1. No category

Senter for psykoterapi
og psykososial rehabilitering
ved psykoser
STUDIEPLAN
Behandling, rehabilitering og oppfølging
av mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser
Videreutdanning, 60 studiepoeng
Godkjent ved Høgskolen i Hedmark, Høgskolestyret,
november 2003
Evaluering godkjent av Dekan 25. november 2009
Samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark, Avdeling for helse- og idrettsfag og
Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP)
Studieplan, september 2011
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
INNLEDNING ............................................................................................................... 2
1.1
Ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser – omfang og kompleksitet ................... 2
1.2
Særtrekkene ved studiet ............................................................................................ 3
1.3
Grunnlagstenkning .................................................................................................... 3
2
MÅL ............................................................................................................................. 4
2.1
Økt kunnskap om ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser .................................. 4
2.2
Økt kunnskap om forståelse, tilnærming og behandling ........................................ 5
2.3
Økt relasjonskompetanse, egenutvikling og selvrefleksjon ................................... 5
2.4
Økt samarbeid og samhandlingskompetanse .......................................................... 5
2.5
Økt evne til å ivareta egen trivsel i arbeidet ............................................................. 5
3
MÅLGRUPPE .............................................................................................................. 5
4
OPPTAKSKRAV .......................................................................................................... 5
5
STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ............................................................... 6
6
KOMPETANSE ............................................................................................................ 6
7
INFORMASJONSKOMPETANSE ............................................................................... 6
8
STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG ORGANISERING ..................................... 7
8.1
Innhold ........................................................................................................................ 7
8.1.1
Emneområde I: Ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser............................... 7
8.1.2
Emneområde II: Integrert behandling ............................................................. 7
8.1.3
Emneområde III: Integrert tjenestenettverk ..................................................... 8
8.2
Oppbygging og organisering .................................................................................... 9
9
INTERNASJONALISERING .......................................................................................10
10
UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER..............................................................10
11
OBLIGATORISKE KRAV ...........................................................................................12
12
VURDERINGSFORMER .............................................................................................12
13
VITNEMÅL ..................................................................................................................12
14
LITTERATUR..............................................................................................................12
1
Studieplan, september 2011
1
INNLEDNING
1.1
Ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser – omfang og kompleksitet
Rusproblemer er økende innen ungdomsgruppen generelt og i forhold til debuterende
psykiske lidelser spesielt. I en undersøkelse foretatt ved Østnorsk kompetansesenter
konkluderer man med: ”at forekomsten av psykiske lidelser blant rusmisbrukere til
behandling i russektoren er meget høy. To tredjedeler av våre informanter hadde minst en
alvorlig psykisk lidelse.” I utredning nr.10-2000 fra Statens Helsetilsyn beskriver man
omfanget av problematikken: ”På bakgrunn av en egen kartleggingsundersøkelse rettet mot
psykiatriske avdelinger, poliklinikker, og ungdomsteam samt ruspoliklinikker og kommuner er
det gjort anslag over hvor mange pasienter med kombinasjon alvorlig psykisk lidelse og
rusmisbruk som har behov for egne behandlingstiltak. Anslagene fra denne kartleggingsundersøkelsen er samordnet med andre studier.” Utredningen antyder et anslag på 4000
personer med kombinasjonen psykiatrisk lidelse og rusmisbruk, eller i underkant av 9 per
10 000 i dette landet. Det er ikke gjort seinere utredninger av like stort omfang, men ingen
ting tyder på at problematikken avtar.
Behandlingserfaring i kommuner, rustiltak og spesialisthelsetjenesten bekrefter
kombinasjonen ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser i stort omfang. Rapporten Rus og
psykiske lidelser i psykisk helsevern for voksne (SINTEF Helse, 2006) anslår at 10 % av
pasientene som mottok behandling i spesialisthelsetjenesten også hadde en ruslidelse.
Tilsvarende hadde 47 % av pasientene i rustiltak psykisk lidelse i tillegg til ruslidelse.
I SINTEFs rapport ”Helsetilstand hos tunge rusmisbrukere” opererer man med tre kategorier
når det gjelder ruslidelser og psykiske lidelser:
Den psykiske lidelsen er primær og er en av grunnene til at personen misbruker rusmidler
Den psykiske lidelsen er sekundær til rusproblematikken
Den psykiske lidelsen og rusproblematikken er samtidig uten årsak/virkningssammenheng
Disse personene betegnes ofte noe upresist som ”dobbeltdiagnosepasienter”, det vil si at
man har en eller flere psykiske lidelser, og i tillegg et rusproblem. Det er viktig å understreke
at dette ikke er en homogen gruppe. Det dreier seg om ulike typer misbruk og ulike typer
psykiske lidelser. Tilnærmingen til en person med schizofreni og misbruk vil være annerledes
enn tilnærmingen til en person med antisosial personlighetsforstyrrelse og misbruk. I tillegg
har de med rusproblemer sin egen dynamikk og er like alvorlig som den psykiske lidelsen.
I Stortingsmelding 25 (1996-97) grupperes pasienter med misbruksproblematikk og psykiske
lidelser i tre:
* Psykiatriske pasienter som misbruker alkohol eller narkotika i perioder
* Misbrukere som plages av psykiatriske symptomer, særlig angst og depresjon
* Vedvarende alvorlig misbruk i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse som schizofreni,
affektiv sinnslidelse eller alvorlig personlighetsforstyrrelse
Stortingsmeldingen anbefaler at begrepet dobbeltdiagnose reserveres for den tredje
gruppen, altså mennesker med vedvarende alvorlig misbruk i kombinasjon med alvorlig
psykisk lidelse. Dette er også denne gruppen videreutdanningen retter seg mot.
Overfor mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser er det hensiktsmessig og
nødvendig med en bredt anlagt og integrert tilnærming i behandling, rehabilitering og
oppfølging. Det kan være snakk om psykoterapi (individuell, gruppe, miljø), medikamentell
behandling, sosial tilnærming (arbeid, bolig, skole, nettverk), pedagogisk tilnærming (sosial
ferdighetstrening), og kulturell tilnærming (opplevelser, aktivitet, deltakelse). Familiesam2
Studieplan, september 2011
arbeid vil også være sentralt. De ulike tilnærmingsperspektivene understreker viktigheten av
et godt samarbeid mellom ulike nivå av tjenester, familie, nettverk, fagområder og etater.
1.2
Særtrekkene ved studiet
Stiftelsen SEPREP – Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser - ble
etablert i 1990. SEPREP har som målsetting å være et landsdekkende kompetansenettverk
som gjennom informasjon, undervisning og forskningsbasert kunnskap skal medvirke til at
mennesker med alvorlige psykiske lidelser har best mulig livskvalitet og når sine livsmål ut
fra egne ønsker, behov og forutsetninger.
