/forening. I tillegg er den
også en underslagsforsikring for forbundet og de
lokale avdelinger og foreningers tillitsvalgte.
Samlet premie for 2010 var kroner 2 612 423.
18.10Andre LOfavør- individuelle
forsikringer i 2010
Ved utgangen av 2010 omfattet forsikringen 2241
medlemmer, en tilslutning på 87 prosent av de som
kan tilslutte seg forsikringen.
18.8NFFs frivillige ulykkesforsikring
Forbundets ulykkesforsikring er en frivillig ulykkesforsikring for yrkesaktive medlemmer. Avtalen gjelder fra
1. januar 1973 med endringer i avtalen fra 1. april
1991 og 1. januar 2004.
102
Premien betales av LO sentralt, og er dermed gratis
for forbundet.
• LOfavør Barneforsikring
• LOfavør Ulykkesforsikring
• LOfavør Bilforsikring
• LOfavør Husforsikring
• LO favør Pensjon
• Andre individuelle LO favør forsikringer
Campingvogn, fritidsbåt, fritidshus, hund og katt,
moped, motorsykkel, snøscooter, tilhenger og verdisak.
19. Justisvaktmester
Arne Berger og
hustrus legat
Forbundet har administrert dette legatet siden 1993.
Med bakgrunn i at kapitalen i legatet er relativ liten
har legatstyret lagt til grunn at all avkastning av
denne skal legges til kapitalen for på sikt å få en høyere årlig avkastning. Avkastningen skal i følge statuttene bl.a. benyttes til å gi ansatte i kriminalomsorgen
mulighet til å videreutdanne seg etter endt Fengselsskole.
Legatets styre har i 2010 består legatets styre av;
leder Geir Bjørkli, sekretær/forretningsfører Nina Bergene, Rita Bråten, Asle Aase, alle NFF og Knut Are
Svenkerud, STL.
Legatets byttet revisor i 2010 fra Tom Røisi, Asker,
som arbeidet vederlagsfritt til revisjonsfirmaet Beckmann Lundevall Revisjon AS.
Det har vært avholdt ett styremøte i legatet i 2010.
Legatets kapital pr. 1. januar 2010 var kroner 120 486
Legatet har rentefond i ODIN Pengemarked for kr
68000 Det har vært avkastning på rentefondet i 2010
på kr 2 570. Årsresultatet var i 2010 kr. 3 546 i underskudd som ble tatt av egenkapitalen.
Kapitalen var ved årets slutt kr 116 940.
103
104
Vedleggene
til
Årsmeldingen 2010
105
106
107
461
87
23
983
95
NFF i region vest
NFF i region nord
Direkte tilsluttede
SUM BETALENDE
MEDLEMMER
Alderspensjonister
06
07
57
88
15
1238
Uførepensjonister
Studentmedlemmer
Andre fritatte medl.
SUM MEDLEMMER
116
129
293
2008
14
80
1366
25
201
150
191
05
202
135
NFF i region sør
264
NFF i region sørvest
171
242
M
04
NFF i region nordøst
02
K
207
T
3246
29
168
144
556
2349
48
317
279
326
495
435
449
K
1262
16
101
56
95
994
22
121
133
129
204
164
221
2015
13
96
86
460
1360
25
198
145
186
294
260
252
M
3277
29
197
142
555
2354
47
319
278
315
498
424
473
T
1. april 2010:
K
1286
23
107
49
105
1002
23
122
125
132
216
154
230
2032
14
110
80
474
1354
27
202
142
181
300
252
250
M
3318
37
217
129
579
2356
50
324
267
313
516
406
480
T
1. oktober 2010:
Medlemsbevegelsen 2010
1. januar 2010:
03
NFF i region øst
T= Totalt
01
Avd. nr. Navn:
K = Kvinner M=Menn
Vedlegg 1
K
1307
23
89
48
109
1038
24
126
125
144
220
162
237
2048
15
99
76
482
1376
29
206
141
181
290
266
263
M
3355
38
188
124
591
2414
53
332
266
325
510
428
500
T
31. desember 2010:
Vedlegg 2
Oversikt over medlemmer som er tildelt en utmerkelse i 2010
Forbundets gullmerke er i 2010 tildelt følgende medlemmer:
Navn:
Forening:
Knut Gran
Oslo Feng.funk.forening
Gunnar Yrvum
Oslo Fengs.funk.forening
Gunnar Johansen
Moss fengselsforening
Rogeir Emblemsvåg
NFF Ullersmo fengsel
Arne Erland Holm
NFF Ullermo fengsel
Rolf Hermansen
NFF Ullermo fengsel
Leif Erik Torp
NFF Ullersmo fengsel
Pål Frank Diesen
NFF Hamar fengsel
Ole Stageberg
Dir. tilsluttet
Anne Karien Gran Skien Fengselsforening
Roar Sigbjørn Stensnes
Nffs Adm.forening reg.sør
Terje Odland
Åna Funksjonærforening
Olav Lillehammer
Sandeid Fengselsforening
Kåre-Lars Tveit
Sandeid Fengselsforening
Siren Raadal
Bergen Fengselsfunk.for
Heidi Rongved
Bergen Fengselsfunk.for
Kjartan Helland
Ålesund Feng.tj.m.lag
Rolf Seth
Hustad Feng.-og Fri.For
Terje A. Torbjørnsen
Nordland Krim. For
Tor Stenseth
NFF Lederfor. Nord
Liv-Rigmor Eidissen
Dir. tilsluttet
Innmeldt dato:
01.10.82
01.06.84
01.11.84
02.11.85
01.03.85
01.01.78
01.12.82
01.02.85
01.04.85
01.08.85
01.03.85
01.10.85
01.11.85
01.11.85
01.03.85
01.03.85
01.02.85
01.03.73
01.08.85
01.02.85
01.02.85
Forbundets hedersbevis er i 2010 tildelt følgende medlemmer:
Navn:
Forening:
Hein Sverre Ekeberg
NFF Hedmark feng
Roy Andersen
Oslo Feng.Funk.For
Rolf Ulverud
NFF Hedmark fengsel
Torstein H.Bryni
NFF Ila fengsel
Roar Sigmund Sørli
Verdal Feng.tj.m.lag
Daniel Trollsås
NFF Arendal fengsel
Kirsten Gravdal
NFF Ullersmo fengsel
Olaf-Trygve Aase
NFF avd. Telemark Trond Sørensen
