Skriv 2.1 Fagplan/studieplan innen alvorlige psykiske
Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser STUDIEPLAN Behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser Videreutdanning, 60 studiepoeng Godkjent ved Høgskolen i Hedmark, Høgskolestyret, november 2003 Evaluering godkjent av Dekan 25. november 2009 Samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark, Avdeling for helse- og idrettsfag og Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP) Studieplan, september 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING ............................................................................................................... 2 1.1 Ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser – omfang og kompleksitet ................... 2 1.2 Særtrekkene ved studiet ............................................................................................ 3 1.3 Grunnlagstenkning .................................................................................................... 3 2 MÅL ............................................................................................................................. 4 2.1 Økt kunnskap om ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser .................................. 4 2.2 Økt kunnskap om forståelse, tilnærming og behandling ........................................ 5 2.3 Økt relasjonskompetanse, egenutvikling og selvrefleksjon ................................... 5 2.4 Økt samarbeid og samhandlingskompetanse .......................................................... 5 2.5 Økt evne til å ivareta egen trivsel i arbeidet ............................................................. 5 3 MÅLGRUPPE .............................................................................................................. 5 4 OPPTAKSKRAV .......................................................................................................... 5 5 STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ............................................................... 6 6 KOMPETANSE ............................................................................................................ 6 7 INFORMASJONSKOMPETANSE ............................................................................... 6 8 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG ORGANISERING ..................................... 7 8.1 Innhold ........................................................................................................................ 7 8.1.1 Emneområde I: Ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser............................... 7 8.1.2 Emneområde II: Integrert behandling ............................................................. 7 8.1.3 Emneområde III: Integrert tjenestenettverk ..................................................... 8 8.2 Oppbygging og organisering .................................................................................... 9 9 INTERNASJONALISERING .......................................................................................10 10 UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER..............................................................10 11 OBLIGATORISKE KRAV ...........................................................................................12 12 VURDERINGSFORMER .............................................................................................12 13 VITNEMÅL ..................................................................................................................12 14 LITTERATUR..............................................................................................................12 1 Studieplan, september 2011 1 INNLEDNING 1.1 Ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser – omfang og kompleksitet Rusproblemer er økende innen ungdomsgruppen generelt og i forhold til debuterende psykiske lidelser spesielt. I en undersøkelse foretatt ved Østnorsk kompetansesenter konkluderer man med: ”at forekomsten av psykiske lidelser blant rusmisbrukere til behandling i russektoren er meget høy. To tredjedeler av våre informanter hadde minst en alvorlig psykisk lidelse.” I utredning nr.10-2000 fra Statens Helsetilsyn beskriver man omfanget av problematikken: ”På bakgrunn av en egen kartleggingsundersøkelse rettet mot psykiatriske avdelinger, poliklinikker, og ungdomsteam samt ruspoliklinikker og kommuner er det gjort anslag over hvor mange pasienter med kombinasjon alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk som har behov for egne behandlingstiltak. Anslagene fra denne kartleggingsundersøkelsen er samordnet med andre studier.” Utredningen antyder et anslag på 4000 personer med kombinasjonen psykiatrisk lidelse og rusmisbruk, eller i underkant av 9 per 10 000 i dette landet. Det er ikke gjort seinere utredninger av like stort omfang, men ingen ting tyder på at problematikken avtar. Behandlingserfaring i kommuner, rustiltak og spesialisthelsetjenesten bekrefter kombinasjonen ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser i stort omfang. Rapporten Rus og psykiske lidelser i psykisk helsevern for voksne (SINTEF Helse, 2006) anslår at 10 % av pasientene som mottok behandling i spesialisthelsetjenesten også hadde en ruslidelse. Tilsvarende hadde 47 % av pasientene i rustiltak psykisk lidelse i tillegg til ruslidelse. I SINTEFs rapport ”Helsetilstand hos tunge rusmisbrukere” opererer man med tre kategorier når det gjelder ruslidelser og psykiske lidelser: Den psykiske lidelsen er primær og er en av grunnene til at personen misbruker rusmidler Den psykiske lidelsen er sekundær til rusproblematikken Den psykiske lidelsen og rusproblematikken er samtidig uten årsak/virkningssammenheng Disse personene betegnes ofte noe upresist som ”dobbeltdiagnosepasienter”, det vil si at man har en eller flere psykiske lidelser, og i tillegg et rusproblem. Det er viktig å understreke at dette ikke er en homogen gruppe. Det dreier seg om ulike typer misbruk og ulike typer psykiske lidelser. Tilnærmingen til en person med schizofreni og misbruk vil være annerledes enn tilnærmingen til en person med antisosial personlighetsforstyrrelse og misbruk. I tillegg har de med rusproblemer sin egen dynamikk og er like alvorlig som den psykiske lidelsen. I Stortingsmelding 25 (1996-97) grupperes pasienter med misbruksproblematikk og psykiske lidelser i tre: * Psykiatriske pasienter som misbruker alkohol eller narkotika i perioder * Misbrukere som plages av psykiatriske symptomer, særlig angst og depresjon * Vedvarende alvorlig misbruk