SEPREP driver i dag et betydelig arbeid innen kompetanseutvikling for helsetjenesten på
oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Ett av programmene: SEPREP Tverrfaglig
Utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige
psykiske lidelser, er i dag etablert i alle helseregioner. Utdanningen er praksisnær og
innebærer en læringsprosess som går over to år til ansatte i kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Det som kjennetegner SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram er at det:
• gjennomføres lokalt i nært samarbeid med aktuelle instanser
• er organisatorisk forankret i spesialisthelsetjenesten
• er organisert som deltidsutdanning over to år
• i gjennomsnitt er 1 ½ dag forelesing/veiledning/litteraturstudie per måned
• finansieres med statlig stimuleringstilskudd slik at utgiftene for den enkelte arbeidsgiver blir minimale
De planlagte utdanningsprogrammene skal primært forankres i et lokalt distriktspsykiatrisk
senter (DPS), evt. annen enhet dersom dette er hensiktsmessig. En lokal koordinator skal
på vegne av programansvarlig institusjon lede det praktiske arbeidet. En styringsgruppe
samt referansegruppe skal ha ansvar for å sikre lokale tilpasninger både i planleggingen og
gjennomføringen av programmene. Programmenes administrative tilknytning til spesialisthelsetjenesten er valgt både ut fra intensjonene i Opptrappingsplan for psykisk helse, og ut
fra spesialisthelsetjenestens råd og veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten, jfr. § 63 i Lov om spesialisthelsetjenesten.
Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og idrettsfag, tilbyr studiet på oppdrag fra stiftelsen
SEPREP. Høgskolen i Hedmark godkjenner studiet og har det overordnede faglige ansvaret
for studiet og for gjennomføring av eksamen. Stiftelsen SEPREP har det løpende faglige
ansvaret for utvikling og gjennomføring av studiet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark.
1.3
Grunnlagstenkning
Grunnlagstenkningen for utdanningen baserer seg på et helhetlig, humanistisk syn på
menneskelig utvikling, vekst og læring. Forståelsen av ruslidelse og alvorlig psykisk lidelse
bunner også i dette syn på eksistensialistiske perspektiver hvor det enkelte menneskes
opplevelse står sentralt.
I tråd med ovenstående vektlegges både psykologiske, biologiske og sosiale perspektiver i
forståelsen av ruslidelse og alvorlig psykisk lidelse og behandling. Relasjonen mellom
behandler og pasient er av helt sentral betydning og betraktes som grunnleggende i all
behandling. Dette forhold er uavhengig av hvilken fagprofesjon man tilhører og hvilke
behandlingsmetoder det er aktuelt å benytte. Allianseskapende arbeid, evaluering,
3
Studieplan, september 2011
samarbeidsutvikling, motivasjonsarbeid og mobilisering av pasientens egne ressurser er
vesentlig i denne sammenheng.
For å lykkes kreves et utviklet tjenestenettverk på tvers av etats- og faggrenser med en felles
tenkning om og forståelse av hva som er ønskelig og nødvendig i tilbudet til mennesker med
ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser. Utdanningens organisering og læringsprinsipper er
ment å fremme dette.
Målgruppen for utdanningen skal i størst mulig grad representere nøkkelpersonene i
behandlings- og oppfølgingsarbeidet overfor mennesker med ruslidelser og alvorlige
psykiske lidelser. I utdanningen samles fagpersoner med ulik yrkesbakgrunn og ulikt nivå av
studieforberedthet. Dette avspeiler arbeidshverdagen. Vi søker å tydeliggjøre og dra nytte av
hverandres erfaringer og kompetanse. Utdanningen legger opp til en høy grad av
egenaktivitet, samarbeid og selvstudie.
Deltakerne arbeider under hele utdanningen med mennesker med ruslidelser og alvorlige
psykiske lidelser. Erfaringer fra arbeidssituasjonen trekkes systematisk med i studiet. Dette
skal bidra til styrket kompetanse innen eget fagområde og gi økt forståelse for andre
faggruppers kompetanse. Arbeidserfaringene fokuseres i så vel drøftinger i fellesundervisning som i skriftlige gruppeoppgaver, og ikke minst i veilednings- og
litteraturstudiegrupper.
For å sikre kvalitet og innhold og gi muligheter for korrigering underveis i utdanningen, er den
gjenstand for systematisk evaluering. Dette foregår ved at den enkelte deltaker tre ganger i
utdanningsforløpet (start, midtveis og ved avslutning) evaluerer egen kompetanse og
læringsutbytte, ved løpende evaluering av den enkelte forelesning og ved tilbakemeldinger
fra en lokal referansegruppe. Deltakerne oppfordres til å gi ideer og innspill til lokal
koordinator eller veilederne med tanke på forbedringer av utbytte for den enkelte i
programmet, og eventuelt forbedringer når det gjelder tjenestenettverket rundt pasient/
bruker/pårørende.
2
MÅL
Deltakeren skal etter gjennomgått utdanning ha økt kompetanse innen samarbeid og
samhandling i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med ruslidelser og
alvorlige psykiske lidelser. Deltakeren skal ha økt forståelse og ut i fra denne begrunne og
iverksette tilnærminger og tiltak ut fra en integrert forståelse av ruslidelse og psykisk lidelse.
Arbeidet skal ha en etisk og juridisk forankring og beskaffenhet som sikrer menneskeverdet.
Deltakeren skal kunne bruke seg selv på en konstruktiv måte i møte med pasient/bruker/
klient og pårørende. Utdanningen skal gi økt mestring hos den enkelte medarbeider med
særlig vekt på relasjonsaspektet, brukermedvirkning, psykisk helsearbeid og rusproblemer i
kommunene og nærmiljø.
Utdanningen skal totalt sett bidra til en økning av kvalitet og brukermedvirkning i tjenestetilbudet.
2.1
Økt kunnskap om ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser
Deltakers kompetanse skal være vesentlig hevet i form av økt kunnskap om og forståelse for
personer med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser og de problemene dette fører med
seg. Det skal utvikles en kompetanse omkring problematikken som ivaretar det sammensatte
og komplekse i en integrert forståelse.
4
Studieplan, september 2011
2.2
Økt kunnskap om forståelse, tilnærming og behandling
Deltaker skal ha kunnskap om de viktigste tilnærmings- og behandlingsformer, metoder og
modeller som er aktuelle for denne gruppen pasienter/brukere/klienter.
Deltakeren skal selvstendig bruke og videreutvikle metoder som er aktuelle i eget arbeid og
ha oppnådd høyere nivå av mestring og ferdigheter i forhold til dette.
2.3
Økt relasjonskompetanse, egenutvikling og selvrefleksjon
Deltaker skal ha solid innsikt i dynamikken og relasjonen mellom pasienter/brukere/klienter,
pårørende, øvrige sosiale nettverk og fagpersoner. Dette innebærer utvikling i bruk av egne
følelser og reaksjoner for å forstå og forholde seg terapeutisk og målrettet i allianseskapende
arbeid. Deltakerne skal inneha evnen til kritisk og etisk refleksjon omkring eget arbeid.
