Skattebetaleren 2 2010

SKATTE
BETALEREN
2–2010
www.skattebetaleren.no
SNYTER DU DEG SELV?
FRADRAG FRA A TIL Å
Grepene
som
krymper
skatten
SMART SPARING
-rIHUR[YHUZHRZQVULULLSLR[YVUPZR3HTHZRPULUNQ¥YLIHURH]Z[LTTPUNLU
9LK\ZLYQVIILUTLKVWW[PS
Elektronisk fakturadatabase
)rKLK\YLNUZRHWZM¥YLYYL]PZVYKHNSPNSLKLYVNHUKYLPÄYTHL[
RHUMrM\SSV]LYZPR[V]LYMHR[\YHLULUrYVNO]VYK\]PS
)VRM¥YMHR[\YHLYNQLUUVT3VKVWrTPUTLKLSLR[YVUPZRMHR[\YH
.QLSKLYVNZrIHURIPSHN
faktura Bank
www.fakturabank.no
Raskt, enkelt og papirløst
L do
REGNSKAPSPAKKEN
Regnskap
www.lodo.no
Last ned gratis
Du kan selv laste ned programvaren
og installere den på egen maskin.
eller prøve den på Lodo’s nettsider.
Bestill
Søkergjør
autorisert
regnskapsfører
som vil
Lodo Regnskap
det mulig
å føre
bokføre
scannede
bilag.
regnskap fra
hvor som
helst via
nettleseren.
Vi setter opp Lodo programvaren
for deg hos et profesjonelt
hostingselskap, eller i deres lokale.
Pris
Alt. 1 - Ekstern hosting
Startpris fra kr 0,- eks. mva
+ serviceavtale
Alt. 2 - Server plassert hos deg
Fra kr 790,- eks. mva
Søker erfaren autorisert regnskapsfører
- Bokføring av scannede bilag
- Jobb hjemmefra, eller fra vår leilighet i Egypt
TREKNING
Vi tilbyr deg å komme til oss i våre lokaler i Oslo hvor du kan gjøre
regnskapet selv under profesjonelt oppsyn og veiledning.
NETTBASERT REGNSKAPSPROGRAM
2
SKATTEBETALEREN 2-2010
E-post: [email protected] Tlf: 958 45 644
K
Føre ditt eget regnskap?
GRan las
ATtes ne
IS d
De første ti som bestiller er med
i en trekning om å få refundert
oppstartsavgiften.
INNHOLDH
Leder
4
Siden sist
6
Skattelette for syke
14
Hjelp, det er feil
i selvangivelsen min!
15
Det beste fradraget for unge
16
Nye regler for fast eiendom
18
Sjekkliste når du har dårlig tid
22
Hvorfor spille med åpne kort?
23
Fradrag fra A til Å
Spareprodukter i selvangivelsen
24
Har du eiendom i utlandet?
26
For mange er arbeidet med selvangivelsen preget av jakten på fradrag.
Her er de viktigste – i alfabetisk rekkefølge.
Side 8
Fradragene for selvstendig
næringsdrivende
28
Årsberetning for
Skattebetalerforeningen
31
Skattefag:
Fritaksmetoden innen EØS
38
Gjestekommentar:
Sigbjørn Johnsen
40
Vi svarer deg
42
Oss skattebetalere imellom
44
Gry kommenterer
46
Fradraget
som virkelig
teller
Dette fradraget kutter
virkelig skatten din.
Men hva skal egentlig
til for å havne i riktig
skatteklasse?
Side 12
Spar skatt
på boligutleie
Har du leid ut boligen du selv eier
og bor i, er det store muligheter
for at leieinntektene er skattefrie.
Er du i tvil – ta sjekken her.
Side 20
SKATTEBETALEREN 2-2010
3
TALLENES TALE
SKATTEFRITT
FOTO: CRESTOCK.COM
4,7
Finansdepartementet har
foreslått å heve trygdeavgiftssatsen fra 3 prosent
til omtrent 4,7 prosent for
pensjonister.
6,4
Bankenes utlånsrente i
2013, anslått av SSB.
8
Antall medier som oppdaterte skattelistene ved
forrige oppdatering. Totalt
har 139 medier bedt om,
og formodentlig publisert,
skattelistene.
24,5
Skattesatsen på nettoinntekt i Finnmark og
Nord-Troms.
613 mrd
Statens pensjonsfond
– utland (også kjent som
oljefondet) fikk i 2009 en
avkastning på 613
milliarder kroner.
Kilder: SSB, Norges Bank,
Skatteetaten og Finansdepartemen
SKATTE
BETALEREN
Øvre Vollgate 13
Postboks 213 Sentrum
0103 Oslo
Tlf. 22 97 97 00
[email protected]
4
SKATTEBETALEREN 2-2010
Aksjer for skattepenger
Et av de mest håndfaste valgløftene de
siste årene er løftet om at det samlede
skattetrykket skal ligge på 2004-nivå.
Dette er et løfte det er lett å etterprøve,
og til og med statsminister Jens Stoltenberg har tidligere avvist skattediskusjoner
med henvisning til dette løftet.
Imidlertid har stadig flere innad i regjeringen tatt til orde for å gjøre noe med
skattenivået. Både Senterpartiet og SV
har raslet med sablene, og truer med å
øke skattenivået for vanlige lønnstakere.
Grunnen er så enkel som at man ikke tør,
eller makter, å gjøre noe med utgiftsnivået. Løsningen når man bruker penger
over evne er altså ikke å stramme inn
pengebruken, men å hente inn mer
penger.
En rekke pensjonister har allerede fått
et varsel om at det kommer skjerpelser.
De ”velstående” pensjonistene – de med
over 300.000 i brutto inntekt – får en
høyere skatteregning neste år dersom regjeringen får viljen sin. Økningen i trygdeavgift, og argumentasjonen som ligger
bak denne justeringen nå, gjør det langt
lettere å stramme skatteskruen ytterligere
ved neste korsvei.
Sannsynligvis vil også boligen din lide.
Både sentralbanksjefen og OECD har
nemlig gått til angrep på den norske boligbeskatningen.
Samtidig har regjeringen, representert
ved handels- og næringsminister Trond
Giske, uten å mukke garantert for milliardbeløp til de børsnoterte selskapene
Yara og SAS. Staten eier en relativt stor
andel i begge selskapene, og begge selskapene trenger penger.
Gjødselsprodusenten Yara ville svært
gjerne kjøpe et utenlandsk selskap, men
manglet penger. Da stilte staten selvsagt
opp med en garanti for at de ville kjøpe
REDAKTØR
Stig Flesland
[email protected]
ABONNEMENT:
Skattebetaleren inngår
i medlemskapet i
Skattebetalerforeningen.
Årsabonnement for
ikke-medlemmer koster
295 kroner.
ANNONSER:
HS Media
Telefon: 62 94 69 01
[email protected]
GRAFISK PRODUKSJON:
MacCompaniet as
Tlf. 22 03 80 90
TRYKK:
Norprint
aksjer for omtrent fem milliarder kroner
slik at oppkjøpet ble sikret.
Samtidig har SAS nok en gang havnet i
vanskeligheter, og måtte derfor ha
penger. Da stiller selvsagt staten opp med
omtrent en halv milliard kroner.
Det er ikke mer enn et drøyt år siden
staten brukte over 19 milliarder kroner på
å kjøpe seg opp til 67 prosent i Statoil. I
teorien kan man hevde at det var viktig
for staten å kjøpe seg opp til over to tredjedels flertall, men til ethvert praktisk
formål var det unødvendig.
Nærmere 25 milliarder kroner har man
dermed brukt, eller sagt seg villig til å
bruke, på disse selskapene – finansiert
med våre skattepenger. Like fullt er det
visstnok behov for å øke skattenivået. Regjeringen burde definitivt overlatt aksjespekuleringen til oljefondet, og heller
konsentrert seg om hvordan man klarer å
gjøre noe med galopperende utgifter.
Skattene og avgiftene i Norge er høye nok
som de er.
Stig Flesland
UTGIVER
Skattebetalerforeningen
Opplag: 19.315
ISSN 0333–3868
SIDEN SIST
Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!
Store skatteendringer for pensjonistene
Finansdepartementet varsler at det kommer nye skatteregler
for pensjonsinntekter fra 2011. De nye reglene kommer
særlig til å ramme pensjonister med brutto inntekt over
300.000 kroner.
Mens pensjonister med lav pensjon får redusert marginalskatt både på lave lønnsinntekter og kapitalinntekter, jekkes
trygdeavgiften opp og særfradraget for alder fjernes. Pensjonister med de minste pensjonene skal fortsatt ikke betale
skatt av denne.
FOTO: SCANSTOCKPHOTO
Beregninger utført av Finansdepartementet og SSB viser
at pensjonister med under 300.000 kroner i bruttoinntekt i
gjennomsnitt vil få mer å rutte med etter disse endringene
blir gjennomført. For gruppen som har inntekt opp mot
150.000 kroner er endringen i inntekt etter skatt på knappe
8.000 kroner.
Har du derimot bruttoinntekt over 300.000 kroner kan du
få en smell. Beregningene viser at gruppen med inntekt like
over denne grensen får knappe 4.000 mindre å rutte med.
Forslaget rammer imidlertid gruppen med høyest inntekt
klart hardest. Pensjonister med over 750.000 i inntekt får
en skatteskjerpelse på nesten 10.000 kroner årlig.
- Hensikten med endringene er å sikre at skattereglene
støtter opp under pensjonsreformens mål om at det skal
lønne seg å arbeide, og legge til rette for at en kan kombinere pensjon og arbeid på en god måte, sier finansminister
Sigbjørn Johnsen.
Finansdepartementet foreslår også å øke øvre grense i
minstefradraget for pensjonsinntekt til samme nivå som for
lønn. Satsen holdes uendret.
- Den sterke veksten i offentlige utgifter framover innebærer at det ikke er rom for å øke skattefordelene for pensjonistgruppen samlet utover dagens nivå. Jeg tar derfor
sikte på å fullfinansiere disse forslagene ved andre skatteendringer for pensjonistgruppen, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.
Finansdepartementet foreslår derfor å fjerne særfradraget
for alder og å øke trygdeavgiften for pensjon noe. I sum
innebærer dette en omfordeling fra pensjonister med høy
pensjon til dem med lav pensjon, og at de som jobber ved
siden av får mer igjen for det.
- Vanskelig å ta innvendingene alvorlig
Offentlige skattelister fører ikke til mer mobbing, mener Lars Egeland (SV).
- Innvendingene (mot skattelistene, red.anm) er at offentliggjøring bidrar til mobbing. Det har jeg vanskelig for å ta helt
alvorlig, uttalte Egeland da saken ble debattert i Stortinget i begynnelsen av mars.
SV-representanten mener det er liten dokumentasjon på mobbingen, og at løsningen uansett ikke ligger i å ta bort skattelistene.
- Vi hadde for en tid tilbake en sånn kampanje om «spark en rødhåra», som det var en del mobbing i tilknytning til på
noen skoler. Det var facebook-gruppe om «spark en rødhåra». Løsningen var jo ikke at rødhårede skulle farge håret, men
løsningen var å ta en mobbekultur alvorlig, fortsatte Egeland.
Til tross for at Politidirektoratet har påpekt at skattelistene fører til kriminalitet, mener Egeland at det må være
minimalt.
- Vi har også forholdsvis lite dokumentasjon på at skattelistene brukes til kriminalitet. Jeg tror at en like effektiv metode
da er å ta seg en tur på vestkantens villastrøk.
Høyres Gunnar Gundersen er ikke enig, og mener dagens praksis både er ekstrem og naiv.
- Det er snakk om en ekstrem åpenhet som er meget problematisk i forhold til personvern, og som er naivt åpen for dem
som kan ha interesse av å bruke dette til kriminell virksomhet. Informasjonen kan kobles sammen med andre databaser,
slik at det meste av kartlegging og utsortering av ofre kan foretas usynlig på nettet.
6
SKATTEBETALEREN 2-2010
Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skattebetaleren.no.
70.000
rammet av
skattetabbe
Finanstilsynet vil stramme inn på utlånspraksisen norske banker har, noe som i første
rekke vil ramme de som etablerer seg for første gang.
Som kompensasjon foreslår finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo å bedre BSUordningen. Det skriver DN.no.
- BSU (boligparing for unge) er en god ordning, men det er grunn til å vurdere å forbedre den, sier Skogstad Aamo til DN.no.
Ordningen, som er ment å få ungdom til å spare, ble forbedret i 2009. Nå kan ungdom
spare inntil 20.000 kroner i året frem til og med det året de fyller 33, totalt 150.000
kroner, samtidig som de får 20 prosent av sparebeløpet i skattefradrag. Forutsetningen er
at hele innskuddsbeløpet brukes til bolig, enten til kjøp av bolig eller refinansiering av lån
på bolig som er kjøpt etter at spareavtalen er inngått.
Klagerush på skatteetaten
FOTO: STIG FLESLAND
71.381 nordmenn fikk i januar brev fra Skatteetaten
om at de er ekstra utsatt for
restskatt i 2010. Grunnen
er en feil fra Skatteetatens
side.
Like før jul, da skattekortene ble sendt ut, fremkom
det at flere hadde fått skattekort med for høye rentefradrag. Jon H. Stordrange i
Skattebetalerforeningen
gikk ut og advarte mot at
dette kunne være en betraktelig større feil, og
mente det kunne føre til at
mange fikk baksmell på
skatten.
Skatteetaten tilbakeviste
da at dette var en feil, men
nå har etaten tilskrevet
dem som endret skattekortet i 2008 med beskjed om
at disse bør endre skattekortet sitt for 2010.
- På grunn av den ekstraordinære rentesituasjonen i
2009 kan de ha fått beregnet for høye rentefradrag på
skattekortet for 2010, sier
Eva Dahle Rabben i Skatteetaten til Dagens Næringsliv tirsdag.
Stordrange er fornøyd
med at skattemyndighetene
har reagert.
- Det er positivt at Skattedirektoratet nå sender ut
brev til de som er mest utsatt for restskatt, kommenterer han overfor DN.
Foreslår bedre BSU-ordning
Tall fra Sivilombudsmannen viser at omorganiseringen i Skatteetaten har ført til en kraftig
oppgang i klager.
- I 2009 hadde vi 152 klagesaker på Skatteetaten. Det er en ganske kraftig oppgang fra
året før, da vi hadde 123 saker, sier Bjørn Dæhlin, kontorsjef hos Sivilombudsmannen.
Dette tallet inkluderer også klager på folkeregisteret, men ifølge Dæhlin er antallet klager
her minimalt. Dermed er Skatteetaten tilbake på det klagenivået man lå på for 4-5 år siden
- og en positiv tendens er samtidig radert helt bort.
- Det kan virke som omorganiseringen har ført til flere klager på saksbehandlingen, og i
tillegg har innføringen av den nye kildeskatten ført til flere klager, sier kontorsjefen til Skattebetaleren.
Inntrykket bekreftes hos Skattebetalerforeningen.
- Vi opplever litt for ofte at medlemmer som klager ikke får vite om klagen er mottatt - eller får vite hvem som behandler klagen. Mangelen på informasjon, oppfølging og tilgjengelighet oppleves som frustrerende for dem som klager, sier Trond Olsen, advokat i Skattebetalerforeningen.
Skatteetaten mener tregheten kan skyldes vanskeligere saker.
- I utgangspunktet kan det hende at sakene er mer komplekse og krevende, slik at de tar
lengre tid å behandle, sier Øivind Strømme, direktør i Skatteetaten.
- Det forklarer ikke hvorfor man ikke får svar fra Skatteetaten?
- Skattytere skal få beskjed om når saken behandles. Hvis de ikke har fått det, er det en
svikt i våre rutiner, sier Strømme.
SKATTEBETALEREN 2-2010
7
Fradrag fra A til Å
For mange er arbeidet
med selvangivelsen
preget av jakten på
fradrag. Her finner du
derfor listen over de
aller viktigste, samt
posten disse skal
føres i.
Advokathjelp
(post 3.3.7)
Utgifter til advokat er kun
fradragsberettiget dersom utgiften er pådratt for å sikre,
vedlikeholde eller erverve
skattepliktig inntekt. Er utgiften relatert til lønnsinntekt
inngår fradraget i minstefradraget, alternativt i post
3.2.2.
Aksjehandel
(post 3.3.7)
Har du utgifter til PC, bredbånd, telefon, tidsskrifter eller annet i forbindelse med
aksjehandel eller annen aktivitet som gir deg skattepliktig inntekt, så kan dette være
fradragsberettiget. Husk at
mye av dette også kan brukes privat, så ofte kan du
ikke trekke fra hele kostnaden. Gjør et anslag, og forklar og spesifiser overfor
skattekontoret i selvangivelsen.
Alternativt
fordelingsfradrag
(post 1.5.6)
Har du jobbet i utlandet, kan
du ha krav på alternativt fordelingsfradrag i skatten. Har
8
SKATTEBETALEREN 2-2010
du lønnsinntekt fra utlandet
kan du ha krav på fradrag
dersom vilkårene etter den
såkalte ettårsregelen er oppfylt, eller dersom du har jobbet i et land vi har unntaksskatteavtale med. Fradraget
er en forholdsmessig nedsettelse av skatten i Norge med
den delen av skatten som
skyldes utenlandsinntekten.
Fyll ut RF-1150.
Arbeidsreise
(post 3.2.8)
Fradrag for reiser til og fra
jobb. Du multipliserer antall
kilometer med en sats på
1,50 kroner. Overstiger antall kilometer 35.000 i løpet
av et år, bruker du 0,70 kroner per kilometer på overskytende. Du må trekke fra
et bunnbeløp på 13.700 kroner som ikke er fradragsberettiget.
Bankboks (post 3.3.7)
Utgifter til bankboks er fradragsberettiget dersom du
oppbevarer inntektsgivende
verdipapirer der.
Bompenger
(post 3.2.8)
Kun fradragsrett dersom bilbruk til og fra jobb fører til
minst to timer kortere reiseog ventetid regnet under ett
for hver gang du reiser hjemmefra til du kommer hjem
igjen, sammenlignet med
bruk av rutegående transportmiddel. For å få fradrag
må samlede utgifter til bom
og ferge overstige 3.300 kroner per år. Er vilkårene oppfylt får du fradrag for de
samlede utgifter.
Boligselskap
(post 3.3.4)
Fradragsberettigede kostnader som andelseier eller sameier i boligsameie blir som
regel innrapportert fra sameiet, og kommer forhåndsutfylt på selvangivelsen.
BSU (skatteoppgjøret)
Sjekk at du har fått med
BSU-fradrag i skatteberegningen dersom du har spart.
Fradraget er på inntil 4000
kroner direkte i skatten.
Hvor stort fradrag du får på
din BSU-sparing avhenger
av hvor mye du har spart i
løpet av året: 20 prosent av
sparebeløpet (maks 20.000
kroner).
Fagforeningskontingent
(post 3.2.11)
Det gis fradrag for kontingent betalt til fagforening med
inntil 3.600 kroner. Ofte vil
fradraget være forhåndsutfylt
på selvangivelsen. Fradrag
kan ikke kreves av pensjonister som fortsatt står i fagforeningen etter at de har
sluttet å jobbe.
Faglitteratur
(post 3.2.2)
Utgifter til faglitteratur i tilknytning til din jobb inngår i
minstefradraget, så dette er
kun aktuelt hvis du krever
faktiske utgifter istedenfor.
Faktiske utgifter
(post 3.2.2)
Her fører du fradrag for faktiske utgifter til erverv, sikring eller vedlikehold av
FOTO: BO MATHISEN
ARBEID SOM LØNNER SEG: Det er ikke sikkert alt som
står i selvangivelsen din stemmer.
skattepliktig lønns- eller pensjonsinntekt (kommer i stedet for minstefradrag). Lag et
vedlegg hvor du spesifiserer
utgiftene du krever fradratt.
Dette kan være advokatutgifter, hjemmekontor, fagbøker,
arbeidsklær og liknende.
Husk å stryke minstefradraget.
Ferge (post 3.2.8)
Se «Bompenger» – de
samme regler gjelder.
Flyttekostnader
(post 3.2.2)
Dette er et fradrag for deg
som har måttet flytte på
grunn av arbeidet. Beløpet
inngår i minstefradraget, så
det er kun aktuelt hvis du
krever fradrag for faktiske
utgifter. Prøv heller å få beløpet dekket skattefritt av arbeidsgiver.
Foreldrefradrag
(post 3.2.10)
Dokumenterte utgifter til
pass og stell av barn under
12 år, for eksempel SFO eller barnehage, kan trekkes
fra. Fradrag kan kreves for
utgifter inntil 25.000 kroner
for ett barn, og inntil 15.000
kroner for hvert ytterligere
barn.
Gaver
(post 3.3.7)
Gaver til frivillige organisasjoner er fradragsberettigede
med inntil 12.000 kroner,
men gave til den enkelte
mottaker må være på minst
500 kroner i året. Gaven må
være innberettet til Skattedirektoratet, og vil stå oppført
på den forhåndsutfylte selvangivelsen.
Det er også fradrag for gaver til forskning. For gaver
over 10.000 kroner kan ikke
fradraget overstige 10 prosent av netto inntekt.
Hjemmekontor
(post 3.2.2)
Dette er et fradrag for deg
som har et rom hjemme som
er i eksklusiv bruk i jobb for
arbeidsgiver. Fradraget settes
sjablongmessig til 1.500 kroner året, eller alternativt de
faktiske utgifter til strøm, og
utgifter til boligen som kan
tilordnes dette rommet. Fradraget inngår i minstefradraget, så det er kun aktuelt hvis
du krever faktiske utgifter
istedenfor. Prøv heller å få
beløpet dekket skattefritt av
arbeidsgiver!
Kreditfradrag
(post 1.5.6)
Har du inntekt fra utlandet,
for eksempel utbytte fra
utenlandsk selskap, renteinntekt i utenlandsk bank, eller
lønn/pensjon fra utlandet, og
du har betalt skatt i utlandet,
kan du ha krav på kreditfradrag i Norge for skatten du
har betalt. Fyll ut RF-1147.
Har du lønn fra utlandet og
alternativt fordelingsfradrag
er et alternativ, vil det lønne
seg.
Lån i arbeidsforhold
(post 3.3.1)
Har du lån fra arbeidsgiver,
og har betalt renter, eller er
skattlagt for rentefordelen,
husk på å kreve rentefradrag.
