Bayeux-teppet
Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen Redaksjonen VIKINGER Vikingenes etterkommere fortalte om EROBRINGEN i tegneserieform 26 Historie 6 • 2006 Historikernes forklaring Bayeux-teppet forteller om den bitre striden som førte Vilhelm Erobreren til Englands trone. Les historikernes forklaring på 12 scener i teppet – som ikke alltid stemmer med andre kilder. 1 Tronstriden begynner På Bayeux-teppets åpningsbilde er jarlen Harald Godvinsson (fremst t.v.), i audiens hos sin konge, Edvard Bekjenneren (t.h.). Det er våren 1064. Kongen vil sende jarlen på et diplomatisk oppdrag til hertug Vilhelm av Normandie. Her skal Harald bekrefte kongens løfte om at Vilhelm har arveretten til den engelske tronen. Det sier normanniske skriftkilder. Engelske kilder oppgir imidlertid en helt annen grunn til reisen. To av Haralds nærmeste slektninger, hans bror og en nevø, er gisler hos Vilhelm. Vilhelm har forlangt de to prominente fangene for å sikre seg at Harald ikke tar makten i England når kong Edvard dør. Harald ber derfor kongen om lov til å besøke Normandie slik at han kan forhandle om en frigivelse av broren og nevøen før et eventuelt tronskifte. DETALJENE FRA TEPPET ER GJENGITT MED TILLATELSE FRA BAYEUX BY AV ENGLAND Året er 1064. Hertug Vilhelm av Normandie og den engelske jarlen Harald Godvinsson sikler begge etter Englands trone. Bayeux-teppet forteller historien om arvestriden, slaget ved Hastings og Vilhelms overtakelse av tronen – sett med seierherrens øyne. Historie 6 • 2006 27 ALLIANSEN 2 Harald setter kurs mot Normandie AV MORTEN RENDSMARK I England går Harald om bord i skipet med sine menn samt en jaktfalk og jakthund. Dyrene ble betraktet som symboler på makt og rikdom. Offisielt skal Harald på kongens vegne love hertug Vilhelm den engelske tronen. I den nordfranske byen Bayeux henger det et veggteppe som er over 900 år gammelt. Teppet består av en rekke broderte bilder som i tegneserieform forteller om normannernes erobring av England i 1066. Normannerne var etterkommere av danske og norske vikinger som på 900tallet hadde erobret og bosatt seg i Nord-Frankrike, der de 28 Historie 6 • 2006 opprettet hertugdømmet Normandie. Normannere var franskmennenes og engelskmennenes navn på vikingene og betydde “mennene fra nord”. De normanniske vikingene lærte å snakke fransk og tilegnet seg raskt franske vaner. Teknisk sett hørte hertugdømmet deres under det franske kongedømmet. Men det var i praksis et selvstendig rike med egen uten- og innenrikspolitikk. I 1066 etablerte normannerne en stor flåte, samlet en hær på 7000 mann og invaderte England. De slo den engelske hæren ved byen Hastings i Sør-England og kort tid etter inntok de London. Bastarden ble erobrer Her utropte hertugen deres, Vilhelm Bastarden, seg selv til konge av England, og han ble deretter kalt Vilhelm Erobreren. I årene etter normannernes inntog gjorde engelskmennene flere ganger opprør, men det ble slått hardt ned på av de nye herskerne. Vilhelm lot sine adelsmenn overta engelske gods og herregårder, noe som fortrengte den engelske adelsklassen. Mange engelske adelsfolk var blitt drept i slaget ved Hastings, andre 3 Grev Wido pågriper Harald på stranden Harald og følget hans går i land på kysten i grevskapet Ponthieu, rett nord for Normandie. Her blir de straks arrestert av den lokale grev Wido (til hest). Wido øyner muligheten for å kreve løsepenger fordi den engelske jarlen er en rik og betydningsfull mann. 4 Harald ankommer Vilhelms slott Vilhelm hører om Widos fangst, krever Harald utlevert og fører ham nå til slottet sitt i Normandie. Legg merke til forskjellen i herremote på hver side av Den engelske kanal. Ifølge teppet er normannerne glattbarberte og kortklippede, mens Harald og hans engelskmenn har skjegg og nakkehår. 