2015-rettslig-bevisteori-(4)---bevisteorier-+
Rettslig bevisteori Anders Løvlie Opplegget, høsten 2015 • • • • • • • • • • • ti. 1. sep. 08:15–10:00 presentasjon av faget ti. 8. sep. 08:15–10:00 bevisbedømmelse – bevisteorier ti. 15. sep. 08:15–10:00 bevisbedømmelse – bevisteorier ti. 22. sep. 08:15–10:00 bevisbedømmelse – bevisteorier on. 30. sep. 12:15–14:00 vitnepsykologi v/ U. Stridbeck ti. 6. okt. 08:15–10:00 bevisbedømmelse – historisk mv. ti. 13. okt. 08:15–10:00 bevisrett – beviskrav mv. ti. 20. okt. 08:15–10:00 bevisrett – bevisrettens grunner ti. 27. okt. 08:15–10:00 bevisrett – bevisrettens grunner ti. 3. nov. 08:15–10:00 bevisrett – bevisrettens grunner ti. 10. nov 08:15–10:00 sammenfatning/manduksjon Sammenfatning fra dag I • Formål 1: Kunnskap om kunnskap • Kunnskap= velbegrunnet sann tro • Praktisk, men lite tematisert i rettslig teori • Formål 2: Etablere et språk for å snakke om bevisbedømmelse • Avgrensning: ”Fakta i juss” & ”juss i fakta” • Analytisk hjelpeverktøy: Rettsanvendelsessyllogismen – alle x gir rettsvirkning y, – x, - y • 3 typer fakta: ytre, indre og institusjonelle • Bevisbedømmelse: forholdet mellom bevis og faktum • Bevis= faktiske forhold som peker ut over seg selv • 3 Nivåer: det som er, det som bevises og overbevisningen Sammenfatning fra dag II (a) – Bevisteorier – systematisering av erfaring – Rettslig poeng: Rasjonalitet i faktafastsettelsen gir legitimitet – Generell epistemologi/allminnelig kunnskapsteori: – Kunnskapsteoretiske grunnspørsmål * sannhet, * begrunnelsesteorier (grunnlagsbaserte, koherens, blandede) – Betydningen av psykologi * kognitiv kapasitet * arbeidskapasitet – Kunnskapsteori * fenomenkateorier * sannsynslighet og vekt * slutningsformer – Ulike teorier * egenskap 1: atomistisk vs. holistisk * egenskap 2: deskriptivt vs. normativt Sammenfatning fra dag II (b) • Eivind Kolflaath – Bevisbedømmelse i praksis – empirisk og teoretisk studie 1) Slutningsperspektivet - Å trekke isolerte slutninger fra bevis til faktum - Styrke: legger til rette for nøyaktighet og varsomhet - Svakhet: tematiserer ikke at bevise tolkes i lys av hverandre og av konteksten. 2) Fortellingsperspektivet - Bevisbedømmelsen dreier seg om å vurdere konkurrerende fortellinger - Fortellingens plausibilitet: 1) generelt og 2) spesielt – i relasjon til det konkrete saksforholdet - Styrke: tar hensyn til hele hendelsesforløpet, ikke bare enkeltstående fakta - Svakhet: slutningene går i virkeligheten ikke bare én vei (fra bevis til faktum), men også den andre veien, og bevisene tolkes i lys av hverandre og av konteksten. 3) Forklaringsperspektivet - Bevisbedømmeren skal søke forklaringer (explanations) på omstendigheter. - Styrke: alle virkelige omstendigheter har en forklaring . Svakhet:høyt metodisk abstraksjonsnivå – omfatter slutnings- og fortellingsperspektivet Sammenfatning fra dag III • Bevisteorier – ulike egenskaper 1) Deskriptive/normative teorier 2) Kriteriebaserte/ikke-kriteriebaserte teorier 3) Realistiske/ikke-realistiske teorier 4) Faktiske/(rettslig)institusjonelle teorier 5) Holistiske/atomistiske teorier 6) Sannsynlighets- /robusthetsteorier 7) Årsaks-/sannsynlighetsbaserte teorier 8) Behov for teorimangfold Sammenfatning fra dag IV Fenomenkategoriene * ytre fenomener * indre fenomener * institusjonelle fenomener Ytre fenomener: bevisdata og erfaringssetninger usikkerhet kan knytte seg til: * epistemiske forhold - bevisdata - erfaringssetninger - informasjonsproblemet * psykologiske forhold Sammenfatning fra dag V Vitnepsykologi • Rettspsykologi - psykologi i rettspleien - øke bevisstheten om