2.4
Økt samarbeid og samhandlingskompetanse
Utdanningen skal skape større forståelse de ulike yrkesgrupper og tjenesteinstanser
imellom. Deltaker skal kunne reflektere over og videreutvikle sin egen måte å arbeide på i
samhandling med pasienter og pårørende, ulike faggrupper og ulike nivåer i helsetjenesten.
Dette fremmer samarbeid og samhandlingskompetanse både faglig og organisatorisk i de
ulike ledd i behandlingskjede/-nettverk. En vesentlig fellesholdning er anerkjennelsen av at
pasient/bruker/klient og pårørende er de sentrale aktører i alt samarbeid.
2.5
Økt evne til å ivareta egen trivsel i arbeidet
Deltaker skal ha forståelse for betydningen av eget engasjement og medinnlevelse og de
muligheter og begrensninger dette representerer for den enkelte i forhold til trivsel, faglig
fornyelse og forebygging av utbrenning i arbeidet.
Alle de ovenstående målområder skal medføre at deltaker anvender forståelsen og kunnskapen i sin yrkesfunksjon og evaluerer og forbedrer sin kliniske praksis.
3
MÅLGRUPPE
Målgrupper for utdanningen er ansatte i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og
annen relevant tjeneste som har behandlings-, rehabiliterings- og/eller oppfølgingsansvar for
personer med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser.
4
OPPTAKSKRAV
Minimum 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå.
Det kreves yrkesaktivitet innenfor relevant arbeidsområdet under hele utdanningen.
Realkompetanse
Det er mulig å søke opptak ved studiet på grunnlag av relevant kompetanse. En må da
oppfylle følgende krav:
5
Studieplan, september 2011
•
•
•
•
25 år eller eldre i opptaksåret
minimum 5 års relevant praksis i minimum 50 % stilling, praksis må inneholde arbeid
overfor mennesker med ruslidelser og alvorlige psykisk lidelser
dokumenterte kunnskaper/fag på nivå tilsvarende det formelle opptakskravet,
ervervet gjennom etterutdanning eller på annen måte
utenlandske søkere (søkere fra land utenfor Norden) må dokumentere
norskkunnskaper på samme måte som ved ordinært opptak
Den enkelte søker vurderes ut fra en helhetlig skjønnsmessig vurdering basert på innsendt
dokumentasjon.
Relevant praksis er praksis der søkere har arbeidet med, og fortsatt arbeider med
mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser.
5
STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ
Videreutdanning i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med ruslidelser og
alvorlige psykiske lidelser, 60 studiepoeng, bygger på 3-årig høyere utdanning innenfor
høgskole eller universitet eller tilsvarende kompetanse. Studiet har en normert studietid på et
år. Studiet gjennomføres på deltid over fire semestre.
6
KOMPETANSE
Videreutdanningen gir spesialkompetanse på høyere nivå innenfor fagfeltet ruslidelser og
alvorlige psykiske lidelser. Denne kunnskap vil anvendes både i forhold til den enkeltes
fagkunnskaper i tidligere og nåværende praksis. Gjennom denne type læring som baserer
seg på å implementere kunnskap og erfaring gjennom veiledet praksis, får den enkelte en
egenutvikling som blir en personlig kompetanse.
7
INFORMASJONSKOMPETANSE
Undervisning og veiledning om informasjonskompetanse kommer inn som tema i
forelesningene for å oppfordre studentene til aktivt å søke etter ny informasjon og kunne
delta aktivt i diskusjoner. I tillegg vil de tilegne seg denne kompetansen ved gjennomføring
av de skriftlige gruppeoppgavene og hjemmeeksamen.
Det legges vekt på at den enkelte søker etter informasjon i forhold til de temaene som tas
opp, at de vurderer informasjonen og informasjonskildene og drøfter og vurderer denne
informasjonen i oppgavene, litteraturstudiene og ved forelesningene.
Informasjon om dette kan du finne på Høgskolen i Hedmark sin webside; www.hihm.no;
Biblioteket - Studiehjelp
6
Studieplan, september 2011
8
STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG
ORGANISERING
Innhold
Hovedemne er behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med ruslidelser og
alvorlige psykiske lidelser.
Undervisningen skal ha fokus på 3 emneområder:
1.
2.
3.
Ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser
Integrert behandling
Integrert tjenestenettverk
Emneområdene bygger på hverandre og vil følge en progresjon fra emneområde 1 til 3
8.1.1 Emneområde I: Ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser
Mål
Samlingene gir en grunnleggende innføring i de ulike aspekter ved ruslidelser og alvorlige
psykiske lidelser. Dette vil være beskrivelse, behandling, rehabilitering, oppfølging, omsorg,
pasienters/brukeres/klienters egenopplevelse og samarbeid med pasient/bruker og
pårørende.
Temaer:
• Ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser sett i et historisk perspektiv
• Forholdet mellom pasient/bruker/klient, pårørende og den profesjonelle hjelper, med vekt
på relasjonen og brukerdelaktighet
• Ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser – et sammensatt problemområde – forståelse i et
helhetsperspektiv
• Beskrivelse av de enkelte vanedannende stoffer og deres påvirkning av personligheten og
stoffenes interaksjon med andre stoffer og medikamenter
• Menneskesyn og konsekvenser for behandling
• Stigma og ulike kulturelle og sosiologiske perspektiver
• Etikk og verdimessige perspektiver særlig i forhold til ansvar og ansvarsovertakelse
• Kjønnsperspektiv, sosiale og kulturelle forskjeller
• Menneskers ulike opplevelser av ruslidelse og psykisk lidelse
• Ulik anvendelse og forståelse av begreper innen rusfeltet og psykisk helsevern
• Oppgaveskriving
8.1.2 Emneområde II: Integrert behandling
Mål
Samlingene gir en grundig forståelse av prinsipper og personlige utfordringer som gjelder i
allianseskapende arbeid med ulike terapeutiske mål. Området belyses gjennom presentasjon
av synspunkter og metoder fra anerkjente terapeutiske modeller.
Samlingene skal gi en dypere forståelse av viktige intervensjonsformer innen psykisk helsearbeid og ruslidelser. Videre skal det faglige perspektiv i valget av intervensjonsformer
underbygges og handlingskompetansen innen eget fagområde økes. Deltakerne får
kunnskaper i nyere, sentral forskning i integrert behandling.
7
Studieplan, september 2011
Temaer:
• Samarbeid med pasient/bruker/klient og pårørende i ulike faser som hjørnestein i all
behandling; første møte, kriser, rehabilitering, nettverksarbeid, langtidsoppfølging.