i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse som schizofreni, affektiv sinnslidelse eller alvorlig personlighetsforstyrrelse Stortingsmeldingen anbefaler at begrepet dobbeltdiagnose reserveres for den tredje gruppen, altså mennesker med vedvarende alvorlig misbruk i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse. Dette er også denne gruppen videreutdanningen retter seg mot. Overfor mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser er det hensiktsmessig og nødvendig med en bredt anlagt og integrert tilnærming i behandling, rehabilitering og oppfølging. Det kan være snakk om psykoterapi (individuell, gruppe, miljø), medikamentell behandling, sosial tilnærming (arbeid, bolig, skole, nettverk), pedagogisk tilnærming (sosial ferdighetstrening), og kulturell tilnærming (opplevelser, aktivitet, deltakelse). Familiesam2 Studieplan, september 2011 arbeid vil også være sentralt. De ulike tilnærmingsperspektivene understreker viktigheten av et godt samarbeid mellom ulike nivå av tjenester, familie, nettverk, fagområder og etater. 1.2 Særtrekkene ved studiet Stiftelsen SEPREP – Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser - ble etablert i 1990. SEPREP har som målsetting å være et landsdekkende kompetansenettverk som gjennom informasjon, undervisning og forskningsbasert kunnskap skal medvirke til at mennesker med alvorlige psykiske lidelser har best mulig livskvalitet og når sine livsmål ut fra egne ønsker, behov og forutsetninger. SEPREP driver i dag et betydelig arbeid innen kompetanseutvikling for helsetjenesten på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Ett av programmene: SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser, er i dag etablert i alle helseregioner. Utdanningen er praksisnær og innebærer en læringsprosess som går over to år til ansatte i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det som kjennetegner SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram er at det: • gjennomføres lokalt i nært samarbeid med aktuelle instanser • er organisatorisk forankret i spesialisthelsetjenesten • er organisert som deltidsutdanning over to år • i gjennomsnitt er 1 ½ dag forelesing/veiledning/litteraturstudie per måned • finansieres med statlig stimuleringstilskudd slik at utgiftene for den enkelte arbeidsgiver blir minimale De planlagte utdanningsprogrammene skal primært forankres i et lokalt distriktspsykiatrisk senter (DPS), evt. annen enhet dersom dette er hensiktsmessig. En lokal koordinator skal på vegne av programansvarlig institusjon lede det praktiske arbeidet. En styringsgruppe samt referansegruppe skal ha ansvar for å sikre lokale tilpasninger både i planleggingen og gjennomføringen av programmene. Programmenes administrative tilknytning til spesialisthelsetjenesten er valgt både ut fra intensjonene i Opptrappingsplan for psykisk helse, og ut fra spesialisthelsetjenestens råd og veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten, jfr. § 63 i Lov om spesialisthelsetjenesten. Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og idrettsfag, tilbyr studiet på oppdrag fra stiftelsen SEPREP. Høgskolen i Hedmark godkjenner studiet og har det overordnede faglige ansvaret for studiet og for gjennomføring av eksamen. Stiftelsen SEPREP har det løpende faglige ansvaret for utvikling og gjennomføring av studiet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. 1.3 Grunnlagstenkning Grunnlagstenkningen for utdanningen baserer seg på et helhetlig, humanistisk syn på menneskelig utvikling, vekst og læring. Forståelsen av ruslidelse og alvorlig psykisk lidelse bunner også i dette syn på eksistensialistiske perspektiver hvor det enkelte menneskes opplevelse står sentralt. I tråd med ovenstående vektlegges både psykologiske, biologiske og sosiale perspektiver i forståelsen av ruslidelse og alvorlig psykisk lidelse og behandling. Relasjonen mellom behandler og pasient er av helt sentral betydning og betraktes som grunnleggende i all behandling. Dette forhold er uavhengig av hvilken fagprofesjon man tilhører og hvilke behandlingsmetoder det er aktuelt å benytte. Allianseskapende arbeid, evaluering, 3 Studieplan, september 2011 samarbeidsutvikling, motivasjonsarbeid og mobilisering av pasientens egne ressurser er vesentlig i denne sammenheng. For å lykkes kreves et utviklet tjenestenettverk på tvers av etats- og faggrenser med en felles tenkning om og forståelse av hva som er ønskelig og nødvendig i tilbudet til mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser. Utdanningens organisering og læringsprinsipper er ment å fremme dette. Målgruppen for utdanningen skal i størst mulig grad representere nøkkelpersonene i behandlings- og oppfølgingsarbeidet overfor mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser. I utdanningen samles fagpersoner med ulik yrkesbakgrunn og ulikt nivå av studieforberedthet. Dette avspeiler arbeidshverdagen. Vi søker å tydeliggjøre og dra nytte av hverandres erfaringer og kompetanse. Utdanningen legger opp til en høy grad av egenaktivitet, samarbeid og selvstudie. Deltakerne arbeider under hele utdanningen med mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser. Erfaringer fra arbeidssituasjonen trekkes systematisk med i studiet. Dette skal bidra til styrket kompetanse innen eget fagområde og gi økt forståelse for andre faggruppers kompetanse. Arbeidserfaringene fokuseres i så vel drøftinger i fellesundervisning som i skriftlige gruppeoppgaver, og ikke minst i veilednings- og litteraturstudiegrupper. For å sikre kvalitet og innhold og gi muligheter for korrigering underveis i utdanningen, er den gjenstand for systematisk evaluering. Dette foregår ved at den enkelte deltaker tre ganger i utdanningsforløpet (start, midtveis og ved avslutning) evaluerer egen kompetanse og læringsutbytte, ved løpende evaluering av den enkelte forelesning og ved tilbakemeldinger fra en lokal referansegruppe. Deltakerne oppfordres til å gi ideer og innspill til lokal koordinator eller veilederne med tanke på forbedringer av utbytte for den enkelte i programmet, og eventuelt forbedringer når det gjelder tjenestenettverket rundt pasient/ bruker/pårørende. 2 MÅL Deltakeren skal etter gjennomgått utdanning ha økt kompetanse innen samarbeid og samhandling i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser. Deltakeren skal ha økt forståelse og ut i fra denne begrunne og iverksette tilnærminger og tiltak ut fra en integrert forståelse av ruslidelse og psykisk lidelse. Arbeidet skal ha en etisk og juridisk forankring og beskaffenhet som sikrer menneskeverdet. Deltakeren skal kunne bruke seg selv på en konstruktiv måte i møte med pasient/bruker/ klient og pårørende. Utdanningen skal gi økt mestring hos den enkelte medarbeider med særlig vekt på relasjonsaspektet, brukermedvirkning, psykisk helsearbeid og rusproblemer i kommunene og nærmiljø. Utdanningen skal totalt sett bidra til en økning av kvalitet og brukermedvirkning i tjenestetilbudet. 