Skattebetaleren 2 2010
SKATTE BETALEREN 2–2010 www.skattebetaleren.no SNYTER DU DEG SELV? FRADRAG FRA A TIL Å Grepene som krymper skatten SMART SPARING -rIHUR[YHUZHRZQVULULLSLR[YVUPZR3HTHZRPULUNQ¥YLIHURH]Z[LTTPUNLU 9LK\ZLYQVIILUTLKVWW[PS Elektronisk fakturadatabase )rKLK\YLNUZRHWZM¥YLYYL]PZVYKHNSPNSLKLYVNHUKYLPÄYTHL[ RHUMrM\SSV]LYZPR[V]LYMHR[\YHLULUrYVNO]VYK\]PS )VRM¥YMHR[\YHLYNQLUUVT3VKVWrTPUTLKLSLR[YVUPZRMHR[\YH .QLSKLYVNZrIHURIPSHN faktura Bank www.fakturabank.no Raskt, enkelt og papirløst L do REGNSKAPSPAKKEN Regnskap www.lodo.no Last ned gratis Du kan selv laste ned programvaren og installere den på egen maskin. eller prøve den på Lodo’s nettsider. Bestill Søkergjør autorisert regnskapsfører som vil Lodo Regnskap det mulig å føre bokføre scannede bilag. regnskap fra hvor som helst via nettleseren. Vi setter opp Lodo programvaren for deg hos et profesjonelt hostingselskap, eller i deres lokale. Pris Alt. 1 - Ekstern hosting Startpris fra kr 0,- eks. mva + serviceavtale Alt. 2 - Server plassert hos deg Fra kr 790,- eks. mva Søker erfaren autorisert regnskapsfører - Bokføring av scannede bilag - Jobb hjemmefra, eller fra vår leilighet i Egypt TREKNING Vi tilbyr deg å komme til oss i våre lokaler i Oslo hvor du kan gjøre regnskapet selv under profesjonelt oppsyn og veiledning. NETTBASERT REGNSKAPSPROGRAM 2 SKATTEBETALEREN 2-2010 E-post: [email protected] Tlf: 958 45 644 K Føre ditt eget regnskap? GRan las ATtes ne IS d De første ti som bestiller er med i en trekning om å få refundert oppstartsavgiften. INNHOLDH Leder 4 Siden sist 6 Skattelette for syke 14 Hjelp, det er feil i selvangivelsen min! 15 Det beste fradraget for unge 16 Nye regler for fast eiendom 18 Sjekkliste når du har dårlig tid 22 Hvorfor spille med åpne kort? 23 Fradrag fra A til Å Spareprodukter i selvangivelsen 24 Har du eiendom i utlandet? 26 For mange er arbeidet med selvangivelsen preget av jakten på fradrag. Her er de viktigste – i alfabetisk rekkefølge. Side 8 Fradragene for selvstendig næringsdrivende 28 Årsberetning for Skattebetalerforeningen 31 Skattefag: Fritaksmetoden innen EØS 38 Gjestekommentar: Sigbjørn Johnsen 40 Vi svarer deg 42 Oss skattebetalere imellom 44 Gry kommenterer 46 Fradraget som virkelig teller Dette fradraget kutter virkelig skatten din. Men hva skal egentlig til for å havne i riktig skatteklasse? Side 12 Spar skatt på boligutleie Har du leid ut boligen du selv eier og bor i, er det store muligheter for at leieinntektene er skattefrie. Er du i tvil – ta sjekken her. Side 20 SKATTEBETALEREN 2-2010 3 TALLENES TALE SKATTEFRITT FOTO: CRESTOCK.COM 4,7 Finansdepartementet har foreslått å heve trygdeavgiftssatsen fra 3 prosent til omtrent 4,7 prosent for pensjonister. 6,4 Bankenes utlånsrente i 2013, anslått av SSB. 8 Antall medier som oppdaterte skattelistene ved forrige oppdatering. Totalt har 139 medier bedt om, og formodentlig publisert, skattelistene. 24,5 Skattesatsen på nettoinntekt i Finnmark og Nord-Troms. 613 mrd Statens pensjonsfond – utland (også kjent som oljefondet) fikk i 2009 en avkastning på 613 milliarder kroner. Kilder: SSB, Norges Bank, Skatteetaten og Finansdepartemen SKATTE BETALEREN Øvre Vollgate 13 Postboks 213 Sentrum 0103 Oslo Tlf. 22 97 97 00 [email protected] 4 SKATTEBETALEREN 2-2010 Aksjer for skattepenger Et av de mest håndfaste valgløftene de siste årene er løftet om at det samlede skattetrykket skal ligge på 2004-nivå. Dette er et løfte det er lett å etterprøve, og til og med statsminister Jens Stoltenberg har tidligere avvist skattediskusjoner med henvisning til dette løftet. Imidlertid har stadig flere innad i regjeringen tatt til orde for å gjøre noe med skattenivået. Både Senterpartiet og SV har raslet med sablene, og truer med å øke skattenivået for vanlige lønnstakere. Grunnen er så enkel som at man ikke tør, eller makter, å gjøre noe med utgiftsnivået. Løsningen når man bruker penger over evne er altså ikke å stramme inn pengebruken, men å hente inn mer penger. En rekke pensjonister har allerede fått et varsel om at det kommer skjerpelser. De ”velstående” pensjonistene – de med over 300.000 i brutto inntekt – får en høyere skatteregning neste år dersom regjeringen får viljen sin. Økningen i trygdeavgift, og argumentasjonen som ligger bak denne justeringen nå, gjør det langt lettere å stramme skatteskruen ytterligere ved neste korsvei. Sannsynligvis vil også boligen din lide. Både sentralbanksjefen og OECD har nemlig gått til angrep på den norske boligbeskatningen. Samtidig har regjeringen, representert ved handels- og næringsminister Trond Giske, uten å mukke garantert for milliardbeløp til de børsnoterte selskapene Yara og SAS. Staten eier en relativt stor andel i begge selskapene, og begge selskapene trenger penger. Gjødselsprodusenten Yara ville svært gjerne kjøpe et utenlandsk selskap, men manglet penger. Da stilte staten selvsagt opp med en garanti for at de ville kjøpe REDAKTØR Stig Flesland [email protected] ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 295 kroner. ANNONSER: HS Media Telefon: 62 94 69 01 [email protected] GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Tlf. 22 03 80 90 TRYKK: Norprint aksjer for omtrent fem milliarder kroner slik at oppkjøpet ble sikret. Samtidig har SAS nok en gang havnet i vanskeligheter, og måtte derfor ha penger. Da stiller selvsagt staten opp med omtrent en halv milliard kroner. Det er ikke mer enn et drøyt år siden staten brukte over 19 milliarder kroner på å kjøpe seg opp til 67 prosent i Statoil. I teorien kan man hevde at det var viktig for staten å kjøpe seg opp til over to tredjedels flertall, men til ethvert praktisk formål var det unødvendig. Nærmere 25 milliarder kroner har man dermed brukt, eller sagt seg villig til å bruke, på disse selskapene – finansiert med våre skattepenger. Like fullt er det visstnok behov for å øke skattenivået. Regjeringen burde definitivt overlatt aksjespekuleringen til oljefondet, og heller konsentrert seg om hvordan man klarer å gjøre noe med galopperende utgifter. Skattene og avgiftene i Norge er høye nok som de er. Stig Flesland UTGIVER Skattebetalerforeningen Opplag: 19.315 ISSN 0333–3868 SIDEN SIST Skattebetaleren.no – alltid oppdatert! Store skatteendringer for pensjonistene Finansdepartementet varsler at det kommer nye skatteregler for pensjonsinntekter fra 2011. De nye reglene kommer særlig til å ramme pensjonister med brutto inntekt over 300.000 kroner. Mens pensjonister med lav pensjon får redusert marginalskatt både på lave lønnsinntekter og kapitalinntekter, jekkes trygdeavgiften opp og særfradraget for alder fjernes. Pensjonister med de minste pensjonene skal fortsatt ikke betale skatt av denne. FOTO: SCANSTOCKPHOTO Beregninger utført av Finansdepartementet og SSB viser at pensjonister med under 300.000 kroner i bruttoinntekt i gjennomsnitt vil få mer å rutte med etter disse endringene blir gjennomført. For gruppen som har inntekt opp mot 150.000 kroner er endringen i inntekt etter skatt på knappe 8.000 kroner. Har du derimot bruttoinntekt over 300.000 kroner kan du få en smell. Beregningene viser at gruppen med inntekt like over denne grensen får knappe 4.000 mindre å rutte med. Forslaget rammer imidlertid gruppen med høyest inntekt klart hardest. Pensjonister med over 750.000 i inntekt får en skatteskjerpelse på nesten 10.000 kroner årlig. - Hensikten med endringene er å sikre at skattereglene støtter opp under pensjonsreformens mål om at det skal lønne seg å arbeide, og legge til rette for at en kan kombinere pensjon og arbeid på en god måte, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Finansdepartementet foreslår også å øke øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt til samme nivå som for lønn. Satsen holdes uendret. - Den sterke veksten i offentlige utgifter framover innebærer at det ikke er rom for å øke skattefordelene for pensjonistgruppen samlet utover dagens nivå. Jeg tar derfor sikte på å fullfinansiere disse forslagene ved andre skatteendringer for pensjonistgruppen, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Finansdepartementet foreslår derfor å fjerne særfradraget for alder og å øke trygdeavgiften for pensjon noe. I sum innebærer dette en omfordeling fra pensjonister med høy pensjon til dem med lav pensjon, og at de som jobber ved siden av får mer igjen for det. - Vanskelig å ta innvendingene alvorlig Offentlige skattelister fører ikke til mer mobbing, mener Lars Egeland (SV). - Innvendingene (mot skattelistene, red.anm) er at offentliggjøring bidrar til mobbing. Det har jeg vanskelig for å ta helt alvorlig, uttalte Egeland da saken ble debattert i Stortinget i begynnelsen av mars. SV-representanten mener det er liten dokumentasjon på mobbingen, og at løsningen uansett ikke ligger i å ta bort skattelistene. - Vi hadde for en tid tilbake en sånn kampanje om «spark en rødhåra», som det var en del mobbing i tilknytning til på noen skoler. Det var facebook-gruppe om «spark en rødhåra». Løsningen var jo ikke at rødhårede skulle farge håret, men løsningen var å ta en mobbekultur alvorlig, fortsatte Egeland. Til tross for at Politidirektoratet har påpekt at skattelistene fører til kriminalitet, mener Egeland at det må være minimalt. - Vi har også forholdsvis lite dokumentasjon på at skattelistene brukes til kriminalitet. Jeg tror at en like effektiv metode da er å ta seg en tur på vestkantens villastrøk. Høyres Gunnar Gundersen er ikke enig, og mener dagens praksis både er ekstrem og naiv. - Det er snakk om en ekstrem åpenhet som er meget problematisk i forhold til personvern, og som er naivt åpen for dem som kan ha interesse av å bruke dette til kriminell virksomhet. Informasjonen kan kobles sammen med andre databaser, slik at det meste av kartlegging og utsortering av ofre kan foretas usynlig på nettet. 6 SKATTEBETALEREN 2-2010 Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skattebetaleren.no. 70.000 rammet av skattetabbe Finanstilsynet vil stramme inn på utlånspraksisen norske banker har, noe som i første rekke vil ramme de som etablerer seg for første gang. Som kompensasjon foreslår finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo å bedre BSUordningen. Det skriver DN.no. - BSU (boligparing for unge) er en god ordning, men det er grunn til å vurdere å forbedre den, sier Skogstad Aamo til DN.no. Ordningen, som er ment å få ungdom til å spare, ble forbedret i 2009. Nå kan ungdom spare inntil 20.000 kroner i året frem til og med det året de fyller 33, totalt 150.000 kroner, samtidig som de får 20 prosent av sparebeløpet i skattefradrag. Forutsetningen er at hele innskuddsbeløpet brukes til bolig, enten til kjøp av bolig eller refinansiering av lån på bolig som er kjøpt etter at spareavtalen er inngått. Klagerush på skatteetaten FOTO: STIG FLESLAND 71.381 nordmenn fikk i januar brev fra Skatteetaten om at de er ekstra utsatt for restskatt i 2010. Grunnen er en feil fra Skatteetatens side. Like før jul, da skattekortene ble sendt ut, fremkom det at flere hadde fått skattekort med for høye rentefradrag. Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen gikk ut og advarte mot at dette kunne være en betraktelig større feil, og mente det kunne føre til at mange fikk baksmell på skatten. Skatteetaten tilbakeviste da at dette var en feil, men nå har etaten tilskrevet dem som endret skattekortet i 2008 med beskjed om at disse bør endre skattekortet sitt for 2010. - På grunn av den ekstraordinære rentesituasjonen i 2009 kan de ha fått beregnet for høye rentefradrag på skattekortet for 2010, sier Eva Dahle Rabben i Skatteetaten til Dagens Næringsliv tirsdag. Stordrange er fornøyd med at skattemyndighetene har reagert. - Det er positivt at Skattedirektoratet nå sender ut brev til de som er mest utsatt for restskatt, kommenterer han overfor DN. Foreslår bedre BSU-ordning Tall fra Sivilombudsmannen viser at omorganiseringen i Skatteetaten har ført til en kraftig oppgang i klager. - I 2009 hadde vi 152 klagesaker på Skatteetaten. Det er en ganske kraftig oppgang fra året før, da vi hadde 123 saker, sier Bjørn Dæhlin, kontorsjef hos Sivilombudsmannen. Dette tallet inkluderer også klager på folkeregisteret, men ifølge Dæhlin er antallet klager her minimalt. Dermed er Skatteetaten tilbake på det klagenivået man lå på for 4-5 år siden - og en positiv tendens er samtidig radert helt bort. - Det kan virke som omorganiseringen har ført til flere klager på saksbehandlingen, og i tillegg har innføringen av den nye kildeskatten ført til flere klager, sier kontorsjefen til Skattebetaleren. Inntrykket bekreftes hos Skattebetalerforeningen. - Vi opplever litt for ofte at medlemmer som klager ikke får vite om klagen er mottatt - eller får vite hvem som behandler klagen. Mangelen på informasjon, oppfølging og tilgjengelighet oppleves som frustrerende for dem som klager, sier Trond Olsen, advokat i Skattebetalerforeningen. Skatteetaten mener tregheten kan skyldes vanskeligere saker. - I utgangspunktet kan det hende at sakene er mer komplekse og krevende, slik at de tar lengre tid å behandle, sier Øivind Strømme, direktør i Skatteetaten. - Det forklarer ikke hvorfor man ikke får svar fra Skatteetaten? - Skattytere skal få beskjed om når saken behandles. Hvis de ikke har fått det, er det en svikt i våre rutiner, sier Strømme. SKATTEBETALEREN 2-2010 7 Fradrag fra A til Å For mange er arbeidet med selvangivelsen preget av jakten på fradrag. Her finner du derfor listen over de aller viktigste, samt posten disse skal føres i. Advokathjelp (post 3.3.7) Utgifter til advokat er kun fradragsberettiget dersom utgiften er pådratt for å sikre, vedlikeholde eller erverve skattepliktig inntekt. Er utgiften relatert til lønnsinntekt inngår fradraget i minstefradraget, alternativt i post 3.2.2. Aksjehandel (post 3.3.7) Har du utgifter til PC, bredbånd, telefon, tidsskrifter eller annet i forbindelse med aksjehandel eller annen aktivitet som gir deg skattepliktig inntekt, så kan dette være fradragsberettiget. Husk at mye av dette også kan brukes privat, så ofte kan du ikke trekke fra hele kostnaden. Gjør et anslag, og forklar og spesifiser overfor skattekontoret i selvangivelsen. Alternativt fordelingsfradrag (post 1.5.6) Har du jobbet i utlandet, kan du ha krav på alternativt fordelingsfradrag i skatten. Har 8 SKATTEBETALEREN 2-2010 du lønnsinntekt fra utlandet kan du ha krav på fradrag dersom vilkårene etter den såkalte ettårsregelen er oppfylt, eller dersom du har jobbet i et land vi har unntaksskatteavtale med. Fradraget er en forholdsmessig nedsettelse av skatten i Norge med den delen av skatten som skyldes utenlandsinntekten. Fyll ut RF-1150. Arbeidsreise (post 3.2.8) Fradrag for reiser til og fra jobb. Du multipliserer antall kilometer med en sats på 1,50 kroner. Overstiger antall kilometer 35.000 i løpet av et år, bruker du 0,70 kroner per kilometer på overskytende. Du må trekke fra et bunnbeløp på 13.700 kroner som ikke er fradragsberettiget. Bankboks (post 3.3.7) Utgifter til bankboks er fradragsberettiget dersom du oppbevarer inntektsgivende verdipapirer der. Bompenger (post 3.2.8) Kun fradragsrett dersom bilbruk til og fra jobb fører til minst to timer kortere reiseog ventetid regnet under ett for hver gang du reiser hjemmefra til du kommer hjem igjen, sammenlignet med bruk av rutegående transportmiddel. For å få fradrag må samlede utgifter til bom og ferge overstige 3.300 kroner per år. Er vilkårene oppfylt får du fradrag for de samlede utgifter. Boligselskap (post 3.3.4) Fradragsberettigede kostnader som andelseier eller sameier i boligsameie blir som regel innrapportert fra sameiet, og kommer forhåndsutfylt på selvangivelsen. BSU (skatteoppgjøret) Sjekk at du har fått med BSU-fradrag i skatteberegningen dersom du har spart. Fradraget er på inntil 4000 kroner direkte i skatten. Hvor stort fradrag du får på din BSU-sparing avhenger av hvor mye du har spart i løpet av året: 20 prosent av sparebeløpet (maks 20.000 kroner). Fagforeningskontingent (post 3.2.11) Det gis fradrag for kontingent betalt til fagforening med inntil 3.600 kroner. Ofte vil fradraget være forhåndsutfylt på selvangivelsen. Fradrag kan ikke kreves av pensjonister som fortsatt står i fagforeningen etter at de har sluttet å jobbe. Faglitteratur (post 3.2.2) Utgifter til faglitteratur i tilknytning til din jobb inngår i minstefradraget, så dette er kun aktuelt hvis du krever faktiske utgifter istedenfor. Faktiske utgifter (post 3.2.2) Her fører du fradrag for faktiske utgifter til erverv, sikring eller vedlikehold av FOTO: BO MATHISEN ARBEID SOM LØNNER SEG: Det er ikke sikkert alt som står i selvangivelsen din stemmer. skattepliktig lønns- eller pensjonsinntekt (kommer i stedet for minstefradrag). Lag et vedlegg hvor du spesifiserer utgiftene du krever fradratt. Dette kan være advokatutgifter, hjemmekontor, fagbøker, arbeidsklær og liknende. Husk å stryke minstefradraget. Ferge (post 3.2.8) Se «Bompenger» – de samme regler gjelder. Flyttekostnader (post 3.2.2) Dette er et fradrag for deg som har måttet flytte på grunn av arbeidet. Beløpet inngår i minstefradraget, så det er kun aktuelt hvis du krever fradrag for faktiske utgifter. Prøv heller å få beløpet dekket skattefritt av arbeidsgiver. Foreldrefradrag (post 3.2.10) Dokumenterte utgifter til pass og stell av barn under 12 år, for eksempel SFO eller barnehage, kan trekkes fra. Fradrag kan kreves for utgifter inntil 25.000 kroner for ett barn, og inntil 15.000 kroner for hvert ytterligere barn. Gaver (post 3.3.7) Gaver til frivillige organisasjoner er fradragsberettigede med inntil 12.000 kroner, men gave til den enkelte mottaker må være på minst 500 kroner i året. Gaven må være innberettet til Skattedirektoratet, og vil stå oppført på den forhåndsutfylte selvangivelsen. Det er også fradrag for gaver til forskning. For gaver over 10.000 kroner kan ikke fradraget overstige 10 prosent av netto inntekt. Hjemmekontor (post 3.2.2) Dette er et fradrag for deg som har et rom hjemme som er i eksklusiv bruk i jobb for arbeidsgiver. Fradraget settes sjablongmessig til 1.500 kroner året, eller alternativt de faktiske utgifter til strøm, og utgifter til boligen som kan tilordnes dette rommet. Fradraget inngår i minstefradraget, så det er kun aktuelt hvis du krever faktiske utgifter istedenfor. Prøv heller å få beløpet dekket skattefritt av arbeidsgiver! Kreditfradrag (post 1.5.6) Har du inntekt fra utlandet, for eksempel utbytte fra utenlandsk selskap, renteinntekt i utenlandsk bank, eller lønn/pensjon fra utlandet, og du har betalt skatt i utlandet, kan du ha krav på kreditfradrag i Norge for skatten du har betalt. Fyll ut RF-1147. Har du lønn fra utlandet og alternativt fordelingsfradrag er et alternativ, vil det lønne seg. Lån i arbeidsforhold (post 3.3.1) Har du lån fra arbeidsgiver, og har betalt renter, eller er skattlagt for rentefordelen, husk på å kreve rentefradrag. SKATTEBETALEREN 2-2010 9 Minstefradrag (post 3.2.1) Dette er et sjablonmessig fradrag som gis automatisk i lønnsinntekt og pensjonsinntekt som kompensasjon for utgifter man har til å erverve, sikre eller vedlikeholde skattepliktig lønns- eller pensjonsinntekt. Man kan kreve fradrag for faktiske utgifter isteden, men for at det skal lønne seg må de faktiske utgiftene være høyere enn dette standard sjablonbeløpet. For lønnsmottakere er minstefradraget 36 prosent av brutto lønn (maks 70.350 kroner, og minimum 31.800 kroner med mindre lønnen er lavere enn 31.800 kroner), for pensjonister 26 prosent (maks 58.900 kroner). Se «Faktiske utgifter». Pendlerfradrag (post 