NFF Søndre Vestfold
Innmeldt NFF 01.05.72
01.10.76
01.04.73
01.12.75
01.05.71
01.03.73
01.03.73
01.01.79
01.02.74
LOs 40 års jakkemerke med diplom ble i 2009 tildelt følgende medlemmer:
Navn:
Forening:
Innmeldt i LO:
Odd Arve Haugen
Oslo Feng.funk.forening
01.01.70
Arild Arve Madsen
Oslo Feng.funk.forening
01.09.70
Egil Kvernvik
NFF Ullersmo
01.04.70
Olav Lindstad
NFF Hamar fengsel
01.11.70
Rolf Ulverud
NFF Hamar fengsel
01.09.70
Ole Seterberget
NFF Kongsvinger fengsel
01.02.70
108
Pensj.dato
29.06.10
01.07.10
01.10.10
01.06.10
01.05.10
01.02.10
01.02.10
01.07.10
01.11.10
Navn:
Arild Skjefstadmoen
Gunnar Øverby
Tor Petersen
Svein Harald Andersen
Finn Otto Moskvil
Jan Birger Fegstad
Olaf-Trygve Aase
Kjell Omnes
Trygve Hebnes
Anders Haslestad
Asbjørn Skisland
Frank Einar Antoniazzi
Ingvard Hjellestad
Rolf Heggdal
Ola Vasli
Eldar Hernes
Rolf Eilert Larsen
Kjell Pettersen
Per M. Stenseth
Raymond Trondsen
Åge Ørjan Wilsgaard
Terje Blomseth
Steinar Tvetene
Øyvind Kjeldsberg
Forening:
NFF Kongsvinger fengsel
NFF Kongsvinger fengsel
Dir. tilsluttet
NFF Søndre Vestfold fengsel
NFF Søndre Vestfold fengsel
Sem Fengselsforening
Skien Fengselsforening
Skien Fengselsforening
Stavanger Fengselstj.M.Lag
NFF Arendal fengsel
NFF Arendal fengsel
Bergen Fengselsfunk.For
Bergen Fengselsfunk.For
Hustad Feng.-og Fri.for
Trondheim Feng.tj.m.lag
Trondheim Feng.tj.m.lag
Nordland Krim.for
Nordland Krim.for
Nordland Krim.for
Nordland Krim.for
NFF Ledrfor. Reg.nord
Enhetslederforeningen
Enhetslederforeningen
Enhetslederforeningen
Innmeldt i LO:
01.05.70
01.12.70
01.12.70
01.08.70
01.11.70
01.04.70
01.07.70
15.10.70
01.02.70
01.05.70
01.12.70
08.06.70
01.04.70
01.01.70
01.06.70
01.03.66
01.05.70
01.04.70
01.04.70
01.04.70
01.04.70
01.09.70
01.04.70
01.06.70
109
Vedlegg 3
Medlemskurs i regi av NFF
BFF og NFF Bjørgvin
2.-3.februar, Bergen
Asle Aase
Geir Bjørkli
Jan Lavik
Gisle Grundstad
Berit Nesse Årdal
Hildegunn Raknes
Atle Haldorsen
Raymond Steffensen
Roy Egil Tenold
Frode Steinset
Rikke Frantsen
Hans Petter Eriksen
Iselin Økland Engeset
Linda E. Eikeland
Ole Geir Arefjord
Arve Lidtun
Lene K. Rasmussen
OFF
20.-21.april 2010, Sørmarka
Asle Aase
Geir Bjørkli
Hilde Myhrer
Torstein Moe
Bjørn Vestly
Thor Erik Lauvaas
Lloyd Sletten
Bjørg Elin Huseby
Trond Pettersen
Dan-Henning Ness
Arne Håkon Halvorsen
Ola Åfløydal
Linda Størdal
Thomas Engebretsen
Anita Falck
Bård Larsen
Yngve Servold
Jon Ivar Kristoffersen
Hege Nicolaisen
Pål Skaugerud
Astri Urdal
110
Bredtveit fengselsforening
20.-21.mai 2010, Sørmarka
Asle Aase
Geir Bjørkli
Trine Gutierrez
Svein MIchelsen
Kenneth Melvold
Andreas Mentzoni
Marit Opsahl
Gina Lie
Edmund Rajadurai
Lise Andersen
Kjell Sandmo
Frode Holøymoen
Anne Åstad
Marianne Knag
Laila Olsen
Tove Stensrud
Marit Lorås
Tom Hannestad
Torstein Moe
NFF Halden fengsel
28.-29.april 2010, Sarpsborg
Asle Aase
Geir Bjørkli
Vidar Billington
Magnar Momerak Hauge
Trine Solberg
Morten Ormestad
Sindre Flage
Kjell Erik Baanerud
Lene Amundsen
Yvonne Hansen,
Tina Marita Kristiansen
Jørgen Stavang Andersen
Ole Jørgen Haugen
Berit Irene Lavasani
Katrine Isabelle Johansen
Ørjan Fallmo.
Marte Johnsen
RFF
14. -15. april, Storefjell
Asle Aase
Geir Bjørkli
Martine M. Pløen
Anita Berg
Kenneth Seierstad
Grethe Midtlyng
Anne Paulsen
Lene Myroldhaug
Greta Rosudottir
Geir I. Sæthren
Vibeke D. Pedersen
Bjarte Petersen
Anton I. Fedje
Ståle Torkilsen
Arnhild Jegtvolden
Marius Trandberg
Signe Rydheim
Anne C. Helgesen
Tommy Natedal
Øyvind Andreassen
Silje Nymoen
Siri E. Sørlie
Torstein Moe
Leif Berg
Bjørn Dale
Stine Lobben
Kurs teoriårsaspiranter
28.-29.oktober 2010, Sørmarka
Asle Aase
Geir Bjørkli
Rita Bråten
Haimi Mahari
Tine Lise Olslund
Anne Marthe Strande
Martine Henriksen
Ida Engebretsen
Erik Trebek
Per Henning Berg
Alexander Tollefsen
Sussane Borgen
Annette Iren Johansen
Lene Jensen
Torkild Waage
Jørn Årnes
Tove-Helen Viken
Steffen Kaashagen
Kari Iren Saxsegaard
Anne Grethe Ruud
Linda Olsen
Christian Nikolaisen
Andreas Andersen
Ane Tjernsbekk
Ann-Kristin Tangen
Christine Berge
Kjetil Bråte
Gerzic Senad
Tore Svennballrud
Gry Kjær Hansen
Sundeep Sing
Mona Sjøthun
Daniel Bakken
Hege Kristin Eriksen
Christian H. Sparre
Marit C. Gudevold
Synnøve Strand
Kristoffer Høidal
Audun Evensen
Rita Eriksen
Lasse Pedersen
Linn- Åse Holtet
Thomas Midtbøen og
Kjell Erik Dahl
Sabrina Johansen og
Henriette Marie Knutsen
Eva Lill Johansen og
Irene Garpestad
Bent Finseth og
Malin Paulsen.
Torstein Moe
Kurs for styret i Fengselskolens
tjenestegruppe 22.-24.mars
2010, Oslo og København
Synnøve Strand
Per Henning Berg
Aleksander Tollefsen
Gloria Owoses
Hege Kristin Eriksen
Anne Grete Ruud.
