1. No category

Forfattere: Erik Svanes, Østfoldforskning og Berit Karoline Martinsen, Nofima
og
Andreas Brekke
OR.17.11
Navn
ISBN: 978-82-7520-648-8
ISBN: 82-7520-648-0
Navn
Utvikling av nye miljø– og
kostnadseffektive løsninger for
emballering og distribusjon av
økologisk dyrket frukt- og
grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Rapportnr.:
OR.17.11
ISBN nr.:
978-82-7520-648-8
Rapporttype:
ISBN nr.:
82-7520-648-0
Oppdragsrapport
ISSN nr.:
0803-6659
Rapporttittel:
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for
emballering og distribusjon av økologisk dyrket frukt- og
grøntprodukter (Økofrukt)
Sluttrapport
Forfattere:
Erik Svanes, Østfoldforskning og Berit Karoline Martinsen, Nofima Mat.
Prosjektnummer:
1009
Prosjekttittel:
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive
løsninger for emballering og distribusjon av
økologisk dyrket frukt- og grøntprodukter
(Økofrukt).
Oppdragsgivere:
Oppdragsgivers referanse:
Forskningsrådet
182744/I10
Emneord:
Tilgjengelighet:
Antall sider inkl. bilag:
Åpen
114
Økologisk
Frukt
Grønnsaker
Emballasje
Miljø
Kvalitet
Godkjent:
Dato: 04.01.2012
Erik Svanes
Prosjektleder
Andreas Brekke
Forskningsleder
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
© Østfoldforskning 2011
2
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Innholdsfortegnelse
Sammendrag............................................................................................................................................................ 3
1
Innledning
2
Bakgrunn
3
Metodikk
3.1 LCA
3.1.1 Produktsystemets funksjoner (funksjonell enhet)
3.1.2 Systemgrenser
3.1.3 Allokering
3.2 Beregning av N2O-utslipp fra jorden
3.3 Kvalitetsanalyser.
3.3.1 Respirasjonsmålinger
3.3.2 Lagringstester
3.3.3 Lysmålinger
3.3.4 Måling av oksygengjennomgang (OTR).
3.4
4
Økologiske frukt og grønnsaker
4.1 Generelt om økologiske produkter.
4.2 Frukt og grønnsaker
4.3 Miljø og økologiske produkter
4.4 Kvalitet og holdbarhet av økologisk frukt og grønt.
5
Problemstillinger
6
Resultater fra analyser og tester i prosjektet.
6.1 Analyser av påstander om økologisk frukt og grønt
6.2 Valg av testprodukter.
6.3 Svinnanalyser
6.3 Rulleringsundersøkelser
6.4 Undersøkelser av fysiske forhold i verdikjeden
6.4.1Temperatur
6.4.2 Lys
6.5 Respirasjonsmålinger
6.6 Lagringsforsøk
6.8 Miljøanalyser
6.8.1 Innledning
6.8.2 Økologisk potet
6.3.1 Økologisk løk
6.3.2 Økologisk kålrot
6.3.3 Økologiske epler
6.3.4 Økologiske salater
6.3.5 Økologisk hjertesalat
6.3.6 Økologisk Rucola
© Østfoldforskning 2011
3
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
6.3.7 Effekt av svinn
6.3.8 Økologisk Rucola med andre emballasjeløsninger
6.3.9 Konvensjonell og økologisk isbergsalat
6.3.10 Funksjonell enhet
7
Diskusjon
7.1 Diskusjon – generelle undersøkelser.
7.1.1 Svinn.
7.1.2 Rulleringsundersøkelse
7.1.3 Undersøkelse av fysiske forhold i verdikjeden.
7.1.4 Undersøkelser av kvalitet
7.1.5 Miljøanalyser
8
Konklusjoner
9
Forskningsbehov
10
Referanser
Vedlegg 1
Eksempel på bruk av næringsinnhold som funksjonell enhet.
Vedlegg 2. Diettbasert funksjonell enhet.
Vedlegg 3. Rulleringsresultater
Vedlegg 4. Beregning av lystgassutslipp
Vedlegg 5. Resultater fra respirasjons.
Vedlegg 6. Resultater fra lagringsforsøk.
Vedlegg 7. Resultater fra livsløpsvurderinger (LCA).
Vedlegg 8. Grønnsaker
Vedlegg 9. Eksempel på belysning av poteter.
Vedlegg 10. Frukt
Vedlegg 11. OTR av testede emballasjefilmer.
© Østfoldforskning 2011
4
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Sammendrag
Bakgrunnen for dette prosjektet er at omsetningen av økologiske frukt og grønnsaker er lav til tross for
myndighetenes målsetning om å øke andelen økologisk mat-forbruk og produksjon i Norge, forbrukernes
positive holdninger og ønsker om å kjøpe mer økologisk og butikkjedenes ønske om å selge mer økologisk.
Prosjektet var eid av Coop Norge Handel AS (heretter Coop Norge). Prosjektpartnere var produsentforeningen
Nordgrønt og den Norske Emballasjeforening. Forskningen ble utført av Østfoldforskning og Nofima Mat i
perioden 1.5.2007 til 31.12.2009. Av totalrammen ble 30 % finansiert av Norges Forskningsråd ved
Matprogrammet, de resterende 70 % av Nordgrønt og Coop Norge.
Målet om økt omsetning av økologisk frukt og grønnsaker skulle oppnås ved å bedre produktenes kvalitet og
holdbarhet og deres miljø- og ressurseffektivitet. Fokus ble lagt på verdikjeden mellom primær produksjon og
forbruker, med særlig vekt på emballasje og fysiske forhold i verdikjeden.
En gruppe case-produkter ble valgt ut fra høyt volum, norsk produksjon og kjente kvalitetsproblemer: potet,
kålrot, løk, epler, gulrot og 3 typer salat. Respirasjon av produktene ble målt ved forskjellige
gassammensetning og temperatur. Ut fra resultatene fra disse målingene og kjennskap til egenskaper til
emballasjematerialer ble en rekke emballasjeløsninger testet. Svinn og rulleringsanalyser ble også utført.
Videre ble lys- og temperaturforhold i verdikjeden testet og livsløpsvurderinger (LCA) av produktene
gjennomført.
Resultatene viste at økologiske produkter hadde kvalitetsproblemer som manifesterte seg i høyt svinn som i
de fleste tilfeller var høyere enn for tilsvarende konvensjonelle produkter. For flere av produktene (salater,
gulrot, epler) var den anvendte emballasjeløsning ikke optimal for bevaring av produktkvalitet og dessuten
også suboptimal miljømessig (salater, epler). For poteter viste lav temperatur å ha en langt bedre beskyttende
effekt mot grønnfarging enn valg av emballasjemateriale. I løpet av prosjektet ble forbedrede rutiner for
vasking og pakking av kålrot utviklet som forhåpentligvis ville redusere svinnet av dette produktet. Prosjektet
indikerte også forekomster av brudd i kjølekjeden flere steder i verdikjeden og at lysforholdene ikke alltid var
optimale for produktene.
De viktigste bidragsytere til produktenes miljøbelastning var produksjon av emballasje, svinn i butikk og lave
avlinger. Lav andel hovedprodukt i forhold til biprodukter var også et miljømessig viktig problem. I de fleste
tilfeller ga primærproduksjon opphav til en relativ lav andel av produktets totale miljøbelastning.
De viktigste resultatene av prosjektet var:
nye emballasjeløsninger for salater og gulrot
nye metodikk for vasking og pakking av kålrot
innsikt i betydningen av rullering for butikksvinn
ny metodikk for utvikling av emballasje med basis i respirasjonsmålinger og lagringsforsøk
kunnskap om at økologiske og konvensjonelle produkter har forskjellige egenskaper og at dermed
emballasje som fungerer for konvensjonelle produkter ikke alltid er optimal for økologiske produkter
kunnskap om at visse produkter må emballeres forskjellig visse deler av året
innsikt om at det ved emballasjedesign bør tas hensyn til ikke-ideelle lys- og temperaturforhold i
verdikjeden
© Østfoldforskning 2011
5
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
innsikt i hvor miljømessige ”hot-spots” i verdikjeden er og om hvilke tiltak som vil være mest effektive,
særlig økning av avling, reduksjon av svinn og reduksjon av emballasjemengde.
kunnskap om mulige metodevalg for livsløpsanalyser av økologiske produkter
Lærdommen fra dette prosjektet kan være nyttig ikke bare for økologiske frukt- og grønnsaksprodukter,
men også for konvensjonelle produkter.
© Østfoldforskning 2011
6
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
1
Innledning
Denne rapporten er sluttrapport for forskningsprosjektet ”UTVIKLING AV NYE MILJØ – OG
KOSTNADSEFFEKTIVE LØSNINGER FOR EMBALLERING OG DISTRIBUSJON AV ØKOLOGISK DYRKET FRUKT- OG
GRØNTPRODUKTER (ØKOFRUKT)”. Prosjektet var et brukerstyrt innovasjonsprosjekt finansiert av Norges
Forskningsråd (30 %, via Matprogrammets fondsmidler) og prosjektpartnerne Coop Norge og Nordgrønt (70
%). Forskningen ble utført av Østfoldforskning og Nofima Mat. Varesikringssjef i Coop Norge, Marit Bjerkås, var
administrativt ansvarlig for prosjektet. Miljøsjef i Coop Norge, Knut Lutnæs var prosjektleder.
Forskningsinnsatsen ble koordinert av Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning. Totalrammen for prosjektet var
7 375 000 kr. Prosjektet ble gjennomført i tidsrommet 1. mai 2007 til 31. desember 2009.
Hovedmålene for prosjektet var:
- Bidra til økt omsetning av økologisk frukt og grønt i Coops butikker spesielt og i norsk dagligvarehandel
generelt
- Sikre at emballering, lagring og distribusjon av økologisk frukt og grønt har høy verdikjede-effektivitet
og dermed sikre en god produktkvalitet og optimal miljø- og ressursprofil for produktene
Følgende delmål ble stipulert:
- Framskaffe ny kunnskap om hvilke faktorer som er kritiske for å bevare kvalitet og sikre tilstrekkelig
holdbarhet av økologisk frukt og grønnsaker.
- Analysere og dokumentere hvilke fysiske forhold som i dagens situasjon råder under lagring og
distribusjon, og som vil ha betydning for hvor godt emballasjen fungerer og produktet blir beskyttet
- Analysere og dokumentere total verdikjede-effektivitet i forhold til emballering og distribusjon
- Utvikle og ta i bruk nye emballasje- og distribusjonsløsninger med høy verdikjede-effektivitet for Coop
i Norden.
- Formidle generelle resultater til emballasje- og frukt- og grønnsakssektorene i Norge.
© Østfoldforskning 2011
7
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
2
Bakgrunn
En viktig drivkraft for dette prosjektet har vært Regjeringen målsetning om at 15 % av produksjon og 15 % av
forbruket av mat i Norge skulle være økologisk innen utgangen av 2015. Flere undersøkelser har vist at
forbrukerne er positive til økologiske produkter og ønsker å øke sitt forbruk (Opinion). I tillegg har flere butikkkjeder, særlig Coop, hatt en målsetning om å øke salget av slike produkter og gjennomført en rekke tiltak for å
nå denne målsetningen. Allikevel har andelen økologiske produkter av total omsetning vært svært lav, 1,19 %
pr 1.7.2008 og andelen av totalt dyrket areal også lav, ca 3,9 %. For grønnsaker var andelen 1,65 % mens for
gruppen frukt, bær og nøtter lå andelen på 0,91 % i første halvår 2008. Tallene er fra Statens
Landbruksforvaltning (SLF, 2008). Omsetningsandelen lå høyere for Coop. I Coop Mega-kjeden lå snittet på hhv
3,6 og 2,5 % for grønnsaker/frukt, mens i Coop Prix- og Coop Obs-butikkene lå andelen noe lavere (Prosjektet
80i08).
En rekke undersøkelser har forsøkt å identifisere barrierene for økt omsetning av økologiske produkter. QLIF,
(QLIF 2008a) et stort Europeisk forskningsprosjekt fant at tilgjengelighet, produktspekter og pris (eller
pris/nytte-forhold) var viktigste faktorer. Andre studier indikerer at kvalitetsproblemer har virket hemmende
for salget av økologiske produkter. Opinionsundersøkelser i Norge indikerer også andre
forklaringsmekanismer. Forbrukerne er ikke overbevist om at økologiske produkter gir verken helse- eller
miljøgevinster (Opinion) i forhold til konvensjonelle produkter.
Ifølge flere kilder er innholdet av visse næringsstoffer, særlig antioksidanter, høyere i økologiske produkter.
Professor Gerd Holmboe-Ottesen ((Aftenposten 2010) hevdet at det kan dokumenteres at økologiske
produkter inneholder flere plantestoffer som er dokumentert å ha helsemessige gunstige effekter på dyr og
mennesker i forhold til tilsvarende konvensjonelle produkter, bl.a. vitamin C, antioksidanter og
kreftforebyggende stoffer som farcarinol (i gulrot), dog er innholdet av Vitamin A lavere. Selv om det er
sannsynlig at en overgang fra konvensjonelle til økologiske matvarer gir en positiv helseeffekt har ingen studier
kunnet bevise slike helsegevinster. Dog er det gjort en studie på rotter som viser at rotter som ble foret med
økologisk mat hadde mindre fettvev, mer antioksidanter og vitamin E og et mer aktivt liv. Mer forskning på
området er nødvendig for å kunne komme med noen sikre konklusjoner. Forskningen bør ta høyde for at
innholdet av gunstige innholdsstoffer ikke bare er avhengig av dyrkingsmåte men også i høyeste grad av
kultivar, lengde på vekstsesong, gjødslingsstrategi, m.v. (QLIF)
Sammenlignende studier av miljøeffektene i verdikjeden har ikke gitt grunnlag for å påstå at økologiske
matvarer er miljømessig bedre enn konvensjonelle. Dette gjelder også frukt og grønnsaker. En stor studie fra
Storbritannia (Williams et al 2006) viste at for noen miljøeffekter og noen produkter er økologisk bedre, for
andre er konvensjonelle bedre. Økologisk produksjon gir som oftest lavere miljøbelastning pr arealenhet, men
pr produsert enhet er bildet ikke så gunstig, fordi økologisk produksjon gir lavere utbytte enn konvensjonell.
For planter er avlingen utslagsgivende, for dyr er gjerne lavere tetthet av dyr viktigst. For visse
miljøpåvirkningskategorier er det riktigere å se på effekt pr arealenhet (f eks biodiversitet) mens for de fleste
miljøeffekter er det mer fornuftig å bruke produsert mengde som målestokk. Flere kilder har påstått at
økologiske driftsformer gir en bedre jordstruktur og bedre jordfertilitet enn konvensjonelt jordbruk. Det finnes
ingen store studier som kan bekrefte dette men Pimentel et al (2005) viste at ”økologisk jord” hadde en
© Østfoldforskning 2011
8
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
vesentlig høyere innhold av karbon og en mindre grad av kompaktering (mer hulrom, derav større evne til å
holde på vann) enn ”konvensjonell jord” brukt til samme formål (hhv dyrehold og produksjon av belgvekster).
Avlingene var lavere for økologisk drift enn for konvensjonell drift, men i tørre år var forholdet motsatt.
Flere studier er altså gjort av både miljøeffekter og andre effekter av økologisk produksjon, men den videre
verdikjede fram til forbruker har vært lite undersøkt. Årsaken kan være at det har blitt antatt at økologiske og
konvensjonelle produkter har like egenskaper. En annen årsak kan være at i mange tilfeller prosesseres, lagres,
pakkes og transporteres økologiske produkter likt som konvensjonelle.
Emballeringen, lagring og transport av økologiske produkter er spesielt utfordrende i Norge på grunn av lav
befolkningstetthet, store transportavstander og lav omsetning. Utfordringen er enda større for frukt og
grønnsaker enn mange andre matprodukter på grunn av at disse produktene er lite holdbare i seg selv.
Det fantes under oppstart av prosjektet noen studier om verdikjeden etter dyrking for frukt og grønnsaker
men det meste var gjort på konvensjonelle varer (Kader 1992, Ryall and Lipton 1983). Syslow (2000) gir råd
om håndtering av økologiske produkter etter høsting, men denne rapporten inneholder ikke datagrunnlaget
for disse rådene. En viktig ambisjon i dette prosjektet var å finne ut overføringsverdien for kunnskap fra
studier av konvensjonelle produkter til økologiske produkter. Er egenskapene like for økologiske og
konvensjonelle produkter? Hvordan responderer økologiske produkter på fysiske forhold (særlig temperatur
og emballasje) og hvilke effekter kan observeres følge av disse forhold?
En rekke studier har undersøkt miljøeffekten av økologisk kontra konvensjonell produksjon. Trydemann
Knudsen fant i sin litteraturstudie at for 4 av 10 kjøttprodukter hadde økologisk produksjon lavere utslipp. For
andre varer var andelen av studier som ga lavere utslipp for økologiske varer slik: Melk (2 av 4), frukt og
grønnsaker (3 av 5), korn og andre plantesorter (9 av 11, de 2 siste viste like utslipp). Det skal ikke legges for
mye vekt på andelen studier som viser en viss konklusjon, men litteraturstudiet viser at det ikke kan sies
entydig at en driftsform gir lavere utslipp enn en annen.
En annen tilnærmingsmåte er å modellere konvensjonelle og økologiske driftsformer ut fra en empirisk basis.
Bos et al modellerte en rekke produksjonssystemer ut fra inngående empirisk kunnskap og fant at for
melkeproduksjon hadde økologisk produksjon lavere utslipp pr produktenhet, men for planteproduksjon var
forholdet motsatt.
En viktig forklaring på vanskeligheten med å komme fram til en entydig konklusjon er den store variasjonen
mellom økologiske driftsformer. Trydemann Knudsen fant et signifikant lavere klimagassutslipp pr ton
produsert vare for økologisk produsert appelsinjuice (Brasil) og soyabønner (Kina) i forhold til konvensjonell
produksjon, dog i begge tilfelle var småskala produksjon undersøkt. Småskala økologisk produksjon ga også
vesentlig lavere klimagassutslipp pr tonn vare enn storskala økologisk produksjon. Kustermann and
Hulsbergen (2009), gjorde en studie av 33 tyske økologiske og konvensjonelle gårder. De fant at energibruk pr
hektar var 2,75 ganger lavere enn for konvensjonell, men den høye variasjonen mellom Økologiske gårder ga
en overlapp mellom de ”dårligste” økologiske med de ”beste” konvensjonelle.
Det er altså stor variasjoner i klimagassutslipp og energibruk mellom økologiske gårder, både pr arealenhet og
pr produktenhet.
Dette prosjektet skulle undersøke produktene i hele livsløpet fra dyrking til produktet spises, men
hovedvekten skulle ligge på mellomfasene, dvs emballering, lagring og distribusjon. Selve dyrkingen har vært
mye studert tidligere. Flere studier viser at miljøbelastningen i forbrukerleddet kan være betydelig. En engelsk
© Østfoldforskning 2011
9
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
studie (WRAP) viser at engelske husholdninger kastet 28 % av maten som ble kjøpt inn. 18 % var spisbart,
resten var potetskrell og annet ikke spisbart avfall. Frukt og grønnsaker (heretter F&G) er en av
matkategoriene som har særlig høyt spisbart svinn, 45 % for salater, 19,1 % for grønnsaker og 26,3 % for frukt.
Dette representerer ikke bare høye kostnader og tap av biologiske ressurser men også utslipp og
ressursforbruk forbundet med de industrielle prosessene som er nødvendig for å kunne produsere,
prosessere, lagre og transportere produktene. Andre studier ((Thrane et al (2006), Thrane et al (2009) og
Ziegler et al (2003)) viser at effekten av oppbevaring og tilberedning av mat, av svinn og av transport til/fra
butikk kan være signifikante bidragsytere til produktenes miljøbelastning.
Hovedmålsetningen for prosjektet har vært å studere ressurs- og miljøeffektiviteten til økologisk F&G og finne
hvor i verdikjeden det største forbedringspotensialet var. Ut fra kunnskap om svinn var det klart at kvalitet og
holdbarhet var viktige parametre. Litteraturen inneholder studier som er blitt gjort på å optimalisere
emballasje for vanlig F&G, men lite er publisert omkring emballering av økologiske produkter.
© Østfoldforskning 2011
10
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
3
Metodikk
3.1 LCA
En livsløpsvurdering (LCA) er definert som en systematisk kartlegging og vurdering av miljø- og
ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til et produkt/produktsystem.
En livsløpsvurdering tar utgangspunkt i et produktsystem, og vurderer miljø- og ressursmessige forhold ved
dette systemet gjennom hele produktets livsløp, fra "vugge til grav", eller helst "vugge til vugge". Analysene
gjennomføres i henhold til standardisert metodikk (ISO 14040 – 14044).
Tre sentrale poenger ved en livsløpsvurdering er:
man ser på hele det tekniske systemet som skal til for å frembringe, bruke og avhende produktet
(systemanalyse) og ikke bare på produktet som sådan
man ser på hele materialsyklusen langs produktets verdikjede og ikke bare på en enkel operasjon eller
bearbeidingsprosess for et produkt (f.eks. råstoffraffinering).
man ser på alle relevante miljø- og helsepåvirkninger for hele systemet og ikke bare på en enkelt
miljøfaktor (f.eks. utslipp av løsemidler eller støv).
Dette gir en mer helhetlig tilnærming til helse-, miljø- og ressursproblemene enn det vi ofte har vært vitne til
tidligere, der enkeltfaktorer eller enkeltstående prosesser har vært fokusert.
Sentrale spørsmål som en livsløpsvurdering kan gi svar på er:
Hvilke er de viktigste miljøproblemer for et system?
Hvor i livsløpet oppstår de viktigste miljøproblemene?
Hva er det største potensial for produktforbedring av et system ut i fra en miljøeffektiv synsvinkel?
Hvordan er de totale miljøbelastninger knyttet til eget produkt sammenlignet med et konkurrerende produkt?
Ut fra funn i tidligere studier var det grunn til å tro at livsløpsvurderinger ville være en egnet metodikk til å
fange opp mange av påvirkningene som frukt og grønnsaker gir opphav til fra vugge til grav. Imidlertid er
denne metoden i liten grad egnet til å kvantifisere enkelte andre påvirkninger, f.eks. påvirkning på biologisk
mangfold. Enkelte påvirkninger er mer knyttet til spesifikke lokale forhold. Dette gjelder f.eks. direkte toksisk
påvirkning fra bekjempningsmidler på mennesker, dyr, planter og andre organismer. Slike påvirkninger er
dermed ikke forsøkt kvantifisert.
3.1.1
Produktsystemets funksjoner (funksjonell enhet)
Den funksjonelle enhet er den enhet som angir et produkts ytelse i forhold til en bestemt brukers krav. Den
funksjonelle enheten vil fastlegge materialstrømmen av råvarer og produkter oppstrøms og nedstrøms for
bruksfasen. Materialflytanalysen viser hvilke strømmer som er store og viktige, og hvilke som vektmessig er av
mindre betydning når det gjelder innsamling av data for produksjon av råvarene.
© Østfoldforskning 2011
11
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Funksjonell enhet var for alle produkter 1 kg produkt solgt til forbruker.
Dette betyr at alle ledd i verdikjeden fram t.o.m. butikk var inkludert, men alle ledd etter butikk ikke var med.
Dette inkluderer transport hjem-butikk-hjem, oppbevaring hjemme, svinn og tilberedning. Flere studier har
vist at disse leddene i verdikjeden kan utgjøre en svært stor del av den totale miljøbelastningen.
Imidlertid er det vanskelig å kvantitativt anslå miljøbelastningen i disse leddene. Hva som skjer med
produktene etter butikk er imidlertid veldig avhengig av forbrukerne og i mindre grad av produktenes
egenskaper. Dette er en viktig grunn til at verdikjeden etter butikk er ekskludert fra systemet her.
3.1.2
Systemgrenser
Livsløpsanalyser er en standardisert metodikk, men standardene foreskriver ikke hvordan systemgrensene skal
settes. Imidlertid skal systemgrensene settes iht målet med, og omfanget til undersøkelsen. I dette tilfellet var
målet å undersøke så store deler av verdikjeden som mulig for å fastslå hvor de største kvalitetstap og de
største miljøbelastningene lå, for å kunne sett inn mest mulig effektive forbedringstiltak. I denne
undersøkelsen tillot ressursene at hele verdikjeden fram til og med butikk ble inkludert. Flere undersøkelser
har vist at forbrukerleddet gir store miljøbelastninger, men undersøkelser av forbrukernes handlinger er svært
kostnadskrevende på grunn av det store antallet forbrukere og stor variasjon i atferden.
Systemet omfattet alle ledd i verdikjeden fra primærproduksjon til salg til forbruker i butikk.
3.1.3
Allokering
Det finnes i de undersøkte verdikjedene flere prosesser hvor miljøbelastningen må fordeles på flere produkter.
Det gjelder f eks prosessering hvor miljøbelastningen måtte fordeles på flere produkter (1. sortering, 2.
sortering, etc). Det gjelder også i transport og i butikk.
3.2 Beregning av N2O-utslipp fra jorden
Utslipp av N2O direkte eller indirekte fra jord ble i utgangspunktet beregnet med IPCC metodikk, Tier 1
metode. Dette ble gjort fordi det i Norge ikke er gjort en soneinndeling iht jordtyper og klima og målinger av
utslippene i disse kategoriene som er nødvendig for å få til en Tier 2-analyse. Imidlertid gjorde Bioforsk en
analyse ut fra publiserte data fra andre undersøkelser og konkrete data fra to av produksjonsstedene som
muliggjorde en mer detaljert beregning av N2O-utslipp. Det ene produksjonsstedet brukte vekstskifte og
kompostert husdyrgjødsel, det andre brukte pelletert gjødsel fra fjørfeproduksjon. Slik gjødsling er uvanlig på
global basis, og er ikke tatt høyde for i IPCC sine retningslinjer.
3.3 Kvalitetsanalyser.
Kvalitetsanalyser er i dette tilfellet betegnelse på forskjellige tester som målte iboende egenskaper til
produkter og emballasjematerialer, lagringsbestandighet, og fysiske forhold i verdikjeden.
© Østfoldforskning 2011
12
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
3.3.1
Respirasjonsmålinger
Nofima Mat (Matforsk) har bygget opp et respirometer basert på en micro-GC der respirasjonen ved 5
forskjellige gassblandinger (+ luft) kan testes samtidig under kontrollerte temperaturbetingelser. Prøvene
fylles i prøveglass i et skap der temperaturen kan reguleres. Glassene ”flushes” med ønsket gassblanding (O2,
CO2 og N2) eller luft til neste dag, og fylles så med prøve. Gasstilførselen stenges av, og ved å måle mengdene
av CO2 og O2 over noen timer kan en beregne produktets respirasjon ved den enkelte gassblanding.
3.3.2
Lagringstester
Lagringstestene foregikk ved at pakkede frukt og grønt-produkter ble lagret under kontrollerte fysiske
betingelser (temperatur, lys) i en viss tidsperiode. Kvaliteten til produktene ble vurdert ved sensoriske analyser
(syn, tekstur og lukt) og dokumentert ved fotografier. Videre ble gassammensetningen (CO2 og O2konsentrasjonen) inne i pakningene målt ved hjelp av CheckMate gassmåler.
3.3.3
Lysmålinger
Lysintensitet og spektralfordeling av lyset ble målt med enkle, håndholdte instrumenter.
3.3.4
Måling av oksygengjennomgang (OTR).
Oksygengjennomgangen (OTR) ble målt ved AOIR-metoden (Ambient Oxygen Ingress Rate). Målingene ble
utført ved at lukkede pakninger av filmene ble fylt med 100 % nitrogengass, og oksygengjennomgangen ble
målt over tid gjennom påmonterte ventiler ved hjelp av CheckMate gassmåler. Målingene gir ml
O2/pakning/døgn.
