1. No category

2 | 12
SPOR
Informasjon og fagformidling fra
KoRus-Nord
Kompetansesenter rus, Nord-Norge
Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN
15. årgang
g
Konferansemagasin ’’Te ka slags nøtte?’’ 2012
Innhold SPOR 2/12
g Leder:
Oppløftende om ungdom
21 Tenåringer vil ha grenser
Foreldre har en særs viktig rolle i forebygging av
rusbruk hos sine ungdommer.
˝Te ka
slags
nøtte?˝
23 Fra hvisking til ROP
Undersøk selv hvor gapene mellom anbefalinger
og praksis er størst!
26 Finner ut hvor skoen trykker
2012
Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk er i gang med
implementering av ROP-retningslinjen.
42
28 Motivér for behandling!
Det kan ta flere måneder å stabilisere en pasient
med alvorlig ROP-lidelse.
30 Barn som pårørende av rusmisbrukere
Omlag 70.000 norske barn lever sammen med
foreldre med store rusproblemer.
34 Medvirkning, mestring og muligheter
4 Avgjørende år
Ungdom som får hjelp fra det offentlige skal leve
vanlige liv med skolegang eller jobb.
Ungdom er bedre enn sitt rykte – og det blir
stadig bedre.
36 Et skjult folkehelseproblem
7 Tidlig innsats mot frafall
Alkoholkonsumet blant 50–70-åringer øker mer
enn i andre aldersgrupper.
Omtrent en tredjedel av ungdommene fullfører
ikke videregående skole innen normert tid.
40 Ungsinn – ny kunnskapskilde
Ny kunnskapsdatabase fra RKBU-Nord.
42 Krigen mot narkotika er snart over
– hva nå?
Nå bør vi få en ny og offensiv rusmiddelpolitikk,
mener professor Willy Pedersen.
38 Kostnadseffektive metoder
10 Ungdomstrinn i utvikling
Korte intervensjoner gjør hjelpebehovet til eldre
med alkoholproblemer mindre.
Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en
strategi for ungdomstrinnet i skolen.
46 Skolen som ressurs i det lokale
folkehelsearbeidet
Forebyggingstiltak bør favne flere av de unges
livsarenaer, og samspillet mellom skole og hjem
er svært viktig.
11 Ny GIV
Ny, nasjonal dugnad for å få ungdom til å fullføre
videregående opplæring.
47 Nytt verktøy for kommunal kontroll
Helsedirektoratet har veileder til kontroll med
salgs- og skjenkebevillingene ute på høring.
12 Forebygging gjennom alkoholloven
Alkoholloven gir kommunene muligheter og
handlingsrom når det gjelder forebygging av
rusmiddelmisbruk.
48 Nytt om nett
50 Kort om nytt
14 Alkohol og vold i nære relasjoner
Er det en sammenheng mellom alkoholkonsum
og vold i nære relasjoner?
14
18 Med gummirammer rundt brukere
Ambulant brukerstyrt tilnærming gir brukerne
bedre styring over eget liv.
Ansvarlig utgiver:
Teknologiveien 10, N-8517 Narvik
Telefon +47 76 96 73 10
E-mail: [email protected]
www.korusnord.no
slår Norsk
institutt for forskning om oppvekst, velferd
og aldring (NOVA) fast: De drikker mindre,
begår færre kriminelle handlinger og bruker
også mindre illegale rusmidler. Facebook ser
ut til å være en av forklaringene på endringene som har skjedd siden årtusenskiftet.
Facebook og andre sosiale medier gir sammen med mobiltelefonen ungdom en annen
måte å være sosiale på.
– Ungdom i dag chatter mye via internett
og sms. Dette gjør at de ikke trenger å gå ut
for å ha et sosialt liv sammen med kompisene
– noe som igjen fører til færre fysiske drikkesituasjoner, og at ungdommene tilbringer
mer fritid i tilknytning til familien og i nærmiljøet. Det er i hvert fall én av teoriene til
forskningsleder Andres Bakken og resten av
ungdomsforskerne på NOVA.
Samtidig ser vi også at foreldre de siste
årene får en sterkere posisjon som grensesettere for sine tenåringer. En kunnskapsoppsummering av blant annet Anne Bolstad fra
Stiftelsen Bergensklinikkene viser at foreldre
har en særdeles viktig rolle i å forebygge rusmisbruk hos ungdommene, og at ungdommene faktisk lytter til det som foreldrene
formidler gjennom ord, handlinger og holdninger. For noen år tilbake trodde både foreldre og ungdomsforskere at det var jevnaldrende som hadde mest å si i forhold til valg
ungdommene står overfor. I dag viser blant
annet nevnte kunnskapsoppsummering og
andre undersøkelser at tenåringene selv
ønsker klare grenser fra foreldrene om at
alkohol ikke er lov før fylte 18 år, fordi dette
gjør det lettere for dem å stå imot drikkepress på fester.
UNGDOM ER BEDRE ENN SITT RYKTE,
ANDRE SAKER
KONFERANSESAKER
Denne utgaven av Spor er hovedsakelig viet
«Te ka slags nøtte?» – slik at budskapet fra
forskerne kan nå ut til så mange som mulig,
også de som ikke har muligheten til å delta
på konferansen.
Redaksjonen:
Virksomhetsleder
Marit Andreassen
(ansvarlig redaktør)
Kommunikasjonsrådgiver
Carina Kaljord
(redaktør)
Nestleder
Øystein Gravrok
Seniorrådgiver
Beate Steinkjer
Redaksjonen avsluttet 18.09.2012.
Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS
Trykk: Flisa Trykkeri AS
Opplag: 6.000
Forsidefoto: iStock.com
ISSN: 0808-3207 (trykt utgave)
ISSN: 1890-6540 (elektronisk utgave)
OGSÅ HOLDNINGENE TIL SKOLEN HAR ENDRET SEG:
NOVA sine ungdomsundersøkelser viser at
ungdommene har en positiv innstilling til
skolen. Dagens unge har kjøpt tanken om at
du er din egen lykkes smed, og at det dermed
er nødvendig å bli skoleflinke. Likevel er det
bare 70 prosent som fullfører videregående
skole i løpet av fem år. Dette er en problemstilling som også opptar forsker Sabine Wollscheid ved Nasjonalt Kunnskapssenter for
Helsetjenester. Hun mener at å utvikle gode
språk- og leseferdigheter er et viktig satsingsområde for å lage en solid nok grunnmur som hjelper elevene gjennom barne- og
ungdomsskolen.
Felles for disse tre er at de får utdypet sin
forskning under årets «Te ka slags nøtte?» –
som er KoRus-Nord sin årlige konferanse i
Nord-Norge. Her samler vi som vanlig landets fremste forskere innen sine områder. I
år er 12. gangen vi kan ønske velkommen til
denne konferansen som formidler nyere
forskning innen forebygging, tidlig intervensjon og oppfølging av rusmiddelavhengige.
God lesning!
Marit Andreassen
Virksomhetsleder KoRus-Nord
Ansvarlig redaktør
SPOR 2 | 12
3
Te ka slags nøtte? 2012
Avgjørende år
– Ungdom er bedre enn sitt rykte. Fra århundreskiftet til 2012 er det blitt enda bedre!
Rundt lunsjbordet til ungdomsforskerne ved
Norsk institutt for forskning om oppvekst,
velferd og aldring (NOVA) er det langt mellom
pannene med dype bekymringsnyver. Er det
noe forskningsleder Anders Bakken og kollegene i «ungdomsavdelingen» er bekymret for, er
det om ungdommen er blitt for veltilpasset!
ALLE PILER NED
Å finne sammenhenger og mønstre i store
datamengder om ungdoms situasjon i Norge
sysselsetter 10-15 NOVA-forskere. Da NOVA
ble opprettet i 1996 var det en ny trend blant
ungdom under 20 år. Bruken av alkohol økte
og det var også en tydelig økning i ungdomskriminalitet. Da vi treffer Anders Bakken,
Mira Aaboen Sletten og Lars Roar Frøyland til
lunsj i 2012, peker alle slike piler ned, både i
Ungdata-undersøkelsene, Ung i Norge-undersøkelsene og i store internasjonale undersøkelser om rusbruk blant unge. I Oslo der
NOVA holder til i, sank for eksempel andelen
unge som har drukket seg beruset siste år fra 45
prosent til 39 prosent mellom 1996 og 2006.
CHAT-FAKTOREN
Tekst og foto: Tone Øiern
Anders Bakken og kollegene byr på kake, men
ingen skråsikre forklaringer på hvorfor dette
vendepunktet fant sted ved århundreskiftet.
Anders Bakken peker imidlertid på at det falt
sammen med at mobiltelefonene kom for alvor.
En plattform som sammen med sosiale medier
gir ungdom nye betingelser for å være sosiale.
– Ungdom behøver ikke gå ut og møtes
fysisk, i ly bak bensinstasjonen eller andre steder, for å være sammen med andre ungdommer. De kan chatte. Det byr på færre fysiske
drikkesituasjoner og gjør at de har mer fritid i
tilknytning til nærmiljø og familie.
– Dessuten har ungdoms holdninger til sko4
SPOR 2 | 12
len endret seg, minner forskningsassistent Lars
Roar Frøyland om. – Undersøkelsene våre
viser at ungdom har en positiv innstilling til
skolen; de ser at det er nødvendig å bli skoleflinke. Dagens unge har kjøpt tanken om at du
er din egen lykkes smed – framtidsoptimaliseringen. Holdningene til å gjøre «voksengreier»
er mer positive, båndene til foreldre mer preget
av samarbeid og gjensidig tillit enn av konfrontasjons- og protestholdninger. Ungdom vil
gjerne bevare det de har i en urolig verden.
STRESS OG BEKYMRING
Skolen er viktig i de mange undersøkelsene
NOVA gjør, både som sosial arena og læringsarena. Mer enn noen gang gir elever uttrykk
for at de trives på skolen, men det er også flere
som sier at de ofte gruer seg til å gå på skolen.
– Ungdom kommer oftere med utsagn som
at «alt er et slit» og flere enn før sier at de er lei
seg eller sover dårlig om natten. Det kan være
uttrykk for stress og bekymring for egen fremtid. Blant de i kommunene som jobber med
ungdom, og som tidligere ofte uttrykte bekymring for rusbruk blant unge, er mange nå
bekymret for ungdoms psykiske helse. Psykisk
helsearbeid blant unge er noe kommunenorge
griper fatt i!
— Kan stress og psykiske vansker forklare at
andelen unge bruker mer angstdempende og
beroligende medikamenter, at andelen unge
uføre diagnostisert med psykiske vansker øker
og at ungdom bruker mer helsetjenester?
– I våre data kan vi ikke se økte psykiske
eller internaliserende symptomer som noe
mønster blant ungdom i Norge. Heller ikke
store undersøkelser viser noe stabilt mønster
for det. Undersøkelser fra Storbritannia, USA,
Tyskland og Island fra 1990- og begynnelsen
av 2000-tallet gir noe støtte for en økning i
internaliserende symptomer, men funnene er
ikke bekreftet senere. Statistikken som du viser
til kan også handle om at psykisk helse får større oppmerksomhet enn før og at ungdom blir
møtt på at de har problemer på dette området.
risiko for å havne i langvarig utenforskap når
de blir voksne? Ved å følge de som har falt fra
opp til 30-års alder, ser vi at andelen som har
fullført videregående kommer opp i 85 prosent.
Halvparten av de frafalne tar altså igjen det
tapte og får denne «billetten til resten av livet»
til slutt.
HVOR STORT «UNGDOMSPROBLEM»?
NOVA har store mengder rådata å finne mønstre i og forklaringer på. Mira Aaboen Sletten
har spesialisert seg på forholdet mellom fattigdom og deltakelse, Lars Roar Frøyland forsker
på pengespill hos unge (som har gått ned) og
Anders Bakken blant annet på sosial ulikhet i
skolen. I de seneste fem årene har politikere og
planleggere vist stor interesse for å komme til
bunns i hvorfor kun 70 prosent av elevene fullfører videregående skole i løpet av fem år.
– Vi vet at personer som har dårlige karakterer fra ungdomsskolen hyppigere slutter på
videregående, og at foreldrenes utdanningsnivå
er sterkere forbundet med elevenes skoleresultater enn tidligere, sier Anders Bakken. – Vi vet
mindre om hvor avgjørende det er å gjennomføre videregående i løpet av fem år. Gir det stor
PROBLEM – FOR HVEM?
Forskeren minner om at begrepet skoledropout først dukket opp i USA idet det ble bestemt at alle skulle gjennom videregående nivå.
– Kanskje er skolefrafall et større problem for
politikere og planleggere som skal dimensjonere utdanningssystemet enn det er for ungdommenes egne løp? spør han.
– Hvis vi skal unngå marginalisering, er det
viktig å både se virkemidler for å lose alle gjennom utdanningssystemet og hvordan kompetansekrav kan være til hinder for å komme på
jobbmarkedet. – Det er ikke sikkert at skolevegring er et «ungdomsproblem», men at noen
yrkeskrav blir satt for høyt. Det er alltid nyttig
å ha et bredt og tverrfaglig perspektiv.
}}
SPOR 2 | 12
5
 LITE BEKYMRING: Det er lite
bekymring for det store bildet
hos NOVA. Fra venstre Mira
Aaboen Sletten, Anders Bakken
og Lars Roar Frøyland.
Te ka slags nøtte? 2012
⁄ DET GÅR STORT SETT BRA:
– Rundt 80 prosent av norske
ungdommer går det bra med,
15 prosent er i en gråsone og
5 prosent klarer seg dårlig.
Denne fordelingen har vært konstant nokså lenge, sier Anders
Bakken.
⁄
Anders Bakken
■
Forskningsleder ved seksjon
for ungdomsforskning ved
NOVA – Norsk institutt for
forskning om oppvekst, velferd og aldring.
■
Sosiolog og har forsket på
ulike sider ved ungdoms
oppvekstvilkår, både nasjonalt og lokalt. De senere
årene har han forsket på
ungdom i skolen, med vekt
på sosiale ulikheter i skolekarakterer.
■
Medlem av den nasjonale
styringsgruppa for Ungdata.
interesser, ferdigheter og evner slik at de får en
best mulig «billett til resten av livet», i form av
kognitive, sosiale og emosjonelle ferdigheter.
Tidlig innsats mot frafall
SAMME RISIKOFAKTORER
De tre sosiologene er opptatt av at det altfor
sjelden kommer fram at det går bra med de
fleste norske ungdommer.
– 80 prosent går det bra med, rundt 15 prosent er i en gråsone og rundt 5 prosent klarer
seg dårlig. Denne fordelingen har vært konstant nokså lenge.
UNGDOM=PROBLEM?
– Mye av forskningen om ungdom har vært
knyttet til såkalte ungdomsproblemer, utdyper
Mira Aaboen Sletten. – I de seneste årene har
fokuset flyttet seg fra elendighetsbeskrivelser
til positive sider for eksempel ved en forlenget
ungdomstid. Den gir anledning til selvutfoldelse gjennom å dyrke interesser, reise eller delta
i kulturlivet. Slike muligheter fantes ikke på
samme måte tidligere. Særlig i kulturlivet blir
elendighetsbeskrivelser av ungdom nå byttet ut
med en oppfatning av de unge som en ressurs.
— Ungdomsforskningens første fase var
knyttet til å se på hvordan og hvorfor ungdom
skaper forstyrrelser eller problemer, ofte motivert av at de vil endre på ting. I dag er vi mer
opptatt av hvordan de i denne avgjørende livsfasen får anledning til å oppdage og utvikler
– Hvordan forhindre at de som er i gråsonen
skal falle skjevt ut?
– Risikofaktorene er velkjente: Svak hjemmeforankring, svak skole- og arbeidsforankring og tilknytning til negative ungdomsmiljøer. Tidlig debut med rusmidler og rusbruk er
risikofaktorer for ungdom fordi alkoholrelaterte ulykker og vold gir større konsekvenser
for en ungdom og dermed en dårligere «billett».
De tre er ikke helt med på at de sosiale mediene forsterker en kultur der ungdom synes de
må formidle et vellykket, festglad og supert
image.
– De sosiale mediene skaper ikke nødvendigvis én virkelighet som alle speiler seg i. Ungdom forholder seg til mange ulike nettverk og
kulturer som kan by på ulike tilhørighetsvalg.
Noen er «kule», andre skoleflinke andre opptatt av ulike interesser. Ungdom er ikke én
kategori.
Fakta ⁄ NOVA
⁄ Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd
og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og driver
forskning på flere velferdsområder, deriblant
forskning om ungdom.
⁄ Fra 1980-tallet har Program for ungdomsforskning
(Ungforsk) drevet med store ungdomsundersøkelser, som NOVA viderefører.
⁄ NOVAs Ung i Norge-undersøkelse består av at
10–12.000 elever fra 89 ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet svarer på de
6
SPOR 2 | 12
samme spørsmålene om livsstil og levekår med
8–10 års mellomrom. Seneste Ung i Norge ble
gjennomført i 2010.
⁄ I tillegg samarbeider NOVA med blant andre de
regionale kompetansesentrene på rusfeltet om å
gjennomføre ungdomsundersøkelsen Ungdata,
som så langt har blitt gjennomført i over 80 av
landets kommuner.
⁄ Gir ut Tidsskrift for ungdomsforskning to ganger i
året
Om lag en tredjedel av elevene fullfører ikke videregående opplæring innen normert tid. – Frafall i videregående
skole er ofte sluttpunktet i en prosess som starter lenge før elevene begynner i videregående, sier forsker Sabine
Wollscheid ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hun mener at tidlig innsats er en nøkkel til å
redusere frafallet fordi årsakene til frafall ofte ligger i tidlige oppvekstfaser.
– Språk er nøkkelen til læring. Å utvikle gode
språk- og leseferdigheter er en viktig del av
barns utvikling og får store konsekvenser for
videre skolegang og deltakelse i samfunnslivet.
– Den viktigste direkte årsaken til frafall er
svake skoleprestasjoner i slutten av grunnskolen, som ofte faller sammen med lav motivasjon og manglende engasjement for læring. Det
er ofte i ungdomsskolen at elevene blir mindre
motivert og «skoletrøtt».
Grupper som generelt sett har høyere risiko
for ikke å gjennomføre videregående opplæring er gutter, elever med svake grunnskolekarakterer, elever med lavt utdannede foreldre,
minoritetsspråklige elever med svake norskferdigheter og yrkesfagelever med svake grunnleggende ferdigheter.
– Årsakene bak frafall vil ofte være sammensatte og det kan være vanskelig å peke ut
enkeltfaktorer , sier Wollscheid.
NOVA PUBLISERTE I 2010 RAPPORTEN «Språk, stimulans og læringslyst», som var del av et FoUprosjektet på oppdrag fra Kommunesektorens
interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS).
Sabine Wollscheid, som tidligere hadde skrevet
doktorgradsavhandling om familiens betydning for barns leseferdigheter, sammenstilte i
denne rapporten kunnskap om tidlig innsats og
tiltak mot frafall i videregående opplæring.
Wollscheid fant at svake skoleprestasjoner
henger sammen med tidlig sosialisering, som
blant annet språk- og leseopplæring.
– Mye tyder på at universelle barnehage- og
førskoletilbud av god kvalitet har en positiv
effekt på utvikling av kognitive ferdigheter,
særlig vokabular, og effektene er tydeligst for
barn i bestemte risikogrupper. Amerikanske
oversiktsstudier, for eksempel, konkluderer
med at effekten av å gå i barnehage for vanskeligstilte barn varte over tid, men avtok over tid
for barn som ikke tilhørte en risikogruppe. Et
godt barnehagetilbud kan altså legge et grunnlag for å redusere sosiale forskjeller i grunnleggende språkferdigheter. Særlig minoritetsspråklige barn møter dobbelte utfordringer i
språklæringsprosessen, idet de må lære seg
norsk i tillegg til morsmålet sitt. Dessuten har
disse barna ofte foreldre med lavere utdanning
og/eller færre ressurser knyttet til det landet de
flyttet til, enn barn med norsk som morsmål.
særlig
foreldres utdanning og deres holdninger til
utdanning, har stor betydning for hvordan
barn lykkes i utdanningsløpet. Barn med høyt
utdannede foreldre har ofte en læringsmessig
fordel allerede før skolestart, som kan forplante seg og forsterke seg utover i opplæringsløpet. Med andre ord: Sosiale forskjeller i
grunnleggende kognitive ferdigheter, som
språkferdigheter, er minst i førskolealder, og
kan forsterkes over tid. Barn med gode språkferdigheter ved skolestart har større utbytte av
videre læring i skolen framover enn barn med
dårligere språkferdigheter, og disse forskjeller
øker for hvert steg av opplæringen.
– Fordi årsakene til frafall ofte ligger i tidlige
oppvekstfaser og problemene der ofte er enklere å få tak i enn i senere faser, er det viktig
med tidlig innsats i opplæringen. Ettersom årsakene til frafall kan oppstå i ulike faser av }}
FORSKNING VISER AT FAMILIEBAKGRUNN,
SPOR 2 | 12
7
Tekst og foto: Carina Kaljord
føring av videregående skole indirekte,
gjennom forebygging av en negativ utvikling i
opplæringsprosessen som senere kan føre til
frafall.
