NUMMER 1 – 2010 Vaksine mot lakselus [ side 4 ] Resirkulert energi [ side 8 ] Hva skjer i Chile? [ side 20 ] Grorud fisk og vilt AS [ side 36 ] [ LEDER ] NSL Faglig innavl Direktoratet for Naturforvaltning (DN) er redde for innavl og tap av biologisk mangfold i våre villaksstammer. Jeg lurer på om innavl først og fremst er gjeldende i DN. Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Håvard Y. Jørgensen Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 913 71 444 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim [email protected] Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Lauritzsen Kristin Sæther Svein Reppe DN er stadig på krigsstien mot norsk oppdrettsnæring. Nok en gang varsler de utslakting av laks som følge av lusesituasjonen, nok en gang bommer de på målet. Sett fra DN sin side må det være befriende og med jevne mellomrom tømme seg for eder og galle i media. De mener det sikkert godt, men sett fra et overordnet politisk perspektiv bør dette behandles som miljøkriminalitet på øverste hylle. Tenk om DN får det som de vil! I ytterste konsekvens vil vi da brakklegge all oppdrettsnæring og sende 13 000 mennesker ut i arbeidsledighet. Det er mange flinke folk i næringen, så de får seg sikkert jobb i en nyopprettet stilling i staten, og kanskje til og med i DN (det tror jeg egentlig ikke). Men med nye hoder i staten følger også nye utgifter for den nevnte stat, og som du vet kommer lønna til de som jobber i staten først og fremst fra olje og gassproduksjon. Dette er selvfølgelig ikke god miljøpolitikk! Effekten av den smale innfallvinkelen som DN har mot norsk oppdrettsnæring kan derfor bli at inntektene fra ei bærekraftig næring, skal erstattes av inntekter fra ei oljenæring som på ingen måter er det. Etter en kløe som kan være helt fantastisk, kommer som kjent en mindre god svie. Ikke alle kan leve av oljeeksport slik de ansatte i DN gjør, det er rett og slett ikke fremtidsrettet eller miljøvennlig på noen måte. Jeg tror det er på tide å reformere Direktoratet for Naturforvaltning, de trenger hjelp til å se helheten, faglig innavl er aldri et gode. Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Web: www.nsl.no Abonnementspris: kr. 390,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp Forsidefoto: Nyttårsbad, Solastranden. © Kristin Lauritzsen, NSL Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner Grytting AS ISSN 0807-1551 Bladet er trykket på miljøpapir. [ innhold ] Fra kjeledress til blådress Fiskeoppdrett i Øst-Europa Fellestur til ESE Brussel 2010 Hurtigmetode for mål av fersk-fisk kvalitet Fisk – mer enn bare middagsmat! Studietur til Kina Laks- & Vildtcentralen AS i Oslo Kan du påvirke holdbarheten på kokt krabbe gjennom håndtering Fangst- og slaktedato på fersk fisk Sjømatdagene 2010 Små CO2 volum i kombinasjon med organiske syrer øker holdbarheten Norsk laks på frierferd i USA Rett fra rogna Fangstsertifikat Effektiv håndtering av EUs UUU-regulering Mathjørnet Strekkoden ødelegges hvis varen utsettes for varme FIAS-NYTT 6 10 13 14 16 19 22 24 28 30 32 34 39 40 42 45 46 49 norsk sjømat 1-2010 3 Foto: © Sussie Dalwin Vaksine mot lakselus – kva vil det koste, og kor lang tid vil det ta? Bakgrunn Kontroll med lakselus er avgjerande for ei lønnsom og bærekraftig oppdrettsnæring. Det store talet med oppdrettslaks i sjøen året rundt har ført til eit høgt smittepress med lakselus mot ville laksefisk i Noreg, noko som har ført til restriksjonar på kor mykje lus oppdrettsfisken kan ha. Gjeldande lakselusforskrift seier at oppdrettsanlegg skal avlusast dersom dei har meir enn 0,5 kjønnsmodne holus/fisk eller meir enn 3 bevegelege lus/fisk i perioden frå 1. januar til 31. august, medan tilsvarande grense frå 1. september til 31. desember er 1 kjønnsmoden holus/fisk eller 5 bevegelege lus/fisk. Oppdrettsnæringa er heilt avhengig av gode medikament for å greie å halde seg innanfor desse grensene. I tillegg til lakselusmedisiner nyttar ein leppefisk til biologisk lusekontroll. Den store ulempa ved bruk av medisin til kontroll av parasittar som lakselus er faren for resistensutvikling. All medikamentell behandling som ikkje er 100% effektiv fører med seg ein risiko for seleksjon av resistente individ. Når same medisin vert nytta fleire gonger vil ein få stadig fleire resistente individ, og over tid kan ein risikere at alle individ vert resistente og det aktuelle medikamentet vil då vera heilt utan effekt. Kor lang tid det tar før resistens mot eit medikament vert eit problem er umulig å estimere, men behandlingsfrekvens er ein viktig risikofaktor der aukande tal med behandlingar vil verke resistensdrivande. Vekselbruk av 4 norsk sjømat 1-2010 fleire ulike medisin med ulike verkemekanisme vil auke levetida til medikamenta. Dei siste 2 åra har ein sett ei auke i talet på tilfeller med resistens mot dei mest nytta lakselusmedisinane, og den siste tida har ein og funne lus som er resistent mot både 2 og 3 ulike typar lakselusmedikament. Resistensutviklinga gjer det vanskelegare å halde låge lusetal på oppdrettsfisken, noko som vil føre til større smittespreiing til villfisk og etter kvart fleire lus på oppdrettsfisken. Skadane lakselus påfører verten er avhengig av talet på lus og storleiken til fisken (stor fisk tåler fleire lus). Dette kan føre til redusert verdi av fisken (nedklassifisering grunna sårskadar), redusert vekst og auka fare for andre sjukdomar. Situasjonen med aukande spreiing av resistent lakselus gjer at ein må utvikle nye medikament eller andre kontrolltiltak mot denne viktige parasitten. Ideelt sett burde ein ha ei effektiv vaksine og i tillegg fleire gode medikament med ulik verkemåte som vart nytta etter eit bestemt mønster for å sikre lav risiko for resistensutvikling. Utvikling av nye medikament og ikkje minst ei vaksine tar lang tid og er kostbart. Slik ein kjenner oppdrettsnæringa i dag vil ein ikkje ha ei berekraftig næring utan gode førebyggjande tiltak og effektive medikament. Vaksine mot parasittar Parasittar som lakselus som lever på ytre overflater (ektoparasitt) har utvikla effektive måtar å lure seg unna verten sitt immun- system på. Dei delane av lakselusa som er i direkte kontakt med verten er spesiallaga for å unngå immunreaksjon og i tillegg kan lakselus og andre liknande parasittar produserer molekyl som vert frigitt og verkar dempande på verten sitt immunsystem. Med andre ord, lakselusa er på mange måtar usynleg for laksen sitt forsvarssystem. Dette gjer at ei rad med komponentar som er i direkte kontakt med verten ikkje vil kunne fungere i ei vaksine og ein må nytte komponentar frå lusa som vanlegvis ikkje er i direkte kontakt med verten sitt immunforsvar. Desse vert kalla skjulte antigen (”concealed antigenes”) og vaksineutvikling mot ektoparasittar vil i stor grad gå ut på å finne skjulte antigen som gir beskyttelse ved vaksinering. Fleircella parasittar som lakselus har store genom (arvestoff) og mange gen, nesten like mange som verten. Lakselus har truleg om lag 15.000 gen og berre ein liten del av desse vil vera brukbar i ei eventuell vaksine. I tillegg ser det ut til at om lag 40% av gena i lakselus kodar for protein som ikkje er funnen i andre dyr. Eit tilfeldig val av vaksinekandidatar vil ha liten sjanse for å gi ei kommersiell lakselusvaksine. Ein må difor ha metodar som kan få ned talet på mulige vaksinekandidatar samstundes med at sjansen for at kandidatane som blir valt ut kan nyttast i ei eventuell kommersiell vaksine. Ei viktig føresetnad for dette er mellom anna at antigen som skal nyttast kan produserast i industriell skala til låg kostnad. [©] Tekst: professor Frank Nilsen, Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Ressursar og teknologi Ein viktig del av forsking retta mot lakselusvaksine i Noreg fram til no har vore å etablere metodar og ressursar som aukar sjansen for å lykkast. Eit særs viktig framsteg har vore å kunne dyrke lakselus under laboratoriumstilhøve og dette har gjort at ein har etablert ulike stammer med lakselus med ulike eigenskapar. Det gir stabil tilgang på lus av ulike stadium og er med på å auke presisjonen i forsøk med lakselus. Ein god smittemodell med lakselus er avgjerande i forsøk der ulike grupper skal samanliknast, noko som er særs viktig i vaksineforsøk. For å auke presisjonen i slike forsøk har ein testa ut eit system der ein har små kar med ein laks. Dette gjer det mulig å ha kontroll med lusetapet ved at lus som fell av fisken vert fanga opp i utløpsvatnet og ein kan evaluere status på lus som fell av (t.d. om dei er døde eller levande). Tilgang til alle gen i lakselus er viktig når ein skal starte arbeidet med å velje ut vaksinekandidatar. Det er stor sjanse for at effektive vaksineantigen i lakselus ikkje vil finnast i dei vanlege modelldyr (t.d. bananfluge), noko som gjer komparative tilnærmingar vanskeleg. Genomsekvensering vil gi tilgang til alle gen i lakselus. Sekvensering av lakselusgenomet er i gang og iløpet av 2010 vil truleg dei aller fleste gen i lakselus vera identifisert. Tilgang til alle lakselusgen betyr tilgang til alle vaksine og legemiddelmål, noko som er ein stor fordel for arbeidet med å utvikle ei vaksine, men og for å utvikle nye legemiddel mot lakselus. Mikromatriseteknologi gjer ein i stand til å arbeide med 1000-vis av gen samstundes og ein kan lage ei slik mikromatrise der alle gen hos lakselus er på. Dette gjer at ein t.d. kan bestemme kva for gen som er aktive i tarmen eller andre stader i lusa. Denne teknologien har me alt etablert i lakselus, men sidan genomet ikkje er sekvensert har me ikkje med alle gen. Med alle gen tilgjengeleg kan ein nytte mikromatrise til å gjere den første reduksjonen i talet på aktuelle vaksinekandidatar ved at ein t.d. fokuserar på gen som er aktive i tarmen eller aktive i tilknyting til reproduksjon. RNA interferens (RNAi) er ein relativt ny teknologi som gjer at ein i mange organismar kan spesifikt skru av funksjonen til eit gen ved å tilføre litt RNA (enten små RNA bitar (siRNA) eller dobbeltråda RNA (dsRNA)). I lakselus har me etablert denne metodikken som gjer oss i stand til å skru av (skru ned) funksjonen til ulike gen. Metoden er viktig til å forstå funksjonen til eit gen ved at ein eventuelt får skader/feil hos lus som kan knyttast til den manglande genaktiviteten. I tillegg kan ein og nytte metoden til å evaluere eit gen som vaksinekandidat. Dersom effekten ved å skru av eit spesifikt gen er redusert overleving eller redusert reproduksjon kan dette indikere at ein har ein interessant vaksinekandidat. Det er langt raskare å nytte RNAi til å evaluere vaksinekandidatar på eit tidlegare tidspunkt enn ei testvaksine, sidan ein slepp å gå steget via protein og antigen produksjon. I tillegg kan ein lage eit testsystem som kan gjennomførast i stor skala og ein kan lage eit system som realistisk kan teste 500 kandidatar på om lag 3 år (sjå Tabell 1). Vegen fram mot ei lakselusvaksine Me har gjennomført vaksineforsøk som syner at det er mulig å redusere talet på lakselus ved vaksinering. Dette var forsøk som vart gjort med protein reinsa direkte frå lusa og nytta som antigen. Så langt har det ikkje vore mulig å reprodusere desse resultata ved å nytte rekombinante antigen, eit problem som er godt kjent frå vaksineutvikling mot andre ektoparasittar. Prinsippet med å redusere talet på lakselus via vaksinering er vist og det vil ta lang tid før ein får ei vaksine dersom ein ikkje satsar tungt og langsiktig på dette forskingsarbeidet. Ny metodikk tilpassa lakselus gjer at ein no har eit godt utgangspunkt for dette arbeidet, men for at arbeidet skal skje rimeleg raskt er det heilt nødvendig med tilstrekkeleg med ressursar, mange nok Ei vaksen holus med blod i tarmen. hender og hovud, og å byggje dette kring noverande kompetanse og infrastruktur. Ei vaksinesatsing på omlag 20 millionar kroner/år vil kunne gje over 20 årsverk, og ei satsing på dette nivået er truleg det som skal til for å ende opp med 1-5 gode vaksinekandidatar som skissert i tabell 1. Forskinga bør skje i samarbeid med vaksineindustrien for å nytte godt av denne kompetansen og sikre ei effektiv utprøving av testvaksiner i moderne formulering. Samarbeid med vaksineindustrien vil og vera til stor hjelp når ei vaksine skal klargjerast for det kommersielle marknaden iform av godkjenningar og liknande. Eit viktig spørsmål er kven skal betale for dette? Kanskje må det eit spleiselag til mellom det offentlege (forskningsrådet og forskingsinstitusjonar) og private aktørar (oppdrettsnæringa og vaksineindustrien) for å få dette til. Det er ikkje mulig å forskotere ei eventuell lakselusvaksine (eller andre vaksinar), men utan ei skikkeleg satsing vil det ta lang tid før ein kan rekne med ei kommersiell vaksine mot lakselus. Tabell 1. Oversikt over systematisk søk etter vaksinekandidatar og estimert tidsbruk. For å gjennomføre løpet med 500 kandidatar som testast i RNAi på 3 år er det nødvendig med nok ressursar med nok involvert personell. Med ein forskingsaktivitet på om lag 20 mill kr/år vil det vera mulig å gjennomføre punkta 1-4 som skissert nedanfor. Punkt 5 må truleg foregå i tett samarbeid med vaksineindustrien sidan dette mellom anna vil omfatte registrering og godkjenning av ei kommersiell vaksine. Aktivitet Tidsbruk 1 2 3 4 5 Teste >500 kandidatar i RNAi (~3%) Evaluering av effekt/lokalisering i lusa/antigenisitet mm Kandidatar for vaksine antigen 30 – 50 test vaksiner 1-5 gode vaksinekandidatar Ca. 3 år Kontinuerleg Kontinuerleg 3-5 år Ca. 3 år norsk sjømat 1-2010 5 [©] tekst: Jim Roger Nordly, Nordly Holding AS. Tegning: Dagfinn Bakke. Fra kjeledress til blådress Hva har vi mistet på veien, og hvordan vinner vi det tilbake? (Artikkelen er løselig basert på Jim Roger Nordlys foredrag med samme tittel under Sjømatdagene i Trondheim 19. – 20. januar) Som leverandør til oppdrettsbransjen i mer enn 20 år har jeg hatt gleden av å følge utviklingen av et moderne næringslivseventyr. Bransjen omsetter i dag for 25 milliarder kroner og er en bærebjelke i norsk næringsliv. Visjonene til selv de mest optimistiske oppdrettspionerene på 80-tallet har faktisk vist seg å være i overkant pessimistiske. Likevel kan det generelle bildet knapt kalles rosenrødt. På mange måter står næringen faktisk på stedet hvil. Hvordan kan det eksempelvis ha seg at avlsmessig framgang ikke har blitt utnyttet til raskere vekst og kortere produksjonstid? Røkting og rapportskriving Å skifte kjeledressen ut med blådress har sine omkostninger. Da jeg for 10 år siden var på besøk hos norske oppdrettere diskuterte vi fiskehelse så fillene føyk. Jeg møtte en genuin interesse for faget, for biologien og for matproduksjonen - som jo er det fiskeoppdrett tross alt handler om. Det er synd å si det, men jeg møter sjelden den interessen lenger. Det synes jeg er bekymringsfullt. Hvis en fiskeoppdretter ikke er opptatt av fiskehelse, hva er han da opptatt av? Jeg tror våre interesser i stor grad styres av hva vi arbeider med hver dag. Sitter vi på kontor og skriver rapporter, så er det dette vi blir gode til og interessert i. Men rapportene kan være så fjonge de bare vil om man ikke samtidig får resultater i mærene. Viktigheten av tilstedeværelse på mærkanten er ingen floskel. Det er der det skjer. Det er der de virkelige verdiene skapes. Det er viktigere enn alt annet i fiskeoppdrett. Men på akkurat dette området går ikke norsk fiskeoppdrett framover. Vi går bakover. Jeg snakket nylig med en oppdretter som sa han var så sjelden på havet at han fikk sjøverk av å se fôrbåten. Det 6 norsk sjømat 1-2010 var selvfølgelig sagt med en spøkefull tone, men tendensen er likevel bekymringsfull. Forvaltning eller forvanskning? At fokuset har forflyttet seg er ikke bare oppdretterens egen feil. Langt på vei tvinges oppdretteren inn i rollen som byråkrat og hobbyjurist, og hensettes til endeløse studier av stadig endrede forskrifter og regelverk som ofte bærer preg av å være ført i pennen av folk med minimal innsikt i praktisk arbeid. Forstå meg riktig: Vi trenger regler og restriksjoner. Det har oppdrettsnæringen både i Norge og andre land bevist. Men potensialet til forenkling og målretting av oppdrettsbyråkratiet er så absolutt til stede. Er det egentlig noen grunn til at en oppdretter skal måtte forholde seg til alt fra Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen, Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning for å drive virksomheten sin? Hvor fornuftig er dette? Kanskje vi med våre 25 milliarder i omsetning burde kunne forlange et eget Havbruksdirektorat? Jeg tror man kunne vunnet mye på å samle forvaltningskompetansen under én felles paraply; i et eget direktorat med sterk faglig ryggrad. I dag fortoner det hele seg som passe uoversiktlig, og tidvis som en slags byråkratisk drakamp mellom ulike fagmiljøer hvor alle er opptatt av sitt eget og ingen er interessert i å se det store bildet. Kravet til faglighet og etterrettelighet er dessverre heller ikke alltid like framtredende hos de ulike instansene oppdretterne må forholde seg til. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) er kroneksempelet, med sine følelsesladde angrep på opprettsnæringen og medfølgende beskyldninger om rasering av villaksstammer. Gang på gang presenterer DN en virkelighetsbes- krivelse som ikke på noe vis står i forhold til virkeligheten slik den kan leses ut av den dokumentasjonen som faktisk finnes på forekomst av villaks i norske elver. Det er ille at et statlig direktorat tillates å drive regelrett desinformasjon, men de ser faktisk ut til å slippe unna med det. Det å skulle manøvrere trygt gjennom de byråkratiske labyrintene stjeler enormt mye fokus. Dette er fokus som i stedet burde vært benyttet til å drive godt fiskeoppdrett. Problemstillingen er kanskje spesielt merkbar for de små oppdrettsselskapene. Fôr er fiskehelse En tydelig konsekvens av oppdretternes forflytning bort fra mærkanten og inn på kontorene er en lettvint holdning til hva vi gir fisken å spise. 