3.2.7/3.2.9) Oppfyller du vilkårene for å være skattemessig pendler (du bor utenfor ditt hjem på grunn av ditt arbeid, og kravene til pendlerhyppighet og bolig er oppfylt), har du krav på pendlerfradrag hvis du ikke får dekket utgiftene skattefritt av arbeidsgiver. Har du ektefelle og/eller mindreårige barn på hjemstedet anses du automatisk for å være pendler når jobben krever at du har et sekundærhjem. Er du singel eller samboende, må flere vilkår være oppfylt: pendling minst hver 3. uke (unntak ved spesielt lang reise), samt at det stilles vilkår til størrelse og beskaffenhet av boligene dine. Les mer på side 22. Pensjonssparing (post 3.3.5 og 3.2.12) Har du inngått avtale om egen pensjonsparing (IPS) skal fradragsberettiget innskudd eller premie være forhåndsutfylt i selvangivelsen post 3.3.5. Maksimalt beløp 15.000 kroner. Har du betalt en egenan10 SKATTEBETALEREN 2-2010 del i pensjonsordningen på jobben (innskudds- eller foretakspensjon) skal fradragsberettiget beløp være forhåndsutfylt i selvangivelsen post 3.2.12. Personfradrag Om du har fått riktig personfradrag avhenger av at du har blitt satt i riktig skatteklasse. Sjekk på toppen av selvangivelsen. Se artikkel s. Rentefradrag (post 3.3.1) Alle renter på gjeld som er påløpte og/eller betalt i løpet av året kan fradragsføres. Dette gjelder renter på både norsk og utenlandsk gjeld. Vær imidlertid klar over at rentefradraget begrenses dersom du har fast eiendom i et land med såkalt «unntaksskatteavtale». Husk at du kun kan få fradrag for renter du selv har betalt på din egen gjeld. Ektefeller kan, i motsetning til samboere, fritt fordele gjeld og gjeldsrenter mellom seg. Husk at renter på private lån, lån hos arbeidsgiver eller utenlandske lån ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen. Ved refinansiering av lån er utgifter til takst eller verdivurdering samt tinglysing av ny pantobligasjon fradragsberettiget. Du må selv føre opp beløpet i selvangivelsen. Sjøfolk og fiskere (post 3.2.13 og 3.2.14) Det gis et særskilt fradrag til fiskere og sjøfolk på 30 prosent av inntekten. Sjømannsfradraget kan maksimalt utgjøre 80.000 kroner, mens fradraget for fiskere og fangstfolk maksimalt kan utgjøre 150.000 kroner. Skatteklasse Se «Personfradrag». Skjermingsfradrag (skjema RF-1088/1059) Har du utbytte fra norske eller utenlandske aksjer, pass på at skattepliktig beløp reduseres med skjermingsfradraget. Skjermingsfradrag forutsetter at du eide aksjene per 31.12.09. Fradraget fremgår av RF-1088 for aksjer du har i norske selskaper (og utenlandske selskaper registrert på Oslo børs), men du må selv kreve det og regne det ut i RF-1059 dersom du har mottatt utbytte på aksjer i andre utenlandske selskaper. Standardfradrag (post 3.3.7) Utlendinger har de to første år i Norge krav på standardfradrag på 10 prosent av brutto lønn, maks 40.000 kroner. Fradraget går istedenfor en del andre fradrag, for eksempel rentefradrag og pendlerfradrag, så man må rett og slett regne på hva som lønner seg. Særfradrag for alder (post 3.5.1) Fra og med fylte 70 år (67 år hvis du mottar pensjon) har du krav på særfradrag for alder med 1.614 kroner per måned. Ektefeller mottar til sammen et særfradrag. Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne (post 3.5.3) Er ervervsevnen din varig nedsatt, men av lett karakter, har du krav på særfradrag med 9.180 kroner per år. Det må gjøres en vurdering av din ervervsevne og økonomi. Særfradrag for store sykdomsutgifter (post 3.5.4) Har du en varig sykdom (minst to år), og store sykdomsutgifter (minst 9.180 kroner) kan du kreve fradrag for sannsynliggjorte merutgifter som skyldes sykdommen. For noen år siden ble diabetikere likestilt med andre som krever fradrag for store sykdomsutgifter når det gjaldt sannsynliggjøring av utgifter. Det kan imidler- tid legges til grunn et sjablonbeløp på 4.000 kroner som merutgifter til kost dersom ikke høyere utgifter kan sannsynliggjøres. Vær klar over at man som diabetiker likevel må kunne sannsynliggjøre utgifter totalt sett på minst 9.180 kroner for å få fradrag. For alle som krever fradraget anbefaler vi at det lages et vedlegg hvor utgiftene spesifiseres, og at legeattest legges ved. Les mer på side 18. Særfradrag for uførhet (post 3.5.2) Mottar du tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon, har du krav på særfradrag med 1.614 kroner per måned. For lavere uføregrad enn 2/3 har du krav på 807 kroner per måned i fradrag. Du har ikke krav på fradraget dersom du mottar uførepensjon fra et forsikringsselskap og rehabiliterings-/attføringspenger fra folketrygden med mindre du allerede ved utløpet av 2006 mottok slike ytelser i kombinasjon med uførepensjon. Tap på valuta (post 3.3.7) Har du tapt på valutahandel eller valutalån er dette fradragsberettiget. Lag et oppsett som viser utregningen av tapet i selvangivelsen. Tap ved realisasjon av aksjer (post 3.3.8) I denne posten fører du opp tap som fremkommer i «Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis 2008» – RF-1088. Tap ved realisasjon av verdipapirfond (post 3.3.9) Her fører du opp tap på verdipapirfond. Tap ved realisasjon av aksjer mv som ikke er omfattet av 3.3.8/3.3.9 (post 3.3.10) Alle andre tap på aksjer eller verdipapirer føres her. Dette gjelder for eksempel tap på utenlandske aksjer. Tapet må spesifiseres i skjema RF1059. som du hadde underskudd i fjor, ellers risikerer du å «miste» underskuddet. Finn frem ligningspapirene fra i fjor. Tap ved salg av bolig eller annen eiendom (post 3.3.6) Underskudd ved utleie av fast eiendom (post 3.3.12) Har du solgt eiendom med tap, så kan tapet være fradragsberettiget. Merk at dersom du oppfyller vilkårene for skattefritt salg av bolig (eid i minst ett år og brukt som egen bolig i minst ett av de to siste årene i egen eiertid) eller fritidseiendom (eid i minst fem år og brukt som egen fritidseiendom minst fem av de siste åtte år) får du ikke fradrag for tapet. Fradragsberettiget tap bør dokumenteres i vedlegg. Se skatt.no for standardoppsett. Har du underskudd ved utleie av fast eiendom skal beløpet føres til fradrag her. Regnskapet som viser hvordan du har kommet frem til underskuddet skal spesifiseres i skjema RF-1189. Underskudd fra tidligere år (post 3.3.11) Husk på denne posten der- Utdanning (post 3.2.2) Det gis ikke fradrag for utgifter til en grunnutdannelse, men dersom du selv har måttet dekke kurs eller annen utdanning for å holde ved like utdanningen din for å kunne gjøre din jobb, så er det fradragsrett, men bare dersom du krever fradrag for faktiske kostnader i stedet for minstefradrag. Det samme gjelder utgifter til til- leggsutdanning på grunn av nye kompetansekrav som er nødvendig for å beholde stillingen. Vedlikehold (post 3.3.6/skjema RF-1189) Vedlikeholdskostnader er fradragsberettigede dersom du har en regnskapslignet (utleie)eiendom. Vedlikeholdskostnadene skal føres til fradrag i utleieskjemaet RF-1189, hvor nettoresultatet blir enten negativt (overføres til post 3.3.6) eller positivt (overføres til post 2.8.2). Merk at det kun er fradragsrett for vedlikeholdskostnader og ikke påkostninger. Grensedragningen mellom vedlikehold og påkostninger er ikke alltid lett å trekke, men kort fortalt er en påkostning noe som setter eiendommen i en annen eller bedre stand enn det den noen gang har vært i, også i tidligere eiers eiertid. Eksempler på vedlike- hold av maling, reparasjoner og nødvendige utskiftninger. Eksempler på påkostning er flytting av vegger, påbygg, standardheving utover tilpasning til dagens standard. Yrkesreiser (post 3.2.2) Får du ikke kjøregodtgjørelse for bruk av egen bil på yrkesreiser av arbeidsgiver, kan du kreve fradrag for 3,50 kroner per kilometer, men bare dersom du krever fradrag for faktiske kostnader i stedet for minstefradrag. Se nærmere under «Faktiske kostnader». SKATTEBETALEREN 2-2010 11 Mange fradrag gir deg kun småpenger ekstra. Men noen skattefradrag kutter skatten din kraftig. Av Mette Riise Alle skattefradragene du kan få bør du ta imot med åpne armer. Men det er en kjensgjerning at det er langt viktigere å sjekke enkelte fradrag nøyere enn andre. Om du har fått riktig personfradrag avhenger av om du er blitt satt i riktig skatteklasse – feil klasse kan innebære at du taper 11 424 kroner i skatt. Er du i klasse 1, vil personfradraget ditt for fjoråret være på 40.800 kroner. I klasse 2 er dette doblet, slik at du får fradrag på 81.600 kroner. Personfradraget trekkes fra før alminnelig inntektsskatt beregnes. Det er med andre ord svært lønnsomt å bli lignet i klasse 2 – men det er bare visse skattytere som har krav på dette doble personfradraget. Personfradraget kommer ikke frem i en egen post i selvangivelsen, men trekkes automatisk av skattemyndighetene ved skatteberegningen. Hvilken klasse du blir lignet i kan imidlertid leses ut av selvangivelsens første side rett under opptegnelsen av ditt fødselsnummer. 12 SKATTEBETALEREN 2-2010 Alle kan ikke få Hovedregelen er at det bare er enslige forsørgere og ektefeller som lignes under ett (for både inntekt og formue) som kan kreve å bli lignet i klasse 2. Normalt lignes ektefeller hver for seg i klasse 1 E når det gjelder inntekt, mens de lignes felles for formuen og gjelden. Det vil si at de leverer hver sin selvangivelse, og hver av ektefellene vil dermed ha et personfradrag på 40 800 kroner i ligningen for inntektsåret 2009. Dersom den ene ektefellen har lav eller ingen inntekt kan det likevel lønne seg å bli lignet under ett også for inntekten - i skatteklasse 2F. Da vil ektefellenes inntekt slås sammen, og skatten beregnes som om den kun var opptjent av den ene ektefellen (trygdeavgiften beregnes likevel alltid adskilt). Her kan det være greit med et eksempel for å illustrere: Per hadde i 2009 en inntekt på 450.000 kroner, mens kona Kari hadde en lønnsinntekt på 20.000 kroner, ekteparet har ingen formue og ingen andre særskilte fradrag utover minstefradraget. Lignes Per og Kari under ett for også inntekten i klasse 2 vil både Per og Karis lønnsinntekter bli ilagt toppskatt. (første innslagspunkt for toppskattberegning er 441.000 kroner i 2009). Total skatt for ekteparet ved ligning i klasse 2 blir 121 164 kroner, mens lignes ektefellene hver seg for inntekten i klasse 1 vil total skatt for ektefellene bli 9 624 kroner høyere. Hva som lønner seg i det enkelte tilfelle; dobbelt personfradrag eller særskilt ligning, beror på en konkret vurdering av ektefellenes inntekter og hva slags inntekt det er snakk om (lønnsinntekt eller kapitalinntekt osv.). Skattemyndighetene beregner automatisk den skatteklassen som er gunstigst for ektefeller, men det kan være greit å dobbeltsjekke dette for sikkerhets skyld. Vær også klar over at dersom du giftet deg etter 31. oktober 2008 må du i selvangivelsen for 2009 eventuelt kreve at dere blir lignet sammen i klasse 2. Her skjer det ikke automatisk fra skattemyndighetenes side selv om klasse to er det mest gunstige for dere. Eksempler - inntektsåret 2009 Har Kari ingen lønnsinntekt, men kun litt renteinntekter fra en sparekonto, vil det lønne seg for henne og ektemannen å bli lignet i klasse 2 dersom Kari har mindre enn 40 800 kroner i renteinntekter. (Dette er personfradraget – minstefradraget har man kun krav på som lønnstaker/pensjonist.) Dersom ektefellen med høyest inntekt må betale toppskatt med lav sats (9 %) FOTO: BO MATHISEN Fradragene som virkelig teller og den andre ektefellen har en lønnsinntekt som ikke overstiger cirka 55 000 kroner vil det lønne seg å bli lignet under ett i klasse 2. Dersom ektefellen med høyest inntekt betaler toppskatt med høy sats (12 %) går tilsvarende grense ved en lønnsinntekt for den andre ektefellen på cirka 50 800 kroner. Reglene om felles ligning mv. gjelder tilsvarende for registrerte partnere etter partnerskapsloven samt meldepliktige samboere. Enslige forsørgere KLASSEFORSKJELL: Forskjellen mellom de to skatteklassene utgjør mye i kroner. I tillegg til ektefeller, kan også enslige forsørgere nyte godt av det ekstra fradraget som skatteklasse 2 gir. Som enslig forsørger menes person som alene har omsorgen for et barn under 18 år. Følgende personer kan derfor anses som enslige forsørgere i 2009: - ugifte (samboere med felles barn kan likevel aldri anses som enslige forsørgere) - enker og enkemenn - skilte og separerte (faktisk separasjon ved årets utgang er tilstrekkelig) - gifte (uten felles barn) hvis ekteskapet er inngått etter 31. oktober 2008 og de ikke krever å bli lignet under ett. I tillegg kan du som utgangspunkt kreve klasse 2 hvis du har omsorgen og faktisk forsørger barn som fyller eller har fylt 18 år, men for at du skal anses som forsørger må ikke barnet ha en inntekt på over 35.000 kroner i 2009. Det er også visse begrensninger dersom barnet mottar lån fra Lånekassen – se www.skatt.no. Skiller et ektepar seg så er det den ektefellen som overtar hovedomsorgen for barnet som har rett til klasse 2. Har paret flere barn sammen, kan begge lignes i klasse 2 såfremt hver av dem har hovedomsorgen for minst ett barn hver. Velger i stedet ekteparet å ha delt omsorg (barnet er like mye hos hver av foreldrene) for felles barn, anses de som enslige forsørgere annet hvert år. Den av foreldrene som har barnet boende hos seg ved utgangen av året, får klasse 2 dette året. Ved delt omsorg må partene selv påse at skatteklassen blir riktig, og kreve klasse 2 i selvangivelsen annethvert år. SKATTEBETALEREN 2-2010 13 Skattelette for syke Har du store utgifter som følge av sykdom eller skade, kan du krympe skatten kraftig. Av Gry Nilsen Dersom du har en sykdom eller skade, vil dette ofte medføre store utgifter som friske personer slipper å tenke på. Det kan du kanskje kreve fradrag for. Generelt kan man si at som «sykdom» menes alt du kan få behandlet av helsevesenet. Om du har en «svakhet» blir avgjort ved å sammenligne med det vi kan kalle en «normal» tilstand. Eksempler på sykdom og svakhet kan være allergi, astma, ulike funksjonshemninger, beinskjørhet, tannkjøttsykdommer, muskel- og skjelettplager, samt høy grad av syns- og hørselshemming. Store fradrag FOTO: SCANSTOCKPHOTO Hva så med størrelsen på fradraget? Her er det en grense på 9.180 kroner som gjelder. Har du utgifter under dette får du ingenting i fradrag. Har du utgifter over denne grensen – ja, da får du fradrag for hver eneste krone, uansett hvor høye utgiftene er. Det er summen av sykdomskostnadene knyttet til en selv og/eller personer man forsørger som minst må utgjøre 9.180 kroner. Dersom for eksempel den ene ektefellen har hatt sykdomsutgifter på 20.000 kroner, men bare kan benytte 15.000 av dem som fradrag i sin egen selvangivelse, overføres de siste 5.000 kronene til fradrag hos ektefellen. Sykdomskostnadene må sannsynliggjøres/dokumenteres, og det er derfor viktig å ta vare på kvitteringer. Som hovedregel må det sendes inn legeerklæring på at du er syk eller har en svakhet. For at du skal kunne benytte deg av fradraget må du ha en erklæring fra en lege som bekrefter diagnosen din, og at tilstanden er varig. Det kan også lønne seg å få legen til å skrive litt om hva slags behov du har, og hva som kan føre til de ekstra utgiftene. Dekkes utgiftene? Du får ikke fradrag for kostnader som andre også har – uten at de er syke. Typiske eksempler er utgifter til mat, trening og oppvarming. Det er likevel muligheter også her. Mat Noen sykdomsgrupper, for eksempel allergikere og diabetikere, må ha et spesielt kosthold. Merutgiftene det 14 SKATTEBETALEREN 2-2010 medfører er fradragsberettiget. Diabetikere som legger fram legeattest på at sykdommen reguleres gjennom kostholdet, får et sjablonmessig fradrag på 4.000 kroner, som også omfatter utgifter til følingsmat. Ønsker diabetikere fradrag for mer enn dette, må de altså dokumentere merutgiftene. De totale utgiftene til sykdom må imidlertid fortsatt være på minst 9.180 kroner. Trening Trening regnes i utgangspunktet som en privatutgift. Det er bare trening spesielt tilrettelagt for den syke som er fradragsberettiget. Det avgjørende er at du har spesielle treningsbehov som ikke dekkes ved vanlig trening. Få en erklæring fra legen som så presist og detaljert som mulig beskriver behovet for spesielt tilrettelagt trening. Det veier mye tyngre at en sakkyndig tredjeperson, som en lege er, redegjør for treningsbehovet enn at den syke selv gjør det. Høye strømutgifter Hvis du har behov for å ha en høyere innetemperatur enn normalt. Det kan som et utgangspunkt legges til grunn at oppvarmingskostnaden øker med fem prosent for hver grad innetemperaturen økes. Så om normal innetemperatur er 20 grader, men du må ha 23 grader på grunn av sykdommen din, kan du trekke fra 15 prosent av strømutgiftene dine. FOTO: LARSEN, HÅKON MOSVOLD/SCANPIX Hjelp, det er feil i selvangivelsen min! Slik retter du opp feilene i selvangivelsen – eller føyer til opplysninger som ikke står der. Av Joachim Johannessen Selvangivelsen du har mottatt i posten inneholder mange forhåndsutfylte opplysninger, men det hender likevel at såkalte tredjemenn innberetter feil beløp til skattemyndighetene. Hvis du oppdager slike feil vil det samtidig være lurt å be den som har gjort feilen, for eksempel arbeidsgiver, om å sende inn en ny og korrigert oppgave til Skatteetaten. Enkelte ganger er dette nødvendig, men uansett sparer det deg for lange diskusjoner med skattemyndighetene i ettertid om det er den forhåndsutfylte opplysningen i selvangivelsen eller din korrigerte påstand som er riktig. Rett på nett Dersom noen av de forhåndsutfylte opplysningene i selvangivelsen er feil skal du korrigere disse ved å sette en strek over tallet og føre riktig beløp i kolonnen ”rettet til”. På internett har du mulighet til å velge ”Endre” rett ved siden av den posten som skal endres, og da vil du se at det opprinnelige beløpet strykes over og din endring fremkommer i stedet. Fradrags- og gjeldsbeløp skal føres med minustegn, mens inntekts- og formues- poster føres uten fortegn. Eventuelle kommentarer til endringen gis i feltet for tilleggsopplysninger, post 5.0. Fradrag, inntekt, formue og gjeld samt eventuelle andre opplysninger som ikke er forhåndsutfylt, må du selv føre i selvangivelsen under feltet ”Beløp som ikke er forhåndsutfylt, føres her”. Du må oppgi hvilken post beløpet tilhører. Fullstendige opplysninger Er du i tvil om et beløp er skattepliktig? Ikke før opp beløpet, men gi en henvisning i selvangivelsen til et vedlegg hvor du gir alt av opplysninger om beløpet. Hvis du er i tvil om et fradrag bør du føre det opp i selvangivelsen, og bruke et vedlegg til å forklare hvorfor du krever det. Det er viktig at du gir fullstendige opplysninger slik at skattemyndighetene selv kan vurdere om det er skatteplikt/fradragsrett. Da risikerer du ikke tilleggsskatt om skattekontoret skulle være uenig med deg. Det er bare i følgende tilfeller at du alltid må sende inn dokumentasjon på rettelsene du gjør: • Krever du særfradrag for sykdomsutgifter for første gang må du legge ved legeattest. • Legeattest/attest fra barnevern som bekrefter særlig behov for omsorg og pleie av barn som er eldre enn 11 år. • Dokumentasjon for gjeldsrenter i utlandet • Dokumentasjon for betalt skatt i utlandet hvis du krever kredittfradrag eller inntektsfradrag. • Dokumentasjon hvis du til sammen har mottatt mer enn 100.000 kroner i lotterigevinster mv. Du kan likevel bli bedt om å sende inn dokumentasjon på endringer i ettertid. Ligningen din kan endres senere - ligningsmyndighetene har 10 års endringsadgang så ta godt vare på dokumentasjonen. Når du leverer