SKATTEBETALEREN 2-2010
9
Minstefradrag
(post 3.2.1)
Dette er et sjablonmessig
fradrag som gis automatisk i
lønnsinntekt og pensjonsinntekt som kompensasjon for
utgifter man har til å erverve, sikre eller vedlikeholde skattepliktig lønns- eller pensjonsinntekt. Man kan
kreve fradrag for faktiske utgifter isteden, men for at det
skal lønne seg må de faktiske utgiftene være høyere
enn dette standard sjablonbeløpet. For lønnsmottakere
er minstefradraget 36 prosent av brutto lønn (maks
70.350 kroner, og minimum
31.800 kroner med mindre
lønnen er lavere enn 31.800
kroner), for pensjonister 26
prosent (maks 58.900 kroner). Se «Faktiske utgifter».
Pendlerfradrag
(post 3.2.7/3.2.9)
Oppfyller du vilkårene for å
være skattemessig pendler
(du bor utenfor ditt hjem på
grunn av ditt arbeid, og kravene til pendlerhyppighet og
bolig er oppfylt), har du krav
på pendlerfradrag hvis du
ikke får dekket utgiftene
skattefritt av arbeidsgiver.
Har du ektefelle og/eller
mindreårige barn på hjemstedet anses du automatisk
for å være pendler når jobben krever at du har et sekundærhjem. Er du singel
eller samboende, må flere
vilkår være oppfylt: pendling minst hver 3. uke (unntak ved spesielt lang reise),
samt at det stilles vilkår til
størrelse og beskaffenhet av
boligene dine. Les mer på
side 22.
Pensjonssparing
(post 3.3.5
og 3.2.12)
Har du inngått avtale om
egen pensjonsparing (IPS)
skal fradragsberettiget innskudd eller premie være forhåndsutfylt i selvangivelsen
post 3.3.5.
Maksimalt beløp 15.000
kroner.
Har du betalt en egenan10
SKATTEBETALEREN 2-2010
del i pensjonsordningen på
jobben (innskudds- eller
foretakspensjon) skal fradragsberettiget beløp være
forhåndsutfylt i selvangivelsen post 3.2.12.
Personfradrag
Om du har fått riktig personfradrag avhenger av at du
har blitt satt i riktig skatteklasse. Sjekk på toppen av
selvangivelsen. Se artikkel s.
Rentefradrag
(post 3.3.1)
Alle renter på gjeld som er
påløpte og/eller betalt i løpet
av året kan fradragsføres.
Dette gjelder renter på både
norsk og utenlandsk gjeld.
Vær imidlertid klar over at
rentefradraget begrenses
dersom du har fast eiendom
i et land med såkalt «unntaksskatteavtale». Husk at
du kun kan få fradrag for
renter du selv har betalt på
din egen gjeld. Ektefeller
kan, i motsetning til samboere, fritt fordele gjeld og
gjeldsrenter mellom seg.
Husk at renter på private lån,
lån hos arbeidsgiver eller
utenlandske lån ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen.
Ved refinansiering av lån er
utgifter til takst eller verdivurdering samt tinglysing av
ny pantobligasjon fradragsberettiget. Du må selv føre
opp beløpet i selvangivelsen.
Sjøfolk og fiskere
(post 3.2.13 og
3.2.14)
Det gis et særskilt fradrag til
fiskere og sjøfolk på 30 prosent av inntekten. Sjømannsfradraget kan maksimalt utgjøre 80.000 kroner, mens
fradraget for fiskere og
fangstfolk maksimalt kan utgjøre 150.000 kroner.
Skatteklasse
Se «Personfradrag».
Skjermingsfradrag
(skjema
RF-1088/1059)
Har du utbytte fra norske eller utenlandske aksjer, pass
på at skattepliktig beløp reduseres med skjermingsfradraget. Skjermingsfradrag
forutsetter at du eide aksjene
per 31.12.09. Fradraget
fremgår av RF-1088 for aksjer du har i norske selskaper (og utenlandske selskaper registrert på Oslo børs),
men du må selv kreve det og
regne det ut i RF-1059 dersom du har mottatt utbytte
på aksjer i andre utenlandske
selskaper.
Standardfradrag
(post 3.3.7)
Utlendinger har de to første
år i Norge krav på standardfradrag på 10 prosent av
brutto lønn, maks 40.000
kroner. Fradraget går istedenfor en del andre fradrag,
for eksempel rentefradrag og
pendlerfradrag, så man må
rett og slett regne på hva
som lønner seg.
Særfradrag for alder
(post 3.5.1)
Fra og med fylte 70 år (67 år
hvis du mottar pensjon) har
du krav på særfradrag for alder med 1.614 kroner per
måned. Ektefeller mottar til
sammen et særfradrag.
Særfradrag for lettere
nedsatt ervervsevne
(post 3.5.3)
Er ervervsevnen din varig
nedsatt, men av lett karakter,
har du krav på særfradrag
med 9.180 kroner per år. Det
må gjøres en vurdering av
din ervervsevne og økonomi.
Særfradrag for store
sykdomsutgifter
(post 3.5.4)
Har du en varig sykdom
(minst to år), og store sykdomsutgifter (minst 9.180
kroner) kan du kreve fradrag
for sannsynliggjorte merutgifter som skyldes sykdommen. For noen år siden ble
diabetikere likestilt med andre som krever fradrag for
store sykdomsutgifter når
det gjaldt sannsynliggjøring
av utgifter. Det kan imidler-
tid legges til grunn et sjablonbeløp på 4.000 kroner
som merutgifter til kost dersom ikke høyere utgifter kan
sannsynliggjøres. Vær klar
over at man som diabetiker
likevel må kunne sannsynliggjøre utgifter totalt sett på
minst 9.180 kroner for å få
fradrag. For alle som krever
fradraget anbefaler vi at det
lages et vedlegg hvor utgiftene spesifiseres, og at legeattest legges ved. Les mer på
side 18.
Særfradrag for uførhet
(post 3.5.2)
Mottar du tidsbegrenset
uførestønad eller uførepensjon, har du krav på særfradrag med 1.614 kroner per
måned. For lavere uføregrad
enn 2/3 har du krav på 807
kroner per måned i fradrag.
Du har ikke krav på fradraget dersom du mottar uførepensjon fra et forsikringsselskap og rehabiliterings-/attføringspenger fra
folketrygden med mindre du
allerede ved utløpet av 2006
mottok slike ytelser i kombinasjon med uførepensjon.
Tap på valuta
(post 3.3.7)
Har du tapt på valutahandel
eller valutalån er dette fradragsberettiget. Lag et oppsett som viser utregningen
av tapet i selvangivelsen.
Tap ved realisasjon av
aksjer (post 3.3.8)
I denne posten fører du opp
tap som fremkommer i
«Oppgave over aksjer og
grunnfondsbevis 2008» –
RF-1088.
Tap ved realisasjon
av verdipapirfond
(post 3.3.9)
Her fører du opp tap på verdipapirfond.
Tap ved realisasjon av
aksjer mv som ikke er
omfattet av
3.3.8/3.3.9
(post 3.3.10)
Alle andre tap på aksjer eller
verdipapirer føres her. Dette
gjelder for eksempel tap på
utenlandske aksjer. Tapet
må spesifiseres i skjema RF1059.
som du hadde underskudd i
fjor, ellers risikerer du å
«miste» underskuddet. Finn
frem ligningspapirene fra i
fjor.
Tap ved salg av bolig
eller annen eiendom
(post 3.3.6)
Underskudd ved
utleie av fast eiendom
(post 3.3.12)
Har du solgt eiendom med
tap, så kan tapet være fradragsberettiget. Merk at dersom du oppfyller vilkårene
for skattefritt salg av bolig
(eid i minst ett år og brukt
som egen bolig i minst ett av
de to siste årene i egen eiertid) eller fritidseiendom (eid
i minst fem år og brukt som
egen fritidseiendom minst
fem av de siste åtte år) får
du ikke fradrag for tapet.
Fradragsberettiget tap bør
dokumenteres i vedlegg.
Se skatt.no for standardoppsett.
Har du underskudd ved utleie av fast eiendom skal beløpet føres til fradrag her.
Regnskapet som viser hvordan du har kommet frem til
underskuddet skal spesifiseres i skjema RF-1189.
Underskudd
fra tidligere år
(post 3.3.11)
Husk på denne posten der-
Utdanning
(post 3.2.2)
Det gis ikke fradrag for utgifter til en grunnutdannelse,
men dersom du selv har
måttet dekke kurs eller annen utdanning for å holde
ved like utdanningen din for
å kunne gjøre din jobb, så er
det fradragsrett, men bare
dersom du krever fradrag for
faktiske kostnader i stedet
for minstefradrag. Det
samme gjelder utgifter til til-
leggsutdanning på grunn av
nye kompetansekrav som er
nødvendig for å beholde stillingen.
Vedlikehold
(post 3.3.6/skjema
RF-1189)
Vedlikeholdskostnader er
fradragsberettigede dersom
du har en regnskapslignet
(utleie)eiendom. Vedlikeholdskostnadene skal føres
til fradrag i utleieskjemaet
RF-1189, hvor nettoresultatet blir enten negativt (overføres til post 3.3.6) eller positivt (overføres til post
2.8.2). Merk at det kun er
fradragsrett for vedlikeholdskostnader og ikke påkostninger. Grensedragningen mellom vedlikehold
og påkostninger er ikke alltid lett å trekke, men kort
fortalt er en påkostning noe
som setter eiendommen i en
annen eller bedre stand enn
det den noen gang har vært
i, også i tidligere eiers eiertid. Eksempler på vedlike-
hold av maling, reparasjoner
og nødvendige utskiftninger.
Eksempler på påkostning er
flytting av vegger, påbygg,
standardheving utover tilpasning til dagens standard.
Yrkesreiser
(post 3.2.2)
Får du ikke kjøregodtgjørelse for bruk av egen bil på
yrkesreiser av arbeidsgiver,
kan du kreve fradrag for
3,50 kroner per kilometer,
men bare dersom du krever
fradrag for faktiske kostnader i stedet for minstefradrag. Se nærmere under
«Faktiske kostnader».
SKATTEBETALEREN 2-2010
11
Mange fradrag gir
deg kun småpenger
ekstra. Men noen
skattefradrag kutter
skatten din kraftig.
Av Mette Riise
Alle skattefradragene du kan
få bør du ta imot med åpne
armer. Men det er en kjensgjerning at det er langt viktigere å sjekke enkelte fradrag
nøyere enn andre.
Om du har fått riktig personfradrag avhenger av om
du er blitt satt i riktig skatteklasse – feil klasse kan innebære at du taper 11 424 kroner i skatt.
Er du i klasse 1, vil personfradraget ditt for fjoråret
være på 40.800 kroner. I
klasse 2 er dette doblet, slik
at du får fradrag på 81.600
kroner. Personfradraget trekkes fra før alminnelig inntektsskatt beregnes. Det er
med andre ord svært lønnsomt å bli lignet i klasse 2 –
men det er bare visse skattytere som har krav på dette
doble personfradraget. Personfradraget kommer ikke
frem i en egen post i selvangivelsen, men trekkes automatisk av skattemyndighetene ved skatteberegningen.
Hvilken klasse du blir lignet
i kan imidlertid leses ut av
selvangivelsens første side
rett under opptegnelsen av
ditt fødselsnummer.
12
SKATTEBETALEREN 2-2010
Alle kan ikke få
Hovedregelen er at det bare
er enslige forsørgere og ektefeller som lignes under ett
(for både inntekt og formue)
som kan kreve å bli lignet i
klasse 2.
Normalt lignes ektefeller
hver for seg i klasse 1 E når
det gjelder inntekt, mens de
lignes felles for formuen og
gjelden. Det vil si at de leverer hver sin selvangivelse,
og hver av ektefellene vil
dermed ha et personfradrag
på 40 800 kroner i ligningen
for inntektsåret 2009. Dersom den ene ektefellen har
lav eller ingen inntekt kan
det likevel lønne seg å bli
lignet under ett også for inntekten - i skatteklasse 2F. Da
vil ektefellenes inntekt slås
sammen, og skatten beregnes som om den kun var
opptjent av den ene ektefellen (trygdeavgiften beregnes
likevel alltid adskilt).
Her kan det være greit
med et eksempel for å illustrere: Per hadde i 2009 en
inntekt på 450.000 kroner,
mens kona Kari hadde en
lønnsinntekt på 20.000 kroner, ekteparet har ingen formue og ingen andre særskilte fradrag utover minstefradraget. Lignes Per og
Kari under ett for også inntekten i klasse 2 vil både
Per og Karis lønnsinntekter
bli ilagt toppskatt. (første
innslagspunkt for toppskattberegning er 441.000 kroner i 2009). Total skatt for
ekteparet ved ligning i
klasse 2 blir 121 164 kroner,
mens lignes ektefellene hver
seg for inntekten i klasse 1
vil total skatt for ektefellene
bli 9 624 kroner høyere.
Hva som lønner seg i det
enkelte tilfelle; dobbelt personfradrag eller særskilt ligning, beror på en konkret
vurdering av ektefellenes
inntekter og hva slags inntekt det er snakk om (lønnsinntekt eller kapitalinntekt
osv.). Skattemyndighetene
beregner automatisk den
skatteklassen som er gunstigst for ektefeller, men det
kan være greit å dobbeltsjekke dette for sikkerhets
skyld.
Vær også klar over at dersom du giftet deg etter
31. oktober 2008 må du i
selvangivelsen for 2009
eventuelt kreve at dere blir
lignet sammen i klasse 2.
Her skjer det ikke automatisk fra skattemyndighetenes
side selv om klasse to er det
mest gunstige for dere.
Eksempler
- inntektsåret 2009
Har Kari ingen lønnsinntekt, men kun litt renteinntekter fra en sparekonto, vil
det lønne seg for henne og
ektemannen å bli lignet i
klasse 2 dersom Kari har
mindre enn 40 800 kroner i
renteinntekter. (Dette er personfradraget – minstefradraget har man kun krav på som
lønnstaker/pensjonist.)
Dersom ektefellen med
høyest inntekt må betale
toppskatt med lav sats (9 %)
FOTO: BO MATHISEN
Fradragene som
virkelig teller
og den andre ektefellen har
en lønnsinntekt som ikke
overstiger cirka 55 000 kroner vil det lønne seg å bli
lignet under ett i klasse 2.
Dersom ektefellen med høyest inntekt betaler toppskatt
med høy sats (12 %) går tilsvarende grense ved en
lønnsinntekt for den andre
ektefellen på cirka 50 800
kroner.
Reglene om felles ligning
mv. gjelder tilsvarende for
registrerte partnere etter
partnerskapsloven samt meldepliktige samboere.
Enslige forsørgere
KLASSEFORSKJELL: Forskjellen mellom de to
skatteklassene utgjør mye i kroner.
I tillegg til ektefeller, kan
også enslige forsørgere nyte
godt av det ekstra fradraget
som skatteklasse 2 gir. Som
enslig forsørger menes person som alene har omsorgen
for et barn under 18 år. Følgende personer kan derfor
anses som enslige forsørgere
i 2009:
- ugifte (samboere med
felles barn kan likevel aldri
anses som enslige forsørgere)
- enker og enkemenn
- skilte og separerte (faktisk separasjon ved årets utgang er tilstrekkelig)
- gifte (uten felles barn)
hvis ekteskapet er inngått etter 31. oktober 2008 og de
ikke krever å bli lignet under
ett.
I tillegg kan du som utgangspunkt kreve klasse 2
hvis du har omsorgen og
faktisk forsørger barn som
fyller eller har fylt 18 år,
men for at du skal anses som
forsørger må ikke barnet ha
en inntekt på over 35.000
kroner i 2009. Det er også
visse begrensninger dersom
barnet mottar lån fra Lånekassen – se www.skatt.no.
Skiller et ektepar seg så er
det den ektefellen som overtar hovedomsorgen for barnet som har rett til klasse 2.
Har paret flere barn sammen,
kan begge lignes i klasse 2
såfremt hver av dem har hovedomsorgen for minst ett
barn hver.
Velger i stedet ekteparet å
ha delt omsorg (barnet er
like mye hos hver av foreldrene) for felles barn, anses
de som enslige forsørgere
annet hvert år. Den av foreldrene som har barnet boende
hos seg ved utgangen av
året, får klasse 2 dette året.
Ved delt omsorg må partene
selv påse at skatteklassen
blir riktig, og kreve klasse 2
i selvangivelsen annethvert
år.
SKATTEBETALEREN 2-2010
13
Skattelette for syke
Har du store utgifter
som følge av sykdom
eller skade, kan
du krympe skatten
kraftig.
Av Gry Nilsen
Dersom du har en sykdom
eller skade, vil dette ofte
medføre store utgifter som
friske personer slipper å
tenke på. Det kan du kanskje
kreve fradrag for.
Generelt kan man si at
som «sykdom» menes alt du
kan få behandlet av helsevesenet. Om du har en «svakhet» blir avgjort ved å
sammenligne med det vi kan
kalle en «normal» tilstand.
Eksempler på sykdom og
svakhet kan være allergi,
astma, ulike funksjonshemninger, beinskjørhet, tannkjøttsykdommer, muskel- og
skjelettplager, samt høy grad
av syns- og hørselshemming.
Store fradrag
FOTO: SCANSTOCKPHOTO
Hva så med størrelsen på
fradraget? Her er det en
grense på 9.180 kroner som
gjelder. Har du utgifter
under dette får du ingenting
i fradrag. Har du utgifter
over denne grensen – ja, da
får du fradrag for hver
eneste krone, uansett hvor
høye utgiftene er.
Det er summen av sykdomskostnadene knyttet til
en selv og/eller personer
man forsørger som minst må
utgjøre 9.180 kroner. Dersom for eksempel den ene
ektefellen har hatt sykdomsutgifter på 20.000 kroner,
men bare kan benytte 15.000
av dem som fradrag i sin
egen selvangivelse, overføres de siste 5.000 kronene til
fradrag hos ektefellen.
Sykdomskostnadene må
sannsynliggjøres/dokumenteres, og det er derfor viktig
å ta vare på kvitteringer.
Som hovedregel må det
sendes inn legeerklæring på
at du er syk eller har en
svakhet. For at du skal
kunne benytte deg av fradraget må du ha en erklæring
fra en lege som bekrefter diagnosen din, og at tilstanden
er varig.
Det kan også lønne seg å
få legen til å skrive litt om
hva slags behov du har, og
hva som kan føre til de ekstra utgiftene.
Dekkes utgiftene?
Du får ikke fradrag for kostnader som andre også har –
uten at de er syke. Typiske
eksempler er utgifter til mat,
trening og oppvarming. Det
er likevel muligheter også
her.
Mat
Noen sykdomsgrupper, for
eksempel allergikere og diabetikere, må ha et spesielt
kosthold. Merutgiftene det
14
SKATTEBETALEREN 2-2010
medfører er fradragsberettiget.
Diabetikere som legger
fram legeattest på at sykdommen reguleres gjennom
kostholdet, får et sjablonmessig fradrag på 4.000 kroner, som også omfatter utgifter til følingsmat. Ønsker
diabetikere fradrag for mer
enn dette, må de altså dokumentere merutgiftene. De totale utgiftene til sykdom må
imidlertid fortsatt være på
minst 9.180 kroner.
Trening
Trening regnes i utgangspunktet som en privatutgift.
Det er bare trening spesielt
tilrettelagt for den syke som
er fradragsberettiget. Det avgjørende er at du har spesielle treningsbehov som ikke
dekkes ved vanlig trening.
Få en erklæring fra legen
som så presist og detaljert
som mulig beskriver behovet for spesielt tilrettelagt
trening. Det veier mye
tyngre at en sakkyndig tredjeperson, som en lege er,
redegjør for treningsbehovet
enn at den syke selv gjør
det.
Høye strømutgifter
Hvis du har behov for å ha
en høyere innetemperatur
enn normalt. Det kan som et
utgangspunkt legges til
grunn at oppvarmingskostnaden øker med fem prosent
for hver grad innetemperaturen økes. Så om normal
innetemperatur er 20 grader,
men du må ha 23 grader på
grunn av sykdommen din,
kan du trekke fra 15 prosent
av strømutgiftene dine.
FOTO: LARSEN, HÅKON MOSVOLD/SCANPIX
Hjelp,
det er feil
i selvangivelsen
min!
Slik retter du opp
feilene i selvangivelsen – eller føyer
til opplysninger som
ikke står der.
Av Joachim Johannessen
Selvangivelsen du har mottatt i posten inneholder
mange forhåndsutfylte opplysninger, men det hender likevel at såkalte tredjemenn
innberetter feil beløp til
skattemyndighetene.
Hvis du oppdager slike
feil vil det samtidig være
lurt å be den som har gjort
feilen, for eksempel arbeidsgiver, om å sende inn en ny
og korrigert oppgave til
Skatteetaten. Enkelte ganger
er dette nødvendig, men
uansett sparer det deg for
lange diskusjoner med skattemyndighetene i ettertid om
det er den forhåndsutfylte
opplysningen i selvangivelsen eller din korrigerte
påstand som er riktig.
Rett på nett
Dersom noen av de forhåndsutfylte opplysningene i
selvangivelsen er feil skal du
korrigere disse ved å sette en
strek over tallet og føre riktig beløp i kolonnen ”rettet
til”. På internett har du mulighet til å velge ”Endre” rett
ved siden av den posten som
skal endres, og da vil du se
at det opprinnelige beløpet
strykes over og din endring
fremkommer i stedet.
Fradrags- og gjeldsbeløp
skal føres med minustegn,
mens inntekts- og formues-
poster føres uten fortegn.
Eventuelle kommentarer til
endringen gis i feltet for tilleggsopplysninger, post 5.0.
Fradrag, inntekt, formue
og gjeld samt eventuelle andre opplysninger som ikke
er forhåndsutfylt, må du selv
føre i selvangivelsen under
feltet ”Beløp som ikke er
forhåndsutfylt, føres her”.
Du må oppgi hvilken post
beløpet tilhører.
Fullstendige
opplysninger
Er du i tvil om et beløp er
skattepliktig? Ikke før opp
beløpet, men gi en henvisning i selvangivelsen til et
vedlegg hvor du gir alt av
opplysninger om beløpet.
Hvis du er i tvil om et fradrag bør du føre det opp i
selvangivelsen, og bruke et
vedlegg til å forklare hvorfor
du krever det.
Det er viktig at du gir
fullstendige opplysninger
slik at skattemyndighetene
selv kan vurdere om det er
skatteplikt/fradragsrett. Da
risikerer du ikke tilleggsskatt om skattekontoret
skulle være uenig med deg.
Det er bare i følgende tilfeller at du alltid må sende
inn dokumentasjon på rettelsene du gjør:
• Krever du særfradrag for
sykdomsutgifter for første
gang må du legge ved legeattest.
• Legeattest/attest fra barnevern som bekrefter særlig
behov for omsorg og pleie
av barn som er eldre enn
11 år.
