TBA4855 Smart Bygging - hva skal til for at prefabrikasjon kan
TBA4855 Smart Bygging Eksperter i Team Gruppe 2 Prosjektrapport Våren 2012 Hva skal til for at prefabrikasjon kan redusere prisene på boligkomplekser i Trondheim? André Svendsvoll Langnes Lise Kjerringvåg Grong Anette Mari Thomassen Sven Richard Samdal Morten Hatlen ii Forord Denne rapporten er utarbeidet som en del av faget TBA 4855 EiT – Smart bygging. EiT står for Eksperter i Team og er et tverrfaglig prosjektarbeid som skal forberede studenter til yrkeslivet gjennom samarbeid på tvers av fagretninger. EiT er obligatorisk i alle studieprogram på høyere grads nivå ved NTNU. Arbeidet i faget er todelt, ved at man utarbeider både en prosjekt- og prosessrapport. Dette er prosjektrapporten, hvor vi har undersøkt hva som skal til for at prefabrikasjon kan bidra til å redusere prisene på boligkomplekser i Trondheim. Vi er snart ferdig utdannede studenter, som skal inn i boligmarkedet. Derfor har vi en interesse av å se boligprisene synke. Dette tror vi er et syn som mange deler med oss, da spesielt unge og uetablerte som skal kjøpe seg sin første bolig. Temaene prefabrikasjon og boligpriser ble derfor valgt både på bakgrunn av faglige og personlige interesser. Vi ønsker å takke landsbyleder Morten Christensen for inspirasjon, gode råd og innspill. Vi ønsker også å takke fasilitatorene våre, Yngvild Bergstøl og Eirik Nesjø for at de har skapt en hyggelig ramme rundt arbeidet med prosjektet. Til sist vil vi rette en stor takk til intervjuobjektene våre, som har bidratt med interessante synspunkter og gode innspill: Morten Christensen, landsbyleder, gründer og medeier i MajaTeknobygg AS Tom Forsberg, daglig leder HUS Arkitekter Marius Sørensen, produksjonsleder Skanska Brynjar Finstad, prosjektsjef Skanska Steinar Munkhaugen, daglig leder og eier i Heimdal Gruppen Asle Bjørnerås, driftsleder Skanska/KBS Rolf Soknes, plan- og markedssjef Støren Treindustri Bjørn, forskalingssnekker hos Skanska Torer F. Berg, forskningsleder/seniorforsker innen Energi og Arkitektur, SINTEF Kai Haakon Kristensen, avdelingsleder Skanska Ivar Koteng, eiendomsinvestor Koteng AS Anette Mari Thomassen Sven Richard Samdal Lise Kjerringvåg Grong Morten Hatlen André Svendsvoll Langnes Trondheim, 2.5.2012 iii iv Sammendrag Det er knyttet et stort potensial til samfunnsnytten en suksessfull bruk av prefabrikasjon medfører. Utbyggere kan produsere billigere bygg, flere personer kan eie sin egen bolig og det vil bli mindre behov for gjeldsfinansiering. I tillegg er det en rekke samfunnsmessige fordeler knyttet til HMS, spesielt med tanke på reduksjon i slitasjeskader og avfallsmengder. Man kan også oppnå kostnadsbesparende effekter gjennom færre byggefeil og bedre kvalitet. Prissituasjonen i Trondheim og andre store byer er presset, og boligbransjen blir nødt til å tenke nytt for å effektivisere byggeprosessen og redusere byggekostnadene. Prefabrikasjon er en mulig vei å gå for å oppnå dette, men som rapporten avdekker er det en rekke utfordringer som må løses før potensialet kan utnyttes. Dette prosjektet rommer flere forhold som vi ikke har hatt verken tid eller ressurser til å studere nærmere. Det er to retninger som er opplagte for videre arbeid. Den ene er en videre analyse av hvordan reduksjon av byggekostnader virker inn på boligprisene. Den andre retningen er videre studier av potensialet som ligger i prefabrikasjon, og hvilke utfordringer som må løses før det kan bidra til reduksjon av byggekostnadene. Følgende forhold kan inngå i et videre arbeid med dette prosjektet: Boligpolitikken og reguleringsplanleggingens påvirkning på boligprisene Videreutvikling av standardsystemer Kontraktstrategi og samhandling Håndverkernes arbeidsforhold ved bruk av prefabrikasjon Prefabrikasjons konsekvenser på forvaltning, drift, vedlikehold, ombygging og oppussing v vi Innhold Forord ..................................................................................................................................................... iii Sammendrag ............................................................................................................................................ v Innledning................................................................................................................................................ 2 Metode ..................................................................................................................................................... 4 Datakilder ............................................................................................................................................ 4 Analyse ................................................................................................................................................ 5 Feilkilder ............................................................................................................................................. 5 Hva kunne vært gjort annerledes? ....................................................................................................... 5 Bakgrunn og litteratur ............................................................................................................................. 6 Hva er prefabrikasjon? ........................................................................................................................ 6 Prefabrikasjon i et historisk perspektiv ............................................................................................... 6 Boligprissituasjonen i Trondheim ....................................................................................................... 7 Prefabrikasjon i dag ........................................................................................................................... 11 Utfordringer ....................................................................................................................................... 13 Forutsetninger.................................................................................................................................... 14 Ulike aktører som har investert i prefabrikasjon de siste ti årene...................................................... 18 Erfaringer fra bransjen........................................................................................................................... 20 Boligpriser ......................................................................................................................................... 20 Erfaringer .......................................................................................................................................... 22 Potensialet ......................................................................................................................................... 22 Utfordringer ....................................................................................................................................... 23 TEK10 ........................................................................................................................................... 26 Motstand i bransjen ....................................................................................................................... 26 Konklusjon ............................................................................................................................................ 28 Samfunnsnytte ................................................................................................................................... 29 Videre arbeid ..................................................................................................................................... 30 Referanser.................................................................................................................................................. Vedlegg ..................................................................................................................................................... vii 1 Innledning Bakgrunn Norge har i de siste 30 årene opplevd en befolkningsvekst som har skapt økende etterspørsel etter boliger. Samtidig har tilbudsstiden, representert ved en konservativ byggebransje, vært preget av fallende produktivitet. Konsekvensen av misforholdet mellom tilbud og etterspørsel er økende boligpriser. Dette har skapt en krevende situasjon for mange, særlig studenter og førstegangsetablerere. Industrialisering av byggeprosessen ved hjelp av prefabrikasjon kan teoretisk medføre fordeler over mer tradisjonelle byggemetoder, men det er uenighet i bransjen om hvorvidt prefabrikasjon kan bidra til å redusere byggekostnadene. I det moderne, vestlige samfunn er stort sett alle produkter masseprodusert, fra enkle ting som mat til mer kompliserte ting som biler. Dette er ikke tilfelle for boliger. Derfor er det aktuelt å se på hva som skal til for at boligproduksjon kan produseres med en høyere grad av industrialisering. Formål Denne oppgaven har som formål å undersøke hvordan prefabrikasjon kan bidra til å redusere byggekostnadene, som igjen kan stimulere til økt byggeaktivitet og dermed øke tilbudet i markedet og således redusere boligprisene. Dette har resultert i følgende problemstilling: Hva skal til for at prefabrikasjon kan redusere prisene på boligkomplekser i Trondheim? For å undersøke dette har vi satt oss inn i historien til prefabrikasjon, boligprissituasjonen i Trondheim, lest rapporter fra blant annet SINTEF Byggforsk, og ikke minst gjennomført intervjuer med sentrale aktører innen byggebransjen i Trondheim og omegn. Resultatet av dette er presentert i denne rapporten, samt på hjemmesiden http://prefabrikasjon.ipublish.no, se figur 1. Figur 1 - Faksimile fra prefabrikasjon.ipublish.no 2 Begrensninger Rapporten er avgrenset til å undersøke hvordan prefabrikasjon kan redusere boligprisene. Det finnes selvfølgelig mange faktorer som påvirker boligprisene, og dette er et veldig komplisert og sammensatt problem, men vi har valgt å se på prefabrikasjon og de mulighetene det representerer, samt hvilke utfordringene som finnes for en større grad av implementasjon. I undersøkelsesfasen viste det seg at en ren økonomisk analyse av problemstillingen strakte seg utover våre ressurser både med tanke på tid og faglig kompetanse. Vi har derfor basert oss på en utregning fra SINTEF som kommer fram til at det finnes et innsparingspotensial ved bruk av prefabrikasjon, og heller fokusert på hindringene for å oppnå dette potensialet og hvordan de skal overkommes. Begrensningen i forhold til boligpriser i Trondheim har vi gjort på grunn av at det er utfordrende å studere boligprisene i hele landet under ett, da det finnes mange ulike forutsetninger. Situasjonen er imidlertid relativt lik i de store norske byene. Trondheim er også valgt som fokusområde på grunn av at det finnes forskjellige leverandører av prefabrikkerte elementer i tilknytning til byen, som for eksempel Støren Treindustri og Skanska Husfabrikken. Omfang Rapporten teller 50 % av sluttkarakteren i emnet TBA4855 Smart Bygging. Oppgaven er utført i tidsrommet mellom 18. januar og 2. mai. 3 Metode Dette kapittelet skal forklare hva som er gjort i prosjektoppgaven, hvordan det er utført og kjente styrker og svakheter ved tilnærmingen. Datakilder Når man skal samle inn data er det vanlig å skille mellom kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Problemstillingen i dette prosjektet kan ikke på noen rasjonell måte brytes ned til numeriske størrelser, og da er det ifølge Grenness (1997) anbefalt å benytte kvalitative metoder. I dette prosjektet er denne metoden benyttet gjennom intervjuer. Metoden er basert på muntlig eller tekstlig informasjon, og man konsentrerer seg om få studieobjekter, men søker å samle inn mange og varierte opplysninger om disse. Det er viktig å ta hensyn til reliabiliteten og validiteten av undersøkelsene. Reliabilitet dreier seg om hvor nøyaktig undersøkelsen gjennomføres – hvis den samme måling gjentas flere ganger med samme resultat er det god reliabilitet. Reliabiliteten er dermed forbundet med etterprøvbarheten. Validitet går på hvorvidt man har data som er relevante for problemstillingene, og er et uttrykk for om man måler de rette tingene. Figur 2 Reliabilitet og validitet, Grennes (1997) Litteraturstudium Litteratursøk brukes for å forklare definisjoner og betydninger av ord og uttrykk, samt å finne relevant teori om prefabrikasjon. Litteraturen som er benyttet består av internettsøk, rapporter og bøker. Spesielt fokus er lagt på SINTEFs Prosjektrapport 20 (Berg, 2008), som omhandler industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon. Litteraturstudiet er ment å forklare hva prefabrikasjon er, hvordan det har utviklet seg i et historisk perspektiv og hvordan situasjonen er i dag. Det behandler også boligprissituasjonen. Intervju Litteraturstudiet i seg selv gir ikke grunnlag for å svare på problemstillingen, derfor er det også foretatt intervjuer av ulike aktører i bransjen – arkitekt, leverandør, entreprenør og fagarbeidere. Intervjuene består hovedsakelig av spørsmål som er sendt ut via e-post. Det er også foretatt tre muntlige intervjuer. Disse intervjuene er ment å underbygge funn fra litteraturstudiet, samt å kartlegge situasjonen i dag og utviklingen videre. Ved å intervjue ulike aktører er målet å få størst mulig bredde i dataene, og på den måten sikre god validitet. Det er forsøkt å sikre høy reliabilitet ved å utforme spørsmålene til intervjuene så entydige som mulig. Dette oppleves som delvis vellykket, da de mottatte svarene på enkelte spørsmål er sammenfallende, mens på noen er svarene sprikende. Dette kan skyldes at respondentene innehar svært ulike roller i bransjen, og da vil de naturligvis ha ulike syn og erfaringer. 