1. No category

 Utviklingspotensial for fenomenbasert turisme Forprosjekt av Merete Kvamme Fabritius Jarle Løvland Evgueni Vinogradov NF-­‐rapport nr. 5/2013 ISBN-­‐nr.: 978-­‐82-­‐7321-­‐643-­‐4 ISSN-­‐nr.: 0805-­‐4460 P.b. 1490, 8049 Bodø Tlf.: 75 51 76 00/Telefaks: 75 51 72 34 REFERANSESIDE -­‐ Rapporten kan også bestilles via [email protected] Tittel Offentlig Utviklingspotensial for fenomenbasert tilgjengelig: Ja ISBN nr. turisme NF-­‐rapport nr.: 5/2013 ISSN 0805-­‐4460 Dato: 31. august 2013 978-­‐82-­‐7321-­‐643-­‐4 Ant. sider og bilag: Forfattere Prosjektansvarlig (sign): Jarle Løvland Jarle Løvland Merete Kvamme Fabritius Forskningsleder: Evgueni Vinogradov Einar Lier Madsen Prosjekt Oppdragsgiver Forprosjekt: Utviklingspotensial for Arena Innovative Opplevelser/VinterTroms AS fenomenbasert turisme Oppdragsgivers referanse Sammendrag I rapporten er det oppsummert inn-­‐
Emneord trykk og erfaringer fra en forstudie som er gjort på oppdrag fra bedriftsklyngene VinterTroms og Arena Naturfenomener Innovative opplevelser. Fem case som er sammenlign-­‐
Opplevelsesbasert reiseliv bare med nordnorske naturfenomener er belyst og Destinasjonsutvikling kommentert i forhold til hvordan fenomenbasert Tilgjengelighet turisme kan bidra i utviklingen av destinasjoner i nord. Erfaringene viser at naturfenomener i form av Keywords spesielle (arktiske) lysforhold og beliggenhet i perifere strøk ser ut til å ha en viktig attraksjonskraft i Natural phenomena seg selv, utover de aktiviteter og opplevelsesbaserte Experience based tourism tilbud som er blitt utviklet de seinere årene i reise-­‐
Destination development livet. Økt bruk av natur og fenomener vil kreve en økt Accessibility bevissthet i forhold til å ta hensyn til gjestenes kultur og forhold til naturbruk. Det er liten tvil om at det er nødvendig å satse på økt kunnskap om hvordan man tilrettelegger utnyttelsen av naturfenomen som et element i nordnorske reiseliv. Fokus må da rettes nærmere mot både forståelsen av fenomenene i seg selv, hvordan de oppfattes i ulike kulturer og geografiske markeder, samt hvilke grep som kan gjøres for å la disse bli motor i en mer helårlig reiselivssektor og sortiment av opplevelser i nord. Andre rapporter innenfor samme forsknings-­‐
prosjekt/program ved Nordlandsforskning Salgspris NOK Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter. FORORD
En rekke land i verden har basert sin turisme på de samme eller sammenlignbare naturfenomener og naturressursene som vi finner i Norge, dette gjelder for eksempel både Canada, Grønland, Island, Skottland, Chile og New Zealand. Vårt forhold til natur er kontekstavhengig, men en rekke evolusjonære teorier tar utgangspunkt i at mennesket har behov for natur og noen hevder at mennesket har en medfødt fasinasjon for andre livsformer. Et liv uten kontakt med natur, dyr og planter vil derfor være helsemessig ugunstig for oss. Eksempelvis beskriver Kaplan & Kaplans miljøpsykologiske teori hvordan naturen har innvirkning på helsen. En teori som er basert på 20 års studier, og som beskriver hvordan opphold i naturen reduserer stress, mental tretthet og fremmer rehabilitering hos mennesker. (Miljøverndepartementet T-­‐ 1471, 2009) 2007 regnes som det første året hvor majoriteten av jordas befolkning bor i byer. Økende urbanisering skaper grunnlag for verdsetting av natur og opplevelseskvaliteter som en økende kontrast til gjesters vanlige erfaringer, og utgjør derfor et eget og kanskje voksende reisemotiv. Natur-­‐ og kulturbaserte opplevelser er et raskt voksende område av opplevelsesturisme. Dette har kanskje også vært medvirkende til at man i fellesmarkedsføringen av Nord-­‐Norge går videre fra det nasjonale slogan «Powered by Nature» til «Enter the World of Natural Wonders» for å å understreke landsdelens rikdom på og tilgjengelighet til unike naturkvaliteter. Naturfenomen utgjør en av fire områder av natur-­‐ og kulturressursbasert reiseliv i nord som er grunnlaget i Nordnorsk Reiselivs strategiske markedsplan fram mot 2015. I nord er kanskje midnattssolen og nordlyset noe av det vi forbinder med begrepet fenomenbasert turisme, og som er godt etablert som drivere av besøk og opplevelser. Også andre naturbaserte fenomener i form av malstrøm (Saltstraumen/Moskenesstraumen), marine arter, dyreliv, fugler og geologi vil også kunne danne grunnlaget for fenomener med stor attraksjonskraft. Naturfenomen varierer mye når det gjelder hvor stedsspesifikke de er og hvilket grunnlag de gir for kommersiell utnyttelse, selv om svært mange destinasjoner i landsdelen vil ha mulighet til å kunne dra nytte av disse i noen grad. En viktig forutsetning er hvor god tilgjengeligheten til fenomenet er i form av infrastruktur og transportmuligheter. 1 Eksempelvis vil nordlys være tilgjengelig for en rekke land innenfor områdene rundt polpunktene i nord og sør. Dette gir mulighet for mange aktører å dra nytte av fenomenet, men da i konkurranse med andre. I dette forprosjektet er målet å se nærmere på og sammenligne erfaringer i andre (konkurrent)land, og deres erfaringer med å benytte naturfenomener som en satsing og spissing av sin strategi for å utvikle lønnsom og voksende opplevelsesturisme med gjester både fra Norge og andre land. Vi takker bedriftsnettverkene VinterTroms og Arena Innovative Opplevelser for oppdraget og håper funn og sammenhenger som er blitt belyst i forprosjektet kan følges opp som et utviklingsområde for nordnorsk reiseliv. Se oftere mot nord Gå mot vinden, du får rødere kinn. Finn den ulendte stien. Hold den. Den er kortere. Nord er best. Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel. Gå mot vinden. Klyv berg. Se mot nord. Oftere. Det er langt dette landet. Det meste er nord. Av Rolf Jakobsen 2 INNHOLD
FORORD ...............................................................................................................................1 SAMMENDRAG ...................................................................................................................5 INNLEDNING .......................................................................................................................8 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 2. TEORIGRUNNLAG .................................................................................................22 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. PROBLEMSTILLINGER ......................................................................................................... 8 UNDERSØKELSESOPPLEGGET ...................................................................................................... 9 VURDERING AV CASE OG LÆRINGSMULIGHETER ........................................................................... 10 FENOMENBASERT TURISME I NORGE .............................................................................. 12 NOEN AKTUELLE NORSKE NATURFENOMEN ................................................................................. 15 NATURFENOMEN OG OPPLEVELSESSKAPING ................................................................................ 16 NATURFENOMEN I DESTINASJONSMARKEDSFØRING ..................................................................... 19 NATURBASERTE KONKURRANSEARENAER ................................................................................... 21 NATURFENOMEN I ET KULTURELT OG INSTITUSJONELT PERSPEKTIV .................................................. 22 TYPOLOGI OG DIMENSJONER .................................................................................................... 23 NATURFENOMENER SOM OPPLEVELSESDIMENSJON ...................................................................... 26 FAKTORER SOM PÅVIRKER ØKONOMISK POTENSIALE AV TURISMEMÅL ............................................. 28 MARKEDSMESSIG POSISJONERING OG RELEVANS .......................................................................... 29 PRESENTASJON AV 5 INTERNASJONALE CASES ........................................31 3.1 VALGKRITERIER ...................................................................................................................... 31 3.2 TILBAKEMELDINGER FRA BESØKENDE – TRIPADVISOR ................................................................... 32 3.3 POINT BARROW, ALASKA (USA): «THE TOP OF THE WORLD» ......................................... 33 3.3.1 KORT BESKRIVELSE ............................................................................................ 35 3.3.2 Tilbakemeldinger på Tripadvisor ...................................................................... 41 3.3.3 Relevans for nord-­‐norsk reiseliv ........................................................................ 42 3.4 CASE 2: KAMCHATKA; RUSSLAND; VULKANER OG BJØRNELAND ..................................................... 43 3.4.1 KORT BESKRIVELSE ............................................................................................ 43 3.4.2 Tilbakemeldinger Tripadvisor ........................................................................... 47 3.4.3 Relevans for nord-­‐norsk reiseliv ........................................................................ 48 3.5 CASE 3: YELLOWKNIFE, NWT; AURORA BOREALIS ........................................................... 49 3.5.1 KORT BESKRIVELSE ............................................................................................ 50 3.5.2 Kommentarer på Tripadvisor ............................................................................ 57 3.5.3 Overførbarhet til Nord – Norge ........................................................................ 57 3.6 CASE 4. YTRE HEBRIDENE, SKOTTLAND; HVALSAFARI ................................................................... 58 3.6.1 KORT BESKRIVELSE ............................................................................................ 59 3.6.2 Kommentarer på Tripadvisor ............................................................................ 72 3.6.3 Overførbarhet til nordnorske forhold ............................................................... 73 CASE 5: FÆRØYENE – «FUGLEKIKKERENS PARADIS» .............................................................................. 74 3.6.4 KORT BESKRIVELSE ............................................................................................ 74 3 3.6.5 Kommentarer på Trip Advisor ........................................................................... 80 3.6.6 Overførbarhet til nordnorske forhold ............................................................... 81 4. DISKUSJON AV CASENE – ANALYSE ............................................................... 82 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 5. NATURFENOMEN SOM MOTOR I REISELIVSUTVIKLING .................................................................... 82 NATURFENOMEN I STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLING ..................................................................... 84 NATURFENOMEN OG DESTINASJONSUTVIKLING ........................................................................... 85 INFRASTRUKTUR OG TILGJENGELIGHET ....................................................................................... 86 SESONGMESSIGE FORUTSETNINGER .......................................................................................... 88 KULTURELLE FORUTSETNINGER ................................................................................................. 89 KUNNSKAPSBEHOV OG -UTVIKLING ............................................................. 90 5.1 KUNNSKAPSMESSIGE IMPLIKASONER .......................................................................................... 90 5.1.1 Kunnskapsbehov om natur-­‐ og fenomenskapt opplevelsesverdi ...................... 90 5.1.2 Økoturisme og bærekraft ................................................................................. 91 5.1.3 Fellesgodeforvaltning og –bruk ........................................................................ 92 5.1.4 Helhetlig destinasjonsutvikling og –organisering ............................................ 92 REFERANSER ................................................................................................................... 94 4 SAMMENDRAG
Rapporten sammenfatter resultatene av en forstudie Nordlandsforskning har gjort på oppdrag for klyngene Arena Innovative Opplevelser (Nordland) og Arena Lønnsomme Vinteropplevelser (Troms), med VinterTroms som felles oppdragsgiver. Klyngene har iverksatt forstudien for å kunne få fram en kunnskapsstatus som nærmere beskriver potensialet for nordnorsk fenomenbasert turisme i et internasjonalt perpektiv. Forstudien har bestått i å foreta en gjennomgang av et mindre antall cases som dokumenterer naturfenomen som er relevante og kan sammenlignes med de vi finner i Nord-­‐Norge. Bakgrunnen for studien er bl.a. den økte vektlegging av naturfenomener som er lagt til grunn for profilering og merkebygging i strategien til Nordnorsk Reiseliv. Nyere konkurrentanalyser peker også på at konkurransefortrinn er mer knyttet til hvordan kunnskap utvikles om utnyttelsen av ressursene enn til ressursgrunnlaget i seg selv. I så måte bidrar økt kunnskap om fenomenbasert næringsutvikling i nordnorsk reiseliv til en mer konkurransedyktig og kunnskapsbasert næringsutvikling innenfor opplevelsesbasert nærings-­‐ og samfunnsutvikling i landsdelen. I rapportens innledende kapittel gjennomgås hovedproblemstillinger knyttet til økt satsing på utnyttelse av fenomener som drivkraft for utvikling av et mer konkurransedyktig og opplevelsesbasert reiseliv. Hovedbegrunnelser for en slik satsing er foruten Nord-­‐Norges sterke posisjon på natur-­‐ og kulturressurser sammenlignet med konkurrenter, og at dette er et felt man finner godt etablert hos konkurrenter både i naboland og mer fjerntliggende land som New Zealand og Canada. I kapittel 1 settes fokuseringen mot fenomenbasert turisme inn i ulike perspektiver for å belyse bakgrunn, utviklingstrekk og forståelsesrammer som har betydning for videre utvikling. I kapittel 2 gjennomgås noe av det vi oppfatter som en relevant teoretisk og kunnskapsmessig bakgrunn for fenomenrelatert kunnskapsutvikling. Dette omhandler en gjennomgang av naturfenomener i et kulturelt og institusjonelt perspektiv, kategorier og kjennetegn ved fenomener og faktorer som bestemmer 5 deres opplevelsesmessige innhold og relevans for naturbruk, reiseliv og destinasjonsutvikling. I kapittel 3 gis en oversikt over de fem casene som studien har kartlagt. Innenfor såkalt kapp-­‐turisme er Point Barrow i Alaska trukket frem som en referanse som har noen fellestrekk med Nordkapp og andre lignende geografiske punkter i Arktis/Antarktis. I forhold til utnyttelse av særlig verdifulle naturområder og fenomener som vulkaner og natursafari har vi sett på utviklingen av natur-­‐ og kulturbasert turisme på Kamchatka-­‐halvøya i Beringstredet. Regionen fremviser en stor konsentrasjon av aktive vulkaner i kombinasjon med store muligheter for natursafari, jakt og friluftsliv, og det er etablert salgskontorer i Europa og viktige markedsland. For sammenligning i forhold til polarlys/nordlys har vi gjennomgått materiell som beskriver oppbyggingen av nordlysturisme og andre attraksjoner i Yellowknife, North West Territories, Canada. Caset understreker noen av de samme problemstillinger som vi kan identifisere i forbindelse med veksten av nordlysturisme i Nord-­‐Norge; ikke minst samspillet mellom naturfenomen og andre mer urbane tilbud som bidrar til attraktivitet for destinasjonen. De vestlige og ytre delene av Skottland (Hebridene) er sammenlignbare til naturfenomener vi finner i Nord-­‐Norge i form av store konsentrasjoner av fuglearter og marine arter i kombinasjon med spektakulær og variert kystsone og malstrømmer. I det siste caset fra Færøyene har vi sett på beskrevet hvordan øygruppen er under utvikling som destinasjon for fugletitting og natursafari, til tross for begrensninger i tilgjengelighet og infrastruktur. Internasjonalt blir tilgangen både de naturbaserte attraksjoner, historie og kultur, og lokalsamfunn som helhet, beskrevet som særegen og avgjørende motivasjon hos turister. Erfaringer herfra og fra Skottland gir også referanser til hvordan nye nordnorske destinasjoner basert på internasjonal fugletitting kan formidle sitt innhold og utvikle relasjoner med viktige markedsland og kundegrupper. I kapittel fire har vi knyttet sammen kommentarer fra gjennomgangen av casene og hvilke strategiske og næringsmessige implikasjoner dette kan ha for økt satsing på fenomenbasert turisme. Vi finner det godt begrunnet at Nord-­‐Norge bør satse på å hente ut dette potensialet gjennom kunnskaps-­‐ og næringsutvikling. Dette skyldes både den rike tilgangen og betydelige tilgjengeligheten vi har i form av samfunnsstruktur og infrastruktur i landsdelen, samt at naturfenomener gir grunnlag for en større bredde av opplevelsesbaserte tilbud og kan fungere som en 6 motor for videre reiselivsutvikling. En slik fokusering på natur og fenomener vil også ekspandere reiselivets betydning for lokalsamfunnsutvikling og bosetting, noe som også bidrar til å understøtte utvikling av øvrige opplevelsesbaserte tilbud av tjenester og produkter. Avslutningsvis har vi oppsummert noen hovedfunn fra forstudien mhp kunnskapsbehov som vi synes casegjennomgangen og sammenligning mot tilsvarende nordnorske fenomener gir grunnlag for, dersom naturfenomener skal kunne utnyttes så bredt og målrettet som mulig i utviklingen av attraktive produkter og destinasjoner i landsdelen. I forhold til de kunnskapsmessige implikasjoner av forstudien peker vi i kapittel 5 på at reiselivets (og andre næringers) økende behov for å vektlegge økosystemvirkninger og –forutsetninger for sin verdiskaping og bærekraft, har behov for en videre utvikling av kunnskapsgrunnlaget utover den oppbygging som har vært gjort i tilknytning til opplevelsesskaping og –design. Ny kunnskap må supplere eksisterende kunnskaps-­‐ og erfaringsutvikling slik at man får fram det særlige grunnlaget natur og fenomener representerer som opplevelsesverdi, og konsekvensen av dette. En slik utvidelse av ressursgrunnlaget og forståelsesrammen vil måtte involvere kunnskapsanvendelse og –utvikling fra flere felter som i dag ikke er svært synlige. Økoturisme og bærekraft vil være faktorer som vil påvirke reiselivsutvikling og hvilke forretningsmodeller som kan utvikles for å sikre en lønnsom næringsutvikling i landsdelen. Nye tilnærminger og kunnskapsområder (som økologisk økonomi) vil også få en mer fremtredende betydning i det relevante kunnskapsgrunnlaget reiselivet får mer behov for. I dette inngår også mer omfattende kunnskaps-­‐ og metodeutvikling knyttet til verdsetting og forvaltning av fellesgoder og økosystemressurser slik at diversitet og tjenesteproduksjon kan utnyttes og forvaltes på forutsigbar og langsiktig basis. Vi ser også at en mer helhetlig tilnærming til næringsutvikling og innovasjon med økt utnyttelse av naturfenomener vil påvirkes sterkt av hvordan de institusjonelle rammene og organiseringen utvikles. Utfordringer vil være knyttet til både hvilke utgangspunkter destinasjoner har for satsing på type fenomener, lokalisering (sted) og hvordan man over tid kan videreutvikle destinasjonene i retning av mer sammensatt og lønnsom opplevelsesbasert verdiskaping. Institusjonelle løsninger vil også avhenge av kulturelle særtrekk ved kundene som forutsetning for naturbaserte opplevelsesskaping i landsdelen. 7 INNLEDNING
Arena Innovativ Opplevelser har gjennom sitt arbeid identifisert et behov for mere kunnskap om det som kan kalles fenomenbasert turisme. I samarbeid med Arena Lønnsomme Vinteropplevelser har man derfor tatt initiativ til å innhente mere kunnskap om dette. En undersøkelse av potensialet for å utvikle fenomenbasert turisme med utgangspunkt i natur, er interessant i seg selv. Men det er interessant med også med tanke på den nasjonale målsettingen om utvikling av mere helårsturisme og helårs sysselsetting, og/eller en utvidelse av sommer-­‐sesongen. I dette forprosjektet legges det vekt på naturbaserte eller naturlige fenomener som danner eller kan danne grunnlag for reiseliv og opplevelsesskaping. Oppdragsgiver ønsker at det innhentes ny og/eller mer kunnskap gjennom nærmere studier av etablerte internasjonale turist-­‐attraksjoner basert på naturfenomener som er sammenlignbare med, og ikke minst relevante for (nord)norske forhold. Læringsaspektet står sentralt i denne sammenhengen. Ved mere inngående studier av utvalgte naturbaserte reiselivsdestinasjoner er målsettingen at norske reiselivsbedrifter skal kunne dra fordeler av andre destinasjoners kunnskap og erfaringer. Forprosjektet er et samarbeid mellom Arena-­‐prosjektene Innovative Opplevelser i Nordland og Lønnsomme Vinteropplevelser i Troms, og ble etablert på bakgrunn av at aktørene ser et økende kunnskapsbehov på dette område. 1.1
PROBLEMSTILLINGER
Innovasjon Norge kartlegger løpende oppfatninger ute i markedene av norsk reiseliv og norske reisemål, bl.a. gjennom de såkalte Optima-­‐undersøkelsene. Rapportene oppsummerer hovedtrekkene i de tilbakemeldinger som gis i undersøkelsene av Norge som reisemål, men det savnes kanskje noe når det gjelder særlige og regionale variasjoner. I undersøkelser av hva som oppfattes som særegent og verdifullt i forbindelse med turisters opplevelse av Nord-­‐Norge, blir natur-­‐ og kulturgrunnlaget ofte 8 fremhevet. Både tilgjengeligheten, bredden og det unike innholdet preger oppfatninger av de opplevelser som utenlandske turister sitter igjen med etter et besøk i landsdelen. Samtidig er avstander og kommunikasjonsmuligheter viktige forutsetninger for tilgjengelighet, kvalitet og lønnsomhet. Et generelt høyt kostnadsnivå er en utfordring i forhold til konkurrenter med tilsvarende ressurser som Nord-­‐Norge. I analysen av reiselivsnæringen i prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» pekes det på at norsk reiseliv må styrke sin innovasjonskraft mot å utvikle unike og verdifulle opplevelsesprodukter som tiltrekker norske og internasjonale turister som verdsetter denne typen opplevelser, og som er villig til å betale relativt mye for å få disse. I strategisk forstand betyr dette at man velger en nisjestrategier og fokusering. Det blir derfor «naturlig» å forsøke å forstå nærmere hvilken attraksjonskraft det nordnorske natur-­‐ og kulturgrunnlaget gir for utvikling av opplevelsesturisme og reisemål i landsdelen. På samme måte som man ved analysen Innovative Opplevelser foretok av det såkalte «5%-­‐markedet» for opplevelsesturisme i nord la vekt på kombinasjonen av unike naturkvaliteter og aktivitetsinnhold som inngang til analysen, har vi også valgt denne tilnærmingen i studien av fenomenbaserte naturressurser som kan bidra til forbedret kunnskap og forståelse av utviklingsmuligheter og lønnsomhet for nordnorsk opplevelsesturisme. Til forskjell fra studien fra InnOpp fokuserer vi særlig på sammenligning av naturressursgrunnlaget som naturfenomenene representerer som selvstendig drivkraft og attraksjonsfaktor for utvikling av reisemål og lønnsom opplevelsesskaping i nord. 1.2
UNDERSØKELSESOPPLEGGET
I forprosjektet er det forutsatt at man skal studere og kartlegge 5 internasjonale case som kan ha illustrasjons-­‐ og overføringsverdi for utvikling av opplevelsesbaserte tilbud og mer helårlig virksomhet i Nord-­‐Norge. Casene blir beskrevet etter en felles mal der viktige sider ved fenomenene blir gjennomgått som grunnlag for sammenligning mot nordnorske alternativer. Metodisk er designet at casene blir identifisert ved en gjennomgang av aktuelle naturfenomener i vedkommende «klasse». Deretter følger en nærmere beskrivelse av utvalgte fenomener mht. hvilke lærings-­‐ og overføringsmuligheter de gir for å kunne inspirere nordnorsk opplevelsesturisme. 9 Viktige egenskaper i så måte er hvilken attraksjonskraft disse synes å ha i form av besøksvolum og utvikling, hvilke produkter som er skapt med basis i fenomenene, samt hvilke markedssegmenter og –sesonger de synes å treffe. Kartleggingen er gjort hovedsakelig ved hjelp av deskstudier og innhentet materiale i form av sekundærdata og eksisterende informasjon om fenomenene, og forskning som tar for seg natur-­‐ og kulturbasert opplevelsesskaping – særlig med vekt på naturressurser og –fenomener. Gjennom nettbaserte søk er det i forprosjektet identifisert en rekke analyser og kilder som omtaler og belyser aktuelle naturfenomener som kan sammenlignes med de man finner i Nord-­‐