selvangivelsen elektronisk er det ikke mulig å legge dokumenter ved selvangivelsen. I disse tilfellene må du sende inn dokumentasjonen på papir. Husk å påføre fødselsnummer samt angi totalt antall sider på dokumentene, og presiser at det er vedlegg til selvangivelsen for inntektsåret 2009. Næringsdrivende kan levere slike vedlegg elektronisk. SKATTEBETALEREN 2-2010 15 Det beste fradraget for unge BSU-sparing blir stadig mer populært. Og det er ikke uten grunn, for ordningen er den beste måten å redusere skatten på for ungdom under 34 år. Men du kan gjøre sparingen enda smartere ved å følge disse rådene. Av Stig Flesland Årlig spares det store beløp på BSU-kontoer Norge rundt. Men samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at de fleste av dem som bruker BSU gjør det på feil måte. Ikke slik, men slik Ved utgangen av 2008 var det over 266.000 som sparte i BSU-ordninger. Men svært mange benytter ikke kontoen før helt mot slutten av året. Det er dumt. BSU-ordningen er ikke bare gunstig skattemessig – det følger også med svært gode rentevilkår. Det er derfor klart gunstigst å sette inn mer tidlig på året enn sent på året. Om du ikke klarer det bør du i det minste spare jevnt gjennom hele året. Det har du helt klart mest igjen for. Hvorfor bør du spare? Det finnes to veldig gode grunner til å spare i BSU. 16 SKATTEBETALEREN 2-2010 Begge er ganske åpenbare – og den ene er allerede nevnt. BSU-kontoer er typisk kontoer med svært gode innskuddsvilkår. Langt, langt bedre enn hva du kan forvente å få på en vanlig lønnskonto. Det er i skrivende stund mulig å oppnå en rente på hele 4,5 prosent. De beste innskuddsrentene ellers ligger maks på 3 prosent. Dernest er selvsagt skattefradraget svært gunstig å ha. BSU-ordningen ble forbedret i 2009, slik at du nå kan spare inntil 20.000 kroner årlig, og få et skattefradrag på inntil 4.000 kroner. Maksbeløpet du kan spare er på 150.000 kroner. De mest sentrale vilkårene er at du må bruke beløpet til boligformål, og at du kun kan spare frem til og med det året du fyller 33 år. Hvem sparer? Hvem er det så som sparer STORE FORSKJELLER: Kartet viser oversikt over hvor i Norge ungdommer sparer i BSU. Dess lysere farge, dess mindre spares det. FOTO: STIG FLESLAND ILLUSTRASJON: SSB til BSU? Ifølge statistikken er det typisk mennesker med bruttoinntekt mellom 200.000 og 400.000 kroner som benytter BSU. I snitt får disse omtrent 2.000 kroner i skattefradrag. Men også blant mennesker med svært lav inntekt finner vi BSU-sparere. Omtrent 4.000 med inntekt lavere enn 50.000 kroner fikk skattefradrag for sparingen i 2008. Hvis vi går til den motsatte enden av skalaen finner vi de som tjener mest på ordningen, nemlig de virkelig høytlønte. Har du inntekt over 800.000 kroner og sparer i BSU er du en av kun 3.500 mennesker i Norge. I snitt fikk disse 2.700 i skattefradrag. Bor du i Nord-Norge er det liten grunn til å tro at du sparer mye i BSU. Nordlendinger gjør nemlig ikke det. De ivrigste BSU-sparerne finner vi på Østlandet, Vestlandet og i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. - Prøver å spare det jeg kan Trang Nguyen er til daglig student ved Universitetet i Oslo, men kan likevel dra nytte av BSUordningen ettersom hun jobber ved siden av studiene og dermed får skattefradrag når hun sparer til sin første bolig. - Det er vanskelig å spare regelmessig når man er student, men jeg prøver å bruke BSU-ordningen så godt jeg bare kan ettersom den er så gunstig, sier Nguyen. Hun har spart siden 2005, og er av de forholdsvis få som setter inn mye penger tidlig på året. Det er noe hun tjener godt på i forhold til dem som er ute i siste liten. - Stipendet kommer tidlig på året, så jeg pleier å sette av mye med en gang det kommer. Resten settes inn etter hvert – når jeg har mulighet til det. - Hvorfor begynte du å spare i BSU-ordning i utgangspunktet? - Det var søsteren min som tipset meg om ordningen. Hun mente at dette måtte passe fint for meg - at jeg kunne spare penger til bolig samtidig som jeg fikk fradrag i skatten. BSU-ordningen ble gjort litt bedre i fjor, ved at det årlige sparebeløpet ble hevet fra 15.000 til 20.000 kroner. I utgangspunktet betyr ikke det så mye for Trang Nguyen. - Jeg vet ikke om jeg vil spare mer når det blir en høyere grense. Når jeg er student prøver jeg bare å skrape sammen det jeg kan for å fylle opp kvoten på BSU, sier hun. Med Esso MasterCard får medlemmer: 30 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 20% rabatt på bilvask Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp Valgfri PIN-kode Send en SMS med SKATTEBETALERENE og din E-POSTADRESSE til 2290 (eks: SKATTEBETALERENE [email protected]), så sender vi deg et søknadsskjema. Sjekk ut mer info om Esso avtalen på www.skatt.no - Bli medlem SKATTEBETALEREN 2-2010 17 Formuesverdi på 2009 og 2010 er årene for endring av formuesverdi på fast eiendom, og det til det verre. Stadig flere vil nok oppleve å bli ilagt formuesskatt fordi vi nå får mer realistisk verdsettelse av de fleste typer eiendom. 2008 Primærbolig, dvs. den boligen man bor i eller har sin overveiende døgnhvile i. I utgangspunktet vil dette være den boligen man er folkeregistrert i. Hver person kan kun ha én primærbolig. De gamle reglene gjelder. Ligningsverdien justeres årlig. Fra 2007 til 2008 skal historiske ligningsverdier oppjusteres med 10%. Ligningsverdien kan maks utgjøre 30% av omsetningsverdien. Ligger ligningsverdien over dette nivået, så kan man kreve den nedsatt! 2009 Som 2008. Historiske ligningsverdier oppjusteres med ytterligere 10%. 18 SKATTEBETALEREN 2-2010 Nye regler! Ligningsverdien skal nå utgjøre 25% av en beregnet omsetningsverdi. Omsetningsverdien beregnes ved å multiplisere en kvadratmetersats fastsatt i forskrift med boligens primærareal. Satsen differensieres etter geografisk område, areal boligtype og byggeår. Du vil få tilsendt et skjema i løpet av 2010 hvor du skal oppgi primærarealet på boligen. Ligningsverdien vil deretter bli forhåndsutfylt i selvangivelsen. Ligningsverdien kan fortsatt maks utgjøre 30% av den reelle omsetningsverdien. Av Therese Karoline Gjerde Til høyre finner du et skjema med en oversikt over reglene for verdsettelse av ulike typer fast eiendom i årene 2008, 2009 og 2010. Her ser du hva som har skjedd, og når det skjer, samt hvordan. 2010 Sekundærbolig, dvs. annen boligeiendom enn primærbolig som du eier. Dette kan være eiendom som du selv bruker som pendlerbolig, som barn bruker, som leies ut utenfor næringsvirksomhet mv. En fritidsbolig som ikke er en typisk hytte, f. eks. en byleilighet som fremstår som en bolig, vil også skulle verdsettes etter disse reglene, selv om den faktiske bruk er til fritidsformål. De gamle reglene gjelder. Ligningsverdien justeres årlig. Fra 2007 til 2008 skal historiske ligningsverdier oppjusteres med 10%. Ligningsverdien kan maks utgjøre 30% av omsetningsverdien. Ligger ligningsverdien over dette nivået, så kan man kreve den nedsatt! Som 2008. Historiske ligningsverdier oppjusteres med ytterligere 10%. Nye regler! Verdsettelsen tilsvarer reglene for primærbolig (se over), men ligningsverdien skal utgjøre 40% av den beregnede omsetningsverdi. Ligningsverdien kan videre maks utgjøre 60% av den reelle omsetningsverdien. Bolig i utlandet. De gamle reglene gjelder. Ligningsverdien justeres årlig. Fra 2007 til 2008 skal historiske ligningsverdier oppjusteres med 10%. Ligningsverdien kan maks utgjøre 30% av omsetningsverdien. Ligger ligningsverdien over dette nivået, så kan man kreve den nedsatt! Som 2008. Historiske ligningsverdier oppjusteres med ytterligere 10%. Som 2009. Historiske ligningsverdier oppjusteres med ytterligere 10%. Boligselskap Formuesverdien settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue. Formuesverdien settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue. Formuesverdien settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue. Fritidsbolig i Norge og i utlandet. De gamle reglene gjelder. Ligningsverdien justeres årlig. Fra 2007 til 2008 skal historiske ligningsverdier oppjusteres med 10%. Ligningsverdien kan maks utgjøre 30% av omsetningsverdien. Ligger ligningsverdien over dette nivået, så kan man kreve den nedsatt! Som 2008. Historiske ligningsverdier oppjusteres med ytterligere 10% Som 2009. Historiske ligningsverdier oppjusteres med ytterligere 10%. Her kommer det nye regler for verdsettelse av boligeiendom i Norge. Reglene for fastsettelse av ligningsverdi på bolig i utlandet henviser til norske verdsettelsesregler (skal verdsettes som om boligen hadde ligget i skattyters hjemkommune i Norge). Det innebærer nok at nivået på ligningsverdier på nyervervede boligeiendommer i utlandet kan komme til å øke noe. Legger man seg på 25% av omsetningsverdien antar vi at det vil være godt innenfor det aksepterte, men unntak kan selvsagt forekomme. For fritidsboliger som fremstår som en bolig – f. eks. en leilighet i byen, gjelder reglene om verdsettelse av sekundærbolig selv om den faktiske bruk er til fritidsformål. fast eiendom 2008 2009 2010 Ubebygd tomt Gamle regler gjelder, og historiske ligningsverdier økes med 10%. Ligningsverdien kan maks utgjøre 80 % av omsetningsverdien. Som 2008. Historiske ligningsverdier oppjusteres med ytterligere 10%, men ligningsverdien kan maks utgjøre 80% av omsetningsverdien. Som 2008. Historiske ligningsverdier oppjusteres med ytterligere 10%. Tomt med bygning (forutsatt at tomten er naturlig arrondert rundt bygningen). Forøvrig gjelder reglene for ubebygd tomt). Gamle regler gjelder. Tomten skal verdsettes sammen med bygget. Som 2008. Som 2009. Festetomt Ved stetsevarig bortfeste av tomter skal bortfesteren formuesbeskattes for den kapitaliserte verdien av kravet på årlig vederlag, dvs. tar med 10 ganger årlig festeavgift som fordring på selvangivelsen. Som 2008. Som 2009. For festeren skal bruksretten ved formuesbeskatningen likestilles med eiendomsretten til eiendommen. Dette innebærer at ligningsverdien for bolig og fritidseiendommer også omfatter verdien av tomten. Rettighetshaveren får gjeldsfradrag for den kapitaliserte verdien av det fremtidige vederlag, dvs. 10 ganger årlig festeavgift føres som gjeld på selvangivelsen. Utleid næringsbygg1). Reglene gjelder all utleie til næringsformål, eks. kontorlokaler, hoteller, parkeringshus, men også utleie av bolig- og fritidseiendom i næring omfattes. Gamle regler gjelder. De historiske ligningsverdier oppjusteres med 10%. Ligningsverdien kan maks utgjøre 80% av omsetningsverdien. Ligger ligningsverdien over dette nivået, så kan man kreve den nedsatt! Nye regler! Ligningsverdien settes nå til 40% av en beregnet omsetningsverdi. Denne omsetningsverdien beregnes på følgende måte: Man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av de samlede brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene fratrukket eierkostnader som settes til 10% av brutto inntekt. Dette grunnlaget divideres med en årlig fastsatt kalkulasjonsfaktor (0,09 i 2009). Ligningsverdien kan maks utgjøre 60% av den reelle omsetningsverdien. Nytt pliktig skjema til selvangivelsen: RF1098. Som 2009. Ikke utleid næringsbygg Gamle regler gjelder. Ligningsverdien kan maks utgjøre 80% av omsetningsverdien. Ligger ligningsverdien over dette nivået, så kan man kreve den nedsatt! Som 2008. De historiske ligningsverdier oppjusteres med 60%. Ligningsverdien kan maks utgjøre 60% av omsetningsverdien. Ligger ligningsverdien over dette nivået, så kan man kreve den nedsatt! Nye regler! Ligningsverdien fastsettes til 40% av en beregnet markedsverdi. Den beregnede markedsverdien settes til en kvadratmetersats basert på innrapportert utleieverdi på utleid næringseiendom multiplisert med antall kvadratmeter. Kvadratmetersatsene skal differensieres etter geografi og bygningstype. Her kommer det et nytt pliktig skjema til selvangivelsen. Skog Gamle regler gjelder (avkastningsverdien skogen etter nærmere regler). Kapitaliseringsfaktor: 5. Som 2008. Kapitaliseringsfaktor: 5. Som 2009. Kapitaliseringsfaktor: 5. Jord Gamle regler gjelder. Ligningsverdien økes med 10%. Ligningsverdien kan maks utgjøre 80% av omsetningsverdien. Ligger ligningsverdien over dette nivået, så kan man kreve den nedsatt! Som 2008. Historiske ligningsverdier oppjusteres med ytterligere 10%. Som 2009. Historiske ligningsverdier oppjusteres med ytterligere 10% Kraftverk Gamle regler gjelder. Som 2008 Som 2009. 1) Det gitt overgangsregler om verdsettelse av næringseiendom i forbindelse med verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer. Overgangsregelen har sammenheng med at ikke-børsnoterte aksjer som hovedregel skal verdsettes til aksjenes forholdsmessige andel av selskapets formuesverdi den 1. januar året før ligningsåret (dvs. 1. januar i inntektsåret). Verdsettelsen er basert på den formuesfastsettelse som foretas av selskapet pr. dette tidspunkt. Overgangsregelen innebærer at de nye reglene om verdsettelse av næringseiendommer skal få virkning ved formuesligningen av aksjonærene for inntektsåret 2009. SKATTEBETALEREN 2-2010 19 Spar skatt på boligutleie Har du leid ut boligen du selv eier og bor i, er det store muligheter for at leieinntektene er skattefrie. Er du i tvil - ta sjekken her. Av Trond Olsen Det å leie ut deler av boligen du selv bor i brukes av mange som en måte å få gode, skattefrie inntekter. Men det er noen feller du helst ikke vil gå i. Forutsetningen for skattefrie leieinntekter er at du bruker boligen selv. Da er vilkåret for såkalt fritaksligning oppfylt. Imidlertid er det kun eneboliger og tomannsboliger som kan fritakslignes. Har du ikke brukt boligen selv, vil leieinntektene alltid bli skattepliktige. Problemfritt Så lenge du bare har ett utleieforhold, og bruker resterende - og størstedelen - av boligen som egen bolig, er leieinntektene skattefrie. Har du en enebolig skal du fortsatt fritakslignes når leieverdien av hyblene er mindre enn leieverdien av egen bolig. Enebolig er i skatteretten definert som en bolig med en familieleilighet (se egen ramme). Det vil si at leilighet, rekkehus og lignende også kan omfattes av begrepet enebolig i denne sammenheng. En bolig med 20 SKATTEBETALEREN 2-2010 en familieleilighet og en eller flere hybler er også en enebolig. Fritaksligning stiller imidlertid krav til egen bruk. En enebolig skal først fritakslignes når eieren selv har brukt størstedelen av boligen mesteparten av året. Det er imidlertid viktig å huske på at det ikke er uvanlig at mindre enheter har en høyere utleieverdi per kvadratmeter enn større enheter. Når det vurderes om du har brukt størstedelen av boligen brukes utleieverdien. Med utleieverdi menes en normal utleieverdi for leiligheten eller boligdelen på det frie marked. Leies hele boligen ut, eller en større del av den, for mer enn 20.000 kroner, vil leieinntektene alltid bli skattepliktige. Ved vurderingen av om beløpsgrensen er overskredet, skal ikke utleieinntekter fra en tidsperiode hvor eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk regnes med. Tomannsbolig er skattebutikk En smart måte å få dekket store deler av boligutgiftene på, er å leie ut den ene av leilighetene i en tomannsbolig. Ved utleie av en tomannsbolig skjer det ingen vurdering av om du bebor det største eller minste arealet, slik som for eneboligen. Har du en tomannsbolig er det tilstrekkelig at du har bebodd den ene av de to fami- lieleilighetene størstedelen av året. I tillegg kan du i den leiligheten du selv bebor leie ut mindre enn halvparten regnet etter utleieverdi og motta skattefrie leieinntekter også her. Tomannsbolig er en bolig med to familieleiligheter, og fritaksligning foretas når du som eier bor i den ene leiligheten. Dette gjelder selv om utleieverdien av den familieleiligheten du bruker er mindre enn den som er utleid. Det vil si at leieinntektene blir skattefrie, selv om du altså leier ut den største familieleiligheten. Skattefriheten er betinget av at du ikke leier ut hele eller større del av den leiligheten du selv bor i for mer enn 20.000 kroner. Kan gi skattesjokk Flermannsboliger er for de fleste rene skattebomber, ettersom leieinntektene blir skattepliktig. Det er derfor viktig at du er oppmerksom på grensen mellom tomanns- UNNGÅ SKATTESJOKK VED UTLEIE: Det er ikke alltid like lett å vite når utleie er skattefritt og når du må betale skatt. Familieleilighet En familieleilighet skal være egnet som bolig for en familie med to voksne og ett barn. Skattekontoret legger vekt på følgende momenter: - Eget bad/dusj - Eget toalett - Soverom (sovealkove) - Kjøkken - Størrelsen på leiligheten Momentene må ses i sammenheng. Selv om ett eller flere av momentene ikke foreligger, utelukker ikke dette at boenheten kan anses som familieleilighet, men som en hybel. FOTO: BO MATHISEN leieinntektene er skattefrie, kan selvangivelsen leveres uten nærmere redegjørelse. Er du derimot i tvil, bør du gi en nærmere forklaring under posten 5.0 Tilleggsopplysninger . Kutt skatten Når leieinntektene blir skattepliktige, skal boligen regnskapslignes. Det innebærer at du må sette opp et regnskap, hvor du fører opp faktiske leieinntekter og trekker fra faktiske kostnader på den delen av boligen som har vært leid ut. Nettobeløpet må du skatte som kapitalinntekt, altså med 28 prosent skatt. Regnskapsligning være svært gunstig dersom boligen har store vedlikeholdsbehov. Her kommer sjekklisten for fradrag: Festeavgift Kommunale avgifter Strøm, oppvarming og forsikring Renhold Avskrivninger av innbo Hvis du leier ut en møblert bolig i mindre enn tre år, og du selv bruker innboet både før og etter leieperio- den, kan du kreve fradrag for 15 prosent av brutto leieinntekter. Er det snakk om utleie i lengre tid kan møbler med kostpris under 15.000 kroner fradragsføres direkte. Er kostprisen høyere kan det foretas såkalte saldoavskrivninger. Reiseutgifter pga utleie Reiser knyttet til visninger, vedlikehold og tilsyn er fradragsberettiget. Satsen er 3,50 kroner per km, og du kan få fradrag for inntil 10 reiser per år. Vedlikeholdskostnader Kostnader til vedlikehold, altså å holde eiendommen i den standen den har vært, får du fradrag for. Påkostninger (tilbygg, modernisering eller andre endringer) kan ikke fradragsføres, men tillegges i stedet eiendommens kostpris. Ved overgang fra fritaksligning til regnskapsligning hos samme eier reduseres vedlikeholdsfradraget. Hvis du i løpet av ett eller flere foregående fem årene har vært fritakslignet for boligen, reduseres vedlikeholdsfradraget for den del av kostnadene som overstiger 10.000 kroner med 10 pro- sent for hvert av årene med fritaksligning. Endelig konstatert tap av inntekt ved utleie når denne tidligere har vært skattlagt som inntekt. Dersom du har benyttet en del av boligen selv som egen bolig, og det ikke kan avgjøres hvilken del av boligen kostnadene knytter seg til, må kostnadene fordeles på henholdsvis den skattefrie og skattepliktige delen av boligen, etter utleieverdi. Hage Kostnader til vedlikehold av hagegjerde er fradragsberettiget. Kostnader til vedlikehold av plen, blomsterbed mv er ikke fradragsberettiget, hvis eieren alene eller sammen med leieboer benytter hagen. Bruker leietaker en atskilt hagedel alene, er det fradragsrett. Vei, vann og kloakk Kostnader til vedlikehold av adkomstvei, vannledning og kloakkledning er fradragsberettiget. Pålagt tilknytning til offentlig kloakkledning anses imidlertid som påkostning. Eksempel bolig og flermannsbolig. Det skal lite før en utleiedel anses som en familieleilighet, og med tre eller flere familieleiligheter har du