4 En annen årsak til dette kan tenkes å være at respondentene har svart på spørsmålene ut fra egen erfaring, og fokusert mest på for eksempel prefabrikkert betong dersom de har erfaring med det, eller prefabrikkerte veggelementer hvis de jobber med det. Analyse Ved analyse av intervjuene sammenlignes erfaringene fra de ulike aktørene. Erfaringene sammenlignes opp mot litteraturen for å avdekke om det er samsvar. Feilkilder Aktørene som er intervjuet vil ikke nødvendigvis gi objektive svar, de kan tenkes å svare ut fra sin posisjon i bransjen. Dette kan feilaktig fremstille prefabrikasjon i et ensidig positivt eller negativt lys. Spørsmålene til intervjuene kan være for dårlig formulerte eller mangelfulle, og kan gi svar som ikke er relevante for problemstillingen. Ettersom intervjuene hovedsakelig er foretatt via e-post kan det være et problem dersom intervjuobjektene misoppfatter spørsmålene. Dette kan føre til flere motstridende svar enn dersom alle intervjuene ble foretatt muntlig. Intervjuobjektene består av et lite utvalg, og det er derfor risiko for å ikke få et representativt bilde. Hva kunne vært gjort annerledes? Aktørene kunne blitt kontaktet via telefon i stedet for e-post, dette kunne gitt flere deltakere. Intervjuene kunne blitt utført muntlig. Dette ville gitt større mulighet for å diskutere spørsmålene, og oppklare eventuelle uklarheter. Flere ulike aktører kunne blitt intervjuet, dette ville gitt oppgaven økt validitet. 5 Bakgrunn og litteratur Dette kapittelet inneholder en gjennomgang av teori og tidligere forskning ansett som relevant for rapporten. Kapittelet tar først for seg det store bildet, for deretter å nærme seg den harde kjernen i problemstillingen. Hva er prefabrikasjon? Prefabrikasjon er praksisen med å sette sammen komponenter i en konstruksjon på en fabrikk eller industriområde, for deretter å transportere komplette enheter eller delmontasjer til byggeplassen hvor konstruksjonen skal stå. Begrepet brukes for å skille denne prosessen fra mer konvensjonelle byggingspraksis hvor man transporterer de materialene til byggeplassen for deretter å sette de sammen. Prefabrikasjon i et historisk perspektiv I media fremstår gjerne prefabrikasjon innen boligkonstruksjon som et produkt av moderne teknologi. Med utsagn som ”et hus for fremtiden”, ”blitt moderne”, ”mer populært i det 21.århundre” kan man forledes til å tro at dette er en ny løsning på et gammelt problem; å dekke boligbehovet til den eksponentielt stigende befolkningsveksten verden har opplevd siden den industrielle revolusjon (Stene-Johansen, 2009). Oldtidens prefabrikasjon Det finnes likevel mange eksempler på prefabrikasjon fra tidligere tider. Pyramidene i Giza er et tydelig eksempel (Wikipedia, 2012a). Selv om pyramidene ikke nødvendigvis kan kategoriseres som boliger er de et flott eksempel på hva man kan få til med god planlegging og prefabrikkerte elementer. Et gjennomsnittlig mål på hvor ofte steiner måtte plasseres er 13 per time, forutsatt at arbeidet gikk hele døgnet. Byggingen pågikk i 20 år og steinene veide mellom 25 og 80 tonn. De lærde strides om akkurat hvordan byggingen ble gjennomført. Uansett hvilken metode som ble benyttet er det Figur 3 Pyramidene i Giza er ingen tvil om at store mengder steinblokker, produsert langt unna, ble satt sammen til et imponerende bygg på kort tid. Prefabrikasjon i middelalderen I Nord-Europa var prefabrikasjon i form av laftede hus dominerende i flere århundrer (Wikipedia, 2012b). Om prefabrikasjon ikke nødvendigvis var hensikten ved teknikken, ble det et biprodukt da husene lett kunne demonteres og flyttes til andre steder. Denne egenskapen var spesielt nyttig i sammenheng med bybrannene som har herjet Bergen gjennom byens lange historie. I Osterøy, ikke langt fra Bergen ble det til tider produsert laftede hus, som så ble demontert og lagret i påvente av den store etterspørselen som ville oppstå ved neste bybrann. Renessansens prefabrikasjon Det første dokumenterte prefabrikkerte hus i tradisjonell forstand og av betydelig størrelse var ”Nonsuch House” i England (Wikipedia, 2012c). Huset ble bygget i Nederland, før det ble demontert, merket og sendt til England hvor det stod ferdig montert i 1579. Huset prydet London Bridge i mange år, og var kjent for sine flotte utskjæringer og dekorasjoner. Figur 4 – Nonsuch house, London 6 Prefabrikasjon i moderne tid I løpet av det 19. århundre har prefabrikasjon i varierende grad vært utbredt i både USA og Europa. Mellom 1908 og 1940 ble det produsert over 100 000 såkalte ”Kit Homes” i USA. Mesteparten av disse ble produsert av ”Sears Modern Homes” (Sears, 2012). Selskapet kunne tilby 447 forskjellige stiler, som kunne tilpasses til kundens ønsker. Husene ble sendt i konteinere ved hjelp av jernbane, før de kunne bli montert av en lokal snekker, eller huseieren selv. Konteinerne inneholdt alt som behøvdes, unntatt materialer til grunnmuren. Husene kunne leveres med sentralvarme, elektriske installasjoner og rør, og kunne enkelt bestilles via SEARs postordrekatalog. Husene var billigere enn tilsvarende bygg, bygd med tradisjonelle metoder. Salget nådde en topp i 1929, før den store depresjonen gjorde at mange som hadde tatt opp lån ikke var i stand til å betale avdragene sine. De fleste av firmaene som tilbød lignende løsninger opphørte sin virksomhet før århundreskiftet. En ny trend i det amerikanske boligbyggermarkedet ble dominerende i mellomtiden, såkalt ”tract housing” (Wikipedia, 2012d). Dette konseptet baserer seg på å flytte masseproduksjonen til byggefeltet. Store områder blir satt av, hvor store mengder like hus blir produsert over et stort område. Etterkrigstidens prefabrikasjon Etter andre verdenskrig oppstod det et gigantisk behov for nye boliger, både på grunn av de store mengdene boliger som ble ødelagt, folkevandring og den store befolkningsveksten som fulgte. Dette ga opphav til flere storstilte prosjekter, hovedsakelig i Øst-Europa, hvor behovet var størst. Felles for disse prosjektene var de høye boligblokkene som ble reist i store mengder, og som fremdeles preger det urbane miljøet i de aktuelle områdene. I Russland ble prosjektet kalt Khrushchyovka, oppkalt etter Nikita Khrusjtsjov. Disse blokkene ble prefabrikkert, blant annet med ferdige baderomsenheter, hvor kun rørene måtte kobles sammen. De nye blokkene var et stort steg opp for massene som ikke hadde et sted å bo. Leilighetene var små og minimalistiske, og var ment som en midlertidig løsning, inntil kommunismen kom skikkelig i gang. Da ville landet ha overskudd til å erstatte disse midlertidige løsningene. Ettertiden viste at dette ikke gikk helt som planlagt, med det resultatet at mange nå bor i leiligheter som er langt eldre enn de ble konstruert for å bli. I Sverige fantes det i perioden 1965-1975 et prosjekt som fokuserte på å skaffe befolkningen tak over hodet (Borgegård, 2004). Prosjektet het Miljonprogrammet og målet var å bygge 1 000 000 leiligheter på 10 år, et mål som ble nådd. Mange av fasadene ble prefabrikert. I de større boligområdene var det egne fabrikker for betongelementer, slik at disse kunne produseres etter behov og settes rett inn i byggingen. Boligprissituasjonen i Trondheim Siden slutten av 1980-tallet har Norge opplevd befolkningstilvekst og lønnsvekst, kombinert med fallende realrenter og arbeidsledighet. Dette har skapt økende etterspørsel etter boliger. Samtidig har det mange vil kjennetegne som en konservativ byggebransje vært preget av fallende produktivitet, økt byråkrati og strengere krav og reguleringer (Røgeberg, 2012). Dette har ført til at tilbudssiden i markedet har ikke hengt med i etterspørselsutviklingen. Se figur 5. Konsekvensen av dette misforholdet mellom tilbud og etterspørsel, illustrert ved de grønne boksene i figuren, er boligprisøkning. I tillegg har økt grad av boliginvesteringer og spekulasjon bidratt til å presse opp prisene opp ytterligere, illustrert ved de røde boksene i figuren. Gunstige skattebestemmelser knyttet til ligningsverdien på eiendom, samt forventninger om videre vekst i boligprisene, har skapt økende investeringsmotivert etterspørsel. 7 Figur 5 - Drivere for tilbud og etterspørsel i boligmarkedet Prisutvikling i Trondheim Kvadratmeterprisene for leiligheter i Trondheim har siden 1995 steget mer enn 700% (Norges eiendomsmeglerforbund, 2012), se figur 8. For 2011 sett under ett var boligprisene i gjennomsnitt 8,0 prosent høyere enn i 2010. I Norge var det boligprisene i Trøndelag som økte mest, med 11,0 prosent i Trondheim og 10,3 prosent i den øvrige Trøndelagsregionen (SSB, 2012a). Denne prisutviklingen, Figur 7 – faksimile Adresseavisen 02.02.12 Figur 6 – faksimile Adressa.no 28.02.12 kombinert med en konservativ byggebransje og økte egenkapitalskrav for boliglån, har skapt en meget krevende boligsituasjon for mange, særlig studenter og førstegangsetablerte. 8 Figur 8 – Kvadratmeterprisutvikling for leiligheter i Trondheim (NEF, 2012) Økte krav og reguleringer på nybygg De siste årene har det kommet en rekke nye krav til bygging i Norge. Kostnadene for bygging av eneboliger og boligblokker har begge steget over 70% siden 1995 (SSB, 2012b), se figur 9. Ny TEK med nye og strengere krav, økte isolasjonskrav, universiell utforming og uavhengig kontroll er bare noen av de nye føringene som bidrar til å presse opp kostnadene på nybygg. Dette gir et ekstra press på markedet – kun de prosjektene med beliggenhet som gjør at markedet er villig til å betale mer enn normalt vil se dagens lys (Pedersen, 2012). Mange prosjekter vil bli for marginale til at utbygger vil sette i gang. Dette gjør det meget utfordrende å bygge billig nok til at folk vil kjøpe. Figur 9 – Byggekostnadsindeks (SSB, 2012b) Fallende produktivitet i byggebransjen I samme periode har timeverksproduktiviteten i bygg og anlegg falt over 70%, (SSB gjengitt etter Christensen, 2012) se figur 10. Mens andre produksjonssektorer produserer standardiserte komponenter som kan bli satt sammen til spesielle og varierte produkter, har byggenæringen fortsatt å framstille spesialtilpassede enkeltbygninger. Dette fører til en ineffektiv byggeprosess med høye bygge- og feilkostnader. 9 Utvikling i timeverksproduktiviteten i utførende bavirksomhet. 1980=100 Figur 10 – Timeverksproduktiviteten i utførende BA-virksomhet Investeringsmotivert boligetterspørsel Boligprisspekulasjon og investeringer i bolig har bidratt til å presse prisene ytterligere. Mye tyder på at et økende antall ikkeprofesjonelle aktører spekulerer i boligprisvekst med forventing om tilsynelatende god risikojustert avkastning og gunstige skattebestemmelser, se figur 11. Nøyaktig hvor stor del av etterspørselen som er investeringsmotivert er det vanskelig å kvantifisere på grunn av ikke-eksisterende data. Tilgjengelige tomter for nybygg i Trondheim Kommuneplanens arealdel (Trondheim Kommune, 2007) angir den romlige organiseringen av arealbruken i Trondheim kommune. Kommunen har en fortettingsstrategi, det vil si at nybygg i all hovedsak skal foregå i allerede bebygde områder. Arealbehovet i Figur 11 - Faksimile DN 02.02.12 en 12-årsperiode fra 2007 har vært styrende for hvor mye areal kommunen har foreslått brukt til boligformål. Det er i denne sammenheng antatt et boligbyggingsbehov på 1 100 boliger pr år. I 2011 ble det ifølge SSB (u.d.) bygd 729 nye boliger i kommunen, 371 mindre enn det antatte behovet, se figur 12. Dette etterslepet gjør at det er viktig at vi finner mer effektive og lønnsomme måter å bygge på. 10 1200 1000 800 Igangsatte boliger 600 Antatt utbyggingstakt Trondheim kommune 400 200 0 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 12: Faktisk igangsetting av boliger i Trondheim Prefabrikasjon i dag Prefabrikasjon har sin bakgrunn i japansk produksjonsfilosofi utviklet av blant annet Toyota i etterkrigstiden. Prinsipper basert på lean production og just-in-time gjorde at Japansk industri i stor grad klarte å effektivsere sine produksjonsprosesser og utkonkurrere vestlige aktører på pris, kvalitet og leveringsdyktighet. I dag er Japan også verdensledende på prefabrikasjon av hus, med Toyota som den tredje største produsenten. Norge har ligget langt etter i industraliseringen av industriprosesser, og da særlig i byggenæringen. Giæver (2011) peker på fordelene knyttet til industralisering av husproduksjon. Positive effekter som nevnes er større effektivitet, stabil kvalitet, færre byggeskader, mindre reparasjoner, bedre arbeidsmiljø, mer kontrollert byggeprosess, mindre avfall og vesentlig kortere byggetid, som gir betydelige besparelser i utbyggings- og driftskostnader. Videre poengterer Berg (2008) at industrialisering av byggeprossesen ved hjelp av prefabrikasjon teoretisk sett medfører en rekke fordeler over tradisjonelle byggemetoder: Innendørs produksjonshaller tilrettelegger for effektiv og ergonomisk bearbeiding og tilverkning av materialer og moduler. Byggeprosessen foregår skjermet for vær og vind som skaper bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær. Samtidig minsker slitasjeskadene hos arbeiderne gjennom reduksjon av tunge løft og oversiktelige arbeidsforhold. Risikoen for arbeidsulykker minker da prosessene foregår under kontrollerte, stabile og rutinemessige forhold. Transport og frakt av varer og arbeidskraft til og fra arbeidsplassen reduseres ved prefabrikasjon. Innkjøp av materialer i større kvantum gir stordriftsfordeler i form av lavere kostnader og CO2-utslipp. Effektive prosesser i produksjonshallen reduserer utslipp forbundet med avfall, kapp og mengden feil. Byggetiden per enhet reduseres ved bruk av prefabrikasjon. Samtidig reduseres oppstartskostnader da man eliminerer behovet for brakker, stillas, containere, strøm og rigg ute på byggeplassen. Samtidig er det besparelser knyttet til mer effektiv vareflyt og lagerstyring. Reklamasjoner og feilkostnader blir mindre da prosessene preges av standardisering og kontroll. Effektiv arbeidstid blir høyere da arbeiderne alltid har utstyr og materialer tilgjengelig. 