Ny serie med gulvvaskere fra Comac. Industrien * 50 cm vaskebredde * Innebygd lader * Såpedosering bygget idretten Abila Abila leveres i mange modeller med pris fra kr. 25.500,- Simpla 55-65 cm vaskebredde, med store tanker og såpedosering. Langt der nede mellom høye fjell innerst i Sognefjorden ligger Årdal. Kommunen består av to tettsteder – Årdalstangen (ca. 1 500 innbyggere) mellom fjorden og sydvestre ende av Årdalsvatnet, og Øvre Årdal (ca. 3 500 innbyggere) ved vannets nordøstre bredd. På Tangen finnes blant annet havneområde for utskipning av ferdigprodusert metall, samt Hydros produksjonsanlegg for anodekull. I Øvre ligger Hydros hovedanlegg for produksjon av aluminium. Av Halvor Hanneborg [email protected] Aluminiumsverket, som ble bygget av tyskerne under krigen, har vært en hjørnesteinsbedrift i Årdalssamfunnet i over 50 år. Etter krigen tok staten over verket, som fikk navnet Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). Senere ble ÅSV slått sammen med Hydro. 36 I lang tid blomstret både verket og Årdalssamfunnet, som levde godt på inntektene og arbeidsplassene som hjørnesteinsbedriften sikret. Noe som blant annet kom idretten på stedet til gode. Men da Hydro i 2006 vedtok å legge ned den eldste produksjonsteknologien ved verket, reduserte sysselsettingen dramatisk og la seg på en knallhard kostnadskuttslinje, bredte det seg både usikkerhet og misnøye med den rødgrønne regjeringens industripolitikk i denne tradisjonelt så Arbeiderpartitro kommunen. Folketallet har gått ned både på Årdalstangen og i Øvre Årdal de senere årene. På det meste hadde ÅSV bortimot 2000 ansatte, men er for tiden nede i 4–500. Dette har selvsagt vært dramatisk. Nye virksomheter Men Årdal har fått noen nye viktige tilvekster innen industrien. De viktigste av dem er NorSun (solcellefabrikk) og Dooria (dørfabrikk). Dette har gitt ny nøktern optimisme. Nedgangen i folketallet setter likevel sitt preg på bygda. Årdal kommune har gjort mye for å forsøke å opprettholde den kvaliteten innbyggerne har vært vant med, og Liten og god vaskemaskin som kommer til i kriker og kroker! ÅRDAL: Årdalssamfunnet ligger avgrenset mellom høye fjell. Her fra Øvre Årdal. Foto: Svetlana Novitskaya. spesielt på skolesiden har det blitt gjort mye. Politikerne i bygda har alltid sett det som viktig å skape et trygt og godt oppvekstmiljø. Gode ressurser til skole og idrettsanlegg har vært nøkkelen til å få dette til. Selv om noen av anleggene begynner å bli gamle og slitte, holder de fremdeles et bra nivå. Sammen med friluftsbadene i Øvre Årdal og på Årdalstangen utgjør de et fantastisk tilbud. – Årdal kommune har opp gjennom årene gjort betydelige investeringer i barnehager, skoler, eldreomsorg og idrettsanlegg. Kommunepolitikerne har også forsøkt å gi Tangen og Øvre en likevekt av tilbud og fasiliteter, til tross for den forholdsvis korte kjøreavstanden stedene imellom. Resultatet er det lokale begrepet "to av alt", som innebærer at kommunen drifter to samfunnshus, to friluftsbad, to idrettshaller, to biblioteker osv. Dette vil vi så langt vi kan forsøke å opprettholde, sier Jan Roy Dalheim i Årdal kommune. Spillvarme fra produksjonsanleggene på Hydro har vært brukt til oppvarming av vann til de to friluftsbadanleggene i kommunen. Fram til sommeren 2009 var dette tilbudet gratis. Moderne standard gjør at disse anleggene har godt besøk hver sommer, både av lokalbefolkning og turister. >>> Vispa - 20 % rabatt ut september Otto Olsen AS Telefon: 63 89 08 00 • Telefaks: 63 89 08 99 www.oo.no • [email