• Dokumentasjon for
gjeldsrenter i utlandet
• Dokumentasjon for betalt
skatt i utlandet hvis du
krever kredittfradrag eller
inntektsfradrag.
• Dokumentasjon hvis du til
sammen har mottatt mer
enn 100.000 kroner i lotterigevinster mv.
Du kan likevel bli bedt
om å sende inn dokumentasjon på endringer i ettertid.
Ligningen din kan endres senere - ligningsmyndighetene
har 10 års endringsadgang så ta godt vare på dokumentasjonen.
Når du leverer selvangivelsen elektronisk er det
ikke mulig å legge dokumenter ved selvangivelsen. I
disse tilfellene må du sende
inn dokumentasjonen på papir. Husk å påføre fødselsnummer samt angi totalt antall sider på dokumentene,
og presiser at det er vedlegg
til selvangivelsen for inntektsåret 2009. Næringsdrivende kan levere slike vedlegg elektronisk.
SKATTEBETALEREN 2-2010
15
Det beste
fradraget
for unge
BSU-sparing blir stadig mer populært. Og det er ikke uten grunn,
for ordningen er den beste måten å redusere skatten på for ungdom
under 34 år. Men du kan gjøre sparingen enda smartere ved å følge
disse rådene.
Av Stig Flesland
Årlig spares det store beløp
på BSU-kontoer Norge
rundt. Men samtidig viser
tall fra Statistisk sentralbyrå
at de fleste av dem som bruker BSU gjør det på feil
måte.
Ikke slik, men slik
Ved utgangen av 2008 var
det over 266.000 som sparte
i BSU-ordninger. Men svært
mange benytter ikke kontoen
før helt mot slutten av året.
Det er dumt.
BSU-ordningen er ikke
bare gunstig skattemessig –
det følger også med svært
gode rentevilkår. Det er derfor klart gunstigst å sette inn
mer tidlig på året enn sent på
året. Om du ikke klarer det
bør du i det minste spare
jevnt gjennom hele året. Det
har du helt klart mest igjen
for.
Hvorfor bør du spare?
Det finnes to veldig gode
grunner til å spare i BSU.
16
SKATTEBETALEREN 2-2010
Begge er ganske åpenbare –
og den ene er allerede nevnt.
BSU-kontoer er typisk
kontoer med svært gode innskuddsvilkår. Langt, langt
bedre enn hva du kan forvente å få på en vanlig
lønnskonto. Det er i skrivende stund mulig å oppnå
en rente på hele 4,5 prosent.
De beste innskuddsrentene
ellers ligger maks på 3 prosent.
Dernest er selvsagt skattefradraget svært gunstig å ha.
BSU-ordningen ble forbedret i 2009, slik at du nå kan
spare inntil 20.000 kroner
årlig, og få et skattefradrag
på inntil 4.000 kroner.
Maksbeløpet du kan spare er
på 150.000 kroner.
De mest sentrale vilkårene er at du må bruke beløpet til boligformål, og at du
kun kan spare frem til og
med det året du fyller 33 år.
Hvem sparer?
Hvem er det så som sparer
STORE FORSKJELLER:
Kartet viser oversikt over hvor i
Norge ungdommer sparer i
BSU. Dess lysere farge, dess
mindre spares det.
FOTO: STIG FLESLAND
ILLUSTRASJON: SSB
til BSU? Ifølge statistikken
er det typisk mennesker med
bruttoinntekt mellom
200.000 og 400.000 kroner
som benytter BSU. I snitt får
disse omtrent 2.000 kroner i
skattefradrag.
Men også blant mennesker med svært lav inntekt
finner vi BSU-sparere. Omtrent 4.000 med inntekt lavere enn 50.000 kroner fikk
skattefradrag for sparingen i
2008. Hvis vi går til den
motsatte enden av skalaen
finner vi de som tjener mest
på ordningen, nemlig de virkelig høytlønte. Har du inntekt over 800.000 kroner og
sparer i BSU er du en av
kun 3.500 mennesker i
Norge. I snitt fikk disse
2.700 i skattefradrag.
Bor du i Nord-Norge er
det liten grunn til å tro at du
sparer mye i BSU. Nordlendinger gjør nemlig ikke det.
De ivrigste BSU-sparerne
finner vi på Østlandet, Vestlandet og i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.
- Prøver å spare det jeg kan
Trang Nguyen er til daglig student ved Universitetet i Oslo, men kan likevel dra nytte av BSUordningen ettersom hun jobber ved siden av studiene og dermed får skattefradrag når hun sparer til sin første bolig.
- Det er vanskelig å spare regelmessig når man er student, men jeg prøver å bruke BSU-ordningen så godt jeg bare kan ettersom den er så gunstig, sier Nguyen.
Hun har spart siden 2005, og er av de forholdsvis få som setter inn mye penger tidlig på året.
Det er noe hun tjener godt på i forhold til dem som er ute i siste liten.
- Stipendet kommer tidlig på året, så jeg pleier å sette av mye med en gang det kommer.
Resten settes inn etter hvert – når jeg har mulighet til det.
- Hvorfor begynte du å spare i BSU-ordning i utgangspunktet?
- Det var søsteren min som tipset meg om ordningen. Hun mente at dette måtte passe fint for
meg - at jeg kunne spare penger til bolig samtidig som jeg fikk fradrag i skatten.
BSU-ordningen ble gjort litt bedre i fjor, ved at det årlige sparebeløpet ble hevet fra 15.000
til 20.000 kroner. I utgangspunktet betyr ikke det så mye for Trang Nguyen.
- Jeg vet ikke om jeg vil spare mer når det blir en høyere grense. Når jeg er student prøver
jeg bare å skrape sammen det jeg kan for å fylle opp kvoten på BSU, sier hun.
Med Esso MasterCard får medlemmer:
30 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris
20% rabatt på bilvask
Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp
Valgfri PIN-kode
Send en SMS med SKATTEBETALERENE
og din E-POSTADRESSE til 2290
(eks: SKATTEBETALERENE [email protected]),
så sender vi deg et søknadsskjema.
Sjekk ut mer info om Esso avtalen på www.skatt.no - Bli medlem
SKATTEBETALEREN 2-2010
17
Formuesverdi på
2009 og 2010 er
årene for endring av
formuesverdi på fast
eiendom, og det til
det verre. Stadig flere
vil nok oppleve å bli
ilagt formuesskatt
fordi vi nå får mer
realistisk verdsettelse
av de fleste typer
eiendom.
2008
Primærbolig, dvs. den boligen man bor i eller har sin
overveiende døgnhvile i. I utgangspunktet vil dette være
den boligen man er folkeregistrert i. Hver person kan
kun ha én primærbolig.
De gamle reglene gjelder.
Ligningsverdien justeres årlig. Fra 2007 til 2008 skal
historiske ligningsverdier
oppjusteres med 10%.
Ligningsverdien kan maks
utgjøre 30% av omsetningsverdien. Ligger
ligningsverdien over dette
nivået, så kan man kreve
den nedsatt!
2009
Som 2008. Historiske
ligningsverdier oppjusteres
med ytterligere 10%.
18
SKATTEBETALEREN 2-2010
Nye regler! Ligningsverdien
skal nå utgjøre 25% av en
beregnet omsetningsverdi.
Omsetningsverdien beregnes ved å multiplisere en
kvadratmetersats fastsatt i
forskrift med boligens primærareal. Satsen differensieres etter geografisk område, areal boligtype og
byggeår. Du vil få tilsendt
et skjema i løpet av 2010
hvor du skal oppgi primærarealet på boligen. Ligningsverdien vil deretter bli
forhåndsutfylt i selvangivelsen.
Ligningsverdien kan fortsatt maks utgjøre 30% av
den reelle omsetningsverdien.
Av Therese Karoline Gjerde
Til høyre finner du et
skjema med en oversikt over
reglene for verdsettelse av
ulike typer fast eiendom i
årene 2008, 2009 og 2010.
Her ser du hva som har
skjedd, og når det skjer,
samt hvordan.
2010
Sekundærbolig, dvs. annen
boligeiendom enn primærbolig som du eier. Dette kan
være eiendom som du selv
bruker som pendlerbolig,
som barn bruker, som leies
ut utenfor næringsvirksomhet
mv. En fritidsbolig som ikke
er en typisk hytte, f. eks. en
byleilighet som fremstår som
en bolig, vil også skulle
verdsettes etter disse
reglene, selv om den faktiske bruk er til fritidsformål.
De gamle reglene gjelder.
Ligningsverdien justeres årlig. Fra 2007 til 2008 skal
historiske ligningsverdier
oppjusteres med 10%.
Ligningsverdien kan maks
utgjøre 30% av omsetningsverdien. Ligger
ligningsverdien over dette
nivået, så kan man kreve
den nedsatt!
Som 2008. Historiske ligningsverdier oppjusteres
med ytterligere 10%.
Nye regler! Verdsettelsen
tilsvarer reglene for
primærbolig (se over), men
ligningsverdien skal utgjøre
40% av den beregnede
omsetningsverdi. Ligningsverdien kan videre maks
utgjøre 60% av den reelle
omsetningsverdien.
Bolig i utlandet.
De gamle reglene gjelder.
Ligningsverdien justeres
årlig. Fra 2007 til 2008
skal historiske ligningsverdier oppjusteres med 10%.
Ligningsverdien kan maks
utgjøre 30% av omsetningsverdien. Ligger
ligningsverdien over dette
nivået, så kan man kreve
den nedsatt!
Som 2008. Historiske
ligningsverdier oppjusteres
med ytterligere
10%.
Som 2009. Historiske ligningsverdier oppjusteres
med ytterligere
10%.
Boligselskap
Formuesverdien settes til
andelshavers andel av boligselskapets netto formue.
Formuesverdien settes til
andelshavers andel av boligselskapets netto formue.
Formuesverdien settes til
andelshavers andel av boligselskapets netto formue.
Fritidsbolig i Norge og i
utlandet.
De gamle reglene gjelder.
Ligningsverdien justeres årlig. Fra 2007 til 2008 skal
historiske ligningsverdier
oppjusteres med 10%.
Ligningsverdien kan maks
utgjøre 30% av omsetningsverdien. Ligger
ligningsverdien over dette
nivået, så kan man kreve
den nedsatt!
Som 2008. Historiske ligningsverdier oppjusteres
med ytterligere 10%
Som 2009. Historiske ligningsverdier oppjusteres
med ytterligere 10%.
Her kommer det nye regler
for verdsettelse av boligeiendom i Norge. Reglene
for fastsettelse av ligningsverdi på bolig i utlandet
henviser til norske verdsettelsesregler (skal verdsettes
som om boligen hadde ligget i skattyters hjemkommune i Norge). Det innebærer nok at nivået på ligningsverdier på nyervervede
boligeiendommer i utlandet
kan komme til å øke noe.
Legger man seg på 25% av
omsetningsverdien antar vi
at det vil være godt
innenfor det aksepterte,
men unntak kan selvsagt
forekomme.
For fritidsboliger som fremstår som en bolig – f. eks.
en leilighet i byen, gjelder
reglene om verdsettelse av
sekundærbolig selv om den
faktiske bruk er til fritidsformål.
fast eiendom
2008
2009
2010
Ubebygd tomt
Gamle regler gjelder, og
historiske ligningsverdier
økes med 10%. Ligningsverdien kan maks utgjøre
80 % av omsetningsverdien.
Som 2008. Historiske
ligningsverdier oppjusteres
med ytterligere 10%, men
ligningsverdien kan maks
utgjøre 80% av omsetningsverdien.
Som 2008. Historiske ligningsverdier oppjusteres
med ytterligere 10%.
Tomt med bygning (forutsatt
at tomten er naturlig arrondert rundt bygningen).
Forøvrig gjelder reglene for
ubebygd tomt).
Gamle regler gjelder. Tomten skal verdsettes sammen
med bygget.
Som 2008.
Som 2009.
Festetomt
Ved stetsevarig bortfeste av
tomter skal bortfesteren
formuesbeskattes for den
kapitaliserte verdien av
kravet på årlig vederlag,
dvs. tar med 10 ganger årlig festeavgift som fordring
på selvangivelsen.
Som 2008.
Som 2009.
For festeren skal bruksretten ved formuesbeskatningen likestilles med eiendomsretten til eiendommen. Dette innebærer at
ligningsverdien for bolig og
fritidseiendommer også
omfatter verdien av tomten.
Rettighetshaveren får
gjeldsfradrag for den kapitaliserte verdien av det
fremtidige vederlag, dvs.
10 ganger årlig festeavgift
føres som gjeld på selvangivelsen.
Utleid næringsbygg1).
Reglene gjelder all utleie til
næringsformål, eks. kontorlokaler, hoteller, parkeringshus, men også utleie av
bolig- og fritidseiendom i
næring omfattes.
Gamle regler gjelder. De
historiske ligningsverdier
oppjusteres med 10%. Ligningsverdien kan maks utgjøre 80% av omsetningsverdien. Ligger ligningsverdien over dette nivået, så
kan man kreve den nedsatt!
Nye regler! Ligningsverdien
settes nå til 40% av en beregnet omsetningsverdi.
Denne omsetningsverdien
beregnes på følgende måte:
Man tar utgangspunkt i
gjennomsnittet av de samlede brutto utleieinntekt for
inntektsåret og de to foregående inntektsårene fratrukket eierkostnader som
settes til 10% av brutto
inntekt. Dette grunnlaget
divideres med en årlig fastsatt kalkulasjonsfaktor
(0,09 i 2009). Ligningsverdien kan maks utgjøre 60%
av den reelle omsetningsverdien. Nytt pliktig skjema
til selvangivelsen: RF1098.
Som 2009.
Ikke utleid næringsbygg
Gamle regler gjelder. Ligningsverdien kan maks utgjøre 80% av omsetningsverdien. Ligger ligningsverdien over dette nivået, så
kan man kreve den nedsatt!
Som 2008. De historiske
ligningsverdier oppjusteres
med 60%. Ligningsverdien
kan maks utgjøre 60% av
omsetningsverdien. Ligger
ligningsverdien over dette
nivået, så kan man kreve
den nedsatt!
Nye regler! Ligningsverdien
fastsettes til 40% av en beregnet markedsverdi. Den
beregnede markedsverdien
settes til en kvadratmetersats basert på innrapportert
utleieverdi på utleid næringseiendom multiplisert
med antall kvadratmeter.
Kvadratmetersatsene skal
differensieres etter geografi
og bygningstype. Her kommer det et nytt pliktig
skjema til selvangivelsen.
Skog
Gamle regler gjelder
(avkastningsverdien skogen
etter nærmere regler).
Kapitaliseringsfaktor: 5.
Som 2008.
Kapitaliseringsfaktor: 5.
Som 2009.
Kapitaliseringsfaktor: 5.
Jord
Gamle regler gjelder.
Ligningsverdien økes med
10%. Ligningsverdien kan
maks utgjøre 80% av omsetningsverdien. Ligger
ligningsverdien over dette
nivået, så kan man kreve
den nedsatt!
Som 2008. Historiske
ligningsverdier oppjusteres
med ytterligere 10%.
Som 2009. Historiske
ligningsverdier oppjusteres
med ytterligere 10%
Kraftverk
Gamle regler gjelder.
Som 2008
Som 2009.
1)
Det gitt overgangsregler om
verdsettelse av næringseiendom i
forbindelse med verdsettelsen av
ikke-børsnoterte aksjer. Overgangsregelen har sammenheng med at
ikke-børsnoterte aksjer som hovedregel skal verdsettes til aksjenes
forholdsmessige andel av selskapets
formuesverdi den 1. januar året før
ligningsåret (dvs. 1. januar i inntektsåret). Verdsettelsen er basert på den
formuesfastsettelse som foretas av
selskapet pr. dette tidspunkt.
Overgangsregelen innebærer at de
nye reglene om verdsettelse av
næringseiendommer skal få virkning
ved formuesligningen av aksjonærene
for inntektsåret 2009.
SKATTEBETALEREN 2-2010
19
Spar skatt på
boligutleie
Har du leid ut boligen
du selv eier og bor i,
er det store muligheter for at leieinntektene er skattefrie. Er
du i tvil - ta sjekken
her.
Av Trond Olsen
Det å leie ut deler av boligen
du selv bor i brukes av
mange som en måte å få
gode, skattefrie inntekter.
Men det er noen feller du
helst ikke vil gå i.
Forutsetningen for skattefrie leieinntekter er at du
bruker boligen selv. Da er
vilkåret for såkalt fritaksligning oppfylt. Imidlertid er
det kun eneboliger og tomannsboliger som kan fritakslignes. Har du ikke brukt
boligen selv, vil leieinntektene alltid bli skattepliktige.
Problemfritt
Så lenge du bare har ett utleieforhold, og bruker resterende - og størstedelen - av
boligen som egen bolig, er
leieinntektene skattefrie.
Har du en enebolig skal
du fortsatt fritakslignes når
leieverdien av hyblene er
mindre enn leieverdien av
egen bolig.
Enebolig er i skatteretten
definert som en bolig med en
familieleilighet (se egen
ramme). Det vil si at leilighet, rekkehus og lignende
også kan omfattes av begrepet enebolig i denne
sammenheng. En bolig med
20
SKATTEBETALEREN 2-2010
en familieleilighet og en eller flere hybler er også en
enebolig.
Fritaksligning stiller imidlertid krav til egen bruk. En
enebolig skal først fritakslignes når eieren selv har brukt
størstedelen av boligen mesteparten av året.
Det er imidlertid viktig å
huske på at det ikke er uvanlig at mindre enheter har en
høyere utleieverdi per kvadratmeter enn større enheter.
Når det vurderes om du har
brukt størstedelen av boligen
brukes utleieverdien. Med
utleieverdi menes en normal
utleieverdi for leiligheten eller boligdelen på det frie
marked.
Leies hele boligen ut, eller en større del av den, for
mer enn 20.000 kroner, vil
leieinntektene alltid bli skattepliktige. Ved vurderingen
av om beløpsgrensen er
overskredet, skal ikke utleieinntekter fra en tidsperiode
hvor eieren benytter minst
halvparten av boligen til
egen bruk regnes med.
Tomannsbolig
er skattebutikk
En smart måte å få dekket
store deler av boligutgiftene
på, er å leie ut den ene av
leilighetene i en tomannsbolig.
Ved utleie av en tomannsbolig skjer det ingen vurdering av om du bebor det
største eller minste arealet,
slik som for eneboligen. Har
du en tomannsbolig er det
tilstrekkelig at du har bebodd den ene av de to fami-
lieleilighetene størstedelen
av året.
I tillegg kan du i den leiligheten du selv bebor leie ut
mindre enn halvparten regnet etter utleieverdi og motta
skattefrie leieinntekter også
her.
Tomannsbolig er en bolig
med to familieleiligheter, og
fritaksligning foretas når du
som eier bor i den ene leiligheten. Dette gjelder selv om
utleieverdien av den familieleiligheten du bruker er mindre enn den som er utleid.
Det vil si at leieinntektene
blir skattefrie, selv om du
altså leier ut den største familieleiligheten.
Skattefriheten er betinget
av at du ikke leier ut hele eller større del av den leiligheten du selv bor i for mer enn
20.000 kroner.
Kan gi skattesjokk
Flermannsboliger er for de
fleste rene skattebomber, ettersom leieinntektene blir
skattepliktig. Det er derfor
viktig at du er oppmerksom
på grensen mellom tomanns-
UNNGÅ SKATTESJOKK VED
UTLEIE: Det er ikke alltid like lett
å vite når utleie er skattefritt og når
du må betale skatt.
Familieleilighet
En familieleilighet skal være egnet som bolig for en familie
med to voksne og ett barn. Skattekontoret legger vekt på
følgende momenter:
- Eget bad/dusj
- Eget toalett
- Soverom (sovealkove)
- Kjøkken
- Størrelsen på leiligheten
Momentene må ses i sammenheng. Selv om ett eller flere av
momentene ikke foreligger, utelukker ikke dette at boenheten kan anses som familieleilighet, men som en hybel.
FOTO: BO MATHISEN
leieinntektene er skattefrie,
kan selvangivelsen leveres
uten nærmere redegjørelse.
Er du derimot i tvil, bør du
gi en nærmere forklaring
under posten 5.0 Tilleggsopplysninger .
Kutt skatten
Når leieinntektene blir skattepliktige, skal boligen regnskapslignes. Det innebærer
at du må sette opp et regnskap, hvor du fører opp faktiske leieinntekter og trekker
fra faktiske kostnader på den
delen av boligen som har
vært leid ut. Nettobeløpet
må du skatte som kapitalinntekt, altså med 28 prosent
skatt.
Regnskapsligning være
svært gunstig dersom boligen har store vedlikeholdsbehov.
Her kommer sjekklisten
for fradrag:
Festeavgift
Kommunale avgifter
Strøm, oppvarming og
forsikring
Renhold
Avskrivninger av innbo
Hvis du leier ut en møblert bolig i mindre enn tre
år, og du selv bruker innboet
både før og etter leieperio-
den, kan du kreve fradrag
for 15 prosent av brutto leieinntekter. Er det snakk om
utleie i lengre tid kan møbler
med kostpris under 15.000
kroner fradragsføres direkte.
Er kostprisen høyere kan det
foretas såkalte saldoavskrivninger.
Reiseutgifter pga utleie
Reiser knyttet til visninger,
vedlikehold og tilsyn er fradragsberettiget. Satsen er
3,50 kroner per km, og du
kan få fradrag for inntil 10
reiser per år.
Vedlikeholdskostnader
Kostnader til vedlikehold,
altså å holde eiendommen i
den standen den har vært, får
du fradrag for. Påkostninger
(tilbygg, modernisering eller
andre endringer) kan ikke
fradragsføres, men tillegges
i stedet eiendommens kostpris.
Ved overgang fra fritaksligning til regnskapsligning
hos samme eier reduseres
vedlikeholdsfradraget. Hvis
du i løpet av ett eller flere
foregående fem årene har
vært fritakslignet for boligen, reduseres vedlikeholdsfradraget for den del av
kostnadene som overstiger
10.000 kroner med 10 pro-
sent for hvert av årene med
fritaksligning.
Endelig konstatert tap av
inntekt ved utleie når denne
tidligere har vært skattlagt
som inntekt.
Dersom du har benyttet
en del av boligen selv som
egen bolig, og det ikke kan
avgjøres hvilken del av boligen kostnadene knytter seg
til, må kostnadene fordeles
på henholdsvis den skattefrie og skattepliktige delen
av boligen, etter utleieverdi.
Hage
Kostnader til vedlikehold av
hagegjerde er fradragsberettiget. Kostnader til vedlikehold av plen, blomsterbed
mv er ikke fradragsberettiget, hvis eieren alene eller
sammen med leieboer benytter hagen. Bruker leietaker
en atskilt hagedel alene, er
det fradragsrett.