automatisk en flermannsbolig. Vær oppmerksom på at en boligeiendom med to familieleieligheter og en selvstendig hybelleilighet med egen inngang og wc også er en flermannsbolig. Hvis du etter ovennevnte gjennomgang er trygg på at Ida eier en flermannsbolig som består av en familieleilighet på 140 kvadratmeter, en familieleilighet på 100 kvadratmeter og en hybelleilighet på 50 kvadratmeter med egen inngang og eget toalett. Hun bor i den største leiligheten, og utleieverdien for denne leiligheten er 96.000 kroner per år. Den fordel Ida har av å bo i denne delen av boligen er skattefri. Årlig leieinntekt i 2009 for utleid familieleilighet er 76.000 kroner og for hybelleiligheten 44.000 kroner. Samlede faktiske utgifter påløpt i året er 120.000 kroner. Av de samlede driftsutgiftene utgjør 80.000 kroner vedlikeholdsutgifter knyttet til de to leilighetene som leies ut. Disse utgiftene får Ida fullt ut fradrag for, da de knytter seg til den delen av boligen som gir skattepliktige leieinntekter. De resterende utgiftene på 40.000 kroner knytter seg ikke til noen bestemt del av boligen. Siden utleieverdien av de leilighetene som leies ut utgjør 56 prosent av den totale utleieverdien av boligen (utleieverdi på 120.000 kroner av boligens totale utleieverdi på 216.000 kroner), så får Ida fradrag for 22.400 kroner (56 prosent av 40.000 kroner). Leieinntekt 120.000 kroner - forholdsmessig andel av faktiske utgifter 22.400 kroner - Vedlikeholdsutgifter 80.000 kroner Nettoinntekt 17.600 kroner Ida fyller ut og vedlegger skjema RF-1189, og fører overskuddet på 17.600 kroner i selvangivelsen post 2.8.2. Hun må betale 28 prosent skatt av overskuddet på 17.600 kroner, det vil si 4.928 kroner. SKATTEBETALEREN 2-2010 21 Sjekklisten du bør gjennomgå Hvis du har opplevd endringer i privatlivet i løpet av 2009 er det enkelte punkter i selvangivelsen det kan lønne seg å sjekke nøye. Av Mette Riise Blitt skilt, gift eller enslig forsørger Sjekk om du har fått riktig personfradrag – dette kan utgjøre 11.424 kroner mindre i ren skatt. Se på selvangivelsens første side ved fødselsnummeret ditt, der står det om du er satt i klasse 1 eller 2. Blitt samboer Er student/ungdom Sjekk at du har fått med BSU-fradraget i skatteberegningen dersom du har spart penger på BSU-konto. Fradraget finner du i skatteberegningen som du får tilsendt sammen med selvangivelsen. Bankene innrapporterer til ligningsmyndighetene hvor mye som er spart – men sjekk at både fradrag og riktig beløp er oppført. Ofte vil studenter gjerne ha mer gjeld enn formue slik at formuesskatt ikke er aktuelt. Men skulle du imidlertid bli formuesskattepliktig er det desto viktigere å sjekke at gjelden, eksempelvis studielånet, er blitt påført korrekt på selvangivelsen. Husk også private lån. Det kan også skje at fradragene du ikke fikk brukt i fjor kan brukes i år. Hvis du hadde en negativ alminnelig inntekt i 2008 kan du benytte dette i år. Du har da et underskudd det året, og det kan du benytte deg av i år. Dette kan for eksempel skje hvis du kjøpte bolig i 2008 og hadde høye renteutgifter, men lav inntekt. Men du må passe på dette fradraget selv – det er ikke forhåndsutfylt! Fyll det inn i post 3.3.11. på institusjon anses de for å leve varig atskilt, og skal lignes som enslige. Det vil blant annet medføre at alminnelig inntekt under 109.850 kroner er skattefri etter skattebegrensningsregelen. Tilsvarende beløpsgrense for begge ektefeller som lignes sammen er 197.150 kroner. Når ektefellene lignes som enslige vil de ha krav på hvert sitt særfradrag ved alder og uførhet. Ektefeller har normalt bare krav på ett særfradrag til sammen, selv om begge er over 70 år og/eller uføre. Å lignes som enslige får også konsekvenser for formuesskatten idet ektefellene i slike tilfeller skal lignes for hver sin formue, i motsetning til ektefeller som lever sammen. Ektefellen er på institusjon Bor den ene ektefellen fast FOTO: BO MATHISEN Sjekk personfradraget ditt. Selv om du har blitt samboer kan du ha krav på klasse 2 dersom du eksempelvis er hovedforsørger av et barn under 18 år fra et tidligere forhold. Får du imidlertid barn med samboeren mister du denne retten til klasse to og skal lignes i klasse 1. Ta også en ekstra titt på gjeldsrentefradraget. Alle renter som er påløpt eller betalt på gjeld i løpet av 2009 kan fradragsføres. Har du og din samboer tatt opp et felles lån, vil banken ofte innberette gjeldsrentene på den av dere som står som hovedlåntaker i bankens papirer – dette selv om dere betaler ned like mye på lånet. Sjekk derfor at du har fått din ”andel” av gjeldsrentefradraget, og legg ved eventuell privat låneavtale dersom dere innad har avtalt en annen ”heftelsesbrøk” enn den banken operer med. Ble du enke/enkemann i løpet av 2009 skal du lignes i skatteklasse 2 dersom du over overtatt boet udelt (uskiftet), og du lignes felles for egen og avdødes inntekt. Det samme gjelder også som utgangspunkt når bare en av ektefellene har hatt inntekt. Kreves imidlertid at avdøde eller gjenlevendes inntekter i 2009 lignes særskilt, skal avdødes inntekter lignes særskilt i klasse 1 samtidig som også gjenlevendes inntekter også skal lignes særskilt i klasse 1 (dette gjelder vel og merke når gjenlevende ektefelle ikke er enslig forsørger). Blitt enke eller enkemann Også her er det viktig å sjekke personfradraget. 22 SKATTEBETALEREN 2-2010 PRIVATE ENDRINGER: Sivil status og barn kan ha mye å si for hvilken skatt du skal betale. FOTO: SCANSTOCKPHOTO hetene avdekker forholdet), slik at det kan beregnes riktig skatt. Skattemyndighetene sier riktig nok at man tilbyr ”skatteamnesti” til de som frivillig kommer med opplysninger om formue og inntekter som tidligere ikke er oppgitt i selvangivelsen. Dette ”amnestiet” finner du imidlertid nå i ligningsloven. Hvilken rente? Hvorfor spille med åpne kort? Stadig flere melder fra om at de har skjulte formuer. Og selv om det koster deg dyrt å si fra, er alternativet verre. Langt verre. Av Joachim Johannessen Hvis det blir oppdaget at du har gitt uriktige og/eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen, må du ut med minst 30 prosent tilleggsskatt av den unndratte skatten. I de mest alvorlige tilfellene risikerer du en tilleggsskatt på 60 prosent (eller politianmeldelse). Men fra 2010 skal det ikke ilegges tilleggsskatt i det hele tatt når du selv retter opp feil (før ligningsmyndig- Når ligningen endres, skal det også beregnes renter fra året etter ligningsåret og frem til vedtak fattes, eller da de nye opplysningene kom frem til skattekontoret. For 2008 og tidligere år skal det beregnes en rente etter de gamle reglene, dvs. på 7 prosent per år, mens renten fra og med 2009 følger Norges Banks styringsrente per 1.januar det aktuelle året tillagt ett prosentpoeng. For 2009 utgjør denne renten 4 prosent, mens den er på 2,75 prosent i 2010. Eksempel: Hvis skatteunndragelsen gjelder inntektsåret 2003 og du opplyser om dette i slutten av april måned 2010, vil det bli beregnet renter på 7 prosent for årene 2005-2008, 4 prosent for 2009 og 2,75 prosent i 2010 (t.o.m april måned). I tillegg til disse rentene må du også betale renter på restskatten for det aktuelle inntektsåret. Hadde forholdet blitt avdekket av skattemyndighetene hadde du risikert tilleggsskatt på opptil 60 prosent - dvs. en merregning på cirka 57.000 kroner. Ligningsmyndighetene har ikke mulighet til å foreta noen endring av ligningen din mer enn 10 år tilbake i tid. Uoppgitte inntekter/formue fra 1999 eller tidligere er du altså ikke pliktig å informere om eller betale skatt av. Ikke skjema Det er ikke noen spesielle skjemaer eller regler som gjelder når du skal gi opplysninger om tidligere inntektsår. Du kan opplyse om det i selvangivelsen eller i vedlegg til denne, evt. skrive et eget brev til ligningsmyndighetene hvor du gjør rede for hvilke inntekter/formue som er unndratt, samt dokumentasjon - hvis du kan fremskaffe det. Du trenger ikke skrive noe om hvorfor du ikke tidligere har oppgitt inntekten/formuen til beskatning. Er det formue som ikke er oppgitt til beskatning kan det være greit å redegjøre for hvor formuen stammer fra, f.eks fra allerede skattlagte midler, arv, tippegevinst etc. Hva blir regningen? For å illustrere: La oss si at du har hatt en gevinst ved salg av valuta på 300.000 kroner fra inntektsåret 2005, og en formue på en million kroner for inntektsåret 2006 som ikke er oppgitt til beskatning. I slutten av april måned 2010 skriver du et brev til skattemyndighetene og opplyser om forholdet. Dette vil gi følgende skattekrav: Inntektsåret 2005: Ordinær skatt (28 % av 300.000 kroner): Renter av restskatt (2,8 % av 84.000 kroner): Renter for årene 2007-2008 (7 % for begge årene): Renter fra 2009 (4 %) – april 2010 (4/12 X 2,75 %): 84.000 2.352 11.760 4.130 Inntektsåret 2006: Ordinær skatt (1,1 % av 1.000.000 kroner): Renter av restskatt (2,8 % av 11.000 kroner): Renter for året 2008 (7 %): Renter fra 2009 (4 %) – april 2010 (4/12 av 2,75 %): 11.000 308 770 540 SKATTEBETALEREN 2-2010 23 Spareprodukter i selvangivelsen Har du spareprodukter som skal føres i selvangivelsen er det viktig å gjøre det riktig, slik at skatten blir minst mulig. Av Trond Olsen Skatteregler kan være vanskelig både å forstå og forholde seg til. Men når du sparer i verdipapirfond vil heldigvis forvaltningsselskapet utføre alle nødvendige beregninger, og besørge all nødvendig innrapportering til skattemyndighetene. Dette sparer deg for mye arbeid, men det er viktig å sjekke at innrapporterte tall i selvangivelsen stemmer med de oversikter du selv har fått fra forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen (VPS). Samtidig er det viktig å kjenne til skattereglene, så her får du en oversikt til bruk for kontrollen av selvangivelsen. Aksje- og kombinasjonsfond Avkastningen på andelene i aksje- og kombinasjonsfond beskattes først når andelene selges (realisasjon/innløsning). Det vil si at du kun trenger å tenke på dette hvis du har solgt i løpet av 2009. En eventuell gevinst beskattes med 28 prosent. Den skattepliktige gevin24 SKATTEBETALEREN 2-2010 sten finner du ved å ta utgangspunkt i salgssummen, trekke fra kostnader ved salget, kostprisen og ubenyttet skjermingsfradrag (netto salgssum minus skattemessig inngangsverdi). Gevinsten finner du i selvangivelsens post 3.1.9. Realisert kurstap på andelene er fradragsberettiget etter samme skattesats. Tapet beregnes på samme måte som gevinsten, men skjermingsfradraget faller bort. Tapet står i selvangivelsen post 3.3.9. Sjekk at opplysningene i selvangivelsen stemmer med realisasjonsoppgaven fra forvaltningsselskapet eller VPS. Er beløpene korrekte trenger du ikke foreta deg noe mer. Har du andelene i behold, vil ligningsverdien, som utgjør 100 prosent av markedsverdien per 1. januar i ligningsåret, stå som skattepliktig formue i selvangivelsen post 4.1.4. Pengemarkeds- og obligasjonsfond Rentefond utbetaler skatte- pliktig inntekt til andelseierne, og utbetalingene vil vanligvis bli automatisk reinvestert i nye andeler. Rentene er skattepliktig som kapitalinntekt, og skattesatsen er 28 prosent. Urealiserte kursgevinster på verdipapirer som fondet har investert i, kommer til beskatning for andelseier når han realiserer sine andeler. Urealiserte kurstap er på tilsvarende måte fradragsberettiget for andelseier. Har du andelene i behold, vil ligningsverdien, som utgjør 100 prosent av markedsverdien per 1. januar 2010 stå som skattepliktig formue i selvangivelsen post 4.1.5. Skatteregler for aksjeeiere Har du aksjer eller egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) i et norsk selskap eller et utenlandsk selskap registrert på Oslo Børs, vil du motta skjemaet RF1088 ”Oppgave over aksjer og egenkapitalbevis for 2009” fra skatteetatens ak- FOTO: BO MATHISEN pliktig utbytte, gevinst og fradragsberettiget tap. Det samme skjemaet må du fylle ut dersom du eier aksjer i et norsk selskap som har levert mangelfulle oppgaver til registeret. Du vil da se at aksjene er oppført i en egen kolonne i skjemaet RF1088. Indeksobligasjoner og BMA sjonærregister. Oppgaven vil inneholde opplysningene du trenger for å fylle ut selvangivelsen. På oppgavens første side finner du de beløp som Skatteetaten har beregnet og som skal stå i selvangivelsen. Dette kan være skattepliktig utbytte, skattepliktig gevinst, fradragsberettiget tap og skattemessig formuesverdi. Under det enkelte beløp i oppgaven er det angitt hvilken post i selvangivelsen som skal brukes. Skattepliktig utbytte og skattemessig formuesverdi skal være forhåndsutfylt i henholdsvis post 3.1.5 og 4.1.8. Skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap er ikke forhåndsutfylt i selvangivelsen, og du må derfor selv overføre til selvangivelsen post 3.1.8 gevinst og post 3.3.8 tap. Er oppgaven ikke korrekt eller mangelfull må du gjøre endringer slik at den blir fullstendig og korrekt. Skjema RF-1088 er du bare pliktig til å levere dersom du gjør slike endringer i den. Aksjer i utenlandske selskap som ikke er registrert på Oslo Børs inngår ikke i skatteetatens aksjonærregister. Da må du selv sørge for å fylle ut og levere et eget skjema, RF-1059 ”Aksje- og andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2009”, som vedlegg til selvangivelsen. Dette skjemaet brukes til å innrapportere skattemessig inngangsverdi, beregne skatte- Har du spart i indeksobligasjoner eller banksparing med aksjeindeksert avkastning vil du få fradrag for etableringskostnader (tegningsgebyr). Fradraget blir gitt når spareordningen er avsluttet. Et eventuelt avbruddsgebyr som kommer av at spareordningen blir avsluttet før bindingstiden er ute, blir regnet som tap og gir normalt ikke grunnlag for fradrag, bortsett fra når spareformen er i næring eller gjelder mengdegjeldsbrev. Utenfor næring kan avbruddsgebyr likevel avregnes mot eventuell positiv avkastning. Kunst og antikviteter Skjermingsfradrag Skjermingsfradraget er skjermingsgrunnlaget ganget med skjermingsrenten. For 2009 er skjermingsrenten 1,3 prosent. Årlig avkastning opptil skjermingsrenten er skattefri for deg som andelseier. Imidlertid gis det kun fradrag for skjermingsfradrag inntil skattepliktig gevinst er lik null. Ved realisering av kurstap vil ubenyttet skjermingsfradrag falle bort. Eksempel: Du kjøper andeler i aksjefond for 10.000 kroner. Skjerming for 2009 er 130 kroner, som tilsvarer 1,3 prosent av 10.000 kroner. Hvis du selger andelene for 10.500 kroner i 2010 er gevinsten 370 kroner (10.500 minus 10.000 minus 130). Selger du derimot for 9.000 kroner, får du ikke benyttet deg av skjermingsfradraget, og tapet blir derfor 1.000 kroner. (I eksempelet er det sett bort fra tegnings- og salgsgebyr). Det er fortsatt mulig å redusere formuesskatten ved å investere i innbo, kunst eller antikviteter til eget bruk i hus eller hytte. Det betales ikke formuesskatt på slike eiendeler med en forsikringsverdi under en million kroner. På verdier over dette legges 20 til 40 prosent av forsikringsverdien til grunn ved fastsetting av formuesskatten. Med andre ord: Er brannforsikringssummen på 2 millioner kroner, er skattepliktig formue i selvangivelsen 320.000 kroner (Første 1 mill: 0, neste 400.000: 20 prosent, resterende 600.000: 40 prosent). Det er skattefritt å kjøpe og selge kunst og antikviteter, så lenge det er til privat bruk. Gevinster på salg av kunst er unntatt beskatning hvis kunstverket faller inn under bestemmelsen som gjelder for innbo og løsøre. Hvis man ikke har drevet med planmessig oppkjøp av kunst med tanke på å selge videre, kan man selge så mye kunst man vil uten å betale skatt på gevinsten. Vel å merke hvis kunsten har hengt på veggen hjemme. Slik er det også med alt annet inventar - hjemme og på hytta - som stiger i verdi; man har lov til å selge det videre uten å betale skatt. I tilfeller hvor kunstkjøp er gjort som en ren investering; det er ikke "brukt" som innbo – altså hengt på veggen – men lagt i en safe, så er man utenfor området for skattefrihet. For den som driver med kunsthandel som profesjon vil nok en slik fortjeneste måtte medtas som virksomhetsinntekt. SKATTEBETALEREN 2-2010 25 Har du eiendom i utlandet? Stadig flere skaffer seg bolig eller fritidseiendom i utlandet. Slik fører du det i selvangivelsen. Av Therese Karoline Gjerde Hovedregelen er at det blir full skatteplikt i Norge på eiendommer du har i utlandet. Dermed kan du risikere å måtte betale skatt både i Norge og i det landet du har boligen i – noe du selvsagt vil unngå. Norge har også inngått en rekke skatteavtaler for å hindre dette. Disse avtalene varierer fra land til land, og må derfor sjekkes nøye. Ingen avtale eller kreditavtale Hvis Norge ikke har skatteavtale med landet hvor du har bolig, eller Norge har en såkalt kreditavtale med det landet, skal du vanligvis føre opp eiendommen i utlandet som formue – som om eiendommen var i Norge. Det er norske regler som i utgangspunktet gjelder, ettersom du skatter til Norge. Eksempler på kreditavtaleland er Spania, Sverige, Frankrike og Polen. Samtidig har du rett til fullt fradrag for all gjeld og alle gjeldsrenter. Det er uten betydning om långiver er norsk eller utenlandsk. Så, hva gjør du i selvangivelsen? 