Forfattere: Johnsen, Fredrik Moltu; Hanssen, Ole Jørgen Rapportnr.: OR.30.14 ISBN: 82-7520-729-0 ISBN: 978-82-7520-729-4 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Rapportnr.: OR.30.14 ISBN nr.: 82-7520-729-0 Rapporttype: ISBN nr.: 978-82-7520-729-4 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Forfattere: Johnsen, Fredrik Moltu; Hanssen, Ole Jørgen Prosjektnummer: Oppdragsgivere: 1695 Prosjekttittel: Definisjoner i miljøteknologi Oppdragsgivers referanse: Innovasjon Norge Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Definisjoner Termer Begreper Miljøteknologi Cleantech Grønn økonomi Åpen 77 Godkjent: Dato: 24.11.2014 Prosjektleder (Sign) © Østfoldforskning Forskningsleder (Sign) Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon................................................................................................................................3 2 Mål for prosjektet og rapporten ..................................................................................................3 3 Metodikk og datagrunnlag benyttet i studien ..............................................................................3 4 Definisjon av sentrale begreper og synonym anvendelse .............................................................5 5 Anvendelse i sentrale policydokumenter nasjonalt, nordisk og internasjonalt ........................... 57 6 Et raskt blikk på begrepenes kobling til ulike miljø- og ressurseffekter....................................... 61 7 Referanser ................................................................................................................................ 64 © Østfoldforskning 2 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet 1 Introduksjon I dette prosjektet har vi basert oss på mye av den erfaringsbasen som er bygget opp i Østfoldforskning gjennom miljørelaterte prosjekter som er gjennomført de siste 25 årene, så vel som undervisning knyttet til både NTNU, NMBU og andre institusjoner. Vi har valgt å tilnærme oss oppgaven gjennom å sette opp en liste over begreper som vi antar er relevante for Innovasjon Norges behov for definisjoner. Listen er vist i Tabell 1 i venstre kolonne i tabellen. Denne listen av begreper er benyttet som grunnlag for strukturering ut fra tre hovedkriterier: I. Kobling mot hvilken anvendelse de benyttes innenfor av relevante aktører med fokus på tre hovedtyper: Politikkutforming/virkemidler, teknologi-, produkt- og/eller prosess og metodikk/arbeidsprosesser II. Geografisk/administrativt nivå, med fokus på nasjonale aktører (regjering, organisasjoner), nordiske aktører (Nordisk Ministerråd), Europeiske aktører (EU) og globale aktører (OECD, IPCC, UNEP, m.fl.) III. Hvilke typer miljø- og ressurseffekter begrepene er knyttet til, enten resssursforvaltning, helsemessige effekter og miljøeffekter, basert på inndelingen som benyttes i ISO 14044 om Livssyklusvurderinger. Det er lagt vekt på å finne relevante og nyere definisjoner av begrepene som benyttes av sentrale aktører nasjonalt og internasjonalt, og med henvisning til relevante, likartede begreper. På grunn av kort tidsfrist og relativt begrenset budsjett har det ikke vært mulig å søke i mange referanser utover de som er beskrevet i kap. 4. 2 Mål for prosjektet og rapporten Målet for prosjektet har vært å lage en oversikt over eksisterende bruk av ord innenfor miljøteknologi-/cleantech-segmentet på norsk og engelsk, med definisjon av begrepet og hvilke aktører som bruker den refererte definisjonen av begrepet. Begreper som miljøteknologi, bærekraft, klimateknologi, grønn vekst, grønn økonomi, sirkulær økonomi, ressurseffektivitet, kaskade, cleantech, The new climate technology, environmental technology m.fl. brukes med ulik betydning i ulike sammenhenger og av ulike institusjoner, og Innovasjon Norge vil ha fram flest mulig av de ulike tolkingene som brukes. Det skal ikke bestemmes/fastlegges en definisjon Innovasjon Norge bør bruke, men gis et grunnlag for selv å avgrense og definere de begrepene de bruker i diskusjoner og dokumenter. 3 Metodikk og datagrunnlag benyttet i studien Følgende fremgangsmåte er benyttet i prosjektet: - Utarbeide oversikt over de mest aktuelle og relevante begrepene for anvendelse av Innovasjon Norge Samle begrepene i noen hovedtyper, med tilhørende begreper knyttet til hvilke typer anvendelse og aktører de benyttes. Utarbeide en liste av relevante definisjoner for hver av termene © Østfoldforskning 3 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet - Gjennomgå sentrale policydokumenter nasjonalt i Norge, Norden, EU og globalt (UN, OECD) for å klarlegge i hvilken grad begrepene er brukt, og i hvilken sammenheng Klassifisere begrepene etter type anvendelse og effektkategori Sammenstille matrise for forståelse av/bruk av de mest sentrale begrepene innenfor hver hovedkategori (mest brukt/viktigste dokumenter) Vi startet arbeidet med å lage forslag til en struktur for hvordan begrepene kan kategoriseres innenfor noen sentrale effektområder knyttet til miljø- og ressursforvaltning, med utgangspunkt i inndelingen som brukes innenfor LCA og miljødeklarasjoner: - - - I. Ressursforvaltning og ressurseffektivitet o Materialressurser o Energiressurser o Areal-, vann- og biologiske ressurser o Biologiske ressurser/biologisk produksjon o Avfallsressurser II. Helse-effekter o Humantoksisitet o Støy o Arbeidsmiljø III. Miljøeffekter o Global klimaeffekt o Ozonnedbryting o Forsuring o Gjengroing/eutrofiering o Fotokjemisk oksidasjon o Biologisk mangfold/økosystemtjenester I tillegg vil noen begreper omfatte andre effekter knyttet til bl.a. sosiale forhold og økonomi/samfunnsøkonomi. Vi har også valgt å kategoriere begrepene knyttet til hvilken kontekst de brukes i av brukerne, og har da valgt å fokusere på følgende hovedkategorier: I Politikkutforming og virkemidler II Teknologi- og produktrelaterte termer III Interne prosesser, metoder etc i virksomheter/organisasjoner. Vi fokuserer videre på fire nivåer for aktører fra nasjonale til internasjonale virksomheter, som grunnlag for analysen av hvordan de ulike begrepene brukes av ulike organisasjoner: 1. 2. 3. 4. Nasjonalt nivå - Norske offentlige policydokumenter Nordisk nivå - Nordisk Ministerråd Europeisk nivå – EU Globalt nivå - OECD, UNEP, Verdensbanken, WWF For hvert av nivåene har vi gjennomgått hjemmesiden der policy blir presentert og innhentet informasjon om hvilke begreper som brukes i den overordnede presentasjonen av policy. Dernest har vi gått gjennom de ulike delområdene i policyen for å registrere hvilke begreper som benyttes © Østfoldforskning 4 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet innenfor hvert område. Endelig har vi gjennomgått 1-3 sentrale nylig fremlagte dokumenter for å registrere begrepsbruk i disse dokumentene. 4 Definisjon av sentrale begreper og synonym anvendelse Tabell 1 gir en oversikt over definisjoner av termer som anses som relevante for Innovasjon Norges arbeid med miljøteknologi og nært beslektede emner. En viss faglig og kritisk vurdering ligger bak alle definisjonene som er tatt med. Dette prosjektet er imidlertid ikke ment å foreta en mer grundig vurdering av hvorvidt noen av definisjonene er av lavere faglig kvalitet, hvorvidt de har blitt erstattet av nyere definisjoner, eller om de på annen måte kan regnes som delvis irrelevante eller ugyldige. Det forutsettes altså at tabellen konsulteres kritisk. Det er brukt fargekoder slik at kildene lettere kan identifiseres. De fargekodede definisjonene har blitt benyttet av organisasjonen i en kontekst som fremgår av referansen, det være seg på websider eller i rapportformat. Dette betyr ikke nødvendigvis at organisasjonen offisielt har vedtatt å benytte seg av den relevante definisjonen. Fargekoder benyttet i beskrivelsen i kolonne 3 i tabellen: Norsk lovverk, St. meld., NOU, eller regjeringen.no Nordisk råd / Nordisk ministerråd EU, Europakommisjonen, EU-websider, o.l. FNs miljøprogram (UNEP) FN (andre) OECD / EIA EPA (USA) ISO Andre kilder Tabell 1 Definisjoner med relevans for miljøinnovasjon. Tabellen er delt i tre: I – Politikkutforming/virkemidler; II – Teknologi, produkter og tjenester; III - Metoder, internprosesser og kompetansetjenester Norsk begrep Engelsk begrep I. Politikkutforming/virkemidler Grønn vekst Green growth Definisjoner og kilder Fostering economic growth and development while ensuring that natural assets continue to provide the resources and environmental services on which our well-being relies [[1], s. 9] [The catalysis] of investment and innovation which will underpin sustained growth and give rise to new economic opportunities [[1] s. 9] There is (...) no generally accepted and precise definition of the concept ‘green economy’ or the related terms ‘green growth’ and ‘green jobs’. ‘Green growth’ is often used to describe growth in industries that deliver environment-related products © Østfoldforskning 5 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet and services and in such a context the term ‘green jobs’ is used for jobs in these industries [[174], s. 55] Economic growth that has been decoupled from negative environmental impact [[174], s. 55] Økonomisk vekst som innebærer avkobling av vekst fra miljøbelastning [sic - [174], s. 12] Vekst i grønne næringer [[174], s. 10] Grønn økonomi Green economy Green growth is environmentallysustainable economic progress that fosters low-carbon, socially inclusive development. It articulates concise and clear entry points and policy approaches for making real gains in eco-efficiency and transferring to low-carbon development: synergizing climate action with development goals. Green Growth comprises six, mutually-reinforcing "Paths", or entry points, through which policy makers can focus interventions: Sustainable Consumption and Production (SCP), Greening Business and the Markets (GBM), Sustainable Infrastructure (SI), Green Tax and Budget Reform (GTBR), Investment in Natural Capital (INC), and Eco-efficiency Indicators (EEI) [207] An economy that results in improved human well-being and reduced inequalities over the long term, while not exposing future generations to significant environmental risks and ecological scarcities [[2], s. 4-5] [[3], s. 7] [Elimination of] the trade-offs between economic growth and investment and gains in environmental quality and social inclusiveness [[3], s. 11] [[4], s. 16] An economy that results in improved human well-being and social equity, while significantly reducing environmental risks and ecological scarcities [[4], s. 16] En grønn økonomi skal være bærekraftig både miljømessig, økonomisk og sosialt, og det forutsettes at naturressurser © Østfoldforskning 6 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet utnyttes innenfor trygge økologiske rammer, at kritiske økologiske tilstander unngås, at det ikke er noe nettotap av biologisk mangfold, og at samfunnet har tilgang til naturkapital og et rent miljø [5] One of the important tools available for achieving sustainable development [which] could provide options for policymaking but should not be a rigid set of rules [[6], III, 56] En økonomi der alle valg vi kan gjøre som er knyttet til produksjon og forbruk, gjøres med tanke på samfunnets velferd og et generelt sunt miljø [39] En økonomi der samfunnet bruker ressursene effektivt til å styrke velferden for menneskene i et inkluderende samfunn, samtidig som natursystemene vi er avhengige av, blir ivaretatt [39] There is (...) no generally accepted and precise definition of the concept ‘green economy’ or the related terms ‘green growth’ and ‘green jobs’ [[174], s. 55] An economy in which industries aim to ensure efficient value creation within an environmentally sustainable framework [[174], s. 55] En økonomi hvor sektorer er orientert mot å sikre effektiv verdiskaping innenfor en økologisk bærekraftig ramme [[174], s. 10, s. 12] En økonomi som sikrer velstand og økonomisk utjevning globalt, samtidig som den i vesentlig grad reduserer miljørelaterte risikoer og ressursknapphet [[174], s. 3] En økonomi hvor man i langt større grad enn i dag – i teorien fullstendig – er i stand til å vurdere verdien av økosystemer og biodiversitet samt miljøkostnader av forskjellige aktiviteter og deretter integrerer slike kostnader i økonomien (gjennom for eksempel skatter og avgifter) [[174], s. 4] © Østfoldforskning 7 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet We consider green economy in the context of sustainable development and poverty eradication as one of the important tools available for achieving sustainable development and that it could provide options for policymaking but should not be a rigid set of rules. We emphasize that it should contribute to eradicating poverty as well as sustained economic growth, enhancing social inclusion, improving human welfare and creating opportunities for employment and decent work for all, while maintaining the healthy functioning of the Earth’s ecosystems [[175], § 56] An economy that values nature and people and creates decent, well-paying jobs [[176], s. 4] Various agencies of the United Nations system have identified green economy as “investment in sectors such as energy efficiency technologies, renewable energy, public transport, sustainable agriculture, environment friendly tourism and sustainable management of natural resources, including ecosystems and biodiversity” aimed at generating new areas of production, quality jobs and an increase in income, while serving to mitigate climate change and protect biodiversity [[204], s. 38-39] Grønne arbeidsplasser © Østfoldforskning Green jobs A system of economic activities related to the production, distribution and consumption of goods and services that results in improved human well-being over the long term, whilst not exposing future generations to significant environmental risks and ecological scarcities. It is environmentally friendly and ecological, and for many groups, it is also socially just [[204], s. 39] En arbeidsplass hvor det er fokus på effektiv verdiskaping innenfor en økologisk bærekraftig ramme, gjennom fokus på innhenting av bærekraftig høstede/produserte ressurser, en ressurseffektiv og miljøvennlig produksjonsprosess, og at produktet samt 8 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet avfall fra produksjonsprosessen i størst mulig grad er gjenanvendbart [[174], s. 12] Positions in agriculture, manufacturing, construction, installation, and maintenance, as well as scientific and technical, administrative, and servicerelated activities, that contribute substantially to preserving or restoring environmental quality. Specifically, but not exclusively, this includes jobs that help to protect and restore ecosystems and biodiversity; reduce energy, materials, and water consumption through highefficiency and avoidance strategies; decarbonize the economy; and minimize or altogether avoid generation of all forms of waste and pollution. But green jobs [...] as we argue below, also need to be good jobs that meet longstanding demands and goals of the labor movement, i.e., adequate wages, safe working conditions, and worker rights, including the right to organize labor unions [[176], s. 36] Jobs are green when they help reduce negative environmental impact ultimately leading to environmentally, economically and socially sustainable enterprises and economies [178] Covering all jobs that depend on the environment or are created, substituted or redefined (in terms of skills sets, work methods, profiles greened, etc.) in the transition process towards a greener economy [[179], s. 4] Whilst there has been a great deal of debate in the policy arena about the promotion and measurement of green jobs, there is not necessarily a shared understanding of the concept of green jobs. The meaning of the term is far from universally consistent. Many organizations have developed their own definitions [[204], s. 17] Jobs are green when they help reduce negative environmental impact ultimately leading to environmentally, economically © Østfoldforskning 9 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet and socially sustainable enterprises and economies. More precisely green jobs are decent jobs that: -Reduce consumption of energy and raw materials -Limit greenhouse gas emissions -Minimize waste and pollution -Protect and restore ecosystems [[204], s. 18] The employment in companies and institutions that produce goods and services that measure, prevent, limit, minimise or correct environmental damage, resource depletion and resource deterioration [[204], s. 43] Sirkulær økonomi Circular economy “Green jobs” refers to the direct employment which reduces environmental impact ultimately to the levels that are sustainable. This includes jobs that help to reduce the consumption of energy and raw materials, decarbonize the economy, protect and restore ecosystems and biodiversity, and minimize the production of waste and pollution. [...] Core environment-related employment refers to jobs which are sustained by activities that are more environmentally sustainable (as defined by compliance with relevant standards and other performance indicators in the study process) but which have not been ‘filtered’ for decency of work [[142], s. 45] En økonomi som bidrar til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål (til forskjell fra en mer lineær «bruk og kast-økonomi» som forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall) [7] [A system for keeping] the added value in products for as long as possible and [eliminating] waste. [It] keep[s] resources within the economy when a product has reached the end of its life, so that they can be productively used again and again and hence create further value [8] [An economy which] seeks to rebuild capital, whether this is financial, © Østfoldforskning 10 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet manufactured, human, social or natural [9] Lavkarbonsamfunnet Grønne byer Low-carbon society Sustainable cities Et produksjons- og forbrukssystem som skaper et så lite tap som mulig [39] Restructured and renewed societies as part of a New Deal with nature [[10], s. 30] A low-carbon society should: take actions that are compatible with the principles of sustainable development, ensuring that the development needs of all groups within society are met make an equitable contribution towards the global effort to stabilize the atmospheric concentration of CO2 and other greenhouse gases at a level that will avoid dangerous climate change, through deep cuts in global emissions demonstrate a high level of energy efficiency