Gry Kjær Hansen
Kristoffer Høidal
Kick off
30.-31.8 2010, Sørmarka
Asle Aase
Ronny Sleire
Egil Johnsen
Tanja Farsund
Henriette Solberg
Eilen Barstad
Haakon Mjelde
Per Olav Grønningen
Judith Maan
Stein Olav Erlandsen
Forbundskole 2010,
23.3.-25.3.2010, Gardermoen
Ole Geir Arefjord
Bergen fengsel
Lene Katrin Rasmussen
Bergen fengsel
Tone Berit Solvang
Bjørgvin fengsel
Therese Bruknapp Tuft
Bjørgvin fengsel
Henriette Solberg
Vik fengsel
Tonje Størdal
Drammen fengsel
Lars Eritsland
Drammen fengsel
Alf Håvard Nilsen
Horten fengsel
Yvonne Øvrebø
Horten fengsel
Kristian Hesthagen
Ringerike fengsel
Frode Bergene
Åna fengsel
Roar Johnsen
Åna fengsel
Roar Stensnes
Terje Haugan
Maren-Anne Sletten
Bjørge Hjelmeland
Svein Michelsen
Jill Espe
Bjørg Huseby
Espen Hvidsten
Hilde Myhrer
Frode Strømmen
Siri Aasheim
Sissil Kvinen
Jane Elin Owe
Anders Løvik
Joachim Bartholdsen
Roar Johnsen
Geir Ove Aasum
Hans Tvedte
Jørn Simen Nesset
Per Olav Mobekk
Rita Henriksen
Rita Engebretsen
Tronn Kjær
Per Erik Bjune
Rolf Mcdougall
Stig Karlsen
Finn Viggo Moland
Anita Dulin
Siri Sørlie
Region vest
----”---------”---------”---------”-----Region sør
-----”------------”------------”------------”-------Region sørvest
-----”--------
111
Laila Nordahl
Øyvind Jåsund
Marianne Kilaas
Elin Dale
Ingunn Andersen
Maren Øvrebø
Trine Solberg
Herlaug Ivan Gullikstad
Jørn Simen Nesset
Ellen Steffensen
Maj-Lill Johansen
Teresa Zamecznic
Åge Johnny Olsen
Trond Bjørnar Pedersen
Leif Arne Brekke
Åna fengsel
Stavanger fengsel
Østfold friomsorgsforening
Oslo friomsorgsforening
Indre Østfold fengselsforening
Oslo fengsel
NFF Halden fengsel
Ullersmo fengsel
Bruvoll fengsel
Ullersmo fengsel
Ullersmo fengsel
Ila fengsel
Kongsvinger fengsel
Tromsø fengsel
Tromsø fengsel
Forbundsskole 2010 16.-18.6, Gardermoen
Jone Reime
Åna fengsel
Svein Ueland
Åna fengsel
Liv Bente Henningsen
Stavanger fengsel
Ellen M. Næss Hald
Agder friomsorg
Svein Inge Bru
Drammen fengsel
Stian Wessel-Berg Skjold Drammen fengsel
Sonja Ullestad
Sem fengsel
Gun Inger Heibø
Søndre Vestfold, Larvik
Vibeke D. Pedersen
Ringerike fengsel
Trond Hansen
KITT
Mona Juul
KITT
Kjell Erik Baanrud
Halden fengsel
Knut Ove Kristensen
Oslo fengsel
Ola Åfløydal
Oslo fengsel
Arne Håkon Halvorsen
Oslo fengsel
Hanne Lise Olsen
Hustad fengsel
Håkon Mjelde
Bergen fengsel
Jan Martin Fjellbakk
Bergen fengsel
Ståle Bakke
Hamar fengsel
Kenneth Grønlien
Hamar fengsel
Anita Lundquist
Hedmark fengsel, Ilseng
Lise Seljeskog Tromsø fengsel
Frank Solheim
Tromsø fengsel
112
-----”------------”-------Region øst
-----”------------”------------”------------”-------region nordøst
-----”------------”------------”------------”------------”-------Region nord
-----”--------
Region sørvest
---”------”------”---Region sør
---”------”------”------”---Ingen region tilh.
Ingen region tilh.
Region øst
---”------”------”---Region vest
---”------”---Region Nordøst
---”------”---Region Nord
Region Nord
Kurs NFU, 13.-14.9, København
Geir Bjørkli
Rita Bråten
Asle Aase
Nina Bergene
Stein Olav Erlandsen
Hilde Myhrer
Roar Stensnes
Jan-Birger Sveen
Ronny Sleire
May Lise Olsen
Roar Øvrebø
Jan Erik Østlie
113
Vedlegg 4
Kurs i regi av LO Stat
Trinn 2 organisasjonskunnskap
Arefjord Ole Geir
Halvorsen Arne Håkon
Huseby Bjørg Elin
Langevei Robert
Rasmussen Lene-Katrin
Solberg Henriette
Solvang Tone Berit
Tuft Therese Bruknapp
Trinn 3 , Lover og avtaler i staten
Asbjørnsen Sissel Dahl
Grønningen Per Olav
Henriksen Rita
Kasbergsen Heidi
Nesset Jørn Simen
Sørensen Nina
Viste John
114
Trinn 4, Forhandlinger i staten
Grønningen Per Olav
Hansen Trond
Henriksen Rita
Nesset Jørn Simen Svennebybråten
Øhrling Øistein
Forvaltningspolitikk
Brattetveit Bernt Ove
Lind Jahn Thomas
Røer Morten
Barth Sølvi Askje
Brattetveit Bernt Ove
Kvile Ingeborg
Røer Morten
Personalpolitikk
Askø Astrid
Viste John
Waldeland Marit Orstad
Vedlegg 5
Toppskolering
Arbeidsmiljø skolen 1 og 2
Holm Stig Henning
Yorkshire skolen
Wicklund Kristian
115
Vedlegg 6
Pressemeldinger 2010
124 millioner er for lite til kriminalomsorgen!
NFF mener de økonomiske driftsrammene for 2011 for fengslene og friomsorgen (herunder EK) er for dårlige i
forhold til justisministerens ambisjoner om høy faglig aktivitet, fortsatt fulle fengsler og stort press på friomsorgen.
Regionene har i 2010 pålagt fengslene og friomsorgen innsparinger for å kunne holde seg innenfor budsjettene,
dette har medført stor slitasje på ansatte og har også redusert soningsinnholdet. NFF ser ingenting i budsjettet
for 2011 som bedrer dette: Det legges opp til høy aktivitet og flere nye tiltak som bl.a. økning i soning med elektronisk kontroll (EK), to nye rusmestringsenheter, etterutdanning for ansatte og ingen klare mål om redusert
belegg i fengslene. NFF støtter tiltakene, men de må fullfinansieres dersom ikke presset på de ansatte skal øke
ytterligere.
NFF er fornøyd med at regjeringen foreslår økt klasseopptak på KRUS og at undervisningen gjøres desentralisert
til Bergen og Åna, at Bjørgvin fengsel gjøres permanent, utvidelsen av Hustad fengsel, opprusting av besøksforholdene og aktivitetsbygget i Oslo fengsel, midler til vedlikehold og modernisering av eksisterende fengselsbygg
samt tilsetting av 25 løslatelseskoordinatorer.
NFF støtter forslaget om egne fengsler/avdelinger for utenlandske innsatte som skal ut av landet etter endt
soning. NFF forutsetter at fengslene både bemanningsmessig og i forhold til soningsforhold er likestilte med
ordinære fengsler. Straffegjennomføringen skal være tilpasset denne gruppens særlige behov.
NFF mener det er riktig å utvide antallet overgangsboliger og er fornøyd med at det planlegges slik enhet i Halden fengsel. NFF mener det i tillegg må bygges overgangsbolig i region nordøst og i Tromsø. NFF mener det også
er viktig at utredningen om fremtidige løsninger for Drammen og Mosjøen og oppgradering av Hamar fengsel
(St. Torfinn) blir startet opp.
NFF er fornøyd med regjeringens omtale av, og tiltak for å styrke kompetansen til ansatte i kriminalomsorgen.
Forbundet ser dette som svært viktig for å nå kriminalomsorgs målsettinger.
NFFs landsmøte 19.-21-november 2010
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund avholder sitt 33. landsmøte på Sørmarka kurs og konferansesenter utenfor Oslo 19. – 21. november 2010. Landsmøtet åpner kl. 10.30 den 19. november og avsluttes ca kl. 13.00 den 21.
november.
Justisminister Knut Storberget vil være til stede fredag 19, november fra kl. 1430 til ca kl.1800.
Pressen er velkommen til å overvære hele eller deler av landsmøtet.
116
Vedlegg 7
Særavtale om arbeidstid i kriminalomsorgen
Protokoll
Forhandlingsmøte 21. desember 2010.
Partene har besluttet å endre ordlyden i særavtalen om arbeidstid, ettersom at teksten ikke har vist seg å være
i tråd med partenes intensjoner. Endringene er knyttet til § 6 daglig arbeidsfri, § 7 tredje påfølgende søn- og
helgedag, samt ny bestemmelse i § 8 fridag etter turnus.