Norge. I et eventuelt hovedprosjekt bør det foretas mer grundige analyser med bruk av flere datakilder og metoder. I et strategi-­‐perspektiv representerer naturfenomener meget unike ressurser som i seg selv gir grunnlag for differensiering og mulig lønnsom utvikling av opplevelser. Likevel er det viktig å understreke at ressurser ikke er noen garanti hverken for opplevelseskvalitet eller lønnsomhet. Fenomener må derfor utvikles gjennom tilrettelegging og koblinger til andre typer av opplevelser dersom de skal få stor betydning som attraksjoner. Vi mener at det gjennom casene er identifisert og noen relevante erfaringer og kunnskap som gjør det mulig å kunne forbedre og videreutvikle fenomenbasert turisme i landsdelen ytterligere. 1.3
VURDERING AV CASE OG LÆRINGSMULIGHETER
Forprosjektet forsøker å belyse erfaringer fra andre aktuelle konkurrentland som profilerer seg på samme type natur-­‐ og kulturressurser som Nord-­‐Norge har. Metodisk har vi lagt opp til en form for benchmarking; dvs sammenligning mot tilsvarende fenomener og destinasjonstyper som det vi kan finne i Nord-­‐Norge, selv om casene varierer mht beliggenhet (perifer/sentral) og tilgjengelighet, samt hvordan de lar seg kombinere med andre former for opplevelser for besøkende turister. Arbeidet i forprosjektet bygger på et relativt begrenset materiale ut fra antallet cases og de metoder som har vært benyttet; hovedsakelig deskstudier og bruk av eksisterende datakilder og tilsvarende analyser. 10 For å gi størst mulig læringsverdi av casene er de valgt ut på bakgrunn av å være representative for samme type/lignende typer naturfenomen som vi finner i Nord-­‐Norge, og som danner grunnlaget for fokuseringen på dette som et særtrekk for landsdelens reiseliv. Til tross for at det alltid vil være unike sider ved destinasjoner som har utviklet fenomenbaserte opplevelsesprodukter er det også grunn til å tro at det kan identifiseres noen mer generelle trekk som man kan sammenligne langs, og som kan gi grunnlag for læring og forbedring av egen virksomhet. Som bakgrunn for dette har vi benyttet studier og modeller som er brukt i forbindelse med å forstå naturattraksjoner (nature attractions)1. Ifølge en nylig gjennomført ressurs-­‐ og konkurrentanalyse som er gjort for Nord-­‐
Norge og tilsvarende destinasjoner og andre aktuelle konkurrentland som profilerer seg på samme type natur-­‐ og kulturressurser for skaping av opplevelser, fant man at landsdelens ressursgrunnlag i form av må sies å være minst like godt som konkurrentene. Dette er også noe av bakgrunnen for at Nordnorsk Reiseliv har valgt å fokusere på naturfenomener i sin strategi for merkebygging i reiselivet. Det som i større grad ser ut til å skille er i hvilken grad man greier å organisere som Nord-­‐Norge har. Metodisk har vi lagt opp til en form for benchmarking; dvs sammenligning mot tilsvarende fenomener og destinasjonstyper som det vi kan finne i Nord-­‐Norge, selv om casene varierer mht beliggenhet (perifer/sentral) og tilgjengelighet og sammenheng i bruken av ressursene for å frembringe attraktive produktporteføljer og destinasjoner. Tilgangen og kvalitet på naturressurser er stor i landsdelen og de fleste nordnorske destinasjoner har særegen natur og fenomener som gir grunnlag for utvikling. I dette perspektivet blir det viktig å styrke kunnskap om, samt hvordan man utnytter fenomenenes særegne attraksjonsverdi og tilrettelegger for utvikling. Forprosjektet og casestudiene vil kunne være en inngang til en mer fokusert kunnskapsbygging omkring utnyttelse og utvikling av naturfenomener som verdidrivere for opplevelsesskaping der de lar seg kombinere med andre former for opplevelser for besøkende turister. 1
Jinyang Deng, Brian King, Thomas Bauer, Evaluating natural attractions for tourism, Annals of Tourism Research, Volume 29, Issue 2, April 2002, Pages 422-­‐438, ISSN 0160-­‐7383, http://dx.doi.org/10.1016/S0160-­‐7383(01)00068-­‐8. 11 1.4
FENOMENBASERT TURISME I NORGE
I følge FN´s World Tourism Organisation(UNWTO) finnes det mange ulike typer av turisme i dagens marked. Av de ulike typer nevnes blant annet naturbasert turisme, kultur-­‐turisme og opplevelsesbasert turisme. Innovasjon Norge mener at har Norge størst konkurransekraft som mål for naturbasert turisme, hvor sterke opplevelser i vakker og ”ren” natur er en hovedingrediens. Den naturbaserte turismen i dag henger sammen med et ønske om, eller et behov for å se vakker og særegen natur, som gjerne avviker fra det turistene kan se i sine nærområder og hvor naturen oppfattes å ha en egenverdi, og som en kilde til både fysisk og psykisk velvære. Slik har det imidlertid ikke alltid vært, for synet på natur er avhengig av kontekst og faktorer som kultur, religion, etikk, klima og økonomiske forhold, er av stor betydning. Og samfunnets holdninger til naturen kommer til uttrykk på mange måter. Det er for eksempel først mot slutten av 1500 tallet at man i Norge, kan merke tilløp til en ny og mer bevisst “naturfølelse”. I diktning og ulike dagbøker fra denne tiden finner man naturskildringer hvor gleden over, og nytelse av natur kommer til uttrykk. På 1600-­‐tallet er denne naturfølelsen borte i norsk litteratur, og den religiøse diktningen dominerer, men på 1700 -­‐ tallet viser norsk poesi igjen at den er inspirert av det norske landskap.(Christophersen i Frislid, 1968: 8-­‐23) En stadig økende industrialisering med fremvekst av byer og tettsteder viste etter hvert sine negative sider, og fremkalte derfor en motreaksjon med økt fokus på det såkalte “landlivets gleder“. Overgangen til det man i europeisk kulturhistorie kaller romantikken, med gjennombrudd i England og Tyskland rundt 1800, fikk foruten virkning på kultur, også innflytelse på filosofi, religion, vitenskap og politikk. Det var en reaksjon på opplysningstidens (1700 -­‐tallet) fornuft, med en ”avmystifisering” av verden, eller det Max Weber kalte ” Entzeuberung der Welt”. (Heine/Andersen, 2000:105) og resulterte i et ønske om mer følelsesdyrking og irrasjonalitet. Romantikken medførte derfor en interesse for vill og uberørt natur, og ikke minst den franske filosofen Jean Jacques Rosseau (1712 – 1778) fikk stor betydning for romantikkens natursyn, med sine betraktninger om verdien av et liv i nær kontakt med naturen, og risikoen ved det siviliserte liv. Nasjonalromantikken, en avart av romantikken og preget av en betydelig nasjonalisme, åpnet for alvor interessen for humanistiske fag/vitenskaper. 12 I Norge var presten og samfunnsforskeren Eilert Sundt (1817 – 1875) en representant for nasjonalromantikkens tro på det folkelige uttrykk, og var i sine undersøkelser nettopp opptatt av den norske folkesjelen. Naturen lokket, og det var nå interessen for det typisk norske, de dype og trange fjordene og øde fjell-­‐ og skogsområder, kom. På 1700 tallet hadde botanikken vært en viktig motevitenskap, men etter hvert kom “geognosien” -­‐ “jordkunnen” som ble en viktig vitenskap like etter 1800, og norsk fjellheim ble gjenstand for både norsk og internasjonale forskning. (Christophersen i Frislid, 1968:18) Ikke minst bergverksindustrien i Norge, som hadde pågått fra helt fra 1600 tallet, stilte etter hvert krav til inngående og detaljerte undersøkelser av berggrunnen, og bidro dermed til betydelig kunnskapsinnhenting. 1800 tallets natursyn i Europa var enda preget av oppfatninger om menneskets dominans over naturen, et mekanisk natursyn som gav legitimitet til den raske industrielle utviklingen (Hanna et al. 1996). Mye av den litteratur som ble produsert om det norske samfunn og norsk natur, var nettopp et resultat av undersøkelser og reiser med vitenskapelige formål og i det forrige århundre fikk Norge derfor blant annet et av Europas rikeste geologiske samlinger. Denne forskningen bidro derfor til å spre kunnskap om Norge og norsk natur. Gottfred Bohr (1773-­‐ 1832), pedagog og naturviter skrev en beretning fra en tur på Jostedalsbreen før 1820, hvor han prøver å formidle mektige opplevelser fra breen; ”En gammel beskrivelse fortæller, at dær høres likesom et orgelspill, når bræen rykker frem; så lidet trolig dette er, så vist er det dog, at når de på isen henflydende bække falde ned i de mægtige sprækker og bækkener, så fornemmer man en herlig klang -­‐ dybe undertoner opstige fra den sonore is. Og når nu stene nedfalde, isstykker aftø og klingende støde an på revnenes vægge, alting beveget av en usynlig hånd, da opvækkes følelser og betragtninger, som lade glemme al fare, da forråder sig et mægtigt liv i det døde; det er elementernes kamp, kaotiske rørelser -­‐ man drømmer sig hensatt til úrtiden, før organismen begyndte, i jordens barndom.” Og videre skrev han, hvordan norske fjell kunne sidestilles med kjente europeiske fjellområder; ”Høifjeldene i Norge have fenomener, interesser og farer fælles med Schweits. Koldedalens alper, Mugnafjeldets hærende snøfonner, Gjesdalsfossens fulde regnbuer skulde blot være tiendeparten så bekjente som Chamouny, Buet og Staubach for at erholde tusinde beundrere.” 13 (Yngvar Nielsen, 1874:104-­‐105) På samme tid fikk norsk natur stor betydning for kunstmalerne i Norge. En rekke norske nasjonalromantiske malere, som Hans Gude, Adolf Tiedemann og Adelsten Normann etablerte for eksempel kunstnermiljøer i Balestrand i Sogn, hvor de oppholdt seg i kortere eller lengre perioder. Gjennom sine malerier og opphold i kunstnermiljøene i Europa, bidro de til billedliggjøring av og spredning av kunnskap om norsk natur. Denne søken etter det uberørte og ville medførte derfor at europeisk overklasse vendte blikket mot nord, og søkte naturbaserte opplevelser i det norske fjell – og fjordlandskapet allerede fra tidlig på 1800-­‐ tallet. Fokuset på norske naturfenomener ble i tillegg forsterket av at både unionkongen Kong Oscar 2. og den tyske keiser Wilhelms gjennomførte flere rundreiser i Norge på slutten av 1800 tallet og begynnelsen av 1900-­‐tallet. Stedene de besøkte fikk nærmest automatisk «autorisasjon» som turist -­‐ attraksjoner. (Jakobsen, 1989) Turistene som kom til landet, representerte en ny ressurs, og gav grunnlag for verdiskaping basert på norske natur, men uten at det var nødvendig med omfattende tilrettelegging og ombygging av landskapet. Norske fjell har utfordret europeiske tindebestigere, (Jfr. Slingsby, 1941) og lakserike elver over hele landet har vært hyppig besøkt av velstående engelske sportsfiskere. De første turistene som kom til Norge kan vanskelig sies å ha vært passive observatører, både fjellvandring og tindebestigning, jakt og fiske var viktige aktiviteter, og gav en rekke ulike naturbaserte opplevelser. Turismen fikk stor betydning for landets økonomi, og særlig stor betydning for økonomien på Vestlandet. De første turistene som kom benyttet seg av de etablerte postrutene og skyssordningen. Etter hvert vokste det frem nødvendig infrastruktur langs reiserutene, som skysstasjoner, vertshus, hoteller og transportordninger til områder hvor turismen dannet seg. Den Norske Turistforening, etablert i 1868, var også en viktig aktør i norsk reiselivsutvikling, ikke minst med sine økonomiske bidrag til opparbeiding av ferdselsveier. I takt med samfunnsutviklingen endret turismen seg gradvis. Teknologisk utvikling og velferdsutviklingen har hatt stor betydning også for utviklingen av reiselivet i Norge. Turismen, som i stor grad startet som dannelsesreiser for europeisk 14 aristokrati, utviklet seg til i stadig i større grad å omfatte alle lag av befolkningen og til det vi dag gjerne omtaler som masseturisme. 1.5
NOEN AKTUELLE NORSKE NATURFENOMEN
Vi har i forprosjektet fokusert på naturfenomener som er sammenlignbare med de kategorier man finner i Nord-­‐Norge, så som - Arktisk/antarktisk lys - Nordlys - Midnattssol - Mørketid - Malstrømmer - Landskapstyper - Dyreliv/natursafari - Geografiske ytterpunkter (Kapp-­‐turisme) Lysforholdene i Nord-­‐Norge og rundt polene er svært varierte og gir opphav til særegne fenomener og variasjon man ikke finner andre steder. Dette gir også mulighet for attraksjonsutvikling og opplevelsestyper som er unike og skaper motivasjon for besøk. Hurtigrutens profilering av mottoet «hunting the light» illustrerer en utvidet og mer nyansert strategi for utnytting av det arktiske lyset. Nordlys finner vi innenfor den såkalte «Nordlysovalen», som er det området rundt Nordpolen hvor jordens magnetiske felt er sterkest og gir grunnlag for nordlys (og sørlys rundt Sørpolen). Det er et relativt stort område som kan ha tilgang til dette naturfenomenet, samtidig som aktiviteten varierer betydelig over tid. Vær-­‐ og lysforhold påvirker ytterligere hvor synlig aktiviteten blir, og det er viktig å ha tilgang til områder med lite lys for å kunne få best mulige forhold for fenomenet. Nordlysaktiviteten varierer med utviklingen i det magnetiske feltet rundt jorden innenfor en syklus på ca. 11 år. 2012 var et toppår for nordlysaktivitet og forventes så å avta i årene fremover. På enda lenger sikt vil forflytningen av den magnetiske Nordpolen medføre forandringer i muligheten til å observere nordlys i Nord-­‐Norge. Midnattssol oppstår som følge av at jordens hellning (23,5 grader) i forhold til planetbanen den beveger seg i rundt solen, gjør at solen vil befinne seg over horisonten hele døgnet i et tidsrom rundt sommersolverv (21. juni), og periodens lengde øker jo nærmere polpunktene man kommer. På samme måte oppstår 15 mørketid i en periode rundt vintersolverv ved at solen ikke kommer over horisonten i løpet av døgnet. En annen type naturfenomen er tidevannsstrømmer/malstrømmer som dannes på spesielle steder. I Nord-­‐Norge er Saltstraumen og Moskenesstraumen eksempler på dette fenomenet, men vi finner slike også andre steder som f.eks. i Skottland (Corrywreckan). Blant naturfenomener har vi også valgt å inkorporere særegne deler av norsk fauna som er tilgjengelig som grunnlag for attraksjonsutvikling. Eksempler på dette kan være laks, elg storfugl, .rein, torsk og hval. Tilgang og nærhet til slike arter kan gi grunnlag for attraksjonsutvikling og opplevelser som ikke er mulig/vanlig i mer urbane omgivelser. Trekkruter og konsentrasjoner av fuglearter kan eksempelvis gi grunnlag for å utvikle destinasjoner med vekt på muligheter for fugletitting og fotografering, som fanger interessen blant store grupper av mennesker internasjonalt. Spesielle landskapselementer i form av elver, fosser, isbreer, innsjøer, fjellheim, tinder, skoger, kystlinje og skjærgård vil vi også regne med som naturkvaliteter med egenskaper som naturfenomen. Eksempelvis er Svartisen en viktig attraksjon av denne type. I samme klasse kan vi også peke på landskapsområder og naturtyper i form av nasjonalparker og vernede landskapsområder som viktige indikatorer på særegne naturkvaliteter. I mange internasjonale indekser som lages for å sammenligne og rangere attraksjonsverdi mellom land benyttes ofte antall og størrelse på vernede områder og verdensarvområder (UNESCO) som en indikator på landenes tilgang og kvalitet på naturressursene og deres attraktivitet for økoturisme. 1.6
NATURFENOMEN OG OPPLEVELSESSKAPING
Vi finner naturfenomener interessant som en særegen del av naturressursgrunnlaget, og ved at de øver en egen påvirkning på besøkende direkte gjennom sanser ut fra deres unike egenskaper og betydning. På samme måte som vi kan karakterisere strategiske ressurser hos bedrifter som unike/sjeldne eller generelle, vil naturfenomener fremstå som unike ut fra hvilken posisjon og synlighet de har innenfor den kategorien de representerer. Målestokken og relativ størrelse bidrar dermed til å gi naturfenomen en posisjon og oppmerksomhet som bidrar til deres attraksjonsverdi for turister. 16 Et annet interessant aspekt ved naturfenomener som grunnlag for sterke opplevelser er hvordan vi kan forstå de dimensjoner og egenskaper og den påvirkning de har direkte på besøkende. Fenomener som er sjeldne/unike kan påvirke mennesker direkte uten stor grad av tilrettelegging. I denne sammenheng er vi også interessert i de mekanismer som bidrar til at det skapes oppmerksomhet og reisemotivasjon blant turister. Hva gjør at vakker og uberørt natur, og ulike typer av naturfenomen blir en «reason to go» i reiselivssammenheng? Hva gjør at et stort antall turister reiser jorda rundt for å oppleve natur og naturfenomen, som ofte avviker fra det de ser i sine daglige omgivelser? Mennesker har alltid dratt nytte av naturens brede spekter av verdier og mangfold av varer og tjenester – det som i dag ofte benevnes økosystemtjenester. Mennesker lever av naturen, men er også selv en del av den. Et evolusjonsteoretisk perspektiv på en drøfting av menneskets kontakt med naturen er nettopp basert på det syn at hele menneskets utvikling har foregått i naturen, og at dagens mennesker derfor er et resultat av utvalg og tilpasning gjennom flere millioner år. Forskning tyder også på at arvestoffet hos nålevende mennesker har endret seg lite (0,003 %) siden isen trakk seg tilbake fra Skandinaviske områder.( Sibley et al, 1990 i T-­‐1474 : 11, 2009) Det betyr at dagens mennesker egentlig er utviklet for en helt annen type tilværelse enn det som det moderne samfunn representerer. Men vår store evne til læring og tilpasning har, til tross for vår biologiske arv, gjort oss i stand til å tilpasse oss en rask, og til dels dramatisk teknologisk og kulturell utvikling. ( T-­‐ 1474, 2009). Ser man på naturen ut i fra menneskets behov, altså benytter en antroposentrisk, eller menneskesentrert tilnærming til naturen, kan den sies å ha ulike typer av bruksverdi eller opplevelsesverdi. Denne bevisstheten om at naturen har en nytteverdi for menneskene, har en sterk historisk forankring. Hele vår utvikling har foregått i naturen, og vår fysikk, vårt sanseapparat og kognitive kapasitet er tilpasset et liv i nær kontakt med natur. I mer enn 90 % av menneskehetens utviklingshistorie har vi jaktet og samlet, og vært prisgitt det naturen kunne gi. Naturen har stor verdi som kilde til livskvalitet og helse, til læring og opplevelser. Fokuset på naturens verdi for menneskets allmenne helse har tradisjonelt vært knyttet til ressurser som mat og vann, oksygen, sollys og legende stoffer/planter, men i de senere årene har imidlertid naturens betydning som kilde til rekreasjon 17 fått større oppmerksomhet. Ressurser som vakre landskap, ulike typer av sanseinntrykk, stillhet/ro, harmoni etc, har fått større fokus, og de siste 20 – 30 år har nordisk og annen utenlandsk forskning gitt et tydeligere bilde av hvordan mennesket påvirkes av naturen. Naturens potensial for blant annet forebygging og håndtering av stress, og for mental oppbygging, en hverdagserfaring for mange mennesker, er nå også vitenskapelig dokumentert. I dagens samfunn er vi utsatt for en rekke stimuli av både visuell og auditiv karakter. Daglig utsettes vi før en strøm av informasjon og inntrykk som krever vår oppmerksomhet samtidig som mulighetene til avkobling og hvile blir mindre og mindre. Kaplan og Kaplan (1989) som har forsket mye på naturens innvirkning på mennesket, har tatt utgangspunkt i to typer av oppmerksomhet. «Rettet konsentrasjon» (direct attention) er den type oppmerksomhet vi bruker når vi bearbeider, sorterer og avviser/fortrenger for eksempel lyder/støy, men vår kapasitet til denne typen oppmerksomhet er begrenset. Den andre typen oppmerksomhet er «den spontane oppmerksomhet», som ikke krever anstrengelse eller energi, men som gir rekreasjon og avkobling. Det er nettopp denne typen oppmerksomhet vi benytter når vi er i naturen. Det er fire trekk som kjennetegner miljøer som bidrar til et dypere nivå av avkobling. Når den rettede konsentrasjonen er redusert, vil disse miljøene virke forsterkende på den spontane konsentrasjonen, slik at den holder liv i seg selv. Disse 4 trekkene er; 1. Being away – være på et annet sted. Være på en plass som avviker fra det vanlige. Uberørt natur kan gi en slik følelse. 2. Extent – frihet, utstrekning og spillerom. Størrelsen på naturmiljøet er av betydning, men helhetsinntrykket er også viktig. At noe er uutforsket er også sentralt. 3. Fascination – naturen er mangfoldig, med en rekke fascinerende stimuli av det dempede og milde slaget. Spontan oppmerksomhet blir rettet mot skyformasjoner, sollys, fuglers sang, trær og bladers bevegelse etc. – udramatisk, men samtidig så virkningsfullt at man vanskelig kan tenke på andre ting samtidig. Miljøet bidrar til refleksjon og tankebearbeiding uten at det kreves mye konsentrasjon. 18 4. Compatibility – forenlighet. Det er i naturen at mennesker kjenner seg i harmoni med omgivelsene, og forskerne mener at dette henger sammen med at mennesket har sitt opphav i naturmiljøet. (Kaplan & Kaplan, i Miljøverndepartementet T-­‐1474, 2009) En rekke forskning viser at opphold i naturen øker det fysiske, mentale og psykiske velværet (Kaplan 1989; Hartig 2005,Ulrich1999 i Miljøverndepartementet T-­‐1474, 2009) Ut fra de referanserammene vi har drøftet ovenfor kan vi si at naturfenomen og natur i seg selv antakelig oppleves oss mennesker gjennom gjenkjennelse av et naturmiljø som over lang tid har preget vår utvikling og selvforståelse. Naturfenomener og –miljøer ser derfor ut til å bidra til å stimulere vår tilstedeværelse og oppmerksomhet som tillater oss å reflektere og koble av. Disse egenskapene gjør naturfenomen til viktige elementer i opplevelsesskaping i en del av verden hvor tilgangen på unike naturressurser er stor samtidig som kontrasten til urbanisert liv forsterker opplevelsen av rekreasjon. 1.7
NATURFENOMEN I DESTINASJONSMARKEDSFØRING
Internasjonalt finner vi mange eksempler på at tilgang til naturfenomener blir brukt aktivt i markedsføring og profilering av destinasjoner og reisemål. Et bilde på dette fremkommer ved å søke på termen naturfenomen eller «natural wonders» på nett: 19 Figur 1 Naturfenomen som søkebegrep (Google) Figur 2 Eksempel på bildesøk etter "natural phenomenons" (Kilde:Google image search) Naturfenomen fungerer som en klargjøring av eksepsjonelle naturkvaliteter og deres beliggenhet fungerer godt som søkebegrep for å få fram globale eksempler på naturfenomener og reisemål, og benyttes også tilsvarende i reiselivsmarkedsføring og profilering. Fenomener og naturarv er også viktige elementer i ulike indekser som er utviklet for å beskrive og sammenligne land og turistområder. 20 Referansen til fenomen gir en særlig dimensjon til sammenligningene og dette vises det ofte til i markedsføringen av de naturfenomen som trekkes fram. Et paradoks ved bruken av begrepet og måten det brukes på, er motsetningen mellom fenomens «naturlige» sjeldenhet og den brede bruken som destinasjoner og aktører benytter gjør av det. Likevel later det til at henvisning til fenomener fungerer kvalifiserende for videre interesse hos kunder, siden det inngår en felles målestokk som det er viktig å forholde seg til i markedsføringen. Dersom man markedsfører fenomener som viser seg å ikke holde mål vil det kunne ha en effekt på troverdighet som kan være ødeleggende. Ofte kan man derfor se at naturfenomener blir nærmere «posisjonert» for å klargjøre målestokken og det unike man mener er viktig å klargjøre overfor potensielle besøkende. 1.8
NATURBASERTE KONKURRANSEARENAER
De nærmeste konkurrenter til nordnorsk reiseliv er de regioner og land som konkurrerer på bakgrunn av de samme typer av natur-­‐ og kulturressurser mot de samme kundegruppene som er viktige for Nord-­‐Norge. Det vil si at vi finner ulike geografiske konkurransearenaer som kan sammenlignes med den nordlige landsdelen. I Norge er det særlig mot fjord og fjell-­‐destinasjonene man konkurrerer, mens det Norden for øvrig er land som Nord-­‐Finland, Nord-­‐Sverige og Island som er mest etablert. I det øvrige Europa er land som Skottland, Sveits, Irland og Østerrike viktige konkurrenter, men også land i andre verdensdeler som henvender seg til de samme typer internasjonale reisende som må regnes som konkurrenter (bl.a. Alaska, Canada og New Zealand). 21 2.
