Kroniske sår - Ditt Apotek
Ditt Apo tek En informasjo nsbros jyre o m Kroniske sår - vi gir deg bedre helse Innholdsfortegnelse Innledning................................................................. s 4 Huden....................................................................... s 5 Sårtyper.................................................................... s 7 Akutte sår...................................................................................s 7 Kroniske sår...............................................................................s 7 Sårtilheling............................................................... s 8 Hemostasefasen.........................................................................s Inflammasjonsfasen....................................................................s Gjenoppbyggningsfasen.............................................................s Modningsfasen...........................................................................s 8 8 8 9 Om åresystemet...................................................... s11 Arterielle sår............................................................ s13 Mekanismer................................................................................s 13 Behandling.................................................................................s 13 Venøse sår............................................................... s15 Mekanismer................................................................................s 15 Behandling.................................................................................s 16 Diabetiske sår.......................................................... s18 Mekanismer................................................................................s 18 Behandling.................................................................................s 19 Liggesår.................................................................... s20 Mekanismer................................................................................s 20 Behandling.................................................................................s 20 Litt om noen andre sårtyper.................................. s22 Arteriovenøse sår.......................................................................s Revmatiske sår...........................................................................s Necrobiosis lipoidica...................................................................s Pyoderma gangrenosum............................................................s 22 22 22 22 Å leve med sår......................................................... s24 Smerte.......................................................................................s 24 Generelle sårbehandlingsprinsipper..................... s26 Sårbandasjer............................................................ s28 Et temahefte fra Ditt A p o t e k 3 Informasjonshefte om kroniske sår. Innledning Ditt Apotek har tidligere gitt ut et hefte om sår og småskader. Denne gangen vil vi omtale kroniske sår. Dette hefte er ikke ment som en lærebok eller ”gjør-det-selv-løsning”, da disse sårtypene ofte trenger behandling av helsepersonell med spesialistkompetanse, ofte av et team på sykehus. På Ditt Apotek kan du få råd om sårbehandling og utstyr brukt i behandlingen. Vi kan også bidra for eksempel i samarbeid med hjemmesykepleien når det gjelder kroniske sår. Vi tenker da spesielt på faktorer som hemmer sårtilheling; infeksjon, nedsatt ernæringstilstand og bruk av tilskudd og næringsdrikk. Ernæringsmidler som næringsdrikk og sondeløsning kan brukes til pasienter med trykksår og er viktige for sårtilhelingen. Andre spørsmål er uregulert væskebalanse, legemidler, smerter, røyking, tilleggssykdommer, ødemer, høy alder og psykososiale faktorer. Informasjonshefte om kronis k e s å r . 4 Et temahefte fra Ditt Apotek Huden Huden er kroppens største organ og danner grensesonen mellom kroppen og verden omkring oss. Satt litt på spissen kan man si at huden sørger for at kroppen ikke oppløses og flyter ut. I hvert fall er det slik at huden omslutter kroppen, beskytter den og holder vevsvæsken inne i kroppen. Over hele hudoverflaten er det mikroorganismer (bakterier, sopp og virus), men huden hindrer dem i å trenge inn. En annen viktig oppgave er temperaturregulering, som skjer gjennom svetting og ved å regulere blodstrømmen til huden for avkjøling. Huden er også vårt største sanseorgan og formidler kommunikasjon fra omverdenen på flere måter. Den oppfatter smerte og informasjon om kroppens posisjon. Hudens oppbygning Huden er bygget opp av tre lag som funge- vann og danner hornlaget som er ugjennomtren- rer som en enhet. Ytterst har vi overhuden gelig for vann og andre stoffer. (epidermis) som er et sterkt og tett, men veldig tynt lag (0,1 mm) som beskytter mot slitasje. I midten ligger lærhuden (dermis) som er ca. Overhuden fornyes hele tiden ved