TBA4855 Smart Bygging - hva skal til for at prefabrikasjon kan

TBA4855 Smart Bygging
Eksperter i Team Gruppe 2
Prosjektrapport Våren 2012
Hva skal til for at prefabrikasjon kan redusere prisene på boligkomplekser i Trondheim?
André Svendsvoll Langnes
Lise Kjerringvåg Grong
Anette Mari Thomassen
Sven Richard Samdal
Morten Hatlen
ii
Forord
Denne rapporten er utarbeidet som en del av faget TBA 4855 EiT – Smart bygging. EiT står for
Eksperter i Team og er et tverrfaglig prosjektarbeid som skal forberede studenter til yrkeslivet
gjennom samarbeid på tvers av fagretninger. EiT er obligatorisk i alle studieprogram på høyere grads
nivå ved NTNU. Arbeidet i faget er todelt, ved at man utarbeider både en prosjekt- og prosessrapport.
Dette er prosjektrapporten, hvor vi har undersøkt hva som skal til for at prefabrikasjon kan bidra til å
redusere prisene på boligkomplekser i Trondheim. Vi er snart ferdig utdannede studenter, som skal inn
i boligmarkedet. Derfor har vi en interesse av å se boligprisene synke. Dette tror vi er et syn som
mange deler med oss, da spesielt unge og uetablerte som skal kjøpe seg sin første bolig. Temaene
prefabrikasjon og boligpriser ble derfor valgt både på bakgrunn av faglige og personlige interesser.
Vi ønsker å takke landsbyleder Morten Christensen for inspirasjon, gode råd og innspill. Vi ønsker
også å takke fasilitatorene våre, Yngvild Bergstøl og Eirik Nesjø for at de har skapt en hyggelig
ramme rundt arbeidet med prosjektet.
Til sist vil vi rette en stor takk til intervjuobjektene våre, som har bidratt med interessante synspunkter
og gode innspill:











Morten Christensen, landsbyleder, gründer og medeier i MajaTeknobygg AS
Tom Forsberg, daglig leder HUS Arkitekter
Marius Sørensen, produksjonsleder Skanska
Brynjar Finstad, prosjektsjef Skanska
Steinar Munkhaugen, daglig leder og eier i Heimdal Gruppen
Asle Bjørnerås, driftsleder Skanska/KBS
Rolf Soknes, plan- og markedssjef Støren Treindustri
Bjørn, forskalingssnekker hos Skanska
Torer F. Berg, forskningsleder/seniorforsker innen Energi og Arkitektur, SINTEF
Kai Haakon Kristensen, avdelingsleder Skanska
Ivar Koteng, eiendomsinvestor Koteng AS
Anette Mari Thomassen
Sven Richard Samdal
Lise Kjerringvåg Grong
Morten Hatlen
André Svendsvoll Langnes
Trondheim, 2.5.2012
iii
iv
Sammendrag
Det er knyttet et stort potensial til samfunnsnytten en suksessfull bruk av prefabrikasjon medfører.
Utbyggere kan produsere billigere bygg, flere personer kan eie sin egen bolig og det vil bli mindre
behov for gjeldsfinansiering. I tillegg er det en rekke samfunnsmessige fordeler knyttet til HMS,
spesielt med tanke på reduksjon i slitasjeskader og avfallsmengder. Man kan også oppnå
kostnadsbesparende effekter gjennom færre byggefeil og bedre kvalitet.
Prissituasjonen i Trondheim og andre store byer er presset, og boligbransjen blir nødt til å tenke nytt
for å effektivisere byggeprosessen og redusere byggekostnadene. Prefabrikasjon er en mulig vei å gå
for å oppnå dette, men som rapporten avdekker er det en rekke utfordringer som må løses før
potensialet kan utnyttes.
Dette prosjektet rommer flere forhold som vi ikke har hatt verken tid eller ressurser til å studere
nærmere. Det er to retninger som er opplagte for videre arbeid. Den ene er en videre analyse av
hvordan reduksjon av byggekostnader virker inn på boligprisene. Den andre retningen er videre studier
av potensialet som ligger i prefabrikasjon, og hvilke utfordringer som må løses før det kan bidra til
reduksjon av byggekostnadene.
Følgende forhold kan inngå i et videre arbeid med dette prosjektet:





Boligpolitikken og reguleringsplanleggingens påvirkning på boligprisene
Videreutvikling av standardsystemer
Kontraktstrategi og samhandling
Håndverkernes arbeidsforhold ved bruk av prefabrikasjon
Prefabrikasjons konsekvenser på forvaltning, drift, vedlikehold, ombygging og oppussing
v
vi
Innhold
Forord ..................................................................................................................................................... iii
Sammendrag ............................................................................................................................................ v
Innledning................................................................................................................................................ 2
Metode ..................................................................................................................................................... 4
Datakilder ............................................................................................................................................ 4
Analyse ................................................................................................................................................ 5
Feilkilder ............................................................................................................................................. 5
Hva kunne vært gjort annerledes? ....................................................................................................... 5
Bakgrunn og litteratur ............................................................................................................................. 6
Hva er prefabrikasjon? ........................................................................................................................ 6
Prefabrikasjon i et historisk perspektiv ............................................................................................... 6
Boligprissituasjonen i Trondheim ....................................................................................................... 7
Prefabrikasjon i dag ........................................................................................................................... 11
Utfordringer ....................................................................................................................................... 13
Forutsetninger.................................................................................................................................... 14
Ulike aktører som har investert i prefabrikasjon de siste ti årene...................................................... 18
Erfaringer fra bransjen........................................................................................................................... 20
Boligpriser ......................................................................................................................................... 20
Erfaringer .......................................................................................................................................... 22
Potensialet ......................................................................................................................................... 22
Utfordringer ....................................................................................................................................... 23
TEK10 ........................................................................................................................................... 26
Motstand i bransjen ....................................................................................................................... 26
Konklusjon ............................................................................................................................................ 28
Samfunnsnytte ................................................................................................................................... 29
Videre arbeid ..................................................................................................................................... 30
Referanser..................................................................................................................................................
Vedlegg .....................................................................................................................................................
vii
1
Innledning
Bakgrunn
Norge har i de siste 30 årene opplevd en befolkningsvekst som har skapt økende etterspørsel etter
boliger. Samtidig har tilbudsstiden, representert ved en konservativ byggebransje, vært preget av
fallende produktivitet. Konsekvensen av misforholdet mellom tilbud og etterspørsel er økende
boligpriser. Dette har skapt en krevende situasjon for mange, særlig studenter og
førstegangsetablerere.
Industrialisering av byggeprosessen ved hjelp av prefabrikasjon kan teoretisk medføre fordeler over
mer tradisjonelle byggemetoder, men det er uenighet i bransjen om hvorvidt prefabrikasjon kan bidra
til å redusere byggekostnadene.
I det moderne, vestlige samfunn er stort sett alle produkter masseprodusert, fra enkle ting som mat til
mer kompliserte ting som biler. Dette er ikke tilfelle for boliger. Derfor er det aktuelt å se på hva som
skal til for at boligproduksjon kan produseres med en høyere grad av industrialisering.
Formål
Denne oppgaven har som formål å undersøke hvordan prefabrikasjon kan bidra til å redusere
byggekostnadene, som igjen kan stimulere til økt byggeaktivitet og dermed øke tilbudet i markedet og
således redusere boligprisene. Dette har resultert i følgende problemstilling:
Hva skal til for at prefabrikasjon kan redusere prisene på boligkomplekser i Trondheim?
For å undersøke dette har vi satt oss inn i historien til prefabrikasjon, boligprissituasjonen i
Trondheim, lest rapporter fra blant annet SINTEF Byggforsk, og ikke minst gjennomført intervjuer
med sentrale aktører innen byggebransjen i Trondheim og omegn. Resultatet av dette er presentert i
denne rapporten, samt på hjemmesiden http://prefabrikasjon.ipublish.no, se figur 1.
Figur 1 - Faksimile fra prefabrikasjon.ipublish.no
2
Begrensninger
Rapporten er avgrenset til å undersøke hvordan prefabrikasjon kan redusere boligprisene. Det finnes
selvfølgelig mange faktorer som påvirker boligprisene, og dette er et veldig komplisert og sammensatt
problem, men vi har valgt å se på prefabrikasjon og de mulighetene det representerer, samt hvilke
utfordringene som finnes for en større grad av implementasjon.
I undersøkelsesfasen viste det seg at en ren økonomisk analyse av problemstillingen strakte seg utover
våre ressurser både med tanke på tid og faglig kompetanse. Vi har derfor basert oss på en utregning
fra SINTEF som kommer fram til at det finnes et innsparingspotensial ved bruk av prefabrikasjon, og
heller fokusert på hindringene for å oppnå dette potensialet og hvordan de skal overkommes.
Begrensningen i forhold til boligpriser i Trondheim har vi gjort på grunn av at det er utfordrende å
studere boligprisene i hele landet under ett, da det finnes mange ulike forutsetninger. Situasjonen er
imidlertid relativt lik i de store norske byene. Trondheim er også valgt som fokusområde på grunn av
at det finnes forskjellige leverandører av prefabrikkerte elementer i tilknytning til byen, som for
eksempel Støren Treindustri og Skanska Husfabrikken.
Omfang
Rapporten teller 50 % av sluttkarakteren i emnet TBA4855 Smart Bygging. Oppgaven er utført i
tidsrommet mellom 18. januar og 2. mai.
3
Metode
Dette kapittelet skal forklare hva som er gjort i prosjektoppgaven, hvordan det er utført og kjente
styrker og svakheter ved tilnærmingen.
Datakilder
Når man skal samle inn data er det vanlig å skille mellom kvalitative og kvantitative
forskningsmetoder. Problemstillingen i dette prosjektet kan ikke på noen rasjonell måte brytes ned til
numeriske størrelser, og da er det ifølge Grenness (1997) anbefalt å benytte kvalitative metoder. I dette
prosjektet er denne metoden benyttet gjennom intervjuer. Metoden er basert på muntlig eller tekstlig
informasjon, og man konsentrerer seg om få studieobjekter, men søker å samle inn mange og varierte
opplysninger om disse.
Det er viktig å ta hensyn til reliabiliteten og validiteten av undersøkelsene. Reliabilitet dreier seg om
hvor nøyaktig undersøkelsen gjennomføres – hvis den samme måling gjentas flere ganger med samme
resultat er det god reliabilitet. Reliabiliteten er dermed forbundet med etterprøvbarheten. Validitet går
på hvorvidt man har data som er relevante for problemstillingene, og er et uttrykk for om man måler
de rette tingene.
Figur 2 Reliabilitet og validitet, Grennes (1997)
Litteraturstudium
Litteratursøk brukes for å forklare definisjoner og betydninger av ord og uttrykk, samt å finne relevant
teori om prefabrikasjon. Litteraturen som er benyttet består av internettsøk, rapporter og bøker.
Spesielt fokus er lagt på SINTEFs Prosjektrapport 20 (Berg, 2008), som omhandler industrialisering
og systematisering av boligbyggproduksjon. Litteraturstudiet er ment å forklare hva prefabrikasjon er,
hvordan det har utviklet seg i et historisk perspektiv og hvordan situasjonen er i dag. Det behandler
også boligprissituasjonen.
Intervju
Litteraturstudiet i seg selv gir ikke grunnlag for å svare på problemstillingen, derfor er det også foretatt
intervjuer av ulike aktører i bransjen – arkitekt, leverandør, entreprenør og fagarbeidere. Intervjuene
består hovedsakelig av spørsmål som er sendt ut via e-post. Det er også foretatt tre muntlige intervjuer.
Disse intervjuene er ment å underbygge funn fra litteraturstudiet, samt å kartlegge situasjonen i dag og
utviklingen videre. Ved å intervjue ulike aktører er målet å få størst mulig bredde i dataene, og på den
måten sikre god validitet.
Det er forsøkt å sikre høy reliabilitet ved å utforme spørsmålene til intervjuene så entydige som mulig.
Dette oppleves som delvis vellykket, da de mottatte svarene på enkelte spørsmål er sammenfallende,
mens på noen er svarene sprikende. Dette kan skyldes at respondentene innehar svært ulike roller i
bransjen, og da vil de naturligvis ha ulike syn og erfaringer.
4
En annen årsak til dette kan tenkes å være at respondentene har svart på spørsmålene ut fra egen
erfaring, og fokusert mest på for eksempel prefabrikkert betong dersom de har erfaring med det, eller
prefabrikkerte veggelementer hvis de jobber med det.
Analyse
Ved analyse av intervjuene sammenlignes erfaringene fra de ulike aktørene. Erfaringene
sammenlignes opp mot litteraturen for å avdekke om det er samsvar.
Feilkilder




Aktørene som er intervjuet vil ikke nødvendigvis gi objektive svar, de kan tenkes å svare ut fra
sin posisjon i bransjen. Dette kan feilaktig fremstille prefabrikasjon i et ensidig positivt eller
negativt lys.
Spørsmålene til intervjuene kan være for dårlig formulerte eller mangelfulle, og kan gi svar
som ikke er relevante for problemstillingen.
Ettersom intervjuene hovedsakelig er foretatt via e-post kan det være et problem dersom
intervjuobjektene misoppfatter spørsmålene. Dette kan føre til flere motstridende svar enn
dersom alle intervjuene ble foretatt muntlig.
Intervjuobjektene består av et lite utvalg, og det er derfor risiko for å ikke få et representativt
bilde.
Hva kunne vært gjort annerledes?



Aktørene kunne blitt kontaktet via telefon i stedet for e-post, dette kunne gitt flere deltakere.
Intervjuene kunne blitt utført muntlig. Dette ville gitt større mulighet for å diskutere
spørsmålene, og oppklare eventuelle uklarheter.
Flere ulike aktører kunne blitt intervjuet, dette ville gitt oppgaven økt validitet.
5
Bakgrunn og litteratur
Dette kapittelet inneholder en gjennomgang av teori og tidligere forskning ansett som relevant for
rapporten. Kapittelet tar først for seg det store bildet, for deretter å nærme seg den harde kjernen i
problemstillingen.
Hva er prefabrikasjon?
Prefabrikasjon er praksisen med å sette sammen komponenter i en konstruksjon på en fabrikk eller
industriområde, for deretter å transportere komplette enheter eller delmontasjer til byggeplassen hvor
konstruksjonen skal stå. Begrepet brukes for å skille denne prosessen fra mer konvensjonelle
byggingspraksis hvor man transporterer de materialene til byggeplassen for deretter å sette de
sammen.
Prefabrikasjon i et historisk perspektiv
I media fremstår gjerne prefabrikasjon innen boligkonstruksjon som et produkt av moderne teknologi.
Med utsagn som ”et hus for fremtiden”, ”blitt moderne”, ”mer populært i det 21.århundre” kan man
forledes til å tro at dette er en ny løsning på et gammelt problem; å dekke boligbehovet til den
eksponentielt stigende befolkningsveksten verden har opplevd siden den industrielle revolusjon
(Stene-Johansen, 2009).