TEORIGRUNNLAG
I dette kapitlet ser vi nærmere på grunnlaget for å forstå fenomener og deres relevans for opplevelsesskaping og reiseliv. I generell betydning viser naturfenomener til noe som ikke er skapt av mennesker, men som kan påvirke oss gjennom sanser (til forskjell fra intuisjon). Fenomener er ofte naturbaserte og kan videre inndeles i ulike grupper som geologiske, meteorologiske og/eller oseanografiske ut fra hva som danner opphavet. Videre kan naturfenomener inndeles etter hvilke prosesser som danner grunnlaget; kjemiske, geologiske, organiske og/eller fysiske. Vi har valgt å fokusere på naturfenomener som kan danne grunnlag for opplevelsesskaping innenfor nordnorsk reiseliv. Dette er gjort ut fra den viktige rollen som natur og naturkvaliteter spiller som ressurs for utviklingen av opplevelsesbaserte tilbud i Norge og den nordlige landsdelen. Den grunnleggende gjennomgangen tar sikte på å gi en oversikt over egenskaper ved, og forståelsen av naturfenomen som kan være relevant for å utvikle turisme og skape opplevelser som gir motivasjon for å velge å oppsøke både lokaliseringsstedet og (opplevelses)området rundt. 2.1
NATURFENOMEN I ET KULTURELT OG INSTITUSJONELT
PERSPEKTIV
Naturfenomen gir opplevelsesverdi ved at de representerer unike og stedfestede egenskaper ved naturgrunnlaget som kan skape motivasjon til å oppsøke lokaliseringsstedet pga fenomenets sjeldenhet og unikhet. For kommersiell utvikling av opplevelsestilbud i tilknytning til naturfenomener er det også viktig å være bevisst at verdsettingen og attraksjonskraften overfor besøkende vil være avhengig av den besøkendes kontekst og motivasjon, som kan være svært ulik fastboende nordmenns verdsetting av det samme. Stor tilgjengelighet av uberørt natur kan derfor fremstå som svært attraktivt og eksotisk for de som ikke har anledning til å oppleve dette til vanlig, mens det blir tatt for gitt av innbyggere som blir eksponert for elementene i naturen til daglig. Av denne grunn er det også særlig viktig at opplevelsesprodusenter har kunnskap både om naturkvaliteter og -­‐fenomener som man ønsker å knytte sin kommersielle 22 virksomhet til, og ikke minst være bevisst de besøkendes bakgrunn og motivasjon for å oppsøke regionen og bestemte naturfenomen som befinner seg der. I et institusjonelt perspektiv er vi interessert i å kunne forstå de mekanismer som bidrar til å skape og opprettholde forståelsen av (natur)fenomener og institusjoner som kan påvirke og underbygge utnyttelsen av disse i utviklingen av opplevelser. I dette perspektivet vil ofte utfordringene ved å ta i bruk naturfenomen i opplevelsesskaping i en tidlig fase være avhengig av hvordan det skapes legitimitet og autensitet for posisjoneringen gjennom konseptuering, produktutvikling og støtteaktiviteter til produksjon, mens det i den etablerte fasen mer er et spørsmål om hvordan den markedsmessige konkurransen mellom ulike fenomener og aktører/områder foregår kommersielt og rammene for denne. 2.2
TYPOLOGI OG DIMENSJONER
Generelt kan fenomener være knyttet til natur, kultur eller teknologi, og de kan beskrives og inndeles i forskjellige dimensjoner og typer. Klassifiseringen kan være knyttet til fenomenets relative omfang i forhold til lokalisering i sin kontekst som globale, nasjonale, regionale og lokale. Fenomener kan være basert på både tilstedeværelsen av ekstraordinære egenskaper eller fraværet av disse. Mhp tidsdimensjonen og sesongvariasjoner kan vi også inndele fenomener etter om de er helårlige/stabile, periodiske, sykliske (gjentakende) og/eller sesongpregete. Vi kan videre gjøre skille etter opprinnelse; dvs hvorvidt fenomenet er betinget av natur, historie, regisserte og/eller sosialt konstruerte. Et skille kan også gjøres etter om det er objektive egenskaper ved fenomenet som danner basis for opplevelsen, eller om det er (unike) subjektive oppfatninger av objektet hos gjesten som vektlegges. I denne sammenheng har vi valgt å se på naturskapte fenomener og ser da bort fra menneskeskapte fenomener. Vi trekker ut fra dette også et skille mellom menneskeskapte fenomener og skaping av unike opplevelser gjennom iscenesetting og dramatisering. Det siste betraktes som kommersielle aktiviteter som kan bygge på eksisterende fenomener, men som er en konseptuell utnyttelse av fenomenet mer enn å skape et nytt (fenomen). En tilnærming til plassering av attraksjonen ved naturfenomener finner i Lews generalisering av et typologisk rammeverk for turistattraksjoner fra slutten av 80-­‐
tallet, som vist i figuren nedenfor. 23 2
Figur 3 Typologi for turistattraksjoner (Kilde: Lew, 1987 ). I rammeverket karakteriseres 9 typer naturbaserte attraksjonstyper ut fra deres egenskaper og hvordan de åpner for menneskelig interaksjon. Naturfenomeners direkte egenskaper spiller størst rolle i de fire første kategoriene, mens de påfølgende er knyttet til turistenes egenaktivitet og/eller graden av tilrettelegging. Rammeverket er et blant flere, men kan være nyttig som et utgangspunkt for nærmere karakterisering av eksisterende naturfenomener og hvordan disse åpner for utvikling av aktiviteter for besøkende. Fenomenbasert turisme kan sies å være beslektet med framveksten av økoturisme (environmental tourism), der deres attraksjonsverdi henger sammen med turisters motivasjon til å oppsøke unike naturmiljøer «før de blir borte». 2
Lew, A. (1987) A framework of Tourist Attraction Research. Annals of Tourism Research, Vol 14, pp 553-­‐575. 24 Denne formen for turisme økte fra slutten av 80-­‐tallet og har også vært preget av at besøkende som også legger vekt på bevaring av natur og økosystemer, og som gjerne bidrar frivillig med innsats for en periode på destinasjonen. Figur 4 Viktige dimensjoner ved naturlige attraksjoner i opplevelsesturisme (Kilde: Deng, 3
King & Bauer, 2002 ) Det finnes flere typer innganger og rammeverk for vurdering av naturlige attraksjoner og naturfenomener. Figuren illustrerer noen felles faktorer som iflg tidligere studier har vist seg viktige for forståelsen av deres relevans for turisme og opplevelse i områder med rike naturressurser (f.eks. nasjonalparker). De fem hovedelementene som kan inngå i slike vurderinger er destinasjonenes og attraksjonenes lokalisering og størrelse, målt i antall og betydning. Tilgjengelighet spiller en stor rolle og kan videre inndeles både i forhold til hvordan de er koblet til andre aktiviteter hos turister, avstand, hvor enkelt man kommer seg dit, og hvilke alternativer som finnes. Videre inngår en ressursdimensjon i forhold til hvordan attraksjonene kan relateres til områdets kulturelle og naturgitte ressurser, med videre koblinger til stedets historie, religion og arkitektur. Som 3
Se Deng, J., King, B & Bauer,T (2002): Evaluation Natural Attractions for Tourism. Annals of Tourism Research, Vol 29, Issue 2, April 22, pages 422-­‐438. 25 naturressurs vil fysiske og miljømessige kriterier ha betydning, med særlig vekt på hvilke unike attraksjoner som naturressurser i form av særlige naturkvaliteter og naturfenomen tilbyr på destinasjonen. Videre kan disse ressursverdiene måles ut fra sin en vitenskapelig eller estetisk verdsetting, eller ut fra hvordan de fremstår i forhold til å være unike eller knyttet til diversitet. 2.3
NATURFENOMENER SOM OPPLEVELSESDIMENSJON
Definisjon av naturbasert turisme i denne sammenhengen; et opphold med overnatting som er relatert, helt eller delvis, til naturarven, dyre-­‐ og planteliv, habitat, landskap og vakker natur. De hovedaktivitetene som er relatert til naturbasert turisme, kan kategoriseres som observasjon av plante – og dyreliv, nyte natur og landskap, samt vandringer og mere opplevelsesbaserte aktiviteter og friluftsaktiviteter (Scottish Natural Heritage4). Noen fenomener som danner grunnlag for turisme kan sammenlignes via bruk av skalaer5. Skalaer, i motsetning til typologier, muliggjør rangering av objekter. Som det forklares videre i teksten kan plassering av et fenomen på en bestemt skala bli korrelert med fenomenets verdi som turistattraksjon. Fysiske fenomener som brukes i turismeindustrien kan per definisjon beskrives via skalaer som er brukt i fysikk. Romdimensjoner, tidsdimensjon og energi står sentralt for fysikers forståelse av verden. Det kan antas at fenomener med ekstreme dimensjoner og mye energi involvert skal være potensielt relativt mer attraktiv for turister (sammenlignet med fenomener med relativt vanlige dimensjoner). Sammenligning mellom forskjellige fenomener har mening bare innenfor en viss referansekategori. De eldste kjente menneskeskjellet (kategori: antropologisk historie) kan bli mer attraktiv for turister enn eldste dinosauregg (kategori paleontologi), selv om det siste objektet er mye eldre. Man kan teoretisere at fenomenets potensiell verdi for turistnæringen er størst da verdiene er ekstreme på en bestemt skala i den mest omfattende referansekategori. For eksempel, den største bygningen i Bodø er mindre attraktiv enn den største bygningen i Europa. 4
For definisjon se http://www.snh.gov.uk/docs/B720765.pdf Scale is a graduated range of values forming a standard system for measuring or grading something (Oxford Dictionary) 5
26 Romdimensjoner Ekstreme dybder, høyder, bredder, lengder osv. skaper potensiale for utnyttelse av fenomenet i turistbransjen. Eksempler av slike fenomener inkluderer verdens høyeste bygning, verdens lengste fjord etc. På den andre siden av skalaen ligger verdens minste land og verdens minste fugl, som er også attraktiv for turister pga. sine ekstreme dimensjoner. Tidsdimensjon Uttest moderne bygninger og prehistoriske artefakter er eksempler av objekter som er attraktiv i stor grad pga. tidsdimensjonen. Selv om, for eksempel, kunstnerisk verdi av en steinalders øks kan bli diskutert, tilknytting til prehistoriske tider gjør gjenstanden til en attraktiv museumseksponat. Energi Noen fenomener er «statiske» og trenger ikke omdanne store mengder energi for å utføre sine funksjoner som en turistattraksjon. Andre fenomener er «dynamiske» i den forstand at de transformerer en energiform i en annen i en prosess som er spektakulært å se/høre på. Fenomener under den siste kategorien kan sammenlignes i forhold til energimengde involvert. Illustrasjon: Energi (samt arbeidet utført da energien utløses) måles i joule. Hver sekund utfører rennende vann i Niagara Falls arbeidet som tilsvarer ca. 6x108 joule, mens tilsvarende tall for strømmen i Saltstraumen er ca. 1x108 joule (gjennomsnittstall for 6 timers syklus, egne beregninger). På den måten kan vi plassere og rangere Saltstraumen og Niagara Falls på samme skala. Mens forskere og ingeniører kan kalkulere/måle energier relevant for praktisk sett hvilken som helst fenomen, finnes det ingen velutviklet metode for å bruke energiberegninger for vurdering av turistattraksjoner. Store mengder energi kan peke på potensielt interessante fenomener. Energimål muliggjør sammenligning mellom lignende fenomener i ulike regioner/land, som kan i sin tur vise hvor uutnyttete økonomiske verdier kan ligge. I praksis bør flere parametere benyttes for å beregne energimengder i kontekst av turismeindustrien. Fra turistens ståsted er det for eksempel viktig om energi-­‐krevende prosesser er synlig og tilgjengelig for observasjon. 27 2.4
FAKTORER SOM PÅVIRKER ØKONOMISK POTENSIALE AV
TURISMEMÅL
LEO-pyramiden
Beskrivelsen av naturfenomeners opplevelsesverdi kan gjøres gjennom flere typer teorigrunnlag som omhandler både verdsetting og produksjonsvirksomhet. Et utgangspunkt vi har valgt er den såkalte «LEO-­‐pyramiden» som er en modell som er utviklet ved ekspertsentret for opplevelsesindustrien i Rovaniemi (se Tarssanen & Kylänen, 2004). Modellen har fått bred anvendelse som et verktøy for å forstå og kvalitetssikre opplevelsesverdier i utviklingen av norsk reiseliv de siste ti årene. LEO-­‐modellen viser hvordan opplevelser er sammensatt av flere faser og nivåer (dimensjoner) som samlet fører til en meningsfull opplevelse. Graden av opplevd mening og kvalitet er typisk knyttet til dimensjoner ved tilretteleggingen/-­‐
settingen for å gå inn i opplevelsen ut fra -­‐ I hvilken grad opplevelsen er tilpasset behov hos gjesten -­‐ Graden av ekthet/autensitet -­‐ Om det finnes historier/som underbygger opplevelsesskapingen -­‐ Om opplevelsen bidrar til å stimulere sanser hos gjesten -­‐ Om opplevelsen står i kontrast til det hverdagslige hos gjesten -­‐ Om det skapes muligheter for samspill med vertskap og andre gjester I tillegg til disse dimensjonene omhandler LEO-­‐modellen også en nærmere beskrivelse av hvordan opplevelsen appellerer til gjesten på ulike plan; både fysisk, psykologisk, intellektuelt og emosjonelt. Sterke og meningsfulle opplevelser vil ofte kunne score høyt dersom de involverer flere sanser samtidig; dvs at de appellerer bredt til både «kropp, hode og hjerte». Måten dette skjer på vil kunne knyttes til fasene i kjøps-­‐ og opplevelsesutviklingen; -­‐ Motivasjons-­‐/kjøpsfasen; hvordan finnes/vekkes interessen for å velge og kjøpe -­‐ Opplevelsesskapingen og gjestens (for)bruk av denne – (fysisk, intellektuelt og følelsesmessig) -­‐ Tolkning, læring og meningsdannelse og egen utvikling (mentalt nivå) Ut fra LEO-­‐pyramiden vil kvaliteten ved opplevelser oppstå ved at elementene er godt integrert og som helhet bidrar til å gi gjesten en minneverdig og meningsfull 28 erfaring. Dette gir i neste omgang grunnlag for å kunne videreutvikle opplevelsen og formidle den til andre på en måte som skaper motivasjon for å besøke sted og attraksjoner. Figur 5 Opplevelsespyramiden -­‐ dimensjoner ved opplevelser (Kilde: Tarssanen & Kylänen, 2007) 2.5
MARKEDSMESSIG POSISJONERING OG RELEVANS
Det kan være hensiktsmessig å gjøre vurderingen av naturfenomener og deres relevans som motorer for reiselivsutvikling ut fra en nærmere beskrivelse av hvilke kundegrupper vi møter. Innenfor Innovasjon Norges nye merkestrategi fra slutten av 2012 er kjennetegn ved de utenlandske turister vi fokuserer strategien mot, at disse er opptatt av natur-­‐ og kulturbaserte opplevelser, noe som betyr at e vil kunne være på jakt etter mange slike opplevelser når man først er kommet til Norge. I den segmenteringsmetodikken som Innovasjon Norges nye merkestrategi bygger på (Cencydiam) er det særlig to typer av reisemotivasjon som synes viktige mhp naturfenomener og deres betydning for valg av internasjonale reisemål. 29 Figur 6 Cencydiam-­‐ modellen (Innovasjon Norge, 2012) -­‐
-­‐
Den ene er knyttet til de såkalte «explorers» som er opptatt av å oppdage nye områder og reisemål der man kan få tilgang til spesielle naturbaserte opplevelser og erfaringer Den andre legger vekt på gruppen «utvide din horisont», der naturbaserte opplevelser kan oppfattes å medvirke til egenutvikling og læring som den besøkende er opptatt av. (Dette kan også sees i sammenheng med vår innledende omtale av perspektiver i synet på natur (jf kap. 1.4). Fra tidligere Optima-­‐undersøkelser vet vi at Nord-­‐Norge i nasjonal målestokk scorer høyt på naturkvaliteter som grunnlag for attraksjon og reisemotivasjon hos kunder. Dette gir enda større grunn til å forvente at naturfenomener vil kunne bidra til enda sterkere merkebygging og synliggjøring av det store omfang og bredden av naturfenomener man finner i landsdelen. 30 3.