26 SKATTEBETALEREN 2-2010 • Formue: En ligningsverdi fastsatt som om eiendommen hadde ligget i Norge skal med på selvangivelsen i post 4.6.1. For nyervervet eiendom må man selv fastsette en ligningsverdi som oppgis. Normalt godtas 20 % av markedsverdien. For eiendommer man allerede eier og som tidligere har vært med på selvangivelsen skal opplysningene være forhåndsutfylt. Sjekk! Se for øvrig egen artikkel om formuesverdsettelse av fast eiendom. • Gjeld: Før opp gjelden per 31.12 i inntektsåret i post 4.8.3. • Gjeldsrenter: Før opp gjeldsrenter i post 3.3.2. • Dobbeltbeskatning? Dersom du blir formuesbeskattet i begge land for formuesverdien på eiendommen, kan du kreve kreditfradrag i Norge dersom det er snakk om sammenlignbare skatter. Dette vil f. eks. gjelde formuesskatten i Spania, men ikke eiendomsskatten i Sverige. Legg ved dokumentasjon på betalt skatt i utlandet (evt. etter- send) og fyll ut RF-1147 som vedlegg til selvangivelsen. Unntaksavtale Hvis du eier eiendom i land Norge har inngått skatteavtale med, og der unntaksmetoden benyttes, skal fradrag for gjeld og gjeldsrenter i det norske skatteoppgjøret reduseres. Du skal imidlertid ikke skattlegges for ligningsverdien av eiendommen i Norge. Eksempler på slike land er Italia, USA og Portugal. Det er fordi eiendommen ikke beskattes i Norge at fradraget for gjeld og gjeldsrenter reduseres. Det er forholdet mellom verdien av fast eiendom i utlandet og bruttoverdien av de samlede eiendelene, basert på ligningsmessige verdier, som er grunnlaget for reduksjonen. Eksempel: Total global brutto formue: 1.000.000 kroner Formue i fast eiendom i Italia: 200.000 kroner Total global gjeld: 500.000 kroner Totale globale gjeldsrenter: 20.000 kroner 1/5 av formuen ligger i unntaksskatteavtaleland (200.000/1.000.000) – det vil si at gjeld og gjeldsrentene skal reduseres med 1/5, følgelig får du bare fradrag for 400.000 i gjeld og FOTO: SCANSTOCKPHOTO 16.000 i gjeldsrenter. For ektefeller ser man på samlet formue og samlet gjeld. Denne regneoperasjonen gjøres automatisk ved ligningen, og er ikke noe skattyter selv må gjøre. Så, hva gjør du i selvangivelsen? • Formue: For å gi skattekontoret et grunnlag for å beregne gjeld- og gjeldsrentereduksjonen skal det oppgis en ligningsverdi i selvangivelsen. Dette gjøres etter de regler som er gjengitt i forrige avsnitt. Oppgi hvilket land du har eiendom i, og skriv at selve eiendommen ikke er skattepliktig til Norge. • Gjeld: Før opp all gjeld, også gjeld i utlandet per 31.12 i inntektsåret i post 4.8.3. • Gjeldsrenter: Før opp gjeldsrenter i post 3.3.2. Salg av fritidsbolig i utlandet Også når du selger utenlandsboligen er det avgjørende hvilken metode skatteavtalen benytter for å unngå dobbeltbeskatning. Benyttes unntaksmetoden, vil gevinst/tap ikke være skattepliktig/fradragsberettiget i Norge. Skattlegges du i utlandet vil dette være en endelig skatt. Hvis skatteavtalen benytter kreditmetoden, vil en gevinst i utgangspunktet være skattepliktig til Norge. Gevinsten vil imidlertid kunne være skattefri etter de vanlige reglene for fritidseiendom dersom eiendommen har vært eid i mer enn fem år, og blitt benyttet som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene før salget i egen eiertid. Skattefritak kan også være aktuelt etter reglene om bo- og brukstid for boligeiendom. Dersom gevinsten er skattepliktig til Norge, vil det kunne kreves fradrag for den skatten som er betalt til det andre landet etter kreditmetoden. Så, hva gjør du i selvangivelsen? • Skattepliktig gevinst ved salg eller annen realisa- IKKE HELT SOM I NORGE: Eiendom i utlandet behandles på forskjellige måter i selvangivelsen, alt avhengig av hvilke avtaler Norge har med de forskjellige landene. sjon føres i post 3.1.11. • Fradragsberettiget tap ved salg eller annen realisasjon føres i post 3.3.6. • Formue: Eiendom som du ikke lenger eier per 31.12 skal ikke med på selvangivelsen. For eiendom i unntaksskatteavtaleland er opplysninger om ligningsverdi heller ikke aktuelt i salgsåret. • Gjeldsrenter: Før opp gjeldsrenter i post 3.3.2. Ved eiendom i unntaksavtaleland skal det ikke skje noen gjeld- og gjeldsrentebegrensning i salgsåret. • Dobbeltbeskatning? Dersom du blir beskattet i begge land for gevinsten ved salget, kan du kreve kreditfradrag i Norge dersom det er snakk om sammenlignbare skatter. Legg ved dokumentasjon på betalt skatt i utlandet (evt. ettersend) og fyll ut RF-1147 som vedlegg til selvangivelsen. SKATTEBETALEREN 2-2010 27 Fradragene for selvstendig næringsdrive For å hjelpe deg litt på vei i jobben med å fylle ut næringsoppgaven: Her er noen av de vanligste fradragene for næringsdrivende – med beskrivelse av hvordan de skal føres. Av Kjell Magne Ryland Aller først: Du får ikke fradrag for private utgifter. Det vil si at helse-, sykdoms - og treningsutgifter er noe du må ta på egen kappe. Men til gjengjeld finnes det en rekke andre muligheter til å krympe skatten. Du må bare vite hvor du finner fradragene – og hvordan de skal føres. Bilkostnader Hvis du i løpet av året bruker din private bil i virksomheten, får du fradrag for 3,50 kroner per kilometer inntil 6.000 kilometer per bil. Maksimalt fradrag per bil blir dermed 21.000 kroner. Du har ingen plikt til å føre kjørebok, men en korrekt utfylt kjørebok som viser hvor mye du faktisk har kjørt i næringen vil ofte ha stor bevismessig verdi overfor skattemyndighetene, og er derfor helt klart å anbefale. Krever du fradrag etter kilometersats trenger du ikke levere bilskjema (RF-1125). Fradraget skal føres i næringsoppgaven post 7080. Hvis derimot kjøringen overstiger 6.000 kilometer per år per bil skal bilen anses som driftsmiddel i næring. Du vil da få fradrag for alle faktiske kostnader ved bilholdet, inkludert de private. Imidlertid vil en sjablongmessig andel, som skal tilsvare den private bruken, tilbakeføres. Denne tilbakeføringen av privat bruk fastsettes som hovedregel på grunnlag av en andel av bilens listepris. For inntektsåret 2009 blir du skattlagt for 30 prosent av bilens listepris opp til kr 257.100, og 20 prosent av bilens listepris over 257.100. For biler registrert første gang før 1. januar 2006, skal det ved utregningen tas utgangspunkt i 75 prosent av bilens listepris. Den skattepliktige fordelen skal likevel ikke overstige 75 % av be- regnede samlede kostnader ved bilholdet. Husk at avskrivningen av bilen skal tas med i beregningsgrunnlaget. Avskrivningssatsen som skal benyttes ved beregning av maksimal privat fordel er 17 prosent av bilens listepris som ny. Hjemmekontor Næringsdrivende som har hjemmekontor i egen bolig kan kreve fradrag for det. Dette fradraget fører du i post 7700 i næringsoppgaven. Det forutsettes at kontoret kun er til bruk i næring. Du kan velge mellom et standardbeløp på 1.500 kroner per år eller en forholdsmessig andel av faktiske kostnader på boligen (forsikring, kommunale avgifter, ytre vedlikehold og liknende). En klar ulempe ved å bruke et rom i egen bolig til hjemmekontor når du driver næringsvirksomhet, er at du ikke opparbeider botid i Eksempel Bil anskaffet i 2006. Listepris som ny kr 300.000. Totale driftskostnader i 2009 kr 55.000. Beregnede avskrivninger kr 29.161 (300.000*0,83*0,83*0,83*0,17). Sjablontillegg Beregnede samlede kostnader 257.100 x 30 % kr 77.130 Driftskostnader kr 55.000 42.900 x 20 % kr 8.580 + Avskrivning kr 29.161 Total beregnet kostnad kr 84.161 75 % av kr 84.161 kr 63.120 Beregnet privat fordel kr 85.710 Inntektstillegget for privat bruk vil være det som er lavest av sjablongtillegget og beregnede samlede kostnader. I dette eksemplet skal altså kr 63.120 legges til innehavers inntekt i post 7099. Beløpet som du fører i post 7099 må du også føre som privat uttak i post 2075. 28 SKATTEBETALEREN 2-2010 FOTO: BO MATHISEN ÷ mva-delen av kr 9.000 (kr 1.800) = kr 13.200. Kr 6.000 tilbakeføres som privat fordel i post 7098. Reiseutgifter nde PENGER Å SPARE: Det er mye å hente på å få med seg alle fradragene når du er selvstendig næringsdrivende. hjemmekontordelen. Har du hjemmekontor i en bolig som skal selges med gevinst bør du derfor vurdere å avvikle hjemmekontoret minst ett år før salget avtales, og i stedet bruke det som en del av din bolig. Telefon og bredbånd Har du kontor utenfor din egen bolig, vil utgifter til fasttelefon og bredbånd tilknyttet kontoret i utgangspunktet kunne føres til fradrag i sin helhet. Hvis du har en telefon du både bruker på jobb og privat, noe som normalt sett vil si en mobiltelefon, får du bare delvis fradrag. Fradraget for mobiltelefonbruken må reduseres med sjablonbeløpet for privat bruk, inntil 4.000 kroner. Har du to abonnementer (for eksempel mobiltelefon og bredbånd), som brukes både i næring og privat, er sjablonbeløpet for privat bruk 6.000 kroner. Kostnadene føres brutto i næringsoppgaven post 6995, dvs. utlegget (inklusive mva) redusert for mva på næringsdelen, mens tilbakeføringen for privat fordel (sjablonen) føres i post 7098. Beløpet som du fører i post 7098 må du også føre som privat uttak i post 2068. Eksempel: Det er brukt 2 elektroniske kommunikasjonsmidler i næring og privat. Total kostnad er kr 15.000 inklusive mva. I post 6995 føres bruttobeløpet (kr 15.000) Som næringsdrivende er du underlagt bokføringsplikt, hvilket innebærer at alle kostnader må kunne dokumenteres med originalbilag. Du kan altså ikke kreve fradrag for reise- og diettkostnader etter statens satser. Dersom du for enkelte perioder mangler dokumentasjon eller har vanskeligheter med å skaffe dokumentasjon, kan du benytte statens satser som utgangspunkt for skjønnsmessig fradrag. Du kan fradragsføre alle reisekostnader som er pådratt i næringen, for eksempel reise til kunder, kurs, møter og lignende. Faktiske reise- og diettkostnader føres i næringsoppgaven post 7165. Andre reiseutgifter, for eksempel daglig reise til kontoret (eller annet fast arbeidssted), eller reise på grunn av pendling, følger vanlige regler og føres direkte inn i selvangivelsen. Overtidsmat Hvis du har ekstra lange arbeidsdager (over 12 timer) kan du som selvstendig næringsdrivende fradragsføre matutgiftene dine. Faktiske kostnader til overtidsmat føres i næringsoppgaven post 7165. Pensjonssparing Selvstendig næringsdrivende får fradrag for frivillig pensjonssparing etter innskuddspensjonsloven. Maksimal sparing er 4 prosent av personinntekt (pensjonsgivende inntekt) mellom 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) og 12 G. I tillegg kan du, dersom du har en slik pensjonssparing, velge å sikre deg ved uførhet. Det gis også fradrag for det du betaler for premiefritak ved uførhet. Premien skal føres til fradrag i næringsoppgaven post 5950, ikke i selvangivelsen. Dette gjør ordningen særlig gunstig siden du da kan få en skattebesparende effekt på inntil 51 prosent avhengig av din marginalskatt. Du kan få fradrag i næringsoppgaven for 2009 for premie som innbetales innen 31. mars 2010. Eksempel: Personinntekt næringen kr 600.000. (1 G= 72.881 kroner fra 1. mai 2009) Du vil da kunne spare kr 21 084 ((600.000 – 72.881) x 4 %) til pensjon i 2009. Spart skatt kr 10.120 (21.084 x 48 %). Sykdom, fødsel, ulykke Næringsdrivende har ved sykdom krav på sykepenger først etter 16 dager, og da begrenset til 65 prosent av personinntekten – opp til 6 G (1 G= 72.881 kroner fra 1. mai 2009). Det vil få at det maksimale du kan i sykepenger er 437.286 kroner, noe som i så fall innebærer at du må ha hatt en personinntekt over 672.750 kroner. Det kan tegnes forsikring med folketrygden for å få høyere dekning av inntektstapet. Øvre grense for sykepengegrunnlaget på 6 G (grunnbeløp) gjelder selv om forsikring er tegnet. Det kan tegnes tre alternative forsikringer: • 65 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag • 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag • 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag Premien fastsettes i prosent av forventet pensjonsgivende årsinntekt som selvstendig næringsdrivende. Høyeste premiegrunnlag er seks ganger grunnbeløpet. Premien skal inn på selvangivelsen post 3.2.18. TilSKATTEBETALEREN 2-2010 29 leggsdekning for sykepenger tegnet i et forsikringsselskap er ikke fradragsberettiget, verken i næringsoppgaven eller på selvangivelsen. Det er mulig å tegne en frivillig yrkesskadedekning hos NAV. En slik forsikring gir rett til særytelser ved yrkesskade, for eksempel menerstatning. Du får fradrag for premien (0,4 prosent) i selvangivelsen post 3.2.2. Uføre- og ulykkesforsikring for næringsdrivende er begrenset til 700 kroner, som føres i selvangivelsen post 3.2.2. Kontingenter Hvis du er medlem av en yrkes- eller næringsorganisasjon kan du få fradrag for betalt kontingent. Det stilles krav til at organisasjonen er landsomfattende og har som formål å ivareta faglige og økonomiske interesser. Fradraget er begrenset til 3.600 kroner eller 2 promille av virksomhetens samlede lønnsutbetaling året forut for inntektsåret. I tillegg vil kontingent som du betaler til serviceorganisasjoner være fradragsberettiget uten noen beløpsbegrensning. Fradrag for kontingenter føres i næringsoppgaven post 7495. Utdanning Du kan kreve fradrag for kostnader til kurs som du tar for å vedlikeholde din utdannelse eller holde deg àjour med utviklingen innen ditt fagfelt. Forutsetningen er at du bruker denne utdannelsen i ditt daglige arbeid. Fradraget føres i næringsoppgaven post 6995. Utgifter til grunnutdannelse og videreutdannelse er det ikke fradragsrett for. Arbeidstøy Det er bare fradrag for arbeidstøy hvis du har en type jobb hvor det kreves spesielt arbeidstøy (som vernetøy), klær som ikke kan brukes privat (som sceneklær for en musiker) eller hvor det er spesielt stor slitasje på tøyet. Fradraget føres i næringsoppgaven post 6500. Kjøp av driftsmiddel Hvis du for eksempel har kjøpt verktøy eller kontormøbler og verdien per enhet er under 15.000 kroner, kan du fradragsføre hele beløpet direkte. Det stilles krav til at driftsmiddelet hovedsakelig er anskaffet til bruk i næringen og verdiforringes ved slit og elde. Fradraget føres i næringsoppgaven post 6500. Dersom verdien er over 15.000 kroner må driftsmiddelet tas inn på saldo og avskrives. Årets avskrivninger føres i næringsoppgaven post 6000. Har du i løpet av 2009 ervervet driftsmiddel som inngår i saldogruppe d (personbiler, maskiner, inventar og lignende), kan du i tillegg til den ordinære avskrivningssatsen på 20 %, avskrive driftsmiddelet med inntil 10 % av kostprisen. Denne ekstraavskrivningen foretas separat fra saldoavskrivninger og vil således ikke redusere grunnlaget for saldoavskrivning i 2009. Slipper å levere næringsoppgave Driver du i liten skala? I så fall kan det være at du slipper å levere næringsoppgave og skjema for beregning av personinntekt som vedlegg til selvangivelsen for inntektsåret 2009. Som hovedregel vil næringsdrivende være pliktig til å levere næringsoppgave som vedlegg til selvangivelsen. Med virkning fra inntektsåret 2009 er det imidlertid innført en innrapporteringsordning med fritak for å levere næringsoppgave som vedlegg til selvangivelsen for enkelte personlige næringsdrivende. Fritaket gjelder enkeltpersonforetak som driver virksomhet og har brutto driftsinntekt (tilsvarende post 9900 i næringsoppgaven) som ikke overstiger 50 000 kroner. Det stilles videre som vilkår at du er skattemessig bosatt i Norge, og at du ikke er regnskapspliktig etter regnskapsloven. Dessuten må du ikke være registreringspliktig etter mva-loven. Etter mva-loven § 2-1 må du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak har oversteget 50.000 kroner i løpet av en 12 måneders periode. Krever du næringsinntekten fordelt med ektefelle, har drevet mer enn én virksomhet i året, har drevet virksomhet som er skattepliktig til mer enn én kommune eller krever fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling må du fortsatt levere næringsoppgave. Fritaket gjelder heller ikke for primærnæringene: • reindrift, • jordbruk/gartneri, • skiferproduksjon i Finnmark og Nord-Troms når det kreves ”skiferfradrag”, • skogsinntekt som skal gjennomsnittslignes Dessuten er blant annet serveringssteder og transportsektoren utenfor, nærmere bestemt: • skattytere som plikter å levere følgende ligningsskjemaer: - RF-1122 « Tilleggsskjema for overnattings- og serveringssteder som serverer øl, [...]» - RF-1223 « Tilleggsskjema for drosje- og lastebilnæringen mv. » - RF-1189 « Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom » sammen med RF-1084 «Avskrivningsskjema » som både gjelder næringsvirksomhet og den utleide eiendommen Dersom du kan og ønsker å benytte deg av fritaket fra plikten til å levere næringsoppgave skal du oppgi brutto driftsinntekter, totale fradragsberettigede driftskostnader og driftsresultat direkte i «Selvangivelse for næringsdrivende mv. » (RF-1030) i egne felt. Det skal fortsatt beregnes personinntekt, men « Skjema for beregning av personinntekt » (RF-1224) er i disse tilfellene frivillig. Dersom du ikke leverer skjemaet, legges det beløp som du har ført i selvangivelsen som driftsresultat til grunn som beregnet personinntekt ved skatteberegningen. Skjemaet må imidlertid leveres dersom du har negativ beregnet personinntekt for inntektsåret 2009 eller negativ beregnet personinntekt til fremføring fra tidligere år. Dersom du omfattes av fritaket vil du ikke ha bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2, men må dokumentere transaksjoner og balansen i samsvar med bokføringsloven §§ 10 og 11 og bokføringsforskriften kapittel 5, 6 og 8. Dokumentasjonen (bilag) skal oppbevares i samsvar med bokføringsloven § 13 og bokføringsforskriften kapittel 7 og 8. 30 SKATTEBETALEREN 2-2010 Det har vært stor aktivitet i Skattebetalerforeningen i 2009, men foreningen har også merket den økonomiske usikkerheten i første halvår. Dette har gitt seg utslag i en mindre tilbakegang på medlemssiden, som besto av 18.178 personer og bedrifter ved utgangen av 2009. Per 31.12.08 hadde foreningen i overkant av 19.000 medlemmer. Det var også litt færre deltakere på våre ulike kurs enn i 2008, men etterspørselen etter skattejuridisk bistand har vært stabil. Foreningen har tydelig markert sine standpunkter i viktige skattepolitiske saker, og oppmerksomheten i media har også vært større enn tidligere. Dette har medført at kjennskapen til foreningen er økende. 1. Strategi Dagens strategi ble utformet og vedtatt av styret høsten 2006 og skal være retningsgivende for foreningens virksomhet til og med 2010. I følge visjonen skal vi ”gjøre skattehverdagen enklere”, og foreningen skal fremstå som kompetent, modig og tilgjengelig. Virksomheten skal baseres på fire pilarer: • Påvirke skatte- og avgiftspolitikken • Informere om skatt og skatterelaterte temaer • Bistå enkeltmedlemmer i skattejuridiske spørsmål • Skape avgifts- og skatteengasjement Strategien blir konkretisert og realisert via årlige handlingsplaner, som er nært knyttet til budsjett og godkjennes av foreningens styre. Strategien legger større vekt på skattepolitikk enn tidligere, og denne delen av virksomheten baseres på et eget skattepolitisk prinsipprogram og en årlig prioriterings- og tiltaksplan. 