Oldtidens prefabrikasjon
Det finnes likevel mange eksempler på prefabrikasjon fra
tidligere tider. Pyramidene i Giza er et tydelig eksempel
(Wikipedia, 2012a). Selv om pyramidene ikke nødvendigvis
kan kategoriseres som boliger er de et flott eksempel på hva
man kan få til med god planlegging og prefabrikkerte
elementer. Et gjennomsnittlig mål på hvor ofte steiner måtte
plasseres er 13 per time, forutsatt at arbeidet gikk hele døgnet.
Byggingen pågikk i 20 år og steinene veide mellom 25 og 80
tonn. De lærde strides om akkurat hvordan byggingen ble
gjennomført. Uansett hvilken metode som ble benyttet er det Figur 3 Pyramidene i Giza
er ingen tvil om at store mengder steinblokker, produsert langt
unna, ble satt sammen til et imponerende bygg på kort tid.
Prefabrikasjon i middelalderen
I Nord-Europa var prefabrikasjon i form av laftede hus dominerende i flere århundrer (Wikipedia,
2012b). Om prefabrikasjon ikke nødvendigvis var hensikten ved teknikken, ble det et biprodukt da
husene lett kunne demonteres og flyttes til andre steder. Denne egenskapen var spesielt nyttig i
sammenheng med bybrannene som har herjet Bergen gjennom byens lange historie. I Osterøy, ikke
langt fra Bergen ble det til tider produsert laftede hus, som så ble demontert og lagret i påvente av den
store etterspørselen som ville oppstå ved neste bybrann.
Renessansens prefabrikasjon
Det første dokumenterte prefabrikkerte hus i tradisjonell
forstand og av betydelig størrelse var ”Nonsuch House” i
England (Wikipedia, 2012c). Huset ble bygget i Nederland, før
det ble demontert, merket og sendt til England hvor det stod
ferdig montert i 1579. Huset prydet London Bridge i mange år,
og var kjent for sine flotte utskjæringer og dekorasjoner.
Figur 4 – Nonsuch house, London
6
Prefabrikasjon i moderne tid
I løpet av det 19. århundre har prefabrikasjon i varierende grad vært utbredt i både USA og Europa.
Mellom 1908 og 1940 ble det produsert over 100 000 såkalte ”Kit Homes” i USA. Mesteparten av
disse ble produsert av ”Sears Modern Homes” (Sears, 2012). Selskapet kunne tilby 447 forskjellige
stiler, som kunne tilpasses til kundens ønsker. Husene ble sendt i konteinere ved hjelp av jernbane, før
de kunne bli montert av en lokal snekker, eller huseieren selv. Konteinerne inneholdt alt som
behøvdes, unntatt materialer til grunnmuren. Husene kunne leveres med sentralvarme, elektriske
installasjoner og rør, og kunne enkelt bestilles via SEARs postordrekatalog. Husene var billigere enn
tilsvarende bygg, bygd med tradisjonelle metoder. Salget nådde en topp i 1929, før den store
depresjonen gjorde at mange som hadde tatt opp lån ikke var i stand til å betale avdragene sine.
De fleste av firmaene som tilbød lignende løsninger opphørte sin virksomhet før århundreskiftet. En
ny trend i det amerikanske boligbyggermarkedet ble dominerende i mellomtiden, såkalt ”tract
housing” (Wikipedia, 2012d). Dette konseptet baserer seg på å flytte masseproduksjonen til
byggefeltet. Store områder blir satt av, hvor store mengder like hus blir produsert over et stort område.
Etterkrigstidens prefabrikasjon
Etter andre verdenskrig oppstod det et gigantisk behov for nye boliger, både på grunn av de store
mengdene boliger som ble ødelagt, folkevandring og den store befolkningsveksten som fulgte. Dette
ga opphav til flere storstilte prosjekter, hovedsakelig i Øst-Europa, hvor behovet var størst. Felles for
disse prosjektene var de høye boligblokkene som ble reist i store mengder, og som fremdeles preger
det urbane miljøet i de aktuelle områdene. I Russland ble prosjektet kalt Khrushchyovka, oppkalt etter
Nikita Khrusjtsjov. Disse blokkene ble prefabrikkert, blant annet med ferdige baderomsenheter, hvor
kun rørene måtte kobles sammen. De nye blokkene var et stort steg opp for massene som ikke hadde et
sted å bo. Leilighetene var små og minimalistiske, og var ment som en midlertidig løsning, inntil
kommunismen kom skikkelig i gang. Da ville landet ha overskudd til å erstatte disse midlertidige
løsningene. Ettertiden viste at dette ikke gikk helt som planlagt, med det resultatet at mange nå bor i
leiligheter som er langt eldre enn de ble konstruert for å bli.
I Sverige fantes det i perioden 1965-1975 et prosjekt som fokuserte på å skaffe befolkningen tak over
hodet (Borgegård, 2004). Prosjektet het Miljonprogrammet og målet var å bygge 1 000 000 leiligheter
på 10 år, et mål som ble nådd. Mange av fasadene ble prefabrikert. I de større boligområdene var det
egne fabrikker for betongelementer, slik at disse kunne produseres etter behov og settes rett inn i
byggingen.
Boligprissituasjonen i Trondheim
Siden slutten av 1980-tallet har Norge opplevd befolkningstilvekst og lønnsvekst, kombinert med
fallende realrenter og arbeidsledighet. Dette har skapt økende etterspørsel etter boliger. Samtidig har
det mange vil kjennetegne som en konservativ byggebransje vært preget av fallende produktivitet, økt
byråkrati og strengere krav og reguleringer (Røgeberg, 2012). Dette har ført til at tilbudssiden i
markedet har ikke hengt med i etterspørselsutviklingen. Se figur 5. Konsekvensen av dette
misforholdet mellom tilbud og etterspørsel, illustrert ved de grønne boksene i figuren, er
boligprisøkning. I tillegg har økt grad av boliginvesteringer og spekulasjon bidratt til å presse opp
prisene opp ytterligere, illustrert ved de røde boksene i figuren. Gunstige skattebestemmelser knyttet
til ligningsverdien på eiendom, samt forventninger om videre vekst i boligprisene, har skapt økende
investeringsmotivert etterspørsel.
7
Figur 5 - Drivere for tilbud og etterspørsel i boligmarkedet
Prisutvikling i Trondheim
Kvadratmeterprisene for leiligheter i Trondheim har siden 1995 steget mer enn 700% (Norges
eiendomsmeglerforbund, 2012), se figur 8. For 2011 sett under ett var boligprisene i gjennomsnitt 8,0
prosent høyere enn i 2010. I Norge var det boligprisene i Trøndelag som økte mest, med 11,0 prosent i
Trondheim og 10,3 prosent i den øvrige Trøndelagsregionen (SSB, 2012a). Denne prisutviklingen,
Figur 7 – faksimile Adresseavisen 02.02.12
Figur 6 – faksimile Adressa.no 28.02.12
kombinert med en konservativ byggebransje og økte egenkapitalskrav for boliglån, har skapt en meget
krevende boligsituasjon for mange, særlig studenter og førstegangsetablerte.
8
Figur 8 – Kvadratmeterprisutvikling for leiligheter i Trondheim (NEF, 2012)
Økte krav og reguleringer på nybygg
De siste årene har det kommet en rekke nye krav til bygging i Norge. Kostnadene for bygging av
eneboliger og boligblokker har begge steget over 70% siden 1995 (SSB, 2012b), se figur 9. Ny TEK
med nye og strengere krav, økte isolasjonskrav, universiell utforming og uavhengig kontroll er bare
noen av de nye føringene som bidrar til å presse opp kostnadene på nybygg. Dette gir et ekstra press
på markedet – kun de prosjektene med beliggenhet som gjør at markedet er villig til å betale mer enn
normalt vil se dagens lys (Pedersen, 2012). Mange prosjekter vil bli for marginale til at utbygger vil
sette i gang. Dette gjør det meget utfordrende å bygge billig nok til at folk vil kjøpe.
Figur 9 – Byggekostnadsindeks (SSB, 2012b)
Fallende produktivitet i byggebransjen
I samme periode har timeverksproduktiviteten i bygg og anlegg falt over 70%, (SSB gjengitt etter
Christensen, 2012) se figur 10. Mens andre produksjonssektorer produserer standardiserte
komponenter som kan bli satt sammen til spesielle og varierte produkter, har byggenæringen fortsatt å
framstille spesialtilpassede enkeltbygninger. Dette fører til en ineffektiv byggeprosess med høye
bygge- og feilkostnader.
9
Utvikling i timeverksproduktiviteten i utførende bavirksomhet. 1980=100
Figur 10 – Timeverksproduktiviteten i utførende BA-virksomhet
Investeringsmotivert boligetterspørsel
Boligprisspekulasjon og investeringer i bolig har bidratt til å presse
prisene ytterligere. Mye tyder på at et økende antall ikkeprofesjonelle aktører spekulerer i boligprisvekst med forventing om
tilsynelatende god risikojustert avkastning og gunstige
skattebestemmelser, se figur 11. Nøyaktig hvor stor del av
etterspørselen som er investeringsmotivert er det vanskelig å
kvantifisere på grunn av ikke-eksisterende data.
Tilgjengelige tomter for nybygg i Trondheim
Kommuneplanens arealdel (Trondheim Kommune, 2007) angir den
romlige organiseringen av arealbruken i Trondheim kommune.
Kommunen har en fortettingsstrategi, det vil si at nybygg i all
hovedsak skal foregå i allerede bebygde områder. Arealbehovet i
Figur 11 - Faksimile DN 02.02.12
en 12-årsperiode fra 2007 har vært styrende for hvor mye areal
kommunen har foreslått brukt til boligformål. Det er i denne sammenheng antatt et
boligbyggingsbehov på 1 100 boliger pr år.
I 2011 ble det ifølge SSB (u.d.) bygd 729 nye boliger i kommunen, 371 mindre enn det antatte
behovet, se figur 12. Dette etterslepet gjør at det er viktig at vi finner mer effektive og lønnsomme
måter å bygge på.
10
1200
1000
800
Igangsatte boliger
600
Antatt utbyggingstakt
Trondheim kommune
400
200
0
2007
2008
2009
2010
2011
Figur 12: Faktisk igangsetting av boliger i Trondheim
Prefabrikasjon i dag
Prefabrikasjon har sin bakgrunn i japansk produksjonsfilosofi utviklet av blant annet Toyota i
etterkrigstiden. Prinsipper basert på lean production og just-in-time gjorde at Japansk industri i stor
grad klarte å effektivsere sine produksjonsprosesser og utkonkurrere vestlige aktører på pris, kvalitet
og leveringsdyktighet. I dag er Japan også verdensledende på prefabrikasjon av hus, med Toyota som
den tredje største produsenten. Norge har ligget langt etter i industraliseringen av industriprosesser, og
da særlig i byggenæringen.
Giæver (2011) peker på fordelene knyttet til industralisering av husproduksjon. Positive effekter som
nevnes er større effektivitet, stabil kvalitet, færre byggeskader, mindre reparasjoner, bedre
arbeidsmiljø, mer kontrollert byggeprosess, mindre avfall og vesentlig kortere byggetid, som gir
betydelige besparelser i utbyggings- og driftskostnader. Videre poengterer Berg (2008) at
industrialisering av byggeprossesen ved hjelp av prefabrikasjon teoretisk sett medfører en rekke
fordeler over tradisjonelle byggemetoder:



Innendørs produksjonshaller tilrettelegger for effektiv og ergonomisk bearbeiding og
tilverkning av materialer og moduler. Byggeprosessen foregår skjermet for vær og vind som
skaper bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær. Samtidig minsker slitasjeskadene hos
arbeiderne gjennom reduksjon av tunge løft og oversiktelige arbeidsforhold. Risikoen for
arbeidsulykker minker da prosessene foregår under kontrollerte, stabile og rutinemessige
forhold.
Transport og frakt av varer og arbeidskraft til og fra arbeidsplassen reduseres ved
prefabrikasjon. Innkjøp av materialer i større kvantum gir stordriftsfordeler i form av lavere
kostnader og CO2-utslipp. Effektive prosesser i produksjonshallen reduserer utslipp forbundet
med avfall, kapp og mengden feil.
Byggetiden per enhet reduseres ved bruk av prefabrikasjon. Samtidig reduseres
oppstartskostnader da man eliminerer behovet for brakker, stillas, containere, strøm og rigg
ute på byggeplassen. Samtidig er det besparelser knyttet til mer effektiv vareflyt og
lagerstyring. Reklamasjoner og feilkostnader blir mindre da prosessene preges av
standardisering og kontroll. Effektiv arbeidstid blir høyere da arbeiderne alltid har utstyr og
materialer tilgjengelig.
11
Innsparingspotensial
SINTEF har i 2008 utarbeidet en rapport der det har blitt beregnet et innsparingspotensial (se figur 13)
til bygningsdeler, dersom byggeprosessen automatiseres (Giæver, 2011). Denne rapporten støtter seg
en del på dette resultatet, og fokuserer mer på hindringene og utfordringene som finnes for å kunne
oppnå et slikt potensial. Man ser her at vegger, tak og dekker har størst automatiseringspotensial. En
kan også merker seg at sanitær, som utgjør så mye som 18 % av total byggekostnad, har et
innsparingspotensial på 10 %.
Figur 13 - Byggekostnader og industrialiseringspotenial (Giæver, 2011)
12
Utfordringer
SINTEF Prosjektrapport 20 (Berg, 2008) nevner forhold som gjør det utfordrende å bygge industrielt
eller gå langt i systematisering av produksjonen. De viktigste er gjengitt her:
Oppfatningen av forholdet mellom det estetiske og graden av prefabrikasjon
Daværende visepresident i Norske Arkitekters Landsforening, Børre Skodvin siteres av Berg (2008)
på følgende:
“Jeg tror ikke ”verden” er tjent med den store graden av likhet – vi har forlatt både utbygging a la
Leningrad, ”millionprogrammet” og utbyggingen i Groruddalen.”
Dette viser ettervirkningene av fortidens prefabrikasjon, da store blokker og hus ble oppført med fokus
på praktiske byggeløsninger heller enn det estetiske. Denne tankegangen kan være med på å gjøre det
vanskeligere å markedsføre bygg som prefabrikkerte. Dette burde heller ikke være nødvendig,
ettersom man burde kunne anta at det er den endelige standard, pris og utseende som er det vesentlige
for beboeren, og ikke hvilke metoder som har blitt benyttet.
Hvis man antar at utbyggere vil ha prosjekter som kan gjennomføres på enklest mulig måte, med god
profitt og at arkitekten vil designe estetiske hus med løsninger tilpasset til individuelle ønsker, burde
hensynet mellom standardiserte løsninger og det visuelle heller være en sak mellom arkitekt og
utbygger.
For å bøte på problemet med å tilby billige boliger basert på prefabrikasjon samtidig som man tar
hensyn til private ønsker kan man se til bilbransjen. Der kan man bestille den billigste versjonen, hvor
alt utstyret er forhåndsbestemt. Vil man derimot oppgradere til skinnseter og en sterkere motor er det
ikke noe problem, det kreves kun et tillegg i prisen. Det samme burde være mulig innen boligbygging.
