1. No category

Årsmelding 2008
www.LOMedia.NO
www.fengselogfriomsorg.no
Årsmelding
2008
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
.
Innholdsfortegnelse:
1.
Innledning........................................................7
2Norsk Fengselsog Friomsorgsforbund (NFF)......................7
2.1 Egen organisasjon......................................................7
2.1.1 Foreninger.....................................................7
2.1.2 Nedleggelse av foreninger....................7
2.1.3 Opprettelse av foreninger.....................7
2.2 Medlemsbevegelsen.................................................7
2.3 Verving og profilering..............................................8
2.3 1 Forbundets dag..........................................8
2.3.2 Stand på KRUS...........................................8
2.3.3 Visjon...............................................................8
2.3.4 Aspirantmedlemskap...............................8
2.3.5 Ny profil på trykksaker...........................8
2.3.6 Verving...........................................................8
2.3.7Avtale om levering av
nyhetstjenester på WEB.........................9
2.3.8 Avtale med KVASIR..................................9
2.4 Utmerkelser...................................................................9
2.4.1 Forbundets gullmerke..............................9
2.4.2 Forbundets hedersbevis.........................9
2.4.3 LOs jakkemerke med diplom................9
2.4.4 Forbundets æresmedlemmer...............9
2.5 Sentralstyret.................................................................9
2.6Det sentrale arbeidsutvalget
og administrasjon......................................................10
2.7 Kontrollkomiteen........................................................10
2.8 Forhandlingsutvalget...............................................10
2.9NFFs representasjon i diverse råd,
utvalg og styrer..........................................................10
2.9.1Kriminalomsorgens
aspirantnemnd...........................................10
2.9.2Det sentrale arbeidsmiljøutvalget
for kriminalomsorgen (SAK)................10
2.9.3Det sentrale tilsettingsrådet i
kriminalomsorgen.....................................10
2.9.4Styringsgruppe – felles
datasystem for turnusberegning......10
2.9.5 Styringsgruppe - NEK..............................10
2.9.6Uniformsutvalget
Forbundssekretær.....................................10
2.9.7Sentral likestillings- og ikke
diskrimineringstillitsvalgt......................10
2.10Nordiske Fengselsfunksjonærers
Union (NFU)..................................................................10
2.11
Landsorganisasjonen i Norge (LO).....................10
2.11.1 Representantskap og kongress..........10
2.11.2 Sekretariatet................................................10
2.11.3Komiteen for bank,
personforsikring og sparing
i SpareBank 1..............................................10
2.11.4 Forsikringskomiteen
for NFF og SpareBank 1.........................11
2.11.5Fellesutvalget for
LOfavør produkter.....................................11
2.11.6 IA-avtalen, referansegruppe...............11
2.11.7Referansegruppe i LO for
endringer i HMS-regelverket...............11
2.11.8 LOs IKT utvalg.............................................11
2.11.9LOs utvalg for synlighet,
nærhet og stolthet....................................11
2.11.10LOs homoutvalg.........................................11
2.11.11Felles utdanningsfond
for hele LO – utredning..........................11
2.12 LO Stat og Stiftelsen Aktuell.................................11
2.12.1 LO Stats arbeidsutvalg............................11
2.12.2 Styret i LO Stat............................................11
2.12.3 Representantskapet i LO Stat..............11
2.12.4 Kontrollkomiteen i LO Stat....................11
2.12.5 Styret i Stiftelsen Aktuell.......................11
2.12.6LO Stats rolle i offentlig sektor,
organisasjonsutviklingsprosjekt........11
2.12.7LO Prosjektet «personvern
under press- hvor går grensene i
arbeidslivet?»...............................................11
3
Konferanser, seminarer, kurs m.m............12
3.1 Konferanser...................................................................12
3.1.1KROM-konferansen
– Spåtind 10.-13. januar 2008..........12
3.1.2Kriminalpolitisk konferanse
på Sundvolden 13.-14.mars 2008.....12
3.1.3 KITT-konferanse 15.-16. april 2008...12
3.1.4NFFs foreningslederkonferanse på
Sørmarka 21.-23.mai 2008...................12
3.1.5 Faget i fokus IX 21.-22.august............12
3.1.6Åpning av det humanøkologiske
fengslet på Bastøy 27.8.2008.............12
3.1.7Utstillingen «Maktens bilder» i
Norsk rettsmuseum i Oslo 3.9.08......12
3.1.8LO Stats fylkeskonferanse på
Sørmarka 10.- 12.september 2008...12
3.1.9Stavanger Fengselstjenestemanns­­lag - 60 års jubileum 10.10 2008......12
3.1.10Strafferettskonferanse i
Oslo 17.10.2008.........................................12
3.1.11 Strafferettskonferanse 27.10.08........12
3.1.12Medlemsmøte aspirantene
på KRUS 31.10. 2008...............................12
3.1.13Hovedkasserer konferanse
i Tromsø 3. -5. november 2008..........12
3.1.14Forvaringsdebatt Ila fengsel
5.11. 2008......................................................12
3.1.15HMS-konferanse
18. november 2008..................................12
3.1.16LO stats representantskapsmøte
og kartellkonferanse på
Gol 25.-28. november 2008................12
3.1.17Julelunsj ved Oslo
friomsorgskontor 28.11.2008..............13
3.1.18KSF kurs i tjenesterettslige
reaksjoner og konflikthåndtering
i Oslo 1.-2. desember 2008..................13
3.1.19 LOs organisasjonskonferanse
Sørmarka 1. -2. desember 2008.......13
3.1.20KSFs ledersamling på Gardermoen
10.-11. desember 2008...........................13
3.2 Kursvirksomhet...........................................................13
3.2.1 Forbundets egen kursvirksomhet......13
3.2.2 Kursbudsjettet.............................................13
3.2.3Kurs for styret i tjenestegruppa på
KRUS................................................................13
3.3 LO Stat – kurs...............................................................13
3.4 AOF ...........................................................................13
3.4.1LO stats utdanningsstipend
2007-2008....................................................13
4
4.1
Informasjon......................................................13
Informasjon fra forbundet....................................13
4.1.1 Elektronisk tilgang til avtaleverk.......13
4.1.2 Protokoller, referater og rundskriv....14
4.1.3 Pressemeldinger.........................................14
4.1.4 Informasjon..................................................14
4.1.5 Ukefaks...........................................................14
4.1.6 Nyhetsbrev...................................................14
4.1.7Forbundets hjemmeside
www.fengselogfriomsorg.no...............14
4.1.8Magasinet Aktuell for
Norsk Fengselsog Friomsorgsforbund............................14
5.Bemanning, nye stillinger,
turnus og arbeidstid......................................14
5.1 Bemanning....................................................................14
5.1.1.Fordeling av
pliktårsbetjenter 2009............................14
5.1.2.Endring av tjenestested
for pliktårsbetjenter.................................15
5.1.3. Bemanning ved Evje fengsel................15
5.1.4. Ringerike fengsel.......................................15
5.1.5Bemanningssituasjonen
ved Åna fengsel..........................................16
5.1.6Bemanningssituasjonen
i Tromsø og Vadsø fengsel....................17
5.1.7.Bruk av miljøterapeuter
i fengselsbetjentstillinger......................17
5.2Skift/turnus og deltid – høring
forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.........18
5.3Revisjon av arbeidstidsbestemmelsene i
kriminalomsorgen– arbeidsgruppe...................18
6. 6.1
6.2
6.3
6.4
Personalpolitikk..............................................18
Pensjon...........................................................................19
Seniorpolitikk i kriminalomsorgen.....................19
Personalreglementet i kriminalomsorgen......19
Personalreglementet for aspirantene...............20
6.4.1Eksamensreglement
ved Fengselsskolen...................................20
6.5 Tilsettingsrådene........................................................21
6.6 Yrkesskadeskader.......................................................21
6.6.1Medlem 316 664 yrkesskade
– region øst..................................................21
6.6.2Medlem 400 6305 yrkesskade
– region øst..................................................21
6.7 Andre saker...................................................................21
6.7.1Overføring av personell fra
kriminalomsorgen til Statsbygg........21
6.7.2Avskjedssak medlem 400 7428..........23
6.7.3Avskjed grunnet tjenestelig
forhold – medlem 93 590.....................23
6.7.4Oppsigelsessak
medlem 400 7402.....................................23
6.7.5Juridisk bistand medlemmene
316 664 og 400 6305
- oppreisning etter gisseltakning
(se også sak 6.6.1 og 6.6.2)..................24
6.7.6Medlem 91 748 Avskjedssak................25
6.7.7Personalsak medlem 321 330.............25
6.7.8Krav om fast tilsetting
– medlem 401 4489.................................25
6.7.9Oppsigelsessak medlem 401 2781....25
6.7.10Medlem 91 824 – region sør
– erstatning etter trafikkulykke..........25
6.7.11Klage på karakter
- medlem 400 7406.................................26
6.7.12Søknad om dekning av advokatutgifter, medlem 50 810 region vest....26
6.7.13Medlem 401 4869
– Tilsettingsforhold..................................26
7. Budsjett for kriminalomsorgen..................26
7.1. Stortingsproposisjon nr 1 for 2007/2008......26
7.1.1. Forbundets forslag til endringer
statsbudsjettet 2008- kap. 0430.......26
7.1.2 Tildelingsbrevet 2008..............................27
7.1.3 Fordeling av 20 mill. kroner (styrket
driftsramme)...............................................29
7.1.4 45-posten for 2008................................30
7.2 Revidert budsjett 2008...........................................31
7.3 Budsjett for kriminalomsorgen 2009...............32
8
Lønns- og tariffpolitikk...............................34
8.1 Lønnspolitikk i kriminalomsorgen......................34
8.2 Forbundets lønnspolitikk........................................34
8.3 Tariffoppgjøret pr. 1. mai 2008...........................34
8.4 Sentralt justeringsoppgjør pr. 1. juli 2008.....37
8.5Lokale lønnsforhandlinger
pr. 1. august 2008......................................................38
8.5.1Lokale lønnsforhandlinger i KITT.......39
8.5.2Lokale lønnsforhandlinger – KRUS...40
8.6Forhandlinger etter
Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4...............................40
8.6.1Medlem 400 2025.....................................40
8.6.2Medlemmene 93 572, 91 888,
400 7937 og 91 847 1058.....................40
8.7Forståelsen av Hovedtariffavtalens punkt
1.3.3.2 arbeidslederbegrepet................................40
8.8 Øvrige lønnssaker.......................................................41
8.8.1Ny stilling Fengselsoverbetjent...........41
8.8.2 Oppsigelse av avtale om godtgjøring m.v. til tjenestemenn
som utfører tjeneste med
statseid hund..............................................41
8.8.3 Aspirantenes lønn 2008/2009............41
9. Rekruttering – utdanningsspørsmål
(KRUS)..............................................................41
9.1. Rekruttering..................................................................41
9.1.1 Desentralisert aspirantopptak............41
9.2. Etter – og videreutdanning for tilsatte
i kriminalomsorgen...................................................42
9.3. Drøftinger om KRUS-katalogen for 2009.....42
9.4 Høgskolesaken.............................................................44
10. Arbeidsmiljøsaker...........................................44
10.1Arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen
«Trygg kriminalomsorg»...........................................44
10.2.Det sentrale Arbeidsmiljøutvalget for
Kriminalomsorgen (SAK)........................................45
10.3Hovedverneombudet i kriminalomsorgen.....47
10.4Vold og trusler mot tilsatte i
kriminalomsorgen......................................................47
10.5IA-avtalen – LO og NHO.........................................47
10.6 AKAN...........................................................................47
10.7 Eget AMU for aspirantene.....................................47
10.8Registrering og behandling av
personopplysninger..................................................48
10.9 E-post rutiner i Kriminalomsorgen....................48
11.
11.1.
Kriminalomsorgen – faglige spørsmål.....49
Fagligpolitisk samarbeid.........................................49
11.1.1. Møter med politisk ledelse....................49
11.1.2. Storbergets møte med
aspirantene..................................................50
11.2 Samarbeid med KSF..................................................50
11.2.1. Samarbeidsseminar med
KSF februar 2008......................................50
11.2.2 Informasjonsmøter med KSF...............51
11.3 Barn i fengsel...............................................................57
11.4 Høring NOU 2009: 15 Barn og straff..............58
11.5 Lokalisering av tre rusmestringsenheter........58
11.6. Ny stortingsmelding om
kriminalomsorgen......................................................59
11.6.1 Organisering av kriminalomsorgen..59
11.6.2 Direktoratet skilles ut fra
departementet - styringsgruppe......67
11.6.3 Stortingsmeldingen om
kriminalomsorgen.....................................67
11.7 Prosjektet soning med elektronisk kontroll...74
11.8 Etablering av overgangsbolig...............................78
11.9Registrering og behandling av
personopplysninger..................................................78
5
11.10Vedlikehold, modernisering og bygging i
kriminalomsorgen.....................................................78
11.10.1 Forslag om nytt fengsel på
Haugalandet...............................................78
11.10.2 Utbygging av Vik fengsel.......................79
11.10.3 Etablering av forvaringsplasser
ved Trondheim fengsel............................79
11.10.4 Vestoppland fengsel................................79
11.10.5Utbygging av Ila fengsl,
forvarings- og sikringsanstalt............79
11.10.6 Bodø fengsel, avdeling Fauske...........79
11.10.7 Nytt fengsel i Agder-området
– Evje fengsel underlagt Arendal
fengsel og overgangsbolig
underlagt Kristiansand fengsel..........79
11.10.8 Utvidelse av Hof fengsel........................80
11.10.9 Nytt fengsel i Halden..............................80
11.11 Dublering, flere innsatte på samme celle.......80
11.11.1 Dublering og reduksjon i
bruken av fremskutt løslatelse...........80
11.11.2Flermannsrom og
bemanningskrise ved Åna fengsel....80
11.12 Bemanningsanalyse i kriminalomsorgen.........82
11.13 Navneendring Friomsorgen..................................84
11.14 Høring av NOU 2009: 15 Barn og straff.........84
11.15Felles datasystem for turnusberegning
i kriminalomsorgen...................................................86
11.16 Uniformsutvalget i kriminalomsorgen............86
11.17 Høringer..........................................................................86
11.17.1Høring – utkast til ny forskrift
om program mot ruspåvirket
kjøring............................................................86
11.17.2Høring – rapport «Etterkontroll av
reglene om strafferettslig
utilregnelighet,strafferettslige
særreaksjoner og forvaring»................87
11.17.3 Høring NOU 2009:
15 Barn og straff......................................88
12. Hovedavtalen i Staten..................................90
12.1 Opplæring i Hovedavtalen.....................................90
12.2 Forhandlinger om ny Hovedavtale....................90
12.3Brudd på/tvister om forståelse av
Hovedavtalen og/eller tilpasningsavtalen.....90
13
Likestilling.......................................................90
6
14Fengsel- og friomsorgens
Idrettsforbund................................................90
15. Internasjonalt samarbeid.............................91
15.1 Nordiske Fengselsfunksjonærers Union..........91
15.1.1Nordisk tjenestemannsutveksling
- forslag om ny ordning........................91
15.2. Europeisk aksjonsdag
mot overfylte fengsler.............................................91
16. NFF som aktiv medspiller i MOT................92
17. Rådet for psykisk helse................................92
18. Forsikringer......................................................92
18.1 LOfavør Grunnforsikringen...................................92
18.2 LOfavør Fritidsulykkesforsikring.........................92
18.3 LOfavør Kollektiv hjemforsikring........................92
18.4 LOfavør Kollektiv reiseforsikring.........................92
18.5 Reiseforsikring for aspirantmedlemmene......93
18.6 LO favør Toppsikring på reiseforsikringen......93
18.7 NFFs frivillige gruppelivsforsikring....................93
18.8 NFFs frivillige ulykkesforsikring...........................93
18.9 LOs samleforsikring for tillitsvalgte..................93
18.10 LOfavør Barneforsikring..........................................94
18.11 LOfavør Ulykkesforsikring......................................94
18.12 LOfavør Bilforsikring.................................................94
18.13 LOfavør Husforsikring..............................................94
19. Justisvaktmester Arne Berger
og hustrus legat.............................................94
Vedleggene.................................................................97
Medlemsbevegelsen 2008..................................................99
Oversikt over medlemmene som er
tildelt en utmerkese...............................................................100
Oversikt over deltakerne på NFFs kurs..........................102
Oversikt over deltakerne på LO Stat kurs.....................106
Oversikt over deltakerne på AOF kurs............................107
Pressemeldinger.......................................................................108
Tilsettingsrådene i kriminalomsorgen...........................111
Oversikt over kvinneandelen i NFF..................................119
1. Innledning
Årsmeldingen omfatter forbundets arbeid i perioden
1. januar -31. desember 2008. Saker som var til
behandling i 2007, og som først ble avsluttet mens
årsmeldingen var under skriving i 2007 er tatt med i
meldingen hva gjelder resultatet av behandlingen.
Mange av sakene er løpende saker og eksempler på
dette er budsjett, bemanningssaker og modernisering,
vedlikehold og bygging i kriminalomsorgen. Saker kan
versere gjennom flere år og der det har vært hensiktsmessig er det tatt med et kort sammendrag over tidligere års behandling. Det er forsøkt å gi en samlet og
representativ oversikt over de viktigste sakene forbundet har arbeidet med i 2008. Plasshensyn har
imidlertid gjort det nødvendig å prioritere, men årsmeldingen gir en god oversikt over forbundets
­engasjement gjennom sakene og saksområdene som
omtales i meldingen.
Forbundet mener at årsmeldingen er en nyttig kilde til
informasjon for tillitsvalgte og medlemmer som ønsker
mer kunnskap og innsikt om forbundets virke i og utenfor kriminalomsorgen. Årsmeldingen er forberedt av
forbundets administrasjon og det sentrale arbeidsutvalget. Den er behandlet og godkjent av sentralstyret.
2Norsk Fengsels- og
Friomsorgsforbund
(NFF)
2.1Egen organisasjon
2.1.1Foreninger
Forbundet har seks regionavdelinger som til sammen
har 70 lokalforeninger knyttet til seg. Disse
­foreningene fordeler seg slik på den enkelte avdeling:
NFF i region øst: 12 foreninger, NFF i region nordøst:
12 foreninger, NFF i region sør: 18 foreninger, NFF i
region sørvest: 9 foreninger, NFF i region vest: 8
­foreninger og NFF i region nord: 11 foreninger.
Utover dette har forbundet følgende 4 foreninger:
NFFs enhetslederforening, som er en landsdekkende
forening hvor medlemmene også er tilsluttet sine
respektive regionavdelinger. Videre er følgende
­foreninger utenfor regionavdelingene: KRUS-ansattes
Tjenestegruppe/KAT, Fengselsskolens Tjenestegruppe
og KITT NFF – forening.
Det totale antall foreninger i forbundet er ved årets
utgang er 74.
2.1.2Nedleggelse av foreninger
Ingen foreninger ble nedlagt i 2008.
2.1.3Opprettelse av foreninger
Følgende to foreninger ble dannet i 2008:
Troms Friomsorgsforening som organiserer de ansatte
ved Troms og Finnmark friomsorgskontorer, ble stiftet
den 26. februar 2008. Foreningen hadde 5 medlemmer ved oppstarten.
NFF friomsorgen Møre og Romsdal som organiserer
de ansatte ved Møre og Romsdal friomsorgskontor
ble stiftet den 8. april 2008. Foreningen hadde 8
­medlemmer ved oppstarten.
2.2 Medlemsbevegelsen
Ved utgangen av 2007 hadde forbundet 3081 medlemmer. I løpet av 2008 har antallet medlemmer økt med
107 til 3188 medlemmer. Det har vært en nedgang i
antallet pensjonister og fritatte med 11 fra året før.
Ved årets begynnelse hadde forbundet 2190 betalende medlemmer og ved årets slutt 2308, som innebærer 118 flere betalende medlemmer.
Av antallet betalende medlemmer ved årets slutt var
det 927 kvinner som utgjør 40 prosent av betalende
medlemmer. Dette tallet er èn prosent høyere enn ved
årets begynnelse.
Aspirantmedlemmene er studentmedlemmer i LO og
er fritatte for betaling av kontingent til forbundet.
Ved årets begynnelse var det 172 studentmedlemmer
og ved årets slutt var det 169. 52 % av studentmedlemmene ved årets slutt var kvinner. Dette er en
økning av kvinneandelen på 10 % fra året før.
Pensjonister og medlemmer med kontingentfritak
utgjorde ved utgangen av 2008 880 medlemmer eller
28 prosent av den totale medlemsmassen. Dette er èn
prosent mindre enn året før.
7
I 2008 meldte 245 ansatte seg inn i forbundet som
betalende medlemmer og 121 aspiranter som kontingentfritatte medlemmer. Av disse 366 innmeldingene
kom 31 fra Sosialtjenestemennenes landsforbund
(STL) og Kriminalomsorgens Lederforbund(KLF).
I 2008 meldte 289 medlemmer seg ut av forbundet.
Dette tallet omfatter bl.a. følgende:
• 125 medlemmer sluttet i etaten,
• 56 ”gikk over til STL/betalende
medlemmer
• 15
”
gikk over til KLF
• 13
”gikk over til STL/
studentmedlemmer
• 2
”
gikk ut og forble uorganiserte
• 32
”
gikk av med alderspensjon og
• 19
”
gikk av med uførepensjon.
• 26
”
døde i perioden.
plassene under paraplyen «Forbundets dag».
Besøkene gjennomføres ved at tillitsvalgte fra
­forbundskontoret sammen med representanter fra
SpareBank1/Forsikring sentralt og lokalt, samt at
r­egionale tillitsvalgte i NFF møter lokalforeningens
medlemmer og tillitsvalgte på arbeidsplassen. Det blir
avholdt en uhøytidelig spørrekonkurranse blant alle
ansatte og vinnerne får flotte premier.
Følgende enheter hadde forbundets dag i 2008:
• Skien fengsel
• Ila fengsel
• Ringerike fengsel
• Åna fengsel
• Bergen og Bjørgvin fengsel
• Oslo fengsel
2.3.2Stand på KRUS
Oversikt over medlemsbevegelsen for 2008, se
vedlegg nr. 1.
Forbundet hadde to stander på KRUS. En ordinær i
januar og en i mai, da det var et ekstraordinært opptak av aspiranter. Fengselsskolens tjenestegruppe
organiserte standen i mai.
2.3 Verving og profilering
2.3.3 Visjon
Med utgangspunkt i medlemsutviklingen har forbundet gjennom hele 2008 arbeidet aktivt med verving og
profilering i kriminalomsorgen.
Forbundet har hatt et eget S-N-S prosjekt gående
gjennom hele året. De involverte ressurspersonene er
tilknyttet sine egne enheter og det har vært meningen
at de skal være behjelpelig overfor det lokale styret.
Prosjektet er ikke ferdig og en egen sluttrapport vil bli
omtalt i årsrapporten for 2009.
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2007.
Forbundet har hatt gående en vervekampanje gjennom hele 2008. Det ble laget en ny vervebrosjyre med
nye vervepremier.
2.3.5Ny profil på trykksaker
De som var registrert som ververe deltok for øvrig i
trekningen av et reisegavekort til en verdi av 20.000,kroner ved årets slutt.
Forbundet gjorde om på ordningene overfor aspirantene i 2008. Bokstøtten og tilskuddet til englandsturen ble redusert til kr.1500. Støtte til evalueringstur for
aspiranter i praksisåret har falt bort.
2.3.1Forbundets dag
Forbundet startet i 2005 med besøk på arbeids­
8
2.3.4 Aspirantmedlemskap
NFFs aspiranter har status som studentmedlemmer i
LO. Dette innebærer at de har kontingentfritak og
­gratis innboforsikring. De betaler heller ikke den årlige
avgiften til LO. I 2008 ble det mulig for aspirantene å
tegne frivillig reiseforsikring til likelydende pris som
ordinære medlemmer.
Aktuell har på oppdrag fra NFF laget en ny profil for
forbundets trykksaker. Profilen er blitt godt mottatt i
ytre etat.
2.3.6 Verving
Forbundssekretæren orienterte i perioden AU om
­problemstillingen som var tatt opp i et annet forbund
innenfor LO stat, herunder skattemessige konse­
kvenser av et tilsvarende vervekonsept. Det vil med
det foreslåtte vervekonseptet medføre at forbundet
må lønnsinnberette og betale arbeidsgiveravgift for
alle medlemmer som mottar vervepremier med verdi
over kr.1000.
Forbundet er kjent med at saken er til behandling i LO
da dette sannsynligvis vil få konsekvenser for svært
mange forbund som driver med medlemsverving.
Forbundet har behov for å sette i gang et vervekonsept utover reisegavekortet som trekkes to ganger i
året.
Forbundet kan iverksette det planlagte konseptet med
de konsekvensene dette medfører. Det må her foretas
en vurdering av det samlede merarbeidet dette får for
administrasjonens ansatte.
Det foreslåtte konseptet fikk gode tilbakemeldinger på
foreningslederkonferansen i mai 2008. Forbundet ser
behov for et vervekonsept som går over tid og som
kan virke motiverende for medlemmene.
2.4.2Forbundets hedersbevis
2.3.7 Avtale om levering av
­nyhetstjenester på WEB
2.4.4Forbundets æresmedlemmer
Forbundet var i kontakt med flere firmaer i for­
bindelse med etablering av nyhetsfeed på forbundets
nye hjemmeside. Det var to alternativer å ta stilling til,
og tilbudet fra firmaet Retriever kom rimeligst ut
samtidig som det vil være mulig å knytte til seg ulike
tilleggstjenester om forbundet finner ­nødvendig.
Administrasjonen har inngått en ett års avtale med
mulighet til forlengelse innenfor dagens pris og vilkår.
Forbundets regionale tillitsvalgte vil hver morgen/
ettermiddag få en oversikt over relevante mediesaker,
og de kan benytte denne informasjonen både i sitt
interne arbeid eller videreformidle informasjonen til
lokale tillitsvalgte.
2.3.8 Avtale med KVASIR
Avtalen ble inngått med KVASIR 20.12.07. Avtalen
utløper 20.12.2008. Ved hjelp av ulike søkeord er
omtale av forbundet blitt synlige på internett, og det
er i gjennomsnitt blitt videresendt ca 150 brukere pr.
måned til forbundets hjemmeside. Tilbudet om en
«aktivisering» på dette tidspunkt medfører at avtalen
for kommende år blir vesentlig rimeligere enn å inngå
avtale i desember. Besparelsen er på ca kr. 4500,-.
Avtalen forlenges ikke, men tas opp til ny vurdering
høsten 2009.
2.4 Utmerkelser
2.4.1Forbundets gullmerke
Forbundets hedersbevis tildeles for 30 års sammenhengende yrkesaktivt medlemskap forut for fratreden
fra stilling i kriminalomsorgen. Hedersbeviset deles ut
når medlemmet blir pensjonist. I 2008 fikk 20 medlemmer hedersbeviset.
2.4.3LOs jakkemerke med diplom
LO’s jakkemerke med diplom for 40 års sammenhengende medlemskap i Landsorganisasjonen i Norge ble i
2008 delt ut til 23 medlemmer.
Oversikt over medlemmer som er tildelt
utmerkelse, se vedlegg nr. 2.
Forbundet har følgende æresmedlemmer:
Anfinn Liland
- æresmedlem i 1994
Dagfinn Nordlund -
”
i 1996
Roar Øvrebø
-
”
i 2007
Æresmedlem Synnøve Nilsen døde den 22. desember
2008, 98 år gammel.
2.5Sentralstyret
Sentralstyret har i 2007 hatt følgende sammen­
setning:
1. Forbundsleder
Geir Bjørkli
2. Forbundsnestleder Rita Bråten
3. Forbundssekretær Asle Aase
4. Hovedkasserer Harry Jakobsen
5. Leder NFF i region nord Stein Olav Erlandsen
6. Leder NFF i region vest
Jorunn Foss
7. Leder NFF i region nordøst Kai Oliver Næss
8. Leder NFF i region sør Roar Stensnes
9. Leder NFF i region sørvest Arnfinn Haaland
10.Leder NFF i region øst Hilde Myhrer fra
28.2.2008
Kontrollkomiteen møter med èn representant som
observatør, fortrinnsvis lederen på møtene i sentralstyret etter vedtak i sentralstyret den 17. april 2007.
May Lise Olsen har møtt som leder av kontrollkomiteen fra 1.8.2008.
Sentralstyret hadde seks møter i 2008.
Forbundets gullmerke for 25 års medlemskap ble i
2008 tildelt 20 medlemmer.
9
2.6Det sentrale arbeidsutvalget og
administrasjon
2.9.3Det sentrale t­ ilsettingsrådet
i kriminalomsorgen
Arbeidsutvalget hadde sju møter i 2008.
2.9.4Styringsgruppe – felles datasystem
for turnusberegning
2.7 Kontrollkomiteen
Forbundsnestleder Rita Bråten var forbundets
­representant i styringsgruppen.
Forbundsleder Geir Bjørkli, forbundsnestleder Rita
Bråten, forbundssekretær Asle Aase og hovedkasserer
Harry Jakobsen utgjør forbundets administrasjon og
det sentrale arbeidsutvalget i 2008.
Kontrollkomiteens leder Hilde Myhrer ble valgt som
regiontillitsvalgte 28.2.2008. I denne forbindelse
overtok May Lise Olsen som leder av komiteen og det
ble det foretatt suppleringsvalg. Ny inn i komiteen
som varamedlem ble Torbjørn Gjertsen, region sør.
Sammensetning i 2008:
• Leder May Lise Olsen, region øst
• medlem Terje Torbjørnsen, region nord
• medlem Kjetil Vevatne, region sørvest
• varamedlem Roger Johansen, region nordøst
• varamedlem Torbjørn Gjertsen, region sør
Kontrollkomiteen hadde fire møter i 2008.
2.8Forhandlingsutvalget
Forhandlingsutvalget består av forbundsleder Geir
Bjørkli, forbundsnestleder Rita Bråten og forbunds­
sekretær Asle Aase.
I saker som bare gjelder friomsorgen, KITT og KRUS
tiltrer en representant fra friomsorgen, KITT og KRUS
forhandlingsutvalget.
2.9NFFs representasjon i diverse råd,
utvalg og styrer
2.9.1 Kriminalomsorgens aspirantnemnd
Forbundsleder Geir Bjørkli var oppnevnt som for­
bundets representant i aspirantnemnda, med forbundsnestleder Rita Bråten som personlig vara­representant.
2.9.2Det sentrale arbeidsmiljøutvalget
for kriminalomsorgen (SAK)
Forbundsleder Geir Bjørkli var oppnevnt som fast
representant i SAK, med forbundsnestleder ­
Rita Bråten som personlig vararepresentant.
Se for øvrig punkt 10.2 der omtalen av SAK’s arbeid i
2008 fremgår.
10
Forbundsnestleder Rita Bråten er representant i det
sentrale tilsettingsrådet, med forbundssekretær Asle
Aase som vararepresentant.
2.9.5Styringsgruppe - NEK
Forbundsnestleder Rita Bråten var forbundets
­representant i styringsgruppen.
2.9.6
Uniformsutvalget
Forbundssekretær Asle Aase er oppnevnt som
­forbundets medlem i uniformsutvalget. Kai Oliver
Næss er vararepresentant.
2.9.7 Sentral likestillingsog ikke diskrimineringstillitsvalgt
Leder av NFF i region øst Dan-Henning Ness er oppnevnt som forbundets sentrale likestillings- og ikkediskrimineringstillitsvalgt, med leder av NFF i region
vest Jorunn Foss som vararepresentant.
2.10Nordiske Fengselsfunksjonærers
Union (NFU)
Danmark overtok leder vervet i NFU 9. juni 2007.
Forbundslederen sitter i sekretariatet.
2.11Landsorganisasjonen i Norge
(LO)
2.11.1Representantskap og kongress
Forbundsleder Geir Bjørkli er oppnevnt som for­
bundets representant i LOs representantskap og
­kongress. Som vararepresentant ble forbundsnest­
leder Rita Bråten oppnevnt.
2.11.2Sekretariatet
Forbundsleder Geir Bjørkli har observatørstatus i LOs
sekretariat.
2.11.3 Komiteen for bank, personforsikring
og sparing i SpareBank 1
Hovedkasserer Harry Jakobsen sitter i komiteen.
2.11.4 Forsikringskomiteen for NFF og
SpareBank 1
2.11.11 Felles utdanningsfond
for hele LO – utredning
Forbundsleder Geir Bjørkli, hovedkasserer Harry
Jakobsen og forbundssekretær Asle Aase sitter i komiteen.
LO ønsker å utrede et felles utdanningsfond for hele
LO. Fra forbundet deltok forbunds nestleder Rita
­Bråten. Utvalget foreslo at utredningen ble sendt ut
til forbundene før kongressen i 2009.
2.11.5Fellesutvalget
for LOfavør produkter
Hovedkasserer Harry Jakobsen sitter i fellesutvalget.
2.11.6 IA-avtalen, referansegruppe
2.12LO Stat og Stiftelsen Aktuell
2.12.1LO Stats arbeidsutvalg
Forbundsleder Geir Bjørkli satt i arbeidsutvalget.
LO har satt ned en referansegruppe som utveksler
informasjon i forhold til IA-avtalen. Forbundsnest­
leder Rita Bråten sitter i referansegruppen.
2.12.2Styret i LO Stat
2.11.7Referansegruppe i LO for endringer
i HMS-regelverket
2.12.3 Representantskapet i LO Stat
LO satte ned en referansegruppe i forbindelse med
endringer i HMS- regelverket. Målet med gruppa var å
sikre oversikt og samordning mellom HMS-regelverket
i forhold til de bebudede endringene i arbeidsmiljø­
loven. Regjeringen har som mål at et nytt regelverk
skal gjøres gjeldende samtidig med en ny arbeids­
miljølov. Den nye loven ble iverksatt i 2006 uten at
dette nye HMS- regelverket er på plass. Forbundsnestleder Rita Bråten sitter i referansegruppen.
2.11.8LOs IKT utvalg
Forbundssekretær Asle Aase er oppnevnt med hovedkasserer Harry Jakobsen som vara.
2.11.9LOs utvalg for synlighet, nærhet og
stolthet
Hovedkasserer Harry Jakobsen er forbundets
­representant i utvalget.
2.11.10LOs homoutvalg
LOs utvalg for familie- og likestillingspolitikk vedtok at
LOs ad hoc - utvalg for homofile og lesbiske arbeidstakere skal fortsette sitt arbeid som et underutvalg av
dette. Det er vedtatt at underutvalget skal fungere i
perioden 2005 – 2009 og har fått navnet LOs homoutvalg.
Forbundsleder Geir Bjørkli satt i LO Stats styre med
forbundsnestleder Rita Bråten som vararepresentant.
Fra NFF er nestleder Rita Bråten, forbundssekretær
Asle Aase og sentralstyremedlem Jorunn Foss for­
bundets representanter til representantskapet.
2.12.4 Kontrollkomiteen i LO Stat
Hovedkasserer Harry Jakobsen er medlem i kontroll­
komiteen i LO Stat.
2.12.5Styret i Stiftelsen Aktuell
Forbundsleder Geir Bjørkli sitter i stiftelsens styre.
Vararepresentant er forbundsnestleder Rita Bråten.
2.12.6LO Stats rolle i offentlig sektor,
organisasjonsutviklingsprosjekt
LO Stat nedsatte en styringsgruppe som fikk i mandat
å se på LO Stats rolle i offentlig sektor. Forbundet
oppnevnte daværende forbundsnestleder Jorunn Foss
som forbundets representant i styringsgruppa. Etter
landsmøtet fortsatte sentralstyrerepresentant Jorunn
Foss i styringsgruppa.
2.12.7LO Prosjektet ­«personvern
under press- hvor går grensene i
arbeidslivet?»
Forbundet har oppnevnt forbundssekretær Asle Aase.
Forbundet er representert med Mette Salicath.
11
3 Konferanser, seminarer,
kurs m.m.
3.1.9Stavanger Fengselstjenestemannslag
- 60 års jubileum 10.10 2008
3.1.1 KROM-konferansen
– Spåtind 10.-13. januar 2008
3.1.10Strafferettskonferanse i Oslo
17.10.2008
Forbundsleder Geir Bjørkli deltok på årets KROMkonferanse som samlet ca 70 deltakere fra kriminalomsorgen.
Fra forbundet deltok hovedkasserer Harry Jakobsen.
3.1 Konferanser
3.1.2Kriminalpolitisk konferanse på
Sundvolden 13.-14.mars 2008
Årets konferanse ble avholdt i perioden 13.-14.mars.
Det var 190 deltagere og Justisministeren var til stede.
Det er laget eget referat fra konferansen som ble
sendt alle deltagerne og enhetene i kriminalomsorgen.
3.1.3 KITT-konferanse 15.-16. april.2008
Nestleder Rita Bråten deltok.
3.1.4NFFs foreningslederkonferanse på
Sørmarka 21.-23.mai 2008
Konferansen/kurset ble avholdt på Sørmarka. Det var
ca 70 deltagere til stede og det var 3 flotte dager med
mange gode diskusjoner.
3.1.5Faget i fokus IX 21.-22.august
Forbundets leder Geir Bjørkli og nestleder Rita Bråten
deltok.
3.1.6 Åpning av det humanøkologiske
fengslet på Bastøy 27.8.2008
Forbundsleder Geir Bjørkli deltok på markeringen.
3.1.11Strafferettskonferanse 27.10.08
Forbundet mottok invitasjon til å delta på Strafferettskonferansen i Østfold 27.10.08. Konferansen var
på Quality hotell i Sarpsborg.
Fra forbundet deltok Rita Bråten.
3.1.12 Medlemsmøte aspirantene på KRUS
31.10. 2008
Det var medlemsmøte for aspirantene på KRUS den
31.10. På møtet kom også Justisministeren som var
invitert for å snakke om Stortingsmeldingen om
­kriminalomsorgen.
Det var nærmere 90 personer til stede og det ble en
fin diskusjon med Justisministeren. Etter møtet var
det en orientering fra Sparebank1 v/Tom Hannestad.
3.1.13Hovedkasserer konferanse i Tromsø
3. -5. november 2008
Hovedkasserer Harry Jakobsen deltok.
3.1.14Forvaringsdebatt Ila fengsel 5.11.
2008
Forbundsleder Geir Bjørkli deltok.
Bastøy fengsel åpnet 27. august et humanøkologisk
fengsel og forbundet var representert med hoved­
kasserer Harry Jakobsen.
3.1.15HMS-konferanse 18. november
2008
3.1.7 Utstillingen «Maktens bilder» i
Norsk rettsmuseum i Oslo 3.9.08
3.1.16LO stats representantskapsmøte og
kartellkonferanse på Gol 25.-28.
november 2008.
Forbundet har mottatt invitasjon til åpningen av
utstillingen Maktens bilder. Hovedkasserer Harry
Jakobsen deltok
3.1.8LO Stats fylkeskonferanse på
Sørmarka 10.- 12.september 2008
Forbundsnestleder Rita Bråten deltok på konferansen
den 11. og 12.september.
12
Forbundsnestleder Rita Bråten deltok på konferansen.
Fra forbundet møtte de oppnevnte representantene,
Rita Bråten, Asle Aase og Jorunn Foss til
representant­skapsmøte. Harry Jakobsen møtte som
representant for revisjons og kontrollkomiteen. Geir
Bjørkli møtte som medlem av LO Stats styre.
3.1.17 Julelunsj ved Oslo friomsorgskontor
28.11.2008
3.2.3 Kurs for styret i tjenestegruppa på
KRUS
Forbundsleder Geir Bjørkli deltok.
Det ble avholdt kurs for styret i perioden 18.-19.
februar. Forbundssekretæren avholdt kurset. Det er
skrevet en rapport fra kursdeltagerne som legges i
mappen. Deltagerne var fornøyde med kurset.
3.1.18 KSF kurs i tjenesterettslige
­reaksjoner og konflikthåndtering i
Oslo 1.-2. desember 2008.
Fra forbundets sentralt deltok leder Geir Bjørkli, nestleder Rita Bråten samt de regiontillitsvalgte.
Oversikt over deltakere på kurs i regi av forbundet, se vedlegg nr. 3.
3.1.19LOs organisasjonskonferanse
Sørmarka 1. -2. desember 2008
3.3LO Stat – kurs
Forbundssekretær Asle Aase deltok.
Forbundets medlemmer er aktive søkere og deltakere
på kursene som arrangeres i LO Stat.
3.1.20 KSFs ledersamling på Gardermoen
10.-11. desember 2008
Oversikt over deltakere på kurs i LO Stat, se vedlegg nr. 4.
Forbundsleder Geir Bjørkli deltok.
3.2 Kursvirksomhet
3.2.1Forbundets egen kursvirksomhet
Forbundets seks regionavdelinger har ansvaret for
kursvirksomheten i regionene.
I 2008 inngikk forbundet og LO-Kompetanse en ny
avtale der det bl.a. fremgår at alle gjennomførte tiltak
skal registreres i AOF. For arbeidet med registrering
og rapportering av NFFs kursvirksomhet får AOF den
til enhver tid gjeldende statstøtte.
3.2.2 Kursbudsjettet
Regionkurs øst 55 000 (120 000)
Regionkurs nordøst 55 000 (120 000)
Regionkurs sør 55 000 (120 000)
Regionkurs sørvest 55 000 (110 000)
Regionkurs vest 55 000 (160 000)
Regionkurs nord 55 000 (160 000)
Sum regionkurs 330 000 (790 000)
Landskurs for foreningsledere320 000
Forbundsskolen 50 deltakere 300 000
Forbundsskolen kurspermer 75 000 (75 000)
Sentrale kurspott 100 000 (189 000)
AOF-kurs 75 000 (106 000)
Sum kurs
1 200 000 (1 160 000)
- OU-midler(180+187) 809 000(941 000/772`)
Netto kursutgifter 391 000 (219 000)
3.4 AOF
Av årsmeldingen for 2005 fremgår det at LO Stat og LOKompetanse har inngått en samarbeidsavtale. I følge
avtalen skal LO Stat finansiere AOF/Sørmarkas topp­
skolering. Søknadene til disse tiltakene skal sendes som
tidligere til AOF/Sørmarka, men forbundene må, etter at
de har innvilget søknadene, sende dem til LO Stat. LO
Stat har en egenandel pr. deltaker på kr 3000,- pr. uke.
Oversikt over deltagere på AOFs kurs, se vedlegg nr. 5.
3.4.1LO stats utdanningsstipend 20072008
Forbundet har mottatt rapport fra utdannings­
stipendet 2007-2008. Det er 39 medlemmer som har
søkt stipend og det er 33 som har fått innvilget
­stipend. 2 søknader er fortsatt under behandling. ­
4 søknader er ikke innvilget. Medlemmene har fått
totalt 120.060 av utdanningspotten.
4 Informasjon
4.1 Informasjon fra forbundet
4.1.1Elektronisk tilgang til avtaleverk
Den 18. – 19. oktober 2006 ble det vedtatt i forbundsstyret å inngå avtale med Compendia om elektronisk
tilgang til lover og avtaler i staten for en treårs­periode.
Forbundet ferdigstilte den elektroniske tillitsvalgt­
håndboken høsten 2007. I 2008 ble det arbeidet med å
synliggjøre tilbudet for de tillitsvalgte da det fortsatt er
en del som ikke er kjent med verktøyet.
13
4.1.2 Protokoller, referater og rundskriv
I 2008 sendte forbundet ut protokoller fra sentral­
styremøtene, sentrale arbeidsutvalgsmøter og diverse
rundskriv.
Protokollene er sendt ut elektronisk.
4.1.3 Pressemeldinger
Forbundet sendte ut 4 pressemeldinger i 2008 med
følgende overskrifter:
1. Budsjettkommentar
2. Arbeids- og lønnssituasjonen til politiet/
jusstissektoren
3. NAV i fengsel
4. Støtte til PFF
Pressemeldingene følger som vedlegg nr. 6.
4.1.4 Informasjon
Forbundet sendte ut informasjonsskriv til medlemmene i 2008 i forbindelse med følgende saker:
• Forbundets syn vedrørende organiseringen av
­kriminalomsorgen
• Statsbyggs overtakelse av bygningsmassen
• Informasjon om justeringsoppgjøret pr. 1. mai 2008
• Lønnsoppgjøret og organiseringen av kriminal­
omsorgen
• Resultatet av hovedtariffoppgjøret i staten
4.1.5 Ukefaks
I likhet med tidligere år er ordningen med å sende ut
ukefaks videreført i 2008. Denne sendes ut hver
­fredag med oversikt over møteaktiviteten for
­administrasjonen i forbundet den påfølgende uken.
Ukefaksen inneholdt også annen aktuell informasjon.
4.1.6Nyhetsbrev
I 2005 besluttet forbundet å sende ut elektronisk
nyhetsbrev til medlemmene i forbundet. I det første
nyhetsbrevet 4. april 2005, som også ble sendt i
­posten til alle medlemmene het det at medlemmene
kunne gi beskjed om de ønsket tilsendt det elektroniske nyhetsbrevet. Brevene blir sendt medlemmer
som har meldt seg på via Internett eller intranett. Det
ble sendt ut 8 nyhetsbrev i 2007, og pr. 31. desember
er det ca. 500 medlemmer som abonnerer på nyhetsbrevet.
Grunnet en teknisk feil ble hele distribusjonslisten
slettet og det ble kun sendt ut ett nyhetsbrev i 2008.
14
4.1.7Forbundets hjemmeside
www.fengselogfriomsorg.no
I 1999 opprettet forbundet egen hjemmeside på
Internett der det daglig legges ut aktuelle saker knytte
til forbundet og kriminalomsorgen. Hjemmesiden har
linker til andre aktuelle hjemmesider innen kriminalomsorgen og i LO-systemet. Forbundet får god
tilbake­melding fra brukerne og antallet personer som
besøker siden er økende.
I 2008 startet prosessen med å etablere en ny
hjemme­side. Det ble inngått avtale med et bergensfirma Keyteq a/s. Hjemmesiden er finansiert med
midler fra LO.
Hemmesiden ble ikke ferdigstilt i 2008.
4.1.8 Magasinet Aktuell for Norsk
Fengsels- og Friomsorgsforbund
Magasinet Aktuell for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund ga ut 10 nummer av fagbladet i 2008.
Redaktør for forbundets fagblad er Jan-Erik Østlie.
5. Bemanning, nye
stillinger, turnus og
arbeidstid
5.1 Bemanning
5.1.1.Fordeling av pliktårsbetjenter 2009
Forbundet ble innkalt til møte i KSF. Ved innkallingen
lå et forslag til fordeling samt regionenes behov. Det
fremgikk av dokumentene at det er meldt om et behov
på 314 fengselsbetjenter og det er kun 201 pliktårsbetjenter til fordeling.
Administrasjonen sendte en henvendelse til region­
tillitsvalgte og ba om en tilbakemelding på forslaget.
Forbundet var i drøftingsmøte om fordelingen av
pliktårsbetjentene den 25. august 2008, og i tillegg til
de 201 aspirantene fra det ordinære kullet ble også de
23 på Kongsvinger kullet fordelt. Det ble tatt høyde
for at de 23 på Kongsvinger kunne omfordeles til
andre anstalter dersom de selv ønsker dette.
Drøftingene ga følgende resultat:
Region Vest
39
Region sørvest
34
Region Sør
22
Region øst
25
Region Nordøst
Region nord
56
25
I møtet ble det også tatt opp at det er mange vikarer
som er fast ansatte i 1078 koden bør pålegges å gjennomføre fengselsskolen. Dette responderte KSF positivt på i møtet.
5.1.2.Endring av tjenestested
for pliktårsbetjenter
I begynnelsen av november tilskriver region sørvest
«sine» pliktårsbetjenter hvor det bl.a. framgår at «dersom personalbehovet ved Stavanger fengsel skulle
endre seg kan bytte av anstalt innen regionen skje i
pliktåret, da innenfor rimelig geografisk avstand i forhold til Stavanger fengsel. Eventuelt bytte vil skje
uten økonomisk kompensasjon.»
Saken ble straks tatt opp med KSF av NFF og KY. Det er
enighet mellom sentrale parter om at referatet fra
drøftings­møtet den 25.8. skal respekteres og at
av­snittet ref ovenfor regionens brev derfor trekkes
­tilbake.
5.1.3. Bemanning ved Evje fengsel
I 2008 ble det fattet politisk vedtak om etablering av
fengsel på Evje. NFF advarte mot dette fordi behovet
for et slikt åpent fengsel ikke var faglig begrunnet.
Forbundet var også redd for at det ville by på
­problemer å bemanne fengselet i Evje. Region sørvest
besluttet å legge fengselet som en avdeling under
Arendal fengsel. Forbundet var uenig også i dette og
foreslo at fengselet ble en selvstendig enhet i region
sørvest, men fikk ikke gjennomslag for dette.
I protokoll fra forhandlingsmøte den 15.09.08 mellom
partene på regionalt nivå (sørvest) framgår det at det
ble oppnådd enighet om opprettelse av de nødvendige stillinger ved Evje fengsel. Fengselet skulle etter
planen åpne den 19.12.08. Vedrørende bemanningen
ble det enighet om følgende:
• 1. fengselsinspektør
• 1 fengselsførstebetjent
• 15 fengselsbetjenter
• 1 merkantil stilling
• 1 merkantil stilling tilknyttet Arendal fengsel
• 1 stilling knyttet til innhold (stillingstype
­bestemmes senere)
Dette utgjør i alt 20 stillinger. I en protokolltilførsel fra
NFF bes det om at det på sikt må vurderes å tilføre
sosialkonsulent og juridisk konsulent med bakgrunn i
at Evje og Arendal fengsel vil ha innpå 100 innsatte.
Ca to uker etter dette møtet mottok fagforeningene i
region sørvest brev fra regiondirektøren hvor det
framgår at det mangler ca 3,5 millioner for å bemanne
fengselet relatert til den fremforhandlede
bemannings­planen. Fengselsleder er gitt aksept for å
lyse ut i alt 12 stillinger, dvs åtte færre enn det både
NFF og KY betegnet som en minimumsbemanning.
Etter dette ble det innledet turnusforhandlinger. Disse
endte med brudd i det Evje fengsel etter organisasjonenes oppfatning vil bli uforsvarlig lavt bemannet.
Saken ble tatt opp muntlig med KSF og med justis­
politikere på Stortinget. Under justisminister
­Storbergets besøk på KRUS ble det reist spørsmål fra
NFF medlemmene blant aspirantene om hva justis­
ministeren tenkte å gjøre med bemanningen på Evje.
Statsråden svarte at han skulle ta saken opp med KSF.
Saken ble behandlet i AU møte 5/08 og det ble fattet
slikt vedtak:
AU anser bemanningen på Evje som sikkerhetsmessig
og faglig uforsvarlig. Det ligger nå an til at turnusen
skal bestå av 10 fengselsbetjenter. AU vil motsette seg
en åpning av fengselet før bemanningen økes til et
akseptabelt nivå. Administrasjonen bes arbeide videre
med saken.
Bemanningsspørsmålet ved Evje ble ikke løst i
­perioden.
5.1.4.Ringerike fengsel
Bemanningssituasjonen ved Ringerike fengsel har
vært vanskelig siden oppstarten av fengselet. Dette
skyldes manglende søkere til ledige stillinger og vansker med å beholde kvalifisert personell innen sikkerheten.
I referatet fra møtet om fordeling av kr 20 mill framgår følgende om Ringerike fengsel: (se kapitlet under;
Budsjett 2008 fordeling av 20 millioner kroner).
3,8 mill kr som skal dekke nye fengselsbetjent­stillinger.
NFF og KY mener fengslene Drammen og Sem skal
­prioriteres i tillegg til Drammen overgangsbolig. KSF
mener Ringerike skal prioriteres blant fengslene i Sør.
15
NFF og KY mener det ikke er mulig å rekruttere til ledige
stillinger ved Ringerike, og at det må gjennomføres
flere personalpolitiske tiltak ved fengslet, bl.a. egne
klasseopptak og tilrettelegging for overnatting, bl.a.
hybelhus. Det er nødvendig med nye stillinger, men
dette må løses ved friske penger. KSF legger vekt på at
lav grunnbemanning ved Ringerike fengsel i mange år
har vært fremholdt bl.a. som et problem for innsattes
og ansattes sikkerhet. KSF tar NFF og KYs synspunkter
til etterretning og er enig i at det må arbeides videre
med personalpolitiske tiltak ved fengslet, men styrkingen av Sørs driftsramme i 2008 må dekke nye fengselsbetjentstillinger ved Ringerike. Det er enighet om å
­prioritere Drammen overgangsbolig.
5.1.5 Bemanningssituasjonen ved Åna
fengsel
I brev av 15. januar og 12. mars fra Åna funksjonær­
forening redegjøres det for bemanningssituasjonen i
fengselet. Vedlagt siste brev følger oversikt over antall
bruk av ufaglærte vikarer og overtid, i 2007 ble
gjennom­snittlig 38.75 % av vaktene dekket på denne
måten (noen måneder opptil nær 70 %). De første
ukene av 2008 er nær 50 % av vaktene dekket med
vikarer eller overtid.
Foreningen skriver sitat:.. det høye antallet vikarer
­sliter på de faste tjenestemennene. Antall timer med
overtid har for noen tjenestemenn nådd smerte­
grensen. Foreningen skriver at «mange betjenter har
sluttet å ta telefonen når det ringes fra fengselet».
Vikartilgangen er begrenset i området. Dette har
medført at det er tatt inn vikarer som ikke oppfyller
minstekravene for opptak på Fengselsskolen. I sommer trenger Åna ca 70 vikarer, ved søknadsfristens
utløp har det kommet inn 37 søknader. Foreningen
frykter at dette vil medføre at kravene til de som tilsettes, senkes.
AU behandlet saken og uttalte bl.a.: AU deler
­foreningens bekymring for bemanningssituasjonen
ved Åna fengsel. Det er all grunn til å frykte øket
­mistrivsel og sykefravær, noe som igjen forsterker
problemene.
Forbundet har ved flere anledninger tatt opp
bemannings­situasjonen og rekrutteringsproblemene i
kriminalomsorgen med KSF og med politiske myndigheter. Det har blitt vist til Åna fengsel for å beskrive
forholdene.
16
AU slutter seg til forslaget om å stenge en avdeling for
å bedre situasjonen. Administrasjonen bes tilskrive KSF
med krav om møte om situasjonen på Åna spesielt og
med krav om at KSF tar grep om situasjonen.