PRESENTASJON AV 5 INTERNASJONALE CASES
I forprosjektet har vi begrenset oss til casestudier av et begrenset antall fenomener. Utvelgelsen er gjort ut fra de kriterier som er lagt til grunn fra prosjekteiernes side, og ut fra en kvalitativ vurdering fra vår side av hvilke former som ser ut til å gi størst erfarings-­‐ og overføringsverdi i forhold til utvikling av nordnorske attraksjoner. 3.1
VALGKRITERIER
Vi har forprosjektet valgt å fokusere på naturfenomener; dvs fenomener som er naturskapte (i motsetning til kunstige/menneskeskapte). Av disse kan vi videre fokusere på flere undergrupper: • Kjemiske fenomen; naturfenomen som involverer kjemiske (stoffmessige) endringer • Geologiske fenomen; naturfenomen som omfatter struktur/sammensetning av jordoverflaten • Organiske fenomen; naturfenomen som involverer levende dyr og/eller planter • Fysiske fenomen: naturfenomen som involverer masse og energi Bakgrunnen for en slik innretting er at vi gjennom disse forekommende naturfenomenene vil være i stand til å fange opp de som er aktuelle å videreutvikle som ledd i opplevelsesbasert turisme i Nord-­‐Norge. Videre har vi innenfor disse typene av naturfenomener lagt vekt på følgende egenskaper ved case-­‐fenomenene, ut fra en opplevelsesøkonomisk tilnærming; • Naturfenomener (kultur/teknologi bare hvis tett knyttet til natur) • Ikke-­‐nyskapte fenomener, fenomener som var til stede og ble utnyttet • Velutviklede destinasjoner/fenomener – o Destinasjoner: sammensatt grunnlag i form av flere attraksjoner/besøksdrivere utover nærhet til naturfenomen o Fenomen: Utviklet som turistmål, historikk, ledende posisjon internasjonalt innen sin klasse av naturfenomen • Fenomener plassert langt fra store markeder 31 •
•
•
•
Fokuserer på at fenomener virker direkte og via sanser; til forskjell fra andre typer kulturelle og aktivitetsbaserte tilbud Fra foresight-­‐analysen6 som ble gjort ved oppstarten av Arenaklyngen Innovative opplevelser ble det vurdert jvprdm sted og kontekst kan brukes som kulisse eller innhold/ressurs i opplevelsesskapingen. Fenomener i omgivelser som kan sammenlignes med norske forhold o Direkte relevans for norske mulige fenomener Fokus på kystområder o Attraksjonsomfang, infrastruktur og tilgjengelighet Disse kriteriene som er vektlagt av fra arenaprosjektenes side legger vekt på at referansene som fremkommer skal være eksisterende, sammenlignbare med de typer som forekommer i landsdelen. De skal også være i en så utviklet form at de gir en pekepinn om hvilke forutsetninger og erfaringer som vil gjelde for utvikling av tilsvarende nordnorske attraksjoner. Forutsetningen om plassering langt fra befolkningssentra og store markeder er viktig i forhold til å få fram de selvstendige virkningene av fenomenenes attraksjonskraft i seg selv. Dessuten vil casene og erfaringene internasjonalt vise hvordan beliggenhet og begrenset tilgjengelighet og infrastruktur spiller inn på valg av tiltak og virkemidler i utviklingen av attraksjonene. 3.2
TILBAKEMELDINGER FRA BESØKENDE – TRIPADVISOR
Vi har for casene også vurdert tilbakemeldingene som fremkommer gjennom sosiale media omkring fenomener og aktiviteter som er knyttet til utviklingen av destinasjonene. Vi har funnet fram tilbakemeldinger og anmeldelser på Tripadvisor som datagrunnlag for kundeoppfatninger. Metodisk legger vi vekt på slike tilbakemeldinger av to hovedgrunner: -­‐ De reisende meddeler seg aktivt og poengtert om det de har erfart og gir anbefalinger og observasjoner som er verdifulle for å kunne bedømme mulige tiltak for å videreutvikle destinasjonene. Dette viser seg både ved 6
Rapportering fra foresight-­‐analyse i Arenaklyngen Innovative Opplevelser. Arbeidsnotat Nordlandsforskning nr ??? 32 -­‐
at de fleste tilbakemeldingene er positive og konstruktive. Bare et lite mindretall gir uttrykk for fiasko. Disse tilbakemeldingene og forslag gis til nettverk av likesinnede, noe som bidrar både til større dybde og vurderinger som man normalt ikke vil melde tilbake i surveys til destinasjonsselskap og opplevelsesprodusenter. Vi inkluderer responsene fra kunder for hver av case-­‐destinasjonene som en tilnærming til gjesteundersøkelser. 3.3
POINT BARROW, ALASKA (USA): «THE TOP OF THE WORLD»
Oppdragsgiveren ønsket å se på et kapp-­‐turisme case med tanke på å se hvordan denne typen turisme kan videreutvikles i Nord-­‐Norge. For å finne en relevant case ble flere destinasjoner som ligger i høye nordlige og sørlige bredder evaluert. De ekstreme geografiske punktene som ligger i områder med relativt varmt klima ble ikke vurdert som aktuelt. Dette fordi varm klima skaper helt andre forutsetninger for turismeindustrien en det vi finner i Nord-­‐Norge. Mulighetene for bading og andre uteaktiviteter som forutsetter mild klima gjør for eksempel de sørligste punktene i Africa (Cape Agulhas, 34°S) og Australia (Wilsons Promontory, 39°S) i liten grad sammenlignbar med Nordkapp. De følgende kapp ble evaluert: 1) Cape Froward, Chile, (53°S) er det sørligste punktet i Sør Amerika7. Lang avstand til store byer og til dels ekstrem vær gjør denne destinasjonen relevant. På den annen side, infrastruktur og turisme er i liten grad utviklet i denne delen av verden. Siden ingen landvei går til Cape Froward, er mulighetene for masseturisme svært begrenset. Destinasjonen kan nås med en to dagers fjelltur eller fire dagers kajakk tur, noe som gjør casen i liten grad interessant med tanke på turisme i Nord-­‐Norge. 2) Murchison Promontary, Boothia Peninsula, Nunavut, Canada (71°N) er det nordligste punktet i Canada og i Nord Amerika som ligger bare noen mil nærmere til Nordpolen enn Point Barrow (USA) som er den nordligste punkt i USA. Mens turismeindustrien ser ut til å være velutviklet i Nunavut 7
Her og i andre case henvises det til ekstreme punkter på mainland og ikke på øyer. 33 3)
4)
5)
6)
7)
regionen (på størrelse med Vest-­‐Europa), det er svært lite fokus på kappturisme. Point Barrow, Alaska, USA (71°N) er det nordligste punktet i USA. Ekstrem vær, avstand til store byer, forankring i olje-­‐ og gassvirksomhet, markedsføring basert på ekstrem geografisk plassering, tilstedeværelse av urbefolkning – alt dette gjør Point Barrow til en case som ligner på Nordkapp. Dunnet head ved Thurso, Scotland, Storbritannia (58°N) er det nordligste punktet i Scotland og i hele Storbritannia. Veiforbindelser, veletablert fiskeindustri og byens størrelse minner om det som finnes i Nord-­‐Norge. De største attraksjonene og aktiviteter inkluderer kunstgalleri, glassblåserstudio, kjernekraftverk og strander brukt av surfere. I kombinasjon med noe mildere klima, fraværende urbefolkning og mangel på arktisk fauna er dette stedet i liten grad sammenlignbar med Nord-­‐
Norge. Dingle Peninsula, Ireland (10°V) er det vestligste punktet i Ireland. Turismeindustrien er velutviklet i regionen. Strander tilegnet svømming og surfing, fjellturer, levende lokal språk, restauranter, kunst-­‐ og filmfestivaler og musikalske tradisjoner tiltrekker turister. Stedet er lett tilgjengelig med luft-­‐ og landtransport. Både tilgjengelighet, natur, kultur og tradisjoner som streker mange hundre år tilbake i tiden gjør stedet i relevant liten grad sammenlignbar med, for eksempel, Nordkapp. Cape Chelyuskin (77°N) og Cape Dezhnev (169°E) er det nordligste og østligste punktene i Asia. Begge stedene ligger i Russland. Begge stedene er i så stor grad utilgjengelige at per i dag er det ikke snakk om storskala turisme. Cape Farewell, Greenland, (59°N) er et av de sørligste punktene i Grønland. Turisme er svært velutviklet i Sør-­‐Grønland mens kappturisme ikke er en sentral tema, kanskje fordi selve Farawell kappen er lite tilgjengelig. 34 3.3.1 KORT BESKRIVELSE
Oppdragsgiver ønsket å se på en kapp-­‐turisme case med tanke på å se hvordan denne typen turisme kan videreutvikles i Nord-­‐Norge. For å finne en relevant case ble flere destinasjoner som ligger i høye nordlige og sørlige bredder evaluert. De ekstreme geografiske punktene som ligger i områder med relativt varmt klima ble ikke vurdert som aktuelt. Dette fordi varmt klima skaper helt andre forutsetninger for turismeindustrien enn det vi finner i Nord-­‐Norge. Mulighetene for bading og andre uteaktiviteter som forutsetter mildt klima gjør for eksempel de sørligste punktene i Afrika (Cape Agulhas, 34°S) og Australia (Wilsons Promontory, 39°S) i liten grad sammenlignbare med Nordkapp. De følgende steder ble vurdert: 8) Cape Froward, Chile, (53°S) er det sørligste punktet i Sør Amerika8. Lang avstand til store byer og til dels ekstrem vær gjør denne destinasjonen relevant. På den annen side, infrastruktur og turisme er i liten grad utviklet i denne delen av verden. Siden ingen landvei går til Cape Froward, er mulighetene for masseturisme svært begrenset. Destinasjonen kan nås med en to dagers fjelltur eller fire dagers kajakk tur, noe som gjør caset i liten grad interessant med tanke på turisme i Nord-­‐Norge. 9) Murchison Promontary, Boothia Peninsula, Nunavut, Canada (71°N) er det nordligste punktet i Canada og i Nord Amerika som ligger bare noen mil nærmere til Nordpolen enn Point Barrow (USA) som er den nordligste punkt i USA. Mens turismeindustrien ser ut til å være velutviklet i Nunavut regionen (på størrelse med Vest-­‐Europa), det er svært lite fokus på kappturisme. 10) Point Barrow, Alaska, USA (71°N) er det nordligste punktet i USA. Ekstrem vær, avstand til store byer, forankring i olje-­‐ og gassvirksomhet, markedsføring basert på ekstrem geografisk plassering, tilstedeværelse av urbefolkning – alt dette gjør Point Barrow til et case som ligner på Nordkapp. 11) Dunnet Head ved Thurso, Scotland, Storbritannia (58°N) er det nordligste punktet i Scotland og i hele Storbritannia. Veiforbindelser, veletablert fiskeindustri og byens størrelse minner om det som finnes i Nord-­‐Norge. De største attraksjonene og aktiviteter inkluderer kunstgalleri, 8
Her og i andre case henvises det til ekstreme punkter på fastland og ikke på øyer. 35 glassblåserstudio, kjernekraftverk og strender brukt av surfere. I kombinasjon med noe mildere klima, fraværende urbefolkning og mangel på arktisk fauna er dette stedet i liten grad sammenlignbart med Nord-­‐
Norge. 12) Dingle Peninsula, Ireland (10°V) er det vestligste punktet i Ireland. Turismeindustrien er velutviklet i regionen. Strender for svømming og surfing, fjellturer, levende lokal språk, restauranter, kunst-­‐ og filmfestivaler og musikalske tradisjoner tiltrekker turister. Stedet er lett tilgjengelig med luft-­‐ og landtransport. Både tilgjengelighet, natur, kultur og tradisjoner som strekker seg mange hundre år tilbake i tiden gjør stedet i liten grad sammenlignbart med, for eksempel, Nordkapp. 13) Cape Chelyuskin (77°N) og Cape Dezhnev (169°E) er de nordligste og østligste punktene i Asia. Begge stedene ligger i Russland. Begge stedene er i så stor grad utilgjengelige at per i dag er det ikke snakk om storskala turisme. 14) Cape Farewell, Greenland, (59°N) er et av de sørligste punktene i Grønland. Turisme er svært velutviklet i Sør-­‐Grønland, mens kappturisme ikke er en sentralt tema, kanskje fordi selve Cape Farewell er lite tilgjengelig. Point Barrow eller Point Nuvuk, er et av de nordligste punktene på det Amerikanske kontinentet ved nordishavet og ligger 15 km nordøst for Barrow, Alaska, på 71°23ʹ′N 156°30ʹ′V. 36 Det nærmeste tettstedet: Barrow Stedet ble oppdaget av europeere i 1825 ved Frederick William Beechey og gitt navn etter Sir John Barrow, politiker og geograf ved det britiske admiralitetet. Opprinnelig hadde Barrow en innfødt befolkning og historien før 1900 er lite kjent. I 1928 ble det rapportert at stedet kun hadde tre klynger med hytter langs kyststripen. Barrow tjente etterhvert som handelssenter for den øde arktiske kystens gamle og nye beboere. Stedet omfattet en landhandel, en presbyteriansk misjon, et statlig hospital og en skole. Dagens befolkning teller ca. 4 500 mennesker. Det er i dag to små flyplasser i området, Browerville og Wiley Post -­‐ Will Rogers Airport. I et forsøk på å fly rundt jorden, havarerte Wiley Post og Will Rogers i Barrow den 15. august 1935. En minnestein for ulykken er reist på stedet. Fra Point Barrow ble det i årene mellom 1965 og 1972 skutt opp noen forskningsraketter av typen «Nike Cajun» og «Nike Apache» (Kilde: Wikipedia). 37 Barrow er den største av 8 bosetningssteder som inngår i Borough region (7 256 personer fast bosatt i 2011 som er i sin tur en del av Alaska State). I Borrough bor det også 10 278 oljemedarbeidere som tilbringer minst halve året i regionen (North Slope Borough Annual Financial Report, 2011). Siden 1968 spiller olje-­‐ og gass-­‐relatert virksomhet hovedrollen i lokaløkonomien. De fleste arbeidsplasser (ca. 20 000 personer i arbeid) er direkte eller indirekte relatert til denne industrien. FENOMEN Point Barrow og Barrow-­‐byen er det nordligste fastlandspunkt og byen i USA. Borrow Point er også kjent for en flyulykke som fant sted 15. august 1935. En berømt amerikansk humorist Will Rogers og en kjent flyger Wiley Post omkom i denne ulykken. Et minnesmerke er reist i nærheten av ulykkesstedet. Den moderne flyplassen in Barrow er nu kalt for Wiley Post-­‐Will Rogers Memorial Airport. Selve det nordligste punktet representerer en strand som er ofte ikke tilgjengelig pga. snø og is. Figur 7 Will Rogers & Wiley Post Monument 38 Stedet ble også satt på kartet i forbindelse med en episode i 1988 der 2 gråhvaler ble innesperret I isen og det ble iverksatt en stor redningsaksjon som nå (2013) blir dramatisert i en film for videre profilering. Klimaet er arktisk polarklima med store variasjoner i vær vinterstid og relativt kjølig sommer. TURISME På årsbasis besøker ca. 7000 turister Barrow. De fleste besøk skjer som en del av en større organisert rundreise (http://www.lonelyplanet.com/usa/alaska/barrow). Historisk utvikling av turisme i regionen Lite informasjon om dette ble funnet i forstudien. Noe Beskrevet bl.a. i Lonely Planet-­‐ guider og via nettsteder som www.virtualtourist.com; se også linken nedenfor om turisme i Alaska 9. Transport Borrow kan nås over land eller med skip bare deler av året. Flyforbindelse med Anchorage, Fairbanks, Wainwright, Atqasuk, Point Lay, Nuiquist og Deadhorcse fungerer året rundt. Overnatting Top of the World Hotell» med sine 50 gjesterom er det største i byen. Den andre store hoteller kalles «King Eider Inn» og «Airport Inn». 9
Se linken -­‐
https://www.google.no/search?q=tourism+Point+Barrow+&rlz=1C1GGGE_noNO480NO480&oq=tou
rism+Point+Barrow+&aqs=chrome.0.69i57.10205j0&sourceid=chrome&ie=UTF-­‐
8#rlz=1C1GGGE_noNO480NO480&sclient=psy-­‐
ab&q=tourism+development++Point+Barrow&oq=tourism+development++Point+Barrow&gs_l=serp
.3...2436.4979.0.5320.17.15.2.0.0.2.135.1157.13j2.15.0....0...1c.1.23.psy-­‐
ab..17.0.0.w03F_Ix4Tn4&pbx=1&bav=on.2,or.r_qf.&bvm=bv.50165853%2Cd.Yms%2Cpv.xjs.s.en_US.
seW1cfrvSKg.O&fp=a5f1b5e96cfc6117&biw=1920&bih=955 39 Aktiviteter og opplevelsestilbud Det tilbys en rekke aktiviteter under oppholdet i Point Barrow både sommer og vinter. Sommer: • Guidede turer: Reise langs Arctic Ocean, besøk Point Barrow, tradisjonell jaktkamp, gammel hvalfangstbase, «distant early warning system», arktisk forskningsstasjon. • Fugleobservasjon Vinter: • Guidede turer: reise langs Arctic Ocean, besøk Point Barrow • Observasjon av nordlys • Hvalsafari (oktober -­‐ ) Andre aktiviteter: • Isbjørn-­‐tur ($60) • Swimming in the Arctic Ocean • Community center/museum • Salg av lokale håndverksprodukter Iņupiat Heritage Center Senteret er en viktig turistattraksjon som omfatter galleri, klasserom, tradisjonell håndverk verksted, stor konferanse-­‐ og forestillingsrom, bibliotek, og kontorer til «the Iñupiat History, Language and Culture Commission». Senteret brukes for å gjennomføre blant annet forskjellige forestillinger, utstillinger, utdanning og tradisjonelle håndverk-­‐ og kunstrelaterte aktiviteter og salg av tradisjonelle håndverksprodukter. Organisering av samfunn og turisme Samfunnsutvikling og forvaltning som amerikansk region er organisert gjennom The Alaska North Slope. Som det fremgår av besøkstall og øvrig aktivitet på destinasjonen er Point Barrow en virkelig utpost mot Nordishavet som har begrenset tilgjengelighet og infrastruktur, og oppleves som krevende å komme til. Besøk skjer for det meste som organiserte rundreiser og er tilrettelagt av turoperatørselskaper. 40 Samfunnsmessige institusjoner – se commerce.alaska.gov – mye statistikk og oversikt over aktive selskaper i Barrow – http://commerce.alaska.gov/CBP/Main/CBPLSearch.aspx?mode=BL Organisatoriske hindringer Gitt et ekstremt klima og begrenset tilgjengelighet, og regionens omfattende aktivitet innenfor oljeutvinning (Prudhoe Bay) kan det synes som en vanskelig balansegang og skulle utvikle volumer rundt Point Barrow som destinasjon. Stedet synes å appellere sterkt til de som har en motivasjon til å dra til ekstreme steder med svært spesielle natur-­‐ og klimakvaliteter (1 %-­‐markedet). Markedsføring De som flyr til Barrow får «Official Arctic Circle Certificate», antageligvis fra turarrangører. Turister tilbys «to walk on tundra and permafrost», «Stand in a whale bone arch and inside the skeletal jaws of a bowhead whale on the shore of the Arctic Ocean», «traditional Inupiat dancing and other demonstrations including a blanket toss». Barrow markedsføres I noen grad også gjennom filmer og TV-­‐serier som “Flying Wild Alaska” og filmen om redningsaksjonen for gråhvalene som skjedde på slutten av 80-­‐tallet. Tilbakemelding på Trip Advisor fra opphold i Point Barrow varierer stort i forhold til hvordan man får erfaringer i forhold til forventninger. Opplevelser ser i stor grad til å være knyttet til urfolk og de ekstreme naturbetingelsene, særlig vinterstid. Å besøke Point Barrow blir ofte fremstilt som en anbefaling med referansen til enhvers «Bucket list», eller ting man bør gjøre mens man er i live. Turismeselskaper: http://www.riversedge.net/barrow-­‐alaska.htm http://tours.alaska.org/static/barrow-­‐alaska-­‐tours.htm 3.3.2 Tilbakemeldinger på Tripadvisor
For Point Barrow er det to attraksjoner som har fått vurderinger; Barrow Beach (stranden) og Inupiat Heritage Center. Kommentarene om stranden er gjennomgående gode eller svært gode (16 av 20), mens noen advarer mot å oppfatte dette som en vanlig strand og at standarden er dårlig. De langt fleste av kommentarene oppsummerer følelsen av at man ikke kan forstå at man er kommet helt til «verdens ende» med horisont mot Nordpolen. Noen av 41 tilbakemeldingene kobler til hvordan oljevirksomheten påvirker oppfatningen av dette arktiske området i negativ retning. Gjennomgående gir tilbakemeldingene og et begrenset antall besøkende (7000 per år) et bilde av at tilgjengeligheten er sterkt begrenset og at det er store logistikkmessige barrierer for å kunne utvikle volumer av reisende til Barrow. 3.3.3 Relevans for nord-norsk reiseliv
Point Barrow kan i noen grad sammenlignes direkte med Nordkapp. Begge destinasjonene representerer de nordligste punktene i sine respektive verdensdeler. På begge stedene er urbefolkning og hval representert. Sammenlignet med Nordkapp og Finnmark generelt, er Point Barrow mer isolert og mindre utviklet som turismedestinasjon. De offentlige og forskjellige interesseorganisasjoner er i svært liten grad involvert i turismeindustrien på Point Barrow. Dette kan kanskje forklare relativt lav nivå av turisme-­‐relatert aktivitet. Noen erfaringer fra Point Barrow kan tenkes overførbar til nord-­‐norsk kontekst: • Inuit-­‐kultur er et viktig supplerende element i opplevelsesturisme på Point Barrow. Mens unik geografisk plassering er en hovedattraksjon, besøkes Iņupiat Heritage Center av de fleste turister. Her drives det med forestillinger, utstillinger, utdanning og tradisjonelle håndverk-­‐ og kunstrelaterte aktiviteter og ikke minst salg av tradisjonelle håndverksprodukter. Inupiat kultur vises både i form av dramatisering og som en del av levende samfunn. Med hensyn til denne erfaringen, kan en tenke seg at Samisk kultur bør i større grad utnyttes som supplerende ressurs for nord-­‐norsk fenomenbasert turisme. • Oljevirksomhet har betydelig omfang rundt Point Barrow. Tilsvarende virksomhet utvider seg stadig lengre nord i Norge. Olje-­‐ og gassrelaterte aktiviteter fører til utvikling av infrastruktur og økende etterspørsel for overnatting, servering og andre turismerelaterte aktiviteter. Selv om det ikke var mulig å se detaljert på dette i forprosjektet, kan man i framtiden lære om relasjoner mellom turismeindustrien og olje-­‐ og gassektoren. 42 3.4
CASE 2: KAMCHATKA; RUSSLAND; VULKANER OG
BJØRNELAND
3.4.1 KORT BESKRIVELSE
Kamchatka Peninsula er kjent først og fremst for sine aktive vulkaner. Kamchatka er 270 000 km2 stor (på størrelse med New Zealand) med befolkningstall på rundt 322 000 innbyggere, de fleste russere. Ca. 9000 personer representerer urbefolkning. De meste av turismerelaterte aktivitetene er organisert med utgangspunkt i den største byen i regionen: Petropavlovsk-­‐Kamchatsky (180 000 innbyggere i 2010 i følge Wikipedia). 43 FENOMEN Området er kjent for vulkaner og geiser og et rikt dyreliv som gir grunnlag for mange aktiviteter både i vinter og sommersesong. Det finnes rundt 160 vulkaner på halvøyen, 29 av disse er fortsatt aktive. 19 aktive vulkaner samt en gruppe geiser står på UNESCO World Heritage List. Øygruppen ligger i det området som kalles «The Pacific Ring of Fire», med stor geologisk aktivitet i form av jordskjelv og vulkanutbrudd. Figur 8 Pacific Ring of Fire -­‐ områder rundt Stillehavet med mye jordskjelv og vulkansk aktivitet (Kilde: Wikipedia.org) Kamchatka-­‐halvøya ligger i Beringstredet lengst øst i Russland, omgitt av Stillehavet og Oskotskhavet. Klimaet er sub-­‐arktisk og arktisk, med mye variasjon over året, og påvirkes sterkt av de store havområdene rundt øygruppen. Havområdene og arktiske havstrømmer langs østsiden av øya gir også grunnlag for stor algevekst og næringsstoffer til marine arter. På halvøya finnes et stort antall verneområder i form av naturreservater og nasjonalparker, og området har det største antallet aktive vulkaner i Asia. Øya ble befolket og utviklet som en handelspost i forbindelse med jakt og pelsdyrsalg. Historisk er halvøya og byen Petropavlovsk kjent fra Krimkrigen, og som et viktig base/verftsområde for bygging av russiske atomubåter. I nyere tid er 44 nedskytingen av det koreanske passasjerflyet KAL077 i 1983 etter at det hadde kommet ut av kurs og innover militært sovjetisk område. Episoden førte til ytterligere forverring av forholdet mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen. TURISME Ifølge den offisielle rapporten fra de regionale myndighetene, besøkte ca. 12 000 utenlandske turister Kamchatka i 2009. De fleste turistene kom fra Japan, USA og Tyskland. 5000 turister kom med 11 cruise-­‐båter (Kamchatsky Krai ministry of Sport and Tourism, 2010). 16 000 russiske turister benyttet tilbud fra lokale turismebedrifter, blant dem 10 000 turister bosatt i Kamchatka regionen. Turisme-­‐