60 prosent av oppdretternes kostnader ligger i fôret, men hva fôret faktisk inneholder vet dagens oppdrettere lite om. Det visste de før. Bevisstheten om hva fôrets råvarer betyr for fiskehelsen og for kvaliteten på det produktet man lager, synes i liten grad å være til stede. For de som skriver rapporter og ser på aksjekurser virker disse sammenhengene muligvis uvedkommende og lite interessante. Konsekvensene av å produsere dårlig fisk kan imidlertid raskt manifestere seg også i slike parametre. Nå har man langt på vei gjort laksen til vegetarianer, og så snakker man om det som om det utelukkende er en god ting. Jeg er ikke så sikker på at det er greit for laksen å svømme rundt med konstant tarmbetennelse. Tvert imot så er det all grunn til å tro at det svekker motstandskraften mot sykdom. Kvaliteten på sluttproduktet er dessverre heller ikke upåvirket av hva fisken spiser. Min påstand er at dårlig fiskefôr i dag langt på vei utligner den avlsmessige framgangen som er gjort i bransjen. Knappheten på marine råvarer er en reell problemstilling i forhold til fiskefôr, men langt fra så ensidig som den er fremstilt. Av verdens fiskeoljeressurser går i dag cirka 85 prosent til oppdrettsfisk. På fiskemelsiden forbruker vi langt mindre. Her går de store volumene til landbrukssektoren. I dag spiser kinesiske griser, samt vår egne hunder og katter, mer fiskemel enn oppdrettsfisken. Utfordringen blir å gjøre noe med denne ufornuftige ressursbruken. Samtidig er jeg ikke mer bakstreversk enn at jeg medgir at vegetabilia vil være viktig for videre vekst i oppdrettsnæringen. Det viktige er at disse ingrediensene brukes med fornuft og etter grundig testing. Et godt og på alle måter bærekraftig framskritt vil være å ta i bruk lakseolje i fiskefôr. I motsetning til hva mange tror, er dette i dag fullt mulig, og ressursen er altfor god til å kastes bort som kattemat. Kanskje vil mine meninger om fôr bli avvist som strategiske utspill ettersom jeg selv er engasjert i produksjon av fiskefôr. Det er i og for seg en sunn skepsis. Mitt hovedanliggende er uansett at oppdretterne begynner å stille krav til fôrprodusentene, og at disse kravene ikke bare handler om kroner og øre, men om kvalitet og fiskehelse. På tide å gjøre seg lekker Det er et stort paradoks i norsk fiskeoppdrett at mangelen på fagfolk er såpass stor som den faktisk er. Oppdrettsnæringen er bærebjelken i Kyst-Norge, og en bransje som har all mulig grunn til optimisme og framtidstro. Vi skulle i utgangspunktet vært en av de mest interessante bransjene å satse på for den oppvoksende slekt. Likevel utdanner vi ikke røktere og driftsledere lenger. Det som var av videregående opplæring er så godt som borte, mens behovet for utdannet personell bare øker. Av de som tar relevant universitetsutdanning er det bemerkelsesverdig få som havner i oppdrettsnæringen. De fleste tar seg jobb i staten. Forstå det den som kan. I årene som kommer er vi nødt til å fange opp ungdommene og gi dem troen på at fiskeoppdrett er verdt å satse på. Dette må næringen selv ta tak i, med aktivt informasjonsarbeid, rekruttering og eventuelt stipendordninger. Det er ingen grunn til å håpe på altfor mye drahjelp fra myndighetene. Bruk veterinæren din! Når kompetansesituasjonen er som den er, så skulle jeg ønsket at oppdrettsnæringen gjorde seg bedre bruk av den kompetansen de faktisk har til rådighet i form av veterinærer og fiskehelsebiologer. Reseptsystemet vårt er lite verdt om veterinæren bare tar imot informasjon på telefon, skriver resept og lar det være med det. Da kunne oppdretterne like godt ringt oss direkte. Jim Roger Nordly mener oppdrettsnæringen på mange måter står på stedet hvil, og oppfordrer til fornyet fokus på fiskehelse. Det er mulig enkelte oppdrettere er uenig med meg, men veterinærens funksjon som faglig ansvarlig for legemiddelbruken i oppdrett er svært viktig. Veterinæren må være til stede på mærkanten og få muligheten til å følge behandlingene opp på en god måte. Når man får høre historier om oppdrettere som venter til det er lite strøm og så gjennomfører badebehandling uten skjørt, da er det et tydelig tegn på mangelfull faglig oppfølging. Det er direkte uansvarlig og ufornuftig praksis. Det burde ikke være nødvendig å gå aktivt inn for å skape resistent lus. Norske havbruksveterinærer er dyktige, og de kan noe om mye mer enn virus, bakterier og parasitter. Mange sitter inne med stor kunnskap om ernæring og fiskehelse generelt, og det vil være dumt å ikke gjøre seg nytte av kompetansen. Å styrke fiskehelsen er nesten alltid den beste investeringen en oppdretter kan gjøre. Er det én ting oppdrettsnæringen har bevist, så er det en stor evne til endring, forbedring og utvikling. Det kommer godt med i en næring som møter stadig nye utfordringer. Men noen ganger er det enkleste ofte det beste. Hva med å rett og slett tilbringe litt mer tid sammen med fisken? Kjeledress er et fornuftig plagg. norsk sjømat 1-2010 7 B i pr o d ukthjul e t FÔR DØD FISK KATEGORI 2 BIOMASSE R ANNEN BIOMASSE SLAKTERI VARMTVANN BIOGASS KASSEFABRIKK BIOGASSANLEGG Foto i figuren: © EFF, BEWI og Dreamstime.com IN KA NVO T. 2 LLE ISOPORKASSER MINERALGJØDSEL / EV. OLJE Biproduktforordningen deler biproduktene fra oppdrettsfisk inn i 3 kategorier: Kategori 1: Materiale med innhold av tungmetaller, eller medisin; skal brennes/ destrueres. Kategori 2: Materiale fra selvdød fisk og klinisk syk fisk; kun til teknisk anvendelse. Kategori 3: Øvrig materiale; kan brukes til alle anvendelser, inkl menneskemat. 8 norsk sjømat 1-2010 Resirkulert energi EUs’ Biproduktforordning ble implementert i Norge i 2009 og setter en stopper for bruk av død fisk og biprodukter av klinisk syk fisk til dyrefór. Dette har medført store utfordringer i oppdrett- og biproduktindustrien. Jacob Kreutzfeld og kugalskap Utover på 90-tallet så EU seg grundig lei av manglende kontroll med smittefarlig fórmateriale fra husdyrbesetninger. Flere utbrudd av alvorlige sykdommer på besetninger bla. i England viste seg kom fra infisert fór. I beste mening innførtes derfor Biproduktforordningen, men EU glemte i farten at vi også produserer kaldblodige akvatiske dyr som ikke representerer det samme trusselbilde verken for mennesker, eller andre varmblodige dyr. Da vi i Norge ble oppmerksomme på at forordingen også omfattet oppdrettsfisk var imidlertid toget gått. Manglende kapasitet Biproduktforordningen krever at dette materiale holdes adskilt fra materiale i kat3 og at det skal prosesseres i egne produksjonsanlegg. Beregnet årsvolum i kat2 er ca 40.000 tonn. [©] Tekst: Svein Reppe. Figur: Svein reppe og Britt Inger håpnes Ved inngangen av 2009 sto Norge uten kapasitet til håndtering av den såkalte kategori 2 biomasse fra fisk. Biproduktindustrien baserte sin håndtering av biomassen for en stor del på dispensasjoner fra Mattilsynet, og mye av problemavfallet ble fraktet til Danmark for behandling der. Strammer grepet Mattilsynet signaliserte allerede i 2008 at de ville starte tilsyn med kategoriseringen av biomassen og at de ikke lengre, annet enn hvis det oppstår en nasjonal krisesituasjon, ville gi tillatelser til prosessering av kat2 materiale i anlegg godkjent for kat3. Med dette hadde de satt både oppdrettere og biproduktindustrien til veggs. Det begynte å haste med å finne gode og varige løsninger for 40.000 tonn biomasse. Henvender seg til organisasjonene Våren 2009 henvender Mattilsynet seg til NSL og FHL hvor de i et brev nærmest pålegger oss å finne løsninger på problemet: Biprodukter av kategori 3 materiale som for det meste går til fôr til matproduserende dyr og kategori 2 materiale kan normalt ikke bearbeides på en og samme produksjonslinje. I dag finnes ikke godkjente separate produksjonslinjer for kategori 2 materiale av fisk i Norge. Vi oppfordrer bransjeforeningene FHL og NSL til snarest å utarbeide forpliktende planer for etablering og drift av slik bearbeidingskapasitet på vegne av medlemmene og som en del av lovpålagte systemer for internkontroll og beredskap. Forargelse og indignasjon Som en ekstra bonus produserer Bewi svært mye varmt kondensvann som med fordel kan brukes i metangassproduksjonen. Lokaliseringsmessig er Frøya optimalt både regionalt og nasjonalt. I tillegg har bedriften en plassering som muliggjør frakting av biomasse sjøveis. Dette er en god løsning logistikkmessig og er kostnadsmessig en fordel. Det eneste problemet er at industritomta ved siden av Bewi er opptatt, og en samlokalisering er derfor avhengig av at noen vil flytte. Et prosjekt tar form Biokraftanlegget dimensjoneres for å kunne håndtere alt kat2 biomasse fra oppdrettsnæringen i Norge. I tillegg kommer kapasitet til å håndtere biomasse fra annen regional virksomhet. Lagrings- og produksjonskapasiteten til anlegget vil bli av en slik størrelsesorden at det vil tilfredsstille Mattilsynets krav til beredskap. Etter å ha rørt i vannet en stund vekker vi interessen for bruk av kat2 biomasse hos noen mennesker i selskapet Biokraft AS. Opprinnelig hadde de sett for seg anlegg som skulle anvende biologisk materiale fra landbruket til produksjon av metangass, men snudde i døra da de fikk øynene opp for materiale fra oppdrettsnæringen. I løpet av høsten 2009 tok prosjektet Biokraft Marin form. En av hovedutfordringene til prosjektet er den lave prisen på energi i Norge. Pga av svært lav virkningsgrad ved konvertering av gassen til elektrisk strøm, og tilhørende lav pris på strøm måtte en finne andre løsninger å anvende kraften på. Vi måtte finne en energikrevende industripartner som kunne anvende metangassen og eventuelt oljen fra kat 2 materiale ved å brenne de direkte. BeWi AS Det skulle vise seg vi ikke trengte å lete så veldig lenge før vi fant nærmest en perfekt samarbeidspartner. Isoporprodusenten Bewi på Frøya bruker betydelige mengder naturgass i sin svært energikrevende produksjon av bla. fiskekasser til oppdrettsnæringen. Nasjonalt anlegg med beredskapskapasitet Bedre, billigere og omdømmebyggende Klarer vi å snu et problem for næringen til å bli et nasjonalt utstillingsvindu? Ja, mener vi; store mengder biomasse med strenge restriksjoner blir til energi som vi utnytter til produksjon av fiskekasser som går tilbake til næringen. Ringen er sluttet. For at en slik optimal løsning skal kunne realiseres og gi maksimal beredskap hele veien – fra oppsamling fra oppdrettslokaliteter via båttransport via energiproduksjon via industriproduksjon og tilbake til oppdretterne – så må oppdrettsnæringen slutte opp om løsningen! Vi skal eksportere fisken, men ikke ubehandlet biomasse, den må vi kunne ta hånd om selv på en trygg og økonomisk måte. Stort biogassanlegg. Foto: © Guttorm Raknes Foto: © Lianem|Dreamstime.com Det var vår første reaksjon. Den andre var å informere næringen om forordningen og den tredje var å søke å finne løsninger på problemet. Det skulle vise seg ikke å være bare enkelt. Det første store hinder vi sto ovenfor var at aktørene i biproduktindustrien følte usikkerhet rundt å investere betydelige beløp i håndteringen av kat2 uten å være sikker på at de fikk hånd om biomassen. Det ble til at man valgte å fylle opp i ”kopper og kar” til det var i ferd med å renne over for så å søke ad hoc løsninger. Dette følte vi i NSL vi ikke verken beredskaps-, eller omdømmemessig kunne leve med særlig lenge. Lite biogassanlegg. norsk sjømat 1-2010 9 Fiskeoppdrett i Øst-Europa Høsting av karpe fra en ekstensiv produksjon i dam i Tsjekkia. Foto: Oliver Schneider. Oppdrett av fisk får stadig større betydning i matvareproduksjon, og andelen sjømat som kommer fra oppdrett forventes å øke videre i årene fremover. EU ønsker å øke egen oppdrettsproduksjon, som til tross for, eller kanskje på grunn av, århundrelange tradisjoner har hatt en langt mer beskjeden produksjonsutvikling enn potensialet burde tilsi. I et nylig avsluttet EU-prosjekt (”Sustainable Aquaculture Production through the use of Recirculation Systems – Sustainaq”) så vi nærmere på østeuropeisk fiskeoppdrett og hvilke utfordringer og flaskehalser som begrenser produksjonsutviklingen. Prosjektet hadde deltakere fra Norge, Frankrike, Nederland, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Kroatia, Romania og Tyrkia. Data fra undersøkelsen er fra disse landene, men de ulike produksjonsformene, arter og teknologi er dekkende også for det som skjer i andre østeuropeiske land. Oppdrett med historie Øst-Europa har lange tradisjoner på oppdrett av fisk. Produksjonen dreier seg hovedsakelig om karpe og ørret i ferskvann, og seabass/seabream i sjø. Ferskvannspro- 10 norsk sjømat 1-2010 duksjonen domineres av ulike varianter av karpe i tradisjonelle jordammer. Disse kan driftes ekstensivt eller semi-intensivt. Teknologien er enkel, mye fordi hovedtrekkene i den er utviklet for mange hundre år siden. Oppdrettsformen regnes da også som en kulturarv. I Tsjekkia og Ungarn drev man oppdrett av karpe allerede i det 11. århundre, mens land som Polen og Romania var i gang i løpet av hundreåret etter. I Ungarn finnes det dammer bygget i år 1430 som fortsatt er i drift, og det ble sagt at det i Polen finnes dammer med nær 800 år sammenhengende drift. Historien er i så måte den beste indikasjonen på at det her er snakk om bærekraftig oppdrett, i alle fall under de økonomiske omgivelser de har bestått under. Ekstensiv produksjon i jordammer Ekstensiv produksjon foregår i store vannmagasiner, 100-300 hektar overflate er typisk eks. for Polen, mens man i Ungarn begynte å bygge større dammer (ca. 1000 Ha) første halvdel av 1900-tallet. I en typisk produksjonssyklus fylles dammene med vann tidlig om våren, fisken settes ut i april og høstes i oktober-november. Produksjonen er basert på naturlig tilstedeværende næringsdyr, kun med en andel tilleggsfôring (30-50% av næringstilgang) med hvete, bygg og mais for å øke primærproduksjonen. Dette gjør at fiskeproduksjonen i dammene økes ut over naturlig produksjon fra rundt 200 kg/Ha til opp mot 1000 kg/Ha (tall fra polsk produsent). Det går gjerne 2-3 sesonger før fisken når slaktestørrelse, og ofte må den overvintres i egne dammer om temperaturen blir for lav. Dette er arbeidskrevende, men det finnes få kostnadseffektive alternativer. Dammene tømmes når fisken tas ut, og med jevne mellomrom, gjerne hvert 2-3 år, fjernes også restene av fiskeproduksjonen som ligger igjen som bunnslam. Slammet blir vanligvis bare lagt opp rundt kantene, og bidrar i så måte til å bygge på dammen. Dette slammet inneholder bare rundt 3% organisk materiale, hvilket betyr at fisken og øvrige organismer som produseres i dammen utnytter tilgjengelig næring meget godt. Årsaken til dette er kombinasjonen av arter som produseres i dammen til samme tid, hvor kunsten ligger i å kom- [©] Av Bjørn-Steinar Sæther, seniorforsker Nofima Marin binere fisk med ulik spiseatferd og meny. Noen spiser fritt i vannmassene, noen roter rundt i mudderet på bunnen (og sørger dermed for at næringssalter resuspenderes i vannet), og noen er sågar fiskespisende predatorer. Rundt 3% av fiskebiomassen utgjøres av predatorer, ofte gjørs. Å kombinere fiskespisende arter med annen fisk i samme dam virker i utgangspunktet noe dristig, men disse sørger for å ta bort svake og døende individer og bidrar dermed til å opprettholde næringsbalansen i dammene. Uten en slik artssammensetning ville dammene ikke kunne fungere slik de gjør. Sesongavhengighet Et problem med denne produksjonsformen er sesongavhengigheten, men næringen bidrar også til å redusere betydningen av den for andre. Sør i Polen, hvor oppdrett i dam er utbredt, er det også relativt flatt med få vannmagasiner, og fra naturens side varierer vanntilgangen veldig med sesong. Jordammer med oppdrettsfisk endrer noe på dette. Ved at dammene tømmes i perioden det ellers er som tørrest, bidrar dette til å jevne ut vanntilsiget i elvene over året og også tilgjengeligheten av ferskvann til jordbruksproduksjon. Jordbruks- og oppdrettsnæringen har dermed utviklet seg sammen i de samme områdene over tid, og har følgelig også en forståelse for hverandres behov og verdi. Sett fra jordbrukets side vil en endring i produksjonskonsept fra jordammer til eksempelvis intensive lukkede resirkuleringssystemer føre til at de også må legge om egen drift. Endringer i slike områder er dermed vanskeligere å få til, og tilsynelatende heller ikke ønsket. Et annet eksempel på sesongavhengighet er den tsjekkiske produksjonen. I Tsjekkia er karpe julemat, og tradisjonelt omsettes en andel av fisken levende. For næringen betyr det at hele årets produksjon går ut i løpet av noen ganske få dager, og rundt 80 % av den settes til livs i løpet av 2 timer på julaften, eller omtrent den tiden det tar å få med seg ”tre nøtter til askepott”. eller ut, og begrenset kontroll på fisken som produseres. Dammene er noen få meter i diameter, og fisken fôres kommersielle tørrfôrdietter. Dette tillater en mer effektiv produksjon, fortsatt med begrensede investeringer. Fisken må imidlertid fôres og driftsformen krever at dammene tømmes og renses med jevne mellomrom. Slike dammer finnes i drift i flere land, vi så dem spesielt i Polen og Ungarn. Bruk av dammer til oppdrett av fisk har sine fordeler, med lave investerings- og driftskostnader. De er imidlertid ikke særskilt effektive fordi det kreves store arealer og lang produksjonstid. I tillegg er dette anlegg som vanskelig lar seg kontrollere. Vannutskiftningen og kvalitet varierer med til enhver tid tilgjengelig vann, og anleggene er åpne for predatorer og tjuvfiskere. Videre er det vanskelig å opprettholde gode barrierer mellom enhetene med tanke på smitte av sykdom eller parasitter, det være seg mellom dammer, eller mellom dammer og naturen. Man ser også at utbredelsen av sykdom (KHV) utgjør en stor, og økende, trussel mot europeisk karpeproduksjon. I Sustainaq-prosjektet så vi på muligheten til å introdusere resirkuleringsteknologi i deler av produksjonssyklusen som mulig løsning på flaskehalser tilknyttet vinterbrakklegging og lang produksjonstid, samt som et smittehygieniske tiltak. Dette kunne potensielt redusere eller fjerne problemene helt, men implementering av foreslåtte tiltak er utfordrende, dels på grunn av manglende kapital til investeringer og dels av tradisjoner som eksempelvis avhengigheten mellom landbruk og oppdrett. Videre er det usikkerhet knyttet til markedets reaksjon på fisk som ikke er produsert på tradisjonelt vis i jordammer, spesielt blant tsjekkiske produsenter. Oppdrett av ferskvannsarter inn i fremtiden? Det arbeides mye med utvikling av semiintensivt oppdrett i dammer. Mye av denne utviklingen går i retning av integrerte anlegg, hvor utslipp fra en produksjon er næringsstoffer for en annen. Grunntanken er å benytte vannet i flere omganger til produksjon av fisk, kreps, skalldyr, grønnsaker og alger. Deler av produksjonen går direkte til konsum, mens andre deler ender som mat for dyr i landbruket, råvare for produksjon av biodiesel, eller jordforbedring. Med slike kretsløpsanlegg slippes det ut mindre næringssalter med avløpsvannet enn hva som naturlig finnes i vannet når det tas inn i anlegget. Konseptet kan i tillegg inkludere fiskedammer for ”put-and-take” som er bra for turismen. Det bidrar videre til landskapsutformingen, og til opprettholdelse av artsmangfoldet i naturen omkring, spesielt fuglelivet. Vi ser dermed her en bærekraftig videreutvikling av en gammel produksjonsform. Ekstensiv produksjon gir flere arbeidsplasser per kilo fisk produsert sammenlignet med intensive anlegg. Interessant nok trekkes dette frem som en styrke ved denne produksjonsformen, og brukes da også som et viktig argument i forhold til overgang til mer arbeidseffektiv intensiv drift. Damoppdrett synes dermed fortsatt å ha sin plass i europeisk oppdrettsproduksjon. Tall fra Ungarn (2008) viser at 88% av en total oppdrettsproduksjon på vel 16.000 tonn kom fra jordammer. Det skjer likevel en utvikling mot mer intensivt oppdrett også. Produksjon av ørret i Polen (ca. 17.000 Semi-intesiv drift Jordammer benyttes også til semi-intensiv drift. Da fungerer jordammen mer som vanlige kar, vanligvis med at vann renner inn og ut av dammen som følge av gravitasjon, ingen pumping, vannbehandling inn Eksempel på ekstensivt drevet dam i Polen. Dammen er i ferd med å høstes, derfor redusert vannstand. Foto: Bjørn-Steinar Sæther norsk sjømat 1-2010 11 Vanlig karpe fra oppdrettsanlegg i Ungarn. Foto: Oliver Schneider. tonn årlig) foregår hovedsakelig i betong-kar med vanngjennomstrømming i prinsippet likt det vi kjenner fra norsk landbasert oppdrettsproduksjon. Produksjonen er mindre intensiv, spesielt på vannbehandling (oppvarming, oksygenering, CO2 fjerning), men man har likevel bedre kontroll med tanke på vannkvalitet, vannstrømhastighet og ikke minst fôring sammenlignet med jordammer. I Tyrkia produseres nær 50.000 tonn ørret i karbasert gjennomstrømningsanlegg. Denne produksjonen foregår som i Norge, med glassfiberkar, lufting/oksygenering og intensiv produksjon. I påvekstfasen er det igjen vanligere med utendørs betong-kar. Produktene og preferanser I tillegg til ørret produseres eksempelvis Afrikansk malle, niltilapia og stør i kar. I Kroatia fikk jeg servert malle hos en oppdretter i et område kjent for sin gode kvalitet nettopp på malle. Etter sigende kjørte Kroatene gjerne både en og to timer for å kjøpe malle her. Det viste seg raskt at den Kroatiske toleransen for jordsmak (off-flavour) er ganske annerledes enn min. De fleste vil vel anse jordsmak som et kvalitetsproblem, men her syntes det å være en forventet del av smaksopplevelsen. Oppdrettskarpe som vi fikk i Romania hadde smak som var noe i nærheten, men langt mildere. Stør er spesielt interessant for sin (russiske) kaviar, men det finnes også et marked for kjøttet. For øvrig ble vi svært godt traktert i matveien overalt hvor vi kom, heldigvis som regel med egenprodusert fisk; vi spiste karpe