Gjennom våren og sommeren arbeidet Åna
funksjonær­forening målrettet for å bedre
bemannings­situasjonen ved fengselet. Et viktig mål
for foreningen var å redusere overtidsbruken og øke
den generelle bemanningen. Det ble avholdt møter
lokalt, regionalt og med KSF med sikte på å få stengt
avdelinger for å lette situasjonen. I møte mellom KSF
på den ene side og lederen av foreningen og for­
bundet på den annen, ble det enighet om en plan som
ville forbedre situasjonen fra 1.9.08. Etter møtet ble
følgende e-post sendt fra KSF til regiondirektøren:
«Vi viser til kontakt mellom KSF og regiondirektøren
om bemanningssituasjonen ved Åna fengsel og
ønsket om å stenge ned plasser ved fengslet. KSF er
kjent med at Åna har problemer med å rekruttere nok
utdannede fengselsbetjenter til ledige stillinger og at
dette har medført høy bruk av vikarer, timelønte og
overtid.
Å avvikle soningskøen er fortsatt den høyest prioriterte oppgaven i kriminalomsorgen, jf tildelingsbrevet
2008 til regionene og brev av 17.06.08 med tiltak for
opprettholde belegget og fortsatt nedgang i soningskøen gjennom sommeren/høsten 2008. Tidlig i år tok
KSF opp at regionene måtte planlegge sommerferieavviklingen uten å stenge ned plasser og iverksette de
tiltak som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift
under ferieavviklingen.
KSF har forståelse for at Åna er i en vanskelig bemanningssituasjon. KSF forsikrer regionen om at fengslet
kan stenge ned en fløy for 1.09.08. Behovet for ytterligere nedstegning vil bli vurdert etter det.
Inntil 1.09.08 må regionen sikre forsvarlig drift av
fengslet, bla under sommerferieavviklingen. Tjenestemenn som velger å utsette sommerferien kan gis
kompensasjon etter avtale. Vi ber regionen følge
utviklingen nøye slik at driften ved fengslet er fullt
forsvarlig, og at det utarbeides en plan for oppfølging. Vi ber om at fengslet og tjenestemennene informeres raskt om de tiltak som settes i verk.
KSF ber om tilbakemelding på tiltak som iverksettes
og regionens plan for oppfølging innen 1.7.08.
KSF er inneforstått med at du tilbyr følgende kompensasjon:
Det gis en ekstra friuke ved å utsette to ferieuker og
to ekstra friuker ved å utsette 4 ferieuker. «Ny»
ferie kan avvikles i løpet av høsten. Det kan i stedet
gis lønnskompensasjon for de ekstra friukene.»
Den 1.9. ble avdelingene nedstengt og tjenestemennene ompostert til fengselet for øvrig.
Etter dette rapporteres det fra foreningen at situasjonen ble forbedret. Arbeidet med ombygging av firemannsrommene påbegynnes med det første, noe som
vil heve både arbeidsmiljøet og soningsforholdene.
I st.prop.1 for 2009 sto det at 4- mannsrommene skal
erstattes med eneceller, og region sørvest mottok
senere oppdragsbrevet.
AU uttalte etter dette: AU er meget tilfreds med den
målrettede innsatsen foreningen har lagt ned i arbeidet for å bedre arbeidsforholdene på Åna. Resultatene
har etter AU sin oppfatning kommet som følge av
foreningens arbeid, men er også et resultat av det
faglig politiske samarbeidet.
AU vil imidlertid understreke at bemannings­
situasjonen på Åna fengsel ikke er løst permanent.
Åna vil trenge flere fengselsbetjentstillinger i fram­
tiden. Det vil bli nødvendig med fortsatt arbeid med
denne saken i tiden som kommer.
5.1.6 Bemanningssituasjonen i Tromsø og
Vadsø fengsel
I disse fengslene har det oppstått rekrutterings­
problemer og bemanningssituasjonen har derfor vært
meget vanskelig. I 2008 var det også problemer med å
skaffe vikarer uten etatsutdanning, særlig har dette
vært et problem i Vadsø fengsel. Som følge av dette
ble det 1. mai tatt opp ekstraordinært kull med 15
aspiranter rekruttert i hovedsak fra Tromsø og Vadsø.
Disse hadde praksisperioden i Tromsø og Vadsø i 2008
og gjennomfører teoriåret i 2009. 5.1.7. Bruk av miljøterapeuter
i fengselsbetjentstillinger
Saken har vært omtalt i årsberetningene med ulik innfallsvinkel i de senere årene. Situasjonen i noen
en­heter er den at mangel på søkere med fengsels­
faglig utdanning har medført at ledige fengsels­
betjent­stillinger eller nyopprettede stillinger blir forsøkt besatt med miljøterapeuter, noen steder har
dette også skjedd. Fra forbundets side har en også
sett at man ønsker miljøterapeuter inn i stillinger som
tradisjonelt har vært besatt med fengselsfaglig
utdannet personell, særlig gjelder dette ved nyopp­
rettede tiltak som for eksempel forvaringsenheter og
overgangsboliger.
I brev av 22.8. oversender regiontillitsvalg i vest
Jorunn Foss en beskrivelse som er typisk for
­situasjonen.
Nedenfor følger et utdrag av brevet:
Region vest har liggende et forslag fra Vik fengsel i
forbindelse med utvidelse av bemanningen ved fengselet når det skal utvides med syv åpne plasser. Fengselet har allerede i dag problemer med å bemanne
fengselsbetjentstillingene og når det skal tilsettes
enda flere, regner de ikke med at problemet kommer
til å bli mindre. Ledelsen har foreslått å tilsette miljøterapeuter i noen av disse stillingene, dvs. lyse ut
etter fengselsbetjenter og miljøterapeuter. Det finnes
personer som fyller kravene til miljøterapeut i Vik og
flere av disse er interessert i å begynne å arbeide i
fengselet. Foreningen støtter ledelsen i dette for­
slaget, bortsett fra at de ønsker at de først skal
ansette fengselsbetjenter og der det ikke er mulig å
fylle opp med faglærte betjenter, kan det tilsettes
miljø­terapeuter i disse stillingene.
Vi har registrert at ledelsen ved Hustad fengsel
­vurderer om de ikke bør tilsette miljøterapeuter fordi
de ikke får tilsatt fengselsbetjenter i de ledige fengselsbetjentstillingene. Vi ser for oss at dette kommer
til å bli foreslått på flere og flere enheter og hoved­
begrunnelsen for forslagene er mangelen på fengsels­
betjenter.
Forbundet bes om å løfte denne saken opp på det
nivå den hører hjemme, nemlig hos politikerne.
AU behandlet saken og ba administrasjonen å ta saken
opp med KSF. Saken har vært tatt opp med KSF og
med politiske myndigheter i perioden. Fra forbundets
side anses utviklingen også å være et signal om at
fengselsbetjentenes grunnutdanning må styrkes.
17
5.2Skift/turnus og deltid –
høring forslag til endringer i
arbeidsmiljøloven
Forbundet var på møte i LO 6. november 2008 der
professor Steinar Holden redegjorde for forslagene i
NOU 2008 17 – skift og turnus – gradvis kompen­
sasjon for ubekvem arbeidstid (skift/turnusutvalget
2007/2008). Det ble orientert om dagens regulering i
arbeidsmiljøloven hvor det står at de som går i turnus
har 35,5 timer i uka er lavt (1 time og 39 minutter
etter kl. 20.00 i uken) og kravet for 33,6 timer er
strengt (526 nattetimer og 226 helgetimer i året).
Dette gjør at mange spesielt i helsesektoren har 35,5
timers uke. Utvalget har bl.a. foreslått en endring ved
at tredelt skift/turnusarbeid gir en reduksjon i
arbeidstiden i form av faste satser pr. nattetime og pr.
søndagstime, med startpunkt i 40 (lovfestet)/37,5
timer (tariffestet) time i uken.
Hver nattetime, definert som perioden kl. 21.00 –
06.00, regnes som 1 time og 15 min. og
hver søndagstime, definert som perioden lørdag kl.
18.00 til kl. 22.00 før neste virkedag, regnes som 1
time og 10. min. Samme satser som i statens ordning.
NOUen er sendt ut på høring, sammen med forslag til
endringer i arbeidsmiljøloven som forbundet mottok i
brev av 3. november 2008 fra LO. Mye i høringen er
ikke aktuelt for ansatte i Staten da det går på reglene
om ansettelse. Imidlertid er det to deler som er aktuelt; Punkt 9 HMS – alenearbeid og 10.4 Opplæring av
verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg.
Fristen er satt til 1. januar 2009.
5.3Revisjon av
arbeidstidsbestemmelsene i
kriminalomsorgen– arbeidsgruppe
Forbundet mottok 14. desember 2007 brev fra KSF med
invitasjon til deltakelse i arbeidsgruppe som skal gjennomgå arbeidstidsbestemmelsene i kriminal­omsorgen.
Bakgrunnen for dette var Arbeidstilsynets gjennomgang av Kriminalomsorgen i 2006. I brevet fra Arbeidstilsynet av 8. januar 2007 het det bl.a. «Helsebelastningene forbundet med døgnkontinuerlig skiftarbeid er
dokumentert gjennom forskning. Det er Arbeidstilsynets oppfatning at en virksomhet med døgnkontinuerlig drift så langt det er mulig må forebygge uhelse forbundet med arbeidstidsordningene og at dette aspektet
må inngå i det systematiske HMS-arbeidet.
18
Det er heller ikke vurdert om særavtalen for arbeidstid
for Kriminalomsorgen er vurdert ut fra reglene i den
nye arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. januar
2006.»
I brevet fremgår det at arbeidsgruppen skal
gjennom­gå arbeidstidsreglementet for tjenestemenn i
fengselsvesenet og andre særavtaler knyttet til
arbeidstid for å sikre at de er i overensstemmelse med
den nye arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. januar
2006. Arbeidsgruppen skal avgi endelig rapport til KSF
innen 20. juni 2008.
Arbeidsgruppen hadde ikke møte før den 19. mai
2008. I tillegg til nestleder Rita Bråten i NFF besto
arbeidsgruppen av Rune Trahaug, ass.regiondirektør
region øst, hovedverneombudet Mette Salicath, Knut
Ellstrøm, STL, John Juklerød, fengselsførstebetjent Ila
fengsel, sikrings- og forvaringsanstalt. Ellen Baardvik,
region øst var sekretær.
Det var flere møter i arbeidsgruppen utover høsten.
Arbeidsgruppen så på endringene som var kommet i
forhold til den nye Arbeidsmiljøloven samt endringene
i Hovedtariffavtalen i Staten. Avtalen vil omfatte hele
kriminalomsorgen og ikke bare fengselsvesenet.
Arbeidsgruppen var enig om at avtalen om deltids­
tilsatte og avtalen for de som er sporadisk tilsatte
også blir en del av arbeidstidsreglementet.
Videre var det enighet om at arbeidsgruppen skal
anbefale at de sentrale partene vurderer om hele
arbeidstidsreglementet kan omgjøres til en særavtale,
istedenfor ett reglement slik den er i dag. Dette for å
få samlet særavtalene og arbeidstidsreglementet i en
felles avtale.
En særavtale må godkjennes av FAD og hoved­
sammen­slutningene etter at den er forhandlet mellom
partene sentralt.
Arbeidsgruppen ble ikke ferdig med arbeidet sitt i
2008, bl.a. på grunn av at den kom sent i gang.
6. Personalpolitikk
Personalpolitikken har et mangesidig innhold som
rommer alt fra kommunikasjon mellom ledere, tilsatte
og kolleger imellom, lønnsforhold, opplæring, tiltak
for seniorer for å nevne noen punkter. Personalpolitikk
utgjør en stor del av det definerte arbeidsmiljøet for
de tilsatte. Å bidra til at kriminalomsorgen har en god
personalpolitikk har derfor alltid stått sentralt i forbundets engasjement overfor arbeidsgivere sentralt,
regionalt og lokalt.
I brev av 13. juni 2005 reiste forbundet krav om at det
bør utarbeides en personalpolitikk for hele kriminalomsorgen fra sentralt hold.
Prosjektgruppen var ferdig med sitt arbeid våren
2008, med unntak av ekspedisjonssjefens innledning.
Deretter skjedde det ingen ting før forbundet mottok
brev av 6. mai 2008 fra KSF i forbindelse med at de
ønsket å kartlegge bruken av ufaglært arbeidskraft i
kriminalomsorgen. De foreslo noen spørsmål som
skulle stilles til regionene.
Tellingen skulle være fra 1.5.08 + 1. kvartal på noen av
spørsmålene. Fristen ble satt til 30. mai 2008. For­
bundet stilte spørsmål om resultatet fra spørringen
skal være en del av personalstrategien og ba om at
forbundet i så fall ble kalt inn til et møte i prosjektgruppen som jobbet med strategien. Hvis dette ikke
var mulig ba forbundet om å få en kopi av resultatet.
Forbundet mottok en kopi av resultatet, men
personal­politikkstrategien ble ikke sendt ut i 2008.
6.1 Pensjon
Den nye pensjonsreformen ble vedtatt av Stortinget 26.
mai 2005, saken ble også omtalt i årsmeldingen for
2007. Med bakgrunn i den nye pensjonsreformen som
gjelder fra 2011, måtte en også se på tilpasninger
­knyttet til pensjonsordningene for ansatte i stat og
kommune. Dermed ble det enighet i tariffoppgjøret om
at dersom det i forbindelse med mellomoppgjøret pr. 1.
mai 2009 skulle forhandles om tilpasning av tjeneste­
pensjonsordningen og AFP til ny folketrygd, skal oppgjøret kunne være gjenstand for uravstemning.
6.2Seniorpolitikk i kriminalomsorgen
Saken har vært omtalt i flere tidligere årsmeldinger,
sist i den for 2007 der det fremgikk at det ble inngått
en sentral avtale om seniorpolitisk tiltak.
Forbundet sendte 8. juli 2008 brev til KSF og gjorde
oppmerksom på at avtalen om seniorpolitiske tiltak i
kriminalomsorgen gikk ut 30. april 2008.
I hovedtariffoppgjøret pr. 1. mai 2008 ble partene
enig om nye seniorpolitiske tiltak. Arbeidstakere som
fylte 62 år kunne ta ut åtte dager pr. år samt at de
lokale partene i tillegg kunne avtale inntil seks dager
pr. år.
Forbundet ba om at det ble inngått en avtale mellom
partene i kriminalomsorgen om at alle ansatte i
kriminal­omsorgen kan ta ut seks dager pr. år, i tillegg
til de sentralt avtalte dagene.
På tross av flere purringer på saken ble avtalen ikke
inngått før 27. oktober 2008. Partene ble da enig om
følgende:
For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i
arbeid, videreføres ordningen ved kriminalomsorgs­
regionene og KITT hvor det gis tjenestefri med lønn,
tilsvarende inntil seks dager pr. år fra det kalenderåret
man fyller 62 år, jf. HTA pkt 5.9.1, b). Ordningen kommer i tillegg til den tjenestefri som gis etter HTA pkt.
5.9.1, a). KRUS vil også være omfattet av denne ordningen.
Avtalen gjelder til og med 30.04.2010.
6.3 Personalreglementet
i kriminalomsorgen
I 2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se
på endringer i Personalreglementet. Bakgrunnen var
innspill fra forbundet og regionene.
Hovedkasserer Harry Jakobsen satt i arbeidsgruppen.
Den 21. november 2007 mottok forbundet et forslag
til nytt personalreglement fra KSF. Det var en
­uenighet mellom arbeidsgiver og organisasjonene
som var i arbeidsgruppen som hadde sett på
personal­reglementet. Det gikk på § 9.4 Tilsettingsmyndighet.
Den 3. desember 2007 var forbundet i forhandlingsmøte om nytt personalreglement for embets- og
­tjenestemenn i kriminalomsorgen.
I møtet ble det enighet om nytt reglement. Når det
gjaldt uenigheten om § 9.4 ble det enighet om
­følgende ordlyd: «Regiondirektøren eller den region­
19
direktøren gir fullmakt, kan med hjemmel i tjenestemannsloven § 6 tilsette tjenestemenn for seks
måneder eller kortere, alternativt tolv måneder eller
kortere når tillitsvalgte og arbeidsgiver er enig om
dette. Tilsvarende fullmakt har direktøren for KRUS og
direktøren for KITT. Hvis tilsettingen forlenges slik at
tilsettingsforholdet samlet strekker seg ut over seks
måneder, alternativt tolv måneder, må tilsettingen
behandles i tilsettingsrådet.»
I begynnelsen av 2008 fikk forbundet tilbakemelding
fra KSF om at FAD ikke godtok ordlyden slik partene
var blitt enige om. Forbundet foreslo da at vi kunne ta
den alternative teksten ut av avtalen og skrive den inn
i forordet, eventuelt i følgebrevet.
Det skjedde ikke mer i 2008, på tross av etterlysning
av reglementet.
6.4 Personalreglementet
for aspirantene
Denne saken har versert gjennom flere år uten at det
ennå er enighet om et nytt personalreglement for
aspirantene. Siste forsøk ble gjort i 2006. Heller ikke i
2008 ble saken prioritert fra KSF sin side.
6.4.1Eksamensreglement
ved Fengselsskolen
Den 23. april 2008 sendte forbundet følgende brev til
KSF: Forbundet viser til tidligere henvendelser og
møter i forbindelse med saken, sist i 2006. Saken var
knyttet opp mot arbeidet med nytt personalreglement
for Fengselsskolen m.m., som enda ikke er ferdig
behandlet i KSF.
Når forbundet tar saken opp nå er det med bakgrunn i
at vi har fått opplyst at KRUS ikke praktiserer den
muntlige enigheten som partene hadde i 2006, når det
gjelder hjelpemidler m.m. i forbindelse med ­dysleksi
eller andre lese- og skriveproblemer. For­bundet har
ikke eksamensreglementet som praktiseres ved KRUS,
kun et dokument som er generelt om ­eksamen – tillegg
til eksamensreglementet som ­kommer i tillegg til
­eksamensreglementet. I det ­dokumentet fremgår det
ikke noe om hjelpemidler. I følge våre tillitsvalgte på
KRUS har aspiranter som har spurt om det er mulig­
heten for å søke om å få hjelpemidler ved eksamen
fått opplyst om at det ikke gjelder på KRUS.
20
I dokumentene som forbundet har i sine sakspapirer i
forbindelse med nytt personalreglement, ligger et
utkast til nytt eksamensreglement ved Fengselsskolen.
I et møte erindrer forbundet at det ble enighet om at
KRUS skulle oppdatere eksamensreglementet, siden
det tok tid å bli enig om et nytt personalreglement på
KRUS. Forbundet presiserte på møtet at det da måtte
bli en endring når det gjelder hjelpemidler, slik at de
ble i samsvar med ordningene som er bl.a. på høg­
skoler og universitet, noe KSF og direktør Føsker tilsluttet seg.
Forslaget til endringer som fremgår av utkastet er bl.a.
forslag til § 11 Særordninger. Der står det bl.a.:
1. S tudenter som av medisinske grunner eller som
følge av dysleksi eller andre lese- eller skrive­
problemer har behov for særordninger i forbindelse
med eksamen, må søke om dette. Behovet må
dokumenteres med legeerklæring eller erklæring fra
andre sakkyndige. Erklæringen må inneholde en
nærmere begrunnelse for hvorfor det er behov for
særordninger i eksamenssituasjonen.
2. D
et kan innvilges inntil 25 % (maksimum 1 time)
utvidet tid ved skriftlig eksamen under tilsyn når
behovet for dette er dokumentert. Ved hjemme­
eksamen kan det gis inntil 24 timers utvidelse av
tiden inklusive eventuelt lørdag og helligdag.
3. Det kan gis tillatelse til å bruke pc under eksamen.
4. K andidater med dysleksi eller andre lese-/skriveproblemer og minoritetsspråklige kandidater kan
etter ønske få vedlagt sine besvarelser en anonymisert attest som bekrefter dette.
Forbundet ber om at elevene på KRUS får samme
muligheten til hjelpemidler som andre studenter har
når det gjelder hjelpemidler i forbindelse med
­eksamen. Forslaget som fremgår i utkastet kan være
en god begynnelse selv om partene ikke er ferdig med
nytt personalreglement/eksamensreglement.
Forbundet ber om at KSF behandler saken raskt slik at
dette kan være på plass før de begynner med
­eksamen.
Forbundet hørte ikke noe fra KSF i 2008 på tross av
flere henvendelser om en avgjørelse av saken.
6.5Tilsettingsrådene
Personalreglementet for embets- og tjenestemenn i
kriminalomsorgen har i § 12 bestemmelser om oppnevning av tjenestemannsrepresentanter i tilsettingsrådene i kriminalomsorgen.
Oversikt over forbundets tillitsvalgte i
tilsettings­rådene fremgår i vedlegg nr. 7.
6.6 Yrkesskadeskader
6.6.1 Medlem 316 664 yrkesskade –
region øst
Medlemmet ble sammen med et annet medlem (se
sak 6.6.2) den 7.7.2006 under en fram­stilling av en
innsatt, utsatt for trusler med pistol fra utenforstående for så å bli tatt som gissel, bakbundet og forlatt
i en kjeller. Dette var en stor psykisk påkjenning og
medlemmet kunne ikke fortsette i arbeidet i kriminalomsorgen..
Sak om yrkesskade ble sendt SPK og NAV i 2006.
LOs juridiske kontor ved advokat Kristin Robberstad
tok over saken i august 2008.
Saken er ved utgangen av 2008 ikke ferdig behandlet.
6.6.2 Medlem 400 6305 yrkesskade –
region øst
Det vises til sak 6.6.1 hvor dette medlem var sammen
med et annet medlem på framstilling den 7.7.2006 da de
ble tatt som gissel under dramatiske omstendigheter.
Advokat Kristin Robberstad i LOs juridiske kontor tok
over saken hennes i oktober 2007.
SPK har den 26.8.2008 avslått saken som yrkesskade.
Den 21.10.2008 ble saken oversendt Forsikringsklagenemnda til behandling. I tillegg arbeides det med
saken ovenfor NAV.
Medlemmet har i 2008 gått pliktåret, men har i lange
perioder vært sykemeldt.
Saken er ved utgangen av året ikke ferdig behandlet.
6.7 Andre saker
6.7.1Overføring av personell
fra kriminalomsorgen til Statsbygg
I 2008 ble det fattet politisk vedtak om at Statsbygg
skulle overta bygningsmassen i kriminalomsorgen fra
1. januar 2009. Mange av forbundets medlemmer
hadde spørsmål i anledning dette. Forbundet sendte
ut følgende informasjon til medlemmene:
I offisiell informasjon fra Justisdepartementet står
det bl.a.:
Hovedregelen vil være at tilsatte som i dag hoveds­
akelig har ansvaret for vedlikehold av bygnings­
massen, vil bli overført til Statsbygg. Disse vil beholde
samme arbeidsvilkår som i dag, herunder lønn og
opparbeidede rettigheter. Det vil bli laget egne
omstillingsavtaler. Statsbygg er en del staten. De som
overføres til Statsbygg fortsatt vil være ansatt i
­staten, og uansett vil ingen tilsatte bli overflødige.
Det er i dag en praksis ved mange fengsler at de innsatte tar del i vedlikeholdsarbeidet ved fengslene som
en del arbeidet med å aktivisere de innsatte. Denne
praksisen skal videreføres i den statlige husleie­
ordningen.
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund legger det
ovenstående til grunn som absolutte forutsetninger
for å kunne samarbeide om overtakelsen. Forbundet
vil ikke under noen omstendigheter samarbeide om
ordninger som svekker de ansattes betingelser.
Forbundet er klar over at informasjonen om Statsbyggs overtakelse har medført usikkerhet blant tilsatte som kan bli direkte berørt. Det er mange ubesvarte spørsmål, og forbundet har inntil nå ikke fått
besvart så mange av dem. Ny informasjon vil imidlertid bli sendt ut fra forbundet så snart den foreligger.
Et av mange spørsmål er hvem som blir overført til ny
arbeidsgiver. Mange verksbetjenter driver med både
vedlikehold og arbeidsdrift. Skal disse over til Statsbygg? Hva med ansvarsforholdet i forhold til innsatte
dersom disse skal aktiviseres av tilsatte fra Statsbygg? Flere har tatt opp problemstillingen om hvordan situasjonen vil bli nå dagens tjenestemenn er
gått av med pensjon eller sluttet; blir det et fast vedlikeholdspersonale eller en ambulerende tjeneste som
må tilkalles og følges rundt?
Forbundet vil med det første drøfte en omstillings­
avtale med KSF. Så vil det bli nedsatt arbeidsgrupper
som skal arbeide med ulike sider av overtakelsen (i
den forbindelse kan det bli aktuelt for forbundet å
benytte NFF-medlemmer fra vedlikeholdet som våre
representanter).
I all denne usikkerheten er det hyggelig å kunne
videre­formidle at Statsbygg er kjent for å være en
21
svært god arbeidsgiver som tar godt vare på sine
ansatte.
Vi kommer tilbake med informasjon om saken så
snart vi mottar den.
Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på
personalet som ble berørt. Nestleder Rita Bråten satt
i den arbeidsgruppen.
Det var en egen arbeidsgruppe som så på ansvarsfordelingen mellom Statsbygg og kriminalomsorgen.
Det ble laget et kartleggingsskjema som de ansatte
som hadde arbeidsoppgaver knyttet til drift og
vedlike­hold skulle fylle ut. Fengselslederne fikk
­informasjon om hva formålet med kartleggingen var.
Forbundet mottok 5. juni brevet som var gått ut til
alle fengselslederne, samt skjemaene som skulle
­prøves ut i Arendal og Stavanger.
I august fikk forbundet informasjon fra KSF om at
kartleggingen av ansatte som skulle vurderes for
overføring var blitt forsinket. Skjemaene ble sendt ut i
midten av juni med svarfrist i begynnelsen av juli.
Arbeidsgruppen for personal skulle også arbeidet med
utformingen av en omstillingsavtale. Det var besluttet at FAD skal ha ansvaret for omstillingsavtalen.
Forbundet tok kontakt med LO Stat i forhold til
proses­sene når det gjelder prosessen med oms­
tillingsavtale. Det ble da klart at LO Stat ikke har hørt
noe fra FAD om saken. Videre viste LO Stat til at det er
utarbeidet en veiledning og retningslinjer for
personal­politikk ved omstillingsprosesser som kan
være et nyttig redskap i forbindelse med omstilling.
LO Stat tok kontakt med FAD og de hadde et møte i
forbindelse med å definere hvem som er parter i forbindelse med omstillingen. Etter at omstillingsavtalen
var inngått mellom partene i FAD skulle partene i JD
og FAD se på virkemidlene som skal brukes i for­
bindelse med omstillingen og lage en avtale på det.
Avtalens formål var å sikre de tilsattes medbestemmelsesrett og rettigheter i henhold til lov, kollektive
og individuelle avtaler og sentrale personalpolitiske
retningslinjer for omstillingsarbeidet i statlig sektor.
Avtalen skulle:
- informere om hvordan omstillingsprosessene skal
gjennomføres
22
-gi den enkelte tilsatte trygghet i arbeidsforholdet
under omstillingsarbeidet
-skape best mulig forutsigbarhet og et godt arbeidsmiljø.
Omstillingsavtalen skulle vært på plass tidlig i prosessen, men grunnet diverse avklaringer som man måtte
vente på, tok dette noe lenger tid. FAD laget et utkast
til omstillingsavtale som ble sendt organisasjonene
sentralt. Avtalen ble undertegnet av de sentrale
­partene i FAD 1. oktober 2008, og ble gjort kjent for
alle tilsatte.
For å ivareta de tilsatte som kunne bli berørt av
omstillingsprosessen, skulle alle som jobbet med forvaltning, drift og vedlikehold, få tilbud om
medarbeider­samtale. KSF skrev at det var mest
­naturlig og hensiktsmessig at nærmeste leder
gjennom­førte samtalen. Der dette skapte problemer
fordi lederen også var berørt, eller andre forhold
gjorde det unaturlig, skulle samtalen gjennomføres av
annen ansvarlig leder som vedkommende med­
arbeider hadde tillit til. Formålet med medarbeidersamtalen var å kartlegge den enkeltes behov og
ønsker for omstillingen.
Arbeidsgruppen for personal gjennomgikk besvarelsene
og laget en oversikt over hvem som hadde arbeids­
oppgaver som skulle overføres til Statsbygg og hvem
som hadde stilt seg positiv til å bli overført Statsbygg.
Arbeidsgruppen leverte oversikten til styringsgruppen.
Høsten 2008 hadde forbundet og NTL informasjonsmøter i region sørvest, vest, nord, nordøst og øst i
forbindelse med overføringen av personell fra
kriminal­omsorgen og Statsbygg. Bakgrunn var at NTL
har organisasjonsretten i Statsbygg, samt at det var
stor frustrasjon ute i enhetene i forbindelse med
hvem skulle overføres og over mangel på informasjon
fra kriminalomsorgen. Spesielt var det mange som sa
at lokale ledere ikke hadde kompetanse til å svare på
hvilke konsekvenser det ville få for anstalten hvis
noen gikk over til Statsbygg.
Sentralstyret behandlet saken på møte 15. – 16.
­oktober og uttalte at det var viktig at arbeidsgiverne
og arbeidstakerne som var berørt ble gitt god informasjon om prosessen som skulle være i forhold til
overgangen til Statsbygg. Sentralstyret ba om at det i
den videre prosessen i forhold til, ble tatt opp bl.a.
muligheten for at medlemmene kunne få med seg
særaldersgrensene, samt muligheten for at Statsbygg
kan overta trekk av PC-avtalen dersom noen som
skulle over til Statsbygg hadde slik avtale.
I begynnelsen av november fikk forbundet en oversikt
over 17 personer som arbeidsgiver ønsket å overføre
til statsbygg pr. 1. januar 2009. De fleste av disse var
medlemmer av forbundet. Forbundet tok kontakt med
medlemmene for å avklare om overføringen var grei.
Mange av medlemmene var usikre og hadde ikke hørt
noe fra arbeidsgiveren om saken. I forhandlingsmøte
14. november ble det derfor kun enighet om over­
føring av 5 personer fra region nordøst, som alle
hadde sagt seg interessert i dette. Resten skulle
av­klares til neste forhandlingsmøte.
Den 4. desember ble det enighet om overføring av 21
personer. Disse var 5 personer fra region nordøst, 1
person fra region sør, 2 personer fra region nord, 3
personer fra region sørvest, 3 personer fra region vest
og 7 personer fra region øst. Alle skulle overføres pr.
1. januar 2009.
Prosessen ble ikke ferdig i 2008. Det var enighet mellom Statsbygg og Kriminalomsorgen om at totalt 35
årsverk skulle overføres til Statsbygg i 2009.
6.7.2 Avskjedssak medlem 400 7428
Saken er tidligere omtalt i årsmeldingen for 2007.
Saken gjelder et medlem som ble suspendert fra sin
stilling som fengselsaspirant. Det ble gjennomført
møte både med administrasjonen, aspirantnemnden
ved KRUS og departementet.
Departementet stadfestet vedtak om at aspiranten
må slutte som aspirant, men gjorde om vedtaket fra
avskjedigelse til oppsigelse. De ba KRUS revurdere
karakteren i tjenestelige forhold på bakgrunn av dette.
Hendelsen som danner grunnlaget for oppsigelsen
fant sted utenfor tjenesten, og medførte at aspiranten
vedtok forelegget fra politiet.
LOs juridiske avdeling varslet staten om at det ville bli
tatt ut søksmål i saken.
Fristen for å ta ut stevning var satt til 21.august. AU
kom frem til at saken er vanskelig og det vises til at
LOs advokat i et skriv til forbundet datert 15.8 -under
tvil - anbefaler en rettssak.
Det har vært en innarbeidet praksis at forbundet
­følger LO advokatens råd i tilfeller som dette.
Forbundet vedtok at det blir tatt ut stevning mot
­staten, men legger frem saken for sentralstyret, både
den konkrete saken samt det prinsipielle knyttet til
anbefalinger fra LOs juridiske avdeling.
Sentralstyret vedtok at de ikke ønsker å fremme saken
for rettsapparatet.
Sentralstyret mener imidlertid at medlemmet også
skal ha erstatning for tapt arbeidsfortjeneste jfr
annen tilsvarende sak og overlater til administra­
sjonen å følge dette opp overfor departementet.
Saken ble avsluttet fra forbundets side.
6.7.3
Avskjed grunnet tjenestelig forhold
– medlem 93 590
Saken gjelder et medlem som ble suspendert fra sin
stilling da han jfr siktelsen skal ha utvist grov uforstand i tjenesten sommeren 2007.
Forbundet tilskrev LO s juridiske avdeling 2.oktober
2007 og ba om bistand i forbindelse med suspensjonssaken og den kommende avskjedssaken.
Vårt medlem ble gitt avskjed ved vedtak i det lokale
tilsettingsrådet 2.11.07.
Vedtaket om suspensjon og avskjed ble påklaget til
det sentrale tilsettingsrådet
Det sentrale tilsettingsrådet skriver i sitt vedtak at de
anser vilkårene for avskjedigelse som oppfylt.
Det sentrale tilsettingsrådet fikk deretter informasjon
om at medlemmet kommer til å si opp sin stilling. I og
med at medlemmet sier opp sin stilling konkluderer
rådet med at grunnlaget for suspensjon bortfaller og
videre prosess med avskjedssaken stoppes. Medlemmet har også sagt fra seg rettighetene etter tjenestemannsloven §§ 18 og 19.
Saken ble avsluttet i 2008.
6.7.4Oppsigelsessak medlem 400 7402
Saken er tidligere omtalt i årsmeldingen for 2007.
Saken gjelder fengselsaspirant som ble sagt opp fra
sin stilling som fengselsaspirant i henhold til Tjenestemannsloven § 8 nr.3. Aspirantnemnden fattet ved­
taket 21. august 2007 og LOs juridiske avdeling ved
advokat kai Aagaard påklaget vedtaket.
Det ble gjennomført et møte i Justisdepartementet
26. november og NFF forbundssekretær deltok
sammen med medlemmet og LO advokaten. Den 22.
desember fikk forbundet melding om at Justis­
23
departementet opprettholdt aspirantnemndas vedtak.
Advokat Kai Aagaard varslet deretter Justisdepartementet om at det ville bli tatt ut søksmål om opp­
sigelsens gyldighet.
10.-11.juni ble saken behandlet i Oslo tingrett. For­
bundet mottok kopi av dom i saken, og der slås det
fast at oppsigelsesvedtaket stadfestes. Tingsretten
skriver i domsavslutningen at partene dekker egne
saksomkostninger samt at aspiranten gis 75.000 i
erstatning for tapt inntekt. Tingsretten er av den oppfatning at aspiranten skulle hatt lønn som pliktårs­
betjent og at han skulle vært i arbeid frem til saken
var avsluttet.
Medlemmet har meddelt forbundet at han ønsker å
avslutte saken.
LOs advokat har meddelt at det ikke er aktuelt å anke
saken uten medlemmets samtykke.
Saken ble etter dette avsluttet fra forbundets side.
6.7.5 Juridisk bistand medlemmene
316 664 og 400 6305
- oppreisning etter gisseltakning (se også sak 6.6.1 og
6.6.2)
Saken er tidligere behandlet i årsmeldingen for 2007.
Forbundet mottok brev av 17. mars 2008 fra advokat
Kristin Robberstad. I brevet het det at det den 14.
mars ble avsagt dom i saken. Dommen var vedlagt
brevet. Advokaten skrev videre at de tre tiltalte ble
funnet skyldig i henhold til tiltalen, men likevel slik at
truslene ble ansett dekket under domfellelsen for
ulovlig tvang. Slutningen pkt 1 betyr dermed ikke at
de ikke er skyldig i trusler. Straffene er en del lavere
enn det aktor påsto, men straffene ligger nær det som
ble utmålt i saken om rømning, vold og frihet­
sberøvelse mot to fengselsbetjenter ved Kongsvinger
fengsel i 2003. Det ble avgitt følgende dommer; 1 fikk
2 år og 3 mnd., 1 fikk 2 år og 6 mnd. og den siste fikk
2 år.
Medlemmene ble tilkjent oppreisningserstatning som
advokaten mente det var god grunn til å være fornøyd
med.
I brev av 29. juli fra advokat Kristin Robberstad fremgår det at kontoret for voldsoffererstatning hadde
innvilget voldsoffererstatning med kr 100.000.- til
medlemmene. De hadde avslått å dekke utgiftene til
bistandsadvokaten med bakgrunn i at vilkåret for
voldsoffererstatning er at man blir utsatt for person-
24
skade. Siden det var forbundet/Oslo fengsel som
hadde pådratt seg utgiften til bistandsadvokaten falt
en derfor utenfor kretsen av berettigede til volds­
offererstatning. Klagefristen var satt til 18. august og
advokaten så ikke grunnlag for å påklage avslaget.
I brev av 4. august fra advokaten fremgår det at lagmannsretten har sluppet anken fra de to domfelte
igjennom og hovedforhandling var berammet til 15.
september 2008. Advokaten tilbød seg å bistå medlemmene når de skulle avgi forklaring ved å be om å
bli oppnevnt som bistandsadvokat.
Forbundet tok saken opp med Oslo fengsel i brev av ­
6. august siden de har tilbudt seg å betale utgiftene i
forbindelse med rettssaken. Den 11. august sa Oslo
fengsel at de ikke så grunnlaget for å påklage av­slaget
på dekning av bistandsadvokaten og at de også vil
dekke utgiftene som kreves for å bistå i ankesaken.
Forbundet orienterte advokaten om dette. Forbundet
mottok kopi av brev av 12. august fra advokaten til
Borgarting lagmannsrett i forbindelse med begjæring
om oppnevning av bistandsadvokat.
I brev av 24. september 2008 fra advokat Kristin
­Robberstad fremgår det at den 23. september ble avsagt
dom i Borgarting lagmannsrett mot de to som anket
dommen. Straffen ble stående for den ene tiltalte, mens
den ble skjerpet for den andre fra 2 år og 3 mnd. til 3 år
og 6 mnd. Oppreisningserstatningen til våre medlemmer
er blitt stående på samme nivå, kr 100 000.-.
Advokaten skriver videre i brevet: Etter at jeg i min
prosedyre hadde argumentert for at det i relasjon til
oppreisningserstatningen måtte legges til grunn at de
to medlemmene er påført «betydelig skade» i straffeloven § 9 din forstand, varslet lagmannsretten at de
vurderte å bruke et strengere alternativ i frihets­
berøvelsesbestemmelsen enn det var tatt ut tiltale for.
Dette ble også gjort. Aktor hadde prosedert på at det
forelå alvorlig psykisk skade, mens jeg i tillegg viste til
at de har blitt udyktige til å fortsette i sitt erverv
(arbeide som fengselsbetjenter).
Det er en teoretisk mulighet for at straffeutmålingen
og/eller lovanvendelsen blir påanket til Høyesterett.
Advokaten avventer med å avslutte sakskomplekset til
ankefristen for de domfelte er gått ut..
Saken ble ikke avsluttet i 2008.
6.7.6 Medlem 91 748 Avskjedssak
Vårt medlem ble av det lokale tilsettingsrådet i møte
21.12.2006 avskjediget fra sin stilling som fengselsbetjent.
I brev av 7.2.07 oversendte forbundet saken til juridisk
avdeling i LO og advokat Thomas Keiserud ble oppnevnt som advokat.
Vedtaket om avskjed ble påklaget til det sentrale tilsettingsrådet for kriminalomsorgen.
I sitt møte 8.mai 2007 opphevet det sentrale tilsettingsrådet avskjeds- og suspensjonsvedtaket grunnet
enhetslederens inhabilitet etter fvl. § 6 annet ledd da
saken ble behandlet. Det sentrale tilsettingsrådet ba
nevnte region å finne løsning på saken innen 30.juni
2007.
Saken fant en løsning og vårt medlems advokat fremmet krav om dekning av saksomkostninger, og kravet
ble imøtekommet.
I forlengelsen av denne sak ble det reist et krav om
økonomisk erstatning overfor den involverte region.
Denne saken fant sin løsning i et forlik.
Saken ble deretter avsluttet fra forbundets side.
6.7.7 Personalsak medlem 321 330
Medlemmet var sykemeldt pga vanskelige arbeids­
forhold. Det ble avholdt møte mellom medlemmet,
forbundet og LOs juridiske avdeling ved Kristin Bomo
på den ene siden og med ledelsen ved enheten på den
annen side. I møtet ble det drøftet ulike løsnings­
modeller. Partene kom fram til en avtale som for
medlemmet var akseptabel. Avtalen innebærer at
medlemmet skal tilbake i sin opprinnelige stilling etter
en overgangsperiode i annet arbeid. Videre var det
enighet om at det skulle hentes inn eksterne ressurser
for å løse samarbeidsproblemene. Ved undertegning
av avtalen var LO juridiske kontor sitt engasjement i
saken avsluttet. Forbundet var tilfreds med løsningen
og saken ble avsluttet.
Ved avslutningen av saken dukket det opp nye
problem­stillinger som gjorde at forbundet vedtok å
engasjere LOs advokat i den videre prosessen.
Saken ser nå ut til å løse seg til beste for medlemmet.
Det gjenstår nå kun å bli enige om en oppgave­
beskrivelse for medlemmet. Det er berammet møte
om dette den 21.11.
Saken ble ikke ferdig behandlet i 2008.
6.7.8 Krav om fast tilsetting – medlem
401 4489
Forbundet mottok brev fra den lokale foreningen 8.
januar 2008 der det fremkom at medlemmets arbeidsforhold skulle avsluttes 31. januar. Saken ble oversendt LO juridiske med spørsmål om den midlertidige
tilsettingen han hadde hatt siden begynnelsen av
2006 til nå og om opphøret av arbeidsforhold var i
samsvar med reglene i tjenestemannsloven.
I brev av 15. januar 2008 fra LO juridiske fremgikk det
at advokat Kristin Bomo har fått saken. I brev av
samme dag ber hun forbundet svare på flere spørsmål
om bruk av vikarer, stillingsbeskrivelser m.m.
Det ble gjennomført et møte med lokal ledelse. På
dette møtet deltok bl.a. LO advokat Kristin Bomo og
lokal/regionaltillitsvalgte fra forbundet. Ledelsen gav i
møtet uttrykk for at de ikke ønsker å etterkomme
ønske om fortsatt jobbtilbud til medlemmet. Spørsmålet som LO juridiske i ettertid har vurdert er om
medlemmet kan påberope seg fortrinnsrett ved eventuell framtidig ledighet. I brev av 28.2. konkluderer
advokat K. Bomo med at det ikke er grunnlag for å
fravike tidligere vurderinger i saken.
Etter dette har administrasjonen besluttet at saken
skal avsluttes og medlemmet tilskrives.
6.7.9Oppsigelsessak medlem 401 2781
Forbundet mottok en henvendelse fra medlem 401
2781 i forhold til at vedkommende hadde fått varsel
om oppsigelse fra KRUS. Nestleder Rita Bråten var
med som fullmektig i møte 18. februar med arbeids­
giver.
Etter møtet ble det orientert om at vedkommende
ville få en ordensstraff for forholdet og ikke ville bli
oppsagt.
6.7.10 Medlem 91 824 – region sør –
erstatning etter trafikkulykke
Saken har pågått over lengre tid, det vises til omtale i
årsmeldingen for 2007.
I brev til advokat Lars Olav Skårberg ble medlemmet
tilbudt erstatningsoppgjør fra forsikringsselskapet
med fradrag av akontobeløp. I brev av 23.5.2008 til
medlemmet anbefalte advokaten medlemmet om å
25
takke ja på tilbudet og ba om møte med medlemmet.
Saken ble ikke avsluttet i perioden.
6.7.11 Klage på karakter
- medlem 400 7406
Forbundets medlem klaget på karakteren i tjenestelige forhold. Det ble opprettet en karakterkommisjon,
og NFF oppnevnte regiontillitsvalgt Kai Oliver Næss.
Kommisjonen avholdt møte 5.mai 2008.
Kommisjonens flertall, som bestod av ass. region­
direktør Per Nielsen, fengselsleder Ingeir Klemetsrud
og KY ved Knut Ellstrøm opprettholdt karakteren.
Mindretallet ved Kai Oliver Næss mente karakteren
burde endres til medlemmets fordel.
Kommisjonen kom med kritikk av KRUS på flere
­områder.
6.7.12Søknad om dekning av advokatutgifter, medlem 50 810 region vest
AU behandlet en henvendelse fra medlemmet om
dekning av advokatutgifter til privat engasjert advokat. Denne ble avslått etter behandling i AU.
I brev av 10.10.08 søkte medlemmet om dekning av
medlemmets utgifter i forbindelse rettssak.
I brevet skriver medlemmet at hun i telefonsamtale
med forbundsleder fikk signal om at en slik søknad
ville bli innvilget.
Leder opplyste AU om at han i den nevnte telefonsamtalen oppfordret medlemmet til å benytte LO juridiske avdeling. Han orienterte medlemmet om at dersom hun likevel valgte å benytte egen advokat kunne
hun ikke regne med at dette ville bli dekket av forbundet. Det ble opplyst om at det selvsagt var mulig å
søke om dette.
Forbundet avslo søknaden om dekning av utgiftene til
privat advokat. Dette var en sak av arbeidsrettslig
karakter som derfor ligger innenfor det området hvor
forbundet benytter LO juridiske avdeling.
Saken ble avsluttet med dette.
6.7.13 Medlem 401 4869 –
Tilsettingsforhold
Saken ble behandlet i AU, hvor nestleder viste til møte
5. september med medlemmet samt til skriftlig
­henvendelse den 9. september 2008. Medlemmet
hadde søkt flere ledige stillinger/vikariater som han
ikke fikk.
Den 26. september ba forbundsleder friomsorgs­
26
lederen om et møte sammen med medlemmet for å få
avklart ansettelsesforholdet. Samme dag fikk medlemmet en ny kontrakt frem til 10. november selv om
han tidligere muntlig hadde blitt forespeilet at han
skulle få jobbe ut året. Leder orienterte om møte med
friomsorgslederen den 17. oktober. I møtet kom det
klart frem at medlemmet hadde gjort en god jobb i
friomsorgen og at han var kvalifisert til jobben. Det
var også enighet om at lederen skulle ta kontakt med
andre i region om de hadde behov for en vikar og at
lederen skulle kontakte medlemmet hvis det på nytt
ble et behov for arbeidskraft. Det var også samtaler
med LO juridiske underveis bl.a. i forhold til om
­tjenestemannsloven var fulgt i forbindelse med den
midlertidige tilsettingen, samt eventuell fortrinnsrett
ved fremtidig behov for vikarer.
Det var et nytt møte med medlemmet 5. november. I
møtet ble det enighet om at forbundet skulle sende et
brev til friomsorgslederen i forhold til personal­
behandlingen medlemmet ble utsatt for i forbindelse
med at han ikke fikk stillingene/vikariatene. Det ble
også enighet om å sende saken til LO juridiske i forbindelse med å vurdere den midlertidige ansettelsen
som hadde vært og eventuell fortrinnsrett til nye
vikariater. I brev av 12. november fra LO juridisk
av­deling fremgikk det at advokat Elisabeth S. Grannes
hadde fått saken. Saken ble ikke avsluttet i 2008.
7. Budsjett for
kriminalomsorgen
7.1. Stortingsproposisjon nr 1 for
2007/2008
Regjeringens budsjettforslag for 2008 ble lagt fram i
oktober 2007 og behandlet i Stortinget i desember
samme år. Dette er det redegjort for i forbundets årsberetning for 2007, se denne.
7.1.1. Forbundets forslag til endringer
statsbudsjettet 2008- kap. 0430
Forbundet hadde møte med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre med formål å styrke budsjettforslaget for kriminalomsorgen. Følgende saker ble
lagt fram:
Forbundet foreslår at kriminalomsorgen allerede nå
avvikler ordningen med dublering (to innsatte på enmannsceller).
Forbundet foreslår at regjeringens forslag om å
bevilge 20 millioner kroner til å styrke driftsmidlene,
økes til 30 millioner i 2008. Midlene vil bli benyttet til
å øke bemanningen og avvikle alenevaktordningen.
Forbundet foreslår en nasjonal opprustning av
­Friomsorgen, og at dette omtales i budsjettinnstil­
lingen fra komiteen.
Forbundet foreslår konkret en ekstra bevilgning for å
finansiere en stillingsvekst på 20 stillinger til
­Friomsorgen 2008.
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund er sterkt uenig
i regjeringens forslag om omgjøring av Sandefjord
fengsel for kvinner til overgangsbolig.
Dersom forslaget ikke strykes foreslår forbundet subsidiært at saken må utredes ytterligere før endelig
beslutning fattes
Aktivitetsbygg ved Oslo fengsel.
Forbundet foreslår en oppstartbevilgning for å
­etablere et aktivitetsbygg ved Oslo fengsel. Aktivitetsbygget er avgjørende for at fengselet skal kunne tilby
innsatte aktivisering utenfor cella. Hele prosjektet er
kostnadsberegnet til mellom 200 og 400 millioner
kroner.
Etablering av overgangsbolig i Grenland/Skien.
Regionen trenger en overgangsbolig for å kunne tilby
progresjon i soningen
Behov for større bevilgninger til vedlikehold av
bygnings­massen (45-midler) ca 50 mill. kroner
Oslo fengsel trenger bærbare overfallsalarmer, ca 5
mill. kroner
Ny åpen avdeling ved Stavanger fengsel 25-30 mill
kroner
Det er behov for nytt fengsel på Haugalandet
Vadsø fengsel - aktivitetsbygg på åpen avdeling ca
1-2 mill kroner
Plan for nybygg og modernisering i kriminalomsorgen
Nødvendig å høyne kvaliteten på bilparken
8 millioner til Skien fengsel i forbindelse med opp­
rettelse av høyrisikoavdeling.
7.1.2Tildelingsbrevet 2008
Det ble avholdt møte med tjenestemannsorganisa­
sjonene 10.01.08 Referatet fra møtet tas inn nedenfor.
Til stede: Unni Gunnes, KSF
Torgeir Heimli, KSF
Geir Bjørkli, NFF
Rita Bråten, NFF
Knut Are Svenkerud, KY
Sven Erik Rath, KY
Tore Leirfall, KY
Mette Salicath, Hovedverneombud
Bendix Gunvaldsen, KSF (referent)
KSF viste til referat fra drøftingsmøte om kap. 430
post 45 og informerte om at tildelingen under kap.
430, post 45 til Region nord til etablering av
forvarings­plasser i Trondheim er redusert fra 25 mill.
kr til 2,5 mill. kr i 2008 som følge av endring i for­
ventet utbetalingsplan. Midlene holdes foreløpig tilbake i KSF.
NFF opplyste om at det ikke er satt av investeringsmidler til nye åpne plasser ved Vik fengsel i utkastet til
tildelingsbrev. KSF informerte om at det vil bli lagt inn
midler til dette i det endelige tildelingsbrevet. KSF
informerte om at det også vil bli lagt inn investeringsmidler (gjerde og sikkerhetstiltak) til etablering av nye
plasser ved Evjemoen.
KSF informerte om at det er satt av 5 mill. kr til IKTprosjekter under kap. 430, post 45, men at det ikke er
avklart hvilke IKT-prosjekter som blir prioritert innenfor denne rammen i 2008. KSF vil sende ut et eget
notat med forslag til fordeling av disse midlene til
organisasjonene. Organisasjonene mente innføring av
ESAK burde ha første prioritet. Deretter innføring av
et HMS system.
Organisasjonene mener at kravet om 94 % kapasitetsutnyttelse er for høyt. Både NFF og KY er dessuten
uenige i at stilles krav om 94 % kapasitetsutnyttelse
på hvert fengsel og at kravet må regnes samlet sett
27
for fengslene i hver region. Organisasjonene er uenig i
at det foretas trekk i tildeling ved lavere kapasitetsutnyttelse enn 94 %. KSF informerte om at kravet om
94 % kapasitetsutnyttelse er endelig og fastsatt av
departementet. KSF fastholder at det stilles krav til
hvert fengsel, men sa seg enig i at det ikke foretas
trekk i tildeling ved lavere kapasitetsutnyttelse i 2008
enn 94 %.
KSF informerte om at resultatkravet var satt høyere
enn regionenes innspill på resultatindikatorene «gjennomføring av § 12 døgn», gjennomføring av § 16 døgn
og «gjennomføring av samfunnsstrafftimer».
Organisasjonene er uenig i formuleringen i tildelingsbrevet om at «dublering vil kunne benyttes ved
ekstraordinært behov for varetektsplasser og ved frivillighet» og mener primært at setningen må fjernes.
KSF informerte om bakgrunnen for at denne setningen er tatt inn i tildelingsbrevet. NFF mener at 3 celler
ved Hamar fengsel, som har vært brukt til dublering,
avvikles som dubleringsceller.
NFF viste til at KSF har foreslått å tildele 5,6 mill. kr i
forbindelse med etablering av midlertidige forvaringsplasser ved Trondheim fengsel og stilte spørsmål om
hva utgiftene skulle dekke. NFF påpekte at Trondheim
fengsel hadde spilt inn et større behov. KSF informerte
om at beløpet er ment å skulle dekke merutgifter
knyttet til etablering av midlertidige forvaringsplasser.
Det er ikke foretatt trekk i kapasitet i budsjettfor­
delingsmodellen for Trondheim fengsel som følge av
etablering av de nye plassene.
NFF mener at både ny overgangsbolig i Kristiansand
og nytt fengsel ved Evjemoen primært bør etableres
som selvstendige enheter og ikke inngå som avdelinger under andre fengsler. Det ble enighet om at det
holdes et møte mellom KSF og organisasjonene om
dette før KSF sender ut oppdragsbrev til Region sørvest.
NFF ba om at det gis tilstrekkelig til drift av overgangsboligen slik at alenevakt unngås.
KY stilte spørsmål om opprettelse av nytt fengsel ved
Evjemoen ville få konsekvenser for Arendal fengsel,
28
avdeling Kleivgrend. KSF opplyste om at det ikke foreligger spesielle planer for Arendal fengsel, avdeling
Kleivgrend som følge av opprettelse av fengsel ved
Evjemoen.
KY ønsket en oversikt over tilbakeholdte midler under
kap. 430, post 01. KSF informerte om at organisasjonene vil få en slik oversikt når endelig tildelingsbrev er
klart.
KY og NFF er uenige i at utgifter til Krami-prosjekter
skal dekkes innenfor rammene til Region vest og
Region sørvest. Kriminalomsorgen skulle i følge
­organisasjonene ha fått økt bevilgning til gjennom­
føring av prosjektene. KSF informerte om at de
­aktuelle regionene har blitt bedt om å vurdere
­programmer/tiltak som kan nedprioriteres i 2008 for
at Krami gis prioritet innenfor rammen.