relaterte står bak 1,7 % av BRP (regionalt bruttoprodukt), dvs. ca. Kr. 300 mil. i 2010 priser. Hovedsesongen er mellom juni og september. Per første februar 2010 var 49 turoperatører og 39 agenter registrert i regionen. Historisk utvikling av turisme i regionen På 80-­‐tallet ble Kamchatka utforsket nesten utelukkende av turister fra Sovjetunionen. I 1991 ble halvøyen åpen også for utenlandske turister. Nu spiller turisme en viktig rolle i lokal økonomi. Transport og infrastruktur Det finnes ingen landvei til Kamchatka. Petropavlovsk-­‐Kamchatsky er den nest største byen i verden uten veiforbindelse til andre betydelige byer. Flyforbindelse med russiske byer utføres av Aeroflot, som er det største russiske flyselskapet, samt av en rekke mindre russiske flyselskaper. Det går charterfly fra/til Anchorage, USA og Thailand. I juni 2012 ble regelmessig flyforbindelse med Beijing (China) etablert. Store turismebedrifter bidrar med å organisere charter turer. For eksempel i 2009 utførte et privat selskap ett charter prosjekt som førte til at 1300 japanske turister besøkte Kamchatka med 11 fly. Dette utgjør ca. 10 % av alle utenlandske turister i regionen i 2009. Helikoptre er svært mye brukt i turismeindustrien. Et av selskapene eier eksempelvis 14 helikoptre. Overnatting Det finnes minst 30 overnattingssteder i og rundt Petropavlovsk-­‐Kamchatsky som varierer fra renoverte sovjet-­‐stil hoteller med ca. 60-­‐70 rom til små appartementer. Prisene for overnatting starter med ca. kr. 100 per natt. 45 Aktiviteter og opplevelsestilbud I vinter-­‐ vårperioden tilbyr turismebedriftene i regionen følgende aktiviteter: • Heli-­‐ski (2000-­‐3000m opp på vulkantoppen med helikopter og ned med ski inn i krater eller på utsiden av vulkanen) • Hundeslede. Turister kan besøke oppholdssted for hundene. Det finnes både lange og korte turer. Den tradisjonelle «Beringa» hundesledeløp står i Guinness rekordbok som den lengste i verden. • Slalåm. Det finnes minst fire slalåm områder utstyrt med ski-­‐heis og andre fasiliteter • Jakt på bjørn, elg, ulv, bighorn sheep og andre dyr samt fugler. Bjørnejakt tillatt 15.04 – 25.05 og 20.08 – 15.12. • Snøscooter kjøring • Isfiske I sommer-­‐ og høsttiden tilbys følgende aktiviteter: • Økologisk og etnografisk turisme. Det finnes ett etnografisk senter, etnografisk museum, ekte urbefolknings bosted og en ikke historisk begrunnete indianer-­‐byen. • Fjellturer som varer fra 3 til 21 dager tilbys fra juni. Mygg er en utfordring. • Rafting i mange av Kamchatkas elver. • Fisketurer • Hesteridning begynner å utvikle seg. • Jakt (se vinteraktiviteter) • ATV-­‐turisme (juni-­‐oktober) • Dykking • Ornitologisk turisme. • Vitenskaps-­‐orienterte turer rundt temaer etnografi, kultur, vulkaner, geologi og lignende. • Golf på minst to steder: nær en vulkan og på havkysten. Organisering En del turister kommer til regionen på en organisert måte enten via lokale turselskaper eller via selskaper basert i andre byer (ofte Moskva) som ansetter lokale guider. Myndighetene påpeker at turistene i den sistnevnte kategorien 46 vises ikke i den offisielle statistikken. Disse turister samt helt uorganiserte turister mangler ofte kunnskap om lokale forhold, noe som representerer en betydelig fare ved vulkanbesøk. Organisatoriske hindringer Turisme i regionen er hindret av en rekke strukturelle problemer. Det fins stor behov for kvalifisert personell innenfor hotell-­‐ og restaurantbransjen. Antall turister fra utlandet avhenger totalt av flyforbindelser. Flyselskaper som etablerer nye ruter og av og til kansellerer de eksisterende forbindelser. Dette skaper uforutsigbarhet i forhold til antall turister. Alle utenlandske turister må gjennom grensekontroll. Det er svært begrenset kapasitet på tull-­‐ og pass kontroll på flyplassen. Dette skaper lange køer i turistsesongen og generelt begrenser Kamchatkas attraktivitet som turismedestinasjon. Samme problemer oppstår for cruiseskippassasjerer. Cruiseskip tilbringer som regel 8-­‐9 timer i Petropavlovsk og det kan ta opp til 5-­‐6 timer for turister å komme på land pga. kompliserte byråkratiske prosedyrer. Markedsføring Informasjon på internett er lett tilgjengelig på engelsk, russisk og av og til på andre språk. Regionen generelt og enkelte turismebedrifter er vel representert på nettet med både bilder og tekst. Et av turismeselskapene som leverer en bredt spekter av opplevelser på Kamchatka har representanter i Tyskland, Spain, Italia, Frankrike, Finland, Taiwan og Tsjekkia. Vulkaner og geiser står sentralt i markedsføring av regionen. Vulkanbesøk er ofte kombinert med andre naturopplevelser som bjørneobservasjon. 3.4.2 Tilbakemeldinger Tripadvisor
I omtaler av område og attraksjoner fra besøkende legges det vekt på de særlige landskapskvalitetene i form av nasjonalparker, geysirer og vulkaner som det største. Andre kommenterer opplevelsen av urbefolkning, reindrift og de rike mulighetene for natursafari med store fuglekolonier, hval og spekkhoggere. Også mulighetene for å kunne delta i aktiviteter som jakt, (lakse)fiske og muligheter for helikoptertransport inn i en «tapt verden» vektlegges som viktige elementer av opplevelsen. På den negative siden kommenteres også at det er svært dyrt og vanskelig å komme seg hit. 47 3.4.3 Relevans for nord-norsk reiseliv
Spesiell geografisk plassering, lav befolkningstetthet og høy landskapets estetisk verdi gjør Kamchatka til en viss grad sammenlignbar med Nord-­‐Norge. Samtidig har Kamchatka relativt mer varierende fauna og vulkaner som er helt unike i verdens sammenheng. Institusjonelle forutsetninger er svært forskjellige for turismeindustrien i Norge og Russland. Dette caset gir grunn til flere refleksjoner: • Markedsføring av Kamchatka i utlandet utføres ofte av utflyttere fra Russland som er enten ansatt i reisebyråer eller driver egne turismebedrifter. Disse aktører når effektivt både lokalbefolkning og andre immigranter med russisk bakgrunn i Europa. Denne type virksomhet er mest synlig blant innvandrere i Tyskland hvor antall russisk-­‐
talende innvandrere er stor. Først, viser denne erfaringen at innvandrere i Norge kan i større grad involveres i turismevirksomheten både som ansatte og som selvstendige næringsdrivende. Dette allerede skjer i Kirkenes og til dels i Finnmark generelt, mens resten av Nord-­‐Norge har antakelig vekstpotensiale på dette området. En annen mulighet ligger i å utnytte interesse for Norge blant norske utflyttere først og fremst til USA. Norske immigranter slo seg ned i USA hovedsakelig i andre halvdelen av 1800-­‐tallet og de første tiårene i det tyvende århundre, og det finnes fremdeles mange som betegner seg som nordmenn i Amerika. Det er mer enn 4,5 millioner norskamerikanere, som lever overveiende i den øvre Midtvesten. I dag er det 81 000 amerikanere som snakker norsk hjemme (Wikipedia). Med andre ord, representerer norskamerikanere et betydelig potensielt marked for nord-­‐norsk turismeindustrien. I likhet med tyske innvandrerbedrifter, kan kanskje norske utvandrere brukes som ambassadører i utlandet. •
Utvikling av turistutveksling mellom to land med svært forskjellige institusjonelle rammebetingelser krever en viss innsikt i hvordan turismeindustrien fungerer i forskjellige kontekster. Mens systemer er relativt like i, for eksempel, Norge og andre skandinaviske land, representer Russland et case med ganske spesielle institusjonelle forutsetninger. Det er vanlig at norske små og mellomstore bedrifter samt lokale og regionale myndigheter tar initiativ for å tiltrekke turister til en region. Makten i Russland er relativt mer sentralisert og sentrale myndigheter spiller ofte en viktig rolle selv i lokale/regionale prosesser. 48 Systematisk arbeid for å tiltrekke russiske turister krever nesten uunngåelig utvikling av relasjoner med myndigheter i Russland på alle nivåer for å lykkes. Derfor er det viktig å forstå motivasjon og avgrensninger som påvirker russiske aktører med betydelig makt. Et hovedprosjekt kan se på institusjonelle rammer for turismeindustrien i Russland. Dette kan for eksempel gjøres via å studere noen regioner i Russland og i et av europeiske land hvor det forekommer vekst i antall russiske turister. Slik(e) case kan brukes for å forstå hvordan beslutninger tas på den russiske side og hva destinasjonslandets aktører bør gjøre i denne sammenhengen. På samme måten trenges det mer innsikt i institusjonell utbygging av turismeindustrien i andre ikke-­‐vestlige land som for eksempel Kina. 3.5
CASE 3: YELLOWKNIFE, NWT; AURORA BOREALIS
“The aurora was named after the Roman goddess of dawn, and was long thought to be produced by sunlight reflected from polar snow and ice, or refracted light much like rainbows.” Bildetekster: Nordlyset (Aurora Borealis) finnes i de arktiske strøk, og flere steder på den nordlige halvkule markedsføres nordlyset som en turistattraksjon. Dette caset er valgt fordi Nordlyset også er et kjent fenomen i Norge, og Yellowstone/ Northwest Territories tilfredsstiller flere av de kriteriene som er satt for utvelgelse av case. Det ligger fjernt fra store sentrale områder og har noe begrenset tilgjengelighet. Området har lav befolkningstetthet, og det er relativt stor avstand til større urbane områder. 49 Andre steder som ble vurdert, og som er rangert som noen av de beste plassene for nordlysobservasjon som opplevelsesaktivitet var også • Fairbanks, Alaska • Kangerlussuaq; Grønland I tillegg er flere steder i Norge og Finland rangert på topp som attraktive steder for Nordlysobservasjon. 3.5.1 KORT BESKRIVELSE
Yellowknife er hovedstaden i Northwest Territories, et territorium i Canada som ligger nord for 60° n.br. Northwest Territories grenser til Yukon i vest og Nunavut i øst og British Columbia, Alberta og Saskatchewan i sør og har et areal på 1.432320 km2. Området er svært tynt befolket med totalt 42 500 innb. (2006) og hvor urbefolkningen utgjør ca. 50 %. ( Glomsrød, Aslaksen, 2008) De fleste av disse er nordamerikanske indianere og inuitter. Befolkningen er i hovedsak bosatt i den sørvestlige delen, langs elven Mackenzie. Tundraområdene har en svært liten befolkning, særlig i innlandet. De fleste er bosatt langs kysten i nord og på øyene. De største byene er Yellowknife, Hay River og Inuvik, og hvor Yellowknife har ca. 19250 innbyggere (2011). Byen Yellowknife har en gruvehistorie. Sent på 1800 –tallet ble det funne spor av gull i området, men funnet i dette området ble ikke tillagt særlig vekt på grunn av gullrushet i Klondike, og den enorme avstanden til Great Slave Lake. Sent i 1920 årene begynte man imidlertid å bruke fly til og utforske Candas arktiske områder, og tidlig på 1930-­‐tallet ble det avdekket forekomster av uranium og sølv ved Great Bear Lake. Dette resulterte i at en rekke interessenter/gullgravere som lette etter mineraler spredte seg utover i området for å finne andre lukrative metaller. Det ble nok en gang funnet gull i området, og dette førte til at byen Yellowknife ble grunnlagt i 1935.(Watt, Bear 1980). Byen ble raskt et senter for økonomisk aktivitet, og 1967 ble byen hovedstad i Northwest Territories. Gruvedriften ble redusert i 1980 årene, og Yellowknife ble først og fremst et senter for offentlige myndigheter, men et overraskende diamantfunn i 1991 snudde dette. I dag er Yellowstone senter for både offentlige myndigheter og ikke minst diamantindustrien i området. 50 Northwest Territories Kilde; Geology.com FENOMEN Nordlyset har fasinert og engasjert menneskene gjennom alle tider. Det omtales i oldtidens skrifter av bl.a. Aristoteles, og i kinesiske skrifter fra mer enn 2000 år før vår tidsregning beskrives noe som kan være nordlys. Også i Bibelen finnes beskrivelser av himmelfenomener som minner om nordlys. Nordlyset ble ofte omgitt av mystikk og overtro og nesten hver kultur som har sett dette lyset har gitt det et eget navn, og en egen forklaring på hvordan det oppstår. Vikingene kalte lyset for nordlyset og trodde det kom fra døde ungjenter. Samene kalte det for guovssahas, lyset du kan høre. Betegnelsen aurora borealis ('morgenrøden i nord') stammer sannsynligvis fra Galileo Galilei. (Store norske leksikon, Norsk Romsenter) Det er sola som er opphavet til nordlyset, selv om vi bare kan se nordlyset når det er mørkt. Sola sender kontinuerlig en strøm av elektrisk ladde partikler ut i rommet og denne strømmen kalles for solvinden. Styrken på solvinden varierer alt etter hvor aktiv sola er. Selve nordlyset oppstår når de elektriske ladde partiklene fra sola treffer jordas atmosfære og gassene i atmosfæren (nitrogen og oksygen) gir fra seg lys. Det er disse gassene gir nordlyset blå, grønn og rød farge og slike 51 fargerike kollisjoner skjer i fra 60 til 300 kilometer over bakken. (Norsk Romsenter) Nordlyset vises oftest og sterkest i et ovalformet belte omkring den magnetiske nordpol – den såkalte nordlysovalen.( van Allen beltet) Nordlysovalen Kilde; Store norske leksikon Yellowknife har en av de høyeste prosentandelene av synlig nordlys. Dette henger blant annet sammen med at Yellowknife har en svært fordelaktig beliggenhet under den såkalte Nordlysovalen, med få geografiske obstruksjoner, som for eksempel høye fjell. Yellowstone ligger dessuten langt fra havet, hvor landskapet er flatt, noe som gjør at området har en høy prosentandel av skyfri himmel. Disse faktorene i kombinasjon med breddegradsposisjon gjør at sjansen for å se nordlyset er svært stor i området. Suksessraten for de som oppholder seg i området er 82 % ved 3 overnattinger eller mer. ( Aurora Survey Visitor Report 2009/2010). TURISME Auroraobservasjon er en stor attraksjon i Northwest Territories. Hvert år strømmer tusenvis av turister til området for å se på nordlyset i perioden fra november til mars og Yellowknife mottar majoriteten av disse turistene. Likevel sees noe nedgang i turismen som er knyttet til auroraobservasjoner. 52 Tabell 1 Besøksutvikling i ulike segmenter NTW 2000-­‐ 2009 Kilde; Aurora Visitor Survey Report 2009/2010 Det fremgår av tabellen at besøkssegmentet familie og venner er blitt den viktigste grunnen til å besøke NWT og Yellowknife, i tillegg til at destinasjonen inngår i mer generell reisevirksomhet (rundturer). Gjennom disse årene har veksten skjedd i tilknytning til forretningsmessig virksomhet, mens ferie og fritidssegmentet har vært nesten uendret. Figur 9 Antall årlige nordlysturister Norhtwest Territories – Canada 2000 – 2009 Kilde; Aurora Visitor Survey Report 2009/2010 53 Dette henger sammen med at det finnes mange konkurrerende destinasjoner. I tillegg er det mangel på infrastruktur til å håndtere internasjonale flyruter og det henger sammen med økte reisekostnader10. Nordlysturisten Gjennomsnittsalder 36 år, selv om 44 % var mellom 21 og 30 år. Overvekt av kvinner om oppgir Aurora Borealis som årsak til besøk i NWT (1/3 menn). 42, 8 % av de besøkende hadde universitetsgrad, og gjennomsnittlig lengde på oppholdet var 3,4 dager. Ca. tre fjerdedeler oppgir at de har fått sett nordlyset under oppholdet. Det gjennomsnittlige forbruket under oppholdet var knapt 300 dollar. Historisk utvikling av turisme i regionen Utvikling av turisme i området er knyttet til gruveboomen i området. Det første hotellet i Yellowknife ble bygget i 1938, og hadde åpent 24 timer i døgnet, seks dager i uka for ølservering. En kafe Cafe ble etablert allerede 1937 og var den første restauranten i Yellowknife. 10
2009/10 NWT Aurora Visitor Survey Report, Industry, Tourism and Investment. Government of the Northwest Territories. 54 Transport Yellowknife, som er ganske isolert geografisk har et moderne transportsystem. Yellowknife Airport er den travleste flyplassen i nord Canada. I 2007 var det 70,699 flyvninger med mer enn 400,000 passasjerer 30,000 tonn last av ulike typer. Flyplassen har en asfaltert rullebane på 2,300 meter og en annen på 1,500 m. Den er klassifisert som «airport of entry” by NAV CANADA. Den er sertifisert for generell flyging, men den kan ta i mot Boeing 747 og andre større maskiner dersom det oppstår situasjoner som krever nødlanding. Yellowknife Transit står for all offentlig transport, og er det eneste transport -­‐
systemet i Northwest Territories. Veibyggingen i området er ofte en utfordring på grunn av permafrosten i området. Derfor trenger veiene ofte å bli både planert og asfaltert på nytt hvert 10 til 20 år. Overnatting Yellowknife har et godt utvalg av overnattingsfasiliteter; • Hoteller og moteller (11) • «Bed & Breakfast» (17) • Jakthytter (3) • Utleiebolig (1) • Langtidsferie (3) • Hytter (2) • Campingplasser (3) • Kurs og konferanse (3) Aktiviteter Auroraobservasjon; Aurora Village, som ligger like utenfor byen Yellowstone, har drevet med Nordlysturisme i de siste 10 år. AV er plassert utenfor Yellowknife, slik at observasjonene ikke skal «forurenses» av kunstig lys. Observasjon fra teltleir, lavvo. Også andre aktører tilbyr auroraobservasjon. Andre; • Det er en rekke ulike operatører som driver med jakt og fiske i Northwest territories-­‐også i området rundt Yellowknife og Great Slave Lake. • Generelle turer, vandringer på stier. • Utendørs opplevelser som er basert på bruk av truger, hundeslede og scooter • Prince of Wales Heritage Center – museum, galleri, arkiv, kafe • North Star Adventures (100 % drevet av representanter for urbefolkningen) – tilbyr ulike typer av aktiviteter og jakt på nordlys. 55 Northern Frontier Visitor Center Old Town-­‐ den gamle byen Northern Arts and Cultural Centre Old Town Glassworks Frame Lake Trail (sti rundt Frame Lake) Cameron River Ramparts ( vandring på sti til fossene) Byen Yellowknife har dessuten et frodig natteliv, og det er ofte et yrende liv rundt barer og restauranter på kvelden. 11 Organisering og markedsføring Turismen i NWT er organiserte gjennom destinasjonsorganisasjonen Northwest Territories Tourism, som har et budsjett som varierer mye over tid; fra 0,5 til 15 millioner dollar årlig. Oversikten over mulighetene på destinasjonen presenteres på portalen www.spectacularnorthwestterritories.com som presenterer hvilke aktiviteter man kan delta i, transport og overnattingsmuligheter. Noen aktuell linker som illustrerer synliggjøring og markedsføring av nordlysturisme og destinasjonen: •
•
•
•
•
•
Spectacular Northwest Territories http://www.spectacularnwt.com/ Visit Yellowknife http://visityellowknife.com/ www.WorldWeb.com http://www.yellowknife.worldweb.com/ City of Yellowknife http://www.yellowknife.ca/ Lonely Planet http://www.lonelyplanet.com/canada/northwest-­‐territories/yellowknife 11
http://www.frommers.com/destinations/yellowknife/3051010030.html 56 Via sosiale medier; Facebook Området markedsføres både på engelsk, og delvis tysk, fransk og japansk. Dette viser også at man henvender seg til mange av de samme målgruppene som Nord-­‐
Norge gjør. Turismeselskaper/operatører: Yellowknife Outdoor Adventures http://yellowknifeoutdooradventures.com/ Prince of Wales Northern Heritage Center http://www.pwnhc.ca/ North Star Adventures http://northstaradventures.ca/ Aurora Village http://www.auroravillage.com/ 3.5.2 Kommentarer på Tripadvisor
Det er relativt mange kommentarer fra opphold I Yellowknife på Tripadvisor, noe som reflekterer at stedet tross alt er relativt tilgjengelig og at (nordlys)turismen foregår i en stor skala og at byen er en hub for arktisk opplevelsesturisme i stor bredde. Med større utvalg følger også en viss spredning i kommentarene mhp positive og negative ytringer. Kommentarene viser at Aurora Village, som det mest kjente anlegget som satser på nordlysturisme kommer på 8. plass blant reisende, mens turgåing langs elva Cameron og innsjøen Frame rangerer høyest. Urfolkssentret og Northern Frontier Visitors center kommenteres som viktige for opplevelsen av stedets kultur og historie. Siden Yellowknife har en relativt stor befolkning (19000 innbyggere) finnes det også mer urbane tilbud som golf, kunst og kulturaktiviteter for øvrig som de reisende verdsetter høyt. 3.5.3 Overførbarhet til Nord – Norge
Store deler av Nord-­‐Norge er på samme måte som Yellowknife lokalisert under den såkalte nordlysbuen. Det stabile innlandsklima i Yellowknife, samt noen landskapsmessige fordeler, gjør at Yellowknife kan vise til en høy prosentandel med auroraobservasjoner. Har vi tilsvarende områder i Nord-­‐Norge? 57 I Yellowknife er det også relativt kort avstand i fra befolkningstette områder, med mye kunstig lys, til villmarkspregende områder hvor nordlyset kan observeres under optimale forhold uforstyrret av dette. (som i Tromsø?) I tillegg til nordlysfenomener har Yellowknife også en rekke andre naturressurser som danner grunnlag for aktivitet og opplevelser, og som kan supplere og evt, erstatte aktiviteter/opplevelser knyttet til Nordlys. I tillegg har Yellowknife en rekke mere kulturelle tilbud, samt et yrende natteliv som gir reisende «noe å gjøre» i påvente av nordlys, eller i tilfeller med dårlige værforhold. 3.6
CASE 4. YTRE HEBRIDENE, SKOTTLAND; HVALSAFARI
Dette caset ble valgt fordi området omfatter marine ressurser som også forekommer i relativt stort omfang langs kysten av Nord Norge. I likhet med vår landsdel har området begrenset bosetting, og relativt stor avstand til urbane områder. Området har begrenset bosetting? Relativt stor avstand til urbane områder. Turisme er en av Skottlands største næringer, som skaper sysselsetting for 200 000 mennesker og bidrar til at besøkende bruker mer enn 4 milliarder £ pr. år. Det viktigste trekkplasteret for reiselivet er skotsk natur, og «Wildlife» -­‐ turisme er verdsatt til ca. 127 millioner £ pr år. Turisme som er knyttet til friluftsaktiviteter er beregnet til 136 millioner £ pr. år. (Scottish Natural Heritage) Farvannet rundt Vest – Skottland, Hebridene har den største forekomsten og mangfoldet av hvaler, delfiner, niser og hai i Storbritannia og kanskje i hele Nord Europa. I vannkanten sees det også kolonier av sel og oter, og området er habitat for en rekke fuglearter deriblant ørn og lundefugl. Andre områder som har turisme knyttet til hvalsafari og har vært vurdert i denne studien er Island som i perioden 1994 – 1998 var den destinasjonen som hadde sterkest vekst i hvalsafarier. I tillegg er det et visst omfang av hvalsafarier på både Azorene, Madeira, Gibraltar og i Biscayabukta om vi holder oss til europeiske farvann. Hvalsafari er en «booming business»1213 12
http://news.discovery.com/animals/whale-­‐watching-­‐industry.htm http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5jEMj9xDeDd0jfJmP9SDHGgAIRrlg 13
58 Hvalsafari er en raskt voksende turisme industri, som oppmuntrer folk til å beskyttelse av hvalene og deres habitater, og sørger for lokal sysselsetting. Fra 1991 til 2008 økte antallet av hvalobserverende turister fra 4 millioner til 13 millioner, og gjorde hvalsafari til en av verdens raskest voksende turismeindustrier. De totalt ca. 13 million turister som betalte for å se hvalene i sitt rette element, genererte 1.7 milliarder euro og sysselsatte 13,000 mennesker i hundrevis av regioner over hele verden . (IFAW, Hood, 2010) 14. 3.6.1 KORT BESKRIVELSE
Hebridene er en øygruppe i Atlanterhavet, nordvest i Skottland. Øygruppen tilhører Storbritannia og omfatter ca. 500 ulike øyer, hvorav ca. 100 av øyene fortsatt har bosetning. Hebridenes areal er på 7283 km² og innbyggertallet her er totalt ca. 27 000 mennesker (2013). Et havområde, som kalles The Minch deler Hebridene i to grupper, som omtales som De indre og de Ytre Hebridene. De treløse øyene egner seg godt for saueavl, som er den viktigste næringsveien for folk bosatt her. I tusenvis av år har mennesker kjempet for å overleve på disse stormfulle øyene som stiger opp av havet utenfor nordvestkysten av Skottland. Øyene er ofte innpakket i tåke og regn, og er omgitt av et viltert hav som på en og samme dag kan forvandles fra tropeblå, silkemyke krusninger til et mørkegrått, frådende opprør. Likevel har man slåss om retten til å herske over dem, først keltere og vikinger, deretter skotter og engelskmenn. Innimellom kampene om Hebridene fikk øyene derimot svært lite oppmerksomhet. En av 1700-­‐tallets lærde britiske personligheter Samuel Johnsons skrev reise-­‐dagbok fra Hebridene, og den er full av beklagelser over de vanskelige reiseforholdene og den rustikke innkvarteringen som han måtte tåle. I følge ham visste ikke folk på fastlandet i sør mer om Hebridene enn de gjorde ”om Borneo eller-­‐ Sumatra”. Det lille som ble skrevet om Hebridene handlet for det meset om å ”forbedre” øyene: Hvilke ressurser kunne utnyttes? Hvilke avlinger kunne dyrkes? Hvor stor befolkning kunne de enkelte øyene tåle? Og hvor store leieinntekter kunne det gi til godseierne?15 14
(http://www.ifaw.org/international/defending-­‐whales/whale-­‐watching) http://natgeo.no/natur/naturomrader/hebridene-­‐kanten-­‐av-­‐verden 15