2.1 Økt kunnskap om ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser Deltakers kompetanse skal være vesentlig hevet i form av økt kunnskap om og forståelse for personer med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser og de problemene dette fører med seg. Det skal utvikles en kompetanse omkring problematikken som ivaretar det sammensatte og komplekse i en integrert forståelse. 4 Studieplan, september 2011 2.2 Økt kunnskap om forståelse, tilnærming og behandling Deltaker skal ha kunnskap om de viktigste tilnærmings- og behandlingsformer, metoder og modeller som er aktuelle for denne gruppen pasienter/brukere/klienter. Deltakeren skal selvstendig bruke og videreutvikle metoder som er aktuelle i eget arbeid og ha oppnådd høyere nivå av mestring og ferdigheter i forhold til dette. 2.3 Økt relasjonskompetanse, egenutvikling og selvrefleksjon Deltaker skal ha solid innsikt i dynamikken og relasjonen mellom pasienter/brukere/klienter, pårørende, øvrige sosiale nettverk og fagpersoner. Dette innebærer utvikling i bruk av egne følelser og reaksjoner for å forstå og forholde seg terapeutisk og målrettet i allianseskapende arbeid. Deltakerne skal inneha evnen til kritisk og etisk refleksjon omkring eget arbeid. 2.4 Økt samarbeid og samhandlingskompetanse Utdanningen skal skape større forståelse de ulike yrkesgrupper og tjenesteinstanser imellom. Deltaker skal kunne reflektere over og videreutvikle sin egen måte å arbeide på i samhandling med pasienter og pårørende, ulike faggrupper og ulike nivåer i helsetjenesten. Dette fremmer samarbeid og samhandlingskompetanse både faglig og organisatorisk i de ulike ledd i behandlingskjede/-nettverk. En vesentlig fellesholdning er anerkjennelsen av at pasient/bruker/klient og pårørende er de sentrale aktører i alt samarbeid. 2.5 Økt evne til å ivareta egen trivsel i arbeidet Deltaker skal ha forståelse for betydningen av eget engasjement og medinnlevelse og de muligheter og begrensninger dette representerer for den enkelte i forhold til trivsel, faglig fornyelse og forebygging av utbrenning i arbeidet. Alle de ovenstående målområder skal medføre at deltaker anvender forståelsen og kunnskapen i sin yrkesfunksjon og evaluerer og forbedrer sin kliniske praksis. 3 MÅLGRUPPE Målgrupper for utdanningen er ansatte i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og annen relevant tjeneste som har behandlings-, rehabiliterings- og/eller oppfølgingsansvar for personer med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser. 4 OPPTAKSKRAV Minimum 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. Det kreves yrkesaktivitet innenfor relevant arbeidsområdet under hele utdanningen. Realkompetanse Det er mulig å søke opptak ved studiet på grunnlag av relevant kompetanse. En må da oppfylle følgende krav: 5 Studieplan, september 2011 • • • • 25 år eller eldre i opptaksåret minimum 5 års relevant praksis i minimum 50 % stilling, praksis må inneholde arbeid overfor mennesker med ruslidelser og alvorlige psykisk lidelser dokumenterte kunnskaper/fag på nivå tilsvarende det formelle opptakskravet, ervervet gjennom etterutdanning eller på annen måte utenlandske søkere (søkere fra land utenfor Norden) må dokumentere norskkunnskaper på samme måte som ved ordinært opptak Den enkelte søker vurderes ut fra en helhetlig skjønnsmessig vurdering basert på innsendt dokumentasjon. Relevant praksis er praksis der søkere har arbeidet med, og fortsatt arbeider med mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser. 5 STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ Videreutdanning i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser, 60 studiepoeng, bygger på 3-årig høyere utdanning innenfor høgskole eller universitet eller tilsvarende kompetanse. Studiet har en normert studietid på et år. Studiet gjennomføres på deltid over fire semestre. 6 KOMPETANSE Videreutdanningen gir spesialkompetanse på høyere nivå innenfor fagfeltet ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser. Denne kunnskap vil anvendes både i forhold til den enkeltes fagkunnskaper i tidligere og nåværende praksis. Gjennom denne type læring som baserer seg på å implementere kunnskap og erfaring gjennom veiledet praksis, får den enkelte en egenutvikling som blir en personlig kompetanse. 7 INFORMASJONSKOMPETANSE Undervisning og veiledning om informasjonskompetanse kommer inn som tema i forelesningene for å oppfordre studentene til aktivt å søke etter ny informasjon og kunne delta aktivt i diskusjoner. I tillegg vil de tilegne seg denne kompetansen ved gjennomføring av de skriftlige gruppeoppgavene og hjemmeeksamen. Det legges vekt på at den enkelte søker etter informasjon i forhold til de temaene som tas opp, at de vurderer informasjonen og informasjonskildene og drøfter og vurderer denne informasjonen i oppgavene, litteraturstudiene og ved forelesningene. Informasjon om dette kan du finne på Høgskolen i Hedmark sin webside; www.hihm.no; Biblioteket - Studiehjelp 6 Studieplan, september 2011 8 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG ORGANISERING Innhold Hovedemne er behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser. Undervisningen skal ha fokus på 3 emneområder: 1. 2. 3. Ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser Integrert behandling Integrert tjenestenettverk Emneområdene bygger på hverandre og vil følge en progresjon fra emneområde 1 til 3 8.1.1 Emneområde I: Ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser Mål Samlingene gir en grunnleggende innføring i de ulike aspekter ved ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser. Dette vil være beskrivelse, behandling, rehabilitering, oppfølging, omsorg, pasienters/brukeres/klienters egenopplevelse og samarbeid med pasient/bruker og pårørende. Temaer: • Ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser sett i et historisk perspektiv • Forholdet mellom pasient/bruker/klient, pårørende og den profesjonelle hjelper, med vekt på relasjonen og brukerdelaktighet • Ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser – et sammensatt problemområde – forståelse i et helhetsperspektiv • Beskrivelse av de enkelte vanedannende stoffer og deres påvirkning av personligheten og stoffenes interaksjon med andre stoffer og medikamenter • Menneskesyn og konsekvenser for behandling • Stigma og ulike kulturelle og sosiologiske perspektiver • Etikk og verdimessige perspektiver særlig i forhold til ansvar og ansvarsovertakelse • Kjønnsperspektiv, sosiale og kulturelle forskjeller • Menneskers ulike opplevelser av ruslidelse og psykisk lidelse • Ulik anvendelse og forståelse av begreper innen rusfeltet og psykisk helsevern • Oppgaveskriving 8.1.2 Emneområde II: Integrert behandling Mål Samlingene gir en grundig forståelse av prinsipper og personlige utfordringer som gjelder i allianseskapende arbeid med ulike terapeutiske mål. Området belyses gjennom presentasjon av synspunkter og metoder fra anerkjente terapeutiske modeller. Samlingene skal gi en dypere forståelse av viktige intervensjonsformer innen psykisk helsearbeid og ruslidelser. Videre skal det faglige perspektiv i valget av intervensjonsformer underbygges og handlingskompetansen innen eget fagområde økes. Deltakerne får kunnskaper i nyere, sentral forskning i integrert behandling. 