KY mener at KSF må bestemme hvor mange plasser
med særlig høy sikkerhet som skal være i Region sør
og i hvilke(t) fengsel plassene skal ligge. KSF fastholdt
at det skal være 5 plasser med særlig høy sikkerhet i
Region sør, enten i Ringerike eller Skien fengsel. Dersom behovet for plasser viser seg å overstige 5, må
ytterligere finansiering vurderes. NFF mente at hvis
det ikke blir midler til mer enn 5 plasser med særlig
høy sikkerhet skal de være på Ringerike fengsel.
NFF mente at det i resultatindikatorene tydelig bør
komme frem hvilke tall som er oppgitt i % og hvilke
tall som er andeler. Hovedverneombudet påpekte at
det er flere øvelser som skal/bør gjennomføres enn de
som fremgår i resultatindikatorene.
KY tok opp at kravet om at det skal gjennomføres
minimum en urinprøvekontroll i hvert fengsel utgjør
en økonomisk belastning for fengslene.
Drøftingsutkast tildelingsbrev 2008 - endringer i tekst
Pkt. 1.1:
«.. og å avvikle dublering som køtiltak f.o.m
15.8.2008» endres til «..og å avvikle dublering som
køtiltak f.o.m 15.4.2008».
.. «etableres et forvaringstilbud flere steder» endres til
.. «etableres et forvaringstilbud i Trondheim fengsel»
«Det er etablert en egen prosjektorganisering som skal
bidra til å etablere den nye straffegjennomførings­
formen» endres til «Det skal etableres en egen
prosjekt­organisering som skal bidra til å etablere den
nye straffegjennomføringsformen»
«For å sikre tilgangen på kvalifisert bemanning til
fengselsbetjenter skal det tas opp fire ekstra klasser
(ca 200 aspiranter) ved KRUS i 2008». Det var enighet
om at KSF går gjennom teksten og korrigerer tall.
«Oppfølgingen av Sikkerhet i kriminalomsorgen (SIK) i
alle fengsler og friomsorgskontorer.» Det var enighet
om at ND-sentrene også omtales i setningen.
Hovedverneombudet mente krav til andre typer
­øvelser, f. eks passivisering, bør være tydelig.
NFF mente at kravet som er stilt til Region vest på §
12 døgn er for høyt. NFF mente at krav om 4 000 §
12-døgn i Region vest i 2008 er en mer realistisk målsetting. KSF vil vurdere innspillet.
NFF mente at resultatkravet under resultatindikator
4.4 «Prøveløslatelser fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå» er for lite ambisiøs når det gjelder Region nord.
KSF vil vurdere dette.
NFF stilte spørsmål ved bakgrunnen for fastsettelse av
resultatkrav under resultatindikator 6.3.5 «antall nye
individuelle planer etablert for innsatte under 23 år».
Det ble en diskusjon om alle innsatte under 23 år bør
ha en slik plan samt at måltallet bør fastsettes i %.
KSF ser nærmere på dette.
NFF mente at teksten under personal og likestilling i
tildelingsbrevet er for lite forpliktende. KSF var enig
og vil se nærmere på teksten. Når det gjelder omtale
av sykefravær i tildelingsbrevet la NFF vekt på at førsteprioritet i 2008 bør være å sikre at pålitelig registrering av sykefravær. Hovedverneombudet mente i
den forbindelse at arbeidsrelatert sykefravær må
registreres og at tiltak som settes i verk for å redusere
fraværet er viktigere enn hvor høyt sykefraværet er i
% KSF var enig i at KSF må prioritere å kvalitetssikre
statistikken over sykefravær i 2008.
KY mente at det i tildelingsbrevet må være mer offensivt i forhold til å rekruttere og beholde.
Både NFF og KY mente at krav til sluttsamtaler og
krav til stillingsbeskrivelser skulle vært resultat­
indikatorer i tildelingsbrevet. KSF opplyste at det ikke
er aktuelt å ta inn nye resultatindikatorer for 2008,
men at dette vil bli vurdert i arbeidet med personalstrategi og revisjon inn mot tildelingsbrevet for 2009.
Hovedverneombudet etterlyste resultatindikator for
mangfold. KSF opplyste om at dette kommer i tekst i
det endelige tildelingsbrevet.
Det var enighet om at pkt. 7.2 «øvrige fullmakter»
oppdateres i endelig tildelingsbrev.
Det vil bli sendt eget referat om fordeling av de 20
mill kr i styrket driftsramme.
7.1.3Fordeling av 20 mill. kroner (styrket
driftsramme)
Referatet fra drøftingsmøtet lyder:
Referat drøftinger -fordeling 20 mill kr (styrket driftsramme 2008 kap 430 post 01)
Regjeringen har gitt følgende føringer for styrkingen
av kap 430 post 01 med 20 mill kr (jf St.prp. nr 1
(2007-2008) s. 69):
«Regjeringen foreslår å øke kriminalomsorgens driftsbudsjett med 20 mill kr i 2008 for å sikre en fortsatt
høy kapasitetsutnyttelse og samtidig ivareta tilsattes
arbeidsmiljø og tilsattes og innsattes sikkerhet på en
tilfredsstillende måte. Midlene vil bli disponert i nær
dialog med regionene og de tilsattes organisasjoner,
der bruk av alenevakt, turnusordninger, bemanningssituasjonen og oppfølgingen av Arbeidstilsynets tilsyn
fra 2006 vil bli vektlagt».
Stortingets har i sitt budsjettvedtak ingen merknader
til føringene jf B.innst. S. Nr 4 (2007-2008))
Det er avholdt drøftingsmøter mellom partene sentralt, sist i drøftingsmøte om tildelingsbrevet til regionene 10.01.2008.
Partene er enige om følgende:
Midlene fordeles pro rata (budsjettfordelingsmodellen
+ rettede midler+ basistildeling) mellom regionene.
Det gir følgende fordeling (helårsvirkning):
Nord: 2,7 mill kr
Vest: 2,6 mill kr
29
Sørvest: 2,9 mill kr
Sør: 3,8 mill kr
Nordøst: 4,2 mill kr
Øst: 3,8 mill kr
Midlene benyttes til opprettelse av nye, faste betjentstillinger. Partene forhandler regionalt om fordelingen
mellom de enhetene partene er enige om å prioritere
(jf omtalen under hver region).
Overgangsboligene prioriteres. Alenevaktordningen
vurderes spesielt. Dersom regionen ikke velger å avvikle alenevakt skal det foretas en risikovurdering/sikkerhetsanalyse i forhold til ansatte og innsatte som
skal omhandle bla arbeidsoppgaver, brann og fare for
at noen ønsker å ta seg inn på enheten.
Region nord: 2, 7 mill kr som skal dekke nye fengselsbetjentstillinger. Fengslene Vadsø, Mosjøen og Trondheim skal vurderes i tillegg til Bodø overgangsbolig.
Region vest: 2, 6 mill kr som skal dekke nye fengselsbetjentstillinger ved Bergen fengsel og Lyderhorn
overgangsbolig.
Region sørvest: 2,9 mill kr skal dekke nye fengselsbetjentstillinger ved fengslene Åna, Haugesund og Arendal, Auklend overgangsbolig samt narkokoordinator.
Region sør: 3,8 mill kr som skal dekke nye fengselsbetjentstillinger. NFF og KY mener fengslene Drammen og
Sem skal prioriteres i tillegg til Drammen overgangsbolig. KSF mener Ringerike skal prioriteres blant fengslene
i Sør. NFF og KY mener det ikke er mulig å rekruttere til
ledige stillinger ved Ringerike, og at det må gjennomføres flere personalpolitiske tiltak ved fengslet, bla egne
klasseopptak og tilrettelegging for overnatting, bla
hybelhus. Det er nødvendig med nye stillinger men
dette må løses ved nye friske penger. KSF legger vekt på
at lav grunnbemanning ved Ringerike fengsel i mange
år har vært fremholdt bla som et problem for innsattes
og ansattes sikkerhet. KSF tar NFF og KYs synspunkter
til etterretning og er enig i at det må arbeides videre
med personalpolitiske tiltak ved fengslet, men styrkingen av Sørs driftsramme i 2008 må dekke nye fengselsbetjentstillinger ved Ringerike. Det er enighet om å prioritere Drammen overgangsbolig.
Region nordøst: 4,2 mill kr skal dekke nye betjentstillinger ved fengslene Hamar, Ilseng og Kongsvinger. I
2008 benyttes noe av midlene til å fjerne alenevakt
30
ved Vestoppland fengsel (Vestre Slidre) inntil de nye
plassene er i drift f.o.m desember 2008. Dette medfører at midler som i 2008 blir benyttet til å fjerne alenevakt frigjøres i 2009 og regionen kan da opprette
flere, nye stillinger. Dette behandles regionalt i fm
budsjettet 2009.
Region øst: 3,8 mill kr skal dekke nye fengselsbetjentstillinger. Fengslene Bredtveit, åpen avdeling (nattbemanning), Sandaker overgangsbolig, Arupsgate overgangsbolig og Indre Østfold fengsel avd. Trøgstad skal
vurderes. En styrking av friomsorgen kan også vurderes.
7.1.4 45-posten for 2008
Referat fra drøftingsmøte 23.11.07 om fordelinger for
2008:
«Partene hadde mottatt forslag til øremerkede midler
til prosjekter (nye og videreføringer) og fordeling av
frie midler mellom regionene. KSF legger til grunn at
viderefordeling av frie midler på tiltak, drøftes regionalt. KSF legger til grunn at regionene følger vedlikeholdsplanen ved disponering av frie midler.
Pga usikker framdrift i enkelte prosjekter og situasjonen i byggemarkedet, forventer KSF omfordelinger i
løpet av året. Det tas sikte på å gjennomføre drøftinger om omfordeling før sommerferien 2008. NFF ba
om bedre tid til forberedelser enn ved omfordelingene
sommeren 2007. STL ba i den forbindelse om at det
blir utarbeidet en «reserveplan» for nye tiltak som kan
iverksettes. KSF opplyste at en økning av frie midler
(slik at vedlikeholdsplanene kan prioriteres) normalt
vil blir prioritert ved innsparinger, forsinkelser eller
endringer i utbetalingstakt i prosjekter.
Drøftinger om øremerkede midler
KSF presiserte usikkerheten i fremdriften og kostnader
i enkelte prosjekter. Det ble redegjort for prosjekter
som følger av satsinger i St.prp. nr 1 (2007-2008) og
hvilke som er prioritert innenfor rammen. STL etterspurte bevilgninger til omgjøring av plasser til høysikkerhetsplasser i Skien. KSF ettersender en oversikt
over Region sør/Skien fengsels forslag til tiltak og
hvilke tiltak KSF har bevilget midler til.
Følgende fordeling legges til grunn:
Fordeling til øremerkede prosjekter.
Øst
Nord-
Sør
øst
Etablering av 11
Sør-
Fordeling «frie» midler
Det var enighet om følgende fordeling
Vest
Nord
Sum
vest
Frie midler
9 500
9 500
nye plasser ved
Ila fengsel
Etablering av
25 000
25 000
4 400
4 400
10 forvaringsplasser Trond-
Øst
Nordøst
Sør
Sørvest
Vest
Nord
Sum
5 400
5 000
5 000
6 900
5 700
5 000
33 000
2008
NFF ønsker at utbedringer ved Arendal avd. Kleivgrend
og ved friomsorgskontoret i Møre og Romsdal. KSF
presiserte at eventuelle egenfinansierte utbedringer
ved M&R må være iht vilkår i leiekontrakten da kriminalomsorgen leier bygget.
heim fengsel
Etablering av 5
midlertidige
forvaringsplas-
KSF legger opp til å fordele midlene til regionene i
egne brev etter at Stortinget har vedtatt budsjettet
for 2008.
ser ved Trondheim fengsel
Etablering av 2
2 300
2 300
30 000
30 000
I referatet fra møtet om tildelingsbrevet framgår
­følgende knyttet til 45 posten:
nye plasser ved
Gjøvik fengsel
Ekstraordinært
vedlikehold
Ullersmo fengsel
Ny båtløsning
6 000
6 000
KSF viste til referat fra drøftingsmøte om kap. 430 post
45 og informerte om at tildelingen under kap. 430,
post 45 til Region nord til etablering av forvaringsplasser i Trondheim er redusert fra 25 mill. kr til 2,5 mill. kr i
2008 som følge av endring i forventet utbetalingsplan.
Midlene holdes foreløpig tilbake i KSF.
ved Bastøy
fengsel
Rehabilitering
7 000
7 000
3 100
3 100
røranlegg Oslo
fengsel
Brukerutstyrsprosjekt Halden
fengsel
Bibliotek Trond-
1 800
1 800
heim fengsel
Servicebygg Vik
10 000
10 000
1 600
1 600
300
900
fengsel
Båt avd.
Osterøy
Sluttføring Vik,
300
300
Indre Østfold
og Ila fengsler
Tilrettelegging
for undervisning Indre Østfold fengsel
800
NFF opplyste om at det ikke er satt av investeringsmidler til nye åpne plasser ved Vik fengsel i utkastet
til tildelingsbrev. KSF informerte om at det vil bli lagt
inn midler til dette i det endelige tildelingsbrevet. KSF
informerte om at det også vil bli lagt inn investeringsmidler (gjerde og sikkerhetstiltak) til etablering av nye
plasser ved Evjemoen.
800
KSF informerte om at det er satt av 5 mill. kr til IKTprosjekter under kap. 430, post 45, men at det ikke er
avklart hvilke IKT-prosjekter som blir prioritert innenfor
denne rammen i 2008. KSF vil sende ut et eget notat
med forslag til fordeling av disse midlene til organisasjonene. NFF og KY mente innføring av ESAK burde ha
første prioritet. Deretter innføring av et HMS system.
7.2Revidert budsjett 2008
Revidert nasjonalbudsjett inneholdt ingenting om
­kriminalomsorgen, men for KRUS er det besluttet å
dra inn ca 4 mill kroner som en følge av utsatt opptak
i 2008.
31
7.3 Budsjett for kriminalomsorgen
2009
Regjeringens budsjettforslag for 2009 ble lagt fram i
oktober 2008. Budsjettet for kriminalomsorgen ble
sendt ut til regiontillitsvalgte. Følgende hovedpunkter
i budsjettet tas inn her:
Ikke ytterligere desentralisert opptak av fengsels­
aspiranter i 2009
Det legges opp til et ordinært opptak ved KRUS på
170 aspiranter.
Sikkerhetskategorisering av fengslene
To til fire fengsler skal være tilrettelagt for innsatte
som utgjør en særlig høy risiko. Kriteriene for innsettelse i disse fengslene kan blant annet være:
– Tilhørighet til organiserte kriminelle grupperinger
eks. MC-gjenger, terrorister, ekstreme politiske og
religiøse grupper.
– Politiinformasjon og andre opplysninger om innsatte som Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning har mottatt.
– Domslengde og type alvorlige lovbrudd.
– Tidligere atferd i fengsel, eksempelvis nye alvorlige
straffbare forhold.
– Stor gjentagelsesfare for ny kriminalitet.
– Innsatte uten tilhørlighet til landet og som
gjennom­fører lang straffegjennomføring.
I statsbudsjettet foreslås det å legge ned Moss og
Fredrikstad når Halden åpnes. Det står i budsjettfremlegget at disse fengslene ikke tilfredsstiller kravene til
moderne fengselsdrift.
Helårsdrift av fengselsplasser
Regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner kroner i
2009 til helårsdrift av de 87 nye fengselsplassene
(Ravneberget, Kristiansand overgangsbolig, Evjemoen,
Fauske, Vestoppland og Vik fengsler og Ila fengsel)
som åpner i 2008 og prøveordning med straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Helårsdrift gir økt
kapasitet også i 2009 og vil bidra til at målet om at
soningskøen kan avvikles innen sommeren 2009, kan
oppnås.
Rusmestring
Regjeringen foreslår til sammen syv millioner kroner
på Justisdepartementets og Helse- og omsorgs­
departementets budsjetter til å opprette tre nye
rusmestrings­enheter. De blir etablert i regionene som
32
ikke har slike enheter for å gjøre tilbudet lands­
dekkende.
Halden fengsel
Regjeringen foreslår 81 millioner kroner på Justis­
departementets budsjett til engangsinvesteringer og
en byggebevilgning på 550 millioner kroner på For­
nyings- og administrasjonsdepartementets budsjett
til Halden fengsel.
Vedlikehold
Egnede og godt vedlikeholdte lokaler er viktige for
kvaliteten på straffegjennomføringen. For å legge til
rette for dette vil regjeringen innlemme fengselseiendommene i Statsbyggs husleieordning.
Stifinnerprosjekt for kvinner med rusproblemer opprettes ved Bredtveit fengsel, forvarings-og sikrings­
anstalt.
Avvikling av 4 manns rom
I 2009 vil Justisdepartementet prioritere å avvikle
flermannsrommene ved Åna fengsel og erstatte disse
med enmannsceller.
Kapasiteten ved fengslet vil bli redusert med om lag
40 plasser i ombyggingsperioden og med 55 plasser
når prosjektet er ferdigstilt.
Barn i fengsel
Regjeringen planlegger å etablere et særskilt tilpasset
tilbud for de yngste lovbryterne der alle andre alternativer til fengsel er undersøkt. Det arbeides blant
annet med å etablere et slikt tilbud i Bergen og i Osloområdet.
Prøveprosjekt med «Landsbyfengsel»
I St.meld. nr. 37 (2007-2008) foreslår Regjeringen tiltak for å kvalifisere flere for arbeidslivet, bl.a. forsøk
med å tilby markedslønn for innsatte i tilknytning til
prøveprosjekt med «landsbyfengsel» med tett sam­
arbeid mellom fengsel og lokalsamfunn.
Det vil i 2009 bli igangsatt forsøk med tettere
­individuell oppfølging i overgang fra fengsel til frihet.
Forsøket etableres som et samarbeid mellom Arbeidsog velferdsdirektoratet og KSF.
Frivillige organisasjoner
Tilskuddet til frivillige organisasjoner foreslås økt med
1,5 millioner kroner i budsjettet for 2009. Deler av
økningen skal benyttes til å øke tilskuddet til organisasjonen WayBack, til å videreføre helårs drift ved tre
nye steder etablert i 2008. Organisasjonen har som
formål å hjelpe løslatte til en lettere overgang til samfunnet.
AU behandlet saken og vedtok følgende umiddelbare
uttalelse:
NFF karakteriserer kriminalomsorgens budsjett for
2009 som en skuffelse.
Den nylig framlagte stortingsmeldingen for kriminalomsorgen har store ambisjoner for innholdet i son­
ingen og høyere kvalitet i det faglige arbeidet. Dette
forutsetter en kraftig styrking av fengslenes og friomsorgens budsjett og bemanning.
Budsjettet for 2009 inneholder ingen penger til styrking av bemanningen. Det er heller ikke bevilget nok
penger til forsvarlig drift av tiltak som allerede er
opprettet. Mest kritisk vil det bli for de nyopprettede
fengslene i Fauske og på Evje, samt for forsvarlig
bemanning av enhetene som skal drive med soning
med elektronisk kontroll. Vi ser allerede nå at bemanningen i disse enhetene er for dårlig til at sonings­
formen kan fungere godt.
Enkelte fengsler har en bemanningskrise med mangel
på fagutdannet personell og mangel på vikarer til å
dekke fravær. Forbundet ønsker seg langt større innsats fra bevilgende myndigheter enn det som framgår
av budsjettforslaget. Det holder ikke og kun å beskrive
problemene, det må handling til.
NFF protesterer mot planene om å bygge fengselsavdelinger med landsdekkende funksjon for barn slik
regjeringen legger opp til i budsjettet. Dette er et fullstendig galt tiltak som vil medføre at barn og unge
mellom 15 og 18 år for framtiden kommer til å forbli
fengslenes ansvar.
I budsjettet for inneværende år ble det avsatt 20 mill
kroner for å styrke bemanningen, avskaffe alenevaktordningene, bedre arbeidstidsordningene og derved
heve kvaliteten i straffegjennomføringen. Ved for­
delingen av disse ble det avdekket at behovet var mye
høyere enn det som var bevilget og forbundet oppfat-
tet at dette skulle være en begynnelse for å forbedre
bemanningen. Forbundet registrerer at dette ikke
­følges opp i 09-budsjettet. Vi konstaterer at det forbundet håpet var en forståelse fra justisministerens
side for behovet en styrking av fengslenes og friomsorgens driftsmidler, viser seg å være et blaff.
2009-budsjettet er i så måte like svakt som tidligere
års budsjetter.
NFF støtter regjeringens kriminalpolitiske visjoner,
bl.a. styrkes bibliotektjenesten og tiltak mot rus i
fengslene. Dette er bra og er en oppfølging av tidligere løfter. Det legges stor vekt på å heve kvaliteten i
soningen, noe forbundet er enig i. For å lykkes med
dette, er det nødvendig å ha oppmerksomhet også
mot de ansatte i kriminalomsorgen. Budsjettforslaget
er i så måte ikke godt nok.
Forhandlingsutvalget var i informasjonsmøte i KSF
9.10.08, og fikk presentert hovedtrekkene i budsjettforslaget.
Sentralstyret behandlet saken og fattet følgende vedtak:
«Sentralstyret slutter seg til AUs uttalelse og vil i tillegg til dette uttale følgende:
Inneværende års budsjett gav grunnlag for – for
­første gang på mange år- en forsiktig optimisme mht.
politisk forståelse for nødvendigheten av styrking av
det enkelte fengsel og det enkelte friomsorgskontor
sine driftsbudsjetter. Det viser seg nå at dette ikke blir
fulgt opp i budsjettet for 2009. Dette faktum gjør at
sentralstyret må konstatere at driftsåret 2009 vil bli
vanskelig for flere enheter i kriminalomsorgen. Dette
betyr:
Fortsatt for dårlig oppdekking av ledige vakter
Ingen mulighet for fortsettelse av arbeidet med
avskaffing av alenevakter for fengsels- og verks­
betjenter
For dårlig bemanning i EK-prosjektene, bl.a. for å
kunne etablere forsvarlige turnuser og styrke inn­
holdet i hjemmesoningen
Ikke tilstrekkelig bemanning av nyåpnede avd. Fauske
under Bodø fengsel og avd. Evje under Arendal
­fengsel
Rekrutteringstiltak for fengsels- og verksbetjenter (i
deler av landet) vil ikke kunne iverksettes
33
Det er behov for tre klasser til på KRUS, dvs til
sammen 250 aspiranter i 2009.
Det vil ikke være rom for midler som sikrer veiledning
for basispersonalet
Sentralstyret konstaterer at dette er situasjonen samtidig som stortingsmeldingen «Straff som virker» foreligger. Selv om stortingsmeldingen skal ses i et 5-10
års perspektiv, gir ikke budsjettforslaget for 2009
­kriminalomsorgen det nødvendige signal til etaten om
at ambisjonene i meldingen vil bli fulgt opp med tilstrekkelig finansiering.
Regiontillitsvalgte bes å sende inn de mest prekære
behov for 2009 til forbundet, dette som et ledd i det
dokumentet som administrasjonen skal utarbeide til
møte med politikerne.»
har oversendt innspillet fra OFF og Oslo friomsorgskontor. Regionene nordøst, sørvest og vest hadde ikke
fått innspill til høringen.
Sentralstyret behandlet forslagene og ba om at
arbeidsutvalget innarbeidet innspillene og diskusjonen
fra møtet og at det ble lagt frem et forslag til for­
bundets lønnspolitikk.
Sentralstyret vedtok forbundets lønnspolitikk på møte
8. – 9. september. Sentralstyret ba om at lønnspolitikken ble lagt til grunn i de kommene lønnsforhandlingene. Det ble også vedtatt at lønnspolitikken skulle
revideres hvert år.
Lønnspolitikken ble sendt ut til alle lokalforeningene
til orientering.
8Lønnsog tariffpolitikk
8.3Tariffoppgjøret pr. 1. mai 2008
8.1Lønnspolitikk i kriminalomsorgen
1. Utfordringer for tilsatte i LR 39 fengsels- og verksbetjenter og ledere i kriminalomsorgen.
Forbundet finner det nødvendig å fremheve disse
gruppene med bakgrunn i at etaten står ovenfor store
utfordringer med å rekruttere og beholde tjenestemenn i disse gruppene, samtidig som søkertallet til
etatsutdanningen (fengselskolen) stadig går ned. I
1997 var søkertallet ca 2500, i 2007 ca 900.
Kriminalomsorgen mister fengsels- og verksbetjenter
til andre yrker og det er ikke uvanlig at de derved får
50 000 – 70 000 kroner i økt lønn. Begynnerlønn i LR
39 er kr 269 400.- og stigen slutter på kr 301 000.etter 28 år.
Kriminalomsorgen benytter ufaglært arbeidskraft i
relativt stort omfang for å dekke opp for fravær. Det
antas at ca 500 ufaglærte vikarer tjenestegjør i
fengslene (1736 fengselsbetjenter er tilsatt i faste stillinger). I deler av landet er situasjonen nå blitt slik at
det er svært vanskelig å rekruttere vikarer som er
egnet. Vi antar at dette har sammenheng med at
­kriminalomsorgen - i et stramt arbeidsmarked, ikke
klarer å konkurrere om arbeidskraften pga lønnsforholdene.
Fra forbundets side anses situasjonen for alvorlig, og
det er grunn til å tro at den negative utviklingen vil
Etter avtale mellom partene skal den lokale lønnspolitikken som fremforhandles i regionene godkjennes av
de sentrale partene. I 2008 ble ingen av de regionale
lønnspolitikkene godkjent sentralt.
8.2Forbundets lønnspolitikk
I årsmeldingen for 2007 fremgikk det at sentralstyret
hadde satt ned en arbeidsgruppe som skulle legge
frem et forslag til forbundets lønnspolitikk innen 20.
april 2008.
Arbeidsgruppen leverte forslaget innen fristen og
sentralstyret vedtok i møte 24. april at arbeidsgruppens forslag skulle sendes ut til behandling i foreningene med frist på tilbakemelding 1. juni 2008.
Saken ble også tatt opp på ledersamlingen som var på
Sørmarka 21. – 23. mai 2008.
Sentralstyret behandlet saken på sitt møte 18. til 19.
juni.
Det var kommet svar på høringen fra to regioner
(nord og sør) og enhetslederforeningen. Region øst
34
Tariffoppgjøret i 2008 var et hovedoppgjør.
Etter å ha mottatt krav fra alle avdelingene oversendte sentralstyret følgende krav til LO Stat:
forsterke seg i kommende år dersom ikke lønnsnivået
for kriminalomsorgsansatte forbedres kraftig. Vi ber
derfor om bistand fra LO Stat i denne for forbundet
svært viktige saken.
Sentralstyret har i møte den 12. og 13. februar hatt en
grundig gjennomgang av saken. Det ble fattet
­følgende enstemmige vedtak:
Sentralstyret i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
krever at lønnsnivået for tilsatte i LR 39 og for gruppene (nesten alle relatert lønnsmessig til tilsatte i LR
39):
fengselsførstebetjenter
fengselsinspektører
fengselsledere
assisterende fengselsledere
driftssjefer
verksmestere
underverksmestre
gårdsfullmektig
gårdsbestyrer
fritidsledere
heves med kr 60 000 i kommende tariffperiode.
Sentralstyret erkjenner at større deler av denne lønnsøkningen må finne sted ved de kommende sentrale
justeringsoppgjørene, eventuelt også i forbindelse
med kommende lokale lønnsforhandlinger.
Sentralstyret ser det som viktig å etablere forståelse i
LO Stat, i KSF og i det politiske miljø for nødvendig­
heten av et slikt lønnsløft.
Sentralstyret forutsetter at forbundets øvrige medlemsgrupper i kriminalomsorgen sikres en lønnsut­
vikling på linje med grupper utenfor kriminal­
omsorgen.
Forbundet vil i forhold til det eventuelt kommende
justeringsoppgjøret fremme krav om opprettelse av
nye og endrede stillingskoder i kriminalomsorgen.
Sentralstyret konstaterer at det på det nåværende
tidspunkt ennå ikke foreligger tallberegninger fra det
tekniske beregningsutvalget. I Staten blir frontfag­
modellen lagt til grunn og det har vært diskutert på
tariffkonferansene om den ivaretar lønnsutviklingen
til de ansatte i Staten på en god måte. Det er ukjent
for forbundet hvor stor lønnsutvikling en kan forvente
i Staten i dette lønnsoppgjøret, men sentralstyret er
enig i at det i dette hovedoppgjøret må bli en kraftig
lønnsforbedring for statsansatte. Kriminalomsorgen
sliter for tiden med å rekruttere og beholde kvalifisert
arbeidskraft og mye av årsaken er at lønnsnivået i
kriminalomsorgen ikke er konkurransedyktig.
Sentralstyret krever et oppgjør innenfor en ramme på
7%
Videre legger sentralstyret til grunn at
-hoveddelen av lønnsveksten i 2008 gis som et kronetillegg på A-tabellen pr. 1. mai 2008
-tillegget innrettes slik at det gis en profil og størrelse
som utjevner lønnsforskjellene mellom privat og
offentlig sektor. Dette forutsetter et kronetillegg.
Sentralstyret anser det som rimelig sannsynlig at det
blir avtalt både sentrale og lokale lønnsoppgjør i årets
tariffavtale. Sentralstyret krever at pottene til sentrale
avsetninger bør være større enn avsetningene til det
lokale lønnsoppgjøret.
Øvrige krav
Hta punkt 1.3.3. Fagarbeider / arbeidsleder
Teksten i «1.3.3.2 Arbeidsleder» og «1.3.3.3 Arbeids­
lederbegrepet» må endres slik at det er ledere i
Kriminal­omsorgen kommer inn under disse punktene.
Slik som teksten er utformet og tolket vil det være få
ansatte i Staten som kommer inn under dette punktet, noe som er uheldig.
Fellesbestemmelsene
§ 7 Arbeidstid
§ 7.3: Første setning endres til: Redusert arbeidstid for
arbeidstakere med skift og turnustjeneste, jf. aml.
§10-4, gjennomføres slik: For ordinært arbeid alle
dager mellom kl 17.00 og 07.00 regnes hver arbeidet
time lik 1 time og 30 minutter.
§ 12 Stedfortredertjeneste
§ 12.3: Endres til: Det utbetales stedfortredergodt­
gjørelse fra dag en, alternativt at en går tilbake til tidligere ordning hvor arbeidstaker kunne samle opp
dager over en periode på 4 måneder.
§ 15 Natt, lørdags- og søndagsarbeid m.v.
Sentralstyret mener at nattillegget også bør tilstås
ved overtid.
Alle tillegg for ubekvem arbeidstid må heves kraftig.
§ 17 Hjemmevakt
Sentralstyret krever at arbeidstiden beregnes i forhold
til 1:4.
35
§ 20 Omsorg for barn
Når det gjelder adgangen til å være hjemme med syke
barn, mener vi at aldersgrensen bør økes til 14 år.
I tillegg bør ordningen også omfatte omsorgsbehov
for nær familie.
§ 22 Velferdspermisjoner
Sentralstyret krever at kvoten økes til 14 dager, eller
inntil 28 dager med halv lønn.
§ 23 Ytelser ved dødsfall
Sentralstyret krever at ytelsen økes med 2 G.
§ 24 Ytelser ved yrkesskade
Erstatning må også ytes ved reise mellom hjem og
arbeidssted.
Hta punkt 4.2 Avtalefestet pensjon (AFP)
Ordningen må ikke svekkes.
Hta punkt 4.3. Pensjonsgivende variable tillegg
Sentralstyret ber om at taket for pensjonsgivende
inntekt fjernes slik at variable tillegg gis fullt ut som
grunnlag for pensjon.
Hta punkt 5.4 Boliglån
Øvre beløpsgrense for boliglån økes til minst kr 1 750
000,-.
Hta. punkt 5.5 OU-midler
Sentralstyret ber om at særavtalen mellom staten og
hovedsammenslutningene forbedres ved at det som
avsettes til OU-midler økes til 0,25 % av lønnsmassen
til opplærings- og utviklingstiltak.
Hta. punkt 5.6.1 Samarbeidskompetanse og med­
bestemmelse
Sentralstyret ønsker at det avsettes tilsvarende midler
som inneværende tariffperiode i neste tariffperiode.
Hta. punkt 5.9 Seniorpolitiske tiltak
Sentralstyret krever at det her kommer inn egne
­grenser, 58 og 60 år, for arbeidstakere som har sær­
aldersgrenser. Uten en slik presisering har dette punktet ingen betydning for de største yrkesgruppene i
Kriminalomsorgen, slik nest siste setning under 5.9.1.b
forutsetter.
36
Hta punkt 6 Avtalefestet ferie
Sentralstyret krever at den sjette ferieuken gis alle
arbeidstakere over 55 år.
Annet
Til slutt viser sentralstyret til hovedavtalens del 1 § 37
der det fremgår at arbeidsgiver dekker eventuelle
reise­utgifter etter særavtale for reiser innenlands for
statens regning for en tillitsvalgt fra hver organisasjon som deltar på møter med arbeidsgiver. Sentralstyret ønsker at det også kommer inn en bestemmelse
i Hovedtariffavtalen om dette. Bakgrunn er at lønnsforhandlingene i Kriminalomsorgen nå er delt inn i 8
forhandlingssteder spredt over hele landet og det er
blitt en stor kostnad for forbundet som må dekke alle
utgiftene i forhold til lønnsforhandlingene.
Sentralstyret ber om at LO Stat fremmer krav om at
uorganiserte ilegges en «tariffavgift» på for eksempel
èn prosent av pensjonsgivende inntekt.
Resultat
Etter en historisk lang meklingsrunde ble det enighet
mellom partene i staten den 23. mai.
Det generelle tillegget var på minimum 16 000 kroner
(fra lønnstrinn 1-46), 4,65 % (fra lønnstrinn 47-80)
og kr 32 000 (fra 81-92).
I tillegg ble det avsatt 1 prosent til sentrale justeringsforhandlinger i perioden med virkning fra 1. juli 2008.
Det ble også satt av 1,4 prosent til lokale forhandling
pr. 1. august. Det kom en ny føring om at utdanningsgrupper som er vanskelig å rekruttere og beholde skal
prioriteres.
Alle lønnsspenn heves med to trinn i bunn og to trinn
i topp med virkning fra 1. mai 2008.
Fellesbestemmelsene ble endret på mange punkter –
§ 5 godskrivingsreglene ble bedre
Tiden en får kompensasjon i § 8, § 13, og § 16 ble
endret fra kl. 13.00 til kl. 12.00
Skumringstillegget økte til kr 12,- pr. time.
Arbeid på lørdag eller søndag ble hevet til kr 35.- pr.
time. Delt dagsverk økte til kr 100.§ 17 Hjemmevakt ble endret til Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet og forbedret
Velferdspermisjon ble økt med to dager
Ytelser ved dødsfall – gruppelivsforsikring ble endret
og forbedret
Boliglån økte til 1,5 mill.
Det ble satt av midler til kompetanseutvikling og sam-
arbeidskompetanse og medbestemmelse
Seniorpolitiske tiltak ble forbedret ved at alle fra 62 år
får inntil åtte dager redusert arbeidstid pr år samt at
de lokale partene kan avtale inntil seks dager pr. år i
tillegg.
Partene ble enige om at AFP-avtalen for statlig sektor
gjelder til 2010 og skal legges om etter mønster av
omleggingen i privat sektor.
En var begynt å ta igjen etterslepet i forhold til privat
sektor og i forhold til reguleringene for 2. avtaleår skal
det opptas forhandlinger mellom partene. Der fremgår
det at hvis det i forbindelse med mellomoppgjøret pr. 1.
mai 2009 skal forhandles om tilpasning av tjeneste­
pensjonsordningen og AFP til ny folketrygd, skal det
være gjenstand for uravstemning. Lønnsutviklingen i
privat sektor skal også vektlegges.
Meningene om resultatet var delt i LO Stats forhandlingsdelegasjon. NTL sine fem medlemmer stemte nei til
skissen på grunn av føringen som var lagt på fordelingen
av de lokale midlene og ikke økonomien. 12 stemte ja.
Oppgjøret ble sendt ut på utavstemning
Etter samtaler med regiontillitsvalgte anbefalte AU
medlemmene til å stemme ja i uravstemningen.
Sentralstyret behandlet saken i møte 18.-19- juni og
uttalte at de støttet arbeidsutvalgets anbefalinger når
det gjaldt det å anbefale medlemmene å stemme ja til
lønnsoppgjøret. Sentralstyret så at forhandlingene var
vanskelig da det var sterke krefter i sving i forhold til å
endre profilen som bl.a. sentralstyret hadde vedtatt
når det gjaldt at mesteparten av midlene skulle fordeles sentralt og ikke lokalt. Når staten i tillegg i
utgangspunktet ikke ønsket å ha et oppgjør over 6
prosent av hensyn til renteøkning og forsterke presset
på den økonomiske situasjonen, mente sentralstyret
at resultatet ble bra for forbundets medlemmer.
Sentralstyret så begge oppgjørene under ett og
mente at de fleste medlemmene ville få en god lønnsutvikling i tariffperioden.
Resultatet av uravstemningen i statssektoren ble følgende i LO Stat:
80,2 % stemte Ja
18,2 % stemte Nei
De samme tall i NFF var følgende:
57,6 % stemte Ja
32,1 % stemte Nei
Det var kun 47,4 % som avga stemme i LO Stat-­
området, mens i NFF avga 50,4 % sin stemme.
Resultatet ble levert til FAD 23. juni.
8.4Sentralt justeringsoppgjør
pr. 1. juli 2008
Forbundet sendt inn følgende krav til LO Stat;
«Etatskoder
Under Justisdepartementet Kriminalomsorgen fremgår
koden 0277 Gartneribestyrer. Det er ingen i kriminal­
omsorgen som bruker denne koden og forbundet ba om
at den tas bort under etatsstillinger i kriminalomsorgen.
Hvis det er andre departement som bruker koden bør
den overføres til dette departementet.
Forbundet ønsket at det ble opprett en ny kode under
kriminalomsorgen på ramme - Kriminalomsorgs­
konsulent. I dag bruker Kriminalomsorgen gjennomgående kode 1408 Førstekonsulent (lønnsramme 22)
for de ansatte som jobber i friomsorgen. Begrunnelsen var at det i 2008 skal det innføres sonings med
elektronisk kontroll og at de ansatte som skal jobbe
med det skal underlegges friomsorgen. Friomsorgen
driver straffegjennomføring og dermed er det naturlig
å ha en egen kode i friomsorgen, istedenfor en
­administrativ stilling som brukes i dag. Forbundet
mente stillingen burde ha en egen lønnsramme.
Sentralstyret ba om at det tas opp muligheten for at
Kriminalomsorgen kan bruke kode 0106 Skipsfører når
det gjelder de båtførerne som har samme krav på seg
som skipsførerne i Fiskeri- og Kystdepartementet.
Forbundet ber også om at en del av spennene på de
andre etatskodene endres som vist under;
1453 Friomsorgsleder
60-79
1452 Fengselsleder
60-79
1502 Ass. Fengselsleder
50-70
1503 Ass. friomsorgsleder
50-70
0272 Driftssjef
48-70
0280 Gårdsbestyrer
48-70
0279 Gårdsfullmektig
45-60
1415 Verksmester
45-60
0269 Fritidsledere 40-53
37
Som forbundet skrev i forhold til kravet til hoved­
tariffoppgjøret sliter Kriminalomsorgen med å rekruttere og behold faglært arbeidskraft. Dette gjelder spesielt fengselsbetjenter og verksbetjenter med fagbrev i
lønnsramme 39.
Sentralstyret fremmet også forslag om endring av
lønnsramme 39.
Når det gjaldt lønnen til lederne som ligger i spenn viste
forbundet til at det også er problemer med å rekruttere
ledere i kriminalomsorgen bl.a. på grunn av at lønns­
nivået er lavt. Forbundet ba derfor om at de også fikk et
lønnstrinn i det sentrale justeringsoppgjøret.»
Administrasjon fikk 13. mai melding fra LO Stat om at når
det gjelder bruk av kode 0106 Skipsfører så er det ikke et
justeringskrav. Hvis etaten ønsker å bruke den koden
måtte saken tas opp med ledelsen i KSF, som deretter
måtte søke FAD om lov til å ta i bruk den koden.
Saken ble tatt opp med Jan Inge Helgheim, KSF i møte
2. juni. De skulle se på saken.
Administrasjonen fikk også en henvendelse fra LO Stat
om at forsalget om tittelen til de ansatte i friomsorgen kan være vanskelig å få gjennomslag for hvis vi
ikke endret det. Det var endringen «konsulent» som
ville bli vanskelig å få gjennom i FAD.
Partene i staten ble enige om justeringsoppgjøret den
25. juni. Flere av lønnsrammene ble forbedret og dermed var det mange av forbundets medlemmer som
fikk en lønnsøkning. Når det gjelder lønnsramme 39
ble hele rammen endret slik at mange fikk to til tre
lønnstrinn. De som hadde 28 år fikk ett lønnstrinn.
Når det gjaldt stillinger på spenn som kriminal­
omsorgen bruker var det kun 1059 Underdirektør og
1363 Seniorkonsulent som alle fikk ett lønnstrinn, og
alle 1434 Rådgiver som var fra og med 41 til og med
55 fikk ett lønnstrinn.
I tillegg er de fleste etatsstillingene som er i spenn
endret, uten at det er gitt mer lønn. Det er også innført en ny stillingskode i etaten - fengselsoverbetjent
som er lagt i lønnsspenn 50-65.
Etter avsluttet oppgjør ble forbundet gjort kjent med
at aspirantene var flyttet fra LR1 til lønnsspenn, noe
38
som forbundet ikke ble gjort oppmerksom på under
forhandlingsprosessen.
Forbundet sendte brev av 11. juli til aspirantene og
orienterte om at vi skulle ta saken opp med KSF når
det gjaldt innplassering i spennet. Forbundet mente at
aspirantene måtte få samme lønnsutviklingen som de
var forespeidet da de ble tatt opp på KRUS.
Saken ble også tatt opp med LO Stat som hadde
­kontakt med FAD om saken.
8.5Lokale lønnsforhandlinger
pr. 1. august 2008
Der ble satt av 1,4 prosent av lønnsmassen til lokale
lønnsforhandlinger. For regionene i kriminalomsorgen
utgjorde det følgende fordeling;
Region øst: 3 459 834
Region nordøst: 3 743 000
Region sør: 3 593 549
Region sørvest: 2 499 010
Region vest: 2 156 002
Region nord: 2 355 579
Når det gjaldt koden 1542 Fengselsoverbetjent som
ble opprettet i det sentrale justeringsoppgjøret var
det blitt klart at ansatte i den koden ikke ville bli
omfattet av særaldersgrenser som er i andre stillinger
i kriminalomsorgen. Forbundet var i møte med KSF
den 25. august i forbindelse med bruken av stillingskoden. Det ble i møtet enighet om at det må lages
sentrale stillingsbeskrivelser for stillingen før etaten
tar koden i bruk, noe en ikke ville rekke til dette lokale
lønnsoppgjøret. KSF skulle sende informasjon ut til
regiondirektørene.
Forbundet fikk tilbakemelding fra enhetsleder­
foreningen som krevde at lønnen for lederne i
kriminal­omsorgen burde være minimum 71 og så
­glidende opp til lønnstrinn 75.
Hovedbegrunnelsen fra enhetslederforeningen for
dette var at man skulle beholde og rekruttere dyktige
fengselsledere og friomsorgsledere. De mente at
enhetslederne var underbetalt og at det var helt
naturlig å se hen til andre sammenlignbare lederstillinger i staten og ikke minst innenfor justissektoren,
eksempelvis i forhold til politistasjonssjefer og lensmenn. Videre måtte det vektlegges at de fleste
enhetslederne innenfor kriminalomsorgen hadde fått
et utvidet arbeids- og ansvarsområde de senere
årene, bl.a. ved sammenslåing av driftsenheter,
ut­videt soningskapasitet i flere av fengslene, nye
straffegjennomføringsformer (elektronisk soning fra
1. september d.å.).
Enhetslederforeningen var i prinsippet av den opp­
fatning at like lederlønninger ikke var et mål i seg selv,
men før det kan differensieres på lønn måtte det legges vekt på flere kriterier med utgangspunkt i enhetenes størrelse og kompleksitet. Med andre ord må det
være forutsigbare kriterier, og som partene var enige
om, men så langt var disse ikke på plass. Slik dagens
realiteter var, måtte det differensieres med vektlegging
av total størrelse på enheten, dokumentasjon på innhold og måloppnåelse innenfor gitte budsjettrammer.
I møte i sentralstyret la nestlederen frem arbeids­
utvalgets forslag på satsningsområder i årets lønnsoppgjør som kunne være felles i alle regionene.
­Notatet ble diskutert.
Sentralstyret viste i møtet til at nesten ingen stillinger
i spenn fikk en lønnsøkning i det sentrale justeringsoppgjøret. Det var dermed viktig at regionenes forhandlingsutvalg prioriterte disse i kommende lokale
lønnsforhandlingene.
Når det gjaldt bruken av stillingskoden fengselsoverbetjent støttet sentralstyret at koden ikke blir tatt i
bruk før en har drøftet hva stillingen skal brukes til,
noe som ikke ville være på plass i dette lokale lønnsoppgjøret. Sentralstyret advarte mot at regionene
selv skulle bestemme hvem som skal være i koden da
det kunne bli store regionale forskjeller.
Det var et eget kurs/møte med regionenes forhandlingsutvalg den 10. september.
Det var lønnsforhandlinger i de ulike regionene den
Nord
28.- 29.10.
Sørvest 21. - 22.10.
Vest 21.– 22.10.
Nordøst 21. - 22.10.
Sør 22.– 23.10.
Øst 29.– 30.10.
Forbundet hadde ett medlem som jobber i KSF. Der
var det lønnsforhandlinger 23. oktober. Forbundet
sendte inn krav og forbundet var fornøyd med at
­kravet ble innfridd.
Det var drøftinger om lønn for regiondirektørene,
direktørene for KRUS og KITT den 20. oktober. Alle fikk
to lønnstrinn. I tillegg fikk en regiondirektør ett ekstra
på grunn av at vedkommende hadde vært ute i en
prosjektstilling. Organisasjonene mente de burde kun
fått ett lønnstrinn med bakgrunnen i at de hadde hatt
en formidabel lønnsøkning siden regionene ble opprettet.
I region sørvest tok KLF og STL brudd, i vest, nordøst
og nord gikk STL til brudd. I region sør gikk NFF og STL
til brudd. Den 17. november ble det imidlertid enighet
mellom NFF og arbeidsgiver. Alle bruddene ble sendt
til lønnsutvalget i Staten.
Den eneste region som partene ble enig om forhandlingene var i region øst.
Lønnsutvalget avviste bruddene i region sørvest på
bakgrunn av at de var fremsatt etter fristen, når det
gjaldt de andre kravene ble alle avvist av lønnsut­
valget i møte 30. januar 2009.
8.5.1Lokale lønnsforhandlinger i KITT
Det var forberedende lønnsforhandlinger i KITT den
20. oktober.
Forbundsleder Geir Bjørkli var observatør i møtet.
­Partene ble enig om fordelingen, men NFF hadde en
protokolltilførsel om at forhandlingsresultatet ble
godkjent under forutsetning av at 2.3.4-forhandlinger
ført ved KITT 6. oktober ble godkjent ved de sentrale
forhandlinger.
2.3.4-forhandlingene var 24. oktober. I møtet fikk de
fleste det samme som var drøftet lokalt, men ett av
forbundets medlemmer (samt ett som var organisert
hos Akademikerne) fikk to trinn mindre enn de lokale
partene hadde blitt enig om.
Det var sentrale lønnsforhandlinger i KITT den 30.
oktober. Forbundet og Akademikerne ba da om at de
to fikk som ikke fikk det partene lokalt var enig om i
2.3.4-kravet fikk to lønnstrinn ekstra. Midlene kunne
tas fra noen av de uorganiserte. Arbeidsgiver ville ta
en runde med direktøren ved KITT før de ga tilbake-
39
melding på kravet. Den 14. november mottok forbundet melding fra KSF om at de ikke ville gi mer lønnsøkning til de to ansatte. Forbundet laget følgende
protokolltilførsel:
3. Der dokumenterte lønnsforskjeller ikke kan forklares
med annet enn kjønn, skal arbeidsgiver i samråd
med de tillitsvalgte rette opp lønnsforskjellene i
henhold til likestillingsloven § 5.
Forbundet beklager prosessen som var i forbindelse
med lønnsoppgjøret i KITT og ønsker at partene i
neste oppgjør ser på om den avstanden som er mellom lederne og de som de har lederansvar for er heldig.
Høsten 2007 ble fullmaktene til å forhandle lagt ut til
regionene. Dermed hadde forbundet sentralt kun
2.3.4-forhandlinger for KITT i 2008.
NFF vil gi uttrykk for at den rekkefølgen 2.3.3. og
2.3.4. forhandlingene ble gjennomført på i skapte en
uoversiktig situasjon mht relasjoner mellom bl.a.
ledere og andre. Foran neste oppgjør ønsker forbundet en drøfting med KSF om dette. Samtidig ønsker
forbundet en gjennomgang av de lønnsmessige relasjonene på KITT.
Resultatet ble godkjent.
8.5.2Lokale lønnsforhandlinger – KRUS
De lokale lønnsforhandlingene var på KRUS 20. – 21.
oktober. Potten var på kr 393 380.- og partene ble
enige om fordelingen.
8.6Forhandlinger etter
Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4
I Hovedtariffavtalen heter det under punkt 2.3.4.
Særlig grunnlag, at partene lokalt kan føre forhandlinger dersom det:
1. Har skjedd vesentlige endringer i de forhold som var
lagt til grunn ved fastsetting av stillingenes/
arbeidstakernes lønn. I rimelig utstrekning tas også
hensyn til endringer som har skjedd gradvis over
lengre tid.
-Er gjennomført effektiviseringstiltak uten produktivitetsavtale, men som har gitt gevinster som tilfredsstiller de krav som var satt for inngåelse av slik
avtale.
2. Etter avtale med de tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring når det er særlig
vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller til arbeidstakere som har
gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Kommer
partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes.
Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Det skal
settes om protokoll fra møtet.
40
8.6.1 Medlem 400 2025
Den 2. september 2008 ble det gjennomført sentrale
forhandlinger på bakgrunn av forberedende for­
handlinger etter HTA punkt 2.3.4 i KITT for medlem
400 2025. De sentrale partene ble enig om at medlem
400 2025 i stillingskode 1065 Konsulent fikk en
økning fra lønnstrinn 40 til lønnstrinn 43 (alt. stige 6).
Virkningstidspunktet ble satt til 1. mai 2008.
8.6.2 Medlemmene 93 572, 91 888,
400 7937 og 91 847 1058
Den 23. oktober 2008 ble det gjennomført sentrale forhandlinger på bakgrunn av forberedende forhandlinger
etter HTA punkt 2.3.4 i KITT for medlemmene 93 572,
91 888 og 400 7937. I forhandlingsmøte ble det enighet
om at medlem 93 572 kode 1434 Rådgiver ble hevet til
lønnstrinn 59, medlem 91 888 kode 1364 Seniorråd­
giver ble hevet til lønnstrinn 65 og medlem 400 7937
1363 Seniorkonsultent ble hevet til lønnstrinn 57.
­Virkningstidspunktet ble satt til 1. august 2008.
Medlem 91 847 1058 Administrasjonssjef ble hevet til
lønnstrinn 69 med virkning fra 1. august 2008.
8.7Forståelsen av
Hovedtariffavtalens punkt
1.3.3.2 arbeidslederbegrepet
I årsmeldingen for 2007 fremgår det at LO Stat støtter
arbeidsgivers tolkning om at ansatte i kriminal­
omsorgen ikke kommer inn under begrepet Fag­
arbeider/arbeidsleder.
Forbundet reiste krav i forbindelse med hovedtariffavtalen i staten om endringer i forhold til punkt 1.3.3
Fagarbeider/arbeidsleder begrepet. Kravet ble avvist,
men LO Stat foreslo at en kunne ta opp muligheten
for å lage en særavtale i forhold til problematikken
som er i kriminalomsorgen.
Saken om det er tatt opp med KSF, men ligger som
restanse sak der.
8.8 Øvrige lønnssaker
8.8.1 Ny stilling Fengselsoverbetjent
I det sentrale justeringsoppgjøret pr. 1. juli 2008 ble
en ny stillingskode opprettet for bruk i kriminal­
omsorgen. Forbundet ba regionavdelingene om å
komme med innspill på hvordan denne stillingen
kunne benyttes. Svarene var til dels sprikende, idet
det kommer fram mange ulike forslag. Stillingskoden
omfattes ikke av særaldersgrenser som fengsels­
førstebetjentene har i dag. Lønnsmessig er stillingen
plassert mellom fengselsførstebetjent og inspektør.
I møte med KSF den 25. august ble saken diskutert.
Det er enighet mellom organisasjonene og KSF om at
før stillingen kan tas i bruk skal det foreligge en
stillings­beskrivelse og definert(e) funksjon(er).
Stillings­koden ble ikke tatt i bruk i 2008.
8.8.2 Oppsigelse av avtale om godtgjøring
m.v. til tjenestemenn som utfører
tjeneste med statseid hund
Etter henvendelse fra hundeførerne sa forbundet den
16. januar 2008 opp avtalen om godtgjøring m.v. til
tjenestemenn som utfører tjeneste med statseid hund.
Hundeførerne hadde også vedlagt forslag til ny avtale
og sentralstyret gjennomgikk forslaget og uttalte at
nåværende avtale var fra 2003 og dermed trenger
den en oppdatering ut fra det behovet hundeførerne
har. Satsene burde økes samt at hundeførertillegget
heller ikke hadde vært endret i de lokale lønnsforhandlingene siden avtalen ble undertegnet i 2003.
Forbundet sendte over et forslag til ny avtale til KSF i
brev av 23. april 2008.
KSF satte ned en arbeidsgruppe som foretok en gjennomgang av «Avtale om godtgjørelse m.v. til tjenestemenn som utfører tjeneste med statseid tjenestehund
m.m.». Mandatet var å gjennomgå avtalen og vurdere
behovet for å gjøre endringer. Arbeidsgruppen skulle
avgi sin innstilling til KSF. Arbeidsgruppen ble ledet av
Finn Dotsetsveen, KSF.
Forbundet oppnevnte Pär Lie som forbundets
­representant i arbeidsgruppen.
Forbundet fikk 18. november 2008 kopi av arbeidsgruppens forslag til avtale om bruk av hundetjeneste i
kriminalomsorgen, samt et notat fra vår representant
i arbeidsgruppen.
Forbundet ble ikke innkalt til forhandlingsmøte i 2008.