Sted og dato:
Oslo, 21. desember 2010
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning: Marianne Vollan
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund: Asle Aase
Kriminalomsorgens Yrkesforbund: Tore Leirfall
Fagorganisasjonen: Svein Woldsund
Akademikerne: Carola Becher
117
Særavtale om arbeidstid i kriminalomsorgen
§ 1 Omfangsbestemmelse
Denne avtalen gjelder for tjenestemenn omfattet av hovedtariffavtalen § 7 nr 3. For skogsforlegningen gjelder
egen avtale inntil videre.
§ 2 Definisjoner
1. Tid
Time:Klokketime.
Døgn (24 timer):
Fra kl. 0000 til kl. 2400.
Dag:
Fra kl. 0600 til kl. 2000.
Natt:
Fra kl. 2000 til kl. 0600.
Uke (7 dager):
Fra mandag kl. 0000 til søndag kl. 2400.
52 uker: Et kalenderår (1.1 – 31.12).
§ 3 Arbeidsplaner/turnus
1. Turnusliste/arbeidsplan
Turnus: Arbeidsplan der arbeid og fritid er satt opp. Turnus er en tjenesteform med skiftende tjeneste fra dag
til dag og/eller fra uke til uke over en bestemt periode fastsatt i turnuslisten
Turnusuke: Hver av enkeltukene en turnusliste består av.
Turnusperiode: Det antall uker en turnus gjelder for.
Turnusliste:
En tabell over et gitt antall turnusuker som viser fordelingen av tjeneste og fritid pr. døgn i
uken, og som har fått en gyldighetsperiode.
2. Varighet og endring
Turnuslistens turnusperiode kan ha en varighet av inntil 26 uker.
En turnusliste kan gis en gyldighet av inntil 1 år.
I de tilfeller hvor det finnes ubundne / frie timer i en turnus skal bruken av disse drøftes mellom lokale parter ved
starten av turnusperioden. Timene skal benyttes innen samme periode.
§ 4 Arbeidstid
Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden
Den alminnelige arbeidstiden kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst et kalenderår i gjennomsnitt
ikke blir lenger enn 37,5 timer. Den alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige 10 timer i løpet av et døgn og 48
timer i løpet av en uke, jfr. aml. § 10-5 og hovedtariffavtalen § 7 nr.1 og § 7 nr. 7. Ved lokal enighet kan det søkes
unntak fra den daglige alminnelige arbeidstiden jf. arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd.
2. Omregning av ordinær arbeidstid
All tidskompensasjon knyttet opp mot helge- og høytidsdager avregnes individuelt ved slutten av hver turnusperiode.
118
§ 5 Pauser
Når arbeidstiden er satt opp med mer enn fem og en halv sammenhengende time, skal arbeidet avbrytes med
minst en pause. Pausen eller pausene skal til sammen ha 30 minutters varighet, men 45 minutters varighet hvis
arbeidstiden er satt opp med 8 sammenhengende timer eller mer.
§ 6 Daglig arbeidsfri
Arbeidstaker skal mellom hver vakt ha en arbeidsfri periode på minst 11 sammenhengende timer.
Den arbeidsfrie perioden kan likevel settes til 9 timer jf. arbeidsmiljøloven § 10 – 8 tredje ledd.
Ved overtid gis kompenserende hvile slik at 11 timers hviletid oppnås mellom to skift.
§ 7 Tredje påfølgende søn- og helgedag
Hvis en tjenestemann er satt opp på tjeneste med mer enn to søn- og helgedager i trekk, skal tjenesten på de
etterfølgende søn- og helgedager godtgjøres slik:
Tredje påfølgende helgedag samt etterfølgende helgedager kompenseres foruten tillegg etter hovedtariffavtalen,
med ny fridag av minst normal arbeidsdags lengde.
Kan ikke slik fridag gis, betales overtidsgodtgjørelse for arbeidet tid av minst normal arbeidstids lengde.
Dersom tredje påfølgende dag er en søndag som ikke er helgedag, skal tjenestemannen foruten tillegg etter
hovedtariffavtalen, godtgjøres med 50 % av timelønn.
Ved tjeneste etter kl 12.00 på en høytidsaften sidestilles denne med søn- og helgedag i beregningen av tredje
påfølgende. Unntaket her er påskeaften som regnes som en helgedag.
Onsdag før skjærtorsdag regnes ikke med i beregningen etter denne paragrafen.
§ 8 Fridag etter turnus
Når fridag etter turnus faller på høytidsaften (pinse-, jul-, nyttårsaften) som ikke er søndag, skal tjenestemannen
i tillegg til å avvikle denne fridagen gis fri fra et dagsverk av minst normal arbeidstids lengde. Kan ikke slik fritid
gis innen oppgjørsperioden, godtgjøres dette med timelønn tillagt 50 % for normal arbeidsdags lengde, 7 ½
timer.
§ 9 Tvisteløsning
Oppstår det i avtaleperioden tvister om forståelsen av denne avtalen, skal tvisten løses i samsvar med lov om
offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2.
§ 10 Ikraftsetting og oppsigelse
Denne avtalen trer i kraft 1. desember 2010. Avtalen kan sies opp med 3 måneders varsel.
119
Vedlegg 7
Tilsettingsrådene i kriminalomsorgen
Forbundet har delegert ansvaret for oppnevningen av representanter i tilsettingsrådene til regionavdelingene.
