MAKT OG AVMAKT Etiske perspektiver på feltet psykisk helse Terje Mesel og Paul Leer-Salvesen (red.) Innhold Forord 9 del 1 innledende perspektiv Terje Mesel – Paul Leer-Salvesen Psykisk helse angår alle 12 Dagfinn Ulland, Tore Dag Bøe og Oddvar Sæther Begreper, kunnskap og makt innen feltet prykisk helse 15 del 2 pårørende- og pasientnære perspektiv Terje Mesel og Elin (anonym medforfatter) «Han er ikke tung. Han er min bror.» Om ansvar, anerkjennelse og sårbarhet 30 Jan-Olav Henriksen Makt, avmakt og kreativitet: Beate Grimsrud og Michel Foucault 51 Dagfinn Ulland Engler og piller i psykisk helsearbeid 66 del 3 møtet og samtalen Amund Meidell Andenæs «Er Sabeltann ekte?» Om makten til å definere andres erfaringer 80 Tore Dag Bøe Stemmen og ansiktet: Bakhtin, Levinas og noen etiske refleksjoner omkring psykisk helse 93 Solveig Botnen Eide Samtalen som arena for brukerens makt og innflytelse 110 del 4 samhandling, faglighet og institusjon Eirik Abildsnes Diagnosens makt og avmakt 128 Åshild Slettebø Samhandling i helsetjenesten – makt og avmakt i møtet med helsevesenet 142 Randi Semb og Odd Volden En introduksjon til strukturell empati 157 Mogens Lindhardt Som om han lige har været her … Skam, skyld og afmagt, belyst ved selvmord i psykiatrien 172 Anders Johan W. Andersen, Hans Herlof Grelland og John Lundstøl Mangfold og samtidighet. Skisser til et faglig grunnlag for psykisk helsearbeid 190 del 5 rettslige og etiske perspektiv Paul Leer-Salvesen Skyld og utilregnelighet. Makt og avmakt i retten 206 Terje Emil Fredwall «Nå må dere forstå at den mannen trenger hjelp.» Fengselsbetjenter, maktesløshet og psykisk helse 222 John-Kåre Vederhus Tvangsinnleggelse av rusmiddelavhengige – noen etiske aspekter 242 Anne Lindhardt Tvang eller ikke tvang, det er spørgsmålet. Den danske psykiatrilov – udviklingen og etiske aspekter 261 Oddvar Sæther Makt, avmakt og psykisk helse. Etiske perspektiver ved bruk av tvang 281 Bidragsytere 295 Forord Klinikk for psykisk helse ved Sørlandet sykehus HF har i en årrekke samarbeidet nært med etikkmiljøet ved Universitetet i Agder. Samarbeidet startet i Vest-Agder, allerede før Sørlandet sykehus HF var etablert, men det har fortsatt og etter hvert blitt videreutviklet. Det begynte med en seminarrekke hvor alle miljøer i sykehuset var involvert, og hvor hensikten var å øke kunnskapen og bevisstheten hos personalet ved å ta i bruk kompetansen på universitetet (den gang Høgskolen i Agder). Seminarene ble gjennomført i mange omganger, og flere hundre av sykehusets ansatte deltok. Dette var starten på et samarbeid som har utviklet seg videre, spesielt når det gjelder Klinikk for psykisk helse. Terje Mesel og Dagfinn Ulland har lenge hatt stillinger både ved universitetet og på Klinikk for psykisk helse, og som følge av dette har de vært bindeledd mellom miljøene. Det samme gjelder Odd Volden, som er en særdeles aktiv og reflektert representant for brukerne, og etter hvert har flere av forfatterne fått tilknytning i begge miljøene. Paul LeerSalvesen har vært en ressursperson gjennom hele perioden. Makt og avmakt – Etiske perspektiver på feltet psykisk helse tar opp vesentlige problemstillinger innen fagfeltet. Vårt arbeid i klinikken griper dypt inn i menneskers liv. Det er stor fare for krenkelser og opplevelser som kan gi svært langvarige, til dels livsvarige, konsekvenser. En bok som denne er derfor et viktig bidrag til kunnskap og refleksjon – til nytte for fagfeltet, pasienter, pårørende og ansatte. For meg er det spesielt viktig at brukernes perspektiv også er tydelig. Vårt fagfelt har altfor lenge oversett den viktige kunnskapen som pasienter og pårørende har. Den er helt nødvendig for å utvikle et bedre innhold i psykisk helsearbeid, ikke minst for å forstå problematikken rundt makt og avmakt. Jeg er takknemlig for at denne boken er blitt til og håper den blir lest av mange. 