8.8.3 Aspirantenes lønn 2008/2009
Etter at koden 1429 Aspirant ble endret til å ligge i
lønnsspenn tok forbundet opp saken med KSF og
KRUS. Forbundet var i møte med Kriminalomsorgens
utdanningssenter 12. desember 2008 og 7. januar
2009. Spørsmålet i møtet var hvor i spennet skulle
aspirantene plasseres. I møtet ble partene enige om at
fra 1. mai 2008 til 30. april 2009 skal aspirantene
lønnsplasseres i spennet i forhold til hvor de ville ha
blitt plassert hvis de hadde vært i lønnsramme 02,
alternativ 3, dvs en legger ansienniteten til grunn.
9. Rekruttering
– utdanningsspørsmål
(KRUS)
9.1. Rekruttering
Ved ordinært opptak ble det tatt opp 150 aspiranter
på Fengselsskolen i 2008.
Stortinget vedtok at det i tillegg skulle tas opp 80
aspiranter og 5. mai startet disse opplæringen ved
KRUS. De gikk forkurs frem til 16.mai, deretter
praksis­tjeneste ut året. Teoriåret gjennomføres i 2009
og resterende del av praksisåret gjennomføres i tidsrommet 1.1.2010 -1.4.2010.
Forbundet sendte på vanlig måte informasjon om forbundet til aspirantene.
9.1.1 Desentralisert aspirantopptak
Forbundet mottok e-post med tilbakemelding fra
leder av KAT (KRUS-ansattes Tjenestelag) vedrørende
forbundets tanker rundt desentralisert aspirantopptak. Saken ble tatt opp i møte med statssekretæren
19.9.2008.
Hovedinnholdet i tilbakemeldingen:
En desentralisert utdanningsmodell klarer ikke å få
tak i det fagpersonell slik om grunnutdanningen
­klarer. Dette gjelder spesielt eksterne forelesere som
ikke ønsker å reise til Ravneberget, Kongsvinger osv.
41
Enkelte forelesninger av internt fagpersonale blir kuttet ut pga. tids- og ressursbegrensninger
Med en slik liten gruppe som har liten kontakt med en
større aspirantgruppe, har vi sett det utvikle seg en
feilaktig forståelse av hvordan fengselsbetjentyrket
skal utføres. Kvalitetssikring på formalisering av
atferd er ikke god nok.
På enkelte enheter har det blitt brukt ufaglært personale til å undervise i fagstoff som kun skal undervises
av fagpersonale med høyere utdanning.
Veiledere på enhetene har ikke en tilstrekkelig god nok
utdannelsesbakgrunn
Det skal være et felles tilbud til både friomsorg og
fengsel. 2 fra hvert fengsel på hvert kurs. Hva dette
skal koste og for hvem fortsatt til diskusjon. Ledergruppa har hatt en del innspill vi jobber videre med,
det handler om ytterligere økonomiske beregninger,
forankring og muligheter for å korte ned siste kurs­
dager, gjøre dem om til to valgmuligheter/ retninger
og tilby dem desentralisert/ regionalt.
AU behandlet denne prinsipielt viktige tilbakemeldingen
og uttrykte forståelse for innspillene fra KAT. AU ser
også at desentralisert opplæring har vært en nød­
vendighet for å få rekruttert flere aspiranter. AU ber
administrasjonen å ta med seg innspillene i det kommende arbeid med å styrke ressurssituasjonen på KRUS.
9.3. Drøftinger om KRUS-katalogen
for 2009
9.2. Etter – og videreutdanning for
tilsatte i kriminalomsorgen
Det framgår av tidligere årsmeldinger at forbundet ser
et klart behov for etterutdanning av ansatte i
kriminal­omsorgen. Den opprinnelige planen gikk ut på
at etterutdanningskursene skulle starte opp høsten
2008, jfr referat fra drøftingene om KRUS-katalogen
for 2008. Nestlederen var på møte på KRUS 17.
­september der deltakere fra regionene, KSF, KRUS og
organisasjonene var til stede.
Her ble de reviderte planene for etter- og videreutdanningen presentert. Fra referatet hitsettes:
Startskudd for etterutdanningskursene blir høst 2009.
Kartlegging på hva etter- og videreutdanningen skal
inneholde. Det er nedsatt en arbeidsgruppe fra
grunnutdanning og FoU som har kommet med forslag
til innhold og form. Forslag: Obligatorisk for alle som
gikk ut fra fengselskolen for fem år siden eller før. 3
dager KRUS, 2 dager hjemmebasert, 3 dager kurs på
KRUS. Formen diskuteres fortsatt. 4 moduler:
1. K riminalomsorgen som arbeidsplass- straffe­
gjennomføring og endringsarbeid,
2. Kriminalomsorgen i dag- nye oppgaver og
­utfordringer,
3. Samtale som møtepunkt og endringsarena og
4. arbeid med rus og psykiatri.
42
Forbundet er kjent med at KRUS i 2008 har lagt ned
et betydelig arbeid med å etablere etterutdanningen. I
første omgang planlegges en pilot høsten 2009.
Nestlederen var på møte på KRUS 17. september der
deltakere fra regionene, KSF, KRUS og organisasjonene var til stede. På møtet ble det utleverte en oversikt over dagens programmer i katalogen som de ulike
regionene ønsket skulle fortsette. Alle måtte ta bort
noen av programmene for å få plass til det som skal
inn som nytt i 2009.
Av referatet fra møtet fremgår det at følgende ble
tatt opp;
Rammer:
Det må tas hensyn til stortingsmeldingen som legges
fram 26. september.
LUP kurs.
Fordypningsmoduler totalt 350 – 400 personer som
ikke har tatt LUP. Alle skal være med på en fordypning.
BaM siste år med studiepoeng.
Miljøarbeidspilotene forlenges med 1 år. Alle skal ha
veiledning over 2 til 5 fagdager. Behov for oppfølging
av den sekundære arbeidsprosessen + lokale behov.
Strategier:
Sikkerhetsnettside i år.
Boligsosialt arbeid – penger fra husbanken, - lage
nettside. Ressursside for de som skal hjelpe folk med
å skaffe bolig. Konferanse om bostedsløse 9. oktober,
arrangør er Husbanken.
Russtrategi – nytt program ruspåvirket kjøring i samarbeid med KSF.
Russamtale – opplæring, utvikling og nettbaserte
­studier.
Verkstedsbetjentutdanning skal starte igjen til neste
år. Starter i slutten av mars. Forbundet spurte om hva
som fremkom i forbindelse med evalueringen. KRUS
har sendt den til KSF og kan fås der. De regner med å
sluttføre utdanningen som gjøres nå, men omarbeides
for fremtiden. Forbundet opplyste om at vi har fått
signaler om at de ansatte ønsker opplæring i forhold
til pedagogikk.
Følgende statistikk for KRUS’ virksomhet ble presentert:
2226 kursdeltagere på KRUS, 49,6 % kvinner, 51,4 %
menn.
Region øst, sør, nord øst vært på kurs mest. Årsaken
kan være beliggenhet, antall ansatte mm.
Kursdeltakere fordelt på regioner
Nord
325
Nord – øst 278
Sør
290
Sør – vest 184
Vest
133
Øst
412
Eksterne
604
Gjennomgang av behov og hva som er mest sentralt:
KY:
Prioriteres:
1) Få på plass etter og videreutdanningskurs for
fengsels­betjenter og saksbehandlere i friomsorgsenheten. Bygger på forslag fra regionene.
2) Ufaglærte, nytilsatte bør få en felles plattform; 600
ufaglærte bør ha en minimums kompetanse som er
lik over hele landet. Nytilsattkurs tilbake. Kvalitetssikre personene som ikke har fengselsskolen som
bakgrunn. Er det forsvarlig at de jobber uten noen
form for opplæring? Det bør systematiseres. Har de
som brukes som kontaktbetjenter noe skolering?
Hva slags opplæring skal ferievikarer og korttids­
vikarer ha? Varierer veldig lokalt. Sette minimum­
standard fra KSF.
Ut: Det må regionene svare på.
NFF
1) E tter- og videreutdanning (Obligatorisk) Mer modul
3 og 4.
2) Fengselsbetjenter MI kurs. (Elementære krav)
3) Kurs for verkstedsbetjenter. Obligatorisk.
4) LUP må fortsette. Sørge for at ledelsen har kompetanse.
5) Risikovurdering om ting som skjer. Til en bestemt
gruppe – ledere?
Ut: Det som færrest regioner ønsker, for eksempel
VINN.
Så langt referatet fra møtet i september.
Det ble avholdt drøftinger om KRUS - katalogen den
24. oktober 2008.
Etter møtet er det utsendt referat, hvor bl.a. følgende
framkommer:
KRUS har tatt inn følgende kurs i katalogen etter siste
drøftningsmøte 24.10.2008:
Arbeidsdriften
Restorativev justice
Pasifiseringsinstruktører
Kollegastøtte
Kompis-instruktør
NY Start har vært diskutert, men enige i at grunnkurs
utsettes fordi programmet ikke er godkjent ennå. Det
har vært få deltakere på erfaringssamlingen.
Viktig å gi opplæring i de akkrediterte programmene.
Motivator – kommet langt, derfor skal det være mulig
å drive opplæring.
Relasjon og samspill – godkjent, men er det klart for
opplæring? Det er beregnet på folk som har lange
dommer. Det bør trekkes inn eksterne.
KRUS tar kontakt med Ila fengsel og sekretariatet om
opplæring i Motivator i 2009.
Personvern skal inn i LUP-persjonaljus for ledere. Opplæring av nøkkelfersoner som skal drive videre­utvikling.
Man bør ansvaliggjøre regionene som skal kjøre kurs
fordi det er mange der som er ferdig med LUP.
Personvern bør stå i beskrivelsen til persjonaljus.
Restorative justice
Arbeidsdriftssamarbeid – KRUS og KSF.
Dette er hovedtrekkene. KRUS ønsker en budsjett­
diskusjon før de kan ta endelig avgjørelse på at disse
tiltakene skal inn. Hvis endringer blir det nytt møte
med KSF.
43
9.4Høgskolesaken
Gjennom forbundets medvirkning i utarbeidelsen av
stortingsmeldingen har en av de viktigste sakene
vært å få etablert en treårig høgskolebasert utdanning for fengselsbetjentene. Forbundet fikk også gjennomslag i arbeidsgruppen for at det på sikt bør etableres en felles utdanning for friomsorgens
klientarbeidere og fengselsbetjentene.
Stortingsmeldingen innholdt imidlertid ikke forslag om
dette. I stedet foreslås det en fortsatt toårig etatsutdanning, men med en endring av innholdet slik at
utdanningen gir rett til studiepoeng og med mulighet
for et påbyggingsår for å oppnå bachelorgrad. I løpet
av 2009 skal nåværende utdanning evalueres for en
NOKUT-godkjenning av den fremtidige utdanningen.
10. Arbeidsmiljøsaker
10.1 Arbeidsmiljøet i
kriminalomsorgen
«Trygg kriminalomsorg»
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2007
der det bl.a. fremkom at Arbeidstilsynet gjennomførte
tilsyn av arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen i 2006.
Det sentrale arbeidsmiljøutvalget (SAK) har vært rådgivende styringsgruppe i oppfølgingen. Det ble etablert en partsammensatt prosjektgruppe og flere
arbeidsgrupper med oppdrag å se på følgende:
1. rutiner for endring og omstilling
2. kartlegging av risiko for uhelse forbundet med
arbeidstidsordningene
3. verneombudenes medvirkning
4. rutiner for konflikthåndtering.
Prosjektgruppen laget forslag til HMS-håndbok og
rutinehåndbok, denne var til organisatorisk behandling i 2007.
KSF besluttet i 2008 å utvikle et felles rammeverk for
internkontrollsystemene knyttet til ulike kravområder
i kriminalomsorgen. Dette gjelder både i forhold til
HMS lovgivning, personopplysningsloven og straffegjennomføringsloven.
Prosjektgruppa avga rapporten innen fristen
10. oktober 2008.
44
Det felles HMS-systemet og (HMS-håndboken) og
samt retningslinjer ble presentert på HMS-seminaret
på Gardermoen 18. november 2008.
KSF varslet Arbeidstilsynet om at kriminalomsorgen
ville implementere HMS-rutine for risikovurdering i
forbindelse med endring og omstilling, HMS-rutine
for arbeidstidsordninger, innføre et fells HMS- system
for hele etaten og utøve systematisk HMS-arbeid
(internkontroll) i 2008, mens HSM-systemet skulle
implementeres i 2009.
Forbundet mottok i brev av 5. desember 2008
­høringen Internkontroll – felles rammeverk fra KSF
med svarfrist 31. januar 2009.
Forbundet sendte svar på høringen innen fristen.
Innledningsvis i svaret sier forbundet:
NFF ser på det fremlagte dokument som et godt
utgangspunkt i arbeidet med å etablere et felles rammeverk for kravområdene straffegjennomføring,
helse, miljø og sikkerhet(HMS) og brukere av personopplysninger. Videre foreslo forbundet en del endringer som stort sett var av språklig og redaksjonell
karakter.
Det skulle vært utarbeidet rutiner for verneombudets
medvirkning, varsling, konfliktforebygging og
konflikt­håndtering. Disse rutinene skulle implementeres lokalt i 2008, med unntak av rutine for varsling
som skulle komme på høring i januar 2009. Imidlertid
ble rutinene forsinket og ble sendt ut på høring i 2008
med tilbakemelding i april 2009. Rutiner for varsling
blir også forsinket.
KSF sendte brev 31. desember 2008 til KITT, KRUS og
regionene og ba om at det i resultatrapporteringen
for 2009 ble rapportert på blant annet:
-verneombudets medvirkning lokale rutiner for
­konfliktforebygging
-praksis på alle enheter med om turnus er i samsvar
med rutine for risikovurderinger av arbeidstids­
ordninger
-all endring knyttet til omstilling skjer i samsvar med
ny HMS rutine for omstilling og endring.
Rapporteringen skulle inneholde en beskrivelse av
hvordan regionene/KRUS/KITT sørget for at rutinene
blir fulgt.
Arbeidsutvalget (AU) i forbundet behandlet saken og
var tilfreds med at det var utarbeidet nye HMS rutiner
for kriminalomsorgen, siden dette var svært sentrale
temaer i rapporten Arbeidstilsynet utarbeidet etter
bransjerevisjonen de gjennomførte i 2006. AU så
imidlertid store utfordringer knyttet til prosessen med
implementeringen og vil på et senere tidspunkt be om
en rapport fra KSF basert på rapporteringene fra ytre
etat.
10.2.Det sentrale
Arbeidsmiljøutvalget for
Kriminalomsorgen (SAK)
SAK består av 6 faste medlemmer, 3 fra arbeidsgiversiden og 3 fra arbeidstakersiden. Medlemmene velges
for to år av gangen, og hvert medlem har en vara­
representant. I tillegg deltar en representant for
bedriftshelsetjenesten og en sekretær fra arbeids­
giversiden fast på alle møter.
Sammensetningen av SAK i 2008:
Arbeidsgiversiden:
EkspedisjonssjefKristin Bølgen Bronebakk
Vara direktør
Avdelingsdirektør Vara avdelingsdirektør Direktør Vara direktør KSF
Harald Føsker
KRUS
Unni Gunnes KSF
Andreas Skulberg KSF
Asbjørn Roald Region
nord
Gudmund Idsø Region
sørvest
Arbeidstakersiden:
Forbundsleder
Geir Bjørkli
NFF
Vara nestleder
Rita Bråten NFF
Forbundsleder Knut Are Svenkerud KY
Vara nestleder Leif-Peder Roald KY
Hovedverneombud
Mette Salicath Vara verksbetjent Terje Haugan Bedriftshelsetjenesten:
Sykepleier Ingunn Tidemann Platou
BHT
Ledervervet
I 2008 ledet Asbjørn Roald SAK.
Førstekonsulent Hanne-Cecilie Bjørka (KSF) var
­sekretær.
SAKs arbeidsutvalg (AU)
I 2005 ble det besluttet å etablere et eget arbeids­
utvalg for SAK. Arbeidsutvalget består av leder for
SAK, sentralt hovedverneombud og sekretær for SAK.
Kontakt med RAMU, LAMU og enheter.
I 2008 hadde SAK møte med to av RAMUene og fikk
et innblikk i deres utfordringer og arbeidsform.
Møtevirksomhet:
21. februar Ordinært møte
8. mai Besøk på Ullersmo fengsel og møte
med RAMU i region nordøst
24. og 25. september Ordinært møte, samt møte med
RAMU region sør og besøk ved Vestfold friomsorgskontor for å se på hvordan ek-prosjektet har påvirket
arbeidsmiljøet ved kontoret.
Evaluering av vernetjenesten
Siden det ikke er enighet i SAK om organiseringen av
verneombudene ble det også jobbet med saken i
2008. Arbeidstakerrepresentantene ønsket en endring
i organiseringen ved at det opprettes regionale
hovedverneombud, mens arbeidsgiversiden ville
videre­føre dagens ordning med SHVO og lokale
(hoved)verneombud. Arbeidsgiversiden mente det
måtte være opp til hver enkelt region om de ville opprette regionalt hovedverneombud.
Saken ble tatt opp med Arbeidstilsynet for å få en
avklaring.
I brev av 19. mai 2008 fra Arbeidstilsynet til KSF,
­konkluderes det med at arbeidsmiljøutvalgets
behandling og eventuelle konklusjoner knyttet til
organisering av vernetjenesten er rådgivende for
arbeidsgiver. Den endelige beslutningsmyndighet om
organisering av vernetjenesten tilligger således
arbeidsgiver.
KSF var kjent med arbeidstakerrepresentantene i SAK
sine synspunkter på saken, men fant det mest hensiktsmessig å utsette spørsmålet om en eventuell
omorganisering av vernetjenesten til det var klart
hvordan etaten som sådan skal organiseres. Inntil
videre ville derfor eksisterende retningslinjer for
verne­tjenesten og ny HMS-rutine for verneombudets
medvirkning være gjeldene.
45
Arbeidstilsynets bedriftsrevisjon og nytt HMS-system
SAK var også i 2008 rådgivende styringsgruppe i forbindelse med oppfølging av påleggene kriminal­
omsorgen fikk etter Arbeidstilsynets bedriftsrevisjon i
2006. I 2008 ble det jobbet mye med HMS-systemet.
Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen.
Vold og trusler var tema på samtlige møter i 2008.
Det ble presentert tre rapporter om tema i 2008:
-Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen 2006
-Vold og trusler mot tilsatte i friomsorgen
-Vold og trusler mellom innsatte.
I 2008 var det første året regionene også sendte inn
tertialvise oversikter over registrerte vold- og trusselsituasjoner direkte til KSF.
SAK mente at KSF måtte se vold og trusselrapporteringen i sammenheng med nytt HMS-system og
avviksrapportering.
Utformingen på skjema var også et tema i 2008 og
det var enighet om at skjema skulle evalueres i for­
bindelse med femårsevalueringen.
Sykefravær
Det ble kun lagt frem en oversikt på sykefraværet i
2008. Den viste at det var en økning i sykefraværet
fra 2007 til 1. kvartal 2008 på 1,6 prosentpoeng (fra
5,6 % til 7,3 %). Fra 1. til 2. kvartal 2008 var det
imidler­tid en nedgang på 1,1 prosentpoeng til 6,2 %.
Bemanningsanalyse.
I 2007 ble SAK enig om at kriminalomsorgen bør gjennomføre en bemanningsanalyse i fengsler, overgangsboliger og friomsorgskontorer, spesielt med tanke på å
sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for alle i kriminal­
omsorgen. SAK anmodet KSF om å nedsette en partsammensatt arbeidsgruppe for å komme frem til
hvilke parameter/kriterier som er nødvendig å se på
for å gjennomføre en slik analyse.
Det har vært et møte om saken der partene ble enig
om at bemanningsanalysen skal gjennomføres i tre
faser:
- En pilotundersøkelse hvor 8 enheter i kriminal­
omsorgen kartlegges
- En kartlegging av hele kriminalomsorgen
- En analyse av forholdet mellom oppgaver og
46
­ressurser, på bakgrunn av kartleggingen
Bemanningsanalysen skal være ferdigstilling innen ­
1. juni 2009.
Behandling av rapporten fra tvangsmiddelutvalget.
I årsmeldingen for 2007 står det at under arbeidet fra
tvangsmiddelutvalget hadde det vist seg at tvangsmiddelutvalgets anbefaling ikke var tilpasset alle typer
enheter og at implementeringen var mer komplisert
enn antatt. SAK hadde derfor anbefalt at SHVO og
KSF i samarbeid jobbet videre med saken.
KSF og SHVO har ikke hatt tid til å følge opp saken i 2008.
Bruk av overtid.
SHVO sendte et brev til SAK datert 20.august 2008 i
forbindelse med bruk av overtid. I brevet påpeker
SHVO at det er en meget skjev fordeling av overtid
mellom de enkelte tilsatte. SHVO mener det er viktig
at arbeidsgiver var oppmerksom på mulig risiko ved
uheldig belastning og søker å fordele overtiden på
flere tilsatte, enten ved å oppmuntre kolleger til
­solidaritet eller ved å bruke sin rett til å pålegge overtid. Videre ba hun SAK rette en henvendelse til
arbeids­giver for å få en oversikt over:
• Hvordan arbeidsgiver registrerer og følger opp den
enkeltes arbeidstid, særlig med tanke på merarbeid/
overtid.
• Hvordan opplysninger om tilsattes arbeidstid gjøres
tilgjengelig for tilsattes representanter.
I møtet etterlyste SHVO en avklaring i forhold til om 7
dager og 52 uker skal følge kalenderen eller telles
løpende. Hun påpeker videre på at verneombud må ha
tilgang til oversikter over overtid.
Det ble ikke konkludert i møtet.
Arbeidsmiljøprisen.
Å skape et godt arbeidsmiljø har høy prioritet
kriminal­omsorgen, derfor opprettet SAK i 2003 en
arbeidsmiljøpris som deles ut årlig. Hensikten med
­prisen er å skape økt oppmerksomhet rundt arbeidet
med arbeidsmiljø og stimulere til arbeidsmiljøfremmende tiltak. Prisen skal premiere et miljø som kan
vise til ekstra gode tiltak og resultater innen Helsemiljø- og sikkerhetsarbeidet. SAK avgjør hvem som får
prisen, som består av et diplom og kr 50 000,-.
I 2008 fikk Oslo fengsel prisen for sitt Livsstilprosjekt.
10.3Hovedverneombudet
i kriminalomsorgen
når det er lang vente tid på de offentlige
behandlings­stedene.
Sentralstyret re-oppnevnte Mette Salicath som
­sentralt hovedverneombud for kriminalomsorgen for
perioden 1.1.09 – 31.12.10. Videre ble Terje Haugan
­re-oppnevnt som vara til hovedverneombudet for
samme periode.
Ellers så sliter vi fortsatt med å få en oversikt over
sykefraværsstatistikken fra Kriminalomsorgens
­sentrale forvaltning. De fleste regiontillitsvalgte
­rapporterer om at de som tillitsvalgte får lite hen­
vendelse om at IA -avtalen ikke virker. Alt arbeidet
skjer lokalt der de ansatte er og det er ulikt organisert
fra enhet til enhet. Vi tror at det kanskje er litt forskjell
på hvordan de som er sykemeldte opplever arbeidsgivers oppfølgning, men vi har ingen rapport om at det
ikke virker slik avtalen er ment å virke. Det er kanskje
også mange som ikke har god nok informasjon på
hvilke støttetiltak som kan ytes, det gjelder både de
som er sykemeldt og arbeidsgiver. Det har blitt stilt
spørsmål ved om det er ulikt fra fylke til fylke eller om
det er samme virkemidler over hele ­landet.
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2006. Der fremkommer det at valgperioden for det sentrale hovedverneombudet går ut den 31. desember 2008. Det er
NFF som har oppnevningsretten av hovedverne­
ombudet og vara til denne.
10.4 Vold og trusler mot tilsatte i
kriminalomsorgen
Saksområdet har vært behandlet i flere årsmeldinger,
sist i årsmeldingen for 2007. Dette har vært saker i tilknytning til enkeltsaker, volds- og trusselproblematikken i kriminalomsorgen og i forbindelse med arbeidsmiljøundersøkelsen.
Forbundet har ikke tatt opp enkeltsaker i 2008, men
jobbet med saken gjennom møtene i SAK.
10.5 IA-avtalen – LO og NHO
Saken er omtalt i årsmeldingen fra 2001 og sist i årsmeldingen for 2006. Arbeidsutvalget i LO Stat besluttet 26. oktober 2004 å nedsette kontakt­grupper
bestående av en representant fra hvert forbund.
Kontaktgruppen hadde flere møter i 2008.
Forbundet ble invitert til å delta på Dialogkonferanse
Inkluderende arbeidsliv 28. – 29. januar 2008. For­
bundet deltok på konferansen med regiontillitsvalgt
Dan Henning Ness.
Forbundet mottok referat fra IA Dialogkonferansen
som var i 2008.
Forbundet hadde forfall på møte i referansegruppen
22. mai og sa i rapporten at det ikke var noe nytt å
melde siden siste møte. Det var også møte i
referanse­gruppen den 5. desember 2008.
Til møtet leverte forbundet følgende innspill: Flere har
stilt spørsmål med hvordan tiltaket «Rask behandling»
fungerer. Flere kan fortelle om ansatte som har gått
sykemeldt over lang tid på grunn av at de venter på
en «enkel» operasjon. Spesielt går det på om vi som
statsansatte kan benytte private behandlingssteder
Et tema på møtet var en reportasje i LO Aktuelt.
Reportasjen kunne leses slik at organisasjonene ikke
prioriterte IA-arbeidet godt nok, noe LO mente var et
problem siden avtalen skal re-forhandles i 2009.
­Referansegruppen var imidlertid enig om at IAavtalen måtte videreføres som en trepartsavtale. Det
var også viktig at tillitsvalgtes kompetanse om IA ble
styrket.
Det ble også enighet om at en i 2009 skulle ha en
spørreundersøkelse der forbundene, foreninger og
tillits­valgte får muligheten til å si om hvor skoen trykker i forhold til dagens IA-avtale og tillitsvalgtes rolle.
10.6 AKAN
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2007 der det ble
laget en ny AKAN-avtale. I utsendelsesbrevet til ny
avtale sto det skrevet at KSF ville lage en felles informasjonsbrosjyre og plakat for etaten. KSF skulle også
vurdere om det skal utvikles et eget 3-timers kurs
med vekt på etatsspesifikke problemstillinger knyttet
til rus- og avhengighetsproblematikk, som kan benyttes i opplæringen av tilsatte, nytilsatte og vikarer.
Dette ble imidlertid ikke prioritert fra KSF sin side i
2008.
10.7Eget AMU for aspirantene
Forbundet mottok referat fra møte som ble avholdt
25.4.08 mellom fagforeningene og ledelsen på KRUS.
47
Temaet for møtet var fagforeningenes krav om et eget
verneombud.
Kravet ble avvist av KRUS og det ble vist til økonomi
og lengden på teoriåret på KRUS.
Det er siden dette blitt enighet om opprettelse av eget
AMU hvor foreningene har en representant hver samt
leder av elevrådet.
Det ble fra tjenestegruppa ved KRUS uttrykt bekymring for hvor stor den reelle innflytelsen et AMU ved
KRUS vil ha.
Forbundssekretæren har kommet med innspill overfor
tjenestegruppe i forbindelse med opprettelsen av
AMU.
Forbundet er tilfreds med at tjenestegruppa ved KRUS
har fått gjennomslag for et AMU. Forbundet deler
­tjenestegruppas bekymring, men forventer at ledelsen
ved KRUS er sitt ansvar bevisst i det videre arbeid.
10.8Registrering og behandling av
personopplysninger
Datatilsynet foretok tilsyn på Ila fengsel, forvaringsog sikringsanstalt i slutten av 2007. I brev av 25.
januar 2008 fra Datatilsynet ble KSF gitt frist ut april
2008 med å iverksette tiltak for å følge opp påleggene vedrørende registrering og behandling av
person­opplysninger om innsatte.
En detaljert tiltaksplan for oppfølging av påleggene
ble sendt fra KSF til Datatilsynet den 29. februar 2008.
Forbundet gjorde i brev av 21. april KSF oppmerksom
på behovet for retningslinjer for behandling av
person­opplysninger også når det gjaldt ansatte. Dette
på bakgrunn av at Personopplysningsloven ikke skiller
mellom ansatte og innsatte.
I brev av 2. mai 2008 til regionene, KRUS og KITT
framgår de tiltak som skal iverksettes for å følge opp
Datatilsynets pålegg.
Forbundet fikk ikke svar på henvendelsen i 2008. Det
er imidlertid viktig for forbundet å få en avklaring på
behandling av personopplysninger som gjelder
ansatte.
10.9E-post rutiner i
Kriminalomsorgen
Forbundet mottok 3. april 2008 forslag til rutiner for
innsyn i e-post. Saken ble sendt ut til organisatorisk
behandling til de regiontillitsvalgte.
Sentralstyret uttalte i møte 24. april at hovedtrekkene
48
i de fremlagte rutinene var fornuftige og ba administrasjonen å tilkjennegi forbundets synspunkter overfor KSF.
Forbundets meldte tilake følgende:
Det fremlagte forslaget er et godt utgangspunkt for
videre diskusjon.
NFF vil innledningsvis si at innsyn i ansattes e-post i
utgangspunktet ikke skal finne sted. Arbeidsgiveren
bør bruke tid på å utarbeide rutiner som minsker
behovet for innsyn.
Det er viktig at det er en forholdsmessighet i tiltakene
som iverksettes. Og det må velges tiltak som medfører
minst inngripen for den enkelte.
Det må iverksettes rutiner som motvirker titter­
mentaliteten.
På side 2 står det under regler for innsyn i virksomhetsrelatert e-post, 2.avsnitt: ...saklig grunn til dette.
..vil være av hensyn til administrasjon og/ eller....
Etter vår mening er ikke hensyn til administrasjon en
saklig grunn. Mulig vi har misforstått punktet men
dette mener vi blir vanskelig å forholde oss til.
Etter vår oppfatning bør det innarbeides rutiner for å
varsle om lengre tids fravær, og det må søkes å få
informasjonen sendt på nytt.
Et innsyn på bakgrunn av dette mener vi er i gråsonen
og muligens ikke i tråd med datatilsynets retningslinjer.
På side 3 av 5 står det i andre kulepunkt velbegrunnet
mistanke om alvorlige forhold..
Dette står i tillegg til 3 andre kulepunkter.
Hele dette punktet er litt vanskelig å forholde seg til
og åpner for flere spørsmål. Det bør presiseres
­nærmere hva som ligger i begrepet velbegrunnet.
Mulig det burde vært brukt ordet kvalifisert. Noen må
definere nærmere hva dette innebærer, og hvem som
kan avgjøre dette.
Vi noterer oss også at SHVO har kommet med innspill
til forslaget og mener at SHVO berører flere viktige
områder. Vi ønsker at KSF kommer med en avklaring
på spørsmålene rundt saklighetsprinsippet.
På side 4 av 5 står det i setningen før siste avsnitt:
den tilsatte skal som hovedregel ha....
Vi vil fjerne som hovedregel, den tilsatte skal ha kopi
av rapporten
NFF vil spille inn at ordningen skal evalueres, og
denne bør være ferdigstilt innen utgangen av 2009.
Det bør komme frem opplysninger om eventuelle inn-
syn, bakgrunnen for innsynet. Antall tilfeller innsyn
med og uten samtykke.
NFF mener det må settes av tid og ressurser til opplæring både for arbeidstakere, tillitsvalgte og arbeidsgivere på dette området, og det bes om en tilbakemelding på hvordan slik opplæring vil foregå og
fremdriftsplan.
forbundet fått en viss gjennomslag for sine syns­
punkter. Som eksempel kan nevnes at forbundets
klare motstand mot nedleggelse av kriminalomsorgs­
regionene og innføring av en to-nivåmodell (direktoratet og kriminalomsorgsenhetene) viste seg å være
av betydning for innholdet i stortingsmeldingen. Det
var også nødvendig for forbundet å legge ned mye
arbeid i forhold til hver enkelt av Ap sine stortings­
representanter for å sikre flertall i stortingsgruppen
for at et eventuelt direktorat ble lokalisert til oslo­
området, noe som også ble vedtaket. Senere ble opprettelsen av direktoratet utsatt pga uenighet mellom
regjeringspartiene om lokaliseringen (SV og SP ønsket
direktoratet lokalisert til Bergen - AP til Oslo).
I høgskolesaken og i organiseringsspørsmålet fikk forbundet aktiv støtte fra LO. LO deltok også på noen av
møtene med departementet om disse sakene.
10.juni ble det sendt en ny mail hvor det ble opplyst
om de gjennomførte drøftingene. I samme e-post
kommenteres følgende:
Vi registrerer at det er foretatt en endring i reglene
for innsyn jfr vårt innspill i e-post 1.mai, og dette er
positivt.
Det er enkelte andre innspill som ikke er inntatt, men
vi tar til etterretning kommentarene til Bjørn Holstad
som er fremkommet i deres siste mail, og tar dette til
etterretning.
11.1.1. Møter med politisk ledelse
NFF aksepterer med dette de fremlagte forslag til
e-post rutiner, men presiserer at diskusjonen omkring
opplæring og evaluering må avklares i nær fremtid.
Møte april 2008
En rekke saker som berører medlemmene ble drøftet.
Videre ble innholdet i den kommende stortings­
meldingen diskutert.
Ved nærmere ettersyn ser det ikke ut til at KSF har
sendt ut referatet fra drøftingene eller de endelige
­retningslinjene. Saken ble purret opp fra forbundets
side.
11. Kriminalomsorgen –
faglige spørsmål
11.1.Fagligpolitisk samarbeid
Forbundet har sett det som viktig å ha et samarbeid
med politisk ledelse i Justisdepartementet og med de
politiske partier på Stortinget som er representert i
justiskomiteen. Forbundet har vært i flere møter med
justispolitikere, både formelle og mer uformelle møter
for å utveksle erfaringer. Stortingsmeldingen Trygg
kriminalomsorg - straff som virker har stått i fokus på
mange av møtene. Forbundet har gjennom det faglig/
politiske samarbeidet hatt mulighet til å påvirke innholdet i stortingsmeldingen. Særlig på områdene
organisering av kriminalomsorgen, opprettelse av
direktoratet og plasseringen av dette, og i høgskolesaken har det vært mange møter. I disse møtene har
Møte september 2008
Forbundet var i møte med statssekretær Moland
Pedersen 19. september 2008. Forbundet tok i møtet
opp forbundets syn på bruk av fengsel for unge
­lovbrytere (15-18 år) og overleverte uttalelsen som
sentralstyret hadde vedtatt i den forbindelse og
­forventningene forbundet hadde til statsbudsjettet
for 2009. Nedenfor tas inn forbundets notat fra
møtet.
Må tas opp nok aspiranter til å dekke behovet i 2011.
Viser til at innmelt behov var 314 og det var 201
­aspiranter (manko 113) som skal ut i pliktåret pr.
1.12.08. Behovet er større da det er stor bruk av overtid, ufaglærte vikarer i de fleste anstaltene og ikke alle
ba om pliktårsaspiranter.
Det er flere anstalter som sliter med å rekruttere. En
av disse er Ringerike fengsel som siden det har åpnet
har vært avhengig av en stor mengde pliktårs­
betjenter. NFF mener det må bygges et hybelhus el.
slik at ansatte kan overnatte ved fengslet mellom
vaktene. Det bør også tas opp et eget kull fra nær­
området slik det er gjort ved Kongsvinger. Det samme
i region nord (Vadsø og Tromsø).
49
Forbundene la fram sine tanker rundt utfordringene kriminalom
Avklaring politisk hvilke anstalter som skal legges ned
ved åpning av Halden. Hva med de midlertidige
anstaltene som er opprettet i forbindelse med
soningskøavvikling? Dette har sammenheng med
rekruttering.
Belegget må ned i 90 % i alle enhetene og ikke som et
gjennomsnitt! I 2008 ble det satt til 94 %, men forbundet tror at i de lukkede fengslene har belegget i de
fleste enhetene vært høyere.
Ombygging av 4-mannsrommene på Åna påbegynnes.
Fortsatt økt driftsmidler til å styrke bemanningen.
11.1.2. Storbergets møte med aspirantene
Den 30. oktober arrangerte forbundet et møte for
aspirantene ved KRUS hvor justisminister Storberget
deltok. Tema var i hovedsak stortingsmeldingen, men
Utfordringer nå og i fremtiden:
også andre saker ble diskutert. Ca 75-80 aspiranter
Utfordringer nå og i fremtiden:
møtte fram.
1. Rekruttere og beholde kvalifisert personell
11.2 Samarbeid med KSF
1. Rekruttere og beholde kvalifisert personell
2. Opprettholde og øke antallet søkere til FengselsskoForbundet har i perioden hatt et tett samarbeid med
2. Opprettholde
og øke antallet søkere til Fengselsskolen
len
KSF. Informasjonsmøtene avholdes kvartalsvis. Møtene
er uten saksliste og denne formen fungerer bra.
i forhold
til fremtidens
oppgaver
3. Kompetanse
i forhold
til fremtidens
oppgaver
Av større saker hvor forbundet, enten alene eller 3. Kompetanse
sammen med andre organisasjoner, har hatt formelle
4. Hvordan
utvikleutvikle
fengselsbetjentrollen?
og uformelle møter med KSF kan nevnes:
4. Hvordan
fengselsbetjentrollen?
-Stortingsmeldingen
5. Hvordan
sikre bedre
og mer
profesjonell
ledelse?
-Innføring av soning med elektronisk kontroll
5. Hvordan
sikre bedre
og mer
profesjonell
ledelse?
-Statsbyggs overtakelse av eiendomsmassen i
SpørsmålSpørsmål
til debatt/
problemstillinger:
kriminal­omsorgen
til debatt/
problemstillinger:
-Konflikter og samarbeidsproblemer
Bruken av timelønnede, ufaglærte fengselsbetjenter
Bruken av
timelønnede, ufaglærte fengselsbetjenter (1078)
-Bemanningssituasjonen
(1078)
Rettsstilling
jfr tjenestemannsloven.
Rettsstilling
jfr tjenestemannsloven.
3-mnd kontrakter
3-mnd kontrakter
11.2.1. Samarbeidsseminar med KSF februar
Høgskolespørsmålet
–
Høgskolespørsmålet
–
2008
Bruken
av miljøterapeuter
i fengselsbetjentstillinger
Samarbeidsseminaret 2008 hadde som tema stor-Bruken av
miljøterapeuter
i fengselsbetjentstillinger
En utdanning for kriminalomsorgspersonell - samtingsmeldingen med vekt på organisering av kriminalhandling
omsorgen. Ekspedisjonssjef Bronebakk la fram sine
Samarbeidet fengsel/friomsorg
tanker rundt saken, bl.a. tanken om kriminalomsorgsForvaltningssamarbeidet: Samarbeidet mellom fengsentra og direktoratet. Foredraget skapte stor debatt i
selsbetjenter andre yrkesgrupper
kriminalomsorgen i lang tid utover året.
Partene evaluerte partssamarbeidet og laget i fellesLønn
skap en møteplan for året.
En kraftig lønnsøkning for LR 39 og for ledere
Lønnsdifferensiering mellom regioner/innen regionen
Forbundene la fram sine tanker rundt utfordringene
for yrkesgrupper hvor rekrutteringen er problematisk?
kriminalomsorgen står i, se neste spalte.
Fengselsbetjenter med høgskole fra tidligere el. l. flyt-
50
tes til høyere lønnsramme?
Lønnsstimulering. Gjeninnføring av «oslo-tillegget»?
Verksdriften
Fremtidige rollen til verksbetjenter, underverksmestre
og verksmestre. Utdanningen må videreutvikles.
Driftspersonalet må delta i fagutvikling, utvikle samarbeid med for eks skole.
Verksbetjentenes status må heves
Rekruttering/tilsetting
Fengselsbetjenter: Tilsetting lokalt etter vurdering av
lokal «nemnd» med bistand fra representanter fra
aspirant nemnda
Personalpolitiske tiltak
Hvordan kan fengselsbetjenten få brukt sin kompetanse fullt ut?
Alt. karriereveier innen kriminalomsorgen (friom­
sorgen)
Seniorpolitikk, særlig for turnuspersonalet. Ingen i
turnus etter fylte 55 år
Hospitering mellom fengsel og friomsorgen
Systematiske tilbud om etterutdanning, eksternt og
internt
Ledere
Lederlønnen er alt for lav!
Lederutvelgelse, lederopplæring, tilbud om lederkurs
for de som ønsker å bli ledere i fremtiden
Aktiv lederutvelgelse
Aktiv lederutvikling
Omdømme
Omdømmebygging, felles ansvar
Gode historier,
kronikker,
debattdeltakelse,
synlig etatsledelse,
synlige enhetsledere,
synlige fagforeningsledere (også i positive saker)
Kriminalomsorgen må gjøres kjent i samfunnet
11.2.2 Informasjonsmøter med KSF
I møte 2.april ble informasjonsmøtet lagt til etatsledermøtet, dvs. felles orientering til regiondirektørene,
KRUS og KITT-direktørene og tjenestemannsorganisasjonene. På dagsorden stod; årsrapport 2007,
soningskø og straffegjennomføring med elektronisk
kontroll samt påleggene fra Datatilsynet.
1. Tilbakemelding på budsjett og regnskap for 2007
KSF orienterte om resultatene for 2007.
Prinsippet om at mer- og mindreforbruk overføres til
neste år fungerer godt. Inntil 5 prosent kan overføres
påfølgende budsjettår. Mindreforbruket i krimina­
lomsorgen totalt og i 5 regioner, er lagt under denne
grensen.
Det ble kommentert at resultatet ideelt sett burde
gått i null, og det ble spurt om det var noen felles i
årsakene til mindreforbruket. Det syntes det ikke å
være. Region vest sitt merforbruk henger sammen
med oppstart av Bjørgvin fengsel.
Det har vært en meget stor økning av kriminal­
omsorgens budsjett de siste årene. Fra 2001 til 2007
har det vært en økning på nærmere 800 millioner.
Rapporteringen på resultatindikatorene for 2007 viste
at det er noen områder som må følges godt opp i
2008, for eksempel:
Overføringer etter § 12 og overføringer etter § 16 må
analyseres nærmere. KSF vil følge opp manglende
måloppnåelse spesielt i 2008 ved å be om nærmere
analyser fra regionene.
Kvinner i lederstillinger: Det er kvinner i 38 % av nye
lederstillinger.
Aktivisering av innsatte
Tilbud til innsatte under 23 år
Rekruttering av fremmedspråklige til Fengselsskolen
Forbundet minnet om balansen ressurser, ambisjoner
og mulig oppnåelse.
Oppsummert: Det er god økonomistyring i regionene
og på enhetene.
2. Kø
KSF orienterte om at køen på ubetingede dommer
hadde gått ned, og 1. april var den på 772 dommer. Så
liten kø ga utfordringer i forhold til fordeling av dommer, eksempelvis har region nord nesten ikke dommer
igjen. Køen for samfunnsstraff og bøtekøen er også
51
på vei ned. Det iverksettes en «bøteaksjon» på Ilseng
for å redusere bøtekøen ytterligere.
Et satsningsområde for ledelsen var overføringer av
utlendinger. Det var derfor utpekt en person i hver
region som jobbet med dette. Statsråden hadde også
bedt politiet om å følge opp.
KSF rydder i gamle dommer, utarbeider oversikter over
etterlyste og avvikler kø-avviklingstiltakene trinnvis.
1. april endres fremskutt løslatelse fra 20 til 10 dager.
Krav til beleggsprosent vurderes og man så nærmere
på de midlertidige anstaltene, ikke minst av hensyn til
de som jobber der og som har permisjoner som snart
løper ut, dvs. det er en dominoeffekt i dette.
Det er ikke realistisk å få overført innkalling til soning
fra politiet til kriminalomsorgen i 2008.
3. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll
KSF orienterte om at på styringsgruppemøte 12. mars
ble fremdriftsplan, høringsdokument, ny stillingskode
og sentrale nattevaktsløsning godkjent.
Etter møtet har Fellesorganisasjonen (FO) bestridt vedtaket om ny stillingskode. De hevdet at det skal forhandles etter hovedtariffavtalen, noe som ville gjøre at
FO er part. KSF jobbet med å få til en løsning i saken.
Forbundet spurte om hvilket avtaleverk som gjelder:
Hovedavtalen eller hovedtariffavtalen.
Det ble orientert om mulige løsninger – tvisteløsning
eller ny drøfting av gjennomgående stillinger. Det
fremkom synspunkter om at saken kan sies å være en
profesjonsstrid.
31. mars gikk prosjektgruppen gjennom de lokale
­prosjektplanene, deriblant budsjett, lokaler, arbeidstid,
utlysningstekst osv. Pilotenhetene har fått tillatelse til
å begynne å benytte seg av prosjektmidlene for å
avlaste friomsorgsleder.
Vestfold er første fylke ut, Sogn og Fjordane blir siste
fylke, dette pga. lokalene.
Forskriftene går på høring med frist 23. mai. Deretter
utarbeides retningslinjer.
4. Pålegg fra Datatilsynet
KSF orientert om at kriminalomsorgen nesten var i mål
med Datatilsynets pålegg om sletting av register tilsvarende «innsatt pr. nummer». Videre hadde det vært en
høringsrunde på strakstiltak i Kompis. Tilbakemeldingen
var stort sett den samme fra samtlige regioner:
52
Tilgangskontroll kia: Funksjonen «søking alle fengsler»
bør ikke bli sperret for alle, men begrenses til et minimum
Søking innsatte kia: Likt som overnevnte funksjon. I
tillegg var samtlige enige i at historisk informasjon
kunne ha en ramme på 10 år.
Tilgangskontroll booking: Lik argumentasjon som for
kia.
For å fullføre det videre arbeidet har KSF opprettet
syv arbeidsgrupper/prosjekter:
Lovgruppen (pålegg 2)
Info- og innsynsgruppen (pålegg 3 og 4)
Bevaring og kassasjonsplan for kriminalomsorgen
(pålegg 6)
Internkontroll (pålegg 7)
Infosikkerhet (pålegg 5 og 8)
Kompistiltak
Doculive
Lederne av arbeidsgruppene har møte 9. april, hvor de
legger fram milepælsplaner og samkjører disse. Dette
danner grunnlaget for den totale milepælsplanen for
prosjektet.
Koordineringsgruppen for Datatilsynets pålegg ber
regionene være oppmerksom på at det kan komme
henvendelser fra samtlige grupper under arbeidet.
5. Eventuelt
Prosjektet for ekstern e-post på etatsnettet
KITT ga tjenestemannsorganisasjonene og SHVO et
drøftingsutkast til rutiner for bruk av ekstern e-post
på etatsnettet og arbeidsgivers innsyn i e-post. Drøftingene vil foregå pr e-post.
Krav om å stenge en avdeling på Åna fengsel
Forbundet informerte om at de har sendt brev til KSF
hvor det orienteres om bemanningssituasjonen ved
fengslet. Forbundet vurderer situasjonen som svært
vanskelig, muligens må det stenges en avdeling. I
­brevet ber de om et møte med KSF for å diskutere
situasjonen. KSF minner om at henvendelser om
enkelte fengsler eller enheter, behandles tjenestevei
via regionen. KSF følger opp saken.
Status prosjekt innlemmelsen av fengslene i husleieordningen
KSF har i samarbeid med Statsbygg holdt det første
regionale orienteringsmøtet, det ble avholdt i region
øst. Alle tilsatte i regionen som kan bli berørt var invitert.
KSF er i gang med å etablere prosjektet med styringsgruppe og arbeidsgrupper. Organisasjonene må umiddelbart melde fra om hvilke representanter de vil ha med.
KSF har lagt ut informasjon om prosessen på Intranettet..
Organisering
Som oppfølging av samarbeidsseminaret i februar ble
det berammet to møter hvor etatsledelsen og tjenestemannsorganisasjonene kunne gi innspill til KSF
angående organiseringen av kriminalomsorgen. Møte
nr to ble noe amputeret. For å kompensere for dette
ble det bestemt at partene kan levere skriftlig innspill
til KSF. Regiondirektørene og direktøren for KRUS og
KITT overrakte sitt notat i møtet.
Organisasjonene meldte fra om at de kommer til å
levere et skriftlig innspill. Siste frist var 14. april da det
skal holdes møte med politisk ledelse.
Den 12. september ble følgende saker tatt opp;
1. Organiseringen av kriminalomsorgen/ direktorat
KSF informerte om at de var like utålmodige som
organisasjonene, men at de ikke hadde fått noen
avklaring ennå. Det innebærer at de ikke kan følge
sine opprinnelige tidsplaner og arbeidsplaner. De ville
vite mer når budsjettet ble lagt frem, og vil da ta opp
igjen dialogen med organisasjonene blant annet om
organiseringen fremover.
Foreløpig brukte KSF tiden til å planlegge fremleggelse av meldingen (svært arbeidskrevende), siste
hånd på populærutgaven, samt å planlegge kommende diskusjoner om hvordan reformene i straffegjennomføringsloven skal settes ut i livet.
2. Barn og unge
KSF utleverte statistikk over alle innsettelser mellom
15-18 år mellom 2006-2008. Det var store variasjoner.
Det er en overvekt av:
Varetekt
Gutter
Utenlandsk bakgrunn
De arbeidet nå med et forsterket tilbud for barn og
ungdom i Bergens- og Osloområdet. Det var ennå
uklart hvordan dette ville bli organisert, men det legges
vekt på nært samarbeid med det statlige barnevernet.
Det har vært et møte med barneombudet hvor det
kom frem at barneombudet ikke ønsket å etablere tilbud midt i Oslo. Det ses nå etter et annet sted som
skal være tilknyttet Oslo fengsel. Det legges vekt på
luftemuligheter og at det ligger unna et belastet miljø
i sentrum.
Organisasjonene stilte flere spørsmål bl.a. om hva
barneombudet mente om barn i fengsel. Ledelsen
informerte om at barneombudet ikke ønsker at barn
skal sone i ordinære fengsel, og er positiv til løsningene det nå jobbes med.
Forbundet spurte om planene for de i denne gruppen
som ikke får dom. KSF understreker at samfunnsstraff
og soning i institusjon er soningsformer som brukes
for denne gruppen.
Forbundet spurte: Hva er målet med tiltaket, og hva
skjer med barna når de fyller 18? Det er stor variasjon
i modenhet blant ungdom.
KSF: Frihetsberøvelse er en straff som skal gjøres på
en måte som ikke skader barnet. Barnevernet jobber
nå med en lovendring som forsterker rettigheter etter
fylte 18. Plasser beregnet på barn og unge som ikke er
i bruk vil også kunne brukes på de over 18 år med
samme behov.
Forbundet orienterte om at de hadde hatt et todagers
seminar hvor en halv dag ble viet spørsmålet om barn og
unge i fengsel. NFF understreket at barn og unge ikke skal
sitte i fengsel. Det handler om en variert gruppe, hvor
enkelte ikke trenger sikring og kan sone i alternative
straffegjennomføringstiltak. Ved å etablere et opplegg i
Bergen og Oslo som har en landsdekkende funksjon bryter dette med prinsippet om å sone nær hjemmet.
KSF peker på at et tilbud for barn og unge må være
kunnskapsbasert og at tilbudet må være tverrfaglig.
Vi vet lite om bakgrunnen til barna, og i enkelte tilfeller kan det være gunstig ikke å være nær familie. Tilbudet som skal bygges opp er det ikke mulig å få kvalitativt godt nok over hele landet. Det står ikke på
penger, vi klarer ikke å bygge opp med den kompetansen som kreves. Det kommunale barnevernet varierer,
i noen kommuner er det bare en halv stilling.
53
Organisasjonene uttrykket bekymring for at det blir en
lavere terskel for å gi barn fengselsstraff hvis det bygges opp et slikt tilbud. En kan risikere at når en har et
utarmet barnevern kan dette bli det eneste tilbudet som
finnes. Barnevernet vil ikke behøve å bygge opp et godt
tilbud for barn og unge. Å utvikle et tilbud innen fengselsvesenet er å bevege seg i feil retning. Ressursene
bør brukes på en annen måte utenfor fengsel. Barn og
unge under 18 år skal høre til under barnevernet. Det
ble pekt på at det må utføres personvurdering og kartlegging av barna som kan være et grunnlag for en dom,
og det må stilles krav og forpliktende avtaler om hva
straffegjennomføring handler om. Tilbakeføringsgaranti
og leveringsgaranti (at det bygges opp kompetanse i
kommunene) bør gjelde. Nærhet er viktig, barna bør
plasseres i nærmeste fengsel. Det bør også være små
fengsel som kan skjerme de innsatte barna.
KSF understreker at barnevernet ikke greier å håndtere
denne gruppen, og at straffeloven hjemler å idømme
fengselsstraff for barn under 18. Vi må ta vare på barnets og samfunnets sikkerhet. Men å la være å utvikle
et tilbud innen kriminalomsorgen vil være å skyve
ansvaret over på andre, som barne- og ungdoms­
psykiatrien. Det er bygd opp et godt tilbud i fengslene,
men målet nå er å få barn og ungdom ut av fengsel.
SVHO peker på at det er psykisk tungt for fengsels­
betjenter å ha så unge i fengsel. De har ikke mulighet
til å følge de opp på en tilfredsstillende måte. Det blir
derfor etisk vanskelig. Kriminalomsorgen har mulighet
til å bruke tvang. Dette er et virkemiddel barnevernet
ikke har.
3. Bemanning
Bemanningsanalysen er ikke fullført grunnet syke­
melding. Forbundet påpekte at det burde vært informert om dette.
Ferieavvikling: I sommer måtte flere fengsler stenge
ned avdelinger for at ikke driften skulle være uforsvarlig. Det ble diskutert tiltak for å unngå en lignende
situasjon neste sommer. Organisasjonene peker på at
det skyldes dårlig planlegging lokalt og at bruk av
vikarer gir en høy belastning på de fast ansatte. Av tiltak som foreslås er:
-Omfordele folk som er gått over i andre stillinger
-Fleksibilitet mht ferieavvikling
-Timebasert ferieavvikling
54
Kartlegging av fengselsbetjenter: Det er lav turnover
og få går ut av etaten, selv om det har vært en
økning. De store fengslene har høyere turnover.
Overtid brukes i liten grad, og en liten andel av
­vaktene dekkes ikke opp.
SVHO peker på at det er enkeltpersoner som har svært
mye overtid uten at avtale om dette er gjort. Det ble
vist til at det er skjult bruk av overtid i form av timebank, og at dette også må med i oversikten.