at det ytterste 0,3-3 mm tykk. Den består av bindevev med hornlaget slites av og de dypeste cellene deler kollagen- og elastinfibre som gjør den sterk og seg og skyves oppover. Etter hvert mister cellene elastisk. Kollagen utgjør 90 % av fibrene og dan- Et temahefte fra Ditt A p o t e k 5 Informasjonshefte om kroniske sår. nes av celler som kalles fibroblaster. Lærhuden inneholder også blodårer, svette- og talgkjertler, hårrøtter, nerver og sanseceller. Blodårene for syner huden med næring og oksygen og spiller en viktig rolle i temperaturreguleringen. Underhuden (subcutis) er det innerste hudlaget og inneholder fett som demper trykk og støt og isolerer mot kulde. Underhudens tykkelse varierer med fettlaget, men 1 mm er en typisk tykkelse. De tre lagene har ulik tykkelse rundt på kroppen avhengig av behov. Overhuden er tykk der det er stor slitasje, slik som i håndflatene og under føttene, tynnere der følsomhet er viktig. Huden beskytter oss på flere måter, men det er også den som først skades ved ublide møter med omverdenen. Det er skade på blodårene i lærhuden som gjør at vi blør ved skader, og det er skade på vevet og nerveendene som gjør at det gjør vondt. Informasjonshefte om kronis k e s å r . 6 Et temahefte fra Ditt Apotek Sårtyper I medisinsk terminologi brukes to betegnelser • Gnagsår (trykk fra skotøy) på sår; vulnus og ulcus. Vulnus er en skade på • Forbrenning hudens struktur og funksjon som leger seg selv • Forfrysning med normal sårtilheling. Ulcus skyldes baken Akutte sår og behandlingen av disse er omtalt forliggende sykdom eller skade på vev som gjør i vårt temahefte ”Behandling av sår og småska- at normal sårtilheling ikke finner sted. der”. Akutte sår Kroniske sår Et sår er en skade på kroppens vev. Kutt og Sår som ikke har tilhelet normalt på 6 uker, kalles skrubbsår er åpne sår, mens for eksempel støt kroniske sår. Ved kroniske sår foreligger syk- eller slag mot kroppen kan føre til lukkede sår dommer/tilstander som på ulike måter hemmer i musklene. Det er også vanlig å skille mellom sårtilhelingen. Dette kan skyldes forhold som invol- akutte og kroniske sår. verer blodgjennomstrømning eller nerveforsyning eller lokale forhold på sårstedet. Etter skademekanisme kan vi skille mellom ulike typer akutte sår: De kroniske sårene, som vil bli omtalt her, er: • Skrubbsår (fall på grus, gress, sand eller • Arterielle sår asfalt) • Venøse sår • Kutt (kniv, glass, skarpt metall) • Diabetiske sår • Stikk (kniv, skrutrekker) • Liggesår • Punksjon (tråkk på spiker) • Arteriovenøse sår • Knusning (hammer, balltre) • Revmatiske sår • Klem (dørsprekk) • Pyoderma gangrenosum • Bittsår (hund, katt) • Necrobiosis lipodica Et temahefte fra Ditt A p o t e k 7 Informasjonshefte om kroniske sår. Sårtilheling Sårtilheling involverer flere mekanismer avhengig matoriske fasen eller opprensingsfasen i sårtilhe- av hvor stort og spesielt hvor dypt et sår er. lingen. Hemostasefasen (blodlevringsfasen) Et sår danner eksudat. Eksudat defineres som I alle tilfeller inntrer først mekanismer som sørger somt frigis fra celler eller blodårer gjennom små for at det slutter å blø (hemostase). Dette skjer porer eller skader i cellemembranen. Eksudatet ved at blodårene i området trekker seg sammen, inneholder hvite blodceller, enzymer og vekst slik at minst mulig blod lekker ut. Samtidig vil faktorer som både bidrar i groprosessen og til å blodplatene i blodet sende ut fangarmer og holde et sår fritt for infeksjon. væske, celler og andre substanser som lang- klumpe seg sammen til en plugg som tetter de ødelagte blodårene. Denne pluggen blir etter Gjenoppbyggingsfasen hvert forsterket av proteintråder dannet av et Selve protein som heter fibrin. Denne prosessen kalles starter ved at celler i den friske lærhuden begynner hemostase eller blodlevring, og denne fasen i å dele seg og danne ny hud fra bunnen av såret sårtilhelingen kalles hemostasefasen. Det dannes (proliferasjon). Samtidig dannes nye blodårer i en skorpe på såret. området ved at friske blodårer sender ut nye for- sårtilhelingen (gjenoppbyggingsfasen) greninger som forsørger vevet med oksygen og Inflammasjonsfasen næringsstoffer. Fra øverste del av huden dannes Umiddelbart etter skaden og blodlevringen star- det ny overhud under skorpen, og når denne blir ter også en opprensingsreaksjon ved at hvite tykkere, løsner skorpen. blodceller kommer til og ”spiser” ødelagt vev og Hvis såret er dypere enn lærhuden og går ned i dermed renser såret. Dette kalles den inflam- Informasjonshefte om kronis k e s å r . 