protected] halv side stående renholdsnytt u1 1 37 01.07.2010 10:15:4 FRA ÅRDALSTANGEN. Bildet til venstre: Dekkjungelen på Cuba er populær blant stedets unger. Nede til v.: Sven Erik Jevnaker (t.v.) og Jan Roy Dalheim i Årdal Kommune er med rette stolte av gressteppet på Cuba Stadion. Øverst til høyre: Fra en seriekamp på Cuba rundt 1990. Årdalstangen spiller i mørke trøyer. Foto: Jan Egil Fimreite/ Sogn Dagblad. Nederst til høyre: Idrettsstevne på Cuba. Fotos: Halvor Hanneborg og Årdal Kommune. ÅRDALSTANGEN Idrettsplassen på Årdalstangen ble utbedret og for alvor tatt i bruk i forbindelse med at Tangen skule ble bygget i 1955. Siden har båndene alltid vært tette. Et utstrakt samarbeid mellom Årdalstangen IL og Tangen skule har eksistert i flere år: Dette innebefatter bl.a. sambruk av idrettslagets minibuss, skolen får f.eks. benytte idrettslagets skianlegg og hytte på Seimsåsen, mens idrettslaget kan bruke skolens lokaler til møter, styrkerom m.m. Norges fineste gressteppe Skolen og idrettslaget hadde også et samarbeidsprosjekt som resulterte i en flott idrettspark på Cuba Stadion. Initiativet kom fra idrettslaget, som tok kontakt med skolen for å få utnyttet den gamle grusbanen bedre. Skolen ble straks med på prosjektet og involverte elevene, foreldrene og andre engasjerte i en flott prosess med stor dugnadsånd som gikk over to år. Dette resulterte i 2004 i en kunstgressbane (60 x 40), skateboardanlegg, bordtennisområde, basketballbane, fotballtennisbane, sandvolleyballbane, klatrevegg, håndballbane, turnbasseng – og ikke minst en dekkjungel. Hovedstadion må ha et av Norges fineste gresstepper (red.anm.), men så gjødsles da også banen for 80 000 kroner i året, kan Sven Erik Jevnaker i Årdal kommune fortelle. I tillegg til innendørs svømmebasseng (12,5 m) samt gymsal og idrettshall (oppført 1992–93), utgjør dette et flott område for skole og idrettslag. Et av hovedmomentene var at området til enhver tid skulle kunne brukes av barn og unge. Årdal kommune har vært positive til dette og lagt forholdene til rette. Derfor er lyset på helt til kl. 23.00 hver dag. Fritidsparken er flittig besøkt av andre skoler og barnehager, som ønsker å få en litt annerledes aktivitetsdag enn vanlig. I tillegg finnes det på Tangen et friluftsbad (25 m). Dette ble åpnet i 1955, men første året ble bare halvparten fylt opp med vann. Det var så få som kunne svømme…! 38 FRA ØVRE ÅRDAL: Flott sommerdag ved friluftsbadet i Øvre. Illustrasjonene til venstre: Slik vil Jotun Stadion bli seende ut om kort tid. Foto: Årdal Kommune. Illustrasjoner: Arkitektkontoret Erling Haugen AS ØVRE ÅRDAL Årdalstangen IL De aller fleste av ungene på Tangen skule er medlemmer i Årdalstangen IL (stiftet 1939), som har et medlemstall på rundt 1 000. Tidligere tilhørte klubben de fremste i fylket i fotball og var på sitt beste helt oppe på nivå tre i seniorsammenheng. Lokaloppgjørene med naboene fra Øvre 12 kilometer unna kunne være både knallharde og emosjonelle. Folk gikk mann av huse i bygda, og det kunne være et par tusen tilstede for å se disse kampene da begge lagene kjempet om opprykk til det som dengang het 3. divisjon på slutten av 1980–tallet. Idag er Tommy Øren (nå i Sogndal) mest kjente spiller som i sine yngre år spilte for Årdalstangen. Men etter at seniorfotballen gikk inn i Årdal FK i 2005, er laget nå stort sett et idrettslag for barn og unge opp til 16 år. Med håndball, fotball, turn, svømming og ski som de viktigste tilbudene. Samt en trimgruppe for voksne – og en meget oppgående og viktig