KSF informerer om at ca 15 % av årsverkene består av
ufaglærte. Det er forskjell i bruk av ufaglærte i åpne
og lukkede fengsel.
Det ble pekt at det mangler 450 årsverk og at bemanningen i fengslene stort sett er på et minimum.
­Organisasjonene vil ha liten grad av ufaglærte i
­fengsel, de forvalter makt i forhold til enkeltindivider
og det er vanskelig å ivareta den innsatte.
SVHO understreker at opplæringen av ufaglærte­
­varierer veldig.
KSF foreslår at vi må se nærmere på virkemidler slik at
bruk av ufaglærte er forsvarlig.
Presentasjon av Stortingsmeling
om kriminalomsorgen:
Det ble pekt på sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til at det skal være åpent fengsel når stortings­
meldingen presenteres. Det stilles spørsmål til hvordan bemanning og kontroll ivaretas i fengslene. KSF:
Det har vært arrangert lignende tilstelninger tidligere.
Hver fengselsleder vurderer sikkerheten. Det er kun
noen fengsler som skal være åpne, og fengselsleder
kan si nei.
Organisasjonene ba om å få utgitt stortingsmeldingen
før lanseringen for å forberede presentasjonen. KSF
skulle vurdere dette.
Det var et nytt informasjonsmøte 9. oktober. På møtet
ble følgende saker tatt opp;
1. St.prp. nr 1 2009
KSF orienterte om regjeringens budsjettforslag for
2009 lagt frem for Stortinget 7. oktober.
Forbundet gav uttrykk for bekymring når det gjelder
bemanning ved enhetene som har soning med
­elektronisk kontroll. Bakgrunnen var tilbakemeldinger
om at bemanningssituasjonen i dag er for knapp, og
forbundet mente det var behov for å styrke bemanningen allerede i 2009. KSF viser til at det antallet som
er tilsatt nå er beregnet å være tilstrekkelig for helårsdrift av 130 dømte. KSF og organisasjonene var enige
om å komme tilbake til dette når tildelingsbrevet for
2009 skulle drøftes.
I budsjettforslaget foreslås det å opprette
rusmestrings­enheter i regionene sør, vest og nordøst.
KSF ønsker at det er klart hvilke fengsler
rusmestrings­enhetene skal etableres ved innen 11.
november. Da arrangeres det en erfaringssamling for
de tre enhetene som er i drift. KSF ba om tilbake­
melding fra organisasjonene om hvor de ønsker at
enhetene skal opprettes.
Det er en utfordring å finne en god lokalisering for et
tilbud for barn og unge utenfor fengsel i Oslo­området.
KSF vurderer et bygg knyttet til Ila fengsel, men har
fått motforestillinger fra noen.
Forbundet understreket igjen at tilbudet måtte bygges
opp i barnevernets lukkede institusjoner, og ikke under
kriminalomsorgen.
Det ble redegjort spesielt for husleieordningens
­budsjett og at den trer i kraft 1.1.09. Det ble uttrykt
bekymring for budsjettet og at det ikke er tilstrekkelig
for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. KSF mente budsjettet gir rom for å starte nedbyggingen av etter­
slepet, men at det viktigste i 2009 er å innføre
­ordningen og utarbeide en plan for vedlikehold og
oppgraderinger av fengslene som overføres.
2. Oppfølging av stortingsmeldingen
Tema nå er det videre arbeidet og gjennomføringen av
stortingsmeldingen. Det tas sikte på å utarbeide en
5-års handlingsplan. 4. og 5. november er det etats­
ledermøte, og et utkast til en 5-års handlingsplan skal
diskuteres i det møtet. Viktige momenter er:
-Liste over tiltakene i St.meld.
-Diskutere prioritering
-Forutsetninger for å kunne gjennomføre
Møtet skal munne ut i et utkast til handlingsplan som
skal behandles i Justisdepartementet.
Organisasjonene var velkommen til å komme med
innspill.
Neste informasjonsmøte var 20. november.
Møter 2009
KSF orienterte om at statsråden ønsker en tett dialog
med organisasjonene, og foreslår møter annenhver
måned. Datoer vil bli sendt ut.
Informasjonsmøtene mellom KSF og tjenestemannsorganisasjonene fortsetter med samme møtehyp­
pighet.
Liste over forslag til møtedatoer ville bli sendt ut.
Kø
KSF orienterer om at det
- i dag er køen på ca 450.
- køarbeidet handler i stor grad om logistikk,
- innkallingsregel på 3 mnd reduseres til to mnd
Beleggsprosent: Generelt er beleggsprosenten for lav.
Den ligger jevnt på i underkant av 92 % for landet
som helhet. Beleggsprosenten varierer mye. Enkelte
har en beleggsprosent på over 90, og andre på under
70. KSF sa at fengslene måtte holde høy beleggs­
prosent så lenge det fortsatt var kø. De kan ikke starte
arbeidet med å planlegge å avvikle køtiltak når
beleggsprosenten var under 92 %.
Organisasjonene påpekte at KSF må ha egne dedikerte
ressurser til å følge opp domsavvikling og belegg også
i fremtiden, for å forebygge nye køer.
Forbundet foreslo å sende ut den infromasjonsbrosjyren som var utarbeidet med info til alle dømte om at
dersom de møter direkte er de garantert plass.
Forbundet tok opp at målsetningen er en beleggs­
prosent på 90 %, og at en av 10 celler skal stå ledig.
Det er viktig at det er 90 % i de enkelte enheter, ikke
på landsbasis. Hvordan regner vi oss frem til 90 %?
KSF er enig i at en beleggsprosent på 90 % etter at
køen er avviklet, bør fastsettes pr enhet: Vi må i
­gjennomsnitt stenge 100 plasser i året grunnet
­vedlikehold.
55
Handlingsplan for St.meld.
KSF orienterer om at ledelsen har hatt møte med
statsråden hvor forslaget til handlingsplan ble lagt
frem. Handlingsplanen skal legges fram på enhets­
ledermøte på Gardermoen.
Bemanningssituasjonen på Åna/Evje
Forbundet peker på at det er brudd i turnusdrøftinger
på Evje fordi de ikke har bemanning til å lage en
­turnus som er forsvarlig. Ledelsen påpeker at vi ikke
styrer antall ansatte, men diskuterer økonomi med
regionen. Ut fra rammene skal det være rom for å
ansette minst to-tre til.
SVHO peker på at også Arendal er dårlig bemannet, og
at det er brudd i turnusdrøftinger lokalt.
KSF tar kontakt med regionen for å få en avklaring.
Generell informasjon
Forbundet viste til at nordisk tjenestemannsutveksling
var en ordning hvor tjenestemenn kan møtes og
­diskutere felles problemstillinger. Det har vært
dalende interesse for ordningen, men i samarbeid med
NFU (Nordiske Fengelsfunksjonærers Union) foreslås
det å holde en nordisk tjenestemannskonferanse på
rundgang. Det jobbes med finansiering, blant annet
gjennom Nordisk Råd. JD oppfordres til å bidra.
KSF orienterer om utlysning av ledige stillinger i KSF
innen personalområdet.
Siste informasjonsmøte var 18. desember.
St. meldingen
KSF orienterte om det videre arbeid med handlingsplanen til stortingsmeldingen. Bl.a. om hvordan
­arbeidet med handlingsplanen legges opp videre. Nå
begynner konkretiseringen av hvordan arbeidet med
meldingen skal organiseres og følges opp. Det skal
opprettes arbeidsgrupper med deltakelse fra etaten
som skal jobbe videre med å realisere meldingen.
Det er enighet om at det er nødvendig å sørge for at
stortingsmeldingen og handlingsplanen er godt forankret i etaten, og at kompetansen ute brukes.
Oppsummering: KSF utarbeider en forankringsplan for
de 10 første ukene i 2009, som omfatter både avdelingen og ytre etat. Det er viktig å få til en god dialog
med ytre etat.
56
Kapasitetsutnyttelse i fengsel og friomsorg.
KSF orienterte om at det etter tilbakemeldingen fra
organisasjonene var bestemt at det ikke ville bli foretatt noen avregning i forhold til kapasitetsutnyttelse i
fengslene i 2008. KSF mente imidlertid fortsatt at det
var nødvendig å gjeninnføre en økonomisk konsekvens knyttet til kapasitetsutnyttelsen. KSF varslet at
de ville komme tilbake i tildelingsbrev i 2009 med
­virkemidler knyttet til dette.
Belegget i fengslene var meget lavt og det måtte
økes. Det er innkalt mange dommer i uke 1-3, og det
er viktig at alle understreker at denne offensiven ikke
var ferdig før køen var avviklet.
Forbundet spilte inn at de lukkede avdelingene stort
sett har høyt belegg, men det samme gjelder ikke de
åpne. Det trengs virkemidler som kan brukes for å få
innsatte til å ønske seg over til åpen soning.
Forbundet viste til at de har fått en orientering fra
KSF om hvor de nye rusmestringsenhetene skal ligge,
og om at lokaliseringsspørsmålet har vært en politisk
beslutning. Forbundet uttrykte misnøye med prosessen rundt disse avgjørelsene, og ønsker å involveres i
slike beslutninger.
KSF vil melde tilbake til politisk ledelse at det ønskes
andre prosesser rund det som griper så direkte inn på
lokalt plan. KSF følger det opp i denne konkrete saken
og også på et generelt plan.
Forbundet orienterte om en sak i region sørvest som
gikk på at ansatte i Haugesund mener de har fått for
lite opplæring i medisinutdeling samt at de er pålagt å
ta urinprøver for helsevesenet på de innsatte som går
på Metadon og Subutex. De ansatte stiller spørsmål
ved hvem som er ansvarlig og sier at dette skaper mye
ekstraarbeid i en travel arbeidsdag. Forbundet
­orienterte også om at de kom til å ha en kartlegging
av problemet i 2009.
Det er enighet om at det trengs en kartlegging av
dette, og en gjennomgang av hva som er forsvarlig
opplæring. Når det gjaldt urinprøvetakningen var det
et større problemområde.
Forbundet etterlyste informasjon om hvem som vil
fungere i perioden frem til ny ekspedisjonssjef er på
plass og ønsket et møte for å komme raskt i dialog om
prioriteringer i 2009.
KSF orienterte om at det er usikkert hvor lang
­fungeringstiden vil bli, og at det er Unni som vil
­fungere som ekspedisjonssjef og Torgeir Heimli som
vil fungere som leder for AS.
Det ble også etterlyste informasjon om hvor mye
­penger som går til fengselshelsetjenesten. Storberget
sier at det bevilges mer, og enhetene sier at det blir
redusert. Jan Erik følger opp.
Det ble etterlyste en oversikt over bruken av de ekstra
20 mill i 2008. Oversikt burde inneholde ansettelser,
hvem er ansatt hvor med hvilken fagbakgrunn. KSF
skulle fremskaffe oversikten.
11.3 Barn i fengsel
KSF ba regionene utarbeide og fremme forslag til
hvordan kriminalomsorgen best mulig kan ivareta
unge lovbrytere dømt til ubetinget fengsel. Etter en
vurdering satt man igjen med et opplegg ved Bjørgvin
fengsel. Initiativet til forsterket tilbud til denne gruppen kommer fra politisk ledelse.
I møte med KSF den 26.8. ble organisasjonene
­informert om planene. Det ble opplyst at enhetene er
tenkt gitt riksfunksjon, dvs den skal ta i mot barn og
ungdom fra alle deler av landet. Forbundet er også
kjent med at KSF i samarbeid med region øst arbeider
med å etablere et tilsvarende tilbud i Oslo regionen.
Sentralstyret drøftet forslaget fra region Vest i
­septembermøtet. Fra protokollen tas inn her:
Leder la fram forslag om at forbundet bør ha en klar
holdning til bruk av fengsel for gruppen 15-18 år. Han
viste til de formuleringer som framgår av forbundets
handlingsprogram vedtatt på landsmøtet i 2006.
Det sitter i snitt 2-4 barn i norske fengsel på dom eller
i varetekt, ca 30-40 pr år. Disse sitter i både åpne og
lukkede fengsler og soner sammen med øvrige innsatte.
Hilde Magnusson Lydvo, Aps justisfraksjon uttaler
f­ølgende i et intervju:
- Å sette barn i fengsel med garvede kriminelle får
ofte en negativ effekt. Det er viktig at unge kriminelle
soner med folk rundt seg som har et klart syn på hva
som er rett og galt, og det kan være vanskelig i det
ordinære fengsel, sier Hilde Magnusson Lydvo, Aps
justisfraksjon. Hun er saksordfører for meldingen ­­
om barn og unge i fengsel som skal behandles i
­Stortinget i høst.
det betyr ikke at unge lovbrytere skal slippe unna en
reaksjon på straffbare handlinger, men reaksjonen
skal være klokere, komme raskere og være bedre tilpasset den enkelte unge. Bare unntaksvis kan det forsvares å fengsle unge under 18 år. I så stor grad som
mulig bør det søkes etter alternativer som kan være til
beste for barnet, samtidig som samfunnets behov for
beskyttelse blir ivaretatt, fastslår hun.
Justispolitikeren peker videre på at det er et mål å
redusere bruken av fengselsstraff overfor unge lovbrytere, og hindre tilbakefall til ny kriminalitet etter
endt gjennomføring av straff. For denne gruppen bør
vi se oss om etter andre muligheter, som økt bruk av
samfunnsstraff. I tilfeller der ubetinget fengsel er
nødvendig, skal hovedreglen være åpen soning. Vi må
også legge vekt på at unge mennesker er i en
ut­viklingsprosess. Når barn begår straffbare forhold
er det avgjørende en rask og riktig reaksjon. Et godt
barnevernstilbud gir etter min mening bedre mulig­
heter for rehabilitering og adferdsendring. Derfor bør
det etableres egne ordninger i barnevernsregi for barn
under 18 år som begår kriminalitet; Varetektslignende
tiltak som kan forhindre rømning, gjentagelsesfare
eller bevisforspillelsesfare, sier hun.
Mer bruk av konfliktråd
- Jeg mener det bør vurderes om mekling i konfliktråd
skal gjøres obligatorisk. Påtalemyndigheten bør
pålegges å overføre saker til konfliktrådet når
­gjerningspersonen er under 18 år. Dette betyr likevel
ikke at saker automatisk bringes inn for mekling, fordi
mekling er avhengig av samtykke fra fornærmede og
gjerningsperson, sier Magnusson Lydvo, og legger til
at på dette området må man komme tilbake med en
nærmere avgrensning av når konfliktrådsmekling bør
kunne brukes.
Handling fra regjeringen
- Arbeiderpartiet går imidlertid inn for at regjeringen
så raskt som mulig setter ned et utvalg som blant
annet skal vurdere om gjennomføring av straffer­
eaksjon for barn og unge under 18 år bør være en
oppgave for barneverntjenesten, og ikke for fengselsvesenet. I dette ligger en vurdering av om straffeloven
57
på lengre sikt skal gi domstolen hjemmel til å dømme
unge lovbrytere under 18 år til opphold i barnevernsinstitusjon i stedet for fengsel - dersom ikke hensynet
til å verne samfunnet taler mot det, understreker hun.
beregnet på seks innsatte, er beregnet til kr 34,2 mill.
kroner. Driftsutgiftene er beregnet til kr 18,6 mill. kroner, i tillegg kr 3,2 mill. kroner på forvaltningssamarbeidspartneres budsjett.
Sentralstyret fattet følgende vedtak:
Sentralstyrets prinsipielle syn er at barn mellom 15 og
18 år ikke skal dømmes til ubetinget fengsel. Dette er
forbundets primære oppfatning. Når dette likevel
skjer med hjemmel i eksisterende straffelov, er det
­kriminalomsorgens ansvar å sørge for at straffe­
gjennomføringen ikke skjer i ordinære fengsels­
institusjoner. Unge straffedømte som samfunnet må
skjermes mot bør, når et slikt tilbud er bygget opp,
sone straffen etter Str.gj.lovens § 12, dvs i forsterkede
institusjoner utenfor fengsel i regi av barnevernet.
Barnevernsinstitusjonene må umiddelbart styrkes.
Inntil et slikt tilbud er på plass, må kriminalomsorgen
få nok ressurser til å fortsette dagens arbeid med å
lage tilrettelagte opplegg rundt de unge som
­kriminalomsorgen har ansvaret for.
Øvrige unge innsatte bør prioriteres til soning i hjemmet med eller uten elektronisk kontroll jfr Str.gj.lovens
§ 16. Sentralstyret mener arbeidet med ny alminnelig
straffelov må ha som siktemål å utelukke fengsel som
straffealternativ for unge under 18 år.
Når det gjelder planene om å legge til rette for unge
straffedømte ved Bjørgvin fengsel og i oslo-regionen,
er sentralstyret av den oppfatning at dette er
­prosjekter som bør skrinlegges. Sentralstyret mener
det er feil å samle unge med grov og gjentatt
­kriminalitet i to enheter i kriminalomsorgen jfr avsnittet over. Særlig betenkelig er det at noen av disse skal
sone langt fra hjemstedet. Sentralstyret ber administrasjonen gjøre dette synet kjent for politisk ledelse.
Videre er det nødvendig å be justispolitikere fra flere
politiske partier på Stortinget om et møte om saken.
Det framgår av stortingsmeldingen om kriminalomsorgen at det tas sikte på etablering av til sammen
seks slike enheter i landet, ett i hver region.
Budsjettforslaget 2009 vedr. barn i fengsel
Det framgikk av budsjettforslaget for 2009 at regjeringen ønsker å etablere to spesialfengsler/avdelinger
for unge lovbrytere. Bjørgvin fengsel er utpekt som
det ene stedet, i tillegg vil det bli etablert en institusjon på Østlandet.
I brev av 24.10. til region vest oversender KSF oppdragsbrevet for etableringen på E-bygget i Bjørgvin
fengsel. Kostnadene ved denne utbyggingen, som er
58
Saken ble av forbundet tatt opp med justispolitikere
på Stortinget og disse er godt kjent med forbundets
motstand mot planene.
Politisk ledelse i Justisdepartementet inviterte NFF og
FO til møte om saken. Begge forbundene ga her klart
uttrykk for motstand mot planene og ba om at prosjektene ikke ble realisert.
I perioden er planleggingen av det så kalte Ungdomstiltaket ved Bjørgvin kommet nokså langt. Saken vil bli
omtalt i årsberetningen for 2009.
11.4Høring NOU 2009: 15 Barn og
straff
Forbundet mottok brev av 23. oktober 2008 fra Justisdepartementet med høringen om barn og straff.
Høringsfristen var satt til 29. januar 2009.
Administrasjonen sendte ut høringen og ba region øst
sammenfatte høringssvarene. Fristen inn til forbundet
var 22.januar 2009. Saken er derfor ikke avsluttet i
perioden og vil bli omtalt i årsberetningen for 2009.
11.5Lokalisering av
tre rusmestringsenheter
Regjeringen foreslo til sammen syv millioner kroner på
Justisdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter til å opprette tre nye rusmestringsenheter. De blir etablert i regionene som fra før ikke har
dette tilbudet for å gjøre tilbudet landsdekkende.
Forbundet ble innkalt til drøftingsmøte 31. oktober
2008 i forbindelse med plassering av rusmestrings­
enhetene i nordøst, vest og sør. Vedlagt innkallingen
fulgte innspillene som var kommet fra regionledelsen.
(Ullersmo eller Ila i region nordøst, Bergen i region
vest og Bastøy i region sør).
Etter en kort høring runde blant regiontillitsvalgte ble
en enig om å gå for Ullersmo fengsel i region nordøst,
Bergen fengsel i region vest og Sem fengsel eller
­Ringerike i region sør. Bakgrunnen for avviket i
region sør var at rusmestringsenhetene i utgangspunktet bør være i lukkede anstalter samt at Bastøy
allerede jobbet bra med rehabilitering (rus).
På møte 31. oktober ble saken drøftet og den 5.
november mottok forbundet avgjørelsen fra KSF. Det
fremkom der at KSF ønsket å etablere rusmestringsenhetene ved Ullersmo, Bergen og Bastøy fengsel.
Forslagene støttes av Helse- og omsorgsdeparte­
mentet som skal samfinansiere enhetene.
I det fremlagte budsjettet ble det besluttet å etablere
ytterligere tre rusmestringsenheter ved hhv. Indre
Østfold fengsel, avdeling Trøgstad, Arendal fengsel,
avdeling Evje og Trondheim fengsel, avdeling Leira.
11.6.Ny stortingsmelding om
kriminalomsorgen
11.6.1 Organisering av kriminalomsorgen
I denne saker var det fattet to beslutninger, begge er
politiske.
1. K SF/KOA skilles fra hverandre ved at KSF omgjøres
til et direktorat for kriminalomsorgen
2. Direktoratet skal fysisk ikke ha samme beliggenhet
som departementet.
Det var videre ventet at prosessen rundt dette får et
annet løp enn prosessen rundt stortingsmeldingen
for øvrig. Det var ventet at direktoratfunksjonen vil bli
opprettet relativt raskt. Det var imidlertid ikke besluttet hvor direktoratet skal lokaliseres. Sentralstyret
hadde tidligere vedtatt at forbundet ønsker det skal
ligge i Oslo.
Det foregikk en diskusjon i kriminalomsorgen rundt
organiseringen av ytre etat. Etter ekspedisjonssjef
Bronebakk sitt innlegg på årets samarbeidsseminar –
hvor hun la fram sitt forslag til en mulig modell, og
hvor regiondirektørene gjorde det samme – var det
mye «støy» rundt saken. Det syntes å være en klar
uenighet mellom etatsledelsen og regiondirektørene
så langt.
Sentralstyret behandlet saken i første møte i 2008 og
gikk grundig gjennom de ulike modellene til organisering som foreligger så langt.
Sentralstyret fattet følgende vedtak:
Sentralstyret tar ikke stilling til hvordan den fremt­
idige organisasjonsmodellen skal være på dette tidspunktet. Før sentralstyret tar beslutning i saken, skal
den organisasjonsmessig behandles på en god og
grundig måte.
Sentralstyret legger til grunn at det ved en omorganisering er viktig at rettssikkerheten til de domfelte/
innsatte ikke svekkes. De lokale enhetene må også
­styrkes ved omorganiseringen.
Sentralstyret legger følgende forutsetninger til grunn
for det framtidige standpunkt i saken:
Fullmakter delegert til lokalt nivå som følge av Straffegjf.loven av 2001 skal ikke reduseres, men bør økes.
Forbundets mulighet for medbestemmelse skal ikke
svekkes på noe nivå
Ingen ansatte skal sies opp.
Direktoratet for kriminalomsorgen skal ligge i Oslo.
En framtidig organisasjon skal muliggjøre kortere
saksbehandling
Organisasjonen skal øke samhandlingen mellom
fengsel, friomsorg, ND og soning med elektronisk
kontroll (SMEK).
Saken ble sendt ut på høring blant forbundets avdelinger og foreninger. I e-post av 19.2.08 heter det:
Det vises til sentralstyrets behandling av saken i siste
møte hvor det ble vedtatt å sende spørsmålet om
fremtidig organisering ut på en hurtig høring blant
medlemmene. Vi gjør oppmerksom på at dette ikke er
en formell høring i den forstand at forbundet har fått
et konkret forslag til behandling. Når vi likevel ber om
medlemmenes syn i saken nå, er det fordi vi antar at
det vil bli fattet avgjørelse i saken før stortingsmeldingen for øvrig skal behandles. For å kunne ha en
kvalifisert oppfatning om saken, ber vi derfor om å få
foreningen og avdelingenes synspunkt. Svar må sendes innen 3. mars.
Vi ber særlig om synspunkter på følgende:
Hvor mange beslutningsnivåer under direktoratet er
hensiktsmessig?
Bør dagens regioner erstattes av for eks. Kriminal­
omsorgssentra, jfr. vedlagte forslag fra ekspedisjonssjefen
59
Hvilke hensyn bør den nye organisasjonen legge
størst vekt på? Nevn 4-5.
Andre synspunkter?
Vi vedlegger lysarkene fra eksp.sjef Bronebakk og
regiondirektør Alf Råum, samt forslag fra direktør
Bjørn Holstad hvor det foreslås å sentralisere støttefunksjoner.
Vi ber avdelingene sende dette brevet med vedlegg til
lokalforeningene. Vi mottar gjerne svar direkte fra
foreningene.
Forbundet mottok ca 20 svar, noen av regionavdelingene har sammenfattet foreningenes synspunkter.
Svarene på de spørsmål som forbundet stillet fordeler
seg slik:
1. Hvor mange beslutningsnivåer er hensiktsmessig?
Svar:
10 svarer tre nivåer
6 svarer to nivåer
4 t ar ikke stilling eller besvarer ikke dette
2. Bør dagens regioner erstattes av for eks. Kriminalomsorgssentra, jfr vedlagte forslag fra ekspedisjonssjefen
Svar:10 vil beholde regionene i en eller annen form
5 ønsker å opprette Kriminalomsorgssentra
5 besvarer ikke spørsmålet konkret
3. Hvilke hensyn bør den nye organisasjonen legge
størst vekt på?
Nevn 4-5.
Svar:Momenter som nevnes er
Likebehandling (av mange)
Ikke-sentralisere støttefunksjoner
Kostnader ved KS
Friomsorgen må styrkes
KS betyr større forskjeller
Regionansatte mister stillingen (nevnes av nord)
Kriminalomsorgen trenger først og fremst ro
Rettssikkerhet (nevnes av mange)
Ressursene nærmest klient/innsatt
Ikke for mye byråkrati
Viktig med kvalitet i saksbehandlingen (nevnes av
flere)
Fullmakter lokalt – delegering (av flere)
Riktig fordeling av ressurser innad i regionene (av to-tre)
60
Utvikle personalpolitikken (av tre-fire)
Styringsvilje- styringsevne
Samarbeid med øvrige straffesakskjede (av to-tre)
Samarbeid fengsel – friomsorg – ND (av flere)
Beslutninger nær innsatte (av to-tre)
Omstillingsevne
Økt faglig kompetanse
Kvalitetssikring (av to-tre)
Økt personalfleksibilitet
Økt sikkerhet
Økt oppfølging av den enkelte
Omorganisering vil virke opprivende – skape uro
Sterk og tydelig ledelse
Styrket fagutvikling (av flere)
Høy kompetanse
Forvaltningssamarbeidet må styrkes (av to-tre)
Ingen oppsigelser
Større grad av hospitering
Enhetlig personalpolitikk i kriminalomsorgen
Mindre vold og trusler
Direktoratet ikke i Oslo
Direktoratet til Bergen
Felles ledelse av fengsel og friomsorg
Sentralstyret behandlet saken også i møte nr 2 i
2008. Følgende er hentet far protokollen:
Sentralstyret besluttet i forrige møte at følgende
momenter skal legges til grunn for forbundets beslutning i organiseringsspørsmålet:
Sentralstyret legger til grunn at det ved en omorganisering er viktig at rettssikkerheten til de domfelte/
innsatte ikke svekkes. De lokale enhetene må også
styrkes ved omorganiseringen.
Sentralstyret legger videre følgende forutsetninger til
grunn for det framtidige standpunkt i saken:
Fullmakter delegert til lokalt nivå som følge av Straffegjennomføringsloven av 2001 skal ikke reduseres,
men bør økes.
Forbundets mulighet for medbestemmelse skal ikke
svekkes på noe nivå
Ingen ansatte skal sies opp.
Direktoratet for kriminalomsorgen skal ligge i Oslo.
En framtidig organisasjon skal muliggjøre kortere
saksbehandling
Organisasjonen skal øke samhandlingen mellom
fengsel, friomsorg, ND og SMEK.
Det samlede ressursbruk i kriminalomsorgen bør
kanaliseres nærmest mulig driftsnivå, dvs administrasjon og byråkrati bør ikke være for omfattende
En omstillingsavtale må være på plass før endringene
iverksettes.
Struktur og økonomi
Likebehandling
Agenda rapporten
Den 15.2.08 fikk forbundet oversendt endelig rapport
fra Agenda Evaluering av kriminalomsorgen. Følgende
er sammendrag av hovedfunn i rapporten:
Styring
Press fra Dep for å nå målsettinger
Ønske om sterkere sentral funksjon
Eksempler på at KSF og enhetene overser regionene
KSF og regionene setter seg ikke inn i rapporteringene
Uklar hva som er regionens ansvar ved iverksettelse
av strategier
Tvetydige mål og kunnskap om virkemidler
Hovedsakelig kvantitative mål oppleves som mangelfullt
Oppgave - rolle og ansvarsdeling
Denne oppleves som avklart
Loven er tydelig
Enighet om at beslutninger må treffes nærmest mulig
innsatte/klient
Enhetene har ulike forutsetninger (de små mangler
kompetanse)
Regionens rolle som klageorgan og faglig rådgiver er
problematisk
Uklar hva som er regionens ansvar ved iverksettelse
av strategier
Ikke tilstrekkelig avklart hvordan personalområdet skal
forvaltes, felles personalpolitikk etterlyses
Produktivitet – effektivitet
Enighet om at produksjonen er høy, regionene og
enhetene mener dette skyldes dem. KSF mener dette
skyldes KSF påtrykk
Regioner gir god økonomistyring
Regionene har fått til liten grad av budsjettmessig
utjevning mellom enhetene (kan ikke verifiseres)
Kriminalomsorgen har ikke etablert rasjonelle admini­
strative ordninger
Mange mener dette skyldes passivitet fra KSF på innkjøp, post/arkiv, telefon, IKT, eiendomsforvaltning.
Regionene har medført bedret samarbeid mellom
fengsel og friomsorg, men ikke nok. Dette anses som
svært viktig i framtiden
Personalpolitikk – kompetanseutvikling
Mangel på helhetlighet på området
Dette skyldes «fangesaksfokus» og kapasitets­
problemer i KSF
KRUS leverer godt, men budsjett begrenser enhetenes
mulighet for å benytte tilbudet
Forvaltningssamarbeidet
Overordnet sett fungerer dette godt
Regionene har spilt en viktig rolle, KSF har presset på
Utfordringen knyttes til samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, herunder psykiatrien
Samarbeidspartnere bør få tilgang til KOMPIS
Ulik praksis på regionalt nivå mht erfaringsutveksling,
kunnskapsutveksling og evalueringer
Nedenfor følger en oppstilling gjort av AGENDA hvor
de to aktuelle modellene sammenlignes i forhold til
sentrale kriterier. (Disse kriteriene er sentrale i tilbake- 86
meldingene forbundet har mottatt):
Rettsikkerhet – enhetlig praksis
Stor grad av enhetlig praksis innefor regionen
Behov for å gi sentralt nivå trygghet for enhetlig
praksis mellom regionene
Utstrakt delegering gir usikkerhet på sentralt nivå om
praktisering av regelverket
Ledere på enhets- og regionnivå mener systemet sikrer rettssikkerhet
Usikkerhet på sentralt nivå om systemet sikrer enhetlig praksis mellom regionene - dette er en svakhet
med dagens organisering (!)
61
87
87
Det framgår videre av rapporten, sitat:
Det er vår vurdering at to-nivåmodellen vil bety en styrking av det lokale nivået gjennom at
dette ”heves” når regionene faller bort, og derfor kommer i mer direkte inngripen med
direktoratet. Sitat slutt.
I brev av 5. mars - undertegnet av samtlige regiondirektører og en assisterende regiondirektør
- til KSF framkommer til dels sterk kritikk til AGENDAs rapport hva gjelder den metodiske
og faglige tilnærming til tema. Det vises i brevet også til eksempler på faktiske feil i rapporten
som etter underskriverne har betydning for de konklusjoner som trekkes. Videre vises til brev
av 29.februar fra regiondirektøren og to assisterende regiondirektører i region sørvest til KSF
hvor det også framsettes sterk kritikk av rapporten.
I møte med KSF 12. mars ble organiseringen drøftet. To problemstillinger ble tatt opp i
møtet; bedre organisering av rettskraftige dommer i forhold til innkalling til soning (en
tverrfaglig vurdering av fengsel, friomsorgen og NAV, skal vurdere hvor den domfelte skal
sone) og klagesaksbehandlingen. KSF mente at Kriminalomsorgssentrene ville bedre kunne
ivareta denne funksjon enn dagens regioner. I forslaget til opprettelse av direktoratet var det et
ønske om å overta behandlingen av alle klagene. Dette er regionene skeptisk til bl.a. i forhold
Det framgår videre av rapporten, sitat:
Det er vår vurdering at to-nivåmodellen vil bety en styrking av det lokale nivået gjennom at
dette ”heves” når regionene faller bort, og derfor kommer i mer direkte inngripen med
direktoratet. Sitat slutt.
Det framgår videre av rapporten, sitat:
Det er vår vurdering at to-nivåmodellen vil bety en
I brev av 5. mars - undertegnet av samtlige regiondirektører og en assisterende regiondirektør
styrking
av det
lokale
nivået
gjennom
atgjelder
dette
- til
KSF framkommer
til dels
sterk kritikk
til AGENDAs
rapport hva
den «heves»
metodiske
og faglige tilnærming til tema. Det vises i brevet også til eksempler på faktiske feil i rapporten
når
faller
bort,
derforsomkommer
i mer
som
etterregionene
underskriverne har
betydning
for deog
konklusjoner
trekkes. Videre
vises til brev
av 29.februar fra regiondirektøren og to assisterende regiondirektører i region sørvest til KSF
direkte inngripen med direktoratet. Sitat slutt.
hvor det også framsettes sterk kritikk av rapporten.
I brev av 5. mars - undertegnet av samtlige region­
direktører og en assisterende regiondirektør - til KSF
framkommer til dels sterk kritikk til AGENDAs rapport
hva gjelder den metodiske og faglige tilnærming til
tema. Det vises i brevet også til eksempler på faktiske
feil i rapporten som etter underskriverne har betydning for de konklusjoner som trekkes. Videre vises til
brev av 29.februar fra regiondirektøren og to assisterende regiondirektører i region sørvest til KSF hvor
det også framsettes sterk kritikk av rapporten.
I møte med KSF 12. mars ble organiseringen drøftet. To problemstillinger ble tatt opp i
møtet; bedre organisering av rettskraftige dommer i forhold til innkalling til soning (en
tverrfaglig vurdering av fengsel, friomsorgen og NAV, skal vurdere hvor den domfelte skal
sone) og klagesaksbehandlingen. KSF mente at Kriminalomsorgssentrene ville bedre kunne
ivareta denne funksjon enn dagens regioner. I forslaget til opprettelse av direktoratet var det et
ønske om å overta behandlingen av alle klagene. Dette er regionene skeptisk til bl.a. i forhold
I møte med KSF 12. mars ble organiseringen drøftet.
To problemstillinger ble tatt opp i møtet; bedre organisering av rettskraftige dommer i forhold til innkal-
62
ling til soning (en tverrfaglig vurdering av fengsel, friomsorgen og NAV, skal vurdere hvor den domfelte
skal sone) og klagesaksbehandlingen. KSF mente at
Kriminalomsorgssentrene ville bedre kunne ivareta
denne funksjon enn dagens regioner. I forslaget til
opprettelse av direktoratet var det et ønske om å
overta behandlingen av alle klagene. Dette er regionene skeptisk til bl.a. i forhold til om direktoratet da
vil ha kapasitet til å gjøre alle de andre oppgavene
som direktoratet skal gjøre.
Organisasjonene og regiondirektørene tok også opp at
konsekvensene med å opprette kriminalomsorgs­
sentrene, slik de var skissert, ville bli at fullmaktene
etter straffegjennomføringsloven ville opphøre i forhold til de lokale enhetene. Noe som KSF bekreftet.
Organisasjonene og regiondirektørene var enige om at
myndigheten som enhetene nå har bør videreføres.
KSF var ikke uenig i det, men ønsket å ha et ledd mellom de ulike enhetene og direktoratet.
Det var enighet om at en burde få til en bedre samhandling i kriminalomsorgen.
Endelig uttalelse fra Sentralstyret
Nedenfor følger forbundets uttalelse i saken av 10.
april 2008. Denne ble behandlet elektronisk av sentralstyret før utsendelse.
Spørsmålet om kriminalomsorgens fremtidige organisasjonsform vurderes av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund som et av de viktigske spørsmål i
inneværende landsmøteperiode. Valg av organisasjonsmodell og antall beslutningsnivåer under direktoratet vil få stor betydning for i hvilken grad kriminalomsorgen vil makte å løse framtidige oppgaver og
for kriminalomsorgen som arbeidsplass, men også for
forbundets framtidige organisering.
AGENDA-rapporten
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund er av den oppfatning at rapporten fra AGENDA ikke bidrar særlig
som beslutningsgrunnlag i saken. Dette begrunnes
med at rapporten ikke i tilstrekkelig grad vurderer
dagens trenivåmodell med regioner opp mot den
organisering som ble forlatt i 2001. Dagens organisering medførte store framskritt med bedre måloppnåelse, mer effektivitet og autonome enheter i kriminalomsorgen. Fengslene og overgangsboligene
(frigangshjem og hybelhus) fikk utvidede fullmakter
gjennom straffegjennomføringsloven, noe som har
vært med på å styrke enhetenes muligheter for målrettet arbeid med innsatte/klienter. Enhetene innen
friomsorgen fikk begrenset sine fullmakter når disse
ble underlagt regionene. Disse forhold kommer ikke i
tilstrekkelig grad fram i AGENDAs rapport.
Videre ser forbundet det som en stor svakhet at rapporten ikke behandler kriminalomsorgens som
arbeidsplass eller Justisdepartementets rolle som
arbeidsgiver. Partssamarbeidet er for eks. ikke nevnt i
rapporten. Dette er underlig sett i lys av Hovedavtalens ordlyd hvor det framgår at organisasjonene og
deres tillitsvalgte er en viktig forutsetning for å nå de
vedtatte mål for virksomheten. Dette svekker rapporten som et beslutningsgrunnlag.
Rapporten vurderer dagens modell opp mot en tenkt
fremtidig modell, noe som metodisk er tvilsomt.
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund er altså i stor
grad enig med regiondirektørenes vurdering av rapporten fra AGENDA.
På den annen side peker rapporten på en del sentrale
utfordringer i dagens kriminalomsorg som er viktige.
Disse utfordringene må uansett organisasjonsmodell
finne sin løsning. I det følgende vil vi beskrive hvordan
dette etter forbundet oppfatning bør løses.
Forbundets overordnede vurderinger
Forbundet bygger sin beslutning på de innspill forbundets tillitsvalgte og medlemmer har fremmet,
sentral­styrets selvstendige vurderinger og på de
momenter sentralstyret tidligere har vedtatt som
­viktige i saken. Disse er
Enhetenes posisjon må styrkes. Fullmakter delegert til
lokalt nivå som følge av Straffegjennomføringsloven
av 2001 skal ikke reduseres.
Rettsikkerhet og likebehandling i klient- og personalsaker
Forbundets mulighet for medbestemmelse skal ikke
svekkes på noe nivå
Ingen ansatte skal sies opp.
Direktoratet for kriminalomsorgen skal ligge i Oslo.
En framtidig organisasjon skal muliggjøre fortsatt
kort saksbehandlingstid og rasjonelle saksbehandlingsrutiner.
Organisasjonen skal øke samhandlingen mellom
fengslene, friomsorgen og ND-sentrene, og sam­
arbeidet med forvaltningen utenfor kriminal­
omsorgen.
Det samlede ressursbruk i kriminalomsorgen bør
kanaliseres nærmest mulig driftsnivået, administrasjon og byråkrati bør ikke være for omfattende
En omstillingsavtale må være på plass før endringene
iverksettes.
Struktur og økonomi
Økt fokus på personalpolitikken
Økt faglig kompetanse
Økt sikkerhet, mindre vold/trusler
Organisering av vernetjenesten må hensyntas.
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund går inn for å
opprettholde dagens trenivåmodell med regioner og
med et riktig dimensjonert direktorat ift oppgaven
som etatsledelse og etatsutvikler.
Det tas ikke stilling til antall regioner eller om dagens
geografiske inndeling bør endres, men forbundet
mener det må tungtveiende grunner til hvis det skal
foretas endringer i dagens regioninndeling.
Tilsynsorgan
For å sikre en enhetlig straffegjennomføringspraksis,
rettssikkerhet, en helhetlig personalpolitikk og rett­
ferdig ressursforvaltning foreslår Norsk Fengsels- og
Friomsorgsforbund at det opprettes et uavhengig tilsynsorgan som ikke inngår i direktoratet eller som en
del av kriminalomsorgen. Tilsynsorganet bør opprettes av, og rapportere til Justisdepartementet. Tilsynsorganet bør drive systemtilsyn med regionadministrasjonene både ved anmeldte og uanmeldte
inspeksjoner.
Tilsynsorganet bør ha vide fullmakter og et bredt
mandat for å sikre forsvarlighet, likebehandling, full
rettssikkerhet og god kvalitet innenfor de ansvars­
områder som ligger under tilsynsorganet. En viktig
rolle for tilsynsorganet bør videre være å se til at
­politiske vedtak og målsettinger gjennomføres og
oppnås.
Utfordringer med nåværende organisering
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund ser flere utfordringer innenfor dagens kriminalomsorg. Selv om forbundet mener opprettelsen av regionene og innføring
av Straffegjennomføringsloven i 2001 medførte store
framskritt for kriminalomsorgen, er det ikke slik at
forbundet er fullt ut tilfreds med for eks. personal­
63
politikk, etatsstyringen, måloppnåelse, ressurs­
situasjonen, forvaltningssamarbeidet, eller sam­
handlingen mellom fengsel og friomsorg. Det er også
et stort forbedringspotensiale hva gjelder gjennom­
føring av politikernes bestillinger og implementering
av vedtatte politikk. Oppfølgingen på dette området
er for tilfeldig og er prisgitt prioritering av saken i den
enkelte region og enhet. Dette er uheldig og må finne
sin løsning uansett organisasjonsmodell.
Rapporteringssystemene har heller ikke vist seg å
være tilstrekkelige. Fra forbundets side blir dette tydelig når man i kontakt med politiske eller faglige
myndig­heter opplever å bli møtt med en framstilling
av situasjonen i enhetene som stemmer dårlig overens med hvordan forbundet får beskrevet situasjonen
fra sine organisasjonsledd. Rapporteringssystemene
skal bl.a. sikre at KSF gir politikerne et bilde av
kriminal­omsorgen som er reelt slik at beslutningsgrunnlaget er godt.
Forbundet er ikke tilfreds med nivået på – og kvaliteten i samhandlingen mellom fengsel og friomsorg,
særlig i overgang fra fengsel til friomsorg, når det
gjelder programavvikling og når det gjelder utdanning av instruktører. Det er også mye å hente på samhandling rundt løslatelse.
Denne samhandlingen, i tillegg til et kraftig forbedret
og intensivert forvaltningssamarbeid, er avgjørende
for å kunne gjennomføre tilbakeføringsgarantien slik
Soria Moria erklæringen legger opp til. At sam­
arbeidet ikke har utviklet seg slik man forutsatte
­skyldes ikke organiseringen av etaten, men heller
mangel på prioritering og oppfølging fra KSFs og
regionens side, samt utilstrekkelige ressurser både i
fengsel og friomsorg til å makte å ha tilstrekkelig
fokus på samhandlingen.
Et «suksessparameter» er om man etter omorganiseringen i 2001 kan sies å ha lykkes med å redusere tilbakefallet til ny kriminalitet etter løslatelse. Selv om
man mangler gode målinger på dette området er det
lite som tyder på at tilbakefallet er vesentlig lavere i
dag sammenlignet med tiden før 2001. Tilbakefall
skyldes mange forhold og kriminalomsorgens kan
selvsagt ikke pålegges ansvaret for dette alene.
Mange samfunnsmessige utviklingstrekk og sosiale
64
forhold er spiller inn, men det er grunn til å stille
spørsmål ved om kriminalomsorgen har maktet sin
del av oppgaven med å legge forholdene til rette for
at den løslatte kan leve et kriminalitetsfritt liv etter
soning. Kriminalomsorgen skal bidra til at den løslatte
har bolig, arbeid/skole, kontroll med rusproblemet og
forbedrede relasjoner med nær familie eller annet
nettverk. (Forbundet mener for øvrig at det må
­forskes mer på dette området og at kriminal­
omsorgens virksomhet må bli mer forsknings- og
kunnskapsbasert.) Disse fire kjerneoppgavene løser
ikke kriminalomsorgen tilfredsstillende i dag og dette
fører til tilbakefall til ny kriminalitet.
Man kan se gode eksempler som viser at dette er
mulig å få dette til. Men eksemplene er ikke mange
nok og kan heller ikke alltid sies å være et resultat av
et målrettet og systematisk arbeid initiert fra KSF og
iverksatt av regionene og enhetene. Noen enheter
arbeider faktisk lite eller ingenting på disse områdene.
Forbundet mener det er kritisk at dette får skje uten at
det får konsekvenser, særlig alvorlig er det i lys av at
dette har vært et politisk satsningsområde i mange år.
I løpet av de årene regionene har eksistert har de
utviklet sterke fagmiljøer med kompetente med­
arbeidere innenfor de ulike fagfelt. Videre har region­
ene/lokale enheter etablert både uformelle og formelle kontakter med forvaltningssamarbeidspartnere,
bl.a. er det inngått samarbeidsavtaler som har hatt
stor betydning for enhetenes samarbeid med eksterne
etater. Dette samarbeidet må videreutvikles både i
bredde og dybde. Dette er en kapital som kriminal­
omsorgen kan forvalte og ta vare på gjennom å
beholde regionnivået. På sikt er samarbeidet uvurderlig viktig når tilbakeføringsgarantien skal gjennom­
føres.
Nødvendige forutsetninger for bedre måloppnåelse
Det er imidlertid slik at de utfordringer en ser i dagens
kriminalomsorg ikke nødvendigvis kan løses ved en
omorganisering. Forbundets oppfatning er at omorganisering heller ikke en forutsetning for å oppnå forbedrede resultater. Innenfor dagens trenivåmodell
med regioner ligger et enormt potensial for store forbedringer. Følgende forutsetninger må da på plass:
Forbedret partsamarbeid på alle nivåer
En sterkere og tydeligere ledelse fra direktoratet og
regionledelsen
Tydeligere målformuleringer fra direktoratet og fra
regiondirektørene
Tettere oppfølging fra regionledelsen av resultat­
kravene til enhetene
Forbedrede resultatrapporteringer mellom alle nivåer
Forbedring av mottak og kartlegging av dømte ved
påbegynt straffegjennomføring hvor forvaltningssamarbeidspartnere som helse, skole og NAV invol­
veres. Det bør gjøres forsøk med etablering av en
mottaksenhet i en region.*
Dialogen mellom regiondirektørene og etatsledelsen
må styrkes og samhandlingsklima må bedres
Enhetenes budsjettrammer må styrkes vesentlig
Bemanningen i fengslene og i friomsorgen må styrkes
vesentlig
Det etableres et frittstående tilsynsorgan med fullmakter og mandat for å føre løpende tilsyn med
region­ene og enhetene
Kompetansen i «førstelinjetjenesten» (fengsels- og
verksbetjenter og klientbehandlere) må styrkes.
Enhetlig personal og lønnspolitikk
Kompetanseheving i hele kriminalomsorgen, herunder
høgskole for fengselsbetjentene og en felles grunnutdanning for kriminalomsorgens tilsatte med direkte
klient/fangearbeid.
* Forbundet tenker seg en prøveordning hvor
mottaks­enheten mottar alle dommer og skal i løpet
av for eks en-to uker ha planlagt en straffegjennomføring som er tilpasset den dømtes situasjon. Forvaltningssamarbeidspartnere må involveres i dette arbeidet. Den dømte overføres for straffegjennomføringen
til den enhets som best kan ivareta nødvendige hensyn som sikkerhet, skolemuligheter, helsetilbud, frigangsmulighet m.m.
Personalpolitikk og kompetanseutvikling
Fra KSFs side har det personalpolitiske området etter
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbunds oppfatning,
vært nedprioritert i perioden fra 2001 og fram til i
dag fra KSFs side. Fokus har vært rettet mot straffegjennomføring og innsattes forhold og kø-ned­
bygging. Ressursmessig (personalmessig) er området
underbemannet og dette har gitt regionene et stort
ansvar for utvikling av etatens personalpolitikk.
Det er grunn til å tro at det har oppstått ulikheter
mellom regionene på personalområdet og dette
ansvaret må i stor grad tillegges manglende over­
ordnet styring fra KSFs side og for dårlig kommunikasjon og manglende enighet mellom regionene. Dette
er uheldig og må ikke få fortsette.
Uansett hvilken organisasjonsmodell som velges er
det nødvendig at det nye direktoratet har større fokus
på personalområdet for å sikre en enhetlig og målrettet satsing på de personalmessige ressursene. Når
etatsledelsen hevder at «de ansatte er kriminal­
omsorgens viktigste ressurs» må dette gi seg utslag i
mer enn talemåter.
I tillegg til at direktoratet utarbeider en personal­
strategi og en lønnspolitikk for kriminalomsorgen, er
det nødvendig at også et framtidig regionnivå setter
inn større ressurser på området. Et forslag er at på
tvers av regionene etableres et sterkt personal­
medarbeiderforum for enhetenes personal­
medarbeidere.
Gjennom kompetanseheving i enhetene og en felles
arena hvor sakene diskuteres på prinsipielt grunnlag
og opprettelse av det tidligere omtalte tilsynsorgan,
kan man sikre kvalitet og likebehandling på personalområdet.
En eventuell opprettelse av kriminalomsorgssentra vil
enten måtte medføre nye og mindre forhandlings­
steder for lønnsforhandlinger (KS’ene), eller så må
forhandlingsstedet være direktoratet. Ingen av
alterna­tivene er bedre enn dagens ordning hvor forhandlingene foregår på regionnivå. Etter forbundet
oppfatning taler dette for å beholde trenivåmodellen
med regionene som forhandlingssted.
Rettssikkerhet og likebehandling
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund registrerer at
direktoratet ønsker å være et sterkt faglig direktorat.
Forbundet mener dette er mulig å oppnå uten at
direktoratet får klagesakene til behandling. Forbundet
ser det imidlertid som nødvendig å sikre rettssikkerhet
i behandlingen av klientsaker og likebehandling av
disse sakene på tvers av regionene. Selv om det etter
hva forbundet erfarer ikke er påvist større ulikheter
praktiseringen av lov- og forskrifter i klientsaker mellom regionene, eller at dagens system for behandling
65
av klagesaker kan sies å være en trussel for rettssikkerheten, ser forbundet innvendingene mot dagens
ordning som relevante. Det er avgjørende viktig at
etatsledelsen til enhver tid kan være sikker på forsvarlig behandling og at rettssikkerheten blir ivaretatt, og
at dette ligger i strukturen på behandlingen av klientsaker. Det gjør det ikke i dag og dette er uheldig.
På denne bakgrunn foreslår forbundet at klagesaker
oversendes en annen region for behandling og ikke
som i dag til den regionen som enheten hvor saken er
til behandling ligger under. På denne måten unngår
man habilitetsdiskusjoner og det vil også være mulig
for enhetenes saksbehandlere å rådføre seg med egen
regionledelse i kompliserte saker eller i saker hvor
man måtte være i tvil. Kommunikasjonen mellom
enhetene og regionens medarbeidere om fangesaker
generelt kan dermed bli tettere uten fare for å komme
i konflikt med habilitetsreglene.
Konsekvenser for forbundet
Endring av kriminalomsorgens organisasjonsform vil få
betydning også for forbundets organisasjonsform. Det
er helt avgjørende at forbundet organisasjonsledd er
tilpasset kriminalomsorgens struktur på alle nivå. Det
er ikke et avgjørende kriterium for forbundets beslutning, men det er likevel et faktum at en større omorganisering, for eks som følge av endring av antall beslutningsnivåer, vil medføre en omfattende
organiseringsprosess fram mot landsmøtet i 2010. Det
er videre et faktum at dette vil kreve både kapasitets­
messige og økonomiske ressurser. For­bundet ser det
som en særlig utfordring å finne ­løsninger som sikrer
forbundets innflytelse og tillitsvalgtes medvirkning
innenfor en tonivåmodell med kriminalomsorgssentra
jfr. erfaringene fra tiden med distrikter før 2001. Spørsmålet om lokale tillitsvalgte mulighet for permisjon
etter Ha § 33.3 må løses på en tilfredsstillende måte.
Økonomi
Det er ikke lett å ha en bestemt oppfatning av om en
tonivåmodell med kriminalomsorgssentra vil bli
dyrere eller rimeligere å drifte enn dagens organi­
sering. Dersom det er tenkt at KS’ene skal lokaliseres
utenfor eksisterende enheter, noe som var et viktig
moment ved opprettelsen av regionadministra­
sjonene, vil vi anta at dette blir ressurskrevende og
antakelig en dyrere modell enn dagens modell.
66
Hensyn til personalet i regionadministrasjon
For forbundet er hensynet til nåværende personale i
regionadministrasjonene et selvstendig argument for å
beholde dagens organisering. Ved en eventuell opprettelse av kriminalomsorgssentra er det lite trolig at det
er praktisk mulig å unngå at deler av personale i regionadministrasjonene vil måtte enten slutte eller flytte.
Sett fra forbundets side er dette svært uheldig og det
vil skape mye uro og usikkerhet i lang tid framover. Forbundet håper dette momentet også tilleggs vekt.
Geografisk plassering av direktoratet
Vi orienterer om at forbundets sentralstyre har vedtatt å arbeide for at direktoratet plasseres i Oslo. Dersom direktoratet skal flyttes ut av Oslo er det for­
bundet oppfatning at det bør ligge nær Oslo slik at
det praktiske og løpende samarbeidet med de sentrale
fagorganisasjonene blir enklest og billigst mulig.
­Plassering av direktoratet langt fra Oslo vil medføre
at mange av dagens tilsatte i KSF vil enten måtte
flytte eller slutte i jobben. I så fall vil mye verdifull
kompetanse gå tapt, kompetanse som det avgjort vil
være verdifullt å beholde når arbeidet med gjennomføringen av stortingsmeldingen starter.
Oppsummering
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund mener at
dagens trenivåmodell med et antall regioner gir gode
muligheter for gjennomføring av tilbakeførings­
garantien og dermed redusert tilbakefall.
Regionene er etter forbundet oppfatning en rasjonell
og effektiv organisasjonsmodell dersom de oven­
stående forutsetninger blir ivaretatt.
Det er nødvendig å sikre forsvarlig og enhetlig praktisering av lov- forskrift og regelverk og dette vil oppnås gjennom et uavhengig tilsynsorgan.
Omkostningene (i alle betydninger av ordet) vil bli for
store ved en omorganisering sett i forhold til eventuelle fordeler med en modell som man ikke vet vil fungere bedre. Dessuten er det et selvstendig argument
at store deler av etaten er til dels sterk motstander av
en omorganisering nå.