8 Et temahefte fra Ditt Apotek ner. underhuden, vil såret lett sprike, og det kan være aktuelt å sy eller tape det sammen med spesielle strips som trekker sårkantene mot hverandre. Da Et sår vil alltid være forurenset (kontaminert). Vi må også nye celler vokse inn fra sidene, fordi det har mikroorganismer (bakterier, sopp og virus) på ikke er uskadete celler i sårbunnen. huden som ved et sår vil komme inn i kroppen. I de aller fleste tilfellene vil immunsystemet ta seg Modningsfasen av og uskadeliggjøre disse, men hvis mengden I lang tid etter at et sår er lukket og tilsynela- mikroorganismer som kommer inn er stor, kan tende tilhelet, vil prosessen fortsette, det nydan- det bli mer enn immunsystemet greier å hånd- nete vevet forsterkes og tilpasses mest mulig tere. Da kan det oppstå en sårinfeksjon som må det opprinnelige. Dette kalles modningsfasen i behandles. Et forurenset sår vil gro, et infisert sår sårtilhelingen. gror ikke. Sår deles også inn etter dybde. Overfladiske sår Av betydning for sårtilhelingen er mange for- som bare går ned i overhuden og lærhuden vil hold som ernæringstilstand, spesielt vitaminene vanligvis tilhele fullstendig. Hvis såret går dypt A, B-6, B-12 og C, mineraler, væskebalanse, ned i lærhuden eller ned i underhuden, kan så blodsirkulasjon, skademekanisme, sykdommer mye vev gå tapt at det tilheler med et arr. Under og behandling med legemidler og alder. Lokalt underhuden befinner det seg sterke membraner er sårets størrelse, dybde og plassering av av bindevev (fascier) som omslutter og beskyt- betydning. ter musklene og annet underliggende vev. Hvis disse ødelegges, kan det føre til ytterligere skade på muskler, sener, ledd, knokler eller indre orga- Et temahefte fra Ditt A p o t e k 9 Informasjonshefte om kroniske sår. Om åresystemet Blodårene tar seg av langtransporten i krop- • Venene som frakter oksygenfattig blod tilbake pen. Dersom oksygen og næringsstoffer hadde til hjertet. Med unntak av lungevenene frakter blitt tatt opp i kroppen på det stedet de skulle venene oksygenfattig blod. brukes, hadde vi ikke trengt noe transportsystem. Men oksygen tas opp gjennom lungene og Arteriene (pulsårene) er store, kraftige årer med næringsstoffer fra mage-/tarmtrakten, og i begge tykk vegg. Hjertets pumpefunksjon gjør at blodet tilfeller er det langt til for eksempel bena. Derfor drives gjennom arteriene med relativt høyt trykk trengs et effektivt transportsystem for å få de (blodtrykket). Åreveggen i arteriene er elastisk og viktige stoffene frem dit de skal, og for å frakte absorberer noe av trykket når hjertet slår. Det er forbrenningsprodukter tilbake. Blodåresystemet denne bevegelsen vi kan kjenne når vi tar pulsen. sørger for dette. Arteriene forgrener seg ut fra hovedpulsåren som går midt i kroppen fra hjertet ned gjennom bryst- Vi har tre hovedtyper av blodårer. og bukhulen. Fra aortabuen, rett etter avgangen • Arteriene som er forgreninger fra hoved- fra hjertet, avgår tre store årer, som forsørger pulsåren og lungearterien, og som fører blod øvre del av kroppen (hodet og armene) med fra hjertet. Med unntak av lungearterien blod. I bryst- og bukhulen går forgreninger til frakter arteriene oksygenrikt blod. indre organer, og nederst i buken deler aorta seg i en omvendt Y med en gren til hvert ben. • Hårrørsårene er de aller minste blodårene hvor utvekslingen av gasser og nærings- Arteriesystemet kalles også arterietreet, fordi det, stoffer finner sted. som et tre, forgrener seg i stadig mindre og flere grener. De minste forgreningene kalles arterioler, som betyr små arterier. Arteriolene har glatt Et temahefte fra Ditt A p o t e k 11 Informasjonshefte om kroniske sår. muskulatur i åreveggen som kan strammes De store dype venene i bena forløper fra anke- eller avslappes. Gjennom denne funksjonen kan len opp hele benet og samles til en stor vene arteriolenes åpning reguleres, slik at stor eller (vena cava, store hulvene) som fører opp gjen- liten blodstrøm slippes gjennom. nom bukhulen og brysthulen til hjertets høyre forkammer. Hårrørsårene (kapillærene) er de minste årene i kroppen, helt ned til 5/1000 mm i diameter. Trykket i venene i bena er bare 5-6 mmHg i Åreveggen består her av bare ett cellelag av liggende stilling, øker til 75-90 mmHg oppreist epitelceller. Denne veggen er gjennomtrengelig og synker til hvilenivå igjen når vi går. Veggene for gassene oksygen og karbondioksid og for er tynnere i venene enn i arteriene. Venene er næringsstoffer, og det er her utvekslingen av forsynt med innvendige klaffer som forhindrer disse stoffene finner sted. blodet i å strømme tilbake. Bevegelsen av blodet tilbake til hjertet skyldes hovedsakelig muskel- Venesystemet starter i små venoler i enden av sammentrekninger i leggmusklene som driver hårrørsårene og vokser til større og større vener blodet oppover, og veneklaffene som hindrer det i retning mot hjertet. Bena har overfladiske og i å strømme tilbake. Denne mekanismen kalles dype vener. Det meste av transporten av blod muskelpumpen. mot hjertet foregår i de store, dype venene, fordi blodet føres fra de overfladiske over i de dype venene gjennom såkalte kommunikantvener (kommuniserer/fører blod fra overfladiske til dype vener). De dype venene har stor diameter og følgelig stor kapasitet til å frakte blod. Informasjonshefte om kronis k e s å r . 