59 I dag forgår det hvalsafari The Shiant Islands er ikke lenger bebodd, og området er innhyllet i myter og legender fra tidligere tider. Øyene er privateid (Adam Nicolson). The Shiants består av en gruppe av små øyer omringet av urent farvann ca 6,5 km fra kysten av Lewis, og 45 km over havområdet Minch fra Gairloch. fra flere steder på Hebridene og steder som Ardnamurchan, Oban, Gairloch, Tobermory på Isle of Mull etc har ulike tilbud til innenlandske og utenlandske turister. FENOMEN Havområdet rundt Vest -­‐ Skottland er svært produktivt. Av de 83 hvalartene som finnes i verden, har inntil 24 arter av hval og delfiner vært observert i her.(Parsons, 2003, HWDT 201216). Den lange og komplekse kystlinjen, interaksjonen mellom havstrømmer, og den store variasjonen i habitat sørger for et rikt miljø for marint liv. Regionen er derfor tilholdssted for hvalarter som er typiske både for varme og kalde havområder, og innehar et omfattende biologisk mangfold. Inntil for relativt kort tid siden visste man lite om hvalartene rundt Hebridene. Det arbeidet som blant annet gjøres av Hebridean Whale and Dolphin Trust (HWDT) betyr at man nå har god kunnskap om fordelingen, bevegelsesmønster, habitat og adferd når det gjelder hvalartene i området. Ca. 12 av disse hvalartene kan observeres ganske regelmessig. Dette er ulike delfinarter som f. eks spekkhogger, samt vågehval, knølhval, finnhval, spermhval etc. Videre er det noen forekomster av 12 andre delfin og hvalarter enten til havs, eller som strandede eksemplarer. Dette er arter som falsk spekkhogger, narhval, hvithval, blåhval etc. 16
http://www.whaledolphintrust.co.uk/research-­‐research-­‐results.asp 60 Falsk spekkhogger Området byr også på andre typer marint liv som kan observeres. Her finnes for eksempel foruten vanlig sel, også havert eller havkobbe, brugde og månefisk. Månefisk Hebridene er også et rikt hekkested for mange, og noen meget sjeldne, fuglearter. Området er derfor et eldorado for ornitologer og andre fugleinteresserte. Ved første øyekast kan man tro at alle øyene er svært like, men dette er langt i fra sannheten. Landskapet er derimot svært variert, fra rustikke klippeformede fjellpartier til mykt formede kystområder som f. eks på Machair. 61 Mangersta, Lewis. Klippene utenfor De ytre Hebridene er like gamle som kontinentene. Foto; Jim Roberson,National Geographic. Machair Foto, Wild Scotland På disse øyene finnes også blant annet åpent slettelandskap, kulturlandskap, sand-­‐ og rullesteinstrender, gjørmete innsjøer, og mange områder som nå er beskyttet og benevnes SSSI’er. (Sites of Special Scientific interest). På grunn av det varierte landskapet finner man et svært rikt fugleliv som varierer fra kongeørn til gjøk. Visse områder ansees som særdeles attraktiv særlig i hekkeperioden, På The Shiant Isles kan man se tusenvis av lundefugl dekke de små øyene I denne perioden. Forekomster av sjeldne fuglearter vil vekke interessen hos turister med ornitologiske interesser. Stillheten på øyene gjør at området er godt egnet for observasjon av fuglesang, og det er en utmerket arena for fotografering, http://www.virtualhebrides.com/articles/birds/index.htm TURISME For rundt 1 million av de besøkende er observasjon av «Wildlife» den viktigste motivasjonen for å besøke Skottland hvert år. (Scottish Natural Heritage, 2010) 62 I følge SNH er det naturfenomenene på Ytre Hebridene som er turistenes viktigste «reason to go».17 Hvalsafari drives flere steder både fra indre og ytre Hebridene; Ardnamurchan, Oban, Gairloch, Tobermory på Isle of Mull, (Argyll) Et eksempel er The Shiant Islands, som består av en gruppe av små øyer omringet av urent farvann ca 6,5 km fra kyste av Lewis, og 45 km over havområdet Minch fra Gairloch. Øyenes kystlinje er beskrevet som særdeles praktfull. Dette er øyer som ikke lenger er bebodd, og er et område som er innhyllet i myter og legender fra tidligere tider. Øyene er privateid (Adam Nicolson) og det er kun en operatør her i dette spesielle området. Denne operatøren har årelang erfaring og god lokal kunnskap. Her besøker og overvåker man regelmessig de viktigste beiteplassene for hval og delfiner og selskapet har daglig kontakt med den lokale oversjøiske fiskeflåten. På den måten har de en relativt god oversikt over hva som befinner seg der ute. ). 18 Oban -­‐området I dette området er vågehvalen en av de mest observerte hvalene. For mange vil bare det å se ett av disse pattedyrene være et høydepunkt under besøket i Oban området. Det varme vannet fra Golfstrømmen skaper et unikt og tiltrekkende klima for hvalene i perioden fra april til september. Disse hvalene kan observeres overraskende nær land, skjøt mest på fjernere steder og rundt øyene Scarba, Jura and Mull. 19 Det er ingen mangel på charterbåter som kan dra på hvalsafariturer som varer 2-­‐ 5 timer. De mest populære turene starter med at man cruiser rundt noen av de indre øyene som Seil, Luing, og Shuna, før man drar videre ut til øyene Lunga, Scarba and Jura. Malstrømmen som kalles Gulf of Corryvreckan, ligger mellom øyene Scarba og Jura, og er den tredje største malstrømmen i verden. Her er det et rikt marint liv. Hvalobservatører kan være heldige å se ulike typer av hval her som f.eks spekkhoggere (Orca). 17
http://www.wild-­‐scotland.org.uk/ http://www.shiantisles.net/ http://www.hebridean-­‐whale-­‐cruises.co.uk/pages/01_about.php) 19
http://www.lochmelfort.co.uk/see-­‐and-­‐do/whale-­‐watching.aspx 18
63 Annet dyreliv. Enhver hvalsafari på vestkysten vil bety observasjon av et rikt dyreliv. Omfanget av ulike arter vil øke etterhvert som været blir varmere fra våren, gjennom sommeren og til tidlig høst. Delfiner og niser er fast tilholdende her gjennom hele året, og man kan se dem i overflaten med jevne mellomrom. Et stort antall brugder kan også ofte sees svømmende nær overflaten. Man vet lite om denne nest største fisken i verden, men Skottlands vestkyst er det beste stedet i Europa å observere dem. Kongeørn og Havørn er bofaste her året rundt, men de blir mere aktiv fra april under redebyggingen. Det er vanlig å se oter i dette området, og en kan se en rekke seler som dukker opp og ned av vannet. Videre kan det observeres en rekke rådyr og tamme geiter i fjellsidene, samt en stor variasjon av sjøfugl som havsule, lomvi, havhest, stormfugl, lundefugl, måker og toppskarv. Charterbåter opererer fra Oban, og andre kysthavner gjennom hele året, men det er sommersesongen som er det travleste. Historisk utvikling av turisme i regionen Naturen har alltid vært viktig i skotsk turisme, og turismen er en viktig bidragsyter til Skottlands økonomiske velstand. Den rurale turismen i dette området begynte med det engelske og europeiske aristokratiets behov for nye jaktområder, mens arbeider-­‐ og middelklassen først besøkte kysten og fjellene i siste del av 1800 tallet og tidlig på 1900 tallet ved hjelp av et stadig voksende jernbanenettverk. Etter andre verdenskrig bidro bilen til en økende turisme og området ble en viktig arena for masse-­‐ rekreasjon. 64 Tradisjonelt har landsbygda vært sett på som et område for produksjon av primærprodukter. Etter hvert har imidlertid fellesgoder som vakre landskap, biologisk mangfold, dyr-­‐ og planteliv og disses betydning for turismen blitt stadig mere anerkjent. Turisme er derfor blitt en viktig økonomisk aktivitet for Ytre Hebridene, og det er utarbeidet en ny plan for området; 2009 – 2015 The Outer Hebrides Area Tourism Partnership Plan20, som tar sikte på videre vekst i reiselivet. Det har skjedd en endring i turistenes aktiviteter og tall fra 2008 viser at det er redusert interesse for museer, besøkssenter, og historiske steder. Det er også redusert aktivitet knyttet til fotografering og fjellvandring. Man ser derimot en økende interesse for fiske, seiling og golf, og ikke minst en stadig økende omfang av «wildlife – turisme» .(Taylor et al 2010 :12). Conservation Holiday; En del turister kommer til Scotland og Hebridene som frivillige, eller som betalende gjester for å gjøre praktisk arbeid knyttet til bevaring av dyre-­‐ eller planteliv i dette området. Et eksempel på dette er; Hebridean Whale and Dolphin Trust21 Cruiseturisme. I tråd med utviklingen mange steder i verden, er også Hebridene i ferd med å etablere seg som cruisedestinasjon. De vakre øyene tiltrekker seg en rekke cruiseturister, og det tilbys en rekke Ekspedisjonscruise i området. I 2009, besøkte 6 cruiseskip Hebridene, og gjennomførte til sammen 23 anløp på 20 ulike steder, med totalt 5683 passasjerer. 22 Annen mindre cruisetrafikk Vil gi bedre kai-­‐fasiliteter på Ytre Hebridene… http://www.kilda.org.uk/frame2.htm St. Kilda, som er en del av Scottish Natural Heritage, ble i 1986 Scotlands første World Heritage Site. Øya ble for eksempel i 2009 besøkt av 23 cruisebåter med totalt 1840 passasjerer. 20
http://www.visitscotland.org/pdf/Outer-­‐Hebrides-­‐ATP-­‐Visitor-­‐Plan.pdf 21
http://www.whaledolphintrust.co.uk/news_article.asp?news_id=50 http://www.cruisecritic.com/reviews/review.cfm?ShipID=401 22
65 Kilde; National Trust of Scotland St Kilda er den eneste World Heritage Site i UK, mens det er mange andre verneområder på Hebridene. Transport FLY Internasjonale turister må først fly til Glasgow, Edinburgh eller London for å komme videre. Det går en rekke direkteruter til disse flyplassene fra både Skandinavia, Europa og USA. Nord på de Ytre Hebridene ligger Stornoway flyplass. Hit kan man fly både fra Glasgow, Edinburgh og Inverness. Disse flyvningene er begrenset til 4 ganger pr. dag fra mandag til lørdag, men det går også en søndagsrute fra Glasgow. I tillegg kan man fly fra Glasgow til flyplassene ved Barra and Benbecula. Det er også flyvninger mellom Stornoway, Bebecula og Barra. Flyplassen på Barra er plassert på stranden og representerer i så måte en opplevelse i seg selv.. 66 Barra Airport Foto; Hebrideanmagic 67 Ferge/Bil Det går en rekke bil-­‐ og passasjerferger til øyene på helårlig basis. Det går fra Ullapool til Stornoway (Lewis); Fra Uig (Skye) til Tarbert (Harris) og Lochmaddy (North Uist); Fra Oban til Barra. Det går også ferger mellom Castlebay (Barra) og Lochboisdale (South Uist); og fra Berneray (North Uist) til Leverburgh (Harris) Og fra Eriskay (South Uist) til Barra. BUSS Her finnes busstransport som er godt koordinert med fergeavganger og – ankomster. TOG 68 Turister kan reise til Inverness, Oban, Mallaig eller Kyle ved hjelp av tog, for så å dra videre derfra. Det gir, som i Norge, muligheter til å se landskap man ikke kan se fra veien. Togruter i Nord-­‐ Scotland (www.cycle-­‐n-­‐sleep.co.uk) Overnatting Hebridene tilbyr flere kategorier av overnatting. Her finnes både Hoteller, B&B, og overnattingsmuligheter med selvhusholdning.23 Aktiviteter Hebridene er egnet for utendørs aktiviteter fordi; • Unikt og ufordervet miljø-­‐omgivelser • Spektakulært landskap • Opplevelse av å kunne være alene – men med tilgjengelighet • Sterk lokal kultur • Et bredt og stadig voksende tilbud av aktiviteter er allerede tilgjengelig 23
http://www.visithebrides.com/wheretostay/ 69 Sightseeing – mye å se av variert natur Fotografering – mange motiv, landskap og dyreliv Hvalsafari -­‐ Historiske steder – mange steder – arkeologi Museum og besøkssenter Naturopplevelser Strender (generell tilgang -­‐ The Coastal Access Project) surfing, kite-­‐surfing, sand kiting Fugletitting – området er meget attraktivt Flora – fauna Fjellvandringer – spennende vandringer-­‐ oppgraderte stier 24 Sjø – strand aktiviteter Surfing (hovedsakelig på Lewis and Harris). Sykling – har økt kraftig de siste 10 år.25 Friluftsliv – fiske skyting og støkkjakt – sportsfiske øker… Mat – sjømat 26 Kajakk Klatring Seiling Golf27 Organisering og hindringer I Skottland er «wildlife»-­‐turisme nå blitt en egen sektor innenfor turistindustrien (Taylor et al, 2010b). Generelt er det behov for infrastrukturforbedringer. Camping og bobil-­‐ plasser med vann og søppelhåndtering. Offentlige toaletter, samt alternativer i forhold til værvariasjoner (regnværsalternativer). (Taylor et al 2010 a) • Whalewatching – code of conduct…etterspurt av kundene…jfr responsible tourism.. • Flere små/mindre aktører 24
http://www.cne-­‐siar.gov.uk/countryside/accessprogram.asp http://www.cyclingscotland.org/about 26
http://www.foodhebrides.com/ 27
http://en.wikipedia.org/wiki/Golf_in_Scotland 25
70 Noen av de største utfordringene for de destinasjoner er begrenset adkomst. Det er også noe motstand mot hvalsafari og andre forstyrrelser av dyrelivet i området. 71 Markedsføring I stor grad gjennom destinasjonsselskaper Visit Scotland og Visit Hebrides http://www.visithebrides.com/ http://www.seescotlanddifferently.co.uk/ http://www.virtualhebrides.com/ (en av de eldste web sider, for Hebridene) http://www.enjoyhebrides.com/ Turismeselskaper http://www.kildacruises.co.uk/ http://www.seaharris.co.uk/wildlife/ http://www.western-­‐isles-­‐wildlife.com/ http://www.island-­‐cruising.com/ http://www.uistoutdoorcentre.co.uk/ http://www.hebridean-­‐whale-­‐cruises.co.uk/ http://www.sealife-­‐adventures.com/ http://www.whalewatchscotland.co.uk/ Scotland, dolphin and wildlife watching trips http://www.responsibletravel.com/holiday/6071/scottish-­‐highlands-­‐tours-­‐
including-­‐dolphin-­‐watching 3.6.2 Kommentarer på Tripadvisor
De delene av vestsiden av Skottland vi har sett på I forbindelse med naturfenomenbasert turisme dekker et stort område og mange potensielle aktiviteter. Vi har derfor valgt ut kommentarer til noen av de attraksjoner som blir omtalt på Tripadvisor relatert til natursafari (fugletitting, hvalsafari) og malstrøm. 72 Det som særlig kommenteres er det rike og varierte dyrelivet man finner på destinasjonene. Av malstrømmer er det Corrywreckan som fremheves og får mye positiv omtale ut fra at turene er godt organiserte, utstyret er godt og oppleves som sikkert. Det kommenteres også at guidene har svært god kunnskap og er hjelpsomme for at folk skal få sine opplevelser som forventet. Erfaringer fra malstrøm og hvalsafari gir anbefalinger til andre om at aktiviteten passer for alle aldersgrupper og gir stort utbytte. Negative kommentarer går på at man ikke har vært heldig og fått se hval eller dramatisk strømaktivitet under oppholdet. Noen kommenterer også at farten (RIB) har vært for stor til at man har fått utbytte av turen. For Hebridene fremheves et rikt natur og dyreliv som viktige grunner til å dra, og mange kommentarer er knyttet til bærekraftig bruk og forvaltning. 3.6.3 Overførbarhet til nordnorske forhold
Turistvirksomheten og naturgrunnlaget vi finner i denne delen av Skottland peker har mange likhetstrekk med nordnorske forhold. Områdets store variasjon og innhold av dyreliv og marine ressurser gir opphav til svært mange natur-­‐ og kulturbaserte aktiviteter. Geografisk har disse områdene mange likheter med kysten av Nord-­‐Norge og inviterer til delta i aktiviteter som i stor utstrekning er mindre krevende og appellerer til et bredt publikum. Ressurser og kulturlandskap inviterer til «soft adventure» aktiviteter som sykling, øyhopping, fugletitting, natursafari med mer. Skottlands nærhet til et stort hjemmemarked og mulighet for miljøvennlig transport (tog) gjør også at satsing på naturbasert turisme er et viktig element i utviklingen av en bærekraftig skotsk turisme. Utviklingen av den naturbaserte turismen representerer et paradoks av muligheter og begrensninger. Destinasjonenes perifere plassering gir både opphav til opplevelse av stor natur og avstand til det urbane som preger de reisendes hverdag, samtidig som tilgjengeligheten er en utfordring for videre vekst og bevaring av kjerneverdiene. Vi finner noe av de samme motsetninger i vårt land og turistenes reisemønster. 73 CASE 5: FÆRØYENE – «FUGLEKIKKERENS PARADIS»
Færøyene ble valgt som case fordi det på samme måte som områdene i Nord-­‐ Norge ligger relativt fjernt fra store urbane steder. Selv om man kan komme til Færøyene med både fly og båt, må området betraktes å ha noe begrenset tilgjengelighet, med sin beliggende i det nordlige Atlanterhavet. Området har, som store deler av Nord-­‐Norge en rekke utfordringer knyttet til vær og klimaforhold. Et viktig aspekt ved utvikling som turistdestinasjon er sårbarhet knyttet til masseturisme, gitt landskapets karakter og begrensede arealer. 3.6.4 KORT BESKRIVELSE
Færøyene betyr «saueøyene» eller «de fjerne øyene» og er en øygruppe lokalisert nord for Skottland og ca. 60 mil vest for Bergen. Færøyene består av 18 vulkanske øyer, og klimaet her er preget av beliggenheten i Golfstrømmen, som bidrar til milde vintre og kjølige somre. Det oppstår ofte skydannelser omkring de høye fjellene og tåke er et svært hyppig forekommende fenomen Omkring år 625 ble øygruppen bosatt av irske munker, og disse gav antagelig øyene deres navn. Dagens ca. 48 500 innbyggere stammer fra keltiske og norske bosettere. De sistnevnte bosatte seg på øyene etter år 850. Befolkning her snakker det vestnordiske språket færøysk, som er det minste germanske språket og stammer fra norrønt. Dansk er også offisielt språk, men er ikke i bruk som daglig talespråk av færøyingene. Det bor ca. 20 000 mennesker i og rundt hovedstaden Tórshavn, en by som er oppkalt etter den norrøne guden Tor, og byen er Færøyenes kulturelle, økonomiske og trafikale sentrum. Siden 1814 har disse øyene vært en del av kongeriket Danmark, men har hatt indre selvstyre siden 1948 og er ikke medlem av EU, til tross for det danske medlemskapet. Administrativt er Færøyene inndelt i 30 ulike kommuner. Øyene er for det meste gresskledte med en utbredt forekomst av villblomster. Det finnes også innslag av trær, men disse er ikke del av den opprinnelige flora. De fleste av fugleartene i området er sjøfugler, og fuglefangst har tidligere vært en viktig binæring for innbyggerne. I dag er fiskeindustrien den største næringsveien på Færøyene. Saueholdet, som inntil 1800-­‐tallet var hovednæringen, har liten kommersiell betydning i dag, skjønt det fortsatt har stor kulturell og sosial 74 betydning. Den ikke-­‐kommersielle grindhvalfangsten som foregår i øyenes indre farvann er en lang historisk og matkulturelle tradisjon. Fangstmetoden ansees i dag som unik i verdenssammenheng, men den har blitt svært kritisert internasjonalt. Fiskeriet er den aller viktigste næringen på Færøyene. Mer enn 97 prosent av eksporten er fiskeriprodukter, deretter kommer turisme og ullproduksjon.28 Færøyene er delt inn i 6 regioner Streymoy Sør Streymoy Nord Eysturoy Norðoyggjar Vágar og Mykines Sandoy og Skúvoy Suðuroy Sosial kapital; lav kriminalitet, stolthet, FENOMEN I løpet av de lange sommerdagene, kan man se store fugleflokker på de mange klippene på den nordlige og vestlige kysten av Færøyene. Kalde arktiske strømmer blandes med den varme Golfstrømmen i havområdene utenfor øyene, noe som resulterer i rike fødeområder for de hekkende fuglene. Hvert år kommer hundre tusenvis av fugler til hekkeplassene på Færøyene. En rekke arter kommer hit på årlig basis. Havsule, lomvi, krykkje, tjeld, heilo, bekkasin, lundefugl, steinskvett, småspove, rødnebbterne etc. Ornitologer har identifisert ca. 300 arter av fugler på Færøyene. Av disse er det 40 arter av vanlige hekkende fugler, og rundt 40 som er sjeldne eller uregelmessig besøkende arter.29 Alle disse har reist store avstander for å komme til disse fjerntliggende øyene og lomvi er en av de første hekkende artene som returnerer. Fra slutten av mai til slutten av juli, kan man observere den på klippene og på de litt større avsatsene, 28
http://www.norden.org http://www.framtak.com/birds/calendar.html 29
75 kan man observere de voksne som står med ryggen til sjøen, og beskytter ett egg med føttene sine. Bare en liten bit av en fjellknaus er tilstrekkelig for krykkja for å sementere reiret sitt fast på klippen og hekkende par får opptil tre unger før de forlater øyene i august. På hyller og gressletter over klippene lever kolonier av lundefugl, og man kan observere deres hekkeområder ved den karakteristiske blå-­‐grønne fargen -­‐ resultatet av naturlige gjødsling. For å kunne skille lundefuglen fra de andre fuglene i de virvlende flokkene langs klippene, må man se etter den lille fuglen som flyr lavt over toppen av bølgene, flagrende med sine små vinger som en forvokst kolibri. Havsule hekker bare på Mykines og Mykines holmen og den kan sees i små flokker som dykkere etter mat. Øya Nólsoy er vert for den største kolonien av storm petreller i verden. En nattlig ekskursjon for å være vitne til disse nattlige aktive fuglene, skal være en ekstraordinær opplevelse. Turister tilbys båtturer for å se disse ulike sjøfuglkoloniene og høye klippene rundt Færøyene.30 TURISME Færøyene har ca. 30 000 turister pr. år, og de fleste tilreisende kommer fra Danmark31. I 2007 gjennomførte National Geographic (National Geographic Traveler og National Geographic Center for Sustainable Destinations) en omfattende undersøkelse av 111 ulike øysamfunn over hele verden. Et panel bestående av 552 bereiste eksperter i bærekraftig turisme skulle vurdere disse øyene og sette dem i rekkefølge på en liste med de mest uspolerte øverst. Færøyene ble gradert som verdens mest innbydende reisemål.32 Med en topplassering, foran Azorerne og Lofoten og eksotiske øyer som Bermuda og Hawaii fikk Færøyene følgende kommentarer fra panelet: „Deilige, uspolerte 30
http://www.faroeislands.com/Default.aspx?pageid=10276’ http://www.norden.org/no/fakta-­‐om-­‐norden/nordiske-­‐land-­‐faeroeyene-­‐groenland-­‐og-­‐
aaland/fakta-­‐om-­‐faeroeyene 32
http://www.faroeislands.com 31
76 øyer – en fryd for den reisende.“ Øyene oppnådde høye karakterer for sin bevarelse av naturen, historisk arkitektur og nasjonal stolthet. National Geographic Traveler valgte især små og middelstore øyer eller øygrupper, men gjorde noen få unntagelser med større og ensartede land som Island og Tasmanien. Tidsskriftet bad ekspertene vurdere øyene, som de kjente, ut fra 6 forskjellige kriterier: Miljømessig og økologisk kvalitet, Sosial og kulturell helhet, Historiske bygningsverkers tilstand og arkeologisk interesse, Estetisk tiltrekning, Ansvarlig styring av turismen Fremtidsutsikter. Ekspertpanelets uttalelse inneholdt blant annet: «Prektig, isskapt landskap med usannsynlig steile fjell og skrenter. Her er kun litt flatland. Et sammenhengende lokalsamfunn, absolutt færøisk, ikke dansk, med sitt eget språk. Egen byggekultur helt ned til gress-­‐takene, fornuftig bevart og vernet. Eventyrlystne og velinformerte turister.” Panelet uttalte spesielt om øyen Koltur, at her kan besøkende møte bonden, gå turer rundt på øya, oppleve et levende museum med landbruk av i dag og smake det lokale, tradisjonelle kjøkken. Helt naturlig forventes turistene å oppføre sig som færøyingene selv, som f. eks. å ta de gyngende ferjene og vandre i all slags vær. Resultatet av målingen ble mottatt med overraskelse og stolthet på Færøyene. Her var oppfattingen at varme strender, og moderne byer med store innkjøpssenter var de mest tiltrekkende reisemål. Ekspertene i panelet avsluttet med å konstatere, at der hvor det er en sterk følelse av identitet og kulturell arv, er der et solid grunnlag for en fornuftig utvikling. 77 Cruise turisme; Scottish Islands & Faroes 201333 Polar Quest, 201434 Scantours35 Annet http://faroeislands.nordicvisitor.com Historisk utvikling av turisme i regionen Turismen på Færøyene er relativ ung. Men også Færøyene har en sterk økning i antall flytransporter av internasjonale passasjerer (Hagstova Føroya, 2012) med en økning på rundt 50 000 ankomster og avganger siden 2000. Natur og naturfenomener fremheves som «reason to go». Lokalt diskuterer man tålegrenser, begrensninger og tilrettelegginger. Hvor går grensen for vekst i cruiseturismen, eller campingturisme med menneskelig forsøpling i sårbar natur? Hvor sårbare er fuglefjellene for ny trafikk nær dem? Hvordan takle veksten i turismen uten å ødelegge naturen? Transport Fly Færøyene har en lufthavn – Vàga Lufthavn. Den ligger ca. 1,5 km fra stedet Sørvágur på øya Vágar. Flyplassen har blitt utbygd og oppgradert jevnlig siden den ble åpnet for sivil trafikk. I 2011 hadde flyplassen ca. 200 000 passasjerer. Færøyenes nasjonale flyselskap er Atlantic Airways. Fra Vágar er det flygninger til blant annet København, Ålborg og Billund i Danmark, Shetland, Aberdeen og London i Storbritannia, Bergen, Stavanger og Oslo i Norge, og Reykjavík i Island. Det er også etablert helikopterruter til flere steder på Færøyene. Båt/ ferge Fra det europeiske kontinent, er det også helårlig direkte fergeforbindelse fra Hirtshals, Danmark til Færøyene og Island. ( Smyril Line)36 33