Etter forbundets oppfatning er det dessuten for tidlig
å vurdere regionenes evne til å fungere etter inten­
sjonene. Forbundet mener regionene i framtiden har
potensial til å fungere bedre og til å kunne arbeide
målrettet med gjennomføring av den nye stortingsmeldingen. En ny organisasjon vil i to-tre år framover
ha nok med seg sjøl og dette vil medføre lite trykk på
arbeidet med gjennomføring av meldingen.
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund foreslår at
organiseringsdiskusjonen utsettes til en har større
oversikt over utfordringene i den nye stortings­
meldingen. Det vil da være lettere å se hvilke
­eventuelle endringer som er nødvendige for å kunne
arbeide rasjonelt og planmessig med den bestillingen
som framkommer gjennom stortingsmeldingen.»
Forbundet var opplyst om at det ville bli fattet ­politisk
beslutning om kriminalomsorgens framtidige organisering raskt og at denne blir kjent i forbindelse med
framleggelsen av stortingsmeldingen. Etter ­planen
skulle dette skje den 13. juni. Det var grunn til å anta
at den geografiske plassering av direktoratet og tilsetting av direktør for direktoratet ville skje før dette.
de ønsker seg representert inn i styringsgruppen.
­Første møtet i styringsgruppen er satt til 16. mai.
Regiontillitsvalgte tok opp saken da de lokale tillitsvalgte var usikker på hva de skulle gjøre i møtet. Forbundets administrasjon tok opp saken med KSF og ga
beskjed om at innkallingen skulle ha vært sendt til
forbundet sentral og ikke til lokale tillitsvalgte. Det ble
også gitt beskjed til regiontillitsvalgte om at de kunne
møte istedenfor lokale tillitsvalgte hvis de ønsket det.
Etter møtet kom det frem at Akademikerne hadde fått
to representanter, LO en representant og YS en representant i styringsgruppen. Forbundet tok kontakt med
NTL og vi ble enige om at vi skulle kreve at også LO
fikk to representanter slik at både NTL og NFF kunne
ha en representant i styringsgruppen. Etter samtaler
med JD gikk det i orden og Ingebjørg Dale (KITT) er
oppnevnt som forbundets representant og Marit
Wårum (KOA) er representant for NTL.
Forbundet var også i møte med LO hvor det ble diskutert muligheten for at saken kan drøftes i Samarbeidsutvalget LO/DnA.
AU behandlet saken i møte nr 3-08 og fattet slikt vedtak:
AU er kritisk til prosessen og etterlyser informasjon
på sentralt nivå. Det burde ha vært utarbeidet en
overordnet omstillingsavtale før en satte ned en
­styringsgruppe, da hadde en unngått rotet som ble
nå. AU ber om at det etableres en god kontakt mellom
vår representant i styringsgruppen, forbundet sentralt
og region øst og sør som blir berørt av omstillingen.
11.6.2 Direktoratet skilles ut fra
departementet - styringsgruppe
Saken ble ikke ferdigbehandlet i perioden og vil bli
omtalt i årsmeldingen for 2009.
I møte med politisk ledelse den 7. mars og den 15.
april tok forbundet opp saken og gav uttrykk for forbundet syn i saken.
Denne saken skapte betydelig diskusjon i etaten.
Forbundet mottok en henvendelse fra NFF i region øst
i forbindelse med at tillitsvalgte i regionadministra­
sjonen hadde fått en innkalling til et informasjonsmøte 7. mai i Justisdepartementet i forbindelse med
utskillingen av direktoratsfunksjonene fra JD. I inn­
kallingen het det at en ønsket å sentralisere funksjoner om personal, lønn og regnskap som i dag ligger i
region øst og sør samt KITT utvikling (majorstu­
avdelingen) til direktoratet. I den forbindelse er det
satt ned prosjektet KRO – «Kriminalomsorgs­
avdelingens omstillingsprosjekt». Tjenestemanns­
organisasjonene skal være representert i prosjektets
styringsgruppe. Hensikten med møtet er å informere
om status og organisering av prosjektet, samt at
­tjenestemannsorganisasjonene finner frem til hvordan
11.6.3 Stortingsmeldingen
om kriminalomsorgen
Det vises til forbundets årsberetning for 2007 hvor en
stor del av det forberedende arbeid knyttet til den
bebudede stortingsmeldingen er omtalt. Det var
­ventet at meldingen skulle legges fram for offentligheten den 13. juni, men det ble besluttet å utsette
framleggelsen til 26. september.
Leder orienterte AU i møte 3/08 om de prosessene
som forbundet har vært involvert i etter at den åpne
prosessen med meldingen ble avsluttet. Hovedtema
har vært organisering av kriminalomsorgen, lokal­
isering av direktoratet og kvalifikasjonskrav/
67
utlysnings­tekst for stillingen som direktør for direk­
toratet. Det har vært møter med politisk ledelse, LO,
politikere på Stortinget og med ansatte i departementet KOA. AU har oversendt argumenter til politikerne
på Stortinget for å lokalisere direktoratet til Oslo
datert 26.mai. Forbundet har også samarbeid med
NTL i saken.
Stortingsmeldingen ble framlagt for Stortinget den
26.9. 2008. Samme dag presenterte justisministeren
meldingen for offentligheten i luftegården i Oslo
fengsel. Et stort presseoppbud og mange ansatte i
kriminalomsorgen og andre hadde møtt fram.
Meldingen ble lagt ut på flere nettsider, bl.a. på hjemmesiden til NFF. Meldingen skal behandles av
­Stortinget til våren.
I det påfølgende sentralstyremøte (oktober) ble saken
behandlet. Fra protokollen tas inn nedenforstående:
Leder viste til det omfattende arbeidet som ligger i
forkant av denne stortingsmeldingen. Dette har vært
ressurskrevende for flere, bl.a. har forbundet lagt ned
relativt store ressurser. Leders oppfatning er at meldingen i noen av kapitlene bare i liten grad reflekterer
arbeidsgruppenes forslag. Sentralstyret har ved flere
anledninger behandlet innholdet i meldingen, spesielt
har forbundet lagt vekt på spørsmålet om fremtidig
utdanning av tjenestemenn og organiseringen av
­etaten.
I meldingen framgår at kriminalomsorgens virksomhet bygger på fem pilarer: Det står innledningsvis
­følgende:
Virksomheten i kriminalomsorgen bygger på fem
pilarer: det som lovgiver har sagt er formålet med
straffen, et humanistisk menneskesyn, prinsippet om
at domfeldte har gjort opp for seg når straffen er
sonet, og normalitetsprinsippet. Både i utforming av
regelverk og i praktisk arbeid skal kriminalomsorgen
tilstrebe at målene ikke bare eksisterer på papiret,
men fullt ut preger straffegjennomføringen i praksis.
Meldingen er delt inn i fem deler:
68
Del 1
Bakgrunn for forslagene
Del 2
Samfunnstrygghet
Del 3
Rehabilitering
Del 4
Felles løft for tilbakeføringsarbeidet
Del 5
Konsekvenser og forutsetninger
I del 2 framkommer regjeringens bl.a. planer for
­sikring av samfunnet, sikkerhet i fengslene og i friomsorgen, nei til høyrisikofengsel, riktig plassering av
innsatte mht sikkerhetsvurderinger m.m.
I del 3 framgår ulike sider ved rehabiliteringsarbeidet
fengselsstraff og rehabilitering, straffegjennomføring
i samfunnet, grupper med behov for særlig tilrette­
legging, ofrenes interesser og behov, og innsattes
pårørende. Metodene i rehabiliteringsarbeidet skal
være, sitat:
-- å leve mest mulig virkelighetsnært under
opplæring, veiledning og kontroll
-- arbeisdtrening på en mer samfunnsrealistisk
måte
-- normal lønn for normalt arbeid
-- å betale regninger og kjøpe mat
-- botrening
-- å delta i stormøter og konfliktsmegling
Del 4 redegjør for hva som legges i begrepet tilbakeføring (til samfunnet) og de virkemidler meldingen for
øvrig tar til orde for. Reduksjon av tilbakefall til ny
­kriminalitet står sentralt i del 4. Tilbakeføringsarbeidet
forutsettes å involvere mange flere enn kriminal­
omsorgen og del 4 redegjør for hvem som skal involveres for en vellykket tilbakeføring.
Det slås fast at tilbakeføring er et offentlig ansvar,
men at det er ønskelig å styrke samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner.
Del 5 redegjør for hvilke konsekvenser og forut­
setninger som følger av meldingen, bl.a. organi­
seringen av etaten, kompetansen hos tjenestemenn,
arbeidsprosesser, behov for IKT og økonomiske forutsetninger.
For øvrig inneholder meldingen følgende hovedpunkter:
Meldingen tar til orde for mindre bruk av fengsel,
større andel av fengselsstraffen skal gjennomføres i
åpne fengsler, mer bruk av samfunnsstraff.
Større planmessighet og individuelt tilpasset straffe-
gjennomføring
Bedre kartlegging av dømte før straffegjennomf­
øringen starter
Større satsing på rus, helse, skole, bolig og nettverksarbeid
Forsterket samarbeid med NAV og med hjemkommunen
Mer ansvarliggjøring av innsatte
«Normalitetsprinsippet» innføres og gir innsatte i
utgangspunktet samme rettigheter som øvrige samfunnsborgere
Bedre permisjons- og besøksordninger bl.a for å
kunne holde kontakten med familien
Fortsatt satsing på programvirksomheten
Ubetalte bøter skal straffes med samfunnsstraff i
­stedet for fengsel
Organiseringen av kriminalomsorgen og utskillelsen
av direktoratet skal utredes nærmere og inngå i et
organisasjonsutviklingsprosjekt.
Regjeringen ønsker å legge klagesaksbehandlingen til
direktoratet og innføre ett nivå under direktoratet
(kriminalomsorgssentra). Regionene skal bestå inntil
videre, men kalles kriminalomsorgssenter
Det blir ikke egen høgskole for fengselsbetjenter, eller
felles kriminalomsorgsutdanning for fengsel og friomsorgens ansatte. Dagens etatsutdanning skal
­evalueres og utdanningen skal på sikt gis studiepoeng.
Sentralstyret drøftet saken og fattet følgende vedtak:
Sentralstyret er tilfreds med at regjeringen har lagt
fram en stortingsmelding om kriminalomsorgen. Det
er viktig at fremtidens kriminalomsorg settes under
debatt, både blant politikere og blant folk flest. Det
har meldingen gjort og sentralstyret ser positivt på
den oppmerksomhet kriminalomsorgen får som følge
av dette.
Sentralstyret ønsker å avgi en uttalelse i to deler om
den fremlagte meldingen. Del 1 knytter seg til
­regjeringens målsettinger med kriminalomsorgen og
retningen som det legges opp til når det gjelder tiltak
for å redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Del 2 av
sentralstyrets uttalelse knytter seg til de for­
utsetninger som må på plass og de nødvendige
­konsekvenser som må oppfylles.
Del 1
Sentralstyret slutter seg i hovedsak til regjeringens
målsettinger for den framtidige kriminalomsorg.
K­ riminalomsorgens virksomhet skal bygge på humanisme, rettssikkerhet og likebehandling. Kriminal­
omsorgen skal være forsknings- og kunnskapsbasert,
dvs arbeide etter metoder som forskning og erfaring
har vist seg å være virkningsfulle mht rehabilitering
og tilbakeføring.
«Normalitetsprinsippet» vil stille kriminalomsorgen
ovenfor utfordringer. Det er etter sentralstyrets oppfatning viktig at innsatte gis samme rettigheter og
plikter som befolkningen for øvrig, men det understrekes at rammene for dette må ta hensyn til sikkerhetsmessige vurderinger og de tilgjengelige ressurser
i den enkelte enhet.
Forvaltningssamarbeid er svært viktig for å lykkes
med tilbakeføringen til samfunnet. Involveringen av
samarbeidende etater og faginstanser er en erkjennelse av at oppgaven med å hindre tilbakefall ikke
kan løses gjennom en aktiv kriminalomsorg alene.
Dette er et samfunnsanliggende som betinger
ansvarliggjøring og innsats av flere instanser, bl.a.
vil sentralstyret understreke at hjemkommunenes
rolle er svært viktig. Utfordringen vil bli å gjøre det
mulig for kommunene å sette av tilstrekkelige ressurser til å bistå løslatte eller til å drive forebyggende arbeid, skaffe bolig eller arbeide aktivt med
rusforebygging, all den tid kommuneøkonomien er
anstrengt og disse tiltakene skal konkurrere med
eldreomsorg, skolebygg osv.
Sentralstyret støtter regjeringens målsetting om at
innsettelse i lukket fengsel kun skal skje når dette er
nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Dette forutsetter tilstrekkelig antall fengselsplasser av alle
­kategorier for å hindre at situasjonen forblir slik den
er nå, nemlig at det er spørsmålet om hvor det er
ledige plasser som avgjør hvor innsatte skal sone.
Forslaget betinger derfor flere fengsel, eller en
ombygging av fengslene fra lukkede til åpne plasser,
særlig dersom man skal ivareta nærhetsprinsippet.
Det foreslås at større andel av framtidens samlede
straffevolum overføres fra fengsel til enten samfunnsstraff, § 12-soning eller soning i hjemmet med
elektronisk kontroll. Sentralstyret er enig i dette og
forutsetter at den nødvendige samfunnssikkerheten
ivaretas. Dette betinger en bedre kartlegging av den
enkelte innsattes behov for sikkerhet rundt soningen.
69
Regjeringen antar at den største veksten innen
­kriminalomsorgen vil komme innen friomsorgen, og
at det på sikt kan bli mulig å redusere antall fengselsplasser. Etter sentralstyrets oppfatning er det siste en
konklusjon som bør vente i noen år, bl.a. er det nødvendig å vurdere konsekvensene for kriminal­
omsorgen som følger av innføring av DNA-registeret
og det behov for fengselsplasser dette måtte utløse.
Bolig, rus, arbeid/skole og gode nettverk/relasjoner er
viktige begreper i meldingen. Sentralstyret slutter seg til
satsningen på disse områdene og peker samtidig på at
det vil koste mange penger å gjennomføre dette som
rettigheter for alle løslatte. Dette er et enormt ambisiøst mål som det vil ta tid å gjennomføre. Samtidig vet
man at dersom innsatsen på disse fire om­rådene forsterkes, vil det redusere tilbakefall til ny kriminalitet.
Sentralstyret er tilfreds med at fengsel ikke skal
benyttes ved ubetalte bøter og at samfunnsstraff skal
benyttes i stedet. Dette vil frigjøre fengselsplasser,
men samtidig vil sentralstyret peke på den ressurs­
økningen i friomsorgen denne omleggingen forutsetter. Ordningen forutsetter endringer i straffeloven.
Sentralstyret er enig med regjeringens målsetting om
at barn (15-18 år) ikke skal sitte fengsel. Sentralstyret
mener meldingen på dette punktet kunne vært enda
klarere slik at barn uansett ikke skal i fengsel. Meldingen ordlyd er imidlertid mindre klar på dette punktet.
Sentralstyret er sterkt uenig med regjeringen i at det
skal vurderes å innføre mor/barn-soning i Norge etter
modell fra Danmark. Saken bør ikke vurderes, langt
mindre utredes nærmere.
Begrepet «landsbyfengsel» lanseres i meldingen og
innebærer innføring av at innsatte sjøl skal oppsøke
og etterspørre bistand fra ulike aktører som forut­
settes etablert i fengslene, for eks NAV-kontor. Botrening, arbeidstrening for normal samfunnslønn,
kjøpe matvarer, betale regninger m.m. inngår også i
begrepet. Sentralstyret ser på dette som et godt tiltak
som vil gi innsatte kompetanse til å leve et selv­
stendig liv etter løslatelsen.
Regjeringen foreslår å skjerpe straffene for alvorlig
vold, drap og vold mot barn. Sentralstyret ser på
dette som forslag som er rettet inn mot å ivareta
hensynet til den alminnelige rettsoppfatning. Det
70
framgår imidlertid ikke noen faglig begrunnelse for
forslaget utover dette. Tilbakefall for drapsdømte er
omtrent lik null, derfor må en anta at lengre straffer
er tenkt å virke forebyggende. Sentralstyret har
imidler­tid liten tro på at dette gir færre drap all den
tid de fleste drap skjer i affekt eller under rus og ikke
etter en forutgående vurdering av straffes lengde.
Del 2.
Sentralstyret slutter seg som nevnt over til regjering­
ens beskrivelse av den ønskede utvikling av kriminalomsorgen. Samtidig vil sentralstyret peke på noen av
de mest åpenbare forutsetninger som må ligge til
grunn dersom målene i meldingen skal nås.
Sentralstyret slår først fast at en absolutt forut­
setning ligger i tilstrekkelige driftsmidler til kriminalomsorgen. Meldingen tar sikte på en innfasing av tiltakene i løpet av en 5-10 års periode. Hvert av disse
årene vil kreve store satsninger på kriminalomsorgen.
Det pekes her på følgende konsekvenser:
Friomsorgen må i løpet av de nærmeste årene om lag
fordobles hva gjelder antall tilsatte. Dette utløser
igjen stort behov for kontorlokaler til friomsorgen i
hele landet.
Antallet tjenestemenn i de fleste yrkesgrupper i
fengsl­ene må styrkes betraktelig i de kommende år.
Dette uløser blant annet store opptak på grunn­
utdanningen.
Kompetansen til tjenestemennene i fengslene må økes
for å kunne svare til på de utfordringer som stilles til
endringsarbeidet. Fengselsbetjentene må fortsatt ha
en sentral rolle i endringsarbeidet.
Samarbeidet med andre faggrupper i og utenfor
kriminal­omsorgen, ofte faggrupper med høgskole­
utdanning, betinger høgskoleutdannet personale i
fengslene. Forslaget til verksbetjentenes framtidige
rolle betinger økt/ny kompetanse for denne gruppen,
noe som betyr at verksbetjentutdanningen må for­
bedres i innhold og omfang.
Budsjettene, kompetansen og bemanningen til forvaltningssamarbeidspartnerne må tilpasses de nye utfordringene. Dette betyr betydelige budsjett­styrkinger.
Direktoratet må skilles fra justisdepartementet raskest
mulig. Direktoratet bør lokaliseres til Oslo-området.
Enhetene må ha de nødvendige fullmakter med hjemmel i lov for å sikre raske og gode avgjørelser. Dagens
trenivåmodell med klagesakene på det midterste
nivået må beholdes.
Sentralstyret er ikke enig i regjeringens synspunkter
innenfor disse slik de fremkommer i meldingen. Når
det gjelder den nødvendige styrkingen av kriminalomsorgen for å kunne løse oppgavene, er meldingen
lite forpliktende, bortsett fra at det innrømmes en
styrking av friomsorgen.
Når det gjelder fengslene antyder derimot meldingen
en nedbygging av fengselsplasser på sikt og en nedtoning av kontaktbetjentfunksjonen. Dette begrunnes
med at forvaltningssamarbeidspartnerne vil utføre
deler av de nåværende oppgavene til kontaktbetjentene. Denne utviklingen vil sentralstyret ta stekt
avstand fra. Faglig virksomhet må i framtiden bygges
rundt fengsels- og verksbetjentene Økt bemanning i
fengslene er ikke tema i meldingen. Dette svekker
sentral­styrets tiltro til myndighetenes muligheter for
å nå målene.
Meldingen tar til orde for et mer virksomt tilsyn med
kriminalomsorgen. Etter sentralstyrets mening er forslaget til dette svært vage og lite konkrete. Sentralstyret viser til tidligere uttalelse vedrørende dette
hvor det foreslås å opprette et uavhengig tilsyns­
organ for kriminalomsorgen. Dette ligger ikke i
­meldingen, noe som er skuffende.
Avslutningsvis understreker sentralstyret igjen dets
tilslutning til den foreslåtte politikk innen kriminalomsorgsfeltet. Det er derfor sentralstyret finner det
nødvendig å påpeke de betingelser som må oppfylles
hvis kriminalomsorgen skal lykkes i å nå sine ambisiøse mål og derved bidra til å skape et tryggere samfunn for alle.
I møte med KSF i etterkant av fremleggelsen, ble forbundet informert om den planen for gjennomføringen
av meldingen som er utarbeidet. Planen ble presentert
for justisministeren samme dag. Tidsperspektivet
strekker seg fram til år 2014.
Videre har det vært diskusjoner med KSF omkring
fremtidig ressursfordeling innen kriminalomsorgen,
for eks mellom åpne og lukkede fengsler og mellom
fengsel og friomsorgen.
Det framkom at utgangspunktet for KSF (politisk
ledelse) er at stortingsmeldingen skal innarbeides uten
tilførsel av friske penger.
Sentralstyret drøftet saken i møtet i november og fattet slikt vedtak:
Sentralstyret viser til forbundets uttalelse og til de
forutsetninger som etter sentralstyrets oppfatning
må være på plass dersom meldingen skal omsettes i
gjeldende politikk. En av flere forutsetninger er en
kraftig ressursøkning. Sentralstyret ber AU og administrasjonen om å fortsette arbeidet med å få politisk
aksept for dette synet.
Forbundet var invitert til å fremlegge sitt syn på meldingen på åpen høring i Stortinget den 4. desember. I
forbindelse med dette la forbundet fram nedenfor­
stående dokument til justiskomiteens medlemmer:
Til Stortingets Justiskomitè
Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund (NFF) er tilfreds
med at regjeringen har lagt en stortingsmelding om
kriminalomsorgen. Det er viktig at fremtidens kriminalomsorg settes under debatt, både blant politikere
og blant folk flest. NFF ser positivt på den oppmerksomhet kriminalomsorgen får som følge av dette.
NFF ønsker å avgi en uttalelse i to deler om den fremlagte meldingen. Del 1 knytter seg til regjeringens
målsettinger med kriminalomsorgen og retningen
som det legges opp til når det gjelder tiltak for å
redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Del 2 av NFFs
uttalelse knytter seg til de forutsetninger som må på
plass og de nødvendige konsekvenser som må oppfylles for å nå målene i meldingen.
Del 1 GENERELLE KOMMENTARER
NFF slutter seg i hovedsak til regjeringens målsettinger for den framtidige kriminalomsorg. Kriminalomsorgens virksomhet skal bygge på humanisme, rettssikkerhet og likebehandling. Kriminalomsorgen skal
være forsknings- og kunnskapsbasert, dvs arbeide
etter metoder som forskning og erfaring har vist seg å
være virkningsfulle mht rehabilitering og tilbakeføring.
71
Normalitetsprinsippet
«Normalitetsprinsippet» vil stille kriminalomsorgen
ovenfor utfordringer. Det er viktig at innsatte gis
samme rettigheter og plikter som befolkningen for
øvrig, men det understrekes at rammene for dette må
ta hensyn til sikkerhetsmessige vurderinger og de tilgjengelige ressurser i den enkelte enhet.
Forvaltningssamarbeid
Forvaltningssamarbeid er svært viktig for å lykkes
med tilbakeføringen til samfunnet. Involveringen av
samarbeidende etater og faginstanser er en erkjennelse av at oppgaven med å hindre tilbakefall ikke kan
løses gjennom en aktiv kriminalpolitikk alene. Dette er
et samfunnsanliggende som betinger ansvarliggjøring
og innsats av flere instanser, bl.a. vil NFF peke på
hjemkommunenes rolle som svært viktig. Utfordringen vil bli å gjøre det mulig for kommunene å sette av
tilstrekkelige ressurser til å bistå løslatte eller til å
drive forebyggende arbeid, skaffe bolig eller arbeide
aktivt med rusforebygging, all den tid kommuneøkonomien er anstrengt og disse tiltakene skal konkurrere
med eldreomsorg, skolebygg osv.
Bolig, rus, arbeid/skole og gode nettverk/relasjoner
er viktige begreper i meldingen. NFF slutter seg til
satsningen på disse områdene og peker samtidig på
at det vil koste mange penger å gjennomføre dette
som rettigheter for alle løslatte. Dette er et enormt
ambisiøst mål som det vil ta tid å gjennomføre.
Samtidig vet man at dersom innsatsen på disse fire
områdene forsterkes, vil dette redusere tilbakefall til
ny kriminalitet.
Mer åpen soning
NFF støtter regjeringens målsetting om at innsettelse
i lukket fengsel kun skal skje når dette er nødvendig
av sikkerhetsmessige årsaker. Dette forutsetter tilstrekkelig antall fengselsplasser av alle kategorier for
å hindre at situasjonen forblir slik den er nå, nemlig at
det er spørsmålet om hvor det er ledige plasser som
avgjør hvor innsatte skal sone. Forslaget betinger derfor flere åpne fengsler, eller en ombygging av fengslene til å ha både åpne og lukkede plasser. Nærhetsprinsippet er et argument for ikke å nedlegge fengsler
i en situasjon hvor soningskøen er avviklet.
Vi har 5 store fengsler med lavere sikkerhetsnivå i dag
(Ilseng, Hof, Verdal, Sandeid og Indre Østfold fengsel)
72
med en samlet kapasitet på ca 500 innsatte. Bemanningen er relativt lav og det er ikke høyt faglig nivå
med for eks tung programvirksomhet i disse enhet­
ene. Her må antallet ansatte økes eller belegget reduseres for å oppnå den fagligheten som meldingen
forutsetter.
Redusert bruk av fengsel
Det foreslås at større andel av framtidens samlede
straffevolum overføres fra fengsel til enten samfunnsstraff, § 12 eller soning i hjemmet med elektronisk kontroll. NFF er enig i dette, men forutsetter at
den nødvendige samfunnssikkerheten ivaretas. Dette
betinger en bedre kartlegging av den enkelte innsattes behov for sikkerhet rundt soningen.
Regjeringen antar at den største veksten innen
kriminal­omsorgen vil komme innen friomsorgen, og
at det på sikt kan bli mulig å redusere antall fengselsplasser. Etter NFFs oppfatning er det siste en konklusjon som bør vente i noen år, bl.a. er det nødvendig å
vurdere konsekvensene for kriminalomsorgen som
følger av innføring av DNA-registeret og det behov
for fengselsplasser dette måtte utløse. Det vil være
uklokt uten videre å forutsette at antallet lovbrudd
går ned i de nærmeste årene, til det er det for mange
faktorer som tyder på den motsatte utviklingen. Vi
peker også på at det til enhver tid må stiller tilstrek­
kelig antall varetekstplasser til disposisjon for politiet.
Ubetalte bøter
NFF er tilfreds med at fengsel ikke skal benyttes ved
ubetalte bøter og at samfunnsstraff skal benyttes i
stedet. Dette vil frigjøre fengselsplasser, men samtidig
vil NFF peke på den ressursøkningen i friomsorgen
denne omleggingen forutsetter. Ordningen forutsetter
endringer i straffeloven.
Barn i fengsel
NFF er enig med regjeringens målsetting om at barn
(15-18 år) ikke skal sitte fengsel. NFF mener meldingen
på dette punktet kunne vært enda klarere slik at barn
uansett ikke skal i fengsel. Meldingen ordlyd er
imidler­tid mindre klar på dette punktet.
NFF er sterkt uenig med regjeringen i at det skal vurderes å innføre mor/barn-soning i Norge etter modell
fra Danmark. Saken bør ikke vurderes, langt mindre
utredes nærmere.
Landsbyfengsel
Begrepet «landsbyfengsel» lanseres i meldingen og
innebærer innføring av at innsatte sjøl skal oppsøke og
etterspørre bistand fra ulike aktører som forutsettes
etablert i fengslene, for eks NAV-kontor. Bo-­trening,
arbeidstrening for normal samfunnslønn, kjøpe matvarer, betale regninger m.m. inngår også i begrepet. NFF
ser på dette som et godt tiltak som vil gi innsatte kompetanse til å leve et selvstendig liv etter løslatelsen.
Strengere straffer for drap og alvorlig vold
Regjeringen foreslår å skjerpe straffene for alvorlig
vold, drap og vold mot barn. NFF ser på dette som
forslag som er rettet inn mot å ivareta hensynet til
den alminnelige rettsoppfatning. Det framgår
imidler­tid ikke noen faglig begrunnelse for forslaget
utover dette. Tilbakefall for drapsdømte er omtrent lik
null, derfor må en anta at lengre straffer er tenkt å
virke forebyggende. NFF har imidlertid liten tro på at
dette gir færre drap all den tid de fleste drap skjer i
affekt eller under rus og ikke etter en forutgående
vurdering av straffes lengde.
Del 2 NØDVENDIGE FORUTSETNINGER
NFF slutter seg som nevnt over til regjeringens
­beskrivelse av den ønskede utvikling av kriminal­
omsorgen. Samtidig vil NFF peke på noen av de mest
åpenbare forutsetninger som må ligge til grunn dersom målene i meldingen skal nås.
Styrking av kriminalomsorgen
NFF slår først fast at en absolutt forutsetning ligger i
tilstrekkelige driftsmidler til kriminalomsorgen.
­Meldingen tar sikte på en innfasing av tiltakene i
løpet av en 5-10 års periode. Hvert av disse årene vil
kreve store satsninger på kriminalomsorgen. Det
pekes her på følgende konsekvenser:
Friomsorgen må i løpet av de nærmeste årene om lag
fordobles hva gjelder antall tilsatte. Dette utløser igjen
stort behov for kontorlokaler til friomsorgen i hele landet.
Antallet tjenestemenn i de fleste yrkesgrupper i
­fengslene må styrkes i de kommende år.
Budsjettene, kompetansen og bemanningen til forvaltningssamarbeidspartnerne må tilpasses de nye
utfordring­ene, noe som forutsetter budsjettstyrkinger.
Nødvendig kompetanse
Kompetansen for tjenestemennene i fengslene må
økes for å kunne svare til de utfordringer som stilles
til endringsarbeidet. Fengselsbetjentene må fortsatt
ha en sentral rolle i endringsarbeidet.
Samarbeidet med andre faggrupper i og utenfor
kriminal­omsorgen, ofte faggrupper med høgskole­
utdanning, betinger høgskoleutdannet personale i
fengslene. Forslaget til verksbetjentenes framtidige
rolle betinger økt/ny kompetanse for denne gruppen,
noe som betyr at verksbetjentutdanningen må for­
bedres i innhold og omfang.
Organisering
Direktoratet må skilles fra justisdepartementet raskest
mulig. Direktoratet bør lokaliseres til Oslo-området.
Enhetene i kriminalomsorgen må ha de nødvendige
fullmakter etter lov for å sikre raske og gode
av­gjørelser. Dagens trenivåmodell med klagesakene
på mellomste nivå må beholdes.
NFF er ikke enig i regjeringens synspunkter innenfor
disse områdene slik de fremkommer i meldingen. Når
det gjelder den nødvendige styrkingen av kriminalomsorgen for å kunne løse oppgavene, er meldingen
lite forpliktende, bortsett fra at det innrømmes en
styrking av friomsorgen.
Når det gjelder fengslene antyder derimot meldingen
en nedbygging av fengselsplasser på sikt og en nedtoning av kontaktbetjentfunksjonen. Dette begrunnes
med at forvaltningssamarbeidspartnerne vil utføre
deler av de nåværende oppgavene til kontakt­
betjentene. Denne utviklingen vil NFF ta stekt avstand
fra. Faglig virksomhet må i framtiden bygges rundt
fengsels- og verksbetjentene. Økt bemanning i
­fengslene er ikke tema i meldingen. Dette svekker
NFFs tiltro til muligheter for å nå målene.
Tilsyn
Meldingen tar til orde for et mer virksomt tilsyn med
kriminalomsorgen. Etter NFFs mening er forslaget til
dette svært vage og lite konkrete. NFF viser til tidlig­
ere uttalelse vedrørende dette hvor det foreslås å
opprette et uavhengig tilsynsorgan for kriminal­
omsorgen. Dette ligger ikke i meldingen, noe som er
skuffende.
73
Avslutningsvis
Avslutningsvis understreker NFF igjen dets tilslutning
til den foreslåtte politikk innen kriminalomsorgsfeltet.
Det er derfor NFF finner det nødvendig å påpeke de
betingelser som må oppfylles hvis kriminalomsorgen
skal lykkes i å nå sine ambisiøse mål og derved bidra
til å skape et tryggere samfunn for alle.
Kriminalomsorgen skal ha det overordnete ansvar for
alle sider av virksomheten.
Det skal etableres 6 pilotenheter på landsbasis i prøveperioden, en i hver region.
Arbeidet med implementering av meldingen fortsatte
i 2009 og vil bli omtalt i årsmeldingen for dette året.
Gjennomføringen skal foregå i et samarbeid mellom
fengsler og friomsorgskontor. Det skal søkes etter nye
former for samarbeid. Den dynamiske kontrollen og tett oppfølging fra
ansatte i kriminalomsorgen skal vektlegges.
11.7 Prosjektet soning
med elektronisk kontroll
I årsmeldingen for 2007 fremgår det at det ble satt
ned en arbeidsgruppe som skulle se på en del områder
som ikke var avklart i forhold til soning med elektronisk kontroll samt drøfte de punktene (bl.a. organisering) som en ikke ble enig om i 2007.
Forbundsleder Geir Bjørkli deltok i arbeidsgruppen.
Arbeidsgruppen utarbeidet i 2008 de overordnede
føringer for prosjektet, organisering, geografisk plassering m.m. Videre var arbeidsgruppen på et besøk i
København med besøk i overvåkningssentralen i
direktoratet og i «Fodlænkeenheten» i friomsorgen i
København.
Det er ikke oppnådd enighet mellom KSF og organisasjonene om pilotprosjektet skulle omfatte både friomsorgen og fengsel – slik organisasjonene ønsket –
eller om dette skal legges til friomsorgen i alle seks
regionene. KSF besluttet at i pilotperioden skal soning
med elektronisk kontroll organiseres under friomsorgen. I referatet fra drøftingene het det:
Det vises til referat fra møte mellom NFF, STL, FO,
KSF 18.12.2007 der etablering av elektronisk kontroll ble diskutert, og det ble avtalt at de videre
drøftinger rundt etablering av elektronisk kontroll
skulle gjennomføres i en arbeidsgruppe mellom
partene.
Arbeidsgruppen har hatt fire møter. Dette referatet er
det samlede resultatet av gruppens drøftelser.
Det er enighet mellom partene om:
74
Det skal ved utvelgelse av forsøksenheter legges vekt på
ulikheter i forhold til befolkningstetthet, geografi osv.
Det skal etableres en felles kontrollsentral for virksomheten i hele landet, som skal legges til KITT. Kontrollsentralen skal være døgnbemannet.
Det skal benyttes RF-teknologi når det gjelder den
elektroniske kontrollen. Denne må kunne bygges ut
for å kunne støtte en GPS-teknologi.
Prøvevirksomheten skal avgrenses til domfelte som er
bosatt i(hele dommen) eller skal bosette seg i (utslusning) fylker med forsøksvirksomhet.
Det er også enighet om at det skal etableres mulig­
heter for en døgnkontinuerlig vaktordning for
­virksomheten i enhetene som skal gjennomføre
­elektronisk kontroll. Det må være videre diskusjoner
og drøftinger om hvordan dette skal organiseres,
­sentralisert løsning, desentralisert løsning osv.
Valg av fylker for forsøksvirksomheten.
Partene er enige om at forsøksordning med
­elektronisk kontroll i løpet av 2008 skal etableres i
Oslo, Rogaland, Vestfold, Sogn og Fjordane, Troms og
Hedmark.
Målsettingen er iverksettelse 1. september 2008.
Organisering - samarbeid fengsel - friomsorg
Partene er enige om at gjennomføringen av
­elektronisk kontroll skal iverksettes i et tett samarbeid
mellom fengsler og friomsorgskontor. Partene er
imidlertid ikke blitt enige om hvordan forsøks­
ordningen med elektronisk kontroll skal organiseres i
kriminalomsorgen. Uenigheten gjelder hvilke roller
fengslene og friomsorgskontorene skal ha i forsøksvirksomheten.
KSF mener at elektronisk kontroll skal gjennomføres i
et formalisert samarbeid mellom friomsorgskontor og
ett eller flere fengsler. Begge virksomhetene vil ha
ulike oppgaver i forbindelse med straffegjennom­
føring med elektronisk kontroll. Det formelle ansvaret
for sakene skal under gjennomføringen av elektronisk
kontroll legges til et friomsorgskontor. KSF vil sam­
tidig understreke viktigheten av at forsøksenhetene
skal oppfordres til selv å utvikle og etablere nye samarbeidsrelasjoner mellom friomsorg og fengsel.
KSF vil i sin begrunnelse for å legge det formelle
ansvaret for gjennomføringen til friomsorgskontorene
vise til:
- Forsøksvirksomheten med elektronisk kontroll skal
benytte fylkesgrenser for å avgrense forsøksvirksomheten. Friomsorgskontorene organiseres i dag ut fra
fylkesgrenser, i motsetning til fengsel som ikke har
denne type geografiske grenser for virksomheten.
- «Pilotenhetene» vil være den virksomheten som har
den daglige, praktiske oppfølgingen av domfelte med
elektronisk kontroll. Dette innebærer blant annet at
de domfelte skal ha jevnlige oppmøter i enhetens
lokaler for både individuelle samtaler, gjennomføring
av programvirksomhet og ruskontroll. Lokalene må
være egnet for slik «gjennomgangstrafikk». Lokalene
må også være slik at alle søkere til ordningen kan
intervjues der osv. Til denne type virksomhet vil et friomsorgskontor i utgangspunktet være bedre egnet
enn et ordinært fengsel.
En etablering av elektronisk kontroll vil nødvendigvis
også medføre behov for større eller nye lokaler.
Ut­videlse av lokalene vil være enklere for friomsorgskontor enn for et fengsel som i stor grad er bundet av
sine ytre grenser.
- Friomsorgskontorene har i dag ansvar for liknende
straffegjennomføringsformer i samfunnet, som samfunnstraff, § 16 og møteplikt. Det er viktig at de som
arbeider med elektronisk kontroll kan utvikle et tett
samarbeid og samvirke med de som arbeider med
­lignende typer straffegjennomføring. Pilotenhetene
vil være bemannet også på kveldstid, hvilket kan være
fordelaktig også for andre grupper domfelte enn utelukkende de etter § 16 annet ledd. Ved å plassere
enhetene på et sted med som allerede har lignende
virksomhet, vil man også kunne utnytte ressurser på
en bedre måte, blant annet ved å samkjøre kontrolloppgaver med andre straffegjennomføringsformer.
- Elektronisk kontroll krever et utstrakt samarbeid
med andre etater. Det er friomsorgskontorene i de
ulike fylker som har utviklet samarbeidsrutiner for
straffegjennomføring ute i samfunnet. KSF mener at
det er bedre og mer hensiktsmessig at dette sam­
arbeidet videreutvikles i forbindelse med elektronisk
kontroll enn at det bygges opp «parallelle» sam­
arbeidsavtaler mellom kriminalomsorgen og øvrige
etater i forbindelse med elektronisk kontroll.
- De domfelte som gjennomfører elektronisk kontroll
vil bli pålagt å delta i programvirksomhet eller annen
type aktivitet i kriminalomsorgen. Friomsorgs­
kontorene har ofte problemer med å rekruttere tilstrekkelig med deltakere i sin programvirksomhet og
ansvaret for elektronisk kontroll vil kunne øke muligheten for rekruttering og styring av denne typen virksomhet.
- Forsøksvirksomheten bør etter KSFs vurdering
benytte Kompis-kif som IKT-system under gjennomføringen. Selv om det er mulig å etablere dette systemet også i fengsel, vil det være enklere ved friomsorgskontorene som allerede benytter systemet.
- KSF mener også at det er hensiktsmessig å etablere
forsøksvirksomheten som en virksomhet i allerede
eksisterende enheter i kriminalomsorgen. Dette vil
være mest effektivt både for ressursbruk og iverksettelse av ordningen i overensstemmelse med tids­
planen. Det arbeides for tiden med en ny stortingsmelding om kriminalomsorgen. En viktig del av
stortingsmeldingen er organiseringen av etaten. KSF
mener at det ikke er riktig å etablere nye typer driftsenheter på dette tidspunkt.
Med bakgrunn i overnevnte argumenter, finner KSF
det mest hensiktsmessig å legge pilotenhetene i
prøve­prosjektet til friomsorgskontorene i fylkene som
skal drive forsøksvirksomheten. Ved en eventuell
videre­føring av ordningen etter prosjektets avslutning, forventes det en vesentlig utvidelse av ordningen, både i antall gjennomføringer og i antall varige
driftsavdelinger. På bakgrunn av de erfaringene man
gjør seg underveis i prosjektet, vil man også kunne
vurdere en utvidelse når det gjelder type enhet disse
avdelingene skal være tilknyttet, og ta i bruk både
overgangsbolig og fengsel.
75
NFF mener at det er meget uheldig at det ikke er mulig
å legge det formelle ansvaret for gjennomføringen
både i fengsler og hos friomsorgen. NFF mener at
man burde benyttet muligheten til å gi fengsel ansvar
for forsøksvirksomheten i ett eller flere fylker med
begrunnelse i at en slik organisering vil åpne for et
tettere samarbeid mellom friomsorgen og fengslene.
Forbundet mener at man i prøveperioden slik har et
bredere vurderingsgrunnlag når man skal etablere
soningsformen som en fast ordning. Forbundet foreslår derfor at man velger et fengsel eller en overgangsbolig hvor de bygningsmessige og øvrige forhold ligger til rette for det som en pilotenhet.
KY støtter i utgangspunktet forslaget til NFF om at
piloten legges både til fengsel og friomsorg. Som et
kompromiss foreslår KY at oppdraget med elektronisk
kontroll kan etableres som en egen enhet. En slik
enhet vil gi bedre utgangspunkt for å kostnads­
beregne hva prosjektet koster, det vil være enklere å
følge opp de krav som stilles og en vil unngå uheldige
virkninger av evt. forskjellige lønns- og arbeidsvilkår
innen samme driftsenhet. En egen enhet vil gi bedre
grunnlag for evaluering av prosjektet.
KSF vil vise til at man har diskutert organiseringsspørsmålet med ulike regioner. Regionene er positive
til å etablere ulike samarbeidsformer mellom fengsler
og friomsorgskontorer under gjennomføringen av
elektronisk kontroll. Samtlige regioner har gitt tilbakemelding om at de ønsker å etablere elektronisk
­kontroll i et nært samarbeid mellom friomsorgs­
kontorer og overgangsboliger/ordinære fengsler. Det
er også diskutert flere steder om det vil være mulig å
gi et fengsel oppgaver knyttet til oppfølgningen av de
domfelte deler av døgnet. Det er imidlertid ingen
­regioner som har ønsket å legge hovedansvaret for
gjennomføringen til et fengsel.
KSF opprettholder derfor sin beslutning om å legge
det formelle ansvaret for gjennomføringen av
­elektronisk kontroll til friomsorgskontorer.
Det formelle ansvaret for gjennomføringen vil derfor
ligge hos:
Oslo friomsorgskontor
Rogaland friomsorgskontor
Vestfold friomsorgskontor
Troms friomsorgskontor
Hedmark og Oppland friomsorgskontor
76
Sogn og Fjordane friomsorgskontor
(Når det gjelder Rogaland er forslaget fra Norsk
Fengsels- og Friomsorgsforbund: Åna fengsel, avd
Rødgata)
KSF vil samtidig understreke betydningen av at
­regionene og de enheter som gis det formelle ansvar,
pålegges å gjennomføre forsøksvirksomheten i et tett
samarbeid mellom fengsler og friomsorgskontorer. KSF
mener at fengslene kan ha spesielt mye å tilføre gjennomføringen av elektronisk kontroll i forbindelse med
utslusning fra fengsel, og KSF vil oppfordre forsøksenhetene til å vurdere om det skal etableres samarbeidsformer av den typen vi kjenner fra TOG-tiltaket i Oslo.
Det er viktig å understreke at de midler som tildeles til
regionen fordeles videre til enheten i regionen ut fra
hvilken rolle de ulike enheter vil få under gjennomføringen av elektronisk kontroll. Selv om friomsorgskontoret
skal ha hovedansvaret, må det ­vurderes ut fra oppgavefordelingen hvordan midlene skal fordeles.
Partene er for øvrig enige om at samtlige forsøks­
steder skal utarbeide en plan for hvordan gjennom­
føringen av virksomheten skal gjennomføres og at
disse planer skal diskuteres i prosjektorganisasjonen.
Personell
Det er enighet om at det er en forutsetning at alle
enheter som skal etablere forsøksvirksomhet skal tilsette både personer med fengselsfaglig bakgrunn og
sosialfaglig bakgrunn.
Det er enighet om at det i tariffoppgjøret for 2008
skal arbeides for å etablere en ny etatsspesifikk stillingsbetegnelse for kriminalomsorgen. Den nye stil­
lingen skal benyttes ved ansettelse i arbeidet med
elektronisk kontroll.
Den nye stillingen etableres med et eget lønnsspenn.
Det er enighet om at det utarbeides egne
kvalifikasjons­krav for den nye stillingen. I
kvalifikasjons­kravene likestiller man etatsutdannelse
fra kriminalomsorgen, sosialhøyskole og annen
­relevant høyere utdanning.
Det er enighet om at de som tilsettes skal ansettes
som faste medarbeidere i kriminalomsorgen, men at
tjenestested midlertidig (i prøveperioden) bestemmes
å være enheten som skal prøve elektronisk kontroll.
Ved ansettelse i forbindelse med elektronisk kontroll
skal etableres en 50 – 50 fordeling mellom ansatte
med fengselsfaglig og sosialfaglig/annen høyere
utdannelse.
I forhandlingsmøte den 21. februar 2008 ble det oppnådd enighet om stillingsbeskrivelser, kvalifikasjonskrav, lønnsforhold og stillingsbetegnelse. I protokollen
het det:
Det er også enighet om at det skal etableres et eget
midlertidig regionalt tilsettingsråd i forbindelse med
etableringen av elektronisk kontroll. Dette tilsettingsrådet benyttes ved ansettelse av de medarbeiderne
som skal være ansatt når prøvevirksomheten iverksettes (trolig 6-7 medarbeidere ved friomsorgs­
kontoret og i regionen). Det skal være friomsorgsleder
som foretar innstilling til tilsetting.
Det er vedtatt en forsøksordning med elektronisk kontroll. Det skal etableres 6 pilotenheter på lands­basis i
prøveperioden, en i hver region. Gjennomf­øringen skal
foregå i samarbeid mellom fengsler og friomsorgskontor. Alle enheter som skal etablere forsøksvirksomhet skal tilsette både personer med ­fengselsfaglig
bakgrunn og sosialfaglig bakgrunn. Det er behov for å
opprette en ny stillingskode med et eget lønnsspenn.
Ved senere tilsettinger benyttes det ordinære tilsettingsråd. Det er samtidig en forutsetning at for­
delingen mellom fengselsfaglig og sosialfaglig bakgrunn opprettholdes.
Partene ble etter forhandlinger enige om at en skulle
opprette ny etatsspesifikk stillingskode (kriminalomsorgskonsulent), lønnsspenn og stillingsbeskrivelse for
stillingen og om å sende søknad til Fornyings- og
administrasjonsdepartementet (FAD) om opprettelse
av ny stillingskode.
Prosjektgruppen hadde sitt første møte 14. mai. Ved en
glipp ble forbundet ikke innkalt til møte. Det var flere
møter i prosjektgruppen utover året der forbundet var til
stede. I prosjektgruppen satt alle fri­omsorgs­lederne som
har prosjekt, KSF og KITT i tillegg til nestlederen i NFF.
Videre drøftelser:
Det er enighet mellom partene om at KSF straks innkaller til drøftinger om de øvrige spørsmål som skal
drøftes sentralt i forbindelse med elektronisk kontroll.
Sentralstyret behandlet saken og beklaget at det ikke
ble mulighet for å prøve ut prosjektet fra et fengsel.
Evalueringen av pilotprosjektene vil vise om det vil
være naturlig å komme tilbake til dette spørsmålet når
soning med elektronisk kontroll skal iverksettes som
en landsomfattende ordning.
Sentralstyret så det som naturlig at forbundet var
representert i prosjektgruppen med en sentral tillitsvalgt, og i en eller flere av arbeidsgruppene.
Sentralstyret så det som uaktuelt at fengslene skulle
involveres i utrykning ved alarmer, hjemmebesøk uten
en styrking av bemanningen i de aktuelle fengslene.
Sentralstyret understreket viktigheten av at alle
arbeidsoppgaver i prosjektet ble risikovurdert.
Forbundsleder gikk inn i styringsgruppen og nestleder
Rita Bråten gikk inn i prosjektgruppen. I tillegg var
forbundet representert i arbeidsgruppen arbeids­
prosesser og organisasjonsutvikling med Olav Frivoll
fra Vestfold friomsorgskontor og med Jan Henning
Oppsahl fra Hedmark og Oppland friomsorg i arbeidsgruppen fagutvikling.
Da stillingene i de seks enhetene ble utlyst var det
meget stor søkermasse til både sosialfaglige og
fengsels­faglige stillinger.
I forhandlingsmøte i KSF den 25. juni ble det enighet
om at omfangsbestemmelsen i Arbeidstidsregle­
mentet skulle utvides slik at det også omfattet
ansatte i prosjektet.
Sentralstyret var veldig klare på at de som fikk stil­
linger i prosjektet måtte gis permisjon fra sin stilling
hvis de ønsket det. Dette ble formidlet av nestlederen
på møte i prosjektgruppen.
Guidance i Leicester, England vant anbudsrunden når
det gjaldt teknikken i forbindelse med elektronisk
soning.
Etter ansettelsene var gjort hadde alle regionene, med
unntak av Sogn og Fjordane, halvparten med fengsels-/sosialfaglig bakgrunn. Grunnen til at Sogn og
Fjordane ikke hadde det var at det var få søkere med
fengselsfaglig bakgrunn. Alle ble ansatt som 1408
77
Førstekonsulent. I lønnsforhandlingene ble det gitt tilbud om at etaten kunne få opprette stillingskode
«Straffekontrollører». Tilbud ble avslått av både
arbeidsgiver og organisasjonene.
Det er også ansatt 8 nye medarbeidere i kontroll­
sentralen på KITT.
Vestfold friomsorg fikk det formelle ansvaret for
resten av landet i tidsrommet fra kl. 22.15-07.15 på
hverdagene, og fra kl.16.45 -10.15 i helgene, de andre
prosjektene jobbet formiddag og ettermiddag. Det ble
drøftet turnus i alle enhetene.
Vestfold sette fotlenke på den første domfelte ­
1. september. Deretter fulgte Oslo, Hedmark,
­Rogaland, Troms, Sogn og Fjordane og Rogaland.
11.8Etablering av overgangsbolig
KSF sendte oppdragsbrev 24. april 2008 til Kriminalomsorgen region sørvest om at det skulle etableres ­
15 plasser med lavere sikkerhet i overgangsbolig i
Kristiansand.
Solholmen overgangsboligen ble åpnet høsten 2008,
men hadde inntil høsten 2008 kun 6 plasser, herav 4 på
dobbeltrom. Deretter skulle det være 15 plasser for
menn, og med en hybel med mulighet til soning for par.
11.9Registrering og behandling av
personopplysninger
Datatilsynet hadde en kontroll på Ila fengsel, for­
varings- og sikringsanstalt i slutten av 2007. I brev av
25. januar 2008 fra Datatilsynet ble KSF gitt frist ut
april 2008 med å iverksette tiltak for å følge opp
påleggene vedrørende registrering og behandling av
personopplysninger om innsatte.
En detaljert tiltaksplan for oppfølging av påleggene
ble sendt fra KSF til Datatilsynet den 29. februar 2008.
Forbundet gjorde i brev av 21. april KSF oppmerksom
på behovet for retningslinjer for behandling av
­personopplysninger også når det gjaldt de ansatte.
Dette på bakgrunn av at Personopplysningsloven ikke
skiller mellom ansatte og innsatte.
I brev av 2. mai 2008 til regionene, KRUS og KITT
framgår de tiltak som skal iverksettes for å følge opp
Datatilsynets pålegg.
78
Forbundet fikk ikke svar på henvendelsen i 2008. Det er
imidlertid viktig for forbundet å få en avklaring på
behandling av personopplysninger som gjelder ansatte.
11.10Vedlikehold, modernisering og
bygging i kriminalomsorgen
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den i 2007.
Forbundet mottar jevnlig innspill og forslag fra forbundets lokalforeninger og regionforeninger med forslag til etablering av nye fengsler, påbygging og
vedlike­hold av eksisterende bygninger. Listen over
fengsler med vedlikeholdsbehov er lang og sakene har
vært behandlet i flere møter med politiske og
­administrative myndigheter.
I 2008 ble det fattet politisk vedtak om at Statsbygg
skulle overta bygningsmassen i Kriminalomsorgen fra
1. januar 2009. I tilknytning til dette ble det nedsatt
en styringsgruppe, en prosjektgruppe samt flere
arbeidsgrupper som skulle se på konsekvensene dette
vil få for kriminalomsorgen. En arbeidsgruppe så på
driftsmodell/husleie og drøftet bl.a. grenseoppgangen
mellom forvaltning/drift og vedlikehold (FDV)-opp­
gaver Statsbygg og kriminalomsorgen skal ivareta.
Dette var viktig i forhold til kartleggingen som skulle
være knyttet opp til hvilke ansatte som hadde de
arbeidsoppgavene.
Prosjektgruppen fikk ansvaret for å se på konse­
kvensene for de ansatte som hadde ansvaret for vedlikehold, drift og modernisering. Se under nærmere
under punkt 6.6 i årsmeldingen.
Det ble gjennomført informasjonsmøter i regionene
der representanter fra KSF og Statsbygg ga informasjon og svarte på spørsmål. Prosjektplanen ble publisert på intranettet i kriminalomsorgen.
Multiconsult laget en rapport om teknisk tilstand og
verdi på fengslene som skulle overføres til Statsbygg.
Det var mye frustrasjon i forhold til prosessen, der de
lokale lederne og regionene følte at de ikke ble involvert i tilstrekkelig grad fra starten av.
11.10.1Forslag om
nytt fengsel på Haugalandet
Forbundet fikk en henvendelse fra lokalforeningen i
Haugesund i begynnelsen av 2008 om at de jobbet
med nytt fengsel som skal erstatte Haugesund
­fengsel. Haugalandsrådet hadde møter med region
sørvest der planene ble presentert. Forbundet støtter
planene om nytt fengsel til erstatning for Haugesund
fengsel og forbundslederen var i et møte med leder
for Haugalandsrådet Jorunn Skåden om saken. Det var
nedsatt en prosjektgruppe lokalt hvor forbundet var
representert med Asbjørn Skogland. Det er stort lokalt
engasjement i saken. Justisminister Knut Storberget
uttalte seg om saken og hevdet at det ikke foreligger
planer om nytt fengsel på Haugalandet.