3.4
Som en del av prosjektet ble en rekke påstander diskutert som mulige årsaker til at salget av økologiske
produkter fremdeles er lavt selv om både myndigheter, butikkjeder og forbrukere er positive til slike
produkter. Påstandene er gjengitt i tabell 1, men ikke i prioritert rekkefølge. Det er ikke enighet i
prosjektgruppa om at påstandene er sanne eller usanne, men det var enighet om at det var vært å diskutere
dem.
© Østfoldforskning 2011
13
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Påstand
De viktigste barrierer for økt salg av økologiske produkter er: 1. Lav tilgjengelighet. 2. Begrenset utvalg. 3.
Høy pris.
De viktigste barrierer er tilgjengelighet, synlighet og bevissthet.
Svinn er høyere for økologisk F&G enn konvensjonell.
I prosessering er andelen bortsortert vare høyere for økologisk.
Økologisk F&G har lavere avling enn konvensjonelle
Økologiske varer fraktes større avstander enn konvensjonelle
Økologiske varer er mindre miljøbelastende enn konvensjonelle.
Kjøling i verdikjeden er dårligere enn spesifikasjonene.
Økologiske varer har lengre oppholdstid i butikk enn konvensjonelle.
Økologiske produkter håndteres mer enn konvensjonelle i butikk.
Økologisk svinn har samme årsaker som konvensjonelt svinn
Økologisk F&G har langt høyere pris enn konvensjonelle varer, i snitt 50-100 % mer.
Tilgjengelighet av økologisk F&G er lav i forhold tilkonvensjonelle varer.
Forbrukere har samme forventninger med hensyn til utseende og holdbarhet for økologisk som for
konvensjonell F&G
Varene har redusert kvalitet i butikk i forhold til konvensjonelle varer
Varene har redusert holdbarhet i butikk i forhold til konvensjonelle varer.
Økologiske produkter promoteres i mindre grad enn konvensjonelle
Butikk personell er negative til økologiske produkter eller mangler kunnskap
Svinn hos forbruker er høyere for økologisk enn konvensjonell F&G
Produktene er for dårlig emballert
Økologisk F&G har høyere respirasjon enn konvensjonelle varer.
© Østfoldforskning 2011
14
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
4
Økologiske frukt og grønnsaker
4.1 Generelt om økologiske produkter.
Økologisk produksjon er ikke et entydig begrep og ordbruken er helle ikke konsekvent. I engelsktalende land
brukes ”Organic”-organisk, i mange fransktalende land ”biologique”-biologisk. Alle begrepene er på en måte
misvisende. All matproduksjon er organisk og biologisk. Økologi er læren om sammenhengen mellom alle
organismene som lever i naturen og deres abiotiske omgivelser. Ordet ”økologisk” kan derfor tolkes på mange
forskjellige måter, men grunntanken er at økologiske produksjonssystemer skal gi minst mulig forstyrrelse av
naturlige økosystemer og utnytte jordens ressurser mest mulig effektivt.
Den mest nærliggende tilnærmingsmåten for å slå fast hva som er økologisk er å se hva som ligger i
regelverket. Reglene for økologisk produksjon er nedfelt i et EU-direktiv og er nedfelt i norsk lov i
Økologiforskriften (FOR2005-10-04 nr 1103: Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske
landbruksprodukter og næringsmidler). Den norske forskriften inneholder nasjonale tilleggsbestemmelser. For
at et produkt skal kunne bære Ø-merket i Norge må det sertifiseres iht. disse reglene. EU-direktivet og den
norske forskriften beskriver et sett med minimumsregler. Disse reglene gir imidlertid ikke noe godt bilde av
målsetningene til, og tankegangen bak økologisk produksjon. Forskriften gir begrensninger på visse inputs til
produksjonen, særlig er forbudene mot kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler viktige. Forskriften
regulerer imidlertid ikke forbruk av elektrisitet og drivstoffer, som kan være viktige bidragsytere til
miljøbelastning.
IFOAM, den internasjonale paraplyorganisasjonen har som et viktig tillegg til dette regelverket formulert
følgende hovedprinsipper:
Økologiprinsippet: Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med
dem, etterligne dem og hjelpe å bevare dem.
Helseprinsippet: Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord og planter, dyr og mennesker
og jordkloden som en udelelig helhet.
Rettferdighetsprinsippet: Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder
vårt felles miljø og muligheter for livsutfoldelse.
Varsomhetsprinsippet: Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet
og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.
Prinsippene er publisert på IFOAMs hjemmeside (IFOAM).
Økologisk produksjon er ikke et entydig begrep, men betyr overholdelse av et sett med minimumsregler. Hva
er så karakteristisk ved økologiske landbruksprodukter? Bruk av naturgjødsel betyr at mengden lett tilgjengelig
N er mindre enn i konvensjonelt jordbruk. Det betyr at veksten går saktere enn i konvensjonell produksjon.
Bladarealet pr daa blir mindre ved tilsvarende tid og dermed blir utbyttet fra fotosyntesen mindre. Derfor
utnyttes de mest produktive vekstperioden dårligere. Dette betyr at avlingene pr vekstenhet blir lavere og
selve produktene blir ofte mindre. I økologisk produksjon er bruken av pesticider svært begrenset. Dette betyr
at økologiske produkter i større grad enn konvensjonelle gjennomgår angrep fra skadedyr, sopp og andre
© Østfoldforskning 2011
15
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
organsimer. Dette kan ha flere konsekvenser. I dette prosjektet så vi f.eks. at størrelsen av potetene begrenses
av tørråte. Når tørråten satte inn, stoppet veksten av produktene opp. Andre forskjeller er større innslag av
”kosmetiske feil”, f eks flekker. En annen viktig forskjell mellom økologisk og konvensjonell produksjon er at
økoprodukter har høyere innhold av antioksidanter, hvilket kan ses som et utslag av produktenes
forsvarsmekanisme mot sykdomsangrep. Økologiske produkter synes også å ha en større spredning i størrelse
og utseende enn konvensjonelle produkter. Dette kan ses som et utslag av en rekke årsaker, særlig høyere
forekomst av plantesykdommer, men også det faktum at det er vanskeligere å spre naturgjødsel jevnt ut enn å
spre ut handelsgjødsel er viktig.
4.2 Frukt og grønnsaker
Frukt og grønnsaker er fellesbetegnelse for en lang rekke spiselige produkter fra planter.
Frukt er en vitenskapelig definert kategori, men den vitenskapelige avgrensningen er ikke alltid
sammenfallende med hva allmennheten oppfatter som frukt. Foreksempel regnes avokado som frukt i
vitenskapen.
Grønnsaker er derimot ikke en entydig kategori, verken i vitenskapelig forstand eller i dagligdags tale. Det er
f.eks. uenighet om poteter, sopp og mais er grønnsaker. Vedlegg 1 inneholder en liste over grønnsaker.
Forskjellige deler av planten brukes, f.eks. rot, blader, frø, frukt, løk, blomsterknopp, blomsterstilk. Grønnsaker
er rike på nyttige karbohydrater som et gir tilskudd av viktig energi til kroppen, samtidig som de tilfører nyttige
kostfiber, mineraler og vitaminer. Forskjellige deler av planten brukes: Kapsler, nøtter, bær, steinfrukt og
såkalte "falske" frukter. På grunn av klimaet er det mange F&G som ikke kan dyrkes på friland i Norge. Noen
av disse dyrkes i drivhus. Allikevel importeres mer enn 50 % av F&G som konsumeres i Norge. De fire mest
omsatte økologiske F&G-produkter var innenfor segmentet frukt, bær og nøtter: appelsin og banan og innen
segmentet grønnsaker: gulrot og tomat. Rotgrønnsaker og poteter er blant de mest forbrukte grønnsakene,
gulrot den aller mest omsatte økologiske grønnsak (SLF 2008). I tillegg til disse har salatvarianter og andre
salatgrønnsaker (tomater, agurker) blitt veldig populære (SLF 2008). Med hensyn til frukt har sorter som lar
seg dyrke i Norge, særlig epler, men også pærer, plommer, og jordbær vært populære(SLF 2008).
4.3 Miljø og økologiske produkter
Mange studier er gjort av miljøpåvirkning knyttet til frukt og grønnsaker. Ikke alle studiene er kvantitative og
heller ikke alle er normaliserte til mengde produkt. Det finnes flere metodikker for kvantifiserte studier på
produktnivå. Livssyklusanalyser (LCA) er en viktig metodikk, men også andre metoder brukes, som f.eks.
”Økologisk fotavtrykk” (se referanse i liste) som gir et mål på hvor stort landområde og ”vannområde” som går
med i livsløpet til en vare og ”øko-effektivitet” (se referanse i liste) som beskriver miljøbelastning pr
monetær enhet. I de siste årene framstår imidlertid LCA som den ledende metodikk på området som bl.a.
brukes av alle de tre fremste globale standardene for klimaspor av produkter: ISO 14067 (utkast), GHG
Protocol Products Standard (utkast) og PAS 2050 (under revisjon). Det er først i de siste 10 årene at LCA
metodikken har vært brukt i noe særlig omfang for matprodukter. I Norge er lite gjort. Hille et al (2009)
oppsummerer at det er gjort svært få studier av klimagassutslipp fra produksjon av enkeltmatvarer i Norge og
at studiene som er gjort i andre land bruker forskjellig metodikk slik at resultatene ikke er sammenlignbare.
Ingen av disse studiene er av økologiske varer. Det er således en stor mangel på kunnskap om miljøpåvirkning
© Østfoldforskning 2011
16
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
av norskproduserte økologiske frukt og grønnsaker, men det er mange som har meninger om temaet.
Imidlertid er en rekke LCA-studier av frukt og grønnsaker gjort under andre klima- og markedsforhold enn de
som råder i Norge, også av økologiske produkter. Hille et al (2009) gir en liste over resultater for
klimagassutslipp for F&G fra studier i en rekke land. En del av disse studiene er gjort i våre naboland Sverige og
Danmark, og kan tenkes å ha en bra overføringsverdi til norske forhold.
Mange av disse studiene er sammenlignende studier hvor hensikten har vært å se på økologiske og
konvensjonelle varianter av samme vareslag. Økologiske produkter har i nesten alle tilfeller lavere primært
energibruk og klimabelastning enn konvensjonelt dyrkede produkter pr arealenhet, men på grunn av lavere
avling er resultatet pr kg produkt høstet ofte ikke bedre. Avlingene er som regel dårligere (ca 80 % av
konvensjonelle i følge Niggli et al (2008), hvilket betyr at arealutnyttelsen altså dårligere for økologiske
produkter. Påstander om at økologisk produksjon bedre ivaretar jordens struktur og produktivitet (Swensen
(2010)) enn konvensjonell produksjon er foreløpig ikke godt nok dokumentert. Williams et al (2006) og Florèn
et al (2005) finner at økologiske produkter i visse tilfeller er bedre, men i andre tilfeller er lik eller dårligere
miljømessig enn konvensjonelle, mens QLIF-prosjektet (QLIF 2008c) konkluderer at økologiske produkter jevnt
over er miljømessig bedre enn konvensjonelle. Slike studier avgrenses som regel til dyrkingsfasen ut fra den
underforståtte eller uttalte forutsetning at konvensjonelle og økologiske produkter har lik miljøbelastning i
resten av verdikjeden. Det finnes ikke noe belegg for en slik påstand i vitenskapelig litteratur. Det eksisterer
altså et kunnskapshull forhold tilmiljøbelastningen av økologiske produkter fra dyrking til sluttbruk. I den
følgende tabell er en rekke resultater fra studier av økologiske grønnsaker og frukt gitt. For
sammenligningsformål er data for konvensjonelle varianter gitt. Imidlertid er i mange tilfeller
sammenlignbarheten mellom resultater fra forskjellige studier dårlig eller ikke kjent. Forhold som kan avvike
er f.eks. systemgrenser, allokering og forskjellige elektrisitetsprofiler.
Tabell 2. Klimapåvirkning og energiforbruk av frukt og grønnsaker, utvalgte studier.
Forfattere
Niels Halberg, Randi
Dalgaard og Morten D.
Rasmussen:
Miljøvurdering af
konventionel og
økologisk avl af
grøntsager.
Livscyklusvurdering af
produktion i væksthuse
og på friland: Tomater,
agurker, løg, gulerødder.
B. Mattson og E. Wallen:
Environmental Life Cycle
© Østfoldforskning 2011
Kilde
Resultater
Tomater, konvensjonell og økologisk, drivhuseffekt:
Økologisk: 4,92 kg CO2-ekv/kg produsert.
Konvensjonell: 3,45 kg CO2-ekv/kg produsert.
Agurker, drivhuseffekt:
Konvensjonell: 4,37 kg CO2-ekv/kg produsert.
Gulrøtter, konvensjonell og økologisk, drivhuseffekt (tall i
parentes angir at produktet lagres i halm):
Økologisk, høyt utbytte: 0,155 kg CO2-ekv/kg produsert
(lagret i kjølelager).
Økologisk, lavt utbytte: 0,234 kg CO2-ekv/kg produsert
(lagret i halm).
Konvensjonell: 0,122 kg CO2-ekv/kg produsert (lagret i
kjølelager).
Løk, drivhuseffekt: 0,382 kg CO2-ekv/kg produsert
Økologisk potet:
Klima: Ca. 0,21 kg CO2-ekv/kg produkt levert til forbruker
17
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Assessment (LCA) of
Organic Potatoes
Maten och Miljön.
Livscykelanalys av 7
livsmedel.
Williams et al (2006)
Thomas Angervall,
Britta Florén, Friederike
Ziegler: Vilken bukett
broccoli väljer du?
L. Mila` i Canals (2006)
© Østfoldforskning 2011
Energi: 3,1 MJ/kg skrellede poteter.
Konvensjonell potet, klimaeffekt:
0,19 kg CO2-ekv/kg fram til butikk. 0,145 butikk,
transport hjem, tillaging.
Konvensjonell isbergsalat, klimaeffekt:
0,41 CO2-ekv/kg fram til butikk. 0,096 butikk, transport
hjem, tillaging.
Potet, klimaeffekt:
Økologisk: 0,199 kg CO2-ekv/kg høstet.
Konvensjonell: 0,215 kg CO2-ekv/kg høstet.
Potet, forbruk primær energi:
Økologisk: 1,28 MJ/kg høstet.
Konvensjonell: 1,26 MJ/kg høstet.
Potet, arealbruk:
Økologisk: 22 kvm/kg høstet.
Konvensjonell: 58 kvm /kg høstet.
Tomat, klimaeffekt:
Økologisk: 0,0175 (0,0122) kg CO2-ekv/kg høstet.
Konvensjonell: 0,0094 kg CO2-ekv/kg høstet.
Tomat, energiforbruk:
Økologisk: 229 (159) MJ/kg høstet.
Konvensjonell:122 MJ/kg høstet.
Tomat, arealbruk:
Økologisk: 0,029 kvm/kg høstet.
Konvensjonell: 0,059 (0,039) kvm /kg høstet.
Resultat i parentes gir resultat for økologisk hvis
produktspekteret hadde vært lik som for konvensjonell
produksjon).
SIK rapport for
Konvensjonell brokkoli, klimaeffekt:
Konsumentforeningen, 1,37 kg CO2-ekv/kg frosne buketter transportert til
november 2006.
Sverige.
Konvensjonelle epler, dyrket i New Zeeland: 0,04-0,1 kg
CO2-ekv/kg eple levert fra gård.
18
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 1. Klimaeffekt av frukt og grønnsaker, sammenstilling av resultater fra tabell 1.
Figuren og tabellen viser en høy klimabelastning for arter som trenger mye varme som tomater og brokkoli.
Salat gir også høy belastning, antagelig pga lav tetthet, noe som slår uheldig ut når funksjonell enhet er
massebasert. Rotfrukter er tilpasset vårt nordlige klima og gir høye avlinger. Løk må tørkes maskinelt etter
høsting. Tørkesteget gjør at løk får en noe høyere belastning enn øvrige rotfrukter. Diagrammet viser lav
belastning for epler dyrket på New Zeeland, noe som skyldes de svært høye avlingene som oppnås der. Et
annen interessant trekk ved resultatene er den høye variasjon av resultater innen samme art. Dette skyldes
ikke bare dyrkingsmåte men også andre faktorer som gir seg utslag i forskjellige avlingsnivåer.
4.4 Kvalitet og holdbarhet av økologisk frukt og grønt.
En rekke studier av kvalitetsaspekter av økologiske F&G er gjort. Undersøkelsene har først og fremst vært
fokusert på næringsinnhold. QLIF-prosjektet (QLIF (2008b)), et av de største forskningsprosjekter som har
sammenlignet konvensjonelle og økologiske produkter, konkluderer med at økologiske og konvensjonelle har
forskjellig innhold av visse næringsstoffer. Forskjellene trer klarest fram innen gruppen stoffer som kalles
antioksidanter. Forskerne kan imidlertid ikke trekke noen sikker konklusjon at økologiske produkter er sunnere
selv om de har høyere antioksidantinnhold.
© Østfoldforskning 2011
19
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
En rekke undersøkelser er gjort omkring egenskapene til F&G, både før og etter høsting (Kader (1992), Ryall
and Lipton (1983). UC Davies i USA har en av de fremste forskergruppene innen egenskaper til produktene
etter høsting (”post-harvest”). Ut fra deres og andre forskeres undersøkelser er anbefalinger for optimale
forhold i verdikjeden utarbeidet, f.eks. for temperatur og gass-sammensetning.
Det er ikke imidlertid ikke publisert spesifikke undersøkelser av egenskapene til økologiske frukt og
grønnsaker. Forskningen innen dette området har for det meste vært på ”pre-harvest”-området, altså selve
dyrkingen. Fokus har ligget på bekjempelse av skadedyr, optimale gjødslingsstategier og utvikling av sorter
som bedre egner seg til denne type produksjon.
Emballasjen som brukes til økologisk F&G er ofte forskjellig fra emballasjen til konvensjonelle varianter, men
det synes ikke å være systematiske vitenskapelige undersøkelser som ligger til grunn for emballasjevalget.
Viktigere faktorer er behov for å skille varene fra konvensjonelle sorter og forbrukernes preferanser for
fornybare og komposterbare emballasjematerialer.
Ut fra vitenskapelige studier var det altså i starten av prosjektet ikke vitenskapelig belegg for å differensiere
mellom økologiske og konvensjonelle F&G i emballasjeutvikling og øvrig tilrettelegging fra gård til forbruker.
© Østfoldforskning 2011
20
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
5
Problemstillinger
Ut fra det overordnede målet med prosjektet ble en rekke problemstillinger oppstilt i løpet av prosjektet.
Problemstillingene er nevnt i tabellen under.
© Østfoldforskning 2011
21
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
6
Resultater fra analyser og tester i prosjektet.
Dette kapitlet beskriver resultatene fra testene som ble gjort i prosjektet.
6.1 Analyser av påstander om økologisk frukt og grønt
Tabell 3. Påstander om økologiske produkter.
Påstand
Belegg i dette prosjektet
De viktigste barrierer for økt salg av økologiske
produkter er: 1. Lav tilgjengelighet. 2.
Begrenset utvalg. 3. Høy pris.
De viktigste barrierer er tilgjengelighet,
synlighet og bevissthet.
Svinn er høyere for økologisk F&G enn
konvensjonell.
I prosessering er andelen bortsortert vare
høyere for økologisk.
Økologisk F&G har lavere avling enn
konvensjonelle
Økologiske varer fraktes større avstander enn
konvensjonelle
Økologiske varer er mindre miljøbelastende
enn konvensjonelle.
Ikke studert.
Belegg i øvrige
prosjekt.
QLIF-prosjektet
Ikke studert.
OIKOS-prosjekt 80 i 08.
Kjøling i verdikjeden er dårligere enn
spesifikasjonene.
Produksjon: Ingen belegg.
Fra produksjon til butikk: Indikasjon på
store fluktuasjoner.
I butikk: For høy temperatur i kjøledisk.
Mye tyder på det men ingen
sammenheng er påvist.
Ikke studert. Henger antagelig sammen
med oppholdstiden.
Ikke studert i dette prosjektet.
Økologiske varer har lengre oppholdstid i
butikk enn konvensjonelle.
Økologiske produkter håndteres mer enn
konvensjonelle i butikk.
Økologisk svinn har samme årsaker som
konvensjonelt svinn
Økologisk F&G har langt høyere pris enn
konvensjonelle varer, i snitt 50-100 % mer.
Tilgjengelighet av økologisk F&G er lav i forhold
tilkonvensjonelle varer.
Forbrukere har samme forventninger med
hensyn til utseende og holdbarhet for
økologisk som for konvensjonell F&G
© Østfoldforskning 2011
Ja, svinnet er høyere i butikk og hos
dyrker for de fleste produktene.
Stemmer for eple og poteter.
Ja.
Nei. Deltagerne sier at det antagelig ikke
stemmer.
Nei. Kun en sammenligning er gjort.
Ja. Mange kilder.
QLIF, Williams, Halberg,
SIK: Ikke mulig å si noe
generelt ut fra
tilgjengelige studier.
Nei
Ja.
Ikke studert i dette prosjektet.
OIKOS-prosjektet 80 i
08.
Ikke studert i detalj.
Aktører i verdikjeden opplyser at
forbrukerne forventer samme kvalitet og
22
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Varene har redusert kvalitet i butikk i forhold
til konvensjonelle varer
Varene har redusert holdbarhet i butikk i
forhold til konvensjonelle varer.
Økologiske produkter promoteres i mindre
grad enn konvensjonelle
Butikk personell er negative til økologiske
produkter eller mangler kunnskap
Svinn hos forbruker er høyere for økologisk
enn konvensjonell F&G
Produktene er for dårlig emballert
Økologisk F&G har høyere respirasjon enn
konvensjonelle varer.
holdbarhet men tolererer mer
”kosmetiske feil” (flekker, ukurant
størrelse).
Høyere svinn indikerer lavere kvalitet.
Høyere svinn viser lavere holdbarhet
eller lengre oppholdstid.
Ikke studert i dette prosjektet, Coop sier
at påstanden ikke er sann.
Ikke studert i dette prosjektet.
Ikke studert i dette prosjektet.
Våre undersøkelser indikerer at noen
produkter er for dårlig emballert..
Gjelder for noen varer.
6.2 Valg av testprodukter.
Økologisk frukt og grønnsaker har vokst til å bli et stort produktspekter. Fra tidligere å ha vært solgt mest i
spesialforretninger skjer nå en stor del av omsetningen i vanlige dagligvareforretninger. 3 av 4 av de store
norske butikkjedene har slike produkter i sitt sortiment.
Økologiske frukt- og grønnsaksprodukter utgjør imidlertid et stort antall produkter, med forskjellige
egenskaper og bruksområder. De er produsert i mange forskjellige land og med forskjellige dyrkingsteknikker.
Dette betyr at det er vanskelig å si noe generelt om denne produktgruppen. Prosjektets omfang umuliggjorde
overgripende studier av økologisk F&G generelt. Det ble derfor besluttet å fokusere studiene på 4 caseprodukter for å kunne gå i dybden med undersøkelsene. Årsaken til at disse produktene ble valgt ut var at
produktene skulle ha et identifisert forbedringspotensiale som hadde sammenheng med emballasjen. Det var
også et poeng at det skulle være høyvolum-produkter for å kunne oppnå viktige miljø- og kvalitetsforbedringer
og få et tilstrekkelig statistisk underlag for å kunne trekke signifikante konklusjoner. Produkter skulle også ha
en vesentlig andel norsk produksjon ut fra tanken om en høyest mulig relevans for norske forhold og at
muligheten til å studere verdikjedene på nært hold ville være større hvis de var i Norge.
Følgende produkter ble valgt ut:
Poteter (vanlige lagringspoteter)
Kålrot
Salater (spesifikt Rucola og hjertesalat)
Epler
Etter at prosjektet hadde startet ble følgende tilleggsprodukter inkludert:
© Østfoldforskning 2011
23
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Løk
Isbergsalat
Gulrøtter
Årsaken til at løk og gulrot ble valgt er at kålrot er et produkt med fallende omsetning, og at løk er en viktig
økologisk rotfrukt i Norge. Gulrot ble valgt ut fra at det er volummessig viktig produkt som i en periode var
beheftet med kvalitetsproblemer som varierte over sesongen. Isbergsalat ble valgt ut fordi det er et produkt
som er mer lik øvrige grønnsaksprodukter enn Rucola og hjertesalat. Isbergsalat har større tetthet og er mer
holdbare enn de nevnte spesialsalatene. Dessuten fantes data om produksjonsforhold for både økologisk og
konvensjonell produksjon hos samme produsent.
6.3 Svinnanalyser
Omfang av svinn i butikker ble kartlagt. Undersøkelsen omfattet 4 større butikker på sentrale
Østlandet hvorav 3 i mellomstore byer og 1 i tettsted. Svinnet ble beregnet som % relativt svinn.
% relativt svinn=
(salgsverdi av registrert svinn)*100/(salgsverdi av registrert svinn + salgsverdi av solgte varer)
Svinnet ble registrert ved direkte skanning av pakningene. For løsvekt varer skjedde registreringen
ved at produktene ble veid eller vekten anslått og deretter punsjet inn manuelt.
Omsatt vare ble registrert i kassen og sendt
Tabell 4. Svinn epler (% av innkjøpt vare).
Pakning
Konvensjonell
Art
Løsvekt
2008-09
3,5
2007-2008
3,3
Pakket
6-pakning
Rød cripps
1,0
Pakket
6-pakning
Rød gala
3,1
5,1
Diverse
Rød
5,0
5,5
Økologisk
Tabell 5. Svinn salater (% av innkjøpt vare).
Hjertesalat
Rucola
Trippel
Isberg
Pioner
2008-09
2007-2008
Økologisk
13,6
15,30
Konvensjonell
10,1
12,2
Økologisk
37,6
30,4
Konvensjonell
17,7
8,8
Økologisk
24,3
14,2
Konvensjonell
13,3
15,6
Økologisk
12,6
12,4
Konvensjonell
14,5
6,9
Økologisk
35,4
36,1
Tabell 6. Svinn potet (% av innkjøpt vare).
© Østfoldforskning 2011
24
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
2008-09 2007-08
Konvensjonell
Løsvekt
Pakket
Øko
Pakket
6,1
1,8
5 kg
3,3
5,6
2 kg
4,1
2,5 kg
7,3
9,1
2008-09
2007-08
2,8
2,6
1,7
2,5
6,3
8,6
2008-09
2007-08
1,6
0,9
Tabell 7. Svinn kålrot (% av innkjøpt vare).
Konvensjonell
Løsvekt
Vokset/
filmet
Pakket
Økologisk
Pakket
Tabell 8. Svinn løk (% av innkjøpt vare)..
Løsvekt
Konvensjonell
Økologisk
Pakket
2-pakk
3,6
5,6
Pakket
400 g
5,9
6,5
2008-09
2007-08
Pose 1 kg
1,4
0,2
Beger
4,3
1,8
Bunt
12,6
3,1
Tabell 9. Svinn gulrot (% av innkjøpt vare).
Pakket
Konvensjonell
Økologisk
Pakket
X-tra diverse
3,0
400 g
4,9
3
Tabell 10. Svinn av diverse produkter (% av innkjøpt vare).
2008-09
Produkt
Økologisk
2007-08
Konvensjonell
Økologisk Konvensjonell
Blomkål
12,6
6,2
14,8
7,5
Brokkoli
12,9
5,5
11,5
4,5
Appelsin
22,4
2,6
8,2
2
8,0
6,3
10,8
2,5
Banan
Generelt hadde salater høyest svinn, rotgrønnsaker lavest mens fruktsvinnet lå mellom disse. Økologiske
varianter hadde i de fleste tilfeller høyere svinn enn konvensjonelle. Det ble ikke funnet noen klar tendens for
svinnet av løsvektvarer i forhold til pakkede varer.
