1. No category

Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni
TEK 2007 til 2020 –
mer enn en reise i tykkelse?
Marit Thyholt
Seniorrådgiver energi,
Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging
1
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
Innhold i presentasjonen
− Hvordan er veien
mot 2020?
− Hva nytt
innebærer
passivhus?
2
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland
Klimavennlige bygninger: en
historiefortelling

Årtusenskiftet: “ingen” aktivitet/interesse i byggenæringen for å bygge særlig
bedre enn minstekravene
− Tidligere var det gjennomført flere demonstrasjonsprosjekter, uten at
dette ledet til noen endring

2000-2005: nytt forskningsprosjekt (internasjonalt), hvor Norge deltar, om
“lavenergiboliger”
− Planlegging/utredning/bygging av de første lavenergiboligene i Norge


2005: Ny regjering ønsker lavenergistandard som minstekrav


2008: Klimaforliket peker på “passivhus“-standard som minstestandard i 2020

2009: Over 3000 passivhus (enheter) under planlegging. I underkant av 50
passivhus (enheter) ferdigstilt
− 20 aktører fra forskning, undervisning, byggenæring og forvaltning legger
store ressurser i forskning, utvikling og implementering av
“nullutslippsbygg” (www.zeb.no)
2007: “Lavenergi light” innført som minstestandard (med overgangsperiode på
2,5 år). Også krav til energiforsyning i nye bygninger
2009: EU bestemmer at nye bygg skal være tilnærmet nullenergibygg innen
2020, og offentlig sektor skal eie og leie bygninger med tilnærmet
”nullenergistandard” etter 2018. Vil også gjelde Norge
3
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
Klimavennlige bygninger:
Utviklingen videre fremover

2010: Oslo bystyre vedtok 20. januar at alle kommunale nybygg som
hovedregel skal bygges etter og tilfredsstille krav til passivhusstandard fra
2014
− 2010: Bergen-Miljø- og energihandlingplan, vedtatt september
2010:”Andelen bygg som tilfredsstiller krav til passivhusstandard skal
gradvis auke til 100 prosent i 2014. Då skal alle nye bygg i Bergen
kommunes regi ha passivhusstandard eller betre og alle rehabiliterte bygg i
skal ha tilnærma passivhusstandard dvs. bruke passivhuskomponentar.”
− 2010: Videre skjerping av energikravene for næringsbygg fra 1. juli

2010: Fra 1. juli ble energimerking obligatorisk for nybygg og for alle som
skal selge eller leie ut boliger eller yrkesbygg. Yrkesbygg over 1000 m2 skal
alltid ha synlig energiattest

2010: Arnstadutvalget (KRD-utvalg) anbefaler passivhusstandard etter 2014
for yrkesbygg og etter 2015 for andre bygg.

2020: “Near Zero Energy Buildings”?

Hva med rehab?
4
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
Arnstadutvalget, 2010
− Utvalg nedsatt av Kommunal- og
regionaldepartementet (KRD)
− Mandat: gi innspill til en handlingsplan for
energieffektivisering i bolig- og byggsektoren.
− Hovedanbefalninger for nybygg (regulatoriske
virkemidler):
− Forskriftskrav
− Krav om passivhusnivå i 2015
− krav om «nesten nullenergibygg» med
tilnærmet 100 % fornybar varmeforsyning i
2020
− For offentlige bygg: krav om passivhusnivå i
2014 og «nesten nullenergibygg» med
tilnærmet 100 % fornybar varmeforsyning i
2018
5
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
Støtter Arnstadutvalget
6
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
Hva mer har vi i vente fra EU?
− EUs handlingsplan for energieffektivitet (våren 2011)
− Prognosene viser at EU kun når 10% energieffektivisering innen 2020,
mens målet er 20%. Handlingsplanen skal sette fart i arbeidet:
− Fram til 2013 skal medlemslandene jobbe med egne mål og
kommisjonen vil gjøre en evaluering av om landene oppfyller
målsetningene sine.
− Dersom det ser ut til at EU fortsatt ikke vil nå sin målsetning vil
kommisjonen foreslå juridisk bindende målsetninger i 2013.
− Handlingsplanen har spesielt fokus på rehabilitering av eksisterende
bygningsmasse.
− vil foreslå et jurdisk virkemiddel for at det offentlig skal renovere minimum
3% av bygningene hvert år
− Disse bygningen skal da ha en energistandard som tilsvarer nivået til de
10% beste bygningen nasjonalt. Det står også at det offentlige bør leie og
kjøpe bygg som er i den beste energiklassen.
− I planen legges det også vekt på energisparekontrakter som et viktig
virkemiddel for det offentlige til å få redusert energibruken
− Kommisjonen vil legge fram juridisk bindende bestemmelser som vil
kreve at medlemslandene innfører tiltak for å gjøre noe med barrieren
eier-leier-problematikken (leietaker som får hele gevinsten)
7
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
Passivhusbygging i Europa
Fullførte passivhus og forventet utvikling i en del land i Europa
(2009). Kilde: Pass-Net
8
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
Hva er et “passivhus”?