I henhold til Personalreglement for embets- og tjenestemenn i kriminalomsorgen har forbundet vært representert med følgende tillitsvalgte i tilsettingsrådene i 2010:
Sentralt tilsettingsråd i kriminalomsorgen:
Representant: vararepresentant: Kriminalomsorgens Utdanningssenter/KRUS:
Representant:
Vararepresentant:
Kriminalomsorgens IT-Tjeneste/KITT:
Representant:
Vararepresentant:
Rita Bråten
Asle Aase
til 31.12.12
til 31.12.12
ingen fra NFF
Mona Juul
ingen fra NFF
til 31.12.11
NFF i region øst:
Tilsettingsrådet for assisterende direktører og enhetsledere i region øst:
Representant:
Hilde Myhrer
Vararepresentant:
Trond Pettersen
til 31.12.10
til 31.12.10
Oslo fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.11
til 31.12.11
Ingebjørg Nytrøen
Jon Eivind Bakke
Tilsettingsrådet ved Sandaker overgangsbolig og Arupsgate overgangsbolig:
Felles representanter for begge enhetene:
Representant (Sand):
Glenn Andersen
Vararepresentant: Vivian Gundersen
Representant (Arup):
May-Lise Olsen
Vararepresentant:
Egil-Martin Gulla
til 31.12.10
til 31.12.10
til 31.12.11
til 31.12.11
Østfold Friomsorgskontor:
Representant:
Vararepresentant: Representant:
Vararepresentant:
Elisabeth Grøndahl
Birger F.Hauger
Lena Eriksen
Jorid Rishaug
til 31.12.10
til 31.12.10
til 31.12.11
til 31.12.11
Tilsettingsrådet ved Ravneberget fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Ove Rishaug
Cathrine Åneby
til 31.12.10
til 31.12.10
120
Tilsettingsrådet ved Oslo Friomsorgskontor
Representant:
Vararepresentant:
Tilsettingsrådet ved Sarpsborg fengsel:
Representant:
Vararepresentant: Aneeta Johnsen
Elin Dale
til 31.12.10
til 31.12.10
Rino Andersen
Tom Herman Bye Andersen
til 31.12.10
til 31.12.10
Representant:
Vararepresentant:
Bjørge Hjelmeland
Dag Herman Andersen
til 31.12.11
til 31.12.11
Tilsettingsrådet ved Bredtveit fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Kjell Sandmo
Lise Andersen
til 31.12.11
til 31.12.11
Tilsettingsrådet ved Indre Østfold fengsel:
Representant:
Vararepresentant: Thomas Monstad
Chris Larsen
til 31.12.10
til 31.12.10
Tilsettingsrådet ved Halden fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Lars Erik Olsen
Runar Eidissen
til 31.12.11
til 31.12.11
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen region øst:
Representant:
Jan Popelka
Vararepresentant:
Otto Løvik
NFF i region nordøst:
Tilsettingsrådet ved Ila fengsel: Representant: Vararepresentant: Tilsettingsrådet ved Ullersmo fengsel:
Representant: Vararepresentant: til 31.12.11
til 31.12.10
Hanne Røyne Tronn Kjær
til 31.12.10
til 31.12.10
Jøran Thoresen
Terje Litzheim til 31.12.10
til 31.12.10
Tilsettingsrådet ved Akershus friomsorgskontor:
Representant:
Inngunn B.Børke
Vararepresentant
Cecilie Finsal
til 31.12.10
til 31.12.10
Tilsettingsrådet ved Kongsvinger fengsel:
Representant: Vararepresentant:
Tommy Wang Kjell E. Baanerud til 31.12.10
til 31.12.10
Tilsettingsrådet ved Hedmark fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Kine Skolebekken
Rudi Hoffmann
til 31.12.10
til 31.12.10
121
Tilsettingsrådet ved Hedmark og Oppland friomsorgskontor:
Representant:
Egil Brustuen Vararepresentant: Liv Skogly til 31.12.10
til 31.12.10
Tilsettingsrådet ved Vestoppland fengsel:
Representant: Vararepresentant: Per Erik Bjune Gro Rundbråten til 31.12.10
til 31.12.10
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen i nordøst:
Representant: Stig Erik Karlsen
Vararepresentant:
Liv Henly
til 31.12.10
til 31.12.10
Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region nordøst:
Representant: Per Olav Mobekk Vararepresentant:
Jan Birger Sveen
til 31.12.11
til 31.12.11
NFF i region sør:
§ 11.1 Tilsettingsrådet for tjenestemenn i regionadministrasjonen region sør:
Representant:
Astrid Kaarud
Vararepresentant:
Tom Arne Nilsen
til 31.12.11
til 31.12.11
Tilsettingsrådet for ass. direktører og lokale enhetsledere i region sør:
Representant:
Roar Stensnes
Vararepresentant:
Anne Rørvik Ringerike fengsel
til 31.12.11
til 31.12.11
Ringerike fengsel
Representant:
Vararepresentant:
Ørjan Bondehagen
Anne Marit Borg
til 31.12.10
til 31.12.10
Hassel fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Anne Solveig Johannessen
Aina Sæther
til 31.12.10
til 31.12.10
Drammen fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Terje Torvet
Tor Arve Osen
til 31.12.10
til 31.12.10
Drammen overgangsbolig og Buskerud friomsorgskontor:
Representant:
Jonny Gunnar Jørgensen
Vararepresentant:
Birgit Midtgård
til 31.12.10
til 31.12.10
Representant:
Vararepresentant:
Linda Moen Anne Sofie Grasbekk
til 31.12.11
til 31.12.11
Nordre vestfold fengsel:
Representant: Vararepresentant:
Alf Håvard Nilsen
Kjersti Hansen
til 31.12.10
til 31.12.10
122
Sandefjord fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Trond Martinsen Liv M Rise
til 31.12.10
til 31.12.10
Representant:
Vararepresentant:
Jeanett Foyn Moe
Marit Evju
til 31.12.11
til 31.12.11
Lisbeth Martinsen
Jan Frode Stangeby
til 31.12.11
til 31.12.11
Heidi Bull Dahl
Ingvar Kjørum
til 31.12.10
til 31.12.10
Telemark fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Arnhild Gjærum Knudsen
Åge Ohnstad
til 31.12.11
til 31.12.11
Representant:
Vararepresentant:
Svei E Skjei
Arild Minde
til 31.12.10
til 31.12.10
Telemark friomsorgskontor:
Representant:
Vararepresentant:
Roar Nordbø
Marit Staakan Gundersen
til 31.12.11
til 31.12.11
Sem fengsel:
Representant:
Vararepresentant: Vestfold friomsorgskontor:
Representant:
Vararepresentant:
NFF i region sørvest:
§11.1 Tilsetningsrådet for tjenestemenn ved regionadministrasjonen i region sørvest:
Representant: Bjørg Lindebø
Vara:
Jorunn Molvær
til 31.12.2011
til 31.12.2011
Representant:
Vara:
til 31.12.2010
til 31.12.2010
Ingeir Klemetrud
Grete Saurdal
§ 11.2 Tilsetningsrådet for ass.direktører og lokale enhetsledere i region sørvest:
Representant: Elin-Sabine Hognestad
Vararep.:
Margunn Fjetland
til 31.12.2010
til 31.12.2010
Arendal fengsel:
Representant: Vara:
Roar Haarberg
Live Jetlund
til 31.12.2010
til 31.12.2010
Kristiansand fengsel:
Representant: Vara:
Kjetil Kallevik
Heidi Dahl
til 31.12.2010
til 31.12.2010
Representant: Vara:
Tore Sørensen
Jan Arvid Ljøstad
til 31.12.2011
til 31.12.2011
123
Friomsorgskontoret i Aust-Agder og vest-Agder:
Representant: Vara:
Toril Thorsen
Bente Berg
til 31.12.2011
til 31.12.2011
Åna fengsel:
Representant: Vara:
Robert Johansen
Mads Håland
til 31.12.2010
til 31.12.2010
Stavanger fengsel:
Representant:
Vara:
John Egil Skaaren
Rita Jørgensen
til 31.12.2011
til 31.12.2011
Haugesund fengsel:
Representant: Vara:
Hege Kipperberg
Anders Skattkjær
til 31.12.2010
til 31.12.2010
Representant:
Vara:
Frank Karoliussen
Marit Andersen
til 31.12.2011
til 31.12.2011
Sandeid fengsel:
Representant:
Vara:
Ivar Tokheim
Torbjørn Indrebø
til 31.12.2010
til 31.12.2010
Auklend overgangsbolig og Rogaland friomsorgskontor:
Representant:
Ove Birger Wilson
Vara:
Anne Grethe Rosså Ramsvik
til 31.12.2011
til 31.12.2011
NFF i region vest:
Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region vest:
Representant: Ronny Sleire
Vararepresentant: Håkon Mjelde
til 31.12.11
til 31.12.11
Hordaland friomsorgskontor:
Representant: Vararepresentant: Gro Håheim
Anne Elin Kobbeltvedt
til 31.12.11
til 31.12.11
Vik fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Tommy Haukeland
Anders Engesbakk
til 31.12.10
til 31.12.10
Sogn og Fjordane friomsorgskontor:
Representant: vararepresentant: Terje Gulestø
Synnøve Melvær
til 31.12.11
til 31.12.11
Hustad fengsel:
Representant: vararepresentant: Jannicke Popelka
Odd Bolme
til 31.12.10
til 31.12.10
124
Møre og Romsdal friomsorgskontor:
Representant: Vararepresentant: Ola Wyllum
Thrine Bromstad
til 31.12.11
til 31.12.10
Bergen fengsel m/avdeling Osterøy: Representant: Vararepresentant: Arne Toft
Arne Bruun
til 31.12.10
til 31.12.10
Bjørgvin fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Arild Eldholm
Janne Teigland
til 31.12.10
til 31.12.10
Ålesund fengsel:
Representant: Vararepresentant: Anders Wangsmo
Svend Vinje til 31.12.11
til 31.12.11
Jan Ove Kollanes
til 31.12.11
Per Holm
Stein Olav Erlandsen