Du kan bestille den billigste varianten, men da får du de samme løsningene som de fleste naboene dine
har. Mot et tillegg i prisen kan man derimot få gjøre endringer i designen.
Bustadsoppføringslova § 9. Endringar og tilleggsarbeid.
“Forbrukaren kan krevje endringar i arbeidet og påleggje entreprenøren å utføre tilleggsarbeid som står
i samanheng med den ytinga som er avtalt, og som ikkje i omfang eller karakter skil seg vesentleg frå
denne ytinga...”
Denne loven kan i stor grad skape problemer for entreprenører som tilbyr boliger basert på
prefabrikasjon. Det kan riktignok avtales på forhånd at det ikke kan kreves endringer eller
tilleggsarbeid som vil endre vederlaget med 15 % eller mer. Selv om denne avtalen er mulig kan denne
loven gjøre det unødvendig komplisert å ferdigstille et prosjekt, ettersom prefabrikasjonen baserer seg
i stor grad på at alt skal planlegges før produksjonen settes i gang. Hvis for eksempel en kjøkkenmodul
skal være litt større, kan det føre til at det trengs endringer i mange andre komponenter enn akkurat
kjøkkenmodulen.
Denne loven er selvfølgelig noe kunder og meglere foretrekker, men som Berg (2008) sier: “Dette
slår ut på viljen og muligheten til å systematisere og standardisere prosessen.” Dette er fordi en
standard byggeprosess tilrettelegger i mye større grad mulighetene for å foreta endringer underveis.
Rapporten nevner også at bedriften JM Byggholt, som delvis bruker prefabrikasjon, i 2007 hadde som
policy å gi 40 000,- i rabatt dersom kunden ikke krevde endringer underveis. Her kan det kanskje
trekkes en parallell til systemet mange flyselskaper benytter når de selger billetter. Du kan bestille en
13
lavpris-billett, men hvis du ønsker å endre tidspunktet er det ingenting som kan gjøres. Med en
alternativ og vesentlig dyrere billett er det derimot mulig å endre tidspunktet helt opp til avreise.
Miljø
Tilhengere av prefabrikasjon framhever gjerne de miljømessige fordelene det medfører. Det er ikke
noe tvil om at man kan få en positiv effekt på miljøet gjennom prefabrikasjon, men det forutsetter at
man har et på fokus gode løsninger i utformingen av byggeprosessen. Dette for å unngå at mindre
miljøvennlig løsning blir valgt og dermed gjentatt i den industrialiserte byggeprosessen.
Manglende tradisjon for industrialisering.
Prefabrikasjon har et stort potensiale, men det er en krevende metode med tanke på logistikk,
samarbeid og planlegging. Derfor vil det kanskje være lettere for bedrifter som nettopp Toyota å
iverksette storstilt industrialisering av boligbygging, mens det kan være mer krevende for en norsk
gründer å iverksette det samme, selv om de skulle hatt like store økonomiske ressurser.
Forutsetninger
Det finnes en rekke forutsetninger som må være på plass for suksessfull implementering av
prefabrikasjon. Ved å benytte verktøy som Lean Construction og VDC kan man systematisere og
effektivisere prosessen, mens BIM vil legge til rette for bedre samhandling mellom fagene. Valget av
den mest egnede kontraktstrategien vil også være viktig for å best mulig kunne tilrettelegge for bruk
av prefabrikasjon.
Lean Construction og VDC
Lean Construction er en ledelsesfilosofi som blir mer og mer snakket om i byggeindustrien. ”Lean”
betyr slank eller mager, og reflekterer over en økt bevisst satsning på å oppnå en så ”mager”
produksjon som mulig. Det vil si at man skal ha minst mulig lagerbeholdning og varer-i-arbeid
(Veiseth et. al., 2004). Idealet innen Leanfilosofien beskrives som ӌ gi kundene akkurat hva de
trenger for å oppnå sitt formål, uten sløsing”. Sløsing er definert som alt som gjøres som forbruker
ressurser og som ikke øker verdien på sluttproduktet (Drevland, 2011).
Det mest betydningsfulle hjelpemiddelet Lean Construction har gitt byggeprosessen er ”Last Planner
System”, et planleggingssystem som har flyt i produksjonen som målsetning. Navnet Last Planner
henspeiler på hvem det er som faktisk gjør den endelige planleggingsjobben. Planer lages typisk på
ulike nivåer i et prosjekt, men på nederste nivå sitter det noen og bestemmer hva det er som faktisk
skal gjøres i morgen. Personen eller gruppen som bestemmer dette kalles “the Last Planner”
(Drevland, 2012).
En konsekvens av Lean-tankegangens tilnærming blir at spørsmålet om industrialisering ikke blir et
prinsipielt strategivalg mellom produksjon på byggeplass eller prefabrikasjon, men et spørsmål om
grensesnittet mellom de to – hva skal produseres på byggeplassen og hva skal leveres ferdig? (Berg,
2008).
VDC står for Virtual Design and Construction og er et rammeverk for gjennomføring av
byggeprosjekter utviklet ved Center of Integrated Facilites Engineering (CIFE) ved Stanford. VDC har
tre pilarer; metodikk for styring og planlegging, bruk av BIM og til slutt bruk av ICE– Integrated
Concurrent Enginering. I forhold til kommunikasjon er sistnevnte spesielt interessant (Drevland,
2012).
14
Opphavet til ICE
Integrated Concurrent Engineering er samlokalisert, samtidig prosjektering i team med tverrfaglige
eksperter tilrettelagt for metode og teknologi (Jovik gjengitt etter Drevland, 2012).
Metodikken stammer opprinnelig fra NASA og deres Jet Propulsion Laboratory. De hadde et
Advanced Project Develeopment Team, som ble referert til som Team X. Deres arbeidsmetodikk viste
seg å være svært effektiv (se figur 14) og det er denne som har fått navnet ICE.
Figur 14 - Team X besparelser på tid og kostnad
I gjennomføres i sesjoner. ICE sesjoner er vanligvis heldags affærer og det er vanlig å ha ICE sesjoner
i 1-2 dager for et prosjekteringsteam. I utgangspunktet skal alle de prosjekterende delta. Det er ikke
nok å sende en representant fra hvert firma. En ICE sesjon gjennonmføres alltid i et såkalt Big-Room,
med Smart-boards hvor man blant annet kan manipulere bygningsinformasjonsmodeller.
Det ICE sørger for i forhold til kommunikasjon er at man får meget lave kommunikasjonsbarrierer og
lav latens i kommunikasjonen. Det er mye lavere terskel for å spørre sidemannen om noe enn det er å
fyre av gårde en e-post, og svaret kommer mer eller mindre umiddelbart. Enkelte praktikere sier at
henvendelser som tidligere har tatt 12 dager å få svar på nå tar to minutter (Drevland, 2012).
BIM
BIM kan stå for både BygningsInformasjonsModell når man snakker om produktet og
BygningsInformasjonsModellering når man snakker om prosessen. BIM er en måte å digitalisere
informasjon på, og med dette kan man utvikle samhandlingen i byggeprosessene på nye måter. BIM
hjelper til med å koordinere og sikre fleksibilitet på tvers av fagområdene (Statsbygg, u.d.a).
I tidlig fase i byggeprosjekter kan BIM brukes til å uttrykke kravspesifikasjoner. Denne BIM-en vil
fungere som utgangspunkt når arkitekt og øvrige prosjekterende skal begynne å modellere løsninger.
Modellen vil gi muligheter for å sjekke kollisjoner mellom fagene, som for eksempel
ventilasjonskanaler som går gjennom bærende søyler. Gjennom byggingen er det aktuelt å legge inn
reell produktinformasjon fra entreprenør og leverandør i modellen, som for eksempel lenker til
monteringsanvisninger, produktdatablad, HMS-datablad og så videre (Statsbygg, u.d.b).
”Det er billigere å gjøre feilene med bits og bytes enn med stål og betong!”
(Statsbygg, u.d.b)
Det er en naturlig forbindelse mellom BIM og prefabrikasjon. Ifølge Larsen (u.d.) er det mer og mer
vanlig at produsenter eller leverandører av bygningskomponenter gjør disse tilgjengelige som digitale
modeller som representerer komponentenes geometri og egenskaper. Deretter kan man enkelt utvikle
systemer som samler disse komponentene for å skape mange forskjellige og varierte sammenstillinger
både digitalt i prosjekteringsfasen og fysisk gjennom produksjonen fra fabrikk til montering på
byggeplass. Larsen (u.d.) påpeker at BIM åpner muligheter for en type prefabrikasjon i
15
byggeindustrien uten den uniformitet og monotoni som karakteriserte masseproduksjonen av
bygninger som vi kan se i mye av bebyggelsen fra etterkrigstiden.
Kontraktstrategi
Kontrakter er et svært viktig fundament for et riktig samarbeid mellom to eller flere parter, og det
finnes et bredt utvalg av metoder for å arbeide sammen. Kontraktstrategien er en viktig del av
byggherrens samlede prosjektstrategi i bygg- og anleggsprosjekter, og det er viktig at fastsetting av
strategien skjer tidlig i prosjektet, senest før prosjekteringen starter (Lædre, 2009).
Det finnes ifølge Lædre (2009) to ytterpunkter av kontraktstrategier, integrasjonsbaserte og
separasjonsbaserte. Den integrasjonsbaserte strategien innebærer mest mulig involvering av
leverandørene, og overføring av mest mulig ansvar for usikkerhet og styringsmuligheter til dem. Den
separasjonsbaserte innebærer at byggherren beholder ansvaret for usikkerheten og styringsmulighetene
selv.
En komplett kontraktstrategi omfatter virkemidler for utvelgelse, fordeling av ansvar og for prosess,
som vist i figur 15:
Figur 15 Kontraktstrategier for gjennomføringsfasen. Integrasjonsbasert til venstre, separasjonsbasert til høyre
(Lædre, 2009)
16
Byggherren bør vurdere både generelle og prosjektspesifikke forhold før valg mellom en integrasjonseller separasjonsbasert kontraktstrategi. Prosjektspesifikke forhold man bør vurdere er blant annet
rammer, usikkerhet, grensesnitt, styringsbehov, behov for entreprenørmedvirkning, kompleksitet og
varighet (Lædre, 2009).
Et viktig valg vil være hvilken entrepriseform som skal benyttes. Delte entrepriser vil føre til at
byggherren beholder det meste av ansvaret gjennom sin prosjektorganisasjon, mens totalentrepriser på
den andre siden vil medføre større ansvar til entreprenør. Det er to prinsipielle forskjeller mellom disse
to entrepriseformene. Den ene er at delte entrepriser medfører egne kontrakter for prosjektering og for
utførelse, mens totalentrepriser medfører at prosjektering og utførelse er samlet i én kontrakt. Den
andre forskjellen er at i delte entrepriser er utførelsen delt opp i flere kontrakter, mens i totalentrepriser
er det en totalentreprenør som har ansvaret for både utførelse og prosjektering (Lædre, 2009).
Et annet viktig valg i forhold til prosjekter med stor bruk av prefabrikasjon er hvorvidt man skal velge
tradisjonelle eller utradisjonelle kontraktsbestemmelser. Tradisjonelle kontrakter vil si at de er i
samsvar med de standardiserte kontraktsbestemmelsene i for eksempel NS 3431, NS 8405 eller NS
8406. Når bestemmelsene i kontrakten avviker fra disse er det snakk om utradisjonelle bestemmelser.
Kontrakter med utradisjonelle bestemmelser går under mange navn – samspillkontrakt,
samhandlingskontrakt, alliansekontrakt, insentivkontrakt, incitamentskontrakt og målpriskontrakt
(Lædre, 2009).
Utradisjonelle kontraktsbestemmelser kan ifølge Lædre (2009) bidra til å involvere leverandørene i
større grad enn det som har vært vanlig. De kan legge til rette for tettere samarbeid mellom byggherren
og leverandørene, og for at partenes kompetanse skal benyttes til å styre og håndtere usikkerheten.
Dette er egenskaper som vil være godt egnet i et prosjekt med stor bruk av prefabrikasjon, da det vil
være behov for godt samarbeid. Imidlertid er det et kjennetegn ved slike kontraktsbestemmelser at de
er lite utprøvd, at de kan videreutvikles og at effekten av dem er dårlig dokumentert (Lædre, 2009).
17
Ulike aktører som har investert i prefabrikasjon de siste ti årene
De siste ti årene har flere norske aktører satset på økt bruk av prefabrikasjon med varierende grad av
suksess. Her presenteres et utvalg aktører med virksomhet i tilknytning til trøndelagsregionen.
Informasjon om de ulike aktørene er hentet fra deres respektive nettsider.
Støren Treindustri
Støren Treindustri er en av Norges ledende produsenter av
elementhus, precuthus og takstoler. Bedriften ble etablert
i 1969, og er i dag fast leverandør til en rekke norske
ferdighusprodusenter. Bedriften ligger på Støren sør for
Trondheim og kjennetegnes av lang erfaring kombinert
med god kompetanse innen produksjon og leveranser av
elementhus. Elementene produseres under tørre og
kontrollerte forhold, og leveres med høy ferdighetsgrad.
Med 16.000 kvm produksjon- og lagerlokaler til disposisjon tilbyr Støren Treindustri ferdigproduserte
vegg-, gulv- og takelementer for eneboliger, fritidsboliger, leilighetsbygg, industri- og kontorbygg.
Siden 1992 har tallet på ansatte steget fra 30 til 130. Omsetning har siden 2009 økt fra 100 millioner til
over 300 millioner og de budsjetterer med å levere 450 hus i 2012.
Skanska Husfabrikken
Husfabrikken er en del av Skanska Norge AS. Fabrikken
ligger i Steinkjer i Nord-Trøndelag. Husfabrikken har lang
erfaring med elementbygg og modulbygg og har med
modulproduksjonen gått et langt skritt i å industrialisere
husbygging. Dette medfører kortere produksjonstid på
byggeplass og bedre kontroll på inneklima, kvalitet og
kostnader. Moduler benyttes til boliger, skoler, kontor,
hotell. Husfabrikken leverer også prefabrikkerte elementer
til alle typer bygg, fra boliger til institusjons- og
næringsbygg. Kundene er foruten prosjekter i Skanska, offentlige og private utbyggere og
entreprenører.
NCC Komplett
NCC Komplett var en satsing startet i 2002 basert på å
utvikle en helt ny produksjonsprosess for boligblokker.
Våren 2006 åpnet fabrikken med det delvis patenterte
byggesystemet inspirert av verkstedindustrien med et
industrielt byggesystem til å bygge boligblokker av høy
kvalitet i fabrikk etter kundens ønske. I fabrikken ble
det produsert vegger, ferdige gulv, tak og kjøkken.