and use low-carbon energy sources and production technologies adopt patterns of consumption and behaviour that are consistent with low levels of greenhouse gas emissions [[11], s. S6] [Cities that] promote economically, socially and environmentally sustainable societies [by adopting] a holistic approach to urban development that ensure universal access to basic services, housing and mobility [12] Sustainable urban planning refers to urban planning activities which take into account sustainable development issues [[180], s. 115] [Terminologien på dette feltet virker ikke fastlagt - jfr. termer som green city, framtidens byer, eco-city, urban sustainability, green urbanism, sustainable urbanism, sustainable human settlements development, ecological urbanism. Forsøk på definisjoner av disse vil gjerne sette opp en ufullstendig liste med mulige tiltak, © Østfoldforskning 11 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Bærekraftig utvikling Sustainable development eller gjør en enkel kobling mellom «sustainable development» og byer] [A development which ensures that humanity] meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs [[13], § 27] Enough, for all, forever [[18], s. 10] [SSBs indikatorer for bærekraftig utvikling kan sies å utgjøre en definisjon av termen – jfr. [14]] Bærekraft Sustainability [De såkalte «tre pillarene» for bærekraftig utvikling er ofte brukt, men først og fremst som visuelle forklaringer av begrepet] «Sustainability has three rather distinct definitions: Sustained yield of resources that derive from the exploitation of populations and ecosystems (applied biologist’s definition) Sustained abundance and genotypic diversity of individual species in ecosystems subject to human exploitation or, more generally, intervention (ecologist’s definition) Sustained economic development, without compromising the existing resources for future generations (economist’s definition)» [[15], s. 1181] The possibility that humans and other life will flourish on Earth forever [153] Create and maintain conditions under which [humans] and nature can exist in productive harmony, and fulfill the social, economic and other requirements of present and future generations of Americans [154] Sustainable activities: Economic activities carried out to reduce their negative impact on the environment, i.e. within the bearing © Østfoldforskning 12 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet capacity of supporting eco-systems [[180], s. 14] A dynamic process that guarantees the persistance of natural and human systems in an equitable manner [199] Bærekraftig forbruk Sustainable consumption [«Sustainable development» og «sustainability» brukes noen ganger om hverandre. Termene kan imidlertid ikke regnes som helt synonyme. «Sustainable development» har ofte en mer antroposentrisk vinkling enn «sustainability», da økosystemer i «bærekraftig utvikling» pr. definisjon regnes som menneskelige redskaper og ressurser (jfr. begrepet økosystemtjenester), ikke som verdier i seg selv. Generelt vil relativt vage definisjoner av disse nøkkelbegrepene være mindre kontroversielle. «De tre pillarene» (jfr. bærekraftig utvikling) brukes gjerne for å illustrere begge begrepene.] Bærekraftig forbruk: [At forbrukere tar] reelle etiske og miljømessige hensyn i sin hverdag. [Begrepet omfatter] både natur, klima, ressursgrunnlag, helse og etikk [16] Sustainable consumption: The use of goods and services that respond to basic needs and bring a better quality of life, while minimising the use of natural resources, toxic materials and emissions of waste and pollutants over the life cycle, so as not to jeopardise the needs of future generations [[17], kap. 2.1] Sustainble consumption: Consumption that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs [[18], s. 10] Sustainable consumption (i u-land): Guaranteeing the provision of basic needs for the poor, while avoiding those unsustainable patterns, particularly in industrialized countries, generally recognized as unduly hazardous to the environment, inefficient and wasteful [[19], § 4.8] © Østfoldforskning 13 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet [Ut fra disse definisjonene virker det som den norske og den engelske termen ikke skal regnes som synonymer.] Bærekraftig produksjon og forbruk Rettferdig handel Sustainable consumption and production Fair trade [Se også «Sustainable consumption and production»] The use of services and related products which respond to basic needs and bring a better quality of life while minimizing the use of natural resources and toxic materials as well as the emissions of waste and pollutants over the life-cycle so as not to jeopardize the needs of future generations [[20], s. 4]] Patterns of consumption and production that reduce environmental stress and will meet the basic needs of humanity [[19], § 4.7] Handel som innebærer at man tilbyr «anstendige» priser til produsentene for varene, det vil si priser som sikrer at arbeiderne ikke må jobbe veldig lange dager for å få endene til å møtes, og som gjør det unødvendig å sende småbarn på jobb istedenfor på skolen [22] Handel som sikrer varenes produsenter et minstemål av rettigheter. Blant disse rettigheter er vanligvis en garantert minstelønn, krav på lønn ved sykdom eller graviditet, forsikring mot arbeidsulykker og retten til å danne fagforeninger. Ofte innbefatter rettferdig handel også kjøpsgarantier og kredittordninger for produsentene. [23] [Trade which] empower[s] disadvantaged producers and their communities. The principles reflect business practices free from exploitation; are based on respect for universal human rights, women's rights, child rights, minority and migrant rights, rights of the disabled, and labour rights; embrace gender equality; and incorporate environmentally sound practices [24] [Merk også at «Fairtrade» (sic) er navnet på en konkret merkeordning: Fairtrade er © Østfoldforskning 14 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet verdens største og mest kjente merkeordning for rettferdig handel [21]] Utvidet/forlenget produsentansvar Extended producer responsibility (EPR) [Mulig synonym: «Etisk handel»] [En ordning der] produsentene også gis et fysisk og/eller økonomisk ansvar for produktet når det ikke lenger er i bruk, det vil si at næringslivet får ansvar for behandling og gjenvinning av avfall fra egne produkter. Dette vil føre til at prisen på produktet inkluderer kostnadene ved avfallsbehandlingen. I tillegg kan det resultere i at design og produksjon endres slik at det er bedre tilpasset etterbruk eller avfallsbehandling [[25], kap. 5.5.1] An environmental protection strategy to reach an environmental objective of a decreased total environmental impact of a product, by making the manufacturer of the product responsible for the entire lifecycle of the product and especially for the take-back, recycling and final disposal [[26], s. ii] [27] A policy approach under which producers are given a significant responsibility – financial and/or physical – for the treatment or disposal of post-consumer products [28] An environmental policy approach in which a producer’s responsibility for a product is extended to the post-consumer stage of a product’s life cycle [29] A system that imposes a certain quota for the recycling of wastes from products or packaging materials on the manufacturer of the products or the manufacturer of products that use the packaging materials. If the quota is not complied with, a fine that is greater than the cost of implementing proper recycling shall be imposed upon the manufacturer [30] An environmental policy approach where the producers’ responsibility, physical and/or financial, for a product is extended to the post-consumer stage of a product’s life cycle [[130], s. 4] © Østfoldforskning 15 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Grønne offentlige innkjøp Green public procurement (GPP) Miljøvennlig offentlig innkjøp Greener public purchasing (GPP) Sustainable public procurement (SPP) Environmentally Preferable Procurement (EPP) Socially Responsible Procurement (SRP) Responsible Procurement/Purchasing Public authorities (...) using their purchasing power to choose environmentally friendly goods, services and works, [thus making] an important contribution to sustainable consumption and production [31] A process whereby public authorities seek to procure goods, services and works with a reduced environmental impact throughout their life cycle when compared to goods, services and works with the same primary function that would otherwise be procured [[32], s. 4] [[37], s. 11] Initiatives to reduce the environmentally damaging effects of public procurement [[33], s. 9] Sustainable Acquisition Ethical/CSR Procurement/Purchasing [Disse er omtrentlige synonymer, jfr. [[37], s. 11-12] A process whereby public authorities seek to reduce the negative environmental impacts caused by the purchasing of goods, services and works with tax payer money. GPP avoids unnecessary purchases by reviewing the actual need for the product or service and seeking other solutions. If this is not possible, public purchasers seek to purchase a greener product or service that supplies the same (or better) quality and functionality as the conventional choice [34] [Sørkoreansk definisjon, i FN-kontekst] To ingrate (sic) environmental considerations at all levels of public procurement programs both products, services and work [in order to] promote environmental protection and advance sustainable development in the society [35] [Islandsk definisjon, i FN-kontekst] [Sustainable Procurement is] A process whereby organizations meet their needs for goods, services, works and utilities in a way that achieves value for money on a whole life basis in terms of generating benefits not only to the organization, but also to society and the economy, whilst minimising damage to the environment [36] [Også relevant for SPP; jfr. [[37], s. 11] © Østfoldforskning 16 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Bioøkonomi Bioeconomy Bio-based economy A transition (...) towards an optimal use of renewable biological resources (...) by address[ing] complex and inter-connected challenges, while achieving economic growth [77] An economy in which essential elements materials, chemical products and energy are obtained from renewable biological resources [79] Bærekraftig produksjon og omdanning av biomasse til mat(og fòr), helse- og fiberprodukt, til industrielle produkt og til energiformål [80] All economic activity derived from scientific and research activity focused on biotechnology - in other words, on understanding mechanisms and processes at the genetic and molecular levels and its application to industrial process [88] [Merk at Wikipedia-definisjonen [88] ikke stemmer overens med de øvrige definisjonene.] - The New Climate Economy [Dette er først og fremst navnet til et prosjekt, styrt av The Global Commission on the Economy and Climate: The New Climate Economy is the Commission’s flagship project [158]] Kommisjonen lanserte i september 2013 prosjektet The New Climate Economy. Rapporten syner korleis en aktiv og fornuftig klimapolitikk også er positiv for den økonomiske utviklinga til land. Prosjektet innhentar kunnskap frå avgjerdstakarar i privat og offentleg sektor i eit utval av land, gjennom nye analysar frå leiande forskingsinstitusjonar verda over, og frå eksisterande kunnskap frå forskings- og analysemiljø. Rapporten vart utgitt i september 2014, og finst på http://newclimateeconomy.net [[201], s. 235] II. Teknologi, produkter og tjenester Ressurseffektivitet Resource efficiency © Østfoldforskning Ressurseffektive produkter er produkter hvor forbruket av naturressurser som går 17 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet [Merk at termen «Resource effectiveness» brukes sjelden eller aldri] med til å tilfredsstille et gitt behov er redusert. Slike produkter er blant annet kjennetegnet ved utstrakt bruk av gjenvunnet materiale, lang produktlevetid, dematerialisering, flerbruksmuligheter, høy bruksintensitet, lavt energi- og vannforbruk og de er enkle å demontere og gjenvinne [[38], kap. 6.6] Ressurseffektivitet: Optimal utnyttelse av alle ressurser som er involvert [39] Resource efficiency means using the Earth's limited resources in a sustainable manner while minimising impacts on the environment. It allows us to create more with less and to deliver greater value with less input [40] Resource efficiency is a way to deliver more with less (natural resources) [41] Rebound-effekt Rebound effect Take-back effect [Se også Rebound-effekt] At noe av eller alle forventede besparelser fra økt [energi]effektivisering blir spist opp av økt etterspørsel etter energi [[42], s. 107] The behavioral or other systemic responses to the introduction of new technologies that increase the efficiency of resource use. These responses tend to offset the beneficial effects of the new technology or other measures taken [43] Phenomena whereby the reduction in energy consumption or emissions (relative to a baseline) associated with the implementation of mitigation measures in a jurisdiction is offset to some degree through induced changes in consumption, production, and prices within the same jurisdiction. The rebound effect is most typically ascribed to technological energy efficiency improvements [199] Fornybare ressurser Kretsløpsressurser © Østfoldforskning Renewable resource [Se også Ressurseffektivitet.] Ressurser som fornyes med regelmessige mellomrom og som kan brukes uten å bli brukt opp, så lenge produksjonsgrunnlaget blir holdt ved like [44] 18 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Resources capable of being continuously renewed or replaced through such processes as organic reproduction and cultivation such as those practiced in agriculture, animal husbandry, forestry and fisheries [[180], s. 13] Fornybar energi Renewable energy Fornybare energikilder Renewable energy sources Renewable sources of energy Renewables For eksempel vann, vind, sollys, tre, planter, dyr. Sol, vind og bølger kan vi utnytte uten å bruke dem opp. Trevirke, planter dyr og ferskvann er ressurser vi kan bruke, men som krever at vi bruker dem på en bærekraftig måte. Så selv om vi sier at noen ressurser er fornybare, er de bare det hvis vi forvalter dem på en bærekraftig måte. [52] Renewable energy sources shall mean renewable non-fossil energy sources (wind, solar, geothermal, wave, tidal, hydropower, biomass, landfill gas, sewage treatment plant gas and biogases) [[45], art. 2] Renewable sources of energy are those that can be replenished in a short period of time, as opposed to non-renewable sources of energy [46] Renweable energy: Energy from an energy resource that is replaced rapidly by a natural process [47] Renewable energy includes resources that rely on fuel sources that restore themselves over short periods of time and do not diminish. Such fuel sources include the sun, wind, moving water, organic plant and waste material (eligible biomass), and the earth's heat (geothermal) [48] Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala [49] Renewable energy is derived from natural processes that are replenished constantly. In its various forms, it derives directly or indirectly from the sun, or from heat © Østfoldforskning 19 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet generated deep within the earth. Included in the definition is energy generated from solar, wind, biomass, geothermal, hydropower and ocean resources, and biofuels and hydrogen derived from renewable resources [[50], s. 207] [51] Energy from the following sources: hydropower, geothermal energy, solar energy, wind energy, tide/wave/ocean energy, solid biomass, wood, wood waste, other solid waste, charcoal, biogas, liquid biofuels and biodegradable material combusted from municipal waste [[180], s. 13] The International Energy Agency includes the following categories into its definition of renewables: - Hydropower: Potential and kinetic energy of water converted into electricity in hydroelectric plants. It includes large as well as small hydro, regardless of the size of the plants. - Geothermal energy: Energy available as heat emitted from within the earth’s crust, usually in the form of hot water or steam. It is exploited at suitable sites for electricity generation after transformation, or directly as heat for district heating, agriculture, etc. - Solar energy: Solar radiation exploited for hot water production and electricity generation. Does not account for passive solar energy for direct heating, cooling and lighting of dwellings or other. - Wind energy: Kinetic energy of wind exploited for electricity generation via wind mills. - Tide/wave/ocean energy: Mechanical energy derived from tidal movement, wave motion or ocean current, and exploited for electricity generation. - Solid biomass: Covers organic, non-fossil material of biological origin which may be used as fuel for heat production or electricity generation. - Wood, wood waste, other solid waste: Covers purpose-grown energy crops (poplar, willow etc.), a multitude of woody materials generated by an industrial process (wood/paper industry in © Østfoldforskning 20 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet particular) or provided directly by forestry and agriculture (firewood, wood chips, bark, sawdust, shavings, chips, black liquor, etc.) as well as waste such as straw, rice husks, nut shells, poultry litter, crushed grape dregs, etc. - Charcoal: Covers the solid residue of the destructive distillation and pyrolysis of wood and other vegetal material. - Biogas: Gases composed principally of methane and carbon dioxide produced by anaerobic digestion of biomass and combusted to produce heat and/or power. - Liquid biofuels: Bio-based liquid fuel from biomass transformation, mainly used in transport applications. - Municipal waste (renewables): Municipal waste energy comprises waste produced by the residential, commercial and public services sectors and incinerated in specific installations to produce heat and/or power. The renewable energy portion is defined by the energy value of combusted biodegradable material. - Combustible renewables and waste (CRW): Some of the waste (the nonbiodegradable part of the waste) is not considered renewable as such. However, proper breakdown between renewables and non-renewables is not always available. [[180], s. 64-65] Grønn kraft? Green power [Atomkraft inkluderes normalt ikke i definisjonen] A subset of renewable energy [which] represents