risikoen for mistak ved vurderinger av vitneforklaringer • Hukommelsens tre faser - Iaktagelse - lagring - gjengivelse • Erfaringer om fasene - iaktagelse: sansebetingelser - lagring: alminnelig tedens til å overvurdere egenskaper - gjengivelse: betydningen av spørsmål, redigering m.m. Spørsmål Hva slags fenomen er pi? Hva er raderingsmerker? Fastsettelse av indre fenomener Indre fenomener To kilder til kunnskap: 1. introspeksjon ( + analogisering) 2. sanseerfaring I Rt. 2005 s. 104 fremgår det at lagmannsretten bygde på begge kilder for å fastsette gjerningspersonens hensikt: «Han har i to politiavhør, det siste nesten en måned etter hendelsen, og i forbindelse med varetektsfengsling, forklart at han hadde til hensikt å drepe noen og var bevisst det han gjorde ... Retten viser videre til selve handlingen, hvor tiltalte to ganger har stukket en stor kniv mot As nakke og ansikt, samt at han forfulgte A med kniv da han forsøkte å komme seg i sikkerhet» (kursivert her). Fastsettelse av indre fenomener To mulige bevisteorier: a) bevisdata og erfaringssetninger (tradisjonell bevisteori: erfaringssetninger av psykologisk natur) b) bevisdata, erfaringssetninger og epistemiske kriterier Epistemiske kriterier: * Angir hva som – ut fra introspeksjon og sanseerfaring – kan legges til grunn som indre fenomener * Altså: De epistemiske kriteriene angir meningsstørrelser som kan erkjennes gjennom introspeksjon. * Omhandler særskilte psykologiske og sosialt skapte rammeverk for forståelse * Ved å skiller ut slike slutninger og betegne dem epistemiske kriterier får man tydeliggjort det epistemisk særegne Fastsettelse av indre fenomener Poenget: Rammeverket for forståelse er det vesentlige ved epistemologien knyttet til indre fenomener. «Vi tolker og ordner det vi persiperer bl.a. ut fra allmenne ‘erfaringssetninger’. Disse kan til dels oppfattes som setninger med retningslinjepreg, de gir hver sine bidrag i form av ‘cues’ som vi harmoniserer innbyrdes – ofte i brøkdelen av et sekund – til en konkret opplevelse.» Sundby (1978) Teori-, person-, situasjons- og kulturavhengig – forståelsen av mennesker som rasjonelle aktører Ikke grunnlag for generell skeptisisme, men det kan for eksempel være utfordrende å bevise enkelte former for forsett (forberedelseshandlinger): «Problemet er at så lenge denne intensjonen berre har utspelt seg i form av det som framstår som daglegdagse [handlingar], vil intensjonen i mange tilfelle ikkje ha fått eit uttrykk som gjer det mogleg å påvise den ut over rimeleg tvil.» Jacobsen (2009) s. 389 Fastsettelse av indre fenomener Usikkerhet Introspeksjonserfaring: * om gjerningspersonen har benyttet riktige epistemiske kriterier ved angivelse av egne representasjoner * om det som faktisk er erfart videreformidles korrekt «Erfaringsmessig er det liten grunn til å tro at han vil være oppriktig til skade for seg selv hvis han direkte blir spurt om disse forholdene.» Andorsen (1996) s. 120 «Bevisenes dronning» Slutning fra ytre forhold: * de epistemiske kriteriene for fastsettelse av indre fenomener * informasjonsgrunnlaget – de ytre fenomenene – kriteriene anvendes på Fastsettelse av indre fenomener Usikkerhet Ikke grunnlag for generell skeptisisme. Men det kan for eksempel være utfordrende å bevise enkelte indre fenomener: 1. forsett (forberedelseshandlinger): «Problemet er at så lenge denne intensjonen berre har utspelt seg i form av det som framstår som daglegdagse [handlingar], vil intensjonen i mange tilfelle ikkje ha fått eit uttrykk som gjer det mogleg å påvise den ut over rimeleg tvil.» Jacobsen (2009) s. 389 2. Straffeloven § 46 – strafferettslig lavalder Altså: det finnes ikke epistemiske kriterier å benytte, eller det hefter usikkerhet ved disse ( ofte knyttet til spørsmålet om rasjonalitet) Fastsettelse av institusjonelle fenomener Institusjonelle fenomener: Ytre eller indre fenomener tilskrevet særskilte egenskaper i henhold til sosialt skapte konstituerende kriterier Eksempler: penger, ekteskap, språk, bilder, psykose etc. Fastsettelse av institusjonelle fenomener Straffeloven § 185 gjør det straffbart å fremstille institusjonelle fenomener i form av en «diskriminerende eller hatefull ytring». Uklarheter knyttet til forholdet «term – begrep» innebærer at det hefter usikkerhet ved hvilket meningsinnhold en ytring har. Et gjennomgående trekk ved meningsfastsettelse er at kriteriene som ligger til grunn for fastsettelse av meningsinnhold, sjelden angis eksplisitt eller beskrives. «Språkvanene beror på sedvane – på det vi er ‘lært opp’ til å assosiere med det enkelte språklige uttrykk. Verken barn eller voksne lærer ordene ved hjelp av presise definisjoner av hva for eksempel ‘hund’ eller ‘katt’ skal bety. Vi får våre språkvaner og dermed det rent språklige meningsinnhold gjennom et stort antall erfaringer av hvordan ordene brukes – og dermed hva de betyr. Disse erfaringene gir ikke alltid en helt presis avgrensning». Fleischer (1998) s. 94 Fastsettelse av institusjonelle fenomener Straffeloven § 44 fastslår at den som er psykotisk ved overtredelsen av et straffebud, ikke skal straffes. Lovgiveren har forutsatt at psykosebegrepet skal svare til et medisinsk begrep om psykose, men slik at det kreves at psykosen er aktiv. Det institusjonelle fenomenet psykose fastsettes, i likhet med øvrige medisinske diagnoser, ut fra et internasjonalt diagnosesystem, ICD-10, som fungerer som en diagnostisk sjekkliste. Når det skal tas stilling til påstander om det institusjonelle fenomenet psykose, vil vagheten knyttet til innholdet av de konstituerende kriteriene kunne gi opphav til usikkerhet. Historisk om rettslig faktafastsettelse • Formål: Kunnskap om ulike bevisteoretiske epoker og forholdet mellom epokene Ulike bevissystemer • Formell bevisteori • Legal bevisteori • Fri bevisbedømmelse Holmgang Formell bevisteori • Prestasjonsbasert faktafastsettelse - «Sagen og Beviset forelagdes dem i en Skikkelse som sjelden levnede Rum for anden Bedømmelse end af Formernes Iagttagen». Aubert (1864). Formell bevisteori - (Holmgang) Gudsbeviset Meded Vitnebeviset Legale indisier Formell bevisteori Gudsbevis • Jernbyrd – holde en jernstang eller gå over glødende jern • Kjedeltag – løfte noe opp fra en gryte med kokende vann - Subsidiære bevis Formell bevisteori Meded • Forespørsel om skyld - Den enkelte er nærmest til å ha kunnskap om egne handlinger. - Ingen hederlig mann «for nogen Pris vil besige Løgn». Aubert (1864) • Nektelse - Krav om meded som garanti for at vedkommende var hederlig Varierte i hvilket omfang meded krevdes Formell bevisteori Vitnebeviset • Notoritet for ulike forhold avledet av straffbare handlinger - for eksempel skadeomfang • Strenge krav til vitner - særskilt status ført rett etter at gjerningen øyenvitner antall Formell bevisteori Legale indisier • Frifinnelsesbevis - for eksempel det å melde fra om drap begått i nødverge • Begrunne søksmål - for eksempel om noen på dødsleiet har oppgitt sin drapsmann Legal bevisteori • Loven fastsetter betingelsene - hvilke bevis er tillat og hvordan skal de bedømmes • Friere enn det formelle - kombinasjon av et formelt og et fritt bevissystem. Strandberg (2012) s. 67 og 72. Legal bevisteori Tilstrekkelige