For epler var svinnet høyest for økologiske produkter. For konvensjonelle produkter var svinnet høyere for
løsvekt enn pakkede produkter. Salater hadde et høyt svinn, i snitt større 10 %. Rucola og Pionèr lå høyest
© Østfoldforskning 2011
25
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
med over 30 %, isberg og hjertesalat lavest med 11-12 %. Det økologiske svinnet lå høyere enn det
konvensjonelle, med unntak av hjertesalat. Variasjonene mellom undersøkelsene var betydelige bl.a. var
svinnet av konvensjonell isberg og Rucola fordoblet fra første til andre undersøkelse. Potetsvinnet fulgte
samme mønster som for epler: Økologisk > konvensjonell løsvekt > konvensjonell pakket. Det samme gjaldt
kålrot, men for kålrot var økosvinnet betydelig høyere enn for konvensjonelt. Løsvekt konvensjonell løk ga det
laveste svinnet, økologisk høyest. Gulrot i bunt ga et mye høyere svinn enn de øvrige variantene. Økologisk
posepakket og konvensjonelt begerpakket ga omtrent likt svinn men konvensjonelt posepakket ga det laveste
svinnet. Økologisk blomkål, brokkoli og appelsin hadde alle høyt svinn, og mye større enn de konvensjonelle
varianter. Resultatet for økologisk pakket banan ga noe høyere resultat enn tilsvarende konvensjonelt pakket.
Resultatene viser i noen tilfeller en stor variasjon i resultater mellom de to undersøkelsene. Det kan ikke ses
noen klare tendenser mellom undersøkelsene.
6.3 Rulleringsundersøkelser
Resultatene er gitt i vedlegg 3. Rulleringstallene viser hvor mange produkter som var igjen fra første tidspunkt
til siste tidspunkt. Tallet for ”uke 1-2” viser antall produkter fra første måletidspunkt som var igjen i hyllen ved
andre måletidspunkt. ”Uke 2-3” viser tilsvarende tall fra andre til tredje tidspunkt, mens tallet under ”uke 1-3”
representerer antallet varer som lå i butikk og ikke ble solgt i hele perioden. Tallene må ses i forhold til antallet
solgte produkter. Generelt indikerer høye tall i alle tre kategorier en dårlig rullering, men tallet for ”uke 1-3”
må sies å gi den sterkeste indikasjonen på dårlig rullering
Det finnes store sprik i tallene for de 8 butikkene. Noen butikker har mange produkter som ligger igjen etter
fra uke til uke, mens andre har få slike produkter.
Resultatene fra rulleringsundersøkelsen og svinnundersøkelser for de samme produktene er vist i tabell 10.
Tabellen viser en klar sammenheng mellom dårlig rullering og høyt svinn. Svinnet er høyt når rulleringen er
dårlig.
Tabell 11. Sammendrag av resultater fra rullerings- og svinnundersøkelse.
Butikk
Rullering
Butikk 1
Dårlig rullering, nye varer ble lagt på toppen
av gamle i utstilling/ disk
Bra rullering, stort utvalg av økologiske fruktog grønnsaker
Dårlig rullering, mye varer på lager og i disk/
butikkhylle
Bra rullering, egen utstilling for økologiske
frukt- og grønnsaker
Bra rullering, stort utvalg av økologiske fruktog grønnsaker
Butikk 2
Butikk 3
Butikk 4
Butikk 5
© Østfoldforskning 2011
Gjennomsnitt av
relativt svinn av
de studerte
produktene
22,0
4,5
27,3
Tilnærmet lik 0,0
2,1
26
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Butikk 6
Butikk 7
Butikk 8
For lite varer til å kunne si noe om rullering
For lite varer til å kunne si noe om rullering
Bra rullering, stort utvalg av økologiske fruktog grønnsaker
4,2
1,0
6,5
6.4 Undersøkelser av fysiske forhold i verdikjeden
6.4.1Temperatur
Temperaturundersøkelser ble gjennomført i transport fra produsent til grossistlager, på grossistlager og under
transport til butikk. Undersøkelser ble også gjennomført i butikk.
Temperatur fra produsent til butikk.
Figur 2. Temperatur fra produsent til grossistlager.
Produktene ble høstet ved 12-14 ⁰C. Målingen (figur 2) viser at temperaturen var under 5 ⁰C under transport til
lageret og under lagringen. Imidlertid økte temperaturen til nær 10 ⁰C i en periode på over en time i
forbindelse med lossing av bilen. Andre målinger viser at temperaturøkningen er avhengig av plassering på
pallen. En måler nederste plass viste svært liten økning. To målere fulgte produktene helt fram til butikk. Den
ene måleren viste en stabil lav temperatur, ca 3 C med unntak av en svak økning (+2 grader, 90 minutter) ved
lossing på grossistlager. Den andre måleren (figur 3) viste en forhøyet temperatur (ca 7,5 ⁰C) ved
mellomlagring i butikk. I kjøledisken var derimot temperaturen til tider for lav, temperaturer under null ble
målt. Det er dermed fare for frostskader på produktene.
© Østfoldforskning 2011
27
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 3. Temperatur i verdikjeden fra produsent til butikk.
Temperatur i butikk.
Temperaturen ble målt i en kjøledisk i to butikker i en firedagers periode. 4 temperaturfølere ble plassert i
hver kjøledisk. Analysen avdekket betydelige forskjeller i temperatur mellom forskjellige steder i diskene.
Temperaturgjennomsnittene lå mellom 5 og 11 ⁰C. Temperaturen varierte gjennom døgnet. Den lå i snitt 3
grader høyere på dagtid. Temperaturen var ikke lavere nede i disken og heller ikke ut mot kantene som
forventet ut fra at kald luft er tyngre enn varm luft og at områder nær kantene vil være mindre eksponert for
oppvarming.
Målingene viser en klar tendens til at temperaturen under lette produkter som salat var høyere og mer ustabil
enn under tyngre produkter som gulrot og brokkoli.
6.4.2 Lys
Lysforholdene over potetdisker ble målt i tre forskjellige butikker. Resultatene er summert under. Store
variasjoner i både lysintensitet og type lyskilde, og dermed spektral fordeling, ble observert. I tabellen under er
resultatene for lysintensitet vist. Målingene ble gjort som en innledning til forsøket med lagring av potet og
grønnfarging. Målingene viser at det er stor forskjell i lysintensitet over potetdisker og at lyskildene varierer
mye fra sted til sted. Det høyeste resultatet ble observert i en disk hvor dyre, importerte Ratte-poteter ble
lagret. Den laveste verdien ble observert i samme butikk, for løsvekt poteter. Dette indikerer en bevissthet om
lysfølsomheten til poteter men indikerer også en oppfatning av at farget emballasje i stor grad beskytter mot
grønnfarging av poteter. Ett eksempel på belysning er gitt i vedlegg 6.
Tabell 12. Måling av lysforhold på forskjellige steder hvor poteter lagres i 3 tilfeldig valgte butikker.
© Østfoldforskning 2011
28
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Butikk
Butikk 1
Butikk1
Butikk 1
Butikk 1
Butikk 1
Butikk 2
Butikk 2
Butikk 2
Butikk 2
Butikk 3
Butikk 3
Butikk 3
Butikk 3
Butikk 3
MÅLESTED
Mandel
Kers Pink
Pimpernell
Pimpernell
Beate (selvplukk)
Ratte
Mandel
Beate (selvplukk)
Asterix
Asterix
Beate (selvplukk)
Beate (på gulv)
Beate (selvplukk - på gulv)
Økologiske
Emballasje
2 kg, Plastpose (perforert PP)
2 kg, Plastpose (perforert PP)
2 kg, Plastpose (perforert PP)
5 kg papirpose
Uemballerte
Skålpakket, plast
2 kg, Plastpose (perforert PP)
Uemballerte
5 kg papirpose
2 kg, Plastpose (perforert PP)
Uemballerte
2 kg, Plastpose (perforert PP)
Uemballerte
2 kg papirpose
LUX
2460
1910
1810
1510
1280
5560
2130
210
1080
2110
1520
1130
1100
1710
LYSKILDE
Philips Master TLD 36W/827 Extra Warm White
Philips Master TLD 36W/827 Extra Warm White
Philips Master TLD 36W/827 Extra Warm White
Osram 830 Warm White Lumilux Plus Eco
Osram 830 Warm White Lumilux Plus Eco
Halogen spots
Halogen spots
Halogen spots (indirekte)
Halogen spots
Kraftige, korte fluorescerende ”sparepærer”
Kraftige, korte fluorescerende ”sparepærer”
Kraftige, korte fluorescerende ”sparepærer”
Kraftige, korte fluorescerende ”sparepærer”
Osram Lumilux Plus Warm White FQ 54W/830 OH
6.5 Respirasjonsmålinger
Ferske, ikke-konserverte vegetabilier utfører biokjemiske prosesser som er karakteristiske for alt som
lever. En av de viktigste av disse prosessene er åndingsmetabolismen. Denne prosessen innebærer å binde O2
fra luften med organiske molekyler i selve planten (vanligvis sukker) for dannelse av ulike mellomprodukter og
til slutt dannelse av CO2 og vann og energi. Generelt sett er respirasjonshastigheten omvendt proporsjonalt
med holdbarheten (høy respirasjon gir kort holdbarhet). For å forlenge holdbarheten kan en dermed prøve å
redusere respirasjonen. En rekke studier har konkludert med at temperatur og fuktighet er de viktigste
faktorene for å forlenge holdbarheten til frukt og grønnsaker etter høsting, se Cantwell and Reid, 1993; Gross
et al., 2002; International Institute of Refrigeration, 1993 and 1995; Kader, 2002a; Nell and Reid, 2000;
Thompson et al., 1998). Suslow (2000)) mente at de viktigste faktorene som påvirker respirasjon av, og
dermed holdbarhet til, produktene etter høsting var temperatur, atmosfære (det vil si emballeringen) og
mekanisk bearbeiding (stress). I dette prosjektet ble respirasjonen målt for poteter, kålrot, gulrot og en rekke
salatprodukter.
Salater:
Den første runden målinger ble gjennomført på Rucola salat (konvensjonell) og hjertesalat (konvensjonell og
økologisk). Respirasjonen ble målt ved 10 og 22 ⁰C. Forskjellige sammensetninger av atmosfæren ble testet
ved hver temperatur, blant disse vanlig luft. Temperaturen ble valgt ut fra indikasjoner om at kjølekjedene ikke
holder de ønskede 3-4 ⁰C fra produsent til salgstidspunkt.
Resultatene er vist i vedlegg 5, figur 18-20. Forsøkene bekrefter kjente funn: respirasjonen øker mye med
økende temperatur og er sterkt avhengig av gass-sammensetning. Respirasjonen minsker når CO2konsentrasjonen øker men bare inntil et visst nivå. For eksempel gir 9 % CO2 høyere respirasjon enn 0,5 % for
økologisk hjertesalat. Respirasjonen minsker med minskende O2-konsentrasjon. Produktene respirerer
forskjellig. Hjertesalat har gjennomgående lavere respirasjon enn Rucola. Økologisk hjertesalat respirerer mer
enn konvensjonell ved 10 ⁰C, ved 22 ⁰C er tendensen motsatt.
Måling av salatblanding etter oppgradering av utstyr.
Utstyret ble i løpet av 2008 oppgradert slik at det ble lettere å kontrollere sammensetning av gassblanding i
forsøkene. En salatblanding ble deretter testet, se resultater under. Resultatene er gitt i figur 21 og 22, vedlegg
5. Testen viser en klar tendens til at en økende CO2-konsentrasjon og minskende O2-konsentrasjon gir minsket
© Østfoldforskning 2011
29
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
respirasjon og dermed potensielt bedre holdbarhet. Når CO2-konsentrasjonen blir svært høy avtar eller t.o.m.
reverseres denne effekten
Poteter
Målinger ble gjort på Ostara økologiske og Laila konvensjonelle poteter ved tre forskjellige temperaturer (3, 10
og 22 ⁰C) og 6 gassblandinger på hver temperatur. Resultatene er vist i figur 23, vedlegg 5. Forsøket viser at
respirasjonen er mye lavere enn for salatene.
Respirasjonsmålinger ved 22 ⁰C antas å gi et mer realistisk bilde enn målinger gjort ved lavere temperaturer
fordi potet vanligvis oppbevares ved romtemperatur i norske butikker. De konvensjonelle potetene respirerte
til dels betydelig mer enn de økologiske. I dette forsøket ga vanlig luft lavest respirasjon. CO2-nivåene er
ekstremt høye. Slike nivåer kan ”stresse” produktene som kan føre til en økning i respirasjonen (Thomas Eie,
pers. komm.). CO2-konsentrasjonen ble forsøkt regulert til nivåer som er mer realistiske i forhold til hva som
skjer i emballasjen til produktene, men dette lyktes ikke fullt ut på grunn av problemer med apparaturen.
Poteter. Sava økologisk og konvensjonelt.
Respirasjon ble målt på samme art potet dyrket på forskjellige måter, for å utelukke effekten av forskjellige
arter. Målingene ble gjort ved 4 C, se figur 24, vedlegg 5. Resultatene viser at respirasjonen er noe høyere for
den økologiske varianten, men i flere målinger var forskjellen neglisjerbar.
Kålrot
Respirasjonen til økologisk og konvensjonell kålrot ble målt ved tre forskjellige temperaturer. På grunn av
plassbegrensinger kunne kun relativt små produkter brukes i forsøket. Da gjennomsnittstørrelsen er lavere for
økologisk kålrot enn for konvensjonell var de konvensjonelle produktene i forsøket mer ”atypiske” enn de
økologiske. Resultatene ved 3 oC er gjengitt i figur 25, vedlegg 5. Som forventet ut fra publiserte studier er
respirasjonen lav i forhold til salater, men ligger på samme nivå som poteter. Variasjonen i respirasjon som
følge av endringer i sammensetning av gassblanding var også lav. Respirasjonen var større for økologiske enn
for konvensjonelle produkter. Imidlertid var CO2-konsentrasjonene i mange av målingene ekstremt høy, noe
som vil stresse plantene. Resultatene er dermed beheftet med en viss usikkerhet.
Gulrot
Det ble målt respirasjon på økologisk og konvensjonelt dyrker gulrot ved 4 og 12 °C og ved to forskjellige
atmosfærer (gassblandinger), - den ene med 2 % CO2 og 10 % O2, og den andre med 5 % CO2 og 10 % O2. Økt
mengde C O2 og redusert mengde O2 i forhold til luft gir lavere respirasjon. 5 % CO2 ga lavere respirasjon enn
2 % C O2, og økt temperatur gir som i andre forsøk høyere respirasjon.
Det var stor forskjell på økologisk og konvensjonell gulrot i dette forsøket. Den konvensjonelle var mye mindre,
hadde mer jord på seg og hadde tilløp til råteskader. Råteskader øker respirasjonen, og størrelsen / overflaten
på gulrota har også betydning for respirasjonen, da mye overflate (små gulrøtter) per vektenhet gir større
respirasjon enn lite overflate. Sannsynligvis var det forskjellige sorter av økologisk og konvensjonell gulrot, og
det er derfor vanskelig å sammenligne prøvene. Manglende forståelse for viktigheten av riktig prøveuttak er et
problem ved sammenlignende forsøk generelt.
© Østfoldforskning 2011
30
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
6.6 Lagringsforsøk
Lagringsforsøkene ble gjennomført for å undersøke holdbarheten til produktene under gitte
temperaturbetingelse og i forskjellige emballasjeløsninger.
Sava potet.
Lagringsbestandighet for økologisk og konvensjonell Sava potet ble undersøkt under forskjellige lys- og
temperaturforhold og i forskjellige emballasjer. Hensikten var å sjekke disse faktorenes betydning for
grønnfarging av produktene.
Potetene ble pakket enkeltvis i Polimoon 80526 HDPE skåler (280 ml) med klar, perforert overbane (Biaxer 65
XX HFP AF: 65 PETP/TIE/PE/TIE/EVOH/TIE/PE, OTR 5 ml/m2•24h•atm ved 23 °C/50 % RH).
Potetene ble deretter lagret lyst (Aura 36 W 830 lysstoffrør) og mørkt ved 4 og 15 °C opp til 14 dager. De
belyste potetene ble dekket til med:
• klar plastfilm
• klar plastfilm + grønn potetpose (COOP Laila)
• klar plastfilm + brun papirpose
Lysintensiteten produktene i de forskjellige emballasjeløsningene ble utsatt for ble målt. Resultatene er vist i
figur 26, vedlegg 6. Atmosfæren i pakningene ble i svært liten grad modifisert i forhold til luft. Dette er
illustrert i figur 27, vedlegg 6. Vekttapet var relativt lavt (figur 28, vedlegg 6).
Følgende observasjoner ble gjort:
Ubetydelig grønnfarging ved 4 °C, selv ikke ved langvarig belysning
Betydelig grønnfarging ved 15 °C allerede etter 4 dagers belysning
Liten/ingen forskjell på papirpose og plastpose
Mest grønne poteter i pakninger uten lysbeskyttelse (klar plast)
Forsøket ga imidlertid ikke svar på om grønnfargen skyldes dannelse av giftige solaniner.
Økologiske epler
Røde epler (Aroma) ble lagringstestet i orginalpakningene i 4, 10 og 18 ⁰C i 31 dager. En sensorisk vurdering og
registrering av vekt ble gjort. Kvaliteten ble også dokumentert ved fotografier. Epler lagres ofte i
romtemperatur i butikker. Derfor var målepunktet ved 18 ⁰C viktig. De andre punktene forteller om forbedring
av holdbarhet kan oppnås ved kjøling.
Vekttapet ved 10 og 18 ⁰C etter 31 dager var betydelig, hhv. 6,5 og 9,7 %, mens det ved 4 ⁰C var moderat: 2 %
Allerede etter 14 dager var vekttapet hhv. 5/7,1 % (1,5 % ved 4 ⁰C).
Sensorisk kvalitet ble bedømt som følger.
•
Lagringstemp 4 °C
– Frisk og fin i skallet
– Samme konsistens (sprø) på skall og fruktkjøtt ved gjennomskjæring
– Frisk smak. Sprø og fin konsistens på fruktkjøttet
© Østfoldforskning 2011
31
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
•
•
Lagringstemp 10 °C
– Skallets overflate matt
– Skallet virker tykt ved gjennomskjæring
– Litt lite smak. OK konsistens på fruktkjøttet
Lagringstemp 18 °C
– Skallets overflate kjennes ut som skallet på en fersken
– Skallet virker seigt ved gjennomskjæring
– Virker overmoden. Lite / tam smak
Salater- innledende forsøk
Forsøket omfattet Rucola, hjertesalat og trippelsalat alle i både konvensjonell og økologisk versjon fra samme
produsent. Salatene var pakket i PET eller PP beger med Plasticaen SAP’Fresh Rucolla Polyolefin-basert film
(Flow-pack). Resultatene er gitt i figur 29-34, vedlegg 6.
Analysene viser at emballasjen ikke gir modifisering av atmosfæren. Sensorisk evaluering av produktene viser
at trippelsalat var mest holdbart, etterfulgt av hjertesalat og med Rucola-salat som minst holdbare produkt.
Den økologiske Rucola-salaten er mindre holdbar enn den konvensjonelle. Allerede etter fire dager er
kvaliteten av den økologiske varianten betraktelig nedsatt. For hjertesalat er derimot holdbarheten størst for
den økologiske varianten. Hjertesalaten holder ca 14 dager oppbevaring før kvaliteten er for dårlig for salg. En
vesentlig usikkerhet ved forsøkene er sveisesømmen. Sømmen er i mange tilfelle dårlig, noe som kan ha
betydning for kvaliteten og holdbarheten. For trippelsalat er den konvensjonelle varianten ved 10 oC minst
holdbar, mens de andre prøvene var omtrent like holdbare (økologisk ved 4 og 10 oC, konvensjonell ved 4 oC).
Flere av produktene hadde en dårlig sveisesøm.
Økologisk Rucola – serie 2, forsøk med 3 forskjellige pakkefilmer som var testet for oksygengjennomgang
Økologisk Rucola ble pakket i et beger og flowpack-film løsning. PET- og PP- beger ble brukt som i dagens
løsning. Oksygengjennomgangen (OTR) for 7 filmer ble målt ved AOIR-metoden (Ambient Oxygen Ingress
Rate).
Ut fra disse målingene ble 3 emballasjefilmer valgt for testing i lagringsforsøk.
–
–
–
Film 1; BOPP, OTR 111, poser 0,5x0.5 = 0,25 m2
Film 2; OTR 100, poser 0,425x0,35 m = 0,147 m2
Film 3; OTR 30 og OPA 15, poser 0,40x0,35 m= 0,140 m2.
Disse filmene ble valgt fordi film nr 2 hadde temmelig lik OTR som BOPP-filmen, men den hadde ikke
mikroperforering. Film nr. 3 hadde OTR som lå nær det som ble målt for den engelske ”Babyleaf-posen”
Prøvemengde var 60 g i hver pakke, 5 pakker ved hver temperatur. Lagringstemperaturer var +4 og +10 °C og
luftfuktighet 50 % RH.
Resultatene, gjengitt i figur 35, viser at film 1 gir ubetydelig modifikasjon av atmosfæren mens film 2 og 3 gir
betydelige modifikasjoner. Film 2 og 3 gir stor reduksjon i oksygen-innholdet i pakningene. Etter 8 dager er O2kons < 1 % for film 2. Dette tyder på at det med stor sannsynlighet oppstår anaerobe forhold i pakningene i
løpet av denne dagen eller kort tid etter. Tendensen til anaerobe forhold er mye større ved høy enn lav
© Østfoldforskning 2011
32
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
temperatur.
Prøvene pakket med film nr 2 hadde redusert kvalitet etter 5 dager mens prøvene pakket med film 3 var av
god kvalitet. Etter 8 dager var bildet annerledes. Gjenværende prøver pakket i film 2 var av bedre kvalitet enn
de i film 3. På grunn av stor variasjon mellom parallelle prøver og lite antall prøver var det vanskelig å trekke
sikre konklusjoner av forsøket. Imidlertid indikerer forsøket at film 1 ikke er egnet mens film 2 er bedre egnet
enn film 3 for innpakking av Rucola.
Økologisk Rucola, serie 3, pakking med 3 mikroperforerte pakkefilmer
Ut fra forsøkene i serie 2 ble 3 nye filmer valgt ut som skulle være tettere enn film 1, men mer åpen enn film 2
og 3. Filmene er beskrevet i tabell 12.
Tabell 13. Beskrivelser av pakkefilmer brukt i forsøket.
Film nr
Tykkelse µm
Microperforert
OTR
1
25
Ja, ”store” hull
566
2
25
Ja
234
3
30
Ja, D = 70 µm 40 mm
avstand
118
Resultater for vekttap er gitt i tabell 13. Vekttapet kan være betydelig, særlig for film 1, men ved lave
temperaturer er vekttapet forholdsvis moderat og likt for alle tre filmene.
Film 1,
Konv
Film 1,
Øko
Film 2,
konv
Film 2,
Øko
Film 3, Konv
Film 3,
Øko
Tap i %, 4 °C
0,54
0,59
0,62
0,41
0,52
0,58
Tap i %, 10
°C
1,49
1,32
0,83
0,98
0,47
1,20
For alle tre filmene ga emballasjen modifikasjon av atmosfæren. Figur 36-37, vedlegg 6, viser resultatene for
film 1 og 3. Økningen i CO2-konsentrasjon var en følge av respirasjon og filmens egenskaper. Forskjeller i CO2konsentrasjon med samme film skyldtes antagelig forskjeller i respirasjon, jo høyere CO2-konsentrasjon jo
høyere respirasjon. I de fleste tilfellene var økningen i CO2 noe større for økologiske varianter men forskjellen
mellom økologisk og konvensjonell var liten. Økt temperatur ga høyere konsentrasjon.
© Østfoldforskning 2011
33
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Film nr 3 ga størst økning i CO2-konsentrasjon og konsentrasjonen holdt seg høy lenger enn de to andre
filmene. Filmen ga ikke anaerobe forhold på tross av en lav OTR, se resultater i serie 2.
Konklusjonene av testen var som følger:
• Ved bruk av perforerte filmer økte CO2 de første dagene, minsket deretter. Siden stilte det seg inn en
likevekt der det gikk like mye CO2 ut som det kom O2 inn i pakningene. For å få økt CO2 i pakkene,
måtte filmer uten perforering brukes
• Mengden CO2 i pakken med perforerte filmer kunne reguleres til en viss grad ved å variere størrelse og
antall hull
• Rucola hadde dårligst holdbarhet med den mest åpne filmen
• Sensorisk kvalitet; Utseende og lukt var OK for alle prøver ved lagring i 4 °C. Økologisk Rucola lagret i
10 dager ved 10 °C var ikke akseptabel. Der ble det en del råttent.
Økologisk Rucola, serie 4, pakking med en rekke forskjellige pakkefilmer.
Rucola ble pakket i en rekke forskjellige emballasjeløsninger og – materialer.
Tabell 15. Emballasjefilmer testet i forsøksserie 4 på økologisk Rucola.
Leverandør 1
Flowpack
Poser
Toppforsegling
PP std
20
20
1-PP
PLA/PA/OPP.
30 µm perforering.
20
20
2-PLA
HDP (OPP/PE).
40 µm perforering.
20
3 HDP
Leverandør 2
BOPP 7000 (25 µm)
20
20
4. BOPP
BOPP 5000 (25 µm)
20
20
5 BOPP
PLA 20 µ, ikke
perforering
20
20
6 PLA 20
PLA 30 µ
20
20
7 PLA 30
BOPP 30 µ,
laserperforert
20
20
20
20
Leverandør 3
20
8 BOPP
Leverandør 4
PST/C-2.
PP, 30 µm med OTR
5000.
9
Pakking i Flowpack ble utført hos produsenten, mens pakking i poser og i beger med overbane ble utført hos
© Østfoldforskning 2011
34
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Nofima Mat AS. Prøvene ble lagret ved 4 og 10 ⁰C. Mange av prøvene ved 4 ⁰C gikk tapt pga dårlig
temperaturstyring på anlegget. De manglende prøvene ble erstattet med prøver som hadde vært lagret ved 10
⁰C, og siden 4 ⁰C. Disse prøvene er i det følgende betegnet ” 104 ⁰C”.
Filmen 2-PLA (figur 38, vedlegg 6) ga vektøkning selv ved lav temperatur (5,4 % ved 4 ⁰C, 6,4 % ved 104 C, 8
% ved 10 ⁰C). Lagring ved 10 ⁰C ga helt anaerobe forhold. Lagring ved 4 ⁰C ga stor modifikasjon av atmosfæren,
3 % O2 og 16,5 % CO2. Sensorisk kvalitet ved lagring ved 10 ⁰C var lav. Det var mye fuktighet i pakningene og
produktet luktet vondt. Kvaliteten ved 104 ⁰C var lav (gule partier, brune flekker, en del fuktighet, ).
Kvaliteten var akseptabel (noen gule flekker) ved 4 ⁰C.
Filmen 3-HDP (figur 39, vedlegg 6) ga små vekttap (ca 1 %). Kvaliteten var OK ved 10 4 ⁰C, men ved 10 ⁰C var
en del av produktet råttent. Diagrammet viser at oppbevaring ved 10 C hele tiden ga større modifikasjon av
atmosfæren i pakningene.
Film 4, BOPP er mye brukt til å emballere Rucola. Filmen ble testet i poser og i flowpack film med beger.
For poser ble følgende resultater oppnådd: Figur 47, vedlegg 6, viser en liten endring av atmosfæren ved
104 oC, moderat endring ved 10 oC. Vekttapet var negativt: 5,9 % ved 104 C, 5,2 % ved 10 C. I begge
tilfeller ble resultatene kvalitetsmessig dårlig. For posepakker ble produktene både ved 10 og 104 ⁰C dårlige
under lagring. Ved 10 ⁰C var produktet gult og råttent og luktet virkelig ille. Ved 10 4 ⁰C var produktet slapt
og svært fuktig, mye brun- og gul-farget og luktet vondt.