11 Innsparingspotensial SINTEF har i 2008 utarbeidet en rapport der det har blitt beregnet et innsparingspotensial (se figur 13) til bygningsdeler, dersom byggeprosessen automatiseres (Giæver, 2011). Denne rapporten støtter seg en del på dette resultatet, og fokuserer mer på hindringene og utfordringene som finnes for å kunne oppnå et slikt potensial. Man ser her at vegger, tak og dekker har størst automatiseringspotensial. En kan også merker seg at sanitær, som utgjør så mye som 18 % av total byggekostnad, har et innsparingspotensial på 10 %. Figur 13 - Byggekostnader og industrialiseringspotenial (Giæver, 2011) 12 Utfordringer SINTEF Prosjektrapport 20 (Berg, 2008) nevner forhold som gjør det utfordrende å bygge industrielt eller gå langt i systematisering av produksjonen. De viktigste er gjengitt her: Oppfatningen av forholdet mellom det estetiske og graden av prefabrikasjon Daværende visepresident i Norske Arkitekters Landsforening, Børre Skodvin siteres av Berg (2008) på følgende: “Jeg tror ikke ”verden” er tjent med den store graden av likhet – vi har forlatt både utbygging a la Leningrad, ”millionprogrammet” og utbyggingen i Groruddalen.” Dette viser ettervirkningene av fortidens prefabrikasjon, da store blokker og hus ble oppført med fokus på praktiske byggeløsninger heller enn det estetiske. Denne tankegangen kan være med på å gjøre det vanskeligere å markedsføre bygg som prefabrikkerte. Dette burde heller ikke være nødvendig, ettersom man burde kunne anta at det er den endelige standard, pris og utseende som er det vesentlige for beboeren, og ikke hvilke metoder som har blitt benyttet. Hvis man antar at utbyggere vil ha prosjekter som kan gjennomføres på enklest mulig måte, med god profitt og at arkitekten vil designe estetiske hus med løsninger tilpasset til individuelle ønsker, burde hensynet mellom standardiserte løsninger og det visuelle heller være en sak mellom arkitekt og utbygger. For å bøte på problemet med å tilby billige boliger basert på prefabrikasjon samtidig som man tar hensyn til private ønsker kan man se til bilbransjen. Der kan man bestille den billigste versjonen, hvor alt utstyret er forhåndsbestemt. Vil man derimot oppgradere til skinnseter og en sterkere motor er det ikke noe problem, det kreves kun et tillegg i prisen. Det samme burde være mulig innen boligbygging. Du kan bestille den billigste varianten, men da får du de samme løsningene som de fleste naboene dine har. Mot et tillegg i prisen kan man derimot få gjøre endringer i designen. Bustadsoppføringslova § 9. Endringar og tilleggsarbeid. “Forbrukaren kan krevje endringar i arbeidet og påleggje entreprenøren å utføre tilleggsarbeid som står i samanheng med den ytinga som er avtalt, og som ikkje i omfang eller karakter skil seg vesentleg frå denne ytinga...” Denne loven kan i stor grad skape problemer for entreprenører som tilbyr boliger basert på prefabrikasjon. Det kan riktignok avtales på forhånd at det ikke kan kreves endringer eller tilleggsarbeid som vil endre vederlaget med 15 % eller mer. Selv om denne avtalen er mulig kan denne loven gjøre det unødvendig komplisert å ferdigstille et prosjekt, ettersom prefabrikasjonen baserer seg i stor grad på at alt skal planlegges før produksjonen settes i gang. Hvis for eksempel en kjøkkenmodul skal være litt større, kan det føre til at det trengs endringer i mange andre komponenter enn akkurat kjøkkenmodulen. Denne loven er selvfølgelig noe kunder og meglere foretrekker, men som Berg (2008) sier: “Dette slår ut på viljen og muligheten til å systematisere og standardisere prosessen.” Dette er fordi en standard byggeprosess tilrettelegger i mye større grad mulighetene for å foreta endringer underveis. Rapporten nevner også at bedriften JM Byggholt, som delvis bruker prefabrikasjon, i 2007 hadde som policy å gi 40 000,- i rabatt dersom kunden ikke krevde endringer underveis. Her kan det kanskje trekkes en parallell til systemet mange flyselskaper benytter når de selger billetter. Du kan bestille en 13 lavpris-billett, men hvis du ønsker å endre tidspunktet er det ingenting som kan gjøres. Med en alternativ og vesentlig dyrere billett er det derimot mulig å endre tidspunktet helt opp til avreise. Miljø Tilhengere av prefabrikasjon framhever gjerne de miljømessige fordelene det medfører. Det er ikke noe tvil om at man kan få en positiv effekt på miljøet gjennom prefabrikasjon, men det forutsetter at man har et på fokus gode løsninger i utformingen av byggeprosessen. Dette for å unngå at mindre miljøvennlig løsning blir valgt og dermed gjentatt i den industrialiserte byggeprosessen. Manglende tradisjon for industrialisering. Prefabrikasjon har et stort potensiale, men det er en krevende metode med tanke på logistikk, samarbeid og planlegging. Derfor vil det kanskje være lettere for bedrifter som nettopp Toyota å iverksette storstilt industrialisering av boligbygging, mens det kan være mer krevende for en norsk gründer å iverksette det samme, selv om de skulle hatt like store økonomiske ressurser. Forutsetninger Det finnes en rekke forutsetninger som må være på plass for suksessfull implementering av prefabrikasjon. Ved å benytte verktøy som Lean Construction og VDC kan man systematisere og effektivisere prosessen, mens BIM vil legge til rette for bedre samhandling mellom fagene. Valget av den mest egnede kontraktstrategien vil også være viktig for å best mulig kunne tilrettelegge for bruk av prefabrikasjon. Lean Construction og VDC Lean Construction er en ledelsesfilosofi som blir mer og mer snakket om i byggeindustrien. ”Lean” betyr slank eller mager, og reflekterer over en økt bevisst satsning på å oppnå en så ”mager” produksjon som mulig. Det vil si at man skal ha minst mulig lagerbeholdning og varer-i-arbeid (Veiseth et. al., 2004). Idealet innen Leanfilosofien beskrives som ”å gi kundene akkurat hva de trenger for å oppnå sitt formål, uten sløsing”. Sløsing er definert som alt som gjøres som forbruker ressurser og som ikke øker verdien på sluttproduktet (Drevland, 2011). Det mest betydningsfulle hjelpemiddelet Lean Construction har gitt byggeprosessen er ”Last Planner System”, et planleggingssystem som har flyt i produksjonen som målsetning. Navnet Last Planner henspeiler på hvem det er som faktisk gjør den endelige planleggingsjobben. Planer lages typisk på ulike nivåer i et prosjekt, men på nederste nivå sitter det noen og bestemmer hva det er som faktisk skal gjøres i morgen. Personen eller gruppen som bestemmer dette kalles “the Last Planner” (Drevland, 2012). En konsekvens av Lean-tankegangens tilnærming blir at spørsmålet om industrialisering ikke blir et prinsipielt strategivalg mellom produksjon på byggeplass eller prefabrikasjon, men et spørsmål om grensesnittet mellom de to – hva skal produseres på byggeplassen og hva skal leveres ferdig? (Berg, 2008). VDC står for Virtual Design and Construction og er et rammeverk for gjennomføring av byggeprosjekter utviklet ved Center of Integrated Facilites Engineering (CIFE) ved Stanford. VDC har tre pilarer; metodikk for styring og planlegging, bruk av BIM og til slutt bruk av ICE– Integrated Concurrent Enginering. I forhold til kommunikasjon er sistnevnte spesielt interessant (Drevland, 2012). 14 Opphavet til ICE Integrated Concurrent Engineering er samlokalisert, samtidig prosjektering i team med tverrfaglige eksperter tilrettelagt for metode og teknologi (Jovik gjengitt etter Drevland, 2012). Metodikken stammer opprinnelig fra NASA og deres Jet Propulsion Laboratory. De hadde et Advanced Project Develeopment Team, som ble referert til som Team X. Deres arbeidsmetodikk viste seg å være svært effektiv (se figur 14) og det er denne som har fått navnet ICE. Figur 14 - Team X besparelser på tid og kostnad I gjennomføres i sesjoner. ICE sesjoner er vanligvis heldags affærer og det er vanlig å ha ICE sesjoner i 1-2 dager for et prosjekteringsteam. I utgangspunktet skal alle de prosjekterende delta. Det er ikke nok å sende en representant fra hvert firma. En ICE sesjon gjennonmføres alltid i et såkalt Big-Room, med Smart-boards hvor man blant annet kan manipulere bygningsinformasjonsmodeller. Det ICE sørger for i forhold til kommunikasjon er at man får meget lave kommunikasjonsbarrierer og lav latens i kommunikasjonen. Det er mye lavere terskel for å spørre sidemannen om noe enn det er å fyre av gårde en e-post, og svaret kommer mer eller mindre umiddelbart. Enkelte praktikere sier at henvendelser som tidligere har tatt 12 dager å få svar på nå tar to minutter (Drevland, 2012). BIM BIM kan stå for både BygningsInformasjonsModell når man snakker om produktet og BygningsInformasjonsModellering når man snakker om prosessen. BIM er en måte å digitalisere informasjon på, og med dette kan man utvikle samhandlingen i byggeprosessene på nye måter. BIM hjelper til med å koordinere og sikre fleksibilitet på tvers av fagområdene (Statsbygg, u.d.a). I tidlig fase i byggeprosjekter kan BIM brukes til å uttrykke kravspesifikasjoner. Denne BIM-en vil fungere som utgangspunkt når arkitekt og øvrige prosjekterende skal begynne å modellere løsninger. Modellen vil gi muligheter for å sjekke kollisjoner mellom fagene, som for eksempel ventilasjonskanaler som går gjennom bærende søyler. Gjennom byggingen er det aktuelt å legge inn reell produktinformasjon fra entreprenør og leverandør i modellen, som for eksempel lenker til monteringsanvisninger, produktdatablad, HMS-datablad og så videre (Statsbygg, u.d.b). ”Det er billigere å gjøre feilene med bits og bytes enn med stål og betong!” (Statsbygg, u.d.b) Det er en naturlig forbindelse mellom BIM og prefabrikasjon. Ifølge Larsen (u.d.) er det mer og mer vanlig at produsenter eller leverandører av bygningskomponenter gjør disse tilgjengelige som digitale modeller som representerer komponentenes geometri og egenskaper. Deretter kan man enkelt utvikle systemer som samler disse komponentene for å skape mange forskjellige og varierte sammenstillinger både digitalt i prosjekteringsfasen og fysisk gjennom produksjonen fra fabrikk til montering på byggeplass. Larsen (u.d.) påpeker at BIM åpner muligheter for en type prefabrikasjon i 15 byggeindustrien uten den uniformitet og monotoni som karakteriserte masseproduksjonen av bygninger som vi kan se i mye av bebyggelsen fra etterkrigstiden. Kontraktstrategi Kontrakter er et svært viktig fundament for et riktig samarbeid mellom to eller flere parter, og det finnes et bredt utvalg av metoder for å arbeide sammen. Kontraktstrategien er en viktig del av byggherrens samlede prosjektstrategi i bygg- og anleggsprosjekter, og det er viktig at fastsetting av strategien skjer tidlig i prosjektet, senest før prosjekteringen starter (Lædre, 2009). Det finnes ifølge Lædre (2009) to ytterpunkter av kontraktstrategier, integrasjonsbaserte og separasjonsbaserte. Den integrasjonsbaserte strategien innebærer mest mulig involvering av leverandørene, og overføring av mest mulig ansvar for usikkerhet og styringsmuligheter til dem. Den separasjonsbaserte innebærer at byggherren beholder ansvaret for usikkerheten og styringsmulighetene selv. En komplett kontraktstrategi omfatter virkemidler for utvelgelse, fordeling av ansvar og for prosess, som vist i figur 15: Figur 15 Kontraktstrategier for gjennomføringsfasen. Integrasjonsbasert til venstre, separasjonsbasert til høyre (Lædre, 2009) 16 Byggherren bør vurdere både generelle og prosjektspesifikke forhold før valg mellom en integrasjonseller separasjonsbasert kontraktstrategi. Prosjektspesifikke forhold man bør vurdere er blant annet rammer, usikkerhet, grensesnitt, styringsbehov, behov for entreprenørmedvirkning, kompleksitet og varighet (Lædre, 2009). Et viktig valg vil være hvilken entrepriseform som skal benyttes. Delte entrepriser vil føre til at byggherren beholder det meste av ansvaret gjennom sin prosjektorganisasjon, mens totalentrepriser på den andre siden vil medføre større ansvar til entreprenør. Det er to prinsipielle forskjeller mellom disse to entrepriseformene. Den ene er at delte entrepriser medfører egne kontrakter for prosjektering og for utførelse, mens totalentrepriser medfører at prosjektering og utførelse er samlet i én kontrakt. Den andre forskjellen er at i delte entrepriser er utførelsen delt opp i flere kontrakter, mens i totalentrepriser er det en totalentreprenør som har ansvaret for både utførelse og prosjektering (Lædre, 2009). Et annet viktig valg i forhold til prosjekter med stor bruk av prefabrikasjon er hvorvidt man skal velge tradisjonelle eller utradisjonelle kontraktsbestemmelser. Tradisjonelle kontrakter vil si at de er i samsvar med de standardiserte kontraktsbestemmelsene i for eksempel NS 3431, NS 8405 eller NS 8406. Når bestemmelsene i kontrakten avviker fra disse er det snakk om utradisjonelle bestemmelser. Kontrakter med utradisjonelle bestemmelser går under mange navn – samspillkontrakt, samhandlingskontrakt, alliansekontrakt, insentivkontrakt, incitamentskontrakt og målpriskontrakt (Lædre, 2009). Utradisjonelle kontraktsbestemmelser kan ifølge Lædre (2009) bidra til å involvere leverandørene i større grad enn det som har vært vanlig. De kan legge til rette for tettere samarbeid mellom byggherren og leverandørene, og for at partenes kompetanse skal benyttes til å styre og håndtere usikkerheten. Dette er egenskaper som vil være godt egnet i et prosjekt med stor bruk av prefabrikasjon, da det vil være behov for godt samarbeid. Imidlertid er det et kjennetegn ved slike kontraktsbestemmelser at de er lite utprøvd, at de kan videreutvikles og at effekten av dem er dårlig dokumentert (Lædre, 2009). 17 Ulike aktører som har investert i prefabrikasjon de siste ti årene De siste ti årene har flere norske aktører satset på økt bruk av prefabrikasjon med varierende grad av suksess. Her presenteres et utvalg aktører med virksomhet i tilknytning til trøndelagsregionen. Informasjon om de ulike aktørene er hentet fra deres respektive nettsider. Støren Treindustri Støren Treindustri er en av Norges ledende produsenter av elementhus, precuthus og takstoler. Bedriften ble etablert i 1969, og er i dag fast leverandør til en rekke norske ferdighusprodusenter. Bedriften ligger på Støren sør for Trondheim og kjennetegnes av lang erfaring kombinert med god kompetanse innen produksjon og leveranser av elementhus. Elementene produseres under tørre og kontrollerte forhold, og leveres med høy ferdighetsgrad. Med 16.000 kvm produksjon- og lagerlokaler til disposisjon tilbyr Støren Treindustri ferdigproduserte vegg-, gulv- og takelementer for eneboliger, fritidsboliger, leilighetsbygg, industri- og kontorbygg. Siden 1992 har tallet på ansatte steget fra 30 til 130. Omsetning har siden 2009 økt fra 100 millioner til over 300 millioner og de budsjetterer med å levere 450 hus i 2012. Skanska Husfabrikken Husfabrikken er en del av Skanska Norge AS. Fabrikken ligger i Steinkjer i Nord-Trøndelag. Husfabrikken har lang erfaring med elementbygg og modulbygg og har med modulproduksjonen gått et langt skritt i å industrialisere husbygging. Dette medfører kortere produksjonstid på byggeplass og bedre kontroll på inneklima, kvalitet og kostnader. Moduler benyttes til boliger, skoler, kontor, hotell. Husfabrikken leverer også prefabrikkerte elementer til alle typer bygg, fra boliger til institusjons- og næringsbygg. Kundene er foruten prosjekter i Skanska, offentlige og private utbyggere og entreprenører. NCC Komplett NCC Komplett var en satsing startet i 2002 basert på å utvikle en helt ny produksjonsprosess for boligblokker. Våren 2006 åpnet fabrikken med det delvis patenterte byggesystemet inspirert av verkstedindustrien med et industrielt byggesystem til å bygge boligblokker av høy kvalitet i fabrikk etter kundens ønske. I fabrikken ble det produsert vegger, ferdige gulv, tak og kjøkken. Veggene ble støpt og gjort ferdig med tapet, elektriske ledninger, dører, vinduer og radiatorer. De enkelte modulene ble transportert flatpakket til byggeplass som nå er blitt til en montasjeplass. Montering skjedde i værbeskyttede haller av dobbel teltduk. De ulike modulene ble løftet på plass med traverskran og klikket i hverandre ved hjelp av spesialutviklede koblingsanordninger. I ferdig produksjon var ambisjonen at et arbeidslag på fem montører monterer 3-5 leiligheter i uken. Hjernen i 18 fabrikken var et IT-basert prosjekteringssystem for feilfri prosjektering som sammen med et avansert IT-basert produksjonssystem skulle bidra til en moderne ordrestyrt industriprosess. Prosjektet måtte avbrytes i 2007 fordi de forventede kostnadsbesparelsene ikke kunne oppnås. Dette ble forklart med at man tok sikte på å opprettholde en stor grad av variasjon og differensiering i boligtilbudet og at mangel på tilstrekkelig standardisering medvirket til for dårlig lønnsomhet (Engström, 2007). Samtlige 200 ansatte ved fabrikken måtte sies opp. Heimdal Heimdalgruppen er inndelt i Heimdal Bolig og Heimdal Eiendomsmegling. Deres kjernevirksonhet er utvikling og utbygging til boligformål. Firmaet erverver tomter og utvilker disse til boligområder. Heimdal Bolig samarbeider nært med ulike forskningsinstitusjoner og har over 30 år erfaring som boligutvikler. Tidligere har foretaket etablert en fabrikk i Latvia til produksjon av moduler til boliger. Senere har denne blitt leid ut til et annet firma som blant annet har produsert for Heimdal Bolig. Dette firmaet har i senere tid gått konkurs, og Heimdal vurderer nå hva som skal skje videre med fabrikken. 