Oppbygging og ivaretakelse av terapeutiske relasjoner, allianseskapende arbeid
• Utredning, diagnostisering, dokumentasjon, evaluering og målinger til hjelp i behandling,
ulike verktøy og klinisk skjønn i diagnosearbeid
• Tidlig intervensjon ved ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser (dobbeldiagnose)
samarbeid med BUP
• Arbeids- og ansvarsdeling og felles forståelse, individuell plan
• Betydningen av tid, forutsigbarhet og oppsøkende virksomhet
• Forståelse av egne reaksjoner og bruk av disse i kontakt med personer med alvorlig
psykisk lidelse og rus som problem
• Anerkjente behandlingsformer og deres plass i et integrert behandlingstilbud
• Medikamentell behandling og substitusjonsbehandling
• Virksomme relasjoner, motivasjon og rehabiliteringsarbeid
• Barn av foreldre med ruslidelser og psykiske lidelser
• Alvorlige problemområder som selvmordsfare, aggresjon, vold m.m.
• Tvang og alternativer – behandlingsmessige og etiske aspekter, lovverk og forskrifter som
regulerer virksomheten og ivaretar pasientens/brukerens rettssikkerhet og menneskeverd
• Presentasjon av ny og sentral forskning innen integrert behandling av mennesker med
ruslidelser og psykiske lidelser
8.1.3 Emneområde III: Integrert tjenestenettverk
Mål
Samlingene gir forståelse for så vel organisatoriske som mellommenneskelige aspekter i
psykisk helsearbeid og arbeid med ruslidelser. Det dreier seg om å utvikle et godt
samarbeidsnettverk på tvers av fagprofesjoner og etatstilknytning. Deltakerne skal få en
oversikt over og innsikt i ulike behandlingsopplegg som tar sikte på å skape en helhetlig
tilnærming. Eksempler på aktuelle og gode samarbeidsmetoder og -modeller belyses ut fra
fagfolks og brukeres perspektiv og erfaringer. Det gis eksempler på metoder for kartlegging,
dokumentasjon, praksisevaluering og utviklingsarbeid innen psykisk helsearbeid og
rustjenesten, også forskning og utvikling.
Temaer:
• Lokale og regionale psykiatri- og rusplaner og den nasjonale sammenheng de inngår i
• Organisering, innhold og vedlikehold av integrert tjenestenettverk og lokale
satsningsområder
• Innhenting, systematisering og dokumentering av data i eget klinisk arbeid
• Kartlegging av lokale behov for tjenesteutvikling; metoder, eksempler og erfaringer
• Aktuell lovgivning
• Eksempler på bredt anlagt rehabilitering inkludert det å fylle tiden med meningsfylte
aktiviteter, gode boligløsninger, differensiert oppfølging, nettverksbygging og familiearbeid,
kontinuitet i behandlingen
• Psykisk helsearbeid og rustjenesten i kommunene, integrering, utvikling av nærmiljøtiltak
• Refleksjon over egen virksomhet på tjenestenivå og eget klinisk arbeid, herunder krav til
forsvarlig virksomhet i forhold til lovverket
• Videre deltakelse i tjenesteutvikling for den enkelte og for gruppen som helhet
• Aktuell forskning og fagutvikling innen feltet
• Informasjonskompetanse
8
Studieplan, september 2011
8.2
Oppbygging og organisering
1. semester
2. semester
3. semester
4. semester
Samlinger
(fellesundervisning)
Litteraturstudier
Samlinger
(fellesundervisning)
Litteraturstudier
Skriftlig
gruppeoppgave 1
Veiledning
Samlinger
(fellesundervisning)
Litteraturstudier
Skriftlig
gruppeoppgave 2
Veiledning
Samlinger
(fellesundervisning)
Litteraturstudier
Hjemmeeksamen
Veiledning
Veiledning
Styringsgruppa og lokal koordinator ved det enkelte utdanningssted er ansvarlig for
planlegging og gjennomføring av studiet i sitt distrikt i samarbeid med ansvarlig for
utdanningsprogrammet sentralt.
Utdanningen er bygget opp rundt følgende arbeidsformer, hvorav de fire første regnes som
tilrettelagte undervisningskomponenter.
Fellesundervisning
I løpet av utdanningens 2 år holdes 100 timers fellesundervisning. Vanligvis vil 1 dag i
måneden være avsatt til dette.
Undervisning i teoretisk og empirisk basert kunnskap skjer i hovedsak gjennom
fellesundervisning der de ulike temaer gjennomgås systematisk. Timelærerne vil være
fagfolk med særlig kompetanse innen sitt område. Videre er erfaringsformidler viktige
formidlere av kunnskap i utdanningen.
Det er vesentlig at man i utvelgelsen av disse tar hensyn til formidlingsevne med hensyn til
knytte sammen teori og praksis og at det blir en best mulig faglig og pedagogisk
sammenheng mellom bidragene fra de forskjellige timelærere. Mulighetene for varierte
metoder som arbeid i smågrupper, rollespill o.l. vil kunne utformes lokalt.
Det anbefales at en benytter timelærere og veiledere som har tilknytning til distriktet. Dette
har betydning både for å sikre et eierforhold til programmet og for å etablere kontakt med
fagpersoner og erfaringsformidler som er med å videreutvikle intensjonen og målene med
utdanningen både under og etter endt utdanning.
Veiledning i grupper
Det blir gitt klinisk veiledning i 80 timer gjennom 2 år, vanligvis organisert som 1 ½
klokketime to ganger i måneden. Veiledningen tar sikte på at den enkelte deltaker i gruppe
reflekterer over eget pasient/brukerarbeid og de reaksjoner og følelser dette arbeidet vekker,
relaterer problemstillinger til forståelsesmåter fra teori og erfaring og søker å integrere og
bruke dette i egen praksis.
Alle gruppedeltakernes perspektiver er sentrale i veiledningen, og samhandlings- og
samarbeidsperspektiver tematiseres.
Veilederne holder seg kontinuerlig á jour med teoriundervisningen for å kunne fremme
læringsprosessen hos deltakerne. Veilederne skal ha solid erfaring fra arbeid med
mennesker med ruslidelser og alvorlig psykiske lidelser og i å veilede i implementering av
kunnskap i fagutøveres praksis.
Veilederne veileder også deltakerne i arbeidet med de skriftlige gruppeoppgavene slik at
disse er med å forsterke læring omkring anvendelse og operasjonalisering av fagterminologi i
en kritisk tenkning omkring teorienes betydning.
9
Studieplan, september 2011
Gruppene har maksimum 9 medlemmer og er tverrfaglige for å avspeile arbeidsfeltet og øke
forståelsen for faggruppenes ulike arbeidsområder og -tilnærminger. Der det er mulig bør to
fra samme arbeidssted delta i samme gruppe for å fremme refleksjon, analyse og bruk av ny
kunnskap i arbeidssituasjonen, dog uten at det går utover flerfaglighet og andre gode
prinsipper for sammensetning av veiledningsgrupper.
Litteraturstudiegrupper
Det er 40 timers arbeid i litteraturgruppene i løpet av utdanningens to år. Litteraturgruppen
består av de samme deltakere som i veiledningsgruppen, og organiseres av deltakerne selv
uten veileder. Form og tidspunkt varierer, men vanligvis legges denne i 2-timers samlinger i
sammenheng med undervisning eller veiledning. Her drøftes litteratur, og det arbeides med
de skriftlige oppgavene. Problemstillinger og arbeidsmåte i forhold til gruppeoppgavene kan
tas inn som tema i veiledningsgruppen.
Skriftlig gruppeoppgave
De to skriftlige gruppeoppgavene er gitt i forhold til emneområdene 1 - 3. Retningslinjer for
gruppeoppgavene er godkjent av Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og idrettsfag og
av styringsgruppe og SEPREP sentralt. Oppgavene er ment å gi en fordypning i faglige
problemstillinger og vise praksis belyst med teori. Den skal gi mulighet til kritisk tenkning og
utfordre deltakerne på å formulere seg i en flerfaglig sammenheng og bidra til samarbeidstrening. Det blir gitt tilbakemelding på oppgavene av en ekstern fagperson oppnevnt av den
lokale styringsgruppen og en intern fagperson/veileder.
Selvstudier
En stor del av utdanningen dreier seg om selvstudier med lesing av teori, forberedelse av
fremlegg i veiledningsgruppen, samt arbeid med skriftlige gruppeoppgaver.
Avhengig av egen utdanningsbakgrunn, fagrolle og funksjon, vil behovet for kunnskapstilegnelsen være forskjellig. Denne utdanningen er først og fremst beregnet på de som
ønsker å gjøre en egeninnsats for å arbeide med integrering av teori i praksis. Det betyr å
utvide eget ferdighetsnivå og klargjøre egne ansvars- og arbeidsområder. Selvstudier/
egeninnsats vil således ikke bare bety å lese litteratur, men i like stor grad innebære å
implementere kunnskap i egen yrkesrolle i møte med pasient/bruker og pårørende og i det
faglige miljø en arbeider.
Praksis – Ferdighetstrening
Deltakerne skal under hele utdanningen arbeide med pasienter/brukere med ruslidelser og
alvorlige psykiske lidelser.
9
INTERNASJONALISERING
Det er ikke inngått noen avtale om å gjennomføre deler av studiet i utlandet.
10
UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER
Læring gjennom innlevelse og gjenkjennelse
Det er helt sentralt at deltaker får en dyptgående forståelse av hvordan et menneske kan
oppleve det å bli psykotisk og å leve med en alvorlig psykisk lidelse i kombinasjon med en
ruslidelse, og hvordan dette kan oppleves av pårørende og andre i nærmiljøet.
10
Studieplan, september 2011
Ved å fokusere en slik forståelse, teoretisk og i den daglige kontakt med mennesker som
lever med denne problematikk, skal deltakerne systematisk reflektere over og bearbeide
egne opplevelser og egen forståelse i arbeids- og veiledningssituasjonen.
Deltakerne skal videre kunne høste kunnskap i forhold til utdanningens temaområder og la
den personlige betydning og konsekvenser av kunnskapen komme frem og utdypes i
veiledning og fellesundervisning.
Empati, sympati og antipati, overføring og motoverføring er blant de begreper som kan
reflektere en slik fordypning. Det blir vesentlig å arbeide med disse og andre relevante
fagbegreper på et personlig plan, likeledes følelsenes og tankenes betydning for egen
handling og motivasjon.
Læring gjennom fordypning i teori
Teoriformidling foregår i fellessamlinger. Teorien arbeides videre med i selvstudier, samt i
litteraturgrupper og veiledningsgrupper. Det formidles et stort tilfang av teori vedrørende
forståelse og hjelp til mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser, med
hovedfokus på relasjonsarbeid og samarbeid i en videre sammenheng.
Læring gjennom handling
Deltakerne har sin daglige virksomhet innen det området studieplanen omhandler og skal ut
fra sin funksjon gis muligheter til å utvide sitt handlingsrepertoar i arbeidssituasjonen.
Innlevelse, selvrefleksjon, teoritilegnelse og læring gjennom handling skal sammen gi
personlig klinisk kompetanse.
Avgrensing av fagrolle, tydeliggjøring av egen kompetanse
Relasjonstenkningen er sentral i utdanningen og innebærer i denne sammenheng at
fagpersonen i sin samhandling med mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser
tar utgangspunkt i deres opplevelser, forståelse av egne problemer og løsningsforsøk..
Foruten innlevelse krever dette kunnskap, evne til adekvat formidling og til å erkjenne egne
grenser både faglig og personlig slik at brukeren blir delaktig i egen behandling.
Veiledning, egne refleksjoner og de skriftlige oppgavene er metoder som søker å ivareta
dette. Gjennom å anvende og arbeide med fagbegreper som omfatter og tydeliggjør det
komplekse i samhandlingssituasjonene, blir også fagterminologien knyttet til teoretisk
forståelse og kritisk tenkning.
Det er viktig å utvikle evnen til selvavgrensning. Evnen til selvavgrensing virker forebyggende
på utbrenning i et yrke hvor nærheten til andres lidelse også blir en nærhet til egen smerte
og tilkortkommenhet.
Læring gjennom systematisk kritisk tenkning og anvendelse av anerkjente metoder i
praksis
Utdanningen søker å stimulere til kritisk refleksjon over egen virksomhet og den
sammenheng denne inngår i innen det lokale psykiske helsearbeid. Dette medfører at
deltakerne skal analysere virksomheten i fellesskap for å vurdere områder som kan
forbedres. Dette kan innebære å igangsette relevante modeller og metoder innen egen og
felles virksomhet.
Læring gjennom kreativ tenkning
Man søker gjennom utdanningen å skape en atmosfære som er så trygg at deltakerne våger
å ta imot utfordringer og utvide vanemessig tenkesett; åpne for nyskapende kreativ tenkning.
Ved at utdanningen har en klar faglig profil basert på relasjonsforståelse, håper man at
deltakerne vil utvikle en fagidentitet preget av så vel fasthet som fleksibilitet.
11
Studieplan, september 2011
11
OBLIGATORISKE KRAV
Følgende obligatoriske krav må være gjennomført før den enkelte kandidat kan gå opp til
hjemmeeksamen:
•
•
•
•
Deltakerne skal ha deltatt aktivt på de tre obligatoriske undervisningskomponentene.
Fraværsgrensen er 20 % innen hver komponent.
Deltakerne skal ha lagt frem pasient/brukersituasjoner i veiledningsgruppen.
Deltakerne skal levere to skriftlige gruppeoppgaver som er godkjent av ansvarlig
faglærer.
Yrkesaktivitet, minimum 50 % stilling i relevant praksis under hele utdanningen
Emneområder
Ruslidelser og psykiske
lidelser
Obligatoriske krav
Vurdering
Skriftlig gruppeoppgave 1 og 2 Hjemmeeksamen, individuell
Fellesundervisning
60 studiepoeng
Gruppeveiledning
Integrert behandling
Ferdighetstrening
Integrert tjenestenettverk,
12
VURDERINGSFORMER
Hjemmeeksamen, individuelt over 7 dager, 60 studiepoeng.
Retningslinjer for hjemmeeksamen skal følges ved gjennomføring av eksamen
Tema for hjemmeeksamen tar utgangspunkt i emneområdene 1 – 3 og oppgaven godkjennes av Høgskolen i Hedmark.