For beger og flowpack –løsningene ble følgende resultater oppnådd: Vektøkningen var mye lavere (0,5 % for
104 ⁰C, 0,9 % for 10 ⁰C). Prøvene lagret ved 10 4 ⁰C var visne, fuktige, hadde en del brune felter og luktet
råttent. Prøvene lagret ved 10 ⁰C var visne, fuktige og stygge. Modifikasjonen av atmosfæren i pakningene
(Figur 48, vedlegg 6)) var moderat ved 10 C, liten ved 10 4 ⁰C.
Film 5, en annen BOPP-film ga like dårlig lagringsbestandighet som film 4. Filmen gir liten modifikasjon av
atmosfæren (figur 49, vedlegg 6). Vektøkningen var 5 % ved 10 C, 5,7 % ved 104 C og 6,3 % ved 4 ⁰C.
Produktene lagret ved 10 ⁰C var gul og råtne og luktet svært ille, ved 10 4 ⁰C fuktig, slappe, en del misfarget
(gult og brunt) og luktet vondt. Heller ikke prøvene lagret hele tiden ved 4 ⁰C var kvalitetsmessig gode. De var
fuktige, litt gule og luktet litt råttent.
Filmen 6-PLA (figur 40, vedlegg 6) brukt i poser ga stort vekttap: 8 og 17,3 % ved hhv 4 og 10 ⁰C. Produktet ble
raskt vissent, det virker som om pakningen tørker ut produktene. Ved 10 ⁰C ble en del svarte partier
observert, ved 4 ⁰C var det ingen fargeendringer, men i begge tilfeller var produktet tørt og ”slapt”.
Den samme filmen brukt i beger med flowpack (figur 43, vedlegg 6) ga et svært lavt vekttap ved 10 4 ⁰C (0,6
%), men et stort vekttap ved 10 ⁰C (15,7 %). Kvaliteten ved 10 C var svært dårlig, helt vissent og tørt produkt,
dårlig lukt. Noe fuktighet i bunn av pakningene. Kvaliteten ved 10 4 ⁰C var bedre men ikke akseptabel.
Produktet var tørt og litt slapt, luktet vondt og hadde noen brune flekker. Ved 10 ⁰C var oksygenet brukt opp
etter bare 4 dager, ved 10 4 ⁰C ble atmosfæren modifisert i kun liten grad.
Filmen 7-PLA 30 (Figur 41, vedlegg 6) brukt i poser ga lignende resultater som for 6-PLA. Vekttapet var 11,7 %,
15,6 % og 21,2 % ved hhv 4, 104 og10 ⁰C. Mye visne og tørre prøver. Prøve ved 4 C var grønn, men tørr.
Prøven ved 10 4 ⁰C var gul og brun, luktet vondt og var vissen. Prøven ved 10 ⁰C var visse og brun.
Atmosfæren ble sterkt modifisert i alle tilfeller, mest ved 10 ⁰C, minst ved 10  4 ⁰C.
© Østfoldforskning 2011
35
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Filmen 8-BOPP (figur 42, vedlegg 6) brukt i poser ga vektøkning ved alle temperaturer: 5,1 % ved 10 C, 5 % ved
10 4 ⁰C og 5,3 % ved 4 ⁰C. Kvaliteten var dårlig i alle tilfeller. Ved 4 ⁰C var det noe fuktighet i pakningene, litt
gult og svart på bladene og dårlig lukt. Ved 104 ⁰C var det enda mer fuktighet i pakningene, litt gult og brunt
på bladene og en jordlukt. Ved 10 ⁰C var produktet brun, fuktig og råttent. Modifikasjonen av atmosfæren var
mindre enn for de fleste andre emballasjeløsningene. Prøvene ved 4 ⁰C hadde et O2-nivå like under 15 %, 10
4 ⁰C like over 10 %, mens 10 ⁰C ga et nivå noe under 5 %.
Den samme filmen brukt i flowpackfilm sammen med beger ga et svært dårlig resultat. Kun prøver ved 10 C
var bevart. Vekttapet var lavt, kun 0,9 %. En middels stor modifikasjon av atmosfæren i pakningene ble
observert (figur 43, vedlegg 6) men kvaliteten var svært lav: gult og råttent produkt.
Filmen ga heller ikke et godt kvalitetsmessig resultat brukt som overbane. Vekttapet ble lavt: 0,7 % ved 10 4
⁰C og 0,3 % ved 10 ⁰C. Ved 10 ⁰C var oksygenet brukt opp etter 6 døgn (figur 44, vedlegg 6) og kvaliteten ble
deretter: vissen og brun og lukten var vond. Ved 10 4 ⁰C ble denne situasjonen unngått. O2- nivået var lavt
men ikke helt nede på null. Produktet var skapt, men grønt. Imidlertid ble mye vann observert i pakningen.
Film nr 9 er en laserperforert PP film med 30 µm og OTR på 5000. Brukt i poser ga den negativt vekttap for alle
prøvene, dvs at vekten økte: 5,5 % ved 4 C, 8,6 % ved 104 C og 8,5 % ved 10 ⁰C. Kvaliteten for prøvene lagret
ved 4 ⁰C var bra selv om atmosfæren ble lite modifisert i forhold til i de andre pakningene (figur 45, vedlegg 6).
O2-nivået lå på ca 16 %, CO2 på 5 %. Produktene var grønn og luktet som de skulle. Ved 10 ⁰C ble atmosfæren
i stor grad modifisert og selv om produktet var noe fuktig luktet det ”riktig”, om enn svakt. Ved 104 ⁰C ble
det dårligste resultatet oppnådd. Pakningene inneholdt vann og produktet var litt gult med noen brune
flekker.
Resultatet ble svært forskjellig når filmen ble brukt i flowpack-film med beger. Figur 46, vedlegg 6, viser at
atmosfæren ble modifisert i omtrent samme grad men kvalitetsmessig ble resultatet svært dårlig. Både ved
lagring i 10 ⁰C og 104 ⁰C ble mye vann observert i pakningene. Ved 10 ⁰C var produktet vått, stygt og råttent,
ved 104 ⁰C var produktet gult, fuktig og hadde lav kvalitet. Vekttapet var lavt: kun 0,3 % ved 10 4 C og 1,3
% ved 10 C.
Gulrot, - pakkeforsøk med forskjellige pakkefilmer
Tabell 16. Oversikt over emballasjetyper i pakkeforsøket med gulrot.
Nr Navn
Respirationsrate
Anti- Folie
(døgn x m2 x
Str.
Folie Type dugg tykkelse atm)
hull
1
C700 g
Enkelt lag Nei
35my
42000
100um 19-20 huller
2
C250 g
Enkelt lag Nei
30my
31000
100um 9-10 huller
3
CF250g
Laminat
25/15
Ja
40my
38000
80um 12-14 huller
4
F750g
Enkelt lag Ja
35my
42000
80um 19-20 huller
© Østfoldforskning 2011
Ca. antall hull per
pose
36
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Pakkene med gulrot ble lagret ved 1, 4, 8, 12 og 18 °C i 9 dager. Det ble målt CO2 og O2 i 10 pakninger av hver
emballasjetype ved hver temperatur etter 1, 4, 6 og 8 dager, og det ble foretatt en sensorisk vurdering (smak,
lukt, konsistens og utseende) etter 6 og 9 dager. Ved dag nr. 6 ble det foretatt en tetthetstest av pakningene,
fordi vi hadde mistanke om at en del pakninger hadde lekkasje i sveisesømmen. Det viste seg å stemme for alle
emballasjetypene bortsett fra F750 gram. Sveisesømmen var veldig skrukkete der det var lekkasjer, og dette
medfører at det bare er på pakningene med F750 gram vi har reelle gassmålinger. Resultater fra lagringen med
disse pakningene er satt inn i diagram for å vise betydningen av lagringstemperaturen.
Kommentarer ved laging etter 6 dager
•
•
•
Generelt: Skrukkete sveis, og dermed lekkasje, på alle pakninger bortsett fra 750 gram pakninger. Det
er derfor bare på 750 gram pakninger hvor vi gassmålingene er reelle.
Lagring ved 1 °C:
– C700 og C250 gram var sprø med lite smak
– F250 gram; litt myke, men ok smak
– F750 gram; litt myke, men god smak
Lagring ved 18 °C:
– C700 gram; Sprø. Tam smak
– C250 gram; Sprø. Noe ettersmak av parafin
– CF250 gram; Litt myke. Noe besk smak
– F750 gram; Myke. Bitter ettersmak. Gammellukt i posen
Konklusjoner på pakkeforsøk med gulrot
• Lagring ved lav temperatur (< 8 °) gir brukbart resultat i inntil 9 dager for emballasje nr.1 og 2 (C),
bortsett fra noe bitter ettersmak på de fleste prøvene. Den bitre smaken skyldes nødvendigvis ikke
emballasjen, men kan skyldes for tøff behandling før pakking.
• For emballasje nr. 3 og 4 (F og CF) viser resultatene at holdbarheten er tilfredsstillende i inntil 6 dagers
lagring ved lav temperatur.
• Lagring ved temperaturer høyere enn 8 °C kan ikke anbefales. Selv om utseende er bra, vil ikke smaken
være god.
• Emballasje nr.1 og 2 gir sprøhet til produktet i lengre tid enn nr.3 og 4
• Det at sveisesømmen ikke var tett, har sannsynligvis virket positivt på produktet. Det betyr at
emballasjen egentlig er for tett for gulrot, og at en med fordel kan bruke en mer åpen emballasje.
6.7 Tiltak for mikrobiologisk holdbarhet av kålrot
Bakgrunn for dette forsøket var at en produsent av økologisk kålrot hadde problemer med misfarging/svart
groing av snittflaten ved lagring av vasket og snittet kålrot. Groingen oppstod 5-14 dager etter plastpakking av
kålrot i krympeplast. Hensikten var å undersøke mulige tiltak for forlenget holdbarhet av kålrot.
© Østfoldforskning 2011
37
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Produsenten vasket røttene i trommel med skifte av vann ca en gang per døgn. Etter vasking ble topp og bunn
av røttene skjært bort, og de ble lagt til ”tørking” inntil de ble pakket i plast neste dag. Røttene var ikke tørre
”nok” ved pakking, og det ble i mange tilfeller dannet kondens på innsiden av plasten.
Forsøksopplegg:
16 kålrøtter (nummerert 1-16) ble fordelt på 4 lagringstemperaturer i klimaskap med 90 % fuktighet.
•
1 – 4: ligger ved 0 °C
•
5 – 8: ligger ved 4 °C
•
9 – 12: ligger ved 8 °C
•
13 – 16: ligger ved 12 °C
Åtte dager etter pakking ble det tatt ut prøver til mikrobiologisk analyse. 2x2 cm område på kålrota ble skjært
ut, til stomacher og utplating. Det ble valgt ut 2 røtter fra hver lagringstemp. Tok prøver fra én ”stygg”
(misfarget) og én ”ikke stygg” snittflate fra hver temp. Antall bakterier ble telt etter inkubering av PCA-skåler
ved 15 grader 72h.
Totaltall bakterier på kålrot ca 8 dager etter pakking
1,00E+08
1,00E+07
antall bakterier
1,00E+06
1,00E+05
1,00E+04
PCA
1,00E+03
1,00E+02
1,00E+01
1,00E+00
1
3
5
6
9
12
14
15
Kålrotnummer
Figur 4. Totaltall bakterier på kålrot, lagret ved 0, 4, 8 og 12 grader.
Resultatene av bakterieanalyse er vist i figur 4.
Oppsummering og konklusjon på dette forsøket:
•
Bakterietall på over 106 bakterier/ 4 cm2 anses som høyt.
© Østfoldforskning 2011
38
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
•
Det var ingen sammenheng mellom ”stygge” snittflater og høyt bakterietall.
•
Det var ingen sammenheng mellom lagringstemperatur og bakterietall.
•
NB: Oppbevaringen av kålrøttene før lagringsforsøket ble satt i gang var ikke gunstig. Røttene ble
liggende i romtemp. minst 3 dager før lagringsforsøket kom i gang. Romtemperatur antas å gi svært
gunstige vekstforhold for vekst av bakterier og andre mikroorganismer. En fuktig snittflate og høy
temperatur gir bakteriene god tilgang på næring og gode vekstforhold. Dette har trolig bidratt til høyt
nivå av bakterier på røttene før lagringsforsøket ble startet. Vi har dermed ikke sett tydelig effekt av
lagringstemp. Høy fuktighet kan bidra til økt vekst: Det ble observert en del fuktighet i pakningene
under lagring. Fuktige omgivelser kan fremme bakterievekst. Det ble observert at snittflaten etter
prøvetaking for mikrobiologiske analyser ser ganske fin ut sml. med opprinnelig snittflate. Kan tenkes
at skjæring av kålrot rett etter vasking (før tørking) kan bidra negativt til mikrobiologisk kvalitet.
Forslag til forbedret prosedyre:
Det ble foreslått å vaske kålrota, og deretter la den tørke til neste dag før snitting og pakking, i stedet for
vasking, kutting, tørking og deretter pakking. Dette ble gjennomført av produsentene, og han ble veldig
fornøyd med resultatet.
6.8 Miljøanalyser
6.8.1 Innledning
For å få et mål for produktenes miljø- og resurseffektivitet ble livssyklusanalyser (LCA) av en rekke produkter
gjennomført. Analysene omfattet så store deler av livssyklusen til produktene som mulig. Hovedfokus for
analysen var distribusjon av produktene fra produsent til butikk men også dyrkingsfasen ble inkludert.
LCA ble gjort av følgende produkter:
- Økologiske poteter
- Økologisk kålrot
- Økologisk løk
- Økologiske epler
- Økologisk Rucola-salat
- Økologisk hjertesalat
- Økologisk og konvensjonell isbergsalat
- En rekke emballasjeløsninger for Økologisk Rucola.
6.8.2 Økologisk potet
Økologisk potet i denne analysen er dyrket på en gård uten husdyr men som bruker husdyrgjødsel. Gjødsla
påføres hvert år og pløyes ned rett etter påføring. Poteten sorteres i pakkeri til konsumpotet, råvare til
potetsprit og potetmel, og som avfall. Miljøbelastning fra produksjon, lagring og prosessering ble fordelt ut fra
økonomisk allokering til hovedprodukt og biprodukter.
© Østfoldforskning 2011
39
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Tabell 17. Miljøpåvirkninger pr kg potet.
Klimapåvirkning
Ozonnedbrytning
Fotokjemisk nedbrytning
Forsuring
Eutrofiering
Energiforbruk
Ikke fornybar energiforbruk
kg CO2- ekv
kg CFC-11 ekv
kg C2H4-ekv
kg SO2 ekv
kg PO4--- ekv
MJ
MJ
0,23
1,6E-08
1,1E-04
0,0007
0,0029
4,5
3,7
Tabell 16 viser resultatene for de viktigste miljøpåvirkningskategoriene for potet. For å få et inntrykk av hvor
stor bidraget er på de forskjellige påvirkningskategoriene var ble vektede analyser gjennomført. Resultatet er
gjengitt i figur 5.
Figur 5. Vektet LCA av økologisk potet. Vektingsmetode er Eco-indicator 99 (H) LCA Food V2.02 / Europe EI
99 H/H.
Fra denne analysen framstår ”land use”, ”fossil fuels” og ”respiratory inorganics” som de viktigste
påvirkningskategoriene. Det stemmer overens med andre rapporter som kommenterer at høy arealbruk på
grunn av lave avlinger og forbruk av fossile brensler som følge av traktorkjøring er viktige utfordringer for
økologisk jordbruk. Dette er forhold som ikke reguleres av forskriftene for økologisk jordbruk. Med andre
vektingsmetodikker ble imidlertid resultatene annerledes. Med IMPACT 2002 var radioaktive utslipp, akvatisk
økotoksisitet og terrestrisk økotoksisitet viktigst. Dette henger sammen med produksjon av elektrisitet. Fordi
landene i Nord-El-samarbeidet har et så tett sammenvevd nett regnes elektrisitetsforbruket i Norge som et
gjennomsnitt av disse landenes elektrisitetsproduksjon, inkludert kjernekraftverk i Sverige og kullkraftverk i
Danmark. Dessuten produseres flere innsatsfaktorer (diesel, gjødsel, emballasjematerialer) med bruk av
elektrisitet og fossile brensler, som gir høye utslag på disse indikatorene. Ifølge EDIP/UMIP-metoden var
humantoksisitet svært dominerende mens EPS 2000-metoden ga forbruk av begrensede ressurser som
© Østfoldforskning 2011
40
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
viktigste miljø/helse-konsekvens. EPS 2000 gir høy vekt til mer langsiktige virkninger som uttømming av
begrensede ressurser.
Livssyklusanalyser kan også brukes for å angi kvantitativ spredning av miljøbelastning i verdikjeden. Figurene 6
og 7 viser hvordan klimabelastningen for økologisk potet fordeler seg i verdikjeden. Dyrkningsfasen utgjør den
viktigste enkeltfaktoren i klimaregnskapet men utgjør totalt sett mindre enn halvparten av belastningen.
Emballering, lagring og transport er også viktige bidragsytere til klimabelastningen. Effekten av lagring øker jo
lenger produktene er lagret. Dvs at miljøbelastningen er lavest rett etter høsting og øker mot våren og
sommeren etterpå. Lagringseffekten er basert på gjennomsnittlig lagringstid for poteter. Det miljømessig
viktigste elementet av emballasjen var forbrukerpakningen, som var en papirpose som emballerte 2,5 kg
poteter. Distribusjonspakningen (flerbruks ”IFCO” plastkasse) var også en viktig bidragsyter mens
transportpakningen (Europalle og krympefilm) hadde en lav påvirkning. Transportene ga et betydelig bidrag til
total påvirkning. Effekten av lagring i butikk og på grossistlager lot seg ikke beregne spesifikt for dette
produktet. Beregningen ble basert på gjennomsnittsberegninger.
En stor del av den lagrede produktmengden ble sortert ut til bruk som råvare i sprit- og potetmelproduksjon.
Prisen av denne delen var langt lavere enn det som gikk til konsumpotet. Dermed ble den største delen av
miljøbelastningen allokert til konsumpotet. Det betyr at det ville gitt en betraktelig reduksjon i
miljøbelastningen hvis en større andel av avlingen hadde vært konsumpotet. Det er særlig liten størrelse som
førte til utsortering, ikke lav kvalitet. Et viktig forbedringstiltak ville altså være å øke størrelsen på produktene
eller utnytte små poteter til et formål som ga en høyere pris. Størrelsen på produktene var i stor grad bestemt
av naturgitte forhold som vekstsesongen, men det var tørråten som satte en stopper på veksten heller enn
avslutning av vekstsesongen. Dermed kunne et godt tiltak være å utvikle kultivarer med en større resistens
mot tørråte.
© Østfoldforskning 2011
41
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 6. Fordeling av GWP (utslipp av klimagasser) i verdikjeden for økologisk potet.
Den aggregerte framstillingen i figur 7 viser at produksjon og prosessering utgjør under halvparten av den
totale miljøbelastningen av økologisk potet. Emballasje, transporter og lagring utgjør hver 15-19 % av totale
belastningen. Det viser med all mulig tydelighet viktigheten at verdikjeden etter prosessering er miljømessig
viktig.
© Østfoldforskning 2011
42
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 7. Aggregert fordeling av GWP (klimagassutslipp) i verdikjeden til økologisk potet.
For primært energiforbruk (figur 8) er bildet annerledes enn for klimaeffekt. Produksjon utgjør < 10 % av
totalforbruket. Grossist og butikk er viktigst (ca 40 %), ut fra elektrisitetsforbruket i disse fasene. Transporter
er nest viktigst (20 %) mens transport og prosessering utgjør ca 16 % hver.
Figur 8. Fordeling av primært energiforbruk i verdikjeden for økologisk potet.
Eutrofieringseffekten (figur 52, vedlegg 7) domineres totalt av produksjonsfasen, som forventet. Årsaken til
eutrofiering er utslipp av næringssalter (P- og N-salter) til vann. Næringssaltene kommer fra gjødselen. Ikke all
næringen blir tatt opp av plantene. Noe av overskuddet av næringsstoffer løser seg i vann og blir transportert
til bekker, elver, innsjøer og til slutt havet.
Forsurende utslipp (figur 53, vedlegg 7) fra verdikjeden til økologisk potet er svært små. Utslippene stammer
fra SO2 og NOx fra produksjon av elektrisitet fra kull og direkte utslipp av NOx fra transporter. Emballasje og
transport utgjør de største bidragene.
6.3.1
Økologisk løk
Løk dyrkes på en gård som drives etter økologiske og biodynamiske prinsipper. Gården har husdyr og
komposterer gjødselen som deretter brukes som næring til grønnsaksproduksjonen. Hvert 5 år påføres
gjødsel, rett før grønnsaks- eller potetdyrking. Vekstskifte er 5-årig: bygg med adlegg, kløvereng, kløvereng,
rug, (gjødsling), grønnsaker/potet. Kløverengen høstes 2 ganger pr år og gis som for til dyrene. Restene pløyes
ned i jorden etter at sesongen er over.
© Østfoldforskning 2011
43
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Løken høstes, tørkes på gården og sendes deretter til eksternt pakkeri.
Resultatene fra miljøanalysen er gjengitt i figur 54, vedlegg 7. Total klimapåvirkning er omtrent lik som for
potet, på tross av at løken har et ekstra prosesseringstrinn, tørking. Noe av forklaringen ligger i høyere avling
for løk. Dessuten var lystgassutslippene svært lave, se analyse av kålrot. En annen årsak til lavere
miljøbelastning er at f-pak var svært lett. Den besto av tynne nylon-nett.
6.3.2
Økologisk kålrot
Kålrot (Brassica napus rapifera) er en rotfrukt som har mye til felles med potet. Resultatene for kålrot viste
mange likhetstrekk med potet men også vesentlige avvik. Figur 55 og 56 (begge i vedlegg 7) viser fordelingen
av klimabelastning i verdikjeden. Belastningen ved dyrking er relativt sett langt lavere enn for potet i forhold til
total klimabelastning. Avviket skyldes for en stor del lavere utslipp av lystgass ved produksjonen. Kålroten
gjødsles med kompostert husdyrgjødsel og grønngjødning, mens poteten gjødsles med fersk husdyrgjødsel og
uten grønngjødning. Lystgassutslippene er beregnet av Bioforsk, se vedlegg 4.
Av analysen framgår tydelig at traktorkjøring er største bidragsyter til klimabelastning ved dyrking. Dette er et
typisk trekk ved økologisk jordbruk, mengde mekanisk arbeid er høyere enn for konvensjonell produksjon.
Utslippene senere i verdikjeden er høyere for kålrot enn for potet og løk. Dette skyldes at kålrot som oftest
holdes nedkjølt, bl.a. i butikk, mens potet og løk ofte oppbevares ved romtemperatur.
Kålrot emballeres med en tynn plastfilm. Emballasjen er svært lett i forhold til det emballerte produktet og
består av polyetylen (LDPE), en plasttype som er forbundet med en forholdsvis lav miljøbelastning.
6.3.3
Økologiske epler
Data fra dyrking av epler ble hentet fra en gård som dyrker flere forskjellige produkter, deriblant økologiske
epler. Eplene ble hovedsakelig solgt til konsum eller brukt i saftproduksjon. Noe dyr ble holdt på gården men
næringen til epleproduksjon ble kjøpt inn i form av pelletert hønsegjødsel, vinasse m.m. Epler av type Aroma
ble analysert. Økonomisk allokering ble brukt i fordeling av miljøbelastningen fra dyrkingen til eple til konsum
og eple til saftproduksjon. Saftproduksjon foregår hos samme produsent, derfor forelå ingen salgspris av epler
til produksjonen. I stedet ble verdsetting ut fra interne kalkyler brukt. Klimabelastningen i verdikjeden er vist i
figur 9. Miljøbelastningen i produksjonen var mye høyere enn rotgrønnsakene og potetene. Dette skyldes i
hovedsak svært lave avlinger. En annen vesentlig bidragsyter til miljøbelastningen var f-pak.
Forbrukerpakningene besto av ”clamshell” plastpakninger av PET med en relativ høy vekt per emballert
produktenhet. Transportbelastningen ble beregnet å være relativt lav på grunn av nærhet til grossistlager.
Eplene kjøles ikke i butikk, derfor er miljøbelastningen i butikk forholdsvis lav.
© Østfoldforskning 2011
44
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 9. Fordeling av klimapåvirkning i verdikjeden til økologiske epler.
6.3.4
Økologiske salater
Data om produksjon av salater ble hentet fra en gård hvor spesialsalater ble dyrket, både konvensjonell og
økologisk produksjon. Gården hadde ikke dyr, og næring til produksjon av økologiske salater var importert
pelletert hønsegjødsel. En del av produktene ble pakket direkte på jordet, det meste ble imidlertid pakket i
gårdens eget pakkeri. Gården hadde et kjølt ferdigvarelager. Miljøbelastningen til salatene domineres av
virkningen av f-pak, særlig produksjon av råvarene til emballasjen. Dette skyldes høy vekt av emballasje i
forhold til vekt av emballert produkt. På grunn av lav tetthet av produktene er også transportbelastningen høy
ved transport til grossistlager. Belastningen ved transport til butikk er imidlertid lav fordi ved slik transport er
produktene blandet med andre produkter og transporten er vektbegrenset. Dermed er det ingen grunn til å
volumallokere belastningen ved denne transporten. I butikkene er det derimot riktig å volumallokere
belastningene, men på grunn av høy omsetningshastighet er allikevel belastningen relativt sett lav.
6.3.5
Økologisk hjertesalat
Hjertesalat (Latin: Lactuca sativa var. Langifolia) hadde en høy miljøbelastning i forhold til andre grønnsaker.
Mye av årsaken til dette er antagelig produktets lave tetthet. Den funksjonelle enheten 1 kg utgjorde en stor
mengde produkt, både i volum og i forhold til vanlig forbruk i norske husholdninger.
Resultatene er gjengitt i figur 10 og 11 i form av fordeling av utslipp av klimagasser i verdikjeden. Produktet
ble i dette tilfellet pakket i plastbrett (PET) og film (PP eller PET). Emballasjen utgjorde ca. 45 % av total
© Østfoldforskning 2011
45
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
klimapåvirkning. Transportemballasje og paller ga en forholdsvis lav belastning. Årsaken til dette var at
masseallokering ble brukt i stedet for volumallokering for belastningen knyttet til disse
emballasjekomponentene, se diskusjon. Transport til grossist ca 14 %. Selve produksjonen hadde en
forholdsvis lav belastning, selv om avlingene var lave, på grunn av høyt svinn. Dekkfilm ble brukt mot ugress og
for å øke temperaturen i jorda. Belastningen fra traktorkjøring var relativt lav. Utslipp av lystgass fra jorda ble
beregnet av Bioforsk. Påvirkningen fra disse utslippene hadde relativt lav belastning i totalbildet. Hjertesalat
var et av få produkter hvor svinnet i butikk var lavere for økologiske produkter enn for konvensjonelle.
Figur 10. Fordeling av klimapåvirkning i verdikjeden for økologisk hjertesalat.
© Østfoldforskning 2011
46
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 11. Aggregert fordeling av klimapåvirkning i verdikjeden for økologisk hjertesalat.
6.3.6
Økologisk Rucola
Rucola (latin: Eruca Sativa) er egentlig en kålvekst men brukes og omtales som regel som en salat. Den har et
høyt forhold mellom volum og vekt. Dette var en av årsakene til den høye miljøbelastningen til emballasjen.
Klimabelastningen til produktene er vist i figur 12 og 13. Emballasjen besto av PET-beger og PP film. Den totale
miljøbelastning til Rucola er svært høy, noe som skyldes lave avlinger, emballasjen og høyt transportarbeid.
Pakningene inneholdt kun 50 g produkt, og besto av beger og film. Dermed ble mengde emballasje pr produkt
høyt. Det er mulig at den lave enhetsstørrelsen og den omfattende emballasjen førte til et lavere svinn enn en
enklere emballasje og en større produktmengde pr pakning. Miljøbelastningen fra distribusjonspakning (IFCOkasse) og paller ga et beskjedent bidrag til totalbelastningen, se kapitel om hjertesalat og diskusjon.