those renewable energy resources and technologies that provide the highest environmental benefit. EPA defines green power as electricity produced from solar, wind, geothermal, biogas, eligible biomass, and low-impact small hydroelectric sources [48] A generic term for renewable energy sources and specific clean energy technologies that emit fewer GHG emissions relative to other sources of energy that supply the electric grid. Includes solar photovoltaic panels, solar thermal energy, geothermal energy, landfill gas, low-impact hydropower, and wind turbines [[170], s. 10] © Østfoldforskning 21 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Bærekraftig skogbruk Sustainable forestry Sustainable forest management (SFM) Eit berekraftig skogbruk som sikrar miljøverdiane i skogen, aktiv forynging og oppbygging av ny skog, og god helsetilstand i skogen [[53], § 1] The management of forests according to the principles of sustainable development [54] The environmentally appropriate, socially beneficial, and economically viable management of forests for present and future generations [55] The stewardship and use of forest lands in a way and at a rate that maintains their productivity, biodiversity, productivity, regeneration capacity, vitality and their potential to fulfil now and in the future relevant ecological, economic and social functions at local, national and global levels and that does not cause damage to other ecosystems [57] A method to combat deforestation and illegal logging. The basic premise behind SFM is that the production of forest products must be balanced with maintaining forest ecosystems in order to ensure that forests are available for future generations. It is based on three pillars of sustainable development: economic, environmental, and social. Although there are no universal standards, there are several key elements for SFM focusing on biological diversity, conservation and the health of forests, soil and water resources, carbon mitigation, socio-economic benefits, and the productive capacity of forests [[176], s. 268] Sustainable forestry concerns the production of wood from certified sustainable forests [[180], s. 114] Forest management: A system of practices for stewardship and use of forest land aimed at fulfilling relevant ecological (including biological diversity), economic and social functions of the forest in a sustainable manner [199] © Østfoldforskning 22 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Bærekraftig fiskeri Sustainable fishery Bærekraftig fiske Sustainable fisheries Bærekraftig fiskeriforvaltning Sustainable fishing [Et beslektet begrep er Bærekraftig havbruksforvaltning] Forvaltningsstrategier som tar hensyn til økosystemet som helhet og hvordan fiskebestandene påvirkes av forskjellige miljøfaktorer og fiske [[59], avsn. 3.9.1] Sustainable catch: Number (weight) of fish in a stock that can be taken by fishing without reducing the stock biomass from year to year, assuming that environmental conditions remain the same. Different levels of sustainable catch exist for different stock sizes. Maximum sustainable catch is defined in reference to the size and composition of a stock that make the natural growth of the stock equal to this maximum [186] Økologisk landbruk Organic farming Økologisk jordbruk Organic agriculture Økologisk matproduksjon [Jfr. også krav i Levende skog-standarden [56] samt i internasjonale standarder som PEFC [55], CSA SFM, FSC og SFI] [Fiske som følger tre hovedprinsipper:] Bærekraftige fiskebestander, minimere miljøpåvirkningen, effektiv forvaltning [58] Bærekraftig fiskeri betyr at fiskeriene forvaltes slik at fiskebestandens videre rekruttering og overlevelse sikres [195] Landbruksproduksjon som tilstreber et selvbærende og vedvarende økologisk system i god balanse, basert mest mulig på lokale og fornybare ressurser. Økologisk landbruk bygger på et helhetssyn som omfatter de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved landbruksproduksjonen, både i lokalt og globalt perspektiv [60] Økologisk matproduksjon: [Matproduksjon med] en målsetting å drive på en mest mulig bærekraftig måte. Viktige prinsipper er resirkulering av næringsstoffer og minst mulig bruk av eksterne innsatsfaktorer. En annen viktig målsetning for driftsformen er å skape et driftsmiljø som i størst mulig grad ivaretar husdyrenes behov for utfoldelse og naturlige adferd [61] An overall system of farm management and food production that combines best environmental practices, a high level © Østfoldforskning 23 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet of biodiversity, the preservation of natural resources, the application of high animal welfare standards and a production method in line with the preference of certain consumers for products produced using natural substances and processes [[62], § 1] Sustainable agriculture: Agriculture capable of maintaining its productivity and usefulness to society indefinitely. Such an agriculture must use farming systems that conserve resources, protect the environment, produce efficiently, compete commercially and enhance the quality of life for farmers and society overall [[63], s. 17] Sustainable agriculture refers to an economic activity (NACE 01 Agriculture) which has a positive effect on the environment mainly in terms of a reduced pressure on the soil and groundwater (CEPA 4) but which can also have a positive impact on the reduction of water use (CReMA 10) [[180], s. 114] A method of production, which puts the highest emphasis on environmental protection and, with regard to livestock production, animal welfare considerations. It avoids or largely reduces the use of synthetic chemical inputs such as fertilisers, pesticides, additives and medical products [[180], s. 13] Sustainable agriculture is agricultural production that is economically viable and does not degrade the environment over the long run. Definitions differ as to the period over which sustainability is intended to be achieved; whether sustainability should relate only to localised effects on the environment or also to effects on the environment caused by the production of farm inputs; and whether the environment in this context should be defined only to include the physical environment (soil, water, plants and animals) or also the environment created by agriculture, such as landscape amenities [187] © Østfoldforskning 24 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Grønn transport Green mobility Sustainable transport Grønn teknologi Grønne innkjøp Green technology Green procurement Sustainable procurement Økoturisme Ecotourism [«Omgrepet "økologisk" innan landbruket er verna. Debio er utøvande kontrollinstans. Ø-merket til Debio er det norske godkjenningsmerket for økologisk produksjon» [64]] Sustainable transport refers to economic activities in the transport sector which make use of vehicles with reduced impact on the environment [[180], s. 115] [Blir ofte ikke definert selvstendig utover Green + mobility og Sustainability/sustainable development + transport] Environmentally beneficial technology [67] Se Renere teknologi/Cleantech [Sustainable Procurement is] A process whereby organisations meet their needs for goods, services, works and utilities in a way that achieves value for money on a whole life basis in terms of generating benefits not only to the organisation, but also to society and the economy, whilst minimising damage to the environment [36] [[37], s. 11] [Se også Grønne offentlige innkjøp, over] Environmentally responsible travel to natural areas, in order to enjoy and appreciate nature (and accompanying cultural features, both past and present) that promote conservation, have a low visitor impact and provide for beneficially active socio-economic involvement of local peoples [70] Travel undertaken to witness the unique natural or ecological quality of particular sites or regions, including the provision of services to facilitate such travel [189] Beste tilgjengelige teknologi © Østfoldforskning Best Available Technology (BAT) The attention some (certified) accommodation and food service activities give to the reduction of their impact on the environment [[180], s. 115] The most effective and advanced stage in the development of activities and their methods of operation which indicate the practical suitability of particular 25 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Beste tilgjengelige teknikker BAT Best Available Techniques (BAT) techniques for providing in principle the basis for emission limit values designed to prevent and, where that is not practicable, generally to reduce emissions and the impact on the environment as a whole: - 'techniques’ shall include both the technology used and the way in which the installation is designed, built, maintained, operated and decommissioned, - 'available’` techniques shall mean those developed on a scale which allows implementation in the relevant industrial sector, under economically and technically viable conditions, taking into consideration the costs and advantages, whether or not the techniques are used or produced inside the Member State in question, as long as they are reasonably accessible to the operator, - 'best’ shall mean most effective in achieving a high general level of protection of the environment as a whole [[81], art. 2, § 12] The most effective and advanced stage in the development of activities and their methods of operation which indicates the practical suitability of particular techniques for providing the basis for emission limit values and other permit conditions designed to prevent and, where that is not practicable, to reduce emissions and the impact on the environment as a whole: (a) ‘techniques’ includes both the technology used and the way in which the installation is designed, built, maintained and decommissioned; (b) ‘available techniques’ means those developed on a scale which allows implementation in the relevant industrial sector, under economically and technically viable conditions, taking into consideration the costs and advantages, whether or not the © Østfoldforskning 26 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet techniques are used or produced inside the Member State in question, as long as they are reasonably accessible to the operator; (c) ‘best’ means most effective in achieving a high general level of protection of the environment as a whole; [[86], art. 3, § 10] Det mest effektive og avanserte trinn i utviklingen av virksomhetsformene og driftsmetoder, som er uttrykk for om en teknikk i prinsippet er praktisk egnet som grunnlag for utslippsgrenseverdier med sikte på å forebygge og, dersom det ikke er mulig, generelt begrense, utslippene og innvirkningen på miljøet som helhet. I denne sammenheng betyr 1. teknikker: både den anvendte teknologi og måten anlegg konstrueres, bygges, vedlikeholdes, drives og avvikles på, 2. tilgjengelige: de teknikker som er utviklet i en slik målestokk at de kan anvendes i den aktuelle industrielle sektor på økonomisk og teknisk mulige vilkår, idet det tas hensyn til kostnader og fordeler, uansett om teknikkene anvendes eller produseres i Norge eller ikke, så lenge virksomheten har tilgang til teknikkene på rimelige vilkår, 3. beste: de teknikker som er mest effektive for å oppnå et høyt allment vernenivå for miljøet som helhet [82] The latest stage of development (state of the art) of processes, of facilities or of methods of operation, which indicate the practical suitability of a particular measure of limiting discharge, emission and waste”. The definition includes consideration of economic feasibility and the reliability of the technology amongst others. BAT is not static and allowance is made in the definition for changes in technology, economic and social factors and scientific knowledge over time. Techniques are defined as including “both © Østfoldforskning 27 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet the technology used and the way in which the installation is designed, built, maintained, operated and dismantled [83] - Cleantech Clean tech Clean technology Clean technologies Synonym: Greentech (se egen rad) [Det finnes mer spesifikke definisjoner innenfor hver sektor, jfr. f.eks. [84] for amerikanske forhold. Merk at definisjoner varierer mellom ulike land. SINTEF diskuterer BAT-begrepet i et 75 siders notat, se [85]. [86] ser ut til å være en oppdatering av [81] og i praksis [82]] Cleantech: An important new investment category [which] has come to symbolize a new wave of entrepreneurial activity that could enable a more environmentally sustainable industrial system. Cleantech, however, is still in flux and boundaries still being defined [65] Cleantech: Any product or services that improves operational performance, productivity, or efficiency while reducing costs, inputs, energy consumption, waste, or environmental pollution. (...) Cleantech is often associated with venture capital funds and land use organizations [66] Cleantech: A major new investment sector at the forefront of the green economy [68] Cleantech: Clean technologies [[69], s. 2] Cleantech: An investment category within the venture capital industry [[69], s. 3] Clean tech: A broad base of processes, practices and tools, in any industry that supports a sustainable business approach, including but not limited to: pollution control, resource reduction and management, end of life strategy, waste reduction, energy efficiency, carbon mitigation and profitability [87] [The term "clean tech" is often credited to Ron Pernick and Clint Wilder, who wrote a book called “The Clean Revolution: The Next Big Growth and Investment Opportunity.” [87]] Clean tech: Any product, service, or process that delivers value using limited or © Østfoldforskning 28 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet zero non-renewable resources and/or creates significantly less waste than conventional offerings [89] [Pernick og Wilders definisjon ifølge to kilder referert på Wikipedia] Cleantech: New technology and/or related business models intended to provide solutions to global climate or resource challenges, or desire for energy independence, while offering competitive returns for customers and investors [90] Renere teknologi: Teknologi som bidrar til å redusere utslipp per produsert enhet [[91], s. 4] Cleaner technology: Technologies that increase productivity while reducing waste and pollution [92] Clean technologies: Any technical measures in the various industries to reduce, or even eliminate at source, the production of any nuisance, pollution or waste, and to help save raw materials, natural resources and energy. They can be introduced either at the design stage with radical changes in the manufacturing process or into an existing process with separation and utilisation of secondary products that would otherwise be lost [[94] – definisjon fra 1987] A diverse range of products, services, and processes, all intended to: •Provide superior performance at lower costs, while •Greatly reducing or eliminating negative ecological impact, at the same time as •Improving the productive and responsible use of natural resources [99] Cleantech, also referred to as clean technology, and often used interchangeably with the term greentech, has emerged as an umbrella term encompassing the investment asset class, technology, and business sectors which include clean energy, environmental, and sustainable or green, products and services [100] © Østfoldforskning 29 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Integrated investments: Also called cleaner technologies. These are new or modified production facilities designed so that environmental protection is an integral part of the production process, reducing or eliminating emissions and discharges and thus the need for end-ofpipe equipment [185] Clean Technology: The installation or a part of an installation that has been adapted in order to generate less or no pollution. In clean as opposed to end-ofpipe technology, the environmental equipment is integrated into the production process [188] [Termen cleantech eller clean tech er en forkortelse for clean technology/technologies. Termen «cleantech» brukes imidlertid mer typisk i en innovasjons- eller investeringskontekst enn i en teknisk kontekst, mens «clean technologies» i større grad kan sees brukt i en rent vitenskapelig/ingeniørmessig forstand, og da spesielt i eldre dokumenter] - - Renere produksjon © Østfoldforskning Envirotech Greentech Cleaner production [Jfr. også Eurostats begrepshierarki: [180], s. 39] “End-of-the-pipe pollution clean-up” investment approach [99] [definert i kontrast til den nyere termen Cleantech, jfr. over] The highly regulatory driven, "end-of-pipe" technology of the past with limited opportunity for attractive returns [100] Se Cleantech/clean tech [89], [99], jfr. diskusjon i [100] Noen ganger brukt synonymt med envirotech [100] A concept that goes beyond simple pollution control. It involves active research and development into new structures, systems, processes, materials and products that are more resource and energy efficient, whilst engaging and empowering people [93] 30 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet ‘Clean Production' is the conceptual and procedural approach to industrial production that demands that all phases of the life-cycle of a product or process should be addressed with the objective of the prevention or minimization of short and long-term risks to humans and to the environment [94] [Dokumentet bruker «clean production» og «cleaner production» om hverandre. Merk at [94] anbefaler å erstatte en rekke termer med «Clean(er) production»-termen, da denne er ment å favne videre enn disse: 'Low and Non Waste Technology', 'Clean Technology', 'Cleaner Technology', 'Sauberer Technologie', 'Genere Technologie', 'Environmental Technology', 'Environmentally Sound Technology'] The continuous application of an integrated environmental strategy to processes, products and services to increase efficiency and reduce risks to humans and the environment [95] – [Definisjonen stammer fra 1990, men ifølge [95]: «This definition has been used as the working definition of all programmes related to the promotion of cleaner production and still continues to be a valid definition»] A systematically organized approach to production activities, which has positive effects on the environment. These activities encompass resource use minimization, improved eco-efficiency and source reduction, in order to improve the environmental protection and to reduce risks to living organisms [112] Miljøteknologi © Østfoldforskning Environmental technology Continuous use of maintenance management practices and technologies used in the manufacture of products and provision of services resulting in more efficient use of resources (including energy) and the reduction of waste and risk to the environment [[130], s. 2] Alle teknologier som direkte eller indirekte forbedrer miljøet. Det vil si både renseteknologier som begrenser forurensning, mer miljøvennlige produkter 31 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Environmental technologies Jfr. Envirotech (over) og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Med teknologi forstås både kunnskap og fysiske innretninger.