http://www.greatrail.com/tours/scottish-­‐islands-­‐and-­‐faroes.aspx#HFO3 http://www.polar-­‐quest.com/trip/the-­‐orkney-­‐shetland-­‐faroe-­‐islands/ 35
http://www.scantours.net/products/category/faroe-­‐islands/24/ 34
78 Veiene på Færøyene er svært godt utviklet, og nesten 90% av befolkningen er forbundet med gode veier, broer og undersjøiske tunneler -­‐ en av de undersjøiske tunnelene har et fascinerende lysshow, skapt av den internasjonalt anerkjente kunstneren Tróndur Patursson, som selv er fra Færøyene . Bilen er den vanligste transportmiddel og det er mange bilutleiefirmaer representert på Færøyene. Det finner en rekke ferger, helikoptre eller busser som sørger for transport til de fleste landsbyer og øyer på en jevnlig basis. Overnatting Det finnes en rekke ulike overnattingstilbud på Færøyene. Hotellene på øyen svinger mye i standard, og de beste hotellene finnes ved Vàgar-­‐
flyplassen og i Torshavn. I bygdene, men også i Torshavn er det mange private som leier ut rom etter bed & breakfast-­‐ prinsippet. Noen steder kan man også få full forpleining. Det finnes også en del vandrerhjem spredt ut over Færøyene, ofte plassert nær naturskjønne områder. Mange steder på Færøyene utleies dessuten sommerhus og hytter til turister, av varierende standard og pris. Færøyske natur innbyr til overnatting i det fri og det kan være en barsk opplevelse å ligge i telt på Færøyene på grunn av mye vær og vind. Det er tillatt å campe utenfor de anlagte plassene, men man må alltid innhente tillatelse hos grunneieren.37 Aktiviteter Det tilbys en rekke aktiviteter knyttet til natur og naturfenomen. Fugletitting, turer og rapellering i fjellformasjoner langs kysten inngår. Organisering North Atlantic Tourism Association38 (2006)som omfatter et samarbeid mellom Grønland, Færøyene og Island.39 Som destinasjon har Færøyene utfordringer ift organisering og tilgjengelighet. Adkomsten er relativt begrenset, og reiselivet er også lite utviklet enda. I tillegg 36
http://www.smyrilline.com/faroe-­‐islands-­‐11414.aspx http://www.visitfaroeislands.com/Default.aspx?ID=8931 38
http://www.northatlantic-­‐islands.com/the-­‐region.html 39
http://www.northatlantic-­‐islands.com/about-­‐nata/board.html 37
79 ser samspillet med vern og vernebestemmelser/forvaltning ut til å skape et behov for avklaringer av dette samspillet som ramme for utvikling som destinasjon. Markedsføring I markedsføring og profilering legges det vekt på budskapet «utemmet natur» og oppdagelse som reisemotivasjon for å dra til Færøyene. Formidling av bildemateriell av høy kvalitet benyttes for å understreke budskap og naturens spektakulære kvaliteter. Kultur og vikingehistorie er også viktige elementer i markedsføringen. http://www.visitfaroeislands.com/ http://www.faroeislands.fo/ http://www.heinesen.fo/faroeislandsreview/articles.htm http://www.visitsandoy.fo/UK/index.asp?pID={DF452BA1-­‐A75E-­‐41DB-­‐9BFC-­‐
3F830A74F4BF} 3.6.5 Kommentarer på Trip Advisor
Turismen til Færøyene er preget av natur og naturfenomener som den viktigste motivasjonen for å besøke øygruppen. Kommunikasjoner er en begrensning, men tilgjengeligheten er under utvikling. For tilgang til attraksjoner på flere øyer tilbys ofte RIB/båttransport. De fleste tilbakemeldingene er knyttet til Streymey der hovedstaden Torshavn ligger. Selve byen og livet der er rangert som det viktigste opplevelsesområdet med mange institusjoner som er verdt å besøke. Også RIB-­‐utflukter for fugletitting til naboøyene (Nolsey) blir fremhevet som vel verdt å bli med på. Tilbakemeldingene understreker at turismen foregår i relativt liten skala og individuell form, og at begrensinger ligger i transport og tilgang til de mange uveisomme øyene og delene av Færøyene. Øyene fremstår med en betydelig attraksjonskraft i forhold til fugletitting, geologi og natursafari, ikke minst på grunn av den rike tilgangen på marine ressurser. Flere av kommentarene går på opplevelsen av tilgangen til en spesiell livsstil og lokalsamfunn som noe av det som gjør Færøyene attraktivt som reisemål. 80 3.6.6 Overførbarhet til nordnorske forhold
Færøyene har, i likhet med Nord-­‐Norge, et rikt utvalg av naturressurser i verdensklasse, som er attraktive i reiselivssammenheng og som danner og ytterligere kan danne grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping. På samme måte som Lovund, Røst, Varanger, for å nevne noen, finnes for eksempel store ressurser som er av stor ornitologisk interesse. Øyene har også mye til felles med deler av det nordnorske landskapet, ikke minst i kystsonen. Landskapet her omtales ofte på samme måte som f. eks Lofoten, som et «overjordisk» landskap fra «Lord of the Rings»(Heinesen, 2010) Store ubebodde og «uberørte» landskapsområder, som er fri for tekniske inngrep gir rom for rekreasjon og opplevelse av « alenehet». I likhet med deler av Nord-­‐ Norge er Færøyene en ung destinasjon i reiselivssammenheng, og står overfor noen av de samme utfordringene. Færøyene, er som NordNorge i ferd med å utvikle strategier og metoder for å kunne utnytte disse ressursene med tanke på opplevelsesproduksjon og reiseliv, både med mål om verdiskaping og økonomisk, sosial, kulturell og økologisk bærekraft. Det færøyske samfunnet besitter foruten varierte naturressurser også en viktig sosial kapital i form av en befolkning med sterk natur/ kultur og historisk tilknytning, noe som anses som særdeles viktig for attraktiviteten for øysamfunnet. Er dette er en kapitalform, som også kunne vært større vektlagt i nordnorsk sammenheng? Kyst-­‐Norge i tillegg til Svalbard, Grønland, Skottland, Færøyene og Island utgjør et stort og viktig område for internasjonal cruise-­‐turisme. Det er muligheter for konkurranse og for samarbeid innen «krysstokt»40innenfor et område med stor variasjon i naturfenomen. 40
http://www.nora.fo/index.php?pid=193&cid=640 81 4.
DISKUSJON AV CASENE – ANALYSE
På bakgrunn av forstudien vi har gjort i forbindelse med gjennomgangen av internasjonale case som kan sammenlignes med tilgjengelige nordnorske naturfenomener oppsummerer vi i dette avsnittet noen av hovedfunnene i analysen når det gjelder de næringsmessige implikasjonene. 4.1
NATURFENOMEN SOM MOTOR I REISELIVSUTVIKLING
VI har tidligere pekt på at et utvalg på fem case representerer et svært lite utvalg av den totale tilgangen på naturfenomen som kan sammenlignes med de vi finner i Nord-­‐Norge. Likevel er vårt inntrykk at gjennomgangen har bidratt til å få fram problemstillinger og erfaringer som vil være viktige for å utvikle de nordnorske fenomenene videre. Et utgangspunkt for en slik sammenligning er at det er minst to hovedgrunner til at man bør satse på å utvikle og systematisere mer kunnskap omkring naturfenomen som motor for reiselivsutvikling. Den ene er tilgjengeligheten av naturfenomener i landsdelen sammenlignet med andre deler av landet og konkurrenter. Den andre er at naturfenomener ser ut til å være kilde for en annen type opplevelse og et utvidet sortiment av opplevelser enn de som er skapt gjennom tilrettelegging og mer tradisjonell produktutvikling i reiselivet. En generell sammenligning mot andre land viser at naturfenomen blir utnyttet i markedsføring og profilering av reiselivsområder og –destinasjoner. Naturressurser og status i form av nasjonalparker og verdensarvområder inngår derfor ofte i internasjonale indekser der landenes verdi som reisemål blir sammenlignet. Vi i tror at forutsetningene er til stede for at reiselivet og destinasjonene i landsdelen kan få mer ut av det valgte slogan «Entering the world of natural wonders». Dette henger ikke minst sammen med at beliggenheten i betydningen «Top of the world» og naturgrunnlaget i Nord-­‐Norge som landsdel er etablert blant besøkende som et viktig referanseramme og reisemotiv. Nyere analyser av ressursgrunnlaget mot konkurrenter viser at Nord-­‐Norge i et strategisk ressursperspektiv kommer svært godt ut av sammenligningen når det 82 gjelder kvalitet og bredde i natur-­‐ og kulturbaserte ressurser for opplevelsesbasert turisme41. Et hovedtrekk i konklusjonene av ressursanalysen er at det ikke er ressursgrunnlaget, men evnen til å «produktifisere» og få ut kommersielle produkter som trenger utvikling. I denne sammenheng vil en sterkere fokusering på utvikling basert på naturfenomener vi har tilgang til, være en riktig strategi for differensiering og verdiskaping. Landsdelens særlige og rike tilgang på dramatisk natur, polare lysforhold og mangfoldig arktisk plante-­‐ og dyreliv gir et fundament og en variasjonsbredde for produktutvikling og destinasjonsutvikling som bør utnyttes. Koblingen mellom dette naturressursgrunnlaget og urfolks utvikling av levevei og kultur gir en særlig inngang til opplevelsesskaping som vi også indentifiserte som et viktig element i profileringen hos våre konkurrenter, både nære og mer fjerne som New Zealand og Canada. Sammenligningen med andre konkurrenter og naturfenomener vi har gjort gir også en understreking av tilgjengelighet som en forutsetning for å kunne kapitalisere på naturfenomener i utvikling av reiselivet og landsdelen. Ut med de case vi har valgt sammenlignet med fremstår Nord-­‐Norge som svært tilrettelagt og tilgjengelig i form av generell infrastruktur og samfunnsstruktur. Likevel er det betydelige utfordringer knyttet til vekst i å øke tilgjengeligheten for å kunne dra nytte av den attraksjonskraft som naturfenomener synes å ha for de markedssegmentene vi retter inn profilering og merkebygging i landsdelen mot. I ressursmessig forstand representerer fenomenene strategiske ressurser som er sjeldne og kan bidra til unike produkter og destinasjoner. Det ligger derfor til rette for at Nord-­‐Norge som opplevelsesområde og region skal kunne ta en posisjon i utviklingen av fenomenbasert turisme. En økt satsing på kunnskapsbygging omkring naturfenomener vil også kunne dra nytte av den satsing som allerede er gjort gjennom næringsutvikling, nettverksbygging og kunnskapsutvikling innenfor opplevelsesbasert reiseliv. Dette gir også grunnlag for å gå lenger i å verifisere kunnskapen om hva som betinger attraksjonsverdien av naturfenomener, og hvordan denne kan forbedres, videreutvikles og brukes av flere. De siste års erfaringer med rask vekst av nordlysturismen understreker både potensialet og de utfordringer man står overfor i forhold til både forståelsen av samspillet mellom tilgjengelighet og attraksjonskraft som fenomenene selv representerer. 41
Se Konkurrentanalyse for Nordnorsk Reiseliv Rapport Nordlandsforskning/Mimir, juni 2013. 83 Nok en faktor som aktualiserer økt satsing på forståelsen av fenomenbasert turisme, er den økende vektleggingen av bærekraft og økosystemtjenesteproduksjon som innarbeides i næringspolitikk, utvikling og forvaltningspraksis både i Norge og EU. Både i forbindelse med gjennomføringen av NHDs Kunnskapsinnhenting for Forvaltningsplanen Lofoten – Barentshavet, og NOU-­‐utredningen «Naturens verdier» som nylig ble levert av det såkalte Økosystemutvalget42, ble det vektlagt sterkt hvilken rolle naturmangfold og bærekraftig næringsutvikling har i forhold til framtidig verdiskaping i landsdelen. Særlig viktig er dette i forhold til hvordan arealbruk, uttak og bruk av ressurser i form av høsting innenfor bionæringer, energiutvikling og mineralnæringer gjennomføres, og hvilke forutsetninger dette gir for langsiktig utvikling av opplevelsesbaserte næringer og verdiskaping. For å kunne ta del i en økende konkurranse om arealer og naturressurser må det opplevelsesbaserte reiselivet utvikle kunnskaps og erfaringer som kan understøtte konkurransen mot og samspillet med andre naturbaserte næringer i nord. 4.2
NATURFENOMEN I STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLING
Vi pekte innledningsvis på at naturfenomen inngår som et viktig grunnlag for profilering og merkebygging hos Nordnorsk Reiseliv. Ut fra den innsikten som studien av casene har gitt vil vi hevde at en økt og bevisst satsing på naturfenomen som drivere av opplevelsesbasert verdiskaping vil henge godt sammen med de øvrige elementer som den markedsstrategiske handlingsplanen hos NNR vektlegger. Naturfenomenbasert turisme vil kunne understøtte videre satsing på aktivitets-­‐ og temabasert turisme som omfatter både høy og lav grad av involvering (hhv soft/hard adventure turisme). Som vi pekte på i innledningen, gir en økt forståelse av hvordan natur virker selvstendig som rekreasjon på menneskers velferd og helse en ekstra dimensjon og begrunnelse for bruk tilrettelegging av økt naturbruk blant urbane fastboende og besøkende. Naturfenomen og særlige naturkvaliteter åpner for en annen type «oppslukthet» som motvekt til menneskelig opplevelse av urbant liv og stress. I forhold til reisemotivasjon i reiseliv kan dette samsvare med «escapismne» (i tillegg til de 2 42
Se NOU 2013:10: Naturens goder – om verdsetting av økosystemtjenester. 84 markedssegmentene som er målsatt i den nye markedsstrategien for Innovasjon Norge fra 2012). Økt tilstedeværelse i naturen gir rom for rekreasjon og refleksjon og bidrar til en annen form for konsentrasjon enn den som er nødvendig for å håndtere økende grad av spesialisering og fokus på fordeling av tid og oppmerksomhet. Naturomgivelser gir distanse og kontrast til urbant og moderne liv og oppleves som verdifullt og meningsfullt. Det vil være grunn til å anta at en fortsatt økende urbanisering gjør at tilgang til naturbaserte opplevelser og naturfenomener vil bli etterspurt i økende grad. I et opplevelsesøkonomisk perspektiv gir økt forståelse av natur og naturfenomeners direkte virkninger på mennesker mulighet for videreutvikling fra opplevelsesefokus i retning av det som mange fremstiller som «transformasjonsøkonomi». Dette innebærer at opplevelser ikke bare må oppfattes som attraktive i seg selv, men at de også er meningsfulle og bidrar til menneskelig utvikling og læring. I markedsmessig forstand vil økt kunnskap om naturgrunnlag og naturfenomener både som basis for opplevelsesskaping og meningsfull rekreasjon åpne for en bredere markedsmessig kontekst, hvor ikke bare de spektakulære fenomenene har verdi. Minst like viktig er at dette åpner for en bredere utnyttelse av naturressurser og utvikling av infrastruktur for rekreasjon hos befolkningen og besøkende. I seg selv blir dette også et viktig argument for destinasjonsutvikling og et tettere samspill mellom næringsaktører, relevante kunnskapsmiljeør og myndigheter/utviklingsaktører. 4.3
NATURFENOMEN OG DESTINASJONSUTVIKLING
En problemstilling i studien har vært å undersøke og få fram erfaringer om hvordan andre land og destinasjoner har utviklet fenomenbaserte attraksjoner og destinasjoner i retning av større og varig kommersiell verdiskaping. Casene varierer i grad av utvikling både i tid og økonomisk skala. Typen av naturfenomen og lokalisering gir også ulike forutsetninger for destinasjonsutvikling. Innenfor såkalt «Kapp-­‐turisme» fremstår utviklingen av Nordkapp med sine besøkstall som vesentlig mer utviklet og tilgjengelig enn caset Point Barrow. Likevel er det mange fellestrekk ved fenomenet og besøkendes oppfatning av begge steder som nordligste punkt på fastlandet med front mot Arktis og Nordpolen som fascinerer på samme måte. Hvordan destinasjonene 85 møter fremveksten av oljenæringen i nordområdene har mange likhetstrekk, der mer dyptgående og omfattende studier vil kunne bidra til en nærmere forståelse. Variasjonen mellom de fenomenbaserte casene er stor med hensyn på hvordan disse kan danne grunnlaget for utvikling av mer sammensatte destinasjoner. I studien av Nordkapp viser Viken og Aarsæther (2013) til at utviklingen ser ut til å gå fra en relativt monopolistisk kontrollert form i retning av en mer diversifisert destinasjon der kontrollen over tilgangen til fenomenet (Nordkapplatået og fasilitetene der) blir stadig mer avhengig av et samspill med nye tilbud og aktører for å kunne vokse. Dette er også et trekk vi kan se gjelder for flere av de andre casene vi har sett nærmere på. For fenomener som polarlys (nordlys, midnattssol og mørketid) vil nordnorske destinasjoner møte konkurranse fra land og destinasjoner med tilsvarende ressursgrunnlag og beliggenhet i polområdene, som alle kan dra nytte av disse fenomener. Det som videre vil kunne differensiere for en sterkere konkurranseposisjon er hvordan man kan utvikle høyere tilgjengelighet for besøkende og mer helårlig utnyttelse av fenomenene. Andre fenomener som eksempelvis opplevelsesprodukter basert på naturressurser og bioproduksjon på sjø og land gir andre utfordringer i forhold til destinasjonsutvikling. Et nylig eksempel finner vi i forbindelse med hvalsafari i Vestfjorden, der utbredelsesområdet for silda endret seg etter hvert som bestanden økte i størrelse, noe som førte til at aktiviteten flyttet tyngdepunkt mot Vesterålen og mistet betydning i Lofoten. Med dette forsvant også et betydelig momentum i utviklingen av destinasjonen og vinterturisme. Med flere stammer tilgjengelig eksempelvis i skotske farvann er ikke risikoen like stor for slike effekter. Utnyttelsen av slike naturfenomen vil dermed kreve en bred kunnskapsmessig forankring på økosystemnivå i tillegg til kunnskap om iscenesetting av de naturbaserte opplevelser. 4.4
INFRASTRUKTUR OG TILGJENGELIGHET
Vi ser i alle caser at foruten måten virksomheten omkring utnyttelsen av naturfenomenet blir organisert, så spiller tilrettelegging og tilgjengelighet en avgjørende rolle for å utvikle kommersielt omfang og vekst over tid. I sammenligningen med casene fremstår Nord-­‐Norge som en attraktiv og meget 86 tilgjengelig region, men også med utfordringer i forhold til infrastruktur. Noe av dette ble også belyst i kunnskapsinnhentingen om infrastruktur som NHD nylig gjennomførte. I tillegg til det vi har kommentert omkring utnyttelse av fenomen i utvikling av destinasjoner ovenfor, ser vi at det å skulle ta ut en større effekt av bevisst satsing på tilrettelegging på destinasjoner i nord, må det også satses sterkt på økt forutsigbarhet av offentlig medvirkning til infrastruktur og koordinering av persontransport. Særlig gjelder dette for sommersesongen der reisemønster basert på rundreiser er viktig for volumutvikling og samlet lønnsomhet. Det vil i økende grad også gjelde dersom man skal kunne realisere vekst etter hvert som reisemønstret gjennom hele året utvikler seg i retning kortferie og individuell gjennomføring. I tillegg vil en mer individualisert etterspørsel kreve videreutvikling av kunnskap om utvikling av informasjonsinfrastruktur og IKT-­‐
støtte som muliggjør økt grad av lønnsom selvbetjening. Dette vil omhandle både økt integrasjon av systemer og nettstøttet informasjonsgrunnlag for søking, booking, betaling og gjennomføring av opplevelsesmotiverte besøk. På tilbudssiden vil også utvikling av større porteføljer av book-­‐bare opplevelsesprodukter, støttetjenester og salgsutløsende bruk av «combo-­‐tilbud» kunne øke attraktiviteten av landsdelens fenomenbaserte og andre opplevelsestilbud. En annen problemstilling som er felles med våre konkurrenter i de skandinaviske naboland er hvordan man langsiktig forholder seg til og utnytter naturfenomener overfor de oversjøiske markedsområder av såkalte «long haul» turister som kommer med fly både sommer og vinter. Erfaringer i forbindelse med kartlegging av aktuelle turoperatører (som inngår i NNRs markedsstrategi) viser at turistene oppfatter Skandinavia som en helhet og i liten grad differensierer mellom land. For å møte disse forutsetningene og økende turistvolum fra oversjøiske land (Asia) kan en større felles koordinering av strategier og infrastruktur for innkommende trafikk og logistikk være hensiktsmessig for å styrke bærekraftig tilpasning Nordkalotten som helhet. Dette gjelder også dersom målet er å utvikle økt attraksjonskraft og et bredere tilbud av natur-­‐ og kulturbaserte opplevelser og mer bærekraftige destinasjoner. Framveksten og rammene for økende og mer bærekraftig cruiseturisme inngår også som en viktig del av grunnlaget for økt utnyttelse av naturfenomener, slik erfaringene fra flere av case-­‐destinasjonene viser. 87 4.5
SESONGMESSIGE FORUTSETNINGER
For å kunne dra nytte av attraksjonskraften i naturfenomen som nordlys og andre lokaliserte fenomener som malstrømmer, viser casene og kunders tilbakemelding at ensidig fokusering på disse alene og økt tilgjengelighet (i form av bedre transport og innkommende organisering) ikke er tilstrekkelig. Erfaringene både fra Yellowknife og i Nord-­‐Norge (Tromsø) synes å indikere at økt turisme ikke bare er motivert i muligheten til å oppleve nordlys, men at hele porteføljen av urbane tilbud som byer kan tilby får stor betydning for reisemotivasjon og verdsetting av opplevelsen. Et bredere sortiment av både urbane og naturbaserte tilbud bidrar til å redusere den naturlige usikkerheten for å oppleve fenomenene og kunne gi kundene gode opplevelser og verdi for pengene man bruker på en tur hit. Et bevisst forhold til utvikling av en portefølje av sammensatte aktiviteter og urbane tilbud i tillegg til satsing på fenomenene i seg selv vil kunne øke utnyttelsen av den reisemotivasjon de skaper. En konsekvens av dette er at man i utviklingen av vinterturisme i nord vil ha gode forutsetninger i byer som kan tilby en slik bredde av tilbud, samtidig som man om vinteren har et reisemønster (flytransport og aktiviteter som er lokalisert til bestemte steder) som kan utnytte fenomenenes motivasjon. De muligheter som dette gir for destinasjonsutvikling bør avklares og utvikles videre gjennom en mer omfattende kunnskapsutvikling omkring sammenhenger bak fenomenbasert turisme. Tilsvarende gir en bredere tilnærming til fenomenene et større spillerom for innovasjon og økt verdiskaping gjennom større deler av året. En illustrasjon er hva Hurtigruten har fått til av endringer ved å legge utvide fokuset fra nordlys og midnattssol til «jakten på lyset». Dette gir åpning for å utnytte alle deler av året med tilhørende arktiske lysforhold som inngang til produktutvikling og økt verdiskaping. Det samme argumentet vil gjelde for destinasjoner som kan nyttiggjøre seg beliggenheten i det arktiske området, skiftende lysforhold og mørketid til en bred differensiering og økt innovasjonsaktivitet. 88 4.6
KULTURELLE FORUTSETNINGER
Et annet moment som blir aktualisert ved økt satsing på naturbaserte opplevelser og naturfenomener som attraksjoner, er variasjonen i måten man verdsetter naturfenomener og bruken av natur. Vi ser i forbindelse med utviklingen av destinasjoner med stort innslag av fugletitting og natursafari at det er stor forskjell i måten nordmenn og urbaniserte utenlandske turister verdsetter natur og bruken av denne. En viktig forskjell som gjennomgangen av casene illustrerer er hvordan kulturforskjellene slår ut i verdsetting av aktiviteter. Utenlandske turister med mer utbanisert bakgrunn synes i utgangspunktet å ha en større avstand til naturen som sådan, noe som må tas hensyn til i tilretteleggingen av opplevelser. Som nordmenn har vi relativt stor erfaring med å ferdes i natur, og vårt forhold til verdsetting er også mer direkte knyttet til aktiv høsting og bruk av ressurser. Hos våre konkurrenter ser vi at tilbudet av opplevelser er bredt og bevisst utformet i forhold til å bevare ressursgrunnlaget på en bærekraftig måte. Satsing på utvikling av destinasjoner for fugletitting og stort innslag av natursafari som vi finner bl.a. i Skottland er eksempel på dette. I norsk sammenheng er utviklingen av denne type destinasjoner av relativt nyere dato, bl.a. slik vi nå ser i Varanger. Et bevisst forhold til kundenes kulturelle særtrekk og forutsetninger gir også grunnlag for å kunne utvikle opplevelsesbaserte tilbud med basis i naturfenomener som får en større bredde enn det tilbudet vi i dag har. Eksempel på dette ser vi kanskje i utviklingen av fisketurisme, der vi med å fokusere på turistfiske som matauke både skaper en retning på utviklingen av destinasjoner som både gir ressurskonflikter mot kystfiskere og ikke utnytter muligheter for å tilrettelegge kystfiske som element i fisketurismen med et bredere tilbud av verdiøkende lokale aktiviteter. 89 5.
KUNNSKAPSBEHOV OG -UTVIKLING
Avslutningsvis har vi oppsummert noen hovedfunn fra forstudien mhp kunnskapsbehov som vi synes casegjennomgangen og sammenligning mot tilsvarende nordnorske fenomener gir grunnlag for, dersom naturfenomener skal kunne utnyttes så bredt og målrettet som mulig i utviklingen av attraktive produkter og destinasjoner i landsdelen. 5.1
KUNNSKAPSMESSIGE IMPLIKASONER
Forstudien har avdekket at en satsing på fenomenbasert turisme vil være et viktig kommersielt og strategisk satsingsområde for videreutvikling av nordnorsk reiseliv. Dette betyr ikke at man ikke allerede har nyttiggjort seg mange av de naturfenomener som landsdelen rår over. I kunnskapsmessig forstand har forstudien vært innrettet på å identifisere de kunnskapsmessige mulighetene og utfordringen en utvidet og enda mer bevisst satsing vil kunne innebære. Vi kommenterer i dette avsnittet noen av de refleksjoner casestudier og sammenligninger med de viktigste naturfenomener som i dag er under kommersiell utvikling i nord. 5.1.1 Kunnskapsbehov om natur- og fenomenskapt
opplevelsesverdi
I forhold til forståelsen av hvilket kunnskapsgrunnlag som finnes for å kunne nyttiggjøre seg de verdidrivere som ligger i landsdelens særlige naturkvaliteter, økosystemressurser og fenomener er det vår oppfatning at det ser ut til å være store kunnskapsgap som må følges opp gjennom utvikling. En hovedbegrunnelse for dette gjør vi ut fra vårt utgangspunkt for fokuseringen på naturfenomener og tilgang til natur som hovedinnhold i opplevelse. Vi synes i studien å ha fått bekreftet at opplevelsen av natur og fenomener er basert mer på den direkte «oppslukthet» som naturen gir enn det vi til nå har utviklet av kunnskap omkring tilrettelegging og design av opplevelsesproduksjon gjennom nårværende FoU og næringsutvikling. Eksempler på slike utvidelser ligger i å øke 90 forståelsen av ekstraordinære opplevelser der ikke opplevelsesdesign og regi er de viktigste forutsetningene for opplevelsesskapingen. I et opplevelsesøkonomisk utviklingsperspektiv vil dette også innebære å fokusere sterke på sammenhenger og mekanismer som kan forklare sammenhenger mellom natur-­‐ og fenomenbaserte opplevelseskvaliteter, og videre transformasjonsprosesser hos besøkende i forhold til hvordan deltakelsen oppfattes som meningsfull og bidrar til egenutvikling og læring. Økt forståelse av disse sammenhenger vil også være et viktig grunnlag for å utvikle mer differensierte strategier for opplevelsesbasert næringsutvikling og markedsutvikling både lokalt og for eksport. 5.1.2 Økoturisme og bærekraft
Casene og deres avhengighet av fellesgoder og fungerende økosystemer er et annet aspekt av en forsterket kunnskapsutvikling. For å forstå natur og fenomeners direkte effekt på opplevelsesverdi og konsekvensene av dette trenges det en bevisst satsing på kunnskapsutvikling og kobling til flere kunnskapsområder og disipliner enn det den opplevelsesbaserte kunnskapsutvikling til nå bygger på. I forbindelse med den siste revisjonen av Forvaltningsplanen Lofoten – Barentshavet ble det i NHDs kunnskapsinnhenting på et generelt nivå lagt vekt på hvordan næringenes ressursbruk forholder seg til naturgrunnlag og til avveininger mellom konkurrerende næringer. Innenfor den opplevelsesbaserte FoU-­‐
aktiviteten er det til nå lite direkte tilgjengelig kunnskap som kan inngå i vurderinger hos forvaltning og næringsaktører. En videreutvikling av kunnskap omkring utvikling av opplevelsesnæringer basert på natur og fenomener/økosystemer må i bidra til å utvikle ny og relevant kunnskap både i forhold til de muligheter som reiselivet har til verdiskaping og sysselsetting. Dessuten må også forskning som beskriver næringens samlede fotavtrykk og miljøtilpasning videreutvikles for at man skal kunne opererer innenfor mer forutsigbare rammer og med større bærekraft. Dette vil kreves både for næringen som helhet og for de mest energi-­‐/ressurskrevende aktivitetene som påvirker bærekraft. 91 5.1.3 Fellesgodeforvaltning og –bruk
For å kunne ta ut vekstpotensialet som rik tilgang på spektakulære naturfenomen og stor tilgang til natur i landsdelen gir, er det som vist i diskusjonen i kapittel 4 viktig å knytte dette til tilrettelegging av infrastruktur og tilgjengelighet. For å kunne utvikle attraktive destinasjoner der naturfenomener inngår som en viktig del av destinasjonens profil og attraksjonskraft, blir det nødvendig å utvikle mer hensiktsmessige systemer for å sikre felles forvaltning av ressursgrunnlag og tilrettelegging av fellesgoder på en helhetlig måte. Kunnskapsgrunnlaget for slike systemer er i liten grad tilgjengelig og/eller implementert. 5.1.4 Helhetlig destinasjonsutvikling og –organisering
En problemstilling vi har sett både i casene og sammenligningene mot tilsvarende norske destinasjoner/fenomener er at organiseringen av destinasjoner og destinasjonsutvikling blir en stadig viktigere forutsetning for å lykkes med vekst og kommersiell nyskaping. Nordnorske destinasjoner fremstår som relativt hensiktsmessig organisert for å kunne utnytte potensialet som ligger i naturfenomener for opplevelsesbasert utvikling av destinasjon og opplevelsestilbud. Sammenlignet med flere av de utenlandske casene vi har sett har man i Norge et godt generelt samspill mellom offentlige myndigheter og reiselivet i forhold til utvikling av destinasjoner. I forhold til en forsterket satsing på utnyttelse av naturfenomener i destinasjonsutvikling blir det som vist viktigere å utvikle enda mer velfungerende samspill mellom alle utviklingsaktørene dersom man skal kunne lykkes med økt satsing på fenomenbasert opplevelsesnæring i samspill med de spesifikke forutsetninger som hver enkelt destinasjon og landsdelen har. Her har vi pekt på at det ser ut til å være viktig å ta legge til grunn et nært samspill mellom utviklng av naturbaserte attraksjoner og porteføljen av urbane opplevelsestilbud i byene i relasjon til økt vinterturisme der. Tilsvarende vil integreringen av fenomenbasert turisme for andre områder og rundreiseturister skje innenfor andre rammer for å oppnå attraksjonskraft og skape reisemotivasjon hos besøkende turister. 92 Når det gjelder utnyttelsen av natur og fenomenbasert turisme ser vi av casene at det er mange ulike problemstillinger knyttet til hvordan de institusjonelle forholdene i tilretteleggingen utvikles. Bl.a. i studier av Nordkapp er det vist til at det har skjedd en utvikling av destinasjonen fra å være en mer monopolistisk styrt destinasjon med hovedvekt på kapp-­‐turismen og tilretteleggingen på plattået, til at man i den seinere tid ser større åpning mot nye aktører og tilbud som bidrar til en mer differensiert og diverisfisert destinasjon. Også på dette område vil en videre satsing på fenomenbasert turisme ta høyde for ny kunnskapsutvikling og følgeforskning til pågående utvikling av destinasjoner. 93 REFERANSER
Andersen, Heine/ Kaspersen, Lars Bo (2000); Klassisk og moderne samfundsteori. København : Hans Reitzels Forl. 87-­‐412-­‐2660-­‐7, ib. Deng, J., King, B & Bauer,T (2002): Evaluation Natural Attractions for Tourism. Annals of Tourism Research, Vol 29, Issue 2, April 22, pages 422-­‐438. Fabritius; M K (2010) Skyssvirksomheten i Briksdal. En institusjonell analyse. Materoppegave i sosiologi, Universitetet i Nordland, Bodø Frislid, Ragnar(1968); Hundre år I fjellet. DNT 1868 – 1968. Den NorskeTurisforenings Årbok 1968. Grøndal og søn. Glomsrød, Solveig/Aslaksen, Julie (2008); The Economy of the North 2008 Statistics Norway, Oslo – Kongsvinger, Norway. 2009/10 NWT Aurora Visitor Survey Report, Industry, Tourism and Investment. Government of the Northwest Territories. 2009 – 2015 The Outer Hebrides Area Tourism Partnership Visitor Plan “INVESTING FOR GROWTH” Hagstova Føoya ( 2012); Faroe Islands in figures 2012. Heinesen, Elin Brimheim, (2010); “The Faroe Islands – an Adventurous Hideaway” (http://www.heinesen.fo/ElinBrimheimHeinesen/FO/Greinir_FaroeIslandsAnAdve
nturousHideaway.htm) Jacobsen, Jens Kristian Steen (1989); Før reisen fantes oppdagelsen, etter reisen finnes turismen. I OTTAR – populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Jinyang Deng, Brian King, Thomas Bauer, (2002) Evaluating natural attractions for tourism, Annals of Tourism Research, Volume 29, Issue 2, April 2002, Pages 422-­‐
438, ISSN 0160-­‐7383, 94 Konkurrentanalyse for Nordnorsk Reiseliv Rapport Nordlandsforskning/Mimir, juni 2013 Lew, A. (1987) A framework of Tourist Attraction Research. Annals of Tourism Research, Vol 14, pp 553-­‐575. Miljøverndepartementet (2009) Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse. Rapport fra det nordiske miljøprosjektet ”Friluftsliv og psykisk helse» T-­‐1474 / 2009,TemaNord 2009:545 ISBN 978-­‐82-­‐457-­‐0431-­‐0 National Geographic Traveler (2007); Island Destinations Rated: North & West Europe. Published: Nov./Dec. 2007 Nielsen, Yngvar (1874); Reise og naturskildringer. Utsnitt av den Norske Turistforenings Årbok, 1874 NOU 2013:10: Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester. Ottoson, Mats/ Ottoson, Åsa (2006); Naturen som kraftkälla.Om hur og varför naturen påverkar hälsan Naturvårsdverket, Sverige. Slingsby, William Cecil( 1941); Norway – The Northern Playground. Oxford., Basil Blackwell Tarssanen, Sanna & Mika Kylänen (2007): A Theoretical Model for Producing Experiences – A Touristic Perspective. I: Articles on Experiences 2. red. Mika Kylänen, 134 – 154. Rovaniemi: University of Lapland Press Tarssanen, S. (2009); Handbook for experience stagers (ed). Oy Sevenprint LTD, Rovaniemi. Taylor, W.A, Bryden, D.B, Westbrook, S.R and Anderson, S. (2010a); Nature Based Tourism in the Outer Hebrides, Scottish Natural Heritage Commissioned Report 353 (Tender 29007) Taylor, W.A, Bryden, D.B, Westbrook, S.R and Anderson, S. (2010b); Assessing the economic impact of nature based tourism in Scotland. Scottish Natural Heritage Commissioned Report No. 398 95 Viken, A, & Aarsæther, N. (2013): Transforming an Iconic Attraction into a Diversified Destination: The case of North Cape Tourism. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, Vol 13, No 1, 38-­‐54. Watt, Frederick B. Great Bear(1980) : A Journey Remembered, Outcrop, Yellowknife 2009 – 2015 The Outer Hebrides Area Tourism Partnership Plan. Internett; http://www.planetwhale.com/ https://www.google.no/search?q=tourism+Point+Barrow+&rlz=1C1GGGE_noNO4
80NO480&oq=tourism+Point+Barrow+&aqs=chrome.0.69i57.10205j0&sourceid=c
hrome&ie=UTF-­‐8#rlz=1C1GGGE_noNO480NO480&sclient=psy-­‐
ab&q=tourism+development++Point+Barrow&oq=tourism+development++Point+
Barrow&gs_l=serp.3...2436.4979.0.5320.17.15.2.0.0.2.135.1157.13j2.15.0....0...1c.
1.23.psy-­‐
ab..17.0.0.w03F_Ix4Tn4&pbx=1&bav=on.2,or.r_qf.&bvm=bv.50165853%2Cd.Yms
%2Cpv.xjs.s.en_US.seW1cfrvSKg.O&fp=a5f1b5e96cfc6117&biw=1920&bih=955 http://www.riversedge.net/barrow-­‐alaska.htm http://tours.alaska.org/static/barrow-­‐alaska-­‐tours.htm http://commerce.alaska.gov/CBP/Main/CBPLSearch.aspx?mode=BL MarloweHood; http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5jEMj9xDeDd0jfJmP9SDH
GgAIRrlg http://www.frommers.com/destinations/yellowknife/3051010030.html http://www.spectacularnwt.com/ http://visityellowknife.com/ http://www.yellowknife.worldweb.com/ http://www.yellowknife.ca/ http://www.spectacularnwt.com/ http://www.lonelyplanet.com/canada/northwest-­‐territories/yellowknife http://www.seaaroundus.org/conference/belize/FCRR19(6)_Cisneros_Sumaila.pd
f http://yellowknifeoutdooradventures.com/ http://www.pwnhc.ca/ http://northstaradventures.ca/ http://www.auroravillage.com/ http://news.discovery.com/animals/whale-­‐watching-­‐industry.htm 96 http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5jEMj9xDeDd0jfJmP9SDH
GgAIRrlg http://www.ifaw.org/international/defending-­‐whales/whale-­‐watching http://www.visithebrides.com/ http://natgeo.no/natur/naturomrader/hebridene-­‐kanten-­‐av-­‐verden http://www.virtualhebrides.com/articles/birds/index.htm http://www.whaledolphintrust.co.uk/research-­‐research-­‐results.asp http://www.wild-­‐scotland.org.uk/ http://www.shiantisles.net/ http://www.hebridean-­‐whale-­‐cruises.co.uk/pages/01_about.php) http://www.lochmelfort.co.uk/see-­‐and-­‐do/whale-­‐watching.aspx http://www.visitscotland.org/pdf/Outer-­‐Hebrides-­‐ATP-­‐Visitor-­‐Plan.pdf http://www.kilda.org.uk/frame2.htm http://www.whaledolphintrust.co.uk/news_article.asp?news_id=50 http://www.cruisecritic.com/reviews/review.cfm?ShipID=401 http://www.cne-­‐siar.gov.uk/countryside/accessprogram.asp http://www.cyclingscotland.org/about http://www.foodhebrides.com/ http://en.wikipedia.org/wiki/Golf_in_Scotland http://www.norden.org http://www.framtak.com/birds/calendar.html http://www.faroeislands.com/Default.aspx?pageid=10276’ http://www.norden.org/no/fakta-­‐om-­‐norden/nordiske-­‐land-­‐faeroeyene-­‐
groenland-­‐og-­‐aaland/fakta-­‐om-­‐faeroeyene http://www.faroeislands.com http://www.greatrail.com/tours/scottish-­‐islands-­‐and-­‐faroes.aspx#HFO3 http://www.polar-­‐quest.com/trip/the-­‐orkney-­‐shetland-­‐faroe-­‐islands/ http://www.scantours.net/products/category/faroe-­‐islands/24/ http://www.smyrilline.com/faroe-­‐islands-­‐11414.aspx http://www.visitfaroeislands.com/Default.aspx?ID=8931 http://www.northatlantic-­‐islands.com/the-­‐region.html http://www.northatlantic-­‐islands.com/about-­‐nata/board.html http://www.visitfaroeislands.com/ http://www.faroeislands.fo/ http://www.heinesen.fo/faroeislandsreview/articles.htm http://www.visitsandoy.fo/UK/index.asp?pID={DF452BA1-­‐A75E-­‐41DB-­‐9BFC-­‐
3F830A74F4BF} http://www.nora.fo/index.php?pid=193&cid=640 97 Taylor, W.A, Bryden, D.B, Westbrook, S.R and Anderson, S. (2010a); Nature Based Tourism in the Outer Hebrides, Scottish Natural Heritage Commissioned Report 353 (Tender 29007) Taylor, W.A, Bryden, D.B, Westbrook, S.R and Anderson, S. (2010b); Assessing the economic impact of nature based tourism in Scotland. Scottish Natural Heritage Commissioned Report No. 398 Watt, Frederick B. Great Bear(1980) : A Journey Remembered, Outcrop, Yellowknife 2009 – 2015 The Outer Hebrides Area Tourism Partnership Plan. Internett; Responsible Whalewatching http://www.planetwhale.com/ MarloweHood; http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5jEMj9xDeDd0jfJmP9SDH
GgAIRrlg http://www.seaaroundus.org/conference/belize/FCRR19(6)_Cisneros_Sumaila.pdf http://www.visithebrides.com/ 98