barneidrettsgruppe. – På 1960–tallet ble aktivitetene for yngre organisert i bare en gruppe: ”Barne – og ungdomsgruppa”. Drevet av to ildsjeler, Edmund Hæreid og Asbjørn Moheim. Skøyter og ski om vinteren (på Årdalsvannet og i Seimsdalen), samt håndball (ute), fotball, friidrett og turn om sommeren, forteller rektor på Tangen skule – Jan Kåre Stedje. Som tidligere var trener og primus motor for Årdalstangen i fotballens glansdager, og som ikke minst selv er en av de drivende kreftene i miljøet på Tangen. Stedje kan fortelle at det ble arrangert B-NM i friidrett på Cuba Stadion i begynnelsen av 1970årene. Den gang med flere hundre deltakere. Årdalstangen IL har også bidratt med funksjonærer til arrangement på Jotun Stadion, og man samarbeidet med IL Jotun og Idrettsrådet i Årdal om håndballturneringen Quality Games (1995 – 2000). Kampene ble spilt i idrettshallene både på Tangen og i Øvre; med noen av de beste kvinnelagene i verden på plass. Det noe spesielle navnet på stadion på Årdalstangen stammer fra før 2. verdenskrig, etter noen uroligheter på det virkelige Cuba. Det er litt usikkert hvordan navnet ble tildelt området der idrettsanleggene og skolen senere ble bygget. Men noen mener at en liten triviell meningsutveksling og småkrangling som fant sted der, straks ble til det "lokale" Cuba på folkemunne. Flere andre områder på Årdalstangen ble senere kalt opp etter kjente steder fra krigens dager, f.eks. Stalingrad. I det hele tatt har arbeider– og industristedet Årdal alltid vært kjent som en "rød" kommune. ÅTIL sin betydning for Tangen–samfunnet – Idrettslaget har alltid vært meget viktig for samfunnet på Tangen, forteller Jan Kåre Stedje. Når noe foregår (f. eks. markedsdager på torget, handelsdager, julegateåpning m.m.) er alltid idrettslaget på plass med vaffelsteking, stand, turnaktiviteter m.m. Laget er alltid synlig, og folk på Tangen identifiserer seg med ÅTIL med en god følelse. Samarbeidet med skolen har også fått foreldrene til å tenke mer helhet for barna sine, og idrettslaget og skolen har fått en meget god ”klang” som viktige for barnas oppvekst her. – ÅTIL har alltid vært et breddeidrettslag; med relativt lite topping av lag. Styret i klubben har vært bevisst på at trygghet, anlegg og breddeaktiviteter er veien å gå framfor noe annet. Dette har gjort at det alltid har vært ”rimelig og billig” for barna å være med på aktivitetene våre, med meget lave trenings– og medlemsavgifter, sier Stedje. IL Jotun har sin historie fra 23.mars 1923, da under navnet Øvre Årdal Skilag. Fotballaget ”Jotun ” så dagens lys 17. april 1935. 10. juni 1945 slo Fotballaget ”Jotun” og Øvre Årdal Skilag seg sammen under navnet "Idrottslaget Jotun". Jotun Stadion har vært åsted for mange store begivenheter gjennom årenes løp. Først og fremst bredde Laget har alltid vært et allidrettslag og lagt vekt på breiddeidretten. De første 10-årene var det særlig skiidretten og fotballen som stod i fokus. Senere kom håndballen og fridretten. I dag har laget aktive grupper innenfor fotball (barn og ungdom), håndball, friidrett, turn, barneidrett, volleyball, styrkeløft, motorcross, aerobic, svømming og ski. – Idretten har alltid hatt bred plass i Årdalssamfunnet, og det har vært et nært og konstruktivt samarbeid mellom lagene, kommunen og næringslivet, forteller nestleder i IL Jotun, Terje Moe. – Mange av idrettsanleggene våre er i stor grad bygd på dugnad, men med god hjelp både økonomisk og utstyrsmessig fra de nevnte samarbeidspartnerne. Et industrisamfunn som vårt ser nytten av det arbeidet som gror i idrettslaget – både i forhold til trivsel for folk flest, folkehelsearbeid og som et viktig kontaktpunkt for folk som søker seg hit. Særlig i årene framover vil det være viktig å ta vare på våre aktive, samtidig som vi åpner for størst mulig bredde. Mange høydepunkt IL Jotun har i alle sine år vært en viktig bidragsyter i utviklingen av Årdalsamfunnet, fra et bonde- og småbrukersamfunn til det velordnete og moderne industrisamfunnet stedet er i dag. Fotballaget vant det meste som var i fylket både på 1950- og 60-tallet, men måtte etter hvert se at nabobygda Sogndal tok over fotballhegemoniet. I dag er seniorfotballen i Jotun historie, etter at Årdal Fotballklubb ble opprettet som en sammenslåing av seniorfotballen i Jotun og Årdalstangen IL. Likevel er det fortsatt svært stor aktivitet blant barn og ungdom i Jotuns fotballgruppe. Håndballen har hatt en veldig positiv utvikling. Damelaget har rykket opp i 1.divisjon, og Jotun har nå i alt 14 aktive håndballag i ulike aldersklasser. Fra 1995 til 2000 sto laget som hovedarrangør for store internasjonale håndballturneringer, som Quality Games. Friidretten har også hatt en bred plass i Jotun. Alt i 1952 hadde laget en landslagsmann i tresteg, Torgeir O. Moen. Friidretten var stor i mange tiår, men kulminerte til en viss grad med de store stevnene på slutten av 1970- og framover på 1980-tallet. I 1979 ble det arrangert friidrettslandskamp mellom Sveits, Spania og Norge. I 1980 ble det arrangert 10-kamp mellom USA og Norge. Storfine gjester Carl Lewis, den til da mestvinnende sommerolympier, deltok sammen med andre verdenstopper fra USA på stevnene i Årdal i 1981. Samme år fant også friidrettslandskampen mellom England, Skottland, Wales, Jugoslavia og Norge sted på Jotun Stadion. Men det aller største arrangementet var nok friidretts-NM i 1984. Veteranene Teodor Solheim og Anna Tråve høstet medaljer av edelt slag for Jotun i veteran-VM og –EM i lengde, tresteg , 10 000 meter og terrengløp på 1990-tallet. Svømmegruppa fikk fram topputøvere på nasjonalt nivå i mange år. Annemor Holsæter vant NM i 1970 på 200 meter fri. I 1997 arrangerte Jotun NM i svømming i friluftsbassenget (50 m) i Øvre Årdal. Bassenget var da nylig restaurert, etter opprinnelig å ha blitt bygd på dugnad på 1950-tallet. Jotun har også arrangert NM i styrkeløft i 1990 og sommerleker for psykisk utviklingshemmede i 1993. Gode fasiliteter Jotun har sitt eget klubbhus som ble bygget i 1950–årene og renovert og nyåpnet i 1988. Huset har en stor festsal og gode møterom og er et viktig aktivum i idrettsarbeidet. Ved klubbhuset finnes to fotballbaner, en gressbane og en kunstgressbane med varme. Sistnevnte anlagt 1992 og med nytt dekke fra 2008. Nå kommer også et flott treningssenter på plass i den ene svingen på hovedarenaen, og tidligere klubbformann og ildsjel, Ole Vidar Øren, lover i tillegg en fullt overbygget sittetribune på hele den ene langsiden. Årdalshallen (fra 1974), med innendørs svømmebasseng (25 m), ligger i samme område. Bak hallen ligger friluftsbadet med et stort oppvarmet 50-meters basseng samt to mindre basseng. Motorcrossgruppa har et eget anlegg 10 minutters kjøring fra sentrum, og skigruppa har sitt skianlegg med lysløyper, skilekeanlegg og skihytte (fra 1974) i Fardalen, 15 minutter fra sentrum i Øvre Årdal. IL Jotun har i dag ca. 1 000 medlemmer. Klubben legger vekt på å utvikle samarbeidet mellom gruppene, og gjennom arbeidet med utviklingsplanen sin prioriteter laget opplæring av dommere, trenere og ledere. 39