Veggene ble støpt og gjort ferdig med tapet, elektriske
ledninger, dører, vinduer og radiatorer. De enkelte
modulene ble transportert flatpakket til byggeplass som nå er blitt til en montasjeplass. Montering
skjedde i værbeskyttede haller av dobbel teltduk. De ulike modulene ble løftet på plass med
traverskran og klikket i hverandre ved hjelp av spesialutviklede koblingsanordninger. I ferdig
produksjon var ambisjonen at et arbeidslag på fem montører monterer 3-5 leiligheter i uken. Hjernen i
18
fabrikken var et IT-basert prosjekteringssystem for feilfri prosjektering som sammen med et avansert
IT-basert produksjonssystem skulle bidra til en moderne ordrestyrt industriprosess. Prosjektet måtte
avbrytes i 2007 fordi de forventede kostnadsbesparelsene ikke kunne oppnås. Dette ble forklart med at
man tok sikte på å opprettholde en stor grad av variasjon og differensiering i boligtilbudet og at
mangel på tilstrekkelig standardisering medvirket til for dårlig lønnsomhet (Engström, 2007). Samtlige
200 ansatte ved fabrikken måtte sies opp.
Heimdal
Heimdalgruppen er inndelt i Heimdal Bolig og
Heimdal Eiendomsmegling. Deres kjernevirksonhet
er utvikling og utbygging til boligformål. Firmaet
erverver tomter og utvilker disse til boligområder.
Heimdal Bolig samarbeider nært med ulike
forskningsinstitusjoner og har over 30 år erfaring som boligutvikler. Tidligere har foretaket etablert en
fabrikk i Latvia til produksjon av moduler til boliger. Senere har denne blitt leid ut til et annet firma
som blant annet har produsert for Heimdal Bolig. Dette firmaet har i senere tid gått konkurs, og
Heimdal vurderer nå hva som skal skje videre med fabrikken.
19
Erfaringer fra bransjen
I dette kapittelet presenteres resultater basert på intervjuer av aktører i bransjen. Informasjonen ansett
som relevant for problemstillingen presenteres, og fokuset vil ligge på kvalitative betraktninger knyttet
til potensialet, forutsetninger, utfordringer og erfaringer i forbindelse med bruk av prefabrikasjon.
Det er hentet informasjon fra flere ulike ledd i byggeprosessen for å få et mest mulig nyansert bilde.
Intervjuene finnes i sin helhet i vedlegg 2. Bidragsyterne er:










Tom Forsberg, arkitekt
Rolf Soknes, direktør
Kai Haakon Kristensen
Torer F. Berg, forsker
Morten Christensen, gründer og medeier
Brynar Haugen Finstad, prosjektsjef
Steinar Munkhaugen, daglig leder og eier
Ivar Koteng, eiendomsinvestor
Asle Bjørnerås, driftsleder Cirkus/KBS
Bjørn, forskalingssnekker
HUS arkitekter
Støren Treindustri
Skanska
SINTEF Byggforsk
MajaTeknobygg
Skanska
Heimdal Gruppen
Koteng AS
Skanska
Skanska
Boligpriser
Intervjuobjektene synes å være enige om hva de høye boligprisene i Norge skyldes. De peker blant
annet på at det er for stor etterspørsel i forhold til tilbud, noe som samsvarer med funnene til Røgeberg
(2012), som peker på at boligprisene presses oppover på grunn av befolkningsvekst og lønnsvekst
kombinert med fallende realrenter og arbeidsledighet. Det er også enighet blant intervjuobjektene om
at Trondheim er et pressområde, hvor behovet for nye boliger er stort.
Tall fra SSB (u.d.) viser at det er bygd for få boliger de siste årene i forhold til utbyggingstakten
Trondheim kommune har antatt i kommuneplanens arealdel. Christensen (MajaTeknobygg) mener at
de høye boligprisene i Trondheim skyldes blant annet at det er for få tomter på markedet, og at
kommunen har gjort en for dårlig jobb i forhold til å legge ut tomter til boligformål. Dette samsvarer
ikke helt med funnene i forhold til at det faktisk er bygd færre boliger enn hva kommunen har lagt opp
til i sin arealplanlegging, ettersom dette antyder at det er et overskudd av tomter. Man kan derfor stille
spørsmål med hvor god arealplanleggingen til kommunen faktisk har vært, ettersom bransjen opplever
at det er mangel på tomter. Christensen (MajaTeknobygg) poengterer også at kommunen bør tenke
mer langsiktig i reguleringsplanleggingen, og at vi i dag opplever et etterslep som er vanskelig å
dekke. Forsberg (HUS Arkitekter) trekker også fram kommunen som en faktor i de høye boligprisene i
Trondheim, og han mener at planavdelingen går svært langt i å detaljere krav i reguleringsfasen. Han
sier også at det offentlige pålegger bransjen mye som bidrar til å øke boligprisene, blant annet ved
utbyggingsavtaler som inkluderer større grad av opparbeidelse av infrastruktur og tilstøtende arealer.
Han fremhever også økte krav til forundersøkelser, konsekvensutredninger og lignende. Dette
samsvarer med Pedersen (2012), som peker på økt byråkrati og strengere krav og reguleringer som en
viktig kostnadsfaktor.
Fallende produktivitet i byggenæringen ble fremhevet som et problem. Dette fremheves også av
Christensen (MajaTeknobygg), som poengterer at det spesielt er snakk om dårlig effektivitet i
produksjonen.
20
Kristensen (Skanska) mener at grådige eiendomsutviklere er en faktor som bidrar til høye boligpriser.
Dette stemmer godt overens med funnene som viser at økt grad av investeringer og
boligprisspekulasjon har bidratt til å presse opp prisene (figur 5). Kristensen (Skanska) peker også på
tidspress som en faktor, ved at det brukes for lite tid til konseptvurderinger ved tomtekjøp. Her mener
han at mye av problemet ligger i for lav kompetanse. Konsekvensene av manglende
konseptvurderinger vil kunne være at man får dårlig utviklede prosjekter, som vil medføre
uhensiktsmessige kostnader.
Et siste punkt som noen av intervjuobjektene fremhever er at entreprisekostnadene i boligprosjekter er
for høye. Munkhaugen (Heimdal Gruppen) peker på høye tomtepriser, mens Berg (SINTEF) mener at
høye arbeidskostnader og høye material- og komponentpriser bidrar mest.
I forhold til hvorvidt prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim er intervjuobjektene delt.
Forsberg (HUS Arkitekter) påpeker at prefabrikasjon kan medføre lavere byggekostnader, men ikke
nødvendigvis lavere boligpriser. Soknes (Støren Treindustri) mener at misforholdet mellom tilbud og
etterspørsel kan utjevnes noe ved at prefabrikasjon vil frigjøre ressurser på byggeplass som kan
utnyttes til ferdiggjøring av boliger, noe som vil øke effektiviteten og tilgjengeliggjøre flere boliger.
Christensen (MajaTeknobygg) er svært positiv til at prefabrikasjon kan redusere boligprisene, men
fremhever at dersom man planlegger bruk av prefabrikasjon er man avhengig av at alle er bevisst på
dette og tar det med helt fra starten av prosjektet. Kristensen (Skanska) påpeker også viktigheten av at
man er bevisst på at man skal bruke prefabrikasjon fra starten, blant annet er man avhengig av at alt
prosjekteres ferdig før produksjonen på plass starter. Han fremhever også at hvis prefabrikasjon skal
være lønnsomt må utbyggingen ha et betydelig volum av helt like elementer og fabrikken må ligge
nært slik at man får kort transport. Kristensen mener derimot at all erfaring tilsier at prefabrikasjon
ikke nødvendigvis er gunstig, ettersom det man eventuelt kunne spart på fort blir spist opp i
verdikjeden, siden markedet er villige til å betale mye for bolig.
Kostnadene kan ifølge Berg (SINTEF) reduseres gjennom gjentakelseseffekter og større innkjøp, samt
standardisering. Han mener derimot at seriene er såpass små i Norge og i Trondheim at disse faktorene
ikke vil slå særlig ut. Finstad (Skanska) mener at prefabrikasjon ikke vil redusere prisnivået i særlig
grad, ettersom de direkte kostnadene er relativt like. Han fremhever derimot at byggetiden reduseres,
og dette er besparende med tanke på rigg- og driftskostnader. Her støttes han av Bjørnerås (Skanska),
som også mener at prefabrikasjon vil kunne bidra til å få et ferdig produkt til forbruker tidligere.
Munkhaugen (Heimdal Gruppen) mener at prefabrikasjon kan bidra til å redusere boligprisene, men
peker på at vi har dårlig kapasitet til å produsere enheter og moduler i Norge. Han sier at import fra
utlandet, hvor det er større kapasitet, vil kunne gi lavere byggekostnader.
Bjørn (Skanska) tror ikke at prefabrikasjon vil redusere boligprisene. Han mener det kan redusere
lønnskostnadene noe, men at det er andre forhold som driver kostnadene. I den sammenheng peker
han blant annet på at prosjekteringen og planleggingen har økt i omfang. Han sier også at
prefabrikasjon kanskje kan redusere boligprisene på sikt, men at det ikke er tilstrekkelig innkjørt enda.
21
Erfaringer
De fleste intervjuobjektene har positive erfaringer med prefabrikasjon, men de trekker også fram noen
negative opplevelser. Forsberg (HUS Arkitekter) sier at de fleste av deres boligprosjekter har
elementer av prefabrikasjon, som blant annet konstruksjonssystemer, ytterveggselementer, baderom,
trapper, sjakter og ventilasjonsanlegg, og dette er noe de ser positivt på. Kristensen (Skanska) har
positive erfaringer med prefabrikasjon av betongelementer og stål, men negative erfaringer med
yttervegger, baderomskabiner og hele boligmoduler.
Munkhaugen (Heimdal Gruppen) har positive erfaringer med prefabrikasjon, og trekker fram deres
tidligere fabrikk på Øysand. Han mener at fabrikken ikke stoppet på lønnsomhet, men at problemet var
at de ble for sent integrert i prosjektene de deltok i. Problematikken rundt dette trekker også
Christensen (MajaTeknobygg) fram, og sier han har negative erfaringer med prosjekter hvor man
finner ut underveis at man skal benytte prefabrikasjon.
Forskalingssnekker Bjørn (Skanska) har mye erfaring med prefabrikasjon, og trekker fram både
positive og negative forhold. På den positive siden har han erfart at prefabrikasjon medfører mindre
fysisk slitasje, at det er plassbesparende og rensligere å arbeide med. Negative ting han har erfart er at
prefabrikasjon fører til økt tidspress, slik at det oppstår krangel med andre fag og aktører om å få bruke
krana på byggeplassen. Han sier også at han føler at det er mer utrygt på byggeplassen når det er
mange prefabrikkerte elementer. Det skal ikke gå noen under der hvor det blir løftet tunge elementer,
men dette har han erfart at er vanskelig i praksis.
Potensialet
Intervjuobjektene hadde både gode og dårlige erfaringer med prefabrikasjon. Felles for alle var likevel
synet på potensialet prefabrikasjon gir. Noen mente at industrialisering av byggeprossesen kunne
medføre en rekke fordeler over tradisjonelle byggemetoder. Selv om det var ulike syn på noen
aspekter, var hovedtrekkene blant intervjuobjektene disse:
Bedre effektivitet
Potensialet for en mer effektiv byggeprosess er så absolutt tilstede ved økende bruk av prefabrikasjon.
Man flytter store deler av produksjonen fra byggeplassen til en standardisert fabrikk, med moderne
produksjonsutstyr og data. Ifølge Soknes (Støren Treindustri), fører dette til at man oppnår lavere
byggetid pr. enhet som produseres i tillegg til at man oppnår flere m2 bolig pr. tid og ressursenhet som
investeres. I og med at man flytter produksjonen til fabrikk, er dette svært plassbesparende for
byggeplassen, man slipper mye av den mellomlagringen av materialer, avfallsbehandling, i tillegg til
det utstyret dette måtte medføre. Byggeplassen vil da kun være en arena for montering av disse
elementene.
Kvalitet
De fleste intervjuobjektene mente av kvaliteten var tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon.
Kvaliteten på bygningselementene kan i fabrikk til og med bli bedre enn om elementene var
plassbygd, hevder Soknes (Støren Treindustri). Kvaliteten blir stabil ettersom all produksjonen foregår
med mye av det samme produksjonsgrunnlaget og under mere kontrollerte forhold og rammer, med
oppvarmede lokaler, slik at man ikke får tilførsel av fuktighet under produksjonen. I tillegg foregår
produksjonen ifølge Soknes med det siste av produksjonsutstyr, og med en høy andel automatisering
og datastyring, noe som gir større kvalitetskontroll av det ferdige produktet. Man oppnår en mer
ryddig byggeprosess med færre feil og reparasjoner, betongen får for eksempel en finere overflate, og
er tillegg mye rensligere å holde på med. Christensen (MajaTeknobygg) mener også at kvaliteten er
bedre ved prefabrikasjon, og mener som Soknes at den viktigste grunnen er at produksjonen foregår
22
under kontrollerte og gode forhold. Han mener det sier seg selv at produksjon på byggeplass i regn,
snø og vind ikke er optimalt. Dette støttes av Berg (2008), som også påpeker at når byggeprosessen
foregår skjermet for vær og vind vil det bli bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær.
Sparte kostnader
Det at man oppnår kortere byggetid gir besparelser i utbyggings- og driftskostnader. Dårlige
værforhold over lengre tid kan redusere effektiviteten ved plassbygging betraktelig. Ved å redusere
plassbygging kan driftkostnader for brakker, stillas, forskaling, containere, strøm og rigg senkes
betydelig. Samtidig har man færre arbeidere i sving, noe som er med på å redusere timeverket. Man
ser også for seg at ved mer kontrollerte byggeforhold vil reklamasjonsomfang på dårlig utført
håndverk reduseres (Giæver, 2011).
Variert design
Selv om en del størrelser og sammenføyninger standardiseres vil ikke nødvendigvis bygninger bli like,
noe som mange tenker i forbindelse med prefabrikasjon. Både interiør og eksteriørdesign kan variere,
samt takdesign, trapper, listverk, paneler, belysning, elmateriell følger kundens krav (Berg, 2008).
Dersom kunder trekkes inn tidlig i en byggeprosess, kan de i mye større grad være med å prege
utformingen de betaler for, slik at utformingen blir som ønskelig.
Utfordringer
Det er knyttet utfordringer til bruk av prefabrikasjon i stor grad, noe som ble fremhevet av
intervjuobjektene. Dette er noe som kan tenkes å gjøre at utbredelsen av denne effektiviseringen
holdes igjen.
Konservativ bransje
Både Forsberg (HUS Arkitekter) og Christensen (MajaTeknobygg) trekker fram byggebransjens
konservatisme som en av de store utfordringene for industrialisering av byggeprosessen. Man ønsker
å gjøre slik man er vant til, og i tillegg trekkes mangel på kompetanse og kreativ tenkning fram som
årsaker. Byggenæringen har svært små marginer, og Christensen (MajaTeknobygg) mener at de
kanskje ikke har ressurser til å sette av tid og penger til forskning og utvikling. Dette vil bidra til å
forsterke mangelen på kompetanse i næringen. Som nevnt i ”Prefabrikasjon i et historisk perspektiv”
kan man fort få inntrykk av at prefabrikasjon er et produkt av moderne teknologi, men prefabrikasjon i
ulike former har eksistert siden oldtiden. Man skulle dermed tro at bransjen skulle ha god kompetanse
på dette, men det viser seg som Forsberg og Christensen påpeker at det er mangel dette. Berg (2008)
poengterer også at Norge ikke har den samme tradisjonen for industrialisering som andre land.