i Polen, Gjørs i Ungarn og seabass i Kroatia som tåler sammenlig- 12 norsk sjømat 1-2010 ning med det beste. Alt tilberedt og servert av entusiastiske oppdrettere. Marint oppdrett Oppdrett av marine arter har på langt nær samme historiske forankring som oppdrett i ferskvann. Av landene vi besøkte drives det marint oppdrett i Tyrkia og Kroatia. Den største marinfiskprodusenten i området er Hellas. Produksjonen av marin yngel i Tyrkia likner på den vi kjenner for marine arter som torsk og kveite i Norge, spesielt på startfôring og tidlige stadier. Kanskje ikke så rart siden vi, som tyrkerne lærte kunsten i Israel. Ved besøk på et yngelanlegg tilhørende Kilic, den desidert største produsenten i Tyrkia, så vi intensivt oppdrett slik vi kjenner det, bare større. Dette var ett av 3 yngelanlegg, og alene kunne det produsere 90 mill. settefisk klar til utsett i merd av seabream/bass. Dimensjonene på anlegget var imponerende, med en nitidig planlegging av de ulike fasene i produksjonen - en absolutt nødvendighet for at logistikken i anlegget skulle fungere. I Tyrkia produserte akvakulturnæringen drøyt 118.000 tonn i 2006, hvorav 41% ferskvannsfisk (ørret) og resten marine arter. Totalt dominerende i så måte er seabass og seabream, men de produserer også rundt 1000 tonn tunfisk årlig. Kroatene produserte samlet rundt 7500 tonn i marine merdanlegg med omtrent lik fordeling mellom tunfisk og seabass/bream. Kroatene har lagt ned betydelig arbeide i kartlegging av kystsone og har satt av områder til merdbasert oppdrett. Til tross for at dette legges til grunn for deres bruk av kystsonen vokser turistnæringen seg stadig innover i disse områdene. Oppdrettsnæringen presses dermed stadig utover i mer eksponerte områder, og off-shore løsninger (3-12 nautiske mil fra kysten) nevnes stadig oftere som løsningen for fremtidig oppdrett i merd. I Tyrkia har de en liknende situasjon. Produksjonen i sjø er mye basert på lakseteknologi som vi kjenner den fra Norge. De har imidlertid helt andre rammebetingelser å forholde seg til, blant annet stilles det ikke samme krav ved lokalisering av anlegg og til avstanden mellom dem. Som i Kroatia vokser turismen og overtar stadig mer av områdene som den marine oppdrettsnæringen benytter. Løsningen er igjen å flytte oppdrettsnæringen off-shore eller på land. Kostnaden ved flytting av anlegg, det være seg off-shore eller på land, kan bare de største oppdrettsselskapene klare. Dette bidrar dermed effektivt til å overføre eierskapet i tyrkisk næring til noen få store aktører. Ved siden av mangler ved teknologien i så eksponerte områder, vil ventelig driftskostnadene ved slik lokalisering begrense utbredelsen av anlegg off-shore. Som et alternativ til dette arbeides det nå med et nytt konsept: fiskeoppdrett i store tankbåter. Det første skipet er allerede godkjent av Veritas, og sertifisert som ”Special fish farming vessel”. Denne har 12 separate tanker om bord, med full kontroll på vannkvalitet og utskifting, og en årlig produksjonskapasitet på 4800 tonn. Gamle tanker holder stikk Oppdrettsnæringen i Øst-Europa har utfordringer som likner på våre; kystsonekonflikter for merdbasert produksjon, og produksjonskostnader og utstyrsinvesteringer i landbasert produksjon. Innfasing av resirkuleringsteknologi er en utfordring der som her. En viktig forskjell finns det dog; de har en kulturhistorie knyttet til næringen som plasserer dem i landskapet, fysisk så vel som sosialt. Så mens Copernicus satt på et av Europas eldste Universiteter i sentrum av gamle Krakow, kanskje syslende med heliosentriske tanker, så kan det godt hende han spiste oppdrettsfisk til lunsj. Et tankekors da at på samme måte som hans teorier om sola som sentrum i universet holder stikk i dag, drives oppdrettsanleggene i områdene rundt byen hovedsakelig etter samme prinsipper. [©] Tekst: Kari Merete Griegel. foto: NSL Fellestur til ESE Brussel 2010 Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) arrangerer fellestur til European Seafood Exposition (ESE) 26.-29. april 2010 i Brussel. ESE er fremdeles Europas største sjømatmesse som ”alle” besøker, og parallelt arrangeres utstyrs- og emballasjemessen Seafood Processing Europe. Informasjon om messene finner du her: www.euroseafood.com og www.europrocessing.com Hotell: Priser: Tilslutningsfly: Vi har 30 rom på Hotell Bedford som ligger 5 minutter fra Grand Place. Informasjon om hotellet finnes her: http://www.hotelbedford.be/ns/home.php Pakkepris som inkluderer: • Flyreise t/r Oslo-Brussel • Hotellopphold i 3 døgn • Frokost • Flyskatter Tilknytningsfly fra/til Oslo ordnes av den enkelte. Vi gjør oppmerksom på at Brussel Air ikke har tilslutningsavtaler. Beregn to timer mellom flyavgangene. Fly: Vi flyr med Brussel Air mandag 26. april fra Oslo kl. 16.55. Retur er med Brussel Air torsdag 29. april kl. 14.20. Transport til/fra flyplass ordnes av den enkelte. Pris pr. pers. enkeltrom Pris pr. pers. i dobbeltrom Påmelding: kr. 12 900,- kr. 10 900,- For ytterligere informasjon og påmelding, se NSL sin hjemmeside:www.nsl.no eller ring 73841400. Påmelding innen 1. april 2010. Påmeldingen er bindende og gjelder både fly og hotell. NSL tar ikke ansvar for eventuelle forsinkelser med tilslutningsfly. Påmelding innen 1. april 2010. www.nsl.no norsk sjømat 1-2010 13 Hurtigmetode for mål av fersk-fisk kvalitet I prosjektet ”Forbrukeroppfatninger av kvaliteten til fersk fisk” har en hurtigmetode fra Colifast (Colifast FAST) blitt testet på ferske torskefileter. I denne artikkelen presenterer vi hvordan denne hurtigmetoden samstemmer med en standardisert metode (NMKL-metode nr. 96) for sulfidproduserende bakterier (SPB), basert på analyser av filet fra villfanget torsk. Bakgrunn og hensikt Resultater Colifastmetoden markedsføres brukt som mål på sulfidproduserende bakterier (SPB) og gir et analysesvar innen vel 12 timer. Det er kjent at SPB kan ha betydning for fiskens spisekvalitet og at denne bakteriegruppen derfor kan brukes som kvalitetsmål. 1. Torskefiletene, optimalt håndtert (25 stk), 5 dager etter fangst og filetering: Colifast viste et bakterietall på mindre enn 1000 SPB/gram. Dette samsvarte godt med NMKL-metoden, som viste fra 100 – 1200 SPB/gram. Forsøksoppsett Resultatene er fra tre grupper av torskefilet (linefangst): 1.Torskefilet optimal håndtert mht fangst, sløying, temperatur og hygiene 2.Torskefilet kjøpt fra fem ulike butikker i Østlandsområdet 3.Torskefilet kjøpt direkte fra fiskeindustri (Båtsfjord), pakket i flykasser med is og sendt med fly til Nofima Mat (Ås) for analyse Prøveuttak for Colifast ble utført som anbefalt av leverandøren. En fiskebit på 1x1x1 cm ble skåret ut og lagt sterilt i Colifast-rør. Prøveuttak for NMKL-metoden ble skåret ut fra samme område på fileten (3x3 cm, 10 gram), knust i peptonvann for å løsne bakteriene og bakterietall ble talt på selektiv agar. Akseptabel grense for spisekvalitet av SPB ved bruk av NMKLmetoden er 1-10 millioner SPB/gram. 14 norsk sjømat 1-2010 Torskefilet, optimalt håndtert (25 stk), 13 dager etter fangst og filetering: Colifast viste under 1000 SPB/gram for alle filetene unntatt èn som viste 1000 – 500 000 SPB/ gram. NMKL-metoden viste fra 7000 – 350 000 SPB/gram. Hurtigmetoden var her altså betydelig ”snillere” enn standard-metoden. 2. Torskefileter kjøpt i butikk (tabell 2): Colifast viste at 40 % av filetene hadde mindre enn 1000 SPB/gram, mens NMKLmetoden viste at disse filetene hadde høyere nivåer (15 000 SPB/gram). Colifast sitt mål på 1000 – 500 000 viste lavere bakterienivåer enn de samme filetene fikk påvist ved hjelp av standard NMKL metode, som viste 1 000 000 SPB/gram. Tilsammen 28% av filetene ble vurdert som tvilsom eller uakseptabel kvalitet ut fra Colifast sin inndeling (tabell 1). Dette stemte med NMKL-metoden (over 1 000 000 SPB/gram). 3. Torskefilet kjøpt fra fileteringsanlegg og transportert direkte til analyse: God sammenheng mellom Colifast og NMKL-metoden. Her var filetene også lagret under ulike temperatur-betingelser og tid, totalt 9 varianter (variasjoner av 0ºC og 4ºC, fra 5 - 15 dagers lagring). Der Colifast viste under 1000 SPB/gram prøve, viste NMKL-metoden noe høyere nivå (3000 – 100 000 SPB/gram). Men begge metodene viste filet med god spisekvalitet. Utover dette viste NMKL-metoden tilsvarende nivåer av SPB som Colifast både innen de ulike lagringsforholdene og dermed også innen de ulike kvalitetskategoriene som god, tvilsom og uakseptabel kvalitet. Konklusjon: Colifast kan brukes som hurtigmetode for å definere hvordan nivået av sulfidproduserende bakterer (SPB) er og dermed også hvilken spisekvalitet produktet har. Ved praktisk bruk av metoden er det viktig at fiskens spisekvalitet ikke vurderes som bedre enn den faktisk er, dvs. at analyseresultatene bør tolkes på en konservativ måte. ”Tvilsom” kvalitet kan i realiteten tilsvare ”uakseptabel” kvalitet. Verken Colifast eller NMKL-metoden for SPB detekterer andre bakterier som forringer [©] av Anlaug Ådland Hansen og Solveig Langsrud, Nofima produktet enn de svovelproduserende. Det er et visst samsvar mellom SPB og sensorisk kvalitet, men andre bakteriegrupper kan også være viktige, som for eksempel Pseudomonas (publisert i Norsk Sjømat nr. 6, 2009). Det kan være vanskelig å vurdere riktig omslagspunkt ved bruk av Colifast. Derfor bør dette vurderes av samme person hver gang. Ulempen kan derfor være at man må være tilstede under alle avlesningstidspunktene (opp mot 12 timer). NMKL-metoden er mer tungvint, man får svar senere og det Tabell 1. Kvalitetskategorier for Colifast. Colifast har enn inndeling av antallet bakterier etter følgende (basert på fargeforandring gul til svart): kreves spesialutstyr. Prøveuttaket for analysen er ikke standardisert. Sulfidproduserende bakterer (SPB) blir hemmet ved MAP (modifisert atmosfærepakking), pga CO2-gass tilsatt i pakningen, noe som øker produktets kvalitet og holdbarhet. Colifast er dermed sannsynligvis ikke et godt mål på kvalitet av MAP fisk pga andre dominerende bakteriegrupper. < 1000 SPB/gram: Meget god kvalitet 1000 – 500 000 SPB/gram: God kvalitet 500 000 – 5 000 000 SPB/gram: Tvilsom > 5 000 000 SPB/gram: Uakseptabel Tabell 2. Torskefileter kjøpt i butikk analysert vha Colifast og NMKL metoder (gjennomsnittsverdier for NMKL-metoden). Colifast NMKL 40% av filetene < 1000 15 000 32% av filetene 1000 – 500 000 1 000 000 20% av filetene 500 000 – 5 000 000 1 500 000 > 5 000 000 14 000 000 8% av filetene Prosjektet ”Forbrukeroppfatninger av kvaliteten til fersk fisk” ble initiert av NSL i 2008 og finansiert av FHF. Nofima Mat og Nofima Marked utfører FoU arbeidet med Jens Østli Nofima Marked som prosjektleder. Aktivitetene er delt inn i flere delprosjekter som vil pågå fram til sommeren 2010. Resultatene blir fortløpende publisert i Norsk Sjømat. Helpresenning til avlusing Jfr. ny luseforskrift med påbud om lukket avlusing (fra 1. januar 2011) Presenning for avlusing av fisk ved badebehandling. Duk/presenning også til andre formål, f. eks. desinfisering av flyteringer, servicebåter og oppdrettsflåter. Robust,forsterket modell. Kraftige hemper for håndtering og feste av tau – evt. ekstra lodd. Produseres etter mål, syes med spesielt kraftig tråd. Teksdal, 7168 Lysøysundet Tlf: 73 01 56 88/986 41 301 E-post: [email protected] Org.nr.: 994 668 420 MVA norsk sjømat 1-2010 15 [©] Tekst og foto: professor Ragnar L. Olsen, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Ragnar L. Olsen. Masterstudenter ved Norges fiskerihøgskole har påvist at typiske lunsj og påleggsprodukter av sjømat er god kilde for langkjedede omega-3 fettsyrer. Fra venstre: Ida Kristine Hansen, Heming Rustad Hansen, Morten Bay Styrvold, Stig Hunstad Olsen, Charlotte Wedø, Linda Agathe Oldeide og Runar Gjerp Solstad. Fisk – mer enn bare middagsmat! Ernæringsrelaterte helseproblemer har stort fokus i den vestlige verden. Ved siden av det å ha et kaloriinntak tilpasset behovet, er det først og fremst sammensetningen av karbohydratene og av fettet, dvs. innholdet av fettsyrer, i det vi spiser som får oppmerksomhet. Sjømat inneholder mange viktige næringsstoffer, men hovedårsaken til at ansvarlige kostholdsorganisasjoner anbefaler oss å spise mer fisk, er innholdet av de sunne langkjedede omega-3 fettsyrene. Disse fettsyrene forkortes gjerne EPA og DHA og fins i betydelige mengder bare i sjømat. Litt om fettsyrer i mat Fettet i mat inneholder tre hovedtyper fettsyrer; nemlig mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer. Fettsyrene er bygd opp av en hydrokarbonkjede med vanligvis fra 12 til 22 karbonatomer. Hydrokarbonkjeden har en syregruppe i den ene enden og en metylgruppe (n-gruppen) i den andre. Mettede fettsyrer, f.eks. stearinsyre (18:0) med 18 karbonatomer, har ingen dobbelbindinger. Enumettede fettsyrer, f.eks. oljesyre (18:1n-9) også med 18 karbonatomer, har en dobbelbinding på karbon nr 9 fra metylgruppen. Flerumettede fettsyrer har fra 2 til 6 dobbelbindinger og er enten av omega-6 (n-6) eller av omega-3 (n-3) typen avhengig av på hvilket karbonnummer fra metylgruppa den første dobbelbindingen sitter. De flerumettede fettsyrene kan være 16 norsk sjømat 1-2010 kortkjedede med 18 eller langkjedede med 20 og 22 karbonatomer. I mat fins det bare en kortkjedet omega-6 fettsyre (linolsyre; 18:2n-6) og en kortkjedet omega-3 fettsyre (alfa-linolensyre; 18:3n-3) i større mengder. Disse kortkjedede fettsyrene kalles essensielle fordi de ikke kan syntetiseres av mennesker, dyr eller fisk, men er helt nødvendig for normal vekst og utvikling. Det er imidlertid ikke disse fettsyrene i seg selv, men de langekjedede fettsyrene som syntetiseres fra dem som er viktige. Fra linolsyre dannes arakidonsyre (20:4n-6) og fra alfa-linolensyre dannes eikosapentaensyre (EPA; 20:5n-3) og dokosaheksaensyre (DHA; 22:6n-3). Denne omdannelsen er imidlertid lite effektiv i kroppen og siden vi vanligvis spiser mye mer av linolsyre enn alfa-linolensyre så vil det dannes relativt mer av arakidonsyre enn av EPA og DHA. Den eneste måten å få ønskelige mengder av de langkjedede omega-3 fettsyrene EPA og DHA er derfor å spise sjømat. Helserådene er at vi bør spise mindre mettede fettsyrer og mer av langkjedede omega-3 fettsyrer. Oversatt til mat betyr det å redusere inntaket av fettrike kjøtt- og meieriprodukter og øke inntaket av sjømat. Omega-3 fettsyrer og merking av matvarer Det er vel kjent blant vanlige konsumenter at man bør få i seg større mengder omega-3 fettsyrer. De færrest er antakelig klar over at dette gjelder for de langkjedede omega-3 fettsyrene EPA og DHA, ikke den kortkjedede omega-3 fettsyren; alfa-linolensyre som det fins ganske mye av i f. eks. raps og soyaolje. For kundene kan det derfor ofte være villedende å merke produkter tilsatt slike planteoljer, med ”Høyt innhold av omega-3 fettsyrer”. Betegnelsen ”Høyt innhold av omega-3” bør etter min mening gjelde for produkter som ved et normalt inntak kan bidra til minst dagsbehovet av EPA og DHA. Ulike land har litt forskjellige anbefalinger, men ofte sies det at gjennomsnittlig dagsbehov er 0,25 – 0,5 gram EPA og DHA (se KrisEtherton et al. 2009). I forbindelse med at EU nå utvikler et regelverk på dette området, har Mattilsynet påpekt overfor EU at grensen for ”High in omega-3” bør settes ved et høyt innhold av EPA + DHA/100 gram vare. Fisk – mer enn bare middagsmat Ansvarlige kostholdsorganisasjoner i mange vestlige land anbefaler at vi bør spise fisk minst 2 ganger i uka. Tradisjonelt har dette gjerne blitt oppfattet som fisk til middag. Dette er vel og bra, men fisk og fiskeprodukter kan minst like gjerne være en viktig del av det andre hovedmåltidet om dagen, nemlig lunsjen. Det fins en rekke sjømatprodukter som er velegnet til dette måltidet enten som pålegg på (grovt) brød eller som en del av en lunsjtallerken. Det er nok å nevne røkt laks og hermetiske produkter som Makrell i tomat og Sardiner (brisling) i olje. Disse typene fiskeprodukter inneholder imidlertid ulike mengder planteoljer. Oppdrettslaks blir gitt fôr med planteoljer mens de hermetiske fiskeproduktene gjerne er tilsatt en lake av vegetabilske oljer. Med bakgrunn i de innledende avsnittene blir spørsmålet om slike produkter vil være en ernæringsmessig god kilde for de ønskede langkjedede omega-3 fettsyrene, selv om de inneholder plantefettsyrer. Som en del av mastergradstudier ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, kan studenter gjennomføre et kurs i næringsmiddelkjemi (FSK-3004, 10 studiepoeng) med vekt på fisk og sjømat. En del av kurset er en semesteroppgave som gjennomføres under veiledning i forskningslaboratoriet og som resulterer i en rapport lik en mini-masteroppgave. I kurset høsten 2009 var problemstillingen i semesteroppgaven om typiske lunsj- og påleggsprodukter av sjømat, er gode kilder for de ønskede langkjedede omega-3 fettsyrene. Tabell 1 gir en oversikt over 10 produkter som ble undersøkt og nettovekta som opplyses i varedeklarasjonen. Alle er vanlige produkter i norske butikker. Resultatene av studentenes undersøkelser er oppsummert i tabell 2. Her kommer det fram at mange av produktene har et svært høyt innhold av de sunne langkjedede omega-3 fettsyrene (EPA+DHA) per 100 gram vare. Produktene er listet fra 1 til 10 ut fra synkende innhold av EPA + DHA. Dersom man antar et gjennomsnittlig daglig behov for 0,5 gram EPA + DHA, så vil en boks Svolværpostei nesten dekke en ukes behov. Andre typiske påleggsprodukter slike som Sardiner i olje, Makrell i tomat, Stabbur-laks og vanlig røykt laks, er også gode kilder for langkjedede omega-3 fettsyrer. Dette gjelder selv om hermetikkproduktene er tilsatt planteoljer og laksen har blitt gitt fôr hvor noe av fiskeoljen er erstattet med planteoljer. En boks sardiner i olje eller en liten boks Makrell i tomat som pålegg på brødskiver, vil for eksempel dekke behovet for EPA og DHA i 4-5 dager. Kaviarproduktene innholder mindre av de langkjedede omega-3 fettsyrene først og fremst fordi torskerogn bare inneholder 2-3 % fett. Mesteparten av fettet i disse produktene er tilsatte planteoljer. Tunfisk er en mager art og innholdet av EPA og DHA er derfor lavt sammenlignet med de andre fiskeslagene. Flere av produktene slike som røykt laks, Sardiner i olje og hermetisk tunfisk, er også velegnede på en lunsjtallerken for eksempel sammen med pasta. Mange ernæringseksperter mener at forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer i vestlig kosthold, er for høyt. Det er ofte påpekt at det gjerne er 10 til 20 ganger mer omega-6 enn omega-3 fettsyrer i vår diett. Ideelt sett bør forholdet n-6/n-3 være 5 eller mindre og den beste måten å oppnå dette på, er å spise mer fisk. I tabell 2 kommer det fram at alle produktene med unntak av Tunfisk i olje, har et til dels svært lavt forhold mellom n-6 og n-3 fettsyrene. Dette vil også bidra positivt til at disse produktene er helsemessig sunne. Små pelagiske fiskeslag som sardiner og ansjos er oftest bare hodekappet før de hermetiseres. Dette fører til at slike produkter dessuten er gode kalsiumkilder. Resultatene fra studentenes semesteroppgave bekrefter klart at mange påleggs- og lunsjprodukter av fisk, er svært gode kilder for de langkjedede omega-3 fettsyrene. Dette er greit å merke seg kanskje spesielt for unge mennesker (studenter), som ikke alltid tenker på å spise fisk til middag minst 2 ganger i uka. Med fiskeprodukter på brødskiva unngår man dessuten ofte fettrikt pålegg som gjerne bare inneholder mettede fettsyrer. Tabell 1. Oversikt over produkter analysert av studentene. Alle er vanlig brukt som pålegg på brødskiver eller som del av en lunsjtallerken. Nettovekt av produktene er oppgitt. Produkt 1. Svolværpostei Produsent/Leverandør Stabburet AS Nettovekt (g) 100 Produkt 6. Røykelaks Produsent/Leverandør Coop Norge AS Nettovekt (g) - 2. Sardiner i olje 3. Makrell i tomat King Oscar Stabburet AS /Rieber & Søn ASA 106 110 7. Stabbur-kaviar 8. Kaviar Stabburet AS Mills DA 190 190 4. Kippers King Oscar /Rieber & Søn ASA 106 9. Tunfisk i olje Coop Norge AS 185 5. Stabbur-laks Stabburet AS 110 10. Tunfisk i vann Coop Norge AS 185 Tabell 2. Fettinnhold (g/100g) og mengde langkjedede omega-3 fettsyre; EPA + DHA (g/100g). I tillegg er forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer (n-6/n-3) i produktene også beregnet. Produkt Fettinnhold EPA+DHA n-6/n-3 Produkt Fettinnhold EPA+DHA n-6/n-3 1. Svolværpostei 28,40 3,40 0,70 6. Røykelaks 8,90 0,91 0,60 2. Sardiner i olje 25,20 2,49 0,60 7. Stabbur-kaviar 27,00 0,57 1,70 3. Makrell i tomat 15,20 2,06 0,30 8. Kaviar 34,10 0,34 1,90 4. Kippers 11,20 1,85 0,10 9. Tunfisk i olje 14,90 0,26 21,40 5. Stabbur-laks 14,70 1,04 1,00 10. Tunfisk i vann 0,60 0,16 0,20 norsk sjømat 1-2010 17 18 norsk sjømat 1-2010 [©] Tekst: frode kvamstad. Foto: dreamstime.com Studietur til Kina Med Norske Sjømatbedrifters Landsforening, 28. oktober – 6. november 2010 Norske Sjømatbedrifters Landsforening planlegger en ny studietur til Kina. Vi skal besøke China Fisheries and Seafood Expo 2010 i Dalian og verdensutstilling EXPO 2010 i Shanghai på samme reisen. Vi planlegger også bedriftsbesøk hos sjømatproduserende selskaper i Dalian og Beijing. Reisen starter fra Gardermoen torsdag ettermiddag den 28.oktober og vi er tilbake lørdag 6. november. Vi reiser med Finnair med flybytte i Helsinki og videre til Shanghai. I Shanghai skal vi besøke verdensutstillingen EXPO 2010 – www.expo2010.no der Norge er representert med mange firma. Neste dag vil vi besøke Shanghai`s fiskemarked og noen severdigheter. 1. november flyr vi til Dalian og på vei til hotellet tar et bedriftsbesøk. De to neste dagene blir brukt på China Fisheries and Seafood Show www.chinaseafoodexpo.com som arrangeres i Dalian. Denne messen består av 3 messer i en - Sjømat, akvakultur og teknologi. Etter messebesøket reiser vi til Beijing. Her vil vi få til bedriftsbesøk og et besøk på byens fiskemarked. I tillegg vil vi avlegge et besøk på den kinesiske mur, himmelske freds plass og Olympic Green. Bedriftsbesøkene vil bli hos sjømatproduserende bedrifter. KOSTNADER Prisen garanteres for de 10 første påmeldte. Deretter vil denne prisen kunne bli noe høyere. Pris pr. person kr. 22.300,- Enkeltromstillegg kr. 3000,- PROGRAM Dag Formiddag Ettermiddag Prisen innkluderer følgende: •Fly tur/retur Gardermoen inkl. flyskatter og all transport i Kina iflg. program •Dobbeltrom på førsteklasses hotell med frokost (4 eller 5-stjerners hotel) •Måltider iflg program ekskl. drikkevarer (5 lunsj og 6 middager) •Sightseeing inkl. inngangsbilletter og avgifter •Egen buss og lokale guider hver dag PÅMELDING Påmeldingsskjema vil bli lagt ut på: www.nsl.no og www.fhias.no eller send en mail til [email protected] og du får tilsendt et påmeldingsskjema. For spørsmål om denne studieturen - ta kontakt på tlf. 73841400 Tilslutning kommer i tillegg. Prisen inkluderer ikke inngangsbilletter til EXPO 2010 og fiskerimessen. Dag 1 Avreise Gardermoen. Dag 2 Ankomst Shanghai. Pudong og SWFC. Bli kjent med byen/ EXPO 2010. Båttur på Huangpu. Visum til Kina (kr.700) kommer i tillegg. Man bør også regne med 300 kr i tips til guider og sjåfører. Dag 3 EXPO 2010 Verdensutstillingen. EXPO 2010 Verdensutstillingen. overnatting Dag 4 Fiskemarked. Sightseeing. Egendisposisjon. Shanghai: Holiday Inn Vista www.holiday-inn.com Dag 5 Formiddagsfly til Dalian. Bedriftsbesøk. Dag 6 Fiskerimesse. Fiskerimesse. Dalian: Ramada Dalian www.ramadainternational.com Dag 7 Fiskerimesse. Fiskerimesse. Dag 8 Fly til Beijing. Sightseeing/shopping. Dag 9 Bedriftsbesøk. Den kinesiskemur. Olympic Green. Avslutningsmiddag. Dag 10 Hjemreise fra Beijing. Ankomst Gardermoen. Beijing: Holiday Inn Deshengmen www.holiday-inn.com Et mer beskrivende program legges ut på våre hjemmesider: www.nsl.no eller www.fhias.no norsk sjømat 1-2010 19 Hva skjer i Chile? En liberal økonomi medfører ikke en liberal økologi. I de siste ukene har oppdrettsdebatten rast i Norge, spesielt tilknyttet problemene med lakselus, og stadig oftere stilles spørsmålet: er vi i ferd med å få chilenske tilstander? Dit er det heldigvis et stykke, men Chile er interessant i den norske debatten, ettersom det også her i landet (helt til i fjor) var mange som tok til orde for at vi burde regulere som i Chile, dvs. la de ulike selskapene få operere friest mulig, med minst mulig innblanding fra offentlige myndigheter. Men la oss starte med miraklet, utviklingen av den chilenske oppdrettsnæringa. Mirakelindustri startet under Pinochet Da militærdiktaturet styrtet Allenderegjeringen i 1973 ble ikke bare politikken endret, men også hele det økonomiske systemet. Det som tidligere hadde vært statsindustri ble privatisert, staten skulle være liten og effektiv og individuelle aktører skulle få størst mulig frihet. Modellen var foreskrevet av den amerikanske økonomen Milton Friedman. Hans tilhengere i Chile, ”the Chicago boys” fikk raskt framtredende stillinger i militæradministrasjonen. En hovedutfordring var å bli mer uavhengig av koppereksporten, som totalt dominerte chilensk økonomi. Nye eksportnæringer skulle frambringes på rekordtid, og det ble satset på frukt, vin, tremasse, fiske og oppdrett. Til å begynne med ga oppskriften katastrofale resultater men etter 1982 tok veksten seg opp, og Friedman erklærte Chile som et 20 norsk sjømat 1-2010 økonomisk mirakel, et system som produserte høy og vedvarende økonomiske vekst. Og raskest av alle vokste oppdrettsnæringa, fra 1000 tonn i 1985 til 655 000 tonn i 2007, dvs. laks og ørret men eksklusive skjell og alger. Overgangen til et demokratisk styresett i 1990, med fire påfølgende sosialdemokratiske regjeringer, førte heller ikke til noen vesentlige endringer i det økonomiske systemet, basert på frihandel og stor grad av selvstyre for bedriftene. Laksecluster i sør Ansporet av en annen amerikansk økonom, Michael Porter, ble lakseindustrien bygget opp i rekordfart, hovedsakelig i det som betegnes som Region X, med Puerto Montt som hovedstad. Her ble det i løpet av få år bygget opp en industri med over 40 lakseog ørretprodusenter, 100 leverandører av innsatsvarer og 400 ulike tjenesteleverandø- rer. Ifølge chilenerne selv var dette verdens største oppdrettscluster, alt lokalisert på en kyststrekning mindre enn 300 km, på innsiden av Isla de Chiloé. Over 50 000 var sysselsatt i produksjon, foredling og service, i en region som tidligere var av de fattigste i Chile. Produksjonen var i stor grad basert på norsk teknologi, og flere av de norske utstyrs- og fórprodusentene var (og er) representert i Chile. Det var også norske oppdretts¬¬selskap, ledet an av det som seinere ble Marine Harvest (dominert av Fredriksen) og Mainstream (eid av Cermaq, hvor den norske staten er største eier). Alle visere pekte oppover og i langtidsplanen var målet 1,2 mill. tonn laks og ørret i 2030! Krise i alle ledd Sommeren 2007 ble det påvist infektuøs lakseanemi (ILA), en sykdom som spredte seg raskt og som i løpet av to år rammet [©] Tekst: professor Bjørn Hersoug, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø mer enn 225 anlegg. Alle selskap var rammet og produksjonen av atlantisk laks gikk dramatisk ned, fra 400 000 tonn i 2007 til 60 000 tonn som er anslag for 2010. (Fundacion Chile, som har bistått næringa siden starten, er enda mer pessimistisk og anslår årets produksjon av atlantisk laks til å bli ca 30 000 tonn). De chilenske selskapene gikk på store tap og er i dag pantsatt i bankene, med en gjeld de ikke kan betjene. Også de norsk-eide tapte store summer, men de hadde til gjengjeld god inntjening i andre land. Per utgangen av 2009 har mer enn 20 000 mistet jobben (flest i videreforedling) og utsiktene for 2010 er enda dystrere enn i 2009. Det som tidligere var det største fortrinnet, samlingen i et cluster, har i dag vist seg å være den største ulempen. Utveier? Alle er nå tilsynelatende enige om at selvstyre for selskapene ikke er veien videre. Sernapesca (som tilsvarer vårt Fiskeridirektorat) har fått nye fullmakter og mange kontrolltiltak har blitt gjennomført det siste året. Men foreløpig sitter mange av aktørene på gjerdet og venter på at en ny og strengere lov skal bli vedtatt av senatet. Her foreslås det bl.a. at konsesjoner skal bli omsettelige og at de skal gis for 25 år med adgang til fornyelse. Det vil gi bankene bedre pantsikkerhet og deretter vil trolig store deler av næringa bli restrukturert. Mange vil også hevde at dette innebærer en privatisering av den chilenske kystallmenningen, med få motytelser fra oppdrettsselskapene. Foreløpig har loven stoppet opp i påvente av presidentvalget. Etter at den konservative kandidaten (Pinera) vant valget den 17. januar med knapp margin, har lovforslaget blitt ytterligere forsinket og ventes nå behandlet i mars (2010). Inntil da skjer det ingen restrukturering av næringa, ei heller vesentlige investeringer, ettersom chilenske banker nå har satt stopp for videre utbygging (eller gjenoppbygging) av lakseoppdrett. Kun de utenlandsk eide selskapene (norske, canadisk, japansk og spansk) har tilgang på andre midler, dels som resultat av god inntjening i andre land. Er det så noen lærdommer for Norge av denne heller triste historien? Det viktigste er trolig at en liberal økonomi medfører ikke en liberal økologi. Det er grenser for hva det økologiske systemet tåler, og disse grensene har gjentatte ganger blitt overtrådt i Chile, av norske så vel som chilenske selskaper. Det andre er at næringa i liten grad har evnet å styre seg selv. Effektive offentlige reguleringer er nødvendige. Det siste er at norsk kompetanse ikke nødvendigvis er en garanti for bærekraftig bruk. For øyeblikket produserer norske oppdrettere det de kan for å fylle de markedene som Chile taper, samtidig som lakselus er i ferd med å bli et hovedproblem også her hjemme. Men luseplagen er foreløpig et privat ansvar, hvor selskapene selv rapporterer. Kanskje er det på høy tid at erfaringene fra Chile drøftes også her hjemme, selv om det er opplest og vedtatt at det norske systemet er langt bedre enn det chilenske? norsk sjømat 1-2010 21 Til venstre Jan Katralen og til høyre Tom Nordby. Laks- & Vildtcentralen AS i Oslo Etter tre år siden forrige besøk hos medlemsbedriften Laks- & Vildtcentralen AS i Oslo, lurte NSL på hvordan overgangen til nye produksjonslokaler på Kaldbakken var gått. Her kommer noen av inntrykkene fra besøket i oktober 2009. Laks- & Vildtcentralen AS er en grossist for varer til hotell-, restaurant- og cateringmarkedet (HORECA) som omsetter matvarer for ca. 120 millioner i året. Bedriften har 25 ansatte. NSL møtte en smilende og opplagt Jan Katralen, en av tre brødre Katralen som eier firmaet og dessuten administrativ leder Tom Nordby. Overgang til nye lokaler Bedriften mener å ha lyktes godt med planleggingen som lå til grunn for innflyttingen i nye lokaler i 2006, med unntak av litt knapt med garderobeplass, som nå er utbedret. De var svært spente på hvordan overgangen til de nye lokalene ville gå. Dette har gått over all forventning, og de har opplevd en kraftig økning av omsetningen til bedriften. Lagerkapasiteten er økt både på kjøleog frysesiden og nye kundegrupper har derfor fått innpass ved at det er blitt mulig å kjøpe inn større varepartier. Bedriften utgjør i dag en del av en landsdekkende leverandørkjede for sjømat som heter Lerøy Sjømatgruppen. I dag utgjør denne totalt 10 sjømatgrossister i Norge. Grossistene leve- 22 norsk sjømat 1-2010 rer sjømat til både dagligvare- og HORECA markedet. Laks- & Vildtcentralen AS er først og fremst en leverandør til HORECA, men de leverte mye varer til dagligvarekjedene i 2007, som var et ekstraordinært år for firmaet i omstillingsfasen. Bedriften har etablert nye kundegrupper gjennom Lerøy Sjømatgruppen. De har blant annet inngått avtale med Thon kjeden. Laks- & Vildtcentralen AS ble i stand til å doble omsetningen sin ved at de flyttet inn i nye produksjonslokaler. Firmaet fokuserer på IK-mat og de interne kontrollsystemene sine. Systemene er forankret hos sjåførene, pakkeoperatørene, fryserisjef, lagersjef, ordrekontor, mottakskontroll, selgerne, rengjøringspersonalet og ikke minst hos administrasjonen til bedriften. Firmaet arrangerer interne kurs for sine ansatte. Det blir utført enkle laboratorietester av renholdet i bedriften, og i tillegg blir det sendt inn avanserte prøver av renholdet til analyselaboratorium. Det gamle røykeriet som Laks- & Vildtcentralen AS hadde i sentrum av Oslo, er nå lagt ned og solgt. Virksomheten her, er ikke ført videre. Merkevaren stjernelaks var selve grunnmuren til firmaet fra gammelt av. Produksjonen var basert på villfanget laks som ble videreforedlet til røkt laks. I dag blir denne merkevaren ført videre og produsert ved Sognefjord Gourmet AS i Lærdal på bestilling fra Laks- & Vildtcentralen AS, som er inne på eiersiden hos Sognefjord Gourmet AS. Produksjonen er justert inn mot den opprinnelige resepten fra den tidligere produksjonen ved røykeriet i Oslo. Hverdagens utfordringer Logistikken og trafikksituasjonen i Oslogryta kan være en utfordring for bedriften for å kunne tilfredsstille kundenes ønsker og behov på en optimal måte. Lastebilene som transporterer varer fra Laks- & Vildtcentralen AS starter vanligvis arbeidet klokka fire-fem om morgenen, og er klare for utkjøring til markedet omkring klokka sju. Her kan det oppstå uforutsette utfordringer som må løses på grunn av for eksempel endringer i værsituasjonen ulike steder rundt om i Norges land. Dette gjelder først og fremst forsen- [©] Tekst og foto: Kristin Lauritzsen delse av fersk villfanget fisk som skal ha korteste mulige tid underveis til kunden. De nye merkeforskriftene med krav til merking med fangst- og slaktedato for fersk fisk som trer i kraft pr. 01.01.2010 i Norge, vil medføre store praktiske utfordringer for Laks- & Vildtcentralen AS. Firmaet er skeptiske til at forskriften er godt nok faglig fundamentert. De er i tvil om tiltaket vil føre til økt omsetning av fersk fisk, som var noe av formålet med forskriften. Merkeforskriften vil mest sannsynlig føre til økt pris på produktet. Er det egentlig interessant for forbrukerne å vite hva som er fangstdatoen? Det vil helt klart være en utfordring å forklare forbrukerne at fisken med den korteste alderen ikke nødvendigvis er av den beste kvaliteten. Laks- & Vildtcentralen AS importerer innimellom små volum av villfangede fiskearter fra EU, og de lurer i den forbindelse på om de nye merkekravene også vil bli gjeldende for denne fisken, hvis den blir omsatt som fersk fisk? Sporbarhet er et viktig tema for dagens Laks- & Vildtcentralen AS. De har etablert et eget sporbarhetssystem som gjør varene 100% sporbare. – Sporingen av et vareparti kan skje svært raskt, såfremt alle i handelskjeden gjør det de skal gjøre ved en eventuell tilbaketrekking av vareparti fra markedet. Firmaet har erfart at deres sporbarhetssystem har spart dem for kostnader i forbindelse med reklamasjoner. Dette fordi Kundemottak – laks og vilt. sporbarhetssystemet har framskaffet dokumentasjon som tilsier at reklamasjonen var uberettiget. – I stedet for å skyte med hagl etter problemet, kan man i stedet raskt treffe blinken eller årsaken til feilen. I følge Laks& vildtcentralen AS, er det å operere med Trygg Mat helt avgjørende for å kunne lykkes i bransjen. For eksempel når man leverer til en bedriftskantine som blir brukt av opptil flere hundre ansatte hver dag, kan man ikke ”gamble” med matvaretryggheten. Miljøbevisstheten hos HORECA kundene til Laks- & Vildtcentralen AS har økt de siste årene. Dette med å optimalisere leveransene er trenden. I tillegg til at dette sparer miljøet, sparer også kundene kostnader. I dag er miljøfokuset nedfelt i leveringsavtalene Laks- & Vildtcentralen AS har med mange av sine HORECA kunder, som tidligere ikke var opptatt av dette. Kursvirksomheten som det ble lagt godt til rette for ved de nye lokalene til Laks- & viltcentralen AS, er foreløpig ikke kommet helt til sin rett. Her kan man skape matopplevelse og et miljø for god kunnskapsformidling til kundegrupper med fokus på matlaging. Disse kan også få servert en middag i etterkant. Produsenter kan møte kjøkkensjefer, og man kan i fellesskap planlegge menyer. Tanken er å utvikle et Mat kompetansesenter hvor man kan utveksle erfaringer. Produkttrenden ved Laks- & vildtcentralen AS, er at det i dag er økende etterspørsel etter hvitt kjøtt både ferskt og frosset og etter sjømat. Matvarer blir i større grad omsatt i porsjonsstørrelser enn tidligere. Dette gjelder spesielt produkter rettet mot kantinemarkedet. Trenden er mer forbrukervennlige pakninger. Dette medfører at det blir mindre behov for ompakking og håndteringen av varene, noe som gir økt mikrobiologisk kvalitet på produktene som kunden mottar. Hele kasser i original emballasje blir pakket og distribuert. Dette gir også sikrere sporbarhet av varene. Av produkter som Laks- & vildtcentralen AS er spesielt stolte av å ha i sin vare portefølje er, Sterlingkveita fra Hjelmeland og Filet finest av laks fra Sinkaberg Hansen i Nord Trøndelag gjennom Lerøy-systemet. Laks- & vildtcentralen AS går om kort tid inn i årets lutefisk- og rakørretsesong og omsetter i den forbindelse om lag 40-50 tonn lutefisk i løpet av få uker. NSL ønsker Laks- & vildtcentralen AS lykke til med lutefisk- og rakørretsesongen, og den påfølgende skreisesongen. Vi takker bedriften så mye for nok et hyggelig besøk. Pakkelokale – laks og vilt. norsk sjømat 1-2010 23 [©] AV Astrid K. Woll, Wenche E. Larssen, Grete H. Aas, Trygg Barnung, Møreforsking Marin, Ålesund Kan du påvirke holdbarheten på kokt krabbe gjennom håndtering før koking? Det er fokus på kvalitet i fiskerinæringa, men kan håndtering av krabbe før koking påvirke holdbarhet og kvalitet til det kokte produktet? Møreforsking Marin har i samarbeid med bedriften Søviknes AS vurdert ulik forbehandling av levende krabbe ved undersøkelse av kokt produkt. Sensoriske parametere var bedre mål for kvaliteten enn bakterievekst. Våre funn tyder ikke på at forbehandlinga hadde effekt på holdbarheten, men i et dyrevelferdsperspektiv bør håndteringen gi dyra så lite stress som mulig. I henhold til ”Kvalitetsforskriftene for fisk og fiskevarer, 1996” (Fiskekvalitetsforskriften), skal hummer, krabbe og sjøkreps kokes levende eller umiddelbart etter avliving (§ 10-4). Det betyr at de skal fraktes levende fra fangst til prosessering, noe som kan vare fra få timer og opptil en uke. Krabbene holdes under denne prosessen levende i vann, luft (”tørt”) eller i en kombinasjon av disse. Levende lagring og transport Hovedsesongen for krabbefisket i Norge er fra august til november. Krabben fraktes ”tørt” fra fangstleddet til prosessering. Temperaturen kan variere fra rundt 20 °C til 4-5 °C på kjølerom eller under transport med kjølebil. Kjøling kan også foregå ved ising av krabben. Nedkjøling reduserer dyrenes aktivitet og stressnivå. 