16. januar 2013 Anders Wahlstedt Klinikksjef Klinikk for psykisk helse ved Sørlandets sykehus HF Psykisk helse angår alle Terje Mesel og Paul Leer-Salvesen Psykisk helse angår alle. Derfor burde alle borgerne i et demokrati engasjere seg i den etiske debatten om samfunnets psykiske helsearbeid. Denne antologien er et tverrfaglig og forskningsbasert bidrag til diskusjonen om hva slags psykisk helsearbeid vi har og ønsker å ha i et nordisk demokrati. Vi har latt makt og avmakt være optikken som knytter de ulike bidragene sammen. Begrunnelsen er enkel: Makt og avmakt er sentrale begreper i relasjoner hvor den ene parten er syk, sårbar eller trenger hjelp, og dynamikken mellom begrepene sier ofte noe om den etiske kvaliteten på samhandlingen mellom partene i relasjonen. Forfatterne dekker et vidt spekter både når det gjelder faglig bakgrunn og erfaringsbakgrunn. Den grunnleggende ideen har vært at personer med klinisk erfaring, eller erfaring som brukere og pårørende, skal møte mennesker som studerer psykisk helsearbeid ut fra filosofiske, etiske, teologiske, samfunnsvitenskapelige, juridiske og helsefaglige perspektiver. Dette springer ut av et årelangt samarbeid om etikk mellom miljøer ved Sørlandets sykehus og Universitetet i Agder. De fleste av forfatterne bor og arbeider på Agder. I tillegg er to danske stemmer kommet med for å bidra til et nordisk blikk. Vi har deltatt på et to-dagers seminar i Kristiansand høsten 2011 og en ukes samling på UiAs studiested Metochi på Lesbos. De enkelte forfatterne i gruppen har også hatt betydelig kontakt med hverandre. Diskusjonene har vært livlige, men preget av gjensidig respekt og vilje til forståelse. Dagfinn Ulland, Tore Dag Bøe og Oddvar Sæther redegjør innledningsvis for ulike kunnskapssyn og begreper som preger psykisk helsefeltet og psykiatrien. I avsnittet med «Pårørende og pasientnære perspektiv», samarbeider Terje Mesel med en anonym medforfatter som er pårørende til en pasient. Jan-Olav Henriksen tar utgangspunkt i en analyse av Beate Grimsruds roman En dåre fri og hovedpersonen Eli. Disse forfatterne bringer sin empiri i kontakt med moderne filosofer som Axel Honneth og Michel Foucault, og de bidrar til filosofisketiske perspektiver på pasienters og pårørendes erfaringer med makt og avmakt i psykiatrien. Dagfinn Ulland formidler en pasients fortelling om det som skjedde Mesel og Leer-Salvesen / Psykisk helse angår alle 13 da han fortalte om sine religiøse opplevelser under innleggelse i en klinikk for psykisk helse. Han analyserer casen ut fra et religionspsykologisk perspektiv. Amund Meidell Andenæs innleder avsnittet om «Møtet og samtalen» med en historie der pasienten etterlater terapeuten med en følelse av å ha mislykkes. Han utforsker muligheten til å tolke og forstå andres erfaringer og etablerer et møte mellom terapeutisk innsikt og moderne språkfilosofi. Tore Dag Bøe presenterer en dialogisk praksis i psykisk helsearbeid – Åpne