2. Aktiviteter Skattebetalerforeningens aktiviteter kan grupperes i henhold til de fire strategiske pilarene: 2.1. Påvirke skatte- og avgiftspolitikken Skattebetalerforeningen påvirker skatte- og avgiftspolitikken gjennom omtale av ulike problemstillinger i media, direkte kontakt med politikere samt embetsverk og via skriftlige og muntlige høringer. Vi har vært involvert i svært mange saker, og disse har vært prioritert i 2009: • Foreningen har fortsatt jobbet mot offentliggjøring av skattelistene, noe som har vært spesielt viktig etter at reglene for publisering ble endret i 2007 slik at listene igjen ble tilgjengelige på 140 ulike nettsteder året rundt. Vi fikk i 2008 utredet hvorvidt offentliggjøringen strider mot Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen, men det ble ikke tatt rettslig skritt siden dette ville bli kostbart og en endring sannsynligvis ville tvinge seg frem før en rettslig avgjørelse forelå. Skattebetalerforeningen markerte imidlertid tydelig sin motstand mot offentliggjøring i media i oktober og er glad for at dagens finansminister i en pressemelding 27.11 hevdet at ”Finansdepartementet vil nøye vurdere om det er behov for endringer i reglene om offentliggjøring av skattelistene”. Vi har på denne bakgrunn utredet hvordan publiseringen kan begrenses på en politisk akseptabel måte og vil tidlig i 2010 presentere våre forslag overfor aktuelle politikere. «tilgjengelige på 140 nettsteder året rundt» • Skattebetalerforeningen er kritisk til dagens kommunale eiendomsskatt og har vært spesielt negativ til endringene i juni 2006, som fra og med 2007 gir kommunene anledning til å kreve eiendomsskatt på fritidsboliger. Hytteeiere har ikke stemmerett ved lokalvalg, og det kan dermed være fristende for lokalpolitikere å kreve en for- holdsvis høy skatt av hytteeierne og skjerme lokalbefolkningen. Vi har på denne bakgrunn nøye fulgt utviklingen i ulike kommuner og grepet spesielt tak i Kragerø, hvor vi har klaget inn fastsetting av takstene til Fylkesmannen og Sivilombudsmannen uten å få medhold i det prinsipielle. Imidlertid fikk vårt medlem satt ned taksten og kommunen fikk kritikk for mangelfull grunngiving av takstene. Vi har også bistått hytteeiere i Hjelmeland kommune, hvor eiere av fritidsboliger regulert som helårsbolig ble hardere skattlagt enn fastboende med identiske eiendommer. Begge sakene har fått stor oppmerksomhet i media og bidratt til at en del sentrale politikere har innsett at dagens ordning kan by på skjevheter. ÅRSRAPPORT 2009 I STOR AKTIVITET «Hardere skattlagt enn fastboende» • Valgkampen foran Stortingsvalget i september var lite preget av skatt, og i den grad skatt ble berørt var temaet stort sett formuesskatten. Skattebetalerforeningen hevdet i denne forbindelse at formuesskatten bør fjernes over tid, noe som burde gjøres via en årlig økning av bunnfradragene som kommer alle skattytere til gode fremfor å unnta visse formuesgjenstander eller grupper. Vi hevdet også at formuesskatten i realiteten kun angår en femtedel av skattytere og at man i stedet også burde diskutere andre skatter, og ikke minst avgiftsnivået som rammer de med lav inntekt hardest. Politikerne var dessverre lite interessert i dette siden de er forholdsvis enige om avgiftspolitikken og formuesskatten er bedre egnet til å få frem partipolitiske skillelinjer. • Vi har deltatt på to høringer i Stortingets finanskomite, som dreide seg om forslag til innføring av kildeskatt og statsbudsjettet for 2010. I forbindelse med innføring av kildeskatt fikk vi gjennomslag for at skattebegrensningsreglene også måtte gjelde for pensjonister bosatt i utlandet, men stortingsflertallet begrenset denne til å gjelde innenfor EØS-området. Når det gjelder Statsbudsjettet for 2010, er Skattebetalerforeningen glad for at bunnfradraget for formuesskatten er betraktelig hevet. Selv om de gamle ligningsverdiene på bolig medførte mange skjevheter, har vi vært skeptiske til nye regler for fastsetting av ligningsverdiene. Det nye systemet tar ikke hensyn til tomteverdier og danner grunnlag for en betraktelig heving av formueskatten på private eiendommer på sikt. • Skatteunndragelesutvalget la frem sin innstiling i februar. Gry Nilsen fra Skattebetalerforeningen var medlem av utvalget og utgjorde en viktig del av utvalgets mindretall. Flertallet i utvalget foreslo en rekke ulike tiltak, som i sum flytter en del grenser og fremstår som uakseptable. Det foreslås blant annet at navn på skattytere som er ilagt skjerpet tilleggsskatt kan offentliggjøres, rådgiveres taushetsplikt skal begrenses og tredjepart skal i større grad gjøres ansvarlig ved unnlatelse av å betale skatter og avgifter. Vi vil dermed nøye overvåke hvordan regjeringen vil følge opp ulike deler av utvalgets forslag og fremme våre synspunkter på disse i relevante fora. • Vi har fortsatt fokusert på svart arbeid og muligheter for å redusere omfanget i private husholdninger ved å gi adgang til å trekke fra kostnader på selvangivelsen ved kjøp av enklere tjenester. Skattebetalerforeningen har gjennom året også deltatt i mange aktuelle debatter i media om fordeling av skatte- og avgiftsbyrdene mellom ulike grupper, hvor vi har hevdet at skattebyrden for de «fremstår som uakseptable» SKATTEBETALEREN 2-2010 31 med lav inntekt bør reduseres og at innslagspunktet for lavest toppskattnivå bør heves for å unngå at personer med middels inntekt må betale toppskatt. Vi har i tillegg tatt opp spørsmålet om skattlegging av eiere av ikke børs-noterte selskaper med kapitalendringer samt skattlegging av arbeidsgivers dekning av treningskostnader, månedskort for kollektivbruk og overtidsmat. Skattebetalerforeningen gjennomførte også i 2009 sin tradisjonelle og landsomfattende undersøkelse av holdningene til en del skatte- og avgiftsmessige spørsmål. Synspunktene er stort sett sammenfallende over tid og viser blant annet at nordmenn er mer skeptiske til avgiftsnivået enn størrelsen på inntektsskatten. Resultatene av slike undersøkelser blir mye brukt i media og bidrar til å sette viktige saker på dagsorden. 2.2. Informere om skatt og skatterelaterte temaer Foreningen har en rekke ulike kanaler for informasjon om skatt overfor medlemmer og andre målgrupper. Skattebetaleren er fortsatt det viktigste kontaktpunktet med seks utgaver i året, og opplaget ligger i underkant av 20.000 eksemplarer. Fagpressens leserundersøkelse viser at hver utgave har over 50.000 lesere, noe som er et svært høyt tall for et kombinert fag- og medlemsblad. Våre internettsider blir imidlertid et stadig viktigere medium overfor medlemmer, presse og andre interesserte, og vi valgte på nyåret å splitte internettdelen i to selvstendige nettssteder. Www.skatt.no skal dermed inneholde alt medlemsrelevant stoff inkludert lukket område for medlemmene og muligheter for innmelding gjennom en egen betalingsfunksjon. På den annen side skal www.skattebetaleren.no være et nyhetssted for skatterelaterte spørsmål, og dette nettstedet skal tilfredsstille Fagpressens krav til redaktøransvar og dermed være sikret redaksjonell uavhengighet. Besøkstallene er økende på begge nettstedene, og www.skatt.no hadde alene 253.152 unike brukere i 2009. Www.skattebetaleren.no hadde 116.987 unike brukere i fjor, og de to nettstedene hadde til sammen 68.093 unike brukere i april måned. Foreningens medlemmer fikk også i januar 2009 tilsendt Skattefolder’n i papirformat, og SkatteNøkkelen ble samme måned gjort tilgjengelig for alle medlemmer i elektronisk form. NæringsNøkkelen kom også i ny versjon i mars og tilbys medlemmene til en rabattert pris. Skattenytt ble konvertert til elektronisk format fra og med januar 2009, og omleggingen har blitt godt mottatt blant leserne. Avgiftsnytt har vært utgitt i seks utgaver i papirformat. Våre kurs er den viktigste direkte kanalen for informasjon om skatt og genererer en vesentlig del av foreningens inntekter. Kursene er åpne for alle, men medlemmer får en betydelig rabatt på kursavgiften. Praktisk skatt- og regnskapskurs er foreningens viktigste tilbud og hadde 2.226 deltakere på ulike steder rundt om i landet i 2009. Vi hadde også 234 deltakere på våre øvrige kurs. I tillegg kommer bedriftsinterne kurs, som etter hvert har blitt en vesentlig inntektskilde. «har over 50.000 lesere» «viktigste direkte kanalen» 2.3. Bistå enkeltmedlemmer i skattejuridiske spørsmål Bistand i skattejuridiske spørsmål er den viktigste fordelen for våre medlemmer. Denne tjenesten ytes via skattetelefonen, e-post og personlige konferanser i våre lokaler. Den første halve timen er gratis, og bistand utover dette faktureres til rimelige priser. Skattebetalerforeningens saksbehandlere har siste år besvart bortimot 6.000 telefoner og e–poster fra våre med32 SKATTEBETALEREN 2-2010 lemmer. I tillegg har det vært gjennomført 235 personlige konferanser med medlemmer. Det er også en tendens til at spørsmålene har blitt mer komplekse og tidkrevende å besvare enn tidligere. Foruten konkrete spørsmål knyttet til selvangivelse og næringsoppgave, har mange vært opptatt av arveavgift og andre spørsmål om overføringer til neste generasjon. Skatt på bolig og annen fast eiendom har også vært en gjenganger, og det kommer stadig flere spørsmål i forbindelse med flytting til og fra utlandet. Vi informerer også i stor grad om generelle skattejuridiske problemstillinger i media, noe som bidrar til å øke kjennskapen til foreningen og dokumentere vår kompetanse på området. Dette kommer dermed indirekte våre medlemmer til gode. Skattebetalerforeningen har et eget prosessfond, som kan yte støtte til domstolsbehandling av saker av prinsipiell interesse. Foreningen har i 2009 innvilget støtte til en sak. Vi er selvsagt også opptatt av at skatteetaten ikke skal gjøre større feil eller opptre urimelig overfor skattyterne. Ved utsendelse av selvangivelsene for 2008 i april fikk en rekke personlige skattytere ved en feiltakelse tilsendt selvangivelse for næringsdrivende, noe som førte til stor forvirring og uro. Vi presset imidlertid på slik at de fleste av disse skattyterne fikk skatteoppgjøret i juni og dermed ikke ble unødig skadelidende. Skattebetalerforeningen har også flere ganger i løpet av 2009 påpekt at skattytere med gjeld burde øke skattetrekket for å unngå restskatt etter hvert som rentenivået gikk raskt nedover i 2009. Skatteetaten har også beregnet for høye renteutgifter ved utstedelse av skattekort for 2010, og vi har dermed gjennom media fått klart frem at alle med større lån bør sjekke skattekortet for 2010 ekstra nøye. Foreningen har også påpekt at det ikke er samsvar mellom skatteetatens ressurstilgang og utadrettet aktivitetsnivå. Etaten har de siste årene erstattet 435 ligningskontor med 99 skattekontor, fjernet fykeskattekontorene og organisert virksomheten i fem regioner. I tillegg er ligningsarbeidet automatisert via økende bruk av elektroniske selvangivelser, flere og bedre data fra tredjepart overføres elektronisk og såkalt stille aksept medfører at antall mottatte selvangivelser er sterkt redusert. På den annen side har bevilgningene økt fra år til år, og antall årsverk har ligget stabilt på 6.000. Til tross for dette er saksbehandlingstiden fortsatt alt for lang og dårlig, tilgjengeligheten overfor publikum er sterkt begrenset og antall kontroller er for få og overfladiske. Vi håper at politikerne vil gripe fatt i disse problemstillingene i forbindelse med evalueringen av etatens siste omorganisering, som skal foregå i 2010. «6000 telefoner og e-poster» «saksbehandlingstiden fortsatt alt for lang og dårlig» 2.4. Skape avgifts- og skatteengasjement Foruten å skape avgifts- og skatteengasjement ved å ta opp aktuelle temaer i media, ønsker Skattebetalerforeningen å mobilisere medlemmene gjennom lokale arrangement. Vi har på denne bakgrunn arrangert seminarer i Stavanger, Ålesund, Steinkjer og Tønsberg for våre medlemmer i samarbeid med Fokus Bank. Foreningen har også i samarbeid med Nordnet gjennomført kurs om aksjer og skatt i Oslo og Bergen. I tillegg ble det ble arrangert frokostseminar for medlemmer og presse om statsbudsjettet for 2010 i Oslo i oktober. 3. Annet Skattebetalerforeningen har opprettholdt sine økonomiske medlemsfordeler i 2009. Disse har bestått av drivstoffavtale med Esso og bankavtale med Fokus Bank. I tillegg gis det gunstige betingelser ved kjøp og salg av aksjer gjennom Nordnet, og gratis tilgang til programvaren Mamut daTax gjør utfyllingen av selvangivelsen enklere for våre medlemmer. Skattebetalerforeningen ble dannet i 1952 og er en partipolitisk nøytral organisasjon. Foreningen skal være skattebetalernes talerør overfor skattemyndighetene, politiske organer og media i generelle skattespørsmål. Organisasjonen skal også informere om skattemessige spørsmål og bistå medlemmer i enkeltsaker. Foreningens administrasjon holder til i Øvre Vollgate 13 i Oslo Sentrum. Skattebetalerforeningen mottar ikke noe driftstilskudd eller offentlig støtte og er dermed avhengig av medlemskontingent, inntekter fra kurs og salg av skatterelatert litteratur. Skattebetalerforeningen består av følgende regnskapsmessige og juridiske enheter: • Skattebetalerforeningen med datterselskapet Skattebetalernes advokat- og servicekontor AS. Sistnevnte er 100 prosent eid av Skattebetalerforeningen og deler lokaler med foreningen. • Prosessfondet, som basert på søknad deler ut støtte til domstolsbehandling av saker av prinsipiell betydning. I tillegg kommer Pensjonsfondet, som etter søknad dekker foreningens pensjonsforpliktelser. Begge disse enhetene har separate regnskaper og er registrert i Stiftelsesregisteret. Skattebetalerforeningens Jubileumsfond, som deler ut stipend til forskning innen skatterett, administreres og forvaltes i sin helhet av Unifor. 1. Medlems- og kursutviklingen Ved utgangen av 2009 hadde Skattebetalerforeningen i alt 18.178 betalende medlemmer, som bestod av 15.476 personlige medlemmer og 2.702 bedriftsmedlemmer. Foreningen hadde 19.232 medlemmer per 31. desember 2008, noe som gir en tilbakegang på fem prosent. Skattebetalerforeningen hadde en positiv medlemsvekst i 2006, 2007 og 2008, og tilbakegangen i 2009 skyldes en uheldig kombinasjon av usikkerhet knyttet til finanskrisen og en kontingentøkning. Kontingenten var i 2009 på 415 kroner for private medlemmer og 1.100 kroner for bedriftsmedlemmer. For å beholde medlemmer og tiltrekke nye, vil medlemstilbudet bli ytterligere styrket i 2010. I tillegg vil et høyt aktivitetsnivå på den skattepolitiske siden bli opprettholdt. Kursvirksomheten er viktig for foreningen, og det var i alt 2.460 deltakere på ulike kurs i 2009. Dette er noe færre deltakere enn i 2008, hvor aktivitetene på kurssiden var uvanlig høy. Salget av bedriftsinterne kurs er imidlertid økende og vil i større grad bidra på inntektssiden i fremtiden. Salget av skatterelatert litteratur har også vært tilfredsstillende til tross for en liten, men forventet, tilbakegang for visse publikasjoner. Skattenytt utgis nå kun i elektronisk format, noe som medfører at prisen er satt ned uten at dekningsbidraget er redusert. LønnsNøkkelen er imidlertid avviklet på grunn av lave salgstall og ble utgitt for siste gang i 2008. Netto finansposter er imidlertid langt høyere enn i 2008, noe som skyldes gevinst ved realisering av enkelte aksjefondsposter. I tillegg er enkelte andeler skrevet opp i tråd med verdiutviklingen, men er fortsatt bokført til lavere verdi enn opprinnelig kostpris. Netto finansinntekter utgjør dermed 2.001.417 kroner. Dette medfører at overskuddet etter finansinntekter blir på 197.977 kroner. Mens opprinnelig budsjett for 2009 gav et overskudd etter finansinntekter på 21.739 kroner, viste regnskapet for 2008 et overskudd på 93.761 kroner. Styret mener vilkårene for fortsatt drift er til stede, og regnskapet er avlagt under denne forutsetning. 3. Andre forhold Arbeidsmiljøet i foreningen er godt. Sykefravær av kortere varighet ligger på et moderat nivå. Imidlertid har det vært tre langtidssykemeldinger i 2009, men disse er ikke knyttet til fysiske eller psykososiale forhold på arbeidsplassen. Det har ikke oppstått skader eller ulykker i forbindelse med utføring av arbeidet. Foreningen hadde 16,25 operative årsverk ved utgangen av 2009. En medarbeider var i permisjon ved årsskiftet, og en ansatt sluttet i 2009. Foreningens virksomhet er ikke til skade for det ytre miljø. En økende overgang av publisering via nett kontra trykte medier bidrar positivt miljømessig sett. Styret i foreningen består av fem kvinner og tre menn. I administrasjonen var det ved utgangen av 2009 ansatt 10 kvinner og ni menn. En av foreningens to lederstillinger er besatt av en kvinne. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene. 4. Daglig leder Administrerende direktør, Jon H. Stordrange, har sagt opp sin stilling og vil fratre 1. april 2010. Styret har satt i gang arbeidet med å finne ny direktør og vil konstituere leder for Skattefaglig Avdeling, Gry Nilsen, i stillingen i en eventuell overgangsperiode. Oslo, 9. mars 2010 Åse Bjøntegård Jan-Ola Hedblad Styreleder Nestleder Marianne Brockmann Bugge Marianne Killengreen Dagny Kjøde Per Langballe Jon Anders Tangnes Karine Ugland Virik Jon H. Stordrange Administrerende direktør 2. Økonomi og regnskap Skattebetalerforeningen hadde i 2009 totale driftsinntekter på 18.615.304 kroner, noe som utgjør en reduksjon på 2.749.001 kroner i forhold til 2008. Totale driftskostnader utgjør 20.418.744 kroner, og disse er 1.138.087 kroner lavere enn i 2008. Foreningen får dermed et negativt driftsresultat på 1.803.440 kroner før netto finansinntekter. SKATTEBETALEREN 2-2010 33 ÅRSRAPPORT 2009 I ÅRSBERETNING SKATTEBETALERFORENINGENS RESULTATREGNSKAP 2009 2009 2008 Noter 1 Inntekter og -kostnader Inntekter Sum inntekter 18 615 304 18 615 304 21 364 305 21 364 305 2,3 4 Kostnader Kostnader og administrasjon Avskrivninger Sum kostnader 19 853 246 565 498 20 418 744 21 198 387 358 444 21 556 831 Resultat fra årets aktvitet -1 803 440 -192 526 1 023 011 1 109 784 2 132 795 1 203 424 0 1 203 424 131 378 131 378 917 137 917 137 Finansinntekter Renteinntekter Gevinst ved salg av verdipapirer Sum finansinntekter Finanskostnader Andre finanskostnader Sum finanskostnader Sum netto finansposter 9 2 001 417 286 287 Ordinært resultat 197 977 93 761 Disposisjoner Overført fra/til egenkapitalen 197 977 93 761 Sum disposisjoner 197 977 93 761 2009 2008 37 578 398 107 1 301 643 1 737 328 37 578 508 330 1 507 145 2 053 053 SKATTEBETALERFORENINGENS BALANSE PR 31.12.2009 EIENDELER Anleggsmidler: Varige driftsmidler: Kunst Inventar Data-anlegg Sum varige driftsmidler Noter 4 4 4 5 6 Finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskap Aksjer, Obligasjoner og andre fordringer Depositum Sum finansielle anleggsmidler 105 12 006 476 12 589 Sum anleggsmidler 14 326 584 17 203 712 895 875 486 256 105 14 578 466 15 150 895 538 226 659 Omløpsmidler 7 7 Fordringer Debitorer Andre fordringer Sum fordringer 1 152 552 1 853 392 3 005 943 1 446 913 2 139 521 3 586 434 8 Bankinnskudd, kontanter og lignende Kontanter, bank Sum bankinnskudd og kontanter 8 273 230 8 273 230 4 056 916 4 056 916 Sum omløpsmidler 11 279 174 7 643 350 SUM EIENDELER 25 605 757 24 847 062 19 875 207 19 677 230 GJELD OG EGENKAPITAL 9 Opptjent egenkapital Kortsiktig gjeld Forskuddsbetalte inntekter Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld 1 636 817 880 2 396 5 730 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 761 663 014 112 551 25 605 757 Oslo den 9. mars 2010 Åse Bjøntegård Jan-Ola Hedblad Styreleder Nestleder Marianne Brockmann Bugge Marianne Killengreen Dagny Kjøde Per Langballe Jon Anders Tangnes Karine Ugland Virik Jon H. Stordrange Administrerende direktør 34 SKATTEBETALEREN 2-2010 260 1 119 747 3 042 5 169 525 574 345 388 832 24 847 062 Beskrivelse av regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidlene vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Obligasjoner er anskaffet med sikte på «hold til forfall», obligasjonene er behandlet til kjøpspris, dog slik at over-/ underkurs avvikles lineært over løpetiden frem til forfall. Medlemskap, abonnements- og kursinntekter inntektsføres det året de opptjenes. Andre inntekter som varesalg inntektsføres ved levering. Note 1 - Inntekter Medlemskontingenter Abonnenter Annonseinntekter Diverse andre inntekter Kursinntekter Salg av bøker, materiell og lignende. Gevinst avhending av driftsmidler Sum 2009 9 080 009 1 265 585 634 684 442 313 6 516 803 675 910 2008 8 936 356 1 901 732 671 305 210 165 8 609 712 1 032 667 2 368 18 615 304 21 364 305 2009 881 971 0 277 620 301 746 630 048 749 050 216 361 796 677 0 2008 256 775 505 090 406 784 1 648 371 750 933 280 793 071 929 989 0 Anskaffelser og avskrivninger Anskaffelseskost pr 01.01.09 Tilgang i året Avgang i året Kunst 37 578 - Inventar 1 623 846 6 327 - Data 3 403 782 243 445 Sum 5 065 206 249 772 - Anskaffelseskost pr 31.12..09 Akk. avskrivninger pr. 31.12.2009 37 578 - 1 630 173 1 232 066 3 647 227 2 345 584 5 314 978 3 577 650 Bokført verdi 31.12.2009 37 578 398 107 1 301 643 1 737 328 - 116 550 448 948 565 498 0% 20 % 20/30% Årets avskrivninger Prosentsatser ordinære avskrivninger Note 5 - Aksjer i datterselskap Foreningen eier alle aksjene i Skattebetalernes Advokat og Servicekontor AS, som ble stiftet i 2001. Aksjene er regnskapsført etter kostmetoden. Selskapet hadde i 2009 et overskudd på kr 1 696. Egenkapitalen pr. 31.12.2009 var kr. 62 482. De ansatte i Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling har et delt ansettelsesforhold i Skattebetalernes advokat- og servicekontor AS, men all lønn og annen godtgjørelse ble frem til april 2009 utbetalt via Skattebetalerforeningen. Resten av året har de ansatte fått utbetalt honorarer direkte fra datterselskapet basert på timeforbruk, og alle andre henførbare kostnader har blitt belastet datterselskapet direkte. Skattebetalerforeningen har i tillegg belastet Skattebetalernes advokat- og servicekontor AS for en forholdsmessig andel av kontorutgifter og administrasjonskostnader. Fordring/(gjeld) med Skattebetalernes advokat- og servicekontor AS 2009 2008 (56 084) 1 079 327 Markedsverdi 7 282 400 4 829 426 Bokført verdi 7 101 267 4 785 037 120 571 Note 6 - Obligasjoner og andre fordringer Note 2 - Kostnader Lønn