12 Et temahefte fra Ditt Apotek Arterielle sår Mekanismer Stadium 1: Ingen symptomer, men begynnende I ulike statistikker er det ganske store variasjoner forsnevring av arteriene. i tallene som oppgis for de ulike typene leggsår. Stadium 2: Smerter ved gange, kalles også clau- Rundt 10 % oppgis å være arterielle sår. dicatio intermittens som betyr periodisk halting. Arterielle sår skyldes i de fleste tilfellene åre forkalkningssykdommen Stadium 3: Smerter i hvile. (aterosklerose) som gradvis tetter igjen arteriene i bena. Stadium 4: Gangren (koldbrann, vevsdød). Blodgjennomstrømningen blir redusert og vevet får redusert tilførsel av oksygen og nærings stoffer. Redusert oksygentilførsel til vevet i Selv om symptomene i stadium 2 og 3 hoved huden, bindevevet og musklene, fører til smerte. sakelig kommer fra musklene, gjør den dårlige Denne sykdommen heter perifer karsykdom. På blodsirkulasjonen også huden utsatt. Det opp- folkemunne kalles sykdommen noe misvisende står lett trykksår som er svært vanskelige å få til å for røykebein. Ikke-røykere kan også få denne tilhele. Det kan også oppstå kompliserende infek- sykdommen, men røyking synes å være en sjoner som kan spre seg inn i foten/benet, noen enda større risikofaktor ved perifer karsykdom ganger helt inn og føre til infeksjon i knokkelen enn ved andre former for hjerte-/karsykdom. (osteitt). Langvarig antibiotikabehandling er nød- Sykdommen deles inn i 4 stadier etter en fransk vendig i disse tilfellene. lege, Fontaine’s klassifisering: Behandling Generell behandling består i opprettholdelse eller forbedring av allmenn- og ernæringstilstand og Et temahefte fra Ditt A p o t e k 13 Informasjonshefte om kroniske sår. behandling av andre sykdommer, for eksempel Ved karkirurgiske inngrep kan blodet føres i kun- diabetes. Korrigering av blodverdier som har stige årer forbi forsnevringen (by-passoperasjon). betydning for oksygentransport og normalise- I noen tilfeller kan det til og med være aktuelt ring/styrking av hjertefunksjonen hvis denne er å føre blod fra en armarterie ned til benet. Den svak er tilsvarende tiltak. kunstige åren festes da til arterien ved skulderen, forløper under huden på bryst og mave ned Behandling av grunnsykdommen er viktig. til lysken og syes inn på benarterien nedenfor Konservativt behandles denne med gangtrening forsnevringen. til smertegrensen, fulgt av hvile. En type tabletter, pentoksyfyllin hjelper mange. Dette legemid- Ved sykdom i stadium 4 må dødt vev fjernes delet gjør at blodet flyter lettere ved å påvirke ved operasjon, og er omfanget stort kan det flyteevnen (fluiditeten) til de røde blodcellene. bli nødvendig med amputasjon på ulike nivåer Disse cellenes diameter er 7-8/1000 mm, mens i benet. de minste hårrørsårene har en diameter helt ned i 5/1000 mm. Cellene må derfor forme seg Når det gjelder sårbehandlingen, er forebygging avlange i lengderetningen for å komme gjennom, den beste behandlingen. Den består i å behandle og pentoksyfyllin forbedrer denne evnen. grunnsykdommen og unngå alle former for trykk. Sko og strømper må velges med tanke på dette. Operativt kan forsnevringene utvides ved at et kateter med en ballong i enden føres inn i årene. Inne i forsnevringen fylles ballongen med vann og sprenger ut åreveggen så passasjen blir bedre (ballongdilatasjon). Informasjonshefte om kronisk e s å r . 14 Et temahefte fra Ditt Apotek Venøse sår Mekanismer bare tilbake mellom hver muskelsammentrek- De fleste leggsår skyldes venøs insuffisiens, og ning. Trykket i venene øker, og det er blitt målt tallene oppgis fra 50-70 % og er hyppigere hos trykk opptil 270 mmHg hos slike pasienter (venøs kvinner enn hos menn. Venøs insuffisiens deles i hypertensjon). Venene begynner også å lekke en primær og en sekundær form. Den primære væske og celler, og det oppstår hevelse, spe- er uten kjent bakenforliggende årsak, mens den sielt rundt anklene, men også oppover leggen sekundære også blir kalt posttrombotisk venøs (ødem). Trykket fra venene forplanter seg videre insuffisiens. til hårrørsårene som også begynner å lekke. Ved den primære formen har trykk, klaffefunk- Til tross for store mengder blod i bena blir ernæ- sjon, venediameter og normale vener betydning ringsforholdene dårligere, dels på grunn av at for normal funksjon. Økt venetrykk eller man- blodet blir fattig på oksygen, dels fordi væsken glende trykksenkende effekt av muskelpumpen rundt hårrørsårene forhindrer transport fra åre vil føre til at blodet stuver seg i benvenene. Dette til celle. Vevet forandres til dårlig ernært, arrlik- kan også føre til at venediameteren øker, og nende vev. Stoffer som frigis fra de hvite blodcel- veneklaffene kan bli for små til å hindre at blodet lene er også direkte vevsskadelige og kan bidra strømmer tilbake ned i benet (refluks). Ved refluks til sårdannelse. i de overfladiske venene utvikles åreknuter. Hvis klaffene i kommunikantvenene mellom de over- Trykkøkningen, utvidelsen av årene, ødemet og fladiske og dype venene ikke fungerer, oppstår den dårlige oksygentilførselen fører til hudforand- refluks av blod fra de dype til de overfladiske ringer. Huden blir svært utsatt for skader, og det venene. Ved klaffesvikt i de dype venene pumper minste rift kan få store konsekvenser. Sårene muskelpumpen blodet oppover, men det renner befinner seg ofte over den indre ankelknoken. Et temahefte fra Ditt A p o t e k 15 Informasjonshefte om kroniske sår. Symptomene ved venøse leggsår er, i tillegg til Behandling smertene fra såret, hevelse og verking i leggen, Kompresjonsbehandling som blir bedre av å legge benet høyt. Man ser Hovedelementet i behandlingen er å forbedre den ofte en gulbrun misfarging av huden, som skyl- venøse tilbakestrøm av blod og dermed redusere des det røde blodfargestoffet (hemoglobinet) fra det venøse trykket. Det er blitt sagt at alle venøse røde blodceller som er lekket ut i vevet. leggsår ville gro, hvis pasientene ble lagt til sengs med hevete ben lenge nok. Men ingen har prøvet Klassifisering av venøs insuffisiens ut metoden, og den ville jo ha andre negative kon- etter alvorlighetsgrad sekvenser. Grad 0: Venøs insuffisiens uten symptomer Kompresjonsbehandling med elastisk bandasjering Grad 1: Lett venøs insuffisiens med moderat eller graderte strømper er det viktigste tiltaket i hevelse rundt anklene og lett ubehag behandlingen. Siden det er den venøse tilbakestrøm som tyngdefølelse i benet, oppspilte av blod som ikke fungerer, må denne forbedres for overflatevener og/eller åreknuter at sårene skal kunne gro. Det krever dyktighet å Grad 2: Moderat insuffisiens med ankelødem, legge et komprimerende, elastisk bind riktig. Man brunlig misfarging av huden, hud- kan imidlertid få noe instruksjon, og det følger bruks- forandringer, men uten sår anvisning med bindene. Et annet viktig moment er Grad 3: Alvorlig venøs insuffisiens med smerter at legen vurderer den arterielle sirkulasjonen slik at og begynnende eller allerede foreligg- riktig kompresjonsgrad velges. ende sårdannelse, eksemliknende hudforandringer og kraftig ødem Det anbefales å bruke kompresjonsbind så lenge det foreligger sår og i noen uker etter at såret er leget. Informasjonshefte om kronisk e s å r . 16 Et temahefte fra Ditt Apotek Etter det kan man bruke kompresjonsstrømper som • Korrigering av blodverdier som har betydning er vevet slik at de har de riktige trykkforholdene oppover leggen. Disse er enklere å bruke. • Normalisering/styrking av hjertefunksjonen for oksygentransport hvis svak Andre behandlingstiltak • Heve bena så ofte som mulig og sengeenden • Opprettholdelse eller forbedring av allmenn- • Vanndrivende legemidler og pentoksyfyllin som og ernæringstilstand med 15-20 cm • Behandling av andre sykdommer, for eksempel • Kirurgisk behandling med ”klaffereparasjon” diabetes bedrer blodets flyteevne (fluiditet) • Lokalbehandling av sår • Vektreduksjon ved overvekt Forskjeller mellom arterielle og venøse sår Arterielle sår Symptom/tilstand Venøse sår Lavt lindrer smerte Leie Høyt lindrer smerte Ofte nedsatt, kald Fotpuls Ofte normal Ikke vanlig Ødem (hevelse) Vanlig Øker smerte Bandasjering Lindrer smerte Øker smerte Gange Lindrer smerte Ikke vanlig Åreknuter Vanlig Fot og ankel, dypere Lokalisasjon På leggens innside, ofte overfladisk Høyt blodtrykk, diabetes Andre sykdommer Blodpropp i leggen, benbrudd Et temahefte fra Ditt A p o t e k 17 Informasjonshefte om kroniske sår. Diabetiske sår Mekanismer Diabetes mellitus (sukkersyke) forekommer i to former; type 1- og type 2-diabetes. Dette er to forskjellige sykdommer, men felles for begge er at nivået av sukker i blodet er høyere enn normalt, og at de innebærer samme risiko for komplikasjoner og for tidlig død. Ved type 1-diabetes er de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen ødelagt og har sluttet å produsere insulin. Insulin transporterer glukose inn i kroppens muskel- og fettceller for lagring og regulerer dermed blodsukkeret. Normalt blodsukker er <7 mmol/L. Ved diabetes kan det stige til mange ganger denne verdien hvis ikke tilstrekkelig behandling settes inn. Ved Type 2-diabetes er kroppens følsomhet for insulin redusert. Insulinet virker dårligere enn normalt, og blodsukkeret stiger. Fordi insulin også spiller en rolle i kroppens fettomsetning (lipider), kan man få økte lipider i blodet i tillegg. I tillegg til den reduserte følsomheten for insulin kan det også foreligge redusert insulinproduksjon. Hos noen dominerer insulinresistens, hos andre nedsatt insulinproduksjon. Informasjonshefte om kronisk e s å r . 18 Et temahefte fra Ditt Apotek Det foreligger samme komplikasjonsrisiko ved type 1 hver dag og se etter fortykkelse eller sprekker eller rød og type 2. Komplikasjonene er på den ene siden økt og tørr hud, negleforandringer, hevelser og andre for- risiko for hjerte-/karsykdommer, på den andre siden andringer. Hvis det er vanskelig å se fotsålen, kan man senskader som følge av forandringer i små blodårer. bruke et speil. Dette fører til blødninger og lekkasje av fettstoffer på øyets netthinne (retinopati), som kan føre til redusert Føttene bør vaskes daglig og tørkes godt med et mykt syn, helt opp til blindhet. I nyrene (nefropati) fører de håndkle. De bør også smøres med en fuktighetskrem. samme mekanismene til lekkasje av protein ut i urinen, Vær også nøye med å ha rettklipte, korte negler. Ved og det kan oppstå varig og alvorlig nyreskade med begynnende sårdannelse, hard hud eller andre hudfor- manglende evne til å rense blodet. Dårlig oksygentilfør- andringer bør føttene stelles av fotterapeut, eventuelt sel til nervene i kroppen (nevropati) kan føre til redusert lege oppsøkes. ledningsevne med redusert smertefølelse og fare for skader og sår, særlig i føtter og ben, uten at pasienten Vær nøye ved skovalg. Skinnsko med god støtte og merker det. myk såle er et godt valg. Åpne sko medfører fare for skade, og gummistøvler gjør føttene fuktige og utsatt Kombinasjonen av dårlig blodsirkulasjon og nedsatt for fotsopp. Velg også strømper som ikke gnager eller følelse gjør at diabetikere lettere får sår på føttene. trykker. Derfor er det viktig å observere og stelle føttene godt. Både med og uten sårdannelse er god kontroll med Behandling grunnsykdommen viktig. Den økte risikoen for sår hos diabetikere gjør at man bør følge godt med på sin egen hudstatus. Forebygging av Sårbehandlingen består i å fjerne død hud, trykk sår er det beste behandlingsalternativet. Sjekk føttene avlastning og forebyggelse av infeksjon. Et temahefte fra Ditt A p o t e k 19 Informasjonshefte om kroniske sår. Liggesår (trykksår, decubitus) Mekanismer imellom. Slike steder er over korsbenet, hælene, Liggesår, også kalt trykksår eller decubitus, hoftekammen, knær og albuer. skyldes langvarig trykk mot huden. Dette fører at hud og annet vev presses sammen eller for Trykksår klassifiseres i 4 alvorlighetsgrader: skyves mot hverandre. Andre grunner kan være Grad 1: Dyprød misfarging som vedvarer kontakt med gips, sko og andre harde materialer Grad 2: Overflatisk sår, sprekk eller blemme og forhold som fører til fuktighet på huden. Grad 3: Sår med sårcavitet (sårhule) som innebærer skade i hele hudens dybde Friske mennesker med normal blodsirkulasjon, Grad 4: Dyp sårhule helt ned til muskelhinne, normal følsomhet og normal evne til å bevege sener eller knokkel til redusert blodgjennomstrømning samtidig med seg får sjelden trykksår. Medvirkende årsaker til trykksår kan være redusert ledningsevne i nerve- Behandling systemet som ikke gir de nødvendige signalene Som ved mange andre tilstander er forebygging om å forandre stilling for å avlaste trykk. Også den beste behandlingen. Ved fare for trykksår redusert evne til å bevege seg og forflytte seg og innebærer dette trykkavlastning gjennom stadig redusert blodsirkulasjon kan bidra. stillings- og tyngdepunktforandring og bevegelse. Ved langvarig trykkbelastning blir huden først rødlig eller blålig, deretter brun, og deretter kan I tillegg finnes tekniske hjelpemidler som madras- det dannes sår. Mest utsatt er kroppsdeler hvor ser, puter og sitteunderlag som fordeler trykk og knokler ligger nær huden, dvs. hvor det er lite forhindrer vevsforskyvning. Vannmadrasser, luft- vev kanalmadrasser og luftputer er slike eksempler. Informasjonshefte om kronisk e s å r . 20 Et temahefte fra Ditt Apotek Sengeliggende pasienter skal endre stilling minst Selve såret bør undersøkes regelmessig mht. hver annen time. Det skal føres et skjema for at størrelse, dybde og utseende. dette blir gjort, og man noterer også hvordan huden ser ut. I tillegg skal pasientens armer og Sårbehandlingen starter med en opprenskning ben beveges mellom hver gang pasienten blir av såret hvor man fjerner dødt vev. Er såret lite, snudd. Hæler og andre utsatte kroppsdeler kan kan dette utføres i sengen. Ved større sår gjøres avlastes med spesielle hjelpemidler. det i en operasjonsstue. 30 graders sideleie gir bedre trykkavlastning enn Opprenskning kan også gjøres med bruk av rygg- og sideleie, hvor hhv. korsbenet og utsprin- sårplate og Hydrogel. Dette skaper et gunstig get på lårhalsen er utsatt. sårmiljø som stimulerer kroppens eget opprenskningssystem (autolyse). Det er blitt sagt om behandlingen av trykksår at det er viktig å behandle pasienten med såret Rengjøring av såret må gjøres så skånsomt og ikke såret på pasienten. Dette innebærer å som mulig. Dette gjøres best ved å skylle/spyle behandle det hele menneske. Slik behandling lett med vann eller 0,9 % saltvann med kropps omfatter hele allmenntilstanden. Man må videre temperatur. Det brukes ikke desinfiserende være nøye med ernæring og eventuelt supplere væsker da disse kan hemme sårtilhelingen. med vitaminer og mineraler. Dersom det foreligger smerter, skal disse behandles, og psykoso- Også i behandlingen av sår inngår trykkavlastning siale forhold tilrettelegges. etter de samme prinsippene som ble beskrevet som forebyggende. Et temahefte fra