(2) Mye tyder på at miljøteknologi etter hvert kan omfatte de aller fleste teknologier, da definisjonen av miljøteknologi åpner for en generell og prinsipiell omstilling i miljøvennlig retning av nær sagt all teknologi. Denne forståelsen av miljøteknologi er i overensstemmelse med EUs og OECDs definisjon av miljøteknologi fra 2004. (2) Teknologi innenfor energisektoren betegnes gjerne som energiteknologi og ikke miljøteknologi, ettersom det er energiutfordringene som er styrende. Mange energiteknologier omfattes likevel av begrepet miljøteknologi ettersom de direkte eller indirekte forbedrer miljøet [[101], avsn. 5.3.5] Teknologiske løsinger som gir mindre miljøbelastning enn relevante alternativer. Definisjonen omfatter ikke bare produkter, men også prosesser og tjenester samt administrative og organisatoriske endringer som skal redusere eller hindre miljøproblemer [[102], s. 2] – [«[det legges] til grunn en bred definisjon av miljøteknologi i tråd med definisjonen i EUs handlingsplan for miljøteknologi»] Teknisk utstyr som kan løse miljøproblemer [103] [Dette er en smalere definisjon av termen] Goods, systems, processes and services that offer clear environmental advantages in relation to existing or alternative solutions, seen from an ecocycle perspective [104] Etter EUs vide definisjon er miljøteknologi all teknologi som skaper verdier og velferd med redusert miljøbelastning og omfatter både renseteknologi, forbedrede prosesser, administrative rutiner og mer © Østfoldforskning 32 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet miljøvennlige produkter [[164], avsn. 3.2.1] Avfallsforebygging Waste prevention [Noen ganger brukt synonymt med «waste reduction» [109]] Technical processes, installations and equipment (goods) and methods or knowledge (services), the technical nature or purpose of which is environmental. Environmental technologies can be classified as [...] endof-pipe technologies [and] integrated technologies [[180], s. 38] Reducing the amount of waste generated at source and reducing the hazardous content of that waste [105] Measures taken before a substance, material or product has become waste, that reduce: (1) the quantity of waste, including through the re-use of products or the extension of the life span of products; (2) the adverse impacts of the generated waste on the environment and human health; or (3) the content of harmful substances in materials and products; [[106], art. 3 (12)] Tiltak som gjøres før et stoff, material eller produkt har blitt avfall, og som reduserer: • mengden avfall, inkludert ved ombruk av produkter eller forlengelse av levetida til produktene, • de negative effektene av avfallet på miljøet og menneskers helse, eller • innholdet av skadelige stoffer i materialer og produkter [[107], kap. 4.1 - henviser til [106]] Waste prevention encompasses activities that reduce both the quantity and the hazardous character of wastes. These activities are applicable on a life-cycle basis [[108], kap. 3.1] Actions or choices that prevent the generation of waste [109] © Østfoldforskning 33 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Avfallsreduksjon Waste minimisation Avfallsminimering [Noen ganger brukt synonymt med «waste prevention» [109]] A broader term than «waste prevention» in that it includes recycling and (if considered appropriate) incineration with energy recovery [[108], kap. 3.1] Preventing and/or reducing the generation of waste at the source; improving the quality of waste generated, such as reducing the hazard, and encouraging reuse, recycling, and recovery [[108], kap. 3.1] Actions taken before waste is generated to either reduce or completely prevent the generation of waste. The combined efforts of waste prevention, reuse, composting, and recycling practices [109] Measures or techniques that reduce the amount of wastes generated during industrial production processes [[112], avsn. 4.1.6] Cascading Cascading Kaskadeløsning Cascade chain [137] Cascade solution Cascade principle Cascade utilization Cascading use Avfallsreduksjon: Reduksjon av avfallsmengdene gjennom redusert forbruk eller vridning i forbruksmønstre, endrede produksjonsprosesser, bedre utnyttelse av råvarer og energi, samt endringer av produkter og emballasje [194] Å bruke biomasse på en mest mulig ressurseffektiv måte [135] [The principle that] raw materials like biomass should be used several times in a cascading sequence of material uses as efficiently as possible. Furthermore, biomass should only be used energetically at the end of the materials life cycle [136] Cascading use would position wood in a longer recycling chain, ideally with first use as building material, next as particle board, then as furniture, and thereafter for small furniture such as shelves. Only then – when it is no longer suited to make wood-based products – can it be used for energy [138] Strategy for using raw materials or the products made from them in chronologically sequential steps as long, © Østfoldforskning 34 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet often and efficiently as possible for materials and only to recover energy from them at the end of the product life cycle. It is based on the use of so-called ‘cascades of use’ that flow from higher levels of the value chain down to lower levels, increasing the productivity of the raw material [[139], s. 3] Cascading use of biomass takes place when biomass is processed into a biobased final product and this final product is used at least once more either for materials or energy [[139], s. 3] [Begrepet ble først introdusert til bærekraftig bruk av ressurser i [137]] Service-samfunnet Lav- og nullutslippsteknologi Service society Zero emission technology Zero-emission: A shift from the traditional industrial model in which wastes are considered the norm, to integrated systems in which everything has its use [115] Zero Emission strategy seeks for the systematic elimination of emission and waste along any industrial process [177] [Nullutslipp: I norsk sammenheng tidligere mest brukt i lovgivning for lokale utslipp fra oljeindustrien] Målet om nullutslepp (nullutsleppsmålet) inneber at det som hovudregel ikkje skal sleppast ut olje og miljøfarlege stoff, verken tilsette eller naturleg førekommande kjemiske stoff frå petroleumsverksemnda. Nullutsleppsmålet gjeld for heile norsk sokkel [[201], s. 214] Klimanøytral: Hvis en aktivitet (eller en bedrift) skal være klimanøytral, må det gjennomføres tiltak som til sammen sørger for at klimaeffekten blir den samme som om aktiviteten ikke hadde funnet sted. Dette kan skje ved å gjennomføre tiltak for å redusere eventuelle utslipp og kjøp av sertifiserte klimakvoter for restutslippene. [...] Følgende kriterier er utarbeidet av Forbrukerombudet for © Østfoldforskning 35 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Energieffektive produkter Energy efficient products Passivbygg Passive buidlings Passivhus Passivhaus bedrifter som ønsker å være klimanøytrale: •Forplikte seg til å beregne egne utslipp •Redusere egne utslipp etter en nærmere fastsatt og verifisert plan •Utarbeide klimaregnskap •Kjøpe sertifiserte klimakvoter for restutslippe •Være helt åpne på hvor store utslipp de har og hvor store klimakvoter de kjøper •Gjenta denne prosessen med jevne mellomrom [195] Energieffektivisering: Ytelser fra energi opprettholdes samtidig som energiforbruket reduseres [[182], s. 5] [Se også Energiøkonomisering] [Passivhus er ett av totalt tre nivåer av energieffektive boligbygninger definert i NS 3700:2013 [114]] A building, for which thermal comfort (ISO 7730) can be achieved solely by postheating or post-cooling of the fresh air mass, which is required to achieve sufficient indoor air quality conditions – without the need for additional recirculation of air [125] There are two widespread descriptions: A passivehouse is a passively heated house, thus there is no active heating system like a central heating system. The sun, isolation, inner gains and such suffice to keep the temperature in the house at a comfortable level during the winter. A Passivehouse has a heating energy consumption under 15 kWh per square meter per year (not including warm water, electricity and so on.) [128] Tysk definisjon: Årlig oppvarmingsbehov ≤15 kWh/m²år Installert oppvarmingseffekt ≤10 W/m² Primærenergibehov ≤120 kWh/m²år (multipliserer strøm med 2.5) Likt krav for alle bolig- og byggtyper © Østfoldforskning 36 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Smarte byer Smart cities Prinsipp: Alt varmebehov kan dekkes av ventilasjonsanlegget (intet konvensjonelt varmeanlegg!) Norsk definisjon: Qoppv≤ 15 kWh/m²år for østlandet, sørlandet, sørvestlandet (og dalstroka innafor). Årsmiddeltemp > 5°C Litt høyere minstekrav (Qoppv> 15 kWh/m²år) for eneboliger under 200 m² Samme krav til bygningsstandard, men justert minstekrav for energiog effekt i kaldere strøk av landet Omformulert norsk krav til ”primærenergi” som vil sette et minimumskrav til fornybar energi Mindre fokus på bruk av luftvarme,forenklede/kosteffektive vannbårne systemer mer aktuelt [[129], s. 6-7] A smart city (also smarter city) is an emerging conceptual view of a city that promotes the use of information and communication technologies (ICTs) to engage with citizens to develop social capital and intellectual capital, to make better use of hard infrastructure (physical capital), reduce usage of environmental capital and support smart growth (sustainable economic development). The inclusion of social and environmental capital distinguishes smart cities from the more technology-laden terms of digital city and Intelligent city [190] A place where the traditional networks and services are made more efficient with the use of digital and telecommunication technologies, for the benefit of its inhabitants and businesses. With this vision in mind, the European Union is investing in ICT research and innovation and developing policies to improve the quality of life of citizens and make cities more sustainable in view of Europe's 2020-20 targets. The smart city concept goes beyond the use of ICT for better resource use and less © Østfoldforskning 37 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet emissions. It means smarter urban transport networks, upgraded water supply and waste disposal facilities, and more efficient ways to light and heat buildings. And it also encompasses a more interactive and responsive city administration, safer public spaces and meeting the needs of an ageing population [191] Renseteknologi Abatement technology, air, water and soil [Overlapper delvis med “End-of-pipe technology”] Avfall Waste Innovativ bruk av ny teknologi for å løse samfunnsutfordringer mer effektivt [192] Pollution abatement refers to technology applied or measure taken to reduce pollution and/or its impacts on the environment. The most commonly used technologies are scrubbers, noise mufflers, filters, incinerators, waste—water treatment facilities and composting of wastes [184] [Det oppgis sjelden eller aldri en definisjon av “renseteknologi”, noe som kanskje antyder at termen kan forstås fra elementene “rense” + “teknologi”] Substances or objects which the holder intends or is required to dispose of [[173], 3.35] Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall [194] Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. © Østfoldforskning 38 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Sluttbehandling av avfall Final waste treatment Industriell økologi Industrial ecology Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr [[198], § 27] [Forurensingsloven] Sluttbehandling (om avfall): Deponering og forbrenning av avfall uten energiutnyttelse [193] Industrial ecology [involves to] understand how the industrial system works, how it is regulated, and its interaction with the biosphere; then, on the basis of what we know about ecosystems, to determine how it could be restructured to make it compatible with the way natural ecosystems function [96] Industrial ecology systematically examines local, regional and global materials and energy uses and flows in products, processes, industrial sectors and economies. It focuses on the potential role of industry in reducing environmental burdens throughout the product life cycle from the extraction of raw materials, to the production of goods, to the use of those goods and to the management of the resulting wastes. Industrial ecology is ecological in that it (1) places human activity -- industry in the very broadest sense -- in the larger context of the biophysical environment from which we obtain resources and into which we place our wastes, and (2) looks to the natural world for models of highly efficient use of resources, energy and byproducts. By selectively applying these models, the environmental performance of industry can be improved [97] Helhetlig konsept for næringsutvikling, der man gjennom samlokalisering av virksomheter og industrielt samarbeid bestreber maksimal synergi og miljøeffektivitet. Industriell økologi fokuserer på å lukke materialers og energiens kretsløp. Viktige virkemidler er © Østfoldforskning 39 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet bl.a. økodesign, renere produksjon og utvidet produsentansvar [98] Grønn energi Green energy Sustainable energy Systems-oriented study of the physical, chemical, and biological interactions and interrelationships both within industrial systems and within industrial and natural ecological systems [[112], avsn. 5.1.3] Sustainable energy refers to the production of clean energy. This can be approximated by the production of renewable energy, which is included in the management of energy sources [[180], s. 115] [«Green energy» virker stort sett synonymt med “sustainable energy”, “clean energy”, osv. Overlapper delvis med “renewable energy”, men ikke nødvendigvis fullstendig, siden atomkraft og (mest i utlandet) gasskraft noen ganger vurderes å være “grønne”. Termen brukes en del av OECD, men sjeldnere av UNEP, EU eller i norske utredninger] Smarte nett Smart grid Smart grid [Jfr. Green Power] Smart grid: Framtidas kraftsystem som tar i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi og nye måle- og styresystemer [116] Smart strømforsyning Smart grid: A class of technology people are using to bring utility electricity delivery systems into the 21st century, using computer-based remote control and automation [117] Smart grid: Samlebetegnelsen på et nytt generasjons strømnett, hvor en tar i bruk ny kommunikasjonsteknologi for å utnytte energiinfrastrukturen bedre. Smart Grid kjennetegnes ved ulike systemer og komponenter som har det til felles at de har fusjonert strømnettet med internettet [118] Smarte nett: En fellesbetegnelse for et nettsystem som takler flere ulike typer energikilder, hvor også forbrukere kan mate energi tilbake til nettet. Et slikt nettsystem vil danne bindeleddet mellom © Østfoldforskning 40 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet smart produksjon, smarte kunder og digitalisert strømmåling (også kalt smart strøm eller AMS) [119] “Ingen offisiell definisjon av populærbegrepet ”Smart Grid” eksisterer i dag, og mange definisjoner er i omløp” [[120], s. 5] Smart Grid er elektrisk infrastruktur basert på automatiserte løsninger, hvor en tillater toveis flyt av elektrisk energi og informasjon mellom produksjonsenheter, koblet til hvilket som helst spenningsnivå overfor forbrukerne og mellom alle andre knutepunkt i mellom [[120], s. 5] Bærekraftig bygg Sustainable buildings A smart grid uses information and communications technology to gather data on the behaviours of suppliers and consumers in the production, distribution, and use of electricity. Through automated responses or the provision of price signals, this information can then be used to improve the efficiency, reliability, economics, and sustainability of the electricity network [199] Sustainable buildings: [“Sustainability” + “buildings”: Sustainable buildings in the scope of this work will relate to the environmental aspect of sustainability [121]] Sustainable building: Sustainable building strives to minimise the consumption of energy and resources for all phases of the life-cycle of buildings - from their planning and construction through their use, renovation and to their eventual demolition. It also aims to minimise any possible damage to the natural environment. This can be achieved by applying the following principles during the entire building process: Lowering the energy demand and the consumption of operating materials Utilisation of reuseable or recyclable building products and materials © Østfoldforskning 41 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Extension of the lifetime of products and buildings Risk-free return of materials to the natural cycle Comprehensive protection of natural areas and use of all possibilities for space-saving construction [[122], s. 1] Energy-efficient buildings, also known as green or high-performance buildings, drastically reduce emissions, material, and water use and have the potential to reduce energy by up to 80 percent or more. Green buildings reduce their energy load by integrating efficient systems (heating, cooling, lighting, water); use alternative energy sources (passive solar, alternative energy sources); retain energy (efficient insulation and windows, thermal mass); and use recycled, reused, or low energy building materials [[147], s. 139] Sustainable construction refers to the construction of more efficient buildings (in terms of energy and heat consumption, but also in terms of the reduced environmental impact of components used) [[180], s. 117] Resirkulering Recycling [Merk at “building” og “buildings” ikke har samme betydning i konteksten over] A resource recovery method involving the collection and treatment of waste products for use as raw material in the manufacture of the same or similar material [[112], avsn. 3.1.4] A resource recovery method involving the collection and treatment of a waste product for use as raw material in the manufacture of the same or a similar product. The European Union waste strategy distinguishes between: reuse meant as a material reuse without any structural changes in materials; recycling meant as a material recycling only and with a reference to structural changes in products; and recovery meant as an energy recovery only [[180], s. 13] © Østfoldforskning 42 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Any recovery operation by which waste materials are reprocessed into products, materials or substances whether for the original or other purposes. It includes the reprocessing of organic material but does not include energy recovery and the reprocessing into materials that are to be used as fuels or for backfilling operations [[131], art. 3 (17)] Using waste materials in manufacturing other products of an identical or similar nature [[108], s. 37] Gjenvinning (Recovery) Set of processes (including biological) for converting recovered materials that would otherwise be disposed of as wastes into useful materials and or products. The following definitions apply: Closed loop recycling: recycling process in which the reclaimed output is used as an input to the same product system. Open loop recycling: recycling process in which the reclaimed output is used as an input to another product system [[130], s. 9] An activity applicable to materials, energy and waste. It is a process of restoring materials found in the waste stream to a beneficial use which may be for other purposes than the original use [[112], avsn. 3.1.4] Any operation the principal result of which is waste serving a useful purpose by replacing other materials which would otherwise have been used to fulfil a particular function, or waste being prepared to fulfil that function, in the plant or in the wider economy [[131], art. 3 (15)] A process that extracts materials or energy from the waste stream [[130], s. 9] Secondary raw materials (recovered materials): Materials which have been recovered from waste to be used again as inputs in production processes [[180], s. 14] © Østfoldforskning 43 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter. Gjenvinning kan inndeles i ombruk, materialgjenvinning, forbrenning med energiutnyttelse og kompostering [195] Gjenbruk Reuse Re-use Bioenergi Bioenergy [mer brukt i Europa] Biofuels [mer brukt i USA] Materialgjenvinning: Enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. For eksempel kan plastflasker brukes til å produsere nye plastflasker, andre typer plastemballasje eller fleecejakker. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning [195] Using a waste product again for the same or a different purpose without further manufacture, eg use of second-hand boxes for packing goods or for storage of household goods [[130, s. 9] Any operation by which products or components that are not waste are used again for the same purpose for which they were conceived [[131], art. 3 (13)] Et samlebegrep for utnyttelse av biomasse til energiformål [[123], kap. 1.1] Energy contained in living or recently living biological organisms, a definition which specifically excludes fossil fuels [124] The conversion of biomass resources such as agricultural and forest residues, organic municipal waste and energy crops into useful energy carriers including heat, electricity and transport fuels [125] Biofuels are commonly separated into different ‘generations’ according to their level of development and the feedstocks they use, though there is no universally agreed definition. Generally: •1st generation biofuels include mature technologies for the production of bioethanol from sugar and starch crops, biodiesel and renewable diesel from oil crops and animal fats, and biomethane © Østfoldforskning 44 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet from the anaerobic digestion of wet biomass. • 2nd generation biofuels encompass a broad range of novel biofuels based on new feedstocks. These include: -Bioethanol and biodiesel produced from conventional technologies but based on novel starch, oil and sugar crops such as Jatropha, cassava or Miscanthus; -A range of conventional and novel biofuels (e.g. ethanol, butanol, syndiesel) produced from lignocellulosic materials (i.e. fibrous biomass such as straw, wood, and grass). These routes are based on biochemical and thermochemical technologies still at the demonstration stage. • 3rd generation biofuels (also called advanced biofuels) generally include biofuel production routes which are at the earlier stages of research and development or are significantly further from commercialisation (e.g. biofuels from algae, hydrogen from biomass) [[126], s. 33] III. Metoder, internprosesser og kompetansetjenester Næringslivets Corporate Social At bedrifter integrerer sosiale og samfunnsansvar Responsibility (CSR) miljømessige hensyn i sin daglige drift og i forhold til sine interessenter. Bedrifters Corporate Responsibility Samfunnsansvar innebærer hva bedriftene samfunnsansvar (CR) gjør på en frivillig basis utover å overholde eksisterende lover og regler i det landet Bedriftens man opererer [[132], s. 7] samfunnsansvar The responsibility of enterprises for their impacts on society [[133], kap. 3.1] Although there is currently no universally accepted definition of CSR, at a minimum, it requires that companies go beyond their legal obligations. [...] Another crucial aspect of CSR is that it encourages companies to not only serve the traditional needs of shareholders, but also the needs of other stakeholders, including civil society groups, community leaders, customers, employees, government entities, international organizations, © Østfoldforskning 45 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Miljøledelse Environmental management Miljøstyring media, suppliers, trade unions, trustees, and future generations [[183], s. 13] Administrative functions that develop, implement, and monitor the environmental policy of an organization [146] Environmental management system (EMS): The part of the overall management system that includes organizational structure, planning activities, responsibilities, practices, procedures, processes and resources for developing, implementing, achieving, reviewing and maintaining the environmental policy [147] Verdikjedestyring Life Cycle Management (LCM) Gjennom miljøledelse forbedres virksomhetens egen drift, og den sikrer at virksomhetene fokuserer på miljø i alle ledd – fra innkjøp, via energibruk, transport og til avfallsproduksjon - og håndtering [151] The application of life cycle thinking in modern business practice [[134], s. 6] Life cycle thinking in practice [139] A business approach for managing products and services across the total life cycle [139] Økodesign Ecodesign Synonym: Design for environment [112] Sustainable design As employed in information technology management, it is a process for administering system software, hardware, and support over the life of a system [152] A product development process that takes into account the complete life cycle of a product and considers environmental aspects at all stages of a process, striving for products, which make the lowest possible environmental impact throughout the product’s life cycle [[112], avsn. 4.1.3] Designprosess der designeren tar hensyn til miljø på lik linje med kvalitet, teknologi, estetikk, ergonomi etc. Innebærer å finne alternative designløsninger slik at produktet forårsaker lavere miljøbelastning totalt sett [145] © Østfoldforskning 46 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet The culmination of a holistic, conscious and proactive approach. It consists in designing a product -or service- so as to minimize its impacts on the environment. Ecodesign applies at every stage in a product’s life: raw material extraction, production, packaging, distribution, use, recovery, recycling, incineration, etc. [148] Ecodesign means that ‘the environment’ helps to define the direction of design decisions. In other words, the environment becomes a co-pilot in product development. In this process the environment is given the same status as more traditional industrial values such as profit, functionality, aesthetics, ergonomics, image and overall quality. In some cases the environment can even enhance traditional business values [[149], s. 7] Ecodesign implies taking into account all the environmental impacts of a product right from the earliest stage of design. [150] Grønn markedsføring Green marketing Eco-marketing [154] Environmental marketing [154] [[150], s. 5-8, oppgir 34 ulike definisjoner av økodesign] The application of marketing tools to facilitate exchanges that satisfy organizational and individual goals in such a way that the preservation, protection, and conservation of the physical environment are upheld [[154], s. 65] «Marketing activities that recognize environmental stewardship as a business development responsibility and business growth opportunity is what I mean by environmental marketing». The environmental marketer adds the environment to the standard mix of decision-making variables [[154], s. 65] [Kan avgrenses mot «Environmental Claims in Marketing Communication»: Explicit or implicit reference... to environmental or ecological aspects relating to the production, packaging, distribution, use/consumption or disposal of products [[155], avsn. 2.3] © Østfoldforskning 47 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Miljømerke Environmental label Miljødeklarasjon Environmental declaration Eco-label Environmental label/Environmental declaration: Claim which indicates the environmental aspects of a product or service. An environmental label or declaration may take the form of a statement, symbol or graphic on a product or package label, in product literature, in technical bulletins, in advertising or in publicity, amongst other things [[156], avsn. 2.1] Miljømerke/miljødeklarasjon: Påstand som angir miljøaspektene ved et produkt eller en tjeneste [[157], kap. 3] Miljødeklarasjon type III: Miljødeklarasjon som gir kvantifiserte miljødata ved bruk av forutbestemte parametere og ytterligere miljøinformasjon der det er relevant [[157], kap. 3] Eco-labeling programs “pull” the market by providing consumers with the requisite information to make responsible purchasing decisions, and hence encourage manufacturers to design and market more eco-friendly products [[176], s. 64] Livsløpsvurdering Life Cycle Assessment (LCA) [Det tidligere mye brukte synonymet «Life Cycle Analysis» har gått ut av bruk] [ISO deler miljødeklarasjoner inn i tre kategorier: Type I, type II og type III. Disse er definert og standardisert i ISO 14020serien] The method/process for evaluating the effects that a product has on the environment, thereby increasing resourceuse efficiency and decreasing liabilities [[112], s. 1880] Sammenstilling og evaluering av inngangsfaktorer, utgangsfaktorer og de potensielle miljøpåvirkningene til et produktsystem gjennom dets livsløp [[113], § 3.2] [ISO 14044] Compilation and evaluation of the inputs, outputs and the potential environmental impacts of a product system throughout its life cycle [[113], § 3.2] [ISO 14044] © Østfoldforskning 48 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet A widely used technique defined by ISO 14040 as a “compolation and evaluation of the inputs, outputs and the potential environmental impacts of a product system throughout its life cycle”. The results of LCA studies are strongly dependent on the system boundaries within which they are conducted. The technique is intended for relative comparison of two similar means to complete a product [199] Livsløp Livssyklus Life cycle [Metodikken er standardisert av ISO 14040 og ISO 14044] Et produkts fortløpende og innbyrdes forbundne faser fra dets anvendelse som råmateriale til endelig fjerning [[144], § 3] Stadier i et produktsystem som følger etter hverandre og er sammenkjedet, fra anskaffelse av råmateriale eller framskaffelse av naturressurser til den endelige avhendingen [[113], § 3.1] Consecutive and interlinked stages of a product system, from raw material acquisition or generation from natural resources to final disposal [[113], § 3.1] [[156], § 2.2] Life cycle thinking: Life Cycle Thinking refers to taking into consideration the spectrum of resource flows and environmental interventions associated with a product, service, or organization from a supply chain perspective, including all phases from raw material acquisition through processing, distribution, use, and end-of-life processes. The life cycle thinking contributes to improved environmental management of business activities, including planning, procurement, and design, marketing & sales [[170], s. 7] Livsløpsperspektiv: LCA tar for seg hele livsløpet for et produkt, fra utvinning og anskaffelse av råmaterialer, gjennom produksjon og framstilling av energi og materialer, til bruk og sluttbehandling og endelig avhending. Gjennom en slik systematisk oversikt og perspektiv kan en © Østfoldforskning 49 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Karbonfotavtrykk Carbon footprint miljøbelastning identifiseres og det kan være mulig å unngå å flytte en miljøbelastning mellom stadier i livsløpet eller mellom enkeltprosesser [[173], 4.1.2] The carbon footprint is a measure of the exclusive total amount of carbon dioxide emissions that is directly and indirectly caused by an activity or is accumulated over the life stages of a product [141] Carbon footprint of a product (CFP): Sum of greenhouse gas emissions and removals in a product system, expressed as CO2 equivalents and based on a life cycle assessment using the single impact category of climate change [[169], § 3.1.1.1] [ISO 14067] Measure of the exclusive total amount of emissions of carbon dioxide (CO2) that is directly and indirectly caused by an activity or is accumulated over the life stages of a product [199] [Merk at en fotavtrykksstudie hvor man har komplette utslippsdata noen ganger kalles «Climate footprint»] Vannfotavtrykk Water footprint [ISO/TS 14067:2013 standardiserer «Carbon footprint of products». Denne standarden er basert på livsløpstenkning] [A measure which] shows the extent of water use in relation to consumption of people. The water footprint of a country is defined as the volume of water needed for the production of the goods and services consumed by the inhabitants of the country. The internal water footprint is the volume of water used from domestic water resources; the external water footprint is the volume of water used in other countries to produce goods and services imported and consumed by the inhabitants of the country [143] Water footprint of a product: The total volume of fresh water that is used directly or indirectly to produce the product. It is estimated by considering water consumption and pollution in all steps of the production chain [[172], avsn. 3.4.1] © Østfoldforskning 50 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet The water footprint is an indicator of freshwater use that looks not only at direct water use of a consumer or producer, but also at the indirect water use. The water footprint can be regarded as a comprehensive indicator of freshwater resources appropriation, next to the traditional and restricted measure of water withdrawal. The water footprint of a product is the volume of freshwater used to produce the product, measured over the full supply chain. It is a multidimensional indicator, showing water consumption volumes by source and polluted volumes by type of pollution; all components of a total water footprint are specified geographically and temporally [[172], s. 2] [‘Water footprint assessment’ refers to the full range of activities to: (i) quantify and locate the water footprint of a process, product, producer or consumer or to quantify in space and time the water footprint in a specified geographic area; (ii) assess the environmental, social and economic sustainability of this water footprint; and (iii) formulate a response strategy. Broadly speaking, the goal of assessing water footprints is to analyse how human activities or specific products relate to issues of water scarcity and pollution, and to see how activities and products can become more sustainable from a water perspective.