Vei, vann og kloakk
Kostnader til vedlikehold av
adkomstvei, vannledning og
kloakkledning er fradragsberettiget. Pålagt tilknytning til
offentlig kloakkledning anses imidlertid som påkostning.
Eksempel
bolig og flermannsbolig.
Det skal lite før en utleiedel anses som en familieleilighet, og med tre eller flere
familieleiligheter har du
automatisk en flermannsbolig. Vær oppmerksom på at
en boligeiendom med to familieleieligheter og en selvstendig hybelleilighet med
egen inngang og wc også er
en flermannsbolig.
Hvis du etter ovennevnte
gjennomgang er trygg på at
Ida eier en flermannsbolig som består av en familieleilighet på 140 kvadratmeter, en familieleilighet på 100 kvadratmeter og en hybelleilighet på 50 kvadratmeter med egen inngang
og eget toalett.
Hun bor i den største leiligheten, og utleieverdien for denne leiligheten er 96.000 kroner
per år. Den fordel Ida har av å bo i denne delen av boligen er skattefri. Årlig leieinntekt i
2009 for utleid familieleilighet er 76.000 kroner og for hybelleiligheten 44.000 kroner.
Samlede faktiske utgifter påløpt i året er 120.000 kroner. Av de samlede driftsutgiftene utgjør 80.000 kroner vedlikeholdsutgifter knyttet til de to leilighetene som leies ut. Disse utgiftene får Ida fullt ut fradrag for, da de knytter seg til den delen av boligen som gir skattepliktige leieinntekter.
De resterende utgiftene på 40.000 kroner knytter seg ikke til noen bestemt del av boligen. Siden utleieverdien av de leilighetene som leies ut utgjør 56 prosent av den totale utleieverdien av boligen (utleieverdi på 120.000 kroner av boligens totale utleieverdi på
216.000 kroner), så får Ida fradrag for 22.400 kroner (56 prosent av 40.000 kroner).
Leieinntekt
120.000 kroner
- forholdsmessig andel av faktiske utgifter
22.400 kroner
- Vedlikeholdsutgifter
80.000 kroner
Nettoinntekt
17.600 kroner
Ida fyller ut og vedlegger skjema RF-1189, og fører overskuddet på 17.600 kroner i selvangivelsen post 2.8.2. Hun må betale 28 prosent skatt av overskuddet på 17.600 kroner, det vil
si 4.928 kroner.
SKATTEBETALEREN 2-2010
21
Sjekklisten du bør gjennomgå
Hvis du har opplevd
endringer i privatlivet
i løpet av 2009 er det
enkelte punkter i
selvangivelsen det
kan lønne seg å
sjekke nøye.
Av Mette Riise
Blitt skilt, gift eller
enslig forsørger
Sjekk om du har fått riktig
personfradrag – dette kan
utgjøre 11.424 kroner mindre i ren skatt. Se på selvangivelsens første side ved
fødselsnummeret ditt, der
står det om du er satt i klasse
1 eller 2.
Blitt samboer
Er student/ungdom
Sjekk at du har fått med
BSU-fradraget i skatteberegningen dersom du har
spart penger på BSU-konto.
Fradraget finner du i skatteberegningen som du får tilsendt sammen med selvangivelsen. Bankene innrapporterer til ligningsmyndighetene hvor mye
som er spart – men sjekk at
både fradrag og riktig beløp
er oppført.
Ofte vil studenter gjerne
ha mer gjeld enn formue
slik at formuesskatt ikke er
aktuelt. Men skulle du imidlertid bli formuesskattepliktig er det desto viktigere å
sjekke at gjelden, eksempelvis studielånet, er blitt påført
korrekt på selvangivelsen.
Husk også private lån.
Det kan også skje at fradragene du ikke fikk brukt i
fjor kan brukes i år. Hvis du
hadde en negativ alminnelig
inntekt i 2008 kan du benytte dette i år. Du har da et
underskudd det året, og det
kan du benytte deg av i år.
Dette kan for eksempel skje
hvis du kjøpte bolig i 2008
og hadde høye renteutgifter,
men lav inntekt. Men du må
passe på dette fradraget selv
– det er ikke forhåndsutfylt!
Fyll det inn i post 3.3.11.
på institusjon anses de for å
leve varig atskilt, og skal
lignes som enslige. Det vil
blant annet medføre at alminnelig inntekt under
109.850 kroner er skattefri
etter skattebegrensningsregelen. Tilsvarende beløpsgrense for begge ektefeller
som lignes sammen er
197.150 kroner.
Når ektefellene lignes
som enslige vil de ha krav
på hvert sitt særfradrag ved
alder og uførhet. Ektefeller
har normalt bare krav på ett
særfradrag til sammen, selv
om begge er over 70 år
og/eller uføre.
Å lignes som enslige får
også konsekvenser for formuesskatten idet ektefellene
i slike tilfeller skal lignes for
hver sin formue, i motsetning til ektefeller som lever
sammen.
Ektefellen er på
institusjon
Bor den ene ektefellen fast
FOTO: BO MATHISEN
Sjekk personfradraget ditt.
Selv om du har blitt samboer
kan du ha krav på klasse 2
dersom du eksempelvis er
hovedforsørger av et barn
under 18 år fra et tidligere
forhold. Får du imidlertid
barn med samboeren mister
du denne retten til klasse to
og skal lignes i klasse 1.
Ta også en ekstra titt på
gjeldsrentefradraget. Alle
renter som er påløpt eller betalt på gjeld i løpet av 2009
kan fradragsføres. Har du og
din samboer tatt opp et felles
lån, vil banken ofte innberette gjeldsrentene på den av
dere som står som hovedlåntaker i bankens papirer –
dette selv om dere betaler
ned like mye på lånet. Sjekk
derfor at du har fått din ”andel” av gjeldsrentefradraget,
og legg ved eventuell privat
låneavtale dersom dere innad har avtalt en annen ”heftelsesbrøk” enn den banken
operer med.
Ble du enke/enkemann i løpet av 2009 skal du lignes i
skatteklasse 2 dersom du
over overtatt boet udelt
(uskiftet), og du lignes felles
for egen og avdødes inntekt.
Det samme gjelder også som
utgangspunkt når bare en av
ektefellene har hatt inntekt.
Kreves imidlertid at avdøde
eller gjenlevendes inntekter i
2009 lignes særskilt, skal
avdødes inntekter lignes
særskilt i klasse 1 samtidig
som også gjenlevendes inntekter også skal lignes særskilt i klasse 1 (dette gjelder
vel og merke når gjenlevende ektefelle ikke er enslig forsørger).
Blitt enke eller
enkemann
Også her er det viktig å
sjekke personfradraget.
22
SKATTEBETALEREN 2-2010
PRIVATE ENDRINGER: Sivil status og barn kan ha mye å si for hvilken skatt du skal betale.
FOTO: SCANSTOCKPHOTO
hetene avdekker forholdet),
slik at det kan beregnes riktig skatt.
Skattemyndighetene sier
riktig nok at man tilbyr
”skatteamnesti” til de som
frivillig kommer med opplysninger om formue og inntekter som tidligere ikke er
oppgitt i selvangivelsen.
Dette ”amnestiet” finner du
imidlertid nå i ligningsloven.
Hvilken rente?
Hvorfor spille
med åpne
kort?
Stadig flere melder fra om at de har skjulte
formuer. Og selv om det koster deg dyrt å si fra,
er alternativet verre. Langt verre.
Av Joachim Johannessen
Hvis det blir oppdaget at du
har gitt uriktige og/eller
ufullstendige opplysninger i
selvangivelsen, må du ut
med minst 30 prosent tilleggsskatt av den unndratte
skatten. I de mest alvorlige
tilfellene risikerer du en tilleggsskatt på 60 prosent (eller politianmeldelse).
Men fra 2010 skal det
ikke ilegges tilleggsskatt i
det hele tatt når du selv retter
opp feil (før ligningsmyndig-
Når ligningen endres, skal
det også beregnes renter fra
året etter ligningsåret og
frem til vedtak fattes, eller
da de nye opplysningene
kom frem til skattekontoret.
For 2008 og tidligere år
skal det beregnes en rente etter de gamle reglene, dvs. på
7 prosent per år, mens renten
fra og med 2009 følger Norges Banks styringsrente per
1.januar det aktuelle året tillagt ett prosentpoeng. For
2009 utgjør denne renten 4
prosent, mens den er på 2,75
prosent i 2010.
Eksempel:
Hvis skatteunndragelsen
gjelder inntektsåret 2003 og
du opplyser om dette i slutten av april måned 2010, vil
det bli beregnet renter på 7
prosent for årene 2005-2008,
4 prosent for 2009 og 2,75
prosent i 2010 (t.o.m april
måned).
I tillegg til disse rentene
må du også betale renter på
restskatten for det aktuelle
inntektsåret.
Hadde forholdet blitt avdekket av skattemyndighetene hadde du risikert tilleggsskatt på opptil 60 prosent - dvs. en merregning på
cirka 57.000 kroner.
Ligningsmyndighetene
har ikke mulighet til å foreta
noen endring av ligningen
din mer enn 10 år tilbake i
tid. Uoppgitte inntekter/formue fra 1999 eller tidligere
er du altså ikke pliktig å informere om eller betale skatt
av.
Ikke skjema
Det er ikke noen spesielle
skjemaer eller regler som
gjelder når du skal gi opplysninger om tidligere inntektsår. Du kan opplyse om
det i selvangivelsen eller i
vedlegg til denne, evt. skrive
et eget brev til ligningsmyndighetene hvor du gjør rede
for hvilke inntekter/formue
som er unndratt, samt dokumentasjon - hvis du kan
fremskaffe det.
Du trenger ikke skrive noe
om hvorfor du ikke tidligere
har oppgitt inntekten/formuen til beskatning. Er det
formue som ikke er oppgitt
til beskatning kan det være
greit å redegjøre for hvor
formuen stammer fra, f.eks
fra allerede skattlagte midler,
arv, tippegevinst etc.
Hva blir regningen?
For å illustrere: La oss si at
du har hatt en gevinst ved
salg av valuta på 300.000
kroner fra inntektsåret 2005,
og en formue på en million
kroner for inntektsåret 2006
som ikke er oppgitt til beskatning. I slutten av april
måned 2010 skriver du et
brev til skattemyndighetene
og opplyser om forholdet.
Dette vil gi følgende skattekrav:
Inntektsåret 2005:
Ordinær skatt (28 % av 300.000 kroner):
Renter av restskatt (2,8 % av 84.000 kroner):
Renter for årene 2007-2008 (7 % for begge årene):
Renter fra 2009 (4 %) – april 2010 (4/12 X 2,75 %):
84.000
2.352
11.760
4.130
Inntektsåret 2006:
Ordinær skatt (1,1 % av 1.000.000 kroner):
Renter av restskatt (2,8 % av 11.000 kroner):
Renter for året 2008 (7 %):
Renter fra 2009 (4 %) – april 2010 (4/12 av 2,75 %):
11.000
308
770
540
SKATTEBETALEREN 2-2010
23
Spareprodukter
i selvangivelsen
Har du spareprodukter som skal
føres i selvangivelsen
er det viktig å gjøre
det riktig, slik at
skatten blir minst
mulig.
Av Trond Olsen
Skatteregler kan være vanskelig både å forstå og forholde seg til. Men når du
sparer i verdipapirfond vil
heldigvis forvaltningsselskapet utføre alle nødvendige
beregninger, og besørge all
nødvendig innrapportering
til skattemyndighetene.
Dette sparer deg for mye arbeid, men det er viktig å
sjekke at innrapporterte tall i
selvangivelsen stemmer med
de oversikter du selv har fått
fra forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen
(VPS). Samtidig er det viktig å kjenne til skattereglene,
så her får du en oversikt til
bruk for kontrollen av selvangivelsen.
Aksje- og
kombinasjonsfond
Avkastningen på andelene i
aksje- og kombinasjonsfond
beskattes først når andelene
selges (realisasjon/innløsning). Det vil si at du kun
trenger å tenke på dette hvis
du har solgt i løpet av 2009.
En eventuell gevinst beskattes med 28 prosent.
Den skattepliktige gevin24
SKATTEBETALEREN 2-2010
sten finner du ved å ta utgangspunkt i salgssummen,
trekke fra kostnader ved salget, kostprisen og ubenyttet
skjermingsfradrag (netto
salgssum minus skattemessig inngangsverdi). Gevinsten finner du i selvangivelsens post 3.1.9.
Realisert kurstap på andelene er fradragsberettiget etter samme skattesats. Tapet
beregnes på samme måte
som gevinsten, men skjermingsfradraget faller bort.
Tapet står i selvangivelsen
post 3.3.9. Sjekk at opplysningene i selvangivelsen
stemmer med realisasjonsoppgaven fra forvaltningsselskapet eller VPS. Er beløpene korrekte trenger du
ikke foreta deg noe mer.
Har du andelene i behold,
vil ligningsverdien, som utgjør 100 prosent av markedsverdien per 1. januar i
ligningsåret, stå som skattepliktig formue i selvangivelsen post 4.1.4.
Pengemarkeds- og
obligasjonsfond
Rentefond utbetaler skatte-
pliktig inntekt til andelseierne, og utbetalingene vil
vanligvis bli automatisk
reinvestert i nye andeler.
Rentene er skattepliktig som
kapitalinntekt, og skattesatsen er 28 prosent.
Urealiserte kursgevinster
på verdipapirer som fondet
har investert i, kommer til
beskatning for andelseier når
han realiserer sine andeler.
Urealiserte kurstap er på tilsvarende måte fradragsberettiget for andelseier.
Har du andelene i behold,
vil ligningsverdien, som utgjør 100 prosent av markedsverdien per 1. januar
2010 stå som skattepliktig
formue i selvangivelsen post
4.1.5.
Skatteregler for
aksjeeiere
Har du aksjer eller egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) i et norsk selskap eller et utenlandsk selskap registrert på Oslo Børs,
vil du motta skjemaet RF1088 ”Oppgave over aksjer
og egenkapitalbevis for
2009” fra skatteetatens ak-
FOTO: BO MATHISEN
pliktig utbytte, gevinst og
fradragsberettiget tap.
Det samme skjemaet må
du fylle ut dersom du eier
aksjer i et norsk selskap som
har levert mangelfulle oppgaver til registeret. Du vil da
se at aksjene er oppført i en
egen kolonne i skjemaet RF1088.
Indeksobligasjoner
og BMA
sjonærregister. Oppgaven vil
inneholde opplysningene du
trenger for å fylle ut selvangivelsen.
På oppgavens første side
finner du de beløp som Skatteetaten har beregnet og som
skal stå i selvangivelsen.
Dette kan være skattepliktig
utbytte, skattepliktig gevinst,
fradragsberettiget tap og
skattemessig formuesverdi.
Under det enkelte beløp i
oppgaven er det angitt hvilken post i selvangivelsen
som skal brukes. Skattepliktig utbytte og skattemessig
formuesverdi skal være forhåndsutfylt i henholdsvis
post 3.1.5 og 4.1.8. Skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap er ikke forhåndsutfylt i selvangivelsen,
og du må derfor selv overføre til selvangivelsen post
3.1.8 gevinst og post 3.3.8
tap.
Er oppgaven ikke korrekt
eller mangelfull må du gjøre
endringer slik at den blir
fullstendig og korrekt.
Skjema RF-1088 er du bare
pliktig til å levere dersom du
gjør slike endringer i den.
Aksjer i utenlandske selskap som ikke er registrert
på Oslo Børs inngår ikke i
skatteetatens aksjonærregister. Da må du selv sørge for
å fylle ut og levere et eget
skjema, RF-1059 ”Aksje- og
andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2009”, som vedlegg til selvangivelsen. Dette
skjemaet brukes til å innrapportere skattemessig inngangsverdi, beregne skatte-
Har du spart i indeksobligasjoner eller banksparing med
aksjeindeksert avkastning vil
du få fradrag for etableringskostnader (tegningsgebyr).
Fradraget blir gitt når spareordningen er avsluttet.
Et eventuelt avbruddsgebyr som kommer av at spareordningen blir avsluttet før
bindingstiden er ute, blir
regnet som tap og gir normalt ikke grunnlag for fradrag, bortsett fra når spareformen er i næring eller gjelder mengdegjeldsbrev.
Utenfor næring kan avbruddsgebyr likevel avregnes mot eventuell positiv avkastning.
Kunst og antikviteter
Skjermingsfradrag
Skjermingsfradraget er skjermingsgrunnlaget ganget med
skjermingsrenten. For 2009 er skjermingsrenten 1,3 prosent.
Årlig avkastning opptil skjermingsrenten er skattefri for deg
som andelseier. Imidlertid gis det kun fradrag for skjermingsfradrag inntil skattepliktig gevinst er lik null. Ved realisering av kurstap vil ubenyttet skjermingsfradrag falle
bort.
Eksempel: Du kjøper andeler i aksjefond for 10.000 kroner. Skjerming for 2009 er 130 kroner, som tilsvarer 1,3
prosent av 10.000 kroner.
Hvis du selger andelene for 10.500 kroner i 2010 er gevinsten 370 kroner (10.500 minus 10.000 minus 130). Selger du derimot for 9.000 kroner, får du ikke benyttet deg av
skjermingsfradraget, og tapet blir derfor 1.000 kroner. (I eksempelet er det sett bort fra tegnings- og salgsgebyr).
Det er fortsatt mulig å redusere formuesskatten ved å
investere i innbo, kunst eller
antikviteter til eget bruk i
hus eller hytte. Det betales
ikke formuesskatt på slike
eiendeler med en forsikringsverdi under en million
kroner. På verdier over dette
legges 20 til 40 prosent av
forsikringsverdien til grunn
ved fastsetting av formuesskatten.
Med andre ord: Er brannforsikringssummen på 2 millioner kroner, er skattepliktig formue i selvangivelsen
320.000 kroner (Første 1
mill: 0, neste 400.000: 20
prosent, resterende 600.000:
40 prosent).
Det er skattefritt å kjøpe
og selge kunst og antikviteter, så lenge det er til privat
bruk. Gevinster på salg av
kunst er unntatt beskatning
hvis kunstverket faller inn
under bestemmelsen som
gjelder for innbo og løsøre.
Hvis man ikke har drevet
med planmessig oppkjøp av
kunst med tanke på å selge
videre, kan man selge så
mye kunst man vil uten å betale skatt på gevinsten. Vel å
merke hvis kunsten har
hengt på veggen hjemme.
Slik er det også med alt annet inventar - hjemme og på
hytta - som stiger i verdi;
man har lov til å selge det
videre uten å betale skatt.
I tilfeller hvor kunstkjøp
er gjort som en ren investering; det er ikke "brukt" som
innbo – altså hengt på veggen – men lagt i en safe, så
er man utenfor området for
skattefrihet. For den som
driver med kunsthandel som
profesjon vil nok en slik fortjeneste måtte medtas som
virksomhetsinntekt.
SKATTEBETALEREN 2-2010
25
Har du eiendom
i utlandet?
Stadig flere skaffer seg bolig eller
fritidseiendom i utlandet. Slik fører du det i
selvangivelsen.
Av Therese Karoline Gjerde
Hovedregelen er at det blir
full skatteplikt i Norge på
eiendommer du har i utlandet. Dermed kan du risikere
å måtte betale skatt både i
Norge og i det landet du har
boligen i – noe du selvsagt
vil unngå. Norge har også
inngått en rekke skatteavtaler for å hindre dette. Disse
avtalene varierer fra land til
land, og må derfor sjekkes
nøye.
Ingen avtale eller
kreditavtale
Hvis Norge ikke har skatteavtale med landet hvor du
har bolig, eller Norge har en
såkalt kreditavtale med det
landet, skal du vanligvis føre
opp eiendommen i utlandet
som formue – som om eiendommen var i Norge. Det er
norske regler som i utgangspunktet gjelder, ettersom du
skatter til Norge. Eksempler
på kreditavtaleland er Spania, Sverige, Frankrike og
Polen.
Samtidig har du rett til
fullt fradrag for all gjeld og
alle gjeldsrenter. Det er uten
betydning om långiver er
norsk eller utenlandsk.
Så, hva gjør du i selvangivelsen?
26
SKATTEBETALEREN 2-2010
• Formue: En ligningsverdi
fastsatt som om eiendommen hadde ligget i Norge
skal med på selvangivelsen i post 4.6.1. For
nyervervet eiendom må
man selv fastsette en ligningsverdi som oppgis.
Normalt godtas 20 % av
markedsverdien. For
eiendommer man allerede eier og som tidligere
har vært med på selvangivelsen skal opplysningene være forhåndsutfylt.
Sjekk! Se for øvrig egen
artikkel om formuesverdsettelse av fast eiendom.
• Gjeld: Før opp gjelden
per 31.12 i inntektsåret i
post 4.8.3.
• Gjeldsrenter: Før opp
gjeldsrenter i post 3.3.2.
• Dobbeltbeskatning? Dersom du blir formuesbeskattet i begge land for
formuesverdien på eiendommen, kan du kreve
kreditfradrag i Norge dersom det er snakk om
sammenlignbare skatter.
Dette vil f. eks. gjelde
formuesskatten i Spania,
men ikke eiendomsskatten i Sverige. Legg ved
dokumentasjon på betalt
skatt i utlandet (evt. etter-
send) og fyll ut RF-1147
som vedlegg til selvangivelsen.
Unntaksavtale
Hvis du eier eiendom i land
Norge har inngått skatteavtale med, og der unntaksmetoden benyttes, skal fradrag for gjeld og gjeldsrenter i det norske
skatteoppgjøret reduseres.
Du skal imidlertid ikke
skattlegges for ligningsverdien av eiendommen i
Norge. Eksempler på slike
land er Italia, USA og Portugal.
Det er fordi eiendommen
ikke beskattes i Norge at fradraget for gjeld og gjeldsrenter reduseres. Det er forholdet mellom verdien av
fast eiendom i utlandet og
bruttoverdien av de samlede
eiendelene, basert på ligningsmessige verdier, som
er grunnlaget for reduksjonen.
Eksempel:
Total global brutto formue:
1.000.000 kroner
Formue i fast eiendom i Italia: 200.000 kroner
Total global gjeld: 500.000
kroner
Totale globale gjeldsrenter:
20.000 kroner
1/5 av formuen ligger i
unntaksskatteavtaleland
(200.000/1.000.000) – det
vil si at gjeld og gjeldsrentene skal reduseres med 1/5,
følgelig får du bare fradrag
for 400.000 i gjeld og
FOTO: SCANSTOCKPHOTO
16.000 i gjeldsrenter.
For ektefeller ser man på
samlet formue og samlet
gjeld.