Ditt A p o t e k 21 Informasjonshefte om kroniske sår. Litt om noen andre sårtyper Arteriovenøse sår Behandlingen av revmatiske sår består i å I opptil 40 % av tilfellene med venøse leggsår behandle grunnlidelsen, forebygge infeksjoner, foreligger også redusert tilførsel av blod på arte- trykkavlastning og lokal sårbehandling. riesiden. Man har da en blandet tilstand med redusert tilførsel og redusert tilbakestrømning. Necrobiosis lipoidica Begge komponentene gir symptomer som er Necrobiosis (på norsk nekrose som betyr smerter, hevelse, misfarging av huden og sår. vevsdød) er altså sårdannelse med vevsdød. Necrobiosis lipoidica viser seg som store hud- Den blandete tilstanden med både venøs og forandringer, nesten alltid på leggene. Først ser arteriell komponent kompliserer behandlingen, man tynnere hud og utslett, deretter sårdan- fordi kompresjon er gunstig for den venøse, men nelse. I mer enn halvparten av tilfellene foreligger ugunstig for den arterielle komponenten. diabetes. Revmatiske sår Ved diabetes er god kontroll av blodsukkeret Revmatikere er en utsatt gruppe for sår i fot og viktig. Hos dem som ikke har kjent diabetes bør legg. Sårene skyldes delvis en revmatisk beten- dette undersøkes. Utslettene behandles med nelsesreaksjon i åreveggen, delvis at blodsir- salver, og noen ganger hjelper kortison og lysbe- kulasjonen i leggen er dårlig på grunn av liten handling. Sår behandles med lokal sårbehand- bevegelse og tilsvarende liten aktivitet i mus- ling for å forebygge infeksjon. kelpumpen. I tillegg kan det oppstå trykksår på uvanlige steder som følge av revmatiske leddfor- Pyoderma gangrenosum andringer. Pyoderma gangrenosum er en sjelden, men Informasjonshefte om kronisk e s å r . 22 Et temahefte fra Ditt Apotek trenger antibiotikabehandling. smertefull og destruktiv hudlidelse, som antas å være en autoimmun sykdom. Det betyr at immunsystemet ”tar feil” og angriper kroppens egne proteiner. Det synes som om immuncellene tror de gjenkjenner molekyler fra for eksempel bakterier de har angrepet før og angriper på ny. Leggene er vanlig lokalisasjon, men sårene kan også komme andre steder. Pyoderma gangrenosum forekommer også hyppig sammen med noen andre sykdommer, slik som leddgikt, blod sykdommer, kronisk leverbetennelse og betennelsestilstander i tykktarmen. Sykdommen starter vanligvis plutselig, ofte ved en liten skade. Først synes en liten blodblemme, huden sprekker, og det dannes et eller flere sår, som raskt kan bli både dypere og bredere med en karakteristisk lilla farge. Fordi det ligger en immunologisk mekanisme til grunn, oppnås rask forbedring med kortikosteroidbehandling (Prednison). Full tilheling kan ta tid. Noen ganger foreligger i tillegg en infeksjon som Et temahefte fra Ditt A p o t e k 23 Informasjonshefte om kroniske sår. Å leve med sår Smerte å registrere smerte. Reseptorene ligger spredt Smerte forårsakes av krefter som ødelegger eller rundt i hele kroppen. Når de stimuleres, sender truer med å ødelegge vev. Smertesansen er en de nerveimpulser opp langs såkalte sensoriske beskyttelsesmekanisme som varsler om dette, (senso = sans) nervefibre til nerveceller i rygg- slik at vi kan sørge for at disse kreftene opphører. margen. Herfra videreformidles impulsene til Ved sår er jo vevet allerede ødelagt. hjernen som tolker dem som smerte. En del tilstander fører til nedsatt smertesans. Hvis øynene og synssansen utsettes for sterkt Dette kan skje ved nedkjøling, ryggskader og lys, vil de tilpasse seg dette, og vi vil oppfatte diabetes, som kan medføre redusert lednings- lyset som mindre sterkt etter en viss tid. Dette evne i nervene. Da øker faren for ødeleggelse kalles adapsjon. Smertesansen har ikke slik av kroppens vev, fordi beskyttelsesmekanismen adapsjon. Tvert imot kan langvarig smerte gjøre mangler. nervecellene mer følsomme, og nerveceller som normalt ikke leder smerte, kan begynne å gjøre Smerte oppstår ved stimulering av nerveendinger det. Etter hvert skal det da mindre stimulering til med spesielle mottakerapparater (reseptorer) for for å fremkalle smerte. Smerte er en kombinert opplevelse. Den kan lever smerte, jo mer sårbar er man for å utvikle være forbundet med frykt som i tillegg kan gi depressive symptomer. fysiske reaksjoner som økt hjertefrekvens, svetting og skjelving. Smerte oppfattes også ulikt Følelsen av å ha et handikap er også forbundet av forskjellige personer, og den kan variere hos med økt depresjonsrisiko. Både å føle langvarig samme person. smerte og følelsen av å ha et fysisk og sosialt handikap, ofte med en sosial isolasjon, rammer Smerte er en opplevelse. En opplevelse invol- pasienter med kroniske sår. verer psykiske mekanismer, og det er sammenheng mellom smerte og angst og depresjon. Søvnproblemer er et annet aspekt. Kroniske sår Smerteopplevelsen ved kroniske sår er anner- og smerter kan også føre til søvnproblemer som ledes enn ved akutt smerte som for eksempel igjen påvirker allmenntilstand og