7 Studieplan, september 2011 Temaer: • Samarbeid med pasient/bruker/klient og pårørende i ulike faser som hjørnestein i all behandling; første møte, kriser, rehabilitering, nettverksarbeid, langtidsoppfølging. Oppbygging og ivaretakelse av terapeutiske relasjoner, allianseskapende arbeid • Utredning, diagnostisering, dokumentasjon, evaluering og målinger til hjelp i behandling, ulike verktøy og klinisk skjønn i diagnosearbeid • Tidlig intervensjon ved ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser (dobbeldiagnose) samarbeid med BUP • Arbeids- og ansvarsdeling og felles forståelse, individuell plan • Betydningen av tid, forutsigbarhet og oppsøkende virksomhet • Forståelse av egne reaksjoner og bruk av disse i kontakt med personer med alvorlig psykisk lidelse og rus som problem • Anerkjente behandlingsformer og deres plass i et integrert behandlingstilbud • Medikamentell behandling og substitusjonsbehandling • Virksomme relasjoner, motivasjon og rehabiliteringsarbeid • Barn av foreldre med ruslidelser og psykiske lidelser • Alvorlige problemområder som selvmordsfare, aggresjon, vold m.m. • Tvang og alternativer – behandlingsmessige og etiske aspekter, lovverk og forskrifter som regulerer virksomheten og ivaretar pasientens/brukerens rettssikkerhet og menneskeverd • Presentasjon av ny og sentral forskning innen integrert behandling av mennesker med ruslidelser og psykiske lidelser 8.1.3 Emneområde III: Integrert tjenestenettverk Mål Samlingene gir forståelse for så vel organisatoriske som mellommenneskelige aspekter i psykisk helsearbeid og arbeid med ruslidelser. Det dreier seg om å utvikle et godt samarbeidsnettverk på tvers av fagprofesjoner og etatstilknytning. Deltakerne skal få en oversikt over og innsikt i ulike behandlingsopplegg som tar sikte på å skape en helhetlig tilnærming. Eksempler på aktuelle og gode samarbeidsmetoder og -modeller belyses ut fra fagfolks og brukeres perspektiv og erfaringer. Det gis eksempler på metoder for kartlegging, dokumentasjon, praksisevaluering og utviklingsarbeid innen psykisk helsearbeid og rustjenesten, også forskning og utvikling. Temaer: • Lokale og regionale psykiatri- og rusplaner og den nasjonale sammenheng de inngår i • Organisering, innhold og vedlikehold av integrert tjenestenettverk og lokale satsningsområder • Innhenting, systematisering og dokumentering av data i eget klinisk arbeid • Kartlegging av lokale behov for tjenesteutvikling; metoder, eksempler og erfaringer • Aktuell lovgivning • Eksempler på bredt anlagt rehabilitering inkludert det å fylle tiden med meningsfylte aktiviteter, gode boligløsninger, differensiert oppfølging, nettverksbygging og familiearbeid, kontinuitet i behandlingen • Psykisk helsearbeid og rustjenesten i kommunene, integrering, utvikling av nærmiljøtiltak • Refleksjon over egen virksomhet på tjenestenivå og eget klinisk arbeid, herunder krav til forsvarlig virksomhet i forhold til lovverket • Videre deltakelse i tjenesteutvikling for den enkelte og for gruppen som helhet • Aktuell forskning og fagutvikling innen feltet • Informasjonskompetanse 8 Studieplan, september 2011 8.2 Oppbygging og organisering 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester Samlinger (fellesundervisning) Litteraturstudier Samlinger (fellesundervisning) Litteraturstudier Skriftlig gruppeoppgave 1 Veiledning Samlinger (fellesundervisning) Litteraturstudier Skriftlig gruppeoppgave 2 Veiledning Samlinger (fellesundervisning) Litteraturstudier Hjemmeeksamen Veiledning Veiledning Styringsgruppa og lokal koordinator ved det enkelte utdanningssted er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av studiet i sitt distrikt i samarbeid med ansvarlig for utdanningsprogrammet sentralt. Utdanningen er bygget opp rundt følgende arbeidsformer, hvorav de fire første regnes som tilrettelagte undervisningskomponenter. Fellesundervisning I løpet av utdanningens 2 år holdes 100 timers fellesundervisning. Vanligvis vil 1 dag i måneden være avsatt til dette. Undervisning i teoretisk og empirisk basert kunnskap skjer i hovedsak gjennom fellesundervisning der de ulike temaer gjennomgås systematisk. Timelærerne vil være fagfolk med særlig kompetanse innen sitt område. Videre er erfaringsformidler viktige formidlere av kunnskap i utdanningen. Det er vesentlig at man i utvelgelsen av disse tar hensyn til formidlingsevne med hensyn til knytte sammen teori og praksis og at det blir en best mulig faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de forskjellige timelærere. Mulighetene for varierte metoder som arbeid i smågrupper, rollespill o.l. vil kunne utformes lokalt. Det anbefales at en benytter timelærere og veiledere som har tilknytning til distriktet. Dette har betydning både for å sikre et eierforhold til programmet og for å etablere kontakt med fagpersoner og erfaringsformidler som er med å videreutvikle intensjonen og målene med utdanningen både under og etter endt utdanning. Veiledning i grupper Det blir gitt klinisk veiledning i 80 timer gjennom 2 år, vanligvis organisert som 1 ½ klokketime to ganger i måneden. Veiledningen tar sikte på at den enkelte deltaker i gruppe reflekterer over eget pasient/brukerarbeid og de reaksjoner og følelser dette arbeidet vekker, relaterer problemstillinger til forståelsesmåter fra teori og erfaring og søker å integrere og bruke dette i egen praksis. Alle gruppedeltakernes perspektiver er sentrale i veiledningen, og samhandlings- og samarbeidsperspektiver tematiseres. Veilederne holder seg kontinuerlig á jour med teoriundervisningen for å kunne fremme læringsprosessen hos deltakerne. Veilederne skal ha solid erfaring fra arbeid med mennesker med ruslidelser og alvorlig psykiske lidelser og i å veilede i implementering av kunnskap i fagutøveres praksis. Veilederne veileder også deltakerne i arbeidet med de skriftlige gruppeoppgavene slik at disse er med å forsterke læring omkring anvendelse og operasjonalisering av fagterminologi i en kritisk tenkning omkring teorienes betydning. 