fratrukket sykepenger Pensjoner Arbeidsgiveravgift Royalty Andre personalkostnader Kontordrift Aktiviteter Reklame Tap på fordringer Note 4 - Driftsmidler Varige driftsmidler er oppført med kostpris etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger. 8 1 1 2 4 19 853 472 9 1 1 2 4 21 198 387 Ansatte: Foreningen hadde pr. 31.12.2009 totalt 16,25 operative årsverk. I tillegg kommer en ansatt i permisjon. Revisjonshonorar: Revisjonshonorar er kostnadsført med kr 100 625 inkl mva. Lønn og styrehonorar: Lønn til administrerende direktør var i 2009 kr 1 171 405, verdi av fri bil kr 129 909 og pensjonsinnskudd kr 157 964. Styrehonorar styreleder er kr 86 775. Øvrig styrehonorar er kr 121 680. Obligasjoner Aksjefond Lån til ansatte Anskaffelseskost 7 133 300 5 000 000 Sum 12 006 875 Lån til ansatte Pr. 31.12.2009 hadde foreningen ytet lån til de ansatte med kr 120 571. Det er stillet betryggende sikkerhet for lånene. Note 7 - Fordringer Det er avsatt kr 80 000 til tap på fordringer. Note 8 - Kontanter og bank Av innestående i bank er kr 722 168 innestående på skattekonto. Beløpet dekker skyldig skattetrekk pr 31.12.2009. Note 9 - Opptjent egenkapital Opptjent egenkapital pr 01.01 Årets resultat Opptjent egenkapital pr 31.12 2009 19 677 230 197 977 19 875 207 2008 19 583 469 93 761 19 677 230 Note 3 - Pensjoner Skattebetalerforeningen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon Foreningens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i denne loven. Årets premie utgjorde kr 884 721 og er i sin helhet dekket av Pensjonsfondet. SKATTEBETALEREN 2-2010 35 ÅRSRAPPORT 2009 I NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2009 36 SKATTEBETALEREN 2-2010 ÅRSRAPPORT 2009 I Innkalling generalforsamling Ordinær generalforsamling i Skattebetalerforeningen avholdes onsdag 5. mai klokken 18.00 i foreningens lokaler i Øvre Vollgate 13 i Oslo. Følgende saker behandles i henhold til vedtektenes § 10: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. Generalforsamlingen åpnes av styreleder Prøvelse av generalforsamlingens lovlighet Valg av møteleder Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen sammen med møteleder Styrets årsberetning Regnskap med revisors beretning Kontrollkomiteens rapport Fastsettelse av kontingent for 2011* Fastsettelse av godtgjørelse til revisor for 2009 og til styrets medlemmer for 2010 Valg av styreleder** Valg av tre styremedlemmer og valg av tre varamedlemmer** Valg av tre medlemmer til kontrollkomiteen Valg av to valgkomitemedlemmer * I følge vedtektenes § 10, punkt 8 kan generalforsamlingen gi styret fullmakt til å foreta kontingentfastsettelsen senere samme år. ** Ved valg av styreleder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer er kun følgende valgbare: kandidater som innehar eksisterende verv, er foreslått av valgkomiteen eller som det er innkommet skriftlig forslag på før 31. januar i året for generalforsamlingen. Dette fremgår av vedtektenes § 10, punkt 10. Tillitsvalgte og ansatte i Skattebetalerforeningen Styret Ansatte Advokat Åse Bjøntegård (styreleder) Advokat Jan-Ola Hedblad (nestleder) Advokat Marianne Brockmann Bugge Advokat Marianne Killengreen Advokat Dagny Kjøde Statsautorisert revisor Per Langballe Salgsdirektør Jon Anders Tangnes Markedsdirektør Karine Ugland Virik Administrerende direktør Jon H. Stordrange Markedskoordinator Grethe Bagger Ekrol Redaktør Stig Flesland Salgs- og markedsansvarlig Trond Erik de Flon Økonomikonsulent Astri Fyrand Markedskoordinator Birgitte Fleischer Hjelle Administrasjonskoordinator Wenche Jacobsen Økonomiansvarlig Magne Moe Ekspeditør Bjørn-Erik Skjefstadhagen Kursansvarlig Inger Vik I tillegg har styret hatt følgende varamedlemmer: Siviløkonom/Statsautorisert revisor Gunnar A. Dahl Advokat Gry Fremstad Advokatfullmektig Kari Elisabeth Christiansen Revisor Statsautorisert revisor Erik Olsen fra Kjelstrup & Wiggen AS. Ble gjenvalgt for to år på generalforsamlingen i mai 2009. Kontrollkomité Advokat Truls Leikvang Advokat Hans Otto Meyer Advokat Jenny Sevaldson Valgkomité Advokat Jan Kolbjørnsen Administrerende direktør Christian Rytter jr Grethe Bagger Ekrol er ansatt i 80 prosent stilling. Bjørn Erik Skjefstadhagens stilling som ekspeditør utgjør omkring 65 prosent av et fullt årsverk, og Birgitte Fleischer Hjelle var i barselpermisjon per 31.12.09. Skattefaglig avdeling har bestått av følgende personer: Advokat og avdelingsleder Gry Nilsen Avgiftsrådgiver Hilde Alvsåker Advokat Therese Karoline Gjerde Advokatfullmektig Joachim Johannesen Skatterådgiver Torbjørg Kylland Advokatfullmektig Rolf Lothe Advokat Trond Olsen Advokatfullmektig Mette Riise Skatterådgiver Kjell Magne Ryland Hilde Alvsåker og Torbjørg Kylland er ansatt i 60 prosent stilling. Therese Karoline Gjerde hadde barselpermisjon til november 2009. Totalt antall operative årsverk utgjør 16,25 per 31.12.09. SKATTEBETALEREN 2-2010 37 FOTO: BO MATHISEN Av Advokat Therese Karoline Gjerde Fritaksmetoden innen EØS Mye har skjedd i det siste i regelverk og praktisering av fritaksmetoden innenfor EØS. Fritaksmetoden innebærer at et selskap som investerer i aksjer mv. på visse vilkår kommer inn i et skattevakum der gevinster og utbytter er skattefrie. Skjønt, helt skattefritt er det ikke lenger, i og med at det fra 7. oktober 2008 ble innført en sjablonmessig inntektsføring av 3 prosent av netto gevinst/tap/utbytte. Når jeg nedenfor skriver om skattefrie utbytter og gevinster er det altså ikke 100 prosent korrekt begrepsbruk. Reglene er likevel gunstige, slik at det er et poeng for personer som investerer på denne måten, eller som planlegger en slik holdingstruktur, at både skattesubjekt og -objekt er innenfor fritaksmetoden. Med skattesubjekt menes det selskapet som eier aksjer eller lignende, og med objekt 38 SKATTEBETALEREN 2-2010 menes hvilke verdipapirer mv. dette subjektet kan eie innenfor fritaksmetoden. Kvalifisert subjekt Skatteloven § 2-38 1. ledd lister opp hvilke norske skattesubjekter som er innenfor fritaksmetoden, for eksempel aksjeselskaper og aksjefond. ”Tilsvarende” utenlandske selskaper hjemmehørende innen EØS omfattes også. Begrepet ”hjemmehørende” Et selskap er hjemmehørende i det land det er alminnelig skattepliktig etter landets interne skatteregler. Tidligere krevde Finansdepartementet at selskapet var bosatt i dette landet etter eventuell skatteavtale for å være hjemmehørende, men dette standpunktet er nå fragått. Begrepet ”tilsvarende” Departementet har i en uttalelse av 29.9.09 presisert at det ikke har betydning ”om selskapet er undergitt selskapsskatt i hjemstaten”. Selskapet kan altså være et subjekt innen fritaksmetoden selv om alle dets inntekter er unntatt fra beskatning iht. landets skattelovgivning. Endringen skjedde etter EF-domstolens avgjørelse i Aberdeen-saken (C303/07), som gjaldt finsk kildeskatt på utbytte til et aksjefond (SIVAC) i Luxembourg. Kildeskatten ble ansett som ulovlig i henhold til etableringsretten i EF-traktaten fordi skatt ikke ble ilagt på tilsvarende utdelinger til et finsk aksjeselskap. Utenlandske aksjefond har, blant annet på grunn av kravet om faktisk beskatning, tidligere ikke blitt ansett som et kvalifisert subjekt under fritaksmetoden. Dommen førte til at Skattedirektoratet tidligere i år (omsider) inngikk forlik med et Luxembourgetablert SICAV-fond som etter dette ble ansett å operere innenfor fritaksmetoden. Fordi utenlandske selska- per er opprettet etter andre regler enn de norske, og har andre betegnelser, kan det være vanskelig å vite om det utenlandske selskapet tilsvarer et norsk i tilstrekkelig grad. Man må analysere det utenlandske selskapets ansvarsform, organisering mv., og deretter vurdere om det kan sies å tilsvare et av de norske kvalifiserte subjektene. Det er hevet over enhver tvil at svensk AB eller finsk OY tilsvarer et norsk AS, men i andre tilfeller kan det være svært vanskelig å vurdere. Finansdepartementet har i ovennevnte uttalelse sagt at det må være ”et minstekrav at selskapet er opprettet i samsvar med lovgivningen i vedkommende stat og etter denne anses for å være et eget rettssubjekt”. I nevnte uttalelse sies det at selskaper må anses å være egne skattesubjekter vurdert etter intern norsk skatterett for at de skal kunne anses å tilsvare norske selskaper. Med dette menes f. eks. at SKATTEFAG dersom et utenlandsk selskap ville blitt skattlagt etter reglene om deltakerlignede selskaper etter norsk rett, kan selskapet ikke være et kvalifisert subjekt i fritaksmetoden. I en uttalelse fra 12. mars i år har skattemyndighetene vurdert om et Holding 1929-selskap i Luxembourg i tilstrekkelig grad tilsvarer et norsk kvalifisert subjekt. Selskapstypen anses ikke for å være et eget skattesubjekt etter internretten der, og selv om selskapet skulle vise seg å være et selvstendig skattesubjekt etter norsk intern rett, er selskapstypen etter direktoratets skjønn så forskjellig fra norske kvalifiserende selskaper, at vilkårene i fritaksmetoden ikke kan anses oppfylt. Reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet Skatteloven § 2-38 5. ledd stiller ytterligere tilleggskrav for de utenlandske subjektene: De må være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet i EØSlandet. I følge forarbeidene innebærer dette at selskapet deltar på en fast og varig måte i etableringsstatens næringsliv. I en helhetsvurdering skal det legges vekt på om selskapet har økonomisk substans, lokaler, inventar, utstyr, ledelse, kvalifiserte ansatte, vedtaksmyndighet mv. Bakgrunnen for unntaket er å unngå at postboksselskaper og rene skattemotiverte strukturer skal få virke innenfor fritaksmetoden. Dette kravet har skapt en del hodebry; særlig i forhold til aksjefond. Disse be- står av verdipapirer, og investeringer foretas av forvaltere som ikke er knyttet til fondet som ansatte. Dette gjelder både norske og utenlandske aksjefond. Norske aksjefond har ikke engang lov til å ha ansatte, og da blir det jo merkelig å stille slike krav til utenlandske fond for at de skal være kvalifisert. Finansdepartementet har imidlertid også her snudd, og sier nå at relevansen og vekten til vurderingsmomentene vil variere ut i fra hvilken selskaps- og virksomhetstype som vurderes. Det betyr nok ikke at de rene postboksselskapene slipper unna, men det skal bli spennende å se hvordan dette vil påvirke behandlingen av rene holdingselskaper. Disse er jo såkalte ”single purpose”-selskaper, og har etter sin natur ikke ansatte, lokaler mv. Spørsmålet om reell aktivitet og etablering er blant annet vurdert i BFU 30/09. Kvalifisert objekt Skatteloven § 2-38 2. og 3. ledd har nærmere regler om hva som er kvalifiserende objekt under fritaksmetoden. De typiske eksemplene er aksjer og aksjefondsandeler. Også her kan det oppstå avgrensingsspørsmål – både i forhold til norske og utenlandske spareprodukter. Problemstillingene gjelder ofte spareprodukter som ikke er aksjer eller aksjefondsandeler, men produkter det er vanskelig å klassifisere fordi de er sammensatte, eller har en komplisert oppbygning på annen måte. Disse utfordringene har vært gjenstand for flere omdiskuterte uttalelser fra myndighetene, blant annet de som sier at aksjeindeksobligasjoner og konvertible obligasjoner ikke kan anses som kvalifiserende objekter for fritaksmetoden. Når det gjelder konvertible obligasjoner ble det 2. juni 2009 avsagt en tingrettsdom i skatteetatens favør. Et obligasjonslån innebar en rett for långiverne til å kreve obligasjonene konvertert til aksjer i selskapet mot at fordringen ble benyttet til motregning (konvertering). Dette ble gjort, og begge selskapene la i sine selvangivelser til grunn at gevinsten måtte deles opp, slik at den delen av gevinsten som gjaldt tegningsretten til aksjene var skattefri etter fritaksmetoden, mens gevinst på fordringen var skattepliktig. Sentralskattekontoret for storbedrifter la i sitt vedtak til grunn at gevinsten i sin helhet var skattepliktig etter reglene for obligasjoner, og beregnet gevinsten ut fra en skjønnsmessig anslått markedsverdi på aksjene på konverteringstidspunktet. Tingretten var enig med skattemyndighetene. Gevinst på mengdegjeldsbrev faller utenfor fritaksmetoden, jf tidligere uttalelser fra Finansdepartementet og tidligere dommer. Dommen er anket. Også investeringer i ”tilsvarende utenlandske selskaper” kan være kvalifisert objekt. Innholdet av kravet er det samme som for subjektene. I utgangspunktet omfattes investeringer i hele verden, ikke bare innen EØS, men det er omfattende unntak fra denne hovedregelen når man investerer utenfor EØS, slik at definisjonen av hjemmehørende også her blir viktig. Se mer om unntakene på www.skatt.no. Er objektet hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS må selskapet være ”reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet” i det aktuelle landet. Vi har ingen uttømmende liste over hvilke land som er lavskatteland i EØS, og på grunn av måten man vurderer dette på er det mulig at selv åpenbare høyskatteland kan være lavskatteland i denne sammenheng. Utgangspunktet er at landet er et lavskatteland dersom den alminnelige inntektsskatten på selskapets samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet ville ha blitt ilignet dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge. Quo vadis? Regjeringen gjennomfører i disse dager en evaluering av skattereformen, herunder fritaksmetoden. Som det fremgår er det kompliserte regler og vilkår knyttet til skattefrihet innen EØS, noe som er en rettssikkerhetsrisiko i seg selv. Avgrensningsspørsmålene kan også ha gitt regjeringen større utfordringer enn man har kunnet forutse. Det er således flere forhold som kan tyde på at det vil skje ytterligere endringer i reglene på dette området. SKATTEBETALEREN 2-2010 39 Gjestekommentar Selvangivelse og skattekort Sigbjørn Johnsen er født på Lillehammer i 1950, og har siden 2009 vært finansminister. Dette var også en rolle han hadde fra 1990 til 1996. Johnsen var representant på Stortinget i perioden 1976-1997, og han har også ledet flere sentrale statlige utredninger. 40 SKATTEBETALEREN 2-2010 Det nærmer seg innlevering av selvangivelsen, som vi har levert i snart hundre år. Første gangen var i 1913, for inntektene opptjent i 1912. Det var en stor nyvinning den gangen – nå skulle skattyterne selv oppgi inntektene og formuen – tidligere var dette anslått av de lokale ligningsnemndene ved skjønn. Ved selvangivelsen ble det en helt annen nøyaktighet, med langt bedre grunnlag for en riktig ligning. Senere har det skjedd store forandringer, og svært mye har skjedd de siste ti-femten årene. Forrige gang jeg var finansminister – den første halvdelen av nittitallet – måtte jeg, og nesten alle andre skattytere, fortsatt sette inn tallene selv. Det var et fast, årvisst ritual, hvor nasjonen satt bøyd over skjemaene og fylte inn etter beste evne. Så skrev vi under på ære og samvittighet og sendte inn – til inspeksjon og behandling. Når selvangivelsen kommer i posten nå, er de fleste tallene allerede satt inn. Det gjør jobben mye enklere for de fleste av oss. Men før du kan ta i mot den utfylte selvangivelsen, har skatteetaten og mange andre utført et stort og komplisert arbeid. For at skatteetaten skal få tall å fylle inn, må det sendes inn såkalte tredjepartsoppgaver fra arbeidsgiverne, bankene, barnehagene osv. Det er store mengder opplysninger. I 2009 mottok skatteetaten 54,1 millioner slike oppgaver. Dernest må skatteetaten sette sammen alle disse oppgavene – fordele de riktige tallene på riktig person, før selvangivelsene kan sendes ut. Dette har vært en rivende utvikling. Jeg er stolt av å være finansminister for en skatteetat som ligger helt i forkant, også internasjonalt, i å utnytte informasjonsteknologien til å løse oppgavene sine på en effektiv måte. Til beste for skattyterne - og for skatteetaten selv, som kan bruke ressursene sine til kontroll og til arbeid med skattytere som har vanskelige og kompliserte skatteforhold. Det er viktig at offentlig forvaltning utvikler seg på denne måten, med nye arbeidsformer og nye måter å forholde seg til publikum. Så får vi godta at dette kan innebære et behov for mer firkantede regler og mer bruk av sjablonger, og at det er grenser for hvor detaljert millimeterrettferdighet som kan ivaretas når regelverket må være tilpasset de elektroniske systemene. Men selv om det meste kommer ferdig utfylt, er det fortsatt viktig å gå gjennom selvangivelsen. Hver enkelt av oss har et ansvar for at skatteetaten har alle de riktige tallene og at selvangivelsen er korrekt. Vi må legge til poster som mangler, og korrigere det som er feil, enten det er til gunst for oss eller det innebærer høyere inntekt eller formue. Enkelte poster er heller ikke ferdigutfylt. Det gjelder særlig næringsdrivende. Grunnlaget for beregning av næringsinntekten må nødvendigvis de næringsdrivende skaffe selv eller ved hjelp av en regnskapsfører. I selvangivelsen er det også et anslag over skatteavregningen, om det blir restskatt eller penger tilbake. Hvor nøyaktig dette er, avhenger selvfølgelig av hvor godt skattekortet treffer. Skattekortet er basert på noen forutsetninger om hvilke inntekter og hvilke fradrag den enkelte ventes å få i løpet av året. For 2010 tar tallene i skattekortet utgangspunkt i formuen, inntekten og fradragene du hadde i 2008. Selv om disse justeres etter beste skjønn – blant annet med forventede endringer i inntekt og i rentenivå – blir det likevel ikke annet enn et anslag. Hvis du ikke har gjort det allerede, se også gjennom postene på skattekortet for i år. Ser de riktige ut? Tror du at anslagene er feil, kan du be om nytt skattekort. Det er enkelt på www.skatteetaten.no. Så treffer skattetrekket bedre, og risikoen blir mindre for at du blir trukket for lite eller for mye skatt. BØKER OG TIDSSKRIFTER fra 2010 Revisors Håndbok Merverdiavgift i regnskapet Kr 825,– pr. 1. januar 10 Kr 210,– Aktuelle SATSER 1. januar 10 Pakker à 25 stk.: kr 125,– Pakker à 100 stk.: kr 335,– Revisors Håndbok 2010 Merverdiavgift i regnskapet 2010 Aktuelle satser pr. 1. januar 2010 En samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. En lisens til tittelens eBok følger med papirutgaven. Ny utgave i januar 2010. Et stikkordsmessig oppslagsverk og nyttig supplement til lover, forskrifter, meldinger og uttalelser om merverdiavgift. Ny utgave i januar 2010. En 8-siders lommefolder som inneholder satser for bl.a. avgift, skatt, betalingsterminer og bilgodtgjørelse. Ny utgave i januar 2010. Merverdiavgiftsloven – en presentasjon Kr 325,– STYRETS aksje Kr 240,– Kr 275,– lovgivningen arbeid og ansvar 8. utgave Merverdiavgiftsloven – en presentasjon En praktisk og nyttig presentasjon av den nye merverdiavgiftsloven. Boken inneholder også lovspeil, lov og forskrift. 2. utgave februar 2010. Styrets arbeid og ansvar Aksjelovgivningen Kortfattet og praktisk orientering om styrearbeid i henhold til aksjelovene, regnskapsloven og revisorloven. Ny utgave i november 2009. Boken presenterer aksjelovene på en praktisk og nyttig måte. Særtrykk av lovteksten finnes bakerst i boken. Åttende utgave er ajourført med lovendringer pr. september 2009. Rita Granlund Anders Gøbel Sjur Holseter Kjetil Rimstad Konsernregnskap NORWEGIAN VAT Act Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS Kr 390,– IFRS PÅ NORSK Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder Kr 775,– Kr 490,– 2009 Norwegian VAT Act IFRS på norsk Konsernregnskap Ny merverdiavgiftslov 2009 i engelsk oversettelse, i kombinert papir-elektronisk format. Ny utgave i januar 2010. Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Samlingen er basert på vedleggene i IFRSforskriften. Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens eBok. 3. utgave september 2009. Boken omhandler gjeldende internasjonale regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes etter juli 2009. GRS omhandles i eget kapittel hovedsakelig med utgangspunkt i NRS (F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap (nov. 2009). Planl. utgivelse mars 2010. Bestill bøkene på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva. SKATTEBETALEREN 2-2010 41 VI SVARER DEG Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift her i Barn og foreldrefradrag Null i skatt Hva gjør folk som har tjent mye i år for å komme ut med 0 i formue? Jeg vil gjerne ha oppskriften! ? Det er slik at ikke alle eiendeler ”teller likt” ved fastsettelsen av skattepliktig formue. For eksempel er det slik at bolig er gunstig verdsatt. Bolig skal i forhold til formuesskatt verdsettes til maksimalt 30 prosent av omsetningsverdi. ! Dersom en for eksempel har en bolig til en verdi av 5 mill kroner, vil således ligningsverdien være på maksimalt 1,5 mill. Samtidig får en fradrag krone for krone for eventuell gjeld. Har en da 1,5 mill i boliglån, vil netto skattepliktig formue være kr 0, selv om en i realiteten har en netto formue på kr 3,5 mill. Utgifter knyttet til arbeid Jeg jobber som lærer, og har en del utgifter i forbindelse med dette. Blant annet jobber jeg en del hjemme på kveldene og i helger. Gir dette rett til fradrag for hjemmekontor? En del av undervisningen min er kroppsøving og friluftsliv/uteskole. Dette medfører bruk og slitasje på klær til dette. Kan jeg føre fradrag for dette? Jeg kjøper litt faglitteratur for å holde meg ? Vi har tre barn på henholdsvis 1, 5 og 10 år. Utgiftene til barna varierer veldig. Hvordan skal vi gjøre det med foreldrefradraget – ser vi alle barna under ett? ? Foreldrefradraget for 2009 er maksimalt 25.000 kroner for ett barn, og maksimalt 15.000 kroner for hvert barn utover det. Har dere tre barn under 12 år kan dere altså maksimalt kreve 55.000 kroner i foreldrefradrag. Jeg skriver "maksimalt" fordi man bare får fradrag for dokumenterte utgifter, altså utgifter til barnehage, SFO eller hvit dagmamma. I ! oppdatert. Kan det føres fradrag for dette? I prinsippet er alle de utgiftene du nevner fradragsberettiget. De vil imidlertid inngå i minstefradraget, slik at du ikke vil få ytterligere fradrag dersom utgiftene ikke overstiger grensen for dette. ! Utgifter ved flytting Jeg flyttet fra Bodø til Førde på grunn av at jeg byttet jobb. Kan jeg trekke fra utgifter til flyttelass, kilometergodtgjørelse egen bil ved kontraktsmøte/visning etc? I tilfelle hvilken post i selvangivelsen? ? Kostnadene er fradragsberettigete, men de inn- ! Salg av leilighet Jeg kjøpte en leilighet som jeg betalte 35.000 kroner i dokumentavgift på, og har leid ut leiligheten frem til jeg solgte den. Etter at jeg har betalt megleromkostninger har jeg en gevinst på 35.000 kroner. Må jeg betale 28 prosent skatt ? 42 SKATTEBETALEREN 2-2010 tillegg kan man, innenfor beløpsgrensen, kreve fradrag for eventuell omvei/merkjøring til barnehage, SFO eller dagmamma. Samtidig er det slik at så lenge barna er under 12 år kan dere kreve fradrag for opp til 55.000 kroner, selv om utgiftene bare er knyttet til det ene barnet. Vanligvis fordeles fradraget med en halvpart på hver av ektefellene. Dere kan gjerne fordele på annen måte hvis dere ønsker det, men vanligvis har det ingen betydning hvem av dere som tar fradraget. av dette, eller kan jeg trekke fra noe? Ved skattepliktig salg av bolig, er dokumentavgift fradragsberettiget i gevinsten. Det samme er omkostninger knyttet til salget. Dette betyr at både doku- ! mentavgiften på 35.000 kroner da du kjøpte boligen og det du betalte megler i omkostninger ved salget skal komme til fradrag i gevinsten. går i minstefradraget. Du får derfor ikke nyttiggjort deg fradraget dersom utgiftene ikke overstiger minstefradraget. I slike situasjoner er det derfor bedre å få dekket flytteutgiftene av arbeidsgiver, fordi slik dekning er skattefri. Hilde Alvsåker Avgiftsrådgiver Joachim K. Johannessen Advokatfullmektig Torbjørg Kylland Skatterådgiver Rolf Lothe Advokatfullmektig Gry Nilsen Advokat Trond Olsen Advokat Mette Riise Advokatfullmektig Kjell Magne Ryland Skatterådgiver Therese Gjerde Advokat Skattebetaleren Skatteklasse - samboer Sommerjobb Min samboer har et barn på 9 år som bor hos oss. Vi fikk vårt første barn sammen 30. november i fjor. Han har tidligere hatt skatteklasse 2. Er det riktig at han skal skattes i klasse 1 hele fjoråret når barnet ble født så sent? ? ? barn ved inntektsårets utgang, kan ingen av dem anses som enslig forsørger. Dette gjelder også om en eller begge har særkullsbarn i tillegg. For dere betyr det da at dere begge blir lignet i skatteklasse 1, selv om barnet kom sent på året. Når to personer lever sammen og har felles ! En stund før nyttår i fjor kjøpte jeg et hus som jeg pusset opp for å leie ut. Mange utgifter påløp i fjor, mens jeg ikke hadde inntekt på huset. Kan jeg samle alle disse utgiftene og trekke dem fra i selvangivelsen? Er du heltidsstudent (har studiet som hovedbeskjeftigelse) resten av året regnes du for å være bosatt i hjemkommunen din. Dermed betraktes du som pendler den 4 ukers-perioden du jobber. Hvis du regnes som pendler har du krav på følgende: a) Merutgifter til kost med 182 kroner per dag (de dagene du er på studiestedet i 4 ukers-perioden) ! Oppussing utleiehus ? Jeg er en student som hadde sommerjobb samme sted hvor jeg studerer. Har lest at dette kan gi rett til fradrag. Er det noen spesielle krav som må oppfylles for å få dette fradraget? Hvordan beregner man det? Dersom intensjonen er å leie ut skal du levere utleieskjema (RF-1189) hvor du fradragsfører pådratte utgifter til oppussing (vedlikehold). Underskuddet føres inn i post 3.3.12 i selvangivelsen. ! b) Husleie, men bare hvis du også betaler husleie på hjemstedet ditt c) Hjemreiser i 4 ukersperioden med 1,50 kroner per kilometer. Det er imidlertid et bunnfradrag på 13.700 kroner som er felles for daglige arbeidsreiser og for pendleres hjemreiser. Det er bare beløp som overstiger bunnfradraget som kan føres til fradrag i selvangivelsen. I praksis vil de fleste studenter kun ha krav på fradrag for kost. Bruk feltet "Beløp som ikke er forhåndsutfylt" og skriv fradraget i post 3.2.7. Vis beregningen i 5.0 "Tilleggsopplysninger". Hvorfor har vi skattekort på papir? Nå er det mulig for alle arbeidsgivere å bestille filer med skattekortdata fra Altinn. Dette er enda en forbedring for oss som arbeidsgivere – veldig bra. Men vår revisor sier at vi likevel må samle inn de fysiske kortene fra de ansatte. Det er ikke alltid like lett i bransjer som har ansatte innom på timelønn. De som er lønnet via NAV trenger ikke å levere skattekort, dvs at NAV får lov til å "tro" på de tallene SKD har. Jeg kan ikke forstå at det er noen rimelig grunn til at ikke små bedrifter skal få nyte godt av denne arbeidsbesparelsen som er teknisk ? tilstede. Hvorfor slipper NAV, mens vi må bruke krefter på å innkreve et papir som inneholder data vi allerede har fått? Revisor har rett – inntil videre må arbeidsgiverne samle inn skattekort fra de ansatte selv om de har fått overført alle skattekortopplysningene fra skattemyndighetene. Det gis ikke dispensasjon. Har ikke den ansatte levert skattekort må det altså fra februar trekkes 50 prosent. Skattedirektoratet arbeider imidlertid med utvikling av et elektronisk skattekort, ! som vil gjøre papirskattekortet overflødig. Men dette vil tidligst være på plass fra 2012. Inntil da må arbeidsgiver samle inn skattekort. Skattedirektoratet har i et brev forklart hvorfor skattekortene må innhentes: ”Elektronisk overføring av skattekortopplysningene til arbeidsgiver er kun en metode for å lette arbeidet forarbeidsgiver i forbindelse med registrering av nye skattekortopplysninger i lønnssystemet. Det gjør det videre mulig for arbeidsgiver å gjennomføre riktig forskuddstrekk i det nye året selv om skattekortet ennå ikke er levert av arbeidsta- ker. Papirutgaven av skattekortet er et originaldokument. Det følger av ovennevnte forskrift at det skal gis nødvendig påskrift på skattekortet om bl. a. opptjeningstiden for godtgjørelsen, utbetalte beløp i tidsrommet det ikke er foretatt trekk i og at arbeidsgiver har sett kortet. Påskrift lar seg ikke gjennomføre dersom skattekortet ikke er levert. Arbeidsgiver er ansvarlig for at forskuddstrekk foretas i samsvar med skattebetalingsloven og -forskriften, jf. skattebetalingsloven § 16-20.” SKATTEBETALEREN 2-2010 43 OSS SKATTEBETALERE IMELLOM Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: [email protected] Nettadresse: www.skatt.no ADMINISTRASJON: Grethe Bagger Ekrol, markedskoordinator Trond Erik de Flon, markedsansvarlig Astri Fyrand, økonomikonsulent Birgitte Fleischer Hjelle, markedskoordinator (permisjon) Wenche Jacobsen, administrasjonskoordinator Stig Flesland, redaktør Magne Moe, økonomiansvarlig Bjørn Erik Skjefstadhagen, ekspeditør Inger Vik, kursansvarlig SKATTEFAGLIG AVDELING: Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Joachim Johannessen, advokatfullmektig Torbjørg Kylland, skatterådgiver Rolf Lothe, advokatfullmektig Gry Nilsen, avdelingsleder Trond Olsen, advokat Mette Riise, advokatfullmektig Kjell Magne Ryland, skatterådgiver SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis – Det er denne saken jeg vil bli husket for 31.mars var den siste dagen i Skattebetalerforeningen for Jon H. Stordrange. I april blir selvangivelse byttet ut med tarifforhandlinger, NHO og stilling som administrerende direktør i Transportbedriftenes Landsforening. Men han skulle gjerne ha vært i Skattebetalerforeningen når finansdepartementet legger frem sine forslag til innstramninger i offentliggjøringen av skattelistene. Sannsynligvis skjer dette allerede i mai. - Dette er absolutt den saken som har gitt foreningen mest oppmerksomhet i de årene jeg har vært her, og på sett og vis er det litt kjedelig at jeg ikke vært med på markeringen når innstramningene nå kommer, sier Stordrange. - Vi har lagt store ressurser ned i dette, hovedsakelig i form av medgått tid. Men det har vært verd det. Vi har mistet noen medlemmer som var uenige med oss, men også fått mange nye på grunn av vårt engasjement i denne saken. Saken Stordrange omtaler som den viktigste i sin periode som administrerende di- rektør i Skattebetalerforeningen, saken med stor S, er kampen mot offentliggjøringen av skattelistene. En kamp som omsider gav resultater denne vinteren, da finanskomiteen ba finansdepartementet om å stramme inn dagens praksis på grunn av de uheldige virkningene. Men kampanjen mot offentliggjøring av skattelister starter lenge før dette. Da Kristin Halvorsen la frem revidert nasjonalbudsjett i mai 2007 endret hun samtidig praksisen for offentliggjø- ring av skattelistene, og dermed var det fritt frem også for nettmedier å publisere skattelistene. Derfra var veien kort til at enkelte medier begynte å selge opplysninger via SMS og iPhone. - Til å begynne med stod vi alene mot denne endringen, og det ble mye støy av det. Etter hvert har imidlertid flere kommet på banen, og dermed har det blitt stadig vanskeligere å tilbakevise argumentene våre, sier Stordrange. Skattebetaleren retter I forrige utgave av Skattebetaleren snek det seg dessverre inn en liten feil i artikkelen om pensjonssparing med skattefradrag. Det stod, helt korrekt, at man får fradrag for sparing mellom 1G og 12G, men i brødteksten var det likevel kommet feil ut. Øverst på side 32 (første spalte) skulle følgende setning egentlig stått: Det vil si at maksimalt fradrag kan være på fire prosent av inntekten mellom 1G og 12G, eller drøyt 32.000 kroner. 44 SKATTEBETALEREN 2-2010 MEDLEMSKAP 2010 Verdens sterkeste mann I løpet av to uker i mars og april kommer Skattebetalerforeningen for første gang til å annonsere i radio, nærmere bestemt P4. Reklamesnuttene, som er produsert av radioproduksjonsbyrået Verdens sterkeste mann, spiller på at du som medlem av foreningen ikke betaler mer enn du skal i skatter. Verdens sterkeste mann har mottatt flere priser for tidligere arbeid, både nasjonalt og internasjonalt. - Vi er svært spente på mottakelsen av radiospotene fra publikum og tror at målgruppen vil sitte igjen med et godt inntrykk av foreningen etter endt kampanjeperiode, sier markedsansvarlig i Skattebetalerforeningen Trond Erik de Flon. Selve annonsene kan du høre på skatt.no eller på P4. faglig leder i Skattebetalerforeningen. Hvis du ikke får svar i nettmøtet eller har en komplisert spørsmålstilling, kan du ta kontakt med skattetelefonen på telefonnummer 22 97 97 10 (husk å ha medlemsnummeret ditt klart). Siden etterspørselen er stor i april er telefontiden utvidet fra 21. til 30. april. Telefonen er da bemannet fra klokken 09.00 15.00. Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad med aktuelle saker og temaer. Skattefolder`n – En liten folder med utvalg av aktuelle skatte- og avgiftssatser. Gratis telefonbistand inntil 30 minutter per år vedrørende skattespørsmål. Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene. Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker og tidsskrifter. Rabatter på praktiske skatte- og avgiftskurs, diverse bøker og blader. Viktige datoer i 2010 Det er en rekke frister å forholde seg til i 2010 når det gjelder skatt. Noen av datoene går igjen, som for eksempel at fristen for å levere selvangivelsen er 30.april. Imidlertid er det også andre datoer som er viktige å merke seg. Her er listen over datoer du bør plotte inn i kalenderen: 30.april: Frist for å levere selvangivelse hvis du er lønnstaker eller pensjonist. Også frist for å levere oppgave over aksjer og grunnfondsbevis. 31.mai: Siste frist for betaling av tilleggsforskudd 24.juni: Skatteoppgjørene sendes ut til de fleste, unntaket er næringsdrivende og eventuelle spesielle grupper som Skatteetaten vil sjekke grundigere. 10.august: Klagefrist for skatteoppgjøret som kom i juni. 20.august: Frist for betaling av hele restskatten hvis du har mindre enn 1.000 kroner i restskatt. Hvis du har over 1.000 i restskatt må halvparten betales innen denne fristen. Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen Elektronisk utgave av SkatteNøkkelen - en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse. Skatte-Nøkkelen omhandler selvangivelsen post-for-post, utgis årlig og er skrevet på en lettfattelig måte. Medlemmer kan få tilsendt Skatte-Nøkkelen i bokform mot porto. Få skattetips i nettmøte I likehet med tidligere år arrangerer Skattebetalerforeningen også i år nettmøte med skattejuristene. Nytt av året er at nettmøtet vil finne sted på Skattebetaleren.no. Møtet blir holdt torsdag 15. april fra klokken 11 til 12. Nettmøtet vil bli annonsert på Skatt.no i god tid i forveien. - Vi håper å kunne svare på så mange spørsmål som mulig. Men vi kan dessverre ikke svare på alle, sier advokat Gry Nilsen, Personlig medlemskap: 435 kroner Bedriftsmedlemskap: 1100 kroner Studentmedlemskap: 220 kroner 24.september: Siste frist for betaling av den siste delen av restskatten for dem med mer enn 1.000 kroner i restskatt. 20.oktober: Skattelistene legges ut og skatteoppgjøret for de som ikke fikk dette i juni sendes ut. 10.november: Første frist for betaling av restskatt for dem som fikk oppgjør i oktober. Samme prinsipp her som ved juni-oppgjøret, altså at restskatt under 1.000 kroner må betales innen denne datoen. Får du restskatt over 1.000 kroner deles denne i to like deler og halvparten må betales denne dagen. Denne dagen er også klagefrist for skatteoppgjøret i oktober. 15.desember: Utsendingen av skattekort for 2011 starter. Samtidig er det frist for betaling av den siste delen av restskatten for dem med oktober-oppgjør. Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser på lån, innskudd og kundeprogram. Esso-avtalen – fordelaktig drivstoffavtale. Nordnet-avtalen – handle aksjer til gunstig pris og delta gratis på aksjekurs. 20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi. 15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek første år. Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00. Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på vår hjemmeside www.skatt.no. SKATTEBETALEREN 2-2010 45 Gry kommenterer Snyter du deg selv? Gry Nilsen, advokat En dansk undersøkelse indikerer at nordmenn går glipp av mange skattekroner. 46 SKATTEBETALEREN 2-2010 Danske skattemyndigheter, SKAT, publiserte i fjor en undersøkelse av danskenes etterlevelse av skattereglene. Undersøkelsen gjaldt inntektsåret 2007. Det spesielle med undersøkelsen er at ikke overraskende viser undersøkelsen svært god etterlevelse. Riktignok er det en viss andel (ca 13.000 av de undersøkte) som lar være å oppgi inntekter eller fører opp for høye fradrag, enten bevisst eller fordi de ikke forstår reglene. Undersøkelsen avslører imidlertid at manglende etterlevelse også går motsatt vei: Danskene glemmer å føre opp fradrag de har krav på. Fra danske SKAT heter det: ”Men det er ikke kun statskassen, der nyder godt af kontrollerne. En lidt mindre gruppe borgere - lige over 4.000 - som havde snydt sig selv, får nedsat deres indkomst med i alt 136 mio. kroner og har i gennemsnit fået ca. 17.000 kr. tilbage i skat for 2007.” SKAT peker på at når det gjelder ”fradrag i kapitalindkomst” samt ”ligningsmæssige fradrag” er ”andelen af skatteydere, der snyder sig selv, relativt høj.” Dette vil typisk dreie seg om renter av gjeld som ikke er oppgitt i selvangivelsen, for eksempel private lån, og reisefradrag. Norske skatteregler og norske skattebetalere ligner på ditto danske. Det er derfor grunn til å tro at norske skattebetalere også snyter seg selv og dermed går glipp av adskillige millioner hvert eneste år. Det stemmer også med inntrykket man får etter å ha vært i kontakt med norske skattebetalere – unge og gamle, enten de har mye eller lite å rutte med. Ikke sjelden har de gått glipp av fradrag, og oppdager det etter at selvangivelsen er levert. Eller det kan være at fradraget er ført opp, men at skattekontoret ikke har tatt hensyn til det. For å nevne noen eksempler fra 2009: Ung kvinne på 19 år, bodd langt hjemmefra for å jobbe – glemt å kreve pendlerfradrag. Enslig middelaldrende kvinne, kjøpt leilighet i utlandet, fått rentefradraget redusert altfor mye. Mann gitt gaver til veldedige organisasjoner som ikke var kommet med i selvangivelsen. Kvinne med eneomsorg for to barn, utrykkelig bedt om klasse 2 som ikke var hensyntatt da hun fikk skatteoppgjøret. Ektepar som bare fikk godkjent halvparten av merutgifter i forbindelse med sønnens sykdom. Ung mann som hadde jobbet i utlandet, hvor reduksjonen av norsk skatt ikke var riktig gjennomført. Disse fradragene kan i noen tilfeller bety forholdsvis store summer i spart skatt. Dette stemmer med den danske undersøkelsen, som tyder på at det slett ikke bare er snakk om småsummer skattebetalerne går glipp av. Så derfor: Selv om solen skinner, sjekk selvangivelsen. Stemmer tallene med det du har fått fra bank, fra arbeidsgiver og andre relevante parter? Er det noe som burde stått der som ikke er med? Har du fått med reisefradraget? Bruker du en halvtime på å sjekke at alt er som det skal er du med på å hindre at du snyter deg selv på skatten. Egenannonse B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen
© Copyright 2024