til 31.12.11
til 31.12.11
Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region nord:
Representant:
Stein Olav Erlandsen
Vararepresentant:
Svanhild Sørli
til 31.12.12
til 31.12.12
Trondheim fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Lisbeth Solem
Martin Staur
til 31.12.10
til 31.12.10
Verdal fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Arnstein Kulseth
Ole P. Stornes
til 31.12.11
til 31.12.11
Regionadministrasjonen region vest:
Representant: Vararepresentant:
NFF i region nord:
Regionadministrasjonen i region nord:
Representant:
Vararepresentant:
Friomsorgskontorene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag:
Representant:
Solveig K. Bjørgvik
Vararepresentant:
Reidun Ulvin
til 31.12.11
til 31.12.11
Mosjøen fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Arnt Åge Rønning
Yngvar A. Hansen
til 31.12.10
til 31.12.10
Bodø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Janne Liss Jonassen
Jon Inge Tangstad
til 31.12.10
til 31.12.10
125
Nordland friomsorgskontor:
Representant:
Vararepresentant:
Representant:
Vararepresentant:
Geir Helle
Hemann Hansen
Trine L.Kristoffersen
Inger Tellmann-Saxrud
til 31.12.11
til 31.12.11
til 31.12.11
Til 31.12.11
Bodø overgangsbolig:
Representant:
Vararepresentant:
Snorre Storli
Bjørnar Jensen
til 31.12.11
til 31.12.11
Tromsø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Nils Dahl
Trond Bjørnar Pedersen
til 31.12.11
til 31.12.11
Vadsø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Roar Olsen
Stig Vigen
til 31.12.10
til 31.12.10
Friomsorgskontorene i Troms og Finnmark:
Representant:
Vararepresentant:
Representant: Vararepresentant: Nina Sørensen
Frode Benjaminsen
Heidi Rudolfsen
Steffen Johnsen
til 31.12.11
til 31.12.11
til 31.12.11
til 31.12.11
126
Vedlegg nr.9
SÆRAVTALE OM
ØKONMISKE VILKÅR M.V.
UNDER
TJENESTEGJØRING
I
INTERNASJONALE OPERASJONER
Det kgl. justis- og politidepartementet.
Særavtale for tjenestegjøring i
internasjonale operasjoner, forhandlet 21.05.2010
1
1. INNLEDNING ................................................................................................................... 3 2. AVTALEN ......................................................................................................................... 3 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10 2.11 2.12 2.13 3. Lønnsplassering ...................................................................................................... 3 Misjonstillegg ............................................................................................................. 3 Familietillegg .............................................................................................................. 3 Utenlandstillegg .......................................................................................................... 3 Hardshiptillegg ........................................................................................................... 3 Erstatnings- og forsikringsordninger .......................................................................... 3 Frie hjemreiser ............................................................................................................ 4 Velferdspermisjoner ................................................................................................... 4 Familiemisjoner og eventuell dekning av skoleutgifter ............................................. 4 Ferie ............................................................................................................................ 4 Kontrakts- / tjenestegjøringsperioden..................................................................... 4 Midlertidige oppdrag over 28 dager ........................................................................... 4 Avtalens virkeområde, iverksettelse og varighet .................................................. 4
ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER ......................................................................... 6 3.1 Definisjoner ................................................................................................................ 6 3.2 Administrative bestemmelser og merknader til avtalen ............................................. 6 3.2.1 Lønnsplassering .................................................................................................. 6 3.2.2 Misjonstillegg ......................................................................................................... 6 3.2.3 Familietillegg .......................................................................................................... 7 3.2.4 Utenlandstillegg ...................................................................................................... 7 3.2.5 Erstatnings- og forsikringsordninger ved personskade og død.............................. 7 3.2.6 Frie hjemreiser ........................................................................................................ 7 3.2.7 Velferdspermisjoner ............................................................................................... 8 3.2.8 Familiemisjoner og ev. dekning av skoleutgifter ................................................... 8 3.2.9 Ferie ........................................................................................................................ 8 3.2.10 Kontrakts- og tjenestegjøringsperioden .......................................................... 8 SÆRAVTALE OM ØKONOMISKE VILKÅR M.V. UNDER TJENESTEGJØRING I
Det kgl. justis- og politidepartementet.
Særavtale for tjenestegjøring i
internasjonale operasjoner, forhandlet 21.05.2010
2
INTERNASJONALE OPERASJONER
1.
INNLEDNING
Etter forhandlinger mellom Justis- og politidepartementet og Politiets Fellesforbund, Norges
Juristforbund, Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund og Kriminalomsorgens Yrkesforbund er
det inngått midlertidig avtale om økonomiske vilkår m.v. under tjenestegjøring i
internasjonale operasjoner. Denne avtalen erstatter avtalen av 20. desember 2006.
2.
AVTALEN
2.1 Lønnsplassering
Lønnsspennet for SKO 1393 ”Internasjonal rådgiver” skal normalt benyttes. I de tilfeller hvor
stadig tjenestegjørende personell i Staten likevel har høyere lønnstrinn i sin faste stilling skal
hjemmelønnen beholdes.
2.2 Misjonstillegg
Misjonstillegg tilstås som en lønnsmessig kompensasjon for risiko, ulempe, etterlønn og
ekstraordinær arbeidsbelastning. Tillegget er likt for alle oppdrag som omhandles av denne
avtale og utbetales for hele deployeringsperioden.
Tillegget utbetales som kronetillegg fastsatt til kr. 22.500,- pr. mnd.
2.3 Familietillegg
Familietillegg tilstås personell med forsørger- og omsorgsansvar for barn under 18 år. Delt
omsorgsansvar skal dokumenteres. I spesielle tilfelle kan avtalen også gjelde i forbindelse
med andre forsørgerforhold (skal dokumenteres).
Tillegget utbetales som kronetillegg fastsatt til kr. 6000,- pr. mnd., uavhengig av antall barn.
2.4 Utenlandstillegg
Utenlandstillegget skal dekke økte bo og levekostnader som følger av tjenestegjøring i et
internasjonalt oppdrag under deployeringsperioden. Tillegget settes til 60 % av grunnsats, jf.
Utenriksdepartementets tilleggstabell.
Internasjonale rådgivere, og andre kategorier personell, som mottar pengeforpleining
(MSA/BLA/Per Diem eller lignende) for dekning av merutgifter i f.m. tjenestegjøringen får
redusert utenlandstillegg. Tillegget settes da til 35 % av grunnsats, jf. Utenriksdepartementets
tilleggstabell. Foreligger det særskilte forhold, kan det fastsettes et høyere tillegg.
2.5 Hardshiptillegg
Hardshiptillegg kan tilstås personell som tjenestegjør under særskilt belastende leveforhold
(hardship), og som ikke mottar kompensasjon for dette fra annen myndighet.
Veiledende satser følger tilsvarende tabell som for utenrikstjenestens personell.
2.6 Erstatnings- og forsikringsordninger
Den til enhver tid gjeldende avtale mellom AAD/FAD og hovedsammenslutingene/Norsk
Lærerlag gjelder.
Det kgl. justis- og politidepartementet.