Denne regneoperasjonen
gjøres automatisk ved ligningen, og er ikke noe skattyter selv må gjøre.
Så, hva gjør du i selvangivelsen?
• Formue: For å gi skattekontoret et grunnlag for å
beregne gjeld- og gjeldsrentereduksjonen skal det
oppgis en ligningsverdi i
selvangivelsen. Dette
gjøres etter de regler som
er gjengitt i forrige avsnitt. Oppgi hvilket land
du har eiendom i, og
skriv at selve eiendommen ikke er skattepliktig
til Norge.
• Gjeld: Før opp all gjeld,
også gjeld i utlandet per
31.12 i inntektsåret i post
4.8.3.
• Gjeldsrenter: Før opp
gjeldsrenter i post 3.3.2.
Salg av fritidsbolig i
utlandet
Også når du selger utenlandsboligen er det avgjørende hvilken metode skatteavtalen benytter for å unngå
dobbeltbeskatning.
Benyttes unntaksmetoden,
vil gevinst/tap ikke være
skattepliktig/fradragsberettiget i Norge. Skattlegges du i
utlandet vil dette være en endelig skatt.
Hvis skatteavtalen benytter kreditmetoden, vil en gevinst i utgangspunktet være
skattepliktig til Norge. Gevinsten vil imidlertid kunne
være skattefri etter de vanlige reglene for fritidseiendom dersom eiendommen
har vært eid i mer enn fem
år, og blitt benyttet som egen
fritidsbolig i minst fem av de
siste åtte årene før salget i
egen eiertid. Skattefritak kan
også være aktuelt etter reglene om bo- og brukstid for
boligeiendom.
Dersom gevinsten er skattepliktig til Norge, vil det
kunne kreves fradrag for den
skatten som er betalt til det
andre landet etter kreditmetoden.
Så, hva gjør du i selvangivelsen?
• Skattepliktig gevinst ved
salg eller annen realisa-
IKKE HELT SOM I
NORGE: Eiendom i utlandet behandles på forskjellige
måter i selvangivelsen, alt
avhengig av hvilke avtaler
Norge har med de
forskjellige landene.
sjon føres i post 3.1.11.
• Fradragsberettiget tap
ved salg eller annen realisasjon føres i post 3.3.6.
• Formue: Eiendom som
du ikke lenger eier per
31.12 skal ikke med på
selvangivelsen. For eiendom i unntaksskatteavtaleland er opplysninger
om ligningsverdi heller
ikke aktuelt i salgsåret.
• Gjeldsrenter: Før opp
gjeldsrenter i post 3.3.2.
Ved eiendom i unntaksavtaleland skal det ikke
skje noen gjeld- og
gjeldsrentebegrensning i
salgsåret.
• Dobbeltbeskatning? Dersom du blir beskattet i
begge land for gevinsten
ved salget, kan du kreve
kreditfradrag i Norge dersom det er snakk om
sammenlignbare skatter.
Legg ved dokumentasjon
på betalt skatt i utlandet
(evt. ettersend) og fyll ut
RF-1147 som vedlegg til
selvangivelsen.
SKATTEBETALEREN 2-2010
27
Fradragene for
selvstendig næringsdrive
For å hjelpe deg litt
på vei i jobben med å
fylle ut næringsoppgaven: Her er
noen av de vanligste
fradragene for
næringsdrivende
– med beskrivelse av
hvordan de skal føres.
Av Kjell Magne Ryland
Aller først: Du får ikke fradrag for private utgifter. Det
vil si at helse-, sykdoms - og
treningsutgifter er noe du må
ta på egen kappe.
Men til gjengjeld finnes
det en rekke andre muligheter til å krympe skatten. Du
må bare vite hvor du finner
fradragene – og hvordan de
skal føres.
Bilkostnader
Hvis du i løpet av året bruker din private bil i virksomheten, får du fradrag for 3,50
kroner per kilometer inntil
6.000 kilometer per bil.
Maksimalt fradrag per bil
blir dermed 21.000 kroner.
Du har ingen plikt til å
føre kjørebok, men en korrekt utfylt kjørebok som viser hvor mye du faktisk har
kjørt i næringen vil ofte ha
stor bevismessig verdi overfor skattemyndighetene, og
er derfor helt klart å anbefale. Krever du fradrag etter
kilometersats trenger du ikke
levere bilskjema (RF-1125).
Fradraget skal føres i næringsoppgaven post 7080.
Hvis derimot kjøringen
overstiger 6.000 kilometer
per år per bil skal bilen anses som driftsmiddel i næring. Du vil da få fradrag
for alle faktiske kostnader
ved bilholdet, inkludert de
private. Imidlertid vil en sjablongmessig andel, som skal
tilsvare den private bruken,
tilbakeføres.
Denne tilbakeføringen av
privat bruk fastsettes som
hovedregel på grunnlag av
en andel av bilens listepris.
For inntektsåret 2009 blir du
skattlagt for 30 prosent av
bilens listepris opp til kr
257.100, og 20 prosent av
bilens listepris over 257.100.
For biler registrert første
gang før 1. januar 2006, skal
det ved utregningen tas utgangspunkt i 75 prosent av
bilens listepris. Den skattepliktige fordelen skal likevel
ikke overstige 75 % av be-
regnede samlede kostnader
ved bilholdet. Husk at avskrivningen av bilen skal tas
med i beregningsgrunnlaget.
Avskrivningssatsen som skal
benyttes ved beregning av
maksimal privat fordel er 17
prosent av bilens listepris
som ny.
Hjemmekontor
Næringsdrivende som har
hjemmekontor i egen bolig
kan kreve fradrag for det.
Dette fradraget fører du i
post 7700 i næringsoppgaven. Det forutsettes at kontoret kun er til bruk i næring.
Du kan velge mellom et
standardbeløp på 1.500 kroner per år eller en forholdsmessig andel av faktiske
kostnader på boligen (forsikring, kommunale avgifter,
ytre vedlikehold og liknende). En klar ulempe ved
å bruke et rom i egen bolig
til hjemmekontor når du driver næringsvirksomhet, er at
du ikke opparbeider botid i
Eksempel
Bil anskaffet i 2006. Listepris som ny kr 300.000. Totale driftskostnader i 2009 kr 55.000.
Beregnede avskrivninger kr 29.161 (300.000*0,83*0,83*0,83*0,17).
Sjablontillegg
Beregnede samlede kostnader
257.100 x 30 %
kr 77.130
Driftskostnader
kr 55.000
42.900 x 20 %
kr 8.580
+ Avskrivning
kr 29.161
Total beregnet kostnad
kr 84.161
75 % av kr 84.161
kr 63.120
Beregnet privat fordel
kr 85.710
Inntektstillegget for privat bruk vil være det som er lavest av sjablongtillegget og beregnede samlede kostnader.
I dette eksemplet skal altså kr 63.120 legges til innehavers inntekt i post 7099. Beløpet som du fører i post 7099 må du
også føre som privat uttak i post 2075.
28
SKATTEBETALEREN 2-2010
FOTO: BO MATHISEN
÷ mva-delen av kr 9.000
(kr 1.800) = kr 13.200.
Kr 6.000 tilbakeføres som
privat fordel i post 7098.
Reiseutgifter
nde
PENGER Å SPARE: Det er mye å hente på å få med seg
alle fradragene når du er selvstendig næringsdrivende.
hjemmekontordelen. Har du
hjemmekontor i en bolig
som skal selges med gevinst
bør du derfor vurdere å avvikle hjemmekontoret minst
ett år før salget avtales, og i
stedet bruke det som en del
av din bolig.
Telefon og bredbånd
Har du kontor utenfor din
egen bolig, vil utgifter til
fasttelefon og bredbånd tilknyttet kontoret i utgangspunktet kunne føres til fradrag i sin helhet. Hvis du har
en telefon du både bruker på
jobb og privat, noe som normalt sett vil si en mobiltelefon, får du bare delvis fradrag.
Fradraget for mobiltelefonbruken må reduseres med
sjablonbeløpet for privat
bruk, inntil 4.000 kroner.
Har du to abonnementer (for
eksempel mobiltelefon og
bredbånd), som brukes både
i næring og privat, er sjablonbeløpet for privat bruk
6.000 kroner. Kostnadene
føres brutto i næringsoppgaven post 6995, dvs. utlegget
(inklusive mva) redusert for
mva på næringsdelen, mens
tilbakeføringen for privat
fordel (sjablonen) føres i
post 7098. Beløpet som du
fører i post 7098 må du også
føre som privat uttak i post
2068.
Eksempel:
Det er brukt 2 elektroniske
kommunikasjonsmidler i
næring og privat. Total kostnad er kr 15.000 inklusive
mva. I post 6995 føres bruttobeløpet (kr 15.000)
Som næringsdrivende er du
underlagt bokføringsplikt,
hvilket innebærer at alle
kostnader må kunne dokumenteres med originalbilag.
Du kan altså ikke kreve fradrag for reise- og diettkostnader etter statens satser.
Dersom du for enkelte perioder mangler dokumentasjon
eller har vanskeligheter med
å skaffe dokumentasjon, kan
du benytte statens satser som
utgangspunkt for skjønnsmessig fradrag.
Du kan fradragsføre alle
reisekostnader som er pådratt i næringen, for eksempel reise til kunder, kurs,
møter og lignende. Faktiske
reise- og diettkostnader føres
i næringsoppgaven post
7165.
Andre reiseutgifter, for
eksempel daglig reise til
kontoret (eller annet fast arbeidssted), eller reise på
grunn av pendling, følger
vanlige regler og føres direkte inn i selvangivelsen.
Overtidsmat
Hvis du har ekstra lange arbeidsdager (over 12 timer)
kan du som selvstendig næringsdrivende fradragsføre
matutgiftene dine. Faktiske
kostnader til overtidsmat føres i næringsoppgaven post
7165.
Pensjonssparing
Selvstendig næringsdrivende
får fradrag for frivillig pensjonssparing etter innskuddspensjonsloven. Maksimal sparing er 4 prosent av
personinntekt (pensjonsgivende inntekt) mellom 1 G
(grunnbeløpet i folketrygden) og 12 G.
I tillegg kan du, dersom
du har en slik pensjonssparing, velge å sikre deg ved
uførhet. Det gis også fradrag
for det du betaler for premiefritak ved uførhet. Premien
skal føres til fradrag i næringsoppgaven post 5950,
ikke i selvangivelsen. Dette
gjør ordningen særlig gunstig siden du da kan få en
skattebesparende effekt på
inntil 51 prosent avhengig
av din marginalskatt. Du kan
få fradrag i næringsoppgaven for 2009 for premie som
innbetales innen 31. mars
2010.
Eksempel:
Personinntekt næringen
kr 600.000. (1 G= 72.881
kroner fra 1. mai 2009)
Du vil da kunne spare
kr 21 084 ((600.000 –
72.881) x 4 %) til pensjon i
2009. Spart skatt
kr 10.120 (21.084 x 48 %).
Sykdom, fødsel,
ulykke
Næringsdrivende har ved
sykdom krav på sykepenger
først etter 16 dager, og da
begrenset til 65 prosent av
personinntekten – opp til 6
G (1 G= 72.881 kroner fra 1.
mai 2009). Det vil få at det
maksimale du kan i sykepenger er 437.286 kroner,
noe som i så fall innebærer
at du må ha hatt en personinntekt over 672.750 kroner.
Det kan tegnes forsikring
med folketrygden for å få
høyere dekning av inntektstapet. Øvre grense for sykepengegrunnlaget på 6 G
(grunnbeløp) gjelder selv om
forsikring er tegnet. Det kan
tegnes tre alternative forsikringer:
• 65 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag
• 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag
• 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag
Premien fastsettes i prosent av forventet pensjonsgivende årsinntekt som selvstendig næringsdrivende.
Høyeste premiegrunnlag er
seks ganger grunnbeløpet.
Premien skal inn på selvangivelsen post 3.2.18. TilSKATTEBETALEREN 2-2010
29
leggsdekning for sykepenger
tegnet i et forsikringsselskap
er ikke fradragsberettiget,
verken i næringsoppgaven
eller på selvangivelsen. Det
er mulig å tegne en frivillig
yrkesskadedekning hos
NAV. En slik forsikring gir
rett til særytelser ved yrkesskade, for eksempel menerstatning. Du får fradrag for
premien (0,4 prosent) i selvangivelsen post 3.2.2.
Uføre- og ulykkesforsikring for næringsdrivende er
begrenset til 700 kroner,
som føres i selvangivelsen
post 3.2.2.
Kontingenter
Hvis du er medlem av en yrkes- eller næringsorganisasjon kan du få fradrag for
betalt kontingent. Det stilles
krav til at organisasjonen er
landsomfattende og har som
formål å ivareta faglige og
økonomiske interesser. Fradraget er begrenset til 3.600
kroner eller 2 promille av
virksomhetens samlede
lønnsutbetaling året forut for
inntektsåret. I tillegg vil
kontingent som du betaler til
serviceorganisasjoner være
fradragsberettiget uten noen
beløpsbegrensning. Fradrag
for kontingenter føres i næringsoppgaven post 7495.
Utdanning
Du kan kreve fradrag for
kostnader til kurs som du tar
for å vedlikeholde din utdannelse eller holde deg àjour
med utviklingen innen ditt
fagfelt. Forutsetningen er at
du bruker denne utdannelsen
i ditt daglige arbeid. Fradraget føres i næringsoppgaven
post 6995.
Utgifter til grunnutdannelse og videreutdannelse er
det ikke fradragsrett for.
Arbeidstøy
Det er bare fradrag for arbeidstøy hvis du har en type
jobb hvor det kreves spesielt
arbeidstøy (som vernetøy),
klær som ikke kan brukes
privat (som sceneklær for en
musiker) eller hvor det er
spesielt stor slitasje på tøyet.
Fradraget føres i næringsoppgaven post 6500.
Kjøp av driftsmiddel
Hvis du for eksempel har
kjøpt verktøy eller kontormøbler og verdien per enhet
er under 15.000 kroner, kan
du fradragsføre hele beløpet
direkte. Det stilles krav til at
driftsmiddelet hovedsakelig
er anskaffet til bruk i næringen og verdiforringes ved
slit og elde. Fradraget føres i
næringsoppgaven post 6500.
Dersom verdien er over
15.000 kroner må driftsmiddelet tas inn på saldo og avskrives. Årets avskrivninger
føres i næringsoppgaven
post 6000.
Har du i løpet av 2009 ervervet driftsmiddel som inngår i saldogruppe d (personbiler, maskiner, inventar og
lignende), kan du i tillegg til
den ordinære avskrivningssatsen på 20 %, avskrive
driftsmiddelet med inntil 10
% av kostprisen. Denne ekstraavskrivningen foretas separat fra saldoavskrivninger
og vil således ikke redusere
grunnlaget for saldoavskrivning i 2009.
Slipper å levere næringsoppgave
Driver du i liten skala? I så fall kan det være at du slipper å levere næringsoppgave og skjema for
beregning av personinntekt som vedlegg til selvangivelsen for inntektsåret 2009.
Som hovedregel vil næringsdrivende være pliktig til å levere næringsoppgave som vedlegg til selvangivelsen. Med virkning
fra inntektsåret 2009 er det imidlertid innført en innrapporteringsordning med fritak for å levere næringsoppgave som vedlegg
til selvangivelsen for enkelte personlige næringsdrivende.
Fritaket gjelder enkeltpersonforetak som driver virksomhet og har brutto driftsinntekt (tilsvarende post 9900 i næringsoppgaven) som ikke overstiger 50 000 kroner. Det stilles videre som vilkår at du er skattemessig bosatt i Norge, og at du ikke er
regnskapspliktig etter regnskapsloven. Dessuten må du ikke være registreringspliktig etter mva-loven. Etter mva-loven § 2-1
må du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak har oversteget 50.000 kroner i løpet av en 12 måneders periode.
Krever du næringsinntekten fordelt med ektefelle, har drevet mer enn én virksomhet i året, har drevet virksomhet som er
skattepliktig til mer enn én kommune eller krever fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling må du fortsatt levere
næringsoppgave. Fritaket gjelder heller ikke for primærnæringene:
• reindrift,
• jordbruk/gartneri,
• skiferproduksjon i Finnmark og Nord-Troms når det kreves ”skiferfradrag”,
• skogsinntekt som skal gjennomsnittslignes
Dessuten er blant annet serveringssteder og transportsektoren utenfor, nærmere bestemt:
• skattytere som plikter å levere følgende ligningsskjemaer:
- RF-1122 « Tilleggsskjema for overnattings- og serveringssteder som serverer øl, [...]»
- RF-1223 « Tilleggsskjema for drosje- og lastebilnæringen mv. »
- RF-1189 « Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom » sammen med RF-1084 «Avskrivningsskjema » som både gjelder
næringsvirksomhet og den utleide eiendommen
Dersom du kan og ønsker å benytte deg av fritaket fra plikten til å levere næringsoppgave skal du oppgi brutto driftsinntekter, totale fradragsberettigede driftskostnader og driftsresultat direkte i «Selvangivelse for næringsdrivende mv. » (RF-1030) i
egne felt. Det skal fortsatt beregnes personinntekt, men « Skjema for beregning av personinntekt » (RF-1224) er i disse tilfellene frivillig. Dersom du ikke leverer skjemaet, legges det beløp som du har ført i selvangivelsen som driftsresultat til grunn
som beregnet personinntekt ved skatteberegningen. Skjemaet må imidlertid leveres dersom du har negativ beregnet personinntekt for inntektsåret 2009 eller negativ beregnet personinntekt til fremføring fra tidligere år.
Dersom du omfattes av fritaket vil du ikke ha bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2, men må dokumentere transaksjoner og balansen i samsvar med bokføringsloven §§ 10 og 11 og bokføringsforskriften kapittel 5, 6 og 8. Dokumentasjonen (bilag) skal oppbevares i samsvar med bokføringsloven § 13 og bokføringsforskriften kapittel 7 og 8.
30
SKATTEBETALEREN 2-2010
Det har vært stor aktivitet i Skattebetalerforeningen i 2009,
men foreningen har også merket den økonomiske usikkerheten i første halvår. Dette har gitt seg utslag i en mindre
tilbakegang på medlemssiden, som besto av 18.178
personer og bedrifter ved utgangen av 2009. Per 31.12.08
hadde foreningen i overkant av 19.000 medlemmer. Det var
også litt færre deltakere på våre ulike kurs enn i 2008, men
etterspørselen etter skattejuridisk bistand har vært stabil.
Foreningen har tydelig markert sine standpunkter i viktige
skattepolitiske saker, og oppmerksomheten i media har også
vært større enn tidligere. Dette har medført at kjennskapen
til foreningen er økende.
1. Strategi
Dagens strategi ble utformet og vedtatt av styret høsten
2006 og skal være retningsgivende for foreningens virksomhet til og med 2010. I følge visjonen skal vi ”gjøre skattehverdagen enklere”, og foreningen skal fremstå som kompetent, modig og tilgjengelig. Virksomheten skal baseres på
fire pilarer:
• Påvirke skatte- og avgiftspolitikken
• Informere om skatt og skatterelaterte temaer
• Bistå enkeltmedlemmer i skattejuridiske spørsmål
• Skape avgifts- og skatteengasjement
Strategien blir konkretisert og realisert via årlige
handlingsplaner, som er nært knyttet til budsjett og
godkjennes av foreningens styre. Strategien legger større
vekt på skattepolitikk enn tidligere, og denne delen av
virksomheten baseres på et eget skattepolitisk prinsipprogram og en årlig prioriterings- og tiltaksplan.
2. Aktiviteter
Skattebetalerforeningens aktiviteter kan grupperes i
henhold til de fire strategiske pilarene:
2.1. Påvirke skatte- og avgiftspolitikken
Skattebetalerforeningen påvirker skatte- og avgiftspolitikken
gjennom omtale av ulike problemstillinger i media, direkte
kontakt med politikere samt embetsverk og via skriftlige og
muntlige høringer. Vi har vært involvert i svært mange saker,
og disse har vært prioritert i 2009:
• Foreningen har fortsatt jobbet mot offentliggjøring av
skattelistene, noe som har vært spesielt viktig etter at
reglene for publisering ble endret i 2007 slik at listene
igjen ble tilgjengelige på 140 ulike nettsteder året rundt.
Vi fikk i 2008 utredet hvorvidt offentliggjøringen strider
mot Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen, men
det ble ikke tatt rettslig skritt siden dette ville bli kostbart og en endring sannsynligvis ville tvinge seg frem før en
rettslig avgjørelse forelå.
Skattebetalerforeningen markerte imidlertid tydelig sin motstand mot offentliggjøring
i media i oktober og er glad for at dagens finansminister
i en pressemelding 27.11 hevdet at ”Finansdepartementet vil nøye vurdere om det er behov for endringer i reglene om offentliggjøring av skattelistene”. Vi har på
denne bakgrunn utredet hvordan publiseringen kan begrenses på en politisk akseptabel måte og vil tidlig i
2010 presentere våre forslag overfor aktuelle politikere.
«tilgjengelige på 140
nettsteder året rundt»
• Skattebetalerforeningen er kritisk til dagens kommunale
eiendomsskatt og har vært spesielt negativ til endringene
i juni 2006, som fra og med 2007 gir kommunene
anledning til å kreve eiendomsskatt på fritidsboliger.
Hytteeiere har ikke stemmerett ved lokalvalg, og det kan
dermed være fristende for lokalpolitikere å kreve en for-
holdsvis høy skatt av hytteeierne og skjerme lokalbefolkningen. Vi har på denne bakgrunn nøye fulgt utviklingen
i ulike kommuner og grepet spesielt tak i Kragerø, hvor vi
har klaget inn fastsetting av takstene til Fylkesmannen
og Sivilombudsmannen uten å få medhold i det prinsipielle. Imidlertid fikk vårt medlem satt ned taksten og
kommunen fikk kritikk for mangelfull grunngiving av
takstene. Vi har også bistått
hytteeiere i Hjelmeland kommune, hvor eiere av fritidsboliger regulert som helårsbolig
ble hardere skattlagt enn
fastboende med identiske eiendommer. Begge sakene
har fått stor oppmerksomhet i media og bidratt til at en
del sentrale politikere har innsett at dagens ordning kan
by på skjevheter.
ÅRSRAPPORT 2009 I
STOR AKTIVITET
«Hardere skattlagt enn fastboende»
• Valgkampen foran Stortingsvalget i september var lite
preget av skatt, og i den grad skatt ble berørt var temaet
stort sett formuesskatten. Skattebetalerforeningen hevdet i denne forbindelse at formuesskatten bør fjernes
over tid, noe som burde gjøres via en årlig økning av
bunnfradragene som kommer alle skattytere til gode
fremfor å unnta visse formuesgjenstander eller grupper.
Vi hevdet også at formuesskatten i realiteten kun angår
en femtedel av skattytere og at man i stedet også burde
diskutere andre skatter, og ikke minst avgiftsnivået som
rammer de med lav inntekt hardest. Politikerne var dessverre lite interessert i dette siden de er forholdsvis enige
om avgiftspolitikken og formuesskatten er bedre egnet til
å få frem partipolitiske skillelinjer.
• Vi har deltatt på to høringer i Stortingets finanskomite,
som dreide seg om forslag til innføring av kildeskatt og
statsbudsjettet for 2010. I forbindelse med innføring av
kildeskatt fikk vi gjennomslag for at skattebegrensningsreglene også måtte gjelde for pensjonister bosatt i utlandet, men stortingsflertallet begrenset denne til å gjelde
innenfor EØS-området. Når det gjelder Statsbudsjettet
for 2010, er Skattebetalerforeningen glad for at bunnfradraget for formuesskatten er betraktelig hevet. Selv om
de gamle ligningsverdiene på bolig medførte mange
skjevheter, har vi vært skeptiske til nye regler for fastsetting av ligningsverdiene. Det nye systemet tar ikke hensyn til tomteverdier og danner grunnlag for en betraktelig
heving av formueskatten på private eiendommer på sikt.
• Skatteunndragelesutvalget la frem sin innstiling i
februar. Gry Nilsen fra Skattebetalerforeningen var medlem av utvalget og utgjorde en viktig del av utvalgets
mindretall. Flertallet i utvalget foreslo en rekke ulike
tiltak, som i sum flytter en del grenser og fremstår som
uakseptable. Det foreslås blant annet at navn på skattytere som er ilagt skjerpet tilleggsskatt kan offentliggjøres, rådgiveres taushetsplikt skal begrenses og tredjepart skal i større grad gjøres ansvarlig ved unnlatelse av å
betale skatter og avgifter. Vi vil dermed nøye overvåke
hvordan regjeringen vil følge opp ulike deler av utvalgets
forslag og fremme våre synspunkter på disse i relevante
fora.
• Vi har fortsatt fokusert på svart arbeid
og muligheter for å redusere omfanget i
private husholdninger ved å gi adgang til
å trekke fra kostnader på selvangivelsen
ved kjøp av enklere tjenester. Skattebetalerforeningen
har gjennom året også deltatt i mange aktuelle debatter i
media om fordeling av skatte- og avgiftsbyrdene mellom
ulike grupper, hvor vi har hevdet at skattebyrden for de
«fremstår som
uakseptable»
SKATTEBETALEREN 2-2010
31
med lav inntekt bør reduseres og at innslagspunktet for
lavest toppskattnivå bør heves for å unngå at personer
med middels inntekt må betale toppskatt. Vi har i tillegg
tatt opp spørsmålet om skattlegging av eiere av ikke
børs-noterte selskaper med kapitalendringer samt skattlegging av arbeidsgivers dekning av treningskostnader,
månedskort for kollektivbruk og overtidsmat.
Skattebetalerforeningen gjennomførte også i 2009 sin
tradisjonelle og landsomfattende undersøkelse av holdningene til en del skatte- og avgiftsmessige spørsmål. Synspunktene er stort sett sammenfallende over tid og viser blant
annet at nordmenn er mer skeptiske til avgiftsnivået enn
størrelsen på inntektsskatten. Resultatene av slike undersøkelser blir mye brukt i media og bidrar til å sette viktige
saker på dagsorden.
2.2. Informere om skatt og skatterelaterte temaer
Foreningen har en rekke ulike kanaler for informasjon om
skatt overfor medlemmer og andre målgrupper. Skattebetaleren er fortsatt det viktigste kontaktpunktet med seks
utgaver i året, og opplaget ligger i underkant av 20.000
eksemplarer. Fagpressens leserundersøkelse viser at hver utgave har over
50.000 lesere, noe som er et svært høyt
tall for et kombinert fag- og medlemsblad.
Våre internettsider blir imidlertid et stadig viktigere
medium overfor medlemmer, presse og andre interesserte, og
vi valgte på nyåret å splitte internettdelen i to selvstendige
nettssteder. Www.skatt.no skal dermed inneholde alt medlemsrelevant stoff inkludert lukket område for medlemmene
og muligheter for innmelding gjennom en egen betalingsfunksjon. På den annen side skal www.skattebetaleren.no være et
nyhetssted for skatterelaterte spørsmål, og dette nettstedet
skal tilfredsstille Fagpressens krav til redaktøransvar og dermed være sikret redaksjonell uavhengighet. Besøkstallene er
økende på begge nettstedene, og www.skatt.no hadde alene
253.152 unike brukere i 2009. Www.skattebetaleren.no
hadde 116.987 unike brukere i fjor, og de to nettstedene
hadde til sammen 68.093 unike brukere i april måned.
Foreningens medlemmer fikk også i januar 2009 tilsendt
Skattefolder’n i papirformat, og SkatteNøkkelen ble samme
måned gjort tilgjengelig for alle medlemmer i elektronisk
form. NæringsNøkkelen kom også i ny versjon i mars og tilbys medlemmene til en rabattert pris. Skattenytt ble konvertert til elektronisk format fra og med januar 2009, og omleggingen har blitt godt mottatt blant leserne. Avgiftsnytt
har vært utgitt i seks utgaver i papirformat.
Våre kurs er den viktigste direkte kanalen for informasjon
om skatt og genererer en vesentlig del
av foreningens inntekter. Kursene er
åpne for alle, men medlemmer får en
betydelig rabatt på kursavgiften. Praktisk skatt- og regnskapskurs er foreningens viktigste tilbud
og hadde 2.226 deltakere på ulike steder rundt om i landet
i 2009. Vi hadde også 234 deltakere på våre øvrige kurs. I
tillegg kommer bedriftsinterne kurs, som etter hvert har blitt
en vesentlig inntektskilde.
«har over
50.000 lesere»
«viktigste
direkte kanalen»
2.3. Bistå enkeltmedlemmer i
skattejuridiske spørsmål
Bistand i skattejuridiske spørsmål er den viktigste fordelen
for våre medlemmer. Denne tjenesten ytes via skattetelefonen, e-post og personlige konferanser i våre lokaler. Den
første halve timen er gratis, og bistand utover dette
faktureres til rimelige priser.
Skattebetalerforeningens saksbehandlere har siste år
besvart bortimot 6.000 telefoner og e–poster fra våre med32
SKATTEBETALEREN 2-2010
lemmer. I tillegg har det vært gjennomført 235 personlige
konferanser med medlemmer. Det er også en tendens til at
spørsmålene har blitt mer komplekse og tidkrevende å
besvare enn tidligere.
Foruten konkrete spørsmål knyttet til selvangivelse og
næringsoppgave, har mange vært opptatt av arveavgift og
andre spørsmål om overføringer til neste generasjon. Skatt
på bolig og annen fast eiendom har
også vært en gjenganger, og det kommer stadig flere spørsmål i forbindelse
med flytting til og fra utlandet. Vi informerer også i stor grad om generelle skattejuridiske problemstillinger i media, noe som bidrar til å øke kjennskapen
til foreningen og dokumentere vår kompetanse på området.
Dette kommer dermed indirekte våre medlemmer til gode.
Skattebetalerforeningen har et eget prosessfond, som kan
yte støtte til domstolsbehandling av saker av prinsipiell
interesse. Foreningen har i 2009 innvilget støtte til en sak.
Vi er selvsagt også opptatt av at skatteetaten ikke skal
gjøre større feil eller opptre urimelig overfor skattyterne. Ved
utsendelse av selvangivelsene for 2008 i april fikk en rekke
personlige skattytere ved en feiltakelse tilsendt selvangivelse
for næringsdrivende, noe som førte til stor forvirring og uro.
Vi presset imidlertid på slik at de fleste av disse skattyterne
fikk skatteoppgjøret i juni og dermed ikke ble unødig skadelidende. Skattebetalerforeningen har også flere ganger i løpet
av 2009 påpekt at skattytere med gjeld burde øke skattetrekket for å unngå restskatt etter hvert som rentenivået gikk
raskt nedover i 2009. Skatteetaten har også beregnet for
høye renteutgifter ved utstedelse av skattekort for 2010, og
vi har dermed gjennom media fått klart frem at alle med
større lån bør sjekke skattekortet for 2010 ekstra nøye.
Foreningen har også påpekt at det ikke er samsvar
mellom skatteetatens ressurstilgang og utadrettet aktivitetsnivå. Etaten har de siste årene erstattet 435 ligningskontor
med 99 skattekontor, fjernet fykeskattekontorene og organisert virksomheten i fem regioner. I tillegg er ligningsarbeidet
automatisert via økende bruk av elektroniske selvangivelser,
flere og bedre data fra tredjepart overføres elektronisk og såkalt stille aksept medfører at antall mottatte selvangivelser
er sterkt redusert. På den annen side har bevilgningene økt
fra år til år, og antall årsverk har ligget stabilt på 6.000. Til
tross for dette er
saksbehandlingstiden fortsatt alt for
lang og dårlig, tilgjengeligheten overfor publikum er sterkt begrenset og antall kontroller er for få og overfladiske. Vi håper at politikerne vil gripe fatt i disse problemstillingene i forbindelse
med evalueringen av etatens siste omorganisering, som skal
foregå i 2010.
«6000 telefoner
og e-poster»
«saksbehandlingstiden fortsatt alt for lang og dårlig»
2.4. Skape avgifts- og skatteengasjement
Foruten å skape avgifts- og skatteengasjement ved å ta opp
aktuelle temaer i media, ønsker Skattebetalerforeningen å
mobilisere medlemmene gjennom lokale arrangement. Vi
har på denne bakgrunn arrangert seminarer i Stavanger, Ålesund, Steinkjer og Tønsberg for våre medlemmer i samarbeid med Fokus Bank. Foreningen har også i samarbeid
med Nordnet gjennomført kurs om aksjer og skatt i Oslo og
Bergen. I tillegg ble det ble arrangert frokostseminar for
medlemmer og presse om statsbudsjettet for 2010 i Oslo i
oktober.
3. Annet
Skattebetalerforeningen har opprettholdt sine økonomiske
medlemsfordeler i 2009. Disse har bestått av drivstoffavtale
med Esso og bankavtale med Fokus Bank. I tillegg gis det
gunstige betingelser ved kjøp og salg av aksjer gjennom
Nordnet, og gratis tilgang til programvaren Mamut daTax gjør
utfyllingen av selvangivelsen enklere for våre medlemmer.
Skattebetalerforeningen ble dannet i 1952 og er en partipolitisk nøytral organisasjon. Foreningen skal være skattebetalernes talerør overfor skattemyndighetene, politiske
organer og media i generelle skattespørsmål. Organisasjonen
skal også informere om skattemessige spørsmål og bistå
medlemmer i enkeltsaker. Foreningens administrasjon
holder til i Øvre Vollgate 13 i Oslo Sentrum.
Skattebetalerforeningen mottar ikke noe driftstilskudd
eller offentlig støtte og er dermed avhengig av medlemskontingent, inntekter fra kurs og salg av skatterelatert litteratur.
Skattebetalerforeningen består av følgende regnskapsmessige og juridiske enheter:
• Skattebetalerforeningen med datterselskapet Skattebetalernes advokat- og servicekontor AS. Sistnevnte er
100 prosent eid av Skattebetalerforeningen og deler
lokaler med foreningen.
• Prosessfondet, som basert på søknad deler ut støtte til
domstolsbehandling av saker av prinsipiell betydning. I
tillegg kommer Pensjonsfondet, som etter søknad dekker
foreningens pensjonsforpliktelser. Begge disse enhetene
har separate regnskaper og er registrert i Stiftelsesregisteret. Skattebetalerforeningens Jubileumsfond, som deler
ut stipend til forskning innen skatterett, administreres og
forvaltes i sin helhet av Unifor.
1. Medlems- og kursutviklingen
Ved utgangen av 2009 hadde Skattebetalerforeningen i alt
18.178 betalende medlemmer, som bestod av 15.476
personlige medlemmer og 2.702 bedriftsmedlemmer.
Foreningen hadde 19.232 medlemmer per 31. desember
2008, noe som gir en tilbakegang på fem prosent.
Skattebetalerforeningen hadde en positiv medlemsvekst i
2006, 2007 og 2008, og tilbakegangen i 2009 skyldes en
uheldig kombinasjon av usikkerhet knyttet til finanskrisen
og en kontingentøkning. Kontingenten var i 2009 på 415
kroner for private medlemmer og 1.100 kroner for bedriftsmedlemmer. For å beholde medlemmer og tiltrekke nye, vil
medlemstilbudet bli ytterligere styrket i 2010. I tillegg vil et
høyt aktivitetsnivå på den skattepolitiske siden bli opprettholdt.
Kursvirksomheten er viktig for foreningen, og det var i alt
2.460 deltakere på ulike kurs i 2009. Dette er noe færre
deltakere enn i 2008, hvor aktivitetene på kurssiden var
uvanlig høy. Salget av bedriftsinterne kurs er imidlertid
økende og vil i større grad bidra på inntektssiden i fremtiden.
Salget av skatterelatert litteratur har også vært tilfredsstillende til tross for en liten, men forventet, tilbakegang for
visse publikasjoner. Skattenytt utgis nå kun i elektronisk
format, noe som medfører at prisen er satt ned uten at
dekningsbidraget er redusert. LønnsNøkkelen er imidlertid
avviklet på grunn av lave salgstall og ble utgitt for siste gang
i 2008.
Netto finansposter er imidlertid langt høyere enn i 2008,
noe som skyldes gevinst ved realisering av enkelte aksjefondsposter. I tillegg er enkelte andeler skrevet opp i tråd
med verdiutviklingen, men er fortsatt bokført til lavere verdi
enn opprinnelig kostpris. Netto finansinntekter utgjør dermed 2.001.417 kroner. Dette medfører at overskuddet etter
finansinntekter blir på 197.977 kroner. Mens opprinnelig
budsjett for 2009 gav et overskudd etter finansinntekter på
21.739 kroner, viste regnskapet for 2008 et overskudd på
93.761 kroner. Styret mener vilkårene for fortsatt drift er til
stede, og regnskapet er avlagt under denne forutsetning.
3. Andre forhold
Arbeidsmiljøet i foreningen er godt. Sykefravær av kortere
varighet ligger på et moderat nivå. Imidlertid har det vært
tre langtidssykemeldinger i 2009, men disse er ikke knyttet
til fysiske eller psykososiale forhold på arbeidsplassen. Det
har ikke oppstått skader eller ulykker i forbindelse med
utføring av arbeidet. Foreningen hadde 16,25 operative
årsverk ved utgangen av 2009. En medarbeider var i
permisjon ved årsskiftet, og en ansatt sluttet i 2009.
Foreningens virksomhet er ikke til skade for det ytre
miljø. En økende overgang av publisering via nett kontra
trykte medier bidrar positivt miljømessig sett.
Styret i foreningen består av fem kvinner og tre menn. I
administrasjonen var det ved utgangen av 2009 ansatt 10
kvinner og ni menn. En av foreningens to lederstillinger er
besatt av en kvinne. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for
å fremme likestilling mellom kjønnene.
4. Daglig leder
Administrerende direktør, Jon H. Stordrange, har sagt opp
sin stilling og vil fratre 1. april 2010. Styret har satt i gang
arbeidet med å finne ny direktør og vil konstituere leder for
Skattefaglig Avdeling, Gry Nilsen, i stillingen i en eventuell
overgangsperiode.
Oslo, 9. mars 2010
Åse Bjøntegård
Jan-Ola Hedblad
Styreleder
Nestleder
Marianne Brockmann
Bugge
Marianne Killengreen
Dagny Kjøde
Per Langballe
Jon Anders Tangnes
Karine Ugland Virik
Jon H. Stordrange
Administrerende direktør
2. Økonomi og regnskap
Skattebetalerforeningen hadde i 2009 totale driftsinntekter
på 18.615.304 kroner, noe som utgjør en reduksjon på
2.749.001 kroner i forhold til 2008. Totale driftskostnader
utgjør 20.418.744 kroner, og disse er 1.138.087 kroner
lavere enn i 2008. Foreningen får dermed et negativt driftsresultat på 1.803.440 kroner før netto finansinntekter.
SKATTEBETALEREN 2-2010
33
ÅRSRAPPORT 2009 I
ÅRSBERETNING
SKATTEBETALERFORENINGENS RESULTATREGNSKAP 2009
2009
2008
Noter
1
Inntekter og -kostnader
Inntekter
Sum inntekter
18 615 304
18 615 304
21 364 305
21 364 305
2,3
4
Kostnader
Kostnader og administrasjon
Avskrivninger
Sum kostnader
19 853 246
565 498
20 418 744
21 198 387
358 444
21 556 831
Resultat fra årets aktvitet
-1 803 440
-192 526
1 023 011
1 109 784
2 132 795
1 203 424
0
1 203 424
131 378
131 378
917 137
917 137
Finansinntekter
Renteinntekter
Gevinst ved salg av verdipapirer
Sum finansinntekter
Finanskostnader
Andre finanskostnader
Sum finanskostnader
Sum netto finansposter
9
2 001 417
286 287
Ordinært resultat
197 977
93 761
Disposisjoner
Overført fra/til egenkapitalen
197 977
93 761
Sum disposisjoner
197 977
93 761
2009
2008
37 578
398 107
1 301 643
1 737 328
37 578
508 330
1 507 145
2 053 053
SKATTEBETALERFORENINGENS BALANSE PR 31.12.2009
EIENDELER
Anleggsmidler:
Varige driftsmidler:
Kunst
Inventar
Data-anlegg
Sum varige driftsmidler
Noter
4
4
4
5
6
Finansielle anleggsmidler
Aksjer i datterselskap
Aksjer, Obligasjoner og andre fordringer
Depositum
Sum finansielle anleggsmidler
105
12 006
476
12 589
Sum anleggsmidler
14 326 584
17 203 712
895
875
486
256
105
14 578
466
15 150
895
538
226
659
Omløpsmidler
7
7
Fordringer
Debitorer
Andre fordringer
Sum fordringer
1 152 552
1 853 392
3 005 943
1 446 913
2 139 521
3 586 434
8
Bankinnskudd, kontanter og lignende
Kontanter, bank
Sum bankinnskudd og kontanter
8 273 230
8 273 230
4 056 916
4 056 916
Sum omløpsmidler
11 279 174
7 643 350
SUM EIENDELER
25 605 757
24 847 062
19 875 207
19 677 230
GJELD OG EGENKAPITAL
9
Opptjent egenkapital
Kortsiktig gjeld
Forskuddsbetalte inntekter
Leverandørgjeld
Skyldige offentlige avgifter
Annen kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
1 636
817
880
2 396
5 730
SUM GJELD OG EGENKAPITAL
761
663
014
112
551
25 605 757
Oslo den 9. mars 2010
Åse Bjøntegård
Jan-Ola Hedblad
Styreleder
Nestleder
Marianne Brockmann Bugge
Marianne Killengreen
Dagny Kjøde
Per Langballe
Jon Anders Tangnes
Karine Ugland Virik
Jon H. Stordrange
Administrerende direktør
34
SKATTEBETALEREN 2-2010
260
1 119
747
3 042
5 169
525
574
345
388
832
24 847 062
Beskrivelse av regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak.
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler.
Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert
som omløpsmidler.
Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier
lagt til grunn.
Anleggsmidlene vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående.
Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.
Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og
virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp
på etableringstidspunktet.
Obligasjoner er anskaffet med sikte på «hold til forfall», obligasjonene
er behandlet til kjøpspris, dog slik at over-/ underkurs avvikles lineært
over løpetiden frem til forfall.
Medlemskap, abonnements- og kursinntekter inntektsføres det året de
opptjenes.
Andre inntekter som varesalg inntektsføres ved levering.
Note 1 - Inntekter
Medlemskontingenter
Abonnenter
Annonseinntekter
Diverse andre inntekter
Kursinntekter
Salg av bøker, materiell og lignende.
Gevinst avhending av driftsmidler
Sum
2009
9 080 009
1 265 585
634 684
442 313
6 516 803
675 910
2008
8 936 356
1 901 732
671 305
210 165
8 609 712
1 032 667
2 368
18 615 304
21 364 305
2009
881 971
0
277 620
301 746
630 048
749 050
216 361
796 677
0
2008
256 775
505 090
406 784
1 648
371 750
933 280
793 071
929 989
0
Anskaffelser og avskrivninger
Anskaffelseskost pr 01.01.09
Tilgang i året
Avgang i året
Kunst
37 578
-
Inventar
1 623 846
6 327
-
Data
3 403 782
243 445
Sum
5 065 206
249 772
-
Anskaffelseskost pr 31.12..09
Akk. avskrivninger pr. 31.12.2009
37 578
-
1 630 173
1 232 066
3 647 227
2 345 584
5 314 978
3 577 650
Bokført verdi 31.12.2009
37 578
398 107
1 301 643
1 737 328
-
116 550
448 948
565 498
0%
20 %
20/30%
Årets avskrivninger
Prosentsatser ordinære avskrivninger
Note 5 - Aksjer i datterselskap
Foreningen eier alle aksjene i Skattebetalernes Advokat og Servicekontor AS, som ble stiftet i 2001.
Aksjene er regnskapsført etter kostmetoden. Selskapet hadde i 2009 et
overskudd på kr 1 696.
Egenkapitalen pr. 31.12.2009 var kr. 62 482.
De ansatte i Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling har et delt
ansettelsesforhold i Skattebetalernes advokat- og servicekontor AS,
men all lønn og annen godtgjørelse ble frem til april 2009 utbetalt via
Skattebetalerforeningen. Resten av året har de ansatte fått utbetalt
honorarer direkte fra datterselskapet basert på timeforbruk, og alle
andre henførbare kostnader har blitt belastet datterselskapet direkte.
Skattebetalerforeningen har i tillegg belastet Skattebetalernes
advokat- og servicekontor AS for en forholdsmessig andel av
kontorutgifter og administrasjonskostnader.
Fordring/(gjeld) med Skattebetalernes
advokat- og servicekontor AS
2009
2008
(56 084)
1 079 327
Markedsverdi
7 282 400
4 829 426
Bokført verdi
7 101 267
4 785 037
120 571
Note 6 - Obligasjoner og andre fordringer
Note 2 - Kostnader
Lønn fratrukket sykepenger
Pensjoner
Arbeidsgiveravgift
Royalty
Andre personalkostnader
Kontordrift
Aktiviteter
Reklame
Tap på fordringer
Note 4 - Driftsmidler
Varige driftsmidler er oppført med kostpris etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger.
8
1
1
2
4
19 853 472
9
1
1
2
4
21 198 387
Ansatte:
Foreningen hadde pr. 31.12.2009 totalt 16,25 operative årsverk.
I tillegg kommer en ansatt i permisjon.
Revisjonshonorar:
Revisjonshonorar er kostnadsført med kr 100 625 inkl mva.
Lønn og styrehonorar:
Lønn til administrerende direktør var i 2009 kr 1 171 405, verdi av fri
bil kr 129 909 og pensjonsinnskudd kr 157 964.
Styrehonorar styreleder er kr 86 775. Øvrig styrehonorar er kr 121
680.
Obligasjoner
Aksjefond
Lån til ansatte
Anskaffelseskost
7 133 300
5 000 000
Sum
12 006 875
Lån til ansatte
Pr. 31.12.2009 hadde foreningen ytet lån til de ansatte med
kr 120 571. Det er stillet betryggende sikkerhet for lånene.
Note 7 - Fordringer
Det er avsatt kr 80 000 til tap på fordringer.
Note 8 - Kontanter og bank
Av innestående i bank er kr 722 168 innestående på skattekonto.
Beløpet dekker skyldig skattetrekk pr 31.12.2009.
Note 9 - Opptjent egenkapital
Opptjent egenkapital pr 01.01
Årets resultat
Opptjent egenkapital pr 31.12
2009
19 677 230
197 977
19 875 207
2008
19 583 469
93 761
19 677 230
Note 3 - Pensjoner
Skattebetalerforeningen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter
lov om obligatorisk tjenestepensjon
Foreningens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i denne loven.
Årets premie utgjorde kr 884 721 og er i sin helhet dekket av
Pensjonsfondet.
SKATTEBETALEREN 2-2010
35
ÅRSRAPPORT 2009 I
NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2009
36
SKATTEBETALEREN 2-2010
ÅRSRAPPORT 2009 I
Innkalling generalforsamling
Ordinær generalforsamling i Skattebetalerforeningen avholdes onsdag 5. mai klokken 18.00 i foreningens lokaler i
Øvre Vollgate 13 i Oslo. Følgende saker behandles i henhold til vedtektenes § 10:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
Generalforsamlingen åpnes av styreleder
Prøvelse av generalforsamlingens lovlighet
Valg av møteleder
Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen sammen med møteleder
Styrets årsberetning
Regnskap med revisors beretning
Kontrollkomiteens rapport
Fastsettelse av kontingent for 2011*
Fastsettelse av godtgjørelse til revisor for 2009 og til styrets medlemmer for 2010
Valg av styreleder**
Valg av tre styremedlemmer og valg av tre varamedlemmer**
Valg av tre medlemmer til kontrollkomiteen
Valg av to valgkomitemedlemmer
*
I følge vedtektenes § 10, punkt 8 kan generalforsamlingen gi styret fullmakt til å foreta kontingentfastsettelsen
senere samme år.
**
Ved valg av styreleder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer er kun følgende valgbare: kandidater som
innehar eksisterende verv, er foreslått av valgkomiteen eller som det er innkommet skriftlig forslag på før
31. januar i året for generalforsamlingen. Dette fremgår av vedtektenes § 10, punkt 10.
Tillitsvalgte og ansatte i Skattebetalerforeningen
Styret
Ansatte
Advokat Åse Bjøntegård (styreleder)
Advokat Jan-Ola Hedblad (nestleder)
Advokat Marianne Brockmann Bugge
Advokat Marianne Killengreen
Advokat Dagny Kjøde
Statsautorisert revisor Per Langballe
Salgsdirektør Jon Anders Tangnes
Markedsdirektør Karine Ugland Virik
Administrerende direktør Jon H. Stordrange
Markedskoordinator Grethe Bagger Ekrol
Redaktør Stig Flesland
Salgs- og markedsansvarlig Trond Erik de Flon
Økonomikonsulent Astri Fyrand
Markedskoordinator Birgitte Fleischer Hjelle
Administrasjonskoordinator Wenche Jacobsen
Økonomiansvarlig Magne Moe
Ekspeditør Bjørn-Erik Skjefstadhagen
Kursansvarlig Inger Vik
I tillegg har styret hatt følgende varamedlemmer:
Siviløkonom/Statsautorisert revisor Gunnar A. Dahl
Advokat Gry Fremstad
Advokatfullmektig Kari Elisabeth Christiansen
Revisor
Statsautorisert revisor Erik Olsen fra Kjelstrup & Wiggen AS.
Ble gjenvalgt for to år på generalforsamlingen i mai 2009.
Kontrollkomité
Advokat Truls Leikvang
Advokat Hans Otto Meyer
Advokat Jenny Sevaldson
Valgkomité
Advokat Jan Kolbjørnsen
Administrerende direktør Christian Rytter jr
Grethe Bagger Ekrol er ansatt i 80 prosent stilling. Bjørn
Erik Skjefstadhagens stilling som ekspeditør utgjør omkring
65 prosent av et fullt årsverk, og Birgitte Fleischer Hjelle
var i barselpermisjon per 31.12.09. Skattefaglig avdeling
har bestått av følgende personer:
Advokat og avdelingsleder Gry Nilsen
Avgiftsrådgiver Hilde Alvsåker
Advokat Therese Karoline Gjerde
Advokatfullmektig Joachim Johannesen
Skatterådgiver Torbjørg Kylland
Advokatfullmektig Rolf Lothe
Advokat Trond Olsen
Advokatfullmektig Mette Riise
Skatterådgiver Kjell Magne Ryland
Hilde Alvsåker og Torbjørg Kylland er ansatt i 60 prosent
stilling. Therese Karoline Gjerde hadde barselpermisjon til
november 2009. Totalt antall operative årsverk utgjør
16,25 per 31.12.09.
SKATTEBETALEREN 2-2010
37
FOTO: BO MATHISEN
Av Advokat Therese
Karoline Gjerde
Fritaksmetoden innen EØS
Mye har skjedd i det
siste i regelverk og
praktisering av
fritaksmetoden
innenfor EØS.
Fritaksmetoden innebærer
at et selskap som investerer
i aksjer mv. på visse vilkår
kommer inn i et skattevakum der gevinster og utbytter er skattefrie. Skjønt, helt
skattefritt er det ikke lenger,
i og med at det fra 7. oktober 2008 ble innført en sjablonmessig inntektsføring
av 3 prosent av netto gevinst/tap/utbytte. Når jeg
nedenfor skriver om skattefrie utbytter og gevinster er
det altså ikke 100 prosent
korrekt begrepsbruk.
Reglene er likevel gunstige, slik at det er et poeng
for personer som investerer
på denne måten, eller som
planlegger en slik holdingstruktur, at både skattesubjekt og -objekt er innenfor
fritaksmetoden. Med skattesubjekt menes det selskapet
som eier aksjer eller lignende, og med objekt
38
SKATTEBETALEREN 2-2010
menes hvilke verdipapirer
mv. dette subjektet kan eie
innenfor fritaksmetoden.
Kvalifisert subjekt
Skatteloven § 2-38 1. ledd
lister opp hvilke norske
skattesubjekter som er
innenfor fritaksmetoden, for
eksempel aksjeselskaper og
aksjefond. ”Tilsvarende”
utenlandske selskaper
hjemmehørende innen EØS
omfattes også.
Begrepet ”hjemmehørende”
Et selskap er hjemmehørende i det land det er alminnelig skattepliktig etter
landets interne skatteregler.
Tidligere krevde Finansdepartementet at selskapet var
bosatt i dette landet etter
eventuell skatteavtale for å
være hjemmehørende, men
dette standpunktet er nå fragått.
Begrepet ”tilsvarende”
Departementet har i en
uttalelse av 29.9.09 presisert at det ikke har betydning ”om selskapet er
undergitt selskapsskatt i
hjemstaten”. Selskapet kan
altså være et subjekt innen
fritaksmetoden selv om alle
dets inntekter er unntatt fra
beskatning iht. landets skattelovgivning.
Endringen skjedde etter
EF-domstolens avgjørelse i
Aberdeen-saken (C303/07), som gjaldt finsk
kildeskatt på utbytte til et
aksjefond (SIVAC) i Luxembourg. Kildeskatten ble
ansett som ulovlig i henhold til etableringsretten i
EF-traktaten fordi skatt ikke
ble ilagt på tilsvarende utdelinger til et finsk aksjeselskap. Utenlandske aksjefond har, blant annet på
grunn av kravet om faktisk
beskatning, tidligere ikke
blitt ansett som et kvalifisert subjekt under fritaksmetoden. Dommen førte til
at Skattedirektoratet tidligere i år (omsider) inngikk
forlik med et Luxembourgetablert SICAV-fond som
etter dette ble ansett å operere innenfor fritaksmetoden.
Fordi utenlandske selska-
per er opprettet etter andre
regler enn de norske, og har
andre betegnelser, kan det
være vanskelig å vite om
det utenlandske selskapet
tilsvarer et norsk i tilstrekkelig grad. Man må analysere det utenlandske selskapets ansvarsform, organisering mv., og deretter
vurdere om det kan sies å
tilsvare et av de norske kvalifiserte subjektene. Det er
hevet over enhver tvil at
svensk AB eller finsk OY
tilsvarer et norsk AS, men i
andre tilfeller kan det være
svært vanskelig å vurdere.
Finansdepartementet har i
ovennevnte uttalelse sagt at
det må være ”et minstekrav
at selskapet er opprettet i
samsvar med lovgivningen i
vedkommende stat og etter
denne anses for å være et
eget rettssubjekt”. I nevnte
uttalelse sies det at selskaper må anses å være egne
skattesubjekter vurdert etter
intern norsk skatterett for at
de skal kunne anses å tilsvare norske selskaper.
Med dette menes f. eks. at
SKATTEFAG
dersom et utenlandsk selskap ville blitt skattlagt etter reglene om deltakerlignede selskaper etter norsk
rett, kan selskapet ikke være
et kvalifisert subjekt i fritaksmetoden.
I en uttalelse fra 12. mars
i år har skattemyndighetene
vurdert om et Holding
1929-selskap i Luxembourg
i tilstrekkelig grad tilsvarer
et norsk kvalifisert subjekt.
Selskapstypen anses ikke
for å være et eget skattesubjekt etter internretten der,
og selv om selskapet skulle
vise seg å være et selvstendig skattesubjekt etter norsk
intern rett, er selskapstypen
etter direktoratets skjønn så
forskjellig fra norske kvalifiserende selskaper, at vilkårene i fritaksmetoden
ikke kan anses oppfylt.
Reelt etablert og driver
reell økonomisk aktivitet
Skatteloven § 2-38 5.
ledd stiller ytterligere tilleggskrav for de utenlandske subjektene: De må være
reelt etablert og drive reell
økonomisk aktivitet i EØSlandet. I følge forarbeidene
innebærer dette at selskapet
deltar på en fast og varig
måte i etableringsstatens
næringsliv. I en helhetsvurdering skal det legges vekt
på om selskapet har økonomisk substans, lokaler, inventar, utstyr, ledelse, kvalifiserte ansatte, vedtaksmyndighet mv. Bakgrunnen
for unntaket er å unngå at
postboksselskaper og rene
skattemotiverte strukturer
skal få virke innenfor fritaksmetoden.
Dette kravet har skapt en
del hodebry; særlig i forhold til aksjefond. Disse be-
står av verdipapirer, og investeringer foretas av forvaltere som ikke er knyttet
til fondet som ansatte. Dette
gjelder både norske og
utenlandske aksjefond. Norske aksjefond har ikke engang lov til å ha ansatte, og
da blir det jo merkelig å
stille slike krav til utenlandske fond for at de skal være
kvalifisert. Finansdepartementet har imidlertid også
her snudd, og sier nå at relevansen og vekten til vurderingsmomentene vil variere
ut i fra hvilken selskaps- og
virksomhetstype som vurderes. Det betyr nok ikke at
de rene postboksselskapene
slipper unna, men det skal
bli spennende å se hvordan
dette vil påvirke behandlingen av rene holdingselskaper. Disse er jo såkalte
”single purpose”-selskaper,
og har etter sin natur ikke
ansatte, lokaler mv. Spørsmålet om reell aktivitet og
etablering er blant annet
vurdert i BFU 30/09.
Kvalifisert objekt
Skatteloven § 2-38 2. og 3.
ledd har nærmere regler om
hva som er kvalifiserende
objekt under fritaksmetoden. De typiske eksemplene
er aksjer og aksjefondsandeler.
Også her kan det oppstå
avgrensingsspørsmål – både
i forhold til norske og utenlandske spareprodukter.
Problemstillingene gjelder
ofte spareprodukter som
ikke er aksjer eller aksjefondsandeler, men produkter det er vanskelig å klassifisere fordi de er sammensatte, eller har en komplisert
oppbygning på annen måte.
Disse utfordringene har
vært gjenstand for flere omdiskuterte uttalelser fra
myndighetene, blant annet
de som sier at aksjeindeksobligasjoner og konvertible
obligasjoner ikke kan anses
som kvalifiserende objekter
for fritaksmetoden. Når det
gjelder konvertible obligasjoner ble det 2. juni 2009
avsagt en tingrettsdom i
skatteetatens favør. Et obligasjonslån innebar en rett
for långiverne til å kreve
obligasjonene konvertert til
aksjer i selskapet mot at fordringen ble benyttet til motregning (konvertering).
Dette ble gjort, og begge
selskapene la i sine selvangivelser til grunn at gevinsten måtte deles opp, slik at
den delen av gevinsten som
gjaldt tegningsretten til aksjene var skattefri etter fritaksmetoden, mens gevinst
på fordringen var skattepliktig. Sentralskattekontoret for storbedrifter la i sitt
vedtak til grunn at gevinsten i sin helhet var skattepliktig etter reglene for
obligasjoner, og beregnet
gevinsten ut fra en skjønnsmessig anslått markedsverdi
på aksjene på konverteringstidspunktet. Tingretten
var enig med skattemyndighetene. Gevinst på mengdegjeldsbrev faller utenfor fritaksmetoden, jf tidligere uttalelser fra
Finansdepartementet og tidligere dommer. Dommen er
anket.
Også investeringer i ”tilsvarende utenlandske selskaper” kan være kvalifisert
objekt. Innholdet av kravet
er det samme som for subjektene.
I utgangspunktet omfattes investeringer i hele verden, ikke bare innen EØS,
men det er omfattende unntak fra denne hovedregelen
når man investerer utenfor
EØS, slik at definisjonen av
hjemmehørende også her
blir viktig. Se mer om unntakene på www.skatt.no.
Er objektet hjemmehørende i et lavskatteland
innenfor EØS må selskapet
være ”reelt etablert og drive
reell økonomisk aktivitet” i
det aktuelle landet. Vi har
ingen uttømmende liste
over hvilke land som er lavskatteland i EØS, og på
grunn av måten man vurderer dette på er det mulig at
selv åpenbare høyskatteland
kan være lavskatteland i
denne sammenheng. Utgangspunktet er at landet er
et lavskatteland dersom den
alminnelige inntektsskatten
på selskapets samlede overskudd utgjør mindre enn to
tredjedeler av den skatten
selskapet ville ha blitt ilignet dersom det hadde vært
hjemmehørende i Norge.
Quo vadis?
Regjeringen gjennomfører i
disse dager en evaluering av
skattereformen, herunder
fritaksmetoden. Som det
fremgår er det kompliserte
regler og vilkår knyttet til
skattefrihet innen EØS, noe
som er en rettssikkerhetsrisiko i seg selv. Avgrensningsspørsmålene kan også
ha gitt regjeringen større utfordringer enn man har kunnet forutse. Det er således
flere forhold som kan tyde
på at det vil skje ytterligere
endringer i reglene på dette
området.
SKATTEBETALEREN 2-2010
39
Gjestekommentar
Selvangivelse
og skattekort
Sigbjørn Johnsen er
født på Lillehammer i
1950, og har siden
2009 vært finansminister. Dette var
også en rolle han
hadde fra 1990 til
1996. Johnsen var
representant på
Stortinget i perioden
1976-1997, og han
har også ledet flere
sentrale statlige
utredninger.
40
SKATTEBETALEREN 2-2010
Det nærmer seg innlevering av selvangivelsen, som vi har levert i snart hundre år.
Første gangen var i 1913, for inntektene
opptjent i 1912. Det var en stor nyvinning
den gangen – nå skulle skattyterne selv
oppgi inntektene og formuen – tidligere var
dette anslått av de lokale ligningsnemndene
ved skjønn. Ved selvangivelsen ble det en
helt annen nøyaktighet, med langt bedre
grunnlag for en riktig ligning.
Senere har det skjedd store forandringer, og
svært mye har skjedd de siste ti-femten
årene. Forrige gang jeg var finansminister –
den første halvdelen av nittitallet – måtte
jeg, og nesten alle andre skattytere, fortsatt
sette inn tallene selv. Det var et fast, årvisst
ritual, hvor nasjonen satt bøyd over skjemaene og fylte inn etter beste evne. Så skrev
vi under på ære og samvittighet og sendte
inn – til inspeksjon og behandling.
Når selvangivelsen kommer i posten nå,
er de fleste tallene allerede satt inn. Det
gjør jobben mye enklere for de fleste av oss.
Men før du kan ta i mot den utfylte selvangivelsen, har skatteetaten og mange andre
utført et stort og komplisert arbeid. For at
skatteetaten skal få tall å fylle inn, må det
sendes inn såkalte tredjepartsoppgaver fra
arbeidsgiverne, bankene, barnehagene osv.
Det er store mengder opplysninger. I 2009
mottok skatteetaten 54,1 millioner slike
oppgaver.
Dernest må skatteetaten sette sammen
alle disse oppgavene – fordele de riktige tallene på riktig person, før selvangivelsene
kan sendes ut.
Dette har vært en rivende utvikling. Jeg
er stolt av å være finansminister for en skatteetat som ligger helt i forkant, også internasjonalt, i å utnytte informasjonsteknologien til å løse oppgavene sine på en effektiv
måte. Til beste for skattyterne - og for skatteetaten selv, som kan bruke ressursene
sine til kontroll og til arbeid med skattytere
som har vanskelige og kompliserte skatteforhold.
Det er viktig at offentlig forvaltning utvikler seg på denne måten, med nye arbeidsformer og nye måter å forholde seg til publikum. Så får vi godta at dette kan innebære
et behov for mer firkantede regler og mer
bruk av sjablonger, og at det er grenser for
hvor detaljert millimeterrettferdighet som
kan ivaretas når regelverket må være tilpasset de elektroniske systemene.
Men selv om det meste kommer ferdig utfylt, er det fortsatt viktig å gå gjennom selvangivelsen. Hver enkelt av oss har et ansvar
for at skatteetaten har alle de riktige tallene
og at selvangivelsen er korrekt. Vi må legge
til poster som mangler, og korrigere det som
er feil, enten det er til gunst for oss eller
det innebærer høyere inntekt eller formue.
Enkelte poster er heller ikke ferdigutfylt.
Det gjelder særlig næringsdrivende. Grunnlaget for beregning av næringsinntekten må
nødvendigvis de næringsdrivende skaffe
selv eller ved hjelp av en regnskapsfører.
I selvangivelsen er det også et anslag over
skatteavregningen, om det blir restskatt eller penger tilbake. Hvor nøyaktig dette er,
avhenger selvfølgelig av hvor godt skattekortet treffer. Skattekortet er basert på noen
forutsetninger om hvilke inntekter og hvilke
fradrag den enkelte ventes å få i løpet av
året. For 2010 tar tallene i skattekortet utgangspunkt i formuen, inntekten og fradragene du hadde i 2008. Selv om disse justeres etter beste skjønn – blant annet med
forventede endringer i inntekt og i rentenivå
– blir det likevel ikke annet enn et anslag.
Hvis du ikke har gjort det allerede, se
også gjennom postene på skattekortet for i
år. Ser de riktige ut? Tror du at anslagene
er feil, kan du be om nytt skattekort. Det er
enkelt på www.skatteetaten.no. Så treffer
skattetrekket bedre, og risikoen blir mindre
for at du blir trukket for lite eller for mye
skatt.
BØKER OG TIDSSKRIFTER fra
2010
Revisors
Håndbok
Merverdiavgift
i regnskapet
Kr 825,–
pr. 1. januar
10
Kr 210,–
Aktuelle
SATSER
1. januar
10
Pakker à 25 stk.: kr 125,–
Pakker à 100 stk.: kr 335,–
Revisors Håndbok 2010
Merverdiavgift i regnskapet 2010
Aktuelle satser pr. 1. januar 2010
En samling av de viktigste lover, forskrifter,
regler m.m. som gjelder for revisjon og
regnskap. En lisens til tittelens eBok følger
med papirutgaven. Ny utgave i januar 2010.
Et stikkordsmessig oppslagsverk og nyttig
supplement til lover, forskrifter, meldinger og
uttalelser om merverdiavgift. Ny utgave i
januar 2010.
En 8-siders lommefolder som inneholder
satser for bl.a. avgift, skatt, betalingsterminer
og bilgodtgjørelse. Ny utgave i januar 2010.
Merverdiavgiftsloven
– en presentasjon
Kr 325,–
STYRETS
aksje
Kr 240,–
Kr 275,–
lovgivningen
arbeid og ansvar
8. utgave
Merverdiavgiftsloven
– en presentasjon
En praktisk og nyttig presentasjon av den nye
merverdiavgiftsloven. Boken inneholder også
lovspeil, lov og forskrift. 2. utgave februar
2010.
Styrets arbeid og ansvar
Aksjelovgivningen
Kortfattet og praktisk orientering om styrearbeid i henhold til aksjelovene, regnskapsloven og revisorloven. Ny utgave i november
2009.
Boken presenterer aksjelovene på en praktisk
og nyttig måte. Særtrykk av lovteksten finnes
bakerst i boken. Åttende utgave er ajourført
med lovendringer pr. september 2009.
Rita Granlund
Anders Gøbel
Sjur Holseter
Kjetil Rimstad
Konsernregnskap
NORWEGIAN
VAT Act
Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS
Kr 390,–
IFRS PÅ NORSK
Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder
Kr 775,–
Kr 490,–
2009
Norwegian VAT Act
IFRS på norsk
Konsernregnskap
Ny merverdiavgiftslov 2009 i engelsk oversettelse, i kombinert papir-elektronisk format.
Ny utgave i januar 2010.
Boken presenterer de internasjonale
regnskapsstandardene (IFRS) på norsk.
Samlingen er basert på vedleggene i IFRSforskriften. Med trykt eksemplar følger en
lisens til tittelens eBok. 3. utgave september
2009.
Boken omhandler gjeldende internasjonale
regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og
IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes etter
juli 2009. GRS omhandles i eget kapittel
hovedsakelig med utgangspunkt i NRS (F)
Virksomhetskjøp og konsernregnskap (nov.