24 norsk sjømat 1-2010 Lagret i luft, vil krabbene likevel svekkes. Gjellene kollapser og hindre effektivt opptak av oksygen, melkesyre hoper seg opp, blodet blir surere og dyrene vil i verste fall kveles. Avfallstoffer som ammoniakk akkumuleres og har en toksisk effekt dersom konsentrasjonen blir for høy. direkte etter avliving og lagres så videre med innmaten intakt. Man kan derfor ikke uten videre anta at stress i forkant av avliving/prosessering også påvirker kvaliteten for krabber, men muligheten for at dette kan være tilfelle, er diskutert av flere. Stress i forhold til kvalitet Forbehandling av de levende krabbene Fordervelse av sjømat skyldes i hovedsak bakterievekst og stoffskifteaktivitet som fører til ubehagelige og ikke akseptable lukter. Bakterievekst kan også sees som misfarging eller slim på produktet. Stress i forkant av slakting påvirker kvalitet og holdbarhet hos rå laks ved at glykogenlagrene i cellene blir brukt opp og rigor inntrer raskere og varer kortere. Produktet hel krabbe blir prosessert (kokt) Bedriften ønsket spesielt å vurdere effekten av ising i forhold til lagring på kjølerom. Tre forbehandlinger ble foretatt for krabber lagret ”tørt” i kasser dekt med fuktig papir: 1) krabbene dekt med is 24 timer (Is); 2) krabbene lagret på kjølerom ved 4 °C i 72 timer (Kjøl); 3) krabbene lagret ved 20 °C i 10 timer så 38 timer ved 4 °C (Varm-kjøl). En kontrollgruppe ble prosessert direkte fra lagring i vann. Det ble foretatt 6 uttak, hver med 5 krabber fra hver forbehandling. Vitalitet ble vurdert ved bruk av indekser som vist 106 Kim (log cfu g-1) 105 104 103 102 101 0 0 5 8 12 20 Lagringstid (dager) Kim (30° C) Kim (20° C) Figur 1. Totalt antall bakterier i kokte klør under lagring ved 4 °C. I henhold til Mikrobiologiske retningslinjer kan 3 av 5 kokte skalldyr ha et bakterietall i området mellom stiplet (104) og hel linje (105). Alt over hel linje skal forkastes. i tabell 1. Alle i kontrollgruppen var sterke (indeks 5), mens de fleste krabbene i de andre gruppene var svake, i snitt henholdsvis indeks 3.6, 3.2 og 3.2 for gruppe Kjøl, Is og Varm-Kjøl. Før prosessering ble det tatt blodprøver for bestemmelse av blodets pH. Denne varierte mellom 7.65 og 7.82 som er normale verdier for krabbens surhetsgrad. Det ble ikke funnet forskjell i pH mellom behandlingsgruppene. Råvarekvalitet Prosessering og prøveuttak Bakterievekst ble målt ved totalt antall aerobe bakterier (totalkim) dyrket ved 20 og 30 °C og H2S-produserende bakterier. H2S bakterier var lavt for rå krabber, men ikke påvist i kokt. Det ble ikke funnet forskjeller mellom forbehandlingene og bakterieveksten verken ved korrelasjonsanalyser, ANOVA enveis analyser eller KW tester. Gruppene ble derfor i det følgende behandlet under ett. Bakterienivået var lavest etter 5 dagers lagring for deretter å øke for hvert uttak. Ingen klør var over grensen for bedervelse Umiddelbart før prosessering ble krabbene avlivet. Kokingen ble foretatt i ferskvann tilført salt. Hver gruppe ble kokt 30 minutter og krabbene avkjølt enkeltvis i kjølerom. Første uttak ble foretatt rett etter avkjøling (dag 0). Krabbene ble videre lagret ved 4 °C med uttak på dag 5, 8, 12 og 20. Ved hvert uttak undersøkte man råvarekvalitet for klør og skall (lever/rogn) (Tabell 2), bakterievekst i klokjøtt, samt sensorisk vurdering av klør, skall og gjeller (Tabell 3). Tabell 1. Vitalitetsindeks for taskekrabbe vurdert ut fra responser. Forsvarsrespons = gangbein hindrer adgang til bukregionen. Vitalitetsindeks Sterk (5-4) -Sterk aggressiv klorespons -Sterk forsvarsrespons -Øyne/antenne respons -Munnrespons Svak (3) -Svak klorespons -Svak forsvarsrespons -Øyne/antenne respons -Munnrespons Døende (2) -Ingen klorespons -Svak forsvarsrespons -Øyne/antenne respons -Munnrespons Død (1) -Ingen responser Forsvarsrespons Matfylden fordelte seg likt mellom de ulike gruppene. Alle krabbene sett under ett; de fleste var av middels kvalitet (43 %), vel 20 % henholdsvis gode og dårlige, og ca 5 % svært gode og vrak. Ingen korrelasjoner ble funnet mellom råvarekvalitet, bakterievekst og sensorisk vurderinger. Bakterievekst og sensorisk vurdering under lagring Tabell 2. Fordeling av krabbene (n = 100) i forhold til matfylde (M) og konsistens (K) på levermassen. Råstoffkvalitet Svært god (5) M: Svært god K: Fast 4% God (4) M: God K: Fast 25 % Middels (3) M: Middels K: Ofte bløt/tørr 43 % Dårlig (2) M: Dårlig K: Ofte bløt/tørr 22 % Vrak (1) M: Kun rester K: Flytende/tørr 6% norsk sjømat 1-2010 25 Lukt (105 cfu g-1, Mikrobiologiske retningslinjer, 2002). Sensoriske vurderinger blir stadig mer vektlagt i forhold til kvalitet på skalldyr, fisk og fiskevarer. Våre funn viste at lukten ble gradvis dårligere ved lagring. Ved uttak etter 8, 12 og 20 dager var den ikke akseptabel for konsum (Fig. 2). Ved uttak etter 12 og 20 dager var lukten signifikant verre for innmaten i skallet sammenlignet med klørne. Ingen effekt ble funnet av forbehandlingen på produktets holdbarhet (mikrobiologisk vurdert). Undersøkelsen viser imidlertid at sensorisk vurdering er en svært viktig faktor, og at det at en har gode retningslinjer for slike vurderinger. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Lagringstid ved 4°C (dager) Klør Innmat Figur 2. Luktutviklingen av innmat i skall og av klomat for hel kokt krabbe under lagring ved 4 °C. n = 20 for hvert uttak ettter 5, 8, 12 og 20 dager. Stiplet linje er sensorisk vurdert grense for konsum. 26 norsk sjømat 1-2010 Tabell 3. Sensorisk vurdering av holdbarhet for hel kokt krabbe: Lukt for klomat og levermasse og vurdering av konsistens av gjeller. 9 - 7 = akseptabel for menneskelig konsum, 6 - 4 = ikke brukbar for menneskelig konsum, og 3 - 1 = kast eller destruer. Skala Lukt (klomat og levermasse) Gjeller (avvikende utseende og/eller konsistens) 9 • Sjøfrisk og appetittvekkende • Friske og lyse • Rent vann smitter på fingrene ved berøring 8 • Sjøfrisk til nøytral • Noe bi-lukt kan forekomme (eks: metall) 7 • Nøytral • Noe misfarget, ofte i rot • Noe bi-lukt kan forekomme • Gjellene har begynt å tørke opp, (eks: metall) noe seigere fuktighet ved berøring 6 • Nøytral til emmen • Så vidt merkbar lukt av krabbe • Noe bi-lukt kan forekomme (eks: harsk, høy) 5 • Emmen til svakt syrlig • Mørk farge fra gul-brun • Sterk lukt som kan stikke i nesen • Fra seig til såpeaktig • Avvikende lukt • fuktighet ved berøring (eks: ammoniakk, harsk) 4 • Syrlig til sur • Meget sterk og avvikende krabbelukt, syrlig til sur (eks: ammoniakk, harsk, linoleum) 3 • Sur til råtten • Rød-brun farge med glatt, • Frastøtende, stikkende lukt såpeaktig slim, eller (eks: linoleum, ammoniakk, • Sort farge og tørre gjeller hydrogensulfid) 2 • Sterk råtten lukt • Fordervet lukt (eks: trimetylamin, ammoniakk, hydrogensulfid, indol, skatol) 1 • Frastøtende råtten • Fordervet og nedbrutt gjellevev, eller • Sterkt fordervet lukt (eks: • Inntørka gjellevev hydrogensulfid, indol, skatol) norsk sjømat 1-2010 27 informasjon Fangst- og slaktedato på fersk fisk Nå skal all fersk fisk som selges til norske forbrukere merkes med fangst- eller slaktedato, i tillegg skal de fleste fiskeprodukter merkes med fiskeart, produksjonsmetode (villfanget/oppdrettet) og fangstområde/opprinnelsesland. ”Sats fersk” Regjeringens ferskfiskstrategi- Sats ferskt! Ble lansert i august 2007. Nye merkekrav for fisk var et av tiltakene for å bedre kvaliteten til fersk fisk. Kravene er gitt i en ny forskrift, Forskriften om merkekrav for fiskeprodukter av 1. juli 2009 (fiskemerkeforskriften). Krav om merking av fiskeart, produksjonsmetode (oppdrettet/ villfanget) og fangstområde/opprinnelses har allerede vært et krav i EU siden 2001. Krav om fangst- eller slaktedato er ikke et EU krav, kun et nasjonalt krav i Norge. Formålet med kravene er å fremme høy kvalitet på fisk og gi forbrukere mer faktainformasjon om den fisken de kjøper. Her følger en oversikt over hva fiskemerkeforskriften omfatter, hvilke opplysninger som skal gis på hvilke fiskeprodukter og hvordan merkingen skal gjøres. Unntak fra regelen Skjell, pigghuder og snegler som omsettes levende er unntatt fra kravet, ettersom disse allerede er underlagt krav om merking med pakkedato og angivelse av ”skal omsettes levende”. Ferske fiskeprodukter Ferske varer er definert i fiskekvalitetsforskriften som alle fiskevarer, hele eller bearbeidede, inkludert varer pakket under vakuum eller endret atmosfære (map) og som ikke har gjennomgått noen annen behandling med sikte på konservering enn kjøling. Med bearbeidede produkter menes f.eks sløyd, hodekappet, oppskjært i stykker, filetert, kvernet osv. Fangst- eller slaktedato Ferske fiskeprodukter skal ved omsetning til forbruker være merket med fangstdato hvis fisken er fisket i havet eller i ferskvann, og med slaktedato på oppdrettsfisk. Produkter som er saltet, røkt, gravet, marinert, fryst, tørket eller varmebehandlet skal ikke merkes med fangst- og slaktedato. Fiskeproduktet skal være merket med det navnet på fiskearten som er den aksepterte betegnelsen på arten. I tidligere omsetningsledd enn forbruker skal det vitenskapelige/ latinske navnet være oppgitt i tillegg. Det er utarbeidet en liste som oppdateres jevnlig over aksepterte betegnelser for arter som blir omsatt i Norge. Listen ligger som vedlegg II i fiskemerkeforskriften. Kravet om merking med fangst- og slaktedato kommer i tillegg til merkekravet om holdbarhetsdato. Produksjonsmetode (oppdrettet/villfanget) Informasjonen om fangst- og slaktedato skal følge fisken gjennom hvert ledd i kjeden fra den fanges/slaktes til den ligger i fiskedisken. NSL 28 norsk sjømat 1-2010 Fiskeart Dersom fiskeprodukter av en fiskeart med ulike fangst- eller slaktedato blandes og det er vanskelig å angi de ulike datoene, skal alt i blandingen angis den første/eldste fangsteller slaktedatoen. Fiskeproduktet skal merkes med produksjonsmetode. Dette skal opplyses med; fisket i havet, fisket i ferskvann eller oppdrettet. Angivelse av produksjonsmetode kan angis på annen måte som gir samme betydning, så fremt den ikke er villedende for forbruker. Havfanget fisk skal merkes med fangstområdet som f.eks Østersjøen, Nordøstlige Atlanterhavet osv. Fangstområdet skal stå med norske navn. Listen over navn som skal benyttes finnes ivedlegg IB i fiskemerkeforskriften. Fiskeprodukter fanget i ferskvann skal merkes med det landet som produktet har sin opprinnelse. Oppdrettet fisk skal opplyses med hvilket land fiskeproduktet gjennomgikk det siste utviklingsstadiet. Hva skal merkes – hva skal ikke merkes Hvilke varer som omfattes av merkekrav er beskrevet i vedlegg 1 i fiskemerkeforskriften. Produktene listet opp her skal oppfylle krav om merking med fiskeart, produksjonsmetode og opprinnelsesland/fangstområde, ikke fangst - og slaktedato som kun skal merkes på ferske fiskeprodukter. • • • • • • • • Levende fisk Fisk, filet, skiver etc. som er fersk, kjølt eller frosset Fisk som er tørket, saltet eller i saltlake Røykt fisk, også varmrøykt Krepsdyr med eller uten skal, som er levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake Krepsdyr med skall som er kokt og også kjølt, fryst, tørket, saltet eller i saltlake Bløtdyr med og uten skall som er levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede eller i saltlake Mel og pelleter av fisk, krepsdyr og bløtdyr egnet til menneskeføde Dette betyr at følgende produkter ikke skal merkes: • De fleste produkter som er tilberedt eller konservert, som gravet fisk, rakfisk, lutefisk, panert fisk, fiskemat eller hermetisert fisk. • Produkter hvor fisk inngår som en ingrediens (f.eks salater) • Kaviar og kaviarerstatninger • Kreps og bløtdyr som er tilberedt eller konservert, herunder kokte og pillede reker. Eksport av fiskevarer Fiskemerkeforskriften gjelder omsetning av fiskevarer i Norge og fiskeprodukter til eksport er derfor ikke omfattet av merkekravene. Krav om merking av fiskeart, produksjonsmetode og fangstområde/ land er likevel et krav i EU og fiskeprodukter til EU må merkes i henhold til disse kravene. Hvordan merke Informasjonen må følge produktene gjennom alle ledd for å kunne merke sluttproduktet riktig. I tidligere ledd enn til sluttforbruker kan informasjonen for eksempel angis i et handelsdokument. Ferdigpakkede produkter for salg til forbruker skal være merket ifølge merkekravet. Informasjon om uemballerte produkter ved salg over disk må gis skriftlig. Det er gitt en fleksibilitet i forhold til hvordan merkingen gjøres og kan gis på skilt, oppslag, data/tv skjerm eller lignende. Det er opp til den som selger varen å finne frem til løsninger som passer for seg. Kravet er at merkingen skal være slik at det ikke oppstår tvil hos forbrukeren om hvilke varer som er knyttet til den enkelte informasjon. Riv ut! Informasjonen må være lett leselig og synlig slik at forbruker ikke må lete. Eksempler på måter å merke på som er tatt i bruk er krittavle, flippover og skilt i disk. Krittavlen har en fast mal/rutenett med artsnavn. Daglig fylles inn informasjon om fangstdato, opprinnelse og produksjonsmetode etc. Den samme informasjonen kan lages og skrives ut på ark for plassering i flippover eller lignende. Et tredje alternativ er å merke hvert produkt i disken med egne skilt/ merkelapper med den krevde informasjonen. Foto: © Artefy|Dreamstime.com Fangstområde eller opprinnelsesland Spesiallaget krittavle for innfylling av informasjon. Ved omsetning i storhusholdning, kantine, serveringssted eller lignende er det imidlertid tilstrekkelig om opplysningene gis i menyen eller på muntlig forespørsel. En kald fisk er en god fisk Fersk fisk som får kjølig og riktig håndtering fra hav til bord, holder den ferske kvaliteten i gjennomsnitt 10 dager etter den er fanget eller slaktet. Det er temperaturen som avgjør hvor godt fisken holder seg. Når fisken får kjølig behandling på 0 grader sikrer dette at kvaliteten bevares gjennom hele distribusjonskjeden. Derfor pakkes, transporteres, og oppbevares fersk fisk på is slik at fisken holder den riktige temperaturen hele veien til fiskedisken. Sjømatnæringen har i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet, Mattilsynet og Forbrukerrådet utarbeidet en informasjonsbrosjyre om den nye merkeordningen. Brosjyren vil være tilgjengelig for utgivelse til forbrukere i fiskedisker over hele landet. Informasjonsbrosjyre ”En kald fisk er en god fisk”. Har du spørsmål? Ta kontakt med Mattilsynet på telefon nr. 06040 Eksportutvalget for fisk på telefon nr. 77 60 33 33 Norske Sjømatbedrifters Landsforening på telefon nr. 73 84 14 00 norsk sjømat 1-2010 29 30 norsk sjømat 1-2010 Gode foredrag, ivrige deltakere og ikke minst god sjømat ... ... la rammen rundt Sjømatdagene i 2010. Med 330 oppmøtte ble dagene en kjempesuksess, og befestet sin posisjon som den viktigste konferansen og møteplassen for fiskeri- og havbruksnæringen i Norge. norsk sjømat 1-2010 31 [©] Av Bjørn Christian Schirmer, Nofima Mat AS/Universitetet for Miljø- og Biovitenskaper og Solveig Langsrud, Nofima Mat AS Bruk av små CO2 volum i kombinasjon med organiske syrer øker holdbarheten på fersk laks I denne studien ble det sett på en ny pakkemetode for å øke holdbarheten på fersk laks. Tilsetning av små mengder 100 % CO2 gass, løste seg fullstendig i produktet og ga et produkt som forente fordelene ved modifisert atmosfære pakking og vakuumpakking. I kombinasjon med eddik- og sitronsyre forlenget denne metoden holdbarheten til fersk laks med opp til to uker. Strategier for å bevare kvaliteten til rå fisk Bevaring av fisk er fortsatt et meget viktig tema, spesielt i Norge der eksport og foredling av fisk er blant de viktigste næringene. Fisk forringes fort, og uten egnet beskyttelse taper den fort kvalitet og salgsverdi. Hovedgrunnen for forringelsen av rå fisk er bakterievekst. Når bakterier vokser på fisk produserer de avfallsstoffer som fører til uønsket lukt, smak, slimdannelse og endringer i tekstur. Tradisjonelt sett har bl.a. kjøling, tørking, røyking og salting blitt brukt for å forlenge holdbarheten til fiskeprodukter. I dag er det ønskelig med tiltak som gjør at fisken fremstår som fersk og ikke endrer kvalitetsegenskaper som smak, utseende og tekstur negativt. Eksempler på slike metoder er bruk av beskyttende forpakninger og tilsetning av antimikrobielle stoffer i tillegg til kjøling. Tilsetning av tradisjonelle konserveringsmidler er ofte ikke forenelig med forbrukernes ønsker om ”naturlig mat”. En rekke antimikrobielle komponenter fra urter (som timian, hvitløk, sennep, nellik) kan i prinsippet ha en antimikrobiell effekt, men denne effekten nøytraliseres i matprodukter og de må derfor tilsettes i mengder som gir en utpreget smak. Sitron og eddik har lange tradisjoner i fiskeretter. De gir en positiv smaksopplevelse og kan samtidig ha en antimikrobiell effekt. Organiske syrer (f eks sitronsyre og eddiksyre) er naturlige komponenter som er sikre i bruk og vil kunne bidra både med god smak samtidig som de bevarer kvaliteten. 32 norsk sjømat 1-2010 Beskyttende forpakning blir brukt for å hemme veksten av forringende bakterier. Bakterier som Pseudomonas er kjent for å vokse raskt og ødelegge fisk, men de er avhengige av oksygen for å vokse. Når fisken er pakket uten oksygen vil andre bakterietyper dominere, deriblant melkesyrebakterier, Shewanella og Photobacterium phosphoreum. Selv om også disse kan ødelegge fisk (Tabell 1), er bakterieveksten som regel langsommere i produkter pakket under vakuum eller modifisert atmosfære (MAP). Under vakuumpakking blir nesten alt oksygen fjernet under pakking. De små restene som finnes igjen i pakken blir fort brukt opp av aerobe bakterier, som Pseudomonas. I MAP er produktet derimot pakket i en skål under en gjennomsiktig, gasstett plastfilm. Pakken inneholder et fritt volum av gass som er satt sammen av varierende konsentrasjoner av oksygen, nitrogen og CO2 og under lagring skjer det en utveksling av gasser mellom gassfasen og produktet. CO2 blir tilsatt fordi det virker anti- mikrobielt og kan hindre veksten av flere typer bakterier selv om oksygen er til stede. Siden CO2 er lett løselig i fisk og kjøtt tilsettes det nitrogen for å opprettholde gassvolumet i pakken. Oksygen blir tilsatt fordi det kan redusere produksjonen av noen illeluktende komponenter (trimetylamin), men også fordi det hindrer veksten av strikt anaerobe, sykdomsfremkallende bakterier som for eksempel Clostridium botulinum. Avhengig av produkttype kan disse gassblandingene bestå av for eksempel 30 % O2 + 40 % CO2 + 30 % N2 (for hvit, uprosessert fisk) eller 40 % CO2 + 60 % N2 (for røkt og fettrik fisk). Både vakuumpakking og MAP har fordeler og ulemper. I begge tilfellene hemmes veksten av aerobe bakterier, men i MAP får man i tillegg den antimikrobielle effekten av CO2. På en annen side er vanlige MAP produkter mer plasskrevende, fordi det trengs gass i pakken for å opprettholde en høy CO2 konsentrasjon i fisken. Ofte er gass/produkt forholdet i pakkene mellom 1/1 og 3/1. Dermed øker utgiftene i forbin- Tabell 1: Viktige kvalitetsforringere i kjølig lagret fisk i forskjellige atmosfærer Viktige forringere vakuum MAP Ja Ja Nei Nei Ja Ja Nei Nei Ja Nei Ja Ja i luft Pseudomonas spp. Shewanella spp. Lactic acid bacteria (Lactobacillus spp., Carnobacterium spp.) Photobacterium phosphoreum delse med pakkematerialer og transport. En tilnærming til å redusere det nødvendige gassvolumet er å bruke CO2 emittere som avgir CO2 under lagring og dermed reduserer mengden CO2 man må tilsette under pakking. Forsøk har vist at man kan redusere det nødvendige gassvolumet med mer enn halvparten (Hansen 2008). Kombinasjon av CO2 og syrer kan øke holdbarhet En fersk studie (Schirmer et al. 2009) viser en annen tilnærming til problemet. Ved å tilsette kun relativt små mengder 100 % CO2 (gass/produkt forhold 0,2/1) fikk man en fullstendig oppløsning av gassen i produktet, og pakken så ut som om den var blitt vakuumert (Figur 1). Samtidig kunne man se den antimikrobielle effekten som man vanligvis ser ved tilsetning av CO2 til MAP produkter. Denne antimikrobielle effekten av CO2 ble forsterket når fisken i tillegg ble pakket i en saltlake som inneholdt sitronog/eller eddiksyre (Figur 2). Eksperimenter ble gjennomført på fersk laks der det ble tilsatt fem bakterietyper som vanligvis vokser godt på fisk og som er kjent for å kunne forårsake forringelse. Veksten av Photobacterium phosphoreum, Shewanella putrefaciens, Carnobacterium maltaromaticum, Yersinia aldovae og Aeromonas salmonicida ble undersøkt. Resultatene viste at tilsetning av CO2, 3 % sitronsyre eller 1 % eddiksyre hver for seg reduserte veksten av alle bakteriegrupper. Ved tilsetning av kombinasjoner var denne reduksjonen imidlertid mye større, og når CO2, sitronsyre og eddiksyre ble tilsatt sammen, ble det ikke observert bakterievekst de første tre ukene etter pakking. En annen ting som fanget vår interesse var at tilsetningen