⁄ Familiebakgrunn,
forebyggende tiltak i ungdomsskolen for å forebygge
frafall i videregående opplæring.
– Det vi vet er at lave karakterer i ungdomsskolen og synkende motivasjon for læring i
denne fasen påvirker i stor grad om en gjennomfører videregående opplæring, sier Wollscheid. Karriereveiledning og rådgivingstjenesten kan nevnes som tiltak i denne fasen. Det er
derfor viktig å utvikle kompetansen hos rådgiverne på ungdomstrinnet, slik at de kan gi
elevene god karriereveiledning og bidra til
færre feilvalg.
Kunnskapsdepartementet satser nå stort på å
utvikle ungdomstrinnet, og har laget en egen
strategi for arbeidet. Også her blir det påpekt
hvor viktig det er med gode leseferdigheter.
– Det er stor forskjell på gutter og jenters
leseferdigheter, og de norske elevene skårer
dårlig når de skal lese krevende tekster med
mye faglig innhold. Gruppen svært gode lesere
er liten. Det vil derfor settes i verk en egen lesesatsing for å styrke leseferdighetene med særlig
vekt på gutter, mener Kunnskapsdepartementet.
Seksjon for velferdstjenester ved Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten, der Wollscheid jobber, er
også hovedkontoret for The Campell Collaboration. Dette er et internasjonalt, frivillig nettverk av akademikere oppkalt etter Donald T.
Campbell (1916–1996).
Nettverket produserer systematiske oversikter om forskning på effekten av tiltak innen
blant annet utdanningsfeltet. Seksjon for velferdstjenester formidler også resultater fra systematiske oversikter som er særlig relevant for
Norge. The Campell Collaboration har nylig
publisert en systematisk oversikt om effekten
av ulike tiltak for å redusere skolefrafall. Oversikten er basert på 150 internasjonale studier.
– Hovedkonklusjonen fra denne oversikten
er at tiltak mot frafall virker, sier Wollscheid.
– Det er imidlertid ingen enkelttiltak som peker seg ut som bedre enn andre. Det er derimot
avgjørende at man har både kompetanse og
kapasitet til å implementere det tiltaket som
velges.
handler
stort sett om frafall blant yrkesfagelever. Noen
forhold som generelt peker seg positivt ut i
arbeidet mot frafall er:
Fakta ⁄ The Campbell Collaboration
DET FINNES RELATIV LITE FORSKNING OM
FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
 RESSURSER OG TID:
– De fleste tiltakene som er
gjennomgått krever betydelige
ressurser og går over lang tid.
Dermed kan vi ikke konkludere
med at tiltak av kort varighet
eller midre intensitet vil ha
samme effekt, sier forsker Sabine
Wollscheid ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
oppveksten, er det også viktig med tidlig innsats særlig i overgangsfasene i skoleløpet, sier
Wollscheid.
I barneskolealderen er det særlig tiltak for
bedre leseferdigheter og -motivasjon som står
sentralt. Dette gjelder både generelle lesefremmende tiltak for alle barn og tiltak for barn
med spesielle lesevansker. Det er særlig behov
for å styrke leseferdigheter og leselyst, også ut
over den første leseopplæringen.
– Det er også viktig å kartlegge grunnleggende ferdigheter for å identifisere de svakeste
elevene som trenger ekstra oppfølging og tilrettelegging. Dette vil kunne påvirke gjennom8
SPOR 2 | 12
⁄ tidlig
identifisering av elever i fare for å utvikle problemer
⁄ fleksible
opplæringsløp og mer praksis for
teorisvake elever
⁄ tett oppfølging og veiledning av elever i fare-
sonen
⁄ samarbeid
mellom videregående skole og
arbeidslivet (nettverk)
⁄ samarbeid
⁄ for
med foreldre
minoritetsspråklige med kort botid i
Norge og dårlig språkkunnskap kan både
tospråklig opplæring og særskilt norskopplæring tenkes å gi positiv effekt
særlig foreldres utdanning, har stor betydning for hvordan barn
lykkes i utdanningssystemet, barns holdninger til utdanning og valg.
THE CAMPBELL COLLABORATION.
⁄ The Campbell Collaboration produserer
systematiske oversikter om forskning på
effekt av tiltak innen fagområdene utdanning, sosial velferd, justis, og internasjonal
bistandsarbeid.
⁄ Siden 2008 har organisasjonen hatt sitt
hovedkontor hos Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kontoret tilrettelegger arbeidet i Campbells internasjonale nettverk.
⁄ Campbell Collaboration ble opprettet i
2000. Organisasjonen baserer seg på samarbeid mellom forskere innen de overnevnte fagområdene. Målet er å fremme
positiv sosial endring ved å bidra til et
bedre beslutningsgrunnlag for beslutningstakere og praktikere, samt bedre
kvalitet på offentlige og private tjenester.
– Så stikkord for tiltak blir altså at når man
først har bestemt seg for et tiltak, så må man
virkelig gå inn for å gjennomføre dette?
– Ja, for oversikten viser at de tiltakene som
ikke ble godt nok implementert, er mindre
virkningsfulle. Dette betyr også at hensyn til
lokale behov og ressurser og til tiltakskostnader er viktig i beslutningen om hvilken strategi
som velges. De fleste tiltakene som er gjennomgått krever betydelige ressurser og går
over lang tid. Dermed kan vi ikke konkludere
med at tiltak av kort varighet eller midre intensitet vil ha samme effekt. Funnene tyder på at
deltakernes demografiske sammensetning
hadde svært lite å si for utfallet, og det er heller
ikke nødvendig å skreddersy tiltak for utvalgte
minoritetsgrupper eller kjønn.
– Det er viktig å understreke at de tiltakene
som var utfordrende å implementere, viste at
langt færre elever falt fra i skolen i forhold til
de tiltakene som var lette å implementere. Jo
mer hensyn en tar til lokale forhold og kvalifikasjonene til personalet som arbeider med
tiltaket, dess bedre fungerer det og dess færre
elever faller fra i skole. For elevene innebærer
dette sannsynligvis indirekte en beskyttelse
mot senere arbeidsledighet, fattigdom og sosial
eksklusjon, avslutter Wollscheid.
⁄ Eksperter fra Campbells faggrupper innen
utdanning, sosial velferd, justis, internasjonal bistandsarbeid og metode hjelper
forskere som ønsker å forfatte en systematisk oversikt. Campbells anerkjente
redaksjonelle prosess og fagfellevurdering
gir forfatterne kvalifisert hjelp til blant
annet forskningsdesign, statistiske analyser og litteratursøk.
⁄ En systematisk oversikt er basert på et
klart definert forskningsspørsmål «bruker
systematiske og eksplisitte metoder for å
identifisere, utvelge og kritisk vurdere
relevant forskning, samt for å innsamle og
analyse data fra studiene som er inkludert
i oversikten. Statistiske metoder (metaanalyser) blir i noen tilfeller brukt for å
analysere og oppsummere resultatene fra
⁄
Sabine Wollscheid
■
Forsker ved Seksjon for velferdstjenester ved Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten.
■
Doktorgrad i utdanningssosiologi ved Universitetet
i Trier, Tyskland. Doktorgradsavhandlingen handlet
om familiens betydning for
barns språk- og leseopplæring.
■
Har tidligere arbeidet ved
Norsk institutt for forskning
om oppvekst, velferd og
aldring (NOVA).
■
Er spesielt interessert i
sosiale ulikheter knyttet til
utdanning og skole og
systematisk oppsummering
av forskning.
de inkluderte studiene.» (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2011, Slik
oppsummerer vi forskning, 25).
⁄ En systematisk oversikt avgrenses fra
«narrative oppsummeringer» av forskning.
Det finnes mange kunnskapsoversikter,
som ikke nødvendigvis er systematiske
oversikter.
⁄ Kjennetegn ved en systematisk oversikt:
klart definert spørsmål (comprehensive),
klare inklusjons- og eksklusjonskriterier
relatert til forskningsspørsmålet, systematisk litteratursøk, som kan oppdateres og
er reproduserbar (reproducable), kritisk
vurdering av primærstudiene som ble
inkludert (unibased).
SPOR 2 | 12
9
Te ka slags nøtte? 2012
har høye forventninger til dem. Noen skoler og lærere vil allerede kjenne seg igjen i
dette. Andre vil måtte tenke nytt. For dem
foreslår meldingen flere tiltak. Også elever
som presterer på høyt nivå, skal få utfordringer. Ordningen med å kunne ta fag fra
videregående opplæring skal utvikles videre,
og det skal bli enklere å ta slike fag, blant
annet gjennom en pilot med en virtuell
matematikkskole.
Også resultatene fra
ungdomstrinnet betyr svært mye for gjennomføringen av videregående opplæring.
– Hvis vi klarer å heve resultatene for de
svakeste elevene med én karakter, bedres
gjennomføring betydelig. Gjennomført
skoleløp er en suksessfaktor for å lykkes
videre, både i arbeid, øvrig samfunnsliv og i
privatlivet. Fullført videregående opplæring
er den beste investeringen for et godt liv,
sier Kristin Halvorsen. En forutsetning for
mer variert, krevende og praktisk opplæring
er at læreren er en god leder av klassen. Vi
vil derfor satse på et skolebasert program i
klasseledelse som skal nå alle skoler med
ungdomstrinn.
Ny GIV
For regjeringen er det en hovedsak å få flere ungdommer til å fullføre
videregående opplæring. Ny GIV er en nasjonal dugnad som er etablert
for å få det til. – Alle gode krefter lokalt og nasjonalt må nå dra i samme
retning slik at flere ungdommer fullfører og består videregående
opplæring, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
BEDRE GJENNOMFØRING.
Ungdomstrinn i utvikling
Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en strategi for ungdomstrinnet. Strategien skal bidra til god gjennomføring
av tiltak som skal støtte lærere, skoleledere og skoleeiere i arbeidet med å utvikle ungdomstrinnet. Ett av tiltakene
er å innføre valgfag fra i høst.
Det innføres valgfag på ungdomstrinnet fra
høsten 2012 med 1,5 timer per trinn. Det skal
være nasjonale læreplaner i 12–15 ulike valgfag,
og de første åtte er allerede sendt på høring.
– Valgfag gir større muligheter for valg og en
mer variert og praktisk opplæring, noe vi vet
styrker motivasjonen for elevene, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding.
Kilde:
Kunnskapsdepartementet.no
Illustrasjonsfoto: iStock.com
OPPLÆRINGEN I VALGFAGENE SKAL VÆRE PRAKTISK
og gi elevene økt kompetanse. Valgfagene vil
ha et nasjonalt bestemt faglig innhold, men det
10
SPOR 2 | 12
åpnes for stor variasjon i tema og arbeidsmetoder for den enkelte skole. Valgfagene er tverrfaglige og bygger på kompetansemålene i
Kunnskapsløftet. En slik fornyelse krever flere
lærere og økt lærertetthet, og kostnaden er
beregnet til 470 millioner kroner.
INNFØRING AV VALGFAG ALENE ER IKKE NOK til å
skape det ungdomstrinnet elevene fortjener.
Større vekt på variasjon, praksisretting og relevans skal gjennomsyre opplæringen i alle fag.
Opplæringen må også være krevende, for elever blir motivert og presterer bedre når læreren
Det er stor forskjell på gutter
og jenters leseferdigheter, og de norske elevene skårer dårlig når de skal lese krevende
tekster med mye faglig innhold. Gruppen
svært gode lesere er liten. Det vil derfor settes i verk en egen lesesatsing for å styrke
leseferdighetene med særlig vekt på gutter.
LESESATSING.
Opp mot 20 prosent av elevene på ungdomstrinnet har så lav faglig
kompetanse i matematikk at de vil ha problemer med å gjennomføre videregående
opplæring. Det er et altfor høyt antall (ca. 1
av 6) som ikke består matematikk i vg1.
Gode regneferdigheter må ligge som en
basis for å mestre faget, og meldingen foreslår en egen regnesatsing for å gjøre elevene
på ungdomstrinnet bedre i matematikk.
REGNESATSING.
Ny GIV – Gjennomføring i videregående
skole – er et treårig prosjekt som har som mål
å få flere ungdommer til å fullføre og bestå
videregående opplæring. Et viktig grep for å
lykkes med dette er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Derfor ble Ny GIV lansert høsten
2010, og prosjektet pågår ut 2013. Det er iverksatt både nasjonale og lokale tiltak som intensivopplæring, tett oppfølging, sommeraktiviteter, yrkesretting av fellesfag og utvikling av statistikkgrunnlag som alle har som mål å sikre at
flere fullfører og består videregående opplæring. Prosjektene i Ny GIV er:
1. Gjennomføringsbarometeret – felles mål for
bedre gjennomføring i videregående opplæring og felles data- og statistikkgrunnlag
for å vurdere måloppnåelsen.
⁄ Mer informasjon
■
Stortingsmelding 16 (20062007) …og ingen sto igjen –
Tidlig innsats for livslang
læring. Les den i sin helhet
på regjeringen.no
■
Språk, stimulans og læringslyst NOVA-rapport nr 12/10
Les den i sin helhet nova.no
■
Ungdomsskoleelever
Motivasjon, mestring og
resultater av Tormod Øia,
NOVA Rapport 9/2011
Les den i sin helhet nova.no
■
Wollscheid, S., Noonan, E.
(2012): Tiltak mot frafall i
videregående skole virker.
Bedre Skole, Nr. 2, 37–41.
■
Wilson, Sandra Jo m.fl.
(2011): Dropout prevention
and intervention programs:
effects on school completion and dropout among
school-aged children and
youth. Campbell Systematic
Reviews 2011:8. DOI:
10/4073/csr.2011.8.
■
campbellcollaboration.org
■
kunnskapssenteret.no
2. Oppfølgingsprosjektet – bedre samarbeid
mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning
og arbeidsliv.
3. Overgangsprosjektet – systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune
om tett oppfølging av svakt presterende elever som risikerer å ikke mestre videregående
opplæring.
I TILLEGG TIL PROSJEKTENE I NY GIV ARBEIDES det
med andre aktiviteter og tiltak i Kunnskapsdepartementet som skal bidra til å øke gjennomføringen. Eksempler på slike tiltak er
arbeid med ny samfunnskontrakt for læreplasser, etterutdanning i fag- og yrkesopplæring,
arbeidslivsfag og forsøk med ulike opplæringsmodeller som praksisbrev.
SPOR 2 | 12
11
Te ka slags nøtte? 2012
Forebygging gjennom
alkoholloven
– Få ansvarlige i kommunene tenker over at Alkoholloven er et verktøy som kan brukes i det rusforebyggende
arbeidet, sier rådgiver Erlend Bø i Helsedirektoratets avdeling for Nasjonalt Folkehelsearbeid.
Tekst og foto: Carina Kaljord
– Alkoholloven gir norske kommuner mange
muligheter og stort handlingsrom når det gjelder rusmiddelforebygging. Til tross for at størstedelen av de rusmiddelrelaterte skadene skyldes alkoholbruk, er loven et redskap som i liten
grad utnyttes, mener Bø.
– Hvordan tenker du at alkoholloven kan
brukes i et folkehelseperspektiv?
– Det finnes omfattende forskning på betydningen av tilgjengelighet for alkoholkonsum
og skader. Det er velkjent at tilgjengelighet har
betydning for hvor mye vi kjøper og konsumerer av en vare. En lang rekke studier har vist at
desto større tilgjengelighet vi har, desto mer
drikker vi, og desto større omfang av alkoholrelaterte skader får vi. Både antallet og tettheten av salgs- og skjenkesteder er av betydning
for konsum og skader. Det ser ut til at kommunene i en årrekke ikke har benyttet sitt handlingsrom fullt ut når det gjelder forebygging og
folkehelse. Bevillinger er lette å få, og er ofte
vanskelige å miste.
– Alkoholloven er en helselov, med formål å
forebygge skader for individ og samfunn. Men
det er ikke nødvendigvis slik at forvaltningen
av loven skjer i helsesektoren – dette kan like
gjerne skje i næringssektoren. Vi ser at kommunene i liten grad utnytter det forebyggingspotensialet som ligger i bevillingspolitikken.
Alkoholloven gir kommunene stor frihet og
mange muligheter til å prioritere hensynet til
folkehelse.
KOMMUNENE HAR MANGE VIRKEMIDLER til disposisjon for å forebygge skader som alkoholbruk
kan medføre. Det er kommunen som innvilger
og eventuelt fratar salgs- og skjenkebevillinger,
og de kan begrense antallet bevillinger ved å
sette et «tak». De kan si ja eller nei til polutsalg.
De bestemmer tidsrammene for salg og skjenking og de skal føre kontroll med at alkoholloven og regelverket etterleves. Kontrollene skal
 FOREBYGGE SKADER: – Alkoholloven er en helselov, med
formål å forebygge skader for individ og samfunn. Men det
er ikke nødvendigvis slik at forvaltningen av loven skjer i
helsesektoren – dette kan like gjerne skje i næringssektoren,
sier Erlend Bø.
12
SPOR 2 | 12
gjennomføres så ofte som behovet tilsier og de
skal rettes mot de forhold som er mest hensiktsmessige med et spesielt fokus på overskjenking, skjenking til mindreårige og skjenking over tiden. Når kontrollene avdekker
overtredelser av alkoholloven, er det kommunen som bestemmer om det skal sanksjoneres,
og eventuelt hvor strengt.
– Gjennom den nye satsingen på Ansvarlig
Alkoholhåndtering håper vi å øke bevisstheten
om at loven også kan brukes til forebygging,
ved å ha et tak på antall skjenkesteder, påse at
overskjenking ikke skjer, påse at aldersgrensene overholdes, og redusere heller enn å øke
åpningstidene. Alkoholloven gir kommunene
stor frihet, men også et stort ansvar. Når det
gjelder folkehelseperspektivet og forebygging,
inneholder alkoholloven mange tiltak som kan
benyttes. Men dette innebærer at administrasjonen i kommunen må være kjent med verktøyet, sier Bø.
– FOR Å ØKE KOMPETANSEN OM ALKOHOLLOVEN
har Helsedirektoratet i samarbeid med blant
annet fylkesmennene siden i 2009 arrangert
kurs og seminarer for alle landets kommuner. I
tillegg har det vært arrangert egne seminarer
for kommuner som har spesielle utfordringer –
for eksempel lavt innbyggertall og mange
turister i perioder av året. Ett av resultatene av
denne satsingen, er at samarbeidet med Politidirektoratet er blitt svært godt. For å få til en
god forvaltning av alkoholloven er det viktig at
kommunene samarbeider med politiet. To
landsdekkende seminarer for alle landets politiråd har ført til at både den øverste politiske
ledelsen i kommunen og øverste politimyndighet sammen har fått en bevisstgjøring og kompetanseheving i Alkoholloven og verktøykassen som følger med for å håndheve loven, forteller Bø.
– Helsedirektoratet oppfordrer kommunene
til å lage – og ikke minst – aktivt bruke helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Her
kan de regionale kompetansesentrene bistå
kommunene. Allerede når planen legges er det
viktigste spørsmålet «Hvordan vil vi ha det hos
oss?», sier Bø.
– Sentrale spørsmål en slik plan bør innbefatte er: skal det være tak på antall skjenkebevil-
linger? Er det spesielle steder vi ikke ønsker at
det skal skjenkes alkohol, som for eksempel
idrettshaller, bowlinghaller, frisørsalonger etc?
Skal det være tillatt med skjenking på festivaler
med klar familieprofil? Dette er jo noe kommunen selv velger. Selv om loven åpner for
skjenking til klokka 03.00, er det slik at det
store flertall av kommuner velger å stenge kranene en time før dette. Det er mye enklere å ta
alle disse problemstillingene i forkant, enn å gå
inn i en sak når problemer oppstår.
– Hvor flinke er kommunene til å gjennomføre den pålagte kontrollvirksomheten?
– Ifølge alkoholloven skal det gjennomføres
minimum tre ganger så mange kontroller som
det er salgs- og skjenkebevillinger i kommunen. I de senere årene har det vært et større
fokus på kontroll, men vi ser at mange kommuner fortsatt har en jobb å gjøre her. Derfor
jobber Helsedirektoratet nå med å lage en veileder for salgs- og skjenkekontroll som skal
foreligge til høsten. I tillegg til god kontroll
bør et føre var-prinsipp gjelde: I stedet for å
bruke tid og penger på å kontrollere bevillinger
som kanskje ikke burde vært gitt, bør man
allerede ved søknad om skjenking se på antall
bevillinger i kommunen fra før, økonomisk
vandel til søker, finnes det dårlige erfaringer fra
tidligere, og om søker er seriøs nok som innehaver av en skjenkebevilling.
– Hva med den utelivsrelaterte volden?
– Selv om det bare er en mindre del, rundt
15 %, av alkoholkonsumet som foregår på utesteder, er utelivets bidrag til fylla og til den rusrelaterte volden betydelig. Alkoholloven sier at
folk som er åpenbart påvirket av rusmidler,
skal nektes servering. Men studier som SIRUS
har gjennomført i Bergen, Trondheim og Oslo
viste at i over 80 % av tilfellene får en person
som framstår som svært full, kjøpt mer alkohol. Fordi det er en sammenheng mellom fyll
og rusrelatert vold, er det dermed også grunn
til å tro at en sterkere satsning på kontrollen,
kan redusere volden, sier rådgiver Erlend Bø i
Helsedirektoratet.
⁄
■
Erlend Bø
Rådgiver i avdeling Nasjonalt folkehelsearbeid i
Helsedirektoratet. Han jobber med spørsmål knyttet til
forvaltning av alkoholloven,
som internkontrollsystem
og kontroll av salgs- og
skjenkebevillinger. Bø er
utdannet økonom.
Fakta ⁄ Ansvarlig
alkoholhåndtering
■
Ansvarlig alkoholhåndtering
handler om god forvaltning
av alkoholpolitikken lokalt.
Det handler om å heve
kunnskapsnivået i skjenkenæringen, styrke samarbeidet mellom kommune, politi
og bransje, og å styrke
kommunenes kontroll med
at regelverket for salg og
skjenking etterleves.
■
Det er viktig å forankre
dette programmet i kommunens Rusmiddelpolitiske
handlingsplan, viser en evaluering SIRUS har foretatt.
Etter alkohollovens § 1-7d
skal kommunene utarbeide
alkoholpolitiske handlingsplaner.
■
Arbeidet må være preget av
langsiktighet og at alle elementene er med. Disse innsatsene, og hvordan tiltakene ivaretar et folkehelseperspektiv, skal beskrives i
kommunens alkoholpolitiske
(eventuelt rusmiddelpolitiske) handlingsplan.
■
Helsedirektoratet vil gjennom KoRus’ene og fylkesmennene bidra til at norske
kommuner styrker samarbeidet med politiet og
næringslivet om Ansvarlig
alkoholhåndtering
(Kilde: Helsedirektoratets forord i
veileder i kommunal kontroll med
salgs- og skjenkebevillinger)
SPOR 2 | 12
13
Te ka slags nøtte? 2012
sted i nære relasjoner. Det er derfor nærliggende å anta at forklaringer som gjelder koblingen
mellom alkohol og vold generelt også gjelder
for mye av relasjonsvolden. I så fall vil vi
kunne forvente at tiltak som begrenser omfanget av fyll og høykonsum i befolkningen,
også vil kunne legge en demper på forekomsten av vold i både «fjerne» og nære relasjoner.
– Kan du utdype litt mer?
– Alkoholpolitikken, som blant annet omhandler alkoholens tilgjengelighet, byr på viktige virkemidler for å begrense vold. Når politikere vegrer seg mot å ta upopulære avgjørelser, så må de ta voldsbyrden med på kjøpet. Og
sjansen er vel liten for at vi får oppleve at noen
går i fakkeltog for å redusere skjenketider eller
begrense antall skjenkesteder, mener Pape.
– Men bare en brøkdel av alle drikkeepisoder
ender opp med vold. Andre risikofaktorer og
utløsende forhold må åpenbart også være til
stede. Inntak av alkohol kan føre til redusert
vurderingsevne og svekket impulskontroll, noe
som kan utløse aggressiv atferd hos enkelte
individer under visse betingelser. Det er denne
måten å beskrive årsaksforholdet på forskningen pr i dag støtter opp under, og som antakelig
også kan være gyldig for mye av den volden
som finner sted i samliv og parforhold. I likhet
med annen vold, kan den akutte alkoholrusen
trolig også øke risikoen for å utøve fysisk
aggressiv atferd mot barn – både blant foreldre
som har et misbrukspreget drikkemønster og
blant dem som ikke har det.
Alkohol og vold
i nære relasjoner
Internasjonal forskning har funnet en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold både på individ- og
samfunnsnivå. Vi vet også at tiltak som begrenser folks alkoholkonsum kan ha en voldsforebyggende effekt. – Men
finner vi like klare sammenhenger når det gjelder vold som utspiller seg i nære relasjoner? spør forsker Hilde Pape.
Tekst og foto: Carina Kaljord
Illustrasjonsfoto: iStock.com
Pape er nå tilbake igjen i jobben sin som forsker ved SIRUS, etter å ha forlatt Nasjonalt
kunnskapssenter for vold og traumatisk stress,
hvor hun var ansatt i snaut to år. Koblingen
mellom alkohol og vold er et av hennes interesseområder, og hun etterlyser mer kunnskap
som spesifikt dreier seg om hva alkohol kan ha
å si for den volden som utspiller seg i nære relasjoner. Derfor er hun nå i startfasen med et
forskningsprosjekt om temaet.
14
SPOR 2 | 12
Vold mot kvinner har lenge blitt ansett for å
være et alvorlig samfunnsproblem. Den nye
handlingsplanen fra Regjeringen om vold i
nære relasjoner har et bredere fokus, og forholder seg til at også barn og menn blir utsatt for
krenkelser og overgrep som finner sted «i ly av
privatlivets fred». Dessuten signaliserer den at
forebygging skal prioriteres høyere, noe Pape
er glad for.
– I denne handlingsplanen er «vold i nære
relasjoner» ikke lenger ensbetydende med
menns vold mot kvinner innen rammen av et
heterofilt parforhold. Andre former for relasjonsvold blir tatt i betraktning, og dermed legges det mindre vekt på antatte årsaksforklaringer som har å gjøre med kvinneundertrykkelse og mangel på likestilling. At perspektivene utvides er bra, ikke minst med hensyn til
forebygging, mener Pape.
– Er det slik at begrensing i alkoholkonsumet
også vil føre til mindre vold i nære relasjoner?
Alkohol synes å være en viktig fellesnevner
for ulike typer vold, inkludert den som finner
KLAR SAMMENHENG
– Hvor sterk er sammenhengen mellom alkohol og voldsepisoder?
– Tallmateriale fra USA viser at mellom en
femtedel og drøyt halvparten av all partnervold
er knyttet til alkohol i den forstand at minst en
av partene var påvirket. En landsdekkende
norsk undersøkelse avdekket funn som peker i
samme retning: Blant kvinner som var blitt
utsatt for fysisk maktbruk fra ektefelle eller
samboer, svarte drøyt en av fire at partneren
deres hadde brukt alkohol eller andre rusmidler da siste voldsepisode fant sted.
}}
SPOR 2 | 12
15
mest utbredte og minst alvorlige formene for
slik vold er det vel så ofte kvinner som menn
som står bak, og ofte er begge parter fysisk
aggressive. Mange studier – også norske – har
da også funnet en sammenheng mellom alkoholbruk og utsatthet for vold i parforhold. En
av dem bygget på et tilfeldig utvalg av oslobefolkningen, og resultatene viste at andelen ofre
for partnervold økte med økende beruselsesfrekvens for begge kjønn. En annen norsk studie fant at andelen unge som hadde opplevd at
moren deres var blitt utsatt for partnervold var
markant forhøyet blant dem som ga uttrykk
for at mor drakk tett og ofte var beruset, forteller Pape.
– Forskningen på dette feltet handler nesten
utelukkende om studier av enkeltindivider,
men en svensk studie fant at det samlede omfanget av politirapportert kvinnemishandling
varierte med totalkonsumet av alkohol i befolkningen: Når konsumnivået var høyt, var
også forekomsten av slik vold høy, mens det
motsatte var tilfellet når konsumnivået var lavt.
RAMMER OGSÅ BARNA
 HILDE PAPE: – Den forskningen som finnes i dag når det gjelder rus og vold, har ikke sett tilstrekkelig på relasjonen mellom
de involverte parter, mener forsker Hilde Pape ved SIRUS.
– Kan tiltak som begrenser omfanget av fyll
og høykonsum føre til at færre vil bli utsatt for
overgrep som finner sted «i ly av privatlivets
fred»?
– Jeg mener at den forskningen som finnes i
dag når det gjelder rus og vold, ikke har sett tilstrekkelig på relasjonen mellom de involverte
parter. Mange har tatt til orde for at menns
vold mot kvinner i nære relasjoner har andre
forklaringer enn andre former for fysisk maktmisbruk, og at slik vold er å anse som et
uttrykk for kvinners underordnede posisjon i
samfunnet. I et slikt perspektiv er stikkordene
makt og kontroll over kvinner. På den annen
side har flere studier vist at menn som utøver
partnervold, ofte er fysisk aggressive også i
andre sammenhenger. Studier basert på klinis-
16
SPOR 2 | 12
ke utvalg har funnet at sannsynligheten for at
voldelige menn angriper partneren sin øker når
de er har drukket, og at den volden som utøves
i alkoholrus som regel er grovere enn den som
finner sted i edru tilstand. Det er også holdepunkter for at behandling av alkoholmisbruk
blant menn som også er voldelige kan bidra til
at voldsbruken på den private arena avtar.
Annen forskning har vist at problemdrikking i
tenårene henger sammen med økt risiko for å
utøve partnervold i ung voksen alder, og at
dette gjelder for både kvinner og menn.
KVINNER SLÅR OGSÅ
– Det finnes også kvinnelige voldsutøvere?
– Ja, det er ikke et vanntett skille mellom ofre
og utøvere når det gjelder partnervold. De
Først i den senere tiden har forskere og fagfolk
for alvor fått øynene opp for at vold i parforhold også berører mange barn.
– Nyere SIRUS-forskning har kommet fram
til at 50.000–150.000 norske barn lever sammen
med voksne som har risikofylte drikkevaner,
og at ungdom med foreldre som er ofte beruset
også er mye mer utsatt for vold i hjemmet enn
andre unge, sier Pape. Liknende sammenhenger avtegnet seg i Mossige & Stefansens undersøkelse av 18–19 år gamle skoleelever fra hele
landet. Blant alle ungdommene i studien svarte
fem prosent at de var blitt utsatt for grov vold
fra faren sin i løpet av oppveksten, men blant
dem som oppga at faren deres drakk daglig
gjaldt dette 20 %. Tilsvarende analyser av mors
voldsutøvelse og alkoholbruk ga tilnærmet like
resultater.
I USA er det estimert at om lag 80 % av alle
tilfeller av barnemishandling og/eller vanskjøtsel dreier seg om foreldre som har alkoholeller narkotikaproblemer, mens beregninger
foretatt i ulike EU-land har kommet fram til at
alkoholmisbruk alene er en faktor i ti til femti
prosent av tilfellene. Økonomiske vansker,
psykiske problemer, tidlige atferdsproblemer,
ekteskapskonflikter, og belastende oppvekstforhold i egen barndom, er andre kjennetegn
ved den gruppen foreldre som tyr til vold eller
som står bak alvorlige tilfeller av omsorgssvikt.
Hvor mye rusproblemene isolert sett har å si,
er et uavklart spørsmål.
– Men at en rusbelastet livsstil svekker evnen
til å yte omsorg, er hevet over tvil. Barn blir
også eksponert for vold mellom foreldrene, og
i en del tilfeller er denne volden koblet sammen
med foreldrenes misbruk av rusmidler. Ikke
overraskende har en slik opphopning av oppvekstbelastninger vist seg å være særdeles ondartet, både på kort og lang sikt, sier Pape.
RUSEN ER UTSLAGSGIVENDE
Å fastslå med sikkerhet at alkohol er en årsak
til vold, og at dette også er tilfellet for den volden som finner sted i nære relasjoner, er ikke
mulig. Alt i alt er det likevel mye som tyder på
at de statistiske sammenhengene – til en viss
grad – gjenspeiler et årsaksforhold. Det er også
klare holdepunkter for at det først og fremst er
alkoholrusen, og ikke et lavt alkoholinntak,
som kan være utslagsgivende. Fordi det typiske
drikkemønsteret i Norge er beruselsesorientert, er det også mer voldsfremmende enn hva
tilfellet er i mange andre vestlige land.
– Alkoholens sannsynlige innvirkning på
forekomsten av vold i nære relasjoner har implikasjoner for både forebygging og behandling. Det kan forventes at tiltak som reduserer
totalkonsumet i befolkningen ikke bare begrenser omfanget av fyll og problemdrikking,
men trolig også har en forebyggingseffekt med
hensyn til både partnervold og vold mer generelt, mener Pape.
– Slike tiltak kan muligens også legge en viss
demper på omfanget av omsorgssvikt og vold
mot barn, men her er grunnlaget for å trekke
konklusjoner svakere. Ellers tyder forskningen
på at det er hensiktsmessig å samordne behandlingsopplegg som i utgangpunktet dreier
seg om enten volds- og aggresjonsproblematikk eller om problemfylt drikking.
SPOR 2 | 12
17
⁄
Hilde Pape
■
Har arbeidet som forsker i
drøyt tjue år.
■
Mye av hennes forskning
dreier seg om rusmiddelbruk blant ungdom, men
også vold, og ikke minst
koblingen mellom alkohol
og vold, er blant hennes
interesseområder. Pape har
også forsket på vold i nære
relasjoner – et tema som
hun har i tillegg har praksisbasert kunnskap om gjennom mange års tidligere
arbeid ved Krisesenteret i
Oslo.
Te ka slags nøtte? 2012
Med gummirammer
rundt brukere
Noen brukere trenger gummirammer. Gjennom Ambulant Brukerstyrt Tilnærming (ABT) får de det.
Brukermedvirkning har lenge vært et nokså
innholdsfattig ord i behandling og oppfølging
av enkeltbrukere med rusproblemer og komorbiditet. Med Ambulant Brukerstyrt Tilnærming (ABT) gikk Bergen kommune v/NAV
Årstad, Stiftelsen Bergensklinikkene og brukere hundre prosent inn for å gi honnørordet
innhold.
TJENESTER BAK ÉN DØR
Det startet i 2006, med 12 brukere, to saksbehandlere fra Bergen kommune, spesialister fra
Stiftelsen Bergensklinikkene og økonomisk
støtte fra Helsedirektoratet. De 12 brukerne i
prosjektet ble rekrutterte fra ulike NAV-kontor i Bergen. Alle hadde rusproblematikk og
problemer med psykisk helse, og relasjonene
mellom dem og hjelpeapparatet var konfliktfylte og vanskelige. Et team med representanter fra Tverrfaglig spesialisert rusbehandling og
fra førstelinjetjenestene fikk ansvaret for å yte
alle tjenester som de 12 hadde behov for, både
fra spesialistledd og kommune. Mandatet var å
utvikle økt brukerstyring, ambulante tjenester,
bedre samhandling og tiltak for å bedre kontinuiteten i tjenestene.
TRE SAMHANDLINGSPRINSIPPER
Tekst: Tone Øiern
Foto: Morten Heszlein-Lossius
Et brukerutvalg ble nedsatt. Derfra ble det
valgt to representanter som var med på alle
møter i teamet. Som en ytterligere sikring av at
skuta var på rett vei, intervjuer teamet alle 12
brukerne én gang i året. Ut fra disse resultatmålingene, kunne teamet justere kursen og
rette opp feilskjær.
18
SPOR 2 | 12
En viktig erfaring er at kvaliteten i samhandlingen mellom hjelpere og brukere øker når
den bygger på tre prinsipper: At hjelperne
«leder gjennom å følge», legger fra seg «systemagendaen», og benytter brukeren som veileder.
BEVEGE GJENNOM Å FØLGE
Klinisk sosionom Therese Dahl fra Stiftelsen
Bergensklinikkene/KoRus-Vest var med fra
første dag i prosjektet. Hun forklarer hva som
ligger i de tre prinsippene:
– «Å lede gjennom å følge» betyr at medarbeiderne skal prøve å forstå det brukeren forstår snarere enn å få brukerne til å forstå det
systemet forstår. Det betyr ikke å være passiv,
men å bevege brukeren gjennom å følge brukerens bevegelse; støtte ham i endringsarbeidet
han ønsker å gjøre, på de områder han selv
ønsker. Til hjelp i dette har prosjektet hatt
nytte av anerkjente kommunikasjonsteknikker, delvis utviklet av bergensklinikkmiljøet,
som MI (Motiverende intervju eller endringsfokusert rådgivning), MTB (Mentaliseringsbasert terapi) og teknikker for metakommunikasjon. Dette er verktøy som både psykologspesialistene og andre medarbeidere i teamet
benytter, både i individualterapi og i annen
kommunikasjon.
BRUKERENS – IKKE SYSTEMETS – AGENDA
Indvidualterapi eller gruppeterapi? Fysisk trening eller ikke? Kvinnelig eller mannlig behandler? Slike alternativer er det ifølge ABTtilnærmingen selvfølgelig at pasient eller bru-
ker skal ha frihet til å velge mellom. Han er
kaptein på egen skute. «Slik gjør vi det ikke
her» er ikke noe gyldig argument og steiner må
vendes hvis det er nødvendig for å følge opp
brukerens agenda. Overskriften for dette er å
jobbe uten systemagenda. Det vil si å tøye lovverk og regler for å tilpasse det til brukeren, og
ikke omvendt.
Brukeren som veileder bygger på en aksept
av at brukeren er eksperten på hva som skal til
for at han eller hun skal komme dit han vil.
– Ved å benytte brukernes erfaringer og
kunnskap om seg selv som ressurser kan de
profesjonelle hjelperne legge bedre til rette for
at brukeren kan ta styring over eget liv, sier
Therese Dahl. Hun valgte derfor «Brukeren
som veileder» som tittel på boken hun har
skrevet og utgitt sammen med de to brukerne
som hele tiden satt i teamledelsen og de andre
teammedlemmene i prosjektet.
FRA MEDVIRKNING TIL STYRING
Slik prosjektet utviklet seg, syntes ikke deltakerne at begrepet brukermedvirkning dekket
innholdet godt nok. I navnet på tilnærmingen
ble brukermedvirkning erstattet med brukerstyring.
– I brukermedvirkningsprosesser er brukernes rolle å virke med hjelpeapparatet, sier
Therese Dahl. Vi snudde det på hodet. I ABT
skal ansatte i tjenestene virke med brukerne.
Hun understreker at brukerstyring ikke betyr at bruker skal har kontroll over alle beslutninger som tas vedrørende ham eller henne,
men at brukerne skal oppleve å ha kontroll
over sine egne mål, hvilke livsområder de vil
skape endring på, hvem de skal samarbeide
med for å komme dit, og i hvilken rekkefølge
innsatsene skal komme.
}}
SPOR 2 | 12
19
 THERESE DAHL: – Ved å benytte brukernes erfaringer og kunnskap om seg selv som ressurser
kan de profesjonelle hjelperne
legge bedre til rette for at brukeren kan ta styring over eget liv,
sier Therese Dahl.
Te ka slags nøtte? 2012
⁄
■
■
■
Therese Dahl
Klinisk sosionom og
Bachelor of Management.
Hun har delstilling ved
KoRUs Vest knyttet til ulike
prosjekter, og arbeider for
øvrig som prosjekt - og
metodeutvikler i Stiftelsen
Bergensklinikkene.
Har tidligere arbeidet som
avdelingsleder for utredningsavdeling for menn i
Stiftelsen Bergensklinikkene og har mange års erfaring fra kommunalt arbeid.
Har vært redaktør for
boken «Brukeren som veileder», Gyldendal 2011, som
hun skrev sammen med
andre ansatte og brukere/
veiledere i ABT (Ambulant
Brukerstyrt Team). Hun
kommer sammen med
medforfatter Eva Karin
Løvaas ut med en ny bok
om rusmiddelbruk og
ADHD i januar 2013.
EFFEKTENE KOMMER
DET BASALE FØRST
Etter tre år med forsøksprosjektet var mange
hindringer for at brukerne fikk nødvendige og
tilstrekkelige tjenester ryddet av veien. Nesten
alle de 12 kom i behandling innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller psykisk helsevern. Rusmiddelbruken var kraftig redusert,
de hadde tryggere inntektsgrunnlag og flere
var i gang med utdanning. Ved oppstart i prosjektet var 5 av 12 brukere uten fast bolig. Tre
år etter hadde alle egen bolig.
I ettertid formidler mange brukere at det
som førte til endringer, var at de ble hørt og
møtt med forståelse og respekt.
– De beskriver at når det ikke lenger var alle
andre som definerte rammene rundt dem, var
det å gå inn som kaptein på egen skute en kilde
til vekst. I stedet for å føle seg fastlåst i konflikter, kunne de nå bruke tid og krefter til å fokusere på egen utvikling og endring.
I boka forteller brukere og behandlere om en
omskiftelig hverdag, der problemer som kommer først for brukeren må ryddes av veien og
branner slukkes før brukeren er klar for
«timen» som behandleren kanskje hadde på sin
agenda.
– På hvilke livsarenaer foretrakk brukerne
å få hjelp og hvordan samsvarte deres behov
for hjelp med det som sto på «systemagendaen»?
– Brukernes tidligere erfaring var at hjelpeapparatet i første rekke hadde tilbudt å bistå
dem med hjelp til rusmestring, mens de nå fikk
hjelp til å skape endring på livsområder som de
selv prioriterte. Da var det viktigst å dekke
basale behov, blant annet for bolig. På helseområdet ønsket mange å få hjelp med andre
problemområder enn de som deres hjelpere
tidligere har vært opptatt av, som for eksempel
ADHD.
GA SEG HANDLINGSROM
En erfaring er ofte at de offentlige tjenestestedene ikke opplever å ha handlingsrom nok til å
endre seg i tråd med tilbakemeldinger fra brukerne; det støter mot forskrifter, lover og rammeverk. Så er ikke skjedd i ABT:
– Vår erfaring er at brukermedvirkning begrenses mindre av slike formelle betingelser for
virksomheten, enn av holdninger og kultur,
sier Therese Dahl.
– Er det er kultur for det, kan en anvende
lovverket mer fleksibelt og mer ut fra faglig
skjønn! For eksempel er et overordnet prinsipp for velferds-, helse- og omsorgslovene at
tjenestene skal ytes som hjelp til selvhjelp.
Derfor nedfeller forskrifter og regler ulike vilkår eller betingelser for å få tjenester eller ytelser. Oppmøteplikt kan være et slikt vilkår.
ABT gir ikke betingelsesløs hjelp, men kan for
eksempel erstatte oppmøteplikt med andre vilkår som det er meningsfullt og mulig for personen å innfri. Tjener oppmøteplikten hensikten eller er det andre betingelser som fungerer
bedre? I ABT er brukerne med på å bestemme
slike ting. Vi erfarte at organisatoriske og juridiske rammer kan være gummirammer; rammer som kan bøye seg mot brukeren.
20
SPOR 2 | 12
SNØBALLEN RULLER VIDERE
Etter påtrykk fra politikere og pårørende ble
prosjektet videreført som et fast tiltak i Bergen
kommune i samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkene. Elementer i tilnærmingen er brukt
i andre forsøk og prosjekter. Et eksempel er et
prosjekt kalt Ambulant brukerstyrt samarbeid
(ABS) i kvalifiseringsprogrammet der det brukes elementer blant annet fra ABT.
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Hordaland, Korus-Vest og syv
kommuner/bydeler i Hordaland, der Therese
Dahl har rolle som veileder. Her ble prinsippene fra ABT prøvd ut og utviklet videre , med
hensiktsmessige kartlegginger av brukerens
fremtidsønsker, gapet mellom ønsket og nåværende situasjon, og metoder for å finne frem til
individuelle tiltak i den retning brukeren
ønsker å bevege seg.
Tenåringene vil ha grenser
Foreldre har en særdeles viktig rolle i forebygging av rusbruk hos tenåringene. Ungdom lar
seg dessuten i stor grad påvirke av det foreldre formidler gjennom ord, handlinger og holdninger,
sier senior psykologspesialist Anne Bolstad ved Stiftelsen Bergensklinikkene.
Bolstad har sammen med Arvid Skutle og Erik
Iversen utarbeidet en kunnskapsoppsummering om foreldrerollen i det rusforebyggende
arbeidet. Oppsummeringen er utført ved Stiftelsen Bergensklinikkene på oppdrag av
KoRus-Vest.
– Vår oppsummering avviker noe fra definisjonen på en tradisjonell kunnskapsoppsummering fordi oppdragsgiver ønsket hovedfokus
på norsk og nordisk forskning. Det var også
ønskelig å inkludere utredninger, evalueringsrapporter, offentlige skriv etc.
I FØRSTE OMGANG GJORDE FORFATTERNE SØK
etter norske/nordiske forskningsstudier i flere
aktuelle databaser. Disse var hovedsakelig
nyere publisert etter år 2000. I tillegg ble det
søkt etter rapporter, forebyggingstiltak og
evalueringsstudier der foreldrerollen knyttet til
rusmiddelbruk blant unge inngikk som en
vesentlig faktor. Deretter ble det gjort søk i
internasjonale databaser etter systematiske
oppsummeringer (reviews), samt enkeltstående
studier som var særlig aktuelle for dette temaet.
– Ikke overraskende fant vi få norske eller
nordiske forskningsstudier som direkte omhandler foreldrerollens betydning i det rusforebyggende arbeidet. Men gjennom internasjonale søk ble det funnet et betydelig antall
forskningsartikler og reviews med høy aktualitet for denne kunnskapsoppsummeringens
problemstilling, forteller Bolstad.
– Av foreldrerettede forebyggingsprosjekter
ble det funnet relativt få norske/nordiske som
var evaluerte i henhold til hensiktsmessige
metodiske kriterier. Blant de metodisk gode
evalueringene, kunne foreldrebaserte tiltak vise
til et lavere rusforbruk hos ungdommene.
Dette gjaldt også evaluerte tiltak utenom Norden, sier Bolstad.
– Var det noen entydig konklusjon i disse
forskningsstudiene?
– Ja, stort sett alle forskningsstudiene konkluderer med at foreldre har en særdeles viktig
rolle i forebygging av rusbruk hos sine barn i
ungdomstiden, og at ungdom i høy grad lar seg
påvirke av hva foreldrene formidler gjennom
ord, handlinger og holdninger.
– Betyr det at liberale foreldre bidrar til
høyere alkoholbruk hos ungdommen?
– Tenåringer som får alkohol hjemme eller til
å ha med seg på fest, og derved får en aksept fra
foreldrene om at det «ikke er så farlig» om de
drikker før de er 18 år, tenderer helt klart til et
høyere forbruk enn ungdom med foreldre som
er tydelige på at de ikke får drikke før de er 18.
– Hvor bevisste tenker du foreldrene er når
det gjelder den påvirkningen de har i løpet av
oppveksten?
– Foreldres påvirkning på sine barns holdninger til bruk av rusmidler foregår i all hovedsak i hjemmesituasjonen. Barn vil etter hvert
oppfatte hvilket forhold foreldrene har til alkohol, selv om foreldrene ikke driver bevisst påvirkning. Når alkoholbruk blir et uunnværlig
og viktig element i enhver hyggelig eller }}
SPOR 2 | 12
21
⁄
Anne Bolstad
■
Ansatt i Stiftelsen Bergensklinikkene og har arbeidet
med rusproblematikk i over
20 år.
■
Utdannet psykolog ved universitetet i Bergen og har
spesialistutdanning med
rusproblematikk som fordypningsområde. Etter 10 år
med klinisk arbeid har hun
de siste 12 årene vært engasjert i forskning på alkoholbruk blant ungdom.
■
De senere årene har hun forfattet en omfattende kunnskapsoppsummering, samt
fagartikler og kronikker om
betydningen av foreldrerollen i forebygging av alkoholbruk blant tenåringer.
Tekst og foto: Carina Kaljord
Te ka slags nøtte? 2012
festlig anledning, kan barn lett få en oppfatning
av at «hvis vi skal ha det moro, må vi drikke
alkohol». Det kan derfor være viktig at foreldre viser at voksne også kan ha det hyggelig og
more seg i sosiale sammenhenger uten alkohol.
– Hva tenker du er viktig at foreldre formidler til sine tenåringer?
– For det første er det viktig å gjøre det klart
at alkohol må behandles med respekt. Alkohol
er slett ikke ufarlig – det kan få ungdommene
opp i mange vonde situasjoner. Selv om vi har
en kultur der alkohol er knyttet til fest, feiring
og hygge, så medfører bruk av alkohol også
mange farlige og uønskede situasjoner. Dette
gjelder både for de voksne og for ungdommene, men det må presiseres at ungdom er spesielt sårbare for virkningen av alkohol, blant
annet fordi de fortsatt er i en utviklingsfase
både fysisk og mentalt. Det er en grunn til at vi
har en 18-årsgrense for salg og skjenking av
alkohol. Forskning viser også at når foreldrene
involverer seg i hvor ungdommen er, sammen
med hvem, og har oversikt over ungdommens
nettverk og omgangskrets, så forebygger dette
alkoholbruk i tenåringsperioden. En tydelig
holdning om at tenåringene ikke får drikke før
de er 18 år er viktig, samtidig med at ungdommen forstår at det alltid er trygt å komme hjem,
uansett!
– Så det nytter rett og slett å være de strenge
foreldrene som setter grenser?
– Ja, det nytter. Og ungdom vil ha slike grenser. Undersøkelser gjennomført av Stiftelsen
Bergensklinikkene de senere årene har vist at
de aller fleste ungdommer i ungdomsskolen
har en oppfatning av at foreldrene ikke gir dem
lov til å drikke, men det som kanskje er like
interessant er at majoriteten av ungdommene
selv ønsker at foreldrene ikke gir dem lov til å
drikke alkohol før de er 18 år. Dermed kan
ungdommene skylde på foreldrene dersom de
blir utsatt for drikkepress på fester blant sine
jevnaldrende.
– Antagelser om at tenåringer ikke lytter til
sine foreldre, får altså ikke støtte fra forskningshold. Tvert i mot viser det seg at foreldre
spiller en absolutt hovedrolle når det gjelder
tenåringers forhold til og bruk av rusmidler –
en rolle de kan utnytte bevisst til å påvirke sine
barn til å holde seg unna rusmidler i ungdomsårene, sier Anne Bolstad.
 ANNE BOLSTAD: – Antagelser om at tenåringer ikke lytter til sine foreldre, får ikke støtte fra forskningshold. Tvert
i mot viser det seg at foreldre spiller en hovedrolle når det
gjelder tenåringers forhold til og bruk av rusmidler, sier
Anne Bolstad.
22
SPOR 2 | 12
Det er ikke stille rundt nasjonale anbefalinger for behandling og oppfølging av pasienter med rus og
psykisk lidelse (ROP). Brukere, fagansatte og ledere er med på å sette dem ut i livet. – Undersøk selv hvor
gapene mellom anbefalinger og praksis er størst! lyder Anne Landheims oppfordring til ledere.
Fra hvisking til ROP
Mellom 4.000 og 6.000 personer i Norge har
samtidig alvorlig ruslidelse og psykisk lidelse
som de trenger helsehjelp og oppfølging for. I
mars utga Helsedirektoratet Nasjonal faglig
retningslinje for utredning, behandling og
oppfølging av denne gruppen.
I likhet med andre nasjonale
retningslinjer på helsefeltet, bygger også denne
på forskning og innspill fra brukere og behandlere. En bredt sammensatt gruppe forskere, brukere og planleggere har arbeidet seg
fram til enighet om 90 anbefalinger for hvordan kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten best kan iverksette utredning, behandling og oppfølging av personer med ROPlidelser.
For å motvirke at pasientene blir kasteballer,
beskriver retningslinjen rolle- og ansvarsfordeling mellom psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling, spesialistledd og
kommune nøye: Psykisk helsevern har hovedansvar for å sørge for behandling til alle personer som har alvorlige psykiske vansker og ruslidelser, mens tverrfaglig spesialisert rusbehandling har ansvar for å behandle mindre
alvorlig psykisk lidelse der det forekommer
samtidig med ruslidelse. Uenighet om ansvarsforhold skal ifølge retningslinjen ikke føre til at
pasienten får et dårligere behandlingstilbud
eller blir skadelidende.
Det psykiske helsevernet skal gjennomføre
full utredning av ROP, uavhengig av om man
kan anta at de psykiske symptomene er rusutløste eller ikke. Om nødvendig må vanskelig-ånå-personer utredes ambulant. Behandling og
psykososial oppfølging skal i størst mulig grad
være integrert eller samordnet.
90 ANBEFALINGER.
«EN SNAKKIS». Allerede få måneder etter at den
ble lansert, rakk retningslinjen å bli en «snakkis». Helsedirektoratet måtte trykke nytt opplag etter at det første på 4.500 eksemplarer ble
revet bort. Den store etterspørselen kan skyldes at retningslinjene har fått bred omtale: En
elektronisk versjon med lenker til skåringsverktøy, henvisningsskjemaer og andre kunnskapsressurser er lagt ut på nettet. Sammen
med KoRus-Øst har brukerorganisasjonene på
rusfeltet utarbeidet nettsiden ropbruker.no
som handler om hva de mener er viktigst i retningslinjen. Ressurssiden snakkomrus.no viser
blant annet filmer om hvordan man praktiserer
anbefalte tilnærminger.
BÅDE PISK OG GULROT. Sammen med Helsedirektoratet hadde KoRus-Øst ansvar for å
forberede implementeringen av retningslinjen.
Fremover skal en ny nasjonal kompetansetjeneste – Nasjonal kompetansetjeneste for ruslidelse og psykisk lidelse – ha som hovedoppgave å bidra til at anbefalingene blir fulgt. Herfra
vil alle som trenger det, få kunnskap og hjelp til
selvhjelp.
Anne Landheim har ledet arbeidet med
implementeringsplanen på vegne av KoRusØst og skal fortsette arbeidet i det nye senteret.
– En retningslinje er uttrykk for hvilke
behandlingstilbud som pasientene normalt bør
kunne forvente, sier hun. – Hvis tilsyn viser
avvik fra hva som er anbefalt, må tjenestene
være forberedt på å måtte gi faglige begrunnelser for hvorfor, og dokumentere at det skjer
i tråd med pasient eller brukers ønsker.
— Men kvalitetsforbedringen skal langt fra
piskes gjennom. Gulroten er at det er til det
bedre for pasienten eller brukeren.
}}
SPOR 2 | 12
23
Tekst og foto: Tone Øiern
psykosepost ikke kan avvise ham eller henne
på grunn av rus. Det holder ikke å si «nei, her
gjør vi det på vår måte», sier Anne Landheim.
HJELP MED Å TETTE GAPET. Allerede i 2009 gjennomførte KoRus-Øst en såkalt gap-undersøkelse om hvordan landets DPS-er og enheter
for rusbehandling praktiserer sentrale anbefalinger i det som da var et utkast til retningslinje. Resultatet var blant annet at 30 prosent av
ansatte i det psykiske helsevernet opplever at
de har kompetanse i å behandle rusavhengighet.
For å vise om gapene mellom praksis og retningslinjen blir tettet, skal Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rus og psykisk
lidelse gjenta undersøkelsen fra 2009 om noen
år.
—Det største gapet mellom retningslinjens
anbefalinger om utredningspraksis og integrert
praksis finner vi i det psykiske helsevernets
poliklinikker, sier Anne Landheim. – Det er ett
av de steder vi vil prioritere å bidra med å
implementere retningslinjen.
 UTVIKLERE: Anne Landheim fra
Nasjonal kompetansetjeneste for
ruslidelse og psykisk lidelse,
Helge Bjørnsen, KoRus-Øst og
Merete Møller, Sykehuset
Østfold er gang med å utvikle
lokale gap-undersøkelser.
OMFATTENDE IMPLEMENTERINGSPROGRAM
– Eksistensen av en nasjonal retningslinje er
ingen garanti for at den faktisk tas i bruk,
understreker Landheim. – Derfor setter vi ut i
livet et omfattende program for å implementere ROP-retningslinjen, i samarbeid mange
aktører. Blant annet skal en av Norges mest
omfattende «markedsføring» av en retningslinje skje i tett samarbeid med en ekspertgruppe med representanter fra brukerorganisasjoner og ansattes organisasjoner.
– Nasjonal kompetansetjeneste ROP ønsker
å gjøre både pasienter og brukere, praksisutøvere og ledere til medspillere i prosessen, sier
Landheim: — Brukere for at de kan stille krav
til tjenestene, praksisutøvere for at de kan styrke sin fagkompetanse om metoder og virkemidler og ansatte på ledernivået for at det kan
bidra til et best mulig handlingsrom for å
iverksette forbedringer. Endringer i organisa-
24
SPOR 2 | 12
sjon, holdninger og kultur kan være like nødvendig for om vi lykkes i implementeringen,
som at de ansatte får kunnskap gjennom møter
og seminarer, sier Anne Landheim og siterer
Ibsen: «Ja, tenke det; ønske det; ville det med;
– men gjøre det!»
– Vi ønsker å følge retningslinjearbeidet til
dit kunnskapen tas i bruk.
BRUKERE I EKSPERTRÅD
Ekspertrådet med brukere og praksisutøvere
har allerede lagt ned betydelig arbeid med å
medvirke til kortversjonen med 10 viktige anbefalinger. Filmsnutter på web-en begrunner
hvorfor det å følge nettopp disse anbefalingene
kan gjøre stor forskjell.
—Målet er at brukerne skal bli mer kompetente på behandlingsmuligheter, rettigheter og
lovverk, slik at de kan etterspørre best mulige
tjenester. For eksempel skal brukere vite at en
TEST DEG SELV! Høsten 2012 prøver kompetansetjeneste ROP ut en mal som lokale ledere for
distriktspsykiatriske sentre, rustiltak og kommuner kan gjøre egne gap-undersøkelser etter,
sammen med de ansatte. Det gjelder å finne
presise kvalitetsindikatorer som kan fortelle
hva de er gode på og hvor de har utfordringer.
—Der indikatorene viser størst gap, kan en
hente kunnskap og erfaringer gjennom våre
nettressurser. Ellers kan de regionale kompetansesentrene inviteres inn og delta i kvalitetsutviklingen, sier Anne Landheim. Avdeling for
rusbehandling ved sykehuset i Østfold, noen
kommuner i Østfold og Rus og spesialpsykiatrisk klinikk ved Universitetssykehuset NordNorge deltar i å prøve ut slike kvalitetsmålinger (se egen artikkel om UNN). Når den nasjonale malen er ferdigutviklet, vil de regionale
kompetansesentrene på rusfeltet kunne bistå
med gjennomføringen.
tjenester til mennesker med psykiske lidelser
og omfattende rusmiddelmisbruk, påla de regionale helseforetakene å ha hver sin døgnenhet
for utredning og behandling av ROP-pasienter,
er det opptil hvert helseforetak å utforme tilbudene sine i retningslinjens ånd. Noen helseforetak, for eksempel UNN, har integrerte
døgnenheter for utredning av ROP-pasienter,
andre utfører oppgavene innenfor sine generelle døgntilbud.
– Ikke tenk slavisk, oppfordrer Anne Landheim. – Tenk selv!
– Det vi oppfordrer tjenestestedene å måle,
er ikke antall ansatte eller rom, men om de tilbyr integrert behandling og ikke avviser pasienter fra utredning og behandling fordi de ikke
«passer inn».
⁄
Anne Landheim
■
Forskningsleder ved
Nasjonal kompetansetjeneste for ruslidelse og
psykisk lidelse ved
Sykehuset Innlandet.
■
Utdannet Cand.polit i sosiolog og har en doktorgrad
fra medisinsk fakultet, UIO
om psykiske lidelser blant
personer med rusavhengighet.
■
Er for tiden involvert i
evalueringen av ACT-team
i Norge.
■
Har deltatt i arbeidsgruppen som har utarbeidet
Nasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig ruslidelse og psykisk
lidelse, og har ledet arbeidet med implementering av
retningslinjen.
Ekspertrådet med brukere og
praksisutøvere har lagt ned
betydelig arbeid med å medvirke til kortversjonen med
10 viktige anbefalinger.
Fakta ⁄ Nasjonale faglige retningslinjer
Dette er Nasjonale faglige retningslinjer på helsefeltet:
⁄ Skal avspeile kunnskap om den beste
⁄ Verktøy for at helse- og velferdstje-
⁄ Skal sikre at pasienter får likeverdige
nester for ulike pasientgrupper skal
bli så virkningsfulle og forsvarlige
som mulig.
tjenester uavhengig av hvor i landet
de bor.
IKKE KRAV OM SPESIALISERTE DØGNENHETER
⁄ Utformes av Helsedirektoratet.
Retningslinjen går ikke inn på hvordan for
eksempel helseforetak skal sørge for å følge
anbefalingene. Mens et rundskriv fra 2001 om
⁄ Bygger på behandlingsforskning og
innspill fra brukere og behandlere.
praksisen på tidspunktet de utgis.
⁄ Skal følges opp ved tilsyn fra
Helsetilsynet. Ved fravik må tjenestene kunne begrunne at det er i tråd
med pasient eller brukers ønsker.
SPOR 2 | 12
25
Te ka slags nøtte?
2012
– Jeg har fått spørsmål fra brukerne om Rus og spesialpsykiatrisk klinikk er i gang med implementeringen
av ROP-retningslinjen – og det kan jeg svare ja på, sier kvalitetsrådgiver Trude Nydal Wynn.
Finner ut hvor skoen trykker
Tekst og foto: Tone Øiern
Illustrasjon: iStock.com
 BRUKERMEDVIRKNING:
– Vi ønsker å sikre en enda større
brukermedvirkning ved at deres
erfaringskompetanse aktivt brukes til å gi tilbakemeldinger på
tilbudene vi gir, sier Trude Nydal
Wynn.
Wynn er ansatt for å koordinere kvalitetsutvikling ved klinikken som er del av Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). I samarbeid
med Kompetansetjeneste ROP leder hun
arbeidet med å gjøre en gap-undersøkelse ved
klinikken. Rundt 60 ansatte fordelt på 11 seksjoner, deriblant Utredning Rus og psykiatri,
avrusningsenheten, enheter for rusbehandling,
sikkerhetspsykiatri og alderspsykiatri, har besvart et gap-skjema som er tilpasset klinikkens
målgruppe.
Blant annet er spørsmål om samhandling
med primærhelsetjenesten og andre lokale aktører lagt til det opprinnelige skjemaet som
Kompetansetjeneste ROP utarbeidet parallelt
med retningslinjen. Medarbeiderne i nord
leverte sine svar våren 2012, og resultatene skal
først presenteres internt på klinikken.
LITE KASTEBALLPROBLEMER
Selv om det i dag gis god behandling de fleste
steder, sier Trude Nydal Wynn at undersøkelsen kommer til å vise at klinikkens seksjoner
har en vei å gå når det gjelder rutiner for utredning der det er mistanke om at pasienter har en
ROP-lidelse.
– Et mål er å forsikre oss om at avgjørelsen
om utredning ikke tas av den enkelte fagansatte, men vi må få inn faste rutiner og prosedyrer
for dette i alle deler av virksomheten. Alle pasienter skal sikres likeverdige tjenester. At alle
enhetene er lokalisert nær hverandre er ifølge
Wynn et godt utgangspunkt for å kunne dra
nytte av hverandres kompetanse og fagfelt.
POSITIV INNSTILLING
Wynn registrerer en positiv innstilling til implementeringen av ROP-retningslinjen ved klinikken og at den prioriteres høyt av ledelsen.
– Som uttrykk for klinikere og brukeres felles forståelse har retningslinjen høy grad av
legitimitet. Å arbeide med å finne ut hvor
skoen trykker i forhold til retningslinjen oppleves som nyttig. Gap-undersøkelsen bevisstgjør oss om hva vi gjør i forhold til hva som
kreves av oss, og gir tydelige signaler om hvor
vi kan gjøre forbedringer. Sju av ti sier at de
ønsker å lære mer om behandling av pasienter
med ROP-lidelser.
– Hva kan dere gjøre med det?
26
SPOR 2 | 12
– Først og fremst utnytte interne ressurser til
kompetanseheving på tvers av fagfeltene rus og
psykiatri.
EGEN FORSKNING BENYTTET
Klinikken har allerede gjennomført en rekke
kvalitetsforbedrende tiltak, blant annet som
resultat av at enhetene som gir døgnbehandling
til pasienter med ruslidelser ved UNN har drevet egen forskning innenfor forskningsprosjektet ROP–Nord. En av dette prosjektets
ansatte – Ellen Hoxmark – har vært med i ar-
beidsgruppen som utarbeidet retningslinjen.
Også bruker- og pasientorganisasjoner i landsdelen har vært aktive deltakere i prosessen.
Ifølge Wynn medfører det at pasientene er
opptatt av sine rettigheter og behandlingsmuligheter.
– Vi ønsker å sikre en enda større brukermedvirkning ved at deres erfaringskompetanse
aktivt brukes til å gi tilbakemeldinger på tilbudene vi gir.
SPOR 2 | 12
27
Te ka slags nøtte?
2012
Motivér for behandling!
«Ruslidelse og psykisk lidelse? Ikke tilstrekkelig utredet.» Mange journaler og epikriser vitner om at personer
mistenkes å ha ROP-lidelse. Men rusen kommer i veien for videre utredning og behandling. ROP-retningslinjen
anbefaler at det normale skal være «utredning fullført».
– Å utrede en person som har alvorlig psykisk
lidelse kombinert med ruslidelse er tidkrevende og særegent, sier Andreas Kolflaath
Harnang. Han er psykologspesialist og leder
en døgnavdeling for utredning av pasientgruppen i Helseregion Nord. Seksjonen heter Utredning Rus og psykiatri, er lokalisert i Tromsø, har åtte plasser og er del av Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk ved Universitetssykehuset
Nord-Norge.
UENSARTET GRUPPE
Harnang understreker at personer med ROPlidelser er en uensartet gruppe. Mange bor
⁄ PÅ LAVESTE OMSORGSNIVÅ:
– Vi kan ha som mål at all
behandling skal skje på lavest,
effektive omsorgsnivå. Men erfaringen vår er at utredning av personer med rus og psykoseproblematikk blir best ivaretatt innenfor en sykehuspost, sier Andreas
Kolflaath Harnang.
midlertidig, får nødvendig akuttbehandling når
lidelsene topper seg og ellers nødvendig hjelp
til livsopphold. Hos noen kan en utredning
berede grunnen for hjelp til å øke livskvaliteten, hos andre for full rehabilitering.
– Det særegne er at mye oftest må på plass
før de kan få et helhetlig og tilstrekkelig tilbud
i kommunen, og at symptombyrden gjør diagnostiseringen tidkrevende. Derfor er liggetiden
ved utredningsavdelingen ofte lengre enn for
andre pasienter. Den normerte oppholdstiden
på seks måneder overskrides noen ganger med
mange måneder. I noen særtilfeller har det vært
snakk om år, forteller han.
STRUKTURERTE RAMMER
FLERE HENVISNINGER?
Det kan ta flere måneder å stabilisere en pasient med alvorlig ROP-lidelse. Kroppen og
hjernen må stille seg om til den tilstanden som
er vanlig for den personen.
– Først da kan vi diagnostisere den psykiske
lidelsen ordentlig og foreslå behandling. Mens
pasienten er i akuttfasen er det svært vanskelig
å skille mellom abstinenssymptomer og symptomer på psykisk lidelse. Der pasientene for
eksempel har brukt mye benzodiazepiner, tar
seponeringen lang tid og i den fasen kan de ha
plager som er lett å forveksle for eksempel med
angstlidelse. Utredning av kompliserte tilstander som psykose, kan kreve lange opphold
med rusfrihet og innenfor strukturerte rammer.
– Basert på det blant annet retningslinjen sier
om omfanget av slike lidelser i befolkningen,
kan vi anta at mange pasienter som burde hatt
henvisning til utredningsposten ikke får det,
sier Harnang. – Antallet henvisninger til oss
tror jeg ville være en kvalitetsindikator på og
bevis for at vi har fulgt anbefalingene i retningslinjen!
– Klarer dere å holde på pasientene den
tiden det tar å fullføre utredning?
– I gjennomsnitt var liggetiden i 2011 tre
måneder og da er de oftest i en god prosess.
BØR INNLEGGES
– Er det mulig å utrede personer med alvorlig
ROP-lidelse poliklinisk eller ambulant?
– Vi kan ha som mål at all behandling skal
skje på lavest effektive omsorgsnivå. Men erfaringen vår er at utredning av personer med rus
og psykoseproblematikk blir best ivaretatt
innenfor en sykehuspost. De er ofte ikke i
stand til å ta gode valg for seg selv. Fire av ti
innlegges etter tvangsparagrafene i lov om psykisk helsevern.
UTEN RETT TIL BOLIG
Flere prosjekt ved UNN har hatt som mål å
redusere antall unødvendige liggedøgn ved
blant annet utredningsavdelingen. Sammen
med kommunene er det opprettet en samhandlingsenhet der målet er å fordele ansvar og klargjøre roller i det videre i pasientforløpet.
– Det er positivt at vi nå kan varsle kommunene om hvilke behov pasientene har, for
eksempel for en tilrettelagt bolig i kommunen.
Problemet er sjelden mangel på samhandling,
men mangel på tilgjengelige boliger og oppfølgingstjenester i kommunen. Dessverre har
kommunene ingen lovpålagt plikt til å fremskaffe det.
SKJEVT UTVALG TJENESTER
Som i resten av Norge mottar ROP-pasienter i
nord et skjevt utsnitt psykiatriske helsetjenester. Mens andre pasienter mottar hele spekteret
av ressursene som sektoren har å by på, overbruker ROP-pasienter tilbud som ligger i hver
sin ende av skalaen: Akuttavdelinger og sterkavdelinger.
– Det er ingen lett oppgave å motivere pasienter for langvarig utredning og behandling. Et
øyeblikks motivasjon varer ikke alltid til innleggelsesdagen kommer, sier Harnang.
Han oppmuntrer akuttpsykiatriske enheter,
DPS, fastleger og andre kommunale helse- og
omsorgstjenester til å være mer nysgjerrige på
hva som ligger bak de akutte problemene
ROP-gruppen ofte oppsøker tjenestene med:
– Vi kan være mer bevisste på hva pasienten
har behov for, og – hvis det er innleggelse –
arbeide mer med å motivere dem for det.
Tekst: Tone Øiern
Foto: Privat
28
SPOR 2 | 12
Fakta ⁄ Noen anbefalinger
Anbefalinger om utredning i Nasjonal
faglig retningslinje for utredning,
behandling og oppfølging av personer
med samtidig ruslidelse og psykisk
lidelse – ROP-lidelser:
⁄ Psykiatriske diagnoser som er basert
⁄ Når det er mistanke om at en person
⁄ Når rusfrihet er viktig for å diagnos-
har en ROP-lidelse, må det foretas en
diagnostisk utredning av både ruslidelse og psykisk lidelse og sammenhengen mellom dem (Anbefaling 28).
tisere alvorlig psykisk lidelse, og
pasienten ikke er i stand til å oppnå
dette via polikliniske tiltak, bør
opphold i institusjon innen psykisk
helsevern vurderes for bedre å sikre
rusfrihet (Anbefaling 31).
på utredning under ruspåvirkning
eller kort tid etter rusmiddelbruk,
bør revurderes etter minimum 4
uker med rusfrihet (Anbefaling 30)
SPOR 2 | 12
29
Te ka slags nøtte? 2012
Barn som pårørende
av rusmisbrukende foreldre
Om lag 70.000 barn i Norge lever sammen med foreldre som har så store rusproblemer at det sannsynligvis
går ut over foreldrenes daglige fungering. Det viser en rapport fra Folkehelseinstituttet som kom i fjor.
– Dette er barn fra alle samfunnslag: Alt fra
barn fra familier med høy status og god økonomi, til barn som kommer fra familier som
lever på sosialhjelp. Det er barn av eneforsørgere, og det er barn som lever med begge foreldrene. For utenforstående kan det være svært
vanskelig å avdekke at det foreligger et rusproblem i familien – ikke minst fordi både barna
og foreldrene ofte bruker mye krefter på å
skjule problemene. Det sier forsker Bente
Storm Mowatt Haugland ved RKBU Vest
(Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge).
HELT SIDEN STUDIETIDEN har Bente Storm Mowatt Haugland vært opptatt av temaet barn av
rusmisbrukere. Sammen med Ingrid Dundas
leverte hun en hovedoppgave om temaet i -84,
og i 2004 kom doktorgradsavhandlingen hennes om fedres alkoholmisbruk og konsekvenser for familien og barna. I alle disse årene har
hun i ulike jobber som psykolog møtt disse
barna, enten i PPT, i Familievernet, i rusomsorgen, i universitetspoliklinikk for barn, i rollen
som fagkyndig dommer og som privatpraktiserende psykolog. I årenes løp har det innimellom vært fokus på denne gruppen, både blant
fagfolk og i media. Hun har mange ganger hatt
et håp at fagfeltet får øynene opp for utfordringene barna lever under, slik at det ikke bare
er rusmisbruker, men også barna og familien
som tilbys nødvendig hjelp og støtte.
– Men dessverre har ikke fagfeltet hatt et
vedvarende fokus som har ført til et faglig godt
nok tilbud til den store andel av disse barna
30
SPOR 2 | 12
over tid, konstaterer Haugland.
– Det er ikke nok med ildsjeler på enkelte
institusjoner eller i enkelte kommuner, og heller ikke å drive kompetanseheving i form av
spredte kurs og konferanser. Når nye tiltak
skal innføres må dette gjøres i større skala, forankres i organisasjon og ledelse og følges opp
med opplæring og veiledning – for å sikre at
det gjennomføres på en kompetent og god
måte, og at tiltakene opprettholdes over tid.
Riktig implementering av gode tiltak krever
samarbeid mellom hjelpetjenester og instanser
og langsiktighet i arbeidet. Dette er viktige
stikkord for å lykkes med å gi disse familiene
og barna best mulig hjelp.
– Når blir foreldrenes rusmisbruk av en slik
karakter at det er skadelig for barna?
– Da har jeg lyst til å vise til en definisjon av
psykolog Frid Hansen ved Borgestadklinikken, som formulerer det slik: Det foreligger et
rusmisbruk
⁄ Når
bruk av rusmidler virker forstyrrende
inn på de oppgaver og funksjoner som skal
ivaretas i familien
⁄ Når
de følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av en annens
bruk av rusmidler.
FOR BARNA HANDLER DET IKKE OM RUSMISBRUKET
i seg selv, men konsekvensene misbruket har
for samspillet i familien. Det er altså ikke slik at
det må foreligge en diagnose på rusmisbruk før
barna berøres negativt eller får egne problemer.
Barn teller ikke alkoholenheter. Barn for- }}
SPOR 2 | 12
31
Tekst og foto: Carina Kaljord
Illustrasjonsfoto: iStock.com
⁄
Bente Storm
Mowatt Haugland
■
Psykologspesialist og dr psychol, ansatt som forsker ved
Regionalt kunnskapssenter
for barn og unge (RKBU
vest).
■
Har hele sitt yrkesliv vært
engasjert i tema rundt barns
situasjon i familier hvor
foreldre har rusproblemer.
Hennes doktorgradsarbeid
har fokus på samspill og
barns fungering i familier
med alkoholavhengige
foreldre.
■
Har holdt en rekke foredrag,
publisert artikler nasjonalt
og internasjonalt og deltatt
som redaktør for boken
«Barn som pårørende» som
ble utgitt våren 2012. Hun
er også engasjert i studier
av kognitiv atferdsterapeutisk behandling av barn med
angstlidelser.
holder seg til endringene som skjer med foreldrene og i familien når foreldrene ruser seg.
Folkehelseinstituttets rapport anslår at det
totalt er ca 90.000 barn som i større eller mindre grad preges av rusmisbruk hos sine foreldre.
Barn av rusmisbrukere er en høyrisikogruppe
for utvikling av psykososiale problemer, og har
en firedoblet risiko for selv å utvikle rusproblemer senere i livet.
– Forskning har vist at barna har en overhyppighet av psykiske vansker emosjonelt, kognitivt og atferdsmessig fra spedbarnsalder til
voksen alder, forteller Haugland. – I tillegg til
risiko for rusproblemer har barna en overhyppighet av blant annet:
⁄ Atferdsproblemer
⁄ Angstforstyrrelser
⁄ Skolevansker
/ depresjon
(akademisk, konsentrasjon,
underyting)
⁄ Psykosomatiske
plager( hodeverk,
mageverk)
⁄ Kriminalitet
Fakta ⁄ Barn som
pårørende
■
■
Helsepersonelloven (§33
og § 10a) og Spesialisthelsetjenesteloven (§3-7a), forventes det at helsepersonell
skal identifisere og ivareta
barn som pårørende.
Se Rundskriv IS-5/2010
utgitt av Helsedirektoratet
for utfyllende informasjon
om lovendringene.
⁄ Relasjonsproblemer
⁄ Lav
selvvurdering
PROBLEMUTVIKLING HOS BARN ER VANLIGVIS IKKE
resultat av enkeltstående årsaker, traumer eller
hendelser, men konsekvens av mange belastninger som hoper seg opp og som samlet virker
på barnet, kalt kumulativ risiko. Når foreldre
har alkoholrelatert diagnose er det økt risiko
for at barna også utsettes for andre negative
livshendelser, deriblant:
⁄ Familiekonflikt
⁄ Mishandling/
⁄ Vold
og familieoppløsning
overgrep
mellom foreldre
⁄ Neglisjering
⁄ Omsorgsovertakelse
⁄ Andre
psykiske lidelser hos foreldre
⁄ Selvmordsforsøk
⁄ Foreldre
hos foreldre
fengsles
Det er større risiko for at barna utvikler egne
problemer når begge foreldre har rusproblemer, når mor versus far har rusproblemer, ved
lav sosioøkonomisk status og når foreldre har
32
SPOR 2 | 12
komorbide problemer(personlighetsforstyrrelse/depresjon /angst).
– Det er imidlertid viktig å ikke bli for kategoriske, for mange barn fra misbrukerfamilier
klarer seg godt. Beskyttende faktorer hos barnet kan være normal intelligens og «godt» temperament. I familien er en beskyttende faktor
at barnet har en positiv relasjon til edru foreldre, og at det er sentralt at familien opprettholder rutiner og familieritualer. I nettverket ellers
virker det beskyttende å ha sosial støtte og
kompenserende relasjoner utenfor familien,
sier Haugland. Kunnskap om beskyttende faktorer kan gi en pekepinn på hvordan vi kan
støtte og hjelpe barna. Det er imidlertid ikke
slik at hjelp og støtte bør forbeholdes de barn
som selv har utviklet problemer. Barn kan lide
under foreldres rusmisbruk uten selv å vise
tydelige symptomer på mistilpasning.
– Hva skal til for å avdekke om det et barn
strever med egentlig handler om rusproblemer
i hjemmet?
– Det er ikke så enkelt at man kan se på atferden til et barn og konkludere med at det foreligger et rusproblem i familien. Dersom man
bekymrer seg, må man observere barnet over
noe tid; se på humør, følelsesuttrykk, hva de
gjør og hva de sier. Noen ganger kan det være
viktig å se på endringer hos barnet over tid;
om et livlig og lekent barn blir stille, sint eller
trist bør dette være noe barnehagen eller skolen bør ta fatt i. Barn som slutter å gjøre lekser,
som er trøtte, uopplagte eller ukonsentrerte på
skolen, kan være et annet varsel. At barnet
endrer seg fra å samarbeide til å trekke seg tilbake eller skape konflikter kan være nok et
eksempel. Men ingen av disse mønstrene trenger å bety at det er et rusproblem i familien.
Det viktigste er likevel at man tør å se, bry seg
og snakke med barn og foreldre når en tenker
at det er noe som ikke stemmer. Rusmisbruk i
familien er da en av flere muligheter som bør
undersøkes.
– Men dersom mistanken blir bekreftet og det
er klart at problemet er rusmisbruk – hvordan
kan man da best hjelpe barna og foreldrene?
– Gjennom å hjelpe foreldrene, hjelper man
også barnet. Hovedmålet må alltid være at for-
eldrene får hjelp til å stoppe rusmisbruket. I de
familier hvor foreldrenes rusbruk ennå ikke
har ført til store konsekvenser for barna, kan
det være tilstrekkelig å jobbe med foreldrene
med å bevisstgjøre dem på hvordan rusingen
påvirker barna. Målet er da å sikre at de voksne
fortsatt evner å ivareta og beskytte barna i den
tiden det tar før rusmisbruket er endret.
FOR FAMILIER SOM HAR MER OMFATTENDE problemer og hvor misbruket i større grad har rammet barna, er det ofte nødvendig å ha kontakt
både med foreldrene og med barna. I disse tilfellene har barna selv ofte behov for hjelp i forhold til å forstå hva som skjer i hjemmet, både
for å kunne sette ord på egne følelser og tanker,
og for å ha noen å snakke med om den skam og
skyldfølelse som ofte finnes i disse familiene. I
tillegg til hjelp med rusproblemer, kan disse
foreldre trenge å lære bedre måter å løse konflikter på, stoppe eventuell vold, skape stabilitet og struktur i familien og etablere positive
foreldreferdigheter.
– I familier hvor en av foreldrene ruser seg og
den andre er edru, kan det ha stor betydning at
edru foreldre tilbys støtte og hjelp. I min doktorgradsundersøkelse fant jeg at mødrenes evne
til å ta over ansvar og oppgaver når fedrene
drakk synes å være en viktig faktor for å opprettholde struktur og stabilitet i barnas hverdagsliv. Mange av mødrene var likevel så oppslukt av egne følelser av sinne, redsel, skuffelse,
tristhet og opplevelse av svik fra far, at de syns
det var vanskelig å opprettholde psykologisk
støtte til barna i de periodene far ruset seg. Å
støtte og hjelpe mor slik at hun får mer overskudd, kan bidra til at dagliglivets rammer blir
opprettholdt og barnas behov for trygghet, forutsigbarhet og følelsesmessig støtte ivaretas
mens far får hjelp med sitt rusproblem, sier
Haugland.
økt
risiko for problemer hos barna. I tillegg til
omfang av alkoholmisbruket, viser Hauglands
avhandling at barnas fungering var knyttet til
grad av psykiske plager hos foreldrene og samspillet i familien. De barna som klarte seg best,
kom fra familier med lavere konfliktnivå og et
mer positivt følelsesmessig klima. Barna funALKOHOLMISBRUKET KAN IKKE ALENE FORKLARE
gerte også bedre dersom drikkingen ikke
dominerte familiens rutiner og ritualer, og når
barna i mindre grad var vitne til foreldrenes
drikking, bakrus og konflikter.
Resultatene viser viktigheten av å se på alkoholmisbruk som et familieproblem, at familier
og barn av alkoholmisbrukere tilbys hjelp og
støtte, og at behandlingen av alkoholmisbrukere omfatter problemer i familiesamspillet og
utøvelsen av foreldrerollen.
– For snart to år siden kom det nye bestemmelser i helsepersonelloven og spesialisthelseloven som gir blant annet barn av rusmiddelavhengige rettigheter som pårørende. Hvor
viktig er de nye lovene for disse barna?
– Det er svært viktig at disse lovbestemmelsene har kommet. Myndighetene gir dermed et
tydelig signal om at denne gruppen skal ivaretas på en annen og bedre måte. Kunnskapen
om barnas risikostatus har man hatt i mange tiår, sånn sett var det på høy tid at disse barna får
egne rettigheter når mor eller far er i behandling for sitt rusmisbruk. Helseinstitusjoner
som omfattes av loven er nå pålagt å ha barneansvarlig personell. Og her tenker jeg ledere i
institusjonene har en svært viktig jobb med å
tilrettelegge med rammer og ressurser for at
oppgavene til de barneansvarlige gis nødvendig oppmerksomhet, status og avsatt tid til å
utføre jobben. Dette er viktige prioriteringer
som både foreldrene og ungene fortjener.
SPOR 2 | 12
33
 SVÆRT VIKTIG: – Det er svært
viktig at disse lovbestemmelsene
har kommet. Myndighetene gir
dermed et tydelig signal om at
denne gruppen skal ivaretas på
en annen og bedre måte, sier
forsker Bente Storm Mowatt
Haugland ved RKBU Vest.
Te ka slags nøtte?
2012
– Ungdommer som av ulike årsaker får hjelp fra det offentlige, har behov for å blir sett og forstått.
Målet bør være at de skal leve vanlige liv med skolegang eller jobb, og ikke bli kasteballer mellom ulike
systemer. Det sier dekan Hanne Thomessen ved Universitetet i Nordland.
barnevernet er at flest mulig barn og ungdom skal få
hjelp til utvikling i det miljøet hvor de har sin
familie og sitt øvrige nettverk. Dette var bakgrunnen for samarbeidsprosjektet Der Ungdom Er, mellom Bodø kommune og Bufetat
Region Nord fagteam Bodø. DUE gir et barMÅLET I DET STATLIG OG DET KOMMUNALE
⁄ HANNE THOMMESEN:
Hjelpeapparatet er ikke ansvarlig
for livet til ungdommen, men for
de tiltakene som settes inn for å
kunne leve et ønskverdig liv, sier
Hanne Thommesen.
Tekst: Carina Kaljord
Foto: Universitetet i Nordland,
Svein-Arnt Adelsten Eriksen
34
SPOR 2 | 12
i
DUE bygger på å utvikle gode relasjoner til
ungdommen og lytte til deres argumenter, for å
gi ungdommen annerkjennelse, og gi han eller
hun mestringsopplevelser. Felles for ungdommene i prosjektet er at de har droppet ut av
videregående skole, og at de ikke er i arbeid
ved oppstart av prosjektet. Intensjonen er at
DUE skal hjelpe ungdommene med å utvikle
seg, og vise at ungdommen selv har ansvaret
for eget liv og egen fremtid.
Dette krever modning fra ungdommens side,
og støtte fra en eller flere voksne ressurspersoner. Ungdommen følges derfor opp av en ungdomskoordinator som de kan ta kontakt med
og som tar kontakt med dem. Samarbeidet med
ungdommen og koordinatoren er det viktigste
utgangspunktet for den endringsprosessen
ungdommen er forventet å gå gjennom i løpet
av tiden i DUE-prosjektet.
– Ungdommen skal gjennom en modningsog endringsprosess gå fra «uregjerlig ungdom
til nyttig samfunnsborger». Her har koordinatorene en nøkkelrolle med å se og anerkjenne
den ungdommen de jobber med. Koordinatorene må lytte uten forutinntatte meninger og
ferdigdefinerte løsningsforslag. De er voksne
ressurspersoner som oppdrar, følger opp og
støtter ungdom i svevet mellom barndom og
voksenliv. Dette står det respekt av, og oppskriften er genialt enkel og lykkes ofte, sier
Thommesen.
– Så du mener at erfaringene fra DUE-prosjektet i Bodø er overførbart til andre kommuner?
– Ja, det mener jeg definitivt. For dette handler like mye om organisering av systemene,
som det handler om å definere noe som et prosjekt og få ekstra midler til gjennomføring. Det
handler om å snu blikket og se ungdommen, i
stedet for å bare se en ny sak.
– Kan bruk av Individuell Plan være et
nyttig verktøy i forhold til den langsiktige
jobbingen med ungdom som sliter?
– Nja. Det er slik at det er svært ulik forståelse i hjelpeapparatet og samfunnet om hva IP
er og hvordan den kan brukes. Ingen tvil om at
HOVEDPRINSIPPENE I ARBEIDET SOM GJØRES
Medvirkning, mestring
og muligheter
– For å få til gode endringsprosesser er det viktig med en tilnærming der hjelperne setter ungdommene først, og lytter til hva ungdommene
ønsker for eget liv. Dette har Bodø kommune
lyktes med gjennom prosjektet «Der Ungdom
Er» (DUE). Prosjektet har endret hjelpeapparatets syn på ungdommene; der ungdommene
har gått fra å være interessante «case» til å bli
interesserte arbeidstakere eller skoleelever, sier
Thommesen, som har evaluert prosjektet.
men selv, koordinatoren og ungdommens
ansvarsgruppe, kalt ungdomsmøte.
nevernstilbud i nærmiljøet for å unngå plassering i institusjon eller redusere lengden på
institusjonsoppholdet. Tiltaket skal gi ungdom
mellom 15-23 år et helhetlig, sammenhengende
og fleksibelt tilbud om oppfølging i eget nærmiljø. DUE-prosjektet ble gjennomført i perioden 2007–2009, og er nå et fast tiltak i barnevernets tiltakspakke i Bodø.
Målene kommunen hadde satt for prosjektet
var følgende:
⁄ Gi
ungdom mulighet til å mestre hverdagen
med arbeid/skole, familie og fritid
⁄ Utvikle nye arbeidsmetoder i det kommuna-
le barnevernet
⁄ Redusere
utgiftene for barnevernet
var 14 ungdommer innom DUE-prosjektet. Dette var ungdommer med ulike og sammensatte utfordringer, som enten var plassert i DUE på grunn av
alvorlige atferdsvansker eller på grunn av alvorlige mangler i den daglige omsorgen. De
fleste hadde hatt oppfølging fra barnevernet i
lang tid og hadde vært i flere forskjellige barnevernstiltak. Halvparten av dem kom fra institusjon til kommunen.
– DUE er ikke en behandlingsplass, et boligtilbud, et omsorgstilbud eller et ferdig utviklet
bistandstiltak, sier Thommesen i evalueringsrapporten. – Utgangspunktet for barnevernstiltaket er at det lages en plan for og et endringsprosjekt rundt hver enkelt ungdom og
hans eller hennes nærmiljø – et ungdomsprosjekt. Ungdomsprosjektene består av ungdomI LØPET AV PROSJEKTPERIODEN
IP kan være et fantastisk verktøy når verktøyet
fungerer. Men det kommer an på om den er en
plan for hva personen skal gjøre eller hva hjelpeapparatet kan bidra med for at personen skal
oppnå sine mål. Slik det er i dag handler nok
minst halvparten av alle IP’er om å koordinere
personen – og ikke om at systemet rundt skal
samarbeide for at målene i planen skal oppnås.
– Er det ikke nettopp det brukermedvirkning handler om, da?
– Brukermedvirkning, brukerinnflytelse,
bruker ditt og bruker datt… Dette blir for meg
bare ord uten innhold, ord som hjelpeapparatet
ikke selv klarer å forholde seg til – for systemet
fortsetter ofte å jobbe akkurat som før.
⁄
Hanne Thomessen
■
Utdannet Phd i sosiologi.
Hun er ansatt ved Universitetet i Nordland som førsteamanuensis, men er fortiden
dekan for Fakultet for
samfunnsvitenskap.
■
Underviser fortrinnsvis på
master i rehabilitering og
på bachelor i sosiologi.
■
Når det gjelder forskning
har hun hovedsakelig konsentrert seg om rus og
psykiske lidelser, individuell
plan, rehabilitering, offentlige hjelpetjenester og
funksjonshemming.
fra hjelpeapparatet til ungdommene burde være: Hva vil
du? Og hvordan skal du komme dit? Da kan vi
begynne å snakke brukermedvirkning, fordi da
får de selv tegne kartet for sitt eget liv og fylle
det med drømmer, ønsker og mål. Og da kan
systemene rundt den enkelte ungdom begynne
å jobbe sammen med ungdommen for å finne
ut hvordan de i felleskap skal oppnå sine planer, enten det betyr å bestå videregående skole
eller det betyr å få seg en jobb. Hjelpeapparatet
er ikke ansvarlig for livet til ungdommen, men
for de tiltakene som settes inn for å kunne leve
et ønskverdig liv, sier Thommesen.
– JEG TENKER HOVEDSPØRSMÅLENE
Fakta ⁄ Der Ungdom Er – DUE
⁄ Fast tiltak innen barnevernet i Bodø.
Etablert etter en liknende modell i
Bergen. Også Stavanger har DUEprosjekt.
heten til å mestre hverdagen med
arbeid/skole/dagtilbud, familie og
fritid
⁄ Å bidra til at ungdommen får en
Målgruppe
stabil bosituasjon
Ungdom mellom 16–23 som:
⁄ Har behov for oppfølging etter insti-
tusjon, fosterhjem eller familiehjem
⁄ Er i fare for å utvikle problematikk
som vil kreve eller har krevd plassering i statlig barnevernstiltak
⁄ Har sammensatt problematikk og er
uten bolig/utenfor skole og arbeidsliv
⁄ Hver ungdom får tildelt sin egen
⁄ Å gi ungdom i målgruppen mulig-
Fokus
Tiltaket har særlig fokus på å sikre
overgangene mellom:
⁄ Statlig og kommunalt barnevern
⁄ Barnevern og NAV
⁄ Barnevern og kommunale helse-
tjenester
⁄ Barnevern og spesialisthelsetjeneste
koordinator i 20 % stilling
SPOR 2 | 12
35
Te ka slags nøtte?
2012
Eldre og rus:
Et skjult folkehelseproblem
Dagens eldre har et mer positivt syn på alkohol og bruker flere legemidler enn tidligere generasjoner.
Alkoholforbruket blant middelaldrende mellom 50 og 70 år øker mer enn i andre aldersgrupper. Det viser en
kunnskapsoppsummering utført av KoRus-Oslo.
Barn født rett etter andre verdenskrig, babyboomen, er blitt pensjonister. Økt levealder og
lavere fødselstall gjør at hver femte nordmann
om et par tiår vil være over 65 år. Det høye
alkoholforbruket, gjør at forskere kaller generasjonen som nå eldes «den våte generasjonen».
Hos noen vil forbruket være risikabelt.
⁄
Eldre som ikke tilpasser sitt tilvante alkoholbruk til ny helsestatus eller medisinering.
Instituttet regner at om lag to tredjedeler eldre
problemdrikkere befinner seg i den første
gruppen og en tredjedel i de tre siste.
– Ikke alle er klar over
hvordan og i hvilken grad kroppens evne til å
håndtere alkohol endres med alderen, sier
Frydenlund.
– Eldre har en betydelig lavere toleranse for
alkohol: Samme mengde alkohol har en mer
skadelig effekt på eldre enn yngre mennesker.
Alkohol påvirker mer enn 60 ulike helsemessige tilstander. Samtidig bruk av psykoaktive
legemidler og alkohol øker de sedative effektene og bidrar mer til skader, fall og andre
ulykker enn vi liker å tro. Det viser seg at
mange eldre som innlegges på sykehus med
akutte skader, har høy forekomst av alkohol og
benzodiazepiner i blodet. Å sette slike skader,
søvnløshet eller kognitiv svikt i sammenheng
med alkohol og legemiddelbruk kan være en
utfordring for helsevesenet i framtida.
PÅVIRKER ANNERLEDES.
Kunnskapsoppsummeringen som spesialkonsulent Runa Frydenlund
ved KoRus-Oslo har utarbeidet på oppdrag fra
Helsedirektoratet om eldre, alkohol og legemiddelbruk, viser at eldres drikkemønster er
endret fra forrige generasjon. I tillegg til at
drikking blant middelaldrende øker sterkt, står
personer over 65 år for det høyeste forbruket
av legemidler. Kvinner over 70 år bruker psykoaktive midler som i stor grad påvirker deres
helse ved samtidig bruk av alkohol. Dette er
kjemiske stoffer som fører til midlertidige endringer i hjernens funksjon, som humør, bevissthet eller adferd. Det er grunn til å tro at
andelen eldre med et risikabelt alkoholforbruk
vil øke, og at sykdommer og skader relatert til
alkohol- og legemiddelbruk vil bli mer sentralt
for folkehelsen i framtida.
Institute of Alcohol studies finner fire ulike
drikkemønstre hos eldre i England:
VARIERT MØNSTER.
 MÅLRETTET INNSATS:
– Blir vi bedre stand til å oppdage personer som er i ferd med
å utvikle problemer med samtidig
alkohol- og legemiddelbruk, vil vi
kunne målrette innsatsen, sier
spesialkonsulent Runa Frydenlund ved KoRus-Oslo.
(Foto: CF Wesenberg/kolonihaven.no)
⁄
⁄
Tekst: Tone Øiern
Illustrasjonsfoto: iStock.com
⁄
Survivors eller early onset drinkers: Eldre
som trekker med seg et alkoholproblem
over i alderdommen
Late onset drinkers: De som debuterer sent
i livet, utløst for eksempel av tap av kjære
eller vansker med å tilpasse seg pensjonisttilværelsen
Binge drinkers eller periodedrikkere
36
SPOR 2 | 12
HVOR RUSTET ER HELSETJENESTENE?
Hva kartlegger helseapparatet i møtet med
brukeren? Hva har ansatte med seg av tabu og
usikkerhet? Tror vi at eldre ikke drikker alkohol? er blant spørsmålene Frydenlund stiller.
– Blir vi bedre stand til å oppdage personer
som er i ferd med å utvikle problemer med samtidig alkohol- og legemiddelbruk, vil vi kunne
målrette innsatsen. Det kan redusere risikoen
for fremtidige helseproblemer betydelig.
– Hvor forberedt er helsevesenet på å møte
denne gruppens behov?
– Helsetjenestene møter i sitt daglige arbeid
utfordringer som kan være til hinder for å
identifisere alkoholproblemer hos eldre. Slike
utfordringer kan for eksempel være:
sjonsmetoder. Tidspress og en stram arbeidsorganisering gjør at enkelte ansatte i helsetjenestene frykter merarbeid dersom de setter
alkohol og rus på dagsorden.
⁄
Taushet: Problematisk alkoholbruk er noe
mange eldre unngår å snakke om på grunn
av skam og skyldfølelse, særlig kvinner.
⁄
Alkoholens gevinst: Antakelser om at alkohol er bra for ulike helsetilstander tillegges
mer vekt enn det er vitenskapelig belegg for.
– Hvordan kan man fange opp denne gruppen
eldre?
– En sentral fremtidig oppgave vil være å
finne hvilke strategier som er mest effektive for
å fange opp og avhjelpe dette helseproblemet.
⁄
⁄
■
Helseundersøkelsen i NordTrøndelag (HUNT) Folkehelse i endring viser at
alkoholbruken hos dagens
norske 60-åringer er doblet
de siste tiårene fra HUNT 2
til HUNT 3. Særlig øker vinforbruket hos begge kjønn.
■
11 prosent av undersøkelsens menn over 60 år antas
å ha et problematisk alkoholbruk og færre eldre er
avholdende i dag enn for 10
år siden.
■
Tall fra SIRUS viser at antall
alkoholrelaterte dødsfall
blant eldre øker, spesielt
blant menn 60–75 år.
■
Eldre ensomme menn med
lite sosialt nettverk har enn
større risiko for å utvikle
alkoholproblem enn eldre
kvinner.
■
Eldre kvinner har en høyere
risiko for å utvikle problem
relatert til polyfarmasi,
altså at pasientene benytter flere medikamenter enn
ønskelig og i større doser
enn ønskelig.
VEIER UT?
Forskningen forteller at
Kunnskapshull i helsetjenestene: Manglende
kunnskap om hvilken risiko samtidig bruk
av alkohol og legemidler kan medføre, spesielt om eldres sensitivitet for alkohol og
vanedannende legemidler.
⁄
Maskering: Likheter mellom alkoholsymptomer og andre lidelser, gjør at plager som
søvnløshet, kognitiv svikt eller fallulykker
ikke settes i sammenheng med alkohol- eller
legemiddelbruk.
⁄
I dag bidrar kunnskapshull om alkohol og
legemiddelbruk til at hjelpeapparatet blir unnvikende i forhold til å spørre eldre om deres
drikkevaner. Kartleggingsverktøy benyttes lite
og de som brukes, er sjelden godt nok tilpasset
eldre. Helse- og omsorgstjenester har liten erfaring med samtaleteknikk og korte interven-
Fakta ⁄ Eldre, alkohol
og legemidler
Gode relasjoner mellom hjelpeapparatet og
de eldre, økt bruk av kartleggingsverktøy og
korte intervensjoner basert på motiverende
samtaleteknikk ser ut til å være godt egnet i
arbeidet med eldre i alle tjenestetilbud.
Fastlegene kan hindre utvikling av alkoholrelaterte helseproblem ved blant annet å ta i
bruk kartleggingsverktøy.
Praksisfeltet forteller at
⁄
Økt bevissthet blant fagpersoner om alkohol og legemidlers innvirkning på eldres
helse vil bidra til tydeligere avdekking av
deres hjelpebehov.
⁄
Samtaler med de eldre om alkohol og legemiddelbruk som del av det totale helsebildet, er en måte å nærme seg problematisk
rusbruk på.
SPOR 2 | 12
37
Te ka slags nøtte?
2012
brukere aksepterte eller var positive til å samtale med hjemmetjenesten om rusbruk og
helse.
TILBUD TIL ALLE I MÅLGRUPPEN. Prosjektets ansatte deltar i personalmøter og i det daglige
arbeidet til hjemmetjenesten. Sammen har de
utviklet prosedyrer for å gjennomføre en samtale om alkohol eller legemiddelbruk med personer som ble vurdert å tilhøre målgruppen for
prosjektet . I bydelen der prosjektet startet, var
16 prosent av brukerne i denne målgruppen.
Brukerne får tilbud om en samtale med enkel
veiledning om rusbruk, noen får deretter en
grundigere samtaleintervensjon eller oppfølgende samtaler. For andre opprettes kontakt
med fastlege, pårørende eller behandlingsenheter. Resultatet kan bli at bydelens arbeid med
brukeren endres eller at pasienten søker behandling eller institusjonsplass.
Eldre og rus:
Kostnadseffektive metoder
Korte intervensjoner i Oslo-bydelenes hjemmetjenester gjør hjelpebehovet til eldre med alkoholproblemer mindre.
Når de får kontroll med rusbruken, klarer eldre som ellers hadde blitt sykehjemspasienter seg hjemme.
Einar Grøndalen leder prosjektet Nettverk
eldre og rusbruk . Det er et samarbeidsprosjektet mellom bydeler i Oslo og Lovisenberg diakonale sykehus. Fra starten i én bydel i 2009,
omfatter det nå i fire bydeler, med til sammen
2.000 eldre brukere av hjemmetjenester. Målet
er at hjemmetjenestene gjennom samtaler skal
motivere brukere med risikofylt rusbruk til å
redusere sitt alkoholkonsum.
Tekst og foto: Tone Øiern
Illustrasjonsfoto: iStock.com
En gjennomgang av de 80
første samtaleintervensjonene viser at enkel
KAN UTFØRES AV ALLE.
38
SPOR 2 | 12
veiledning eller rådgivning har hatt god effekt
hos personer med risikabelt forbruk og moderat helseskadelig bruk.
– Vi har grunn til å tro at eldre som ellers
hadde blitt sykehjemspasienter nå klarer seg på
et lavere omsorgsnivå, sier Grøndalen, som
mener prosjektet har bekreftet at dette er en
kostnadseffektiv tilnærming til et problemfelt i
vekst.
– Alle kan tilbys og ha effekt av samtaleintervensjon, og den kan utføres av alle helsearbeidere. En viktig erfaring er dessuten at 79 av 80
BRUKERNE REAGERTE POSITIVT. Ifølge Grøndalen
så mange ansatte i hjemmetjenesten på rus som
et inngripende tema som de kviet seg for å berøre. Det opplevde etiske dilemma rundt det å
bruke informasjon som ble ervervet under tjenesteyting i andres hjem til å «kritisere» brukernes levesett. Med hvilken rett kunne de som
kommunal helsetjeneste involvere seg i brukernes overforbruk av alkohol eller legemidler?
De fleste trodde at beboerne ville reagere negativt på samtaler og råd, og de ble overrasket da
det viste seg at kun én av de første 80 brukerne
avviste tilbudet om samtaler.
– Så lenge vi henvender oss på en respektfull
måte og tar opp alkohol eller legemiddelproblemer i et helseperspektiv, er erfaringen at det
er uproblematisk, sier prosjektlederen.
skulle få «tilleggsoppgaver» i en hverdag der
tidspresset sterkt nok fra før. Det de oppfattet
som sine kjerneoppgaver var å gi hjelp med
somatiske plager, samt det som de oppfattet
som vanlige aldersdomsplager: Svikt i hukommelsen, balanseproblemer og liknende.
– Å sette slike tilstander i sammenheng med
overforbruk av alkohol eller legemidler er ikke
vanlig. Dermed blir mange sentrale helseutfordringer underkommuniserte.
Prosjektet erfarer at de med
avhengighet eller alvorligere forbruksmønstre
er svært vanskelig å viderehenvise og hjelpe.
Prosjektet konsentrerer seg om å gjøre flere
skadereduserende tiltak i arbeidet med dem.
Arbeidet med å avverge fremtidig problemutvikling har sterkt fokus.
Einar Grøndalen mener prosjektet har bidratt til å gjøre hjemmetjenestene bedre og mer
relevante:
– Det nytter med målrettet arbeid for å få alle
aktører innen feltet mer oppmerksomme på,
kunnskapsrike om og handlekraftige i forhold
til eldre og rus. Gjennom slik innsats kan den
kommunale helsetjeneste med begrensede
midler ivareta mange flere brukere på en mye
bedre måte enn i dag, sier han.
MER RELEVANTE.
Grøndalen mener at
prosjektet har bidratt til å endre en kultur for
hva som vies oppmerksomhet i hjemmetjenesten.
– Både ansatte og ledere har vært bekymret
for om kartleggingen vil avdekke nye hjelpebehov hos brukerne og føre til at tjenestene
RUS – EN KJERNETJENESTE?
⁄ Vi er mer oppmerksomme på, kunnskapsrike om og
handlekraftige i forhold til eldre i denne gruppen, sier Einar
Grøndalen, leder av prosjektet.
SPOR 2 | 12
39
Fakta ⁄ Intervensjon
En studie i Tromsø har vist at
kortvarige intervensjoner i
forhold til personer med et
risikofylt høyt alkoholkonsum
førte til at deres alkoholkonsum var redusert med 50 prosent ett år at de ble kartlagte
og fikk rådgivning. Personer i
en kontrollgruppe økte sitt
alkoholinntak med 20 prosent
på samme tid.
Nilssen, O. (1991). The Tromsø
study: identification of and a
controlled intervention on a
population of early-stage risk
drinkers. Preventive Medicine, 20,
518–528. (Nilssen, 1991)
«Siden tidlig på 1980-tallet er
effekten av denne type tiltak
undersøkt i mer enn 100 tidlig
intervensjon i primærhelsetjenesten metodologisk gode
studier, og disse viser gjennomgående at pasientenes
alkoholkonsum og alkoholrelaterte problemer reduseres betydelig som følge av tiltaket.»
Rossow, Ingeborg, Hilde Pape og
Bergljot Baklien (2010): Tiltak for
å begrense alkoholrelaterte skader og problemer, Sirus-rapport
nr 5, 2010
Ungsinn presenterer helsefremmende, forebyggende og psykososiale behandlingstiltak innen barn og unges psykiske
helse. Presentasjonene består av en beskrivelse og en vurdering av i hvilken grad tiltaket kan antas å være virksomt.
Ungsinn eies og drives av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge –Nord (RKBU-Nord) ved Universitetet i Tromsø.
Ungsinn – ny kunnskapskilde
Ungsinn er ment å være en informasjonskilde
for alle som jobber med barn og unge. Gjennom nettsiden skal det bli lettere å orientere
seg om hvordan tiltak virker og hvor godt
effekten av de ulike tiltakene er dokumentert.
I dag er omtrent 30 tiltak beskrevet i kunnskapsdatabasen Ungsinn, og flere er under vurdering. Men hvilke kriterier skal benyttes når
tiltak skal klassifiseres? Kriteriene for klassifisering i Ungsinn skal revideres, og i den forbindelse inviterte redaksjonen i Ungsinn til et
seminar hvor forskere, myndigheter og tiltakseiere fikk anledning til å komme med innspill.
fire evidensnivåer:
1. Potensielt virksomt tiltak 2. Sannsynlig virksomt tiltak 3. Funksjonelt virksomt tiltak 4.
Dokumentert virksomt tiltak (for å lese mer
om kriterieinndeling, gå til ungsinn.uit.no.
I følge prosjektleder for Ungsinn, Helene
Eng, er det i dag færrest tiltak i de høyeste og
de laveste kategoriene i databasen.
UNGSINN PRAKTISERER I DAG
⁄ PROSJEKTLEDER: – Gjennom å
kvalitetssikre og gjøre kriteriene
best mulig, håper vi at brukerne
av nettstedet får en enda bedre
oversikt, sier prosjektleder for
Ungsinn, Helene Eng.
– De fleste tiltakene finner vi i kategorien
sannsynlig virksomt. Dette er tiltak som er
godt beskrevet og der metodevalgene er teoretisk forankret. I Ungsinn vurderer vi det derfor
å være sannsynlig at disse tiltakene virker etter
intensjonen. Siden det ikke foreligger norske
studier på effektene av tiltakene, kan man likevel ikke vite dette sikkert.
– AV DE TILTAKENE SOM BENYTTES I PRAKSIS I DAG,
tror at vi mange har nettopp dette kunnskapsgrunnlaget. Det kan godt være gode tiltak som
har gode effekter for de barna eller ungdommene det gjelder, men det kan også hende
enkelte av dem ikke har noen effekt og i verste
fall en negativ effekt. Derfor mener vi i
Ungsinn det er viktig at det forskes på effekten
av tiltak. Det vil gjøre beslutningen om hvilke
tiltak som skal implementeres enklere, og antagelig gi et bedre tilbud til de barna som har
behov for hjelp, sier Eng.
– I Ungsinn er vi opptatt av å gjøre en uavhengig vurdering av kunnskapsgrunnlaget for
tiltak og synliggjøre dette. Vi er også opptatt av
å stimulere til ny forskning, derfor kan tiltak
bli vurdert på nytt og oppnå en annen klassifisering i Ungsinn når nye forskningsresultater
foreligger.
på en prosess der kriteriene skal gjennomgås
og revideres. Ungsinn ønsket å presentere og få
innspill på klassifiseringen, kriteriene og ulike
dilemma for det pågående revisjonsarbeidet.
De ønsker også flere tiltak dokumentert i databasen og en bedre dokumentasjon og evidens
på de tiltakene som allerede finnes.
– I denne prosessen er det flere dilemma som
må tas stilling til. Ett dilemma er hvilken vekt
man skal tillegge utenlandsk forskning sammenliknet med norsk forskning. Ungsinn har
til nå vektlagt kun norske studier. Selv om et
tiltak har hatt effekt i et annet land, har vi i
Ungsinn ment at vi bør ha norsk forskning
som bekrefter at det virker godt også her.
Samtidig har vi innsett at vurderingene av tiltak antagelig blir mer riktig om utenlandske
studier også vektes noe.
Andre dilemmaer er hvor spesifikk kravet til
teoretisk forankring skal være og hvilken type
publikasjoner som er tilstrekkelige for å dokumentere forskningsresultater, i følge Eng.
UNGSINN VURDERER OGSÅ OM tiltaks implementeringsstrategier skal vektlegges mer, spesielt
for tiltak som klassifiseres som dokumentert
virksomme. – Dette dreier seg om hva tiltakseierne gjør for sikre at tiltaket utføres sånn det
er beskrevet. Det viser seg nemlig at god implementeringskvalitet er avgjørende for at de
effektene som er synligjort gjennom forskningen fortsatt er der når tiltaket settes i verk i
vanlig praksis. Hvilke krav bør vi stille tiltaksutviklere når det gjelder beskrivelsen av implementering? spør Helene Eng.
– Gjennom å kvalitetssikre og gjøre kriteriene best mulig, håper vi at brukerne av nettstedet får en enda bedre oversikt, avslutter Eng.
Fakta ⁄ Ungsinn
UNGSINN STARTER NÅ ARBEIDET MED EN REVISJON
av kriteriene og klassifiseringen. I dette arbeidet vil de undersøke tilsvarende klassifiseringskriterier fra andre land og samtidig revidere ut
fra nasjonale hensyn og behov.
I forbindelse med oppstarten av revisjonsarbeidet ble forskere, brukere, programutviklere
og andre interesserte invitert på et seminar på
Gardermoen i sommer. Seminaret var starten
Tekst: Turi Antonsen og Beate
Steinkjer
Foto: Ungsinn
40
SPOR 2 | 12
Ungsinn er en kunnskapsdatabase på nett
som presenterer og klassifiserer tiltak for
barn og unges psykiske helse. Nettsiden driftes av Regionalt kunnskapssenter for barn og
unge, Nord (RKBU Nord) ved Universitetet i
Tromsø på oppdrag fra Helsedirektoratet
Formål
Intensjonen er å bidra til kvalitetsøkning av
det forebyggende, helsefremmende og
psykososiale behandlingsarbeidet overfor
barn, unge og deres foreldre ved å:
1. forenkle tilgangen til kunnskap om
tilgjengelige tiltak.
2. stimulere til kunnskapsutvikling i feltet
slik at flere tiltak får dokumentasjon på at
de er virksomme.
Målgrupper
Ungsinn retter seg primært mot fagpersoner
og beslutningstakere i tjenesteapparatet,
men også forskningsmiljøer og myndigheter
anses som brukere av nettsiden.
Mer informasjon
⁄ Nettadresse: ungsinn.uit.no
3. bidra til oversikter over hvilke områder
innen psykiske helse som trenger å styrke
sin evidens.
SPOR 2 | 12
41
Krigen mot narkotika
er snart over – hva nå?
Krigen mot narkotika er snart over. Nå bør vi få en ny og offensiv rusmiddelpolitikk: Mer fokus på alkohol,
en mer human tobakkspolitikk, og vi bør også tenke nytt omkring cannabis. Det mener Willy Pedersen, professor
i sosiologi og mangeårig forsker innen rusfeltet.
Willy Pedersen har de siste årene etterlyst en
mer nyansert ruspolitikk. Han mener vi fortsatt lever i etterdønningene av den store «krigen mot narkotika», som har pågått i snart 50
år. Krigen har hvilt på et premiss om at illegale
stoffer er mye farligere enn de legale. Dette har
igjen gjort at en har mistet fokus på alkohol,
som samlet har de største skadevirkningene.
Alkoholen har på en måte kommet i skyggen
av de illegale rusmidlene. Dette har vært et
alvorlig feiltrinn. Pedersen mener vi nå går inn
i en tid der vi må tenke nytt også på narkotikafeltet. Regulering og straff er stikkord.
– Vi fikk en moralsk unntakstilstand, ja nærmest panikk, på 1960-tallet. Min egen gruppe,
forskerne har lite å være stolte av her. Vi har
rett og slett latt være å gjøre jobben vår, som
også innebærer å kritisere det som ikke fungerer og få fram alternativer, sier Willy Pedersen.
den internasjonale debatten om rusmidler. Nesten alle
toneangivende internasjonale forskere har
lenge hevdet at vi må tenke nytt. Robin Room
er en av dem vi ofte siterer, han sier dette, høyt
og tydelig. Noen må også betale en pris for sine
meninger: I England fikk David Nutt, spesialist i nevropsykofarmakologi, sparken da han
hevdet at alkohol var langt farligere enn cannabis. Han hadde ledet den britiske regjeringens
rådgivende organ i ruspolitikk, Advisory
Council of the Misuse of Drugs (ACMD).
HAN MENER VI HAR MYE Å LÆRE AV
Tekst og foto: Trude Aalmen
Illustrasjonsfoto: iStock.com
42
SPOR 2 | 12
– Jeg er enig med David Nutt når han hevder
at krigen mot narkotika har tildekket det faktum at alkohol er vårt farligste rusmiddel.
Nutts prosjekt handler om å synliggjøre hvordan rus- og legemidler er blitt del av våre alles
liv. Men han trekker også fram kostnadskontoen ved det skarpe skillet mellom legale og illegale stoffer. Det betyr at du kan få store problemer, ja kanskje ende opp i fengsel for befatning med stoffer som saklig sett er mindre
skadelige enn alkohol, fortsetter Pedersen.
Han legger til at det er litt tilfeldig at noen av
rusmidlene i sin tid ble klassifisert som «narkotika» og underlagt strafferetten, mens andre
kom inn i daglig bruk, uten mye regulering og
kontroll.
er glad for at den forrige justisministeren Knut
Storberget langt på vei delte denne oppfatningen. Dessverre ser det ut til at hans linje ikke
står like sterkt i dag, under den nye ministerens
regime.
å
føre Stortingsmelding 13, 1985–86, Om narkotikapolitikken i pennen, og han har i flere tiår
støttet myndighetenes strenge narkotikapolitikk. For om lag tre år siden endret han standpunkt i spørsmålet om reguleringen av cannabis.
– Ja, jeg mener det har vært gjort grove feil i
narkotikapolitikken. Jeg har lite å være stolt av,
for det gikk altor lang tid før jeg endret kurs.
Problemet blant annet er at vi har brukt samfunnets aller sterkeste sanksjonsmidler – lange
fengselsstraffer – overfor noen av våre aller
mest sårbare. Fengslene er smekk fulle av folk
med narkotikaproblemer. Det er en skam. Jeg
ET ANNET TEMA SOM OPPTAR HAM er tobakkspolitikken. – Mye ressurser har vært satt inn
overfor tobakk og skadevirkningene her, og
forbruket har heldigvis gått kraftig ned. Jeg er
likevel kritisk til den stigmatiserende politikken som nå blir ført på dette området. Tobakk
er i ferd med å bli vårt nye narkotika, og kan
komme til å støte ut en hel gruppe fra samfunnslivet, understreker Pedersen.
Som et eksempel nevner han at stadig flere
bedrifter nå nekter å ansette røykere. – Dessverre var det Verdens helseorganisasjon
(WHO) som gikk i spissen her. De nekter å
ansette røykere, og det er dypt problematisk.
Dette har opplagt sammenheng med at røyker-
PÅ MIDTEN AV 1980-TALLET VAR PEDERSEN MED
ne står stadig svakere, de har lav utdanning og
lav inntekt, og nesten ingen forsvarere.
– Vi kan vanskelig tenke oss liknende skremselskampanjer mot fedme. Vi vet likevel at sykdommer som hjerneslag som følge av overvekt
og fedme, vil skape store samfunnskostnader i
årene som kommer, påpeker Pedersen. Men
heldigvis setter nok våre etiske reflekser fortsatt inn dersom noen skulle gå til angrep på de
overvektige. Overfor røykerne gjør de ikke
lenger det. Røykerne er fritt vilt.
FORBRUKET AV ALKOHOL ER IFØLGE FORSKNING
stigende i hele befolkningen, ikke minst blant
ressurssterke grupper med høy inntekt og utdanning. Aller mest øker forbruket av vin i
gruppen 60 år pluss. Nettopp på bakgrunn av
det generelle høye forbruket i Norge – og de
enorme skadevirkningene – mener Pedersen at
alkohol er vårt viktigste rusmiddel. Problemet
er at alkohol er majoritetens og ikke minst de
SPOR 2 | 12
43
toleranse forsvinner. Det finnes stortingspolitikere med omfattende alkoholproblemer, som
en har vist omsorg overfor og hjulpet. Lederen
i justiskomiteen er faktisk voldsdømt. Det burde finnes tilgivelse, også for røyking av hasj,
fortsetter Pedersen.
HAN ER OGSÅ KRITISK TIL DE TETTE BÅNDENE mellom SIRUS (Statens Institutt for Rusmiddelforskning) og Helsedepartementet. Slike sterke
bånd kan nok være en grunn til at vi har fått så
lite kritisk forskning omkring narkotikapolitikken.
– La oss sammenligne med forskning på utenrikspolitikken. Direktøren for PRIO (Peace
Research Institute Oslo) har gang på gang
knallhardt kritisert Norges rolle i Afghanistan.
Det er vanskelig å se for seg direktøren ved
SIRUS kritisere helseministeren på samme
måte i for eksempel Dagsnytt 18. Helseministeren er jo sjefen hans! Det interessante er jo at
utenriksminister Jonas Gahr Støre åpenbart
har satt pris på kritikken fra PRIO-direktøren.
Han ser at det har gjort debatten mer nyansert,
og i neste runde politikken mer robust. Nei,
det er altfor sterke bånd mellom forskning og
politikk på rusfeltet. De bør løses opp, sier
Pedersen.
og cannabis hadde kommet til Norge allerede på 50tallet, så ville vi sett en annen utvikling. Det var
koplingen til politisk opposisjon og uvant livsstil som gjorde dette så provoserende. Han
mener vi må anlegge et historisk perspektiv for
å forstå hvorfor debatten om narkotikapolitikken har vært preget av så lite åpenhet. På slutten av 60-tallet opplevde vi en dramatisk endring av rusmiddelbruken i samfunnet, først i
USA. Med hippietiden kom cannabis og ungdomsopprøret, og siden har dette rusmidlet
vært nært knyttet til subkulturer med provoserende verdier, langt fra mainstream, også her i
Norge.
– Brukerne av cannabis hadde valgt å leve
livet sitt på en annen måte. De samlet seg foran
Kongens slott, med et sjokkerende språk,
fremmede rusmidler og liten interesse for skole
og karriere. Folk flest og politikere ble både
PEDERSEN TROR AT DERSOM MARIHUANA
 ENGASJERTE: Willy Pedersen
foreleste nylig ved Høgskolen i
Narvik der han engasjerte både
studenter og ansatte med sine
perspektiver både på tobakk-,
alhohol- og narkotikapolitikk.
mektiges rusmiddel. Det er mye tyngre å gjøre
noe her, og det kan lett gi en politisk belastning
for de partier som prøver.
– Vi burde møte alkoholforbruket med en
vesentlig strengere regulering, sier Pedersen. Vi
burde synliggjøre skadene. Istedenfor virkelig
å ta tak i de store utfordringene som ligger i å
skape en ansvarlig alkoholpolitikk, har vi valgt
den enkle populistiske metoden å videreføre
kriminaliseringen av for eksempel bruk av cannabis.
– Også i Norge ser det nå ut til at myndighetene kommer til å løse noe opp i det strenge
strafferegimet. Jeg tror at tiden er moden til å
avkriminalisere bruken av cannabis. På litt sikt
44
SPOR 2 | 12
bør en også gjøre forsøk med strengt regulert
omsetning. Da vil en også kunne årelate gjenger og kriminelle miljøer som har sugerør inn i
denne økonomien. En rekke amerikanske delstater myker opp politikken her, og vi kan ha
mye å lære.
fortsatt råder i spørsmålet om cannabis er Arbeiderpartiets måte å møte stortingspolitiker Thor
Erik Forsberg, etter at han nylig innrømmet å
ha røkt hasj.
– Det er trist å registrere at Arbeiderpartiet
støter ham rett ut i kulda. Når det gjelder bruk
av illegale rusmidler, virker det som om all
ET EKSEMPEL PÅ AT SORT-HVITT TENKNINGEN
skremt og forbannet. Noen foreslo å sende
dem til Bjørnøya.
Men noe skjedde på 1990-tallet, ifølge Pedersen – særlig med synet på tyngre stoffmisbrukere. De første debattene om metadonbehandling var knallharde. I Norge bidro så Thorvald
Stoltenberg med sin selvbiografi fra 2001, hvor
han skriver om datteren Ninnis narkotikaproblemer, som han kalte «den skjulte sykdommen». Gradvis begynte vi å se på stoffmisbrukeren som «en syk person».
– Vi fikk en endring fra «badness» til «illness» i synet på misbrukeren. Denne omdefineringen bidro til en oppmykning av politikken. Dette har selvsagt gitt en rekke fordeler.
Men kanskje ser vi ikke at dette også kan ha en
kostnadskonto? I økende grad definerer vi en
rekke tilstander som «sykdom» i vårt samfunn.
ADHD er et eksempel, her er det en dramatisk
vekst i andelen som medisineres. Men er alle
disse «syke»? Dessuten – hva betyr det for en
urolig guttunge å få denne merkelappen?
Sosiologer kaller denne utviklingen for «medikalisering», og jeg tror vi blir nødt til å diskutere dette mye mer i årene som kommer.
PROFESSOR WILLY PEDERSEN MENER ALTSÅ AT
«krigen mot narkotika» har vært en ulykke.
Dels har vi neglisjert alkoholproblemene, som
har kommet i skyggen av denne krigen. Dels
har vi pumpet utslåtte og svakstilte grupper inn
i våre fengsler i et omfang som ikke har sidestykke i norsk historie. Men han ser også en
rekke lyspunkter:
– Jeg merker det hele tida. FrP har jo vært en
forkjemper for denne krigen, men både Siv
Jensen og Carl I. Hagen har sluttet å bruke
krigsmetaforer på narkofeltet, og det er en stor
glede. Men mest oppløftende er det vi ser i de
ungdomspolitiske organisasjonene – fra FPU,
over Unge Høyre til AUF og RU. Jeg blir hele
tida invitert dit for å holde foredrag. Ungdommen er mye mer pragmatisk, de tenker helt
annerledes, og om få år er det de som sitter i
maktapparatet. Det ser jeg fram til! avslutter
Pedersen.
SPOR 2 | 12
45
Kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til individet, familien, jevnaldergruppen, skolen og
nærmiljøet, er et sentralt perspektiv i helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette perspektivet kan
representere en type «paraply» i forståelsen av barn og unges utvikling, der en ser forebyggingsinnsatser i
en helhet og sammenheng. Skolen har en naturlig og viktig plass i «folkehelse-kjeden».
Skolen som ressurs i det
lokale folkehelsearbeidet
 SENTRAL ROLLE: – Forskning
både i Norge og utlandet fremhever at skolen bør ha en sentral
rolle i det forebyggende arbeidet, sier seniorrådgiver ved
KoRus-Nord, Vegard A. Schancke.
⁄
■
Mer informasjon
Du kan lese hele artikkelen
på korusnord.no under
publikasjoner (Rusfag
Artikkelsamling)
Skolens mulige rusforebyggende potensiale
som en sentral arena i «folkehelse-kjeden» blir
drøftet i siste Rusfag Artikkelsamling. Artikkelen er skrevet av seniorrådgiver ved KoRusNord, Vegard A. Schancke.
– Barn og unge tilbringer mye tid på skolen,
de starter et 10-årig skoleløp som seksåringer
og mange deltar i tillegg også i skolefritidsordningen (SFO) de første årene. Ved siden av foreldrene, er det lærerne som trolig har den mest
kontinuerlige relasjonen til barn og unge i vårt
samfunn, skriver Schancke.
– Fra forskning både i Norge og utlandet
fremheves det at skolen bør ha en sentral rolle
i det forebyggende arbeidet. Nasjonale retningslinjer fastslår videre at skolen skal fremme god helse og bidra til en positiv personlig
og sosial utvikling hos elevene, og gjennom
dette bidra til å forebygge rusproblematikk,
psykiske problemer, kriminalitet og lignende. I
tillegg finnes konkrete forebyggende målsettinger i læreplanverket. Fra tid til annen hevdes
det at skolene bør fokusere på skolefagene og
ikke så mye på de psykososiale forholdene.
Mye tyder imidlertid på at effektive forebyggingsinnsatser kan styrke elevenes skolefaglige
prestasjoner og bidra positivt i forhold til bedret læringsmiljø og styrket sosial kompetanse.
I ARTIKKELEN HETER DET AT FOREBYGGINGSTILTAK
Tekst: Vegard A. Schancke
Foto: Terje Myller
ideelt sett bør favne flere av de unges livsarenaer og samspillet mellom skole og hjem er særlig
46
SPOR 2 | 12
viktig. Forskning viser at virkemidler som pris,
regulering av tilgjengelighet og konsekvent
håndhevelse av regelverk gjennom kontroller
er effektive virkemidler på rusfeltet. Forskningen på skoleprogrammer vurderes ulikt av
ulike fag- og interessegrupper. Mye tyder på at
såkalte multikontekst-programmer – tiltak
som iverksettes på flere arenaer samtidig – med
en sosial-kognitiv innretning, gir lovende
resultater.
Forskning viser videre at atferdsproblemer
kan forebygges og reduseres gjennom endring
eller moderering av kontekstuelle risikofaktorer i barnet nære oppveks- og læringsmiljøer,
særlig hjem og skole. Det finnes god kunnskap
om hvilke faktorer som er sentrale risiko- og
beskyttelsesfaktorer for barn og unge. Dette er
forskningsbasert kunnskap som bør få solid
feste i praksisfeltet.
en litteraturgjennomgang av sentrale føringsdokumenter fra statlig
hold, nyere kunnskapsoppsummeringer på feltet (rus)forebyggende virksomhet i skolen
samt vitenskapelige artikler, fagbøker, doktorgradsavhandlinger og nettressurser som omhandler forebygging, tiltaks-/program- og implementeringsforskning innen nevnte felt.
ARTIKKELEN BYGGER PÅ
Salgs- og skjenkebestemmelsene:
Nytt verktøy skal styrke
kommunal kontroll
Helsedirektoratet ønsker å gi kontrollører og kommuner et praktisk verktøy for å styrke sin
kontrollvirksomhet. Derfor er en nyutviklet veileder i i kommunal kontroll med salgs- og skjenkebevillinger
nå ute på høring.
Det rusforebyggende arbeidet i kommunene er
av avgjørende betydning for å nå nasjonale mål
om reduksjon av sosiale og helsemessige skader ved rusmiddelbruk. Kommunens regulering av salgs- og skjenkebestemmelsene er et av
de viktigste virkemidlene for å begrense alkoholrelaterte skader. Målet med veilederen er å:
⁄ heve kvaliteten på kontrollene,
⁄ en mer effektiv håndheving av alkohol-
lovens bestemmelser og
⁄ klarere rammebetingelser for salgs- og
skjenkebransjen.
tar
ut potensialet av virkemidlene i alkoholloven.
Forskning viser også at servering av alkohol til
mindreårige og åpenbart berusede personer er
nokså utbredt. Etter alkoholloven skal kommunens kontroll særskilt omfatte disse forholdene. En del kommuner bryter loven ved at det
ikke gjennomføres det antall kontroller som
loven krever. Videre er det kun et fåtall av de
avdekkede overtredelsene som fører til inndragning av bevillingen.
UNDERSØKELSER VISER AT KOMMUNENE IKKE
HELSEDIREKTORATET HÅPER AT FOLKEHELSELOVEN
skal gi de sosiale og helsemessige hensynene
økt vekt på bekostning av de næringsmessige
hensynene, ved behandling av kommunens
alkoholpolitikk. Undersøkelser av kommunenes forvaltning av alkoholloven viser at ut-
viklingen har gått i retning av en betydelig liberalisering av alkoholpolitikken lokalt. For å få
til en reduksjon i skader må kontroll og sanksjoner intensiveres. Det betyr at kommunene
må være konsekvente når det skjer brudd på
retningslinjene.
Alkohollovgivningen befinner seg i skjæringspunktet mellom kryssende hensyn. Alkoholbruk følges av en rekke skadevirkninger,
samtidig som alkohol er en lovlig vare. Ofte er
det en motsetning mellom å begrense og regulere omsetningen på den ene siden og næringsinteresser på den andre siden.
⁄
■
Mer informasjon
Se hele veilederen på
www.helsedirektoratet.no
MELD ST 30 (2011-2012) SE MEG! understreker
behovet for å vektlegge folkehelsehensyn
framfor sterke næringsinteresser, samtidig som
alkoholpolitikken må tilpasses lokale forhold.
Dette innebærer en ansvarsfordeling hvor både
stat, kommune og næring må bidra for at
omsetningen skal skje på forsvarlig måte.
Statens ansvar er blant annet å trekke opp
rammene for omsetning av alkoholholdig
drikk. Det skjer blant annet gjennom avgifter,
gebyrer, rammene for bevillingsordningen,
vinmonopolordningen, maksimaltider for salg
og skjenking og aldersgrenser. Kommunene
har ansvar for å utforme en lokalt tilpasset
alkoholpolitikk.
Høringsfristen er 30. september.
Kilde: Helsedirektoratet.no
SPOR 2 | 12
47
Nytt om nett
«TI-nett» får positiv tilbakemelding
Nettstedet tidligintervensjon.no åpnet i juni, og har
siden åpningen fått mange gode og konstruktive
tilbakemeldinger fra brukere av nettstedet.
Intensjonen med nettstedet er å gi det kommunale hjelpeapparatet verktøy for å oppdage og kunne gripe tidlig inn
ved et begynnende problem hos en person. KoRus-Nord
drifter «TI-nett» på oppdrag fra Helsedirektoratet.
– NETTSTEDET OPPDATERES KONTINUERLIG med nytt fagstoff
i form av tekster, film og relevante lenker. Vi vil oppdatere
sidene med aktuelle saker fra fagfeltet og tidlig intervensjonssatsningen, sier redaktør Turi E. Antonsen.
– Det er en egen spørsmål–svar-tjeneste på «TI-nett». Vi
arbeider med å få på plass et fagpanel som kan bidra med
svar på spørsmål om tidlig intervensjon. Dette vil delvis
overlappe fagpanelet til forebygging.no. Dersom sidene
skal fungere som et nyttig verktøy for å undersøke, oppdage og handle tidlig, er respons fra praksisfeltet om nytteverdi viktig. Vi holder på med brukertesting for å få innspill til at nettstedet tilpasses brukerne. Vi er takknemlige
for respons som bidrar til å gjøre
sidene nyttige. Ta gjerne kontakt
på [email protected]
dersom du har kommentarer til
sidene, oppfordrer redaktøren.
 Redaktør av tidligintervensjon.no,
Turi E. Antonsen
48
SPOR 2 | 12
Støttemateriell på nett
Blogg om rus og avhengighet
Støttemateriell; Rusmiddelforebyggende arbeid i
«Om rus og avhengighet» er en blogg fra Borge-
skolen – forslag til læringsaktiviteter er nå å finne
stadklinikken Blå Kors Sør og Kompetansesenter rus –
på forebygging.no/skole.
region sør. Bloggen startet opp i midten av juni 2012.
Dette støttemateriellet er ett av tiltakene i Helse- og omsorgsdepartementets opptrappingsplan for rusfeltet; å
videreutvikle det rusmiddelforebyggende arbeidet i skolen. Hensikten er å spre kunnskap om hvordan skolen kan
bidra til det rusmiddelforebyggende arbeidet og være en
støtte i undervisningen om rusmidler. Målgruppen for
støttemateriellet er først og fremst skoleeiere, rektorer,
lærere og skolehelsetjenesten.
Materiellet er utarbeidet av KoRus-Nord, som har
nasjonalt spisskompetanseområde «Rusforebyggende
arbeid med skolen som basisarena». Arbeidet er utført på
oppdrag fra Helsedirektoratet og i nært samarbeid med
Utdanningsdirektoratet.
Intensjonen med bloggen er å ta i bruk nye kanaler for å være
synlige og dele noe av den kunnskap og erfaring som fagfolkene bak denne bloggen har om rusproblematikk og avhengighet. Det er flere personer som bidrar med tekster, og de har
ulik fagbakgrunn og interesser innenfor rusfeltet. Borgestadklinikken har et familie- og generasjonsperspektiv som et
overordnet prinsipp for sitt arbeid, noe som vil være med å
prege denne bloggen.
Det er mange ulike tema som vil bli omtalt. Fra de åpnet i
juni har bloggerne blant annet skrevet om viktigheten av
åpenhet rundt rusproblemer og psykisk sykdom, dataspill
I Læreplanverket er det beskrevet kompetansemål knyttet
til rusforebyggende arbeid. Formålet med dette støttemateriellet er å gi anbefalinger for hvordan man kan arbeide
for å nå disse målene, slik at arbeidet i skolen kan bli ett
av flere bidrag i det rusforebyggende arbeidet i lokalsamfunnet. Dette støttemateriellet omhandler universell forebygging (primærforebygging), det vil si arbeid som retter
seg mot alle elever på en skole og/eller i en klasse. Det
mest hensiktsmessige er først og fremst å arbeide for å
hindre at problemer oppstår (proaktive strategier), heller
enn å reagere når problemene har oppstått (reaktive
strategier).Materiellet bør ses i sammenheng med annen
relevant satsing, først og
fremst Utdanningsdirektoratets «Bedre læringsmiljø»
og veilederen for tidlig
intervensjon, «Fra bekymring til handling».
Forebygging.no
Alle sigarettpakker blir like i Australia
Nå er det mulig å abonnere på RSS-feeder fra
Australias høyesterett avslo tirsdag tobakksindustri-
forebygging.no.
ens klage på en ny og streng markedsføringslov, som
blant unge, drikking i ferien, skjenketider og foreldrerollen. I
tillegg vil tema som familier og rusproblematikk, ruspolitikk,
spillavhengighet, tabuer og åpenhet m.m bli belyst. Det vil
også være mulig for leserne å komme med innspill og tilbakemeldinger til bloggen.
I det første innlegget på bloggen 18.juni, skriver redaktør
Hilde Evensen Holm:
«Dere må våkne opp og snakke om det», har ei jente som
hadde en pappa som drakk, sagt til en av behandlerne her.
Hun hadde vokst opp med tausheten rundt farens rusproblem. Det ble som om det ikke egentlig var sant, det hun så
og opplevde. Ingen rundt henne ville snakke om det. Vi som
er fagfolk må gjøre vår del av jobben for å skape mer åpenhet
og spre kunnskap. En av måtene vi gjør det på er ved å opprette denne bloggen. Velkommen til å følge oss!
slår fast at alle sigarettpakker skal ha likt utseende.
RSS står for Really Simple Syndication og er en teknikk
som i korthet går ut på at du abonnerer på en såkalt RSSkanal/nyhetskanal, og så får innholdet automatisk levert
hver gang noe nytt publiseres av den som sender ut RSSstoff.
På Internett vises RSS ofte i form av klikkbare oransje
bilder:
eller
eller . Du kan lese RSS-informasjonen på mange måter, i nettleseren din, i ditt e-postprogram eller i et eget RSS-program.
Det er mulig å abonnere på følgende RSS-feeder hos forebygging.no:
⁄
Nyheter
⁄
Kurs og konferanser
⁄
Nyhetsbrevene
Ifølge den nye loven skal pakkene heretter være olivengrønne og forsynt med dramatiske bilder og helseadvarsler. Advarslene skal dekke 75 prosent av framsiden og 90
prosent baksiden på pakkene, mens produsentens varebetegnelse skal skrives med liten, svart skrift nederst.
Allerede i 2009 begynte arbeidet med å forberede en lov
om nøytrale sigarettpakker. I august 2011 la regjeringen
frem forslaget, og etter mye politisk debatt ble beslutningen om å iverksette loven endelig bestemt i november
2011. Gjennom hele denne perioden la tobakksindustrien
ned mye ressurser og arbeidet hardt mot det nye lovforslaget. Til slutt gjenstod bare muligheten til å klage loven
inn for høyesterett. Resultatet ble altså at Høyesterett
mener at det å innføre nøytrale sigarettpakker ikke strider
mot Australias grunnlover om varemerkerett. Nå kan den
radikale reformen iverksettes fra og med 1. desember
2012. Avgjørelsen ses på som en stor seier for den
Australske regjeringens helsepolitikk, i tillegg vil det trolig få stor betydning for andre land.
SPOR 2 | 12
49
Kort om nytt
Stortingsmelding om en helhetlig rusmiddelpolitikk
I sommer ble Stortingsmelding 30 med tittelen "Se meg!
En helhetlig rusmiddelpolitikk" lagt frem. For første gang
omfatter en stortingsmelding både alkohol, narkotika og
doping.
I stortingsmeldingene vektlegger regjeringen fem hovedområder:
• Forebygging og tidlig innsats
• Innsats for pårørende og mot passiv drikking
• Hjelp til tungt avhengige – redusere overdosedødsfall
• Samhandling – tjenester som jobber sammen
• Økt kompetanse og bedre kvalitet.
Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
mener at norsk rusmiddelpolitikk virker ved at blant annet
forbruket av alkohol og narkotika er lavt sammenlignet med
andre land. Samtidig sier hun i forbindelse med lanseringen
av stortingsmeldingen at det er bekymringsfullt at forbruket
av alkohol øker, og overdosetallene er for høye. I denne stortingsmeldingen blir begrepet «passiv drikking» introdusert.
Det handler om at rusmiddelbruk er ikke bare skadelig for
den som ruser seg, men går i stor grad utover andre. I stortingsmeldingen er et betydelig fokus lagt på tiltak som ivaretar pårørende og tredjepart.
I følge stortingsmeldingen skal regjeringen blant annet
sette i gang levekårsundersøkelser som skal legges til grunn
for videre tiltak. Kunnskapen om forebygging av rusmiddelskader hos barn skal styrkes. Regjeringen vil også sikre
ansvarlig alkoholhåndtering, blant annet ved å øke kravene til
kommunenes kontroll av steder med skjenkebevilling.
Samtidig vil regjeringen beholde dagens normal- og maksimaltider.
Et annet viktig mål er bedre samhandling mellom kommuner, helseforetak, fagpersonell og pasienter, brukere og pårørende. Ideelle og private aktører skal fortsatt være viktige tjenesteytere. Regjeringen vil gradvis innføre de økonomiske
virkemidlene i samhandlingsreformen innen rusbehandling
og psykisk helsevern.
Regjeringen vil fortsatt føre en
restriktiv alkohol- og narkotika
politikk- og foreslår kriminalisering av besittelse og bruk av
dopingmidler. Derimot er det et uttrykt ønske om at personer med
rusproblemer i større grad skal
møtes med helsehjelp i stedet for
tradisjonell straff.
Kilde: regjeringen.no
Penger til samhandling i kommunene
Nesten samtlige av landets kommuner får sin del av
potten når Helse - og omsorgsdepartementet deler ut
over 80 millioner kroner til nesten 200 samhandlingsprosjekter.
Det er mange kommuner som vil sette i gang tiltak for å forebygge og fremme innbyggernes helse. Gjennom tilskuddsordningen deler regjeringen nå ut 81,6 millioner kroner til
199 samhandlingsprosjekter.
Totalt kom det inn 380 søknader fra et mangfold av prosjekter. De prosjektene som har fått tilskudd er i følge departementet gode prosjekter som har fokus på å gi pasienter, og
mennesker som står i fare for å bli pasienter, et mer samord-
50
SPOR 2 | 11
net tilbud i sitt nærmiljø. Bredden i tiltakene går fra eksempelvis å etablere frisklivssentraler til rehabiliteringstiltak hvor
man gir tilbud nærmere hjemmet og forebygger sykehusopphold.
Prosjektmidlene som tildeles kommer i tilegg til de 5,6 milliardene som er overført til kommunene, og som brukes til
utskrivningsklare pasienter, kommunal medfinansiering og
etablering av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Tilskuddsordningen ble etablert i 2010 for å stimulere kommunene til
å sette i gang samhandlingstiltak.
På hjemmesiden til departementet kan du lese mer om
saken, få fylkesvis oversikt over prosjekter som får midler, og
se intervju med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete
Strøm- Erichsen.
Ny rapport fra Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet har utarbeidet en rapport som
oppsummerer hva vi vet om negative konsekvenser av
foreldrekonflikt og samlivsbrudd for barn og ungdom,
og i hvilken grad mekling kan bidra til å hindre slike
konsekvenser.
Rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet (Bufdir). Forfatterne har gjennomgått
en betydelig mengde relevant litteratur om norsk og internasjonal forskning på dette området, inkludert vitenskapelige artikler, rapporter, oppsummeringsartikler og oversiktsanalyser.
Resultatene viser at omtrent ett av ti norske barn mellom 6 og 15 år bor i husholdninger der foreldrene er i
konflikt med hverandre, og 10.000 barn opplever skilsmisse årlig. Foreldrekonflikt og samlivsbrudd kan virke
negativt på barn og unge gjennom en rekke ulike mekanismer som for eksempel redusert evne til ivaretakelse av
barnet, forhøyet fysiologisk aktivering hos barnet og ved
at barnet tar på seg skyld for foreldrenes konflikt. Det
poengteres i rapporten at det er viktig å huske at foreldrekonflikt og samlivsbrudd sannsynligvis har ulik effekt på
barn avhengig av deres alder og utvikling. Forskjeller på
barns mestringsstrategier og emosjonelle regulering gjør
at noen barn er mer motstandsdyktige enn andre.
Norge er det eneste landet i verden hvor mekling er en
obligatorisk offentlig ordning. Funnene fra studiene i rapporten tyder på at mekling kan bidra til bedret kommunikasjon mellom foreldre. Det er derimot for få studier som
ser på meklingens effekt på barnets tilpasning for å kunne
si noe konkret om dette.
Rapporten avdekker flere områder der det er behov for
nye studier. Forfatterne håper at rapporten kan bidra til å
rette søkelyset mot både det vi vet
og det vi ikke vet når det gjelder å
forebygge negative effekter av
samlivsbrudd og konflikter for
barn og unge. I tillegg ønsker de å
stimulere til mer forskning som
med større sikkerhet kan vise om
mekling kan ha positiv effekt på
barn og unges atferd, livskvalitet
og helse.
Forvaltning av alkoholloven
Fylkesmannen i Nordland arrangerer konferanse om
forvaltning av alkoholloven i Bodø, 2. og 3. oktober.
Hvordan forvalte alkoholloven best mulig? Hvordan kan
alkoholloven benyttes for å fremme folkehelsen i kommunen? På hvilke måter griper den inn i næringspolitiske
hensyn? Hvilke føringer legger loven på kommunen med
hensyn til kontroll og tilsyn? Hva har betydning for vandelsvurderingen? Disse og en rekke andre spørsmål blir
grundig belyst på konferansen.
■
For praktisk informasjon og påmelding:
kompetanseheving.no
Rusforum Finnmark 2012
Rusforum Finnmark samler årlig over 200 deltakere
fra mange sektorer, bl.a. rus- og psykisk helsefeltet,
Nav, pleie/omsorg, kommunehelsetjeneste og politi.
Årets Rusforum arrangeres i Alta 6. og 7. november.
Temaet er «Samhandling – ... e du med?» Programmet er
klart og påmeldingen åpnet.
Samhandling – e du med? Hvilket tilbud skal mennesker med rus og psykiske lidelser ha? Det er spørsmålet vi
stiller oss på Rusforum i år. En av våre hoveddtalere er
Konrad Kummernes fra DPS Vefsn. Tittelen på hans innlegg er «Samhandling til beste for brukerne».
Konrad Kummernes har i mange år jobbet i DPS Vefsn
med samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten som arbeidsområde. Fokuset er at mennesker skal
få behandling (nærmest mulig) der de bor – og at systemene må jobbe med dette som utgangspunkt.
Påmeldingsfrist er 15. oktober 2012.
■
For praktisk informasjon og påmelding:
kompetanseheving.no
SPOR 2 | 11
51
RETURADRESSE:
Kompetansesenter rus, Nord-Norge
Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN
Teknologiveien 10, 8517 Narvik
Kompetansesenter rus,
Nord-Norge (KoRus-Nord)
er ett av sju regionale
kompetansesentra innen
rusfeltet i Norge, og
arbeider på oppdrag fra
Helsedirektoratet.
■
Hovedmålgruppen for
vårt arbeid er ansatte i
kommuner i Nordland,
Troms og Finnmark.
I tillegg har vi oppgaver
rettet mot spesialisthelsetjenesten.
■
Faglig spenner våre
oppgaver fra rusforebygging, via tidlig intervensjon til rusbehandling og oppfølging av
rusmiddelavhengige i
kommunene.
■
KoRus-Nord har «Rusforebyggende arbeid
med skole som basisarena» som nasjonalt
spisskompetanseområde.
■
KoRus-Nord har ansvar
for drift og utvikling av
de nasjonale nettjenestene forebygging.no,
tidligintervensjon.no og
kommunetorget.no.