og utilstrekkelige bevis Tilståelse: «Hvis nogen for Dom og Ret vedgaar det, som hand sigtis og beskyldis for, da maa hand det ej siden fragaa.» Chr. Vs Norske Lov, Første Bog, 15 Cap, punkt 1. Vitner: «Vidne er ej mindre end to Personer, over eens stemmende, og udi een Ting.» Chr. Vs Norske Lov, Første Bog, 13 Cap, punkt 1. «Findis der nogen Tid Vidne imod Vidne, og udi een Sag, da skal Dommeren grandgiveligen granske og forfare alle de Vidnisbyrd paa baade Sider, og dømme efter dem, som retvise kunde kiendis…» Chr. Vs Norske Lov, Første Bog, 13 Cap, punkt 12. Rasjonalitet (1) i formell og legal bevisteori • Datidens forutsetninger I – sterk gudstro kan antas å ha virket preventivt ”Om jeg svær falskelig, da straffe mig Gud Fader, Gud Søn og Gud den Hellig Aand, at Guds den himmelske Faders Skabelse, der hand skabte mig og alle Mennisker efter sit Billede, dertil med al hans faderlig Godhed, Naade og Barmhiertighed komme mig ikke til Gavn, men at jeg som en motvillig haardnakket Overtræder og Synder bliver straffet ævindelig udi Helvede.” Chr. V Norske Lov ForklaringpaaVidners Eed,og Formaning til dem for Retten, efter som mælt er i den første Bogs trettende Capitels ottende artikkel. Rasjonalitet (2) i formell og legal bevisteori • Datidens forutsetninger II – vern mot vilkårlig faktafastsettelse «Den menneskelige Ufuldkommenhed, der har forstyrret de kilder, hvoraf Dommeren lettest øser sin Viden, og fremkaldt Fare for en vilkaarlig eller lidet skjønsom Brug av dem…». Aubert (1864) s. 1. Fri bevisbedømmelse i formelle og legale perioder 1) Enkelte saksområder «Skjøn over Factum» 2) Bruk av voldgift og forlik «Disse avgjørelser vidner ofte om utpreget sans for gjennem en fri bedømmelse av de foreliggende omstendigheter å bilegge en strid mellem to parter. De gir et sterkt inntrykk av menneskene og hva det frie skjønn har betydd overfor formene og de formelle bevisregler.» Seip (1934) s. 64 Fri bevisbedømmelse i formelle og legale perioder 3) Bruk av reelle hensyn eller rimelighet 4) Bruk av sakkyndige: ”Spørgsmaalet er altsaa, hvorvidt det af Mælken i Brysterne, der blev paavist I Aar efter Samlejet, og af Hudbristningerne paa Underlivet, om hvilke Fødseshjælperskene og de andre retskafne Kvinder, til hvem Undersøgelsen af Underlivet blev betroet, aflægger Vidnesbyrd, kan bevises tydeligt, at denne Kvinde har født et levende og fuldbaarent Foster og dræpt det, saaledes at dette Bevis maa være vægtigere, end Kvindens Benægtelse, og fordømme hende, som ikke har tilstaaet, saaledes som de 14. Mænd, som bleve beskikket som Dommere i denne Sag, mente. Men det holder jeg paa, at man uden Omsvøb maa benægte. (kursivert i original)» Tryde (1939) Fri bevisbedømmelse i formelle og legale perioder 5) Unntak under fra legale krav under trolldomprosessene 6) Ærbarhet og sannhet 7) Jurysystem i andre jurisdiksjoner 8) Myket opp på 1700- tallet. «Man har i Lovgivningen om Processer almindeligen fastsat Regler, hvorefter et Beviis skal føres, hvilket i Grunden ikke er andet, end Bestemmelser for, hvilke Formodninger (Præsumtiones juris et de jura) der skal antages for juridiske Visheder. — Men at disse Beviisregler kun er en Nødhjælp, hvor Overbeviisningen efter grundige Undersøgelser ingen anden Bestemmelsesgrund har, vil være indlysende.» Holstein-Holsteinsborg, forslag til Grunnlov Fri bevisbedømmelse i formelle og legale perioder • 1800- tallet juridisk teori at reglene om bevis er under oppmykning • Straffeprosessloven 1887 – Juryloven Anbefalt videre lesning John H. Langbein, Yale Law School Torture and The Law of Proof
© Copyright 2024