av eddiksyre også reduserte det relative antallet av P. phosphoreum i forhold til andre bakterier. P. phosphoreum er en problembakterie i MAP fisk, fordi den vokser godt selv om CO2 er til stede og fordi den forårsaker forringelse allerede ved relativt lave bakterietall. Forsøkene viste at tilsetningen av eddiksyre også økte sensitiviteten til denne bakterien mot CO2, og derfor kan være en løsning for å redusere veksten av P. phosphoreum i fiskeprodukter. Flexible film CO2 Product CO2 Figur 1: Skjematisk fremstilling av en ny pakkemetode med et volum av 100 % CO2 gass som løser seg i produktet etter pakking. Bjørn Christian Schirmer og Solveig Langsrud. Noen praktiske problemer gjenstår likevel med denne pakkemetoden. For eksempel må man bestemme seg for egnede pakkematerialer som er såpass fleksible at de tåler gassmengden som tilsettes i starten, men likevel trekker seg sammen rundt produktet når gassen løses slik at man ikke ser forskjeller til en vanlig vakuumpakke. Også doseringen av gassen i disse posene krever spesialutstyr. Hvor mye CO2 som kan tilsettes slik at alt løses, er avhengig av produkttypen og må beregnes spesifikt for hvert produkt. Bruken av syrer har også sine begrensninger – selv om forsøkene viste at det var ingen synlige endringer i fisken, kan tilsetning av syrer føre til smaksforandringer. Det er derfor viktig å teste ønskede konsentrasjoner i det ferdige produktet, for å unngå at produktet endres av tilsetningsstoffene. Dersom man klarer å løse disse utfordringene, kan denne nye pakkemetoden som kombinerer fordelene ved vakuumpakking og MAP, bli svært nyttig for industrien på veien til sikrere og mer holdbare fiskeprodukter. Studien ble gjennomført ved Nofima Mat i samarbeid med Nortura, Tine og Fjordland og ble delvis finansiert av Forskningsrådet. Referanser: Hansen A.A. 2008. Reduced Headspace Volume of Modified Atmosphere Packaged Fresh Salmon (Salmo salar L.) and Cod (Gadus morhua L.) by Use of a Carbon Dioxide Emitter [PhD]. Ås, Norway: Norwegian University of Life Sciences. Schirmer B.C. 2009 Prolonged shelf-life of marinated meat and fish. PhD thesis. Norwegian University of Life Sciences, Ås, Norway Figur 2: Laks pakket med 100 % CO2 pt, åtte uker etter lagring ved 4°C i saltlake med (venstre) og uten (høyre) 3 % sitronsyre og 1 % eddiksyre (Figur fra Schirmer 2009) Schirmer B.C, Heiberg R, Eie T, Møretrø T, Maugesten T, Carlehøg M, Langsrud S. 2009. A novel packaging method with a dissolving CO2 headspace combined with organic acids prolongs the shelf life of fresh salmon. International Journal of Food Microbiology 133(1-2):154-60. norsk sjømat 1-2010 33 Norsk laks på frierferd i USA – Det handler om mye mer enn bare volum og pris Som en følge av en negativ utvikling i sjømateksporten til USA, og kraftig vekst til andre markeder, ble bransjen vår enig om å legge ned EFFs utekontor i Boston, USA i 2003. Seks år etter er EFF og næringen på plass igjen i Boston, noe som i stor grad forklares med en sterk økning i etterspørselen etter Norsk Laks forårsaket av en kraftig reduksjon i Chiles produksjon. Eksporten til USA doblet seg i fjor, og endte på 1,8 milliarder kroner. USA var vårt desidert største filetmarked for laks med 27 % av filet-eksporten. Problemer i Chile Chile har i mange år vært den dominerende leverandøren av oppdrettslaks til USA. I perioden 2004-08 varierte deres markedsandel i oppdrettslaks-segmentet med 55-70 %. Canada har vært en god nummer to med ca. én tredjedel av markedet, mens Norge kan skilte med beskjedne 3-5 %. I løpet av fjoråret endret situasjonen seg radikalt da importen fra Chile startet på en kraftig nedtur fra et månedlig snitt i 2008 på ca. 13 000 tonn til rundt 4 000 tonn i november 2009. I samme periode har Norge økt sin markedsandel til 15 %, med 34 norsk sjømat 1-2010 en eksport de siste månedene som matcher Chiles volum, og vel så det. Signalene fra Chile tilsier at det blir et videre fall i eksporten fra Chile i år, noe som gjør Norsk Laks til en joker i arbeidet med å sikre ett av våre største laksemarkeder både på kort og lang sikt. I løpet av 2010 vil Norsk Laks med stor sannsynlighet stå for mer enn 30 % av importen av oppdrettslaks. Spørsmålene som er blitt stilt utallige ganger det siste året er: Når vil Chile være tilbake på gamle høyder, og hvor sannsynlig er det at Norsk Laks vil beholde en vesentlig del av den posisjonen som vi erverver i løpet av de neste to årene? Noen hevder at Norsk Laks aldri vil være i stand til å konkurrere med Chile på pris, og dermed er svært utsatt for økende konkurranse fra Chile de neste årene, andre sier at dollarkursen vil være avgjørende samt at EUs etterspørsel, norske produksjonsvolumer, logistikkløsninger og norsk filetkapasitet er avgjørende for om vi klarer å forsvare en større markedsandel i USA. Vi er nok alle enige i at dette er viktige forklaringsvariabler, men det som er [©] Tekst: Borge Grønbech, EFF. Illustrasjoner: EFF vanskelig å forstå er at selve markedet ikke har fått større plass når mulighetene og begrensningene vurderes. Kanskje forklaringen ligger i begrenset kunnskap om et stort, komplekst og fragmentert marked? USA, verdens største laksemarked For vi snakker om verdens tredje største sjømatmarked med mer enn 300 millioner innbyggere som representerer et rikt mangfold av kulturer hvor sjømatkonsumet er svært forskjellig. USA er blant verdens største laksemarkeder der det årlige laksekonsumet har stabilisert seg på i overkant av 600 000 tonn. Oppdrettslaks utgjør rundt 45 %, eller 260-270 000 tonn. Laks står for 15 % av de 7,5 kiloene(produktvekt) med sjømat som hver amerikaner konsumerer årlig. Det er kun en tredjedel av det vi nordmenn konsumerer av sjømat i løpet av et år. Hele 88 % av amerikanernes sjømatkonsum, som forventes å stige med 10 % de neste fem årene, er basert på import. For å forstå sjømatens utfordrende posisjon i USA kan det være greit å vite at kun 7 % av protein-inntaket kommer fra sjømat. Konkurransedyktig norsk laks Det siste året har konsumprisen på oppdrettslaks beveget seg oppover og supermarkeds-segmentet kan melde om en prisvekst på 13 %, mens snittprisen for hele sjømatkategorien har holdt seg stabil på rundt 6 USD/pund. Til tross for prisveksten er oppdrettslaks fortsatt godt posisjonert i ferskvaredisken når vi sammenligner med prisnivået på andre tilgjengelige arter, så et viktig budskap å formidle til amerikanske konsumenter er at Norsk Laks er et ”valuefor-money” produkt! Norsk Laks er et produkt som også er godt posisjonert i forhold til den kanskje største barrieren for økt konsum, nemlig manglende kunnskap om håndtering og tilberedning av laks og sjømat generelt sett. Med sine mange, enkle og raske tilberedningsmuligheter har Norsk Laks et godt utgangspunkt for å bygge ned barrieren ved blant annet å kommunisere at Norsk Laks er løsningen på et raskt og enkelt måltid for familien, og det gjør vi blant annet på www.salmoninseconds.com, som blir et viktig verktøy i markedsarbeidet. Omdømme og kommunikasjon Et annet verktøy som er viktig for å sikre en sterk posisjon og bygge et best mulig omdømme for Norsk Laks, er en beredskapsplan som vi allerede har på plass. Den vil gi bransjen et godt grunnlag for en god håndtering av beredskapssaker i et marked hvor det er forholdsvis mye negativ oppmerksomhet rundt oppdrettslaks. Siste sak ut var et oppslag på onlineutgaven av CNN der en ernæringsekspert anbefaler at man bør unngå oppdrettslaks fra USA, man bør heller velge oppdrettslaks fra Canada, eller aller helst spise villlaks. Saken ble raskt og korrekt håndtert av bransjeaktører i USA, noe som resulterte i en nyansert og balansert artikkel som leverte en positiv historie om oppdrettslaks noen dager etterpå. Saken er et godt eksempel på hvor viktig beredskapsarbeid er når en merkevare skal utvikles ved hjelp av de gode og troverdige historiene som Norsk Laks har mange av. Stikkord i denne sammenheng er ferskhet, trygg sjømat, bærekraft, tilgjengelighet, tradisjon og ikke minst enkel og rask tilberedning. Markedsstrategi I detaljhandelen, som står for ca. 2/3 av omsetningen av oppdrettslaks, er det i dag lite eller ingen salgsfremmende aktiviteter for laks. Det er en situasjon som representerer muligheter for Norsk Laks. Dersom EFF, sammen med norske aktører, klarer å overbevise handelen om at profilering av norsk laks vil øke omsetning og inntjening, har vi kommet langt på vei med å sikre norsk laks hylleplass og sikre at de gode historiene når frem til konsument når kjøpsbeslutningen skal tas. Et eksempel på at det er mulig å få til er EFFs nylige inngåtte samarbeid med Sam’s Club, som er en del av Wal Mart-systemet. Norsk Laks vil bli promotert gjennom flere uker i over 600 utsalg over hele USA. Det er en viktig milepæl som er nådd, og som vi er stolte av! For å bygge preferanse og lojalitet i det amerikanske markedet er det avgjørende med gode og synlige markedsaktiviteter som forteller den amerikanske konsument hvorfor han eller hun skal velge Norsk Laks. I årets planer er ambisjonene at minst 50 % av budsjettet på 15 millioner skal gå til å promotere norsk laks i vår største salgskanal, detaljhandelen. En ting er sikkert, vi vinner ikke det amerikanske markedet på lengre sikt med volum og pris alene. norsk sjømat 1-2010 35 Fra venstre Linda Sumstad Johnsen, Petter Berg, Helge Selebø, Stein Johnsen og Brynjulf Brynjulfsen. Grorud fisk og vilt AS Grorud fisk og vilt AS er en innholdsrik fiskehandel som ligger på Grorud i Oslo. NSL dro av gårde den 29. oktober 2009 for å besøke medlemsbedriften. Her fant vi en stor porsjon yrkesstolthet og god samarbeidshånd i skjønn forening. Måtte denne fiskebutikkånden fortsette inn i framtiden. Tunfisk sashimi. 36 norsk sjømat 1-2010 Daglig leder Stein Johnsen ønsker velkommen inn fra kjøpesentersiden av butikken. [©] Tekst og foto: Kristin Lauritzsen I det NSL svingte inn døra, ønsket ei blid Linda Sumstad Johnsen meg velkommen inn. Damen er opprinnelig fra Fosen i Trøndelag og har vært ansatt ved Grorud fisk og vilt AS i mange år. Linda er utdannet kokk og har tidligere arbeidet som kjøkkensjef i et annet firma før hun begynte ved Grorud fisk og vilt AS. Hun mener det er behov for å få flere oppdaterte brosjyrer for hvordan man skal tilberede sjømat som kan være tilgjengelige i fiskebutikken. Brosjyrer som viser hvordan Bacalao kan lages på norsk, burde også bli utarbeidet. Hennes erfaring er at folk flest er for lite kyndige i sjømatlagingen og at Eksportutvalget for Fisk bør bli flinkere til å spre denne nødvendige informasjonen ut til fiskehandlerne i Norge. – Dette er avgjørende for å kunne fremme salget av sjømat og interessen for fisk som råvare, sa hun. Stein Johnsen er eier og daglig leder av Grorud fisk og vilt AS. Siden 2000 har butikken vært samlokalisert med Grorud kjøpesenter. Butikken har en inngang direkte fra gateplanet på utsiden av butikken og dessuten en inngang fra innsiden av kjøpesenteret. Dette er svært gunstig for tilstrømningen av kunder inn i butikken. Stein Johnsen kunne fortelle at butikken har mange trofaste kunder av godt voksne mennesker som har lært å spise fisk fra barnsben av. - Til helga vil folk gjerne ha noe ekstra godt å kose seg med og da faller valget ofte på sjømaten. Butikken har også fått mange nye kunder fra innvandrerne til Norge. Disse etterspør et bredere utvalg av fisk og fiskeprodukter enn nordmenn gjør. Her nevnte han spesielt skatevinger, havabbor, dorade og smørflyndre som populære produkter. Våre nye landsmenn er glade i sjømat og har ofte store husstander, noe som gjør dem til store og viktig kunder. Oslo Fiskehall importerer dorade via Danmark. Tunfisk sashimi er en annen populær vare i butikken, som er et høykvalitetsprodukt. Fisken kan også spises rå med en saus til, eller annet tilbehør. Hele staben ved Grorud fisk og vilt AS består i dag av 6 ansatte (en på deltid), og alle sammen har deltatt på sushikurs. har overtatt godt kvalifiserte fagpersoner fra andre fiskebutikker i Oslo. Dette fordi disse butikkene hadde redusert bemanningen eller er blitt lagt ned. Petter Berg ved Grorud fisk og vilt AS som til daglig er leder av fiskedisken, har tidligere vært ansatt i 20 år ved en fiskebutikk i Bogstadveien i Oslo. Han er en trollmann med kniven og skjærer stort sett all fiskefileten selv som ligger i fiskedisken til Grorud fisk og vilt AS. NSL kunne med selvsyn beundre smørflyndrefiletene og tunfisk sashimi filetene, og fikk vann i munnen av å se på den lekre sjømaten. Bak fiskedisken ved Grorud fisk og vilt AS finner vi også Brynjulf Brynjulfsen, som opprinnelig er fra Finnmark. Han er svært erfaren i fiskebransjen og har mange års fartstid bak fiskedisken ved Grorud fisk og vilt AS. Grunnlaget for god økonomi I underetasjen til Grorud fisk og vilt AS finner vi et lite men innholdsrikt produksjonslokale for fiskemat og fiskeprodukter. Her starter arbeidsdagen allerede klokka 0515 om morgenen hver eneste dag. Alle maskiner skal klargjøres og fiskegrateng og fiskepudding skal lages for hånd uten bruk av konserveringsmidler. Her lager man ikke store partier, men ny og fersk fiskemat hver dag. Dette er en svært viktig del av virksomheten ved Grorud fisk og vilt AS. Helge Selebø er sjefen her, og det har han vært de siste 16 årene. Han er også utdannet kokk. Produksjonen av fiskemat til daglig, gjør det mulig å utnytte fiskeråstoffene maksimalt. Det fører til at all fisken i disken er superfersk til enhver tid. ”Turnoveren” og omsetningen blir da tilstrekkelig stor. Populære produkter ved butikken Lutefisken som butikken leverer, er svært populær før jul og noe av den er egenprodusert. Det er Brynjulf Brynjulfsen som er ansvarlig for den. NSL kunne ved selvsyn se flott lutefisk som lå på is i kar i butikken. Den hadde en delikat farge og var moderat lutet etter nordnorsk gane og tradisjon. Fersk og lettesaltet uer er også populære produkter ved Grorud fisk og vilt AS og torsken selvsagt. Butikken selger også håndrenset krabbe i skjell. Disse blir levert til spesialforretninger på høsten som engrosvare. Her har man assortert innhold i krabbeskjellet og produktet er et kvalitetsskjell, som Grorud fisk og vilt AS mener er bedre enn mye av det andre som finnes i markedet. Helt til slutt avsluttet NSL besøket med en fotorunde av personalet og produkter fra fiskedisken. Ellen Barli, som er deltidsansatt ved Grorud fisk og vilt AS, var dessverre ikke til stede når NSL besøkte bedriften. Hun mangler derfor på fellesbildet. Ellen Barli har tidligere vært ansatt ved Briskeby Fisk og Vilt og dessuten ved Erling Moe Fiskebutikk i Oslo. Hun har totalt 40 års erfaring bak fiskedisken. NSL takker så mye for et hyggelig medlemsbedriftsbesøk og håper på snarlig gjensyn. Rekruttering NSL lurte på hvordan rekrutteringen av personalet til fiskebutikken foregår? Stein Johnsen fortalte at butikken i de siste årene Linda Sumstad Johnsen bak fiskedisken. norsk sjømat 1-2010 37 Din leverandør av fersk fisk og skalldyr fra Ytre Oslofjord og Skagerak ● Produserer håndskåren filet av alle sorter fisk ● Røkeri ● Fiskematproduksjon ● Lutefiskbløteri ● Mottak for fersk fisk, kokte reker, sjøkreps og hummer Våre fiskemottak i Sandefjord og på Hvasser sikrer jevn tilgang av råstoff. Gjør deg kjent med pakkenr. VF-60 og VF-64. Brygga – 3210 Sandefjord Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53 e-post: [email protected] TM Anticimex Matsikkerhetsavtale - et omfattende konsept som gir konkurransefortrinn Oppdretternes eget salgs- og innkjøpsselskap Trondheim: Kristiansand: Olav Tryggvasonsgt. 40 Postboks 2608, Sentrum 7414 TRONDHEIM Tel.: +47 73 92 43 00 Fax: +47 73 92 43 01 Gravane 8 Postboks 110 4662 KRISTIANSAND Tel.: +47 38 12 26 66 Fax: +47 38 12 26 79 38 norsk sjømat 1-2010 Anticimex Matsikkerhetsavtale er et omfattende totalkonsept der grunnlaget for suksess er samarbeid. Sammen med deg sørger vi for at forhold som negativt kan påvirke næringsmidlenes hygieniske kvalitet avdekkes og utbedres. Skulle det allikevel oppstå problemer, vil vi bistå med all vår fagkunnskap og metoder for at ikke ditt varemerke skal svekkes. Anticimex AS Postboks 5314 Majorstua 0304 Oslo Tlf: 815 48 250 www.anticimex.no rett fra rogna Rett fra rogna [ rett fra rogna ] Styrelederen i NSL har ordet Kunnskap er viktigst Vi har merket oss at det har stormet rund vår nytilsatte fiskeri- og kystminister, Lisbeth Berg Hansen. Til dette vil jeg si at det er mye bedre med en minister fra næringen med kunnskap innen sitt fagområde, men som til tider kan være innhabil, enn en minister som alltid er habil, men med liten eller ingen kunnskap om næringen! Finanskrise og tiltakspakker uten virkning Markedssituasjonen er preget av den finansielle situasjonen ute i verden. Vi som operer på eksportmarkedet ser tydelige tegn på at finanskrisen ikke er over. Regjeringen har skrytt av seg selv for å ha gitt tiltakspakker. Tiltakspakkene har vært til liten, og til dels ingen nytte, spesielt for landsiden i næringen. Dette burde være et tankekors for regjeringen, og det forunder meg at media ikke har tatt tak i dette. Markedet betaler regningen Det er markedet som skal betale regningen, dette må alle deler av næringen forstå og akseptere. Dette har vært NSL sitt standpunkt hele det siste året. Glemmer vi dette vil vi ikke klare å ta ut potensialet i næringen. Å sjonglere med balansen gjør ikke næringen lønnsom, kun fokus på kvalitet og marked vil gjøre det. Unyansert på grunna Medias interesse for næringen er alltid størst når noe kan vinkles negativt. Det skal selges aviser, og overskriftene og dybden blir deretter. I media har det blitt dannet et bilde av ei oppdrettsnæringen på randen av sammenbrudd. Dette er et bilde som overhode ikke har rot i virkeligheten! Oppdrettsnæringen er ei robust næring som lærer av feil og går ei lys fremtid i møte. Jeg savner en gravende journalist som kan synliggjøre hvor viktig oppdrettsnæringen er for Norge. Hvor mange arbeidsplasser næringen tilfører landet vårt, og hvor stort bidrag den har til driften av as Norge forsvinner fullstendig i heksejakt og tabloide fremstillinger. Enhver næring vil påvirke sine omgivelser, det er mer eller mindre en naturlov. Dette gjelder selvfølgelig også oppdrettsnæringen, men når vi skal ”veie en næring” sin rett til liv, må vi alltid gå ut fra det totale bilde. Min klare oppfatning er at Norsk oppdrettsnæring er en av verdens mest bærekraftige næringer. Sammenlign den med andre store eksportvarer fra Norge, slik som olje/gass og metall, og det er soleklart hvor skoen trykker minst. Som styreleder i NSL er jeg stolt av å representere norsk fiskeri- og havbruksnæring! Per Mjelva er styreleder i NSL og leder til daglig Marine Sales as med base i Ålesund. Foto: © Per Eide/EFF Resultatet av regjeringens tiltak er så langt dette: 1.Mer fisk har kommet på land 2.Fisker har fått sin betaling 3.Renteførende gjeld hos fiskeindustrien er på enorme 300 mill nok til Norges Råfisklag. – Svært mange landbaserte bedrifter står på randen til konkurs Det må jobbes på en annen måte for å oppnå et bedre resultat for AS FiskeriNorge. Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa. Ta kontakt med redaksjonen på [email protected] norsk sjømat 1-2010 39 [©] Tekst: jürgen meinert Foto: © Bright|Dreamstime.com Fangstsertifikat – en ny utfordring for eksportører av fisk og fiskeprodukter EU vedtok den 29. september 2008 en forordning som skal forebygge, avverge og stanse ulovlig, urapportert og uregulert fiske(UUU). Forordningen innebærer at all import og landinger av fisk i EU fra tredjeland skal medfølges av et fangstsertifikat etter 1. januar 2010. Norge har gjennom hele lovgivningsprosessen i EU støttet opp om forordningen. Etter forhandlinger med EU vinteren og våren 2009, undertegnet Norge den 3. september en avtale om norsk gjennomføring av forordningen. Avtalen innebærer at Norge skal utstede et norsk fangstsertifikat og at dette skal medfølge alle norske landinger/eksportforsendelser til EU etter 1. januar 2010. De norske fiskesalgslagene skal etter deres myndighetspålagte kontrollfunksjon utstede og godkjenne norske fangstsertifikater. Fiskeridirektoratet fungerer som kontrollinstans og får kopi av alle sertifikater som utstedes. Utstedelse og godkjenning vil skje elektronisk gjennom www.catchcertificate.no. EUs forordning EUs forordning tar sikte på å etablere et system som skal forebygge, avverge og stanse UUU-aktiviteter. Forordningen regulerer en rekke forhold knyttet til tredjelands landinger i EU og importen av fisk og fiskeprodukter til EU-markedet. Forordningen regulerer blant annet tredjelands fartøys adgang til EU-havner, inspeksjonsrutiner og regler for forhåndsmelding. EUs innføring av fangstsertifikatordningen for import og eksport av fiskeprodukter angår Norge direkte som tredjeland som Norges største sjømatmarked. I 2008 utgjorde eksporten til EU 60 pst. av den totale eksportverdien. Med kravet om fangstsertifikater innfører EU nye strenge 40 norsk sjømat 1-2010 vilkår for tredjelands landinger og eksport til EU. Det er importør i EU som står som ansvarlig for å innhente gyldig fangstsertifikat. I praksis betyr det at norske eksportører må ha dette tilgjengelig på et tidspunkt som gjør det mulig for importøren i EU å overholde de tidsfrister som gjelder. Samtidig må Norske myndigheter verifisere legaliteten til produktet før det kan landes/importeres. Det gjelder import til EU enten det er på kjøl, vei, jernbane m.v. All import til EU av villfanget fisk/fiskeprodukter skal fra og med 1. januar 2010, ledsages av godkjent fangstsertifikat. Norsk gjennomføring av EUs fangstsertifikatsystem Fiskeri- og kystdepartementet og Europakommisjonen inngikk 3. september en avtale om norsk tilslutning til EUs fangstsertifikatsystem. Avtalen innebærer enighet om at Norge innfører et fangstsertifikat basert på det norske sluttseddelsystemet, som finnes i det norske fiskerikontrollsystemet. Spesielle regler vil gjelde for eksport av konvensjonelle fiskerprodukter, dvs. tørrfisk, klippfisk og saltfisk. Avtalen bekrefter at videre at eksisterende avtaler anvendes når det gjelder forhåndsmelding for norske landinger og eksport. Avtalen åpner også for ytterligere samarbeid mellom Norge og Kommisjonen om UUU-forordningen. Detaljer om den norske fangstsertifikatordningen Utgangspunktet for den norske tilslutningen til EUs fangstsertifikatsystem er EUs aksept av det norske sluttseddelsystemet som et system som sikrer det samme nivå av kontroll som EUs egne fangstsertifikat. Det vil si at Norge innfører et eget fangstsertifikat som skal følge all eksport til EU etter 1. januar 2010. Det norske fangstsertifikatet – ansvarlig myndighet Det norske fangstsertifikatet henter data fra landings- / sluttseddelen, fra innmelding til fiskesalgslagene eller i noen tilfeller fra innmelding til Fiskeridirektoratet. Alle norske fartøy må fylle ut sluttseddel (eller landingsseddel) ved landing av fisk i Norge. Det norske sertifikatet inneholder dermed opplysninger om råvaren på landingstidspunktet og er dermed i praksis seddelen konvertert til et sertifikat. All landing av fisk i Norge registreres hos salgslagene hvor også førstehåndsomsetningen skjer. All informasjon om landing og omsetning formidles direkte til Fiskeridirektoratet. Informasjonen fra sedlene samles i en ”fangstsertifikatmotor”, www.catchcertificate.no, hvor fangstsertifikater utstedes og godkjennes. Fangstsertifikatet i praksis Eksportør må rekvirere og signere et fangstsertifikat fra ”fangstsertifikatmotoren” på www.catchcertificate.no i forbindelse med forsendelser til EU. Det må rekvireres et sertifikat for hver landing som råstoffet stammer fra. Salgslaget som har mottatt landings-/ sluttseddelen kontrasignerer sertifikatet etter å ha sjekket at fullstendige opplysninger er gitt fra eksportør med henhold til produkttype, mengde og transportdetaljer. Dette skjer automatisk i fangstsertifikatmotoren. Salgslagene validerer sertifikatene og gjør deretter de signerte sertifikatene tilgjengelig for eksportør som kan laste dem ned. Eksportør vil i praksis være ansvarlig for at EU importør har sertifikatene i hende når en forsendelse/ landing ankommer EU-området. Når det gjelder tradisjonell produksjon av tørrfisk, saltfisk og klippfisk skal det føres et eget samlesertifikat som omfatter flere landinger. Dette fordi slik produksjon skjer over tid og stammer fra svært mang, [ marked ] ofte små, landinger. Grunnprinsippet om at man kan spore en forsendelse tilbake til en forsendelse til en landing ivaretas uansett siden produsentene av slike produkter må vite hvite landinger – sluttsedler som inngår i en produksjon. Det er utviklet et ”Consignment Certificate” for alle forsendelser. Dette fungerer som et ”samlesertifikat” med henvisning til og opplisting av hvert enkelt sertifikat som inngår i en forsendelse. Forsendelsene vil i utgangspunktet ikke ha fysiske kopier av hvert sertifikat vedlagt, men ut fra et kontrollperspektiv i EU kan enhver forsendelse spores tilbake til ett eller flere fangstsertifikater. På norsk side har man funnet det nødvendig å innføre et slikt system for å kunne håndtere det potensielt store volumet av fangstsertifikater. Dette vil lette arbeidet både for norske eksportører, importører og EUs kontrollmyndigheter. Alle sertifikater er tilgjengelig på: www.catchcertificate.no. Kilde: Fiskeri og Kystdepartementet Stage 1: Landing of fish in Norway Landing note Sales note Stage 2: The Norwegian Sales Organisations First-hand sales + invoices/customers Transmission of information from landing-/sales note to: Landing-/sales note to the Directorate of Fisheries Stage 3: WWW.CATCHCERTIFICATE.NO (The Catch Certificate Engine) Storage Statement (14.1) Catch Certificate (Consignment Certificate) Producer Statement (14.2) Stage 4: Exporter in Norway - requisition of catch certificate and/or statesment (14) Copy of certificate/ statement to the Directorate of Fisheries After validation and signature Catch Certificate established - can be downloaded (pdf*, XML) Stage 5: Importer in the EC Transmission to responsible authority in the EC Catch Certificate number = tracing back to original landing-/sales note FLOW OF THE NORWEGIAN CATCH CERTIFICATE SYSTEM norsk sjømat 1-2010 41 [©] Av Geir Myrold, Leder for Nordisk Region, TraceTracker AS Effektiv håndtering av EUs UUU-regulering En ny EU-regulering skaper byråkrati for fiskeindustrien, men Internett-teknologi tilbyr en løsning. Ulovlig, urapportert og uregulert [UUU] fiske er et økende internasjonalt problem. EU har fra 1. januar innført en ny regulering for å bekjempe dette, og det er en utbredt oppfatning at dette vil skape mer byråkrati og papirarbeid for fiskeindustrien. Elektroniske løsninger kan forenkle prosessen for aktører innenfor og utenfor EU og redusere kostnader og ekstraarbeid som konsekvens av reguleringen. UUU-fiske er et verdensomspennende fenomen. Dets omfang, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser har gjort at mottiltak har kommet på den internasjonale dagsorden. UUU-fiske bidrar til overbeskatning av fiskeressurser og en viktig drivkraft i internasjonalt samarbeid for å få ressursene tilbake til et bærekraftig 42 norsk sjømat 1-2010 nivå. På engelsk er UUU kjent som IUU, som refererer til ”Illegal, unreported and unregulated fishing”. Den nye reguleringen (1005/2008) er innført for å hindre at UUU-produkter får adgang til EUs marked. Men, som en konsekvens må alle importører i EU sikre at varene de importerer er lovlig fanget. Minimumskravet er at eksportøren utenfor EU er istand til å utruste hver forsendelse med såkalte fangstsertifikater. I Norge kommer fangstsertifikatene fra fangstsertifikatmotoren www.catchcertificate.no, som på vegne av norske myndigheter attesterer at produkter som kan føres tilbake til godkjent landingsdokumentasjon, er lovlig fanget. Systemet rundt www.catchcertificate. no tar utgangspunkt i at eksportøren vet hvilke landinger som ligger til grunn for eksportforsendelsen, informasjon som gjerne kan ha sitt opphav noen ledd unna eksportøren selv. FishPASS er en portal som kommuniserer med fangstsertifikatmotorer og andre systemer i bruk i forsyningskjedene. Portalen samler all relevant informasjon for bruk videre i kjeden i elektronisk form. Dermed kan for eksempel en eksportør finne landingsinformasjonen ut ifra produktet, uten at vareflyten følges av en tilsvarende fysisk flyt av dokumenter. Tilsvarende kan en importør ha samlet oversikt over sertifikater for all importert fisk fra mange land. Aktører kan laste opp data fra sine eksisterende systemer, eller punche inn. Hele løsningen er Internettbasert, slik at det ikke er nødvendig med installasjon av programvare på bedriftenes interne systemer. Gjennom datagrunnla- get som mates inn i FishPASS kan aktører innenfor og utenfor EU fortsette å sette sammen informasjon så langt man ønsker. Alle er berørt Mens fiske i norske farvann er velfungerende og godt regulert, er UUU den største trusselen mot bærekraftig forvaltning av fiskeressurser på global basis. I mange sammenhenger er Norge best i klassen når det kommer til forvaltning av fiskeressurser. Mens kampen mot UUU går på tvers av nasjonalstater og havområder, er like vilkår en hjørnesten i moderne handel. Derfor kan ikke EU la noen land slippe billig unna, siden andre lands klager på handelshindrende tiltak kan true hele intensjonen med reguleringen. Derfor må også norske fiskeribedrifter oppfylle EUs regelverk. Elektroniske løsninger gjør ting enklere Den norske fangstsertifikatmotoren er en Internett-basert tjeneste der eksportører kan sende inn identiteten til et landingsdokument, og få tilbake et fangstsertifikat hvis alt er OK. I praksis vil hver forsendelse inneholde mange produkter, som hver er i slekt med ofte et stort antall landinger. Da er det ikke uten videre enkelt for en eksportør å håndtere den informasjonen som ligger til grunn for å skaffe sertifikater for mengder med produkter, dag ut og dag inn. Det er i første rekke denne prosessen som kan lede til ekstraarbeid for fiskeindustrien. Bildet over illustrerer sammenhengen mellom dokumentet som eksportøren må gjøre tilgjengelig for importøren (i EU), og landingsinformasjonen. For hver forsendelse (consignment) må eksportøren utruste importøren med fangstsertifikater. For å få generert disse må eksportøren kjenne identiteten til produktene, og hvilke landinger som råvarene kommer fra. Myndigheter både innenfor og utenfor EU er del av regimet, ved at de skal gå god for og akseptere informasjonen. Disse handelspartnerne vil ved hjelp av identiteten på et produkt de har i sin besittelse kunne slå opp og finne all relevant landingsinformasjon. FishPASS kan videresende denne informasjonen til fangstsertifikatmotoren, slik at det blir minst mulig arbeid med å fremskaffe de nødvendige sertifikatene. Dette bygger på at aktørenes interne systemer kommuniserer med FishPASS, alternativt at aktørene registrerer direkte i FishPASS. Effekten av dette blir at aktørene slipper unna med å registrere informasjonen én gang. Dermed unngår man dobbeltarbeid og reduserer feilkilder. Når dokumentasjonen for en gitt forsendelse er komplett og verifisert av fangstsertifikatmotoren, kan FishPASS sende informasjonen til neste ledd, f.eks. importøren eller kontrollmyndighetene i det aktuelle EU-landet. Fra en konto i FishPASS kan en aktør gjøre alle de operasjoner som knytter UUUreguleringen sammen med forretningsprosesser, fra sammensetting og verifisering av informasjon, via elektronisk signering, Underveis har det gjerne skjedd foredling av råvaren, der materiale fra flere landinger blir kombinert. Blanding og splitting i løpet av foredlingen kan sammen med at landingene kan ha skjedd tilbake i tid, føre til at sammenhengene mellom produkt og landinger er vanskelig å overskue. Men hvis alle bidragene har sin egen identitet og disse er registrert riktig og nøyaktig, så er det enkelt for datamaskiner å sette sammen informasjonen. FishPASS integrerer data fra ulike systemer FishPASS er TraceTrackers løsning for effektiv etterlevelse av EUs UUU-regulering. I FishPASS gjør aktørene sine registreringer tilgjengelige for handelspartnere. Bildet over viser hvordan en importør får presentert aktuelle forsendelser gjennom FishPASS. Importører som kjøper fra flere eksportører slipper unna med én konto i FishPASS, der all informasjonen blir samlet. norsk sjømat 1-2010 43 til videresending til handelspartnere og myndigheter. Hvor oppstår den elektroniske informasjonen? Mens et fiskeri enkelt kan forholde seg til hvert enkelt landingsdokument, må en eksportør kunne håndtere at hvert produkt kan være i slekt med mange landinger. Hvis man bygger på fremsending av papirkopier av landingsdokumenter, så vil eksportøren måtte håndtere et stort antall dokumenter, og ett og samme dokument kan lett komme til å bli behandlet flere ganger. Derfor er det kanskje naturlig at ansvaret for å gjøre landingsdokumentasjonen tilgjengelig elektronisk faller på fiskeriet, uansett om det er et skannet dokument eller en registrering i et elektronisk system. FishPASS i et større perspektiv Råvarer til moderne fiskeprodukter kommer fra mange lands fiskerier, og foredlin- gen kan skje over hele verden. Det er en utfordring for UUU-reguleringen siden produkter og råvarer kan gå ut og inn av EU flere ganger. For eksempel kan en importør i EU lett komme til å re-eksportere råvarer ut av EU for bearbeiding. Når disse senere kommer tilbake igjen består kravet om å kunne dokumentere lovligheten til de opprinnelige råvarene. Bildet under illustrerer dette fenomenet (i sin enkleste form). På grunn av FishPASS’ lagring og vedlikehold av informasjon blir det mulig for aktører etter første passering inn i EU å bygge videre, og fortsette å demonstrere lovligheten av deres produkter via lovligheten til de opprinnelige landingene. Det er ikke bare EU som er ute etter å bekjempe UUU. Et annet eksempel er FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), som arbeider aktiv for å forplikte medlemslandene til å innføre egnete kontrolltiltak. I september 2009 ble en ny avtale om ”Agreement on Port State Measures to Prevent, Deter and Eliminate Illegal, Unreported and Unregulated Fishing” vedtatt, og denne vil forhåpentligvis ytterligere bidra til å stenge ute UUU-fisk og fjerne fiskeriers motiv for å delta i slik virksomhet. Mer om TraceTracker TraceTracker AS er en ledende leverandør av globale sporbarhetsløsninger levert gjennom en unik plattform, nyskapende programvare og profesjonelle tjenester. Selskapets visjon er å levere elektronisk, elektronisk sporbarhet som forbedrer lønnsomhet, effektivitet og samsvar med regler. Dersom du ønsker mer informasjon om FishPASS, kan du sende en epost til [email protected]. Produkter for fiskeindustrien produsert i Norden •HD film på rull. •HD ark blokket. •Strekkfilm for maskin og manuell. •Fryseposer alle størrelser. •Foringsekker i HD blokket blå/transparent. •Interlive ark blå/transparent. •HD ark for frysereoler blokket. •Flowpack film med og uten trykk. www.raniplast.com 44 norsk sjømat 1-2010 Avd.: Drammen Tlf. 32 80 97 50 Fax 32 80 97 51 Avd.: Bergen Tlf. 55 98 11 11 Fax 55 98 11 12 Mob. 95 18 38 98 / 90 14 95 60 Ab Rani Plast Oy FIN-68700 Terjärv Tel. +358 20 7680 111 Fax +358 20 7680 200 mathjørnet Mathjørnet [ mathjørnet ] Årets festmiddag på Sjømatdagene ble en suksess. Her er oppskriften til to av rettene som du kan prøve ut selv. Kjøkkensjef Jostein Austli fra Rica Hell er hjernen bak det flotte måltidet. Skalldyrsuppe (bisque) med kongekrabbe Ingredienser Slik gjør du: 1 kg hummerskall 1 ss tomatpuré 4 dl fløte 3 stk stjerneanis Pernod 200 g krabbekjøtt (kongekrabbe) Salt, pepper Brun hummerskallene i ovnen på sterk varme med litt tomatpuré på. Ha alt sammen i en kjele, dekk så med vann, sett på kok. Når det har kokt opp, skum av med en øse, la det så trekke et par timer. Etter noen timer, kjør opp kraften med stavmikser, sil så alt i en sil med tynner tråder. Da har du en god hummerkraft. Tilsett så kremfløte, pernod og smak til med salt og pepper. I suppen har du biter av kongekrabbe. Sjøkreps med timian- og parmesansmør Ingredienser Slik gjør du: Sjøkreps Smør Parmesan Timian Sitron Salt, pepper Del sjøkrepsene i to. Ta av tarmen inni (ikke spesielt god). Lag så et smør med fint kuttet timian, revet parmesan, salt og pepper, litt sitronsaft. Viktig at smøret er temperert, smør så på oppå sjøkrepsen. Stekes i oven på sterk over varme (225°C), i 3-6 min. Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster så send den inn til: [email protected] norsk sjømat 1-2010 45 Temperaturindikatoren aktiveres først når den plasseres på varens etikett, og kan derfor lagres i romtemperatur. Her emballeres fersk fisk hos Leröy fiskefabrikk i Lomma. Unik svensk oppfinnelse garanterer for kjølekjeden Strekkoden ødelegges hvis varen utsettes for varme Den svenske dagligvarekjempen ICA lot Leröy fiskefabrikk prøve ut en temperaturindikatur fra Tempix under reelle forhold i et halvt år. Til fabrikken kommer blant annet fersk fisk fra Norge som pakkes og selges videre til over hundre ICA-butikker. - Alt har fungert utmerket, sier Peter Axelsson hos Leröy. Han ser store fordeler med indikatoren som sitter på varens etikett, og som ødelegger strekkoden dersom den utsettes for høy temperatur. Indikatoren garanterer for hele kjølekjeden, helt frem til kassen i butikken. Leröy fiskefabrikk i svenske Lomma utenfor Lund pakker og leverer fersk fisk fra en rekke land til et stort antall butikker. I testperioden ble de vanlige prisetikettene erstattet med den nye modellen fra Tempix med innebygd temperaturindikator. Honning - Veldig forenklet kan man sammenligne vår temperaturindikator med en klatt honning. Er det kaldt så skjer det ingenting, men utsettes honningen for varme så smelter den og flyter ut. Det samme skjer med indikatoren, som ødelegger strekkoden når den smelter. Dette forklarer Mats Nygård, adm. direktør i Tempix som står bak oppfinnelsen. 