”Jeg kan si mye om byggenæringen i Norge, men sannheten er at vi fortsatt i stor grad bygger boliger
slik vi gjorde for 200 år siden”
(Morten Christensen, gjengitt etter Hindklev, 2012)
Prosjektering 100 % fullført
Soknes (Støren Treindustri) opplever ingen store utfordringer, men fremhever viktigheten av 100 %
riktig prosjektering ved automatiserte prosesser. Kristensen (Skanska) trekker også fram at industriell
produksjon krever stabilitet i leveransene i en annen skala enn byggebransjen er vant til. For å takle
dette fremstår BIM som et egnet verktøy, da en modell vil kunne fungere som utgangspunkt for alle de
prosjekterende, samt sikre at det ikke oppstår kollisjoner mellom fagene (Statsbygg, u.d.b).
Estetiske krav
En av utfordringene Berg (2008) beskriver er oppfatningen av forholdet mellom det estetiske og
graden av prefabrikasjon. Han mener at oppfatningen om at alle prefabrikkerte bygninger er like er
23
ettervirkninger av fortidens prefabrikasjon. Dette kan ses i sammenheng med oppfatningen til
Kristensen (Skanska), som ikke tror at prinsipper om industriell produksjon er direkte overførbare til
byggebransjen, ettersom de i stor grad driver produksjon av unike bygg hver gang. Dette mener han vi
gjør fordi vi mennesker ønsker å omgi oss med ulike bygg. Med andre ord sier han at prefabrikasjon
betyr like bygninger. Kristensen tror derimot at effektivisering av både prosjektering og produksjon er
mulig, men at man må se på hele verdikjeden og tilpasse dette til bransjens særegenheter. BIM kan
ifølge Larsen (u.d.) benyttes av leverandører og produsenter for å gjøre komponentene tilgjengelige
digitalt. På denne måten kan arkitekt og øvrige prosjekterende enkelt skape mange forskjellige og
varierte sammenstillinger, og på denne måten unngå at alle bygningene blir seende like ut, slik som
Kristensen påpeker.
Kontraktstrategi
Gjennomføringsmodell og generelt kontraktstrategi vil være viktige forhold ved innføring av
industrielle prosesser. Kristensen (Skanska) mener det største problemet er at disse ikke endres og
tilpasses, og sier det ligger noe naivitet i den tro at serieproduksjon kan erstatte godt håndverk når
rammebetingelsene ikke er tilstede for serieproduksjon. Christensen (MajaTeknobygg) mener også at
entrepriseform og kontrakter styrer mye, og stiller spørsmål ved hvorfor entreprenøren skal ta all
risiko og byggherre ingenting. Som Lædre (2009) påpeker vil kontraktstrategien være viktig i forhold
til å avklare hvor ansvar og styringsmuligheter vil ligge. Integrasjonsbaserte kontraktstrategier vil
typisk medføre at man benytter totalentrepriser, noe som gir entreprenøren stort ansvar og desto
mindre til byggherren. Ut fra hva Christensen sier, kan det virke som han mener at totalentrepriser er
svært utbredt, og dette vil si at byggherren har små muligheter for å styre prosjektene. Hvem som er
mest egnet til å styre prosjekter med stor grad av prefabrikasjon er vanskelig å si, da det kan synes som
det mangler kompetanse på dette hos hele bransjen. Ut fra hva både Kristensen og Christensen sier om
kontraktstrategi virker det som det ikke finnes noen spesielle strategier og kanskje spesielt
entrepriseformer i dag som er særlig tilrettelagt for prefabrikasjonsprosjekter, som krever stor grad av
samhandling mellom fagene, samt tidlig involvering av leverandør.
Standardisering
Berg (SINTEF) mener at den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen er
manglende seriestørrelser og krav om variert bygging. Han har mer tro på standardiserte komponenter
og delsystemer. Bjørnerås (Skanska) trekker også fram standardisering, og mener at mange varianter
på mål og moduler gjør at det skal lite til for at det ikke blir lønnsomhet i serieproduksjon. I forhold til
krav om variert bygging er Bustadoppføringslova trekt fram av Berg (2008) som en utfordring, da den
gir forbruker rett til å kreve endringer i arbeidet. På grunn av at prefabrikasjon krever at prosjektet i
stor grad er ferdig planlagt før produksjonen settes i gang vil dette kunne medføre ekstra kostnader
som gjør at innsparingspotensialet til prefabrikasjon fort blir spist opp. Munkhaugen (Heimdal
Gruppen) mener at folk er for tidlig ute med å planlegge hvordan boligen skal være. Han trekker fram
bilproduksjon som optimalt, og sier at det er en målestokk de vil etterlikne. Som Berg (2008)
poengterer kan man når man bestiller en bil velge den billigste versjonen, hvor alt utstyret er
forhåndsbestemt. Ønsker man derimot en større grad av luksus kan man få det – mot et tillegg i prisen.
Christensen (MajaTeknobygg) trakk fram at han hadde negative erfaringer med prosjekter hvor man er
sent ute med å beslutte at man skal benytte prefabrikasjon. Han påpeker at det aldri blir bra når man
beslutter dette for sent, og at det påvirker tilpasningsmulighetene, kostnadene og fremdriften til
prosjektet. Dette støttes av Munkhaugen (Heimdal Gruppen), som ser på det som en av de største
utfordringene med prefabrikasjon.
24
Små bedrifter
Ifølge Christensen (MajaTeknobygg) består bransjen i dag av mange små firma. Det kan være
vanskelig for disse å følge utviklingen, delvis fordi de mangler kompetanse, kunnskaper og resurser.
Det kreves generelt mye å begynne med noe helt nytt, slik som prefabrikasjon. I et lite firma med 3-4
ansatte er kanskje lederen selv på byggeplassen om dagen og regner anbud på kveldstid, og har derfor
ikke tid eller penger til å fokusere på teknologi og utvikling.
Logistikk og tilpasningsmuligheter
Finstad (Skanska) trekker fram toleranser og tilpasninger på byggeplass som utfordrende, samt
logistikk og transport. Logistikk er et forhold som også trekkes fram av forskalingssnekker Bjørn
(Skanska), og han mener at det er utfordrende at ”alt” skal skje samtidig på byggeplassen. Det er
mange aktører involvert, og det er en ”krig” for å få alt til å klaffe. I forhold til logistikk mener også
Koteng (Koteng AS) at byggebransjens manglende forståelse for innkjøp og logistikk er et problem,
og kaller dette ”byggingeniørtankegang”. Transport fremheves av Berg (2008) som en av fordelene
med prefabrikasjon, ettersom transport og frakt av varer til og fra byggeplassen reduseres. Han
påpeker at innkjøp av materialer i større kvantum gir stordriftsfordeler. Basert på hva
intervjuobjektene sier om transport og logistikk kan det virke som Koteng har rett i at bransjen
mangler forståelsen for hvordan man kan utnytte dette potensialet.
Kvalitet
Kristensen (Skanska) mener at kvaliteten ved bruk av prefabrikasjon i Norge og Sverige ikke er
tilfredsstillende, mens det i Sveits er bedre. Han peker på at disse er som to motpoler, som har en helt
annen kultur for finesse og presisjon. Forskalingssnekker Bjørn (Skanska) sier at prefabrikasjon av
betong fører til finere overflater, men at elementbygg generelt oppleves som ”stableklosseverk”. Han
poengterer at det ikke er samme krav til kontroll som tidligere, gjennom Bygningskontrollen.
Kvalitetssikringen er i stor grad opp til egenkontroll, eventuelt byggherren. Giæver (2011) nevner
stabil kvalitet som en av fordelene med industrialisering, men stabil kvalitet betyr selvfølgelig ikke
nødvendigvis god kvalitet. Dersom det er gjort en feil vil denne bli gjentatt i den industrialiserte
prosessen og man vil få redusert kvalitet. Produksjon på byggeplass vil fange opp slike feil raskere,
men kvaliteten vil variere i større grad.
Transport- og lagringsskader
Transport- og lagringsskader fremheves som et problem av Berg (SINTEF), men han mener likevel at
kvaliteten som oftest er tilfredsstillende. Slike skader fremheves også av Bjørnerås (Skanska), som sier
at det spesielt i forhold til betong er transportskader som utgjør de største avvikene. Han poengterer at
når materialet blir håndtert flere ganger før det er på sin endelige plass vil skadeomfanget øke
vesentlig. Selv om transport også er en fordel i forhold til prefabrikasjon ser det altså også ut til at det
er utfordringer knyttet til det å frakte komponentene på en trygg måte.
Avgjørelser i tidligfase
Utfordringene som intervjuobjektene peker på handler ofte om avgjørelser tatt i tidlig fase i
byggeprosessen. Blant annet fremhever Kristensen (Skanska) viktigheten av at all prosjektering er
ferdig før produksjonen starter. Munkhaugen (Heimdal Gruppen) og Christensen (MajaTeknobygg)
peker også på at det i prefabrikasjonsprosjekter er viktig at beslutningen om å benytte prefabrikasjon
skjer tidlig, og at leverandøren må involveres så tidlig som mulig i prosjektet. Ledelse og koordinering
av logistikk og transport trekkes også fram som en utfordring. Bruk av prinsipper fra Lean
Construction, og spesielt ”Last Planner System”, kan tenkes å bidra til å overkomme mange av disse
utfordringene. ”Last Planner System” har flyt i produksjonen som målsetning (Drevland, 2012), og vil
spesielt kunne lette utfordringene i forhold til logistikk og transport. Mye av tankegangen i Lean
25
Construction handler om å eliminere sløsing, altså alt som gjøres som ikke øker verdien på
sluttproduktet. Dette vil være gunstig i forhold til å optimalisere prosessene rundt transport og
logistikk.
Nye verktøy: BIM og ICE
VDC – virtual design and construction – har BIM og ICE som to av sine tre “pilarer”. ICE er
interessant i forhold til kommunikasjon og samhandling, og dette virker å være nødvendig for å
koordinere et prefabrikasjonsprosjekt på en god måte. Sett i sammenheng med BIM fremstår dette som
verktøy som kan løse mange av utfordringene som intervjuobjektene peker på. Selv om ingen av dem
nevner kommunikasjon spesielt fremstår dette som svært viktig for å koordinere og sikre logistikken
ved bruk av prefabrikasjon.
Under en ICE-sesjon kan de prosjekterende og eventuelt også leverandører samles og jobbe med BIM,
noe som vil effektivisere prosessen. Som Drevland (2012) påpeker sørger ICE for svært lave
kommunikasjonsbarrierer, og man får raskt svar på henvendelser. Dette virker svært hensiktsmessig
for å integrere leverandørene av komponentene på en god måte, samt sikre at alle grensesnitt mellom
fag blir ivaretatt. Samhandling mellom fag blir heller ikke nevnt i særlig grad av intervjuobjektene,
men for å ivareta lønnsomheten som ligger i prefabrikasjon virker det essensielt at man klarer å
involvere alle fag på en god måte.
TEK10
Som Pedersen (2012) påpeker, medfører blant annet TEK10 og krav som universell utforming høyere
byggekostnader. Intervjuobjektene synes ikke å mene at TEK10 medfører ekstrakostnader i forhold til
elementer. Berg (SINTEF) fremhever at dette er krav alle må forholde seg til, og Finstad (Skanska)
påpeker at TEK10 generelt medfører økte kostnader, men at han ikke har grunnlag for å svare spesifikt
i forhold til konsekvensene tilknyttet elementer. Flere av intervjuobjektene sier derimot også at de ikke
innehar så mye kunnskaper om akkurat dette.
Motstand i bransjen
Munkhaugen (Heimdal Gruppen) mener at det er utfordrende å få arkitektstanden med på bruk av
prefabrikasjon, ettersom de gjerne vil ha sitt eget preg og design. Dette støttes også av Christensen
(MajaTeknobygg), Berg (SINTEF) og Koteng (Koteng AS). Kristensen (Skanska) forsvarer til en viss
grad arkitektene, og sier at elementer er en begrensning i forhold til form og funksjon. Dette mener
han er alvorlig, da disse begrensningene kan ha betydelige konsekvenser for byggets funksjon,
elastisitet og fleksibilitet over levetiden.
Soknes (Støren Treindustri) trekker fram at i nedgangstider kan entreprenørene tenkes å yte en viss
motstand mot prefabrikasjon ved at de ønsker å kunne holde sine egne ansatte i arbeid. Dermed vil de
ønske å overføre fabrikkproduksjon til byggeplass.
Håndverkerne trekkes fram av flere av intervjuobjektene som leddet i et byggeprosjekt med størst
motstand mot prefabrikasjon. Kristensen (Skanska) mener at de ofte er negative fordi de føler at de
mister arbeid som følge av større bruk av prefabrikasjon. Han påpeker også at det er bekymringsverdig
at tradisjonelt håndverk blir fortrengt av elementer. Bjørnerås (Skanska) oppfatter det også slik at
håndverkerne har størst motstand. Han trekker fram mye av det samme som Kristensen, men legger
også til at enkelte ikke finner noen utfordring i å måtte gjøre det samme hver dag.
Forskalingssnekker Bjørn (Skanska) føler ikke at det er noen spesielle ledd som yter motstand, men at
alle virker å være litt delt. Blant montørene er det gjerne slik at de som har fått slitasjeskader synes det
er greit med prefabrikasjon. Han trekker også fram at de som jobber ute på byggeplass ikke ønsker å
26
jobbe på fabrikk, og at det oppfattes som ”traumatisk” å være innendørs hele tiden. Han poengterer
også at det heller kommer folk andre veien: fra fabrikk og ut på byggeplass igjen.
27
Konklusjon
Dette kapittelet skal svare på problemstillingen, samt reflektere over samfunnsnytten av arbeidet og
videre arbeid.
Rapporten skal belyse hva som skal til for at prefabrikasjon kan redusere prisene på boligkomplekser i
Trondheim. Hovedfunnet er at prefabrikasjon har potensial til å redusere byggekostnadene, men ikke
nødvendigvis boligprisene. De største utfordringene knyttet til å få utnyttet potensialet til
prefabrikasjon synes å være byggebransjens konservatisme, estetiske forhold, lite fokus på
kontraktstrategi, manglende standardisering og logistikk. Motstand i bransjen er også en utfordring, og
arkitekt og håndverkere ble spesielt fremhevet av intervjuobjektene.
Prefabrikasjon bør benyttes i stor grad i prosjekter for å best mulig utnytte potensialet. Dersom seriene
er for små vil man ikke oppleve tilstrekkelig gjentakelseseffekter, og det man eventuelt kunne spart
blir fort spist opp i verdikjeden.
Standardisering virker også å være en viktig forutsetning for vellykket bruk av prefabrikasjon. Dagens
situasjon er slik at det finnes mange ulike varianter på mål og moduler, og dette gjør at det ikke skal
mye til før lønnsomheten svikter.