19 Erfaringer fra bransjen I dette kapittelet presenteres resultater basert på intervjuer av aktører i bransjen. Informasjonen ansett som relevant for problemstillingen presenteres, og fokuset vil ligge på kvalitative betraktninger knyttet til potensialet, forutsetninger, utfordringer og erfaringer i forbindelse med bruk av prefabrikasjon. Det er hentet informasjon fra flere ulike ledd i byggeprosessen for å få et mest mulig nyansert bilde. Intervjuene finnes i sin helhet i vedlegg 2. Bidragsyterne er: Tom Forsberg, arkitekt Rolf Soknes, direktør Kai Haakon Kristensen Torer F. Berg, forsker Morten Christensen, gründer og medeier Brynar Haugen Finstad, prosjektsjef Steinar Munkhaugen, daglig leder og eier Ivar Koteng, eiendomsinvestor Asle Bjørnerås, driftsleder Cirkus/KBS Bjørn, forskalingssnekker HUS arkitekter Støren Treindustri Skanska SINTEF Byggforsk MajaTeknobygg Skanska Heimdal Gruppen Koteng AS Skanska Skanska Boligpriser Intervjuobjektene synes å være enige om hva de høye boligprisene i Norge skyldes. De peker blant annet på at det er for stor etterspørsel i forhold til tilbud, noe som samsvarer med funnene til Røgeberg (2012), som peker på at boligprisene presses oppover på grunn av befolkningsvekst og lønnsvekst kombinert med fallende realrenter og arbeidsledighet. Det er også enighet blant intervjuobjektene om at Trondheim er et pressområde, hvor behovet for nye boliger er stort. Tall fra SSB (u.d.) viser at det er bygd for få boliger de siste årene i forhold til utbyggingstakten Trondheim kommune har antatt i kommuneplanens arealdel. Christensen (MajaTeknobygg) mener at de høye boligprisene i Trondheim skyldes blant annet at det er for få tomter på markedet, og at kommunen har gjort en for dårlig jobb i forhold til å legge ut tomter til boligformål. Dette samsvarer ikke helt med funnene i forhold til at det faktisk er bygd færre boliger enn hva kommunen har lagt opp til i sin arealplanlegging, ettersom dette antyder at det er et overskudd av tomter. Man kan derfor stille spørsmål med hvor god arealplanleggingen til kommunen faktisk har vært, ettersom bransjen opplever at det er mangel på tomter. Christensen (MajaTeknobygg) poengterer også at kommunen bør tenke mer langsiktig i reguleringsplanleggingen, og at vi i dag opplever et etterslep som er vanskelig å dekke. Forsberg (HUS Arkitekter) trekker også fram kommunen som en faktor i de høye boligprisene i Trondheim, og han mener at planavdelingen går svært langt i å detaljere krav i reguleringsfasen. Han sier også at det offentlige pålegger bransjen mye som bidrar til å øke boligprisene, blant annet ved utbyggingsavtaler som inkluderer større grad av opparbeidelse av infrastruktur og tilstøtende arealer. Han fremhever også økte krav til forundersøkelser, konsekvensutredninger og lignende. Dette samsvarer med Pedersen (2012), som peker på økt byråkrati og strengere krav og reguleringer som en viktig kostnadsfaktor. Fallende produktivitet i byggenæringen ble fremhevet som et problem. Dette fremheves også av Christensen (MajaTeknobygg), som poengterer at det spesielt er snakk om dårlig effektivitet i produksjonen. 20 Kristensen (Skanska) mener at grådige eiendomsutviklere er en faktor som bidrar til høye boligpriser. Dette stemmer godt overens med funnene som viser at økt grad av investeringer og boligprisspekulasjon har bidratt til å presse opp prisene (figur 5). Kristensen (Skanska) peker også på tidspress som en faktor, ved at det brukes for lite tid til konseptvurderinger ved tomtekjøp. Her mener han at mye av problemet ligger i for lav kompetanse. Konsekvensene av manglende konseptvurderinger vil kunne være at man får dårlig utviklede prosjekter, som vil medføre uhensiktsmessige kostnader. Et siste punkt som noen av intervjuobjektene fremhever er at entreprisekostnadene i boligprosjekter er for høye. Munkhaugen (Heimdal Gruppen) peker på høye tomtepriser, mens Berg (SINTEF) mener at høye arbeidskostnader og høye material- og komponentpriser bidrar mest. I forhold til hvorvidt prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim er intervjuobjektene delt. Forsberg (HUS Arkitekter) påpeker at prefabrikasjon kan medføre lavere byggekostnader, men ikke nødvendigvis lavere boligpriser. Soknes (Støren Treindustri) mener at misforholdet mellom tilbud og etterspørsel kan utjevnes noe ved at prefabrikasjon vil frigjøre ressurser på byggeplass som kan utnyttes til ferdiggjøring av boliger, noe som vil øke effektiviteten og tilgjengeliggjøre flere boliger. Christensen (MajaTeknobygg) er svært positiv til at prefabrikasjon kan redusere boligprisene, men fremhever at dersom man planlegger bruk av prefabrikasjon er man avhengig av at alle er bevisst på dette og tar det med helt fra starten av prosjektet. Kristensen (Skanska) påpeker også viktigheten av at man er bevisst på at man skal bruke prefabrikasjon fra starten, blant annet er man avhengig av at alt prosjekteres ferdig før produksjonen på plass starter. Han fremhever også at hvis prefabrikasjon skal være lønnsomt må utbyggingen ha et betydelig volum av helt like elementer og fabrikken må ligge nært slik at man får kort transport. Kristensen mener derimot at all erfaring tilsier at prefabrikasjon ikke nødvendigvis er gunstig, ettersom det man eventuelt kunne spart på fort blir spist opp i verdikjeden, siden markedet er villige til å betale mye for bolig. Kostnadene kan ifølge Berg (SINTEF) reduseres gjennom gjentakelseseffekter og større innkjøp, samt standardisering. Han mener derimot at seriene er såpass små i Norge og i Trondheim at disse faktorene ikke vil slå særlig ut. Finstad (Skanska) mener at prefabrikasjon ikke vil redusere prisnivået i særlig grad, ettersom de direkte kostnadene er relativt like. Han fremhever derimot at byggetiden reduseres, og dette er besparende med tanke på rigg- og driftskostnader. Her støttes han av Bjørnerås (Skanska), som også mener at prefabrikasjon vil kunne bidra til å få et ferdig produkt til forbruker tidligere. Munkhaugen (Heimdal Gruppen) mener at prefabrikasjon kan bidra til å redusere boligprisene, men peker på at vi har dårlig kapasitet til å produsere enheter og moduler i Norge. Han sier at import fra utlandet, hvor det er større kapasitet, vil kunne gi lavere byggekostnader. Bjørn (Skanska) tror ikke at prefabrikasjon vil redusere boligprisene. Han mener det kan redusere lønnskostnadene noe, men at det er andre forhold som driver kostnadene. I den sammenheng peker han blant annet på at prosjekteringen og planleggingen har økt i omfang. Han sier også at prefabrikasjon kanskje kan redusere boligprisene på sikt, men at det ikke er tilstrekkelig innkjørt enda. 21 Erfaringer De fleste intervjuobjektene har positive erfaringer med prefabrikasjon, men de trekker også fram noen negative opplevelser. Forsberg (HUS Arkitekter) sier at de fleste av deres boligprosjekter har elementer av prefabrikasjon, som blant annet konstruksjonssystemer, ytterveggselementer, baderom, trapper, sjakter og ventilasjonsanlegg, og dette er noe de ser positivt på. Kristensen (Skanska) har positive erfaringer med prefabrikasjon av betongelementer og stål, men negative erfaringer med yttervegger, baderomskabiner og hele boligmoduler. Munkhaugen (Heimdal Gruppen) har positive erfaringer med prefabrikasjon, og trekker fram deres tidligere fabrikk på Øysand. Han mener at fabrikken ikke stoppet på lønnsomhet, men at problemet var at de ble for sent integrert i prosjektene de deltok i. Problematikken rundt dette trekker også Christensen (MajaTeknobygg) fram, og sier han har negative erfaringer med prosjekter hvor man finner ut underveis at man skal benytte prefabrikasjon. Forskalingssnekker Bjørn (Skanska) har mye erfaring med prefabrikasjon, og trekker fram både positive og negative forhold. På den positive siden har han erfart at prefabrikasjon medfører mindre fysisk slitasje, at det er plassbesparende og rensligere å arbeide med. Negative ting han har erfart er at prefabrikasjon fører til økt tidspress, slik at det oppstår krangel med andre fag og aktører om å få bruke krana på byggeplassen. Han sier også at han føler at det er mer utrygt på byggeplassen når det er mange prefabrikkerte elementer. Det skal ikke gå noen under der hvor det blir løftet tunge elementer, men dette har han erfart at er vanskelig i praksis. Potensialet Intervjuobjektene hadde både gode og dårlige erfaringer med prefabrikasjon. Felles for alle var likevel synet på potensialet prefabrikasjon gir. Noen mente at industrialisering av byggeprossesen kunne medføre en rekke fordeler over tradisjonelle byggemetoder. Selv om det var ulike syn på noen aspekter, var hovedtrekkene blant intervjuobjektene disse: Bedre effektivitet Potensialet for en mer effektiv byggeprosess er så absolutt tilstede ved økende bruk av prefabrikasjon. Man flytter store deler av produksjonen fra byggeplassen til en standardisert fabrikk, med moderne produksjonsutstyr og data. Ifølge Soknes (Støren Treindustri), fører dette til at man oppnår lavere byggetid pr. enhet som produseres i tillegg til at man oppnår flere m2 bolig pr. tid og ressursenhet som investeres. I og med at man flytter produksjonen til fabrikk, er dette svært plassbesparende for byggeplassen, man slipper mye av den mellomlagringen av materialer, avfallsbehandling, i tillegg til det utstyret dette måtte medføre. Byggeplassen vil da kun være en arena for montering av disse elementene. Kvalitet De fleste intervjuobjektene mente av kvaliteten var tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon. Kvaliteten på bygningselementene kan i fabrikk til og med bli bedre enn om elementene var plassbygd, hevder Soknes (Støren Treindustri). Kvaliteten blir stabil ettersom all produksjonen foregår med mye av det samme produksjonsgrunnlaget og under mere kontrollerte forhold og rammer, med oppvarmede lokaler, slik at man ikke får tilførsel av fuktighet under produksjonen. I tillegg foregår produksjonen ifølge Soknes med det siste av produksjonsutstyr, og med en høy andel automatisering og datastyring, noe som gir større kvalitetskontroll av det ferdige produktet. Man oppnår en mer ryddig byggeprosess med færre feil og reparasjoner, betongen får for eksempel en finere overflate, og er tillegg mye rensligere å holde på med. Christensen (MajaTeknobygg) mener også at kvaliteten er bedre ved prefabrikasjon, og mener som Soknes at den viktigste grunnen er at produksjonen foregår 22 under kontrollerte og gode forhold. Han mener det sier seg selv at produksjon på byggeplass i regn, snø og vind ikke er optimalt. Dette støttes av Berg (2008), som også påpeker at når byggeprosessen foregår skjermet for vær og vind vil det bli bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær. Sparte kostnader Det at man oppnår kortere byggetid gir besparelser i utbyggings- og driftskostnader. Dårlige værforhold over lengre tid kan redusere effektiviteten ved plassbygging betraktelig. Ved å redusere plassbygging kan driftkostnader for brakker, stillas, forskaling, containere, strøm og rigg senkes betydelig. Samtidig har man færre arbeidere i sving, noe som er med på å redusere timeverket. Man ser også for seg at ved mer kontrollerte byggeforhold vil reklamasjonsomfang på dårlig utført håndverk reduseres (Giæver, 2011). Variert design Selv om en del størrelser og sammenføyninger standardiseres vil ikke nødvendigvis bygninger bli like, noe som mange tenker i forbindelse med prefabrikasjon. Både interiør og eksteriørdesign kan variere, samt takdesign, trapper, listverk, paneler, belysning, elmateriell følger kundens krav (Berg, 2008). Dersom kunder trekkes inn tidlig i en byggeprosess, kan de i mye større grad være med å prege utformingen de betaler for, slik at utformingen blir som ønskelig. Utfordringer Det er knyttet utfordringer til bruk av prefabrikasjon i stor grad, noe som ble fremhevet av intervjuobjektene. Dette er noe som kan tenkes å gjøre at utbredelsen av denne effektiviseringen holdes igjen. Konservativ bransje Både Forsberg (HUS Arkitekter) og Christensen (MajaTeknobygg) trekker fram byggebransjens konservatisme som en av de store utfordringene for industrialisering av byggeprosessen. Man ønsker å gjøre slik man er vant til, og i tillegg trekkes mangel på kompetanse og kreativ tenkning fram som årsaker. Byggenæringen har svært små marginer, og Christensen (MajaTeknobygg) mener at de kanskje ikke har ressurser til å sette av tid og penger til forskning og utvikling. Dette vil bidra til å forsterke mangelen på kompetanse i næringen. Som nevnt i ”Prefabrikasjon i et historisk perspektiv” kan man fort få inntrykk av at prefabrikasjon er et produkt av moderne teknologi, men prefabrikasjon i ulike former har eksistert siden oldtiden. Man skulle dermed tro at bransjen skulle ha god kompetanse på dette, men det viser seg som Forsberg og Christensen påpeker at det er mangel dette. Berg (2008) poengterer også at Norge ikke har den