9 Studieplan, september 2011 Gruppene har maksimum 9 medlemmer og er tverrfaglige for å avspeile arbeidsfeltet og øke forståelsen for faggruppenes ulike arbeidsområder og -tilnærminger. Der det er mulig bør to fra samme arbeidssted delta i samme gruppe for å fremme refleksjon, analyse og bruk av ny kunnskap i arbeidssituasjonen, dog uten at det går utover flerfaglighet og andre gode prinsipper for sammensetning av veiledningsgrupper. Litteraturstudiegrupper Det er 40 timers arbeid i litteraturgruppene i løpet av utdanningens to år. Litteraturgruppen består av de samme deltakere som i veiledningsgruppen, og organiseres av deltakerne selv uten veileder. Form og tidspunkt varierer, men vanligvis legges denne i 2-timers samlinger i sammenheng med undervisning eller veiledning. Her drøftes litteratur, og det arbeides med de skriftlige oppgavene. Problemstillinger og arbeidsmåte i forhold til gruppeoppgavene kan tas inn som tema i veiledningsgruppen. Skriftlig gruppeoppgave De to skriftlige gruppeoppgavene er gitt i forhold til emneområdene 1 - 3. Retningslinjer for gruppeoppgavene er godkjent av Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og idrettsfag og av styringsgruppe og SEPREP sentralt. Oppgavene er ment å gi en fordypning i faglige problemstillinger og vise praksis belyst med teori. Den skal gi mulighet til kritisk tenkning og utfordre deltakerne på å formulere seg i en flerfaglig sammenheng og bidra til samarbeidstrening. Det blir gitt tilbakemelding på oppgavene av en ekstern fagperson oppnevnt av den lokale styringsgruppen og en intern fagperson/veileder. Selvstudier En stor del av utdanningen dreier seg om selvstudier med lesing av teori, forberedelse av fremlegg i veiledningsgruppen, samt arbeid med skriftlige gruppeoppgaver. Avhengig av egen utdanningsbakgrunn, fagrolle og funksjon, vil behovet for kunnskapstilegnelsen være forskjellig. Denne utdanningen er først og fremst beregnet på de som ønsker å gjøre en egeninnsats for å arbeide med integrering av teori i praksis. Det betyr å utvide eget ferdighetsnivå og klargjøre egne ansvars- og arbeidsområder. Selvstudier/ egeninnsats vil således ikke bare bety å lese litteratur, men i like stor grad innebære å implementere kunnskap i egen yrkesrolle i møte med pasient/bruker og pårørende og i det faglige miljø en arbeider. Praksis – Ferdighetstrening Deltakerne skal under hele utdanningen arbeide med pasienter/brukere med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser. 9 INTERNASJONALISERING Det er ikke inngått noen avtale om å gjennomføre deler av studiet i utlandet. 10 UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER Læring gjennom innlevelse og gjenkjennelse Det er helt sentralt at deltaker får en dyptgående forståelse av hvordan et menneske kan oppleve det å bli psykotisk og å leve med en alvorlig psykisk lidelse i kombinasjon med en ruslidelse, og hvordan dette kan oppleves av pårørende og andre i nærmiljøet. 10 Studieplan, september 2011 Ved å fokusere en slik forståelse, teoretisk og i den daglige kontakt med mennesker som lever med denne problematikk, skal deltakerne systematisk reflektere over og bearbeide egne opplevelser og egen forståelse i arbeids- og veiledningssituasjonen. Deltakerne skal videre kunne høste kunnskap i forhold til utdanningens temaområder og la den personlige betydning og konsekvenser av kunnskapen komme frem og utdypes i veiledning og fellesundervisning. Empati, sympati og antipati, overføring og motoverføring er blant de begreper som kan reflektere en slik fordypning. Det blir vesentlig å arbeide med disse og andre relevante fagbegreper på et personlig plan, likeledes følelsenes og tankenes betydning for egen handling og motivasjon. Læring gjennom fordypning i teori Teoriformidling foregår i fellessamlinger. Teorien arbeides videre med i selvstudier, samt i litteraturgrupper og veiledningsgrupper. Det formidles et stort tilfang av teori vedrørende forståelse og hjelp til mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser, med hovedfokus på relasjonsarbeid og samarbeid i en videre sammenheng. Læring gjennom handling Deltakerne har sin daglige virksomhet innen det området studieplanen omhandler og skal ut fra sin funksjon gis muligheter til å utvide sitt handlingsrepertoar i arbeidssituasjonen. Innlevelse, selvrefleksjon, teoritilegnelse og læring gjennom handling skal sammen gi personlig klinisk kompetanse. Avgrensing av fagrolle, tydeliggjøring av egen kompetanse Relasjonstenkningen er sentral i utdanningen og innebærer i denne sammenheng at fagpersonen i sin samhandling med mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser tar utgangspunkt i deres opplevelser, forståelse av egne problemer og løsningsforsøk.. Foruten innlevelse krever dette kunnskap, evne til adekvat formidling og til å erkjenne egne grenser både faglig og personlig slik at brukeren blir delaktig i egen behandling. Veiledning, egne refleksjoner og de skriftlige oppgavene er metoder som søker å ivareta dette. Gjennom å anvende og arbeide med fagbegreper som omfatter og tydeliggjør det komplekse i samhandlingssituasjonene, blir også fagterminologien knyttet til teoretisk forståelse og kritisk tenkning. Det er viktig å utvikle evnen til selvavgrensning. Evnen til selvavgrensing virker forebyggende på utbrenning i et yrke hvor nærheten til andres lidelse også blir en nærhet til egen smerte og tilkortkommenhet. Læring gjennom systematisk kritisk tenkning og anvendelse av anerkjente metoder i praksis Utdanningen søker å stimulere til kritisk refleksjon over egen virksomhet og den sammenheng denne inngår i innen det lokale psykiske helsearbeid. Dette medfører at deltakerne skal analysere virksomheten i fellesskap for å vurdere områder som kan forbedres. Dette kan innebære å igangsette relevante modeller og metoder innen egen og felles virksomhet. Læring gjennom kreativ tenkning Man søker gjennom utdanningen å skape en atmosfære som er så trygg at deltakerne våger å ta imot utfordringer og utvide vanemessig tenkesett; åpne for nyskapende kreativ tenkning. Ved at utdanningen har en klar faglig profil basert på relasjonsforståelse, håper man at deltakerne vil utvikle en fagidentitet preget av så vel fasthet som fleksibilitet. 11 Studieplan, september 2011 11 OBLIGATORISKE KRAV Følgende obligatoriske krav må være gjennomført før den enkelte kandidat kan gå opp til hjemmeeksamen: • • • • Deltakerne skal ha deltatt aktivt på de tre obligatoriske undervisningskomponentene. Fraværsgrensen er 20 % innen hver komponent. Deltakerne skal ha lagt frem pasient/brukersituasjoner i veiledningsgruppen. Deltakerne skal levere to skriftlige gruppeoppgaver som er godkjent av ansvarlig faglærer. Yrkesaktivitet, minimum 50 % stilling i relevant praksis under hele utdanningen Emneområder Ruslidelser og psykiske lidelser Obligatoriske krav Vurdering Skriftlig gruppeoppgave 1 og 2 Hjemmeeksamen, individuell Fellesundervisning 60 studiepoeng Gruppeveiledning Integrert behandling Ferdighetstrening Integrert tjenestenettverk, 12 VURDERINGSFORMER Hjemmeeksamen, individuelt over 7 dager, 60 studiepoeng. Retningslinjer for hjemmeeksamen skal følges ved gjennomføring av eksamen Tema for hjemmeeksamen tar utgangspunkt i emneområdene 1 – 3 og oppgaven godkjennes av Høgskolen i Hedmark. Eksamensregler for Høgskolen i Hedmark er styrende for planlegging, gjennomføring og sensurering av eksamen. Intern og ekstern sensor skal benyttes i sensurering av alle oppgavene Interne og eksterne sensorers kvalifikasjoner tilfredsstiller gjeldende krav for undervisning og sensurering på universitets- og høgskolenivå. 13 VITNEMÅL Vitnemål skrives ut til de som har gjennomført hele emnet; videreutdanning i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser, 60 studiepoeng og bestått hjemmeeksamen, 60 studiepoeng. 14 LITTERATUR Pensum er på 4000 sider. Av dette er 3000 sider obligatorisk litteratur som er valgt ut av SEPREP i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. 1000 sider velges ut av styringsgruppen lokalt. Disse tusen sidene kan velges fra listen over anbefalt litteratur og fra annen relevant litteratur. 12 Studieplan, september 2011 Obligatorisk litteratur Andersen, A. J. W. (2006). Tenkning som former praksiser. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 3(1), 4-14. 11 s. Belin, S. (1999). Kap. 6, 7 og 8 IGalskabens magt. (4. opplag 2004, s. 60-96). København: Hans Reitzels Forlag. 37 s. Borg, M. & Topor, A. (2007). Virksomme relasjoner: Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser (2. rev. utg.) Oslo: Kommuneforlaget. 114 s. GRUNNBOK Broeng, S. (Red.). (2009). Fokus på relationer: Psykiatri i praksis. København: Hans Reitzels Forlag. 222 s. Brumoen, H. (2007). Vanen, viljen og valget: En psykologibok om avhengighet og mestringstillit. Oslo: Gyldendal Akademisk. 230 s. Bøe, T.D. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Oslo: Universitetsforlaget. 286 s. Chadwick, P. (2009). Personbasert kognitiv terapi ved psykoser. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. 204 s. Cullberg, J. (2005). Psykoser: Et integrert perspektiv (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 294 s. GRUNNBOK Deegan, P. (2008). Hvordan kan en benytte medisiner som en del av sin egen tilfriskningsprosess? Dialog: Bulletin for SEPREP, 18(1), 61-73. 12 s. Gaarder, J. E. (2007). Om evnen til å tåle nærhet og evnen til å be om hjelp: Aspekter ved mennesker med rusavhengighet og psykoselidelse og betydninger av disse i deres møter med ROP. Dialog: Bulletin for SEPREP, 17(1), 6-26. 22 s. Heimark, I. (2004). Selvskading: Å leve med meg selv og andre. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 1(3), 49-56. 8 s. Henriksen, J-O & Vetlesen, A. J. (2006). Nærhetsetikk. I Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. 13 s. Kirkengen, A. L. (2009). Hvordan krenkede barn blir syke voksne (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 195 s. Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo: Cappelen. 181 s. Larsen, T.K. (2006). Tidlig intervensjon ved schizofreni. I B.R. Rund (red.), Schizofreni (2. utgave, s. 240-252). 13 s. Lindvåg, A. J & Fjell, A. (2006). Psykoedukativ behandling ved psykose. I Rund, B. R. (Red.). (2006). Schizofreni (2. utg., s. 288-302). Stavanger: Hertervig Forlag. 15 s. 13 Studieplan, september 2011 Martinsen, K. (2002). Samtalen, kommunikasjonen og sakligheten i omsorgsyrkene. Omsorg, 19(1), 14-22. 9 s. Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E., & Fox, L. (2006). Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Oslo: Universitetsforlaget. 280 s. GRUNNBOK Møller, P. (2007). Schizofreni og selvet: Eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning. Dialog: Bulletin for SEPREP, 17(1), 61-70. 8 s. Møller, P., Cullberg, J., Hagen, R., Øie, M., & Mandelid, L. J. (2009). Psykosens anatomi: skisse til en subjektivitetsmodell. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(2) Erstatningstrykk, 5-37. 32 s. Seikkula, J., & Arnkil, T. E. (2007). Nettverksdialoger. Oslo: Universitetsforlaget. 158 s. Solli, H. P., & Rolvsjord, R. (2009). Musikkterapi som supplement til standard behandling av pasienter med psykose. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(1), 9-21 10 s. Thorgaard, L., & Haga, E. (2009). Relationsbehandling i psykiatrien: Bind 1. Gode relationsbehandlere og god miljøterapi. Stavanger: Hertervig forlag. 144 s. GRUNNBOK Thorgaard, L. & Haga, E. (2009). Relationsbehandling i psykiatrien: Bind III. Dynamisk psykoseforståelse og dynamisk relationsbehandling. Stavanger: Hertervig Forlag. 236 s. GRUNNBOK Ulvestad, A. K., Henriksen, A. K., Tuseth, A-G. & Fjeldstad, T. (red.) (2007) I Klienten – den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid.. Oslo: Gyldendal Akademisk. 357 s. GRUNNBOK Varvin, S. (2003). Flukt og eksil: Traume, identitet og mestring. Oslo: Universitetsforlaget. 225 s. Vetlesen, A. J. (2010) Empati under press. Sykepleien 98(03), 60-63 4 s. Øie, M. (2007). Kognitiv svikt ved schizofreni og behandlingsmessige konsekvenser. Dialog: Bulletin for SEPREP, 17(1), 29-37. 8 s. Anbefalt litteratur Almvik, A. & Borge, L. (Red.). (2006) Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget. Alvsvåg, H. (2010). På sporet av et dannet helsevesen. Om nære pårørende og pasienters møte med helsevesenet. Oslo: Akribe Forlag. Amador, X. (2007). I am not sick, I don’t need help! How to help someone with mental illness accept treatment. (2. utg.). New York: Vida press. Andersen, A.J.W. & Karlsson, B.E. (red.) (2011). Variasjon og dialog. Perspektiver på psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget. 14 Studieplan, september 2011 Anstorp, T., Benum, K., & Jakobsen, M. (Red.) (2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer: Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget. Askheim, O. P. (2003). Fra normalisering til empowerment: Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal Akademisk. Belin, S. (2010). Relation før metode: At arbejde med mennesker med alvorlige psykiske problemer. København: Akademisk Forlag. Berg, I. K. & Miller, S. D. (1998). Rusbehandling: En løsningsfokusert tilnærming. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Berge, T., Axelsen, E. D., Nielsen, G. H., Nordhus, I. H., & Ommundsen, R. (Red.). (2003). Samtaler som forandrer. Bergen: Fagbokforlaget. Borg, M. (2009). Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet: Brukererfaringer ved alvorlige psykiske lidelser. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(2), 45-64. Borge, L., Martinsen, E.W. & Moe, T. (red.) (2011). Psykisk helsearbeid – mer enn medisiner og samtaleterapi. Bergen: Fagbokforlaget. Bratteteig, M., Hove, I., & Aakerholt, A. (2008). Rusa eller gal? Sammenhenger mellom rusmisbruk og psykiske lidelser (4. utg.). Stavanger: Stiftelsen psykiatrisk opplysning. Brodtkorb, E. B. (2009). Med nese for omsorg: Hund som terapi. Stavanger: Hertervig Forlag. Brodtkorb, E. B., & Jaer, E. B-J. (2006). To psyke – én kjærlighet. Stavanger: Hertervig Forlag. Brunvatne, R. (2006). Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter (4. utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. Ekeland, T-J. & Heggen, K. (red.) (2007). Meistring og myndiggjering. Reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Evjen, R., Øiern, T., & Kielland, K.B. (2007). Dobbelt opp: Om psykiske lidelser og rusmisbruk (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Føyn, P. & Shaygani, S. (2010). Psykodynamisk behandling av ruslidelser. Oslo: Universitetsforlaget. Glistrup, K. (2004). Det barn ikke vet… har de vondt av: Familiesamtaler med psykisk syke foreldre og deres barn. Oslo: Pedagogisk forum. Grimsrud, B. (2010). En dåre fri. Cappelen Damm. Haram, A. (2004). Dialogens kraft: Når tanker blir stemmer. Oslo: Universitetsforlaget. 15 Studieplan, september 2011 Hart, S. & Schwartz, R. (2008). Fra interaksjon til relation.Tilknytning hos Winnicott, Bowlby, Stern, Schore & Fonagy. Hans Reitzels Forlag. Henriksen, J-O., & Vetlesen, A. J. (2006). Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Høie, M. M., & Sjøberg, B-M. D. (2007). ”Forbannede elskede barn”: Narkotikamisbruk sett i lys av pårørendes erfaringer. Oslo: Cappelen akademisk Jaer, E. B-J. (2000). Englehierarkiet: Et personlig dokument om schizofreni. (Rev. utg.). Stavanger: Hertervig Forlag. Jaer, E. B-J. (2008). En stemme for mye: En observatør. Stavanger: Hertervig Forlag. (Rev. utg.). Jaer, E. B-J. (2011). Hybrid. Oslo: SEPREP. Dialog særtrykk. Jordahl, H. & Repål, A. (2009). Mestring av psykose: Psykososiale tiltak for pasient, pårørende og nærmiljø (revidert utgave). Bergen: Fagbokforlaget. Karlsson, B. (Red.). (2008). Se mennesket: Om forskning og klinisk arbeid i psykiatrisk sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kingdon, D. G. & Turkington, D. (2007). Kognitiv terapi ved schizofreni. Oslo: Universitetsforlaget. Lauveng, A. (2006). Unyttig som en rose. Oslo: Cappelen. Linderborg, Å. (2008). Meg eier ingen. Oslo: Versal Forlag. Lemvik, B. (2006). Å skape gode livsvilkår: Psykisk helsearbeid i kommunen. Oslo: Kommuneforlaget. Lorem, G. (2006). Samspill i psykisk helsearbeid: Forståelse, kommunikasjon og samhandling med psykisk syke. Oslo: Cappelen akademisk. Moen, G. L. (2009). Barns møte med psykisk lidelse: En datters historie. Oslo: Cappelen akademisk. Nafstad, H. (Red.). (2007). Det omsorgsfulle mennesket. Et psykologisk alternativ. 1. utg. 2. oppl. Oslo: Gyldendal Akademisk. Nilsson, B. (2007). Ensomhet. Psykisk lidelse og hermeneutisk omsorg. ”Når horisonter møtes”. Oslo: Cappelens Forlag. Opjordsmoen, S., Vaglum, P., & Thorsen, G-R. B. (2008). Oss imellom: Om relasjonenes betydning for mental helse. (2. rev. utg.). Stavanger: Hertervig Forlag. Petrie, H. (2007). Ung jente. Stavanger: Hertervig Forlag. Read, J., Mosher, L.R., & Bentall, R.P. (Red.) (2005). Galenskapens Gåta : Psykologiska, sociala och biologiska modeller för schizofreni. Ludvika: Dualis Förlag. 16 Studieplan, september 2011 Rund, B.R. (red.) (2006). Schizofreni. 2. utg. Stavanger: Hertervig Forlag. Schibbye, A-L. L. (2009). Relasjoner: Et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi. Oslo: Universitetsforlaget. Searles, H.F. (2004). Samlade Skrifter om Schizofreni. Ludvika: Dualis Förlag. Sætre, S. (2006). Hugo: En biografi. Oslo: Stenersens Forlag. Topor, A. (2004). Hva hjelper? Veier til bedring fra alvorlige psykiske problemer. Oslo: Kommuneforlaget. Vaage, L.A. (2010). Skuggen og dronninga. Oslo: Forlaget Oktober. Vråle, Gry Bruland (2009). Møte med det selvmordstruede mennesket. 3. utg. 1. oppl. Oslo: Gyldendal Akademisk. Vaaland, T.Ø. (2007). Brev til en minister: Historier om psykisk helse og rus skrevet til Ansgar Gabrielsen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Warberg, L.A. (2011). Norsk helserett. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Wilken, J.P. & den Hollander, D. (2008). Rehabilitering og recovery: En integreret tilgang. København: Akademisk Forlag. Øverland, S. (2006). Selvskading: En praktisk tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget. Sentrale offentlige publikasjoner: (se http:/www./odin.dep.no) Fattigdomsmeldingen. Sosialdepartementet. (2002). Tiltaksplan mot fattigdom. (St.meld. nr. 6, 2002-2003). Oslo: Departementet. www.helsedirektoratet.no Folkehelsemeldingen. Helsedepartementet. (2003). Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken. (St.meld. nr. 16, 2002-2003). Oslo: Departementet. www.helsedirektoratet.no IS-15/2006 Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke - oppgaver og samarbeid. Et felles rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet og Politidirektoratet om helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk syke. Kan bestilles via e-post: [email protected] evt. lastes ned på www.helsedirektoratet.no IS-1253: Veileder for individuell plan jfr. forskrift fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 8. juni 2001, med ikrafttredelse 1. juli 2001. Revidert 2007. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veiledere/individuell_plan___veileder_87804 IS-1315 Rapport. Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse. For å intensivere arbeidet med å nå overordnede mål og prinsipper for brukermedvirkning, har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en rapport om brukermedvirkning på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Sosial- og helsedirektoratet april 2006. Kan bestilles via e-post: [email protected] IS-1332 Veileder. Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Beskrivelse av fagfeltet psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Veilederen beskriver overordnede rammer og kommer med råd og eksempler. Sosial- og helsedirektoratet desember 2005. Kan bestilles via e-post: [email protected] IS-1335 Rettssikkerhet ved tvang: Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Kan bestilles via e-post: [email protected] 17 Studieplan, september 2011 IS-1349 Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser Mange pårørende opplever at de ikke blir sett og hørt, og heller ikke får den hjelpen de trenger. Nå legges det fram en tiltaksplan. Sosial- og helsedirektoratet februar 2006. Kan bestilles via e-post: [email protected] IS-1370 Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern. Planen inngår som en viktig del av gjennomføringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Sosial- og helsedirektoratet juni 2006. Kan bestilles via e-post: [email protected] Vurdering av behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven. Gjennomgang og forslag til nye tiltak i Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern (IS-1370)Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet, juni 2009: Kan bestilles via e-post: [email protected] IS-1388 Veileder. Psykisk helsevern for voksne. Distriktspsykiatriske sentre – med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen Veilederen gir føringer for videreutviklingen av det desentraliserte psykiske helsevern og fokuserer på utfordringer som er særlig aktuelle for å nå intensjonene i Opptrappingsplanen. Sosial- og helsedirektoratet september 2006. Kan bestilles via e-post: [email protected] IS-1511 Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. www.helsedirektoratet.no IS-1512 Pårørende – en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagt tilbud. Vurdering av omfang og behov, samt forslag til tiltak. Kan bestilles via e-post: [email protected] IS-1660 Opptrappingsplanen for rusfeltet. Statusrapport 2008. Kan bestilles via e-post: [email protected] Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) Lov av 2. juli 1999 nr. 62, med ikrafttredelse 1. januar 2002, med merknader, forskrifter og rundskriv (Rundskriv I-10/2001, Sosial og helsedepartementet). Se også Ot.prp. nr. 11 (1998-99) (forarbeider til loven) se: www.lovdata.no / www.regjeringen.no Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) Lov av 2.juli 1999 nr.64 med ikrafttredelse 1. januar 2001, med merknader, forskrifter og rundskriv (Rundskriv I-20/2001, Sosial og helsedepartementet) Se også Ot.prp. nr. 13 (1998-99) (forarbeider til loven) Se: www.lovdata.no Lov om helsetjenestene i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) Lov av 19. november 1982, nr. 66 Se: www.lovdata.no Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Lov av 2. juli 1999 nr. 63 med ikrafttredelse 1. januar 2001, med merknader, forskrifter og rundskriv (Rundskriv I-60/2001, Sosial og helsedepartementet) Se også Ot.prp. nr. 12 (1998-99) (forarbeider til loven) Se: www.lovdata.no Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) Lov av 13 desember 1991 nr. 81 med ikrafttredelse 1. januar 1993 Se: www.lovdata.no Lov om spesialisthelsetjeneste (Spesialisthelsetjenesteloven)(ny sykehuslov), Lov av 2. juli 1999 nr. 61 med ikrafttredelse 1. januar 2001, med merknader, forskrifter og rundskriv (Rundskriv I-59/2001, Sosial og helsedepartementet) Se: www.lovdata.no Se også Ot.prp. nr. 10 (1998-99) (forarbeider til loven) NOU 2004: 13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning: Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver. …flest mulig skulle kunne delta i arbeidslivet. Sosialkomiteen sier i sin innstilling til Stortinget i forbindelse med fattigdomsmeldingen (Innst. S. nr. 184 (2002-2003)) at «Komiteen er enig i hovedsiktemålet om at det skal legges til rette for og stimuleres... Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 12.5.2004 NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern. Kap. 1-4, 18-19. Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 28. mai 2010. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni 2011. (Paulsrud-utvalgets utredning med forslag til endringer i Lov om psykisk helsevern). 18 Studieplan, september 2011 www.nettressurser.no/helserett (Lasse Warberg). Rapport fra Helsetilsynet 8/2007: Tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser Rapport fra Helsetilsynet 4/2009: DPS: Landsdekkende tjenester, men varierende kvalitet? : Oppsummering av første halvdel av landsomfattende tilsyn 2008-09 med spesialisthelsetjenester ved distriktspsykiatriske sentre. Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008. Utgitt av Arbeids- og sosialdepartementet, 2005. SINTEF rapport: A686. Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern i 2001, 2003 og 2005. Hva kan forklare institusjons- og avdelingsforskjeller? Av Per Bernhard Pedersen, Trond Hatling og Kjerstina Røhme, SINTEF Helse, mars 2007 St. meld. nr. 16 (1996-97) Narkotikapolitikken. Sosial- og helsedepartementet, 14. februar 1997. St. meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. St.meld. nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene Stortingsmeldingen presenterer en helhetlig politikk som tar for seg alle sider ved tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser. Sosial- og helsedepartementet. St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening Helse- og omsorgsdepartementet, 22.9.2006 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted - til rett tid. Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 19. juni 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) www.regjeringen.no St. prp. nr. 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006. Stortinget vedtok enstemmig å slutte seg til at det skulle gjennomføres en opptrappingsplan i tråd med hovedlinjene i St. prp. nr. 63 (1997-1998). Sosial- og helsedepartementet. Tidligere hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer Rapport fra arbeidsgruppe utnevnt av Helse- og omsorgsministeren. En arbeidsgruppe ledet av Stein-Are Agledal fikk i oppdrag å se på hvordan en ventetidsgaranti kunne utformes og foreslå hvordan rett til helsehjelp for barn og unge med rusavhengighet eller psykiske lidelser kunne styrkes. Helse- og omsorgsdepartementet, rapport, 14.6.2006. Se: www.regjeringen.no TIPS Sør-Øst Psykose. Retningslinjer for førstehjelp www.ulleval.no/tips TIPS Sør-Øst Retningslinjer for familiearbeid ved psykose – Tidlig intervensjon www.ulleval.no/tips 19
© Copyright 2024