BIM synes å være en suksessfaktor i forhold til prefabrikasjon, da dette kan gjøre det lettere å
prefabrikkere elementer med gode estetiske kvaliteter. Det vil også være viktig at de som samarbeider
i prosjektet benytter BIM-verktøy som er kompatible med de forskjellige fagfeltene samt leverandør,
for å sikre god samhandling. I forhold til samhandling og kommunikasjon fremstår også VDC som et
nyttig verktøy.
Et annet viktig forhold som trekkes fram er kontraktstrategi. Behovet for å utvikle nye
kontraktstrategier som er bedre egnet til prosjekter med prefabrikasjon virker å være stort, da det
kreves bedre samhandling og tidligere involvering av leverandør enn hva som er vanlig i andre
prosjekter.
Prefabrikasjon har som nevnt tidligere vært bruk siden oldtiden, og som noen av intervjuobjektene
påpekte burde bransjen ha kommet lengre enn det som faktisk er tilfelle i dag. De pekte på en
konservativ bransje med for lite kompetanse og evne til å tenke kreativt. En viktig faktor i forhold til
dette kan være at det finnes en viss motstand i bransjen mot prefabrikasjon, eventuelt fordommer.
Flere av intervjuobjektene pekte på arkitektene som leddet i prosessen med mest motstand, mens
arkitekten var den som fremsto som mest positiv til prefabrikasjon. Det kan tenkes at det finnes
fordommer her som ikke gagner bransjen i særlig grad. En annen viktig faktor å ta med er at
entreprenørene gjerne har sine faste ansatte håndverkere som de ønsker å holde sysselsatte, og da vil
de ha arbeidstimer på byggeplass, ikke på fabrikk. Dette til tross for at det jo faktisk finnes et
innsparingspotensial ved prefabrikasjon.
Prefabrikasjon kan bidra til å redusere byggekostnadene, men det kan virke som bransjen ikke er helt
moden enda. Det grunnleggende må på plass i forhold til planlegging og logistikk, ellers vil
innsparingspotensialet fort gå tapt. Som Christensen (MajaTeknobygg) påpeker består bransjen i dag
av svært mange små firma, og for disse vil det være utfordrende å følge med i tiden og effektivisere
prosessene sine.
Lean Construction og VDC fremstår som verktøy bransjen bør se sterkt i sammenheng med
effektivisering og økende bruk av prefabrikasjon. Lean Construction har som mål å skape en ”mager”
produksjon uten sløsing, noe som taler for bruk av prefabrikasjon framfor byggeplassproduksjon.
28
VDC kan gjøre stor nytte i forhold til å sikre god kommunikasjon og samhandling, spesielt med BIM
som arbeidsgrunnlag for de prosjekterende.
Prissituasjonen i Trondheim er presset, og boligbransjen blir nødt til å tenke nytt for å effektivisere
byggeprosessen og redusere byggekostnadene. Prefabrikasjon er en mulig vei å gå for å oppnå dette,
men som rapporten avdekker er det en rekke utfordringer som må løses før potensialet kan utnyttes.
Samfunnsnytte
Samfunnsnytte av vårt prosjekt
Vi fokuserte fra starten på at vi ønsket å jobbe med en problemstilling som hadde en hensikt, og som
svarte på et behov. Vi hadde en idé om at prefabrikasjon burde kunne redusere byggekostnadene, og
dermed kunne ha en positiv virkning på boligprisene. Som unge mennesker er vi opptatte av at
boligprisene i Trondheim er svært høye, og det er absolutt et behov for å identifisere tiltak som kan
redusere presset i markedet.
Vi har gjennom vårt arbeid funnet ut at det ligger et stort innsparingspotensial i prefabrikasjon.
Likevel er det slik at dette potensialet ikke utnyttes godt nok i dag, og vi har funnet at mye av
nøkkelen ligger i planleggingen. Dette legger mye av ansvaret for å optimalisere bruken av
prefabrikasjon over på initiativtakere, arkitekt og byggherre. Vi har med vårt arbeid ønsket å øke
bevisstheten rundt innsparingspotensialet. Vi håper også at rapporten kan bidra til å bevisstgjøre
aktørene på hvor nøkkelen til suksess ligger, og sette i gang diskusjoner rundt bruk av prefabrikasjon.
Som en ren kartlegging av et problem har rapporten samfunnsnytte. Dersom noen ønsker å bruke
prefabrikasjon i større grad håper vi at vår rapport kan bidra til at de ser hva som er utfordringene med
bruk av prefabrikasjon, og at de forstår hva de kan gjøre videre.
For å øke synligheten til rapporten og vårt arbeid har vi opprettet en nettside som presenterer arbeidet
vårt. Denne finnes på http://prefabrikasjon.ipublish.no. Vi håper den vil bidra til å øke bevisstheten
rundt innsparingspotensialet til prefabrikasjon. Rapporten har også blitt presentert for
Næringsforeningen i Trondheim, og det skapte en god diskusjon om bruken av prefabrikasjon som de
forhåpentligvis har tatt med seg videre.
Samfunnsnytte av prefabrikasjon
Dersom prefabrikasjon faktisk kan bidra til å redusere boligprisene vil det ligge stor samfunnsnytte i
dette. Flere personer kan eie sin egen bolig, og det vil bli mindre behov for lån.
I forhold til HMS ligger det også stor samfunnsnytte i å bruke prefabrikasjon i større grad. I dag er det
mange slitasjeskader hos håndverkere som kan tilskrives ugunstige arbeidsstillinger, og det er
vanskelig å ivareta god ergonomi for arbeiderne. Hvis man kan redusere disse skadene vil det kunne
ha stor nytte ved at samfunnet sparer kostnader forbundet med behandling av disse. Det vil også ligge
en betydelig samfunnsnytte i at flere håndverkerne kan jobbe fullt fram til pensjonsalder og på den
måten bidra til fellesskapet gjennom å betale skatt, fremfor at de mottar trygd som følge av
slitasjeskader.
Ved økt bruk av prefabrikasjon vil vi også spare miljøet ved at man reduserer avfallsmengdene fra
byggeplasser, noe som har stor verdi for samfunnet. Det vil også være ressursbesparende dersom man
kan effektivisere byggeprosessen, ved at man får fjernet ledd som ikke er verdiskapende og bevegd
seg mer mot tankegangen fra Lean Construction. På sikt vil dette kunne spare samfunnet for
29
kostnader. Det ligger også betydelig samfunnsnytte i at prefabrikasjon kan bidra til bedre kvalitet og
mindre byggefeil, noe som vil virke kostnadsbesparende.
For å rette et kritisk blikk på samfunnsnytten av å innføre prefabrikasjon i større grad kan man tenke
seg konsekvensene for håndverkeryrkene. Mange vil mene at dersom alle komponenter i et bygg skal
prefabrikkeres vil en hel håndverkstradisjon forsvinne. Man vil også ta fra noen håndverkerne
arbeidsplassene sine. De vil selvfølgelig på sikt kunne jobbe i produksjonsbedrifter, men slik
situasjonen er i dag fremstår ikke dette som et attraktivt alternativ, og det vil nok ta noen år før dette
fungerer optimalt.
Videre arbeid
Dette prosjektet rommer flere forhold som vi ikke har hatt verken tid eller ressurser til å studere. Det er
to retninger som kan være interessante å arbeide videre med. Den ene er en videre analyse av hvordan
reduksjon av byggekostnader vil virke inn på boligprisene. Den andre er en videre studie av
potensialet som ligger i prefabrikasjon, og hvilke utfordringer som må løses før det kan bidra til
reduksjon av byggekostnadene.
Følgende forhold bør inngå i et videre arbeid med dette prosjektet:





Hvordan boligpolitikken og dagens reguleringsplanlegging virker inn på boligprisene
Bransjen savner videreutvikling av standardsystemer. Videre arbeid kunne være å vurdere
standardsystemer som omfatter flere fagfelt. Et slikt system burde være i samsvar med
eksisterende systemer i Europa.
Kontraktstrategi er viktig. En kunne sett på utvikling av nye strategier som omfatter større
samhandling i tidligfase mellom arkitekt, entreprenør, leverandør og så videre. Det kan også
være interessant å se på muligheten for å kontrahere ut risiko i forhold til logistikk gjennom
kontraktstrategien.
Håndverkernes arbeidsforhold vil endres mye ved større bruk av prefabrikasjon. En analyse av
dette hadde vært interessant, eksempelvis kunne man sammenlignet arbeid ute på byggeplass
med fabrikkarbeid med hensyn på trivsel, HMS, bemanning og lønnsbetingelser.
Prefabrikasjon og FDV – undersøke hvordan dette fungerer i forhold til ombygging og
oppussing.
30
31
Referanser
Berg, T. F. (2008). Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon. Tilgjengelig fra:
http://www.byggekostnader.no/getfile.php/Filer/PDF'er%20fra%20prosjekter/SB_prosjektrapp
ort_20(1).pdf. (Hentet 29.2.2012).
Borgegård, L.E. (2004). Sweden: High-rise housing for a low-density country. Tilgjengelig fra:
http://www.ibf.uu.se/PERSON/jim/commers/hirise.pdf/. (Hentet 7.2.2012).
Christensen, M. (2012). Innføring i emnet TBA4855 Smart Bygging 18.01.2012
Drevland, F. (2012). Kommunikasjon. Forelesning i faget TBA 4127 Prosjekteringsledelse ved NTNU,
21.2.2012.
Drevland, F. (2011). Hva er Lean Construction. Tilgjengelig fra: http://frodedrevland.no/hva-er-leanconstruction/. (Hentet 7.3.2012).
Giæver, T. (2011). SINTEF Raufoss Manufacturing AS. Strategiseminar Trehus Innlandet 11. januar
2011. Tilgjengelig fra: http://www.trehus-innlandet.no/LinkClick.aspx?fileticket=1YXUvS0wks%3D&tabid=454. (Hentet 29.2.2012).
Grennes, T. (1997). Innføring i vitenskapsteori og metode. Oslo: Tano Aschehoug.
Hindklev, J. (2012). Ambisiøs investering ga smekkfull ordrebok. Byggeindustrien. 44(3), s. 46.
Larsen, K. E. (u.d.). 1-2-TRE:lab. NTNUs Laboratorium for digital modellering og prefabrikasjon.
Tilgjengelig fra:
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2F
pdf&blobheadername1=ContentDisposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3DDataflytibyggeriLarsen.pdf&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274460403674&ssbinary=tru
e. (Hentet 12.03.2012).
Lædre, O. (2009). Kontraktstrategi for bygg- og anleggsprosjekter. Trondheim: Tapir Akademisk
Forlag.
Norges eiendomsmeglerforbund (2012). Kvadratmeterpris leiligheter Trondheim. Tilgjengelig fra:
http://www.nef.no/xp/pub/topp/boligprisstatistikk (Hentet 8.2.2012)
Pedersen, P.H. (2012). Er det rart det blir dyrt å bygge?Tilgjengelig fra:
http://www.bygg.no/2012/02/84863.0 (Hentet 8.2.2012)
Røgeberg, O. (2012). Hvordan skal vi forstå boligprisutviklingen. Foredrag av Ole Røgeberg holdt i
SSB 31. januar 2012.Tilgjengelig fra: http://www.youtube.com/watch?v=e9tt_nK9ces
Sears Brands (2012). What is a Sears Modern Home?. Tilgjengelig fra:
http://www.searsarchives.com/homes/. (Hentet: 21.03.2012)
SSB (u.d.). Emne: 10 Næringsvirksomhet Tabell: 05889: Byggeareal. Boliger og bruksareal til bolig,
etter bygningstype (K). Tilgjengelig fra:
http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?MainTable=BoligBruksA&Sub
jectCode=10&planguage=0&nvl=True&mt=1&nyTmpVar=true. (Hentet 14.3.2012).
SSB (2012a). Boligprisindeks, 1. kvartal 2012. Tilgjengelig fra: http://www.ssb.no/bpi/ (Hentet
14.3.2012)
SSB (2012b). Byggekostnadsindekser. Tilgjengelig fra: http://ssb.no/bygg/byggekost.shtml (Hentet
14.03.2012).
Statsbygg (u.d.a). BIM – Bygningsinformasjonsmodell. Tilgjengelig fra:
http://www.statsbygg.no/FoUprosjekter/BIM-Bygningsinformasjonsmodell/. (Hentet
16.04.2012).
Statsbygg (u.d.b). Bruk og nytteverdi av BIM. Tilgjengelig fra:
http://www.statsbygg.no/FoUprosjekter/BIM-Bygningsinformasjonsmodell/Bruk-ognytteverdi-av-BIM/. (Hentet 16.04.2012).
Stene-Johansen (2009). Ferdighus er blitt moderne. Artikkel tilgjengelig fra:
http://www.klikk.no/bonytt/arkitektur/article435436.ece/ (Hentet 12.03.2012).
Trondheim Kommune (2007). Arealdel 2007-2018. Kort innføring. Retningslinjer og bestemmelser.
Tilgjengelig fra: http://www.trondheim.kommune.no/attachment.ap?id=15916. (Hentet
14.3.2012).
Veiseth, M., Røstad, C.C., Andersen, B., Austeng, K. og Torp, O. (2004). SINTEF-rapport.
Produktivitet og logistikk i bygg- og anleggsbransjen: Problemområder og tiltak. Tilgjengelig
fra:
http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/fouprosj/prosess/10349_Rapport_Produkti
vitetLogistikkiBA.pdf. (Hentet 7.3.2012).
Wikipedia (2012a). Arikkel om Gizapyramidene.Tilgjengelig
fra:http://en.wikipedia.org/wiki/Giza_Necropolis (Hentet 7.2.2012)
Wikipedia (2012b). Arikkel om Lafteverk. Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Lafteverk
(Hentet 7.2.2012)
Wikipedia (2012c). Arikkel om Nonsuch House. Tilgjengelig fra:
http://en.wikipedia.org/wiki/Nonsuch_House (Hentet 7.2.2012)
Wikipedia (2012d). Tract Housing. Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Tract_housing
(Hentet 7.2.2012)
Vedlegg
Vedlegg 1:Intervjuspørsmål
Vedlegg 2: Svar på spørsmå
Vedlegg 3: Referat fra KBS/Skanska
Vedlegg 1: Intervjuspørsmål
1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim?
2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke?
3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative?
4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10?
5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon?
6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen?
7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks
rådgivende ingeniører, håndverkere osv.
Vedlegg 2: Svar på spørsmål
Tom Forsberg, daglig leder HUS arkitekter
8. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim?
Pt. stor etterspørsel i forhold til produksjon. Markedet betaler prisforlangende - dvs. relativt god
"butikk" for utviklere.
Det offentlige krever mer av boligbyggere nå enn "før" - dvs. utbyggingsavtaler som inkluderer større
grad av opparbeidelse av infrastruktur og tilstøtende arealer. Nye byggeforskrifter som omfatter
geoteknikk, snølaster, energi, miljø og krav til universell utforming. Alt dette driver arealbruk og
kostnader opp.
Offentlige krav også til forundersøkelser, konsekvensutredninger, ROS-analyser, regulering og styring
av utnyttelse og lelighetssammensetning. Økning av offentlige avgifter. Generelt høyere prisnivå for
alle typer bygg (materialer og utførelse - sammen med sprengt arbeidsmarked på mange byggfag). I
Trondheim har vi i tillegg en planavdeling som går sjelden langt i å detaljerte krav i reguleringsfase.