Eksamensregler for Høgskolen i Hedmark er styrende for planlegging, gjennomføring og
sensurering av eksamen.
Intern og ekstern sensor skal benyttes i sensurering av alle oppgavene
Interne og eksterne sensorers kvalifikasjoner tilfredsstiller gjeldende krav for undervisning og
sensurering på universitets- og høgskolenivå.
13
VITNEMÅL
Vitnemål skrives ut til de som har gjennomført hele emnet; videreutdanning i behandling,
rehabilitering og oppfølging av mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser, 60
studiepoeng og bestått hjemmeeksamen, 60 studiepoeng.
14
LITTERATUR
Pensum er på 4000 sider. Av dette er 3000 sider obligatorisk litteratur som er valgt ut av
SEPREP i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. 1000 sider velges ut av styringsgruppen
lokalt. Disse tusen sidene kan velges fra listen over anbefalt litteratur og fra annen relevant
litteratur.
12
Studieplan, september 2011
Obligatorisk litteratur
Andersen, A. J. W. (2006). Tenkning som former praksiser. Tidsskrift for psykisk helsearbeid,
3(1), 4-14. 11 s.
Belin, S. (1999). Kap. 6, 7 og 8 IGalskabens magt. (4. opplag 2004, s. 60-96). København:
Hans Reitzels Forlag. 37 s.
Borg, M. & Topor, A. (2007). Virksomme relasjoner: Om bedringsprosesser ved alvorlige
psykiske lidelser (2. rev. utg.) Oslo: Kommuneforlaget. 114 s. GRUNNBOK
Broeng, S. (Red.). (2009). Fokus på relationer: Psykiatri i praksis. København: Hans Reitzels
Forlag. 222 s.
Brumoen, H. (2007). Vanen, viljen og valget: En psykologibok om avhengighet og
mestringstillit. Oslo: Gyldendal Akademisk. 230 s.
Bøe, T.D. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner
og nettverk. Oslo: Universitetsforlaget. 286 s.
Chadwick, P. (2009). Personbasert kognitiv terapi ved psykoser. Trondheim: Tapir
Akademisk forlag. 204 s.
Cullberg, J. (2005). Psykoser: Et integrert perspektiv (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
294 s. GRUNNBOK
Deegan, P. (2008). Hvordan kan en benytte medisiner som en del av sin egen
tilfriskningsprosess? Dialog: Bulletin for SEPREP, 18(1), 61-73. 12 s.
Gaarder, J. E. (2007). Om evnen til å tåle nærhet og evnen til å be om hjelp: Aspekter ved
mennesker med rusavhengighet og psykoselidelse og betydninger av disse i deres møter med
ROP. Dialog: Bulletin for SEPREP, 17(1), 6-26. 22 s.
Heimark, I. (2004). Selvskading: Å leve med meg selv og andre. Tidsskrift for psykisk
helsearbeid, 1(3), 49-56. 8 s.
Henriksen, J-O & Vetlesen, A. J. (2006). Nærhetsetikk. I Nærhet og distanse: Grunnlag,
verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. 13 s.
Kirkengen, A. L. (2009). Hvordan krenkede barn blir syke voksne (2. utg.). Oslo:
Universitetsforlaget. 195 s.
Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo: Cappelen. 181 s.
Larsen, T.K. (2006). Tidlig intervensjon ved schizofreni. I B.R. Rund (red.), Schizofreni (2.
utgave, s. 240-252). 13 s.
Lindvåg, A. J & Fjell, A. (2006). Psykoedukativ behandling ved psykose. I Rund, B. R.
(Red.). (2006). Schizofreni (2. utg., s. 288-302). Stavanger: Hertervig Forlag. 15 s.
13
Studieplan, september 2011
Martinsen, K. (2002). Samtalen, kommunikasjonen og sakligheten i omsorgsyrkene. Omsorg,
19(1), 14-22. 9 s.
Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E., & Fox, L. (2006). Integrert behandling av
rusproblemer og psykiske lidelser. Oslo: Universitetsforlaget. 280 s. GRUNNBOK
Møller, P. (2007). Schizofreni og selvet: Eksistensielle perspektiver på forståelse og
utredning. Dialog: Bulletin for SEPREP, 17(1), 61-70. 8 s.
Møller, P., Cullberg, J., Hagen, R., Øie, M., & Mandelid, L. J. (2009). Psykosens anatomi:
skisse til en subjektivitetsmodell. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(2) Erstatningstrykk, 5-37.
32 s.
Seikkula, J., & Arnkil, T. E. (2007). Nettverksdialoger. Oslo: Universitetsforlaget. 158 s.
Solli, H. P., & Rolvsjord, R. (2009). Musikkterapi som supplement til standard behandling av
pasienter med psykose. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(1), 9-21 10 s.
Thorgaard, L., & Haga, E. (2009). Relationsbehandling i psykiatrien: Bind 1. Gode
relationsbehandlere og god miljøterapi. Stavanger: Hertervig forlag. 144 s. GRUNNBOK
Thorgaard, L. & Haga, E. (2009). Relationsbehandling i psykiatrien: Bind III. Dynamisk
psykoseforståelse og dynamisk relationsbehandling. Stavanger: Hertervig Forlag. 236 s.
GRUNNBOK
Ulvestad, A. K., Henriksen, A. K., Tuseth, A-G. & Fjeldstad, T. (red.) (2007) I Klienten – den
glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid.. Oslo: Gyldendal Akademisk. 357 s.
GRUNNBOK
Varvin, S. (2003). Flukt og eksil: Traume, identitet og mestring. Oslo: Universitetsforlaget.
225 s.
Vetlesen, A. J. (2010) Empati under press. Sykepleien 98(03), 60-63 4 s.
Øie, M. (2007). Kognitiv svikt ved schizofreni og behandlingsmessige konsekvenser. Dialog:
Bulletin for SEPREP, 17(1), 29-37. 8 s.
Anbefalt litteratur
Almvik, A. & Borge, L. (Red.). (2006) Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget.
Alvsvåg, H. (2010). På sporet av et dannet helsevesen. Om nære pårørende og pasienters
møte med helsevesenet. Oslo: Akribe Forlag.
Amador, X. (2007). I am not sick, I don’t need help! How to help someone with mental illness
accept treatment. (2. utg.). New York: Vida press.
Andersen, A.J.W. & Karlsson, B.E. (red.) (2011). Variasjon og dialog. Perspektiver på
psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget.
14
Studieplan, september 2011
Anstorp, T., Benum, K., & Jakobsen, M. (Red.) (2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer:
Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget.
Askheim, O. P. (2003). Fra normalisering til empowerment: Ideologier og praksis i arbeid
med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Belin, S. (2010). Relation før metode: At arbejde med mennesker med alvorlige psykiske
problemer. København: Akademisk Forlag.
Berg, I. K. & Miller, S. D. (1998). Rusbehandling: En løsningsfokusert tilnærming. Oslo: Ad
Notam Gyldendal.