Norconsult laget på vegne av Haugalandsrådet en
rapport 29. september 2008 - Nytt fengsel på
­Haugalandet – en mulighet.
11.10.2 Utbygging av Vik fengsel
Saken er tidligere behandlet sist i årsmeldingen for
2006. Der fremkommer det at det jobbes med å
utvide Vik fengsel.
Den 19. februar 2008 mottok forbundet kopi av brev
fra KSF til kriminalomsorgen i region vest med oppdragsbrev i forbindelse med kapasitetsutvidelse ved
Vik fengsel. Det skal opprettes 7 nye plasser med
lavere sikkerhetsnivå og det er en målsetting at de nye
plassene kan tas i bruk fra desember 2008.
11.10.3 Etablering av forvaringsplasser
ved Trondheim fengsel
Forbundet mottok kopi av brev av 15. februar 2008 til
kriminalomsorgen i region nord i forbindelse med at
Stortinget hadde vedtatt å opprette 10 forvaringsplasser ved Trondheim fengsel. Plassene skal være på
plass tidlig i 2009. Samtidig skulle det etableres 5
midlertidige forvaringsplasser tidlig 2008 ved at plassene med høy sikkerhet midlertidig ble omgjort. Disse
5 plassene ble åpnet i 2008.
11.10.4 Vestoppland fengsel
I 2008 ble Vestre Slidre og Gjøvik slått sammen til
Vestoppland fengsel. Fengselslederen er plassert på
Gjøvik, mens Vestre Slidre har en inspektør som
­øverste leder.
Forbundet mottok 15. februar 2008 kopi av oppdragsbrev fra KSF til kriminalomsorgen i region nordøst i
forbindelse med kapasitetsutvidelse av Vestoppland. I
brevet fremgår det at Stortinget har vedtatt å opprette 7 nye plasser ved Vestoppland fengsel i 2008,
herav 2 plasser med høyt sikkerhetsnivå ved avdeling
Gjøvik og 5 plasser med lavere sikkerhetsnivå ved
avdeling Valdres.
Plassene ved Vestoppland fengsel ble tatt i bruk i slutten av 2008.
11.10.5Utbygging av Ila fengsl,
forvarings- og sikringsanstalt
Forbundet mottok 15. februar 2008 kopi av oppdragsbrev fra KSF til kriminalomsorgen i region nordøst i
forbindelse med kapasitetsutvidelse av Ila. I brevet
fremgår det at Stortinget har vedtatt å opprette 11
nye plasser med høy sikkerhetsnivå ved Ila fengsel.
Plassene ble tatt i bruk i slutten av 2008.
11.10.6 Bodø fengsel, avdeling Fauske
Forbundet viser til at saken har vært behandlet i tid­
ligere årsmeldinger, sist i årsmeldingen for 2006 der
det fremkom at det er politisk bestemt at det skal
åpnes et fengsel i Indre Salten i Nordland.
Forbundet mottok kopi av oppdragsbrev av 15. februar
2008 fra KSF til kriminalomsorgen i region nord. I
­brevet fremgår det bl.a. at Stortinget har vedtatt at
det skal etableres fengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå i Fauske. Departementet har besluttet at
plassene skal etableres i Malmveien 2 i Fauske kommune. Bygget er tidligere benyttet til blant annet
gjestehus og vil bli gjennomført ombyggingsarbeider
for å tilrettelegge bygget til fengsel. Statsbygg eier
Malmveien 2 og har ansvaret for ombyggings­
arbeidene.
Fengslet skal være en avdeling under Bodø fengsel. De
tillitsvalgte i Bodø fengsel var i 2008 aktivt med i forbindelse med planleggingen av fengslet. Fengslet ble
åpnet i slutten av 2008.
11.10.7 Nytt fengsel i Agder-området –
Evje fengsel underlagt Arendal
fengsel og overgangsbolig underlagt
Kristiansand fengsel
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2006 der det bl.a.
framgår at vår lokalforening i Kristiansand fengsel
jobbet for at det skulle komme et nytt lukket fengsel i
Kristiansand som erstatning for det gamle fengslet.
Det ble da politisk signalisert at politikerne istedenfor
ønsket å åpne nytt fengsel på Evjemoen, noe for­
79
bundet lokalt/sentralt var uenig i. Politikerne var positiv til overgangsbolig i Kristiansand.
Når det gjelder overgangsboligen viser vi til sak 11.4. i
denne årsmeldingen.
I 2008 ble det på tross av forbundets motstand ­politisk
bestemt at det skulle etableres et åpent ­fengsel på Evje
med ca. 20 plasser. På grunn av lokale forhold ble planen imidlertid lagt bort av KSF. I brev av 25. april 2008
til region sørvest skriver KSF: «Justis­departementet har
på bakgrunn av dette besluttet ikke å gå videre med
planene om å etablere fengsel ved Evjemoen nå.» Siden
forbundet hele tiden gikk i mot å iverksette planene om
fengsel på Evje, var skrinleggingen av prosjektet en god
nyhet. Tillitsvalgte lokalt var av samme oppfatning og
hadde hele tiden gitt uttrykk for uenighet om planene.
Forbundet mottok ny melding om at planene likevel
skulle realiseres. Dette skjedde etter et møte mellom
Justisdepartementet og lokale ordførere.
Planleggingen av et åpent fengsel på Evje fortsatte
utover året. Avdelingen ble åpnet 19. desember 2008.
11.10.8 Utvidelse av Hof fengsel
Forbundet mottok kopi av oppdragsbrev fra KSF til
region sør, datert 2. mai 2008 om utvidelse av Hof
fengsel. Følgende planer forelå:
1. Det etableres 2-3 nye venteceller
2. Det etableres minst 8 nye enerom (åpne plasser)
3. Det bygges et nybygg for undervisning og aktiviteter.
Det ble satt av 35 mill. kroner til utvidelsen. Statsbygg
påtok seg investeringsutgiftene og Hof fengsel dekker
fremtidig husleie.
Utvidelsen ble ikke ferdigstillet i 2008.
11.10.9 Nytt fengsel i Halden
Saken er tidligere omtalt i flere årsmeldinger, sist den
for 2006.
8. april 2008 ble grunnsteinen lagt i det nye fengslet i
Halden. Fengslet skal stå ferdig i april 2010 og får
plass til 251 innsatte. Det skal være 350 ansatte.
80
11.11Dublering, flere innsatte på
samme celle
11.11.1 Dublering og reduksjon i bruken av
fremskutt løslatelse
Den 15. februar fikk forbundet brev fra Sivilombudsmannen der han vedla korrespondanse mellom KSF 6.
februar og sivilombudsmannens svar av 15. februar
om bruken av fremskutt løslatelse. Det framgår at tiltaket for å avvikle soningskøen vil bli begrenset fra 1.
april 2008, samt at bruk av dublering skal opphøre fra
15. april 2008.
I drøftingsmøte 10. januar 2008 om tildelingsbrevet
for regionene framkom det at dublering (to innsatte
på en enmannscelle) som et generelt køavviklings­
tiltak skulle avvikles pr. 15. april 2008. Det fremgikk
videre at dublering likevel kunne brukes ved særskilt
behov for varetektsplasser og ved frivillighet. I møtet
gikk forbundet i mot at det skulle gis anledning til å
dublere for å øke antall varetektsplasser.
Forbundet mottok brev av 10. januar 2008 til regionene, KRUS og KITT hvor KSF orienterte om at dublering opphører som et generelt køtiltak pr. 15. april. For
forbundet har dette vært en viktig sak og det anses
som positivt at dublering opphører.
11.11.2Flermannsrom og
bemanningskrise ved Åna fengsel
(saken er også omtalt under kapitlet Bemanning, se
foran.)
Forbundet mottok brev av 15.01. fra Åna funksjonærforening (Å.F.F.) hvor forbundet bes å ta saken oppmed KSF. Brevet lyder:
I forbindelse med ombygging av administrasjonsgangen (hovedinngangen) på Åna fengsel har det vært
drøfting om alternativ inngang i ombyggingsperioden.
I drøftingsmøte 19.11.07 ble det lagt frem to mulige
alternativ. Ledelsen ønsket å lage en ny midlertidig
inngang med sluse og Å.F.F. ønsket å stenge avdeling
A-1. Begrunnelsen til Å.F.F. var at A-1 kunne brukes
som midlertidig inngang og besøksavdeling, samt få
redusert fangetallet slik at det kunne avhjelpe på den
kritiske bemanningssituasjonen.
I et særmøte i drøftingsmøte kontaktet direktør
Labråthen direktør G. Idsø i region sørvest. Sitat «Idsø
kjente lite til saken. Regionen er ikke negativ til saken
om nedstenging av A-1, men den vil kunne ta lang
behandlingstid.»
I møte ble det bestemt at det skulle lages en ny inngang med sluse. Å.F.F. hadde allerede da tatt saken
opp med regionstillitsvalgt.
I etterkant av møtet ble ledelsen ved Åna fengsel
­kontaktet av regionen for å begrunne hvorfor det er
nødvendig å stenge avdeling A-1. Begrunnelsen til Åna
var at mer enn 25 % av betjentene i sikkerhetstjenesten
mangler. I tillegg kommer sykefravær, noe som i fjor
utgjorde 8.6 %. Vi har også en førstebetjent som er i
permisjon fra sin stilling for å være førstebetjent på den
lokale fengselsskolen (Ånakullet), samt en sikkerhetsinspektør som har sagt opp. De viser også til stort antall
vikarer og belastningen dette har på arbeidsmiljøet,
samt at dette svekker sikkerheten betydelig. Direktør
Labråthen har anmodet regions­direktøren om å se
positivt på en midlertidig kapasitets­reduksjon.
Ansatte på Åna har vært i den tro at saken skulle bli
løftet fra regionsnivå til KSF. Vi har derfor ventet på
svar fra KSF, ikke fra region sørvest.
I svar fra regionsdirektøren, datert 18.12.07, ser vi at
regionsdirektøren kun har vurdert det sikkerhetsmessige ved den midlertidige inngangen. Han ser ingen
betenkeligheter ved slusen og ser derfor ikke at steng­
ing av A-1 har samme relevans. Han har unnlatt å ta
med vurderinger om mangelen på faglært arbeidskraft, samt den sikkerhetsmessige svekkelsen dette
har for hele organisasjonen.
Å.F.F. synes det er helt uholdbart at regionsdirektøren
overser sikkerhetsmessige svakheter i manglende faglært personell.
Det kan oppleves som arroganse fra regionens side at
ansattes arbeidssituasjon og arbeidsmiljø helt blir
oversett. Ved å overse så viktige punkter og fortsatt
rovdrift av ansatte på Åna er ikke dette noe som
fremmer rekrutteringen av faglært arbeidskraft ved
Åna fengsel.
Vi i Å.F.F. krever at vår sikkerhet, arbeidsmiljø, arbeidsforhold og trygghet blir tatt på alvor. Dette ser vi ikke
at region sørvest har vurdert i forhold til midlertidig
kapasitetsreduksjon.
Vi vil at NFF bringer saken videre til KSF.
Saken ble av forbundet oversendt KSF..
I brev av 12. mars fra Åna funksjonærforening redegjøres det for bemanningssituasjonen i fengselet.
Vedlagt brevet følger oversikt over antall bruk av
ufaglærte vikarer og overtid, i 2007 ble gjennomsnit­
tlig 38.75 % av vaktene dekket på denne måten (noen
måneder opptil nær 70 %). De første ukene av 2008 er
nær 50 % av vaktene dekket med vikarer eller overtid.
Foreningen skriver at det antall vikarer sliter på de
faste tjenestemennene. Antall timer med overtid har
for noen tjenestemenn nådd smertegrensen. Foreningen skriver at «mange betjenter har sluttet å ta tele­
fonen når det ringes fra fengselet».
Vikartilgangen er begrenset i området. Dette har
medført at det er tatt inn vikarer som ikke oppfyller
minstekravene for opptak på Fengselsskolen. I sommer trenger Åna ca 70 vikarer, ved søknadsfristens
utløp har det kommet inn 37 søknader. Foreningen
frykter at dette vil medføre at kravene til de som tilsettes senkes.
AU behandlet brevet og uttalte følgende:
AU deler foreningens bekymring for bemannings­
situasjonen ved Åna fengsel. Det er all grunn til å
frykte øket mistrivsel og sykefravær, noe som igjen
forsterker problemene.
Forbundet har ved flere anledninger tatt opp bemanningssituasjonen og rekrutteringsproblemene i
kriminal­omsorgen med KSF og med politiske myndigheter. Det har blitt vist til Åna fengsel for å beskrive
forholdene.
AU slutter seg til forslaget om å stenge en avdeling
for å bedre situasjonen. Administrasjonen bes å tilskrive KSF på nytt med krav om møte om situasjonen
på Åna spesielt og med krav om at KSF tar grep om
situasjonen.
Sentralstyret behandlet saken i møte 5-08. Fra protokollen tas inn følgende:
Leder viste til tidligere behandling av saken, sist som
sak 9 i AU - møte 2/08. Gjennom våren og sommeren
har Åna funksjonærforening arbeidet målrettet for å
bedre bemanningssituasjonen ved fengselet. Et viktig
mål for foreningen har vært å redusere overtidsbruken og øke den generelle bemanningen. Det har vært
avholdt møter lokalt, regionalt og med KSF med sikte
81
på å få stengt avdelinger for å lette situasjonen. I
møte mellom KSF på den ene side og lederen av
­foreningen og forbundet på den annen, ble det enighet om en plan som ville forbedre situasjonen fra
1.9.08. Etter møtet ble følgende e-post sendt fra KSF
til regiondirektøren:
Vi viser til kontakt mellom KSF og regiondirektøren
om bemanningssituasjonen ved Åna fengsel og
ønsket om å stenge ned plasser ved fengslet. KSF er
kjent med at Åna har problemer med å rekruttere nok
utdannede fengselsbetjenter til ledige stillinger og at
dette har medført høy bruk av vikarer, timelønte og
overtid.
Å avvikle soningskøen er fortsatt den høyest prioriterte oppgaven i kriminalomsorgen, jf tildelingsbrevet
2008 til regionene og brev av 17.06.08 med tiltak for
opprettholde belegget og fortsatt nedgang i soningskøen gjennom sommeren/høsten 2008. Tidlig i år tok
KSF opp at regionene måtte planlegge sommerferieavviklingen uten å stenge ned plasser og iverksette de
tiltak som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift
under ferieavviklingen.
KSF har forståelse for at Åna er i en vanskelig bemanningssituasjon. KSF forsikrer regionen om at fengslet
kan stenge ned en fløy for 1.09.08. Behovet for ytterligere nedstegning vil bli vurdert etter det.
Inntil 1.09.08 må regionen sikre forsvarlig drift av
fengslet, bla under sommerferieavviklingen. Tjenestemenn som velger å utsette sommerferien kan gis
kompensasjon etter avtale. Vi ber regionen følge
utviklingen nøye slik at driften ved fengslet er fullt
forsvarlig, og at det utarbeides en plan for opp­
følging. Vi ber om at fengslet og tjenestemennene
informeres raskt om de tiltak som settes i verk.
KSF ber om tilbakemelding på tiltak som iverksettes
og regionens plan for oppfølging innen 1.7.08.
Denne e-posten vil bli sendt som brev.
KSF er inneforstått med at du tilbyr følgende
­kompensasjon:
Det gis en ekstra friuke ved å utsette 2 ferieuker og
to ekstra friuker ved å utsette 4 ferieuker. «Ny»
82
ferie kan avvikles i løpet av høsten. Det kan i stedet
gis lønnskompensasjon for de ekstra friukene.
Den 1.9. ble avdelingene nedstengt og tjenestemennene ompostert til fengselet for øvrig.
Det rapporteres fra foreningen at situasjonen for
tiden er forbedret. Arbeidet med ombygging av firemannsrommene påbegynnes med det første, noe som
vil heve både arbeidsmiljøet og soningsforholdene.
I st.prop.1 står det at 4 mannsrommene skal erstattes
med eneceller, og region sørvest har fått oppdragsbrevet.
11.12Bemanningsanalyse
i kriminalomsorgen
Det framgår av forbundets årsberetning for 2007 at
det er fattet enstemmig vedtak i SAK om at det skal
foretas en bemanningsanalyse i kriminalomsorgen.
I brev fra KSF 27.3.2008 til etaten står det følgende:
Bakgrunn
Det er besluttet at Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) skal foreta bemanningsanalyser av
­kriminalomsorgen. Det sentrale arbeidsmiljøutvalget
for kriminalomsorgen besluttet
i september 2007 å gjennomføre bemanningsana­
lyser i kriminalomsorgen, med oppstart i 2008.
Beslutningen var enstemmig både fra organisa­
sjonene og arbeidsgivers side. En partssammensatt
arbeidsgruppe bestående av representanter fra
organi­sasjonene, SHVO og KSF vil planlegge gjennomføringen av bemanningsanalysen(e). KSF vil stå for
selve gjennomføringen. Bemanningsanalysen vil så
langt det lar seg gjøre sees i sammenheng med annet
arbeid som pågår som kan være delvis overlappende.
Eksempler på slike er oppfølging av arbeidstilsynet,
budsjettfordelingsmodellen, referansemålinger,
personal­strategi og andre pågående eller tidligere
målinger/analyser.
Forslag til mandat
Det finnes ingen entydig definisjon av begrepet
bemanningsanalyse, men målet i slike analyser er å
finne frem til hvilke arbeidsoppgaver som skal
gjennomf­øres i et foretak, i en bedrift eller annen
form for virksomhet – og analysere hvor mye ressurser – særlig i form av arbeidskraft/personell som
behøves for å ivareta oppgavene. Hensikten er å
avdekke eventuelle diskrepanser mellom oppgaver og
ressurser – for dernest kunne iverksette tiltak som
imøtekommer ubalansen. Bemanningsanalysen vil i
like stor grad forsøke å kartlegge kompetanse og
kunnskap, faglig dyktighet både praktisk og teoretisk/
metodisk og hvilke virkemidler som kan vurderes.
Organisering av virksomhetene vil også bli drøftet.
Analysen er også viktig for å identifisere eventuelle
skjevfordelinger, for eksempel mellom enheter, innenfor enheten eller mellom skift (dag/kveld/natt), hvor
tiltakene kan være omfordelinger, endring i prioriter­
inger eller andre tiltak som synes hensiktsmessig.
Bemanningsanalysen av kriminalomsorgen foreslås
delt inn i tre faser, inkludert en pilotundersøkelse i
forkant som skal danne grunnlaget for den videre
analysen. Innholdet i de ulike fasene er ikke i detalj
bestemt, men vil konkretiseres nærmere når pilot­
undersøkelsen er gjennomført.
Bemanningsanalysen har som mål å bestå av
­følgende faser:
1. Pilotundersøkelse:
Pilotundersøkelsen har som mål å kartlegge åtte
enheter i kriminalomsorgen. Arbeidsgruppen foreslår
et utvalg som består av seks fengsler, tre lukkede og
tre åpne. Vi vil skille mellom små, mellomstore og
store fengsler, tre lukkede og tre åpne. I tillegg vil vi
kartlegge ett friomsorgskontor og en overgangsbolig.
Pilotundersøkelsen skal utelukkende være en objektiv
kartlegging av utvalgte variabler som berører enhetenes virksomhet i forhold til bemanning og ressurs­
situasjon, arbeidsoppgaver og andre relevante sider
ved enhetene som det er mulig å kartlegge på en
objektiv måte.
Gevinstene med å gjennomføre en pilot er i første
rekke å få testet ut de variabler/nøkkelfaktorer som vi
har valgt i kartleggingen, og hvilke som er hensiktsmessige å ta med i den videre kartleggingen av hele
kriminalomsorgen. Vi vil derfor være i en posisjon til å
kunne luke ut eventuelle svakheter med vårt opp­
rinnelige opplegg, og av den grunn ha større forut­
setninger for å gjøre en god kartlegging av hele
­kriminalomsorgen. Valg av tilnærming og metode for
den videre kartlegging vil også kunne manifestere seg
gjennom en pilot.
2. Kartlegging av kriminalomsorgen
Bemanningsanalysen har i utgangspunktet som mål
å kartlegge alle enheter i kriminalomsorgen, men vi vil
bruke pilotundersøkelsen som utgangspunkt for å
vurdere om en helhetlig kartlegging er nødvendig.
Den første kartleggingen vil vise hvilke forhold det vil
være interessante å analysere videre. Det er ikke sikkert det verken er hensiktsmessig eller mulig at KSF
foretar en bemanningsanalyse i alle enheter og
­avdelinger. Kartleggingen vil så langt det lar seg gjøre
være objektiv i sin fremstilling og gi en anbefaling om
det videre arbeidet.
3. Analysen
Analysen skal ideelt sett, ut fra en vurdering på bakgrunn av kartleggingen og sammenlignbare variabler, si noe konkret om kriminalomsorgen har en
bemanning og kompetanse/kunnskap som imøtekommer de behov og oppgaver som er pålagt de
ulike enhetene. En grundig gjennomgang av virksomhetenes organisering og hvorvidt riktig bruk av
virkemidler tas i bruk, vil også utgjøre en viktig del
av analysen. Analysen kan avdekke skjevheter mellom enheter som er sammenlignbare – og på bakgrunn av det, foreslå å iverksette tiltak som kan
bidra til endringer i positiv ­retning. Der kartleggingen avdekker skjevheter i bemanningstetthet, for
eksempel mellom enheter, innenfor enheten eller
mellom skift (dag/kveld/natt), kan en analyse finne
årsaker til skjevhetene, og ­vurdere om det er hensiktsmessig å gjøre noe konkret.
Tidsperpektiv og sammensetning av arbeidsgruppen
Det er ikke fastsatt noen endelig tidsfrist for når
bemanningsanalysen i sin helhet skal ferdigstilles (i
SAK-referatet står det 01.06.09). Pilotundersøkelsen
forsøkes gjennomført innen i løpet av april. Kartleggingen av kriminalomsorgen (del 2) er planlagt å legges frem i løpet av august 2008.
Arbeidsgruppens sammensetning er ikke endelig
bestemt.
I referatet fra møte i SAK 21.2. 2008 heter det:
KSF orienterte fra det første møtet i forbindelse med
bemanningsanalysen, hvor både organisasjonene og
SHVO deltok. I møtet ble det enighet om å gjennomføre bemanningsanalysen i tre faser:
- En pilotundersøkelse hvor 8 enheter i kriminal­
omsorgen kartlegges
83
- En kartlegging av hele kriminalomsorgen
- En analyse av forholdet mellom oppgaver og
ressurser, på bakgrunn av kartleggingen
-Alenarbeid
tet, undersøkt på nettet om bruk av slike betegnelser
og hatt saken på høring i kriminalomsorgen.
KSF har påbegynt arbeidet med å definere alene­
arbeid.
Organiseringen av kriminalomsorgen er et tema i den
kommende Stortingsmelding om etaten. Ut fra en
samlet vurdering er de derfor kommet til at de ikke vil
foreta noen navneendringer nå.
Konklusjon:
Orienteringen tas til etterretning.
Forbundet tok informasjon til etterretning og avventet beslutning i saken.
I SAKs årsmelding for 2008 framgår det:
I 2007 ble SAK enig om at kriminalomsorgen bør
gjennomføre en bemanningsanalyse i fengsler, overgangsboliger og friomsorgskontorer, spesielt med
tanke på å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for alle i kriminalomsorgen. I 2008 avholdt KSF et oppstartsmøte
hvor både organisasjonene og SHVO deltok. I møtet
ble det enighet om å gjennomføre bemanningsanalysen i tre faser:
11.14Nytt etatssystem i
kriminalomsorgen
En pilotundersøkelse hvor 8 enheter i kriminalomsorgen kartlegges
En kartlegging av hele kriminalomsorgen
En analyse av forholdet mellom oppgaver og ressurser, på bakgrunn av kartleggingen
Bemanningsanalysen skal gjennomføres innen
01.06.09.
Petter Dalen ble fra og med 1. mars ny delprosjektleder for virksomhetsutvikling og brukermedvirkning.
Thor Kr. Gjørven skulle være ass. delprosjektleder
under Petter Dalen.
Til sist tas inn referat fra møte i SAK 21.-22. sep 2008
Bemanningsanalyse
Arbeidet er midlertidig utsatt. Frist for ferdigstilling er
1. juni 2009.
I skrivende stund (våren 2009) har ingenting skjedd i
denne for forbundet viktige saken.
11.13Navneendring Friomsorgen
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2007. Forbundet
mottok brev av 28. mars 2007 fra NFF i region vest i
forbindelse forslag til navneendring for friomsorgens
underkontor til avdelinger. Saken ble tatt opp med
KSF.
29. januar 2008 mottok forbundet svar fra KSF. I brevet står følgende:
KSF har kontaktet fornyings- og administrasjonsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartemen-
84
Saken ble sist behandlet i årsmeldingen for 2006. I
2007 jobbet prosjektgruppen med kvalitetssikring når
det gjaldt KS1, samt tidsstudie i forbindelse med
arbeidsoppgaver som gjøres i kriminalomsorgen.
I begynnelsen av februar 2008 ble det gjennomført en
tidsstudie av arbeidsprosesser til 1000 ansatte.
I sentralstyremøte 18. – 19. juni fikk sentralstyret
informasjon fra prosjektleder Gro Øie og Petter Dalen
om tidsstudie som hadde vært gjennomført i kriminalomsorgen.
Det ble en god diskusjon om ulike sider av prosjektet
herunder tidsstudie og videre prioriteringer.
Sentralstyret uttalte i møtet at IKT-midlene som kriminalomsorgen bruker i dag, kan brukes i forhold til å
forskuttere fremgangen i forhold til NEK. Dette ble
spilt inn på møte i styringsgruppen 28. august 2008. I
møtet ble det også orientert om status for prosjektet,
orientering om migreringsplan og en gjennomføring i
en straffegjennomføringsløp.
Den 12. desember 2008 mottok forbundet en orientering om status i NEK -prosjektet.
Status KS1:
KS1-dokumentene for programmet elektronisk samhandling i justissektoren ble mandag 15.12.08 oversendt til Holte consulting AS for ekstern kvalitetssik-
ring. Holte consulting gjennomfører kvalitetssikringen
i samarbeid med Econ Põyry. Justisdepartementet
(ved PAA og programmet for elektronisk samhandling
i sektor) gjennomførte 11.12.08 første møte med Holte
og Econ, der de presenterte sin tenkning på sektor
IKT-området og hovedtrekkene i KS1-rapporten.
Finansdepartementet deltok også på møtet. Justisdepartementet signaliserte overfor ekstern kvalitetssikrer at det er viktig for justisdepartementet å komme i
fase med budsjettprosessen for 2010 og at man
ønsker en arbeidsform med dialog underveis for å
sikre raskest mulig fremdrift. PAA fikk signaler om at
målet om å komme i fase med 2010-prosessen er
svært ambisiøst, og at man må være forberedt på
flere runder med kvalitetssikrer bl.a. vedrørende alternativene og forutsetninger/avgrensninger som er
gjort i rapporten. Holte har gitt uttrykk for at de er
innstilt på dialog med Justisdepartementet og delsektorene underveis, slik at det sikres rask fremdrift. For
å få dette til i praksis må Justisdepartementet og delsektorene være beredt til å respondere raskt på innspill fra ekstern kvalitetssikrer. PAA foreslår at det
etableres en gruppe bestående med en representant
på programstyrenivå fra hhv POD, KSF og DA i tillegg
til representanter fra Justisdepartementet, som fungerer som kontaktpersoner og deltar i møtene med
Holte underveis i prosessen. Andreas Skulberg, er KSFs
representant i programstyret. Holte og Econ tar initiativ til neste møte med PAA, og har signalisert at de
ser for seg at dette finner sted medio januar.
For at Nek -prosjektet skal stå klar for eventuelle oppgaver som måtte komme som et resultat av Holte og
Econs gjennomganger, ble ressursavtalene med Stein
Olav Sletten og Astri Verdal, begge fra KITT, på hhv 60
og 20 %, forlenget ut april. Astri sin rolle er i hovedsak knyttet til arkitekturmessige forhold, mens Stein
Olav i hovedsak har jobbet med kostnadsestimater,
men også noe til gevinstestimater. I tillegg til dette,
trenger prosjektet å sikre også fremtidig kontroll på
gevinstestimatene som er beregnet, og dette må vi få
komme tilbake til når det gjelder tilgang til tilgjengelig og kompetent personell for dette. Det kan være en
god ide at KSF er aktivt inne i dette arbeidet.
Status prosessarbeidet:
Det er på trappene en diskusjon og et arbeid for å
revitalisere de tverrgående regionale faggruppene i
kriminalomsorgen. Nek -prosjektet ser for seg at opp-
gaver knyttet til forvaltning og videreutvikling av
arbeidsprosessene innenfor varetekt, straffegjennomføring og personundersøkelse (inkl kartlegging og
planarbeid) kan legges til disse gruppene, og at ledelsen i etaten kan inneha roller knyttet til prosesseierskapet. Et forslag til et slikt styringsregime er under
utarbeidelse og vil bli spilt inn til styringsgruppens og
ledelsens arbeid med dette rett over nyttår.
Status piloter på Halden fengsel:
Prosjektgruppen har hatt møter med representanter
for prosjektet Halden fengsel, men ikke landet en konklusjon vedrørende den praktiske gjennomføringen.
Dialogen fortsetter med Are Høydal i januar.
Status forberedelser KS2 og underlag for å stå klare
ved en eventuell anskaffelsesprosess:
Det er i løpet av prosjektets levetid utarbeidet mange
dokumenter som er påkrevet for anskaffelsesløpet.
Det er to store «bolker» av dokumenter vi snakker om.
Dette er kvalifikasjonsgrunnlaget som stiller krav til
leverandørenes kvalifikasjoner, og det er det foreløpige konkurransegrunnlaget, som er utgangspunktet
for hele dialogprosessen med mulige leverandører og
som masseres, bearbeides og utformes videre under
dialogen. Denne siste består av bl.a. kravspesifika­
sjonen for løsningen, men også krav til kontrakts­
vilkår og krav til konkurransen. Det vi som brukere
kanskje er spesielt opptatt av er kravspesifikasjonen
for løsningen. Gjennom prosessarbeidet og arbeidet
som er pågått i andre prosjekter, som Pover og ESAK,
har det vist seg at det som er gjort fra før måtte oppdateres og gås gjennom på nytt. Denne har vi i løpet
av høsten! Ut på nyåret vil ajourført kravspesifikasjon
foreligge, klar for prosessering. De øvrige dokumentene må også gjennomgås og ajourføres når KS1-­
prosessen er endelig avsluttet.
Nek -prosjektet har vært et analyseprosjekt i svært
lang tid i påvente av en samlet beslutningsprosess i
sektor. Det kommer ofte spørsmål om når vi kan få
realisert behovene etaten vår har, og det er også
andre sterke behov utenfor Nek -prosjektets mandat
som er blitt satt «på vent». Denne situasjonen opp­
leves av mange ledere og medarbeidere som vanskelig
og stadig mer prekær, og det er også i styringsgruppen ytret behov for å diskutere prosjektets strategi.
For å komme dette i møte, har jeg på forespørsel
85
utarbeidet et problemnotat med en kort redegjørelse
for mulige fremtidige veivalg for NEK -prosjektet. Det
var skissert følgende valg: fortsette prosjektet som
planlagt, trinnvis realisering av prosjektet, avvente
KS-prosessen eller legge prosjektet ned. Dette ble
­diskutert på et ledermøte tidligere i desember. Det var
der enighet om at NEK -prosjektet bør fortsette, men
med en trinnvis realisering og tilnærming i forhold til
stortingsmeldingen. Det forventes at denne diskusjonen fortsetter over nyttår, og at debatten også taes i
styringsgruppen.
11.15Felles datasystem for turnus­
beregning i kriminalomsorgen
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at det i 2004 ble
opprettet et prosjekt som skulle se på et nytt felles
turnussystem i kriminalomsorgen. I årsmeldingen for
2007 fremgår det at forbundet ba om at tillitsvalgte
burde få tilgang til GAT-turnus samt at forbundet
sentralt får tilgang til Kriminalomsorgens intranett.
I brev av 7. november 2008 fra KSF til regionene,
KRUS og KITT fremgår det at det er satt ned en
arbeidsgruppe som skal se på problematikken knyttet
til personalstatistikk i kriminalomsorgen. I mandatet
fremgår det bl.a. at arbeidsgruppen skal se på hvilket
tilgangsnivå tillitsvalgte bør ha for å få relevante rapporter i GAT turnus og hvordan dette kan løses rent
praktisk. Arbeidsgruppen er oppnevnt for to år og
ledes av Hanne-Cecilie Bjørka, KSF.
Forbundet fikk ikke tilbakemelding på spørsmålet om
tilgang på intranett.
11.16Uniformsutvalget
i kriminalomsorgen
Uniformsutvalget i kriminalomsorgen har hatt sitt
første møte etter det ble klart at utvalget skulle
videre­føres, med enkelte justeringer til arbeidsområde
og sammensetning.
Grete R Fodstad ble valgt til leder av utvalget i 2008.
Vervet som leder skal gå på omgang mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Utvalget har hatt to møter i løpet av året og benyttet
møtene til å få en oversikt over de innspillene som er
innkommet ift uniformssortimentet og forslag til
­endringer.
Utvalget har som mål at det skal foreligge et revidert
uniformsreglement i løpet av året.
86
Utvalget har sendt brev til et antall enheter hvor det
bes om informasjon om hvorledes reglementet håndheves og hvilke tildelingsprinsipper som er lagt til
grunn overfor tjenestemennene.
Referatene fra utvalget sendes de regiontillitsvalgte,
og de bes om å sende disse ut til de lokale tillitsvalgte.
Den 13. juni 2008 sendte forbundet en henvendelse til
KSF i forbindelse med at hundetjenesten ønsket
muligheten for å kunne bruke pique skjorte på lik linje
med arbeidsdriften. Dette på grunn av at det var to
regioner som hadde gitt tillatelse til at de kunne få
bruke plaggene.
Utvalget innstilte på at det skal innføres piqueskjorte
som sommerantrekk for de i sikkerheten. Det er ikke
kommet noen beslutning fra KSF.
Utvalget rakk ikke å ferdigstille arbeidet med nytt uniformsreglement i 2008.
11.17Høringer
Saken har vært til behandling i tidligere årsmeldinger
sist den for 2007 der det fremgår at Sentralstyret
vedtok at forbundet sentralt gir ansvaret for høring­
ene til en region. Sentralt nivå sender høringen ut til
avd./forening med opplysninger om hvem som har
ansvaret. Regionene avgjør selv hvordan de ønsker å
gjennomføre behandlingen av høringene.
Forbundet mottok til høring følgende saker som årsmeldingen ikke har omtalt som egne saker:
11.17.1 Høring – utkast til ny forskrift om
program mot ruspåvirket kjøring
Forbundet mottok 29. november 2007 høringen –
utkast til ny forskrift om program mot ruspåvirket
kjøring av 14. november 2007. Dessverre ble høringen
liggende til administrasjonsmøte 14. januar uten at
den ble sendt ut. Høringen ble sendt ut elektronisk til
alle regiontillitsvalgte med anmodning om at de
sendte den ut til alle foreningene i friomsorgen på
høring.
Fristen for tilbakemelding var satt til 15. februar 2008.
Forbundet fikk ingen tilbakemeldinger og svaret dermed ikke på høringen.
11.17.2 Høring – rapport «Etterkontroll ­
av reglene om strafferettslig
­utilregnelighet, strafferettslige
­særreaksjoner og forvaring»
Forbundet mottok brev av 15. desember fra Justis­
departementet med Høring – rapport
«Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige særreaksjoner og forvaring.»
Rapporten var fra en utredningsgruppe ledet av
­psykiater Øystein Mæland. Bakgrunnen for å sette ned
en utredningsgruppe var at de gjeldende reglene om
strafferettslig utilregnelighet og strafferettslige særreaksjoner trådte i kraft 1. januar 2002. Det tidligere
sikringsinstituttet er opphevet, og det psykiske helsevernet ble pålagt ansvaret for gjennomføringen av
særreaksjoner for uttilregnelige. Det ble forutsatt da
reglene ble vedtatt at det skulle gjennomføres en
etterkontroll etter noen år. Utredningsgruppen ble
oppnevnt for å foreta etterkontrollen. De levertes sin
rapport til Justisdepartementet 30. april 2008.
Departementet hadde funnet grunn til å supplere rapporten på enkelte punkter samt å foreslå enkelte
regel­endringer i forlengelsen av rapporten. Høringsnotatet var utarbeidet i samarbeid med Helse- og
omsorgsdepartementet. Departementet ba om syn på
forslagene som fremkommer i rapporten og høringsnotatet. Fristen var satt til 1. april 2009.
NFF i region nordøst fikk ansvaret for å utforme
høringen med bakgrunn i de innkomne forslagene.
Fristen til forbundet ble satt til 20. mars 2009. Forbundet sendte i brev av 31. mars svar på høringen.
Høringssvaret lyder:
Progresjon i straffegjennomføringen
Forbundet er enig om at innsatte med forvaring bør
ha en mulighet til progresjon i soningen der gradvis
utslusing er viktig. Gjennom dette kan forvaringsdømte løslates på en human og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. I dag innebærer det som regel at for­
varings­dømte blir løslatt rett fra enheter med høy
sikkerhet. Dette medfører at det i lengden også er en
belastning for de tilsatte som jobber med de innsatte
som ikke har en progresjon å se frem mot. Forbundet
er derfor positiv til at det blir opprettet plasser på
enheter med lavere sikkerhet, men understreker at da
må de ansatte få tilført kompetanse for å jobbe med
forvaringsdømte. Disse enhetene må også få
­økonomiske rammer til å gjennomføre tiltakene i forhold til forvaringsdømte.
2. Utilregnelige lovbrytere – overføring til tvungen
psykisk helsevern
Det er ved Ila fengsel, sikrings- og forvaringsanstalt
ingen tvil om at flere av de innsatte med forvaringsdommer har tunge psykiske lidelser. Disse burde i flere
tilfeller ikke vært i fengsel etter de ansattes mening,
men overført til psykiatriske avdelinger for behandling. Det er belastende for ansatte å jobbe på
­avdelinger hvor psykisk syke sitter samtidig som man
skal ivareta og ha et miljø på avdelingen for de som
fungere bra.
Forbundet har ingen kommentarer til hvor en
­nasjonal koordineringsenhet for dom på overføring til
tvungen psykisk helsevern bør ligge eller hvilke rolle
og myndighet en slik koordineringsenhet bør ha, men
viser generelt til at forbundet mener at det bør være
helsevesenet som har ansvaret for domfelte som har
psykiske lidelser.
Div.
Forbundet har også fått tilbakemelding om at tilsatte
på forvaringsavdelingene opplever arbeidet med forvaringsdømte som belastende. Grunnen til dette er
bl.a. at de blir pålagt å skrive miljørapporter på de
innsatte, som brukes i retten i forhold til at de innsatte begjærer seg løslatt fra forvaring, forlengelse
eller endring av vilkår. Miljørapportene beskriver
daglig­dagse ting på et ofte detaljert nivå i forhold til
hvordan de innsatte oppleves i hverdagen og hvilken
adferd de har i avdelingsmiljøet ovenfor både tilsatte
og andre domfelte. Domfelte kan få tilgang til disse
når de ber om innsyn i dokumentene i forhold til en
rettssak. Selv om navnet til rapportskriveren blir fjernet er det ikke vanskelig for den domfelte å skjønne
hvem som har skrevet disse rapportene. Dette gjør at
kontaktbetjenten på sikt ikke skriver disse rapportene
med momenter som kan bli belastende å bli konfrontert med i ettertid av de innsatte og dermed kan
­vurderingsgrunnlaget for avgjørelsen i retten blir
­dårligere.
87
11.17.3 Høring NOU 2009: 15 Barn og
straff
Forbundet mottok brev av 23. oktober 2008 fra
Justis­departementet med høring om NOU 2008:15
Barn og straff. Høringsfristen var satt til 29. januar
2009.
Region øst fikk ansvaret for å sammenfatte høringssvarene. Forbundet sendte inn følgende svar på
­høringen innen fristen:
Norsk Fengsels og Friomsorgsforbunds (NFF) hovedinntrykk er at utvalgets forslag har gode intensjoner.
NOU 2008:15 inneholder flere forslag som forbundet
uten videre vil støtte. I denne høringsuttalelsen legger
vi hovedvekten på de forslag som forbundet enten er
uenige i eller som vi har kommentarer til.
Innledende kommentar.
Forbundet er enig med regjeringen i målsettingen om
at barn ikke skal sitte i fengsel. Vi har registrert at
dette er regjeringens utgangspunkt, men vi ser sam­
tidig at det for tiden er under planlegging to institusjoner under kriminalomsorgen som har nettopp barn
(15-18 år) som målgruppe. De to fengslene skal etter
hva vi har fått opplyst driftes i en prøveperiode på to
år. Tiltakene skal etter dette evalueres. Forbundet er
sterkt kritisk til at dette skjer samtidig som denne
NOU er til høring, all den tid NOUen inneholder forslag om opprettelse av tiltak for barn som begår lovbrudd. Forbundet er uenig i at det etableres egne
barne­fengsler, vi viser til vår begrunnelse for dette
under pkt 9.5..
Straffegjennomføring foretas i dag av kriminal­
omsorgen, i særlige tilfeller blir straff gjennomført av
eksterne samarbeidspartnere som ved bruk av
straffe­gjennomføringsloven §§ 12 og 13. En uthuling
av denne praksisen vil være uheldig.
Utvalgets foreslåtte straffereaksjon ungdomsstormøte, kan oppfattes som samfunnsstraff. Det bør
vurderes om ungdomsstormøte skal inngå som en del
av innholdet i en samfunnsstraff.
Punkt 9.5. Bruk av straff
I dette høringssvaret tas inn vedtak gjort av sentralstyret i NFF vedrørende saken:
88
Sentralstyrets prinsipielle syn er at barn mellom 15 og
18 år ikke skal dømmes til ubetinget fengsel. Dette er
forbundets primære oppfatning. Når dette likevel
skjer med hjemmel i eksisterende straffelov, er det
­kriminalomsorgens ansvar å sørge for at straffe­
gjennomføringen ikke skjer i ordinære fengsels­
institusjoner. Unge straffedømte som samfunnet må
skjermes mot bør, når et slikt tilbud er bygget opp,
sone straffen etter Str.gj.lovens § 12, dvs. i forsterkede
institusjoner utenfor fengsel i regi av barnevernet.
Barnevernsinstitusjonene må umiddelbart styrkes.
Inntil et slikt tilbud er på plass, må kriminalomsorgen
få nok ressurser til å fortsette dagens arbeid med å
lage tilrettelagte opplegg rundt de unge som
kriminal­omsorgen har ansvaret for.
Øvrige unge innsatte bør prioriteres til soning i hjemmet med eller uten elektronisk kontroll jfr Str.gj.lovens
§ 16. Sentralstyret mener arbeidet med ny alminnelig
straffelov må ha som siktemål å utelukke fengsel som
straffealternativ for unge under 18 år.
Når det gjelder planene om å legge til rette for unge
straffedømte ved Bjørgvin fengsel og i Oslo-regionen,
er sentralstyret av den oppfatning at dette er prosjekter som bør skrinlegges. Sentralstyret mener det er feil
å samle unge med grov og gjentatt kriminalitet i to
enheter i kriminalomsorgen jfr. avsnittet over. ­Særlig
betenkelig er det at noen av disse skal sone langt fra
hjemstedet. Sentralstyret ber administrasjonen gjøre
dette synet kjent for politisk ledelse. Videre er det
nødvendig å be justispolitikere fra flere politiske partier på Stortinget om et møte om saken. Sitat slutt.
NFF mener på prinsipielt grunnlag at barn ikke skal
sitte i fengsel. Det bør i utgangspunktet være barnevernet som tar seg av de under 18 år med egne forsterkede institusjoner slik at de ikke kommer i kontakt
med eldre domfelte. Disse kan bli drevet i samarbeid
mellom barnevernet og kriminalomsorgen der
retnings­linjene som ligger i straffegjennomførings­
loven gjelder. Barnevernet må derfor opprustes slik at
de kan takle barn med slike atferdsvansker.
I kriminalomsorgen region sør har det tidligere vært
to institusjoner som har vært for barn. Dette var
Bastøy med sin historie og tidligere Berg ungdomsfengsel. Begge disse institusjoner er nå lagt ned. Ut i
fra et faglig ståsted er slike institusjoner historie og
bør være det for all fremtid. Derfor bør planene om
bygging av nye «fengsler» for barn skrinlegges.
NFF anbefaler en utbygging og opprustning av bar-
nevernet, slik at barn kan få det tilbudet om hjelp som
de måtte trenge. Forbundet ser det som særlig uheldig når 15åringer innsettes i varetekt eller soner dom i
fengsel, og foreslår derfor at ubetinget fengsel som
straff for 15åringer fjernes som straffealternativ i
straffeloven. Samfunnsstraff, med tett oppfølging av
kriminalomsorgen i samarbeid med barnevernet og
soning etter Straffegjennomføringslovens § 16 (med
og uten elektronisk kontroll) med tett oppfølging av
kriminalomsorgen i samarbeid med barnevernet, bør
benyttes for denne aldersgruppen. Også for barn mellom 16 og 18 bør disse soningsformene være de
naturlige soningsformene.
9.5.3. Bruk av fengsel
Det framgår av NOUen mange og vektige grunner til
at barn ikke bør sitte i fengsel. Utvalget nevner at
fengsel er særlig belastende for barn og at bruk av
fengsel ofte har negative følger for barn. Selv om det
er forskjell på modenhetsnivået på 15 eller16-åringer,
er det grunn til å tro at tapslisten ved fengselsopp­
holdet er betydelig lenger for barn enn for andre innsatte. Når utvalget likevel går inn for å bruke fengsel
for barn synes det å være begrunnet med at man har
vektlagt hensynet til samfunnsvern og til allmenn­
preventive årsaker tyngre enn hensynet til skadevirkningene for det enkelte barn. Etter forbundet opp­
fatning strider dette mot FNs barnekonvensjon
artikkel 3 (1) hvor det står, sitat:
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsordninger, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende
organer, skal barnets beste være et grunnleggende
hensyn. Sitat slutt.
NFF mener at etablering av egne barnefengsler (i første
omgang to) ikke kan forsvares dersom Norge har som
intensjon å følge FNs barnekonvensjon. Det kan neppe
hevdes at bruk av fengsel i enkelte tilfeller kan være til
barnets beste fordi alternativene er anda verre. Det er
nemlig ikke slik at man kan si at alt annet enn fengsel
er prøvd og at fengsel dermed er absolutt nødvendig.
Til syvende og sist er dette et spørsmål om hvor mye
ressurser samfunnet er villig til å bruke på formålet.
Man kan for eks. tenke seg forsterkede boliger under
barnevernet, bemannet med fagpersonell og med tilstrekkelig fysisk sikkerhet i bygget, som et alternativ til
fengsel for de utagerende og krevende barna som har
fått fengselsstraff eller skal utholde varetekt. For å ivareta nærhetsprinsippet kan man bygge flere slike boliger rundt i landet. Barnevernet må da styrkes kraftig
bemanningsmessig. Bemanningen må være fleksibel og
personalet kan i de periodene ingen barn oppholder seg
i institusjonen arbeide i det ordinære barnevernet.
En fordel med at barnevernet gis ansvaret for straffegjennomføringen er at barnevernsloven bygger på
hensynet til det enkelte barns behov og på hensynet
til barnas beste, mens straffegjennomføringsloven
har flere hensyn å ivareta. Mange av bestemmelsene
vil være direkte skadelige for barn dersom de kommer
til anvendelse. Eksempler på dette er muligheten til
utelukkelse fra fellesskap, disiplinærforføyninger,
adgang til å nekte besøk, adgang til urinprøvetaking,
bruk av tvangsmidler og sikkerhetscelle med mer.
9.5.5 Ungdomsstormøte
Forbundet slutter seg i hovedsak til den foreslåtte
ordningen med ungdomsstormøte. Vi forutsetter at
dette er et alternativ hvor det ellers ville blitt brukt
fengselsstraff, og ikke et alternativ til for eks påtaleunnlatelse. I så fall vil ungdomsstormøte virke skjerpende, noe vi antar ikke er hensikten. Det bør vurderes
om ungdomsstormøte i særlige tilfeller bør inngå som
en del av samfunnsstraffen, eller som en del av
soningen etter § 16 i str.gj.l., dersom dette vurderes
som hensiktsmessig for å hindre gjentakelse.
9.6. Gjennomføring av fengselsstraffen
Forbundets utgangspunkt er som nevnt over at barn
ikke skal sitte i fengsel. Utvalgets forslag om opprettelse av seks enheter hvor barn skal plasseres, er
­uakseptabelt. Vi registrerer at dette neppe blir
­realisert når det gjelder antall, idet det i stortings­
melding nr 37 forslås to enheter av denne kategori.
Dersom fengsel blir besluttet akseptert som virkemiddel er det viktig at barn ikke soner sammen med
voksne. Det er i strid med FNs barnekonvensjon å
plassere barn og voksne i samme enhet.
Forbundet er enig i at dersom barn innsettes i fengsel er
det riktig å benytte den mildeste soningsformen. Det er
imidlertid viktig å være oppmerksom på at det er
begrensede muligheter til å følge opp og ivareta den
enkeltes behov i de store, åpne fengslene Ilseng, Sandeid,
Verdal, Hof og Trøgstad. Dette skyldes at antallet innsatte
89
er stort og det er relativt få ansatte. I et slikt miljø er det
fare for uheldig påvirkninger av unge innsatte. Hvis man
med mildeste soningsform legger vekt på kun sikkerhetsgradering av enheten vil dette kunne slå uheldig ut.
Punkt 9.7 – Kartlegging av siktede
Kartlegging av den enkelte det tas ut tiltale mot, er
åpenbart nødvendig, slik NOUen foreslår. Det bør for
øvrig vurderes om det er nødvendig at dette skal
gjelde alle siktede. NFF mener at det bør være et samsvar mellom lovbruddets alvorlighetsgrad og antall
fakta som kartlegges.
Den siktedes modenhetsnivå bør etter forbundet
mening forsøkes klarlagt. Modenhetsnivået er svært
forskjellig for aldergruppen 15-18. Siktedes fysiske
alder kan faktisk i noen tilfeller være mindre viktig
enn den mentale alder når det gjelder strafferettslig
tilregnelighet, valg av soningsform osv.
12. Hovedavtalen i Staten
12.1 Opplæring i Hovedavtalen.
I januar og februar 2008 ble det planlagt gjennomført
felles opplæring i Hovedavtalen med tilpasnings­avtalen
våren 2008. Leder deltok i en partsammensatt arbeidsgruppe som også gjennomførte opplæringen for ressurspersoner fra partene på regionnivå. Opp­læring ble
gjennomført 3. mars – 6. mars 2008. Målgruppen for
opplæringen var regionene, KRUS og KITT, og de som
skal være ansvarlige for årlig lokal opplæring til partene
på enhetsnivå, jf. Hovedavtalens § 1 punkt 11. Sentrale
temaer i opplæringen var hovedavtalens formål og partenes intensjoner, informasjon, drøftinger og forhandlinger, tvisteløsning og saksgang.
Deltakere:
Regionene: Regiondirektørene, en assisterende
­direktør, regionstillitsvalgte
KRUS: Direktøren, administrasjonssjef og to av
­organisasjonene
KITT: Direktøren, administrasjonssjef og to av
­organisasjonene
Tidspunkt 3.-6. Mars Sted Gardermoen gjestegård
3. - 4. mars 2008
Region nordøst,
Region øst,
Region sør,
KITT
5. - 6. mars 2008
Region nord,
Region sørvest,
Region vest,
KRUS
På grunn av møte-kollisjon (etatsledermøte6.3) deltar
direktørene som var satt opp på samling nr 2 på samling nr. 1
12.2Forhandlinger om ny
Hovedavtale
Det er ikke ført forhandlinger om ny Hovedavtale i
staten i 2008 (ny avtale gjelder fra februar 2009 og
vil bli omtalt i årsmeldingen for 2009).
12.3 Brudd på/tvister om forståelse
av Hovedavtalen og/eller
tilpasningsavtalen
Forbundet har ikke vært nødt til å ta opp saker med
KSF eller LO Stat etter brudd på Hovedavtalen eller tilpasningsavtalen. Forbundet har imidlertid mange
henvendelser fra regionavdelingene og lokalforeningene om saker knyttet til forståelsen av avtalene.
13 Likestilling
Etter landsmøtet ble Dan-Henning Ness utnevnt til
likestillings- og ikkediskriminerings-tillitsvalgt med
Jorunn Foss som vara.
Oversikt over hvor mange kvinner som er aktive i
forbundets styrer og arbeid for øvrig følger som
vedlegg nr. 8.
14Fengselog friomsorgens
Idrettsforbund
Asle Aase er forbundsleder i Fengsel- og friomsorgens
Idrettsforbund.
Etter forbundstinget er ikke NFF representert i styret.
90
15. Internasjonalt
samarbeid
15.1Nordiske Fengselsfunksjonærers
Union
I 2008 hadde NFU to sekretariatsmøter, 29.-30. mai i
København og i Oslo 6. – 7. oktober. En av sakene som
sekretariatet var opptatt av var NFU’s fremtid. I møte i
mai i København fremkom det at flere av medlems­
landene var av den oppfattning at man ikke skulle
undervurdere betydningen av et nordisk inspirasjons­
forum. De nordiske landene ligner hverandre i tankegang og måte å drive kriminalomsorg på, og det er både
viktig og hensiktsmessig å ha føling med hva som foregår i de øvrige nordiske landene og på den måte
­eventuelt kunne foregripe begivenheter – eller i hvert
fall være vesentlig bedre forberedt, når tingene oppstår.
Formannen uttrykte bekymring for om Norden ­generelt
beveger seg i en retning hvor det i videre og videre
omfang handler om å utvide bruken av piggtråd og isolasjon og om økt sikkerhet og i mindre og mindre grad
handler om innhold i jobben og gode arbeidsplasser.
Medlemslandene ønsket å drøfte NFU’s fremtid og
ambisjonsnivået for foreningen mer inngående. Det
ble derfor enighet om å ha et nytt møte i Oslo i
­oktober for å fortsette diskusjonen. Det var enighet
om at NFU sendte ut en del spørsmål om saken som
medlemslandene skulle besvare i god tid før møtet i
Oslo.
Forbundet mottok fire spørsmål i e-post av 31.7. fra
formann i NFU Kim Østerbye med frist 12. september.