[[172], s. 4] [The water footprint of one single ‘process step’ is the basic building block of all water footprint accounts (...). The water footprint of an intermediate or final ‘product’ (good or service) is the aggregate of the water footprints of the various process steps relevant in the production of the product. The water footprint of an individual consumer is a function of the water footprints of the various products consumed by the consumer. The water footprint of a community of consumers – for example, the inhabitants of a municipality, province, state or nation – is equal to the sum of the © Østfoldforskning 51 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Økologisk fotavtrykk Ecological footprint individual water footprints of the members of the community. The water footprint of a producer or whatever sort of business is equal to the sum of the water footprints of the products that the producer or business delivers. The water footprint within a geographically delineated area – be it a province, nation, catchment area or river basin – is equal to the sum of the water footprints of all processes taking place in that area. The total water footprint of humanity is equal to the sum of the water footprints of all consumers of the world, which is equal to the sum of the water footprints of all final consumer goods and services consumed annually and also equal to the sum of all water-consuming or polluting processes in the world [[172], s. 21] The ecological footprint is a measure of human demand on the Earth's ecosystems. It is a standardized measure of demand for natural capital that may be contrasted with the planet's ecological capacity to regenerate [142] The Ecological footprint (EF) standard is developed by Global Footprint Network. The EF provides measure of the extent to which human activities exceed biocapacity. Specifically, the EF integrates (i) the area required for the production of crops, forest products and animal products, (ii) the area required to sequester atmospheric CO2 emissions dominantly caused by fossil fuel combustion, and (iii) the equivalent area estimated to be required by nuclear energy demand [[170], s. 16] A resource accounting tool used by governments, businesses, educational institutions and NGOs to answer a specific resource question: How much of the biological capacity of the planet is required by a given human activity or population? [171] The Ecological Footprint measures the amount of biologically productive land and sea area an individual, a region, all of humanity, or a human activity requires to © Østfoldforskning 52 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet produce the resources it consumes and absorb the carbon dioxide emissions, and compares this measurement to how much land and sea area is available [171] Økosystemtjenester Energiledelse Ecosystem services Energy management [Energistyring] [Betegner en vitenskapelig beregningsmetodikk først foreslått av Wackernagel og Rees i [140]] The benefits people obtain from ecosystems. [[159], s. V] Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd [[160], kap. 2.4] Energy management includes planning and operation of energy-related production and consumption units. Objectives are resource conservation, climate protection and cost savings, while the users have permanent access to the energy they need. It is connected closely to environmental management, production management, logistics and other established business functions. The VDIGuideline 4602 released a definition which includes the economic dimension: “Energy management is the proactive, organized and systematic coordination of procurement, conversion, distribution and use of energy to meet the requirements, taking into account environmental and economic objectives” [196] Energy management is inspired by and similar to other management systems such as: environmental management, health and safety management, and quality and production management. All these management standards belong to the family of so-called Rational Models for Decision-making [197] Energimerking © Østfoldforskning Energy labelling [Energiledelse/Energy Management er en term brukt i den danske standarden DS 2403. ISO 50001:2011 regulerer «Energy management systems (EMS)»] The provision of accurate, relevant and comparable information on the specific energy consumption of energy-related products[, which] should influence the end-user’s choice in favour of those products which consume or indirectly 53 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet result in consuming less energy and other essential resources during use, thus prompting manufacturers to take steps to reduce the consumption of energy and other essential resources of the products which they manufacture [[163], (5)] [På norsk er termen mer brukt til energimerking av bygg, bl.a. i forbindelse med lovpålagt energiattest, hvor NVEs energimerkesystem skal benyttes [[161], § 3] Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren går fra A til G, og er basert på beregnet levert energi. Oppvarmingskarakteren gis med en femdelt fargerangering fra rødt til grønt, og rangerer boligen eller bygningen etter hvilket oppvarmingssystem som er installert [162] [NVE] Energiøkonomisering (Enøk) Efficient energy use Energy conservation Energy efficiency measures [Det finnes ingen engelske termer som overlapper fullstendig med den norske] [Jfr. også Miljødeklarasjon, over] I den allmenne språkbruken i Norge blir begrepene enøk, energisparing og energieffektivisering gjerne brukt om hverandre. En mulig avgrensning og presisering av enøk kan være: Energisparing er knyttet til tiltak som gir redusert energiforbruk som følge av redusert ytelse. Dersom en senker romtemperaturen, er dette et typisk sparetiltak. Energieffektivitet er et mål på hvor mye ytelse i form av komfort, eller produksjon man får av den energien som brukes, jfr. kapittel 7.2.4. For boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarmet boligflate og energiforbruket. Dersom boligen blir etterisolert slik at energiforbruket synker, er det energieffektivisering. Dersom boligflaten samtidig blir utvidet kan energiforbruket likevel øke. Energiøkonomiseringoppfattes gjerne som den delen av energieffektiviseringen som er lønnsom. Dersom etterisoleringen © Østfoldforskning 54 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet reduserer energiutgiftene så mye at det dekker kostnadene ved tiltaket, betraktes det altså som enøk. På bakgrunn av den vide definisjonen, kan enøk betraktes som: «alle de samfunnsøkonomiske forbedringer i energisystemet og bruken av energi som fører til høyere energiproduktivitet, mer fleksibilitet og som gir et bedre miljø. Enøkpolitikken omfatter de tiltak, virkemidler og programmer som myndighetene iverksetter med sikte på å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme forbedringer.» [[181], kap. 14.1] Tiltak som reduserer behovet for kjøpt energi og/eller tiltak som reduserer klimagassutslippene i tilknytning til private husholdninger [[182], s. 5] Lean Lean production Lean produksjon Lean manufacturing Slank produksjon Lean Den delen av energieffektiviseringen som er økonomisk [[183], s. 5] The ten rules of lean production can be summarized: 1. Eliminate waste 2. Minimize inventory 3. Maximize flow 4. Pull production from customer demand 5. Meet customer requirements 6. Do it right the first time 7. Empower workers 8. Design for rapid changeover 9. Partner with suppliers 10. Create a culture of continuous improvement [165] Philosophy [...] focused on eliminating waste and empowering workers, reduced inventory and improved productivity [165] Lean manufacturing involves never ending efforts to eliminate or reduce 'muda' (Japanese for waste or any activity that consumes resources without adding value) in design, manufacturing, distribution, and customer service processes [166] A business model and collection of tactical methods that emphasize eliminating non- © Østfoldforskning 55 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet value added activities (waste) while delivering quality products on time at least cost with greater efficiency [167] En produksjonsmetodikk for fremstilling av varer og tjenester. Begrepet er hentet fra ledelsesteori og kom i bruk på 1990-tallet. Metodikken fokuserer på å eliminere såkalt sløsing (waste) og ser på kundens opplevelse av produktets verdi fremfor kostnadselementer. Det underliggende målet er å forbedre den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Sentralt i denne tenkningen er det å skape merverdi med mindre innsats av ressurser [168] © Østfoldforskning 56 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet 5 Anvendelse i sentrale policydokumenter nasjonalt, nordisk og internasjonalt I Tabell 2 gir vi oversikt over hvilke sentrale policydokumenter som er benyttet til de ulike geografiske «forvaltningsnivåene» og som anses som mest sentrale for å beskrive aktuell politikk- og virkemiddelutforming på området. Tabell 2 Oversikt over sentrale policydokumenter som er benyttet for å koble begreper til ulike forvaltningsnivåer Forvaltningsnivå Nasjonalt Nordisk Europeisk Globalt Litteratur-referanser benyttet for policykoblinger 201, 202, 203, 204 72, 73, 74, 75 og 76 8, 180, 205 175, 176, 199, 206 I Tabell 3 er begrepene knyttet opp mot de mest sentrale policydokumentene på ulike geografiske nivåer, for å illustrere hvilke begreper som er sentrale på hver av de aktuelle nivåene. Numrene referer til følgende utvalgte rapporter i referanselisten, som vurderes å være av spesiell relevans. Metodikken er søk etter en eller flere relevante termer på norsk eller engelsk i disse rapportene. Søkefunksjonen i tilgjengelige PDF-lesere (Reader, Acrobat Reader, Evince) viser seg å ikke være 100 % pålitelig i alle dokumenter, og det er forsøkt å ta høyde for dette underveis. Dersom termene ikke er brukt direkte, men vi likevel har fanget opp at fenomenet er beskrevet, er dokumentet satt i parantes. Merk at tabellen ikke viser hvilke dokumenter som definerer utvalgte begreper, men hvilke av de utvalgte dokumentene (se tabell 2 og under) som anvender disse begrepene. For definisjoner henvises det til tabell 1. Tatt i betraktning rammene for prosjektet og de mange termene som er behandlet, bør tabellen ses på som et resultat først og fremst av relativt enkle søk etter nøkkelord, ikke som et resultat av en møysommelig finlesning av hvert enkelt dokument. Dersom det er ønskelig å ettergå hvordan termene og begrepene er brukt i de utvalgte dokumentene, anbefales enkelt søk i PDF-dokumentene, på relevant målform eller språk. Dokumentene vi har tatt utgangspunkt i, jfr. tabell 2, er: Norsk nivå: [200] Næringsutvikling og grønn vekst – regjeringens strategi for miljøteknologi fra 2011, 48 sider [201] Det kongelege klima- og miljødepartement (2014-2014) Prop. 1 S. Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2015, 267 sider [nynorsk] [202] Naturvernforbundets prinsipprogram [nynorsk] [203] St. meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge. Det kongelige nærings- og handelsdepartement (2008-2009). 144 sider Nordisk nivå: [72] Nordisk ministerråds Norden – ledande i grön tillväxt (2014) © Østfoldforskning 57 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet [73] Nordisk ministerråds A Good Life in a Sustainable Nordic Region (2013) [74] Nordisk ministerråds Framework Programme 2013–2016 (2013) [75] Nordisk ministerråd, Addressing resource efficiency through the Ecodesign Directive - A review of opportunities and barriers (2014) [76] Nordisk ministerråds The Nidaros Declaration (2014) Europeisk nivå: [8] Towards a circular economy: A zero waste programme for Europe [180] Eurostats oversikt over «The environmental goods and services sector» fra 2009, 200 sider [205] Innovating for Sustainable Growth: A Bioeconomy for Europe Globalt nivå: [175] Rapporten fra FNs RIO+20-konferanse om bærekraftig utvikling i 2012, 126 sider [176] UNEPs rapport fra 2008 om grønne arbeidsplasser, 376 sider [199] «Glossary» i FNs klimapanels Fifth Assessment Report, arbeidsgruppe III, om klimatilpasning. 46 sider. Termen er inkludert i tabellen om den er tatt med som nøkkelord i dette kapitlet. [206] Simplicity Insitutes kritikk av vekstparadigmet innenfor miljøvern, Degrowth implies voluntary simplicity: Overcoming barriers to sustainable consumption (2012) Tabell 3 Oversikt over hvilke begreper som er knyttet opp til sentrale, nyere policydokumenter på ulike forvaltningsnivåer Norsk begrep I. Politikkutforming/virkemidler Grønn vekst Grønn økonomi Anvendelse i sentrale policydokumenter Nasjonalt Nordisk EU Globalt 200, 201 72, 74, 76 8, 205 201 Grønne arbeidsplasser 200, (201) 180 Sirkulær økonomi Lavkarbonsamfunnet Grønne byer Bærekraftig utvikling 201 8 (205) Bærekraft («sustainability») Bærekraftig forbruk Bærekraftig forbruk og produksjon Rettferdig handel © Østfoldforskning 200, (202) 200, 201, 202, 203 200, 201, 202, 203 201, (202) 201 74 180 8, 180, 205 175, 176, (206) 175, 176, (206) 175, 176, (206) 176 175 175, 199 175, 176, 199, 206 176, 206 175 176, 206 58 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Utvidet/forlenget produsentansvar Grønne offentlige innkjøp Bioøkonomi «The New Climate Economy» II. Teknologi, produkter og tjenester Ressurseffektivitet Rebound-effekt Fornybare ressurser/energi «Grønn kraft» Bærekraftig skogbruk Bærekraftig fiskeri Økologisk landbruk Grønn transport «Grønn teknologi» Grønne innkjøp Økoturisme Beste tilgjengelige teknologi Ren teknologi Cleantech / Clean tech Envirotech Greentech Renere produksjon Miljøteknologi Avfallsforebygging/-reduksjon Kaskadeløsning Nullutslippsteknologi Energieffektive produkter Passivbygg Smarte byer Renseteknologi © Østfoldforskning (201), (202) (200), 201, (202), (203) 72, 75 8 176 72, 75 8, 205 175, 176 74, 76 8, 205 201 201 8, 180, 205 200, 201, 202, 203 74, 76 180, 205 201, (202) 74 (201), (202) 201, 202 74 180, (205) (205) (200), (202) 201 (200), (201), (202) (201) 201, (202) 201 200, 201, 203 201, (202) (202) (200), (201), 202, 203 (200), (201), (202), (203) 201 200, (202), 203 74 (180), (205) 180 72, 75 (180), 205 180 180 176, (206) 176, 199 175, 176, 199 175, 176, 199 175, (176) 175, 176, 206 175, 176, (206) 175, 176 175, 176, 206 175 176 175, 176 176 180 72, 75 8, (205) 8, 205 (8) 75 176, (206) 176 (8), 180 175, 176, 199, 206 180 176 (180) 59 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Avfall Sluttbehandling avfall Industriell økologi “Grønn energi” Smarte nett Bærekraftig bygg 200, 202 8, 180 201, (202) 8, (180) 72 203 72 (201), 72 (202) Resirkulering, gjenbruk, gjenvinning 200, 201, 72, 75, 76 202 Bioenergi 200, 201, 76 (202), 203 III. Metoder, internprosesser og kompetansetjenester Bedrifters samfunnsansvar 200, 201, (202), 203 Miljøledelse og miljøstyring 201, 203 Verdikjedestyring (200), (201) Økodesign Grønn markedsføring 201 Miljømerking, miljødeklarering 201 72, 75 Livsløpsvurdering, LCA Livsløp, livssyklus 200, 201, 203 Karbonfotavtrykk Vannfotavtrykk Økologisk fotavtrykk 74 Økosystemtjenester 201 Energiledelse – og styring Energimerking 72, 75 Energiøkonomisering 201 Lean produksjon © Østfoldforskning (8), 180 8, 180, 205 8, 180, 205 175, 176, 206 206 199 176, (206) 175, 176, 206 176 175, (206) 180 8 180, 205 205 205 (8), (205) (205) (8), (205) 205 180 180 175, 206 (206) 176, 206 175, 199 175, 176, 199 176, 199 (176) (176) 175, 199 176 175, 176 60 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet 6 Et raskt blikk på begrepenes kobling til ulike miljø- og ressurseffekter Som det kan fremgå av definisjonene, kan noen begreper relateres til et holistisk perspektiv på Jordens miljø, mens andre forholder seg til mer snevre og konkrete miljøparametere. Livsløpsanalyser (LCA) deler gjerne miljøeffekter inn i utarming av ressurser samt skade på henholdsvis menneskehelse og økosystemer [113]. Disse kan i sin tur klassifiseres i underkategorier. På bakgrunn av dette er Tabell 4 et forsøk på å klassifisere miljøeffektene de valgte begrepene forholder seg til, det vil si hvilke typer miljø-, helse- og ressurseffekter de ulike begrepene typisk kan relateres til. Tabellen er nødvendigvis en forenkling av en kompleks begrepssfære. Det kan tas høyde for at en slik tabell kunne vært fylt i med ulike cut-off-kriterier og sett fra ulike tilnærminger, men logikken innad i tabellen slik den står skal være relativt konsistent. Tabell 4 Sammenheng mellom begreper og hvillke typer miljø-, helse- og ressurseffekter de primært er benyttet innenfor Norsk begrep Kobling til miljø- og ressurseffekter Ressurser Helse Miljø Energi Matr Vann Areal Luft Vann I. Politikkutforming/virkemidler Grønn vekst x x x x x x x Grønn økonomi x x x x x Grønne arbeidsplasser Sirkulær økonomi x x Lavkarbonsamfunnet x x Grønne byer x Bærekraftig utvikling x x x x x x x Bærekraft x x x x Bærekraftig forbruk x x x x x x x Bærekraftig forbruk og x x x x x x x produksjon Rettferdig handel Utvidet/forlenget x x produsentansvar Grønne offentlige x x x x innkjøp Bioøkonomi x x x x x x «The New Climate x x x Economy» II. Teknologi, produkter og tjenester Ressurser Helse Miljø Energi Matr Vann Areal Luft Vann Ressurseffektivitet x x Rebound-effekt x x x x x x x Fornybare x x ressurser/energi Bærekraftig skogbruk x x x x © Østfoldforskning Biodiv x x x x x x x x Biodiv x x 61 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Bærekraftig fiskeri Økologisk landbruk x x x x x Grønn transport x x Grønn teknologi x x x Grønne innkjøp x x x Økoturisme x x x x Beste tilgjengelige x x x x x teknologi Renere produksjon x x x Cleantech x x x Envirotech x x x Greentech x x x Miljøteknologi x x x x x Avfallsforebygging/x x x reduksjon Kaskadeløsning x x Lav- og x nullutslippsteknologi Energieffektive x produkter Passivbygg x Smarte byer x x x x x Renseteknologi x Avfall x Sluttbehandling av x x x avfall Industriell økologi x x x x x Grønn energi x x Smarte nett x Bærekraftig bygg x x x Resirkulering, x x gjenbruk og gjenvinning Bioenergi x x x x III. Metoder, internprosesser og kompetansetjenester Ressurser Helse Energi Matr Vann Areal Bedrifters x x x x x samfunnsansvar Miljøledelse og x x x x x miljøstyring Verdikjedestyring x x x x x Økodesign x x x Grønn markedsføring x x Miljømerking, x x x x x miljødeklarering Livsløpsvurdering x x x x x Livsløp x x x x x Karbonfotavtrykk x Vannfotavtrykk x © Østfoldforskning x x x x x X X X x x x X x X x x x x x X x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Miljø Luft x Vann x x x x x x x x x x x x x x x X x x x x x x x x x Biodiv x 62 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet Økologisk fotavtrykk Økosystemtjenester Energiledelse – og styring Energimerking Energiøkonomisering Lean produksjon © Østfoldforskning x x x x x x x x x x x x x x x 63 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet 7 Referanser [1] OECD (2011) Towards green growth. http://www.oecd.org/greengrowth/48224539.pdf. Besøkt 31.10.2014 [2] UNEP (2011) Green economy report: A preview. http://www.unep.org/pdf/GreenEconomyReport-Preview_v2.0.pdf. Besøkt 31.10.2014 [3] NIBR/Vedeld, T. (2011) Grønn økonomi og RIO+20. Notat 2011:118. http://www.nibr.no/filer/2011-118.pdf. Besøkt 31.10.2014 [4] UNEP (2011) Towards a green economy. Introduction. http://www.unep.org/greeneconomy/Portals/88/documents/ger/GER_1_Introduction.pdf. Besøkt 31.10.2014 [5] Miljøverndepartementet (2013) NOU 2013: 10. Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester. Kapittel 2.8. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/nou-er/2013/nou2013-10/4/8.html?id=734459. Besøkt 31.10.2014 [6] UN General Assembly (2012) Resolution adopted by the General Assembly on 27 July 2012. 66/288 The Future We Want. http://www.un.org/ga/search/view_doc.asp?symbol=A/RES/66/288&Lang=E. Besøkt 31.10.2014 [7] regjeringen.no (2014) Bredere satsing mot en «sirkulær økonomi». 