Berge, T., Axelsen, E. D., Nielsen, G. H., Nordhus, I. H., & Ommundsen, R. (Red.). (2003).
Samtaler som forandrer. Bergen: Fagbokforlaget.
Borg, M. (2009). Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet: Brukererfaringer ved
alvorlige psykiske lidelser. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(2), 45-64.
Borge, L., Martinsen, E.W. & Moe, T. (red.) (2011). Psykisk helsearbeid – mer enn medisiner
og samtaleterapi. Bergen: Fagbokforlaget.
Bratteteig, M., Hove, I., & Aakerholt, A. (2008). Rusa eller gal? Sammenhenger mellom
rusmisbruk og psykiske lidelser (4. utg.). Stavanger: Stiftelsen psykiatrisk opplysning.
Brodtkorb, E. B. (2009). Med nese for omsorg: Hund som terapi. Stavanger: Hertervig
Forlag.
Brodtkorb, E. B., & Jaer, E. B-J. (2006). To psyke – én kjærlighet. Stavanger: Hertervig
Forlag.
Brunvatne, R. (2006). Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten. Oslo: Gyldendal
Akademisk.
Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter (4. utg). Oslo: Gyldendal
Akademisk.
Ekeland, T-J. & Heggen, K. (red.) (2007). Meistring og myndiggjering. Reform eller retorikk?
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Evjen, R., Øiern, T., & Kielland, K.B. (2007). Dobbelt opp: Om psykiske lidelser og
rusmisbruk (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Føyn, P. & Shaygani, S. (2010). Psykodynamisk behandling av ruslidelser. Oslo:
Universitetsforlaget.
Glistrup, K. (2004). Det barn ikke vet… har de vondt av: Familiesamtaler med psykisk syke
foreldre og deres barn. Oslo: Pedagogisk forum.
Grimsrud, B. (2010). En dåre fri. Cappelen Damm.
Haram, A. (2004). Dialogens kraft: Når tanker blir stemmer. Oslo: Universitetsforlaget.
15
Studieplan, september 2011
Hart, S. & Schwartz, R. (2008). Fra interaksjon til relation.Tilknytning hos Winnicott,
Bowlby, Stern, Schore & Fonagy. Hans Reitzels Forlag.
Henriksen, J-O., & Vetlesen, A. J. (2006). Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etiske
teorier i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Høie, M. M., & Sjøberg, B-M. D. (2007). ”Forbannede elskede barn”: Narkotikamisbruk sett
i lys av pårørendes erfaringer. Oslo: Cappelen akademisk
Jaer, E. B-J. (2000). Englehierarkiet: Et personlig dokument om schizofreni. (Rev. utg.).
Stavanger: Hertervig Forlag.
Jaer, E. B-J. (2008). En stemme for mye: En observatør. Stavanger: Hertervig Forlag. (Rev.
utg.).
Jaer, E. B-J. (2011). Hybrid. Oslo: SEPREP. Dialog særtrykk.
Jordahl, H. & Repål, A. (2009). Mestring av psykose: Psykososiale tiltak for pasient,
pårørende og nærmiljø (revidert utgave). Bergen: Fagbokforlaget.
Karlsson, B. (Red.). (2008). Se mennesket: Om forskning og klinisk arbeid i psykiatrisk
sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kingdon, D. G. & Turkington, D. (2007). Kognitiv terapi ved schizofreni. Oslo:
Universitetsforlaget.
Lauveng, A. (2006). Unyttig som en rose. Oslo: Cappelen.
Linderborg, Å. (2008). Meg eier ingen. Oslo: Versal Forlag.
Lemvik, B. (2006). Å skape gode livsvilkår: Psykisk helsearbeid i kommunen. Oslo:
Kommuneforlaget.
Lorem, G. (2006). Samspill i psykisk helsearbeid: Forståelse, kommunikasjon og
samhandling med psykisk syke. Oslo: Cappelen akademisk.
Moen, G. L. (2009). Barns møte med psykisk lidelse: En datters historie. Oslo: Cappelen
akademisk.
Nafstad, H. (Red.). (2007). Det omsorgsfulle mennesket. Et psykologisk alternativ. 1. utg. 2.
oppl. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Nilsson, B. (2007). Ensomhet. Psykisk lidelse og hermeneutisk omsorg. ”Når horisonter
møtes”. Oslo: Cappelens Forlag.
Opjordsmoen, S., Vaglum, P., & Thorsen, G-R. B. (2008). Oss imellom: Om relasjonenes
betydning for mental helse. (2. rev. utg.). Stavanger: Hertervig Forlag.
Petrie, H. (2007). Ung jente. Stavanger: Hertervig Forlag.
Read, J., Mosher, L.R., & Bentall, R.P. (Red.) (2005). Galenskapens Gåta : Psykologiska,
sociala och biologiska modeller för schizofreni. Ludvika: Dualis Förlag.
16
Studieplan, september 2011
Rund, B.R. (red.) (2006). Schizofreni. 2. utg. Stavanger: Hertervig Forlag.
Schibbye, A-L. L. (2009). Relasjoner: Et dialektisk perspektiv på eksistensiell og
psykodynamisk psykoterapi. Oslo: Universitetsforlaget.
Searles, H.F. (2004). Samlade Skrifter om Schizofreni. Ludvika: Dualis Förlag.
Sætre, S. (2006). Hugo: En biografi. Oslo: Stenersens Forlag.
Topor, A. (2004). Hva hjelper? Veier til bedring fra alvorlige psykiske problemer. Oslo:
Kommuneforlaget.
Vaage, L.A. (2010). Skuggen og dronninga. Oslo: Forlaget Oktober.
Vråle, Gry Bruland (2009). Møte med det selvmordstruede mennesket. 3. utg. 1. oppl. Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Vaaland, T.Ø. (2007). Brev til en minister: Historier om psykisk helse og rus skrevet til
Ansgar Gabrielsen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Warberg, L.A. (2011). Norsk helserett. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.
Wilken, J.P. & den Hollander, D. (2008). Rehabilitering og recovery: En integreret tilgang.
København: Akademisk Forlag.
Øverland, S. (2006). Selvskading: En praktisk tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget.
Sentrale offentlige publikasjoner:
(se http:/www./odin.dep.no)
Fattigdomsmeldingen. Sosialdepartementet. (2002). Tiltaksplan mot fattigdom. (St.meld. nr. 6, 2002-2003).
Oslo: Departementet. www.helsedirektoratet.no
Folkehelsemeldingen. Helsedepartementet. (2003). Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken.
(St.meld. nr. 16, 2002-2003). Oslo: Departementet. www.helsedirektoratet.no
IS-15/2006 Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke - oppgaver og samarbeid. Et felles
rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet og Politidirektoratet om helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk
syke. Kan bestilles via e-post: [email protected] evt. lastes ned på www.helsedirektoratet.no
IS-1253: Veileder for individuell plan jfr. forskrift fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 8. juni 2001, med
ikrafttredelse 1. juli 2001. Revidert 2007.