5 Vilhelm drar på felttog Ifølge teppet er Harald og Vilhelm på god fot med hverandre. Den engelske jarlen blir behandlet med respekt og er tilsynelatende en fri mann. Men i virkeligheten er Harald en prominent fange, mener mange moderne historikere. Vilhelm tar Harald med på et felttog mot grev Conan av Bretagne, som Vilhelm har noe politisk og militært uoppgjort med. Hertugen og jarlen kjemper sammen under felttoget, og teppet forteller dermed at de to ikke bare har en vennskapelig tone, men at de også er våpenbrødre og allierte. flyktet til utlandet, mens de siste etter hvert ble giftet inn i normanniske adelsfamilier. Erobringen var dermed komplett og ugjenkallelig. Det var en maktovertakelse uten sidestykke i datidens Europa. Tidligere hadde vikingene erobret England bit for bit, men deretter mistet makten over landet. Vilhelms erobring skjedde derimot med én enkelt militær- operasjon. Enkelte moderne historikere mener at invasjonen markerer slutten på vikingtiden – dens “grand finale”, fordi Vilhelm var fjerde generasjons viking. Odo bestilte teppet Bayeux-teppet er nesten 70 meter langt og 50 centimeter bredt. Det viser 626 mennesker, 257 dyr og 41 skip samt kirker, borger og trær. Over 30 scener i teppet utgjør selve fortellingen, i en frise ledsaget av korte latinske tekster med navn på hovedpersoner eller en kort beskrivelse av en scene. Øverst og nederst er det border som enten er ren pynt, eller som forteller sidehistorier til hovedfrisen. De fleste historikere mener at teppet ble bestilt av biskopen av Bayeux, Odo, som selv had- de deltatt i invasjonen, og som var Vilhelms halvbror. Han bestilte det trolig til innvielsen av den nye katedralen i Bayeux, som stod ferdig i 1076. Her ble teppet stilt ut for kirkegjengere som en påminnelse om erobringsbedriften ti år tidligere. Moderne historikere regner med at det har tatt 6000 arbeidstimer å lage teppet, som ble brodert av en Historie 6 • 2006 29 FORRÆDERIET 6 Harald sverger troskap overfor Vilhelm Etter seieren over greven av Bretagne drar Vilhelm og Harald til Bayeux i Normandie der Harald avlegger et troskapsløfte overfor Vilhelm. To kister med de jordiske restene av helgener stilles frem for Harald. Han berører disse og sverger dermed en hellig ed til støtte for Vilhelms krav på den engelske kongetronen. Etterpå får Harald lov til å reise hjem til England. Han får nevøen sin med seg, men ikke broren, som blir værende som gissel hos Vilhelm for å sikre at Harald overholder løftet. Avleggelsen av eden er en helt sentral scene i teppet. Stempling og signering av papirer var ikke tatt i bruk på 1000-tallet. Derfor svarte en hellig ed til senere tiders traktater og kontrakter, og et prominent gissel utgjorde en garanti. gruppe syersker som sydde etter anvisningene til en sjefdesigner. Syerskene var trolig nonner fra den engelske byen Canterbury, som på den tiden var kjent for å lage broderte tepper. Flere trær og utsmykninger på bygninger som ses på teppet, er laget i den såkalte ringrike vikingstilen som var på moten blant nordboere ved slutten av vikingtiden. Nor- 30 Historie 6 • 2006 mannerne var altså fremdeles preget av sin nordiske herkomst og kultur så sent som i årene rundt 1070. Teppet som politisk innspill Historien som Bayeuxteppet forteller er