Særavtale for tjenestegjøring i
internasjonale operasjoner, forhandlet 21.05.2010
3
2.7 Frie hjemreiser
Det tilstås tre frie reiser t/r fra tjenestestedet til hjemsted i Norge pr. 6. måned. Der hvor det er
hensiktsmessig, og etter godkjenning av oppdragsgiver (JD / POD), kan det innrømmes
fleksibilitet slik at en av reisene kan snus for familiegjenforening.
Kun faktiske utgifter til transport og nødvendig overnatting i forbindelse med tjenestereisen
dekkes.
2.8 Velferdspermisjoner
Velferdspermisjon kan innvilges i forbindelse med dødsfall, livstruende sykdom og
ulykkestilfelle i familien, samt eget barns fødsel. Reiseutgifter t/r misjonsområdet dekkes.
Som familie regnes ektefelle/ registrert partner, samboer, barn, søsken, foreldre, besteforeldre
og svigerforeldre.
I forbindelse med slik velferdspermisjon til Norge kan det tilstås inntil to uker med lønn.
Reisedager kommer i tillegg.
2.9 Familiemisjoner og eventuell dekning av skoleutgifter
I misjonsområder som av mandatgiver defineres som familiemisjoner følger personell
omhandlet i denne avtalen satser og regulering tilsvarende avtale som for utenrikstjenestens
personell.
2.10 Ferie
Ferie/feriegodtgjørelse opptjenes på vanlig måte i henhold til ferieloven. Utsendt personell
følger normalt FNs administrative bestemmelser, som sier at ferie ikke kan avvikles i
deployeringsperioden. Avvikling av opptjent ferie kan derfor kun unntaksvis påregnes i
beordrings- /fristillingsperioden.
2.11 Kontrakts- / tjenestegjøringsperioden
Tjenestegjøringsperioden avtales med den enkelte, dog slik at hensynet til familie, tjenestedet
hjemme og vedkommendes personlige forhold blir ivaretatt på forsvarlig måte. De samme
hensyn må tas ved en eventuell repatriering eller forlengelse av kontraktperioden.
2.12 Midlertidige oppdrag over 28 dager
Personell på midlertidig bistandsoppdrag i en internasjonal operasjon omfattes av denne
avtalen, tilsvarende som for øvrig norsk personell i det aktuelle området, når oppdraget har en
varighet over 28 dager.
2.13 Avtalens virkeområde, iverksettelse og varighet
Denne avtale omfatter personell tilsatt, lønnet og utsendt av Justisdepartementet (Styrkebrønn
og Politidirektoratet) for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, jf SPH pkt 9.20.3.
Denne avtalen gjøres gjeldende fra 1. januar 2010 og til og med 30. november 2010.
Denne avtalen erstatter tidligere avtale av 20. desember 2006.
Det kgl. justis- og politidepartementet.
Særavtale for tjenestegjøring i
internasjonale operasjoner, forhandlet 21.05.2010
4
Satser for misjonstillegg justeres til kr 21.000,- med virkning fra 1.1.2009 – 31.12.2009, og
etterbetales for alle som har tjenestegjort etter denne avtalen i dette tidsrommet.
Satsen for familietillegg i denne avtalen gjelder fra 1.1.2009, og etterbetales for alle som har
tjenestegjort etter denne avtalen.
Vedlegg:
Administrative bestemmelser
Oslo, 21. mai 2010
Det kgl. justis- og politidepartementet.
Særavtale for tjenestegjøring i
internasjonale operasjoner, forhandlet 21.05.2010
5
3.
ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER
3.1 Definisjoner
Intops. Forkortelse av ”internasjonale operasjoner”.
Stadig tjenestegjørende personell. Brukes i forbindelse med denne avtalen ved
beskrivelse av intops-personell som har fast ansettelse i staten.
Kontraktsperiode. Innbefatter forberedelse i forbindelse med utreise,
deployeringsperioden, eventuelle rekreasjonsdager og administrativ utsjekk før
tilbakeføring til ordinært tjenestested.
Deployeringsperiode. Perioden fra avreisen til tjeneste i utlandet og til med tilbakekomst
etter endt oppdrag.
Rekreasjonsdager. Dager for å sikre personellet fridager etter tjeneste i hardshipområder
hvor det arbeides 7 dagers uke.
Administrasjonsdager. Administrasjonsdager kan benyttes når arbeidsgiver ser det
tjenelig for utførelsen før/etter oppdrag.
MSA (Mission Subsistence Allowance). Tilsvarende BLA og Per Diem er et dagbeløp
fastsatt av organisasjonene (FN/OSSE/EU) som skal dekke løpende merutgifter (bolig og
kost m.v.) for oppholdet i misjonen.
Hjemmelønn. Lønn i den faste stillingen m/faste variable tillegg. Faste tillegg for
merarbeid og arbeid utover normalarbeidsdagen bortfaller.
Internasjonal rådgiver. Fag- og lederpersonell, som etter søknad er vurdert av
Justisdepartementet / Politidirektoratet å inneha tilstrekkelig faglig kompetanse til arbeid i
internasjonale operasjoner (FN, EU, OSSE, bilateralt, m.v.).
Hardship. Strabasiøse vanskelige leveforhold, samt særlig vanskelige tjenesteforhold, for
eksempel at personellet er oppsatt med tjenestevåpen.
3.2 Administrative bestemmelser og merknader til avtalen
3.2.1 Lønnsplassering
Politidirektoratet fastsetter lønn etter beskrevet lønnsspenn med de muligheter for fleksibilitet
som den beskriver. Styrkebønnpersonell lønnes i samsvar med hjemmelønn.
Hjemmelønn defineres som lønn i den faste stillingen m/faste variable tillegg. Faste tillegg for
merarbeid og arbeid utover normalarbeidsdagen bortfaller.
3.2.2 Misjonstillegg
Misjonstillegget er en økonomisk kompensasjon for de utfordringer og belastninger personell
utsetter seg for i forbindelse med internasjonale oppdrag i et kriseområde.
Tillegget er også ment å dekke ekstra belastninger i forbindelse med forberedelser i
forbindelse med utreise (kurs/samlinger) og avvikling /overføring ved hjemkomst (debrief).
Misjonstillegget erstatter det som tidligere var risikotillegg, ulempegodtgjørelse og etterlønn.
Tillegget er det samme for alle misjoner.
Det kgl. justis- og politidepartementet.
Særavtale for tjenestegjøring i
internasjonale operasjoner, forhandlet 21.05.2010
6
3.2.3 Familietillegg
Familietillegget forutsetter forsørger- og omsorgsansvar for barn under 18 år som helt eller
delvis inngår i husstanden. Delt omsorg skal kunne dokumenteres. I spesielle tilfeller kan
tillegget også innvilges ved andre dokumenterte omsorgsforhold.
Tillegget er ment å kompensere for merbelastning i husstanden grunnet forsørger- /omsorgs
personens fravær, og legge til rette for at dette bl.a. kan kompenseres med kjøp av tjenester.
3.2.4 Utenlandstillegg
Utenlandstillegget fastsettes slik: Grunnsats (jfr. UDs tabell) x 0,6 (60 %) x forholdstall 1,8
(180 %) = nasjonalt utenlandstillegg.
Dersom personellet mottar økonomisk kompensasjon i form av MSA/BLA/Pr Diem reduseres
utenlandstillegget med ytterligere 65 % og beregnes slik; nasjonalt utenlandstillegg x 0,35 =
redusert utenlandstillegg
I forbindelse med velferdspermisjon og sykdomsopphold i Norge, forutsatt retur til tjeneste i
den internasjonale operasjonen, opprettholdes lønn og tillegg. Det samme gjelder i de tilfeller
det besluttes å evakuere fra misjonsområdet.