07.07.2014. http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/aktuelt/rapporter/2014/Bredere-satsing-moten-sirkular-okonomi.html?id=765158. Besøkt 31.10.2014 [8] European Commission (2014) Towards a circular economy: A zero waste programme for Europe. http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/HTML/?uri=CELEX:52014DC0398&from=EN. Besøkt 31.10.2014 [9] Ellen McArthur Foundation (2014) Circular economy. Webside. http://www.ellenmacarthurfoundation.org/circular-economy. Besøkt 31.10.2014 [10] Socialist International Commission for a Sustainable World Society (2009) From a high carbon economy to a low carbon society. http://www.socialistinternational.org/images/dynamicImages/files/SWS%20Booklet%20for%20Web site.pdf. Besøkt 31.10.2014 [11] Skea J, Nishioka S (2008) Policies and practices for a low-carbon society. Climate Policy 8:S5-S16 [12] UN Sustainable Development Knowledge Platform (2014?) Sustainable cities and human settlements. http://sustainabledevelopment.un.org/index.php?menu=222. Besøkt 31.10.2014 [13] UN World Commission on Environment and Development (1987) Our Common Future. http://www.un-documents.net/our-common-future.pdf. Besøkt 31.10.2014 [14] SSB (2014) Indikatorer for bærekraftig utvikling. http://www.ssb.no/natur-ogmiljo/nokkeltall/indikatorer-for-barekraftig-utvikling. Besøkt 31.10.2014 [15] Gatto M (1995) Sustainability: Is it a well defined concept? Ecological Applications 5(4):11811183. http://www.jstor.org/stable/2269365. Besøkt 31.10.2014 © Østfoldforskning 64 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet [16] regjeringen.no (2013) Etikk, miljø og bærekraftig forbruk. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/forbrukerpolitikk/etikk-miljo-og-barekraftigforbruk.html?id=670301. Besøkt 31.10.2014 [17] Norwegian Ministry of Environment (1995) http://www.iisd.ca/consume/oslo000.html. Besøkt 31.10.2014 [18] World Economic Forum (2013) Sustainable consumption: Stakeholder perspectives. http://www3.weforum.org/docs/WEF_ENV_SustainableConsumption_Book_2013.pdf. Besøkt 31.10.2014 [19] United Nations (1992) Agenda 21. http://sustainabledevelopment.un.org/content/documents/Agenda21.pdf. Besøkt 31.10.2014 [20] UNDESA/UNEP (2010) Proposed input to CSD 18 and 19 on a 10 year framework of programmes on sustainable consumption and production (10YFP ON SCP). Revised Draft (7 April 2010). http://esa.un.org/marrakechprocess/pdf/Draft3_10yfp_RevisedUNEP-UNDESA.pdf. Besøkt 31.10.2014 [21] fairtrade.no (2014) Hva er Fairtrade? http://www.fairtrade.no/om-fairtrade/hva-er-fairtrade/. Besøkt 31.10.2014 [22] snl.no (2014) Rettferdig handel. Sist oppdatert 22.07.2014. https://snl.no/rettferdig_handel. Besøkt 31.10.2014 [23] Bokmål Wikipedia (2014) Rettferdig handel. https://no.wikipedia.org/wiki/Rettferdig_handel. Besøkt 31.10.2014 kl. 23:39 [24] World Fair Trade Organisation (2011) Fair trade, empowerment and human rights. http://www.wfto.com/index.php?option=com_content&task=view&id=1618&Itemid=314. Besøkt 31.10.2014 [25] Miljøverndepartementet (2002) NOU 2002: 19. Avfallsforebygging. En visjon om livskvalitet, forbrukerbevissthet og kretsløpstenkning. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/nouer/2002/nou-2002-19.html?id=145734. Besøkt 01.11.2014 [26] Lindhqvist T (1992). Mot ett förlängt producentansvar - analys av erfarenheter samt förslag. Kilde: Lindhqvist T (2000) Extended producer responsibility in cleaner production: Policy principle to promote environmental improvements of product systems. Doctoral dissertation, Lund University. http://lup.lub.lu.se/luur/download?func=downloadFile&recordOId=19692&fileOId=1002025. Besøkt 01.11.2014 [27] Wikipedia (2014) Extended producer responsibility. https://en.wikipedia.org/wiki/Extended_producer_responsibility. Besøkt 01.11.2014 kl. 00:12 [28] OECD (2014?) Environmental policy tools and evaluation: Extended producer responsibility. Webside. http://www.oecd.org/env/tools-evaluation/extendedproducerresponsibility.htm. Besøkt 01.11.2014 [29] European Commission – DG Environment (2014) Development of Guidance on Extended Producer Responsibility (EPR). Final report. Tilgjengelig fra http://epr.eu-smr.eu/. Besøkt 01.11.2014 [30] Ministry of Environment, Republic of Korea (2008) Extended Producer Responsibility System. Webside. © Østfoldforskning 65 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet http://sustainabledevelopment.un.org/index.php?page=view&type=99&nr=81&menu=1449. Besøkt 01.11.2014 [31] European Commission (2014) Green Public Procurement. Webside. http://ec.europa.eu/environment/gpp/index_en.htm. Besøkt 01.11.2014 [32] European Commission (2011) Buying green! A handbook on green public procurement. 2nd Edition. http://ec.europa.eu/environment/gpp/pdf/handbook.pdf. Besøkt 01.11.2014 [33] The OECD Environment Programme (2003) The environmental performance of Public Procurement: Issues of policy coherence. Kan kjøpes i OECD Bookshop: http://www.oecdbookshop.org/oecd/display.asp?LANG=EN&SF1=DI&ST1=5LMQCR2K3C7K. Besøkt 01.11.2014 [34] EEB (2014) Sustainability: Green Public Procurement. Webside. http://www.eeb.org/index.cfm/activities/sustainability/green-public-procurement/. Besøkt 01.11.2014 [35] UNCSD Secretariat (2010) Questionnaire for the Member States on Experiences, Success Factors, Risks and Challenges with Regard to Objective and Themes of UN Conference on Sustainable Development (UNCSD). Webside. http://sustainabledevelopment.un.org/index.php?page=view&type=99&nr=139&menu=1449. Besøkt 01.11.2014 [36] UNEP (2014?) What is Sustainable Public Procurement? Webside. Sitat: «Definition adopted by the Task Force on Sustainable Public Procurement led by Switzerland (...) and adopted in the context of the Marrakech Process on Sustainable Production and consumption led by UNEP and UN DESA» http://www.unep.fr/scp/procurement/whatisspp/. Besøkt 01.11.2014 [37] UNEP (2013) Sustainable Public Procurement: A Global Review. http://www.unep.org/resourceefficiency/Portals/24147/SPP_Full_Report_Dec2013_v2%20NEW%20 %282%29.pdf. Besøkt 01.11.2014 [38] Miljøverndepartementet (2002) NOU 2002: Avfallsforebygging. En visjon om livskvalitet, forbrukerbevissthet og kretsløpstenkning. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/nouer/2002/nou-2002-19.html?id=145734. Besøkt 01.11.2014 [39] Det europeiske miljøbyrå (2014) En ressurseffektiv, grønn og sirkulær økonomi. Webside. http://www.eea.europa.eu/no/miljosignaler/milijosignaler-2014/artikler/en-ressurseffektiv-gronnog-sirkulaer-okonomi. Besøkt 01.11.2014 [40] European Commission (2014) Online Resource Efficiency Platform (OREP). Webside. http://ec.europa.eu/environment/resource_efficiency/. Besøkt 01.11.2014 [41] ECN (2013) Resource Efficiency: What does it mean and why is it relevant? Policy brief. http://www.ecn.nl/docs/library/report/2013/o13004.pdf. Besøkt 01.11.2014 [42] Ibenholt K, Liljefors K (2009) Energy efficiency in the Nordic building sector – potentials and instruments. Temanord 2009:562. Nordic Council of Ministers, Denmark [43] English Wikipedia (2014) Rebound effect (conservation). Webside. http://en.wikipedia.org/wiki/Rebound_effect_%28conservation%29. Besøkt 01.11.2014 © Østfoldforskning 66 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet [44] snl.no (2014) Fornybare ressurser. Webside. https://snl.no/fornybare_ressurser. Besøkt 01.11.2014 [45] EU (2001) Directive 2001/77/EC on the promotion of electricity produced from renewable energy sources in the internal electricity market. http://eur-lex.europa.eu/legalcontent/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32001L0077&from=EN. Besøkt 01.11.2014 [46] UNEP (2014) Renewable energy. Webside. http://www.unep.org/climatechange/mitigation/RenewableEnergy/tabid/29346/Default.aspx. Besøkt 01.11.2014 [47] ScienceDaily (2014) Renewable energy. Webside. http://www.sciencedaily.com/articles/r/renewable_energy.htm. Besøkt 01.11.2014 [48] EPA (2014?) Green power defined. Webside. http://www.epa.gov/greenpower/gpmarket/. Besøkt 01.11.2014 [49] Zero (2014) Webside. http://www.zero.no/fornybar. Besøkt 01.11.2014 [50] UNEP (2011) Renewable energy. Investing in energy and resource efficiency. http://www.unep.org/greeneconomy/Portals/88/documents/ger/GER_6_RenewableEnergy.pdf. Besøkt 01.11.2014 [51] IEA (2008) Renewables Information 2008 edition, International Energy Agency, OECD Publishing, Paris [52] Svanemerket.no (2013) Fornybare og ikke-fornybare ressurser. Webside. http://www.svanemerket.no/miljo/ressursbruk/ressurser/. Besøkt 01.11.2014 [53] lovdata.no (2006) Forskrift om berekraftig skogbruk. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-07-593. Besøkt 01.11.2014 [54] English Wikipedia (2014) Sustainable forest management. Webside. http://en.wikipedia.org/wiki/Sustainable_forest_management. Besøkt 01.11.2014 kl. 22:07 [55] PEFC (2014) Sustainable Forest Management. Webside. http://www.pefc.org/standards/sustainable-forest-management. Besøkt 01.11.2014 [56] Levende skog (2006) Levende skog. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk. http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Fylkeslag%20%C3%98stfold/Dokument/08Levende_Skog_ standard_Bokmaal.pdf. Besøkt 01.11.2014 [57] European Commission (uten årstall) Sustainable Forest Management. Webside. http://ec.europa.eu/enterprise/sectors/wood-paperprinting/forestry/sustainable/index_en.htm#h2-2. Besøkt 01.11.2014 [58] Marine Stewardship Council (2014) MSCs miljøstandard for bærekraftig fiske. Webside. http://www.msc.org/om-oss-no/standarder-og-metodikk/msc-miljostandard-for-baerekraftigt-fiske. Besøkt 01.11.2014 [59] Miljøverndepartementet (2001) St. meld. 12. Rent og rikt hav. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/regpubl/stmeld/20012002/stmeld-nr-12-2001-2002/3/9.html?id=326618. Besøkt 01.11.2014 © Østfoldforskning 67 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet [60] snl.no (2014) Økologisk jordbruk. Webside. https://snl.no/%C3%B8kologisk_jordbruk. Besøkt 01.11.2014 [61] Landbruks- og matdepartementet (2014) Økologisk matproduksjon. Webside. http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/tema/okologisk.html?id=1272. Besøkt 01.11.2014 [62] European Council (2014) Council Regulation (EC) No 834/2007 of 28 June 2007 on organic production and labelling of organic products and repealing Regulation (EEC) No 2092/91. http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2007:189:0001:0023:EN:PDF. Besøkt 01.11.2014 [63] Hall A, Dorai K (2011) The greening of agriculture. Paper prepared for the OECD Synthesis Report on Agriculture and Green Growth, 2011. http://www.oecd.org/tad/sustainableagriculture/48268377.pdf. Besøkt 01.11.2014 [64] Landbruksdirektoratet (2014) Om økologisk landbruk. Webside. https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk. Besøkt 01.11.2014 [65] O’Rourke AR (2009) The emergence of cleantech. Ph.d.-avhandling, Yale University. http://media.proquest.com/media/pq/classic/doc/1801419111/fmt/ai/rep/300PDF?_s=1uXnNWs8B vAwKCM7AYLP%2FstpnR0%3D. Besøkt 01.11.2014 [66] English Wikipedia (2014) Clean technology. Webside. http://en.wikipedia.org/wiki/Clean_technology. Besøkt 01.11.2014 [67] Allan C, et al. (2014) Diffusion of green technology: A survey. Motu Working Paper No. 14-04. http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2422682. Besøkt 01.11.2014 [68] Georgeson L, et al. (2014) ‘It’s all a question of business’: Investment identities, networks and decision-making in the cleantech economy. Geografiska Annaler: Series B, Human Geography 96(3):217-229. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/geob.12047/abstract. Besøkt 01.11.2014 [69] Migendt M, et al. (2014) Emergence of cleantech as an investment strategy? Public discourse and venture capital investment. http://druid8.sit.aau.dk/acc_papers/od76jhjhaqbfo37ru5g40b047y9g.pdf. Besøkt 01.11.2014 [70] The Nature Conservancy (2014) Eco-trips and travel. What is ecotourism? Webside. http://www.nature.org/greenliving/what-is-ecotourism.xml. Besøkt 01.11.2014 [71] Mont, O., Power, K., Heiskenen, E., Kuusi, H. 2013. Nordiskt policy-sammandrag Förbättra nordiskt beslutsfattande genom att skingra myter om hållbar konsumtion. TemaNord 2013:564, ISBN 978-92-893-2603-2 http://dx.doi.org/10.6027/TN2013-564. [72] Nordisk Ministerråd (2014) Norden – ledande i grön tillväxt Statusrapport om de nordiska statsministrarnas initiativ för grön tillväxt. ANP 2014:72. ISBN 978-92-893-2782-4 http://dx.doi.org/10.6027/2014-728. [73] Nordisk Ministerråd (2013) A Good Life in a Sustainable Nordic Region Nordic Strategy for Sustainable Development. ANP 2013:728. ISBN 978-92-893-2500-4. http://dx.doi.org/10.6027/ANP2013-728. [74] Nordisk Ministerråd (2013) Framework Programme 2013–2016 Nordic Co-operation on Fisheries and Aquaculture, Agriculture, Food and Forestry. ANP 2013:742. ISBN 978-92-893-2525-7 http://dx.doi.org/10.6027/ANP2013-742. © Østfoldforskning 68 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet [75] Dalhammar, C., Machacek, E., Bundgaard, A.M., Zacho, K.O. & Remmen, A. (2014) Policy Brief Addressing resource efficiency through the Ecodesign Directive - A review of opportunities and barriers. NA2014:915. ISSN 2311-0562. http://dx.doi.org/10.6027/NA2014-915. [76] Nordic Council of Minisers (2012) The Nidaros Declaration - Addressing the responsibility of the primary industries and the food sector for green growth. http://www.norden.org/en/nordic-councilof-ministers/council-of-ministers/council-of-ministers-for-fisheries-and-aquaculture-agriculturefood-and-forestry-mr-fjls/declarations-statements-and-decisions/nidaros-declaration [77] European Commission (2014) What is the bioeconomy. Webside. http://ec.europa.eu/research/bioeconomy/policy/bioeconomy_en.htm. Besøkt 04.11.2014 [78] Miljøverndepartementet (2014) Helhetlig plan for forvaltning av det marine miljø I Nordsjøen og Skagerrak. St.melding nr. 37 (2012-13). http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-3720122013/1.html?id=724747 [79] Barcelona BioEconomy Forum (2014) Reflections on the bioeconomy and the role of forests. http://www.bioecobcn.com/images/overview/backgroundpapers/bioeconomy_and_the_role_of_forests.pdf. Besøkt 04.11.2014 [80] Lunnan A (2014) Bioøkonomisk samfunnsutvikling – grønn innovasjon for framtidige generasjonar. Powerpoint-presentasjon av Anders Lunnan, Handelshøgskolen UMB. http://www.umb.no/statisk/konferanser/biookonomi2012/anders_lunnan.pdf. Besøkt 04.11.2014 [81] EU (2008) Directive 2008/1/EC of the European parliament and of the council of 15 January 2008 concerning integrated pollution prevention and control. http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2008:024:0008:0029:en:PDF. Besøkt 04.11.2014 [82] Klima- og miljødepartementet (2004) FOR-2004-06-01-931. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Vedlegg II: Beste tilgjengelige teknikker. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/*#*. Besøkt 04.11.2014 [83] Oil and Gas UK (2012) The statutory regime. Webside. http://www.ukooaenvironmentallegislation.co.uk/contents/pages/statutory.htm. Besøkt 04.11.2014 [84] EPA (2014) Best available techniques (BAT). Webside. http://www.epa.ie/pubs/advice/bat/. Besøkt 04.11.2014 [85] SINTEF (2008) Bruk av BAT (Beste Tilgjengelige Teknikker)-prinsippet for miljøsikkerhet. http://www.sintef.no/upload/Teknologi_og_samfunn/Sikkerhet%20og%20p%C3%A5litelighet/Rappo rter/SINTEF%20A4531%20Bruk%20av%20BAT%20%28Beste%20Tilgjengelige%20Teknikker%29prinsippet%20for%20milj%C3%B8sikkerhet.pdf. Besøkt 04.11.2014 [86] EU (2010) Directive 2010/75/EU of the European parliament and of the council of 24 November 2010 on industrial emissions (integrated pollution prevention and control) (Recast). http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2010:334:0017:0119:en:PDF. Besøkt 04.11.2014 [87] Techtarget.com (2010) Clean technology (clean tech). Webside. http://whatis.techtarget.com/definition/clean-technology-clean-tech. Besøkt 04.11.2014 [88] English Wikipedia (2014) Biobased economy. Webside. https://en.wikipedia.org/wiki/Biobased_economy. Besøkt 04.11.2014 kl. 10:36 © Østfoldforskning 69 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet [89] English Wikipedia (2014) The clean tech revolution. Webside. http://en.wikipedia.org/wiki/The_Clean_Tech_Revolution. Besøkt 04.11.2014 kl. 12:52 [90] Kachan & Co (2014?) Cleantech definition. Webside. http://www.kachan.com/about/cleanertechnology-definition-cleantech. Besøkt 04.11.2014 [91] Rosendahl KE, Storrøsten HB (2011) Gratis klimakvoter og investeringer i ren teknologi. Økonomiske analyser 2/2011. http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/oa_201102/rosendahl.pdf. Besøkt 04.11.2014 [92] UN Department of Economic and Social Affairs (?) National Cleaner Technology Strategies Initiative (NCTS). Webside. http://sustainabledevelopment.un.org/content/dsd/dsd_aofw_tec/tec_naticleatechstrainit.shtml. Besøkt 04.11.2014 [93] Elsevier (2014) Journal of cleaner production – Elsevier. Webside. http://www.journals.elsevier.com/journal-of-cleaner-production/. Besøkt 04.11.2014 [94] Bass L, et al. (1990) Production of the North Sea: Time for clean production. (Greenpeace). http://www.skeptictank.org/treasure/GP3/NORSEA4.TXT. Besøkt 04.11.2014 [95] UNEP (2014) Resource efficient and cleaner production. Webside. http://www.unep.fr/scp/cp/. Besøkt 04.11.2014 [96] Industrial Society of Industrial Ecology (2014?) History of the ISIE. Webside. http://www.is4ie.org/about. Besøkt 28.10.2014 [97] Wiley (2014) Journal of Industrial Ecology homepage. http://onlinelibrary.wiley.com/journal/10.1111/(ISSN)15309290/homepage/ProductInformation.html. Besøkt 28.10.2014 [98] Byggemiljo.no (2008) Begrepsliste. Webside. http://www.byggemiljo.no/category.php/category/Begrepsliste/?categoryID=270. Besøkt 28.10.2014. Sitat: “Begrepslisten bygger på Grips begrepsliste. Listen er uoffisiell.” [99] Cleantech investing (2012) “Cleantech”: What’s in a word? Webside. http://www.cleantechinvesting.com/tag/envirotech. Besøkt 04.11.2014 [100] Dikeman N (2008) What is clean tech? http://www.cnet.com/news/what-is-clean-tech/. Besøkt 04.11.2014 [101] Nærings- og handelsdepartementet (2008) St. meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge. http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeldnr-7-2008-2009-.html?id=538010. Besøkt 04.11.2014 [102] IN/NFR/SFT (2007) Miljøteknologi. Forslag til samarbeidsmodell og tiltak fra 2008. http://www.opheim.org/Firma/miljoteknologi_satsingsforslag_2007.pdf. Besøkt 04.11.2014 [103] Rambøll Norge AS (2006) Norsk senter for energi- og miljøteknologi i Trondheim - En forstudie. http://www.stfk.no/upload/Bilder%20og%20filer%20fra%20rota/RapportMilj%C3%B8teknologisenter-121206.pdf. Besøkt 04.11.2014 [104] Regeringskansliet (2014) Environmental technology. Webside. http://www.government.se/sb/d/5400/a/43595. Besøkt 04.11.2014 © Østfoldforskning 70 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet [105] European Commission (2014) Waste prevention. Webside. http://ec.europa.eu/environment/waste/prevention/. Besøkt 04.11.2014 [106] European Union (2008) Directive 2008/98/EC of the European parliament and of the council of 19 November 2008 on waste and repealing certain Directives. http://eur-lex.europa.eu/legalcontent/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32008L0098&from=EN. Besøkt 04.11.2014 [107] Miljøverndepartementet (2013) Fra avfall til ressurs. Avfallsstrategi. http://www.regjeringen.no/pages/38416619/T-1531_web.pdf. Besøkt 04.11.2014 [108] OECD (2000) Strategic waste prevention. OECD Reference Manual. ENV/EPOC/PPC(2000)5/FINAL. http://www.oecd.org/officialdocuments/publicdisplaydocumentpdf/?doclanguage=en&cote=env/ep oc/ppc%282000%295/final. Besøkt 04.11.2014 [109] CalRecycle (2014) Waste prevention terms and definitions. Webside. http://www.calrecycle.ca.gov/reducewaste/define.htm. Besøkt 04.11.2014 [110] Den store danske (2006) Kaskadekobling. Webside. http://www.denstoredanske.dk/It,_teknik_og_naturvidenskab/Elektronik,_teletrafik_og_kommunika tion/Elektronik,_radio_og_tv/kaskadekobling. Besøkt 04.11.2014 [111] snl.no (2014) kaskadekobling. – seriekobling. Webside. https://snl.no/kaskadekobling.