seierherrens. Teppet er dels et minnesmerke over erobringen, men det er også politisk propaganda som skulle rettferdiggjøre normannernes kri- geriske framferd i England. Teppet forteller derfor først om den politiske bakgrunnen for erobringen og deretter om den storslåtte seieren på slagmarken ved Hastings. Den politiske situasjonen var at den engelske kongen, Edvard Bekjenneren, ikke hadde noen barn. Arvefølgen til den engelske kongetronen var av den grunn usikker. Under et statsbesøk i 1052 hadde Edvard angivelig utpekt Vilhelm som sin tronfølger. Edvard var engelsk, men før han ble konge i 1042 hadde han bodd i Normandie det meste av livet. I sin regjeringstid hadde den engelske kongen derfor tette bånd til normannerne, og han hentet mange av dem til England hvor de fikk ledende poster innenfor kirken eller ved hoffet. I tillegg var 7 Kongen er død Den 5. januar 1066 dør Edvard Bekjenneren av alderdom. På dødsleiet er han omgitt av blant annet en biskop, sin dronning og Harald, jarlen, som håper å overta tronen etter Edvard. 8 Harald blir ny konge av England Allerede dagen etter Edvards død velger engelske adelsmenn Harald til landets konge. Adelsmennene ønsker stablilitet, og derfor må saken om tronskiftet avgjøres raskt. 9 Vilhelm ruster seg til invasjon I Normandie føler Vilhelm seg snytt for tronen på den andre siden av kanalen. For det første har Edvard lovet ham den engelske kronen, og for det andre har Harald brutt sitt edsvorne løfte om å støtte Vilhelms arvekrav. I løpet av sommeren får hertugen derfor bygd en stor invasjonsflåte, og han samler en hær som skal angripe England. Edvard i familie med den normanniske hertugslekten. Vilhelm var hans grandnevø. Edvards normanner-vennlige politikk var åpenbart upopulær blant mange engelske adelsmenn som heller ville ha en engelskmann på tronen enn en normanner. På et eller annet tidspunkt før sin død – muligens på sitt dødsleie – skiftet Edvard mening i spørsmålet om tronfølgen. Han utpekte Englands mektigste jarl, Harald Godvinsson, til sin etterfølger. Dette var tydeligvis et slag i ansiktet for Vilhelm av Normandie. Han hadde i årevis hatt som mål å bli konge av England. I løpet av våren og sommeren allierte han seg med franske fyrster, samlet en stor hær og lot bygge en flåte på cirka 700 skip. Vilhelm var ikke den eneste som hadde planer om å invadere og ta makten i England. Den norske vikingkongen Harald Hardråde hadde samme plan. Men der Vilhelm planla å gå i land i Sør-England, hadde Hardråde planer om en landgang i Nord-England. Vilhelm satt på gjerdet Mange moderne historikere mener at Vilhelm bevisst halte ut invasjonen til Hardråde og kong Harald hadde utkjempet et slag ved Stamford Bridge i Nord-England 25. september 1066. Hardråde ble drept under slaget, og de norske vikingene flyktet hjem over havet i langskipene sine. Få dager senere – 29. september – gikk Vilhelm i land i Sør-England med sin hær. Han plyndret området rundt byen Historie 6 • 2006 31 SLAGET 10 Hæren er utmattet I løpet av to uker marsjerer Harald fra Nord- til Sør-England med hæren sin. Vilhelm får beskjed av speiderne om at hæren nærmer seg Hastings. Haralds hær er utmattet etter marsjen og tar oppstilling i en åsside for å kjempe en forsvarskamp. De engelske fotfolkene danner en lang skjoldmur som normannerne angriper. De engelske rytterne stiger av hestene og kjemper til fots mens normannerne er til hest. 11 Haralds folk feiler Normannerne angriper oppover bakken igjen og igjen. Men de greier ikke å bryte gjennom skjoldmuren, og trekker