samtaler i nettverk – og analyserer denne arbeidsformen med perspektiver fra filosofene Mikhail Bakhtin og Emmanuel Levinas. Solveig Botnen Eide skriver om brukermedvirkning i kommunalt psykisk helsearbeid og analyserer fenomenet «bemyndigelse» som mulig maktutjevning mellom tjenesteyter og -bruker. I avsnittet «Samhandling, faglighet og institusjon» reflekterer Eirik Abildsnes om diagnosenes makt og avmakt med bakgrunn i historien om en fastleges tjue år lange kontakt med en pasient som først fikk ADHD-diagnose i voksen alder. Åshild Slettebø tar utgangspunkt i den gamle pasients møte med alderspsykiatriske avdelinger og sykehjem og skriver om erfaringer med makt og avmakt hos helsepersonell, pasienter og pårørende. Randi Semb og Odd Volden introduserer begrepet «strukturell empati». De setter søkelyset på materielle, organisatoriske og systemiske forhold som tradisjonelt har vært lite vektlagt i tjenesteutøvelsen på feltet psykisk helse. Anders Johan W. Andersen, Hans Herlof Grelland og John Lundstøl diskuterer det faglige grunnlaget for psykisk helsearbeid ved å rette oppmerksomheten mot forholdet mellom kunnskap, makt og etikk. I artikkelen trekkes innsikter både fra førmoderne filosofi og moderne naturvitenskap inn i diskusjonen om epistemologien i psykisk helsearbeid. Mogens Lindhardt tar utgangspunkt i samtaler med danske terapeuter og skriver om selvmord i psykiatrien og de traumatiske sporene de setter – også hos ansatte. Han konsentrerer seg om fenomenene skam, skyld og avmakt. I avsnittet «Rettslige og etiske perspektiver» diskuterer Paul Leer-Salvesen rettspsykiatri og utilregnelighet i lys av rettssaken etter 22. juli 2011 og argumenterer for større grad av flerfaglighet i håndteringen av fenomener som skyld og tilregnelighet. Terje Emil Fredwall tar utgangspunkt i intervjuer med fengselsbetjenter og skriver om denne yrkesgruppens møte med mennesker med psykiske lidelser. Han diskuterer ansvarsforholdet mellom kriminalomsorg og helsevesen i forholdet til innsatte med psykisk sykdom. John-Kåre Vederhus analyserer tvangsinnleggelse av rusmiddelavhengige og gir en bred empirisk inngang til feltet – før han gjennomfører en etisk diskusjon. Anne Lindhardt presenterer utviklingen av den danske psykiatriloven og etiske aspekter ved fenomenet tvang. Hun sammenligner situasjonen i de nordiske landene og diskuterer begreper som «psykose» og «farlighet». Oddvar Sæther skriver om bruken av tvang i psykiatrien. Han gjør deskriptivt rede for praksis og lovstatus, og gjennomfører en etisk diskusjon der perspektivet primært er de ansvarlige klinikernes. 14 Makt og avmakt. Etiske perspektiver på feltet psykisk helse Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder og Sørlandets sykehus har gitt støtte til publiseringen av denne antologien. Ellers vil vi som redaktører takke den anonyme fagfellen som har gitt en usedvanlig grundig og konstruktiv gjennomgang og kritikk av alle bidragene. Normative standpunkter og konklusjoner svarer de enkelte forfattere for selv, ifølge vanlig akademisk praksis. Her er nyanser og spenninger. Men som redaktører vil vi tilføye at diskusjonene vi har ført, har vært preget av dyp respekt og gjensidig vilje til å lære. Slik bør en etisk diskusjon om sammensatte temaer som psykisk helsearbeid og psykiatri være. Vårt håp er at antologien kan inspirere til lignende dialoger mellom ulike miljøer også i praksisfeltet.