samme tradisjonen for industrialisering som andre land. ”Jeg kan si mye om byggenæringen i Norge, men sannheten er at vi fortsatt i stor grad bygger boliger slik vi gjorde for 200 år siden” (Morten Christensen, gjengitt etter Hindklev, 2012) Prosjektering 100 % fullført Soknes (Støren Treindustri) opplever ingen store utfordringer, men fremhever viktigheten av 100 % riktig prosjektering ved automatiserte prosesser. Kristensen (Skanska) trekker også fram at industriell produksjon krever stabilitet i leveransene i en annen skala enn byggebransjen er vant til. For å takle dette fremstår BIM som et egnet verktøy, da en modell vil kunne fungere som utgangspunkt for alle de prosjekterende, samt sikre at det ikke oppstår kollisjoner mellom fagene (Statsbygg, u.d.b). Estetiske krav En av utfordringene Berg (2008) beskriver er oppfatningen av forholdet mellom det estetiske og graden av prefabrikasjon. Han mener at oppfatningen om at alle prefabrikkerte bygninger er like er 23 ettervirkninger av fortidens prefabrikasjon. Dette kan ses i sammenheng med oppfatningen til Kristensen (Skanska), som ikke tror at prinsipper om industriell produksjon er direkte overførbare til byggebransjen, ettersom de i stor grad driver produksjon av unike bygg hver gang. Dette mener han vi gjør fordi vi mennesker ønsker å omgi oss med ulike bygg. Med andre ord sier han at prefabrikasjon betyr like bygninger. Kristensen tror derimot at effektivisering av både prosjektering og produksjon er mulig, men at man må se på hele verdikjeden og tilpasse dette til bransjens særegenheter. BIM kan ifølge Larsen (u.d.) benyttes av leverandører og produsenter for å gjøre komponentene tilgjengelige digitalt. På denne måten kan arkitekt og øvrige prosjekterende enkelt skape mange forskjellige og varierte sammenstillinger, og på denne måten unngå at alle bygningene blir seende like ut, slik som Kristensen påpeker. Kontraktstrategi Gjennomføringsmodell og generelt kontraktstrategi vil være viktige forhold ved innføring av industrielle prosesser. Kristensen (Skanska) mener det største problemet er at disse ikke endres og tilpasses, og sier det ligger noe naivitet i den tro at serieproduksjon kan erstatte godt håndverk når rammebetingelsene ikke er tilstede for serieproduksjon. Christensen (MajaTeknobygg) mener også at entrepriseform og kontrakter styrer mye, og stiller spørsmål ved hvorfor entreprenøren skal ta all risiko og byggherre ingenting. Som Lædre (2009) påpeker vil kontraktstrategien være viktig i forhold til å avklare hvor ansvar og styringsmuligheter vil ligge. Integrasjonsbaserte kontraktstrategier vil typisk medføre at man benytter totalentrepriser, noe som gir entreprenøren stort ansvar og desto mindre til byggherren. Ut fra hva Christensen sier, kan det virke som han mener at totalentrepriser er svært utbredt, og dette vil si at byggherren har små muligheter for å styre prosjektene. Hvem som er mest egnet til å styre prosjekter med stor grad av prefabrikasjon er vanskelig å si, da det kan synes som det mangler kompetanse på dette hos hele bransjen. Ut fra hva både Kristensen og Christensen sier om kontraktstrategi virker det som det ikke finnes noen spesielle strategier og kanskje spesielt entrepriseformer i dag som er særlig tilrettelagt for prefabrikasjonsprosjekter, som krever stor grad av samhandling mellom fagene, samt tidlig involvering av leverandør. Standardisering Berg (SINTEF) mener at den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen er manglende seriestørrelser og krav om variert bygging. Han har mer tro på standardiserte komponenter og delsystemer. Bjørnerås (Skanska) trekker også fram standardisering, og mener at mange varianter på mål og moduler gjør at det skal lite til for at det ikke blir lønnsomhet i serieproduksjon. I forhold til krav om variert bygging er Bustadoppføringslova trekt fram av Berg (2008) som en utfordring, da den gir forbruker rett til å kreve endringer i arbeidet. På grunn av at prefabrikasjon krever at prosjektet i stor grad er ferdig planlagt før produksjonen settes i gang vil dette kunne medføre ekstra kostnader som gjør at innsparingspotensialet til prefabrikasjon fort blir spist opp. Munkhaugen (Heimdal Gruppen) mener at folk er for tidlig ute med å planlegge hvordan boligen skal være. Han trekker fram bilproduksjon som optimalt, og sier at det er en målestokk de vil etterlikne. Som Berg (2008) poengterer kan man når man bestiller en bil velge den billigste versjonen, hvor alt utstyret er forhåndsbestemt. Ønsker man derimot en større grad av luksus kan man få det – mot et tillegg i prisen. Christensen (MajaTeknobygg) trakk fram at han hadde negative erfaringer med prosjekter hvor man er sent ute med å beslutte at man skal benytte prefabrikasjon. Han påpeker at det aldri blir bra når man beslutter dette for sent, og at det påvirker tilpasningsmulighetene, kostnadene og fremdriften til prosjektet. Dette støttes av Munkhaugen (Heimdal Gruppen), som ser på det som en av de største utfordringene med prefabrikasjon. 24 Små bedrifter Ifølge Christensen (MajaTeknobygg) består bransjen i dag av mange små firma. Det kan være vanskelig for disse å følge utviklingen, delvis fordi de mangler kompetanse, kunnskaper og resurser. Det kreves generelt mye å begynne med noe helt nytt, slik som prefabrikasjon. I et lite firma med 3-4 ansatte er kanskje lederen selv på byggeplassen om dagen og regner anbud på kveldstid, og har derfor ikke tid eller penger til å fokusere på teknologi og utvikling. Logistikk og tilpasningsmuligheter Finstad (Skanska) trekker fram toleranser og tilpasninger på byggeplass som utfordrende, samt logistikk og transport. Logistikk er et forhold som også trekkes fram av forskalingssnekker Bjørn (Skanska), og han mener at det er utfordrende at ”alt” skal skje samtidig på byggeplassen. Det er mange aktører involvert, og det er en ”krig” for å få alt til å klaffe. I forhold til logistikk mener også Koteng (Koteng AS) at byggebransjens manglende forståelse for innkjøp og logistikk er et problem, og kaller dette ”byggingeniørtankegang”. Transport fremheves av Berg (2008) som en av fordelene med prefabrikasjon, ettersom transport og frakt av varer til og fra byggeplassen reduseres. Han påpeker at innkjøp av materialer i større kvantum gir stordriftsfordeler. Basert på hva intervjuobjektene sier om transport og logistikk kan det virke som Koteng har rett i at bransjen mangler forståelsen for hvordan man kan utnytte dette potensialet. Kvalitet Kristensen (Skanska) mener at kvaliteten ved bruk av prefabrikasjon i Norge og Sverige ikke er tilfredsstillende, mens det i Sveits er bedre. Han peker på at disse er som to motpoler, som har en helt annen kultur for finesse og presisjon. Forskalingssnekker Bjørn (Skanska) sier at prefabrikasjon av betong fører til finere overflater, men at elementbygg generelt oppleves som ”stableklosseverk”. Han poengterer at det ikke er samme krav til kontroll som tidligere, gjennom Bygningskontrollen. Kvalitetssikringen er i stor grad opp til egenkontroll, eventuelt byggherren. Giæver (2011) nevner stabil kvalitet som en av fordelene med industrialisering, men stabil kvalitet betyr selvfølgelig ikke nødvendigvis god kvalitet. Dersom det er gjort en feil vil denne bli gjentatt i den industrialiserte prosessen og man vil få redusert kvalitet. Produksjon på byggeplass vil fange opp slike feil raskere, men kvaliteten vil variere i større grad. Transport- og lagringsskader Transport- og lagringsskader fremheves som et problem av Berg (SINTEF), men han mener likevel at kvaliteten som oftest er tilfredsstillende. Slike skader fremheves også av Bjørnerås (Skanska), som sier at det spesielt i forhold til betong er transportskader som utgjør de største avvikene. Han poengterer at når materialet blir håndtert flere ganger før det er på sin endelige plass vil skadeomfanget øke vesentlig. Selv om transport også er en fordel i forhold til prefabrikasjon ser det altså også ut til at det er utfordringer knyttet til det å frakte komponentene på en trygg måte. Avgjørelser i tidligfase Utfordringene som intervjuobjektene peker på handler ofte om avgjørelser tatt i tidlig fase i byggeprosessen. Blant annet fremhever Kristensen (Skanska) viktigheten av at all prosjektering er ferdig før produksjonen starter. Munkhaugen (Heimdal Gruppen) og Christensen (MajaTeknobygg) peker også på at det i prefabrikasjonsprosjekter er viktig at beslutningen om å benytte prefabrikasjon skjer tidlig, og at leverandøren må involveres så tidlig som mulig i prosjektet. Ledelse og koordinering av logistikk og transport trekkes også fram som en utfordring. Bruk av prinsipper fra Lean Construction, og spesielt ”Last Planner System”, kan tenkes å bidra til å overkomme mange av disse utfordringene. ”Last Planner System” har flyt i produksjonen som målsetning (Drevland, 2012), og vil spesielt kunne lette utfordringene i forhold til logistikk og transport. Mye av tankegangen i Lean 25 Construction handler om å eliminere sløsing, altså alt som gjøres som ikke øker verdien på sluttproduktet. Dette vil være gunstig i forhold til å optimalisere prosessene rundt transport og logistikk. Nye verktøy: BIM og ICE VDC – virtual design and construction – har BIM og ICE som to av sine tre “pilarer”. ICE er interessant i forhold til kommunikasjon og samhandling, og dette virker å være nødvendig for å koordinere et prefabrikasjonsprosjekt på en god måte. Sett i sammenheng med BIM fremstår dette som verktøy som kan løse mange av utfordringene som intervjuobjektene peker på. Selv om ingen av dem nevner kommunikasjon spesielt fremstår dette som svært viktig for å koordinere og sikre logistikken ved bruk av prefabrikasjon. Under en ICE-sesjon kan de prosjekterende og eventuelt også leverandører samles og jobbe med BIM, noe som vil effektivisere prosessen. Som Drevland (2012) påpeker sørger ICE for svært lave kommunikasjonsbarrierer, og man får raskt svar på henvendelser. Dette virker svært hensiktsmessig for å integrere leverandørene av komponentene på en god måte, samt sikre at alle grensesnitt mellom fag blir ivaretatt. Samhandling mellom fag blir heller ikke nevnt i særlig grad av intervjuobjektene, men for å ivareta lønnsomheten som ligger i prefabrikasjon virker det essensielt at man klarer å involvere alle fag på en god måte. TEK10 Som Pedersen (2012) påpeker, medfører blant annet TEK10 og krav som universell utforming høyere byggekostnader. Intervjuobjektene synes ikke å mene at TEK10 medfører ekstrakostnader i forhold til elementer. Berg (SINTEF) fremhever at dette er krav alle må forholde seg til, og Finstad (Skanska) påpeker at TEK10 generelt medfører økte kostnader, men at han ikke har grunnlag for å svare spesifikt i forhold til konsekvensene tilknyttet elementer. Flere av intervjuobjektene sier derimot også at de ikke innehar så mye kunnskaper om akkurat dette. Motstand i bransjen Munkhaugen (Heimdal Gruppen) mener at det er utfordrende å få arkitektstanden med på bruk av prefabrikasjon, ettersom de gjerne vil ha sitt eget preg og design. Dette støttes også av Christensen (MajaTeknobygg), Berg (SINTEF) og Koteng (Koteng AS). Kristensen (Skanska) forsvarer til en viss grad arkitektene, og sier at elementer er en begrensning i forhold til form og funksjon. Dette mener han er alvorlig, da disse begrensningene kan ha betydelige konsekvenser for byggets funksjon, elastisitet og fleksibilitet over levetiden. Soknes (Støren Treindustri) trekker fram at i nedgangstider kan entreprenørene tenkes å yte en viss motstand mot prefabrikasjon ved at de ønsker å kunne holde sine egne ansatte i arbeid. Dermed vil de ønske å overføre fabrikkproduksjon til byggeplass. Håndverkerne trekkes fram av flere av intervjuobjektene som leddet i et byggeprosjekt med størst motstand mot prefabrikasjon. Kristensen (Skanska) mener at de ofte er negative fordi de føler at de mister arbeid som følge av større bruk av prefabrikasjon. Han påpeker også at det er bekymringsverdig at tradisjonelt håndverk blir fortrengt av elementer. Bjørnerås (Skanska) oppfatter det også slik at håndverkerne har størst motstand. Han trekker fram mye av det samme som Kristensen, men legger også til at enkelte ikke finner noen utfordring i å måtte gjøre det samme hver dag. Forskalingssnekker Bjørn (Skanska) føler ikke at det er noen spesielle ledd som yter motstand, men at alle virker å være litt delt. Blant montørene er det gjerne slik at de som har fått slitasjeskader synes det er greit med prefabrikasjon. Han trekker også fram at de som jobber ute på byggeplass ikke ønsker å 26 jobbe på fabrikk, og at det oppfattes som ”traumatisk” å være innendørs hele tiden. Han poengterer også at det heller kommer folk andre veien: fra fabrikk og ut på byggeplass igjen. 27 Konklusjon Dette kapittelet skal svare på problemstillingen, samt reflektere over samfunnsnytten av arbeidet og videre arbeid. Rapporten skal belyse hva som skal til for at prefabrikasjon kan redusere prisene på boligkomplekser i Trondheim. Hovedfunnet er at prefabrikasjon har potensial til å redusere byggekostnadene, men ikke nødvendigvis boligprisene. De største utfordringene knyttet til å få utnyttet potensialet til prefabrikasjon synes å være byggebransjens konservatisme, estetiske forhold, lite fokus på kontraktstrategi, manglende standardisering og logistikk. Motstand i bransjen er også en utfordring, og arkitekt og håndverkere ble spesielt fremhevet av intervjuobjektene. Prefabrikasjon bør benyttes i stor grad i prosjekter for å best mulig utnytte potensialet. Dersom seriene er for små vil man ikke oppleve tilstrekkelig gjentakelseseffekter, og det man eventuelt kunne spart blir fort spist opp i verdikjeden. Standardisering virker også å være en viktig forutsetning for vellykket bruk av prefabrikasjon. Dagens situasjon er slik at det finnes mange ulike varianter på mål og moduler, og dette gjør at det ikke skal mye til før lønnsomheten svikter. BIM synes å være en suksessfaktor i forhold til prefabrikasjon, da dette kan gjøre det lettere å prefabrikkere elementer med gode estetiske kvaliteter. Det vil også være viktig at de som samarbeider i prosjektet benytter BIM-verktøy som er kompatible med de forskjellige fagfeltene samt leverandør, for å sikre god samhandling. I forhold til samhandling og kommunikasjon fremstår også VDC som et nyttig verktøy. Et annet viktig forhold som trekkes fram er kontraktstrategi. Behovet for å utvikle nye kontraktstrategier som er bedre egnet til prosjekter med prefabrikasjon virker å være stort, da det kreves bedre samhandling og tidligere involvering av leverandør enn hva som er vanlig i andre prosjekter. Prefabrikasjon har som nevnt tidligere vært bruk siden oldtiden, og som noen av intervjuobjektene påpekte burde bransjen ha kommet lengre enn det som faktisk er tilfelle i dag. De pekte på en konservativ bransje med for lite kompetanse og evne til å tenke kreativt. En viktig faktor i forhold til dette kan være at det finnes en viss motstand i bransjen mot prefabrikasjon, eventuelt fordommer. Flere av intervjuobjektene pekte på arkitektene som leddet i prosessen med mest motstand, mens arkitekten var den som fremsto som mest positiv til prefabrikasjon. Det kan tenkes at det finnes fordommer her som ikke gagner bransjen i særlig grad. En annen viktig faktor å ta med er at entreprenørene gjerne har sine faste ansatte håndverkere som de ønsker å holde sysselsatte, og da vil de ha arbeidstimer på byggeplass, ikke på fabrikk. Dette til tross for at det jo faktisk finnes et innsparingspotensial ved prefabrikasjon. Prefabrikasjon kan bidra til å redusere byggekostnadene, men det kan virke som bransjen ikke er helt moden enda. Det grunnleggende må på plass i forhold til planlegging og logistikk, ellers vil innsparingspotensialet fort gå tapt. Som Christensen (MajaTeknobygg) påpeker består bransjen i dag av svært mange små firma, og for disse vil det være utfordrende å følge med i tiden og effektivisere prosessene sine. Lean Construction og VDC fremstår som verktøy bransjen bør se sterkt i sammenheng med effektivisering og økende bruk av prefabrikasjon. Lean Construction har som mål å skape en ”mager” produksjon uten sløsing, noe som taler for bruk av prefabrikasjon framfor byggeplassproduksjon. 