AU behandlet spørsmålene og sendte følgende
tilbake­meling:
1. NFF ser ikke behovet for store endringer i NFUs drift
og funksjon. Etter AUs oppfatning bør det imidlertid
legges mer arbeid i å utarbeide konkrete arbeidsmål i
perioden mellom representantskapsmøtene. Det bør
ligge til NFU sitt arbeidsutvalg og eller til sekretariatet
å følge opp målene som vedtas.
2. AU ser det ikke som nødvendig å bruke flere ressurser på å virke politisk i fellesskap landene i mellom.
AU ser det imidlertid som er fordel om NFU blir mer
synlig i media. NFUs sekretariat bør drøfte hvordan
dette kan gjøres.
3. For NFF er det for tiden ikke mulig å avsette større
midler til NFU enn nå. En kontingentforhøyelse er derfor ikke aktuelt.
4. AU antar at det i arbeidsutvalget til NFU eller i
sekretariatet ville vært en fordel med flere møter. Ut
fra ressurssituasjonen er dette imidlertid ikke særlig
realistisk å gjennomføre nå. AU peker imidlertid på
mulighetene som ligger i telefonmøter, videokonferanser og lignende. I tillegg ber AU om at sekretariatet
vurderer muligheten for en nordisk tjenestemannskonferanse for eks annet hvert år.
Saken ble behandlet på møtet i Oslo i oktober. Det
kom ikke en konklusjon på saken i møtet, men det var
enighet om at det var viktig at det stilles realistiske
mål for foreningens virksomhet.
Det var også videre enighet om å bruke den ene
dagene på sekretariatsmøtene til å fordype seg mer i
et aktuelt tema eller noe spesielt for møtelandets
utvikling.
15.1.1Nordisk tjenestemannsutveksling
- forslag om ny ordning.
Sekretariatet i NFU drøftet på møte i 2007 og i møte i
Oslo i 2008 ordningen med nordisk tjenestemanns­
utveksling. Faktum er at det har vært dalende interesse for ordningen i de seneste år. NFU var av den
oppfatning at man bør se på en annen måte å sikre
seg kontakt med – og kunnskap om – kriminal­
omsorgen i de øvrige nordiske land.
På NFU møtet ble det bl.a. foreslått at dagens ordning
avløses av en fagkonferanse for fengselsbetjenter/
verksbetjenter/klientbehandlere i friomsorgen. Kon­
feransen kan legges til landene etter tur og verts­
landet står ansvarlig for program m.m. Konferansen
kan holdes hvert år eller annet hvert år. NFU leder
skulle ta saken opp med ekspedisjonssjefene i 2008,
samt at nestlederen i NFU skulle ta kontakt med­Nordisk Råd for å se om det var mulig å hente ut penger
til slike konferanser.
Forbundet orienterte KSF om saken i informasjonsmøte 20. november.
15.2. Europeisk aksjonsdag
mot overfylte fengsler
EPSU (European of Public Service Unions) hadde en
markering den 28. februar om situasjonen i de europeiske fengslene. STL og forbundet gikk sammen om
91
markeringen i Norge ved at det var en demonstrasjon
utenfor Stortinget og med opptog til regjerings­
bygningen. Her ble et felles opprop overlevert justisministerens kontor. Oppropet inneholdt 13 punkter
om situasjonen i norsk kriminalomsorg, bl.a.:
Aldri mer soningskø og overfylte fengsler
En innsatt pr celle
Forsvarlige arbeidsforhold
Høgskole for kriminalomsorgen
Bedre lønnsforhold
Demonstrasjonen samlet ca 30 medlemmer fra begge
organisasjonene.
16. NFF som aktiv
medspiller i MOT
Forbundet meddelte organisasjonen MOT at de valgte
å avslutte samarbeidet med MOT.
17. Rådet for psykisk helse
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at forbundet
meldte seg inn i Rådet for psykisk helse den 24.
februar.
Forbundet mottok invitasjon til ordinært årsmøte og
medlemsmøte i Rådet for psykisk helse onsdag 18.
april 2007.
Forbundssekretær Asle Aase deltok på møtet.
18. Forsikringer
ved dødsfall og dekker dødsfall også på ektefelle/
samboer og barn under 21 år.
Erstatningssummene er fra kroner 6.033,- opp til
­kroner 57.373,-, avhengig av alder på avdøde.
­Forsikringen er obligatorisk for medlemmene, og
­premien som er kr 18,- pr. måned, trekkes i lønnen
sammen med LOfavør Fritidsulykkesforsikring.
Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer.
I 2008 betalte medlemmene en samlet forsikrings­
premie på kroner 606.716,-.
18.2 LOfavør Fritidsulykkesforsikring
LOfavør Fritidsulykkesforsikring er en ulykkes­forsikring
som gjelder i medlemmenes fritid.
Forsikringen har vært gjeldende fra 1. mars 1990, og
dekker ulykke i fritiden til medlemmet fyller 70 år.
Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer. Forsikringen er obligatorisk for medlemmene, og premien
som er kroner 5,- pr. måned, trekkes i lønnen sammen
med LOfavør Grunnforsikring.
I 2008 betalte medlemmene en samlet forsikrings­
premie på kroner 150.732,-.
18.3 LOfavør
Kollektiv hjemforsikring
Kollektiv hjemforsikring er en fullverdiforsikring for
innbo og løsøre. Forsikringen gjelder fra 1. januar 1974
og er obligatorisk for medlemmene, med unntak av 55
pensjonister som reserverte seg da forsikringen ble
innført i 1974.
Forbundet har forsikringer for våre medlemmer i
­SpareBank 1 Gruppen både gjennom LOfavør og forbundets egne avtaler. Betalende medlemmer trekkes
premiene i lønn, mens pensjonistene kreves premiene to
ganger i året gjennom avtale med Telecomputing AS.
Alle medlemmene fikk i 2008 forbundets forsikringsbrosjyre hvor alle forsikringene står omtalt.
Premien trekkes i tillegg til prosentkontingenten til
forbundet. Månedlig premie i 2008 var kroner 61,-,
som er en økning i premien på èn krone fra året før.
Aspirantene har gratis kollektiv hjemforsikring som
studentmedlemmer i LO. Forbundet betaler premien
kr. 200,- pr. år pr. medlem for aspirantenes kollektiv
hjemforsikring.
I 2008 betalte medlemmene og forbundet en samlet
forsikringspremie på kroner 2.032.292,-.
18.1 LOfavør Grunnforsikringen
18.4LOfavør Kollektiv reiseforsikring
Grunnforsikringen er den første forsikringen for­
bundet tegnet med daværende Samvirke forsikring.
Forsikringen har vært gjeldende fra 1. januar 1972, og
avløste forbundets tidligere forsikrings-/begravelseskasse. Grunnforsikringen er økonomisk «førstehjelp»
92
Forbundet har siden 1. juni 1994 hatt kollektiv reiseforsikring for alle medlemmer.
Forsikringen er vanlig reiseforsikring for medlemmet
med familie, inkludert avbestillingsforsikring.
Premien for 2008 var kroner 465,- i året som er en
økning i premien fra året før på kr. 9,- i året.
Premien trekkes hvert år i februarlønnen, mens nyinnmeldte medlemmer trekkes premie måneden etter
innmeldelse for den resterende del av året. Medlemmer over 75 år har gratis forsikring gjennom for­
bundet.
I 2008 betalte medlemmene og forbundet en samlet
forsikringspremie på kroner 1.352.220,-.
passiv tilmelding. Det vil si at en må reservere seg mot
forsikringen, dersom en ikke ønsker den. For å bli med
i forsikringen trenges ikke helseerklæring. Unntaket er
hvis en tidligere har reservert seg.
Samlet premie for 2008 var kroner 2.490.956,-.
I 2008 omfattet forsikringen 2.142 medlemmer, en tilslutning på 90 prosent av de som kan tilslutte seg
forsikringen.
18.5Reiseforsikring
for aspirantmedlemmene
18.8NFFs frivillige ulykkesforsikring
Aspirantmedlemmene har ikke kollektiv reise­
forsikring, men fra 1.4. 2008 kunne disse medlemmene tegne en frivillig reiseforsikring med samme
årspremie kr. 465,- som de andre medlemmene i forbundet.
Ved slutten av året var det 23 aspirantmedlemmer tilsluttet forsikringen.
18.6 LO favør Toppsikring
på reiseforsikringen
Toppsikring på reiseforsikringen ble innført i 2004
som et frivillig produkt. Gjennom å betale en tilleggspremie på kr. 420,- i året kan du få toppsikring på
reise­forsikringen. I toppsikringen er bl.a. kravet til
overnatting på reise opphevet, dvs. at en ikke trenger
overnatting for å være på reise.
Antall reisedøgn kan utvides fra 45 dager i den
­ordinære reiseforsikringen, til 90 dager med en tilleggspremie på kr 2.350,- i året, eller til 180 dager
med en tilleggspremie på
kr 6.550,- i året. Medlemmene kan også tegne toppsikring på reise 90 dager med en tilleggspremie på kr
2.650,- i året, eller reise 180 dager med en tilleggs­
premie på kr 7.945,- i året.
18.7 NFFs frivillige
gruppelivsforsikring
Forbundet har hatt frivillig gruppelivsforsikring for
yrkesaktive medlemmer siden
1. januar 1987. Det utbetales 5 G (grunnbeløpet i
­folketrygden) som er kroner 334.060,- ved medlems
død. Forsikringen opphører ved alderspensjon.
­Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer.
Premien for 2008 var kroner 98,- i måneden, som
trekkes i tillegg til prosentkontingenten for dem som
er tilsluttet forsikringen. Dette er en økning i premien
fra året før på åtte kroner i måneden. Forsikringen har
Forbundets ulykkesforsikring er en frivillig ulykkes­
forsikring for yrkesaktive medlemmer. Avtalen gjelder
fra 1. januar 1973 med endringer i avtalen fra 1. april
1991 og 1. januar 2004.
Forsikringen gjelder ulykkesskade hele døgnet, også
når en er på arbeid. Forsikringen har aktiv tilmelding.
Det vil si at medlemmene må gi beskjed til forbundet
dersom de ønsker forsikringen. Forsikringen opphører
ved alders- eller uførepensjon. Forsikringen gjelder
ikke aspirantmedlemmer.
Ytelsene er følgende: Død som følge av ulykke 3,5 G,
som utgjør kr 233.842,- og varig medisinsk invaliditet
som følge av ulykke 6 G, som utgjør kr 400.872,-.
Premien for 2008 var kroner 42,- i måneden, og den
trekkes i tillegg til prosentkontingent. Premien økte
med to kroner måneden fra året før. Samlet premie
for 2008 var kroner 220.091,-.
I 2008 var 418 medlemmer tilsluttet forsikringen, det
vil si 18 prosent av medlemmene, som er en nedgang
på 3 prosent fra året før.
18.9LOs samleforsikring
for tillitsvalgte
Forsikringen dekker løsøre og inventar som forbundet
og lokale avdelinger og grupper har, slik som
forenings­kontor. Forsikringen dekker ikke inventar på
hytter som foreningene eier.
Samleforsikringen er også en reiseforsikring når et
medlem er på organisasjonsmessig oppdrag for forbundet eller sin avdeling/forening. I tillegg er den
også en underslagsforsikring for forbundet og de
lokale avdelinger og foreningers tillitsvalgte.
Premien betales av LO sentralt, og er dermed gratis
for forbundet.
93
18.10 LOfavør Barneforsikring
Forbundet har hatt forsikringen siden 1995. Den er
frivillig for forbundets medlemmer,
og kan tegnes individuelt ved henvendelse til
­SpareBank 1. Forsikringen dekker bl.a. medlemmets
barn under 18 år ved varig medisinsk invaliditet som
følge av sykdom eller ulykke, med 30 G ved 100
­prosent invaliditet og 1 G ved barns død. Det kreves
ingen helseerklæring, og dette er en viktig medlemsfordel.
Premien, som betales direkte til SpareBank 1, var for
2008 kroner 1.372,-, en økning på kroner 90,- fra året
før.
18.11 LOfavør Ulykkesforsikring
Forbundet har hatt forsikringen siden 1995. Den er
frivillig. Forsikringen må ikke forveksles med for­
bundets egen ulykkesforsikring. LOfavør Ulykkes­
forsikring er en forsikring forbundets medlemmer kan
tegne individuelt ved henvendelse til SpareBank 1.
Forsikringen gjelder for medlemmet, ektefelle/samboer og hjemmeboende barn under 21 år.
Den dekker ulykkesskader i fritiden som fører til varig
medisinsk invaliditet eller død. Ytelsene ved invaliditet
er fra kroner 200 000,- til kroner 700 000,- og ved
død fra kroner
30 000,- til kroner 120 000,-, avhengig av familie­
sammensetning. Premien for 2008 var kroner 411,- i
året og den betales direkte til SpareBank 1. Dette er
en økning på kr. 12,- fra året før.
18.12LOfavør Bilforsikring
LOfavør Bilforsikring kom på markedet i 2005.
Dette som et resultat av at LO, forbundene og
­Sparebank1 Forsikring i flere år har ytret ønske om et
bilforsikringsprodukt for LOs medlemmer. I dagens
samfunn er det vanlig med både en og to biler i
­familien.
Fordelene med denne bilforsikringen er følgende:
• Standard bilforsikring i SpareBank 1 innholder det
vanlige med kasko, minikasko eller ansvars­
forsikring.
• I LOfavør Bilforsikring satses det på at medlemmene skal ha helt topp forsikringsvilkår.
• Her er noen av fordelene:
94
• LOfavør Bilforsikring priser LOfavør Topp Kasko lik
dagens kasko med leiebil.
• Markedets beste bonussystem – startbonus 30 %,
også for ungdom (i dag 20 %).
• Markedets beste egenandel kr 3000,- (i dag kr
4000,-).
• For familier med to biler får bil nr. 2 inntil 70 %
bonus (i dag 50 %).
• Ubegrenset leiebil.
• Doble summer på løsøre og fastmontert utstyr kr
20 000,-.
Premien på bilforsikring i SpareBank1 avhenger av bilmerke, hvor i landet en bor og alder.
Derfor er det ikke noe ensartet svar på hvor mye det
enkelte medlem sparer i kroner, men det kan fort bli
en tusenlapp eller to i året.
For de som i dag har forhøyet kaskoegenandel for å få
lavere premie, viderefører LOfavør Bilforsikring dette
med reduserte egenandeler.
18.13 LOfavør Husforsikring
Denne LOfavør husforsikring kom på markedet i 2005.
LOfavør Husforsikring er en fullverdiforsikring for
huset og til en rimeligere pris enn ordinær hus­
forsikring i SpareBank 1.
Vilkårene omfatter bl.a.:
sopp- og råteskader
redusert egenandel kr 3000,skade på bygning ved innsekter og dyr
utgifter til utryddelse av skadedyr eller innsekter
19. Justisvaktmester Arne
Berger og hustrus legat
Forbundet har administrert dette legatet siden 1993.
Med bakgrunn i at kapitalen i legatet er relativ liten
har legatstyret lagt til grunn at all avkastning av
denne skal legges til kapitalen for på sikt å få en
­høyere årlig avkastning. Avkastningen skal i følge
­statuttene bl.a. benyttes til å gi ansatte i kriminal­
omsorgen mulighet til å videreutdanne seg etter endt
Fengselsskole.
Legatets styre har i 2008 bestått: leder Geir Bjørkli,
sekretær/forretningsfører Harry Jakobsen, Rita Bråten,
Asle Aase, alle NFF og Knut Are Svenkerud, STL.
Legatets revisor er Tom Røisi, Asker, som arbeider vederlagsfritt.
Det har vært avholdt ett styremøte i legatet i 2008.
Legatets kapital pr. 1. januar 2008 var kroner
108.101,-.. Legatet har rentefond i ODIN Pengemarked
for kr 68 000,-. Det har ikke vært avkastning på rentefondet i 2008. Årsresultatet var i 2008 kr. 906,- i
overskudd som ble tillagt egenskapitalen.
Kapitalen var ved årets slutt gått ned til kroner
109.007,-.
95
96
Vedleggene
til
Årsmeldingen 2008
97
98
99
T= Totalt
100
17
20
850
83
62
72
25
1092
NFF i region nord
Direkte tilsluttede
SUM BETALENDE MEDLEMMER
Alderspensjonister
Uførepensjonister
Studentmedlemmer
Andre fritatte medl.
SUM MEDLEMMER
07
104
187
1989
101
431
1340
16
189
159
06
120
103
292
NFF i region sørvest
171
244
253
NFF i region vest
NFF i region sør
03
175
156
M
04
NFF i region nordøst
K
1. april 2008:
T
420
3081
42
172
163
514
2190
36
293
279
290
463
409
179
25
112
57
86
852
21
107
117
100
174
154
1132
K
246
16
196
147
181
295
259
2009
15
130
101
423
T
3141
40
242
158
509
2192
37
303
264
281
469
413
425
171
21
132
57
86
865
24
107
115
109
181
158
1161
K
235
21
193
148
177
289
263
2010
12
147
95
430
1326
M
31. desember 2008:
1340
M
1. oktober 2008:
Medlemsbevegelsen 2008
05
NFF i region øst
02
1. januar 2008:
01
Avd. nr. Navn:
K = Kvinner M=Menn
Vedlegg 1
T
3171
33
279
152
516
2191
45
300
263
286
470
421
406
K
1182
19
88
57
91
927
24
113
127
121
195
167
180
241
15
81
91
438
1381
23
209
155
188
291
274
2006
M
T
421
3188
34
169
148
529
2308
47
322
282
309
486
441
Vedlegg 2
Oversikt over medlemmer som er tildelt en utmerkelse
Forbundets gullmerke er i 2008 tildelt følgende medlemmer:
Navn:Forening:
Innmeldt dato:
Wenche Aslaksen Aurtande
Oslo Fengselsfunksj. Forening
01.04.83
Terje Bjørnseth
”
01.09.83
Bitte Hepsøe
”
01.08.83
Are Nygaard
”
01.01.83
Trond Henrik Pettersen
”
01.04.83
Bjørge Hjelmeland
Sarpsborg Fengselsforening
01.12.83
Finn Myrvold
NFF Ullersmo fengsel
01.03.83
Jan Arve Sunde
”
01.03.83
Odd Arvid Rustad
Ilseng Fengselsforening
01.02.83
Odd Arne Hellebergshaugen NFF Hamar fengsel
01.01.83
Knut Berntsen
NFFs lederforening nordøst
01.09.83
Johnny Olafsen
Sem Fengselsforening
01.02.83
Hilde Kjølner
Sandefjord Fengselsforening
01.04.83
Bernt Børresen
Kragerø Fengselsforening
01.02.83
Solveig Berntsen
Administrasjonsfor. reg. sør
01.04.83
Tom Arne Nilsen
”
01.12.83
Harald Grande
Stavanger Fengselstj.m.lag
01.03.83
Siv Elisabeth Knudsen
Bergen Fengselsfunksj. Forening 01.06.83
Nils Kristian Olsen
Nordland Kriminalomsorgsfor.
01.11.72
Vibeke Frøyland
Lederforeningen region nord
01.12.83
Forbundets hedersbevis er i 2008 tildelt følgende medlemmer:
Navn:Forening:
Innmeldt NFF Pensj.dato
Svein L. Kristiansen
Oslo Fengselsfunk. For.
01.12.68
Kåre Magnus Larsen
Stavanger Fengselstj.lag
01.01.71
Torstein Ropstad
NFFs enhetslederforening
01.07.73
Dag Nilsen
Oslo Fengselsfunk.For.
01.06.77
Aksel Krognes Pedersen
Moss Fengselsforening
01.09.76
Gunnar Engelsen
Bergen Fengselsfunk. For.
01.01.78
Ivar Johs. Haugnes
Helgeland Kriminaloms.f.
01.11.78
Nils Kristian Olsen
Nordland Kriminalomsorgsf.
01.11.72
Gudmund Seljenes
Tromsø Fengselsforening
01.03.73
Rune Smedsrud
Adm.foreningen sør
01.07.74
Stein Magne Birkeland
Åna Funksjonærforening
01.04.77
Olav Lindstad
NFF Hamar fengsel
01.05.76
01.01.08
01.01.08
01.02.08
01.04.08
01.04.08
01.06.08
01.06.08
01.07.08
01.07.08
01.07.08
01.08.08
01.08.08
Navn:Forening:
Svein Jarl Lund
Tore Stamnes
Bernt Malinen
Lars M. Rugland
Roar Jegtvolden
01.09.08
01.09.08
01.09.08
01.10.08
01.12.08
Innmeldt NFF Indre Østfold Fengselsf.
Trondheim Fengselstj.lag
Oslo Fengselsfunksj. For.
Åna Fengselsforening
Ringerike Fengselsfor.
Pensj.dato
01.04.75
01.03.75
01.01.71
01.08.73
01.04.75
Sigbjørn Nils Nevland
Jan Svendsen
Odd Arne Haugen
Lederfor. reg. sørvest
NFF Ila fengsel
Oslo Fengselsfunk.for.
01.05.74
01.03.78
01.11.75
LOs 40 års jakkemerke med diplom ble i 2008 tildelt følgende medlemmer:
Navn:Forening:
Innmeldt i LO:
Harry Eriksen
Oslo Fengselsfunksj. Forening
01.11.68
Per Olav Gravbrøt
”
15.09.68
Bjarne Johansen
”
01.08.68
Terje W. Nilsen
”
29.07.68
Einar Eriksen
”
01.10.61
Svenn Hansen
Arupsgate NFF-forening
01.12.68
Finn Roger Andresen
Bredtveit Fengselsforening
01.11.68
Tore Moen
Sarpsborg Fengselsforening
01.03.68
Thor Egil Auestad
NFF Ila fengsel
01.03.68
Henrik Skauge
”
01.04.68
Thorbjørn Nyhus
NFF Ullersmo fengsel
01.01.59
Bjørn Evenrud
NFF Hamar fengsel
01.10.68
Jon Ree
Drammen Fengselsforening
01.11.68
Sverre Eikenes
Kristiansand Fengselsf. For.
01.10.68
Ingvar Kydland
Åna Fengselsforening
01.08.68
Sverre M. Sollid
”
01.04.68
Arne Freddy Engelsen
Bergen Fengselsfunksj. For.
01.04.68
Erling Severinsen
Verdal Fengselstj.m.lag
01.05.68
Roe Roesen Karlsen
Tromsø Fengselsforening
01.03.68
Alf Bjarne Olsen
NFFs enhetlederforening
01.02.68
Harald Schjelderup
”
01.04.68
Erling Grøsnes
”
01.04.68
Herulf Johansen
”
01.04.68
31.12.08
31.12.08
31.12.08
Vedlegg 3
Oversikt over deltakerne på NFFs kurs
NFF sentralt
Forbundsskolen
Region øst/nordøst
Bjørn Vestly, øst
Øyvind Ottesen, nordøst
Jan Arve Blom,nordøst
Anne Stenslet, nordøst
Rita Henriksen, nordøst
Eva Pettersen, nordøst
Region sør/sørvest
Anne Marit Borg, sør
Ørjan Bondehagen, sør
Tobias Hofsøy, sør
Stine Klausen, sør
Terje Severinsen, sør
Kjell Omnes, sør
Tove T. Eek, sørvest
Ståle Kvalevåg, sørvest
Bjørn Tore Lassemo, sørvest
Hege C. Fehn, sørvest
Gunhild Hageland, sørvest
Kjetil Kallevik, sørvest
Anton Inge Fedje, sørvest
Steinar Olsen, sørvest
Anders Løvik, sørvest
Atle Torstensen, sørvest
Reidar Havås, sørvest
Jane Elin Owe, sørvest
Rune Vestbø, sørvest
Ellen Næss Hald, sørvest
Region vest/nord
Morten Aksdal, vest
Arild Eldholm, vest
Vivian Husdal, vest
Ann-Kristin Jensen, vest
Bjørn Kjetil Larsen, vest
Monika Lund, vest
Monica Måge, vest
Lill Marita Ottershagen, vest
Cecilie Pletten, vest
Sten Risvoll, vest
Terje Skaar, vest
Bjarte Engelsen Syse, vest
Ivar Sørheim, vest
Janne Teigland, vest
Ola L. Wullum, vest
Arnstein Kulseth, nord
Anita Skoglund, nord
Landsomfattende foreningslederkurs
– organisasjonskunnskap
Øst
Trond H. Pettersen
May Lise Olsen
Marit Lorås
Elin Dale
Lars Erik Olsen
Jorid Rishaug
Bjørge Hjelmeland
Cathrine Åneby
Jan Knutsen
Sylvia Lund Andersen
Espen Hvidsten
Nordøst
Alf Julsrud
Bente Ytterdahl
Stig Erik Karlsen
Bjørn-Steinar Hansen
Levi Tyriberget
Jan Birger Sveen
Jan Henning Opsahl
Per Erik Bjune
Kai Oliver Næss
Elin Marie Berntsen
Sør
Jonny G. Jørgensen
Anne Marit Borg
Kjell Andresen
Frode Megrund
Trond Sørensen
Hanne Kirsti Wahlberg
Dagfinn Albrigtsen
Per Chr. Solberg
Sten Kristian Brath
Ingeborg Kivle
Espen Jambak
Roar Nordbø
Einar Seierstad
Roar Stensnes
Silje Nymoen
Ingvar Kjørum
Terje Haugan
Maren-Anne Sletten
Sørvest
Bjørn Tore Gundersen
Fredrik Axelsen
Ellen M. Næss Hald
Elin-Sabine Hognestad
Gry Anita Flagstad
Tove Tjøstheim Eek
Asbjørn Skogland
Reidar Håvås
Siri Aasheim
Vest
Ronny Sleire
Monika Lund
Julie Jegtvolden
Egil Johnsen
Unn Storli
Jorunn Foss
Ole Bjarte Soltvedt
Tanja Farstad
Nord
Arnstein Kulseth
Svanhild Sørli
Monica Andersen
Elin Unosen Bendiksen
Hanne C. Hagen
Frank Pedersen
Nina Sørensen
Stian Hoftaniska
Stein Olav Erlandsen
Peder Myran
KRUS
Per Olav Grønningen
Knut M. Sørensen
Ingebjørg Dahle
Hovedtariffavtalen
Elin Dale, øst
Trond Pettersen, øst
Hilde Myhrer, øst
Bjørn Steinar Hansen, nordøst
Kai Oliver Næss, nordøst
Anne Rørvik, sør
Terje Haugan, sør
Roar Stensnes, sør
Bård Ivar Forberg, sørvest
Arnfinn Haaland, sørvest
Ivar Øie, vest
Jorunn Foss, vest
Hanne C. Hagen, nord
Stein S. Øverli, nord
Stein Olav Erlandsen, nord
Regionavdelingen i øst
Hovedavtalen/organisasjonskunnskap
Thomas Engebretsen
Anita Mari Hermansen
Trond Nilsen
Trond Pettersen
Bjørn Vestly
Jorid Rishaug
Maria Langsæter
Stian Hellerud
Jan Knutsen
Chris Larsen
Stein Bismo
Espen Hvidsten
Bjørge Hjelmeland
Ingrid Kristiansen
Lena Tindlund Ørmen
Anne Åstad
Marit Lorås
Lars Erik Olsen
Stine Rosten
Cathrine Åneby
Jill Espe
May- Lise Olsen
Regionavdelingen i nordøst
Hovedtariffavtalen/forsikringer
For ca. 70 medlemmer i region nordøst
Regionavdelingen i sør
Organisasjonskunnskap/hovedtariffavtalen
Anne Paulsen Rørvik
Stein Erik Eriksen
Christer Andersen
Halvor Killingstad
Jon Philip Læret
Jørgen Jentoft Olsen
Einar Pedersen
Terje Haugan
Thorbjørn R. Gjertsen
Turid Elisabeth Nyerød
Per Nielssen
Britha Olsrød
Trine Smith
Rolf A. Hansen
Finn Viggo Moland
Siv Laila Kippe
John Frøyland
Mai Britt Tveit
Wenche Myran
Nina Alvilde E. Christensen
Frode Megrund
Fredrik Andersen
Herbert Hansen
Gunnar Thim
Arne Wårheim
Regionavdelingen i sørvest
Hovedavtalen
Liv Jetlund
Hege Charlotte Fehn
Nina Haarberg
Ståle Kvalevåg
Bjørn Tore Gundersen
Hovedavtalen/organisasjonskunnskap
Olav Frivoll
Mikael Kristoffersen
Kate Bjerkholt
Astrid Kleppe
Marit Staakkan Gundersen
Roar Nordbø
Hege Schistad
Elin Kjersti Stein
Finn Augdal
Kjell Andresen
Hilde Kopland Sand
Linda Moen
Tove Eriksen
Grethe Synnøve Karlsen
Inger Irene Næss
Regionavdelingen i vest
Hovedtariffavtalen/arbeidstidsbestemmelser
Sten Risvoll
Bjørn Kjetil Larsen
Liv Rosenlund
Mona Marie Andersen
Ola L. Wullum
Gro Håheim
Anne Elin Kobbeltvedt
Hilde Matre
Petter Pettersen
Liv Ingebjørg Selberg
Hovedtariffavtalen
Ellen Næss Hald
Reidar Håvås
Asbjørn Skogland
Anita Torbjørnsen
Siri Aasheim
Karen Apeland
Margunn Fjetland
Bjørn Tore Gundersen
Live Jetlund
Ståle Kvalevåg
Ann Helen Hansen
Bård Ivar Forberg
Tove Eek Tjøstheim
Atle Torstensen
Anders Løvik
Elin Sabine Hognestad
Svein Ueland
Gry Flagstad
Arbeidsmiljøloven/Hovedtariffavtalen
Pål Westavik
Odd Henry Sandblåst
Tove Ramstad
Ivar Øyen
Unni Storli
Tanja Farstad
Arild Skutholm
Peder Løkseth
Lillian Guttormsen
Jorunn Roaldseth
Vivian Sæther
Marit Stavik Eriksen
Odd Bolme
Ketil Solli-Sæter
Hanne Lise Olsen
Nina Hårseth
Egil Johnsen
Kjartan Helland
Harald Ødegård
Roth Folkestad
Frode Johansen
Anders Wangsmo
Bjørn Berli
Torbjørn Fiskerstrand
Åshild Rosvoldaunet
Rolf G. Slinning
Vedlegg 4
Oversikt over deltakerne på LO Stat kurs
Trinn 3
Holmquist, Marianne, region sør
Næss, Inger Irene, region sør
Røine, Nina Merethe, region sør
Sørensen, Knut M, KAT
Jegtvolden, Julie, region vest
Strand, Sigbjørn Eide, region vest
Bondehagen, Ørjan, region sør
Henriksen, Ronald, region nord
Hofsøy, Tobias, region sør
Klausen, Stine, region sør
Kulseth, Arnstein, region nord
Backstrøm, Jonny, region nord
Sørensen, Knut M, KAT
Pedersen, Frank, region nord
Andersen, Monica, region nord
Holmquist, Marianne, region sør
Røine, Nina M, region sør
Rongved, Heidi, region vest
Severinsen, Terje Hassel, region sør
Engebretsen, Thomas, region øst
Borg, Anne-Marit, region sør
Trinn IV
Backstrøm, Jonny, region nord
Lorås, Marit, region øst
Severinsen, Terje Hassel, region sør
Sørensen, Knut M, KAT
Trinn V
Næss, Kai Oliver, region nordøst
Personalpolitikk
Lorås, Marit, region øst
Fallmo, Ørjan, region vest
Dalva, Tor, region sør
Flagstad, Gry Anita, region sørvest
Hognestad, Elin-Sabine, region sørvest
Rusdal, Anton, region sørvest
Røkke, Siri P., region sør
Julsrud, Alf, region nordøst
Vedlegg 5
Oversikt over deltakerne på AOF kurs
TOPPSKOLERING
Arbeidsmiljøskolen trinn 1
Margrethe Riple Aadland, region vest
Grunnkurs pedagogikk
Sølvi A Barth, region sør
Anne Paulsen, region øst
LO skolen - moduler
Modul læring
Anne Paulsen, region sør
Bente Bratvoldengen, region sør
Modul næringsliv og miljø
May Torunn Storaas, region øst
Arbeidsrett
Modul 2- arbeidsrettens rettskilder
Sylvia Lund Andersen, region øst
Modul 3- stillingsvern
Rita Bråten, NFF
Modul 4- kollektiv arbeidsrett 2
Rita Bråten, NFF
Ronny Sleire, region vest
Modul 5- individuell arbeidsrett 2
Rita Bråten, NFF
Modul 6- medbestemmelse og bedriftsdemokrati
Rita Bråten, NFF
Ronny Sleire, region vest
107
Vedlegg 6
Pressemeldinger
Kommentar til statsbudsjettet for kriminalomsorgen fra Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund (NFF) Mye ord- lite penger!
I budsjettet for inneværende år ble det avsatt 20 mill kroner for å styrke bemanningen, avskaffe alenevaktordningene, bedre arbeidstidsordningene og derved heve kvaliteten i straffegjennomføringen. Ved fordelingen av
disse midlene ble det avdekket at behovet var mye høyere enn det som var bevilget. Forbundet registrerer at
dette ikke følges opp i 09-budsjettet.
Vi konstaterer at det forbundet håpet var en forståelse fra justisministerens side for behovet en styrking av
fengslenes og friomsorgens driftsmidler, viser seg å være et blaff. 2009-budsjettet er i så måte like svakt som
tidligere års budsjetter
Ambisjoner uten tilførsel av midler
Den nylig framlagte stortingsmeldingen for kriminalomsorgen har store ambisjoner for innholdet i soningen og
høyere kvalitet i det faglige arbeidet.
Dette forutsetter en kraftig styrking av fengslenes og friomsorgens budsjett og bemanning. Forbundet krever
langt større innsats fra bevilgende myndigheter enn det som framgår av budsjettforslaget.
Budsjettet for 2009 inneholder ingen penger til styrking av bemanningen. Det er heller ikke bevilget nok penger
til forsvarlig drift av tiltak som allerede er opprettet. Mest kritisk vil det bli for de nyopprettede fengslene i
Fauske og på Evje, samt for forsvarlig bemanning av enhetene som skal drive med soning med elektronisk kontroll. Vi ser allerede nå at bemanningen i disse enhetene er for dårlig til at soningsformen kan fungere godt.
NFF reagerer også på at arbeidet med utskillelse av direktoratet er satt på vent.
Bemanningskrise- krav om større aspirantopptak
Det må tas opp 3 klasser ekstra i tillegg til de 170 aspirantene som er foreslått i budsjettet.
Mange fengsler har en bemanningskrise med mangel på fagutdannet personell og mangel på vikarer til å dekke
fravær.
Barn skal ikke være i fengsel
NFF protesterer mot planene om å bygge fengselsavdelinger med landsdekkende funksjon for barn slik regjeringen legger opp til i budsjettet. Dette er et fullstendig galt tiltak som vil medføre at barn og unge mellom 15 og
18 år for framtiden kommer til å forbli fengslenes ansvar.
Positive tiltak
NFF støtter regjeringens kriminalpolitiske visjoner, bl.a. styrkes bibliotektjenesten og tiltak mot rus i fengslene.
Dette er bra og er en oppfølging av tidligere løfter. Det legges stor vekt på å heve kvaliteten i soningen, noe forbundet er enig i. For å lykkes med dette, er det nødvendig å ha oppmerksomhet også mot de ansatte i kriminalomsorgen. Budsjettforslaget er i så måte ikke godt nok
Arbeidsforholdene og lønnssituasjonen til politiet/justissektoren
NFF har allerede sagt klart fra om at kriminalomsorgens ansatte må få en kraftig lønnsøkning i denne tariffperioden. NFF mener at oppgjøret i 2008 var en start, men det er langt igjen før vi har fått den lønnsøkningen som vi
mener etatens ansatte skal ha! Dermed støtter vi politiet i at lønnssituasjonen i justissktoren settes på dagsorden.
108
Når det gjelder bemanningssituasjonen som politiet beskriver er vi enig i at det er politikernes ansvar å utdanne
nok tjenestemenn i forhold til behovet. Situasjonen som beskrives i politiet er ganske lik den som er i kriminalomsorgen. NFF har krevd en økning i opptaket til KRUS for 2009 på to klasser (50 flere fengselsaspiranter) i tillegg
til det som står i budsjettforslaget for 2009. Grunnen er stor bruk av overtid, mange tomme stillingshjemler,
ansatte slutter på grunn av lønnsforholdene, ny arbeidsmiljølov, samt mange ufaglærte. Dette har NFF allerede
signalisert til politikerne og forbundet regner med at politikerne bruker mulighetene de har for å forbedre situasjonen, samt følger spillereglene i forhold til hovedtariffavtalen.
NAV - FILIALER I FENGSLENE GIR TRYGGERE SAMFUNN
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund foreslår at det etableres NAV-kontorer i de største fengslene som –
sammen med kriminalomsorgens egne ansatte – kan tilrettelegge for løslatelsen på en slik måte at tilbakeføringsgarantien blir mer enn bare tomme ord.
I Soria Moria lanserer regjeringen tilbakeføringsgarantien for innsatte i fengslene. Dette betyr at innsatte bl.a.
skal sikres bolig og arbeid når de løslates. Kriminalomsorgen er i dag langt unna dette målet; mange innsatte løslates uten bolig, uten arbeid eller skole og med vedvarende rusproblemer. Tilbakefallet til ny kriminalitet er stort:
60-70 prosent av de løslatte gjeninnsettes, mange etter kort tid.
Kriminaliteten er beregnet til å koste 60-100 mrd. Kroner hvert år. De fleste lovbruddene utøves av personer som
har sittet i fengsel tidligere, og som er løslatt uten at forutsetningene for å leve et kriminalitetsfritt liv er på
plass.
Reduseres tilbakefallet med 5 % spares samfunnet som store summer, det blir færre ofre og samfunnet blir tryggere for alle.
Alle bør støtte kravene til Politiets Fellesforbund!
Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund (NFF) organiserer de fleste tilsatte i kriminalomsorgen.
For våre medlemmer som arbeider i landets 50 stappfulle fengsler, er det lett å kjenne seg igjen i forbundsleder
Arne Johannesens beskrivelse av situasjonen i politietaten. Derfor er det ikke vanskelig for oss å støtte kravene
Politiets Fellesforbund (PFF). Svakere rekruttering, lite konkurransedyktig lønn, stort arbeidspress og et tøffere
kriminelt miljø er mange fengselsansattes hverdag og har vært det lenge.
Og la det være klart; NFF støtter (PFF) krav om bedre bemanning, økte ressurser og høyere lønn. Norsk politi er
ikke rustet til å møte dagens kriminalitetsbilde, folk kan ikke lenger regne med politiets assistanse når de trenger
hjelp. Dette er kritisk fordi trygghet for liv, helse og eiendom er et kjennemerke for velferdsstaten.
Oppklaringsprosenten er tragisk lav for noen typer kriminalitet og det er neppe noen enkeltfaktor som frister til
gjentatt kriminalitet mer enn liten risiko for å bli tatt. Faktum er at mange forbrytelser ikke engang blir påbegynt
etterforsket. Dette er direkte kriminalitetsfremmende! Mange regjeringer over mange tiår har ansvaret.
Kriminalomsorgen løser imidlertid ikke bemanningsmangelen ved å bruke uforsvarlig mye overtid, slik jeg forstår
situasjonen er i politiet. Kriminalomsorgen bruker ufaglært arbeidskraft, dvs. personer uten den toårige etatsutdannelsen som er kravet for å være fengselsbetjent. De gis en kort innføring, tildeles uniform, utstyres med
nøkler og alarmer og sendes ut i fengselsavdelingene. Selv om skikketheten til ekstrapersonalet er grundig vurdert og de gjør en god jobb, mangler de den formelle kompetansen som er helt nødvendig når et kriminelt levesett skal forsøkes endret. Tro det eller ikke; opptil en tredjedel av sikkerhetspersonalet i et fengsel kan bestå av
ufaglærte.
109
Vi bør alle håpe at PFF sine krav blir innfridd. Men jeg vil peke på et viktig poeng når politiressursene øker (det
kommer de til å gjøre, politilønnen også når tiden er inne for det!): Belastningene og presset på kriminalomsorgen vil øke omtrent proporsjonalt med bedre resultater i politietaten. Dette er ikke kriminalomsorgen i stand til å
håndtere med dagens ressurser. Køene til fengslene – som vi gjennom en kjempedugnad endelig har fått bukt
med – vil øke igjen. «Justiskjeden» er ikke sterkere enn det svakeste ledd!
PFF har på en resolutt måte vist det norske folk at politiet nærmest er i en krisetilstand. Formen PFF har valgt faller mange tungt for brystet, men motivene til PFF bør ingen stille spørsmål ved. Høyere lønn for belastningen ved
konstant risiko nemlig et aktverdig motiv, det er også økte ressurser fordi begge deler vil bidra til et tryggere
samfunn.
Det er trist å se at fagforeninger går ut mot hverandre slik tilfellet er nå. Derfor foreslår jeg at NFF og PFF støtter
hverandres kamp for medlemmenes arbeids- og lønnsvilkår og for at en viktig pilar i velferdssamfunnet styrkes;
vår felles oppgave, nemlig tryggheten til innbyggerne.
110
Vedlegg 7
Tilsettingsrådene i kriminalomsorgen
Forbundet har delegert ansvaret for oppnevningen av representanter i tilsettingsrådene til regionavdelingene.
I henhold til Personalreglement for embets- og tjenestemenn i kriminalomsorgen har forbundet vært representert med følgende tillitsvalgte i tilsettingsrådene i 2008:
Sentralt tilsettingsråd i kriminalomsorgen:
Representant: Rita Bråten
vararepresentant: Asle Aase
til 31.12.09
til 31.12.09
Kriminalomsorgens Utdanningssenter/KRUS:
Representant:
Knut M. Sørensen
Vararepresentant:
Geir Eskeland
til 31.12.09
til 31.12.09
Kriminalomsorgens IT-Tjeneste/KITT:
Representant:
Magne Johansen
Vararepresentant:
Trond Åge Kvalø
til 31.12.09
til 31.12.09
NFF i region øst:
Tilsettingsrådet for assisterende direktører og enhetsledere i region øst:
Representant:
Hilde Myhrer
til 31.12.08
Vararepresentant:
Trond Pettersen
til 31.12.08
Oslo fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Ingebjørg Nytrøen
Jon Eivind Bakke
til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Sandaker overgangsbolig og Arupsgate overgangsbolig:
Felles representanter for begge enhetene:
Representant (Sand):
Hanne Skjaker
til 31.12.08
Vararepresentant: Ole J. Eikum
til 31.12.08
Representant (Arup):
Dag Sandham
til 31.12.09
Vararepresentant:
Egil-Martin Gulla
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Fredrikstad fengsel :
Representant:
Arve Tømmerberg
Vararepresentant:
Tommy Kjelvik
til 31.12.09
til 31.12.09
Østfold Friomsorgskontor:
Representant:
Elisabeth Grøndahl
Vararepresentant: Øystein Hovden
Representant:
Helge Råberg
Vararepresentant:
Vigdis Edvardsen
til 31.12.08
til 31.12.08
til 31.12.09
til 31.12.09
111
Tilsettingsrådet ved Ravneberget fengsel:
Representant:
Ove Rishaug
Vararepresentant:
Asle Schultz
til 31.12.08
til 31.12.08
Tilsettingsrådet ved Oslo Friomsorgskontor
Representant:
Irene Henriksen
Vararepresentant:
Elin Dale
til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Moss fengsel
Representant:
Oddbjørn Larsen
Vararepresentant: Ola Solberg
til 31.12.09
til 30.04.09
Tilsettingsrådet ved Sarpsborg fengsel:
Representant:
Rino Andersen
Vararepresentant: Tom Herman Bye Andersen
til 31.12.08
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.09
til 31.12.09
Bjørge Hjelmeland
Lars Helgesen
Tilsettingsrådet ved Bredtveit fengsel:
Representant:
Kjell Sandmo
Vararepresentant:
Lise Andersen
til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Indre Østfold fengsel:
Representant:
Hilde Myhrer
Vararepresentant: Thomas Monstad
til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen region øst:
Representant:
Jan Popelka
til 31.12.09
Vararepresentant:
Otto Løvik
til 31.12.09
NFF i region nordøst:
Tilsettingsrådet ved Ila fengsel: Representant: Frank Eide Vararepresentant: Tronn Kjær
til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Ullersmo fengsel:
Representant: Herlaug I. Gullikstad Vararepresentant: Ronald Larsen til 31.12.08
til 31.12.08
Tilsettingsrådet ved Akershus friomsorgskontor:
Representant:
Karin Aaland
Vararepresentant
Ingunn Bekkestrand Børke
til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Kongsvinger fengsel:
Representant: Tommy Wang Vararepresentant:
Tom Svarva til 31.12.09
til 31.12.08
112
Tilsettingsrådet ved Ilseng fengsel:
Representant:
Torfinn Stensrud Vararepresentant:
Per Inge Martinsen til 31.12.08
til 31.12.08
Tilsettingsrådet ved Hamar fengsel:
Representant: Ola Busterud Vararepresentant: Jan Birger Sveen til 31.12.08
til 31.12.08
Tilsettingsrådet ved Hedmark og Oppland friomsorgskontor:
Representant:
Egil Brustuen
til 31.12.09
Vararepresentant: Liv Skogly til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Vestoppland fengsel avd. Valdres:
Representant: Stian Rosendal til 31.12.09
Vararepresentant: Per Erik Bjune til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Vestoppland fengsel avd. Gjøvik:
Representant: Per Erik Bjune
til 31.12.09
Vararepresentant:
Stian Rosendal
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Bruvoll fengsel:
Representant:
Bjørn-Steinar Hansen
Vararepresentant:
Kenneth Grønlien
til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen i nordøst:
Representant: Liv Henly til 31.12.08
Vararepresentant:
Ingen
Representant:
Vararepresentant:
Stig E Karlsen Pär Trygve Lie til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region nordøst:
Representant: Kai Oliver Næss til 31.12.09
Vararepresentant:
Jan Henning Opsahl
til 31.12.09
NFF i region sør:
§ 11.1 Tilsettingsrådet for tjenestemenn i regionadministrasjonen region sør:
Representant:
Anita Kjeldsen
til 31.12.09
Vararepresentant:
Tom Arne Nilsen
til 31.12.09
Tilsettingsrådet for ass. direktører og lokale enhetsledere i region sør:
Representant
Roar Stensnes
til 31.12.09
Vararepresentant
Anne Rørvik Ringerike fengsel til 31.12.09
Ringerike fengsel
Representant:
Vararepresentant:
Siri Sørlie
Ørjan Bondehagen
til 31.12.08
til 31.12.08
113
Hassel fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Anne Solveig Johannessen
Aina Sæther
til 31.12.08
til 31.12.08
Drammen fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Terje Torvet
Torbjørn Garmo
til 31.12.08
til 31.12.08
Drammen overgangsbolig og Buskerud friomsorgskontor:
Representant:
Siv Gaarder
til 31.12.08
Vararepresentant:
Jonny Gunnar Jørgensen
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant:
Kjell Andresen
Elin Kjersti Stein
til 31.12.09
til 31.12.09
Berg fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Erik Andersen
Finn O Moskvil
til 31.12.09
til 31.12.09
Bastøy fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Torbjørn Gjertsen
Siv Laila Kippe
til 31.12.09
til 31.12.09
Horten fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Toril A. Pettersen
Jan Smith Andersen
til 31.12.08
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant:
Dagfinn Albrigtsen
Karin Dimmen
til 31.12.09
til 31.12.09
Sandefjord fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Trond Marthinsen
Liv M Rise
til 31.12.08
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant:
Jeanett Foyn Moe
Marit Evju
til 31.12.09
til 31.12.09
Larvik fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Stian Hovstø
Robert Langevei
til 31.12.09
til 31.12.09
Sem fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Odd Wilhelm Olsen
Britt Bondal
til 31.12.08
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant: Johnny Olafsen
Lisbeth Martinsen
til 31.12.09
til 31.12.09
114
Hof fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Sølvi Herland
Linda Mathisen
til 31.12.08
til 31.12.08
Vestfold friomsorgskontor:
Representant:
Inger Johanne Solbue
Vararepresentant:
Kristin Bjarkøy
til 31.12.09
til 31.12.09
Skien fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Stig D Nielssen
Arnhild Gjærum Knudsen
til 31.12.09
til 31.12.09
Kragerø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Heidi Brøske
Arild Minde
til 31.12.08
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant:
Jan Gundersen
Anund Bratlid
til 31.12.09
til 31.12.09
Telemark friomsorgskontor:
Representant:
Roar Nordbø
Vararepresentant:
Marit Staakan Gundersen
til 31.12.09
til 31.12.09
NFF i region sørvest:
Tilsettingsrådet for tjenestemenn ved regionadministrasjonen i region sørvest:
Representant:
Liv Ohrstrand
til 31.12,08
Vararepresentant:
Grete Saurdal
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant:
Bjørg Lindebø Sigbjørn Nevland til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet for ass .direktører og lokale enhetsledere region sørvest
Representant:
Arnfinn Haaland
til 31.12.09
Vararepresentant:
Margunn Fjetland
til 31.12.09
Arendal fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Ståle Kvalevaag
Nina Haarberg til 31.12.08
til 31.12.08
Kristiansand fengsel:
Representant:
Vararepresentant: Kjetil Kallevik
Tore Sørensen til 31.12.08
til 31.12.08
Agder friomsorgskontor:
Representant:
Torill Thorsen
Vararepresentant:
Bente Berg
til 31.12.09
til 31.12.09
115
Åna fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Svein Ueland
Anne Kydland
til 31.12.08
til 31.12.08
Stavanger fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Tage Tovan Grete Krogstie
til 31.12.09
til 31.12.09
Haugesund fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Roald Toft
Hege Kipperberg
til 31.12.08
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant:
Frank Karoliussen
Lars Reiersen
til 31.12.09
til 31.12.09
Sandeid fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Ivar Tokheim
Torbjørn Indrebø
til 31.12.08
til 31.12.08
Representant:
Vararepresentant:
Rune Vestbø
Edvin Marvik
til 31.12.09
til 31.12.09
Auklend overgangsbolig og Rogaland friomsorgskontor
Representant:
Ove B Wilson til 31.12.09
Vararepresentant:
Ann Helen Hansen
ti 31.12.09
NFF i region vest:
Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region vest:
Representant: Jorunn Foss
til 31.12.09
Vararepresentant: Margrethe Ådland
til 31.12.09
Hordaland friomsorgskontor:
Representant: Ann Elin Kobbeltvedt
Vararepresentant: til 31.12.09
Vik fengsel:
Representant: vararepresentant: Representant:
Vararepresentant:
Stig Rune Grønsberg
Pål Skaugerud
Tord Håvardstun
Morten Pettersen
til 31.07.09
til 31.12.08
til 31.12.08
til 31.12.09
til 31.12.09
Sogn og Fjordane friomsorgskontor:
Representant: Synnøve Melvær
vararepresentant: Tord Håvardstun
til 31.12.09
til 31.12.09
Hustad fengsel:
Representant: vararepresentant: til 31.12.08
til 31.12.08
116
Ivar Øyen
Jannicke Popelka
Møre og Romsdal friomsorgskontor:
Representant: Ola Wullum
Vararepresentant: Bjørn Helge Larsen
til 31.12.09
til 31.12.09
Bergen fengsel m/avdeling Osterøy: Representant: Arne Toft
Vararepresentant: Arne Bruun
til 31.12.08
til 31.12.08
Ålesund fengsel:
Representant: Vararepresentant: til 31.12.09
til 31.12.09
Anders Wangsmo
Rolf Gunnar Slinning
Regionadministrasjonen region vest:
Representant: Jan Ove Kollanes
Vararepresentant:
Ann Hege Brustad
til 31.12.09
til 31.12.09
NFF i region nord:
Regionadministrasjonen i region nord:
Representant:
Per Holm
Vararepresentant:
Stein Olav Erlandsen
til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region nord:
Representant:
Stein Olav Erlandsen
til 31.12.08
Vararepresentant:
Svanhild Sørli
til 31.12.08
Trondheim fengsel:
Representant:
Representant:
Mette Buhagen
Lisbeth Solem, fra 20.10.08
til 20.10.08
til 31.12.08
Vararepresentant:
Vararepresentant:
Merete D. Kjeldstad
Martin Staur
til 20.10..08
fra 20.10.08 til 31.12.08
Verdal fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Arnstein Kulseth
Knut Roar Grande
til 31.12.09
til 31.12.09
Friomsorgskontorene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag:
Representant:
Johnny Bäckstrøm
til 31.12.09
Vararepresentant:
Wenche Bjugan
til 31.12.09
Mosjøen fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Arnt Åge Rønning
Yngvar A. Hansen
til 31.12.08
til 31.12.08
Bodø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Janne Liss Jonassen
Jon Inge Tangstad
til 31.12.08
til 31.12.08
117
Nordland friomsorgskontor:
Representant:
Greta Grubstad
Vararepresentant:
Tonje Wierdalen
til 31.12.09
til 31.12.09
Bodø overgangsbolig:
Representant:
Vararepresentant:
Snorre Storli
Bjørnar Jensen
til 31.12.09
til 31.12.09
Tromsø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Nils Dahl
Trond Bjørnar Pedersen
til 31.12.09
til 31.12.09
Vadsø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Roar Olsen
Stig Vigen
til 31.12.08
til 31.12.08
Friomsorgskontorene i Troms og Finnmark:
Representant:
Nina Sørensen
Vararepresentant:
Marte Breisjøberg
118
til 31.12.09
til 31.12.09
Vedlegg 8
Oversikt over kvinneandelen i NFF
Tallene er fra 31.12. 2008
1. Antall medlemmer
Alle medlemmer
Yrkesaktive medlemmer
Totalt
3188
2308
Kvinner
1182
927
Menn
2006
1381
2. Kvinner og menn i forbundets valgte ledelse
Leder
Nestleder
Andre heltidstillitsvalgte i forbundet sentalt enn leder
Totalt
Kvinner
1
1
1
2
Menn
1
2
3. Antall kvinner og menn i valgte organer på sentralt nivå
Totalt
Sentralstyret
10
Forhandlingsutvalget
3
Kvinner
3
1
Menn
7
2
4. Antall kvinner og menn i regionavdelingene
Ledere
Nestledere
Andre styremedlemmer (ikke varamedlemmer)
Totalt i regionstyrene (ikke varamedlemmer)
Totalt
6
6
40
52
Kvinner
2
3
14
19
Menn
4
3
26
33
5. Antall kvinner og menn i lokalforeningene
Leder
Nestleder
Øvrige styremedlemmer (ikke varamedlemmer)
Totalt i styrene (ikke varamedlemmer)
Totalt
72
66
235
373
Kvinner
23
24
110
157
Menn
49
42
125
216
119
120