psykisk helse. akutte brystsmerter. Derfor er angst trolig et mindre problem for sårpasienter, men mellom depresjon og smerte er det en kjent sammenheng. Det er også slik at jo lenger tid man opp- Generelle sårbehandlingsprinsipper Sårtilheling kan være en langvarig prosess som skal foregå normalt. De vanligste tegn på infek- er avhengig av mange faktorer. Det viktigste med sjon er ømhet og økt smerte i såret. Huden rundt all sårbehandling er at man tilrettelegger for et blir ofte varm og rød, og ofte får pasienten feber. godt gromiljø og begrenser påvirkningen av hem- Det blir også økt sekresjon og såret slutter å gro. mende faktorer. Ved infeksjon må såret renses nøye, og nekrotisk vev må fjernes. Målet for lokalbehandlingen er i de fleste tilfelnydannet vev mot infeksjon og vevsskade. Fuktig Nedsatt allmenntilstand og ernæringstilstand sårmiljø forhindrer uttørring og skorpedannelse i Sårtilheling er en energikrevende prosess for såret. Bandasjen må ikke sette seg fast i såret og kroppen og rikelig tilførsel av næringsstoffer må ha god oppsugningskapasitet. og væske er viktig. Underernæring kan være ler å opprettholde et fuktig sårmiljø og beskytte en årsak til at såret ikke tilheles. Særlig er det Det er viktig at såret unngår store temperatur- protein og vitaminmangel som påvirker negativt. svingninger, celledeling skjer hurtigst ved normal Mangel på vitamin A og C kan også virke negativt kroppstemperatur. Såret trenger ro, og sårrense- på sårtilhelingen. Sink og jernmangel kan føre til midlet må være lunkent. at tilhelingsprosessen tar lengre tid. Faktorer som hemmer sårtilhelingen: Medisiner Enkelte legemidler som kortison, cellegift og Infeksjon strålebehandling har en negativ effekt på sårtil- I et kronisk sår finnes det alltid bakterier, og det helingen. Antikoagulantia kan også ha en negativ kreves en bakteriell balanse for at sårtilhelingen virkning på sårtilhelingen. Informasjonshefte om kronis k e s å r . 26 Et temahefte fra Ditt Apotek Tilleggssykdommer Smerter Sykdommer som diabetes kan gi nedsatt blod- Det er viktig at pasienter med sår gis smertelind- sirkulasjon og nerveskader og kan forstyrre sårti- ring. Smerter kan gi bevegelseshemminger og gi lhelingsprosessen. Det samme gjelder for enkelte nedsatt matlyst. autoimmune sykdommer som revmatoid artritt. Enkelte ganger må man redusere medisineringen Røyking med steroider for at såret skal kunne gro. Røyking gir nedsatt sirkulasjon som kan føre til nedsatt oksygentilførsel til såret. Nedsatt blodsirkulasjon Nedsatt blodforsyning gir redusert næring og oksygentilførsel. En redusert venøs sirkulasjon gir en redusert transport av avfallsstoffer vekk fra såret. Sårbandasjer Utvalget av bandasjer er stort, og vi velger her å Skumbandasje/ Polyuretanbandasje brukes til dele inn i følgende grupper: granulerende sår med mye sekresjon. Bandasjen hefter ikke i såret. Høyabsorberende, hydrokolloide, bakteriehemHydrofiber og alginater er laget av fiber som mende, gelbandasjer. omdannes til gele når sårvæsken oppsuges i Den ideelle sårbandasjen bør oppfylle følgende bandasjen. Geleen forhindrer at såret tørker ut kriterier: og danner et godt sårmiljø. Ved mye sekresjon • Opprettholde et fuktig miljø i såret. kan det være nødvendig å benytte hydrofiber/ • Overflødig sårsekresjon må absorberes alginater under en annen sårbandasje. i bandasjen. • Opprettholde en jevn temperatur i såret. Gelbandasje • Være tett for bakterier. Brukes for å stimulere opprensning i nekrotisk • Være fri for irriterende partikler. sår og for å opprettholde et fuktig sårmiljø og • Kunne skiftes uten å skade såroverflaten. brukes også for å lindre smerter i tørre sår. Ved bruk av geler er det viktig å beskytte sårkan- Høyabsorberende bandasjer tene mot oppbløting. Gelbandasjer kan brukes Dette er bandasjer som kan ta opp sårvæske sammen med hydrokolloide eller andre banda- mange ganger sin egen vekt, og brukes på sår sjer. med mye sekresjon. Bandasjen kan ligge på såret i flere dager. Informasjonshefte om kronis k e s å r . 28 Et temahefte fra Ditt Apotek Hydrokolloide bandasjer Sårplater som er tette for vann, men puster. Under sårplatene dannes et optimalt fuktig miljø. Ved et sår som har moderat sekresjon kan bandasjen ligge på i opptil 7dager. Sårplater skal ikke brukes på fotsår hos diabetikere. Beskyttende bandasjer Bandasjer som ikke fester i såret og benyttes under andre absorberende bandasjer og brukes i sår som er smertefulle ved sårskift. Bakteriehemmende bandasje Sølv har egenskaper som bakteriehemmer/dreper og brukes på infiserte sår med bakterier og sopp. Bandasjen må brukes sammen med annen bandasje. Heftet er skrevet av Tom Weinholdt og Liv Hanne Nilsson med bistand av medisinsk fagpersonell. Utgiver: Ditt Apotek Fagsjef: Helge Fauskrud, tlf. 22 16 96 00 Sykepleier: Liv Hanne Nilsson, tlf. 22 16 96 00 Koordinator: Toril Strand Kjøsnes, tlf. 73 82 24 34 Dinamo Effekt 04/05 - vi gir deg bedre helse
© Copyright 2024