46 norsk sjømat 1-2010 En ødelagt strekkode gjør den ubrukelig i kassaapparatet, som betyr at kunden i butikken ikke lenger risikerer å kjøpe en vare som har blitt oppbevart i for høy temperatur. En annen fordel er at man enkelt kan se med det blotte øye om indikatoren er utløst. Økt sikkerhet - Dette er en sikkerhet for alle i kjølekjeden! Utsagnet kommer fra Michael Wielock som driver ICA Supermarket i Lund. For meg er det godt å vite at fisken har vært nedkjølt hele veien fra produsent til grossist og videre til min kjøledisk. Tidligere har man ikke kunnet være sikker på at varen virkelig har holdt riktig temperatur hele veien. Varme påvirker kjøle- og frysevarer negativt og reduserer raskt kvaliteten på mat, medisin og andre produkter. Problemet forverres av at hverken personale eller kunder har mulighet til å selv kontrollere at varen har vært håndtert på riktig måte. Michael Wielock fra ICA mener også at en hel temperaturindikator fungerer som en kvittering til sine leverandører på at de har gjort jobben sin. - Kundene kjenner seg også trygge slik at de kjøper min ferdigpakkede ferske fisk, legger han til. Indikatoren fra Tempix fikk sitt virke- [©] Av Dag Eriksson lige gjennombrudd nå i oktober, på messen Scanpack 2009 i Gøteborg. Produkter som utsettes for farlige temperaturer er et globalt problem, og Tempix har kommet med en løsning som er unik både i form av sin enkelhet og funksjon. - Vår messestand ble blant annet besøkt av forskjellige selskaper i den norske fiske- og emballasjeindustrien. Men interessen var minst like stor fra land som India og Japan, forklarer Tempix’ tekniske sjef Henry Norrby, som har oppfunnet temperaturindikatoren. Tempix holder til i Järvsö, som ligger 30 mil nord for Stockholm. Selv om det allerede finnes en rekke indikatorer på markedet har Mats Nygårdh og Henry Norrby lykkes med å konstruere noe spesielt interessant. Deres indikator kan brukes på hver enkelt vare, samtidig som den er koblet til strekkoden som brukes ved handel i alle land. De sier: Så fort varen utsettes for unormal varme begynner tidsnedregningen. Når temperaturindikatoren løses ut ødelegges strekkoden og kontrollstripen i vinduet. Minus 30° C til pluss 30° C - Vår indikator kan utløses fra 30 grader pluss til 30 grader minus. Hvor ”tregt” systemet skal være kan også justeres helt nøyaktig, slik at en pakke fersk fisk kan ligge en gitt tid i handlevognen uten at indikatoren utløses. - Temperaturindikatoren kan kvalitetssikre en rekke produkter. For eksempel må visse vaksiner oppbefares kjølig. Med vår indikator kan hver dose merkes og pasienten kan derfor stole på at vaksinen virkelig fungerer. Leröy fiskefabrikk testet ut tempera- - Vår temperaturindikator er testet og klar for markedet! Dette forklarer Mats Nygårdh og Henry Norrby som har utviklet produktet hjemme i det lille samfunnet Järvsö, 30 mil nord for Stockholm. turindikatoren fra Tempix i seks måneder. En evaluering av dette prosjektet gjøres nå av ICA sentralt. Signaler fra evalueringen forteller at kjøpmennene i all hovedsak er veldig fornøyde med den økte sikkerheten i kjølekjeden som indikatoren gir. Pen, enkel og forståelig Inventsia er en av verdens ledende forsknings- og utviklingsbedrifter innen papir, emballasje og grafisk media. De har vært med å utvikle temperaturindikatoren fra Tempix. Pia Wågberg, ansvarlig for avdelingen Papir som informasjonsmedium, forklarer: - Ingen annen temperaturindikator på markedet er så herlig enkel. Den har en veldig bra funksjon og er dessuten forståelig. Indikatoren er koblet sammen med den eksisterende funksjonen med strekkoden. Det betyr at kunden enkelt kan forholde seg til den, og at varen automatisk blir uleselig i kassen om den har ligget i for høy temperatur. Pia Wågberg mener at temperaturindikatoren også vil bli ønsket velkommen av markedet som er under hardt økonomisk press. - Utviklingen går raskere og det innebærer en økt risiko for at det slurves i forskjellige ledd. Samtidig stilles det høyere krav på kvalitet. Derfor tror jeg at seriøse kjøpmenn kommer til å innføre indikatoren fra Tempix for å vise at de tar vare på kundene, som skal kunne stole på at de kjøper bra produkter. norsk sjømat 1-2010 47 48 norsk sjømat 1-2010 FIAS - NYTT NSL LABforum – ny leverandør til FIAS Landsdekkende – lokal kunnskap og beredskap LABforum med sine 25 laboratorier spredt rundt omkring i Norge dekker det meste av landet. De 25 laboratoriene representerer en lokal beredskap og kunnskap om de lokale forhold. Dette er en stor fordel både tidsmessig og økonomisk når det oppstår situasjoner hvor prøvene viser resultater som ikke tilfredsstiller krav (fra både kunder og myndigheter). LABforum kjenner de lokale forholdene og kundene, og kundene kjenner LABforum - både bedriften og medarbeiderne! Totalleverandør I og med at de er landsdekkende og laboratoriene har sine spesialiteter, kan de samlet tilby et bredt spekter av analyser, kurs og kompetansestøtte. De samarbeidende laboratoriene tilbyr høy fleksibilitet og beredskapstjenester for kundene innen aktuelle analyseområder: Analyse Analyse av bl.a.: – Næringsmidler og fôr – Hygiene – Prosessvann og avløpsvann – Renvann (drikkevann, produksjonsvann med mer) – Is Kurs Kurs og kompetansestøtte innen bl.a.: – Fiskevelferd – HACCP – Hygiene – BRC Global Standard – ISO 22000 – ISO 14001 – Prøvetaking Fiskehelse Tilbud om lovpålagt fiskehelsetjeneste til oppdrettsnæringen. Her inngår rutinebesøk, kontroll og vurdering av helsestatus i anlegg. Se også LABforums produktkatalog på www.labforum.no. Produktkatalogen gir en samlet oversikt over hva medlemmene i LABforum kan tilby. På forespørsel kan de tilby andre analyser enn dem som er oppgitt i produktkatalogen. Akkrediterte laboratorier Laboratoriene er akkreditert etter NS-EN ISO/IEC 17025 og samlet tilbyr de er bredt spekter av akkrediterte analyser. Akkrediteringen stiller krav til bl.a. personellets kompetansenivå, til utstyr, arbeidsprosedyrer og dokumentasjon for hver enkelt analyse som akkrediteres. Akkrediteringen omfatter også laboratoriets lokaliteter, kvalitetssystem, uavhengighet og integritet. Nøytralitet og konfiden- siell behandling er en forutsetning for å oppnå akkreditering. De samarbeidende laboratoriene holder seg oppdatert på analysemetodikk og tar i bruk nye analysemetoder så fremt disse gir sikrere analyseresultater og/eller raskere svar for kundene. Ut ifra vår erfaring er disse momentene viktige for sjømatnæringen: – Beredskap – Nærhet til laboratoriet – Diskusjonspartner: Laboratoriet kjenner bedriften og bedriften kjenner laboratoriet – Laboratoriet har kunnskap om de lokale forhold – Lettvindt å levere prøver – Laboratoriet kan ta ut prøvene FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene. I dag er det i overkant 340 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no norsk sjømat 1-2010 49 Sjømatnytt Sjømatnytt Sjømat gir lave CO2 utslipp n «Norske sjømatprodukter er konkurransedyktige når det gjelder karbonavtrykk og energibruk, både sammenlignet med andre sjømatprodukter og sammenlignet med landbasert kjøttproduksjon», konkluderer Sintefs avdeling for fiskeri- og havbruk i rapporten «Norske sjømatprodukters karbonavtrykk og energibruk». Ferdig sløyet norsk laks eller torsk bidrar til 3,6 kilo CO2-ekvivalenter for hver kilo av fisken som selges i Paris. Hvert kilo norsk klippfisk som spises i Portugal bidrar med 2,3 kilo, mens rundfryst sild og sild i Moskva bidrar med en knapp kilo CO2-ekvivalenter for hver kilo fisk. Til sammenligning står kylling for 2,7 kilo CO2-ekvivalenter for hvert kilo kjøtt når den blir slaktet, et kilo svinekjøtt skaper 11 kilo og et kilo storfekjøtt skaper 29 kilo CO2-ekvivalenter før det når markedet. Sintef har laget rapporten på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og det svenske Institutet för Livsmedel og Bioteknik. Styrket markedsføring av norsk sjømat n - Jeg har i dag vedtatt å øke markedsavgiften som går til felles markedsføring av norsk sjømat. Økingen skal bidra til en styrket markedsføring av enkelte fiskeslag, som fersk og fryst hvitfisk, pelagisk fisk og reker. Den globale finanskrisen har skapt utfordringer for deler av næringen, og det er nå viktig å holde trykket på markedsføring oppe for hele næringen, sa fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen på Sjømatdagene på Hell 19. januar. Laksenæringa og konvensjonell sektor har tidligere økt bidraget til felles markedsføring til 0,75 % av eksportverdien. Etter påtrykk fra deler av fiskerinæringa – spesielt fiskersiden – vil markedsavgiften bli økt til samme nivå også for annen hvitfisk, pelagisk 50 norsk sjømat 1-2010 fisk og reker. Økningen vil skje trinnvis – først til 0,5 % fra 1. april i år, og så til 0,75 % fra 1. januar 2011. Fiskemel og fiskeolje fritas fra å betale markedsavgift, og avgiften for bearbeidet fisk forblir uforandret på 0,2%. Harmonisering av markedsavgiften til 0,75% vil medføre en årlig økning i markedsføringen på ca 60 mill. kroner. Den såkalte hermetikkavgiften avvikles, og eksport av hermetikk blir i stedet pålagt å bidra til forskning og utvikling gjennom FoU avgift til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Den frivillige ordningen for avgift på fiskemel og fiskeolje er avviklet, og eksport av fiskemel og fiskeolje blir også ilagt FoU avgift. FoU avgiften ligger fast på 0,3% av eksportverdien. Alle endringene fremgår av en egen endringsforskrift. Overgangsbestemmelsene har varighet fra 1. april til 31. desember 2010. Matlovpakken trer i kraft 1. mars n EUs hygiene- og kontrollregelverk tre i kraft i Norge 1. mars. Dette innebærer at de norske forskriftene som gjennomfører hygiene- og kontrollforordningene også trer i kraft 1. mars. Forskriftene gjennomfører Food Law, Kontrollforordningen og Hygienepakken. På www.mattilsynet.no finnes en oversikt over hvilke forskrifter dette gjelder. Giske sparket i gang laksekampanje i Kina n – Vi skal styrke vår posisjon i det kinesiske markedet, sa nærings- og handelsminister Trond Giske da han markerte starten for en kampanje for norsk laks på et supermarked i Beijing i midten av januar. Nysgjerrige kinesere var ikke redde for å smake da statsråden bød dem på fersk norsk laks mens de handlet dagligvarer på et supermarked i utkanten av den kinesiske hovedstaden. Foto: NHD Sjømat er blant Norges viktigste eksportvarer til Kina, og det eksporteres årlig norsk sjømat for over 1 milliard kroner til det kinesiske markedet. Makrell står totalt sett for den største eksporten, og denne går hovedsakelig til videreforedling til det japanske markedet. I fjor økte den norske lakseeksporten til Kina med i underkant av 60 prosent (totalt 314 millioner kroner). Norge er markedsleder på laks i Kina. Fisken sendes hovedsakelig fersk fra Norge med fly, og er i ferd med å bli kjent blant kineserne. Formålet med den nye kampanjen er å øke denne kjennskapen ytterligere. Fisken kan kjøpes i moderne superog hypermarkeder. De fleste kinesere spiser laksen rå som sashimi eller sushi, men den brukes også i økende grad i kinesiske retter. – Vi skal beholde og styrke vår posisjon i det kinesiske markedet, sier Giske. - Derfor er det også viktig å få på plass en god handelsavtale med landet. Forhandlingene startet i 2008, og Norge kan bli det første landet i Europa som får på plass en handelsavtale med kineserne. En slik avtale vil legge grunnlag for at Norge kan ha fordeler av Kinas økonomiske fremgang, også på lang sikt. Ny doktorgrad om effekten av fiskeinntak på Multippel sklerose (MS) n Øivind Fredvik Grytten Torkildsen disputerte tirsdag 19. januar 2010 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen. Multippel sklerose (MS) er en av de Sjømatnytt [ sjømatnytt • nr 1 ] vanligste årsakene til invaliditet blant unge voksne, og forekomsten av sykdommen ser ut til å være økende. Man vet at både en genetisk sårbarhet og ulike miljøfaktorer spiller en rolle for risikoen for å utvikle MS. Forskning på miljøfaktorer er viktig, ettersom kunnskap om dette potensielt kan brukes til å forebygge sykdommen. Formålet med denne avhandlingen var å studere hvilke miljøfaktorer som kan spille inn overfor risikoen for å utvikle MS. I den første delen av studien, ble det brukt en dyremodell for MS til å studere effekten av diettintervensjon. Hovedfunnet var at mus som fikk en fiskerik diett hadde langt mindre kliniske forandringer og skade på hjernen enn de musene som fikk en kontrolldiet med mye omega-6 fettsyrer. Det var imidlertid ingen effekt av å gi rene omega-3 fettsyrer, noe som tyder på at det er andre substanser i fisken enn omga-3 som stod for den beskyttende effekten. Datomerking av fisk skaper forvirring n De nye reglene for datomerking av fisk skaper usikkerhet og forvirring hos den vanlige forbruker ved fiskedisken. Ved fiskedisker som NTB har besøkt, har ikke opplysningene om fangst- eller slaktedato hjulpet forbrukeren. Informasjonen har skapt flere spørsmål enn svar. – Kundene misforstår ofte. Mange kjøper ikke fisk som er fem dager gammel selv om kvaliteten er prima. Da kan vi også oppleve at det blir mer svinn etter hvert, sier Trude Ranheim ved fiskedisken i matvarehuset Ultra Bryn i Oslo. Hun er ikke alene om sine erfaringer med den nye merkeordningen. Hos Georg A. Nilsen sjømat, vilt og delikatesse i Oslo er innehaver Tor Skancke sterkt kritisk til nyordningen. – Den nye merkingen er helt meningsløs og forteller lite, sier han og legger til at fangst/slaktedato i mange tilfeller ikke sier forbrukeren noe som helst. – Kvaliteten på fisken, behandling og lagring har alt å si, understreker han. Fra 1. januar ble det innført regler om at fersk fisk skal merkes med fangstdato for villfisk eller slaktedato for oppdrettsfisk, i tillegg til opplysninger om fiskeslag, produksjonsmetode og opprinnelsessted. I fiskebutikken går tilbakemeldingene ut på at kundene er usikre. – Vi ser at de nye reglene for merking er sammensatte og kompliserte. Kundene mangler ofte kunnskap til å dra nytte av de opplysningene som foreligger, sier faghandler Kjetil Holen i firmaet Knutstad & Holen i Hamar. Holen driver en av de mest anerkjente spesialforretningene for fisk i Norge, og har representert Norske Sjømatbedrifters Landsforening i prosessen rundt merking av fisk. NTB/Dagligvarehandelen.no Gjennomgang av EØS avtalen n - EØS-avtalen er Norges mest omfattende internasjonale avtale. - Arbeidet som nå er satt i gang vil gi en meget solid basis for en kunnskapsbasert diskusjon om Norges samarbeid med EU. Utvalget representerer faglig tyngde og kunnskap om utviklingen i EU og EØS-avtalens omfang og virkemåte i de 16 årene avtalen har fungert, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Regjeringen kunngjorde i Soria Moria II at det skulle nedsettes et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av EØS-avtalen. Utvalget er nå oppnevnt. Professor Fredrik Sejersted ved senter for Europarett er utnevnt til å lede arbeidet. I tillegg oppnevnes en referansegruppe hvor næringsliv, organisasjoner, de politiske partier og andre berørte er representert. - EØS-avtalen berører hele bredden i norsk samfunnsliv. Derfor er det viktig at utvalget bidrar til en åpen og inkluderende prosess, og gjennom seminarer, konsultasjoner og diskusjoner trekker inn hele bredden av EØS-avtalens brukere, sier utenriksministeren. Utvalgets rapport skal være ferdig innen utgangen av 2011. - Utvalget har fått et ambisiøst og spennende mandat. Arbeidet blir viktig og jeg gleder meg til å se utvalget i arbeid, sier utenriksministeren. EØS-avtalen omfatter EU-landene og Norge (Svalbard er ikke med i EØS) Island og Liechtenstein. EØS gir Norge og nordmenn de samme retter og plikter som andre EØS-land og deres borgere når det gjelder handel med varer, investeringer, bank- og forsikring, kjøp og salg av tjenester og rett til å ta arbeid, studere (uten fritak for skolepenger) og bo i andre land i området. Norge vil bidra med ca 3 milliarder kroner (347 millioner euro) per år til sosial og økonomisk utjevning og samarbeid i Europa i perioden 20092014. Rundt en firedel av midlene skal i løpet av femårsperioden benyttes til økt satsing på miljø og klima. I tillegg til 2,6 milliarder kroner til miljø- og klimatiltak (297 millioner euro), vil ca. 1,4 milliarder kroner (160 millioner euro) benyttes til ulike tiltak for å utvikle og fremme karbonfangst- og lagring. Nytt fra Sjømatdagene på hell – 19-20.01. 2010 n Det ble holdt mange spennende foredrag under Sjømatdagene 2010 på Rica Hell Hotell. Av tema av spesiell interesse hos publikum første dag, kan vi nevne foredraget til fiskeriminister Lisbeth Berg Hanssen og markedsforedragene om eksport- og innenlandsmarkedet. Dagen ble avsluttet med konferansemiddag i sjømatklasse, en variert og særdeles smakfull sjømatbuffé. Stor takk til kokkelaget på Rica Hell Hotell. Andre dag var delt i 3 parallelle konferanser (oppdrett, villfisk og foredling/ferskfisk). Under foredling/ferskfiskdelen fikk publikum informasjon om 10 nye forretningskonsepter rettet mot KBS-markedet. Publikum valgte ut det som de foretrakk. Jostein Angell Nordland Fylkeskommune vant med forretningskonseptet Fingerfiskemat, en middag for to personer på restauranten Emilie’s og overnatting på Britannia Hotell i Trondheim. norsk sjømat 1-2010 51 [ Bransjeregister ] kjøle- og fryselagringstjenester Topp moderne fryseanlegg med alle godkjenninger. Innfrysing, lagring og kontrollert tining. utdanning NORSK SJØMATSKOLE Stavsjøveien, Sveberg Næringsområde 7550 Hommelvik Tlf. 73 97 30 50 • Fax 73 97 77 98 E-post: [email protected] laboratorietjenester VI KAN MATSIKKERHET! Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte. Eurofins Norsk Matanalyse Nils Hansens vei 4 Postboks 6166 Etterstad 0602 OSLO T| 23 05 05 00 F| 23 05 05 01 [email protected] www.eurofins.no Fryselager/logistikklager sentralt på Vestlandet . Jovegen 67, 5514 Haugesund Tlf.: 52 71 48 41 E-post:[email protected] www.permanor.no Marinader, sauser, krydder • Grunnkurs for ansatte i fiskedisken • Kursmateriell for opplæring av ansatte i fiskedisken NSL Se www.nsl.no Kryddertarm/ark Røkt tarm/ark eksklusiv distributør av revolusjonerende produkter Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo • Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 • E-mail: [email protected] norsk sjømat 1-2010 53 [ Bransjeregister ] totalleverandør totalleverandør tørrfisk og snacks Totalleverandør av Fisk- og Sjømat Lofotprodukt AS Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01 www.lofotprodukt.no Produsent og leverandør av alt innen fisk og skalldyr. Fiskehallen, 4610 Kristiansand Tlf.: kont./eksp.: 38 12 24 00 Butikk: 38 12 24 02 • Kjøkken: 38 12 24 03 Fax: 38 12 24 10 • [email protected] Uterestaurant april – september Sandanger as 6083 Gjerdsvika Tlf: 70 02 64 40 Fax: 70 02 64 41 Totalleverandør av fiskemat, fiskehermetikk og sjømat til dagligvare og storhusholdningsmarkedet. s k c a n S k s i f Tørr Leverandør: www.sunnmöre.com Snart 40 år i lutefiskelskernes tjeneste; fersk iset, vakuum og frossen. Boknafisk, Tørrfisk, Fiskasnacks, Hundefisk og Torskeprodukter. Mobil: 41 61 45 55 Fax: 776 31711 - E-post: [email protected] Totalleverandør av fisk og skalldyr. Tel. 75 05 90 50 Fax 75 05 90 55 E-post: [email protected] Grønnegt. 24 – 2317 Hamar Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49 Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09 [email protected] Alt i sjømat, vilt og spesialiteter Tlf. 38 12 24 40/50 Fax 38 12 24 42 www.fiskeeksperten.no 54 norsk sjømat 1-2010 H.J. KYVIK A/S TILVIRKNING OG EKSPORT AV ALLE TYPER SILD OG SILDEDELIKATESSER Brødr. Hveding AS, Korsnes, N-8275 Storjord Tlf. 75 77 53 90 • Faks 75 77 53 91 • [email protected] Alt i fisk og skalldyr sildeprodukter Alt innenfor fisk og fiskemat MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: [email protected] Alt innenfor fisk og fiskemat Gjendemsjø Fisk AS P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, fiskematkjøkken og alt innen skalldyr. Akershusstranda 1, 0150 Oslo Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99 Postboks 134 NO-5501 Haugesund Tel. 52 73 34 00 Fax 52 73 34 01 [ Bransjeregister ] fiskemat reker, skalldyr og skjell annet Vi leverer scallops/kamskjell Wannebo Internasjonal AS Postboks 772, 4666 Kristiansand Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01 TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER www.salt.no Tlf. 55 33 24 00 Fax 55 33 24 44 Hvitfisk & Skalldyr 7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418 www.seashell.no • [email protected] Fiskemat Kompe/klubb Middagsretter Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 E-mail: [email protected] laks og ørret Ferdigmat AS, Holmen 6, 4842 Arendal Tlf 37 01 51 66 Faks 37 01 51 55 Epost: [email protected] Stort sortement innen forskjellige fiskesorter, skalldyr, fiskemat og fiskespesialiteter. REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.ingredia.no Skaganeset, 5382 Skogsvåg Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506 Url.: www.sekkingstad.no E-mail: [email protected] Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien. Gode råvarer fortjener ABC-produkter. Laks og blåskjell Domstein Enghav Haugesund • Raglamyrv. 20, 5536 Haugesund Tlf: 52 86 55 00 • Fax: 52 86 55 01 • www.enghav.com Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no salMUS AS 8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201 www.salmus.no • [email protected] Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf 45 000 900 – email: [email protected] www.db-partner.no norsk sjømat 1-2010 55 Returadresse: Norske Sjømatbedrifters Landsforening Postboks 639 Sentrum, 7406 Trondheim