seg tilbake. Store grupper av engelskmenn forfølger dem oppglødd og ivrig ned bakken. Det er en taktisk feil. De normanniske rytterne snur, omringer forfølgerne og dreper dem. Det gjentar seg flere ganger langs fronten. Hastings og bygde et midlertidig festningsverk. Harald foretok nå en ilmarsj fra York i nord til London med sin hardt prøvede hær. Underveis innkalte han så mange nye menn som mulig. Hæren hans besto sannsynligvis av 5000 til 7000 mann. Derpå marsjerte han mot Vilhelm ved Hastings på Englands sørkyst. Vilhelms menn var uthvilte og kampklare, mens 32 Historie 6 • 2006 Haralds menn var utmattede etter slaget mot Hardråde og den heseblesende marsjen. Om morgenen 14. oktober støtte de to hærene sammen ved Hastings. Harald tok oppstilling på en åsrygg, der mennene hans stilte seg skulder ved skulder og dannet en mur av skjold. Det var en defensiv taktikk, noe som tyder på at Haralds hær var mindre enn Vil- helms. Harald visste godt at den beste sjansen en undertallig og utmattet hær hadde var en forsvarskamp. Normannerne angrep oppover bakken, først med fotfolk og deretter med ryttere. Erobrere måtte trekke seg Normannerne greide ikke å bryte gjennom skjoldmuren og måtte vende om og trekke seg tilbake igjen og igjen. Noen ganger brøt engelske soldater ut fra skjoldmuren og forfulgte normannerne et stykke nedover bakken. Det bemerket Vilhelm, og han lot noen av sine ryttere angripe og fingere et tilbaketog. Engelske soldater stormet etter, men da vendte rytterne om. Forfølgerne ble så omringet og hogd ned. På et tidspunkt falt Vilhelm av hesten sin. Mange soldater 12 Forræderen Harald hogges ned De normanniske rytterne bryter gjennom engelskmennenes skjoldmur. Ifølge teppet blir kong Harald først truffet i øyet av en pil (t.v.), og deretter hogd ned med sverd (t.h.) av en normannisk rytter. Pilen i øyet er trolig mer symbolsk enn sann. En løftebryter ble straffet med blindhet, og teppet forteller derfor at Harald ble straffet for å bryte sin ed til Vilhelm. På teppets siste bilde, som ikke vises her, flykter engelskmennene i panikk. og riddere i normannerhæren trodde han hadde blitt drept, og det oppsto panikk. Men Vilhelm hoppet opp på hesten sin igjen og red frem blant de panikkslagne. Da han løftet visiret på hjelmen slik at de kunne se ansiktet hans, steg stemningen igjen. Et avgjørende øyeblikk inntraff da en stor gruppe av Vilhelms franske allierte trakk seg tilbake. Engelsk- mennene forfulgte dem, men enda en gang vendte de flyktende om og nedkjempet forfølgerne. Etter hvert ble det tynnet ut i de engelske rekkene, og normannerne brøt gjennom skjoldmuren på åsryggen. En liten håndfull normanniske ryttere gikk målrettet etter kong Harald, som sto ved sin fane. De hogde seg gjennom kongens livvakter, og en rytter drepte Harald med sverdet sitt. Mange kilder mener at kongen da allerede var blitt såret i høyre øye av en pil. Med kong Haralds død falt kampmoralen drastisk i den engelske hæren, og den gikk i oppløsning. Flere og flere engelskmenn flyktet i panikk fra slagmarken, tett forfulgt av normanniske ryttere. Slaget som hadde vart fra formiddag til sen etter- middag var vunnet. Vilhelm fikk den militære makten i landet, og kort etter kunne han marsjere inn i London. 1. juledag 1066 lot han seg krone til konge av England i Westminster Abbey. LES MER: ● David M. Wilson: The Bayeux Tapestry. Thames & Hudson, London, 1985. ● NYT fra Nationalmuseet nr. 109, 2005. Nationalmuseet, København ● www.bayeuxtapestry.org.uk Historie 6 • 2006 33
© Copyright 2024