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veiledere/individuell_plan___veileder_87804
IS-1315 Rapport. Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i
Opptrappingsplanen for psykisk helse.
For å intensivere arbeidet med å nå overordnede mål og prinsipper for brukermedvirkning, har Sosial- og
helsedirektoratet utarbeidet en rapport om brukermedvirkning på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Sosial- og helsedirektoratet april 2006. Kan bestilles via e-post: [email protected]
IS-1332 Veileder. Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene.
Beskrivelse av fagfeltet psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Veilederen beskriver overordnede rammer
og kommer med råd og eksempler.
Sosial- og helsedirektoratet desember 2005. Kan bestilles via e-post: [email protected]
IS-1335 Rettssikkerhet ved tvang: Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern.
Kan bestilles via e-post: [email protected]
17
Studieplan, september 2011
IS-1349 Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser
Mange pårørende opplever at de ikke blir sett og hørt, og heller ikke får den hjelpen de trenger. Nå legges det
fram en tiltaksplan.
Sosial- og helsedirektoratet februar 2006. Kan bestilles via e-post: [email protected]
IS-1370 Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en tiltaksplan for
redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern. Planen inngår som en viktig del av gjennomføringen
av Opptrappingsplanen for psykisk helse.
Sosial- og helsedirektoratet juni 2006. Kan bestilles via e-post: [email protected]
Vurdering av behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven. Gjennomgang og forslag til nye tiltak i
Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern (IS-1370)Rapport fra en
arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet, juni 2009: Kan bestilles via e-post: [email protected]
IS-1388 Veileder. Psykisk helsevern for voksne. Distriktspsykiatriske sentre – med blikket vendt mot
kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen
Veilederen gir føringer for videreutviklingen av det desentraliserte psykiske helsevern og fokuserer på utfordringer
som er særlig aktuelle for å nå intensjonene i Opptrappingsplanen.
Sosial- og helsedirektoratet september 2006. Kan bestilles via e-post: [email protected]
IS-1511 Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. www.helsedirektoratet.no
IS-1512 Pårørende – en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester
IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagt tilbud. Vurdering av
omfang og behov, samt forslag til tiltak. Kan bestilles via e-post: [email protected]
IS-1660 Opptrappingsplanen for rusfeltet. Statusrapport 2008. Kan bestilles via e-post: [email protected]
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) Lov av 2. juli 1999 nr. 62,
med ikrafttredelse 1. januar 2002, med merknader, forskrifter og rundskriv (Rundskriv I-10/2001, Sosial og
helsedepartementet).
Se også Ot.prp. nr. 11 (1998-99) (forarbeider til loven) se: www.lovdata.no / www.regjeringen.no
Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) Lov av 2.juli 1999 nr.64 med ikrafttredelse 1. januar 2001, med
merknader, forskrifter og rundskriv
(Rundskriv I-20/2001, Sosial og helsedepartementet)
Se også Ot.prp. nr. 13 (1998-99) (forarbeider til loven) Se: www.lovdata.no
Lov om helsetjenestene i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) Lov av 19. november 1982, nr. 66 Se:
www.lovdata.no
Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Lov av 2. juli 1999 nr. 63 med ikrafttredelse 1. januar 2001,
med merknader, forskrifter og rundskriv
(Rundskriv I-60/2001, Sosial og helsedepartementet)
Se også Ot.prp. nr. 12 (1998-99) (forarbeider til loven) Se: www.lovdata.no
Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) Lov av 13 desember 1991 nr. 81 med ikrafttredelse 1. januar
1993 Se: www.lovdata.no
Lov om spesialisthelsetjeneste (Spesialisthelsetjenesteloven)(ny sykehuslov), Lov av 2. juli 1999 nr. 61 med
ikrafttredelse 1. januar 2001, med merknader, forskrifter og rundskriv
(Rundskriv I-59/2001, Sosial og helsedepartementet) Se: www.lovdata.no
Se også Ot.prp. nr. 10 (1998-99) (forarbeider til loven)
NOU 2004: 13
En ny arbeids- og velferdsforvaltning: Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens
oppgaver. …flest mulig skulle kunne delta i arbeidslivet. Sosialkomiteen sier i sin innstilling til Stortinget i
forbindelse med fattigdomsmeldingen (Innst. S. nr. 184 (2002-2003)) at «Komiteen er enig i hovedsiktemålet
om at det skal legges til rette for og stimuleres...
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 12.5.2004
NOU 2011:9
Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i
psykisk helsevern. Kap. 1-4, 18-19. Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 28. mai 2010. Avgitt til
Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni 2011. (Paulsrud-utvalgets utredning med forslag til endringer i Lov om
psykisk helsevern).
18
Studieplan, september 2011
www.nettressurser.no/helserett (Lasse Warberg).
Rapport fra Helsetilsynet 8/2007: Tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser
Rapport fra Helsetilsynet 4/2009: DPS: Landsdekkende tjenester, men varierende kvalitet? :
Oppsummering av første halvdel av landsomfattende tilsyn 2008-09 med spesialisthelsetjenester ved
distriktspsykiatriske sentre.
Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008. Utgitt av Arbeids- og sosialdepartementet,
2005.
SINTEF rapport: A686. Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001, 2003 og 2005. Hva kan forklare
institusjons- og avdelingsforskjeller? Av Per Bernhard Pedersen, Trond Hatling og Kjerstina Røhme, SINTEF
Helse, mars 2007
St. meld. nr. 16 (1996-97) Narkotikapolitikken. Sosial- og helsedepartementet, 14. februar 1997.
St. meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. St.meld. nr 25
(1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene
Stortingsmeldingen presenterer en helhetlig politikk som tar for seg alle sider ved tjenestetilbudene til mennesker
med psykiske lidelser. Sosial- og helsedepartementet.
St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening
Helse- og omsorgsdepartementet, 22.9.2006
St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted - til rett tid. Tilråding fra
Helse- og omsorgsdepartementet av 19. juni 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)
www.regjeringen.no
St. prp. nr. 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006.
Stortinget vedtok enstemmig å slutte seg til at det skulle gjennomføres en opptrappingsplan i tråd med
hovedlinjene i St. prp. nr. 63 (1997-1998). Sosial- og helsedepartementet.
Tidligere hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer Rapport fra arbeidsgruppe
utnevnt av Helse- og omsorgsministeren. En arbeidsgruppe ledet av Stein-Are Agledal fikk i oppdrag å se på
hvordan en ventetidsgaranti kunne utformes og foreslå hvordan rett til helsehjelp for barn og unge med
rusavhengighet eller psykiske lidelser kunne styrkes.
Helse- og omsorgsdepartementet, rapport, 14.6.2006. Se: www.regjeringen.no
TIPS Sør-Øst Psykose. Retningslinjer for førstehjelp www.ulleval.no/tips
TIPS Sør-Øst Retningslinjer for familiearbeid ved psykose – Tidlig intervensjon www.ulleval.no/tips
19