28 VDC kan gjøre stor nytte i forhold til å sikre god kommunikasjon og samhandling, spesielt med BIM som arbeidsgrunnlag for de prosjekterende. Prissituasjonen i Trondheim er presset, og boligbransjen blir nødt til å tenke nytt for å effektivisere byggeprosessen og redusere byggekostnadene. Prefabrikasjon er en mulig vei å gå for å oppnå dette, men som rapporten avdekker er det en rekke utfordringer som må løses før potensialet kan utnyttes. Samfunnsnytte Samfunnsnytte av vårt prosjekt Vi fokuserte fra starten på at vi ønsket å jobbe med en problemstilling som hadde en hensikt, og som svarte på et behov. Vi hadde en idé om at prefabrikasjon burde kunne redusere byggekostnadene, og dermed kunne ha en positiv virkning på boligprisene. Som unge mennesker er vi opptatte av at boligprisene i Trondheim er svært høye, og det er absolutt et behov for å identifisere tiltak som kan redusere presset i markedet. Vi har gjennom vårt arbeid funnet ut at det ligger et stort innsparingspotensial i prefabrikasjon. Likevel er det slik at dette potensialet ikke utnyttes godt nok i dag, og vi har funnet at mye av nøkkelen ligger i planleggingen. Dette legger mye av ansvaret for å optimalisere bruken av prefabrikasjon over på initiativtakere, arkitekt og byggherre. Vi har med vårt arbeid ønsket å øke bevisstheten rundt innsparingspotensialet. Vi håper også at rapporten kan bidra til å bevisstgjøre aktørene på hvor nøkkelen til suksess ligger, og sette i gang diskusjoner rundt bruk av prefabrikasjon. Som en ren kartlegging av et problem har rapporten samfunnsnytte. Dersom noen ønsker å bruke prefabrikasjon i større grad håper vi at vår rapport kan bidra til at de ser hva som er utfordringene med bruk av prefabrikasjon, og at de forstår hva de kan gjøre videre. For å øke synligheten til rapporten og vårt arbeid har vi opprettet en nettside som presenterer arbeidet vårt. Denne finnes på http://prefabrikasjon.ipublish.no. Vi håper den vil bidra til å øke bevisstheten rundt innsparingspotensialet til prefabrikasjon. Rapporten har også blitt presentert for Næringsforeningen i Trondheim, og det skapte en god diskusjon om bruken av prefabrikasjon som de forhåpentligvis har tatt med seg videre. Samfunnsnytte av prefabrikasjon Dersom prefabrikasjon faktisk kan bidra til å redusere boligprisene vil det ligge stor samfunnsnytte i dette. Flere personer kan eie sin egen bolig, og det vil bli mindre behov for lån. I forhold til HMS ligger det også stor samfunnsnytte i å bruke prefabrikasjon i større grad. I dag er det mange slitasjeskader hos håndverkere som kan tilskrives ugunstige arbeidsstillinger, og det er vanskelig å ivareta god ergonomi for arbeiderne. Hvis man kan redusere disse skadene vil det kunne ha stor nytte ved at samfunnet sparer kostnader forbundet med behandling av disse. Det vil også ligge en betydelig samfunnsnytte i at flere håndverkerne kan jobbe fullt fram til pensjonsalder og på den måten bidra til fellesskapet gjennom å betale skatt, fremfor at de mottar trygd som følge av slitasjeskader. Ved økt bruk av prefabrikasjon vil vi også spare miljøet ved at man reduserer avfallsmengdene fra byggeplasser, noe som har stor verdi for samfunnet. Det vil også være ressursbesparende dersom man kan effektivisere byggeprosessen, ved at man får fjernet ledd som ikke er verdiskapende og bevegd seg mer mot tankegangen fra Lean Construction. På sikt vil dette kunne spare samfunnet for 29 kostnader. Det ligger også betydelig samfunnsnytte i at prefabrikasjon kan bidra til bedre kvalitet og mindre byggefeil, noe som vil virke kostnadsbesparende. For å rette et kritisk blikk på samfunnsnytten av å innføre prefabrikasjon i større grad kan man tenke seg konsekvensene for håndverkeryrkene. Mange vil mene at dersom alle komponenter i et bygg skal prefabrikkeres vil en hel håndverkstradisjon forsvinne. Man vil også ta fra noen håndverkerne arbeidsplassene sine. De vil selvfølgelig på sikt kunne jobbe i produksjonsbedrifter, men slik situasjonen er i dag fremstår ikke dette som et attraktivt alternativ, og det vil nok ta noen år før dette fungerer optimalt. Videre arbeid Dette prosjektet rommer flere forhold som vi ikke har hatt verken tid eller ressurser til å studere. Det er to retninger som kan være interessante å arbeide videre med. Den ene er en videre analyse av hvordan reduksjon av byggekostnader vil virke inn på boligprisene. Den andre er en videre studie av potensialet som ligger i prefabrikasjon, og hvilke utfordringer som må løses før det kan bidra til reduksjon av byggekostnadene. Følgende forhold bør inngå i et videre arbeid med dette prosjektet: Hvordan boligpolitikken og dagens reguleringsplanlegging virker inn på boligprisene Bransjen savner videreutvikling av standardsystemer. Videre arbeid kunne være å vurdere standardsystemer som omfatter flere fagfelt. Et slikt system burde være i samsvar med eksisterende systemer i Europa. Kontraktstrategi er viktig. En kunne sett på utvikling av nye strategier som omfatter større samhandling i tidligfase mellom arkitekt, entreprenør, leverandør og så videre. Det kan også være interessant å se på muligheten for å kontrahere ut risiko i forhold til logistikk gjennom kontraktstrategien. Håndverkernes arbeidsforhold vil endres mye ved større bruk av prefabrikasjon. En analyse av dette hadde vært interessant, eksempelvis kunne man sammenlignet arbeid ute på byggeplass med fabrikkarbeid med hensyn på trivsel, HMS, bemanning og lønnsbetingelser. Prefabrikasjon og FDV – undersøke hvordan dette fungerer i forhold til ombygging og oppussing. 30 31 Referanser Berg, T. F. (2008). Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon. Tilgjengelig fra: http://www.byggekostnader.no/getfile.php/Filer/PDF'er%20fra%20prosjekter/SB_prosjektrapp ort_20(1).pdf. (Hentet 29.2.2012). Borgegård, L.E. (2004). Sweden: High-rise housing for a low-density country. Tilgjengelig fra: http://www.ibf.uu.se/PERSON/jim/commers/hirise.pdf/. (Hentet 7.2.2012). Christensen, M. (2012). Innføring i emnet TBA4855 Smart Bygging 18.01.2012 Drevland, F. (2012). Kommunikasjon. Forelesning i faget TBA 4127 Prosjekteringsledelse ved NTNU, 21.2.2012. Drevland, F. (2011). Hva er Lean Construction. Tilgjengelig fra: http://frodedrevland.no/hva-er-leanconstruction/. (Hentet 7.3.2012). Giæver, T. (2011). SINTEF Raufoss Manufacturing AS. Strategiseminar Trehus Innlandet 11. januar 2011. Tilgjengelig fra: http://www.trehus-innlandet.no/LinkClick.aspx?fileticket=1YXUvS0wks%3D&tabid=454. (Hentet 29.2.2012). Grennes, T. (1997). Innføring i vitenskapsteori og metode. Oslo: Tano Aschehoug. Hindklev, J. (2012). Ambisiøs investering ga smekkfull ordrebok. Byggeindustrien. 44(3), s. 46. Larsen, K. E. (u.d.). 1-2-TRE:lab. NTNUs Laboratorium for digital modellering og prefabrikasjon. Tilgjengelig fra: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2F pdf&blobheadername1=ContentDisposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3DDataflytibyggeriLarsen.pdf&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274460403674&ssbinary=tru e. (Hentet 12.03.2012). Lædre, O. (2009). Kontraktstrategi for bygg- og anleggsprosjekter. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Norges eiendomsmeglerforbund (2012). Kvadratmeterpris leiligheter Trondheim. Tilgjengelig fra: http://www.nef.no/xp/pub/topp/boligprisstatistikk (Hentet 8.2.2012) Pedersen, P.H. (2012). Er det rart det blir dyrt å bygge?Tilgjengelig fra: http://www.bygg.no/2012/02/84863.0 (Hentet 8.2.2012) Røgeberg, O. (2012). Hvordan skal vi forstå boligprisutviklingen. Foredrag av Ole Røgeberg holdt i SSB 31. januar 2012.Tilgjengelig fra: http://www.youtube.com/watch?v=e9tt_nK9ces Sears Brands (2012). What is a Sears Modern Home?. Tilgjengelig fra: http://www.searsarchives.com/homes/. (Hentet: 21.03.2012) SSB (u.d.). Emne: 10 Næringsvirksomhet Tabell: 05889: Byggeareal. Boliger og bruksareal til bolig, etter bygningstype (K). Tilgjengelig fra: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?MainTable=BoligBruksA&Sub jectCode=10&planguage=0&nvl=True&mt=1&nyTmpVar=true. (Hentet 14.3.2012). SSB (2012a). Boligprisindeks, 1. kvartal 2012. Tilgjengelig fra: http://www.ssb.no/bpi/ (Hentet 14.3.2012) SSB (2012b). Byggekostnadsindekser. Tilgjengelig fra: http://ssb.no/bygg/byggekost.shtml (Hentet 14.03.2012). Statsbygg (u.d.a). BIM – Bygningsinformasjonsmodell. Tilgjengelig fra: http://www.statsbygg.no/FoUprosjekter/BIM-Bygningsinformasjonsmodell/. (Hentet 16.04.2012). Statsbygg (u.d.b). Bruk og nytteverdi av BIM. Tilgjengelig fra: http://www.statsbygg.no/FoUprosjekter/BIM-Bygningsinformasjonsmodell/Bruk-ognytteverdi-av-BIM/. (Hentet 16.04.2012). Stene-Johansen (2009). Ferdighus er blitt moderne. Artikkel tilgjengelig fra: http://www.klikk.no/bonytt/arkitektur/article435436.ece/ (Hentet 12.03.2012). Trondheim Kommune (2007). Arealdel 2007-2018. Kort innføring. Retningslinjer og bestemmelser. Tilgjengelig fra: http://www.trondheim.kommune.no/attachment.ap?id=15916. (Hentet 14.3.2012). Veiseth, M., Røstad, C.C., Andersen, B., Austeng, K. og Torp, O. (2004). SINTEF-rapport. Produktivitet og logistikk i bygg- og anleggsbransjen: Problemområder og tiltak. Tilgjengelig fra: http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/fouprosj/prosess/10349_Rapport_Produkti vitetLogistikkiBA.pdf. (Hentet 7.3.2012). Wikipedia (2012a). Arikkel om Gizapyramidene.Tilgjengelig fra:http://en.wikipedia.org/wiki/Giza_Necropolis (Hentet 7.2.2012) Wikipedia (2012b). Arikkel om Lafteverk. Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Lafteverk (Hentet 7.2.2012) Wikipedia (2012c). Arikkel om Nonsuch House. Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Nonsuch_House (Hentet 7.2.2012) Wikipedia (2012d). Tract Housing. Tilgjengelig fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Tract_housing (Hentet 7.2.2012) Vedlegg Vedlegg 1:Intervjuspørsmål Vedlegg 2: Svar på spørsmå Vedlegg 3: Referat fra KBS/Skanska Vedlegg 1: Intervjuspørsmål 1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim? 2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke? 3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative? 4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10? 5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon? 6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen? 7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks rådgivende ingeniører, håndverkere osv. Vedlegg 2: Svar på spørsmål Tom Forsberg, daglig leder HUS arkitekter 8. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim? Pt. stor etterspørsel i forhold til produksjon. Markedet betaler prisforlangende - dvs. relativt god "butikk" for utviklere. Det offentlige krever mer av boligbyggere nå enn "før" - dvs. utbyggingsavtaler som inkluderer større grad av opparbeidelse av infrastruktur og tilstøtende arealer. Nye byggeforskrifter som omfatter geoteknikk, snølaster, energi, miljø og krav til universell utforming. Alt dette driver arealbruk og kostnader opp. Offentlige krav også til forundersøkelser, konsekvensutredninger, ROS-analyser, regulering og styring av utnyttelse og lelighetssammensetning. Økning av offentlige avgifter. Generelt høyere prisnivå for alle typer bygg (materialer og utførelse - sammen med sprengt arbeidsmarked på mange byggfag). I Trondheim har vi i tillegg en planavdeling som går sjelden langt i å detaljerte krav i reguleringsfase. Dette skaper store utfordringer for en smidig, forutsigbar og kostnadseffektiv prosjektutvikling. 9. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke? Boligprisene vil alltid være markedsstyrt. Prefabrikasjon kan medføre lavere byggekostnader - ikke nødvendigvis lavere boligpriser. 10. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative? De aller fleste av våre boligprosjekter har elementer av prefabrikasjon. Herunder konstruksjonssystemer, ytterveggselementer, baderom, balkong- og rekkverksløsninger, trapper, heissjakter, minianlegg for ventilasjon mv. Vi ser positivt på disse løsningene. 11. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10? Ikke det jeg kjenner til. Særlig årvåkenhet i forhold til nøyaktighet og kunnskap om nødvendig byggtoleranse i tillegg til tetting for varme og brann må uansett ivaretas. 12. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon? I forhold til min erfaring - ja! Men alt kan alltid bli bedre. 13. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen? En konservativ bransje med for liten fokus på dette. I tillegg manglende kompetanse og kreativ tenkning i alle ledd. 14. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks rådgivende ingeniører, håndverkere osv. Se over. Rolf Soknes, plan- og markedssjef Støren treindustri 1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim? Høye boligpriser har sammenheng med tilbud/etterspørsel. Med for få boliger på markedet (både nye og brukte) stiger prisene. 