Dette skaper store utfordringer for en smidig, forutsigbar og kostnadseffektiv prosjektutvikling.
9. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke?
Boligprisene vil alltid være markedsstyrt. Prefabrikasjon kan medføre lavere byggekostnader - ikke
nødvendigvis lavere boligpriser.
10. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative?
De aller fleste av våre boligprosjekter har elementer av prefabrikasjon. Herunder
konstruksjonssystemer, ytterveggselementer, baderom, balkong- og rekkverksløsninger, trapper,
heissjakter, minianlegg for ventilasjon mv. Vi ser positivt på disse løsningene.
11. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10?
Ikke det jeg kjenner til. Særlig årvåkenhet i forhold til nøyaktighet og kunnskap om nødvendig
byggtoleranse i tillegg til tetting for varme og brann må uansett ivaretas.
12. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon?
I forhold til min erfaring - ja! Men alt kan alltid bli bedre.
13. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen?
En konservativ bransje med for liten fokus på dette. I tillegg manglende kompetanse og kreativ
tenkning i alle ledd.
14. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks
rådgivende ingeniører, håndverkere osv.
Se over.
Rolf Soknes, plan- og markedssjef Støren treindustri
1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim?
Høye boligpriser har sammenheng med tilbud/etterspørsel. Med for få boliger på markedet (både nye
og brukte) stiger prisene.
2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke?
Om prefabrikasjon direkte vil redusere boligprisene er vanskelig å svare på, men en viktig faktor her er
at det overføres produksjonstimer fra byggeplass til fabrikk. Det fører igjen til at ressursene på
byggeplass blir utnyttet til ferdiggjøring av boliger, noen som igjen betyr at hver ressursenhet på
byggeplass kan ferdigstille flere m2 med boliger pr. tidsenhet. Dvs. flere boliger blir tilgjengelige tilbud/etterspørsel utjevnes noe.
3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative?
Støren Treindustri er en av landets største og mest automatiserte fabrikker for prefabrikasjon av
boliger - enten som ferdigprodusert precut eller som leverandør av storelement. De mest positive
sidene ved prefabrikasjon er kvalitet, produksjonstid og tiden som går med på byggeplass for å få tett
bygg (liten tilføring av fukt i bygget).
4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10?
TEK97 ble sist revidert i 2007, og da kom de fleste og største kostnadsmessige endringene, bl.a. endret
energikrav. TEK10 gir ingen eller marginal kostnadsøkning i forhold til elementproduksjon.
5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon?
Prefabrikasjon gir en bedre kvalitet enn byggeplassproduksjon. All produksjon foregår i oppvarmede
lokaler - ingen tilføring av fukt. All produksjon foregår med det siste av produksjonsutstyr (refererer
til oss selv) og mye produksjonen er automatisert og datastyrt. Det betyr at vi har full kvalitetskontroll
med alle prosessene.
Som et eksempel så kan jeg nevne at vindtettplate (gips) utvendig skal spikers med en stiftavstand på
100 mm. Dette er omtrent umulig i en manuell prosess/byggeplassproduksjon. Våre automatiserte
linjer utfører dette helt nøyaktig.
6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen?
Ingen store utfordringer, men kravene til ingeniørarbeidet skjerpes. Automatiserte prosesser krever
100 % riktig prosjektering.
7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks
rådgivende ingeniører, håndverkere osv.
Ingen spesielle, men i nedgangstider (liten aktivitet i bransjen) vil en del entreprenører overføre
fabrikkproduksjon til byggeplass. Dette for bl.a. å kunne holde sine ansatte i arbeid.
Kai Haakon Kristensen, avdelingsleder Skanska
1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim?
Høye boligpriser (og generelt byggekostnader)
Grådige eiendomsutviklere
For lite tid til konseptvurdering ved tomtekjøp (Lav kompetanse + underpunkt 1)
For lite kompetanse aktivert ved konseptvurdering (se 1 og 2)
1.2.3 medfører dårlig utviklede prosjekt som har masse bindinger inn i den resterende prosess (som
man ikke ser av de fine annonsens som lages)
Videre prosess styres av et ønske om å minimere risiko, hvilket innebærer at prosjektene utvikles i
forprosjektfasen mot målet å få rammetillatelse. Her undervurderes det å vurdere konsept samt finne
gode løsninger på komponentnivå.
Entreprisemodeller (enten delte, hoved eller total) handler i stor grad om å fordele risiko og ikke finne
rette samarbeidspartnere. Prosjektet settes i gang, og detaljprosjektet handler om å minimere risiko og
spare de penger man kan.
Feil oppstår og disse erfaringer legges til i entreprenørenes "kalkulasjons-hukommelse" Dette bidrar til
økte priser uten at man kan peke på dette som en faktor.
Trondheim er et pressområde, noe som forsterker det overstående
Andre forhold har jeg ikke vært innom (f.eks økte krav fra myndigheter som ikke henger sammen.
Boligpolitikk osv..)
2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke?
Prefabrikasjon egner seg hvis:
- Utbyggingen har et betydelig volum av helt like elementer.
- Fabrikken ligger nært (dvs transport må være kort)
- At alt prosjekteres ferdig før produksjon på plass starter
- Erfarne montører/entreprenører
Hvis det er svikt i en eller flere av de fire punkter over, tilsier all erfaring at lønnsomheten er utfordret.
Erfaringer tilsier at prefabrikasjon ikke nødvendigvis er noe gunstig. Det du evt kunne spare på, blir
fort spist opp i verdikjeden, siden "markedet" er villig til å betale mye for bolig.
3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative?
Ja.
Positiv til prefabrikasjon av betongelementer og stål.
Har negativ erfaring med prefabrikkerte yttervegger, baderomskabiner og hele boligmoduler. Årsak:
Se punktet over.
4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10?
Jeg har jobbet med andre ting de siste år, så jeg har faktisk ikke pugget TEK10, så jeg må stå over
dette spørsmål.
5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon?
I Norge og Sverige: nei. I Sveits: Ja. Disse to motpoler har en helt annen kultur for finesse og
presisjon. For egen del, anbefaler jeg å ikke ha prefabrikkerte elementer synlige, da dette er en risiko i
Norge...
6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen?
Det største problem er at de overordnede prosesser og gjennomføringsmodeller ikke endres ved
innføring av industrielle prosesser. Der ligger noe naivitet i den tro at serieproduksjon kan erstatte godt
håndverk når rammebetingelsene ikke er tilstede for serieproduksjon. Andre ting er at industriell
produksjon krever stabilitet i leveransene i en annen skala enn byggebransjen er vandt til. Prinsipper
om industriell produksjon er nok ikke direkte overførbare til byggebransjen som i stor grad driver
produksjon av unike bygg hver gang. Dette siste gjør vi fordi markedet (altså vi mennesker) vil ha
ulike bygg rundt oss. Når det kommer jyplinger i dress, powerpoint, og gode argumenter - så er dette
holdninger som ikke nødvendigvis gagner bransjen. Jeg er litt negativ nu, men jeg synes det er på sin
plass. Men, jeg tror at en effektivisering av prosjektering og produksjon er mulig. Prinsipper fra
industri kan benyttes, men ikke uten at en ser på hele verdikjeden og tilpasser dette til bransjens
særegenheter.
7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks
rådgivende ingeniører, håndverkere osv.
Håndverkere er ofte negative, da de føler de mister arbeid som følge av dette. Det er bekymringsverdig
at tradisjonelt håndverk blir fortrengt av elementer... På arkitektsiden er elementer en begrensning i
forhold til form og funksjon. Dette er alvorlig, da disse begrensningen ofte har betydelige
konsekvenser for byggets funksjon, elastikk og fleksibilitet i byggets levetid. Ønske om lavere
investeringer presser frem elementer, og der har du det gående...
Torer F. Berg, forskningsleder/seniorforsker innen Energi og Arkitektur, SINTEF Byggforsk
1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim?
Markedsprisen i første rekke, deretter høye arbeidskostnader og relativt høye material- og
komponentpriser.
2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke?
Ikke i vesentlig grad, men kanskje øke marginen?
Hvorfor/hvorfor ikke?
Med prefabrikasjon kan kostnadene reduserer gjennom gjentakelseseffekter og større
innkjøp/standardisering, men seriene er såpass små i Norge (og Trondheim) at det neppe vil slå særlig
ut.
3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative?
Bruk rapportens konklusjoner. Ting har ikke endret seg vesentlig – Faktor med sin fabrikk på
Rudskogen har gått konkurs… http://universitas.no/nyhet/56559/skandaleprosjekt-konkurs
4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10?
Neppe, og det er nå krav alle må forholde seg til.
5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon?
Som oftest ja, men det kan bli transport- og lagringsskader (og fuktskader før tetting)
6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen?
Manglende seriestørrelser og krav om variert bygging. Har mer tro på standardiserte (og industrialisert
produserte) komponenter og delsystemer. Det er dette som skjer med elementbygging av råbygg,
takelementer osv. som er mer eller mindre standardiserte.
7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks
rådgivende ingeniører, håndverkere osv.
Det kan være enkelte arkitekter, som ikke er med på konseptutviklingen + at industrialisering er noe
mange snakker om, men få gjør..
Morten Christensen, gründer og medeier MajaTeknobygg
1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim?
Den største grunnen til de høye boligprisene, og spesielt i Trondheim er at det er for få tomter
tilgjengelig. Dette legger et press på prisene på de tomtene som eksiterer og de som skal eksistere
senere. Dette er noe som kommunen styrer, og her i Trondheim er det helt klart for lite tomter som er
lagt ut til boligformål. Akkurat nå er det i balanse i hvor mange boliger som blir lagt ut, og hvor
mange som blir benyttet til dette formålet, men det er ikke bra. Det bør være et overskudd av antall
tomter som blir lagt ut, minst dobbelt så mange, og helst 1:3, slik at tomteprisene presses ned.
Kommunen har gjort en for dårlig jobb med sine reguleringsplaner, de må tenke mer langsiktig med en
mer overordnet plan for hvor mange tomter som skal legges ut. Befolkningsveks må betraktes, det blir
stadig større tilflytting, og kommunen har en utfordring med å planlegge utbygging og fremtidig
disponering av arealer. I de siste årene og frem til i dag har det vært bygd for lite boliger. Dette har ført
til et stort etterslep som man i dag sliter med å dekke over, dette er selvfølgelig også en innvirking på
markedet. En annen ting er effektiviteten i byggenæringen, og spesielt i produksjonen. Dette er pr i
dag for dårlig, og har i tillegg vist en nedgang de seneste årene. Dette er litt rart egentlig, siden vi
stadig får større erfaring og bedre hjelpemidler. Rådgivernæringen er også for svak. Jeg ønsker en
bedre kompetanse til rådgivernæringer, slik at de kan bidra til bedre løsninger. For eksempel så er det
veldig mye overdimensjonering, av søyler, bjelker, vegger etc. De mangler rett og slett et overordnet
perspektiv på hele bygningen. Noe av skylden for dette må bedriftene ta selv. De må sørge for at
nyutdannede ingeniører for den opplæringen som er som er nødvendig, og slik at man oppnår gode og
dyktige ingeniører.
2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke?
JA! Vi er nødt til å standardisere byggeprosessen mer, dette henger tett i lag med prefabrikasjon.
Planlegger man bruk av prefabrikasjon er man avhengig av at alle er bevisst på dette å ta det med helt i
fra starten av prosjektet.
3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative?
Støren treindustri er en kjempesuksess, her er alt er industrialisert og styres mer eller mindre kun ved
hjelp av data. Det er ingen problem for dem å tilpasse spesielle løsninger, eller til en viss grad
produsere kompliserte og forskjellige bygninger. Negativer erfaringer har jeg med de som underveis i
prosjektet finner ut at de skal benytte prefabrikasjon. Dette blir aldri bra og påvirker tilpasningene,
kostnadene og fremdriften til prosjektet. Slike ”hastebeslutninger” blir aldri noe suksess.
4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10?
Tror ikke det, jeg har ikke hørt om noen problemer eller utfordringer i forbindelse med TEK10, i
vertfall ikke hos Støren. Kanskje det skyldes at jeg ikke har nok kunnskaper om TEK 10.
5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon?
Den er bedre! At den er produsert under kontrollerte og gode forhold forhold er den viktigste grunnen.
Ting blir rett. Det sier seg selv at produksjon på byggeplass, i regn, snø og vind ikke er optimalt. Inne i
en tørr fabrikk blir arbeidet bedre både for produktet og abreiderne.Det blir også en mye bedre
oppfølging av produktene. Ta for eksempel Støren treindustri, der blir nesten alt styrt ved hjelp av
datamaskine, og er neste uberørt av benneskehender. Dette skaper kvalitet.
6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen?
Konservatismen, for det første så er byggenæringen er for konservativ. De ønsker å gjøre ting slik de
har gjort det tidligere. For det andre så er det i byggenæringen veldig små marginer, de har kanskje
ikke ressurser til å sette av tid og penger til forskning og utvikling. Det tredje er at det innebærer en
stor risiko med det man holder på med. Valg av entrepriseformer og kontrakter syrer mye, hvorfor skal
entreprenør ta alt av risiko og byggherre ingenting? I dag eksisterer det for mange små firmaer, og de
vil naturligvis arbeide på byggeplassen, de vil ikke være med på denne utviklingen, delvis fordi de
ikke har kompetanse, kunnskaper og ressurser. Det kreves regnskap, anbudsregning, og veldig mye
annet. Det kreves generelt veldig mye mer å begynne med noe helt nytt. Vanligvis er de kanskje bare
3-4 ansatte, der lederen kanskje arbeider litt selv på byggeplassen, også regner han anbud på kveldstid.
De må kanskje ansette en ingeniør eller økonom, som de egentlig ikke har råd til. Vi har egentlig for
mange små firmaer her i landet.
7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks
rådgivende ingeniører, håndverkere osv.
Håndverkere og byggmestere vil miste de jobbene de har, de mister også kompetanse, de vil
naturligvis yte motstand når de ikke finnes jobb til dem. Arkitekter kan være litt mot det,
prefabrikasjon vil begrense mulighetene, og standardisere prosjektene i større gra. De mister litt av
muligheten til å velge, og bruke kreativiteten.
Brynjar Haugen Finstad, prosjektsjef Skanska
1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim?
Høye boligpriser i Norge og Trondheim har flere årsaker, men en av de viktigste årsakene til nivået i
Trondheim mener jeg er at byen er et pressområde som mange ønsker seg til. Etterspørselen driver
prisnivået opp og kjøpekraften er stor.
2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke?
Jeg tror ikke prefabrikasjon reduserer prisnivået i særlig grad. De direkte kostnadene er lik eller noe
høyere etter transport, flere operasjoner mm, men byggetiden reduseres og dette er besparende mtp
rigg og driftkostnader. Samlet tror jeg med andre ord ikke at prisnivået reduseres nevneverdig, men
byggetiden reduseres.
3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative?