2009). Planl. utgivelse mars 2010.
Bestill bøkene på revisorforeningen.no
Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.
SKATTEBETALEREN 2-2010
41
VI SVARER DEG
Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift her i
Barn og foreldrefradrag
Null i skatt
Hva gjør folk som har
tjent mye i år for å
komme ut med 0 i formue?
Jeg vil gjerne ha oppskriften!
?
Det er slik at ikke alle
eiendeler ”teller likt” ved
fastsettelsen av skattepliktig formue. For eksempel er
det slik at bolig er gunstig
verdsatt. Bolig skal i forhold til formuesskatt verdsettes til maksimalt 30 prosent av omsetningsverdi.
!
Dersom en for eksempel har
en bolig til en verdi av 5
mill kroner, vil således ligningsverdien være på maksimalt 1,5 mill. Samtidig
får en fradrag krone for
krone for eventuell gjeld.
Har en da 1,5 mill i boliglån, vil netto skattepliktig
formue være kr 0, selv om
en i realiteten har en netto
formue på kr 3,5 mill.
Utgifter knyttet til arbeid
Jeg jobber som lærer, og
har en del utgifter i forbindelse med dette. Blant
annet jobber jeg en del
hjemme på kveldene og i
helger. Gir dette rett til fradrag for hjemmekontor? En
del av undervisningen min
er kroppsøving og friluftsliv/uteskole. Dette medfører
bruk og slitasje på klær til
dette. Kan jeg føre fradrag
for dette? Jeg kjøper litt faglitteratur for å holde meg
?
Vi har tre barn på henholdsvis 1, 5 og 10 år.
Utgiftene til barna varierer
veldig. Hvordan skal vi gjøre
det med foreldrefradraget –
ser vi alle barna under ett?
?
Foreldrefradraget for
2009 er maksimalt
25.000 kroner for ett barn,
og maksimalt 15.000 kroner for hvert barn utover
det. Har dere tre barn
under 12 år kan dere altså
maksimalt kreve 55.000
kroner i foreldrefradrag.
Jeg skriver "maksimalt"
fordi man bare får fradrag
for dokumenterte utgifter,
altså utgifter til barnehage,
SFO eller hvit dagmamma. I
!
oppdatert. Kan det føres
fradrag for dette?
I prinsippet er alle de utgiftene du nevner fradragsberettiget. De vil imidlertid inngå i minstefradraget, slik at du ikke vil få
ytterligere fradrag dersom
utgiftene ikke overstiger
grensen for dette.
!
Utgifter ved flytting
Jeg flyttet fra Bodø til
Førde på grunn av at jeg
byttet jobb. Kan jeg trekke
fra utgifter til flyttelass,
kilometergodtgjørelse egen
bil ved kontraktsmøte/visning etc?
I tilfelle hvilken post i
selvangivelsen?
?
Kostnadene er fradragsberettigete, men de inn-
!
Salg av leilighet
Jeg kjøpte en leilighet
som jeg betalte 35.000
kroner i dokumentavgift på,
og har leid ut leiligheten
frem til jeg solgte den. Etter at jeg har betalt megleromkostninger har jeg en gevinst på 35.000 kroner. Må
jeg betale 28 prosent skatt
?
42
SKATTEBETALEREN 2-2010
tillegg kan man, innenfor
beløpsgrensen, kreve fradrag for eventuell
omvei/merkjøring til barnehage, SFO eller dagmamma.
Samtidig er det slik at så
lenge barna er under 12 år
kan dere kreve fradrag for
opp til 55.000 kroner, selv
om utgiftene bare er knyttet
til det ene barnet.
Vanligvis fordeles fradraget med en halvpart på hver
av ektefellene. Dere kan
gjerne fordele på annen
måte hvis dere ønsker det,
men vanligvis har det ingen
betydning hvem av dere
som tar fradraget.
av dette, eller kan jeg
trekke fra noe?
Ved skattepliktig salg av
bolig, er dokumentavgift
fradragsberettiget i gevinsten. Det samme er omkostninger knyttet til salget.
Dette betyr at både doku-
!
mentavgiften på 35.000
kroner da du kjøpte boligen
og det du betalte megler i
omkostninger ved salget
skal komme til fradrag i gevinsten.
går i minstefradraget. Du
får derfor ikke nyttiggjort
deg fradraget dersom utgiftene ikke overstiger minstefradraget. I slike situasjoner
er det derfor bedre å få
dekket flytteutgiftene av arbeidsgiver, fordi slik dekning er skattefri.
Hilde Alvsåker
Avgiftsrådgiver
Joachim K. Johannessen
Advokatfullmektig
Torbjørg Kylland
Skatterådgiver
Rolf Lothe
Advokatfullmektig
Gry Nilsen
Advokat
Trond Olsen
Advokat
Mette Riise
Advokatfullmektig
Kjell Magne Ryland
Skatterådgiver
Therese Gjerde
Advokat
Skattebetaleren
Skatteklasse - samboer
Sommerjobb
Min samboer har et barn
på 9 år som bor hos oss.
Vi fikk vårt første barn sammen 30. november i fjor.
Han har tidligere hatt skatteklasse 2. Er det riktig at
han skal skattes i klasse 1
hele fjoråret når barnet ble
født så sent?
?
?
barn ved inntektsårets utgang, kan ingen av dem anses som enslig forsørger.
Dette gjelder også om en
eller begge har særkullsbarn i tillegg. For dere betyr
det da at dere begge blir
lignet i skatteklasse 1, selv
om barnet kom sent på
året.
Når to personer lever
sammen og har felles
!
En stund før nyttår i fjor
kjøpte jeg et hus som jeg
pusset opp for å leie ut.
Mange utgifter påløp i fjor,
mens jeg ikke hadde inntekt på huset. Kan jeg
samle alle disse utgiftene
og trekke dem fra i selvangivelsen?
Er du heltidsstudent (har
studiet som hovedbeskjeftigelse) resten av året
regnes du for å være bosatt
i hjemkommunen din. Dermed betraktes du som
pendler den 4 ukers-perioden du jobber.
Hvis du regnes som
pendler har du krav på følgende:
a) Merutgifter til kost
med 182 kroner per dag
(de dagene du er på studiestedet i 4 ukers-perioden)
!
Oppussing utleiehus
?
Jeg er en student som
hadde sommerjobb
samme sted hvor jeg studerer. Har lest at dette kan gi
rett til fradrag. Er det noen
spesielle krav som må oppfylles for å få dette fradraget? Hvordan beregner man
det?
Dersom intensjonen er å
leie ut skal du levere utleieskjema (RF-1189) hvor
du fradragsfører pådratte
utgifter til oppussing (vedlikehold). Underskuddet føres inn i post 3.3.12 i selvangivelsen.
!
b) Husleie, men bare hvis
du også betaler husleie på
hjemstedet ditt
c) Hjemreiser i 4 ukersperioden med 1,50 kroner
per kilometer. Det er imidlertid et bunnfradrag på
13.700 kroner som er felles for daglige arbeidsreiser
og for pendleres hjemreiser.
Det er bare beløp som overstiger bunnfradraget som
kan føres til fradrag i selvangivelsen.
I praksis vil de fleste studenter kun ha krav på fradrag for kost. Bruk feltet
"Beløp som ikke er forhåndsutfylt" og skriv fradraget i post 3.2.7. Vis beregningen i 5.0 "Tilleggsopplysninger".
Hvorfor har vi skattekort på papir?
Nå er det mulig for alle
arbeidsgivere å bestille
filer med skattekortdata fra
Altinn. Dette er enda en
forbedring for oss som arbeidsgivere – veldig bra.
Men vår revisor sier at vi likevel må samle inn de fysiske kortene fra de ansatte. Det er ikke alltid like
lett i bransjer som har ansatte innom på timelønn.
De som er lønnet via NAV
trenger ikke å levere skattekort, dvs at NAV får lov til å
"tro" på de tallene SKD har.
Jeg kan ikke forstå at det
er noen rimelig grunn til at
ikke små bedrifter skal få
nyte godt av denne arbeidsbesparelsen som er teknisk
?
tilstede. Hvorfor slipper
NAV, mens vi må bruke
krefter på å innkreve et papir som inneholder data vi
allerede har fått?
Revisor har rett – inntil
videre må arbeidsgiverne
samle inn skattekort fra de
ansatte selv om de har fått
overført alle skattekortopplysningene fra skattemyndighetene. Det gis ikke dispensasjon.
Har ikke den ansatte levert skattekort må det altså
fra februar trekkes 50 prosent.
Skattedirektoratet arbeider imidlertid med utvikling
av et elektronisk skattekort,
!
som vil gjøre papirskattekortet overflødig. Men dette
vil tidligst være på plass fra
2012. Inntil da må arbeidsgiver samle inn skattekort.
Skattedirektoratet har i et
brev forklart hvorfor skattekortene må innhentes:
”Elektronisk overføring av
skattekortopplysningene til
arbeidsgiver er kun en metode for å lette arbeidet forarbeidsgiver i forbindelse
med registrering av nye
skattekortopplysninger i
lønnssystemet. Det gjør det
videre mulig for arbeidsgiver å gjennomføre riktig forskuddstrekk i det nye året
selv om skattekortet ennå
ikke er levert av arbeidsta-
ker. Papirutgaven av skattekortet er et originaldokument. Det følger av ovennevnte forskrift at det skal
gis nødvendig påskrift på
skattekortet om bl. a. opptjeningstiden for godtgjørelsen, utbetalte beløp i
tidsrommet det ikke er foretatt trekk i og at arbeidsgiver har sett kortet. Påskrift
lar seg ikke gjennomføre
dersom skattekortet ikke er
levert. Arbeidsgiver er ansvarlig for at forskuddstrekk
foretas i samsvar med skattebetalingsloven og -forskriften, jf. skattebetalingsloven § 16-20.”
SKATTEBETALEREN 2-2010
43
OSS SKATTEBETALERE IMELLOM
Postboks 213 Sentrum
Øvre Vollgate 13
0103 OSLO
Telefon: 22 97 97 00
Telefaks: 22 33 71 80
E-post: [email protected]
Nettadresse: www.skatt.no
ADMINISTRASJON:
Grethe Bagger Ekrol,
markedskoordinator
Trond Erik de Flon,
markedsansvarlig
Astri Fyrand,
økonomikonsulent
Birgitte Fleischer Hjelle,
markedskoordinator
(permisjon)
Wenche Jacobsen,
administrasjonskoordinator
Stig Flesland,
redaktør
Magne Moe,
økonomiansvarlig
Bjørn Erik Skjefstadhagen,
ekspeditør
Inger Vik,
kursansvarlig
SKATTEFAGLIG AVDELING:
Hilde Alvsåker,
avgiftsrådgiver
Joachim Johannessen,
advokatfullmektig
Torbjørg Kylland,
skatterådgiver
Rolf Lothe,
advokatfullmektig
Gry Nilsen,
avdelingsleder
Trond Olsen,
advokat
Mette Riise,
advokatfullmektig
Kjell Magne Ryland,
skatterådgiver
SKATTETELEFONEN:
Telefon: 22 97 97 10
(hverdager, kl. 12–15)
Medlemsnummer må oppgis
– Det er denne saken
jeg vil bli husket for
31.mars var den siste dagen i
Skattebetalerforeningen for
Jon H. Stordrange. I april
blir selvangivelse byttet ut
med tarifforhandlinger,
NHO og stilling som administrerende direktør i Transportbedriftenes Landsforening. Men han skulle gjerne
ha vært i Skattebetalerforeningen når finansdepartementet legger frem sine forslag til innstramninger i offentliggjøringen av
skattelistene. Sannsynligvis
skjer dette allerede i mai.
- Dette er absolutt den saken som har gitt foreningen
mest oppmerksomhet i de
årene jeg har vært her, og på
sett og vis er det litt kjedelig
at jeg ikke vært med på markeringen når innstramningene nå kommer, sier Stordrange.
- Vi har lagt store ressurser ned i dette, hovedsakelig
i form av medgått tid. Men
det har vært verd det. Vi har
mistet noen medlemmer som
var uenige med oss, men
også fått mange nye på
grunn av vårt engasjement i
denne saken.
Saken Stordrange omtaler
som den viktigste i sin periode som administrerende di-
rektør i Skattebetalerforeningen, saken med stor S,
er kampen mot offentliggjøringen av skattelistene. En
kamp som omsider gav resultater denne vinteren, da
finanskomiteen ba finansdepartementet om å stramme
inn dagens praksis på grunn
av de uheldige virkningene.
Men kampanjen mot offentliggjøring av skattelister
starter lenge før dette. Da
Kristin Halvorsen la frem revidert nasjonalbudsjett i mai
2007 endret hun samtidig
praksisen for offentliggjø-
ring av skattelistene, og dermed var det fritt frem også
for nettmedier å publisere
skattelistene. Derfra var
veien kort til at enkelte medier begynte å selge opplysninger via SMS og iPhone.
- Til å begynne med stod
vi alene mot denne endringen, og det ble mye støy
av det. Etter hvert har imidlertid flere kommet på banen, og dermed har det blitt
stadig vanskeligere å
tilbakevise argumentene
våre, sier Stordrange.
Skattebetaleren retter
I forrige utgave av Skattebetaleren snek det seg dessverre inn en liten feil i artikkelen om pensjonssparing med skattefradrag.
Det stod, helt korrekt, at man får fradrag for sparing mellom 1G og 12G, men i brødteksten
var det likevel kommet feil ut. Øverst på side 32 (første spalte) skulle følgende setning egentlig
stått:
Det vil si at maksimalt fradrag kan være på fire prosent av inntekten mellom 1G og 12G,
eller drøyt 32.000 kroner.
44
SKATTEBETALEREN 2-2010
MEDLEMSKAP
2010
Verdens sterkeste mann
I løpet av to uker i mars og april kommer
Skattebetalerforeningen for første gang til å
annonsere i radio, nærmere bestemt P4.
Reklamesnuttene, som er produsert av
radioproduksjonsbyrået Verdens sterkeste
mann, spiller på at du som medlem av foreningen ikke betaler mer enn du skal i skatter.
Verdens sterkeste mann har mottatt flere
priser for tidligere arbeid, både nasjonalt og
internasjonalt.
- Vi er svært spente på mottakelsen av
radiospotene fra publikum og tror at målgruppen vil sitte igjen med et godt inntrykk
av foreningen etter endt kampanjeperiode,
sier markedsansvarlig i Skattebetalerforeningen Trond Erik de Flon.
Selve annonsene kan du høre på skatt.no
eller på P4.
faglig leder i Skattebetalerforeningen.
Hvis du ikke får svar i nettmøtet eller har
en komplisert spørsmålstilling, kan du ta
kontakt med skattetelefonen på telefonnummer 22 97 97 10 (husk å ha medlemsnummeret ditt klart).
Siden etterspørselen er stor i april er telefontiden utvidet fra 21. til 30. april. Telefonen er da bemannet fra klokken 09.00 15.00.
Seks nummer av Skattebetaleren –
vårt medlemsblad med aktuelle
saker og temaer.
Skattefolder`n – En liten folder
med utvalg av aktuelle skatte- og
avgiftssatser.
Gratis telefonbistand inntil
30 minutter per år vedrørende
skattespørsmål.
Skriftlig bistand til utredning av
skattespørsmål og utarbeidelse av
klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene.
Tilgang til våre lukkede sider på
nett – www.skatt.no – med et
fyldig arkiv og elektroniske utgaver
av bøker og tidsskrifter.
Rabatter på praktiske skatte- og
avgiftskurs, diverse bøker og
blader.
Viktige datoer i 2010
Det er en rekke frister å forholde seg til i
2010 når det gjelder skatt. Noen av datoene går igjen, som for eksempel at fristen
for å levere selvangivelsen er 30.april.
Imidlertid er det også andre datoer som er
viktige å merke seg. Her er listen over datoer du bør plotte inn i kalenderen:
30.april: Frist for å levere selvangivelse
hvis du er lønnstaker eller pensjonist. Også
frist for å levere oppgave over aksjer og
grunnfondsbevis.
31.mai: Siste frist for betaling av tilleggsforskudd
24.juni: Skatteoppgjørene sendes ut til de
fleste, unntaket er næringsdrivende og eventuelle spesielle grupper som Skatteetaten vil
sjekke grundigere.
10.august: Klagefrist for skatteoppgjøret
som kom i juni.
20.august: Frist for betaling av hele restskatten hvis du har mindre enn 1.000 kroner i restskatt. Hvis du har over 1.000 i
restskatt må halvparten betales innen denne
fristen.
Medlemsfordeler i
Skattebetalerforeningen
Elektronisk utgave av SkatteNøkkelen - en av Norges beste
publikasjoner om skatt og selvangivelse. Skatte-Nøkkelen omhandler selvangivelsen post-for-post,
utgis årlig og er skrevet på en
lettfattelig måte. Medlemmer kan
få tilsendt Skatte-Nøkkelen i
bokform mot porto.
Få skattetips i nettmøte
I likehet med tidligere år arrangerer Skattebetalerforeningen også i år nettmøte med
skattejuristene. Nytt av året er at nettmøtet
vil finne sted på Skattebetaleren.no. Møtet
blir holdt torsdag 15. april fra klokken 11
til 12. Nettmøtet vil bli annonsert på
Skatt.no i god tid i forveien.
- Vi håper å kunne svare på så mange
spørsmål som mulig. Men vi kan dessverre
ikke svare på alle, sier advokat Gry Nilsen,
Personlig medlemskap:
435 kroner
Bedriftsmedlemskap:
1100 kroner
Studentmedlemskap:
220 kroner
24.september: Siste frist for betaling av
den siste delen av restskatten for dem med
mer enn 1.000 kroner i restskatt.
20.oktober: Skattelistene legges ut og
skatteoppgjøret for de som ikke fikk dette i
juni sendes ut.
10.november: Første frist for betaling av
restskatt for dem som fikk oppgjør i oktober.
Samme prinsipp her som ved juni-oppgjøret, altså at restskatt under 1.000 kroner
må betales innen denne datoen. Får du
restskatt over 1.000 kroner deles denne i to
like deler og halvparten må betales denne
dagen.
Denne dagen er også klagefrist for skatteoppgjøret i oktober.
15.desember: Utsendingen av skattekort
for 2011 starter. Samtidig er det frist for
betaling av den siste delen av restskatten
for dem med oktober-oppgjør.
Fokus Bank-avtalen – meget
gunstige betingelser på lån,
innskudd og kundeprogram.
Esso-avtalen – fordelaktig
drivstoffavtale.
Nordnet-avtalen – handle aksjer
til gunstig pris og delta gratis på
aksjekurs.
20 % rabatt på daTax-produkter
og andre programvarer om
økonomi.
15 % rabatt på Grunnpakken i
Norsk Elektronisk Skattebibliotek
første år.
Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil).
Bestilles på tlf: 23 03 66 00.
Mer informasjon om dine
medlemsfordeler finnes på vår
hjemmeside www.skatt.no.
SKATTEBETALEREN 2-2010
45
Gry kommenterer
Snyter du deg selv?
Gry Nilsen, advokat
En dansk
undersøkelse
indikerer at
nordmenn går
glipp av mange
skattekroner.
46
SKATTEBETALEREN 2-2010
Danske skattemyndigheter, SKAT, publiserte i fjor en undersøkelse av danskenes
etterlevelse av skattereglene. Undersøkelsen gjaldt inntektsåret 2007. Det spesielle med undersøkelsen er at ikke overraskende viser undersøkelsen svært god etterlevelse. Riktignok er det en viss andel (ca
13.000 av de undersøkte) som lar være å
oppgi inntekter eller fører opp for høye fradrag, enten bevisst eller fordi de ikke forstår reglene.
Undersøkelsen avslører imidlertid at
manglende etterlevelse også går motsatt
vei: Danskene glemmer å føre opp fradrag
de har krav på. Fra danske SKAT heter det:
”Men det er ikke kun statskassen, der nyder
godt af kontrollerne. En lidt mindre gruppe
borgere - lige over 4.000 - som havde snydt
sig selv, får nedsat deres indkomst med i
alt 136 mio. kroner og har i gennemsnit
fået ca. 17.000 kr. tilbage i skat for
2007.”
SKAT peker på at når det gjelder ”fradrag
i kapitalindkomst” samt ”ligningsmæssige
fradrag” er ”andelen af skatteydere, der
snyder sig selv, relativt høj.” Dette vil typisk
dreie seg om renter av gjeld som ikke er
oppgitt i selvangivelsen, for eksempel private lån, og reisefradrag.
Norske skatteregler og norske skattebetalere ligner på ditto danske. Det er derfor
grunn til å tro at norske skattebetalere også
snyter seg selv og dermed går glipp av adskillige millioner hvert eneste år.
Det stemmer også med inntrykket man
får etter å ha vært i kontakt med norske
skattebetalere – unge og gamle, enten de
har mye eller lite å rutte med. Ikke sjelden
har de gått glipp av fradrag, og oppdager
det etter at selvangivelsen er levert. Eller
det kan være at fradraget er ført opp, men
at skattekontoret ikke har tatt hensyn til
det.
For å nevne noen eksempler fra 2009:
Ung kvinne på 19 år, bodd langt hjemmefra
for å jobbe – glemt å kreve pendlerfradrag.
Enslig middelaldrende kvinne, kjøpt leilighet i utlandet, fått rentefradraget redusert
altfor mye. Mann gitt gaver til veldedige organisasjoner som ikke var kommet med i
selvangivelsen. Kvinne med eneomsorg for
to barn, utrykkelig bedt om klasse 2 som
ikke var hensyntatt da hun fikk skatteoppgjøret. Ektepar som bare fikk godkjent halvparten av merutgifter i forbindelse med sønnens sykdom. Ung mann som hadde jobbet
i utlandet, hvor reduksjonen av norsk skatt
ikke var riktig gjennomført.
Disse fradragene kan i noen tilfeller bety
forholdsvis store summer i spart skatt.
Dette stemmer med den danske undersøkelsen, som tyder på at det slett ikke bare
er snakk om småsummer skattebetalerne
går glipp av.
Så derfor: Selv om solen skinner, sjekk
selvangivelsen. Stemmer tallene med det
du har fått fra bank, fra arbeidsgiver og andre relevante parter? Er det noe som burde
stått der som ikke er med? Har du fått med
reisefradraget? Bruker du en halvtime på å
sjekke at alt er som det skal er du med på å
hindre at du snyter deg selv på skatten.
Egenannonse
B-BLAD
Returadresse:
Skattebetaleren
Postboks 213, 0103 OSLO
Ettersendes ikke ved varig adresseendring
men sendes tilbake til senderen med
opplysning om den nye adressen