Overordnet definisjon: Passivhus er en
bygning med komfortabelt inneklima,
som er mulig å oppnå kun med
ettervarming eller etterkjøling av uansett
nødvendige ventilasjonsmengder
− Passivhus (boliger) har et vesentlig lavere
oppvarmings- og energibehov enn nye
boliger (iht dagens minstekrav), dvs ca
50 % lavere energibehov, og ca 25 % av
varmebehovet
− Pga lavt effektbehov til romoppvarming
vil passivhus kunne ha langt enklere og
billigere varmeanlegg
− Passivhus skal i tillegg til å ha lavt
energibehov også ha miljøvennlig
energiforsyning (dvs lite elektrisitet og
fossilt)
9
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
Kilde: Arnstadutvalget
Typiske passivhusløsninger for boliger
− Varmeisolasjon: fra 5 til 15 cm ekstra for yttervegg og tak i forhold til TEK10
(klimaavhengig og type bolig)
− God lufttetthet (maks 0,6 luftskifter per time ved 50 Pa)
− Trelagsruter, isolert karm og ramme (”passivhusvinduer” med U-verdi 0,8
W/m2K), kravet i TEK10 er U=1,2 W/m2K (innebærer veldig gode
tolagsruter og karm & ramme)
− God varmegjenvinning fra ventilasjonsluften (min 80 %
temperaturvirkningsgrad), i TEK 10 er kravet 70 %
− Effektiv viftedrift (krav SFP=1,5, mot TEK 10 med krav SFP = 2,5)
− Mindre behov for varmeinstallasjoner sammenlignet med TEK10-boliger
10
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
Enklere varmeanlegg i passivhus
− Lavt varmetap gjør at vi
trenger færre/mindre
varmekilder
10,0
0,5 W/m 2K
9,0
8,0
7,0
Maks høyde (m)
− Tilnærmet fravær av kaldras
fra vinduer, neglisjerbare
kuldebroer og god
varmeisolasjon i yttervegger
gir høye overflatetemperaturer
Maks rutehøyde, avhengig av utetemperaturer og rutetype (U-senter).
Innetemperatur: 20 grader, maks lufthastighet: 0,15 m/s,
Avstand fra vindu: 0,6 m
− Kan derfor redusere
”periferivarmekilder” uten fare
for lav termisk komfort vinter
− Svært lavt varmebehov og
tilnærmet fravær av kalde
soner ved yttervegger gir
mulighet for forenklede og
mer sentraliserte
oppvarmingsløsninger
11
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
0,7 W/m 2K
6,0
5,0
1,2 W/m 2K
4,0
1,4 W/m 2K
3,0
2,0
1,0
0,0
-20
-15
-10
-5
Utetem peratur (grader)
0
5
For varmt i passivhus?
− Høye romtemperaturer kan bli resultatet dersom
ikke fokus rettes mot å unngå dette
− Men dette gjelder også TEK-bygg
Kilde: SINTEF Byggforsk
12
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
Økt fuktrisiko i passivhus?
− Mindre varmegjennomgang gjennom
klimaskallet gir senere uttørking,
derfor økt fokus på å unngå
innebygging av fukt
− SINTEF Byggforsk viser til at økt
risiko er relativt liten
− God lufttetthet gir lavere risiko for
fuktinntregning i driftsfasen
− Prefabrikering og bygge tørt under
telt eller tildekkede stillaser er
eksempler på tiltak for å øke
fuktsikkerheten
Nardo skole, Trondheim kommune.
13
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
Passivhus og dagslystilgang
− Dagslystilgangen
reduseres pga bedre ruter
og tykkere vegger, derfor
viktig med økt fokus på
gode løsninger
− Velg lyse vindusnisjer
− Skrå vindusnisjer øker også
dagslystilgangen
− Unngå sprosser
− Ikke velg lavemisjonsbelegg
med for lav emisjonsfaktor i
rutene (aksepter heller en
marginalt høyere U-verdi)
Relativt mørk vindusnisje med rette kanter gir lite
dagslysinnslipp i passivhus (takvindu)
Lurt å unngå prosser, disse stjeler mye lys
14
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
Bruk av tre og bio i passivhus
− Med økt fokus på CO2 har utstrakt
bruk av tre en fordel i
klimagassregnskapet (primært
knyttet til produksjon av materialer)
− Tre (inkl. massivtre) ikke like effektivt
mht reduksjon av varme- og
kjølebehov som tunge konstruksjoner
− En utvikling i retning av mer
bygningsintegrerte klimainstallasjoner
kan påregnes, her er betong suveren
− Biobrensel, i dag vurdert som CO2nøytral
− Ikke nødvendigvis slik i fremtiden
− Biobrensel i energiforsyningen blir i
dag straffet i energimerkeordningen
15
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
Foto: Eggen arkitekter
16
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging
Takk for
oppmerksomheten
Ta gjerne kontakt:
[email protected],
98 21 08 99
Skanska's Visjon
“Vi skal være ledende innen miljøriktig
prosjektutvikling og bygging”
17
Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging