Spor 2 - 2015 - KoRus-Nord
2 • 2015 • ÅRGANG 18 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN LED ER 4 Djupedalsutvalget: Ny politikk for å bekjempe mobbing 6 Kampen mot mobbing: Systematisk og langsiktig arbeid er viktigst 8 Norske program mot mobbing 10 Tar inkludering på alvor Trivselslederne ved Håkvik skole skal de lede ulike leker og aktiviteter. De skal også passe på at alle elever har noe å gjøre, eller noen å være sammen med. 13 Rart å høre at noen må flytte BRED SATSNING I NORD 14 Olweusmøter på timeplanen I dette nummeret av SPOR gir vi et innblikk i rusfeltets bredde, og de mange aktivitetene som skjer rundt i NordNorge på dette området. 16 Obligatorisk helsesøstertime i Tromsø 20 En viktig ressurs i kampen mot frafall 23 Jobber for et bedre ungdomsmiljø 26 Sammenhenger mellom alkohol og folkehelse 28 Ønsker mer lokal makt i alkoholpolitikken 43 Kommunepsykologene på fremmarsj 12 Vi må alltid se rusmisbruk i 31 Rusmisbrukernes trofaste talsmann sammenheng med 34 Eldrebølgen kommer 36 Ulikhet i helsetilbud for eldre 38 Når rockegenerasjonen inntar eldreboligene 40 Firedobling i antall henvendelser fra unge endringer av samfunnet for øvrig. 31 38 46 Nytt om nett Redaksjonen: Carina Kaljord Kommunikasjonsrådgiver (redaktør) Øystein Gravrok Nestleder Beate Steinkjer Seniorrådgiver Regionalt kunnskapssenter for barn- og unge i Nord-Norge (RKBU- Nord) presenterer og klassifiserer gjennom sin kunnskapsdatabase, Ungsinn, tiltak for barn og unges psykiske helse. I dette SPOR løfter vi frem noen av programmene i denne kunnskapsbasen til hjelp i kommunenes forebyggende arbeid. Videre setter vi lys på skolehelsetjenesten rolle i arbeidet for å hindre frafall i skolen. Særlig interessant synes vi arbeidet på med styrking av skolehelsetjenesten som skjer i Tromsø er. Her ansettes sju nye helsesøstre, og ledende helsesøster Greta Jentoft fremhever i en større artikkel i dette nummeret at Ungdata tallene har vært viktige for å styrke arbeidet inn mot ungdom i kommunen. 48 Kort om nytt Marit Andreassen Virksomhetsleder (ansv. redaktør) Den økte statlige satsningen på barn og unge vises på flere områder. I dette nummeret har vi løftet frem arbeidet forebygging av mobbing som foregår i en rekke nordnorske kommuner. Elever som utsetter andre for mobbing, har forhøyet risiko for senere i livet å være involvert i kriminelle handlinger og rusmisbruk. De elevene som både mobber andre og blir mobbet, er særlig utsatt for negative konsekvenser. Derfor er arbeidet mot mobbing en viktig del av folkehelsearbeidet. Dette fremgår også i arbeidet til «Djupedalsutvalget» som nylig leverte en NOU (2015:2). Utvalget har vurdert de samlede virkemidlene for å skape et trygt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen. Trude Aalmen Seniorrådgiver Redaksjonen avsluttet 03.06.2015. Design/førtrykk: Flisa Trykkeri Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: 6.000 Forsidefoto: Shutterstock ISSN: 0808-3207 (trykt utgave) ISSN: 1890-6540 (elektronisk utgave) Teknologiveien 10, N-8517 Narvik Telefon +47 76 96 73 10 E-mail: [email protected] www.korusnord.no Hvordan implementering av forebyggende tiltak skjer, og spørsmålet om effekten av de tiltak som settes i gang i nordnorske kommuner går vi nærmere inn på i intervjuet med professor Sigrun K. Ertesvåg. Hun poengterer i dette intervjuet at det er ingen fancy tiltak alene som gir effekt, men hardt systematisk arbeid over tid. I intervjuet med generalsekretær i Actis, Mina Gerhardsen, settes den lokale alkoholpolitikken på dagsorden. Gerhardsen vil ha mer fokus på folkehelse når vi snakker om alkohol og rus. Hun ønsker seg flere lokalpolitikere som tar hensyn til folks trivsel og trygghet framfor næring. «Menneskene bak diagnosene må ikke bli glemt», uttaler psykologspesialist Kjell Dalan i en større artikkel dette SPOR. Dalan har vært tilknyttet rusfeltet i over 30 år, og han tar oss i intervjuet med en liten reise gjennom ulike reformer og trender som har preget tilbudene til kommunene. Tre artikler omhandler eldre, psykiske helse og alkoholvaner. I intervjuet med Lena Müller, KoRus- Oslo påpeker hun blant annet at problematisk alkoholforbruk hos eldre omtales ofte som et skjult eller ikke eksisterende problem. Hun viser også til kunnskapsoppsummeringen «Eldre, alkohol og legemidler» fra 2011, som et bidrag til mer forståelse om denne tematikken. Disse og andre artikler som er viet plass i dette nummeret av SPOR håper vi kan gi våre lesere et faglig innblikk i det omfattende arbeidet fra forebygging, via tidlig intervensjon til behandling som skjer i nordnorske kommuner. Djupedalsutvalget: Ny politikk for å bekjempe mobbing Før påske overleverte Djupedal-utvalget NOU 2015:2 Å høre til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø til Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Utvalget foreslår en rekke tiltak, blant annet forslag til endringer i regelverket, bruk av pedagogiske virkemidler samt forslag til organisatoriske endringer. Utredningen er sendt ut på høring, med høringsfrist 25. juni 2015. TEKST: BEATE STEINKJER Djupedalsutvalget ble oppnevnt i statsråd i 2013, og har vært ledet av fylkesmannen i AustAgder, Øystein Djupedal. Utvalget hadde som mandat å se på hva som må til for å forbedre skolemiljøet og redusere mobbingen. De har vurdert de samlede virkemidlene for å skape et trygt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen. Utvalget foreslår i utredningen en rekke tiltak rettet mot rettssikkerhet, skolekultur, pedagogiske virkemidler og forslag til organisatoriske endringer. I NOU 2015:2 skisseres fem målsettinger for statens arbeid. Det første målet handler om å bedre rettssikkerheten og rettsvernet for elevene gjennom en mer effektiv håndheving av opplæringslovens kapittel 9a. Det er også et mål at skolekulturen skal gjennomsyres av 4 S P O R 2 | 15 nulltoleranse for krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering. Bedre involvering og samarbeid med elever og foreldre, samt et styrket støttesystem med tydelig ansvarsog oppgavefordeling er også sentralt. Det er også et mål med tydeligere ansvarliggjøring av skoleeier og skole, og økt kapasitet/kompetanse til å arbeide langsiktig og systematisk med skolemiljøet. Blant forslagene ligger blant annet å lovfeste helt konkret hva skolen plikter å gjøre hvis de oppdager mobbing. Kommuner og skoler som ikke følger opp, skal straffes økonomisk. Utvalget ønsker at alle som jobber i skolen skal lære mer om hvordan de skal forebygge og håndtere mobbing, og vil ha egne opplegg for kompetanseheving av de ansatte på alle skoler over hele landet. Det foreslås også å gi Barneombudet en utvidet rolle, ved at barn og foreldre skal kunne klage til Barneombudet hvis skolen eller kommunen ikke gjør nok for å stoppe mobbing. I dag er det Fylkesmannen som behandler disse klagene. Blant alle forslagene, fremhever Djupedalsutvalget 7 hovedprioriteringer i en ny mobbepolitikk: •En stor statlig satsing på et trygt og inkluderende skolemiljø. •Endring i Opplæringsloven kap. 9a •Styrket håndheving av opplæringsloven •Målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og forebygging/håndtering av krenkelser m.v •Styrke og ansvarliggjøring av skoleeier •Opprette et lag/gruppe rundt eleven •Ny forskning på kunnskapssvake områder Kunnskapsdepartementet har sendt utredningen ut på høring, med høringsfrist 22. juni 2015. Departementet gjennomfører høringsmøter flere steder i landet for å få inn flest mulig innspill til det videre arbeidet mot mobbing. Det er mulig å se filmopptak fra lanseringen av NOU 2015:2, samt lese Utredningen ved å gå til https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/ nye-forslag-for-a-bekjempe-mobbing/id2399951/ S P O R 2 | 15 5 mobbing. Mye av debatten har handlet om enkelttiltak, som eksempelvis straffetiltak, bøtelegging og hva den enkelte elev kan bidra med. Kampen mot mobbing: Systematisk og langsiktig arbeid er viktigst – Norge har de beste, mest effektive tiltakene i verden. Når vi likevel ikke lykkes er det fordi skoler har valgt tiltak som ikke gir effekt, eller at effektive tiltak ikke har vært gjennomført godt nok. Dette mener jeg er hovedårsaken til at vi ikke har lykkes så godt som vi har ønsket i norsk skole. Dessverre er det ingen fancy tiltak som gir effekt, kun hardt og ikke minst systematisk arbeid. TEKST: BEATE STEINKJER Professor Sigrun K. Ertesvåg er en av de fremste forskerne i Norge på tema mobbing. Foto: Trude Havik Dette sier Sigrun K. Ertesvåg, professor og en av de fremste forskerne i Norge på tema mobbing. Hun er ansatt ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. OMFATTENDE OG GRUNDIG - Hvilke tanker har du om den nye NOU`en fra Djupedalsutvalget? - Først og fremst er NOU`en omfattende og grundig. Den bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag. Dette er en styrke. Utvalget har gjort et svært godt grunnlagsarbeid og har også anbefalt over hundre ulike tiltak innen syv hovedområder. Det gjenstår å se hvilke av disse tiltakene Kunnskapsdepartementet velger å sette i verk. Etter at NOU`en ble lansert og sendt ut på høring, har media hatt et ekstra fokus på tema 6 S P O R 2 | 15 - Jeg savner en bredde i debatten rundt NOU`en, da mye fokus blir på de enkelttiltakene som er litt fancy og artige. Styrkingen av de juridiske sidene ved arbeid mot mobbing er viktig, og ikke minst betydningen av regelkompetanse. Først og fremst må målet være å få til et så godt forebyggende arbeid at dette ikke er nødvendig, sier Ertesvåg. - Bidrar NOU`en med noe nytt, i såfall hva? - Ser man på enkelttiltak er det nok noe nytt. Samtidig er det ikke enkelttiltak som avgjør om man lykkes i arbeidet mot mobbing. Fremfor alt er det positivt at utvalget legger så stor vekt på at man må sikre et systematisk, langsiktig arbeid. Det er fokus på at tiltak må sikres implementering, men dette er ikke noe nytt; høy implementeringskvalitet har forskere lenge vært opptatt av. Det nye er at dette er så klart signalisert i et politisk dokument. ØKT KOMPETANSE I SKOLENE Djupedalsutvalget ønsker å sette i gang et stort skoleomfattende prosjekt om inkludering fra 2016 til 2023 hvor alle skoler i Norge får økt kompetanse om skolekultur, krenkelser og mobbing. Læringsmiljøsenteret får en sentral rolle i dette arbeidet, sammen med Utdanningsdirektoratet, hvor Læringsmiljøsenteret er foreslått som faglig ansvarlig. Det er også kommet forslag om at Læringsmiljøsenteret skal være ansvarlig for Elevundersøkelsen. - Det er naturlig at Læringsmiljøsenteret som nasjonalt senter har en sentral plass i arbeidet med de tiltakene kunnskapsministeren velger å sette i verk. I tillegg til Olweusgruppa utgjør vi de sentrale forskningsmiljøene på mobbing i skolen. Læringsmiljøsenteret har mer enn 20 forskere som er eksperter på ulike sider av læringsmiljøet, og implementering av dette i skole og barnehage. Med dette utgangspunktet er det ikke unaturlig at senteret, i kraft av å være nasjonalt senter, har ansvar for Elevundersøkelsen. Særlig dersom dette blir gjort slik Djupedalsutvalget skisserer, i nært samarbeid med andre sterke forskningsmiljø som Atferdssenteret og RKBU. På sikt kan dette videreutvikle og styrke kvaliteten på undersøkelsen. I tillegg har senteret samlet lang erfaring med utvikling og implementering av tiltak for å styrke ulike sider av læringsmiljøet, noe som er viktig i arbeidet med de øvrige tiltakene, sier Ertesvåg. IMPLEMENTERING ER NØKKELEN - Fra ditt ståsted som forsker, hva mener du må til for å få bukt med mobbing? - Svaret er enkelt, men likevel svært vanskelig: Man må implementere effektive tiltak, og implementere dem på en måte som gjør at de kan få den effekten de er ment å ha. Norge har de beste, mest effektive tiltakene i verden, med Olweusprogrammet i spissen. Når vi likevel ikke lykkes er det fordi skoler har valgt tiltak som ikke gir effekt, eller effektive tiltak ikke har vært gjennomført godt nok til å gi effekt. Dette mener jeg er hovedårsaken til at vi ikke har lykkes så godt som vi har ønsket i norsk skole. Dessverre er det ingen fancy tiltak som gir effekt, kun hardt og ikke minst systematisk arbeid, avslutter Sigrun Ertesvåg. «NOU`en er omfattende og grundig. Den bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag. Dette er en styrke.» S P O R 2 | 15 7 NORSKE PROGRAM MOT MOBBING Det finnes dokumentasjon på at skolebaserte tiltak virker når de anvendes riktig og med god implementering. I NOU 2015:2 fremheves tiltakene Olweus, Respekt, PALS og Zero som eksempler på program i det forebyggende arbeidet mot mobbing. TEKST: BEATE STEINKJER ¼¼ FAKTA UNGSINN: Ungsinn er en kunnskapsdatabase på nett som presenterer og klassifiserer tiltak for barn og unges psykiske helse. Ungsinn eies og drives av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Nord (RKBU-Nord) ved Universitetet i Tromsø Ungsinn.no I Norge finnes det mange programmer som kan være verktøy i det forebyggende arbeidet for å skape et trygt psykososialt skolemiljø og håndtere krenkelser og mobbing. Programmene varierer i kvalitet, målsettinger og har ulikt evidensgrunnlag. Djupedalsutvalget mener at programmer kan være et nyttig verktøy, men at effekten av programmene også vil avhenge av skolens evne og vilje til å implementere programmet. Olweusprogrammet, PALS, Zero og Respekt er særskilt omtalt i NOU 2015:2. Det som kjennetegner disse programmene er at de er opptatt av at innsatsen skal inngå i en større sammenheng og ikke bare som enkeltinnsatser, at skolene skal forplikte seg til å 8 S P O R 2 | 15 gjennomføre tiltak på en god måte, og at tiltakene skal utgjøre en integrert del av skolens virksomhet. De fire programmene tilstreber helhetlige innsatser, der alle nivåer og alle ansatte i skolen skal involveres. Selv om prinsippene for utviklingsarbeidet varierer en del programmene imellom, er det et fellestrekk at alle legger til grunn at omgivelsene og konteksten rundt elevene har stor betydning for hvordan elever opptrer overfor hverandre. Samtidig går det et tydelig skille når det gjelder hvilke målsettinger programmene har for sin virksomhet, og de har ulikt evidensgrunnlag. OLWEUSPROGRAMMET OG ZERO er antimobbeprogrammer og skal primært settes inn for å motvirke, redusere og forebygge mobbing. PALS og Respekt har en videre målsetting, som også omfatter atferdsproblemer, vold og trakassering. Programmene har vist seg å være virkningsfulle, og er beskrevet og vurdert av Ungsinn (se faktaboks). I følge Ungsinn er Olweusprogrammet et skoleomfattende program med mål om å forebygge og redusere mobbeproblemer ved å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elever. Generelt går en viktig del av programaktivitetene ut på at lærerne skal utvikle seg mer i «autoritativ» retning og at det brukes opplevelsesbaserte teknikker (for eksempel rollespill, klassemøter) for å bedre elevenes kunnskap om sosiale relasjoner. Olweus klassifiseres som et dokumentert virksomt tiltak på evidensnivå 4. ZERO er et universalforebyggende program som retter seg mot barn og ungdom i skolen. Alle deler av skolen involveres i tillegg til Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og elevrådet. Hovedmålet er å redusere mobbing, forebygge at mobbing oppstår, samt øke trivsel på skolen og redusere angst for å bli mobbet. Dette innebærer at det ikke tillates at elever er ubehagelige mot hverandre, voksne skal utøve en kombinasjon av støtte og kontroll, og at antimobbearbeidet skal integreres i skolens totale virksomhet. Zero klassifiseres som et funksjonelt virksomt tiltak på evidensnivå 3. PALS er en skoleomfattende innsatsmodell med mål om å fremme sosiale og skolefaglige ferdigheter, samt å forebygge og redusere problematferd blant alle grunnskolens elever (1.-10. klasse). Alle elever og ansatte på skolen involveres i å bygge et trygt læringsmiljø. Konkret innsamlet informasjon benyttes for å avdekke sosiale, atferdsmessige og skolefaglige problemer på et tidlig tidspunkt. Dette for å kunne målrette innsatsen i forhold til elevenes individuelle behov for hjelp og støtte. PALS klassifiseres som et funksjonelt virksomt tiltak på evidensnivå 3. RESPEKT er et skoleutviklingsprogram som retter seg mot skolene på systemnivå i stedet for på elevnivå. Målet med RESPEKT er å redusere flere typer atferdsproblemer i barneog ungdomsskolen som mobbing, disiplinproblemer og konsentrasjonsvansker, samt skulk, rasisme, vold og gjengdannelse. RESPEKT har fire hovedprinsipper som skal være retningsgivende for arbeidet på skolen; 1) Den autorative voksne, 2) Bredde, 3) Konsistens og 4) Kontinuitet. Hovedmålet er å skape en dybde og forankre tiltaket på alle nivåer i skolen. RESPEKT klassifiseres på evidensnivå 4. Slik stopper vi mobbing – en håndbok Mobbing er et aktuelt tema i Norge i dag, slik det dessverre har vært i mange år. Mobbing foregår på mange arena, og rammer mange ulike aldersgrupper. I boka «Slik stopper vi mobbing – en håndbok», skrevet av lektor Erlend Moen, presenteres en “handlingsløype” som kan tas i bruk for å identifisere, stoppe og forhindre ny mobbing. Boka har fokus på hvordan vi kan få bukt med mobbing i skolen. Målgruppa er i hovedsak ansatte i skolen, men den er også aktuell for studenter, foreldre og andre som er interessert i tema. Konkrete eksempler fra virkeligheten illustrerer fremgangsmåten. Handlingsløypa handler om 4 steg i prosessen: 1.Mistanke: Må tas på alvor med en gang. Alltid gå til avdekking. Samarbeid med foreldre 2.Avdekking: Bruk verktøy. Ta den tiden som trengs. Vi er ute etter mekanismene, vi vil vite hvorfor det skjer. 3.Intervensjon: Planlegg intervensjonen godt. Retter seg mot de som utøver krenkelsene, de som står bak og hele miljøet. Målet er å stoppe plagingen. Verktøyet er samtaler og oppfølging. 4.Oppfølging: Her skjer endringen. «Mobbe-saken» er ikke slutt, selv om mobbingen opphører. Reparere skadene fra mobbingen, både offer og mobberne. Helsehjelp, men den viktigste jobben skjer på skolen. Boka bygger på forfatterens erfaringer med veiledning av skoler i en rekke mobbesaker. Han er også medlem og bidragsyter i Djupedalsutvalget. I følge boka er kunnskap det viktigste verktøyet voksne har i arbeidet mot mobbing. Derfor presenterer boka en kortfattet, oppdatert kunnskapsoversikt over det de ansatte i skolen må vite om dette tema. S P O R 2 | 15 9 «Vi vil at alle elevene skal trives og ha det godt på skolen» – Vi vil at alle elevene skal trives og ha det godt på skolen. For å få til dette må vi ha gode rutiner som gjør det lett for alle ansatte å være særdeles våkne og oppmerksomme overfor alle elever. Vi har også etablert et eget trivselsprogram i friminuttene som gjør at også elevene ivaretar hverandre. På denne måten vil vi oppdage hvis noen blir ertet eller plaget, eller om de går alene i pausene, fortsetter Olsen Sværd. INSISTERE PÅ FOREBYGGING Hun ønsker de strengere kravene i den nye Stortingsmeldingen velkommen. Dersom meldingen blir vedtatt, vil også opplæringsloven bli strengere. Skoler som ikke oppdager mobbing vil kunne få bot. Tar inkludering PÅ ALVOR Håkvik skole jobber systematisk med forebygging av mobbing. – Vi har etablert gode rutiner og systemer som fanger opp de elevene som måtte stå utenfor. Målet er at alle elevene våre skal kjenne seg inkludert, sier rektor ved skolen, Heidi Olsen Sværd. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN 10 S P O R 2 | 15 D et å skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene, er noe skolen har jobbet med kontinuerlig i mange år, understreker Olsen Sværd. FORSTERKER TRIVSELEN Håkvik skole er en av to skoler i Narvik kommune som har Olweus-sertifisering. De følger programmet og er sertifisert for perioden august 2014 til juni 2017. For lærere og elever innebærer dette systematisk jobbing der elevene gjør oppgaver og diskuterer ulike tema, spesielt omkring det som berører sosiale relasjoner og miljøet ved skolen. Hensikten med Olweus-programmet er å bedre læringsmiljøet, samt å forsterke trivselen og vennskapet blant elevene. På denne måten forsøker en å forebygge mobbing. Ved Håkvik skole jobber en også med bedring av læringsmiljøet gjennom bruk av LP-modellen, som har som mål å utvikle et godt læringsmiljø for alle elever. – Dette arbeidet involverer alle ansatte ved skolen. Vi har avsatt faste tider i årshjulet vårt hvor vi jobber i faste lærergrupper. Vi analyserer utfordringer knyttet til læringsmiljøet, enten det gjelder organisering av undervisninga, forholdet mellom elever, mellom elever og ansatte, samarbeid med hjemmet, eller tilpasset undervisning, fortsetter hun. – Det er det samme hva forebyggingsprogrammet heter, om en jobber med Olweus, LP-modellen eller andre program. Jeg synes likevel det er viktig at vi i skolen tar i bruk et forskningsbasert program. Å ha faste rutiner som fanger opp dårlig atferd blant elevene, er en forutsetning. En må ikke gi slipp på S P O R 2 | 15 11 dette fokuset, men rett og slett insistere på forebygging av mobbing. Det er også viktig å sette av nok tid til å jobbe aktivt med programmene, og en må holde på kontinuerlig, understreker rektoren. til friminuttene. I år økte vi derfor fra to til tre lærere som inspiserer ute blant elevene i alle pauser. Det skal alltid være en lærer som går sist inn, og som passer på i korridorene, forteller Olsen Sværd. FASTE OLWEUS-MØTER Annenhver uke er det fastsatt et eget Olweusmøte på timeplanen for alle klassene. Skoleledelsen sørger dessuten for at Olweus er et tema på lærernes fellesmøter hver uke, der en går igjennom ulike ting som elevene har rapportert om i klassene. På rektors kontor står det flere permer med referater fra både klasse- og lærermøter. Hvert år har de et spesielt fokus på noe som kan forsterke læringsmiljøet. Dette skoleåret har skolen styrket inspeksjonen. – Håkvik skole har i løpet av få år vokst fra 100 til 170 elever. I fjor vår oppdaget vi at vi hadde litt for dårlig oversikt over hva som foregikk ute, spesielt når det er inn og utmarsj TRIVSELSLEDERE FÅR ANSVAR Hun er opptatt av å inkludere elevene i det forebyggende arbeidet, og forsøker å gi ansvar og oppgaver til både elevrådet og trivselslederne ved skolen. I hver klasse blant de eldste elevene, velges fire trivselsledere som først får opplæring, før de får være ansvarlige ledere i friminuttene to dager i uka. Når de tar på seg de gule vestene skal de lede ulike leker og aktiviteter, i tillegg til å passe på at alle elever har noe å gjøre, eller noen å være sammen med. Rektoren mener skolen har hatt stor nytte av dette trivselsprogrammet. – Elevene blir godt kjent med hverandre, på tvers av klassetrinnene, og de får dermed større oversikt over det sosiale miljøet. Trivselslederne skal også forsøke å hente inn de elevene som går alene, og de trenes dermed opp til å oppdage mobbing, sier hun. FRA JULEBALL TIL JULEBORD Elevrådet ved skolen er i tillegg tatt med på råd i konkrete diskusjoner om hvordan en skal håndheve reglene i aktiviteter som «Kongen på haugen» vinterstid og «Slå-ball» om våren. Elevrådet var for eksempel med å bestemme at det tradisjonelle juleballet ved skolen skulle endres til å være et julebord for at alle elevene skulle delta. REKTOR HEIDI: – Vi vil at alle elevene skal trives og ha det godt på skolen. For å få til dette må vi ha gode rutiner som gjør det lett for alle ansatte å være våkne og oppmerksomme. På denne måten vil vi oppdage det, dersom noen elever blir holdt utenfor eller plaget av andre. Det sier rektor ved Håkvik skole, Heidi Olsen Sværd. 12 S P O R 2 | 15 – På denne måten skapte vi et inkluderende tilbud og en trivselskveld for alle elevene. Tidligere hadde mange elever avstått å delta på grunn av trosyn. Så lenge vi har aktiviteter i skolens regi, skal vi også legge til rette for at alle elevene skal kunne være med å arrangere og delta i felles aktiviteter, understreker Heidi Olsen Sværd. Rart å høre at noen må flytte Jeg synes det er kjemperart å høre i media om elever som har vært nødt til å flytte på grunn av mobbing. Det kunne aldri ha skjedd her på skolen. Det forteller Emilie Homola, elevrådsleder og sjuendeklassing ved Håkvik skole. I elevrådet sitter også Regine Iversen, som går i femte klasse. Hun kan heller ikke huske at elever har blitt plaget eller ertet over tid, og hun synes skolen er flink til å passe på at alle elevene blir ivaretatt. Blant annet skryter hun av trivselsprogrammet. var syke. Alle stortrivdes hele kvelden. De fleste elevene hadde pyntet seg, og vi hadde til og med ordnet med en rød løper som elevene fikk gå på når de kom, forteller de to elevrådsrepresentantene. – Det er veldig bra at vi har denne ordningen. Trivselslederne passer på at alle elevene har noe å gjøre i friminuttene. Hvis vi ser noen som går alene, så prøver vi å få dem med på en aktivitet. Både jeg og Emilie har vært trivselsledere, forteller hun stolt. Da sjuende klasse skulle arrangere det tradisjonelle juleballet, var de begge med og foreslå alternative måter å lage en trivelig kveld på skolen. Mange av elevene ved skolen tilhører familier tilknyttet læstadianismen, som avstår fra dans. Av erfaring visste de at disse elevene ofte ble hjemme når det var juleball. Flere elever og foreldre var også kritiske til kåringer som «ballets dronning». Arrangementet ble dette året endret til å være et julebord, der dansen ble erstattet med aktiviteter som matlaging, spill-turnering og laging av kort. – Det ble kjempemoro. Nesten alle elevene kom på julebordet, bort sett fra noen få som ELEVRÅD: Verken Emilie Homola (7.kl) eller Regine Iversen (5.kl) i elevrådet, kan huske å ha sett at elever ved Håkvik skole har blitt plaget eller ertet over tid. – Trivselslederne passer på at alle elevene har noen å være sammen med i friminuttene, sier de. S P O R 2 | 15 13 Olweusmøter PÅ TIMEPLANEN Har du noen gang fått et kick av å hjelpe noen som har blitt mobbet? Det er spørsmålet som elevene i fjerde klasse diskuterer når Olweus står på timeplanen. Etter at elevene har sett en filmsnutt om mobbing, blir de bedt om å jobbe med et spørsmål: «Hvordan føles det å hjelpe noen som du har sett bli mobbet?». Fjerdeklassingene diskuterer to og to, og forteller først om de noen gang har sett noen bli mobbet – og eventuelt sagt i fra om dette. En av elevene har i hvert fall opplevd dette på skolen der han gikk før. – Jeg så en gang en gutt som ble plaget av noen større gutter. Jeg likte det ikke og gikk bort og snakket til dem. Jeg spurte dem hvordan de trodde det ville være om noen hadde gjort og sagt akkurat det samme til dem, forteller han. Under første del av Olweus-møtet sitter alle elevene i ring. Kontaktlærer i fjerde klasse på Håkvik skole, Johnny Nerbø, spør hver enkelt elev om de har det fint på skolen og om det er noe de vil ta opp. De aller fleste sier at de har det fint, men noen forteller at det kan bli litt bråk når læreren forlater klasserommet. En av jentene sier hun vil benytte seg av muligheten til å ta opp noe bare med læreren, etter timen. 14 S P O R 2 | 15 Olweus mot mobbing og antisosial atferd Programmet har følgende hovedmål: Å redusere eksisterende mobbeproblemer, i tillegg å forebygge mobbing og skape et trygt og godt læringsmiljø for alle. Olweus-programmet er et tiltaksprogram med vitenskapelig dokumentert effekt. Det krever ikke store økonomiske investeringer, men dreier seg framfor alt om de voksnes holdninger, atferd og rutiner, samt bruk av personalets tid. Mange skoler også i Nord-Norge har valgt nettopp Olweus som verktøy når de skal forebygge mobbing. Kun de skolene som kan vise til langvarig og systematisk bruk av programmet, får godkjent formelt sertifikat som Olweus-skole. At programmet er såkalt evidensbasert innebærer at det må gjennomføres systematisk over tid. Forskning viser at programmet har effekt og virker forebyggende når det gjennomføres ifølge prinsippene i programmet. Et par av guttene sier de er litt lei av alle diskusjonene omkring reglene i slåball. Lærer sier at uenigheten sikkert skyldes at det er ulike regler på lille- og storebanen i skolegården, og at de eldste elevene i femte til sjuende klasse liksom bestemmer på den største banen. – Det høres ut som om dere mener at flere av de eldre elevene på «storebanen» er litt urettferdige, og at det er deres regler som gjelder her. Dette bør dere tenke på når dere er på «lillebanen». Her er det jo fortsatt dere som bestemmer mest. Husk at også dere må være gode rollemodeller for elever som er yngre, for eksempel de som går i tredje klasse, understreker lærer Johnny. I KLASSEROMMET: Lærer Johnny Nerbø innleder Olweus-møtet i fjerdeklasse med spørsmålet; «Hvordan føles det å hjelpe noen som du har sett bli mobbet?» LP-modellen med fokus på læringsmiljø LP-modellen er et pedagogisk verktøy som benyttes både i barnehage og på de laveste trinnene i grunnskolen. Den bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen. Arbeidet går ut på å legge best mulig til rette for elevenes faglige og sosiale læring. Dette er en strukturert måte å jobbe på der en analyserer seg frem til tiltak som kan hjelpe i skolehverdagen. LP-møter skal kjøres gjennom hele skoleåret. Ved Håkvik skole har en utviklet egne mål for LP-arbeidet: Her ønsker de at elevene skal ha stort faglig utbytte av skoledagen, og de skal føle at de mestrer skolearbeidet. Ved skolen har de også som mål at elevene skal bedre sine resultater, og at de ansatte skal føle arbeidsglede og oppleve verdien av sitt arbeid. S P O R 2 | 15 15 vil en lettere kunne forebygge ulike psykiske plager blant elevene. I tillegg vil en kunne nå og gi ekstra tilbud til de som har mer alvorlige symptomer og lidelser. Elevene i ungdommenes kommunestyre i Tromsø støttet dette forslaget. Da det ble behandlet i byrådet i vinter, sa en av ungdomsrepresentantene: – Vi har helsesøster på besøk kun èn gang i uka, og må avtale i forkant. Vi ønsker oss en obligatorisk helsesøstertime. På denne måten blir det lettere for alle å snakke med henne, og man slipper spørsmål fra medelever om hvorfor man har vært der. Obligatorisk helsesøstertime i Tromsø Politikerne i Tromsø har styrket skolehelsetjenesten med sju nye stillinger. Pengene skal gå til arbeid med psykisk helse i skolen. – Nå kan vi jobbe med forebygging på flere plan, og blant annet gi alle elever et tilbud om en obligatorisk time hos helsesøster på enkelte utvalgte klassetrinn og årskull. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Det forteller Greta Jentoft, ledende helsesøster i Tromsø kommune. Hun er svært glad for at byrådspolitikerne bevilget 2,8 mill. kroner ekstra til tjenesten i fjor, og følger opp med 1,5 mill kr i styrking inneværende år. Dette skjedde under byrådets budsjettbehandling i 16 S P O R 2 | 15 desember fjor, der de fleste andre kommunale tjenester måtte tåle budsjettkutt. MÅLRETTET ARBEID – Vi har jobbet målrettet for dette i mange år. For oss var det nyttig å få tall fra Ungdata, som virkelig dokumenterte behovet for større innsats, og mer konkrete tiltak rettet mot ungdom og psykisk helse. I tillegg jobbet vi med å få fram stemmen til de unge, og ba dem om å konkretisere hvilke tiltak de ønsker å styrke. Svært mange elever sier de ønsker at helsesøster skal være mer tilstede på skolene. Gjennom de økte ressursene vi nå får, kan vi styrke innsatsen vår i forhold til psykisk helse i skolen, forteller Jentoft. Blant annet planlegger kommunen å innføre en obligatorisk helsesøstertime for alle på tredje, sjette og åttende skoletrinn, samt første året i videregående skole. Ved å kalle inn alle elever til en samtale med helsesøster i skoletiden, BEDRING AV PSYKISK HELSE Ifølge Jentoft er tydelig dokumentasjon av behovet for å styrke innsatsen overfor ungdom og psykisk helse, nøkkelen til at politikerne fikk øynene opp for denne utfordringen. Blant annet viste hun til elevundersøkelsen i skolen, som dokumenterte at andelen Tromsø-elever som opplever mobbing to-tre ganger månedlig, ligger to prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Den lokale Utekontakten hadde registrert en betydelig økning i psykososiale problemer blant elevene de jobber med, og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) opplevde at arbeidet med psykisk helse er det mest framtredende problemområdet. I tillegg ble resultatene fra den lokale Ungdataundersøkelsen brukt flittig. En femtedel av alle elevene på ungdomstrinnet rapporterer her at de er ensomme, og nærmere halvpartene av jentene sier de sliter med ulike depressive symptomer. Ifølge Ungdata i Tromsø har dessuten en fjerdedel av jentene på ungdomstrinnet forsøkt å skade seg selv. – Dette er svært alvorlige resultater, som tvinger oss å jobbe mer systematisk med forebygging. Når vi nå får styrket vår tjeneste vil vi kunne tilby flere universelle, grupperettede S P O R 2 | 15 17 Ungdata-tall fra Tromsø Ungdata-undersøkelsen ble gjennomført våren 2014 blant alle elevene fra 8.-10 klasse i kommunen. Totalt svarte 1862 elever, som gir en svarprosent på 76 prosent. Resultatene fra Tromsø viste at 22 prosent av alle elevene på ungdomstrinnet rapporterer at de er ensomme, og 12 prosent sliter med såkalte depressive symptomer (psykiske plager). I landet ellers er det 18 prosent av de unge som opplever at de er ensomme. På linje med tendensen ellers i landet er andelen jenter i kommunen som rapporterte om ensomhet og ulike psykiske plager, betydelig høyere enn andelen gutter. og derfor er skolen som arena sentral i det forebyggende arbeidet. Tjenesten hun leder skal generelt bidra til økt trivsel og mestring for barn og unge, og legge til rette for et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen. Skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud for elevene og hjelpe skolen i det miljø- og sosialrettede arbeidet. Den skal være en støtte for barn og unge i en sårbar fase, og bidra til å forhindre frafall i videregående skole. – Når eleven er kommet til videregående skoletrinn, er det ofte for sent å forebygge frafall. Vi ønsker å komme inn mye tidligere, helst allerede på barnetrinnet, og tilby ekstra hjelp til de som viser tegn på psykiske vansker. For et barn er det ikke alltid lett å forklare hvordan en har det. Helsesøstre kan for eksempel ta i bruk et samtaleverktøy som heter «psykologisk førstehjelp» for å hjelpe barn og unge til å sette ord på sine følelser og tanker. Helsesøster kan også bidra til å gi en helsefaglig vurdering, og henvise videre til andre hjelpeinstanser, avslutter Jentoft. Nesten 50 prosent av Tromsø-jentene bekymrer seg mye for ting og føler at alt er et slit, mens bare 22 prosent av guttene rapporterer det samme. Vel 30 prosent av jentene sier de har søvnproblemer, føler seg deprimerte og ensomme, og føler håpløshet med tanke på framtida. Andelen gutter i kommunen som rapporterer om det samme er 13 prosent. Ni prosent av elevene i Tromsø sier at de i løpet av de siste to ukene har vært utsatt for plaging/ trusler eller utfrysning av andre unge, på skolen eller i fritida. I landet ellers er dette tallet sju prosent. Hele 25 prosent av jentene i Tromsø rapporterer at de har forsøkt å skade seg selv det siste året, mot ni prosent av guttene. www.Ungdata.no STYRKET TJENESTE: Etter å ha jobbet målrettet i mange år fikk skolehelsetjenesten i Tromsø tildelt midler til syv nye stillinger. - Når statistikken viser så tydelig at så mange unge opplever ensomhet, mobbing og psykiske plager, ble også politikerne i Tromsø overbevist om at vi må styrke det forebyggende arbeidet på dette området, sier Greta Jentoft. tiltak, og gi et ekstra tilbud til enkeltelever som har behov for dette. For eksempel kan vi gi tilbud til ungdom som har opplevd samlivsbrudd, og etablere flere PIS-grupper ute i skolen. Dette er et gruppetilbud som kan forebygge relasjonelle konflikter mellom elever, fortsetter hun. ØNSKER ET FRISKFOKUS Hun påpeker at mange, også politikerne, er preget av en foreldet sykdomstenkning rundt skolehelsetjenesten. De tror at helsesøster først og 18 S P O R 2 | 15 fremst er tilknyttet skolene for å utføre vaksiner på elevene og informere om ulike sykdommer. – Skolehelsetjenesten skal ha et «friskfokus». Vi ønsker å drive opplæring og veiledning slik at flere kan oppleve god helse og mestring. Skolehelsetjenesten skal se like mye etter sterke sider hos elevene som etter risikofaktorer, problemer og sykdom. Den skal være gratis og befinne seg der barn og unge er, nemlig ute i skolene, understreker Jentoft. Hun legger til at gode levevaner bygges tidlig, Skolehelsetjenenesten i Tromsø I Tromsø kommune er det totalt rundt 13000 barn og unge i alderen 6-20 år, som alle er under helsestasjon- og skolehelsetjenestens ansvarsområde. Alle helsesøstrene i kommunen jobber både på helsestasjonen og i skolen, der de har en delstilling. Her er de tilknyttet en skole enten på barne-, ungdoms- eller videregående skoletrinn. I ungdomsskolen er anbefalingen på 550 elever pr helsesøsterstilling, og Tromsø har 651 elever. I videregående skole sier anbefalingen at det bør være 800 elever pr stilling, mens det i Tromsø er hele 1550 elever pr helsesøsterstilling. Helsedirektoratet angir i sin veileder hvor mange elever en helsesøster ideelt bør ha ansvar for. Hittil har Tromsø kommune vært langt fra den anbefalte normen: I barneskolene anbefales det 300 elever pr stilling, mens det i Tromsø er 636 elever pr helsesøsterstilling. www.Ungdata.no S P O R 2 | 15 19 Vil styrke skolehelsetjenesten – en viktig ressurs i kampen mot frafall Skolehelsetjenesten kan være en viktig ressurs i arbeidet med å hindre frafall i skolen, ifølge Helsedirektoratet. Når tjenesten lykkes med å styrke mestringsfølelsen hos elever på skolen, kan dette på sikt bidra til at flere elever gjennomfører videregående skole (VGS). TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN TIDLIG INNSATS: Kristine Hartvedt og Ingunn Holden Bergh jobber begge med utforming av nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjon- og skolehelsetjenesten. - De nye retningslinjene skal hindre uønsket variasjon, skape bedre kvalitet og en mer ensartet tjeneste. Målet er å fange opp sårbar ungdom i en tidlig fase, slik at de får nødvendig hjelp og oppfølging. På sikt kan dette bidra til økt gjennomføring i VGS, sier de. D et er stor variasjon i hvordan skolehelsetjenesten er organisert i de ulike kommunene, og hvilke ressurser tjenesten har tilgjengelig lokalt. Nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom vil tydeliggjøre tjenesten slik at den blir mer ensartet og bedre samordnet i hele landet. ØKT TRIVSEL – BEDRE HELSE Kristine Hartvedt er seniorrådgiver i Helsedirektoratet, og har mer enn ti års fartstid som helsesøster i Oslo-skolen, blant annet ved en stor yrkesfaglig videregående skole. Hun deltar nå i Helsedirektoratets arbeid med nye retningslinjer, og ønsker at skolehelsetjenesten skal være lett tilgjengelig. Hartvedt understreker at ifølge loven skal skolehelsetjenesten være plassert i skolen. Da kan skolen og skolehelsetjenesten lettere samarbeide om helsefremmende tiltak for alle elever, og tilby hjelp til enkeltelever som trenger det. – Veien til skolehelsetjenesten skal være kort. Målet er å komme tidlig på banen og fange opp ungdom som er spesielt utsatt og sårbare. I skolen har vi mulighet til å nå alle elevene, også innvandrergruppene. Når vi i samarbeid lykkes med å sette inn gode helsefremmende og forebyggende tiltak, kan dette bidra til å forebygge et senere frafall fra videregående skole (VGS), sier Kristine Hartvedt. Skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste som jobber med de samme målene som skolen selv, nemlig å bedre elevenes trivsel, fremme god helse, samt å forebygge sykdom. GRATIS HAVREGRØT TIL LUNSJ Skolen er en viktig helsefremmende arena og her kan vår tjeneste bidra ytterligere. Skolehelsetjenesten kan for eksempel samarbeide tett med skolen om utvikling av det 20 S P O R 2 | 15 «Veien til skolehelsetjenesten skal være kort. Målet er å komme tidlig på banen og fange opp ungdom som er spesielt utsatt og sårbare.» psykososiale miljøet, i tillegg til å ivareta et miljørettet helsevern. I samarbeid med skolen kan vi bidra i undervisningen omkring fysisk og psykisk helse, fortsetter hun. Det finnes mange gode eksempler på tiltak som gir elevene en bedre skolehverdag. – Dette kan være ulike tiltak knyttet til kosthold, for eksempel det å tilby gratis frokost eller grøt til lunsj. Mange elever har ikke spist før de kommer på skolen og har ofte ikke med seg skolemat. Dette er populære tilbud som bidrar til å redusere sosiale ulikheter, noe som er et mål for folkehelsesatsingen, fortsetter seniorrådgiveren. FOREBYGGING AV MOBBING Hartvedt understreker betydningen av å komme raskt i gang med planlegging av nye tiltak, spesielt for elever som har spesielle utfordringer. Konkrete tiltak som forebygger mobbing er også svært viktig. – Skolehelsetjenesten skal fremme god trivsel ved skolen. Det er viktig å jobbe målrettet for gjensidig respekt blant elevene og for et godt psykososialt miljø, fortsetter Hartvedt. Hun legger til at skolehelsetjenesten får mange ulike henvendelser, ofte fra lærer eller rådgiver ved skolen som har registrert at enkeltelevers adferd har endret seg. Både fastlegene, Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) og Distrikts psykiatrisk tjeneste (DPS) er derfor sentrale samarbeidspartnere. Det er dessuten viktig å etablere et trygt og tillitsfullt samarbeid med foreldre, påpeker hun. S P O R 2 | 15 21 ¼¼ SKOLEHELSETJENESTENS OPPGAVER I opplæringsloven § 9a heter det at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolehelsetjenesten skal i samarbeid med skolens personell, elever og foreldre skape en helsefremmende skole, som fremmes gjennom et godt lærings- og arbeidsmiljø der en tar hensyn til helse, trivsel og sikkerhet. Dette inngår i skolehelsetjenestens formålsparagraf. (Kilde: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole / Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten/ Opplæringsloven) NYTTIGE SAMTALER Noen ganger kan det hjelpe med noen samtaler med helsesøster eller bare ekstra leksehjelp. Skolehelsetjenesten kan uansett bidra til å trekke inn de riktige samarbeidspartnerne, fortsetter seniorrådgiveren. Skolen og skolehelsetjenesten skal ha oversikt over de lokale utfordringer i elevgruppen. Etter Utøya ga enkelte videregående skoler i Oslo tilbud om gratis svømmekurs til elever som ikke kunne svømme. Dette ble gjort etter at elever hadde tatt dette opp med helsesøster. I samarbeid med miljøarbeider har skolehelsetjenesten ofte tilrettelagt for spesielle trivselstiltak, som å arrangere fredagskafé for elever som er ensomme. Tjenesten har dessuten ansvaret for mer tradisjonelle oppgaver som smittevern, seksualundervisning og prevensjonsveiledning. – Det aller viktigste er at skolehelsetjenesten er lett tilgjengelig for de elevene som har behov for hjelp. Overfor disse kan vi fokusere på det som eleven mestrer, og i tillegg tilby samtaler for å finne de bakenforliggende årsakene. Skolehelsetjenesten kan også støtte læreren med å tilrettelegge for elever som har behov for å mestre skolehverdagen, understreker Kristine Hartvedt. Nye retningslinjer skal hindre variasjon Det er første gang Helsedirektoratet utformer nasjonale faglige retningslinjer for både «Helsestasjon 0-6 år», «Skolehelsetjenesten 6-20 år», og «Helsestasjon for ungdom». Oppdraget kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet, som ønsket en oppdatering av veilederen for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten, fra 2004. – Målsetningen med de nye retningslinjene er å hindre uønsket variasjon i tjenesten. Vi jobber for å sikre god kvalitet og gjøre det enklere å prioritere i kommunene. Disse felles retningslinjene skal løse samhandlingsutfordringer og skape en tjeneste som er basert på kunnskapsbaserte anbefalinger. Det forteller Ingunn Holden Bergh, seniorrådgiver i Helsedirektoratet i avdeling for Allmennhelsetjenester, og arbeidsgruppeleder for arbeidet med retningslinjene for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Ifølge Helsedirektoratet skal arbeidet med retningslinjen for helsestasjon (0-5 år) være sluttført i løpet av høsten 2015. Retningslinjene for skolehelsetjenesten skal etter planen være klar for høring rundt årsskiftet, og for helsestasjon for ungdom noe senere. 22 S P O R 2 | 15 JOBBER FOR ET BEDRE UNGDOMSMILJØ Skjult mobbing, utfrysing og nettmobbing, både i og utenfor skoletiden, var noe mange ungdomsskoleelever i Alstahaug kommune rapporterte gjennom Ungdata. For å få bukt med problemet fordyper nå en gruppe fagfolk seg i problematikken. Da Alstahaug kommune gjennomførte Ungdata for et par år siden, oppdaget de helt «nye» problemer i ungdomsgruppa. En gruppe fagfolk i kommunen ønsket å finne ut hva som lå bak disse resultatene. Gjennom bruk av metoden «Hurtig Kartlegging og Handling» (HKH) prøver de å forstå bakgrunnen for det mange av ungdommene rapporterte om. SKJULT MOBBING – Resultatene fra vår Ungdata-undersøkelse i 2013 viste at flere elever føler seg ensomme S P O R 2 | 15 23 TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN «Resultatene fra vår Ungdata-undersøkelsen i 2013 viste at flere elever føler seg ensomme og at mobbing øker i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen. I ungdomsmiljøet ble det også avdekket flere utfordringer med skjult mobbing, utfrysing og nettmobbing, både i og utenfor skoletiden.» ¼¼ HKH- METODEN: Hurtig karlegging og handling (HKH) er en metode som ofte blir brukt for å oppnå større forståelse for lokale problemer, for eksempel grad av rusvaner eller kriminalitet innenfor enkelte ungdomsmiljøer. Ofte gjør man bruk av metoden etter å ha sett en forverring av sosial atferd i ungdomsgruppa. Gjennom intervjuer med brukerne og en analyse av eksisterende tjenestetilbud, forsøker en å skaffe seg en helhetlig oversikt av problemet. Etter å ha jaktet på eventuelle «hull» i tjenestetilbudet, søker en så å utvikle handlingsplaner og iverksette nye tiltak. HKH tar i bruk både kvalitative metoder som for eksempel observasjon, fokusgrupper og intervjuer, og mer kvantitative metoder som spørreundersøkelser. Med en slik metodetriangulering skal enhetene oppnå helhetlig forståelse, som gjør det mulig å utarbeide en handlingsplan. og at mobbing øker i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen. I ungdomsmiljøet ble det også avdekket flere utfordringer med skjult mobbing, utfrysing og nettmobbing, både i og utenfor skoletiden. Denne uheldige atferden smitter også over på yngre elever. Det forteller SLT-koordinator i kommunen, Ingelise Egelund Edvardsen. Hun var den som ønsket å få mer kunnskap om hva som lå bak tallene i Ungdata. I samarbeid med KoRus-Nord tok hun initiativet til at Alstahaug kommune skulle gjøre et dypdykk i problematikken, i form av en HKH. Metoden innebærer først en bred kartlegging av problemet, blant annet med såkalt innledende konsultasjon. Her får en rekke ulike etater anledning til å uttale seg. Med seg i prosjektgruppa har SLT-koordinatoren også folkehelsekoordinator i Alstahaug og Dønna kommune, Ingunn Stemland. MER INKLUDERING – Vi mener HKH er et egnet verktøy for å øke forståelsen rundt fenomenet med skjult mobbing og utestenging i ungdomsgruppa. Til vår innledende konsultasjon inviterte vi fagfolk fra ulike tjenester i kommunen og fra skolene, som blant annet måtte jobbe i tverrfaglige grupper. Her deltok både miljøarbeidere i ungdomsklubben, lærere og rådgivere i skolen, politiet 24 S P O R 2 | 15 og utekontakten. Dette ga oss et bredt bilde av hva som rører seg blant våre ungdommer, forteller Stemland. – Målet vårt er å utvikle et bedre lokalt ungdomsmiljø. Problemstillingen vi fordyper oss i er å spørre hva som kan gjøres for at alle ungdommer i kommunen vår skal oppleve en større grad av inkludering i ungdomsmiljøet, understreker hun. Etter å ha jobbet for å få fram en helhetlig forståelse av problemstillingen, går en videre i HKH-arbeidet med systematiske intervjuer av sentrale fagansatte, såkalte nøkkelinformanter. I tillegg gjør en dybdeintervjuer med et utvalg ungdommer i målgruppen. VIL UTFORME TILTAK Gjennom dybdeintervjuene forsøker vi å finne ut hvor skoen trykker, slik at vi etter hvert kan utforme og iverksette ulike tiltak, både i skolen og innen fritidssektoren. Å gjøre disse intervjuene tenker vi kan virke forebyggende i seg selv, da intervjuobjektet «tvinges» til å reflektere over egen praksis i egen organisasjon, forteller Egelund Edvardsen videre. Det å utforske problemet med skjult mobbing og utestengning i ungdomsgruppa, var ikke det kommunen i utgangspunktet hadde sett for seg i HKH-arbeidet. – Vår opprinnelige tanke var å finne ut hvorfor ungdommer med rusproblematikk fanges opp så sent. Etter innledende konsultasjon ble det klart at både ungdommene selv og voksne som jobber rundt dem, mente at den største utfordringen vår er at miljøet i Alstahaug oppleves som lite inkluderende, fortsetter SLT-koordinatoren. RAPPORT MED HANDLINGSDEL Ifølge HKH-metoden skal all informasjon dokumenteres skriftlig. En sluttrapport skal også innebære en handlingsdel med konkrete tiltak som skal bedre situasjonen. I Alstahaug INKLUDERING: Prosjektgruppen i HKH-arbeidet består av: SLT-koordinator Ingelise Egelund Edvardsen (t.v.), Ingunn Stemland, folkehelsekoordinator i Alstahaug og Dønna kommune, Anette Bøen Hagen, koordinator for barn og unge, og Bjørg Fønnebøe, ledende helsesøster. - Målet vårt er at alle unge i kommunen skal oppleve en positiv mestringsfølelse gjennom å kjenne seg inkludert i ungdomsmiljøet, sier SLT-koordinatoren. Prosjektgruppen for SLT-arbeidet består også av Marianne Sjøvoll og Anne Kristin Andersen, henholdsvis sosiallærer og assisterende rektor ved Sandnessjøen ungdomsskole. kommune regner en med at arbeidet skal avsluttes i sommer, men rapporten vil først være ferdig tidlig i høst. Egelund Edvardsen er så langt fornøyd med arbeidet: – HKH er et svært spennende verktøy som er lett tilgjengelig, men også veldig tidskrevende. Arbeidsgruppen fungerer svært godt, men det er en utfordring at vi kommer fra flere instanser med tanke på å sette av nok tid til arbeidet, påpeker hun. BYGGER PÅ LOKAL KUNNSKAP Ved KoRus-Nord er en også fornøyd med at en lokal kommune ønsker å gjøre bruk av HKH-metoden. Metoden egner seg godt til nærmere undersøkelser av forskjellige utfordringer som kommer frem i blant annet Ungdata-undersøkelsen. HKH-metoden gir kommunen mulighet til å gjøre et dypdykk i konkrete utfordringer i eget lokalsamfunn. Metoden bygger på den kunnskap og kompetanse som allerede finnes i kommunen. Det er også spennende at metoden er godt egnet til å styrke samarbeidet på tvers av ulike sektorer i kommunen, sier seniorrådgiver Elisabeth Nordmo i KoRus-Nord. S P O R 2 | 15 25 til. På den andre siden er alkohol svært ofte en faktor i plutselig vold og skade, ikke minst i tilknytning til utelivet, som politioverbetjent Per Sverre Steinbakk viste til i sitt innlegg. Flere foredragsholdere diskuterte hvilke rusforebyggende tiltak samfunnsaktører og politikere kan iverksette. Steinbakk dro blant annet fram samarbeid med utelivsbransjen. Bransjen var representert med utestedseier Nicolai Kristiansen, og han understreket også betydningen av samarbeid med politi og kommune. I utelivsbransjen i Bodø har gode relasjoner med myndighetene gjort det trendy å følge regelverket, mente Kristiansen. Konferansen om alkohol og folkehelse samlet rundt 50 deltakere og inneholdt også et gruppearbeid. Fra venstre: Natalie Madsen fra Hattfjelldal kommune, Ann-Hege Hansen og Berit Olsen fra Vestvågøy kommune, Per Sverre Steinbakk fra Salten politidistrikt og Dick Ekeroth fra KoRus Øst. TEKST: TERJE MYLLER FOTO: TRUDE AALMEN Konferanse: Sammenhenger mellom alkohol og folkehelse Fra KoRus-Øst kom seniorrådgiver Dick Ekeroth og fortalte om hvordan flere kommuner i Østfold har inngått et regionalt samarbeid med politi og bransje om ansvarlig alkoholhåndtering. Akkurat dette var noe som også generalsekretær Mina Gerhardsen fra rusfeltets samarbeidsorgan Actis fremhevet. Hun var også opptatt av å skille mellom moralisme og forebygging: – Hvis din drikking plager andre – fyllekjøring, "tafsing" på jenter eller bråkete atferd – har det ingenting med moralisme å gjøre å si fra om det. Hun uttrykte videre bekymring over ferske tall fra ungdomsorganisasjonen Juvente, som viser at mindreårige får kjøpe øl på butikken i 30 % av tilfellene. Myndighetene har de siste årene styrket fokuset på alkoholloven og hvordan den skal etterleves. Samtidig har folkehelsa fått stadig mer oppmerksomhet. I forbindelse med dette avholdt Fylkesmannen i Nordland en konferanse som utforsket sammenhenger mellom alkohol, alkoholloven og folkehelse i starten av mai. Seniorrådgiver Trude Aalmen viste i sitt innlegg om alkoholpolitikk som folkehelsearbeid, hvordan den nye folkehelsemeldingen kan konkretiseres på lokalplanet. For eksempel bør meldingens begrep «helsevennlige valg» forstås som et lokalpolitisk ansvar om å føre en ansvarlig og forebyggingsbasert alkoholpolitikk. Alkohol kan innvirke negativt på folks helse på mange ulike måter, noe som bredden i programmet fikk godt fram. På den ene siden kan langvarig, intensiv bruk føre til alvorlige Fylkesmannen i Nordland gikk gjennom regelverket for søknader og innvilgelser av skjenkebevilling og plasserte deretter de nesten 50 – hovedsakelig kommuneansatte 26 S P O R 2 | 15 medisinske problemer. Lege Andreas Holund, som har flere tiårs erfaring med ruspasienter, presenterte et utfyllende bilde av den lange rekken av sykdommer som alkohol kan føre – deltakerne i grupper for å diskutere skjenkeutfordringer i kommunene og hvilken rolle Fylkesmannen kan ha på feltet. Til slutt presenterte Bodø kommune sitt flerårige, suksessrike samarbeidsprosjekt «Tryggere uteliv i Bodø», der skjenkekontrollør Rune Lund Sommerseth og Nicolai Kristiansen sammen fortalte om de ulike grepene som er gjort. Konferansens hadde et tematiske spenn fra overordnet strategi til konkrete møter mellom brukere og hjelpere. Dette ble også belyst gjennom et interessant innlegg om alkoholsamtaler med blivende foreldre ved prosjektleder og jordmor Liv Kristin Olsen. Mange plages av fyll SIRUS har funnet at over halvannen million mennesker plages av andres fyll hvert år: Litt over 700 000 personer har blitt holdt våken om natta på grunn av fyllebråk. Over 500 000 har blitt utskjelt eller fornærmet av full person. Nesten 200 000 har fått ødelagt klær eller andre eiendeler. Nær 550 000 har vært redde for en full person på offentlig sted. Og 100 000 mennesker har blitt fysisk skadd av en beruset person. S P O R 2 | 15 27 MER TRYGGHET: - Det er altfor mange som plages av andres fyll. Det viktig at de som selger alkohol tar sin del av ansvaret, og jobber systematisk for å unngå at så mange opplever utrygghet på grunn av andres drikking, sier Mina Gerhardsen, leder i Actis. Ønsker mer lokal makt i ALKOHOLPOLITIKKEN Generalsekretær i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan, Mina Gerhardsen, vil at det skal utøves mer makt i den lokale alkoholpolitikken. - Vi trenger flere lokalpolitikere som tar hensyn til folks trivsel og trygghet framfor næring, sier hun. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN På en konferanse om alkoholpolitikk og folkehelse i regi av Fylkesmannen i Nordland i mai, var Gerhardsen en av innlederne. Her understreket hun behovet for en strengere alkoholpolitikk på lokalt nivå. Dette var konklusjonen etter at Actis hadde gjort egne undersøkelser av hvordan kommunene følger opp ansvaret sitt med alkoholloven. I et notat viser de til at det i mange kommuner er for lite og for dårlig kontroll med de som selger alkohol. Samtidig har de sett at det er få brudd på alkoholloven som møtes med alvorlige sanksjoner, for eksempel inndragning av skjenkebevilling. – Overskjenking, salg og skjenking til mindreårige er utbredt. Likevel avdekkes dette for sjelden gjennom kontroller, og ofte velger lokalpolitikerne å ta lett på bruddet av hensyn til butikken eller utestedet. Vi trenger derfor tydeligere regler og mindre lokalt skjønn. På 28 S P O R 2 | 15 denne måten kan vi sikre likebehandling og gi gode konkurransevilkår til seriøse aktører, understreker Gerhardsen. TRIVSEL FRAMFOR NÆRING I notatet viser Actis til at mange utesteder som får bevillingen inndratt, får dette på tidspunkter hvor det ikke er så farlig. For eksempel er det sommersteder som får reaksjonen utsatt til alle turistene har reist hjem, eller en studentpub som mister skjenkebevillingen i påskeferien når den likevel har stengt. I rapporten viser de til kommuner hvor det er avdekket forhold som fører til inndragning av bevilling på ett utested, med dette medfører kun en advarsel på et annet sted. BEDRE FOLKEHELSE Gerhardsen vil ha mer fokus på folkehelse når vi snakker om rus. – God kontroll med salg og skjenking er blant de viktigste virkemidlene i alkoholpolitikken. Ansvaret for denne oppfølgingen ligger hos kommunene. Derfor er det så viktig at lokalpolitikere skjønner at forebygging, folkehelse og trygghet er like viktige verdier som skatteinntekter fra den lokale puben. Ikke av omtanke for levra til den som drikker mye, men fordi ungdom kan få dårlige opplevelser på grunn av alkohol. Ingen skal være nødt til å bli plaget av andres drikking, understreker hun. KONTROLLER TIL RETT TID Hun mener det er viktig at kommunene tar dette ansvaret på alvor, og følger opp med gode og riktig type kontroller. For eksempel er det ofte rett før stengetid at overskjenkingen skjer, og derfor er det da kontrollørene må være på plass. – Det er greit å avdekke brudd på reklameloven tidligere på dagen, men vi vet at de mest alvorlige bruddene skjer sent. Avdekkede brudd må dessuten få konsekvenser. Hvis ikke risikerer vi at respekten for loven og den allmennpreventive effekten svekkes. Konsekvensen kan bli at useriøse aktører får et konkurransefortrinn, og at overskjenking, salg og skjenking til mindreårige øker. Dette er ingen tjent med, fortsetter hun. – Bør dette være et lokalt ansvar? – Det er i den enkelte kommune at de kjenner den lokale situasjonen best og dermed kan tenke helhetlig rundt dette. Samtidig ser vi at det er krevende når 15 kommunestyrerepresentanter skal avgjøre om tettstedets ene pub skal miste skjenkebevillingen. Derfor er vi opptatt av å få på plass noen nasjonale standarder som reduserer bruk av skjønn og sikrer likebehandling, understreker hun. ØNSKER NASJONAL STANDARD Nasjonale standarder vil også forenkle kommunenes saksbehandling i inndragningssaker, mener hun. Dette vil gi en trygghet for små kommuner med begrensede ressurser og varierende kompetanse på feltet. – Actis støtter derfor forslaget om prikkbelastning for utesteder, tilsvarende dagens ordning for førerkort. – Er det for få utesteder som mister bevillingen? – Vårt mål er ikke at flere skal miste skjenkebevillingen, men at vi skal ha seriøse aktører. Det vil si aktører som ikke selger øl til S P O R 2 | 15 29 Rusmisbrukernes trofaste talsmann Innføringen av Rusreformen for drøyt ti år siden, har gått bedre enn fryktet. Jeg hadde liten tro på reformen, fordi jeg fryktet at menneskene bak diagnosen skulle bli glemt. mindreårige, og som ikke skjenker mer til de som har fått mer enn nok. En seriøs utelivsbransje bør være et mål for alle. Både for de bak baren og de foran den, er det en trygghet i at det er seriøse aktører som driver utestedene. En bransje som følger gjeldende regler, enten det er alkohollov eller brannforskrifter er bedre for alle. – Hvilke andre tiltak kan redusere de negative sidene av utelivet? – Er det noe vi vet gjør en forskjell, på godt og vondt, er det skjenketidene. Det er gjort mye forskning på dette, med usedvanlig klare konklusjoner: tidligere skjenkestopp begrenser vold. Utvidet skjenketid gir mer vold. Dermed burde valget være enkelt for politikerne, understreker hun. – Hvor utbredt er salg til mindreårige? – Her skulle vi gjerne hatt enda bedre tall, men organisasjonen Juvente gjennomfører hvert år noe de kaller Skjenkekontrollen. Der sender de unge mennesker ut for å kjøpe øl, for å se om de faktisk får kjøpt. Over flere år har denne vist at over 30 prosent - mer enn hver tredje av butikkene, solgte alkohol til mindreårige. Da snakker vi ikke om de som er 17,5 år, men ungdom helt ned i 13-14-årsalderen, fortsetter Gerhardsen. Actis viser til en norsk studie av de 18 største bykommunene som viste en tydelig sammenheng mellom lengre skjenketid og vold: En times endring av skjenketiden medførte en endring på 19 voldstilfeller per 100 000 innbyggere per år. Internasjonal forskning understøtter dette, og viser at kortere skjenketider gir redusert vold. FOR ENKELT Å FÅ KJØPE – Det er en grunn til at vi har en grense på 18 år for alkoholbruk, og det er viktig at den respekteres. I tillegg bør vi ha mer fokus på overskjenking, og vi må jobbe mer målrettet for å redusere dette. 30 S P O R 2 | 15 – Håndhevelse av alkoholloven skal fortsatt være et lokalt ansvar, men det bør legges bedre til rette for at de som styrer våger å ta det ansvaret på alvor. Det trengs mer opplæring, et nasjonalt prikksystem og økt bevissthet om betydningen av god alkoholpolitikk. Å være en streng forvalter er å styrke de seriøse aktørene og bidra til at det å være ute er tryggere og hyggeligere for folk. Ordene kommer fra psykologspesialist Kjell Dalan (64), som de siste 30 år har vært en pådriver for kompetanseutvikling innen rusfeltet i Nord- Norge. for feltet; prisen han fikk fra Fagrådet innen Rusfeltet for godt rusfaglig arbeid i 1997, og også malerier gitt av Helse Finnmark som takk for godt samarbeid over mange år. NASJONALT ANERKJENT I tre tiår var Kjell med på å utvikle Nordlandsklinikken fra en privat stiftelse, via fylkeskommunalt behandlingstilbud, til en behandlingsinstitusjon som ble lagt merke til på nasjonalt nivå. I en tidlig fase av rusfeltets utvikling, hadde klinikken et svært sterkt fagmiljø, både når det gjaldt behandlere, men ikke minst en en ledergruppe med stort nasjonalt nettverk. Dette lå også til grunn for opprettelsen av kompetansesenteret ved klinikken i 1994, der Kjell var en sterk pådriver. Ikke minst er det mange som husker Kjell for hans internasjonale samarbeid, og utvikling av en dvd om gruppeterapi, i samarbeid med psykolog Freda Muscovitch fra Universitetet i Toronto, Canada. Denne ble mye brukt i undervisningen rundt om i landets behandlingsinstitusjoner og kommuner. BEDRE ENN FRYKTET - Hvorfor var du så skeptisk til innføring av Rusreformen? - Jeg var redd for at reformen skulle få en helsemessig slagside; «en pille for alt som er ille»-tenkning. Jeg fryktet at menneskene bak diagnosen skulle bli glemt, og at man ikke lengre skulle vektlegge de sosiale og kulturelle måtene å forstå rusproblemet på, og å jobbe med det psykiske aspektet ved avhengigheten. Selv om kroppen har sviktet på grunn av flere alvorlige sykdommer de siste årene, er blikket like skarpt og hodet like klart. Fortsatt har han et brennende engasjement for fagfeltet og for faglig utvikling for menneskene som trenger det. På veggen i Kjell sin leilighet henger synlige bevis på den betydningen han har hatt I dag, 11 år etter, konstaterer han at Rusreformen fungerer mye bedre enn han hadde trodd. - Det ble gjort en kjempegod jobb av Helsedepartementet og Helsedirektoratet i denne prosessen. Dagens helseminister, Bent Høie, var den gang saksordfører for Stortingsmeldingen om Rusreformen. Jeg hadde en del samtaler med han og andre involverte i denne tiden, og jeg oppfattet Høie som både grundig, lyttende og oppriktig engasjert. FORSKNING GIR UTVIKLING - Forskning er grunnlaget for utvikling av dette fagfeltet. Derfor er det så viktig med alle forskningsbidragene som har kommet de siste årene. Da tenker jeg på institusjoner som S P O R 2 | 15 31 TEKST OG FOTO: CARINA KALJORD «Vi må alltid se rusmisbruk i sammenheng med endringer av samfunnet for øvrig. Kommunene har nå gjennom Brukerplan fått et verktøy til å systematisk kunne følge opp rusarbeidet i egen kommune.» omfattende skadevirkningene. Her til lands forsøker en både gjennom vinmonopolordningen og avgiftssystemet å begrense omsetningen av alkoholforbruket. Sammenlignet med alkohol er bruken av narkotika begrenset. Media fokuserer ofte på narkotika. Dette avleder vår oppmerksomhet bort fra det store skadeomfanget som alkohol medfører. Et viktig prinsipp i Norges alkoholpolitikk er at vi skal ha rusfrie soner knyttet til arbeidsliv, idrettsarrangementer, trafikk og svangerskap. Dette har vært en viktig del av vår kultur. Internasjonale trender og de kontinentale drikkevanene som vi har tatt med oss hjem til Norge, setter disse alkoholfrie sonene under press. – Betyr det at vi har fått en for liberal holdning til bruk av alkohol i nær sagt alle sammenhenger? – Alkoholkulturen vi har hatt i Norge med rusfrie soner har uten tvil vært til det beste for alle deler av befolkningen. Samtidig er liberalisering en kompleks problemstilling fordi fenomenet alkohol og alkoholbruk er knyttet til alkoholens Janus-ansikt: Faktum er at over 90 % av den norske befolkning bruker alkohol, og de fleste bruker alkohol uten problemer. Det er bare et fåtall som havner i en misbrukssituasjon. Spørsmålet blir da hvordan vi skal ta vare på de som får problemer, samtidig som vi ikke innfører et slags overformynderi overfor alle de som behersker måtehold. I siste instans handler det om solidaritet over for de som strever. NOVA, SIRUS og miljøer knyttet til universiteter og høyskoler, samt andre frittstående forskningsmiljøer over hele landet. Vi må alltid se rusmisbruk i sammenheng med endringer av samfunnet for øvrig. Kommunene har nå gjennom Brukerplan fått et verktøy til å systematisk kunne følge opp rusarbeidet i egen kommune. Ikke minst gir Ungdataundersøkelsene oss viktig kunnskap om dagens ungdomskultur. Professor Willy Pedersen har jo i mange år vært en pådriver for å forså hva som skjer 32 S P O R 2 | 15 med ruskulturen i ungdomsgruppen. Særlig boken hans, «Bittersøtt», som nå foreligger i nyutgivelse, er for en klassiker å regne innen faglitteraturen på rusfeltet. ALKOHOL LIKEVEL VERST – Hva er det største problemet i dag? Alkohol eller narkotika? – Uten tvil er det alkohol. I internasjonale fagmiljøer klassifiseres alkohol som ”harddrugs”, et meget farlig stoff som følge av de HOLDNINGSENDRING Kjell Dalan mener at våre holdninger til mennesker med rusproblemer har endret seg mye de siste årene. - Jeg tror ikke alle skjønner betydningen av at Nini Stoltenberg stod åpen frem med sitt rusmisbruk for noen år tilbake. Husk; hun tilhørte en av Norges mektigste familier, – datter av tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg, søster til daværende statsminister Jens Stoltenberg, med mor Karin som toppbyråkrat og søster Camilla som direktør. At også denne ressurssterke familien hadde kjent rusmisbrukets konsekvenser på kroppen, har uten tvil bidratt til større åpenhet, mer aksept og forståelse og mindre skam. Og kanskje også en mer human ivaretakelse av de narkomane. Jeg har stor respekt for måten de har fremstått på og den åpenheten de har vist omverden. I tillegg har ruspasientene de siste årene fått sterke brukerorganisasjoner og tydelige talspersoner, som både blir lyttet til og brukt i mange sammenhenger, noe som er veldig bra. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon er en av dem som har bidratt til å påvirke dagens ruspolitikk. OPPLØFTENDE FOR RUSMISBRUKERNE – I 2014, ti år etter innføring av Rusreformen, ble ruspasienten for første gang spurt om hvordan de opplever behandlingen de har mottatt. Undersøkelsen viste blant annet at nesten halvparten av pasientene ved rusinstitusjoner synes de får for lite tid med behandlerne. Hva tenker du om funnene til Kunnskapssenteret? – Jeg har lyst til å snu svarene på hodet: Resultatene betyr at over halvparten av ruspasientene faktisk er fornøyd med behandlingen de har fått! Det er viktig å huske på at vi kun har to undersøkelser som måler hva ruspasientene mener om behandlingen, og vi kan ikke forvente full tilfredshet etter bare ti år. Det er viktig å huske på at dette er et ungt fagfelt, rusfeltet har vært i en rivende utvikling de siste 20 årene. Når vi får en undersøkelse som slår fast at over halvparten er fornøyd med behandlingen, er dette et meget godt grunnlag å bygge på videre når det gjelder faglighet og videreutvikling i dette komplekse fagfeltet. Jeg syns heller feltet skal være fornøyd med hva de har oppnådd på bare ti år. Sett i lys av dette tenker jeg at Kunnskapssenterets undersøkelse er oppløftende for ruspasientene, sier Kjell Dalan til slutt. Les hele intervjuet på korusnord.no S P O R 2 | 15 33 Eldrebølgen kommer Pleie- og omsorgssektoren står ovenfor store utfordringer i møte med eldre pasienter med rusrelaterte skader og psykiske lidelser. Lite fokus på eldre og rus i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene begrenser muligheten for å identifisere, forebygge og behandle slik problematikk. Samtidig som vi hører at alkoholforbruket hos unge går ned, vet vi at stadig flere eldre bruker rusmidler. Alkoholforbruket blant eldre har økt med 40 % de siste 25 årene, samtidig som eldrebølgen nå kommer for fullt. Ansatte i kommunal sektor vil dermed i større grad fremover møte eldre brukere med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Dette var bakteppet for to dager med kompetanseheving innen temaet. En arbeidsgruppe med representanter fra Fylkesmannen i Finnmark, KoRus-Nord, Utviklingssenter for hjemmetjenester i Finnmark og Alderspsykiatrisk avdeling ved UNN har sammen utviklet denne kompetansehevingen. LITE FORMELL KUNNSKAP – Det mest spennende med dette samarbeidet har vært å finne ut hvordan vi kunne gi et best mulig tilbud til en litt annen målgruppe enn de vi vanligvis henvender oss til, særlig ansatte i hjemmetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten, sier Kari Hjertholm Danielsen ved KoRus-Nord. TEKST: CARINA KALJORD – Hvorfor er det viktig å fokusere også på denne målgruppen? – Rett og slett fordi eldre er en stor gruppe som kanskje hittil ikke har fått den nødvendige oppmerksomheten når vi har tenkt forebygging og tidlig intervensjon. Fokuset på eldre er tydelig forankret i tidlig intervensjonsveilederen «Fra bekymring til handling». ansatte i pleie- og omsorgssektoren kan føle seg utrygge i møte med denne brukergruppa. Derfor er kompetanseheving viktig samtidig som alle må ha fokus på forsvarlige tjenester, sier assisterende fylkesmann Ingvild Aleksandersen. Hun bidro med et svært poengtert åpningsinnlegg på konferansen. GOD SAMHANDLING NØDVENDIG – Fordelene med å bo i Finnmark er mange, spør du meg, sier Aleksandersen. Blant annet har man ofte oversikt over rusmiljøet i den enkelte kommune, med tanke på å identifisere og forebygge. I Finnmark har vi små og oversiktlige fagmiljø og vi kan gi hverandre hjelp over kommunegrensene. Disse vil antakelig på sikt endres, fordi vi også i Finnmark skal forme nye og mer robuste kommuner i forbindelse med kommunereformen. Imidlertid må kompetansen om aldring, psykiske lidelser og rusrelaterte sykdommer økes, slik at helsepersonell i kommunene kan komme tidlig inn og kommunisere med andre deler av hjelpeapparatet for å gi nødvendig hjelp så tidlig som mulig. Det er avgjørende at det er god samhandling mellom fastleger, rus/psykiatritjeneste og pleie- og omsorgstjeneste om utredning og oppfølging av disse pasientene innenfor kommunen, sier Aleksandersen. – Fra Fylkesmannen i Finnmarks ståsted har vi lenge hatt en oppfatning av at fokus på rus og psykisk helse i eldreomsorgen er viktig. Det samme gjelder behovet for at de ulike tjenestene jobber sammen om denne gruppa. Vi er derfor veldig fornøyd med at vi har fått til dette seminaret, og håper vi kan bidra til at dette er starten på et bedre samarbeid ute i kommunene, sier Tyra V.Mannsverk fra Fylkesmannen i Finnmark. – Det er fortsatt for liten formell kunnskap om dette temaet, noe som kan føre til at 34 S P O R 2 | 15 S P O R 2 | 15 35 Arbeidsgruppen for konferansen har bestått av fv: Kari Hjertholm Danielsen (KoRus-Nord), Vera Meyer og Tyra Mannsverk (Fylkesmannen i Finnmark) og Lena Mikalsen (KoRus-Nord) ULIKHET i helsetilbud for eldre - Vi vet at den eldre delen av befolkningen mottar betydelig mindre psykisk helsehjelp enn de under 65 år i kommunen. Vi vet også at det er høyere forekomst av sammensatte fysiske og psykiske plager hos eldre enn hos de yngre. Dette er altså et paradoks og vitner ikke om likeverdige kommunale helsetilbud av psykisk lidelse. Det sier Line Tegner Stelander, overlege og spesialist i psykiatri ved Alderspsykiatrisk Poliklinikk, UNN. TEKST: CARINA KALJORD I alderspsykiatrien er det et faglig anerkjent prinsipp at eldre med psykiske lidelser har best nytte av å bli behandlet i sitt nærmiljø. Følgelig må tilbudene hovedsakelig bygges opp lokalt. Alderspsykiatrisk avdeling ved UNN har over flere år drevet ambulering til kommunene i Finnmark 5 ganger i halvåret. - Dersom man fokuserer mer på Personsentrert omsorg og behandling, har man oppnådd en hel del. Dette krever en interesse og et engasjement for enkeltmennesket, mer enn kunnskap om eldre over 65 år. De er nemlig like forskjellige som deg og meg og kan ikke nødvendigvis nyttiggjøre seg snevre vedtak om ulike type tjenester. Mer skreddersøm i behandlingsforløpene, vil ofte gi bedre resultater og over tid kreve mindre ressurser. 36 S P O R 2 | 15 - Det er viktig at kompetansen om aldring og psykisk helse økes, slik at hjemmesykepleiere og annet helsepersonell som til daglig arbeider tett opp til den eldre, blir bedre i stand til å observere og rapportere tegn på psykisk lidelse til fastlege og samarbeidspartnere på sykehusene. Videre må fastleger, kommunale demensteam og kommunale psykiatriteam samarbeide om utredning og oppfølging. Det er også viktig at det etableres felles faglige fora/ nettverk mellom kommuner og helseforetak innen alderspsykiatri og geriatri. Alderspsykiatrisk avdeling ved UNN består av to seksjoner: Døgnbehandling og Poliklinikk. Opptaksområdet er alle kommuner i Finnmark, Troms og Ofoten. Alderspsykiatrisk poliklinikk gjør utredning poliklinisk ved å ta imot pasienter til konsultasjoner i egne lokaler i Tromsø, og ved besøk hjemme og på sykehjem. Målgrupper er: • Personer med alvorlig psykiatrisk lidelse med debut etter 65 år. • Personer med demens med atferdsproblemer og/eller psykiatrisk symptomatologi. • Personer med uavklart demensdiagnose, hvor psykiatrisk symptomatologi er fremtredende. • Personer med alvorlig psykiatrisk lidelse, tidligere syk men som ikke har fast behandlingskontakt med voksenpsykiatrien. Alderspsykiatrisk Døgnbehandling og Poliklinikk utreder og behandler psykiske lidelser og vurderer pasientens hjelpebehov. Samarbeidspartnere er pårørende, den kommunale helsetjenesten og distriktspsykiatriske sentra i opptaksområdet. Avdelingen tilbyr veiledning om alderspsykiatriske problemstillinger på sykehjem og i hjemmetjenesten. I forbindelse med pårørendekurs og annen undervisning, deltar avdelingen med forelesere og gruppeveiledere. Stelander er opptatt av at kommunene i større grad må innlemme eldre med psykiske lidelser i sitt psykiske helsearbeid. - Enkelte kommuner har grepet fatt i utfordringene knyttet til den økende gruppen av eldre, og har tatt ansvar ved å prioritere ressurser til eldre, tilpasset de særegne forhold i den enkelte kommune. Det er imidlertid en generell opplevelse i fagmiljøet at nedbyggingen av spesialisthelsetjenesten har gått forut for opprustning av kommunehelsetjenesten, som en følge av føringene i Samhandlingsreformen. Viktige mål med Samhandlingsreformen var at man skulle behandle færre i sykehus og redusere antallet liggedager ved en eventuell sykehusinnleggelse. Dette skulle skje ved at flere skulle få sitt helsetilbud i sin hjemkommune. Det er imidlertid de eldre som er taperne som følge av Samhandlingsreformen, målet om å gi fullverdige helsetilbud i hjemkommunen etter utskriving fra sykehus er ikke nådd, mener overlege Line Tegner Stelander ved UNN. S P O R 2 | 15 37 Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag, som er gjennomført tre ganger mellom 1984 og 2008, viser at konsum og hyppighet øker med utdanningsnivå og inntekt. Problematisk drikking har økt i alle utdanningsgrupper, og man finner størst omfang av problematisk drikkeatferd blant folk med høyere utdannelse. Med problematisk forbruk menes 14 alkoholenheter for kvinner og 21 alkoholenheter for menn ukentlig. Når rockegenerasjonen inntar ELDREBOLIGENE Aldersgruppen på 65 + har et annet levesett, bedre økonomi, mer fritid og mer alkoholpositivt syn enn generasjonene før dem. De lever lengre, er sunnere, sprekere og jobber lengre. De reiser mer og har bedre økonomi. De lever også i en tid med mer liberal alkoholpolitikk og økt tilgjengelighet enn tidligere. De tilhørte den første rockegenerasjonen: Vi snakker om de jevnaldrende til Beatles, Rolling Stones og Ozzy Osbourne. TEKST: CARINA KALJORD – Dette handler ikke om at eldre ikke skal kunne drikke alkohol, men det handler om at ikke alle er klar over at kroppens evne til å håndtere alkohol endres med alderen, sier Lena Müller, som jobber med tidlig intervensjon ved KoRus-Oslo. – Alkohol påvirker mer enn 60 helsemessige tilstander, og alkoholrelaterte dødsfall, skader 38 S P O R 2 | 15 og ulykker stiger blant eldre. Dette budskapet er viktig å få fram til alle som blir eldre og til de som arbeider med denne målgruppen, forsetter Müller. I 2011 var hennes kollega Runa Frydenlund ansvarlig for kunnskapsoppsummeringen «Eldre, alkohol og legemiddelbruk», der Müller også bidro. Dette er foreløpig den eneste kunnskapsoppsummeringen innen dette området. – Problematisk alkoholbruk hos eldre omtales ofte som et skjult eller ikkeeksisterende problem. Grunner til dette kan være skam og skyldfølelse ved å drikke alkohol; at man unngår å snakke om det. I tillegg er det mange eldre som mangler et sosialt nettverk, dermed er det ingen som ser dem og bryr seg. Alkoholbruk skjules ofte av andre sykdomssymptomer; f. eks. fallulykker kan derfor være vanskelig å identifisere, noe som fører til underrapportering. Hva er årsakene til at noen eldre drikker for mye? – Årsakene er de samme som for alle oss andre, fordi eldre mennesker bare er unge mennesker som har blitt eldre. Endringer i livet kan forårsake alkoholproblemer, som tap av ektefelle, venner, sosial status og arbeidsledighet. Eller medisinske problem som smerte, søvnløshet, kognitiv svikt, med mere. Men alderen gir seg også utslag i form av praktiske problemer, at man ikke klarer å ivareta egenomsorg, man får endret økonomi og ting blir vanskelig, for-klarer Müller. Hva er lurt å tenke på når alkoholbruk tas opp i en samtale med den eldre? – For det første er det viktig å tørre å bringe temaet på banen, fordi vi vet at tidlig intervensjon nytter og at korte intervensjoner kan skape endring. «Helseknaggen» er en god innfallsvinkel til den vanskelige samtalen om alkohol- og legemiddelbruk. De fleste eldre har tema eller problemer relatert til helsa deres og de fleste setter pris på å få snakke om disse. Helseknaggen handler om å finne et slikt område hos personen du skal snakke med og la alkohol og legemidler få være en del av samtalen om dette. Her kan motiverende intervju være et godt verktøy. Våre erfaringer understøttes av forskning: diskrete spørsmål om alkohol oppleves som en meningsfull del av helseomsorgen. De fleste er takknemlige når helsepersonell viser interesse for forholdet mellom alkohol og helse. En rapport fra SIRUS i 2010 viser at pasientgruppen som ble kartlagt og hadde fått rådgivning hadde redusert alkoholkonsumet med 50% etter ett år. – Ved å ha en utforskende stil, ved å samarbeide og respektere autonomi kan vi bidra i forandringsprosessen, sier Lena Müller ved KoRus-Oslo. – Ofte er de tidlige signalene på et mulig rusproblem diffuse og tvetydige. Både den det gjelder og de som står rundt, kan være usikre på grensen mellom uproblematisk og problematisk rusbruk . Denne usikkerheten kan gjøre det fristende å nøle eller overse problemene så lenge som mulig, noe som igjen betyr at problemene kan vokse seg store før noen griper fatt i dem. S P O R 2 | 15 39 Firedobling i antall henvendelser fra unge Fem år etter oppstart opplever NKS Veiledningssenteret for Pårørende i Nord-Norge en sterk vekst i antall henvendelser. Det er henvendelser fra barn og unge som står for den største økningen, der det har vært en firedobling i forhold til året før.- I 2014 gjennomførte vi 182 veiledningssamtaler med barn og unge, mot 46 året før, forteller daglig leder Grete Rugland. TEKST: CARINA KALJORD Veiledningssenteret gir faglig veiledning og informasjon til pårørende gjennom samtaler og grupper, og synliggjør de pårørendes situasjon gjennom informasjon, foredrag og annen utadrettet virksomhet. – I 2014 hadde vi 846 konsultasjoner i Alta og Bodø, enten ved sentrene, på kontordagene våre ute i kommunene eller på telefon. Dette var en økning på 266 samtaler fra 2013. 197 av samtalene var med pårørende som kontaktet oss for første gang i 2014, forteller Rugland. BARNEGRUPPEN VENN – Siden senteret opplevde en så sterk pågang fra barn og unge, gjennomførte vi i fjor vår første aktivitet- og samtalegruppe for barn som pårørende i aldergruppen 8-12 år. Dette skjedde i samarbeid med Alta kommune, sier Rugland. – Barnegruppen VeNN er et tilbud om aktivitets og samtalegruppe til barn mellom 8 – 12 år, hvor en eller begge foreldre har/har hatt et rusproblem. Vi vet at det kan være vanskelig å snakke med barn om rusproblem og hva det medfører. Det er ikke lett for barn å snakke med foreldre/foresatte om sin opplevelse av rusproblemet. For mange barn er det vanskelig 40 S P O R 2 | 15 å snakke med andre fordi de ikke vil utlevere mor eller far. Mange barn går alene med vanskelige følelser, og kjenner et stort ansvar og bærer skyld for situasjonen i familien. – Derfor er det viktig at barn får kunnskap om rusproblem på en måte de kan forstå og håndtere, og at barna har et sted der de kan dele opplevelser og erfaringer med barn i tilsvarende situasjon. I tillegg gir vi familien tilbud om bistand til å samtale med barna om familiesituasjonen, og til å møte barnas behov på en god måte. – I barnegruppen ønsker vi gjennom aktivitet, samtale og undervisning å gi barna relevant informasjon og kunnskap. Samtidig ønsker vi å gi dem mulighet til kjenne igjen og uttrykke følelser og hjelp til å se egne behov, ressurser og muligheter. Ikke minst er det viktig å gi barnet trygghet på at det aldri er barnets feil at mor eller far ruser seg. – Økningen i antall henvendelser fra barn og unge, bidro også til at alle de tre fast ansatte satte seg på skolebenken for å bli godkjent som instruktører/kursledere innen programmet «Depresjonsmestring for ungdom». – Støtten vi fikk fra en av våre viktige samarbeidspartnere, Fylkesmannen i Finnmark, gjorde det mulig for oss å delta på denne kurslederutdanningen, noe vi er veldig takknemlige for. SUKSESS FOR MESTRINGSKURS Samarbeid er et nøkkelord for de ansatte ved veiledningssenteret. En av samarbeidspartnerne er Nordlandssykehuset i Bodø. I fjor gjennomførte veiledningssenteret og Nordlandssykehuset mestringskurs for pårørende. – Dette kurset ble avviklet to ganger i 2014 og vi har holdt ett kurs nå i vår, med stor suksess. Det neste kurset blir til høsten. Ventelistene sier sitt om behovet for et slikt kurs. – Hvorfor trenger de pårørende et mestringskurs? – Å stå nær noen som sliter med psykisk sykdom eller rusavhengighet gir livet noen ekstra utfordringer, både følelsesmessige og praktiske. På dette kurset ønsker vi derfor å fokusere på den pårørende. Temaer som tas opp på kurset er blant annet hvordan det er å være pårørende over tid, reaksjoner, belastninger og behov. Det er også viktig at den pårørende har fokus på egen helse og mestring, pårørendes rettigheter, vi snakker også om kommunikasjon og samarbeid med helsevesenet og andre støttespillere. Kurset S P O R 2 | 15 41 Alltid der. Veiledningsenteret har et tett samarbeid med kunstneren Bjørg Thorhallsdottir, som blant annet illustrerte invitasjonen til Mestringskurset, med tittelen Alltid der.... går over tre uker og holdes en gang à 2 timer per uke. Alle som gjennomfører kurset vil også få tilbud om å delta i en samtalegruppe i etterkant. Kurset arrangeres i et samarbeid mellom NKS Veiledningssenter, Psykoseteamet og Lærings- og mestringssenteret ved Nordlandssykehuset. – Hva er den viktigste jobben Veiledningssenteret for pårørende gjør? – Vi håper at et stadig økende fokus på situasjonen de pårørende står i, spesielt barn som pårørende, kan bidra til en større åpenhet og senke terskelen for å søke hjelp og støtte i en utfordrende hverdag. Den største utfordringen for mange er å begynne å ta ansvar for sitt eget liv igjen. Flere trenger å bli minnet på viktigheten av det å leve sitt eget liv, for seg selv! Vi er svært ydmyke overfor den tillit de pårørende viser gjennom å dele sine historier med oss, og vi håper at vi gjennom våre ulike tilbud kan gi de pårørende en bedre hverdag, sier Grete Rugland. Ivaretar den samiske dimensjonen Det er Norske Kvinners sanitetsforening ved fylkeslagene i Troms og Finnmark som er eierne av veiledningssenteret. Senteret har kontorer i Alta og i Bodø, og har til sammen tre personer ansatt med ulik faglig bakgrunn. Daglig leder Grete Rugland har bakgrunn fra politiet, de siste 10 årene i politietaten jobbet hun mest med barn/unge i risikosonen og deres foresatte, samt tverrfaglig/tverretatlig samarbeid. Den andre veilederen er Line Østgård Ottem, som er utdannet psykiatrisk sykepleier. Hun har videreutdanning innen forebyggende helsearbeid for barn og unge. Alta-kontoret har også en veileder som er ansatt på timebasis, Elisabeth Joks. Hun er utdannet sosionom, og har videreutdanning i psykisk helse, har samisk bakgrunn, og tilbyr veiledningssamtaler på samisk. – Vi har utstrakt samarbeid med mange kommuner i Finnmark, og da er det viktig å kunne møte de samisktalende med en som snakker språket og som har med seg den samiske kulturforståelsen. Å snakke om rus og psykiske vansker er svært tabubelagt i samiske miljøer. Da er det avgjørende å møte noen som både forstår kulturen og morsmålet ditt for å kunne stikke hull på byllen og begynne å snakke om det som er vanskelig. På Bodø-kontoret er det Susanne F. Nymark som er avdelingsleder/veileder. Nymark er utdannet sosionom, og har tidligere arbeidserfaring innen rusomsorg og psykiatri. For mer informasjon: http://veiledningssenter.no/nord-norge og https://www.facebook.com/veiledningssenter 42 S P O R 2 | 15 Kommunepsykologene PÅ FREMMARSJ Helsedirektoratet har siden 2009 utlyst årlige tilskuddsmidler til kommuner som ønsker å ansette psykologer. I 2015 er det satt av totalt 100 millioner til denne ordningen. Bodø kommune hadde tilsatt kommunepsykolog allerede i 2007, og har gjennom ordningen nå rekruttert til sammen tre psykologer. Samlet gir kommunens psykologer et tilbud til hele befolkningen. TEKST: CARINA KALJORD De fire kommunepsykologene har tilgrensende arbeidsfelt som til sammen dekker aldersspennet barn, ungdom og voksnes psykiske helse, med vekt på barn og unge. I tillegg er en av dem, Cathrine Hunstad-Ulriksen, kontaktperson for det regionale nettverket for kommunepsykologer i Region Nord. I hele Region Nord er det nå 27 kommunalt ansatte psykologer med 15 i Troms, 4 i Finnmark og 8 i Nordland. – Helsedirektoratets satsing på kommunepsykologer må blant annet sees i lys av Folkehelseloven som kom i 2011. Her heter det at kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen, forklarer Cathrine Hunstad-Ulriksen. – Hvorfor er det så få kommuner i Nord-Norge som benytter seg av tilskuddsordningen? – Det kan jo være slik at ordningen ikke er tilstrekkelig kjent ute i kommunene. I tillegg er det også slik at dette kun er tilskudd, og at kommunene selv må bidra med resten av S P O R 2 | 15 43 LAVTERSKELTILBUD – Lokalt har vi over tid sett at spesialisthelsetjenesten bygger ned spesialavdelinger og har strammet inn på poliklinisk behandlingstilbud i BUP. Dette øker kravene til hva kommunen må ivareta selv, og kommunepsykologene arbeider side om side med andre faggrupper for å kunne tilby lavterskel psykologisk helsehjelp for lettere til moderate vansker, sier Cathrine Hunstad-Ulriksen. KOMMUNEPSYKOLOGENE I BODØ DEKKER HELE BEFOLKNINGEN: Fra venstre: Barn 6-12 år: Linda Espenes, Ungdom: 12-18 år: Berit Sivertsen Sørvig¸ Gravide og barn 0-6 år: Cathrine HunstadUlriksen, og Voksne: 18+ : Tor Ivar Berg Olsen midlene. En psykologstilling koster kommunen langt mer enn det som gis i tilskudd, og vi vet at mange kommuner i nord har dårlig råd. Av den grunn vegrer de seg for å gå inn på ordningen. Befolkningsgrunnlaget har også noe å si; i nord har vi mange små kommuner. Kanskje en bedre løsning for små kommuner vil være å tenke interkommunalt samarbeid, også for å ivareta et godt fagmiljø for psykologen. Modellutprøvingen (2009-2013) Med utgangspunkt i rapporten «Psykologer i kommunene: Barrierer og tiltak for økt rekruttering» (2008) opprettet Helsedirektoratet i 2009 de første tilskuddsmidlene i ordningen «modellutprøving- psykologer i kommunehelsetjenesten». Målet med ordningen den gang var å prøve ut psykologer etter 4 forskjellige modeller: samlokalisering med fastlege; integrert i avdeling for psykisk helsearbeid, helsestasjon/skolehelsetjeneste eller familiens hus. Parallelt med tilskuddsordningen fikk Norsk Psykologforening i oppdrag å bistå Helsedirektoratet med oppfølgingen av de psykologene som etter hvert tiltrådte i de nyopprettede kommunale stillingene. Som en del av dette arbeidet arrangerte foreningen årlig 5 regionale og 1 nasjonal nettverkssamling. Målet var å skape grobunn for regionale nettverk, samt være en drøftingsarena for nyansatte psykologer med behov for slike arenaer i utviklingen av sine stillinger. 44 S P O R 2 | 15 – Hvem er det som kontakter dere mest? – Det kreves ikke skriftlig henvisning til oss, vi kontaktes på telefon eller mail. Når det gjelder barn og unge blir vi kontaktet av alle faginstanser som arbeider med barn, ungdom og foreldre. Majoriteten av henvendelsene kommer fra helsesøster, fastlege, barnehager/skole og barnevern. For de voksne klientene er det hovedsakelig fastlege som henvender seg. Foreldre/ klienter tar i noen tilfeller kontakt selv, men vi ønsker at det er opprettet en kontakt fra en annen faginstans. Denne instansen skal kunne koordinere underveis og ivareta klienten etter at vi har avsluttet behandlingen. ENDRING AV FOKUS - Jeg syns Arne Holte, assisterende direktør i Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi, begrunner satsingen på kommunepsykologene på en veldig tydelig måte. Han sier at i nær fremtid vil samfunnet forvente at psykologer har kompetanse på forebyggende tiltak som bedrer den psykiske helsen i hele befolkningen. Ikke bare hos enkeltindivider. Særlig gjelder dette kommunepsykologer og spesialister i samfunnspsykologi. I Bodø kommune jobber psykologene etter en universell tilnærming. Det vil si at de har fokus på bedre levekår for barn og unge i kommunen. I arbeidet prioriteres familie, barnehage, skole, venner, arbeid, foreldrekompetanse, belastningsmestring og psykologisk kunnskap. I tillegg jobber psykologene med større fagmiljøer som drøfter risiko hos utvalgte (selekterte) grupper eller individer. Det foreligger også samarbeidsavtale mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. – Hva er de viktigste erfaringene dere har gjort om rollen deres? – Kommunepsykologrollen omfatter et bredt spekter av mulige arbeidsoppgaver. Det som har vært nøkkelen for å sikre at vi både får utrettet forebyggende, helsefremmende innsats og behandlingsarbeid, er at det er nedfelt at alle psykologene skal prioritere 50 % av tiden sin til lavterskel behandling og 50 % til systemutvikling av kommunens psykiske helsetilbud, dvs veiledning, undervisning, helseopplysning, plan og prosjektarbeid. På den måten har vi unngått å bli rene «minipoliklinikker» i kommunen. – En annen erfaring vi har gjort oss, er at behovet for psykisk helsehjelp er stort og etterspørselen øker kraftig år for år. Det er derfor nødvendig med avgrensinger i oppgavene vi skal utføre. Vedrørende prioritering lener vi oss på nasjonale føringer som sier at lettere til moderate vansker er vårt ansvarsområde, mens alvorlige vansker som har behov for mer intensivert og langsiktig terapi skal behandles i spesialisthelsetjenesten. Vi har også valgt å gjøre avgrensninger ift alder og har prioritert de yngste først. Dette er i tråd med en mangeårig satsning på tidlig intervensjon i kommunen. De tre første årene hadde vi kun psykolog for de aller minste barna, noe som hang sammen med vår deltagelse i modellkommuneforsøket (nasjonal satsning på barn 0-6 år av psykisk syke og rusavhengige foreldre). ¼¼ Bodø kommune 50 000 innbyggere Ca. 700 fødsler pr år Barnebefolkning 0-18 år: ca 12 000 4 familiesentre, 1 i hvert byområde – En tredje erfaring er at vår kjennskap til, og nettverk i Spesialisthelsetjenesten er gunstig med tanke på å «oversette» mellom disse systemene når vi skal løse oppgavene knyttet til psykisk helse. Vi har derfor fått en viktig rolle i arbeidet med samarbeidsavtalene og andre prosjekter som innebærer samarbeid mellom 1. og 2. linja. – Til sist vil jeg si at vi synes vi har verdens beste jobb! Det er så inspirerende å få bidra til helsefremming og tidlig hjelp, før problemene er så store og lidelsestrykket kjempehøyt. Vi regner med å få nye kollegaer i nord år for år, ettersom det er stort behov for flere, avslutter Cathrine Hunstad-Ulriksen. Tilskuddsordningen i dag I 2013 ble ordningen evaluert av henholdsvis Folkehelseinstituttet, Arbeidsforskningsinstituttet og SINTEF. En av hovedkonklusjonene i rapportene var at tilskuddsordningen hadde bidratt til å øke antallet psykologer i kommunene. Med bakgrunn i evalueringene og økt politisk satsning på psykologkompetanse i kommunene, endret tilskuddsordningen seg noe fra modellutprøving til det som i dag heter Psykologer i kommunale helse og omsorgstjenester. Tilskuddsordningen setter ikke lenger krav til en type modell, men er heller i sitt mandat opptatt av psykologenes funksjon for å møte hver enkelt kommunes behov for styrking i sitt psykiske helsearbeid. Pr. 2013 var ca 185 psykologer tilsatt gjennom tilskuddsmidler i norske kommuner Fra i fjor ble oppfølgingen av nettverksarbeidet mot psykologene i kommunene overført fra Norsk Psykologforening til Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Inkludert i dette oppdraget fra Helsedirektoratet er utvikling og gjennomføring av fem regionale og en nasjonal nettverkssamling årlig, i samarbeid med kompetansesentrene RVTS, R-BUP/RKBU, KoRus og NAKU. NAPHA skal også bidra til utvikling av tiltak for å styrke nettverksarbeidet for psykologene, samarbeide med andre relevante instanser, samt bistå Helsedirektoratet i videreutvikling av psykologrollen i de kommunale helsetjenestene. S P O R 2 | 15 45 NYTT OM NETT NYTT BRUKSMØNSTER FOR NETTBRUK En analyse av trafikken på nettstedet forebygging.no avdekker nye brukervaner. Tallene viser at antallet mobilbrukere har økt med 165 prosent i første kvartal 2015 sammenlignet med første kvartal 2014. TEKST: RUNE HORRIGMOE, WEBMASTER KORUS-NORD NYTT OM NETT NETTKURS OM vold og seksuelle overgrep mot barn Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, (RVTS-Nord) og Høgskolen i Narvik har utviklet et nettbasert kurs om vold og seksuelle overgrep mot barn. Målgruppen for kurset er Som grafen viser har antallet desktop-brukere sunket med hele 20 prosent de siste 3 årene. Mobilbrukerne har økt fra 13 prosent i 2013 til 31 prosent i 2015. ansatte i barnehager og skoler. Bruken av tablet/brett har i samme periode økt marginalt. Med kun 8 prosent i 2013 til 10 prosent i 2015. Formålet med nettkurset er å gi både fag- og ufaglærte grunnleggende kompetanse på hvordan man kan avdekke og melde mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn. Kurset gir også innblikk i hvordan man kan følge opp barn som blir utsatt for dette. Dette viser med all tydelighet at det er svært viktig at netttjenester også er tilpasset mobilgrensesnittet – et såkalt responsivt design. Forebygging.no fikk responsivt design høsten 2014. Noen av grunnen til at mobilbrukerne har økt så mye, kan være stadig større skjermer på mobilene og et bedre tilrettelagt design for mobilsurfing på forebygging.no TI FILMER OM MOTIVERENDE SAMTALER – et utviklings- og opplæringstilbud Hvordan bruke motiverende samtaler til å flytte oppmerksomhet fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?». Kunnskapssenteret har vært med på å utvikle ti opplæringsfilmer om motiverende intervju, i samarbeid med Sarpsborg kommune, Bergensklinikkene og KS. Opplæringstilbudet er ment å skulle møte de travle hverdagene i de kommunale tjenestene. De fleste filmene varer mellom 3,5 og 4,5 minutt, med påfølgende refleksjons- og treningsoppgaver. Filmene finner du http://www.kunnskapssenteret.no/kvalitet-og-pasientsikkerhet/kvalitetsforbedring/pasientforlop/ eldre-og-kronisk-syke/ti-filmer-om-motiverende-samtaler 46 S P O R 2 | 15 TEKST: BEATE STEINKJER Det vil ta mellom 3 og 5 timer å gjennomføre kurset, og man kan velge om man tar det alene eller sammen med andre.. E-læringskurset inneholder tester, og etter at disse er gjennomført og riktig besvart vil man få tilsendt kursbevis. RVTS-Nord og HIN ønsker å få implementert nettkurset i Finnmark, Troms og Nordland. De har etablert et samarbeid med Fylkesmannsembetene for å finne gode løsninger for å stimulere den enkelte kommune til å ta i bruk kurset. Nettkurset er gratis og fritt tilgjengelig for alle. Du får tilgang til nettkurset ved å gå inn på følgende nettadresse: http://helsekompetanse.no/kurs/vold-og-seksuelle-overgrep-mot-barn E-LÆRINGSKURSET ER INNDELT I TO HOVEDKAPITLER: 1. Hva må du vite - Hva er vold og seksuelle overgrep? - Hvem utsettes for vold og seksuelle overgrep? - Hvem utøver vold og seksuelle overgrep? - Hva er tegnene på vold og seksuelle overgrep? - Hva er skadene av vold og seksuelle overgrep? 2. Hva må du gjøre: - Hvordan kan man avdekke vold og seksuelle overgrep - Rutiner for melding til barneverntjenesten og/eller politi - Hvordan man kan følge opp barn som har opplevd vold eller overgrep - Hvordan man kan forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn Det er et sterkt fokus på barn i flyktninge- og asylfamilier og på barn i urfolksfamilier. Nettkurset tar også for seg forebygging av vold mellom barn. S P O R 2 | 15 47 KORT OM NYTT KORT OM NYTT Tobakksbruken i Norge går fortsatt ned Rusfag 1/2015 Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2014 viser at 13 prosent av befolkningen sier de røyker daglig. Det er en nedgang på to prosent fra året før, noe som også gjelder ungdomsgruppa. Andelen som snuser ligger fortsatt på 9 prosent, og er uendret fra 2013. De 7 regionale kompetansesentrene på rusfeltet har samlet 10 fagartikler i årets første utgave av publikasjonen Rusfag. Du kan blant annet lese om traumer og rus, ungdomsproblematikk knyttet til alkoholbruk og skulking, behandling av dopingbrukere og om pårørende i rusfeltet. På ti år har det skjedd en halvering i røyking blant voksne (fra 26 til 13 prosent). Det tilsvarer en nedgang på om lag 410 000 mennesker. Blant unge er andelen som røyker daglig redusert til en femdel av det den var i 2004 (fra 24 til 5 prosent). Dermed er det i dag om lag 30 000 unge i alderen 16–24 år som røyker daglig. I følge helsedirektør Bjørn Guldvog tyder den positive utviklingen på at tiltakene i tobakksarbeidet er virksomme. Over 300 000 har lastet ned appen Slutta for snus- og røykeslutt. Nylig ble det vedtatt at helseadvarslene på snusbokser skal endres fra at snus «kan væ re » t i l a t snus «er» helseskadelig og avhengighetsskapende. Det er EU som har besluttet dette, og endringen trer i kraft i mai 2016. Publikasjonen Rusfag består av en årlig artikkelsamling (utgis om våren) og et temamagasin (utgis om høsten). Alle syv KoRus samarbeider om Rusfag, og både artikkelsamlingen og magasinet er gratis. Rusfag nr.1-2015 tar for seg mange ulike tema innenfor rusområdet, og har følgende artikler; • Å involvere pårørende i behandling v/ Helga Mjeldheim, Bergensklinikkene • Analyse av Ungdatatall, hva påvirker alkoholbruken gjennom ungdomstida? v/ Geir Møller og Asle Bentsen, KoRus – Sør Nøkkeltall for helsesektoren 2014 er presentert • Analyse av Ungdatatall. Hva kjennetegner ungdom som skulker i videregående skole? v/ Trude Aalmen, Kent R Karoliussen og Marit Andreassen, KoRus – Nord Norge ligger fortsatt høyt på forventet levealder i befolkningen. Eldre mosjonerer mer, røyker mindre, men drikker mer. Barn og ungdom får stadig bedre helse, og de røyker og drikker mindre enn tidligere. Dette viser nøkkeltallene for helsesektoren 2014. • En beskrivelse av dynamikken mellom traumer og rus v/ Marit Markestad og Heidi Lee Mannes, Bergensklinikkene I de årlige rapportene «Nøkkeltall for helsesektoren» formidles status for norsk helsetilstand og helsetjeneste, basert på utvalgte tall og trender. Rapporten skal gi et grunnlag for sammenligning over tid, mellom geografiske områder, forvaltningsnivåer og ulike grupper av befolkningen. Nøkkeltallene belyser ulike sider ved helsesektoren, blant annet Norge, i et internasjonalt perspektiv. Norge har en helse- og omsorgstjeneste som er blant de beste i verden, men i likhet med andre europeiske land har vi utfordringer i fremtiden. For eksempel vil levealderen fortsette å stige, andelen eldre i befolkningen vil øke og flere vil få kroniske lidelser. Utfordringene helse- og omsorgstjenesten står overfor krever effektivisering og endring i organisering av tjenestetilbudet, samtidig som det må satses mer på forebygging. er nedgang i røyking, og ungdomsfyll er halvert de siste tolv årene. Samtidig er ungdomstiden sårbar, de fleste psykiske lidelsene debuterer da, og vi ser at spesielt jenter er utsatt. I tillegg er det et stort problem at 30 prosent av ungdommene ikke fullfører videregående skole. Over 5 prosent av jenter opplever voldtekt før de er 18 år. Utviklingen i eldres helse er også positiv, og det er avgjørende at de ekstra leveårene blir gode år. Fra slutten av 1990-tallet har andelen eldre som i noen grad mosjonerer, økt fra omkring 60 til 80 prosent. Dagligrøykingen er gått ned fra 17 til 12 prosent, mest for menn. Samtidig er andelen som drikker alkohol minst to ganger i uka nesten doblet fra omkring 10 til 20 prosent, og fedmen er økt fra 7,5 til 11 prosent. • Hva kan vi lære av psykopatiske lovbrytere ved å studere rusbruken deres? v/ Aina S Gullhaugen, KoRus – Midt • Levedyktige nettverk innen arbeidsliv og rus v/ Ingunn K. Svensen, KoRus - vest Stavanger • Fagfolk viser vei v/ Karin Gustavsen og Reidar Vibeto, KoRus – Sør • Kartlegging av eldre med skadelige rusmiddelvaner v/ Ingjerd Woldstad og Erlend Thorup, KoRus – Midt • Behandling av dopingbrukere v / Bjørnar Bergengen, KoRus – Oslo • Samtaleguide for identifisering av dataspillavhengige problemer v / Stian Overå, KoRus - Øst Det redaksjonelle ansvaret har Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken. Ønsker du å motta Rusfag og stå som abonnent, send en mail til redaktør: [email protected] eller til [email protected] Les rapporten på helsedirektoratet.no Befolkningens helsetilstander og levevaner er også presentert. Der viser tallene at barn og ungdom stadig får bedre helse. Det 48 S P O R 2 | 15 S P O R 2 | 15 49 KORT OM NYTT Rusmidler i Norge 2014 Sårbare barn i barnehagen – betydningen av kvalitet Rapporten «Rusmidler i Norge 2014» gir en beskrivelse av ulike rusmidler, hvordan de virker, skadepotensial og aktuelle lovreguleringer. Dette er en årlig publikasjon fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Barnehagen er en viktig forebyggende arena for alle barn, men for sårbare barn er god kvalitet på tilbudet av ekstra stor betydning. Faktorer som synes å virke inn på barna er blant annet plass til læringsaktiviteter, utdanning hos personalet, relasjon til personalet, tilbud av aktiviteter, tid i barnehagen og gruppestørrelse. 2014-utgaven er delt inn i kapitlene alkohol, tobakk, avhengighetsskapende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet. I hvert av substanskapitlene blir det gitt en beskrivelse av de aktuelle stoffene, hvordan de virker, deres skadepotensial og aktuelle lovreguleringer. Så følger aktuelle registerdata og data fra ulike undersøkelser. Det gis også en historisk oversikt over viktige hendelser og beslutninger i tilknytning til de forskjellige substansområdene og til tjenestetilbudet. Rapport 2015:2 fra Folkehelseinstituttet er den femte rapporten i et samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og FHI, som omhandler betydningen av barnehager. I denne rapporten er det fokus på sårbare barn, og data er hentet fra nesten 7 000 barn i Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa). Informasjon hentet både fra barnehagene og fra foreldrene til barna utgjør grunnlaget for denne rapporten. Rapporten viser blant annet at menn drikker alkohol oftere enn kvinner, og kjønnene drikker også ulike typer alkohol. De som er 45 år og eldre drikker oftere enn de som er yngre, men de yngre er oftere beruset. Når det gjelder bruk av vanedannende legemidler er det også ulikheter mellom kjønnene og aldersgruppene. En større andel kvinner enn menn bruker sovemidler og beroligende midler, og det er mer bruk av vanedannende legemidler blant eldre enn i yngre aldersgrupper. Rusmidler i Norge 2014 viser at færre røykere kjøper sigarettene sine i Norge. Nærmere 90 % av sigarettene ble anskaffet i hjemlandet i begynnelsen av 1990-årene, dette har i de påfølgende 20 år blitt redusert til ca. 62 %. Omtrent 22 % av sigarettene kjøpes i Sverige eller Danmark, mens resten anskaffes via taxfree og utlandet for øvrig. Andelen i befolkningen som oppgir å ha brukt cannabis i løpet av de siste 12 måneder ser ut til å være stabil rundt 4-5 %. Av disse er det flere menn enn kvinner, og flesteparten er under 35 år. De med høyere utdannelse drikker i gjennomsnitt omtrent 30 prosent mer enn de med utdannelse på videregående nivå eller lavere. Det viser en studie i regi av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Resultatet fra studien viser at de med høyere utdannelse drikker i gjennomsnitt omtrent 30 prosent mer enn de med 50 S P O R 2 | 15 Studien viser at god kvalitet i barnehagen ser ut til å forebygge utvikling av språk- og atferdsvansker over tid, særlig hos sårbare barn. Dersom barnehagen skal fungere som en forebyggende arena er det spesielt betydningsfullt at den har god kvalitet. Nedgang i antall overdosedødsfall i Norge Høyt utdannede drikker mer alkohol Over 4000 norske kvinner og menn fylte ut spørreskjema og ble intervjuet over telefon i forbindelse med «Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon» (NorLAG) fra NOVA. SIRUS-forskerne Geir Scott Brunborg og Trond Nordfjærn ønsket å se på sammenhengen mellom verdisystem og alkoholkonsum blant mennesker over 40 år. Undersøkelsen ser også på ulike demografiske grupper delt inn etter kjønn, sivilstatus, alder og utdanningsnivå. I 2013 gikk 90 % av barn i Norge mellom 1 og 5 år i barnehage. Med sårbare barn i denne rapporten menes barn som har en nevrobiologisk risiko, for eksempel i form av at de er født for tidlig, har lav fødselsvekt, eller har et vanskelig temperament i spedbarnsalder. Dette er barn som kan tenkes å være mer avhengig av god kvalitet i barnehagen enn andre, og som kan være sårbare for den risikoen dårlig kvalitet kan utgjøre. Disse barna kan derfor i større grad tenkes å bli påvirket av kvaliteten på barnehagen. utdannelse på videregående nivå eller lavere. Bare fire prosent av studiedeltakerne med høyere utdannelse rapporterer at de er avholds. Blant de som avsluttet studiene etter grunnskolen, er det sju prosent som ikke drikker alkohol. Forskerne antyder at det høye konsumet blant de høyt utdannede kan være knyttet til fokus på prestasjon og prestisje. I følge forskerne etablerer mange et usunt drikkemønster mens de er studenter, så tiltak rettet mot denne gruppen kan kanskje være nyttige. En annen mulighet er fokus på å moderere alkoholbruken i sammenheng med jobb, for eksempel jobbfester. Norge har over flere år kommet dårlig ut når det gjelder overdosedødsfall sammenlignet med de andre nordiske landene. Nå viser studier at antallet overdosedødsfall er fallende i Norge, noe som kan skyldes økende bruk av medikamenter i forbindelse med LAR-behandling, og færre injiserende sprøytebrukere. En nordisk studie viser at de nordiske landene nærmer seg hverandre når det gjelder antall overdosedødsfall. Forskerne har analysert data fra de fem nordiske landene: Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Data om kjønn, antall dødsfall, alder, og type rusmidler ble registrert. Tallene i denne studien er fra 2012, og blir sammenlignet med lignende studier utført i 1991, 1997, 2002 og 2007. Resultatene viser at for Norge er antall overdosedødsfall fallende, mens trenden er økende i Sverige, Finland og på Island. I Danmark er nivået omtrent som tidligere år. Likevel er det fortsatt slik at Norge kommer dårligst ut på statistikken, tett fulgt av Danmark, Island og Finland. Sverige har færrest dødsfall. Kvinner utgjorde 15-27 % av dødsfallene. Det er ulikhet mellom de nordiske landene med hensyn til hvilke rusmidler som fører til overdoser. Heroin tar flest liv i Norge, og i Danmark og Sverige metadon. I Finland tar det syntetiske opioidet buprenorfin (Subutex), som brukes i LAR-behandling, flest liv. I de fleste overdosedødsfallene hadde den omkomne brukt flere narkotiske stoffer, gjennomsnittlig antall stoffer per dødsfall varierte mellom fire og fem i de ulike landene. Det at det er nedgang i antall overdosedødsfall i Norge kan skyldes økende bruk av medikamenter i forbindelse med LAR-behandling, og færre injiserende sprøytebrukere. S P O R 3 | 14 51 Returadresse: Kompetansesenter rus, Nord-Norge, Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk UNN, Teknologiveien 10, 8517 Narvik Kompetansesenter rus, Nord-Norge Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus-Nord) er ett av syv regionale kompetansesenter innen rusfeltet i Norge og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. KoRus-Nord er organisatorisk tilknyttet Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN, og er lokalisert i Narvik. Vår hovedmålgruppe er kommunalt ansatte i Nordland, Troms og Finnmark. Noen av våre tilbud er også rettet mot spesialisthelsetjenesten. KoRus-Nord sin rolle er gjennom fagutvikling og fagformidling å bidra til styrking av rusmiddelforebygging/folkehelsearbeid, tidlig intervensjon og behandling. KoRus-Nord har også ansvar for utvikling og drift av de nasjonale nettjenestene kommunetorget.no, forebygging.no og tidligintervensjon.no. UTVALGTE TILBUD TIL KOMMUNENE: Folkehelse og rusforebygging: Veiledning i utvikling av rusmiddelpolitisk handlingsplan Opplæring og oppfølging i bruk av kartleggingsverktøyet UngData – et bidrag til kommunenes folkehelsekartlegging Bistand til kommunenes håndtering av alkoholloven gjennom innsatsen Ansvarlig alkoholhåndtering Opplæring i mini-intervensjoner: bruk av kartleggingsverktøy som utgangspunkt for samtale med metodikken Motiverende intervju (MI) Videreføring av Bedre Tverrfaglig innsats (BTI) Rusbehandling: Opplæring og oppfølging i bruk av kartleggingsverktøyet BrukerPlan Innføring i Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Bistand i forhold til bruk av individuell plan Opplæring/veiledning i bruk av metodikken Motiverende intervju (MI) Opplæring/veiledning ifht nasjonale strategier, veiledere og retningslinjer, f.eks. Nasjonal overdosestrategi og Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP) Opplæring i rusmiddelforebyggende arbeid i skolen, basert på anbefalinger i «Støttemateriell: Rusforebyggende arbeid i skolen». Annen fagformidling: www.korusnord.no Tidlig intervensjon: Opplæringsprogrammet Tidlig Inn: Bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre Rusfag magasin og Rusfag artikkelsamling korusnord.no Informasjons- og fagformidlingsmagasinet SPOR
© Copyright 2024