Ved repatriering fra misjonen grunnet sykdom og med påfølgende langtidssykemelding i
Norge, stanses utenlandstillegget på dato for ankomst Norge. Lønn og øvrige tillegg i denne
forbindelse beholdes til kontraktens utløp.
3.2.5 Erstatnings- og forsikringsordninger ved personskade og død.
For så vidt gjelder erstatnings- og forsikringsordninger vises det til den til enhver tid
gjeldende avtaler for statsansatte. Det vises til:
• Protokoll av 16. mai 2000 vedrørende ”Forsikringsordninger ved tjeneste i
internasjonale fredsoperasjoner” (Intops-avtalen) inngått mellom staten v/FAD og
hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag.
• Protokoll av 31. aug. og 22. nov. 2007 (avtalens pkt. 4, utvidelse fra 4 G til 10 G)
• Lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989 nr. 65
• Tingskade. Tap eller skade på private eiendeler tilstås etter regler for statsansatte, jf.
kgl. resolusjon av 10. juni 1983, ref. SPH 10.22.
• Protokoll av 15. desember 2009, vedrørende midlertidig særavtale om forsikrings- og
erstatningsordninger for statsansatte på tjenestereise og ved stasjonering i utlandet.
Av protokollen fremgår at forhandlingene gjaldt: ”Midlertidig særavtale – inngått 1.
oktober 2008 – om forsikrings og erstatningsordninger for statsansatte på tjenestereise
i utlandet, utløper 31. desember 2009. FAD og hovedsammenslutningene ble enige om
å prolongere særavtalen med protokolltilførsel med virkning fra og med 1. januar 2010
til og med 31. oktober 2010.”
3.2.6 Frie hjemreiser
Det tilstås fri reise tur/retur fra tjenestestedet i utlandet til hjemstedet i Norge i henhold til
avsnitt II Avtalen, punkt 5.
De frie hjemreisene er primært et personalpolitisk virkemiddel. Ut fra sosialmedisinske
begrunnelser bør reisene fordeles slik at opphold i misjonsområdet ikke i vesentlig grad
overstiger to måneder. Dette er et viktig forebyggende tiltak mot slitasje. Gjennom de frie
hjemreisene legges det til rette for at personalet jevnlig kan holde kontakten med ”norske”
forhold og holdninger, opprettholdelse av kontakt med familie, venner og arbeidssted.
Hjemreiser er av mentalhygieniske grunner særlig viktig for personell i operasjoner med stor
slitasje og særlig behov for hvile.
Det kgl. justis- og politidepartementet.
Særavtale for tjenestegjøring i
internasjonale operasjoner, forhandlet 21.05.2010
7
Reise til hjemsted i Norge skal prioriteres. Dersom hjemreise av forskjellige årsaker ikke kan
gjennomføres, kan det i stedet gis anledning til en administrativ reise, innenfor samme
beløpsgrense, til å møte familien i oppdragslandeteller nærliggende tredjeland.
Ved oppdrag ut over 2 måneder, og hvor det er særskiltbehov for hvile og rekreasjon, kan det
innvilges en ekstra administrativ hjemreise. Måned, under dette punkt, beregnes fra dato til
dato.
Hjemsendelse ved repatriering. Saksbehandlingsreglene for hjemsendelse / repatriering er
beskrevet i SPH del E, pkt 10. Reiseutgifter og øvrige kostnader ved slik hjemsendelse
belastes norske myndigheter.
3.2.7 Velferdspermisjoner
Organisasjoner / myndigheter som personellet tjenestegjør for i fredsoppdrag (FN/OSSE/EU)
har strenge krav til tilstedeværelse og klare restriksjoner mot fravær, jfr. de respektive SOP
(Standard Operasjon Prosedyre). Lengre fravær medfører repatriering. Avhengig av hvilken
myndighet og omstendighet kan dette variere fra 14 - 28 dager. Beregningen gjelder samlet
fravær, uansett årsak. FN eksempel: CTO/leave som forlenges med sykefravær resulterer i
repatriering når det sammenhengende fraværet utgjør en varighet av 28 dager.
Ved velferdspermisjon og midlertidig sykdomsopphold i Norge opprettholdes lønn og tillegg.
I forbindelse med slik permisjon kan det innvilges en fri hjemreise.
Norske arbeidstakeres rettigheter i henhold til hjemlige avtaler og lovverk har begrensninger
innenfor organisasjonens (FN, OSSE, EU) regelverk (SOP).
3.2.8 Familiemisjoner og ev. dekning av skoleutgifter
FN, OSSE og EU definerer normalt ikke sine internasjonale oppdrag i kriseområder som
”familiemisjoner”. Dersom dette endres, eller norske myndigheter selv etablerer oppdrag som
defineres slik, gjelder tillegg som beskrevet i avtalens pkt 7.
3.2.9 Ferie
I kontrakts- /beordringsperioden opptjenes ferie på vanlig måte etter ferieloven. Avvikling av
ferie godtas normalt ikke under kontrakt med internasjonale organisasjoner (FN m.fl.), men
under tjeneste i norskeide oppdrag kan det i særskilte tilfeller avvikles feriedager. Styrkebrønn
og Politidirektoratet kommuniserer med hjemlig arbeidssted i hvilken grad ferie er avviklet.
Ferieloven gjelder også for avviklig av ferie etter endt oppdrag. I dialog med arbeidstaker bør
det også kunne avtales om ”ikke avviklet ferie” kan nyttes for rekreasjon, særlig etter oppdrag
i ”hardship-operasjoner”. Avhengig av oppdragets kompleksitet og varighet kan personellet
ha spesielt behov for fri/ferie ved hjemkomst. Bruk av restferie kan være et nyttig virkemiddel
for nødvendig restitusjon.
3.2.10 Kontrakts- og tjenestegjøringsperioden
Merknad: Kontraktsperiodene bør i hovedregelen være seks måneder, med mulighet til
forlengelse. Dette er særlig viktig for personell i ”hardship-områder” og for bedre å legge til
rette for kvinner til å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner, jf. FNs Sikkerhetsråds
resolusjon nr. 1325.
___________________________________________________________________________
Det kgl. justis- og politidepartementet.
Særavtale for tjenestegjøring i
internasjonale operasjoner, forhandlet 21.05.2010
8
Vedlegg 8
Oversikt over kvinneandelen i NFF
Tallene er fra 31.12. 2010
1. Antall medlemmer
Alle medlemmer
Yrkesaktive medlemmer
TotaltKvinnerMenn
3355
1307
2048
2414
1038
1376
2. Kvinner og menn i forbundets valgte ledelse
Leder
Nestleder
Andre heltidstillitsvalgte i forbundet sentralt enn ledere
Totalt
Kvinner Menn
1 1
11
2
1
1
3. Antall kvinner og menn i valgte organer på sentralt nivå
TotaltKvinne Menn
Sentralstyret
104 6
Forhandlingutvalget
31 2
4. Antall kvinner og menn i regionavdelingene
Ledere
Nestledere
Andre styremedlemmer (Ikke varamedlemmer.)
Totalt i regionstyrene (Ikke varamedemmer.)
TotaltKvinnerMenn
62 4
61 5
34
13
21
46
16
30
5. Antall kvinner og menn i lokalforeningene
Leder
Nestleder
Øvrike styremedlemmer (Ikke varamedlemmer)
Totalt i styrene (Ikke varamedlemmer.)
TotaltKvinnerMenn
6226 36
6224 38
232
115
117
356
165
191
135