%2Fseriekobling. Besøkt 04.11.2014 [112] Glavic P, Lukman R (2007) Review of sustainability terms and their definitions. Journal of Cleaner Production 15:1875-1885 [113] ISO (2006) ISO 14044:2006. Environmental management -- Life cycle assessment -Requirements and guidelines. [114] Standard.no (2013) NS 3700:2013. Webside. https://www.standard.no/no/Nettbutikk/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductID=63690 2. Besøkt 04.11.2014 [115] SD Concepts (?) Zero emissions. Webside. http://www.gdrc.org/sustdev/concepts/25zero.html. Besøkt 04.11.2014 [116] Smartgrid.no (2014) Webside. http://smartgrids.no/. Besøkt 04.11.2014 [117] Energy.gov (2014?) Smart grid. Webside. http://energy.gov/oe/services/technologydevelopment/smart-grid. Besøkt 04.11.2014 [118] Bokmål Wikipedia (2014) Smart grid. Webside. http://no.wikipedia.org/wiki/Smart_Grid. Besøkt 04.11.2014 [119] Energi Norge (2013) Smarte nett høyt på dagsorden. Webside. http://www.energinorge.no/nyheter-om-stroemmarkedet/smarte-nett-hoeyt-paa-dagsordenarticle9681-240.html. Besøkt 04.11.2014 [120] Nes I (2012) Smarte nett og bruk av forbrukerfleksibilitet i sentralnettet. Masteroppgave. http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:566398/FULLTEXT01.pdf. Besøkt 04.11.2014 [121] European Commission (2014) Sustainable buildings. Webside. http://ec.europa.eu/environment/eussd/buildings.htm. Besøkt 04.11.2014 © Østfoldforskning 71 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet [122] Bundesministerium für Verkehr, Bau- und Wohnungswesen (2001) Guideline for sustainable building. http://www.iisbe.org/iisbe/gbpn/documents/policies/guidelines/Germany_guideline_SB.pdf. Besøkt 04.11.2014 [123] Fornybar.no (?) Bioenergi. Webside. http://www.fornybar.no/bioenergi. Besøkt 04.11.2014 [124] Bioenergy Research Center (2014?) Public outreach. Webside. http://bioenergy.ucdavis.edu/outreach.php. Besøkt 04.11.2014 [125] European Commission (2013) Bioenergy. Webside. http://ec.europa.eu/research/energy/eu/index_en.cfm?pg=research-bioenergy. Besøkt 04.11.2014 [126] IEA Bioenergy (2009) Bioenergy – a sustainable and reliable energy source. A review of status and prospects. Main report. ExCo: 2009:06. http://www.ieabioenergy.com/wpcontent/uploads/2013/10/MAIN-REPORT-Bioenergy-a-sustainable-and-reliable-energy-source.-Areview-of-status-and-prospects.pdf. Besøkt 04.11.2014 [127] Passipedia.org (2014) The passive house – definition. Webside. http://www.passipedia.org/basics/the_passive_house_-_definition. Besøkt 04.11.2014 [128] Passivhaus-vauban.de (2005) Definition of a Passivehouse. Webside. http://www.passivhausvauban.de/passivhaus.en.html. Besøkt 04.11.2014 [129] Dokka TH/SINTEF Byggforsk (2009) http://www.regjeringen.no/upload/subnettsteder/framtidens_byer/Presentasjoner/Samling%20mar s%2009/Energi/1-2%20Dokka%20Seminar%20FB%2009.03.2009.pdf. Besøkt 04.11.2014 [130] EPA (2009) Waste guidelines. Waste definitions. http://www.epa.sa.gov.au/xstd_files/Waste/Guideline/guide_waste_definitions.pdf. Besøkt 04.11.2014 [131] EU (2008) Directive 2008/98/EC of the European parliament and of the council of 19 November 2008 on waste and repealing certain Directives. http://eur-lex.europa.eu/legalcontent/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32008L0098&from=EN. Besøkt 04.11.2014 [132] Det kongelige utenriksdepartement (2008-2009) St. meld. nr. 10. Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. http://www.regjeringen.no/pages/2146192/PDFS/STM200820090010000DDDPDFS.pdf. Besøkt 04.11.2014 [133] European Commission (2011) A renewed EU strategy 2011-14 for Corporate Social Responsibility. http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2011:0681:FIN:EN:PDF. Besøkt 04.11.2014 [134] UNEP (2006) Background report for a UNEP guide to Life Cycle Management. http://www.lifecycleinitiative.org/wpcontent/uploads/2013/09/UNEP_Background_document_LCM_2006_Febr.pdf. Besøkt 04.11.2014 [135] Hegg U (2014) Bredere satsing mot en «sirkulær økonomi». Webside. http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/aktuelt.html?contentid=765158&id=467564. Besøkt 04.11.2014 © Østfoldforskning 72 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet [136] Roland-institut.de (2013) Resource efficiency by cascading use of biomass. Webside. http://www.nova-institut.de/bio/index.php?tpl=project&id=974&lng=en&red=startlist. Besøkt 04.11.2014 [137] Sirkin T, ten Houten M (1994) The cascade chain: A theory and tool for achieving resource sustainability with applications for product design. Resources, Conservation and Recycling 10(3):213276. DOI: 10.1016/0921-3449(94)90016-7 [138] Umwelt Bundesamt (2014) Biomass: Cascading use equals best life cycle assessment. Dismantling the barriers to material use of biomass. Webside. http://www.umweltbundesamt.de/en/press/pressinformation/biomass-cascading-use-equals-bestlife-cycle. Besøkt 04.11.2014 [139] EPA (uten årstall) Life cycle management: A wealth of business practice. Fact sheet. http://www.epa.vic.gov.au/~/media/Publications/1110.pdf. Besøkt 04.11.2014 [140] Wackernagel M, Rees WE (1996) Perceptual and structural barriers to investing in natural capital: Economics from an ecological footprint perspective. Ecological Economics 20(1):3-24. DOI: 10.1016/S0921-8009(96)00077-8 [141] Widemann J, Minx T (2008) A Definition of 'Carbon Footprint'. In: Pertsova CC, Ecological Economics Research Trends: Chapter 1, pp. 1-11, Nova Science Publishers, Hauppauge NY, USA. https://www.novapublishers.com/catalog/product_info.php?products_id=5999. Besøkt 05.11.2014 [142] English Wikipedia (2014) Ecological footprint Webside. http://en.wikipedia.org/wiki/Ecological_footprint. Besøkt 04.11.2014 kl. 23:43 [143] Hoekstra AY, Chapagain AK (2007) Water footprints of nations: Water use by people as a function of their consumption pattern. Water Resources Management 21(1):35-48. DOI: 10.1007/s11269-006-9039-x [144] lovdata.no (2011) Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften). http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-02-23-190. Besøkt 05.11.2014 [145] snl.no (2012) Økodesign. Webside. https://snl.no/%C3%B8kodesign. Besøkt 05.11.2014 [146] BusinessDictionary.com (2014) Environmental management. Webside. http://www.businessdictionary.com/definition/environmental-management.html. Besøkt 05.11.2014 [147] European Commission (2014) What is environmental management? Webside. http://ec.europa.eu/environment/emas/about/enviro_en.htm. Besøkt 05.11.2014 [148] UNEP (uten årstall) Eco-design. Production without destruction. http://www.unep.fr/shared/publications/other/webx0008xpa/ecodesign.pdf. Besøkt 05.11.2014 [149] Østfoldforskning (2003) Ecodesign – Why is this important, and how do we put it into practice? AR 12.03. http://ostfoldforskning.no/uploads/dokumenter/publikasjoner/126.pdf. Besøkt 05.11.2014 [150] ENEC (uten årstall) Envisioning ecodesign. Definitions, case studies and best practice. http://www.edcw.org/cy/resources/envisioning-ecodesign-definitions-case-studies-and-bestpractice. Besøkt 05.11.2014 © Østfoldforskning 73 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet [151] Regjeringen.no (2014) Miljøledelse. Webside. http://www.regjeringen.no/nb/sub/framtidensbyer/forbruk-ogavfall/energigjenvinning.html?id=548123. Besøkt 05.11.2014 [152] BusinessDictionary.com (2014) Life cycle management. Webside. http://www.businessdictionary.com/definition/life-cycle-management.html. Besøkt 05.11.2014 [153] Ehrenfeld JR (2008) Sustainability by design. Webside. http://www.johnehrenfeld.com/book.html. Besøkt 05.11.2014 [154] Saxena RP, Khandelwal PK (2010) Sustainable development through green marketing: The industry perspective. The International Journal of Environmental, Cultural, Economic and Social Sustainability 6(6):60-79 [155] Hofer F (uten årstall) Italy: Environmental marketing in practice. http://www.galamarketlaw.com/archives-52004/87-europe-middle-east-a-africa/144-italy-environmental-marketingin-europe. Besøkt 05.11.2014 [156] Standard Norge (2002) Norsk Standard NS-EN ISO 14020. ISO 14020:2000. Miljømerker og deklarasjoner. Generelle prinsipper. [157] Standard Norge (2006) Norsk Standard NS-ISO 14025. Miljømerker og deklarasjoner Miljødeklarasjoner type III Prinsipper og prosedyrer (ISO 14025:2006) [158] The Global Commission on the Economy and Climate (2014) The new climate economy. About. Webside. http://newclimateeconomy.net/content/about. Besøkt 05.11.2014 [159] Millennium Ecosystem Assessment (2005) Ecosystems and Human Well-being: Synthesis. Island Press, Washington, DC. http://www.millenniumassessment.org/documents/document.356.aspx.pdf. Besøkt 05.11.2014 [160] Miljøverndepartementet (2013) NOU 2013: 10. Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/nou-er/2013/nou-201310.html?id=734440. Besøkt 05.11.2014 [161] Lovdata.no (2009) Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften). FOR-2009-12-18-1665. http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-18-1665. Besøkt 05.11.2014 [162] NVE (2014) Karakterskalaen. Webside. http://www.energimerking.no/no/energimerkingbygg/om-energimerkesystemet-og-regelverket/energimerkeskalaen/. Besøkt 05.11.2014 [163] EU (2010) Directive 2010/30/EU of the European parliament and of the council of 19 May 2010 on the indication by labelling and standard product information of the consumption of energy and other resources by energy-related products (recast). http://eur-lex.europa.eu/legalcontent/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32010L0030&from=EN. Besøkt 05.11.2014 [164] Miljøverndepartementet (2007) St.meld. nr. 26 (2006-2007). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeldnr-26-2006-2007-.html?id=465279. Besøkt 05.11.2014 [165] Rouse M (2009) Lean production. Webside. http://searchmanufacturingerp.techtarget.com/definition/lean-production. Besøkt 05.11.2014 © Østfoldforskning 74 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet [166] BusinessDictionary.com (2014) Lean production. http://www.businessdictionary.com/definition/lean-manufacturing.html. Besøkt 05.11.2014 [167] EPA (uten årstall) Lean manufacturing and the environment. http://www.epa.gov/lean/environment/. Besøkt 05.11.2014 [168] Bokmål Wikipedia (2014) Lean. Webside. http://no.wikipedia.org/wiki/Lean. Besøkt 05.11.2014 kl. 14:39 [169] ISO (2013) ISO 14067:2013 Greenhouse gases -- Carbon footprint of products -- Requirements and guidelines for quantification and communication. http://www.iso.org/iso/catalogue_detail?csnumber=59521. Besøkt 06.11.2014 [170] European Commission Joint Research Centre (2011) Analysis of existing environmental footprint methodologies for products and organizations: Recommendations, rationale, and alignment. http://ec.europa.eu/environment/eussd/pdf/Deliverable.pdf. Besøkt 06.11.2014 [171] Global Footprint Network (2014) Frequently asked questions. Webside. http://www.footprintnetwork.org/en/index.php/GFN/page/frequently_asked_questions/. Besøkt 06.11.2014 [172] Water Footprint Network (2011) The Water Footprint Assessment Manual. Setting the Global Standard. http://www.waterfootprint.org/downloads/TheWaterFootprintAssessmentManual.pdf. Besøkt 06.11.2014 [173] Standard Norge (2006) Norsk standard NS-EN ISO 14040:2006. Miljøstyring – Livsløpsvurdering – Prinsipper og rammeverk (ISO 14040:2006) [174] Pöyry (2011) Grønn økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til. Utarbeidet for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og WWF-Norge. R-2011-062. http://www.bibforb.no/filestore/BF-dokumenter/GrnnkonomiiNorge-rapport.pdf. Besøkt 21.11.2014 [175] United Nations (2012) Report of the United Nations Conference on Sustainable Development. A/CONF.216/16. http://www.uncsd2012.org/content/documents/814UNCSD%20REPORT%20final%20revs.pdf. Besøkt 07.11.2014 [176] UNEP (2008) Green jobs: Towards decent work in a sustainable, low-carbon world. http://www.unep.org/PDF/UNEPGreenjobs_report08.pdf . Besøkt 07.11.2014 [177] Baumgartner RJ, Zielowski C (2007) Analyzing zero emission strategies regarding impact on organizational culture and contribution to sustainable development. Journal of Cleaner Production 15(13-14):1321-1327 [178] ILO (2013) What is a green job? Webside. http://www.ilo.org/global/topics/greenjobs/news/WCMS_220248/lang--en/index.htm. Besøkt 10.11.2014 [179] European Commission (2012) Exploiting the employment potential of green growth. Commission staff working document. http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=SWD:2012:0092:FIN:EN:PDF. Besøkt 10.11.2014 [180] Eurostat (2009) The environmental goods and services sector. http://epp.eurostat.ec.europa.eu/cache/ITY_OFFPUB/KS-RA-09-012/EN/KS-RA-09-012-EN.PDF. Besøkt 10.11.2014 © Østfoldforskning 75 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet [181] Olje- og energidepartementet (1998) NOU 1998: 11. Energi- og kraftbalansen mot 2020. http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1998/NOU-1998-11.html?id=141308. Besøkt 10.11.2014 [182] NBBL/Bellona/Naturvernforbundet/Zero/Byggenæringens landsforening/Norsk teknologi (2014) Forslag til skattefradrag for enøk. http://bellona.no/assets/140224-Skattefradrag-foren%C3%B8k-notat.pdf. Besøkt 10.11.2014 [183] UNEP (2011) Corporate Social Responsibility and regional trade and investment agreements. http://www.unep.ch/etb/publications/CSR%20publication/UNEP_Corporate%20Social%20Responsibi lity.pdf. Besøkt 10.11.2014 [184] OECD (2001) Glossary of statistical terms. Pollution abatement. Webside. http://stats.oecd.org/glossary/detail.asp?ID=2076. Besøkt 10.11.2014 [185] OECD (2005) Glossary of statistical terms. Integrated investments. Webside. http://stats.oecd.org/glossary/detail.asp?ID=6483. Besøkt 10.11.2014 [186] OECD (2005) Glossary of statistical terms. Sustainable catch. Webside. http://stats.oecd.org/glossary/detail.asp?ID=6585. Besøkt 10.11.2014 [187] OECD (2003) Glossary of statistical terms. Sustainable agriculture. Webside. http://stats.oecd.org/glossary/detail.asp?ID=2624. Besøkt 10.11.2014 [188] OECD (2005) Glossary of statistical terms. Clean technology. Webside. http://stats.oecd.org/glossary/detail.asp?ID=2988. Besøkt 10.11.2014 [189] OECD (2001) Glossary of statistical terms. Ecotourism. Webside. http://stats.oecd.org/glossary/detail.asp?ID=736. Besøkt 10.11.2014 [190] English Wikipedia (2014) Smart city. Webside. http://en.wikipedia.org/wiki/Smart_city. Besøkt 10.11.2014 kl. 16:02 [191] European Commission (2014) Digital agenda for Europe. A Europe 2020 initiative. Smart cities. Webside. http://ec.europa.eu/digital-agenda/en/smart-cities. Besøkt 10.11.2014 [192] Forskning.no (2013) Hvor smart er byen din? http://forskning.no/internett-transportinformasjonsteknologi/2013/10/hvor-smart-er-byen-din. Webside. Besøkt 10.11.2014 [193] Miljøstatus.no (uten årstall) Sluttbehandling (om avfall). Webside. http://www.miljostatus.no/Toppmeny/leksikon/S/Sluttbehandling/. Besøkt 10.11.2014 [194] Miljøstatus.no (uten årstall) Miljøstatus / Definisjoner / A. Webside. http://www.miljostatus.no/Toppmeny/leksikon/A/. Besøkt 10.11.2014 [195] Miljøstatus.no (uten årstall) Definisjoner. Webside. http://www.miljostatus.no/Toppmeny/leksikon/. Besøkt 10.11.2014 [196] English Wikipedia (2014) Energy management. Webside. http://en.wikipedia.org/wiki/Energy_management. Besøkt 10.11.2014 [197] Christoffersen LB, Larsen A, Togeby M (2006) Empirical analysis of energy management in Danish industry. Journal of Cleaner Production 14(5):516-526. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0959652605000855. Besøkt 10.11.2014 © Østfoldforskning 76 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet [198] Lovdata.no (1983) Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-03-13-6. Besøkt 10.11.2014 [199] IPCC (2014) Fifth Assessment Report. Working group III – Mitigation of climate change. Annex I: Glossary. http://report.mitigation2014.org/drafts/final-draft-postplenary/ipcc_wg3_ar5_finaldraft_postplenary_annex-i.pdf. Besøkt 12.11.2014 [200] Nærings- og handelsdepartementet/Miljøverndepartementet (2011) Næringsutvikling og grønn vekst. Regjeringens strategi for miljøteknologi. http://www.regjeringen.no/pages/16717603/K0715.pdf#search=milj%C3%B8teknologi®j_oss=1. Besøkt 12.11.2014 [201] Det kongelege klima- og miljødepartement (2014-2014) Prop. 1 S. Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2015. http://www.regjeringen.no/pages/38829099/PDFS/PRP201420150001KLDDDDPDFS.pdf. Besøkt 12.11.2014 [202] Naturvernforbundet (2013) Prinsipprogram. Vedteke på landsmøtet i Trondheim 1. september 2013. http://dev.naturvernforbundet.no/getfile.php/Dokumenter/Naturvernforbundets%20prinsipprogra m%20vedteke%20p%C3%A5%20LM%202013.pdf. Besøkt 12.11.2014 [203] Det kongelige nærings- og handelsdepartement (2008-2009) St. meld. nr. 7. Et nyskapende og bærekraftig Norge. http://www.regjeringen.no/pages/2133768/PDFS/STM200820090007000DDDPDFS.pdf. Besøkt 12.11.2014 [204] ILO (2012) Proposals for the statistical definition and measurement of green jobs. Discussion paper prepared for informal consultation, November 2012. http://www.ilo.org/wcmsp5/groups/public/---dgreports/--stat/documents/event/wcms_195698.pdf. Besøkt 12.11.2014 [205] European Commission (2012) Innovating for Sustainable Growth: A Bioeconomy for Europe. http://ec.europa.eu/research/bioeconomy/pdf/official-strategy_en.pdf. Besøkt 15.11.2014 [206] Alexander S/Simplicity Institute (2012) Degrowth implies voluntary simplicity: Overcoming barriers to sustainable consumption. http://simplicityinstitute.org/wpcontent/uploads/2011/04/OvercomingBarrierstoSustainableConsumptionReport-12b.pdf. Besøkt 15.11.2014 [207] UN ESCAP/greengrowth.org (uten årstall) Glossary. http://www.greengrowth.org/?q=glossarypage. Besøkt 15.11.2014 © Østfoldforskning 77 Definisjoner innenfor miljøteknologifeltet © Østfoldforskning 78
© Copyright 2024