En annen vesentlig årsak til det høye totaltallet var det høye svinnet i butikk, ca 30 %. Økologisk Rucola hadde
vesentlig høyere svinn en konvensjonell. Før såing ble jorden dampet for å drepe ugressfrø. Selv denne
tilsynelatende svært energikrevende behandlingen ga et relativt sett lavt bidrag til total klimabelastning.
© Østfoldforskning 2011
47
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 12. Fordeling av klimapåvirkning i verdikjeden for økologisk Rucola.
Figur 13. Aggregert fordeling av klimapåvirkning i verdikjeden for økologisk Rucola..
© Østfoldforskning 2011
48
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
6.3.7
Effekt av svinn
Svinn oppstår i hele verdikjeden, fra produksjon til forbruker. I perioden fra høsting til salg i butikk var
butikksvinnet mest dominerende. Det var i dette prosjektet vanskelig å slå fast årsakene til svinnet. LCAmetoden var derfor bygd opp slik at miljøbelastningen ved å produsere, pakke, lagre og transportere
produktet ble belastet innenfor hver av disse kategoriene. En alternativ måte å synliggjøre svinnet er å
plassere miljøbelastningen på en bestemt livsfase. I figur 14 er de forskjellige måtene å fordele miljøbelastning
knyttet til butikksvinn illustrert. De blå søylene illustrerer effekten av å fordele hele miljøbelastningen ved å
produsere, pakke, lagre og transportere Rucola om går tapt til butikk. De røde søylene angir effekten av å
fordele effekten jevnt over hele verdikjeden.
Figur 14. Fordeling av klimapåvirkning av Rucola, med butikksvinn fordelt på forskjellige måter.
6.3.8
Økologisk Rucola med andre emballasjeløsninger
Kap 5.6 viser resultatene fra lagringsforsøk av Rucola med forskjellige emballasjeløsninger. Flere av disse
løsningene var varianter av den originale pakningen hvor et annet materiale ble benyttet i flowpack-filmen.
Materialvalget for denne filmen kunne være av stor betydning for produktets kvalitet og holdbarhet men i seg
selv hadde materialet i filmen liten betydning for produktets totale miljøbelastning, når svinnet ikke var tatt
hensyn til. Den vektmessig viktigste delen av emballasjen i den originale Rucola-pakningen var begeret. Figur
15 viser betydningen av å bruke polypropylen (PP)i forhold tilpolyetylen tereftalat (PET) som materiale i
begrene.
© Østfoldforskning 2011
49
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 15. Fordeling av klimapåvirkning i verdikjeden for Rucola, effekt av valg av emballasjemateriale.
Livsløpsanalyser av Rucola med andre emballasjeløsninger ble utført. De fleste emballasjeløsningene som ble
utprøvd var av samme type som den originale, bortsett fra at en annen film ble brukt. Disse
emballasjeløsningene hadde nær identisk miljøbelastning som den originale løsningen. To løsninger hadde en
annen design.
Beger med toppfilm
Kun pose.
Bruk av beger med toppfilm gir kun en marginal reduksjon i miljøbelastning for produktet, fra 3,15 til 3,02 kg
CO2-ekv/kg Rucola kjøpt av forbruker. Dette utgjør en 4 % reduksjon i total miljøbelastning og 6,5 % av
primæremballasjens miljøpåvirkning. En slik løsning ble testet ut ved lagringsforsøk. Imidlertid var begrene
ikke realistisk for hvordan et produkt ville sett ut på markedet. Vekten på begeret var bl.a. veldig høy. Dermed
kunne ikke miljøeffekten av en overgang til denne type emballasje testes ut med tilstrekkelig presisjon.
Figur 50 viser effekten av en mer fundamental endring i emballasjen, her er beger og flowpack-film byttet ut
med bare en pose, i PP-plast. Den posepakkede filmen gir en stor reduksjon i miljøbelastningen. Produktets
totale klimabelastning ble redusert med ca 63 %. Imidlertid var ikke svinnprosenten for de alternative
løsningene kjent. Hvis svinnet avviker fra nivået til den originale løsningen kunne konklusjonen blitt
annerledes.
© Østfoldforskning 2011
50
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 16. Fordeling av klimapåvirkning i verdikjeden for Rucola, effekt av bruk av flowpack med beger, i
forhold til bare posepakk.
6.3.9
Konvensjonell og økologisk isbergsalat
På grunn av det svært begrensede datagrunnlag i prosjektet ble ikke sammenligninger av økologiske og
konvensjonelle varianter av samme produkt gjort. Når antall produksjonssteder var så lavt som i dette tilfellet
var det en stor risiko for at tilfeldige variasjoner skulle gi større utslag enn reelle forskjeller i miljøbelastning
ved de forskjellige driftstypene. En analyse ble allikevel utført, av isbergsalat dyrket på en og samme gård.
Resultatene viser at forskjellen i miljøbelastning er relativt liten, illustrert ved klimagassutslipp i figur 51.
Avlingen i økologisk produksjon var vesentlig lavere men lavere N2O-utslipp og lavere utslipp i produksjonen
forbundet med økologisk gjødsel førte til at økologisk produksjon hadde en noe lavere klimagassutslipp.
Imidlertid er tallene for dieselforbruk såpass usikre at konklusjonen må bli at miljøbelastningen fra de to
produksjonene blir like. Totalbelastningen av isbergsalat er mange ganger lavere enn de andre salatvariantene.
Årsaken er for en stor del at isbergsalat er et ”tettere” produkt, dvs har en lavere volum/vekt-forhold enn de
andre salatene som ble analysert.
Eutrofiering har vist seg i mange studier å være et problem for økologisk produksjon, fordi næringsstoffene
ikke er så godt fiksert i økologiske gjødseltyper som i konvensjonelle. Det har ikke vært mulig å anslå
avrenningen av næringssalter forbundet med de to produktene. Dermed kunne ikke forskjellen i
eutrofieringsbelastning mellom de to dyrkingsmåtene beregnes.
© Østfoldforskning 2011
51
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
På denne gården dyrkes en rekke salatvarianter på forskjellige steder på området og det er antagelig et
komplisert samspill mellom dyrkingsfeltene.
Figur 17. Fordeling av klimapåvirkning i verdikjeden. Sammenligning konvensjonell og økologisk isbergsalat.
6.3.10 Funksjonell enhet
Funksjonell enhet er svært viktig i LCA, fordi det er nevneren som alle resultater skal deles på for å nå
sluttresultatet. Denne studien, og en rekke andre studier har pekt på problemer med den funksjonelle enhet.
For maling er ikke kg funksjonen, ei heller mengde som skal til for å dekke en viss flate. En funksjonell enhet
med en sterkere kobling til funksjon ville i malingeksemplet være den mengde maling som er nødvendig for å
holde en viss overflate beskyttet (og pen) i et visst antall år. Vekt er strengt tatt ikke en funksjon ved mat, men
brukes av mangel på noe annet og fordi vekt er en mye brukt enhet for å kvantifisere mengde produkt i
verdikjeden. Muligheten for nye funksjonelle enheter ble undersøkt i prosjektet.
Masse er den vanligste enhet som brukes for matprodukter bl.a. fordi data er lett tilgjengelig, og fordi mat
stort sett selges på vektbasis. En annen viktig årsak er at funksjonen til mat er komplisert. Det viktigste
problemet er multifunksjonaliteten til mat, og spesielt for frukt og grønt. Tilførsel av næring er den viktigste
funksjonen, men nytelse og sosialt samvær er også viktig. Produktene inneholder en lang rekke vitaminer og
mineraler, andre næringsstoffer, energi og kostfiber. Dermed er det ikke er lett å velge et element
(næringsstoff, kostfiber, protein, energi) som fellesnevner. Et annet problem er mangel på data. Generiske
data om næringssammensetning finnes for de fleste produkter men svært få spesifikke data.
© Østfoldforskning 2011
52
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Det ble i forsøket gjort et forsøk på å utvikle en funksjonell enhet som kunne representere funksjon via
næringsinnhold. To forskjellige hovedtilnærminger ble fulgt:
1. Næringsbasert enhet: Mengden av produktet som skal til for å dekke anbefalt dagsbehov av alle
næringsstoffene som produktet inneholder.
2. Diettbasert enhet: % -andel av miljøbelastning som en matvare utgjør av et gjennomsnittlig kosthold.
Kunne en av disse funksjonene velges ut som basis for en funksjonell enhet?
I vedlegg 1 vises resultatet av et forsøk på å skape en næringsbasert funksjonell enhet. Forhold mellom
anbefalt daglig inntak og faktisk næringsinnhold for hvert næringsstoff ble beregnet og addert til en totalsum.
Tallet kan tolkes som det antallet enheter (i dette tilfellet 100 g) produkt som må spises for å få i seg den
anbefale daglige dosen. Et lavt tall skulle dermed indikere et næringsrikt produkt. Tallet skulle deretter brukes
som nevner i beregning av funksjonell enhet. På grunn av at tallene adderes er ikke totalsummen et uttrykk
for hvor mye som må spises for å få i seg den daglige anbefalte mengden av et produkt men snarere et
teoretisk tall som korrelerer med næringsinnholdet. Problemet med en slik enhet er at alle stoffer teller likt og
at det er ”ugunstig” for et produkt å ha små mengder av et næringsstoff framfor ikke å ha noe av stoffet i det
hele tatt. Ved sammenligninger mellom produkter av forskjellige arter kommer svakhetene særlig fram.
Analysene ga et fem ganger lavere for eple enn for gulrot, dvs at eple kommer 5 ganger dårligere ut. I
sammenligningen i vedlegg 1 fikk norskproduserte epler en 35 % høyere verdi enn utenlandske, altså de
norske kom dårligere ut. I begge tilfeller var det innhold av Vitamin A som utgjorde nesten hele forskjellen.
Spiser vi disse produktene kun for å få Vitamin A? Svaret synes å være nei.
De lot seg ikke gjøre å konstruere en diettbasert funksjonell enhet fordi det ikke er mulig å synliggjøre effekten
av et produkt. Forsøket er gjengitt i vedlegg 2. Derimot kan enheten brukes til å sammenligne forskjellige
dietter med lignende, og tilstrekkelig næringsinnhold.
© Østfoldforskning 2011
53
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
7
Diskusjon
Prosjektet har gitt mye ny kunnskap om økologisk frukt og grønt og forholdene i norske verdikjeder til
produktene. Prosjektet har også resultert i ny metodikk. Prosjektet har dessuten påvist en lang rekke
forskjeller mellom økologisk og konvensjonell frukt og grønnsaker. Pga. disse undersøkelsene kan vi
konkludere at økologiske frukt og grønnsaker ikke nødvendigvis skal emballeres, lagres og distribueres likt som
konvensjonelle varianter.
7.1 Diskusjon – generelle undersøkelser.
7.1.1
Svinn.
Svinn er en god indikator på problemer med kvalitet og holdbarhet. Svinn representerer også et tap av miljøog ressurseffektivitet, og har dermed relevans på miljøområdet. Aktørene i verdikjeden opplyser at svinnet
foregår i alle ledd, fra produksjon til forbruker. En rekke studier har vist at svinnet er høyest i begynnelsen og
slutten av verdikjedene, dvs i produksjon, butikk og hos forbruker. I dette prosjektet ble svinnet registrert hos
produsent og i butikk.
Svinnundersøkelser ble gjennomført i fire butikker på Østlandet i flere perioder. Av disse var to helårsstudier:
1. mai 2007 til 30. april 2008 og tilsvarende 1. mai 2008 til 30. april 2009. Undersøkelsen 2007/2008 antas å
være mindre representativ da Coop-butikkene i deler av perioden gjennomførte en stor kampanje med sterkt
nedsatte priser på økologisk frukt og grønnsaker. I tillegg til case-produktene ble en rekke andre F&G-sorter
inkludert. Årsaken var et ønske om å få et bredere bilde av svinnproblemet i Coops butikker. Butikkene ga ikke
opplysninger om årsaken til svinnet. I samtaler ga de frukt- og grøntansvarlige uttrykk for at det generelt var
det visuelle inntrykket og i noen grad det taktile (berøringsinntrykk, f eks hvor bløt produktet var) som ga
grunnlag for utsortering som svinn. De ansatte ga uttrykk for at svinnet av økologiske varer er mer periodisk
enn av konvensjonelle, dvs at mye kastes av gangen. Årsaken kan være at økologiske varer er pakket og at
dermed dårlig lukt og til dels stygt utseende kan skjules av pakningen.
Hensikten med undersøkelsen var å identifisere kvalitets- og holdbarhetsproblemer i verdikjeden og
sammenligne løsninger for emballering, lagring og distribusjon av produktene, særlig emballasjeløsninger.
Undersøkelsen peker på betydelige problemer med kvalitet og holdbarhet av frukt og grønnsaker i butikkene.
Generelt har økologiske produkter et høyere svinn en konvensjonelle, men ikke i alle tilfeller. Økologisk
hjertesalat kom f eks noe bedre ut enn konvensjonell. De ansatte kunne ikke gi noen forklaring på dette, men
antydet at de økologiske produktene generelt ble liggende lenger i butikk enn de konvensjonelle, og at
produktene ofte hadde lav holdbarhet når de kom i butikken. F eks opplyste mange at økologisk Rucola i
mange tilfeller kun ”overlevde” ca 4 dager i butikk.
Mange studier har vist at bruk av emballasje reduserer produktsvinn. Disse undersøkelsene kom generelt til
den samme konklusjonen, men ikke for alle produkter. Løk var et unntak. Forklaringen på dette kan være at
© Østfoldforskning 2011
54
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
plastnettene som løk oppbevares i gir liten beskyttelse mot skader ved svinn. Våre undersøkelser viser også at
det er et forhold som reduserer den svinnreduserende effekten av emballasjen: når et av produktene i en
pakning ble dårlig ble hele pakningen kassert, selv om de øvrige produktene hadde god kvalitet. Et annet viktig
forhold som påvirket svinnet var omsetning. Hvis omsetningen var høy og dermed oppholdstiden i butikk
tilsvarende lav, ville det dempe svinnet ifølge butikkpersonalet, produsenter og andre. Løsvekt epler kan tjene
som illustrasjon. Røde epler har mye høyere omsetning og lavere svinn enn gule og grønne epler i løsvekt.
De utvalgte butikkene ble valgt ut fordi de hadde caseproduktene i sitt økologiske sortiment og de lå i
tettsteder og byer. De utvalgte butikkene hadde generelt stor omsetning og fikk varer tilsendt nesten hver dag.
Butikkene lå nær grossistlageret i Coop og representerer således en gunstig situasjon i forhold til butikker som
ligger geografisk lenger vekk fra produksjonsområdet og med lav øko-omsetning. Det er vanskelig å bedømme
om disse butikkene var/er representative for all omsetning av økologisk frukt og grønt i Coop systemet. En av
butikkene hadde en svært høy omsetning av økologiske varer generelt, en annen hadde stor oppmerksomhet
om reduksjon av F&G-svinn, de øvrige hadde ingen karakteristika som skulle virke spesielt positiv eller negativt
for økologisk omsetning og/eller svinn.
7.1.2
Rulleringsundersøkelse
Undersøkelsen indikerte at rulleringen varierte mye fra butikk til butikk i den aktuelle perioden. I noen
butikker var man flinke til å legge de nyeste produktene nederst og bakerst slik at ikke enkelte produkter ble
liggende for lenge. Undersøkelsene viste en klar sammenheng mellom rullering og svinn i forsøksperioden.
Svinnet økte generelt når rulleringen var dårlig. Konklusjonene ble generelt understøttet av observasjoner i
butikk. Undersøkelsen er beskrevet i en separat rapport.
7.1.3
Undersøkelse av fysiske forhold i verdikjeden.
Ut fra tidligere studier var det klart at temperatur og lysforhold var kritiske faktorene for bevaring av kvalitet
av F&G i verdikjeden. Spesielt har betydningen av en ubrutt kjølekjede blitt trukket fram. Temperaturen som
salatprodukter opplever fra kjølelager hos produsent til kjøledisk i butikk ble målt i dette prosjektet. Målingene
indikerer at brudd i verdikjeden forekommer. Omlastinger syntes å være kritiske tidspunkter, f eks på
grossistlager. De øvre lagene av pallene var mer eksponert enn de nedre.
Mellomlagring i butikk før varen havnet på hyllene viste seg også å kunne gi forhøyet temperatur.
Temperaturen i kjølediskene i butikk varierte mye fra sted til sted. Målingene viste ikke noen systematisk
variasjon som kunne gi svar på årsaken til variasjonene.
Omfanget av målingene var for lite til å kunne trekke noen sikre konklusjoner om brudd i kjølekjeder.
Målingene indikerer imidlertid hvilke ledd i verdikjeden som er mest eksponert for brudd i kjølekjeden.
Målingene viste også at det ikke bare er ved antatt kritiske punkt som ved omlastninger eller opphold på
transittlager at bruddene kan foregå, men også i antatt godt kontrollerte miljøer, som kjøledisker i butikk.
Målingene av lysforhold i butikkene viste at verken utstyr eller bruk av dette var standardisert. Belysningen i
butikkene var svært forskjellig. Denne undersøkelsen gikk ikke inn på årsakene til dette. Resultatene viste at
© Østfoldforskning 2011
55
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
lysintensiteten for poteter varierte fra 200 til 5600 lux. Lysintensiteten for uemballerte poteter var lavere (2001500 Lux) enn for emballerte (1100-5600 Lux).
Omfanget av målingene var lavt. Kun 3 butikker ble testet og testen ble ikke gjentatt. Dermed er det ikke mulig
å trekke noen sikre konklusjoner, men i likhet med temperaturmålingene, kan det sies å gi noen sterke
indikasjoner på visse forhold. Det kunne virke som om belysningsløsningene var designet ut fra en bevissthet
om poteters følsomhet for lys, men med en sterk tro på emballasjens beskyttende virkning mot grønnfarging
som følge av belysning.
Undersøkelsene av potetenes lysfølsomhet ved forskjellige temperaturer og emballasjefilmer viser at lav
temperatur gir en mye bedre beskyttelse mot lys enn emballasje. De viser også at klare emballasjefilmer
uansett er et dårlig materiale for potetemballasje.
7.1.4
Undersøkelser av kvalitet
Respirasjon:
Respirasjon ble valgt ut som indikator for kvalitet og holdbarhet. Resultatene viste at dette var en indikator
som korrelerte bra med holdbarhet. Resultatene bekreftet konklusjonene i flere vitenskapelige studier.
Produkter med lav holdbarhet hadde høyere respirasjon enn produkter med høy holdbarhet.
Lagringsbestandige rotfrukter om gulrot, potet og kålrot respirerte f eks langt mindre enn salatene.
Respirasjonen til produktene økte med økning i temperaturen. Variasjonen i respirasjon ved forskjellige
temperaturer var svært stor. Det indikerer at produktene har en stor temperatursensitivitet. Ut fra resultatene
kan det se ut som om det ville være gunstig å kjøle produkter som tradisjonelt ikke kjøles i norske butikker, for
eksempel epler og poteter. Dette prosjektet indikerte at økologiske produkter hadde en høyere respirasjon
enn konvensjonelle, se diskusjon under. Flere produsenter og andre aktører i verdikjeden oppga at lang
oppholdstid i butikk var en vesentlig medvirkende årsak til høyt svinn i butikk. Det indikerer derfor at det kan
være enda større grunn til å plassere økologiske produkter i kjøledisk enn det er å plassere de konvensjonelle i
slike disker.
Resultatene indikerer også at egenskapene til økologiske og konvensjonelle dyrkede varianter av samme
produkt i mange tilfeller har forskjellig respirasjon. Effekten kan til dels skyldes at forskjellige sorter (kultivarer)
av samme art brukes til økologisk og konvensjonell produksjon. I undersøkelsen av Sava potet ble imidlertid
samme kultivar brukt for både økologisk og konvensjonell produksjon. Forskjellen mellom økologisk og
konvensjonell variant besto. I dette tilfellet hadde den økologiske varianten høyere respirasjon. Årsaken kan
være at produktene høstes i forskjellige ”livsfaser”. Næringen som brukes til økologiske produkter har mindre
fritt nitrogen enn kunstgjødselen som brukes til konvensjonelle produkter. De konvensjonelle produktene får
dermed et ”forsprang” på de økologiske. Dette forspranget tas ikke igjen i løpet av sesongen. Dermed er de
økologiske produktene av mindre størrelse og kanskje i større grad i en vekstfase når innhøstingen skjer
(potetprodusent Rognlien, pers meddelelse).
Forskjellen i egenskaper for økologiske og konvensjonelle produkter kan være et viktig poeng i utviklingen av
emballasje og tilrettelegging av fysiske forhold i verdikjeden. Hvis en emballasje fungerer bra for et
konvensjonelt produkt er det ikke sikkert at det samme er tilfellet for et økologisk produkt. Tilsvarende er det
ikke sikkert at forskjellige kultivarer skal pakkes likt selv om de er dyrket med samme teknologi, for eksempel
økologisk.
© Østfoldforskning 2011
56
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Det ble i løpet av prosjektperioden observert at en emballasje som fungerte bra i store deler av året for et gitt
produkt, fungerte dårlige i visse perioder. For eksempel ga posene som ble brukt som gulrotemballasje et
dårlig resultat for nyhøstede produkter, dvs de første 2-3 uker etter høsting. Det er dermed sannsynlig at
respirasjonen også varierer over året, for ett og samme produkt. Dette kan være et viktig poeng for
emballasjeutviklere.
Et annet viktig poeng i respirasjonsundersøkelsene var å teste påvirkningen av gass-sammensetningen på
respirasjonshastigheten. Mange av de testede atmosfærene som ble testet var ikke realistiske, bl.a. var CO2konsentrasjonen svært høy i mange tilfeller. Generelt viser undersøkelsene at respirasjonen var lavere ved
bruk av enkelte gass-sammensetningene enn i luft. Det viser at en modifisert atmosfære kan gi en bedring av
holdbarheten, en observasjon som er i tråd med observasjoner fra andre forsøk. Bruk av modifisert atmosfære
er vanlig i forbrukerpakninger av andre matvarer, for eksempel kjøtt og fisk. Det forekommer sjeldent for F&Gprodukter. Imidlertid brukes ofte modifisert atmosfære ved langtidslagring av sensitive produkter, f eks epler. I
kombinasjon med lav temperatur gir slik lagring en svært lang holdbarhetstid for mange produkter.
Forsøkene i denne studien viser tydelig at ønsket modifisering av atmosfæren kan oppnås uten å tilsette en
viss gassblanding i pakningene, men bare ved en riktig design av emballasjen. Modifikasjon av atmosfæren kan
også oppnås ved bruk av vanlig luft med bruk av bestemte emballasjematerialer i gitt konfigurasjon.
Grunntanken er at emballasjen gir såpass lav utskifting av gasser med luften på utsiden at en modifikasjon
oppstår. Dette kan skje ved at CO2 opphopes i pakningen mens O2-innholdet minsker. En viktig parameter for
denne modifikasjonen er OTR (=”oxygene transmission rate”). OTR bestemmer hastigheten med hvilken O2
migrerer fra pakningen og ut i omgivelsene, og omvendt. Det er særlig perforeringen som viste seg å være
viktig, ikke bare antall huller og størrelse på disse, men også geometrien i plasseringen av hullene.
Apparaturen for å måle respirasjonen ble utviklet til dette prosjektet. I starten av forsøkene fungerte
apparaturen sub-optimalt. Bl.a. var det umulig å bestemme konsentrasjonen av gass i forsøksglassene. I mange
tilfeller var konsentrasjonen av CO2 så høy at produktene ble stresset og dermed oppførte seg på uforutsigbare
måter (Thomas Eie, pers komm).
Lagringsforsøk
Lagringsforsøkene var viktigste metode i denne studien for å måle effekten av emballasje, lys og temperatur
på produktenes holdbarhet og kvalitet.
Epler:
De økologiske eplene ble oppbevart i en hardplast ”clamshell”-emballasje. Eplene ligger i hvert sitt hulrom slik
at det ikke oppsto kontakt mellom produktene. Emballasjen er også svært stiv. Det er dermed sannsynligvis en
emballasje som beskytter godt mot mekanisk påvirkning. Emballasjen er svært åpen. Dermed er
sannsynligheten for modifikasjon av atmosfæren i pakningene lav.
Lagringsforsøket viser at en slik åpen pakning har sine ulemper. De gir et stort vekttap på grunn av avdamping
av vann fra frukten. Vekttapet er betydelig større ved 10 og 18 ⁰C enn ved 4 ⁰C. Etter 14 dager ved 10 ⁰C har
produktet tapt seg på smak. Sensorisk kvalitet ved lagring i 22 ⁰C er svært lav. Forsøket viser at det er viktig å
oppbevare epler pakket i slik emballasje kaldt eller sørge for at det blir solgt relativt kort tid etter pakking.
© Østfoldforskning 2011
57
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Det synes som om at det i utviklingen av denne emballasjen hadde blitt lagt for stor vekt på beskyttelse mot
støt i forhold til tap av vann og sensorisk kvalitet.
Poteter:
Det er ikke bare temperatur og emballasje som er viktig for holdbarheten. Også lys kan være viktig. Er
lyseksponeringen for høy vil f eks poteter farges grønne. Den samme effekten kan ses på andre rotgrønnsaker
som for eksempel gulrot, men i langt lavere grad.
I et forsøk ble lagringsbestandigheten av potet undersøkt ved forskjellige temperatur- og lysforhold, og
beskyttet av forskjellige emballasjematerialer. Resultatene var overraskende. De viste at lav temperatur er en
langt mer effektiv beskyttelse enn emballasje mot grønnfarging av poteter som følge av høy lyseksponering.
Det viste seg at farget plast gir omtrent like god beskyttelse som papir, men begge gir bedre beskyttelse enn
klar plast. Det er ikke klart om grønnfargen korrelerer med dannelse av giftig solanin. Det er imidlertid klart at
grønne poteter blir sortert ut som svinn i butikker. Det antas at også forbruker anser grønne poteter som ikke
spiselige.
Salater:
Salatene, og særlig Rucola-salat ble testet i mange forskjellige forsøk ved forskjellige temperaturer, og framfor
alt, med forskjellige emballasjeløsninger.
De innledende forsøkene (forsøksrunde nr 1) med hjertesalat pakket i den originale emballasjen, viser at
emballasje ikke gir modifikasjon av atmosfæren. Emballasje syntes å være for åpen til at en slik modifikasjon
skulle kunne skje. Undersøkelsene av de lagrede pakningene viser at produktene har kort holdbarhet. Etter 11
dager er de fleste hjertesalatprøvene ikke lenger i salgbar tilstand. Interessant nok er økologisk hjertesalat mer
holdbar enn konvensjonell variant, mens for Rucola er holdbarheten langt dårlig for den økologiske varianten.
Rucola har, som forventet ut fra respirasjonsforsøk, langt lavere holdbarhet enn hjertesalat. Allerede etter 4
dager hadde økologisk Rucola merkbart nedsatt kvalitet.
Manglende respirasjon, og dermed holdbarhetsproblemene for salatene kan til dels skyldes utette
sveisesømmer. Imidlertid kan ikke dette forklare hele effekten.
I forsøksrunde 2 ble effekten av bruk av forskjellige emballasjefilmer til Rucola undersøkt. Begeret var det
samme som i originalemballasjen. De 3 testede filmene ble antatt å være betydelig tettere enn orginalfilmen.
Forsøkene viser at film nr var for åpen, ingen modifikasjon av atmosfæren ble oppnådd. Film nr 2 var derimot
for tett. Filmen var så tett at det antagelig til slutt ble anaerobe forhold i pakningene, dvs at oksygenet ble
brukt opp. Tendensen til anaerobe forhold var mye større ved høyere temperatur, som forventet ut fra
tidligere undersøkelser. Film nr 3 ga en mindre modifikasjonseffekt enn film 2. Etter 5 dager syntes det som
om film 3 var det beste alternativet, men etter 8 dager var kvaliteten av prøvene pakket med film 2 best. Det
syntes imidlertid klart at film 1 fungerte dårligst.
