1. No category

Representantskapsmøte
7.4.2014
Postboks 82 Eidsvåg 5876 Bergen - Besøksadresse: Vollane 1, Eidsvåg
Tel.: 55 33 27 00 - Fax: 55 33 27 01 Web: www.kredittforeningen.no
Bakgrunn
• Stiftet 3. mai 2004. Konsesjon gitt av Finanstilsynet med hjemmel i lov
om finansieringsvirksomhet § 3-3 første ledd.
• Regulert av Finanstilsynet og underlagt Finansieringsvirksomhetsloven
• Eierandelskapital på 50 MNOK tegnet av Eiendomskreditt AS og 49
sparebanker.
• Medlemskap og distribusjon av midler iht. til Samvirkeloven
– Åpent medlemskap for kun norske sparebanker.
– Demokratisk medlemskontroll. Egenkapitalbeviseierne deltar i fastsettelsen
av retningslinjer og beslutninger. Valgte representanter står til ansvar
overfor medlemmene.
– Samfunnsansvar. «Non profit» foretak.
• Administrert av Eiendomskreditt AS
2
Visjon og strategi
• Visjon
– Å være en ledende leverandør av kreditt til mindre og mellomstore norske
sparebanker, og et fundingsupplement for regionbankene.
• Formål og forretningsidé
– Yte lange og mellomlange lån til norske sparebanker.
Ved å bruke KfS skal bankene oppnå redusert likviditets- / refinansieringsrisiko
og konkurransedyktige innlån.
– Gi komparative konkurransefortrinn på innlån:
• Når en bredere investorbase. En omgår investeringsrestriksjoner hos
investorene mht.:
– minimum volum per obligasjonstransaksjon
– utsteders forvaltningskapital
• Kompetansedeling gir mindre krav til kunnskapsbehov og
markedsoppfølging i den enkelte bank.
3
Administrert av Eiendomskreditt AS
Styret i KfS
Styreleder Peter Frølich (Adv.f.Wikborg Rein & Co)
Nestleder Oddstein Haugen (Luster Spb.)
Styremedlem Tore Karlsen (Harstad Spb.)
Styremedlem Knut Oscar Fleten (Spb. 1 Hallingdal Valdres)
Styremedlem Anne Maria Langeland (ekstern)
•
•
•
Lang erfaring fra kredittforeningsvirksomhet og
obligasjonsmarkedet.
Gir begrenset administrativ risiko.
Meget lav kostnadsprosent (0,06 % av FVK)
Varamedlem Knut Grinde Jacobsen (Haugesund Spb.)
Varamedlem Susanna Poulsen (Hjelmeland Spb.)
Kontrollkomite
Odd Einar Folland (Spareb 1 Nordvest)
Kjell Jostein Bø (Voss Sparebank)
Aage K. Michelsen (Adv Vogt&Wiik)
Eiendomskreditt AS
Senior management
Kredittforeningen for Sparebanker
Daglig leder / adm. dir. Trond Helge Tostrup
Adm. direktør Jan Kaare Hellevang
Finansdirektør Lars W. Lynngård
Økonomidirektør Johan K. Lyngvær
4
Oppsummering av 1 halvår 2014
•
•
•
Resultatutvikling
–
Resultat etter skatt kr 1,79 mill (kr 1,17 mill)
–
Netto renteinntekter etter avsetning til renterefusjon kr 4,70 mill. (kr 3,93 mill.)
–
Kostnader i prosent av GFK 0,06% (0,06%)
–
Utlån kr 6.270 mill. (kr 6.543 mill.)
–
Kapitaldekning 21,29% hvorav ren kjernekapital 12,56%
Utlån
–
Utbetalte kr 1.430 mill. i nye lån (kr 856 mill.)
–
Utlånsreduksjon kr 273 mill. i første halvår
–
Antall låntakere reduseres med 1 til 60 banker
–
Økt markedsarbeid gjennom besøk av banker, oppfølging av bankenes låneforfall og bruk av
nyhetsbrev på epost
Endring i rammevilkår
–
Innføring av CRD IV har medført endring i vedtektene – medlemsinnskudd blir ren kjernekapital fra
1.7.2014 => ren kjernekapital øker men kapitaldekningen er undret.
–
Nye risikovekter på banker
5
Utdrag fra resultatregnskap
(tall i NOK 1000)
Resultatregnskap
30.6.2014
30.6.2013
31.12.2013
5 295
4 933
8 651
594
1 006
1 915
Netto renteinntekter etter refusjon
4 701
3 928
6 736
Driftskostnader
2 120
2 173
4 272
3
-
293
Resultat før skatt
2 585
1 755
2 757
Resultat etter skatt
1 789
1 169
1 718
Netto renteinntekter før refusjon
Renterefusjon (avsatt)
Verdiendring obligasjoner
(Renterefusjon fases ut fra og med 2012 og erstattes med en lavere utlånsmargin)
6
Finansielle nøkkeltall
(i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital)
Regnskap
30.6.2014
30.6.2013
31.12.2013
Netto renteinntekter (før renterefusjon)
0,16 %
0,15 %
0,13 %
Renterefusjon
0,02 %
0,03 %
0,03 %
Driftskostnader
0,06 %
0,06 %
0,06 %
Resultat før skatt
0,08 %
0,05 %
0,04 %
Resultat etter skatt
0,06 %
0,03 %
0,03 %
Kapitaldekning
21,29 %
19,37 %
21,11 %
Kjernekapitaldekning
12,56 %
11,58 %
12,41 %
7
Kredittpolicy
• Minimumskrav for kredittramme:
•
Norsk sparebank med ”investment grade” rating (min. 3 av 5 ”skyggeratinger” fra norske
meglerhus). I tillegg kan KfS gi avslag etter egen vurdering.
• Størrelse på kredittrammen:
•
•
Styret fastsetter kredittrammen på den enkelte bank.
Utgjør maksimalt 100% av bankens ansvarlige kapital. Kredittrammen kan ikke overstige
størrelsen på KfS sin egen ansvarlige kapital (i 2013 ca. kr 250 mill.).
• Kun 1/3 av bankens kredittramme/lån i KfS til forfall på ett og samme
tidspunkt.
•
Reduserer bankens refinansieringsrisiko, og dermed også KfS sin likviditetsrisiko ved
forfall.
• Ved knapp kapitaltilgang:
•
Prioriterer låntakere som har låneforfall i KfS fremfor nye låntakere / låneøking.
8
Utvikling i utlån og antall låntakere
Nedgangen i utlånsvolumet stoppet opp i 2012 og har viste en liten vekst i 2013. Det forventes en flat
utlånsutvikling for 2014 som helhet.
9
Låntakere
Bankene fordelt etter forvaltningskapital og lånevolum per 31.12.2013
Forvaltningskapital
(FVK)
Antall
låntakere
Samlet lån
(MNOK)
Utnyttet
låneramme
NOK 10 mrd. >
4
(4)
881
(931)
10 %
NOK 5 - 10 mrd.
10
(9)
1 056
(894)
16 %
8
(9)
823
(766)
28 %
3 711 (3 460)
51 %
NOK 3 - 5 mrd.
NOK 1 - 3 mrd.
NOK 1 mrd. <
Totalt
33 (33)
5
(6)
60 (61)
165
(284)
38 %
6 636 (6 335)
26 %
10
Utlånsporteføljen (31.12.2013)
Bankene fordelt etter rating og volum (NOK)
60,0 %
50,0 %
40,0 %
30,0 %
20,0 %
10,0 %
0,0 %
A+
A
Gjennomsnitt 2013
A-
BBB+
Gjennomsnitt 2012
BBB
BBB-
BB+
Gjennomsnitt 2011
Norske sparebanker har generelt en god kredittkvalitet som reflekterer de gode makroøkonomiske
forhold i Norge. Selv om bankene generelt er gode viser det seg at det med jevne mellomrom er
banker som kommer i en vanskelig situasjon. Innføring av nytt krisehåndteringsregelverk tilsier at det i
fremtiden vil være større risiko knyttet til usikret finansiering av bankene. Dette vil både kunne gi
bankene svakere rating og øke risikoen for KfS.
11
Innlån
• KfS sin skyggerating varierer mellom A og BBB+. De beste ratingene oppnås
hos analytikere som gjør en individuell vurdering av KfS. De svakeste ratingene
gis av analytikere som benytter en standard modell for rating av sparebanker
• Etter vår oppfatning oppnår KfS dårlige markedsvilkår enn rating, størrelse og
likviditet skulle tilsi
• Dette kan skyldes høy utestående obligasjonsgjeld i forhold til størrelse og
ansvarlig kapital
• Det kan og skyldes
- Enkelte tilretteleggere meglerhus ser KfS som en konkurrent
- KfS passer ikke inn i større investorers egne kredittmodeller
- Investorer ønsker å investere direkte i bankenes gjeld
• Vi ser og at det er varierende interesse for og holdning til KfS blant bankene.
Sparebankene kjøper i liten grad selv KfS obligasjoner.
12
KfS relativt til sparebanker og sammenlignet med boligkreditt
(Spread mot 3 mnd nibor 5 års obligasjonslån)
•
•
Fra høsten 2012 har lånekostnadene ved seniorlån relativt til boligkredittlån falt betraktelig
Dette øker interessen for å ta opp senior lån og er med på å forklare utlånsvekst i KfS
13
KfS sammenlignet med sparebanker
(Spread mot 3 mnd nibor 3 års obligasjonslån)
•
I 2013 og 2014 har KfS bedret sine innlånskostnader noe relativt til sparebankenes egne innlånskostnader i
obligasjonsmarkedet.
14
Inn- og utlån med tilnærmet identisk forfallsstruktur
KfS søker innenfor gitte rammer å bidra til likviditet i obligasjonene, primært gjennom tilbakekjøp av korte
obligasjoner.
15
KfS i 2014
• Høy fokus på utlånsvekst
- Utlån som kommer til forfall utgjør kr 2 263 mill., hvorav 50% allerede i første kvartal
- Utbetalt kr 500 mill. i nye lån i 1 kvartal 2014 => redusert utlånsportefølje i 1 kv.
• Innføring av CRD IV medfører krav til vedtektsendringer
- Styrets forslag => ren kjernekapital øker med ca. 4-5%-poeng
- Egenkapitalbevis vil fremtidig telle som tilleggskapital
(Tall per 31.12.2013 mill. kr.)
Før
Ren kjernekapital
176,7 12,41%
Kjernekapital
0,0
Tilleggskapital
123,8
8,70%
Totalt
300,5 21,11%
Etter
250,5 17,59%
0,0
50,0
3,52%
300,5
21,11%
- KfS godt posisjonert til å møte fremtidige kapitalkrav
- Får nå bedrede mulighet til å utstede fondsobligasjoner og tidsbegrenset kapital om
nødvendig
16
KfS i 2014
• Krisehåndteringsdirektivet / LCR / NSFR
- Bail in risiko påvirker investors preferanser. Store variasjoner i risiko på ulike
banker
- LCR/NSFR øker behov for senior innlån
- Blir det vanskeligere for mindre banker å låne i seniormarkedet ?
- Skal KfS ta risikoen på å være eneste seniorlångiver til en bank?
- Endring i risikovekting av banker (rating/ikke rating)
17
Nærmere om forslag til vedtektsendringer
§4
Innføring av CRD IV krever at en finansinstitusjoner ikke kan ha mer enn ett
kapitalinstrument som inngår i ren kjernekapital. KFS må derfor velge mellom
medlemsinnskudd og egenkapitalbeviskapital som ren kjernekapital. Det er
naturlig å velge medlemsinnskudd fordi:
medlemsinnskudd utgjør nesten 5 ganger egenkapitalbeviskapitalen,
denne kapitalen er også etter dagens vedtekter den mest tapsutsatte
kapitalen,
medlemsinnskuddene er et dynamisk kapitalinstrument og kapitalens
størrelse varierer med utlånsaktiviteten slik at ren kjernekapital alltid er
tilstrekkelig i forhold til virksomheten.
Egenkapitalbevisene vil etter vedtektsendringen ikke oppfylle kriteriene for å
kunne telle med som kjernekapital men vil kunne telle med som tilleggskapital.
Egenkapitalbevisenes prioritet vil ved overgangen være uendret.
18
Nærmere om forslag til vedtektsendringer
§8
Innføring av CRD IV medfører en endring i kriteriene for tilbakebetaling ved at
Finanstilsynet skal eksplisitt godkjenne tilbakebetaling av medlemsinnskudd.
Selvpålagt kapitalbuffer over lovkrav for å kunne tilbakebetale er redusert fra
3%-poeng til 1,5%-poeng.
For øvrig er kriteriene for tilbakebetaling i hovedsak de samme.
§ 24
Innføring av CRD IV innebærer at det skal være direkte sammenheng mellom det
mest utsatte kjernekapitalinstrumentet og hvem som har rett til overskytende
midler ved avvikling av virksomheten. Dette endres nå fra egenkapitalbeviseierne
til medlemsinnskuddseierne.
19
Hvorfor bør sparebankene bruke KfS?
• Tilgang til flere kapitalkilder. Lån i KfS belaster ikke bankens egne kredittlinjer i
markedet
• Konkurransedyktige vilkår
• Redusere refinansieringsrisikoen. Flere passelig store enkeltinnlån med god
spredning på forfallstidspunkt i stedet for få store transaksjoner
• Enkel låneprosedyre - unngår ekstra rutiner
• Vekst i KfS vil bedre vilkårene ytterligere, og øke utlånsrammene
• Endrede rammevilkår kan gjøre KfS enda viktigere fremover
• KfS eies av sparebanker for sparebanker – ingen andre formål
20
www.kredittforeningen.no
Postadresse: Postboks 82, 5876 Bergen
Besøksadresse: Vollane 1, Eidsvåg
T: 55 33 27 00
F: 55 33 27 01
E-post: [email protected]
Web: www.kredittforeningen.no