2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke? Om prefabrikasjon direkte vil redusere boligprisene er vanskelig å svare på, men en viktig faktor her er at det overføres produksjonstimer fra byggeplass til fabrikk. Det fører igjen til at ressursene på byggeplass blir utnyttet til ferdiggjøring av boliger, noen som igjen betyr at hver ressursenhet på byggeplass kan ferdigstille flere m2 med boliger pr. tidsenhet. Dvs. flere boliger blir tilgjengelige tilbud/etterspørsel utjevnes noe. 3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative? Støren Treindustri er en av landets største og mest automatiserte fabrikker for prefabrikasjon av boliger - enten som ferdigprodusert precut eller som leverandør av storelement. De mest positive sidene ved prefabrikasjon er kvalitet, produksjonstid og tiden som går med på byggeplass for å få tett bygg (liten tilføring av fukt i bygget). 4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10? TEK97 ble sist revidert i 2007, og da kom de fleste og største kostnadsmessige endringene, bl.a. endret energikrav. TEK10 gir ingen eller marginal kostnadsøkning i forhold til elementproduksjon. 5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon? Prefabrikasjon gir en bedre kvalitet enn byggeplassproduksjon. All produksjon foregår i oppvarmede lokaler - ingen tilføring av fukt. All produksjon foregår med det siste av produksjonsutstyr (refererer til oss selv) og mye produksjonen er automatisert og datastyrt. Det betyr at vi har full kvalitetskontroll med alle prosessene. Som et eksempel så kan jeg nevne at vindtettplate (gips) utvendig skal spikers med en stiftavstand på 100 mm. Dette er omtrent umulig i en manuell prosess/byggeplassproduksjon. Våre automatiserte linjer utfører dette helt nøyaktig. 6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen? Ingen store utfordringer, men kravene til ingeniørarbeidet skjerpes. Automatiserte prosesser krever 100 % riktig prosjektering. 7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks rådgivende ingeniører, håndverkere osv. Ingen spesielle, men i nedgangstider (liten aktivitet i bransjen) vil en del entreprenører overføre fabrikkproduksjon til byggeplass. Dette for bl.a. å kunne holde sine ansatte i arbeid. Kai Haakon Kristensen, avdelingsleder Skanska 1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim? Høye boligpriser (og generelt byggekostnader) Grådige eiendomsutviklere For lite tid til konseptvurdering ved tomtekjøp (Lav kompetanse + underpunkt 1) For lite kompetanse aktivert ved konseptvurdering (se 1 og 2) 1.2.3 medfører dårlig utviklede prosjekt som har masse bindinger inn i den resterende prosess (som man ikke ser av de fine annonsens som lages) Videre prosess styres av et ønske om å minimere risiko, hvilket innebærer at prosjektene utvikles i forprosjektfasen mot målet å få rammetillatelse. Her undervurderes det å vurdere konsept samt finne gode løsninger på komponentnivå. Entreprisemodeller (enten delte, hoved eller total) handler i stor grad om å fordele risiko og ikke finne rette samarbeidspartnere. Prosjektet settes i gang, og detaljprosjektet handler om å minimere risiko og spare de penger man kan. Feil oppstår og disse erfaringer legges til i entreprenørenes "kalkulasjons-hukommelse" Dette bidrar til økte priser uten at man kan peke på dette som en faktor. Trondheim er et pressområde, noe som forsterker det overstående Andre forhold har jeg ikke vært innom (f.eks økte krav fra myndigheter som ikke henger sammen. Boligpolitikk osv..) 2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke? Prefabrikasjon egner seg hvis: - Utbyggingen har et betydelig volum av helt like elementer. - Fabrikken ligger nært (dvs transport må være kort) - At alt prosjekteres ferdig før produksjon på plass starter - Erfarne montører/entreprenører Hvis det er svikt i en eller flere av de fire punkter over, tilsier all erfaring at lønnsomheten er utfordret. Erfaringer tilsier at prefabrikasjon ikke nødvendigvis er noe gunstig. Det du evt kunne spare på, blir fort spist opp i verdikjeden, siden "markedet" er villig til å betale mye for bolig. 3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative? Ja. Positiv til prefabrikasjon av betongelementer og stål. Har negativ erfaring med prefabrikkerte yttervegger, baderomskabiner og hele boligmoduler. Årsak: Se punktet over. 4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10? Jeg har jobbet med andre ting de siste år, så jeg har faktisk ikke pugget TEK10, så jeg må stå over dette spørsmål. 5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon? I Norge og Sverige: nei. I Sveits: Ja. Disse to motpoler har en helt annen kultur for finesse og presisjon. For egen del, anbefaler jeg å ikke ha prefabrikkerte elementer synlige, da dette er en risiko i Norge... 6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen? Det største problem er at de overordnede prosesser og gjennomføringsmodeller ikke endres ved innføring av industrielle prosesser. Der ligger noe naivitet i den tro at serieproduksjon kan erstatte godt håndverk når rammebetingelsene ikke er tilstede for serieproduksjon. Andre ting er at industriell produksjon krever stabilitet i leveransene i en annen skala enn byggebransjen er vandt til. Prinsipper om industriell produksjon er nok ikke direkte overførbare til byggebransjen som i stor grad driver produksjon av unike bygg hver gang. Dette siste gjør vi fordi markedet (altså vi mennesker) vil ha ulike bygg rundt oss. Når det kommer jyplinger i dress, powerpoint, og gode argumenter - så er dette holdninger som ikke nødvendigvis gagner bransjen. Jeg er litt negativ nu, men jeg synes det er på sin plass. Men, jeg tror at en effektivisering av prosjektering og produksjon er mulig. Prinsipper fra industri kan benyttes, men ikke uten at en ser på hele verdikjeden og tilpasser dette til bransjens særegenheter. 7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks rådgivende ingeniører, håndverkere osv. Håndverkere er ofte negative, da de føler de mister arbeid som følge av dette. Det er bekymringsverdig at tradisjonelt håndverk blir fortrengt av elementer... På arkitektsiden er elementer en begrensning i forhold til form og funksjon. Dette er alvorlig, da disse begrensningen ofte har betydelige konsekvenser for byggets funksjon, elastikk og fleksibilitet i byggets levetid. Ønske om lavere investeringer presser frem elementer, og der har du det gående... Torer F. Berg, forskningsleder/seniorforsker innen Energi og Arkitektur, SINTEF Byggforsk 1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim? Markedsprisen i første rekke, deretter høye arbeidskostnader og relativt høye material- og komponentpriser. 2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke? Ikke i vesentlig grad, men kanskje øke marginen? Hvorfor/hvorfor ikke? Med prefabrikasjon kan kostnadene reduserer gjennom gjentakelseseffekter og større innkjøp/standardisering, men seriene er såpass små i Norge (og Trondheim) at det neppe vil slå særlig ut. 3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative? Bruk rapportens konklusjoner. Ting har ikke endret seg vesentlig – Faktor med sin fabrikk på Rudskogen har gått konkurs… http://universitas.no/nyhet/56559/skandaleprosjekt-konkurs 4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10? Neppe, og det er nå krav alle må forholde seg til. 5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon? Som oftest ja, men det kan bli transport- og lagringsskader (og fuktskader før tetting) 6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen? Manglende seriestørrelser og krav om variert bygging. Har mer tro på standardiserte (og industrialisert produserte) komponenter og delsystemer. Det er dette som skjer med elementbygging av råbygg, takelementer osv. som er mer eller mindre standardiserte. 7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks rådgivende ingeniører, håndverkere osv. Det kan være enkelte arkitekter, som ikke er med på konseptutviklingen + at industrialisering er noe mange snakker om, men få gjør.. Morten Christensen, gründer og medeier MajaTeknobygg 1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim? Den største grunnen til de høye boligprisene, og spesielt i Trondheim er at det er for få tomter tilgjengelig. Dette legger et press på prisene på de tomtene som eksiterer og de som skal eksistere senere. Dette er noe som kommunen styrer, og her i Trondheim er det helt klart for lite tomter som er lagt ut til boligformål. Akkurat nå er det i balanse i hvor mange boliger som blir lagt ut, og hvor mange som blir benyttet til dette formålet, men det er ikke bra. Det bør være et overskudd av antall tomter som blir lagt ut, minst dobbelt så mange, og helst 1:3, slik at tomteprisene presses ned. Kommunen har gjort en for dårlig jobb med sine reguleringsplaner, de må tenke mer langsiktig med en mer overordnet plan for hvor mange tomter som skal legges ut. Befolkningsveks må betraktes, det blir stadig større tilflytting, og kommunen har en utfordring med å planlegge utbygging og fremtidig disponering av arealer. I de siste årene og frem til i dag har det vært bygd for lite boliger. Dette har ført til et stort etterslep som man i dag sliter med å dekke over, dette er selvfølgelig også en innvirking på markedet. En annen ting er effektiviteten i byggenæringen, og spesielt i produksjonen. Dette er pr i dag for dårlig, og har i tillegg vist en nedgang de seneste årene. Dette er litt rart egentlig, siden vi stadig får større erfaring og bedre hjelpemidler. Rådgivernæringen er også for svak. Jeg ønsker en bedre kompetanse til rådgivernæringer, slik at de kan bidra til bedre løsninger. For eksempel så er det veldig mye overdimensjonering, av søyler, bjelker, vegger etc. De mangler rett og slett et overordnet perspektiv på hele bygningen. Noe av skylden for dette må bedriftene ta selv. De må sørge for at nyutdannede ingeniører for den opplæringen som er som er nødvendig, og slik at man oppnår gode og dyktige ingeniører. 2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke? JA! Vi er nødt til å standardisere byggeprosessen mer, dette henger tett i lag med prefabrikasjon. Planlegger man bruk av prefabrikasjon er man avhengig av at alle er bevisst på dette å ta det med helt i fra starten av prosjektet. 3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative? Støren treindustri er en kjempesuksess, her er alt er industrialisert og styres mer eller mindre kun ved hjelp av data. Det er ingen problem for dem å tilpasse spesielle løsninger, eller til en viss grad produsere kompliserte og forskjellige bygninger. Negativer erfaringer har jeg med de som underveis i prosjektet finner ut at de skal benytte prefabrikasjon. Dette blir aldri bra og påvirker tilpasningene, kostnadene og fremdriften til prosjektet. Slike ”hastebeslutninger” blir aldri noe suksess. 4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10? Tror ikke det, jeg har ikke hørt om noen problemer eller utfordringer i forbindelse med TEK10, i vertfall ikke hos Støren. Kanskje det skyldes at jeg ikke har nok kunnskaper om TEK 10. 5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon? Den er bedre! At den er produsert under kontrollerte og gode forhold forhold er den viktigste grunnen. Ting blir rett. Det sier seg selv at produksjon på byggeplass, i regn, snø og vind ikke er optimalt. Inne i en tørr fabrikk blir arbeidet bedre både for produktet og abreiderne.Det blir også en mye bedre oppfølging av produktene. Ta for eksempel Støren treindustri, der blir nesten alt styrt ved hjelp av datamaskine, og er neste uberørt av benneskehender. Dette skaper kvalitet. 6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen? Konservatismen, for det første så er byggenæringen er for konservativ. De ønsker å gjøre ting slik de har gjort det tidligere. For det andre så er det i byggenæringen veldig små marginer, de har kanskje ikke ressurser til å sette av tid og penger til forskning og utvikling. Det tredje er at det innebærer en stor risiko med det man holder på med. Valg av entrepriseformer og kontrakter syrer mye, hvorfor skal entreprenør ta alt av risiko og byggherre ingenting? I dag eksisterer det for mange små firmaer, og de vil naturligvis arbeide på byggeplassen, de vil ikke være med på denne utviklingen, delvis fordi de ikke har kompetanse, kunnskaper og ressurser. Det kreves regnskap, anbudsregning, og veldig mye annet. Det kreves generelt veldig mye mer å begynne med noe helt nytt. Vanligvis er de kanskje bare 3-4 ansatte, der lederen kanskje arbeider litt selv på byggeplassen, også regner han anbud på kveldstid. De må kanskje ansette en ingeniør eller økonom, som de egentlig ikke har råd til. Vi har egentlig for mange små firmaer her i landet. 7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks rådgivende ingeniører, håndverkere osv. Håndverkere og byggmestere vil miste de jobbene de har, de mister også kompetanse, de vil naturligvis yte motstand når de ikke finnes jobb til dem. Arkitekter kan være litt mot det, prefabrikasjon vil begrense mulighetene, og standardisere prosjektene i større gra. De mister litt av muligheten til å velge, og bruke kreativiteten. Brynjar Haugen Finstad, prosjektsjef Skanska 1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim? Høye boligpriser i Norge og Trondheim har flere årsaker, men en av de viktigste årsakene til nivået i Trondheim mener jeg er at byen er et pressområde som mange ønsker seg til. Etterspørselen driver prisnivået opp og kjøpekraften er stor. 2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke? Jeg tror ikke prefabrikasjon reduserer prisnivået i særlig grad. De direkte kostnadene er lik eller noe høyere etter transport, flere operasjoner mm, men byggetiden reduseres og dette er besparende mtp rigg og driftkostnader. Samlet tror jeg med andre ord ikke at prisnivået reduseres nevneverdig, men byggetiden reduseres. 3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative? Jeg har positive erfaringer. Eksempel: Kortere byggetid, effektiv drift på byggeplass og kontroll med fuktighet. 4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10? Generelt kan jeg si at TEK10 medfører økte kostnader, men jeg har ikke grunnlag for å svare spesifikt på konsekvensen tilknyttet bruk av elementer. 5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon? Ja. 6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen? Prefabrikasjon er blant annet krevende mtp toleranser og tilpasninger på byggeplass og logistikk/transport. 7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks rådgivende ingeniører, håndverkere osv. Jeg oppfatter bransjen som positiv. Steinar Munkhaugen, daglig leder og eier, Heimdal Gruppen 1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim? Tomteprisene i Trondheim er for dyre. Underentreprenør innehar ikke rør, ikke el, leier inn UE som jobber sene kvelder, noe som gir påslag i prisen. For store entreprisekostnader, utbygger regulerer med arkitektene. I tillegg har entreprisesummene godt opp enormt, problem for boligbyggene Bankene strammer inn på egenkapitalkrav, færre kan for eksempel bygge. Man er nødt til å kommer over det prisnivået som markedet aksepterer. 2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke? Ja, kapasitet til å produsere enheter og moduler har vi dårlig av i Norge, men import fra utlandet, hvor det er stor kapasitet vil selvsagt gi laver byggekostnader. 3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative? Positive erfaringer, vi hadde tidligere fabrikk på Øysand, stoppet ikke på lønnsomhet, men vi ble for sent integrert i de prosjekter vi deltok i. Tekniske fag må forsterkes og vi må tilrettelegge mer i planleggingsfasen. 4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10? Nei, ikke mer enn plassbygd. Kun endring på tegninger og konstruksjonsgrunnlaget. Hele hemmeligheten med industrialisering er å bruke samme tegningsgrunnlag flere ganger. Koster bar litt mer. Dette henger ikke sammen med lønnskostnader, men mesteparten går bort i påslag. 5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon? Kvaliteten er bedre, i plassbygg får man mye mer slitasje fra arbeider, trafikk og byggslitasje. Ferdigbehandlet i fabrikk hvor det er varmt og tilrettelagt, bedre utstyr. 6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen? 1. Klare å få budskapet til arkitektstand. De vil gjerne ha sitt eget preg og design, dette går ut over det som markedet ønsker for å få ned prisen. 2. Politikerne og byråkratiet 3. Folk er tidlig ute å planlegge hvordan boligen skal være. Industrialisering. Ikke så mye forskjellige boliger. Vil ha mest mulig gjentakelse, bilproduksjon er optimalt og er en målestokk vi vil etterlikne. 7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks rådgivende ingeniører, håndverkere osv. 1. Arkitektstand 2. Utbyggere ikke har forståelse for produktet. Har ikke tenkt industriell produksjon når det planlegger byggeprosjekter. Ivar Koteng, eiendomsinvestor Koteng AS Har veldig liten kunnskap om modulbygging. Vi ser det ligger mye mer i organisering. Derfor jobber vi med det. 1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim? Ingenting spes. for Trondheim. Utfordring er manglende kunnskap om logistikk og norsk motkonjuktur politikk. 6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen? Byggingeniør tankegang. Manglende forståelse for innkjøp og logistikk. 7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks rådgivende ingeniører, håndverkere osv. Kanskje arkitekt har størst motstand. Bjørn, forskalingssnekker Skanska 1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim? Noen stikker av med for mye av kaka! Håndverkerlønna har ikke steget så mye, så det er ikke deres feil. Råvareprisene har heller ikke steget så mye. Det bygges for lite boliger, noe som fører til at prisene stiger. Nye boliger er veldig dyre. (Selv om boligprisene er veldig høye så poengterer han at Skanska tapte mye penger i fjor i region sør). 2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke? Nei. Håndverkere er ”på tur ut”, jobber mer i fabrikk, hvor lønna er dårligere, noe som kan redusere kostnadene noe. Mener at andre forhold driver kostnadene, for eksempel ser han at prosjekteringen og planleggingen øker i omfang og bemanning. Disse har god lønn, de tjener godt. Det er vanlig med 2-3 funksjonærer pr håndverker. Bør kanskje se på lønn til funksjonærer vs en ekstra håndverker? Prefab kan kanskje redusere prisene på sikt, men det er ikke innkjørt enda. Ser at det blir bedre. Det brukes mye tid på å rette opp feil, for eksempel hvis elementer er skjeve og ikke passer sammen. Men det har blitt mye bedre. Det er ofte utfordringer knyttet til utenlandske leverandører, for eksempel kommer leveranser noen ganger til helt feil plass. Ringer og snakker et annet språk, oppstår forsinkelser. 3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative? Mye erfaring med prefab. Positive: - Slipper så mye fysisk slitasje, ikke så mange tunge løft. - Sparer plass - Mindre løping opp og ned i bygget etter forskaling - Rensligere, ikke så grisete. Negative: - Tidspress. Før fikk håndverkerne ”være i fred”, nå må de krangle med andre fag og aktører om å få bruke krana. Ofte leies det inn andre firma, og de blir ofte presset på tid, og han opplever ofte at de blir ”satt opp” mot hverandre. - Mer utrygt. Føles ikke greit å være på byggeplass når det løftes elementer over deg. Det skal ikke gå noen under der hvor det blir løftet tunge elementer, men dette er vanskelig å gjennomføre. I tillegg er det sperrebånd overalt, vanskelig å vite hvor man har lov til å gå. 4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10? Vet ikke så mye om dette, men i forhold til regler har han etterspurt dokumentasjon i forhold til om armering av hjørnene i sjaktene er tilfredsstillende. Dette er viktig for å sikre stabiliteten i bygget. Synes det virker som det er minimum armering på elementer i forhold til plasstøpt. Men RIB sier det er greit, så får tro at det er riktig. 5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon? Det blir finere overflater. Det er jo godkjent, men elementbygg oppleves som ”stableklosseverk”. Det er ingen krav til kontroll, ingen bygningskontroll som før. Kvalitetssikring er opp til egenkontroll, eventuelt byggherren. De har sjekklister hvor de krysser av at alt er gjort riktig, men de vet jo ikke nødvendigvis selv om de har gjort noe feil. 6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen? Sikkerhet og logistikk på plassen, ettersom alt skal skje samtidig. Det er mange aktører involvert. Det er en ”krig” for å få alt til å klaffe. Montering av prefab er følsomt for vind og vær, men han opplever at begrensningene blir tøyd. Plasstøping er mer fleksibelt, kan gjøre andre ting hvis været setter begrensninger. 7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks rådgivende ingeniører, håndverkere osv. Ingen spesielle ledd, men sier at alle er delt. Montørene er uenige seg imellom. De som har fått skader synes gjerne det er greit med prefab, ettersom det var mye tungt arbeid før. Nå kan de i alle fall stort sett gå oppreist. Den eneste slitasjen han kan komme på nå er at det er mer boring med prefab. Blant de som er ute på byggeplass er det ikke aktuelt å jobbe på fabrikk. ”Traumatisk” å være innendørs hele tiden, folk kommer heller andre veien, fra Husfabrikken og ut på byggeplass. Det er bedre lønn på byggeplass, og andre krav til utdanning. De jobber akkord ute, da kan de stille krav. Lønnssystemet er blitt endret på grunn av prefab, for å få det inn i tariffen. Asle Bjørnerås, driftsleder Skanska 1. Hva tror de høye boligprisene i Norge skyldes. Er det noen spesielle forhold i Trondheim? De høye prisene vil jeg tro henger sammen med markedet, slik vi fikk ikke bygd noe under finanskrisen igjen......Trondheim har jo også mange studenter som trekker til byen, og av disse igjen blir en del værende her i nye jobber også. Mange av disse trenger hybler i første fase, for deretter å ha behov for egen bolig i ettertid. 2. Tror du at prefabrikasjon kan redusere boligprisene i Trondheim? Hvorfor/hvorfor ikke? Prefabrikasjon vil vel kunne bidra til å få et ferdig produkt til forbruker tidligere, og i en tørr utgave. Likeledes kan vi få produsert opp større mengder av visse faste mål og slik at vi igjen kan få montert mere mengder på kortere tid. På denne måten kan vi også sikre oss en produksjon i et lokale som ikke krever plass på en allerede trang byggeplass. Det blir da selve logistikken på frakt og montasje som blir utfordringen i hverdagen. 3. Har du noen erfaringer med prefabrikasjon? Positive/Negative? Erfaringsmessig så klarere vi å få reist et bygg raskere når det er ferdig planlagt, og vi har komponenter som vi monterer sammen på plassen. Vi sparer oss den del på mellomlagring av materialer i forhold til plassbygde, da vi har måttet ligge inne med et materiallager til det som skulle ha blitt satt opp tradisjonelt. Vi reduserer også stillaskostnader ved at vi bruker kortere tid i råbyggsfasen. Dette gjelder stort sett tømmervegger, men vi har også samme forholdet når det gjelder betong. Her kan vi f.eks montere ferdig trapp - heissjakter og ferdige trappeløp/repoer. Også timeverk brukt på byggeplass i selve produksjonen blir mindre, da vi har et ferdig produkt/modul som kommer levert. Noen tilpasninger må påregnes, men erfaringsmessig har vi på betong redusert timeverk, og selve byggetiden. 4. Er det mye ekstrakostnader forbundet med å tilpasse ferdige elementer til TEK10? Har ikke vært borti problemstillingen tidligere, men regner med at den kan tilpasses, bare man blir kjent med kravene som stilles i TEK 10. 5. Er kvaliteten tilfredsstillende ved bruk av prefabrikasjon? Slik det ser ut på de ferdig moduler som leveres på tømmer, er kvaliteten bra. Dette gjelder både i forhold til avvik på mål/feilproduksjon og krav som er stilt ifra byggherre. Når det gjelder betong, for oss mye Conform vegger, ser vi at det helst er transportskader som utgjør den største avviket for oss. Når materialet blir håndtert flere ganger FØR den er på sin endelig plass, øker skadeomfanget vesentlig på den ferdig prefabrikasjonen. Viktig at det blir gitt tid til kontroll av tegninger og produksjonsmål slik at disse stemmer overens. Ofte er det her feilene ligger, da byggetiden er så kort at produksjon/montasje på plassen har tatt igjen selve prosjekteringen. 6. Hva ser du på som den største utfordringen med industrialisering av byggeprosessen? Det er vel at vi ikke blir enige om standardiserte mål for hele bransjen. Får vi mange varianter på mål moduler skal det lite til for at det IKKE blir lønnsomhet i serieproduksjoner. Vi ønsker alle å ha korteste vei for å nå et mål. Nye lokaler for produksjon kreves, og det vil også bli behov for et effektivt nettverk for å styre logistikken som vil kreves seg selv her. Våre fagarbeidere vil fort bli samlet i ulike områder for prefabrikasjon, og det er ikke alltid like enkelt å få til. Planlegging for hva som er viktig fram i tid her vil bli et nøkkelord. Skal alt se likedan ut - bare for at det skal være enkelt og besparende å bygge? 7. Vet du om noen ledd i byggeprosjekt hvor det er stor motstand mot prefabrikasjon? F.eks rådgivende ingeniører, håndverkere osv. Fra mitt ståsted virker det som det er våre håndverkere som har mest imot at alt skal lages på forhånd og kun monteres. De føler at de blir fratatt sitt fag, og enkelte finner ikke noe utfordring i å måtte gjøre det samme hver dag. Våre rådgivende ingeniører må uansett inn i bildet for beregninger, og det kreves et samarbeid blant dem. Ved bruk av f.eks Conform må RIB for selve bygget samarbeide med konstruktørene hos de som skal produsere elementet. Alle ser at det er tidsbesparende, men det trenger ikke å være like lønnsomt alle ganger. RIB - konstruktører og våre egne prosjekterende må gå sammen for å kunne finne riktig løsning, men det har også en økonomisk side som bare en part trenger å forholde seg til........ Vedlegg 3: Referat fra KBS/Skanska Asle Bjørnerås, driftsleder Ikke mye plasstøping på KBS, bruker Con-Form vegger, hulldekker, prefab badekabiner og ytterveggelementer. De bruker mobilkraner til montasje av elementer. De prosjekterende (hos Con-Form??) har hatt jevnlig kontakt med de som skal montere, for å sikre at løsningene som velges er gjennomførbare. Dette har fungert bra. De (Asle/Skanska) opplever at prefab fungerer bra når det er snakk om standardiserte løsninger, men når det blir mer spesielle løsninger er det mer utfordrende. For eksempel har en skrå vegg bydd på utfordringer. Fremhever at det er viktig at de som skal jobbe med Con-Form og prefab har vært borti plasstøping, slik at de ser hva som evt. er feil. Det som ofte skjer er at utsparinger osv er tegnet slik at armeringen ”kuttes”, ser at produsent/den som har tegnet ikke har fått med seg dette. Produsentene bør kanskje bli flinkere til å få med detaljene? Asle mener at besparelsen ved prefab er liten, man forflytter bare kostnaden (man slipper ikke unna). På boligdelen (over kjøpesenteret) benyttes det ytterveggselementer produsert av Skanska Husfabrikken. Disse er ferdige med vinduer, dører osv. Det er hulldekker her også, og lydgjennomgang har de sikret ved å legge leilighetsskilleveggene i elementskjøtene. Det er også svalganger med prefabelementer. Løfting av elementer har vært utfordrende, fordi kranene må stå på taket til kjøpesenteret. Setter store begrensninger på vekt. På taket er det brukt Lett-tak-elementer. Hva man velger (prefab/plasstøpt) er veldig avhengig av rammebetingelsene til prosjektet (størrelse, lagringsplass, kran osv). Fordeler og ulemper med prefab: Fordeler: Kortere byggetid. Trenger ikke å ha så mye lagringsplass. Finere og jevnere overflater på betongelementer. Rensligere, mindre søl enn plasstøpt. Krever mindre utstyr HMS – slipper å vibrere betongen. Lite timeverk på plassen. Sparer riggkostnader. Prefabrikkerte trapper – gir sikker adkomst til bygget, slipper stillaser. Ulemper: Mye arbeid i forkant/etterkant. Opplever ofte transportskader (knekte hjørner osv). Gjør etterarbeid og forsterkninger på plassen. Hvis skaden er alvorlig må de sende elementene i retur, noe som tar (alt for) lang tid. Mye løfting av elementer – innebærer stor risiko. Løftepunktene på elementene er nøye beregnet. Hvis det på fabrikken er slurvet litt med målene (for eksempel hvis det er litt betong til overs og de har helt resten oppi forma og det ikke har blitt jevnt fordelt, kan elementet bli 6 cm på en side og 8 på den andre) vil dette føre til at elementet blir skjevt når det løftes. Gjør det vanskelig å heise på plass. Mye logistikk som må ivaretas. Plasstøpt er billigere, selv om det krever mer timeverk. Asle sier de ikke ønsker kortere byggetid, de vil heller gjøre jobben på den tiden de trenger. Men som regel er tid viktigst. HMS – det er krevende å ”stable” et bygg, man må være sikker på at det er stabilt. Viktig å tette grensesnitt mellom fag for å unngå feil. De venter at det kommer innskjerpinger og regler etter ulykka på Brattøra.
© Copyright 2024