I forsøksrunde 3 ble 3 nye emballasjefilmer testet. Filmene skulle være mer åpne enn film 2 og 3 fra runde nr
2, men tettere enn film nr 1 fra samme forsøk. Alle filmene var mikroperforerte. Både økologiske og
konvensjonelle produkter ble testet, ved 4 og 10 ⁰C. Vekttapet for produktene lå i området 0,4 – 1,5 %, høyest
for film 1 og høyest ved høyere temperatur.
© Østfoldforskning 2011
58
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Alle filmene ga modifikasjon av atmosfæren, men ikke i noe forsøk gikk modifikasjonen så langt at anaerobe
forhold oppsto. Resultatene viser at den økologiske varianten respirerte mer enn den konvensjonelle.
Mikroperforeringen ga en økning i CO2-konsentrasjonen de første dagene, deretter en reduksjon og til slutt
stabiliserte sammensetningen seg. Dette kan skyldes flere forhold, f.eks. at respirasjonen avtok med økende
CO2-konsentrasjonen (eller minskende O2-konsentrasjon) mens gassutvekslingen over plastfilmen var
konstant.
Film nr 3 ga best holdbarhet til produktet. Forsøket indikerer at ikke bare antall og størrelse på hullene var
viktig men også geometrien. Dvs at mønster og plassering av hullene kunne være viktig. Forsøkene vise også at
selv om emballasjen fungerte bedre enn originalemballasjen var fremdeles effekten av temperatur viktigst.
Selv i denne emballasjen var oppbevaring ved 10 ⁰C ødeleggende for kvaliteten.
I forsøksrunde 3 ble særlig effekten av perforeringen (størrelse, antall, geometri) undersøkt.
I forsøksrunde 4 ble derimot effekten av forskjellige materialer i pakkefilmen, og forskjellige utforminger av
emballasjen studert. PLA (poly lactic acid = polymerisert melkesyre) tørket ut produktene og fungerte således
dårlig som emballasje uavhengig av andre forhold som for eksempel modifikasjon av atmosfæren.
Forsøkene viste at utformingen av emballasjen hadde betydning for holdbarheten til produktene. En
emballasjefilm ga ikke samme resultat når den var brukt i flowpack, som toppfilm eller i poser. Film nr 8
fungerte bedre som toppfilm enn som flowpackfilm. Prøvene pakket i flowpack var alle dårlige, mens prøvene
pakket i beger med toppfilm var av bedre kvalitet. Film nr 9 viste samme mønster. I poser fungerte denne
filmen mye bedre enn i flowpack. Film nr 4 ga liten modifisering av atmosfæren og dårlig lagringsresultat, både
som flowpackfilm og i poser. Film nr 5, en annen PP-film ga samme resultat.
Film nr 3, HDP ga de mest lovende resultater. Filmen ga stor modifikasjon av atmosfæren i pakningene, og
vekttapet var lavt. Prøvene ved 10 4 ⁰C ga akseptabel kvalitet, prøvene ved 4 ⁰C gikk dessverre tapt.
Resultatene indikerer at begrene fungerer som en ekstra barriere mellom produktet og luften utenfor.
Begerløsningene synes også å fungere som oppsamlingssted for fuktighet. Det var dessuten en mye større
tendens til råtne produkter når de ble pakket i begre.
Forsøkene viste at poseløsningen var best, begerløsningen med flowpack dårligst. Sveisesømmen var et kritisk
punkt for holdbarheten til produktene. Forsøkene viste at PLA fungerte dårlig som emballasjemateriale. PP og
BOPP fungerte bedre men mye tyder på at HDP var det beste materialet. Makroperforering var en bra løsning,
men både mikro- og laserperforering kunne fungere. Ikke bare størrelsen på hullene og mengde hull hadde
betydning men også plasseringen av hullene.
7.1.5
Miljøanalyser
Det forelå ved innledningen av prosjektet få publiserte LCA-studier av frukt og grønnsaker dyrket i Norden. For
økologiske produkter var tallet enda lavere. I tillegg var metodikken for slike analyser ennå ikke moden. Det
foregår pr dags dato flere prosjekter for å utvikle en LCA-metodikk som kan gi et bedre bilde av
miljøpåvirkningene fra økologisk jordbruk, f eks The Roundtable on Organic Agriculture and Climate Change =
RTOACC. På følgende områder synes metodikken å være umoden:
© Østfoldforskning 2011
59
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
effekt av vekstskifte, dvs allokering av miljøbelastning mellom forskjellige avlinger
effekt av grønngjødning
tap eller lagring av karbon i jorden, ikke inkludert effekten av arealbruksendringer
bruk av kompostert gjødsel, dvs utslipp under komposteringen og påfølgende utslipp fra jord ved
dyrking.
Et av delmålene til prosjektet var å sammenligne økologisk med konvensjonell dyrking av samme produkt, og
norskproduserte produkter med produkter dyrket i andre land. En sammenlignende analyse ble gjennomført
men det statistiske grunnlaget var i dette prosjektet for dårlig for å trekke holdbare konklusjoner om
konvensjonelt i forhold til økologisk dyrket produkt. På grunn av datamangel ble heller ikke sammenligning
mellom norske og utenlandsk produserte varer gjennomført.
7.1.5.1
Miljøpåvirkninger
Sammenligning av miljøpåvirkninger:
De siste årene har klimapåvirkning vært ansett som det viktigste miljøproblemet i verden. Det er dermed
interessant, og påfallende at alle vektingsmodellene utpekte at for produktet økologisk potet var det i alle
tilfeller andre miljøpåvirkninger som ble rangert høyest. Resurssbruk, toksisk virkning på mennesker og toksisk
virkning på organsimer i naturen ble rangert høyest, klimapåvirkning kom langt ned på listen. En av årsakene til
dette er at det ennå er svært uklart størrelsen av slutteffekter klimaendringene har eller vil ha. Slike effekter
kan være forhøyet dødelighet for dyr, planter og mennesker samt en lang rekke ikke-dødelige effekter.
Heller ikke de andre skadekategoriene energibruk, eutrofiering, forsuring, fotokjemisk oksidasjon og
nedbrytning av ozonlaget rangerer høyt ved bruk av disse vektingsmetodene. Imidlertid peker
vektingsresultatene på at bruk av begrensede ressurser, særlig olje, naturgass og kull kan bli et stort problem
for landbruket i framtiden.
Global oppvarming:
Effekten på global oppvarming i de undersøkte verdikjedene skyldtes i all hovedsak utslipp av drivhusgassene
CO2 og N2O (lystgass). En annen viktig gruppe drivhusgasser er gasser som brukes som kuldemedier i
kjøleanlegg, hvorav R22 er den mest potente gassen med et drivhuspotensial på 1810 ganger høyere enn CO2.
I dette prosjektet var ikke informasjon om utslipp av kuldemedier fra kjøleanlegg tilgjengelige.
N2O er forbundet med biologiske prosesser i jorda og er sterkt forbundet med tilførsel av nitrogen. CO2 ble
sluppet ut fra de industrielle prosessene som var nødvendige for å produsere mat. Dette inkluderer
produksjon av innsatsvarer (og av råvarene til disse) som diesel, elektrisitet, gjødsel, jordbruksplast og
emballasje. Det inkluderer også utslipp fra forbrenning av diesel i transport og jordbearbeiding.
Eutrofiering:
Eutrofieringseffekten skyldes utslipp av næringssalter til vann. Dette er et stort og voksende problem mange
steder i verden. Produksjonen dominerer totalt. Økologisk jordbruk gir ofte større utslipp av næringssalter
enn konvensjonelt jordbruk, pr kg produkt. Dette skyldes at næringsstoffer vaskes lettere ut av naturgjødsel
enn kunstgjødsel. I økologisk landbruk spres gjødselen ofte bare en gang pr vekstskifte, dvs at store mengder
© Østfoldforskning 2011
60
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
spres hvert (f eks) 5 år. Produsentene er klar over problemet og gjør mange tiltak for å redusere det. Bl.a.
brukes kompostert gjødsel og i noen tilfeller pløyes gjødselen ned rett etter spredning. I dette prosjektet ble
slike tiltak gjennomført på 2 av de 3 studerte gårdene. På den tredje gården ble gjødselpellets brukt, hvor
næringssaltene antas å være godt bundet. Det var innen prosjektets økonomiske rammer ikke mulig å beregne
effekten av disse tiltakene. Databasetall fra LCA Foods DK ble brukt i beregningene. Derfor er eutrofieringen
trolig noe overestimert i beregningene.
Forsuring:
Forsuringseffekten i verdikjedene til økologiske frukt og grønnsaker kommer i stor grad fra utslipp av NOx og
SO2 fra forbrenning av fossile brensler i transport og energiproduksjon. Emballasje, transport og
grossist/butikk bidrar ide fleste tilfeller mest. Tiltak som reduserer energiforbruket og klimabelastningen vil
antagelig i stor grad også redusere forsuringsbelastningen.
7.1.5.2
Produktene
Poteter
Resultatene for økologisk potet viser at produksjonen er den viktigste enkeltfaktor for klimabelastning av
produktet. Resultatene viser også at lagring av produkt, emballasje samt den videre verdikjede fram t.o.m.
butikk har stor betydning. En stor del av produksjonen gikk til potetmel og potetsprit på grunn av for liten
størrelse. I analysen ble økonomisk allokering brukt. Det betyr at alle belastninger i verdikjeden t.o.m. pakking
ble fordelt på basis av vekt og økonomisk verdi. Poteter som gikk til sprit- eller melproduksjon oppnådde en
langt lavere pris, noe som medførte at den relative belastningen på matpoteten ble høy. Ved bruk av
masseallokering ville miljøbelastningen blitt jevnt fordelt over hele mengden poteter som ble utnyttet, dvs. at
belastningen til matpotetene ville vært mye lavere. Årsaken til at økonomisk allokering ble brukt var at denne
allokeringsmetoden i større grad reflekterer de økonomiske prioriteringene til aktørene. Dessuten er den i
dette tilfellet kompatibelt med sterke ønsker om å øke verdens produksjon av mat. En høy andel matpoteter
er lønnsomt for produsentene, gir et godt bidrag til verdens matproduksjon og gir også en lav miljøbelastning i
denne analysen. Dermed peker økonomiske, sosiale og miljømessige forhold samme retning.
Potetens vekst ble hemmet av sykdom. Dette var et problem som minsket avlingene og økte mengden små
poteter. En måte å minske sykdomsproblemet på og dermed minske miljøbelastningen er å utvikle nye sorter
som bedre tåler økologiske dyrkingsmetoder.
Når det gjelder energiforbruket er produksjonsfasen en relativt beskjeden bidragsyter. Lagring, transport og
produksjon av råvarer til emballasje gir de viktigste bidrag. Mye av energien går med til lagring av produktene.
Analysen viser at det største reduksjonspotensialet for bruk av energi ligger på grossistlager og i butikk. Det er
særlig svinnet i butikk som gir bidrag til miljøbelastningen. Når en kg potet går til svinn gir ikke det bare et
avfallsproblem. Det betyr også at alle utslipp og ressursforbruk knyttet til dyrkingen og produksjon av
innsatsfaktorer også går tapt. Reduksjon av svinn er derfor et viktig miljøtiltak.
Sammenligningen med de publiserte studier viser at miljøbelastningen fra økologiske poteter ligger på samme
nivå som for både konvensjonell og økologisk produksjon i både Danmark, Sverige og UK.
© Østfoldforskning 2011
61
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Løk
Miljøbelastningen for løk var på mange måter lik miljøbelastningen for poteter og kålrot. En viktig forskjell er
tørketrinnet etter produksjon. I den undersøkte verdikjeden skjedde tørkingen med bruk av elektrisk energi.
Tørkingen gir et vesentlig bidrag til både klimabelastningen og energiforbruket til sluttproduktet. Løk kjøles
ikke i butikk, dermed har løken en lavere belastning enn kålrot, men på linje med potet i butikk.
Løken ble i studieperioden stort sett pakket i ”nettingstrømper” av nylon. Den relativt høye svinnprosenten
kan tyde på at denne emballasjen ikke gir en optimal beskyttelse. Imidlertid er løken mindre robust enn andre
rotgrønnsaker, den tåler bl.a. støt dårligere.
Kålrot
Miljøbelastningen ved produksjon av kålrot er i likhet med de andre rotgrønnsakene (potet og løk) lav.
Klimaeffekten er kun 0,22 kg CO2-ekv/kg produkt solgt til forbruker. De viktigste belastningene kommer fra
traktorkjøring og lystgassutslipp ved dyrking. Lystgassutslippene for kålrot og løk ble beregnet av Sissel
Hansen, Bioforsk (se vedlegg 4). Plantenæringen var grønngjødsel og kompostert husdyrgjødsel fra egen gård.
Bruk av slik næring gir langt lavere utslipp av N2O enn beregnet ut fra standard IPCC-metode, laveste nivå (Tier
1). Imidlertid er bruksformen arbeidsintensiv og krever mer traktorkjøring enn tilsvarende konvensjonell
produksjon. Utslippene ved lagring er høye, særlig i butikk. Dette har sammenheng med at dette er varer som
er kjølt og som oppbevares lenge i butikk før salg. Dessuten er energibruken til kjøling i butikk generelt høyt,
fordi diskene er relativt åpne.
Produktene i denne studien syntes å være effektivt produsert og emballert. Imidlertid var et viktig
kvalitetsproblem kjent: svarte prikker i vekstflaten som skyldtes bakterieproduksjon. Dette fenomenet ble
studert i detalj av forskere på Matforsk, som ga innspill til forbedringer i produksjonsteknologien. Se kapitel
7.6.
De kvantitativt viktigste miljøtiltak vil, ut fra analysene og kommunikasjon med aktørene i verdikjeden, være å
øke avlingene og minske butikksvinnet. Produsenten antydet selv at grøfting av åkrene ville være viktigste
miljøtiltak. Utbyttet varierer mye fra åker til åker og innen hver åker. Mye av årsaken til at utbyttet er lavt
enkelte steder er at vannet samler seg der og gir dårlige vekstvilkår. En annen viktig grunn til lav avling er
dårlig utnyttelse av gjødselen fordi det er vanskelig å spre naturgjødsel jevnt.
Miljøbelastningen av kålrot er ikke studert tidligere, verken konvensjonelt eller økologisk dyrket.
Epler
For epler viste emballasjen seg å være den viktigste faktor for miljøbelastning. Emballasjen er tung i forhold til
produktet og er laget av PET, en energikrevende plasttype. Emballasjen ga antagelig en god beskyttelse av
produktet, jfr. lave svinntall for økologisk eple generelt. Effekten kunne dessverre ikke estimeres fordi
spesifikke svinntall for akkurat dette produktet ikke kunne framskaffes.
Selv om utslipp fra innsatsfaktorene var lave og trærne krevde lite vedlikehold og dermed lite traktorkjøring er
utslipp fra produksjonen betydelig i forhold til de andre delene av verdikjeden. En vesentlig årsak til dette er
de lave avlingsnivåene som ble oppnådd. En annen årsak er at en stor del av eplene går til andre formål på
gården, bl.a. eplemost. Internprisen for epler til eplemost var lav og med bruk av økonomisk allokering gir
© Østfoldforskning 2011
62
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
dette en relativt sett større del av byrden til konsumepler enn masseallokering ville gitt. Det lyktes ikke å
fremskaffe data om miljøbelastningene ved å dyrke opp trærne til alderen hvor de ga optimalt avling. Det er
dermed sannsynlig at utslippene er undervurdert, dvs at de er høyere enn det analysene viser. Produsenten
antyder at avlingene kunne økes med et annet gjødningsregime. Dessuten var vinasse, et av gjødningsmidlene,
vanskelig å få tak i.
Salater
Klimagassutslippene fra dyrking av salatprodukter var høye, til dels høyere enn ved dyrking av
drivhusgrønnsaker. Den vesentligste årsaken til dette var lave avlinger og høyt svinn. En annen årsak er i liten
grad fysisk, men mest metodisk. Salater er lette produkter. Dvs at de tar opp mye plass i forhold til vekten.
Dermed er det ikke mulig å dyrke mye produkt (i masse) pr flateenhet, ei heller å transportere mye produkt pr
bil eller lagre mye produkt pr volumenhet lager. Denne effekten henger sammen med LCA som metodikk og
mer spesifikt med systemgrenser og bruken av funksjonell enhet. Funksjonell enhet og andre metodiske
problemstillinger er diskutert i kapitel 6.2.10. Hvis systemgrensene hadde vært satt slik at nytteeffekten av
avfallsbehandling hadde tilfalt det studerte systemet (og ikke det systemet som faktisk bruker produktet) ville
den samlede miljøbelastning vært mye lavere.
Den fysiske komponenten av spørsmål er reelt. Hvis man forbruker lette produkter tar man opp ekstra
dyrkingsjord, lagerplass og transportkapasitet i forhold til om man forbruker tyngre produkter.
Den høye miljøbelastningen til salater er altså dels et resultat av metodiske valg, men den er også reell. Det
foreligger ikke publiserte tall på tilsvarende produkter (Rucola, hjertesalat, pionèrsalat) men en svensk studie
på isbergsalat finnes. Denne studien viser en noenlunde lik klimabelastning som i denne studien. Den svenske
studien gir 0,41 kg CO2-ekvivalenter pr kg produkt når miljøbelastningen fra butikk ikke er tatt med. Dette er
ganske nær resultatet som kom fram i denne studien.
Rucola viste seg å være det mest miljøbelastende produktet av de undersøkte. For dette produktet var også
svinnet vesentlig høyere for økologisk enn for konvensjonelle varianter. Hjertesalat hadde langt lavere
miljøbelastning, men allikevel langt høyere enn andre frilandsdyrkede F&G-produkter.
I denne studien ble det tydelig at svinn var et veldig viktig element for miljøbelastningen. Butikksvinn og svinn
på åkeren var de viktigste typer svinn. Data for svinn i øvrige ledd var ikke tilgjengelig, men ble av aktørene i
verdikjeden anslått til å være minimal. Butikksvinnet er mye viktigere enn produksjonssvinnet fordi
butikksvinnet ”bærer” med seg alle miljøbelastninger fra åker til og med butikk. Reduksjon av butikksvinnet
var et av hovedformålene med dette prosjektet. Dette skulle gjøres ved å identifisere bedre
emballasjeløsninger.
Emballasjen gir en svært høy miljøbelastning for alle produktene utenom isbergsalat. Isbergsalat var kun
pakket i folie mens de øvrige produktene var pakket i beger med flowpackfilm rundt. Beger og film gir en høy
vekt i forhold til produktet, særlig når produktmengden er lav. Produktmengden var spesielt lav for Rucola: 50
g. En lav produktmengde i pakningene kan også ha en positiv miljøeffekt hvis det gir lavere svinn fordi hele
produktet blir spist. Denne effekten ble ikke studert i prosjektet fordi forbrukerfasen ikke var inkludert.
Miljøbelastningen til distribusjonspakningen ble funnet å være lav. Årsaken er at masseallokering ble brukt.
Det forelå i dette prosjektet ingen data for norske forhold med hensyn til produksjon, transport, vask,
avhending og resirkulering av IFCO-kasser. Dermed måtte tall for tyske forhold brukes. Tallene fra denne
© Østfoldforskning 2011
63
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
studien var miljøbelastning (de samme kategorier som i denne studien) pr gang en kasse ble brukt og
belastning pr kg fraktet. Ved bruk av volumallokering (belastning pr gang kassa ble brukt dividert med antall
pakninger pr kasse) ble miljøbelastningen svært stor, for Rucola hele 1,02 kg CO2-ekv pr kg produkt. På grunn
av den høye belastningen fra kassene og den store usikkerheten forbundet med tallene ble det valgt ikke å
bruke denne beregningsmåten. Det ble ansett som et tall som med stor sannsynlighet ville blitt brukt som
beslutningsunderlag, og som derfor kunne ført til beslutninger med usikker, negativ, miljøgevinst.
Studien av andre emballasjeløsninger indikerer store muligheter for miljøbesparelser. Besparelsene kunne dels
skje ved at svinnet minsket, emballasjevekten pr kg ble redusert og/eller ved at mindre miljøbelastende
materialer ble valgt. I prosjektet ble mer optimale emballasjeløsninger identifisert både i form av materialvekt
pr kg produkt og i form av bedre ivaretakelse av produktkvalitet. Miljøbesparelsene lot seg ikke i noen tilfeller
beregne nøyaktig. Årsaken er at det i løpet av prosjektperioden ikke kom nye produkter på markedet og at
svinnet dermed ikke kunne bestemmes. Under forutsetning av at svinnet holdt seg på samme nivå kunne en
betydelig miljøbesparelse oppnås for Rucola-salat: 60 % reduksjon av klimagassutslipp. Virkningen av nye
emballasjefilmer er vanskelig å kvantifisere men en reduksjon i svinnet på 10 %, dvs fra 30 til 20 % i butikk ville
gitt en ca tilsvarende reduksjon i miljøbelastningen.
7.1.5.3
Verdikjeden
Produksjonsteknologi:
Økologisk produksjon er forskjellig fra konvensjonell produksjon på en rekke punkter, som beskrevet i kapitel
4.1.. Ideelt sett skal økologisk produksjon rette seg etter hovedprinsippene beskrevet i forskrift for økologiske
produksjon. Økologisk produksjon er imidlertid ikke et entydig begrep (se kap 4.1). Den viktigste fellesnevner
er hvilke næringsstoffer og bekjempningsmidler som tillates.
I noen tilfeller er økologisk produksjon svært lik konvensjonell, med unntak av nettopp de to nevnte punktene.
Eksempler på slik produksjon var epleproduksjonen og salatproduksjonen i dette prosjektet. Her ble gjødsel
importert i form av tørket pellets og vinasse, et biprodukt fra vinindustrien. Vekstskifte ble ikke gjort.
Det andre ytterpunktet ble i dette prosjektet representert ved rotfruktproduksjonen. Husdyr ble holdt og
grønnsaker ble dyrket på samme gård. Nitrogenfikserende vekster ble dyrket og brukt som dels dyrefor og dels
grønngjødsling. Resterende gjødning ble gjort ved kompostert husdyrgjødsel. Ingen gjødning ble importert til
gården. Det viktigste middel for sykdomsbekjempelse var vekstskifte. I starttidspunktet ble jorden gjødslet
med kompostert gjødsel (spredt og pløyd ned), så fulgte grønnsaksproduksjon det første året, år 2 og 3
kornproduksjon (rug og hvete), deretter produksjon av belgvekster i år 4 og 5 som ble høstet til dyrefòr mens
restene etter høsting ble pløyd ned i jorden som næring til jorda. Dette avsluttet syklusen. Imidlertid ble ikke
samme grønnsak dyrket hvert skifte, dvs at kålrot ble dyrket samme sted bare annet hvert skifte.
Rotfruktproduksjonen fulgte reglene til biodynamisk produksjon og var sertifisert med merket Demeter.
Potetproduksjonen representerte et slags mellomsituasjon i forhold til de tidligere nevnte teknologiene. I
denne produksjonen ble ubehandlet husdyrgjødsel brukt som næring. Den ble tilført hvert år og pløyd ned i
jorda umiddelbart etter påføring. Et 5-årig vekstskifte ble tillempet med grønnsaker hvert 5 år og korn i årene
mellom, men grønngjødning ble ikke brukt.
© Østfoldforskning 2011
64
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Det faktum at effekten av karbonlagring i, og karbontap fra jord ikke er tatt hensyn til i beregningene av
klimapåvirkning fra produksjon av økologiske produkter introduserer en usikkerhet i resultatene. Dette skyldes
særlig manglende måledata, og i fravær av slike data, også manglende modeller for beregning av disse
prosessene. I forslag til ny standard for beregning av klimaspor for produkter, ISO 14067, er disse effektene
tatt med under overskriften ”Soil Carbon Change”. Av ovenstående grunner inneholder standarden ikke et
krav om å ta med Soil Carbon Change, men en anbefaling.
I dette prosjektet ble data om karboninnholdet i jorda etterspurt men slike data var ikke tilgjengelig for en
tilstrekkelig tidsserie. Flere studier indikerer imidlertid at karbontapet kan være betydelig ved jordbruk, opp
mot 60 kg C/daa for intensiv åkerdrift, ifølge Grønlund. Pimentel et al (2005) har påvist store forskjeller i
karboninnhold i jord i konvensjonelle og økologiske jordbruk i dyrehold og dyrking av belgfrukter.
Elektrisitet:
I analysene ble miljøbelastningen fra et samlet nordisk forbruk av elektrisitet brukt. Dette er den såkalte NordEl-miksen. Fordelingen av energibærere (uran, vind, vann, olje, kull) var kjent og miljøbelastningen pr kWh
elektrisitet produsert fra de forskjellige energibærerne ble hentet fra databaser. Dette gir en høyere
miljøbelastning enn gjennomsnittet for elektrisitet i Norge. Årsaken til at Nord-El-snittet brukes er at de
nordiske kraftnettene er svært nær knyttet sammen fysisk og økonomisk. En stor del av elektrisiteten som
produseres i Skandinavia selges via kraftbørsen Nord-Pool.
Det er dermed urimelig å bruke miljøbelastningen fra kraftleverandøren som basis for LCA. I praksis vil
effekten av dette være at den lave miljøbelastningen fra norsk vannkraft godskrives flere ganger, både når:
en kunde bruker profilen fra sin spesifikke leverandør
en annen kunde bruker profilen fra den gjennomsnittlige norske produksjon
kunder i andre land tilkoblet NordEl-nettet gjør det samme.
Hvis det kan garanteres at dette ikke skjer bør det allikevel være en mulighet for å bruke faktiske
miljøbelastningstall for den aktuelle leveransen. Dette gjelder f eks når strømmen produseres lokalt for lokal
bruk. Det gjelder også når strømmen selges via nettet men med en opprinnelsesgaranti (GO). En slik garanti
har sitt utgangspunkt i et etablert system, hvor leverandøren har forpliktet seg til å gi bare slike garantier inntil
egen faktiske leveranse. Det forutsetter dessuten at kjøpere av elektrisitet som ikke er GO må bruke en
miljøbelastningsprofil basert på det gjennomsnittlige norske forbruket, fratrukket GO-delen. Dette er den
såkalte restmiksen. Pr i dag eksisterer GO-systemer i Europa og metodikk for beregning av restmiksen er
utviklet og vil bli tatt i bruk i flere land.
Emballasjen:
Emballasjen gir både en indirekte og direkte miljøeffekt. Direkte i form av produksjon av råvarer som plast og
kartong, indirekte i form av en beskyttende effekt (eller mangle på sådan) på produktene. I denne analysen har
den beskyttende effekt ikke blitt beregnet fordi samme produkt ikke selges både innpakket og i løsvekt. Det er
imidlertid grunn til å tro, basert på andre undersøkelser, at effekten er betydelig.
© Østfoldforskning 2011
65
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Emballasjen vil ved avfallsbehandling gi en reduksjon av miljøbelastningen ved at energi produseres ved
forbrenning eller nytt materiale ved resirkulering. Denne gevinsten bør imidlertid tilfalle det neste
produktsystemet, dvs det som bruker energien eller materialet. Hvis dette ikke gjøres, kan dobbelt-telling
forekomme. Ulempen med å sette systemgrensene på denne måten er at det er vanskelig å ta hensyn til at
noen materialer kan gi en større gevinst enn andre ved resirkulering eller forbrenning.
I de studerte verdikjedene ble i alle tilfeller gjenbrukskasser av plast, såkalte IFCO-kasser, brukt som
distribusjonsemballasje. Det lyktes ikke i dette prosjektet å skaffe spesifikke miljødata knyttet til produksjon,
bruk, transport, vasking og avhending av disse kassene. Produsenten ville bare gi en analyse basert på forhold i
det tyske markedet. Det antas at transportdistansene er lengre og omløpstiden kortere i Tyskland på grunn av
større befolkningstetthet enn i Norge. Dermed er miljøbelastningen fra bruken av disse kassene antagelig
underestimert i analysene. En annen konsekvens er at det ikke var mulig å sammenligne miljøpåvirkningen ved
bruk av engangs pappkasser i forhold til flerbruks plastkasser.
Flerbruks trepaller ble i alle tilfeller brukt. Analysene er basert på at pallene brukes 8 ganger. I mange tilfeller
brukes pallene videre for andre formål som er mindre krevende. Det foreligger ikke statistikk på denne bruken
og effekten kunne dermed ikke estimeres. Miljøbelastningen for pallene er dermed noe overestimert.
Betegnelsen ”t-pak” inkluderer imidlertid ikke bare pallene men også plastfilm som brukes for å sikre pallene.
Lagring:
Transport:
Belastningen fra transporten ble i dette prosjektet beregnet ut fra kunnskap om drivstoff-forbruk pr km for
hver enkelt transport, fylningsgrad i bil, mengde returlast, type kjøretøy som ble brukt og gjennomsnittlige
transportavstander. Databasetall ble brukt for utslippsfaktorer for forbrenning i kjøretøyene samt belastning
fra drivstoffremstilling og infrastruktur.
Generelt utgjør utslipp ved forbrenning av drivstoff den viktigste miljøbelastningen ved transport. Imidlertid er
utslipp knyttet til framstilling av drivstoff, kjøretøy og transport infrastruktur også betydelig.
Miljøbelastningen ved transport var stor for lette produkter fordi disse opptar mye plass pr vektenhet. Et viktig
tiltak for å redusere denne belastningen kunne være å utnytte lastevolumet i bilene bedre, f.eks. ved å stable
pallene 2 i høyden.
Butikk:
Den viktigste direkte miljøbelastningen i butikk ble funnet å være knyttet til energibruken. Energi brukes til å
varme opp og belyse lokalene samt å kjøle/fryse varer. Belastningen skjer særlig i produksjonen av energien,
som for det meste utgjøres av elektrisitet. Den totale energibruken for kjølte grønnsaker og frukt ble beregnet
ut fra produsentens spesifikasjoner og erfaringstall fra den norske leverandøren. Mengde varer som passerte
disken pr år ble beregnet ved å bruke kroneverdien på omsatt frukt og grønnsaker og en antagelse om at 35 %
av produktene er kjølt. En snittpris pr kg ble antatt for å komme fram til masse kjølte varer pr år. Energibruken
for kjølte frukt og grønnsaker ble beregnet til 0,4 kWh/kg. Energibruken vil variere ut fra plassen produktet tar
i disken og ut fra oppholdstiden i kjøledisken men effekten av dette ble ikke studert. Energibruk for ikke kjølte
varer ble antatt å være lik som for tørrvarer. Energibehovet ble anslått til 0,1 kWh/kg ut fra totale
energibrukstall og publiserte tall.
© Østfoldforskning 2011
66
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Svinn utgjør imidlertid en svært viktig indirekte miljøbelastning. For hver enhet produkt som går tapt i svinn
går alle miljøbelastninger knyttet til produksjonen, emballeringen, transporten og lagringen av denne enheten
tapt. Avfallsbehandlingen av produktet inkl emballasje belaster også miljøet, men kan også gi et positiv bidrag
til miljøregnskapet, avhenger av hvordan produktet behandles. Årsaken til svinnet er synlig idet produktet
sorteres ut, men det er i de fleste tilfeller vanskelig å anslå i hvilket ledd ansvaret ligger. Dette prosjektet
påviste ikke hvor ansvaret for svinnet lå, dermed ble belastningene fordelt jevnt utover den foregående
verdikjede. Utslipp av kuldemedier i kjølesystemer var en annen potensiell bidragsyter til produktenes
miljøbelastning. Slike utslipp ble ikke studert i verdikjedene, på grunn av manglende data.
Studien viste at butikkfasen i mange tilfeller ga et ikke ubetydelig bidrag til total miljøbelastning til flere
produkter, særlig de som i utgangspunktet hadde en lav belastning fra produksjonen. Studien viste også
butikksvinn utgjør en stor miljøbelastning og at god rullering er et viktig for å redusere denne belastningen.
7.1.5.4
Metodikk
Systemgrenser:
En viktig målsetning var å bidra til bedring av miljø- og ressurseffektiviteten til produktene. For å få en holistisk
tilnærming var det viktig å få med så store deler av verdikjeden som mulig. Andre studier har vist at
verdikjeden fra kjøpsøyeblikket til produktet er konsumert gir store bidrag til total miljøbelastning til
produktene. Imidlertid er det utfordrende å hente inn det nødvendige datagrunnlaget fordi forbrukernes
oppførsel er svært individuelt, både når det gjelder transportvaner, måter å tilberede maten på og vaner i
forhold til å kaste mat. Oppførselen er i stor grad uavhengig av produktenes egenskaper, med unntak av
avfallsbehandlingen som i stor grad er avhengig av kommunal politikk. Av disse grunnene ble ikke livsfasene til
produktene etter kjøp i butikk tatt med i analysene.
En rekke studier har vist at miljøbelastningen ved produksjon av infrastruktur, dvs kjøretøy, maskiner,
bygninger, veier og lignende kan ha en signifikant betydning, dvs > 1 % av total belastning i en eller flere
skadekategorier. Innhenting av data om infrastruktur er krevende. Derfor ble infrastruktur bare tatt med i
prosesser hvor slik informasjon er lett tilgjengelig via Ecoinvent og andre databaser i SimaPro, i dette tilfellet
for transport og produksjon av innsatsvarer.
Funksjonell enhet:
Studien av funksjonelle enheter viser at de undersøkte enhetene basert på næringsinnhold og på diett ikke var
brukbare alternativer til produktmasse. Masse fungerer imidlertid greit som enhet så lenge produkter med
omtrentlig lik funksjon sammenlignes. Funksjon må i denne sammenheng defineres presis. Det er ikke
tilstrekkelig presist å si at funksjonen til mat er å tilføre kroppen næring for deretter å sammenligne alle
matprodukter. Kjøtt og grønnsaker fyller forskjellige næringsmessige funksjoner selv om begge gir næring til
kroppen. Dette bør tas hensyn til hvis ønsket er f eks å gi veiledning til forbrukere om en ”klimavennlig diett”.
Allokering:
I de undersøkte verdikjedene var det flere situasjoner hvor miljøbelastningen fra en prosess måtte fordeles
over flere produkter. De viktigste prosessene var primærproduksjonen som ga hovedprodukt og biprodukter,
© Østfoldforskning 2011
67
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
transport fra grossist til butikk hvor flere typer produkter ble fraktet sammen og i grossistlager og butikk hvor
mange produkter ble lagret sammen i kjøledisker.
Økonomisk allokering ble brukt i fordelingen av belastningen fra produksjonen (primærproduksjon, transport
til prosessering, lagring og prosessering) på grunn av stor forskjell mellom verdien av produktene og at de
involverte aktørene styrte sine aktiviteter mot å maksimere utbyttet av hovedproduktet. Dermed speiler
økonomisk allokering aktørenes prioriteringer. Dessuten gir miljøanalysene resultater som harmonerer med
økonomiske analyser. F eks vil en økning i utbytte til hovedprodukt i forhold til biprodukt gi en miljøforbedring
og samtidig forbedring i det økonomiske resultatet.
I transporten til butikk ble masseallokering brukt av mangel på data om nøyaktig sammensetning av den øvrige
lasten. Lette produkter tar opp mye plass i forhold til vekten. Det er dermed sannsynlig at transportarbeidet er
undervurdert for lette produkter. Imidlertid er ofte transportene vektbegrenset, dermed har volumkrevende
produkter mindre betydning. På grunn av lav tetthet av produktene er også transportbelastningen høy ved
transport til grossistlager. Belastningen ved transport til butikk er imidlertid lav fordi ved slik transport er
produktene blandet med andre produkter og transporten er vektbegrenset. Dermed er det ingen grunn til å
volumallokere belastningen ved denne transporten. I butikkene er det derimot riktig å volumallokere
belastningene, men på grunn av høy omsetningshastighet er allikevel belastningen relativt sett lav.
I butikk og på grossistlager ble masseallokering igjen brukt fordi data om oppholdstid og volum på de
forskjellige produktene ikke ble hentet inn. Årsaken var at ressursene i prosjektet ikke tillot en slik
datainnsamling. Lette produkter tar opp mer plass i kjølediskene og gir dermed en høyere belastning men det
er sannsynlig at denne effekten motvirkes ved at de lette produktene har lav oppholdstid i hyllene på grunn av
lav holdbarhet og lavt produktantall.
7.1.5.5 Tiltak for å redusere miljøbelastningen
Livsløpsanalysene som ble gjennomført i løpet av prosjektet viste fordeling av miljøbelastningene i verdikjeden
fra primærproduksjon til butikk. Analysene viste også bidrag fra hver enkelt prosess, f.eks. traktorkjøring,
damping av jorden, produksjon av emballasjematerialer, etc. Ut fra disse analysene ble effekten av tiltak for å
redusere miljøbelastningen simulert.
Generelt viste analysene at forskjellige tiltak var viktige for de forskjellige produktene. For salatene, med
unntak av isbergsalat var reduksjon av mengden emballasje pr produktenhet viktigste enkelttiltak, vel å merke
under forutsetning at ikke dette ga negativ effekt på svinnet i resten av verdikjeden. Dette kunne oppnås ved å
gå over til en enklere løsning f eks en ren poseløsning og/eller å øke mengden produkt pr pakning. Et annet
viktig tiltak var å bruke mindre miljøbelastende emballasjetyper, f.eks. PP i stedet for PET. Reduksjon av svinn i
butikk var et annet svært viktig tiltak som kunne oppnås ved å ta i bruk en bedre egnet emballasje. Økning av
avlingen er et annet svært viktig tiltak. Dette kunne oppnås ved å minske svinnet under dyrking.
Det viktigste tiltak for å minske miljøbelastningen ved rotfruktene kålrot og løk ville være å øke avlingene. Det
mest effektive tiltaket for å oppnå dette målet ville sannsynligvis være å grøfte åkrene bedre. Et annet viktig
tiltak ville være å minske svinnet, noe som kunne tenkes å oppnås ved mye rutiner for kutting og pakking av
kålrot. Løk er sensitiv overfor støtskader. Løk-svinnet kunne potensielt reduseres ved en mer beskyttende
emballasjeløsning, men denne muligheten ble ikke testet i dette prosjektet.
© Østfoldforskning 2011
68
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Det viktigste tiltaket for epler ville være å bruke en lettere emballasje av et miljømessig bedre materiale.
Sannsynligvis ville en tettere emballasje gi en bedre holdbarhet og lavere svinn. Et annet viktig tiltak ville være
å øke avlingen, kanskje ved en mer effektiv gjødslingsstrategi. En økning av utbyttet av konsumepler ville også
gitt en stor reduksjon av miljøbelastningen til dette produktet.
For poteter er den store andelen små produkter et hovedproblem. Dette kan løses på lang sikt ved å utvikle
kultivarer som er mer sykdomsresistente, spesielt overfor tørråte. På kort sikt kunne problemet løses ved å
forsøke å etablere et marked for små konsumpoteter. En annen forbedringsmulighet kunne være å minske
svinnet ved å kjøle produktene. Bruk av kjøling vil gi en liten økning i miljøbelastningen men denne økningen
ville oppveies av selv en liten reduksjon av svinnet.
Swensen (2008) nevner en rekke tiltak som kan redusere miljøbelastningen forbundet med produksjonen av
økologiske produkter, bl.a. følgende.
Optimalisering av avling bl.a. ved å forebygge sykdommer, god ugrasregulering og bedre grøfting er et
viktig tiltak.
Senke energiforbruk
Minimering av jordpakking
Bedre bruk av grønngjødsel
Bedre bruk av husdyrgjødsel, f eks ved bedre spredning
Reduksjon av tap ved høsting og fòring
Praktisere tette kretsløp
Tiltakene virker ved å ta bedre vare på ressursene, øke karbonlagring i jorda, minske omdanning til N2O,
minske transportmengden og generelt ta bedre vare på ressursene. Det er ikke, verken i dette prosjektet, eller
av Swensen gjort kvantifisering av effekten av disse tiltakene, men det burde være gode utgangspunkt for
framtidige forskningsprosjekter. Et annet interessant tiltak foreslått av Swensen er å legge inn krav om tak på
klimabelastning eller lignende reguleringer. Et slikt tiltak vil kunne åpne for et større tilfang av informasjon om
klimanytte av tiltak og øker sannsynligheten for at målrettede og effektive tiltak settes inn.
© Østfoldforskning 2011
69
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
8
Konklusjoner
Prosjektet har gitt mye ny kunnskap om økologisk frukt og grønt og forholdene i norske verdikjeder til
produktene. Antallet studerte produksjonssteder var for lavt til å kunne trekke statistisk holdbare
konklusjoner, men tallmaterialet pekte på noen interessante sammenhenger.
Produksjonsforholdene på gårdene som ble studert var svært forskjellige. På èn gård var driften lik som for
konvensjonell drift med unntak av at pesticider og kunstgjødsel ikke ble brukt. På en annen gård var driften
svært annerledes. Gården hadde kombinasjonsdrift (dyr/ grønnsaker), egen næringsproduksjon (kompostert
naturgjødsel og grønngjødning) og vekstskifte. Den tredje gården lå et sted i mellom disse ytterkantene. Der
ble naturgjødsel brukt. Gjødsling ble gjort hvert år.
Studien viste også at økologiske produkter stort sett ble pakket likt og behandles likt i verdikjeden som
konvensjonelle med unntak av pakkingen. Alle økologiske produkter pakkes, noen konvensjonelle produkter
selges i løsvekt. Et annet unntak gjaldt poteter. Økologiske poteter ble stort sett pakket i laminerte
papirposer, mens konvensjonelle ofte ble pakket i plastposer.
Prosjektet indikerer at lys- og temperaturforholdene i verdikjeden ikke alltid er ideelle. Brudd i kjølekjeden ble
konstatert ikke bare i de deler av verdikjeden der det er kjent at temperaturen er forhøyet (omlastinger,
pakking til butikk) men også i områder der det har blitt antatt å være god kontroll (kjøledisk i butikk).
Lysforholdene er i noen tilfeller langt fra ideelle, men prosjektet har påvist at kjøling er den beste beskyttelse
mot kvalitetsforringelse av rotgrønnsaker som følge av lys.
Svinnet var for noen produktgrupper høyt og i mange tilfeller er problemet større for økologiske produkter
enn deres konvensjonelle varianter. Lagringsforsøk viser at dette i noen tilfeller skyldes emballasjen, særlig for
Rucola. Ved bruk av andre emballasjeløsninger ble atmosfæren inne i pakningene forandret under lagring på
en måte som forbedret holdbarheten for produktene. Dett gjaldt særlig salatemballasje.
Prosjektet har påvist at forskjeller mellom egenskaper mellom økologiske og konvensjonelt dyrkede frukt og
grønnsaker. Effekten av slike forskjeller lot seg ikke kvantifisere i dette prosjektet. Vi kan imidlertid konkludere
med at økologiske frukt og grønnsaker ikke nødvendigvis skal emballeres, lagres og distribueres likt som sine
konvensjonelle varianter.
Prosjektet har også påvist betydelige forskjeller i miljøbelastning mellom forskjellige F&G-produkter.
Forskjellene skyldes til en viss grad metodiske forskjeller. Funksjonell enhet basert på masse er ugunstig for
lette produkter. Prosjektet lyktes ikke å identifisere en funksjonell enhet som kunne tillate en rettferdig
sammenligning av miljøprofil til F&G-produkter. Dette har heller ikke blitt publisert vellykkede forsøk på nye
funksjonelle enheter av andre forskere i løpet av prosjektets gang eller tidligere. Systemgrensene er svært
viktige. Når systemgrensene settes slik at avfallsbehandlingen ikke er med i systemet kan dette bety at
emballasjen kan få en stor miljøbelastning. Allokering viste seg også å være viktig. Ved bruk av økonomisk
allokering ble miljøbelastningen av produktene som ble pakket og sendt til butikk høy, hvis en stor del av
produktet ble sortert ut til lav-verdi formål, f eks potetmel eller eplejuice.
© Østfoldforskning 2011
70
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Miljøanalysene har påvist en rekke muligheter for reduksjon av produktenes miljøbelastning. De største
potensialene for reduksjoner i miljøbelastning vil komme fra å minske materialmengde i emballasje, redusere
svinn i butikk og øke avlingene. Reduksjon i materialmengde kan oppnås ved å redesigne emballasjen. Svinnet i
butikk kan antagelig reduseres ved å bruke bedre egnede emballasjematerialer, sørge for bedre rullering i
butikk og bedre kjøling av produktene i hele verdikjeden. Avlingene kan økes på kort sikt ved å grøfte åkrene,
på lang sikt ved å ta i bruk kultivarer (sorter) som bedre tåler konvensjonell drift. Et annet viktig tiltak er å
tillate salg i butikk av imperfekte produkter, f eks produkter som er for små eller store eller misformede og
produkter som har ”skjønnhetsfeil”.
En ny metodikk for emballasjeutvikling er også utviklet. Metodikken tar utgangspunkt i allerede foreliggende
kunnskap om hvilken atmosfæresammensetning og temperatur de forskjellige produkter ”ønsker”. Respirasjon
av produktene under gitte forhold måles deretter. Fra denne kunnskap kan egnede emballasjematerialer
velges. De forskjellige emballasjematerialer kan så testes i lagringsforsøk og de beste løsninger velges.
Miljøbelastningen til de nye løsningene kan enkelt beregnes ved å bruke tilgjengelige databasetall. Imidlertid
bør det tas hensyn til svinnet, hvis slike data foreligger.
© Østfoldforskning 2011
71
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
9
Forskningsbehov
Prosjektet har påvist holdbarhetsproblemer for økologisk dyrkede F&G-produkter. Dessuten har det blitt vist
at noen økologiske F&G-produkter har høy miljøbelastning. Konklusjonen er at forholdene kan bedres ved å ta
i bruk bedre emballasjeløsninger samt noen andre tiltak. Studiene har også påvist hvilke tiltak som kunne gi
størst forbedringseffekt.
Prosjektet har derimot ikke tillatt en overgripende analyse av økologisk dyrkede F&G-produkter. Det anbefales
at studier i neste omgang gjøres på et mer overordnet nivå med bruk av forenklede analyse- og måleverktøy.
Framtidige studier bør også inkludere importerte produkter. I dette studiet ble det forsøkt men data ble ikke
gjort tilgjengelig for oss.
Framtidige studier bør også gjøres for å undersøke en eller flere av påstandene som er gjengitt i tabell 2. Slike
undersøkelser vil kunne gi ytterligere verdifulle tips til aktørene i verdikjeden som kan gi viktige forbedringer.
© Østfoldforskning 2011
72
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
10 Referanser
Bos, J.F.F.P.; de Haan, J.J.; Sukkel, W. and Schils, R.L.M. (2007) Comparing energy use and greenhouse gas
emissions in organic and conventional farming systems in the Netherlands. Paper at: 3rd QLIF Congress:
Improving Sustainability in Organic and Low Input Food Production Systems, University of Hohenheim,
Germany. March 20-23, 2007.
Carlsson, K og Sonesson U: Livscykelinventering av butiker. Data och metoder för att beräkna butikens roll vid
LCA av livsmedel. SIK Rapport nr 676 2000.
G. Holmboe-Ottesen: Aftenposten Innsikt, mai 2010.
Kader AA (1992): Postharvest Technology of Horticultural Crops. 1992. tech. ed. Oakland: University of
California. ANR Publication 3311.
Küstermann, B & K.J. Hülsbergen 2008. Emission of Climate-Relevant Gases in Organic and Conventional
Cropping Systems. In: Neuhoff, D., N. Halberg, T. Alföldi, W. Lockeretz, A. Thommen, I.A. Rasmussen, J.
Hermansen, M. Vaarst, L. Lueck, F. Caporali, H. H. Jensen, P. Migliorini & H. Willer (Eds.): Cultivating the Future
Based on Science Vol 1. Proceedings of the Second Sci Conf of the Int Society of Organic Agr Res (ISOFAR),
Modena 18-20 June 2008, ISBN 978-3-03736-023-1
Cantwell and Reid, 1993; Gross et al., 2002; International Institute of Refrigeration, 1993 and 1995; Nell and
Reid, 2000; Thompson et al., 1998: http://postharvest.ucdavis.edu; http://www.postharvest.com.au;
www.fao.org/inpho
IFOAM. Reference for principles: http://www.ifoam.org/about_ifoam/principles/index.html
L. Mila` i Canals, G.M. Burnip and S.J. Cowell (2006): Evaluation of the environmental impacts of apple
production using Life Cycle Assessment (LCA): Case study in New Zealand. Agriculture, Ecosystems and
Environment 114 226–238
Niggli U et al: Technology platform “organics”. Vision for an organic food and farming research agenda to
2025. IFOAM EU Group og FiBL, 2008.
Opinion (2008). Holdninger til økologisk mat- Pretest 2008 og Posttest 2009. Webundersøkelse Virtual
Garden, Oslo.
Pimentel D, Hepperly P, Hanson J, Douds D and Seidel R: Environmental, Energetic, and Economic Comparisons
of Organic and Conventional Farming Systems. Journal of BioScience • July 2005 / Vol. 55 No. 7
QLIF (2008a). Quality Low Input Food, subproject 1. http://www.qlif.org
© Østfoldforskning 2011
73
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
QLIF (2008b). Quality Low Input Food, subproject 2. http://www.qlif.org
QLIF (2008b). Quality Low Input Food, subproject 7. http://www.qlif.org
Roundtable on Organic Agriculture and Climate Change = RTOACC (http://www.organicandclimate.org/).
Ryall AL and Lipton WJ (1983): Handling, Transportation, and Storage of Fruits and Vegetables. 1983.
Westport, CT: AVI Publishing.
Statens Landbruksforvaltning: Rapport for første halvår 2008. Produksjon og omsetning av økologiske varer.
Rapport nr 19, 2008. 15. september 2008. http://www.okologisk.no/tall-og-fakta/aktuelle-tall/
Swensen, Berit: Økologisk jordbruk og klima. OIKOS rapport nr 1, 2010.
Suslow, T: Postharvest handling for organic crops. University of California. Division of Agriculture and Natural
Resources. Publication 7254. September 2000. http://anrcatalog.ucdavis.edu
Thrane M. (2006): Environmental impacts from Danish fish products – new methods and insights. International
Journal of Life Cycle Assessment;11(1):66–74.
Thrane M., Ziegler F. and Sonesson U. (2009): Eco-labelling of wild-caught seafood products. Journal of
Cleaner Production 17 416–423
Trydemann Knudsen, M: Environmental assessment of imported organic products. Focusing on orange juice
from Brazil and soybeans from China. PhD thesis (2010). http//orgprints.org/18411.
Ziegler F, Nilsson P, Mattsson B, Walther Y. (2003): Life cycle assessment of frozen cod fillets including fisheryspecific environmental impacts. International Journal of Life Cycle Assessment 2003;8(1):39–47.
Williams, A.G., Audsley, E. and Sandars, D.L. (2006): Determining the environmental burdens and resource use
in the production of agricultural and horticultural commodities. Main Report. Defra Research Project IS0205.
Bedford: Cranfield University and Defra. Tilgjengelig på: www.silsoe.cranfield.ac.uk, and www.defra.gov.uk
WRAP (2008): Food waste report v2. The food we waste. ISBN: 1-84405-383-0.
Økologisk fotavtrykk: http://www.footprintnetwork.org/en/index.php/GFN/page/footprint_basics_overview/)
Økoeffektivitet:
http://www.wbcsd.org/Plugins/DocSearch/details.asp?DocTypeId=25&ObjectId=MTc5OTI)
© Østfoldforskning 2011
74
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Vedlegg 1
Eple
Energi
KJ
Protein
Fett
Karbohydrat
Fiber
Folat
Vitamin C
Retinol
Betakaroten
Vitamin A
RAE
Vitamin D
Vitamin E
Tiamin
Riboflavin
Niacin
NE
Vitamin B6
Vitamin B12
Kalsium
Jern
Natrium
Kalium
Magnesium
Sink
Selen
Kopper
Fosfor
© Østfoldforskning 2011
Eksempel på bruk av næringsinnhold som
funksjonell enhet.
Mengde av
næringsstoff (i g)
pr 100 g
199
0,3
0,1
10
2,5
0,000001
0,01
0
0,000011
1
0
0,4
0,00002
0,00001
0,2
0,00005
0
0,005
0,0001
0
0,133
0,005
0
0
0,00004
0,012
RDI
300
25
0,0003
0,075
0,0007
700
0,0000075
8
0,0011
0,0013
15
0,0013
0,000002
0,8
0,015
3,1
0,28
0,007
0,00004
0,0009
0,6
Mengde
(kg) som
kreves for å
dekke RDI
0,0
0,0
0,0
3,3
1,1
33,0
0,8
33,0
0,8
0,0
76,9
0,0
76,9
2,2
6,0
14,3
8,2
2,9
2,2
6,0
14,3
8,2
2,9
17,6
16,5
17,6
16,5
2,6
6,2
2,6
6,2
2,5
5,5
2,5
5,5
195,1 kg total
75
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
%
Norsk
Importert
Energi
0
0
Protein
0
0
Fett
0
0
Karbohydrat
0
0
Fiber
0
0
Folat
33,0
32,6
Vitamin C
0,8
2,7 Norsk best
Retinol
0,0
0,0
Betakaroten
0,0
0,0
Vitamin A
76,9
38,0 Utenlandsk best
Vitamin D
0,0
0,0
Vitamin E
2,2
4,3 Norsk best
Tiamin
6,0
0,01 Utenlandsk best
Riboflavin
14,3
4,7 Utenlandsk best
Niacin
8,2
16,3 Norsk best
Vitamin B6
2,9
3,5 Norsk best
Vitamin B12
0,0
0,0
Kalsium
17,6
14,5 Utenlandsk best
Jern
16,5
16,3
Natrium
0,0
0,0
Kalium
2,6
2,3 Utenlandsk best
Magnesium
6,2
5,1 Utenlandsk best
Sink
0,0
0,0
Selen
0,0
0,0
Kopper
2,5
3,3 Norsk best
Fosfor
5,5
0,6 Utenlandsk best
195,1
© Østfoldforskning 2011
144,3 Utenlandsk best
76
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Vedlegg 2. Diettbasert funksjonell enhet.
kg pr år
Korn som mel
Poteter
Potetprodukter
Smør
Margarin
Melk
Ost
Egg
Kjøtt
Kylling og kalkun
Fisk
Frukt og bær
Grønnsaker
Sum
© Østfoldforskning 2011
82,5
26,6
34
3
9,1
116
16,8
11
51,3
15
33
86
63,7
548
% av forbruk
% av GHG(kg)
Belastning Bidrag
bidrag
15,1
0,98
80,9
6,1
4,9
0,21
5,6
0,4
6,2
0,35
11,9
0,9
0,5
3,4
10,2
0,8
1,7
3,4
30,9
2,3
21,2
1
116,0
8,8
3,1
10
168,0
12,7
2,0
2
22,0
1,7
9,4
11,5
590,0
44,6
2,7
2,3
34,5
2,6
6,0
6,1
201,3
15,2
15,7
0,3
25,8
2,0
11,6
0,4
25,5
1,9
100
1323
100
77
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Vedlegg 3. Rulleringsresultater
Butikk 1
Produkter
Rullering
Antall lager/
disk
Poteter
Gulrot
Kålrot
Omsatt/
svinn i
perioden
21
34
28
Uke 1-2
15
19
18
Uke 2-3
0
27
10
Butikk 2
Produkter
Antall lager/
disk
Omsatt/
svinn i
perioden
6
55
18
10
Uke 1-2
Uke 2-3
6
47
18 x
10
0
5
0
14
3
Uke 1-3
0
8
0
0 x
0
Butikk 3
0
4
0
Rullering
Antall lager/
disk
Poteter
Gulrot
Kålrot
Epler
Isberg
Hjertesalat
7
87
9
27
23
6
Omsatt/
svinn i
perioden
Uke 1-2
6
76
2
9
23
6
Uke 2-3
0
72
7
11
0
0
Butikk 4
Produkter
6
14
3
Rullering
Poteter
Gulrot
Epler
Salater
Produkter
Uke 1-3
Uke 1-3
1
11
7
18
0
0
0
11
7
4
0
0
Rullering
Antall lager/
disk
Poteter
© Østfoldforskning 2011
10
Omsatt/
svinn i
perioden
Uke 1-2
7 x
Uke 2-3
Uke 1-3
3 x
78
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Gulrot
Kålrot
21
6
14
4 x
16
Butikk 5
Produkter
Antall lager/
disk
Omsatt/
svinn i
perioden
14
75
66
11
Antall lager/
disk
Poteter
Gulrot
Epler
6
4
14
Uke 1-2
14
35
63
11
Omsatt/
svinn i
perioden
Uke 2-3
0
38
0
0
Uke 1-2
6
4
12 x
Uke 1-3
0
40
3
0
Rullering
Uke 2-3
6
0
Butikk 8
Produkter
7
Rullering
Poteter
Gulrot
Epler
Salater
Butikk 6
Produkter
7
2 x
0
32
0
0
Uke 1-3
0
0
2 x
0
0
Rullering
Antall lager/
disk
Poteter
Gulrot
Kålrot
Epler
© Østfoldforskning 2011
13
100
19
9
Omsatt/ svinn
i perioden
13
83
15
8
Uke 1-2
Uke 2-3
1
23
5
2
Uke 1-3
0
17
4
1
0
6
0
1
79
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Vedlegg 4. Beregning av lystgassutslipp
Oppdrag : Bistand i forskningsprosjektet ”Økofrukt” gitt i e-post 29.10.08
© Østfoldforskning 2011
80
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
1.a. Anslå N2O- og CH4-utslipp under gjødselhåndtering på Gård 1, dvs utslipp i tiden fra gjødselen
produseres av kua til den spres på jordene.
© Østfoldforskning 2011
81
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
© Østfoldforskning 2011
82
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Kompost
Haug
Middel
g gass per kg
TS
g CO2-ekv. Per kg TS
g gass per kg
gjødsel
CH4
N2O
CH4
N2O
CH4+N2O CH4
N2O
CH4 N2O CH4+N2O
1.5
7.9
4.7
0.58
0.40
0.49
35
182
109
172
119
146
207
301
254
0.15
0.10
0.13
9 45 54
47 31 78
28 38 66
0.4
2.1
1.2
g CO2-ekv. per kg
gjødsel
-
© Østfoldforskning 2011
83
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
≈
Tabell 2.
Kompostproduksjon
Gjødsel
avlingsrester
N-mineralisert
Sum
N2O utslipp per daa ved økologisk dyrking av kålrot og Løk
Stange
kg N per daa
N2O-N
g N2O
g CO2-ekv.
325
96200 (#)
2
0.02
0.03
9 (##)
0.5
0.01
0.01
2 (###)
7
0.07
0.11
33 (####)
0
325
96244
2.a. Beregne N2O- og CH4- utslipp ved gjødselhåndtering og produksjon av Binadan 5-2-4.
© Østfoldforskning 2011
84
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
2. b. Regne ut indirekte og direkte N2O-utslipp fra jord ved produksjon av salat og epler
© Østfoldforskning 2011
85
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Tabell 3
N2O utslipp per daa ved økologisk salatdyrking.
kg N per daa
N2O-N
g N2O
g CO2-ekv.
Binadanproduksjon
23
36
10756
Gjødsel
8
0.08
0.13
37
Avlingsrester
2
0.02
0.03
9
N-mineralisert
8
0.08
0.13
37
Sum
23
37
10840
3. a. Beregne N2O- og CH4- utslipp ved gjødselhåndtering og produksjon av Binadan 5-2-4 til
epleproduksjon.
3. b. Regne ut indirekte og direkte N2O-utslipp fra jord ved produksjon av epler.
© Østfoldforskning 2011
86
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
-
N2O utslipp per daa ved økologisk epledyrking,
70 % graset beites
kg N per daa
N2O-N g N2O g CO2-ekv.
Binadanproduksjon
12
18
5378
Gjødsel
6,5
0,07
0,10
30
Avlingsrester
8
0,08
0,13
37
N-mineralisert
2
0,02
0,03
9
Sum
12
18
5461
Tabell 4
© Østfoldforskning 2011
87
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
© Østfoldforskning 2011
88
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Vedlegg 5. Resultater fra respirasjons.
Respirasjon Hjerte Økologisk
(ml gass/kg time)
Respirasjonsforsøk, runde 1.
160
AVG RCO2
AVG RO2
140
120
100
80
60
40
20
T:
10
LU
F
21
/1
4:
10
19
/2
4:
10
0,
3/
11
:1
0
T:
22
LU
F
10
/1
4:
22
9/
17
:2
2
0,
5/
8:
22
0
Figur 18. Respirasjon av økologisk hjertesalat ved 10 ⁰C.
160
140
AVG RCO2
AVG RO2
120
100
80
60
40
20
0
0,
3
/1
1:
22
13
/2
4:
22
8/
23
:2
2
18
/1
8:
22
LU
FT
:2
2
0,
3/
10
:1
0
18
/2
0:
1
33 0
/1
7:
10
LU
FT
:1
0
Respirasjon Rukkola Konvensjonell
(ml gass/kg time)
Tallene på x-aksen angir hhv konsentrasjon av CO2/konsentrasjon av O2/temperatur.
Figur 19. Respirasjon av konvensjonell Rucola.
Tallene på x-aksen angir hhv konsentrasjon av CO2/konsentrasjon av O2/temperatur.
© Østfoldforskning 2011
89
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
160
Respirasjon i luft
(ml gass/kg time)
140
120
100
Hjer-Øko:10
Hjer-Konv.:10
Rukk-Konv.:10
Hjer-Øko:22
Hjer-Konv.:22
Rukk-Konv.:22
80
60
40
20
0
AVG RCO2
AVG RO2
Figur 20. Respirasjon av forskjellige salatvarianter.
Hjer=Hjertesalat. Rukk=Rucola. Øko=økologisk, Konv=Konvensjonell.
Måling av salatblanding etter oppgradering av utstyr.
2,5°C:RCO2
4°C:RO2
2,5°C:RO2
6°C:RCO2
4°C:RCO2
6°C:RO2
14
Respirasjon (ml/kg*time)
12
10
8
6
4
2
0
12%CO2/1%O2
0%CO2/4%O2
5,5%CO2/1%O2 7,5%CO2/1%O2
Luft
Figur 21. Respirasjon av salatblanding med forbedret måleutstyr.
Figur 22. Respirasjon av økologisk Rucola.
© Østfoldforskning 2011
90
20
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
AVG RCO2 22°C
AVG RO2 22°C
18
/1
1
18 :Ø
k
/1
1: o
K
15 onv
.
/1
5
15 :Ø
k
/1
5: o
Ko
n
10
/1 v.
5:
10
Ø
k
/1
5: o
Ko
n
12
/1 v.
1:
12
Ø
k
/1
1: o
Ko
n
11
/1 v.
4:
11
Ø
k
/1
4: o
Ko
n
Lu v.
ft:
Ø
Lu
k
ft: o
Ko
nv
.
Respirasjon, ml/kg time
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
.
Figur 23. Respirasjon av Ostara økologisk og Laila konvensjonell potet.
Tallene på x-aksen angir hhv konsentrasjon av CO2/konsentrasjon av O2/dyrkingsmåte.
Figur 24. Respirasjon av Sava økologisk og konvensjonelt dyrket potet.
Tallene på x-aksen angir hhv konsentrasjon av dyrkingsmåte/CO2/konsentrasjon av O2.
© Østfoldforskning 2011
91
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 25. Respirasjonsmålinger av kålrot ved 3 oC.
Tallene på x-aksen angir hhv konsentrasjon av dyrkingsmåte/temperatur/konsentrasjon av CO2/konsentrasjon av O2.
© Østfoldforskning 2011
92
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Vedlegg 6. Resultater fra lagringsforsøk.
Lamp 1, 15°C:Centre - Paper
Lamp 1, 15°C:Centre - Clear
Lamp 1, 4°C:Centre - Plastic
0,014
Lamp 1, 15°C:Centre - Plastic
Lamp 1, 4°C:Centre - Paper
Lamp 1, 4°C:Centre - Clear
0,012
W/m2 nm
0,010
0,008
0,006
0,004
0,002
0,000
200
300
400
500
600
700
800
Wavelength (nm)
Figur 26. Lysintensitet i emballasjen.
1,0
Eco-15 °C-Paper;Light
Eco-15 °C-Plastic;Light
Eco-15 °C-Clear;Light
Conv.-15 °C-Paper;Light
Conv.-15 °C-Plastic;Light
Conv.-15 °C-Clear;Light
Eco-15 °C-Clear;Dark
Conv.-15 °C-Clear;Dark
Eco-4 °C-Paper;Light
Eco-4 °C-Plastic;Light
Eco-4 °C-Clear;Light
Conv.-4 °C-Paper;Light
Conv.-4 °C-Plastic;Light
Conv.-4 °C-Clear;Light
Eco-4 °C-Clear;Dark
Conv.-4 °C-Clear;Dark
% CO2
0,8
0,6
0,4
0,2
0,0
0
2
4
6
8
10
12
14
Storage time (days)
Figur 27. Gass-sammensetning i pakningene.
2,0
% Weight loss
1,5
1,0
0,5
0,0
0
2
4
6
8
10
12
14
Eco-15 °C-Paper;Light
Eco-15 °C-Plastic;Light
Eco-15 °C-Clear;Light
Conv.-15 °C-Paper;Light
Conv.-15 °C-Plastic;Light
Conv.-15 °C-Clear;Light
Eco-15 °C-Clear;Dark
Conv.-15 °C-Clear;Dark
Eco-4 °C-Paper;Light
Eco-4 °C-Plastic;Light
Eco-4 °C-Clear;Light
Conv.-4 °C-Paper;Light
Conv.-4 °C-Plastic;Light
Conv.-4 °C-Clear;Light
Eco-4 °C-Clear;Dark
Conv.-4 °C-Clear;Dark
-0,5
Storage time (days)
Figur 28. Vekttap i pakningene.
© Østfoldforskning 2011
93
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
HJERTESALAT:
% O2 og CO2 i emballasjen under lagring
CO2 Hjerte-Konv.:10 °C
CO2 Hjerte-Konv.:3 °C
CO2 Hjerte-Øko:10 °C
CO2 Hjerte-Øko:3 °C
O2 Hjerte-Konv.:10 °C
O2 Hjerte-Konv.:3 °C
O2 Hjerte-Øko:10 °C
O2 Hjerte-Øko:3 °C
25
% CO2 and O2
20
15
10
5
0
0
5
10
15
20
Tid (dager)
7 - Signatur - 15. januar 2007
Figur 29. Lagringsforsøk hjertesalat. Gass-sammensetning i pakningene.
Utseende: Hjertesalat
Utseende Hjerte-Konv.:10 °C
Utseende Hjerte-Konv.:3 °C
Utseende Hjerte-Øko:10 °C
Utseende Hjerte-Øko:3 °C
Utseende (sensorisk skåre)
6
5
4
3
2
1
0
0
5
10
15
20
Tid (dager)
8 - Signatur - 15. januar 2007
Figur 30. Lagringsforsøk hjertesalat. Kvalitetsbedømming under forsøket.
© Østfoldforskning 2011
94
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Tabell 28. Lagringsforsøk hjertesalat. Sensorisk kvalitet.
CO2 Rukkola-Konv.:10 °C
CO2 Rukkola-Konv.:3 °C
CO2 Rukkola-Øko:10 °C
CO2 Rukkola-Øko:3 °C
O2 Rukkola-Konv.:10 °C
O2 Rukkola-Konv.:3 °C
O2 Rukkola-Øko:10 °C
O2 Rukkola-Øko:3 °C
25
% CO2 and O2
20
15
10
5
0
0
5
10
15
20
Tid (dager)
Figur 31. Lagringsforsøk Rucola. Gass-sammensetning i pakningene.
© Østfoldforskning 2011
95
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Utseende Rukkola-Konv.:10 °C
Utseende Rukkola-Konv.:3 °C
Utseende Rukkola-Øko:10 °C
Utseende Rukkola-Øko:3 °C
Utseende (sensorisk skåre)
6
5
4
3
2
1
0
0
5
10
15
20
Tid (dager)
Figur 32. Lagringsforsøk Rucola. Kvalitetsbedømming under forsøket.
Tabell 29. Lagringsforsøk Rucola. Sensorisk kvalitet.
© Østfoldforskning 2011
96
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
CO2 Trippel-Konv.:10 °C
CO2 Trippel-Konv.:3 °C
CO2 Trippel-Øko:10 °C
CO2 Trippel-Øko:3 °C
O2 Trippel-Konv.:10 °C
O2 Trippel-Konv.:3 °C
O2 Trippel-Øko:10 °C
O2 Trippel-Øko:3 °C
25
% CO2 og O2
20
15
10
5
0
0
5
10
15
20
Tid (dager)
Figur 33. Lagringsforsøk trippelsalat. Gass-sammensetning.
Utseende Trippel-Konv.:10 °C
Utseende Trippel-Konv.:3 °C
Utseende Trippel-Øko:10 °C
Utseende Trippel-Øko:3 °C
Utseende (sensorisk skåre)
6
5
4
3
2
1
0
0
5
10
15
20
Tid (dager)
Figur 34. Lagringsforsøk trippelsalat. Kvalitetsbedømming under forsøket.
Tabell 30. Lagringsforsøk trippelsalat. Sensorisk kvalitet.
© Østfoldforskning 2011
”Tang” angir en av de tre salatsortene i pakningene.
97
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 35. Sammensetning av atmosfære i Rucola-emballasje, forsøk 2.
© Østfoldforskning 2011
98
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 36. Lagringsforsøk film 1. Gass-sammensetning i pakningene.
Figur 37. Lagringsforsøk film 3. Gass-sammensetning i pakningene.
O2 - 10°C
Poser - Amcor PLA
CO2 - 10°C
O2 - 10 og 4 °C
20
CO2 - 10 og 4°C
18
O2 - 4 °C
CO2 - 4 C
16
O2 og CO2 (%)
14
12
10
8
6
4
2
0
0
2
© Østfoldforskning 2011
4
6
Dager lagret
8
10
12
99
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 38. Lagringsforsøk med film 2-PLA i poser. Gass-sammensetning.
Figur 39. Lagringsforsøk med film 3-HDP, beger og film. Gass-sammensetning.
Poser - NNZ 1 PLA 20
6-PLA 20
16
14
O2 og CO2 (%)
12
10
8
6
O2 - 10°C
4
CO2 - 10°C
O2 - 10 og 4 °C
2
CO2 - 10 og 4°C
0
0
2
4
6
8
10
12
Dager lagret
Figur 40. Lagringsforsøk med film 6-PLA 20 i poser. Gass-sammensetning.
Poser
7-PLA
30 - NNZ 2 PLA 30
18
16
14
O2 og CO2 (%)
12
10
8
O2 - 10°C
6
CO2 - 10°C
4
O2 - 10 og 4 °C
CO2 - 10 og 4°C
2
O2 - 4 °C
CO2 - 4 C
0
2
© Østfoldforskning 2011
0
4
6
Dager lagret
8
10
12
100
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 41. Lagringsforsøk med film 7-PLA 30 i poser. Gass-sammensetning.
Figur 42. Lagringsforsøk med film 8, BOPP (poser). Gass-sammensetning.
PLA
20 og NNZ 3 BOPP
BegerFlowpack
og flowpack- NNZ
6-PLA120
og 8-BOPP
6 1 O2 - 10°C
NNZ
6 1 CO2 - 10°C
NNZ
25
6 1 O2 - 10 og 4 °C
NNZ
6 1 CO2 - 10 og 4°C
NNZ
8 3 O2 - 10°C
NNZ
O2 og CO2 (%)
20
8 3 CO2 - 10°C
NNZ
15
10
5
0
0
2
4
6
8
10
12
Dager lagret
Figur 43. Lagringsforsøk med beger og flowpack 6-PLA 20 og 8-BOPP. Gass-sammensetning.
© Østfoldforskning 2011
101
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 44. Lagringsforsøk med film 8-BOPP toppfilm. Gass-sammensetning.
Figur 45. Lagringsforsøk med film nr 9 i poser. Gass-sammensetning.
Figur 46. Lagringsforsøk med film nr 9 i flowpack. Gass-sammensetning.
© Østfoldforskning 2011
102
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 47. Lagringsforsøk med film nr 4, BOPP i poser. Gass-sammensetning.
Flow pack - Scanstore 1 BOPP 7000
20,00
18,00
O2 og CO2 (%)
16,00
14,00
O2 - 10 °C
12,00
CO2 - 10°C
10,00
O2 - 10 og 4 °C
8,00
CO2 - 10 og 4°C
6,00
4,00
2,00
0,00
0
2
4
6
8
10
12
Dager lagring
Figur 48. Lagringsforsøk med film nr 4, BOPP i flowpack film (med beger). Gass-sammensetning.
Figur 49. Lagringsforsøk med film nr 5, BOPP i poser. Gass-sammensetning.
© Østfoldforskning 2011
103
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Forsøk med gulrot.
Lagring av gulrot, effekt av temperatur på O2-nivået
O2 1 °C
25
O2 4 °C
O2 8 °C
O2 12 °C
O2 (%)
20
O2 18 °C
15
10
5
0
Dag 0
Dag 1
Dag 4
Dag 6
Dag 8
Figur 50. Gulrot lagringsforsøk. Forandring i O2-nivå.
LAgring av gulrot, effekt av temperatur på CO2-nivået
CO2 1°C
CO2 4°C
25
CO2 8°C
CO2 12°C
CO2 (%)
20
CO2 18°C
15
10
5
0
Dag 0
Dag 1
Dag 4
Dag 6
Dag 8
Figur 51. Forandring i CO2-nivået under lagring.
© Østfoldforskning 2011
104
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Tabell 31. Lagring i 9 dager – C700 gram produkt.
Temp
Lukt
Sprøhet
Smak
Usmak
Mugg/råte
1 °C
OK
Sprø
Gulrot-smak Bitter
ettersmak
Nei
4 °C
OK
Litt seig
Lite smak
Bitter
ettersmak
Nei
8 °C
OK
Lit seig
Lite smak
Bitter
ettersmak
Nei
12 °C
Søtlig
Litt seig
Lite smak
Bitter
ettersmak
Råte på
noen topper
18 °C
Plast og råte Delvis i
Ikke smakt
oppløsning
Tabell 32. Lagring i 9 dager – C250 gram.
Temp
Lukt
Sprøhet
Smak
Usmak
1 °C
OK
Sprø
OK
Nei
4 °C
OK
Litt myk, men ”lyd” OK
Nei
8 °C
OK
Litt myk, men ”lyd” Lite smak
Bitter ettersmak Nei
12 °C
OK
Litt myk, men ”lyd” Gammel
smak
Bitter ettersmak Nei
18 °C
Søtaktig
Seig
Ikke smakt
Mugg/råte
Noe mugg, og
råte på noen
topper
Tabell 20 viser resultatene for 250 g-produktet. Det ble i tillegg observert vann i posene.
Tabell 33. Lagring i 9 dager – CF250 gram.
Temp
Lukt
© Østfoldforskning 2011
Sprøhet
Smak
Usmak
Mugg/råte
105
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
1°C
OK
Sprø
4 °C
Stram /
Litt seig
gammel lukt
8 °C
Stram /
Litt seig med Lite smak
gammel lukt ”lyd”
Litt søt, litt
bitter
ettersmak
12 °C
Stram /
Litt seig
gammel lukt
Bittersmak
Ja
18 °C
Stram,
søtaktig
Ikke smakt
Myk
OK
Nei
Lite smak
Nei
Litt råte i
noen topper
Noen myke
flekker
Mye mugg pels
Tabell 21 viser resultatene for CF250 g-produktet. Det ble observert vann i posene, og mye grønne topper
Tabell 34. Lagring i 9 dager – F750 gram.
Temp
Lukt
1 °C
Smak
Usmak
Mugg/råte
Gammel lukt Litt sleip og
seig
Parafin
Ja
Nei
4 °C
Gammel lukt, Litt seig
pluss parafin
Lite smak
Bitter
ettersmak
Nei
8 °C
Søtlig og
fermentert
lukt
Seig
Lite smak
Bitter
ettersmak
Nei
12 °C
Søtlig og
fermentert
lukt
Litt seig
Lite smak
Bitter
ettersmak
Litt mugg på
noen topper
18 °C
Søtlig,
fermentert
og råtten
Seig
Ikke smakt
© Østfoldforskning 2011
Sprøhet
Mye råte
106
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Vedlegg 7. Resultater fra livsløpsvurderinger (LCA).
Potet
Figur 52. Fordeling av eutrofierende utslipp i verdikjeden for økologisk potet.
Figur 53. Fordeling av forsurende utslipp i verdikjeden for økologisk potet.
© Østfoldforskning 2011
107
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Løk
Figur 54. Klimapåvirkning i verdikjeden til økologisk løk.
Kålrot
Figur 55. Klimapåvirkning i verdikjeden til økologisk kålrot..
© Østfoldforskning 2011
108
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Figur 56. Aggregert fordeling av klimapåvirkning i verdikjeden til økologisk kålrot.
© Østfoldforskning 2011
109
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Vedlegg 8. Grønnsaker
Paprika
Purre
Grønnsaker er kulturplanter der deler av planten brukes rå, kokt eller stekt i matlaging på grunn av
sin smak og sitt næringsinnhold. Ordet har ingen vitenskapelig, botanisk definisjon, og heller ikke i
praktisk kokekunst har begrepet noe endelig og vedtatt innhold. Noen vil si at poteter, mais og sopp
er grønnsaker - andre ikke. Det er heller ikke noe vedtatt skille mellom grønnsaker og frukt og mellom
grønnsaker og kryddervekster.
Grønnsaker er rike på nyttige karbohydrater som et gir tilskudd av viktig energi til kroppen, samtidig
som de tilfører nyttige kostfiber, mineraler og vitaminer. Grønnsaker gir volum til kosten og virker
derfor mettende. De er saftige og tilfører maten sødme på en gunstig måte.
Grønnsaksvekster
De delene av planten som brukes, er oppført etter navnet (hentet fra Wikipedia).
Agurk (Cucumis sativa) - frukten
Asparges (Asparagus officinalis) - underjordiske skudd
Artisjokk (Cynara scolymus) - blomsterbunnen og begerbladene på blomsterknoppene
Aubergin (Solanum melongena) - frukten
Bladbete (Beta vulgaris) - rota
Blomkål (Brassica oleraceae var. botrytis) - blomstergreinene
Bondebønne (Vicia faba) - frøene
© Østfoldforskning 2011
110
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Brokkoli (Brassica oleraceae var. italica) - blomsterknoppene og blomsterstilkene
Bønne (Phaseolus vulgaris) - frøene og fruktene
Endivie (Cichorium endivia) - bladene
Ert (Pisum sativum) - frøene, frukten kalles sukkerert
Fenikkel (Foeniculum vulgare var. azoricum) - bladslirene og bladstengelen
Grasløk (Allium schoenoprasum) - bladene
Grønnkål (Brassica oleracea var. acephala laciniata) - bladene
Gulrot (Daucus carota) - rota
Hodekål (Brassica oleraceae var. capitata) - bladene
Hodesalat (Lactuca sativa var. capitata) - bladene
Hvitløk (Allium sativum) - løken
Issalat (Lactuca sativa var. capitata nidus jaggeri) - bladene
Jordskokk (Helianthus tuberosus) - oppsvulmet jordstengel
Karse (Lepidium sativum) - unge skudd
Kepaløk, matløk (Allium cepa) - løken
Kinakål (Brassica pekinensis) - bladene
Knutekål (Brassica oleracea var. gongylodes) - oppsvulmet stengel
Kålrot (Brassica napus var. rapifera) - oppsvumlet jordstengel
Linser (Lens culinaris) - frøene
Luftløk (Allium cepa var. viviparum) - bladene, løk i jorda og i blomsten
Månedsreddik (Raphanus sativus var. radicula) - oppsvulmet jordstengel
Bladbete (Beta vulgaris ssp. cicla) - bladene og bladstilken
Nepe (Brassica rapa var. rapifera) - oppsvumlet jordstengel
Sellerikål (Brassica chinensis) - langstrakt hode med blad
Sjalottløk (Allium cepa var. ascalonicum) - løken
Vinterreddik (Raphanus sativus var. niger) - oppsvulmet jordstengel
Paprika (Capsicum annuum) - frukten
Pastinakk (Pastinaca sativa) - rota
Pepo (Cucurbita pepo) - frukten
Pepperrot (Armorarica rusticana) - rota
Pipeløk (Allium fistulosum) - bladene
Plukksalat (Lactuca sativa var. acephala) - bladene
Purre (Allium ampeloprasum var. porrum) - bladslirene
Pyntekål (Brassica oleracea var. acephala laciniata) - bladene
Rabarbra (Rheum rhaponticum) - bladstilkene
Reddik (Raphanus sativus var. niger) - rota
Rosenkål (Brassica oleraceae var. gemmifera) - hoder i bladhjørnene oppover stammen
Rødbete (Beta vulgaris ssp. esculenta var. conditiva) - rota
Rødkål (Brassica oleraceae var. capitata rubra) - bladene
Salat (Lactuca sativa) - bladene
Savoykål (Brassica oleraceae var. capitata sabauda) - bladene
Selleri (Apium graveolens) - rota, bladstenglene
Sikorisalat (Cichorium intybus var. foliosum) - bladene
Spinat (Spinacia oleracea) - bladene
Spisskål (Brassica oleraceae var. capitata elliptica) - bladene
Sukkerbete (Beta vulgaris var. altissima) - roten
Tomat (Solanum lycopersicum) - fruktene
Vårløk (Allium ampeloprasum) - løken
Skorsonerrot (Scorzonera hispanica) - rota
© Østfoldforskning 2011
111
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Vedlegg 9. Eksempel på belysning av poteter.
© Østfoldforskning 2011
112
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Vedlegg 10. Frukt
Eksempel på klassifisering av frukt er gitt i tabellen under (kilde Wikipedia).
Types of fruit
True berry
Blackcurrant,
Redcurrant,
Gooseberry,
Tomato, Eggplant,
Guava, Lucuma, Chili
pepper,
Pomegranate,
Kiwifruit, Grape,
Pepo
Pumpkin,
Gourd,
Cucumber,
Melon
© Østfoldforskning 2011
Hesperidium
False berry
Aggregate fruit
(Epigynous)
Orange,
Banana,
Lemon, Lime, Cranberry,
Grapefruit
Blueberry
Blackberry,
Raspberry,
Boysenberry,
Hedge apple
Multiple
fruit
Other accessory
fruit
Apple, Apricot,
Peach, Cherry,
Pineapple,
Green bean,
Fig,
Sunflower seed,
Mulberry
Strawberry,
plum, pear
113
Utvikling av nye miljø– og kostnadseffektive løsninger for emballering og distribusjon av økologisk dyrket fruktog grøntprodukter (Økofrukt).
Sluttrapport
Vedlegg 11. OTR av testede emballasjefilmer.
•
•
•
•
•
•
•
Film nr. 1:
Film nr. 2:
Film nr. 3:
Film nr. 4 BOPP-film:
Film nr. 5:
Film nr. 6 BOPP-film
Film nr. 7:
© Østfoldforskning 2011
347 ml O2 / pakning / døgn
328 ml O2 / pakning / døgn
21,5 ml O2 / pakning / døgn
112 ml O2 / pakning / døgn
550 ml O2 / pakning / døgn
230 ml O2 / pakning / døgn
200 ml O2 / pakning / dø
114