Jeg har positive erfaringer. Eksempel: Kortere byggetid, effektiv drift på byggeplass og kontroll med
fuktighet.
4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10?
Generelt kan jeg si at TEK10 medfører økte kostnader, men jeg har ikke grunnlag for å svare spesifikt
på konsekvensen tilknyttet bruk av elementer.
5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon?
Ja.
6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen?
Prefabrikasjon er blant annet krevende mtp toleranser og tilpasninger på byggeplass og
logistikk/transport.
7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks
rådgivende ingeniører, håndverkere osv.
Jeg oppfatter bransjen som positiv.
Steinar Munkhaugen, daglig leder og eier, Heimdal Gruppen
1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim?
Tomteprisene i Trondheim er for dyre. Underentreprenør innehar ikke rør, ikke el, leier inn UE som
jobber sene kvelder, noe som gir påslag i prisen. For store entreprisekostnader, utbygger regulerer med
arkitektene. I tillegg har entreprisesummene godt opp enormt, problem for boligbyggene Bankene
strammer inn på egenkapitalkrav, færre kan for eksempel bygge.
Man er nødt til å kommer over det prisnivået som markedet aksepterer.
2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke?
Ja, kapasitet til å produsere enheter og moduler har vi dårlig av i Norge, men import fra utlandet, hvor
det er stor kapasitet vil selvsagt gi laver byggekostnader.
3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative?
Positive erfaringer, vi hadde tidligere fabrikk på Øysand, stoppet ikke på lønnsomhet, men vi ble for
sent integrert i de prosjekter vi deltok i. Tekniske fag må forsterkes og vi må tilrettelegge mer i
planleggingsfasen.
4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10?
Nei, ikke mer enn plassbygd. Kun endring på tegninger og konstruksjonsgrunnlaget. Hele
hemmeligheten med industrialisering er å bruke samme tegningsgrunnlag flere ganger. Koster bar litt
mer. Dette henger ikke sammen med lønnskostnader, men mesteparten går bort i påslag.
5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon?
Kvaliteten er bedre, i plassbygg får man mye mer slitasje fra arbeider, trafikk og byggslitasje.
Ferdigbehandlet i fabrikk hvor det er varmt og tilrettelagt, bedre utstyr.
6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen?
1. Klare å få budskapet til arkitektstand. De vil gjerne ha sitt eget preg og design, dette går ut over det
som markedet ønsker for å få ned prisen.
2. Politikerne og byråkratiet
3. Folk er tidlig ute å planlegge hvordan boligen skal være. Industrialisering. Ikke så mye forskjellige
boliger. Vil ha mest mulig gjentakelse, bilproduksjon er optimalt og er en målestokk vi vil etterlikne.
7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks
rådgivende ingeniører, håndverkere osv.
1. Arkitektstand
2. Utbyggere ikke har forståelse for produktet. Har ikke tenkt industriell produksjon når det planlegger
byggeprosjekter.
Ivar Koteng, eiendomsinvestor Koteng AS
Har veldig liten kunnskap om modulbygging. Vi ser det ligger mye mer i organisering. Derfor jobber
vi med det.
1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim?
Ingenting spes. for Trondheim. Utfordring er manglende kunnskap om logistikk og norsk
motkonjuktur politikk.
6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen?
Byggingeniør tankegang. Manglende forståelse for innkjøp og logistikk.
7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks
rådgivende ingeniører, håndverkere osv.
Kanskje arkitekt har størst motstand.
Bjørn, forskalingssnekker Skanska
1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim?
Noen stikker av med for mye av kaka! Håndverkerlønna har ikke steget så mye, så det er ikke deres
feil. Råvareprisene har heller ikke steget så mye. Det bygges for lite boliger, noe som fører til at
prisene stiger. Nye boliger er veldig dyre. (Selv om boligprisene er veldig høye så poengterer han at
Skanska tapte mye penger i fjor i region sør).
2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke?
Nei. Håndverkere er ”på tur ut”, jobber mer i fabrikk, hvor lønna er dårligere, noe som kan redusere
kostnadene noe. Mener at andre forhold driver kostnadene, for eksempel ser han at prosjekteringen og
planleggingen øker i omfang og bemanning. Disse har god lønn, de tjener godt. Det er vanlig med 2-3
funksjonærer pr håndverker. Bør kanskje se på lønn til funksjonærer vs en ekstra håndverker?
Prefab kan kanskje redusere prisene på sikt, men det er ikke innkjørt enda. Ser at det blir bedre. Det
brukes mye tid på å rette opp feil, for eksempel hvis elementer er skjeve og ikke passer sammen. Men
det har blitt mye bedre.
Det er ofte utfordringer knyttet til utenlandske leverandører, for eksempel kommer leveranser noen
ganger til helt feil plass. Ringer og snakker et annet språk, oppstår forsinkelser.
3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative?
Mye erfaring med prefab.
Positive:
- Slipper så mye fysisk slitasje, ikke så mange tunge løft.
- Sparer plass
- Mindre løping opp og ned i bygget etter forskaling
- Rensligere, ikke så grisete.
Negative:
- Tidspress. Før fikk håndverkerne ”være i fred”, nå må de krangle med andre fag og aktører om å få
bruke krana. Ofte leies det inn andre firma, og de blir ofte presset på tid, og han opplever ofte at de blir
”satt opp” mot hverandre.
- Mer utrygt. Føles ikke greit å være på byggeplass når det løftes elementer over deg. Det skal ikke gå
noen under der hvor det blir løftet tunge elementer, men dette er vanskelig å gjennomføre. I tillegg er
det sperrebånd overalt, vanskelig å vite hvor man har lov til å gå.
4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10?
Vet ikke så mye om dette, men i forhold til regler har han etterspurt dokumentasjon i forhold til om
armering av hjørnene i sjaktene er tilfredsstillende. Dette er viktig for å sikre stabiliteten i bygget.
Synes det virker som det er minimum armering på elementer i forhold til plasstøpt. Men RIB sier det
er greit, så får tro at det er riktig.
5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon?
Det blir finere overflater. Det er jo godkjent, men elementbygg oppleves som ”stableklosseverk”. Det
er ingen krav til kontroll, ingen bygningskontroll som før. Kvalitetssikring er opp til egenkontroll,
eventuelt byggherren. De har sjekklister hvor de krysser av at alt er gjort riktig, men de vet jo ikke
nødvendigvis selv om de har gjort noe feil.
6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen?
Sikkerhet og logistikk på plassen, ettersom alt skal skje samtidig. Det er mange aktører involvert. Det
er en ”krig” for å få alt til å klaffe. Montering av prefab er følsomt for vind og vær, men han opplever
at begrensningene blir tøyd. Plasstøping er mer fleksibelt, kan gjøre andre ting hvis været setter
begrensninger.
7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks
rådgivende ingeniører, håndverkere osv.
Ingen spesielle ledd, men sier at alle er delt. Montørene er uenige seg imellom. De som har fått skader
synes gjerne det er greit med prefab, ettersom det var mye tungt arbeid før. Nå kan de i alle fall stort
sett gå oppreist. Den eneste slitasjen han kan komme på nå er at det er mer boring med prefab.
Blant de som er ute på byggeplass er det ikke aktuelt å jobbe på fabrikk. ”Traumatisk” å være
innendørs hele tiden, folk kommer heller andre veien, fra Husfabrikken og ut på byggeplass. Det er
bedre lønn på byggeplass, og andre krav til utdanning. De jobber akkord ute, da kan de stille krav.
Lønnssystemet er blitt endret på grunn av prefab, for å få det inn i tariffen.
Asle Bjørnerås, driftsleder Skanska
1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim?
De høye prisene vil jeg tro henger sammen med markedet, slik vi fikk ikke bygd noe under
finanskrisen igjen......Trondheim har jo også mange studenter som trekker til byen, og av disse igjen
blir en del værende her i nye jobber også. Mange av disse trenger hybler i første fase, for deretter å ha
behov for egen bolig i ettertid.
2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke?
Prefabrikasjon vil vel kunne bidra til å få et ferdig produkt til forbruker tidligere, og i en tørr utgave.
Likeledes kan vi få produsert opp større mengder av visse faste mål og slik at vi igjen kan få montert
mere mengder på kortere tid.
På denne måten kan vi også sikre oss en produksjon i et lokale som ikke krever plass på en allerede
trang byggeplass. Det blir da selve logistikken på frakt og montasje som blir utfordringen i hverdagen.
3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative?
Erfaringsmessig så klarere vi å få reist et bygg raskere når det er ferdig planlagt, og vi har
komponenter som vi monterer sammen på plassen. Vi sparer oss den del på mellomlagring av
materialer i forhold til plassbygde, da vi har måttet ligge inne med et materiallager til det som skulle
ha blitt satt opp tradisjonelt. Vi reduserer også stillaskostnader ved at vi bruker kortere tid i
råbyggsfasen. Dette gjelder stort sett tømmervegger, men vi har også samme forholdet når det gjelder
betong. Her kan vi f.eks montere ferdig trapp - heissjakter og ferdige trappeløp/repoer. Også timeverk
brukt på byggeplass i selve produksjonen blir mindre, da vi har et ferdig produkt/modul som kommer
levert. Noen tilpasninger må påregnes, men erfaringsmessig har vi på betong redusert timeverk, og
selve byggetiden.
4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10?
Har ikke vært borti problemstillingen tidligere, men regner med at den kan tilpasses, bare man blir
kjent med kravene som stilles i TEK 10.
5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon?
Slik det ser ut på de ferdig moduler som leveres på tømmer, er kvaliteten bra. Dette gjelder både i
forhold til avvik på mål/feilproduksjon og krav som er stilt ifra byggherre.
Når det gjelder betong, for oss mye Conform vegger, ser vi at det helst er transportskader som utgjør
den største avviket for oss. Når materialet blir håndtert flere ganger FØR den er på sin endelig plass,
øker skadeomfanget vesentlig på den ferdig prefabrikasjonen.
Viktig at det blir gitt tid til kontroll av tegninger og produksjonsmål slik at disse stemmer overens.
Ofte er det her feilene ligger, da byggetiden er så kort at produksjon/montasje på plassen har tatt igjen
selve prosjekteringen.
6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen?
Det er vel at vi ikke blir enige om standardiserte mål for hele bransjen. Får vi mange varianter på mål moduler skal det lite til for at det IKKE blir lønnsomhet i serieproduksjoner. Vi ønsker alle å ha
korteste vei for å nå et mål.
Nye lokaler for produksjon kreves, og det vil også bli behov for et effektivt nettverk for å styre
logistikken som vil kreves seg selv her. Våre fagarbeidere vil fort bli samlet i ulike områder for
prefabrikasjon, og det er ikke alltid like enkelt å få til.
Planlegging for hva som er viktig fram i tid her vil bli et nøkkelord. Skal alt se likedan ut - bare for at
det skal være enkelt og besparende å bygge?
7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks
rådgivende ingeniører, håndverkere osv.
Fra mitt ståsted virker det som det er våre håndverkere som har mest imot at alt skal lages på forhånd
og kun monteres.
De føler at de blir fratatt sitt fag, og enkelte finner ikke noe utfordring i å måtte gjøre det samme hver
dag.
Våre rådgivende ingeniører må uansett inn i bildet for beregninger, og det kreves et samarbeid blant
dem. Ved bruk av f.eks Conform må RIB for selve bygget samarbeide med konstruktørene hos de som
skal produsere elementet. Alle ser at det er tidsbesparende, men det trenger ikke å være like lønnsomt
alle ganger.
RIB - konstruktører og våre egne prosjekterende må gå sammen for å kunne finne riktig løsning, men
det har også en økonomisk side som bare en part trenger å forholde seg til........
Vedlegg 3: Referat fra KBS/Skanska
Asle Bjørnerås, driftsleder
Ikke mye plasstøping på KBS, bruker Con-Form vegger, hulldekker, prefab badekabiner og
ytterveggelementer. De bruker mobilkraner til montasje av elementer.
De prosjekterende (hos Con-Form??) har hatt jevnlig kontakt med de som skal montere, for å sikre at
løsningene som velges er gjennomførbare. Dette har fungert bra. De (Asle/Skanska) opplever at prefab
fungerer bra når det er snakk om standardiserte løsninger, men når det blir mer spesielle løsninger er
det mer utfordrende. For eksempel har en skrå vegg bydd på utfordringer.
Fremhever at det er viktig at de som skal jobbe med Con-Form og prefab har vært borti plasstøping,
slik at de ser hva som evt. er feil. Det som ofte skjer er at utsparinger osv er tegnet slik at armeringen
”kuttes”, ser at produsent/den som har tegnet ikke har fått med seg dette. Produsentene bør kanskje bli
flinkere til å få med detaljene?
Asle mener at besparelsen ved prefab er liten, man forflytter bare kostnaden (man slipper ikke unna).
På boligdelen (over kjøpesenteret) benyttes det ytterveggselementer produsert av Skanska
Husfabrikken. Disse er ferdige med vinduer, dører osv. Det er hulldekker her også, og
lydgjennomgang har de sikret ved å legge leilighetsskilleveggene i elementskjøtene. Det er også
svalganger med prefabelementer.
Løfting av elementer har vært utfordrende, fordi kranene må stå på taket til kjøpesenteret. Setter store
begrensninger på vekt. På taket er det brukt Lett-tak-elementer.
Hva man velger (prefab/plasstøpt) er veldig avhengig av rammebetingelsene til prosjektet (størrelse,
lagringsplass, kran osv).
Fordeler og ulemper med prefab:
Fordeler:









Kortere byggetid.
Trenger ikke å ha så mye lagringsplass.
Finere og jevnere overflater på betongelementer.
Rensligere, mindre søl enn plasstøpt.
Krever mindre utstyr
HMS – slipper å vibrere betongen.
Lite timeverk på plassen.
Sparer riggkostnader.
Prefabrikkerte trapper – gir sikker adkomst til bygget, slipper stillaser.
Ulemper:



Mye arbeid i forkant/etterkant.
Opplever ofte transportskader (knekte hjørner osv). Gjør etterarbeid og forsterkninger på
plassen. Hvis skaden er alvorlig må de sende elementene i retur, noe som tar (alt for) lang tid.
Mye løfting av elementer – innebærer stor risiko.




Løftepunktene på elementene er nøye beregnet. Hvis det på fabrikken er slurvet litt med
målene (for eksempel hvis det er litt betong til overs og de har helt resten oppi forma og det
ikke har blitt jevnt fordelt, kan elementet bli 6 cm på en side og 8 på den andre) vil dette føre
til at elementet blir skjevt når det løftes. Gjør det vanskelig å heise på plass.
Mye logistikk som må ivaretas.
Plasstøpt er billigere, selv om det krever mer timeverk. Asle sier de ikke ønsker kortere
byggetid, de vil heller gjøre jobben på den tiden de trenger. Men som regel er tid viktigst.
HMS – det er krevende å ”stable” et bygg, man må være sikker på at det er stabilt. Viktig å
tette grensesnitt mellom fag for å unngå feil. De venter at det kommer innskjerpinger og regler
etter ulykka på Brattøra.